Norsk spesiell strafferett, 3. utg. (9788245035148)

Page 1

For de straffebudene som behandles i denne boken, viderefører straffeloven 2005 stort sett tidligere rettstilstand. Det gjøres hele tiden klart hva som eventuelt er endret i forhold til straffeloven 1902. Både tidligere rettspraksis og nyere høyesterettspraksis fram til 1. oktober 2020 er behandlet. Ved de fleste straffebudene er det også foretatt en grundig behandling av straffutmålingsspørsmål og prosessuelle spørsmål som det aktuelle straffebudet reiser. Det er også gjort utførlig rede for lovgivers standpunkt til et eventuelt nytt straffenivå. Boken inneholder doms-, saks- og lovregister.

Magnus Matningsdal har vært professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen der han i en periode på ca. 25 år holdt de fleste forelesningene i strafferett og straffeprosess. Han har vært dommer siden 1989, fra og med 1997 i Høyesterett der han nå er eldste dommer.

ISBN 978-82-450-3514-8

,!7II2E5-adfbei!

NORSK SPESIELL STRAFFERETT

– narkotika og doping – kroppskrenkelse og kroppsskade (legemsfornærmelse og -beskadigelse), provokasjon og retorsjon – drap, uaktsom betydelig kroppsskade og uaktsomt drap – mishandling i nære relasjoner – samtykke til legemskrenkelser – voldtekt, seksuell omgang med barn, misbruk av overmaktsforhold for å oppnå seksuell omgang, seksuell omgang med innsatte i institusjon mv., seksuell handling uten samtykke eller med barn under 16 år og seksuelt krenkende atferd – tyveri og underslag – ran og utpressing – heleri og hvitvasking – brukstyveri av motorvogn mv. – skadeverk – bedrageri, forsikringsbedrageri, svikaktig dobbeltsalg og krenkelse av sikkerhetsrett – korrupsjon, påvirkningshandel og økonomisk utroskap – falsk forklaring

Magnus Matningsdal

I denne boken behandles de fleste sentrale straffebudene i straffeloven. Etter en innledende omtale av typiske trekk ved oppbygningen av de enkelte straffebud behandles bestemmelsene om:

Magnus Matningsdal

NORSK SPESIELL STRAFFERETT 3. UTGAVE



MAGNUS MATNINGSDAL

NORSK SPESIELL STRAFFERETT 3. UTGAVE


Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

3. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3514-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsideillustrasjoner: ©shutterstock: Sentavio

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


FORORD TIL FØRSTE UTGAVE Siden 1987 har jeg forelest faget spesiell strafferett ved Universitetet i Bergen. Videre er det jeg som i Bratholm/Matningsdal (red.), Straffeloven med kommentarer. Andel Del. Forbrydelser har skrevet kommentaren til de fleste sentrale straffebud i straffeloven 1902 Anden Del. Med denne bakgrunn bestemte jeg meg for flere år siden til å utgi en bok i spesiell strafferett hvor de fleste sentrale straffebudene i straffeloven 2005 behandles, og som kan anvendes av både studenter og praktikere. Etter å ha startet arbeidet med boken ble jeg klar over at det av praktiske grunner kan ta noe tid før straffeloven 2005 trer i kraft. I samråd med forlaget ble det likevel bestemt å gjennomføre det påbegynte prosjektet. Dette skyldes at endringene i den nye straffeloven gjennomgående er svært beskjedne i forhold til straffeloven 1902. Dessuten har jeg fått anledning til å behandle endringene i straffeloven 1902 om volds- og seksuallovbrudd som ble vedtatt 8. juni 2010. Når jeg dessuten hele tiden gjør oppmerksom på hva som er endret, kan ikke den praktiske nytteverdien i forhold til straffeloven 1902 bli nevneverdig redusert. En bok med utgangspunkt i straffeloven 2005 gir dessuten en god anledning til å forberede seg på de endringene som vil komme når straffeloven 2005 trer i kraft. Under arbeidet har jeg hatt både studentens og praktikerens behov for øye. Fremstillingen av de ulike tolkingsspørsmål som det enkelte straffebudet aktualiserer, er av omtrent samme omfang som i tidligere fremstillinger av den spesiellestrafferetten. Men i tillegg er det etter min mening viktig å ha innsikt i straffutmålingspraksis og de særlige prosessuelle spørsmål som det enkelte straffebudet kan aktualisere. Også dette behovet er forsøkt dekket. Omfangsmessig kan denne del av fremstillingen kanskje bli noe omfattende for studiebruk, men det kan i tilfelle enkelt løses ved de kunnskapskrav som oppstilles. For praktikeren burde derimot også denne del av fremstillingen ha atskillig interesse. Jeg håper etter dette at boken vil være til stor nytte for begge grupper. Oslo, juni 2010 Magnus Matningsdal


FORORD TIL ANDRE UTGAVE Etter lang ventetid trådte straffeloven 2005 i kraft 1. oktober 2015 – mer enn seks år etter at §§ 221–411 ble tilføyd ved lov 19. juni 2009 nr. 74. Ved ikrafttredelsesloven ble det foretatt relativt få realitetsendringer i det opprinnelige lovvedtaket. Siden forrige utgave, som ble utgitt i 2010, har det imidlertid kommet til en rekke viktige rettsavgjørelser. Det var derfor nå på tide å utgi en ny, revidert utgave av boken. Den er ajour med praksis mv. til og med medio februar 2016. Oslo, mai 2016 Magnus Matningsdal

FORORD TIL TREDJE UTGAVE Det er nå fem år siden straffeloven 2005 trådte i kraft 1. oktober 2015. Etter hvert har det kommet til en god del høyesterettspraksis om tolkingen av den nye loven og om fremtidig straffenivå. Selv om andre utgave er utgitt så sent som i 2016, har jeg kommet til at det nå var på tide med en ny utgave av boken. Den er ajour med høyesterettspraksis fram til 1. oktober 2020. Oslo, november 2020 Magnus Matningsdal


INNHOLD DEL 1 INNLEDNING 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 1.10

.......................

Innledning ........................................................................................... Straffebudets subjekt ............................................................................. Straffebudenes objekt (hvilket gode og hvilke personer som vernes).............. Beskrivelsen av den kriminaliserte atferd .................................................. Rettsstridsbegrensningen ....................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Gjerningspersonen må ha vært tilregnelig ................................................ Strafferammen og straffutmålingen ......................................................... Lovens ordlyd ....................................................................................... Andre rettskildespørsmål .......................................................................

2 PRINSIPPER FOR KRIMINALISERING ETTER STRAFFELOVEN 2005 – OVERSIKT ...................................................... 2.1 2.2 2.3 2.4

Innledning ........................................................................................... Skadefølgeprinsippet............................................................................. Tilbakeholdenhet med å kriminalisere uaktsomme overtredelser................. Kriminalisering av forberedelseshandlinger..............................................

3 3 4 4 5 7 8 11 11 14 18

21 21 21 23 24

DEL 2 NARKOTIKA- OG DOPINGLOVBRUDD 3 NARKOTIKALOVBRUDD ..................................................................... 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12

Innledning ........................................................................................... Gjenstand for narkotikalovbrudd ............................................................ Den straffbare handling ......................................................................... Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Befatningen med stoffet må være «ulovlig»................................................ Skyldkravet .......................................................................................... Straffen – generelt ................................................................................. Nærmere om straffutmålingen ................................................................ Bruk av samfunnsstraff og narkotikaprogram ............................................ Realkonkurrens eller sammenhengende straffbart forhold?......................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

29 29 31 32 34 37 38 39 41 50 67 71 75


VIII

NORSK SPIESIELL STRAFFERETT

4 DOPING ................................................................................................. 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10

Innledning ........................................................................................... Gjenstand for dopingovertredelse ............................................................ Den straffbare handling ......................................................................... Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Rettsstridsbegrensningen ....................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Konkurrensspørsmål ............................................................................. Straffen ............................................................................................... Tiltalekompetanse ................................................................................

79 79 80 81 83 83 83 84 84 84 87

DEL 3 VOLDSLOVBRUDDENE 5 GENERELT OM VOLDSLOVBRUDDENE ........................................... 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5

Innledning ........................................................................................... Erstatning til voldsofre ........................................................................... Bistandsadvokat og fri rettshjelp.............................................................. Signal om høyere straffenivå ................................................................... Endringer i straffeloven 1902 av strafferammen for sentrale voldslovbrudd ....

6 KROPPSKRENKELSE ........................................................................... 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10

Innledning ........................................................................................... «Øver vold mot en annen person» ............................................................ «På annen måte krenker ham fysisk» ........................................................ Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Rettsstridsbegrensningen ....................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Konkurrens .......................................................................................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

7 GROV KROPPSKRENKELSE ............................................................... 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7

Innledning ........................................................................................... Grunnvilkår for grov kroppskrenkelse ...................................................... Kroppskrenkelsen har hatt til følge «sterk smerte» ..................................... Kroppskrenkelsen har hatt til følge «skade eller død» ................................. Skjønnsmessig vurdering ....................................................................... Øvrige momenter som kan begrunne at det foreligger grov kroppskrenkelse .. Skyldkravet ..........................................................................................

91 91 91 92 93 96 98 98 98 100 101 102 102 106 107 109 110 111 111 111 112 113 114 114 121


Innhold

7.8 7.9

Straffen ............................................................................................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

121 123

8 PROVOKASJON OG RETORSJON ....................................................

124 124 125 128 129 129 130 131

8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 8.7

Innledning ........................................................................................... Provokasjon – den forutgående, provoserende handlingen .......................... Den fremprovoserte handlingen .............................................................. Villfarelse ............................................................................................ Den konkrete vurderingen av om provokasjon skal føre til straffritak ............ Retorsjon ............................................................................................. Prosessuelle spørsmål ............................................................................

9 KROPPSSKADE .................................................................................... 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 9.9 9.10

Innledning ........................................................................................... «Skader en annens kropp eller helse» ....................................................... «Gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen» ........................................................................... Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Rettsstridsbegrensningen ....................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Konkurrensspørsmål ............................................................................. Straffen ............................................................................................... Tiltalekompetanse ................................................................................

10 GROV KROPPSSKADE ...................................................................... 10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6 10.7 10.8

Innledning ........................................................................................... Kroppsskaden har hatt uforsettlige skadefølger ......................................... Øvrige momenter som kan medføre at det foreligger kroppsskade etter § 274 første ledd ............................................................................................ Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Tilfeller hvor den øvre strafferammen forhøyes til fengsel inntil 15 år ............ Oppreisning ......................................................................................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

11 DRAP 11.1 11.2 11.3 11.4

...................................................................................................

Innledning ........................................................................................... Gjenstand for drap ................................................................................ Den straffbare handling ......................................................................... Medvirkning ........................................................................................

