Issuu on Google+

Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland

Ordriket er et norskverk for barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Elevbok 6A I elevbøkene på 6. trinn arbeider elevene med tekster med ulike formål. Hvert kapittel tar for seg en hovedsjanger, som modelleres grundig og arbeides med på ulike måter i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Leseriket inneholder et utvalg tekster med ulik vanskegrad. I hvert kapittel introduseres en lesestrategi. Oppgavene er delt inn i kategoriene forstå, huske og tenke, alt etter hvilket nivå i leseforståelsen elevene øver.

Språkriket inneholder grammatikk- og rettskrivingsoppgaver. Skriveriket øver skriveferdighetene i den aktuelle sjangeren. Hvert kapittel presenterer en skrivestrategi som letter arbeidet med skrivingen. Ordriket 6. trinn: • Elevbok 6A og 6B • Lærerveiledning 6 • Digitale bøker og nettressurs på ordriket.no

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01745-1

BOKMÅL

Taleriket gjennomgår og øver muntlige ferdigheter.

Ordriket Elevbok 6A

1–7

Elevbok 6A Bokmål


Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland

Elevbok 6A Bokmål


Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2015 ISBN: 978-82-11-01745-1 Ordriket er utviklet etter Læreplanverket Kunnskapsløftet 2006, justert fagplan 2013. Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design og sats: C-form Cecilie Forfang Hovedillustratør: Marius Pålerud Omslag: C-form Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Marius Pålerud Foto og illustrasjoner: se s. 252–254 Litteratur og kilder: se s. 255–256 Så langt det har latt seg gjøre er alle rettigheter innhentet. Ved spørsmål som gjelder opphavsrett, vennligst ta kontakt med Fagbokforlaget. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


Forord Kjære 6.-klassing! Er du en som er nysgjerrig på verden og hvordan ting rundt deg fungerer? Liker du å bli dratt inn i fantastiske fortellinger, eller er du kanskje en som syns det er mer spennende å lese om det som har skjedd i den virkelige verden? Kanskje du liker å leke med språk og formuleringer, eller vil du helst fordype deg i kunst, gatemalerier og fotografier? I Ordriket 6A får du lese og lære om alt dette. I tillegg til å lese og skrive tekster, skal du bli enda bedre i språk og grammatikk i Språkrikene og få utfolde deg i Taleriket, med høytlesing, rollespill, diskusjoner og som reporter. Velkommen inn i Ordriket! Vennlig hilsen forfatterne


Innhold 1

2

3

LEK MED ORD

FRI FANTASI

RETT PÅ SAK

Leseriket Lesestrategi: Beskriv det du ser for deg når du leser side 10

Leseriket Lesestrategi: Lag spørsmål til teksten side 52

Leseriket Lesestrategi: Tankekart side 120

Lesetekster side 54

Lesetekster side 122

Taleriket Rollespill side 100

Taleriket Muntlig reportasje side 152

side 7

side 49

side 117

Lesetekster side 12 Taleriket Høytlesning side 36 Språkriket Ordbetydning side 38 Å bruke ordbok side 40 Skriveriket Dikt side 44 Skrivestrategi: Skriv etter skriveramme side 45

Språkriket Verb side 102 Skriveriket Fantasy side 108 Skrivestrategi: Skriv med utgangspunkt i en annen tekst side 114

Språkriket Substantiv side 154 Skriveriket Reportasje side 160 Skrivestrategi: Skriv ut fra notater og stikkord side 163

Hva har du lært? side 115 Hva har du lært? side 47

Hva har du lært? side 167


4

5

BLIKK FOR BILDER

JEG LURER PÅ!

Leseriket Lesestrategi: Tokolonnenotat side 174

Leseriket Lesestrategi: Nøkkelord side 204

Lesetekster side 176

Lesetekster side 206

Taleriket Diskusjon side 188

Taleriket Samtale side 238

Språkriket Kj-lyd side 190

Språkriket Sj-lyd side 240

Skriveriket Bildeanalyse side 194

Skriveriket Saktekst side 244

Skrivestrategi: Tokolonnenotat side 196

Skrivestrategi: Femtrinnsskisse side 247

Hva har du lært? side 199

Hva har du lært? side 249

side 169

side 201

Stikkordregister side 250 Forfatterregister side 251


6


1

Lek med ord • Hva vil det si å leke med ord? • Ser du leking med ord på bildet? • Leker du med ord når du snakker eller skriver? • Vet du om noen som er gode til å leke med ord?

7


Å LEKE MED ORD Å leke med ord vil si at vi bruker ord på uvante og lekne måter i tekster. Det kan vi gjøre fordi det er morsomt. Eller fordi vi vil skape oppmerksomhet eller ettertanke hos leseren. Vi kan leke med ord i mange sjangre, men det passer bedre i noen sjangre enn andre. Dikt er en sjanger der det passer veldig godt. De fleste av tekstene du skal lese i dette kapittelet, er derfor nettopp dikt. I tekstene du skal lese, lekes det med ord på mange måter. Noen ganger blir det morsomt fordi ordene som brukes, kan bety flere ting. Da handler diktet fort om noe helt annet enn det du først trodde! Andre ganger har tekstene en form som gjør dem spesielle. Hva om diktet om treet i skogen også så ut som et tre? I flere av tekstene blir det laget et helt eget språk. Selv om det ved første øyekast kan se veldig rart ut, skal du ikke se bort fra at du forstår hva det betyr, likevel.

m elo

n d hu a k t hu

gs l

mm

sla gs

a

k

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD

l ke

innbu

8

fo

innsk

seb u ks

m

eurf olk

aktv

e

ålv

eslang

elo

d

ng a l s

sk

or

nd

e

På neste side ser du et eksempel på at det blir lekt med ord. Hva er det som er morsomt med dette diktet?

m ål m

v livli rett


trompetisten rødmer når han plutselig står der i blanke messingen rett foran publikum Lars Saabye Christensen

1

Oppgaver

Hva er en trompetist?

2 Hvilket ord er uthevet inni ordet trompetist? 3 Hvilke to betydninger har uttrykket «i blanke messingen»?

INNLEDNING TIL KAPITTELET

9


B

MÅL

D

E

LESERIKET

C

A

Etter arbeidet med Leseriket skal du • ha lest, tenkt over og tolket ulike dikt og andre tekster som leker med ord • kunne beskrive det du ser for deg når du leser

LESESTRATEGI

Beskriv det du ser for deg når du leser Når vi leser, lager vi samtidig mange bilder inne i hodet vårt. Vi ser for oss menneskene, stedene og tingene vi leser om. Dette hjelper fantasien oss med. I dette kapittelet skal du beskrive bildene du får i hodet ditt. Det kan du gjøre ved å bruke ord eller tegne. Les gjerne teksten flere ganger slik at du er sikker på at du forstår alle ordene. Det kan være spennende å sammenligne beskrivelsene du lager, med beskrivelsene til de andre i klassen. Ofte kan de bli veldig ulike selv om teksten er den samme.

Messe for Narve Splitter naken står Narve Nesset på Nordens største datamesse. Narve synes folk bør forstå at alt skal være trådløst nå. Niels Chr. Geelmuyden

10

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Ulykkelig baker Det bor en baker ved Ullensaker som aldri smaker på sine kaker. Han hiver deigen, for det står skrevet at man skal vente til den er hevet. Niels Chr. Geelmuyden

Her ser du hvordan tegneren Finn Graff har sett for seg bakeren.

1

Oppgaver

a) Les diktet «Messe for Narve». Det er lurt å lese flere ganger. b) Hvilke to betydninger har ordet trådløst? c) Skriv noen setninger som forklarer hva du ser for deg når du leser diktet. d) Tegn et bilde av det du ser for deg når du leser diktet.

LESESTRATEGI

11


12

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Et spørsmål om glede Hva skal vi egentlig med sukker? Ikke er det sunt. Ikke er det lurt. Ikke er det bra for noe som helst. Men godt er det, bare lyden av sukker er godt, bare den søte lyden av søtt søtt sukker som knaser mellom tenna når jeg sier ordet «sukker» mange ganger på rad. Sukker sukker sukker, bare hør hvordan det knaser av sukker mellom tenna, nam nam nam. Gro Dahle

Forstå 1

Oppgaver

Hva betyr ordet sunt? Skriv ned tre ting som er sunt å spise.

Tenke 2 Beskriv med ord hva du tenker på når du leser diktet.

LESESTRATEGI

3 Hva tenker du på når du hører ordet sukker? Skriv fem ting du kommer på. 4 Hvorfor tror du at diktet heter «Et spørsmål om glede»? 5 Skriv diktet «Et spørsmål om surhet». La det handle om sitron og bruk Gro Dahles dikt som inspirasjon.

LESERIKET

13


Kåre med håret Hår kan være et problem, selv med spray og skum og krem. Bare se på Kåre-gutt, han har nesten slitt seg ut for å få en sveis som er kledelig og mindre sær. Helt fra han var liten knott var hans hår en myrulldott. Vokste rett til værs fra kroppen, møttes i en spiss på toppen. Hodebunn har ingen sett – håret vokser altfor tett. En gang mistet mor en full handlekurv i Kåres ull. Og til hennes store skrekk: Varene var borte vekk! Ned i Kåres hår hun lette, men kun brødet kom til rette.

Da gikk han til Frank Frisør og sa: – Vær så snill og gjør håret mitt litt mer normalt; mindre spisst og høyt og smalt! Frank han klippet og barberte, tynnet, sprayet og danderte. Kåre ønsket sideskill. Frank slet hardt, og fikk det til. Men da neste morgen kom, Kåre-gutt fikk speilets dom: Håret var igjen som før – da gikk han til ny frisør. Søkte råd hos Kruse-Kent, som befalte permanent. Og med raske tommeltotter gikk han løs med papiljotter. papiljotter: hårruller

Forstå

Oppgaver 1

Finn ord i ordet MYRULLDOTT.

2 Forklar ordene dandere, gelatin og permanent. Bruk gjerne ordbok.

Huske 3 Hva skjedde med morens handlekurv? 4 Hva gjorde Kruse-Kent med Kåres hår?

14

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Kent det er frisøren sin! Kåre ble så fjong og fin, som en liten sviskeprins (hvis den typen prinser fins?). Men i nattens mørke gru – krøllene forsvant, uhu … Kåres hår så fort og brått ble igjen en myrulldott. Da løp gutten som en vind raskt av sted til Føne-Finn, som er mester i å gre både fast hår og tupé. Finn han sloss med Kåres manke. Fønet det mot høyre flanke. La på voks og gelatin, superlim og vaselin.

Bare vent, her kommer svaret: Kåres hår er ikke skapt til å ligge flatt og slapt. Nå er Kåre som han var, men om sveisen er litt rar har han heldigvis forstått: Myrulldott er ganske flott! Anne Østgaard

tupé: liten parykk manke: hår flanke: side

Kåre var nå helt som ny; eplekjekk, ja, litt for kry? Kunne denne lykken vare?

Tenke 5 Beskriv med egne ord hva du ser for deg når du leser diktet.

Oppgaver LESESTRATEGI

6 I diktet har alle frisørene navn som passer til det å være frisør, som Føne-Finn, Kruse-Kent og Frank Frisør.

a) Lag tre navn som passer til det å være snekker. b) Lag tre navn som passer til det å være musiker. c) Skriv et dikt på seks linjer om en av personene du har laget navn til. Prøv å la to og to linjer rime.

LESERIKET

15


Slips Slips. Smak på ordet. Slips. Er ikke det et pysete ord? Litt for enkelt og kort? Slips er jo langt og tøft! Det er mannens stolthet, et manneplagg. Et skikkelig stilig stykke tøy. Henger rundt halsen, blir med i valsen. Henger i knute, inne og ute. Pynter opp hardhausen, samler opp sausen. Slipset er kult! Kan det ikke hete noe tøffere? Har du e t f o r s l a g ? Oppgaver

Tenke 1

Har du et forslag til et annet navn på slips?

2 a) På hvilken måte leker diktet med ord?

b) Sett opp diktet i en annen fasong. Synes du innholdet i diktet forandrer seg, selv om du bruker de samme ordene?

16

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Snurresurr

den måten? Plu tselig t på d n kan u r dik tet væ re b

ge seg i ro. Hva er grun n n leg e nt e ka i ikk og et

Forstå 1

o rt e fø

p a pi r

tm t dik å surr a l e

J

ndt på g ru se

alm v k ir l b eg

dikt som på død og liv e n n så skal l av snu e v u rre og

r du

fikk vite at det

Oppgaver

Finn synonymer til ordet uvel.

2 Finn antonymer til ordet uvel. 3 Finn ord i ordet PLUTSELIG.

Tenke 4 Diktet stopper midt i en setning. Skriv slutten på diktet. 5 Hvordan leker forfatteren med ord i dette diktet?

LESERIKET

17


Røverspråk Røverspråk er et kodespråk. Kodespråk kan vi for eksempel bruke hvis vi vil snakke hemmelig med noen uten at andre skal forstå det vi sier. Du snakker røverspråk ved at du legger til bokstaven o etter hver konsonant. Samtidig legger du til den samme konsonanten etter o. Du skal ikke gjøre noe med vokalene. Bokstaven g blir da til gog. Navnet Gro blir til Gogroro. Navnet Lena blir til Lolenona.

18

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Dodyror sosomom fofåror vovenononeror 2 Enon dodacochohsos vovedod nonavovnon Momaxox sostotøtotote boborortoti etot soslolagogsos ekoksosemompoplolaror sosomom hohetot Popaxox. «Hohei, dodu Popaxox!» roropoptote Momaxox. «Eror dodu ogogsoså enon dodacochohsos? Ogog hohvovororfoforor soseror hohalolenon dodinon utot sosomom enon sosakoksos?» «Nonei, dodu Momaxox,» sosvobarortote Popaxox. «Jojegog eror fofakoktotisoskok enon lolakoksos.» Ogog dodu vovetot: Nonå totilol dodagogsos eror dodetot momakoksosimomumom foflolakoksos nonåror enon dodacochohsos vovedod nonavovnon Momaxox bobloliror vovenonon momedod enon lolakoksos. Inongogvoviloldod Rorisoshohøi

Tenke 1

Oppgaver

Hva blir Per på røverspråk?

2 Hva blir ditt eget navn på røverspråk? 3 Hva blir Jeg sykler fort på røverspråk? 4 Skriv en beskjed til en annen i klassen, bruk røverspråk. 5 Gjør om teksten over fra røverspråk til vanlig språk.

LESERIKET

19


20

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Fru Andersen har hump i halen En dag besøkte jeg en liten by. Der ble jeg kjent med ei jente som var så glad i å tenke. I mange timer kunne hun sitte for seg selv og bare tenke mens faren hørte på radio. Noen tanker kom bare av seg selv og forsvant igjen når de var ferdigtenkt, mens andre måtte hun slite for å få tak i. Når faren spurte hva hun tenkte på, svarte hun gjerne: – Å, jeg tenker på alt mulig, jeg. En søndag morgen ved frokostbordet fikk jenta en sånn tanke som bare dukket opp uten at hun gjorde noe for det. Hun ble så opptatt med den at hun glemte å spise. Da sa faren hennes: – Hva er det du tenker på da, jenta mi? – Jeg tenker på alt mulig, jeg, svarte jenta slik hun pleide. Men faren var ikke fornøyd med svaret. – Men hva er det du tenker mest på? – Jeg tenker på hvorfor alt heter det det heter, sa jenta. – Hvorfor heter det tenke, for eksempel? Hvorfor heter det ikke heller hyle?

LESERIKET

21


Faren så på henne. Det hadde han i grunnen ikke tenkt på. – Tja, jeg vet neimen ikke, jeg. Det er vel bare sånn det er. Hyle heter jo hyle. Men tenke kan godt hete hyle for meg. Og fra den dagen kalte jenta tenke for hyle. Når faren hennes nå så henne sitte stille ved frokostbordet uten å spise, sa han: – Hva er det du hyler på da, jenta mi? Og jenta svarte: – Jeg hyler på alt mulig, jeg. Det hørtes litt merkelig ut, men da de hadde kalt tenke for hyle noen dager, ble de vant til det og tenkte ikke mer på det. En dag da jenta satt stille ved frokostbordet uten å spise, spurte faren: – Hva sitter du og hyler på i dag da, jenta mi? Og jenta svarte: – Jeg hyler på at sitte heter sitte. Hvorfor heter det ikke heller … løpe, for eksempel? – Jo, det kan godt hete løpe for min del, svarte faren. Og fra den dagen het sitte løpe. En morgen ved frokostbordet spurte faren: – Hva løper du og hyler på da, jenta mi? – Jeg løper og hyler på hvorfor jente heter jente. Det kan vel like gjerne hete flaske, svarte jenta. – Gjerne for meg, sa faren. Og sånn ble det. Etter som dagene gikk, byttet de ut stadig flere ord. Mat ble vindu, stol het fisk, melk het gelé, spise het knuse, drikke het prompe, bord het trikk, tann het hale og godteri het stein. Etter hvert ble de så vant til de nye ordene at de ikke tenkte over hvor merkelig det hørtes ut. Men siden de bodde langt fra folk og sjelden snakket med andre mennesker, så gjorde det jo ingenting.

22

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


En dag sto jenta i kjøkkendøra og holdt seg for munnen. Faren sa: – Ta fisken og løp inntil trikken her da, flaska mi, så du får knust vinduet ditt. – Jeg orker ikke, svarte jenta. – Jeg har så vondt i halen. – Det er fordi du knuser for mye stein og ikke promper geleen din! sa faren strengt. Da satte jenta seg ned ved bordet og prøvde å spise. Men hun hadde så vondt i tanna si at hun ikke fikk ned en bit. Det var ingen annen råd enn at de måtte dra til tannlegen. Tannlegen spurte hva som feilte henne. – Det er halen, sa faren alvorlig. Tannlegen så forvirret på ham. – Og hvordan er kostholdet? – Det er nettopp det som er problemet. Den lille flaska mi vil ikke knuse vinduet sitt og promper ikke nok gelé. – Hva er det De sier? – Ja, hadde hun enda heklet halen skikkelig. Nå fikk tannlegen en bekymret rynke i pannen. – Er dere sikre på at det er tannlegen dere skal til? spurte han forsiktig. Da skjønte faren at han måtte forklare seg med de gamle ordene. Tannlegen lyttet, oppmerksomt, og snart bredte det seg et stort smil over ansiktet hans. Han fant fram utstyret sitt og reparerte tanna til jenta mens han klukket og lo over det pussige påfunnet. Da tannlegen var ferdig, dro jenta og faren hjem igjen. Trond Brænne

LESERIKET

23


Oppgaver

Forstå 1

Finn ord i ordet FROKOSTBORDET.

2 Finn tre synonymer til ordet hyle. 3 Finn et antonym til ordet hyle.

Huske 4 Hvem er det som liker å sitte og tenke? 5 Hvilket ord bytter jenta og faren ut med hyle?

Tenke LESESTRATEGI

6 Hvordan ser det ut hos tannlegen? Beskriv ved å tegne eller bruke ord. 7 Hvorfor heter ting det de gjør? Hvem er det som har bestemt ordene våre? 8 Hvem er det som bestemmer hvilke ord som er riktige og feil i det norske språket? 9 Hvordan ville det gått hvis alle begynte å bestemme hva ordene betyr, selv? 10 a) Lag din egen ordliste. Velg deg ut 15 ord som du bytter ut med helt andre ord. Eksempel: Båt kan hete vindu, og sykkel kan hete vannflaske.

b) Lag en fortelling der du bruker de nye ordene dine. Du kan gjerne bruke dem flere ganger. c) Les fortellingen for en annen i klassen.

24

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


kulturuke ulturkuke tulkuruke ultkuruke ukturulke tlukuruke ukturkule urtukulke turlukuke kulrukute ultrukuke kuleturuk ruletukuk tulekukur luretukuk kukuterul ruktukule lurekuktu luekuktur kutlukure rukletuku tuklekuru urukekult kuruketul Jan Erik Vold

kuleturuk

uktur tlukuruk

urtukulk

tulekuk Tenke 1

Oppgaver

Gü sammen to og to og les diktet høyt for hverandre.

2 Hva er det forfatteren har gjort med ordet kulturuke? Hvorfor tror du han har gjort det? 3 Finn ditt eget ord som du lager et dikt av ved ĂĽ stokke om pĂĽ bokstavene i ordet.

LESERIKET

25


Ugledikt III Hallo, langt der inne i skogen? Er du der, langt der inne i skogen? Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen og ikke vil komme ut? Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt, langt inne i skogen og ikke vil komme ut. Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli kjent med deg, og snakke med deg – og så kan du hilse på meg, og snakke med meg, og bli kjent med meg du også. Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står her ute på veien og ikke kan se deg – for hvis vi ikke kan se hverandre, og snakke med hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker om hverandre – du tror at jeg er en tyv, og jeg tror at du er en tyv, og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg, og du tenker at jeg spytter på deg, og jeg tenker at du spytter på meg – og slik står vi langt, langt fra hverandre og tenker dumme stygge ting om hverandre. Derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg bare kan: Kom ut av skogen da! Kom ut og hils på meg da! … Vil du ikke sier du? Tør du ikke sier du? Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet? Ja, da kommer jeg da. Nå kommer jeg … Arild Nyquist

26

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Huske 1

Oppgaver

Hva skjer på slutten av diktet?

Tenke 2 Hva handler dette diktet om? 3 Hvem er «du» i diktet? 4 Har du tenkt stygge ting om noen du egentlig ikke kjenner så godt, noen gang? 5 Hvorfor tror du diktet heter «Ugledikt III»? 6 Beskriv med ord eller tegning det du ser for deg etter å ha lest diktet.

LESESTRATEGI

7 Hva tror du skjer når gutten går inn i skogen? Skriv fortsettelsen på diktet.

LESERIKET

27


Andre boller Det skal bli andre boller heretter. Det betyr at det skal bli nye boller når dei gamle er oppetne. Nå må vi berre vere tolmodige mens vi ventar på dei som skal kome. Det er ikkje sikkert dei blir runde og brune. Kanskje blir dei som murstein med kaktuspiggar og sitronsmak og med ei lukt av nye sko og ein lyd som ein forkjølt symaskin som syr i ein halspastill med ein nykokt gaffel.

Oppgaver

Forstå 1

28

Hvilke to betydninger kan uttrykket «det skal bli andre boller» ha?

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Kanskje blir dei så små at vi berre kan ete dei med tankane. Då treng vi heldigvis ikkje gode tenner med gode karakterar i bolle-eting for å bli stor-etarar. Då kan vi tenkje oss bollene slik som vi vil. (Slik som vi sjølve vil vi skal ville.) Det blir andre boller det. Same korleis dei blir, andre boller blir det enn desse gamle som ingen vil ha. Einar Økland

Tenke 2 Beskriv med ord det du ser for deg når du leser diktet.

Oppgaver LESESTRATEGI

3 Hva handler diktet om?

LESERIKET

29


Presten i Nibbleswicke Robert Cape har fått jobb som prest i byen Nibbleswicke. Han gleder seg til jobben, men blir usikker på seg selv når han legger seg den siste kvelden før han skal begynne.

dysleksi: leseog skrivevansker

30

«Kan jeg virkelig greie denne jobben? Brylluper og begravelser og barnedåp, søndagsskolen, organisten, kirketjeneren, menighetsrådet, koret, klokkeringerne og så de fryktede prekenene …» Det gikk rundt for ham. Han begynte å svette. Det er ikke lenger tvil om at en eller annen gang i løpet av denne forferdelige natten må det ha skjedd noe helt spesielt i hjernen hans, noe som vekket til live igjen noe av den gamle dysleksien som fantes der fortsatt. For neste morgen, da han sto opp, hadde han fått en meget spesiell sykdom. Han var bare ikke klar over det ennå. Det var ikke dysleksi, men sykdommen var helt åpenbart i slekt med de gamle problemene hans. Og det som skjedde med ham, var dette: Når han snakket med noen, grep den ubevisste delen av hjernen fatt i de viktigste ordene han sa, og vred og vrengte på dem. Med det mener jeg at bokstaver kunne bli byttet om eller komme i omvendt rekkefølge. Men selv merket han ikke at han sa noe rart. For eksempel ble fryse til nyse, gresselig til grukkelig og så videre. Jeg gjentar at han ikke selv var klar over hva han sa, og at han derfor aldri tenkte på å rette på de ordene som var feil. Da presten sto opp neste morgen, fant han en lapp på pulten sin. Den var fra kirketjeneren, som meget høflig foreslo at han burde begynne arbeidet i den nye menigheten med å ta kontakt med den rikeste og ivrigste av alle de som støttet kirken i Nibbleswicke. Det var, sto det på lappen, en ugift dame ved navn Arabella Nuppengook. Frøken Arabella hadde nettopp tatt seg av en regning på hundre nye kapper til kirken. Alle var utstyrt med skumgummi, noe som gjorde det lettere å knele, og kirketjeneren antydet at hvis presten spilte sine kort riktig, var det ikke utenkelig at damen kunne tenke

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


seg å punge ut med et enda større beløp i nærmeste fremtid. Ja vel, tenkte presten. Det er best jeg besøker frøken Nuppengook med det samme. Fordi han gjerne ville være så vennlig og uformell som mulig, bestemte han seg for ikke å ta på seg den omvendte snippen sin, og gå kledd i helt alminnelige klær. Han trasket av gårde og sto snart foran det store, edwardianske huset til frøken Nuppengook. Det ble kalt Tilfluktsstedet. Han ringte på. Døren ble åpnet av frøken Nuppengook personlig, en stor, tynn kvinne som sto stram og stiv rett foran ham og hadde en munn som så ut som en kniv. – Kjære frøken Suppegjøk, ropte presten begeistret. – Jeg er den nye preppen. Jeg heter Robert, Robert Sleip. En liten svart og hvit hund dukket opp mellom bena på frøken Nuppengook. Den knurret. Robert Cape bøyde seg framover og smilte til hunden. – Det var da en bløt liten munn, sa han. – Er De gal? ropte frøken Nuppengook. – Hvem i all verden er De, og hva gjør De her? – Jeg er Sleip, frøken Suppegjøk, svarte presten begeistret og rakte henne hånden. – Jeg er den nye preppen. Det er jeg som skal brekke i birken på søndag! Frøken Nuppengook smelte igjen døra rett foran ansiktet på ham. Alt ble bare verre utover dagen. Snart var hele sognet overbevist om at den nye presten var fullstendig gal. Hyggelig og ufarlig, kanskje, men så utvilsomt gal.

edwardiansk: mote i Storbritannia rundt år 1900

LESERIKET

31


En gang kom presten til å møte en del kvinner som hadde samlet seg i et lokale for å strikke. De strikket gensere til sjømennene i handelsflåten. – Så flott! sa han begeistret. – Så pene grenser dere prikker! Det ble riktig ille på søndag, for da skulle presten snakke med noen unge piker som skulle gå til nattverd for første gang. – Det er en ting vi synes er litt vanskelig, sa frøken Purgativa, – og det er det der med vinen. Når kalken med all vinen kommer, skal vi ta en stor slurk, eller bare så vidt smake på den? – Å, nei og nei, ropte presten. – Dere må ikke slurpe. Hvis alle slurpet, ville det ikke være nok vin til alle! Dere må brake, brake veldig forsiktig! Alle sammen etter tur, brake, brake, brake veldig forsiktig. Skjønner dere det? Det gjorde de ikke, og alt ble bare rot. Likevel syntes alle at presten var en snill og hyggelig mann, og ingen greide å bli virkelig sint på ham. De kunne bare ikke tro at han mente det han sa. Alle var enige om at noe var galt, men ingen kunne si nøyaktig hva det var. Så kom søndagen, og alle gikk til kirken, for den første gudstjenesten med en ny prest var en stor begivenhet for alle, og aller mest for presten selv. Prekenen viste seg å bli svært underholdende, for presten kom med de merkeligste ord hele tiden. De aller fleste var fullstendig meningsløse, bare av og til sa han ting som man for så vidt skjønte uten egentlig å skjønne det, som når han sa «bud» for «Gud» og «vrimmel» for «himmel». Faktisk syntes mange i menigheten at en preken som var helt bort i hampen, var en riktig underholdende variant, for alle var blitt lei av de gamle vendingene den forrige presten hadde brukt. Og det hørtes riktig morsomt ut når han sa: 32

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


– Frigi oss, våre sønner, akkurat som vi frigir dem som sønner mot oss, for eksempel. Alt i alt var folk fornøyd med gudstjenesten, fordi de hadde moret seg over den originale og meget unge nye presten. Men så kom sjokket. For da gudstjenesten var over og presten hadde sagt «Bud vår bars særlighet være med oss alle», gikk han fram foran alterringen og erklærte: – Kjære alle sammen. Jeg vet at det ikke er riktig at jeg som er helt ny her, begynner å lage regler og betennelser, men det er en ting jeg synes jeg bør si noe om. Veien utenfor den lille pirken vår er fryktelig smal, så det er bare så vidt to skjørtetøyer kan passere hverandre. Derfor vil jeg be alle i menigheten som kommer med egne piler, og særlig de med store bærsediser, ikke å sette bærsene sine rett utenfor kirken før budtjenesten. Det blir ikke bare kaos av det, men det kan være direkte farlig. Hvis alle setter fra seg bærsene sine samtidig, kan dere bli truffet av andre bærser som suser forbi. Det er god plass

LESERIKET

33


til å lette bærsene sine på sydsiden av pirken, hvis dere absolutt må kjøre bærs til pirken, da. Stillheten etterpå var så tordnende at den stakkars presten gikk ut av kirken uten at en eneste en våget å se ham i øynene. Til slutt var det legen i landsbyen som skjønte hva som var galt. – Du har fått en veldig spesiell sykdom, sa han. – Den kalles lyd-bytte-dysleksi. Den er meget vanlig blant skilpadder. De får det med å si sine egne navn bakvendt, for eksempel, slik at de blir hetende Eddap Liks og den slags. Heldigvis, fortsatte legen vennlig, – er det ikke vanskelig å bli frisk igjen. – Si hva jeg skal gjøre! ropte presten. – Vær så snill og si hva jeg skal gjøre! – Du må gå sidelengs og snu deg rundt mens du snakker, for da blir ikke alle roteordene rotet til. Så enkelt er det. Denne behandlingen var det reneste mirakelet. Selvfølgelig oppsto det enkelte problemer, for det hendte at stakkaren ikke riktig så hvor han gikk, og hvor han snurret seg hen. Men så monterte han et lite sidespeil, og det gjorde alt mye lettere. Preknene ble nokså underlige, men menigheten vente seg til å se presten snurre rundt og gå hit og dit oppe på prekestolen. Faktisk ble det et ganske underholdende innslag på en ellers ikke spesielt spennende formiddag. Til slutt ble Robert Cape så flink til å gå sidelengs og snurre seg rundt at han sluttet helt å gå alminnelig, og slik ble han en elskelig raring som alle var glad for å ha i menigheten. Ja, ingen ønsket at han skulle flytte, så han ble i Nibbleswicke resten av livet. Roald Dahl

34

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Forstå 1

Oppgaver

Hva er Nibbleswicke?

2 Hva er dysleksi? Slå opp i ordbok på bibliotek eller Internett. 3 Finn tre ord som du synes er vanskelige å forstå. Slå opp i ordbok og finn betydningen.

Huske 4 Hva er problemet til presten Robert Cape? 5 Finn fem eksempler på at presten vrir og vrenger på ord. 6 Hva skulle presten gjøre for å unngå å vri og vrenge på ordene?

Tenke 7 Har du noen ord som du synes er vanskelige å si? 8 Prøv å si veggpapp, takpapp, tapet fort ti ganger. 9 Velg en del av teksten og beskriv det du ser for deg, ved å tegne eller å skrive.

LESESTRATEGI

Les mer lek med ord i disse bøkene:

Boktips!

LESERIKET

35


TALERIKET MÅL

Etter arbeidet med Taleriket skal du kunne • lese et dikt høyt • tilpasse stemmen til diktet • se hvilke ord du bør legge ekstra trykk på når du leser dikt

Høytlesning Når du skal lese en tekst høyt, må du kjenne teksten godt. Du må lese den mange ganger og sørge for at du forstår innholdet i det du leser. Deretter må du øve på å lese teksten høyt, og sørge for at du vet hvilke ord som kan være vanskelige å si. Slike ord kan det være lurt å ta en liten pause foran, slik at du får tunga på rett plass og får konsentrert deg om å si ordene riktig. Det er også viktig at du merker deg ord som må komme tydelig fram for at rimet skal fungere. Foran disse ordene kan det også være smart å legge inn en bitte liten pause, og så uttale disse ordene ekstra tydelig. Overdriv gjerne litt når du øver. Bruk av stemmen er også viktig å tenke på. Hva slags stemme skal du bruke til de forskjellige personene i teksten? Eller hvis det ikke er noen personer i teksten, hvordan skal du da lese den? Prøv ut forskjellige stemmer mens du øver, og prøv å finne det som er naturlig for deg.

36

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


En frosk begikk et bankrøveri En frosk begikk et bankrøveri med kniv og kotelett Han tok feil dør og flyktet ut på bankens toalett Politiet kom og banket på – Du skal i fengsel, frekke tass – Dere tar meg aldri, svarte den og skylte seg ned i dass Jakob Martin Strid

1

Les gjennom diktet:

Oppgaver

a) Hva slags stemme synes du frosken bør ha i dette diktet? b) Hva slags stemme synes du politiet bør ha i dette diktet? c) Hva slags stemme bør du lese de andre verselinjene med? d) Hvor kan det være naturlig legge inn små pauser når du leser dette diktet? e) Gå sammen to og to og les diktet for hverandre. Har dere valgt å legge pauser på de samme stedene? 2 Les diktet «Ugledikt III» på side 26.

a) Hvor er det naturlig å ta små pauser når du leser dette diktet? b) Hva slags stemme vil du velge når du skal lese dette diktet? c) Les diktet for hverandre to og to. Har dere tatt de samme valgene?

TALERIKET

37


SPRÅKRIKET MÅL

Etter arbeidet med Språkriket skal du • • • • •

vite hva synonym, antonym, homonym og hyperonym er vite hvordan ordbøker er ordnet vite hva en oppslagsform er kunne slå opp både enkle og sammensatte ord i en ordbok kunne søke i digitale ordbøker

Ordbetydning SYNONYMER

Synonymer er ord som betyr det samme. Hoppe og sprette er synonymer. Morsom og artig er synonymer.

Oppgaver

1

Finn synonymene, og skriv dem ned.

hvile kremte katt kar flink harke slumre mann sjø hav pus dyktig ANTONYMER

Antonymer er ord som betyr det motsatte. Natt og dag er antonymer. Stygg og fin er antonymer.

Oppgaver

2 Finn antonymene, og skriv dem ned.

til heslig morsomt våken av trøtt på fra blid kjedelig

38

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD

vakker sur


HOMONYMER

Noen ord skrives eller uttales på samme måte, men har flere forskjellige betydninger. Slike ord kalles homonymer. Tre er et homonym, fordi det kan bety både tallet tre og et tre som vokser ute. 3 Hvert ord har to betydninger. Skriv ned de to forklaringene som passer til hvert ord.

noe fugler legger

bak

ikke lang

noe man spiller med

ti

kanten på en kniv

ikke fram

egg

vær stille!

et tall

kort

lag brød!

Et hyperonym er et ord som samler flere ord med lignende betydning. Det kan stå som en slags overskrift. Ordet blomster er for eksempel et hyperonym til rose, blåklokke og solsikke.

