Kapittel 1: Å møte barn i sorg
15
Et ordspråk som formidles til mange nyutdannede lærere, er at vi som voksne alltid er likeverdige med barn, men ikke like. Selv om barn alltid er verdt det samme som oss, har vi et større ansvar å bære. Dette gjelder både foreldre, venner og familie, men ikke minst oss som skal møte barna i profesjonell sammenheng, som lærere, begravelsespersonell, helsepersonell eller som terapeuter. Som fagpersoner må vi sørge for at barna trives og kan utvikle seg, som foreldre det samme, men også med ansvar for at de har mat på bordet og tak over hodet. Det er derfor veldig naturlig for de fleste voksne å ta styringen når barn opplever vanskelige situasjoner i livet. Gjennom vår praksis har vi ofte møtt voksne som i beste forstand prøver å beskytte barn i krise ved å ta så mange beslutninger for dem som mulig. Denne begrunnelsen er forankret i både en historisk forståelse av at voksne vet best, men også i et medfølende ønske om at barn i en vanskelig tid ikke skal forholde seg til mer enn nødvendig. Ideen om å inkludere et barneperspektiv i forskning og studier av barnesorg er ny, og noe du sjelden så for tjue år siden. Av samme grunn er ekspertbøker og retningslinjer om barns sorg nesten alltid basert på voksnes forståelse av dem. Det er også de voksnes perspektiver på hvilken hjelp som sørgende barn trenger, som fremdeles dominerer feltet. Mange av dere som leser boken, er foreldre eller omsorgspersoner i barnets familie. Dere vil ofte være direkte rammet selv, enten dere har mistet en partner, et søsken, barnebarn eller en annen nær person. Da er det viktig å vite at dere selv vil kunne bli sterkt preget og kan bruke mye energi på å forholde dere til tapet, slik at foreldre- eller omsorgskompetansen blir noe svekket. Noe av det viktigste dere kan gjøre for å være der for barnet over tid, er at dere selv gir dere tid til å ta inn og bearbeide det som har skjedd, og tenker med et langsiktig perspektiv. Selv om det er fristende å skjerme barnet for emosjonell smerte i et korttidsperspektiv, kan det være uklokt i et langtidsperspektiv. Din posisjon i forhold til barnet vil avgjøre hvor mye du kan gjøre eller bety for barnet. Som lærer er du i posisjon til å hjelpe barnet på en annen måte enn om du er barnets fotballtrener. Hva du kan si eller gjøre må reflektere hvor godt du kjenner barnet på forhånd. Om du selv har opplevd smertefulle tap i ditt liv, er det viktig at du har et avklart forhold til disse, slik at ikke dine tap og reaksjoner skaper vansker i din kontakt med barnet. I dette kapittelet skriver vi om hva som er viktig i møtet med barn i sorg. Det er også formet av at vi har vært opptatt av å forstå hvilke former for hjelp barna
_HANDBOK I BARNS SORG.indb 15
05.05.2021 13:30:57