Page 1

ISBN 978-82-450-2297-1

,!7II2E5-accjhb!

TEKNOLOGIEN ENDRER SAMFUNNET

NORGES TEKNISKE VITENSKAPSAKADEMI

Asbjørn Rolstadås, Arne Krokan, Lars Thomas Dyrhaug (red.)

Vi har de siste tiårene vært vitne til en omfattende utvikling av ny teknologi. Enk­ elte går så langt som å snakke om en ny industriell revolusjon. Vi står overfor teknologiendringer som er mer omfattende enn mange vi kjenner fra historien. Det er rimelig å anta at de vil få store konsekvenser for hvordan samfunn og arbeidsliv vil utvikle seg i tiden som kommer. Teknologier som kunstig intelligens og robotisering kan oppleves som å erstatte mennesker med maskiner. Tjenester og produkter blir imidlertid bedre og mer til­ gjengelige, noe som igjen skaper nye arbeidsplasser. Skal vi makte å gjennomføre det grønne skiftet, er vi avhengig av ny teknologi. Nanoteknologi og bioteknologi åpner nye muligheter for å helbrede sykdom. Gjennom denne boken ønsker Norges Tekniske Vitenskapsakademi – ntva – å sette søkelys på hvordan teknologi endrer samfunnet og skaper en offentlig debatt basert på vitenskapelige fakta. Målgruppen er alle samfunnsengasjerte men­ nesker, men særlig personer som sitter i besluttende posisjoner innenfor offentlig og privat virksomhet. Fremtredende eksperter presenterer sitt fag og vurderer fremtidsperspektiver innenfor områder som tingenes Internett, kunstig intelligens, stordata, digitale pen­ ger, sosiale medier, digital læring, nanoteknologi, bioteknologi, energi, automatiser­ ing, roboter, additiv tilvirking, autonome kjøretøy og sårbarhet. ntva er en privat og uavhengig organisasjon som har som hovedformål å opplyse om ny teknologi og gjennom diskusjon gjøre teknologi forståelig for et stort norsk publikum. Akademiet har om lag 580 medlemmer som er innvalgt på grunnlag av sin innsats innen forskning eller anvendelse av tekniske og naturvitenskapelige fag. ntva arbeider for økt rekruttering til teknologiske og naturvitenskapelige fag og økt satsing på forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Asbjørn Rolstadås, Arne Krokan, Lars Thomas Dyrhaug (red.)

TEKNOLOGIEN ENDRER SAMFUNNET


Smakebit fra Teknologien endrer samfunnet Dette utdraget inneholder Innholdsfortegnelsen samt innledningssiden for hvert kapittel. Avslutningsvis kan du lese om forfatterne. Boken kan bestilles fra din lokale bokhandel, nettbokhandlere samt direkte fra www.fagbokforlaget.no


TEKNOLOGIEN ENDRER SAMFUNNET


Asbjørn Rolstadås, Arne Krokan, Lars Thomas Dyrhaug (red.)

TEKNOLOGIEN ENDRER SAMFUNNET

NORGES TEKNISKE VITENSKAPSAKADEMI


Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2297-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: © Shutterstock/pzAxe Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


BAKGRUNN OG MÅLGRUPPE FOR BOKA Torbjørn Digernes

Norges Tekniske Vitenskapsakademi – NTVA – har som ett hovedformål å opplyse om ny teknologi og, gjennom diskusjon av teknologien, gjøre teknologien forståelig for et stort norsk publikum. Ideen til å lage boken du nå holder i hånden, kom samtidig som NTVA våren 2016 avholdt en spennende møterekke i Trondheim med fellestemaet «Teknologien endrer samfunnet». Dess mer vi i akademiet diskuterte situasjonen og utviklingsbildet, i dess større utstrekning ble det klart for oss at vi nå står ved begynnelsen av en historisk teknologibølge som i de kommende årene vil tilta merkbart i styrke. Vi er inne i en tid hvor historikere i ettertid vil si at det her skjedde ett av de store historiske skifter. En forståelse for teknologiendringer og den innflytelsen disse har på samfunnet, er selvfølgelig svært viktig for alle. I 2015 – rett etter at Tysklands forbundskansler Angela Merkel hadde uttalt at hun ønsket en økonomi som kunne smelte sammen realøkonomien med den digitale økonomien – startet OECD prosjektet Enabling

the Next Production Revolution. Målet var å identifisere effektene av et knippe nye teknologier som var ventet å spille en avgjørende rolle frem mot 2030. Det gjaldt særlig automatisering og digitalisering, men også anvendelse av bioteknologi og nanoteknologi. OECD-prosjektet ble senere skalert opp. I mai 2017 forelå det en rapport som klart sier at problemet nå ikke er utviklingen av ny teknologi – som skjer stadig raskere. Utfordringen er spredningen til alle de miljøene som bør ta i bruk de nye teknologiene, spesielt de mange små og mellomstore bedriftene og virksomhetene. Målgruppen for vår bok er alle samfunnsengasjerte mennesker. Men det gjelder særlig alle personer som sitter i besluttende posisjoner innenfor offentlig og privat virksomhet. Teknologiutviklingen er viktig for alle dem av oss som er yrkesaktive og for dem som er omsorgspersoner. NTVA ser at vi står overfor teknologidrevne endringskrefter som vil påvirke samfunnet sterkt – vi er blant dem som ønsker å gå på «historiens største tog», og ikke bare betrakte det fra perrongen.


Teknologien endrer samfunnet

6

NY TEKNOLOGI OG MORGENDAGENS ARBEIDSLIV Mange av de teknologiendringene vi er inne i, og som vi venter at skal komme, vil få store konsekvenser – spesielt i arbeidslivet. En rekke arbeidsoperasjoner kan bli grundig endret via teknikker som digitalisering, kunstig intelligens og robotisering. En del personer kan komme til å oppleve at nesten alt arbeidet de har utført overtas av maskiner, og dette kan tvinge dem til å skaffe seg nye ferdigheter eller skifte arbeidsplass. Noen kan få store problemer med å finne ny jobb. Det gjelder ikke bare innenfor tradisjonelle manuelle yrker, men det vil i like stor grad påvirke administrative oppgaver av mange slag, inkludert saksbehandling som innebærer anvendelse av regler og prosedyrer. Mange av disse oppgavene utføres i dag av folk med høyere utdanning. Om du selv tilhører dem som ikke opplever at deler av eller hovedtyngden av det arbeidet ditt kan forsvinne på grunn av den nye teknologien, vil du oppleve at hverdagen kan bli en ganske annen og at kravene til å lære seg nye ferdigheter og nye systemer blir store. Det gjelder om du er arbeidstager, kunde eller samarbeidspartner. Det gjelder også om du er forelder eller omsorgsperson – eller er blitt avhengig av andres hjelp. Mange observatører har uttrykt en frykt for at den nye og effektiviserende teknologien som reduserer behovet for menneskelig innsats, skal medføre stor arbeidsløshet. Det er klart at dersom vi ser på historiske eksempler på effektiviserende omlegninger, har store teknologiendringer ført til arbeidsløshet for mange av dem som har blitt direkte rammet. En sterk og underliggende økonomisk vekst har imidlertid ofte ført til at etterspørselen etter arbeidskraft i løpet av noen år

har blitt større enn da de effektiviserende teknologiene ble innført. Vi står imidlertid nå sannsynligvis overfor teknologiendringer som er større og mer omfattende enn mange av dem vi kjenner fra historien. For flere tradisjonelle manuelle yrker oppstår det et spørsmål om det ikke vil bli svært vanskelig å finne nye jobber om ikke arbeidstagerne har særlig etterspurte ferdigheter og erfaringer. Det er enklere å se for seg at generalistene og de velutdannede finner seg nye oppgaver og nytt arbeid. En av de gunstige konsekvensene av ny teknologi har i et historisk perspektiv vært at tjenester og produkter er blitt billigere og mer tilgjengelige. Dette har økt etterspørselen og derved sysselsatt flere. Det er også all grunn til å forvente at ny teknologi gir muligheter for å utvikle kvalitativt nye produkter og nye tjenester som kan skaffe mange et bedre og rikere liv og fordeler for oss alle. Vi snakker om økt velferd. Det er også mulig å se for seg at produktivitetsvekst som følge av ny teknologi kan gi mulighet for kortere arbeidstid og kanskje lavere pensjonsalder. I en globalisert økonomi vil imidlertid mulighetene for sosiale reformer i stor grad styres av hensynet til et lands internasjonale konkurransekraft. Det er mange utfordringer knyttet til de globale klimaendringene og bærekraftig utvikling generelt. De tilsier at vi ikke kan skape vekst som forutsetter økt bruk av ikke-fornybare ressurser. Spørsmålet er imidlertid hvilken type vekst vi kan skape. Vekst innenfor sektorer med små klima- og miljøpåvirkninger og forbruk av fornybare og resirkulerbare ressurser vil sette få grenser. En redusert befolkningsvekst i mange


land kan for øvrig tilsi at veksten i antallet arbeidssøkere kanskje ikke stiger like mye som den har gjort i historisk tid. Selv om ny teknologi kan gi en rekke spennende aktivitetsmuligheter for et stort antall mennesker, vil de også kunne representere endringer som stiller mange personer overfor vanskelige utfordringer. Det er i et forord som dette verdt å påpeke at det er vanskelig å vite hvordan den nye teknologien vil manifestere seg i samfunnet. Noen av de teknologiene vi i dag ser at vokser frem, vil kunne få langt større innflytelse enn noen av oss i dag kan forestille oss. Som historiske eksempler kan vi trekke frem mobiltelefonen og Internett. Andre teknologier som i dag ansees som meget lovende, vil imidlertid raskt kunne plasseres på historiens skraphaug. Vi bør alle engasjere oss i tenkningen om ny teknologi! DE MULIGGJØRENDE TEKNOLOGIENE OG INDUSTRI 4.0 Den foreliggende boka konsentrerer seg om de muliggjørende teknologiene: de teknologiene som primært styrker produktivitet og kvalitet i andre prosesser – enten dette dreier seg om produksjon av varer eller tjenester. Det er ingen komplett oversikt vi presenterer, men vi håper at vi har med oss de aller fleste av de nye teknologiene som vil påvirke det kommende tiåret. De samfunnsmessige endringer som teknologiene kan medføre, er det ikke teknologene som best kan forutse. Det trengs innsikt i mange fagdisipliner for å forstå dette, og ikke minst evnen til å integrere kunnskap på tvers av tradisjonelle disipliner. NTVA har som intensjon å fortsette å belyse muligheter og risiki som

teknologisk utvikling medfører, og vil søke samarbeid med fagfolk fra andre felt enn NTVAs kjernedisipliner for å gjøre dette. HVORDAN BOKA HAR BLITT SKREVET OG EN TAKK TIL ALLE BIDRAGSYTERE Den boka som i dag foreligger, er – som mange andre av NTVAs bokprosjekter – et resultat av en storstilt dugnad. NTVA har henvendt seg til et 20-talls fremtredende eksperter som hver for seg har presentert sine fag og arbeidsområder, og de har gitt en vurdering av fremtidsperspektiver innenfor sitt eget felt. For forfatterne har det vært et meget omfattende arbeid, og det er svært mange timer som her er lagt ned på ideell og ubetalt basis. NTVA har invitert mennesker som er medlemmer av akademiet, men også svært mange andre har skrevet kapitler til felles forståelse og fremtidsrettet tenkning. Det har vært en stor ulønnet innsats. Akademiet er svært takknemlig for alle bidragene. Bak enhver større bokpublisering er det nødvendig å ha engasjerte redaktører. Til å drive frem arbeidet med denne boka har akademiet hatt en redaksjonskomite på tre medlemmer. Leder har vært Asbjørn Rolstadås. De to andre er Arne Krokan og Lars Thomas Dyrhaug. Som president og leder av NTVA vil jeg få uttrykke min aller største takk til den store innsatsen som de mange kapittelforfatterne og redaksjonskomiteen har lagt ned. Uten deres helhjertede arbeidsinnsats og ståpå-vilje hadde denne boka aldri blitt til!

