Page 1

Christian Bjerke, Kine Brandrud, Gudrun Areklett Garmann, Lars Mæhle, Tonje Strømdahl og Gro Ulland

Ordriket er et norskverk for barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Elevbok 5A Elevbøkene på 5. trinn er strukturert etter sjanger. Hvert kapittel tar for seg sin sjanger, som modelleres grundig og arbeides med på ulike måter i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Leseriket inneholder et utvalg tekster i ulik vanskegrad i den aktuelle sjangeren. I hvert kapittel introduseres en lesestrategi. Oppgavene er delt inn i kategoriene forstå, huske og tenke, alt etter hvilket nivå i leseforståelsen elevene øver.

Ordriket Elevbok 5A

1–7

Taleriket gjennomgår og øver muntlige ferdigheter.

Skriveriket øver skriveferdighetene i den aktuelle sjangeren. Hvert kapittel presenterer en skrivestrategi som letter arbeidet med skrivingen. Ordriket 5. trinn: • Elevbok 5A og 5B • Lærerveiledning 5 • Digitale bøker og nettressurs på ordriket.no

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01734-5

BOKMÅL

Språkriket inneholder grammatikk- og rettskrivingsoppgaver.

Elevbok 5A Bokmål


Christian Bjerke, Kine Brandrud, Gudrun Areklett Garmann, Lars Mæhle, Tonje Strømdahl og Gro Ulland

Elevbok 5A Bokmål


Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2014 ISBN: 978-82-11-01734-5 Ordriket er utviklet etter Læreplanverket Kunnskapsløftet 2006, justert fagplan 2013. Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: C-form Cecilie Forfang Sats: C-form Cecilie Forfang Sats og designtilpasning: Johanna Figur Waddington Omslag: C-form Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Flu Hartberg Litteratur og kilder: se s. 218 Foto og illustrasjoner: se s. 216 Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


Forord Kjære 5.-klassing! I Ordriket får du lese mange forskjellige tekster i ulike sjangre, og du vil oppdage mye nytt og spennende mens du leser. Vi vil at du skal oppleve hvor gøy det er å skrive, og at du skal lære å skrive i forskjellige sjangre. I Ordriket får du også jobbe med språkoppgaver, slik at du forstår og kan bruke språket godt. Noen ganger får du jobbe sammen med andre i klassen, og dere skal snakke, spørre og undre dere fram til nye tanker og ideer. Andre ganger får du jobbe alene, som når du for eksempel skal velge ut og samle på interessante og fine ord, eller når du skal skrive tekster i en ny sjanger. Velkommen inn i Ordriket! Vennlig hilsen forfatterne

3


Innhold 1

SJANGER

Hva er en sjanger? side 8 Sakprosa og skjønnlitteratur side 14 Leseriket Lesestrategi: Finn sjangertrekk før du leser side 16 Lesetekster side 17 Taleriket Si meningen din side 54 Språkriket Synonymer, antonymer og homonymer side 56 Skriveriket Skrivestrategi: Skriv til et bilde eller en tekst side 62

4

2

DAGBOK

Hva er en dagbok? side 68 Leseriket Lesestrategi: Tokolonnenotat side 72 Lesetekster side 74 Taleriket Rollespill side 102 Språkriket Substantiv side 104 Skriveriket Skrivestrategi: Skriv i rolle side 110


3

DIKT

4

BREV OG E-POST

Hva er et dikt? side 116

Hva er brev og e-post? side 162

Leseriket Lesestrategi: Tegn eller beskriv det du ser for deg nĂĽr du leser side 120

Leseriket Lesestrategi: Venndiagram side 168

Lesetekster side 122 Taleriket Høytlesning side 146 Sprükriket Adjektiv side 148 Skriveriket Skrivestrategi: Skriv etter eksempeltekst side 156

Lesetekster side 169 Taleriket Samtale side 202 SprĂĽkriket Enkel og dobbel konsonant side 204 Skriveriket Skrivestrategi: Se for deg den du skriver til side 210

Stikkordregister side 214 Forfatterregister side 215

5


6


1

Sjanger • Når pleier du å skrive og lese? • Hva er forskjellen på å lese avisen og å lese en bok? • Hva er forskjellen på å skrive en fortelling og å skrive et brev? • Hva betyr ordet sjanger? • Kan du navnet på noen sjangre?

7


SJANGER MÅL

Etter arbeidet med kapittelet skal du • vite hva en sjanger er • vite hva sakprosa er • vite hva skjønnlitteratur er

Hva er en sjanger? Grupper av tekster som har mye til felles, kaller vi for sjangre. Når du leser og skriver, er det nyttig å ha kunnskap om sjangrene. For det første blir det lettere å kjenne igjen og forstå det du leser. For det andre gir sjangrene deg mønstre for din egen skriving. Når du skal finne ut hvilken sjanger en tekst er skrevet i, må du tenke gjennom hva teksten brukes til, hva teksten handler om, og hvordan teksten ser ut.

8

KAPITTEL 1 – SJANGER


Hvorfor har vi ulike sjangere? Forskjellige tekster har forskjellige oppgaver. Når du trenger informasjon om et tema, leter du i andre bøker enn når du vil lese en morsom tekst. Og når du skriver et dikt på skolen, blir teksten annerledes enn når du skriver et brev til en venn. Vi sier at tekstene har ulike formål.

Formål?

Av og til skriver du tekster bare for din egen del. Dagbok er et eksempel på en slik sjanger. Formålet med å skrive dagbok kan være å skrive ned tanker og følelser du har. Noen tekster skriver du til noen du kjenner veldig godt. Da ønsker du kanskje å fortelle hvordan du har det, og hva som har skjedd siden sist. Et brev er en tekst som kan passe godt til et slikt formål.

1

Hva brukes dikt til?

Oppgaver

a) Leser vi dikt høyt eller stille, alene eller sammen? b) Gi eksempler på situasjoner der vi leser dikt. c) Hvorfor passer det å lese dikt i nettopp disse situasjonene? d) Hvilke formål vil du si at et dikt kan ha? 2 Hva brukes tekstmeldinger til?

a) Har du skrevet tekstmeldinger? Hvem pleier du å skrive til? b) Hva er forskjellen på å skrive tekstmelding til besteforeldre og til en bestevenn? c) Hvilke formål kan tekstmeldinger ha?

INNLEDNING TIL KAPITTELET

9


Hvordan ser teksten ut? Sjangrene ser forskjellige ut. De har ulik form. Selv om du ikke leser ordene i en tekst, kan du ofte se om teksten er et dikt, en fortelling eller et brev. Det er fordi du legger merke til hvor lang teksten er, hvilke overskrifter og bilder teksten har, og hvordan teksten er plassert på siden. Du vil også kjenne igjen Form? sjangeren fordi du kjenner igjen bestemte ord eller uttrykk. Når du leser «Det var en gang …», vet du at det som kommer, er et eventyr. Dersom teksten begynner med «Kjære bestemor», vet du at du leser et brev.

Oppgaver

4 På side 13 ser du bilder av fire forskjellige tekster.

a) Hvilke sjangre hører tekstene til i? b) Forklar hvordan du kjente sjangrene igjen.

10 KAPITTEL 1 – SJANGER


Eg Eg sit, , eg står eg ligg, gå eg r, gg med ri og ragg g ig p og , og tagg r du og lure eg er, en kv på eg så seier eg at eg er . er deg u d som

stad

v Kalde

Per Ola

Mille hær: En hel mange

Mygg

r tig væ hær og fuk ele sin I stille med h Mille ygg er m ltne m kom su e d g. men g tryg av sum føle se n kan r og inge e knæ n ak n un kter h e tær, For lu viftend(2 porsjoner) å sm te liten løk sp1yd eller sø snabel 1 fedd fryd. n sitt pend ehvitløk tar hu slur¼ chilipeppe r med r ke ik 200 g kjø og st Lisbeth

Tacosupp

e (M

ttdeig 1 ss marga rin eller olje

Dreyer

1 boks knu ste tomate r ½ liten bok s mais 75 g tomatp uré, 3 dl van n ½ pk Taco-k rydderblandi ng ✽ nachoschips,

104

exico) 1 Hakk løk en og steik den blank hakket chi i smør elle li. Tøm det r olje samme over i en gry 2 Steik kjø n med hvi te. tløk og fin ttdeigen og ha den opp 3 Ha i tom i gryta. ater, mais, tom atpuré, van omtrent 1 n og krydde time. r, og la sup 4 Sett skå pa sm åkoke i ler med nac hoschips, rev 5 Øs opp et ost og røm suppa i tall me på bor erkenen og det. Server god ha revet ost t brød elle , nachoschi r rundstykk ps og røm passer til mi er me til. Dette blir på toppen ddag eller en ganske . kveldskos. tykk suppe som

revet ost, lett

rømme

snitt

(2 porsjoner ) 2 ½ dl bla ndet frisk fru kt i terninger 1 ½ dl yog hurt 1 ½ ts bru nt sukker ✽

1 ss kokosm asse 1 ts brunt suk ker

Varm frukt

ov

erraskels 1 Legg fru e (Australia) kten i en ildf ast form. 2 Hell yog hurt bland et med bru Strø kokosm nt sukker ove asse og eks r frukten. tra sukker 3 Steik fru på toppen ktoverraskel . sen ved 180 frukten er ˚C i 15–20 mør og top minutter, til pen bobler.