HYPERONYMER

4 Hvilket ord kan passe som hyperonym til ordene under?

a) eple, banan, drue

d) sofa, seng, kommode

b) bil, motorsykkel, moped

e) gitar, fløyte, piano

c) skje, gaffel, kniv

f) postmann, ingeniør, lærer

5 Skriv minst tre ord som kan passe til hvert hyperonym:

a) hobbyer

c) skolefag

b) sjangre

d) eventyrfigurer

SPRÅKRIKET

39


Å bruke ordbok Ordbøker er nyttige både når du leser, og når du skriver. I en god ordbok finner du informasjon om hvordan et ord skal skrives, hva slags ordklasse det hører til, og hva ordet betyr. Noen ordbøker gir også forslag til andre ord som betyr det samme. Ordbøker er ordnet i alfabetisk rekkefølge. Det finnes gode ordbøker både i papirform og digitalt. Oppgaver

6 Skriv ned ordet som kommer først i ordboka:

a) egg – suppe

d) sykkel – moped

b) piano – gitar

e) lue – votter

c) ransel – sekk

f) dag – natt

7 Skriv ordene under i alfabetisk rekkefølge

a) blyant, penn, viskelær, tegneblokk, skrivebok b) motor, pedal, ratt, dekk, panser c) svømme, synge, spille, skrive, se d) lukte, lese, leke, lyve, løpe 8 Hvilken skrivemåte er den riktige? Slå opp i en ordbok, og skriv ned det riktige alternativet:

40

a) krokkodile – krokodille

d) forskjølet – forkjølet

b) skjorte – sjorte

e) apparat – aparat

c) nyskjerig – nysgjerrig

f) restaurang – restaurant

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Oppslagsform – verb

Mange ord har flere former. Verbet å synge har for eksempel formene synger, sang, sunget. Substantivet en bil har formene bilen, biler, bilene. I en ordbok er det bare den ene av disse formene som er listet opp. Denne formen blir kalt oppslagsform. Når du skal finne et verb i ordboka, må du lete etter infinitivsformen. Infinitivsmerket å er ikke med. Dersom du lurer på hvordan du skal stave syklet eller gikk, må du altså lete etter oppslagsformene sykle og gå. 9 Hvilken av formene under er oppslagsformen av verbet? Dersom du er usikker, kan du prøve å sette å foran formen.

a) løpe – løp

d) trodde – tro

b) roper – rope

e) sunget – synge

c) rote – rotet

f) sove – sover

Oppgaver

10 Hvilken av formene under er oppslagsformen av verbet? Dersom du er usikker, kan du prøve å sette å foran formen.

a) vaske – vasker – vasket – vasket b) spise – spiste – spist – spiser c) hopper – hoppet – hoppe – hoppet d) øvd – øvde – øver – øve e) lyver – løy – løyet – lyve f) drukket – drakk – drikke – drikker 11 Hva gjør personene på bildet? Slå opp i ordboka, og skriv ned oppslagsformen av hvert verb.

a)

b)

c)

d)

SPRÅKRIKET

41


Oppslagsform – substantiv

Når du skal finne et substantiv i ordboka, må du lete etter ubestemt form entall. Dette er den formen som kan ha en, ei eller et foran seg. Dersom du lurer på hvordan du skal stave kjoler eller husene, må du altså lete etter oppslagsformene (en) kjole og (et) hus. Hjelpeordene er ikke med i ordboka. Oppgaver

12 Hvilken av formene under er oppslagsformen av substantivet? Dersom du er usikker, kan du prøve å sette en, ei eller et foran formen.

a) koppene – kopp

d) sokkene – sokk

b) buksa – bukse

e) kanne – kanner

c) flyet – fly

f) spann – spannet

13 Hvilken av formene under er oppslagsformen av substantivet? Dersom du er usikker, kan du prøve å sette en, ei eller et foran formen. Sjekk svarene dine ved å slå opp de formene du har skrevet ned.

a) tomat – tomaten – tomater – tomatene b) hester – hestene – hest – hesten c) heksa – heksene – hekser – heks d) tog – toget – togene – tog e) epler – eplene – eple – eplet f) fluer – fluene – flua – flue

14 Hva heter det du ser på bildet? Slå opp i ordboka, og skriv ned oppslagsformen av hvert substantiv.

a)

42

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD

b)

c)

d)


Oppslagsform – sammensatte ord

På norsk har vi mange sammensatte ord. Sammensatte ord står ikke alltid oppført i ordboka. Da må du slå opp delene i sammensetningen hver for seg. Dersom du lurer på hvordan man staver bilvindu, kan du altså slå opp bil og vindu hver for seg.

Oppgaver

15 Skriv ned oppslagsordene du må sjekke når du skal slå opp de sammensatte ordene under:

a) revejakt

f) fortennene

b) barnerom

g) skolebøker

c) forbryterkonge

h) tannlegeutdanning

d) sparepære

i) vikarlærerkontor

e) brødskalk

j) bussbillettkjøp

16 Skriv ned minst fire andre sammensatte ord. Sjekk om du finner ordene i ordboka, eller om du må slå dem opp hver for seg. 17 Bruk ordboka til å finne synonymer. Skriv ned minst ett synonym til hvert ord:

a) skurk

d) pen

b) gå

e) fryktelig

c) bilde

f) tenke

18 Bruk ordboka, og finn ut hvilke betydninger homonymene under kan ha:

rot matte lam krone dekk

SPRÅKRIKET

43


SKRIVERIKET MÅL

Etter arbeidet med Skriveriket skal du kunne • • • •

si noe om form, innhold og formål i dikt skrive dikt der du leker med betydningen av ord skrive dikt der du leker med formen i diktet bruke skriverammer og stikkord for å skrive dikt

Dikt Innhold

Form

Formål

44

Dikt er skjønnlitteratur. Det betyr at den som har skrevet diktet, har funnet det på. Dikt kan i utgangspunktet handle om alt mulig. Ofte er de morsomme, men de kan handle om alvorlige og triste temaer også. Alt er lov i dikt. Dikt er som oftest korte tekster. De kan ha en tydelig struktur, med rim og rytme som gjør dem lette å lese. De kan også settes opp som en figur. For eksempel kan et dikt om en fisk skrives slik at ordene former en fisk. Eller et dikt kan være satt opp som en sammenhengende fortelling uten noe bestemt rim eller noen bestemt rytme. Likevel har forfatteren hatt en klar plan med tanke på hvilke ord som plasseres på hvilke linjer. Dikt brukes ofte til å si noe om følelser, eller fortelle noe. Og de brukes til å få folk til å le. Vi ler gjerne av dikt fordi ordene brukes på overraskende og morsomme måter. Det ser vi mange eksempler på i dette kapittelet.

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


Skrive dikt ved hjelp av skriverammer

SKRIVESTRATEGI

Å skrive etter en ramme vil si at vi lager noen regler for hvordan teksten skal se ut, før vi begynner å skrive. Det kan være lurt fordi det fort får tankene i gang. Dermed kommer du lettere i gang med skrivingen. Her er et eksempel på en slik ramme: • • • •

Diktet skal ha seks verselinjer. Diktet skal ha enderim. Diktet skal inneholde to stedsnavn. Diktet skal leke med ordet «bak». Bak kan bety det motsatte av foran, og det kan bety «begynn å bake».

Da kan vi få et slikt dikt: Herr Bakermann fra Kristiansand sto bak en mann fra Holmestrand. Holmestrandsmannen ville ha kake, og ville få bakeren til å bake. «Bak!» ropte mannen fra Holmestrand. Det er jeg som er bak, sa herr Bakermann.

Enderim

Verselinje

En annen skriveramme kan være: • Diktet skal handle om et juletre. • Diktet skal se ut som et juletre. Da kan vi få et slikt dikt:

Å få stå i en stue med greiner i lys lue og lyse opp til glede for deg, er det beste et grantre i skogen kan ønske seg

SKRIVERIKET

45


Oppgaver

1

Skriv et dikt om en fisk. Skriverammer: • Diktet skal ha åtte verselinjer og enderim. • Diktet skal formes som en fisk slik at linjene skrives som en fiskekropp.

2 Velg noe du har lyst til å skrive et figurdikt om. Lag dine egne skriverammer og skriv diktet. 3 Skriv et dikt som inneholder ordet tre.

Skriverammer: • Diktet skal leke med ordet tre. • Diktet skal ha to strofer. I den første strofen skal ordet brukes om «noe som vokser i jorda». I den andre strofen skal ordet brukes som tallet 3. • Hver strofe skal ha fire verselinjer. • Diktet skal ha enderim. 4 Skriv et dikt der du bruker noen eller alle ordene nedenfor. Lag dine egne skriverammer først:

• Hvor mange strofer og verselinjer skal det være? • Skal diktet ha enderim? • Hvor mange av ordene må ha flere betydninger? Øre:

noe å høre med eller noe å betale med

Båt:

noe vi kjører på vannet med eller en del av en frukt

Sløv:

at man er trøtt eller det motsatte av skarp

Kort:

noe å spille med eller motsatt av lang

Panne: en del av ansiktet eller noe å steke mat i

46

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD


T?

HVA HAR DU LÆR 1

Hva vil det si å leke med ord?

2 Hva innebærer det at ord har flere betydninger? Gi eksempler på slike ord. 3 Hvilken sjanger passer særlig godt til å leke med ord i? 4 Når du skal lese en tekst høyt: Hva kan være lurt å gjøre rett før du skal lese et vanskelig ord? 5 a) Hva er et synonym?

b) Skriv ned minst tre eksempler på synonymer. 6 a) Hva er et antonym?

b) Skriv ned minst tre eksempler på antonymer. 7 a) Hva er et homonym?

b) Gi minst to forklaringer på hva hvert av ordene kan bety: panne, dekk, lam. 8 a) Hva er et hyperonym?

b) Hvilket hyperonym kan passe for ordene sint, glad, trist? 9 Hva er en skriveramme? Hvorfor kan det være lurt å bruke skriverammer?

Mitt ordrike

d har du lest or pittelet? Eller ka e tt de i d ? or re r ra en nye lige, vakre elle Har du lært no ssante, vanske re te in e, m m kan. som var morso ned, så pent du m de v ri sk og e ordene. slike ord, te nettopp diss lg va Velg minst fem du r fo or hv dene betyr, og Forklar hva or

47


48


2

Fri fantasi • Hva er fantasi? • Hvordan bruker du fantasien når du leser og skriver? • Hvilke sjangre er de mest fantasifulle? • Hvordan vil du beskrive fantasilandet du ser på bildet? • Hvilken karakter synes du ser mest spennende ut?

49


I FANTASIENS VERDEN Noen ganger gir bøker oss muligheten til å reise inn i en annen verden. En verden der fantasien styrer, og der det finnes morsomme, magiske og mystiske skapninger og steder. En verden med monstre og snakkende dyr, der hovedpersonene må løse skumle oppdrag, og møte trollmenn og hekser. Slike bøker kalles fantasybøker. Siden det som skjer, ikke er virkelig, er disse fantasytekstene skjønnlitterære. I mange av bøkene kommer hovedpersonene inn i fantasiverdenen gjennom en helt spesiell inngang, eller portal. Hovedpersonene kan for eksempel falle ned gjennom et hull, finne en skjult dør, lage en portal ved hjelp av magi, eller gå inn i fantasiverdenen gjennom drømmene. I andre bøker bor og lever hovedpersonene i den magiske verdenen gjennom hele teksten. I fantasybøkene møter du mange forskjellige magiske land og karakterer. Da kan det være spennende å dikte videre, og finne på andre historier og hendelser fra disse landene. I dette kapittelet skal du både få lese og skrive fantasytekster, og du skal få spille rollespill med utgangspunkt i tekstene. God tur gjennom portalen og inn i fantasylitteraturen!

Fra bildeboka Journey av Aaron Becker

50

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


1

Oppgaver

Hva er det som skjer p책 bildene?

2 Beskriv stemningen i den verdenen jenta kommer inn i. 3 Hvis du var jenta, hva ville du ha tegnet neste gang?

INNLEDNING TIL KAPITTELET

51


B

MÅL

D

E

LESERIKET

C

A

Etter arbeidet med Leseriket skal du • ha lest, tenkt over, vurdert og tolket ulike typer fantasytekster • kunne stille huskespørsmål til teksten • kunne stille tenkespørsmål til teksten

LESESTRATEGI

Lag spørsmål til teksten I dette Leseriket skal du være med og lage spørsmål til tekstene du leser. Når du lager spørsmål selv, må du tenke grundig gjennom innholdet i teksten. På den måten husker og forstår du teksten bedre. Du kan lage ulike typer spørsmål. Huskespørsmål har konkrete svar. Tenkespørsmål har ikke nødvendigvis klare svar, men hjelper deg til å tenke gjennom det som skjer, og komme dypere inn i teksten. Les teksten om sjørøverdronningen på neste side. Nedenfor ser du eksempler på spørsmål til denne teksten. Huskespørsmål: Hva heter sjørøverdronningen? Tenkespørsmål: Hva tror du Kaptein Krok er flink til?

Oppgaver

52

1

Lag selv to huskespørsmål og to tenkespørsmål til teksten.

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Mamma er sjørøverdronning. Hun heter Smagdarella, men alle kaller henne bare Smagda. Hun har et fint rødt skjørt og en grønn silkebluse. Hun kan ta salto fra tønna helt øverst i masta og lande med hodet først i vannet nesten uten at det spruter i det hele tatt. Og så er hun enda bedre til å fekte enn Pappa. «Jeg skal vise dere hvem som er sjef på denne skuta,» sier hun og trekker sverdet sitt. «Din tid er omme, Kaptein Krok.» «Å, hjelp,» sier Pappa. Vi fekter, alle sammen. Vi hopper på bordet og løper i sofaen og slenger oss fra lampa mens vi fekter som gale. Sindre Mekjan

LESESTRATEGI

53


Harry Potter I ti år har Harry Potter bodd sammen med tanten, onkelen og fetteren sin, og trodd han var en helt vanlig gutt. Men en dag begynner det å skje merkelige saker. Han får brev fra trollmannsskolen Galtvort, med beskjed om at han har fått skoleplass der. Nå er han endelig på vei.

semester: skolehalvår

å knakke: å banke

54

De var framme ved King’s Cross halv elleve. Onkel Wiktor dumpet Harrys koffert på en tralle og trillet den inn på stasjonen for ham. Dette slo Harry som merkelig snilt, inntil onkel Wiktor bråstanset og så ut over sporene med et ondskapsfullt smil. «Ja, der kan du se, gutt. Spor ni – spor ti. Sporet ditt skulle altså være i midten etsteds, men det ser neimen ikke ut som de har lagt det ennå, hah?» Og visst hadde han helt rett. Over det ene sporet sto det et svært nitall i plast, og over det neste sto det ti, og mellom dem sto det ingenting som helst. «Ha et hyggelig semester,» sa onkel Wiktor med et enda ondskapsfullere smil. Og uten et ord til, gikk han. Harry snudde seg og så Dumlingene kjøre sin vei. Hva i huleste skulle han gjøre? Gyrid måtte ha glemt å fortelle ham et eller annet det var nødvendig å gjøre, som å knakke på den tredje mursteinen fra venstre for å komme inn i Diagonallmenningen. Han lurte på om han skulle ta fram tryllestaven og banke den mot billettbommen mellom spor ni og ti. Men i det øyeblikket passerte en flokk mennesker rett bak ham, og han oppfattet noen ord de sa. «– fullpakket med gomper, så klart –» Harry snudde rundt. Den som hadde sagt det, var en tykk dame omgitt av fire gutter, samtlige med flammende rødt hår. Samtlige drasset også på en koffert tilsvarende Harrys – og de hadde en ugle. Med hamrende hjerte dyttet Harry sin egen tralle etter dem.

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


«Unnskyld meg,» sa Harry til den tykke damen. «Morn, vennen min,» sa hun. «Er det første gangen på Galtvort? Ronny er ny, han òg.» Hun pekte på den yngste av sønnene sine. «Ja,» sa Harry. «Men saken er – saken er at jeg ikke vet hvordan jeg skal –» «Hvordan du skal finne riktig spor?» sa hun vennlig. «Bare ta det rolig,» sa hun. «Det eneste du har å gjøre, er å gå rett mot bommen mellom spor ni og spor ti. Ikke stans, og ikke vær redd for å gå rett inn i den, det siste er veldig viktig. Gå, du, foran Ronny.» «Æh – ja vel,» sa Harry. Han skjøv trallen rundt dem og så på bommen. Den så solid ut. Så begynte han å gå. Harry gikk fortere. Han kom til å LESERIKET

55


smijernsbaldakin: et tak båret av flotte søyler

krasje rett inn i billettbommen, og det betydde problemer – han la hele tyngden bak tralla og la på sprang – bommen kom nærmere og nærmere – ikke snakk om at han greide �� stoppe nå, tralla suste av seg selv – han var noen centimeter unna – han lukket øynene og ventet på smellet. Det kom ikke … han fortsatte å løpe … han åpnet øynene. Et ildrødt damplokomotiv ventet ved en perrong som var svart av folk. På et skilt over ham sto det Galtvort-ekspressen, avg. Kl. 1100. Harry kikket over skulderen og så smijernsbaldakinen der billettbommen hadde vært. Det sto Spor ni og tre kvart på den. Han hadde greid det. J.K. Rowling

Oppgaver

Forstå 1

Skriv ned minst to ord som kan beskrive onkel Wiktor.

2 Stokk om på bokstavene, og finn ord fra teksten:

a) ULEG b) SENONTASJ c) DOLKAMPOTIVMO

Huske LESESTRATEGI

3 Lag minst tre huskespørsmål til teksten. Skriv ned svarene

også. Still spørsmålene til en annen som har lest teksten.

Tenke 4 Hvordan tror du Harry føler seg når han kommer gjennom

billettbommen? LESESTRATEGI

5 Lag to tenkespørsmål til teksten. Diskuter svarene med en

annen som har lest teksten.

56

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Sarin i Svoveldalen Skyggeulven

Sarin snur seg for første gang. Hun ser ned mot den byen hvor hun har bodd hele sitt liv. Nå må hun klare seg selv. For hvis hun ikke flykter, kommer hun til å bli straffet for tyveri. I det fjerne kan hun se Stjernetårnet. Det ligger midt i Keiserens by. Det er dit hun skal. Sarin skynder seg videre. Hun vil ikke bli tatt til fange av folk fra byen. Hun hopper fra knaus til knaus. Plutselig blir hun dyttet over ende. Hun ser opp. Er hun ikke alene? Så hører hun et forferdelig hyl. Blodet fryser til is i årene hennes. Noe kommer farende over hodet på henne. Hun dukker lynraskt. Det er en skyggeulv! Hvor kommer den fra? Sarin vet at skyggeulver er skapt ved trolldom. De kaster seg fra skygge til skygge. Og de er aldri langt unna trollmannen sin. I det samme hører Sarin en stemme. «Trenger du hjelp?» sier en mann i en slitt kappe. Han har en stav i hånden. «Jeg klarer meg,» sier Sarin. «Bare pass på deg selv, du.» Imens hopper ulven fra skygge til skygge. Snart er den fremme ved Sarin. Men i samme øyeblikk kaster hun seg ut fra fjellknausen. Med et plask lander hun i elven. Hun holder pusten under vann. Og over seg hører hun ulven hyle.

LESERIKET

57


Mannen i kappen

Litt etterpå dukker Sarin opp fra elven igjen. Nå er det ingen tegn til skyggeulven mer, men inne på bredden står mannen i kappen. «Er den borte?» spør hun. «Ja, men noe sånt har jeg aldri sett før,» sier mannen. «Skyggeulven kastet seg frem mot deg. Og da du hoppet i elven, ble den bare hengende i luften. Og … poff… så var den vekk.» Sarin smiler. «Da jeg forsvant, kunne ikke ulven nå frem til en ny skygge.» Mannen i kappen nikker. «Jeg heter Eldur,» sier han «Hvis vi skal samme vei, kan vi slå følge. Jeg har en kjerre like i nærheten.» Det er noe mystisk med mannen. Kanskje det er han som har skapt skyggeulven? Hvor skulle den ellers komme fra? «Jeg skal til Keiserens by,» sier Sarin. «Ingen fremmede kommer inn i Keiserens by,» sier Eldur. «Jeg har hørt det,» svarer Sarin. «Veien går gjennom Svoveldalen,» sier Eldur. «Den kommer ingen helskinnet ut av!» «Det har jeg også hørt,» sier Sarin. «Men hvor skal du?» «Jeg skal også til Keiserens by!» sier han. «Hvorfor det?» sier Sarin. «Hvis det er så farlig som du sier.» «Fordi man kan tjene masse av disse her!» Sarin ser på mynten som Eldur har kastet til henne. På den ene siden er det bilde av Stjernetårnet. 58

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Sarins smykke

Sarin sitter i kjerra til Eldur, mens han trekker den. Hun stoler ikke på ham, men det er nok lurt å være to på denne turen. Hun ser etter. Jo, hun har fremdeles smykket sitt. Smykket med Stjernetårnet. Hun tenker på det som skjedde kvelden før. Det var forferdelig. Hun ble vekket midt på natten. Det var noen som gikk gjennom stuen. Først trodde hun at det var to tyver. «Vi må selge Sarins smykke,» sier den ene. Sarin gisper. Det er moren hennes. «Ellers klarer vi ikke å betale skatten. Og da er det ute med oss.» «Men det er jo Sarins smykke,» hvisker faren. Sarin skjønner ikke et ord av dette. Moren henter opp et smykke fra et skrin og legger så skrinet tilbake under en løs gulvplanke igjen. Et hemmelig rom! «Men smykket er jo det eneste vi fikk av den virkelige moren hennes,» sier faren. Sarin stivner. Hva er dette? Er de fosterforeldrene hennes? Hvorfor har de aldri sagt det? Sarin sitter i mørket og tenker. Her vil hun ikke være mer! LESERIKET

59


Neste morgen finner hun skrinet i det hemmelige rommet. Hun tar alle smykkene som ligger i det. Smykket med Stjernetårnet lirker hun opp av morens lomme. Så flykter hun. Sarin ser på smykket igjen. Stjernetårnet. Hva skal det bety? Hun må lete etter den egentlige moren sin i Keiserens by. Benni Bødker

60

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Forstå 1

Oppgaver

Finn synonymer til ordene å flykte, keiser, trolldom, knaus.

2 Hvordan føles det når «blodet fryser til is i årene»?

Huske 3 Riktig eller galt?

a) Sarin er redd for å bli straffet for tyveri. b) Stjernetårnet ligger i Svoveldalen. c) Skyggeulver blir laget av trollmenn. d) Sarin og Eldur skal til Keiserens by. e) Veien videre går gjennom Tåkefjellene. f) Sarin rømmer fra de virkelige foreldrene sine.

Tenke 4 a) Lag to huskespørsmål og ett tenkespørsmål til teksten.

LESESTRATEGI

b) Still spørsmålene til en annen som har lest teksten. 5 Hvordan tror du det er i Keiserens by? Lag en beskrivelse eller

en tegning av byen. 6 Skriv ned minst én ting som viser at dette er en fantasytekst.

LESERIKET

61


Sangen om tante Nessie skotsk: fra Skottland

I dypet av Loch Ness, sier skotske eventyr, der lever det et stort og vilt og meget farlig dyr. Det er en sjøorm, o’ gru! Og hvis du møter den, så snu – for ormen sluker først deg selv, og deretter din fru’! Dens øyne skyter lyn, sier skotske eventyr, den har en håret tunge, stor og varm som en komfyr. Den puster svovel og ild, og den som ikke rømme vil, han ender opp som stekemat på monsterets utegrill!

62

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Ja, alle tror at Nessie er farlig, stygg og slem, et dyr som ingen tør å invitere med seg hjem. Fordi hun er som hun er, en sjørorm skjellete og svær, er alle skremt og ingen våger trå henne for nær. Men Nessie sier: Tull og tøys. Her bor jeg rolig i min røys. Er hele verden satt på styr av dumme, skotske eventyr? Si når ble jeg et farlig dyr? Et monster? Jeg? Et monster? Nei! Jeg er en fredelig orm!

røys: samling av steiner

Tor Åge Bringsværd

Forstå 1

Oppgaver

Skriv ned minst fem adjektiv som folk bruker til å beskrive sjøormen.

2 Skriv ned minst ett adjektiv Nessie bruker til å beskrive

seg selv.

Huske 3 Lag tre huskespørsmål til teksten. Still spørsmålene til en

LESESTRATEGI

annen som har lest teksten.

Tenke 4 Hva slags sjanger hører denne teksten til? Finn to eksempler

på trekk som er typiske for sjangeren.

LESERIKET

63


Heldigvis hadde jeg melka «Hvor lenge har han vært borte?» spurte søsteren min. «En evighet,» sa jeg. «Det var det jeg trodde,» sa lillesøsteren min. Vi drakk appelsinjuice. Søsteren min øvde på fiolinen sin. Jeg foreslo at hun skulle slutte å spille, og det gjorde hun. Søsteren min skar grimaser til meg. «Hvor lenge har han vært borte nå?» «År og dag,» svarte jeg. «Hva skjer hvis han aldri kommer tilbake?» spurte hun. «Da får vi vel spise sylteagurkene,» sa jeg. «Du kan ikke spise sylteagurk til frokost,» sa søsteren min. «Og jeg liker ikke sylteagurker noen som helst tid på døgnet. Tenk om det har skjedd noe forferdelig med ham? Mamma kommer til å skylde på oss.» «Han har sikkert bare truffet noen han kjenner, på butikken,» sa jeg, «og så begynte de å prate, og så glemte han tida.» Som et eksperiment spiste jeg en tørr Havrering. Den smakte greit nok, men det var ikke like godt som med melk. Vi hørte et dunk og et smell ved inngangsdøra, og faren min kom inn. «Hvor i alle dager har du vært?» spurte søsteren min. «Ah,» sa faren min. «Um. Ja. Altså, pussig du spør om det.» «Du traff noen du kjente,» sa jeg, «og så glemte du tida.» «Jeg kjøpte melka,» sa faren min. «Og jeg hilste faktisk på herr Ronston fra rett over gata, som var ute for å kjøpe avisen. Jeg gikk ut av butikken og hørte noe merkelig som syntes å komme fra over hodet på meg. Det var en sånn lyd: s u m m m s u m m Jeg så opp og fikk øye på en enorm sølvtallerken som svevde i lufta over Marshall Road. ‘Huisann,’ sa jeg til meg selv. ‘Det der er ikke noe man ser hver dag.’ Og så skjedde det noe merkelig.» «Det var ikke merkelig?» spurte jeg.

.

64

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


«Noe MERKELIGERE, da,» sa faren min. «Det merkelige var lyskjeglen som kom ut av tallerkenen – en glitrende, skimrende lyskjegle som var synlig selv i dagslys. Og før jeg visste ordet av det, ble jeg sugd opp og inn i tallerkenen.

Heldigvis hadde jeg stukket melka i jakkelomma.

«Dekket på tallerkenen var lagd av metall. Det var like stort som en fotballbane, eller

STØRR » E. «Vi har kommet til planeten din fra en verden veldig langt unna,» sa folkene i tallerkenen. Jeg kaller dem folk, men de var litt grønne og temmelig klissete, og de så ordentlig gretne ut. «Nå krever vi at du, som en representant for din rase, gir oss eierskap til hele planeten. Vi skal bygge den om.» «Det kommer ikke på tale,» sa jeg. «Da,» sa den, «kommer vi til å frakte alle fiendene hit og få dem til å gjøre livet surt for deg helt til du går med på å overdra planeten til oss.»

overdra: gi LESERIKET

65


Jeg hadde tenkt å påpeke at jeg ikke hadde noen fiender, da jeg la merke til en stor metalldør der det sto

NØDUTGANG

MÅ IKKE ÅPNES

UANSETT ÅRSA

DETTE GJELDER

K

DEG!

Jeg åpnet døra. «Ikke gjør det,» sa en grønn, klissete person. «Du slipper inn rom–tid-kontinuumet.» Men det var for sent, jeg hadde allerede dyttet opp døra.

HOPPET. G E J

Jeg

F

ALT

Heldigvis holdt jeg godt fast i melka, slik at jeg ikke mistet den da jeg plasket ned i havet. «Hva var det?» sa en kvinnestemme. «En stor fisk? En havfrue? Eller var det en spion?» Jeg ville ikke si at det ikke var noen av delene, men hadde munnen full av saltvann. Jeg kjente at jeg ble trukket opp på dekket av et lite skip. Det var flere menn og en kvinne på dekket, og de så veldig sinte ut alle sammen. «Hvem er så du, landkrabbe?» sa kvinnen, som hadde en diger hatt på hodet og en papegøye på skulderen. «Han er en spion! En hvalross med jakke på! En ny type havfrue med bein!» sa mennene. «Hva gjør du her?» spurte kvinnen. «Altså,» sa jeg. «Jeg skulle bare en tur på butikken for å kjøpe litt melk til frokosten til barna mine og til teen min, og 66

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


før jeg visste ordet av det –» «Han lyver, Deres Majestet!» Hun trakk huggerten sin. «Våger du å lyve til Sjørøverdronningen?» Heldigvis holdt jeg godt fast i melka, og nå pekte jeg på

huggert: sabel

den.

«Hvis jeg ikke gikk til butikken for å kjøpe melk,» spurte jeg dem, «hvor kom så denne melka fra?» Dette gjorde sjørøverne fullstendig målløse. «Nå,» sa jeg, «hvis dere kunne slippe meg av et sted i nærheten av dit jeg skal, vil jeg være dere evig takknemlig.» «Og hvor skulle så det være?» sa Sjørøverdronningen. «På hjørnet av Marshall Road og Fletcher Lane,» sa jeg. «Barna mine venter på frokosten sin der.» «Du er om bord på et piratskip nå, min gode røver,» sa Sjørøverdronningen. «Og du blir ikke sluppet av noe sted. Du har bare to valg – du kan slutte deg til sjørøvermannskapet mitt eller nekte å bli med, og da skjærer vi over den feige halsen din så du synker til havets bunn, der du blir fiskemat.» «Hva med å gå planken?» spurte jeg. «ALDRI hørt om det!» sa sjørøverne. «Å gå planken!» sa jeg. «Det er det ekte sjørøvere gjør! Se, jeg skal vise dere. Har dere en planke et eller annet sted?» Det tok litt tid, men vi fant en planke, og jeg viste sjørøverne hvor de skulle plassere den. Vi diskuterte å spikre den fast, men Sjørøverdronningen kom fram til at det tryggeste var å få de to tykkeste sjørøverne til å sitte på enden av den. «Nøyaktig hvorfor vil du gå planken?» spurte Sjørøverdronningen. Jeg akte meg ut på planken. Det blå karibiske vannet plasket forsiktig under meg.

karibiske: fra Karibia LESERIKET

67


spansk dublon: en gammel spansk mynt

«Vel,» sa jeg, «jeg har sett mange sjørøverfortellinger, og hvis jeg reddes, virker det på meg som om –» Dette fikk sjørøverne til å le så høyt at magene deres gynget, og papegøyen flakset opp i lufta i ren forundring. «Redning?» sa de. «Det finnes ingen redning her ute. Vi er midt på havet.» «Likevel,» påpekte jeg. «Hvis man skal reddes, må det alltid skje mens man går planken.» «Noe vi ikke driver med,» sa Sjørøverdronningen. «Her. Ta en SPANSK DUBLON og bli med oss på sjørøvereventyr. Dette er det attende århundre,» la hun til, «og vi har alltids plass til en smart, entusiastisk sjørøver.» Jeg fanget dublonen. «Jeg skulle nesten ønske jeg kunne det,» svarte jeg. «Men jeg har barn. Og de trenger frokosten sin.»

«Da må du dø! Gå planken!» piraja: rovfisk

Jeg akte meg utover til enden av planken. Under meg svømte det haier i ring. Pirajaer også –

Og det var her jeg avbrøt faren min for

FØRSTE GANG. «Vent litt,» sa jeg. «Pirajaer er ferskvannsfisk. Hva hadde de i havet å gjøre?» «Du har rett,» sa faren min. «Pirajaene kom senere. Stemmer. Så …» 68

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Jeg var ytterst på planken, ansikt til ansikt med den visse død, da en taustige traff meg i skulderen og en dyp, rungende stemme ropte:

«SKYND

DEG Å G KLATRE OPP AUSTI EN!» T

Det var all den oppmuntringen jeg trengte, og jeg grep taustigen med begge hender. Heldigvis

lå melka dypt nede i jakkelomma mi.

Sjørøverne slengte fornærmelser etter meg og skjøt til og med mot meg, men verken fornærmelsene eller pistolskuddene traff, og snart var jeg i toppen av taustigen. Jeg hadde aldri vært i kurven på en varmluftballong før. Det var veldig fredelig der oppe. Personen i ballongkurven sa: «Jeg håper ikke du har noe imot at jeg hjalp til, men det så ut som du hadde problemer der nede.» Jeg sa: «Du er en stegosaurus!» «Jeg er en oppfinner,» sa han. «Jeg har funnet opp tingen vi reiser i, som jeg kaller Professor Stegs svevende-ball-person-fartøy.» «Jeg kaller det en ballong,» sa jeg. «Professor Stegs svevende-ball-person-fartøy er det opprinnelige navnet,» sa han. Og akkurat nå befinner vi oss ett hundre og femti millioner år inn i fremtiden.»

stegosaurus: en type dinosaur

Neil Gaiman LESERIKET

69


Oppgaver

Forstå 1

Velg mellom romvesener, sjørøvere og dinosaurer, og skriv ned alt du forbinder med dette ordet. Bruk enten setninger eller enkeltord. Du kan skrive en liste, eller bruke tankekart.

2 Professor Steg kaller luftballongen for svevende-ball-person-

fartøy. Hvilke navn tror du Professor Steg ville gitt … a) … et fly? b) … et tog? c) … en mobiltelefon? d) … Internett?

Huske 3 Lag et tokolonnenotat. I den ene kolonnen skriver du ned alle

de forskjellige stedene faren er i fortellingen. I den andre kolonnen skriver du ned hvem han møter på hvert sted.

Tenke LESESTRATEGI

4 a) Lag to huskespørsmål og to tenkespørsmål til teksten.

b) Still spørsmålene til en annen i klassen som har lest teksten. 5 Hva ville du ha valgt av å reise rundt med sjørøvere og å fly

luftballong med en stegosaurus? Begrunn svaret ditt! 6 a) Hvorfor er dette en fantasytekst? Skriv ned minst tre

eksempler på noe fantastisk som skjer i teksten. b) Hvordan kommer faren seg fra den vanlige verdenen og inn i fantasiverdenen?

70

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Tannlegen og krokodillen Krokodillen kom, med et listig smil, og tok plass i tannlegestolen, den sa: «Du må fikse en tann eller to,» og lo opp mot tannlegesolen. Tannlegen bleknet, stemmen hans skalv: «Da må vi vel ta en titt, så da må jeg be deg å gape opp. Gap opp, men bare så vidt!» «Jeg ber deg pent,» sa krokodillen, «å ta de bakerste først, for de er de verste, tennene der, de jekslene som er størst.» invitt: en Den åpnet det store gapet sitt: den gruforskrekkeligste invitt – tre hundre sylskarpe tenner, minst, et gnistrende, lynhvitt bitt. invitasjon Tannlegen rygget vekk noen skritt, til en betryggende posisjon, sonde: et og hentet den lengste sonden han fant, og startet eksaminasjon’. instrument til «Jeg ba deg ta de bakerste først,» sa krokodillen, med sting, å undersøke «Så langt ifra kan du ikke se å gjøre den minste ting. noe med Skal du få ordnet de bakerste bra, må du stikke hodet ditt helt eksaminasjon: inn i gapet på meg,» flirte Krok, «det er det som er ideelt.» en undersøkelse å si noe med sting: å være bestemt i måten man sier noe på

LESERIKET

71


Tannlegen vred sine hender fortvilt, og gråt så en liten tår: «Nei, nei! Jeg ser deg bra fra her, fra stedet hvor jeg står!» Men akkurat da kom en dame inn, i hånden en lenke av gull. Hun ropte: «Å, Krok, din rampegutt, hva finner du på for tull!» «Pass opp! Pass opp!» skrek tannlegen, helt frynsete av skrekken. «Den truer meg! Den truer deg! Den spiser oss opp på flekken!» Men damen smilte: «Ro deg ned. Han er så snill og klok, min beste venn, min sussebass, min kjæledegge, Krok.» Roald Dahl, gjendiktet av Arne Ruste

72

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Oppgaver

Forstå 1

a) Ved hjelp av ordene i ruta kan du sette sammen fem ord som også finnes i diktet. Skriv ned de fem ordene.

rampe lege tann hvitt gutt lyn stol sol b) Kan du finne flere sammensatte ord i teksten?

