Page 1

Foto: Carl Thorborg

Den moderne Jeppe I Stockholms stadsteaters forestilling er Jeppe arbeiderklassehelten som blir herset med av de rike. s. 10–11 Nytt symfoniorkester fra Norge og Venezuela s. 2–3 Musikalsk teater for barn i alle aldre s. 4 Syng med den stemmen du har s. 6

23. MAI–6. JUNI 2012

festImpulser Nr. 2 - 30.05.2012

Festspillbilletter får du på www.fib.no, i Grieghallens billettkontor (55 21 61 50), i Festspillenes billettutsalg på Torgallmenningen, på Den Nationale Scene og Billettservice på www.billettservice.no.


2 festImpulser

Minne-verdig Skal jeg forsøke å formulere hva som har

vært mitt viktigste anliggende som direktør for Festspillene i Bergen, så vil forholdet til tradisjonen være utgangspunktet. Skal vi bevare Festspillene for fremtiden, hvilket tross alt ikke er noen selvfølge at vi vil makte, så må «vi redde fortiden for oss selv», som Dag Solstad presist uttrykte det i sin åpningstale. Det betyr at vi må bevare de forbindelseslinjer som ennå  eksisterer. Fortiden er bare tilgjengelig for oss dersom vi aktivt forholder oss til den. Mister vi interessen for vår fortid, mister vi interessen for hvem vi er og nøyer oss med å interessere oss for hvem vi tror vi er. Summen av et liv er ikke hva som er opplevd, men hva som blir husket. I så måte har de syv årene jeg har ledet denne årlige kunstfesten i Bergen, vært et stort privilegium. Jeg sitter igjen med minner som vil prege meg i de årene jeg har igjen, hvilket uansett utfall vil være en overskuelig tidsperiode. Vissheten om at jeg ikke er alene om å ha hatt minne-verdige opplevelser, men tvert i mot deler dem med svært mange andre mennesker, lar  meg konkludere med at det har vært verdt strevet og vel så det. Et møte mellom venezuelanske og norske unge musikere vil prege de siste dagene av årets festspill. I dag er det ungdommene fra slummen i Caracas som viser oss veien tilbake til vår europeiske musikktradisjon og gjør den aktuell og tilgjengelig for oss. Med et slikt utgangspunkt er jeg optimist på Festspillenes vegne og ønsker Bergen fortsatt lykke til med Festspillenes fremtid.

FESTSPILLENE TAKKER: Vi takker våre samarbeidspartnere og støttespillere for deres bidrag til å gjøre kunst av høyeste kvalitet tilgjengelig for så mange som mulig. FESTSPILL­ AMBASSADØRER • Yvonne og Bjarne Rieber • Grieg Foundation

MARKEDSPARTNERE • 07000 Bergen Taxi • Avinor • Galleriet

HOVEDSAMAR­ BEIDSPARTNERE • DNB • Statoil • Bergens Tidende • Radisson Blu Hotel Norge • Dagens Næringsliv

JUBILEUMSPARTNERE • Nordea • Olden • IKEA

PROSJEKTPARTNERE • Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen • Dextra Musica – Sparebankstiftelsen DNB NOR • Kavlifondet • Visjon Vest – Sparebanken Vest FESTIVALPARTNERE • Nespresso • Auto 23 • TV 2 • Norwegian Hull Club • Telenor • Knowit

OFFENTLIGE STØTTESPILLERE • Kulturdepartementet • Bergen kommune • Hordaland fylkeskommune • Utenriksdepartementet PROSJEKTSTØTTE • Norsk kulturråd • J.W. Eides stiftelse • Institusjonen Fritt Ord • Edition Wilhelm Hansen • DMFF med støtte fra KODAs Nationale Midler • Den franske ambassade i Norge


festImpulser 3

Forener to land gjennom musikk Christian Vásquez leder debuten til det nye binasjonale orkesteret Orchestra NoVe. – Orkesteret forener Norge og Venezuela gjennom musikken og kunsten, sier den unge dirigenten. Silje Vestvik (tekst) Thor Brødreskift (foto) festimpulser@fib.no

«… et folkekrav at de snart kommer tilbake!» sto det i et leserinnlegg i Bergens Tidende etter fjorårets festspillkonsert med Caracas S ­ymphony Youth Orchestra fra El Sistema, det unike ­musikkopplæringsprogrammet som sørger for gratis musikkundervisning til flere hundretusen barn og unge i Venezuela.

Nå er de her igjen. 80 av musikerne fra

­ aracas og El Sistema har gått sammen med like C mange profesjonelle unge musikere og talenter fra Norges Musikkhøgskole og Barratt Due musikkinstitutt, og dannet Orchestra NoVe – et helt nytt symfoniorkester. I spissen står dirigent Christian Vásquez, som selv har bakgrunn fra El Sistema, og som overtar som sjefdirigent for Stavanger symfoniorkester fra neste høst. Nå er de i full gang med prøvene, der musikerne fra Venezuela og Norge spiller sammen for første gang. – Orchestra NoVe er et svært viktig prosjekt – det forener to land gjennom musikk og kunst. Vi

kommer til å utveksle ideer og lære av hverandre. Selv om vi ikke snakker samme språk, har vi det universelle musikkspråket til felles. Jeg er utrolig glad for å kunne komme tilbake til Bergen etter konserten med Caracas Symphony Youth Orchestra i fjor, og for å ha muligheten til å dirigere Orchestra NoVe på deres debutkonsert, sier Vásquez. –Orchestra NoVe har sin aller første konsert på Festspillene. Hvordan er det å dirigere et orkester for første gang? – Det er alltid store forventinger knyttet til det å finne forbindelsene mellom et orkester og en dirigent, og oppdage hvordan kjemien er. Jeg kommer alltid til første prøve med energien og lidenskapen på topp, slik at jeg kan gjøre mitt beste for å overføre all den erfaringen jeg har som dirigent og alt det jeg har lært av El Sistema. – Orchestra NoVe består av musikere fra både Norge og Venezuela. Du kjenner begge kulturer. Hvordan tror du musikerne vil jobbe sammen? – Utfra det jeg har erfart i Stavanger, har musikere fra Norge og Venezuela mye til felles: kjærligheten til musikk, viljen til å jobbe hardt og til å få ting til å skje. I Stavanger er det både enkelt og fantastisk å jobbe. Orkesteret er som en familie og får meg til å føle meg hjemme. Siden musikerne kommer fra forskjellige steder og er vant til å jobbe på ulike måter, blir det alltid en tilpasningsperiode inntil alle smelter sammen til et orkester. Utfordringen er å få dem til å spille som om de har øvd sammen lenge, i løpet av en kort prøvetid. – Du har selv fått opplæring gjennom El Sistema. Hva har det betydd for deg?

– El Sistema er et unikt sosialt prosjekt som jobber for å gjøre musikk tilgjengelig for alle, uansett sosial klasse og bakgrunn. Det viser oss at vi kan leve i fred og vokse sammen gjennom musikken. At det er bedre å bytte ut våpen med instrumenter. Jeg ble med i El Sistema da jeg var 8 år gammel, og fra det øyeblikket visste jeg at jeg ønsket å bli musiker. Jeg kunne ikke forestille meg noen annen fremtid. Hvis jeg ikke hadde blitt med i El Sistema, aner jeg virkelig ikke hva jeg ville holdt på med nå. – Er tilnærmingen til musikk annerledes i Norge enn i Venezuela? – Det er kanskje små forskjeller, men sannheten er at vi alle deler den samme kjærligheten og forståelsen for musikk. – På programmet står blant annet Mahlers 5. symfoni, hvorfor er den blitt valgt til denne debutkonserten? Fordi Mahlers 5. er en av de mest berømte og største symfoniene og fordi det er et enestående stykke musikk. Her uttrykker Mahler sin frykt for døden og sin kjærlighet til sin kone Alma. Musikalsk sett gir han svært detaljerte instruksjoner for hvordan han ønsker musikken fremført, så han hadde en klar idé om hva han ønsket. Det betyr også at å spille denne symfonien krever et høyt teknisk nivå. – Hva betyr denne musikken for deg personlig? – Det er vanskelig for meg å beskrive det med ord. Musikken hans inneholder alt: Den handler om livet, naturen, sjelen, alt. Orchestra NoVe Grieghallen Lørdag 2. juni kl. 19.30 og søndag 3. juni kl. 13.00

Se «Musikkrevolusjonen» før konsert TV 2 fulgte festspilldirektør Per Boye Hansen da han dro til Venezuela i fjor vår. Dokumentaren om samarbeidet mellom El Sistema og Festspillene vises i forkant av Orchestra NoVe-konsertene. FULL SYMFONI FRA VENEZUELA OG NORGE: 80 av musikerne fra Caracas Symphony Youth Orchestra fra Venezuela har gått sammen med like mange profesjonelle unge musikere og talenter fra Norges Musikkhøgskole og Barratt Due musikkinstitutt, og dannet Orchestra NoVe – et nytt symfoniorkester som debuterer på årets festspill.

Dokumentaren har fått navnet «Musikkrevolusjonen», og ble først vist på TV 2 på søndag. I Venezuela besøkte Per Boye Hansen El Sistema. Dette verdensberømte musikkopplæringsprogrammet tilbyr et inspirerende musikalsk felleskap for fattige barn og unge, og har samtidig fostret orkestre og dirigenter i verdensklasse. Under fjorårets festspill møtte 200 unge musikere fra El Sistema like mange norske, og sammen skapte de en konsert som vakte stor begeistring over hele landet. TV 2 var også med under disse festspilldagene, og dekket opptakten til Orchestra NoVe, det binasjonale orkestret som debuterer på Festspillene denne helgen. Før Orchestra NoVe-konsertene i Grieghallen kan du se TV 2-dokumentaren i Grieghallens foajé, og slik følge orkesteret helt fra begynnelsen. Dette er første gang TV 2 presenterer klassisk musikk i beste sendetid, og det sier noe om kraften og energien som ligger i El Sistema.

INGEN PEILING UTEN EL SISTEMA: Dirigent Christian Vásquez kan takke El Sistema for yrkesvalget sitt. – Hvis jeg ikke hadde blitt med i El Sistema, aner jeg virkelig ikke hva jeg ville holdt på med nå. Etter at jeg begynte der, kunne jeg ikke forestille meg noen annen fremtid enn å jobbe med musikk, sier han.

Utgitt av: Festspillene i Bergen • Ansvarlig redaktør: Per Boye Hansen • Redaktør: Silje Vestvik • Journalist: Ingvild Bræin • Foto: Thor Brødreskift • Design: Caroline Gannefors Trykk: Mediatrykk • Kontakt oss: E-post: festimpulser@fib.no Telefon: 55 21 06 30 • FESTSPILLENE I BERGEN, Postboks 183 Sentrum, 5804 BERGEN


4 festImpulser

SPILLENDE SKUESPILLERE: Musikk er en av byggesteinene i det kunstneriske arbeidet til danske Batida. Her representert ved et orkester med en litt rar aksent som ingen vet hvor kommer fra. Foto: Ditte Valente

Følelser nok for et helt orkester Den danske teatergruppen Batida taler sitt fysiske og universelle scenespråk og når frem til barn og voksne i alle verdensdeler. Ingvild Bræin (tekst) festimpulser@fib.no

– Den handler om alt i livet, sier forfatter og instruktør Søren Ovesen i teatergruppen Batida om forestillingen Ouverture, om noen orkestermedlemmer man ikke vet helt hvor kommer fra, hvem er eller hvor skal. De er kanskje i familie med hverandre, eller stammer fra samme avsidesliggende by et sted i Europa? De opplever i alle fall både stor lykke og voldsom tragedie i denne absurde og morsomme ­forestillingen. – Det er ikke så mye handling, men det er små begivenheter som det er knyttet sterke følelser til, sier Ovesen og trekker bl.a. frem ulykkelig kjærlighet som noe som er typisk livet. Forestillingen er en av to som kompaniet viser i Bergen under Festspillene, og den er lettflyttelig, siden de ikke bruker mer scenografi og rekvisitter enn de har i hendene på scenen. Ouverture har allerede vært over halve kloden. – Den kan spilles hvor som helst: i et tårn, på et dansegulv, på en scene eller en strand. En femåring kan ha glede av å se den, samtidig fikk den pris for beste utenlandske teater da vi spilte på Cuba – der den var presentert som en voksenforestilling. – Altså en fleksibel forestilling? – Ja, men den morsomme forskjellen er at når vi spiller den på en scene, blir det betraktet som kunst, mens det gjør det ikke om vi spiller den på gaten, sier Ovesen.