132 132 132 135 136 137 137 138 139 139 141 142 142 142 147 149 149 151 153 153 155 155 155 156 157

IX


X

NORSK SPIESIELL STRAFFERETT

11.5 11.6 11.7 11.8 11.9 11.10 11.11

Forsøk ................................................................................................. Rettsstridsbegrensningen ....................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Oppreisning ......................................................................................... Tap av arverett ...................................................................................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

157 158 159 159 162 163 163

12 UAKTSOM FORVOLDELSE AV BETYDELIG KROPPSSKADE OG UAKTSOMT DRAP ................................................................................... 165 12.1 12.2 12.3 12.4 12.5 12.6

Innledning ........................................................................................... Aktsomhetsnormen............................................................................... Medvirkning ........................................................................................ Konkurrensspørsmål ............................................................................. Straffen ............................................................................................... Oppreisning .........................................................................................

165 166 173 174 175 178

13 MISHANDLING I NÆRE RELASJONER ..........................................

179 179 181 184 184 186 186 186 192 193

13.1 13.2 13.3 13.4 13.5 13.6 13.7 13.8 13.9

Innledning ........................................................................................... Den straffbare handling ......................................................................... Medvirkning ........................................................................................ Hvilke persongrupper beskyttes av bestemmelsen? .................................... Skyldkravet .......................................................................................... Konkurrensspørsmål ............................................................................. Straffen ............................................................................................... Oppreisning ......................................................................................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

14 SAMTYKKE TIL LEGEMSKRENKELSER 14.1 14.2 14.3 14.4 14.5 14.6

..........................................

Innledning ........................................................................................... Utstrekningen av straffrihetsgrunnen ....................................................... Medisinske inngrep ............................................................................... Krav til samtykket ................................................................................. Samtykke til drap eller betydelig skade på kropp eller helse ........................ Skyld- og straffespørsmål .......................................................................

195 195 195 197 198 200 202

DEL 4 SEKSUALLOVBRUDDENE 15 GENERELT OM SEKSUALLOVBRUDDENE ..................................... 15.1 15.2

Innledning ........................................................................................... Straffeloven 2005 – oversikt ....................................................................

205 205 206


Innhold

16 VOLDTEKT TIL SEKSUELL OMGANG ............................................. 16.1 16.2 16.3

Innledning ........................................................................................... Seksuell omgang oppnådd «ved vold eller truende atferd»........................... Seksuell omgang med noen som er «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen» ..................................................... 16.4 Særlig om tilfeller hvor fornærmede er under 14 år .................................... 16.5 Tilfeller hvor man ved vold eller truende atferd «får noen til å ha seksuell omgang med en annen» eller til å «utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv»............................................................................ 16.6 Hva regnes som «seksuell omgang»? ........................................................ 16.7 Medvirkning ........................................................................................ 16.8 Forsøk ................................................................................................. 16.9 Skyldkravet .......................................................................................... 16.10 Straffen ............................................................................................... 16.11 Konkurrensspørsmål ............................................................................. 16.12 Prosessuelle spørsmål ............................................................................

17 VOLDTEKT TIL SAMLEIE O.L. .......................................................... 17.1 17.2 17.3 17.4 17.5 17.6 17.7 17.8 17.9

Innledning ........................................................................................... «Innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning» ................................. «Innføring av penis i fornærmedes munn» ................................................ «Innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning» ........................... «Lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang» .................................................................................. Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Erstatning og oppreisning ......................................................................

18 GROV VOLDTEKT MV. ...................................................................... 18.1 18.2 18.3 18.4

Innledning ........................................................................................... Gjentakelse .......................................................................................... Forhold som normalt medfører at voldtekten anses som grov ...................... Tiltalekompetanse ................................................................................

19 GROVT UAKTSOM VOLDTEKT ........................................................ 19.1 19.2 19.3

Innledning ........................................................................................... Straffen ............................................................................................... Oppreisning .........................................................................................

207 207 208 210 211

213 214 216 217 217 217 218 220 223 223 223 224 224 224 225 225 225 232 236 236 237 237 239 240 240 241 242

XI


XII

NORSK SPIESIELL STRAFFERETT

20 VOLDTEKT AV BARN UNDER 14 ÅR .............................................. 20.1 20.2 20.3 20.4 20.5 20.6 20.7 20.8

Innledning ........................................................................................... De ulike handlingsalternativene .............................................................. Skyldkravet .......................................................................................... Straffritaksgrunnen «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling» .................... Straffen ............................................................................................... Erstatning og oppreisning ...................................................................... Foreldelse ............................................................................................ Prosessuelle spørsmål ............................................................................

21 VOLDTEKT TIL SAMLEIE O.L. MED BARN UNDER 14 ÅR ........... 21.1 21.2 21.3 21.4

Innledning ........................................................................................... Handlinger som omfattes av § 300 ........................................................... Straffen ............................................................................................... Erstatning og oppreisning ......................................................................

22 GROV VOLDTEKT MV. AV BARN UNDER 14 ÅR ........................... 22.1 22.2 22.3 22.4

Innledning ........................................................................................... Gjentakelse .......................................................................................... Forhold som normalt medfører at voldtekten anses som grov ...................... Tiltalekompetanse ................................................................................

23 SEKSUELL OMGANG MED BARN MELLOM 14 OG 16 ÅR ......... 23.1 23.2 23.3 23.4 23.5 23.6 23.7 23.8 23.9

Innledning ........................................................................................... Hvilke handlinger omfattes? ................................................................... Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffritaksgrunnen «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling» .................... Straffen ............................................................................................... Erstatning og oppreisning ...................................................................... Foreldelse ............................................................................................ Prosessuelle spørsmål ............................................................................

24 MISBRUK AV OVERMAKTSFORHOLD OG LIGNENDE ................ 24.1 24.2 24.3 24.4 24.5 24.6 24.7

Innledning ........................................................................................... Hvilke overgrep omfattes? ...................................................................... Hvilke overmaktsforhold omfattes?.......................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Konkurrens .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Erstatning og oppreisning ......................................................................

244 244 244 246 248 252 254 254 255 259 259 259 260 271 273 273 273 274 275 276 276 277 277 277 278 278 282 283 283 284 284 284 285 291 292 292 293


Innhold

24.8

Bistandsadvokat....................................................................................

294

25 SEKSUELL OMGANG MED INNSATTE MV. I INSTITUSJON .......

295 295 295 296 297 297 297 297 298

25.1 25.2 25.3 25.4 25.5 25.6 25.7 25.8

Innledning ........................................................................................... Hvilke persongrupper vernes av § 296? ..................................................... Hvilke handlinger omfattes? ................................................................... Medvirkning ........................................................................................ Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Erstatning og oppreisning ...................................................................... Bistandsadvokat....................................................................................

26 SEKSUELL HANDLING UTEN SAMTYKKE ELLER MED BARN UNDER 16 ÅR .......................................................................................... 26.1 26.2 26.3 26.4 26.5 26.6 26.7 26.8 26.9

Innledning ........................................................................................... Hva regnes som «seksuell handling»? ....................................................... Nærmere om samtykket ......................................................................... Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffritaksgrunnen «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling» .................... Konkurrens .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Bistandsadvokat....................................................................................

27 SEKSUELT KRENKENDE ATFERD 27.1 27.2 27.3 27.4 27.5 27.6 27.7

...................................................

Innledning ........................................................................................... «Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd» .................................. Under hvilke omstendigheter må handlingen være utført? .......................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffritaksgrunnen «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling» .................... Straffen ............................................................................................... Bistandsadvokat....................................................................................

299 299 299 303 303 303 304 304 304 305 306 306 306 309 312 312 312 315

DEL 5 VINNINGSLOVBRUDD OG LIKNENDE KRENKELSER AV EIENDOMSRETTEN 28 TYVERI ................................................................................................. 28.1 28.2 28.3 28.4

Innledning ........................................................................................... Objekt for tyveri.................................................................................... Gjerningspersonen må «ta» gjenstanden .................................................. Kravet om «uberettiget» vinning ..............................................................

319 319 319 322 323

XIII


XIV

NORSK SPIESIELL STRAFFERETT

28.5 28.6 28.7 28.8 28.9 28.10

Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Skyldkravet .......................................................................................... Konkurrens eller sammenhengende straffbart forhold? .............................. Straffen ............................................................................................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

325 326 327 331 332 333

29 GROVT TYVERI ...................................................................................

335 335 335 339 340 340 342

29.1 29.2 29.3 29.4 29.5 29.6

Innledning ........................................................................................... Momenter som det «særlig» skal legges vekt på ved vurderingen .................. Den konkrete vurderingen ..................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Tiltalekompetanse ................................................................................

30 MINDRE TYVERI ................................................................................. 30.1 30.2 30.3 30.4 30.5

Innledning ........................................................................................... Når kan et tyveri klassifiseres som et mindre tyveri? ................................... Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Straffen ...............................................................................................

343 343 343 345 345 346

31 UNDERSLAG .......................................................................................

347 31.1 Innledning ........................................................................................... 347 31.2 Tilfeller hvor gjerningspersonen «selger, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand eller pengefordring som han besitter, men som tilhører en annen» ............................................................................................ 347 31.3 Den straffbare handling etter første ledd bokstav a ..................................... 352 31.4 Rettsstridig forføyning over «penger han har innfordret for en annen, eller som på annen måte er betrodd ham» .............................................................. 353 31.5 Medvirkning ........................................................................................ 356 31.6 Forsøk ................................................................................................. 357 31.7 Rettsstridsbegrensningen ....................................................................... 357 31.8 Skyldkravet .......................................................................................... 357 31.9 Konkurrens .......................................................................................... 358 31.10 Straffen ............................................................................................... 358 31.11 Tiltalekompetanse ................................................................................ 358

32 GROVT UNDERSLAG ......................................................................... 32.1 32.2

Innledning ........................................................................................... Når regnes et underslag som grovt? ..........................................................

359 359 359


Innhold

32.3 32.4 32.5

Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Tiltalekompetanse ................................................................................

361 361 362

33 RAN ......................................................................................................

363 363 363 364 365 366 366 367 367 368 369 369

33.1 33.2 33.3 33.4 33.5 33.6 33.7 33.8 33.9 33.10 33.11

Innledning ........................................................................................... Objekt ................................................................................................. Den straffbare handling ......................................................................... Bemektigelsen ...................................................................................... Fornærmede tvinges til selv å foreta den tapsbringende handlingen ............. Forsettet må gå ut på å oppnå en «uberettiget vinning» ............................... Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Forbund om ran.................................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ...............................................................................................

34 GROVT RAN ........................................................................................ 34.1 34.2 34.3

Innledning ........................................................................................... Når regnes et ran som grovt? ................................................................... Straffen ...............................................................................................

35 UTPRESSING ...................................................................................... 35.1 35.2 35.3 35.4 35.5 35.6 35.7 35.8

Innledning ........................................................................................... Den straffbare handling ......................................................................... Fornærmede må tvinges til å «handle» ..................................................... Formålet må være å oppnå en «uberettiget vinning» ................................... Handlingen må volde tap eller fare for tap ................................................ Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ...............................................................................................

