Page 1

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Nr. 10 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Fra verste til beste arbeidsm iljø i Nesset Side 16

m o d g n U v a k a får sm sliv friluft32 Forsidefoto: Marius Fiskum

Side

Knust av konflikt på jobben Side 8


Innhold

29

8 14 16 20

Fagforbundet og personalavdelingen i Molde kommune har dratt i gang et opplæringsprosjekt for lærlinger og deres veiledere. En god investering for framtidas ansatte, mener de.

Gode relasjoner

Mer trening – mindre pleie De valgte seg en ny start PORTRETTET: Hjertegod kriger

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Vaskeri i det fri 50 Palestinerne: Historie, folk og land 58 Det store lønnshoppet

FASTE SPALTER

30

4 4 24 28 36 38 53 56 60 62 63 66

Når brukeren er rusfri, benytter rusteamet muligheten til gode samtaler om viktige spørsmål. Rusteamet på Røros arbeider mye med relasjoner. Gode relasjoner er forutsetningen for at hjelpen virker.

Jakter på vilt

20

TEMA: Mobbet til sykdom og uførhet

32

Norske friluftstradisjoner får innpass også hos unge fra flerkulturelle miljøer. Norges Jeger- og Fiskerforbund sørger blant annet for jegerprøvekurs og opplevelsesrike turer.

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: De gjemte og glemte barna Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Petit og Quiz ETTER JOBB: Målrettet drømmer

Bestselgende aktivist I Afrika får forfatter og aktivist Henning Mankell passe avstand til å skrive ut sine kriminelle historier, og passe nærhet til virkeligheten til å forbli politisk aktiv. Les portrettet om forfatteren bak politimannen Kurt Wallander.

8

Foto: Marius Fiskum

Satser på lærlinger

Foto: Terje Aamodt

Kirke, kultur og oppvekst

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

36

Når sjefen slår tilbake

Barn og unge føler ofte skam, skyld og ansvarlighet for foreldre med rusproblemer. Det ønsker Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) å hjelpe de unge ut av.

2 < Fagbladet 10/2010

ISSN 0809-926X

Uskyldig offer

Foto: Per Tormod Nilsen

De har varslet om forhold de mente var uakseptable på arbeidsplassen. De har havnet i unåde og i nådeløs kamp mot arbeidsgiveren. Fagbladet har snakket med en rekke utstøtte fra arbeidslivet i Tromsø kommune og med hovedtillitsvalgt Bjørn Williumsen som står last og brast med de som har havnet i konflikt med arbeidsgiver.

Hva skjedde med Nesset?

16

Det var en gang en beryktet kommune, den het Nesset. Et sted der konfliktene sto i kø. I år har de mottatt to priser for godt arbeidsmiljø.


Mange vinnere, noen tapere Men alt er ikke bare velstand. Det foreligger ikke noe forslag om å øke sosialhjelpsatsene, slik Fagforbundet og LO ønsker. Kulturskolene får ikke de pengene

«For alle landets ufrivillig deltidsarbeidende er 25 millioner gull verdt.» de har fått løfter om. Og selv om det bevilges 240 millioner flere kroner øremerket det kommunale barnevernet, er det ikke gitt noen åpning for at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år blir omfattet av dette. Alle økninger er heller ikke av det positive slaget. Når bevilgningen til retur av asylsøkere – frivillig eller ved tvang – blir større, gir det sterke signaler om at ingen av dem kan vente

seg noen mildere form for behandling. Dermed øker faren for at vi sender folk tilbake til i beste fall uverdige, i verste fall livsfarlige forhold. Statsbudsjettet har sine mangler, og regjeringen hadde hatt godt av en dreining mot den røde siden av regnbuespekteret. Men når opposisjonen gir uttrykk for at budsjettet er pregløst, og kritiserer regjeringens mangel på retning, vilje og visjon, blir det en litt underlig forestilling. Fra den kanten har det lenge vært hakk i plata på skattelette og manglende eldresatsing. Det ser ut til å gå hjem blant velgerne. Men visjonært kan det ikke kalles.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Et rødgrønt budsjett. Stramt, men godt. Slik karakteriserte finansminister Sigbjørn Johnsen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. Det er mye bra å si om neste års statsbudsjett, særlig i en tid med finanskrise på alle kanter. Her er det penger til Ny giv-prosjektet, som skal stoppe frafallet i den videregående skolen, og til 2200 nye studieplasser. Det er rom for 2000 nye sykehjemsplasser, og økte midler til sykehus og pasientbehandling. Biodieselavgiften er satt på vent, og veier og jernbane skal rustes opp. Maksimalprisen i barnehagen står fast, og det blir ingen realøkning av egenandelene i helsevesenet. Rusomsorgen skal styrkes med 100 millioner, og bostøtten økes. Det er grunn til å merke seg et lite, men viktig beløp: 25 millioner til tiltak for å få bukt med ufrivillig deltidsarbeid, som et ledd i en treårig satsing. Kanskje ikke så mye i den store sammenhengen, men for alle landets ufrivillig deltidsarbeidende er 25 millioner gull verdt.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Fagbladet 10/2010 < 3


Foto: Per Flakstad

Siden sist

Mer til kommunene Kommunenes frie inntekter øker med 2,75 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2011. – Dette betyr at kvalitetsarbeidet i kommunene videreføres, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. «Et budsjett for arbeid og velferd» er finansminister Sigbjørn Johnsens egen merkelapp på statsbudsjettet for 2011. Dette innebærer blant annet økte bevilgninger til KommuneNorge. – Vi legger til rette for at kommunene kan bygge ut velferdstjenester i takt med befolkningsutviklinga. Slik sikrer vi at kommunene kan bygge ut skoler,

barnehager og pleie- og omsorgstilbud til dem som trenger det, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i sin kommentar til budsjettet. - For våre medlemmer betyr årets statsbudsjett at kommuneøkonomien opprettholdes på samme nivå som tidligere, sier forbundsleder Jan Davidsen. Han er glad for at regjeringen har lyttet til innspillene fra Fagforbundet i budsjettprosessen. Rådmann Yngve Øhrbom i Nord-Odal, som også er leder i Fagforbundets landsforening for rådmenn og andre ledere, tror likevel det blir tøffe tak for de som skal gjøre jobben i kommunene.

- Vi må foreta harde prioriteringer i velferdstjenestene, sier han. Tekst: SIDSEL HJELME

TØFFE TAK: Rådmann Yngve Øhrbom regner med at det kan bli harde diskusjoner i kommunestyrene før jul når kommunebudsjettene skal vedtas.

Mot normalt Over hele Europa kvesses knivene i finansdepartementene. Våre fagforeningskamerater marsjerer mot beinharde kutt i lønn, pensjon og velferd. Arbeidsløsheten når høyder man knapt har sett siden 30-åra. Kraftige innstramminger er normalen i den europeiske økonomiske politikken, diskusjonen handler om hvor det skal skjæres ned og hvor mye. Den norske debatten rundt statsbudsjettet er derfor «mot normalt». Her diskuterer vi å bygge ut velferden. Ledigheten er lavere nå – etter finanskrisa – enn den noen gang var under Bondevik. Kommunene har fått 40 milliarder mer, barnehageløftet er sluttført og en historisk satsing på samferdsel bygger viktig infrastruktur. Vi kan forberede oss på eldrebølgen med å trappe opp i omsorgssektoren. Selv om vi fortsatt savner en del – særlig et krafttak mot en fattigdom som

er uverdig – har de fleste det bra, og vil få det enda bedre neste år. Det er dermed ikke underlig at situasjonen i Norge vekker oppsikt internasjonalt. Statsminister Jens Stoltenberg var nylig vert for en internasjonal konferanse om sysselsetting der politikere, ledere fra arbeidslivets parter og eksperter fra

Vi kan forberede oss på eldrebølgen med å trappe opp i omsorgssektoren. hele verden var samlet i Oslo. Det er første gang et slikt fellesarrangement mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og Det internasjonale valutafondet finner sted. På møtet ble man enige om at statene både kan og bør være mer aktive for å skape nye arbeidsplasser, både gjennom etterspørsel og målrettede tiltak i arbeidsmarkedet og ikke minst at arbeidslivets

organisasjoner har en viktig rolle. Det er en ny erkjennelse, og en anerkjennelse av den betydning en sterk fagbevegelse har i den norske modellen. Valget i 2011 handler blant annet om framtida for den norske modellen. Vi har vært heldige med våre naturressurser, men vi har også forvaltet dem i fellesskap på en måte som har gitt svært gode resultater. Det viser oss at den norske modellen har betydning utover våre egne grenser. Da kan vi ikke kaste vrak på den her hjemme, med oppsplitting og privatisering. En sterk offentlig sektor gir ikke bare gode tjenester, men også mulighet for å sikre anstendige arbeidsvilkår som kommer også ansatte i privat sektor til gode.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 10/2010


Vil ha slutt på ufrivillig deltid 50.000 av Fagforbundets medlemmer jobber ufrivillig deltid. Nå kan de håpe på bedre tider. På neste års statsbudsjett er det satt av 25 millioner kroner til innsats mot ufrivillig deltid. – Når så mange kvinner jobber ufrivillig deltid, er det et kjempestort problem, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. På Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter nikkes det rundt bordet. Opp mot 30 prosent av de ansatte her jobber deltid, og halvparten av disse vil gjerne jobbe mer. Nå kan de kanskje få ønskene sine innfridd. I 2011 har regjeringen bevilget 25 millioner kroner til prosjekter som skal gi kunnskap om problemene omkring ufrivillig deltid. Planen er at innsatsen skal trappes opp over tre år. Målet er at flere som ønsker å jobbe mer, også skal få anledning til det.

Kjemper for fulltidsjobb De ansatte på Kantarellen er glade for at regjeringen nå tar tak i problemet. Fagforbundets plass-

tillitsvalgt Unni Persson forteller at enkelte ansatte har kjempet i mange år for å få det til, men uten å få innfridd ønskene sine. Hjelpepleier Maria Dahl er en av dem som nå håper på bedre tider. - Jeg har jobbet her i ti år, og hadde 50 prosent stilling i mange år, men har ønsket full tid. Nå har jeg fått 75 prosent, men fortsatt mangler de siste 25 prosentene, sier hun.

Gjelder 50.000 Fagforbundsleder Jan Davidsen er glad regjeringen nå tar tak i problemet. Argumentene om at det ikke er mulig å gi alle ansatte fulltidsjobber hvis turnusen skal gå opp, kjøper han ikke. Han peker på at arbeidsplasser som sporveiene og brannvesenet i alle år har hatt ansatte i fulle stillinger – og det innenfor eksisterende lovverk.

VEKK MED LIKESTILLINGSFELLA: Statsrådene Hanne Bjurstrøm og Audun Lysbakken og forbundsleder Jan Davidsen ble møtt av interesserte sykehjemsansatte da de presenterte regjeringens innsats mot ufrivillig deltid.

- Hvorfor skal det da være nødvendig å endre lov- og avtaleverk når kvinner skal jobbe full tid? spør Jan Davidsen. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Hovedlinjer i statsbudsjettet  Helse

 Barnevern

 Samferdsel

 Utdanning

• Helseforetakenes inntekter øker med en milliard kroner. • Opptrappingsplan for rusfeltet øker med 100 millioner. • Samhandlingsreformen følges opp med 580 millioner. • 222 millioner i investeringstilskudd til 2000 nye sykehjemsplasser.

• 240 milliarder til å styrke det kommunale barnevernet.

• 29,4 milliarder til samferdsel. • Rekordbevilgning på 11,5 milliarder til jernbane. • 100 millioner til bedre kollektivtransport.

• 175 millioner til Ny giv som skal minske frafall i videregående skole. • 2200 nye studieplasser.

«Budsjettet er et skritt i riktig retning. Det er gledelig at kommunenes muligheter til å utvikle nye tilbud er styrket, samtidig som sykehusbudsjettene ikke ble redusert.» Mette Nord, nestleder i Fagforbundet

«Med øremerkede midler til rådighet, håper vi at kommunene også husker oppfølgingen i fosterhjemmene.» Harald Berre, talsmann for fosterforeldre som er organisert i Fagforbundet

«Det er beklagelig at det ikke fins noe i budsjettet som kan begrense eller stoppe skadelige anbudsordninger innenfor samferdsel.» Stein Gulbrandsen, leder for Seksjon samferdsel og teknisk

 Pensjonister • Endringer i skattereglene gjør at pensjonister samlet får 1,35 milliarder i skattelette. • Skatteletten gjelder de med pensjon under 318.000. De med høyere pensjon vil få noe høyere skatt.

Fagbladet 10/2010 < 5


GLEDENS DAG: 29.september ble Fagforbundets barneby i Angola offisielt åpnet.

Fagforbundets barneby åpnet 19 representanter fra Fagforbundet fikk oppleve åpningen av Fagforbundets SOS-barneby i Huambo i Angola. Den norske delegasjonen ble anført av Stein Gulbrandsen fra Fagforbundet og generalsekretær i SOS-barnebyer Norge, Svein Grønnern. – Heltene her i dag er dere fra

Fagforbundet som har finansiert denne barnebyen, sa Norges ambassadør i Angola, Jon Vea, under åpningen. Han er full av beundring over innsatsen fra forbundets medlemmer. Også Svein Grønnern understreket Fagforbundets enorme innsats i sin tale. – Dette er et enestående eksempel på hva en sterk, norsk organi-

sasjon som Fagforbundet kan få til med lokal grasrotmobilisering. Dette engasjementet viser seg i dag i dette fantastiske prosjektet. I tillegg til å finansiere byggingen av barnebyen, har Fagforbundets medlemmer og ansatte bestemt seg for å ta på seg ansvaret for driften av barnebyen i Huambo.

Arbeidslivets leseløft Bokpakka med barneboka Vaffelhjerte, romaner, poesi og tegneserier kan komme til arbeidsplassen din. Helt gratis. Det er en del av arbeidslivets leseløft. Først ute av Fagforbundets medlemmer er arbeidsplasser i Kristiansand, Høyanger, Førde og Stjørdal. Der får arbeidsplassene som deltar en bokhylle med bøker og lydbøker av blant annet Roy Jacobsen, Cecilia Samartin, Karl Ove Knausgård og Tom Egeland. De omkring 15 titlene er tenkt som første byggestein i et arbeidsplassbibliotek. Arbeidslivets leseløft er et av prosjektene i forbindelse med leseåret 2010. Tariffpartene i arbeidslivet har fått fem millioner kroner fra Kulturdepartementet for å øke leselysten – ikke minst blant voksne arbeidstakere som leser lite. Arbeidsplassene får også tilbud om forfatterbesøk, og oppfordres til å utvikle et samarbeid med det lokale biblioteket. Bokpakka og forfatterbesøk kan være starten også på andre aktiviteter som lesekurs eller lesesirkler. Tekst: TITTI BRUN Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Foto: Turid Weisser, SOS-barnebyer

Siden sist

Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN

Bergen privatiserer kommunerevisjonen Det borgerlige byrådsflertallet i Bergen kommunerevisjonen. Brudd på hovedavtalen, mener ansatte. Måten dette har skjedd på, er et klart brudd på hovedavtalen mellom LO og KS, sier tidligere revisjonssjef Rolf Kalvø. Verken ansatte eller tillits-

6 < Fagbladet 10/2010

valgte ble varslet på forhånd. – Jeg syns det er ufint. Det er ikke slik saker som angår de ansatte i en kommune skal behandles på. Det ligger nedfelt i hovedavtalen at tillitsvalgte skal orienteres, sier leder Lillian Vangberg i Fagforbundet Bergen. Høyres gruppeleder Hilde

Onarheim, begrunner forslaget med ønsket om uhildet revisjon. – Svært mange vil hevde at egen regi sikrer større uavhengighet enn alternativet som er å kjøpe revisjonstjenestene, mener daglig leder Ole Kristian Rogndalen i Norges kommunerevisorforbund. Tekst: MONICA SCHANCHE

LESELYST: Med støtte fra Kulturdepartementet skal voksne arbeidstakere få lettere tilgang på litteratur.


Siden sist

Sykehjemsansatte vant i retten Illustrasjonsfoto: Scanpix

Da Norlandia omsorg vant anbudet på Oppsalhjemmet, ville de kvitte seg med renholdere, kjøkken- og vaskeripersonale. Nå har Oslo tingrett slått fast at de får beholde jobbene sine i kommunen. En gledens dag for dem det gjelder, men også en prinsipiell og viktig sak for Fagforbundet som har prosedert saken for de sykehjemsansatte. Da Norlandia vant konkurransen om å drifte Oppsalhjemmet fra 1. mai i fjor, var premissene i kontrakten klare: Alt som ikke tilhørte kjernevirksomheten, altså pleie, ville bli satt ut til underleverandører. Problemet var at Oslo kommune og Norlandia ikke informerte de ansatte om dette. I drøftingsmøte med de tillitsvalgte ble det sagt at det kan bli snakk om overtallighet, noe som i så fall måtte håndteres etter overdragelsen til Norlandia.

De ansattes valgrett er et viktig prinsipp i forbindelse med virksomhetsoverdragelser. Et prinsipp som ble tatt ut av arbeidsmiljøloven under Bondevik-regjeringen, men som ble tatt inn igjen da de rødgrønne overtok i 2005. – Dette prinsippet har vært avgjørende i saken som de sykehjemsansatte nå har vunnet, påpeker advokat Monsen.

< BERGEN BLIR GJENBRUKSBY

< TARIFFAVTALE VED BEMANNINGSBYRÅ

Hovedregelen er at ansatte ikke har rett til å bli hos overdrager (her Oslo kommune), men når det er fare for overtallighet, har de rett til å bli. Men det er først i innkallingen til et drøftingsmøte tre dager etter virksomhetsoverdragelsen at de tillitsvalgte i Sykehjemsetaten blir klar over at det er snakk om over-

HANS CHRISTIAN MONSEN

Overdratt til arbeidsløshet

Omvikdalen oppvekstsenter i Kvinnherad kommune har fått årets arbeidsmiljøpris fra Fagforbundet Hordaland, Utdanningsforbundet Hordaland og KS.

Bergen er lansert som forsøksby for gjenbruk. – Skal vi klare omstillingen til lavutslippssamfunnet, må vi lære å bruke ressursene smartere enn vi gjør i dag, sa miljøvernminister Erik Solheim ved lanseringen.

Dette er den første dommen der noen innrømmes valgrett.» – Ikke en loddrett løgn, men i hvert fall en tilsløring av sannheten, sier advokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet som prosederte saken for de ansatte.

< ARBEIDSMILJØPRIS

tallighet på Oppsalhjemmet. En uke seinere legges det fram liste med navn på ni Fagforbundsmedlemmer som blir overtallige. Dermed hevder tillitsvalgt Lasse Kristiansen valgrett for de overtallige. At kommunen har tilslørt de faktiske forhold er det liten tvil om. I en redegjørelse til byrådet i Oslo kommune skriver direktør Liv Valstrand i Kommunal konkurranse at de ansatte ble overdratt til arbeidsløshet.

Beholder stillingene Da drøftingene med kommunen ikke førte fram, tok Fagforbundet

ut søksmål på vegne av sine medlemmer. Med unntak av en som døde og tre som fikk nye stillinger, har de øvrige stått i sine stillinger på Oppsalhjemmet mens prosessen har gått gjennom rettsapparatet. Dom i saken falt 4. oktober, og Fagforbundet vant fram på vegne av alle de ansatte. Dermed beholder de sine ansettelsesforhold i Oslo kommune. Kommunen idømmes også å betale saksomkostninger. – Dette er den første dommen, der noen innrømmes valgrett etter at arbeidsmiljøloven ble endret i 2005, sier en fornøyd advokat. Han påpeker også at de som har vunnet fram i saken, er personer som ellers ville stått i fare for å bli skjøvet ut av arbeidslivet: – Flere av disse ville definitivt stilt langt bak i kampen om jobbene. Oslo kommune solgte dem ut til arbeidsløshet, men nå er de ansatte sikret å beholde jobbene sine, sier Hans Christian Monsen. Om Oslo kommune velger å anke saken, er foreløpig ikke avklart. Ankefristen er en måned etter at dommen er forkynt.

For første gang har et bemanningsselskap her i landet inngått tariffavtale med sine ansatte. Det er ISS Personalhuset på Hamar som på denne måten sikrer vikarenes rettigheter.

< TO MILLIONER TIL OPPLÆRING For å løse den prekære mangelen på bussjåfører i fylket, har Hordaland fylkeskommune bevilget to millioner kroner til opplæring av nye sjåfører. Mellom 20 og 25 personer vil få tilbud om gratis utdanning og garanti om jobb som bussjåfør.

< MEDLEMSREKORD I FAGFORBUNDET Fagforbundet har nå totalt 315.725 medlemmer. Hittil i år har medlemstallet økt med 4804. – Dette er et resultat av godt og tradisjonelt fagforeningsarbeid, sier nestleder Geir Mosti i Fagforbundet.

< PROTESTERTE MOT VELFERDSKUTT Fagorganiserte fra hele Europa fylte Brussels gater 29. september i protest mot de harde velferdskuttene flere europeiske stater innfører. EU-landene, og spesielt de hardest prøvde Euro-landene, slår til med tøffe budsjettkutt.

Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 10/2010 < 7


Mobbet

BRØT SAMMEN: Arbeidslivet kollapset. Familiene deres ble forsøkt ødelagt med rykter. Avdelingslederen og det tidligere verneombudet kjempet for å overleve. Fagforeningsleder Bjørn Willumsen (midten) arbeider med ni utstøtingssaker.

8 < Fagbladet 10/2010


Tema: Utstøtt fra jobb

til sykdom og uførhet De forteller om mobbing, trusler og ødelagte liv. Ansatte i Tromsø kommune føler seg rettsløse etter at kommunen ble omorganisert. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

A

rbeidstilsynet har gransket kommunen i et halvt år. I slutten av september la de fram sin rapport. I den blir det gitt varsel om seks omfattende pålegg for å sikre de ansattes helse, miljø og sikkerhet.

