Rettsstat og menneskerettigheter 2 (9788245034837)

Page 1

Denne boken behandler de innsatsforpliktelser, krav og begrensninger Grunnloven og EMK stiller til en effektiv og samtidig rettferdig straffeforfølgning. Den tar derfor opp både de virkemidler staten må ta i bruk for å verne den enkelte mot kriminalitet, og de grensene som gjelder for denne virksomheten. Disse funksjonene kan komme i konflikt med hverandre. De må avpasses og balanseres. I sine bestrebelser på å sikre (potensielt) fornærmede må staten ikke krenke siktedes (eller andres) rettigheter. Det er de overordnede menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven og EMK som er bokens hovedfokus, men fremstillingen viser også hvordan disse forpliktelsene er gjennomført i lov og praksis. De emner som tas opp er tidligere behandlet i boken Rettsstat og menneskerettigheter. De videreføres og utvikles her. Straffeprosessen er et så viktig menneskerettslig felt at en egen bok er på sin plass.

Jørgen Aall ble den første dr.jur. på forholdet mellom internasjonale menneskerettigheter og norsk rett med avhandlingen Rettergang og menneskerettigheter (1994). Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-450-3483-7

Jørgen Aall

Rettsstat og menneskerettigheter 2 Statens plikt til effektiv og betryggende straffeforfølgning


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 2 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 3 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Jørgen Aall

Rettsstat og menneskerettigheter 2 – statens plikt til effektiv og betryggende straffeforfølgning


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 4 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN 978-82-450-3483-7

Omslagsdesign ved forlaget Sats: Tekstflyt AS Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 BERGEN Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 5 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Forord Denne boken behandler de innsatsforpliktelser, krav og begrensninger Grunnloven og EMK stiller til en effektiv og samtidig rettferdig straffeforfølgning. Den tar derfor opp både de virkemidler staten må ta i bruk for å verne den enkelte mot kriminalitet og de grensene som gjelder for denne virksomheten. Disse funksjonene kan komme i konflikt med hverandre. De må avpasses og balanseres. I sine bestrebelser på å sikre (potensielt) fornærmede må staten ikke krenke siktedes (eller andres) rettigheter. Det er de overordnede menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven og EMK som er bokens hovedfokus, men fremstillingen viser også hvordan disse forpliktelsene er gjennomført i lov og praksis. De emner som tas opp er tidligere behandlet i boken Rettsstat og menneskerettigheter. De videreføres og utvikles her. Straffeprosessen er et så viktig menneskerettslig felt at en egen bok er på sin plass. Boken er søkt ajourført pr. 1. desember 2020. Jeg retter en stor takk til vitenskapelig assistent Dina Calligaro Ingebrigtsen som har gjort en utmerket innsats med kildesøk, korrektur og registerutarbeidelse. Bergen, den 20. desember 2020 Jørgen Aall


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 6 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 7 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Innholdsfortegnelse Del 1: Innledning Kapittel I Innledning ..................................................................................................... 17 1 Emnet ....................................................................................................... 17 2 De grunnleggende reglenes stilling og tolkningen av dem .......................... 18 3 Den videre fremstilling .............................................................................. 19

Del 2: Statens plikt til å sikre rettighetene Kapittel II Sikreplikten .................................................................................................... 23 1 Innledning ................................................................................................ 23 2 Enhver innen statens jurisdiksjon er vernet ................................................ 23 3 Statens myndigheter er forpliktet ............................................................... 24 3.1 Statens ansvar for tjenestemenns krenkende handlinger .................... 24 3.1.1 Utgangspunkter ...................................................................... 24 3.1.2 Vilkårene for statens menneskerettslige ansvar ........................ 25 3.1.3 Staten identifiseres med sine tjenestemenn .............................. 26 3.1.4 Staten blir ansvarlig for klanderverdig og ikke upåregnelig tjenestehandling ...................................................................... 27 3.2 Delegasjon av statsoppgaver til private .............................................. 33 3.3 Nasjonal rett tillater visse private handlinger med offentlig karakter . 34 3.4 Statens ansvar for privates handlinger ............................................... 35 4 Nærmere om betydningen av «sikre» i straffeprosessuell sammenheng ....... 36 4.1 Forebyggende og reparerende tiltak – generelt .................................. 36 4.2 Forebyggende tiltak .......................................................................... 38 4.2.1 Opplæring og undervisning .................................................... 38 4.2.2 Plikt til å avverge krenkelser ved adekvat reaksjon på risiko ..... 40 4.2.3 Ressurser, prioritering og organisering .................................... 43 4.2.4 Sikring av rettigheter ved lov ................................................... 45 4.2.5 Normering av adferd generelt ................................................. 47 4.2.6 Normering av politiets og andre myndigheters adferd ............. 51 4.2.7 Straffesanksjonering av adferd som hindrer politiets arbeid ..... 52 4.2.8 Straffetrusselen må være troverdig og effektiv .......................... 52 4.3 Primært reparerende tiltak ................................................................ 52 4.3.1 Innledning .............................................................................. 52 4.3.2 Etterforskning og påtale – generelt .......................................... 53 4.3.3 Statens skjønnsfrihet varierer med sakens karakter og alvor ..... 55 4.3.4 Etterforskning og påtale i saker mot politiet og påtalemyndigheten .................................................................. 61


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 8 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

8

R e tt s s ta t o g m e n n e s ke re tt ig h e te r

4.3.5 Iretteføring og straff .................................................................66 4.4 Virkemiddelet må være i samsvar med menneskerettighetene ............ 68