36 GROV UTPRESSING .......................................................................... 36.1 36.2

Innledning ........................................................................................... Momenter som det «særlig» skal legges vekt på ved vurderingen ..................

37 HELERI ................................................................................................. 37.1 37.2 37.3 37.4 37.5

Innledning ........................................................................................... «Mottar» del i utbytte av en straffbar handling ........................................... «Skaffer» seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling ...................... Objekt for heleri ................................................................................... Medvirkning ........................................................................................

370 370 370 372 377 377 377 379 380 380 380 381 381 382 382 382 384 384 385 387 389 395

XV


XVI

NORSK SPIESIELL STRAFFERETT

37.6 37.7 37.8 37.9 37.10 37.11

Forsøk ................................................................................................. Forbund om heleri ................................................................................ Skyldkravet .......................................................................................... Straffrihetsgrunner ............................................................................... Straffen ............................................................................................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

395 395 396 399 401 403

38 GROVT HELERI ...................................................................................

405 405 405 407 407 408

38.1 38.2 38.3 38.4 38.5

Innledning ........................................................................................... Momenter som det «særlig» skal legges vekt på ved vurderingen .................. Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Tiltalekompetanse ................................................................................

39 HVITVASKING .................................................................................... 39.1 39.2 39.3 39.4 39.5

Innledning ........................................................................................... Folkerettslig samarbeid om å bekjempe hvitvasking ................................... Virkemiddel for å avsløre hvitvasking ....................................................... Hvitvasking av utbytte av andres straffbare handlinger – objekt .................... Hvitvasking av utbytte av andres straffbare handlinger – den straffbare handling .............................................................................................. 39.6 «Selvvasking» ....................................................................................... 39.7 Medvirkning ........................................................................................ 39.8 Forsøk ................................................................................................. 39.9 Forbund om hvitvasking ........................................................................ 39.10 Skyldkravet .......................................................................................... 39.11 Straffen ............................................................................................... 39.12 Tiltalekompetanse ................................................................................

40 BRUKSTYVERI AV MOTORVOGN MV. ............................................ 40.1 40.2 40.3 40.4 40.5 40.6 40.7 40.8

Innledning ........................................................................................... Objekt for brukstyveri ........................................................................... Den straffbare handling ......................................................................... Straffrihet for husstandsmedlemmer mv. .................................................. Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Tiltalekompetanse ................................................................................

41 SKADEVERK ....................................................................................... 41.1

Innledning ...........................................................................................

409 409 409 410 411 411 417 420 420 421 421 422 424 425 425 425 426 427 428 428 428 430 431 431


Innhold

41.2 41.3 41.4 41.5 41.6 41.7 41.8 41.9 41.10 41.11

Objekt for skadeverk ............................................................................. Den straffbare handling ......................................................................... Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Rettsstridsbegrensningen ....................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Fornærmede ........................................................................................ Særlig om skade på data......................................................................... Mindre skadeverk .................................................................................

431 432 433 434 434 435 436 436 436 438

42 GROVT SKADEVERK .........................................................................

440 440 440 443 443 444 445

42.1 42.2 42.3 42.4 42.5 42.6

Innledning ........................................................................................... Når regnes et skadeverk som grovt? .......................................................... Straffen etter § 352 første ledd.................................................................. «Særlig grovt skadeverk» ........................................................................ Straffen ved «særlig grovt skadeverk» ....................................................... Grovt uaktsomt grovt skadeverk ..............................................................

DEL 6 BEDRAGERI OG LIKNENDE ØKONOMISK KRIMINALITET 43 BEDRAGERI ........................................................................................ 43.1 43.2 43.3 43.4 43.5 43.6 43.7 43.8 43.9 43.10 43.11 43.12

Innledning ........................................................................................... Tradisjonelt bedrageri – oversikt ............................................................. Kravet om at man «fremkaller, styrker eller utnytter» en «villfarelse» ............. Kravet om at man «rettsstridig forleder noen til å gjøre eller unnlate noe» ..... Kravet om at handlingen må volde «tap eller fare for tap»............................ Forholdet til andre, tilsvarende straffebud................................................. Databedrageri ...................................................................................... Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ............................................................................................... Grovt uaktsomt bedrageri ....................................................................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

44 GROVT BEDRAGERI .......................................................................... 44.1 44.2 44.3

Innledning ........................................................................................... Momenter som det «særlig» skal legges vekt på ved vurderingen .................. Straffen ...............................................................................................

449 449 449 449 452 455 461 463 465 467 468 471 473 474 474 474 476

XVII


XVIII

NORSK SPIESIELL STRAFFERETT

45 FORSIKRINGSBEDRAGERI ............................................................... 45.1 45.2 45.3 45.4 45.5 45.6 45.7

Innledning ........................................................................................... Svik ved inngåelsen av forsikringsavtalen ................................................. Svikaktig fremkalling av et forsikringstilfelle ............................................. Svikaktig opptreden ved forsikringsoppgjøret............................................ Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ...............................................................................................

46 GROVT FORSIKRINGSBEDRAGERI ................................................. 46.1 46.2 46.3

Innledning ........................................................................................... Momenter som det «særlig» skal legges vekt på ved vurderingen .................. Straffen ...............................................................................................

47 SVIKAKTIG DOBBELTSALG MV. ...................................................... 47.1 47.2 47.3 47.4 47.5 47.6 47.7 47.8

Innledning ........................................................................................... Svikaktig dobbeltsalg............................................................................. Svikaktig disposisjon over enkle gjeldsbrev og fordringer ............................ Svikaktig disposisjon over gjeldsbrev som helt eller delvis er innfridd ........... Fellesvilkåret – «påfører eller utsetter den berettigede for tap» ..................... Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ...............................................................................................

48 KRENKELSE AV SIKKERHETSRETT ................................................. 48.1 48.2 48.3 48.4 48.5 48.6 48.7 48.8

Innledning ........................................................................................... Hvilke sikkerhetsretter er beskyttet? ......................................................... Den straffbare handling ......................................................................... Forføyningen må påføre eller utsette sikrede for tap ................................... Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Konkurrensspørsmål ............................................................................. Straffen ...............................................................................................

49 KORRUPSJON .................................................................................... 49.1 49.2 49.3 49.4 49.5 49.6

Innledning ........................................................................................... Fellesvilkår ved passiv og aktiv korrupsjon ................................................ Fordelen må være «utilbørlig» ................................................................. Nærmere om passiv korrupsjon............................................................... Nærmere om aktiv korrupsjon ................................................................ Medvirkning og forsøk...........................................................................

478 478 478 480 481 484 484 485 487 487 487 489 490 490 491 492 493 493 494 494 494 495 495 495 497 498 499 499 499 499 500 500 501 504 509 510 511


Innhold

49.7 49.8 49.9

Skyldkravet .......................................................................................... Særlig om korrupsjonshandlinger som begås i utlandet .............................. Straffen ...............................................................................................

511 511 513

50 GROV KORRUPSJON ........................................................................

516 516 516 519 519

50.1 50.2 50.3 50.4

Innledning ........................................................................................... Momenter som det «særlig» skal legges vekt på ved vurderingen .................. Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ...............................................................................................

51 PÅVIRKNINGSHANDEL 51.1 51.2 51.3 51.4 51.5 51.6 51.7 51.8 51.9

....................................................................

Innledning ........................................................................................... Fellesvilkår ved passiv og aktiv påvirkningshandel ..................................... Fordelen må være «utilbørlig» ................................................................. Nærmere om passiv påvirkningshandel .................................................... Nærmere om aktiv påvirkningshandel...................................................... Medvirkning og forsøk........................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Særlig om påvirkningshandel som begås i utlandet .................................... Straffen ...............................................................................................

52 ØKONOMISK UTROSKAP ................................................................ 52.1 52.2 52.3 52.4 52.5 52.6 52.7 52.8 52.9

Innledning ........................................................................................... Gjerningsperson ................................................................................... Den straffbare handling ......................................................................... Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Rettsstridsbegrensningen ....................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Konkurrensspørsmål ............................................................................. Straffen ...............................................................................................

53 GROV ØKONOMISK UTROSKAP .................................................... 53.1 53.2 53.3 53.4

Innledning ........................................................................................... Momenter som det «særlig» skal legges vekt på ved vurderingen .................. Skyldkravet .......................................................................................... Straffen ...............................................................................................

523 523 524 525 526 527 527 527 527 528 529 529 529 532 534 535 535 536 537 538 539 539 539 540 540

DEL 7 URIKTIG FORKLARING 54 URIKTIG FORKLARING ..................................................................... 54.1

Innledning ...........................................................................................

543 543

XIX


XX

NORSK SPIESIELL STRAFFERETT

54.2 54.3 54.4 54.5 54.6 54.7 54.8 54.9 54.10

Den straffbare handling ......................................................................... Hvem må den uriktige opplysningen være gitt til? ...................................... Medvirkning ........................................................................................ Forsøk ................................................................................................. Rettsstridsbegrensningen ....................................................................... Skyldkravet .......................................................................................... Konkurrensspørsmål ............................................................................. Straffen ............................................................................................... Prosessuelle spørsmål ............................................................................

543 546 554 555 556 557 558 559 562

55 STRAFFRIHET FOR MISTENKTE OG NÆRSTÅENDE ...................

564 564 565 567 569 570

55.1 55.2 55.3 55.4 55.5 55.6

Innledning ........................................................................................... Straffrihet for mistenkte ......................................................................... Nærmere om straffriheten for mistenkte ................................................... Villfarelse om status som mistenkt .......................................................... Omfanget av straffriheten ....................................................................... Straffrihet i tilfeller hvor en riktig forklaring kunne utløse straffansvar mv. – oversikt................................................................................................ 55.7 Hvem omfattes av straffriheten etter § 221 andre ledd andre punktum? .......... 55.8 Straffrihet ved fare for straff .................................................................... 55.9 Straffrihet ved fare for «vesentlig tap av sosialt omdømme» ......................... 55.10 Straffrihet ved fare for «vesentlig velferdstap av annen art» .......................... 55.11 Unntak ved forklaringsplikt ....................................................................

LITTERATUR

570 571 571 575 576 576

.............................................................................................

577

LOVER MED FORKORTELSER ...............................................................

579

ANDRE FORKORTELSER ........................................................................

581

LOVREGISTER ..........................................................................................

582

DOMSREGISTER ......................................................................................

585

SAKSREGISTER ........................................................................................

