Issuu on Google+

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT

Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

Nr. 01

Des 2013


01/2013

Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? av Kari Tvetbråten, forsker FFI og Aleksander Bråthen, Norges Bank

EU vedtok i juli 2009 et nytt direktiv for anskaffelser av forsvarsmateriell. Hensikten er å liberalisere forsvarsmarkedet ved å bringe handel med forsvarsmateriell inn under det indre marked. Norge vil innføre direktivet i form av forskrift for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser fra 1. januar 2014.

Som en konsekvens av dette vil muligheten til å kreve gjenkjøp bli redusert. Satsing på høyteknologiske og kostnadseffektive løsninger blir derfor viktig for at forsvarsindustrien skal opprettholde en høy eksportandel også i framtiden. Dette gjør at norsk forsvarsindustri går en spennende tid i møte, bedriftene vil i prinsippet få bedre muligheter til å konkurrere på det europeiske markedet, samtidig som mindre bruk av gjenkjøp vil virke i motsatt retning. I denne artikkelen vil vi forsøke å svare på følgende to spørsmål: Hvordan er tilstanden i norsk forsvarsindustri i dag, og hvordan kan bedriftene tilpasse seg nye markedsvilkår i tiden framover? Norsk forsvarsindustri i dag

Forsvarsindustrien i Norge kan beskrives som en heterogen gruppe av bedrifter som har felles interesser i å levere materiell og tjenester til norsk og utenlandsk forsvar. Det finnes mange definisjoner av forsvarsindustrien i et land. Vi har avgrenset forsvarsindustrien i Norge til å inkludere bedrifter som har enten medlemskap i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi), fått innvilget eksportlisens fra UD og andre bedrifter som har større forsvarsrelaterte leveranser til Forsvaret. Vi har videre lagt vekt på at bedriftene er lokalisert i Norge, og dermed bidrar til nasjonal verdiskaping. Antall bedrifter varierer årlig, og i 2012 identifiserte vi 142

2

Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

forsvarsbedrifter med virksomhet i Norge. Bedriftene omsatte forsvarsrelaterte varer og tjenester for 12,2 milliarder kroner, og sysselsatte 5 000 årsverk. Den samlede verdiskapingen, definert som industriens samlede driftsresultat og lønnskostnader, var i overkant av 5,1 milliarder kroner. Forsvarsindustrien kan dermed beskrives som en svært produktiv sektor, med en verdiskaping per årsverk på 1,0 millioner kroner. I tillegg til den direkte verdiskapingen kommer ringvirkninger i andre sektorer. Til sammen rapporterte bedriftene om forsvarsrelaterte anskaffelser fra andre norske bedrifter for 3,0 milliarder kroner. Selv om forsvarsindustrien utgjør en marginal del av norsk næringsliv, spiller den likevel en viktig rolle for Forsvaret og nasjonal sikkerhet. For Forsvaret bidrar norsk forsvarsindustri med viktige leveranser av materiell, tjenester og ikke minst kompetanse. I 2012 hadde bedriftene forsvarsrelaterte leveranser til Forsvaret for nesten 3,3 milliarder kroner. Kontorutstyr, drivstoff etc. er ikke definert som forsvarsrelaterte leveranser og kommer i tillegg. Norge er likevel en importnasjon av forsvarsmateriell. Det svenske forskningsinstituttet SIPRI følger utviklingen innen internasjonale konflikter, bevæpning,

FAKTA NORSK FORSVARSINDUSTRI Omsetning:

12,2 milliarder

Årsverk:

5 000

Verdiskaping:

5,1 milliarder

Eksport:

4,7 milliarder

Norske leveranser til Forsvaret:

3,3 milliarder

Forsvarets innkjøpsbudsjett: 8,1 milliarder

våpenkontroll og nedrustning. I deres statistikk over de største importørene av konvensjonelle våpen i perioden 20082012, er Norge rangert som nummer 18 med en SIPRI Trend Indikator Verdi (TIV) lik 2 120 millioner for perioden 2008- 2012. Vi viser her til SIPRI TIV, SIPRI yearbook 2013, tabell 5.4. Denne metoden måler volumet av handel med forsvarsmateriell, med vekt på kapabilitet framfor finansiell verdi, og er dermed en militær kapabilitet pris indeks. I tilsvarende statistikk over eksportører, er Norge rangert som nummer 15 med en