Del 3: Tvangsmidlene Kapittel III Tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling – § 93 .........73 1 Innledning og oversikt ...............................................................................73 2 Begrepene ..................................................................................................74 2.1 Tortur ............................................................................................... 74 2.2 Umenneskelig og nedverdigende behandling ..................................... 75 2.3 Foreløpig oppsummering og vurdering .............................................. 76 2.4 Vernets absolutte karakter .................................................................. 77 2.5 Den videre fremstilling ...................................................................... 78 3 Begrensninger på avhørsmetodene ..............................................................78 4 Annen mishandling ....................................................................................80 5 Integritetsinngrep .......................................................................................81 6 Forholdene under fengsling og annen frihetsberøvelse ................................84 6.1 Generelt ............................................................................................ 84 6.2 Generelle objektive forhold ................................................................ 85 6.3 Særlig om statens positive forpliktelser ............................................... 86 6.3.1 Utgangspunkter .......................................................................86 6.3.2 Livsnødvendigheter ..................................................................86 6.3.3 Hygiene og sanitære forhold ....................................................87 6.3.4 Tilrettelegging som følge av subjektive forhold hos fangen – handikap o.l. ............................................................................87 6.3.5 Fangens helse ...........................................................................88 6.3.6 Fortsettelse: Aktivitetsplikt ved risiko for skade og selvmord ....89 6.3.7 Fortsettelse: Selvpåførte belastninger ........................................89 6.4 Pålagt arbeid under soning ................................................................ 90 6.5 Nærmere om isolasjon ....................................................................... 91 6.5.1 Forholdet til privat- og familielivet ..........................................91 6.5.2 Begrepsavklaring ......................................................................92 6.5.3 Formålet med og nødvendigheten av tiltaket ...........................93 6.5.4 Gjennomføringen i Norge .......................................................94 7 Reparasjon av umenneskelige forhold generelt ..........................................100 Kapittel IV Straffeprosessuelle inngrep i privatlivet ........................................................101 1 Innledning ...............................................................................................101 2 Inngrep på området for privatlivet og tilgrensende rettigheter ..................102 2.1 Vernet mot nedverdigende behandling ............................................ 102 2.2 Frihetsberøvelse og rettferdig rettergang ........................................... 103 2.3 Eiendomsretten ............................................................................... 104 2.4 Ytringsfriheten ................................................................................. 104 2.5 Straffeprosessuelle inngrep i privatlivet ............................................ 104


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 9 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Innholdsfortegnelse

3 4

5

6

2.6 Generelt om vilkårene for inngrep .................................................. 106 2.6.1 Oversikt ................................................................................ 106 2.6.2 Lovkravet .............................................................................. 107 2.6.3 Formål og forholdsmessighet ................................................ 111 Politiets maktanvendelse – generelt ......................................................... 117 Behandling av personopplysninger .......................................................... 118 4.1 Opptak og spredning av personbilde ............................................... 118 4.2 Innsamling, lagring og bruk av personlig informasjon generelt ....... 120 4.3 Korrespondanse .............................................................................. 122 4.3.1 Innledning. Forholdet til «privatliv» ...................................... 122 4.3.2 Hemmelige tvangsmidler ...................................................... 123 4.3.3 Tradisjonell postkontroll ....................................................... 129 Tradisjonelle straffeprosessuelle inngrep i hjemmet ................................. 130 5.1 Innledning ...................................................................................... 130 5.2 Hva omfattes av «hjem»? ................................................................. 131 5.3 Inngrepene ..................................................................................... 131 5.4 Ransaking og beslag ........................................................................ 131 5.4.1 Generelt ................................................................................ 131 5.4.2 Ransaking og beslag og lignende på advokatkontor ............... 133 Oppsummering ....................................................................................... 135

Kapittel V Pågripelse og fengsling ................................................................................. 136 1 Innledning .............................................................................................. 136 2 Nærmere om anvendelsesområdet ........................................................... 137 2.1 Grunnloven § 94 og EMK artikkel 5 regulerer enhver frihetsberøvelse ............................................................................... 137 2.2 Begrepet frihetsberøvelse – utgangspunkter ..................................... 138 2.3 Avgrensning mot svakere inngrep i bevegelsesfriheten ..................... 138 2.4 Kortvarige, men intense inngrep i bevegelsesfriheten ...................... 140 2.5 Samtykke til fengsling o.l. ............................................................... 141 3 Vilkårene for pågripelse og fengsling ....................................................... 143 3.1 Lovkrav .......................................................................................... 143 3.1.1 Utgangspunkter .................................................................... 143 3.1.2 Nasjonale domstolers lovkontroll .......................................... 144 3.1.3 EMDs kontroll med lovkravet .............................................. 144 3.2 Ytterligere vilkår for pågripelse ........................................................ 147 3.2.1 Innledning ............................................................................ 147 3.2.2 Grunnloven § 94 .................................................................. 147 3.2.3 Vilkårene i artikkel 5.1 c – oversikt ....................................... 149 3.2.4 Rimelig mistanke om straffbart forhold ................................. 150 3.2.5 Preventiv arrest – den dominerende linje i EMDs praksis ..... 152 3.2.6 Kortvarig preventiv arrest av en større gruppe for å hindre alvorlig skade – artikkel 5.1 c. .................................... 154 3.2.7 Preventiv arrest etter advarsel – artikkel 5.1 b ....................... 156 4 Et materielt vern: Forbud mot hensynsløs pågripelse ............................... 157

9


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 10 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

10

R e tt s s ta t o g m e n n e s ke re tt ig h e te r

5 Prosessuelle garantier ved pågripelse .........................................................158 5.1 Grunnloven § 94 ............................................................................. 158 5.2 EMK artikkel 5 ................................................................................ 159 5.2.1 Oversikt .................................................................................159 5.2.2 Informasjon om frihetsberøvelsens grunnlag ..........................159 5.2.2.1 Generelt ....................................................................159 5.2.2.2 Krav til forståelig språk .............................................160 5.2.2.3 Informasjonens innhold og kvalitet ...........................161 5.2.2.4 Formkrav? .................................................................162 5.2.2.5 Tidskrav ...................................................................163 5.2.3 Nærmere om retten til løslatelse eller fengslingskjennelse straks .....................................................................................164 5.2.3.1 Innledning ................................................................164 5.2.3.2 Obligatorisk domstolskontroll. Fristens utgangspunkt ............................................................164 5.2.3.3 Fristens avbrytelse ved løslatelse ................................165 5.2.3.4 Fristens avbrytelse ved fremstilling ............................166 5.2.3.5 Tidskravets innhold ..................................................168 5.2.3.6 Andre rettigheter? .....................................................170 6 Tilleggsvilkår ved fengsling på grunn av mistanke ....................................173 6.1 Generelt: Tilleggsgrunner er påkrevd ............................................... 173 6.2 Fare for bevisforspillelse, gjentagelse eller flukt ................................ 174 6.3 Rettshåndhevelsesarrest .................................................................... 174 7 Den fengsledes rettigheter ........................................................................175 7.1 Domstolskontroll med lovligheten av fortsatt fengsling ................... 175 7.1.1 Jevnlig domstolskontroll ved forlenget fengsling ....................175 7.1.2 Innholdet i domstolsprøvingen ..............................................178 7.1.3 Partsrettigheter ......................................................................179 7.1.4 Avgjørelseskompetansen ........................................................182 7.2 Fristen for pådømmelse ................................................................... 182 7.2.1 Utgangspunkt for og avbrytelse av tidsberegningen ................182 7.2.2 Rimelighetsvurderingen .........................................................184 7.3 Løslatelse mot kausjon eller annen sikkerhet .................................... 186 8 Erstatning ................................................................................................188 8.1 Innledning ....................................................................................... 188 8.2 Den spesielle regel i artikkel 5.5 ....................................................... 189 8.3 Reparasjon i annen form enn penger? .............................................. 190 9 Oppsummering ........................................................................................192