158

21073_M

atlyst_14

0_168_B

M.indd

158

07.09.09

08.22

INNLEDNING TIL KAPITTELET

11


Hva handler teksten om? Alle tekster handler om noe. De forteller deg om noe, eller beskriver noe for deg. De har et innhold. Det finnes ingen regler for hva en tekst kan handle om. Tenk over hvor mange forskjellige tekster du har lest, og hva innholdet i tekstene var. Du har sannsynligvis Innhold! lest både om vampyrer, kameler, gode venner og troll!

Oppgaver

3 a) Nevn tre bøker du har lest. Hva handlet bøkene om?

b) Er det noen temaer eller emner du særlig liker å lese om? Hvorfor liker du disse emnene godt? c) Er det noen temaer eller emner du særlig liker å skrive om? Hva gjør at du liker å skrive om nettopp disse emnene?

12

KAPITTEL 1 – SJANGER


INNLEDNING TIL KAPITTELET

13


Sakprosa og skjønnlitteratur Noen tekster inneholder informasjon og gir kunnskap om verden rundt oss. Slike tekster kaller vi sakprosa. Sakprosa forklarer eller beskriver noe som virkelig finnes, eller noe som virkelig har skjedd. Brev, intervju og dagbok er sakprosa. Tekster der forfatteren bruker fantasien og dikter opp innholdet, kaller vi skjønnlitteratur. Skjønnlitteratur kan også handle om noe som skjer eller finnes i virkeligheten, men forfatteren kan forandre på virkeligheten og dikte som hun selv vil. Ofte finner forfatteren opp helt nye steder, skapninger og personer. Eksempler på skjønnlitteratur er eventyr og dikt. Oppgaver

5 Les tekstene under. Er dette skjønnlitteratur eller sakprosa? Begrunn svaret ditt!

pm

e

Sv

eri

ge

No rg

d

slan

nd

KAPITTEL 1 – SJANGER

Finla

14

Rus

Samene er et folk med eget språk og egen kultur. Samisk kultur er for eksempel samenes musikk, fortellinger, skikker, klær og andre ting som gjør at samer er samer. Men selv om samene har eget språk og egen kultur, har de ikke noe eget land. De bor spredt over et stort område de selv kaller Sápmi. På norsk betyr navnet noe slikt som Sameland. I Norge strekker Sápmi seg fra Finnmark i nord til Elgå i Hedmark i sør.

i

Samer


Ammul og reinflokken Det var stille på fjellet. Ammul satt på en bakketopp og så på reinen som gikk og beitet. Han klappet Muste, den svarte hunden sin. Den var med for å hjelpe til med å passe reinflokken. Plutselig skar lyden av en ukjent bjelle inn i stillheten. Ammul løftet kikkerten og speidet rundt, helt til han fikk øye på en liten reinflokk et stykke unna. Alle dyra i flokken var hvite! Så mange flotte rein hadde Ammul aldri sett på en gang. Det som var enda rarere, var at ingen av reinsdyra hadde merke i ørene. Det betydde at den første som fikk tak i dem, kunne merke dem til seg selv. Ammul ville gjerne ha de fine dyra i sin flokk. – Muste, kom! Dette her må vi se nærmere på! Men da de nærmet seg, satte reinflokken av sted. 6 Under ser du fire setninger som er hentet fra forskjellige tekster. Hvilke tror du er hentet fra sakprosatekster, og hvilke er hentet fra skjønnlitteratur? Begrunn svaret ditt!

a) Til dessert var det grisehud, smør og sitron og to løk som var sure og bløte. b) Menneskene har sendt maskiner og kameraer ut i verdensrommet for å utforske planetene. c) Noen roboter står på samme sted hele tida, mens andre kan bevege seg fritt omkring. d) I dette merkelige landet må man kjøpe ordene og svelge dem for å kunne si dem.

INNLEDNING TIL KAPITTELET

15


B

MÅL

D

E

LESERIKET

C

A

Etter arbeidet med Leseriket skal du • kunne finne sjangertrekk før du begynner å lese

LESESTRATEGI

Finn sjangertrekk før du leser For at det skal bli enklere å forstå en tekst, bør du alltid tenke over hvilken sjanger teksten hører til. Da forstår du bedre hvilken oppgave teksten har, og du får noen tanker om hva teksten kan inneholde. Du får mange hint om hvilken sjanger en tekst hører til, ved å se på hvilke deler teksten har. Se på om teksten har overskrifter, bilder eller dato, og hvordan den er delt inn. Legg merke til om teksten er kort eller lang. Noen ganger er det vanskelig å vite sikkert hva slags sjanger du har foran deg. Det viktigste er ikke å finne riktig svar på første forsøk, men å få tankene i sving før du leser. Les teksten fra Doktor Proktors Prompepulver. Hvilken sjanger tror du dette er?

16

KAPITTEL 1 – SJANGER


Doktor Proktors Prompepulver

TEKSTEN HAR OVERSKRIFT

Kapittel 1: Den nye naboen

Det var mai, og da sola hadde skint en stund på Japan, Russland og Sverige, stod den opp over Oslo. Oslo er en ganske liten hovedstad i et ganske lite land som heter Norge. Den satte straks i gang med å skinne på det gule og passe lille slottet hvor det bor en konge som ikke bestemmer så mye at det gjør noe, og på Akershus festning. Der skinte den inn på de gamle kanonene som pekte ut over Oslofjorden, gjennom vinduet til kommandantens kontor og på den ytterste av alle dørene som til slutt ledet inn til byens mest fryktede fengselscelle, Dauingehullet, hvor bare de farligste og verste forbryterne satt. Cellen var tom, bortsett fra en rattus norwegicus, en liten norsk rotte, som tok sitt morgenbad i toalettet. Sola steg bitte lite grann høyere og skinte på barna i et skolekorps som hadde øvd seg på å stå opp veldig tidlig, ta på seg uniformer som klødde, og som nå øvde på å marsjere og spille nesten i takt.

TEKSTEN ER DELT INN I KAPITLER

SETNINGENE GÅR TIL SLUTTEN AV HVER LINJE

TEKSTEN HAR IKKE RIM

TEKSTEN HAR IKKE DATO ELLER HILSEN

Jo Nesbø

LESESTRATEGI

17


LESESTRATEGI Hvilken sjanger tror du dette er? Forklar hvorfor.

Per tenker Hvis nesen gikk sin vei da ble det mindre av meg. Hvis hånden gikk sin vei da ble det mindre av meg. Hvis ørene fløy sin vei da ble det enda mindre av meg. Og hvis hele jeg gikk min vei da ble jeg borte jeg. Huff. Arild Nyquist

18

KAPITTEL 1 – SJANGER


Forstå 1

Oppgaver

Skriv ned alle ordene som rimer i «Per tenker».

2 Lag et nytt dikt med andre kroppsdeler.

Eksempel: Hvis tærne stakk sin vei, da …

Huske 3 Hvilke deler av kroppen blir nevnt i diktet?

Tenke 4 Hva er det Per er redd for? 5 Har du noen skumle tanker som begynner med «Hvis»? Skriv ned tre slike skumle tanker. 6 Har du noen fine tanker som begynner med «Hvis»? Skriv ned tre slike fine tanker.

LESERIKET

19


LESESTRATEGI Hvilken sjanger tror du dette er? Forklar hvorfor.