01/2013

 JSM. Her henger en JSM-millsil under skroget på en F-16 som trolig skal i luften om et års tid. Foto: FMS

40 20 0

80 60 40

20 Store bedrifter

Bedriftsstrukturen Store bedrifteri forsvarsindustrien Mellomstore Småbedrifter Mikrobedrifter

Småbedrifter

Mikrobedrifter

2000000

3500

Tusen 2012-kroner

1400000 2000

4000000 2500

7000000

1200000 1500

3000000

6000000

Tusen 2012-kroner

2000000

1000000 1500 0

1000

5000000 4000000 3000000 Storleverandører 2000000

500

Årsverk

9000000

2000

Mellomstore leverandører

Småleverandører Mikroleverandører

Utenlandske kunder 1000000

0 600000

Andre kunder i Norge 0 ForsvaretStorleverandører

500000

Årsverk

Mellomstore leverandører

3500 3000 2500

1000000 1000 500 800000 0

600000 400000 200000

2000

Utenlandske kun

1500

Andre kunder i N

1000 Forsvaret Årsverk

500 0

0

1 Småleverandører Mikroleverandører 0,8

400000

0,6

300000

-200000 -400000

FoU-andel

Tusen 2012-kroner

3000

8000000

6000000 5000000

Eksternfinansiert Egenfinansiert

0,4

0

0,2

500000 Eksternfinansiert 400000 Storleverandører Mellomstore Egenfinansiertleverandører 300000 FoU andel av omsetning 200000 100000 0

45000000,8

0

4000000

Småleverandører Mikroleverandører

0,6

3500000

0,4

3000000

25000000,2

20000000 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? 3 Storleverandører Mellomstore Småleverandører Mikroleverandører 1500000 leverandører

FoU-andel

0,6

100000

Tusen 2012-kroner

0,8

Tusen 2012-kroner

0,4 mellom FoU andel av omsetn 1Industristruktur og fordeling av forsvarsrelatert virksomhet 200000 600000 bedriftskategoriene. 50000001

FoU-andel

Tusen 2012-kroner

4000000

1600000 2500

3000

0 Småleverandører Mikroleverandører

Mellomstore bedrifter

8000000

7000000 3500

0,2

Mellomstore leverandører

Mikrobedrifter

9000000

Hva kjennetegner så de store forsvarsbedriftene? Det mest 3000000 innlysende er at de har en dominerende posisjon i den norske 2000000 forsvarsindustrien. For eksempel står de tre storleverandørene 1000000 alene for to tredjedeler av den samlede omsetningen og eksporten 0 i forsvarsmarkedet. IStorleverandører tillegg sysselsetter de over halvparten av Mellomstore Småleverandører Mikroleverandører leverandører årsverkene i forsvarsrelatert virksomhet.

Storleverandører

Småbedrifter

6000000

0

Årsverk

Tusen 2012-kroner

Store bedrifter

4000000

0

Mellomstore bedrifter

8000000

0

Få store leverandører og etbedrifter flertall mindre leverandører karakteriserer norsk forsvarsindustri. Dette gjelder både når vi ser på omsetning, årsverk, eksport og forskning og utvikling (FoU). Bare tre av bedriftene har 250 eller flere årsverk i forsvarsrelatert virksomhet, mens 97 bedrifter har færre enn 10 årsverk (se figur). Det er verdt å merke at figurene framstiller bedriftene 9000000 som forsvarsleverandør. Kun få av bedriftene er rene forsvarsbedrifter, og for flere av de mindre forsvarsleverandørene utgjør 8000000 forsvarsdelen 7000000 bare en mindre del av den samlede virksomheten. Dersom vi legger den samlede virksomheten til grunn, er altså 6000000 mange av bedriftene i sum atskillig større. 5000000

100000

Tusen 2012-kroner

60

0

De tre store bedriftene er Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) AS, Nammo Raufoss AS og Aerospace Industrial Maintenance 600000 Norway SF (AIM Norway). Tallene for KDA AS inkluderer tall 500000 for forretningsområdene Kongsberg Defence Systems (KDS) og 400000 Systems (KPS). Både KDA og Nammo Raufoss Kongsberg Protech 300000 AS er sentrale i næringsklynger i sitt nærområde. AIM Norway er tidligere Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller (LHK), og er 200000