Ni utstøtingssaker Tillitsvalgte i Tromsø mener problemene startet i 2002, da kommunen ble omstrukturert. Personalansvaret ble delegert ned til hver enkelt enhet. Rektorer, institusjonsledere og barnehageledere fikk frie tøyler på sine arbeidsplasser. For flere ansatte ble konsekvensen et mareritt. Fagforbundet Tromsø arbeider i dag med ni utstøtingssaker, der arbeidstakere har blitt mobbet og utstøtt fra jobbene sin. Fagbladet kjenner til ytterligere ti saker for • Omstrukturert til flat organisasjon i 2002. medlemmer i andre • Har 77 resultatenheter. Personalansvaret er delegert forbund. til hver enkelt enhetsleder. Vi har møtt fem tidligere • De siste fire årene har Fagforbundet jobbet med ni arbeidstakere i kommunen. utstøtingssaker i kommunen. Før 2004 var det ikke De forteller om systematisk registrert noen. mobbing, trusler, ukulturer • Hovedverneombudet meldte kommunen til Arbeidsog en kommuneledelse tilsynet i mars 2010. Fire leger gjorde det samme. De som ikke kunne eller ville var bekymret for ansattes helse. ta tak i arbeidskonfliktene. • En av tidenes største tilsyn i Nord-Norge ble påbegynt. De er i dag langtids-

Omorganisering i Tromsø

sykmeldte, på attføring eller uføretrygdet. De sliter med å få lagt opplevelsene bak seg. – Livsfarlig arbeidsplass – Slik det utviklet seg etter omstrukturering i Tromsø, har det blitt livsfarlig å havne i konflikt med enkelte ledere. De ansatte har ikke lenger trygghet, sier Bjørn Willumsen, leder for Fagforbundet i Tromsø kommune. Willumsen har vært tillitsvalgt i 30 år. Han registrerte sin første utstøtingssak i 2004. I dag jobber han med ni utstøtingssaker. Samtlige er sterke historier, som alle ender med at den ansatte er presset bort fra arbeidsplassen. – Vi hadde ikke én eneste sak av en slik karakter i gamle dager. Nå jobber vi nesten daglig med dette. – De fleste arbeidsplasser i Tromsø har et godt arbeidsmiljø. Det er noen enheter som ikke har fungert, der konflikter har oppstått. Samtidig ignorerer sentralledelsen den ansattes situasjon i konfliktene, sier Willumsen. Bryter sammen Historiene ansatte har fortalt på kontoret til Willumsen de siste åra, er sterke. Mobbing, trusler og utstøting går ikke bare ut over den ansatte, men også familiene. Fagbladet 10/2010 < 9

<


Tema: Utstøtt fra jobb

– Det er vondt å høre om barn som skriver selvmordsbrev, barn som får spisevegring. Barn som ikke takler at mor eller far går deprimert hjemme – utstøtt fra arbeidslivet. Prisen er for høy, både for den enkelte og for samfunnet, sier Willumsen. Grensen var nådd I mars fikk hovedverneombud i Tromsø, Håvard Sandberg, nok. Han meldte kommunen til Arbeidstilsynet. – Slik tonivå-modellen praktiseres i Tromsø, så er den helt klart i strid med arbeidsmiljøloven, sier Sandberg. Hans anmeldelse av kommunen ble fulgt opp av fire leger som varslet om fare for ansattes helse. Kommunalsjef Eva T. Olsen gikk straks ut i NRK og avviste at kommunen har arbeidsmiljøproblemer. – Ledere på alle nivåer har fokus på arbeidsmiljø, uttalte hun, og framholdt at de ikke så noe behov for granskning i regi av Arbeidstilsynet.

Forbød kontakt med verneombudet Verneombudet ble utsatt for en flom av ødeleggende rykter. Han hadde klaget sjefens lederstil inn for rådmannen.

F

agbladet møter to personer som tidligere var kolleger på en arbeidsplass i Tromsø. De har begge vært langtidssykmeldt etter en beinhard arbeidskonflikt. De kom aldri tilbake i sine jobber. Han var nyvalgt verneombud ved arbeidsplassen, ble til slutt sykmeldt med magesår, sa opp stillingen og begynte å kjøre taxi. I dag går han på attføring og omskolering. Hun er tidligere avdelingsleder, og ble ansett å være alliert med verneombudet. Er i dag erklært 50 prosent varig ufør etter 10 < Fagbladet 10/2010

psykisk press i arbeidssituasjonen. Diagnose posttraumatisk stresslidelse og kronisk trøtthetssyndrom. Slo hardt tilbake I løpet av en måned i 2006 klappet arbeidslivet for de to sammen. Det var etter at han som nyvalgt verneombud klaget lederstilen til enhetslederen inn for rådmannen. To tredeler av arbeidsplassens ansatte undertegnet varslingsbrevet. Men ledelsen slo beinhardt tilbake. Om ukene som fulgte sier de to: – Hadde vi ikke hatt så sterke familier, ville alt raknet. Ansatte skal ha blitt truet med oppsigelse dersom de pratet med verneombudet. Underskrivere skal ha blitt presset til å

trekke sine signaturer fra varslingsbrevet. – I ettertid kan vi flire. Vi skrev lapper til hverandre, av frykt for å bli sett sammen. Mens det sto på, var det ren galskap, sier han. Så startet rykteflommen. Sex-rykter Fagforbundet hadde bedt rådmannen om å gå inn i saken. Vantro fikk hovedtillitsvalgt følgende tilbakemelding fra kommunalsjefen i rådmannsstaben: – Vi kan ikke ta tak i denne saken så lenge det er et seksuelt forhold mellom avdelingslederen og verneombudet. – Hadde ikke våre familier vært både sterke og nære venner, kunne dette ha gått veldig galt. Familiene kunne blitt totalt ødelagt, sier de to i dag. – Det var grusomt å komme hjem og måtte fortelle mannen min hva slags rykte som var satt ut, sier hun. Rykteflom Familiene har vært nære venner gjennom mange år og har tillit til hverandre. De kom


Tema: Utstøtt fra jobb

Varslede pålegg

seg helberget gjennom sex-ryktene, men rykteflommen fortsatte. I løpet av en måned var en rekke alvorlige beskyldninger framsatt mot verneombudet. – Enhetslederen satte fram anklager om seksualisert atferd mot kvinnelige kolleger og barn i et møte med ca. 15 deltakere fra arbeidsgiver, Fagforbundet og Utdanningsforbundet, opplyser Bjørn Willumsen. Alle forsøk på å få rådmannen til å ta tak i de alvorlige ryktene, strandet. Assistenten ble sykmeldt, avdelingslederen likeså. De kom aldri tilbake i sine stillinger. – Rydd opp – Det hjelper ingenting med medfølelse. Denne saken er ikke ferdig før det er ryddet opp, sier den tidligere avdelingslederen. Enheten har et tjuetalls ansatte, men hele ni utstøtingssaker. Sykefraværet ved arbeidsplassen er blant det høyeste i Tromsø, som allerede ligger på landstoppen med over 14 prosent fravær. Den er en av seks enheter som Arbeidstilsynet har gjennomgått.

Foto: Ola Tømmerås

TRAGEDIER: Leder for Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen, og hovedvernombud Håvard Sandberg er bekymret for ofrene for et sviktende arbeidsmiljø. I mars anmeldte Sandberg kommunen til Arbeidstilsynet. Fire leger fulgte opp. De var bekymret for ansattes helse.

• Gjennomgå rutiner for HMS-handlingsplaner (helse, miljø og sikkerhet). Forbedre dem. • Lage tidfestede handlingsplaner for enhetene Arbeidstilsynet har gransket. • Gjennomgå og forbedre rutiner for avviksbehandling. • Kartlegge behovet for HMS-opplæring blant ledere og arbeidstakere. • Informere arbeidstakere og ledere på alle nivåer om kommunens rutiner for konflikthåndtering. • Rutiner for intern rapportering implementeres i alle enheter og alle nivåer. • Den komplette rapporten fra Arbeidstilsynet kan leses på www.fagbladet.no.

Skulle kjøpes til taushet Først tilbød kommunen henne 25.000 kroner. Det steg kjapt til 100.000, deretter 300.000 kroner. I oktober er det berammet rettssak.

D

en tidligere sykepleieren ved psykiatrisk hjemmetjeneste har avvist forsøkene på forlik og kjøp av taushet. – Dette dreier seg ikke bare om kroner og øre, sier hun. – Det dreier seg om rettferdighet. Om å få belyst saken. Mitt krav vil være det reelle tapet av arbeidsinntekt. Hennes sak er en av seks pågående utstøtingssaker ved institusjonen der hun jobbet. Flere av historiene flettes inn i hverandre. Verneombud er presset ut av sine stillinger.

TIL RETTEN: Hun var sykepleier. I dag er hun kraftig deprimert og uten jobb. I oktober er det berammet rettssak mot kommunen.

Fjernet navn Sykepleieren falt i unåde hos sin avdelingsleder sommeren 2005. Hun nektet å reise alene hjem til en bruker som var kjent for voldelig atferd, og der instruksen tilsa at det skulle være to. Da begynte konflikten. Konflikten eskalerte da hun og en kollega varslet om slurv ved utdeling av Fagbladet 10/2010 < 11

<


Tema: Utstøtt fra jobb medisiner. Det ble ikke bedre av at hun en dag påpekte at arbeidsmiljøundersøkelser skal være anonyme. – Kolleger som støttet avdelingslederen, sluttet å hilse. Jeg ble behandlet som en pest og en plage, forteller hun. Ansatt eller ikke? Etter en tid knakk hun sammen og ble sykmeldt. Trakasseringen stoppet likevel ikke. – Jeg var innom jobben for å levere sykmelding. De hadde fjernet alt; skap, papirer, navneskilt. Jeg eksisterte ikke lenger. Jobben hennes ble utlyst mens hun var sykmeldt. Hun lar Fagbladet gjennomgå korrespondansen med kommunen. Den veksler mellom å informere henne om at hun er omplassert, til å ønske henne velkommen tilbake i jobben. – Jeg vet faktisk ikke om jeg er ansatt i stillingen min lenger eller ikke. Det er et nytt svar hver gang. Ble knust Sykepleieren ble sykmeldt og pådro seg sterke depresjoner. – Mange dager klarte jeg ikke å stå opp av senga. Foran rettssaken i oktober konkluderer psykiatrisk sakkyndig med at hennes helseproblemer skyldes arbeidsmiljøet ved institusjonen. Psykiateren anslår at hun vil trenge ytterligere halvannet år med restituering før hun igjen er arbeidsfør. SISTE: Tromsø kommune har fått rettens medhold i at de skal få innsyn i alle sykepleierens journaler fra fastlege og psykolog. Hun nekter å åpne for andre opplysninger enn de som er relatert til saken. Det kan sette en stopper for rettssaken.

Flat struktur Flat struktur, også kalt tonivå-modell eller enhetsmodell, har vært retningsgivende for omstrukturering av kommuner de siste årene. Makt og personalansvar flyttes nedover til enhetsledere: rektorer, barnehageledere, biblioteksjefer, sykehjemsledere etc.

12 < Fagbladet 10/2010

VIL JOBBE: Jorunn Steinholm fikk vite at hun ikke er kvalifisert til natt-turnus, etter 13 år i jobben.

Mistet jobben mens hun var kreftsyk

ingenting fra arbeidsgiver. Da hun kom tilbake på jobb, fikk hun beskjed om at hun ikke lenger var fast ansatt, men omdefinert til vikar på timebasis. Hun hadde også mistet sin gamle natt-turnus som hun hadde gått i gjennom 13 år.

S

Vil ha natt – Jeg ville fortsette i min gamle natt-turnus. På natta er det ikke nødvendig med så mange samtaler, forklarer Steinholm. I januar i fjor tok hun kontakt med Fagforbundet. Hun fikk straks tilbake sin faste stilling, og i en periode også natt-turnusen. Alt fungerte fint, inntil hun måtte sykmeldes i august måned for etterkontroll. Tilbake ble hun igjen møtt med turnus på dagtid.

Vil jobbe Jorunn Steinholm vil helst jobbe. Hun mener selv hun er arbeidsfør. Det eneste problemet er nedsatt taleevne etter at legene måtte fjerne det meste av beinet i underkjeven. Dette gjør det vanskelig å føre lengre samtaler med beboerne på omsorgssenteret der hun jobbet. I løpet av sykdomsperioden hørte hun

Ba om tilrettelegging – De ga meg beskjed om at jeg ikke er kvalifisert til å jobbe natt. Jeg hadde hatt jobben i 13 år uten klager, men var ikke lenger kvalifisert. Det ble bedt om tilrettelegging for arbeid på dagtid, som for eksempel hjelp til å forklare brukerne ved bo- og servicesenteret om taleproblemene hennes. – Jeg møtte en kald skulder, og ble definert som vanskelig. I ukene som fulgte ble uføretrygd brakt på banen, forteller Steinholm. Hun ga opp, søkte ufrivillig uføretrygd og sa opp sin stilling. Oppsigelsen hennes er til vurdering ved LOs juridiske kontor.

Jorunn Steinholm kjempet halvannet år mot kreften. Tilbake på jobb begynte en brutal kamp mot arbeidsgiver. teinholm er en av få som så langt har valgt å gå ut i lokalavisene med sin sak. De fleste tør ikke, av frykt for represalier og ødelagte arbeidsmuligheter. – Jeg ble mobbet vekk fra jobben, uttalte Steinholm til lokalavisa Tromsø i fjor. Da hadde hun gått over på uføretrygd og latt seg overtale til å si opp stillingen sin etter 13 års fast ansettelse.


Å varsle på arbeidsplassen •Å

Anser sakene som løst Ledelsen i Tromsø kommune avviser kritikken fra Fagforbundet. De anser de fleste av de anmeldte sakene som løst.

S

amme dag som Arbeidstilsynet la fram sin rapport, gikk Tromsø-rådmann Gøril Bertheussen ut og avviste all kritikk i sju av de ni sakene Fagforbundet hadde anmeldt. – To saker skal for retten. De andre sju sakene har løst seg ved at arbeidstakeren enten har sluttet i Tromsø kommune, fått en annen jobb i kommunen, eller blitt uføretrygdet, sa hun til avisene Nordlys og Tromsø Hovedtillitsvalgt Bjørn Willumsen ble kraftig provosert over uttalelsene fra Bertheussen. – Man skal ikke risikere å bli utstøtt og arbeidsufør av å havne i konflikt med en arbeidsleder. Det er ingen løsning, kommenterer Willumsen. – Vi kan være uenig om løsningen, men vi anser sakene som løst, framholder kommunalsjef Irene Valstad Simonsen.

Simonsen opplyser at Tromsø kommune er godt i gang med forbedringer innenfor flere av de områdene som kommenteres i tilsynsrapporten. – Nå skal vi gi Arbeidstilsynet vår orientering. Så får vi se hvilke pålegg som blir vedtatt. – Har dere hatt et arbeidsmiljøproblem på enkelte enheter? –Vi anser ikke at enheter har hatt et problem, men det er ikke til å underslå at det kan oppstå enkeltsaker i en organisasjon med 6200 ansatte. – Mener kommuneledelsen at de sju sakene har fått en tilfredstillende løsning? – Vi ønsker ikke å kommentere dette ut over at vi anser sakene som behandlet og løst. Kommuneledelsen støtter seg til at Arbeidstilsynet skriver at flere av Fagforbundets saker er tidligere behandlet og avsluttet fra deres side. Arbeidstilsynet konkretiserte to dager senere at de anså sakene som avsluttet fordi de ligger utenfor deres myndighet.

– Mer enn et Tromsø-problem Fylkesleder i Fagforbundet Troms, Britt Ås, får stadig oftere høre historier om mobbing, trakassering og utstøting på arbeidsplasser. – Det er først de siste åra at vi har blitt fullt ut klar over alvoret, sier Britt Ås. Hun tror ikke sakene som har kommet for en dag i Tromsø, er enestående. I slutten av september møttes Fagforbundets fylkesstyrer i Nord-Norge i Hammerfest. Samlingens hovedtema var nettopp arbeidsmiljøkriminalitet og varsling. – Det er på tide å si stopp. Nå haster det, var meldingen fra representantene. De oppfordret til enda større bevissthet og sterkere fokus på konsekvensene for dem som blir utstøtt fra arbeidsplassene.

ALVOR: I september var fylkesstyrene i NordNorge samlet i Hammerfest. – Det blir stadig tydeligere hvor alvorlig det har blitt på enkelte arbeidsplasser, sier fylkesleder i Troms, Britt Ås.

– Risikoen øker når personalansvaret delegeres. Det synes i flere kommuner, bekrefter Britt Ås.

varsle er å si ifra om krit ikkverdige forhold på arbeidsplass en. • Arbeidstaker har ret t til å si ifra. I noen tilfeller plikt. • Alle virksomheter er pålagt å utarbeide rutiner for intern varslin g. Disse skal følges. • Å varsle kan være en hard belastning for alle involverte. Søk råd hos tillitsvalgte, Arbeidstilsynet eller adv okat på forhånd. • Det er lovstridig å gå til gjengjeldelse mot en arbeidstaker som varsler eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger elle r vurderer å varsle. Arbeidstaker som blir utsatt for gjengjeldelse, kan kre ve oppreisning uten hensyn til arbeid sgivers skyld. • Arbeidstilsynet gir vei ledning, men løser ikke konkrete tvister av privatrettslig karakter mellom arbeid staker og arbeidsgiver. Svarer for eksempel arbeidsgiver med å gi deg sparken etter varsling, så må saken avgjøres i retten. • Se mer om varslingsr utiner, lover og regler på www.arbeids tilsynet.no

Har kommunen gjort jobben sin? Et dokument for varsling er ikke nok. Kommunen har også plikt til å gjøre innholdet kjent og sikre seg at det er forstått av ledere og ansatte. Det sier BI-professor Heidi Høivik, som er spesialist på etikk og varsling i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven pålegger alle arbeidsplasser å utarbeide rutiner for håndtering av varsling og andre former for avvik. – Rutinene skal ikke bare være beskrevet i et dokument, men også være kjent og forstått blant ledere og ansatte. Hvis ikke Tromsø kommune har sørget for dette, så har de forsømt seg, sier Heidi Høivik – Det må legges opp til at varsling ønskes velkommen i organisasjonen. Det bør være like naturlig å varsle en konflikt som å melde fra om en ødelagt lyspære. – Når personalansvaret delegeres til enhetslederne, må arbeidsgiver sørge for at det også følger kompetanse med, understreker varslingsprofessoren. Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 10/2010 < 13


Dansk suksess i hjemmetjenesten:

Mer trening – mindre pleie

Før ble brukerne avhengig av stadig mer hjelp. Nå får de hjelp til selvhjelp. Inntil tjenesteyterne trekker seg ut – helt eller delvis. Over halvparten av brukerne i Fredericia blir nå mer eller fullstendig selvhjulpne. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Irene Lindskov (73) har falt og brukket venstre skulder. Nå trenger hun hjelp til mye, men hjemmetreneren hennes, Marianne Sørensen, gjør ikke mer enn absolutt nødvendig. På hjemmebesøk fire dager etter fallet, står hun ved siden av den eldre damen og minner henne om at hun fremdeles har en frisk arm, og at hun må bruke den. Hjemmetreneren holder fram kremen for FREDERICIA-MODELLEN • Lengst mulig i eget liv er navnet på prosjektet i hjemmetjenesten i den danske kommunen Fredericia. Målet er at eldre og gamle mennesker skal klare seg selv i størst mulig grad så lenge som mulig. Metoden går ut på å forebygge behov for hjelp. Når behovet for hjelp oppstår, får brukeren mye støtte i form av hjelp til trening for å mestre daglige gjøremål. • Lengst mulig i eget liv består av fem delprosjekter. • Les mer om prosjektet og delprosjektene på www.fredericiakommune.dk/EgetLiv/ topmenu/forside/

14 < Fagbladet 10/2010

Irene. Hun smører henne ikke. Det gjør Irene selv med den friske høyrehånda. – Nå tilbyr vi trening for at vår hjelp skal bli overflødig. Før satte vi inn hjelp som gjorde brukerne avhengige av oss, forklarer hjemmetreneren. Bjørnetjenester Irene Lindsov, i likhet med mange andre brukere, kunne blitt livsvarig hjelpetrengende om ikke hjemmetjenesten i Fredericia hadde lagt om sine rutiner. Tidligere gikk hjemmetjenesten inn og hjalp til i en akuttfase. Som regel fortsatte de å hjelpe også etter at brukeren strengt tatt kunne klare seg selv. – Vi gjorde den enkelte bruker en bjørnetjeneste. Den tradisjonelle hjelpen gjør brukerne avhengige av oss. Nå arbeider vi for at de skal bli selvstendige igjen, sier Marianne Sørensen. Erfaringen viser at de aller fleste er glad for å gjenvinne uavhengigheten. Ytelsessjokk Hjemmetrenerne arbeider i et team som alltid først ser etter muligheter for å trene opp igjen gamle ferdigheter. Leder for

STØTTER OG STYRKER: – Vi har endret holdninger til de eldre. Nå ser vi etter utviklingsmuligheter, og de fleste kan leve videre uavhengig av hjemmetjenesten, mener Birgitte Gren Axelsen.

rehabiliteringsteamet, Birgitte Gren Axelsen, betegner det som en generaltabbe å hjelpe brukerne til passivitet. Tidligere ba noen om hjelp, ikke fordi de trengte det, men fordi de syntes de hadde krav på det. Så fikk de kanskje litt hjelp. Før hjelpebehovet vokste, og de fikk litt mer hjelp. Til slutt var de så hjelpetrengende at de trengte en sykehjemsplass. – Nå bombarderer vi nye brukere med besøk en kort periode. Vi kan komme opptil sju ganger om dagen, men vi gir minst mulig kompenserende hjelp. Hjemmetrenerne veileder i stedet brukerne. De står med hendene på ryggen eller går ved siden av brukeren som trener, sier Birgitte Gren Axelsen. Slik får de hjelpebehovet til å skrumpe inn i stedet for å vokse.


Bedre og billigere Både Fredericia-modellen og den norske samhandlingsreformen skal gjøre kommunene i stand til å møte ei framtid med flere eldre. Danskene har skapt en metode for god omsorg med mindre av den kostbare pleien.

VIL HENTE POSTEN SELV: Poula Rasmussen (85) er sprek, og trengte ingen hjelp før et stygt fall. Nå trener hun trappegang med hjemmetrener Marianne Sørensen.

