Hitlers byggherrer (9788245025200)

Page 1

Ketil Gjølme Andersen  (f. 1963) er førstekonservator ved Norsk Teknisk Museum. Han har doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo og har skrevet flere bøker. I første bind av historieverket om Norsk Hydro avslørte han selskapets bruk av tvangsarbeidskraft under andre verdenskrig. Han var ansvarlig for utstillingen Grossraum   – Organisasjon Todt og tvangsarbeid i Norge 1940–1945 på Teknisk museum.

ISBN 978-82-450-2520-0

HITLERS BYGGHERRER

Hitlers byggherrer – Fritz Todt og Albert Speer i Norge følger to av Førerens aller mest betrodde menn og deres byggeprosjekter på norsk jord. I Hitlers rasistiske visjoner om et stort, sammenhengende og etnisk homogent Europa var det behov for veier og jernbaner som knyttet riket sammen i praktisk og symbolsk forstand. Jernbanestrekningene og de brede veiene som Todt og Speer fikk bygget, var teknologiske framskritt og maktarkitektur på samme tid. Og Hitler var overbevist om at selv den mest krevende oppgave, som jernbanebygging i ulendt arktisk landskap, kunne gjennomføres om man bare hadde teknologisk innsikt og sterk nok vilje.

FRITZ TODT OG ALBERT SPEER I NORGE

Norge hadde en sentral plass på Hitlers europakart. Den lange kysten var strategisk viktig for krigføringen, og med sin spektakulære natur og sine rike ressurser var landet tiltenkt en framtredende rolle også etter den endelige seieren. I løpet av okkupasjonsårene planla og igangsatte nazistene en lang rekke byggeprosjekter i Norge. Det skulle reises nye byer, festningsverk og fabrikker, anlegges veier og ikke minst jernbane. Hovedansvaret for disse prosjektene ble gitt til ingeniøren Fritz Todt og arkitekten Albert Speer.

KETIL GJØLME ANDERSEN

H ITLE RS BYGGH E RRE R

Vinteren 1942 beordret Adolf Hitler at det skulle bygges jernbane gjennom Nord-Norge til Kirkenes. Banen skulle bygges på svært kort tid og hadde en høy pris målt i menneskelige lidelser. Av de om lag 25 000 krigsfangene som ble satt til det tunge arbeidet, omkom over 2100. Ytterligere tusen fanger døde i forlis på vei til jernbaneanleggene i nord. Polarjernbanen krevde også innsats av store materielle ressurser. Behovet for stål, betong og trevirke var så enormt at banen skapte problemer for den tyske rustningsindustrien. Til tross for at Tysklands sviktende krigslykke gjorde prosjektet stadig mer meningsløst, fortsatte arbeidet helt fram til fredsdagene i mai 1945.

KETIL GJØLME ANDERSEN

HITLERS BYGGHERRER

FRITZ TODT OG ALBERT SPEER I NORGE



KETIL GJØLME ANDERSEN

HITLERS BYGGHERRER FRITZ TODT OG ALBERT SPEER I NORGE


Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-2520-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: bpk Boken er utgitt med støtte fra Norsk Teknisk Museum. Bilderedaktør: Ingebjørg Eidhammer Forside: Fritz Todt (t.v.) og Albert Speer studerer arkitekturmodeller. Bildet er tatt i modellsalen i det tidligere kunstakademiet på Pariser Platz i Berlin i 1938 eller 1939. Forsats: Sovjetisk krigsfange ved Sildhopvatnet i Sørfold kommune, Nordland. Fangene i området bidro til bygging av Polarjernbanen. Bildet er tatt av den tyske soldaten Johannes Martin Hennig i august 1944. Baksats: Sovjetiske krigsfanger i arbeid for Organisation Todt på Gossen i Aukra, Møre og Romsdal. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


«Et fast grep om Norge får vi først når det går jernbane til Kirkenes.» Adolf Hitler, august 1942



Innhold Sentrale personer og institusjoner ...........................................................

11

Djevelens latter .....................................................................................