Spaghetti etter kokeboka: I den andre

forestillingen, Spaghetti, opptrer to lange spaghettikokere, og en liten og tykk nabo som tror at man blir høy av å spise spaghetti. Ovesen antyder at mannen kanskje ikke blir høy, men blir til noe helt annet og uventet. – Jeg skal ikke røpe for mye, men stykkets moral er: «Inni noe som er rundt, kan det godt være noe som er rødt». Stykket handler om hvordan koke spaghetti etter boka, en slags kokebok-bibel, på den såkalt rette måten. – Høsten 2011 spilte vi i Iran, og fikk problemer med sensuren. Man skulle tro det var på grunn av denne spaghetti-bibelen med det eneste rette svaret; at det ble oppfattet som religionskritikk. Men det var de slett ikke oppmerksomme på. Problemet var den lette bekledningen til den kvinnelige skuespilleren, sier Ovesen. Vanligvis reiser de ikke mest i Europa, men til land som Vietnam, Korea, Afghanistan, Kina, Japan og Mexico. Snart skal de til Nord-Korea. Batida vil ikke la seg bruke i et storpolitisk spill, men søker med sin aktivitet i Nord-Korea å skape kontakt og bygge bro mellom mennesker. Dette er i deres øyne den beste måten å gjøre det på.

Perfekt ikke godt nok. Batida har en filosofi om at hoveddelen av historien skal kunne fortelles gjennom det fysiske og billedlige formspråket. Musikken har også en helt sentral plass. – Vi ser det musikalske som en verdifull formidler av stemning og følelser. Dessuten tror vi at det å fremføre levende musikk, hvor publikum selv kan se musikken bli fremført, er en styrke – selv om det blir mer «perfekt» om man tyr til en innspilling. I Ouverture er

det jo et orkester det dreier seg om, og dermed naturlig at de spiller instrumenter. I Spaghetti spiller de instrumenter uten at det egentlig er noen forklaring på det – det bare er sånn, sier Ovesen. Ouverture DNB Scene på Festplassen 1. juni kl. 17.00, 2. juni kl. 17.00 og 3. juni kl. 15.00 Spaghetti DNB Scene på Festplassen Lørdag 2. juni kl. 12.00 og 14.00

FAKTA/BATIDA • Musikalsk teaterensemble som ble etablert i 1985 og holder til i København. De består av 10 skuespillere, en tekniker og to administratorer. Samtlige skuespillere behersker ett eller flere instrumenter.

• De spiller gjennomsnittlig 150 fore­ stillinger i Danmark hver sesong, og har ellers spilt i 35 land.

• Søren Ovesen er forfatter og instruktør på «Spaghetti», og medforfatter på «Ouverture».

Se etter denne lappen i Bergen sentrum! Da kan du nemlig vinne et reisegavekort på kr. 10.000. Hvis du ser denne lappen hengende et sted i sentrum i løpet av festspillperioden, må du skynde deg og ta den – før noen andre gjør det. For å være med i konkurransen, leverer du lappen i Festspillenes gule billettbod på Torgallmenningen. Da er du med i trekningen av et reisegavekort på kr 10.000(*) og billetter til Festspillene i Bergen 2012. Billettboden er åpen fra kl. 09.00 til 19.30 i

perioden 23. mai til og med 5. juni, og fra kl. 09.00 til 16.00 den 6. juni. Det legges ut nye lapper hver dag. Konkurransen er et samarbeid mellom Festspillene og DNB i forbindelse med 60-årsjubileet. (*) Alle deltakere må være bosatt i Norge og gavekortet kan ikke byttes i kontanter. Vinneren kåres 11. juni og blir kontaktet per e-post/sms.


Foto: Festspillene i Bergen I Thor Brødreskift I iStock

Fosse inn i hjemmet

STÅSTED: Teaterensemblet leser Fosses tekster fra sitt utgangspunkt som unge regissører og skuespillere, og som unge cubanere, forteller Yohayna Hernández. Foto: Gilliam del la Torre

I tre cubanske Fosse-forestillinger kan publikum sitte tett på begivenhetene. Ingvild Bræin (tekst) festimpulser@fib.no

– Å lese Fosse er som å se en film av Lars von Trier. Han skriver om dysfunksjonelle forhold og skadede følelser, sier Yohayna Hernández. Hun er prosjektkoordinator og dramaturg for Einsemdstrilogien, der seks cubanske skuespillere skal fylle tre leiligheter i Skanselien med oppsetninger av Jon Fosses Nokon kjem til å komme, Namnet og Dødsvariasjonar. Hun forteller at de gleder seg til å komme til Norge, samtidig som de er litt spente på å møte nordmenn, norske leiligheter og norske synsmåter. – Det er jo en veldig annerledes kultur. Samtidig ville vi gjerne lage et intimt teater, hvor vi kan dele opplevelsene med publikum ansikt til ansikt. I Fosses stykker står også personene veldig tett på hverandre, så vi ville skape en lignende atmosfære, uten distansen som oppstår ved en tradisjonell scene og salinndeling, sier Hernández. Namnet skal videre og spilles i Fosses hjembygd Strandebarm 6.–7. juni. Lokalitetene her blir i den gamle handelsbua på Fosse, der Jon Fosses far var handelslagsstyrer.

– Hva tror du er grunnen til at Fosse har slått slik gjennom på Cuba i det siste? – For et cubansk publikum er det blant annet interessant med generasjonsproblematikken i stykkene hans, og hvilken plass de unge menneskene inntar. Cubanere kan kjenne igjen denne konflikten, fordi vi bor sammen med våre foreldre, besteforeldre, søstre og brødre i samme leilighet. Noen ganger føler vi oss som voksne barn, fordi vi ofte er avhengige av våre foreldre økonomisk. Vi kjenner, som de unge personene hos Fosse, på vanskeligheten av å skape oss en fremtid som er vår egen.

STOLT SPONSOR AV MANGFOLDET Vi er opptatt av et levende kultur-, idretts- og organisasjonsliv, både nasjonalt og lokalt. Gjennom 60 år har vi hatt et samarbeid med Festspillene i Bergen, en viktig arena for utøvende kunst. Vårt samarbeid skal bidra til at enda flere kan få gleden av de mulighetene og tilbudene som finnes. DNB sponser levende kultur.

7767_Ann_180x120_Sponsor_Kultur_0512_mb.indd 1

11.05.12 12:07

Nokon kjem til å komme Skanselien 6 1.–3. juni kl. 17.00 Namnet Skanselien 6 1.-3. juni kl. 19.00 Dødsvariasjonar Skanselien 6 1.-3. juni kl. 21.00 Seminar: Fra Piñera til Fosse: Cubansk drama i Bergen Logen bar onsdag 6. juni 14.00–15.30: Samtale om Virgilio Piñeras dramatikk 15.30–17.30: Filmvisning og samtale: Cubanske Fosse-produksjoner – Møte med det kunstneriske teamet bak de tre Fosse-forestillingene.

Vi støtter

morgendagens helter Statoils suksess skyldes i stor grad mennesker med evne og vilje til å tenke annerledes, med mot til å forsøke å gjøre det umulige mulig og med kompetanse og utholdenhet til å jobbe hardt for å oppnå enestående resultater. Skal vi lykkes i fremtiden trenger vi flere slike mennesker. Ikke bare vi, men også samfunnet vi lever i og av. Vi kaller dem morgendagens helter. Helter inspirerer oss og binder oss sammen. Men ikke bare har vi behov for noen å se opp til, noen som kan bidra med store opplevelser innen kultur og idrett. Verden står overfor store utfordringer som vi trenger høyt spesialiserte fagfolk for å løse. Derfor støtter Statoil morgendagens helter innen både idrett, kultur og ikke minst utdanning. Til glede for dem selv og alle oss andre.

PÅ LAPPELEIT: Finner du denne lappen, kan du vinne et reisegavekort på 10.000 kr. Foto: Thor Brødreskift

www.statoil.com


6 festImpulser

BRUK DEN: Ikke alle har et flygel. Men alle har en stemme, minner Phil Minton om.

Foto: Francesca Pfeffer

Hvordan ting bare skjer I feralkorene til Phil Minton er det slett ingen forutsetning å kunne synge. Men det hjelper å ville det. Ingvild Bræin (tekst) festimpulser@fib.no

Den britiske korinstruktøren og komponisten Phil Minton er kjent for sine feralkor-prosjekt, som dreier seg om å improvisere frem korverk med amatører. Nå kommer han til Festspillene for å gjøre det samme med lokale påmeldte som heller vanligvis ikke synger. – Hva er hovedfilosofien bak feralkorene? – Det er egentlig ingen filosofi, det handler mest om hvordan ting bare skjer, sier Minton.

Alle stiller likt. På slutten av 80-tallet ble

han bedt av Musikcentrum i Stockholm om å holde en workshop for ikke-sangere, og ble inspirert til å fortsette med det. Siden har han ledet utallige workshoper over store deler av verden, med amatører i alle aldre og med høyst ulik bakgrunn. Det eneste du trenger som deltaker er lyst til å være med på en tredagers workshop med stemme-eksperimentering som leder frem til en konsert. Her handler det ikke om å kunne dra en prikkfri solo, eller tviholde på altstemmen sin som er skrevet i stein, men om å åpne opp for lyder og oppdage hva ens egen stemme kan gjøre. Tanken er at alle stiller likt, og at ingen har bedre forutsetninger enn andre for å løse de musikalske oppgavene. – Den menneskelige stemmen er et så vakkert instrument. Konvensjonen er jo å tenke at vokalen skal følge instrumentene, men jeg synes instrumentene burde følge stemmen. Alle har en stemme. Men ikke alle har et orgel, et Steinway-flygel, eller en harpe, sier Minton.

– Du sier at alle kan bruke stemmen på mange flere måter enn de er klar over, men kan det ikke også være vanskelig å slippe seg løs? – Jo, og i tillegg har vi gjennomlevd 2000 år med undertrykkelse av kulturer, slik at det er mye vi hadde naturlig, men som vi i dag har glemt. Jeg tror folk var mye gladere da de sto tettere på sine opprinnelige uttrykk. Kanskje dere har bevart litt mer av det i Norge, jeg vet ikke, kristendommen kom vel ganske sent til dere. – Workshopene begynner gjerne med en latterøvelse, men er det ikke vanskelig å le på kommando? – Jeg hører du ler fælt selv, du ler sånn: «Hihihi hæ hæ hii», opp og ned. – Jo, men du har ikke bedt meg om det. – Nei. Men det handler vel som øvelse mest om å utforske hva stemmen kan gjøre. Øvelsen i seg selv er bra for stemmen, den har en positiv effekt, selv om man bare later som om man ler. Mange deltakere har i ettertid uttrykt takknemlighet over å ha fått være med på Mintons korprosjekter. En kvinne fortalte at det var første gang hun hadde ledd siden hun kom til England fire år tidligere.

