Issuu on Google+

MER FRA HARTMARK AS 3. UTGAVE 2009

Coops miljøstrategi // Denmagasinet grønne industrielle revolusjon // Verden i 2030 meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 1


INNHOLD MOt

EngasJement

MER er trykket på Scandia 2000. Kvaliteten er TCF-godkjent og laget av klorfri papirmassse. Ønsker du å motta MER ved neste utgivelse? Har du ris eller ros? Eller har du lyst til å kommentere noen av artiklene?

kh@hartmark.no www.hartmark.no

Coops grønne tenkning

6

Elopak i et internasjonalt perspektiv

9

Den grønne industrielle revolusjon

22

BI-studenters forventninger til arbeidslivet

24

Hvordan ser verden ut i 2030?

26

Bokanmeldelser

27

Gadgets for miljøbevisste

RaUsHet

Ansvarlig utgiver: Hartmark AS Redaktør: Kjersti Holseter Konseptuell bistand: JKL Group Grafisk design: ærlig talt reklame Redaksjonell bistand: JKL Group Foto: Finn Ståle Felberg Opplag: 6000

Vi hører gjerne fra deg.

4


TIL HELVETE PÅ FØRSTE KLASSE? Leder - Bjørn Arild Wisth Tokyo opplever at temperaturen stiger mer enn gjennomsnittet i verden. I 2001 vedtok politikerne en lov som fastslår at alle nye kommersielle bygg må ha tilhørende grøntarealer. Både vertikale hager og jordbruk på byggenes tak har dukket opp. Dersom halvparten av takene i Japan ble beplantet ville det spare utgifter på mer enn sju millioner kroner daglig på grunn av redusert bruk av klimaanlegg. Grønne tanker, når de er nøye gjennomtenkt, er lønnsomme for bunnlinjen.

penger går fremdeles til å subsidiere kraftkrevende industri. Det er kanskje til næringslivet vi bør se. Der er noen få norske selskaper verdensledende på grønn teknologi. REC og Elopak er noen av selskapene som virkelig har forstått den kommersielle verdien av å ta solide grønne grep. Felles for dem begge er at de har modige og tøffe ledere og eiere. Norske rammebetingelser inviterer ikke til å satse grønt, men ledere og eiere bør satse på kostnadskutt ved grønn tenkning.

Norske politikere sier mye for å innbille oss om at Norge er verdens beste på klima og miljø. Dessverre fører Norge en næringspolitikk som gjør at petroleum i overskuelig fremtid vil stå for hovedparten av Norges inntekter. Nettopp derfor er politikernes hovedfokus oljeforvaltningen. Dessuten blir det vanskelig å forholde seg til stadig skiftende rammebetingelser innen den grønne industrien – og da ikke til det bedre. Den siste tiden har vi også vært vitne til hvordan regjeringens avgiftshysteri kan være skadelig for klimaet. Regjeringens håndtering av biodieselavgiften viser at det er en lang vei mellom politikk og retorikk. Handling snakker høyere enn ord.

Våre politikere skryter mye av den norske modellen, men det er på tide å sette spørsmålstegn ved om modellen vår er så statisk at klimaet taper. Når fagforeninger bidrar til at politikere føler seg presset til å støtte klimafiendtlig industri, trenger vi kanskje en ny modell. Hvis politikerne ikke ønsker dette må de gjøre nødvendige endringer innenfor den norske modellen. Uheldigvis har vi ikke sett tegn til at det kommer til å skje.

Når jeg stiller spørsmålet om vi flyr til helvete på første klasse, har det en klar sammenheng med vår rikdom. Politikere har for vane å bruke mye penger på klimaskadelige subsidier. Når vi ser på måten regjeringen har håndtert finanskrisen på, vitner det ikke mye om en ny kurs. Myndighetene har brukt pengene til å redde bedrifter og industri som enten burde vridd virksomheten i en mer grønn retning eller rett og slett blitt avviklet til fordel for ny og grønnere industri. Skattebetalernes (dvs dine og mine)

I dette nummeret av MER har vi valgt å fokusere på den grønne industrien og hva som skal til for å skape lønnsomme bedrifter ved å ha et miljøfokus. Jeg håper dette vil være til inspirasjon både for politikere og næringslivsledere. Kompetansen er der. Penger vil spares og tjenes. Har du viljen?

Bjørn Arild Wisth Adm. direktør


Kjededirektør Tore Tjomsland FAKTA: Coop Norge. 42 av 51 svanebutikker i Norge er Coop butikker. Coop Norge stür bak den eneste svanemerkede kjeden da de introduserte Coop Extra. Coop Norge skal svanemerke alle sine nye butikker.


Fagartikkel Bjørn Næss om Coop Norges grønne tenkning

Coop Norge

BRUKER SVANER TIL Å BEDRE BUNNLINJEN Coop Norge bruker sitt miljøengasjement for å bedre lønnsomheten.

Sammen med Bjørn Næss, rådgiver i Hartmark Consulting, har MER en samtale med kjededirektør Tore Tjomsland og miljøsjef Knut Lutnæs i Coop Norge om gevinstene dagligvaregiganten har hentet ut fra sitt miljøengasjement.

og Lutnæs forteller at Coop har gode løsninger på retur, og har en klar spådom om fremtiden.

Coop Norge har lenge tatt sin egen miljøpåvirkning på alvor. Som kjede var de tidlig ute med sporbarhet av råvarene, de er ledende på økologiske matvarer og som første aktør har en hel kjede av butikker miljømerket Svanen. Coop Extra, som er den nye lavpriskjeden til Coop Norge, skal nemlig bare bestå av miljømerkede butikker.

– Skal vi se litt i krystallkulen så er det neppe dristig å anta at produsentansvaret blir utvidet. Det ser vi allerede innen elektronikk, der butikkene er forpliktet til å ta imot kasserte produkter uten vederlag. Det blir ”vugge til vugge”-tenkning som erstatter ”vugge til grav”, sier Lutnæs.

– Vi har en lang historie for å svanemerke våre butikker. Av de 51 butikkene som er svanemerket i Norge, driver Coop 42, sier kjededirektøren i Coop Norge. Avfallshåndtering har fått mye oppmerksomhet i dagligvare-industrien,

– Det siste vi har gjort er å gå over fra ombruksflasker til PET på våre egne drikkevarer, noe vi mener er en viktig fordel, sier Lutnæs. Ombruksflasker er de som går tilbake til bryggeriet etter en vask, mens PET-flasker smeltes om til nye produkter.

Hovedårsaken til besparelsen er at PETflaskene knuses og komprimeres slik at transport tilbake til gjenvinning er mye mindre ressurskrevende enn de tradisjonelle gjenbruksflaskene som må fraktes tomme og vaskes før de kan brukes på ny. Per i dag tjener ikke butikkkjedene penger på avfallet sitt, selv om brukt emballasje som papp og plast blir presset og solgt til gjenvinning. Industriell håndtering og behandling av flere returfraksjoner må til for at vugge-til-vugge-prinsippet skal bli lønnsomt. Nå er det ikke akkurat miljøfokus man forbinder med de aktørene i dagligvarehandelen som kjemper på pris. Men det

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 5

er nettopp lavpriskonseptet som skaper incentiver for at Coop velger å svanemerke denne kjeden. – Miljøarbeidet vårt alene er nok ikke avgjørende for kunden når de velger Coop foran andre, det er nok andre forhold som også spiller inn, medgir Tjomsland, men på sikt vil dette være en viktig verdi som han tror kundene vil foretrekke. – I bunn og grunn handler miljøarbeid om effektiv ressursbruk. Det er bunnplanken. Energi er en vesentlig del av driftskostnadene, og det er en sentral del av vår miljøbelastning, sier Tjomsland.


Fagartikkel Harald Meyer Ottho om Elopak i et internasjonalt perspektiv

Emballasjeprodusenten Elopak

VIL HA AVGIFTSREVOLUSJON I stedet for å avgiftsbelegge blindt må myndighetene la industri og forbrukerne betale avgift som gjenspeiler CO2-utslippet på produkter og tjenester.

6 magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as


Norge er ingen miljønasjon. CO2-utslippet har økt med nesten 30 prosent siden 1999.

– Myndighetene tenker helt feil i måten de avgiftsbelegger varer og tjenester. Det bør være CO2avgift ut i fra CO2-fotavtrykket produktet har, ikke tradisjonell mva, sier miljødirektør i Elopak, Sveinar Kildal. Norge er ingen miljønasjon. CO2-utslippet har økt med nesten 30 prosent siden 1999. Internasjonalt er de fleste bransjer kommet svært mye lenger i sin miljøsatsing enn tilsvarende bransjer i Norge. Mange næringslivsledere kvier seg for å omlegge produksjon og prosesser slik at miljøpåvirkningen blir mindre. Spørsmål som kommer opp er ”Hvor skal jeg begynne?” og ”Dette blir vel veldig dyrt?” I flere bransjer der marginene er små på alle måter, kan man forstå at frykten for å gjøre noe annet enn før, er et hinder for utvikling i mer grønn retning. Men noen vet å utnytte potensialet som ligger i det å ha et miljøfokus: også på bunnlinjen.

– Det å fokusere på miljø er en økonomisk besparelse i seg selv, ikke minst gir det en gedigen effektiviseringsgevinst. Og det bidrar også til å redusere materialforbruket, forteller miljødirektør i Elopak, Steinar Kildal. Han innrømmer at dagligvarebransjen har bidratt mye til miljøfokuset. Elopak leverer kartonger til nær sagt alle som selger sine produkter via dagligvarekjedene. Totalt selger Elopak 12 milliarder kartonger til utlandet, mens 400 millioner kartonger selges i Norge. Elopak-direktøren mener at det er store konkurransefortrinn ved å fokusere på miljø. Men ikke alle har slikt fokus nå. Dagligvarekjedene vil ikke invitere produsentene for å diskutere pris uten at hjemmeleksen på miljø er gjort. Harald Meyer Ottho i Hartmark har selv lang erfaring fra kartongbransjen, og er av samme oppfatning som Kildal.

– Ingen vil gjøre noe uten at de tjener penger på det. Oppsiden ved å fokusere på miljø er at de får et konkurransefortrinn, men det gjelder ikke lenger i dagligvarebransjen, sier Meyer Ottho. Miljø har gått fra å være noe man skilte seg ut med, til å bli en hygienefaktor. – Regjeringen gjør svært få tiltak som nytter på miljøsiden. Det skjer ingen ting som går på tvers av oljeindustrien, mener Kildal. – Myndighetene vil få bedre inntekter ved å innføre en CO2-fotavtrykksavgift. Det er smart å sikre inntekter og styre forbruket ved å legge avgifter på det som er kritisk for miljøet – reelle utslipp, hevder Kildal. Nederland er en av de første nasjonene som har valgt å tenke slik. Emballasje har vært et stort irritasjonsprodukt for forbrukerne i nesten alle år.

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 7

Corn Flakes-eskene består av 50 prosent luft. Kyllingfiletene ligger vakuumpakket i store plastskåler. Men noen tar problemet på alvor. Nå jobber eksempelvis Nike med alternative distribusjonsmåter for å ta bort skoeskene. – På kort sikt får vi ikke gjort noe med det iboende problemet: Vi handler for mye. Men over tid vil det bli store endringer for oss alle, sier Kildal. - Dette handler om å skattlegge forbruket av artikler med unødvendig mye emballasje, slik at både forbruker og produsent blir styrt i en mer miljøvennlig retning. Først da vil vi få en reell miljøgevinst, legger Meyer Ottho til.


Pa veggen Steinar Bastesen om sin favorittgjenstand

Steinar Bastesen

GRO PÅ GRILLEN – Jeg har så mangt på veggen, men noen ting er viktigere enn andre. Jeg har et bilde av Kongen, tatt da jeg som stortingsrepresentant tok imot ham på Stortinget i 2000. Vi har ikke så mye pomp og prakt her i Norge, så vi må ta ordentlig vare på det vi har. Det er betydningsfullt når statsoverhodet besøker nasjonalforsamlingen, så dette bildet betyr mye for meg, sier Steinar Bastesen. Steinar Bastesen – politiker, kystfisker, hvalfanger og personlighet – kom inn i norsk rikspolitikk med selskinnsvest og rabalder. Etter en lang kamp for å få gjenopptatt norsk vågehvalfangst var han et svært kjent navn, og med stor nok personlighet til å fylle Ishavskatedralen er han nærmest sitt eget varemerke. Han sikret seg stortingsplass uten problemer i 1997. To år senere dannet han Kystpartiet, som var kontroversielt i sitt syn på både hvalfangst og EU-medlemskap, men som ble svært populært, spesielt i Nordland og Troms. – Av andre ting som henger på veggen min er et klipp fra Morgunbladid fra Island. Vi fikk litt medieoppmerksomhet da vi grillet hvalkjøtt på Dalskjæret ved Svolvær, og Islands største avis laget en karikatur av grillingen, der jeg griller Gro Harlem Brundtland. Det var jo en litt artig vri. I tillegg har jeg en nominasjon til Nobels Fredspris. Jeg ble nominert av en Sør-Koreaner, av alle ting, for arbeid

mot sult i Afrika, etter at jeg jobbet med fiske utenfor kysten av Somalia på oppdrag fra Verdensbanken. Heldigvis så vi aldri noe til sjørøverne som er der nå, humrer Bastesen med sin karakteristiske latter. I 2001 ble han rammet av en hjerneblødning. Han kom seg etter operasjon og rekonvalesens, men under sykdomsperioden skjedde ting i Kystpartiet. Den svært profilerte partilederen ble utfordret, og kastet fra partiledelsen i 2006. Nå ligger Bastesen etter eget utsagn lavt, og jobber bl.a. med ny oljelenseteknologi. – Jeg opplever jo at jeg kanskje har vel så stor innflytelse på rikspolitikken nå som jeg hadde da jeg satt på Stortinget, og i ettertid får man jo nytt perspektiv på forslag man har kommet med. Under finansdebatten i 1998 foreslo jeg at vi skulle bruke noe av oljepengene på å investere i gull. Det ble ikke akkurat genierklært, og jeg fikk Tullingprisen av Presselosjen på Stortinget. Siden den tid har jo gullprisen nesten seksdoblet seg, så kanskje det ikke var et så dårlig forslag likevel.

8 magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as


MER spør seks norske ledere fra industri, forskning, organisasjonsliv og politikk om hvordan klimaet påvirker deres bransjer – og hvordan Norge vil forandre seg.

DEN GRØNNE INDUSTRIELLE REVOLUSJON I dag lever vi midt i moderne histories kanskje viktigste, men også stilleste revolusjon. Det er en revolusjon som nesten umerkelig endrer alles liv, endrer all industri, og endrer forholdene på vår planet. Men denne revolusjonens verktøy er ikke knyttede never, giljotiner eller kalasjnikov-geværer. Denne revolusjonen drives fremover av energisparende miljøteknologi, av politisk vilje til å handle, og av endrede holdninger om energi, om forbruk og om jordens fremtid. Men hvordan vil den grønne revolusjonen påvirke oss og endre våre liv? Hva er prisen vi må betale? Og hvem vil være vinnerne og taperne i den nye, postrevolusjonære verden?


Miljøforkjemperen Frederic Hauge

KOMPLEKS MILJØKAMP Det er mye lettere for folk å forstå budskapet når man graver opp gifttønner enn når man foreslår å bruke matjord til energiproduksjon. Miljøløsningene nå kommer med sine egne utfordringer, og derfor er klimaforandringene en større utfordring enn noensinne, til tross for at flere er klar over at klimakrisen er et reelt problem, sier Frederic Hauge.

10 magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as


Frederic Hauge. Aktivisten. Lobbyisten. Utfordreren. Elsket. Hatet. Kåret til miljøhelt av Time Magazine. Han stiftet Bellona i 1986, og har siden den gang vært helt sentral i norsk miljøkamp og ikke akkurat fremmed i norske medier. Han har ledet Bellona fra en liten aktivistorganisasjon til en stor, internasjonal, profesjonell miljøorganisasjon, med lange tråder inn i politikk og næringsliv, bl.a. gjennom deres B7-samarbeidsprogram med en rekke av Norges største bedrifter. Bellonas kontorer på Grünerløkka i Oslo (de skal snart flytte over Akerselva til Norges første næringsbygg med energimerke A) er nå fylt av forskere, akademikere, politikere, med alle verdensspråk strømmende ut av kontordørene. Kanskje både Hauge og Bellona rett og slett har blitt litt voksne.

– Nei, sier Frederic Hauge. – Vi trengs fordi vi utfordrer petroholikerne som trenger å bli utfordret. Og vi begynner å bli veldig sent ute i klimakampen.

Sent ute Samtidig som organisasjonen har vokst både i størrelse og kompetanse, har kompleksiteten i miljøkampen også vokst. Til tross for at det blir stadig sterkere konsensus om at klimaendringer utgjør en overhengende trussel har de enkle, billige og politisk lettsolgte løsningene latt vente på seg. I stedet kommer miljøløsninger med egne problemer: bioenergi tar opp livsviktig matjord, el-biler lages med miljøskadelige batterier, og vindmøller er skadelige for både fugler og turistnæring – det finnes med andre ord ingen enkel mirakelkur. Har denne kompleksiteten gjort Bellona irrelevant?

– I shippingbransjen er det også et enormt potensiale for energisparing og klimavennlige løsninger – vi i Norge har mulighet til å utvikle fremtidens transport. Ta for eksempel Eidesvik Rederi på Bømlo. De har laget en utslippsfri supplybåt med brenselcelleteknologi, og andre, som Wilh. Wilhelmsen, jobber også med lignende løsninger.

I motsetning til det man kanskje skulle tro er Hauge ikke nødvendigvis pessimistisk på norsk industris vegne. Tvert imot. Stort potensial – Mange bransjer i Norge har et utrolig potensiale til å bidra med løsninger på miljøproblemer i industri. Et eksempel er prosessindustrien i Norge. Der er vi faktisk veldig gode. Vi trenger aluminium for å lage lette biler, vi trenger silisium for å lage solceller, og så lenge vi bruker vår vannkraft på dette og ikke på å varme opp hytteoppkjørselen på Hafjell, så er dette et godt eksempel på norsk industri som virker, sier Hauge.

– For andre sektorer, som olje og gassektoren, må omstillingen bli brutal. Statoil må redusere sine klimagassutslipp med 85 prosent, og må planlegge og bygge rensekompetanse i stor stil for å bidra til å nå minstemålene til FNs klimapanel, sier Hauge.

Ikke innovative – Men generelt er vi ikke innovative nok i Norge. Vi er kanskje litt for komfortable, og vil heller bruke pengene på dyre biler med store motorer, enn å bruke de på miljøvennlig industri. Bellona skisserer tre hovedløsninger på klimagassutslipp: CO2-håndtering, energieffektivisering og fornybar energi. – Vi er allerede utrolig sent ute i klimakampen, og vi er nødt til å begynne å tenke karbonnegativt, det vil si energi som faktisk reduserer nivået av CO2 i atmosfæren, ved å kombinere CO2-håndtering og biokraftverk. Men det finnes gode løsninger der ute. Og Bellonas energi- og industrikompetanse er involvert i en rekke prosjekter. For eksempel ”The Sahara Forest Project”, som kombinerer saltvannsdrivhus, solenergi og dyrking av alger, og vil sørge for at det kan gro grønt i tørre områder, samtidig som prosjektet gir ferskvann og biomasse til ren energi. – Med riktig bruk av teknologi kan man lage fullverdige verdikjeder med ingen eller negative utslipp, og der kan vi bruke norsk kompetanse. Med norsk offshorekompetanse bør jo for eksempel offshorevindmøller være uproblematisk, og med norsk geologikompetanse kan man finne steder å lagre CO2, heller enn å suge opp mer olje.

magasinet MER – 3. UTGAVE 2009 – Hartmark AS 11

Offentlig ansvar Hauge mener at det offentlige også bør bruke sin makt på å gjøre Norge mer miljøvennlig. – Et eksempel er offentlige anbudsrunder. Der kan man stille miljøkrav, og skape et markedsincentiv for å få bedrifter til å bli karbonnøytrale, for å bruke el-biler, og så videre. Det samme med oljefondet: Dette bør benyttes aktivt til å investere i ny teknologi som vil redde klimaet. Men det offentlige kan ikke dra lasset alene. Det norske næringslivet må selv bidra til å lage nye rammevilkår som gjør det lønnsomt å være miljøvennlig – ”Going green by black numbers”. Løsningsorientert Bellona har ingen fasitsvar. Nye miljøløsninger gir nye utfordringer som må løses. – Vi har ikke alle svarene, men vi må være tilstede og utfordre og bidra til en frisk debatt, ikke om hvorvidt klimaet er på gal vei, men om hvordan utfordringene kan løses. Vi vil skape nysgjerrighet rundt ny informasjon knyttet til for eksempel CO2-rensing, sier Hauge. – Vi som nasjon har et ekstremt behov for å legge om kursen, fordi det vi produserer, selger og lever av er fossile brennstoff. Og hvis ikke vi legger om, vi som er et velfungerende demokrati med rikdom og en høyt utdannet befolkning, hvem skal da legge om? Hvis ikke vi kan vise vei, hvem kan da gjøre det?


Forskeren Hanne Rønneberg

MILJØBOMBENE VI LEVER I Byggenæringen står for 40 prosent av globalt klimagassutslipp og energiforbruk. Vi må bevisstgjøres om dette nå, sier Hanne Rønneberg, konserndirektør i SINTEF Byggforsk.

12 magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as


Når man tenker på å begrense CO2-utslippene, tenker man gjerne på kompliserte prosesser der CO2 blir renset fra kraftverk eller pumpet ned under jorden for lagring der. Men det trenger ikke å være så komplisert. 40 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra det som – antagelig – er rundt deg akkurat nå når du leser dette bladet – et hus. Skjønt, ikke ett hus. Hele verdens bebyggelse, for å være mer nøyaktig. Oppvarming, kjøling og belysning svir av enorme mengder energi, i tillegg kommer selve byggeprosessen, materialbruken, og direkte utslipp av både skittent vann og forskjellige klimagasser et bygg står for. Er det så vanskelig å begrense dette?

Har teknologi – Teknologien og løsningene for å kutte utslipp drastisk er jo der, sier Rønneberg. Det viktigste er å endre tankegangen rundt dette. Mange entreprenører lager bygg nesten helt ferdig, og så tenker de på at de kanskje skal gjøre bygget litt miljøvennlig også, som en slags ettertanke. Om denne tankegangen blir med i alle leddene i konstruksjonen, fra tomtens beliggenhet til drifting av ferdig bygg, kan man gjøre enorme miljømessige og økonomiske besparelser.

– Nei, ikke egentlig.

I NTNU og SINTEFs anbefaling til de politiske partiene foran Stortingsvalget i år konkluderte de med at ”..det er forenelig å gjennomføre store reduksjoner i klimagassutslipp samtidig med en forbedring av folks levekår på jorda.” En relativt smertefri del av dette er å redusere utslipp nettopp fra bygg.

Det sier Hanne Rønneberg, konserndirektør i SINTEF Byggforsk, et internasjonalt ledende forskningsinstitutt som jobber med utfordringer knyttet til byggeprosesser og infrastruktur, og som driver forskning og utvikling, sertifisering og kunnskapsformidling. Hanne har vært i byggenæringen i til sammen 25 år, og satt tidligere i konsernledelsen i Skanska. Da Skanska satte seg som mål å bli en av verdens ledende grønne entreprenører satte hun sammen et internasjonalt team av engasjerte miljøtenkere, som utredet ny miljøteknologi og hvilke nye teknologiske muligheter Skanska kunne benytte for å nå målet. Nå gjør hun mye av det samme, bare hos SINTEF Byggforsk på Vinderen i Oslo.

Problemet er med andre ord ikke teknologien, men å få folk til å bruke den. Det handler om holdninger.

– Det er et økt fokus på miljø og energibruk i det norske samfunnet, og det er en positiv trend. Men av og til føles det som om dette kun gjelder oljeog gassindustrien. Sannheten er at utslipp må reduseres over hele fjøla om vi skal kunne bremse eller stoppe klimaendringer. Og byggenæringen spiller en helt sentral rolle i denne reduksjonen, sier Rønneberg.

Effektivisering av byggenæringen kan frigjøre energi som kan benyttes i andre sammenhenger, der det faktisk også kan gi klimagasseffekt, – også her i Norge. Det finnes ingen statlig miljøklassifisering av bygg i Norge, men obligatorisk energimerking av boliger og yrkesbygg, initiert av NVE, vil etter planen tre i kraft over nyttår. Men uten en helhetlig klassifisering blir det vanskelig for det offentlige å fremsette formelle miljøkrav knyttet til bygg i bl.a. anbudsrunder og ved oppføring av offentlige bygg. – Det kan ikke beskrives som annet enn utrolig rart at dette ikke er kommet lenger i Norge. Viljen finnes i både byggenæringen og i forskningsmiljøene til å etablere miljøstandarder for bygg, men det offentlige har i beste fall vist liten interesse for slike miljøstandarder, sier Rønneberg, som selv satt i NHOs klimapanel. USA leder an Slik er det ikke i resten av verden. Det finnes flere internasjonale klassifiseringssystem. Et eksempel er LEED (Leadership in Energy and Environmental Design), en amerikansk sertifiseringsordning. Her legges forhold som energibruk, vannbruk, plassering av bygg (hus som bygges i allerede bebygde områder får bedre score enn bygg som settes opp på jomfruelig mark), materialbruk og, ikke minst, innemiljøet, til grunn for å gi sertifisering.

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 13

Sertifikatet gir store fordeler for utbyggeren: I Washington D.C. gir LEED-sertifisering skattefordeler, i San Francisco kortere behandlingstid i bygningsetaten, og i Seattle retten til å bygge flere etasjer. Men her skjer det faktisk mye i Norge i dag, det er pådrivere i næringen som jobber hardt for å få innført tilsvarende ordninger i Norge i løpet av det neste året. – En internasjonal undersøkelse rangerte Norge på linje med Tsjekkia når det gjaldt energieffektivitet i bygg. Dette er ikke spesielt bra, og strider litt mot vårt selvbilde som foregangsnasjon på miljø og klima. En utfordring er at energien som brukes til å drifte bygg i Norge i dag ikke er CO2 genererende og dermed påvirkes ikke norske klimaregnskap. Ved å gjøre bygg mer energieffektive frigjør man energi som kan brukes i industrien, for å skape miljøvennlige arbeidsplasser, sier Rønneberg. Ønsker utlendingene velkommen Rønneberg mener norsk næringsliv har mye å lære av globale selskaper. – Utenlandsk eierskap kan tilføre norske selskaper mye, når vi nå kanskje ikke er så gode som vi burde være på miljø. Men miljøbevisstheten øker, og det er bra. Likevel tror jeg at selv om klimaendringer kanskje ikke vil påvirke oss her i Norge så mye, så er vi ikke isolert fra problemene som kommer i resten av verden. Jeg tror vi på sikt må belage på å dele litt mer på godene enn det vi gjør nå.


Investoren Christine Tørklep Meisingset

INVESTERER I EN REN FREMTID For virkelig langsiktige investeringer er miljøaspektet sentralt, sier Christine Tørklep Meisingset i Storebrand Kapitalforvaltning.

14 magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as


De siste ti årene har en viktig trend gjort seg gjeldende blant tunge investeringsfond og Private Equity-aktører. Krav til miljøansvar, etisk forretningsvirksomhet og en mer bærekraftig utvikling blir stadig viktigere som et tillegg til økonomiske parametere. Christine Tørklep Meisingset er leder for samfunnsansvarlige investeringer i Storebrand Kapitalforvaltning, og leder en avdeling med åtte personer som overvåker selskapene Storebrand investerer kundenes 340 milliarder kroner i. De analyserer blant annet bedriftenes miljøprofil, og utøver aktivt eierskap for å skape mer miljøvennlige investeringsobjekter. Langsiktig – Det langsiktige perspektivet er nøkkelen i forvaltningen vår. Virksomheten vår handler om pensjon og langsiktig sparing som skal utbetales om 30, 40 og 50 år, derfor må vi også ta hensyn til de store samfunnsutfordringene når vi investerer, sier Meisingset. – Klimaendringer og korrupsjon er eksempler på temaer som – fordi de er store samfunnsutfordringer – skaper uforutsigbarhet i de markedene vi er avhengige av for å tjene penger. Hvis vi ikke forstår hvordan verden endrer seg og responderer til det, vil vi ikke kunne drive lønnsomt. ”The Value Relevance of Environmental and Social Performance: Evidence from

Swedish SIX 300 Companies”, en ny studie lansert av forskningsstiftelsen Mistra og PricewaterhouseCoopers i Sverige, viser det at de svenske børsnoterte bedriftene som tenker grønt er hetere investeringsobjekter av to grunner: Økt regulering og skattlegging av samfunnskostnadene knyttet til forurensning vil på sikt skade bunnlinjen hos bedrifter som ikke tenker miljø. I tillegg ser de at bedrifter som tar størst miljøhensyn har ledelse som er så kompetent at det i seg selv blir en ikke-finansiell faktor som påvirker markedsverdien. Aktivt eierskap – Det som er sentralt for Storebrand, og som bør være det viktigste for alle andre bedrifter som vil ha en god miljøstrategi, er å integrere samfunnsansvarsog miljøtenkning i kjernevirksomheten. Det er hyggelig å sponse et lokalt idrettslag, men det er mye viktigere å redusere energiforbruket eller utslipp fra produksjon. Storebrands kjernevirksomhet er forvaltning av kapital, og vårt viktigste bidrag til bærekraftig utvikling er å utøve aktivt eierskap i bedriftene vi investerer i. – I hovedsak handler vårt arbeid med aktivt eierskap om å stille spørsmål; hva gjør selskapet for å rydde opp, og hva gjøres for å redusere risiko for gjentagelse? I 2008 var vi i dialog med 400 selskaper om en rekke forskjellige temaer innenfor samfunnsansvar. I mange tilfeller var vi med på å initiere forbedringer. Den norske

debatten om samfunnsansvarlige investeringer er ofte konsentrert om utelukkelse og verstinger. Det mener vi er synd, for det som virkelig er interessant er hva finansbransjen kan bidra med, ved å fokusere på forbedringer. – Dersom vi ikke når fram med aktivt eierskap, kan vi utelukke selskaper fra investering, bl.a. på grunnlag av korrupsjon, menneskerettighetsbrudd og miljøskade. Innenfor enkelte bransjer forventer vi et minimum av risikostyring, for eksempel kjemi, olje, skipsfart og gruvedrift. Her utelukker vi de dårligste ti prosentene på samfunnsansvar generelt, og innenfor klimatiltak spesielt, sier Meisingset. – Vi kan ikke vise at vi får meravkastning på miljøvennlige investeringer, men vår erfaring er at avkastningen blir like god selv om vi stiller strenge krav til miljø og samfunnsansvar. Og på lengre sikt tror vi også det vil vise seg å være en lønnsom satsing. Hvordan kan så næringslivet bidra til å løse klimaproblemer? – Ved å sette klare mål – både på kort og lang sikt – kan man komme langt. Og vi ser også at rapportering av måloppnåelse er veldig disiplinerende. Det viktigste er kanskje å finne gode Key Performance Indicators – da er mye av jobben gjort. Kjemiselskapet DuPont har satt mål om å øke “..annual revenues by at least $2 billion from products

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 15

that create energy efficiency and/or significantly reduce greenhouse gas emissions”. Den typen målsetting tvinger fram kreativitet i organisasjonen for å vri virksomheten i miljøvennlig retning. Synes du norsk næringsliv er flinke nok til å ta miljøansvar? – Nei, jeg synes ikke vi er gode nok. Norge har bundet opp mye kompetanse innenfor olje og gass, og det kreves sterk innsats både fra næringslivet og politisk for å posisjonere oss til lavutslippssamfunnet. Dersom vi ikke klarer omstillingen selv, tror jeg vi vil bli tvunget til det. Bilbransjen er et godt eksempel: Amerikanske bilprodusenter tviholdt på sin produksjon av store bensinslukere, og endte med konkurser. Samtidig fikk asiatiske produsenter en oppblomstring fordi de hadde posisjonert seg mer langsiktig.


Oljeutvinneren Trude Sundset

EN DEL AV LØSNINGEN Verden trenger olje- og gassvirksomhet, mens olje- og gassvirksomheten trenger en klimaavtale. – Vi ønsker en global klimaavtale velkommen. Man kan velge å se på oljeindustrien som hele problemet i klimakampen, men for å opprettholde velstandsutviklingen i en verden der 1,6 milliarder mennesker ikke har tilgang til annen energi, vil man være avhengig av fossile brennstoff i mange tiår fremover. Men det er flere måter å utvinne fossile brennstoff på, og Statoil kan bidra til en del av løsningen på klimaproblemene, sier Trude Sundset, miljø- og klimadirektør i Statoil.

16 magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as


Etter at den første moderne oljebrønnen ble drillet i 1848, har petroleumsprodukter vært – bokstavelig talt – drivstoffet gjennom 160 år med enorm økonomisk vekst. Dette gjelder ikke minst i lille Norge, som har opplevd en bred velstandsvekst i alle lag av samfunnet som er unik i verdenssammenheng, etter at den første råoljen ble hentet opp fra Nordsjøen på 60-tallet. Men med den globale velstandsøkningen har også klimagassutslipp – spesielt CO2 – hatt en tilsvarende vekst. Konsekvensen er et klima i ubalanse. Derfor høres det kanskje paradoksalt ut at Statoil, et av verdens største oljeselskaper, har en miljø- og klimadirektør. Som attpåtil gjerne vil ha en global, bindende klimaavtale i havn så fort som mulig. – Vi har miljø- og klimakrav vi må forholde oss til, og i et stort konsern som Statoil er det viktig å ha et sted å etablere felles miljøprinsipper. Med utgangspunkt i disse gir vi råd og støtte til de forskjellige forretningsenhetene, og utfordrer dem til å vektlegge miljø og energieffektivitet i all vår virksomhet. Vi er et energiselskap som i hovedsak jobber med olje og gass. Det vil vi fortsette med i overskuelige fremtid og mange år fremover. Samtidig har vi ambisjoner om å utvide til andre energiformer, sier Sundset. Statoil er i gang med fornybare energiprosjekter, men en stor satsning i relative volumer ligger

et stykke frem i tid. Et fornybart prosjekt er Statoils største investeringsbeslutning i år gjennom Sheringham Shoal havvindpark. Sammen med Statkraft har de investert ca. 10 milliarder kroner i et offshore vindprosjekt som skal gi energi til 220 000 britiske husstander. Sundsets mandat er hovedsakelig knyttet til å gjøre oljeutvinning renere. Sammenlignet med gjennomsnittet av konkurrentene slipper Statoils oljeproduksjon på norsk sokkel ut 60 % mindre klimagasser i produksjonsprosessen. Energieffektiv produksjon er et av bidragene Statoil mener de kan tilføre i det mye omdiskuterte oljesandprosjektet i Canada. – Vår forutsetning for å gå inn i denne produksjonen er at vi kan produsere med mye lavere utslipp enn konkurrentene våre. Vi har erfaring med å gjøre norsk sokkel 60 % renere enn snittet ellers, og ambisjonen er å få til en reduksjon i utslipp også for oljesand. Men dette vil ta tid, vi må utvikle ny teknologi for å gjøre dette rent nok, sier Sundset. I 2009 bruker Statoil 65 millioner kroner på FoU knyttet til fornybar energi og 90 millioner på CCS (Carbon Capture and Storage) – CO2fangst, transport og lagring. I tillegg brukes det ca 10 millioner på FoU knyttet til offshore vindenergi. Demoprosjektet Hywind er ikke direkte forskning, men Statoil

bruker totalt 400 millioner på dette. I tillegg har Statoil eierandeler i en rekke små selskaper innenfor alternative energikilder som sol- og geotermisk energi. - Selv om vi hovedsakelig arbeider med olje og gass er det naturlig at Statoil også ser etter nye energiløsninger. Arbeidet der er kanskje ikke så stort i forhold til vårt totale volum av olje og gassvirksomhet, men kompetansen vi har på offshore oljevirksomhet kan også overføres til offshore vindkraft. Det andre er biodrivstoff. Vi må utnytte det vi allerede har kompetanse på og vi er opptatt av å bygge på denne basiskompetansen når vi utvider virksomheten vår innen fornybar energi. På den måten tror vi at vi har mest å tilføre forretningsutviklingen innen dette området, sier Sundset. Sundset sier at hun tror klimautfordringene må løses politisk, ved at globale, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser skapes for energiindustrien og industrien ellers. – Det må komme på plass globale politiske incentiver for å få videreutviklet renere teknologi. Dette vil avgjøre hvor Statoil er som selskap om 30 - 40 år, mener Sundset. – Usikkerheten vi ser nå er krevende for industrien å forholde seg til. Så lenge det er vanskelig å se forutsigbare incentivordninger og rammebetingelser knyttet til energi-

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 17

markedet de neste tiårene er det ikke enkelt å vite om investeringer i alternative energiformer er lønnsomme i det lange løp. Derfor vil vi ha en bindende klimaavtale i havn så fort som mulig. – Det finnes ikke bare én løsning på klimaproblemene, men mange, og det haster, så vi må jobbe med mange ting på en gang. Det ene er fornybar energi, et annet moment er energieffektivisering, sier Sundset. – Vi kan bidra med vår kompetanse, og vi er vant til å ta risiko ved å utvikle og ta i bruk ny teknologi. For å løse klimakrisen må man satse bredt med mange ulike energiløsninger: Det er viktig å få utviklet og anvendt mer effektive energiprosesser, kommersialisere CCS, og bygge opp fornybar energi. Verden vil være avhengig av fossilt brensel i mange tiår fremover, og vi ønsker å gjøre vårt til å bidra til gode klimaløsninger gjennom å sørge for at den fossile energien blir så ren som overhodet mulig, uttaler Statoils miljø- og klimadirektør.


Miljøbedriftslederen Vibecke Hverven

NÆRINGSLIVET MÅ SELV VÆRE KLIMAPÅDRIVER – Norsk næringsliv har en konkurransefordel i at mange i omverdenen ser på oss som klimapionerer, og vi kan bli verdensledende på miljøvennlig industri og energiproduksjon. Men det nytter ikke å vente på politikere – næringslivet må selv være pådriveren, sier Vibecke Hverven, administrerende direktør i Sweco.

18 magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as


Jeg håper og tror at vi blir flinkere til å se på miljø som en forretningsmulighet

– Jeg håper og tror at vi blir flinkere til å se på miljø som forretningsmulighet. Men miljøproblematikk gir også muligheter som er store i mange andre land. Derfor er dette noe norsk næringsliv må satse på i mye større grad, og så raskt som mulig. Mange andre lands myndigheter lager bedre rammevilkår for miljøvennlig forretningsdrift enn det vi har her. Det sier Vibecke Hverven. Hun leder en miljøbedrift med en uttalt misjon om å bidra til bærekraftig utvikling av samfunnet. For Sweco, som blant annet prosjekterer og utvikler store byggeprosjekter, er miljøtenkningen helt sentral. Etter til sammen 22 år i forskjellige deler av konsernet kombinerer hun miljøengasjement med sterk sans for business, og har ambisjon om å gjøre konsulentselskapet til et av Europas ledende på området.

– Miljøtenkningen har kommet mye sterkere fram de siste årene, for eksempel når det gjelder bedrifters valg av næringsbygg. I tillegg til rent økonomiske hensyn gjenspeiler nok dette at i mange bedrifter er de ansatte genuint opptatt av miljøriktige bygg, samt at bedrifter ønsker å skape et miljøvennlig image. Utover at dette er en samfunnsmessig bærekraftig satsning i riktig retning, representerer dette viktige forretningsmuligheter for norsk næringsliv. Jeg håper at vi ved et aktivt og driftig næringsliv i Norge vil sørge for å komme i tet ved å utvikle nye miljøvennlige løsninger. Miljøtrusler gir miljømuligheter Som miljøbedrift står innovativ bruk av teknologi sentralt for Sweco. Blant prosjekter de har jobbet med er et varmegjenvinningssystem for Akershus Universitetssykehus

(Ahus). Der blir overskuddsvarme fra sommerhalvåret lagret i et geotermisk energilager, og bokstavelig talt tatt opp igjen i vinterhalvåret for å varme opp sykehuset. KLPs nye bygg i Trondheim – prosjektert av Sweco – er Norges mest energieffektive bygg. Hos TINE blir CO2 fra osteproduksjon fanget opp og ført i rør til et gartneri vegg i vegg, der gassen gjør at tomatene vokser raskere. – Miljøtenkning på dette nivået er utfordrende, og krever nye samarbeidsmodeller der fagfolk fra forskjellige fagretninger må jobbe godt sammen. Men det går an, og for Norge representerer dette kanskje vår nye kompetansefremtid, om vi våger å satse, sier Hverven. Manglende politisk handlekraft Men det er her det skorter. Norge er et lite land og et lite marked, og uten offentlig

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 19

etterspørsel etter miljøvennlige produkter og tjenester er oppvekstvilkårene for en norsk miljøindustri ikke akkurat ideelle. – Jeg hadde håpet at Norge kunne satse på å ligge i front på miljøteknologi, ikke minst fordi vi har ressurser og kompetanse til å satse i mye større grad enn det vi har klart til nå. Så langt har det vært for liten forutsigbarhet og for liten politisk interesse til å sørge for støtteordninger som fungerer, uten dette får vi ikke miljøvennlige norske produkter ut på markedet, sier Hverven.


Politikeren Hanne Bjurstrøm

ET LITE LAND BIDRAR TIL EN STOR LØSNING – Det er helt avgjørende at de som skal investere i privat sektor ser at det lønner seg å investere i teknologi som reduserer utslippene av klimagasser, sier Hanne Bjurstrøm, Norges forhandlingsleder for klimaforhandlingene og påtroppende arbeidsminister.

20 magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as


Bjurstrøm er norsk forhandlingsleder for klimaforhandlingene, og overtar i slutten av desember statsrådssetet som arbeidsminister. Hun er utdannet jurist, har jobbet i Miljøverndepartementet siden 2003 og vært forhandlingsleder for klimaforhandlingene siden 2007. Det er ikke akkurat en lett jobb. Kompleksiteten, kostnadene og de mulige konsekvensene av et klimaskrekkscenario gjør forhandlingene nesten umulige. I tillegg driver pressgrupper – miljøforkjempere, industrilobbyister og andre interessenter – drakamp i alle forskjellige retninger. Likevel, de mulige konsekvensene av at avtaleprosessen stanser opp gjør at forhandlerne – som Bjurstrøm – ikke har noe valg. I november ble mange skuffet. En endelig avtale kommer ikke på plass under miljøtoppmøtet COP15 i København. – Nå når det er klart at vi ikke får en juridisk bindende avtale i København, hvilket Norge beklager, er det viktig å fokusere på innholdet i en politisk beslutning. Vi har stor tillit til den tilnærmingen det danske formannskapet nå legger på bordet, sier Bjurstrøm. – Det kan være vel så viktig å få en sterk politisk beslutning, med enighet om målene og en tidsplan fram til en folkerettslig bindende avtale. Signalene den siste tiden tilsier at det er gode muligheter for å få en

slik avtale i løpet av 2010, og Norge vil arbeide for at det skal skje tidligst mulig, sier Norges forhandlingsleder.

Vi gjør dette for framtidens generasjoner. Vi har muligheten til å gjøre noe med klimaendringene nå Norges arbeid er viktig. Vel er norsk oljeindustri en bidragsyter til klimagassutslipp, men Norge har også ressurser og handlingsvilje – hvis de andre også er med. – Norge har satt det mest ambisiøse målet for 2020 i forhandlingene. Vi vil kutte utslipp i 2020 tilsvarende 30 prosent av vårt eget 1990-nivå, og 40 prosent hvis det kan bidra til en global klimaavtale. Vi skal dessuten overoppfylle vår Kyotoforpliktelse med 10 prosent, sier Bjurstrøm. – Norge gjør også en viktig innsats på andre områder, for eksempel har regjeringen etablert et klima- og skogprosjekt som skal bidra til å få utslipp fra avskoging inn i en klimaavtale. Slike utslipp utgjør 17 prosent av de globale utslippene, og det har derfor

stor betydning å få et system som regulerer dette. Regjeringen har satt av inntil 3 milliarder kroner i året til dette arbeidet. Regnskogmilliardene er et ensidig norsk bidrag for å få i gang systemer for bevaring av regnskog. I tillegg gir vi store beløp i klimarettet bistand. Bjurstrøm mener at myndigheter og industri må stå sammen, og at teknologiutvikling og innovasjon er sentralt i kampen mot klimaendringer. – Det er helt avgjørende at de som skal investere i privat sektor ser at det lønner seg å investere i teknologi som reduserer utslippene av klimagasser. Da må vi få en pris på utslipp av karbon som bidrar til å gjøre dette lønnsomt, sier Bjurstrøm. – Den norske regjeringen samarbeider også med industrien om å finansiere og utvikle karbonfangst og -lagring for å gjøre denne teknologien kommersielt tilgjengelig. Som en rik og teknologisk avansert oljenasjon kan Norge bidra til å utvikle en teknologi som kan få stor betydning for å få ned de globale klimagassutslippene. – I tillegg har Norge kommet med et finansieringsforslag som har fått stor oppmerksomhet. Ved å auksjonere en andel av de rike landenes utslippskvoter innenfor en ny avtale, kan vi skaffe store summer til klimatilpasning og andre klimatiltak i utviklingsland. Det er de rike landene som betaler ettersom det er de som kjøper kvoter, og et slikt system vil være

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 21

uavhengig av de årlige budsjettene i hvert enkelt land, sier Bjurstrøm. Prisen for ikke å få på plass en klimaavtale snart, er høy. – Vi gjør dette for framtidens generasjoner. Vi har muligheten til å gjøre noe med klimaendringene nå, for å unngå ukontrollert global oppvarming som svekker matproduksjon, vannforsyning og livsvilkårene til millioner av mennesker. Norge er ikke det landet som blir hardest rammet av global oppvarming, men indirekte vil vi bli rammet på grunn av økte flyktningstrømmer og politisk ustabilitet i verden. Klimagassutslippene kjenner ingen landegrenser, og det gjør heller ikke klimaendringene.


Fagartikkel Bjørn Arild Wisth om BI-studenters forventninger til arbeidslivet

Bjørn Arild Wisth på BI

GENERASJON Y Finanskrisen har gjort sitt innhogg i Generasjon Y som nå skal ut i arbeidslivet. Miljø er ikke lenger viktig. Penger, arbeidsoppgaver og ledelse kommer først.


til syvende og sist handler det nok om lommeboken Vil dere være grønnere? utfordrer Bjørn Arild Wisth fire BI-studenter som sitter foran ham. Bjørn Arild Wisth er administrerende direktør i Hartmark og tilhører generasjon X. Den generasjonen som hadde ungdomstiden sin på 1990tallet. Nå er han på BI for å møte neste kull med arbeidssøkere – generasjon Y – de som er født mellom 1980 og 1995. Tanken er å finne ut om ryktene om generasjonen stemmer: at de ikke er opptatt av lønninger og penger i valg av jobb og karriere, at de setter strenge krav til virksomheters miljøengasjement og samfunnsansvar. Merete Håvik Løken ved BI Drammen nøler veldig før hun svarer. – Det gjenstår mye for at næringslivet og privatpersoner skal bli så grønn som ønskelig. Det er rett og slett upraktisk, sier Merete. Hun blir utfordret på hva hun ville gjort om hun fikk valget mellom en Toyota Prius og en Audi som firmabil. – Jeg hadde slitt veldig med den avgjørelsen, nøler hun seg frem. Disse fire BI-studentene, representantene for glasurgenerasjonen, står i kontrast til HSHs rapport ”Fremtidens arbeidsliv”, som viser til at ”unge vil gi tilbake til samfunnet”, og at ”et spennende liv er viktigere enn høy lønn”. Undersøkelsen som ble gjort blant 1600 studenter tidligere i år viser at de trolig har pyntet på fasaden. De sier de vil gjøre det, men gjør det ikke – for det er jo trendy å være opptatt av miljø.

– Jeg tror nok miljø er viktig. Spørsmålet er hvor dypt engasjementet vårt stikker. Og til syvende og sist handler det nok om lommeboken, sier Tom Omnes Lia som studerer ved BI Oslo. Om denne generasjonen ikke tenker at miljø som sådan er viktig, forventer vi at de som skal ut i yrkeslivet nå er samfunnsbevisste folk som søker jobber og utfordringer ut over det rent profittbaserte, kommenterer Bjørn Arild. – Selvfølgelig er det en fordel om en bedrift har et grønt image, men er ikke arbeidsoppgavene spennende nok vil ikke imaget hjelpe, mener Merete. – Det er bra med miljøstempel, men ikke dersom det går ut over komforten, sier Fredrik Moen fra BI i Drammen.

om at vi må ansvarliggjøres, men jeg forventer at arbeidsgivere tillater bruk av nye teknologier, som Facebook, sier Tom. Media har skrevet mye om arbeidsplasser som både tillater og nekter de ansatte å bruke Facebook i arbeidstiden, men for generasjonen som nå går ut i yrkeslivet så handler det om at teknologien som eksisterer skal utnyttes sømløst. – Om jeg ikke kan være i kontakt med nettverket mitt på dagen, så kan ikke arbeidsgiveren forvente at jeg skal være tilgjengelig om kvelden. Om han da ringer og spør om jeg kan gjøre noe etter arbeidstid, vil jeg svare at; Sorry, jeg er på Facebook, sier Tom. Mer ydmykhet Det var all time high da dere begynte på BI. Lønn ser ut til å ha falt i viktighet og at andre ting blir prioritert høyere, antyder Bjørn Arild. – Det er viktig at vi er ydmyke – spesielt i dagens marked, sier Øystein Isaksen.

Fritid og jobb Finanskrisen har gjort sitt innhogg i glasurgenerasjonens holdninger. Krav til bedrifters miljøengasjement er erstattet med trygge arbeidsplasser. Høy lønn og drømmejobber er byttet ut med nøktern holdning om at man må begynne på gulvet, men med utfordrende og spennende arbeidsoppgaver – og fritid. – Det er ikke noe skille mellom jobb og fritid. Begge parter må vise stor fleksibilitet. Om arbeidsgiveren vil at vi skal være fleksible, så må de vise samme fleksibilitet til oss. Det handler selvfølgelig

Dette er nye toner fra en generasjon som næringslivet for bare få år siden var undrende til hvordan de skulle møte alle de store kravene fra generasjon Y. Og Øystein erkjenner at endringene i verden har satt sine spor. – Ja, det er en effekt av finanskrisen. Vi får jobb, men ikke samme type jobb som tidligere. Nå går det nok et par år før man kan sikte seg inn på drømmejobben, sier han. – Vi tar til takke med mindre nå. Både i forhold til lønn og arbeids-

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 23

oppgaver, følger Merete opp. Det som ser ut til å ha aller størst betydning for de fire BI-studentene er arbeidsmiljø og gode ledere. – God ledelse har veldig mye å si, sier Øystein, og blir fulgt opp av Merete: – Ledere må inspirere og motivere oss. Samtidig må de kunne balansere mellom ”good guy” og ”bad guy” – mellom det å inspirere og ta upopulære beslutninger.

Overraskende Hartmark-direktøren er overrasket over det han hører fra studentene. Bjørn Arild var riktig nok klar over at finanskrisen hadde satt sine spor i studentene, men ikke at effekten var så kraftig. – Jeg trodde det skulle bli mye vanskeligere å få denne generasjonen ut i yrkeslivet. Men så viser det seg altså at de er mer lik min generasjon X enn det spørreundersøkelser og media gir inntrykk av. Både min generasjon og denne gjengen her er først og fremst opptatt av at arbeidsoppgavene og trygghet er viktigst. Men jeg tror ikke trygghet er det som bør være fokuset. Jeg mener næringslivet må tørre å ta større sjanser. Det betyr at vi må kunne satse på forretningsområder som ikke vi ser penger i med en eneste gang. Det får selvsagt også konsekvenser for tryggheten for den ansattes arbeidsplass.


Scenario Bjørn Arild Wisth Hvordan ser verden ut i 2030?


HVIS JEG FIKK STYRE UTVIKLINGEN ”Se på spillet Monopol,” sier Bjørn Arild Wisth. Han risser opp en spilleplate med fingeren på bordet foran seg. ”Hvem er det som vinner? Det er alltid han med minst cash og mest hoteller. Penger er ikke verd noe, når de ikke er i omløp!”

”I Norge skal likevel pengene ligge døde. Vi skal spare, ikke investere,” sier han. Når Bjørn Arild Wisth ikke er ute på oppdrag, eller utfører sin jobb som administrerende direktør i Hartmark Consulting, tenker han mye på klimakrisen. Han mener at løsningen ligger i å tenke utradisjonelt. Og det er ikke vanlig i det politiske Norge. Menneskeskapte klimaendringer ”Innledningen på FNs klimapanelrapport er ganske interessant. Der står det, formulert på en byråkratisk måte: “Vi er ikke helt sikre på at klimaendringene er menneskeskapt, men vi tror det.” Denne usikkerheten finner du igjen i mange rapporter for tiden. Noen hevder at det er blitt moderne å være usikker. Er du skråsikker er du gjerne dum, er du litt usikker er du intelligent. Dette ville du ikke sett for 20 år siden. Da var alle formuleringer skråsikre. Men når dette tas ned på norsk politisk nivå, så ser vi ikke lenger denne usikkerheten. Da er de plutselig skråsikre. Jeg tror klimadebatten hadde vunnet seg på å være tvilende. Jeg tror politikerne hadde vunnet på å

si: Når de fremste forskerne i verden tror dette, tør du la være å tro på det? Så altså, her er jeg tidsriktig usikker, og sier: Når de fremste forskerne i verden tror at klimaendringene er menneskeskapt, da setter jeg ikke spørsmålstegn ved det, da velger jeg å tro jeg også. Klimasituasjonen 20 år fra nå Bjørn Arild tegner et bilde med tall: ”Når vi går fra ca. 6,5 mrd mennesker på jorden i dag, til 8,5 mrd i 2030, vil det øke vårt energibehov og utsette klimaet for et voldsomt press. Fortsetter vi som nå, vil energibehovet vårt øke med over 50 prosent frem mot 2030, som igjen vil øke vårt samlede CO2-utslipp med 55 prosent. Dette er en endring som klimaet ikke vil tåle - jeg vil i alle fall ikke satse på det!” ”At oljen en dag tar slutt, er alle klar over. Energien i fremtiden må komme fra andre kilder enn i dag. Alle spekulerer på hvor denne energien vil komme fra. Jeg tror svaret er veldig enkelt: Fra energieffektivitet. Vi må finne energieffektive løsninger på alle områder. Undersøkelser viser at energieffektive løsninger kan redusere energietterspørselen fra 53 prosent til kun 16 prosent og CO2-utslipp

til fra 55 prosent til kun 11 prosent. Energieffektivitet er den viktigste kilden til å løse energi- og klimautfordringene, tror jeg. Det er her Norge kan ta en ledende rolle.” En ny, grønn industri ”Norge burde bruke alle sine krefter på å bygge en ny grønn industri, utvikle en ny grønn teknologi som kan bidra til å løse klimautfordringene internasjonalt. La oss skape et kjempemessig utviklingsprosjekt som kan eksportere nye, klimavennlige løsninger til verden. Her kan Norge kan ta en ledende rolle. Med vår kompetanse kan vi bygge en sektor som er ledende i verden på energieffektivitet – og være deler av det nye næringslivet som Norge kan profittere på i fremtiden. Vi kan finansiere velferdsstaten og vi kan bidra til å løse klimautfordringene på én gang.” ”Problemet er at vi i Norge alltid tenker veldig tradisjonelt. Du så da finanskrisen traff oss. Da brukte vi mye politisk tid på å redde 100-vis av arbeidsplasser innen tradisjonell industri. Men det var ikke mange som nevnte service- og tjenestesektoren, der krisen var vel så stor. Vi går inn i tradisjonell industri, der ting ruster. Det er de som får

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 25

politiske penger. Et tankekors, når Kina produserer ti ganger så billig. Inkludert transport. Hvorfor bruker vi ikke heller pengene på å utvikle en ny, grønn teknologi? En industri som vi kan være konkurransedyktig på? Og selge spisskompetanse til verden?” La pengene leve ”I stedet for å ha oljepengene på bok, kunne det kanskje være vel så bra å bruke formuen vår på å sikre oss mot forurensningene fra Russland? Hvis det skjer noe med de mange kjernekraftverkene der oppe, og det trekker over til oss, så kan vi være så rike vi bare vil.” “ Men i Norge skal vi spare, ikke investere,” smiler han. ”Lær av Monopol. Penger er ingenting verd, når de ikke er i omløp.”


Bokanmeldelser av Jon Fredrik Alfsen

Faglig påfyll • Inspire! What Great Leaders Do • Helping People Win at Work • Crash and Learn - 600+ Road-tested Tips to Keep Audiences Fired Up and Engaged Hvilken: Inspire! What Great Leaders Do av Lance Secretan. Hva: Der andre ledelsesbokforfattere gjerne finner inspirasjon i et langt lederliv, går Secretan til en annen kilde – en rekke religiøse skrifter. Hans konsept ”Higher Ground Leadership” drar lærdom fra bl.a. kristne, taoistiske og Zen-buddhistiske filosofitradisjoner, og søker å forandre et tørt, rasjonelt og profittdrevet selskap til en human, samarbeidende og inspirerende ”Soulspace” - og kjedelige, sure ledere til medfølende inspiratorer. Selv om noen spesifikke råd grenser til det banale og kan kokes ned til kontordekor, er Secretans hovedbudskap om litt mer medmenneskelighet på jobben en lærdom som kan ha positiv virkning på arbeidsmiljø både her og der. Hvorfor lese den: Fordi uansett om man er troende eller ikke-troende, så må man innrømme at stifterne av verdensreligionene må ha tatt noen riktige ledelsesbeslutninger, siden organisasjonene har vart i hundre- og tusenvis av år. Slik er man sikker på å nå dem.

Hvilken: Crash and Learn - 600+ Road-tested Tips to Keep Audiences Fired Up and Engaged av Jim Smith Jr.

Hvilken: Helping People Win at Work av Ken Blanchard og Garry Ridge. Hva: “Helping People Win At Work” er den første boken i Ken Blanchards ”Leading at a Higher Level”- serie, og baserer seg på medforfatter Garry Ridges erfaringer som leder ved WD-40, som lager det ikoniske smøremiddelet WD-40 – i den grad et smøremiddel kan være ikonisk. Ridge introduserer selskapets resultatvurderingssystem, og sin egen ledelsesfilosofi, mens Blanchard følger opp med å forklare hvordan man kan introdusere dette i andre bedrifter. Stikkordet her er kulturbygging – å bygge en stamme, og ikke bare et team. Et av de viktigste poengene Blanchard og Ridge har er viktigheten av å sette seg mål som er spesifikke, motiverende, oppnåelige, relevante og etterprøvbare. Hvorfor lese den: Fordi det er viktig å sette seg mål – men også viktig å sette dem på riktig måte. Slik er man sikker på å nå dem.

Hva: I Jim Smiths ”Crash and Learn” er stikkordet spennende presentasjoner og møteledelse, og alle som har blitt utsatt for noen sedative presentasjoner og møter i sine profesjonelle liv vet at det ikke akkurat går inflasjon i gripende presentasjonsteknikk der ute i businessverdenen. Smith tar utgangspunkt i feil man nå heldigvis kan slippe å gjøre selv, og beskriver gjennom ”Jim’s Gems” læringspunkter i gullkornsform, i beste amerikanske stil. Rådene er gode, og om du leder møter eller holder presentasjoner i det daglige vil du få utbytte av Crash and Learn. Hvorfor: Fordi alle må ta et klart standpunkt mot sedative presentasjoner. Jo mindre man tror man har å lære av en slik bok, desto viktigere er det at man leser den og tar til seg gode råd.

26 MAGASINET MER – 3. UTGAVE 2009 – HARTMARK AS


Hartmark Retail:

STORE MULIGHETER I 2010, ETTER TO TØFFE ÅR. Lær av de beste, ta de riktige grepene og utnytt mulighetene! Årets utgave av Retail-rapporten har økt fokus på bransjenes ståsted, utvikling, utfordringer og muligheter. Nytt av året er også oppdateringer om forbrukstrender, endringer i forbrukeratferd og hva dette betyr for handelen. Utviklingstrekk innenfor konseptområdet med eksempler på beste praksis, trender som påvirker faghandelens konkurransesituasjon, beskrivelser av hva de beste i bransjene og de ulike kjedestrukturene gjør. Hvem som har vinnerkonseptene og hvor utfordringene ligger inngår også i rapporten, likeså hva lederne innenfor detaljhandelen forventer om fremtiden og hvilke konkurranseparametre som er viktigst. Rapporten inkluderer en CD med sammendrag og highlights fra mange av våre analyser, markedsandelsutvikling for kjedene i de 28 største bransjene samt nøkkeltall for alle kjedebutikker i faghandelen. Analysene baserer seg på data fra ULTIMA basen, hvor vi i år har kvalitativ informasjon fra Kjedelederundersøkelsen samt kvantitativ data og nøkkeltall fra 40 bransjer, 408 kjeder, 138 grossister, 37 000 butikker og en rekke nettbutikker innen faghandel, servicehandel og dagligvarer i Norge.

Bestill nå Retailrapporten 2010 inklusive CD bestilles på kh@hartmark.no eller brita.andersen@kpmg.no Pris for Rapporten inklusive CD er kr 35 000,- eks. mva. CD kan kjøpes separat for kr. 15 000,- + mva. CDen er klar for levering medio desember, mens rapporten først leveres i månedsskifte feb/mars 2010, for at vi skal få med oss flest mulige omsetningstall fra 2009. Bestilling av Retailrapporten før den 31. desember, gir en forhånds-rabatt på kr. 5.000,- + mva. Mulighetsworkshop Vi tilbyr mulighetsworkshops basert på din bedrifts utfordringer og muligheter. Materialet fra rapporten tilpasses bedriftens behov, og vi konkretiserer utfordringer og muligheter for umiddelbar implementering. For nærmere avtale, ta kontakt med reidar.mueller@hartmark.no eller telefon på 90 87 19 24.

GADGETS for miljøbevisste

Energifartsdumpen Har du noen gang lurt på hvor energien blir av når man kjører over en fartsdump? Ikke det nei. Likevel, denne fartsdumpen – vesentlig flatere og snillere enn vanlige fartsdumper – kan generere opptil 2000 Watt per passerende bil. Les mer på www.inhabitat.com. Unnskyld, det er en flue i klokken. For de som kanskje er litt over gjennomsnittlig interessert i outrerte alternative energikilder, vil denne klokken være et godt om enn noe underlig julegavetips. Klokken tiltrekker seg fluer, fanger dem, bryter dem ned i en mikrobebasert brenselcelle, og energien fra dette driver klokken. Kanskje ikke noe å vise fram på første date, men definitivt et alternativ til gjøkuret. Kan sees hos www.auger-loizeau.com Med solen i ryggen Med solryggbaggen trenger du ikke lenger å bekymre deg å gå tom for strøm på telefon eller iPod. Noen timer ute i solen, og mobilen er fulladet, en så god grunn som noen til å komme seg litt ut av kontoret. Så er det bare å håpe på fint vær. Baggen finner du på www.sakku.ch En brenselcelle på innerlomma Hva da om været ikke tillater bruk av solcellesekk? Frykt ikke – Toshiba har testlansert en metanolbasert brenselcelle som løser ditt strømproblem. Metanolen reagerer med oksygenet, elektrisitet dannes, og du kan atter få liv i telefonen. Les mer på www.toshiba.co.jp Batterier med sveivekraft Det er ikke måter på hvor mange måter man kan lade et batteri på. Hva med å rett og slett sveive liv i dem? Fåes hos www.yankodesign.com

magasinet meR – 3. UtgaVe 2009 – HaRtmaRk as 27


Foto: © Wim VAN PASSEL/WWF-Canon

Bli støttemedlem og få et WWF-nett i økologisk bomull – se wwf.no


MER 3 2009