610


Del 1

Innledning



1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING

1.1

INNLEDNING Fra og med lov angaaende Forbrydelser av 20. august 1842 – kriminalloven – preges straffelovgivningen av at straffeloven innledningsvis i første del inneholder alminnelige bestemmelser som som utgangspunkt gjelder for alle straffbare handlinger, jf. lovens § 1. Deretter er det fastsatt hvilke handlinger som rammes av straffeloven, med angivelse av strafferamme. I straffeloven 2005 finnes de alminnelige bestemmelsene i §§ 1–100, mens de enkelte straffebudene er inntatt i §§ 101–410. Det er en viktig forskjell mellom straffeloven 1902 og straffeloven 2005 ved at flere av de generelle bestemmelsene i straffeloven 1902 var begrenset til straffeloven, mens ingen av de generelle bestemmelsene i straffeloven 2005 inneholder en tilsvarende begrensning. Samtlige gjelder dermed også innen særlovgivningen med mindre det er gjort særskilt unntak eller unntak «følger av tolking». I tillegg til straffeloven inneholder særlovgivningen en rekke praktisk viktige straffetrusler. Størst praktisk betydning har vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4. Da særlovgivningens primære formål er å regulere borgernes atferd, fremstår straffetrusselen primært som et virkemiddel til å sikre at lovens formål i størst mulig utstrekning oppnås. Dette har gitt seg utslag i at den normalt er plassert avslutningsvis i loven, og at den ikke er inntatt i den enkelte paragraf hvor handlingsnormene er fastsatt. I motsetning til straffeloven er med andre ord handlingsnorm og straffetrussel sjelden plassert i samme paragraf. Den lovgivningsteknikken som har vært anvendt siden 1842, innebærer at flere bestemmelser kommer til anvendelse ved avgjørelsen av om det foreligger en straffbar overtredelse av et konkret straffebud. Som eksempel kan det vises til § 273 om kroppsskade. Ved avgjørelsen av om dette straffebudet er overtrådt, kommer for det første § 21, som fastsetter at kroppsskaden må være utført med forsett, til anvendelse. Kroppsskaden må videre være utført av en strafferettslig tilregnelig person, jf. § 20, og det må ikke være tale om en lovlig nødvergehandling, jf. § 18. Handlingen må videre være undergitt norsk strafferettslig jurisdiksjon, jf. §§ 4–8, og straffansvaret må ikke være foreldet, jf. §§ 85 flg. Ved fastsetting av straff og eventuelle andre strafferettslige


4

DEL 1: INNLEDNINg

reaksjoner kommer kapitlene 5 flg. til anvendelse. Avgjørelsen av den enkelte saken forutsetter altså at man sammenholder fragmenter fra flere forskjellige paragrafer. Nedenfor skal vi se på ulike hovedspørsmål de enkelte lovbruddene kan aktualisere.1

1.2

STRAFFEBUDETS SUBJEKT Hovedregelen er at det enkelte straffebudet rammer alle, jf. formuleringen «den som». Noen straffebud gjelder derimot bare for en begrenset krets. For det første inneholder lovgivningen enkelte straffebud som retter seg mot personer i bestemte stillinger mv. Som eksempel fra straffeloven kan det vises til § 173 om misbruk av offentlig myndighet og § 174 om tortur, som er begrenset til offentlige tjenestemenn som gjerningspersoner. Straffeloven 2005 inneholder imidlertid få bestemmelser av denne karakter. I særlovgivningen er det vanligere at straffebudet er begrenset til bestemte persongrupper. Som eksempel kan det vises til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet hvor §§ 58 og 59 omfatter den som opptrer «på vegne av rederiet», § 60 «skipsføreren» og § 61 «andre som har sitt arbeid om bord». Andre bestemmelser retter seg mot personer i bestemte pliktforhold – for eksempel § 211 om brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper og § 296 om seksuell omgang oppnådd av personer i visse stillinger med personer som «står under vedkommendes myndighet eller oppsikt». Det forekommer også at enkelte unntas fra straffansvar – for eksempel § 342 som unntar husstandsmedlemmer og ansatte for straffansvar ved brukstyveri av motorvogn mv. Som et annet eksempel kan det vises til § 221 andre ledd som fritar for straffansvar for uriktig forklaring dersom man ikke kunne forklare sannheten uten å utsette «noen av sine nærmeste for straff eller vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art». Se også et tilsvarende unntak i § 160 tredje ledd andre punktum om unntak for medvirkning til unndragelse fra strafforfølgning.

1.3

STRAFFEBUDENES OBJEKT (HVILKET GODE OG HVILKE PERSONER SOM VERNES)

Hovedregelen er at alle omfattes av straffebud som verner mot personlige krenkelser – for eksempel §§ 271–274 om kroppskrenkelse og kroppsskade, jf. formuleringene «en annen» og «en annens».

1 Se også Gröning mfl. s. 123–160 om «Gjerningsbeskrivelser i strafferetten – tolking og forståelse».


1 generelt om straffebudenes oppbygging

Andre straffebud verner en begrenset krets – for eksempel § 296 om innsatte mv. i anstalt eller institusjon og § 314 om foster- og stebarn. Det kan også vises til straffetrusselen i § 309 mot kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige, som har en atskillig høyere øvre strafferamme enn den tilsvarende straffetrusselen i § 316 for kjøp av seksuelle tjenester fra voksne. En annen gruppe straffebud er bestemmelser som verner offentlige tjenestemenn og offentlig myndighetsutøvelse – se særlig en rekke av bestemmelsene i straffeloven 2005 kapittel 19. Andre bestemmelser verner offentlige interesser av mer generell karakter – for eksempel vtrl. §§ 3 (den alminnelige aktsomhetsbestemmelsen) og 22 første til fjerde ledd (promillekjøring). Men ofte vernes mer konkrete offentlige interesser – for eksempel kapittel 22 om uriktig forklaring og anklage.

1.4

BESKRIVELSEN AV DEN KRIMINALISERTE ATFERD

1.4.1. En del straffebud retter seg mot fremkallelsen av en skade (skadedeliktene). Som eksempel kan det vises til §§ 273 og 274 om kroppsskade og §§ 351–353 om skadeverk. Fullbyrdet overtredelse av slike straffebud forutsetter at det faktisk har oppstått en skade som omfattes av vedkommende straffebud. Andre straffebud retter seg mot fremkallelsen av en fare (faredeliktene). Som eksempel kan det vises til § 355 om fremkalling av fare for allmennheten, og som fastsetter at «[m]ed fengsel fra 2 år inntil 21 år straffes den som forårsaker brann, oversvømmelse, sprengning, sammenstyrtning, sjøskade, jernbaneulykke, luftfartsulykke eller lignende ulykke, som lett kan medføre tap av menneskeliv» (uthevet her). Det sondres mellom konkrete og abstrakte faredelikter. Ved konkrete faredelikter kreves det at faren faktisk er inntrådt. Som eksempel kan det vises til § 238 om allmennfarlig smitteoverføring, som fastsetter at «[m]ed fengsel inntil 15 år straffes den som sprer smittestoffer eller smittestoffprodukter gjennom luft, vann, næringsmidler eller andre gjenstander bestemt for alminnelig bruk eller salg, og derved volder allmenn fare for liv eller helse». Ved de abstrakte faredeliktene kreves det derimot ikke at det faktisk har oppstått noen fare. Som eksempel kan det vises til vtrl. § 3, som fastsetter at «[e]nhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare …» (uthevet her). Denne bestemmelsen krever ikke at ferdselen faktisk har medført noen fare. Fram til endring ved lov 4. juli 1991 nr. 49 hadde vtrl. § 3 følgende innhold: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade eller oppstår fare …». I Ot.prp. nr. 61 (1989–1990) s. 4 første spalte uttales det at bestemmelsen var begrenset til konkret fare eller skade. For å gjøre bestemmelsen mer effektiv ble den endret slik at det heretter er tilstrekkelig at det «kan» oppstå fare for skade.

5


6

DEL 1: INNLEDNINg

Skadedeliktene og de konkrete faredeliktene betegnes også som følgedelikter. Fullbyrdet overtredelse forutsetter at den beskrevne følgen faktisk er inntrådt. Andre straffebud beskriver den forbudte handlemåten, som enten kan være en aktiv handling (handlingsdeliktene) eller en unnlatelse – med andre ord at man ikke oppfyller en lovpålagt plikt (unnlatelsesdeliktene). Vtrl. § 22 første ledd om promillekjøring, som forbyr å «føre» motorvogn i påvirket tilstand, er et eksempel på et handlingsdelikt. Unnlatelse av å oppfylle hjelpeplikten etter § 287 er et eksempel på et unnlatelsesdelikt. Det samme gjelder for offentligrettslige påbud som er straffesanksjonert. 1.4.2. Normalt er én handling tilstrekkelig for overtredelse, men i noen tilfeller rammer loven en mer sammensatt virksomhet. Det viktigste eksempelet er kanskje § 282 om mishandling i nære relasjoner, som setter straff for den som «ved trussel, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler» familiemedlemmer mv. Selv om formuleringen «alvorlig» viser at ett tilfelle kan være tilstrekkelig for overtredelse,2 er det i praksis omtrent alltid alternativet «gjentatt» det er tale om. 1.4.3. Straffebudene beskriver omtrent uten unntak den fullbyrdete overtredelsen. Paragraf 16 om forsøk representerer etter dette en utvidelse av straffansvaret i tid. Dette har kommet til uttrykk ved at i straffeloven 2005 er bestemmelsene om medvirkning og forsøk plassert i §§ 15 og 16 i direkte tilknytning til § 14 om kravet til lovhjemmel. Dette er gjort for å illustrere at medvirkning og forsøk hver på sin måte utvider området for det straffbare i forhold til gjerningsbeskrivelsen i det enkelte straffebudet. I noen tilfeller er imidlertid fullbyrdelsestidspunktet rykket fram slik at et forsøk pr. definisjon representerer en fullbyrdet overtredelse. Fra straffeloven 2005 kan det vises til § 155 som fastsetter at «[d]en som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd påvirker en offentlig tjenesteperson til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling eller hindrer en slik handling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år». Slike tilfeller må ikke blandes sammen med tilfeller hvor loven fastsetter at forsøk skal straffes like strengt som fullbyrdet overtredelse. Se for eksempel toll. § 16-1 andre ledd. Dette er utelukkende en straffutmålingsbestemmelse. Fremrykket fullbyrdelsestidspunkt innebærer at § 16 andre ledd om tilbaketreden fra forsøk ikke kan anvendes,3 og at det hører under straffespørsmålet å avgjøre om 2 Rt. 2014 s. 695 gir et eksempel på at straffeloven 1902 § 219, nå § 282, er anvendt ved ett enkeltstående overgrep. I saker etter § 282 er ofte flere personer krenket. Selv om § 282 er et såkalt «kollektivlovbrudd», foreligger det da like mange overtredelser som antallet krenkete personer. Straffutmålingen må dermed foretas etter de ordinære reglene om konkurrens, jf. HR-2019-2205-A. 3 Jf. Rt. 1948 s. 531.


1 generelt om straffebudenes oppbygging

handlingen var begrenset til en forsøkshandling, eller om den faktisk ble utført – altså om slaget faktisk traff den offentlige tjenestemannen.4 1.4.4. Straffeloven 1902 inneholdt ingen generell bestemmelse om at medvirkning var straffbar, idet § 58 utelukkende var en straffutmålingsbestemmelse. Straffansvar forutsatte særskilt hjemmel. I straffeloven 2005 er det derimot nå i § 15 innført en generell hjemmel for medvirkningsansvar. Unntak krever altså en særskilt bestemmelse om det.

