SEAS Fabrikkers historie 1950-2020 av Claus Futtrup

Page 1

70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

SEAS FABRIKKERS HISTORIE av Claus Futtrup

The art of sound perfection

1


SEAS Fabrikker AS, Ryggeveien 96, 1528 Moss, Norge Første utgave 2020 Copyright 2020 Claus Futtrup og SEAS Fabrikker AS. Alle rettigheter er forbeholdt. ISBN 978-82-303-4824-6


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

INNHOLD Forord................................................................................... 4 SEAS blir grunnlagt.............................................................. 6 SEAS-navnet - en forkortelse............................................... 8 SEAS Fabrikker AS, Værftsgata 10, Moss.............................. 9 1973 ble året for store feiringer.......................................... 21 SEAS flytter til Ryggeveien 96, Moss.................................. 23 Krisen.................................................................................. 30 En ny start........................................................................... 35 1980-tallet (1985 -)............................................................. 38 1990-tallet........................................................................... 43 2000-tallet........................................................................... 52 2010-tallet........................................................................... 62 Administrerende direktører og styreledere på SEAS........ 70 Hva vi står for...................................................................... 72 Om forfatteren.................................................................... 73 Takk til................................................................................ 74 White Diamond Tweeter.................................................... 76

3


FORORD Alle virksomheter i verden går gjennom ulike faser, såsom startfasen, «de gylne årene», og deretter kanskje en periode med nedgang. Mange virksomheter opplever ikke en gang sitt 10-årsjubileum, og det er bare de sterkeste som tåler flere generasjoners utvikling og forandringer. SEAS Fabrikker AS (SEAS) er et godt eksempel på en slik virksomhet. En bedrift som har kjempet seg gjennom kriser, og gjenvunnet sin anerkjennelse flere ganger. Vi er derfor stolte av å kunne si at vi har stått mot i utfordrende tider, og vi vet at dersom en gammel bedrift skal holde seg relevant og attraktiv i sine markeder, må den fornye og gjenoppfinne seg selv igjen og igjen. Vi innser at det er kun gjennom å forstå vår historie, vår opprinnelse, og hvor vi kommer fra, at vi kan forberede oss på å møte fremtiden. Siden vi runder 70 år nå i 2020, er dette et glimrende tidspunkt for å foreta en reise bakover i tid og forsøke å forstå hva SEAS er i dag, og ikke minst hva vi ser for oss at SEAS skal bli i fremtiden.

4

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

SEAS Exotic X1-08 fulltone høyttaler ble utviklet og lansert i 2007. Den ble hovedsakelig utviklet av Bjørn Børja, som var sjefsingeniør på SEAS i mange år, med god hjelp fra Ragnar Lian. De var inspirert av en høyttaler fra 50-tallet – nemlig Philips 9710 fulltonedesign. Denne ble produsert så sent som helt inn på 70-tallet. På denne måten kan man si at Exotic F1-08 er en høyttaler som lener seg på en eldre designfilosofi med f.eks. utvidelse av enhetens båndbredde med en Whizzer cone, samt en ganske liten 1-toms spole. (I disse dager kan man utsette slike spoler for stor effekt). Samtidig ble det benyttet moderne teknologi i form av en lett skumgummibølge osv. Med en «gammeldags» tilnærming til utviklingen av sluttproduktet, og med bruk av moderne materialer, ble Exotic F1-08 et perfekt eksempel på hvordan fortid, nåtid og fremtid kan representeres i ett og samme produkt.

5


SEAS BLIR GRUNNLAGT Vest i Danmark, i en liten by kalt Videbæk, har en 27 år ung mann nettopp flyttet hjem til sine foreldre etter å ha tatt sin ingeniørutdannelse ved Aarhus Teknikum. Foreldrene hans driver en liten høyttalerfabrikk, men uenighet mellom den unge mannen og foreldrene førte til at han lette andre steder etter jobb. Navnet hans er Christian Nørgaard Madsen, oftest kalt CC. I avisen finner han en jobbannonse – Radionette i Norge søker en høyttaleringeniør. Radionette er en av mange berømte radiofabrikanter i Norge, og takket være lokale skatteordninger og beskyttelse fra importtoll, blomstrer de. Eieren av Radionette er Jan Wessel, og han drømmer om å produsere sine egne høyttalere, på samme måte som Tandberg. CC virker å være perfekt for oppgaven. Bilde: www.myheritage.com

Året er 1948, og CC ansettes som høyttalerekspert i Radionette den 1. august. Lokalene på Filipstad i Oslo leide de av Banan-Mathiesen, som drev med import av bananer. Her ble også forsterkerne produsert. I tillegg ble noe av korrespondansen adressert til Bananmodneriet, Filipstadveien 1, Oslo.

Radionette Kurer reiseradio. Radionettes suksess legger grunnlaget for SEAS. Denne radioen er en del av vår utstilling på SEAS.

6

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Ifølge Anne-Lill Nørgaard Madsen Christoffersen, som var gift med CC i mange år, kjørte han på jobb den første dagen i sin Fiat 500 Coupe («Topolino»), hvor han møtte lab-sjef Nybø. CC fortalte ham da at Wessel hadde ansatt ham, og bedt ham møte opp på laboratoriet. Nybø ble svært overrasket, siden han ikke visste noe om dette, men han dyttet ting og tang på bordet til side, og ba i samme åndedrag CC om å ta plass nede ved enden. Etter hvert kom egenproduksjonen av høyttalere (SEAS) i gang, men vi ser også at Radionette kjøpte noen høyttalere fra Den Norske Høyttalerfabrikk, som lå i Huitfeldsgate 3, Oslo. Man har funnet et utkast til kontrakt mellom Radionette og DNH om kjøp av 50.000 enheter (februar 1949). DNH produserer sine enheter i Kragerø. Radionette hadde utstyr til å måle frekvensrespons, noe som var uvanlig og teknisk avansert den gangen. Det er mulig DNH ble overrasket over dette, og de første leveransene derfra ble underkjente i Radionettes inngangskontroll. Radionette forsøker også å kjøpe ferdige høyttalere fra Goodmans i UK, og de forespurte også på priser hos Peerless i Danmark. Siden disse enhetene ikke ble kjøpt i store antall, er det mulig CC rett og slett sjekket ut konkurrentene via Radionette. Korrespondanse fra august og utover høsten 1948 viser at CC Nørgaard Madsen kommuniserte med forskjellige leverandører for å etablere høyttalerproduksjonen. Dette var f.eks. tørke, vakum- og impregneringsutstyr fra A.L. Andersen Ingeniørfirma i København, Danmark. Arbeidet med innkjøp av utstyr og etableringen av høyttalerproduksjonen fortsetter i ca. ett år. Parallelt med dette, fortsetter produksjonen. CC Nørgaard Madsen kjøper inn deler, f.eks. høyttalermembraner fra R.O. Bridger and Co i London. Det finnes fortsatt en hel ringperm full av korrespondanse fra perioden 1948-1949. Det er Wilhelm Rosenvinge Jernvarefabrik i Moss som leverer kurver. Senere, når SEAS flytter til Moss, leier de lokaler av denne leverandøren. I denne perioden signerte CC Nørgaard Madsen dokumenter som relaterte seg både til Radionette og Skandinavisk Elektronikk AS, så det virker som om han arbeider aktivt i begge virksomhetene. En annen interessant observasjon fra startfasen, er at Radionette kjøpte sentreringsskiver fra Videbæk Højttalerfabrik. Alle andre deler ble innkjøpt andre steder, men denne delen må ha vært spesielt vanskelig å finne, eller å egenprodusere. Kommunikasjonen mellom Nørgaard Madsen og hans familie i Danmark er positiv, vennlig og hjelpsom, selv om CC, familiens sønn, faktisk er i ferd med å starte et konkurrerende firma. 1950: Nørgaard Madsen var en profesjonell ingeniør, samt en dyktig entreprenør. For å kunne levere høyttalere til andre radioprodusenter i Norge og i utlandet, måtte Wessel og Nørgaard Madsen i løpet av svært kort tid finne et produksjonslokale separat fra Radionette, men fortsatt under navnet Skandinavisk Elektronikk.

7


SEAS-NAVNET SEAS-NAVNET ER ER EN EN FORKORTELSE FORKORTELSE FOR FOR SKANDINAVISK ELEKTRONIKK AS. SKANDINAVISK ELEKTRONIKK AS. Tre versjoner av SEAS logoer gjennom flere tiår:

Logo fra 2005 og til i dag.

Logo fra 1985 - 2005

Logo fra ca 1960 - 1985

8

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Vi anser 1950 for å være året da SEAS ble grunnlagt, fordi at fra nå av, er all aktivitet skilt fra Radionette. Virksomheten produserer transformatorer og høyttalere. Skandinavisk Elektronikk ble dog startet i 1947. Jeg tror det ble grunnlagt av Jan Wessel og Godtfred Heesch for å drive med import av elektronikk, blant annet Garrard platespillere og Sylvania vakuumrør. Heesch er opprinnelig den eneste ansatte, og forblir Administrerende Direktør i firmaet gjennom hele sin karriere – helt inn i 1970-årene.

SEAS FABRIKKER AS, VÆRFTSGATA 10 MOSS 1951: Virksomheten har flyttet til Moss, nærmere bestemt Jeløya, like ved havna, hvor de leide plass av Christiania Staal- og Jernvarefabrik (Wilhelm Rosenvinge). Det er mulig denne flyttingen var forårsaket av rykter om at Tandberg kanskje ville gjøre det samme, og da ønsket SEAS å være i nærheten av denne mulige kunden. Men; Tandberg flyttet aldri fra sine lokaler i Oslo. I praksis ble Tandberg og Wessel konkurrenter (skarpe, men med gjensidig respekt for hverandre.) Det kom aldri til noe samarbeid mellom Wessel/SEAS og Tandberg. Diskusjonene om å skille Skandinavisk Elektronikk AS fra høyttalerproduksjonen fortsatte mellom Heesch, Nørgaard Madsen og Wessel gjennom 50-tallet. Luftfoto av Moss (60-tallet). Til venstre ligger Jeløya, hvor SEAS hadde lokaler nær havna (nord-vest for broen til fastlandet).

9


1956: Skandinavisk Elektro-Akustisk Selskap, eller SEAS, ble etablert som et selskap med bare to aksjeeiere; J. Wessel og C.C. Nørgaard Madsen eide hver sine 50%. Heesch sin rolle i selskapet ble gradvis mer redusert, siden han ikke hadde noen eierandeler. Etter hvert ble tittelen som daglig leder nettopp bare det – en tittel. I stedet vendte han fokus mer mot sin egen elektronikkgeskjeft. Navnet SEAS ble beholdt, men nå som et akronym for Skandinavisk Elektro-Akustisk Selskap. I 1960 kommer den endelige avskjeden med Heesch, og han fortsetter å drive sin virksomhet videre fra Ebbellsgate i Oslo. Han solgte Garrard platespillere og Sylvania vakumrør. Disse rørene fortsatte for øvrig Wessel å benytte i Radionetteprodukter gjennom hele 60-tallet. Wessel blir administrerende direktør for SEAS, men er i praksis ikke så involvert i høyttalere. Det blir mer og mer Nørgaard Madsen som driver virksomheten. Det sies at han ikke var spesielt imponert av Wessel, siden han sjelden kom til avtalte møter, og brydde seg mer om å holde kostnadene nede enn noe annet. Det sies han var mer opptatt av forbruket av blyanter og viskelær enn de store linjene.

SEAS har til dags dato et respektabelt antall stansemaskiner, pluss en hydraulisk presse. Disse ble opprinnelig innkjøpt på 50- og 60-tallet (det siste innkjøpet var en presse på 180 tonn fra 1967), og ble brukt til å forme stål. Kurv og magnetsystem ble klinket i pressene, og verktøyene preget med SEASlogoen (se bildet). Bemerk at logoene på verktøyene er speilvendt. Øverst til venstre på bildet ser vi et komplett magnetsystem med logo (teksten er lesbar!). Dette er noe av det vi har utstilt på SEAS.

10

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Anlegget i Værftsgata 10, Jeløya, utviklet seg over tid. Lokalene ble delt med TrioVing, Ving Skofabrikk og Ving skøytefabrikk, (som for øvrig ble drevet av Christian, Wilhelms bror.) Rundt 1959 kjøper SEAS Værftsgata 10 av Christiania Staal- og Jernvarefabrik. Lokalene virket ganske skitne og rotete, til tross for betydelig renovering utført i 1960. Alt som hadde med Ving Skøytefabrikk å gjøre måtte flytte da SEAS overtok bygningen og utvidet produksjonskapasiteten. Kvaliteten på SEAS sine høyttalere var bedre enn de fleste av konkurrentene, ikke minst i forhold til Nørgaard Madsens egen far, Videbæk Højttalerfabrik. SEAS vokste stadig, og i 1960 feiret de produksjonen av høyttaler nummer 1 million. Dette året pensjonerte Nørgaard Madsens far seg, og Wessel og CC kjøpte Videbæk Højttalerfabrik.

Høyttaler nummer 1 million produsert ved SEAS (Norge) var en 19/13TV-KC, og ble montert på en plakett for å vise frem hvor raskt virksomheten vokste. Denne høyttaleren er i dag en del av vår utstilling.

