Page 1

Årsrapport 2006 Røde Kors-telefonens dialogtilbud for barn og ungdom


Innhold Et dialogtilbud i flere kanaler

5

Dialogens betydning

6

Kors på halsen

7

Gruppesamtaler med barn og unge på Internett

8

Gratis å ringe fra mobil

9

Frivillig innsats – godt for hjertet

11

Kors på halsen – ti kniver i hjertet

12

Tall og tendenser 2006

14

Periodestatistikk fra 2001 - 2006

16

De ti mest vanlige temaene for samtalene i 2006

18

Nasjonale kvalitetskrav

20

2


Forord Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er et dialogtilbud i flere kanaler. Tjenesten bygger på FNs Barnekonvensjon Artikkel 12, som sier at alle barn har rett til å uttrykke sin mening, og å få den respektert i spørsmål som angår dem. Dialogtilbudet er nøytralt i spørsmål av politisk, etnisk, religiøs og ideologisk karakter. Røde Kors tror at alle gode samtaler har forebyggende og varig effekt, uansett om de gjennomføres på telefon eller via Internett. I tråd med dette søker Røde Korstelefonen å snakke med barn og ungdom i deres kanaler og på deres premisser. Målgruppen velger om de vil kontakte oss på telefon eller Internett. Dialogtilbudet består i dag av telefontjenesten 800 333 21, nettstedet www.korspahalsen.no, samt Røde Kors-bussen på nettstedet www.habbohotell.no, som er et online møtested for barn og ungdom. I 2006 besvarte våre frivillige medarbeidere nærmere 90000 anrop på telefonen i åpningstiden. Av disse utviklet nesten 30000 seg til å bli lengre, statistikkførte samtaler. De frivillige besvarte også 3069 anonyme henvendelser via e-post. I diskusjonsforumet hvor ung støtter ung, distribuerte vi til sammen 3690 innlegg. I Røde Kors-bussen på www.habbohotell.no tilrettela vi for ca. 20 gruppesamtaler basert på metodikk fra filosofiske samtaler med barn.

Gjennom telefonsamtalene og henvendelsene vi mottar på Kors på halsen, får vi et rikt innblikk i hverdagen til barn og ungdom. Mange savner voksenkontakt og lever i livssituasjoner som ikke er enkle. Sentrale temaer på telefon og nett i 2006 var familiekonflikter, psykisk helse, mobbing, vold og selvskading. Problemstillingene er til dels meget komplekse og alvorlige, særlig gjelder det henvendelsene vi mottar via e-post. I løpet av 2006 ble det gratis å ringe Røde Kors-telefonen fra mobiltelefon. De siste årene har vi arbeidet systematisk for å få til dette, og et samarbeid med Telenor har nå gjort det mulig. Det blir spennende å se om gratis telefonsamtaler fra mobil vil påvirke utviklingen de senere årene der antall anrop fra telefon synker mens antall henvendelser via Internett øker. Våre frivillige medarbeidere utgjør kjernen i vår virksomhet. Det er de som lytter og snakker med barn og ungdom. I dag er det ca. 400 frivillige som sammen holder tilbudet til Røde Kors åpent.

Trygve G. Nordby Generalsekretær, Norges Røde Kors

3


«Jeg ha r ha nå, og d tt kjærlighet et ss likte, se går ALDRI over org i en måned ! Han gu ndte me t l ikke fun ding til meg og ten jeg ka mell s a at det om oss mer.»

er så . Jeg m. s. r e m n han om ha e s e m i m m e e glem e st a død «Papp redd for å ans. Glemm .» h ig l utrol latteren år gamme e 2 1 m Glem orresten f r e Jeg

4


Røde Kors-telefonen ønsker å snakke med barn og ungdom i deres kanaler og på deres premisser.

Et dialogtilbud i flere kanaler Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er i dag et dialogtilbud i flere kanaler. Barn og unge kan kontakte oss på telefonnummer 800 333 21, nettstedet www.korspahalsen.no og de kan delta i samtaler på Røde Kors-bussen på www.habbohotell.no.

Formål Røde Kors-telefonen ønsker å være en trygg støttespiller i barn og ungdoms hverdag. Vi ønsker å styrke barn og unges selvfølelse gjennom å være en voksen som har tid til å lytte og mot til å gå inn i de vanskelige samtalene. Vårt mål er at de som kontakter oss skal få støtte og «bli sett» uansett om de kontakter oss via telefon eller nett.

Dialogtilbudet ønsker å bidra til at: • • • •

Barn og ungdom får mulighet til å kommunisere med en anonym voksen om tema de selv har behov for å snakke om, gjennom kanaler de selv er fortrolig med. Barn og ungdom i en vanskelig livssituasjon får den hjelpen de trenger. Barn og ungdoms kunnskap om egen livssituasjon blir kjent. Barn og ungdom får informasjon om det offentlige og frivillige hjelpeapparatet.

Livet er lettere når du har noen å snakke med Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er et landsdekkende tilbud til alle barn i alderen 6 til 18 år. Det er et lavterskeltilbud der barn og ungdom får mulighet til å snakke med en voksen, helt anonymt. Ingen temaer er for store eller for små. Vi tror alle gode samtaler har forebyggende og varig effekt. Det viktigste våre frivillige bidrar med er å være til stede og å ta imot det som er vanskelig. På telefonen læres de frivillige opp til å være der innringer er – lenge nok til at den som ringer tør stole på at vakten tåler å høre hvordan han eller hun faktisk har det. Det å lytte med et trenet øre er avgjørende. På nettjenesten kurses våre frivillige til å møte den som skriver inn på en empatisk måte. Viktige stikkord her er å bekrefte og å støtte. Når det gjelder henvendelser om vanskelige temaer og problemer, er ofte vår funksjon å være en første instans.

I henvendelser av mer alvorlig art forsøker vi å motivere barna til å ta kontakt med personer som de har tillit til i sitt nærmeste nettverk, eller til å snakke med lærer, helsesøster, lege eller andre voksne. Vi opplever et godt samarbeid med hjelpeapparatet når det er nødvendig å gripe inn ved akutte situasjoner.

Økt tilgjengelighet gjennom flere kanaler Telefontjenesten er åpen alle hverdager fra kl. 14.00 til kl. 20.00, også om de faller på høytids- eller helligdager. Telefonen holder stengt lørdag og søndag. I forbindelse med dramatiske hendelser har Røde Kors-telefonen mulighet til å utvide sine åpningstider. Gjennom nettjenesten Kors på halsen har Røde Korstelefonen for barn og ungdom utvidet tilbudet sitt overfor målgruppen. Nettjenesten er åpen 24 timer i døgnet. Nye debattinnlegg publiseres i løpet av 24 timer, og e-post besvares innen 48 timer. Gruppesamtaler på Habbohotell gjennomføres to ganger i måneden.

Organisering av tjenesten Røde Kors-telefonen for barn og ungdom ble etablert i Oslo i 1984. I løpet av 2006 vedtok Landsstyret til Røde Kors å styrke Røde Kors-telefonens dialogtilbud ved å vedta nye, nasjonale kvalitetskrav. Kvalitetskravene sikrer lik opplæring og veiledning av alle frivillige medarbeidere, uansett hvilket svarsted de er knyttet til. Fire svarsteder har i dag ansvar for å holde telefon- og nettjenesten åpen. Svarstedene ligger i Skien, Sandnes, Bergen og Oslo/Akershus, og ledes av en ansatt distriktskoordinator. Nasjonalt er det ansatt to personer, en faglig leder med ansvar for kvalitetssikring av tjenesten i alle ledd, og en nasjonal rådgiver med ansvar for nye medier og videreutvikling av nettjenesten Kors på halsen.

Anonymitet Alle som ringer Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er garantert anonymitet. De frivillige som besvarer telefonene kan ikke se nummeret det ringes fra, og ingen henvendelser til telefonen registreres på fakturaen fra telefonoperatør.

5


Det å sette navn på ting, uansett om man sier det høyt eller skriver det ned, har en forebyggende effekt.

Dialogens betydning Barn som evner å sette ord på egne erfaringer ser ut til å være mindre i faresonen enn andre barn. Meningsbærende samtaler vil både være med på å forebygge, samt være av betydning for utvikling av barns sosiale ferdigheter og holdninger. Å formulere tanker knyttet til en aktuell situasjon eller et aktuelt problem, gir ikke nødvendigvis en løsning, men det kan gi hjelp til å klargjøre situasjonen, se på den med et nytt blikk og gjøre den mindre farlig. Røde Kors-telefonen arbeider i forståelse med tiltak 67 i Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Her understrekes det at «det er viktig at barn og unge lett kan få tilgang på hjelpere for å snakke om sine problemer». Ved å være en anonym, voksen samtalpartner ønsker vi å åpne for den vanskelige samtalen. At dialog med trygge voksenpersoner er av betydning for målgruppen, bekrefter de selv i en brukerundersøkelse på Kors på halsen. Her svarte 30 prosent at det viktigste Kors på halsen kunne bidra med var «at en voksen leser det jeg har å si».

6

Mange av barna og ungdommene vi er i kontakt med gir utrykk for at de setter pris på det å kunne snakke med en anonym voksen om tabubelagte og vanskelige temaer. Andre formidler at de synes det er godt at noen leser det de skriver. Mange er ensomme og søker omsorg, råd og positiv voksenkontakt. Vi har de siste årene også registrert en del henvendelser fra barn som allerede er i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Disse barna har behov for voksenkontakt i tillegg til profesjonelle hjelpere. Nedenunder følger noen eksempler på tilbakemelding fra brukere av nettstedet Kors på halsen: hjelp det har vert til stor e tilbudet og vil si at tt de ordan r fo hv e te kk ur ta sp e vil «Eg for at dåkk ned det eg føler. Takk e riv sk K!» å TAK re ba SEN g TU me for g mye bedre. vil si at eg føler me eg føler meg i dag og alt mamma e svaret jeg har fort tt de d me e my g me r dette vil «Hei du det hjelpte opp med henne...Jeg to t de ta al sk n hu g da rnehjem om litt av kvart i e eller komme på ba e så lyst til å flytt ikk r ha en. TUSEN jeg ing g, se slå e og dn t or aingen i håre dr me tt slu ta al sk mei. Jeg kan jeg vil bare at det t har virkeli hjulpet de k fik jeg et ar sv r MILLIONEÆR TAKK fo nok hilsen mei». ikke få takket dere


Røde Kors-telefonen tror at alle gode samtaler har forebyggende og varig effekt, uansett om de gjennomføres på telefon eller via Internett. Vi er derfor glade for at nettjeneste Kors på halsen har fått en strålende mottagelse i målgruppen.

Kors på halsen Barn og ungdom er fortrolig med nettet som medium, og har lett for å åpne seg gjennom denne kanalen. Nettjenesten Kors på halsen ble etablert som en del av Røde Kors-telefonen i 2005. Tjenesten rommer tre kontaktpunkt med barn og ungdom: E-post, diskusjonsforum og temasider. Vi ser at mange av problemstillingene som blir tatt opp både i debattforumet og på e-post er komplekse og alvorlige. I 2006 besvarte våre frivillige medarbeidere til sammen 3069 e-poster. Det utgjorde over ti prosent av alle våre lengre dialoger/kontakter med målgruppen. Til sammenligning utgjør nå Barns rett i samhaldet (BRIS) i Sverige sin nettjeneste nærmere halvparten av all støttevirksomheten som BRIS utøver. Vi vil trolig oppleve en tilsvarende utvikling de neste årene på Røde Kors-telefonen. Diskusjonsforumet er et konsept der barn og ungdom skriver innlegg som alle som besøker nettstedet kan lese. Til sammen 3690 innlegg ble distribuert i diskusjonsforumet i 2006. Alle innlegg i diskusjonsforumet godkjennes av en voksen før det publiseres.

På diskusjonsforumet deler barn og ungdom tanker og problemer, samtidig som de støtter hverandre. Gjennom året har vi hatt «månedens tema» på Kors på halsen. Målgruppen har selv vært med å bestemme hvilke tema de ønsker å fokusere på. I 2006 har blant annet nettvett, rettigheter, vennskap, seksualitet og psykisk helse blitt tatt opp til diskusjon. De samme temaene var gjenstand for gruppesamtaler i Røde Korsbussen på Habbohotell. Metodikken vi bruker til å besvare henvendelser på e-post er utviklet i tett samarbeid med BRIS i Sverige, som gjennom flere år har arbeidet systematisk med metodeutvikling. Vi har jobbet mye med å tilrettelegge for opplæring av nye nettvakter, og i 2006 ferdigstilte vi et eget opplæringskurs i nettmetodikk for frivillige som skal besvare e-post. For å kunne ta imot alle henvendelsene vi får, trenger vi stadig nye nettvakter. Gjennomsnittlig brukte vi ca. 30 minutter på å besvare en melding i 2006.

7


Røde Kors-telefonen erfarer at barn og ungdom søker vosenkontakt, også i det virtuelle rom. Det er tidvis lange køer utenfor samtalebussen vi har på www.habbohotell.no

Gruppesamtaler med barn og unge på Internett Våren 2006 inngikk Røde Kors-telefonen for barn og ungdom et prøvesamarbeid med Habbohotell, som er et online møtested for barn og ungdom. Her er Røde Kors-telefonen til stede med en samtalebuss hvor barn og ungdom kan delta i gruppesamtaler som styres av voksne. I løpet av høsten ble samarbeidet formalisert og responsen hos målgruppen har vært overveldende. De dagene Røde Korsbussen er åpen er det lange køer utenfor. De dagene vi holder stengt, spør barna hvorfor vi ikke holder åpent. Gruppesamtalene på Røde Kors-bussen skiller seg fra dialogen på telefon og nett ved at det her dreier seg om samtaler med barn og ungdom i et chatterom på Internett. Det har betydning for valg av metode og tilrettelegging av samtalene, og vi arbeider fortsatt med metodeutvikling. Den metodisk innfallsvinkelen vi nå bruker er enkle samtaler basert på prinsipper fra filosofiske samtaler med barn. Dette fungerer som styringsverktøy for de voksne tilretteleggerne og hjelper deltagerne til å fokusere på ett tema av gangen. Tre rettesnorer står sentralt for gjennomføring av filosofiske samtaler med barn på Internett. For det første skal samtalene konsentrere seg om det allmenne, for det andre skal de være avgrenset og fokuserte og for det tredje bør samtalene gi deltagerne trening i å begrunne synspunkter. Vi er opptatt av at samtaler online har begrenset anonymitet. Det er det allmenne aspektet ved temaet som diskuteres som står i fokus – ikke de enkelte deltagernes private historier. Gruppesamtalenes tema skifter fra gang til gang, annonseres på forhånd og følger gjerne månedens tema på nettstedet Kors på halsen. Hver gruppesamtale har en

8

varighet på mellom 10 og 20 minutter. Antall deltagere i samtalen er begrenset til ca. 10 barn og ungdom. Gjennom gruppesamtalene i Røde Kors-bussen søker vi å tilrettelegge for tanketrening der deltagerne trenger inn i et tema på en måte som skaper ny forståelse og gir ny mening. På denne måten ønsker Røde Kors å bidra til at barn og ungdom utvikler sosiale egenskaper og holdninger som er avgjørende i samhandling med andre.


«skal jeg eller ikke? Har blitt kjen t med en fyr på msn og har lyst til å møt e ham, men jeg vet ik ke helt. Hjelp meg!»

I 2006 ble det endelig gratis å ringe oss fra mobil. Det var en viktig seier.

Gratis å ringe fra mobil Et samarbeid med Telenor har gjort det gratis for barn og ungdom å ringe Røde Kors-telefonen fra mobil. Det resulterte i at antall anrop fra mobil økte kraftig i desember. Halvparten av alle henvendelsene vi mottok denne måneden var fra mobiltelefon. Vi har lenge jobbet for at barn og unge skal kunne ringe Røde Kors-telefonen uten å måtte betale for det når de bruker sine mobiltelefoner. Røde Kors ønsket å betale for tellerskrittene, men dette var vanskelig å få til da mobilselskapene ikke greidde å enes om en felles pris og en felles teknisk løsning. Fra fasttelefon har det alltid vært gratis å ringe til 800nummeret som Røde Kors-telefonen bruker, men det hjelper lite når de som ønsker kontakt i stadig mindre grad bruker fasttelefon.

att som sånn eg ik l g e m j r «Jeg føle dler meg som om n a h e g er... mamma b re enn je v til var mind en får lo s s a l k i ndre nes til Alle de a amma sy M . r å f e k seint!» det jeg ik . 8.00 er l k d e m og

Internasjonale tendenser viser at barnas kontakt flytter seg fra telefon til andre kommunikasjonsmidler som e-post, chat og Internettbasert veiledning. Røde Kors-telefonen er en del av nettverket Child Helpline International (CHI). Her ser vi at tendensen er lik i hele Vest-Europa, trafikken flytter seg fra telefon til nett. Eksperter fra CHI spår at vi om to til tre år vil ha en situasjon der den internettbaserte veiledningen har overtatt for telefonveiledning. Vi følger denne utviklingen tett og er spente på hvorvidt gratis mobilsamtaler vil demme opp for dreiningen av trafikken fra telefon til nett. Vi er også spente på i hvilken grad det at det er blitt gratis å ringe oss fra mobil vil påvirke antall telefonhenvendelser i 2007.

9


«Hei. Vil ba re si tusen takk for hj Jeg har fåt elpen for s t et helt n iste brev. ytt syn på ungdomssk t in olen og kos g, begynt p å er meg! jeg på vekten m t e n ker nesten in, selvom j ikke eg jeg går meg i form. på fotball Pappa er he og holder lt frisk igj han prøver en og det v å dele rett irker som ferdigheten min igjen. T p å m eg og brore usen Takk f n or all hjel p igjen.»

10


Å være frivillig på Røde Kors-telefonen handler om å være et voksent medmenneske som har tid til å være tilstede for barn og ungdom i deres hverdag.

Frivillig innsats – godt for hjertet Nye krav til opplæring og oppfølging av våre frivillige De frivillige medarbeiderne er vår viktigste ressurs. På landsbasis har Røde Kors-telefonen for barn og ungdom nærmere 400 frivillige medarbeidere. Å være frivillig handler om å være et voksent medmenneske som har tid til å være tilstede for barn og ungdom i deres hverdag. Det handler også om å være et medmenneske som arbeider innenfor Røde Kors sin tradisjon om å hjelpe uten å spørre om skyld, religion og nasjonalitet – og uten å få betalt. Noen lytter gjennom telefonrøret, andre leser henvendelser som kommer inn på nettstedet Kors på halsen. Alle forsøker å støtte, bekrefte og å «se» barna.

Som en viktig del av utviklingsarbeidet på Røde Korstelefonen ble det i 2005 utarbeidet nye og mer konkrete krav til våre frivillige. I desember 2006 ble disse vedtatt av Landsstyret til Røde Kors. I 2007 arbeides det med implementering av kvalitetskravene på de enkelte svarstedene. Målet er at alle svarstedene stiller like krav til sine frivillige, slik at barn og ungdom som kontakter oss møter en enhetlig, gjenkjennelig stemme. Det er også viktig for oss å utruste våre frivillige med tilstrekkelig kompetanse, slik at de føler seg satt i stand til å møte de mange, til dels meget komplekse, problemstillingene vi har på telefon og nett.

Gjennom sin frivillige innsats på Røde Kors-telefonen får den enkelte innblikk i barn og unges liv, tanker og følelser på tidspunkt hvor situasjonen kan oppleves som spesielt kritisk. Slik innsats krever ikke spesialisering og dyr utdanning, men tar opp i seg det beste av sosial samhandling, nemlig verdien av at noen bryr seg.

Den viktigste skoleringen vi gir våre frivillige er innføring i grunnleggende kommunikasjon og samtalemetodikk. Telefonvaktene læres opp til å lytte, til å ta imot og til å være til stede. Metodikken vi bruker i dialogen på nett er hentet fra BRIS i Sverige. I 2006 ferdigstilte vi et nytt grunnkurs for de som besvarer henvendelsene på nett.

11


«Noen ganger er det enkelt, andre ganger utfordrende», skriver Tina Avantis Johnsen, frivillig medarbeider i Oslo Røde Kors.

Kors på halsen – ti kniver i hjertet «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden», sier barna for å understreke at de snakker sant. «Kors på halsen» sier vi også når vi lover å bevare hemmeligheter. Når barn og ungdom selv skulle stemme frem et navn på Røde Kors-telefonens nettjeneste var det nettopp dette navnet som gikk av med seieren. På Kors på halsen finnes voksne mennesker som barn og unge kan spørre om alt som er rart eller vanskelig, uten å være redde for at vi skal røpe deres hemmeligheter. Jeg er stolt av at barn og ungdom viser oss den tilliten. På et sted i Norge sitter en jente og skriver til Kors på halsen. Hun er 15 år og lurer på om mamma må få vite det hvis hun begynner med p-piller. Et annet sted sitter en gutt på 12 år. Han har nettopp fått vite at foreldrene skal skilles, og at det er bestemt at han og søsknene skal bo en uke hos hver av foreldrene. Han vil egentlig helst bo bare på et sted, men har han lov til det? En gutt på 17 lurer på om han kanskje er biseksuell. En jente på 13 skriver at alt bare er vanskelig og at hun ikke orker å leve lenger. På svarstedet til Røde Kors sitter jeg og mange andre frivillige, og svarer på meldingene så godt vi kan. Hvordan skal vi svare disse barna og ungdommene? Små mennesker kan ha store og vanskelige spørsmål. Det finnes ingen fasit. Vi svarer ulikt, men innenfor Røde Kors sine rammer. Vi skal være trygge og åpne voksenpersoner som barn og unge kan snakke med om alt. Å være voksen betyr ikke nødvendigvis at man har alle svarene. Jeg tror aldri jeg vil vokse meg stor nok til å ha svar på vanskelige spørsmål. I møte med en ungdom som ikke orker leve lenger, er også jeg liten. Liten, men stor nok. Ofte usikker, men trygg nok. Undrende, men forhåpentligvis klok nok. Sånn opplever

12

jeg det å være nett- og telefonvakt. Noen ganger er det enkelt, andre ganger utfordrende. Er spørsmålene vanskelige, finnes kanskje ikke svarene. Da har jeg heldigvis andre kloke frivillige å diskutere med. Når den som ringer eller skriver tør å snakke med meg, blir veien til andre voksne kanskje kortere etterpå. Hvordan går det med dem som skriver eller ringer til oss? Hvordan har de det nå? Det vet vi som oftest ikke. Som frivillige i Røde Kors må vi tåle å bare låne en bit av et liv en liten stund, uten at vi får vite hvordan historien ender. Det kan være en utfordring, men det kan også være fint. Jeg tenker at den lille biten kan vi gi tilbake til den vi lånte den av med en litt lysere farge. Når vi får til det, og det tror jeg at vi får til ofte, så har vi gjort noe viktig. Hvordan det går får jeg sjelden vite. Allikevel vet jeg det. Hver gang jeg går hjem etter en vakt kan jeg kjenne at jeg har gjort en forskjell. Tenk at jeg kan få gjøre en forskjell, bare ved å være til stede på Røde Kors noen få timer. Det er ganske deilig. Det gjør det meningsfullt å være frivillig. Kors på halsen!


13


Vi får et rikt innblikk i barn og unges hverdagsliv gjennom telefonsamtalene og henvendelsene på e-posttjenesten på Kors på halsen.

Tall og tendenser 2006 I 2006 besvarte våre frivillige medarbeidere nærmere 90 000 anrop på telefonen i åpningstiden. Av disse utviklet nesten 30 000 seg til å bli lengre, statistikkførte samtaler. De samme tallene for 2005 var henholdsvis 120 000 besvarte anrop, og 40 000 statistikkførte samtaler. De frivillige besvarte 3069 e-poster i 2006 mot 1200 e-poster i 2005, men i 2005 var nettjenesten kun operativ i fem måneder på høsten.

Sammenfattende tendenser: Vi registrerer at trafikken fortsetter å flytte seg fra telefon til nett. Stadig flere barn og ungdom bruker Internett som kanal for kontakt med Røde Kors-telefonen. Dette samsvarer med internasjonale tendenser på andre barnetelefoner. Vi ser altså at barn og ungdom gjerne bruker nettet som medium når de har noe på hjertet som det kan være vanskelig å sette ord på. Det ser ut til at mange synes det er lettere å «snakke» om det som er vanskelig via et tastatur, enn gjennom et telefonrør. Vi ser videre en fortsatt økning i andelen alvorlige henvendelser på e-posttjenesten. Samtidig registrerer vi for første gang en prosentvis nedgang i andelen samtaler

14

av alvorlig karakter på telefon. Av all e-post vi mottok i 2006 var hele15,5 prosent knyttet til alvorlige temaer som psykiske plager, selvmord, selvskading, vold og seksuelle overgrep. Til sammenligning var kun 2,2 prosent av alle samtalene vi registrerte på telefonen knyttet til de samme temaene. Mange barn og ungdom lever i vanskelige livssituasjoner og tar mye ansvar. Mange sliter tungt med livet. Noen av disse er allerede innenfor et hjelpeapparat, noen kontakter oss fra institusjoner, mens andre synes å slite med det meste alene. I dag bruker vi gjennomsnittelig 30 minutter pr. svar vi gir på e-post. Med stadig økning i antall henvendelser og graden av alvor i henvendelsene, utfordres vi med hensyn til kapasitet.

Tall og tendenser på e-posttjenesten på Kors på halsen: • 75 prosent av brukerne av e-posttjenesten er jenter. • Gjennomsnittsalderen er 15 år. • Vi ser en stadig økning i andelen alvorlige og komplekse problemstillinger.


• Til sammen 15,5 prosent av alle meldingene vi besvarte i 2006 er knyttet til alvorlige temaer som psykiske plager, selvmord, selvskading, vold og seksuelle overgrep. • Vi registrerer en økning i andelen meldinger knyttet til temaer som psykiske plager, selvmord og selvskading: • 5,2 prosent av alle meldingene handlet om psykiske plager i 2006 (2,9 % i 2005). • 3,1 prosent av alle meldingene handlet om selvskading i 2006 (2 % i 2005). • 2,9 prosent av meldingene handlet om tanker om selvmord i 2006 (1,9 % i 2005). • De fleste meldingene vi mottar handler om generelle temaer som kjærlighet, skole, fritid og venner. 38,8 prosent av alle meldingene handler om dette. • Mens 47 prosent av alle meldinger vi mottok i 2005 handlet om erfaringer og fakta rundt kropp og seksualitet, ser vi en nedgang i denne kategorien i 2006, hvor ca. 35 prosent av meldingene er knyttet til dette temaet. • 24,5 prosent av meldingene vi mottar handler om konflikter og problemer enten hjemme eller på skolen. De ti vanligste temaene for e-post i 2006 fordeler seg slik: Forelskelse og kjærlighet.................................................. 9,4 % Fakta om kropp.................................................................... 9,4 % Fakta om seksualitet........................................................... 5,6 % Psykiske plager..................................................................... 5,2 % Egen seksualitet .................................................................. 4,8 % Familie..................................................................................... 4,2 % Vennskap................................................................................ 4,0 % Selvskading........................................................................... 3,1 % Selvmordstanker................................................................. 2,9 % Vold ......................................................................................... 2,2 %

.Tall og tendenser på telefontjenesten: • Det er nesten like mange gutter og jenter som ringer inn. Av alle telefonsamtaler hvor kjønn er registrert er 46 prosent fra jenter og 40 prosent fra gutter. • Gjennomsnittsalderen på de som bruker telefonen er 15 år. • Til tross for nedgangen i antall statistikkførte samtaler i 2006, ser vi en reell økning i antall samtaler om eksistensielle spørsmål. Mens vi registrerte 653 samtaler om eksistensielle spørsmål i 2005, registrerte vi til sammen 832 samtaler om dette temaet i 2006. • Vi ser en nedgang i antall samtaler om selvmord. Nedgangen vises både i reelle tall og prosentvis. Mens 1 prosent av alle samtaler handlet om selvmord i 2005, var det tilsvarende tallet for 2006 0,5 prosent. • Selvskading er en ny kategori i statistikkskjemaet i 2006. Vi registrerte til sammen 45 samtaler på telefonen om selvskading i fjor, hvilket tilsvarer 0,25 prosent av alle samtaler vi gjennomførte. • De aller fleste samtalene er fortsatt knyttet til utvikling av identitet og seksualitet, samt generelle tema som skole, fritid, vennskap og kjærlighet. De ti vanligste temaene for samtaler på telefon i 2006 fordeler seg slik: Fritid......................................................................................... 9,6 % Fakta om seksualitet........................................................... 6,1 % Egen seksualitet .................................................................. 4,2 % Fakta om kropp.................................................................... 4,0 % Skole......................................................................................... 3,9 % Forelskelse/kjærlighet....................................................... 3,4 % Familie..................................................................................... 3,2 % Eksistensielle spørsmål...................................................... 2,9 % Informasjon om RK-telefonen......................................... 2,6 % Menstruasjon........................................................................ 2,6 %

15


Periodestatistikk fra 2001 - 2006 Vi har det siste året lagt om våre rutiner for statistikkføring av samtaler og vil fortsette dette arbeidet i 2007. Vi har innført et system hvor vi nå skiller mellom primærtema for samtalen og sekundærtema. Det har tidvis vært vanskelig å implementere systemet, hvilket gjør at det kun er krysset av primærtema i 75 prosent av alle statistikkskjemaene i 2006. Det betyr at de reelle tallene for 2006 i denne periodestatistikken baserer seg på ca 22 500 statistikkskjema hvor det er krysset av for primærtema.

på telefon og 1,8 prosent av alle e-postene handlet om rus i 2006, mens kun 0, 6 prosent av e-postene og 0,4 prosent av telefonsamtalene handlet om lov og orden. Statistikken for 2006 omhandler både tall for telefon og nett. I statistikken finner du både antall registerte samtaler og mail i reelle tall, samt hvilken prosentandel dette utgjør av antall registrerte samtaler og mail totalt.

Vi har i år valgt å ikke ta med detaljert statistikk for hovedkategoriene rusmidler, og lov og orden, da disse utgjør en meget liten andel av samtalene og e-postene vi har mottatt i 2006. Kun 2,1 prosent av alle samtalene

Røde kors telefonen barn og ungdom for

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2006 Telefon Telefon Telefon Telefon Telefon Telefon Nett

Statistikkført dialog 39021 40971 57431 56583 40537 29469 3069 Jenter 26572 25215 33912 30396 20437 13556 (46 %) 2423 (75 %) Gutter Ikke oppgitt kjønn

10759

12249

18300

21414

16823

11788 (40 %)

646 (25 %)

1690

3507

5219

4773

3227

4127 (14 %)

0 (0 %)

2001 2002 2003 2004 Generelle temaer

2005 2006 2006 Telefon Telefon Telefon Telefon Telefon Telefon Nett Info. og fakta om gen. temaer 5591 6688 9971 11436 7676 2053 (7 %) 144 (4,7 %)

Vennskap 2213 2176 2793 3054 2066 532 (1,9 %) 122 (4 %) Forelskelse og kjærlighet 3840 3390 5120 4065 2591 1016 (3,4 %) 290 (9,4 %) Familie 1525 2808 3022 3205 2472 948 (3,2 %) 128 (4,2 %) Skole 2636 3820 4567 4416 3237 1133 (3,9 %) 66 (2,2 %) Fritid 2876 4127 5189 6877 5103 2838 (9,6 %) 84 (2,7 %) Info. om Røde Kors telefonen 2059 2524 2732 3098 2032 788 (2,6 %) 129 (4,2 %) Eksistensielle spørsmål

16

290

808

1645

1175

653

838 (2,9 %)

82 (2,7 %)


2001 2002 2003 2004 2005 2006 2006 Kropp og seksualitet Telefon Telefon Telefon Telefon Telefon Telefon Nett Spørsmål Kropp/ seksualitet 8161 11539 17185 17610 13119 4763 (15,5 %) 610 (19,8 %) Misnøye med egen kropp 921 1068 1093 998 624 172 (0,6 %) 116 (3,8 %) Spiseforstyrrelser

292

428

509

390

212

53 (0,2 %)

60 (2,0 %)

Spørsmål om menstruasjon

2828

3085

4140

3090

1723

881 (2,6 %)

87 (2,8 %)

Spørsmål om pubertet

1576

1773

2455

2104

1378

637 (2,2 %)

58 (1,9 %)

Graviditet

1164

1258

1377

1254

982

384 (1,2 %)

47 (1,5 %)

Spørsmål om prevensjon

1070

1311

1458

1468

933

325 (1,1 %)

38 (1,2 %)

Abort

201

271

167

291

128

32 (0,1 %)

8 (0,3 %)

Homofili

584

591

734

1030

704

336 (1,1 %)

22 (0,7 %)

Seksuell trakassering

401

266

250

308

186

75 (0,2 %)

11 (0,4 %)

Seksuelt press

471

438

530

506

318

141 (0,4 %)

7 (0,2 %)

Seksuelle overgrep

738

468

459

493

483

232 (0,7 %)

60 (2,0 %)

Prostitusjon

109

71

54

168

66

12 (0 %)

0 (0 %)

Pedofili

90

125

74

18 (0 %)

1 (0 %)

17


Konflikter og problemer

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2006 Telefon Telefon Telefon Telefon Telefon Telefon Nett

Skilsmisse

466

381

440

438

183

45 (0,2 %)

15 (0,5 %)

Økonomiske problem

262

186

147

252

176

52 (0,2 %)

32 (1,0 %)

Skolerelaterte problem

682

863

994

932

583

60 (0,2 %)

18 (0,6 %)

Ensomhet

459

729

687

701

582

177 (0,6 %)