Entusiastiske amatører: – I andre sam-

menhenger jobber du med profesjonelle musikere, hvilken kvalitet er det amatørene har, som du setter sånn pris på? – De er entusiastiske når det kommer til improvisasjon, de forholder seg gjerne naturlige og åpne. Mange kommer kanskje dessuten fra en bakgrunn hvor de er vant til å hele tiden bli fortalt hva de skal gjøre, og så oppdager de at de har et kreativt potensial selv. De kan finne opp lyder, de kan ta nye veier. Men det passer nok ikke for alle, noen synes det er litt for merkelig og rart. Noen er sky og redde, og synes

UPOLERT: ’Feral’ har mange betydninger, men kan i Mintons konseptsammenheng bety noe slikt som utemmet, ukultivert, primitivt. Foto: www.philminton.co.uk

kanskje det er skummelt å bli kjent med andre. Fra tid til annen er det noen som gir seg tidlig i workshopen. – Disse hadde kanskje hatt best av å bli ­værende, for å overkomme skyheten? – Jo, men jeg vil jo heller ikke skape en aversjon hos folk, sier Minton. – Kan alle lære å synge rent? – Nei. Det er ikke alle musikere heller som kan det. Men det er heller ikke poenget med mitt konsept. New Concept of Choirs Logen teater Fredag 1. juni kl. 20.00

FAKTA/VOICES THAT MATTER Phil Mintons workshop leder frem til en av fem konserter i serien «Voices that matter», kuratert av Maja SK Ratkje. Hun åpnet selv serien sammen med videoog installasjonskunstneren HC Gilje. På konsertene i serien opptrer blant annet Norsk jentekor, det engelske gambe-­ ensemblet Fretwork, sangeren David Moss, og det blir et møte mellom attitydemusikeren Dave Philips, Makigami Koichi med sitt lyse stemmeregister, og Tone Åse med sine «lydnoveller».


festImpulser 7

Moderne mann Fortellingen om Faust har vi sett og hørt i mange utgaver. I alle inngår han en pakt med djevelen. Men ikke i alle blir han fordømt. Ingvild Bræin (tekst) festimpulser@fib.no

– Du skriver i programteksten til Hector Berlioz’ Fausts fordømmelse at Faust er en mytisk figur, som dermed representerer noe genuint menneskelig. Hva er så dypt menneskelig ved Faust? – Det er dypt menneskelig å stadig ville vite mer, å søke kunnskap og sprenge grenser, sier litteraturprofessor Per Buvik. – Faust representerer slik noe allmennmenneskelig – men han representerer også det moderne individualistiske mennesket, ved at han setter seg utover samfunnets etablerte orden, som først og fremst kirken garanterte på 1500-tallet, da den første historien om Faust kom ut, den såkalte «Folkeboken». Kirken sa: Du skal ikke søke for mye, vi forteller deg det du trenger å vite. Men å sprenge etablerte grenser blir jo også Fausts feil, og i «Folkeboken» og flere andre versjoner hans bane, fordi det bringer ham i kontakt med det djevelske – for eksempel i

form av magi og svartekunst, sier Buvik. Han vil også holde introduksjonen før forestillingene 5. og 6. juni.

Frelst av Gretchen. Gjennom årenes løp har mange komponister og forfattere skapt sine versjoner av Faust-historien. Under Festspillene blir Berlioz’ versjon, uroppført i 1846, fremført med bassbarytonen Bryn Terfel som Mefisto. Christopher Marlowe skrev sin Doktor Faustus i 1589, og Thomas Mann utga sin roman med samme navn i 1947. Aller mest kjent er Goethes skuespill i to deler, fra 1808 og 1832. – Goethe bringer inn Gretchen, og lar Faust gjennom hennes forbønn bli reddet, slik også den Gretchen-inspirerte Solveig blir en frelsende skikkelse for Peer i Peer Gynt. Men siden Goethe lar Faust bli frelst, bidrar han også til tanken om at det ligger noe positivt i Fausts søken, noe som i siste omgang fører ham ut over det jordiske og mot det guddommelige. Goethes moderne, romantiske oppfatning fjerner ham altså klart fra «Folkebokens» strenge univers. Berlioz, derimot, lar Faust bli evig fortapt, selv om også hans Faust har mange romantiske trekk, sier Buvik. – Var det provoserende i Goethes samtid at Faust ble reddet til slutt? – Jeg vil tro at det å benåde en slik ryggesløs

mann, som har forvoldt andres ulykke og død, og som har gitt seg over til Satan, selv om han risikerer evig fortapelse, må ha provosert i alle fall Kirken. Samtidig var Goethe i samsvar både med en viss teologisk tenkning og med romantikkens opprørske individualisme. – Jeg tenker at det er noe Faust-inspirert over Victor Hugos Les Misérables, i karakterene og opposisjonene Jean Valjean og Javert? – Hugo oversatte selv Christopher Marlowes Doktor Faustus fra tiden like etter at «Folkeboken» var publisert i 1587, og var opptatt av Faust-myten. I den grad Les Misérables kan sies å berøre denne myten, viser det bare hvor allmennmenneskelig den er, ikke minst i romantikken, som problematiserte de vedtatte sannheter. – Likeens i Thomas Manns roman Doktor Faustus er det tale om sataniske krefter i mennesket som ikke først og fremst er definert av kirken og religionen. Her møter vi en komponist som er villig til å gå svært langt i retning av det umenneskelige for å skape grensesprengende kunst.

Sitter dypt i oss. Selve begrepet «faus-

tisk» har endret betydning med tiden, mener Buvik, fordi higen etter ny erkjennelse og overskridelse av gamle tankemønstre og etablerte ideer etter romantikken er blitt en

grunnleggende positiv verdi. – At vi overhodet snakker om «det faustiske», helt uavhengig av om vi faktisk har lest verkene om Faust eller ikke, viser hvor allmenn Faustmyten er. Den er for lengst blitt en del av vårt kollektive tankegods. Og den reiser fundamentale etiske spørsmål: Kan det forsvares å bruke andre mennesker for å komme videre selv? Er erkjennelse og ny kunnskap en verdi for enhver pris? Fausts fordømmelse Grieghallen Tirsdag 5. juni kl. 19.30 og onsdag 6. juni kl. 18.00

FAKTA/FAUST • Den eldste registerte bruk av navnet Faust er knyttet til en person som opptrådte flere steder i Tyskland i årene mellom 1505 og 1525. Mannen het Johann (eller Georg) Faust (eller Faustus) og omtales som «en lærd sjarlatan, som gav seg ut for å være kyndig i magi».

• Den eldste teksten om Faust fins i den tyske «Folkeboken» fra 1587. Her fortelles det om legen Johann Faust, som ifølge legenden solgte sin sjel til djevelen for å få utvidet sin kunnskap og viten. Det kom flere versjoner av legendene fra 1593 til Christlich Meynenden-utgaven i 1725.

Digitalt DN-abo - les DN der du er! Et digitalt DN-abonnement inkluderer DN for iPad, eAvis for PC, mobil og nettbrett. www.dn.no/digital

DJEVELSK BASSBARYTON: Bryn Terfel synger Mefisto i Berlioz’ «Fausts fordømmelse» i Grieghallen. Bilde fra albumet «Bad Boys». Foto: Mat Hennek/DG


8 festImpulser

Festspillglimt

Pianisten Christian Ihle Hadland har drømt om å spille Griegs a-mollkonsert under Festspillene siden han var liten. Nå er tiden kommet. Ingvild Bræin (tekst) Thor Brødreskift (foto) festimpulser@fib.no

GLIMT 1: Ca. 5000 tilskuere møtte opp til den solfylte festspillåpningen på Torgallmenningen, der DD.MM. Kongen og Dronningen var tilstede, og hvor forfatter og festspilltaler Dag Solstad ba oss ta vare på fortiden for fremtiden.

Christian Ihle Hadland har nok å henge fingrene i under årets festspill. Han er den som skal bringe oss a-mollkonserten sammen med Bergen Filharmoniske Orkester, han skal spille Grieg og Schubert på Troldhaugen, og sammen med Henning Kraggerud fremfører han Bull, Grieg, Halvorsen, Sinding og Kreisler. I tillegg spilte han Griegs «Bryllupsdag på Troldhaugen» på åpningen. Men så måtte pianist Khatia Buniatishvili plutselig trekke seg fra konsertene med Truls Mørk, grunnet et oppdrag for Obama, så der steppet Ihle Hadland jammen også inn. Til sammen er det blitt ti konserter. Fredag 1. juni må han etter jubileumskonserten skynde seg videre til Troldhaugen.

20 minutter og alt i boks. – Er du en

GLIMT 2: Et møte mellom Venezuelan Brass Ensemble fra El Sistema og Norges nasjonale brassband skapte godt humør og ivrig taktfot hos publikum.

GLIMT 3: Dirigent Eivind Gullberg Jensen og hans NDR Radiophilharmonie spilte Tsjajkovskijs symfoni nr. 4 og 5, samt hans Rokokko-variasjoner, i Grieghallen sammen med cellisten Truls Mørk.

GLIMT 4: DJ Bjørn Torske inviterte barn ut på dansegulvet til sin diskomiks av bl.a. Knutsen og Ludvigsen, The Beatles, Daft Punk, Bach og Nina Hagen. Alle foto: Thor Brødreskift

veldig sporty mann? – Vel, det var ikke så spontant. Repertoaret på den første russisk aften-konserten med Truls Mørk, med Rachmaninoff og Sjostakovitsj, har for eksempel Mørk og jeg spilt fem–seks ganger før. Mens den andre konserten, med Sjostakovitsj og Tsjajkovskij, var litt verre. Men da jeg bare fikk øvd 20 minutter helt for meg selv fire timer før, føltes det greit. – Du låter fremdeles ganske spontan i mine ører? – Jo, men jeg har også sagt mye nei. Når jeg blir spurt om noe, får jeg en klar fornemmelse av om jeg vil gjøre det eller ikke, i tillegg til at jeg må se fort på timeplanen. Når jeg sier ja, er det fordi jeg både kan og vil, og det jeg er blitt bedt om å gjøre i årets festspill er slike ting jeg utelukkende har satt pris på. Han har også sagt til Aftenposten at han synes en stort sett burde befatte seg med det som ligger ens hjerte nærmest. – Det er jo sagt med et skeivt smil. Jeg tror ikke jeg hadde lært så mye hvis absolutt alt jeg gjorde hele tiden bare var det jeg aller helst ville gjøre. Vi må også ha noen motbakker. Ikke mange, men noen. – Hva er Festspillene for deg, annet enn et sted du er mye på jobb? – Jeg har fulgt med på festivalen siden jeg var liten, og drømt om å være med på den, ikke minst har jeg siklet etter å spille a-mollkonserten, som jeg jo skal nå på jubileumskonserten. Festspillene er så annerledes, så unorsk, man kommer til Bergen i mai-juni, og byen koker, er full av musikk, teater, dans – en veldig fortettet atmosfære av kunstneriske uttrykk. Og det er en entusiasme blant publikum – det er givende å spille for folk som vil bli spilt for, som vil høre nye ting. Jeg ser alltid frem mot denne perioden av året. Spesielt for Bergen er også at de har fostret komponister som Grieg og Sæverud, store komponister som også hadde fantastiske hus, sier Ihle Hadland. – Det er en av de tingene som virkelig hever Festspillene i Bergen, at de kan invitere til en konsert hvor det blir spilt på flygelet til Grieg, der Grieg bodde. Jeg har vært på Troldhaugen som turist og som utøver mange ganger, og akkurat dette forholdet er alltid like spennende, det fortaper seg ikke.