De gode resultatene i Fredericia har blant annet lokket nedover en delegasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). På spørsmål om hva norske kommuner kan lære av danskene, nevner Kåre Hagen, som ledet delegasjonen, først og fremst at kommunen kommer veldig tidlig inn når en innbygger trenger hjelp. – Jeg vil også trekke fram dugnadsånden. Alle trekker i samme retning. Vi så en imponerende enighet mellom faglig og politisk lederskap, sier BI-professoren. Hagen så heller ikke noe til kamp mellom profesjonene. – De ansatte har en avslappet holdning til fag og disiplin. De vurderer hvem som best kan løse et problem, og lar så det være avgjørende for hvem som tar seg av det. Det kan vi godt lære noe av. Hagen mener også at erfaringene med hverdagsrehabilitering, og etter hvert mer bruk av teknologi, er nyttig i vår egen debatt om hva som er god eldrepolitikk. – Å komme til Fredericia var som å komme til en annen klode. Tjenestene var ikke bare bedre, men biligere også. Her hjemme betyr ansvarlig eldrepolitikk mange sykehjemsplasser. Danskene trenger også sykehjem, men de har flyttet oppmerksomheten ut til folks egen bolig. Fagbladet 10/2010 < 15


SNUDDE TVERT OM: Noen lo, noen bare fnyste. I dag ler ingen. Staben på Nesset har lykkes med å endre en bråkete verstingkommune til en kommune som sanker arbeidsmiljøpriser.

De valgte seg

en ny start

Krangel og bråk, elendig arbeidsklima og hyppige avisoppslag. Nesset var en beryktet kommune – en skikkelig versting. Så ble alt snudd trill rundt. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PER TORMOD NILSEN

Så godt som hver eneste uke hadde lokalavisene et eller annet oppslag om Nesset kommune i Møre og Romsdal, men sjelden noe positivt. Konfliktnivået var skyhøyt, sykefraværet likeså (10,8 prosent i 2004). Det var en kommune få var stolte over. – Vi kviet oss for å si hvor vi kom fra, forteller hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Nesset, Kjersti Svensli. – Med alt bråket og medieomtalen, så ble vi ikke veldig stolt av arbeidsplassen. Noen lo, andre fnyste I februar 2006 avsluttet forrige rådmann sitt arbeidsforhold etter lang tids sjukmelding. Nesset var nærmest i unntakstilstand, inntil

NESSET KOMMUNE • Ligger i Møre og Romsdal, ca. seks mil fra Molde. • 3076 innbyggere. • 353 kommunalt ansatte, fordelt på 250 årsverk.

16 < Fagbladet 10/2010

Rigmor Brøste Kjersem tiltrådte høsten samme år. Hun kom med bakgrunn fra blant annet HR-arbeid i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen KS, og med en rekke visjoner, ideer og mål i bagasjen. Visjonene var ambisiøse, veldig ambisiøse, Nesset kommunes tilstand tatt i betraktning. De fire første lød slik: Innen ett år skal vi ha minst ti positive oppslag i avisene. Innen to år skal alle være stolte av arbeidsplassen sin i Nesset kommune. Innen tre år skal vi være kandidater til arbeidsmiljøprisen. Innen fire år skal folk spørre etter å få jobb i Nesset kommune. Noen lo, en del bare fnyste. – Men alle var med og trakk i samme retning. Det var et spørsmål om å endre fokus, holdning og tenkemåte, sier personalsjef Anne-Karin Sjøli og rådmann Rigmor Brøste Kjersem. Hedret med priser Fire år senere: 2010 starter med at Nesset blir tildelt Kommunal Landspensjonskasses

(KLP) arbeidsmiljøpris i konkurranse med alle landets kommuner. Deretter følger arbeidsmiljøprisen som deles ut i Møre og Romsdal. Tre år tidligere hadde ansatte ivrig klipt i aviser, og kunne stolte vise fram bunker med utklipp av positiv omtale. Ti positive oppslag var kjapt dokumentert. Sykefraværet ble redusert med 40 prosent fra 2004 til 2009. Nesset lå i fjor godt under landsgjennomsnittet, med en fraværsprosent på 6,11. I andre kvartal i år var de rekordfriske, med en fraværsprosent på 5,6. – Likevel har sykefravær aldri vært


Nessets gode sirkel: God arbeidsgiverpolitikk = enklere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft = høyere kompetanse = høyere faglig kvalitet = bedre kvalitet på tjenestene = fornøyde brukere = godt omdømme = trivsel og godt arbeidsmiljø = lavere sykefravær = bedre økonomi. hovedfokus. Det har ikke vært et tema, forteller rådmann Brøste Kjersem. – Ideen er at ansatte jobber bedre og holder seg friskere i et forbedret arbeids-

miljø. Da kommer økt nærvær av seg selv. Det reduserte fraværet har spart det lille samfunnet for anslagsvis 5,5 millioner kroner siden 2004.

Velger seg Nesset Det har gått nesten fire år, og daglig kan ansatte registrere at kommunen har fått et helt annet omdømme. Nylig lyste de ut en ledig stilling som kulturkonsulent. 18 søkere ligger i bunken. – Jeg har fått telefoner fra ungdom som spør; Hva slags utdanning må jeg satse på for å få jobb i Nesset kommune? forteller personalsjef Anne-Karin Sjøli. – Vi blir stadig spurt om det er ledige stillinger i kommunen, forteller hun. Kommunens slagord «Jeg velger meg Nesset» < har fått sin berettigelse. Fagbladet 10/2010 < 17


VIL HIT: – Nå opplever vi at folk ringer og spør om vi har ledig jobb i kommunen, forteller personalsjef Anne-Karin Sjøli.

April hele året Bygdas mest kjente sønn opp gjennom tidene, Bjørnstjerne Bjørnson, vokste opp på prestegården i kommunesenteret Eidsvåg. Hans dikt «Jeg velger meg april» har gått som en inspirerende tråd gjennom kommunens utviklingsprosjekter. – Vi startet med idédugnad for alle an-

STOLT: – Før kviet vi oss for å fortelle hvor vi kom fra, sier hovedtillitsvalgt i Nesset, Kjersti Svensli. 18 < Fagbladet 10/2010

satte. April fikk representere kommunens grunnleggende verdier: A for anerkjennelse, P for pålitelighet, R for respekt, I for interesse og L for løsningsorientert, forteller hovedtillitsvalgt Kjersti Svensli. – Målet er april hele året, smiler personalsjef Anne-Karin Sjøli. – Men for all del, vi flyr ikke rundt i kommunen på ei rosenrød sky, understreker Kjersti Svensli. – Vi opplever konflikter i dag også, men de er langt lettere å løse. Et kontinuerlig arbeid De understreker alle at arbeidet med verdier og miljø på ingen måte er fullført. Spør hvem som helst i rådhuset i Eidsvåg hvordan de oppnådde disse målene? og du får svaret: –Vi er ikke i mål, men vi er på riktig vei. – Det er som med grønne planter. De må vannes og stelles for å blomstre, sier rådmann Brøste Kjersem.

En stolt ordfører Ordfører Rolf Jonas Hurlen er synlig stolt av hva ansatte og ledelse har utrettet i Nesset. – Nesset har vært tema til diskusjon og underholdning rundt kafébordene i Molde i mange år. Det er kommunen fortsatt, men nå er temaet «Hva har skjedd med Nesset? Hvordan fikk de det til?», forteller Hurlen. Nesset er en kommune som trenger flere innbyggere. Da er det ikke mindre viktig at kommunens tilbud fungerer. – Vi har dessverre hatt utflytting og folketallsnedgang i noen tiår. Da er det viktig å fremstå som en mer attraktiv kommune med et godt omdømme og et bedre tilbud enn de andre – bedre kommunale tjenester og legge bedre til rette for innflytting, sier han.


Fortsetter samarbeidet i Ă&#x2DC;vre Eiker Trepartssamarbeidet i Buskerud-kommunen Ă&#x2DC;vre Eiker har vĂŚrt sĂĽ positivt at kommunen fortsetter samarbeidet. Trepartssamarbeidet har vĂŚrt et prøveprosjekt i tre ĂĽr. Da den nye avtalen ble signert, gikk prosjektperioden over til ĂĽ bli en vedtatt politikk i kommunen. â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2DC;vre Eiker viser tydelig hvordan man kan forene den folkevalgte styringen, innbyggerne og de ansatte i et arbeid med ĂĽ bedre kvaliteten i kommunens tjenester, sa forbundsleder Jan Davidsen da

SOKKER som IKKE

han signerte den nye avtalen sammen med Ă&#x2DC;vre Eikers varaordfører, Solveig Lysaker, rĂĽdmann Ă&#x2DC;yvind Hvidsten, lederen for Fagforbundet Ă&#x2DC;vre Eiker, Knut Sjulsen, og Cicilie Mette Lund. Grunnprinsippet i trepartssamarbeidet er at de ansatte og deres tillitsvalgte bidrar til omstilling og utvikling av de kommunale tjenestene pĂĽ lik linje med kommunens administrative og politiske ledelse. Dette fører til myndiggjorte medarbeidere og bidrar ogsĂĽ til at de ansatte blir mer tilfreds og fĂĽr et større eierforhold til sitt eget arbeid. Prosjektet med trepartssamarbeid er et helhetlig omstillingsprogram som omfatter hele det kommunale systemet nĂĽr det gjelder organisering og kommunale tjenester.

strammer Trygge tekstiler

â&#x20AC;˘ toppkvalitet til lavpris â&#x20AC;˘ svĂŚrt slitesterk â&#x20AC;˘ kan vaskes pĂĽ 60°C

Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702

â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ ullsokkene!

Bestill gjerne pĂĽ nett:

Du mottar sokkene innen 3-4 dager Ikke oppkrav, regning ligger i pakken

www.ametrine.no Ordretelefon 72 48 16 67

â&#x20AC;&#x201C;

Ordrefax 72 48 19 45

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. .OLSSXW

For ĂŠn pakke med 5 par:

Art.nr 111

169,-

Farge Hvit Natur Størrelse

Willsvarer kun33,80 pr par Lett og behagelig - slitesterk 80% bomull, 15% polyamid, 5% LycraÂŽ

For ĂŠn pakke med 5 par:

PF

229,Kløfri merinoull

80% merinoull, 15% polyamid, 5% LycraÂŽ

RBomullsokk RTynn ullsokk RUllXtra sokk

Sort

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Tynn ullsokk 33-35 36-39 40-44 45-48

BlĂĽ

GrĂĽ

Sort

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Ullsokk

Art.nr 115

149,-

GrĂĽ

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Størrelse

Willsvarer kun74,50 pr par

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve pü

BlĂĽ

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Farge Hvit Natur

60% merinoull, 35% polyamid, 5% LycraÂŽ

Det gjelder ü følge med i tiden

33-35 36-39 40-44 45-48

Art.nr 113

Willsvarer kun45,80 pr par Kløfri merinoull - svÌrt slitesterk For Ên pakke med 2 par:

Tynn elastisk bomullsokk

Ypperlig ogsĂĽ for personer med diabetes â&#x20AC;˘ flat over tĂŚrne, ingen søm â&#x20AC;˘ tynn og svĂŚrt elastisk â&#x20AC;˘ hele 80% merinoull

 Størrelse

33-35 36-39 40-44 45-48

Sort 2-pk 2-pk 2-pk 2-pk

GRATIS FRAKT? Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker

eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

20 dagers full returrett.

9$5(1(6.$/6(1'(67,/

Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet. Vi ønsker deg som jobber med kommunale og offentlige tjenester velkommen pü vüre kompetansetiltak.

Navn: ...................................................................................................................................................

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier over hele landet, for eksempel: â&#x20AC;&#x201C; Mat og ernĂŚring â&#x20AC;&#x201C; Studier i veiledning og coaching â&#x20AC;&#x201C; Elektriske anlegg i offentlige bygg â&#x20AC;&#x201C; Hvordan takler vi arbeidslivet 2010? Konferanse Gardermoen

Postnr/sted: ...................................................................................................................................... Telefonnr:........................................................................................................................................... e-post:.................................................................................................................................................

.OLSSXW!!

$0(75,1($6

fagakademiet.no

6YDUVHQGLQJ 2VOR

Les om vĂĽre tilbud pĂĽ

Adresse: ..............................................................................................................................................

)DJEODGHWRNW


Portrettet Tekst: TITTI BRUN Foto: TERJE AAMODT

Han er ikke skuddredd. Og handler etter regelen om at kriminaliteten i et land speiler motsetningene. Enten han trosser Israel eller beskriver politimannen Wallanders Sverige.

Hjertegod kriger Henning Mankell Alder: 62 år Sivilstand: Gift med Eva Bergmann, fire voksne barn. Aktuell: Bjørnsonfestivalen. Gazablokaden. Solgt 35 millioner bøker, blant annet om politimannen Kurt Wallander. Tv-serie om Ingmar Bergmann.

Verdensborgeren Henning Mankell har knapt landet i lille Molde innen han blir oppslag på Dagsrevyen. «Hva mener den kunstneriske lederen av Bjørnsonfestivalen med å slippe til den svenske gammelkommunisten Jan Myrdal (83) på talerstolen?» Professor Bengt Hagtvedt har samme dag meldt avbud som foredragsholder. Hagtvedt vil ikke være til stede på samme festival som «venstrefascisten og folkemordforsvareren». – Intellektuelt ynkelig. Ja, det kan du skrive. Ordene kommer kontant. Han fortsetter uten å nøle. – Og veldig dumt i forhold til alt Bjørnson sto for. 1960-tallets politikk ligger 50 år tilbake i tid. Alt er enkelt med fasit i hånden. Og Myrdal har store kunnskaper om Strindberg og Bjørnson. Han skal ikke snakke om Pol Pot. Mankell bruser på bjørnsonsk vis. Så bryter han ut i en glad latter. Plutselig er det akkurat som om luften blir lettere – en stund. – Diskusjon er alltid bra, men dialogen burde vært her, fastslår Mankell. Som nå har forflyttet seg fra kameraene på flyplassen til en lenestol i hotellfoajeen. Han sitter avslappet i stolen. Mørke bukser, svart dressjakke og sort skjorte med svarte broderier. Varme brune øyne, stålgrått hår – han stråler kraft. Selv når han sitter helt rolig. Ettertenksom – før han avleverer

20 < Fagbladet 10/2010

skarpe svar. Intenst til stede, på grensen til skremmende. Ett dumt spørsmål, så reiser han seg kanskje og går? Til noe viktigere? Antakeligvis, for denne mannen bruker ikke sin tid på skvalder. Han har solgt ufattelige 35 millioner bøker – i over 100 land. Mest kjent er kriminalromanene om Kurt Wallander. Men han har utgitt like mange ungdomsbøker, enda flere romaner og skriver skuespill om ungdom, afrikanske kvinner og senest «Driving Miles Davis» for jazzfestivalen i Molde. Skriver filmmanus og tv-serier. Og reiser verden rundt og snakker til folks samvittighet, maner til solidaritet og pirker i vår likegyldighet. Nå skal han snart holde sin folketale på Bjørnsonfestivalen. – Jeg skal snakke om analfabetismen. Den er vår skam. Og jeg kjenner jeg skammer meg. Når tenkte jeg på analfabetisme sist? Når gjorde jeg noe aktivt for å bedre verden? Mankell forfølger folk med sine spørsmål og sine handlinger. Det har han gjort siden oppveksten i Härjedalen på 1950-tallet. Moren forlot ham som lite barn, det har preget ham. Selv om juristfaren var emosjonelt sterk, og Mankell mener han hadde en god barndom. – Jo, jeg skriver og engasjerer meg mye i

<


Kurt Wallander ville aldri blitt min venn, og jeg fatter ikke at kvinner faller for Kurt. barns situasjon. At min mamma forlot meg, har kanskje gitt en forståelse av det helvete det er, når grunntryggheten berøves. – Jeg har sett den vanvittige skrekken i øynene på en tiåring med aids. Og vært i altfor mange hjerteskjærende begravelser der kistene er bitte små. Mankell strekker armene ut, mellom håndflatene er det bare drøye halvmeteren. Akkurat plass til en liten barnekiste.

noen, og at det er livsviktig for dem, undrer han. – Det er en vel en religiøs tanke? – Jeg foretrekker å si en åndelig tanke. Man vet aldri. – Faktisk er jeg egentlig i sorg, sier han. En meget nær venn er borte. Bare 49 år gammel. Egentlig ville jeg ikke hatt et intervju i dag, men jeg ville ikke bryte avtalen.

Mankell har mange venner i Afrika etter å ha tilbrakt store deler av de siste 25 årene i Maputo i Mosambik. Der har han startet et teater, og der har han betalt en SOSbarneby av egen lomme. Mye penger setter noen hver på prøve. Og Mankell tjener godt. Ofte en årsinntekt på 15 millioner. Han betaler med glede halvparten i skatt. Og han deler med glede, ikke bare med en hel barneby, men også tid og engasjement. En kollega og venn sier at Mankell har klart å være en velstående hvit mann uten å tenke svart og hvitt. Han har en respekt for – og nysgjerrighet på virkeligheten. Dessuten gir Afrika Mankell passe avstand til Sverige til å skrive.

Skyggen av sorg fyller vårt hjørne av hotellet. Han dveler ved minnet om en skuespillerinne i en av Wallander-filmene. – Ung og dyktig. Plutselig en morgen hadde hun tatt sitt liv. Vi ante ingenting. Hun var så framgangsrik. Kunne noe eller noen gjort noe? Men det var et besluttsomt selvmord uten mulighet for å overleve. Han nøler, så legger han til. – Hun hadde et lite barn. Man vet aldri. – Du har sagt at «den store nåden er kjærligheten». – Det ville være forskrekkelig om ikke kjærligheten i alle dens former fantes. Mankell er gift med Eva Bergman, Ingmar Bergmans datter. Lykkelig gift. Han syns han er heldig som har kjærligheten til henne. – Et menneske jeg vil skal holde meg i hånden når jeg dør. Hun sier han er som å leve med et kjernekraftverk. De har det morsomt sammen. Han bedyrer at han liker å le. – Jeg må skratte ordentlig minst en gang daglig. Den dødsens seriøse mannen er faktisk ofte lattermild og glad i å danse, selv om han alltid ser veldig alvorlig ut på alle avisfoto. Senest i formiddag utvekslet han en latter på flyet.

Han skriver mye. Over 40 boktitler er det blitt. De elleve bøkene om politimannen Wallander har lesere over hele verden. – Jeg kunne aldri bli venn med Wallander. Tross formildende trekk som en felles lidenskap for opera. – Og jeg fatter ikke hvorfor kvinner faller for ham. Mankell er uforstående til alle brevene fra kvinner over hele verden som villig vil forlate mann og barn for Wallander. Men kanskje er det ikke Wallander de drømmer om, men forfatteren? – Hva er det viktigste du har gjort? Han blir stille. Akkurat her kommer brått en følelse av noe ugjort. Kanskje. – Man vet muligens ikke hva som er det viktigste man gjør. Kanskje er det de ti minuttene jeg stoppet og snakket med 22 < Fagbladet 10/2010

Men latteren hang ikke like løst i går. På et tilfeldig fortausmøte i Stockholm. En mann kom med verbale angrep, de fleste nokså usammenhengende. Da bruste Mankell opp. Ja, han er utålmodig.

– Jeg kan bli veldig arg. Men jeg er god til å be om unnskyldning. – Hva sa du? – Jeg sa at hvis du ikke slutter nå, så hender det en ulykke, sier han. Tenker seg om. – Det var ikke pent. Mannen var kanskje litt forvirret. I slutten av mai var Mankell en av aktivistene om bord på skipet som trosset Israels illegale blokade av Gaza. – Hvorfor ble du med når du visste det var livsfarlig? – Ord er viktig, men til sjuende og sist teller handling. Jeg har ikke lenger ansvar for små barn. Dessuten trodde jeg at israelerne ville stoppe skipet med skudd mot propell og ror. Det overrasket meg at de var så dumme at de brukte aggressiv vold og drepte mennesker. Saken fikk mye oppmerksomhet. Men prisen ble fryktelig høy. Altfor mange døde. Da er det, tross uberegnelige værguder, et smulere farvann langs norskekysten. Annet hvert år setter han av to uker til å reise og å arbeide på Hurtigruta. Det gir en god rutine i livet, mener Mankell. – Jeg liker at det er et arbeidende fartøy, med passasjerer og last. Og en fantastisk natur. Et godt sted å være for å løse problemer. Enten de er reelle eller litterære.


(MENQL@RINMÄNFÄADRSHKKHMFÄSKE ÄÄÄÄlÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MNE@F .OOKXRÄQDHRDJNCDÄ% &

Imperiets juvel med Fagforbundet Taj Mahal, templer og tigre -med norsktalende reiseleder 'DQÄSQDQÄUHÄHMMÄHÄDSÄOQ@JSETKKS ÄE@QFDQHJSÄJ@NR ÄRSNQDÄK@MCRJ@

ODQ ÄSQ@UKDÄNFÄRTLLDMCDÄAXDQÄNFÄMNDMÄ@UÄUDQCDMRÄLDRSÄ FQHODMCDÄJTKSTQRJ@SSDQ 5HÄG@QÄR@SSÄR@LLDMÄDMÄQDHRDÄRNLÄUHRDQÄMNDMÄ@UÄ(MCH@RÄADRSDÄ E@RDSSDQÄ(ÄCDSÄMNQCUDRSKHFDÄGI¾QMDÄ@UÄ(MCH@ÄC@MMDQÄAXDMDÄ #DKGH Ä)@HOTQÄNFÄ FQ@ÄDMÄGHRSNQHRJÄNFÄJTKSTQDKKÄSQDJ@MSÄDMÄ DUDMSXQKHFÄUDQCDMÄ@UÄF@LKDÄENQS ÄRXCDMCDÄA@R@QDQ ÄÇNSSDÄ O@K@RRDQÄNFÄRL¬ ÄHMSHLDÄK@MCRAXDQ ÄGUNQÄADENKJMHMFDMÄ EQDLCDKDRÄKDUDQÄRNLÄO¬ÄJ@MSDMÄ@UÄDMÄ@MMDMÄSHCR@KCDQ Ä5HÄ ADR¾JDQÄM@RINM@KO@QJDM Ä1@MSG@MLANQD ÄCDQÄCDMÄHMCHRJDÄ SHFDQÄUDMSDQ ÄNFÄNOOR¾JDQÄCDMÄENQK@SSDÄAXDM Ä%@SDGOTQÄ2HJQH Ä 1DHRDMRÄ@ARNKTSSDÄG¾XCDOTMJSÄDQÄL¾SDSÄLDCÄCDSÄRSQ¬KDMCDÄ FQ@ULNMTLDMSDS 3@IÄ,@G@K ÄDSÄ@UÄUDQCDMRÄTMCDQUDQJ Ä

#@FROQNFQ@L "?E UQDHRDÄSHKÄ(MCH@ "?E 3HKÄ)@HOTQ ÄO¬ÄNOOC@FDKRDRSTQÄHÄA@R@QDM "?E LADQÄ%NQSÄNFÄ)@HOTQÄ/@K@RR "?E 3HKÄM@RINM@KO@QJDMÄ1@MSG@LANQDÄNFÄO¬ÄTSJHJJÄDSSDQÄ CDMÄHMCHRJDÄSHFDQ "?E 2@E@QHÄHÄ1@MSG@LANQD "?E #DMÄENQK@SSDÄAXDMÄ%@SGDOTQÄ2HJQHÄNFÄGHRSNQHRJDÄ FQ@ "?E 1TMCSTQÄSHKÄCDSÄUDQCDMRADQ¾LSDÄ3@IÄ,@G@KÄNFÄ#DSÄ 1¾CDÄ%NQS Ä,TKHFGDSÄENQÄRGNOOHMF "?E 3HKÄ#DKGHÄNFÄQTMCSTQÄHÄCDMÄE@QFDROQ@JDMCDÄAXDM Ä URJIDCRLHCC@F ÄÄ "?E 'IDLQDHRD

UQDHRDÄ ÄEDAQT@QÄ +DRÄLDQÄO¬ÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MN% &

Ä  Ä

JQ

RGJJCEEDMPCLICJRPMK  

DELHI Jaipur

Agra

Ranthambore

INDIA /QHRDMÄHMJKTCDQDQ m ,MPQIR?JCLBCPCGQCJCBCP

m $JW-QJMl,CU"CJFGR P

m 3RkSIRCPMECLRPCCPGDŽJECNPMEP?K

m LCRRCPN¸EMBCFMRCJJCPGBCJRBM@ @CJRPMKRGJJCEEDMPCLICJRPMK

m &CJNCLQHML

m 1I?RRCPME?TEGDRCP

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Fagbladet 10/2010 < 23


Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Thrine Skaga Juss

Arvid Tønnesen Pensjon

Magne Gundersen Bank og forsikring

Mindre pensjonsutbetaling? SPØRSMÅL: Jeg begynte på jobb i 1987 som renholder i Karmøy kommune og jobbet 3 timer og 35 minutter fem dager i uken. I april 2008 fikk jeg uførepensjon etter å ha vært sykmeldt i ett år. Aktiv stilling var fremdeles 47,78 prosent (3 timer og 35 minutter), og jeg fikk utbetalt 9656 kroner i måneden pluss 616 kroner i måneden fra KLP. Jeg fylte 65 år i april 2010, og fikk beskjed at uførepensjonen opphører fra 1. mai 2010, og at jeg ville få alderspensjon på 6057 kroner i måneden fra KLP etter samordning. Men jeg har alltid blitt fortalt at alderspensjon er 67 år. Medlemstid i KLP er registrert med 18 år og 17 dager,

mens jeg vitterlig har jobbet i ca. 23 år . Kan det være rett at jeg skal gå så mye ned i utbetaling (4000 kr pr. måned) som det her er oppgitt? K.J.T.