46 (1,5 %)

2309

2580

3185

2618

1403

645 (2,1 %)

68 (2,2 %)

Vold (psykisk og fysisk)

519

514

629

664

468

150 (0,5 %)

20 (0,7 %)

Rasisme

141

344

168

293

115

20 (0,1 %)

1 (0 %)

Gjengproblematikk

214

388

165

209

116

15 (0 %)

8 (0,2 %)

Omsorgssvikt

405

302

245

360

264

58 (0,2 %)

19 (0,6 %)

Selvmordstanker

389

235

241

438

397

81 (0,3 %)

88 (2,9 %)

Psykiske plager

421

700

778

806

245 (0,8 %)

159 (5,2 %)

Selvskading

49 (0,2 %)

95 (3,1 %)

Erting /mobbing

De ti mest vanlige temaene for samtalene i 2006: Hvilke temaer som er mest vanlig på e-post og hvilke som er mest vanlige på telefon er noe varierende. Det ser ut til at mange synes det er lettere å «snakke» om det som er vanskelig via et tastatur. Av all e-post vi mottok i 2006 var hele 15,5 prosent knyttet til alvorlige

temaer som psykiske plager, selvmord, selvskading, vold og seksuelle overgrep. Til sammenligning var kun 2,2 prosent av alle samtalene vi registrerte på telefonen knyttet til de samme temaene.

De ti vanligste temaene for e-post i 2006 fordeler seg slik:

De ti vanligste temaene for samtaler på telefon i 2006 fordeler seg slik:

Forelskelse og kjærlighet..................................................9,4 % Fakta om kropp....................................................................9,4 % Fakta om seksualitet...........................................................5,6 % Psykiske plager.....................................................................5,2 % Egen seksualitet ..................................................................4,8 % Familie.....................................................................................4,2 % Vennskap................................................................................4,0 % Selvskading...........................................................................3,1 % Selvmordstanker ................................................................2,9 % Vold..........................................................................................2,2 %.

Fritid.........................................................................................9,6 % Fakta om seksualitet...........................................................6,1 % Egen seksualitet ..................................................................4,2 % Fakta om kropp....................................................................4,0 % Skol...........................................................................................3,9 % Forelskelse/kjærlighet.......................................................3,4 % Familie.....................................................................................3,2 % Eksistensielle spørsmål......................................................2,9 % Informasjon om RK-telefonen.........................................2,6 % Menstruasjon........................................................................2,6 %

18


«Jeg har prøvd å få foreldrene mine til å slutte å krangl e mange ganger jeg. Men det skjer egentlig bare når dem ha r drukket. Jeg har mange ganger sett at dem slår hverandre, skri ker til hveran dre og rive hverandre i hå ret. »

urer på på 15. jeg l ir t t u g n e r l «hei... jeg e mitt problem? Jeg b r a h a e h r e k r om and ordi jeg ik f n e l o k s rne mine, mobba på g for klæ o r e n n e v ut over e ar det gå ordentlig l g o e k ik ler det ger ett el g e jeg takler l d ø r e l mme el andre hje liis.» t hjelp? P annet. Lit

19


Kvalitet handler om å imøtekomme barn og unges behov. Når barn og unge tar i bruk nye kommunikasjonskanaler endres disse behovene. Det utfordrer vår kompetanse.

Nasjonale kvalitetskrav • Kvalitet handler om å imøtekomme barn og unges behov. • Vi ønsker å ha fokus på kompetanse og tilgjengelighet for å imøtekomme deres behov. Barn og unges kommunikasjonsmønster er i stadig endring. Det betyr at kjernen av hva vi må være som voksne samtalepartnere også må være i bevegelse. Røde Kors ønsker i årene som kommer å gi barn og ungdom mulighet til å kommunisere med en voksen gjennom kanaler de selv er fortrolig med, om temaer de selv har behov for å snakke om. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er allerede et dialogtilbud for barn og unge i flere kanaler. Det utfordrer vår nåværende kompetanse. Skriftelige svar på e-post krever en annen metodikk enn samtalemetodikk. Kommunikasjon via nettet stiller også nye krav til bruk av teknologi. De frivillige medarbeiderne må få opplæring, veiledning og oppfølging slik at de evner å kommunisere med målgruppen i de nye kanalene. I tillegg utfordres den eksisterende kompetanse hos frivillige og ansatte på Røde Kors-telefonen av de mange komplekse og alvorlige henvendelsene vi mottar. Andelen alvorlige henvendelser har økt de siste årene, og vi ser at særlig henvendelser på e-posttjenesten er av til dels meget alvorlig karakter. Det stiller nye krav til opplæring, veiledning og debrifing av de frivillige og de ansatte. I tråd med dette er det utarbeidet nye, nasjonale kvalitetskrav som ble vedtatt av Røde Kors sitt Landsstyre 15. desember 2006. Vedtaket er av betydning for Røde Kors-telefonens driftsform, organisering og finansiering av tjenesten.

20


Tilgjengelighet:

Enhetlig rekruttering:

• • • •

• Grundig intervju av alle frivillige i forkant. • Enhetlig kommunikasjon i rekrutteringsfasen om hva slags frivillige vi ønsker og trenger.

Telefonen skal være åpen mandag til fredag etter skoletid, også om disse dagene faller på helligdager. Kors på halsen sin e-posttjeneste skal gi brukerne svar innen 48 timer. Kors på halsen sitt debattforum skal publisere nye innlegg daglig. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom skal søke å kommunisere med barn og ungdom via deres mest brukte kommunikasjonskanaler.