Grieg tar hensyn til alt. Selv om Ihle

Hadland lenge har siklet etter å fremføre amollkonserten, sier han samtidig at den ikke er

GRIEG-FAN: Festspillene feirer 60 år, og pianist den vanskeligste. – Nei, den er ikke det. Når jeg skal spille de aller vanskeligste stykkene på en konsert, er det nesten ikke noe morsomt lenger, fordi det er så mye som kan gå feil. Med Grieg er det for så vidt ikke det at det ikke er så vanskelig, men det er så godt skrevet. Man er litt alene i forgrunnen, blander seg litt med orkestret – og så kommer det en pause når man trenger det aller mest. Det er disposisjonen som er så bra, man kan spille mange roller, gå inn og ut av rampelyset. – Hva er aller mest vanskelig? – Rachmaninovs 2. pianokonsert er utrolig vanskelig. Den 3. er regnet for å være den aller vanskeligste, og den skal jeg gå i gang med nå. Jeg har kjent det verket ut og inn i årevis, men aldri satt meg ned med notene og øvd det inn. Der har det bare vært ærefrykt. Men man kommer ikke særlig langt med å være redd. – Lette nerver kan kanskje være kledelig? – Ja, mye adrenalin kan også være bra. Men jeg tenker også at komponister er intelligente, rasjonelle mennesker som lager noe som tross alt vil være mulig å spille, så jeg stoler på at det kommer til å gå til slutt. Jubileumskonsert med Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen Torsdag 31. mai og fredag 1. juni kl. 19.30


festImpulser 9

n som sier ja

Instrument fra 756 e. Kr. På konserten Kinesiske musikkskatter i Håkonshallen fredag 1. juni kan du høre Li Xiangting spille på strengeinstrumentet guqin, som har en over 3000 år gammel historie. Det er mye symbolikk knyttet til utformingen av dette strenge­ instrumentet, og guqin-musikken ble sett på som et uttrykk for harmonien mellom mennesket og naturen. Li ­Xiangting spiller på Tang-dynastiets ‘Jiu Xiao Huan Pei’ guqin fra år 756.

En skog av fantasitrær

TEGNET AV: Weronika Jutel

Mer enn 250 barn har sendt inn

tegninger til konkurransen «Tegn ditt fantasitre». Treslagene inkluderer et levende pæretre, ulike pengetrær og monstertrær, et tre med innebygd motorvei, en haug med snopetrær og mange, mange flere. Noen av trærne henger utstilt på DNB Scene på Festplassen, og alle ser du på www.fib.no/fantasitre.

Musikk i paviljongen Festspillene har invitert alle deler av amatørkulturen til å vise seg frem i ­Musikkpaviljongen. Her hører du mange av Bergens dyktige kor, spelemannslag og korps, og det blir også besøk fra Marken barnehage. Christian Ihle Hadland er med alle sine oppdrag nærmest blitt festspillmusiker. Christian Ihle Hadland spiller også: Christian Ihle Hadland Griegs villa Fredag 1. og lørdag 2. juni

Holdt konsert på Haukeland

Kraggerud/Ihle Hadland Lysøen Lørdag 2. og søndag 3. juni

FAKTA/CHRISTIAN IHLE HADLAND

• Født 1983 i Stavanger, begynte å spille

• Han har spilt med samtlige norske symfoniorkestre og mottatt en rekke priser. Har spilt på hvert eneste festspill siden 2004.

• Som den første norske solisten er han

• Ihle Hadland er kunstnerisk leder for Stavanger Kammermusikkfestival sammen med den svenske klarinettisten Martin Fröst.

På DNB Scene på Festplassen får

du friskt vann gratis i forbindelse med a­ rrangementene. Vannet er levert av Olden. De fleste av Festspillenes ­arenaer tilbyr bevertning i ulike former, og noen steder kan du også forhåndsbestille og dermed unngå køen i pausen. For en full oversikt, se www.fib.no/ arenabevertning.

Glassklart

piano som åtteåring. Debuterte 15 år gammel med Kringkastingsorkesteret. Fra 1999 studerte han under professor Jirí Hlinka.

valgt ut av BBC til deres prestisjefylte ordning for unge musikere, New Generation Artists, som bl.a. innebærer konserter med BBCs symfoniorkestre i England, Skottland og Wales, og studioinnspilling i London.

Olden på DNB Scene

Foto: Thor Brødreskift

Det er ikke bare i Bergens konsert­

haller og i komponisthjemmene det er konserter under Festspillene. Både Løvåsen sykehjem, Haraldsplass diakonale sykehjem og Bergen Røde Kors sykehjem får besøk av festspillartister, og tirsdag var det Heine Bugge og Marius Neset som holdt en konsert i resep-

sjonen på Haukeland sykehus (bildet). Også på Løvåsen var beboerne svært begeistret etter å ha fått besøk av fiolinist Ragnhild Hemsing og pianist Geir Botnen i forrige uke. – Jeg har aldri hørt Våren av Grieg «live» før, sa en dame på nærmere hundre år. Konsertene er støttet av Kavlifondet.

Glassduoen Draup fra Stryn deltok i TV 2s Norske talenter i 2008. Siden har de holdt en rekke konserter og opptrådt på bl.a. Kammermusikkfestivalen i Stavanger, Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge og Festspillene i Elverum. I en kveldskonsert i Domkirken søndag kan du høre de to duomedlemmene Liv-Jorun Bergset og Randi-Merete Roset sammen med hardingfelespiller Gro Marie Svidal, som er kjent for å bringe tradisjonsmusikken til utradisjonelle steder. Glassinstrumentet inneholder så langt 32 glass som er plassert parvis, og som har toner i en kromatisk skala fra enstrøken G til firstrøken D.


10 festImpulser

Ut av (adel)sk

I Ole Anders Tandbergs «Jeppe på berget» er hovedpersonen arbeiderklassehelt, mens kritikken rammer adelen med sine nedarvede privilegier. Ingvild Bræin (tekst) festimpulser@fib.no

– Hvis man tenkte seg at man tok en mann fra gaten i dag, ga ham en leilighet, fikk ham til å tro at han var en annen, så til å tro på at han var død, og på at det dermed virkelig finnes en gjenoppstandelse, bare for å kunne le av ham, ja, så er det ondt. Skadefryden er den eneste gleden her, og jeg opplever at Jeppe kommer ut av det

som ødelagt, sier den norske regissøren Ole Anders Tandberg, som satte opp Jeppe på berget til stor begeistring på Stockholms stadsteater i fjor høst. Nå kommer forestillingen til Festspillene.

tydning, siden Jeppe for Tandberg er nettopp en arbeiderklassehelt. – Det må jo være et av de første stykkene i verden hvor en proletær, en eiendomsløs, er hovedperson, sier Tandberg.

Dagens Sverige. «Jeppe på berget är en fan-

Skattelettelser til de rike. En av moraldiskusjonene i hans oppsetning berører det svenske adelskapet, siden det nå engang er baronen (eller her: greven) og hans menn som driver ap med Jeppe. Som etter en av hans fyllekuler, når de har plassert ham i baronens seng, innbiller ham at han er baron. – Selv om Holbergs struktur er beholdt, har oversetter Lucas Svensson gitt stykket en sterkt modernisert språkdrakt. I tillegg er «Å være eller ikke være»-monologen fra Hamlet trukket

tastisk teaterhappening. Effektfull och närmast undergångsvacker scenografi, härliga kontraster och ekon från sekel av moraldiskussioner.» skriver Svenska Dagbladet om Tandbergs oppsetning, som er lagt til dagens Sverige. Her møter vi Jeppe i et skånsk vinterlandskap, ifølge Tandberg noe av det mest angstfremkallende som fins, med sine iskalde, forblåste og øde sletter. John Lennons Power to the People, Working Class Hero og Imagine får ellers en spesiell be-

inn, sammen med en god del tekst fra boken Jorden de ärvde av Björn af Kleen: en journalistisk bok som bygger på intervjuer med svenske godseiere. Det svenske adelskapet har gjennom tidene arvet makt, penger og eiendommer, og fremdeles fungerer det slik at den eldste sønnen overtar alt. Kleens bok forsøker bl.a. å kartlegge hvordan denne loven blir praktisert av svenske myndigheter i dag. Den sosialdemokratiske regjeringen har gitt adelen skattelettelser, altså gjort livet lettere for dem, under en lov om fritak av formuesskatt på såkalt «arbetande kapital». Typiske områder av «arbetande kapital» er det som berører jord og skog. – Så det ligger en kritikk av dette systemet i ditt stykke? – Kritikk, vel, jeg vil heller si et hat mot de rike.


festImpulser 11

kapet ELDSTEBROR SER DEG: Arbeiderklassen står mot adelen i Ole Anders Tandbergs «Jeppe på berget». Svenska Dagbladet kalte scenografien «nærmest undergangsvakker». F.v. Emil Almén, Leif Andrée (Jeppe) og Joakim Gräns. Alle foto: Carl Thorborg

SYNKENDE: Dypest sett handler denne Jeppe-versjonen om den sosialistiske utopiens undergang. Leif Andrée og Frida Hallgren.

FAKTA/JEPPE PÅ BERGET • «Jeppe paa Bierget eller den f­ orvandlede Bonde» kom ut i 1722. ­Ludvig Holberg skrev i alt 26 komedier.

• Ludvig Holberg er født 1684 i Bergen. Han gikk på latinskolen i Lille Øvregate, men dro til København da skolen ble ødelagt i bybrannen 1702. Han døde 1754 i København. • Ole Anders Tandberg (f. 1959) er norsk teaterregissør som bor og arbeider i Stockholm. I Norge er han mest kjent for dramatiseringer av norske forfattere: Tarjei Vesaas, Kjell Askildsen, Alf Prøysen og Tor Ulven.

Mot adelsklassen som i dette tilfellet får for seg at de skal finne på noe slikt mot Jeppe bare fordi de ikke har annet å ta seg til. Men så våkner jo de samme egenskapene i Jeppe, når han tror han er greve. Dermed ser vi at makt korrumperer, siden han fornedrer og skader andre like ille selv, i egenskap av å «være» greve, sier Tandberg.

Drev gjøn med alle. På spørsmålet om

hvem nå egentlig Holberg selv drev ap med – Jeppe eller de som utsatte Jeppe for peket – har ikke Tandberg noe vanntett svar. Men mest tror han at Holberg ville arrestere Jeppe, bonden som burde blitt ved sin lest. Holberg var selv høyt på strå, rik og konservativ. Men regissøren mener også at Holberg drev gjøn med alle mennesker, fordi han i grunnen ikke hadde noen ut-

Økende skjevheter? I forbindelse med Stockholms stadsteaters Jeppe på berget inviterer Festspillene i samarbeid med Bergens Tidende, og J.W. Eides Stiftelse og Fritt Ord til debatt om utfordringene den «nordiske modellen» står overfor. Er det noen tegn på at vi er på vei mot et lignende samfunn som det som skapte Jeppe? Er vi i ferd med å utvikle et nytt klassesamfunn? I panelet sitter Civita-leder Kristin Clemet, sosiologiprofessor Ottar Brox, historieprofessor Lars Trädgårdh og Unge Venstre-leder ­Sveinung Rotevatn. Ordstyrer er kultur- og debattredaktør i BT, Hilde Sandvik. På vei mot et nytt klassesamfunn? Den Nationale Scene Mandag 4. juni 16.30–18.00

strakt tro på mennesket. – Jeg opplever Holberg som en pessimist. Han beskriver menneskene slik de er – og mennesket i Holbergs øyne, opplever jeg, er uhederlig, forfengelig og maktsykt. – Hvorfor drikker Jeppe i din forestilling? – Fordi han er avhengig. Eller man kunne svare som Georg Johannessen: «Jeppe drikker fordi alle drakk på den tiden». Men et viktig spørsmål er jo: Hvorfor klarer han ikke å bryte med avhengigheten? Fordi han ikke vil. Det trygge for ham er å være i det miserable. Når han har det jævlig har han det best, da er det ingen forandring, sier Tandberg. Jeppe på berget Den Nationale Scene Søndag 3. og mandag 4. juni kl. 19.00

DERFOR DRIKKER JEPPE: Jeppe har det best når han har det jævlig, for da er det ingen forandring. Emil Almén og Leif Andrée.