SVAR: Som renholder i en kommune har du hatt særaldersgrense 65 år. Dersom du ikke hadde blitt ufør, kunne du i henhold til tariffavtalen i KS fortsatt i arbeidet til fylte 67 år (siden du ikke har full opptjening i pensjonsordningen). Ved uførhet før oppnådd aldersgrense, får du godskrevet manglende medlemstid fram til aldersgrensen.

Arvid Tønnesen, Fagforbundets forhandlingsenhet

Bankkort til barn SPØRSMÅL: Vi har tre barn, og nå blir den eldste tenåring. Han sier han vil ha bankkort, men det syns vi er litt tidlig. Når bør barn få sitt eget bankkort? Engstelig mor

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. 24 < Fagbladet 10/2010

SVAR: Jeg syns det er fint å kunne gi tenåringer muligheten til å disponere for eksempel lommepenger med et bankkort. Bankkort er tryggere enn kontanter, det gir oversikt over hva pengene er brukt til og bidrar til å gjøre unge bevisst på sammenhengen mellom inntekter og utgifter. Dessuten er

I ditt tilfelle fram til fylte 65 år. Du skriver at du begynte i jobb i Karmøy kommune i 1987, og således skulle hatt 23 års medlemstid i KLP. Er du sikker på at du ble innmeldt i KLP i 1987? Med stillingsbrøk på 47,78 prosent skulle du vært innmeldt. Kravet til medlemskap var den gang 14 timer pr. uke. Du bør kontakte Karmøy kommune og få avklart hvorfor du i så fall ikke ble innmeldt, eller hvorfor medlemstiden ikke er i samsvar med arbeidsforholdets lengde. KLP har sikkert godskrevet din medlemstid fram til fylte 65 år da du ble innvilget uførepensjon i 2008.

kortet godkjent som legitimasjon i Norge. Min erfaring er at bankkort også gir en mulighet til litt økonomisk oppdragelse av barnet. Det er en anledning for deg

som forelder å snakke litt om økonomi. Og det er verdifullt for den unge å kunne prøve og feile i liten skala. Tross alt kan det ikke gå verre enn at kontoen blir tom. De fleste banker har egne bankkort for ungdom fra fylte 13 år. Kontoen kan ikke overtrekkes, slik at det må være penger på kontoen for å kunne bruke kortet. Kortet kan heller ikke brukes til netthandel. Foreldrene disponerer kontoen, slik at dere vil ha god kontroll og oversikt. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Forsikring i kortet SPØRSMÅL: Jeg ønsker å betale en flybillett med masterkortet mitt. Får jeg da reiseforsikring inkludert? Jeg er forsikret gjennom LOfavør. Hva slags reiseforsikring har jeg der, og hvordan kan jeg finne ut hva en eventuell reiseforsikring dekker? AN

SVAR: Mange kredittkort har en reiseforsikring inkludert når man betaler feriereisen med kortet, men langt fra alle. Vær også klar over at vilkårene varierer, slik at det er viktig å sette seg grundig inn i når forsikringen gjelder, hva den dekker og hva den ikke dekker. LOfavør MasterCard har ikke reiseforsikring inkludert ved kjøp av reiser. Men jeg anbefaler generelt å ha en helårs reiseforsikring for hele familien eller husstanden. Da er alle i familien dekket uansett om det er klassetur, fotballcup, hyttetur eller dere er på reise sammen. Og dere slipper å tenke på om dere har betalt med kredittkort eller ikke. LOfavør har en egen reiseforsikring for fritidsreiser over hele verden i inntil 45 dager, så fremt reisen innebærer minst én overnatting. Forsikringen koster 920 kroner i året, og dekker også ektefelle/samboer og barn under 20 år. Den inkluderer også avbestillingsforsikring. Du kan utvide LOfavør reiseforsikring med en toppdekning. For fullstendige vilkår, se www.lofavor.no Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Nektes å kjøre brukeres bil SPØRSMÅL: Jeg jobber i en bolig for psykisk utviklingshemmede i kommunen. Mange av de utviklingshemmede har egne biler som vi bistandsytere kjører når de må ha hjelp til å handle, utflukter, fysioterapi og legebesøk m.m. I to–tre tilfeller har jeg opplevd at kolleger er blitt nektet å kjøre brukers kjøretøy av arbeidsgiver. Begrunnelsen har vært at den aktuelle ansatte hadde diabetes mellitus og kunne få føling når hun var ute på kjøretur. En annen kollega er også blitt frarådet sterkt å benytte brukers kjøretøy med følgende begrunnelse: Vedkommende har tidligere hatt hjerneslag, og dette hjerneslaget kunne jo komme igjen når vedkommende kjørte brukers bil. Begge disse kollegene har selvfølgelig gyldig sertifikat, og jeg oppfatter dem som dyktige sjåfører. Spørsmålet blir da: Er det ikke myndighetene som utsteder førerkort? Så lenge vedkommende har gyldig sertifikat, burde vel det holde? Fastlegene til disse kollegaene er selvfølgelig inneforstått med deres sykehistorie. Medlem

SVAR: Utgangspunktet for å kunne kjøre bil, er knyttet til det å inneha gyldig førerkort. Dersom man har lidelser/sykdommer hvor det kan være aktuelt å frata rettigheten til å kjøre bil, er det

fastlegen som vurderer dette. Så lenge sykdommer man lider av er vurdert, og legen har kommet til at det ikke innebærer noen risiko å kjøre bil, har man rett til å beholde førerkortet uten særskilte generelle begrensninger. Diabetes og tidligere hjerneslag er sykdomstilfeller hvor man jevnlig må ha legesjekk, og dermed vil det være en rutinemessig vurdering rundt dette med evnen til å være oppmerksom i trafikken etc. hos legen. Generelt må man vel kunne si at det er helt vanlig at folk som har eller har hatt slike sykdommer, normalt får kjøre bil, og at det kan virke noe overforsiktig av arbeidsgiver å sette større begrensninger på de ansattes muligheter enn det legen deres har vurdert som hensiktsmessig. Spørsmålet blir da: Har arbeidsgiver likevel mulighet til å bestemme at arbeidstakerne ikke får lov til å kjøre brukernes biler med begrunnelse i potensielle «anfall» i arbeidstida? Forutsatt at arbeidstakeren forholder seg innenfor det som er rimelig å regne med i denne type tjeneste, vil det i utgangspunktet være arbeidsgiver som er ansvarlig dersom noe skjer mens man er ute på kjøretur, jfr. skadeserstatningsloven § 2-1. Med dette menes at dersom du er vanlig aktsom i kjøringen og ellers opptrer ansvarlig, vil det være arbeidsgiver som er ansvarlig dersom det skulle skje noe uforutsett på turen og som

kanskje vil medføre et senere erstatningsoppgjør. Her vil det være arbeidsgivers styringsrett som eventuelt kommer inn. Arbeidsgiver skal lede, fordele og kontrollere arbeidet, og har sånn sett ansvaret for at arbeidet utføres på en sikker måte. Men utøvelse av styringsrett krever saklighet og en evne til å vurdere konkrete situasjoner under ett. Å redusere muligheten til å kunne kjøre brukernes biler basert på en mulig, men av andre vurdert mindre sannsynlig sykdomsutbrudd, virker noe søkt. Dette ligger i kategorien at ingen av oss vet hva framtida vil bringe. Så lenge fastlegen har vurdert at det er forsvarlig at dine to kolleger kjører bil, bør ikke styringsretten brukes så aktivt som arbeidsgiver her har ønsket. Jeg mener at det ikke er grunnlag for å sette slike skranker for den daglige utøvelsen av relevante oppgaver i deres arbeidssituasjon. Det er mulig det finnes noe i kommunens personalreglement knyttet til begrensninger i arbeidsutøvelsen som kan være relevant, så dette bør sjekkes. Det er også en idé at man for framtida vurderer å ta temaet med i en generell arbeidsinstruks slik at det blir åpenbart for alle hva som er gjeldende i den kommunen der dere arbeider. Thrine Skaga, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 10/2010 < 25


Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

2

Stram til skrusikringene i sikringsskapet

3

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home

1

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

13.11

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

26 < Fagbladet 10/2010


«De mange erfarne assistentene vi har i barnehagene må få faglig påfyll, og alle må få mulighet til å ta fagbrev.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Erik M. Sundt

Kirke, kultur og oppvekst  Fantasiunivers Rytmiske lyder og uforståelige ord, videoinstallasjon og sang. Bjørnsonfestivalen hadde program også for de yngste som en del av pilotprosjektet med kultursekk i barnehagen. Side 28

 Lærer av brukerne Rusteamet i Røros sier hjelperne må gi rom for brukernes kompetanse. De er overbevist om at hjelpen blir mest effektiv hvis hjelperne har respekt for brukernes innsikt. Side 30

 Hjelpeprosjekt Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund ønsker å nå ut til barn og unge som lever i familier med rusmisbruk, blant annet via sitt nettsted www.barnogunge.no. Side 36

Vilt morsomt Utstyrt med hagle og fiskestang sørger Norges Jeger- og Fiskerforbund at hundrevis av ungdommer fra flerkulturelle miljøer kommer seg ut i skog og mark. Side 32 Fagbladet 10/2010 < 27


Kirke, kultur og oppvekst

Kulturskole for alle

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

Hvordan kan ulike kulturskoleaktiviteter og andre kulturaktiviteter legges inn i tilknytning til skoledagen? Dette har Kulturskoleutvalget sett nærmere på, og rapporten er levert kunnskapsminister, Kristin Halvorsen. Utvalget har sett på mulighetene for et styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO. De har også sett nærmere på kulturskoleaktivitetenes kvalitet, pris og tilgjengelighet. Et hovedmål for utvalgets arbeid har vært å synliggjøre ulike alternativer som bidrar til å sikre et forsterket, mer kulturelt og likeverdig kulturskoletilbud for flere barn til en rimelig pris, med god kvalitet og en effektiv utnyttelse av ressursene. Utvalgets hovedperspektiv er sterkere statlig budsjettstyring for IVR kulturskolen er nødvendig.

BEDRE TILBUD: Kulturskoletilbud må foregå i tilknytning til skoletida, og maksimumspris må innføres, mener Kulturskoleutvalget.

FORVENTNINGSFULLE: Barnehagebesøk på Teateret Vårt i Molde.

LUX – lys og lyd – Næh, strømmen gikk, sier en pjokk i salen på Teateret Vårt i Molde. – Det er sånn på teater, svarer en jentestemme. Så begynner det. Bjørnsonfestivalen, som gikk av stabelen i månedskiftet august– september, inviterte byens barnehager til forestilling. Multikunstner Eldbjørg Raknes lager rytmiske lyder høyt og lavt, snakker uforståelige ord som likevel gir mening. Mens en videoinstallasjon av et fantasiunivers blafrer på storskjermen. Det tar tid før barna tør og skjønner at noen av lydene er

sjektet, planen er å utvide til flere etter hvert. – Jeg er nysgjerrig på alt som rører seg av forestillinger, sier Rypdal. Hun legger vekt på at det må være forskjellig Pilotprosjekt tilbud til barn over tre Før forestillingen år og de aller minste. traff Fagbladet Olla – De minste trenger Rypdal i teaterofte et tilbud i barnefoajeen. Hun er hagen, også av prosjektpraktiske grunner. Prosjektkoordinator koordinator for Mens de eldste har et Olla Rypdal. pilotprosjektet med mer utviklet språk- og «kultursekk» i barnehagene begrepsapparat. Og dessuten i Møre og Romsdal fylkestrenger de ikke bleieskift og kommune. Foreløpig er ni søvn, sier Rypdal og smiler. Tekst og foto: TITTI BRUN kommuner med i pilotproderes egne. De er tatt opp underveis i forestillingen. Mot slutten kommer Fader Jakob i kanon ikke bare fra salen, men også fra høytalerne.

Skolemiddag på Sunnmøre Det nye skoleåret starter med middag to dager i uka på Spjelkavik barneskole i Ålesund kommune. De 230 elevene på skolefritids28 < Fagbladet 10/2010

ordningen ved skolen har allerede fått sine første varme skolemåltid, skriver Sunnmørsposten. Det skal de få hver mandag og onsdag. Middagstilbudet er et pilotpro-

sjekt i Ålesund kommune fram til jul, men mye tyder på at det vil bli videreført. Skolen har investert over 50.000 kroner i utstyr, så det er svært sannsynlig at de kommer

til å fortsette, tror undervisningsinspektør Stig Johansen ved Spjelkavik barneskole. Maten leveres av kommunens IVR sentralkjøkken.


I dag er halvparten av alle barnehager i Trondheim Grønt flaggsertifiserte. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk mener morgendagens forbrukere skapes tidlig, og at det er viktig at små barn blir bevisste på hvor maten kommer fra. I dag er 91 barnehager og 35 skoler i Trondheim Grønt flaggsertifiserte. Det er et mål at den siste halvparten av byens barnehager oppnår Grønt flagg innen 2012. Eksempler på temaer som er knyttet til undervisning i miljøarbeid og bærekraftig utvikling er forbruk, avfall, energi, kildesortering, kompostering, sunt kosthold, økologisk mat og dyrking.

SUNT KOSTHOLD: Økologisk mat og kildesortering er blant det barna lærer i barnehagene i Trondheim.

Landbruks- og matministeren har besøkt Strindheim barnehage i Trondheim. Her fikk han oppleve barnehagens arbeid for Grønt flagg og hagebruk. I Strindheim

barnehage inngår kompostering, grønnsakshage og bruk av egne rips og solbær som en del av læringen. Når barn får dyrke noe av

maten selv, får de en bevissthet om hvor maten kommer fra. Dette er viktig med tanke på framtidas økende matbehov både nasjonalt IVR og globalt.

Ivaretar lærlingene Molde kommune holder to dagers kurs for lærlinger og veilederne – en helt nødvendig investering. I rosenes, jazzens og Bjørnsonfestivalens by har bystyret bestemt at det skal satses på lærlinger. – Hvem leder kommunen? spør innleder utover salen til lærlingene og veilederne. Etter litt mumling kommer det svar om både bystyre og rådmannen. I salen sitter de heldige første- og andreårs lærlinger som har fått praksisplass. – Vi har kjempet for å øke antall plasser og oppfølging av lærlingene. For et par år siden fortalte et par av lærlingene om sin læretid. Det var rørende å se

hvordan 17-åringene hadde utviklet seg, og politikerne har skjønt at vi må ta vare på ungdommen. Kommunen trenger kvalifiserte arbeidstakere, forteller Anne Mari Mordal som er leder av Fagforbundet i Molde.

Nytt og nyttig Det er personalavdelingen og Fagforbundet som har dratt i gang prosjektet, og det er rådgiver Kristin Ålmo fra opplæringskontoret som har ansvaret for kurset. Der gjennomgås lærlingboka, personalreglement, veilederrollen, kommunens oppbygging og tillitsvalgtes rolle. – Det er en god investering i framtidas ansatte, mener kursansvarlig Ålmo.

ETTERTRAKTET: Lærling Ida Silseth Bjordal trives godt i veileder Karina Blø Nygårds barnehage.

Barne- og ungdomsfaget På arbeidsplassene er det rift om lærlingene. – Vi ønsket og trenger to lærlinger, men har dessverre bare fått én, sier veileder Karina Blø Nygård. Hun er storfornøyd med

sin lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget, Ida Silseth Bjordal. – Lærlingene skjerper oss, de spør og ser måten vi arbeider på med friske øyne, og det er sunt, mener Nygård. Tekst og foto: TITTI BRUN

Fagbladet 10/2010 < 29

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Grønt flagg i flere barnehager


Rusfrie dager gir rom for gode samtaler og gode relasjoner. Respekt og tillit danner grunnlaget for rusteamets arbeid. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Står nær bruker S

streker Enlid. Hun er helt klar på at gode relasjoner mellom tjenesteyter og -mottaker er en forutsetning for et godt samarbeid. Etter tre års drift får rusteamet 30 < Fagbladet 10/2010

iblant tydelige tillitserklæringer. Den siste tida har de fått nye brukere som kommer fordi de har venner som får hjelp. – Det viser at noen er fornøyd med oss og forteller andre om våre tilbud, og at deres erfaringer motiverer andre rusmisbrukere til å ta kontakt, sier Enlid. Alle sider ved livet Rusteamet samarbeider med leger, Distriktspsykiatrisk senter (DPS), barnevern, Nav, skoler, Frelsesarmeen og med politiet. Når de får en ny bruker, kartlegger de problemene og skaffer seg en oversikt over alle livsområder og livshistorien. Mange har tidligere vært innom hjelpeapparatet, men rusproblemene har de gjerne holdt skjult. De aller fleste brukere har sammensatte problemer. Rusteamet jobber derfor helhetlig og er avhengig av godt samarbeid med andre instanser når de syr sammen et opplegg for den enkelte. Individuell plan Medbestemmelse og individuell oppfølging er godord for dem som arbeider i rusteamet i Røros. De mener individuell plan er et godt verktøy for å realisere begge deler.

– Planen gjør det lettere å arbeide helhetlig. Den er også et godt verktøy for å arbeide med hver enkelt – noe som er helt avgjørende for kvaliteten på tjenestene, sier hun. Astrid Enlid understreker at en individuell plan virkelig skal være tilpasset de ulike rusmisbrukerne. – Hver enkelt bruker er forskjellig fra alle andre. Derfor må også valg av tiltak være forskjellig, sier hun. Ansvarsgruppe De brukerne som har en individuell plan, får en ansvarsgruppe. Det er brukeren som bestemmer hvem som skal sitte i gruppa, men rusteamet kommer gjerne med innspill. Foto: Karin E. Svendsen

priten frister mer enn skole og jobb. Amfetaminen virker mer forlokkende enn fast bolig. Et liv med vekkerur og faste avtaler kan vanskelig utkonkurrere rusen for en som er avhengig. Heller ikke helsearbeiderne kan konkurrere med rusmidlene. – Får de mulighet til å ruse seg, velger de det, sier Astrid Enlid, miljøarbeider i Røros RUSPOLITISK PLAN kommune. Hun følger dem Kommunene Holtålen og Røros likevel. For de har rett til i Sør-Trøndelag har utarbeidet hjelp uansett motivasjon. en felles ruspolitisk plan. BakOg framfor alt: Mye kan grunnen er blant annet den gjøres for at livet skal bli nasjonale opptrappingsplanen bedre tross avhengigpå rusfeltet. De to kommunene heten. ønsker å skape en ny modell i forhold til rus og rusrelaterte Gode relasjoner problemer. For eksempel skal Sammen med Vittorio alkoholpolitiske hensyn være Magliola utgjør Astrid utslagsgivende ved tildeling av Enlid rusteamet som er skjenkebevillinger, og innunderlagt den psykiske tektene fra bevillingsavgiften helsetjenesten i Røros. skal brukes til rusrelaterte – Vi er opptatt av å tiltak. bygge relasjoner, under-

BRUKERS STEMME: – Jeg er overbevist om at tiltaksapparatet i større grad må ha et brukerperspektiv, sier Astrid Enlid.


Foto: Elin Korsmo

Alle brukerne med individuell plan, har også en koordinator. Brukeren påvirker valg av koordinator, og i mange tilfeller er det naturlig at en fra rusteamet fyller den rollen. Koordinatoren følger opp brukeren så tett som hver enkelt trenger. Målet er å sikre en god framdrift i forhold til hans eller hennes individuelle plan. Balansegang Rollen som koordinator innebærer stor grad av oversikt og innsikt i brukerens liv. En utfordring er å balansere mellom å gi, hjelpe og være tilgjengelig på den ene sida, og å stille krav og sette grenser på den andre. – Vi prøver å være mest mulig tilgjengelige. Er det krise, kan brukerne ringe selv om det ikke er i kontortida. Det gir trygghet, mener Astrid Enlid. Som regel holder det at koordi-

nator gir en kort tilbakemelding med løfte om å snakkes neste dag. I helt spesielle situasjoner reiser rusteamet ut, for eksempel hvis brukerens tilstand krever innleggelse. Kriseplan Rusteamet har som mål at hver enkelt bruker skal ha en kriseplan. Da har Astrid Enlid og Vittorio Magliola en avtale med brukeren om hva de skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre hvis det oppstår en krisesituasjon. – Hvis en av brukerne ikke åpner døra når vi kommer, kan vi for eksempel ha avtale om å ringe, kakke på vinduet og låse oss inn hvis ingen reagerer. Avtalen kan gå ut på at vi sjekker at alt er i orden og legger fra oss medisin før vi går igjen, forteller Astrid Enlid. Hun forteller at de prøver å ha gode samtaler og gjøre de nødvendige avtalene når brukerne er rusfrie.