15 15 16

Jul i Kirkenes ........................................................................................... En romjulsreise 69 grader nord ................................................................... Innledning

Tysk teknikk i norske farvann................................................................... Hitlers byggherrer i Norge ......................................................................... Krigsfanger og sivile tvangsarbeidere ........................................................... Bokens oppbygging .................................................................................

25 26 29 30

Kapittel 1

Rommets politikk .................................................................................. Homo Faber in extremis ............................................................................ Teknologiens kraft .................................................................................... Teknologien og romspørsmålet ................................................................... Talent for organisering: Fritz Todt ................................................................. Talent for organisering: Albert Speer ............................................................ Rommet i nord: Fritz Todt og Albert Speer i Norge ........................................... Krigsprosjekt eller storromspolitikk? ............................................................ Dansen rundt Hitler: Å arbeide i tråd med Føreren ...........................................

35 35 38 42 46 52 55 58 62


8

hitlers byggherrer

Kapittel 2

Fritz Todt i Norge: Motorvei til det nye Trondheim? .................................... I modellsalen .......................................................................................... Sverdet og sementblanderen ..................................................................... Trondheim i Berlin .................................................................................... Der Weg nach dem Norden: Fra riksvei til Reichsautobahn ................................ Reichsautobahn til Neu Drontheim .............................................................. En germansk akse gjennom Europa ............................................................. Linjer i landskapet .................................................................................... Sivilisasjon og samferdsel: Veier som monumenter .......................................... Finansieringsproblemer?........................................................................... Landskapet måles opp ..............................................................................

67 67 69 71 78 83 85 88 89 91 94

Kapittel 3

Albert Speer i Norge: Den rette forståelsen av dimensjon ........................... Speers norske portefølje............................................................................ Norsk granitt til Germania.......................................................................... Brente steders regulering .......................................................................... Råd fra Berlin .......................................................................................... Gud eller partiet? ..................................................................................... Neu Drontheim ....................................................................................... Taktskifte ............................................................................................... «Byens omtrentlige beliggenhet» ................................................................ Frustrasjon i Oslo ..................................................................................... Koloss på leirføtter ................................................................................... «Av gips er du kommet …» .........................................................................

99 99 100 104 107 110 112 115 118 120 122 124

Kapittel 4

Jernbane til Nordishavet: Forsyningslinje eller storromspolitikk? ................ 127 Før og etter Barbarossa ............................................................................. «Den gunstige utviklingen i øst» .................................................................. Brutte forsyningslinjer: Kålrabi og ammunisjon............................................... Fra byggmester til krigsminister .................................................................. Finland eller Norge? ................................................................................. «Denne krigen kan ikke lenger vinnes militært» .............................................. Partnerskap på skinner: Wehrmacht og NSB .................................................. Å arbeide i tråd med Føreren: Terboven som jernbanestrateg ............................. Hvem skal bygge? ................................................................................... Nordlandsbanen underlegges Polarjernbanens logikk ..................................... Krigsfanger til Norge ................................................................................ Teknologi, barbari og rom ..........................................................................

127 128 132 133 135 137 139 144 147 152 154 158


innhold

Kapittel 5

Fra Terboven til Organisation Todt ........................................................... 161 «Krigens skjebnesone».............................................................................. Føreroppdrag i ulendt terreng .................................................................... Kontingenter til besvær............................................................................. Cold case Todt? ....................................................................................... Den uvillige byggmester ......................................................................................... Organisasjon Speer .................................................................................. Willi Henne x 3 ........................................................................................ Førerens foretrukne byggeorganisasjon ........................................................ Hybris på skinner..................................................................................... Tysklands nye industridiktator ....................................................................

161 162 165 166 170 171 173 177 180 181

Kapittel 6

Mission Impossible ................................................................................ 187 141 kilo.................................................................................................. En viking vender hjem .............................................................................. Polarjernbanen – traseer og delstrekninger ................................................... Professorer på vidda ................................................................................. Kontraktsforhandlinger ............................................................................. Fanger fra øst .......................................................................................... En hån mot konseptet fangeleir................................................................... Hos Hitler .............................................................................................. Fangeleirer ............................................................................................. Exit Kodeis ............................................................................................. Wollt Ihr den totalen Krieg? ........................................................................