Huske 2 Skriv ned setningene i riktig rekkefølge:

• Det kommer en dame inn til tannlegen. • Tannlegen får besøk av en krokodille. • Krokodillen vil at tannlegen skal fikse de bakerste tennene. • Damen sier at krokodillen er kjæledeggen hennes. • Tannlegen sier til damen at krokodillen kommer til å spise dem. • Tannlegen gråter og vil ikke stikke hodet inn i gapet på krokodillen.

Tenke 3 a) Lag tre huskespørsmål til teksten.

LESESTRATEGI

b) Lag et tankespørsmål til teksten. 4 Tenk deg at du er tannlegen som får krokodillen på besøk.

Hvordan ville du reagert, og hva ville du gjort med krokodillen? 5 Tror du krokodillen hadde lyst til å spise tannlegen, eller tror du

han bare tullet? Begrunn svaret ditt. 6 Hva slags type tekst er «Tannlegen og krokodillen»?

Forklar hvordan du kjenner igjen teksttypen.

LESERIKET

73


Alice i eventyrland Alice er ei ganske vanlig jente, men en dag hun sitter ute og leser sammen med søsteren sin, skjer det noe svært uvanlig. Alice begynte å bli trett av å sitte sammen med storesøster ute på bakken og ikke gjøre noen ting. Av og til hadde hun kikket i boka som storesøster leste i, men det var ikke noe moro, og ikke noen bilder i den. «Og hva skal en med bøker med ikke noe moro og ikke noen bilder,» tenkte Alice. Så spekulerte hun på om det ville være så greit å lage en lenke av løvetann at det var umaken verdt å reise seg og plukke løvetannen (skjønt det var ikke lett å spekulere på noen ting, for været var varmt, og hun var lat og søvnig), – og så kom det sannelig løpende en hvit kanin med røde øyne. Det var ikke noe svært merkelig i det, og Alice syntes heller ikke det var så svært rart da hun hørte kaninen si til seg selv: «Å nei, å nei! Jeg er altfor seint ute!» (Når hun tenkte på det siden, undret hun seg over at hun ikke hadde stusset ved det, men den gang syntes allting helt naturlig.) Men da kaninen simpelthen tok en klokke ut av vestelomma, og så på den, og så sprang videre, da reiste Alice seg med det samme. For hun kom til å tenke på at hun aldri hadde sett en kanin med vestelomme eller klokke til å ta ut av den, og hun ble så brennende nysgjerrig at hun sprang tvers over enga etter den. Heldigvis kom hun akkurat tidsnok til å se den dukke ned i et stort kaninhull like under hekken. I neste øyeblikk hoppet Alice ned etter den, og hun tenkte ikke på hvordan i all verden hun skulle komme opp igjen. Kaninhullet gikk rett frem som en tunnel et stykke, og så vendte det plutselig nedover, så plutselig at Alice ikke fikk tid å tenke seg om før hun kjente at hun falt ned i noe som kunne være en dyp, dyp brønn. Enten var brønnen svært dyp, eller så falt hun svært langsomt, for hun hadde god tid til å se seg om mens hun gled nedover og studerte på hva som ville hende. Først

spekulere: å tenke umaken verdt: verdt bryet

simpelthen: rett og slett

LESERIKET

75


prøvde hun å se nedover og finne ut hvor hun ville havne. Men det var for mørkt til å se noen ting. Så gransket hun sidene av brønnen og oppdaget at de var fulle av skap og hyller. Her og der hang det kart og bilder på knagger. Hun tok ut en krukke fra en av hyllene med det samme hun fór forbi. Det sto APPELSINMARMELADE på den, men den var dessverre tom, og det var hun lei for. Hun syntes ikke hun kunne kaste krukka, for da kunne hun drepe noen, så hun satte den på en annen hylle som hun seilte forbi. «Vel,» sa Alice til seg selv, «når jeg har falt på denne måten, skal jeg aldri si et ord om jeg ramler ned trappene. Far og 76

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


mor kommer til å synes at jeg er veldig kjekk! Neimen om jeg tror jeg ville si et kvekk om jeg falt ned fra taket!» (Og det ville hun vel ikke heller.) Nedover, nedover, nedover! Ville det aldri ta slutt? «Jeg lurer på hvor mange mil jeg har falt nå, jeg?» sa hun høyt. «Jeg må da være i nærheten av midtpunktet i hele jorda. La meg se, det er vel omtrent fire tusen mil nedover, tror jeg –» (Du skjønner, Alice hadde lært mange nyttige ting på skolen, og skjønt dette ikke var noen svært god anledning til å vise hva hun dugde til, var det nå morsomt likevel å høre seg selv.) «Ja, det må være omtrent riktig, ja. Men jeg undres hvilken breddegrad eller lengdegrad jeg er på?» (Alice ante ikke hva breddegrad var, og ikke lengdegrad heller, men hun syntes det var svært fornuftige ord.) Så snakket hun igjen. «Undres om jeg faller rett tvers gjennom jorda? Det kommer til å bli ordentlig rart å komme ut til folk som går med hodet nedover! De heter antipatier, tror jeg –» (Hun var glad at ingen hørte henne, for det var kanskje ikke det riktige ordet likevel.) «Men jeg må nok spørre hva landet deres heter. Unnskyld, frue, er dette New Zealand eller Australia?» (Og så prøvde hun å neie mens hun snakket. Tenk, neie mens hun falt! Tror du at du kunne klare det?) «Å, så dum hun kommer til å synes at jeg er. Det går nok ikke an å spørre. Men kanskje det står på en eller annen plakat!» Nedover, nedover, nedover! Det var ikke annet å gjøre, så Alice snakket videre med seg selv: «Dina kommer til å bli lei fordi jeg ikke kommer tilbake i kveld.» (Dina, det var katten.) «Jeg håper at de vil huske melken hennes i ettermiddag. Dina, skatten min, jeg skulle ønske du var her hos meg. Det er ikke noen mus i luften, er jeg redd. Men du kunne fange en flaggermus, tenker jeg?» Nå begynte Alice å bli søvnig, og så fortsatte hun å si til seg selv som i drømme: «Spiser puser flaggermuser?, Spiser puser flaggermuser?» Men stundom sa hun: «Flagger-muser, spi-ser de pus-er?» For hun fikk ikke svar på hva hun spurte LESERIKET

77


om, og da var det ikke så nøye hvilken måte hun sa det på. Hun kjente at hun sovnet. Hun hadde nettopp begynt å drømme at hun gikk hånd i hånd med Dina og sa svært alvorlig til henne: «Nå vil jeg vite det, Dina, har du noensinne spist flaggermus?» – så var det bump! bump! Og der lå hun på en haug tørt løv, og så falt hun ikke mer. Alice hadde ikke slått seg det grann, og sprang opp øyeblikkelig. Hun kikket oppover. Der var det helt mørkt, men foran henne var det en annen lang gang. Et stykke borte i den kunne hun se den hvite kaninen løpe av gårde. Det var ikke et øyeblikk å miste. Alice fløy av sted så fort som en vind, og hørte akkurat at den sa til seg selv da den sprang rundt hjørnet: «Å nei, å nei, hvor seint det er alt!» Hun var rett bak den da den løp rundt hjørnet, men nå så hun den ikke noen steder. Hun sto i en lang, lav stue, og lyset kom fra en rad lamper som hang under taket. Det var dører på alle veggene, men de var låst alle sammen. Og da Alice hadde gått rundt på den ene siden og rundt på den andre siden og prøvd dem alle, gikk hun midt ut på golvet og var nokså trist, og studerte på hvordan hun skulle komme ut igjen. Men der sto det et lite bord på tre ben. Det var gjort av bare glass, og det var ingenting på det uten en bitte liten gullnøkkel. Alice trodde først at den passet til en av dørene i stua. Men nei da! Enten var låsene for store eller nøkkelen for liten. Opp fikk hun dem ikke. Men den andre gangen hun gikk rundt stua, kom hun til et forheng som hun ikke hadde lagt merke til før. Bak det var en liten dør som ikke var en halv meter høy engang. Hun prøvde nøkkelen i låsen og ble glad da hun så den passet! Alice åpnet døren og så at den førte ut til en liten korridor, ikke stort større enn et musehull. Hun knelte ned, og gjennom korridoren kunne hun se ut i den fineste hagen hun noen gang hadde sett. Å, så gjerne hun ville komme ut av den mørke stua og vandre rundt mellom de vakre 78

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


blomsterbedene og de rislende springvannene. Men hun kunne ikke få hodet sitt ut engang. «Og selv om hodet mitt kom ut,» tenkte stakkars Alice, «så ville det ikke nytte stort uten skuldrene. Jeg skulle ønske at jeg var til å slå sammen som en kikkert! Jeg tror jeg kan få det til, dersom jeg bare visste hvordan jeg skulle begynne.» For du skjønner, det hadde hendt så mye rart i det siste at Alice tok til å tro det var svært få ting som var virkelig umulige. Det så ikke ut som det var noen vits i å vente ved den vesle døren, så hun gikk tilbake til bordet og håpet nesten at hun kunne finne flere nøkler, – eller en bok kanskje, der det sto hvordan folk kunne slå seg sammen som kikkerter. Denne gangen fant hun en liten flaske der («Den var her helt sikkert

springvann: en fontene

LESERIKET

79


ikke i sted,» sa Alice), og rundt halsen på flaska var det festet en papirstrimmel. På den sto det skrevet «DRIKK MEG», med nydelige, store bokstaver. Det var vel og bra å si «Drikk meg», men den kloke vesle Alice hadde ikke tenkt å gjøre det sånn uten videre. «La meg først se,» sa hun, «kanskje står det ‘gift’ på den.» For hun hadde lest flere pene fortellinger om små barn som ble brent eller spist av ville dyr, og mange andre fæle ting, bare fordi de ikke ville huske alt det de hadde lært av faren og moren sin. For eksempel – hvis du tar i en rødglødende jernstang, så brenner du deg, og hvis du skjærer deg i fingeren med en kniv, så kommer det blod. Og hun hadde aldri glemt at folk ikke skal drikke noe av en flaske som det står «gift» på, for da blir det nesten helt sikkert vondt etterpå. Men denne flaska sto det ikke «gift» på, så Alice våget å smake på den. Og da den smakte ganske bra (den smakte faktisk som en blanding av kirsebær, vaniljepudding, ananas, stekt kylling, karamell og nybakt brød), – så drakk hun opp alt sammen. «Så rart det er!» sa Alice. «Nå slår jeg meg sammen som en kikkert!» Og det gjorde hun! Nå var hun ikke mer enn 30 cm lang, og hun lysnet til da hun tenkte på at nå var hun passe stor til å komme inn i den fine hagen. Men først ventet hun noen minutter for å se om hun kom til å bli enda mindre. Hun var litt nervøs av den grunn. «For tenk om det endte med at jeg ble blåst ut, akkurat som et lys,» sa Alice. «Jeg undres på hva jeg ville se ut som da?» Og hun prøvde å tenke seg hva flammen på et lys ser ut som, etter at den er blåst ut, men hun kunne ikke huske å ha sett noe slikt. Da det ikke hendte noe mer, ville hun gå ut i hagen med det samme. Men stakkars Alice! Da hun kom til døren, 80

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


husket hun at hun hadde glemt den vesle gullnøkkelen, og da hun kom tilbake til bordet, oppdaget hun at det var umulig å nå den. Hun så den helt tydelig gjennom glasset, og hun prøvde å klatre opp et av bordbena, men det var for glatt. Og da hun var blitt helt trett av å prøve, satte hun seg ned og gråt. «Det er ingen hjelp i å gråte!» sa Alice til seg selv med streng stemme. «Jeg vil råde deg til å holde opp med det samme!» Hun pleide å gi seg selv gode råd (skjønt det var ikke ofte at hun fulgte dem), og stundom skjente hun så alvorlig på seg selv at hun fikk tårer i øynene. En gang hadde hun prøvd å gi seg en ørefik fordi hun hadde snytt seg selv da hun spilte krokket helt alene. For Alice var rar sånn, hun likte å leke at hun var to forskjellige mennesker. «Men det nytter ikke nå,» tenkte Alice. «Det går ikke an å leke at jeg er to mennesker når det er så lite igjen av meg at jeg knapt er én!» Men så falt blikket hennes på en liten glasseske som lå under bordet. Hun åpnet den og fant en bitte liten kake, og på den sto ordene «SPIS MEG» svært pent skrevet med trykte bokstaver. «Vel, så spiser jeg den,» sa Alice. «Og hvis den gjør meg større, kan jeg nå nøkkelen, og hvis den gjør meg mindre, kan jeg krype under døren. Så kommer jeg inn i hagen i alle fall. Det er det samme for meg hvordan det går!» Hun spiste et lite stykke og var nokså spent. «Opp eller ned?» sa hun til seg selv, og holdt hånden sin oppå hodet for å kjenne hvilken vei hun vokste. Hun ble forundret, for hun ble verken større eller mindre. Slik pleier det jo også å gå når vi spiser kake, men Alice hadde begynt å tro at det ikke kunne hende annet enn merkelige ting, så hun syntes det var kjedelig og dumt når alt var som før. Så tok hun en bit til, og så var kaken spist opp. Lewis Carroll

LESERIKET

81


Oppgaver

Forstå 1

Finn ord i ordet APPELSINMARMELADE.

2 Skriv ned tre adjektiv du synes passer til å beskrive Alice.

Huske 3 Sorter setningene i riktig rekkefølge:

• Alice finner en nøkkel på et glassbord. • Alice faller ned i et kaninhull. • Alice begynner å følge etter en kanin med vest og lommeur. • Alice finner en kake i en glasseske. • Alice sitter sammen med storesøsteren og kikker i en bok. • Alice finner en flaske som det står «Drikk meg» på.

Tenke LESESTRATEGI

4 a) Lag fire huskespørsmål til teksten.

b) Lag to tankespørsmål til teksten. c) Still spørsmålene til en annen i klassen. 5 Synes du Alice hadde lært mye nyttig på skolen?

Begrunn svaret ditt. 6 Lag en liste eller et tankekart som viser at dette er en fantasytekst. 7 Hvorfor tror du forfatteren har kalt teksten Alice i eventyrland?

Hvilke likheter er det mellom denne teksten og eventyrene? 8 Hvordan tror du det er i hagen på den andre siden av den låste

døra? Lag en beskrivelse av hagen. Du kan gjerne tegne til.

82

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Skammarens dotter Dina er dotter av Melussina, som er skammar. Ein skammar kan lese andre sine tankar, og få dei til å skamme seg dersom dei har gjort noko gale. Skammaren jobbar som ein slags dommar, og må reise rundt og hjelpe til der det har skjedd noko. No har Melussina reist til byen Dunark for å hjelpe til i ei sak, men ho vert borte lenger enn vanleg. Dina vert henta av den mystiske Drakan, som påstår at mor hennar vil ha hjelp. Saman reiser dei til Dunark. Dunark var ei gammal festning som litt etter litt var blitt til ein by. Byen låg på eit veldig berg som raga høgt opp over det flate landet ikring, som om ei eller anna kjempe hadde mora seg med å kaste ein fjelltopp ned midt på elvesletta. Den seine ettermiddagssola glitra i elvefar, innsjøar og sandbankar og i havet, som ein så vidt kunne sjå. Men Dunark-berget stod der svart og firkanta, med skarpe kantar, og såg merkeleg skremmande ut. «Har du vore her før?» spurde Drakan, som hadde vore taus heile turen. «Ein gong,» sa eg. «Med mor mi. Men då kom vi inn gjennom porten der.» Eg peika på Austporten, som var den du kom til viss du berre følgde Dunark Landeveg. «Vi rir til ein annan port,» sa han. «Det er raskare.» Han hadde styrt den langbeinte svarte hesten vekk frå Landevegen for litt sidan og følgde no ein mindre veg, ja, nærmast berre ein stig. Den svarte hesten hadde allereie fleire gonger måtta vasse gjennom smale kanalar og grunne innsjøar fordi det ikkje var nokon bruer her. Eg håpa at snarvegen til Drakan verkeleg var raskare, for eg gledde meg kolossalt til å få kome ned på mine eigne to føter. Eg hadde vondt i baken og i ryggen med av å sitje så uvant og sidelengs på hesten. Drakans port var mykje mindre enn Austporten. Han vart heller ikkje brukt så ofte, kunne eg sjå. Brennesler og tistlar voks tett kring stigen, og hengslene peip då portvakta lukka

elvefar: mønsteret elva danner når den renner

tistlar: tornete busker

LESERIKET

83


stundom: noen ganger

84

opp. Han helste kort på Drakan og lukka porten etter oss att. «Alt roleg?» spurde Drakan. «Ja. Inntil vidare.» Drakan nikka og spora den svarte hesten, inn gjennom ein smal gang mellom gamle, smuldrande borgmurar. Det var så trongt at støvlesnutane mine stundom strauk langs murverket, og somme stader var det beintfram bygt over vegen, slik at han brått vart til ein tunnel. Eg likte det ikkje. Eg kjende det som om eg vart lukka inne, og eg kunne ikkje forstå at den svarte hesten kunne ta det så roleg. Hestar høyrer trass alt til på opne marker, ikkje i gangar og sjakter. Når ein i det heile kunne sjå himmelen, var det høgt, høgt oppe, og endå om ettermiddagssola fanga det øvste av murverket, nådde ho aldri ned til botnen av sjakta. Her var det berre mørkt, vått og kaldt. Likevel bar det heile tida oppover i skarpe svingar og slyngar, opp mot toppen av Dunark-berget, der både Dunark Borg og Dunark By låg. Då eg var i Dunark med mor mi første gongen, hadde eg vore litt redd fordi eg ikkje var van med Austportens mylder av menneske og dyr, vogner og buer. Dette var heilt annleis – på

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


heile vegen frå porten til borga møtte vi ikkje eit einaste menneske utanom portvakta – men eg likte det ikkje det spor betre. Tvert imot. Omsider kom vi til endå ein port og endå ei vakt, som helste på Drakan og lukka oss inn i ein gard der eg trass i alt kjende eg kunne dra pusten ordentleg utan å støyte på murar på begge sider. Drakan ropte, og ein mann kom ut og tok taumane til den svarte hesten. Eg lét meg takksamt gli ned på marka. Det eine beinet var mest utan kjensle, så eg stod litt ustøtt. Men Drakan tok armen min. «Denne vegen, Dina,» sa han og styrte meg bort mot ei steintrapp som forsvann ned i jorda og enda ved ei dør med tunge, svarte jernbeslag. Bak den venta ein lang kjellargang, ei trapp til, ein ny gang … Det var nok lett å gå seg vill på ein slik stad, tenkte eg. Til slutt stansa Drakan ved ein gitterport. «Vent her litt,» kommanderte han, tok ein nøkkel frå beltet og låste seg inn gjennom porten. Han lukka omhyggjeleg bak seg og forsvann ut av syne. Eg stod lydig og venta. Det lukta underleg her – litt dyr og litt eit eller anna ròte. Kanskje vi var i nærleiken av stallane? Men hestar lukta ikkje slik. Eg prøvde å kikke gjennom gitteret, men kunne ikkje sjå stort anna enn ein gang og nokre fleire sprinklar lenger framme, og kanskje litt sollys – eller var det berre faklar? Eg høyrde eit dunk og nokre underlege kvesande, slepande lydar der inne frå. Så kom Drakan tilbake og heldt gitterporten open for meg. Han hadde væpna seg med eit spyd som var lengre enn han sjølv. «Kva er dette for ein stad?» spurde eg uroleg. «Drakegarden,» sa han kort. «Hald deg nær meg, så skjer det ingenting.» «Drakegarden?» Det gjekk rykte om drakegarden i Dunarkborga. Rykte om skjeldekte uhyre som kunne ete vaksne menn utan vanskar. Ei tiårig jente ville sikkert berre vere ein lekker liten dessert. «Ta det heilt roleg, eg er van med dei. Hald deg til meg.

kjensle: følelse

LESERIKET

85


For du vil vel gjerne sjå mor di?» «Ja … men finst det ikkje ein annan veg? Må vi gjennom …» «Ja. Og kom no. Eg har nettopp fôra dei, så dei har anna å tenkje på enn oss.» Han gav meg ikkje tid til å protestere meir. Han tok så hardt tak i armen min at det ikkje var anna å gjere enn å følgje med gjennom den neste gitterporten òg. Eg stogga brått då eg fekk auge på den første. Han var ikkje så stor som eg hadde frykta, for i dei vonde draumane mine var drakar store som hus. Men han var noko som var mykje verre enn eit mareritt. Han var verkeleg. Lågare enn ein hest, men nesten tre gonger så lang. Skjeldekt som ein slange. Tjukke, krumme bein med lange klør. Gule auge og eit langt, flatt hovud. Og frå munnen dingla ein blodig kjøtklump som ein gong hadde vore bakbeinet på ein kalv. Litt lenger borte var fem andre uhyre i ferd med å rive resten av kalven i stumpar og stykke. Og dei skulle vi forbi! «No, Dina! Stille og roleg,» sa Drakan og tok til å gå framover utan å sleppe den nærmaste draken av syne. Draken opna gapet halvt og kveste til han, og ei tung, ròten lukt slo mot oss. Eg klamra meg til den eine armen til Drakan, og hjartet mitt hamra så eg mest ikkje kunne høyre

86

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


anna. Men draken ville tydelegvis ikkje sleppe kjøtklumpen han hadde i munnen berre for å få ein bit menneske i staden. Han stod still og kikka på oss med dei gule auga sine og lét oss gå forbi, mindre enn tre drakelengder frå han. Aldri har nokon lyd vore så herleg som lyden av gitterporten på den andre sida av drakegarden då Drakan smekka han att etter oss. «Kvifor er dei her?» spurde eg. «Kven vil frivillig ha slike som husdyr?» «Likar du dei ikkje?» Drakan stod framleis og betrakta det nærmaste guløygde uhyret. «Ser du ikkje at dei er vakre – på sin eigen måte? Sterke, smidige og farlege. Og du kan stole på dei. Dei er som dei er. Faktisk ikkje så heilt ulike den biske vakthunden du sjølv har heime.» Eg fnyste forarga «Dei liknar slett ikkje Beist!» Beist som elska å bli klødd på magen og bak øyra, Beist som var ein stor, varm og god sovekamerat når mor var borte … «Det er ikkje så mange menneske som kan sjå det,» sa Drakan. «Men uhyra har ein eigen venleik. Og så er dei betre enn eit heilt koppel vakthundar.» Det guløygde uhyret gjorde eit kast med hovudet og slukte kjøtklumpen sin. Nesten ein kvart kalv, med hud og hår og klauv og det heile, gjekk ned i ein munnfull. Det vart ein kul på drakehalsen ein augneblink, så dei grågrøne skjela glitra

LESERIKET

87


og rørte seg nesten som vatn. Kalven var iallfall død, tenkte eg. Tenk om ein vart slukt levande? Drakan snudde seg motstrevande vekk frå «vakthundane» sine. «Mor di ventar,» sa han. «Det er best vi skundar oss.» Lene Kaaberbøl

Oppgaver

Forstå 1

Skriv ned alle ordene du kommer på når du tenker på en drage. Du kan skrive ordene som en liste, eller som et tankekart.

Huske LESESTRATEGI

2 Lag tre huskespørsmål til teksten, og still dem til en annen i klassen. 3 Skriv ned setningene i riktig rekkefølge:

• Dina kjenner en rar, råtten lukt. • Drakan og Dina rir til Dunark-berget. • Drakan og Dina går inn i dragegården. • Drakan finner et langt spyd. • Dina ser en drage som spiser en kalv.

Tenke 4 Tror du Drakan er en god eller en ond person? Begrunn svaret ditt. 5 Skriv ned tre forslag til hvorfor Dina og moren er i Dunark-borgen. 6 Skriv ned tre forslag til hva som kan skje videre i teksten. 7 Hva er det som gjør dette til en fantasytekst?

88

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Den uendelige historie Den uendelige historie handler om eventyrlandet Fantásia, der Barnekeiserinnen regjerer. I Fantásia bor det mange ulike skapninger. Der finnes små, lysende lyktemenn, store stein-aktige klippebitere, hårete nattalver og bittesmå puslinger. De lever fredelig i hver sine land og riker. Men nå er det noe som truer Fantásia. Steder og land blir borte og ødelagt, uten at noen vet hvorfor. Skapningene i landet reiser til Barnekeiserinnen for å få råd og hjelp. Alle dyrene i Hauleskogen krøp sammen rundt omkring i hulene, redene og smutthullene sine. Det var midnatt, og stormen raste i de eldgamle, kjempestore trekronene. De tårntykke stammene knaket og stønnet. Plutselig feide et svakt lysskinn i sikksakk mellom trærne. Av og til sto det bom stille og dirret, så fløy det opp i lufta og satt litt på ei grein, før det pilte av sted igjen. Det var en lysende kule omtrent på størrelse med en leketøysball, den spratt av gårde i luftige sprang, berørte bakken av og til og steg til værs på ny. Men det var ikke noen ball. Det var en lyktemann. Og den hadde gått seg vill. Det var altså en lyktemann på villstrå, og det er ganske sjelden, selv i Fantásia. Vanligvis er det lyktemennene som fører andre på villstrå. Inne i det runde lysskinnet kunne en se en liten spillevende skikkelse som kavet og løp av alle krefter. Den var verken av hannkjønn eller hunnkjønn, for hos lyktemennene finnes ikke den slags forskjeller. I høyre hånd holdt den en bitte liten hvit fane som flagret i blåsten. Det dreide seg altså om en utsending eller en forhandlingsdeltager av et eller annet slag. Til tross for de luftige sprangene og svevene i bekmørket støtte den aldri borti trestammene. Lyktemenn er nemlig helt utrolig hurtige og smidige og kan forandre retning midt i et sprang. Dette var også årsaken til at det gikk i sikksakk hele LESERIKET

89


Klippebiteren slik den så ut i filmen The Neverending Story fra 1984.

90

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


tida, men i det store og hele fulgte den likevel en bestemt retning. Helt til det øyeblikket da den rundet en bergknatt, for så å tumle tilbake i forskrekkelse. Pesende som en liten hund satt den i en hul trestamme og tenkte seg om en stund, før den våget seg fram igjen. Så speidet den forsiktig rundt hjørnet på bergknatten. Foran seg så den en åpen glenne, og der, i lyset fra et leirbål, satt tre skikkelser av vidt forskjellig art og størrelse. En kjempe, som så ut som om alt på ham var av grå stein, lå utstrakt på magen og var nesten tre meter lang. Han støttet hodet i hendene og stirret inn i bålet. I det forvitrete steinansiktet som virket merkelig lite på de veldige skuldrene, sto tennene ut som en rad stålmeisler. Lyktemannen skjønte at han tilhørte klippebiternes slekt. Det var vesener som bodde utrolig langt fra Hauleskogen, i et fjell. Men de levde ikke bare i dette fjellet, de levde også av det, for litt etter litt åt de det opp. De ernærte seg med andre ord av fjellet. Heldigvis var de svært nøysomme og kunne klare seg i uker og måneder på en eneste bit gråstein, som for dem var ytterst næringsrik kost. Klippebiterne var heller ikke særlig tallrike, og dessuten var fjellet meget stort. Men siden disse vesenene hadde bodd der svært lenge – de ble forresten mye eldre enn de fleste andre innbyggerne i Fantásia – så hadde fjellet fått et nokså merkverdig utseende i årenes løp. Det lignet en kjempestor sveitserost full av åpninger og ganger. Derfor het det også Gangenes Fjell. Men klippebiterne spiste ikke bare gråsteinen, de brukte den også som materiale for alt de trengte å produsere: møbler, hatter, sko, verktøy, ja, til og med gjøkur. Og da var det heller ikke så underlig at denne klippebiteren hadde en slags sykkel stående bak seg, som utelukkende besto av dette materialet. Hjulene så ut som to digre møllesteiner, og doningen som helhet minnet mest om en dampveivals med pedaler.

en glenne: et åpent sted i skogen

forvitret: slitt, oppsmuldret en stålmeisel: verktøy av stål til å arbeide med stein

nøysomme: sparsomme, noen som klarer seg med lite

LESERIKET

91


Den andre skikkelsen, som satt til høyre for bålet, var en liten nattalv. Den var kanskje dobbelt så stor som lyktemannen, og lignet en kullsvart, pelskledd larve som sitter oppreist. Når den snakket, gestikulerte den ivrig med de to bitte små, rosa hendene, og der, under det svarte, strittende håret, hvor ansiktet sannsynligvis befant seg, kunne en se to kulerunde øyne som skinte som måner. Nattalver i de forskjelligste fasonger og størrelser fantes overalt i Fantásia, derfor var det umulig å si om denne kom langveisfra eller fra et distrikt i nærheten. Den så i hvert fall ut til å være på reise, for på ei grein bak den hang en stor flaggermus, som nattalver gjerne bruker å ri på når de er ute på lengre turer. Flaggermusa hang etter tærne med hodet ned og med vingene inntil kroppen som en sammenslått paraply. Den tredje skikkelsen på venstre side av bålet fikk lyktemannen først øye på etter en stund. Den var nemlig så

Puslingen som rir på en snegle i filmen The Neverending Story.

92

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


liten at det bare så vidt var mulig å skjelne den fra omgivelsene på såpass lang avstand. Det var en pusling, en utrolig spedlemmet liten kar i rutet dress og med en rød flosshatt på hodet. Puslinger visste lyktemannen så godt som ingenting om. Den hadde bare blitt fortalt en gang at dette folket bygde hele byer på greinene oppe i trærne, og at de brukte trapper, taustiger eller rutsjebaner for å ta seg fram fra hus til hus. Men de holdt til i en helt annen del av det uendelige Fantásia-riket, mye lenger borte enn klippebiterne. Desto merkeligere var det at ridedyret som denne puslingen hadde med seg, av alle ting var en snegle. Den satt bak ham. På det rosa sneglehuset glitret det i en liten sølvsal, og også seletøyet og tømmene – som var festet til følehornene – skinte som sølvtråder. Lyktemannen undret seg over at tre så totalt forskjellige vesener kunne sitte slik sammen i fred og ro, for vanligvis var det slett ikke slik i Fantásia at alle artene levde i fred og fordragelighet med hverandre. Sammenstøt og kriger forekom rett som det var, og det var også århundrelange feider mellom visse arter. Dessuten fantes det ikke bare ærlige og gode skapninger, nei, mange stjal og røvet og var onde og grusomme. Lyktemannen selv tilhørte for så vidt en familie som det nok kunne være et og annet å utsette på når det gjaldt ærlighet og pålitelighet. Først etter å ha iakttatt scenen ved bålet en stund merket lyktemannen at alle de tre skikkelsene enten hadde en hvit fane med seg eller bar et hvitt skjerf på tvers over brystet. Altså måtte de også være utsendinger eller forhandlere, og det forklarte naturligvis hvorfor de satt så fredelig sammen. Kunne det være mulig at de var sendt ut i samme ærend som lyktemannen selv? Det var umulig å høre hva de snakket om, på grunn av avstanden og vinden som ulte i tretoppene. Men siden de åpenbart respekterte hverandre som utsendinger, ville de kanskje respektere lyktemannen også på samme måten, uten

spedlemmet: tynn

en feide: en krangel, en krig

å iaktta: å se

LESERIKET

93


å gjøre ham noe. En eller annen måtte den jo spørre om veien likevel. Og her, midt i skogen og midt på natta, kunne det knapt by seg en bedre anledning. Den skjøt hjertet opp i livet og kom fram fra skjulestedet, mens den svingte med den hvite fanen. Så ble den stående i lufta og dirre. Klippebiteren som lå med ansiktet vendt mot den, var den første som fikk øye på den. «Svært til uro her i natt,» sa den med knirkende stemme. «Der kommer det enda en.» «Huhu, en lyktemann!» hvisket nattalven, og måneøynene lyste opp. «Gleder meg, gleder meg.» Puslingen reiste seg, gikk noen bitte små skritt mot nykommeren og pep: «Hvis jeg forstår det riktig, så er De også her i egenskap av utsending.» «Ja,» sa lyktemannen. Puslingen tok av seg den røde flosshatten, bukket elegant og kvitret: «Åh, da må De være så elskverdig å komme nærmere, vær så god! Vi er også utsendinger. Vil De ikke ta plass i vår krets?» Han gjorde en innbydende bevegelse med flosshatten mot den ledige plassen ved bålet. «Mange takk,» sa lyktemannen og nærmet seg unnselig. «Tør jeg være så fri å presentere meg. Jeg heter Blubb.» «Gleder meg,» svarte puslingen. «Jeg heter Yckyck.» Nattalven bukket med hodet uten å reise seg. «Mitt navn er Wuschwusul.» «Gleder meg,» knirket klippebiteren, «jeg er Pjørnrachzarck.» Alle tre stirret på lyktemannen, som sto og vred seg av forlegenhet. Å bli beglodd helt åpenlyst er det verste en lyktemann kan tenke seg. «Vil De ikke sette Dem, kjære Blubb?» spurte puslingen. «Egentlig har jeg det meget travelt,» svarte lyktemannen. «Jeg lurte i grunnen bare på om dere kanskje kunne si meg 94

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


veien til Elfenbenstårnet herfra.» «Aha,» kom det fra nattalven, «akter De Dem til Barnekeiserinnen?» «Det stemmer,» sa lyktemannen, «jeg har et viktig budskap å overbringe.» «Hva da for et budskap?» knirket klippebiteren. «Det –» lyktemannen rugget forlegent fra det ene benet til det andre, «– det er et hemmelig budskap.» «Vi har samme reisemål som deg – huhu,» svarte nattalven. «Du er blant kolleger.» «Muligens har vi til og med det samme budskapet,» mente puslingen Yckyck. «Sett deg ned og spytt ut,» knirket Pjørnrachzarck. Lyktemannen slapp seg ned på den ledige plassen. «Mitt hjemland,» begynte den etter å ha tenkt seg litt om, «ligger temmelig langt herfra – jeg vet ikke om noen av de tilstedeværende kjenner til det. Det heter Råttenmyra.» «Huu,» sukket nattalven henført, «et vidunderlig sted.» Lyktemannen smilte svakt. «Ja, ikke sant?» «Var det alt?» knirket Pjørnrachzarck. «Hvorfor er du blitt sendt på reise, Blubb?» «Hos oss i Råttenmyra,» fortsatte lyktemannen stotrende, «er det skjedd noe – noe ubegripelig – det vil si, det skjer egentlig hele tida – det er vanskelig å beskrive det – det begynte med at – altså i den østlige delen av landet vårt er det en sjø – eller rettere sagt – den var der – den hette Tåkesuppa. Og det begynte altså med at Tåkesuppa plutselig en dag ikke var der lenger – den var rett og slett borte vekk, forstår dere?» «Vil De med dette si,» forhørte Yckyck seg, «at den var uttørket?» «Nei,» svarte lyktemannen. «Da ville det jo ligget en uttørket sjø der. Men det gjør det bare ikke. Der hvor sjøen lå, finnes det ingen verdens ting lenger – absolutt ingenting, forstår dere?»