Matpakken I går laget bestefar matpakken min han var stolt og fornøyd med seg selv men innholdet var litt uvanlig og rart jeg forteller det likevel: Det var fiskehoder i rødvin og øl og fluer med hvitløk og tran det var froskelever med blåmuggen ost og nyrer og tørr parmesan. I en grøt som så ut som oppkast og snørr lå to egg som var råtne og grønne tre sild lå og stinka som dritt rett og slett gratinert med en slimete bønne. Til dessert var det grisehud, smør og sitron og to løk som var sure og bløte som saus var det kaffe og såpe og fett og en liter med sur, gammel fløte. Sånn mat er noe ordentlig, forferdelig kliss men det smaker jo godt midt på dagen med et skikkelig måltid som gjør deg helt mett og som virkelig fyller opp magen. Linde Hagerup

20

KAPITTEL 1 – SJANGER


Forstå 1

Oppgaver

Finn alle matordene i «Matpakken», og skriv dem ned.

2 Skriv ned det i matpakken som ikke kan spises.

Huske 3 Hvem har laget matpakken? 4 Hva ble froskeleveren servert med? 5 Hva var dessertsausen laget av?

Tenke 6 Finn på tre ekle matretter som passer inn i denne matpakken.

LESERIKET

21


LESESTRATEGI Hvilken sjanger tror du dette er? Forklar hvorfor.

Nysgjerrig på … roboter Det finnes roboter i alle fasonger og størrelser. Noen er mindre enn insekter. Andre er nesten så store som hus. Noen står på samme sted hele tida. Andre flyr gjennom lufta eller dykker dypt ned i havet. Men selv om de ser veldig forskjellige ut, har de fleste roboter mye til felles. Faktisk har de noe til felles med oss mennesker også.

Datamaskin

Vi mennesker bruker hjernen til å tenke med. Det er hjernen som gjør at vi kan lære, huske og bestemme hva vi skal gjøre. Roboter har ikke noen ordentlig hjerne. De styres i stedet av en eller flere datamaskiner. Det er faktisk ganske vanlig å kalle disse datamaskinene for robotens hjerne. Som regel er minst én datamaskin bygd inn i selve roboten, men det finnes også roboter som styres av datamaskiner et annet sted i nærheten. 22


Sensorer

Både mennesker og roboter kan finne ut ting om verden rundt seg. Vi mennesker bruker sansene våre til dette. Vi ser med øynene, hører med ørene og lukter med nesa. Roboter har forskjellige typer sensorer. Kameraer kan fortelle robotene hva de har rundt seg. Mikrofoner fanger opp lyder. Gass-sensorer kan til og med gi roboter en slags luktesans.

Armer og klør

Når du skal plukke opp noe fra gulvet, helle brus i et glass eller bygge et Lego-hus, bruker du det samme verktøyet: armene og hendene dine. Mange roboter har også armer, kraner eller klør. Noen robotarmer ligner ganske mye på våre armer og hender, og kan brukes til mye forskjellig. Men de fleste roboter har spesialarmer som bare brukes til én bestemt oppgave. Det finnes for eksempel robotarmer som er spesiallagd for å sprute maling eller sveise sammen metalldeler. Det finnes til og med roboter som bare er en eneste diger arm.

Bein, belter og hjul

Noen roboter står på samme sted hele tida, mens andre kan bevege seg fritt omkring. Vi mennesker går som regel fra sted til sted på to bein. Det er det noen roboter som gjør også. Andre har fire bein eller enda flere. Mange roboter kjører rundt på hjul, akkurat som biler. Noen har belter, som en gravemaskin. Det finnes til og med roboter som kryper som en slange eller svømmer som en fisk. Magnus Holm 23


Forstå 1

a) Hvilket dyr, hvilket musikkinstrument og hvilken drikke finner du gjemt i ordet ROBOTER? b) Gå på jakt etter andre ord i ordet.

Huske 2 Mennesker har hjerne, føtter, sanser og armer. Hva har roboter i stedet for dette?

Tenke 3 Hvorfor er det bedre å ha menneskearmer enn robotarmer? 4 Roboter kan hjelpe oss med å løse mange ulike oppgaver.

a) Hvilken oppgave skulle du ønske at du kunne få hjelp til fra en robot? b) Beskriv hvordan roboten din ser ut, og forklar hvordan den fungerer. Lag en tegning som passer til. LESESTRATEGI

24

5 Beskriv illustrasjonen til «Nysgjerrig på ... roboter». Synes du den passer til skjønnlitteratur eller sakprosa?

KAPITTEL 1 – SJANGER


LESESTRATEGI Hvilken sjanger tror du dette er? Forklar hvorfor.

Oldefars ulveskinnspels I en overgrodd hage, mellom bjørketrær og ripsbærbusker, ligger det et stort, gammelt hus. I dette huset bor farfar og farmor. Når jeg er på besøk, leker jeg i den store hagen hele dagen. Hvis jeg blir sulten, går jeg bare inn til farmor på kjøkkenet. Farmor smører verdens beste brødskiver med fårepølse på. Jeg kan spise ti i slengen! – Flere skiver, farmor! roper jeg. – Ja, du kan skjønne du skal få flere skiver! sier farmor.

Overgrodd: med veldig mange planter, blomster og busker

LESERIKET

25


Huset til farmor og farfar har mange rom og krinkelkroker. Ute i gangen er det kaldt og mørkt, og trappen slynger seg oppover med trinn som knirker. På veggen henger gamle familiebilder. De ser så strenge ut at jeg løper fort forbi. På toppen av trappen er et kott som er fullt av rare ting: gamle ballkjoler, knapper, julepynt, store hatter og fillete kofferter. Innerst i kottet står det store, gamle Doktorskapet. Det får jeg aldri åpne alene. Jeg må spørre farfar. Farfar sier at inni hodet hans er det fullt av skuffer. Oppi hver skuff ligger det en historie fra gamle dager. En av dem er historien om det som er inni Doktorskapet. Det er den aller fineste, og den vil jeg høre så ofte jeg kan. Når farfar skal fortelle, tar han frem nøkkelen til Doktorskapet. Jeg stikker nøkkelen i låsen og vrir forsiktig rundt.

26

KAPITTEL 1 – SJANGER


Spent kikker jeg inn i skapet, og da ser jeg at den henger der: en diger, gammel pels. Den er ikke farmor sin. Det er ulveskinnspelsen til oldefar. Den brukte han da han var doktor i gamle dager. Farfar legger pelsen om skuldrene mine. Den er tung og lukter litt rart. Så tar han ut en brun, slitt veske fra skapet. Han kremter litt og begynner å fortelle: – Din oldefar hadde kontoret sitt her hjemme i huset, og her tok han imot alle slags pasienter. I gamle dager, da oldefar var doktor, var det ikke så vanlig å vaske seg og pusse tennene. Mange luktet vondt, og det drysset ofte lus ned på gulvet når de tok av seg. Når folk smilte, så man at de nesten LESERIKET

27


ikke hadde tenner i munnen, og de få som var der, var både brune og råtne. Å gå til tannlegen var veldig dyrt, så mange spurte doktoren om han kunne trekke tennene deres når de fikk tannverk. Det hendte at pasienten pekte på feil tann, og da måtte de tilbake neste dag og trekke en til. Oldefar reiste også hjem til pasientene hvis det var nødvendig. Det hendte at han ble vekket midt på natten. Da måtte han få på seg klærne i full fart. Oldemor Olly var den som passet på at oldefar hadde nok klær på seg. Det var hun som var sjefen hjemme. Dette fant hun frem: ullunderbukse, ullundertrøye, tykke ullsokker, sokker, bukser, skjorte med høy snipp, jakke, slips, tykt skjerf, store støvler, tørt gress til å ha oppi støvlene, skinnlue, votter … og ulveskinnspelsen.