Rusteamet i Røros Rusteamet ble opprettet i 2007 som en del av prosjektet Forbedret livskvalitet for rusmisbrukere på Røros. Prosjektet skal bidra til at rusmisbrukerne blir etablert i varige boformer med bedret livsmestring gjennom individuelt tilpasset oppfølging. Hovedmålet ved opprettelsen av rusteamet er at rusmisbrukerne får en bedre livskvalitet og en enklere hverdag gjennom boveiledning samt hjelp til nettverksbygging og aktivisering. Rustemaet har to ansatte i 100 prosent stillinger. Siden 2007 har 65 brukere vært i kontakt med teamet. Nå blir om lag 45 brukere fulgt opp, en til tre ganger i uka.

SAMARBEID OM FROKOST: Frelsesarmeen på Røros serverer frokost hver uke, og rusteamet sørger for å invitere og kjøre de brukerne som trenger det.

Fagbladet 10/2010 < 31


Gir tenning på

friluftsliv Totalt 342 unge fra flerkulturelle miljøer var i fjor med på langtur med hagle og fiskestang, arrangert av Wild X. Suksessen fortsetter i år. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ERIK M. SUNDT

Det er mandag kveld i slutten av august. Ned trappa til utestedet Revolver i Oslo siger en jevn strøm ungdommer i alderen sytten til noenogtjue år. De representerer et lite tverrsnitt av det flerkulturelle Norge. Kompisene Bauma Justin Balingene (20) og Abdi Said (20) fra Kongo går i samme klasse på Høgskolen i Oslo og skal bli ingeniører. Amar Ashraf (19) har pakistansk bakgrunn og er lærling i reiselivsfag. Andre har bakgrunn fra Balkan eller fra Øst-Asia. 32 < Fagbladet 10/2010

Noen har etnisk norsk bakgrunn. En ting har de 20 ungdommene til felles: De har bestemt seg for å ta jegerprøven. Verdens største flått – Dette kurset gjør ingen til jeger, men åpner døra til å dra på jakt, sier kursleder og prosjektleder for Wild X, Tor Bach. Det hele begynte i 2005–2006, da han jobbet med tiltak for unge asylsøkere og andre med innvandrerbakgrunn ved Antirasistisk Senter i Oslo. Sammen med

WILD X • Flerkulturelt friluftstiltak i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund. • Startet i 2006. • Målgruppe: Ungdom som lever i et flerkulturelt miljø, og som i utgangspunktet har liten eller ingen kontakt med organisert friluftsliv. • Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning, Miljøverndepartementet og enkelte mindre bidragsytere. • 2009: 40 større og mindre turer med opptil 35 deltakere, totalt 342 turdeltakere.

en gjeng ungdommer var han på Tromøya. – Vi hadde advart dem mot flått. Så en kveld kom tre av de tøffeste gutta inn til


Foto: Tor Bach

SKYTETRENING: Før alle får prøve seg på skytebanen, instruerer Tor Bach i hvordan våpenet skal håndteres for at ungdommene ikke skal skade seg selv eller andre.

Ungdomslederen Mohammad Umar Ditta (18) går på videregående og er ansatt som ungdomsleder i Wild X på deltid.

JAKT OG FISKE: Mohammad Umar Ditta er både hjelpeinstruktør på skytebanen og ungdomsleder i Wild X.

meg. De fortalte opphisset at de hadde sett en kjempeflått i skogen, og viste med hendene hvor stor den var. De fortalte at den hadde grå pels og striper i trynet. Da skjønte jeg hvor liten peiling de hadde på norsk natur, forteller han. På to og fire I kjelleren til Revolver flyr snart navn på jaktbare dyr gjennom lufta. Elg, hjort, rein, rådyr, grevling og rødrev er blant de firbeinte forsamlingen skal bli kjent med. De skal også lære om ærfugl, stokkand, fjellrype, lirype, tiur og røy, orrhøne og orrhane og andre fjærkre. Wild X er et tilbud fra Norges Jeger- og Fiskerforbund. Jegerprøvekurset går over sju kvelder og arrangeres i samarbeid med Grodruddalen Jeger- og Fiskerforening.

Pang, pang En uke og mange kurskvelder senere møter vi de samme ungdommene på Løvenskiold skytebane i Bærum. – Velkommen til skytebanen. Gjør vi noe feil her, kan noen dø eller bli skadet, sier Tor Bach. Snart fyres det løs mot leirduene som flyr over banen. Om ikke lenge kan ungdommene bli med på sin første jakttur. Wild X har jaktterreng i Nordmarka. De kan overnatte i hytta Konterud eller i Oslomarkas største lavvo. Gjeddefiske i Engerdal, topp- og grotteturer i Lom, og jaktturer på Finse og i Gausdal er andre turer som flere hundre ungdommer har deltatt på. Vilt i gryta Jegerprøvekurset nærmer seg slutten, og kveldens oppgave er å partere vilt. På et bord i bakgården til Revolver ligger en tiur og ei røy. Bauma Justin Balingene, Abdi Said, Amar Ashraf og resten av gjengen har nettopp fått teoriopplæring i partering av vilt. Nå må de selv gå løs på storfuglen, som snart ligger der uten fjær og innvoller, klare for gryta. Etter eksamen får de nye jegerne prioritert plass på rype- og harejakttur til Gausdal i oktober. Utover høsten får de anledning til å være med på flere turer, og jakt- og skyteaktiviteter.

Umar var femten år da han ble kjent med Tor Bach gjennom et jegerprøvekurs på Sollerudstranda skole – en alternativ, yrkesrettet yrkesskole for elever i 9. og 10. trinn. Han hadde ingen interesse for jakt før han en kveld ble satt på post da de skulle jakte rev. – Jeg fikk æren av å holde hagla for å skyte reven, og satt i mørket i den kalde lufta. De andre sov rundt meg og en lå og snorket. Det var spennende å vite at reven kunne dukke opp når som helst, forteller han. Etter det har Umar vært med på mange turer.

Foreldrene positive I begynnelsen var foreldrene engstelige for at Umar skulle gå seg vill eller møte farlige dyr i skogen. – Jeg har fortalt dem om mange opplevelser og vist bilder. Nå vil de at lillebroren min på elleve også skal bli med i Wild X, forteller han. Helt siden fjerde klasse har Umar visst at han vil bli politi, fordi han vil hjelpe andre. Han forteller at mange unge, enslige asylsøkere har fått et sosialt miljø gjennom Wild X. – Det er viktig at de får komme ut av asylmottaket og bli kjent med andre. På fisketurene våre har vi fått høre morsomme historier fra hjemlandet deres. De kan for eksempel lage knuter på sin egen måte, og viser oss det. Alle har sin måte å gjøre ting på, og på turene må vi samarbeide, forteller Umar.

Fagbladet 10/2010 < 33


VEILEDNING FOR JENTER: Rukaia Khairy og Penny Kembba fra Sisterhood of Oslo samlet noen av deltakerne på Landskonferansen for ungdomsarbeidere i en ring for å høre om jentegrupper og jenteproblematikk i ulike ungdomsklubber.

Framtidas klubb Jentegjenger og kriminalitetsforebygging, digitale verktøy og drop out-problemer. Tilbudene var mange på årets Landskonferanse for ungdomsarbeidere. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Framtidas klubb var temaet for konferansen som Fagforbundet og Ungdom & Fritid arrangerte i Tønsberg i slutten av september. Tatt på alvor – Vi som jobber i ungdomsklubber er sjelden på seminar, og vi savner å snakke med andre for å få gode tips, sier Solvår Oppegård, klubbleder på Hamar og medlem av Faggruppe Ungdom i Fagforbundet. Men nå har hun fått påfyll. Spesielt da rådgiver Erlend Holthe Olsen fra Trondheim kommune ledet en meningsutveksling om framtidas klubb. – Her fikk jeg virkelig ideer å ta med hjem. Nå vil jeg sørge for god omtale av ungdomsklubben vår i mediene og i lokalmiljøet, forteller Oppegård. 34 < Fagbladet 10/2010

Andre kommuner arrangerer Bli tøffkurs for jenter for at de skal bli flinkere til å ta ordet. Tønsberg har arrangert jentenes måned, der guttene fikk utlevert et gentlemankort hver gang de oppførte seg som det. Den med flest kort fikk et gavekort på 500 kroner.

Gentlemen vinner På tvers Penny Kembba og Rukaia Khairy fra Karianne Berg, SLT-koordinator i Hole og Sisterhood of Oslo fortalte i et av landsRingerike kommuner, innledet om samkonferansens mange parallellseminar om arbeid på tvers av etatene i kommunene. sin metodikk for å sette i gang jenteSLT står for samordning av lokale prosjekter. kriminalitetsforebyggende tiltak. Høsten 2005 fikk Bydel Berg analyserer lokal kriminalitet Frogner i Oslo midler for å sette i ved blant annet å samle kunnskap gang et jenteprosjekt etter at en om barn og unges oppvekstvilkår voldelig jentegjeng hadde preget for å finne mulige lokale årsaker. gatebildet. I samarbeid med Blå – Ungdomsklubbene er reKors ungdom startet bydelen presentert i ungdomsråd, fagteam prosjektet Sisterhood of Oslo. og ungdomshelseteam og samKhairy og Kembba samlet Karianne Berg, SLTarbeider med barnevernstjenesten. seminardeltakerne hvor alle forkoordinator. Men vi kan bli mye flinkere til å talte om sin erfaringer og behov involvere ungdomsklubbene, blant annet i for egne jentegrupper. I Fredrikstad var det saker hvor taushetsplikten er sentral, forvoldelige jentegrupper som hang i kjøpeteller Karianne Berg. sentra. Etter veiledning fra Sisterhood, etablerte de jentegruppe.


KURSTILBUD

Svartelistet barnevernsfirma

AFTENSKOLEN Region 1 • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Barnevernsfirmaet Velferd får knusende kritikk og er svartelistet hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

V

elferd AS er skyldig i brudd på både faglige og etiske krav som stilles innenfor norsk barnevern, heter det i et brev som ble sendt fra Bufdir nylig. Derfor er de avvist som leverandør av barnevernstjenester i fordelingen av rammeavtaler i alle deler av landet utenom Oslo kommune, ifølge vg.no. Ansatte skal blant annet ha drukket alkohol og gått på strippeklubb med en 16-åring.

– Rammeavtalene setter en rekke kriterier til barnevernsinstitusjonene, slik at vi kan luke ut de institusjonene som ikke fyller de kravene vi stiller. Velferd fylte helt tydelig ikke disse kravene, sier direktør Mari Trommald i Bufdir til vg.no. Velferd AS har i dag ingen klienter, opplyser nåværende daglig leder Steve Diaz French.

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING • Barsel- og barnepleie • Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende pleie • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

ÅR www.aftenskolen.com • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 10/2010 < 35


Fokus

Urovekkende mange barn i Norge lever i familier der en eller begge foreldrene misbruker rusmidler. Rusmisbruk i hjemmet rammer, i større eller mindre grad, alle i familien – psykisk, sosialt og fysisk. Det er ofte barna som blir hardest rammet.

De gjemte og glemte barna Eva Angell Psyk. hjelpepleier og adjunkt. Har 30 års arbeidserfaring i eldreomsorgen, psykiatrien og rusfeltet.

Den fysiske og psykiske nedbrytningen skjer parallelt og nesten like raskt hos barna som hos den aktive rusmisbrukeren. Når et barn konstant må sette andres behov foran sine egne, får det ikke dekket sine egne grunnbehov. Barna bygger opp et forsvar og mønster for aktivt å skjule rusmisbruket utad, og å holde hjemmet sammen innad. Barna gir ofte opp sosiale aktiviteter og venner. De blir lett isolert på grunn av redselen for å måtte svare på ubehagelige spørsmål, og de forsøker i størst mulig grad å eliminere sannsynligheten for å få slike spørsmål. En voksen person som er fanget i et slikt system, har bedre muligheter til å velge seg ut av situasjonen.

Opplevelsen av skam og mindreverd fører til at barna unngår nære forhold; intimitet truer muligheten til å holde hemmeligheten skjult. Barna beskytter seg selv og familien gjennom taushet og isolasjon. Dette skjer både overfor omverdenen og innad i forholdet til familiemedlemmene. Barna lager årsaksforklaringer der de tar på seg skylden for konfliktsituasjoner som oppstår i familien. De føler seg ansvarlig for å løse familiens problemer, selv om det ligger utenfor deres kontrollmulighet. Derfor blir de avmektige i sine løsningsforsøk. Prosjektet De gjemte og glemte barna er en del av Arbeiderbeveg-

«Opplevelsen av skam og mindreverd fører til at barna unngår nære forhold; intimitet truer muligheten til å holde hemmeligheten skjult.» Barna opplever oftere at de ikke har noen valg eller andre utveier. Barna kjenner skam fordi rusproblemer i familien er tabubelagt i vår kultur. De skammer seg over at de har foreldre som viser atferd som bryter med sosiale normer. De opplever sin familie og seg selv som annerledes og mindreverdig i forhold til andre. 36 < Fagbladet 10/2010

elsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF), og de ønsker å nå ut til flest mulig barn og unge som vokser opp i familier der en av eller begge foreldrene misbruker rusmidler. AEF er en frivillig organisasjon med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Hovedvisjonen er å gi barn og unge mulighet for trygge og fullverdige liv på egne premisser, uav-

hengig av foreldrenes rusmisbruk, og å bidra til å forhindre at de selv begynner å bruke rusmidler. Dette gjør vi blant annet i form av kurs og støttegrupper. Kursene er gratis og går over åtte uker, én ettermiddag i uka. I tillegg tilbyr vi individuelle samtaler før og etter kursene. Gjennom undervisningsmetoder som gruppe- og individuelle oppgaver, lytting, historiefortelling, lek og praktiske øvelser, får deltakerne lære om rusavhengighet og hvordan rusmisbruk påvirker hele familien. De møter andre som har det på samme måten, og lærer å akseptere egne følelser, prioritere egne behov, få bedre selvfølelse, ta vare på seg selv, sette grenser og stole på seg selv og sine meninger. Fra første støttegruppe kom i gang i 2006, har vi holdt 27 kurs i Oslo og Stavanger, med opptil åtte barn/unge i hver gruppe. Noen av dem har valgt å gå flere kurs, så totalt har ca. 130 personer vært innom. Ettersom prosjektet ikke har som intensjon å drive gruppeterapi i vanlig forstand, og heller ikke fikse barnas problemer eller ta bort smerten, har våre gruppeledere som hovedoppgave å være trygge, stabile voksne. Det er to gruppeledere på hver gruppe, og minst én av dem har en sosial- eller helsefaglig bakgrunn,


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

som hjelpepleier, sosionom, barnevernspedagog, terapeut eller lærer. I tillegg har vi valgt å se kursledernes egne erfaringer som en ressurs, forutsatt at de har fått bearbeidet noe av sin egen barndom og vonde opplevelser før de tar fatt på oppgaven med å hjelpe andre. Gruppelederne arbeider på frivillig basis med kurs, helgesamlinger og informasjonsarbeid. Deres innsats er uvurderlig. Til sammen har vi skolert 29 gruppeledere siden 2004, i Trondheim, Stavanger, Østfold, Lørenskog, Bodø og Oslo. Skoleringen tar utgangspunkt i Regnbueprogrammets opplegg for pedagogiske støttegrupper for barn av rusmisbrukere.

Det er en utfordring å få tak i barn og unge til gruppene. Dette betyr ikke at barna ikke er der. Det skyldes heller barnas lojalitet til foreldrene, og skam og frykt for at andre skal få greie på hvordan situasjonen er hjemme. En annen grunn kan være manglende kunnskap om at det faktisk fins hjelp å få. Etableringen av nettstedet www.barnogunge.no har hatt en avgjørende betydning for at vi har nådd fram. Her våger barna å ta kontakt. De får kunnskap om problemet og møter andre som er i liknende situasjon. Vi ser også at dette motiverer dem til å delta på kurs og i grupper.

Fortsatt mangler det informasjon i samfunnet om denne problematikken. Det offentlige har en stor oppgave når det gjelder å nå barn av rusmisbrukere som er til behandling. Vi for vår del ønsker å gi et viktig bidrag til dem som har foreldre som ikke vil ha behandling. Vi ønsker å samarbeide med dem som har daglig kontakt med barn og unge, som helsepersonell og lærere. Vi vil prioritere å formidle kunnskap og informasjon for å øke oppmerksomheten rundt denne problematikken i ulike faggrupper, samt å bidra til at flere barn og unge får kjennskap til at det fins et tilbud til dem.

Fagbladet 10/2010 < 37


Seksjonsleder

Ja til et fargerikt fellesskap Kampanjen «Ja til et fargerikt fellesskap» var en kampanje mot fordommer og rasisme, og er for lengst historie. Når jeg nå tar utrykket fram igjen, er det i en helt annen sammenheng; barnehage. Fagforbundet er opptatt av kvaliteten i barnehagene. Det er 35 år siden vi fikk loven som definerer bemanning og kompetanse i barnehagene, og mye har skjedd siden da. Derfor er det fornuftig å diskutere kompetanse og kvalitet. Men det betyr ikke at vi vil ha noen av de som jobber i barnehagene ut. Vi vil ha nok folk i barnehagene, både førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og øvrig personale. Vi håper selvsagt at barne- og ungdomsarbeiderfaget blir en suksess og at riktig mange ungdommer velger dette faget i årene som kommer. Jeg har uttalt mange ganger at det må legges bedre til rette for at de mange erfarne assistentene vi har i barnehagene må De mange erfarne assistentene vi har i barnehagene må få faglig påfyll, og alle må få mulighet til å ta fagbrev. få faglig påfyll, og alle må få mulighet til å ta fagbrev. På samme måte ønsker vi at mange velger å ta utdanning som førskolelærere. Det siste tiåret har vært preget av innsatsen for å sikre alle et barnehagetilbud. Nå har vi nådd dette målet, og tida er inne for å se nærmere på innholdet. Derfor har vi, sammen med Utdanningsforbundet, laget seks punkter for bedre kvalitet. I de seks punktene tar vi opp betydningen av å verdsette den ulike kompetansen de ulike yrkesMETTE HENRIKSEN AAS gruppene har, og at forholdstallet mellom antall barn og ansatte må lovfestes. Grunnbemanningen må være minst fire ansatte per barnegruppe, der to av de ansatte skal være førskolelærer. Alle barnehager må ha en egen styrer, og alle kommuner må ha barnehagefaglig kompetanse i administrasjonen. Dessuten må vi få likeverdige lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for ansatte før utgangen av denne regjeringsperioden. Til slutt ber vi om et kompetanseløft for alle ansatte i barnehagen med en egen etter- og videreutdanningsstrategi, med bedre mulighet for å ta fagbrev og videreutdanning. 38 < Fagbladet 10/2010

Regler i barnehagesektoren Mette Henriksen Aas, leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst, representerer Fagforbundet i et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på regelverket og styring av barnehagesektoren. Konstituert fylkesmann i Hedmark, Sylvia Bru-

stad, skal lede utvalget. Utvalget skal gjennomgå og vurdere behovet for endringer i lovverket og sikre at regelverket er tilpasset framtidas barnehagesektor. Innstillingen skal leveres innen 1. IVR oktober neste år.

Vil du være med? Seksjon kirke, kultur og oppvekst vil ha flere medlemmer med i sine faglige yrkesgrupper for ansatte blant annet innen barnehage, kultur og ungdom. Gruppenes oppgave er å gi råd

til seksjonsstyret i ulike saker. I tillegg kan gruppen komme med innspill om faglige utfordringer. Er du interessert, kan du ta kontakt med bjorn.christiansen@ IVR fagforbundet.no

Bemanningen i SFO Seksjon kirke kultur og oppvekst ønsker tilbakemelding på følgende spørsmål: Bør det være nasjonale rammer for bemanningen i SFO? Hvor mange barn bør det være per ansatt? Hvilke kvalifikasjonskrav bør

man stille til de som jobber der? Kan endring av bemanningsnormen gi flere heltidsstillinger? Er det andre problemstillinger om bemanningsnormen Fagforbundet IVR bør se nærmere på?

Manifest mot mobbing I dag er det for mange barn og unge som opplever mobbing. Barnehage, skole, SFO og fritidsmiljø skal være trygge arenaer, og dette har de voksne ansvaret for. Gjennom Manifest mot mobbing forplikter Regjeringen, KS, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Foreldreutvalget for grunnopplæring seg til å arbeide for at alle

barn i alderen 0–18 år skal ha et godt og inkluderende oppvekstmiljø. Fagforbundet har tatt særlig ansvar for tiltak som bidrar til at ansatte i barnehage, SFO og skole har kompetanse i og planer for arbeidet mot mobbing, og at de deltar i diskusjoner om yrkesetiske problemstillinger som tydeliggjør IVR dette ansvaret.

Signe slutter Rådgiver Signe Solhaug i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) går over i pensjonistenes rekker. Signe ble utlånt til Norsk Kommuneforbund fra Akershus fylkeskommune i mars 1991 for å arbeide med helse- og miljøfag. Et

drøyt år senere ble hun fast ansatt som forbundssekretær i arbeidslivsavdelingen, og siden sammenslåingen av Kommuneforbundet og Helse- og sosialforbundet har IVR hun vært rådgiver i SKKO.


nr. 6 - 2010

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Naturopplevingar frå nærmiljøet har fått uttrykk.

STAVKYRKJA, WEIDEMANN OG BARNEHAGEBARNA I alle barnehagane i Ringebu kommune (Oppland) er arbeid med kultur og nærmiljø ein del av kvardagen. TEKST

OG

BILDE: TORILL SPERRE

© Åslaug Sniltsveit


Plakat for Sommarutstillinga 2010

Ein av familiebarnehagane har gjeve uttrykk for sine Svalbard-inntrykk ved å tove ein isbjørnfamile.

R

esultata frå dei ulike prosjektarbeida er for fjerde året på rad å finne saman med ei rekkje respekterte kunstnarar på sommarutstillinga ved Ringebusamlingane.