11


28. mars 1960 sier Godtfred Heesch opp sin stilling som administrerende direktør, og pensjonerer seg fra SEAS Fabrikker AS. Den direkte årsaken til dette er overføring av aksjer, og Heesch har sin siste arbeidsdag 30. juni. Jan Wessel overtar Heesch sine funksjoner og tittel, men dette er bare en formalitet. I realiteten er det CC som driver virksomheten. Wessel og Nørgaard Madsen kjøper med stort hell høyttalerfabrikken til Nørgaard Madsens far i Videbæk. Samtidig hadde Radionette et søsterselskap i København, Radiovision, som måtte stenge. Wessel spurte Nørgaard Madsen om det var noen blant medarbeiderne der som de kunne ha bruk for, hvorpå Nørgaard Madsen svarer: «Hva med Magnus Madsen?». Wessel sier «Våger du det?» - noe han gjør. Magnus Nesdam Madsen ble ansatt ved den danske fabrikken i Videbæk, først som leder for produksjon, og senere som fabrikksjef. Han flyttet fra København til Videbæk i 1961. På denne tiden er det rundt 17 medarbeidere i Videbæk, og 40 i Norge. Det er helt klart at SEAS Fabrikker opplever betydelig vekst og suksess i årene CC ledet virksomheten. Dette vedvarer gjennom 60-årene, og perioden fra 1969-1974 kalles Klondike-epoken, eller den gylne tiden, på SEAS. SEAS produserer høyttalere på den «Vestlige danske» måten, en produksjonsmetode opprinnelig utviklet ved Videbæk Højttalerfabrik (grunnlagt av CC’s far, 13. november 1933). Metoden består i at man oppretter mindre produksjonsceller. På den ene siden monteres magnetsystemer, bløte deler på den andre. Halvfabrikata ble ofte lagret på større vogner som nesten kan ligne litt på bokhyller med hjul. Etter at kurven har blitt sammenføyet med magnetsystemet og herdingen er ferdig, blir bløte deler montert i kurv/systemsamlingen. Herding av limet er meget viktig, og dette må skje mellom hver operasjon, og montering av halvfabrikata foregår med riktige presisjonsverktøy. I 1963 begynte Ragnar Lian å jobbe for SEAS. Han er nordmann (født i Hof), med ingeniørgrad fra det samme universitetet som CC, nemlig Aarhus Teknikum. Han begynner sin karriere på SEAS med transformatorer. På denne tiden produserer SEAS 5000 enheter pr dag, hovedsakelig til Radionette. Senere ble han overflyttet til avdelingen for utvikling av høyttalere, hvor han samarbeidet med Mogen Hvass. De første par årene handlet det mest om standard høyttalere, fra rundt 1965-66 begynte Hifi-bransjen å vokse. Da begynte moroa. Endelig var det lov å tenke utenfor boksen. CC hadde stor respekt for Lian, så han fikk lov til å gjøre mer eller mindre som han ville.

12

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Bilde fra et lite område av produksjonen, toppetasjen i Værftsgata.

En tysk produsent av bløte deler til høyttalere, Dr. Kurt Müller, begynte å produsere tekstildomer sent på 60-tallet, og en av de første tekstildiskantene som ble introdusert i markedet i 1968, var SEAS H087 diskant. Denne 38mm domediskanten, designet av de to SEAS ingeniørene Ragnar Lian og Mogens Hvass, gjorde stor suksess, og ble solgt i mer enn 1,5 millioner eksemplarer i tidsrommet 1968-1981. Den gangen var det banebrytende teknologi – å bruke et mykt domeformet materiale, samt en aluminiumsspole. Mogens Hvass hadde jobbet for Nørgaard Madsen i ca. 15 år, mens Ragnar Lian begynte på SEAS i 1963.

13


Den tiden Ragnar Lian var på SEAS, utviklet han også den første basshøyttaleren i Skandinavia med gummibølger (noen av de aller første i verden; 1968): 8’’ 21 TV-EW og 10’’ 25 TV-EW, men skumbølgeprodukter ble fortsatt brukt på 70-tallet, og godt inn i 80-årene, ikke minst på grunn av lydkvaliteten. Men – etter hvert ble det ikke utviklet flere med skumbølger, hovedsakelig på grunn av at gummibølger har mye lenger levetid, noe sluttmarkedet hadde forventinger om. Den første SEAS høyttaleren med ferrittmagnet, ble designet av Ragnar Lian for B&O Beolit 1000 (Type 1401) bærbar radio, som ble lansert i 1968. Hovedårsaken til at man byttet fra AlNiCo (Aluminium-NikkelCobolt) til Ferritt, var behovet for å redusere dybden på sluttproduktet. Senere ble også det faktum at innholdet av Cobolt, som ikke bare var kostbart, men også et hett politisk tema, da det for det meste kom fra kontroversielle kilder i Afrika, især Kongo. Ferrittmagnetene var rimeligere, men innebar store forandringer i designet, fordi balansen mellom magnetisk remanens og koersivitet er helt forskjellig. På grunn av den tyngre ferrittmagneten, var det noen ganger nødvendig med en ny og forsterket kurv også. Ferrittmagneter ble opprinnelig kjøpt inn fra Philips i Holland.

KLONDIKEÅRENE (1969-1974) 1969: En av verdens mest kjente og suksessrike høyttalere, Dynaco A 25, ble designet av SEAS ingeniører. De var basert på en 10’’ Hifi-bass (25 TV-EW), og 1 ½’’ tekstildome, H087. I sin levetid, ble det solgt mer enn en million stk Dynaco A 25, hvorav SEAS produserte og leverte mellom 700- og 900.000 til Dynaco. Høyttalerenhetene ble produsert i Norge, deretter sendt til Danmark, hvor de ble sammensatt i danskproduserte kabinetter. Herfra ble de sendt videre til Dynaco. I 1969 ble omsetningen på hele 11.748.000 norske kroner, med en eksepsjonell vekst på 77% i salget sammenlignet med året før. Den største delen av økningen så vi i Sverige og oversjøisk (USA). Den danske samarbeidspartneren opplevde den samme veksten (regnskapstallene holdes adskilt). Videre er forretningen mer lønnsom, mest på grunn av fokuset på den nye Hi-Fidelity produktlinjen. Dokumenter avslører at SEAS på denne tiden eier 96% av aksjene i Videbæk Højttalerfabrik. Vi ser også at SEAS i Moss produserer 239.998 høyttalere, og 70.176 transformere. Driften går altså mer og mer mot høyttalere.

14

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Bilde av H087 diskanten og 25 TV-EW bassen, brukt blant annet i Dynaco A-25 designet. Disse enhetene er en del av v책r utstilling. H087 diskanten ble ogs책 solgt i store antall til B&O, og senere Telefunken.

Bilde av Dynaco A-25 for- og bakside (uten gitter). De ble en stor suksess i USA. Etter hvert ble den ogs책 anerkjent i Skandinavia, og ble solgt lokalt. Det danske magasinet High Fidelity skrev i sin test: Til den prisen, finnes det ikke noe alternativ. I USA ble prisen holdt p책 USD 79.

15


Fra rundt 1970-79 tilbød SEAS mange ulike høyttaler byggesett som et markedsføringskonsept, f.eks. Type 30, Type 45 og Type 60. Disse ble solgt gjennom forskjellige HiFi butikker. Ideen kom fra salgssjef Knut Erik Dalåsen. Det ble svært populært blant mange mennesker å bygge sine egne høyttalere, og den dag i dag, blir SEAS kontaktet av ikke-lenger-så-unge mennesker som ønsker å restaurere og gjenopplive gamle høyttalere. Mange liker å snakke med likesinnede om hvordan de opplevde sine egne høyttalere, og datidens musikk. Type 30-kittet var en forenklet versjon av Dynaco A-25. 1970 var også det året Videbæk Højttalerfabrik ble omdøpt til SEAS. Her ble standardprodukter produsert, mens det på SEAS i Norge ble produsert High Fidelity produkter.

En SEAS medarbeider ved pressen hvor membran og bølge ble sammenføyet. Det er en 10-toms bass med gummibølge, samme som ble brukt i 25 TV-EW. Denne pressen er i bruk den dag i dag. Hver størrelse eller membranform krever sitt eget verktøy, noe vi lager in-house.

16

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Den danske avdelingen ble ledet av den beryktede herr Nesdam, som var både dyslektiker og skjeløyd. Magnus Nesdam-Madsen ble født Magnus Madsen i Vojen, 1929. Han endret sitt etternavn til Nesdam-Madsen i 1947. Faktisk er Nesdam ganske enkelt Madsen stavet baklengs, og dette reflekterer uten tvil hans form for humor. Folk kalte ham vanligvis bare Nesdam, og fra nå av vil vi også kalle ham ved bare det navnet. Nesdam hadde en klar og tydelig visjon om å heve pris- lyd- og produktkvaliteten i Videbæk, noe han gjennomførte gjennom 70-tallet. I takt med at firmaet vokste og fikk mange nye medarbeidere, forsto CC at han måtte endre sin rolle fra å være en velvillig tilstedeværende leder til å bli mer overordnet. På denne måten måtte han slippe til mellomlederne ved å gi dem mer kontroll over detaljene.

Bilde fra Værftsgata, utendørs. I bakgrunnen skimtes trailere og varebiler.

17


Jan Erik Paus blir ansatt hos SEAS: I juni 1970 var Paus i Aarhus (Danmark) for å delta på Scanticon, en messe i audiobransjen. Han kan huske at store navn som Bang & Olufsen, Tandberg og DTH (nå DTU), deltok. Her møtte Paus Nørgaard Madsen, daværende direktør for SEAS. Madsen sa til Paus: «Kunne du tenke deg å jobbe for SEAS?». Paus besøkte SEAS i juli, bestemte seg for å takke ja til tilbudet, og sa opp jobben på Sintef i august 1970. På grunn av feriedager og andre forpliktelser, begynte han å arbeide på SEAS først 28. september 1970. Da Paus kom til SEAS i Værftsgata 10 i Moss, ble det tydelig hvorfor Nørgaard Madsen hadde sett seg om etter en ny medarbeider. Som nærmeste kollegaer fant Paus en labsjef ved navn Per Smith, samt en teknisk assistent ved navn Hege Knutsen. Under Madsen, som viseadministrerende direktør, jobbet Per Rikard Frydenlud, som opprinnelig var utdannet i militæret. Paus husker godt den ukomfortable følelsen denne strenge mannen ga ham. Man følte at han kunne se rett gjennom en, og alltid stilte spørsmål som fikk en til å føle seg liten. Frydenlund var rangert over Nesdam Madsen (som var produksjonssjef i Danmark). Frydenlund var ansatt på SEAS fra 9. april 1969 og frem til 31. juli 1973. Alle ansatte i Norge ønsket å beholde ham, også CC, men Nesdam forlangte at han gikk av, ellers ville han selv gjøre det. CC var tvunget til å velge mellom de to, og han var helt avhengig av at Nesdam tok seg av den danske fabrikken.

Avdelingen for produksjon av delefilter, underetasjen, Værftsgata.

18

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

På denne tiden var Dynaco den største kunden. Høyttalerenheter ble produsert i Moss, kabinetter ved Lem Sengefabrik (senere Lydig) i Danmark, og høyttalerne ble sammensatt i Videbæk. Nesdam hadde et stort ansvar ved den danske avdelingen, og sørget for ansvarlig organisering av all logistikk og eksport. Paus forteller at SEAS også hadde nære relasjoner med andre store kunder innenfor radio og TV, f.eks. finske Solara. Nørgaard Madsen var en svært kreativ person, og hadde designet et fullstendig skjermet AlNiCo magnetsystem som kunne brukes i TV’er, og samtidig var enkle å sammenføye. Dette spesielle designet gjorde SEAS til markedsledende innenfor TV-høyttalere i mange år. Sammen med Mogen Hvass må de ha formet SEAS utviklingsteam tidlig i 60-årene. En annen stor kunde var Bang & Olufsen i Danmark. De dannet basis for Videbæk Højttalerfabrik, og samarbeidet fortsatte utover 70-tallet. Dette kan sammenlignes med måten SEAS utviklet seg i takt med Radionette. Paus husker en agent i Sverige, Bo Knutsson, som skulle vise seg å bli svært verdifull for SEAS i mange år. Han var nøkkelen til forretningen med Sony, som forble en stor kunde i rundt 10 år gjennom 70-tallet. Paus forteller at ansatte fra Sony i Japan var i Sverige, hvorfra de ble invitert til et besøk hos SEAS også, i Norge. Dette resulterte i et samarbeid mellom SEAS og SONY som dekket mesteparten av Europa.

Bilde av en liten del av lageret i Værftsgata.

19


Paus forteller om sitt første møte med Nesdam. Sammen med daværende innkjøpssjef, hadde han og Nørgaard Madsen reist til den danske fabrikken for å møte Nesdam på hans kontor. Der fikk de servert en Tuborg øl – Paus er usikker på om dette var et forsøk på å smigre sine norske gjester, eller om det rett og slett var kulturen på den tiden. Jan Paus sin første store oppgave på SEAS, var å gjennomføre skiftet fra AlNiCo magneter til ferrittmagneter på basser, eller konhøyttalere generelt. Dette medførte også at helt nye kurver måtte innføres, siden de to systemene hadde helt ulik utforming. Før Paus begynte med sitt redesignarbeid, hadde SEAS kun en høyttaler med ferrittmagnet – en 18x12 bredbåndshøyttaler, designet av Ragnar Lian for B&O Beolit transistorradio. Produksjonen av Dynaco A-25 og samarbeidet med Sony ga SEAS en sterk posisjon og finansielle muskler til å blant annet å vokse, ansette Jan Paus osv. Tidlig i eventyret om A-25, kan Paus huske at det plutselig ble store problemer. Dette var tidlig i 1971. Gitteret hadde opprinnelig blitt designet som en ramme av trestaver. Det var 4 biter på utsiden, pluss 2 biter tvers over. Den ene mellom bassen og diskanten, og den andre mellom bassen og den akustiske ventilen, for å stive opp rammen. For forenklingens skyld, hadde rammen til gitteret blitt endret til et stykke av sponplater hvor et stort hull var skåret ut i midten. Uheldigvis var dette ikke stabilt, og fukt ville få stoffet i gitteret til å sige. Dette var allerede svært synlig ved ankomst USA. SEAS måtte løse dette raskt, og sendte kontainere med erstatningsgitter. På en av sine reiser møtte Jan Paus Edward «Ed» Laurent, som var kvalitetssjef hos Dynaco, og som hadde utviklet en genial, men enkel rørforsterker, A-70. Paus møtte også David Hafler på en av disse reisene. Hafler hadde uttrykt et ønske om en mindre høyttaler enn A-25. Under ett av møtene ble det tegnet en skisse av denne nye høyttaleren på baksiden av en serviett, slik seg hør og bør i forretningsverdenen. Dette skulle bli Dynaco A-10 høyttaleren, bestykket med en 17 cm bass med gummibølge. Dette var en helt ny høyttaler som SEAS hadde planer om å lansere om kort tid, og den var designet av Jan Paus. Med tanke på hvor vellykket historien med Dynaco var, var denne muligheten nærmest en garantist for at denne nye SEAS bassen ville gjøre stor suksess, noe Jan Paus selvsagt var veldig glad for. I februar 1972 ansatte Jan Paus Bjørn Børja, som skulle vise seg å bli en av de viktigste medarbeiderne i SEAS. Børja var ferdig utdannet i 1967, og fullførte førstegangstjenesten i marinen. I 1970 begynte han å arbeide ved Tandberg Radiofabrikk. SEAS var på denne tiden i sterk utvikling og vekst.

20

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Da Børja ble ansatt, ble arbeidet i utviklingsavdelingen i utgangspunktet delt i 2, slik at Jan Paus fikk ansvaret for basser, mens Børja hadde diskanter. Ett av Børjas første oppdrag var å lage en 1’’ domediskant. Denne ble til H086, og ble lansert i 1973. Den ble raskt til et foretrukket produkt i markedet. F.eks. ble den brukt i Dynaco A-10 (Som Jan Paus som nevnt tegnet på baksiden av en serviett), og den ble også foretrukket i A-25 etter hvert på grunn av forbedret akustisk spredning ved høye frekvenser.

1973 BLE ÅRET FOR STORE FEIRINGER. 40-års jubileet for Videbæk Højttalerfabrik ble feiret i Danmark, samt SEAS 25-års jubileum, hvilket indikerer at CC anså 1948 for å være det året SEAS ble startet.

Fra 25-årsjubileet, som ble holdt på Refsnes Gods. Fra venstre mot høyre, og fremre til bakre rekke: Jan Wessel, Anne-Lill Nørgaard Madsen, Magnus NesdamMadsen, CC Nørgaard Madsen, Enid Nesdam-Madsen, Liv Skoge i rød kjole, og helt bakerst; Ole Skoge. Foto: Privat, tilhørende Nørgaard Madsen familien.

21


I mai 1973 blir Jens Christian Hauge styreformann for SEAS, og forblir det til 1. oktober 1980. Hauge var en berømt person. Han var en krigshelt fra motstandsbevegelsen i Norge, og senere forsvars- og justisminister i regjeringen. Han var ikke et godt valg for SEAS (eller for Radionette og Tandberg). Ole Skoge, som var ekstern revisor, ble ansatt som viseadministrerende direktør 1. oktober 1973, og ble til 31. august 1977. Han var i prinsippet over Nesdam i rang, men i praksis var det ikke slik det ble. Han bodde i Drammen. Da han begynte på SEAS, fikk han en Mercedes som firmabil, og enkelte dager, når han jobbet på SEAS, ankom han jobb klokka 10 om morgenen, og dro allerede igjen klokka 14. SEAS bestemte seg for at dersom de skulle vokse, trengte de nye lokaler. Mot slutten av 1973 begynte planleggingen av et 6000 kvadratmeter stort produksjons- og lagerlokale i Ryggeveien 96. Planleggingen av administrasjonslokalene på ca. 2000 kvadratmeter ble påbegynt i 1974. Terje Johansen ble ansatt som mekanisk designingeniør i juli 1974. Han hadde opprinnelig begynt som sluttkontrollør selv om han var utdannet ingeniør, så Paus bestemte at han skulle begynne på lab. Terje Johansen arbeider på SEAS den dag i dag, og har ikke hatt noen opphold. Han er i dag den personen på SEAS som har lengst ansiennitet. Vi feiret hans 45-års jubileum stille og rolig på SEAS i 2019. I 1974 ansatte Paus Tore Holmboe Wiik. Han hadde den samme utdannelsen som Paus og Børja. Han var svært opptatt av datateknologi, og Paus husker godt hvordan Wiik fikk overtalt ham til å gå til anskaffelse av en Hewlett Packard maskin, som kunne skrive ut resultater på en smal papirremse. Den kunne f.eks. plotte kurver, blant annet transientresponsen. Wiik brukte denne datamaskinen til å utvikle en rekke basser med skumbølger; 21- 25- og muligens også 33 cm, som alle ble ganske populære. Wiik designet også den berømte 11F-M (som et nytt produkt i en serie hvor Jan Paus tidligere hadde designet 10F-M). 11F-M er kjent fra f.eks. noen av Snell’s berømte produkter, og har med tid og stunder blitt en evergreen som produseres den dag i dag i en ny versjon kalt MCA12RC. Andre suksesser Wiik tilførte, var at han var oppfinneren bak Dynamisk Demping-patentet, og han er designeren bak Transflex kabinetter. Disse ble solgt i store antall, spesielt under merkenavnet «Martin», et fransk firma som ble drevet av en amerikaner ved navn Fred Martin. I 1974 var det 250 ansatte i Norge, og 200 i Danmark. SEAS Fabrikker er på dette tidspunktet en av de største uavhengige produsentene av HiFi høyttalere i verden.

22

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

SEAS FLYTTER TIL RYGGEVEIEN 96, MOSS Med den store veksten og suksessen SEAS opplevde, ble simpelthen lokalene i Værftsgata for små, og det ble helt nødvendig å finne et nytt og bedre egnet anlegg. I desember 1974 ble den nye fabrikken åpnet, og SEAS flytter fra Værftsgata gjennom vinteren og sommeren 1975. Produksjonen ble flyttet allerede i januar 1975, mens administrasjonen kom noe senere; i august. Til mange på SEAS’ store overraskelse, fikk også den danske avdelingen bygget nye lokaler. Ole Skoge hadde holdt hemmelig at dette skjedde i Danmark. I dag kjenner mange til denne bydelen, og det store veikrysset fabrikken ligger ved, blir ofte kalt SEAS-krysset av de lokalkjente.

En tomt rett på utsiden av Moss ble innkjøpt og nye lokaler designet. Området ble sett på som landlig, beliggende i Moss’ nabokommune Rygge. I dag er fabrikken omgitt av bolighus med skoler og forretninger som nærmeste nabo – et livlig område som i dag har smeltet sammen med Moss. Moss og Rygge ble sammenslått til en kommune i 2020. Foto: Moss Dagblad, 21. desember 1973 (Roger Kruse).

23


Gamle julekort fra 1975, som viser de nye bygningene til SEAS i Danmark og i Norge.

24

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Utvidelsen av den danske fabrikken ble planlagt og utført over flere år, mens den norske tok bare rundt 12 måneder å bygge. Peter Larsen ble ansatt som ingeniør ved den danske fabrikken i 1974. De nye lokalene i Norge er en enorm forbedring fra de gamle. Fabrikken er effektivt planlagt, med innkommende gods gjennom porten i den ene enden, og på innsiden av bygningen er alt på en flate. Etter en u-sving kom de ferdig produserte varene ut av den andre porten. Laboratoriet blir betydelig oppgradert, toppet med et stort og kostbart ekkofritt rom. Det er i bunn og grunn et laboratorium i verdensklasse, og mange konkurrenter misunte SEAS dette.

Bjørn Børja i sitt nye laboratorium med kostbart måleutstyr fra Brüel & Kjær.

25


Av Jan Paus fikk Bjørn Børja ansvaret for å designe det nye laboratoriet, og i et notat fra 5. august 1975 beskriver han det som det utvilsomt beste laboratoriet i Europa. Ydmykt konkluderer han med at dette burde dekke behovet for målinger og utvikling i minst et tiår. Det ekkofrie rommet er det beste i sitt slag i Norge den dag i dag. I tillegg ble det også bygget et klangrom, med en etterklangstid på 20 sekunder, inspirert av en svensk trend hvor man målte utstrålt effektrespons, men denne trenden døde etter hvert ut, og fra 1982 har klangrommet blitt omgjort til arkiv, og huser i dag også dataservere og arkivet for høyttalerprøver.

Ingeniør Knut Erik Olsen i en annen del av laboratoriet i Ryggeveien 96.

26

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Ingeniør Ørnulf Henriksen ved tegnebrettet. Han ble ansatt i SEAS-teamet 1. mars 1971.

27


En liten del av produksjonsomrĂĽdet, Ryggeveien 96.

28

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Utgående kvalitetskontroll (OQC), på dette bildet Odd Ludvigsen.

Alle høyttalerenheter blir sweep-testet som en del av sluttkontrollen. Dertil brukes en Radiometer Type HO 32e (Beat Frekvens Oscillator), som i dag brukes i SEAS laboratoriet.

29


KRISEN Fra midten av 70-tallet og fremover var SEAS sterkt påvirket av økt konkurranse og en stresset global økonomi. Samtidig gjennomgikk bedriften en intern lederkonflikt. Nørgaard Madsen sitt alkoholforbruk økte og økte, og selv om den interne uenigheten mellom Nørgaard Madsen og Nesdam kanskje ikke var den direkte årsaken til krisen, kan man si at den hvert fall virket som bensin på bålet. I 1977 ble Nesdam daglig leder for SEAS. Over en 4-års periode lot han som om han ville forbedre lønnsomheten på SEAS i Norge, men faktum er at han samtidig orkestrerte overførsel av teknologi fra Norge til Danmark. Jan Wessel døde i 1980, og hans sønn var ikke interessert i bedriften. Etter hvert ble det offisielt at Nesdam endret strategi fra å prøve å selge SEAS til å stenge den norske avdelingen, og flytte all produksjon til Danmark. Men – ikke mist takket være intenst og godt politisk håndverk, blant annet av den tidligere statsministeren fra Arbeiderpartiet, Gro Harlem Brundtland, ble dette forhindret. Som en direkte konsekvens av dette, endret Nesdam planene til i stedet å skille den danske avdelingen fra den norske.

Demonstrasjoner foran Stortinget i Oslo, 2. juli 1981.

30

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Demonstrasjoner foran rĂĽdhuset i Moss, med Statsminister Gro Harlem Brundtland. Foto: Moss Dagblad 13. august 1981

31


Demonstrasjoner foran rådhuset i Moss. Bildet til høyre viser Statsminister Gro Harlem Brundtland. Foto: Privat eie.

Nesdams strategi inkluderte et lån på 1,3 millioner kroner, med sikkerhet i aksjene i den danske fabrikken, som senere ikke ble tilbakebetalt i tide, simpelthen fordi Nesdam og Ringkjøbing Landbobank først krevde at lånet skulle tilbakebetales på svært kort tid (faktisk neste dag). Ved å skru av Landbobankens telexmaskin, ble det også helt umulig å bekrefte overføringen. SEAS klarte å anskaffe beløpet ved hjelp av John Bryhn, som eide Aktuell Elektriske, men da de støtte på de tekniske utfordringene, misligholdt de lånebetingelsene. Dette var selvsagt ikke helt lovlig, men det medførte at den danske avdelingen havnet i Nesdams hender, i samarbeid med Henrik Nebelong og Ringkjøbing Landbobank som de nye eierne i 1981. Fra den ene dagen til den andre gikk den danske avdelingen fra å være en søsterbedrift til å bli en sterk konkurrent. Den nye bedriften fikk navnet VIFA, og fikk bemerkelsesverdig raskt fotfeste under Nesdams ledelse. De opplevde sterkt vekst, i motsetning til SEAS Norge, som gjennomgikk en vanskeligere prosess, og tok lenger tid på å reise seg. SEAS medarbeidere var svært overrasket. Det ble forsøkt å anlegge sak mot VIFA for å få det tilbake på norske hender, men uten økonomiske muskler, ble det meningsløst å fortsette prosessen. Gjelden på 1,3 millioner kroner for den danske filialen var et «kupp» for Nesdam og Nebelong. Bygninger og inventar (maskiner, deler) var verdt mye mer enn det. På sin side ble SEAS overlatt med mesteparten av gjelden, rundt 5 millioner kroner. Dette var åpenbart en mye tyngre byrde å bære. Høsten 1980 mister CC alt. Han identifiserte seg sterkt med bedriften, og hevet aldri store lønninger. Han

32

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

foretrakk heller å forvalte bedriftens midler på en måte som passet ham der og da. Husene hans i Norge, samt bilen og alt annet, var eid av bedriften. Disse ressursene var ikke lenger tilgjengelige for CC, og familien mistet i bunn og grunn alt – hovedsakelig fordi Nesdam hadde fått inn en «Akkord», som devaluerte alle verdiene. Tanken på å sikre sine private midler slik vi gjør det i dag, var aldri en mulighet CC vurderte, det var utenkelig. Det var de ansatte ved SEAS sin besluttsomhet og harde arbeid som gjorde at bedriften så vidt klarte å holde seg flytende. Ikke minst takket være Jan Paus og styret i fagforeningen. Det var en slags krig som var så krevende, at man bare kan ta den en gang i løpet av et liv. John Bryhn kom på banen etter initiativ fra de ansatte. Det samme gjelder Industrifondet og Den Norske Industribank, som sammen sørget for å holde SEAS i live. De skaffet 2 millioner kroner, hvilket var tvingende nødvendig for å dekke alle utestående fordringer. De skaffet også et lån på 4 millioner kroner. SEAS påtok seg forpliktelsen for dette lånet, men ett eller annet sted mellom 3 og 4 millioner forsvant tilbake i hendene på John Bryhn og Aktuell Elektriske.

Fra venstre til høyre: Tone Sørensen (nestleder), Karin Gjerstad (sekretær) og Liv Stensrud (leder). Disse kvinnene kjempet utrettelig for å redde SEAS. Foto: Moss Avis, 12. september 1981 (Jon-Ivar Fjeld).

33


SEAS Fabrikker 6. november 1980

SEAS Fabrikker 1982. Foto: Moss Avis

34

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

EN NY START Etter å ha lagt avgangen til den danske avdelingen bak seg, begynte Bryhn å se fremover. Hans visjon var at SEAS bare skulle produsere, mens han ville selge varene gjennom Aktuell Elektriske. Dette var en dårlig ide – og det fungerte ikke. I 1982 var det 120 ansatte på SEAS, og varelageret fylt opp med varer man ikke fikk solgt. I januar 1982 var Jan Paus på CES i Las Vegas. Han husker godt at da han returnerte til SEAS, ble han kalt inn til et møte dagen etter, fortsatt sliten og trøtt av jetlag. Dette møtet var med John Bryhn og hans revisor Svein Brataas, som for øvrig ble SEAS sin revisor de neste 30 årene. Bryhn lot Paus få vite at han ikke var fornøyd med SEAS. Paus hadde kanskje oversolgt potensialet til SEAS i sin søken etter investorer, og Bryhn mente at han ikke hadde fått det han hadde betalt for. Bryhn sa rett ut til Paus tiden nå var kommet for SEAS til å bevise at de hadde livets rett, og ble bedt om å ta over med øyeblikkelig virkning som daglig leder. Paus ba om betenkningstid – Bryhn ga ham til neste dag. Bryhn hadde også gjort Paus oppmerksom på at dersom han takket nei til dette tilbudet, ville han bli bedt om å forlate SEAS. Paus sov ikke godt den natten, men neste dag takket han ja til tilbudet, og tok over som daglig leder umiddelbart. Dette var i januar 1982. John Bryhn ble styreformann.

John Bryhn. Han skaffet til veie mye penger for å redde SEAS, og da stormen hadde lagt seg, overførte han eierskapet til de ansatte. Uten hjelpen fra Bryhn, ville ikke SEAS eksistert i dag, og det var en vennlig gest av ham ikke å selge til den som tilbød mest. Foto: Moss avis, juni 1981.

35


I 1982 fikk Bjørn Børja et tips om Neodym som et nytt og svært lovende materiale. Han spurte seg selv – «hva kan vi gjøre med disse?». SEAS hadde ikke noe magnetiseringsapparat som fullt ut kunne magnetisere disse magnetene. Over litt tid utviklet Børja, i samarbeid med Ragnar Lian, et eget magnetiseringsutstyr. Deretter utviklet Børja diskanten til koaksialhøyttalere. SEAS tok Neodym i bruk svært tidlig, og selv i dag er vi berømte for koaksialhøyttalere – de har blitt en del av vårt DNA. Arbeidet med koaksene tok mange år, og de første enhetene ble klare til lansering i 1988. Uheldigvis hadde KEF patentert ideen bare noen få måneder før, hvilket førte til at SEAS betalte royalty til KEF i 20 år. I 1982 ble Jan Paus direktør for SEAS. Det samme året måtte de selge bygningene til en eiendomsinvestor for å kunne skaffe kapital til videre drift. Å låne mer var utelukket. I stedet leide SEAS bygningene tilbake fra de nye eierne, hvilket vi fortsatt gjør i dag. I 1983 begynte SEAS å produsere sine egne tekstil- og polyamiddomer. På denne måten reduserte man ledetiden på nyutviklinger betraktelig, og økonomien bedret seg merkbart. Til å begynne med kjøpte man stoffet fra Helly Hansen, som var en lokal bedrift i Mosseregionen som produserte regntøy. Dette materialet var praktisk nok pre-impregnert, og dermed allerede lufttett. Maskinen til å forme domene ble bygd inhouse, og er i bruk den dag i dag. I dag har SEAS to maskiner til å forme tekstildomer; en til aluminiumdomer, og en vakumformemaskin til pressing av PVC støvdeksler etc. Kurt Stølen var en nøkkelperson i denne utviklingsprosessen. Vi skriver 1984, og situasjonen har stabilisert seg. Som avtalt med investoren Aktuell elektriske, måtte SEAS nå konvertere til en ansatteid bedrift, og betale tilbake investoren. I desember 1985 ble holdingselskapet Nexus AS dannet for å administrere denne forandringen i eierskapet. I utgangspunktet ble de ansatte eiere av 10% av SEAS (1983-1984) for 140.000 kroner. I 1986, med Jan Paus ved roret, kjøpte de SEAS ansatte de resterende 90% av aksjene i SEAS for 1.260.000 kroner gjennom det nylig etablerte NEXUS. Denne prosessen ble sterkt oppmuntret til av John Bryhn. Jan Paus ble daglig leder for NEXUS. Paus arbeidet for SEAS i mer enn 39 år, og ledet NEXUS fra det ble etablert i 1985 inntil 2014, da SEAS ble solgt og NEXUS nedlagt i 2016.

36

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Seiersbilde fra produksjonen, 10. september 1981. To store plakater i bakgrunnen med SEAS logo sier «Aksjene er i havn». Det skulle ta ytterligere 5 år før de resterende aksjene ble overført fra Aktuell AS til de ansatte.

Når vi ser tilbake på hva som skjedde i årene fra 1975 til rundt 1985, kan vi si at denne ti-års perioden er et klassisk eksempel på en virksomhet i midtlivskrise. Etter å ha eksistert i en hel generasjon (30 år) oppsto uro i ledelsen, og tiden kom for eierskifte. Til syvende og sist tok nye folk over, og et generasjonsskifte skjedde midt oppi alt sammen. Den nye generasjonen ble til et nytt 30 år langt konsistent ledermannskap, inntil bedriften igjen ble solgt til nye eiere i 2014.

37


1980-TALLET (1985 -) Raymond Ulfsrud, 11. februar 1985 – til nå (35 år). Maskin, utvikling og vedlikehold. Raymond begynte å jobbe under Finn Jakobsen i -85, som da var leder for vedlikeholdsavdelingen. Finn var ekspert på PLS (programmerbare logiske styringer) og forresten dyslektiker. Han (Finn) samlet kunnskap og husket alt! Raymond liker å jobbe med PLS og styringer, montering av limutstyr osv. Raymond har satt sammen de fleste spesialmaskinene på SEAS, senest en produksjonslinje for subwoofere, ROY-linjen. SEAS ble i 1985 kontaktet av Orkerød sykehjem med spørsmål om de kunne tenke seg å ansette en person med tilpasningsbehov. Per Tollefsen ble da ansatt på SEAS 1. September 1985. Som et resultat av HVPUreformen flyttet Per Tollefsen inn i egen leilighet. Med behovshjelp fra Moss kommune fortsatte Per å jobbe på SEAS. I dag har han jobbet her i 35 år, og har hatt flere ulike oppgaver. Stifting av esker, magnetisering, avfallshåndtering og sortering. Denne innsatsen er til stor hjelp for å holde hjulene i gang på SEAS, og avlaster de andre ansatte med tidkrevende arbeid. For SEAS er det viktig å inkludere alle, også de med spesielle behov. Foruten god innsats i arbeidet, er Per også en humørspreder og brobygger for det sosiale på SEAS. Stort sett alle får en daglig liten prat og en lur kommentar fra Per. 1985 er også året da sønnen til CC, Christian Nørgaard Madsen, starter på sin avsluttende sivil-ingeniør utdannelse (ved NTH i Trondheim) hvor hovedprosjektet handler om ventilasjonssystemer. Oppgaven blir tilpasset SEAS, og et nytt ventilasjonssystem blir utviklet. Mer eller mindre det samme ventilasjonssystemet som benyttes i dag.

De velkjente ”verkene” med utlufting som ble utviklet av Christian Nørgaard Madsen og tatt i bruk på midten av 80 tallet. Gunn Glommen på venstre side (Tordis Pettersen på høyre side). Gunn Synnøve Glommen startet på SEAS 29. september 1985 – ultimo september 2020 (35 år).

38

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Mona Barli begynte på SEAS 11. november 1985. Hun startet på konlinja, og jobbet senere på domelinja. I årene fremover var Mona innom flere ansvarsområder på SEAS både innen lager, logistikk og inngangskontroll. I dag jobber hun i tillegg med å koordinere markedet for kabinetter (med NEC som største kunde). På slutten av 1985 produserte SEAS rundt 270.000 høyttalerenheter og omsatte for omtrent 18 MNOK. Det var rundt 70 ansatte.

Merete ved vår domemaskin som produserer samlinger til diskanter (dekksjassi, spole og dome). Hun trives med denne maskinen, som opererer svært effektivt, men også har sin egen personlighet som må hensyntas. Maskinen har derfor fått navnet: Plassen til Merete. Merete Glommen begynte på SEAS 15. januar 1986. Merete og Gunn er søsken.

39


Mars 1986: Tore Tambs-Lyche blir ansatt 3. mars. Han introduserer Ortofon P400 som automatisk sluttkontroll på SEAS. Frem til dette, er all sluttkontroll på SEAS manuell, altså ved å bruke et testsignal, og lytte på sluttproduktene. Tore bidrar med høyttalerutvikling, kvalitetskontroll og produksjonsutvikling, først og fremst på domelinja. På fritiden er Tore musiker, og spiller flere instrumenter, med fokus på gitar og bass. Han har spilt i utallige band i årens løp, og har bidratt til godt over 100 ulike låter og album. Han er også en ettertraktet lydmann for andre musikere i Norge, og har turnert land og strand rundt med for eksempel Ole Paus. I de seneste årene er han mest aktiv i bandet Folkport, som også holdt konsert på SEAS i forbindelse med en temadag som ble holdt 13. november 2014. Dersom du tenker at alle SEAS diskanter låter noenlunde likt, så er det kanskje fordi alle har vært utviklet med tanke på å låte musikalsk korrekt. Mange SEAS diskanter har funnet veien inn til studiomonitorer fra kjente merker over hele verden.

40

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Bilde nede til venstre: Jeanette Skaiaa, 1986, rett etter at hun begynte på SEAS. Her jobber hun ved en nittemaskin for å montere terminaler til kurv. (Foto: Moss Avis) Jeanette Madsen Skaiaa begynte på SEAS 20. januar 1986. Hennes sønn, Thomas Skaiaa, begynte på SEAS 10 oktober 2016. Det er ikke uvanlig at generasjoner fra samme familie jobber på SEAS.

Tage Johnsen vokste opp i Moss, og da han ble passe lei av skole og bøker, fristet det med sommerjobb på SEAS med start 3. juni 1986. Han jobbet da som maskinoperatør på mekanisk avdeling. Da sommeren var slutt, ble han tilbudt fast jobb. Han bestemte seg da for å avslutte studiene, og begynne å jobbe. På den tiden var det, ifølge Tage, rundt 90 ansatte på SEAS. Tage hadde et avbrudd i jobben i 15 måneder på grunn av militærtjeneste fra mars 1988 til sommeren 89. Da han kom tilbake til SEAS ble han tilbudt jobb i inngangskontrollen, en jobb han hadde i to år. De neste 5 årene, fra 91-96, var han ansvarlig for lageret, og ble på samme tid ansvarlig for innkjøp av enkelte komponenter, som for eksempel pakkemateriale. I 1996 endres oppgavene mer og mer inn mot innkjøp og produksjonsplanlegging sammen med Knut Riiser. Tage blir ansvarlig for planlegging av mekanisk produksjon, magnetsystemer og spoleproduksjon. Da Knut Riiser gikk av med pensjon i en alder av 62 år, tok Tage over alt innkjøp med hjelp fra en kollega fra inngangskontrollen, Christer Skaug.

Anita monterer bløte deler i kurv. Dette er punktet hvor de bløte og harde deler møter hverandre i produksjon. Klassisk celleproduksjon organisert med bløte deler på venstre side, og harde deler stablet i verket til høyre. Anita Roos begynte på SEAS 17. november 1986.

41


En av de største og viktigste kundene til SEAS på 80 og 90-tallet var JAMO, en dansk høyttalerprodusent som på et tidspunkt var en av de største i verden. Malai Paulsen begynte på SEAS 6. september 1989. Malai er fra Thailand, og selv om hun ikke kan skrive eller lese, mestret hun jobben på SEAS svært bra. Hun håndterte bølge og membran på konlinja, og kunne kjenne på lukten av gummibølgene om de var i orden. Hun var en utrolig god medarbeider, og kunne jobbe over alt i produksjonen. Hun jobbet på SEAS frem til 2016 i totalt 27 år.

JAMO Concert enheter. Bassen er en referanse fra 18. januar 2001. Hvis kunden ringer i dag og bestiller, så kan vi produsere flere iht. samme spesifikasjon.

Bildet viser polstykkene brukt i SEAS Excel høyttalere. Her er en kobberring presset på polstykket. Foto: Erik Faukland

42

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

1990-TALLET Det er ikke uvanlig for ansatte å jobbe på SEAS i 30 år, og med det bli kvalifisert til Norges Vels Medalje for lang og tro tjeneste.

Odd Ludvigsen på 40- årsjubileum SEAS, november 1991. Ansvarlig for sluttkontroll. Han begynte på SEAS 5. november 1951. Foto: Moss Avis

43


Arill Ekhaugen ble ansatt 1. august 1992 som operativ leder. De siste årene før han ble pensjonert, jobbet han med økonomi og regnskap. Han jobbet på SEAS i 24 år. Arill innførte mange forandringer på SEAS. En av de første aktivitetene han gjennomførte, var medarbeidersamtaler med alle ansatte. SEAS hadde mistet en stor kunde (SONY), og måtte nedbemanne 20-25 ansatte (1991-1992). Høsten 1992 var det rundt 65 ansatte på SEAS.

Fra venstre mot høyre, og fremre til bakre rekke: Heidi Berg (hovedvernombud), Arill Ekhaugen, Øystein Kjærnes (oppfølgingskonsulent, Arbeidstilsynet) og Tage Johnsen (hovedtillitsvalgt). Foto: Terje Holm, Moss Avis, 5. mai 1994.

44

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

SEAS har alltid hatt som mål om å være et godt sted å jobbe. Våren 1993 dro Arill, med Heidi Berg og Tage Johnsen, på kurs i å utvikle god bedriftskultur i Sørmarka. På spørsmål om hva som var den største utfordringen for det psykososiale arbeidsmiljøet, svarte Heidi Berg: ”Det er for mange damer på SEAS”. Den nylige nedbemanningen hadde ført til murring i firmaet, og da spesielt mellom de yngre og eldre. På SEAS bestemte ledelsen seg for å dra på en årlig helgetur med hele bedriften. Den første turen ble planlagt til 17-19. september 1993, til Gran Hotell på Bolkeskjø. Alle hadde mulighet til å delta, og helgen endte med 40 deltakere. Arill forteller at flere ansatte aldri før hadde bodd på hotell, og han måtte overbevise dem om at dette var en god ide, en ny erfaring, og at det ville være verdt å dra på denne turen. Agendaen for turen var tettpakket og ambisiøs, med første samling allerede fredag kveld. Arrangementet fikk tilskudd fra både LO og NHO, og kostet derfor ingen ting for SEAS. Det var langt fra en ferietur, og egentlig ble det ganske slitsomt. De påfølgende år, dro SEAS ansatte til: •

Lillehammer Høyfjellshotel (1994), en helg med fokus på arbeidsmiljø, men også temaer fra ISO 9000. 45 ansatte deltok.

Sanner Hotell (1995). Temaet på denne turen var kompetanseutvikling. De ansattes lønn skulle ikke bare være basert på alder, men også kompetanse den enkelte medarbeider hadde. 40 ansatte deltok.

I 1997 besøkte alle ansatte JAMO i Danmark (arrangert av Jon Paulsen). Denne turen har mange gode minner fra. Alle deltakerne gikk om bord på danskefergen på rekke og rad, ledet an av Wenche Lyche. Besøket hos JAMO ble veldig givende for både JAMO og SEAS, siden JAMO var en så viktig kunde. Det ble også tid til avkobling og hygge, og med storslått middag på Hotel Pinenhus. 46 ansatte deltok.

Lifjell Hotel (1998) hvor 36 ansatte jobbet med temaer innen ledelse og kommunikasjon, ledet av Morten Brandt. På denne turen ble ambisjonsnivået skrudd noe ned, og søndag var fri til avkobling og sosialt samvær.

Gaustablikk Høyfjellshotell (1999) fokuserte på arbeidsmiljø (kun lørdag) med Svein Frøytlog. Søndag dro alle på busstur sammen.

2000: Første år på Sanderstølen, som huskes som det hotellet med best mat og musikk og totalt fokus på at gjestene skulle ha det bra. Tema for turen var ”forandring og utvikling». 40 ansatte deltok. Turen ble en stor suksess, og senere skulle SEAS komme tilbake til Sanderstølen 3 ganger.

2001: Sanderstølen, med tema om gruppedynamikk, med Knut Thorbjørn Eggen. 34 ansatte deltok.

45


På avreisedagen hadde Grethe Årum og Heidi Løkke bestemt seg for å arrangere en spøk på Wenches bekostning. Tidlig om morgenen, før kaffen, ringte telefonen fra Sanderstølen med beskjed om total vannskade, og om SEAS syntes det var ok å ligge på madrasser i en stor provisorisk sovesal? Kanskje også SEAS ansatte kunne hjelpe til med å tørke opp vann etter skaden? Det Wenche ikke visste, var at personen som ringte var en radiokomiker ved navn Willy Røret og at samtalen ble tatt opp og spilt på P4.

46

Bolkesjø Hotel (2002), kombinert med julebord (i november). 39 ansatte deltok, mange med partner, og temaet var Forandring, utvikling og trivsel på jobb.

Hurdalsjøen Hotell (2004), var organisert av Jon Paulsen, og temaet var ”Morgendagens kunder, og deres behov”. (Jon var på dette tidspunkt involvert i salg.) Ekstern konsulent var Per H. Eide (fra Bergen Kompetanseutvikling). 29 ansatte var med på turen.

2005: Sanderstølen, med julebord. 37 ansatte (uten partnere) deltok. Temaet var ganske enkelt å styrke samarbeidet blant alle ansatte, med Trond E. Haukedal.

2006: Sanderstølen. 43 ansatte deltok. Temaet var ”SEAS ansatt mot 2010”, med Reidar Hellgren. Hellgren hadde jobbet som konsulent for SEAS tidligere, og ble husket både på godt og vondt pga. en historie om grågåsa. Denne historien (med tilhørende illustrasjon) skulle vise hvordan grågåsa følger en ledestjerne og de andre følger etter i fin formasjon. Det hele ble oppfattet litt traust, og for å bryte opp i stemningen på starten av dagen, hadde Olav Arntzen kledd seg ut som en svensk ekspert på grågåsa. Han avbrøt hele foredraget, og holdt et kort foredrag om grågåsa, med lyder og bilder og det hele. På svensk og i full utkledning. Dette løsnet litt opp i det trauste, og ga dagen en god start for deltakerne. På lørdag kveld fikk alle utdelt fleecejakker, lue og vanter med SEAS-logo. Deretter sto det hest og sleder klart til å frakte alle ut i snøen til en gigantisk bålhytte, eller lavvo, med plass til alle. Her var det stort bål, gløgg og pepperkaker.

2009: Hele virksomheten dro på tur til Italia for å besøke Sonus Faber og UKD. Dette var en lengre tur over flere dager, organisert av Jon Paulsen. 28 ansatte dro fra Torp (Sandefjord) til Bergamo, og overnattet på et rimelig hotell i Brescia (Hotel Euro). Neste morgen dro alle videre til Hotel Crystal i Preganziol. Sonus Faber holdt til i en stilfull bygning, og omvisning ble gitt, samt en liten lunch med prosecco. Besøket hos UKD var svært hyggelig, og Giovanni Nasta visste ikke hvor godt han skulle gjøre det for gjestene. Det ble drukket og spist fra vi kom til vi dro. Siste dag var det besøk i Venezia, og alle overnattet på Hotel Plaza like utenfor byen. Alle ansatte var delt inn i grupper som hadde oppgaver som skulle løses i løpet av turen.

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

2010: Reisen gikk til Glasgow for å besøke Linn Products Ltd og Glengoyne Whisky Destillery, hvor alle bodde på Hotel Hilton. Vi reise med Ryanair fra Rygge lufthavn (10 km fra SEAS) til Newcastle, og kjørte buss (ca. 250 km) til Glasgow. På hjemturen kjørte bussen innom Edinburgh med mulighet for en liten rundtur. 35 ansatte var med på turen.

Etter dette har flere turer blitt arrangert av Klubben på SEAS, med mulighet for alle til å delta. 2013: Manchester. 2014: Poznan. 2015: Gdansk.

2018: En 3-dagers (2-natts) Cruise med Colorline fra Oslo til Kiel, med besøk og omvisning hos ELAC med påfølgende lunch.

I ettertid ser vi at alle disse turene har bidratt med gode minner og opplevelser for de ansatte på SEAS, samtidig som det har påvirket arbeidsmiljøet positivt ved å bryte ned interne barrierer, for eksempel mellom produksjon og administrasjon/lab. 1993: Excel serien lanseres. Fram til nå, hadde SEAS produsert produkter som konkurrerte direkte med VIFA i Videbæk i Danmark. Excel serien bidro til å løfte SEAS til det ypperste av High End, og mange av produktene utviklet på 90 tallet er fortsatt vurdert til å være noe av det beste som finnes den dag i dag. SEAS Excel representerer nå omtrent 50% av total omsetning. Sett i ettertid, var lanseringen av Excel et genialt trekk for å løfte SEAS som merkevare inn i et høyere prissegment. John Stone ble ansatt i november 1993. Før dette hadde han jobbet først for SONY, deretter ved B&O, og til slutt hos VIFA. Da John kom fra VIFA, hadde han jobbet der i 18 måneder, hvorav 5 av dem uten spesiell oppfølging eller konkrete oppgaver. John opplevde lederstilen til Magnus Nesdam-Madsen som utfordrende. Totalt hadde John rundt 20 år med erfaring innen Hi-Fi før han startet på SEAS. Det var Larry Pexton (fra Triad Speakers i Portland, Oregon USA), som tipset Jan Paus om at John var på leting etter jobb. På SEAS erstattet han Edward A. Laurent, som også hadde en historikk med Dynaco. Ed hadde jobbet som Mr. SEAS i USA i omtrent 15 år med god suksess, men var nå blitt syk og ønsket å pensjonere seg. John Stone likte godt å jobbe for SEAS, ikke bare med tanke på den vennlige stilen og den typisk skandinaviske lederstilen, men også fordi han visste at når han fikk en kunde, vant han over VIFA. SEAS og VIFA konkurrerte skarpt i USA markedet. John mer eller mindre restrukturerte hele virksomheten i USA, og kjørte det hele under et privat selskap som han kalte JMS Enterprises. John pensjonerte seg i 2014, etter at han hadde jobbet 20 år for SEAS. Han har fortsatt jevnlig kontakt med firmaet. Jon-Arne Bergman ble ansatt 23. august 1994 av Arill Ekhaugen. Han jobbet først på SEAS i en prøveperiode på rundt ett år. Jon-Arne er utdannet verktøy– og industrimekaniker. Jon Arne hadde 25 års jubileum i 2019.

47


Shirley Thune-Holm kom til Norge fra Filipinene (Cebu City) i 1988 og begynte på SEAS 9 år senere den 3. februar 1997. Hun startet først på domelinja, flyttet senere over til konlinja, og deretter til spoleavdelingen, hvor Else Nymark lærte henne opp. Else Nymark hadde begynt på SEAS da hun var 15 år gammel, og senere blitt leder for spoleavdelingen. Shirley hjelper fortsatt til med produksjon av noen spesielle spoler med SEAS Dynamic-Damping patent.

Astrid jobber her med ferdigmontering av høyttalerelement, hvor kobbernesene blir skrudd på (noe SEAS er berømt for). I dag jobber Astrid mest med ferdige lydløsninger (høyttaler i kabinett). Astrid Nygaard Andresen startet på SEAS 24. februar 1997.

48

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Grethe M. Årum ble ansatt 27. juli 1998, først i ett års vikariat, og senere fast ansettelse. Hun har studert databehandling og systemering ved Høgskolen i Østfold, i tillegg til utdanning i logistikk og markedsføring fra BI, samt en grad i filosofi. Før SEAS, arbeidet hun på Stabburet (Orkla). I starten jobbet Grethe med merkantile oppgaver, og senere med salg. Nå er hun ansvarlig for all operativ drift (COO). Neil MacKinlay arbeidet som salgsrepresentant i Storbritannia fra 1978 til og med 1999. Jan Paus og Grethe Årum tok over alt salg i UK etter MacKinlay. SEAS har hatt stor glede av arbeidet Neil MacKinlay gjorde for å bygge opp SEAS i UK. Viktige kunder som Spendor, Meridian og Celef, har blitt trofaste kunder av SEAS. Tidligere leverte SEAS også til anerkjente firmaer som Mission, Monitor Audio, etc. Neil MacKinlay jobbet på Rola Celestion før han ble en del av salgsteamet til SEAS. Han var en mester i å lage god stemning rundt seg selv, og hadde en utrolig hukommelse, slik at han nesten aldri tok notater. Han var også en ekte ”gentleman”. En svak side var at han noen ganger hadde litt for stor tillitt til folk rundt seg enn enkelte fortjente, og i noen sammenhenger ble denne tillitten misbrukt. Clara Enger pensjonerte seg i 2008 etter å ha arbeidet på SEAS siden høsten 1971. Hun er fra Cebu City i Filipinene, og flyttet til Norge i 1958. Jobben på SEAS var hennes første (og siste) jobb i Norge. Hun er husket av ansatte som en man kan stole på, men som også ikke ønsket jobbrotasjon. Det oppfordres til dette på SEAS for å gi mer variasjon i arbeidet, og for å unngå belastningsskader. Isteden insisterte Clara på å ha sin faste plass i produksjon. Her dekorerte hun med dusker og annen Østen-inspirert pynt for å skape en koselig og hjemlig atmosfære. Når man gikk inn på plassen til Clara, var det nesten som å gå inn i lille Manila. Fra julebord på SEAS i 1974. Fra venstre til høyre: Åse Rosnæs Dahl, Clara Cuyno Enger, Bjørg Voldengen.

49


Clara arbeidet på SEAS i 27 år. Hun hadde først planlagt å gå av med pensjon da hun ble 69 år, men ble spurt om å jobbe lengre, noe hun takket ja til. Hun fortsatte å jobbe 3 dager i uken i 6 år til hun ble 75 år. Helt i begynnelsen jobbet hun forskjellige steder i produksjon, men til slutt fant hun sin faste plass på domelinja med fokus på lisseføring og lodding. Denne jobben er krevende, og ikke alle er egnet for oppgaven, siden den krever et øye for detaljer og presise hender. Lissene i diskanthøyttalere må ha en perfekt posisjon, ikke for stramt, og ikke for løst, og utformingen ble justert med en tannpirker. De siste årene var hun som en bestemor for de andre ansatte. Hvis noen hadde en flis i fingeren, eller ble brent av loddetinn, var rådet som ble gitt å ”gå til Clara”, som hadde plaster og alle remedier som trengtes. Rent generelt, var (og er fortsatt) SEAS åpen for mennesker med ulik bakgrunn, og mangfold omfavnes. En gang ble en utøvende muslim ansatt, og med sine daglige bønner, fikk SEAS organisert et bønnerom. Bildet er fra den første tiden til Åse Dahl. Hun jobbet på SEAS i perioden 15. oktober 1973 til 25. februar 1977. Hun er 18 år på bildet på side 49. Åse Dahl returnerte til SEAS den 31. januar 1986, og ble værende inntil 9. mars 2020, da hun dessverre døde brått. Hun var ventet til jobb, men dukket altså ikke opp denne morgenen. Det var svært uventet og trist, å miste en kollega så brått. Åse ble verdensberømt for sin samling av hatter, som har vært beundret av mange besøkende i årevis. Hun hadde på seg en ny hatt hver eneste dag for å skape en god stemning. Dette var noe Åse begynte med etter at hun mistet moren sin i 2007.

Åse Dahl smører en papirmembran. SEAS er kjent for denne prosessen, både kvaliteten på håndarbeidet og lyden i bassene. Åse jobbet for det meste på domelinja.

50

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Brødrene Per og Kurt Stølen er et godt eksempel på familie som har jobbet sammen på SEAS. I starten var Per ansvarlig for mekanisk verksted, mens Kurt hadde ansvaret for montering av kabinett og delefilter. Kurt Stølen jobbet på SEAS i 42 år, fra 21. oktober 1957 og til 31. desember 1999. Begge brødrene hadde en praktisk tilnærming til problemløsning. I tillegg hadde de et stort nettverk i byen og områdene rundt Moss, kanskje på grunn av stor interesse for fotball. Kurt Stølen var med på å utvikle produksjonen av SEAS Excel magnesium membraner for å nå korrekt tykkelse innenfor bestemte toleranser. Dette var en stor bragd i et produkt som har vært svært viktig for SEAS. Etter at Kurt Stølen ble pensjonert, ble han leid inn igjen som konsulent for å bygge opp en montasjeavdeling for produksjon av kabinetter til Tandberg. Kurt Stølen døde i 2017.

SEAS W15CH001, med magnesium membran og det patenterte Hexadym magnetsystemet. Foto: Erik Faukland

51


2000-TALLET Våren 2000 ble 50-års jubileet til SEAS feiret over 3 dager. Her besøkte både kunder, leverandører og andre med tilknytning til virksomheten SEAS. Dette var for eksempel Alan Shaw fra Harbeth, og selveste Dr. Kurt Müller. Hele opplegget var organisert av Jon Paulsen og Heidi Løkke på salgssiden, og ”leverandørdagen” var organisert av Arill Ekhaugen, Tage Johnsen og Knut Riiser. Hver dag var det presentasjoner og omvisning på fabrikken. Grethe Årum forteller at dette ble en stor suksess, og alle (også de ansatte) lærte veldig mye av dette. Lanseringen av Lotus (bilhøyttalere) ble gjort samtidig med jubileumsfeiringen. Ideen med å fokusere på leverandørene, og en ”leverandørdag” ble like viktig og lærerik som dagen fokusert mot kunder. I sentrum av Moss ble det i flere år (1996-2007) arrangert en festival som ble kalt for Dragebåtfestivalen. Lokale firmaer og deres ansatte skulle lage en båt som skulle padles i kanalen mellom Moss og Jeløya. Da SEAS feiret 50-års jubileum i 2000, sørget Grethe Årum og Michael Zähler for å få SEAS med på Dragebåtfestivalen. Firmabilen var en Toyota HiAce, og den ble utstyrt med et stort lydanlegg som spilte ut av bakdørene. Alle ansatte var utkledd i kostymer, og deltok i en parade igjennom byen til Nesparken hvor bilen med lydanlegget ledet an veien. Omtrent fem 10-år med musikk ble vist frem. Grethe hadde kledd seg ut som Janis Joplin, Michael Zähler viste frem tysk undergrunns synth musikk, Terje Johansen var Ringo Star, Per Tollefsen var Elvis, og Knut Riiser var Dolly Parton, for å nevne noen. Dette arrangementet knyttet folk sammen, og alle ble bedre kjent, også på et personlig plan. Det året vant SEAS prisen for beste kostymer på Dragebåtfestivalen.

52

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Grethe M. Årum og Jan E. Paus, 28. august 2007. Foto: Moss Avis (Jon Gran).

Jan Paus gjorde mye bra som mentor for Grethe. Grethe tok flere fag på BI innen markedsføring og logistikk, og fikk stadig mer ansvar på SEAS. Jan Paus utfordret også Grethe til å delta på et lederprogram utviklet av NHO for å få flere kvinner inn i lederposisjoner og ASA styrer; en utfordring Grethe tok.

53


I et dedikert rom finner vi 4 maskiner som produserer domemembraner og bølger til diskanter. Der står det også en vakuumformemaskin som lager støvdeksler. Tidligere var det Arild Gulbrandsen som var ansvarlig for dette rommet, men da han ble pensjonert, tok Mai Nguyen over. Den bærbare PC’en som står til høyre, måler den eksakte temperaturen når tekstildomene blir formet.

54

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Mai Nguyen begynte på SEAS som vikar, og etter noen måneder begynte hun fast 1. juli 2000. Hun er opprinnelig fra Vietnam og kom til Norge i 1994. Mai jobber hovedsakelig på konlinja, i tillegg til å betjene alle maskinene som lager domer til diskanter. Vi tror SEAS er det eneste firmaet i verden som lager diskantdomer i huset. Mai liker utfordringer, og er en svært dyktig håndverker. Olav Mellum Arntzen ble ansatt på SEAS 14. august 2000 som ingeniør på lab’en. Da han ble ansatt, ble det meddelt ganske tydelig at målet med ansettelsen var å ta over etter Bjørn Børja som leder for utviklingsavdelingen. For Olav lød det svært positivt at det var muligheter for å utvikle seg i firmaet. Han ble leder for utviklingsavdelingen i 2006, samme år som Bjørn Børja begynte en nedtrapping til pensjonisttilværelsen. SEAS gikk gjennom en tilsvarende prosess for Jan Paus, men til alles overraskelse ble Olav pekt på som en mulig arvtager. Olav hadde ikke hatt noen tanker om å bli administrerende direktør, og var svært fornøyd med å være leder for utvikling. Da han først ble forespeilet denne muligheten, begynte tanken å modnes. Styreleder utfordret Olav på en omfattende nettutdanning på BI, men uten noen som helst garanti for å få jobben som daglig leder. Det var mest som en forberedelse på et mulig bilde som SEAS måtte forberede seg på. Olav tenkte egentlig at det å være daglig leder må være en grei jobb, men har i ettertid forstått hvor krevende og utfordrende en slik stilling er. Han tok over som administrerende direktør i januar 2009, samme år som Jan Paus pensjonerte seg.

Høyttaleren CA18RNX, kan sies å være en moderne versjon av høyttaleren CA17RCY som Jan Paus i sin tid designet.

55


Olav gir ofte omvisning pü fabrikken. Her forteller han om de harde delene (kurv og magnetsystem) til en gjeng besøkende, 6. juni 2015.

56

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

I den første tiden ble Olav oppmerksom på at lab’en trengte litt fornyelse. Han husker godt da han så hvordan Bjørn Børja sammenlignet to frekvensresponser (målinger) ved å skrive de ut på ark, legge de på hverandre og holde de opp mot lyset. Da kom begge kurvene frem på likt, og de kunne sammenlignes. På den tiden hadde Bjørn ennå ikke fått PC, og E-mail var ikke helt vanlig. Olav, som da hadde jobbet som forsker på SINTEF i Trondheim, mente at dette måtte kunne løses på en bedre måte. Han hadde tidligere jobbet med programmering i Trondheim, og en Microsoft Visual Basic lisens ble kjøpt inn. Olav begynte å programmere et verktøy som faktisk også er i bruk den dag i dag. Navnet på programmet ble ganske enkelt SEASGraph. Jan Paus og Bjørn Børja stolte på at dette verktøyet ville være nyttig, og lot ham jobbe med dette som et sideprosjekt når tiden tillot det. De første versjonene av programmet viste stort potensial, og Olav fortsatte å utvikle dette i årene fremover. Etter hvert kunne det importere grafer fra alle målesystemene på SEAS, samt alle målinger som ble lagret i sluttesten i produksjon. (som på den tiden var K&K P500).

Presisjonen utført i liming av dome membran og bølge er svært kritisk. Her har besøkende uttalt at det hele minner om produksjon av sveitsiske urverk. Foto: Erik Faukland

Når SEAS tidligere sendte ut prøver (samples), fulgte det bare med enkle målinger. Etter hvert kom ideen om at SEASGraph kunne lage et omfattende prøvedokument (Sample report). Til og med i dag, nesten 20 år senere, får kundene en slik prøverapport ved hjelp av SEASGraph. Liv Grethe Løken begynte på SEAS allerede i 1976, og jobbet frem til 1982, da hun måtte slutte på grunn av nedbemanning. Hun returnerte 17. oktober 2000, og jobber nå på domelinja. Hennes mor, Reidun Johannesen, jobbet også på SEAS i mange år. Reidun var formann i produksjon før Liv Stensrud tok over.

57


Rundt 2001 klarte SEAS å komme inn i markedet for videokonferanse som underleverandør. Et firma på Lysaker i Oslo; Tandberg (videokonferanse), kontaktet SEAS og ønsket at vi skulle sette sammen høyttalersystemer for dem. Det ble holdt et oppstartsmøte, med fire ingeniører fra Tandberg (som på den tiden var praktisk talt hele utviklingsavdelingen). Sammen med Olav og Bjørn diskuterte de ulike løsninger. De første modellene benyttet L15 basser og små kompakte neodym diskanter (25TFFN). Tandberg utviklet selve systemet, og det hele krevde lite utvikling fra SEAS. Lyden var overlegen, og ble en stor suksess for Tandberg i det skandinaviske markedet. SEAS leverte til et firma som het Partner-Tech, som monterte høyttalersystemene sammen med skjermene. Disse produktene var High End i videokonferansemarkedet, og senere ble høyttalere med Excel enheter benyttet. Tandberg fokuserte på beste mulige lydkvalitet, og var villige til å betale for det. Innledningsvis var SEAS skeptiske til å montere høyttalere i kabinetter. Dette var først og fremst på grunn av at produksjonsutstyret manglet. Dette løste seg ved å kontakte Kurt Stølen (som da var pensjonist) som konsulent, og han bygget opp alt som trengtes. Tage Johnsen tok hånd om logistikken. Rundt 2008 hadde Tandberg vokst så mye at de kunne kjøpe tilpassede skjermer direkte fra skjermprodusent i Korea. SEAS sendte da elementer til et firma i Korea; D&T, for montasje. Over flere år hadde Tandberg blitt den desidert største kunden til SEAS, og representerte rundt 30% av omsetningen. I en periode nådde de nesten 40%, noe som startet alarmklokkene hos enkelte medarbeidere på SEAS. I samme tidsperiode var en av suksessene til SEAS å levere til Sonus Faber. (Cremona serien). Her ble 27TFFC diskanter og ulike versjoner av CA15 og CA18 basser og mellomtoner produsert. Disse enhetene ble produsert i tusener, og på SEAS ble visjonen +30 definert. Ikke nødvendigvis for en økning av omsetningen med 30%, men SEAS ønsket større produksjonsserier og å utvide volumet med 30%. Samtidig jobbet SEAS med automatisering og mål om å produsere mer effektivt. SEAS utviklet en produksjonscelle som kunne produsere ferdige høyttalere for Cremona linjen til Sonus Faber. Denne var betjent av bare én operatør. Store utfordringer med lim og limpåføring gjorde at cellen aldri ble tatt ordentlig i bruk. SEAS følte at konkurransen fra Asia krevde at vi måtte ha en høyere grad av automasjon for å kunne produsere til en lavere produksjonskost. I 2004 investerte SEAS i en Mitsubishi robot, som var utviklet for å produsere magnetsystemer. Prisen var på drøye 1.5 millioner kroner. Man tenkte at magnetsystemer var greie å håndtere, siden det var faste og harde materialer. Limpåføring var også svært enkelt. Men det viste seg å være mer utfordrende enn først antatt. Etter tre år, hvor en ingeniør praktisk talt hadde jobbet full tid, ble prosjektet avsluttet. En person som tidligere hadde montert 100 tusener av magnetsystemer ble erstattet av en ingeniør og en robot som stadig

58

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

stoppet opp på grunn av små feil, enten i programvare eller deler. Med roboten kom kravet om en helt annen kompetanse, og selv den minste forandring i magnetsystemet, krevde en endring i programvaren til roboten. Samtidig som ordrestørrelsene ble mindre, ble omprogrammering av roboten en tyngre belastning enn å produsere systemene på vanlig måte. Strategien ble derfor å reversere automatiseringen, og ta i bruk det gamle rundebordet bemannet med en operatør. Roboten ble satt i en lagerhylle. Den ble forsøkt solgt, men det var ikke mulig å finne noen kjøper. Til slutt forsøkte man å gi den bort til Høgskolen i Østfold, men de takket nei, siden den var svært vanskelig å programmere. Til slutt ble den kastet for å frigjøre plass i lagerhyllene. Leveransene til Tandberg hadde en topp i 2008. Tandberg ble solgt til Cisco rundt 2009, og fokuset ble endret fra kvalitet til pris. Tandberg/Cisco benyttet seg av en VIFA TG9 i noen sidemonterte høyttalere, og SEAS kjøpte inn disse enhetene fra VIFA for å montere de inn i kabinettet sammen med andre SEAS høyttalere. SEAS hadde ikke mulighet til å være med på nye prosjekter på grunn av de lave prisforventningene. SEAS bestemte seg da for å gå inn i videokonferansemarkedet på egenhånd, og utviklet en mulig erstatning for TG9 som fikk navnet FU10RB. Denne enheten ble dessverre ikke valgt benyttet av Cisco, siden de ønsket enda lavere pris. Tymphany ble da valgt som leverandør, og omsetningen med Cisco forsvant gradvis, til det var helt slutt i 2015. Under denne nedgangen måtte SEAS i 2009 redusere bemanningen med 30%. Dette ble den første virkelig tunge oppgaven Olav måtte gjøre som administrerende direktør i SEAS, og så langt den største omorganiseringen han hadde vært med på. Det var en tung, men nødvendig prosess i kjølvannet av den økonomiske krisen som kom etter at bankene kollapset. Sett i ettertid, kan man se at Tandberg hadde holdt SEAS flytende, uten å se at elementproduksjonen ikke var bærekraftig alene. Man måtte ta grep, og det fort. I tillegg til produksjon, ble administrasjonen redusert. En produksjonsingeniør som hadde ledet arbeidet med automatiseringen, måtte gå, og leder for produksjon, Arill Ekhaugen, måtte løse nye utfordringer som økonomimedarbeider. Produksjonsingeniøren, Kyrre Idar Stenersen hadde vært ansvarlig for endringer knyttet til LEAN, 5S osv. Og disse endringene blir husket som ganske krevende, gjerne med eksempler hvor verktøyer ble kastet, og ordrer som brått ikke kunne leveres. Men mekanisk avdeling har heller aldri vært så ryddig hverken før eller senere. Kvalitetsforbedringsprosjektet Forbedring 2010, pågikk i et års tid, og hadde fokus på både teknisk og merkantil kvalitet (med Grethe som ansvarlig). Kyrre Stenersen og en produksjonsmedarbeider, Bente Fjerbæk, tok en Kvalitetsleder utdannelse ved Teknisk institutt. Men på grunn av nedbemanningen ble det ikke kapasitet til å fortsette. Allikevel ble flere gode rutiner og prosesser iverksatt så lenge dette pågikk.

59


Ledelsen på SEAS hadde bestemt seg for å gå helt og holdent inn i video-konferanse markedet. I 2010 ble det bestemt å utvikle ”Lydløsninger” tilpasset dette markedet. En produktlinje av ferdige høyttalere ble utviklet, mange basert på FU10, for eksempel i modellen AV-3. I Norden hadde det åpnet seg et marked hvor installatører leverte skreddersydde videokonferanseløsninger med leveranser fra ulike selskaper. Skjermer fra en leverandør, og lydløsning fra en annen. Her så SEAS et stort potensial. Sigbjørn Bergane ble ansatt for å bygge opp dette markedet, men etter hvert forsto man at dette var et marked med fokus på raske penger, og bar litt preg av cowboy marked for personer som byttet selskaper og bestemte mye på egen hånd. Det var svært vanskelig å bygge langsiktige relasjoner. I dette voksende markedet ble en person som jobbet som leder for NEC i Norden, bosatt i Fredrikstad, oppmerksom på viktigheten av god lyd i videokonferanse. Han opplevde et krav fra sine kunder om å fremskaffe bedre lyd til NEC skjermer. NEC hadde høyttalere tilgjengelig, men lydkvaliteten var for dårlig. Han bestemte seg for å ”google” den beste lyden i verden, og fant frem SEAS. Han ble svært overrasket over at det var tilgjengelig i nabobyen, og sendte en helt vanlig henvendelse til mail@seas.no om vi hadde noe å tilby. Selvfølgelig! Sigbjørn jobbet døgnet rundt, og på noen uker hadde SEAS omarbeidet AV-3 slik at de passet perfekt som sidehøyttalere til en NEC-skjerm. Lyden var en enorm forbedring i forhold til det NEC hadde fra før, og den nye høyttaleren ble valgt av nesten alle kunder. I 2012 solgte SEAS høyttalere til NEC for 400.000 kroner, og ett år senere hadde dette økt til 2.9 millioner kroner. Videokonferanse høyttalere er en del av vårt Lydløsninger satsningsområde, som også har vært en viktig del av det SEAS har levert siden 60 tallet. I dag representerer det rundt 20% av total omsetning. I 2005 opplevde SEAS en topp i omsetning, og hadde omtrent 65 ansatte, mye på grunn av omsetningen til Sonus Faber og Cremona høyttalerne. Totalt produserte SEAS 212.000 enheter det året. Dette er også året da Kent Owe Maurdal kom til SEAS. Han flyttet fra Båtsfjord i Finnmark til Moss, og etter et 3 måneders kurs i logistikk, begynte han på SEAS som produksjonsmedarbeider. Kent Owe har vært innom svært mange plasser i virksomheten; magnetsystemmontering, pakking og mekanisk avdeling. De siste årene har han jobbet med ut-logistikk av forsendelser, og nå nylig har han i tillegg påtatt seg ansvaret for inngangskontroll. I 2018 besto Kent Owe et fagbrev i logistikk, noe han har tatt helt på privat basis. Håvard Sollien startet på SEAS 13. august 2007. Håvard kom rett fra akustikk ved NTNU i Trondheim. Han begynte som ingeniør, men ble raskt utfordret til å ta hele ansvaret på utviklingsavdelingen da Olav tok over som daglig leder. Håvard er i dag produktsjef på utviklingsavdelingen, og jobber i hovedsak med store utviklingsprosjekter for både kunder og intern utvikling.

60

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Lars-Ole Sjøvold begynte på SEAS 24. september 2007. Han kom da fra et to-årig studium i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Østfold. Etter noen måneder med magnetsystem montering, begynte han med innkjøp og planlegging av produksjon. Først i samarbeid med Tage Johnsen, og da Tage sluttet på SEAS i 2013, tok Lars-Ole hele dette ansvaret alene. Lars-Ole er for øvrig musiker på fritiden. Hans spiller i flere band, og har eget studio hjemme, hvor flere utgivelser har blitt produsert og spilt inn. Finanskrisen i 2008 førte til at SEAS måtte nedbemanne 30% av de ansatte i 2009. Dette var en tung tid, og flere ansatte som hadde jobbet lenge på SEAS måtte gå.

Møterom på SEAS, som også demonstrerer ulike løsninger på videokonferanselyd. Foto: Erik Faukland

61


2010-TALLET I 2010 organiserte SEAS en fullstendig helsesjekk for alle ansatte. Det viste seg at mange var i dårlig form, og en skritt-teller konkurranse ble iverksatt. Det hadde også lenge vært ulovlig å røyke offentlig, og på arbeidsplasser var det kun dedikerte steder hvor dette var lov. Ledelsen i SEAS besluttet, med bakgrunn i helsetesten og røykeloven, at det ikke lenger skulle være lov å røyke noe sted på SEAS. Ansatte som røyket, måtte gå på utsiden av gjerdet. Dette ble rett og slett for mye, og i ren protest ble det bygget opp en leirplass med tak og stoler utenfor gjerdet. Ledelsen måtte da innse at denne leiren måtte flyttes på innsiden av gjerdet for ikke å sjenere naboer og besøkende.

SEAS bygningene, 3. februar 2010.

62

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Oktober 2010: Bjørn Børja pensjonerer seg, etter å ha jobbet på SEAS i 37 år. Ett av Grethe Årums viktigste bidrag til SEAS, var å introdusere kundeperspektivet. Andre, inkludert Olav, så på selve høyttalerenheten som ”produktet” og tenkte ikke en gang på emballasjen rundt. Grethe tenkte på alle aspekter, og betraktet hele opplevelsen til kunden som ett produkt. Ikke bare den fysiske høyttaleren eller emballasjen, men også leveransen, ledetid, kommunikasjon med kunden, responstid, alt var en del av produktet som kunden opplevde og evaluerte. For SEAS tok det lang tid å innføre denne forståelsen, og selv etter 10 år må Grethe fortsatt minne om dette. Dette arbeidet var allerede i gang da Olav tok over. Grethe organiserte prosessen gjennom strategiplaner og markedsplan. Kveldsmøter ble arrangert med ansatte. I det store og hele, en tung prosess å gjennomføre, men Grethe veiledet hele organisasjonen klart og tydelig. Jon Paulsen, som var leder for salgsavdelingen, hadde heller ikke denne utvidede forståelsen av ”produktet”. Jon Paulsen startet som lab-assistent, men uten ingeniørutdannelse. Han tok senere en ettårig utdannelse på BI i bedriftsøkonomi. På denne måten ble Jon en utrolig god selger ved å kombinere ny salgskompetanse med bakgrunnen fra labarbeid. Offisielt ble Jon utnevnt til salgssjef på SEAS. Han hadde også personalansvar for salgsavdelingen som besto av Heidi Løkke, Grethe Årum og Michael Zähler, hvor John Stone rapporterte direkte til Jan Paus (i rollen som markedsdirektør.) Jon Paulsen startet på lab. Han hjalp til med det meste, og fikk raskt en god teknisk innsikt. Han var fantastisk god til å bygge relasjoner med kunder, og jobbet hardt for å utvikle det finske markedet. Han lærte mye av å følge Thorbjørn Johansen i det tyske markedet, og Stein Schierenbeck i det italienske. På SEAS fant han også sin kone, Heidi Løkke, som hadde jobbet med Jon i lengre tid. De har sammen en sønn. Dessverre døde Jon Paulsen i en alder av 50 år, selvfølgelig alt for tidlig, i september 2010. Han var ellers en storrøyker, og var ofte i røykebua i telefonsamtale med kunder. Grethe husker Jon Paulsen som en morsom type som plutselig kunne dukke opp i rare kostymer eller drakter. Dette kunne for eksempel være et Boratkostyme, som han spradet gjennom produksjonen med. En annen dag hadde han på seg sumobryter kostyme, av den typen man blåser opp. Det var alltid mye moro rundt Jon. En gang, da Sonus Faber besøkte SEAS, dukket Jon Paulsen plutselig opp utkledd som påskekanin. De ansatte følte seg litt beklemt, men det viste seg at Jon og folkene fra Sonus Faber kjente hverandre godt, og det gikk bra. Jon kom ofte nært folk, og bygget sterke relasjoner med gjensidig tillit. Folk stolte på ham, både forretningsmessig og privat. Jon var en empatisk person som tok vare på menneskene rundt seg, og SEAS. Alle som var under hans vinger, ble godt ivaretatt. Jon var den typen som kunne sette seg i bilen og kjøre til Danmark eller Finland (ferge

63


fra Stockholm). Der besøkte han kunder som trengte det, og de følte stor grad av tilhørighet til ham. Han var også ansvarlig for å organisere utstillingene til SEAS på CES i Las Vegas. Utstillingen ble holdt på Hotel Alexis Park hvor SEAS hadde eget rom. Her ble det alltid servert norsk røkelaks og akevitt. Jon Paulsen var svært delaktig i utformingen av strategien for SEAS Excel linjen som ble lansert i 1993. Med denne serien ble kvalitet og pris løftet til et nytt nivå, og JAMO benyttet enhetene i Concert serien som ble en stor suksess. (Concert serien ble utviklet i hovedsak av Henrik Green Mortensen). Sett i bakspeilet, kan vi si at Excel serien har vært, og er ennå, særdeles viktig for SEAS, og har løftet varemerket til SEAS opp i toppskiktet av High End høyttaler elementer.

Diego Ivars i ekkofritt rom. Uforandret siden det ble bygget i 1974. I dag det beste ekkofrie rommet i Norge. Det hender ofte at andre firmaer leier rommet for å kalibrere annet utstyr, og for å gjøre detaljerte akustiske målinger. Diego Ivars Moròn, 14. oktober 2010. Diego kom til SEAS etter å ha sluttført en mastergrad i akustikk fra NTNU i Trondheim. Han sluttet på SEAS 31. mars, bare noen måneder før sitt 10 års jubileum. En bestevenn til Diego, Jorge Lopez, som Diego har kjent siden barnehagen, begynte å jobbe som ingeniør på SEAS november 2017. Foto: Erik Faukland

64

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

65


2012: SEAS ga ut en katalog (eller bok) som fortalte hva SEAS sto for. Hvis du går til hjemmesiden, http://www. seas.no og klikker på den store sorte firkanten til venstre, (med bilde av 3 CA18RNX høyttalere) så kan du se en digital versjon av boken. Teksten i boken er skrevet av John Stone og hans kone, Karen Szymanski. 2013: Claus Futtrup begynte å jobbe på SEAS 9. september 2013. Han hadde lenge hatt et ønske om å jobbe på SEAS, og endelig var muligheten der. Claus har lang erfaring fra dansk høyttalerindustri, med nesten 9 år hos Dynaudio, mer enn 3 år i Tymphany og over 4 år i Scan-Speak. Han startet opp som teknisk salgssjef, og ble senere CTO for SEAS. Claus er i dag en av de fremste i verden på høyttalerteknologi, og har gitt ut mange ti-talls vitenskapelige publikasjoner om høyttalere og tilhørende teknologi. Claus liker også å skrive annet en tekniske artikler, og på fritiden har han skrevet mye høyttalerhistorie. Claus er også følgelig drivkraften bak denne boken om SEAS. 2014: De pensjonerte ansatte som hadde aksjer i Nexus (morselskapet til SEAS) ble stadig flere, og det ble på tide å finne en ny eier. Nexus besluttet å selge aksjene til Sonavox, et familieeid konsern (ledet av Ching-Yau ’Daniel’ Yang). Dette førte til at det kanadiske selskapet, Sonavox Canada Holding ble etablert, og blir eneste eier av SEAS i januar 2014. Denne overtakelsen var ønsket, og hele prosessen gikk fredfullt for seg. Marthe Årum begynte på SEAS 18. august 2015. Marthe har i tillegg til flere fag på BI en bachelor i Internasjonal kommunikasjon fra Høgskolen i Østfold, og har tidligere jobbet med markedsføring i sosiale medier. Under utdannelsen bodde hun også et halvt år i Milwaukee, kort reisetid fra vår SEAS distributør i Madison, WI. På SEAS jobber hun til daglig med kommunikasjon og koordinering av de aller fleste element kunder over hele verden. April 2016: SEAS ansetter en egen markedskoordinator i Kina, Julien Wang. Han har tidligere jobbet for SEAS’ distributør i Kina (Image Audio) og kjenner SEAS svært godt. Han har også besøkt SEAS i Norge flere ganger. Julien Wang er bosatt i Shanghai, Kina. Tore Tambs-Lyche pensjonerer seg, etter å ha jobbet for SEAS i 29 år. Han fortsetter å jobbe for SEAS når det trengs, på timebasis. September 2018: Sonavox Group, hvor SEAS nå er en enhet, blir kjøpt av Merry Electronics. Overtakelsen er positiv, og det hele skjer med ro og vennlighet. Hvis vi betrakter Merry som et stort tre (altså stammen av et tre) er Sonavox en gren, og SEAS er et blad på den grenen. SEAS er relativt sett uberørt av overtakelsen, bortsett fra at styreleder i SEAS blir Jui-Cheng ’Sam’ Chang fra Merry.

66

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Desember 2018: Wenche Lyche, HR, pensjonerer seg etter å ha jobbet på SEAS siden 23. mai 1972. Vel og merke med et lite avbrekk på 5 år i 1977-1982 pga. tid hjemme med barn. Hun forsøkte å begynne i jobb da første barn (Stig) var nesten 2 år, men da barn nummer to kom, (Bård) valgte hun å bli hjemme til Bård var 3 år. Hun begynte sin andre økt på SEAS den 25. november 1982 og det var på det tidspunktet 11 ansatte på kontoret. Hun husker at SEAS Fabrikker ble sett på som et utrolig fint sted å jobbe. Da hun søkte jobb, ble SEAS ansett for å være førstevalget. Hun fikk jobben i 1972, og ble utrolig glad. Mange venner utrykte hvor heldig hun var som hadde fått jobb på SEAS. Hun jobbet først med innkjøp, så ble hun flyttet til lønninger, og senere andre oppgaver knyttet til personalet. I 2018 var hun ikke klar for å slutte, og ville aller helst fortsette. Hun mener selv hun aldri blir eldre enn 29 år, og trives nå i tilværelsen som pensjonist med bedre tid til familien, men samholdet på SEAS og tilknytningen dit gjør at hun alltid vil føle seg som en del av SEAS-familien. November 2019: Randi Kristoffersen pensjonerer seg, etter å ha jobbet for SEAS i mer enn 37 år. Hun startet første gang 7. november 1969, og jobbet fram til 16. Mai 1974, da hun ble hjemmeværende med barn en periode. Hun kom tilbake til SEAS den 6. April 1987. Hun startet som produksjonsmedarbeider, og avsluttet karrieren med å være ansvarlig leder for produksjon på daglig basis. Randi husker en episode i de tidlige årene (60 tallet) hvor hun hørte voldsomme lyder bak seg. Det var to kvinnelige produksjonsmedarbeidere som hadde gått i tottene på hverandre på grunn av en mann på SEAS som begge ville ha. Merkelig nok var begge gift på hver sin kant, og vi nevner ingen navn. De ansatte kunne jobbe på SEAS hele livet, og det er nesten som om det er et eget økosystem som lever sitt eget liv på innsiden av en slik fabrikk. Randi forteller om den gangen SEAS Danmark og SEAS Norge møttes for teambygging tidlig på 70-tallet. En fotballkamp sto på agendaen, og SEAS hadde et eget bedriftslag i perioden 1969-1998. Lagene var delt i dame- og herrelag, og det var lagt opp slik at damelagene fra Norge og Danmark spilte mot hverandre, og det samme gjorde herrelagene. En buss var organisert for å transportere lagene fra Moss til Videbæk. Mye god drikke ble konsumert på turen. Faktisk såpass mye at det ble vanskelig å spille fotball. På veien tilbake ble bussjåføren bedt om å stoppe slik at folk kunne gjøre sitt fornødne, men sjåføren nektet. Etter hardt press stoppet bussen, og damene ble oppfordret til å gå på den ene siden av bussen, og mannfolka på den andre. Når alle hadde gått ut og stilt seg opp, kjørte sjåføren. Alle ble da stående igjen med buksene på knærne. Den dagen lærte de hverandre å kjenne på en helt annen måte enn i en vanlig arbeidshverdag.

67


Stine Gundersen setter sammen coaxer, noe SEAS er berømt for. Hun begynte på SEAS den 16. januar 2006. Fra 1. januar 2020, tok Stine Camilla Gundersen over den daglige styringen i produksjonsledelsen etter Randi. Stine har arbeidet 14 år på SEAS, og har hatt fokus på konlinja og kvalitetskontroll.

68

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

De ansatte på SEAS i dag er preget av en gruppe medarbeidere med lang erfaring. De har vært med på det meste av opp- og ned-turer gjennom tidene. Vo Dong begynte i produksjonen på SEAS 11. november 1980, og ble senere overflyttet til mekanisk avdeling, hvor han arbeider i dag. Vo Dong kom til Norge fra Vietnam. Han rømte fra Vietnam i etterkrigstiden som båtflyktning, og ble sendt til Norge av FN i 1979. Han prater ikke så mye norsk, men forstår alt som blir sagt. Blir språkbarrieren for stor, har vi en egen tolk, og kan hente Mai, som oversetter til vietnamesisk. Dong jobber jevnt og trutt, nesten som en maskin, og håndterer hele mekanisk avdeling på egenhånd. Her lages alt fra gitter til diskanter fra perforert stål, bakplater og topplater til magnetsystemer fra kvalitetsstål vi importerer fra Sverige. Vi tror SEAS er den eneste virksomheten i Europa som lager disse delene i huset fra stålplater. Vo Dong husker godt da han startet i 1980 at SEAS eide hele bygningsmassen, lenge før Meny og Spenst treningssenter tok over deler av lokalene. Vo Dong feirer sitt 40 års jubileum på SEAS i år, 11. november 2020.

Vo Dong ved en av våre mellomstore presser på mekanisk avdeling. Denne blir blant annet brukt til å lage bulk i bunnplater og for å stanse polstykke til bunnplaten. Dong foretrekker å bruke etternavnet sitt. Kanskje fordi den største 180 tonns eksenter pressen gir fra seg denne lyden når han finstanser topplater og bakplater fra stålplater. Foto: Erik Faukland.

69


LISTE OVER ADMINISTRERENDE DIREKTØRER OG STYRELEDERE PÅ SEAS: Administrerende direktører (daglig ledere)

70

1950-1973

Carl Christian Nørgaard Madsen

1973-1977

Ole Skoge

1977-1980

Magnus Nesdam Madsen

1980-1981

Thor Ivar Iversen

1981-1981

Erling Nesbakken

1981-1982

John Bryhn

1982-2008

Jan Erik Paus

2009 -

Olav Mellum Arntzen

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Styreledere 1956-1973

Jan Wessel

1973-1980

Jens Christian Hauge

1980-1981

Knut Bjørge

1981-1986

John Bryhn

1987-1992

Svein Johannesen

1992-1993

Øistein Ludvigsen

1993-1997

Arvid Bjørnstad

1997-2002

Øistein Ludvigsen

2002-2011

Jan Robert Danielsen

2011-2014

Roar Antonsen

2014-2019

Daniel Yang

2019-

Sam Chang

71


HVA VI STÅR FOR SEAS er en virksomhet som ble etablert av en svært dyktig ingeniør, og det hele var basert på innovasjon i produkt og produksjon, med hovedfokus på å produsere høyttalerelementer av høy kvalitet. Dette fokuset har aldri blitt borte, og er like relevant for å definere hva SEAS er i dag, som det var i begynnelsen av 1950.

Tore Tambs-Lyche arbeider med trådutføring på en diskant. Foto: Erik Faukland.

72

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

73


Claus Futtrup Claus Futtrup, hovedforfatteren av denne boken, er dansk, utdannet maskiningeniør, og har jobbet hele sin karriere i den skandinaviske høyttalerindustrien. Helt siden sin første jobb (1997) har han vært interessert i bedriftshistorikk. Han har jobbet i bransjen i mer enn 20 år og parallelt intervjuet ansatte og andre personer av historisk interesse, og i tillegg samlet historisk materiale, for å danne grunnlaget for historieskrivingen. Av samme grunn er det erfarne mennesker i bransjen som har beskrevet Claus som en profesjonell historiker. Bedriftshistoriene og personlige biografier er først og fremst publisert på Claus’ nettside https://www.cfuttrup.com. Kompetansen på feltet har betydd at Claus tidligere har vært forfatter av et kapittel i boka ”Danske høyttalere - 100 år” og holdt foredrag om emnet, og materialet som er publisert på nettet er sitert flere ganger (med tillatelse) i ulike sammenhenger i verden. Denne boka om SEAS Fabrikker er den første historien som utgis i bokform, med Claus Futtrup som forfatter.

74

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Anerkjennelse: Takk til alle som har blitt intervjuet for boka og som har bidratt med informasjonsmateriale slik at historien til SEAS Fabrikker kunne skrives. Takk til Grethe Mathiassen Årum og Olav Mellum Arntzen for oversettelse til norsk, slik at bokens originalspråk er norsk. Takk til samboeren min, Nancy Ann Bach, som har akseptert at jeg har brukt utallige timer på dette arbeidet.

75


76

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Seas Flagship-høyttaler med ekte diamant membran. ’White Diamond Tweeter E0100-04. Forside til venstre, bakside over. Foto: Erik Faukland

77


To ovale høyttalere og en rund etter klassisk design, men som ble produsert helt inn på 1970-tallet. De ovale er klassiske TV-høyttalere, 21/15 TV-2XD og 21/8 TV-L, som også etter hvert ble brukt i bil. Den runde inngikk bl.a. i produkter til Radionette.

78

The art of sound perfection


70 YEARS OF SOUND PERFECTION | 1950 - 2020

Et godt kamera ble innkjøpt en gang enten på 60-tallet eller på 70-tallet for å lage profesjonelle produktbilder. Kameraet ble også brukt til å ta fine bilder fra produksjonen, bl.a. de bildene vi har brukt i denne boken, og det inngår i dag i vår historiske utstilling her på SEAS.

79


The art of sound perfection


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.