Å amputere: å kutte av

28

Når oldefar skulle ut i sykebesøk, kjørte han med hest og kjerre, eller med slede hvis det var vinter. Det hendte han måtte ro, andre ganger tok han toget. Der man ikke kunne komme frem på annen måte, gikk han til fots eller på ski. En gang måtte han klatre i stiger oppover et stup for å komme frem til en fjellgård. Der hjalp han til med en barnefødsel. Dagen etter heiste bonden ham ned igjen med et tau. Om vinteren var det ofte dårlig vær. Når oldefar begynte på reisen til pasienten sin, kunne det være mildvær og regn, men så ble det snø og kuldegrader oppover i fjellet. Den våte pelsen ble mer og mer isete, og til slutt var hele ulveskinnspelsen med oldefar inni blitt til en eneste stor isklump. Da måtte doktoren tines og brytes ut av pelsen før han kunne se til pasienten. Oldefar åpnet doktorvesken og begynte å undersøke pasienten. Den største kniven og sagen brukte han hvis noen hadde fått en stygg betennelse i en fot og medisiner ikke hjalp. Da måtte foten amputeres. Ellers kunne det være livsfarlig for pasienten. Stakkaren måtte holdes fast mens oldefar saget foten av, akkurat som man sager over en planke. Når farfar forteller dette, grøsser jeg. Det høres så vondt

KAPITTEL 1 – SJANGER


ut. – Det gjorde vondt, sier farfar. Selv om man hadde bedøvelse den gangen også. Det ble kalt eter og var et middel som man dryppet på en klut og la over nesen og munnen til pasienten. Oldefar var nøyaktig med dosen. Ble det for lite, virket det ikke, men ble det for mye, kunne pasienten bli forgiftet og dø. Eter var fryktelig brannfarlig, så oldefar måtte ikke komme for nær parafinlampene, ellers kunne eteren eksplodere midt i operasjonen. – Hvorfor ble du også doktor, farfar, når det var så farlig og slitsomt? spør jeg. – Ja, det kan du godt spørre om, svarer LESERIKET

29


farfar. Jeg fikk også lyst til å bli doktor etter å ha vært med oldefar når han hjalp de syke. – Og så arvet du denne av ham, sier jeg og klapper på den myke pelsen. – Akkurat, smiler farfar. Jeg brukte den på kalde dager i mange år før jeg låste den trygt inn i Doktorskapet. Nå er den et verdifullt minne om gamle dager. På vei ned ser vi på bildene på veggen. Jeg stanser ved oldefar og oldemor. De ser ikke så strenge ut allikevel, for jeg synes liksom jeg kjenner dem litt. Det er andre bilder som henger der også – et med oldefar ved siden av et ekte bombekrater midt på kjøkkengulvet. Den historien skal jeg få farfar til å fortelle en annen gang. Adele Lærum Duus og Elisabeth Moseng

30

KAPITTEL 1 – SJANGER


Forstå 1

Oppgaver

a) Hvilke planter og trær vokser i hagen til farmor og farfar? Finn eksempler i teksten og på bildet. b) Skriv ned navnet på fire andre typer planter og trær som du kan finne i en hage.

2 Skriv forklaringer til ordene under. Du kan bruke en ordbok.

a) en krinkelkrok

d) et sykebesøk

b) å slynge seg

e) en betennelse

c) en ballkjole

f) en parafinlampe

Huske 3 Hvorfor løper jeg-personen fort forbi veggen med familiebilder? 4 Hvorfor var det mange som hadde dårlige tenner i gamle dager? 5 Hvorfor måtte oldefar holde seg unna parafinlamper når han opererte noen? 6 a) Hvilke transportmidler brukte oldefar når han skulle i sykebesøk?

b) Gi eksempler på transportmidler som er vanlige nå, men som oldefar ikke brukte.

Tenke 7 Hva tror du var fint, og hva tror du var vanskelig med å jobbe som lege i gamle dager? 8 Jeg-personen liker å høre fortellinger fra gamle dager. Hva liker du å høre fortellinger om?

LESERIKET

31


LESESTRATEGI Hvilken sjanger tror du dette er? Forklar hvorfor.

t hus

ene fram n r e j t s em arvêr kj r 6 000 l k i a t t terna uga e Om vin kan sjå med a limtar g e i r v d n m ei a dei so r, alle d e s y l å f r nokre ut og se g e r å g tt r oppe r midna e e d v r o a t l t i g e L ølvbåt s s n e t i l ein evinden n r e j ri natt t f s y k s i e n med e r, r min, d it då eg var 7 å e n e d , d ja den opp a t s a k eg så seint t n i e s lar så r på veg den seg e n e d : ser men eg løy

it Over m

at

H Kjartan

32

KAPITTEL 1 – SJANGER


Forstå 1

Oppgaver

Mange av ordene i «Over mitt hus» er satt sammen av flere ord, for eksempel vinternatta og skyfri. Finner du flere eksempler på slike ord?

2 Del opp ordene, og sett dem sammen på nytt. Forklar hva de nye ordene betyr.

vinter

natt

r

nattvinte

sky

fri

nattsky

Eksempel En nattvinter er en vinter som er ekstra mørk og kald.

Huske 3 Hvilken årstid blir beskrevet i diktet? 4 Hvor mange stjerner kan vi se på himmelen?

Tenke 5 Hva tror du den lille sølvbåten kan være? 6 Hvordan føles det å være ute en stille vinternatt og se på stjernene? Skriv ned fem ord som kan beskrive følelsen du får. 7 Er sjangeren her skjønnlitteratur eller sakprosa? Begrunn svaret ditt.

LESESTRATEGI

8 Hva synes du er fint med å lese tekster i denne sjangeren?

LESERIKET

33


LESESTRATEGI Hvilken sjanger tror du dette er? Forklar hvorfor.

Førstemann som pissa på månen Buzz er sur. Gørrsur. Han burde vært glad, han vet det. Han skal jo ut og reise. Ganske langt også. Helt til månen, faktisk. Ingen har vært der før. Likevel er Buzz sur. Han har sine grunner. Egentlig skulle Buzz være den aller første på månen. Han skulle lage de første fotsporene der. Han skulle komme på tv og bli verdensberømt. Buzz ble valgt fordi han er den tøffeste av alle astronautene. Han fløy bombefly i krigen i Korea. Og han har flydd romskip før. Den gang var han til og med ute i verdensrommet og romrusla litt. Han hang i en tynn tråd i løse lufta i flere timer. Uten å bli redd. Buzz blir aldri redd. Selv når han har mareritt, er han ikke det minste redd. Dessuten er han sterkest. Og kulest. Og morsomst. I alle fall trodde han det. Men nå er alt forandra. Sjefene i Houston har sagt til Buzz at han bare skal være nummer to. Han skal få gå på månen, jo da, men først etter at Neil har vært og tråkka der. Nummer to er sølv. Sølv er bare noe dritt, det er noe alle vet. Sølv kan bare brukes til sølvtøy og glinsende smykker. Gull er det eneste som betyr noe. Har man gull, kan man kjøpe hele verden. Neil skal være først. Houston sier det er fordi hans plass i månemodulen er nærmest luka. Og at det er enklest da. 34

KAPITTEL 1 – SJANGER


LESERIKET

35


Men Buzz vet at det er sprøyt. Neil skal få gå først fordi alle synes han er så grei. Så snill. Ingen har et vondt ord å si om Neil. Men tøffest er han i alle fall ikke. Det er det Buzz som er. I dag er dagen. Buzz legger ikke skjul på at han er irritert. Michael har et toskete smil. Han nynner og er i godt humør. Buzz skjønner ikke hvorfor. Michael skal jo ikke til månen engang. Han skal sitte igjen i kommandomodulen. Der skal han passe på instrumentene. Mens kommandomodulen bare går rundt og rundt månen. – Ædda bædda! tenker Buzz. Men han sier ingenting. Han har bestemt seg for å si så lite som mulig. Og han skal i alle fall ikke komme med masse vitser sånn som han pleier. Han har ikke tenkt å spre god stemning hvis det er det de tror. Han skal være vrang og vanskelig. Det er sånn man blir av å være nummer to. Neil er kaptein og derfor sjefen. Han er veldig opptatt av sjekklista. Absolutt alle punkter må følges. Det er sikkerhetsklareringer og test av ditten og datten. – Har alle vært på do? spør Neil. – Yes, sir! gliser Michael. Buzz nekter å uttale seg om noe så privat. – Skjønner ikke at vi på død og liv må sjekke alle knappene, sukker han. – Kan vi ikke bare komme oss av gårde? Neil ser strengt på han. Michaels glis blir en forferda grimase. – Hehe, forter Buzz seg å si. – Det var bare en spøk. Michael ler nervøst. Neil fortsetter å gå gjennom sjekklista. Motorene tennes, det skraker og rister i hele romskipet. Buzz kjenner det begynner å krible, men han tar seg sammen. Han må ikke glømme at han er sur. Houston teller ned. – 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3 På 3 kjenner Buzz at han må tisse, veldig. Men han lukker øynene og konsentrerer seg om å være sur. Og da går det over. – 2, 1, 0! sier Houston, og raketten rykker ifra mens den buldrer og skjelver. Nå fyker de oppover, rett til himmels. 36