å akte: å tenke å gjøre, å planlegge

LESERIKET

95


vedkommende: den det gjelder

96

«Et hull?» gryntet klippebiteren. «Nei, ikke noe hull heller,» – lyktemannen virket mer og mer hjelpeløs. «Et hull er da i hvert fall noe. Men der er det ingenting.» De andre utsendingene vekslet blikk. «Hvordan ser det ut da – huhu – dette som ikke er noen ting?» spurte nattalven. «Det er akkurat det som er så vanskelig å forklare,» sukket lyktemannen ulykkelig. «Det ser egentlig ikke ut i det hele tatt. Det er – det ligner på – ah, det finnes ikke noe ord for det!» «Det er,» brøt puslingen inn, «som om en skulle være blind, når en ser på det, ikke sant?» Lyktemannen stirret på puslingen med åpen munn. «Akkurat! Der sa du det!» ropte den. «Men hva – jeg mener, hvordan – eller kjenner dere også til dette?» «Et øyeblikk,» knirket klippebiteren. «Er det blitt med det ene stedet, eller hva?» «Ja, i begynnelsen, så,» svarte lyktemannen. «Det vil si, området ble gradvis større etter som tida gikk. På en eller annen måte forsvant stadig mer og mer av landskapet. Urkvekke-frosken som bodde i Tåkesuppa med hele sitt folk, var plutselig forsvunnet. Andre innbyggere begynte å flykte. Men litt etter litt spredte det seg til andre steder i Råttenmyra også. I begynnelsen kunne det være bitte lite, – et ingenting på størrelse med et sumpmeisegg. Men så åt det seg utover. Hvis noen kom til å tråkke uti det med foten, så forsvant foten også – eller hånden – eller hva som helst som kom i berøring med det. Det gjør forresten ikke vondt, det eneste som skjer, er at vedkommende plutselig mangler et stykke av kroppen. Mange har til og med latt seg falle uti med vitende og vilje når de har kommet for nær tomrommet. Det utstråler en uimotståelig kraft som blir sterkere jo større området er. Ingen av oss kunne forklare hva dette uhyggelige fenomenet var, hvor det kom fra, og hva som kunne gjøres for å stoppe det. Og da det ikke forsvant av seg selv, men bare bredte seg

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


ut mer og mer, bestemte vi oss endelig for å sende et bud til Barnekeiserinnen for å be om råd og hjelp. Og denne utsendingen er altså meg.» De andre tre satt tause og stirret framfor seg. Til slutt lød den jamrende stemmen til nattalven: «Huhu, der hvor jeg kommer fra, er det akkurat på samme måten. Og jeg er ute i det samme ærendet, huhu!» Puslingen vendte seg mot lyktemannen. «Vi kommer alle fra forskjellige land i Fantásia,» pep den. «Det er helt tilfeldig at vi har truffet hverandre her. Men vi bringer alle det samme budskapet til Barnekeiserinnen.» «Og det vil si,» stønnet klippebiteren, «at hele Fantásia er i fare.» Lyktemannen så panikkslagen fra den ene til den andre. Så sprang den opp og ropte: «Men da har vi ikke et øyeblikk å miste.» «Vi skulle akkurat til å bryte opp,» forklarte puslingen. «Vi holdt bare en liten rast på grunn av det ugjennomtrengelige mørket her i Hauleskogen. Men nå når De er med oss, Blubb, kan De jo lyse for oss.» «Nei, vet du hva,» ropte lyktemannen, «jeg kan ikke vente på en som rir på en snegl, ja, unnskyld meg!» «Men det er en veddeløpssnegl,» sa puslingen noe krenket. «Og hvis du nekter, huhu, vil vi heller ikke fortelle deg retningen,» hvisket nattalven. «Hvem snakker dere egentlig til?» knurret klippebiteren. Og sant nok, lyktemannen hadde ikke brydd seg med å høre hva den andre utsendingen hadde å si. Den var allerede på vei gjennom skogen i lange byks. «Nåja,» sa puslingen Yckyck og skjøv flosshatten bak i nakken. «En lyktemann ville kanskje ikke egnet seg noe særlig som veibelysning likevel.» Dermed svingte han seg i salen på veddeløpssneglen sin. «Det passer i grunnen best for meg også at vi reiser hver for oss,» sa nattalven, og kalte til seg flaggermusa med et

panikkslagen: redd

krenket: fornærmet

LESERIKET

97


dempet huhu! «Tross alt reiser jeg jo med fly.» Og husj! Borte var den. Klippebiteren slukket bålet ved ganske enkelt å klaske til det et par ganger med håndflaten. «Passer best for meg også,» lød den knirkende stemmen i mørket. «Så trenger jeg ikke være redd for å valse ned noen av disse småkrypene.» Og så hørtes et knusende rabalder uten like, idet han braste inn i skogen på de mektige møllesteinshjulene. Rett som det var, hørtes dumpe drønn når han støtte mot et kjempetre, og en kunne høre ham knirke og knurre der inne. Litt etter litt fjernet larmen seg inne i mørket. Yckyck, puslingen, satt igjen alene. Han grep de fine sølvtømmene også: «Nåja, vi skal se hvem som kommet først fram. Hypp, gamle venn, hypp!» Og han smekket med tungen. Så var det ikke annet å høre enn stormen som bruste gjennom trekronene i Hauleskogen. Michael Ende

Forstå

Oppgaver 1

Sett sammen ord fra rutene under til tre nye Fantásia-vesener, og lag en kort beskrivelse av hvert vesen.

fjell hav sjø vann dal eng prærie jungel sump myr savanne

98

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI

gnager knuser gurgler slurper knasker gomler gulper lytter


2 a) Finn tre ord i teksten som du synes er fine, morsomme eller

Oppgaver

interessante. Skriv ned setningene ordene står i. b) Lag nye setninger med ordene.

Huske 3 Hva heter de fire vesenene som møtes rundt bålet i skogen? 4 Skriv ned tre opplysninger om

a) Lyktemenn

b) Klippebitere

c) Nattalver

5 Alle de fire vesenene er ute på et oppdrag. Hva er oppdraget?

Tenke 6 a) Lag tre huskespørsmål og tre tankespørsmål til teksten.

LESESTRATEGI

b) Still spørsmålene til en annen i klassen som har lest teksten. 7 Barnekeiserinnen bor i Elfenbenstårnet. Hvordan tror du det ser

ut? Lag en beskrivelse. 8 Hvorfor kan vi kalle Den uendelige historie en fantasybok?

Les mer om fantastiske vesener og fortellinger i disse bøkene:

Boktips!

LESERIKET

99


TALERIKET MÅL

Etter arbeidet med Taleriket skal du • kunne opptre i en rolle • kunne sette deg inn i en gitt situasjon • kunne tilpasse språk og ord til situasjonen

Rollespill Hvordan tror du det føles å gå gjennom en dragegård? Eller å bli jaget av romvesener og sjørøvere, og ende opp sammen med en stegosaurus i en luftballong? Rollespill gjør det mulig å leve seg inn i situasjoner som man ikke vanligvis møter, og oppleve hva andre mennesker tenker, føler og erfarer. Et rollespill tar utgangspunkt i en bestemt situasjon, og alle som er med, får en beskrivelse av sin karakter, altså av hvem de skal være. Jobben din når du får en rolle, er å snakke og oppføre deg slik du tror passer til rollen din. Oppgaver

1

Gå sammen i grupper på tre, og velg ett av rollespillene under. Fordel rollene mellom dere og lev dere inn i rollene dere har valgt. Improviser fram en dialog ut fra rollespillet. a) PÅ REISE I EVENTYRLAND Se på bildene på sidene 50–51. Karakterer: Jenta med krittet: Har gått gjennom en dør, og kommet inn i en eventyrverden. Er en tøff og modig jente med et magisk kritt. Alt hun tegner med krittet, blir virkelig.

100

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


En trollmann: Later som om han er snill, men vil i virkeligheten ha tak i det magiske krittet.

Oppgaver

En tyv: Er egentlig snill, men siden han er veldig fattig, må han stjele for å overleve. Han stjeler bare fra de rike. Situasjon: De tre møtes i en magisk skog. Jenta har nettopp kommet inn i riket, og trenger hjelp fra noen som er kjent der. Hun må prøve å finne mat og et sted å sove, og spør om hjelp til å finne veien. Hva skjer? Lag et rollespill som viser hva som skjer når de tre møtes. Tyven bor like i nærheten, og inviterer jenta hjem til seg og familien. Trollmannen prøver å overbevise jenta om å bli med ham i stedet. Hvem klarer å overbevise jenta? Hvor drar jenta, og hva skjer der? b) FANGET AV SJØRØVERE Les først utdraget fra Heldigvis hadde jeg melka på sidene 64–69. Karakterer: Faren: Har blitt hentet opp i et romskip, og er nå om bord i sjørøverbåten. Må prøve å komme seg hjem igjen med melka. Sjørøverdronningen: En tøff og sint sjørøver som vil at faren skal være med videre på sjørøvertokt. Papegøyen Polly: Sjørøverdronningens papegøye og rådgiver. Finner på ulike grunner for at faren skal være med, og ulike straffer dersom han ikke blir med. Hva skjer? Lag et rollespill der faren prøver å komme seg videre, mens Sjørøverdronningen og papegøyen vil få ham til å bli. Blir de enige eller ikke? Klarer faren å stikke av?

TALERIKET

101


SPRÅKRIKET MÅL

Etter arbeidet med kapittelet skal du • kunne forklare hva et verb er, med egne ord • vite forskjellen på sterke og svake verb • kunne bøye verb i infinitiv, presens, preteritum og perfektum

Verb Et verb er et ord som forteller hva som skjer, eller hva noen gjør. Å skrike, å smile og å tenke er verb. Oppgaver

1

Hva er et verb? Skriv en definisjon.

2 a) Skriv ned minst fem verb som kan beskrive hva personen

på tegningen gjør. b) Lag en setning med hvert av ordene.

102

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


3 a) I ordsamlingen under er det tre verb. Skriv dem ned:

Oppgaver

like kake vennlig krangle sur både gi sol teppe også kanskje derfor b) Bøy verbene du fant i infinitiv, presens, preteritum og perfektum: Eksempel: å sove – sover – sov – har sovet 4 a) Disse verbene står i nåtid: husker, kommer, har.

Hva er et annet ord for nåtid? b) Disse verbene står i fortid: husket, kom, hadde. Hva er et annet ord for fortid? 5 Skriv setninger der du forklarer hva personene og dyrene på

tegningene gjør. Verbet skal stå i presens. Du kan gjerne ha med tidsuttrykk som nå, i dag eller hver dag. a)

b)

c)

d)

SPRÅKRIKET

103


Oppgaver

6 Skriv setninger der du forklarer hva personene og dyrene på

tegningene gjør. Verbet skal stå i preteritum. Du kan gjerne ha med tidsuttrykk som da, i går eller i fjor. a)

b)

c)

d)

7 a) Skriv ned verbene.

stol vente gå inni fiske til alltid være jente trill stresse skrå b) Skriv setninger der du bruker verbene i presens. c) Skriv setningene om til preteritum. d) Skriv setningene om til perfektum.

104

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


8 I tabellen ser du fire verb som er bøyd.

Oppgaver

Infinitiv

Presens

Preteritum

Perfektum

å høre

hører

hørte

har hørt

å lure

lurer

lurte

har lurt

å danse

danser

danset

har danset

å sutre

sutrer

sutret

har sutret

a) Hva er felles for alle infinitivsformene? b) Hva er felles for alle presensformene? c) Hva er felles for formene i preteritum? d) Hva er felles for formene i perfektum? Når du skal lete etter noe som er felles, kan du tenke over hvilke bokstaver som står på slutten av ordet. 9 I tabellen under ser du fire verb som er bøyd. Infinitiv

Presens

Preteritum

Perfektum

å synge

synger

sang

har sunget

å fly

flyr

fløy

har fløyet

å drikke

drikker

drakk

har drukket

å se

ser

har sett

a) Se på bøyningen av hvert enkelt verb. Hvordan forandrer verbet seg? Tenk over hvilke bokstaver og lyder de ulike formene har. b) Hvilke endelser får presensformene? c) Har preteritumsformene en bestemt endelse? d) Hva skjer med vokalen i preteritumsformen?

SPRÅKRIKET

105


Svake og sterke verb Vi deler verbene inn i to grupper: svake verb og sterke verb. Svake verb blir bøyd ved hjelp av forskjellige endelser. Preteritumsformen av de svake verbene får vanligvis endelsen -te eller -et. Verbene under er eksempler på svake verb. Legg merke til preteritumsendelsen: å koke – koker – kokte – har kokt å pusle – pusler – puslet – har puslet Sterke verb får ingen endelse i preteritum. I tillegg er det vanlig at bøyningsformene får ulike vokaler. Verbene under er eksempler på sterke verb. Legg merke til at de ikke har endelse i preteritum: å drikke – drikker – drakk – har drukket å skrive – skriver – skrev – har skrevet

Oppgaver

10 Bøy verbene under i infinitiv, presens, preteritum og perfektum.

Sett en strek under preteritumsendelsene: å spise, å kjøpe, å veksle, å vinke 11 Bøy verbene under i infinitiv, presens, preteritum og perfektum:

å gå, å nyse, å skrike, å gripe, å få, å fryse Hvilke verb har de samme vokalene?

106

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


12 Hvilke av verbene under er sterke, og hvilke er svake? Infinitiv

Presens

Preteritum

Perfektum

å leke

leker

lekte

har lekt

å koke

koker

kokte

har kokt

å bite

biter

bet

har bitt

å le

ler

lo

har ledd

å oppdage

oppdager

oppdaget

har oppdaget

å ligge

ligger

har lagt

Oppgaver

13 Hvilke av verbene under er sterke, og hvilke er svake?

Dersom du er usikker, kan du først bøye ordene i en tabell.

å reise å skremme å flyte å sitte å diskutere å forklare å hjelpe 14 a) Skriv ned verbene du finner i setningene:

Edvard åpnet øynene. Han kikket forvirret rundt seg i mørket. I et lite øyeblikk husket han ikke hvor han var. b) Er verbene sterke eller svake? c) Skriv ned et synonym eller et antonym til hvert verb. 15 a) Skriv ned verbene du finner i setningene:

Krokodillen kom, med et listig smil, og tok plass i tannlegestolen. Den sa: «Du må fikse en tann eller to», og lo opp mot tannlegestolen. b) Er verbene sterke eller svake? c) Skriv ned et synonym eller et antonym til hvert verb.

SPRÅKRIKET

107


SKRIVERIKET MÅL

Etter arbeidet med Skriveriket skal du • kunne si noe om form, innhold og formål i fantasylitteratur • kunne skrive egne fantasytekster • kunne skrive med utgangspunkt i en annen tekst

Fantasy Innhold

Form

Formål

108

Fantasy er det engelske ordet for fantasi. Fantasylitteratur er tekster der handlingen foregår i en oppdiktet verden. Hovedpersonene i teksten må ofte løse et vanskelig oppdrag, eller kjempe mot onde krefter. Fantasylitteratur er en type spenningsfortellinger med mye handling og mange skumle situasjoner. I innledningen møter vi viktige personer og steder. Tekstene har flere høydepunkter, der hovedpersonene må komme seg ut av en knipe ved å være smarte og strategiske, eller ved å være raske og modige. Som regel har fortellingene lykkelig slutt. I fantasylitteratur er det ulike overnaturlige vesener, som drager, trollmenn, hobbiter eller havfruer. Noen vesener er gode, og hjelper hovedpersonene til å løse oppdraget sitt. Andre er onde, og ønsker å ødelegge. I noen fantasybøker begynner handlingen i en verden som ligner på virkeligheten. Etter hvert går hovedpersonen inn i fantasyverdenen gjennom en portal, for eksempel ved å gå gjennom en dør, eller falle gjennom et kaninhull. Mange liker å lese fantasy fordi det er spennende og underholdende. Samtidig kan fantasylitteratur også få oss til å tenke over hvordan det er å stå foran vanskelige valg, hva det vil si å være modig, og hvordan det føles å kjempe for noe eller noen man er glad i.

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


Hytta i skogen Det var en helt vanlig, kjedelig tirsdags ettermiddag i oktober. Ute var det kaldt og grått. Tåka svevde sakte rundt Snippen. Ina satt på rommet og slet med matteleksene. Hun skulle finne fellesnevneren til et vrient brøkstykke, men ante ikke hvordan. Blikket hennes begynte i stedet å vandre bortover veggen, over alle dyreplakatene, filmstjernene, kommoden med alle klærne. Hun endte til slutt opp med å stirre ut av vinduet. Bjørkene på tunet utenfor minnet om tause skygger. Ina sukket. Bare Sam hadde vært her. For det første kunne han ha løst det elendige brøkstykket på null komma svisj. For det andre kunne de ha tatt opp tråden fra i går … Ina fant fram mobilen. Fingrene knatret over skjermen. «Sam! Møt meg ved den mystiske hytta i skogen om tjue. Ina.» Hun smilte for seg selv, kunne så levende se Sam for seg idet han klikket fram meldingen, himlingen med øynene og det vesle sukket. Like etter tikket svaret inn: «Jeg spiller sjakk på nettet. Haster det sånn?» Svaret hennes var kort: «Ja.» Tjue minutter etterpå sto hun og hutret foran den merkelige hytta i skogen, som lå skjult midt inne blant trestammene – et godt stykke borte fra markastien. Ina studerte hytta. Den var eldgammel. Treplankene virket pill råtne. Malingen hadde flasset av. De hadde funnet den ved en tilfeldighet da de lekte i skogen kvelden før. Ina hadde villet gå inn, men Sam nektet. Og så var det blitt for mørkt og for sent. Men Ina hadde ikke klart å glemme hytta. Det var nesten som om den hadde lokket henne tilbake. Hun snudde seg og speidet etter vennen. Ingen Sam var å se foreløpig, bare det tjukke teppet av skodde som virvlet stille omkring. Skuldrene trakk seg oppover i et kuldegys. Denne tåka gikk henne på nervene. Sikten var minimal.

Innledning Introduksjon av viktige personer og steder

Hoveddel

SKRIVERIKET

109


Hoveddel

Men nå kom en skygge sakte til syne. Lettelsen datt inn i henne idet hun gjenkjente de litt lutende skuldrene til Sam. Han kom mot henne med langsomme, motvillige steg. – Hvorfor skal vi egentlig hit igjen? spurte han. Ina slo ut med hendene. – Jeg ble bare så sprø av å sitte inne med de vriene matteleksene. – Brøkstykkene? spurte Sam. – De var jo kjempeenkle. – For deg, kanskje, fnøs Ina. – Nei, kom, la oss gjøre noe spennende. La oss gå inn i hytta. Sam rynket på nesa. – Å, herreminhatt! Du gir deg ikke. Ina la armene i kors. – Du er sånn en pyse, altså! Men i kveld går jeg inn dit, uansett. Så kan du gjøre hva du vil. Dermed strenet Ina av gårde rett mot hytta. Sam kjente at det vred seg i kroppen. Til slutt slapp han et kjempestønn og ropte: – Vent! Så kom han furtende etter. Et smil bredte seg i ansiktet til Ina. Hun gikk helt fram til døra, trakk forsiktig i håndtaket. Det skrek i gamle hengsler. Sakte gikk de inn i hytta. Mørket lukket seg om dem. Øynene deres vente seg omsider til tussmørket. Men det var helt tomt der inne. Bare en fæl lukt av mugg og støv stakk i nesa. Ett og ett steg innover. Det knirket i gulvplankene. – Se! Hjertet til Sam foretok et svalestup. Han fulgte så fingeren til Ina. Til slutt fikk han øye på trappa. Midt i rommet var det nemlig en luke, starten på trappetrinn som ledet videre ned i en kjeller. Like etter var de begge på vei ned i dypet, Ina først og Sam like bak. Da de var kommet helt ned, deiset Sam rett inn i ryggen til Ina.

110

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


– Au! skrek han og holdt seg for nesa. – Hvorfor stopper du? hvisket han. – Det er et slags forheng eller noe her, hvisket Ina tilbake. – Men jeg ser ingenting. Sam gikk opp på siden av Ina. De famlet med hendene foran seg, fingrene møtte tøystoff, og de steg inn i en serie med gardiner, forheng på forheng som de dyttet til sides. Det var merkelig, for mens de gikk, ble det liksom varmere. Og lysere. De var som om de steg ut av en tunnel – og inn i noe annet. Plutselig stanset de begge. De ble stående og måpe.

Inngang til fantasiverdenen (portal)

SKRIVERIKET

111


Hoveddel

Overnaturlig vesen

112

Borte var den kjipe, skoddefylte oktoberkvelden. De var kommet ut på en lysning i skogen. Det var midt på dagen, ikke kveld. Og ikke nok med det: Det var heller ikke en kald og grå oktoberkveld. Det var en varm sommerdag. Gresset var grønt, og trillende fuglesang steg opp fra tretoppene omkring. Sam kikket forsiktig over mot Ina. – Skjønner du hva som skjer? – Har ikke peiling, hvisket Ina. Han trakk i armen hennes. – Kom, la oss gå tilbake. – Aldri i livet! Dette er jo det mest spennende som har hendt noen gang. En hemmelig verden, rett ved vår egen! Vi må jo utforske den! Tenk om det ligger fantastiske eventyr og venter bak neste sving? Sam dro og dro i armen. – Eller tenk om det er en grusom verden? Befolket av krigere, monstre og lystmordere? – Du er sånn en pessimist, altså. fnøs Ina. – Kom nå! De gikk sakte over sletta. Det luktet nydelig av blomster, en svalende duft de aldri hadde kjent før, et mildt drag av naturens parfyme som liksom lokket dem videre. Duften ledet dem inn på et gårdstun. Men det var ingen der. Bygningene sto tomme. Det var ingen mennesker i det vesle, koselige hvite tømmerhuset. Ingen dyr i fjøset. – Hvor er alle sammen? spurte Ina. Men Sam var for distrahert til å svare. For han hadde fått øye på noe. Like bak gården, et lite stykke inne i skogbrynet, fikk han øye på … Han gnidde seg i øynene. Var det virkelig en enhjørning? Jo. Det så sånn ut. En hest med et langt horn stikkende ut fra panna. I neste øyeblikk frøs hjertet hans til is. For der, i skjul av trestammene, fikk han øye på noe annet: en stor og svart

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


rytter med hjelm. Denne steg nå rolig opp på ryggen av enhjørningen. Et panikkartet, merkelig vrinsk skar ut i dagen. Og så kom rytteren sakte ridende ut fra skyggene.

1

Fortellingen om Ina og Sam har en realistisk begynnelse. Beskriv noen forskjeller mellom den realistiske verdenen vi møter dem i, og den hemmelige verdenen de finner under hytta i skogen.

Høydepunkt

Oppgaver realistisk: som ligner på virkeligheten

2 Når Ina og Sam går inn i den mystiske hytta, øker spenningen

i teksten. Hva er det som gjør at teksten blir mer spennende her? Tenk på hva Ina og Sam sier og gjør, og på hvordan hytta er beskrevet. 3 Hvordan opplever du stemningen i den hemmelige verdenen?

Begrunn svaret ditt. 4 Hva slags fantasidyr ser Ina og Sam i skogen? 5 Hva slags inntrykk får du av rytteren? Tror du han er en venn

eller en fiende? Begrunn svaret ditt. 6 Hva tror du har skjedd med dem som bodde på gårdstunet?

Og hva tror du skjer videre? Diskuter med en annen i klassen. 7 Velg en av tekstene fra Leseriket, og skriv ned fem trekk fra

teksten som viser at den tilhører fantasysjangeren.

SKRIVERIKET

113


SKRIVESTRATEGI

Skrive med utgangspunkt i en annen tekst I fantasylitteratur møter vi spennende nye verdener og personer. Da kan det være fristende å dikte videre på fortellingene vi leser, eller tenke oss hva som skjer med personene og stedene etter at boka er slutt. Dersom du skriver med utgangspunkt i en tekst du har lest, kan du bruke universet og personene forfatteren allerede har skapt. Det vil si at mye av innholdet allerede er ferdig. Du kan konsentrere deg om å finne på en handling, og bygge opp spenning i fortellingen din.

Oppgaver

1

Skriv det neste avsnittet i teksten om Sam og Ina og den hemmelige verdenen under hytta.

2 Du skal skrive en fortelling om jenta på bildene på sidene 50–51.

Før du begynner å skrive, må du svare på spørsmålene under: a) Jenta møter en person eller et vesen i skogen. Hvem møter hun? b) Personen eller vesenet ber om hjelp til noe. Hva må jenta hjelpe med? c) Jenta møter en hindring, noe som gjør det vanskelig å hjelpe. Hva er det som hindrer jenta i å hjelpe? Hvordan løser jenta problemet? d) Skriv teksten om jenta. Lag en overskrift som passer til teksten din. 3 Velg en tekst fra Leseriket. Bruk noen av stedene eller

personene fra teksten, og lag din egen fantasyfortelling. Husk at fortellingen skal ha innledning, ett eller flere spennende høydepunkter, og en lykkelig slutt.

114

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI


T?

HVA HAR DU LÆR 1

Hvorfor er det lurt å stille spørsmål til tekster?

2 Hva er forskjellen mellom et huskespørsmål og et

tankespørsmål? 3 Hva er enkelt og hva er vanskelig når du skal sette

deg inn i en rolle? 4 Hva er et verb? 5 Gi to eksempler på svake verb. 6 Gi to eksempler på sterke verb. 7 Bøy de fire verbene i infinitiv, presens, preteritum og

perfektum. 8 Skriv ned fire kjennetegn på fantasylitteratur.

Mitt ordrike

d har du lest or pittelet? Eller ka e tt de i d ? or re r ra en nye lige, vakre elle Har du lært no ssante, vanske re te in e, m m kan. som var morso ned, så pent du m de v ri sk og e ordene. slike ord, te nettopp diss lg va Velg minst fem du r fo or hv dene betyr, og Forklar hva or

115


116


3

Rett på sak • Hvordan kan du få vite hva som skjer rundt om i verden? • Hva skjer i verden ifølge bildet? • Hvilke saker liker du å følge med på? • Hvilken nyhetssak har engasjert deg i det siste? • Hvem har som jobb å holde oss oppdatert om det som skjer?

117


HVA SKJER?

kultur: for eksempel film, musikk og litteratur

Liker du å følge med på hva som skjer i verden? Da leser du kanskje aviser, ser på TV eller hører på radioen? Der får du vite hva som har hendt den siste tida, enten det gjelder nyheter, sport eller kultur. Har det skjedd noen ulykker? Vant favorittlaget ditt? Hvilket terningkast fikk filmen du hadde lyst til å se? Mediene er til stede overalt hele tida for å gi deg oppdateringene du trenger. Oppdateringene kan gis på ulike måter. I avisene er de skriftlige. På radio og TV er de muntlige. De skriftlige kan lages i ulike sjangre. Avisene er fylt med intervjuer, referater, leserinnlegg, saktekster og anmeldelser. Alle disse tekstene er sakprosa, fordi de forteller om ting som virkelig skjer. En vanlig sjanger er reportasje. Da reiser reporterne dit det skjer noe interessant, for å finne ut mer om saken. De tar bilder eller filmer, snakker med folk og observerer det som skjer. Dette bruker de til å lage reportasjen, slik at du som sitter hjemme, ikke bare får saklig informasjon, men får en følelse av at du selv har vært med og opplevd hendelsen.

Oppgaver

1

Hva tror du skjer på bildet?

2 Hva slags hendelser får fotografene til å flokke seg på denne måten?

118

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


INNLEDNING TIL KAPITTELET

119


B

MÅL

D

E

LESERIKET

C

A

Etter arbeidet med Leseriket skal du • ha lest, tenkt over og tolket reportasjer og andre sakprosatekster • kunne bruke tankekart som hjelper deg å organisere, forstå og utdype teksten

LESESTRATEGI

Tankekart I dette kapittelet skal du lage tankekart til tekstene du leser. Å lage tankekart hjelper deg med å sortere det du leser, og tankene du får. Det hjelper deg også til å huske det som er viktig i teksten. Tankekartet kan se ut som en sol som det går stråler ut fra. I sola skriver du inn hovedordet for teksten. Dette kan for eksempel være tekstens overskrift. Hver stråle ender i en liten boble som du skriver viktige stikkord inn i. Noen tekster har underoverskrifter som kan være fine å skrive inn her. Hver boble kan igjen ha nye stråler til nye stikkord. På den måten kan du bygge ut tankekartet ditt etter hvordan du ønsker å organisere det du leser. Etterpå kan du skrive et sammendrag eller gjenfortelle teksten ut fra punktene i tankekartet.

Oppgaver

1

Les teksten på neste side og studer tankekartet. a) Hva står det inni sola i tankekartet? b) Hvor mange stråler har sola? c) Hvilken boble er bygd ut med flest stikkord?

120

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Fant kjempestore dinosaur-rester Svært godt bevarte rester fra en av tidenes største dinosaur-arter ble nylig funnet i Argentina.

Arten heter Dreadnoughtus schrani. Det er trolig et av de største dyrene som noensinne har levd på landjorden. Forskere tror dinosauren veide 65 tonn, og at den var 26 meter lang. Halen til dyret skal ha vært nesten 9 meter lang og halsen over 11 meter. Aftenposten Junior

arkeologi: studiet av eldre tider på grunnlag av funn i jorda

Under ser du et tankekart til teksten: Svært godt bevart

Argentina

FUNN AV DINOSAURRESTER

Navn: Dreadnoughtus schrani

Kjempestore

Et av de største landdyrene

26 m lang

65 tonn

Halen 9m

Halsen 11 m

LESESTRATEGI

121


Norsk nobelpris i medisin Ekteparet May-Britt og Edvard Moser tok onsdag imot nobelprisen i medisin under en høytidelig seremoni i Stockholm. Det er første gang i historien at norske forskere har fått den prestisjetunge prisen. Tekst: Eirin Hoel Hauge Foto: Anders Wiklund/TT/NTB Scanpix, Håvard Haugset Jensen/Adressa, Ragnar Singsaas/Getty Images

Prisen fikk paret for sin forskning på hjernen og spesielt på stedssansen. Gjennom mange eksperimenter har de undersøkt hvordan hjernen finner ut hvor vi er i et rom, hvor vi skal, og hvordan vi skal komme oss dit. Funnene deres er svært viktige, ikke minst for å finne ut hvordan vi skal behandle mennesker som ikke har så god stedsans, for eksempel pasienter med sykdommen alzheimer. Prisen delte de med den amerikanskbritiske vitenskapsmannen John O’Keefe. 122

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Nervøse prisvinnere I dagene før prisutdelingen var det likevel andre ting enn hjernen som sto sentralt for May-Britt og Edvard Moser. Begge var litt nervøse for det praktiske rundt utdelingen. – I dag tidlig øvde vi på hvordan vi skulle gjøre ting. Plutselig ble det jeg trodde var det enkleste i verden, å ta imot en medalje, komplisert, sa Edvard Moser. – Kanskje er det enklere å drive med hjerneforskning, tross alt? spurte vi. – Det tror jeg jammen er enklere, ja, lo Edvard. Kjolen May-Britt var mest nervøs for om hun ville snuble i kjolen sin. Vanligvis er hun ikke så glad i tettsittende kjoler, men «nobelkjolen» gleder hun seg til å ha på. Den er laget av en som tidligere bygde tunneler. Designeren Matthew Hubble syntes det var stas å lage kjolen til en nobelvinner. – Nobelprisen er som Oscar-prisen, men for folk som virkelig utgjør en forskjell i menneskers liv, sier Hubble. Kjolen er laget spesielt for hjerneforskeren. – Jeg har prøvd å få det til å se ut som cellene hun har oppdaget og har fått prisen for. May-Britt selv er veldig fornøyd. – Dette er vitenskap, og jeg elsker å ha på meg klær med et budskap. Men utfordringen er altså at den er lang og smal og lett å snuble i …

Nobelprisen er oppkalt etter den svenske vitenskapsmannen, oppfinneren og fredsvennen Alfred Nobel (1833–1896).

Hvert år deles det ut fem priser til noen som har gjort noe enestående innenfor fysikk, kjemi, fysiologi og medisin, litteratur og fredsarbeid.

Fredsprisen deles ut i Oslo. De andre prisene deles ut i Stockholm i Sverige.

Prisen deles alltid ut den 10. desember, på Alfred Nobels dødsdag.

FAKTA

NOBELPRISEN

LESERIKET

123


En fantastisk opplevelse

Forskerparet hadde likevel ingenting å bekymre seg for. Alt gikk akkurat som planlagt under seremonien. Paret selv var også veldig fornøyd med nobelprisutdelingen. – Det var helt fantastisk, virkelig. Det var en opplevelse, mente May-Britt Moser. Edvard Moser var også opprømt. – Jeg setter pris på at vitenskapen ble feiret på en sånn måte. Kongen til bords

Etter prisutdelingen bar det videre til nobelbanketten. Der fikk May-Britt Moser selveste kong Carl Gustav XVI til bords.

124

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


– Kongen var utrolig søt. Han fortalte oss og repeterte hva vi skulle gjøre, fortalte en lattermild May-Britt Moser. Motivasjon for andre

Nå bærer det tilbake til forskermiljøet på Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Der håper ekteparet at prisen deres kan gjøre det attraktivt for andre forskere å komme dit. May-Britt Moser håper også at prisen hennes motiverer flere kvinner til å satse på forskning. Som den første kvinnelige nobelprisvinneren i medisin vil hun gjerne at kvinner skal ta større plass i forskningsmiljøene.

attraktivt: populært

May-Britt Moser, Edward Moser og John O’Keefe under en middag kvelden før prisutdelingen.

LESERIKET

125


Marie Curie: Den første kvinnelige nobelprisvinneren og den første som fikk nobelprisen to ganger (i fysikk i 1903 og i kjemi i 1911). Albert Einstein: Regnes som den mest betydningsfulle vitenskapsmannen på 1900-tallet. Fikk nobelprisen i fysikk i 1921. Sigrid Undset: Norsk forfatter som fikk nobelprisen i litteratur i 1928. Hun er mest kjent for de tre bøkene om Kristin Lavransdatter.

apartheid: politisk system som gjorde at svarte og hvite ble holdt fra hverandre

126

Martin Luther King jr.: Mest kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå samme rettigheter som hvite i USA. Fikk fredsprisen for dette i 1964. Nelson Mandela: Ble fengslet for sitt arbeid mot apartheid i SørAfrika. Etter 27 år i fengsel jobbet han for fred og forsoning mellom svarte og hvite. I 1993 fikk han fredsprisen sammen med den daværende hvite presidenten i landet for dette arbeidet. Malala Yousafzai: Kjent for sin kamp for jenters rett til utdanning i Pakistan. Ble i 2014 den yngste mottakeren av nobelprisen, da hun som 17-åring fikk fredsprisen.

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK

FAKTA

KJENTE NOBELPRISVINNERE


Forstå 1

Oppgaver

Forklar ordet vitenskap.

2 Stokk om på bokstavene og finn aktuelle fagområder for

nobelprisen.

MINSEID TURTELITRA JEKIM BREIDASFERD KYSKIF LIOSIGYFO Huske 3 Hva har ekteparet Moser forsket spesielt på? 4 Beskriv kjolen May-Britt hadde på seg under utdelingen av

prisen. 5 Hvorfor deles alltid prisen ut på datoen 10. desember? 6 Hvem var den første kvinnelige nobelprisvinneren?

Tenke 7 Hvorfor regnes nobelprisen i medisin som en prestisjetung pris? 8 Finn ut hvorfor Nobels fredspris blir delt ut i Oslo, mens de

andre prisene blir delt ut i Stockholm. 9 Hvilke saker og kamper kan regnes som fredsarbeid? LESESTRATEGI

10 Lag et tankekart over det du har fått vite om nobelprisen. 11 Hva ville du selv ha forsket på? Begrunn svaret. 12 Hvilken sjanger tilhører denne teksten? Hvordan ser du det?

LESERIKET

127


Magnus Carlsen og Viswanathan Anand under VM i Russland i 2014.

Sjakkfeber i Norge Etter at Magnus Carlsen ble verdensmester, er sjakkinteressen rekordstor i Norge. På Smestad skole bruker elevene mye tid til å flytte brikker på brettet. Tekst: Terje Krogsrud Fjeld Foto: Dan P. Neegard/NTB Scanpix

entusiast: en som er veldig ivrig

– Det eneste jeg bryr meg om når jeg spiller sjakk, er å vinne, sier Jonas. Han sitter sammen med en haug andre sjakkentusiaster i et klasserom på Smestad skole i Oslo. De har alle gått på sjakkurs. De synes det er blitt ekstra gøy å spille etter at Magnus Carlsen (24) ble verdensmester for andre året på rad. Rekordmange spillere Liv Mette Harboe jobber i Norges Sjakkforbund. Hun er sikker på at Magnus’ suksess på sjakkbrettet er grunnen til at stadig flere barn spiller sjakk i Norge. – Under sjakk-VM for ungdom ble det satt ny rekord i antall deltagere. Over hele Norge dannes det nye lokallag. Samtidig vet vi at utrolig mange barn spiller sjakk i skoletiden og på SFO, sier hun.

bitt av sjakkbasillen: blitt interessert i sjakk

128

Klistret foran TV-en Sjakkspillerne på Smestad skole er noen av dem som er blitt bitt av sjakk-basillen.