I alle barnehagane i Ringebu kommune (Oppland) er arbeid med kultur og nærmiljø ein del av kvardagen. Arbeidet er basert på ein Reggio Emilia-inspirert pedagogikk, og gjennom barnehageåret arbeidar kvar barnehage/avdeling prosjektorientert.

RINGEBUSAMLINGANE Ringebusamlingane held til i den tidlegare prestegarden ved Ringebu stavkyrkje. Prestegarden er mellom anna galleri, og stiftinga Ringebu prestegard står som eigar. Ein del av verksemda er ei sommarutstilling, der publikum kan oppleve profesjonell kunst innan ulike sjangrar. Utstillingane varierar frå år til år, medan to utstillarar er faste. Den eine er kunstmålaren Jakob Weidemann (Weidemann-samlinga), og den andre utstillaren er barnehagane i kommunen. Temaet for barnehagane si sommarutstilling i 2010 var barn sine opplevingar i naturen.

RINGEBU STAVKYRKJE Ringebu stavkyrkje er ei av dei eldste i landet, frå om lag år 1200, og særleg for éin av barnehagane har stavkyrkja lenge vore ein stad der ungane har funne inspirasjon og samla inntrykk. Barna sine inntrykk frå stavkyrkja vart samla i ei utstilling i Ringebusamlingane sommaren 2007. Etter det har alle barnehagane i kommunen vore ein viktig del av sommarutstillingane.

BARNEHAGANE Ringebu barnehage og Fåvang barnehage er kommunale barnehagar (3-6 år), Venabygd montessoribarnehage er ein privat barnehage (3-6 år), og det er mange private familiebarnehagar i kommunen. Alle deltek med resultata frå prosjektarbeida sine på sommarutstillinga.

NATUR, GJENBRUK OG WEIDEMANN Bileta i reportasjen er frå Sommarutstillinga 2010, der kvar barnehage har sitt eige utgangspunkt innafor det overordna temaet. Barna har teke i bruk ulike teknikkar og materiale for å gje uttrykk for opplevingane sine knytte til naturen, anten det gjeld kunnskapar om Svalbard, eller maurtua rett utanfor barnehageporten. Ei maurtue som ein dag vart køyrd over av ein traktor (og attpåtil ein John Deere ...). Ringebu-barnehagane har fått mykje merksemd på grunn av arbeidet sitt med miljøprosjektet REVAR. Sommarutstillinga 2008 fekk nemninga «Kunst er noe man kan lage for å få folk glade. Barnehagebarn lager kunst av


Havet har vore inspirasjonskjelde.

KVALITET Barnehagane sine prosjektarbeid slik dei framstår ved Ringebusamlingane, er eit godt døme på pedagogisk forankring i Reggio Emilia-filosofien og gjev ei god framstilling av kunstnariske produkt og arbeidsprosessar. Sjølv om kvar barnehage og den einskilde avdelinga har arbeidd med ulike naturopplevingar, fungerer utstillinga heilskapleg. Utstillinga synleggjer kompetansen, undringa og kreativiteten til barna. Dei flotte kunstkatalogane som barnehagane har gjeve ut, er med på å styrkje opplevinga av utstillingane. Katalogen er profesjonelt utforma og eit kunstverk i seg sjølv. Som ein bonus er katalogane relevant faglitteratur for barnehagetilsette og andre som arbeider med barn og kunst.

BOKMELDINGAR

gjenbruksmateriell». I 2009 het barnehagebarna sitt bidrag til sommarutstillinga «Vi er barn av regnbuen vi. En utstilling om farger, regnbuen og barns tolkninger av Jakob Weidemanns bilder».

Av Per Olav Kaldestad Illustrert av Hilde Kramer Cappelen Damm 2010

Av Kari Stai Samlaget 2010

Med kråkenebb og kråkeføter

Blodrik og blodfabrikken

Dette er ei diktbok dei fleste kan ha glede av. Forfattar Kaldestad og illustratør Kramer har begge ei sterk interesse for fuglar og dyreliv, noko dei serverer borna på gullfat i denne diktsamlinga. Her er mange dikt som er rike på bilete, rim, rytme og ordleik. Kor mykje kan ein ikkje få ut av ordet røysekatt? Tøysekatt, føysekatt, slangekatt, slyngekatt og kokekatt for å nemne noko. Og dikta er både morosame og alvorlege. Her er dikt om ekte fuglar og dyr, og om nokre me kanskje ikkje har høyrt om før. Alt saman skrive i ein leikande lett tone. Den gode rytmen i tekstane gir dei også ein musikalsk, nesten syngande dimensjon. Illustrasjonane er fargesterke og detaljrike. Ikkje minst utfyller dei tekstane på ein god måte. Og ei blanding av ulike utrykk, frå reine teikningar til nærmast fotomontasjar gir boka eit spanande og kreativt uttrykk, der borna stadig vil finne noko nytt. Teikningane er ein viktig del av den totale leseopplevinga. Borna vil også truleg kjenne att mange av fuglane og dyra i samlinga. Kanskje nokon har sett eit ekte ekorn som hoppar frå grein til grein i tre?

Kari Stai har levert ei ny original biletbok. Blodrik jobbar på Blodfabrikken, som er proppfull av blod og lagar chiliketsjup, neglelakk og julepynt. Og alt saman av blod – sjølvsagt. Dei lagar til og med jukseblod på den spesielle butikken. Dette er i grunn ei litt spesiell historie, med ei handling som går langt utover det ein kan forvente, og som blir eit reint tankeeksperiment. Ei litt absurd forteljing, der Blodrik produserer bankande hjarta til dei døde hundane som bur på skyene, og myggen fraktar hjarta opp til himmelen før dei regnar ned over byen, som går frå å vere grå til fargerik. Men barna vil truleg akseptere denne tankeleiken på ein heilt naturleg måte. Også i denne biletboka står ordleiken i sentrum. Her er til dømes blodsukker snop som ein finn i butikkane, blodappelsinane heng på trea, og blodfabrikken som fyller blod i blodkar, ligg på toppen av den store blodbøken. Blodrik er sjølv proppfull av blod av typen rhesus eksplosiv, som gjer at han kan eksplodere når som helst. All denne ordleiken kan skape litt avstand til sjølve historia, men for barna er det truleg ein artig inngang til eit litt vanskeleg tema. Teikningane er det berande i boka. Kari Stai er flink til å illustrere på ein levande måte, med store og levande teikningar med sterke fargar. Fargane byggjer i tillegg opp under vendepunktet i historia, då den grå byen blir fargerik og levande.

Her er dikt for barn i alle aldrar. Og med denne boka blir det høve til å leike seg med både rim og rytme i høgtlesinga. Judith Sørhus Litlehamar Døme på dokumentasjon frå prosjektarbeidet i Ringebu barnehage.

Judith Sørhus Litlehamar


www.pirion.no P I T PA R I O N

Usynleggjering av barn? g har ofte stilt meg undrande til korleis pressa handsamar stoff om barn og kultur, og særleg den kulturen barn skapar og tar del i gjennom barnehagen. Barnehagen er ein kulturarena og ein naturleg del av lokalsamfunnet gjennom sitt arbeid med nærmiljø og kultur. Barn og kultur er eit område som generelt får lite merksemd i pressa. I tillegg tykkjer eg koplinga barn-kultur jamt over vert handsama på ein overflatisk måte, ofte i ei nedlatande, respektlaus språkdrakt. No vel eg å tru at den nedlatande tonen ikkje er tilsikta, sjølv om det ikkje er lenge sidan eg såg omgrepet barnehagetante i ei lokalavis. Same journalisten var særs nøye med å gjere greie for ein lokal fotballtrenar sine fotballfaglege kvalifikasjonar. I riksavisene ser ikkje kombinasjonen barn og kultur ut til å vere aktuelt stoff, om det ikkje er sensasjonsprega eller har noko med ein kjendis TORILL SPERRE ER: Førskulelærar/fagleg rettå gjere. leiar og kulturarbeidar. Verda og kulturuttrykka til barna vert gjort usynlege og useriøse ved språklege uttrykk som søt og koseleg. Det er ikkje noko gale med å vere korkje søt eller koseleg, men for dei barna det gjeld, har kultur ei meining både i eit stutt og eit langsiktig perspektiv. Det kan sjølvsagt vere at barnehagetilsette eller andre barnekultur-arbeidarar ikkje har klart å få fram bodskapen i høve til journalisten. Men uansett kva ei avis vil skrive om, må journalisten ha kunnskap og førebu seg til oppdraget.

E

Ole Brum, Ola Tveiten eller Barbie, kor hentar barna opplevingar frå?

PiRion

Vi lever i eit informasjonssamfunn, der mange vil ha merksemd om eiga sak. Eg vil høglydt forsvare den kritiske journalistikken. I høve til eige fagfelt vil eg mykje heller ha kritiske og godt førebudde spørsmål i staden for at ein skrivande person knipsar nokre bilete og konkluderar med kor artig det er i barnehagen! Det er ofte artig i barnehagen, og det er flott om nokon skriv om kor artig vi har det, dersom det er temaet. Lokal- og regionavisene er i ei særstilling, da barna og kulturen deira også er ein del av lokalsamfunnet/regionen og det som gjeng føre seg der. Einkvar redaktør må prioritere og dekke eit breitt spekter for å lage ei god avis. I tillegg har kvar avis eit samfunnsansvar. Dersom ein vel å oversjå barna og kulturen deira, er det òg eit val. Å usynleggjere barn og handsame det dei er opptekne av, som lågstatus-stoff, seier mykje om verdiar og syn på dei som skal vekse seg inn i samfunnet. Eg finn i denne samanhengen diverre mange døme på at barn som forbrukarar kan vere synlege i pressa, utan at det er satt inn i en kritisk samanhang. Der nær einkvar vaksen som uttrykker seg kunstnerisk på ein eller anna måte, får omtale i lokalavisa, vert barn oversette og undervurderte. Dei vaksne vert tekne på alvor anten dei er amatørar eller profesjonelle. Etter mi oppfatning fortener barna og kulturen deira det same. Heldigvis finn eg unnatak, dyktige journalistar som får fram kva, kven, når, kvifor og korleis også når dei skriv om barn og kultur.

PiRion -kurs

Les meir på www.pirion.no

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 6/2010, 11. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion,NæringsbedetiVatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@norsk-plan.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design


FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

Fra Kommunal Kompetanse til

Mange i offentlig sektor ønsker videreutdanning som blir gitt gjennom det som tidligere het Kommunal Kompetanse. Men de identifiserte seg ikke med navnet fordi en del ikke jobbet i en kommune. Derfor er navnet endret til Fagakademiet. – Siden vi tilbyr faglig praksis med teori og opplæring for hele offentlig sektor, ønsket vi ikke at navnet skal oppleves som ekskluderende for dem som ikke arbeider i kommunene. Ved å bruke ordet «fag» og «akademi» skaper vi en likevektig kombinasjon mellom yrkeserfaring og teoretisk kunnskap, sier administrasjonssjef i Fagakademiet, Hilde Klæboe. Kunnskap – For oss er et akademi i tillegg en møteplass som skal bidra til utvikling og utveksling av praktisk anvendbar kunnskap, akkurat slik vi har gjort fram til nå, fortsetter hun. – Alle kan delta på våre kurs, konferanser og studier, uavhengig av om de er medlemmer av en fagforening eller ikke, sier Klæboe.

Fagakademiet er en av Norges største tilbydere av kompetansetiltak for offentlig sektor. Hvert år deltar 20.000 på Fagakademiets over 700 kurs, konferanser, fagskoler eller høgskolestudier. Faginnholdet er tilpasset områder som blant annet helse og omsorg, oppvekst, teknikk, administrasjon og ledelse og kultur.

* , 5 99 Art 213 lilla, blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

NY FARGE!

* , 5 99 Art 314 sort str.36-46 hvit str.36-42

NYHET! Samarbeid Kommunal Kompetanse ble etablert i 1997 av Fagforbundet og Legeforeningen. Det er inngått samarbeidsavtaler med universiteter, høgskoler og med konsulenter som har spesialkunnskap om viktige områder innenfor offentlig sektor. Og det nye navnet fra 4. oktober er altså Fagakademiet. Nettadressen er www.fagakademiet.no Tekst: PER FLAKSTAD

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

Fagakademiet

* , 5 9 0 1

Besøk vår nye nettbutikk:

www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog


44 < Fagbladet 10/2010


fotor eport as

jen Vask eri i d et fri

I hve r sin bås f våte ylt m klær ed va m ot en n Det e lav m n står me r tidl ur så nn og ig en klokk vann slår lørda en 03 e t g skvet er morg og se ter. en, a ngetø de i gang ller med y fra å vas ede byen størs s hot te ut k e klæ endø eller. Verde r i Mum rs vasker ns i li bai i India gger .

HARDT ARBEID: De våte klærne slås hardt mot en lav mur eller stein så vannet spruter. Denne delen av arbeidet er det menn som står for.

Fagbladet 10/2010 < 45


BRETTEKANT: Noen kvinner jobber i vaskeriet, og legger blant annet sammen tøy.

FRISK LUFT: Klærne henges opp og tørker i friluft.

 Mahalaxmi Dhobi Ghat • Opprettet av britene i 1857. • I 731 vaskebåser vaskes hver dag en million tøystykker. • Totalt 200 familier er knyttet til vaskeriet. • Jobben går i arv i generasjon etter generasjon. Mange bor i små hus inne på området. • Klærne blir hentet, vasket, tørket, strøket og levert tilbake til hoteller, sykehus og private husholdninger.

46 < Fagbladet 10/2010

TUNGE TAK: Det er tidlig lørdag morgen, og en ung mann bærer ned skitne klær fra et hotell eller sykehus i Mumbai. I bakgrunnen er vaskingen allerede i full gang.


Fagbladet 10/2010 < 47


48 < Fagbladet 10/2010


FINPUSS: Store tønner fyres opp og brukes til å koke sengetøy og håndklær, i et ledig øyeblikk er det også tid for en barbering.

KLAR TIL BRUK: Til slutt fraktes de rene klærne ut til kundene på kjerrer som dras med håndmakt.

ALT BLIR RENT: Vask av klær og vask av kropp, det meste blir rent på vaskeriet i Mumbai.

Foto og tekst: Lars Åke Andersen, frifoto.no

Fagbladet 10/2010 < 49


Palestinerne: Kamp for egen stat

SAMMEN FOR PALESTINERNE Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har begge en lang tradisjon for internasjonal solidaritet. Fagforbundet har bevilget 18 millioner kroner til Folkehjelpa fordelt på fire år. Støtten skal gå til palestinere i Palestina og Libanon, og bidra til å aktivisere og skolere medlemmer i Fagforbundet.

50 < Fagbladet 10/2010


Igjen forhandler Israel og palestinske representanter om en fredsløsning. Barack Obama har presset dem sammen. Men er det noe nytt som kan gi håp om at okkupasjonen tar slutt, og at palestinerne får oppfylt sin rett til en suveren stat og kan vende tilbake til sitt land? Tekst: MARTIN HOLTER, Norsk Folkehjelp Foto: INGER SANDBERG

Historie, folk og land

M

ange mener dette er siste sjansen for å få opprettet en palestinsk stat. Siden Osloprosessen på 1990-tallet har Israel lagt beslag på stadig større deler av Vestbredden og stengt Gaza-stripen. I 1948 ble 750.000 palestinere fordrevet fra sine hjem. 413 landsbyer ble jevnet med jorda, og staten Israel ble opprettet der palestinere hadde bodd før. For Israel var dette frigjøringskrigen, men for palestinerne Al Nakba – den store katastrofen. I dag lever fire millioner palestinere under israelsk okkupasjon på Vestbredden og i Gaza. Halvannen million bor uten fulle rettigheter i Israel. Mange bor i flyktningleirer i nabolandene Jordan, Syria og Libanon; andre har flyttet videre ut i verden. Historien I århundrer var Palestina del av det osmanske riket, et enormt tyrkisk imperium som bestod i over 600 år. Befolkningen i Palestina inkluderte arabiske jøder, og hadde til slutten av 1800-tallet utviklet en lokal arabisk identitet knyttet til områder med Jerusalem som sentrum. Sionismen er ideen om å etablere en jødisk stat i Palestina. Den oppsto i Europa 왗 HELLIG: Klippemoskeen på Tempelhøyden i Jerusalem er én av muslimenes største helligdommer. Den er verdens eldste islamske byggverk, oppført på slutten av 600-tallet e. Kr.

planen skulle 54 prosent av som et svar på jødeforlandområdet utgjøre en følgelsene på slutten av jødisk stat, selv om to 1800-tallet. Stadig flere tredeler av befolkningen var jøder flyttet til Palepalestinere. FN-vedtaket utstina. Rundt første løste borgerkrig i Palestina. verdenskrig var rundt Da Storbritannia trakk seg åtte prosent av befolkut 14. mai 1948, ble staten ningen her jøder. Israel proklamert. For å Etter første verdenshindre opprettelsen av den krig gikk det osmanske nye staten og et sammenriket i oppløsning, og brudd i det palestinske Palestina ble underlagt samfunnet, angrep de arabritisk kontroll. Innbiske nabolandene umiddelvandringen fra Europa SKRIFT PÅ MUR: «Du må ikke tåle så bart, men tapte. Israel ble økte. Fra 1936 til 1939 inderlig vel, den urett som ikke grunnlagt på 78 prosent av gjorde palestinerne rammer deg selv!» Graffiti i Rafah, det som tidligere var Det opprør mot det britiske grensebyen mellom Gaza-stripen og Egypt. britiske mandatområdet mandatstyret i protest Palestina. Byer og områder fikk nye mot den sionistiske innvandringen, og hebraiske navn. krevde selvstyre og uavhengighet. Opprøret I 1967 gikk Israel til angrep på sine ble slått ned av 20.000 britiske soldater. arabiske naboland. De hevdet dette var nødvendig for å hindre naboene i å angripe Deling dem. På seks dager slo Israel ut de arabiske Etter andre verdenskrig tok utviklingen i styrkene og okkuperte store områder. VestPalestina en ny vending. Storbritannia var bredden hadde siden 1949 vært kontrollert svekket og måtte revurdere sin koloniav Jordan, og Gaza hadde vært under politikk. De overlot til det nyopprettede FN egyptisk kontroll. Israel tok nå kontroll å finne en løsning på konflikten. I delingsover hele mandatområdet Palestina. planen fra 1947 foreslo FN å dele Palestina i to; én jødisk og én palestinsk stat skulle Diplomatisk gjennombrudd eksistere side om side i en økonomisk Dette arabiske nederlaget medførte at union. Jerusalem med omegn skulle skilles palestinerne igjen tok sin skjebne i egne ut som et FN-administrert område. hender. Fra 1967 har palestinerne kjempet For palestinerne og de arabiske nabosin sak både gjennom sivil og militær statene var delingsplanen uakseptabel. I Fagbladet 10/2010 < 51

<


TÅLMODIG: Fra Jerusalem til Ramallah tar det normalt en snau halvtime med bil, men for palestinerne kan det ta timevis i endeløse køer gjennom kontrollen på sjekkpunktet de må passere på grunn av den israelske muren.

linger om en palestinsk stat skulle tas opp igjen senere, men hittil uten resultat. Den andre Intifadaen brøt ut i september 2000. Israel fortsetter å bygge stadig nye bosettinger på okkupert jord og styrke kontrollen over Jerusalem, tross flere FNresolusjoner mot dette. Fra 2003 har Israel bygget en gigantisk mur på Vestbredden, for en stor del inne på okkupert område. FNs internasjonale domstol i Haag har slått fast at muren er i strid med folkeretten. motstand, terrorhandlinger og diplomati. Det første diplomatiske gjennombruddet for den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO kom i 1974. Da fikk PLO observatørstatus i FN som det palestinske folkets representant, og PLO-leder Yassir Arafat fikk for første gang tale i FNs generalforsamling. I 1987 gjorde palestinerne igjen opprør i massedemonstrasjoner og sivil ulydighet, Intifadaen (opprøret). Året etter erklærte PLOs nasjonalkongress opprettelsen av en palestinsk stat. Erklæringen var historisk

Arbeid til kvinner i Gaza I 2009 inngikk Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en fireårig samarbeidsavtale til støtte for palestinerne. Nå begynner resultatene å komme. Tekst og foto: KIRSTEN BELCK-OLSEN, Norsk Folkehjelp

Ett av prosjektene gir 80 kvinner i Al Samouni-området, sør for Gaza by, opplæring og utstyr for å kunne tjene penger til seg og familien. Flere av familiene her ble hardt rammet under Israels angrep på Gaza i januar 2009. I ett av husene ble 29 mennesker drept. Gjenoppbyggingen går langsomt; mange mennesker bor fremdeles i skur eller telt. Stadig flere familier i Gaza er nå avhengig av hjelp, og lever av matkuponger fra FN eller Hamas.

52 < Fagbladet 10/2010

og la grunnlag for arbeidet med en såkalt tostatsløsning. Kravet var at det skulle opprettes en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza-stripen, på 22 prosent av mandatområdet Palestina. Freden som forsvant Oslo-avtalen mellom Israel og PLO i 1993 ga ikke palestinerne noen egen stat, men et begrenset selvstyre i deler av de okkuperte områdene. For dette fikk Arafat, Israels statsminister Rabin og utenriksminister Peres Nobels fredspris i 1994. Forhand-

Land og identitet Jorda står sentralt i palestinernes identitet og forståelse av seg selv. Som en bonde nord på Vestbredden sier: – De har bygget en mur og skilt meg fra jorda mi. Men jeg kan ikke gi opp. For meg er jorda helligere enn Koranen og Mekka. Det er mine forfedres jord, og jeg kommer til å kjempe for den så lenge jeg lever. For palestinerne betyr muren tap av enda mer land. Vestbredden brytes opp i små isolerte områder, som gjør det umulig å opprette en levedyktig palestinsk stat.

tomater og andre grønnsaker til eget bruk og for salg på markedet. Organisasjonen Al Naysak (Stjerneskudd) i Jerusalem får også støtte fra Fagforbundet. Al Naysak arbeider med ungdom i hele Palestina. Via praktisk opplæring utfordres barna til samMODIGE STJERNESKUDD: Disse jentene lærer å stille kritiske spørsmål og diskutere seg fram til løsninger på hverdagens mange utfordringer arbeid og selvstendig tenkning. I prosjektfor palestinerne i Jerusalem. perioden lærer 120 Noen av kvinnene skal begynne med ungdommer i alderen 10–14 år å stille honningproduksjon, andre driver kyllingkritiske spørsmål og bli kreativt tenkende eller kaninoppdrett. To av kvinnene i prounge mennesker. De diskuterer utfordringene sjektet er enker. Med ni og seks barn hver er de selv opplever i hverdagen for å finne ut behovet for en inntekt enormt. hva de kan gjøre noe med – og ikke minst – Vi gleder oss til å kunne drive forrethvordan de kan komme fram til gode ninger hjemmefra, sier Wafa Totah, en av løsninger for ikke å synke ned i den store enkene. Hun har fått drivhus for å dyrke apatien.