1.5

RETTSSTRIDSBEGRENSNINGEN

En rekke straffebud i straffeloven 1902 inneholdt en uttrykkelig rettsstridsreservasjon ved at straffebudet ikke kom til anvendelse dersom handlingen ikke var rettsstridig. Men selv om straffebudet ikke inneholdt en uttrykkelig rettsstridsreservasjon, var det ikke dermed sagt at det kom til anvendelse på samtlige handlinger som ble omfattet av lovens ordlyd. Det beste eksempelet var § 247 om ærekrenkelse, som ikke inneholdt en slik reservasjon. Som følge av ytringsfriheten ble dette straffebudet etter hvert tolket sterkt innskrenkende – ikke minst for utsagn i media. For å understreke at man alltid må være forberedt på at et straffebud ikke kan anvendes på alle handlinger som dekkes av ordlyden, foreslo Straffelovkommisjonen i NOU 1992: 23 § 28 følgende bestemmelse: «Selv om ingen lovfestet straffrihetsgrunn foreligger, kan særegne omstendigheter medføre at et straffebud ikke skal anvendes på handling som dekkes av ordlyden.»

I NOU 2002: 4 § 3-7 videreførte den nye Straffelovkommisjonen denne bestemmelsen. Forslaget ble ikke fulgt opp i Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), jf. proposisjonen s. 211–215. Årsaken var imidlertid ikke at departementet var uenig i realiteten, men at man fant en bestemmelse av denne karakter overflødig. Straffeloven 2005 inneholder få straffebud som uttrykkelig presiserer at handlingen må være rettsstridig, men eksempler finnes, jf. §§ 111, 113, 115, 166, 168 og 208. I enkelte andre bestemmelser kommer den samme reservasjonen til uttrykk ved at det presiseres at handlingen må være «uberettiget», jf. §§ 201, 205, 206, 268 og 364. Andre tilsvarende formuleringer er «uten å ha rett til det» (§ 342), «ulovlig» (§ 343) og «urettmessig» (§ 344). Men rettstilstanden er ikke endret. Man må altså fortsatt være forberedt på at straffebudet må tolkes innskrenkende selv om loven ikke

4 Jf. Matningsdal i Jussens Venner 1998 s. 273–299 på s. 290.

7


8

DEL 1: INNLEDNINg

inneholder noen av de nevnte formuleringene, og selv om ingen av de lovfestede straffrihetsgrunnene foreligger. Straffrihetsgrunnene utgjør en viktig del av rettsstridsbegrensningen. De kan være generelle, slik tilfellet er for nødrett (§ 17), nødverge (§ 18) og selvtekt (§ 19). Da disse bestemmelsene er plassert i lovens alminnelige del, gjelder de for samtlige straffbare handlinger, jf. § 1. Enkelte straffrihetsgrunner er dessuten spesielle, jf. for eksempel § 221 andre ledd om uriktig forklaring. Ved de spesielle straffrihetsgrunnene er det viktig å merke seg at de er begrenset til det/de straffebud bestemmelsen knytter seg til. Det innebærer for eksempel at dersom man forklarer seg uriktig for å unngå straffansvar, men samtidig gjør seg skyldig i en uriktig anklage mot en annen, kan ikke § 221 andre ledd begrunne straffrihet for denne overtredelsen.5 Straffrihetsgrunnene må holdes atskilt fra straffritaksgrunnene. Mens det karakteristiske for straffrihetsgrunnene er at det overhodet ikke har inntrådt noe straffansvar, innebærer straffritaksgrunnene at retten er gitt en skjønnsmessig kompetanse til å frifinne selv om tiltalte har overtrådt straffebudet på en straffbar måte. Straffritaksgrunnene kan dermed ikke rubriseres under rettsstridsbegrensningen. De viktigste straffritaksgrunnene er bestemmelsen om provokasjon og retorsjon i § 271 om kroppskrenkelse og § 308 som åpner for straffritak ved flere seksuallovbrudd dersom partene er «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling».6 Da straffrihetsgrunnene utelukker straffansvar, hører avgjørelsen under skyldspørsmålet. Ved straffritaksgrunnene hører det under skyldspørsmålet å avgjøre om vilkårene for straffritak er oppfylt, mens rettens skjønnsmessige kompetanse til å avgjøre om tiltalte skal frifinnes, hører under straffespørsmålet.7

1.6

SKYLDKRAVET

1.6.1. I forhold til straffeloven 1902 medfører straffeloven 2005 viktige endringer med hensyn til skyldkravet. Paragraf 21 fastsetter nå at «[s]traffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt». Det følger av § 1 at denne regelen gjelder for alle straffbare handlinger, også handlinger som er straffbelagt i særlovgivningen, «når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av tolking». Vilkåret om at straff som utgangspunkt forutsetter at lovbruddet er

5 Jf. Rt. 1986 s. 926 om det tilsvarende spørsmålet i forhold til straffeloven 1902 § 168. 6 Om inndelingen i straffrihets-, straffritaksgrunner mv. vises det til Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 66–67 og Matningsdal 2015 s. 138–139. 7 Jf. Rt. 1928 s. 377, Rt. 1928 s. 1130, Rt. 1949 s. 911, Rt. 1965 s. 821 og Rt. 1978 s. 1428.


1 generelt om straffebudenes oppbygging

forsettlig, er begrunnet i et hovedsynspunkt om at man bør vise tilbakeholdenhet med å kriminalisere uaktsomme overtredelser.8 Som følge av dette vilkåret må lovgiveren vurdere konkret for det enkelte straffebudet om uaktsom overtredelse skal være straffbar. Straffeloven inneholder en rekke straffebud som gjør unntak fra forsettskravet ved at også uaktsom, eventuelt grovt uaktsom, overtredelse er kriminalisert. Det samme gjelder for særlovgivningen. Se for eksempel vtrl. § 31. De fleste bestemmelsene i straffeloven 2005 som kriminaliserer uaktsom overtredelse, krever at uaktsomheten er grov. Hovedregelen synes da å være at den øvre strafferammen er den samme for forsettlige og grovt uaktsomme lovbrudd. Se for eksempel §§ 187, 189 og 190. Men i noen tilfeller er den øvre strafferammen lavere for de grovt uaktsomme lovbruddene. Da er de grovt uaktsomme lovbruddene normalt skilt ut i egne straffebud, jf. for eksempel §§ 159 og 172. Når straffeloven 2005 kriminaliserer simpel uaktsomhet, er derimot den øvre strafferammen lavere for de uaktsomme overtredelsene. I særlovgivningen er det derimot relativt vanlig at den øvre strafferammen er den samme for forsettlig og uaktsom overtredelse – noe blant annet vtrl. § 31 gir et eksempel på. Når loven oppstiller samme øvre strafferamme for forsettlig og grovt uaktsom, eventuelt simpel uaktsom, overtredelse, er det utelukkende et straffutmålingsspørsmål hvilken skyldform som foreligger. Avgjørelsen hører dermed under straffespørsmålet.9 Er den øvre strafferammen forskjellig, hører det derimot under skyldspørsmålet å avgjøre hvilken skyldform som foreligger.10 1.6.2. Skyldkravet må som utgangspunkt omfatte samtlige straffbarhetsvilkår. Det innebærer for eksempel at man ikke kan straffes for kroppsskade etter § 273 selv om slaget mot fornærmede er forsettlig, men kroppsskaden derimot ikke omfattes av gjerningspersonens forsett. I så fall kan bare § 271 om kroppskrenkelse, eventuelt § 272 om grov kroppskrenkelse, anvendes. Fra dette utgangspunktet gjelder det ulike unntak. For det første er det ved rettsvillfarelse etter § 26 tilstrekkelig for forsettsstraff at villfarelsen om rettsstridigheten er uaktsom, jf. § 22 andre ledd. Videre følger det av enkelte straffebud at et straffbarhetsvilkår er objektivt. Det praktisk viktigste eksempelet er promillekjøring hvor vtrl. § 22 fjerde ledd første punktum fastsetter at «[v]illfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff». I Rt. 2005 s. 833 la imidlertid Høyesterett til grunn at et slikt

8 Jf. NOU 2002: 4 s. 87 første spalte, Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 113–114 og Innst. O. nr. 72 (2004–2005) s. 21–22. Se også punkt 2.3. 9 Jf. Rt. 1953 s. 1312 og Rt. 1953 s. 1323. 10 Jf. Rt. 1978 s. 611.

9


10

DEL 1: INNLEDNINg

vilkår kan være i strid med uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 (2). EMDs decision 30. august 2011 i saken G against the United Kingdom (application no. 37334/08) kan synes å tilsi at Høyesterett tok feil med hensyn til hvilken beskyttelse EMK artikkel 6 (2) gir mot objektive straffbarhetsvilkår, idet EMD i avsnitt 29 uttaler at artikkel 6 (2) har «no application» til objektive straffbarhetsvilkår.11 En senere storkammerdom 28. juni 2018 i saken G.I.E.M, S.R. AND OTHERS v. ITALY (application no. 1828/06 mv.) har enkelte oppfattet slik at man ikke lenger kan operere med objektive straffbarhetsvilkår. Men, som jeg har påvist i Engstrøm s. 301–302, er det neppe grunnlag for å forstå dommen på denne måten. Etter enkelte straffebud kan det være tilstrekkelig med uaktsomhet i én relasjon selv om skyldkravet er forsett, jf. som eksempel § 307 om fornærmedes alder ved seksuallovbrudd mot mindreårige. I denne sammenheng må det dessuten understrekes at dersom særlovgivningen inneholder en avsluttende straffetrussel hvor forsettlig og uaktsom overtredelse er likestilt, kan det likevel tenkes at det følger av handlingsnormen at det i én relasjon kreves forsett. Som eksempel kan det vises til Rt. 1979 s. 460 om vtrl. § 17 andre ledd (overlatelsesmedvirkning), som fastsetter at «[e]ier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådighet over den, plikter å forvisse seg om at den som han lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å føre den». I denne saken hadde en bilselger overlatt til en kunde nøklene til en bil som var for salg. Han hadde imidlertid ikke gitt tillatelse til at kunden kunne gjennomføre noen prøvetur med bilen. Kunden, som ikke hadde førerkort, gjennomførte likevel en slik tur. I herredsretten ble bilselgeren frifunnet for overtredelse av vtrl. § 31 jf. § 17 andre ledd. Påtalemyndighetens anke førte ikke fram, idet førstvoterende uttalte (s. 461): «Bestemmelsen i vegtrafikklovens § 17 annet ledd er formet som et påbud. Den som eier eller disponerer over en bil, ‘plikter’ om han lar en annen bruke bilen, ‘å forvisse seg om’ at den andre ‘fyller vilkårene for å føre den’. Etter gjeldende praksis er det en streng undersøkelsesplikt som må oppfylles. Allerede i dette ligger etter min mening at ordene ‘lar bruke’ må ha en snevrere rekkevidde enn hevdet av påtalemyndigheten. På dette punkt er skyldkravet, slik jeg oppfatter bestemmelsen, forsett, selv om lovens generelle skyldkrav er uaktsomhet. Eieren, eller den som disponerer bilen, må ha samtykket i, eller gitt tillatelse til bruken, eller regnet med den som overveiende sannsynlig.» Det kan også vises til tilsvarende avgjørelser i Rt. 1975 s. 134 om vtrl. § 26 femte ledd (øvingskjøring) og Rt. 1980 s. 44 om vtrl. § 24 første ledd første punktum (kjøring uten førerkort).