10000000

100

80

Tusen 2012-kroner

Hensikten med EU-direktivet er å åpne opp forsvarsmarkedene. 60 Siden Norge har betydelige andeler av både eksport og import, er altså Norge40et land som allerede i stor grad oppfyller intensjone med EU-direktivet. 20

120

100

Antall bedrifter

80

12000000

120

Antall bedrifter

Antall bedrifter

SIPRI TIV120lik 746 millioner for samme periode. Se SIPRI TIV, SIPRI yearbook 2013, tabell 5.2. 100


01/2013

Forsvarsbedriftenes kunder stiller høye krav til leveransene, og produktene må ha høy kvalitet, avansert teknologi og til riktig pris. Dette forutsetter betydelige avsetninger til forskning og utvikling.

NASAMS II. Innlastning av missiler i NASAMS II i forbindelse med testskytning på Andøya i 2009. Foto: FMS 4

Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?


01/2013

med for første gang i statistikken for 2012 etter at det ble omgjort til statsforetak 15. desember 2011. Et annet trekk ved de store forsvarsbedriftene er høye salgsinntekter fra utenlandske kunder. En stor del av dette er inntekter fra fabrikker for produksjon og salg i andre land. Dette er i mange tilfeller en forutsetning for å vinne utenlandske anbud, der lokale arbeidsplasser kan være en del av vurderingen. Disse produktene er dermed ikke nødvendigvis innom Norge, men de kommer den norske bedriften til gode gjennom økt omsetning. Med andre ord, de bidrar på bedriftens bunnlinje, men ikke i eksportstatistikken.

har også betydelige leveranser direkte til Forsvaret, nesten 1,6 milliarder kroner samlet for de tre bedriftskategoriene. Det vil si at nesten halvparten av Forsvarets anskaffelser var fra mellomstore, små og mikrobedrifter. Spesielt er det verdt å merke at mikrobedriftene hadde leveranser for nesten 0,5 milliard kroner, det vil si at 60 prosent av denne kategoriens samlede forsvarsrelaterte omsetning var leveranser til Forsvaret. Kun 20 prosent, totalt 0,7 milliard kroner, av de mellomstore, små og mikroleverandørenes omsetning var salg til andre norske bedrifter. Salg til utenlandske kunder var over dobbelt så høyt. Det betyr at også de mindre bedriftene har produkter som er etterspurt og konkurransedyktige på det internasjonale markedet, og at de ikke bare opererer som nasjonale underleverandører.

Årsverk

Tusen 2012-kroner

Antall bedrifter

Statistikken viser også at de store bedriftene er viktige leverandører til Forsvaret. Det Forsvaret anskaffer fra disse tre be120 driftene utgjorde i 2012 over 1,7 milliarder kroner. Derimot hadde de kun en margi- En innovativ industri 100 nal80salgsandel til andre norske bedrifter. Forsvarsbedriftenes kunder stiller høye Til gjengjeld kjøper de mye (opp mot en krav til leveransene, og produktene må 60 fjerdedel av omsetningen) fra norske un- ha høy kvalitet, avansert teknologi og 40 derleverandører. Vi kan dermed si at de riktig pris. Dette forutsetter betydelige store bedriftene kan ta på seg rollen som avsetninger til forskning og utvikling. De 20 systemleverandører for enkelte produkter. norske forsvarsbedriftene investerte om 0 I den grad storleverandørene opptrer som lag 1,1 milliard kroner i forsvarsrelatert Store bedrifter Mellomstore Småbedrifter Mikrobedrifter bedrifter komponentleverandører, er det oftest FoU i 2012, det vil si nesten 9 prosent til utenlandske bedrifter. Dette henger av omsetningen. Nesten halvparten av sammen med at norsk forsvarsindustri investeringene er dekket av bedriftenes ikke er plattformleverandører (fly, fartøyer, egne midler. Resten er dekket av eksterne midler, enten fra kunder eller offentlige kjøretøyer). støtteordninger. Forsvarsbedriftene synes 3500å hente inn eksterne 9000000 Selv om de store bedriftene har en sterk dermed flinkere til 8000000 posisjon i forsvarsmarkedet, viser statis- midler for å investere i FoU enn norsk 3000 tikken7000000 også at de mindre bedriftene er næringsliv generelt. Tall fra Statistisk 2500 viktige6000000 både for industrien som helhet og sentralbyrå (SSB) anslår at 60 prosent 2000 for Forsvaret. Ettersom norsk forsvarsin- av næringslivets FoU-utgifter i 2011 var 5000000 egne midler. dustri4000000 består av få store og mange mindre dekket av bedriftenes 1500 bedrifter, møter vi innimellom på oppfat3000000 1000 ningen at mindre forsvarsbedrifter i all Selv om storleverandørene står for over 2000000 halvparten av næringens samlede FoUhovedsak er underleverandører. Dette 500 1000000 Utenlandske kunder er ikke helt riktig. De mindre bedriftene investeringer, så er det de mellomstore- og 0