Debatt Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

MIDTØSTEN

«En rød tåke av hat» Ordene er den tidligere spanske statsministeren Jose Maria Aznars. Slik ser verdens øyne på Israel, sier han, og Fagforbundet er ikke noe unntak, skal en dømme etter artikkelen i Fagbladet 6–7/2010 med overskriften «Israelsk angrep må få konsekvenser». En kritikk må bygge på fakta, ikke på beviselig løgn, som Fagforbundets AU-medlem Stein Gulbrandsen gjør i artikkelen. Noen kjensgjerninger bør nå være godt kjent: Båt-aksjonen utenfor Gaza var en bording av en båt som ikke ville følge en oppfordring om å endre kurs. Det er ikke mer «angrep» enn det fiskerioppsynet gjør i Barentshavet. De israelske soldatene ventet ikke verre reaksjoner enn å bli spyttet på, derfor var de bevæpnet med malingball-geværer og med pistol til bruk i nødsituasjon. De ble møtt av tyrkiske leiesoldater gruppert 20 og 20 med walkietalkie-samband og med kniver og slagvåpen. Da en israelsk soldat lå bevisstløs med kraniebrudd, en annen skutt i magen og andre var i fare for å bli drept, grep en sersjant inn og skjøt seks av terroristene. Tre til ble skutt i kamphandlingene. Det er kommet forslag om å gi offiseren tapperhetsmedalje. De som organiserte flotiljen, er en tyrkisk terrororganisasjon med tilknytning til Hamas og Al Qaida. Etter at inspektører har gjennomgått lasten, har de konstatert at der ikke fantes nødhjelp. Hva slags hjelp er det f.eks. i medisin utgått på dato for ett år siden? Varene var av dårlig kvalitet, omtrent verdiløse og slik lastet at ingen havn

ville ha tatt i mot dem, kanskje med unntak av de boikottende havnearbeiderne i Oslo. Israelerne hadde mye arbeid med å sortere lasten, som Hamas nektet å ta imot. Den står fortsatt parkert, og ferskvarer råtner. Målet med flotiljen var ikke å sende nødhjelp. Stein Gulbrandsen og Fagforbundet bør sette seg inn i «de internasjonale spilleregler». Her er en kortversjon: USAs visepresident, Tony Blair og andre fastslår at israelerne handlet i samsvar med internasjonale regler. De har rett til å kontrollere hva som skipes inn til et fiendtlig område. Ett tema i NRKs debattprogram 3. juni var hvorvidt Gaza er fiendtlig. Israel ser ikke på Gaza-innbyggerne som fiender, men deres myndigheter har programfestet at Israel skal utslettes og har vist i handling at de mener det. Hvis ikke det er fiendtlig, må begrepet omdefineres. Nå har vi også Oslo-avtalen fra 1994. Fra Wikipedia: «i henhold til Oslo-avtalen skulle Israel fortsatt beholde luftkontroll, kontroll over territoriale vannforsyninger, kontroll over adgang til havner, kontroll over folketellinger, kontroll over utlendingers adgang til stedet, import/eksport samt skatte-

systemet». Dette er Gulbrandsens bakgrunn for å kalle Israel en «okkupasjonsmakt. Fagbladets artikkel viser et forbund som ser Israel gjennom «en rød tåke av hat». Dette er ikke redelig journalistikk, og dette er ikke redelighet av Fagforbundet. Dette er også en støtte til den globale jihadismen, som har som første mål å utradere staten Israel. Kjell Ove Kleivenes, Molde

POLITIKK

Det lokale folkestyret, EØS og Fagforbundet Kommunalminister Liv Signe Navarsete er opptatt av å styrke lokaldemokratiet. Hun vil gjerne at forvaltningen skal finne sted under demokratisk kontroll og tilfredsstillende innsyn. Foran lokalvalgene i 2007 kom KS med en rapport som viste at nærmere sytti prosent av de sakene som sto på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner, styres av regler fra EU. Foruten EØSavtalen, som er den mest omfattende avtale Norge noen gang har inngått, har vi Schengen-avtalen, det militære samarbeidet og sytten andre

avtaler med EU. Sp og SV stemte i sin tid mot EØS-avtalen. I dag har de akseptert avtalen for å få sitte i regjering med markedsliberalistene i Ap. De som hevder at folkestyre i Norge er i ferd med å råtne på rot, har sjølsagt rett. Formannskapsmedlemmer vet ikke hvem som står for søppeltømming i egen kommune. Den kan være konkurranseutsatt av det regionale gjenvinningsselskapet, til et annet selskap i Norge, som har satt jobben bort til et bemanningsselskap i Latvia, som har hentet inn folk fra Ukraina. Vi husker de kommunale energiverkene hvor både pris og politikk var styrt av kommunestyret. Eksempler på politiske forfall er mange. Folkevalgte har ikke lenger styring med viktige oppgaver. Stortinget går på tomgang, mens strømmen av pålagte direktiver tikker inn fra Brussel. Det hevdes at vi har blitt påtvunget mer enn 7000 direktiver og forordninger, i tillegg kommer henstillinger og anbefalinger fra Brussel som et flertall i Stortinget og den rødgrønne regjering innfører uten motforestillinger. I Soria Moria-erklæringene sier regjeringen at de skal gå imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse, utdanning og omsorg, og at fornyelse og utvikling er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. En utredning fra EU-kommisjonen har sagt at i prinsippet skal alt konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres, inkludert helse, omsorg, utdanning og vannforsyning. Det er ingen grunn til å utrede EØS-avtalens virkninger. Det er en myte at vi trenger EØS-avtalen for å få solgte våre varer og tjenester. Vi lever i Fagbladet 10/2010 < 53

<


markedsliberalismens tidsalder og opplever daglig angrep på våre politiske rettigheter. Jeg tror ikke at en akademisk utredning, et bestillingsverk fra Jonas Gahr Støres departement, vil gi oss de nødvendige svarene. Gjennom EØS-avtalen er vi pålagt strenge regler om anbud på en rekke områder. Tidligere i år ble det lagt fram en offentlig utredning, NOU 2010: 2 – Håndhevelse av offentlige anskaffelser, med siktemål om å styrke konkurranseutsetting og markedsstyring. EUs anbudspolitikk er ikke bare en pest og en plage i vårt land. Ifølge CEMR, Europarådets forum for kommuner og regioner, er innkjøpsreglene blitt så innfløkte at de er mer skadelige enn nyttige. På høringen i EUparlamentet la en talsperson for CEMR vekt på at anbudsprosesser som skulle ha bidratt til konkurranse, «har blitt dyrere, kompliserte og mer konfliktskapende for alle parter». Kommunalministeren skryter av at hun har laget et nytt habilitetsregelverk for offentlige virksomheter. Folkevalgte skal ikke blande seg inn i styrene til de konkurranseutsatte kommunale selskapene. Mener kommunalministeren at folkevalgte og ansatte i kommunene er mer korrupte enn såkalte profesjonelle styrerepresentanter? I disse dager er partiene i gang med å finne kandidater til kommunestyrer og fylkesting, og partiprogrammer skal utformes. Partiene må forholde seg til EUs såkalte nærhetsprinsipp, de mange direktivene og EUs grunnlovsfestede markedsstyring. Her ligger store utfordringer for vårt folkestyre, noe som må stå på dagsorden fram mot lokalvalgene høsten 2011. Det er en styrke at lokale folk fra Fagforbundet deltar 54 < Fagbladet 10/2010

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

aktivt i disse demokratiske prosessene. En slik negativ politisk utvikling er klart i strid med Fagforbundets handlingsprogram. Er Fagforbundet villig til å utfordre de rødgrønne ved å kreve folkevalgt styring med alle offentlige tjenester og hindre at nye områder blir konkurranseutsatt? Er forbundet villig til å kreve at EØS-avtalen blir sagt opp? Da kan Fagforbundet gå inn for en handelsavtale med EU og andre avtaler direkte med de europeiske statene for å unngå markedsliberalistene og euroføderalistene i Brussel. Er oppsigelse av EØS-avtalen en forutsetning for at kommunalministerens skal kunne innfri sine løfter og Fagforbundet skal innfri sitt handlingsprogram, til det beste for folkestyret og en solidarisk velferdsstat? Olav Boye, tidligere faglig tillitsvalgt, nå rådgiver på EU- og EØS-avtalen

BARNEVERN

Forskning som bestilt KS har bedt Telemarksforsking undersøke kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet. Men forskningen er smal og spekulativ og tillater kom-

munale barnevernsledere å mene og synse. For fosterforeldre med kommunal oppdragsgiver er det bekymringsfullt å lese forskningsrapporten. Telemarksforsking (TF) mistenkeliggjør en hel gruppe hardt arbeidende, gode fosterforeldre, uten å sjekke hva fosterforeldrene selv mener. På Telemarksforskings hjemmesider omtales undersøkelsen. Allerede i egenomtalen kan vi blant annet lese følgende: «Lavere vilje blant folk flest til å påta seg rollen som fosterforeldre kan vise seg å bli en alvorlig flaskehals for et velfungerende barnevern, og kan bidra til å øke kostnadene ved å presse opp de økonomiske vilkårene en må tilby fosterforeldrene. Dette kan imidlertid også føre til et ugunstig utvalg av fosterforeldre ved at vi får mindre idealisme og mer rent økonomisk motivasjon blant de fosterforeldrene man lykkes å rekruttere.» Å kjempe for økonomiske rammer som muliggjør en trygg oppvekst i fosterhjem er ikke det samme som kynisk profittmakeri. Fosterforeldre i Fagforbundet stiller følgende spørsmål til forskningsarbeidet:

• Leverer økonomisk motiverte fosterforeldre dårlige fosterhjem? • Hvilket belegg har forskerne for sine spekulasjoner? • Hvem har gitt forskerne mandat til å vurdere fosterforeldrenes holdninger? • Bygger forskerne på sin egen forskning eller tillater de seg å spekulere? • Mener TF at ved å tilrettelegge for fosterhjemmene økonomisk, vil en skade fosterhjemsomsorgen? • Hvordan forventer TF at mennesker skal ta på seg et så omfattende oppdrag, og samtidig godta å bli økonomisk skadelidende? • Hvordan kan nøye seg med å intervjue bare barnevernsledere, og hoppe bukk over 8000 (par) fosterforeldre? • Tror Telemarksforsking at en kommunal barnevernleder er i stand til å sette seg inn i en fosterfamilies økonomiske forhold? • I hvilken grad registrerer og kvalitetssikrer kommunene alle typer tilbakemeldinger fra fosterhjemmene? • Hva sier forskningen om kommunenes håndtering og kvalitetssikring av søknader, økonomiske krav og -tilbakemeldinger fra fosterhjemmene? • Hvem sikrer at taushetspålagte fosterforeldre blir hørt? • Har forskerne stilt spørsmål til folk flest (eller fosterforeldre) om hvorfor de tror det er «lavere vilje til å bli fosterforeldre»? • Har forskerne gått inn på de økonomiske og administrative betingelsene fosterhjem tilbys? • Er det opp til TF å avgjøre om det er legitimt å arbeide for bedre økonomi i fosterhjemmene?


• Burde TF se på andre årsaker enn ren egoisme som drivkraft for prisøkningen i fosterhjemsomsorgen – hva med tidligere underprising? Feilkildene blir for mange og for store når barnevernslederne kommer til orde med utsagn om hvilke tilbakemeldinger barnevernet har fått. Forskerne burde heller spørre fosterforeldre fra brutte plasseringer: Hvorfor måtte plasseringen avsluttes med den triste konsekvensen det er å flytte («omplassere») barn? På grunn av dårlig kildekritikk og smalt utvalg av informanter, ser det ut til at Telemarksforsking har latt seg bruke som talerør for en part i en organisatorisk konflikt (BUF vs. KS). Telemarksforsking har gått i den samme fella som mange fosterforeldre sitter i. Fosterforeldrenes problemer blir TFs problem når barnevernstjenesten er eneste premissleverandør for undersøkelsen. Gode fosterhjem med faglig støtte og kontinuerlig veiledning er en samfunnsøkonomisk gullgruve, både ut fra sammenligning med institusjonskostnader og med tanke på forebygging. • Er plasseringer i fosterhjem billigere eller dyrere enn institusjonsplasseringer? • Sparer barnevernet faktisk store penger på å bruke fosterhjem i omsorgovertakelser? • Hvor er tallene som viser hvor billig fosterhjemsomsorg er? Kommunene må ta ansvar for barna sine. Hvis finansieringsordningene virker mot sin hensikt, så får kommunene ta det opp med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og gjøre noe med det. Fosterforeldre i Fagforbundet

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

er bekymret over at synsing og spekulasjoner fra barnevernsledere kan danne feilaktig grunnlag når viktige politiske beslutninger skal fattes og tariffavtaler skal inngås. Harald Berre, Elisabeth Strengen Gundersen, Monika Haanes Waagan Fosterforeldre organisert i Fagforbundet

UTTALELSE

Fra ord til handling Nok en gang bryter Israel internasjonale lover. Denne gangen gjennom angrepet på fredsskipene som var på vei til Gaza, som ble bordet i internasjonalt farvann, med fatale følger. Og det er ikke mer enn 1,5 år siden bombingen av Gaza, der ca. 1300 mennesker ble drept, de fleste sivile og deriblant mange barn. Gaza er under en hard blokade på tredje året, der 1,5 millioner mennesker verken får komme ut eller inn av området, og der mange varer ikke slipper inn fordi de er på Israels svarteliste. Både bombingen og blokaden er i strid med folkeretten. Utallige ganger er det vedtatt

granskninger og uttalelser fra FN og andre internasjonale organer, som fordømmer Israels handlinger, og som ber Israel endre sin politikk overfor palestinerne. Akkurat like mange ganger har Israel gitt blaffen i disse vedtakene. Nå krever vi at det iverksettes tiltak for å legge press på Israel. Det eneste fredelige virkemidlet som ennå ikke er prøvd, er økonomiske sanksjoner. Vi ber Fagforbundet, LO og resten av fagbevegelsen om å gå i spissen for å jobbe for en økonomisk boikott av staten Israel. Bare slik kan Israel presses til reelle forhandlinger om en varig fredsløsning, der palestinerne også får sitt eget hjemland. Vedtatt på medlemsmøte i BSF – Fagforbundet Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim

MIDTØSTEN

Israel igjen Det er igjen med stor sorg jeg leser om den forbitring mot mini-landet Israel som stadig formelig oser ut av Fagbladet. Etter at ca. seks millioner jøder ble gasset eller drept på annen måte, fikk de juridisk

rett til å få tilbake sitt eget land som de i følge Bibelen aldri mer skal fordrives ut fra igjen. Israel er den eneste nasjonen på hele vår klode som ikke har lov og rett til å forsvare sine innbyggere. Hele verdenspressen reagerer da mot dem. Jødene er blitt forfulgt og tråkket på lenge før de bosatte seg i Israel. Vi som leser Bibelen, vet hvorfor, men de fleste sosialister mener og tror jo at Bibelen forlengst er ute av mote. En dag skal hvert kne måtte bøye seg for Israels Gud, og da tenker jeg vi blir noen små kryp. Siden dere har oppgitt e-postadressen til den israelske ambassaden, tenker jeg nå å sende dem masse støtte og oppmuntring. Oppfordrer mange flere til å gjøre det samme. Det skal gå godt for dem som velsigner Israel! Tragisk at dere gir rom for så mye politisk søppel. Vi er mange som reagerer, men svært få som orker å kjempe imot. Tekst: Randi Thuen

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 10/2010 < 55


Gjesteskribent

Det må ha vært omtrent som når jeg skulle i mine første TV-debatter. Jeg dro på meg høyhæla sko, og gjerne dressjakke, sto foran speilet og øvde meg – prøvde å se voksen ut, lette etter de gode formuleringene og la ansiktet i alvorlige folder.

Rene ord for oljepengene Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

< Fagbladet har startet en spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet.

56 < Fagbladet 10/2010

På vei til debattstudioet hørte jeg på We are the champions og fotballsangen Bønda fra nord mens jeg tøffet meg opp til kveldens debatt. Slik kan jeg se for meg hvordan administrerende direktør i oljeselskapet Den Norske, Erik Haugane, for noen uker siden sto på hotellrommet sitt i Stavanger og tøffet seg foran dagens dyst – talen på selskapets frokostseminar under oljemessa ONS. Siden den ble lansert i 1974, har ONS vært en viktig arena for aktører i olje- og gassindustrien. Et skikkelig kalas i oljehovedstaden. Selskaper stiller seg ut og viser seg fram, deler ut sukkertøy, mat og tonnevis med brosjyrer fra påkostede stands, samtidig som foredrag og seminarer forteller om teknologiske nyvinninger, selskapenes fortreffelighet og retter krav mot politikerne. Dette er oljelobbyens se og bli sett. Og Erik vil gjerne bli sett. Jeg ser for meg hvordan han står foran speilet og fester den karakteristiske tversoversløyfa godt under haka (bildene fra dagen forteller at han valgte en blå- og oransjestripete sløyfe), før han gir seg selv et anerkjennende blikk og går ut for å skape liv i leiren. Og det lykkes han med. I vrimmelen av konserndirektører, teknologiske nyvinninger og ei presse på

jakt etter nyheter, kjenner Erik sitt publikum og vet det er lurt å gå høyt på banen: – Al Gore hevder havet vil stige med fem meter. Det er bullshit. Du trenger ingen vekttall i medievitenskap for å være enig med Dagens Næringsliv som skriver at «den vanligvis frittalende oljesjefen, gikk et skritt lenger enn vanlig, og det var helt bevisst». Selvfølgelig. Du omtaler ikke arbeidet til en nobelprisvinner som bullshit hvis du ikke vil ha bildet ditt i avisa. Pressen kan etterpå melde om hudfletting av politikere og medier. For selv om jeg jo bare kan spekulere over hvordan oppladningen til Hauganes foredrag var denne augustdagen, er det ingen tvil om at den var vellykket.

endringer som er bullshit og horror propaganda, men altså også virkningene av tragedien i Mexicogolfen tidligere i år. Erik tør der andre tier: – Oljesøl har ingen varig effekt på naturen. Selv ikke utslippene etter den tragiske Deepwater Horizon-ulykken vil gi varige men. Mens norsk oljebransje for øvrig har vært forsiktige med å konkludere både når det gjelder årsaker til og konsekvenser av katastrofen i Mexicogolfen, er Erik sikker i sin sak: – Man må tilpasse budskapet til dagens tabloide medieverden. Man må snakke i store bokstaver, forteller han etterpå. Oljetoppen byr ikke bare på rene ord for pengene; mediene kan

«Du omtaler ikke arbeidet til en nobelprisvinner som bullshit hvis du ikke vil ha bildet ditt i avisa.» «Haugane criticize the horror propaganda that gets media’s attention and then forms the political debate,» melder oljeselskapets egne nettsider og gir oss eksemplene: «Recent examples are the long-term impact of accidents like the one in the Gulf of Mexico and of climate change.» Det er ikke bare klima-

melde at foredraget hans åpnet med bilder av Hitler og Saddam Hussein for å illustrere hvilken rolle vi miljøvernere, medier og politikere har gitt oljeindustrien i Norge. Han vil ha mer anerkjennelse for sitt arbeid, og det holder verken at det var Kongen selv som åpnet årets oljemesse eller at statsminister


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Jens Stoltenberg var en av mange prominente gjester som benyttet oljemessen til å øse lovord over norsk oljeindustri. Men det vanket lovord til Haugane etter hans show. Nettstedet offshore.no kan melde at det etterpå vanket klapp på skulderen og tommelen opp fra den nye generalsekretæren i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Gro Brækken. Brækken kommenterer selv etterpå at Haugane har et forfriskende engasjement. Selv kunne jeg frese av sinne dersom noen etter en tv-opptreden våget å si det var «bare sååå flott» at jeg engasjerte meg. For Haugane er det viktig å få støtte fra oljelobbyens fremste talsperson. Vi andre bør skremmes av at dette verken er bajasopptreden eller soloutspill. Her er det

en som snakker på vegne av mange i landets mektigste næring. Og når Den Norske-sjefen mener at det er unaturlig for oljeselskaper å bruke sine ressurser på å utvikle alternative energikilder, bør vi være på vakt. Dersom ikke oljeselskapene selv har ambisjoner om å finne nye energikilder som verden sårt trenger, haster det desto mer å støtte opp om de selskaper og teknologimiljøer som kan gjøre kull, olje og gass overflødig. Vi står foran viktige veivalg i tida framover. Hvor skal vi satse, forske og investere de neste årene? Ingen skal tro at ikke oljeindustrien har vært avgjørende for Norge, at teknologiske framskritt som har vært gjort, er i verdensklasse eller at vi ikke er priviligerte som fant sort gull under havbunnen for drøyt førti år siden.

Det betyr ikke at vi er tvunget til å pumpe til siste dråpe er oppe. Det betyr ikke at klimaet og miljøet skal forsakes fordi Erik Haugane og hans kolleger fremdeles vil ha nye jaktmarker, enten det er i Lofoten, Vesterålen og Senja eller lenger nord. Tradisjonen på norsk sokkel har vært kraftsalver som den vi hørte runge i Stavanger, med den konsekvens at oljelobbyen til slutt får det som den vil. Spørsmålet er hvor lenge det kan fortsette på den måten. Få dager etter skriver Dagens Næringsliv følgende om Hauganes opptreden: «Det blir i grunnen mest av alt ganske pinlig. Haugane ender opp som en ren oljeklovn. En hårsår oljeklovn.» Men han kom nå i alle fall i avisa!