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


– TV-en vår sto på hele tiden da Magnus spilte, sier Catharina. – Det er kult med sjakk, men litt kjedelig når de bruker lang tid før de flytter brikkene sine, sier Alexander. Hva synes dere om Magnus Carlsen? – Han er utrolig flink, men han ser litt sur ut når han spiller. Men det er sikkert fordi han er veldig konsentrert, sier Jonas. Skal dere bli like gode som han? – Ja, men da må jeg droppe leksene og bare spille sjakk, sier Jonas. – Men det er ikke noen vits i å bli verdensmester nå som Norge allerede har en verdensmester, sier Alexander. Jenteverdensmester Hermine og Catharina tenker så det knaker. Begge har spilt sjakk i flere år. Catharina slår ut Hermines tårn og smiler fornøyd. – Jeg har lært ganske mye av broren min. Han sier jeg er på tredjeplass i familien. Etter ham og onkelen vår, sier Catharina. Og Hermine har ambisjonene klare. ambisjon: mål – En dag skal jeg bli jenteverdensmester, sier hun. Huske 1

Oppgaver

Hva mener Liv Mette Harboe er grunnen til at stadig flere barn spiller sjakk i Norge?

2 Hvilke ambisjoner har Hermine?

Tenke 3 Hvilken sjanger tilhører denne teksten? Hvordan ser du det? 4 Lag tankekart om hvordan sjakk spilles. Forklar en annen om

sjakk ut fra tankekartet ditt. 5 Liker du å spille sjakk? Hvorfor / hvorfor ikke?

LESERIKET

129


Øverst: Magnus Carlsen på modelloppdrag. Lite bilde: Magnus Carlsen 13 år.

Magnus Carlsen Navn: Sven Magnus Øen Carlsen Født: 30. november 1990 i Tønsberg Yrke: Sjakkspiller Gjennombruddet

eliteklassen: der de beste spiller

Eventyret om Magnus Carlsen startet i Nederland i 2004. Da var han 13 år gammel. Alle som var til stede på sjakkturneringen, skjønte at de var vitne til noe helt spesielt. Han var et barn, men knuste alle de voksne konkurrentene i sin gruppe og vant hele turneringen. Carlsen selv hadde gledet seg til å oppleve Viswanathan Anand, Vladimir Kramnik og de andre forbildene sine som spilte i eliteklassen, men plutselig var det de som ba om å få se på vidunderbarnet fra Norge. Verdens beste sjakkspiller

Etter turneringen tok det ikke lang tid før Magnus Carlsen ble stormester, og siden den gang har livet hans vært snudd på hodet. I 2007 vant han sin første superturnering, i 2010 ble han for første gang rangert som verdens beste sjakkspiller, og 130

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


i 2013 oppnådde han både den høyeste FIDE-ratingen gjennom tidene og ble verdensmester for første gang. Vidunderbarnet var blitt voksen. En populær mann

I dag er Magnus Carlsen en populær mann også utenfor sjakkmiljøet. Flere ganger har han blitt invitert til favorittlaget sitt Real Madrid, for å ta avsparket i kampene deres. Han er også modell for et klesmerke. Dette gjør Magnus Carlsen til en annerledes sjakkspiller. Mens tidligere sjakkspillere gjerne har blitt sett på som litt sky og innadvendte, liker Magnus Carlsen å være i rampelyset og på den måten skape interesse for sjakkspillet. Forstå 1

FIDE-ratingen: poengsum som viser hvor god du er i sjakk. Carlsens sum var 2872.

Oppgaver

Finn ord i ordet SJAKKTURNERINGEN

2 Hva tror du menes med uttrykket vidunderbarn?

Huske 3 Hvilke forbilder hadde Magnus Carlsen som 13 åring? 4 Hva slags type konkurranser og rangeringer kan sjakkspillere

være med på? 5 Hvilke andre interesser har Magnus Carlsen?

Tenke 6 Hvor gammel er Magnus Carlsen nå? 7 Lag tankekart over det du har fått vite om Magnus Carlsen

LESESTRATEGI

i denne teksten.

LESERIKET

131


132

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Promp til 40 millioner «Doktor Proktors prompepulver» går for fulle hus på kino. Herr Thrane, Lise og Bulle tok en prompe-pause for å snakke med Aftenposten Junior. Eilif er lysere i håret, Emily har løsnet på flettene og Atle er omtrent 100 kilo lettere da Aftenposten Junior intervjuer dem om filmen alle snakker om. Både Eilif (Bulle) og Emily (Lise) har jobbet både med film og teater tidligere. Begge fikk jobben etter å ha vært på audition. Atle er en populær komiker som har spilt i mange humor-serier og filmer for voksne.

audition: opptaksprøve

Var det morsomt å lage filmen? – Ja! Da vi var ferdig med filmingen, fikk jeg lyst til å spille i en ny film med en gang, sier Emily. Ler dere av en god fjert? – Haha! Ja, men ofte er det de yngste og de voksne som ler mest. Ungdommer prøver å late som det ikke er gøy, men det er det, sier Eilif. – Det kostet over 40 millioner kroner å lage filmen. En fjert til over 40 millioner kroner må vi nesten få le av, sier Atle. Hvordan gikk det med katten som suste av sted helt i begynnelsen av filmen? – Enten døde den av prompesmellen, eller så svever den rundt i verdensrommet. Kanskje den dukker opp i oppfølgeren, for katter har jo ni liv, sier Atle. Hvordan klarte dere å fly på en fjert i filmen? – De festet ståltråder i buksen min og løftet meg opp i en kran. Der hang jeg hele dagen. Ganske slitsomt, men veldig morsomt, sier Eilif. I en scene i filmen blir Bulle og Lise slukt av en enorm slange. I magen til slangen får de en ubehagelig overraskelse.

LESERIKET

133


Hva slags slim var det i magen til slangen? – Vet ikke, men det sto to karer med bøtter fulle av lyse-rosa slim som de skylte over oss. Det var kjempe-ekkelt og veldig kaldt, sier Emily.

konditorfarge: farge som kan brukes i mat

Hva var det brune du spyttet ut da du kom ut av kloakken, Eilif? – Var det ikke ekte bæsj? spør Atle. – Nei, det var vann med konditorfarge, ler Eilif. Hva slags pulver spiste dere egentlig? – Potetmel. Det var skikkelig vondt og ble til en tykk guffe i munnen, sier Eilif. Var karamell-puddingen i filmen ekte? – Nei, men vi fikk spise så mye ekte karamell-pudding vi ville etterpå. Jeg skal aldri spise det igjen, sier Emily. Hva tenker dere om alt det «ulovlige» dere gjør i filmen? – Vi vet jo at det er dumt å ta imot pulver av fremmede menn, prompe, røyke og banne. Det vet nok publikum også, sier Eilif. – Og de voksne vet nok at man ikke skal skyte sønnene sine med bazooka også, legger Atle til. Hvordan klarte du å bli så feit, Atle? – Jeg hadde en «fat-suit». Det er en drakt med mage, valker, pupper, rumpe og lår. Og så hadde jeg en altfor trang skjorte som gjorde hodet mitt ekstra stort. Har barna dine sett filmen? – Den yngste sønnen min spiller meg som barn i filmen. Han er gutten som kaster slangen sin i do. Han har spilt meg flere ganger, forresten, sier Atle. I filmen er du ikke spesielt snill mot dyr. Familien Antonsen har ikke kjæledyr, håper jeg? – Hehe. Nei, vi hadde en fugl en gang, men den «rømte».

134

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Oppgaver

Forstå 1

Forklar ordene audition, komiker og publikum.

Huske 2 Gi et eksempel på et filmtriks som er beskrevet i reportasjen. 3 Skriv navnene til fire av skuespillerne i filmen og hvilken

rollefigur de spiller.

Tenke 4 a) Hvilken sjanger tilhører denne teksten? Hvordan ser du det?

b) Skriv overskriften. c) Skriv ingressen. d) Skriv et av spørsmålene som blir stilt. e) Hva heter reporterne?

ingress: starten på teksten. Er ofte uthevet.

5 Hvorfor tror du denne filmen ble så populær?

LESERIKET

135


Doktor Proktors prompepulver Bulle får en idé

skarrende: å skarre på r-ene

136

Samme ettermiddag banket Bulle hardt på kjellerdøra til det blå huset. Tre tunge slag. Det var signalet de hadde avtalt. Doktor Proktor rev opp døra og utbrøt et skarrende: «Utmerket!» da han fikk se Bulle. Så løftet han et buskete øyebryn og senket et annet buskete øyebryn og pekte: «Hvem er det?» «Lise,» sa Bulle. «Jeg ser det,» sa professoren. «Hun bor tvers over veien her, om jeg ikke tar aldeles feil. Det jeg mener er: Hva gjør

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


hun her? Ble ikke vi enige i går om at dette er et topphemmelig prosjekt?» «Ikke så veldig hemmelig, tydeligvis,» sa Lise. «Bulle fortalte om det til klassen i dag.» «Hva?» utbrøt professoren forskrekket. «Bulle! Er det sant?» «Eh,» sa Bulle. «En smule, kanskje.» «Du røpet … du røpet …» ropte professoren og kavet i luften med armene mens Bulle skjøv underkjeven ut og gjorde øynene store og fuktige. Dette ansiktsuttrykket, som Bulle hadde øvd inn spesielt for situasjoner som dette, fikk ham nemlig til å ligne en knøttliten, men svært bedrøvet kamel. For alle vet at en bedrøvet kamel er det dønn umulig å være sint på. Professoren stønnet oppgitt og slapp armene ned igjen. «Vel, vel, det er kanskje ikke så farlig. Og du er tross alt assistenten min, så vi sier det er greit.» «Takk,» sa Bulle lavt. «Jada, jada,» viftet professoren ham av. «Du kan slutte å prøve å se ut som en kamel nå. Kom inn og lukk døra etter dere.» De gjorde som han sa mens doktor Proktor skyndte seg bort til reagensrørene og glassbeholderne hvor det putret og røk av noe som luktet som kokte pærer. «Kan jeg få smake?» spurte Lise og tittet over kanten på tønna. «Beklager,» sa professoren. «Beklager,» sa Bulle. «Hvorfor ikke?» sa Lise. «Er du autorisert prompepulverassistenttester, kanskje?» spurte Bulle. Lise tenkte seg om. «Ikke så vidt jeg vet.» «Da foreslår jeg at vi foreløpig overlater smakingen til meg,» sa Bulle og dro i bukseselene. Så tok han en skje og stakk den ned i tønna.

en smule: litt

bedrøvet: trist

reagensrør: tynt rør av glass som kjemikere bruker når de blander kjemikalier

autorisere: å godkjenne

LESERIKET

137


«Forsiktig,» sa professoren. «Begynn med en kvart skje.» «Greit,» sa Bulle og stakk en kvart skje med pulver i munnen. «Da starter vi nedtellingen,» sa doktor Proktor og så på klokka. «Syv-seks-fem-fire-tre… Hei, ikke stå der rett bak ham, Lise!» I det samme smalt det. Lise kjente bare at hun ble truffet av et lufttrykk før hun mistet balansen og måtte sette seg på stumpen på det kalde kjellergulvet. «Oj,» sa Bulle. «Gikk det bra, Lise?» «Jada,» sa hun litt fortumlet mens professoren hjalp henne på beina igjen. «Det der kaller jeg jammen futt!» Bulle lo høyt. «Godt jobbet, doktor!» «Takk, takk,» sa professoren. «Jeg skal selv foreta neste test …» Professoren tok en halv teskje og telte ned. På null braket det løs igjen, men denne gangen passet Lise på å stå ved døra. «Oj,» sa professoren og løftet ned potteplanten som plutselig ikke lenger hadde kronblader. «Vi får ta neste test utendørs, tror jeg.» De helte pulveret over i en kakeboks som de tok med utenfor. «Gi meg teskjeen,» sa Bulle. «Forsiktig med doseringen …» begynte doktor Proktor, men da hadde Bulle alt slukt en full teskje. «Det kiler i magen,» sa Bulle, som var så spent at han hvinte og hoppet opp og ned. «Fem-seks-syv,» telte professoren. Da det smalt, lettet alle småfuglene i pæretreet til professoren og fløy forskrekket vekk. Og

138

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


denne gangen var det ikke Lise, men Bulle selv som trillet overende og forsvant i det høye gresset. «Hvor er du?» ropte doktor Proktor og lette i gresset. «Gikk det bra?» De hørte en klukkende lyd og så spratt Bulle opp, helt rød i ansiktet av latter. «Mere!» ropte han. «Mere!» «Se, professor!» Lise pekte. «Buksebaken til Bulle har revnet!» Og så sannelig. Professoren så bekymret på resultatet og bestemte at de skulle stoppe testingen for i dag. Han ba dem lete etter hagemøblementet hans som stod i gresset et sted, og forvant inn. Da han kom ut igjen, hadde han med et fat med brød, smør, leverpostei og saft. Lise hadde funnet hagemøblementet, og mens de satt i de skjeve, hvitmalte stolene og spiste, funderte de på hva oppfinnelsen kunne brukes til. Professoren luftet en idé om å prøve å selge pulveret til bønder. «De kan spise en halv teskje prompepulver, holde posen med såkorn foran selve … eh, utskytningsstedet. Lufttrykket vil spre såkornene over hele åkeren. De kommer til å spare en masse tid. Hva tror dere?» «Topp!» sa Bulle. «For å være helt ærlig,» sa Lise, «så tror jeg ikke folk kommer til å ha særlig lyst til å spise mat som kommer fra såkorn som er prompet på.» «Hm,» sa professoren og klødde seg på bustehodet. «Det har du sannsynligvis rett i.» «Hva med å lage verdens raskeste sykkelpumpe?» ropte Bulle. «Det er bare å lage en slange, feste den ene enden i rompa og den andre til ventilen på sykkelhjulet og så … kabom! Fylte sykkelhjul på brøkdelen av et sekund!» «Interessant,» sa professoren og gned seg over bukkeskjegget. «Men jeg er redd det nettopp er kabom! som er problemet. Sykkelhjulet kommer til å eksplodere det også.» LESERIKET

139


«Hva med å bruke prompepulveret til å tørke hår med?» sa Lise. Bulle og professoren så på Lise mens hun forklarte at man kunne ha loddtrekning i familien, alle fra minstemann til bestemor, om hvem som skulle spise prompepulveret etter at alle hadde dusjet om morgenen. Og så kunne de andre bare stille seg opp bak denne personen. «God idé,» sa professoren. «Men hvem skal tørke håret til den som promper?» «Og tenk om bestemor blir blåst over ende og brekker lårhalsen,» sa Bulle. De fortsatte å hive ut det ene forslaget etter det andre, men alle forslagene hadde en eller annen irriterende ulempe. Til slutt ble de sittende tause. De tygget videre på brødskivene da Bulle plutselig utbrøt: «Jeg har det!» Lise og Proktor så på ham med uinteresserte miner siden det var fjerde gangen på veldig kort tid at Bulle sa at han hadde det, og han hadde definitivt ikke hatt det. Bulle hoppet opp på benken. «Vi kan bare bruke pulveret til det samme som vi bruker det til nå.» «Men vi bruker det jo ikke til noe,» sa professoren. «Vi lager bare meningsløse smell,» sa Lise. «Nettopp!» sa Bulle. «Og hvem her i verden er det som liker meningsløse smell bedre enn noe?» «Vel,» sa professoren. «Barn, antar jeg. Og voksne som er litt barnslige.» «Nettopp! Og når vil de ha ting som smeller?» «Nyttårsaften?» «Ja!» ropte Bulle opphisset. «Og … og … og?» «17. mai!» utbrøt Lise og hoppet opp på bordet, hun også. «Det er jo snart 17. mai! Skjønner du ikke, professor? Vi behøver ikke finne på noe som helst, vi kan bare selge pulveret som det er!» Professorens øyne ble trillrunde, og han strakte på den 140

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


tynne, skrukkete halsen så han lignet en vadefugl. «Interessant,» mumlet han. «Svært interessant. 17. mai … barn … ting som smeller … det er … det er …» Med et byks hoppet også han opp på bordet. «Eureka!» Og som på et avtalt signal begynte de tre å danse en slags indianerdans rundt saftglassene. Jo Nesbø

Forstå 1

Oppgaver

Hvilke fire ord er prompepulverassistenttester satt sammen av?

2 a) Hvilke ord er disse sammensatte ordene bygd opp av?

bukseselene kjellergulvet potteplanten kakeboks buksebaken sykkelpumpe sykkelhjulet saftglassene b) Bruk noen av ordene du fant, til å lage tre nye sammensatte ord. Fortell hva ordene betyr. Tegn et av ordene.

Huske 3 Hvem er hovedpersonene i teksten? 4 a) Hvilket produkt holder doktor Proktor på å utvikle?

b) Hvordan virker det?

Tenke 5 Hva ville du brukt pulveret til? 6 Er teksten sakprosa eller skjønnlitteratur? Begrunn svaret. 7 Hvilken sjanger tror du denne teksten tilhører? Begrunn svaret.

LESERIKET

141


Vil krysse isbreer før de smelter Isbreer over hele verden smelter. Men kan de bli helt borte? Polfarer og eventyrer Børge Ousland skal gå over de 20 største isbreene på jorden for å undersøke saken. Tekst: Terje Krogsrud Fjeld Foto: Bjørn Aslaksen/NTB Scanpix og Kjell Ove Storvik/NTB Scanpix

ekspedisjon: reise med et bestemt mål

142

Polfarer Børge Ousland sitter i båten han brukte da han var på ekspedisjon for fire år siden. Han viser frem utstyr og forteller Junior-journalistene Hanna (11) og Jeppe (11) om forholdene i Arktis (Nordpolen). Nå skal han ut på tur igjen. Denne gangen med franskmannen Vincent Colliard. Sammen skal de ut på et miljø-oppdrag. De vil lære folk om hvor mye klimaendringene skader isbreene våre.

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Hvorfor smelter isbreene? – På grunn av global oppvarming har det blitt et varmere klima. Temperaturen i luften og i havet stiger. Det betyr at isbreene på land smelter, og at isen i havet blir tynnere, og til slutt blir de borte. Har naturen forandret seg mye siden din første ekspedisjon? – Ja! Da jeg var i Patagonia for ti år siden, var det masse snø og is der. Da jeg dro tilbake i fjor, hadde det smeltet så mye at jeg ikke kjente meg igjen. I områdene rundt Nordpolen er det også lett å se forandringene. Isen er blitt mye tynnere fordi havet er blitt varmere.

global oppvarming: det blir varmere, og temperaturen på jorda stiger Patagonia: område lengst sør i SørAmerika. Her ligger verdens femte største isbre

Hva er målet med isbre-turene? – Å lære folk om klimaendringene, og inspirere folk til å ta vare på naturen. Hvordan hjelper det miljøet at dere krysser 20 isbreer? – Vi er på mange måter øyenvitner til klimaendringene. Men vi skal også drive med forskning, ta bilder og filme. Etterpå skal vi fortelle folk hva som skjer med de store breene i verden.

øyenvitne: se noe med egne øyne

På hvilken måte vil oppvarmingen påvirke menneskene og dyrene på jorden? – Når isen og isbreene smelter, vil havene stige. Det vil skape problemer for folk som bor ved havet. Mange dyr er også avhengige av isen. Isbjørnen jakter og føder unger der. Hvis ikke isbjørn kan jakte sel på isen, dør de av matmangel. Har du sett mange dyr på ekspedisjonene dine? – Ja. 40–50 isbjørner, mange hvalross og en del sel. Det er veldig spennende å ligge i teltet om natten og høre isbjørntassing utenfor teltduken. Hva spiser dere på ekspedisjonene? – Mye fet mat. Da får vi mer energi og orker mer. Som regel spiser vi havregrøt til frokost, nøtter, pølser og tørket kjøtt til lunsj. Til middag spiser vi kjøtt og potetmos med masse smør. LESERIKET

143


Hva gjør du når du må på do? – Noen ganger er det så kaldt at det må planlegges litt. Man må være superrask og rekker ikke å lese Aftenposten Junior mens man sitter på do, akkurat! Man kan faktisk forfryse fingrene når man tørker seg bak. Kan barn gjøre noe for miljøet? – Ja. Dere kan lære om miljøvern og påvirke voksne til å tenke på miljøet. Og så må barn lære seg å ta ansvar både for seg selv og for andre. Nylig var jeg med på strandrydde-dagen og ryddet søppel som andre hadde kastet fra seg. Det er når man ser hvor mye søppel som ligger på stranden, at man lærer å ta vare på naturen og ikke kaste ting fra seg overalt.

Oppgaver

Forstå 1

Skriv riktig forklaring til fagordene: Global oppvarming

Store forandringer i været

Klimaendringer

Vitenskapelige undersøkelser

Miljøvern

Verne livsvilkårene til planter, dyr og mennesker

Forskning

Det blir varmere, og temperaturen på jorda stiger

Huske 2 Hvor skal Ousland dra på ekspedisjon? 3 Hva er målet med turen? 4 Hvorfor er han opptatt av klimaendringene? 5 Hva kan barn gjøre for miljøet?

144

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Tenke

Oppgaver

6 a) Skriv en ting fra teksten du ikke visste fra før.

b) Skriv noe du synes er interessant. c) Skriv noe du synes er viktig. 7 Samarbeid to og to.

a) Lag et tankekart over turen Børge Ousland skal dra på. I midten skriver dere Børge Ouslands ekspedisjon. Lag seks kategorier ut fra strålene hvor du setter inn hjelpeordene: hvem – når – hvor – hva – hvorfor – hvordan. Deretter setter dere inn stikkord i kategoriene.

LESESTRATEGI

b) Drøft med et annet par for å se om dere har lagt vekt på det samme. 8 Hvilken sjanger tilhører teksten? Hvordan ser du det?

LESERIKET

145


Hva er mobbing? 17 000 norske elever sier de blir mobbet. Men hva er egentlig mobbing, og hva skal jeg gjøre hvis jeg blir plaget? Tekst: Terje Krogsrud Fjeld Illustrasjon: Ketil Selnes

I Elevundersøkelsen nylig svarte 17 000 barn at de ble mobbet to–tre gangen i måneden eller oftere. Dette tallet har vært ganske likt de siste ti årene. Mobbing er altså vanlig i norsk skole. Dette fikk klasse 7C ved Nesoddtangen skole i Akershus til å sette fokus på mobbing. De kontaktet Kristin Oudmayer i UNICEF Norge for å få svar på viktige spørsmål. UNICEF er en organisasjon som jobber for at barn skal få en bedre verden.

«Å fortelle om mobbing er ikke sladring.» Kristin Oudmayer, UNICEF

sarkasme: å være spydig

Hva er mobbing? Er det det samme som tulling og erting? Ja, det er det – hvis det foregår mot den samme personen over tid. Mobbing handler også om bruken av «spøk», ironi og sarkasme. Særlig hvis det skjer mot den samme personen hele tiden. Ofte later de som blir utsatt for erting og mobbing, som om de tåler det. Er det mer mobbing nå enn det var før? Det er omtrent like mye som før. Men det kan hende digital mobbing gjør at litt flere føler at de blir mobbet nå enn før.

digital mobbing: mobbing som foregår på Internett eller på mobil

146

Er mobbing nå annerledes enn før? Før kunne mobbing være mer fysisk plaging. Nå er mye av mobbingen mer skjult. Det kan være at noen baksnakker, sprer rykter, spøker eller latterliggjør noen. Og så er digital mobbing ganske utbredt.

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Hva hjelper mot mobbing? Å ha et godt klassemiljø der elevene lærer å ta vare på hverandre og har et godt forhold til lærerne. Det må være lett å si ifra til lærerne hvis noe er galt. Foreldrene har også en viktig rolle. De må samarbeide med andre foreldre.

LESERIKET

147


mobbekampanje: ekstra oppmerksomhet på mobbing over en spesiell periode

Hjelper det å arrangere mobbekampanjer? Kampanjer virker ofte for korte perioder. Det er viktig at det jobbes mot mobbing hele tiden. Er det steder i Norge der det er mindre mobbing? Undersøkelser viser at det er mer mobbing på mindre skoler. Det kan virke som det er vanskeligere å jobbe mot mobbing der det er færre mennesker. Hvem mobber? Det kan være barn som er populære. De er ofte godt likt av voksne, men kan vise andre sider når voksne ikke er i nærheten. Det kan også være barn som blir mobbet selv, og barn som har lav selvtillit. Du kan mobbe uten å tenke over det. Med blikk, utestenging og ord. Hva gjør jeg hvis jeg blir mobbet, eller ser noen som blir det? Snakk med en voksen du stoler på. Voksne skal løse situasjonen – ikke barna. Å fortelle om mobbing er ikke sladring. Hvis du ser noen bli mobbet, skal du si ifra. Husk å fortelle mobbeofferet at du støtter vedkommende. Det hjelper.

Mobbing vil si å plage andre. Dette er eksempler på mobbing: • • • • • • •

å bli dyttet å bli slått å bli pirket på å bli baksnakket å bli truet å bli frosset ut å bli presset til å gjøre ting for andre som en ikke vil Barneombudet

148

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK

FAKTA

HVA ER MOBBING?


Forstå 1

Oppgaver

a) Se på bildet på side 147. Beskriv minst fem hendelser som gutten på bildet har opplevd. b) Hva kaller vi slike handlinger?

2 Lag et tankekart over hva en god venn kan gjøre for å glede

LESESTRATEGI

andre. Skriv En god venn i midten og skriv inn minst fem gode handlinger i strålene rundt.

Huske 3 Hva er digital mobbing? 4 Hvor mange barn svarer at de blir mobbet flere ganger

i måneden? 5 Hvilke råd gir Kristin Oudmayer deg hvis du blir mobbet?

Tenke 6 Hva tror du grunnen er til at noen mobber andre? 7 Hva kan dere gjøre på skolen for å hindre at mobbing skjer? 8 a) Hva gjør et barneombud?

b) Hva heter barneombudet som er nå? 9 Velg en av episodene gutten på bildet på side 147 tenker på.

Skriv en fortelling og hva som skjedde og hvordan det gikk til slutt. 10 Skriv et leserinnlegg til en avis om hva du synes om mobbing.

LESERIKET

149


Spør Vera er en spalte i Aftenposten Junior. Der kan barn få svar på spørsmål om følelser og andre ting de lurer på.

SPØR VERA:

Føler at jeg holdes utenfor Hei, Vera! Vennene mine finner på mange ting, men jeg blir aldri spurt. Neste dag sitter de ofte på skolen og prater om hva de har gjort sammen. Det er kjedelig å bli holdt litt utenfor. Hva skal jeg gjøre? Hilsen meg (12)

Hei du Dette tror jeg dessverre mange opplever. Det er ikke noe gøy. Det er få ting som er verre enn å bli utestengt. Jeg synes du skal forsøke å snu situasjonen. Det beste du kan gjøre, er å finne på noe som du kan invitere dem med på. Det kan være litt vanskelig å finne akkurat den riktige tingen. Det må ikke være for fancy. Du må ikke invitere dem på tivoli eller sånne ting. Men det må være så gøy at de vil være med. 150

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Tenk over hva dere liker å gjøre sammen, og lag en liten plan for hva du vil invitere dem med på. Det er lurt å finne på ting hvor man må gjøre noe sammen. Da får man en felles opplevelse som det går an å snakke om etterpå. Og det binder dere sammen. Min erfaring er at det å lage mat sammen kan være veldig gøy. Eller kanskje du har et gøy brettspill dere kan spille? Spill og kakao er alltid hyggelig. Snakk med foreldrene dine og fortell dem hvordan du har det. Få hjelp av dem til å gjøre det hyggelig for vennene dine. De må for eksempel la deg få lov til å lage mat, kakao eller andre ting hvis det er det du har lyst til å gjøre. Det er sikkert morsomst for dere å holde på uten voksne, men det er fint om du har en forelder i bakhånd i tilfelle du trenger litt hjelp. Da gjenstår det bare å invitere vennene dine. Du må finne ut om det er en dag det passer. Vær oppmerksom på at du selv ikke utestenger noen, og vær forberedt på at de ikke sier ja med en gang. Det kan være det ikke passer for dem. Ikke gi opp! Spør igjen helt til det går. Lykke til! Hilsen Vera

Tenke 1

Oppgaver

Hvilken sjanger er dette? Begrunn svaret.

2 a) Hvilket forslag anbefaler du meg (12) å velge?

b) Lag et eget forslag til noe hyggelig som det er lett å få andre med på.

LESERIKET

151


TALERIKET MÅL

Etter arbeidet med Taleriket skal du • • • •

kunne lage en muntlig reportasje kunne stille gode spørsmål kunne gi aktuell bakgrunnsinformasjon kunne snakke høyt og tydelig og i passe tempo

Muntlig reportasje Reportasjer kan være både muntlige og skriftlige. I muntlige reportasjer formidler reporteren det som skjer direkte. Du har sikkert sett nyheter på TV der en reporter står midt i en by og forteller om hendelsene som har funnet sted. På radio har du sikkert hørt en som blir intervjuet, med et lydteppe bak seg med stemmer, bildur eller musikk. I dette Taleriket skal du øve deg på å være en reporter som står midt i en spennende situasjon. Du velger selv om du vil lage en radioreportasje, en fjernsynsreportasje eller en direktesending.

Siri AvlesenØstli på jobb for TV2 under OL i Sotsji i 2014.

152

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


1

Gå sammen i grupper og velg hva slags type reportasje dere vil lage.

Oppgaver

RADIOREPORTASJE: Her trenger dere lydopptaker eller opptaksfunksjon på PC eller telefon. Lag et opptak med litt informasjon om saken, et intervju og ekte lyder i bakgrunnen. FJERNSYNSREPORTASJE: Her trenger dere eget kamera eller kamerafunksjon på mobil. Finn et egnet sted for opptak og la reportasjen bestå av kort informasjon om saken, et intervju og en avslutning. DIREKTESENDING: Vis reportasjen direkte i klasserommet. Forbered innholdet dere vil vise på storskjerm, start med en kort innledning om saken, still spørsmål til relevante personer og avslutt med en konklusjon. 2 Velg temaet for reportasjen, enten alternativ a eller b:

a) Lag en reportasje om en fritidsaktivitet en på gruppa driver med. b) Lag en reportasje om en oppdiktet nyhetssak. Eksempler: popstjerne i byen, bankran, sportsarrangement eller noen som har fått en rekord stor fisk på kroken. 3 Lag reportasjen.

Husk å forberede reportasjen godt i gruppa før dere setter i gang! 4 Vis reportasjen i klasserommet.

TALERIKET

153


SPRÅKRIKET MÅL

Etter arbeidet med kapittelet skal du • kunne forklare hva et substantiv er, med egne ord • kunne bøye substantiv i entall og flertall, bestemte og ubestemte former • vite forskjellen på konkrete og abstrakte substantiv • kunne lage nye substantiv ved hjelp av endelsene -ing og -het

Substantiv Substantiv er navn på ting, dyr og mennesker. Fellesnavn er navn på en hel gruppe av ting, dyr eller folk. Eksempler er bok, hund og ungdom. Egennavn er navn på bare én bestemt person, ett bestemt dyr eller ett bestemt sted. Eksempler er Kim, Dagros og Norge. Vi kan bøye substantiv i ulike former. Hvert substantiv har fire former: entall ubestemt og bestemt og flertall ubestemt og bestemt. en katt – den katten – mange katter – alle kattene

154

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


1

Hva er et substantiv? Skriv en definisjon. Dersom du er usikker, kan du ta en titt på ordene under.

Oppgaver

hane eple venner skole hest blyant 2 a) I ordsamlingen under er det fire substantiv. Skriv dem ned:

frakk hoste danse kanskje krus ikke klokke brun men katt morsom b) Bøy substantivene du fant i entall og flertall, bestemte og ubestemte former. Du kan bruke hjelpeord: en, ei, et, den, det, mange, alle Eksempel: ei bok – den boka – mange bøker – alle bøkene 3 Skriv ned to synonymer som passer til hvert bilde.

a)

b)

c)

d)

e)

4 a) Velg tre av substantivene fra oppgave 3 og bøy dem i entall

og flertall, bestemte og ubestemte former. b) Skriv en kort tekst der du bruker noen av substantivene. c) Les opp teksten din til en medelev.

SPRÅKRIKET

155


Substantiv med endelsen -ing Det er mulig å lage substantiv ved å legge endelsen -ing til et verb:

Oppgaver

Verb

Substantiv

å danse

dansing

å tegne

tegning

å kjøre

kjøring

5 Skriv ned substantivene som er laget med verb + -ing-endelse:

a) Det er øving hver dag etter skolen. b) I kunst og håndverk bruker vi mye maling. c) Snart skal de legge ut på en lang vandring. 6 Lag substantiv av verbene, og bruk hvert substantiv i en

setning:

å skrike å løpe å slåss å krangle å kose 7 a) Hvilke verb får du hvis du sløyfer -ing i ordene

drikking, løping, høring, venting, trening, henting. b) Velg tre av substantivene i oppgave a og skriv en kort historie der du bruker både substantivet og verbet. For eksempel: Lise var lei av å vente. Venting var det verste hun visste. Hun ville heller løpe hjem, for hun hadde akkurat vært på trening og forbedret løpingen sin. Lise likte å trene.

156

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Konkrete og abstrakte substantiv Mange substantiv er navn på noe som vi kan se, ta på, lukte eller måle. Slike substantiv kalles konkrete substantiv. Eksempler på konkrete substantiv er avis, parfyme, venn, blekksprut. Andre substantiv er navn på noe vi ikke kan se eller måle. De er navn på ideer, følelser eller tanker. Slike substantiv kalles abstrakte substantiv. Eksempler er kjærlighet, sinne, fantasi, virkning.

8 Sorter ordene under i konkrete og abstrakte substantiv.

Oppgaver

Det er fire ord av hver type:

glede ostekake gave vennlighet forelskelse kjæreste vennskap bestevenn 9 Hver ordrekke inneholder tre konkrete substantiv.

Skriv ned substantivene hver for seg: a) låsnøkkeldør

d) foreldrekusinersøsken

b) takskorsteinvindu

e) blåklokkersolsikkertulipaner

c) musikktrompetkontrabass

f) spøkelsertrollhekser

10 Hver ordrekke inneholder tre abstrakte substantiv.

Skriv ned substantivene hver for seg: a) idéfantasitanke

d) mulighetforsøksjanse

b) kjærlighethatlikegyldighet

e) stolthetstahetlatskap

c) sinnefrustrasjonsorg

f) læringtrivselforståelse

SPRÅKRIKET

157


Oppgaver

11 Finn ett konkret og ett abstrakt substantiv som passer til hvert

bilde: a)

b)

c)

d)

Det er mulig å lage abstrakte substantiv ved å legge endelsen -het til et adjektiv:

Oppgaver

Adjektiv

Abstrakt substantiv

kjærlig

kjærlighet

skjønn

skjønnhet

urettferdig

urettferdighet

12 Skriv ned de abstrakte substantivene du finner i setningene

under: a) Vi må jobbe for mer rettferdighet! b) Det er viktig å følge reglene for god sikkerhet. c) Jeg kan med letthet lage middag selv. d) Elevrådet kommer aldri til enighet. e) Nå har han ventet i en evighet. f) Mange mennesker opplever ensomhet.

158

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


13 Lag substantiv av adjektivene, og bruk hvert substantiv i en

Oppgaver

setning. Dersom du er usikker på hva det nye substantivet betyr, kan du slå opp i en ordbok:

stor virksom sunn god skjønn 14 Skriv ned substantivene du finner i teksten. Er de konkrete

eller abstrakte? Sjørøverne slengte fornærmelser etter meg og skjøt til og med mot meg, men verken fornærmelsene eller pistolskuddene traff, og snart var jeg i toppen av taustigen. 15 Skriv ned substantivene du finner i

teksten. Er de konkrete eller abstrakte? – Det hyggeligste med å brekke foten er at jeg får så mye besøk, smiler Ina fra sykesengen. – Jeg har også fått blomster fra bestevennen min, Sam. Det hjelper på stemningen.

16 Skriv ned substantivene du finner i teksten. Er de konkrete

eller abstrakte? Planleggingen av ekspedisjonen hadde gått unna på rekordtid. Etter at Mink hadde presentert den mystiske hodeskallen, hadde de tre mennene diskutert heftig hva slags dyr den stammet fra. Professoren hadde foreslått at det kunne være en forfalskning.

SPRÅKRIKET

159


SKRIVERIKET MÅL

Etter arbeidet med Skriveriket skal du kunne • si noe om form, innhold og formål i reportasjer • beskrive noe som skjer i verden gjennom å lage en reportasje • organisere reportasjen ved å fylle ut et tankekart med notatene du har tatt • lage overskrift og ingress som vekker interesse

Reportasje Formål

Innhold

Form

160

Du har sikkert lest reportasjer i aviser, blader eller på Internett. De er skrevet for å holde deg oppdatert på hva som skjer i Norge og i verden. Ordet reportasje er latin for å bringe tilbake. Reporteren drar til et aktuelt sted og bringer tilbake det han eller hun har sett og hørt, til leserne. Innholdet i reportasjene kan variere. Noen ganger kan de dreie seg om aktuelle nyhetssaker, som naturkatastrofer, stortingsvalg eller at en nordmann har gjort det bra i OL. Andre ganger handler de om temaer som er aktuelle over lengre tid, og som alle kan ha nytte av å kjenne til eller interesse av å sette seg litt mer inn i. Det kan være klimautfordringer, mobbing eller livet i andre deler av verden. Reportasjer prøver å fange oppmerksomheten til leseren. Overskriften skal vekke interesse. Ingressen, som står først, inneholder det viktigste eller mest spennende. Hvis den klarer å gjøre deg nysgjerrig, vil du garantert lese videre. Da får du med deg brødteksten med mer utfyllende informasjon. Her har journalisten undersøkt saken på ulike måter. Hun eller han har funnet bakgrunnsinformasjon, snakket med folk som kan utdype saken, og reist til stedet der det skjer. Brødteksten består dermed av informasjon, intervju, beskrivelser og bilder. Alt dette er flettet sammen.

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Bilde

Sykling på helsa løs

Overskrift

Det er amper stemning mellom syklister og turgåere i marka. Søndag skjedde det igjen. En voksen syklist kjørte på et barn i Snippen-marka.

Ingress

Tekst: Lars Mæhle Illustrasjonsfoto: Erik Leonsson/Maskot/NTB Scanpix

Byline

Ina Gundersen (11) var på tur med familien og bestevennen Sam ved Kjekstadbakken, da det plutselig smalt. Ina brakk foten. Syklisten slapp unna med lettere skrubbsår. – Syklisten kom i en vanvittig fart ned bakken, forteller Turid Gundersen, Inas mor. – Han hadde absolutt ingen kontroll. Heldigvis fikk han vrengt sykkelen til siden i siste liten. Men han fikk sleng, og bakskjermen traff foten til Ina med stor kraft. Den ufrivillige hovedpersonen forteller fra sykesengen at det står bra til nå. – Det var veldig vondt akkurat da, sier Ina. – Men det er et fint brudd, sier legene. Jeg må gå med gips i seks uker. Flere ulykker nå Det er ikke første gangen uhellet er ute. Antall ulykker med aktive syklister i Snippen-marka har økt med hele 40 % de

Brødtekst

Intervju

Bakgrunnsinformasjon

SKRIVERIKET

161


siste ti årene. Lederen av «Snippenmarkas venner», Bjørg Johansen (54), har en klar formening om hva som er årsaken til økningen. – Antallet syklister i marka har økt betraktelig de siste årene, forklarer hun. – Det har mye med endringer i livsstil å gjøre. Stadig flere voksne menn har fått sykling som hobby og treningsmetode. Johansen er ikke særlig begeistret for utviklingen, og hun er svært tydelig på hvem som har ansvaret. – Syklister må ta mer hensyn, ikke minst til barn.

Beskrivelse

Oppgaver

Blomster Vi har forsøkt å få syklisten som traff Ina, i tale. Men han har dessverre ikke besvart våre henvendelser. Den ulykksalige hovedpersonen, som for øvrig brakk den andre foten for kun ett år siden, synes det er kjedelig å måtte gå med gips. Men bruddet har heldigvis ikke gått ut over humøret. – Det hyggeligste med å brekke foten er at jeg får så mye besøk, smiler Ina fra sykesengen. Hun ser bort på en vase med gule og røde tulipaner. – Jeg har også fått blomster fra bestevennen min, Sam. Det hjelper på stemningen. 1

Vekker overskriften interessen din?

2 Kan du med få ord fortelle hva reportasjen handler om ut fra

det som står i ingressen? 3 Hvilket spørsmål kan reporteren ha stilt moren til Ina? 4 Hvem har reporteren snakket med for å få tak i

bakgrunnsinformasjon om saken? 5 Finn en setning der reporteren beskriver noe han selv har sett.

162

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


Skrive ut fra notater og stikkord

SKRIVESTRATEGI

Før du skal skrive en reportasje, er du ute for å observere og snakke med folk. Da har du med deg en notatblokk og skriver opp nøkkelord og små setninger fortløpende. Ofte skjer det flere ting på en gang slik at du ikke har tid til å notere mye, bare noen få ord som hjelper deg til å huske det du opplever og oppdager. Når du planlegger å skrive en reportasje om et bestemt tema, har du mulighet til å gjøre et forarbeid. Du kan skaffe deg aktuell informasjon om saken og forberede noen spørsmål du vil stille. Hvis du skal skrive reportasje om en konsert, bør du finne ut noe om musikeren og musikkstilen som du tar med i teksten. For å planlegge og strukturere teksten kan du sette nyttig informasjon fra notatene dine inn i et tankekart. Kategoriene kan være: hva, hvor, når, hvem, hvordan og hvorfor. Når du skal skrive reportasjen, følger du oppsettet med overskrift, ingress og brødtekst. I brødteksten fletter du inn informasjon, beskrivelser og svar du har fått på spørsmålene du har stilt. Sett også inn et bilde som understreker hendelsen eller stemningen. HVA En mann sykler på Ina

NÅR Søndag

HVOR I Snippenmarka

TEMA – SAK Voksne menn sykler på turgåere

HVORDAN De sykler for fort

Her ser du hvordan et strukturert tankekart kan se ut for eksempelteksten på forrige side.

HVEM • En voksen mann • Ina 11 år

HVORFOR De trener ved å sykle i marka

SKRIVERIKET

163


A

B

Langrennsløperen Therese Johaug går i mål som første norske kvinne som vinner Tour de Ski. Det blir trippelt norsk.

C

D

Uvær har ført til flom i California i USA. Hele boligområder står under vann og familiene har måttet evakuere.

164

Flere skoleelever kan ikke svømme. Denne skolen tilbyr også sjetteklassinger svømmekurs helt til de lærer å svømme.

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK

Disse turistene har reist helt fra Japan i håp om å få se nordlyset. Etter tre dager fikk de drømmen oppfylt.


1

Se på bildene til venstre.

Oppgaver

a) Lag en tittel som vekker interesse, til hvert bilde. b) Lag spørsmål du vil stille til personene på bildene. Lag to spørsmål til hvert bilde. c) Velg en av hendelsene og lag en kort reportasje. Bruk tittelen og spørsmålene du har laget. Dikt opp svarene og noter stikkord. Skriv reportasjen med ingress og brødtekst.

2 Lag en reportasje fra friminuttet.

a) Gå ut i friminuttet. Legg merke til hva som skjer i skolegården. Bruk sansene dine. b) Snakk med to elever for å høre hva de liker å gjøre, og hvordan de har det i friminuttet. Skriv ned stikkord fra samtalen. Se deretter barna i aksjon noen minutter. Noter ned noe fra observasjonen. c) Tilbake i klasserommet leser du gjennom stikkordene. Ut fra det lager du et tankekart. Hva har du lyst til å fortelle om fra det du har sett og vært med på? d) Bestem hva du vil ha som tittel og ingress. Skriv brødteksten. Lag en tegning eller sett inn foto.

SKRIVERIKET

165


Oppgaver

3 Lag reportasje. Velg tema selv.

FORSLAG: • Fritidsaktivitet • Besøk på bondegård • Besøk på en lokal bedrift eller institusjon • En skoletime med første klasse • Rektors arbeidsdag • Et arrangement på skolen FORBEREDELSER: • Avtal tid for besøket. • Skaff deg aktuell bakgrunnsinformasjon. • Lag spørsmål du vil stille. UTE PÅ OPPDRAG: • Noter stikkord for det du observerer. • Noter stikkord fra det som blir sagt. • Ta bilder av aktuelle ting/personer. SKRIV REPORTASJEN: • Systematiser notatene dine inn i et tankekart. • Skriv reportasjen. Plasser det du anser som det viktigste, i overskriften og ingressen. Skriv brødteksten med mer detaljer og utfyllende informasjon. Her tar du med samtaler, beskrivelser og aktuell informasjon. Husk at følelser, kroppsspråk og handlinger gir gode beskrivelser av mennesker. Bruk sansene dine som syn, hørsel og lukt når du skildrer det du har observert.

166

KAPITTEL 3 – RETT PÅ SAK


T?

HVA HAR DU LÆR 1

Forklar hvorfor reportasje er sakprosa.

2 Nevn minst fire trekk som kjennetegner en reportasje. 3 Lag overskrift

og ingress til bildet som du tror vil fenge leseren.

4 Forklar hvordan du

bruker tankekart under lesing av tekst. 5 Hva er et substantiv? 6 Bøy substantivene. Bruk hjelpeord.

a) en kamp

b) et skip

c) steiner

d) isbjørnene

7 Sett endelsen -ing eller -het til ordene. Hvilke substantiv blir det da?

a) kjærlig

b) danse

c) takle

d) feig

8 Hvilke substantiv er konkrete og hvilke er abstrakte?

hjelpsomhet – rygg – matboks – stemning – sykkel – feil stillhet – sofa – genser – kreativitet – smil – hygge

Mitt ordrike

d har du lest or pittelet? Eller ka e tt de i d ? or re r ra en nye lige, vakre elle Har du lært no ssante, vanske re te in e, m m kan. som var morso ned, så pent du m de v ri sk og e ordene. slike ord, te nettopp diss lg va Velg minst fem du r fo or hv dene betyr, og Forklar hva or

167


168


4

Blikk for bilder • Studer bildet. Finn staffeli, terpentin, mobil, sprayboks, blitz og pensel. Hva har disse tingene med bilder å gjøre? • Hvilke typer bilder kjenner du til? • Vet du om noen kjente bilder? • Når tar du bilder? • Hvordan kan vi lese et bilde?

169


Å LESE ET BILDE Et bilde kan være både en tegning, et fotografi og et maleri. Bilder er nyttige for å beskrive noe som ikke så lett kan sies med ord. De viser hvordan ting ser ut og skaper stemninger og følelser. Å studere et maleri kan gi oss nye tanker og få oss til å bruke fantasien. Går det an å lese bilder? Svaret er ja. Men man må lese dem på en litt annen måte enn slik man leser en bok. Vi leser bilder ved å bruke øynene og se. Det er som oftest lett å beskrive hva vi ser på et bilde. Og så kan det være fint å snakke sammen og diskutere hva den som har tatt eller laget bildet, vil fortelle med bildet sitt. Det er flere ting du kan tenke på når du skal lese et bilde. Det første er selve motivet – hva det er bilde av. Hovedmotivet på bildet under er en person som står på en bro og skriker. vertikal linje: en linje som går nedover horisontal linje: en linje som går bortover diagonal linje: en linje som går på skrå

Det er ofte mulig å se linjer i bildet, disse er enten vertikale, horisontale eller diagonale. Der linjene møtes, er det ofte plassert noe viktig i bildet. På eksempelet til høyre danner broen en diagonal linje i bildet, mens det går en bølget horisontal linje mellom himmelen og havet. Hvilke farger som er brukt i bildet, kan også si oss noe viktig. Rødt kan bety kjærlighet, mens svart kan bety sinne og hvitt fred. De viktigste fargene på eksempelbildet er rødt, gult og blått. Her kan himmelen forestille blod eller ild, mens blåfargen kan bety kulde og ensomhet. Til slutt kan du undersøke bildeutsnittet til bildet du ser på. Bildeutsnittet sier hvor mye av bildet vi ser. Det kan for eksempel være et helt nært, ultranært, utsnitt, der vi ser alle detaljer, eller det kan være et totalbilde der alt er sett litt på avstand. Bildet til høyre er et totalbilde med personen på broen i forgrunnen og landskap og himmel i bakgrunnen.

170

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


Edward Munch: Skrik

INNLEDNING TIL KAPITTELET

171


Fra Stian Holes Garmanns sommer

172

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


Å lese bildet av Garmann Du kan lære mye om en person eller en hendelse ved å lese et bilde. Bildet av Garmann og det han har på skrivebordet sitt, forteller deg mye om Garmann og hva han er opptatt av. Bildet er et halvtotalt bilde, der vi ser Garmann fra livet og opp. Vi ser også alt innholdet han har i pennalet sitt. Det er disse to tingene som er motivet på bildet. Tenke 1

Oppgaver

Hva har Garmann på skrivebordet sitt? Skriv en liste.

2 Velg en ting på bildet og beskriv den så nøyaktig du kan. 3 Hvilke farger legger du mest merke til i bildet av Garmann? 4 Hvilke linjer finner du i bildet av Garmann? 5 Hvor gammel tror du Garmann er? 6 Når på året tror du dette er? 7 Ut fra det du ser på bildet, hva tror du Garmann liker å gjøre? 8 Hva tror du Garmann tenker på på bildet? Skriv fem setninger. 9 a) Ta et bilde av din egen skrivepult eller innholdet i pennalet

ditt. Skriv deretter en liste over innholdet. b) Har du og Garmann noen av de samme tingene på skrivepulten eller i pennalet? Hvilke? 10 Velg en ting på bildet du selv har tatt, og beskriv denne i detalj.

INNLEDNING TIL KAPITTELET

173


B

MÅL

D

E

LESERIKET

C

A

Etter arbeidet med Leseriket skal du • ha lest og tolket bilder • kunne bruke tokolonnenotat til å beskrive et bilde og si hva du tenker om det

LESESTRATEGI

Tokolonnenotat Et tokolonnenotat består av to kolonner. I den ene kolonnen skal du skrive hva du ser på bildet. I den neste kolonnen skal du skrive hva du tenker om det du ser på bildet. Her kan du også skrive hva du tror det du ser på bildet, betyr. Når du skriver et tokolonnenotat, får du tid til å tenke på bildet du ser. Du får også sortere hva du faktisk ser, og hva du selv tenker om det du ser. Se på eksempelet på neste side før du prøver selv.

Oppgaver

174

1

Lag et tokolonnenotat til bildet over.

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


Eksempel på et tokolonnenotat til bildet over: Beskrivelse av bildet

Tanker om bildet

Dette bildet er et fotografi. Jeg ser noen barn og et skur i forgrunnen på bildet. De fleste står med ryggen til, og de har klær i ulike farger. De står på en søppelhaug. Langt borte kan vi se byen med mange lys. Det er en horisontal linje mellom byen og det området der barna står.

Jeg tenker at barna på bildet må være fattige. Det ser ikke ut som om de eier så mye, og det er langt fra dem til lysene og byen. Det ser litt mørkt og dystert ut. Kanskje ønsker de seg til byen siden de ser den veien? Jeg lurer på hvilket land bildet er fra, og om noen av barna er foreldreløse.

LESESTRATEGI

175


Portrett Et portrett er et bilde av én eller flere personer. Bildet kan være et maleri, et fotografi eller en tegning. Hensikten med et portrett er å beskrive eller gjengi hvordan en person ser ut. Hvis det er et godt portrett, forteller det også noe om hvordan denne personen er. Et portrett der hele kroppen vises, sier vi at er i helfigur. Portrettmaleri

Bildet til venstre er et portrettmaleri av Giovanni Arnolfini og hans kone. Bildet er fra 1434, og man trodde først at dette var historiens første private bryllupsbilde, noe som viste seg å være feil. Maleren heter Jan van Eyck, og bildet henger utstilt i London. Bildet viser ekteparet i helfigur, der både paret og rommet de er i, er avbildet.

Oppgaver LESESTRATEGI

Tenke 1

Lag et tokolonnenotat der du beskriver bildet og skriver hva du tenker om bildet. Husk å si noe om motiv, linjer og farger.

2 Finn tegn i bildet som viser at Giovanni og hans kone er et rikt

ektepar.

176

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


Selvportrett Frida Kahlo var en meksikansk kunstner. Hun malte ofte selvportretter, gjerne ved hjelp av å se seg selv i speilet. Frida Kahlo hadde et litt spesielt utseende, med svært tette øyenbryn og en liten bart hun aldri tok bort. Noen ganger er disse trekkene tydelige på selvportrettene. Hun opplevde også mye vanskelig i livet sitt, blant annet ble hun hardt skadet i en bilulykke da hun var 18 år gammel. En del av bildene hennes forteller om å ha smerter og å ha det vanskelig.

Tenke 1

Frida Kahlo har blitt beskrevet som skummel og snill, stygg og vakker. Lag et tokolonnenotat der du beskriver selvportrettet av henne og hva du selv synes om det.

Oppgaver LESESTRATEGI

2 Lag ditt eget selvportrett. Du kan velge om du vil male, tegne

eller bruke andre materialer.

LESERIKET

177


Selfie – det moderne portrettet

å dokumentere: å bevise

En «selfie» er et selvportrett tatt med et kamera, gjerne en mobiltelefon. Det er vanlig at en selfie blir delt på sosiale medier. Den dokumenterer noe den som tar bildet, har gjort, og hvordan vedkommende så ut ut i en spesiell situasjon. En kan også ta selfie sammen med andre, og hvis en møter en kjent person, er det veldig populært å dokumentere dette ved å ta en selfie sammen med kjendisen.

Oppgaver

Tenke 1

Hvem er den kjente personen på bildet?

2 Ta en selfie. Forklar hva du vil få fram på denne selfien.

178

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


En karakter illustrert på ulike måter Kjener du til eventyret om Rødhette? Det handler om den lille jenta som går med en kurv med mat til bestemoren som er syk. Rødhette får beskjed om å være forsiktig i skogen, men på veien møter hun en ulv. Ulven spiser opp både Rødhette og bestemoren før en jeger kommer og hjelper dem ut av magen til ulven. Mange kunstnere har laget sitt eget bilde av hvordan Rødhette ser ut. Under kan du se tre versjoner av Rødhette.

Elise Fagerlis Rødhette

Quentin Blakes Rødhette i boka Ramperim og ville vers

Maud Trubes bokillustrasjon fra 1920-tallet

Oppgaver

Tenke 1

Hva er det som har rødfarge på hvert av de tre bildene? Skriv ned.

2 Velg deg et av bildene. Lag et tokolonnenotat der du beskriver Rødhette i en kolonne og skriver hva du tenker om bildet i den neste kolonnen.

LESESTRATEGI

3 Tegn din egen versjon av Rødhette. Skriv en forklaring til bildet ditt.

LESERIKET

179


Et bearbeidet maleri Boka Garmanns sommer er skrevet og illustrert av Stian Hole. Boka handler om Garmann sommeren før han skal begynne på skolen. Denne sommeren får familien hans besøk av tre tanter. På illustrasjonen over ser du Garmann og moren hans som vinker farvel til tantene. Huset til Garmann står sentralt på bildet. Dette huset ligner mye på huset på maleriet på neste side.

180

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


Maleriet er laget av den amerikanske kunstneren Edward Hopper. Det heter High Noon. Når Hole har laget illustrasjonen til Garmann, har han «lånt» Hoppers hus. Samtidig er det tydelig at han ikke bare har hentet huset direkte inn i sin illustrasjon, men bearbeidet det, sånn at det passer inn i det han selv vil fortelle. Bildene er derfor både like og ulike på en gang.

LESERIKET

181


Oppgaver

Tenke 1

Studer bildene Garmanns sommer og High Noon. Svar på spørsmålene under. a) Hva er motivet i bildene? b) Hvilke linjer (horisontale, vertikale og diagonale) kan du se i bildene? c) Hvor faller det lys og skygge i bildene? d) Hvilke farger finner du i bildene? Finner du samme farge flere steder på samme bilde? e) Hvilken årstid tror du det er på bildene? Hvordan ser du det? f) Hvordan synes du stemningen er i bildene?

2 a) Skriv det du tror Garmann tenker i bildet fra Garmanns sommer.

b) Skriv det du tror damen tenker på i bildet High Noon. 3 a) Edvard Hopper maler ofte ensomme mennesker. Synes du han

har gjort det i High Noon? Forklar svaret ditt. b) Tenk deg at du stirrer inn gjennom vinduet i huset i High Noon. Hva ser du? 4 Sammenlikn High Noon og Garmanns sommer. Hvilke likheter

og forskjeller finner du? Lag et venndiagram. Skriv det som er spesielt for High Noon i den ene sirkelen, og det som er spesielt for Garmanns sommer i den andre. I midten skriver du det de har felles. HIGH NOON

182

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER

GARMANNS SOMMER


Dette bildet er laget av Dolk. Hvilken bygning tror du han har laget det på?

Gatekunst Gatekunst er stort sett noe vi finner i byer. Gatekunst er laget av kunstnere som har noe på hjertet. Kunstnerne vil enten fortelle en historie, pynte opp en grå murvegg eller kanskje også peke på noe de er uenig i i samfunnet. Ofte vil de bare være morsomme. Gatekunst kan dukke opp overalt, og noe som er fint med gatekunst, er at den blir sett av veldig mange. Det at kunstverket er utført i gata, er det viktigste kriteriet på gatekunst. Det finnes ingen regler for hva kunstneren kan gjøre. Gatekunstnerne bruker mange ulike teknikker, for eksempel kan de spraye på sjablonger. Da kutter man hull i et stykke tykt papir. Deretter setter man papiret – sjablongen – opp mot en vegg og sprayer farge på. Fargen går gjennom hullene, og når man fjerner sjablongen, har man et bilde. Dolk er kanskje Norges mest anerkjente gatekunstner, og bildene hans er synlige i mange ulike byer, for eksempel Bergen, Oslo, Berlin, New York og Tokyo. Bildene til Dolk er nå så berømte at folk betaler dyrt for å få et av dem i hjemmet sitt. De er morsomme, men har også en kommentar til samfunnet.

LESERIKET

183


Oppgaver

Tenke 1

Hva forestiller dette gatekunstbildet?

2 Hva tror du kunstneren vil si med bildet sitt? 3 Bildet er laget av en gatekunstner som kaller seg Pøbel.

Finn ut mer om ham. Skriv tre faktasetninger. 4 Finnes det gatekunst der du bor? Gå på jakt og ta bilder.

184

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


Tenke 1

Lag et tokolonnenotat der du beskriver bildet i ĂŠn kolonne og skriver hva du tenker om bildet, i den neste kolonnen.

Oppgaver LESESTRATEGI

2 Diskuter i grupper:

a) Hva tror dere kunstneren vil fortelle med bildet sitt? b) Hva synes dere om at en kan kjøre forbi og se dette bildet pü veggen? 3 Hvilken historie forteller bildet? Skriv minst tre setninger.

LESERIKET

185


Filmplakat En filmplakat skal presentere en film på en måte som gjør at seeren får lyst til å se filmen. Den skal fange oppmerksomheten til seeren, og fortelle litt om innholdet til filmen. Plakater har ofte sterke farger, slik at folk legger merke til dem. Oppgaver LESESTRATEGI

Tenke 1

Lag et tokolonnenotat der du beskriver plakaten i én kolonne og skriver hva du tenker om den, i den neste kolonnen. Skriv om både farger og linjer når du beskriver.

2 Diskuter to og to:

a) Ser dette ut som en morsom, trist eller spennende film? Forklar. b) Hvem ser det ut som at filmen passer for? Forklar.

186

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


Reportasjebildet Et reportasjebilde blir ofte brukt i aviser, blader og i nettaviser. Reportasjebildet forteller om noe som har skjedd. Et godt reportasjebilde får fram en stemning som gjør at leseren kan sette seg inn i en hendelse. Tenk deg for eksempel at det har skjedd en ulykke. Der avisteksten kan fortelle hva som har skjedd i ulykken, og hvor og når ulykken skjedde, kan reportasjebildet beskrive hvordan det så ut på ulykkesstedet. Til sammen vil teksten og bildet fortelle om ulykkessituasjonen. Tenke 1

Oppgaver

Tenk deg at du er reporter på stedet der bildet er tatt. a) Lag en overskrift til reportasjen. b) Skriv ingressen. Bruk minst fem setninger som forklarer hva som har skjedd.

LESERIKET

187


TALERIKET MÅL

Etter arbeidet med Taleriket skal du • kunne formulere dine egne meninger om bilder • kunne begrunne meningene dine

Diskusjon I en diskusjon med andre må du si meningen din. I tillegg må du kunne begrunne eller forklare hvorfor du mener det du mener. I en diskusjon må du også lytte til andres meninger. Kanskje du lærer noe nytt, eller kanskje noen får deg til å endre mening? Oppgaver

1

Gå sammen i grupper på tre. De tre bildene på neste side er forsider på hver sin bok. a) Hvert gruppemedlem skal beskrive en forside mens de andre på gruppa lytter. b) Diskuter hvilken forside dere liker best. c) Diskuter hvor viktig en boks forside er for at du skal få lyst til å lese den. d) Hva tror dere hver av disse bøkene handler om? e) Diskuter om disse bøkene passer best for jenter eller for gutter.

188

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER

Husk å begrunne meningene deres!


2 Les de tre utdragene under. Diskuter hvilke av de tre bøkene

Oppgaver

utdragene stammer fra. Jeg gikk bort til den lave døren, og så etter Albert og moren hans. De gikk ut av stallen i den mørke kvelden, og jeg sto der og visste jeg hadde fått meg en venn for livet. Mellom Albert og meg var det tillit og hengivenhet fra første stund. Hun gikk inn på rommet sitt og rev ut de brukte sidene i stilboken. Utenpå skrev hun HEMMELIG. Inni skrev hun: 1 Skrive falskt kjærlighetsbrev 2 Skrive ekte kjærlighetsbrev 3 Klippe av Ellen hestehalen Jeg er ikke redd, selv om jeg klatrer den vanskeligste ruten og mørket har lagt seg som et teppe rundt fjellet. Selv når jeg sklir på en sleip stein og henger bare i fingerspissene, er jeg ikke redd for å bli knust nedover fjellsiden. Det er ikke plass til sånt i kveld. Det fine med å klatre er at alle mulige tanker ikke presser seg på. Hadde jeg tenkt på alt som skjer, hadde jeg ligget med brukket rygg ved bunnen av fjellet.

TALERIKET

189


SPRÅKRIKET MÅL

Etter arbeidet med Språkriket skal du • kjenne ulike skrivemåter for kj-lyden • kunne skrive ord med kj-lyd riktig

Kj-lyd Lyden som er først i ordene kjøtt, kino og kylling, har ikke sin egen bokstav. Noen ganger skrives den med kj, andre ganger med ki eller ky eller tj. Lyden kan stå først i ordet, eller komme inni et ord. Vi kaller den for kj-lyd.

190

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


1

Sorter ordene under i tre lister. På den ene listen skriver du ord som begynner med kj-lyd, på den andre skriver du ord som har kj-lyd inne i seg, og på den siste skriver du ord uten kj-lyd.

Oppgaver

kinobillett komfyr oksekjøtt smykketjuv kirke pannekake kjøleskap smellkyss vestlandskysten kaffegrut kongekrone skattekiste kjekspakke tjern 2 Skriv ned alt du ser på bildet som har kj-lyd. 3 Bruk flest mulig av ordene fra oppgave 2, og skriv minst fem

setninger, eller en kort fortelling.

Den vanligste måten å skrive kj-lyden på er å bruke bokstavene kj. 4 Stokk om på bokstavene, og finn et ord som begynner med kj-.

a) ESKAKJØLP

d) ÆREKJSTE

b) KLEJO

e) KJEELIGD

c) RLIGKJÆHET

f) KKEKSPAJEK

Oppgaver

5 Finn ord som betyr nesten det samme som ordene under og

som begynner med kja) akebrett

b) gryte

c) pen

d) reise

e) kake

f) rask

6 Velg minst fem ord som begynner med kj- og skriv en kort

historie. Du kan godt bruke humor.

SPRÅKRIKET

191


Dersom det kommer en i eller y etter kj-lyden, skal man ikke ha med bokstaven j. Eksempler på slike ord er kikkert og kysse. Du har vel hørt om regelen: I og y de var så kry. Ingen j vil de foran seg se. Eller: I-en og y-en gikk på byen, så kom j-en, men de ville ikke se den.

Oppgaver

7 Stokk om på bokstavene og finn ord som begynner med ki-, ky-

eller tj-. a) STKYEN

d) SINKYSG

b) KETÅRKIRN

e) ENKIL

c) RETJÆ

f) KERTKIK

8 Hver ordrekke innholder tre ord som begynner med kj-lyden.

Skriv ned de tre ordene hver for seg. a) kjelekjøttkaketjern

d) kilokirsebærkilen

b) kildekyllingkinn

e) kjekskysskikke

c) kjevekjørekjære

f) kjevlekjennetjuv

9 Sett inn riktig ord, og skriv setningene på nytt:

kjele kjøpe kinoen Kina kjæresten tjukk kjøre kinnet kysten kysset

192

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


a) Kan du

meg til trening? .

c) Jeg sparer til ferie i d) Kan du

billetter til

i kveld?

.

ute ved

.

e) Kjell f) Tåka ligger

Oppgaver

.

b) Kok opp vannet i en

10 Lag minst tre setninger der flest mulig av ordene begynner

med kj-lyd. Eksempler: Kjersti kysser kjærestens kinn. Kjartan kjører kjempefort!

11 Lag minst to sammensatte ord som begynner med:

a) kjøkken-

b) kirke-

c) kjøpe-

d) kjøtt-

12 Lag minst to sammensatte ord som slutter med:

a) -kjole

b) -kiste

c) -kyss

d) -kjøtt

13 Lag en fortelling der du bruker så mange som mulig av ordene

du lagde i oppgave 11 og 12.

SPRÅKRIKET

193


SKRIVERIKET MÅL

Etter arbeidet med Skriveriket skal du kunne • • • •

beskrive et bilde skrive det du tenker når du ser et bilde skrive en bildeanalyse skrive en fortelling inspirert av et bilde

Bildeanalyse Når vi leser et bilde, beskriver vi det og tolker det. Dette kan vi skrive ned i en bildeanalyse. Da undersøker vi bildet grundig. Bildeanalysen sier noe om motivet i bildet, linjene, fargebruken og bildeutsnittet. Samtidig sier bildeanalysen også noe om hvordan bildet virker på oss som ser. Når du skriver en bildeanalyse, kan du bruke følgende hjelpespørsmål: Introduksjon

1

Hva heter bildet, og hvem har laget det?

Beskrivelse

2

Beskriv det du ser på bildet.

3

Hvilke linjer finner du i bildet?

4

Hvilke farger er det i bildet?

5

Er det et nærbilde eller et totalbilde?

6

Hvilken stemning eller følelse gir bildet deg?

7

Minner bildet deg om noe du har sett, lest eller hørt før?

8

Hva tror du det du ser på bildet, kan bety?

Egne tanker og følelser

Det er likevel ikke alltid det passer å svare på alle hjelpespørsmålene. På neste side ser du et eksempel på en bildeanalyse av forsiden til boka Kriminalteknikk. 194

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


Kriminalteknikk Bildet jeg skal analysere, er forsiden til en bok som heter Kriminalteknikk. Forsiden er laget av Oriontrail / Dreamstime. På bildet ser jeg en knust rute, et forstørrelsesglass, fingeravtrykk, en pistol og en politisperring. Jeg ser også en hånd med hanske som holder en pinsett. Den knuste ruta er på midten av bildet, og de andre tingene er spredd rundt. Det knuste glasset lager linjer utover i bildet. Nesten som en sol med litt skeive stråler. Det får meg til å se på tingene som ligger rundt. Det er kalde farger på bildet, det meste er svart, grått, sølv eller lyseblått. Brekkjernet er rødt. Bildet er et nærbilde. Vi ser alle tingene helt nære, og det går til og med an å se fingeravtrykkene helt tydelig. Bildet gir meg en litt ekkel følelse, det ser litt skummelt ut. Jeg tenker på tyver og kriminelle, men også at det ser ut som en spennende jobb å være politi. Jeg tror bildet skal vise hva du jobber med hvis du er kriminaltekniker.

Introduksjon Beskrivelse

Linjer Farger Utsnitt

Egne tanker og følelser

SKRIVERIKET

195


Tokolonnenotat SKRIVESTRATEGI

På veien mot å skrive en bildeanalyse kan det være lurt å starte med et tokolonnenotat. Lesestrategien i kapittelet kan altså også være en skrivestrategi. Når du skriver et tokolonnenotat til et bilde, kan du skrive helt fritt. Du kan beskrive det du faktisk ser i den første kolonnen, og det bildet får deg til å tenke på i den andre kolonnen. Bruk gjerne sansene dine, og skriv hvilke lukter og lyder du synes passer til bildet. Gjennom tokolonnenotatet får du sortert tankene dine, og du er klar til å skrive en tekst om hva du synes bildet forteller. Ofte er førsteinntrykket, det første du tenker på når du ser et bilde, tanker det er vel verdt å bruke videre i en bildeanalyse.

Per Kleiva: Blad fra imperialistens dagbok 2

196

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


1

Skriv et tokolonnenotat til bildet. I den første kolonnen skriver du hva du ser på bildet. I den andre kolonnen skriver du hva bildet får deg til å tenke på. Skriv i to minutter.

Oppgaver

2 Bruk tokolonnenotatet du lagde i oppgave 1 som utgangspunkt

for å skrive en bildeanalyse til bildet Blad fra imperialistens dagbok 2. Bruk hjelpespørsmålene. 3 a) Studer maleriet High Noon på side 181. Lag et

tokolonnenotat der du beskriver bildet og tankene du får når du ser på det. b) Hvem tror du damen på bildet er? c) Hva tror du damen på bildet tenker på? d) Hvorfor tror du gardinene er trukket for? e) Skriv en historie om damen i huset. Du kan begynne slik: Selma hadde allerede ventet i fire timer … 4 Ta et bilde av huset ditt.

a) Beskriv huset. Hjelpespørsmål: • Hvilke farger har bildet ditt? • Hvor har du vertikale linjer på huset ditt? • Hvor har du horisontale bilder på huset ditt? b) Hva kan bildet fortelle om dem som bor i huset? Hjelpespørsmål: • • • •

Er det noe utenfor huset som viser hvem som bor der? Hvilken type hus er det? Har huset navneskilt? Går det an å se noe gjennom vinduene?

SKRIVERIKET

197


Oppgaver

5 Studer bildet.

a) Skriv stikkord til bildet i to minutter. b) Hvilken situasjon synes du bildet beskriver? c) Skriv en bildeanalyse av bildet over. Bruk hjelpespørsmålene.

198

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER


T?

HVA HAR DU LÆR 1

Beskriv tre ulike bilder som du har studert i dette kapittelet.

2 Hva er det gatekunstnerne ofte vil fortelle? 3 Hva er formålet med en filmplakat? 4 Hva er et motiv? 5 Hvordan kan et tokolonnenotat hjelpe deg til å skrive

om et bilde? 6 Kan du skrive disse ordene riktig:

7 Hvilken bokstav vil du ikke finne foran i eller y? 8 Hva er viktig å huske på i en diskusjon?

Mitt ordrike

d har du lest or pittelet? Eller ka e tt de i d ? or re r ra en nye lige, vakre elle Har du lært no ssante, vanske re te in e, m m kan. som var morso ned, så pent du m de v ri sk og e ordene. slike ord, te nettopp diss lg va Velg minst fem du r fo or hv dene betyr, og Forklar hva or

199


200


5

Jeg lurer på! • Hva lurer du på? • Hvordan finner du ut av ting du lurer på? • Finnes det spørsmål som ikke har noen svar? Gi eksempler. • Hva slags temaer er det Sam og Ina er opptatt av på bildet?

201


JEG LURER PÅ! Hvordan kan beina våre vite hvilken vei de skal gå? Hvordan virker en påhengsmotor? Hvorfor gråter vi når vi skreller løk? Og finnes det liv på andre planeter? Det er mye vi kan lure på! En god måte å finne ut av noe vi lurer på, er å lese om det. Når det er noe vi vil ha svar på, leser vi som oftest saktekster. Saktekster er sakprosa, og de inneholder fakta og informasjon fra virkeligheten og den verden vi lever i. Gjennom årenes løp har folk funnet ut og formidlet videre veldig mye kunnskap! Nesten uansett hva du lurer på, kan du være sikker på at noen allerede har skrevet om det. Likevel er det ikke alle spørsmål vi har funnet endelige svar på. Hva er meningen med livet? Hva er rett og galt? Hvordan blir man lykkelig? På sånne spørsmål har ulike mennesker ulike svar. Likevel kan alle bli litt klokere av å lese det andre mener. Vi kan også lære mye av å lese skjønnlitteratur. Selv om disse tekstene er oppdiktede fortellinger og dikt, kan de si oss mye om verden og livet. I dette kapittelet skal du derfor også lese noen slike tekster.

Oppgaver

1

Kan du komme på flere lignende «hvorfor-spørsmål»?

2 Hva lurer du på på ordentlig?

202

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Hvorfor? Hvorfor kan jeg ikke synge, når julepresang? Hvorfor kan jeg ikke ringe, når klokka klang? Hvorfor kan jeg ikke bære, når rumpa bar? Hvorfor kan jeg ikke ta, når blærekatarr? Hvorfor kan ikke a være b, når NRK? Hvorfor kan ikke jeg gå, når syltelabber? Hvorfor kan jeg ikke si, når Mona Lisa? Hvorfor kan jeg ikke tisse, når det skjeve tårnet i Pisa? Hvorfor kan jeg ikke renne, når deodorant? Hvorfor kan jeg ikke kysse, når hele Norge har kyst? Hvorfor kan jeg ikke lekke, når neglelakk? Hvorfor kan jeg ikke rekke, når anorakk? Hvorfor kan jeg ikke stikke, når høystakk? Hvorfor kan jeg ikke tikke, når tusen takk? Hvorfor kan jeg ikke mase, når pyjamaser?

Erik Solbakken lurer på mye rart i sangen han laget til programmet Krem Nasjonal.

© Erik Solbakken INNLEDNING TIL KAPITTELET

203


B

MÅL

D

E

LESERIKET

C

A

Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne • lese tekster for å finne ut av noe du lurer på • finne og skrive ned nøkkelord i en tekst • gjenfortelle teksten ved hjelp av nøkkelordene

LESESTRATEGI

Nøkkelord I en tekst kan det være mye informasjon og mange fakta. For å huske så mye som mulig av dette kan det være nyttig å finne fram til de viktigste ordene. Slike ord kaller vi nøkkelord. Når du skal finne nøkkelordene, må du lese hele teksten først. Deretter må du gå tilbake og finne de viktigste ordene. Du skal ikke skrive ned for mange nøkkelord. Blir det for mange, blir det vanskelig å huske innholdet i teksten. Velg ut de ordene du mener er mest sentrale. For å finne de riktige nøkkelordene kan det være lurt å tenke gjennom hva du egentlig er på jakt etter i teksten. Hva synes du er mest interessant i den teksten du leser? Disse punktene kan være til hjelp: • Skriv ned ett eller to ord som forteller hva som er temaet i teksten. • Skriv ned noen ord som gir nyttig informasjon om temaet. På neste side finner du et eksempel. Kan du gjenfortelle teksten ved hjelp av nøkkelordene vi har valgt ut?

204

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Celler som spiser rusk

I 1882 satt en russisk forsker som het Ilja Iljitsj Metsjnikov med mikroskopet sitt og studerte noe som liknet en kråkebolle han hadde funnet på ei strand i Italia. Plutselig så han en celle i kråkebollen som spiste et rusk. Det var jo et merkelig fenomen. Kunne celler spise rusk? Så slapp han bakterier nedi til cellene. Snart spiste cellene disse også. Dette er jo helt utrolig, tenkte Metsjnikov. Celler kan spise bakterier. Tenk om det er slik i kroppen også! Dette skrev han en artikkel om, men ingen ville høre på ham. Han fortalte om funnet til mange berømte forskere, men alle ristet på hodet. Til slutt kom Metsjnikov til Louis Pasteur, som var en berømt forsker i Frankrike. Metsjnikov fikk jobb på Pasteur-instituttet, og her forsket han videre på det han hadde sett i kråkebollen. I 1908 fikk Metsjnikov nobelprisen for oppdagelsen. Tema for teksten: celler spiser rusk

fenomen: hendelse

Nyttig informasjon: Iljitsj Metsjnikov 1882 kråkebolle bakterier kroppen Pasteur-instituttet nobelpris

LESESTRATEGI

205


Hva skjer når vi blir forelsket? Forelskelse fører til at hjertet hamrer og magen knytter seg. Men selv om forelskelsen kjennes i hele kroppen, er det i hjernen det skjer.

De fleste jenter forelsker seg i gutter, og omvendt. Det er hjerneceller dypt inne i hjernen som bestemmer dette. Hjernen velger hvem du forelsker deg i, uten at du er klar over det, og forskerne vet ikke nøyaktig hvordan hjernen bestemmer hvem det blir. Men når du forelsker deg, reagerer mange hjerneceller i mange forskjellige deler av hjernen. Noen av dem skiller ut kjemiske signalstoffer som gir en god følelse, andre celler skiller ut noen signalstoffer som kalles hormoner, i blodet. Hormonene går rundt i hele kroppen og virker blant annet på hjertet og blodårene. Slik er de med på å gjøre at du rødmer og kjenner hjertebank. Glemsk av forelskelse

Mens mange hjerneceller blir veldig oppmerksomme på den vi er forelsket i, blir aktiviteten i andre deler av hjernen bremset ned. Det kan bety at vi glemmer andre ting vi burde gjort, noe som tyder på at forelskelse er viktig for hjernen. Mye av det som skjer i hjernen når du er nyforelsket, blir mer dempet når du har vært forelsket en stund. Hvis du 206

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


c I

U

finner en du passer godt sammen med, går forelskelsen ikke over. Isteden setter den varige spor i hjernen, og noen av de hjernecellene som skapte forelskelsen, fortsetter å virke på samme måte.

Ye

Hjerte og smerte

Hjertet forbindes ofte med forelskelse og kjærlighet, selv om vi vet at det bare er en effektiv blodpumpe. Antakelig stammer denne forestillingen fra de gamle romerne, som trodde at følelsene satt i hjertet. Det røde symbolet som alle kjenner i dag, og som likner lite på et egentlig hjerte, dukket opp på spillekort allerede på 1400-tallet. Espen Dietrichs/Eirik Newth

LESERIKET

207


Oppgaver

Forstå 1

Ordet forelske er satt sammen av to ord. Hvilke to ord er dette?

2 Skriv ned tre ord fra teksten som du synes er vanskelige.

Finn ut hva ordene betyr, ved å bruke ordbok eller søke på Internett.

Huske 3 Hvem er det som bestemmer hvem du forelsker deg i? 4 Hvorfor rødmer vi når vi blir forelsket? 5 Hvorfor har hjerte blitt et symbol for forelskelse? LESESTRATEGI

6 Finn ett ord som beskriver temaet og seks nøkkelord som

hjelper deg å huske teksten.

Tenke 7 Er dette sakprosa eller skjønnlitteratur? Begrunn svaret. 8 Forelskelse kan noen ganger være en følelse som er litt flau

å snakke om med andre. Kan du komme på andre følelser det kan være flaut å snakke om? 9 På siste rute i tegneseriestripen har en jente nettopp spurt en

gutt om han vil følge henne hjem. Han svarer med å spørre henne om hun ikke vet hvor hun bor selv. Hva er det gutten ikke har skjønt?

208

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Hvorfor kommer det tårer når jeg kutter løk? Du må ikke være lei deg for å få tårer i øynene. Det er også andre årsaker til at tårene begynner å renne. Hva er tårer?

Over øvre øyelokk ligger tårefabrikken. Tårefabrikken består av flere celler som bruker mange maskiner for å lage tårer. Tårevæsken er en blanding av vann, salt og proteiner som kan drepe bakterier. Tårene går fra fabrikken og ned mellom øyelokket og øyet. Når du blunker, vil øyelokket pensle tårevæsken ut over hele øyet. Prøver du å la være å blunke, kjenner du fort at du blir tørr på øynene. Det blir ubehagelig og du bare må blunke. Tårene smører øyet og dreper bakterier som ikke skal være på øyet. Tårer i nesen?

Dra nedre øyelokk litt ned slik at det ikke lenger er i kontakt med øyet. Hvis du ser i speilet vil du helt mot nesen se en liten sort prikk på øyelokket. Ser du den? Det er en prikk også på øvre øyelokket, men den prikken kan være litt vanskelig å se. Disse prikkene er bitte små tunneler som leder tårevæsken fra øyet og videre til nesen. Dette forklarer hvorfor du kan bli litt snufsete i nesen om du får mange tårer i øynene. Da renner tårene fra øyet, gjennom kanalene og ned i nesen.

LESERIKET

209


Forskjellige tårer

Nå har vi jo allerede sagt at tårene hver dag er med på å smøre øyet og beskytte mot bakterieinfeksjoner. I tillegg finnes tårer som kommer som en refleks når øyet blir irritert. Får du et lite rusk på øyet, vil tårefabrikken lage mer tårer. Kutter du opp løk, kommer det ut stoffer fra løken som irriterer øynene. Disse tårene kommer sannsynligvis fordi tårefabrikken tenker at mer tårer kan få vekk det som irriterer. Den siste tingen som kan gi tårer, kjenner alle til. Det er når du er lei deg eller slår deg. Da er det nervesystemet som sier til tårefabrikken at den skal lage tårer. Man vet ikke akkurat hvorfor det skjer. Små barn

Du har kanskje småsøsken? Synes du de gråter masse og ofte har tårer i øynene og trillende nedover kinnene? Ja, små barn gråter mer enn eldre barn, men det er noe som gjør at vi ser tårene til små barn ekstra godt. Tunnelene som leder tårene fra øynene til nesen har nemlig ikke åpnet seg enda hos små barn. Tårene som produseres har ingen annen plass å gjøre av seg enn å renne ut av øynene og nedover på kinnet. Tunnelene åpner seg når barn et omtrent ett år. Morten Munkvik

Oppgaver LESESTRATEGI

Huske 1

Skriv to ord som beskriver temaet for teksten, og velg ut åtte nøkkelord som hjelper deg til å huske teksten. Sjekk om du husker den etter at du har valgt ut ordene.

Tenke 2 Synes du det er flaut å gråte? Hvorfor / hvorfor ikke? 3 Er det greit at voksne gråter? Hvorfor / hvorfor ikke?

210

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Sånn funker kroppen Hvordan kan man føle berøring, smerte og temperatur?

En egen del av nervesystemet har som oppgave å fortelle deg om du er borti noe, om det du tar på er glatt eller spisst, varmt eller kaldt. Dette er en del av det vi kaller det sensoriske nervesystemet. Det er et meget avansert system, og det er viktig for at vi skal kunne leve normalt.

nervesystem: nett av følere i kroppen

Rett under huden ligger det tre forskjellige sensorer eller følere som reagerer på forskjellige ting. En sensor kjenner trykk og berøring. Den andre kjenner på smerte, mens den tredje sensoren kjenner om det du tar på er varmt eller kaldt.

LESERIKET

211


Er du kilen?

Hvis du forsiktig bøyer et hår på armen din, så kjenner du sannsynligvis det. Da er det berøringssensoren i huden under hårstrået som har registrert dette og sendt informasjonen til hjernen. Berøringssensorene i huden er ujevnt fordelt på kroppen. Noen steder ligger sensorene tett i tett, mens det andre steder er lengre avstand mellom dem. Vi sier at områder med mange sensorer har høy følsomhet. Et eksempel på områder med høy følsomhet, er fingertuppene. Det er denne følsomheten som gjør det mulig for blinde å lese punktskrift med fingrene. Tettheten på følere gjør at de kan skille de små punktene fra hverandre og gjenkjenne dem som tegn. En morsom test du kan gjøre på en venn, er å sette to blyanter forsiktig ned samtidig og ganske nær hverandre på huden til vennen din. Enkelte plasser har man kjempegod følelse. Her vil man kjenne at det er to blyanter, selv om man holder dem veldig nær hverandre. Bare prøv! En annen sak er det med huden nede på ryggen. Her ligger ikke berøringssensorene så tett, så her vil det være vanskeligere å skille blyantene fra hverandre. Bare prøv! Når noen kiler deg, er det disse følerne for berøring som sender informasjon til hjernen. Det er veldig personlig hvor folk liker å bli kilt. Noen liker armen, andre ryggen og noen bena. Det er uansett vanskelig å kile seg selv – det er i alle fall ikke like behagelig. Grunnen er sannsynligvis at du jo vet hvor du kommer til å kile, og noe av det som gjør det behagelig er at du ikke selv vet hva som kommer til å skje. 212

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Brent barn skyr ilden

Vi har smertefølere som registrerer at noe er vondt og sender melding om dette til hjernen. Det er veldig mange ting som kan gjøre at smertefølerne sender informasjon til hjernen. Sagt på en enkel måte, vil alt som kan komme til å skade oss gjøre at vi får vondt. Klyping, kutt og skraping vil gjøre vondt. Å bli solbrent er et annet eksempel. Dersom du har fått et skrubbsår vil det jo gjøre vondt bare å ta på det. Grunnen til det er at huden over smertefølerne er ødelagt, slik at når du tar på såret tar du nesten direkte på smertefølerne. Du tenker kanskje at det er dumt og unødvendig at du skal være nødt til å ha vondt om du slår deg. Hvorfor ikke bare få et sår som gror, og ferdig med det? Hvorfor må det også være vondt? Det finnes faktisk noen som er født uten evne til å føle smerte. Det høres kanskje behagelig ut, men det er ikke noe bra i det hele tatt. Hva tror du ville skje hvis du ikke kunne kjenne smerte, og så fikk en stein i skoen? Når dagen var over ville steinen ha gnagd et stort sår på foten. Hva om du lente deg inntil en varm ovn? Som du skjønner så beskytter smertefølerne oss mot dagligdagse farer. Smertesansen får oss til å ta steinen ut av skoen før det blir sår på foten, og gjør at vi ikke lener oss mot den varme ovnen, i alle fall ikke lenge.

LESERIKET

213


Termometer i huden

I huden har vi to forskjellige følere for temperatur. Én føler som registrerer kulde og én som registrerer varme. Hvis du stikker den ene hånden ned i vann som holder 30 grader, og den andre ned i vann som holder 25 grader, vil du kjenne forskjell. Men det er ikke like lett å kjenne forskjellen om du gjør samme eksperiment med vann som har temperatur 5 og 10 grader, eller 40 og 45 grader. Det skyldes at smerteføleren vil begynne å sende smertesignaler til hjernen hvis det blir for kaldt eller for varmt. Hvorfor? Fordi kulde kan gi frostskader og varme kan gi brannskader. Bedøvelse

Har du fått bedøvelse hos legen eller tannlegen? Det bedøvelsesmiddelet gjør, er å stoppe signalene som smertefølerne sender så de ikke når frem til hjernen. Da kjenner du ikke smerte, selv om legen syr et sår eller tannlegen borer i en tann. Ganske fint at det går an. Noe som er litt morsomt, er at selv om et område er bedøvd slik at du ikke kjenner smerte, så betyr ikke det at du ikke kjenner noe i det hele tatt. Du vil fortsatt kjenne at noen tar på deg, for dette er det berøringsfølerne som registrerer. Det betyr altså ikke at bedøvelsen ikke virker, om du kjenner at legen eller tannlegen er borti deg. Morten Munkvik

214

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Oppgaver

Forstå 1

Hva betyr disse ordene?

bedøvelse termometer berøringssensor

nervesystem

Bruk Internett eller oppslagsverk på biblioteket for å finne det ut.

Huske 2 Hvorfor er det bra at vi får vondt? 3 Prøv forsøket med de to blyantene på en annen i klassen. 4 Finn to ord som beskriver temaet i teksten. Skriv åtte

LESESTRATEGI

nøkkelord som hjelper deg å huske teksten. Bruk nøkkelordene og sjekk hvor mye du husker etter at du har skrevet dem.

Tenke 5 Er dette sakprosa eller skjønnlitteratur? Begrunn svaret. 6 Har du lært noe nytt ved å lese denne teksten? Skriv ned det

du lærte. 7 Har du fått skikkelig vondt noen gang? Fortell hva som skjedde.

Klarer du å beskrive hvor vondt det var?

LESERIKET

215


Arild Nyquist

216

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!

– på at gresset kanskje strever fælt for å vokse? At det strekker seg og strekker seg alt det kan, men skoene dine er der nesten hele tiden og tråkker det flatt, og av den grunn kommer kanskje aldri gresset skikkelig i været. Men: Har du kanskje tenkt at på mange måter er det litt fint å være gress også? Det behøver nemlig ingen seng å sove i, og ingen stol å sitte på – og så er det tett og grønt og likner håret på en kjempe. Kanskje sitter han på undersiden og teller meitemark nå? Likevel ville jeg aldri vært gress. Mye heller spinat eller blomkål.

Har du tenkt


Forstå 1

Oppgaver

Finn ord i ordet MEITEMARK

Huske 2 Skriv seks nøkkelord som hjelper deg å huske teksten. Start

LESESTRATEGI

med ett ord som sier hva temaet er, og skriv så fem ord som er viktige. Sjekk om du husker teksten, når du har funnet ordene.

Tenke 3 Hvorfor ser teksten ut som den gjør? 4 Kan du egentlig vite at gresset ikke er håret til en kjempe? 5 Kan gresset merke at du går på det? 6 Hva ville du vært hvis du ikke var et menneske? 7 Er dette sakprosa eller skjønnlitteratur? Begrunn svaret. 8 Hvilken sjanger tror du teksten tilhører? Begrunn svaret.

LESERIKET

217


Hvordan virker en bakterie? Tenk om du satte deg ved frokostbordet og begynte å spise. Du spiste bare mer og mer, og så skjedde det merkelige ting med kroppen din. Ting begynte å doble seg. To ekstra armer, tjue tær og to hoder? Snart var du blitt din egen bror. De neste timene ble du bare flere og flere, og neste morgen var du blitt like mange som hele jordas befolkning. Det høres jo helt usannsynlig ut. Men det er det som skjer med bakterier om de får spise så mye de orker. Sin egen kopimaskin

Bakterier har ingen foreldre. De kommer fra seg selv. Det gjør de ved å være sin egen kopimaskin. En bakterie som trives, bruker bare noen minutter på å bli voksen. Når den er ferdig utvokst, får den to av alt. Så snart den er dobbel, deler den seg på midten for å bli to. Men hvem er egentlig den nye bakterien? Fins den gamle bakterien fortsatt, eller er det to nye som nå går i gang med å kopiere seg selv? Dette er et spørsmål ingen egentlig kan svare på. Fra nyfødt til bestefar på 40 minutter

Gir du bakteriene mat og riktig temperatur, kan de dele seg på minutter. En E. coli-bakterie kan dele seg på 20 minutter. To blir til fire på 40 minutter, og da er den allerede blitt sin egen bestefar. Så blir fire til åtte, og allerede etter tre timer er de blitt 512. En time senere er de blitt 4096. Enda en time senere er de blitt til 32 768 bakterier. Nå kan du lett se bakteriene uten mikroskop. Men etter dette øker tempoet helt vilt, og det blir påstått at om en E. coli-bakterie fikk tilstrekkelig med mat og optimal temperatur, ville den på 32 timer bli en bakterieklump på størrelse med hele jordkloden. Heldigvis finnes det ikke nok bakteriemat til at det kan skje.

218

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


LESERIKET

219


Bakterie eller virus?

Det er mange som blander bakterier med virus. De tror det er det samme. En slik sammenblanding er helt forståelig. Faktisk finnes det også bakterier med virus inni. De to organismene kan i noen tilfeller leve helt fint sammen. Andre ganger tar de livet av hverandre. Akkurat som bakterier ofte blir regnet som farlige, er virus også noe man hører om som et problem. Men de fleste virus hjelper oss med å holde oss friske. Noen ganger gjør de oss også syke. For legene er det ofte vanskelig å si om det er en bakterie eller et virus som har gjort pasienten syk. Da tar de prøver av blodet for å finne ut hva slags medisin som bør brukes. Et virus er mye mindre enn en bakterie, og det oppfører seg som en ganske irriterende leieboer. Viruset flytter inn i andres celler og begynner å bestemme hva som skal foregå der inne. Målet er å lage kopier av seg selv. Når vi om vinteren blir slappe og får feber og ikke orker å gå på skolen, er det ofte et virus som har skylden. Da har virusene startet kopieringsfabrikker i cellene våre hvor de spyr ut kopier av eget DNA. De nye genene flytter inn i nye

220

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


celler og fortsetter kopieringsjobben der. Slik holder de på, og når det er virus i mange nok celler, merker kroppen at noe er galt. Det beste vi gjør for å være friske, er å unngå at viruset flytter inn i cellene. Det gjør vi ved å vaksinere oss og vaske oss og ikke hoste og nyse på andre. Gammel sykdom er også et bra forsvar mot virussykdommer. Etter et virusangrep ligger det stoffer igjen i kroppen som gjør at vi er bedre beskyttet. Et snilt virus kan altså beskytte deg mot et annet som er slemmere. Det er det samme som skjer når vi vaksinerer mot virus. Da får kroppen tilført virus som er for svake til at vi blir syke, men sterke nok til å forsvare oss mot de fremmede virusene som angriper. Krigere i blodet

I tillegg til at vi kan forsvares av virus, har vi også hvite blodceller og antistoffer som viktige forsvarsverk mot sykdommer. Når blodcellene skal stoppe et angrep, dreper de fremmede ved å spise dem eller sprøyte antistoffer på dem. Antistoffer er proteiner som kroppen lager for å bekjempe infeksjon. Slike sprøyteangrep med antistoffer kan også skje når kroppen tidligere har vært utsatt for den samme sykdommen. Cellene kan nemlig huske tidligere sykdommer og lære hvilke antistoffer som virker på hva slags sykdom. Dette er jo helt fantastisk. Ligger du syk under dyna en dag, kan du tenke på at nå lager kroppen medisin som gjør at du kanskje ikke blir så syk neste gang du angripes.

infeksjon: sykdom fra bakterier og virus

Bjørn Arild Ersland

LESERIKET

221


Oppgaver

Forstå 1

Finn fem ord i teksten som du synes er vanskelige. Finn ut hva de betyr, ved å bruke ordbok eller søke på Internett. Skriv en setning til hvert av ordene der du forklarer betydningen.

2 Hva er forskjellen på bakterier og virus? Forklar.

Huske 3 Hvordan formerer bakterier seg? 4 Hva er viktig for at bakterier skal formere seg raskt? LESESTRATEGI

5 Velg deg ett av avsnittene i teksten. Finn ett ord som beskriver

temaet i avsnittet. Finn viktige nøkkelord i avsnittet og skriv dem ned. Sjekk om du klarer å gjenfortelle avsnittet ved hjelp av nøkkelordene.

Tenke 6 Hvordan kan du vite at denne teksten er en saktekst? 7 Hvorfor tror du det er viktig at vi mennesker har kunnskap om

bakterier og virus? 8 Klarer du å finne ut hvor mange E. coli-bakterier det blir etter

fem timer? 9 Skriv ned tre ting du lærte ved å lese denne teksten.

222

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Hvordan verden ble til Alt begynte med ingenting

Har du noen gang lurt på hvordan alt ble til? Når begynte verden? Hvor kom universet fra? Og hvorfor finnes det skinnende stjerner og planeter som jorda, med fjell, hav og luft? Dette har mange andre mennesker også undret seg over. Noen av dem har klart å finne svar på slike store spørsmål. Men det er også mange mysterier igjen. Hver dag prøver forskere å finne ut mer om hvorfor verden er slik den egentlig er. Visste du for eksempel at verden kom fra ingenting? LESERIKET

223


Et lite punkt

Universet har ikke vært her bestandig. Men alt tyder på at det er veldig, veldig gammelt. Hvis du hadde en tidsmaskin og skulle reise tilbake til verdens begynnelse, måtte du faktisk ha sust 13,7 milliarder år bakover i tida. Men det hadde ikke vært så mye vits i å dra. Da verden ble til, ville du nemlig ikke hatt mulighet til å lande. På det tidspunktet fantes det hverken noe rom som du kunne oppholde deg i, eller noen tid som tikket. Før universet ble født, var det rett og slett ingenting. Men så skjedde det noe. Selv ikke verdens flinkeste forskere vet hva som hendte aller, aller først. Men antakeligvis dukket det opp et slags punkt. Dette punktet var uendelig lite. Likevel inneholdt det fantastisk mye stoff og energi. For at alt skulle få plass i det bitte lille punktet, var stoffet og energien pakket sammen ufattelig hardt. Så hardt at trykket inni punktet var uendelig stort. Og der trykket er 224

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


voldsomt, blir det også ekstremt varmt. Inni punktet var det så mange millioner trillioner varmegrader at vi ikke har noe tall for det. Ingen har den fjerneste anelse om hvordan det bitte lille punktet kan ha sett ut, eller hvor det kom fra. Men vi vet at det eksploderte. Hele vår verden begynte med den mest fantastiske eksplosjonen det går an å forestille seg. Den kalles det store smellet (Big Bang på engelsk). Det store smellet – eller den store oppblåsningen?

Når vi sier at det store smellet var en eksplosjon, er det egentlig litt ljug. Det tidlige universet lignet nemlig ikke på en diger bombe som ble blåst i filler. Det minnet heller litt om en bitte liten boble, som plutselig ble blåst opp til en supergigantisk kjempeballong. Og det skjedde fort! På under en milliondel av et sekund hadde det lille punktet est ut og blitt like stort som solsystemet vårt er i dag. Etter noen få minutter var det blitt nesten like digert som galaksen vår, Melkeveien. Det virker kanskje naturlig å forestille seg at stoffene fra det lille punktet sprutet utover i et tomt rom som fantes der fra før. Men slik var det ikke. Det var selve verdensrommet som vokste i ingenting. Alt som hadde vært inni punktet, fikk plutselig mer plass å boltre seg på. I løpet av mindre enn et sekund var det blitt til ei gloheit suppe av energi og underlige, ørsmå partikler. I mange tusen år fortsatte denne partikkelsuppa å ese utover. Etter hvert som rommet fortsatte å vokse, dempet varmen seg. Da universet var blitt omtrent 300 000 år gammelt, hadde temperaturen sunket til «bare» 3000 grader. Det betydde at de underlige partiklene forvandlet seg til mer kjente saker: atomer. Alt stoffet vi kjenner i verden, er satt sammen av atomer. Fra da av og gjennom de neste 13,7 milliarder årene fortsatte universet å bli større og kjøligere. Og atomene ble til stjernene, galaksene og planetene vi kan se der ute i dag.

galakse: samling av stjerner

partikler: bitteliten del av et stoff

Ingrid Spilde LESERIKET

225


Oppgaver

Forstå 1

Hva menes med det store smellet? Forklar med egne ord.

2 Forklar ordene under. Bruk Internett eller bibliotek for å finne

ut hva de betyr.

mysterier universet Melkeveien eksplosjon temperatur Huske 3 Hvor lenge er det siden universet ble til? 4 Hva var universet helt i starten? LESESTRATEGI

5 I teksten er det mange tall. Lag din egen tidslinje som starter

med det store smellet, og plasser tallene fremover på linjen fram til i dag. Bruk tallene som nøkkelord og fortell hvordan universet har utviklet seg fra det store smellet og fram til i dag.

Tenke 6 I teksten står det at verden kom fra ingenting. Hvordan kan noe

komme fra ingenting? 7 Tror du vi noen gang kommer til å finne ut helt sikkert hvordan

universet ble til? Begrunn svaret ditt.

226

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Hvem er Wilhelm? Noen ganger vil Wilhelm være helt alene. Da kan han tenke så mye han vil, uten at noen maser om at han må leke med andre barn. For hvorfor skal han leke, når han heller vil tenke? Og forresten går det ikke an å bare slutte å tenke. Men farmor vet hvor Wilhelm er. Hun skjønner når han vil være i fred også. Men selv Wilhelm trenger mat. – Wilhelm! Farmor drar i tauet, og ser opp i treet. Wilhelm holder pusten. Han vil ikke svare. Ikke nå. Har ikke tid. Alle tankene kommer og går. Hvem er jeg? tenker han, og ser på skyene som drar over himmelen.

LESERIKET

227


Noen fugler seiler gjennom luften. Tenk om han var en fugl. Men hvem er han når han ligger her helt for seg selv? Mamma pleier å svare at han var en drøm som ble til virkelighet. Men hvordan kan han være en drøm? Går det an? Tenk om alle var en drøm før de ble født. Mamma liker å tenke at det er sånn det er. Men Wilhelm tror det må finnes et annet svar. Pappa lurer på hvordan verden ville se ut om alle menneskene bare satt og tenkte hele dagen. Han mener at alle må jobbe for at de skal få nok penger til mat og klær. Når Wilhelm spør om pappa vet svaret på hvem Wilhelm er, sier han bare: – Du er den du er, og jeg er den jeg er. Sånn er det bare, Wilhelm. Kanskje ikke pappa heller vet hvem han er. Det er det. Kanskje ingen voksne vet hvem de er. 228

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Farfar sier at Wilhelm gir livet hans mening. Wilhelm skjønner ikke helt hva farfar mener med det. Noen ganger tar farfar hånden til Wilhelm og legger den over brystkassen sin og ber ham være helt stille. Da kjenner han bankingen. Hjertet til farfar under hånden. Store, rolige dunk. – Dette er meg, sier farfar. Så legger han hånden sin over hjertet til Wilhelm og lukker øynene sine. Wilhelm holder pusten helt til farfar åpner øynene og tar hånden hans og legger den over hjertet til Wilhelm. – Kjenn, Wilhelm, sier han. – Dette er deg. Da kjenner han det, hjertet som banker.

LESERIKET

229


Når Wilhelm vil snakke med mormor, virker det ofte som om hun ikke hører ordentlig etter. – Hvem vil du være da? sier hun bare når han spør henne. Akkurat som om hun tror man kan velge hvem man vil være – Hvordan kan jeg vite det, når du ikke en gang vet det selv? sier hun. Da skjønner Wilhelm at det bare er øyenstikkerne hun er opptatt av, og ikke alt han tenker på. Men hvorfor fanger hun dem, når de mister fargene når de tørker? Det er så mye han ikke forstår.

230

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


En gang reddet morfar og Wilhelm en liten fugleunge som hadde falt ut av redet. Morfar er glad i fugler. Også de som er døde. Hele kjelleren hans er full av utstoppede fugler. Wilhelm liker også fugler, bare ikke de som har sluttet å fly. De som står på hylla og stirrer på ham med de svarte øynene sine. – Du er min beste venn, svarer morfar, når Wilhelm spør hvem han er. Bestevenn. Wilhelm tenker. Alle kan være en bestevenn. Det må være noe annet. Han kjenner det inni seg. Det må være noe mer enn det morfar sier. Hvorfor er det så vanskelig å finne svaret?

LESERIKET

231


– Wilhelm! Det rykker i tauet. Han hører stemmen til farmor og tauet som smeller mot stammen. Men han kan ikke svare. Ikke nå. Det er så mye å tenke på. Tenk om han aldri finner ut hvem han er. Wilhelm sukker. Kanskje han tenker for mye likevel. Men tankene bare kommer hele tiden, og hvor kommer de fra? – Du må ha litt mat, Wilhelm. Farmor roper opp til ham. – Jeg blir her til jeg har funnet svaret, sier Wilhelm høyt. – Svaret? – Ja. På hvem jeg er. – Da tror jeg du må bli der en stund, roper farmor. Constance Ørbeck-Nilssen

232

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Forstå 1

Oppgaver

Finn synonymer til å tenke.

Huske 2 Hvorfor vil ikke Wilhelm leke akkurat nå? 3 Hva er det Wilhelm lurer på? 4 Wilhelm spør mamma, pappa, farfar, mormor og morfar.

Hva svarer de?

Tenke 5 Farfar sier at Wilhelm gir livet hans mening.

Hva tror du han mener med det? 6 Kan man velge hvem man vil være? Begrunn svaret. 7 Går det an å slutte å tenke? Hvorfor / hvorfor ikke? 8 Hva ville du svart hvis noen spurte deg om hvem du er? 9 Er dette sakprosa eller skjønnlitteratur? Begrunn svaret ditt.

LESERIKET

233


Fremmede vesener i Norge

lysfenomen: lys man ikke vet hvor kommer fra

prosjektil: noe man skyter ut av et våpen

vibrasjoner: bevegelser

farkost: noe en kan reise med

234

I Hessdalen, en liten dalstrekning nord for Røros der det bor om lag 150 mennesker, dukker det stadig opp underlige lysfenomener på himmelen. I desember 1981 var det noen som la merke til lysene for første gang. Lyset kan stå stille i bortimot en time, noen ganger beveger det seg langsomt over dalen, andre ganger raskt. En radar målte en gang hastigheten til å være opptil 8500 m/s eller utrolige 30 600 km/t! Iblant ser lysfenomenet ut som et juletre snudd opp ned, andre ganger ser det ut som et prosjektil, avlangt og avrundet i den ene enden, eller rundt som en fotball. Som oftest lyser det hvitt eller gullhvitt, noen ganger med et lite rødt lys i toppen. En periode kan man se lysfenomenet flere ganger daglig, men så blir det borte en stund før det kommer tilbake igjen. Etter hvert bestemte man seg for å undersøke saken nærmere ved å måle vibrasjoner i bakken, bruke radar og ta bilder. Et kamera er montert i Hessdalen og tar bilder hver eneste time døgnet rundt. Hvis man går inn på Internett på Project Hessdalen, kan man se bildene kameraet tar. Noen ganger ser man bare tåken som ligger over dalen, andre ganger ser man lys fra husene, og noen ganger dukker det opp bilder på skjermen der vi kan se lys fra en flygende farkost på himmelen. Ufoforskere fra hele verden har ikke bare nøyd seg med å ta bilder i Hessdalen. De har også sendt lyssignaler ut i verdensrommet – og mener at de har fått svar. I Hessdalen har man stort sett observert lys og flygende farkoster på himmelen, men det hender at fremmede vesener har satt sine ben på norsk jord også. 28. oktober 1985 var noen barn i 7–12-årsalderen ute og lekte i nærheten av Hønefoss. Plutselig fikk de øye på et lys på himmelen. Det nærmet seg, og de fikk se at dette flygende fartøyet var rundt eller tallerkenaktig og stort som en garasje, med lys under og på siden. Farkosten forsvant igjen, men litt senere på kvelden fikk ungene besøk av noen små skapninger i

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


forskjellige farger. Noen var hvite, noen brune, noen svarte. De var en halv meter høye og hadde nesten firkantede hoder. Når de løp, var de stive og lente kroppene fremover, og barna lekte nærmest gjemsel med dem. Selvfølgelig kan det tenkes at disse barna bare tøyser med oss. At de diktet opp alt sammen, kanskje for å skremme foreldrene sine. Det er ikke uvanlig, det. Men det som er rart, er at en familie fant merkelige spor LESERIKET

235


trapes: firkant med to og to parallelle sider

som var litt lengre enn en fyrstikkeske, i hagen dagen etter. Og flere av ungene var skikkelig skremt etterpå. De følte seg kvalme og dårlige resten av kvelden. De er uansett ikke de eneste i Norge som har vært i kontakt med merkelige vesener. Høsten 1992 var en mann på hytta si på Reinsnos, like ved Odda, på grensen til Hardangervidda. Hundre meter fra hytta landet et 6–8 meter langt fartøy. Det var formet som et trapes og hadde avrundede hjørner. Ut av farkosten kom det to skapninger. De lignet på mennesker, men var ikke høyere enn en 9–10-åring. På kroppen hadde de sølvfargede drakter og på hodet noe som lignet hjelmer. Mannen hentet kikkerten og stod og så på dem en stund, men så ble han både redd og litt ergerlig på disse fyrene som drev på utenfor hytta hans. Han hentet haglen og skjøt noen skremmeskudd i luften – og da skal jeg si de forsvant. Dagen etter fikk mannen med seg to andre bort for å se på landingsplassen. De så spor etter fartøyet i bakken. Der det hadde stått, var bakken hvit, akkurat som om den var frostskadet. Og da mannen kom tilbake sommeren etter, var sporene synlige fremdeles. Han kan være glad skikkelsene holdt seg langt fra hytta, det er noe annet med mannen som våknet hjemme i soverommet sitt på Stovner i Oslo, i april 1995. Rundt sengen hans stod fire vesener i lysegrå, heldekkende kapper med hetter som skjulte det som lignet firkantede hoder med hull til øynene. Den ene så ut til å feste noe til det venstre benet hans. På et øyeblikk var vesenene vekk. Mannen i sengen var ikke sikker på om han besvimte, eller om de virkelig bare forduftet. Han kunne ikke finne noe på benet sitt heller, men han var kvalm og uvel etterpå. Det er det kanskje ikke noe å si noe på. Pia Strømstad

236

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Forstå 1

Oppgaver

Finn synonymer til disse ordene, bruk synonymordbok: fremmed

vesen

fenomen

prosjektil

Huske 2 Hva var det de så på Hønefoss? 3 Hva var det de så på Reinsnos?

4 Velg deg enten Hessdalen, Hønefoss eller Reinsnos. Finn åtte nøkkelord og forsøk å gjenfortelle så mye som mulig av hendelsen.

LESESTRATEGI

Tenke 5 Er dette sakprosa eller skjønnlitteratur? Begrunn svaret. 6 Hvis det finnes vesener på andre planeter, hvordan tror du

de ser ut? Tegn dem. 7 Hva ville du gjort hvis du traff et romvesen? Skriv en

fortelling som heter: Den gangen jeg traff et romvesen!

Finn ut mer om ting du lurer på i disse bøkene:

Boktips!

LESERIKET

237


TALERIKET MÅL

Etter arbeidet med Taleriket skal du kunne • ta ordet i en samtale • si din egen mening i en samtale • vise at du lytter, ved å bruke oppmerksomhetssignaler

Samtale En samtale er at to eller flere personer snakker sammen. Vi kan samtale om alt mulig, og vi samtaler som oftest med mange personer i løpet av en dag. I en samtale er det viktig å vise at du er interessert i det den andre sier. Du må passe på at du ikke bare er opptatt av å få sagt det du vil si, men du må også vise at du lytter til den du snakker med. Du kan vise dette ved å bruke det vi kaller oppmerksomhetssignaler. Slike signaler er forskjellige måter å vise at du har fått med deg det den andre sier. Det kan være korte ord, for eksempel «ja, ikke sant?», «akkurat», «ja vel?», «sier du det?». Eller det kan være lyder, for eksempel latter eller «hmm…». Oppmerksomhetssignaler kan også være kroppsspråk eller mimikk. Du kan vise at du har lyttet til den du snakker med, ved å gi tommelen opp, noe som betyr «bra». Eller bruke ansiktet til å smile, heve øyenbrynene når du blir overrasket over noe, eller riste på hodet når du er uenig eller oppgitt. Dette er bare noen eksempler, det finnes mange flere slike signaler. 238

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


TENK GJENNOM: 1

Oppgaver

Hvem samtaler du godt med? Kjenner du noen som det er ekstra lett å prate med? Sett ord på hvorfor det er lett å prate med denne personen.

SNAKK SAMMEN I GRUPPER: 2 Finn så mange oppmerksomhetssignaler dere kan komme på,

og skriv dem ned. Del dem inn i: • ord • lyder • kroppsspråk og ansiktsuttrykk 3 Hva er en god samtale? Finn fem kjennetegn på en god samtale

og skriv dem ned. Bruk oppmerksomhetssignaler mens dere snakker dere fram til de fem kjennetegnene. 4 a) Snakk sammen om temaet «Hva er det viktigste i livet?».

Alle på gruppa får si sin mening om hva de mener er det viktigste. Er det penger? Ny datamaskin? Venner? Kjæreste? Bruk oppmerksomhetssignaler når dere snakker sammen. b) Prøv å bli enige om fem ting som dere mener er viktigst, og skriv dem ned. c) Bytt ark med en annen gruppe og se om de har kommet fram til de samme tingene som dere.

TALERIKET

239


SPRÅKRIKET MÅL

Etter arbeidet med Språkriket skal du • kjenne ulike skrivemåter for sj-lyden • kunne skrive ord med sj-lyd riktig

Sj-lyd Lyden som er først i ordene sjokolade, skip og skje, har ikke sin egen bokstav. Noen ganger skrives den med sj, andre ganger med sk eller skj. Av og til skrives den med g, som i gelé. Lyden kan stå først i ordet, eller komme inni et ord. Vi kaller den for sj-lyd. Oppgaver

1

Sorter ordene under i tre lister. På den ene listen skriver du ord som begynner med sj-lyd, på den andre skriver du ord som har sj-lyd inne i seg, og på den siste skriver du ord uten sj-lyd.

sjakkspiller kokesjokolade lasteskip spiseskje seilbåt sydvest sjiraff kanskje julenisseskjegg skjortekrage skolekorps skitur 2 Hver ordrekke inneholder tre ord som begynner med sj-lyden.

Skriv ned de tre ordene hver for seg. a) skyskiskje

d) skilleskisseskive

b) sjalskjerfskjelve

e) skjeggskjæreskjenke

c) skyggeskyteskyve

f) sjøsjansesju

3 Sorter ordene i oppgave 2 i tre lister ettersom de begynner

med sj-, sk- eller skj-.

240

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


4 Skriv ned alt du ser på bildet som har sj-lyd.

Oppgaver

5 Bruk flest mulig av ordene fra oppgave 2. Skriv minst fem

setninger, eller et rim på minst fire linjer. 6 Stokk om på bokstavene, og finn ord

som begynner med sj-, sk- eller skj-. a) SKERY b) SPERKIP c) TTERSKY d) SKRMJE e) ERFSKJ f) SKIEKNKEST

SPRÅKRIKET

241


Oppgaver

7 Hvilke ord med sj-lyd passer til forklaringene?

a) Hår som vokser i ansiktet

d) Å riste av kulde

b) En bit av et brød

e) Å forstå

c) Noe som viser vei 8 Skriv setningene på nytt, og sett inn riktig ord.

skylle skinner sjakk skyene ski skip sjøen gelé skjelver skikkelig a) Husk å

eplet før du spiser det!

b) Til vinteren skal vi gå på

.

c) Det er vanskelig å spille

.

d) Sola

, og lager vakre farger på

e) Det er flere store f) smaker

.

ute på

med bringebærsmak godt!

. mye, men

9 Finn ord som betyr nesten det samme som ordene under,

og som begynner med sj-lyd

242

a) vaske

f) pirat

b) kaptein

g) tegning

c) ape

h) bluse

d) båt

i) beinrangel

e) å gå fra hverandre

j) gjemme

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


10 Skriv ned alle ordene som begynner med sj-lyd.

Oppgaver

a) Skipperen seiler skikkelig kjapt med skipet sitt. b) Sjåføren kjører de skjønne passasjerene sine hjem. c) Ski og skøyter er kjempegøy, synes Sjur. 11 Lag minst tre setninger der flest mulig av ordene begynner

med sj-lyd. Eksempler: Sjimpansen og giraffen skjelver skikkelig. Jeanette skjærer sju skiver.

12 Lag minst to sammensatte ord som begynner med:

a) sjø-

c) skjære-

b) sjokolade-

d) ski-

13 Lag minst to sammensatte ord som slutter med:

a) -ski

c) -skip

b) -skjerm

d) -skjegg

14 Lag en fortelling der du bruker ordene du lagde i oppgave 11

og 13. 15 Velg en side i Leseriket, og gå på ordjakt. Skriv ned alle ordene

du finner som begynner med sj-lyd, eller som har sj-lyd inne i seg.

SPRÅKRIKET

243


SKRIVERIKET MÅL

Etter arbeidet med dette Skriveriket skal du • kunne si noe om form, innhold og formål i saktekster • vite hva en femtrinnsskisse er • kunne bruke en femtrinnsskisse til å skrive en saktekst

Saktekst Innhold

Saktekster er sakprosa. En saktekst kan inneholde fakta og informasjon fra virkeligheten og den verden vi lever i. Den kan handle om noe som finnes eller skjer i nåtiden, eller noe som finnes eller har skjedd i fortiden. Ofte inneholder saktekstene mange fagord. Dette er ord som er spesielle for temaet eller faget, og som hjelper oss til å beskrive det nøyaktig.

Formål

Form

244

Vi leser og skriver saktekster for å lære noe nytt. Når du er nysgjerrig på noe, eller trenger kunnskap om et tema, kan du lese en saktekst. Deretter kan du skrive en saktekst selv for å organisere kunnskapen eller for å dele den videre. Saktekster følger gjerne en fast struktur. Først kommer en overskrift som passer til innholdet. Deretter er selve teksten delt i tre: en kort innledning, en hoveddel og en kort avslutning. Saktekstene kan dessuten inneholde bilder, fotografier, tabeller og annet som gir viktig informasjon i tillegg til ordene som står der.

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


1 2 3

Universet

Overskrift

Universet er uendelig. Du blir nesten litt svimmel av å tenke på det. For hvor stort er egentlig universet? Stopper det et sted? I så fall: Hva fins bak denne grensen igjen? I Store norske leksikon på nettet blir «universet» beskrevet slik: «Universet er alt som eksisterer av rom, materie og stråling.» Det gjør kanskje ikke saken enklere, men slik er det. La oss i stedet se på andre ting som vi vet om universet. Én ting forskerne er enige om, er at universet er svært gammelt. Astronomer mener at det er så mye som ca. 14 milliarder år. Det som skjedde den gangen, var at universet ble født i en enorm eksplosjon. Den blir kalt «The Big Bang». Forskerne tror at universet har utvidet seg siden da, helt til det er blitt slik det er i dag. Universet er kjempestort. Når man skal måle avstander i verdensrommet, bruker man måleenheten lysår. Det er den veilengden lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Og – hold deg fast – det er snakk om hele 9,46 billioner kilometer. Lyshastigheten er 300 000 km/s (kilometer i sekundet!). 30 000 mil på ett sekund! Lyset bruker 8 minutter fra sola til jorda, men hele 4 år til vår nærmeste stjerne, Alfa Centauri. Så da kan du tenke deg hvor store avstander det er i universet.

Innledning

Hoveddel

Fagord

SKRIVERIKET

245


4

Hoveddel

Illustrasjonsfoto

Stjernene vi kan se på nattehimmelen, er gjerne samlet i ett system. Disse kalles galakser. Galaksen som jorda og vårt solsystem er en del av, heter Melkeveien. Det Slik ser Hubble-teleskopet ut. er morsomt å se på disse stjernene i et teleskop. Da får du et forstørret bilde av himmelen, og kan se nærmere på for eksempel stjernebilder. Er du heldig, kan du også få øye på en komet eller en satellitt. (Du bør ellers ikke se på en solformørkelse i et teleskop – uten et såkalt solfilter. Da kan du få øyeskader.) Det fins også et fantastisk avansert, amerikansk romteleskop som heter Hubble-teleskopet. Dette går i bane rundt jorda, og har gitt forskerne utrolig mye interessant, ny informasjon om universet. Dette romteleskopet er 10 milliarder ganger mer følsomt enn menneskeøyet. Kunne du se like bra som Hubble-teleskopet, ville du sett en avisoverskrift over 30 mil unna!

5

Avslutning

Oppgaver

Likevel kan du bare se en ørliten del av universet, selv med verdens mest avanserte teleskop. For universet er så stort, og vi er så bitte små. Vi vet stadig mer om universet, men samtidig nesten ingenting. Det er merkelig å tenke på. Men nettopp derfor er det spennende, også!

1

Sam Benjaminsen

Hva lærte du av å lese denne teksten om universet? Skriv ned faktasetninger.

2 Gi tre eksempler på fagord i teksten. Forklar hva de betyr. 3 Saktekster kan også inneholde tabeller, kart og symboler.

Har du noen tips til hva Sam kunne tatt med i teksten sin?

246

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


Femtrinnsskisse Teksten til Sam på forrige side er skrevet med utgangspunkt i en femtrinnsskisse. En femtrinnsskisse er en skriveramme som kan gjøre det enklere for oss å komme i gang med skrivingen, og å strukturere den.

SKRIVESTRATEGI

Navnet har den fått fordi den består av fem punkter. Punkt 1 presenterer emnet du skal skrive om. Punktene 2, 3 og 4 er setninger eller spørsmål som hver for seg er viktige med tanke på emnet. Punkt 5 er en setning som oppsummerer punktene 2, 3 og 4. Femtrinnsskissen til Sam så slik ut: 1 2 3 4 5

Emne: Universet Hvordan ble universet til? Hvor stort er universet? Vi kan se ut i universet med et teleskop Oppsummering: Hva vet vi om universet?

Innledning Hoveddel Avslutning

Poenget med femtrinnsskissen er at du nå kan skrive på hvilken som helst av delene og hoppe litt fram og tilbake i teksten din. Du kan velge å begynne på punkt 2 om hvordan universet ble til. Men hvis du plutselig kommer over noe om teleskoper i det du leser, kan du notere det i punkt 4 samtidig. Så utvikler du punktene 2, 3 og 4 til du mener du har med nok. Punkt 1 og punkt 5 skal være korte, så de punktene kan du gjerne skrive til slutt.

SKRIVERIKET

247


Her har Sam begynt å fylle ut sin femtrinnsskisse: 1 Emne: Universet Hva er universet? Universet er alt som eksisterer. Det er uendelig. 2 Hvordan ble universet til? Universet er gammelt, nesten 14 milliarder år. Det startet med «The Big Bang». 3 Hvor stort er universet? Universet er kjempestort. Man måler avstander i universet i lysår. Lyset kan gå 30 000 mil på ett sekund. Lyset bruker cirka 8 minutter fra sola til jorda. 4 Vi kan se ut i universet med et teleskop. Vi ser stjerner og stjernebilder. Et teleskop forstørrer det vi ser ute i verdensrommet. Eksempel på teleskop: Hubble-teleskopet. 5 Oppsummering: Hva vet vi om universet? Det er mye vi vet og mye vi ikke vet om universet. Neste skritt er å fylle ut punktene slik at teksten blir sammenhengende. Det var det Sam gjorde i teksten sin om universet.

Oppgaver

1

Skriv en saktekst om deg selv. Bruk femtrinnsskissen som utgangspunkt for skrivingen din. Overskrift: Meg selv.

2 Skriv en saktekst om noe du lurer på og vil finne ut mer om.

Kanskje du kan hente inspirasjon fra noen av tekstene i Leseriket? Bruk femtrinnsskissen som utgangspunkt for skrivingen din.

248

KAPITTEL 5 – JEG LURER PÅ!


T?

HVA HAR DU LÆR 1

Hva er nøkkelord?

2 Hva er sakprosa? 3 Hva er skjønnlitteratur? 4 Hva er oppmerksomhetssignaler? 5 På hvilke måter kan vi skrive sj-lyd på norsk? 6 Fullfør ordene: …okolade …elden …ekke 7 Fullfør ordene: …ære …erm …enert 8 Skriv tre setninger der du bruker et ord med sj-lyd

i hver setning. 9 Hvordan ser en femtrinnsskisse ut? 10 Hvordan kan vi bruke en femtrinnsskisse som

utgangspunkt for skriving?

Mitt ordrike

d har du lest or pittelet? Eller ka e tt de i d ? or re r ra en nye lige, vakre elle Har du lært no ssante, vanske re te in e, m m kan. som var morso ned, så pent du m de v ri sk og e ordene. slike ord, te nettopp diss lg va Velg minst fem du r fo or hv dene betyr, og Forklar hva or

249


Stikkordregister A

antonym 38

B

bilde 160, 170, 199, 244 bildeanalyse 194 bildeutsnitt 170, 194 nærbilde 170 totalbilde 170 halvtotalbilde 173 brødtekst 160, 161, 163

D

diagonal linje 170 dikt 8, 44 diskusjon 188

F

fagord 244, 245 fantasy 50, 108 farger 170, 194, 195 femtrinnsskisse 247 form 44, 108, 160, 244 formål 44, 108, 160, 244

oppmerksomhetssignal 238 oppslagsform 41, 42, 43 ordbok 40–43 overskrift 160, 161, 163, 244, 245

P

portal 50, 108 portrett 176–178

R

reportasje 118, 160 reportasjebilde 118, 187 rim 44 rollespill 100 karakter 100 situasjon 100 rytme 44

S

homonym 39 horisontal linje 170 huskespørsmål 52 hyperonym 39 høytlesning 36

sakprosa 202, 244 saktekst 202, 244 samtale 238 selfie 178 selvportrett 177 sjablong 183 sj-lyd 240 skjønnlitteratur 44, 202 skriveramme 45, 247 substantiv 42, 154–159 abstrakte substantiv 157 konkrete substantiv 157 synonym 38

I

T

G

gatekunst 183

H

ingress 160, 161, 163 innhold 44, 108, 160, 244 kj-lyd 190

tankekart 120, 163 hovedord 120 stikkord 120 tenkespørsmål 52 tokolonnenotat 174, 196

M

V

K

motiv 170, 194 muntlig reportasje 152 radioreportasje 153 fjernsynsreportasje 153 direktesending 153

N

notater 163 nøkkelord 163, 204

250

O

verb 41, 102 sterke verb 106 svake verb 106 vertikal linje 170


Forfatterregister B Bringsværd, Tor Åge 62 Brænne, Trond 21 Bødker, Benni 57

S Solbakken, Erik 203 Spilde, Ingrid 223 Strid, Jakob Martin 37 Strømstad, Pia 234

C Carroll, Lewis 75 Christensen, Lars Saabye 9

V Vold, Jan Erik 25

D Dahl, Roald 30, 71 Dahle, Gro 13 Dietrichs, Espen 206

Ø Økland, Einar 28 Ørbeck-Nilssen, Constance 227 Østgaard, Anne 14

E Ende, Michael 89 Ersland, Bjørn Arild 218 G Gaiman, Neil 64 Geelmuyden, Niels Chr. 10, 11 K Kaaberbøl, Lene 83 M Mekjan, Sindre 53 Munkvik, Morten 209, 211 N Nesbø, Jo 136 Newth, Eirik 206 Nyquist, Arild 26, 216 R Rishøi, Ingvild H. 19 Rowling, J.K. 54

STIKKORDS- OG FORFATTERREGISTER

251


Foto og andre illustrasjoner

252

KAPITTEL 1

KAPITTEL 2

© Marius Pålerud, s. 6–7, 42, 47. © Ingunn Dybendal, s. 15. © Smaapigerne, s. 3, 38, 39, 41, 42, 43. © Lars Saabye Christensen. Fra Ordiord. Cappelen 2007. Illustrasjon: © Rune Johan Andersson / BONO 2015, s. 9. © Niels Chr. Geelmuyden. Fra Tversoververs. Cappelen Damm 2010. Illustrasjon: © Finn Graff, s. 11. © Gro Dahle. Fra Jeg kunne spise en ku. Cappelen Damm 2012. Illustrasjon (s. 12–13) og forside (s. 35): © Kaia Linnea Dahle Nyhus. © dapple dapple / Getty Images, s. 18–19. © Trond Brænne. Fra Fru Andersen har hump i halen. Cappelen Damm 2009. Illustrasjoner (s. 20–21, 23) og forside (s. 35): © Per Dybvig. © Andrew Burton / Millennium (RM) / Getty Images, s. 27. © Einar Økland. Fra På frifot. Gyldendal 1978. Illustrasjon: © Oddvar Torsheim / BONO 2015, s. 28–29. © Roald Dahl, oversatt fra engelsk av Arne Ruste. Fra Presten i Nibbleswicke. Gyldendal 1993. Illustrasjoner: © Copyright: Quentin Blake, s. 31, 32, 33, 34. © Jakob Martin Strid, oversatt fra dansk av Erlend Loe. Fra Mustafas Kiosk og andre rim for barn. Schibsted 2000. Originalutgave: Forlaget Politisk Revy 1999. Illustrasjon (s. 37) og forside (s. 35): © Jakob Martin Strid.

© Marius Pålerud, s. 48–49, 86–87, 111, 113, 115. © Ingunn Dybendal, s. 53, 55, 74, 76, 79, 80. © Smaapigerne, s. 102, 103, 104, 106. Illustration from Journey © 2013 by Aaron Becker. Used with permission, s. 50, 51, 100. © Benni Bødker, oversatt fra dansk av Elisabeth Bjørnson. Fra Sarin i Svoveldalen. Gyldendal 2008. Originalutgave: © Alinea 2006. Illustrasjoner (s. 57, 58, 59, 60) og forside (s. 99): © Christian Højgaard. © Tor Åge Bringsværd. Fra Den store Ruffen-boken. Gyldendal 2008. Illustrasjon: © Thore Hansen, s. 62. © Neil Gaiman, oversatt fra engelsk av Ina Vassbotn Steinman. Fra Heldigvis hadde jeg melka. Schibsted 2014. Originalutgave: Copyright © 2013 by Neil Gaiman. Used by permission from the author, represented by Writers House, New York and Ia Atterholm Agency, Malmö, Sweden. Illustrasjoner (s. 65, 66, 67, 68, 69, 101) og forside (s. 99): Copyright © 2013 by Scottie Young. © Roald Dahl, oversatt og gjendiktet fra engelsk av Arne Ruste. Fra Rim og røre. Gyldendal Tiden 2001. Illustrasjoner: © Copyright: Quentin Blake, s. 71, 72. © Lene Kaaberbøl, oversatt fra dansk av Øystein Rosse. Fra Skammarens dotter. Samlaget 2003. Illustrasjon: © Lene Kaaberbøl, Copenhagen 2000. Published by agreement with Lars Ringhof Agency, s. 84. Forside: Samlaget 2015, s. 99. © Warner Bros / Courtesy Everett Collection / All Over Press, s. 90, 92.


KAPITTEL 3

KAPITTEL 4

© Marius Pålerud, s. 116–117, 167. © Smaapigerne, s. 154, 155, 156, 157, 158, 159. © Alexander Hassenstein / Getty Images, s. 119. © Imago Sportsfotodienst / TELAM / Xinhua, s. 121. © Anders Wiklund / TT Nyhetsbyrån / NTB Scanpix, s. 122. © Håvard Haugseth Jensen / Adresseavisen. no, s. 124, 125. © Ragnar Singsaas / Getty Images, s. 126. © Dan P. Neegard / Aftenposten / NTB Scanpix, s. 128. © Krister Sørbø / VG / NTB Scanpix, s. 130 (o). © Stig-Åke Jönsson / SCANPIX SVERIGE / NTB Scanpix, s. 130 (n). © Faksimile fra Aftenposten Junior, nr. 11, 2014. Foto: © Thomas Winje Øijord, s. 132. © Doktor Proktors prompepulver, MAIPO FILM, s. 135. © Jo Nesbø. Fra Doktor Proktors prompepulver. Aschehoug 2007. Illustrasjoner: © Per Dybvig, s. 136, 138. © Bjørn Aslaksen / VG / NTB Scanpix s. 142. © Kjell Ove Storvik / Børge Ousland / NTB Scanpix, s. 145. © Ketil Selnes / BONO 2015, s. 147. Hentet fra Aftenposten Junior, nr. 47, 2014. © Helge Mikalsen / VG / NTB Scanpix, s. 152. © Erik Leonsson / Maskot / NTB Scanpix, s. 161. © Trond Tandberg / Getty Images, s. 164 (ø, v). © Knut Schulz / Plainpicture (RM) / NTB Scanpix, s. 164 (ø, h). © Philip Wallick / AGE (RM) / NTB Scanpix, s. 164 (n, v). © Kim Walker / Getty Images, s. 164 (n, h). © Roy Mangersnes / Samfoto / NTB Scanpix, s. 167.

© Marius Pålerud, s. 168–169, 188, 199 (ø). © Smaapigerne, s. 190, 192, 193, 199. Edward Munch, Skrik, foto©: O. Væring Eftf. AS, s. 171. © Stian Hole. Fra Garmanns sommer. Cappelen Damm 2006, s. 172, 180. © Jonas Bendiksen / Magnum Photos, s. 174, 175. Portrett av Giovanni Arnolfini og hans kone, 1434 (oil on panel), Eyck, Jan van (c.1390–1441) / National Gallery, London, UK / Bridgeman Images, s. 176. Frida Kahlo, Selvportrett med krans av torner, © 2015, Banco de México Diego Rivera & Frida Kahlo Museums Trust, México D.F, BONO. Foto: © Afp Photo / El Museo del Barrio / NTB Scanpix, s. 177. © Ap / NTB Scanpix, s. 178. © Elise Fagerlis. Fra Ulvehunger. Cappelen, 1995, s. 179. © Copyright: Quentin Blake, s. 179. © Maud Trube / Transcendental Graphics / Getty Images, s. 179. High Noon, 1949 (olje på lerret), Hopper, Edward (1882–1967) / The Dayton Art Institute, Dayton, Ohio, USA / Gift of Mr and Mrs Anthony Haswell / Bridgeman Images, s. 181. © Trond Isaksen / REX, s. 183. © Pøbel og Atle Østrem. © Pøbel / BONO 2015. Foto: © Geir Tore Aamdal, s. 184. © Dolk. Foto: © John Stenersen / NTB Scanpix, s. 185. Copyright © 2014 Filmkameratene AS. All rights reserved, s. 186. © Scott Olson / Getty Images, s. 187. © Arne Svingen. Fluesommer. Gyldendal 2013. s. 189 (v). © Michael Morpurgo, oversatt av Marie Dal. War Horse/Krigshesten. Cappelen Damm 2012, s. 189 (m). © Vigdis Hjorth. Jørgen + Anne = sant. Cappelen Damm 2011, s. 189 (h). © Jørgen Lier Horst. Kriminalteknikk. Gyldendal 2008, s. 195. Per Kleiva, Blad fra imperialistens dagbok II, 1971, © Per Kleiva / BONO 2015, foto ©: O. Væring Eftf. AS, s. 196. © Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix, s. 198.

FOTO/ILL

253


KAPITTEL 5 © Marius Pålerud, s. 200–201, 247, 249. © Smaapigerne, s. 241, 243. © Frode Hansen / VG / NTB Scanpix, s. 203. © The Granger Collection / NTB Scanpix, s. 205. PONDUS: © Frode Øverli/distr. strandcomics.no, gjengitt med opphavsmanns tillatelse, s. 206. © Susanne Walström / Johnér, s. 207. © Morten Munkvik. Fra Sånn funker kroppen. Aschehoug: NRK aktivum 2012. Illustrasjoner (s. 209, 211, 212, 213, 214) og forside (s. 237): © Elisabeth Moseng. © Arild Nyquist. Fra Tenk om –! Eide forlag 1992. Illustrasjon: © Finn Graff, s. 216. © Bjørn Arild Ersland. Fra Nysgjerrig på … bakterier. Mangschou 2013. Illustrasjoner: © Espen Friberg, s. 219, 220. © Science & Society Picture Library / Getty Images, s. 223. © Ingrid Spilde. Fra Nysgjerrig på … hvordan verden ble til. Mangschou 2011. Illustrasjon (s. 224) og forside (s. 237): © Espen Friberg. © Constance Ørbeck-Nilssen. Fra Hvem er Wilhelm? Magikon 2012. Illustrasjoner (s. 227, 228, 229, 230, 231, 232) og forside (s. 237): © Akin Düzakin. © Pia Strømstad. Av Flygende tallerkener og små grønne menn: en faktabok om ufoer. Damm 2003. Illustrasjoner: © Ragnar Aalbu, s. 235, 236. © Lena Granefelt / Johnér, s. 238. © Universal History Archive / UIG via Getty Images, s. 245. © NASA / Science Photo Library / Getty Images, s. 246.

254


Litteraturutvalg Trompetisten, side 9. Av Lars Saabye Christensen. Fra Ordiord. Cappelen 2007. Messe for Narve, side 10 og Ulykkelig baker, side 11. Av Niels Chr. Geelmuyden. Fra Tversoververs. Cappelen Damm 2010. Et spørsmål om glede, side 13. Av Gro Dahle. Fra Jeg kunne spise en ku. Cappelen Damm 2012. Kåre med håret, side 14. Av Anne Østgaard. Fra Nette Nellys Nese og andre vanvittige vers. Gyldendal Tiden 1998. Dyr som får venner 2, side 19. Av Ingvild H. Rishøy. Fra Pling i bollen. Fine og ufine barnerim. Cappelen Damm 2011. Fru Andersen har hump i halen, side 21. Av Trond Brænne. Fra Fru Andersen har hump i halen. Cappelen Damm 2009. kulturuke, side 25. Av Jan Erik Vold. Fra Alvorlig morsomt: dikt som smiler. Kagge forlag 2004. Ugledikt III, side 26. Av Arild Nyquist. Fra Krokodillesang. Aschehoug 2003. Andre boller, side 28. Av Einar Økland. Fra På frifot. Gyldendal 1978. Presten i Nibbleswicke, side 30. Av Roald Dahl, oversatt fra engelsk av Arne Ruste. Fra Presten i Nibbleswicke. Gyldendal 1993. Originalutgave: THE VICAR OF NIBBLESWICKE © Roald Dahl Nominee Ltd, 1991. En frosk begikk et bankrøveri, side 37. Av Jakob Martin Strid, oversatt fra dansk av Erlend Loe. Fra Mustafas Kiosk og andre rim for barn. Schibsted 2000. Originalutgave: Forlaget Politisk Revy 1999. Utdrag fra Journey, side 50–51. Av Aaron Becker. Fra Journey. Candlewick Press 2013. Illustration from Journey © 2013 by Aaron Becker. Used with permission. Utdrag fra Fille fra eventyrland, side 53. Av Sindre Mekjan. Fra Fille fra eventyrland. Damm 2006. Harry Potter, side 54. Av J.K. Rowling, oversatt fra engelsk av Torstein Bugge Høverstad. Fra Harry Potter og de vises stein. Ex. Libris forlag 1999. Originalutgave: Harry Potter and the Philosopher’s Stone: Copyright © J.K. Rowling 1997. Sarin i Svoveldalen, side 57. Av Benni Bødker, oversatt fra dansk av Elisabeth Bjørnson. Fra Sarin i Svoveldalen. Gyldendal 2008. Originalutgave: © Alinea 2006. Sangen om tante Nessie, side 62. Av Tor Åge Bringsværd. Fra Den store Ruffen-boken. Gyldendal 2008. Heldigvis hadde jeg melka, side 64. Av Neil Gaiman, oversatt fra engelsk av Ina Vassbotn Steinman. Fra Heldigvis hadde jeg melka. Schibsted 2014. Originalutgave: Copyright © 2013 by Neil Gaiman. Used by permission from the author, represented by Writers House, New York and Ia Atterholm Agency, Malmö, Sweden. Tannlegen og krokodillen, side 71. Av Roald Dahl, oversatt og gjendiktet fra engelsk av Arne Ruste. Fra Rim og røre. Gyldendal Tiden 2001. Originalutgave: RHYME STEW © Roald Dahl Nominee Ltd, 1989. Alice i eventyrland, side 75. Av Lewis Carroll, oversatt fra engelsk av Zinken Hopp. Fra Alice i eventyrland. Aschehoug 2014.

LITTERATURUTVALG

255


Skammarens dotter, side 83. Av Lene Kaaberbøl, oversatt fra dansk av Øystein Rosse. Fra Skammarens dotter. Samlaget 2003. Originalutgave: © Lene Kaaberbøl, Copenhagen 2000. Published by agreement with Lars Ringhof Agency. Den uendelige historie, side 89. Av Michael Ende, oversatt fra tysk av Eirik Krogstad. Fra Den uendelige historie. Damm 2002. Originalutgave: Michael Ende: Die unendliche Geschichte © 1979 Thienemann Verlag in der Thienemann-Esslinger Verlag GmbH, Stuttgart. Fant kjempestore dinosaur-rester, side 121. Aftenposten Junior, nr. 36, 2014. Sjakkfeber i Norge, side 128. Av Terje Krogsrud Fjeld. Fra Aftenposten Junior, nr. 48, 2014. Promp til 40 millioner, side 133. Av Terje Krogsrud Fjeld og Martha Schøyen Raaum. Fra Aftenposten Junior, nr. 11, 2014. Doktor Proktors prompepulver, side 136. Av Jo Nesbø. Fra Doktor Proktors prompepulver. Aschehoug 2007. Vil krysse isbreer før de smelter, side 142. Av Terje Krogsrud Fjeld. Fra Aftenposten Junior, 3. juni 2014. Hva er mobbing? side 146. Av Terje Krogsrud Fjeld. Fra Aftenposten Junior, nr. 47, 2014. Spør Vera: Føler at jeg holdes utenfor, side 150. Av Vera Micaelsen. Fra Aftenposten Junior, nr. 48, 2014. Hvorfor? side 203. Av Erik Solbakken. Fra Krem Nasjonal. NRK 2009. Celler som spiser rusk, side 205. Av Bjørn Arild Ersland. Fra Nysgjerrig på … bakterier. Mangschou 2013. Hva skjer når vi blir forelsket? side 206. Av Espen Dietrichs og Eirik Newth. Fra Hjernen. Gyldendal 2011. Hvorfor kommer det tårer når jeg kutter løk? side 209 og Sånn funker kroppen, side 211. Av Morten Munkvik. Fra Sånn funker kroppen. Aschehoug: NRK aktivum 2012. Har du tenkt, side 216. Av Arild Nyquist. Fra Tenk om –! Eide forlag 1992. Hvordan virker en bakterie? side 218. Av Bjørn Arild Ersland. Fra Nysgjerrig på … bakterier. Mangschou 2013. Hvordan verden ble til, side 223. Av Ingrid Spilde. Fra Nysgjerrig på … hvordan verden ble til. Mangschou 2011. Hvem er Wilhelm? side 227. Av Constance Ørbeck-Nilssen. Fra Hvem er Wilhelm? Magikon 2012. Fremmede vesener i Norge, side 234. Av Pia Strømstad. Av Flygende tallerkener og små grønne menn: en faktabok om ufoer. Damm 2003.

256


Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland

Ordriket er et norskverk for barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Elevbok 6A I elevbøkene på 6. trinn arbeider elevene med tekster med ulike formål. Hvert kapittel tar for seg en hovedsjanger, som modelleres grundig og arbeides med på ulike måter i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Leseriket inneholder et utvalg tekster med ulik vanskegrad. I hvert kapittel introduseres en lesestrategi. Oppgavene er delt inn i kategoriene forstå, huske og tenke, alt etter hvilket nivå i leseforståelsen elevene øver.

Språkriket inneholder grammatikk- og rettskrivingsoppgaver. Skriveriket øver skriveferdighetene i den aktuelle sjangeren. Hvert kapittel presenterer en skrivestrategi som letter arbeidet med skrivingen. Ordriket 6. trinn: • Elevbok 6A og 6B • Lærerveiledning 6 • Digitale bøker og nettressurs på ordriket.no

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01745-1

BOKMÅL

Taleriket gjennomgår og øver muntlige ferdigheter.

Ordriket Elevbok 6A

1–7

Elevbok 6A Bokmål


Ordriket elevbok 6a