KAPITTEL 1 – SJANGER


Ute i verdensrommet klarer Buzz nesten ikke å holde seg lenger. Han blir så glad. Det må være vektløsheten. Handa hans svever i lufta helt av seg selv. Han føler seg lett og luftig. Utsikten er himmelsk. Verden ser faktisk mye bedre ut på avstand. Houston er bare en bitte liten prikk. Som en maurlort. Det får han til å tenke på noe. Han venter til Michael er veldig opptatt med spakene. Månemodulen må snus så den står rett vei. – Du, Neil, sier han, mens Michael styrer i vei. – Du er jo en veldig grei fyr, ikke sant? – Mhm, mumler Neil og skriver noe på baksida av sjekklista. LESERIKET

37


– Og Houston, fortsetter Buzz. – De kan ikke egentlig gjøre noe hvis vi bestemmer oss for å gjøre ting litt annerledes enn det vi har øvd på? – M–m, sier Neil. Han er veldig opptatt med å lese på sjekklista. Det er veldig mange punkter der. – Så hvis jeg går ut først … så kan ikke Houston stoppe oss? Neil ser på Buzz. – Hva mener du? – Hvis du er så grei som de vil ha det til, så kan du godt la meg få gå ut først! Neil sukker. – Du vet godt vi har en sjekkliste vi må følge. Hvis vi gjør noe annet enn vi har planlagt, kan noe veldig dumt skje. Og nå må jeg snakke med Houston! Neil kobler ut Buzz og begynner å snakke med Houston. Buzz skjønner ikke hvor de har det fra at Neil skal være så grei. 38

KAPITTEL 1 – SJANGER


De har reist i mange timer og Buzz er helt svett i den klamme, trange romdrakten. Endelig sier Neil at de kan ta draktene av seg. Buzz åpner sikkerhetsbeltet. Et lett dytt er nok til at han letter. Han flyter av gårde, svever. Det er bare så vidt han klarer å styre sin begeistring. Men så skumper han borti Michael. Og brått klarer han helt fint å styre sin begeistring. Buzz snur seg med ryggen til. Han skal ta av seg den toskete tisseposen. Han har hatt den på siden de tok romdraktene på i morges. Selvfølgelig dulter Michael borti han. – Sorry! gliser Michael. Neil sier han må snakke litt med Houston. De har visst mye å snakke om. Neil kobler ut Buzz og Michael. – Hørte rykter om at det bare var så vidt du fikk bli med, sier Michael. – Vrøvl! Svarer Buzz. – Egentlig var det jeg som skulle være førstemann ut. – Ja du sier noe der. Det må være hardt for deg. Buzz begynner å bli kraftig irritert. – Jeg slipper i alle fall å bli igjen i kommandomodulen! Michael bare gliser. – Det er i alle fall ikke så farlig som å lande på månen, sier han. – Tenk hvis den forskeren har rett? Han som tror at overflaten på månen er tusenvis av meter med tynt støv. Og at hele månemodulen kommer til å synke. Som i kvikksand. – Pøh! Sier Buzz. – Alle vet at det bare er tull! – Helt sikre er vi jo ikke, sier Michael. – Men dere har i alle fall det kameraet under månemodulen. Så blir det filma. Så gjør ikke Houston den tabben igjen! Michael ler en tynn og stygg latter. Buzz har ikke tenkt å svare. Michael er en skikkelig dust. – Og det kan jo hende det er månepest der, fortsetter Michael. – Eller kolera. Eller en annen mystisk månesykdom som det ikke finnes medisin mot. LESERIKET

39


Buzz hører ikke etter. Han ser ned på jorda som ligner en selvlysende globus i et mørkt rom. – Ingen kan jo vite, ler Michael. – Siden ingen har vært der. Det kan være livsfarlig. – Sprøyt! fnyser Buzz. Plutselig kremter Neil så høyt i setet ved siden av. Han har visst kobla seg til uten at Buzz hørte det. – Har det skjedd noe? spør Neil. – Nei! sier Buzz. – Buzz er sur, sier Michael. – Jeg trodde Buzz var en moroklump. Det må være nervene. Buzz er så sint at det spraker i panna. Men han biter tennene sammen og snur seg vekk. Han ser ut i verdensrommet. Alt er svart. Bortsett fra stjernene, da. Men de er veldig langt unna. Michael vil spille Gris, mens Buzz synes det er latterlig barnslig. Han nekter å være med. – Dessuten står det vel på sjekklista at vi snart skal legge oss, sier han, og svømmer bort til soveposen. Neil sjekker lista. – Nei, det er en time til. Husk å tisse først! Buzz synes Michael stirrer veldig når han tisser i den ekle tisseposen. Han synes ærlig talt at forskerne kunne ha funnet på noe bedre. Sende folk til månen klarer de, men å lage et ordentlig do i romskipet, det får de ikke til! Da Buzz har lagt seg i soveposen, kommer han til å tenke på noe. Det er jo ikke sikkert at forskerne klarer å sende dem til månen. Faktisk er det rart om noen som ikke klarer å lage en dass skal klare å sende noen til månen. Sannsynligvis kommer alt til å gå til pises. Men redd blir han ikke. Ikke det fnugg. Endre Lund Eriksen og Torill Kove 40

KAPITTEL 1 – SJANGER


Forstå 1

Oppgaver

Lag forklaringer til minst fire av ordene under:

månemodulen astronaut kvikksand kommandomodulen instrumentene sikkerhetsklareringer sjekkliste vrøvl 2 Gi eksempler på minst tre ord som betyr det samme som å dulte.

Huske 3 Hvilke tre personer blir vi kjent med i «Førstemann som pissa på månen»? 4 Hvilken by får du høre navnet på? Hvor i verden finner du denne byen?

Tenke 5 a) Hvilken historisk hendelse er denne teksten hentet fra?

b) Vet du noe om denne hendelsen fra før av? 6 Hvordan tror du det er å leve så tett sammen i et romskip? 7 a) Hvorfor er Buzz så sur?

b) Gi et eksempel på noe som kan gjøre deg sur. 8 Skriv ned en setning fra teksten som du likte godt, eller som fikk deg til å le. 9 Synes du overskriften på teksten passer til skjønnlitteratur eller sakprosa? Begrunn svaret ditt.

LESESTRATEGI

LESERIKET

41


LESESTRATEGI Hvilken sjanger tror du dette er? Forklar hvorfor.

Solsystemet ufattelig: umulig å forstå kolossal: veldig stor et himmellegeme: noe som svever rundt i verdensrommet

Jorden, som vi bor på, svever i et ufattelig stort verdensrom. Avstandene er så kolossale at vi ikke klarer å reise ut og utforske det. I stedet må vi sende maskiner som kan ta bilder, eller vi må bruke kraftige kikkerter. I vår del av verdensrommet finnes utallige objekter, eller himmellegemer, som de kalles. Vi har ni planeter, en rekke måner, samt enorme steinklumper og kilometerstore «snøballer» og mye annet som raser gjennom rommet med utrolig fart. Solen og alt som går i bane rundt den, kalles solsystemet. I alt kjenner vi ni planeter, langt over 100 store og små måner, titusener av kampesteiner kalt asteroider, massevis av svære snøballer som vi kaller kometer, bortimot tusen små kloder som består av is, og dessuten en stor mengde «rusk og rask» som svever omkring mellom planetene. Stjernene derimot, er mye lenger unna. Én stjerne finnes likevel i solsystemet, og det er solen. Den finner vi i midten av solsystemet. Knut Jørgen Røed Ødegaard

42

KAPITTEL 1 – SJANGER


en kampestein: en veldig stor stein

LESERIKET

43


Forstå

Oppgaver 1

Ordet samt betyr og eller i tillegg. Finn ordet i teksten, og skriv ned setningen som inneholder ordet.

2 Ordet derimot bruker vi når to ting er motsetninger til hverandre. Finn ordet i teksten, og skriv ned setningen som inneholder ordet. 3 Skriv av setningene under, og sett inn enten samt eller derimot.

a) Jeg liker jordbær, sjokoladekake

krokanis.

b) Jeg spiser fiskekaker hver dag. Kjøttkaker spiser jeg aldri. , drar

c) Lars liker å være på ferie i Norge. Tonje alltid til Thailand. d) I kofferten pakker Tonje en sommerkjole, solkrem nye solbriller.