12 festImpulser

Dramatiske ut-avdeg-selv-opplevelser

Hvorfor er du frivillig?

BERIT HAUGEN: Fordi det er gøy!

RÅTT OG FORDOMSFRITT: – Jeg er kunstnerisk promiskuøs, jeg forsyner meg rått og har ingen fordommer, sier koreograf Alan Lucien Øyen, som er kjent for å mikse ulike sjangre i sine forestillinger. Foto: Bruno Heynderickx

Nordnesgutten Alan Lucien Øyen er blitt kalt et stjerneskudd på norsk dansehimmel, og har nå jobbet frem en festspillforestilling med kompaniet som endret livet hans: Carte Blanche. Silje Gripsrud festimpulser@fib.no

Da Alan gikk første året på videregående, så han en forestilling med det nasjonale kompaniet for samtidsdans, Carte Blanche. Etterpå var alt forandret. Han visste plutselig hva han ville gjøre her i livet. – Jeg ble bare revet helt med og tenkte dette vil jeg være med på! Det er det som er så fint med livehappeninger, det kan gi helt magiske øyeblikk som man sjelden får på kino eller ved å sette på en cd. Det at det skjer der og da, rett fremfor en, kan ha en helt spesiell virkning, sier Alan.

Liker å mikse. Men Alan, som plutselig fikk en dansedrøm som 17-åring, hadde aldri danset før. Med stålmotivasjon gikk han derfor på beinhard dansetrening etter skoletid. Etter gymnaset fikk han trene med Carte Blanchedansere to ganger daglig, og tok samtidig pilatesklasser. Treningen førte ham inn på Balletthøgskolen i Oslo hvor han ble uteksaminert i 2001. – Etter å ha vært danser i Carte Blanche og kompanier i Tyskland i et par år, sa jeg imidlertid opp begge kontrakter. Jeg bestemte meg da for at jeg ville koreografere på fulltid. Det var veldig skummelt, men jeg er glad jeg tok sjansen. Jeg elsker å jobbe med iscenesettelse, og opplever veldig god respons på det jeg gjør. For meg er det superviktig å nå frem til publikum, sier Alan Øyen, som blant annet er kjent for å mikse ulike sjangre sammen i sine forestillinger. – Jeg er kunstnerisk promiskuøs, jeg forsyner meg rått og har ingen fordommer.

Energi og dramatikk. De siste årene har Alan jobbet vel så mye med teater, og han skriver mange av stykkene selv. I arbeidet med både dans og teater henter han ofte inspirasjon fra tv og film, og nevner American beauty, Six feet under og Breaking bad som favoritter. Det handler blant annet om rytmen og samspillet mellom musikk og tekst. – Men mens man om film og narrativt teater ofte kan si hva det handler om, er det annerledes med musikk og bevegelse. Det kan gi sterke opplevelser og åpne for nye tanker, men man skal ikke nødvendigvis kunne sette fingeren på hva det er. Likevel sitter energien og dramatikken igjen i kroppen når lyset slås på og man er tilbake til virkeligheten, mener Alan. Han vil derfor ikke fortelle så mye om festspillforestillingen FICTION, men han har som mål at den skal bli engasjerende, og kanskje medrivende og opprivende – selv om han helst ikke vil si noe av dette høyt. Fascinert av fiction. – Jeg er opptatt av

at forestillingene mine skal ha bred appell, og tror nok at mange som kanskje ikke ser så mye teater og dans ellers, vil finne flere gjenkjennende elementer. Men jeg vil ikke fortelle så mye om hva jeg tenker rundt det jeg lager på forhånd. Folk skal kunne stå fritt til å hente ut av det det de vil, sier Alan, som likevel forteller at i arbeidet med FICTION kommer han til å ta utgangspunkt i to ting som fascinerer ham; dramatiske situasjoner, og hvordan folk iscenesetter seg selv. For selv om de to aspektene kan virke langt fra hverandre, er det likevel noen fellestrekk. Grepet som man tror man har om virkeligheten forsvinner og skillet mellom hva som er sant og usant blir uklart. – Det dreier seg om å bli revet ut av den virkeligheten vi lever i til vanlig. Spørsmålet om hva som er virkelig og hva som er iscenesatt er ikke alltid like lett å svare på, og det synes jeg er interessant. Carte Blanche: FICTION Studio Bergen Torsdag 31. mai–søndag 3. juni og tirsdag 5. juni kl. 20.00

BRITT HELENE SUNDE: Jeg liker å møte folk.

EINAR SAGEN: Liker musikk, teater, sang.

ASTRID MYREN: På grunn av erfaringen og fordi jeg er interessert i kultur. Foto: Justina Monceviciute & Greta Vileikyt


vær en barista i ditt eget hjem!

GESTALTEREN: Toralv Maurstad fremfører Sokrates’ forsvarstale, som er nedtegnet av Platon. Foto: Gisle Bjørneby

Den standhaftige fotsoldat Allerede de gamle grekere mente at det var noe muffens med systemet. Ingvild Bræin (tekst) festimpulser@fib.no

– Hvorfor ble Sokrates dømt til døden? Det kan virke paradoksalt. Aten er jo husket for sitt demokrati hvor alle voksne, frie menn hadde like politiske rettigheter. Å tale fritt, og ha meninger, var en sentral del av demokratiet. Sokrates utnyttet til fulle det å snakke fritt om det han mente, sier Vigdis Songe-Møller, en av filosofene i panelet for debatten «Dødsdom over Sokrates», som er knyttet til forestillingen der Toralv Maurstad oppfører Sokrates’ forsvarstale. – Han sa de gale tingene? – Ja, han var kritisk til det atenske demokratiet, han betvilte at alle de voksne mennene faktisk var i stand til å styre staten. Selv mente han at politikkens mål var av moralsk karakter, nemlig å gjøre borgerne lykkelige, og her mente han at politikerne ikke hadde den nødvendige innsikten. Så han ville snakke med folk for å avsløre deres uvitenhet. Slik sett drev han en undergravende virksomhet, og han ble åpenbart oppfattet som en politisk trussel. «Kjenn deg selv» er et uttrykk fra Sokrates. For ham var det et moralsk krav for enhver å kjenne sine egne begrensninger. Han maner altså til selvransakelse.

Vitenskapen

dominerer. Sokrates mente også at faktakunnskap ikke kunne gi svar på hva som er et godt liv – til det må man stille moralske spørsmål. – Kravet om selvransakelse er ikke forbeholdt bare den tiden. Kanskje er det enda mer aktuelt i dag, da tenker jeg på den sterke posisjonen vitenskapen har, at vi ser til den for svar på de fleste spørsmål. Også spørsmålet om hvordan leve et godt liv. I tilregnelighetsspørsmålet, og da tenker jeg naturligvis på Breivik-saken, ser vi for eksempel hvordan psykiatrien har fått en dominerende plass. – Er vi late i vår selvransakelse også i dag? – Det kan man muligens si. Selv mente Sokrates at han gjorde nytte for samfunnet ved at han aldri ga sine medborgere fred, han ga seg aldri med sin utspørring, som kunne være ganske brutal. Poenget med den var å vise at politikerne kunne nok mye, men når det kom til det han mente var det egentlig viktige, var de uvitende. Han hadde ellers en hale av ungdommer etter seg, noen av disse var sønner av fremtrendende politikere, så det er klart han ble sett på som en trussel. Han ydmyket dem kraftig.

– Man kan nesten forstå at de reagerte? – Jo, men det er likevel vanskelig å forstå at de dømte ham til døden. Han gjorde tross alt ikke noe annet enn å snakke. – Nei, de overreagerte nok litt. – Sokrates erkjente ingen skyld, men da han først fikk dommen, holdt han seg til den. Dette har forvirret mange. Han mente han ble feilaktig dømt, han mente juryen hadde gjort en stor tabbe, og likevel. Vennene hans gjorde alt de kunne for å hjelpe ham å flykte, men han ville ikke det heller. – Hvorfor? – Man har pekt på at han mente vi tross alt lever vi i et fellesskap, hvor vi må forholde oss solidarisk til de lover som til enhver tid gjelder. Dessuten: Hvis Sokrates måtte reist i utlendighet, ville han ikke vært noen ting. Han var gjennomsyret av det å være atensk borger.

Justismord. Festspillene har i sitt program beskrevet dødsdommen som et justismord. Dette var Songe-Møller først skeptisk til. Nå har hun endret mening. – Det var to ting Sokrates ble anklaget for: Det første var ugudelighet, noe som medførte dødsstraff, men dette er det ikke klart om han faktisk kunne dømmes for. Det andre anklagepunktet var å ha fordervet ungdommen. Men dette var det ikke dødsstraff for. Så jo, det var kanskje et justismord. Så kom han med sin utrolig frekke forsvarstale, nesten for å fremprovosere dødsdommen, er min teori. Hans virke ville kanskje få enda større betydning for ettertiden om han sto på sitt. Da ville man se at det var Sokrates som hadde hatt rett, og staten feil. – Noe som også ville være en god grunn til ikke å flykte? – Nettopp. Kanskje han like gjerne ville fullføre sin gjerning, og at det innebar å motta dødsdommen. – Man må jo tenke om hans standhaftighet og sterke overbevisning at han var en individualist, men hvem tenkte han egentlig på? – Det er mange som har beskrevet Sokrates som en ekstrem individualist, samtidig er jo hans intensjon vitterlig dedikert til fellesskapet. Men – så er det vanskelig å tenke seg et fellesskap fullt av Sokrateser. Dødsdom over Sokrates Logen bar tirsdag 5. juni 16.30–18.00 Debatten er i samarbeid med Forskningsgruppe for antikkens filosofi, UiB og Fritt Ord Sokrates’ forsvarstale Logen teater 4. og 5. Juni kl. 19.30 og 6. Juni kl. 13.00

den nye maskinserien fra Nespresso, Maestria er en fantastisk kombinasjon av avansert teknologi og retro-moderne sjarm. maskinen er av aluminium og har mange lekre detaljer og funksjoner av høyeste kvalitet. den er meget brukervennlig og du kan enkelt tilberede en perfekt kopp kaffe og utallige melkebaserte kaffedrikker. Maestria er mer enn en kaffemaskin. det er en livsstil... www.nespresso.com


14 festImpulser

FORBEREDELSEN: KorVest med dirigent Håkon Matti Skrede under øving på «When David Heard». I tillegg deltar KorVest i «Biesymfoni» og i «Fausts fordømmelse».

Oppløftet og forsont Konserten «When David Heard» blir et sorgens ­kapittel, noe vi skal være sjeleglade for. Ingvild Bræin (tekst) Thor Brødreskift (foto) festimpulser@fib.no

Historien om kong David som sørger over sin drepte sønn Absalom har vært gjenstand for flere komponisters interesse gjennom tidene, fra renessansekomponistene Thomas Weelkes og Thomas Tomkins, til den samtidige Eric Whitacre. I korkonserten When David Heard, med KorVest, har dirigent Simon Halsey samlet flere av disse komposisjonene, og spredt dem ut mellom de ulike satsene av William Byrds Messe for fire stemmer. – Det er uvanlig å finne mer enn én kompo-

nists bruk av samme tekst fra renessansen. Men When David Heard talte åpenbart klart til to store mestre på den tiden: Tomkins og Weelkes. Som gutt elsket jeg disse verkene på grunn av den ekstatiske følelsen av tristhet og flerstemt uttrykksfullhet, sier Halsey. – Jeg prøver ofte å konstruere konserter hvor verkene innbyrdes har et klart tema. Byrds messe er et mesterverk, opprinnelig sunget i hemmelighet av katolikker: et sårbart uttrykk for en gudstro som ikke kunne deles med den protestantiske majoriteten.