Behov for frivillige og ansatte: • • • • • •

Det er behov for 250 – 300 frivillige til å besvare telefonen og henvendelsene på Kors på halsen. Det bør være én ansatt pr. 30 – 40 frivillige. Alle svarsteder må drive et dialogtilbud med telefon og nettjeneste. Det må være minst to ansatte pr. svarsted. Ulik metodikk på telefon og nett krever ulik opplæring og oppfølging av frivillige. Veilederprogram hvor frivillige er gruppeledere og veiledere skal utvikles og implementeres. Samarbeid med høyskoler om praksisplasser for studenter bør formaliseres.

Krav til kompetanse hos ansatte og frivillige Kompetanse forstås i denne sammenheng som tredelt, bestående av personlig kompetanse, ferdigheter i praksis og faglig kunnskap/teori.

Kompetansekrav – frivillige: Ved rekruttering: • Være trygg på seg selv slik at man er trygg i møte med andre, men samtidig ydmyk. Eventuelle personlige «kriser» må være ferdig bearbeidet. • Ha evne til å lytte og til å tåle taushet. • Ha evne til å reflektere og å prioritere hva som er det viktigste temaet i den enkelte e-posten eller telefon samtalen. • Være en tydelig voksen som tar ansvar i dialogen med barna. En frivillig på Røde Kors-telefonen skal møte barn og unge med Røde Kors sitt verdigrunnlag og evne det å utfordre egne fordommer. • Ha godt humør, «sosial kompetanse», samt evnen til å inspirere og å se muligheter for barnet. • Være villig til å reflektere over og utvikle egen praksis på nett og telefon. • Være villig til å investere et minimum av tid til tjenesten. • Være villig til å følge obligatorisk opplæring og å få veiledning. • Være villig til å snakke med barn både på telefon og på nett. • Alder: over 22 år.

Obligatorisk opplæring og oppfølging av de frivillige: • Gjennomføre et grunnkurs på 20 timer før man kan svare på telefonen/nettet. • Gjennomføre oppfølgingskurs på 10 timer semesteret etter grunnkurset. • Delta på minst to temakvelder pr. år. • Delta på fire veilednings/refleksjonskvelder pr. år. • Individuell oppfølging/veiledning – én samtale pr. år. • Avsluttende samtale om erfaringer, lærdom, gleder og sorger.

Kompetansekrav – ansatte Krav til faglig bakgrunn: • Relevant høyere utdanning, minimum 3-årig høyskole innen områder som pedagogikk, sosialfag, barnefag, kommunikasjon, informasjon og samfunnsfag. • Veiledningskompetanse. • Erfaring med å holde kurs og å undervise. • God kjennskap til målgruppen barn og ungdom. • Erfaring med å kommunisere med barn og ungdom utover det å være far/mor. • God skriftlig og muntlig fremstillingsevne . • God IT-kompetanse og gode kommunikasjons ferdigheter. Krav til personlig kompetanse: • Ha evne til å lytte og være i dialog. • Faglig fokus på samtalen/dialogen. • Dynamisk, selvstendig og handlingsorientert. • God forståelse av barn og unges verden, samt evnen til å kommunisere med dem på deres premisser. • Gode kommunikasjonsevner. • Kunne knytte kontakter, skape tillit og engasjement. • Ha stor arbeidskapasitet.

Gjennom opplæring: • Gode kommunikasjonsferdigheter (på nettet skriftlig og på telefonen muntlig). • Ha kunnskap om, og holde seg oppdatert om barn og ungdom.

21


Kom ikkje med heile sanningi

Kom ikkje med heile sanningi, kom ikkje med havet for min torste, kom ikkje med himmelen n책r eg bed om ljos, men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom, slik fuglane ber med seg vassdropar fr책 lauget og vinden eit korn av salt OLAV H. HAUGE

22


Kontaktinformasjon 2006 - 2007 Røde Kors – telefonen for barn og ungdom Postboks 1 Grønland 0133 Oslo Trygve G. Nordby Generalsekretær, Norges Røde Kors

Ellen Mørch Haaland Leder av omsorgsutvalget, Norges Røde Kors

Faglig leder og nasjonal koordinator: Lise Tørnby 22 05 41 51 Nasjonal rådgiver, nye medier og nett-tjenesten Kors på halsen: Mariell Lian (slutter våren 2007). Fra høsten 2007: Karianne Christensen 22 05 42 37

Bergen Røde Kors Postboks 1729 5816 Nordnes Distriktskoordinator: Irmelin Bødtker Christensen 55 23 32 10

Lise Tørnby Nasjonal koordinator, Norges Røde Kors

Oslo Røde Kors Postboks 3 Grønland 0133 Oslo Distriktskoordinator: Tone Rustad Fagerhaug 22 99 23 41

Rogaland Røde Kors Hovbakken 1 4306 Sandnes Distriktskoordinator: Eirill Bakketun (slutter sommeren 2007). Fra høsten 2007: Mette Lilleskog 51 66 83 33

Telemark Røde Kors Postboks 361 Sentrum 3701 Skien Distriktskoordinator: Mette Dale 35 90 55 17

23


Røde Kors Postadresse: Postboks 1, Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgate 7 Oslo Telefon: +47 22 05 40 00 Telefax: +47 22 05 40 40 www.redcross.no www.korspahalsen.no ISBN 82-7250-087-6

Røde Kors-telefonen for barn og ungdom www.korspahalsen.no 800 333 21 Utgiver:

Røde Kors Tekst: Tekststøperiet i samarbeid med Røde Kors v/ Lise Tørnby Design: Factorydesign, Kai Holmen Illustrasjonsfoto: Margrethe Myhrer Opplag: 3 000 August 2007 Bildene er kun ment som illustrasjoner, og personene har ikke noe med innholdet i artiklene å gjøre. Sitatene er hentet fra debattforumet til Kors på halsen.

Årsrapport 2006 Kors på Halsen Røde Kors  

Kors på Halsen er Røde Kors sitt dialogtilbud for barn og ungdom.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you