Huske 4 Hvordan klarer mennesker å utforske verdensrommet? 5 Gi minst tre eksempler på ulike himmellegemer. 6 Skriv ned tre faktaopplysninger fra Solsystemet.

Tenke 7 Lag en sammenligning av Førstemann som pissa på månen og Solsystemet.

a) Lag en liste med noe som de to tekstene har til felles. b) Lag en liste med noe som er forskjellig i de to tekstene.

44

KAPITTEL 1 – SJANGER


LESESTRATEGI Hvilken sjanger tror du dette er? Forklar hvorfor.

Opp ned … og litt til siden Sunne trillet sykkelen oppover stien til han kom til den tørre furua øverst på Vardeåsen. Han pustet ut etter den bratte stigningen og rettet på fire sykkelslanger han hadde hengende skrått over brystet som et bandolær. Herfra måtte han gå resten av veien, men først måtte han gjemme sykkelen. Ikke fordi den kunne bli stjålet, men det var viktig at ingen fant en eierløs sykkel og begynte å snoke rundt. Et stykke innover mot Skaret sto det ei stor gran, og Sunne la sykkelen sin under de tette greinene nederst. Der lå allerede to andre sykler der. Han fortsatte til fots videre innover mot Skaret og hoppet opp på den store steinen der han kunne se nesten hele Steinsvika. Fra handlesenteret og kirken nede ved småbåthavna i sør og helt opp til den nedlagte malingsfabrikken og skolen i nord. Det var stille i gatene inne i sentrum. Butikkeierne hadde flyttet varene sine ut i hovedgaten, men de som ville kjøpe noe, pleide å trekke ut til handlesenteret. Det lille boligfeltet med fire lavblokker der han selv bodde, var dekket av skogen rett under ham. Han kunne så vidt skimte badestranden og hordene av lekende barn som bølget fram og tilbake i vannkanten. Det var nok en fin dag på stranden, men de hadde tross alt viktigere ting å gjøre. Han snudde seg mot skogen igjen, hoppet over en fjellrabb, smatt rundt to grantrær, og så var han der.

bandolær: et bånd eller belte som man bærer på tvers over kroppen

horde: en stor mengde mennesker

LESERIKET

45


Saljut 6: en russisk romrakett

rakettoppskytningsrampen: stativet man skyter opp raketter fra

46

Rett foran ham var utskytningsrampen, og ved kanten ned mot Skaret satt de og ventet på ham. – Du er sen, sa Aspiranten. – Vi har venta en halvtime, minst. – Sorry, svarte Sunne. – Jeg forsov meg og tryna i kommoden da jeg sto opp. Har dere hørt at de har vært utenfor Saljut 6 og reparert et radioteleskop i natt? Stilig? – Megastilig, sa Aspiranten. – Lurer på hvordan det føles å sveve der oppe utenfor romstasjonen. Da bør du være temmelig sikker på at du har bundet deg godt nok fast. – Det er sikkert greit så lenge de gjør det på den siden som vender ned mot jorden, svarte Sunne, – men hvis du holder på alene på baksiden, tipper jeg det kommer en litt guffen følelse av og til. – Hvordan da? – Tenk å ikke vite hva som er bak deg, da? Milliarder av kilometer med ingenting? Temmelig spooky, spør du meg! – Enig, svarte Aspiranten. – I hvert fall hvis du kjenner at noen plutselig prikker deg på skulderen. – Det blir en vane, sa Magga tørt. Magga var den eneste jenta Sunne kunne si han kjente temmelig godt, og det var nærmest blitt en vane at hun punkterte fantasiene deres. – Hva er det som blir en vane? spurte Sunne. – Romfrykten, svarte Magga kort. – Dette har vi prata om før, gutter. Det er omtrent som å svømme på dypt vann. Du veit at det er noe der nede, men det er lite du kan gjøre med det. Det er bare å fortrenge det. Enkelt og greit. De lærer det på Astronaututdannelsen. Magga hadde en egen evne til å sette tingene på plass uten for mye utenomsnakk. Det var derfor Sunne hadde bedt henne være med. Hun var klassens beste i matte og kunne drøssevis av greier med likninger og sånne ting. Aspiranten hadde ikke vært særlig positiv til å ha med en jente på prosjektet med rakettoppskytningsrampen, men Magga

KAPITTEL 1 – SJANGER


LESERIKET

47


full likestilling: jenter og gutter får akkurat de samme oppgavene mukke: protestere

snurt: sur

48

hadde satt ham så grundig på plass i beregning av utgangshastigheter og ballistiske baner at han til slutt gikk inn for full likestilling i gruppa. Aspiranten het egentlig Johannes, men Magga hadde sagt det rett ut til ham: «Du kan egentlig ikke så mye om noen ting du, Johannes. Men du vil veldig gjerne lære. Jeg tror vi kaller deg for Aspiranten!» Og Johannes syntes det var en så fin tittel at han hadde godtatt den uten å mukke. – Fikk du tak i mange? Magga så strengt på Sunne. – Fire, svarte Sunne og hektet av seg sykkelslangene. – Fattern bytta slanger på syklene våre i våres, men han greier jo aldri å kaste noe, så disse hang i kjellerboden. – Aspiranten slo deg der, gitt, sa Magga kort. – Se her ‘a! sa Aspiranten stolt og holdt opp en plastpose. – En hel pose full av brukte sykkelslanger, femten stykker! Jeg var innom sykkelverkstedet på Kleiva i går kveld og snoka litt i søpla deres. Der tar de ikke vare på sykkelslanger som må lappes, veit du. Gjett om jeg var fornøyd da jeg fant disse i containeren i bakgården! – Godt jobba, sa Magga. – Begge to. – Hvor mange har du skaffet, da? spurte Sunne litt snurt og så på Magga. – Ingen. – Hæ? sa Aspiranten. – Jeg har med noe annet som er like viktig. Magga hektet av seg en liten sekk hun hadde på ryggen og tok fram fire plastsylindre på lengde med en sammenrullet avis. Sylindrene hadde en liten tupp med gjenger på i den ene enden, og noe som kunne ligne på et stempel i den andre. – Hva er det der ‘a? spurte Aspiranten. – Er’e sprengstoff? Er’e gigameganyttårsraketter, eller? – Niks, svarte Magga. – Det er grease. – Hæ? – Smørning, sa Sunne. – Oljebasert smøremiddel til bruk

KAPITTEL 1 – SJANGER


på kjøretøyer, landbruksmaskiner og båtmotorer. Vi kan bruke det til å smøre utskytningssporet med, så friksjonen blir minst mulig i avfyringsøyeblikket. – Nettopp, sa Magga og nikket anerkjennende til Sunne. – Jeg rappa dem hos faren min i går. Faren til Magga drev bensinstasjon, så hun hadde helt grei tilgang til smøremidler. – Åh, sa Aspiranten. – Hva med soyaoljen, da? Trenger vi ikke den? Moren til Aspiranten jobbet i matbutikk, og hadde motvillig gått med på å gi dem et par flasker Mills soyaolje som hadde gått ut på dato. – Niks, svarte Magga. – Den var for tynn. Helt feil viskositet. Verken Sunne eller Aspiranten visste hva viskositet var, så de spurte ikke mer. – La oss komme i gang, sa Magga utålmodig. – Jeg har lyst å rekke en tur på stranden i dag også.

utskytningssporet: den delen av rampen der raketten skal skytes ut friksjon: motstand. Mye friksjon gjør farten mindre.

Øystein Bache

LESERIKET

49


Oppgaver

Forstå 1

Forklar uttrykket «å punktere en fantasi».

2 Stokk om på bokstavene og finn riktig ord:

a) slyngesakkel b) enparantis c) naddabestr d) kratet e) trastonau 3 Hvordan vil du beskrive Sunne, Magga og Aspiranten? Skriv ned ett ord som passer til hver av dem.

Huske 4 Hvorfor gjemmer Sunne sykkelen sin? 5 Hva arbeider moren til Aspiranten og faren til Magga med? 6 Hva er grease, og hvorfor har Magga det med til utskytningsrampen?