11 Forholdet mellom objektive straffbarhetsvilkår og EMK artikkel 6 (2) er nærmere behandlet i Matningsdal 2015 s. 188–189 med videre henvisninger.


1 generelt om straffebudenes oppbygging

1.7

GJERNINGSPERSONEN MÅ HA VÆRT TILREGNELIG Forutsetningen for straff er videre at gjerningspersonen var strafferettslig tilregnelig på gjerningstidspunktet, jf. § 20. Var vedkommende utilregnelig, kan det for enkelte farlige lovbrytere være aktuelt å idømme overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, jf. kapittel 12. Inndragning av utbytte og av produktet av, gjenstanden for og redskapet til en straffbar handling kan også skje, jf. §§ 67 første ledd tredje punktum og 69 første ledd tredje punktum. Foretaksstraff kan også anvendes selv om gjerningspersonen var utilregnelig, jf. § 27 første ledd andre punktum.

1.8

STRAFFERAMMEN OG STRAFFUTMÅLINGEN 1.8.1. Den ordinære strafferammen fremgår av det enkelte straffebudet. Dersom straffebudet fastsetter en særskilt minstestraff som er høyere enn den generelle minstestraffen på 14 dager etter § 31 andre ledd, er både minste- og lengstestraffen angitt i straffebudet. Se som eksempel § 292, som fastsetter at straffen er fengsel fra tre inntil 15 år ved voldtekt til samleie mv. Hvilke straffer som kan anvendes i forening for samme lovbrudd, er angitt særskilt for den enkelte straffart. Se som eksempel § 32 om fengselsstraff. Ved konkurrens, gjentakelse og straffbare handlinger som er begått som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes den øvre strafferammen etter reglene i § 79. Omvendt åpner § 80 for å anvende en mildere straffart eller sette straffen under minstestraffen i straffebudet dersom nærmere bestemte omstendigheter foreligger. Det første alternativet innebærer særlig at det kan anvendes bot selv om denne straffarten normalt ikke kan anvendes ved overtredelse av vedkommende straffebud. Adgangen etter § 80 til å sette straffen under minstestraffen gjelder bare når straffebudet oppstiller en særskilt minstestraff, slik som tilfellet for eksempel er for voldtekt til samleie mv., jf. § 292. Men de aktuelle bestemmelsene har en tilleggsfunksjon ved at de i tillegg markerer viktige formildende omstendigheter, jf. § 78 bokstav a. Ved etterskuddsdom kan derimot straffen settes under 14 dager, jf. § 82 første ledd andre punktum. 1.8.2. Straffeloven 1902 inneholdt flere bestemmelser hvor den øvre strafferammen var høyere ved skjerpende omstendigheter. Dette var gjort på tre forskjellige måter. For det første kunne de aktuelle skjerpende omstendighetene være konkretisert (A) – noe som for eksempel var tilfellet for § 192 om voldtekt. For det andre kunne de skjerpende omstendighetene være angitt generelt uten noen nærmere konkretisering (B). Dette var for eksempel tilfellet for § 239 om uaktsomt drap. Og for det tredje kunne de skjerpende omstendighetene være angitt generelt med tilføyelse av enkelte praktisk viktige, men ikke uttømmende eksempler (C). Dette var for eksempel tilfellet for § 132 a om motarbeiding av rettsvesenet.

11


12

DEL 1: INNLEDNINg

I straffeloven 2005 finner man bare én bestemmelse av denne karakter, jf. § 232 andre ledd andre punktum, som for grov narkotikaovertredelse fastsetter at «[u]nder særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idømmes». Når straffeloven 2005 for øvrig forhøyer den øvre strafferammen for de grovere tilfellene, er fremgangsmåten at man har oppstilt et straffebud for de ordinære overtredelsene, og et påfølgende strengere straffebud for de grove overtredelsene.12 Se for eksempel §§ 234 og 235 om doping. Særlovgivningen inneholder derimot fortsatt noen bestemmelser av denne karakter. Som eksempel kan det vises til alkhl. § 101 andre ledd som blant annet forhøyer den øvre strafferammen til fengsel inntil to år dersom det foreligger «andre omstendigheter av særlig skjerpende art». De ulike variantene har forskjellige prosessuelle og materielle konsekvenser. Prosessuelt – for eksempel i forhold til spørsmålet om påtalemyndighetens kompetanse – må de tilfellene som er omtalt som punkt A, være påberopt for at strafferammen skal forhøyes. De forhold som er omtalt som punkt B og C, regnes derimot som en generell forhøyelse, og forhøyer strafferammen selv om de ikke er påberopt av påtalemyndigheten. Se Rt. 2007 s. 382 og Rt. 2009 s. 1615 om politiets tiltalekompetanse etter strpl. § 67.13 Materielt – det vil i praksis si i forhold til foreldelsesreglene – er sondringen tilsvarende: Ved punkt A forhøyes den øvre strafferammen dersom en konkretisert skjerpende omstendighet faktisk foreligger, mens ved punkt B og C medfører omstendigheten at det alltid er den høyere strafferammen som er avgjørende, jf. blant annet Rt. 1995 s. 374. Det hører under skyldspørsmålet å avgjøre om det foreligger skjerpende omstendigheter som nevnt i punkt A, mens de skjerpende omstendighetene som er omtalt i punkt B og C, hører under straffespørsmålet.14 1.8.3. Straffeloven 1902 inneholdt også en del bestemmelser om høyere øvre strafferamme dersom et forsettlig lovbrudd hadde fått en uforsettlig følge som gikk betydelig utover minstekravet for at straffebudet skulle komme til anvendelse. Størst praktisk betydning hadde nok § 228 andre ledd, som etter lovendringen i juni 2010 forhøyet den øvre strafferammen for legemsfornærmelse fra fengsel inntil ett år til fengsel inntil fire år dersom legemsfornærmelsen hadde fått til følge «[s]kade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte». Forutsetningen var at skyldkravet

12 Om bakgrunnen for denne endringen vises det til Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 58–59. Et unntak finner man i § 261 om omsorgsunndragelse hvor de grove overtredelsene er regulert i andre ledd. 13 Som andre eksempler kan det vises til Rt. 1997 s. 1839. Rt. 2003 s. 1494, Rt. 2013 s. 498 avsnitt 12, HR-201782-U og HR-2020-955-A avsnitt 54 og 55. 14 Jf. Matningsdal i Jussens Venner 1998 s. 273–299 på s. 294–295.


1 generelt om straffebudenes oppbygging

i § 43 var oppfylt – nærmere bestemt at gjerningspersonen «kunde have indseet Muligheden af en saadan Følge» (culpa levissima). Straffeloven 2005 viderefører ikke denne ordningen.15 I stedet inngår enkelte uforsettlige følger i vurderingen av om et lovbrudd er grovt. Se for eksempel §§ 272 og 274 om grov kroppskrenkelse og grov kroppsskade. Forutsetningen for at en slik følge skal kunne tillegges vekt ved subsumsjonen,16 er at gjerningspersonen har «opptrådt uaktsomt i forhold til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre», jf. § 24. 1.8.4. I Norge har lovgiveren tradisjonelt stilt domstolene med Høyesterett i spissen relativt fritt til å fastsette og utvikle straffenivået innenfor normalt relativt rommelige strafferammer. Men da man ved lov 8. juni 1988 nr. 70 endret vtrl. § 31 slik at straffen ved promillekjøring i langt større grad enn tidligere skulle avhenge av påvirkningsgraden, ble det i § 31 sammenholdt med forarbeidene gitt relativt detaljerte anvisninger på bruk av betinget og ubetinget fengsel og på botens størrelse. Disse anvisningene har Høyesterett lojalt fulgt opp.17 Etter den tid er det vedtatt flere lovendringer hvor øvre strafferamme har blitt forhøyet kombinert med et generelt utsagn om at straffen skal skjerpes. Men både i slike tilfeller og ellers har det oppstått kritikk om at straffenivået for enkelte overtredelser er for lavt. Da har det kommet opp spørsmål om hvilke signaler Høyesterett skal tillegge vekt. Høyesteretts holdning har vært klar: Man forholder seg til Stortinget som lovgiver, og Høyesterett har for eksempel ikke lagt vekt på hva som måtte bli uttalt i en budsjettproposisjon.18 I forarbeidene til straffeloven 2005 valgte man, etter inspirasjon fra Danmark, å gi mer detaljerte retningslinjer for straffutmålingen. Ved denne loven, hvor man tok sikte på en betydelig skjerping av straffenivået for alvorligere voldslovbrudd og drap, alvorligere seksuallovbrudd og mishandling i nære relasjoner, tok man i Ot. prp. nr. 22 (2008–2009) utgangspunkt i tidligere saker som var avgjort av Høyesterett. Etter å ha beskrevet saksforholdet og opplyst hvilken straff som var idømt, ga man deretter uttrykk for hva straffen skulle være ved et tilsvarende fremtidig lovbrudd. I storkammerdommen som er inntatt i Rt. 2009 s. 1412, uttaler førstvoterende at når straffeloven 2005 trer i kraft, «så plikter domstolene å legge til grunn et straffenivå

15 Et unntak følger av § 328 andre ledd om grove ran. 16 Ved straffutmålingen kan derimot følger som bare omfattes av skyldformen culpa levissima, fortsatt tillegges vekt, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 120. Er ikke dette skyldkravet oppfylt, kan de heller ikke tillegges vekt ved straffutmålingen, jf. Rt. 2007 s. 37 avsnitt 12 og 13, Rt. 2007 s. 843 avsnitt 18–20, Rt. 2012 s. 259 avsnitt 14–16 og Rt. 2012 s. 1336 avsnitt 11. 17 Se min fremstilling i Engstrøm s. 429 flg. 18 Dette har jeg publisert flere artikler om – senest i Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab 2010 s. 251–267.

13


14

DEL 1: INNLEDNINg

slik det er kommet til uttrykk i lovens forarbeider. Straffutmålingen må skje ut fra dette og under hensyn til de særlige omstendigheter i den enkelte sak» (avsnitt 22). I den samme proposisjonen ble det også introdusert et «normalstraffenivå» for enkelte lovbrudd. I Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) s. 228 andre spalte omtales det slik: «Med normalstraffenivå mener departementet saker hvor det ikke foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter. En slik angivelse av normalstraffenivå er ikke ment å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk. Normalstraffenivået angir bare utgangspunktet for vurderingene – hvor på skalaen vurderingene skal starte. Straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak. Skjerpende eller formildende omstendigheter kan tilsi at straffen fastsettes over eller under normalstraffenivået.»