Bakgrunn og målgruppe for boka

7


9

INNHOLD

1. MULIGGJØRENDE TEKNOLOGIER ............... 13 Hvordan oppstår ny teknologi? ................................ 13 Teknologi løser behov og gir nye muligheter ........... 13 Teknologien bestemmer hvordan vi organiserer oss .. 14 Teknologien har bestemt hvordan samfunn og arbeidsoppgaver har blitt organisert .................... 15 De neste 10 årene .................................................... 15 Nye materialer og nye produksjonsformer................ 17 Teknologiens eksterne effekter ................................. 17 Den 4. industrielle revolusjon .................................. 18 Ny teknologi og fremtidens arbeidsmarked ............. 18 Forskning og utvikling som grunnlag for vekst ....... 19 Endret samfunnsgrunnlag........................................ 20 2. TINGENES INTERNETT .................................23 Hva er tingenes Internett (IoT)? .............................. 23 Interessen for IOT øker ............................................ 24 Lavere kostnad gir økt tilgjengelighet ..................... 25 Elektroniske komponenter blir mindre .................... 25 Kommunikasjon blir trådløs .................................... 26 Batterier får lengre levetid ....................................... 26 Datasystemene er smarte og selvlærende .................. 27

Er smarttelefoner en del av IoT? .............................. 27 Hvilke utfordringer står vi overfor? ......................... 28 Hvor stort tror vi dette blir? .................................... 29 Hvilke sektorer blir påvirket ................................... 30 3. DIGITALE PENGAR UTAN BANK .................. 31 Kva er Bitcoin og blokk-kjede? ............................... 31 Betaling utan tredjepart .......................................... 32 Bitcoin meir enn pengar .......................................... 32 Fri programvare og opne standardar ......................... 33 Konsensus-basert system ......................................... 33 Bitcoin som klassisk innovasjon ............................... 33 Åtte års modningsprosess ........................................ 33 Kva er Bitcoins karakteristika? ................................ 34 Slik fungerer Bitcoin ............................................... 34 Sentrale aktørar i Bitcoin-universet .......................... 37 Opne og lukka blokk-kjeder .................................... 38 Kva er bruksområde for Bitcoin? ............................. 39 Tilbake til ei desentralisert framtid? ........................ 40 Bitcoin som distribuert plattform ............................ 41 Tilbake til eit desentralisert Internett?..................... 42


Teknologien endrer samfunnet

10

4. KUNSTIG INTELLIGENS (AI) ......................... 43 En naturlig plass for kunstig intelligens .................. 43 Kan vi lage intelligente maskiner?........................... 44 Når begynte vi å snakke om AI? .............................. 45 Hva ligger bak den nåværende interessen for AI? ..... 45 Fungerer AI alltid like godt? ................................... 46 Kan AI brukes kreativt? .......................................... 47 Hva kan vi vente oss de neste ett til tre år? .............. 47 Blir maskinene mer intelligente enn menneskene? ... 50 Utvikling går fremover, men hvor raskt? ................. 51

7. PLATTFORMER OG SOSIALE MEDIER ......... 77 En plattform er en digital infrastruktur ................... 77 Tre generasjoner plattformer .................................... 78 Nye plattformer endrer vår hverdag ......................... 79 Plattformer som kultur ............................................ 81 Skal vi eie eller leie? ................................................ 82 Åpenhet og deling skaper tillit ................................ 82 Plattformer ødelegger hele næringer ........................ 84 Facebook strammer grepet ....................................... 85 Er delingsøkonomien kommet for å bli? .................. 86

5. VIRTUELL VIRKELIGHET (VR) ......................53 Virtuell virkelighet skaper interesse ......................... 53 Raske fakta rundt VR i dag .................................... 53 Kan vi skille fiksjon fra virkelighet? ........................ 54 Hvordan skape en virtuell virkelighet? .................... 55 Auditiv teknologi øker virkelighetsoppfatningen..... 57 Skjermteknologi avgjør synsinntrykket.................... 57 Teknologi for bevegelsessporing............................... 57 Virtuell virkelighet forandrer hverdagen .................. 58 Feil uten konsekvenser, repetisjon uten kostnad ....... 60 Gradvis eksponering og empati ............................... 61

8. DIGITAL LÆRING .......................................... 87 Hvorfor har vi klasserom? ........................................ 87 Hva gjør vi når vi lærer noe?.................................... 88 Hvor finner vi digitale læringsressurser? .................. 90 Konnektivistisk læringsteori ................................... 91 Fra industri- til digitalt nettsamfunn....................... 92 Vi får ny infrastruktur for læring og kunnskapsutvikling ............................................ 93 Digitale læringsressurser ......................................... 93 Læring blir adaptiv .................................................. 94 Kunstig intelligens og automatisk oversettelse ........ 96 Ny teknologi vil trumfe gammel kultur .................. 96

6. STORDATA ....................................................63 Hva er stordata? ...................................................... 63 De tre V-ene beskriver stordata ................................ 64 Hvor finner vi stordata? ........................................... 66 Hvilke sentrale utviklingstrekk kan vi se? ............... 68 Mot en datadrevet verden ........................................ 69 Hva er de viktigste anvendelsene av stordata? .......... 70 Utfordringer og etiske problemstillinger ................. 72 Hva med fremtiden? ................................................ 74

9. NANOTEKNOLOGI ........................................99 Hva er nanoteknologi?............................................. 99 Nanoteknologi benyttes i kommersielle produkter 100 Hva er framtidens utfordringer? ............................ 101 Hvordan kan nanoteknologi gi oss en bedre hverdag? .................................................. 103 Uvitenhet kan være nøkkelen til suksess ................ 106


10. BIOTEKNOLOGI .......................................... 109 Molekylærbiologi – genomikk – konvergens: de tre revolusjoner innenfor den moderne bioteknologien.................................. 109 Teknologiske gjennombrudd som har særlig utviklet bioteknologien slik den er i dag ............................. 111 Syntetisk biologi tar genmanipulering til helt nye nivåer ....................................................... 112 Bioøkonomien og Det Grønne Skiftet  – store forventninger til innovasjon fra bioteknologisk forskning ....................................... 113 Blå, hvit, grønn og rød bioteknologi  –praktiskeanvendelser............................................ 114 Biokjemiske cellefabrikker for industriell bioteknologi ......................................... 114 Økende oppmerksomhet omkring etiske og samfunns- og miljøaspekter av bioteknologien ....... 115 Senter for Digitalt Liv Norge  – vi rigger oss for fremtiden................................... 115 11. PRODUKSJON AV SOLENERGI HOS BRUKEREN .......................................... 117 Norge – en pioner på solenergi .............................. 117 Hva er solenergi? ................................................... 117 Hvordan fremstilles solcellesilisium? ..................... 118 Produksjon av ingot og wafere ............................... 119 Hvordan produseres solceller? ................................ 120 En modul består av mange solceller ....................... 121 Anvendelse av solenergi ......................................... 121 Markedet for solenergi er økende ........................... 126

12. BATTERIER OG SMARTE ELNETT ............... 131 Fornybare energiressurser....................................... 131 Elnett blir smarte .................................................. 132 Det er behov for større forbrukerfleksibilitet .......... 134 Smarte byer ........................................................... 135 Lagringsteknologi og batterier ............................... 136 Hvordan blir markedsutviklingen? ........................ 137 Batteriet som den smarte noden ............................. 140 Batteripakker i bruk .............................................. 142 13. ENERGILAGRING – HYDROGEN OG LITIUM .................................................. 147 Energiproduksjon må tilpasses variasjoner i etterspørsel .......................................................... 147 Hvordan kan vi lagre energi? ................................. 150 Li-teknologi .......................................................... 153 Hydrogenteknologi ............................................... 154 14. AUTOMATISERTE OG AUTONOME SYSTEMER .................................................. 157 Autonome systemer har betydning for havet .......... 157 Hva er et automatisert og et autonomt system? ..... 158 Situasjonsforståelse ................................................ 159 Hvordan karakteriserer vi autonome systemer? ...... 160 Hva med risiko? .................................................... 161 Ubemannede farkoster (marine roboter) og integrerte operasjoner ....................................... 162 Biologisk inspirerte marine roboter ....................... 165 Marin kartlegging av dypvannskoraller på Tautra .................................... 167

Innhold

11


Teknologien endrer samfunnet

12

15. INDUSTRIROBOTER ................................... 169 Roboter i bøker og film ......................................... 169 Roboter i den virkelige verden............................... 169 Hvor anvendes roboter i industrien? ...................... 171 Punktsveising ........................................................ 171 Roboter i næringsmiddelindustrien ....................... 175 Design og produksjon integreres ........................... 175 Europa satser på produksjonsteknologi .................. 176 Hva med produksjon i Norge? ............................... 177 Har norsk industri god nok kompetanse?............... 178 Det er behov for satsing på produksjonsteknologi i Norge ............................... 179 16. ADDITIV TILVIRKING ................................... 181 Hva betyr egentlig 3D-printing og additiv tilvirking? ............................................ 181 Er dette en ny teknologi?....................................... 183 Et nytt prinsipp for å lage ting  – hva betyr det i praksis? ....................................... 184 Additiv tilvirking i praktisk bruk.......................... 185 Gunstige bruksområder og industrielle gjennombrudd .................................... 187 Hva betyr dette for samfunnet og fremtiden? ......... 192

17. AUTONOME KJØRETØY ............................. 195 En ny æra innen automobilitet .............................. 195 Teknologi og sensorer i en selvkjørende bil ............ 197 Noen viktige begreper ........................................... 198 Evolusjon eller revolusjon? .................................... 199 Når kommer selvkjørende kjøretøy på norske veger? .................................................... 204 Potensielle konsekvenser av automatisert transport ........................................... 205 Barrierer mot innføring ......................................... 207 18. SÅRBARHET SOM FØLGE AV NY TEKNOLOGI ...................................... 211 En verden av nye muligheter – og sårbarheter ........ 211 Risikobegrepet forbundet med ny teknologi .......... 212 Informasjonsverdier og tilnærming til sikring ....... 213 Sårbarheter for enkeltpersoner................................ 214 Sårbarheter for virksomheter .................................. 215 Sårbarheter for stater og samfunnssikkerheten........ 216 Hva kan gjøres for å redusere sårbarhet? ................ 217 OM FORFATTERNE ..................................... 219 STIKKORDREGISTER ................................. 225


1.

MULIGGJØRENDE TEKNOLOGIER Asbjørn Rolstadås, Arne Krokan, Lars Thomas Dyrhaug

Teknologien endrer samfunn, noe som knapt nok er en nyhet. Om vi betrakter alt som er oppfunnet etter at vi ble født som ny teknologi, er det meste av det vi omgir oss med i dag ny teknologi. Mange vil kanskje spørre hvorfor vi får all denne nye teknologien, om vi trenger den eller om den faktisk er til det beste for oss mennesker og samfunnet?

HVORDAN OPPSTÅR NY TEKNOLOGI? En av dem som har studert hvordan teknologi utvikles og spres, er grunnleggeren av Wired, Kevin Kelly, som sammenligner teknologiutvikling med biologiens evolusjonslære. Kelly mener at ny teknologi oppstår når samfunnet er modent for den, eller på et vis trenger den. Han ser for seg en slags teknologiutviklingskraft han kaller Teknium, som bidrar til å utvikle stadig ny teknologi. En mer konkret teori om teknologiutvikling er å se den som et svar på et erkjent problem og en aktiv leting etter løsninger på et praktisk og/eller teoretisk plan. En del ganger vil også ny teknologi dukke opp som et biprodukt av forskning som har hatt kunnskapsutvikling som sitt primære formål.

TEKNOLOGI LØSER BEHOV OG GIR NYE MULIGHETER Når det i et samfunn oppstår behov for å utvikle ny teknologi, er det ofte at mange aktører starter utviklingen av den samme teknologien samtidig. Sykkelen ble for eksempel tatt i bruk i Norge fra slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet fantes det sykkelfabrikker svært mange steder i Norge. På Fosenhalvøya utenfor Trondheim fant vi både Åfjordsykkelen og Yrjarsykkelen produsert på Ørlandet, bare om lag fem mils vei unna. I Oslo holdt landets største sykkelfabrikk til, Norsk Bicyclefabrikk, som skal ha produsert rundt 2000 sykler – en fjerdedel av det samlede antallet sykler som ble produsert årlig.1 Det antas at det frem til år 2000, da den siste sykkelen produsert i norsk fabrikk trillet ut på veiene, ble 1

http://grinebiter.com/OldStock/Aksjebrev/NorskBicyclefabrik.html


Teknologien endrer samfunnet

14

produsert over 20 millioner sykler fra over 1500 ulike produsenter, teknologi som også kom til å endre samfunnet. I Det store hamskiftet i bondesamfunnet skriver forfatteren Inge Krokann at: sykkelen vart en frigjeringsfaktor av dei store …2 … ei teknisk oppfinning så enkel som sykkelen … gjorde alle fråstandar stutte, vekte den glade utfartskjensla frå den store tidspuls der ute, bar ein til nye bygder med nye andlet i hundrevis og tusental, der landskjende menn, professorar, statsrådar, diktarar, bispar … kveikte nye idear.

Ifølge Krokann bidro sykkelen til å endre det norske samfunnet fordi den krympet avstander. I et slikt perspektiv kan en bare drømme om hvilke endringer nye digitale tjenester fører med seg, der hele jordas befolkning blir innlemmet i det samme digitale nettverket. Skipsfart og fiskeri har i mange århundre vært viktige næringer i Norge. Introduksjonen av motoren er kanskje den viktigste endringsfaktoren vi har sett i disse næringene. Seilskutene som hadde preget norsk skipsfart ble fra midten av 1800-tallet gradvis erstattet med dampskip, og det var svært få større seilskip igjen da første verdenskrig sluttet i 1918. Fra forrige århundreskifte skjer det en gradvis overgang fra dampmaskiner til eksplosjonsmotorer av ulike typer. Overgangen fra seil til maskin betydde at befraktere og passasjerer nå kunne beregne ankomsttidene, og større skip gjorde at transporten ble billigere.

2

http://www.nb.no/nbsok/nb/f9d7aeb4157da64fd1b7631b8cf8ccc3?index=14#95 Side 95

Eksplosjonsmotorene satte på begynnelsen av 1900-tallet i gang en revolusjon innen norsk småskipsfart og den store fiskeriflåten. Det ble startet et 20-talls motorfabrikker, og alle landsdeler hadde tilgang på gode motorer som betydde raskere og sikrere seilas. For fiskerne ble det tryggere å gå ut på fiskebankene til havs, og raskere å komme i land i tilfelle uvær. Etter hvert ble de mange drukningsulykkene dramatisk redusert. TEKNOLOGIEN BESTEMMER HVORDAN VI ORGANISERER OSS Siden de første moderne menneskene vandret ut fra ØstAfrika for mange 10 000 år siden, har teknologiske oppfinnelser vært drivkraften i samfunnsutviklingen. Et viktig spørsmål er derfor i hvilken grad teknologi bidrar til å endre samfunnet, og på hvilke måter dette skjer. I boka Does Technology Drive History – The Dilemma of Technological Determinism, analyserer historikeren Peter Perdue (1994) utviklingen av tidlige jordbruksteknologier. Ett av eksemplene han beskriver er utviklingen av en ny type plog. Han viser til hvordan landene langs Middelhavet hadde utviklet en høyere levestandard enn de nordeuropeiske landene, noe han mener skyldes at tidens jordbruksteknologi var best tilpasset middelhavslandenes jordsmonn og klima. Etter hvert ble det imidlertid konstruert en ny type plog som pløyde dypere og snudde jorda bedre, noe som ga grunnlag for bedre avlinger i områder i nord der klimaet var mindre gunstig enn i landene rundt Middelhavet. Ulempen med den nye teknologien var imidlertid at den krevde mer kraft for å bli trukket, og at det ble


nødvendig å ha 8 okser for at den skulle kunne benyttes effektivt. De fleste bønder hadde ikke så mange okser. Derfor måtte de samarbeide om bruken av den nye plogen, noe som førte til at det ble hensiktsmessig å bosette seg nærmere hverandre. Samtidig med den nye teknologien ble det også innført en ny organisering av jordbruket, i det vi gikk over til vekselbruk. Den ene teigen ble stående urørt, eller brukt som beite det ene året, mens det neste år for eksempel var vinterrug og året etter sommerhvete. Dette skjedde allerede i middelalderen. Når bøndene måtte samarbeide om ressursene, måtte de også fordele tilgangen til dem. Derfor ble det nedsatt landsbyråd som bestemte hvor det skulle pløyes først, hvem som skulle bistå ved å avgi okser osv. Dette fikk ikke bare konsekvenser for organiseringen av avlingene, men også for organiseringen av eiendommene. Den mest hensiktsmessige måten å utnytte de nye teknologiene på var å dyrke store, sammenhengende flater. Derfor ble eierskapet til jordteigene omorganisert. Teigene skulle nå ligge ved siden av hverandre uten noen form for gjerder eller andre stengsler mellom. Det skulle være lett å la oksene gjøre pløyejobben. I Norge hadde det tidligere i flere dalfører oppstått en teigdeling ved at alle gårder skulle ha litt av alle typer mark. Det førte til at gårdene mange steder ble svært langstrakte og lite effektive produksjonsenheter når maskinjordbruket ble innført. På 1900-tallet ville en fremme mer rasjonelle enheter, og jordskifte ble muligheten for å skape gårder hvor det meste av jorda lå i praktisk avstand fra gårdstunet.

TEKNOLOGIEN HAR BESTEMT HVORDAN SAMFUNN OG ARBEIDSOPPGAVER HAR BLITT ORGANISERT Henry Ford la på begynnelsen av 1900-tallet grunnlaget for moderne industriell produksjon. Han delte sammensatte arbeidsoppgaver i mindre komponenter som siden ble koordinert på et samlebånd. Prinsippene hadde han lært av Frederick Taylor, som utviklet Principles of Scientific Management i årene før Ford startet produksjonen av T-modellen, en bil som ble produsert i over 15 millioner eksemplarer mellom 1908 og 1927. Taylor hevdet at hver enkelt industriarbeider ville være mer produktiv dersom han bare gjorde en enkelt oppgave som var tilpasset hans evner og styrke. Ved å dele arbeidet på en slik måte kunne han dermed fjerne unødige bevegelser, som for eksempel å måtte bytte verktøy, hente deler forskjellige steder og lignende. Slik la ny teknologi også grunnlaget for moderne industrielle organisasjoner. Arbeidsformen er beholdt den dag i dag, mens arbeiderne i økende grad erstattes av roboter. Talløse eksempler viser hvordan teknologien har vært bestemmende for samfunnsutviklingen, fra de tidligste tider frem til vår tid. DE NESTE 10 ÅRENE I dag sier ledere i Google at de forventer at de endringene vi kommer til å se de neste ti årene vil være større og mer omfattende enn det vi har sett de foregående hundre årene!3 Grunnen til en slik utvikling er at vi har kommet

3

Personlig kommunikasjon med Jan Grønbech, direktør Google Norge høsten 2016.

1.  Muliggjørende teknologier

15


Teknologien endrer samfunnet

16

så langt på ulike områder at vi ved å kombinere ulike teknologier kan oppnå helt nye resultater. Roboter er i dag mekaniske innretninger fylt av kunstig intelligens. Det er kunstig intelligens som gjør at de kan gå på to bein i terreng, at de kan partere kjøtt i et slakteri, og at de kan overta en rekke jobber som det har vært umulig å utføre uten mennesker, som å kjøre bil. Selvkjørende biler antas å bli vanlig også i det norske samfunnet i løpet av få år. Kunstig intelligens inntar nesten alle arenaer i samfunnet. Om du søker på Google, er det kunstig intelligens som hjelper deg, og det er kunstig intelligens som sorterer hvilke meldinger du får se på Facebook. Tredimensjonale virkeligheter som vi mennesker kan bevege oss inn i, ligger ganske langt frem i tid. Kunstig intelligens har imidlertid allerede gitt oss taleroboter som gjør at vi har problemer med å finne ut om vi faktisk snakker med et ekte menneske eller en robot. På et amerikansk universitet fikk studenter på et masterkurs i kunstig intelligens vite at en av studentassistentene som svarte på spørsmålene de stilte, var en robot. Ingen av studentene greide imidlertid å finne ut hvem av studentassistentene som var roboten, selv om hun het «Jill Watson» – oppkalt etter IBMs superdatamaskin, eller kanskje vi skulle kalle den «kunstige hjerne».4 Energifeltet er i ferd med å bli revolusjonert på grunn av ny teknologi. Solceller produsert av roboter i moderne fabrikker er blitt så billige at strømmen de produserer i mange områder av verden kan konkurrere med strøm fra tradisjonelle kraftverk. Ny teknologi gjør at slike celler kan monteres på private hustak og overskuddsstrøm 4

http://www.news.gatech.edu/2017/01/09/jill-watson-round-three

kan selges til naboen eller til andre som måtte trenge den, styrt av smarte nett. Utviklingen innen batteriteknologi har gitt oss både Tesla og helt nye muligheter for å lagre energi. Effektiviteten i  batterier er økt merkbart, samtidig som kostnadene ved å produsere dem har sunket. I tiåret frem til 2014 sank produksjonskostnadene for batterier med 14 % per år5, og det er ventet at de vil fortsette å synke i årene som kommer. Fremskrittene gir næring til drømmer om at byer som Beijing kan være dominert av elektriske biler om et drøyt tiår. Kinesiske forskere har beregnet at så mange som 70 % av bilene i Beijing kan være elektriske i 2030 dersom myndighetene tilrettelegger for en slik utvikling. Det vil skje gjennom å bygge et nettverk av ladestasjoner, og at myndighetene følger opp med politiske virkemidler som gjør det lønnsomt å investere i elektriske biler.6 Enda spenstigere mål finner vi i India,7 som er det landet som slipper ut mest CO2 etter USA og Kina. India har ifølge energiministeren som mål at alle nye biler som selges i 2030, skal være elektriske. På grunn av fallende produksjonspriser for batterier forventer de at produksjonskostnadene for elbiler vil være lavere enn for bensin- og dieselbiler allerede fra 2026.

5

https://mackinstitute.wharton.upenn.edu/2016/are-affordable-electric-vehicle-batteries-on-the-horizon/

6

https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0ahUKEwj15dLHzOLTAhWQa5oKHUrUBZkQFggjMAA&url=http%3A%2F%2Fwww.mdpi.com%2F1996-1073%2F 10%2F2%2F228%2Fpdf&usg=AFQjCNGDwPlhvZpS6uAn56YSTtkhy_GJ_A&sig2=Kf4BEySCT5ttLrmGx588gQ

7

http://www.greenworldinvestor.com/2017/03/09/beijing-taxis-to-goall-electric-this-year/


2.

TINGENES INTERNETT Tarjei Munthe Vassbotn

En ny teknologisk revolusjon er i sin spede begynnelse. Revolusjonen går under mange navn, og det er vanskelig å fullt ut forstå rekkevidden av den. Det eneste vi vet sikkert er at den vil påvirke nesten alle aspekter av samfunn, næringsliv og vårt personlige liv.

HVA ER TINGENES INTERNETT (IOT)? Tingenes Internett (Internet Of Things – IoT) er både enkelt og vanskelig å forklare på samme tid. Enkelt fordi det rett og slett betyr at vanlige gjenstander blir koblet til Internett og kan kommunisere med hverandre og omverden. Vanskelig fordi omfanget og implikasjonene dette medfører, er vanskelig å fullt ut forstå, selv for de som jobber med dette til daglig. En analogi som kan hjelpe oss å forstå dette, er Internett selv. Tidlig på nittitallet var det få som visste eller skjønte hva Internett var, og langt færre som skjønte hvor stor påvirkning det ville få på samfunnet. Slik Internett har vært et kvantesprang for informasjon, vil Tingenes Internett være et kvantesprang for den fysiske verden. Det bygger videre på Internett, og kobler digital informasjon med vår fysiske verden.

Figur 2.1

Tingenes Internett.1

Mennesker har en tendens til å tenke lineært når vi prøver å spå fremtiden. Filmen Tilbake til fremtiden II fra 1

Kilde: www.bluecoat.com


3.

DIGITALE PENGAR UTAN BANK Svein Ølnes

Tenk om du kunne senda pengar like enkelt som e-post? Det einaste du trengde var adressa («kontonummeret») til mottakaren og du kunne senda like enkelt og like raskt til ein person i Nepal som til ein person ved sida av deg. Det ville fungera om lag som eit verdsomspennande Vipps utan at ein trengde ha ein bankkonto. Systemet Bitcoin har gjort dette muleg, og etter åtte års kontinuerleg drift har det vorte klart at teknologien bak systemet kan brukast til langt meir enn overføring av digitale pengar.

KVA ER BITCOIN OG BLOKK-KJEDE? Bitcoin vart først presentert i artikkelen «Bitcoin – A Peer-to-Peer Electronic Cash System» av forfattaren Satoshi Nakamoto 31. oktober 2008 (på Halloweendagen). Ingen veit kven Satoshi Nakamoto er, for det er berre eit pseudonym. Bitcoin som IT-system vart sett i drift 3. januar 2009 og har sidan den dagen gått kontinuerleg og gjennomført millionar av betalingar1 (transaksjonar) utan særlege problem. Systemet har altså ikkje hatt «nedetid» sidan det vart sett i drift, noko svært få andre nettbaserte IT-system kan visa til. Teknologien bak Bitcoin blir kalla blokk-kjede («blockchain»).

1

Ca. 220 mill. transaksjonar pr. juni 2017.

Bitcoin er eit system for digitale kontantar, som namnet på den originale artikkelen indikerer. Det er Internett-pengar, rett og slett. Så vil mange, og kanskje særleg økonomar, hevda at dette ikkje er noko anna enn Monopol-pengar (frå spelet «Monopol»). Og dei har på mange måtar rett; Bitcoin er berre programkode og er ikkje kopla til reelle fysiske verdiar. Bitcoin får verdi fordi mange ser eit stort potensial i systemet, både i dag og ikkje minst i framtida. Pengemengda i Bitcoin er avgrensa til 21 mill. bitcoin, og dei blir delte ut etter spesielle reglar (sjå kapitlet «Slik fungerer Bitcoin»). Det finst ikkje nokon sentralbank, og det finst ikkje noko sentralt ledd; alt er distribuert og reglane ligg i programkoden som er open for alle å studera.


4.

KUNSTIG INTELLIGENS (AI) John Krogstie

Kunstig intelligens (på engelsk AI – Artificial Intelligence) er en samlebetegnelse på en rekke teknologier som skal få maskiner til å opptre på en måte som fremstår som intelligent. Ideen om å lage intelligente maskiner er gammel. Utover enkle regnemaskiner derimot, var det først i forrige århundre at vi begynte å se konturene av at de faktisk kunne lages. AI ble etablert som et forskningsområde allerede på femtitallet, og feltet har utviklet seg gjennom de siste 60 årene til nå å ha blitt mer og mer integrert som en naturlig del av arbeidet med å lage moderne informasjonssystemer.

EN NATURLIG PLASS FOR KUNSTIG INTELLIGENS Når vi skal forholde oss til området kunstig intelligens, er det viktig å ha en forståelse for begrepet intelligens. Hva som inngår i menneskelig intelligens, forstås på ulike måter. Gardner1 skiller mellom syv ulike typer intelligens: språklig, logisk/matematisk, visuell, musikalsk, kroppslig og sosial intelligens samt selvinnsikt. Mange av disse har vi som del av arbeidet med kunstig intelligens forsøkt å etterligne i maskiner, med hovedfokus på språklig, matematisk/logisk og visuell intelligens, der ulike typer intelligent aktivitet blir forsøkt reprodusert og overgått med bruk av svært ulike metoder. Grovt sett

1

Gardner, Howard (1999), Intelligence Reframed: Multiple Intelligences for the 21st Century, Basic Books.

kan vi snakke om to hovedmetoder: symbolske, der vi prøver å representere kunnskap om verden på en logisk måte slik at vi kan bruke eksplisitte regler for å utlede et resultat basert på tilgjengelige data, og sub-symbolske metoder, der vi etterligner deler av hjernens struktur og virkemåte i såkalte nevral-nett. Et viktig felt i AI er maskinlæring. I begge metodene kan maskinen forbedre seg (lære) med basis i data, men de har svært ulik anvendelse. Det som de symbolske metodene er gode på, er ikke de sub-symbolske metodene like gode på – og omvendt. Dyp læring (engelsk: Deep Learning) er en fellesbetegnelse på nyere metoder innen maskinlæring der vi tar i bruk nevrale nettverk på nye måter og i flere nivåer enn tidligere.


5.

VIRTUELL VIRKELIGHET (VR) Endre Olsvik Elvestad

Virtuell virkelighet har fanget folks oppmerksomhet og fantasi. De siste årene har designere, utviklere og andre entusiaster brukt utallige timer på å utforske mulighetene som følger den nye generasjonen av VR-briller. Store teknologiselskaper som Facebook og Google ser på virtuell virkelighet som mediet som vil sette den nye standarden for kommunikasjon mellom mennesker og maskiner for det kommende tiåret. Virtuell virkelighet har evne til å transportere deg til verdener som tidligere kun har funnes i fantasien, og få deg til å føle at du virkelig er til stede. Opplevelser som tidligere kun har vært reservert for drømmeskildringer i fremtidsfiksjon.

VIRTUELL VIRKELIGHET SKAPER INTERESSE Virtuell virkelighet kan virke som noe nytt for mange, men det kan spore sin historie tilbake til Sensorama og The Sword of Damocles utviklet på 1960-tallet. Siden har mediet blomstret opp flere ganger. I 1982 utviklet det amerikanske luftforsvaret VCASS, den første kampflysimulatoren som ga full innlevelse for brukeren. Litt over et tiår senere kom Nintendo sin Virtual Boy ut som det første kommersielle VR-systemet på markedet. Virtual Boy ble dessverre ingen kommersiell suksess. Maskinvaren var for svak til å gi en realistisk opplevelse, og det førte til at flere brukere klagde over kvalme og svimmelhet ved lengre tids bruk.

RASKE FAKTA RUNDT VR I DAG 1296 oppstartsselskaper arbeider med VR1 171 millioner VR-brukere i løpet av 20182 Estimert 500 millioner enheter solgt innen 20253 Markedsstørrelse på 286 milliarder innen fem år (2022) 4 Over 3 av 4 av verdens ledende merkevarer har laget opplevelser i VR5 1

(https://angel.co/virtual-reality-3)

2

https://www.statista.com/statistics/426469/active-virtual-reality-users-worldwide/

3

http://thefarm51.com/ripress/VR_market_report_2015_The_Farm51.pdf

4

http://www.satprnews.com/2017/02/10/latest-in-depth-virtual-reality-market-research-report-size-share-growth-trends-and-forecast-2020/

5

http://www.hypergridbusiness.com/2015/10/75-of-top-brands-have-vrprojects/


6.

STORDATA Jon Atle Gulla

Samfunnet har de siste årene sett en eksplosiv økning i tilgjengeligheten av data. Virksomheter genererer data som aldri før, myndigheter samler inn og samkjører data fra stadig flere og større kilder, og innbyggere selv fotfølges av data som dokumenterer nesten hvert skritt de tar. Mens vi før hadde begrensede muligheter til å foreta dypere analyser av slike store datasett, kan vi nå med teknologien rundt stordata – eller Big Data på engelsk – avdekke ny og faktabasert innsikt. Teknologien brukes til å effektivisere og ta bedre beslutninger, og den har ført til innovasjon og nye metoder for kunnskapsforvaltning.

HVA ER STORDATA? I 2015 publiserte Telenor Research i samarbeid med Harvard T. H. Chan School of Public Health og Telenor Pakistan et studium som viste hvordan massive mengder data fra Telenors mobilnett i Pakistan kunne brukes til å spore og forutsi spredningen av denguefeber i Pakistan.1 Studien, som omfattet 39 millioner SIM-kort og rundt 2–300 milliarder hendelser under et utbrudd av denguefeber i 2013, viste at statistisk store forflytninger av mobilbrukere fra epidemi-infiserte områder gir en overraskende god indikasjon på hvordan sykdommen vil spre seg de påfølgende dagene. Slike analyser av 1

Wesolowski, A. et al. Impact of human mobility on the emergence of dengue epidemics in Pakistan. Proceedings of the National Academy of Sciences. Volum 112, nr. 38, September.

mobilbrukere og lokasjonene til basestasjonene som de til enhver tid er oppkoplet mot, kan vise seg å bli viktig for å identifisere sårbarhet ved utbrudd av sykdommen og forbedre rutinene for håndtering av viruset. Dette er et godt kjent eksempel på hvordan selskaper i stadig større grad bruker avanserte analysemetoder på massive datasett til å kartlegge sammenhenger, avdekke nye kunnskaper og skaffe seg innsikt i problemområder som for få år siden ble betraktet som uhåndterlige i kompleksitet og skala. En eksplosjon av data og nye teknologier har muliggjort denne utviklingen, og vi ser nå hvordan dette fagfeltet – stordata (Big Data) – griper inn i en rekke samfunnsområder og kan gi store gevinster på tvers av sektorer og fagområder. Teknologien


7.

PLATTFORMER OG SOSIALE MEDIER Arne Krokan

Plattformer og sosiale medier er grunnlaget for delingsøkonomien. Gjennom plattformene kan vi hjelpe dem som har ressurser de ikke utnytter fullt ut, som for eksempel biler, hytter og båter, med å gjøre disse ressursene tilgjengelige for noen som ønsker periodisk tilgang til slikt, uten å måtte eie ressursene selv. I plattformene finner vi avanserte matematiske modeller som hjelper oss å koble to eller flere grupper av mennesker og organisasjoner sammen. Facebook kobler oss til venner, organisasjoner og bedrifter, og lar oss ta del i statusoppdateringer, tilbud om ulike arrangementer, utsetter oss for reklame og mye mer. Plattformene er en ny form for organisering som er mer effektiv enn å kjøpe tjenester gjennom markedet eller å skape dem gjennom tradisjonelle, hierarkiske organisasjoner. Derfor vokser bruken av dem svært raskt.

EN PLATTFORM ER EN DIGITAL INFRASTRUKTUR Oppgaver som er større enn hva vi kan håndtere alene eller som krever en annen kompetanse enn vi selv har, har vanligvis blitt løst gjennom organisasjoner eller gjennom en eller annen form for marked. Markeder er fleksible, men har høye transaksjonskostnader. I markedene møtes kjøpere og selgere der de må forhandle om pris og leveransevilkår hver eneste gang. Organisasjoner og bedrifter har lavere transaksjonskostnader, men er mindre fleksible enn markeder. I organisasjonene finner vi mennesker med kompetanse skreddersydd for de oppgavene organisasjonen skal

løse. Dersom oppgavene som skal løses krever andre kompetanser enn en har tilgjengelig, skaper dette ofte en utfordring. Nå har vi fått en tredje måte å organisere arbeid på, en måte som kombinerer markedenes og bedriftenes egenskaper: plattformene. En plattform er en digital infrastruktur som legger til rette for at andre parter enn plattformeierne kan gjennomføre transaksjoner på den. Den inneholder ulike typer funksjonalitet og har som mål å gjøre transaksjoner mellom parter som er ukjente for hverandre, enkle å gjennomføre, til tross for at de i utgangspunktet ikke har kjennskap eller tillit til hverandre.


8.

DIGITAL LÆRING Arne Krokan

Norsk skole er fremdeles solid plantet i industrisamfunnets læreprosesser og teknologier. Høsten 2016 brukte 60 % av 7.-klassingene i Norge «data» på skolen bare en time eller mindre per uke, til tross for at vi har fullt av teknologi som kan endre læreprosesser fullstendig. Ved å ta i bruk sosiale medier, digitale læringsressurser og adaptiv læring kan alle lære ut fra sine egne forutsetninger. Ny teknologi skaper nye arbeidsprosesser, og utfordringene i utdanningssektoren handler om hvordan en skal greie å skape virkelige endringer og ikke bare bytte ut papiret med skjermen.

HVORFOR HAR VI KLASSEROM? Har du tenkt på hvorfor barn går i klasser på skolen og hvorfor alle som er like gamle går i samme klasse, uansett hva de kan og hvor lett de lærer? Du finner svaret om du ser på hvilke teknologier som finnes i klasserommene, men du tenker kanskje ikke på tavle, kritt og bøker som teknologi? Tavlen ble funnet opp på begynnelsen av 1800-tallet. Den gjorde det mulig å vise noe – å demonstrere noe for en større gruppe mennesker. På sett og vis var det størrelsen på tavlen, og det som ble skrevet på den slik at alle kunne se, som begrenset antall personer i klassen.

Figur 8.1 1

Tradisjonelt klasserom.1

By daveynin from United States (German Room: Windows, Ceiling and Blackboard) [CC BY 2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0)], via Wikimedia Commons.


9.

NANOTEKNOLOGI Maria Strømme, Fride Vullum-Bruer

Nanoteknologi handler om hva vi kan gjøre med materialene våre, både de som kommer fra fornybare kilder og de som graves ut av gruver. Det er i dag forskningsområder hvor nanoteknologi er fremtredende og har potensial til å radikalt forandre hvordan deler av samfunnet fungerer og samtidig bedre vår livskvalitet. Nanoteknologi kan kurere kreft, få lamme til å gå, og å hjelpe oss å til bygge en framtid basert på fornybare energikilder.

HVA ER NANOTEKNOLOGI? Ordet nano kommer fra det greske ordet for dverg, men hva betyr det egentlig at noe er en nanometer? La oss sette dette i et perspektiv slik at det blir lettere å forestille seg hvor lite dette faktisk er. I en meter er det en milliard nanometer, og et menneskehår er ca. 70 000 nanometer tykt. Dette er også illustrert i Figur 9.1, som viser størrelsen av atomer og små molekyler i forhold til blant annet celler og insekter. Det er i størrelsesorden 1 til 100 nanometer at nanoteknologer opererer, og det er nettopp i denne størrelsesorden at de ulike egenskapene til materialene avgjøres. Dette kan være egenskaper som styrke, elektrisk ledningsevne, farge eller gjennomsiktighet, og hvordan materialet samhandler med levende celler og stråling fra sola.

Fiskeegg

1m

Cellekjerner

Fettsyrer

1 m

1 mm

Makroverden

Virus

Hår

Bakterier

1 nm

Insulin

Atomer

Figur 9.1 Hvordan atomer og molekyler skalerer i forhold til celler, insekter og større ting.1

1

Hentet fra: http://forskning.no/2008/02/en-bitte-liten-revolusjon


10.

BIOTEKNOLOGI Trygve Brautaset

Bioteknologien som begrep strekker seg mange hundre, ja kanskje 1000 år tilbake i historien, men i de siste 30–40 årene har faget utviklet seg svært raskt og fått stor oppmerksomhet og engasjement. Dette startet med oppfinnelsen rekombinant DNA-teknologi på 1970-tallet, som er selve grunnlaget for den moderne bioteknologien, gjerne kalt molekylærbiologien. Vi skal se litt nærmere på denne utviklingen fram mot den moderne bioteknologien og beskrive sentrale teknologier og fagområder som ligger til grunn for faget, samt betydningen bioteknologien har og forventes å få for samfunnet i de kommende tiår.

MOLEKYLÆRBIOLOGI – GENOMIKK – KONVERGENS: DE TRE REVOLUSJONER INNENFOR DEN MODERNE BIOTEKNOLOGIEN Bioteknologi er en såkalt «muliggjørende teknologi». Muliggjørende teknologier skaper grunnlag for store endringer og fremskritt i samfunnet. De muliggjørende teknologiene kan også påvirke hverandre og bidra til hverandres utvikling og nye produkter og tjenester. I Norge har vi grunn til å ha store forventinger til at bioteknologien koblet til våre naturressurser vil gi et betydelig innovasjonspotensiale i fremtiden. Bioteknologien kan bli en svært viktig næring for oss i fremtiden dersom vi gjør de rette tingene.

På 1970-tallet ble plasmidene og restriksjonsenzymene oppdaget. Disse oppdagelsene dannet basis for den rekombinante DNA-teknologien, og markerte et skifte fra den klassiske bioteknologien. Begrepet genmanipulering oppstod, og forskere kunne klone og endre på gener, først i virus og bakterier, senere i dyre- og planteceller. Dette var en betydelig revolusjon som åpnet helt nye muligheter for bioteknologien. Det var i realiteten her at begrepet «molekylær biologi» oppstod. Den første konkrete anvendelsen av den rekombinante DNA-teknologien var produksjon av insulin og veksthormon ved bruk av genmanipulerte bakterier. Insulin var fram til da ekstrahert fra grisevev, noe som er både kostbart og tungvint. Ved kloning av insulingenet i et plasmid


11.

PRODUKSJON AV SOLENERGI HOS BRUKEREN Alf Bjørseth

Solenergi har i løpet av en kort periode på under 20 år gått fra å være en dyr og nisjepreget energikilde til å bli konkurransedyktig med all annen nybygget energiproduksjon i store deler av verden. Grunnlaget for dette er en industriell utvikling uten sidestykke, der sterk økning i produksjonskapasitet og innovasjon de siste ti årene har bidratt til en gjennomsnittlig kostnadsreduksjon på 22 % per år. Norge har gått fra å være en stormakt innen solenergi til å bli en nisjeleverandør i det globale solkraftmarkedet. Kompetansen som er bygget i løpet av disse årene er imidlertid betydelig, og det er tegn som tyder på at norsk solkraftindustri kan gå lysere tider i møte.

NORGE – EN PIONER PÅ SOLENERGI Det første tiåret av 2000-tallet var Norge tilnærmet en stormakt innen solenergi, først og fremst på grunn av Renewable Energy Corporations (REC) sterke posisjon i det internasjonale markedet. Fra 2010 kom imidlertid kinesiske produsenter for alvor på banen, og med sterk vekst i samlet produksjonskapasitet, økte tilbudet kraftig og bidro til et prisras på solmoduler. Prisfallet gjorde solceller oppnåelige for større grupper, etterspørselen vokste og markedene ble utvidet. Det internasjonale solcellemarkedet nærmest eksploderte. Men boomen startet også en utvikling hvor etablerte solmodul-produsenter (spesielt i den vestlige verden) bukket under i konkurranse med langt billigere paneler fra kinesiske leverandører. I Norge førte dette til at

REC først reduserte virksomheten i Norge betydelig, for etter hvert å legge ned all produksjon og flytte denne utenlands. Mye av den øvrige solenergiindustrien i Norge forsvant med REC, men deler av den fortsatte aktiviteten og har «overlevd», og mye god kompetanse er bevart. HVA ER SOLENERGI? Store deler av verdens energiproduksjon er på en eller annen måte basert på energi fra solen. Dette gjelder også fossil energi. Det er imidlertid vanlig å avgrense begrepet solenergi til ulike måter å produsere elektrisitet basert på den løpende innstrålingen fra solen. Solenergi vil ut fra denne definisjonen omfatte kraftproduksjon som baserer seg på en saltsmelte oppvarmet av solen.


12.

BATTERIER OG SMARTE ELNETT Bernt A. Bremdal

Hele det europeiske elektrisitetssystemet er én stor maskin. Et mangfold av kraftverk opererer helt synkront på det samme nettet, med umiddelbar respons på tvers av kontinenter, slik at enda flere forbrukere skal kunne benytte sine husholdningsmaskiner, verktøy og instrumenter i det samme øyeblikket. Det er et gigantisk sanntidssystem som opererer med høy presisjon fra mikrosekund til mikrosekund. Nøyaktig kontroll og regulering av vekselstrømmens frekvens og faser i samme øyeblikk i hele elsystemet er viktig. På samme måte må man sikre at spenningen ligger rundt 230 volt. I det øyeblikket folk står opp om morgenen, slår på kaffetrakteren og går i dusjen, må forsyningen reagere spontant. Den elektronstrømmen som får varmeelementet i trakteren til å gløde, må genereres et sted i nettet i samme øyeblikk som bryteren slås på. Slik har systemet fungert i mer enn 100 år. Men nye utfordringer og ny teknologi krever endring.

FORNYBARE ENERGIRESSURSER Det er flere viktige forhold og utviklingstendenser som presser på for en endring. De aller viktigste er 1 økningen av elektrisk energi i markedet basert på fornybare energiressurser 2 utvikling av «smarte elnett» og tilhørende teknologi 3 behovet for økt forbrukerfleksibilitet 4 fremveksten av «smarte bygg» og «smarte byer» Hver av disse har en omveltende kraft på elbransjen så vel som næringsliv og samfunn. De driver også teknologiutviklingen rundt energilagring og utvider

markedspotensialet for disse. Dette favner ulike former for termiske lager, kinetiske maskiner, CAES (trykkluftsystemer), kondensatorer, hydrostatiske lager, elektrokjemiske batterier og brenselceller. Teknikken knyttet til hver av dem, drives stadig fremover. Utviklingen rundt batterier basert på ulike elektrokjemiske konsepter beveger seg spesielt raskt. Danskene har vært de store pionerene rundt utviklingen av store vindturbiner og vindparker helt siden 1970-tallet. I dag utgjør vindkraft over 40 % av danskenes energigrunnlag og er fremdeles voksende. Vi finner nå vind- og solparker (se kapittel  11) spredt over hele kontinentet og Nordsjøen. I Norge har denne


13.

ENERGILAGRING – HYDROGEN OG LITIUM Odne S. Burheim

På verdensbasis består dagens energiforsyning av mer enn 80 % fossile ressurser. Dersom vi skal over på en energiøkonomi basert på fornybare ressurser, vil fossil energi i hovedsak bli erstattet av vind-, sol-, bio- og varmeenergi, der sol og vind vil utgjøre langt over halvparten. Allerede i dag er elkraftmarkedet i sterk endring på verdensbasis, og innslag av fornybare energikilder, da særlig vind- og solenergi, er i ferd med å endre energiforsyningsmønsteret i elektrisitetsnettet. For å muliggjøre vind og solenergi i så stor skala trengs nye energilagringsteknologier av særlig to årsaker: Energi må lagres lokalt og effektivt nær produksjons- og forbrukssted, og energi må over i en form som egner seg til persontransport. Litiumteknologi har et enormt potensial til å balansere svingninger i energimarkedet på døgnbasis, mens hydrogenteknologi har potensial til å håndtere svingninger over lengre perioder. Begge kan ha en sentral rolle innen persontransport.

ENERGIPRODUKSJON MÅ TILPASSES VARIASJONER I ETTERSPØRSEL Litium-ion-batteriteknologi og hydrogen- og brenselcelleteknologi kan muliggjøre en storstilt innfasing av vind- og solenergi i vår energimiks. På denne måten kan vi få en effektiv energitilgang i bygninger og samtidig bruke bil med samme opplevelse som i dag. Med Li-ion-batteri og litiumteknologi mener vi her batterier som benyttes i moderne oppladbar elektronikk som mobiltelefoner, PC-er, nettbrett og elektriske biler. Med hydrogenteknologi mener vi brenselceller som benytter hydrogen, slik som den vi finner i en Toyota Mirai.

For å forstå sammenhengene mellom energiproduksjon og forbruk må vi vurdere i) hvordan energi produseres og forbrukes ii) hvordan energi lagres og iii) hvilke teknologier som muliggjør produksjon, forbruk og lagring.1 Som forbrukere av energi er det i hovedsak to kilder vi direkte benytter oss av: elektrisk energi og kjemisk energi. Elektrisk energi kjenner vi tradisjonelt som elektrisitet i hjemmet, og kjemisk energi kjenner vi

1

O.S. Burheim, «Engineering Energy Storage», Elsevier Academic Press, 2017.


14.

AUTOMATISERTE OG AUTONOME SYSTEMER Asgeir J. Sørensen

Et automatisert system er i stand til å utføre veldefinerte funksjoner og oppgaver automatisk der en operatør overvåker systemet og bestemmer settpunkt. Basert på målinger av systemets tilstander og bruk av tilbakekoblingsregulator styres systemets tilstander mot ønskede tilstander. Et autonomt system har ekstra beslutningslag i sine reguleringssystemer med egenskaper som gir det en situasjonsforståelse for å selv kunne beslutte sine settpunkt.

AUTONOME SYSTEMER HAR BETYDNING FOR HAVET Norge er en havnasjon med store havområder som strekker seg helt inn til arktisk nord om Svalbard. Havområdene som skal forvaltes av Norge, er ca. seks til sju ganger større enn landområdene. For Norge er de havrelaterte næringer (den blå økonomi) helt avgjørende for vår velstand. Derfor er også muliggjørende teknologier innenfor dette helt avgjørende for verdiskaping og kunnskapsbasert forvaltning. Ved NTNU Senter for fremragende forskning – autonome marine operasjoner og systemer (NTNU AMOS), i partnerskap med NTNU, SINTEF, Statoil, DNV GL og Norges forskningsråd samt en rekke nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, forskes det på nye metoder og teknologier for utvikling av autonomi for ubemannede farkoster som opererer under vann, på vannoverflaten og

Situasjonsforståelse gjengitt fra Designing for Situation Awareness. An Approach to User-Centered Design.1 Figur 14.1

i luft samt autonome skip og intelligente konstruksjoner til havs med anvendelser innen olje & gass, maritim, 1

Endsley, Bolte, Jones, July 10, 2003, CRC Press.


15.

INDUSTRIROBOTER Olav Egeland

Norge var tidlig ute som robotnasjon med Trallfa-roboten, som ble lansert i 1966, og som ble verdensledende innen sprøytelakkering i bilindustrien. Roboter blir nå i stadig større grad tatt i bruk i norsk industri for å automatisere produksjonen. Dette skyldes at norsk industri har skiftet fokus fra å sette ut produksjon til lavkostland til å produsere i Norge. En viktig utvikling er at robotsyn og sensorteknologi nå er tilgjengelig i kombinasjon med roboter og avanserte datasystemer. Dette gjør det mulig å realisere den såkalte digitale fabrikk, som er sentral i konseptet Industri 4.0. Norsk industri har mye produksjon rettet mot offshore, maritim og marin sektor, hvor det er store produkter i små serier, og hvor det ofte er spesialtilpasninger i leveranser. Dette gir spesielle krav til robotsystemene, og det er viktig med en spesialisert nasjonal kompetanse innen denne type robotteknikk.

ROBOTER I BØKER OG FILM Roboter er velkjent fra bøker, TV-serier og spillefilmer – helt siden Karel Čapeks introduserte begrepet i  et skuespill i 1920. Etter dette ble robotbegrepet utviklet videre av Isaac Asimov, som skrev science fiction-noveller om intelligente og menneskelignende roboter og presenterte de tre robotlovene i novellen Runaround i 1942. Roboter er sentrale i filmserien Star Wars, hvor roboter ble kalt droider. De to robotene C-3PO og R2-D2 er gjennomgangsfigurer i Star Wars. C-3PO er en menneskelignende robot med engelsk aksent, og R2-D2 er en mobil robot på hjul. I filmserien Terminator spiller Arnold Schwarzenegger en robot som ser ut som et menneske, men som har

voldsomme krefter, sensorer i god science fiction-tradisjon, og som tåler skudd uten å bli skadd. I filmen er Arnold Schwarzenegger kjent for å ha to ansiktsuttrykk: med og uten solbriller. En annen tradisjon innen filmens verden er bioniske mennesker. Dette er mennesker med innebygde robotdeler som gir overmenneskelig kapasitet. Dette tema finnes i filmen RoboCop fra 1987, hvor en dødelig såret politimann får en robotkropp med voldsom styrke. ROBOTER I DEN VIRKELIGE VERDEN I sammenligning med den robotverden som ble fremstilt i media, har de virkelige roboter ikke vært på nivå med de fantastiske robotene vi ser på film.


16.

ADDITIV TILVIRKING Klas Boivie

Det er vel knapt noen som ikke har møtt begrepet «3D-printing» i en eller annen sammenheng i løpet av de siste årene. Siden 2013 har det blitt publisert mye om denne teknologien, både på nett og i mer tradisjonelle media. Det internasjonale magasinet The Economist har omtalt den som starten på en ny industriell revolusjon, og det er rapportert om «utskrifter av» vidt forskjellige ting, som hus, kroppsdeler, mat og flydeler. Forventningene er blitt veldig store, og det kan derfor være verdt å se litt nærmere på hva denne teknologien egentlig handler om, og hva som skjuler seg bak de fantastiske historiene som har vært omtalt i media i løpet av de siste årene.

HVA BETYR EGENTLIG 3D-PRINTING OG ADDITIV TILVIRKING? Litt bakgrunn På 1980-tallet møtte amerikansk bilindustri stadig sterkere konkurranse fra Japan. Den japanske bilproduksjonens fortrinn lå først og fremst i kortere gjennomføringstid og redusert ressursbehov ved utvikling av nye bilmodeller. Samtidig viste analyser av den amerikanske arbeidsmåten at en av de kritiske flaskehalsene ved produktutviklingen nettopp var tidsforbruk og kostnader til fremstilling av prototyper. Dette førte til omfattende forskningsinnsats på nye prosesser for raskere prototypefremstilling, såkalt Rapid Prototyping (RP). Et stort antall nye RP-prosesser for å lage geometrien til et produkt direkte fra en datamodell, ble da

utviklet mot slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet. Typisk har disse prosessene til felles at en programvare deler opp datamodellen til tynne skiver som så realiseres i form av tynne lag av et materiale. De forskjellige fabrikasjonsprosessene fremstiller og sammenføyer lagene trinnvis oppå hverandre til hele den digitale modellen er avbildet i fysisk form. Dette har ført til at det finnes et stort antall mer eller mindre forskjellige prosesser med ulike varemerker og produktnavn på markedet. Et begrep med mange betydninger Selve begrepet «3D-printing» kan ha flere forskjellige betydninger. Én betydning er at man helt enkelt «printer», det vil si skriver ut en tekst eller et bilde på en


17.

AUTONOME KJØRETØY Gunnar Deinboll Jenssen

Automatiserte selvkjørende kjøretøy, såkalte autonome, førerløse kjøretøy, eller robotkjøretøy, er i ferd med å bli et vanlig innslag i vegtrafikken. Det er gode bevis for det. Framskritt innen robotikk har tatt sjumilssteg i retning realisering av autonome kjøretøy. Hva vet vi om selvkjørende kjøretøy, og hvor moden er teknologien? Mange spør seg også om hvilken potensiell effekt autonom mobilitet kan ha på våre liv, på et samfunnsmessig nivå og eventuelle barrierer mot innføring.

EN NY ÆRA INNEN AUTOMOBILITET Vi har lenge hatt autonome traller og autonom kontainertransport i industrien og i større havner (f.eks. i Rotterdam). Ubemannede dumper trucks på titalls tonn har operert problemfritt innen gruveindustrien i Australia de siste seks år. Vi har fjernstyrte droner, fjernstyrte og ubemannede stridsvogner, ubemannede fartøy til sjøs og autonome traktorer i landbruket. Amazon utvikler droner for pakkelevering i bystrøk og ubemannede traller har i snart ti år fraktet gods rundt om i gangene på St. Olavs hospital i Trondheim uten alvorlige hendelser. De snakker til ansatte, pasienter og besøkende på trøndersk «pass dæ, no kjæm æ» eller varsler folk om at denne heisen skal den autonome trallen ta. Google har kjørt to millioner miles på offentlig veg i Nevada og California på relativt tørre og gode veger

– mer eller mindre problemfritt. Nye teknologiselskaper som Tesla, Google, Nvidia, Uber, Lyft, Mobileye og Nutonomy lover selvkjørende biler, eller teknologi som håndterer det, i løpet av 2–5 år – enten alene eller i samarbeid med tradisjonelle bilfabrikanter som Honda, Nissan, Volvo, Mercedes, BMW, Ford osv. Robot-taxier kan ses på gaten i Singapore og Pittsburgh. I Europa har det vært vellykket utprøving av selvkjørende kolonner med trailere, og autonome skyttelbusser går allerede i rute som komplementære bevis på en ny æra. Trafikkregler og lover er i ferd med å endres i en rekke land. Allerede i 2012 tillot en lovendring i staten Nevada i USA bruk av autonome kjøretøy på offentlig veg. Det var starten på testing av selvkjørende kjøretøy på veg i USA. Senere har en rekke stater fulgt opp med lignede lovendringer. I England vurderes et lovforslag


18.

SÅRBARHET SOM FØLGE AV NY TEKNOLOGI Lars Strømmen, Randi Utstrand

I et samfunn der alt er koblet til alt, vil mulighetene være enorme på alle plan – også mulighetene for at det oppstår uhell, muligheter for kriminelle eller i det overordnede forholdet mellom makthavere og stater. Nær sagt alt som kan brukes, kan også misbrukes dersom man taper kontrollen over teknologien som er tilkoblet det digitale domenet.

EN VERDEN AV NYE MULIGHETER – OG SÅRBARHETER Norge i  2017 befolkes av «digitale immigranter» og «digitalt innfødte». Et gap i digital kompetanse skiller i dag dem som er født inn i en hverdag med teknologiske hjelpemidler og digital underholdning, fra dem som har måttet forholde seg til ny teknologi og økt digitalisering som en faktor på utsiden av egen dannelsesreise. Felles for oss alle, både som privatpersoner og som medarbeidere i virksomheter, kan være at vi deler en noe naiv antagelse om at vår egen og virksomhetens sikkerhet er ivaretatt, og at det som eventuelt kan skje, helst treffer noen andre enn oss selv. Vi lener oss på IT-bransjens eksperter, som løser den rekken av problemer vi ikke engang visste at vi hadde. Realiteten er at sammen med ny teknologi kommer nye utfordringer og problemer som vi må ha et bevisst forhold til, slik

at teknologien kan tjene oss i stedet for å bli en sårbar inngang til våre verdier. Som leserne har registrert, tar andre kapitler i boken for seg tingenes Internett (IoT) og kunstig intelligens (AI). Videre presenteres muligheter med digitale penger, virtuell virkelighet, stordata, plattformer og sosiale media, autonome kjøretøy mv. I et samfunnssikkerhetsperspektiv er det all grunn til å være bevisst på at mulighetene knyttet til digitalisering og ny teknologi også kan utgjøre risiko. Risikoen kan være representert av de teknologiske nyvinningenes utforming og anvendelsesområde i seg selv, der vi kanskje mangler tilstrekkelig grunnlag for å si noe om det er trygt før vi tar ting i bruk. Videre vil det kunne være risiko forbundet med ny teknologi i interaksjon med andre innretninger og prosesser der vi mangler både erfaring og evne til å identifisere alle sårbarheter i forkant. En annen stor risiko er at ny teknologi med grensesnitt mot det


OM FORFATTERNE Alf Bjørseth er industriell gründer og har etablert en rekke selskap innen fornybar energi og avanserte materialer. ScanWafer, etablert i 1994, er det mest epokegjørende som starten på solenergieventyret Renewable Energy Corporation. Børsnoterte Scatec Solar ASA og NorSun, som har waferfabrikk i Årdal, er også sentrale. Bjørseth har doktorgrad i kjemi fra Universitet i Oslo i 1979 og en karriere som forsker før han ble gründer på heltid. Han var forskningsdirektør ved Norsk Hydros Forskningssenter på Herøya og teknologidirektør i Elkem. Klas Boivie er utdannet innenfor metallurgi og materialvitenskap ved KTH i Stockholm. Han begynte jobbe med additiv tilvirking i 1997, og disputerte innenfor dette faget i 2004 med innretning på metalliske materialer. Klas flyttet til Norge i 2005, og har siden da vært aktiv i både nasjonale og internasjonale prosjekter for utvikling av teknologien, både prosessene i seg selv, men også for praktisk bruk av teknologien – fremfor alt i norsk industri. Siden 2007 har Klas først og fremst jobbet med forskjellige utfordringer rundt industrialisering av additiv tilvirking, blant annet utvikling av internasjonale

standarder gjennom ISO/TC261 og ASTM F42, der han er leder for utviklingen av en internasjonal terminologistandard for additiv tilvirking. Trygve Brautaset er professor i syntetisk biologi ved NTNU og leder for Senter for Digitalt Liv Norge (DLN). Brautaset har sin faglige bakgrunn innenfor industriell bioteknologi og særlig utvikling av biokjemiske cellefabrikker for produksjon av enzymer, biomaterialer og medisiner. Han har forsket på bruk av alternative råmaterialer som lignocellulose fra trevirke, mannitol fra tare og metanol produsert fra naturgass for industrielle bioprosesser. Brautaset har i alt publisert 60 vitenskapelige artikler og seks patenter. Brautaset var med i oppstarten av firmaet Biosergen AS, som utviklet nye antibiotika, og han er styremedlem i oppstartfirmaet Vectron Biosolutions, som produserer rekombinante medisiner. Bernt A. Bremdal er professor ved Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag ved Universitetet i Tromsø og spesialrådgiver for energi og IT-relatert F&U ved Smart Innovation Norway og Norwegian Centre of


Teknologien endrer samfunnet

220

Expertise i Halden. Bremdal er dr.ing. fra NTNU og har i hele sin karriere jobbet innenfor energi, IT og media. Han har 20 års bakgrunn fra næringslivet både som systemutvikler, bedriftsleder og gründer. Hans forskningsinteresser er knyttet til intelligente systemer, med spesiell fokus på anvendelse av IT og maskinlæring innenfor smarte elsystemer, smarte bygg og smarte byer. Bremdal jobber aktivt for å bygge bro mellom forskning og forretningsutvikling.

to Explore Safety Effects, dreide seg om hvordan vi som trafikanter tilpasser oss ny teknologi. Han har som seniorforsker og prosjektleder i SINTEF vært ansvarlig for en rekke større internasjonale og nasjonale prosjekter, fra prosjekter på kjøretøyteknologi, Intelligente Transportsystemer (ITS), vegutforming og trafikantatferd, blant annet fra EU-prosjektene Prometheus, Stardust, Claresco, Citymobil og Mobinet på intelligente kjøretøy og transportsystemer.

Odne S. Burheim er professor ved NTNU innen fornybar energi, spesielt knyttet opp til energilagring, energiproduksjon og energibruk. Han har forsket i flere år ved mange internasjonale, høyt anerkjente institusjoner i Europa og i Nord-Amerika. Han har blant annet gitt ut en internasjonal lærebok innen energilagring og har flere publikasjoner og industrisamarbeider innen både hydrogenteknologi og litiumbatteriteknologi.

Torbjørn Digernes President, Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Gunnar Deinboll Jenssen er seniorforsker ved SINTEF Transportforsking med doktorgrad i Veg og samferdsel fra fakultet for Ingeniørvitenskap og Teknologi (NTNU). Han har grunnutdanning fra psykologisk institutt NTNU, med hovedfag i psykologi (1986) og spesialkompetanse på samspillet menneske-teknologi og trafikksikkerhet. Han tok videreutdanning ved Universitetet i Linköping innen Human Factors in Aviation i 2004. Tema for avhandlingen (2010) Behavioural Adaptation to Advanced Driver Support Systems (ADAS). Steps

Lars Thomas Dyrhaug er cand. polit. med statsvitenskap og økonomi som hovedemner, og er i dag generalsekretær i NTVA. Han har arbeidet som amanuensis ved Hedmark distriktshøgskole og senere som forsker ved Gruppen for Ressursstudier. Han har bl.a. arbeidet med fremtidsstudier av norsk næringsliv og forutsetninger for nyskapning. Senere har han skrevet analyser av det europeiske energimarked og europeisk klimapolitikk. Olav Egeland er professor i produksjonsautomatisering ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU. Han er utdannet som siv.ing. og dr.ing. i teknisk kybernetikk ved NTNU og var professor i robotteknikk ved Institutt for


teknisk kybernetikk i 15 år fra 1989. Han forlot universitetet for å starte opp Marine Cybernetics AS, hvor han jobbet i sju år før han kom tilbake til NTNU. Han er i dag gruppeleder for faggruppe i produksjonssystemer og jobber med robotteknikk for automatisk produksjon og kontrollsystemer for offshore automatisering. Endre Olsvik Elvestad er sivilingeniør i datateknikk fra NTNU med fokus på kunstig intelligens og virtuell virkelighet. Han var tidligere medlem av den nasjonale MOOC-kommisjonen som for Kunnskapsdepartementet utredet bruk av nye teknologier i høyere utdanning. I dag er han gründer og CEO i SignLab AI, som utvikler en digital plattform for opplæring i alle verdens tegnspråk. I tillegg til andre medier benytter SignLab virtuell virkelighet (VR) kombinert med kunstig intelligens (AI) for tegngjenkjenning i opplæringen. Jon Atle Gulla har arbeidet som professor ved NTNU i Trondheim siden 2002. Under hans data- og lingvistikkstudier utviklet han teorier for automatisk analyse av tekstlig innhold. Som leder av lingvistikkgruppen til Fast Search & Transfer på starten av 2000-tallet var han av de første som brukte lingvistiske teknikker til å forstå ustrukturerte data i store søkeløsninger. I dag samarbeider han med mediabransjen om anbefalingssystemer og semantikk, og han er medgründer i flere selskaper som jobber med innholdsanalyse og Big Data-teknologi.

John Krogstie ble uteksaminert som sivilingeniør innen datateknikk i 1991. Alt på den tiden var kurs innen AI en naturlig del av en master-utdanning innen data ved NTH. Selv om AI ikke var et hovedfokus, var det dekket i flere fag, og Krogstie programmerte et større system i Prolog som del av diplomoppgaven. Da han noen år senere tok doktorgrad, var tema for prøveforelesningen Data Mining. Senere har det vært naturlig både som konsulent, forsker og professor å holde seg oppdatert på utvikling innen AI-feltet, der han de siste årene blant annet har hatt stipendiater innen området anbefalingssystemer. Arne Krokan (dr.polit.) er professor i «Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse» ved NTNU. Han arbeider i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskapelige og teknologiske fagmiljøer og har spesielt vært opptatt av å analysere overgangen mellom industri- og digitalt nettsamfunn, noe han både har skrevet en rekke bøker og holdt ere hundre foredrag om. Hans siste bok fra 2017 er om «Delingsøkonomi -plattformer og flersidige markeder». Asbjørn Rolstadås er professor i maskinteknikk og produksjon ved NTNU. Hans forskning omfatter numerisk styring av verktøymaskiner, dataassistert produksjon, produktivitet, produksjonsstyring og prosjektledelse. Han har publisert 13 bøker og mer enn 280 vitenskapelige artikler. Han er medlem av NTVA, DKNVS og IVA.

Om forfatterne

221


Teknologien endrer samfunnet

222

Maria Strømme er professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet, der hun leder en forskningsavdeling med 35 forskere som utvikler nanomaterialer for både livsvitenskapelige og energirelaterte applikasjoner. Hun er også viseordfører i svenske Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademin (IVA) og medlem i Kungliga Vetenskapsakademin (KVA). Maria er forfatter av ca. 270 publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter og ca. 330 konferansebidrag samt oppfinner til 30 patent og grunder til selskapet Disruptive Materials, som utvikler nanomaterialet Upsalite. Lars Strømmen er leder for operativ informasjonssikkerhet i BaneNOR og har tidligere jobbet med sikkerhet og beredskap ved NTNU, Avinor og Forsvaret både nasjonalt og internasjonalt. Han har mange års fartstid innen fagfeltet, og bred erfaring med policy- og prosedyreutvikling, opplæring, strategiutvikling og rådgiving, risikoanalyser, beredskapsplanlegging og operativ krisehåndtering. Asgeir J. Sørensen er utdannet sivilingeniør fra Institutt for marin teknikk (1988) og doktor ingeniør fra Institutt for teknisk kybernetikk (1993), begge NTH. Sørensen har arbeidet for selskapene MARINTEK, ABB og Marine Cybernetics. I 1999 ble han tilsatt som professor i marin kybernetikk ved Institutt ved marin teknikk, NTNU.

Sørensen er med-gründer i flere selskapsetableringer fra NTNU. Siden 2013 har Sørensen vært nøkkelforsker og direktør ved Senter for fremragende forskning – Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU AMOS). Randi Utstrand er utdannet organisasjonspsykolog, og jobber som rådgiver innen sikkerhet og beredskap ved NTNU. Hun har erfaring med organisasjonsutvikling og -endring og har en prosessorientert tilnærming til sikkerhetskultur og risikobevissthet i organisasjoner. Hennes faglige interesser handler om individets holdninger og kompetanse i møte med organisasjonskultur og ledelse. Tarjei Munthe Vassbotn har 20 års erfaring som teknologileder, blant annet som global leder for Google sin IoT-satsing mot utviklere. Han er i dag Chief Product Officer for norske Disruptive Technologies, et av de mest lovende IoT-selskapene i verden. I tillegg underviser han og holder foredrag både i Norge og internasjonalt. Fride Vullum-Bruer er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim hvor hun forsker på nanomaterialer til energiteknologi og leder en liten gruppe som fokuserer på utvikling av nye materialer til Li- og Mg-ionebatteri. Hun er også leder for studieprogramrådet for


Nanoteknologi ved NTNU og har i mange år undervist flere emner for studentene som går på dette programmet. Fride er forfatter av ca. 30 vitenskapelige publikasjoner og har over 50 bidrag på nasjonale og internasjonale konferanser.

Svein Ølnes har meir enn 20 års erfaring som prosjektleiar for ulike IT-prosjekt ved Vestlandsforsking, med IT-bruk i offentleg sektor som hovudområde for forskinga. I 2011 oppdaga han Bitcoin og vart veldig fascinert av teknologien. Interessa hans ligg i skjeringspunktet mellom teknologi, økonomi og samfunn, og han er i ferd med å avslutta eit masterstudium i digital valuta for å få meir innsikt i dette.

Om forfatterne

223


ISBN 978-82-450-2297-1

,!7II2E5-accjhb!

TEKNOLOGIEN ENDRER SAMFUNNET

NORGES TEKNISKE VITENSKAPSAKADEMI

Asbjørn Rolstadås, Arne Krokan, Lars Thomas Dyrhaug (red.)

Vi har de siste tiårene vært vitne til en omfattende utvikling av ny teknologi. Enk­ elte går så langt som å snakke om en ny industriell revolusjon. Vi står overfor teknologiendringer som er mer omfattende enn mange vi kjenner fra historien. Det er rimelig å anta at de vil få store konsekvenser for hvordan samfunn og arbeidsliv vil utvikle seg i tiden som kommer. Teknologier som kunstig intelligens og robotisering kan oppleves som å erstatte mennesker med maskiner. Tjenester og produkter blir imidlertid bedre og mer til­ gjengelige, noe som igjen skaper nye arbeidsplasser. Skal vi makte å gjennomføre det grønne skiftet, er vi avhengig av ny teknologi. Nanoteknologi og bioteknologi åpner nye muligheter for å helbrede sykdom. Gjennom denne boken ønsker Norges Tekniske Vitenskapsakademi – ntva – å sette søkelys på hvordan teknologi endrer samfunnet og skaper en offentlig debatt basert på vitenskapelige fakta. Målgruppen er alle samfunnsengasjerte men­ nesker, men særlig personer som sitter i besluttende posisjoner innenfor offentlig og privat virksomhet. Fremtredende eksperter presenterer sitt fag og vurderer fremtidsperspektiver innenfor områder som tingenes Internett, kunstig intelligens, stordata, digitale pen­ ger, sosiale medier, digital læring, nanoteknologi, bioteknologi, energi, automatiser­ ing, roboter, additiv tilvirking, autonome kjøretøy og sårbarhet. ntva er en privat og uavhengig organisasjon som har som hovedformål å opplyse om ny teknologi og gjennom diskusjon gjøre teknologi forståelig for et stort norsk publikum. Akademiet har om lag 580 medlemmer som er innvalgt på grunnlag av sin innsats innen forskning eller anvendelse av tekniske og naturvitenskapelige fag. ntva arbeider for økt rekruttering til teknologiske og naturvitenskapelige fag og økt satsing på forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Asbjørn Rolstadås, Arne Krokan, Lars Thomas Dyrhaug (red.)

TEKNOLOGIEN ENDRER SAMFUNNET

Profile for Fagbokforlaget

Teknologien endrer samfunnet_smakebit  

Teknologien endrer samfunnet_smakebit