Tenke 7 Hva tror du Sunne, Magga og Aspiranten bygger? 8 Hva tror du de skal bruke sykkelslangene til? 9 Lag en tegning av en oppfinnelse du har lyst til å bygge. Forklar hva oppfinnelsen skal brukes til. LESESTRATEGI

50

10 Er Opp ned ... og litt til siden skjønnlitteratur eller sakprosa? Begrunn svaret ditt.

KAPITTEL 1 – SJANGER


Intervju med Øystein Bache Øystein Bache er mest kjent som programleder på tv. Han har skrevet «Opp ned ... og litt til siden.» – Da jeg gikk på skolen, var norsk stil noe av det verste jeg kunne tenke meg. Bare tanken på at jeg måtte fylle minst tre A4-sider med noe som hadde mening, gjorde meg svett i hendene og varm i hodet. Vet ikke helt hvorfor, men jeg tror tankene mine hoppet og spratt til alle kanter, så det var utrolig vanskelig å klare å samle dem til en ordentlig fortelling, med begynnelse, handling og slutt. Det ble ofte en fin fortelling i hodet, men jeg rakk aldri å skrive den ned før den plutselig handlet om noe helt annet. Men som voksen begynte jeg å skrive korte tekster til sketsjer eller små historier, og etter hvert som jeg fikk til det, så jeg at figurene og personene jeg skrev om, kunne få et noe lengre liv enn de få linjene jeg ga dem. Tankene mine hopper og spretter nok til alle kanter fortsatt, men jeg er blitt flinkere til å notere ned stikkord underveis slik at det som skjer senere i fortellingen, henger sammen med hvordan hovedpersonene er, hva de føler og tenker,

LESERIKET

51


og hva de har foretatt seg tidligere i historien. Denne boka skulle egentlig bare være en kort historie, en novelle, men etter hvert som jeg skrev meg inn i historien, dukket det opp flere nye ideer og historier som passet til hovedpersonene. Det ble på en måte vanskelig å slutte uten å fortelle det jeg visste, og til slutt ble det rett og slett en ordentlig bok av det … Hvor hentet du inspirasjon fra? Inspirasjon kan jo være så veldig mye rart, og forfattere henter ideer til sine bøker fra mange forskjellige steder. Det kan jo være lurt å skrive om noe man kan en del om fra før, men på den annen side, hvis man skriver om noe man ikke kan noe om, bør man jo lære seg det underveis, og da både lærer man noe nytt og får skrevet bok samtidig! Det er jo genialt! Jeg dagdrømmer utrolig mye, nesten litt for mye, så av og til er jeg ikke helt sikker på hva jeg har opplevd på ordentlig, og hva jeg bare har drømt. Til en bok som Opp ned … og litt til siden har jeg brukt mange av de «bildene» jeg husker fra da jeg selv var barn, og blandet dem med situasjoner jeg nok gjerne skulle ønsket at jeg hadde opplevd. Jeg har alltid vært fascinert av verdensrommet, og da jeg skrev boka, lærte jeg masse nytt da jeg undersøkte en del fakta som jeg ville ha med. Sånt kan man jo ikke bare dikte opp, så der fikk jeg både i pose og sekk. Hvordan kom du på tittelen til boka, «Opp ned … og litt til siden»? Tittelen på en bok er alltid viktig og skal gjerne fortelle noe om handlingen med veldig få ord. Opp ned … og litt til siden handler jo om noen som vil forske på vektløshet, der det ikke spiller noen rolle hva som er opp, og hva som er ned. Samtidig er det mye som er «opp ned» i livet

52

KAPITTEL 1 – SJANGER


til hovedpersonen Sunne. Faren hans er ganske snål, han blir forelsket for første gang, og det de driver med, er ganske uvanlig og kanskje litt farlig. Tittelen lager noen bilder i hodet av noe som er litt utenom det vanlige, noe som svever, og som kanskje ikke lander riktig vei? Kommer du til å skrive bok for barn og unge igjen? Jeg håper det. Akkurat nå har jeg så mye annet å gjøre, men det er som sagt utrolig morsomt å forsvinne inn i en historie som du selv bestemmer hvordan skal ende.

Boktips:

Oldefars ulveskinnspels av Adele Lærum Duns og Elisabeth Moseng

Barnediktboka Sølvbåt og stjernevind

Opp, ned … og litt til siden av Øystein Bache Nysgjerrig på … roboter av Magnus Holm

LESERIKET

53


TALERIKET MÅL

Etter arbeidet med Taleriket skal du • kunne formulere dine egne meninger • kunne begrunne meningene dine • kunne lytte til andres meninger

Si meningen din! Når du blir bedt om å si hva du mener, er det viktig å velge ord som gjør at de som hører på, forstår poenget. Det er også viktig å kunne forklare hvorfor du mener nettopp dette. Når du forklarer hvorfor du mener noe, heter det at du begrunner eller grunngir meningene dine. Det er også viktig å øve seg på å lytte til andres meninger. Når du lytter til andres begrunnelser, kan du lære nye ting, få nye tanker, eller oppdage at du er helt uenig med det som blir sagt. Oppgaver

1

Jobb sammen to og to. a) Skriv ned titlene på de tekstene dere leste i Leseriket. Det gjør ikke noe om dere har lest forskjellige tekster. b) Begge velger den teksten dere likte best, og forklarer hverandre hvorfor dere likte teksten. c) Hva slags sjanger liker dere best å lese? Begrunn svaret!

2 Jobb sammen i en gruppe, eller i klassen.

a) Les diktet på neste side:

54

KAPITTEL 1 – SJANGER


Ulltøy I Afrika går barna rundt med ullsokker som stikker Dem har de fått i gave i fra damene som strikker på hundrevis av sokker som de fyller opp i kasser og sender dem til varme land og håper at de passer. Bo Gaustad

b) Hva synes du om dette diktet? Var det morsomt, fint, kjedelig, interessant, eller noe annet? Begrunn svaret. c) Alle på gruppa sier sin mening etter tur. d) Hør godt på hva de andre sier. e) Skriv ned noen av begrunnelsene du er enig i.

TALERIKET

55


SPRÅKRIKET MÅL

Etter arbeidet med Språkriket skal du • vite hva et synonym er • vite hva et antonym er • vite hva et homonym er

Synonymer Synonymer er ord som betyr det samme. De fleste ord har flere synonymer. Noen eksempler på synonyme ord: et krus og en kopp onde og grusomme å vaske og å skure Når du skriver en tekst, kan synonymer hjelpe deg til å variere språket ditt. Synonymer er også nyttige når du skal forklare hva et ord betyr. Oppgaver

1

Hvilke ord hører sammen? Finn og skriv ned synonymene. å løpe

trist

frossen

et fat

kald

en tallerken

sørgelig

å springe

2 Velg og skriv ned synonymene til det første ordet.

a) BRÅKE – støye

sitte

skramle

b) GÅ – spasere

vandre

danse

spise

c) SYNGE – tulle

tralle

rygge

nynne

d) GRÅTE – hikste

56

KAPITTEL 1 – SJANGER

vispe

ule

sove

sutre


3 Forklar ordene under ved hjelp av et synonym. Eksempel: Glad er et synonym til lykkelig

stor rampete pen gretten syk kolossal 4 Hvor mange synonymer kan du til ordene under? Skriv ned alle du kommer på!

a) å hoppe

c) en bil

e) å hulke

b) å synge

d) en hund

f) skummel

5 Let i teksten, og finn synonymer til ordene under.

a) skikkelig

c) deilig

e) absolutt

b) grusomt

d) ordentlig

f) vomma

Sånn mat er noe ordentlig, forferdelig kliss men det smaker jo godt midt på dagen med et skikkelig måltid som gjør deg helt mett og som virkelig fyller opp magen. 6 Skriv teksten på nytt, og bytt ut alle ordene som er understreket, med et synonym.

Ute i gangen er det kaldt og mørkt, og trappen slynger seg oppover med trinn som knirker. På veggen henger gamle familiebilder. De ser så strenge ut at jeg løper fort forbi. På toppen av trappen er et kott som er fullt av rare ting: gamle ballkjoler, knapper, julepynt, store hatter og fillete kofferter.