For voldtekt til samleie, herunder «sovevoldtekt», uttales det i Ot.prp. nr. 22 (2008– 2009) s. 229 første spalte at normalstraffenivået ikke bør være under fengsel i fire år. Dette har Høyesterett fulgt opp.19 Og da lovgiver i Prop. 181 L (2012–2013) ved endring av utlendl. § 108 for ulovlig innreise etter utvisning, som ble foretatt ved lov 10. januar 2014 nr. 1, gav uttrykk for en kraftig skjerping av straffenivået kombinert med at tradisjonelle straffutmålingsmomenter skulle ha mindre vekt enn normalt, ble også dette fulgt opp av Høyesterett i Rt. 2015 s. 51.20 Ved denne utviklingen har altså lovgiver i en viss utstrekning redusert dommerskjønnet ved straffutmålingen.21

1.9

LOVENS ORDLYD

Strafferetten utgjør på mange måter legalitetsprinsippets kjerneområde. Dette kommer til uttrykk i Grl. § 96 første ledd som fastsetter at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov». Et tilsvarende krav følger av EMK artikkel 7 nr. 1 og SP artikkel 15 nr. 1. Lovkravet følger nå også av straffeloven § 14 som fastsetter at «[s]trafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov».22

19 Jf. Rt. 2013 s. 193 og Rt. 2013 s. 198. Tilsvarende standpunkt er inntatt i Rt. 2013 s. 848, Rt. 2013 s. 853 og Rt. 2013 s. 856 for voldtekt til seksuell omgang hvor gjerningspersonen hadde stukket en finger inn i fornærmedes skjede. 20 Se også senere avgjørelser i Rt. 2015 s. 662 og Rt. 2015 s. 666. 21 Denne utviklingen har jeg behandlet i jubileumsskriftet Lov Sannhet Rett, Norges Høyesterett 200 år s. 548– 595 på s. 566–580. 22 Lovskravet behandles også av Andenæs s. 104–111 og Gröning mfl. s. 64–74. Se videre Øie i jubileumsskriftet Lov Sannhet Rett, Norges Høyesterett 200 år s. 508–547 på s. 513–521.


1 generelt om straffebudenes oppbygging

I tidligere tider stilte Høyesterett seg langt friere til lovkravet enn i dag. Som eksempel kan det vises til Rt. 1975 s. 12 hvor føreren av et fiskefartøy var funnet skyldig i overtredelse av den tidligere bestemmelsen i straffeloven 1902 § 422 andre ledd som rammet skipsførere som «beruser seg under tjenesten eller når denne forestår». Skipsføreren hadde ikke drukket alkohol under føringen, og føringen hadde skjedd langt tidligere enn planlagt, slik at det var vanskelig å si at føringen da «foresto». Høyesterett opprettholdt likevel domfellelsen. Under henvisning til «hensikten med bestemmelsen» måtte den forstås slik at den rammet en skipsfører «som er beruset i tjenesten, uansett om han har drukket før eller under tjenesten» (s. 13). Høyesterett har i senere år foretatt en klar endring i hvilke krav som stilles til presisjonsnivået i straffebudet. Det første eksempelet etter tusenårsskiftet er Rt. 2004 s. 1304 hvor en person var idømt samfunnsstraff og hadde begått nye straffbare handlinger før gjennomføringen var innledet. Etter straffeloven 1902 § 28 b andre ledd, slik bestemmelsen den gang lød, forutsatte omgjøring av samfunnsstraffen til ubetinget fengsel at handlingen hadde skjedd «i gjennomføringstiden». Bruddet hadde imidlertid skjedd før gjennomføringstiden. Selv om denne forskjellen neppe var tilsiktet av lovgiveren, kom Høyesterett (dissens 4-1) til at loven måtte tas på ordet, slik at det ikke var hjemmel for omgjøring. Førstvoterende viste til at en «endring av rettstilstanden her må såleis overlatast til lovgivaren» (avsnitt 17) – noe som skjedde ved lov 20. mai 2005 nr. 28 ved at «i gjennomføringstiden» ble erstattet av «før utløpet av gjennomføringstiden». Det neste og praktisk viktigste eksempelet er Rt. 2009 s. 780 hvor spørsmålet var om GBL, som ikke stod på narkotikalisten, var derivat av GHB, som var oppført på listen, slik at stoffet kunne regnes som narkotika etter narkotikaforskriften § 2 andre ledd. I dommens avsnitt 21 foretok førstvoterende en grundig gjennomgang av hvordan EMD har praktisert lovkravet i EMK artikkel 7. Her uttales det blant annet at artikkel 7 stiller krav om at «lovbrudd må være klart definert ved rettsregler som er tilgjengelige for allmennheten, og forbyr at straffebestemmelser blir tolket utvidende eller analogisk til skade for domfelte». Etter en konkret vurdering ble konklusjonen at GBL ikke kunne regnes som derivat av GHB. Kort tid etter denne avgjørelsen ble GBL oppført på narkotikalisten. Denne praksis har blitt videreført i Høyesteretts senere praksis. Det vil imidlertid føre for langt å gå nærmere inn på den her.23 Lovkravet er ikke til hinder for at den nødvendige klarhet kan etableres gjennom et samspill mellom lovens ordlyd, rettspraksis og lovens forarbeider. Om dette spørsmålet uttaler Kjølbro s. 824: 23 Se særlig Rt. 2010 s. 481, Rt. 2011 s. 469, Rt. 2012 s. 313, Rt. 2012 s. 752, Rt. 2012 s. 1211 – Høyesteretts ankeutvalg (dissens 2–1), Rt. 2014 s. 238, HR-2016-1458-A, HR-2017-1673-A og HR-2018-1781-A.

15


16

DEL 1: INNLEDNINg

«Det beror på en konkret vurdering af bl.a. bestemmelsens ordlyd, formål, forarbejder og anvendelse i praksis, om det på gerningstidspunktet var forudsigeligt, at den pågældende risikerede domfældelse og idømmelse af en straf.»

Rt. 2004 s. 1619 gir et godt eksempel på et slikt tilfelle. Høyesterett kom her til at endring i lagrete data kunne regnes som skadeverk etter straffeloven 1902 § 291, hvor objektet var beskrevet som en «gjenstand». Om dette spørsmålet uttaler førstvoterende i avsnitt 30: «Tingretten nevner at den rettskildemessige betydning av uttalelsene i NOU 1985: 31 flg. ikke er særlig stor. Det kan nok være så. Men det syn Straffelovrådet har fremholdt, står for meg som riktig, og det må ha vekt at det i lovforarbeidene nå i snart 20 år er uttalt at straffelovens bestemmelser om skadeverk kan få anvendelse på uberettiget endring eller sletting av elektronisk lagrete data. Jeg legger også vekt på at det allerede i Rt. 1930 side 1005 ble gitt uttrykk for et funksjonelt syn på skadeverksbestemmelsen. Jeg kan ikke se annet enn at å bruke bestemmelsen på de situasjoner som her foreligger, er uproblematisk i forhold til de krav til lovbestemt straffehjemmel som følger av Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7.»

Et annet viktig eksempel finner man i Rt. 2008 s. 549, hvor Høyesterett kom til at en rusbetinget psykose ikke fritok for straff etter straffeloven 1902 § 44, men måtte behandles på samme måte som bevisstløshet som følge av rus etter lovens § 45. Førstvoterende foretok her en omfattende gjennomgang av forarbeidene tilbake fra 1970-årene før hun konkluderte. Videre kom Høyesterett i HR-2016-2228-A til at lovkravet ikke var til hinder for at Segway kunne omfattes av vegtrafikklovens definisjon av motorvogn. I avsnitt 30 uttaler førstvoterende at EMK artikkel 7 nr. 1 «innebærer et krav om at straffebudene skal være klare, presise og tilgjengelige. I korthet innebærer dette at lovene må være tilgjengelige og utformet på en slik måte at den enkelte med rimelighet kan innrette sin atferd på bakgrunn av lovgivningen. Det er i denne sammenheng avklart at det ikke er tilstrekkelig med en klar lovtekst dersom andre rettskilder medfører at rettstilstanden likevel må sies ikke å gi rimelig veiledning».24 I HR-2019-900-A understrekes det under henvisning til EMDs storkammerdom 20. oktober 2015 i saken Vasiliauskas v. Lithuania (application no. 35343/05) at «[a]t innholdet i straffebestemmelser må kunne klargjøres fra sak til sak, er altså en naturlig del av juridisk metode. Forutsetningen er likevel at bestemmelsens 24 Se også HR-2018-1650-A og HR-2019-1715-A.


1 generelt om straffebudenes oppbygging

kjerne etter denne tolkningsprosessen forblir den samme slik at hensynet til forutberegnelighet ivaretas» (avsnitt 32). Dette er gjentatt i HR-2019-1234-A avsnitt 24 og HR-2019-1675-A avsnitt 29. Lovkravet er ikke til hinder for at det når forholdene tilsier det, brukes skjønnsmessige kriterier. Som eksempel kan det vises til drøftelsen i Ot.prp. nr. 78 (2002–2003) s. 34–35 om kriteriet «utilbørlig fordel» i § 387 om korrupsjon: «Departementet ser at det kan reises innvendinger mot at det ikke angis mer presist når en handling er straffbar, og at den foreslåtte bestemmelsen vil kunne reise vanskelige avgrensningsspørsmål i grenseområdet mellom utilbørlige og andre fordeler. Departementet har likevel kommet til at den foreslåtte utformingen er den mest hensiktsmessige. Det er grunn til å understreke at under norske forhold har verken den som foretar en bestikkelse eller den som mottar den, noen rimelig grunn til å balansere på kanten av en straffebestemmelse om korrupsjon.»

At praktiseringen av denne bestemmelsen ikke vil krenke EMK artikkel 7, er grundig påvist av Dalseide i Forhandlingene ved Det 38. nordiske Juristmøde i København 21.–23. august 2008, Bind II s. 195–222. Skjønnsmessige kriterier representerer samtidig en utfordring ved den konkrete praktiseringen. Om disse utfordringene uttaler førstvoterende i Rt. 2005 s. 1628 avsnitt 16: «Anvendelse av rettslige standarder som grunnlag for straffereaksjoner er ikke uproblematisk på bakgrunn av de hensyn som ligger til grunn for lovkravet i Grunnloven § 96. Jeg er enig med lagmannsretten i at denne type straffebestemmelser må tolkes med varsomhet, og at det gjelder enn mer når det som her er spørsmål om en standard som viser til en bestemt oppfatning av seksualitet og moral.»