Del 4: Rettferdig rettergang Kapittel VI Rettferdig rettergang .....................................................................................195 1 Innledning ...............................................................................................195 2 Kort om bestemmelsenes anvendelsesområde ...........................................198 3 Vernets utstrekning i straffesaker: Fra siktelse til rettskraftig dom .............199


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 11 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Innholdsfortegnelse

4 5

6

7

3.1 Siktelse ........................................................................................... 199 3.2 Siktelsens relative betydning som koplingsbegrep for rettigheter ..... 199 3.3 Dom ............................................................................................... 200 Begrunnelsen for krav om rettferdig rettergang ........................................ 201 Innholdet av domskravet – rettferdig rettergang ...................................... 203 5.1 Kravets kjerne ................................................................................. 203 5.2 Rett til domstolsadgang .................................................................. 203 5.3 Domstolbegrepet ............................................................................ 204 Domstolens uavhengighet og upartiskhet ................................................ 207 6.1 Forholdet mellom uavhengighet og upartiskhet .............................. 207 6.2 Uavhengighetskravet ....................................................................... 208 6.2.1 Generelt ................................................................................ 208 6.2.2 Utnevnelse og avsettelse av dommere .................................... 209 6.2.3 Garantier mot innblanding i den dømmende myndighet ...... 211 6.3 Upartiskhetskravet .......................................................................... 214 6.3.1 Generelt ................................................................................ 214 6.3.2 Forhåndsbefatning med saken ............................................... 215 6.3.3 Dokumentasjon av tidligere domfellelser ............................... 218 6.3.4 Forhåndsomtale av saken ...................................................... 218 Kravet om «fairness» – særlig om det kontradiktoriske prinsipp ............... 219 7.1 Utgangspunkter .............................................................................. 219 7.2 «Fair hearing»-normens tre funksjoner ............................................ 220 7.3 Partslikestilling, tilstedeværelse og kontradiksjon ............................ 222 7.4 Nærmere om kontradiksjonsrettighetene ........................................ 225 7.4.1 Innledning ............................................................................ 225 7.4.2 Informasjon om anklagen ..................................................... 226 7.4.2.1 Generelt ................................................................... 226 7.4.2.2 Nærmere om tidskravet ............................................ 226 7.4.2.3 Informasjonens kvalitet ............................................ 227 7.4.2.4 Språk og forståelighet ............................................... 228 7.4.3 Forberedelse av forsvaret ....................................................... 228 7.4.3.1 Tid og anledning til forberedelse .............................. 228 7.4.3.2 Tilstrekkelig tid til forberedelse ................................ 228 7.4.3.3 Tilstrekkelig anledning til forberedelse ..................... 229 7.4.4 Eget forsvar eller ved (fri) forsvarer ........................................ 234 7.4.4.1 Oversikt ................................................................... 234 7.4.4.2 Retten til personlig forsvar ....................................... 234 7.4.4.3 Forsvarerbistand ....................................................... 235 7.4.4.4 Fri rettshjelp ............................................................ 239 7.4.5 Vitneførsel og krysseksaminasjon .......................................... 240 7.4.5.1 Innledning ............................................................... 240 7.4.5.2 Siktedes rett til vitneførsel ........................................ 241 7.4.5.3 Forsvarets rett til å krysseksaminere påtalemyndighetens vitner ....................................... 242 7.4.6 Fri tolk .................................................................................. 249

11


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 12 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

12

R e tt s s ta t o g m e n n e s ke re tt ig h e te r

8

9

10

11

7.4.6.1 Innledning ................................................................249 7.4.6.2 Rettens særlige ansvar ...............................................250 7.4.6.3 Omfanget av tolkebistanden .....................................250 7.4.6.4 Tolkebistanden skal være gratis .................................251 7.5 Vern mot selvinkriminering ............................................................. 251 7.5.1 Generelt .................................................................................251 7.5.2 Lureri og omgåelse .................................................................252 7.5.3 Straffesanksjonert forklaringsplikt og lignende .......................252 7.5.4 Fremskaffelse av bevis ved brutal behandling .........................254 7.5.5 Oppsummering. Prosessuelle garantier ...................................254 7.6 Anvendelse av konvensjonsstridige og/eller ulovlige bevis ................ 255 7.6.1 Innledning .............................................................................255 7.6.2 Kjerneområdet. Et nær absolutt forbud ..................................256 7.6.3 Utenfor kjerneområdet: en bredere fairness-vurdering ...........257 7.7 Utradisjonelle etterforskningsmetoder ............................................. 259 7.7.1 Utgangspunkter .....................................................................259 7.7.2 EMDs praksis ........................................................................260 7.7.3 Utviklingen i norsk rett ..........................................................261 7.8 Begrunnet avgjørelse ........................................................................ 261 7.8.1 Generelt .................................................................................261 7.8.2 Særlig om jurydomstoler ........................................................262 7.8.3 Generelt om overinstansers begrunnelse .................................264 Muntlighet og offentlighet med muligheter for unntak ............................265 8.1 Innledning ....................................................................................... 265 8.2 Nærmere om offentlighet – hovedregelen ........................................ 265 8.3 Unntakene fra offentlighet ............................................................... 266 8.4 Pressens referatadgang ..................................................................... 268 8.5 Domsgrunner og -slutning .............................................................. 269 Avgjørelse innen rimelig tid ......................................................................270 9.1 Innledning ....................................................................................... 270 9.2 Fristens utgangspunkt og avbrytelse ................................................. 271 9.3 Rimelighetsvurderingen ................................................................... 271 Ekstraterritoriell virkning? ........................................................................274 10.1 Innledning ....................................................................................... 274 10.2 Nærmere om risikoen ...................................................................... 275 10.3 Flagrant rettsfornektelse ................................................................... 276 10.4 Prinsippenes anvendelse i en europeisk arrestordresammenheng ...... 276 Avkall på rettergangsgarantier ...................................................................278 11.1 Innledning ....................................................................................... 278 11.2 Helt avkall på domstolsbehandling .................................................. 280 11.2.1 Forelegg og lignende ordninger ..............................................280 11.2.2 Ekskurs: voldgift og selvdømme .............................................281 11.2.3 Forenklet behandling ved ordinære domstoler .......................282 11.3 Avkall på enkelte rettigheter under ordinær rettergang ..................... 284 11.3.1 Rettergangen må være rettferdig ............................................284


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 13 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Innholdsfortegnelse

11.3.2 Uavhengighet og upartiskhet ................................................. 284 11.3.3 Avgjørelse innen rimelig tid .................................................. 285 11.3.4 Offentlighet og muntlighet ................................................... 286 11.3.5 Tilstedeværelse i retten .......................................................... 287 11.3.6 Vernet mot selvinkriminering ............................................... 288 11.4 Minsterettighetene .......................................................................... 288 11.4.1 Innledning ............................................................................ 288 11.4.2 Informasjon og forberedelse .................................................. 289 11.4.3 Eget forsvar eller ved forsvarer ............................................... 289 11.4.4 Vitneførsel og krysseksaminasjon .......................................... 291 11.4.5 Tolk ...................................................................................... 292 11.5 Avkall på uskyldspresumsjonen? ..................................................... 292 Kapittel VII Uskyldspresumsjonen .................................................................................. 294 1 Innledning .............................................................................................. 294 2 Vernets personelle og temporære utstrekning .......................................... 294 3 Virkninger før eller uten dom .................................................................. 295 3.1 Innledning ...................................................................................... 295 3.2 Uttalelser fra offentlige myndigheter ............................................... 296 3.3 Påtalevedtak .................................................................................... 297 3.4 Vedtak fra andre offentlig myndigheter .......................................... 298 3.4.1 Parallelle prosesser ................................................................. 298 3.4.2 Uttalelser i en alternativ forvaltningsprosess .......................... 299 4 Bevisbyrden og beviskravet i straffesaker .................................................. 300 4.1 Hovedregelen ................................................................................. 300 4.2 Presumsjoner for skyld .................................................................... 301 4.2.1 Grunnvilkår .......................................................................... 301 4.2.2 Begrensninger ....................................................................... 301 5 Virkninger etter fellende dom? ................................................................ 304 6 Krav til og virkninger etter frifinnende dom ............................................ 305 6.1 Innledning ...................................................................................... 305 6.2 Krav til nøytrale formuleringer i avgjørelser til siktedes gunst .......... 305 6.3 Avgjørelser etter at tiltalte er frifunnet eller forfølgningen mot ham er innstilt ................................................................................ 306 6.3.1 Generelt ................................................................................ 306 6.3.2 Begrunnelse for avslag på den frifunnes erstatningskrav ......... 308 6.3.3 Begrunnelse for oppreisnings- og erstatningskrav mot frifunne ................................................................................. 309 6.3.3.1 Utgangspunkter ....................................................... 309 6.3.3.2 Nærmere om motsigelsesproblemet .......................... 310 6.3.3.3 Harmonisering av de motstridende hensyn .............. 312 6.3.3.4 Avsluttende betraktninger ........................................ 313

13


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 14 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

14

R e tt s s ta t o g m e n n e s ke re tt ig h e te r

Kapittel VIII Rett til overprøving .......................................................................................314 1 Innledning ...............................................................................................314 2 Den begrensede ankerett etter EMK 7. TP artikkel 2 ...............................314 3 Ankeretten etter Grunnloven ...................................................................315 Kapittel IX Erstatning ved rettsfornektelse ......................................................................317 1 Bestemmelsen i EMKs 7. TP artikkel 3 ....................................................317 2 Rett til erstatning etter straffeprosessloven ................................................317 Kapittel X Vern mot gjentatt straffeforfølgelse eller straff («dobbeltstraff») ..................319 1 Innledning ...............................................................................................319 2 EMK 7. TP artikkel 4 er ikke begrenset til ordinær straff .........................320 2.1 Innledning ....................................................................................... 320 2.2 Begge sakene må innebære straffeforfølgning ................................... 321 2.3 Identitetsspørsmålet – hva er samme forhold? .................................. 324 3 Endelig avgjørelse og gjentatt straffeforfølgning .......................................325 3.1 Innledning ....................................................................................... 325 3.2 Endelig avgjørelse er sperrende ........................................................ 326 3.3 Både ny straffeforfølgning og ny straff er forbudt ............................. 326 4 En viss adgang til samtidig parallellbehandling .........................................327 5 Rettighetens absolutte karakter .................................................................330 Domsregister ............................................................................................... 331 Litteratur ..................................................................................................... 348


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 15 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Del 1: Innledning


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 16 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 17 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Kapittel I

Innledning 1 Emnet Denne boken omhandler menneskerettighetene og straffeprosessen. Den behandler ikke bare de overordnede menneskerettslige krav og begrensninger som staten må respektere, særlig av hensyn til siktede, i straffeprosessen, men også strafferettens og straffeprosessens rolle som middel til å sikre den enkelte mot å bli utsatt for vold og andre krenkelser. Det ligger i dagen at disse funksjonene kan komme i konflikt med hverandre. De må avpasses og balanseres. I sine bestrebelser på å sikre den enes (fornærmedes) rettigheter må ikke staten krenke andres (siktedes) rettigheter. Et viktig virkemiddel for å sikre innbyggernes menneskerettigheter (Grunnloven § 92) er straffeloven. Og dersom straffeloven skal virke etter sin hensikt, må den tas i bruk. Staten må sørge for en effektiv etterforskning av antatt straffbare forhold. Særlig må staten sikre etterforskning av alvorlige forbrytelser som ved krenkelse av menneskerettigheter. Dersom etterforskningen fremskaffer tilstrekkelige bevis, er utgangspunktet at påtalemyndigheten skal fremme saken for domstolene – som i sin tur skal dømme tiltalte der vilkårene for straff er til stede. Alle disse elementer av myndighetsutøvelse som skal sikre den ene, medfører (potensielle) straffeprosessuelle inngrep overfor andre. Det er derfor naturlig at de har sine motstykker i krav til – og begrensninger på – myndighetsutøvelse. Myndighetene må handle «within the scope of their powers», som det heter i en rekke dommer fra EMD: Straffeprosessuelle inngrep, for eksempel i form av pågripelse (Grunnloven § 94), uten mistanke om overtredelse av en materiell straffebestemmelse som gjaldt på handlingstidspunktet (Grunnloven §§ 96 og 97), er utelukket. Også mindre drastiske inngrep, for eksempel på området for privatlivet (Grunnloven § 102), krever lovhjemmel (Grunnloven § 113). Selv om disse forutsetningene for inngrep er til stede, er det klare grenser for hvilke tiltak myndighetene kan iverksette. Særlig må inngrepene være formålsrasjonelle, akseptable og forholdsmessige: Den siktede kan under ingen omstendigheter tortureres, selv om man skulle mene at det ville være et effektivt bidrag til sakens opplysning (Grunnloven § 93


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 18 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

18

Del 1: Innledning

andre ledd). Forutsetningen om forholdsmessige tiltak rekker videre: Pågripelse og fengsling kan bare benyttes der det foreligger mistanke om at det allerede er begått en straffbar handling av et visst alvor (Grunnloven § 94). Heller ikke andre inngripende tvangsmidler, som kommunikasjonskontroll eller romavlytting, kan foretas i småsaker der andre enn siktede rammes (i for stor grad), eller der etterforskningsformålet lett kan oppnås med andre og lempeligere midler (Grunnloven §102 som tolket i Rt. 2014 s. 1105). Og før avgjørelsen av skyld- og straffespørsmålet må siktede kunne forsvare seg i en rettferdig rettergang foran uavhengige dommere (Grunnloven §§ 95 og 96). Han kan ikke dømmes på grunnlag av mistanke (Grunnloven § 96 andre ledd), selv om flere da ville blitt domfelt og myndighetene lettere kunne hevde å etterleve sin forpliktelse etter § 92 til en effektiv kriminalitetsbekjempelse.

2 De grunnleggende reglenes stilling og tolkningen av dem a) Det stilles en rekke overordnede, menneskerettslige krav til straffeprosessen. Kravene er menneskerettslige på grunn av sitt innhold; de angår forholdet mellom statsmakten og individene, og de er overordnede fordi alle myndigheter – også lovgiveren – må respektere dem. Menneskerettsvernet har etappevis vært styrket i norsk rett. Styrkingen har skjedd i et samspill mellom lovgiveren og domstolene, hvor sistnevnte har kunnet bygge på et stadig klarere signal fra førstnevnte til å presisere, supplere og sågar korrigere lovgivningen på grunnlag av menneskerettslige normer. Av særlig betydning var ratifikasjonen av EMK i 1953, opprettelsen av og tilslutningen til EMD i 1959, inkorporasjonen av EMK og andre viktige menneskerettighetskonvensjoner i norsk rett, med forrang fremfor annen lovgivning ved menneskerettsloven i 1999, og revisjonen av grunnlovsrettighetene i 2014. b) Det er nær sammenheng mellom de nye grunnlovsbestemmelsene og EMK. De aller fleste av de nye paragrafene, og alle de som vil bli behandlet her, har sin parallell i EMK. Det er selvsagt ikke tilfeldig: Grunnlovsrevisjonen på området var i stor grad inspirert av EMK og lignende traktater. Og det var fra begynnelsen klart at grunnlovsbestemmelsene skal tolkes i lys av EMKs bestemmelser, slik disse er tolket av EMD. Selv om dette ikke sies uttrykkelig i Grunnloven, gir særlig § 92 et naturlig forankringspunkt for å la bestemmelser i «for Norge bindende traktater om menneskerettigheter» påvirke tolkningen av tilsvarende


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 19 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

I n n le d n i n g

grunnlovsbestemmelser: Traktatrettighetene skal jo sikres på linje med grunnlovsrettighetene. Forarbeidene bekrefter denne naturlige antagelse.1 Og den ble tidlig lagt til grunn i rettspraksis, se først Rt. 2014 s. 1045, Rt. 2014 s. 1105 og Rt. 2015 s. 93 som bekreftes i senere praksis. Selv om Høyesterett, blant annet i den sistnevnte dommen, har tatt visse forbehold når det gjelder betydningen av fremtidig EMD-praksis ved grunnlovstolkningen, er det lite sannsynlig at man vil tolke en grunnlovsbestemmelse annerledes enn EMD tolker den parallelle EMK-bestemmelsen der likheten mellom bestemmelsene er stor og EMDs praksis sikker.2 c) Når en modernisert – og EMK-inspirert – grunnlovskatalog nå er på plass, kunne man tenke seg at EMK har utspilt sin rolle i norsk rett. Men det ville ha vært en forhastet antagelse. For det første oppstiller EMK enkelte rettigheter som ikke ble tatt med i Grunnloven, bl.a. vernet mot dobbeltstraff.3 På slike områder er EMKs fortsatte betydning åpenbar. Men også der det er overlapping, har EMK selvstendig betydning: Når konvensjonen åpner for kontroll av staten utenfor statens egne domstoler, ved at den enkelte som mener seg krenket, kan klage til EMD, gir dette en tilleggsgaranti, en garanti som ikke så sjelden har vist seg effektiv: EMDs dommere sitter fjernere fra den myndighet som påstås å være ansvarlig for krenkelsen, og de ser ikke sjelden saken med andre briller enn nasjonale dommere. Muligheten for en slik kontroll er også et ris bak speilet for den nasjonale rettsanvender når straffeprosessloven og annen norsk rett skal tolkes og anvendes i lys av EMK. Ved en lojal anvendelse av EMK-reglene i Norge vil de fleste saker bli løst korrekt på hjemmebane – og man unngår at personer klager til EMD og eventuelt at EMD konstaterer krenkelser. d) Bestemmelsene i Grunnloven og EMK gjelder altså side om side. I den videre fremstillingen tas det som utgangspunkt at innholdet i parallelle regler er det samme, om ikke annet er sagt.

3 Den videre fremstilling Straffeprosessen er et kjerneområde for menneskerettighetene. I det følgende settes søkelyset på kravene Grunnloven og EMK stiller til en effektiv og samtidig betryggende straffeprosess. Det første av de her fremhevede elementene angår statens sikre-forpliktelse, som blant annet medfører krav til en effektiv straffelovgivning og -håndhevelse, se del 2. 1. Se Lønning-utvalget s. 13 og 89 flg. 2. Se bl.a. Aall, TfR 2017, s. 407–432. 3. Se kap. X nedenfor.

19


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 20 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

20

Del 1: Innledning

I del 3 og 4 behandles sĂĽ krav og begrensninger ved anvendelse av tvangsmidler og prinsippene for en rettferdig rettergang.


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 21 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Del 2: Statens plikt til ĂĽ sikre rettighetene – ved lovgivning, bevilgning, forvaltning og dømmende virksomhet


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 22 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 23 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

Kapittel II

Sikreplikten 1 Innledning Grunnloven § 92 fastslår: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Formuleringen er inspirert av og temmelig lik den vi finner i EMK artikkel 1. Jeg skal ikke ta stilling til om rekkevidden av grunnlovsbestemmelsen er den samme som EMDs tolkning av EMK artikkel 1 i alle relasjoner, f.eks. når det gjelder den territorielle rekkevidden.4 Men jeg legger til grunn at tolkningene knyttet til hvem som er forpliktet, hvem som er vernet, og selve innholdet i sikre-forpliktelsen er relevante for grunnlovstolkningen.

2 Enhver innen statens jurisdiksjon er vernet Ordlyden i Grunnloven § 92 adresserer ikke spørsmålet om hvem som er vernet. Men i den parallelle EMK artikkel 1 er nøkkelordet «enhver», og grunnlovsbestemmelsen må i utgangspunktet forstås likt.5 Et annet spørsmål er om bare fysiske eller også juridiske personer omfattes av «enhver». EMDs og Høyesteretts praksis bekrefter det som – i de fleste tilfeller – også følger av rettighetens karakter: Det må sondres.6 Enkelte rettigheter tilkommer etter sin natur bare fysiske personer. Det gjelder blant annet vernet mot tortur og annen umenneskelig behandling (§ 93) og frihetsberøvelse (§ 94). I andre tilfeller er ikke svaret så opplagt. Er f.eks. en juridisk person vernet av § 102 mot ransaking av forretningslokalene og beslag av gjenstander som måtte befinne seg der, eller av vernet mot selvinkriminering i § 95? EMD-praksis har tolket vernet vidt i slike grensetilfeller, slik at svaret på disse eksemplifiserende spørsmålene er ja.7 Det betyr at man som hovedregel kan legge 4. Det er på det rene at EMK artikkel 1 tolkes slik at statens ansvar følger myndighetsutøvelsen, også om denne foregår utenfor statsterritoriet. Se for eksempel Jaloud hvor Nederland hadde krenket artikkel 2, jf. artikkel 1, ved mangelfull etterforskning rundt et dødelig skudd avfyrt av en nederlandsk soldat på FN-oppdrag i Irak. Se for øvrig om dette f.eks. Aall, Rettsstat og menneskerettigheter s. 53–58. 5. Se kap. I 2 ovenfor. 6. For så vidt angår diskrimineringsvernet, følger det av Grunnloven § 98 at bare fysiske personer omfattes: «intet menneske må utsettes for …». Man var redd for uoversiktlige konsekvenser av å la også juridiske personer omfattes, se Lønning-utvalget s. 152. 7. Se henholdsvis EMDs dom i Colas Est SA om ransaking/beslag og EMK artikkel 8, og Høyesteretts dom i Rt. 2011 s. 800 om selvinkriminering og EMK artikkel 6.


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 24 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

24

D e l 2 : S t at e n s p l i k t t i l å s i k r e re tt i g h e t e n e

til grunn at menneskerettigheter i straffeprosessen ikke bare tilkommer fysiske, men – med nødvendige tilpasninger – også juridiske personer.8

3 Statens myndigheter er forpliktet 3.1 Statens ansvar for tjenestemenns krenkende handlinger 3.1.1 Utgangspunkter Det er staten med sitt maktmonopol som har det overordnede ansvaret for å sikre en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene innenfor sin jurisdiksjon. Denne forpliktelsen er først og fremst negativ og vertikal, ved å legge bånd på statens egne organers og personers myndighetsutøvelse, jf. verbet «respektere» i Grunnloven § 92. Dette er en passiv forpliktelse, f.eks. til å avstå fra tortur. Men det følger også en positiv forpliktelse av samme bestemmelse: Myndighetene skal ikke bare respektere rettighetene, men også «sikre» dem. Dette enkle verbet utløser omfattende aktivitetsplikter med sikte på å forebygge og eventuelt reparere krenkelser – det har derfor klar straffeprosessuell relevans. Etter teksten i grunnlovsbestemmelsen er det «statens myndigheter» som er forpliktet. Det innebærer at alle myndighetsgrener – lovgiver, forvaltning og domstoler – må opptre i samsvar med forpliktelsene. I strafferettslig og straffeprosessuell sammenheng medfører dette at lovgiveren må sørge for effektiv straffelovgivning til vern om menneskerettighetene, for eksempel et vern mot integritetskrenkelser i form av effektive straffebestemmelser mot voldtekt og kroppsskade (se 4.2 nedenfor). Lovgiveren må også – så langt som mulig – innrette annen lovgivning slik at den er i samsvar med – og styrker arbeidet med – de menneskerettslige forpliktelser, for eksempel når det gjelder krav til effektiv og samtidig betryggende etterforskning og pådømmelse (se 4.3 nedenfor). Der slik innretning av lovgivningen og/eller praksis ikke har funnet sted, slik at lovens løsning ikke stemmer overens med Grunnlovens eller EMKs krav, må forvaltningen – og om nødvendig domstolene – presisere, supplere og eventuelt korrigere lovgivningen til gunst for rettighetshaveren.9 8. Det finnes andre grensetilfeller som fortsatt er ubesvarte, og hvor det kan være tvil om konklusjonen. 9. Sammenlignet med stillingen etter menneskerettsloven gir de nye grunnlovsbestemmelsene større motstandskraft mot et fremtidig lovgiverønske om å fravike eller redusere menneskerettsvernet. Mens forpliktelsene etter EMK og menneskerettsloven i prinsippet kan oppheves eller settes til side til fordel for en konkret lovgiverpreferanse ved vanlig lov, står som kjent denne muligheten ikke åpen i forhold til de trinnhøyere grunnlovsforpliktelsene. Og disse er det altså blitt langt flere av fra 2014. Se for øvrig Andenæs/Fliflet¸ Statsforfatningen i Norge s. 427 flg.; E Smith, Konstitusjonelt demokrati s. 272 flg. og Aall, Rettsstat og menneskerettigheter s. 97 flg.


Rettsstat-Bind2-Kapitler.fm Page 25 Monday, November 16, 2020 10:01 AM

S i k re p l i k t e n

Stortinget er ikke bare lovgiver, men også bevilgende myndighet. I dette ligger det en forpliktelse til å stille tilstrekkelige ressurser til rådighet for øvrige myndigheter slik at disse effektivt kan gjennomføre sine oppgaver. Politi og påtalemyndighet må få midler til å forebygge og etterforske kriminalitet, og domstolene midler til å behandle de sakene som bringes foran dem, effektivt og betryggende. Den utøvende og dømmende makt har dessuten et selvstendig ansvar for å forvalte de tildelte ressurser på en best mulig måte, ved forsvarlige prioriteringer (se 4.2.3 nedenfor). 3.1.2 Vilkårene for statens menneskerettslige ansvar Det er et grunnvilkår for statens menneskerettslige ansvar etter Grunnloven og EMK at det har skjedd en krenkelse av en eller flere av de rettigheter som de respektive lovtekstene pålegger staten å sikre. Det må videre foreligge et ansvarsgrunnlag, og det må være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og krenkelsen. Vurderingen av spørsmål knyttet til ansvarsgrunnlaget kan by på særlige utfordringer, se nærmere 3.1.3 nedenfor. Også de rettslige konsekvensene av en krenkelse kan variere og beror på en nærmere vurdering av rettighetshaverens situasjon og den betydning den påståtte krenkelse har hatt for ham.10 Som i norsk rett og for norske domstoler er det også fri bevisføring og fri bevisvurdering for EMD.11 I menneskerettslig sammenheng varierer kravene til bevis for skaden og årsakssammenhengen mellom skaden og den påstått ansvarsbetingende handling med den påberopte rettighet og med situasjonen.12 Oftest er det rettighetshaveren som har bevisbyrden for at han er, eller vi bli, utsatt for en krenkelse som staten er ansvarlig for. Det gjelder særlig spørsmålet om det foreligger et inngrep. Dersom rettighetshaveren med tilstrekkelig sannsynlighet påviser en prima facie krenkelse, er det oftest opp til staten å påvise en frifinnelsesgrunn – typisk at inngrepet er lovlig, formålsforankret, nødvendig og forholdsmessig.13 EMD formulerer oftest beviskravet slik at krenkelsen må bevises «beyond reasonable doubt». Dette menneskerettslige beviskravet tilsvarer antagelig hva vi kaller sannsynlighetsovervekt.14 I Merabishvili ser EMD 10. Det kan være tilstrekkelig å fastslå at det foreligger en krenkelse, for eksempel der myndighetene har uttalt seg i strid med uskyldspresumsjonen (se HR-2018-1909-A); det kan være nødvendig å tilkjenne erstatning, eventuelt også oppreisning (se Aall og Askeland, TfE 2017 s. 3–6), å frifinne der bevisene ikke holder (Telfner), eller sågar å løslate en som er fengslet i strid med loven (se Del Rio Prada). Se også 4.1 nedenfor. 11. Se f.eks. Nachova som omtales nedenfor. 12. Ibid., avsnitt 147. 13. Se tilsvarende Harris, O’Boyle og Warbrick, Law of the European Convention on Human Rights s. 155. 14. Formuleringen må altså ikke forveksles med den vi kjenner fra strafferetten – «utover enhver rimelig tvil». Se uttrykkelig Erdogan mfl. avsnitt 71.

25


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 26 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

26

D e l 2 : S t at e n s p l i k t t i l å s i k r e re tt i g h e t e n e

ut til å ha gitt dette utgangspunktet ganske generell anvendelse – for alle rettigheter. Men situasjonen kan tilsi at beviskravet lempes og at bevisbyrden snus. Et mer lempelig beviskrav for rettighetshaveren er på sin plass der det er fare for at en myndighetshandling skal gi alvorlige konsekvenser, f.eks. ved utsendelse av utsatte asylsøkere. Her er temaet gjerne om det foreligger «a real risk» for umenneskelig behandling (eller enkelte lignende alvorlige krenkelser) dersom utsendelsen gjennomføres.15 Beviskravet blir også annerledes der myndighetene «sitter på bevisene» for at noe har skjedd, eller skjer, som for eksempel der rettighetshaveren er skadet under frihetsberøvelse; her vil staten kunne holdes ansvarlig med mindre det godtgjøres at skaden har en annen årsak som staten ikke kan hefte for.16 Vi skal se noe nærmere på den tredje ansvarsbetingelsen, selve ansvarsgrunnlaget. 3.1.3 Staten identifiseres med sine tjenestemenn Det følger av Grunnloven § 92 at «statens myndigheter», og tilsvarende av EMK artikkel 1 at «De høye Kontraherende Parter» (altså statene), skal sikre rettighetene. Staten handler som kjent ved sine organer, sine tjenestemenn i alle grener og på alle nivåer (se ovenfor). Hvordan er så forholdet mellom den enkelte tjenestemanns handlinger og staten som (abstrakt) ansvarlig enhet? I utgangspunktet er det plausibelt å anta at staten blir ansvarlig på objektivt grunnlag for tjenestemenns forsettlige eller uaktsomme handlinger og unnlatelser. Og det er nettopp dette utgangspunktet som gjerne tas i teoretiske fremstillinger.17 Men det er grunn til å undersøke nærmere om dette gjelder ubetinget, eller om det må oppstilles visse begrensninger langs tilsvarende linjer som vi i norsk erstatningsrett kjenner fra det alminnelige arbeidsgiveransvaret.18 Slike ansvarsbegrensninger kan lettere tenkes når det gjelder noen myndighetsgrener enn andre. Det må for eksempel antas at ansvarsbegrensninger som følge av at tjenestemannen har handlet utenfor tjeneste eller klart har gått utover 15. Se for eksempel J.K. mfl. mot Sverige avsnitt 94. Antagelig er Høyesteretts formulering av det samme temaet, at saksøkerens påstand må fremstå som «noenlunde sannsynlig» (Rt. 2011 s. 1481), sammenfallende. 16. Se f.eks. Tomasi og 4.3.4 b nedenfor. 17. Se f.eks. Aall, Rettsstat og menneskerettigheter s. 58. 18. Betydningen av statens ansvar for tjenestemenn, og at bare staten kan holdes ansvarlig, er stor når det gjelder EMK-systemet – der jo bare stater kan klages inn for EMD. Også når det gjelder brudd på grunnlovsreglene er det utvilsomt det offentlige ansvaret som spiller den vesentligste rolle, selv om individuelt ansvar for tjenestemenn her kan tenkes i tillegg, se eksempelvis Grunnloven § 94 tredje ledd.


1164-Rettsstat-Bind2.book Page 27 Thursday, November 5, 2020 4:02 PM

S i k re p l i k t e n

det påregnelige i tjenesten, vil være mer aktuelle ved politiaksjoner enn ved dømmende virksomhet, se 3.1.4 nedenfor. Verken Grunnloven eller EMK sier noe uttrykkelig om ansvarsgrunnlaget. Men presiseringer følger av utfyllende rettskilder, for Grunnlovens del særlig forarbeidene, for EMKs del særlig EMDs praksis.19 3.1.4 Staten blir ansvarlig for klanderverdig og ikke upåregnelig tjenestehandling a) Utgangspunkter. For at statens ansvar for brudd på Grunnlovens eller EMKs rettighetsbestemmelser overhodet skal bli aktuelt, må noen som handler på vegne av staten, kunne bebreides – ha handlet forsettlig eller uaktsomt. Vi skal i det følgende undersøke om staten identifiseres med tjenestemannen, også der hans handling fremstår som helt upåregnelig. Dersom svaret er avkreftende, er det ikke uten videre tilstrekkelig for ansvar å påvise årsakssammenheng mellom myndighetspersonenes handling og skaden, selv ved alvorlig skade.20 I utgangspunktet kan det legges til grunn at kravene til aktsomhet hos den enkelte tjenestemann er strenge, og naturligvis strengest der det er risiko for alvorlige krenkelser. Det er videre grunn til å understreke at omfanget av tjenestehandlinger i alle myndighetsgrener og på alle nivåer er omfattende. I enkelte saker kan det derfor være nødvendig å undersøke ikke bare den tjenestemann som har foretatt den påstått krenkende handling, men hele eller større deler av kjeden av handlende (eventuelt ikke-handlende!), for å kunne ta stilling til om staten er ansvarlig for krenkelsen.21 b) Svikt i flere ledd. I EMDs Nachova var to personer skutt og drept av politiet under et fluktforsøk. Saken illustrerer det man kan kalle statlig multi-svikt, altså der det har sviktet i flere ledd: To personer som avtjente siviltjeneste, hadde rømt fra en åpen leir. De flyktende var ubevæpnet og frembød ingen fare, verken for tjenestemennene eller andre. 19. Se Lønning-utvalget s. 84–85 for så vidt angår Grunnloven, og nærmere om EMDs praksis i avsnitt 3.1.4. 20. Høyesterett har i enkelte saker pålagt det offentlige å betale erstatning på ulovfestet objektivt grunnlag, se Rt. 1987 s. 1495 (ulovlig frihetsberøvelse) og Rt. 2005 s. 416 (ulovlig tilbakekall av advokatbevilling). I Rt. 2010 s. 291 (uhjemlet inngrep i eiendomsrett) ble imidlertid staten frifunnet fordi man ikke fant at det var grunnlag for å operere med et objektivt ansvar. Men det er tvilsomt om dette er noe krav etter Grunnlovens §§ 92 eller 89, eller noe konvensjonskrav etter EMK artiklene 1 eller 13, se nedenfor. Se også LB-2015-35426. Se om tolkningen av artikkel 13 på dette punkt, f.eks. Kudla avsnitt 157 og Öneryildiz avsnitt 146. 21. Sammenlign temaene anonyme og kumulative feil i erstatningsretten, hvor ansvar for arbeidsgiver inntrer selv om det ikke kan påvises hvem av arbeidstakernes folk som begikk den ansvarsbetingende feilen.

27


Denne boken behandler de innsatsforpliktelser, krav og begrensninger Grunnloven og EMK stiller til en effektiv og samtidig rettferdig straffeforfølgning. Den tar derfor opp både de virkemidler staten må ta i bruk for å verne den enkelte mot kriminalitet, og de grensene som gjelder for denne virksomheten. Disse funksjonene kan komme i konflikt med hverandre. De må avpasses og balanseres. I sine bestrebelser på å sikre (potensielt) fornærmede må staten ikke krenke siktedes (eller andres) rettigheter. Det er de overordnede menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven og EMK som er bokens hovedfokus, men fremstillingen viser også hvordan disse forpliktelsene er gjennomført i lov og praksis. De emner som tas opp er tidligere behandlet i boken Rettsstat og menneskerettigheter. De videreføres og utvikles her. Straffeprosessen er et så viktig menneskerettslig felt at en egen bok er på sin plass.

Jørgen Aall ble den første dr.jur. på forholdet mellom internasjonale menneskerettigheter og norsk rett med avhandlingen Rettergang og menneskerettigheter (1994). Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-450-3483-7

Jørgen Aall

Rettsstat og menneskerettigheter 2 Statens plikt til effektiv og betryggende straffeforfølgning