Tidløst og relevant. Halsey sier at klage-

sangen for det døde barnet er tidløst og alltid relevant, og at det dermed også har fått frem det beste i komponistene. Den hittil seneste versjonen er av amerikaneren Eric Whitacre (f. 1970). – Den er veldig forskjellig fra Tudor-versjonene, men forbløffende kraftfull på sin måte. Så

jeg bestemte meg i tillegg for å bestille en versjon av komponist Matthew Martin (f. 1976), noe som ga oss to nye og to gamle versjoner i ett program. – Hvorfor har du plassert dem mellom satsene i messen? – Jeg liker vanligvis ikke å la alle seks satsene i en messe komme på rekke og rad i en konsert, for det er heller ikke slik de fungerer i en liturgisk sammenheng. Så disse verkene får representere gudstjenestens forløp ellers, og teksten When David Heard får nye meninger alt etter hvor hver enkelt versjon er plassert i forløpet av messen.

Gå oppløftet ut i kvelden. Halsey fortel-

ler om en fryktelig ensomhet i teksten. Dette er da også blitt et program om sorg, tap og savn – en elegisk aften i Håkonshallen. Er han ikke redd for at publikum skal forlate stedet gråtende?

– Ikke egentlig. Messen ender med den gode tryggheten som tilgivelse og forsoning gir. Med litt hell skal vi snarere gå ut i kvelden rensede og oppløftede. Det er i alle fall det som skjedde med meg hver dag for 13 år siden, da jeg sang i de store kirkekorene i Oxford og Cambridge. Jeg følte meg styrket av ­musikken og samværet, mot hva som enn måtte komme. – Selv mye av populærmusikken handler ofte om kjærlighetssorg, blant et knippe ­ ­andre vanlige sorger. Er det uunngåelig for oss å bryte ut i sang når vi opplever tap? – Hm... jeg vet ikke! Men vi må være glade for at smerte og sorg bringer frem stor verdenskunst, sier Halsey. When David Heard Håkonshallen Søndag 3. juni kl. 15.00

Honningbier i symfoni Biesymfonien av M ­ arcus Davidson utforsker ­harmoniene mellom ­menneskestemmen og lyden av honningbier. Symfonien består av opptak av bier og et korparti skrevet av Marcus Davidson. Kor Vest opptrer her med Håkon Matti Skrede, Mike Harding og Marcus Davidson – og tonene er hentet fra en sverm av bier. – Det første som slo meg da jeg hørte

­ iene, var hvor melodiøse de er. Om dagen b tok biene utgangspunkt i en A, en oktav under 440, den samme noten som vi stemmer orkestre etter. Jeg fant ut at biene laget akkorder rundt A’en, og at de varierte avhengig av humøret. Jeg brukte mye tid på å skrive ned disse akkordene, og siden bienes sang passer godt til vårt stemmeregister, arrangerte jeg biemusikken for kor, sier Davidson.  Biesymfoni Bergen Domkirke Lørdag 2. juni kl. 23.00

SUMMENDE SYMFONI: Komponist Marcus Davidson ble fascinert over hvor melodiøse biene er, og skrev «Biesymfonien», som kombinerer opptak av honningbier med korparti.


festImpulser 15

Festspillklar europamester Eivind Holtsmark Ringstad (17) trodde ikke han ville gå videre fra delfinalen i Virtuos, men endte som den første norske europamesteren i Eurovision Young Musicians.

For knappe tre uker siden spilte han seg helt til topps i den prestisjetunge Eurovision Young Musicians-konkurransen, som aller første nordmann. Denne helgen holder han konsert i Griegs villa, som en del av alle premiene han har mottatt i sin seiersrekke denne våren. I løpet av noen korte måneder har Eivind vunnet Virtuos, NRKs konkurranse for unge solister, og med det Den norske solistpris på 100.000 kroner. Med førsteplassen følger solistoppdrag med Kringkastingsorkesteret, en egen konsert under Festspillene i Bergen og altså deltakelse i Young Musicians i Wien.

Helt på det jevne. Helt fornøyd etterpå var han imidlertid ikke. – Det gikk greit, men ikke topp. Jeg følte ikke at jeg hørte orkesteret godt nok. Så da vi kom til prisutdelingen, fikk jeg virkelig sjokk! Jeg hadde aldri forventet å komme til Virtuosfinalen en gang, og trodde det beste jeg kunne håpe på i Wien var en 3. plass, sier 17-åringen. – Men folk sier at det er fortjent, så da får jeg jo bare tro på det. Med prisutdelingen overstått, var det rett videre på fest, for finalen i Eurovision Young Musicians markerer også åpningen for festivalen Wiener Festwoche. Premien er 5000 euro, et solistoppdrag med et orkester i Polen, og mesterklasser med en lærer som Eivind velger selv – hvor som helst i verden. Eurovision Young Musicians-konkurransen avholdes annethvert år, og dette er fjerde året på rad en norsk deltaker er gått videre til finalen. Tine Thing Helseth havnet på 2. plass i 2006, Eldbjørg Hemsing kom på 3. plass i 2008 og Guro Kleven Hagen på 2. plass i 2010. – Jeg merker at jeg blir litt stresset av det, jeg føler en del ansvar med den plasseringen. Det er litt gurimalla!

Legeerklæring for å spille konsert. Finalen fore-

Magi i Griegs stue. Eivind har spilt fiolin siden han var 5 år

Silje Vestvik (tekst) festimpulser@fib.no

går ute på Rådhusplassen i Wien, og finalistene spiller med ­Wiener Symfonikerne foran titusener av publikum. Konserten overføres også på tv og radio i hele Europa. – Det var spesielt å stå der og vente på å få spille. Jeg visste at det var mange som så på, og tenkte på at jeg representerte Norge. Nervene er jo der, sier Eivind. Aller mest nervøs var han på vei ned trappen på scenen. Og så fikk han øye på publikum. – Å se hele den bølgen av mennesker var ganske sjokkartet. Vi må faktisk levere legeerklæring på at vi kan stå der og spille uten å besvime eller noe, og nå skjønte jeg litt mer av hvorfor det er nødvendig. Eivind hadde valgt 2. og 3. satsen fra Béla Bartóks bratsjkonsert. – Da jeg startet å spille, glemte jeg alt, det var kun musikk. Og jeg hadde ikke så mye nerver lenger.

gammel, men begynte å flørte med bratsjen som 12–13-åring og meldte permanent overgang vel et år senere. – Jeg følte at instrumentet passet perfekt til meg. Du får den ekspressive lyse klangen kombinert med stor kraft i det dype registeret – noe jeg liker veldig godt. Nå ser han frem til festspillkonserten, der han skal spille Brahms, Hindemith, von Weber og Schumann – «noen av de flotteste bratsjverkene som finnes». Med Troldsalen under oppussing kommer Eivind til å spille i Griegs egen stue. – Det blir veldig spesielt. Jeg har hørt at det er helt magisk å spille der! Vinner av Den norske solistpris: Eivind Holtsmark Ringstad Griegs villa Søndag 3. juni kl. 13.00

LYTTENDE MUSIKERHJERTE: Eivind Holtsmark R ­ ingstad blir beskrevet som en bratsjist med et godt hjerte for musikk, og som er flink til å lytte. Kanskje var det de egenskapene som gjorde ham til den første norske ­vinneren av Eurovision Young Musicians?

Foto: Morten Brakestad

FE ST S P ILL AVI S EN


Festspillene har fått frem det beste i kulturlivet i 60 år. AFF har fått frem det beste i norske ledere i 60 år. 6;;d\HdahigVcYegd\gVbbZi]Vgg³iiZcZ^C==!e€HdahigVcYd\^^ciZgcVh_dcVaaZYZgjik^`a^c\[gV&.*'# =VgkVgYd\=ZcaZnkVgWaVci^che^gVh_dch`^aYZcZ#IjhZcjc\ZaZYZgZ]VgYZaiViie€6;;hNc\gZAZYZgZ e€HdahigVcY=diZaad\7VYYZh^hiZinkZ€gZcZ#Cniiegd\gVbhiVgiZg&%#hZeiZbWZg!hZlll#V[[#cd#

IebijhWdZfhe]hWcc[jZgCdgYZch[gZbhiZaZYZgjik^`a^c\hegd\gVb# >'%&'Zg6;;d\C==gVc\ZgihVbbZcbZY=VgkVgYd\=ZcaZn 7jh^cZhhHX]ddaWaVciYZ*%WZhiZaZYZgjik^`a^c\hb^a_³ZcZ^kZgYZc# ;^cVcX^VaI^bZh!&)#bV^'%&'

7<<]Vghdb[dgb€a€[gZbbZ^cch^`i^d\jik^`a^c\VkaZYZgh`Ve d\dg\Vc^hVh_dcZg\_Zccdb[dgh`c^c\!eZYV\d\^h`jik^`a^c\hVgWZ^Y d\g€Y\^kc^c\#6;;Zgi^a`cniiZiCdg\Zh=VcYZah]³nh`daZ# AZhbZgdb6;;e€lll#V[[#cd#

MED FOKUS PÅ DE

Foto: © FiB / Magnus Skrede

GODE OPPLEVELSENE • LYS • • LYD • • AUDIOVISULELLE TJENESTER • • SCENE • - utleie og salg •

AVAB CAC BERGEN as Sandbrekkeveien 100 5225 NESTTUN - BERGEN Tel: 5598 2700

www.acbergen.no

VI GRATULERER FESTSPILLENE MED JUBILEET OG TAKKER FOR UTMERKET SAMARBEID I 23 ÅR AVAB CAC BERGEN er vestlandets ledende totalleverandør av lyd, lys, scene og audiovisuelle tjenester. Leverandør av tekniske produksjoner til Festspillene i Bergen siden 1989


WWW.KABUSO.NO

OPE: TYS-SUN KL 10-17 | HARDANGERFJORDVEGEN 626, 5610 Ă&#x2DC;YSTESE

Klassiske sommarkonsertar

))%.#'!* (* "#% &#%#' +&#'./","* -*()'+      '(-+"$ "'$* ' (&)'/9:  ++$(- (-/,2!('# &% %**"# *#(#6.% !'"#%-*(,,'8.* ('-'/3'+ +&-'(*+,(! #%+7 )%&''+%! %#*0 "(*'# (*+ &'# .*+++ %%#$(%( %

Laurdag 14. juli kl 17 Maria Angelika Carlsen - fiolin Signe Bakke - piano

Laurdag 30. juni kl 17

Laurdag 28. juli kl 17

Tor Espen Aspaas - piano

Ă&#x2026;shild Breie Nyhus - hardingfele Rune Alver - piano Ingfrid Breie Nyhus - piano

Laurdag 11. aug kl 17

',(+ "(*#

#%*+; %(#!+%&  #'#!(/,&$'&1%&1' %(!" "/)+/ #&%(& ' *!/,*(+,#' '+&% *%-!**#( " -+##'+( ,"#%#%+ 5$%''-,&*

Utstilling 9. juni â&#x20AC;&#x201C; 2. sept Ludvig Eikaas â&#x20AC;&#x201C; Portrett Grafikk

      

        

   

rissgrafisk.no

Laurdag 25. aug kl 17 Unni Løvlid - vokal Joachim Kwetzinsky â&#x20AC;&#x201C; piano

$%%!++)(.

'"(.'*+!&)-!*!&'"%!-!&

Kunsthuset Kabuso er ein del av

? s s o e t t ø t s ĂĽ u Ă&#x2DC;nsker d 0 per ĂĽr. kap koster kun

s Støttemedlem

kr 25

ĂĽ meld deg inn p r lle e , 0 9 9 4 1 Ring 55 3 ogene.no www.byfjellsk

Madama

Butterfly Av G. Puccini Operahuset Nordfjord, Nordfjordeid Premiere: 29.09. Kl. 18.30 MatinÊ: 30.09. Kl. 14.00 øvrige forestillingar: 2.10, 3.10, 5.10, 6.10, 9.10, 10.10, 12.10, 13.10 Alle kl. 18.30

Bergens Skog- og TrĂŚplantningsselskap er en ideell stiftelse som opparbeider og vedlikeholder stier

Musikalsk leiing/regi: Michael Pavelich

og veier, utsikts- og rasteplasser. I tillegg arbeider selskapet med skogrydding og skogpleie, samt

I rollene: Lise Granden Berg/Janne Berglund, Thomas Ruud, Trond Halstein Moe, Angelica Voje, Jan Erik Fillan, Per Andreas Tønder

registrering, vern og restaurering av kulturminner. Les mer om selskapets oppgaver pĂĽ www.byfjellskogene.no

Stiftelsen Bergens Skog- og TrĂŚplantningsselskap

Billettar: www.operahuset.no Eid Bibliotek, tlf: 57 83 49 76

Ă&#x2DC;vre Bleken gĂĽrd, Fløyveien 1 Boks 3139 Ă&#x2026;rstad, 5829 Bergen Telefon: 55 31 49 90 Skogmester Jørgen Frønsdal: 47 25 47 60

www. byfjellskogene.no

Bodoni

e-post: jfr@byfjellskogene.no

www.operanordfjord.no


OslO FilharmOniske Orkester. FOtO: Ole marius Jørgensen

KonsertoversiKt 2012–2013

www.oslofilharmonien.no

Tid og sted hvis ikke annet er oppgitt: Oslo Konserthus kl. 19.30 15|8 Beethovens 9. «ode til gleden» Eivind Aadland, dirigent Uliana Alieksiuk, Angelica Voje, Boris Rudak, Donghwan Lee, vokalsolister Oslo Filharmoniske Kor, Ø. Fevang, kordirigent Onsdag 15.8 Rådhusplassen kl. 19.30 22|8 ocean sun festival Beethoven / Saint-Saëns / Brahms Marin Alsop, dirigent / Igor Levit, klaver Julian Llloyd Webber, cello 29+30|8 sesongåpning Ness / MacMillan / Brahms Marin Alsop, dirigent / Collin Currie, slagverk 6+8|9* schuBert, Mahler Jukka-Pekka Saraste, dirigent Nathalie Stutzmann, alt / Michael Weinius, tenor Lørdag 8.9* Operaen kl. 18.00 14|9 ultiMa| oslo Kulturnatt (gratis) Wallin (med 3D-video) / Berio Christian Eggen, dirigent Boya Bøckman, video / Nordic Voices 20+21|9 el-Khoury, sjostaKovitsj Jonathan Nott, dirigent / Daniel Hope, fiolin 26*+27|9 stravinsKy, nielsen, deBussy Fabian Gabel, dirigent / Martin Fröst, klarinett Onsdag 26.9* Oslo Konserthus kl. 19.00 11|10 filMKonsert, «a throw of dice» Sawhney, A throw of dice Stephen Hussey, dirigent 14|10 truls MørK i gaMle logen Mahler/Schnittke / Schnittke / Tsjajkovskij Truls Mørk, cello Musikere fra Oslo-Filharmonien Søndag 14.10 Gamle Logen kl. 15.00 18+19|10 chin, svendsen, sjostaKovitsj Chin / Svendsen / Sjostakovitsj Eivind Gullberg Jensen, dirigent Alban Gerhardt, cello / A. Kjellberg Nilsson, fiolin 25|10 turnage, «Blood on the floor» Jonathan Stockhammer, dirigent John Parricelli, gitar / Peter Erskine, slagverk Martin Robertson, saxofon / Frode Berg, kontrabass

Innrykk FIB_Helside 360x240.indd 1

1|11 rachManinoff, nielsen Jukka-Pekka Saraste, dirigent Denis Matsujev, klaver 2|11 gjestespill: stavanger Program og medvirkende som 1.11 Fredag 2.11 Stavanger Konserthus 7*–9|11 poulenc, orff Poulenc: Gloria / Orff: Carmina burana Marc Soustrot, dirigent Mari Eriksmoen, Gert Henning-Jensen, Johannes Weisser, vokalsolister Oslo Filharmoniske Kor, Sølvguttene Øystein Fevang, kordirigent Onsdag 7.11* Oslo Konserthus kl. 19.00 15|11 Beethoven, Mozart Arvid Engegård, dirigent / Pavel Sokolov, obo Leif Arne T. Pedersen, klarinett / Per Hannisdal, fagott / Inger Besserudhagen, horn 21*+22|11 iBert, piazzolla, Berio, de falla Enrique Mazzola, dirigent / Per Arne Glorvigen, bandoneon / Silvia tro Santafé, mezzosopran Onsdag 21.11* Oslo Konserthus kl. 19.00 23|11 gjestespill: larviK, Bølgen Kl. 18.00 Ibert, Piazzolla og de Falla som 21+22.11 29|11 Berlioz, MusorgsKij Dima Slobodeniouk, dirigent Tabea Zimmermann, bratsj

31|1+1|2 sjostaKovitsj, BrucKner Vasily Petrenko, dirigent / Truls Mørk, cello 7|2 MacMillan, pärt, janáčeK Kristjan Järvi, dirigent Ole Edvard Antonsen, trompet 13*+14|2 ness, szyManowsKi, Beethoven Vasily Petrenko, dirigent / Baiba Skride, fiolin Onsdag 13.2* Oslo Konserthus kl. 19.00 21+22|2 ravel, stravinsKy, proKofjev Vasily Petrenko, dirigent 7|3 BrahMs, Mahler, Mendelssohn Simon Gaudenz, dirigent Kristina Hammarström, mezzosopran 14|3 ness, Britten, stravinsKy Ilan Volkov, dirigent / Steven Osborne, klaver 21+22|3 verdi «Messa da requieM» Jukka-Pekka Saraste, dirigent S. Farnocchia, J. Gertseva, – M. Fabiano, M. Pertusi, vokalsolister Oslo Filharmoniske Kor, Øystein Fevang, kordir. 4+5|4 alnæs, Beethoven Eivind Aadland, dirigent / Håvard Gimse, klaver 11|4 glasunov, francesconi, stravinsKy John Storgårds, dirigent Rolf-Erik Nystrøm, saxofon 12|4 ung.KoM 2013 (gratisKonsert)

6+7|12 ness, gershwin, BartóK Jukka-Pekka Saraste, dirigent Jean-Yves Thibaudet, klaver

18|4 nordheiM, lutosławsKi, Messiaen, ravel Thomas Søndergård, dirigent / Truls Mørk, cello

12*+13|12 Mozart, saint-saëns, BrahMs Eivind Aadland, dirigent / Truls Mørk, cello Onsdag 12.12* Oslo Konserthus kl. 19.00

24*+25|4 BrahMs, siBelius Jukka-Pekka Saraste, dirigent Arkadij Volodos, klaver Onsdag 24.4* Oslo Konserthus kl. 19.00

18–20|12 juleKonserter 18.12 kl. 20.00 / 19.12 + 20.12 kl. 17.30 og 20.00 8–10|1 + 11|1* nyttårsKonserter 8. januar (OBOS) / 9. januar / 10. januar (Hydro) Fredag 11.1* Lillehammer, Maihaugsalen kl. 18.00

23–25|5* Mahler «syMfoni nr. 2» Jukka-Pekka Saraste, dirigent Inger Dam-Jensen, sopran / Nathalie Stutzmann, alt Oslo Filharmoniske Kor, Øystein Fevang, kordir. Lørdag 25.5* Oslo Konserthus kl. 15.00

24+25|1 grieg, Mozart, rachManinoff Alan Buribajev, dirigent / Per Flemström, fløyte Birgitte Volan Håvik, harpe

juni Markering av Kirsten Flagstad- og Wagnerjubileer. Annonseres senere

15.05.2012 10:39:59


Foto: Helge Skodvin

expect more

Foto: Glenn Røkeberg

HVA MÅ VI GJØRE FOR Å FINNE TILBAKE TIL DET NATURLIGE OG URØRTE?

Vi gir kr 20 000 til Natteravnene Natteravnene i sentrum fyller 20 år

Vi gir 20 000 kroner som takk for uvurderlig innsats for trivsel og trygghet i byen vår. ÅPNE DENNE

Vær med å bidra du også!

Vi gir kr 1 til Natteravnene i Bergen sentrum for hver som trykker “Liker” på vår Facebook-side facebook.com/gallerietbergen

Olden tappes direkte fra Blåfjellskilden, som har ligget beskyttet dypt under isbreen i flere tusen år. Derfor er vannet fullkomment urørt, og et av de reneste naturlige mineralvann naturen har å by på.

OLDEN. URØRT.

HANS0007_OldenAnn_120x180_NO.indd 1

1992

28.03.12 14.20

20 år 2012


ONSDAG 23. MAI 18.45 XERXES 18.00 INTR.

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN

19.30 NATTENS UMUSIKALSKE DRONNING

TORSDAG 24. MAI

FREDAG 25. MAI

LØRDAG 26. MAI

19.00 XERXES 18.15 INTR.

19.30 ANDSNES/ MCO: BEETHOVEN 18.45 INTR. 12.00 UNG & PLATTFORM 14.00 YOUNG PLATFORM

SØNDAG 27. MAI 14.00 BRASSFEST 19.30 CHOUF OUCHOUF

12.00 UNG PLATTFORM YOUNG PLATFORM

MANDAG 28. MAI 19.30 NDR & MØRK: TSJAJKOVSKIJ 18.45 INTR.