187 188 190 194 196 200 201 203 206 212 215

Kapittel 7

Jernbanebygging og total krig ................................................................ 217 Storrommets logistikk .............................................................................. Tro, tvil og grenseløs lojalitet....................................................................... Husholdering med knappe ressurser? .......................................................... Nordmenn og fanger – en dårlig kombinasjon? .............................................. Et mindre umulig prosjekt? ........................................................................ OT strammer grepet om NSB ...................................................................... OT og Wehrmacht på kollisjonskurs? ............................................................ Tyske fagarbeidere og tvangsutskrevne nordmenn .......................................... Uhyrlige kostnadsøkninger ........................................................................ Speers krig ............................................................................................. Maktkamp rundt sykesengen ..................................................................... Teknisk æresoppdrag av høyeste orden......................................................... Definitivt ikke lenger innsatsdyktige.............................................................

217 218 219 222 225 226 228 230 231 233 236 240 244

9


10

hitlers byggherrer

Avslutning

Storrommets byggherrer ....................................................................... 249 «Fredsprosjekt i krigstid» ........................................................................... Polarjernbanens pris ................................................................................ Hybris ................................................................................................... Største byggeprogram siden romertiden ......................................................

252 254 259 261

Etterord

Hitlerstein ............................................................................................ 267 Kilder og litteratur ................................................................................. 273 Noter ................................................................................................... 281 Bildeliste .............................................................................................. 305 Stikkordregister .................................................................................... 307


Sentrale personer og institusjoner Abteilung Technik

Rikskommissariatets tekniske avdeling.

Hauptmann Arnoldy (fødsels- og dødsår ukjent)

Jernbaneingeniør i Kodeis, Wehrmachts jernbanekommando.

Otto Aubert (1875–1953)

Ingeniør, leder av konstruksjonsavdelingen til NSB.

Baustab Speer

Byggeorganisasjon grunnlagt av Albert Speer for gjennomføring av Berlin-ombyggingen.

Anders Baalsrud (1872–1961)

Ingeniør i Statens vegvesen, vegdirektør 1919–1945.

Major Benninger (fødsels- og dødsår ukjent)

Leder av Wehrmachts jernbanekommando Kodeis.

Martin Bormann (1900–1945)

Hitlers personlige sekretær, sjef for nazipartiets kanselli.

Walter Brugmann (1887–1944)

Arkitekt, nær medarbeider av Albert Speer. Forhandlet med SS om steinleveranser fra konsentrasjonsleirene til byggeprosjektene i Berlin.

Xaver Dorsch (1899–1986)

Ingeniør, leder av OTs hovedkvarter i Berlin, også kalt OT-sentralen.

Paul Dörr (fødselsår ukjent, død i Norge i 1943 el. 1944)

Jernbaneingeniør, leder av jernbaneavdelingen i Einsatzgruppe Wiking.

Einsatzgruppe Wiking

OTs underavdeling i Norge, april 1942–mai 1945.

Wilhelm Essendrop (1893–1971)

Arkitekt, medlem av det norske nazipartiet.

Nikolaus von Falkenhorst Generaloberst, øverstkommanderende for de tyske (1885–1968) styrkene (Wehrmacht) i Norge.


12

hitlers byggherrer

Gottfried Feder (1883–1941)

Ingeniør, nazipartiets talsmann i økonomiske spørsmål fram til 1933.

GB Bau (Generalbevollmächtiger für die Bauwirtschaft)

Instans som bestemte fordeling av økonomiske ressurser til prosjekter innenfor byggesektoren i Tyskland og i de okkuperte områdene.

Hermann Giesler (1898–1987)

Arkitekt, Albert Speers fremste rival i Tyskland.

Hermann Göring (1893–1946)

Sjef for det tyske luftvåpenet, leder av fireårsplanen.

Walter Heide (fødsels- og dødsår ukjent)

Ingeniør, leder av Autobahn-gruppen i Rikskommissariatets tekniske avdeling.

Willi Henne (1907–1977)

Ingeniør, leder av OTs underavdeling i Norge, Einsatzgruppe Wiking.

Hermann Hesse (fødsels- og dødsår ukjent)

Ingeniør, leder av underavdelingen for veibygging i rikskommissariatets tekniske avdeling.

Karl Kaufmann (1900–1969)

Nazistisk fylkesleder i Hamburg, ansvarlig for skipstransport fra Tyskland til OT i Norge.

Wilhelm Keitel (1882–1946)

Generalfeltmarskalk, leder av Wehrmachts overkommando.

Heinz Klein (1888–dødsår ukjent)

Ingeniør, leder av Abteilung Technik, rikskommissariatets tekniske avdeling.

Kodeis (Kommandeur der Eisenbahnpioniere)

Militært organ for organisering av tysk jernbanebygging i Norge.

Hans Claussen Korff (1905–2000)

Finansøkonom, tilknyttet økonomiavdelingen i rikskommissariatet.

Edgar Luther (1908–1972)

Arkitekt, leder for underavdelingen for byggesaker i rikskommissariatets tekniske avdeling, kontaktmann for Speer i Norge.

Fred Minsos (1910–1990)

Arkitekt, medlem av det norske nazipartiet.


sentrale personer og institusjoner 13

Willi Neyer (fødsels- og dødsår ukjent)

Ingeniør, saksbehandler i rikskommissariatets tekniske avdeling.

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei

Operasjon Barbarossa

Kodenavn for det tyske overfallet på Sovjetunionen innledet 22. juni 1941.

Organisasjon Todt (OT)

Tysk, halvmilitær byggeorganisasjon grunnlagt av Fritz Todt.

Carlo Otte (1908–dødsår ukjent)

Rådgiver for nazipartiet i Hamburg, leder av økonomiavdelingen i rikskommissariatet.

Sverre Pedersen (1882–1971)

Professor i arkitektur, fremstående byplanlegger.

Erich Raeder (1876–1960)

Storadmiral, sjef for den tyske krigsmarinen.

Wilhelm Rediess (1900–1945)

Sjef for SS i Norge.

Eduard Schönleben (1897–1985)

Arkitekt, Fritz Todts kontaktperson i Norge innenfor Autobahn-bygging.

Albert Speer (1905–1981)

Arkitekt, forsvarsminister og OT-leder etter Fritz Todt.

Hans Stephan (1902–1973)

Arkitekt, Albert Speers kontaktperson i Norge.

Fritz Todt (1891–1942)

Ingeniør, leder av Organisasjon Todt, Hitlers første rustningsminister.

Transportflotte Speer

Transporttjeneste etablert for innskiping av byggematerialer til Speers byggeprosjekter i Berlin. Ble senere del av OT.

Wehrmacht

Tysklands væpnede styrker bestående av hæren, luftvåpenet og marinen.

Rudolf Wolters (1903–1983)

Arkitekt, nær medarbeider av Albert Speer.


Albert Speer besøker Kirkenes, julaften 1943.


Djevelens latter

Jul i Kirkenes I høyt tempo gjennom de finske skogene er ministeren og hans følge på vei nordover langs Ishavsveien fra Rovaniemi. Iført pelslue og hvit kamuflasjedrakt sitter ministeren selv bak rattet i den åpne Mercedesen. Etter nesten 500 kilometer på veien krysser bilen grensen til Norge ved Storskog og når fram til Kirkenes mot kvelden. Datoen er 24. desember, året er 1943. Det er en av Adolf Hitlers mest betrodde menn, rustningsminister Albert Speer, som overraskende er kommet for å feire julaften sammen med de tyske arbeiderne som Organisation Todt (OT) har utstasjonert i Kirkenes-området. OT er Nazi-Tysklands viktigste byggeorganisasjon, oppkalt etter ingeniøren Fritz Todt, som var Speers forgjenger i stillingen som rustningsminister. Etter å ha skiftet til den grønne OT-uniformen med hakekorssymbolet på overarmen trer han inn i den store verkstedhallen som organisasjonen disponerer noen kilometer utenfor byen. Klokken er kvart over åtte, hallen er opplyst av levende lys, og det står vinflasker på bordene. Speer er den øverste sjefen til de over 500 arbeiderne som sitter benket. «Heil Hitler, OT-menn» er hans åpningsreplikk.1 Ifølge en av de tilstedeværende fikk Speer en litt avmålt mottagelse. Ingen var forberedt på at han skulle komme, de færreste var egentlig feststemt. Flesteparten var eldre menn som forberedte seg på nok en jul hjemmefra. Med en gjennomsnittsalder på nærmere 50 år var mennene for gamle til aktiv fronttjeneste, i stedet hadde de endt opp som «frontarbeidere» i Einsatzgruppe Wiking, som var OTs underavdeling i Norge. I det kalde landet mot nord bygget de veier, kaianlegg, jernbane, broer, flyplasser – all slags infrastruktur som Det tredje riket var avhengig av for å føre sin erobringskrig. Speer ble ønsket velkommen av Willi Henne, mannen som hadde ledet Einsatzgruppe Wiking


16

hitlers byggherrer

siden etableringen i april 1942. Henne takket for æren som Speer med sin deltagelse viste hans «polarinnsats». OT bygget over hele Europa, men ministeren hadde altså valgt å feire julen i Kirkenes. Speer forsikret sine tilhørere om at han lenge hadde ønsket å gjennomføre nettopp denne reisen. Og snart hadde han forsamlingen i sin hule hånd. Han steg ned fra talerstolen og plasserte seg blant arbeiderne. Propagandabildene som dokumenterer hendelsen, viser mennenes beundrende ansikter der de sitter skulder ved skulder med den joviale ministeren. Speer fungerte også som kveldens seremonimester. Først introduserte han den unge tekniske tegneren Hildegard Bachman, som delte ut presanger «hjemmefra». Deretter presenterte han tryllekunstneren Helmut Schreiber, som sto for underholdningen. Kvelden ble avsluttet med et kunstnerisk innslag av ypperste klasse. Med i Speers følge var mesterfiolinisten Siegfried Borries, som til daglig spilte sammen med Berliner-filharmonien. Til tross for at han befant seg 2000 kilometer unna konserthusene i den tyske hovedstaden, svingte han buen like virtuost som han pleide. Borries hadde nennsomt satt sammen repertoaret for reisen. Han innledet med Bach, fortsatte med Mozart for så å avslutte med en av Paganinis kapriser. Mesterfiolinisten hadde valgt seg kaprise nr. 13, Lachend des Teufel – Djevelens latter.2

En romjulsreise 69 grader nord Speers program for inspeksjonsreisen ved Ishavet var omfattende. Allerede tidlig om morgenen første juledag la følget hans i vei. Mercedesen stoppet først ved anleggene til A/S Sydvaranger, der jernmalm fra Bjørnvatn gruver ble bearbeidet og klargjort for eksport til Tyskland. Det intense sovjetiske bombardementet av Kirkenes hadde gjort at produksjonen var stanset opp, men håpet var at den snart ville komme i gang igjen. Byen var knutepunkt for innskiping av forsyninger på vei til Murmansk-fronten, og Speer fikk se den nye havnebanen som OT var i ferd med å bygge. Etterpå ble han satt over fjorden til Jakobsneset, der han kunne inspisere malmhåndteringsanlegget og drivstofftankene som var under bygging i regi av OT.3 Fra Jakobsneset gikk reisen videre til Tårnet og Jarfjord, der nye havneanlegg var under oppføring. I området bygget OT også en seks mil lang taubane som skulle sørge for at innskipede forsyninger ble distribuert videre over grensen til Finland. Etter å ha inspisert den nye OT-veien i retning Petsamo

Rep


Repparfjord

Lakselv Kirkenes

Liinahamari

Fiskerhalvøya Petsamo

Karasjok Karigasniemi

Kolosjoki Murmansk

Inari

Ivalo

På kryss og tvers i arktisk grenselandskap. Speers romjulsreise, 1943.


Blikkontakt med fienden: Albert Speer og generalløytnant Georg Ritter von Hengl ved Murmansk-fronten.


djevelens latter 19

i Finland, fulgte Mercedesen Pasvikdalen sørover til Boris Gleb. Her stanset følget for å gi Speer sjansen til å sette seg inn i planene for byggingen av et nytt kraftverk. Etter en lunsj som ble inntatt på den norske siden av grensen, gikk reisen igjen østover. Første stopp i Finland var Liinahamari på vestsiden av Petsamofjorden, der OT noen måneder i forveien hadde påtatt seg ansvaret for det enorme marinebatteriet som skulle vokte innseilingen av fjorden.4 Batteriet, som ble døpt Peter etter P-en i Petsamo, definerte det nordligste punktet på den såkalte Atlanterhavsvollen, et gigantisk forsvarsverk som skulle skjerme den europeiske Atlanterhavskysten mot allierte langgangsforsøk. Arbeidet pågikk langs hele den 15 000 kilometer langs kystlinjen og involverte hundretusenvis av arbeidere. Etter å ha krysset Petsamofjorden i båt gikk reisen videre østover mot Fiskerhalvøya, en av krigsskueplassene under det pågående slaget om Murmansk. Den viktige havnebyen lå bare noen mil lenger mot øst og hadde vært et prioritert krigsmål siden Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen i juni 1941. Med tordnende kanondrønn og granatnedslag som rev i stykker landskapet rund ham, ble Speer tatt med til en kommandopost der kamphandlingene kunne overværes på kloss hold. En soldat falt død om ved siden av ham, etter å ha blitt truffet av en fiendtlig skarpskytter. Det var første gang han opplevde «frontkrigens virkelighet», skrev Speer senere.5 Etter ha tilbrakt natten i en forlegning tett ved frontlinjen gikk reisen andre juledag mot tryggere territorier lenger vest. Speer besøkte en av flyvåpenets forlegninger og dekorerte jagerflygere som hadde utmerket seg under kampene. Tredje juledag brøt det ut snøstorm, men skal vi tro reporteren i følget, insisterte Speer på at det oppsatte programmet skulle gjennomføres. Denne dagen var det nikkelverket i Kolosjoki som sto for tur. Verket var uhyre viktig for den tyske rustningsindustrien. Over 80 prosent av alt nikkel som trengtes til herdingen av tysk panserstål, kom herfra. Speer forhørte seg om hvordan forsvaret av fabrikkene var organisert, og inspiserte arbeidet med å gjøre det tilhørende kraftverket bombesikkert. Speer merket seg at produksjonskapasiteten ikke kunne utnyttes fullt ut på grunn av flaskehalser i transportsystemet.6 Fra Kolosjoki gikk turen sørover langs Ishavsveien, nettopp den ruten som det verdifulle legeringsmetallet fulgte på sin vei mot utskipingshavnene i Bottenviken. For å lette transporten hadde Hitler opprinnelig ønsket seg en


20

hitlers byggherrer

jernbanelinje mellom Petsamo og Rovaniemi, men det hadde ikke blitt noe av. I stedet hadde Hitler beordret bygging av en ny jernbanelinje i Norge – en polarjernbane. Oppdraget med å forlenge Nordlandsbanen fra Mo i Rana til Kirkenes var OTs aller mest krevende prosjekt i Norge og hovedgrunnen til at organisasjonen etablerte en egen underavdeling i landet.7 Etter nederlaget i Stalingrad i februar 1943 hadde Føreren innsett at prosjektet ikke kunne gjennomføres i sin mest ambisiøse form. Enn så lenge skulle banen «bare» ferdigstilles fram til Narvik. Men når fienden i øst var slått, skulle byggingen gjenopptas. Da skulle banen fullføres ikke bare til Kirkenes, men også videre østover til Petsamo. Fraværet av jernbane i området gjorde veiene ekstra viktige. Da Speers’ Mercedes kjørte fra Kolosjoki tredje juledag, hadde OT arbeidet med å heve standarden på den nord–sør-gående hovedveiforbindelsen gjennom Finland, Ishavsveien, i nesten halvannet år.8 Arbeidet var kommet langt, men veien hadde likevel begrenset kapasitet. For å bøte på dette var OT i gang med å bygge ulike tverrforbindelser vestover, slik at det finske og norske veisystemet kunne kobles sammen. Særlig viktig var forbindelsen fra Ishavsveien over grensen ved Karigasniemi til Karasjok og Lakselv innerst i Porsangerfjorden. Speer ville med selvsyn undersøke hvor langt dette arbeidet var kommet. Etter å ha nådd fram til Ivalo på ettermiddagen tredje juledag rakk han et raskt møte med «helten» fra slaget om Narvik, general Dietel, før kursen ble justert vestover.9 Etter å ha tilbrakt en natt i et gjestehus ved den vakre Inarisjøen brukte Speer fjerde juledag til å besøke OTs omfattende tømmerdrift i området. Bilen fikk stå i ro, og det ble tid til skigåing og tur i reinsdyrslede. Natten skulle tilbringes dypt inn i skogene, og OT hadde rekvirert hjelp fra samer i området til å sette opp en provisorisk leirplass med telt. Ministeren ble servert reinsdyrkjøtt og kunne lytte til Siegfried Borries mens flammene fra leirbålet kastet skygger inn mellom trærne. De tyske reporterne som stadig fantes i ministerens følge, beskrev hvordan samene gled inn og ut mellom de mørke trestammene som underjordiske vesener, mens «musikk og magi inngikk en drømmeaktig pakt».10 Etter å ha forlatt Inari om morgenen femte juledag startet en 170 kilometer lang kjørertur vestover i retning Norge. Speers bil krysset grensen på veien som OT bygget fra Karigasniemi til Karasjok, der den traff på riksvei 50, Norges nord–sør-gående hovedforbindelse. Ved OT-forlegningen i Skoganvarre ble det servert mat mens mesterfiolinisten nok en gang måtte til pers. Den påfølgende dagen, lille nyttårsaften, nådde følget Lakselv, der Speer endelig


Speer kjører Mercedes. I passasjersetet Willi Henne, OTs øverste leder i Norge. Bildet er tatt i nærheten av Kirkenes.


Djevelens latter. Nattlig konsert med Siegfried Borries i nærheten av Inari i Finland. Speer i hvit jakke med slips.


djevelens latter 23

kunne skue ut over Porsangerfjorden. OT drev store byggearbeider i området, og under et stopp ved Banak flyplass, og senere ved Kistrand kystfort lenger ut i fjorden, fikk han en grundig innføring i hvordan forsvaret i området var organisert.11 Reisen fortsatte videre vestover på riksvei 50 langs Olderfjorden drøye 35 kilometer til Repparfjorden. På vei over fjellet kunne Speer gjøre seg kjent med OTs innsats for å holde veien åpen gjennom vinteren. Brøytekantene tårnet seg opp i fire meters høyde på hver side av bilen, og Speer fikk se de enorme leveggene i tre som var satt opp for å beskytte veien mot vind og snøfokk. På de mest utsatte strekningene var veien fullstendig overbygget slik at trafikken gikk gjennom lange snøtunneler. Etter å ha kjørt over fjellet tok følget seg ned til Repparfjorden, der ministeren blant annet fikk se et damanlegg bygget av OT. Reisen hadde nå nådd sitt endepunkt. Da Mercedesen startet på tilbaketuren, befant rustningsministeren i Det tredje riket seg drøye fem mil fra Hammerfest. Speers romjulsreise fikk sin formelle avslutning om kvelden samme dag. Det skjedde i OT-forlegningen i Lakselv, der ministeren fikk servert en enkel bønnesuppe. Speers mann i Norge, Willi Henne, benyttet anledningen til å lovprise Føreren, mens Speer på sin side takket Henne og hans innsatsgruppe for bidraget i «det tyske folkets skjebnekamp». For siste gang på norsk jord svingte Siegfried Borries buen. Tidlig neste morgen lettet Speer i en firemotors Condor fra Banak flyplass. Ifølge reporterne som deltok på reisen, ble kursen satt «direkte mot førerhovedkvarteret».12 Beretningene fra reisen var beregnet på et tysk hjemmepublikum og nevnte ingenting om de menneskelige lidelsene som ministeren og hans følge hadde vært i nærhetene av. Overalt der OT bygget, fantes krigsfanger som ble brutalt behandlet og levde under svært vanskelige forhold. Av de 374 jugoslaviske fangene som hadde blitt satt til å bygge veien mellom Karigasniemi og Karasjok, var over to tredeler omkommet på det tidspunktet Speers Mercedes krysset grensen til Norge.13 Tordenen fra de kraftige flymotorene døde hen, men ekkoet av djevelens latter gjenlød ennå over det arktiske landskapet.


Ketil Gjølme Andersen  (f. 1963) er førstekonservator ved Norsk Teknisk Museum. Han har doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo og har skrevet flere bøker. I første bind av historieverket om Norsk Hydro avslørte han selskapets bruk av tvangsarbeidskraft under andre verdenskrig. Han var ansvarlig for utstillingen Grossraum   – Organisasjon Todt og tvangsarbeid i Norge 1940–1945 på Teknisk museum.

ISBN 978-82-450-2520-0

HITLERS BYGGHERRER

Hitlers byggherrer – Fritz Todt og Albert Speer i Norge følger to av Førerens aller mest betrodde menn og deres byggeprosjekter på norsk jord. I Hitlers rasistiske visjoner om et stort, sammenhengende og etnisk homogent Europa var det behov for veier og jernbaner som knyttet riket sammen i praktisk og symbolsk forstand. Jernbanestrekningene og de brede veiene som Todt og Speer fikk bygget, var teknologiske framskritt og maktarkitektur på samme tid. Og Hitler var overbevist om at selv den mest krevende oppgave, som jernbanebygging i ulendt arktisk landskap, kunne gjennomføres om man bare hadde teknologisk innsikt og sterk nok vilje.

FRITZ TODT OG ALBERT SPEER I NORGE

Norge hadde en sentral plass på Hitlers europakart. Den lange kysten var strategisk viktig for krigføringen, og med sin spektakulære natur og sine rike ressurser var landet tiltenkt en framtredende rolle også etter den endelige seieren. I løpet av okkupasjonsårene planla og igangsatte nazistene en lang rekke byggeprosjekter i Norge. Det skulle reises nye byer, festningsverk og fabrikker, anlegges veier og ikke minst jernbane. Hovedansvaret for disse prosjektene ble gitt til ingeniøren Fritz Todt og arkitekten Albert Speer.

KETIL GJØLME ANDERSEN

H ITLE RS BYGGH E RRE R

Vinteren 1942 beordret Adolf Hitler at det skulle bygges jernbane gjennom Nord-Norge til Kirkenes. Banen skulle bygges på svært kort tid og hadde en høy pris målt i menneskelige lidelser. Av de om lag 25 000 krigsfangene som ble satt til det tunge arbeidet, omkom over 2100. Ytterligere tusen fanger døde i forlis på vei til jernbaneanleggene i nord. Polarjernbanen krevde også innsats av store materielle ressurser. Behovet for stål, betong og trevirke var så enormt at banen skapte problemer for den tyske rustningsindustrien. Til tross for at Tysklands sviktende krigslykke gjorde prosjektet stadig mer meningsløst, fortsatte arbeidet helt fram til fredsdagene i mai 1945.

KETIL GJØLME ANDERSEN

HITLERS BYGGHERRER

FRITZ TODT OG ALBERT SPEER I NORGE