0

Storleverandører

Mellomstore leverandører

Småleverandører Mikroleverandører

Andre kunder i Norge Forsvaret

600000

1

500000

0,8

400000

0,6

300000 0,4

200000

FoU-andel

Tusen 2012-kroner

Årsverk

Eksternfinansiert Egenfinansiert FoU andel av omsetning

0,2

100000 0

0 Storleverandører

Mellomstore leverandører

Småleverandører Mikroleverandører

Investeringer i forsvarsrelatert FoU i beløp og andel av omsetning. Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

5


01/2013

Tusen 2012-kroner Tusen 2012-kroner

12000000 12000000 10000000 10000000 8000000 8000000 6000000 6000000 Salgsinntekter Salgsinntekter

4000000 4000000 2000000 2000000

PD-100 Black Hornet. En nano-UAV fra det norske firmaet Prox Dynamics A/S. Kenneth Gade (bildet) og FFI har bidratt i utviklingen. Foto: FFI

1600000 1600000 1400000 1400000 1200000 1200000 1000000 1000000 800000 800000 600000 600000 400000 400000 200000 200000 0 0 -200000 -200000 -400000 -400000

Driftsresultat Driftsresultat

Salgsinntekter og driftsresultat for fire av de største forsvarsbedriftene, inflasjonsjusterte tall.

Veksten i norsk forsvarsindustri

Norsk forsvarsindustri har hatt en positiv utvikling de siste ti-tolv årene. Dette gjelder både når vi ser på bedriftenes regnskapstall og nasjonal lisenspliktig eksport. Offentlig statistikk er ikke uten videre velegnet for å studere utviklingen i forsvarsindustrien. Av mangel på andre data, har vi her benyttet regnskapstall for bedrifter med flere enn hundre forsvarsrelaterte årsverk, som har en forsvarsrelatert andel på minst to tredjedeler av samlet omsetning, og som vi kan følge over tid. Fire bedrifter oppfyller alle disse kriteriene, og det er Kongsberg Defence & Aerospace AS, Nammo AS, Thales Norway AS og Ving-

6

Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

2011 2011

2012 2012

Til tross for en liten nedgang de siste årene, A&B Materiell Materiell har forsvarsbedrifteneA&B hatt en kraftig vekst Flerbruksvarer Flerbruksvarer i både salgsinntekter og driftsresultat. Tjenester Faktisk er salgsinntektene til de fire største Tjenester bedriftene nesten tredoblet siden 2006 og over femdoblet siden 1998. Også driftsresultatet har blitt betydelig bedre i denne perioden. Det negative resultatet i 2004 kan settes i sammenheng med omlegging av Forsvarets regnskapssystem, og problemer med utbetalingene kan ha virket inn på bedriftenes regnskap dette året. 2010 2010

2007 2007

norsk og internasjonalt næringsliv.

2006 2006

2005 2005

2004 2004

2003 2003

2002 2002

2001 2001

2000 2000

1000000 1000000 500000 For å dekke Forsvarets framtidige behov 500000 er det viktig at forsvarsbedriftene satser på 0 innovasjon og0plasserer seg i front både i

høg AS. Aim Norway er holdt utenfor på grunn av manglende historiske data. Vi har brukt salgsinntekter og driftsresultat som indikatorer på utviklingen i bedriftene.

2009 2009

Tusen 2012-kroner Tusen 2012-kroner

5000000 som har den høyeste FoUmikrobedriftene andelen,5000000 målt som andel av forsvarsrelatert 4500000 4500000 omsetning. Videre viser statistikken at det 4000000 er store 4000000 forskjeller mellom bedriftskate3500000 goriene 3500000 i3000000 hvor stor risiko de er villige til å ta. For eksempel 3000000 dekker mikrobedriftene 2500000 nesten alle FoU-kostnadene av egne midler, 2500000 2000000 mens de2000000 mellomstore bedriftene i liten 1500000 FoU-investeringene selv. grad finansierer 1500000

2008 2008

Tusen 2012-kroner Tusen 2012-kroner

0 0

For å vise utviklingen av norsk forsvarsmaterielleksport over tid, har vi sett på eksportstatistikken til Utenriksdepartementet (UD). Disse tallene viser lisenspliktig eksport, det vil si varer og tjenester som krysser norske grenser og som er underlagt krav om eksportlisens fra norske myndigheter. Det betyr at varer og tjenester som er produsert i utlandet for utenlandske kunder ikke er registrert i disse tallene. Statistikken viser at nivået på norsk lisenspliktig eksport er firedoblet i perioden

2000-2012. Utviklingen i forsvarsmaterielleksporten er dermed svært sammenfallende med utviklingen i bedriftenes regnskapstall, og styrker oppfatningen av betydningen av eksport for norsk forsvarsindustri. Når utviklingen nå går i retning av mer åpen konkurranse på det internasjonale forsvarsmarkedet, vil eksport, høyteknologi og produktivitet være nøkkelord for forsvarsbedriftene også i tiden framover. Veien videre

Selv om forsvarsindustrien utgjør en liten del av norsk næringsliv, er bedriftenes kunnskap og kompetanse viktig for Forsvaret og Norges nasjonale sikkerhet. I tillegg representerer de en høyteknologisk og produktiv industri. Blant annet derfor har det vært ansett som viktig å opprettholde en forsvarsindustri i Norge, enten som systemleverandører eller underleverandører i enkelte av Forsvarets anskaffelser. Det nye EU-direktivet for forsvarsanskaffelser vil medføre endringer for norsk forsvarsindustri. Den viktigste endringen, dersom intensjonen med direktivet virkelig blir praktisert i alle de aktuelle landene, er at nasjonene ikke kan benytte unntaksbestemmelsen i Lisboa-traktatens artikkel


01/2013

12000000

Tusen 2012-kroner

10000000 8000000

6000000 M153 Protector. Våpenstasjonen som produseres og selges av Kongsberg Defence & Aerospace i stort antall. Foto: Kongsberg.com Salgsinntekter 4000000 2000000 0

400000

En kunnskapsrik og konkurransedyktig 200000 forsvarsindustri vil fortsatt være viktig ut 0 fra nasjonale sikkerhetsbehov. For at norsk forsvarsindustri på lang sikt skal stå imot -200000

utfordringer som oppkjøp og importkonkurranse, krever det stadig utvikling og innovasjon av nye produkter og komponenter. Samtidig må bedriftene tilpasse seg kundenes krav og forventninger til både leveranser og produksjonsforhold også i tiden framover. I Prop 1 S (2011-2012) om Forsvarsdepartementet, spesifiserte Driftsresultat regjeringen syv teknologiområder der det av nasjonale sikkerhetshensyn er spesielt viktig at norsk industri har kompetanse. Disse områdene er 1) Kommando-, kontroll-, informasjons-, beslutningsstøtte- og kampsystemer, 2)

-400000 5000000 4500000 3500000 3000000 A&B Materiell

2500000 2000000

Flerbruksvarer

1500000

Tjenester

systemintegrasjon, 3) missilteknologi (med særlig vekt på bruk i topografisk krevende og kystnære områder), 4) undervannssensorer og autonome undervannssystemer, 5) ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner, rakettmotorteknologi og militære sprengstoff, 6) materialteknologi (herunder kompositt)spesielt utviklet og/ eller bearbeidet for militære formål, 7) levetidsstøtte for militære luft- og sjøfartøy. Anskaffelser som faller inn under ett eller flere av disse områdene vil fortsatt kunne omfattes av EØS-avtalens artikkel 123. For myndighetene kan det være hensiktsmessig særlig å satse på utviklings- og samarbeidsprosjekter med norsk industri innenfor disse områdene. For forsvarsbedriftene kan det tilsvarende være fornuftig å satse på å imøtekomme Forsvarets behov ved å utvikle eller videreutvikle spisskompetanse innenfor ett eller flere av disse teknologiområdene, eller styrke eksportvirksomheten ved å satse videre på områder der de allerede er konkurransedyktige.

1000000 500000 2011

2012

2010

2009

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

0 2000

Tusen 2012-kroner

4000000

2008

Tusen 2012-kroner

346, for Norge EØS-avtalens artikkel 123, i like stort omfang som før. I teorien er dette positivt for norsk industri. Direk1600000 tivet åpner for friere konkurranse på det europeiske forsvarsmarkedet, og forsvars1400000 bedriftene får et større eksportmarked. 1200000 Samtidig er det usikkert om hvordan de 1000000 andre landene kommer til å praktisere 800000 det nye regelverket, og hvilke virkninger det vil ha for norsk industri. 600000

Lisenspliktig eksport fra Norge (UD), inflasjonsjusterte tall.

Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

7


ARTIKKELFORFATTERE KARI TVETBRÅTEN er seniorforsker ved FFI, og har vært ansatt på instituttet siden 2008. Hun er utdannet som statsviter ved Universitetet i Oslo (UiO), og har skrevet masteroppgave om organisering av Forsvarets øverste ledelse. Ved FFI har Kari Tvetbråten blant annet ansvaret for å framstille årlig statistikk over forsvarsindustrien i Norge.

ALEKSANDER BRÅTHEN er ansatt som konsulent i Norges Bank i avdelingen for interbankoppgjør. Han er utdannet filosof og samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere hatt to sommerengasjementer på FFI ved prosjektet "Støtte til næringsstrategi" der han jobbet med den årlige forsvarsindustristatistikken FFI gir ut.

REFERANSER FFI KJELLER Postboks 25 2027 Kjeller Besøksadresse: Instituttveien 20 2007 Kjeller FFI HORTEN Postboks 115 3191 Horten Besøksadresse: Karljohansvern 3190 Horten Telefon: 63 80 70 00 Telefaks: 63 80 71 15 Militær telefon: 505 70 00 www.ffi.no ‒ Forsidefoto: FMS Trykk: 07 Gruppen Opplag: 2000 Tekst, foto og design: FFI ISSN 1503-4399 FFI er medlem av Grønn stat. FFI-FOKUS er trykket på resirkulert papir.

Fevolden, A., Christiansen, J. og E. N. Karlsen (2011) Verdiskaping i forsvarsindustrien i Norge, FFI-rapport 2011/00644. Hartley, K., (2007) ”The Arms Industry, Procurement and Industrial Policies” in Sandler, T. and K. Hartley (eds.) Handbook of Defence Economics volume 2, North Holland: Oxford. Meld. St. 49 (2012-2013) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

Tvetbråten, K (2011) Forsvarsindustrien i Norge – statistikk 2010, FFI-rapport 2011/02264. Tvetbråten, K (2012) Forsvarsindustrien i Norge – statistikk 2011, FFI-rapport 2012/02433. Tvetbråten, K (2011) Rutiner for Næringsdatabasen og analyser av forsvarsindustrien ved FFI, FFIrapport 2011/02085. Tvetbråten, K (2013) Forsvarsindustrien i Norge – statistikk 2012, FFI-rapport (rapportnummer).

Prop. 1 S (2011-2012) Forsvarsdepartementet.

Informasjon fra nettsider:

Prop. 1 S (2012-2013) Forsvarsdepartementet.

sStatistisk sentralbyrå www.ssb.no

Tvetbråten, K. og A. Fevolden (2011) Forsvarsindustrien i Norge – statistikk 2009, FFI-rapport 2011/00608.

SIPRI www.sipri.org

FFI-FOKUS er FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet presenterer temaer fra hele bredden av FFIs forskning ‒ alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske forhold. Kontakt fokus@ffi.no for mer informasjon


FFI-fokus 2013, Nr. 1