SPRÅKRIKET

57


Antonymer Antonymer er ord som betyr det motsatte av hverandre. Noen eksempler på antonymer: natt og dag sint og blid våkne og sovne

Antonymer er også nyttige når du skal forklare hva et ord betyr. Du kan for eksempel forklare at våken er det motsatte av trøtt. Oppgaver

7 Hvilke ord hører sammen? Finn og skriv ned antonymene.

natt

mett

søt

stille

sulten

dag

bråkete

jente

gutt

sur

8 Skriv ned antonymene til det første ordet.

a) RASK – treig

hurtig

sein

b) TØFF – feig

pinglete

c) HARD – sprø

bløt

myk

d) SPENNENDE – kjedelig

58

KAPITTEL 1 – SJANGER

barsk uinteressant

morsom


9 Forklar ordene under ved hjelp av et antonym. Eksempel: Glad er et antonym til trist

dame

gammel

sliten

stor

ren

sol

10 Finn et antonym til alle ordene på lista.

• • • • •

pen flink søt hyggelig populær

11 Skriv setningene på nytt, og bytt ut alle ordene som er understreket, med et antonym.

Farfar legger pelsen om skuldrene mine. Den er tung og lukter litt rart. Så tar han ut en brun, slitt veske fra skapet. Han kremter litt og begynner å fortelle. 12 Let i teksten, og finn antonymer til ordene under.

a) legge ned

d) lite

b) taket

e) likt

c) rive

f) få

Når du skal plukke opp noe fra gulvet, helle brus i et glass eller bygge et Lego-hus, bruker du det samme verktøyet: armene og hendene dine. Mange roboter har også armer, kraner eller klør. Noen robotarmer ligner ganske mye på våre armer og hender, og kan brukes til mye forskjellig.

SPRÅKRIKET

59


Homonymer Homonymer er ord som ser og høres like ut, men som har forskjellig betydning. Noen eksempler på homonymer: Rot kan være noe du har på rommet, eller den delen av treet som er under bakken. Egg kan være noe som høna legger, eller den spisse siden av en kniv.

Oppgaver

13 Alle ordene under har to forklaringer. Skriv ned de to forklaringene som hører sammen med hvert ord.

et tall stoler

noe vi sitter på

tre

det motsatte av å gi

når vi tror på noen noe som har greiner og stamme ikke mange

14 Alle ordene under er homonymer, og har flere betydninger. Forklar de ulike betydningene av hvert ord.

Eksempel: Tak kan bety det som er oppe på et hus, eller at vi holder godt fast i noe.

60

a) lam

c) stamme

b) panne

d) bein

KAPITTEL 1 – SJANGER


15 Velg to av homonymene fra oppgaven over.

Lag to setninger med hvert ord. Bruk begge betydningene av ordet. 16 Finn et homonym som passer til illustrasjonene:

a)

b) d)

c)

a) rose b) hale c) får d) mose

17 Alle gåtene under har et homonym. Finn alle homonymene!

n sykle?

Hvorfor kan ikke saue

t?

gget på frokostborde

e påle Hva er det sprekest

Svar: Leverposteien

Svar: Fordi den var lam

som barn.

– Den er i form!

Hvorfor har kua ho

rn? Hva har en matros og en

bil til felles?

.

Svar: Begge går på dekk

SPRÅKRIKET

61

Svar: Fordi det vil le sett dumt ut med rundstykker.


SKRIVERIKET MÅL

Etter arbeidet med Skriveriket skal du • kunne hente inspirasjon og ideer fra bilder • kunne hente inspirasjon og ideer fra tekster

Å komme på noe å skrive om Har du opplevd at det kan være vanskelig å komme i gang med å skrive? Det er nokså vanlig ikke å vite helt hva teksten skal handle om. Du mangler et innhold til teksten din. SKRIVESTRATEGI

Skriv til et bilde

Du kan få gode ideer til teksten din på mange måter. Én mulighet er å skrive til et bilde du liker. Skriv om personene eller tingene du ser på bildet. Skriv om situasjonen du ser. Tenk over hvordan det føles å være på det stedet bildet viser.

62

KAPITTEL 1 – SJANGER


Oppgaver

1

Se på bildet over. a) Hva er det personen på bildet ser? b) Hva tror du hun eller han tenker på? c) Tror du hun er glad eller trist? Velg mellom oppgave 2 og 3.

2 a) Hva tror du personen skriver i dagboka si etter at hun går inn igjen i huset? Bruk svaret på oppgave 1b, og lag en liste med tankene personen har.

b) Bruk lista du har laget, og skriv dagbokteksten. 3 a) Tenk deg at båten kommer ned og henter personen. Skriv ned tre hendelser du tror skjer etter at han eller hun er om bord i båten.

b) Skriv en fortelling om det som skjer, med utgangspunkt i det du skrev i oppgave a.

SKRIVERIKET

63


SKRIVESTRATEGI

Skriv til en tekst

Gode tekster gir deg nye tanker og ideer, og kan være fine å bruke når du trenger et innhold til din egen tekst. Du kan låne personer, og dikte videre på hvordan de har det. Og du kan bruke én sjanger til å få ideer til andre sjangre. I oppgavene under skal du lese en fortelling, og bruke fortellingen videre til å skrive dagbok og brev.

Oppgaver

Før du kan svare på disse oppgavene, må du lese tekstutdraget fra boka Førstemann som pissa på månen av Endre Lund Eriksen og Torill Kove. Utdraget står på side 34–40.

4 Tenk deg at du er en av astronautene. Du skriver dagbok om tankene og opplevelsene dine, og om hva du ser underveis til månen. Skriv en side fra dagboka. Tegn gjerne noe som passer til. 5 Ingen av romfarerne vet om reisen kommer til å gå bra. De skriver alle et brev til familiene sine, i tilfelle de ikke ses igjen. Velg hvem av astronautene du vil være, og skriv et brev til familien din.

64

KAPITTEL 1 – SJANGER


T?

HVA HAR DU LÆR 1

Hva er en sjanger?

2 Hva er skjønnlitteratur? Forklar med egne ord. 3 Hva er sakprosa? Forklar med egne ord. 4 Hvilke sjangre kjenner du? 5 a) Gi minst ett eksempel på noe som dikt og fortellinger har til felles.

b) Gi minst ett eksempel på noe som er ulikt mellom dikt og fortellinger. 6 a) Skriv ned tittelen på en fortelling du har lest, på et dikt du har lest, og på en saktekst du har lest.

b) Hvilken av tekstene likte du best? Begrunn svaret ditt. 7 Hvorfor er det viktig å høre etter på andres meninger og begrunnelser? 8 Finn ett synonym og ett antonym til ordene under:

pen

dame

leve

9 a) Hva kaller vi ord som ser like ut, men som har ulike betydninger?

b) Gi to eksempler på slike ord, og forklar hva ordene betyr. 10 Hvorfor kan det være lurt å skrive til et bilde eller en annen tekst?

Mitt ordrike

ord som ler har du lest El ? et el tt pi ka tte en nye ord i de Har du lært no kre eller rare? , te teressan va in e, m m so or var m så pent du kan. ned i boka di, m de v ri sk og e ordene. slike ord, te nettopp diss lg va Velg minst fem du r fo or hv dene betyr, og Forklar hva or

65


220


Christian Bjerke, Kine Brandrud, Gudrun Areklett Garmann, Lars Mæhle, Tonje Strømdahl og Gro Ulland

Ordriket er et norskverk for barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Elevbok 5A Elevbøkene på 5. trinn er strukturert etter sjanger. Hvert kapittel tar for seg sin sjanger, som modelleres grundig og arbeides med på ulike måter i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Leseriket inneholder et utvalg tekster i ulik vanskegrad i den aktuelle sjangeren. I hvert kapittel introduseres en lesestrategi. Oppgavene er delt inn i kategoriene forstå, huske og tenke, alt etter hvilket nivå i leseforståelsen elevene øver.

Ordriket Elevbok 5A

1–7

Taleriket gjennomgår og øver muntlige ferdigheter.

Skriveriket øver skriveferdighetene i den aktuelle sjangeren. Hvert kapittel presenterer en skrivestrategi som letter arbeidet med skrivingen. Ordriket 5. trinn: • Elevbok 5A og 5B • Lærerveiledning 5 • Digitale bøker og nettressurs på ordriket.no

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01734-5

BOKMÅL

Språkriket inneholder grammatikk- og rettskrivingsoppgaver.

Elevbok 5A Bokmål

Profile for Fagbokforlaget

Ordriket 5A Elevbok  

Ordriket 5A Elevbok