Denne saken gjaldt spørsmålet om et illustrert skrift hadde et innhold som ble rammet av forbudet mot utgivelse av pornografi, fordi det i tilfellet inneholdt «kjønnslige skildringer som virker støtende», jf. straffeloven 1902 § 204 andre ledd første punktum. Utsagnet i denne avgjørelsen er gjentatt i Rt. 2014 s. 786 avsnitt 14 om utilbørlighetskriteriet ved korrupsjon.

17


18

DEL 1: INNLEDNINg

1.10 ANDRE RETTSKILDESPØRSMÅL

Høyesterett har i alle år spilt en sentral rolle ved utviklingen av strafferetten. Dette gjelder også etter innføringen av to-instansreformen, som trådte i kraft 1. august 1995.25 I tillegg til loven utgjør dermed Høyesteretts praksis en svært sentral rettskildefaktor innen strafferetten.26 Straffeloven 2005 avløser straffeloven 1902, som på sin side avløste kriminalloven 1842. Det foreligger en omfattende høyesterettspraksis i forhold til straffeloven 1902. De fleste straffebudene i straffeloven 2005 viderefører et tilsvarende straffebud i straffeloven 1902 – ofte med små endringer. Rettspraksis som knytter seg til straffeloven 1902, har dermed som hovedregel ikke tapt sin vekt som følge av at det er vedtatt en ny straffelov. Men samtidig må det hele tiden undersøkes om det er foretatt realitetsendringer som medfører at tidligere tolkinger ikke kan videreføres. Av denne grunn kommer jeg hele tiden til å sammenholde bestemmelsene i straffeloven 2005 med forgjengerne i straffeloven 1902. De fleste ankesakene som behandles av Høyesterett, gjelder underinstansens straffutmåling. I slike tilfeller kan det oppstå spørsmål om den lovtolkingen som underinstansen har basert sin dom på, kan regnes som prejudikat dersom Høyesterett ikke har kommentert den i sin dom. Et slikt standpunkt kunne synes å følge av strpl. § 342 andre ledd nr. 1, som fastsetter at Høyesterett uansett ankegrunn kan «prøve om straffelovgivningen er riktig anvendt». Når Høyesterett altså i den forrige saken hadde kompetanse til å prøve lovanvendelsen selv om den ikke var angrepet, kunne det tenkes å måtte medføre at dommen dermed er prejudikat for den lovtolkingen den bygger på. Det følger imidlertid av fast praksis at Høyesterett ikke regner slike avgjørelser som prejudikat, jf. blant annet Rt. 1983 s. 682 (s. 683) og Rt. 1983 s. 868. I den siste saken anførte påtalemyndigheten at vold og trusler mot en sjåfør i Bergen Sporveier A/S måtte subsumeres under straffeloven 1902 §§ 127 og 128 som vold og trusler mot offentlig tjenestemann. Det ble blant annet vist til at dette hadde skjedd i en tilsvarende sak, inntatt i Rt. 1982 s. 1466, ved vold mot en sjåfør i Oslo Sporveier A/S. Høyesterett kom likevel til at den aktuelle sjåføren ikke kunne regnes som offentlig tjenestemann. Og man anså seg ikke bundet av den forrige avgjørelsen (s. 870): «I Rt. 1982 side 1466 er referert en avgjørelse hvor straffelovens § 127 ble anvendt for vold mot en buss-sjåfør i Oslo Sporveier A/S, men verken byretten eller Høyesterett kom inn på spørsmålet om dette var riktig lovanvendelse.»

25 Se Matningsdal i Lov og Rett 2006 s. 429–458: «Høyesterett som straffedomstol etter to-instansreformen», Øie i jubileumsskriftet Lov Sannhet Rett, Norges Høyesterett 200 år s. 508–547: «Høyesterett som straffedomstol – særlig om Høyesteretts rolle ved utviklingen av strafferettens ansvarslære», og Matningsdal samme sted s. 548–595. 26 Om dette temaet kan det vises til Matningsdal i Stat, politikk og folkestyre. Festskrift til Per Stavang på 70-årsdagen 19. februar 1998 s. 671–694: «Høyesterettspraksis som rettskildefaktor i straffesaker».


1 generelt om straffebudenes oppbygging

Avgjørelser hvor lovanvendelsen ikke er prøvd, kan altså bare brukes som eksempler – ikke som begrunnelse for at et tolkingsspørsmål skal løses på en bestemt måte. Et særlig spørsmål har oppstått for tilfeller hvor tiltalte er dømt for et forhold som vedkommende er frifunnet for i tingretten. For slike tilfeller følger det av strpl. § 323 første ledd tredje punktum at anken bare kan nektes fremmet dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det «klart» at anken ikke vil føre fram. Denne beslutningen må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum. Slike avgjørelser har med hensyn til det som uttales om lovtolking, saksbehandlingsspørsmål samt betydningen og vekten av straffutmålingsmomenter samme vekt som andre avgjørelser av Høyesteretts ankeutvalg. I praksis har det særlig oppstått spørsmål om hvilken vekt lagmannsrettens straffutmåling skal tillegges når anken over straffutmålingen er nektet fremmet. Rt. 2013 s. 848 avsnitt 21 bygger på at lagmannsrettsdommen ikke får økt vekt som følge av at dommen er anket, men ikke fremmet til ankebehandling i Høyesterett.27 Ved anke over straffutmålingen har Høyesterett kompetanse til å skjerpe straffen selv om den domfelte har anket for å få satt straffen ned. Som eksempel kan det vises til Rt. 1988 s. 369 (lnr. 7B), hvor den domfeltes anke over at det i en narkotikasak var utmålt en straff på fengsel i ett år og tre måneder, førte til at Høyesterett skjerpet straffen til fengsel i to år. Denne kompetansen kan ikke utledes av strpl. § 342 andre ledd. Den følger av at ankedomstolen står fritt innenfor ankegrunnen – i dette tilfellet reaksjonsspørsmålet. Før 2011 var det imidlertid ikke ofte at denne kompetansen ble brukt, selv om Høyesterett mente at straffen var for mild. For å signalisere at dommen ikke skulle ha prejudikatverdi med hensyn til straffenivå, avsluttet ofte førstvoterende i slike saker votumet med å presisere at den utmålte straffen ikke var for streng. Se Rt. 2004 s. 1495 avsnitt 18 og Rt. 2004 s. 1498 avsnitt 13 til illustrasjon. I enkelte tilfeller ble dette markert enda tydeligere ved at det uttrykkelig ble drøftet om straffen skulle skjerpes. Et eksempel på det finner man i Høyesteretts storkammerdom inntatt i Rt. 2009 s. 1336 avsnitt 41. Denne praksis var etter min mening av flere grunner uheldig. Jeg viser særlig til at i det praktiske rettslivet var man normalt ikke oppmerksom på betydningen av den avsluttende setningen, med den konsekvens at slike avgjørelser var mer villedende enn veiledende. Siden 2011 har Høyesterett endret sin praksis, og det finnes nå mange eksempler på at Høyesterett har skjerpet straffen selv om dommen

27 I jubileumsskriftet Lov Sannhet Rett, Norges Høyesterett 200 år s. 548–595 har jeg behandlet dette spørsmålet på s. 584–585. For en generell behandling av avgjørelser av Høyesteretts ankeutvalg som rettskilde kan det vises til Skoghøy i Integritet og ære. Festskrift til Henry John Mæland på 70-årsdagen 3. september 2019 s. 675–687.

19


20

DEL 1: INNLEDNINg

utelukkende var påanket av den domfelte.28 Denne praksis ble endret i 2017. Dersom verken påtalemyndigheten eller Høyesterett før ankebehandlingen i Høyesterett har signalisert at det kan være aktuelt å skjerpe straffen, nøyer Høyesterett seg nå med i premissene å gi uttrykk for hva man mener er riktig straffenivå, uten samtidig å skjerpe straffen.29 Dermed ivaretar man prejudikatfunksjonen samtidig som man unngår et urimelig resultat for den domfelte.

28 Denne endringen har jeg behandlet i jubileumsskriftet Lov Sannhet Rett, Norges Høyesterett 200 år s. 548– 595 på s. 580–584. Fra 2015 kan det vises til Rt. 2015 s. 788 og Rt. 2015 s. 810. 29 Jf. HR-2017-1251-A avsnitt 34 og 35, HR-2017-1776-A avsnitt 45 og 46, HR-2017-2415-A avsnitt 24 og 25, HR-2019-1643-A avsnitt 29, HR-2019-1922-A avsnitt 59, HR-2019-2205-A avsnitt 103 og HR-2020-1345-A avsnitt 25. Se også HR-2020-185-A hvor straffutmålingen ikke var anket og dermed ikke kunne prøves. Førstvoterende uttaler imidlertid at dersom det hadde vært tilfellet, måtte den «klart … ha blitt strengere» (avsnitt 44).



For de straffebudene som behandles i denne boken, viderefører straffeloven 2005 stort sett tidligere rettstilstand. Det gjøres hele tiden klart hva som eventuelt er endret i forhold til straffeloven 1902. Både tidligere rettspraksis og nyere høyesterettspraksis fram til 1. oktober 2020 er behandlet. Ved de fleste straffebudene er det også foretatt en grundig behandling av straffutmålingsspørsmål og prosessuelle spørsmål som det aktuelle straffebudet reiser. Det er også gjort utførlig rede for lovgivers standpunkt til et eventuelt nytt straffenivå. Boken inneholder doms-, saks- og lovregister.

Magnus Matningsdal har vært professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen der han i en periode på ca. 25 år holdt de fleste forelesningene i strafferett og straffeprosess. Han har vært dommer siden 1989, fra og med 1997 i Høyesterett der han nå er eldste dommer.

ISBN 978-82-450-3514-8

,!7II2E5-adfbei!

NORSK SPESIELL STRAFFERETT

– narkotika og doping – kroppskrenkelse og kroppsskade (legemsfornærmelse og -beskadigelse), provokasjon og retorsjon – drap, uaktsom betydelig kroppsskade og uaktsomt drap – mishandling i nære relasjoner – samtykke til legemskrenkelser – voldtekt, seksuell omgang med barn, misbruk av overmaktsforhold for å oppnå seksuell omgang, seksuell omgang med innsatte i institusjon mv., seksuell handling uten samtykke eller med barn under 16 år og seksuelt krenkende atferd – tyveri og underslag – ran og utpressing – heleri og hvitvasking – brukstyveri av motorvogn mv. – skadeverk – bedrageri, forsikringsbedrageri, svikaktig dobbeltsalg og krenkelse av sikkerhetsrett – korrupsjon, påvirkningshandel og økonomisk utroskap – falsk forklaring

Magnus Matningsdal

I denne boken behandles de fleste sentrale straffebudene i straffeloven. Etter en innledende omtale av typiske trekk ved oppbygningen av de enkelte straffebud behandles bestemmelsene om:

Magnus Matningsdal

NORSK SPESIELL STRAFFERETT 3. UTGAVE