12.00 UNG & PLATTFORM 14.00 YOUNG PLATFORM

LØRDAG 2. JUNI

SØNDAG 3. JUNI

MANDAG 4. JUNI

12.00 STIKK INNOM & DROP IN 14.00 CONCERT

13.00 ORCHESTRA NOVE

TIRSDAG 5. JUNI

14.00 STIKK INNOM DROP IN CONCERT

ONSDAG 6. JUNI

FREDAG 1. JUNI

16.00 UNG PLATTFORM YOUNG PLATFORM

16.30 DØDSDOM OVER SOKRATES (ORDSKIFTE)

12.00 STIKK INNOM DROP IN CONCERT

20.00 CARTE BLANCHE: FICTION

15.00 MØT HOLBERGPRISVINNEREN (ORDSKIFTE)

19.00 JEPPE PÅ BERGET JEPPE OF THE HILL

20.30 NATTENS UMUSIKALSKE DRONNING

20.00 CARTE BLANCHE: FICTION

19.00 JEPPE PÅ BERGET JEPPE OF THE HILL 16.30 PÅ VEI MOT ET NYTT KLASSESAMFUNN? (ORDSKIFTE)

19.30 NATTENS UMUSIKALSKE DRONNING

20.00 CARTE BLANCHE: FICTION

17.00 NOKON KJEM TIL Å KOMME SOMEONE IS GOING TO COME 19.00 DØDSVARIASJONAR DEATH VARIATIONS 21.00 NAMNET THE NAME

12.00 UNG & PLATTFORM 14.00 YOUNG PLATFORM

19.30 ORCHESTRA NOVE

TORSDAG 31. MAI

ONSDAG 30. MAI 19.30 JUBILEUMSKONSERT MED BFO ANNIVERSARY CONCERT WITH BFO

19.30 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM

TIRSDAG 29. MAI 19.30 FRIKAR DANCE COMPANY: 8

19.30 JUBILEUMSKONSERT MED BFO ANNIVERSARY CONCERT WITH BFO 12.00 STIKK INNOM & DROP IN 14.00 CONCERT

19.30 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN

19.30 NDR & CAPUÇON: TSJAJKOVSKIJ 18.45 INTR.

12.00 STIKK INNOM & DROP IN 14.00 CONCERT

19.30 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN

20.00 CARTE BLANCHE: FICTION

17.00 NOKON KJEM TIL Å KOMME SOMEONE IS GOING TO COME 19.00 DØDSVARIASJONAR DEATH VARIATIONS 21.00 NAMNET THE NAME

19.30 VILDE FRANG BJÆRKE 18.45 INTR.

17.00 NOKON KJEM TIL Å KOMME SOMEONE IS GOING TO COME 19.00 DØDSVARIASJONAR DEATH VARIATIONS 21.00 NAMNET THE NAME

23.00 BERGEN DOMKOR BERGEN CATHEDRAL CHOIR

15.00 WHEN DAVID HEARD 14.15 INTR.

23.00 DRAUP

15.00 LOUIS SCHWIZGEBEL INTR.

23.00 BIESYMFONI THE BEE SYMPHONY

13.00 VINNEREN AV DEN NORSKE SOLISTPRIS WINNER OF THE NORWEGIAN SOLOIST PRIZE

14.15

23.00 CURRENTES

22.30 CHRISTIAN IHLE HADLAND

19.30 KINESISKE MUSIKKSKATTER CHINESE MUSICAL TREASURES 18.45 INTR.

22.30 CHRISTIAN IHLE HADLAND

11.30 KRAGGERUD/ & IHLE 14.30 HADLAND

16.45 SPELEMANNSLAGET AUDHILDS (MUSIKKPAVILJONGEN)

18.00 SYDVESTKORET (MUSIKKPAVILJONGEN)

14.00 HOLBERGPRISEN 2012 THE HOLBERG PRIZE 2012

www.billettservice.no Tlf.: 815 33 133

Den Nationale Scene Tlf.: 55 60 70 80 Man–fre 09.00–20.00. Søndag 11.00–18.00

Grieghallens billettkontor Tlf.: 55 21 61 50. Daglig kl. 10.00–20.00

Festspillenes billettbod på Torgallmenningen Daglig kl. 09.00–19.30

Kjøp dine billetter her:

11.30 KRAGGERUD/ & IHLE 14.30 HADLAND

18.00 FAUSTS FORDØMMELSE THE DAMNATION OF FAUST 17.15 INTR.

12.00 STIKK INNOM & DROP IN 14.00 CONCERT

18.00 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN

12.00 KÅRE & NORDSTOGA 23.00

19.30 FAUSTS FORDØMMELSE THE DAMNATION OF FAUST 18.45 INTR.

14.00 STIKK INNOM DROP IN CONCERT

13.00 PEER GYNT

19.30 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM

18.00 ETNOPORNO ETNOPORN

13.00 SOKRATES’ FORSVARSTALE THE APOLOGY OF SOCRATES

19.30 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM

12.00 STIKK INNOM & DROP IN 14.00 CONCERT

16.30 PEER GYNT – NORWAY IN A NUTSHELL (ORDSKIFTE) 19.30 PEER GYNT

19.30 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN

19.30 SOKRATES’ FORSVARSTALE THE APOLOGY OF SOCRATES

19.30 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM

12.00 STIKK INNOM DROP IN CONCERT 14.00 STIKK INNOM FOR BABYER DROP IN CONCERT FOR BABIES 19.30 PEER GYNT

19.30 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN

19.30 SOKRATES’ FORSVARSTALE THE APOLOGY OF SOCRATES

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN

13.00 HAPPY DAYS IN THE ART WORLD

19.30 EN MIDTSOMMERNATTSDRØM A MIDSUMMER NIGHT’S DREAM 19.00 ETNOPORNO ETNOPORN

20.00 DAVID MOSS

20.00 THREE STRONG SOLOS

23.00 BENEDICTE MAURSETH & CO

20.00 CARTE BLANCHE: FICTION

20.00 NEW CONCEPT OF CHOIRS

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN 18.00 FATZER AV BERTOLT BRECHT FATZER BY BERTOLT BRECHT 14.00 KUNSTVERKET I KRITISK TEORI (ORDSKIFTE)

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN

19.00 HAPPY DAYS IN THE ART WORLD

19.00 ETNOPORNO ETNOPORN 19.30 FATZER AV BERTOLT BRECHT FATZER BY BERTOLT BRECHT 13.00 I DANSENS GRENSELAND IN THE BORDERLANDS OF DANCE (ORDSKIFTE)

19.30 FATZER AV BERTOLT BRECHT FATZER BY BERTOLT BRECHT

15.00 KONFLIKT ELLER KONSENSUS? – KUNSTENS POLITISKE FUNKSJONER I MUSIKK OG TEATER (ORDSKIFTE)

17.00 NATTENS & UMUSIKALSKE 20.30 DRONNING

12.00 STIKK INNOM DROP IN CONCERT 23.00 FLIFLET/ MOLDESTAD

19.30 LES ARTS FLORISSANTS

19.30 FATZER AV BERTOLT BRECHT FATZER BY BERTOLT BRECHT

19.30 FATZER AV BERTOLT BRECHT FATZER BY BERTOLT BRECHT

19.30 NATTENS UMUSIKALSKE DRONNING

15.00 DANSK NEDSLAG I DANISH IMPACT I 21.00 DANSK NEDSLAG II DANISH IMPACT II

19.30 NATTENS UMUSIKALSKE DRONNING

19.30 TRULS MØRK: RUSSISK AFTEN II RUSSIAN EVENING II 18.45 INTR.

11.30 TELLEFSEN/ & GIMSE 14.30

23.00 MARIUS NESET & HEINE BUGGE

15.00 NORDISK TIME NORDIC HOUR

19.30 FATZER AV BERTOLT BRECHT FATZER BY BERTOLT BRECHT

19.00 HAPPY DAYS IN THE ART WORLD

19.30 CHOUF OUCHOUF

FESTSPILLPROGRAMMET 2012 WWW.FIB.NO GRIEGHALLEN/ GRIEGSALEN

GRIEGHALLEN/ FOAJEEN/ THE FOYER

DNS/STORE SCENE

DNS/SMÅSCENEN

DNS/LILLE SCENE

LOGEN TEATER

LOGEN BAR

OLE BULL SCENE

STUDIO BERGEN

19.30 RUSTAVI CHOIR 18.45 INTR.

SKANSELIEN 6

HÅKONSHALLEN 19.30 TRULS MØRK: RUSSISK AFTEN I RUSSIAN EVENING I 18.45 INTR.

23.00 TRINE WILSBERG LUND

13.00 KSENIJA SIDOROVA

23.00 RUSTAVI CHOIR

22.30 HEMSING/ ASPAAS

23.00 KSENIJA SIDOROVA

22.30 HEMSING/ ASPAAS

11.30 TELLEFSEN/ & GIMSE 14.30

13.00 FOLLESØ/ & PLAGGE 15.00

11.30 TELLEFSEN/ & GIMSE 14.30

12.00 HAMPUS & LINDWALL 23.00

GRIEGS VILLA PÅ TROLDHAUGEN

LYSØEN

13.00 FELETREFF 5736 & FIDDLER’S 15.00 MEET 5736

VALESTRAND

12.00 FAMILIEDAG PÅ SILJUSTØL

DIVERSE

13.00 HLINKA-MESTERKLASSE (REKSTENSAMLINGENE) 19.30 HLINKA-KONSERT (REKSTENSAMLINGENE)

12.00 TROLLKRITTET 15.00 OUVERTURE

13.00 HLINKA-MESTERKLASSE (REKSTENSAMLINGENE) 19.30 FRETWORK (JOHANNESKIRKEN)

18.00 BARNAS FESTSPILLFORESTILLING (PEER GYNT-SALEN) 20.00 MAJA SK RATKJE/ HC GILJE (JOHANNESKIRKEN)

12.00 SPAGHETTI 14.00 SPAGHETTI 17.00 OUVERTURE

20.00 LIVING & ROOM II 22.00

10.00 TROLLKRITTET (SKOLEFORESTILLING) 12.30 SPAGHETTI (SKOLEFORESTILLING) 17.00 OUVERTURE

20.00 LIVING & ROOM I 22.00

10.00 TROLLKRITTET (SKOLEFORESTILLING) 16.30 GUTTEN OG TREET 18.00 GUTTEN OG TREET

10.00 GUTTEN OG TREET 12.00 GUTTEN OG TREET (SKOLEFORESTILLING) 17.00 GUTTEN OG TREET 18.15 BARNEKULTURFORMIDLING (ORDSKIFTE)

KUNSTNERHJEM ARTISTS’ HOMES

09.30 MAX (SKOLEFORESTILLING) 11.00 MAX 13.00 TEATERSPORT MED BIL (SKOLEFORESTILLING)

14.30 KORET KONSONANS (MUSIKKPAVILJONGEN)

11.00, 14.00 & 17.00

11.00 MARKEN BARNEHAGE (MUSIKKPAVILJONGEN) 15.00 HAUKÅS MUSIKKLAG (MUSIKKPAVILJONGEN) SKEVIK & SUHRKE: TRANSACTIONS #3 (GALLERIET)

FESTSPILLDAG I OSEANA FESTIVAL DAY IN OSEANA 12.00 MAX 14.00 MAX

14.45 MANNSKORET BRAGE (MUSIKKPAVILJONGEN)

10.30 SIRKUSSKOLE 12.30 & 16.00 (FESTPLASSEN) 17.30 TERTNESKORET (MUSIKKPAVILJONGEN)

FESTSPILLDAG I OSEANA FESTIVAL DAY IN OSEANA

15.00 STORBAND 90 (MUSIKKPAVILJONGEN)

11.00 SIRKUSSKOLE & 13.00 (FESTPLASSEN) 17.00 SANGKORET LYDERHORN (MUSIKKPAVILJONGEN)

OSEANA 11.00 BARNAS FESTSPILLDAG

12.00 KLANGSTAFETT NMF (SENTRUM) 14.00 I FEEL GOOD (FESTPLASSEN) 15.15 SAVEH ROAD (MUSIKKPAVILJONGEN)

11.00 FYLLINGSDALSKORET (MUSIKKPAVILJONGEN) 11.30 KORVANDRING MED FYLLINGSDALSKORET (SENTRUM) 13.00 SOLA FIDE (MUSIKKPAVILJONGEN) 11.00, SKEVIK 14.00 & SUHRKE: & TRANSACTIONS #3 17.00 (GALLERIET)

18.00 TEATERSPORT MED BIL 13.00 KOUAME SEREBA: SHAMA SHAMA

DNB SCENE, FESTPLASSEN

UTEPROGRAM OUTDOOR PROGRAME

13.00 BERGEN RYTMISKE SANGSENTER (MUSIKKPAVILJONGEN) 14.00 I FEEL GOOD (FESTPLASSEN) 14.00 JØRGEN KNUDSEN (NYGÅRDSGATEN 39) 16.15 CHOUF OUCHOUF (TORGALLMENNINGEN) TBA: MIA ØQUIST (GALLERIET)

12.00 TROLLKRITTET 15.00 TORSKES BARNEDISKO!

17.00 VOKALENSEMBLET STEMMEBRUKET (MUSIKKPAVILJONGEN)

DOMKIRKEN BERGEN CATHEDRAL

12.30 ÅPNINGSSEREMONIEN OPENING CEREMONY (TORGALLMENNINGEN) 13.00 GØRIL WALLIN (FLESLAND)

12.00 TRILLETUR (STARTER VED DEN BLÅ STEINEN) 13.00 GØRIL WALLIN (FLESLAND) 16.00 JØRGEN KNUDSEN (NYGÅRDSGATEN 39) TBA: MIA ØQUIST (GALLERIET)

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER. SUBJECT TO CHANGE. INTRODUCTIONS IN NORWEGIAN ONLY.


Festspillavisen nr. 2 2012  

Festspillene i Bergen finner sted 23. mai-6. juni 2012. Festspillene utgir en avis med stoff fra festivalen. Dette er den andre av to utgave...

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you