Fagbladet 10/2010 < 57


Det store lønnshoppet Først tok de fagbrev og fikk et solid lønnsløft. Deretter sørget årets tariffoppgjør for enda et lønnshopp. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Renholderne Susan Asphaug og Heidi Dalen Mosbakk i Orkdal trodde knapt sine egne øyne da de så på lønnsslippen. – Jeg syntes jeg hadde fått så høy lønn at jeg økte skattetrekket for å være helt sikker på å unngå baksmell, smiler Susan. Verken hun eller kollega Heidi har noen planer om å gå amok i butikkene, eller å øke neste års feriebudsjett dramatisk. Men de har fått en lønnsøkning som merkes. – Vi kan unne oss litt mer i hverdagen; økonomien har virkelig blitt romsligere. Flere titusener I april tjente Heidi og Susan 289.000 kroner i året som ufaglærte renholdere. I slutten av mai tok de fagbrevet, og gikk dermed opp til 316.500 i fagarbeiderlønn. Samtidig pågikk det sentrale tariffoppgjøret i Oslo. Etter at streiken var slutt i juni, var resultatet klart. De hadde begge fått økt lønna til 335.300 som fagarbeidere med ti års ansiennitet. På noen uker hadde lønna økt med 46.300 kroner!

LOKALE FORHANDLINGER • I de sentrale forhandlingene i vår ble det avklart at 0,85 prosent av tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger med virkning fra 1. august i år, og 0,25 prosent med virkning fra nyttår. • Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler ut over dette. • De lokale lønnsforhandlingene skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 15. november.

58 < Fagbladet 10/2010

– Da jeg åpnet den første lønnsslippen med ny lønn, kjentes det som om sønnen min på elleve skulle ha scoret vinnermålet på overtid i en viktig kamp, ler Susan. Egen innsats Begge takker Fagforbundets forhandlere som klarte å dra i land et solid tillegg. Men de skal også ha en del av æren selv. Det er nemlig nå at alle kveldene og helgene med lesing til fagprøven ved siden av jobb begynner å betale seg i form av fagarbeiderlønn. Store endringer i faget – Etter min mening dreier dette seg både om et brukbart oppgjør, og om hvor nyttig det er å øke sin egen kompetanse. Det gir et bra utslag på lønn for egen del, men det hever også kvaliteten på arbeidet og statusen til renholderne, sier hovedtillitsvalgt og lokalforeningsleder Signe Solem. Hun har vært hovedtillitsvalgt i Orkdal siden midt på 1990-tallet, og kan fortelle at det spesielt innenfor renhold har skjedd veldig mye de siste 15 årene. – Før utførte renholderne noe som minnet om ordinær vask noen timer før folk kom på jobb. I dag driver de profesjonelt renhold som et eget fag, og vi har fått gjennomslag for mange heltids- og store stillinger, fortsetter hun. Mer selvstendig Ifølge renholdsleder Tove Bakk har kommunen rundt 40 renholdere fordelt på 35 årsverk. Kommunen har som mål at flest mulig tar fagbrev, og ønsker å legge forholdene til rette for dem som ønsker det.

Økt lønn betyr selvsagt mye, men både Heidi og Susan syns også de har fått andre positive effekter ut av fagbrevet. – Vi lærte mye nyttig, ikke minst om å bruke kjemikalier og maskiner, og å se på renholdet som viktig vedlikehold av et bygg. Med denne kunnskapen opplever vi at vi er blitt mer selvstendige og trygge i jobben, og at vi i større grad kan styre arbeidet selv. De har ikke opplevd at noen er blitt misunnelige på dem etter lønnshoppet. – Nei, men enda flere av kollegene våre er blitt mer gira på å ta fagbrev, smiler de.


LØNNSHOPP: Heidi Dalen Mosbakk (t.v.) og Susan Asphaug jumpet opp flere titusener i lønn denne våren. Under sitter hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Orkdal, Signe Solem, og renholdsleder Tove Bakk (t.h.).

– Finn de gode eksemplene – Jobb med å finne de gode eksemplene der kompetanse har gitt uttelling, og sørg for å gjøre dem kjent slik at andre kan bruke dem i sine lokale forhandlinger, er oppfordringen fra lederen i Fagforbundets forhandlingsenhet, Ann-Mari Wold. Et godt eksempel er blant annet kjennelsen i likelønnsnemnda, der en SFO-leder i Fredrikstad fikk medhold i at det er i strid med likestillingsloven at hun tjente mindre enn sine mannlige kolleger i teknisk drift. Likelønn og lønnsmessig uttelling for kompetanse blir to viktige temaer i de lokale lønnsforhandlingene. Wold understreker at det er viktig å ha god kontakt med medlemmene i løpet av forhandlingene slik at det ikke skapes forventninger som er vanskelig å innfri. Det kan fort gjøre folk misfornøyde med resultatet. Hun sier også at fagpersoner i de fire seksjonene sannsynligvis kan bidra med nyttige argumenter når det gjelder betydningen av kompetanse, og at forhandlingsutvalgene derfor bør være bredt sammensatt.

Får kompetansetillegg også Fagforbundet Orkdal er uenig med arbeidsgiver når det gjelder kompetansetilleggene som ble avtalt lokalt i oppgjøret i 2008. Kommunen har tolket avtaleteksten i det sentrale oppgjøret slik at tilleggene ville blitt spist opp av de nye generelle tilleggene og minstelønnsgarantien. Samme problemstilling har dukket opp i mange kommuner i forkant av det lokale oppgjøret nå i høst, og derfor er den nå løftet opp på sentralt nivå.

Fagforbundet og KS enige

Vekting av kompetanse

Nå er partene sentralt blitt enige om at kompetansetillegg gitt mellom 2008 og 2010 i sin helhet skal komme i tillegg til minstelønn og det generelle tillegget som ble avtalt i tariffoppgjøret. Tilleggene skal ikke belastes potten det skal forhandles om lokalt. – Dette har vi ment hele tiden, og når KS sentralt sier det samme, så skal vi bruke det for alt det er verd, sier Signe Solem, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Orkdal.

Ifølge Solem er det ikke alltid så lett lokalt å følge opp de føringene som kommer fra forbundet sentralt. – Etter min mening hadde det vært enklere hvis vi hadde et system for vekting av realkompetanse i forhold til formell kompetanse. Det hadde gitt oss et mer konkret utgangspunkt for de lokale forhandlingene, sier hovedtillitsvalgt og lokalleder Signe Solem.

Fagbladet 10/2010 < 59


Oss

NYTTIG: – Dette er en populær gjeng i Verdals gatebilde. Alle skjønner de gjør en nyttig jobb for at vi skal ha et trivelig sentrum, sier Inger Lise Årmo (t.v.). Her er hun sammen med Ole Rostad Miriam Skjetn, Lamuel Kulah og Tor Inge Bjartnes.

De holder Øra rein ARBEIDSGLEDE:

Inger Lise Årmo Hjelpepleier ved Arken, Verdal Kommune

For en fotograf er det luksus å bli nødet til å ta bilder av folk på en arbeidsplass. De fleste unge og voksne mennesker kvier seg for å bli avbildet. Men på Arken i Verdal har noen hørt at Fagbladet kommer til bygda. De får på seg arbeidsuniformene og håper fotografen kommer innom en tur. Arken arbeid og aktivisering har 7,4 årsverk og 45 brukere. Inger Lise Årmo har i tre år hatt en fast stilling på 15 prosent, men har jobbet 100 prosent like lenge. Hun håper snart den faste stillingen blir utvidet. For arbeidsgleden er likelig fordelt mellom brukerne 60 < Fagbladet 10/2010

som hver mandag og tirsdag plukker søppel og de ansatte på Arken. Årmo trives godt i jobben, først og fremst fordi alle brukerne er forskjellige. – På Arken er det plass til alle, og ingen ser mørkt på noe, sier hun. Arken setter sitt preg på Verdal. Ikke bare rydder de opp etter alle dem som bommer på søppelbøtta. Tre av dem som er tilknyttet dagsenteret, arbeider også på kantina på rådhuset. Etter to års arbeidstrening drifter de kantina alene. – Det er en artig utfordring å finne meningsfulle aktiviteter for alle når brukerne er så forskjellige, syns Årmo. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

SENIORTURISTER: Foran f.v.: Else Oppedal, Wenche Bergesen, Henny Fredriksen, Willy Fredriksen, Gunnvor Kleppestø, Oscar Bjørkbom og Oscar Theodorsen. 2. rekke: Ivar Haugsdal, Marit Dadsland, Inger Theodorsen, Torun Rongvist, Wenche Zachariassen, Gurly Bjørkbom og Aud Strandos. 3. rekke: Magne Larsen, Magne Kleppestø, Aslaug Molland, Karina Wolfe og Tore Wolfe. Bakerst: Tore Bergesen, Hans Molland og Lars Strandos.

Pensjonisttur til Krakow Bergen Sporveis Funksjonærers forenings pensjonistgruppe har i år feiret 60 års jubileum. Gruppen har i alle år vært en svært aktiv gruppe i busselskapet. Vi arrangerer kurs og reiser på turer i både inn- og utland. Vi forsøker å aktivere oss mest mulig. Vi har månedlige møter, og

hver tirsdag bowler vi på Vestkanten. Vi har plass til flere, så her er bare å møte opp. Jubileet ble feiret med en seniortur til Krakow i Polen. Vi var 22 seniorer som reiste på en alle tiders tur. Tekst: Tore Bergesen

Takk for turen Jeg vil på vegne av deltakerne takke Fagforbundet Hurum for den kjempefine turen pensjonistene fikk til Charlottenberg i august. Vel framme i Charlottenberg ble det handling som ikke lå noe tilbake for nordmenns «harry»-turer. Men rosinen i pølsa var besøket på Croconilen kafé, hvor vi ble godt mottatt av vertene og fikk se flere eksotiske dyr i dyreparken. Deretter ble vi servert en

gourmetmiddag av beste merke, og en stooor marsipankake til kaffen avrundet kafébesøket. På veien hjem fikk vi med oss Morokulien, og de som fortsatt hadde noe sterk norsk valuta igjen, kunne handle ved teltene. En spesiell takk til vår reiseleder Kari Mette Larsen som hadde full kontroll på alt og alle og til Buss og Reiseservice A/S som gjorde turen meget behagelig. Tekst: Hans Svendsen


Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Jubilanter i Årstad I vår arrangerte Fagforbundet Årstad bydel avd. 668 sin årlige merkefest for medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Denne merkefesten er blitt en koselig tradisjon hvor vi koser oss med kaffe, snitter og kake.

Jubilantene får overrakt merke, diplom og blomster. Følgende medlemmer fikk nål for 25 års medlemskap: Gerd Unni Austgulen, Olaug Karin Børve, Kjellaug Eknes, Anne-Lise Espegren, Gjertrud Haugland, AnnKarin Jacobsen, Ågot Jarnæs, Frida Kvinge, Astrid Moshagen, Else Karin Nedreaas, Sigrun Paulsen,

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Berit Smøraas og Kari Waldemarsen. De tre 40-års jubilantene sitter foran og er fra venstre: Margit Sandvik, Gerd Lyssand og Haldis Sætre. Fagforeningens leder Anneline Mjeldheim er også med på bildet. Tekst: Anne-Grete Hop

Vår nyvalgte leder, Margareth Sørensen, overrekker blomster til jubilanten Ruth Rasmussen.

Verdig markering Ruth Rasmussen i Haugesund er hedret for 25 års medlemskap i forbundet med sølvnål og diplom. Hun har jobbet ved Revmatismesjukehuset i Haugesund. Tekst: Laura Lill Haavik

Sommertur i Bergen

Etterlysning Det er 40 år siden elevkullet 1970 gikk ut fra Sanitetsforeningen Oslo. Skal vi samles alle sammen til jubileum? Kontakt meg på e-post Tekst: Solbjørg Gording Steinsrud sast@live.no eller mobiltlf. 974 12 088.

Hele styret og ti medlemmer av pensjonistgruppen til Fagforbundet Bergenshus deltok på sommerturen til Fjell festning, Skandinavias største når det gjelder fjellganger. En guide sørget for god informasjon om festningen før vi ble tatt med ned under jorda. Deretter gikk turen videre til Nordsjøfartsmuseet i Telavåg der vi fikk se en film fra før krigen og om opptakten som førte til den store tragedien der tyskerne bombet bygda. Museet har også en bildemontasje fra Shetland-Larsens illegale trafikk over Nordsjøen. På hjemveien ble vi servert betasuppe og lapper i Glesvær, et Tekst: Heidi Solemdal gammelt handelssted i skipsleden til Bergen. Fagbladet 10/2010 < 61


Foto: colourbox.com

Kryssord Europeer

Kunstner

Hermod Sakkyndig © 260 Norge 12-2009

Klandre

Bark

Moderne

Lever

Rusmiddel

Rykte

Kolle Innred-

Polit. parti

ning

Bonde Påpek. pron.

Kultivering

Endre

Eiend. pron.

Rabbel

Språk

Horde

Ettersom

Europeer

Plass

redskap

To Regn Fisk

Norsk øy

Fugl

Artikkel

Selvisk

Enkelte

Grinda

Padle

Drikk Tettsted

Liketil

Greie Anløpe

Anno

Elske

Mester-

skap

Hast Felt

Blø

Dristig

Gutte navn

Mislike

Tilstøte

Membran Vannstoff

Månefase

Akkurat

Makaber

Skjells

Fugl

-ord

Utrop

Musiker

Ukjent

Arterie

Flørt Etui Væske

Rykk

Gi

Vanadium

Spøk

Drikk

Utføre

Nedbør

VINNERE av kryssord nr. 6/7

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 62 < Fagbladet 10/2010

ment

Sykdom

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 5. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ADRESSE

Instru-

Kjole

Tall fork.

NAVN

FN

Uttalte

G I F T D A V T I Å T S K I T G Å S E D A M O S U M M

G I R T E T T E

H B P V A R E L A G E H A E N A N L N E S E G R E N T R Ø E O S O R T L Å D E I S E T N A S S O S L O F E R O S D A D E F N R M O R O I D E E L T R E N E R N D E I T S O M Ø G R E I B Y D E E N T R I S V I E R E

S R J A N A R Y N G A I L K S E E T N O D I L E Y I M E R P L O O N S T I

O S T A L E I N E

G Å

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Aase Andersen 2870 Dokka Petter Henriksen 7500 Stjørdal Hjørdis Holm 6300 Åndalsnes


Petit Per Flakstad

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

 Yrker – kjente personer 1. Hvilken yrkesbakgrunn har Jan Davidsen, leder i Fagforbundet? 2. Fra hvilken bransje kom tidligere LO-leder Yngve Hågensen? 3. Hva var yrket til Einar Gerhardsen?

 Yrker 1. Hva gjør en portør på et sykehus? 2. Hva er en arkivar? 3. Hva er en stiger?

 Film og teater 1. Hva het filmen fra gruvemiljøet på Røros med Liv Ullmann i hovedrollen? 2. Hvilket romanverk av Johan Falkberget er utgangspunktet for filmen An-Magritt?

?

Quiz

3. Hvem skrev dramaet Ungen (1911) om den unge fabrikkarbeideren som havner i «uløkka»?

 Kjente personer 3 poeng: Hun er født i 1960, vokste opp i Porsgrunn. Mellomfag i sosialpedagogikk og grunnfag i kriminologi. Tillitsverv i Sosialistisk Ungdom fra 1982. 2 poeng: Valgt inn på Stortinget i 1989, ga ut boka Rett fra hjertet i 2004. Var første norske partileder med egen blogg. 3 poeng: I 1997 ble hun partileder og fra 2005 statsråd i Stoltenbergs andre regjering.

 Historie – fagbevegelsen 1. Liv S. Nilsson var den første kvinnelige lederen i et av LOs fagforbund. Hvilket? 2. I hvilket år ble LO stiftet? 3. Hva het LO-lederen som satt i perioden 1945–1965?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

du det i dag?» spurte den. Og jeg svarte at det kunne vel ha vært bedre; lange dager, litt svakere i beina, tung i pusten. Og at jeg savnet flere folk rundt meg. «Det forstår jeg godt,» sa automaten. Jeg hadde fått en venn! Den lyttet tålmodig, og avbrøt meg

 Yrker – kjente personer 1. Brannmann. 2. Fra papirindustrien. 3. Veiarbeider.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

«De har ingen bein som må løpe stadig fortere, ingen dårlig samvittighet for alt de ikke rekker.»

noen ganger med et «Ja, ja. Så ille kan det vel ikke være». «Men det er jo mye du kan gjøre selv også,» fortsatte automaten, og jeg forsøkte å skjerpe sansene. Akkurat da var det som om noe skjedde, lyden ble svakere og automatstemmen endret seg og hørtes ut som når min barndoms kassettspiller hadde hatt de samme batteriene for lenge. Så ble den helt stille. Først satt jeg helt rådvill. Men så skjønte jeg poenget. Jeg måtte putte på en 20-krone til. Med lett ristende hender fomlet jeg fram en ny mynt, puttet den i rett spalte, og ventet spent. «Morn morn, du,» sa automaten blidt.

 Yrker 1. Frakter pasienter fra et sted til et annet. 2. En fagutdannet person ved et arkiv. 3. Arbeidsleder i gruve.

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Så jeg smøg beina inn i de myke tøflene mine, tasset ut på gangen og puttet på en 20-krone. Det kunne da ikke skade med et lite forsøk... Automaten hadde en slik varm og koselig stemme: «Hvordan har

 Film og teater 1. An-Magritt (1969). 2. Nattens brød. 3. Oscar Braaten.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

«Morn morn, du,» sa automaten blidt. Mer skulle det ikke til for at jeg var hektet på. Der satt jeg, uten nære slektninger, og med stadig færre levende mennesker rundt meg. De som arbeider her kommer innom en sjelden gang, og jeg har tatt det som et tegn på at jeg helst ikke bør forstyrre når stadig flere av dem har svære klokker hengende utenpå brystlomma på det hvite arbeidsantrekket. Hvorfor skal de bruke ekstra tid på meg, når det er så mange andre som også venter på dem? De nye automatene, derimot... De må jo ha tid. De har ingen bein som må løpe stadig fortere, ingen dårlig samvittighet for alt de ikke rekker. De bare er der. Ganske billige er de visst også, etter det jeg har hørt.

 Kjente personer Kristin Halvorsen.

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Omsorgsautomaten

 Historie – fagbevegelsen 1. Norsk Kommuneforbund (nå inngått i Fagforbundet), valgt i 1985. 2. 1. april 1899. 3. Konrad Nordahl.

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 10/2010 < 63


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 8/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 11

26. OKT

12. NOV

NR. 12

23. NOV

10. DES

NR.

1

4. JAN

21. JAN

NR.

2

1. FEB

18. FEB


Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON 쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

쎻 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

쎻 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr. 쎻 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Mobil

쎻 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

쎻 Samferdsel og teknisk (SST) 쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT 쎻 Arbeidsledig

쎻 Pensjonist

쎻 Ufør

쎻 Permisjon uten lønn

쎻 Attføring Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 8/2010 < 65


Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto: Werner Juvik

Kropp og hals ligger i fingrene på Ronnie. Han følger formene fra unnfangelse til de er spilleklare.

Målrettet drømmer Ronnie Nebelung Alder: 42 år Stilling: Miljøarbeider på bolig for psykisk utviklingshemmede. Bor: Horten Sivilstand: Gift og niårig datter Fritid: Gitarbygger

Ordren på 120 eksemplarer av hans Nebelung-gitar ble effektuert for over ett år siden. Men ting tar tid. Nå må Ronnie Nebelung vente – og i mellomtiden må ingen se prototypen. For en gitarelskende, utålmodig mann er det kjedelig å holde på slike hemmeligheter. Prototypen har han snekret selv. Han legger vekt på treverk, design og elektronikken. Det er blitt noen kasserte kropper og halser siden den første håndlagde gitaren i 2001. Tidligere har han studert film i Volda. Spilt i «D var D», et verdensberømt band i Vestfold og hatt utallige jobber. Parallelt bygget han opp en samling av 95 støvsugere fra 1940 og -50-tallet. Det er for øyeblikket en dvalehobby; gitarbyggingen tar absolutt all hans fritid. Underveis har det vokst fram et ønske om å sette håndarbeidet i masseproduksjon. – To gitarer er dobbelt så stilig som én, og fire er dobbelt så tøft og så videre. Jeg er nok utstyrt med et slags masseproduksjonsgen.

?

Har du en kollega som er engasjert i noe spesielt på fritida? Send oss et tips til tips@fagforbundet.no

66 < Fagbladet 10/2010

Sier Ronnie mens han hinker på krykker i verkstedet. Krykkene er resultat av et stygt fall på en issvull på vei til jobben som miljøarbeider på en bolig for psykisk utviklingshemmede. Han beveger seg sakte rundt mens han lurer på hvordan han skal forklare japanske grensevakter at det er en titanstokk i leggen – dersom det piper illevarslende i detektoren. – Jeg håper de godtar brevet fra sykehuset, selv om det er på norsk, smiler han, og ser vel egentlig ut som om han gleder seg til å få en god historie. Men foreløpig er det på hobbyrommet han sitter og grubler. – Jeg liker ikke å kopiere. Jeg har nok alltid vært på jakt etter noe jeg kan styre fra begynnelse til slutt. Så tenker han litt og legger til: – Selv om jeg vel egentlig driver med en slags original gjenbruk av gammel kunnskap. Det er mye arbeid, men det gir glede. Målrettet arbeider han med å gi lyd til modellene Riffmeister og Satora – og den rosa varianten med stjerner og en halvmåne som datteren Albertine har designet. – Egentlig synd at jeg brukte så lang tid på å verdsette arbeidet for det det er i seg selv. Jeg har et deilig mål å jobbe mot. Så får vi se hvordan det går, sier Ronnie, mens han iherdig, men varsomt pusser appelsinhud fra en gitarkropp, som forarbeid til et nytt lag skinnende lakk.


B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Bli høstklar - og spar over 20%

½\_³gYV\ZcY^cWZ]V\Za^\

Softshell-jakker Smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelåser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Modell 21224

Unisex softshell-jakke Farge/størrelse: Sort + Marine - str. XS - 4XL Rød - str. XS - XXL inkl. mva

Dame softshell-jakke Formsydd for perfekt passform Farge/størrelse: Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL, Marine - str. XS - L

kr. 499,-

inkl. mva

JAKKE OG BUKSE

- til all slags vær

Et 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Fagbladet 9/2010

Modell 21224

kr. 499,-

2 stk. ell jakker sh ft so Kun kr. 800,-

Settpris un ukse k Jakke + b

Modell 21221

Modell 21222

Modell 21223

Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL

Dame allværsjakke Farge: Sort – rød Str. XS - 4XL

Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL

kr. 849,-

kr. 849,-

kr. 349,-

inkl. mva

inkl. mva

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 30.10.10 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

inkl. mva

Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

www.sp3.dk

kr. 899,-

Profile for Fagbladet

Fagbladet 2010 10 - KIR  

Fagbladet 2010 10 - Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Fagbladet 2010 10 - KIR  

Fagbladet 2010 10 - Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Profile for fagbladet

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded