Page 1

Evje og Hornnes kommune Ă…rsberetning Ă…rsrapport fra enhetene 2016


Innhold

Årsberetning og årsrapporter for 2016 .................................................................................................... 4 Årsberetning ............................................................................................................................................ 5 Økonomi – nøkkeltall ........................................................................................................................... 5 Redegjørelse for budsjettavvik ............................................................................................................ 8 Budsjettskjema 1A ........................................................................................................................... 8 Budsjettskjema 1B ........................................................................................................................... 9 Budsjettskjema 2A ......................................................................................................................... 12 Budsjettskjema 2B ......................................................................................................................... 13 Utvikling i netto driftsresultat/resultatgrad ......................................................................................... 15 Kommunens finansielle stilling (likviditet, fond, gjeld) ....................................................................... 17 Beregning av driftslikviditet ............................................................................................................ 17 Kommunens fondskapital: ............................................................................................................. 18 Gjeldsbelastning ............................................................................................................................ 20 Interkommunale samarbeid ............................................................................................................... 21 Kommunens kraftfond ....................................................................................................................... 22 Likestilling og mangfold ..................................................................................................................... 23 1.

Kjønn ..................................................................................................................................... 23

2.

Funksjonsevne....................................................................................................................... 26

3.

Etnisitet, religion m.m. ........................................................................................................... 28

HMS årsrapport - 2016 ...................................................................................................................... 29 Organisering og drift ...................................................................................................................... 29 Bedriftshelsetjeneste ..................................................................................................................... 30 Styring, kontroll og etisk standard ..................................................................................................... 31 Styring og kontroll .......................................................................................................................... 31 Etisk standard ................................................................................................................................ 32 Årsrapporter fra enhetene ..................................................................................................................... 33 Rådmannens innledende kommentarer ............................................................................................ 33 Mål for kommunen ......................................................................................................................... 33 Befolkningsutvikling ....................................................................................................................... 33 Interkommunalt samarbeid ............................................................................................................ 34 Administrativ virksomhet ................................................................................................................ 35 Forholdet politikk/administrasjon ................................................................................................... 35 Politisk styring og kontroll .................................................................................................................. 37 Sentraladministrasjonen .................................................................................................................... 39 Rådmannen ................................................................................................................................... 40

2


Personalavdelingen ....................................................................................................................... 41 Serviceavdelingen ......................................................................................................................... 41 Økonomiavdelingen ....................................................................................................................... 42 Rådgiver oppvekst ......................................................................................................................... 42 Rådgiver helse og omsorg ............................................................................................................. 43 Støttetiltak ...................................................................................................................................... 44 Kulturenheten .................................................................................................................................... 45 Hornnes barneskule .......................................................................................................................... 50 Evje barneskule ................................................................................................................................. 51 Evje ungdomsskule ........................................................................................................................... 53 Enhet for barnehage .......................................................................................................................... 54 Helse og familie ................................................................................................................................. 57 Pleie og omsorg ................................................................................................................................. 63 Lokalmedisinske tjenester Setesdal .................................................................................................. 65 Drift og forvaltning ............................................................................................................................. 68 Tiltak i 2016 ....................................................................................................................................... 71

3


Årsberetning og årsrapporter for 2016 I følge forskrifter til regnskapet skal det hvert år avgis en årsberetning samtidig med at regnskapet legges fram. Regnskapsstandard fra GKRS (Foreningen for god kommunal regnskapsskikk) inneholder notekrav til regnskapet, og setter også krav til hva årsberetningen skal inneholde. I beretningen skal viktige hendelser i året som har gått tas inn sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Man skal også redegjøre for vesentlige avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett, og opplyse om tiltak som er satt i verk for å forhindre budsjettavviket. Dette gjelder regnskapsskjemaene 1A og B og 2A og B. I årsberetningen brukes det kostra-tall for å sammenligne oss med andre kommuner. Vi har tatt med tall for vår kommunegruppen i KOSTRA, kostragruppe 1, da dette er den kommunegruppen som er mest lik oss. Dette er for 2016 små kommuner (mindre enn 5000 innbyggere) med middels bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter pr innbygger. Middels bundne kostnader er regnet ut ved å ta hensyn til kommunens kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, man har da sett på befolkningssammensetning og sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter er beregnet ved å se på hvor mye kommunen har til disposisjon etter at bundne kostnader er dekket. Vi har i tillegg tatt med tall for Aust-Agder i kostra-sammenligningene. Årsmelding fra enhetene, der enhetene melder tilbake på sine mål og har en gjennomgang av hva som har skjedd gjennom året og om resultat iht. til budsjett mv, legges også fram. Årsberetning og årsmelding fra enhetene legges fram i et dokument, og det markeres et tydelig skille mellom årsberetning og vanlig årsmelding fra enhetene.

4


Årsberetning Økonomi – nøkkeltall Hovedoversikt driftsregnskap (alle tall i hele 1000) Regnskap Regulert Opprinn. Avvik mot Regnskap budsjett

budsjett

123 702

120 200

119 400

3 502

116 639

73 878

76 700

76 100

-2 822

70 634

Naturressursskatt

942

900

0

42

946

Konsesjonsavgift

746

738

738

8

746

Rammetilskudd Inntekts- og formuesskatt

reg. bud.

2015

490

490

490

0

570

3 100

3 089

4 059

11

3 910

44 346

40 097

40 304

4 173

41 298

5 371

5 000

5 000

371

4 718

Andre overføringer med krav til motytelse

41 985

19 587

19 204

22 473

29 498

Integreringstilskudd flyktninger

10 048

7 238

7 091

2 810

6 789

4 695

789

777

3 906

Sum driftsinntekter

309 302

274 827

273 162

34 475

2 123 277 873

Lønnsutgifter

Konsesjonskraft Eiendomsskatt Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter Merverdiavgiftskompensasjon, drift

Andre overføringer mv

155 209

144 425

141 195

10 785

143 917

Sosiale utgifter (utenom premieavvik pensjon)

35 703

38 478

37 345

-2 775

30 480

Premieavvik pensjon

-1 346

-3 834

-4 132

2 488

2 762

Varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod.

45 616

35 494

34 223

10 122

36 967

Varer og tjenester som erstatter komm tjenesteprod.

39 631

39 428

38 625

203

37 289

Overføringer

19 820

18 368

21 568

1 452

19 651

Avskrivninger

10 895

9 800

9 800

1 094

10 476

Fordelte utgifter

-1 335

-468

-3

-867

-1 045

304 194

281 693

278 622

22 501

280 498

5 108

-6 865

-5 460

11 973

-2 625

12 024

11 740

11 940

284

12 629

134

0

0

Renteutgifter og låneomkostninger

5 118

5 334

5 159

-216

5 023

Avdrag på lån

7 283

7 370

7 370

-86

6 215

42

0

0

42

0

Motpost avskrivninger

10 895

9 800

9 800

1 094

Netto driftsresultat

Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter (renter, utbytte mv) Mottatte avdrag på lån

Utlån

79

15 718

1 972

3 752

13 746

10 476 9 321

Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk

4 035

4 035

0

0

2 125

Bruk av disp.fond

1 682

720

320

962

365

Bruk av bundne fond

4 749

1 432

1 325

3 317

2 900

Avsatt til disp.fond

5 735

5 537

2 741

198

4 589

Avsatt til bundne fond

6 377

921

921

5 456

5 186

Overført til investeringsregnskapet

1 700

1 700

1 735

0

12 372

0

0

12 372

900 4 035

Netto driftsres i %

5,08

0,72

1,37

3,35

Korrigert for bundne fond

4,56

0,90

1,52

2,53

Korrigert for bundne fond og premieavvik

4,12

-0,49

0,01

3,53

Regnskapsmessig mindreforbruk

5


Kommentar: Netto driftsresultat = det kommunen sitter igjen med etter at alle drifts- og finansinntekter og utgifter er medregnet. Netto driftsresultat er i utgangspunktet det som kan settes av til senere bruk. Netto driftsresultat kan likevel være et noe misvisende begrep i kommunalt regnskap, fordi også såkalte selvkostregnskap og bundne midler inngår i begrepet. Dette betyr i praksis at selv om man har positivt netto driftsresultat, kan man ha et reelt underskudd fordi driftsresultatet består av midler som man er pliktig til å sette av til bestemte formål. Anbefalt nivå på netto driftsresultat er minst 1,75 %. Som tabellen viser, ligger vi over dette nivået også når en korrigerer både for bundne fond og premieavvik, så 2016 har vært et godt år. 2016 har generelt vært et godt år for kommune-Norge. En stor del av grunnen til det gode resultatet på landsbasis er engangsinntekter for 2016, som skyldes tilpasning til skattereformen. For Evje og Hornnes kommune er også inntekter vedr. skatt og rammetilskudd noe over budsjett, men det største bidraget kommer fra merinntekter i enhetene, og også til dels fra mindre utgifter. Inntekter vedr. asylsøkere og flyktninger har bidratt positivt inn, med at utgiftene på dette området i 2016 er mindre enn inntektene. Bl.a. kom det flyktninger på slutten av 2016 der vi måtte bokføre integreringstilskuddet for 1. år, uten at det ble så mye utgifter på disse. Det vises til nærmere omtale under kommentarene til avvik for budsjettskjema 1b, og til enhetenes årsmeldinger. Vi har også premieavviket på pensjon som kommer inn som en forstyrrende faktor. Premieavviket framkommer ved at man beregner kommunens pensjonskostnad, og inntektsfører (eller utgiftsfører) forskjellen mellom innbetalt premie og pensjonskostnad. I realiteten er premieavviket når det er positivt en utsatt utgiftsføring, fordi inntekten man får skal utgiftsføres igjen fordelt over flere år. Men dersom det blir en utgift, så skal denne inntektsføres igjen fordelt over flere år. I 2016 kommer 1,346 mill som en «inntekt» fra premieavviket. Av dette er 2,554 mill «inntekt» for 2016, mens 1,208 mill er utgiftsføring av premieavvik inntektsført tidligere år. De 2,554 mill som er inntekt i 2016 skal utgiftsføres igjen over de neste 7 årene, sammen med de andre premieavvikene fra tidligere år. På denne måten inngår det i kommunens resultat både inntekter og utgifter vi aldri vil få, men som blir fordelt over flere år. Da ordningen ble innført ble det sagt at dette skulle jevne seg ut over tid, med at man fikk noen år med negative og noen år med positive avvik. Problemet har vært at avviket stort sett har vært positivt hvert år, med noen få unntak. Det er mulig å gå over til årlig amortisering, slik at en tar hele beløpet inn i regnskapet det påfølgende året (For 2016 ville dette betydd at man utgiftsførte de 2,554 mill i sin helhet i 2017). Ved et slikt valg vil en ikke skyve kostnadene foran seg. Dersom man gjør dette, kan man risikere det noen år blir store kostnader – dersom en må utgiftsføre enn inntekt fra fjoråret samtidig som det blir utgift i inneværende år. I så fall må man bruke pensjonsfond til å jevne ut kostnaden. Vi bør på et eller annet tidspunkt vurdere om man skal gjøre denne endringen. Ved utgangen av 2016 har vi 7,383 mill på disposisjonsfond som er øremerket for premieavvik. I balansen ligger det 9,725 mill netto i premieavvik som skal utgiftsføres igjen i løpet av de kommende årene. Det betyr at vi nå har 76 % dekning på fond til framtidige premieavvik.. Ved utgangen av 2015 var det 78 % dekning på fond. Det er likevel slik at et øremerket disposisjonsfond vil kunne nyttes til andre formål dersom dette skulle bli aktuelt, og vil også kunne forsvinne dersom kommunen skulle få regnskapsmessig merforbruk. Å ha disse midlene på fond gir derfor ingen garanti, men er likevel en fordel. Vi ønsker spesielt å kommentere et avvik i tabellen over: Det er stort avvik mellom regnskap og budsjett på posten «andre overføringer med krav til motytelse»: Her er det budsjettert med 19,547 mill, og det er inntektsført 42 060 mill, dette gir et positivt avvik på 22,473 mill. Inne i dette beløpet ligger syke- og fødselspenger med 8,458 mill, disse inntektene er det ikke budsjettert med. Dette gjør igjen

6


at det blir noe merutgifter på lønn til vikarer mv, lønn har en utgift som er 10,485 mill høyere enn budsjett, i tillegg kommer sosiale utgifter. Selv når en har trukket ut syke-/fødselspenger, er det et stort avvik. Dette skyldes bl.a. at en del statstilskudd er blitt høyere enn budsjettert: Tilskudd til mottaksklassene for asylmottaket og til norskopplæring for asylsøkere utgjør til sammen 6,039 mill som ikke var budsjettert, tilskudd til kalkdoserer i Dåsåna (avsatt på bundet fond) utgjør kr 3,597 mill og tilskuddet til norskopplæring/samfunnskunnskap for innvandrere er 1,150 mill høyere enn budsjettert. Også en rekke andre mindre statstilskudd har blitt noe høyere enn budsjettertt.

7


Redegjørelse for budsjettavvik I årsberetningen skal det som nevnt i innledningen redegjøres for vesentlige budsjettavvik mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett i regnskapsskjemaene 1A, 1B, 2A og 2B. Disse skjemaene er nivået kommunestyret vedtar budsjettet på, og det er derfor det skal gis en tilbakemelding på disse. Budsjettskjema 1A viser de postene i driftsbudsjettet som skal fastsettes av kommunestyret, dvs skatteinntekter mv, finansposter og en del avsetning til og bruk av fond. I budsjettskjema 1B finner vi rammene per enhet. Der ligger kommunens driftsutgifter og inntekter og refusjoner knyttet til enhetene, i tillegg til delegert fondsbruk (enhetsfond og det alt vesentlig av bundne driftsfond.) I skjema 1B framkommer en sum per enhet – det er netto ramme, utgifter minus inntekter. Budsjettskjema 1A

(alle beløp i 1000 kr)

Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom

Regnskap

Regulert

Opprinnelig

Regnskap

2016

budsjett

budsjett

2015

Beløp

Forbr. %

73 878

76 700

76 100

70 634

-2 822

96,32 %

123 702

120 200

119 400

116 639

3 502

102,91 %

3 100

3 089

4 059

3 910

11

100,35 %

Andre direkte eller indirekte Skatter

Avvik mot regulert bud.

0 1 688

1 638

738

1 693

50

0

0

0

0

0

202 367

201 627

200 297

192 876

741

100,37 %

12 024

11 740

11 940

12 629

284

102,42 %

0

0

0

0

0

5 109

5 334

5 159

5 023

-225

0

0

0

0

0,00

7 283

7 370

7 370

6 215

-86

98,83 %

-368

-963

-588

1 392

595

38,19 %

0

0

0

0

0

5 537

5 537

2 741

4 534

0

100,00 %

839

738

738

746

101

113,66 %

4 035

4 035

0

2 125

0

100,00 %

Bruk av ubundne avsetninger

320

320

320

329

0

100,00 %

Bruk av bundne avsetninger

700

700

700

1 493

0

100,00 %

Netto avsetninger

1 321

1 220

2 459

1 333

101

108,26 %

Overført til investeringregnsk.

1 700

1 700

1 735

900

0

100,00 %

Til fordeling drift

198 978

197 743

195 515

192 034

1 235

100,62 %

Sum fordelt til drift (fra 1B)

186 606

197 743

195 515

187 999

-10 217

94,83 %

-12 372

0

0

-4 035

-11 452

Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte

103,06 %

Gevinst finansielle instrumenter(omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter

95,79 %

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/utg. Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk

Regnskapsmessig mindreforbruk

8


Kommentarer: På sum frie disponible inntekter er avviket totalt lite, både i beløp og som prosent. Skatt på inntekt og formue ligger noe under budsjett, men dette oppveies av at rammetilskudd ligger over budsjett, og det blir totalt sett et positivt avvik. Når det gjelder finansinntekter og utgifter, er det heller ikke et stort avvik i beløp, og avviket består av at renteinntekter/utbytte er kr 284 000,- høyere enn budsjett, mens renteutgifter og avdrag på lån er 311 000,- lavere enn budsjett. Avviket anses totalt sett som ubetydelig. Når det gjelder avsetninger, stemmer beløpene med budsjett, unntatt at det er satt av 101 000,- mer til bundne fond enn budsjettert. Dette skyldes i det alt vesentlige avsetning av renter til næringsfond, næringsfondet disponeres av kommunestyret og alle transaksjoner rundt dette framkommer i skjema 1A. Det vises også til eget punkt i årsberetningen om næringsfond. Totalt sett har vi da hatt 198 978,- å fordele til skjema B, mot budsjettert 197 743,-. Det gir et positivt avvik på 1,235 mill. Enhetene har brukt 11,137 mill mindre enn budsjetterte nettorammer, totalt blir det da et regnskapsmessig mindreforbruk på 12,372 mill. Vi kan dermed slå fast at den største delen av det regnskapsmessige mindreforbruket skyldes forhold i enhetene. Det er ikke nødvendigvis slik at enhetene har hatt mindre utgifter enn budsjettert, også merinntekter gir avvik, ettersom enhetenes budsjett er på netto ramme. Budsjettskjema 1B Alle tall i hele 1000

Regnskap

Regulert

Opprinnelig

Regnskap

2016

budsjett

Budsjett

2015

Avvik - regn. og reg. bud. Beløp

Forbr. %

TIL FORDELING FRA SKJEMA 1A

198 978

197 743

195 515

192 034

1 235

100,62 %

2 168

2 265

2 248

2 538

97

95,70 %

33 672

34 324

33 305

31 097

652

98,10 %

Leirskolen

0

0

0

0

0

0,00 %

Støttetiltak

0

19

1 286

0

19

0,00 %

FORDELT SLIK PÅ NETTO DRIFTSRAMMER: Poltisk styring og kontroll Sentraladministrasjonen

Kultur

6 838

6 854

6 736

5 851

16

99,77 %

Hornnes barneskole

9 824

10 077

9 896

9 879

253

97,49 %

Evje barneskole

16 633

17 552

16 972

17 047

919

94,76 %

Evje ungdomsskole

13 011

14 469

13 419

12 365

1 458

89,93 %

Enhet for barnehage

16 058

16 044

14 460

16 343

-15

100,09 %

Helse og familie

35 760

39 429

38 152

37 089

3 669

90,69 %

Pleie og omsorg

36 765

39 312

38 746

37 284

2 546

93,52 %

2 015

2 316

2 515

1 015

301

87,02 %

27 391

27 385

27 082

27 274

-6

100,02 %

173

-125

-125

318

-298

-138,40 %

Finans

-8 752

-8 343

-8 594

-7 831

409

104,91 %

Reservert for lønn/pensjon

-4 949

-3 834

-582

-2 268

1 116

129,10 %

187 526

197 743

195 515

187 999

10 217

94,83 %

11 452

0

0

4 035

-11 452

Lokalmedisinske tjenester Drift og forvaltning Selvkost

SUM FORDELT Regnskapsmessig Mindreforbruk

Forklaring: For et par enheter avviker rammen her fra den rammen enheten totalt sett har til disposisjon dersom en ser kommentarer til økonomi per enhet i årsmeldingen. Det gjelder Sentraladministrasjon, som har en budsjettramme 33,256 mill totalt, og drift og forvaltning, som har en ramme på 27 761, i tillegg til finans. Grunnen til dette er at på disse områdene er det noen inntekter eller utgifter som er budsjettert i regnsskapssjema 1A og derfor ikke framkommer her.

9


Kommentarer: Avvik utover 5 % er kommentert her. Når det gjelder mer utfyllende kommentarer og enheter med mindre avvik vises til årsmelding fra enhetene.

Evje barneskole: Evje barneskole ligger på et forbruk på 94,76 % og har et positivt avvik på 0,919 mill. Det er flere grunner til avviket. En grunn er inntekter på mottaksklasse i forbindelse med asylmottaket, der administrasjonsdelen ble dekket uten å ta inn ekstra ressurser, og en også klarte å drive undervisningen med lave lønnskostnader (fleksible løsninger med lærere) og store grupper. Ansvaret «mottaksklasse» har derfor et positivt avvik på 0,225 mill, og det er i tillegg overført 0,200 mill til ansvar Evje barneskole. Ansvar Evje barneskole har et positivt avvik på 0,659 mill. I tillegg til midler overført vedr. mottaksklassen, har det også vært inntekter på gjesteelever som har bidratt positivt, og det har vært større inntekter enn utgifter på syke- og fødselspengerefusjoner. Sfo har også et positivt avvik. Det har kommet inn 100 000,- mer i brukerbetaling enn budsjettert pga større gruppe med barn på høsten, samtidig som det ikke var nødvendig å øke bemanningen, bl.a. pga lærlinger. Evje ungdomsskole Evje ungdomsskole ligger på et forbruk på 89,93 %, og har et positivt avvik på 1,457 mill. En stor del av grunnen er positivt avvik på norskopplæring voksne asylsøkere, der utgiftene ble holdt på et nøkternt nivå. Gjesteelev bidrar med en ubudsjettert inntekt på 250 000,-. Nøktern ressursbruk kombinert med at rektor underviser (mindre vikarutgifter) bidrar også til det positive avviket. Helse og familie Helse og familie ligger på et forbruk på 90,69%, og har et avvik på 3,669 mil. Helse og familie er sammensatt av mange tjenesteområder, og grunnen til avviket er sammensatt. I hovedsak er det en kombinasjon av økte tilskudd i forhold til budsjettet mindre bemanning enn budsjettert på noen områder. Noen områder har også merforbruk. Nedenfor er de største positive og negative avvikene kommentert, det vises til enhetens årsmelding for flere detaljer. Positive avvik: Avdeling for velferd og integrering, som består av ansvarsområdene norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, flyktningekontoret og bolig flyktning har til sammen et mindreforbruk på 2,582 mill. Dette skyldes for en stor del større inntekter enn budsjettert. I integreringstilskudd er det mottatt 3,105 mill mer enn budsjettert, og det kommer av bosetting av flere personer enn budsjettert. Det ble bosatt 20 personer i 2016, det var bare budsjettert med 15, da man avventet kommunestyrebehandling av IMDIS ekstraanmodning. Det kom bosetting på 2017- kvoten i slutten av 2016, da må tilskuddene inntektsføres på 2016. Det har også kommet tilflytting fra andre kommuner som ikke var budsjettert. Bosetting av flere enslige enn det var beregnet og også en enslig mindreårig har gitt ekstra tilskudd. Også tilskuddet til norsk og samfunnskunnskap er blitt større enn budsjettert, og her er det ikke foretatt avsetning til bundet fond, noe kommunen har gjort tidligere år. Slik avsetning skal ikke foretas. Utgifter til introduksjonsstønad og til bolig er blitt større en budsjettert pga større volum, men alt i alt et positivt avvik for 2016. Avdeling for habilitering har et mindreforbruk på 0,932 mill. Dette området består av Hovslagerveien, spesielle tiltak funksjonshemmede og voksenopplæring. Mindreforbruket skyldes i hovedsak lønn på 10


Hovslagerveien. Her har flere faktorer spilt inn: Turnusomlegging, riktigere utbetalinger enn tidligere år og at det ikke er tatt inn vikar for leder i barselpermisjon. I tillegg var det budsjettert med utgifter for en bruker som døde tidlig i 2016, uten at budsjettet ble redusert. Asylsøkere, vertskommunekostnader: Her var det utgifter på 0,332 mill, og inntekter på 2,373 mill. Dette ga et positivt avvik på 2,041 mill. Det har vært utgifter knyttet til vertskommunekostnader på andre områder, uten at midler er overført. Det betyr at et så stort overskudd på dette området ikke er reelt, men det ser ut til å ha gått i pluss totalt sett. Andre områder med positive avvik er psykisk helse og rus, med 0,255 mill, og helsestasjonen, med 0,409 mill. Negative avvik: NAV kommune har et merforbruk på 1,071 mill. Dette skyldes større utgifter enn budsjettert både til sosialhjelp, gjeldsrådgivning og boliger. Av annet kan det nevnes at Evje legesenter har negativt avvik på 0,458, mesteparten av dette skyldes økte utgifter til utjamningstilskudd når Evjeheimen legesenter ble opprettet. Når det gjelder Evjeheimen legesenter var det ikke budsjett og utgiftene ble totalt 0,588 mill. Barnevernet har totalt en overskridelse 0,424 mill i forhold til regulert budsjett. Pleie og omsorg Pleie og omsorg ligger på et forbruk på 93,52 % og har et positivt avvik på 2,546 mill. Alle ansvarene innen enheten, utenom to, har hatt mindre lønnsutgifter enn budsjettert, totalt 1,419 mill.. Det er bl. store avvik på Evjeheimen, der det er et avvik på 0,758 mill når en ser ansvarene Sykehjemmet og Nattevakter sammen. Dette skyldes bl.a. at det har vært relativt mange sykepleiere ute i svangerskapspermisjoner. Det har vært problemer med å skaffe sykepleiere i vikariatene og fagarbeidere har gått inn i disse. Det har også til tider vært lite pasienter innlagt slik stillinger tidvis er holdt vakante. På hjemmehjelp er det også et relativt stort avvik på lønn, 0,3 mill. Dette skyldes også vakanser. Samtidig har inntektene gjennom brukerbetalinger, husleieinntekter og overføring til drift av KØH vært høyere enn budsjettert. Budsjettdisiplinen innenfor de største utgiftsområdene er svært god og har også vært med å bidra positivt . Lokalmedisinske tjenester Setesdal LMT ligger på et forbruk på 87,02 % og har et avvik på 0,301 mill. Mindreforbruket på dette området skyldes i all hovedsak at det har kommet inn mer tilskuddsmidler enn budsjettert. Da det er stor usikkerhet knyttet til tilskuddene er en alltid forsiktig med å budsjettere dem. Mindreforbruket er fordelt mellom de 4 kommunene som er med i samarbeidet, og 0,301 er Evje og Hornnes kommunes andel.

11


Budsjettskjema 2A alle tall i 1000 kr

Investeringer i anleggsmidler

Regnskap

Regulert

2016

Budsjett

Opprinnelig Regnskap budsjett

2015

Avvik mot regulert bud. Beløp

Forbr. %

61 014

59 159

72 805

25 811

-1 854

103,13 %

5 903

4 300

3 000

3 734

-1 603

137,27 %

Kjøp av aksjer og andeler

636

636

600

503

0

100,00 %

Avdrag på lån

912

929

929

1 136

17

98,17 %

0

0

0

0

0

700

0

0

0

-700

Årets finansieringsbehov Finansiert slik:

69 164

65 024

77 334

31 184

-4 140

106,37 %

Bruk av lånemidler

41 812

43 480

46 100

23 417

1 667

96,17 %

0

0

400

195

0

9 187

1 850

9 100

0

-7 337

496,58 %

10 034

10 519

13 554

3 423

485

95,39 %

3 473

3 129

929

390

-344

110,99 %

40

0

0

0

-40

64 546

58 977

70 083

27 424

-5 569

109,44 %

1 700

1 700

1 735

900

0

100,00 %

0

0

0

0

0

2 918

4 346

5 515

2 859

1 429

67,13 %

69 164

65 024

77 334

31 184

-4 140

106,37 %

0

0

0

0

0

Utlån og forskutteringer

Dekning av tidl. års udekket Avsetninger

Inntekter salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og Refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

Kommentarer: Det er lite avvik på investeringer i anleggsmidler, men som skjema 2B vil vise, er det likevel noen avvik når det gjelder hvilke investeringer som er gjennomført. Dette kommer vi tilbake til under skjema 2B. Når det gjelder utlån og forskutteringer, er dette 1,603 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes et høyere utlån av startlån enn budsjettert. Tilskudd til investeringer ligger 7,337 mill over et budsjett på 1,850 mill. Det er et veldig stort avvik, den største delen av forklaringen her ligger i overtakelse av infrastruktur i Hornnåsen, som ikke er budsjettert. Her har vi overtatt vei, vann, kloakk og lekeplass kostnadsfritt, og det er regnskapsført som et tilskudd på 6,363 mill. Det er også et tilskudd på 0,934 mill fra fylkeskommunen i forbindelse med miljøgate som ikke var budsjettert. Når det gjelder mottatte avdrag på utlån og refusjoner, ligger dette på 110,99 eller 0,344 mill over budsjett. Den største delen av dette avviklet, 0,259 mill, skyldes at det har blitt innbetalt mer avdrag på startlån enn budsjettert.

12


Budsjettskjema 2B

Regnskap (alle tall i hele 1000)

2 016

Regulert Opprinnelig Regnskap

Avvik - regn. og reg. bud.

budsjett

Beløp

budsjett

2015

Forbr. %

TIL INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER FRA LINJE 1, SKJEMA 2A

61 014

59 159

72 805

25 811

1 854

103,13 %

0

375

0

0

375

0,00 %

3004 Industrikjøkken Oddeskogen 2016

116

0

0

0

-116

334 Ikt i skolen

479

479

410

436

0

100,00 %

33 539

39 068

42 438

4 722

5 530

85,85 %

0

600

0

150

600

0,00 %

375 Investering Evje-skolene

452

625

625

0

173

72,32 %

376 Naturbarnehage

388

375

375

0

-13

103,36 %

4002 Varmtvannsbassen Enøk oppgrad. 4007 Oppgrad. HD-format Evjeh/Hornesh.

477

500

0

0

23

95,44 %

115

300

0

0

185

38,33 %

1 254

1 250

20 000

8

-4

100,36 %

584 Svarteveien VA

769

750

0

0

-19

102,56 %

585 Sindremoen VA

635

1 250

0

0

615

50,81 %

0

0

3 750

0

0

13

0

0

105

-13

628 Kino oppgradering kiosk, wc

903

910

0

402

7

99,18 %

676 Furuly utbygging

319

318

0

513

-1

100,17 %

677 Skaterampe Furuly

478

496

496

154

18

96,45 %

1 910

2 033

2 617

3 967

123

93,95 %

681 Friidrettsanlegg Hornnes tidtakerbu

313

478

228

22

165

65,48 %

682 Friidrettsanlegg Hornnes lager

429

561

335

39

131

76,57 %

685 Container ungdomsklubben

165

0

0

0

-165

76

133

0

104

57

FORDELT SLIK: 3000 Renovering uteområdet Evjeskolene

365 Flerbrukshall 366 Ventilasjon/lydisolering Evje u.skole

427 Ombygging Evjeheimen

599 VA ikke spesifisert 626 Toalett Furuly

678 Friidrettsanlegg Hornnes

760 Adressering 761 Kalkdoserer

57,42 %

84

125

0

32

41

66,89 %

762 Miljøgate Evje Sentrum

5 887

4 628

0

10 265

-1 259

127,20 %

763 Torg Evje Sentrum

2 569

2 282

1 532

0

-287

112,57 %

764 Areal ved banken

174

0

0

0

-174

811 Kjøp Sindrevegen 13

149

188

0

1 436

38

79,47 %

813 Kjøp gnr 55 bnr 49 Evjevegen 19

1 436

1 435

0

0

-1

100,04 %

980 Hornåsen byggefelt, overtakelse

7 885

0

0

0

-7 885

Div

0

0

0

0

0

270 Ipad 2015

0

0

0

243

0

344 Biobrenselanlegg 359 Skisse/forprosjekt flerbrukshall/skole

0

0

0

18

0

0

0

0

400

0

441 Utstyr hørsel LMT 2014

0

0

0

4

0

554 PLS-styring Fennefoss renseanlegg

0

0

0

475

0

555 VA-anlegg Evjemoen

0

0

0

1 436

0 13


583 Renovering vannledn Genral Holms v

0

0

0

237

0

680 Lydanlegg Evjemoen kino

0

0

0

191

0

683 Møbler Furuly 2015

0

0

0

122

0

700 Gulvvaskemaskiner

0

0

0

210

0

755 Gang/sykkelsti Hornåsen-Valhall

0

0

0

18

0

812 Kjøp tomt brannstasjonen

0

0

0

100

0

758 Oddeskogen ny veg

0

0

0

5

0

SUM FORDELT 61 014 59 159 72 805 25 811 -1 854 103,13 % Tabellen over viser bare utgiftssida i prosjektene, det betyr at merverdiavgift og tilskudd ikke er trukket av. Kommentarer til enkeltprosjekter: Prosjekt 3000: Renovering uteområdet Evje-skolene. Dette prosjektet er ikke påbegynt, og budsjett på 0,375 mill vil bli foreslått overført til 2017. Prosjekt 3004: Industrikjøkken Oddeskogen 2016. Prosjektet har en utgift på 0,116 mill. Prosjektet var ikke budsjettert, men er finansiert via enhetsfond barnehage. Prosjekt 365: Flerbrukshall. Gjenstående midler på 5,530 mill vil bli overført til 2017. Prosjekt 366: Ventilasjon/lydisolering Evje ungdomsskole. Det var brukt midler i 2015, men ingenting i 2016. Gjenstående budsjett er 0,600 mill og vil bli foreslått overført til 2017. Prosjekt 375: Investering Evjeskolene. Her gjenstår det 0,173 mill av 0,625 mill, dette gjelder planleggingsutgifter. Det er satt av midler også i 2017, så disse skal ikke overføres. Prosjekt 4007: Oppgradering HD-format Hornnesheimen og Evjeheimen. 0,115 mill av 0,300 mill er brukt, og øvrige utgifter vil komme i 2017. Prosjekt 585: Sindremoen VA: Her er det ubrukte midler på 0,615 mill, og det vil komme utgifter i 2017. Resterende budsjettmidler må overføres. Prosjekt 678, 681 og 682: Friidrettsanlegg, friidrettsanalegg tidtakerbu og friidrettsanlegg lager. Resterende budsjettmidler må overføres. Prosjekt 685: Container ungdomsklubben, kostnad 0,165 mill. Dette prosjektet var ikke budsjettert. Det er finansiert via enhetsfond kultur. Prosjekt 760: Adressering, kostnad i 2016 0,76 mill, gjenstående budsjettmidler 0,057 mill. Prosjektet er avsluttet med lavere kostnad enn budsjettert. Prosjekt 761: Kalkdoserer – her har vi fått tilskuddsmidler fra fylkesmannen, og kostnadene til investering er fullfinasiert. Prosjekt 762: Miljøgate Evje Sentrum. Prosjektet er avsluttet med en overskridelse på 1,259 mill. Note 20 til regnskapet viser at det i tillegg er et omstridt beløp på 0,426 mill som ikke er bokført. Selv om prosjektet har overskridelse på utgiftssiden har det i 2016 vært mer inntekter enn budsjettert, slik at prosjektet netto har mindre utgifter enn budsjettert. Prosjekt 763: Torg Evje sentrum. Prosjektet er avsluttet med en overskridelse på 0,287 mill og et forbruk på 112,57 %.

14


Prosjekt 764: Areal ved banken. Prosjektet henger sammen med miljøgate og gjelder plassen utenfor banken. Her skal banken inn og betale tilskudd og utgiftene i 2016 er fullfinansiert. Prosjekt 980: Hornåsen byggefelt, overtakelse. Her er det brukt 7,885 mill, det var ikke budsjettert. Dette gjelder en inngått utbyggingsavtale der vi overtar infrastrukturen og også justeringsretten, slik at vi kan få merverdiavgift tilbake (det får ikke utbyggerne.) Denne merverdiavgiften utbetales deretter til utbyggerne, vi beholder en liten sum som godtgjørelse. Totalt sett innebærer prosjektet ikke nettoutgifter for oss, byggefeltet er overdratt vederlagsfritt, men som utgift fører vi kostnaden ved utbyggingen, og som inntekt kommer overføring fra utbyggerne i form av nettoverdien og merverdiavgiften.

Utvikling i netto driftsresultat/resultatgrad (tall i hele 1000) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Netto driftsresultat 96 -222 8 181 8 532 12 851 10 585 5 618 976 9 321 Resultatgrad 0,06 % -0,13 % 4,15% 3,96 % 5,34% 4,10% 2,11% 0,36% 3,35%

2016 15 718 5,08%

Tabellen viser at resultatet var tilfredsstillende i 09, 10, 11 og 12, og også i 2015 og 2016. 2016 er det beste året. Før 2014 ble inntekter fra mva i investering ført i drift, og bidro til at resultatene ble kunstig høye, korrigerer vi for dette kommer vi under 3 %, som var anbefalt nivå den gangen, i både 11 og 12, mens vi fortsatt lå over i 09 og 10. Vi har da ikke foretatt ytterligere korrigeringer for f.eks. bundne fond eller premieavvik. I 2015 og 2016 ligger vi over 1,75 % som er nytt anbefalt resultat, etter at merverdiavgift fra investering nå i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Viser til omtale av 2016-resultatet over. I 2015 hadde vår kommunegruppe i kostra et netto driftsresultat på 2,3 %, mens vi lå på 3,3 %. I 2016 har vår kommunegruppe ved publisering 15.03 et netto driftsresultat på 3,7 % mens vi ligger på 5,1 %. I 2016 er trenden at alle landets kommuner har et godt netto driftsresultat, ser vi på Aust-Agder ligger snittet på 3,6 %, mens for landet uten Oslo er snittet 4,0%. I tabellen under ser vi at netto driftsresultat går kraftig ned fra 2013 til 2014. Det skyldes selvsagt at merverdiavgift fra investering ikke lenger føres i drift, slik at dette ikke lenger var med og skapte et kunstig godt resultat. Netto driftsresultat i % 6,00 5,00 4,00 3,00

+

Netto driftsresultat i %

2,00 1,00 0,00 Utvikling 10-16

15


Utvikling av driftsutgifter/driftsinntekter siste år. (alle tall i hele 1000)

350 000 300 000 250 000 200 000

Driftsinntekter

150 000

Driftsutgifter

100 000 50 000 0 2012 2013 2014 2015 2016 Grafen over viser at både driftsutgifter og driftsinntekter har hatt en stor oppgang fra 2015 til 2016. Driftsutgiftene har økt med 23,696 mill, mens driftsinntektene har økt med 31,429 mill.Det betyr at vi for første gang på mange pr har et positivt brutto driftsresultat, på 5,108 mill, eller 1,65 %. I 2015 var tilsvarende tall – 2,625 mill eller – 1%. I budsjettet for 2017 er netto driftsresultat på 1,05 %. Dersom vi korrigerer for bruk og avsetning til bundne fond, noe som ikke er unaturlig, er resultatet i budsjettet for 2017 1,57 %. Dersom vi ser på netto driftsresultat i økonomiplanen for 17 – 20, er det budsjettert med følgende resultat: 2017 2018 2019 2020 Netto driftsresultat i % 1,05 1,61 1,45 1,83 Netto driftsres. I % korr for bundne fond 1,57 1,75 1,52 1,92 Tallene viser at vi må jobbe videre med å oppnå et økonomisk tilfredsstillende resultat over tid, og for å kunne bidra med egenfinansiering i kommunens investeringer. Uforutsette utgifter f. eks. til barnevern, ressurskrevende brukere, sosialhjelp mv. kan få store utslag og gjøre det vanskelig å nå de økonomiske målene kommunen har satt seg. Det er derfor viktig å jobbe systematisk med disse områdene og holde utgiftene under kontroll. Sammenligner vi med vår kommunegruppe i kostra viser publisering per 15. mars at vår kommunegruppe har brutto driftsresultat på i gjennomsnitt 3,1 %. Det betyr at vi ligger under snittet på brutto driftsresultat:

Evje og Hornnes Kostragruppe 1 Aust-Agder

Brutto driftsres. 15 -1,0 1,9 0,7

Brutto driftsres. 16 1,7 3,1 2,1

Netto driftsres. 15 3,3 2,3 2,6

Netto driftsresultat 16 5,0 3,7 3,6

Når vi ligger under de vi sammenligner oss med på brutto driftsresultat, men over på netto, betyr det at det er våre finansposter som gjør at vi kommer bedre ut til slutt. Det skyldes i stor grad at vi har lave lån, og også utbyttet fra Agder Energi kan spille inn. Vi ser likevel at vi har nærmet oss de andre kommunene når det gjelder brutto driftsresultat, mens vi i 2015 lå 2,9% under vår kommunegruppe og 1,7% under Aust-Agder, ligger vi nå 1,4% under vår kommunegruppe og 0,4% under Aust-Agder.

16


Kommunens finansielle stilling (likviditet, fond, gjeld) Nedenfor kommenteres likviditet, fondskapital og gjeldsbelastning.

Beregning av driftslikviditet Kommunestyret har iht. kommuneloven et særskilt ansvar for å påse at likviditeten er tilstrekkelig, og vi ønsker derfor å rette et spesielt fokus mot likviditeten i årsberetningen. Kommunen har innskudd i banken, og klarer å møte kortsiktige forpliktelser. Likviditeten har blitt planlagt ved å foreta låneopptak. Men hvor god er likviditeten egentlig? Kommunen har omløpsmidler, og alt er per nå bankinnskudd. En kan trekke ut ubrukte lånemidler, som skal gå til investeringer. Videre kan en trekke ut bundne og ubundne fond investering. Det som da framkommer er kommunes driftslikviditet. Ut av dette kan en så trekke bundne driftsfond, og en vil da få likvider til ordinær drift. Inne i denne ligger kommunens disposisjonsfond, som ved utgangen av 2016 er 23,906 mill. Det er viktig å være obs på at også noe av disse midlene er øremerket. Vi velger også å trekke ut udisponert mindreforbruk, ettersom dette kan disponeres for bruk på kort varsel. I egen kolonne viser vi skattetrekkskonto/skogavgiftskonto som er ikke-disponible bankinnskudd. De trekkes ikke ut av beregningen, men det er et poeng å vise hvor store de er. Vi måler her en gang pr år. Det ville hatt større verdi å måle måned for måned, ettersom likviditeten varierer mye over tid. Problemet med dette vil være at regnskapet ikke ajourføres måned for måned for ubrukte lånemidler, fond mv. En status ved slutten av hvert år gir i alle fall en pekepinn på hvordan det ligger an: Likviditetsanalyse (alle tall i hele 1000):

2011

2012

2013

2014

2015

2016

69 819

70 547

54 903

64 972

73 563

71 243

4 675

4 873

-

-

-

-

Netto innskudd

74 494

75 420

54 903

64 972

73 563

71 243

(av dette utgjør skattetrekk og skogavgift)

(5 187)

(5 961)

(5 603)

(5 883)

(5 716)

(6 211)

-1 455

-1 518

0

0

0

0

-817

-40

-40

-397

-22

-722

-22 601

-14 994

-12 340

-13 568

-9 351

-5 661

49 621

58 868

42 523

51 007

64 190

64 860

-16 357

-21 845

-22 493

-22 725

-24 906 -25 467

Regnskapsmessig mindreforbruk

-2 257

0

-503

-2 125

-4 035 -12 372

Likvider til løpende drift

31 007

37 023

19 527

26 157

35 249

Bank/kasse + obligasjoner

Herav: Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Ubrukte lånemidler Driftslikviditet Herav: Bundne driftsfond

27 021

Som tabellen viser, er det nedgang i likvider til løpende drift per 31.12.16 sammenlignet med 31.12.15. Når man snakker om likviditet kan man beregne en likviditetsgrad ved å ta mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld. (Likviditetsgrad 2). Denne skal vise kommunens evne til å dekke kortsiktige forpliktelser og bør være over 1. Det siste året har den gått litt ned, fra 1,539 til 1,531. Det var også nedgang fra 2014 til 2015. I tillegg kan man beregne en likviditetsgrad 3, som bør være over 0,5. Denne beregnes ved å ta betalingsmidler og korrigere for bundne fond og ubrukte lånemidler, og korrigere kortsiktig gjeld for avdrag i det kommende året. Denne er per 31.12.16 0,48, altså litt under bør-nivået. Ved utgangen av 2015 var den 0,63.

17


Figuren på neste side viser utvikling de siste årene:

3,0 2,5 lividitetsgrad 2 : Mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld

2,0 1,5 1,0 Likviditetsgrad 3: (Bet.midler korr for bundne fond og ubrukte lånemidler/kortsiktig gjeld korr for neste års avdrag)

0,5 0,0 Utvikling 10-16 -0,5

Kommunens likviditet anses ut til å være tilstrekkelig pr dags dato, og vi kan ikke se for oss at vi vil få behov for kassakreditt i det kommende året. Men likviditetsgrad 3 ligger nå under anbefalt nivå, noe som ikke er positivt, og det har vært nedgang når en sammenligner 31.12.16 med 31.12. foregående år. Likviditeten er slik den er på grunn av våre fond, og ubrukte lånemidler bidrar også til likviditeten. Det er også viktig å være klar over at likviditeten svinger mye gjennom året, og at det er variasjoner på dato.

Kommunens fondskapital: Det finnes 4 typer fond: - Bundne investeringsfond – her kan midlene kun brukes til investeringer, og de er bundet til spesielle formål innen investeringsregnskapet - Ubundne investeringsfond – disse kan fritt brukes innen investeringsregnskapet, men de kan ikke brukes til drift. - Bundne driftsfond - de er bundet opp til spesielle formål innen drift (et typisk eksempel er overskuddsfond på VAR-området). De fleste av de bundne driftsfondene kan også brukes til sine formål innenfor investering (VAR-fondene kan ikke). - Disposisjonsfond – disse midlene kan brukes helt fritt. I tabellen under har vi også valgt å ta med udisponert resultat, fordi det ligger i egenkapitalen på samme måte som et fond fram til det disponeres. Kommunen har følgende fondskapital per 31.12.16: (alle tall i hele 1000):

Tekst Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond Totalt Udisponert resultat drift Udisponert resultat inv. Totalt inkl. resultat

2008 381 7 054 15 258 6 548 29 241 94 0 29 335

2009 466 6 450 14 931 10 829 32 676 3 661 252 36 589

2010 466 6 282 16 349 14 030 37 127 7 109 1 187 45 423

2011 817 1 455 16 357 25 072 43 701 2 257 0 45 958

2012 40 1 518 21 845 27 247 50 650 0 0 50 650

2013 40 0 22 492 23 248 45 780 503 0 46 283

2014 2015 2016 Utvikling 397 22 722 700 0 0 0 0 22 725 24 906 25 467 561 19 856 21 703 23 906 2 203 42 978 46 631 50 095 3 464 2 125 4 035 12 372 8 337 45 103 50 666 62 406

Som oversikten over viser, har kommunen en total fondskapital på 62,406 mill. ved utgangen av 2016, da inkludert det udisponerte resultatet fra 2016. 18

11 801


Disposisjonsfondene er styrket med 2,203 mill, Dersom vi tar hensyn til at vi står igjen med et regnskapsmessig mindreforbruk på 12,372 mill kan vi si at de reelt er styrket med noe mer, da en del av dette udisponerte resultatet vil bli satt av til disposisjonsfond.. Når det gjelder bruk av disposisjonsfond i drift er 0,703 mill knyttet til enhetsfond, og 0,509 mill er knyttet til to fond som er omklassifisert fra disposisjonfond til bundne fond. Når det gjelder bruk av disposisjonsfond i investering er dette en konsekvens av handlingsregel for gjeld. Handlingsregelen sier at minimum 15 % av utgiftene til investeringer skal finansieres via egenkapital, dvs via fond, overføring fra drift eller salg av eiendom/andre inntekter i investeringsregnskapet. Det er som tidligere nevnt viktig å være klar over at en god del av disposisjonsfondene er bundet opp mot spesielle tiltak gjennom vedtak, disse kan ikke uten videre brukes på nye tiltak. Dette gjelder f.eks. pensjonsfond premieavvik som er på 7,383 mill, og flyktningefondet som utgjør 2,712 mill. Enhetsfond som er gitt til enhetene pga. regnskapsmessig mindreforbruk tidligere år inngår også. Det finnes også flere mindre fond blant disposisjonsfondene som er bundet opp. .(Det er likevel viktig å være klar over at disposisjonsfondene er frie i den forstand at de kan omdisponeres, og ved et evt. regnskapsmessig merforbruk vil de bli kunne bli brukt for å finansiere dette.) Per dags dato har vi en viss fondsreserve, men det er ønskelig å ha større reserver på helt frie disposisjonsfond, særlig med tanke på egenandeler i investeringsprosjekter, der det hvert år må være rom får å disponere midler fra fond eller foreta overføring fra drift. Det er verdt å merke seg at kommunen ikke har frie investeringsfond. Dette er fond kommunen kan få ved salg av anleggsmidler, tomter, eiendommer og andre inntekter fra investering Grafene under viser utviklingen i disposisjonsfond + regnskapsmessig mindreforbruk siden 2012, dvs. hvor mye disse to størrelsene har utgjort til sammen 31.12 hvert år. Etter nedgang i 13 og 14, har det vært en økning i 2015 og 2016: (alle tall i hele 1000):

40 000 35 000 30 000 25 000

Regnskapsmessig mindreforbruk

20 000 Disposisjonsfond

15 000 10 000 5 000 0 2012 2013 2014 2015 2016

Kommunen har et godt utgangspunkt for å komme videre: Den har ingen underskudd som må dekkes inn fra tidligere år, og det er også en viss andel fondsreserver. Det er viktig med fortsatt fokus på dette området, og vi må jobbe kontinuerlig med å styrke våre fond.

19


I budsjettet for 2017 er det lagt opp til en avsetning til disposisjonsfond i drift på 3,131 mill, og en total bruk på 0,932 mill fordelt med 0,872 mill i investering og 0,060 mill i drift. Det er altså budsjettert med en større avsetning enn bruk. I 2017 er det også budsjettert med en overføring fra drift til investering på 1,500 mill. Vi kan se på kostratall vedr. disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, og sette opp en slik sammenligning: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter – 2015 7,8 5,8 4,3

Evje og Hornnes Kostragruppe 1 Aust-Agder

Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter – 2015 7,8 6,9 4,8

Vi ser at mens de andre har økt, ligger vi på samme nivå. Vi ligger likevel over de vi sammenligner oss med, og vi har også et stort regnskapsmessig mindreforbruk som ikke er satt av til disposisjonsfond, men som bør gi muligheter for avsetning i 2017.

Gjeldsbelastning Når det gjelder gjeld har vi valgt å se på langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Renter og avdrag skal finansieres av driftsinntektene, og dette viser da langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Pensjonsforpliktelser er holdt utenom. Dette blir som følger: Gjeldsbelastning i % av driftsinntektene Evje og Hornnes kommune Vår kommunegruppe. Kommunene i Aust-Agder

2008

2009

57,0 % 53,2 % 81,1 % 79,4 % 95,9 % 95,2 %

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

54,8 % 78,9 % 101,7 %

61,7 % 82,9 % 105,4 %

60,6% 81,1 % 102,0 %

63,1% 86,3% 105,2 %

67,9 % 83,9 % 112,7%

70,2 % 85,5 % 112,7 %

72,7% 83,6 % 109,1 %

Som en ser av dette, ligger vi lavt når det gjelder gjeldsbelastning i forhold til driftsinntekter. Vi holder oss også innenfor handlingsregel for gjeld, som sier at gjelden skal være under 80 % av driftsinntektene. Vi ser likevel at de andre vi sammenligner oss med har gått ned fra 2016 til 2017, mens vi har gått opp. I og med at Evje og Hornnes kommune har hatt lave finanskostnader, er det viktig å følge opp gjelda også framover, da planlagte investeringer vil gjøre at den vil fortsette å øke.

20


Interkommunale samarbeid Evje og Hornnes kommune er vertskommune for flere interkommunale samarbeid. Det vises til note til regnskapet for økonomiske forhold. Det finnes samarbeid på andre områder også, men dette er de formelle som er etter kommuneloven kap 5A, i tillegg har vi valgt å omtale skatteoppkreveren i Setesdal. Lokalmedisinske tjenester Samarbeid mellom Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes kommune. LMT Setesdal har ansvaret for koordinering av lovpålagte samarbeidsavtaler og har en rolle opp mot spesialisthelsetjenesten. LMT Setesdal ivaretar funksjonene til ruskonsulent, systemansvarlig IKT, kreftkoordinator, hørselskoordinator, demenskoordinator, sykepleier i Kardiologitjenesten og Prosjekt utvikle samhandlingsmodell psykisk helse og rus. Et interkommunalt samarbeid på disse feltene gir mulighet for å samle spesialkompetanse på områder der kommunene er for små til å ha fagfolk hver for seg. Det vises til årsmelding fra LMT. Kommunal øyeblikkelig hjelp Samarbeid mellom Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes om kommunal øyeblikkelig hjelp. Valle og Bykle har sagt opp og går ut fra 01.07.17. Legevakt Samarbeid mellom Bygland og Evje og Hornnes vedr. lokal legevakt startet opp fra 01.09.16.Høsten har vært en innkjøringsperiode for dette samarbeidet. Kulturskole Samarbeid mellom Bygland og Evje og Hornnes om kulturskoletilbud. Landbrukskontor Samarbeid mellom Iveland og Evje og Hornnes om jord- og skogbruksfeltet. Veterinærtjeneste Samarbeid mellom Bygland, Iveland og Evje og Hornnes om veterinærtjeneste. Når det gjelder veterinærvakt, er det samarbeid mellom Bykle og Valle i tillegg til de tre andre, men dette administreres fra Valle. Skatteoppkrevertjeneste Evje og Hornnes kommune fører skatteregnskapet for Bykle, Valle og Bygland i tillegg til for seg selv. Dette er avtalebasert samarbeid, altså ikke et samarbeid etter § 27 eller § 28 i kommuneloven.

21


Kommunens kraftfond I henhold til vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond er kommunestyret fondsstyre for kommunens kraftfond. I følge § 6 i vedtektene skal det legges fram en melding for kommunestyret hvert år om fondets virksomhet, med kopi til fylkesmannen og fylkeskommunen. Vi har ikke veldig stort kraftfond, og velger å ta dette som en del av årsberetningen. Det har vært slik utvikling i kommunes midler vedr. kraftfond siste år: Fond Bundet grunnkapital Fri kapital

Saldo 01.01 3 150 000 3 522 767

Bruk

Avsetning 0 1 700 000

0 838 840

Saldo 31.12 3 150 000 2 661 606

Midlene er brukt til følgende formål: - Investering i kommunal infrastruktur, kr 1 000 000,-, jfr. reglementet § 2. - Kr 300 000,- til dekning av tilskudd til Evjemoen Næringspark AS, for å ivareta kommunens næringsarbeid jfr reglementet § 2. - Kr 400 000,- til dekning av renter og avdrag, jfr. reglementet § 2 Følgende avsetninger er foretatt til fondet: - Kr 746 369 – årlig konsesjonsavgift - Kr 92 471, - renter på fondskapitalen.

22


Likestilling og mangfold Aktivt mangfoldsarbeid kan gi bedriften konkurransedyktige arbeidsmiljøer, kompetansefortrinn og godt omdømme. Offentlige myndigheter skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for mangfoldsarbeid, fremme likestilling og hindre diskriminering i arbeidslivet. Den aktivitet vi er i gang med, det som er gjennomført, mål vi har satt oss og den tilstand vi er i, skal gjengis i årsberetningen som en del av rapporteringsplikten kommunen er pålagt. Rapporteringen skjer innenfor områdene kjønn, etnisitet/ religion og funksjonsevne.

1. Kjønn a.

Nøkkeltall

Nøkkeltall 31.12.2016/ 01.01.2017 - Hele organisasjonen Årsverk

Antall ansatte

Antall kvinner

Antall menn

Gj.snittlig stillings %

Kvinner i deltid

Menn i deltid

Sentraladministrasjon

17,0

24

18

6

71,0

10

2

Leirskolen

1,1

2

0

2

55,0

0

2

Lærlinger

10,2

11

11

0

92,7

4

0

Kultur

5,8

13

7

6

44,5

5

5

Hornnes barneskule

15,9

20

15

5

79,3

9

2

Evje barneskule

27,8

34

29

5

81,7

18

1

Evje ungdomskule

23,7

29

18

11

81,6

11

1

Barnehage

39,0

44

42

2

88,7

18

0

Helse og familie

38,2

58

47

11

65,8

34

6

Pleie og omsorg

59,9

101

96

6

59,3

79

3

LMT

6,4

9

7

2

58,8

1

0

Drift og forvaltning

30,1

36

19

17

83,7

13

4

Totalt

275

381

308

73

71,8

202

26

Totalt korrigert*

275

363

295

68

75,8

197

23

Enhet

Tabell 1. Organisasjonen er ”levende” og nøkkeltall er stadig i mindre endringer. Tabellen viser oversikt over fast og midlertidig ansatte og lærlinger. Vikariat er ikke medregnet, siden stilling det vikarieres i allerede er telt med. *Noen jobber i flere enheter og telles da flere ganger. I Totalt korrigert telles de derimot kun som 1 ansatt og deres samlede stillingsprosent er summert.

280 270 260 255 250

266,9

antall årsverk

265

275,0

Utvikling i årsverk

275

258

259,7

262,1 257,8

247,5

245 240 235 230 Årstall

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016 23


Økningen i 2016 er flere årsverk i norskopplæring for fremmedspråklige (Evje u.skule), bemanning i prosjektstillinger LMT og økt bemanning i barnehagen som følge av ny naturbarnehage og større plassetterspørsel etter at en av kommunens private barnehager la ned sitt virke.

 

1.1. Kjønnsfordeling Mål: Kjønnsbalanse i ledelse - utjevne kjønnsforskjeller på enheter. Aktivitet: Rekrutteringssatsing på underrepresentert kjønn - med satsingsområde på ledelse, administrasjon og undervisningssektor.

Status: Tabellen under viser kjønnsfordeling ved årsskifte 2016/17. Den medregner ansatte i faste stillinger, midlertidige stillinger, lærlinger og engasjementer. Oversikten viser overvekt av kvinner i organisasjonen, ca. 81 %. Det er litt lavere enn året før, men noe høyere enn snittet ellers i kommunal sektor. Ujevnhet i kjønnsbalansen gjenspeiler seg i flere enheter/avdelinger, men er spesielt uttalt i helse og omsorgsenhetene, barnehage og barneskolene. Tendensen gjenspeiles blant lærlingene vi har i helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag. Alle er kvinner. Driftsavdelingen er kjønnsdelt med menn i uteseksjonen og kvinner på renhold.

Fordeling Kvinner/ Menn

100

Antall

80

Kvinner

60

Menn

40 20 0

Kommunen ønsker å utjevne kjønnsfordelingen og bruker rekrutteringsprosesser i en viss grad til det. Rekrutteringsprosesser gir mulighet for å stimulere underrepresentert kjønn til å søke. Og det gis en mulighet til å utøve positiv særbehandling for å fremme likestilling. Det er tidligere gjennomført aktive forsøk med rekruttering av flere menn i undervisningssektoren ved å oppfordre/ stimulere dem til å søke. Den samme mulighet har vi for å kunne rekruttere kvinner til uteseksjonen som er sterkt mannsdominert i dag. Aktiviteten har ikke medført vesentlige ønskede resultater. 1.2. Kjønnsfordeling i ledelse Ledere kap 3

Ledere kap 5

Ledere kap 4

Totalt

Kvinner

antall / i %

5 / 42 %

1 / 33 %

10 / 71 %

16 / 55 %

Menn

antall / i %

7 / 58 %

2 / 67 %

4 / 29 %

13 / 45 %

12

3

14

29

Antall totalt

Kommunens øverste ledelse består av rådmann, rådmannens ledergruppe og enhetsledere (alle i kapittel 3). I kap. 4 er avdelingsleder (stillingskode 7451) og inspektør/ avdelingsleder i skolen (stillingskode 7954) medregnet. Ledere i kap 5 har stillingskode 8451. Evje og Hornnes kommune har over tid hatt forholdsvis jevn fordeling av ledere i kap 3. Pr. 31.12.2016 en liten overvekt av menn.

24


 

1.3. Heltid/ deltid Mål: Flere hele stillinger, økt gjennomsnittlig stillingsprosent. Aktiviteter: o Implementere målsettingen på systemnivå (tilsettingsreglement, arbeidsreglement, m.m.) o Intern rekruttering ved ledige hjemler skal prioriteres når det er mulig. o Kontinuerlig kartlegging av den enkelte ansattes egen vurdering/ ønske av stillingsandel. o Særskilt kartlegging i pleie og omsorgssektoren. o Mulighet for heltid/ større stilling skal være en del av medarbeidersamtalen. o Kompetanseheving på arbeidsgivers arbeidstidsplanlegging. o Arbeidstidsplanlegging som fremmer større stillinger

Status: Det er et uttalt ønske om å ha høyest mulig stillingsprosenter i organisasjonen. Høyere stillingsandel er fordelaktig for brukere med tanke på forutsigbart og helhetlig tjenestetilbud. Det styrker kompetansen til den enkelte ansatte og til organisasjonen som helhet. Det gjør det lettere og rimeligere for arbeidsgiver å styre og drifte organisasjonen og det medfører høyere inntekt og større pensjonsopptjening for den enkelte ansatte. Gjennomsnittlig stillingsprosent på enhetsnivå er 71,8 %. Noen ansatte har imidlertid stilling i 2 enheter. Når deres stilling i organisasjonen telles som 1 og stillingene legges sammen gir det en gjennomsnittlig stillingsstørrelse pr. ansatt på 75,8 %. Antall ansatte i deltid er litt færre enn i fjor.

Utvikling av gj.snittlig stillingsprosent på enhet 100 90 80 70 % 60 50 40 30 20 10 0

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Diagram 1.4.1: utvikling i gjennomsnittlig stillingsprosent siste 7 år, fordelt på enheter.

Vi har arbeidsreglement, tilsettingsreglement, livsfaseplan og lønnspolitisk plan som alle viser til at opp mot fulle stillinger er det ønskelige utgangspunkt. Interne utlysninger/ ansettelser utføres med mål om å øke stillingsandeler. Vi opplever likevel erfaringsmessig at mange som ansettes i 100 %, kort tid senere sier opp eller søker permisjon i en del av stillingen. Med begrunnelser som medfører innvilgelse. Da blir en full stilling til to deltidsstillinger. Ansatte i faste stillinger har i all vesentlighet den stillingsprosent de selv ønsker, og det er ofte deltid. Ønsket deltid genererer på sin side uønsket deltid. Evje og Hornnes kommune har et elektronisk stillingskartleggingssystem som gir ansatte løpende mulighet til å uttrykke vurderinger om sin egen arbeidstidssituasjon. Det gir en kontinuerlig kartlegging av arbeidstidsønsker og spesielt på uønsket lav deltid, for de som registrerer dette. Denne benyttes av arbeidsgiver. Tidligere undersøkelser viser at 3/4 av alle ansatte er i den stillingsandel de selv ønsker å være i. Den siste fjerdedelen ønsker økt stillingsprosent, de fleste fortsatt i deltid.

25


I kartlegging i Pleie og omsorgsenheten i begynnelsen av 2016 svarte samtlige sykepleiere med fast ansettelse at de har den stillingsprosent de ønsker seg. For fagarbeidere var det tilsvarende ca 80 %. Hovedårsak til ønsket deltid er å være hjemme med barn, ta gradert avtalefestet pensjon, trappe ned på annen måte, har arbeid også hos annen arbeidsgiver eller som følge av en gradert uførepensjon. Dagens turnusordning med blant annet ansattes krav om å jobbe maks. hver tredje helg genererer flere små stillinger, sammenlignet med noen flere helger i løpet av året. Andre turnusordninger som utprøves internt og eksternt følges med interesse for å se om noen lettere oppnår ønsket resultat. Forskjellige virkemidler benyttes for å redusere antall deltidsansatte, uten at det hittil har hatt nevneverdig effekt. Selv om tiltak iverksettes og/ eller tilbys endrer totalbildet seg lite. Det kan se ut til at for å oppnå målsetting må kanskje arbeidsgiver selv sette større krav til flere helger i turnus, og til at heltidsstilling må bemannes med ansatte som vil stå i heltid.

 

1.4. Likelønn Mål: lik lønn i henhold til tariff/ lønnsplan - uavhengig av kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse m.m. Aktivitet: o Likelønnssamtaler årlig med hovedtillitsvalgte o Lokal lønnsdannelse og lønnspolitisk plan etter partenes intensjon o Utarbeide statistiske modeller for vurdering av likelønn i kommunen o Fokus på utjevning av kjønnsforskjeller i lederstillinger og lederlønninger

Status Kommunen har et tariffsystem der de fleste ansatte lønnes etter krav til utdannelse i de spesifikke stillinger og lønnsansiennitet (kapittel 4). Det er uavhengig av ansattes kjønn, etnisk opphav eller andre ”utenforliggende” forhold. Det er vedkommendes formal- og realkompetanse i henhold til tariffsystemet som gjøres gjeldende for lønnsutvikling, sammen med føringer partene legger til grunn for lønnsdannelse. Ansatte i like stillinger med like funksjoner, lik utdannelsesnivå og ansiennitet skal med det som utgangspunkt ha lik lønn. Gode statistiske modeller som lett kan gi oversikt på alle lønnsområder er vi ikke i mål med og jobbes videre med. På ledernivå (kap.3 unntatt rådmann), er gjennomsnittslønnen pr. 31.12.16 i gj.snitt noe høyere til menn, mens det blant ansatte med høyere akademisk utdannelse i kap 5 og blant ledere i stillinger med krav om høyere utdannelse i kap 4 er den litt høyere for kvinner. Differanse i utbetalt lønn, ved ellers like forhold, følger i hovedsak av stillingsstørrelse. 1.5. Kompetanseheving Kommunen har overordnet strategisk plan for kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling pågår kontinuerlig og det er som oftest i gang ett eller flere prosjekt også innenfor likestilling og mangfold. Likestilling, mangfold og inkludering er en del av skolenes faste fokusområder og en del av deres fagplaner og egne lokale planer. Kommunen har fokus på universell utforming og har deltatt i kompetanseutviklingsprosjekter på området. Regional plan for Likestilling, Inkludering, og Mangfold er politisk behandlet lokalt og regionalt. Mål fremover er å implementere denne i “alt” planarbeid. Det er i gang.

2. Funksjonsevne  

Mål: Tilpasse arbeidssituasjonen til ansatte med nedsatt funksjonsevne - rekruttere etter ønske om en stab som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Aktivitet: o Implementere målsettingen på systemnivå o Livsfaseplan 26


o o

Målrettet bruk av bedriftshelsetjeneste Fokus på IA avtalens intensjon

Status Evje og Hornnes kommune har ansatte som har fått tilpasset sin arbeidstid og sine arbeidsoppgaver etter funksjonsevne og/eller sin reduserte arbeidsevne (uføregrad). Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidstid og arbeidsoppgaver er nedfelt i lokalt arbeidsreglement, arbeidstidsreglement, permisjonsreglement og livsfaseplan. Det kommer i tillegg til avtalen om inkluderende arbeidsliv og annet sentralt lov- og avtaleverk som legger føringer for god tilrettelegging. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2010 – 2021 er vedtatt i kommunestyret. Denne har fokus på levekår med blant annet aktivitet på tilrettelegging for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få utnyttet potensialet sitt. I 2017 starter arbeid med ny plan, som vil ha likestilling, inkludering og mangfold som tenkepunkter i alle plandeler. Alle ansatte er tilmeldt bedriftshelsetjeneste som brukes aktivt mtp helsesamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser. Det er lages 3-årig syklus for helsesamtale gjennom hele organisasjonen. I tillegg kommer andre oppfølgingsmål, helsesamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser ved behov. Bedriftshelsetjenesten benyttes aktivt for tilrettelegging og tilpassing til ansatte med særskilte behov. Tett samarbeid med NAV (arbeidslivssenteret) og bedriftshelsetjeneste for tilrettelegging og tilpassing av arbeidstid og arbeidsforhold for medarbeidere med behov prioriteres og er gjennomført ved flere anledninger. Ny intensjonsavtale ble inngått sist i 2015. 2.1. Fravær En oversikt fra SSB viste til at Evje og Hornnes kommune hadde landets laveste kommunale sykefravær, i snitt siste 10-års periode (2004-2014). Også i 2015 og i 2016 hadde vi landets laveste kommunale sykefravær i kommuner over 2.000 innbyggere! I 2016 var sykefraværet (legemeldt og egenmeldt) 5,5 %. Landsgjennomsnitt i kommunal sektor var 9,8 %. I 2015 og 2016 mangler detaljert statistikk for fravær ned på enhetsnivå og fordelt på kjønn. Det skyldes statlig krav til ny rapportering (A-melding). Denne rapporteringsmetode skaper vanskeligheter for fraværsoversikt. Det er derfor kun laget tall for hele organisasjonen samlet i 2015 og 2016.   

Sykefravær er både legemeldt og egenmeldt fravær. Omsorgspermisjon er fravær i hovedsak grunnet foreldrepermisjon. Velferdspermisjon er annen lønnet fravær.

Legemeldt og egenmeldt sykefravær 8,0 % 6,0 % Kvinner

4,0 %

Menn 2,0 %

Totalt

0,0 % 2012

 

2013

2014

2015

2016

2.2. Universell utforming Mål: Universell utforming som en naturlig del av arbeidsplassen og i forbindelse med planlegging og aktiviteter. Aktivitet: Implementere universell utforming i planleggings- og strategidokumenter som en naturlig del av den aktiviteten.

27


Ny kommuneplan er utarbeidet og kommuneplanens gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i 2010. Denne har på flere områder universell utforming i fokus på et mangfold av arenaer. Som nevnt under kompetanseheving er Evje og Hornnes kommune ressurskommune vedrørende fokus på universell utforming av utearealer/ friområder. Spennende prosjekt som er direkte relatert til utforming av utearealer i kommunen, men som også vil gi full overføringsverdi til andre områder.

3. Etnisitet, religion m.m.  

Mål: Rekruttere med ønske om en organisasjon som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Sikre like rettigheter og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion m.m. Aktivitet: Implementere målsettingen på systemnivå – aktivt fokus i rekrutteringsprosesser

Status Evje og Hornnes kommune har ikke oversikt over antall ansatte med forskjellig etnisk bakgrunn. Det er imidlertid flere ansatte med bakgrunn spesielt fra de grupper som er tilflyttet hit. På ledernivå i organisasjonen og i stillinger med krav til høyere utdannelse er andelen lav. Det er ferdigstilt livsfaseplan som legger til grunn fokus på, og ønske om, mangfold og likestilling på arbeidsarenaen. I våre stillingsannonser står det fast at man vil gjenspeile befolkningen. Slik kan positiv særbehandling ved rekruttering benyttes for å oppnå en stab på alle nivåer som styrker mangfoldet og gjenspeiler befolkningen generelt. Det er mulig med tettere kontakt til Global Future i rekrutteringsprosesser spesielt rettet mot stillinger av ledende art og/ eller stillinger med krav om høyere utdannelse.

28


HMS årsrapport - 2016 I henhold til arbeidsmiljølovens § 7-2 punkt 6 skal arbeidsmiljøutvalget gi rapport om sin virksomhet til styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner.

Evje og Hornnes kommune har som mål å være en bedrift med en trygg og god arbeidsplass for våre ansatte. Med det menes at alle skal oppleve et forsvarlig fysisk arbeidsmiljø, et trygt psykososialt arbeidsmiljø, gode trivselsmuligheter i arbeid og kollegium, å jobbe i et godt inne- og uteklima og at ingen skal utsettes for kjemiske påvirkninger eller andre fysiske og psykiske belastninger som virker skadelige på egen helse og velferd.

Organisering og drift Det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvar for et godt og sikkert arbeidsmiljø, og alle ansatte har en plikt til å bidra. HMS-arbeid utøves hver dag i hele organisasjonen og for å sikre kvalitet må organisering og drift være i utvikling og til enhver tid tilpasset organisasjonen. Verneorganisasjonen i 2016 For å bidra til god drift har kommunen delt opp organisasjonen i naturlige verneenheter med en verneleder og en til to verneombud pr verneenhet. Verneombudet skal ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, og verneleder ivaretar arbeidsgivers ansvar i verneområdet. Alle i vernetjenesten har godkjent 40 timers HMS opplæring. Verneområde

Verneleder

Verneombud

Administrasjon (+ forvaltning)

Dag Haugland

Lillian Andersen

Drift

Torgeir Hodne

John Gunnar Haukom

Evje ungdomskule

Kjell Hansen

Jan Olav Hodne

Evje barneskule

Erlend Hunshamar

Kristin M Åsen

Hornnes barneskule

Solveig Nystøl Moi

Heidi Kjetså

Enhet for barnehage

Kristin Vasvik Haaland

Siv Anita Nilsen Stine Lerstad

Helse og familie

Sigmund Olav Syrtveit

Linda Beathe Dalane

Kultur

Irene Falck Jensen

Steinar Tjessem

Pleie og omsorg

Hallstein K Homdrum

Alf Morten Tallaksen (hovedverneombud) Angela Fernandez

Verneombud velges for 2 år om gangen. Det ble i slutten av året holdt valg på verneombud som skal virke fra januar 2017. Ett av verneombudene velges av de øvrige til å fungere som hovedverneombud, med ansvar for å samordne verneombudenes virksomhet. Hovedverneombudet er frikjøpt i 8,5 % og bruker mye av sin tid til å ivareta HMS perspektivet ved utbygginger, ved organisasjonsendringer av forskjellig art, bistand til verneombud, og til arbeid i AMU. Innen november hvert år skal hver verneenhet ha gjennomført vernerunde, utarbeide rapport og handlingsplan basert på funn/ avvik i vernerunden. AMU gjennomgår alle rapporter for å vurdere særskilt oppfølging. Ellers foregår vernearbeid kontinuerlig gjennom året etter behov og etter faste oppgaver. I oktober 2016 gjennomførte hele verneorganisasjonen en felles HMS dag. I år i tett samarbeid med rådgiver fra NAV sitt arbeidslivssenter, med tema om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og ansattes medvirkningsplikt i sykefraværsoppfølgingsarbeidet.

29


Internkontrollrutiner Compilo (elektronisk internkontrollsystem) er det viktigste internkontroll- og avvikshåndteringssystemet på organisasjonsnivå. Her legges inn det aller meste av rutiner og systemer, som alle ansatte får tilgang til. I tillegg har enkelte enheter også egne internkontrollrutiner særlig tilpasset sine særskilte ansvarsområder. Internkontrollrutinene blir alle gjennomgått med visse mellomrom og oppdatert. Compilo legger alltid inn en fremtidig revisjonsdato. Compilo har gjort vernearbeidet ytterligere kvalitetssikkert og ble klart for å ta i bruk i løpet av 2015. Det holdes jevnlig opplæring i bruk av compilo herunder å melde avvik, håndterer innmeldte avvik, legge inn rutiner/ prosedyrer/ dokumenter og søke disse opp ved bruk. AMU Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er et besluttende organ hjemlet etter arbeidsmiljøloven. AMU skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Det vises for øvrig til Arbeidsmiljølovens kap. 7 og Hovedavtalens del B § 6. Arbeidsmiljøutvalget består av seks likeverdige representanter. Tre fra arbeidsgiver (AG) og tre ansatte valgt av organisasjonene. Det ble sist holdt valg på ansattes representanter august 2014 som sitter i 2 år. Nytt valg gjeldende fra januar 2017 er holdt og fra arbeidstakersiden deltar Hovedverneombud Alf Morten Tallaksen, Siv Anita Nilsen og Heidi Kjetså. Fra arbeidsgiver sitter personalsjef, enhetsleder Evje barneskule og enhetsleder Pleie og omsorg. I tillegg deltar representant fra bedriftshelsetjenesten i AMU, men uten rett til å avgi stemme i vedtakssaker. AMU gjennomførte 3 møter i 2016 og hadde 20 politiske saker til behandling. I tillegg kom HMS samlingen i oktober. Saker jobbet med, behandlet og/ eller gjennomgått i AMU 2016 var bl.a.: - HMS relatert oppfølging ved oppføring av ny flerbrukshall ved Evjeskolene. -

Oppfølging på etablering av nytt voksenopplæringssenter

-

Oppfølging på anbudsprosess for kjøp av bedriftshelsetjeneste.

-

Bruk og vedlikehold av Compilo (elektronisk avvik- og kvalitetshåndteringssystem).

-

Oppfølging av alle verneområders vernerapport

-

Oppfølging av bedriftshelsetjenestens rapporter etter helse- og arbeidsmiljøundersøkelser i

-

Gjennomføring av HMS dag.

AKAN Evje og Hornnes kommune har de siste år revitalisert AKAN-arbeidet og hatt fokus på kompetanseheving av vernetjenesten om avhengighetsproblematikk på arbeidsplassen. Det er utarbeidet kvalitetssikre rutinedokumenter for god håndtering av rus- og avhengighetssituasjoner. Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjenesten er en viktig del av kommunen HMS-arbeid og kommunen har sammen med bedriftshelsetjenesten utarbeidet en 3-årig periodisk plan for å rekke gjennom hele bedriften med helse- og arbeidsmiljøsamtaler. Den 3-årige planen var til sin ende tidlig 2016 etter gjennomføring i enhetene Helse og familie og LMT. Samtidig gikk den kontrakt Evje og Hornnes hadde om kjøp av bedriftshelsetjeneste ut i mai 2016. Ny anbudsprosess ble lyst ut i desember 2015 med søknadsfrist i mars 2016. Setesdal bedriftshelsetjeneste vant også denne gang og fortsetter som leverandør og samarbeidspartner. Setesdal bedriftshelsetjeneste har gjennomført ca 97 timer tjeneste for kommunen i 2016, som er lavere enn estimert og vesentlig lavere enn året før. Det følger av at 3 års-planen ble fullført tidlig i 2016, og ny anbudsprosess gjorde det naturlig å avvente nye planer for gjennomføring.

30


Styring, kontroll og etisk standard Styring og kontroll Det er viktig å sikre og styrke god internkontroll på alle felt i kommunen. Det er et arbeid og en aktivitet som pågår kontinuerlig. Resultat av dette gjenspeiles i kommunens ROS-analyser, beredskapsplaner med tiltakskort for hendelser, Internkontrollsystemer, avvik- og varslingshåndteringsrutiner, et mangfold av reglementer/ prosedyrer og rutiner samt kompetanseutviklingstiltak i organisasjonen. Beredskapsplanverk Det er utarbeidet en felles ROS-analyse for alle Setesdals-kommunene. Basert på denne er det laget en lokal plan for kriseledelse (ny i 2016) og flere beredskapsplaner tilpasset tjenesteområder og/ eller situasjonsbilder. Fylkesmannen hadde tilsyn på disse i 2016/ 2017 og funnet dem i god stand. Internkontroll Evje og Hornnes kommune har også kvalitetssikringssystem for internkontroll med tanke på tjenesteutøvelse. Compilo er det overordnede elektroniske internkontroll- og avvikshåndteringssystem. Dette er forholdsvis nytt, men nå kommet så langt at det er godt implementert i organisasjonen. Det er et system som er lett tilgjengelig for alle. Systemet er godt oppdatert med organisasjonens rutiner, systemer og reglementer. Nøkkelpersonell har gjennomført opplæring i bruk og drift av det. Kun oppvekstsektoren er ikke fullt implementert i systemet enda, men fullfører det i 2017. Det er også andre elektroniske og manuelle internkontrollsystemer i organisasjonen som ivaretar mer spesielle sektorer/ tjenesteområder/ brukergrupper. Avvik- og varslingshåndtering Compilo, det overordnede elektroniske internkontrollsystemet, er kommunens foretrukne system for melding om avvik og til varsling om kritikkverdige forhold. Mest foretrukne fordi det er mest kvalitetssikkert og etterprøvbart. Mulighet for å melde avvik og varsle er gjort kjent i organisasjonen, og nøkkelpersonell (ledere/ avdelingsledere, vernetjenesten, hovedtillitsvalgte, AMU etc.) har fått særlig opplæring med tanke på å kunne være ressurspersoner på arbeidsplassen. Internkontroll vedr økonomi, finans og innkjøp Økonomisk internkontroll forsøker vi å sikre ved å lage gode rutiner på de forskjellige områdene. Det legges opp til at flere personer er involvert i en arbeidsprosess (f.eks. en attestant, en anviser og en utbetaler for inngående fakturaer) for å sikre internkontrollen. På økonomiavdelingen legger vi opp til at det skal være mer enn en person på hvert arbeidsområde for å sikre kontinuitet, minske sårbarhet og ha en bedre internkontroll. Utover dette er det økonomisk styring gjennom økonomiplan og budsjett, og tilbakemeldinger kommer gjennom tertialrapporter og årsmelding. Økonomireglementet setter rammer og skal gi styring og kontroll. Økonomireglementet skal justeres og opp til politisk behandling i 2017. Det finnes også eget reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret, og kommunestyret får 3 ganger per år rapporter der det skal meldes fra om evt. avvik i forhold til vedtatt reglement. Når det gjelder innkjøp har kommunen eget innkjøpsreglement. Vi er også medlem i OFA (offentlig fellesinnkjøp på Agder). Gjennom dette samarbeidet sikres det god kvalitet på innkjøpsarbeidet med tanke på lov om offentlige anskaffelser. Kommunerevisjonen og kontrollutvalget har også en viktig rolle i internkontrollarbeidet.

31


Etisk standard Arbeidsgiver og ansatte i Evje og Hornnes kommune skal utøve sitt virke etter høy etisk standard. Med ærlighet, respekt, og i tråd lover, forskrifter og regler. Det skal være gjeldende på alle de steder man til enhver tid skulle være representert. Etiske forventninger til adferd og holdninger omtales spesifikt i kommunes arbeidsreglement. Kommunen forholder seg for øvrig til KS sine etiske retningslinjer. Mange andre reglementer, rutiner og prosedyrer som legger føring for hvordan man skal opptre på arbeidstedet og utøve sine tjenester, berører også det etiske ansvar og de etisk standarder som skal være gjeldende for folkevalgte og ansatte i Evje og Hornnes kommune.

32


Årsrapporter fra enhetene Rådmannens innledende kommentarer Evje og Hornnes kommune har helt siden 2004 hatt to-nivå modellen på administrativt nivå. Rådmannen er av den oppfatning at enhetslederstrukturen gir oss god oversikt og kontroll, både med hensyn til tjenesteproduksjon og økonomistyring. At økonomistyringen er god kommer utvilsomt fram i regnskapstallene for 2016, som viser at samtlige enheter har en forbruksprosent under 100%. Rådmannen vil gi stor honnør til enhetslederne, og deres medarbeidere, for den solide styringen de utviser. Oppfølgingen fra den enkelte enhet er god, og med solide stab – og støttefunksjoner i tillegg, vil enhetene være i stand til å ha et større og bedre fokus på tjenesteproduksjon. Vi kan konstatere at sykefraværet fremdeles er på et meget lavt nivå sammenliknet med andre kommuner, og at stabiliteten i organisasjonens arbeidskraft er god. Med et fravær på ca 5,5, både legemeldt og egenmelding, er Evje og Hornnes den kommune med lavest sykefravær av alle kommuner med innbyggertall over 2000. Rådmannen vil berømme de ansatte for innsatsen, og takke for det gode samarbeidet som er etablert mellom administrasjon, arbeidstakerorganisasjonene og politisk ledelse. Skal man lykkes i arbeidet med å skape gode resultater må det være en åpen og god dialog er hele veien. Mål for kommunen Gjeldende kommuneplan er inne i sitt sjette virkeår, men er nå moden for revisjon. Like før nyttår ble det vedtatt et planprogram, som skal danne grunnlag for den videre prosess med hensyn til både areal- og samfunnsdel. Ny kommuneplan er forventet vedtatt av kommunestyret i juni 2018. Dagens plan peker på fire temaområder som skal fremstå som satsingsområder. Levekår, kultur og fritid, næringsutvikling og regionsenter Evje er kommunens utvalgte tema. Våre valgte fokusområder må bringes på bane i alle underliggende planer, slik at vi har en rød tråd i alt arbeid vi gjør. Kommunens visjon er ”Hjertet i Agder”, mens den overordnede målsetting er; ”å utvikle Evje og Hornnes til et pulserende regionsenter i Agder”. I kommuneplanen er det en handlingsdel, med mange ulike tiltak, som igjen vil integreres med økonomiplanen. Det har hele tiden vært et stort fokus på å få tydelige koblinger her. Rådmannen er av den oppfatning at vi gjennom denne planen har hatt et bra overordnet styringsdokument, som gir oss muligheter til å innta et større helhetlig perspektiv. Det er derimot en utfordring å få vårt styringsdokument til å sammenfalle med regionale utviklingsplaner på en god måte.

Befolkningsutvikling I 2016 har befolkningen økt med 32 personer. 2004 3301

2005 3324

2006 3315

2007 3327

2008 3408

2009 3397

2010 3475

2011 3496

2012 3556

2013 3549

2014 3567

2015 3582

2016 3614

Gjennomsnittlig befolkningsvekst i 2016 var for landet som helhet 0,85 %. Vi hadde en økning på 0,89%. Totalt sett er vi i 2015 nr 124 blant kommunene når det gjelder prosentvis befolkningsvekst. Dersom vi bryter folkeveksten ned for å se hva den kommer av, har vi et postivt fødselsoverskudd på 1, eller 0,03 %. Her er vi nr. 205 blant kommunene. Når det gjelder innenlands flytting, har vi netto utflytting -

33


minus 28 personer. Vi er her nr 308 blant kommunene. Netto innvandring fra utlandet er 58 personer eller 1,62 %, her er vi nr. 57 blant kommunene prosentmessig. Det er altså netto innvandring fra utlandet som gir befolkningsvekst i 2016. En del av dette kan skyldes asylmottaket for enslige mindreårige, dersom det oppholder seg personer der som har fått opphold telles de med. Vi har imidlertid ingen oversikt over dette. I 2015 var det fødselsunderskudd på 11 personer, netto innlands tilflytting på pluss 15 og netto innflytting fra utlandet på 11. Utviklingen i de siste årene har vært slik: År Befolkningsvekst Rangering blant kommunene Fødselstall pr år

2008 2,43% 29

2009 -0,32% 349

2010 2,33% 33

2011 0,6% 227

2012 1,72% 90

2013 -0,2 % 317

2014 0,51% 203

2015 0,42% 214

2016 0,89 124

49

31

49

36

46

43

39

32

43

Som tabellen viser svinger det veldig fra år til år. Alt i alt har vi hatt en økning i befolkningen sett over flere år. Interkommunalt samarbeid Etter en noe turbulent periode med uenigheter om veien videre for Setesdal regionråd, har man nå lagt denne ballen død for vårt vedkommende. Vi må bare innse at uenighetene om næringssatsingen ligger der, men må ha fokus på det videre arbeid i rådet. Evje og Hornnes kommune fortsetter som fullverdig partner i samarbeidet, og bidro med kr 1 300.000 i regionrådets budsjett for 2016. Flere samarbeidsorganer i form av interkommunale selskaper (IKS) er etablert, men vi ser en tendens til at man søker stadig større samarbeid og konstellasjoner. I dag er det kun renovasjon og brann som gjenstår. Setesdal revisjonsdistrikt IKS er nå endelig formelt innlemmet i ny regional enhet, mens Setesdalsmuseet IKS ble oppløst pr 01.01.15, og innlemmet i et større fellesskap. Drift av IKSène går i regi av egne styrer, og den enkelte kommunes innvirkning på driften skjer indirekte gjennom representantskap, styre og i budsjettvedtak. Det er viktig å påse at utviklingen av selskapene skjer innenfor rammebetingelser som også trygger driften av de øvrige kommunale oppgavene. Styrene består av personer i de enkelte kommuners administrasjon, og man har således rendyrket en enhetlig struktur i selskapene. Representantskapene har fram til 2014 bestått av politikere, men enkelte kommuner har nå vedtatt at ordfører og rådmann bekler denne rollen. For Evje og Hornnes kommune er det ordfører og varaordfører som er medlemmer til representantskapene i IKSène. I eierstyringshåndboka til IKS-ene har det vært viktig å poengtere de formelle styringslinjer, samt legge opp til et årshjul som bidrar til god informasjonsflyt og en ryddig budsjettprosess. I tillegg til de ovennevnte samarbeidsorganer deltar også kommunen i Setpro AS med 20 % eierandel. Setpro som et arbeids- og attføringssenter for yrkeshemmede er sentral i kommunens tjenesteproduksjon på dette området. Kommunen har også gjennom hele 2016 hatt stor fokus på samhandlingsreformen, og dens kommende påvirkning og innvirkning på kommunens fremtidige tjenestetilbud. Lokalmedisinske tjenester (LMT) er organisert som en administrativ vertskommunemodell, med Evje og Hornnes kommune som vertskommune.LMT vil i første omgang ta ansvaret for koordinering av alle lovpålagte samarbeidsavtaler, representasjon i ulike styringsgrupper og utvalg, samt ivareta funksjonene for blant annet ruskonsulent og systemansvarlig IKT. 34


LMT vil få en viktig rolle opp mot kommunenes interne tjenester, og mot spesialisthelsetjenesten. På tampen av året sa Valle opp sitt medlemsskap i LMT, og vil fra 01.01.18 ikke lenger være en del av den regionale paraplyen. De øvrige tre kommunene må da ta stilling til den videre drift for LMT. Skal vi i fremtiden levere gode tjenester med høy kvalitet, vil det være avgjørende at vi kan skape robuste fagmiljøer, og tilrettelegger på systemnivå. Det er ingen tvil om at endringer i det demografiske bildet, og det faktum at det stadig blir færre yrkesaktive hoder pr pensjonist, vil prege og sette det kommunale tjenestetilbudet under enormt press i fremtiden. Når det gjelder barnevern og PPT har vi et vertskommunesamarbeid med Vennesla og Iveland, hvor Vennesla er vertskommune. Avtalen startet opp 01.01.15 Også når det gjelder kommunal øyeblikkelig hjelp har vi et interkommunalt samarbeid i Setesdal, hvor Evje og Hornnes er vertskommune. Bykle og Valle har sagt opp denne avtalen gjeldende fra 01.07.17. Det betyr at Evje og Hornnes og Bygland må inngå en ny toparts avtale. Setesdal IKT er et § 27 selskap med Bykle som vertskommune og avdelingskontor på Evje. Det å ha et felles IKT-selskap for fem kommuner har gitt oss et løft på mange områder, og ikke minst en driftssituasjon som er mye mer forutsigbar enn tidligere.

Administrativ virksomhet Kommunens administrasjon, som er lokalisert på Evjemoen, huser også det kommunale servicekontor. En samlokalisering med de øvrige administrative funksjoner er helt klart en styrke, men i forhold til brukervennlighet og publikumsmottak ser vi nok at lokalene i noen tilfeller er langt unna sentrum, og øvrige sentrumsfunksjoner. Den administrative organisering og enhetsinndeling har funnet sin form, men selv om den fungerer bra så må man hele tiden være innforstått med at vi lever i dynamiske organisasjoner som hele tiden må tilpasses den hverdag vi har rundt oss. Det betyr at man kontinuerlig må finne de former og inndelinger som er hensiktsmessige. Små tilpasninger skjer hele tiden, og mindre tjenesteområder kan bevege seg mellom enhetene hvis det skulle vise seg hensiktsmessig. Vi har i dag 9 tjenesteenheter i kommunen – et antall som har vært stabilt noen år nå. Arbeidet med kommunereformen har ligget i bero store deler av 2016. Det har ikke vært ønskelig fra våre nabokommuner å ta opp tråden fra tidligere utredninger. Vi snakker her om en for Indre Agder ( Evje og Hornnes, Bygland og Åseral), og en for Setesdal ( Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle). Det 100 % kommunalt eide selskapet Evjemoen Næringspark AS, som eier og drifter Evjemoen, er et redskap for regional næringsutvikling. Med 62.000 m 2 bygningsmasse og 800 dekar areal er det mange muligheter for utvikling.

Forholdet politikk/administrasjon Det overordnede fokus må til enhver tid være en god dialog og kommunikasjon mellom politisk ledelse og administrasjonen. Klar rollefordeling og grensegang mellom politisk og administrativt nivå er viktig, og må vies mye oppmerksomhet. Rendyrking av delegasjoner må prioriteres, og tilbakemeldinger fra administrativt nivå til politisk ledelse på utøvelse av delegasjoner må ha fokus, både i de faste skriftlige rapporteringer og i møter med politikere. Nytt delegeringsreglement kom på plass mot slutten av 2016, men er i store trekk en videreføring av det forrige reglementet. 35


Rådmannens klare oppfatning er at man gjennom etablerte rapporteringssystemer, og de månedlige møter mellom kommunestyret og den administrative ledelse, kan få fram nødvendig informasjon og foreta eventuelle korrigeringer.

36


Politisk styring og kontroll Økonomi

Ansvar 1000

Politisk arbeid

1001

Regnskap

Opprinnelig

Revidert

Budsjett

Budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

1 919 288

1 827 800

1 875 200

-44 091

102,35

Valg

11 601

15 000

15 000

3 399

77,34

1002

Politiske parti

58 716

58 700

58 700

-16

100 ,03

1003

Kontrollutvalget

158 877

245 300

245 300

86 423

64,77

1004

Reserverte tilleggsbevilgninger

0

30 000

0

0

0,00

1005

Tilfeldige utgifter

0

10 000

10 000

10 000

0,00

1008

Eldrerådet

18 181

37 700

37 700

19 519

48,23

1009

Funksjonshemmedes råd

10

Politiske styrings og kontrollorg.

1 314

23 400

23 400

22 087

5,62

2 167 978

2 247 900

2 265 300

97 321

95,70

Kommentarer: Forbruk er i tråd med budsjettet. Det har vært følgende antall politiske møter og saker behandlet i løpet av 2016: Kommunestyret har hatt 9 møter og behandlet totalt 93 saker, herunder: o Politiske saker (PS): 73 stk. o Referat saker (RS): 9 stk. (med referat på til sammen 47 saker) o Orientering/ eventuelt: 9 stk. o Interpellasjoner: 4 stk. Kommunestyret hadde også ett kveldsmøte med presentasjon av følgende Interkommunale selskaper kommunen er medeier i: Setesdal Museum/ Aust-Agder museum og arkiv (AMA), Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS og Setesdal Brannvesen IKS. Formannskapet har hatt 10 møter (inkludert ett e-post møte). De har behandlet 48 saker, herunder: o Politiske saker (PS): 29 stk. o Referat saker (RS): 9 stk. (med referat på til sammen 11 saker) o Orientering/ eventuelt: 10 stk Plan og bygningsrådet har hatt 12 møter og behandlet 125 saker, herunder: o Politiske saker (PS): 92 stk. o Referat saker (RS): 11 stk. (med referat på til sammen 109 saker) o Delegasjonssaker (DS): 11 stk. (til sammen 156 saker) o Diskusjonssak/ eventuelt: 11 stk. Levekårsutvalget har hatt 7 møter og behandlet 25 saker, herunder: o Politiske saker (PS): 15 stk. o Referat saker (RS): 4 stk. o Orientering/ eventuelt: 6 stk. Levekårsutvalget har besøkt Hornnes barnehage, Hornnes barneskule, Evjeheimen, Hornnesheimen, Furuly, Evjemoen Kino & Scene, Oddeskogen barnehage, Evje ungdomsskule og Evje barneskule. Administrasjonsutvalget har hatt 3 møter og behandlet 18 saker, herunder: o Politiske saker (PS): 12 stk. 37


o o

Referat saker (RS): Orientering-/diskusjonssaker:

2 stk. 4 stk. (til sammen 11 orientering-/ diskusjonssaker)

38


Sentraladministrasjonen Her følger en oversikt over total økonomi sentraladministrasjonen. Det kommer deretter kommentarer avdeling for avdeling utover i årsmeldingen Økonomi

Ansvar

Regnskap

Opprinnelig

Revidert

budsjett

budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

2000

Rådmannskontoret

1 369 641

1 334 400

1 355 200

-14 443

101,07

2001

Næring

1 724 309

590 000

1 590 000

-134 309

108 ,45

2100

Personal

927 158

890 500

907 20

-19 958

102,20

2101

Frikjøp tillitsvalgte

502 489

459 100

466 100

-36 388

107,81

2102

Lærlinger

1 474 388

1 668 800

1 668 800

194 411

88,35

2103

Kommunal informasjon

7 849

35 000

35 000

27 151

22,42

2104

Fellesutgifter

167 996

250 000

250 000

82 003

67,20

2300

Serviceavdelingen

3 321 187

3 340 200

3 380 900

59 715

98,23

2301

Fellesutgifter sektorovergripende

942 316

1 164 600

1 164 600

222 284

80,91

2302

Fellesutgifter edb

5 244 232

5 391 700

5 391 700

147 468

97,26

2500

Økonomiavdelingen

3 677 073

3 584 700

3 677 200

125

100,00

2501

Fellesutgifter sektorovergripende

2 578 133

2 504 300

2 504 300

-73 832

102,95

2503

Religiøse tilskudd

3 486 084

3 471 0000

3 471 0000

-15 084

100,43

2504

Frivillighetssentralen

206 667

212 000

212 000

5 333

97,48

2505

Skole/barnehage fellesutgifter

5 964 252

6 515 100

6 315 100

350 848

94,44

2507

Kantineutgifter ansatte

17 873

0

0

-17 873

0

2508

Nav (til fordeling)

127 361

43 800

43 800

-83 563

290,78

2511

Ansvar som skal gjøres opp

0

0

0

0

0

2600

706 466

755 300

776 200

69 736

91,02

2601

Skolefaglig ansvarlig Kompetanseutviklingsmidler skole/barnehage

164 305

231 000

231 000

66 695

71,13

2602

Diverse prosjekter skole/barnehage

5 504

0

0

-5 504

0,00

3218

Den kulturelle skolesekken

0

0

0

0

0,00

4504

Startlån og tilskudd (husbank)

0

0

0

0

0,00

4800

Rådgiver helse og omsorg

838 419

815 200

836 000

-3 418

100,41

26

Sentraladministrasjonen

33 454 703

33 256 700

34 276 100

821 398

97,60

Også når det gjelder personal har vi samlet oversikt over årsverk. Årsverk 01.01

Kvinner

Menn

Gjn.snittlig still.prosent

Årsverk 31.12

Kvinner

Menn

Gjn.snittlig still.prosent

16,3

18

5

81,6

17

18

6

71,04

39


Rådmannen

Rådmannskontoret Vi har nå hatt to-nivå modellen i kommunen noen år. Den har vist seg hensiktsmessig i forhold til de oppgaver og utfordringer vi møter, men også sett i relasjon til den politiske organiseringen. Selv om modellen består vil den alltid være gjenstand for fortløpende evaluering. Ved utgangen av året har kommunen 9 tjenesteenheter, det samme som tidligere. I tillegg kommer ledergruppen på fem, bestående av rådmann, økonomisjef, personalsjef, rådgiver oppvekst og rådgiver helse og omsorg.. Det er en organisasjon preget av god stabilitet på ledernivå. Både ledere og enhetsledere i kommunen har stor grad av delegasjon gjennom egne delegasjonsbrev, og alle har undertegnet lederavtaler. Etter at kommunestyret vedtok nytt delegeringsreglement i desember, vil videredelegering til enhetsledere bli fulgt opp i ettertid. Hver enhetsleder må så sørge for nødvendig delegering i sine enheter slik at vi får en smidig og godt fungerende organisasjon. Medarbeider- og oppfølgingssamtaler er innført som årlige instrumenter i organisasjonen. Disse forberedte samtalene er en god mulighet til å vurdere både gjeldende delegasjon og lederavtale. Rådmannen samler sine enhetsledere, samt støtte og stab, hver fjortende dag. Her innkalles det med egen saksliste, og her finnes det saker som har karakter av både informasjon, diskusjon og beslutninger. I tillegg avholdes det møter med en eller flere enhetsledere på aktuelle emner og saker. Rådmannen har også jevnlig møter med sin ledergruppe hvor det legges størst vekt på systemfokus og strategi. Med hensyn til regnskap for 2016 viser dette en forbruksprosent på 97,6 i forhold til budsjett for sentraladministrasjonen totalt. For ansvar «rådmannskontoret» er forbruksprosenten 101,0

Næring Arbeidet med et eget næringsselskap for Setesdal er lagt dødt, og betyr at vi må ha fullt fokus på vårt eget selskap, Evjemoen Næringspark ( EN ) . Siden Evje Utvikling ( EU ) ble nedlagt i 2014, vil all aktivitet samles i EN.. Evjemoen Næringspark AS er også vårt heleide selskap innen forvaltning av arealene på Evjemoen. Kommunen har også andre overføringer innen dette området. I 2016 ble det overført kr 1 300 000 til Setesdal regionråd, som er i tråd med hva selskapsavtalen sier. Alle fire parter i samarbeidet bidrar med likt beløp. Overføringer til Setpro AS, kr 729 000,- for 2016,- ligger også på dette ansvaret. Her varierer utgiften etter forbruk pr år. For 2016 viser forbruksprosenten her 108,4. Når det gjelder næring vises til for øvrig til omtale av næringsfondet i årsberetningen.

40


Personalavdelingen

Kommentarer til økonomi: Personalavdelingen har budsjettansvar for personal (2100), frikjøp tillitsvalgte (2101), lærlinger (2102), kommunal informasjon (2103), og fellesutgifter (2104). Samlet har disse ansvarene gått med et resultat i 2016 tilsvarende 92,6 % av budsjett. Det ble ansvarene Lærlinger og Fellesutgifter som bidro mest til mindreforbruket. På lærlingeansvaret kom det av at kommunen også dette året fikk tilskudd fra KS for sin satsing på lærlinger. Dessuten vedtok opplæringskontoret også i 2016 at en større andel av basistilskuddet, som følger med hver lærling, tilfaller lærlingebedriften på bekostning av tilsvarende mindre til opplæringskontoret. Vedtaket om større andel av basistilskudd er engangsvedtak fattet av opplæringskontorets styrende organer. I likhet med tilskudd fra KS så er det derfor ikke noe man kan budsjettere fast med fremover. På ansvar for fellesutgifter skyldes det mindre bruk av bedriftshelsetjeneste fordi man tidlig i 2016 fullførte 3-årige plan for grundig gjennomgang i alle enheter. Det ble da mindre behov for tilsvarende omfattende bedriftshelsetjeneste resten av året. Kommentarer til bemanning Personal: Det er ett årsverk (personalsjef) som er ansatt i personal. Denne får støtte av organisasjonskonsulent i serviceavdelingen og lønnsmedarbeidere i økonomiavdelingen. Frikjøp tillitsvalgte: Frikjøpets størrelse av hovedtillitsvalgte følger Hovedtariffavtalens ordning. Følgende har frikjøp: Fagforbundet i 28 %, Utdanningsforbundet i 19 %, Delta i 18 % og Norsk sykepleierforbund i 11 %. I tillegg har Evje og Hornnes valgt å tildele hovedverneombud 8,5 % frikjøp. Lærlinger: Evje og Hornnes kommune har et forholdsvis høyt antall lærlinger sammenlignet med organisasjonens størrelse og i forhold til kommuner ellers. Kommunen fikk også i 2016 utbetalt tilskudd fra OU midler av KS som følge av satsing. Det ble holdt i snitt 11-12 lærlinger gjennom året som blir lagt positivt merke til. Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeidere er de to fagene vi har lærlinger i. De har gjennomsnittlig høy stillingsprosent, lite sykefravær og lærlinger gjennom Setesdal opplæringskontor har høy grad av gjennomføring til fullført fagbrev. Årsaken til at lærlinger sorterer inn under personalavdelingen er for å yte dem enhetlig oppfølging, holde en god personal- og budsjettmessig oversikt og sikre en samlet arbeidsgiverpolitikk på området.

Serviceavdelingen

Kommentarer til økonomi: Serviceavdelingen har budsjettansvar for Serviceavdelingen (2300), fellesutgifter sektorovergripende (2301) og fellesutgifter edb (2302). Til sammen har disse ansvarsområder et resultat tilsvarende 95,7 % av budsjett. Fellesutgifter sektorovergripende (2301) betjener kostnader spredt på hele organisasjonen. Evje og Hornnes har satset på å benytte seg av elektronisk forsendelse av post, og er en kommune som er tidlig i gang med dette nasjonale satsingsområdet i offentlig sektor. Det har resultert i noe lavere portokostnader som utgjør en del av mindreforbruket.

41


Fellesutgifter edb (2302) er også kostnader spredt på hele organisasjonen. I hovedsak til felles edbutstyr (programvarer, linjeleieserviceavtaler og kjøp av eksterne tjenester), til reparasjonsavtaler, leasingavtaler og drift av kontormaskiner. Største post er kjøp av IKT tjenester fra Setesdal IKT. Kommentarer til bemanning i serviceavdelingen: Serviceavdelingen består av ansatte på servicekontoret, organisasjonskonsulent og arkivansvarlig. I 2016 var det i snitt gjennom året ca 5,65 aktive faste årsverk i avdelingen. 25 % stilling står vakant som følge av frikjøp tillitsvalgt/ ikke erstattet permisjon. Det er stor andel deltidsansatte på servicekontoret, alle etter eget ønske.

Økonomiavdelingen Kommentarer til økonomi Det var et samlet positivt avvik på ansvarene som sorterer under økonomi på 0,166 mill. Dette skyldes flere mindre avvik som går begge veier, størst avvik er det på skole/barnehage fellesutgifter, der bl.a. betaling for tjenester innen ppt har blitt 0,217 mill mindre enn budsjettert. Kommentarer til bemanning: Økonomiavdelingen har ved årsskiftet 6,38 årsverk, dette øker til 6,78 fra januar 2017. Dette kommer av at vi i 2016 har hatt en permisjon i avdelingen og vikar inne i bare deler av stillingen. Den reduserte bemanningen, og også en del skifte i bemanning, har ført til at det har vært et hektisk år, og vi regner med å kunne gripe fatt i flere oppgaver som har blitt liggende på vent når vi igjen er fullt bemannet fra nyttår. Dette blir bl.a. å gå videre med kvalitetssikringssystemet Compilo og få inn flere oppdaterte rutiner på økonomiområdet, og å få på plass et nytt økonomireglement. Gjennomsnittlig stillingsprosent ved avdelingen er 85 %. Ingen har uønsket deltid. Annet: Økonomiavdelingen har dyktige og engasjerte medarbeidere, og har en stor portefølje av oppgaver. I tillegg til kommuneregnskap inkl. budsjett og saksbehandling i økonomiske saker, regnskap for Setesdal brannvesen iks/Setesdal miljø og gjenvinning iks , Evje og Hornnes sokn og skatteoppkreverkontor for Setesdal, har avdelingen ansvar for saksbehandling vedr. startlån og tilskudd fra husbanken og sammen med servicekontoret vederlagsbetaling for pasienter ved Evjeheimen og Hornnesheimen. Avdelingen er også eiendomsskattekontor og er saksbehandler i eiendomsskattesaker. Økonomiavdelingen har også ansvar for saksbehandling når det gjelder redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid i barnehagen, det ble i 2016 fattet ca 35 vedtak. Vårt skatteoppkreverkontor, som har skatteregnskap og innfordring for Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes kommune får gode tilbakemeldinger på sitt arbeid og på innfordringsresultatene.

Rådgiver oppvekst Kommentarer: Sentrale arbeidsoppgaver er oppfølging av etablerte systemer og planer i forhold til barnehage, skole og voksenopplæring, samt tilrettelegging for kompetanseutvikling. Drift av rektornettverk og styrernettverk er sentralt i forhold til oppfølging av enhetene. Rådgiver oppvekst er også SLT-koordinator, og koordinerer og Samordner Lokale Tiltak og arbeid med forebygging av rus- og kriminalitet. Strukturer i SLT- modellen er implementert.

42


Kompetanseutviklingsmidler barnehage/skole er brukt til etterutdanning i tråd med satsingsområder i kompetanseutviklingsplaner. For skolene har det vært fokus på etterutdanning i vurdering for læring gjennom deltakelse i pulje 5, 2014-2016, i regi av Utdanningsdirektoratet. For barnehagesektoren har det vært fokus på og kompetanseheving « Pedagogisk ledelse og profesjonelle voksne- barnehagens læringsmiljø », samt « Lek, vennskap og inkludering».

Kommunens satsing på videreutdanning av lærere 2015-2018 innebærer at kommunen har 6 lærere som våren 2016 deltar i viden nasjonale videreutdanningsordningen « Kompetanse for kvalitet». Deltakerne er fordelt på følgende studier; engelsk 1.-7.trinn ved Universitetet i Stavanger, matematikk 1, 1.-7.trinn ved Høgskolen i Buskerud Vestfold, og matematikk 2, 8.10.trinn ved Høgskolen i Telemark. Skoleåret 2016-2017 deltar 6 lærere i videreutdanningsordningen fordelt på følgende fag; matematikk 1.-7 (3), engelsk 1.-7 (2) og engelsk 5.-10 (1). Når det gjelder økonomi var det et mindre forbruk på alle ansvarene som sorterer under rådgiver oppvekst. Ansvar 2600 (rådgiver oppvekst) hadde et mindre forbruk grunnet inntekt på salg av konsulenttjenester. Kompetanseutviklingsmidler skole/ barnehage, ansvar 2601, hadde et mindreforbruk til etterutdanning skole grunnet bruk av statlige tildelte midler til vurdering for læring.

Rådgiver helse og omsorg Kommentarer: Rådgiver helse og omsorg følger opp planverk og er en pådriver for gjennomføring av ulike prosjekter på området. En sentral oppgave er å følge opp konsekvensene av nasjonale og lokale føringer, blant annet nye lover og forskrifter innenfor helse- og omsorgsområdet. Hun samarbeider tett med enhetslederne gjennom råd og veiledning og utvikling av tjenestene. Ansvaret omfatter lønnsutgifter til rådgiver helse og omsorg, samt finansiering knyttet til liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Det vil si at kommunen må betale en døgnpris (2015: kr. 4 387) for pasienter som blir liggende på sykehus etter at de er meldt utskrivningsklare til kommunen. Kommunen overholdt sine forpliktelser når det gjaldt utskrivningsklare pasienter og betalte ikke for ekstra liggedøgn i spesialisthelsetjenesten i 2016. Regnskapet viser et forbruk på 100,41 %, dvs. et avvik på -3.418,- knyttet til lønnsutgifter.

43


Støttetiltak Økonomi Ansvar 3100

Opprinnelig budsjett

Regnskap

Revidert budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

0

1 286 200

19 000

19 000

0

3102

Støttetiltak Tiltak for å bedre språkforståelse, bhg

0

0

0

0

0,00

31

Støttetiltak

0

1 286 200

19 000

19000

0,00

Kommentarer: På dette området ligger midler til å lønne assistenter som skal jobbe i forhold til vedtak i pedagogiskpsykologisk tjeneste i skole, barnehage eller med voksne. Dette er midler som ligger her midlertidig, fordi midlene fordeles ut til skoler, barnehage mv i forbindelse med oppstart av nytt skoleår, ettersom vi ikke vet hvordan fordelingen for høsthalvåret blir når budsjettet legges. I tillegg omfatter området to øremerkede ordninger. Når det gjelder tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne, er det et øremerket tilskudd som nå har falt bort, dvs. at vi mottar ikke nye midler. Vi har imidlertid noen midler igjen fra tidligere år, men i 2016 har det ikke vært utgifter. Det gjenstår fortsatt ca. 450 000,- på dette fondet. Ansvar 3102 er også et øremerket tilskudd, som skal gå til bedring av språkforståelse for fremmedspråklige barn i barnehage. Vi mottok kr 70 802 i år ( mot 58 599 i fjor). Dette tilskuddet har vært minkende over flere år, men økte noe igjen fra 2015 til 2016. Tilskuddet er brukt i kommunal barnehage, unntatt kr 17 281 som ikke er brukt og derfor er avsatt til fond.

44


Kulturenheten Økonomi

3200

Ansvar Kulturadministrasjon (inkl. tilsk. til barn/unge,k

3201

Museum

3202

Evje Kino

3203

Bygdebøker

3206

Ungdomsrådet

3209

Regnskap

Opprinnelig

Revidert

budsjett

budsjett

Avvik i kr Forbruk i %

2 096 533

2 042 100

2 099 900

3 367

99,48

1 081 165

1 080 000

1 080 000

-1 165

100,11

333 444

148 500

148 500

-184 944

224,54

0

0

0

0

0,00

29 360

30 000

30 000

639

97,87

Biblioteket

1 056 455

869 300

878 000

-178 452

120,33

3210

Musikk- og kulturskolen

1 202 464

1 224 100

1 250 800

48 335

96,14

3211

Spillemidler

0

0

0

0

0,00

3214

Gards- og ættesoge

509 055

518 300

529 800

20 745

96,08

3219

Ungdomsklubben

341 405

638 700

651 500

310 097

52,40

3221

Furuly

-2136

0

0

2 136

0

3222

Den Kulturelle Spaserstokk

3225

UKM

3226

Furuly fritidspark

3227

Kulturformidling

3231

Bolyst

3232

Turistinformasjon

32

Kultur

0

0

0

1

0,00

11 587

15 000

15 000

3 413

77,25

0

0

0

0

0,00

76 071

70 000

70 000

-6 072

108,67

0

0

0

1

0,00

102 337

100 000

100 000

-2 338

102,34

6 837 741

6 736 000

6 853 500

15 763

99,77

Kommentarer: Enheten har igjen klart å holdt seg innenfor de budsjetterte rammene. Enhetens fond gir et lite handlingsrom til å kunne fornye, for å følge lovverk og for å gjøre enkelt vedlikehold og oppussing, og å handle inn nødvendig utstyr når ting havarerer. Enheten har fokus på å søke eksterne midler, nøkternhet og gjenbruk, samtidig som ting skal være funksjonelt og være tiltalende. Innsparing på enkelte ansvar, ved at enhetsleder påtar seg merarbeid i en omstillingsprosess som f.eks ungdomsklubben, gjør at man kan realisere innkjøp på andre ansvar, samtidig som man holder seg innenfor totalramma. Personal Årsverk 01.01.17 5,79

Antall ansatte 13

Kvinner

Menn

7

6

Gjn.snittlig still.prosent 44,5

Kvinner i deltid 5

Menn i deltid 5

Kommentarer: 3202 Kinobesøket i 2016 ble på 3864 besøkende, mot 2834 i 2015. En oppgang på 36,3 % fra året før. Et gjennomsnittlig besøk pr. film på 92 personer. 2016 har vært et godt år for Bygdekinoen på landsbasis med en oppgang på litt over 25 %. Evjemoen kino har høyest besøk i Aust–Agder, med Hovden på 2. plass – 1154 besøkende i 2016. Fortsatt ligger Evjemoen kino på en fin 2. plass på landsbasis, kun slått av Os i Hordaland som i 2016 hadde et besøk på 7334, og som pr. 01.01.2016 hadde 19 097 registrerte innbyggere! Vi klarer å opprettholde det gode besøket blant annet på grunn av ordningen med RABAkort-ordningen for ungdom, som gjør at ungdom mellom 13 til 18 år får gå på kino til halv pris på film nummer to. Videre har vi opprettet en bonuskortordning for alle, der man kan gå 5 ganger og få den sjette gangen gratis. Det er en ordning mange setter pris på. 45


For å kunne drive en god kino har det vært helt nødvendig å oppgradere det 20 år gamle lydanlegget, som var en arv etter forsvaret. Høyttalerne var sprengt og gav sjenerende ulyder ved flere kinoforestillinger i 2015. Fronthøyttalerne ble derfor skiftet i 2015, mens surround høyttalerne ble byttet ut tidlig i 2016. Det vil si at hele lydanlegget for kinodriften nå er nytt. Utbyggingen av Evjemoen kino startet opp senhøstes 2015, og fortsatte inn i 2016. Vi har fått på plass universelt toalett i hovedplanet, nytt kioskareal/ kjøkken, rømningsvei i kjelleren for større mingleareal, og universelt inngangsparti. I forbindelse med denne påbyggingen har det vært nødvendig å bruke litt penger på «overlappende» modernisering og oppussing, fra nytt til gammelt bygg. I 2016 fikk kinoen nytt navn, som er mer dekkende for funksjonene bygget nå skal betjene; Evjemoen Kino & Scene. 3206 Ungdomsrådet besluttet i 2016 å bruke deler av sine midler til å være med å delfinansiere den nye paviljongen i Furuly Friluftspark sammen med flere givere. I tillegg brukte de penger på parkbenker til både ungdomskolen og videregående skole, for å få flere sitteplasser i skolegårdene, videre gav rådet støtte til litt ekstrautstyr og aktiviteter i ungdomsklubben. 3209 Bibliotek hadde et registrert besøk på 13536 i 2016, mot 14252 i 2015. Dette kan ha sammenheng med at telleren i døra ikke klarer å skille folk fra hverandre når det kommer flere på en gang, videre er telleren satt såpass høyt, at de aller yngste brukerne ikke fanges opp. Gjennomsnittlig besøk pr. mnd har vært på 1128, der turistsesongen i månedene juni, juli og august alene sto for 4870. Dårligst var i september og desember med henholdsvis 775 og 660 besøk. Som følge av færre besøk har man også hatt noe mindre utlån. Fra 14809 i 2015 til 13487 i 2016. Aldersgruppa som låner mest er 35 – 39 med 1111 lån, og 40 – 46 med 1202 lån. Dette er gjerne aldersgruppene som har småbarn, og derfor kommer og låner i «flokk». Det må nevnes at mange voksne låner til barna på sine lånekort, og at mange barn kommer og låner på foreldrenes kort. Lånestatistikken er derfor litt skjevere enn den virkelige bruken av lånt materiale. Kulturenheten investerte i løpet av høsten i selvbetjeningsautomat, for å kunne frigjøre den ansattes tid til å gjøre andre oppgaver også i åpningstiden, enn bare å være bundet til skranken. Mens man ventet på denne automaten, ble det kassert en god del bøker. Den resterende bestanden måtte deretter merkes med Rfid-brikker, som igjen måtte programmeres med unik strekkode. Dette ble gjort i løpet av sommeren mens man hadde ekstrahjelp knyttet til biblioteket og turistinformasjonen. All ledig tid ble brukt til å få dette gjort. Det var en stor jobb, men med god innsats var dette arbeidet ferdig tidlig på høsten. Systemet med selvbetjentløsningen har etter en del tilrettelegging kommet opp og stå. Automaten fungerer og noen få har tatt den i bruk, spesielt de som låner mye barnebøker. Planen er at det skal satses på å promotere bruken av automaten på nyåret 2017, sammen med noe premiering. Jo flere som går over, jo mer kan biblioteksjefen gjøre av andre arbeidsoppgaver i andre deler av biblioteket. Den nåværende plasseringen av automaten er midlertidig. En permanent løsning vil fordre en del ommøblering, som vil bli prioritert før turistsesongen tar til i 2017. I biblioteket har vi i 2016 også jobbet med å tilrettelegge lokalene til bruk for formidling, som er et krav etter den nye bibliotekloven. Vi har satt av et areal i barne- og ungdomsavdelingen, der vi har fått på plass lerret, prosjektor og høyttaleranlegg. Videre et brukt piano. Bord med hjul og vippeplater, og stoler stablet på stativ, gir stor fleksibilitet i mulig organisering og type arrangementer. Blendingsgardiner er også på plass. Nettopp i barne – og ungdomsavdelingen har vi måttet skifte ut alle de gamle, statiske bokhyllene, for å få inn hyller på hjul, som muliggjør raske endringer når man skal organisere ulike arrangementer. I løpet av 2016 ble det arrangert flere forskjellige arrangementer og det var flere utstillinger på biblioteket, i alt 14 forskjellige arrangementer i løpet av året med ca 450 deltakere. Den største 46


suksessen var animasjonskurset, der det var 15 ledige plasser, og det var fullt innen ett døgn etter at informasjonen kom ut. Det kunne lett vært holdt ett kurs til uten problemer med den interessen som meldte seg. En annen suksess var foredraget om det Amerikanske presidentvalget. Her møtte ca. 50 tilhørere, der mange dro hjem med mer kunnskap om det amerikanske systemet. Det ble også opprettet en strikkekafe/møtested for håndarbeidsinteresserte (biblioteket som møteplass) hver onsdag. Oppmøtet varierer, men det kommer noen hver gang. Dette skal være et lavterskeltilbud der biblioteket stiller med lokalet, og ordner med stoler og bord. Arbeidet med å oppfylle den nye biblioteklovens krav om å bli en møteplass, et sted for formidling og offentlig debatt vil holde fram. Kommunen har et ansvar for at bibliotekets nye funksjoner og rolle blir ivaretatt. Skal man lykkes i dette arbeidet vil det fordre at bibliotekets tilgjengelighet endres, slik at man kan bli et drop-in sted. Plassering i gateplan, sentralt i sentrum, vil gi kommunen en unik mulighet til å vitalisere denne tjenesten sammen med andre tjenesteområder, om man utreder ulike løsninger. Look to London med sine Idea Store; skreddersydde bibliotek etter de lokale bydelenes behov. Biblioteket er en unik arena; åpen for alle, som kan vitaliseres og gi store synergieffekter, om man klarer å se flere samfunnsoppgaver og tjenesteområder under ett. Bibliotekets potensiale og utviklingsmuligheter kan brukes for å løse mange av kommunens utfordringer; være et sted å lære, gi økt kompetanse og øke muligheten for å komme i arbeid, et sted for informasjon, en ikke kommersiell møteplass, et sted å bli kjent med andre, et sted å være slik at man ikke blir ensom, et sted å oppholde seg mens man venter på at foreldrene skal bli ferdig på jobb, et sted å gjøre lekser, studere, låne gratis bøker, blader, tidsskrifter, pc, film, kunne spille spill, være gratis på nett, et sted lag og foreninger kan vise frem det de holder på med og inspirere andre / hverandre til en positiv fritid, være med på eller holde arrangementer, delta i debatter osv. 3232 - Turistinformasjonen hadde en liten nedgang i besøkstallet fra 2015 til 2016. Antall besøkende i 2015 var på 1770, mot 1644 i 2016. (Registrert manuelt etter hvert besøk). Mesteparten kom i juli 760 (794 i 2015) og august 547 (597 i 2015). I gjennomsnitt var det 38 turister innom daglig i juli, og 23 i august. De to enkeltdagene med flest innom var 11. juli med 66 registrerte, og 1. august med 63. Overvekten av de som oppsøker turistinformasjonen er tyskere (816). Rundt halvparten av alle henvendelser kom fra dem. Deretter er det nederlendere (279) og dansker (126). Mange oppsøker informasjonen bare for å ta med seg brosjyrer, uten at de tar kontakt for hjelp. I 2016- sesongen har vi vært så heldige å ha en tyskspråklig ansatt i turistsesongen, som har gitt svært mange fornøyde turister. De ville heller vente i kø for å kunne snakke tysk, enn å snakke engelsk med noen av de andre ansatte. Av det som etterspørres i turistinformasjonen, ser vi at turistinformasjonen har preg av å være informasjon for hele Setesdal. Evje er innfallsporten til Setesdal fra sør og fungerer også slik i forhold til turistinformasjon, selv om hovedvekten av spørsmålene er knyttet til vår egen kommune. Turistene spør om hjelp til alt mulig f.eks; hvor kan man få tak i lege, hjelp til å bestille båtbilletter, spørsmål om været, hvor man kan handle mat, hvor er minibank, posten, Mineralstien, og ellers hva kan man gjøre i området; gåturer, fiske, camping, behov for å benytte internett osv. Salget av fiskekort gikk betraktelig opp i 2016. Elgtun har også vært populært, selv om det alltid er noen som heller vil se ville elg. Man får også spørsmål knyttet til hekkeområder for ørn / rovfugl, da det er brukt slike bilder i Setesdalsguiden. Her har man opplevd at mange tyskere blir arge, da man må forklare at man ikke kan gi ut slik informasjon. Ellers er «Citymap» ofte etterspurt hvor plasseringen av de ulike fasilitetene er avtegnet.

47


3210 I kulturskolen er det som tidligere en stor utfordring å få tak i kompetente medarbeidere til å dekke små stillingsprosenter i enkelte etterspurte disipliner. Det skal mye til før kompetente lærere utenfra reiser til kommunen for svært små stillinger. Dette medfører at tilbud ikke kommer i gang, eller kommer sent i gang. Av samme grunn kan det også være en utfordring å beholde et stabilt antall elever over lengre tid i enkelte disipliner. Det er årlig en jevnt god søkermasse til kulturskolen i de disiplinene som kulturskolen tilbyr, som blant annet rekrutteres gjennom PR-konserter på skolene hver vår. Men vår kulturskole har ikke ressurser til å gi tilbud i teater, skapende skriving eller kunst og håndverk med de ringvirkningene dette kan få på sikt for barn og unge som vokser opp i Evje og Hornnes kommune, og begrensingene for å bygge opp det lokale kulturlivet. Vi har hatt mange elever på ventelister opp igjennom årene på disipliner der vi ikke får tak i lærer, og eller ikke har ressurser til å engasjere. I 2016 har det stått ca 10 elever på venteliste innenfor disipliner vi gir undervisning i på Evje, mens 79 elever har hatt plass. De aller fleste får eneundervisning, mens noen få har hatt gruppeundervisning i band eller studioteknikk. Antall elevplasser i kulturskolen har gått ned. Det har sammenheng med at vi ikke lenger kan tilby gruppeaktiviteter innenfor enkelte disipliner, fordi vi mangler lærere. Kulturskolens formål er å gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolen er en sentral del av den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning. Med innføring av ny rammeplan, der kvalitet, bredde og kompetanse har stort fokus, vil det være nødvendig å se på om dagens lokalisering og organisering av kulturskolen er bærekraftig. Lokalitetene i Furuly har store utfordringer på akustikk og støy, og har for få rom til å dekke en kvalitativt god kulturskole. Vil vi som kommune klare å oppfylle denne lovpålagte oppgaven med å gi barn og unge mulighet til å utvikle sine evner og anlegg som motiverer for høyere utdanning innenfor kulturskolens disipliner? Over mange år har kulturskolens eksistens vært avhengig av «å kunne headhunte medarbeidere» når noen med en spesiell kompetanse har flyttet til kommunen. En slik praksis gir ikke rom for langsiktig planlegging eller forutsigbarhet. Kanskje en organisering under skole vil kunne løse flere av kulturskolens mange utfordringer? Mange kommuner velger å gjøre nettopp dette. 3219 I Ungdomsklubben har vi hatt åpent hver tirsdag og onsdag, og inntil 2 andre dager i måneden. 1 gang i måneden arrangeres det disko for 6. – 7. klasse, til stor respons. Oppmøtet våren 2016 hadde et gjennomsnitt pr. uke på 37 ungdommer, mens snittet pr. uke høsten 2016 har økt til 85. Dette har sammenheng med at vi inviterte inn 7. klasse på vårparten, slik at de skulle bli bedre kjent med klubben og dens muligheter. Videre har de mindreårige flyktningene på mottaket blitt ivrige klubbgjengere, og vi har arrangert flere kvelder med fokus på integrering i samarbeid med mottaket. Spesielle arrangementer samler som regel flere enn vanlige klubbkvelder. I 2016 kunne man endelig ha offisiell åpning av skateanlegget på Furuly med skateshow 24.06.- 5 år – på dagen, etter at initiativet fra Hornnes barneskule om å få et anlegg i kommunen ble innlevert, og senere på høsten skateskole. Ungdommen var selv med i utformingen av reglene for anlegget. Klubben har fått på plass et aktivt styre, som er med i planleggingen og kommer med løsninger for klubbens aktiviteter, regler og ulike satsingsområder. Aktivitetene i klubben er varierte, og er farget av ungdommens ønsker. Mange ungdommer viser positiv interesse for å hjelpe til når noe skal arrangeres i klubben. Brukerne av klubben gir uttrykk for at de setter stor pris på tilbudet, og for mange er dette en viktig arena. Mange av klubbens brukere trenger nettopp dette tilbudet. Klubben er fremdeles i omstilling etter vedtaket i kommunestyret i juni 2015. Det tar tid å få til denne omstillingen, derfor er enhetsleder for kultur for tiden avdelingsleder, og leder for styret i klubben. Vi har flere engasjerte, flinke medarbeidere, som er tilkallingsvikarer og deler på å holde klubben åpen.

48


Det utvises stort engasjementet blant de ansatte, som gjør at vi for tiden får til mye bra i klubben, og vi opplever at ungdommen synes klubben er blitt en attraktiv plass å være. 3226 Prosjektet Furuly Friluftspark ble opprettet med bakgrunn i Ungdomsrådets ønske om å bygge et skateanlegg ved ungdomsklubben på Furuly, og tiltak i kommuneplanen om å utvikle stedet. Området rundt bukta på Furuly er blitt statlig sikret. Det er utviklet en tiltaksplan for området, som gjør at kommunen kan søke om eksterne midler fra fylkeskommunen hvert år. I 2016 ble kommunen tildelt 350 000 kr. til å anlegge universell sti / vei fra «gamle Evje kino» til planet nede i bukta. Dette arbeidet vil bli igangsatt i 2017, når man har valgt design på gjerder og belysning. Følgende tiltak er gjennomført i 2016: Skateelementene kom på plass våren 2016, slik at anlegget kunne åpnes i slutten av juni, tilskuerbenker til skateanlegget ble også kjøpt inn, stor paviljong ble bestilt og satt opp av Setpro til åpningen av skateanlegget, hinderløypa kom opp høsten 2016. Våren 2016 ble det igjen gjennomført en storstilt dugnad i parken, der man fikk ryddet opp før sommersesongen. Man registrerer at bruken av parken fremdeles er i vekst. Utbyggingen av lager til storsalen på Furuly ble ferdig våren 2016. 3227 Kulturformidling. I 2016 ble det gjennomført følgende: Kino annen hver søndag, den store kinodagen, UKM for ungdom, PR – konsert for kulturskolens tilbud for alle kommunens elever, «Fakta om fylkesgrensa» av Olav Grendstad 25.04., utdeling av Coop stipend og idrettsstipend på 17.05, Allsangsarrangement på Øya ved Furuly 19.06., Åpning av skateanlegget på Furuly med skateshow i forbindelse med Vannvittigmoro – festivalen 24.06, og Bagasjeromsmarked samme dag, og nytt marked igjen den 24.09. med konsert av Mikkel og reverockerne, 10.09 åpning av Evjemoen Kino & Scene etter utbyggingen våren 2016 – konsert med Åsmund Åmli band, julekonsert i kulturskolen i Evjemoen kino, og Kommunal nyttårsfeiring ved Dyrskuplassen. Formidling av kulturopplevelser er i gradvis vekst. Planlegging, gjennomføring og etterarbeid er tidkrevende, og man er avhengig av samarbeid med ulike aktører, slik at man får «nok hender» til å arrangere og gjennomføre på en god måte. På sikt kan det bli behov for en ansatt som kan jobbe med formidling innenfor kulturenhetens mange felt. Den kulturelle Spaserstokken Dette er kulturarrangementer rettet mot eldre, der vi får støtte fra departementet via fylkeskommunen. Konsert med Ingrid Frøsland 11.02, Lindesnes trekkspillklubb 13.04., Foredrag med Oddgeir Bruaset 19.04, Hans Børli i toner 23.11, Konsert med Mikkel og Reverockerne, sammen med barn i kommunens barnehager 2.12. Følgende priser og stipender ble utdelt i 2016: Coop stipend: Astrid Ohna og Iris Benum Bjoraa Idrettsstipend: Jan Olav Rosten og Åsmund Wiberg Frivillighetspris: Trygve Jokelid

49


Hornnes barneskule Økonomi Ansvar

Opprinneleg budsjett

Regnskap

Revidert budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

3500

Hornnes barneskule

8 859 235

8 851 400

9 009 700

150 465

98,33

3501

SFO Hornnes

489 615

498 100

509 900

20 284

96,02

3502

Støttetiltak Hornnes barneskule

333 481

415 300

423 200

89 719

78,80

3503

Leksehjelp

141 323

131 000

134 200

-7 122

105,31

35

Hornnes skule

9 823 654

9 895 800

10 077 000

253 346

97,49

Kommentarar: Rekneskapen viser eit positivt resultat på kr 253 346, som utgjer 2,51 %. Hovudgrunn til overskot er refusjon for gjesteelevar som begynte på skulen i løpet av året. Lågt sjukefråvere i 2016 har medført mindre lønsutgifter vikar. Personal Årsverk 01.01

Kvinner

Menn

Gjn.snittlig still.prosent

15,57

16

4

77,85

Årsverk 31.12

15,85

Kvinner

Menn

Gjn.snittlig still.prosent

15

5

79,27

Kommentarar: Vikarar for tre lærarar som gjennomførte vidareutdanning i matematikk og engelsk våren 2016 er med i årsverk pr. 01.01., og vikar for to lærarar som tar vidareutdanning i engelsk er med i årsverk pr. 31.12. Ni kvinner og to menn jobbar deltid. Fordeling av årsverk: Lærarar: 12,09, assistentar: 1,02, SFO: 1,21, leksehjelp: 0,25 og administrasjon: 1. Skulen har ein lærling i barne- og ungdomsarbeidarfaget. I statsbudsjett vart det frå august 2016 utvida skuleveke med 60 minutt naturfag for 7. klasse og auke av lærartettleik i 1.- 4. klasse med lærarstilling på 0,25 årsverk. Totalt utgjer dette ei fast stillingsauke på 0,31 lærarårsverk frå 01.08. I tillegg fekk ein midlar for auka lærartettleik tildelt for 2016 som utgjorde auke av lærarstilling på 38,5 % i hausthalvåret. Anna: Elevtalet er 110 barn fordelt på sju klassesteg. 37 % av elevane har rett til skuleskyss. Elevane har tilbod om leksehjelp ein time i veka. 50 % av elevane deltar på leksehjelp. 33 % av elevane i 1.- 4. klasse bruker skulefritidsordning. Skulen har fokus på eit inkluderande læringsmiljø og elevane sitt læringsutbytte. Dette kjem til uttrykk i revidert handlingsplan for trivsel, tryggleik og læring, 2016 - 2020. Ein vektlegg opplæring i grunnleggande ferdigheiter i lesing og rekning og bruk av digitale verktøy i alle fag. Kvar veke har ein team og personalmøte der personalet samhandlar om skulen sine utviklingsområde. Skulane i kommunen har deltatt i nasjonal satsing Vurdering for læring også i 2016. Gjennom felles kompetanseheving, fagnettverk og samarbeidsmøte på skulen har ein auka kompetansen innan vurdering og elevmedverknad. Det er positivt at lærarane får delta på vidareutdanning. Ekstra lærarressurs til større lærartettleik i 1. – 4. klasse har vore eit godt tiltak for å kunne gi tidleg hjelp til barn som treng ekstra støtte i begynnaropplæring i norsk og matematikk. Å gi tilpassa opplæring innafor den ordinære opplæringa er viktig med omsyn til eit inkluderande læringsmiljø. Helsesøster er på skulen ein dag i veka. PPT har faste møte på skulen om lag kvar månad. Elevråd, foreldra sitt arbeidsutval (FAU) og samarbeidsutvalet har jamlege møte. Det er svært god oppslutning om klasseforeldremøte og fellessamlingar.

50


Evje barneskule Økonomi Ansvar

Rekneskap

3600

Evje barneskole

3601

SFO

3602

Evje barneskole Bedrift

3603

Støttetiltak Evje barneskole

3604

Diverse prosjekt

3605

Leksehjelp

3606

Mottaksklasse

36

Evje Barneskule

Opprinneleg budsjett

Revidert budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

14 758 792

15 013 300

15 417 700

658 905

95,73

109 071

211 400

217 700

108 631

50,10

1 636

0

0

-1 636

0

1 886 010

1 679 800

1 848 600

-37 411

102,02

-15

0

0

15

0

102 480

67 100

68 100

-34 380

150,49

-224 743

0

0

224 743

0

16 633 233

16 971 600

17 552 100

918 867

94,76

Kommentarar: 2016 blei eit spesielt år på grunn av oppstart av to mottaksklassar frå 1 januar og avvikling av desse innan 1. desember. På det meste var det 36 elevar i desse to klassane. Det kom inn eksterne midlar til drifta gjennom ein stykkpris per elev per månad. Så på både økonomisk og menneskeleg plan ser ein at mottakselevane blei eit stort pluss for Evje barneskule. Ordinær skule og leksehjelp kan ein ta samla. Her ser ein at det blei eit stort mindreforbruk. Dette skuldast blant anna at det ikkje blei teke ut midlar til administrasjon av mottaksklasse, høgare inntekter enn utgifter på gjesteelevar frå nabokommunar, mange faste lærar på vidareutdanning som blei erstatta av billegare vikarar og større inntekter enn utgifter på sjukepenge- og fødselspermisjonar. Lærarkrefter rundt mottaksklassane gav oss større fleksibilitet enn vi normalt har til å omdisponere lærarar ved sjukdom og fråver. Dette var med på å avlaste ordinært budsjett. SFO er vanskeleg å budsjettere, då talet på brukarar varierer. Vi var nede i rundt 20 som brukte tilbodet våren 2016, medan det nesten blei dobla frå hausten av. Når vi klarte dette utan å auke bemanninga, og i tillegg har hatt flinke lærlingar, blei det eit mindreforbruk også på SFO. Støttetiltak Evje barneskule gjeld i hovudsak assistentbruk på enkeltelevar ut frå tilråding frå PPT, og justerast innan ein samla pott for skulane og barnehagane to gonger i året.

Personal Årsverk 01.01

Kvinner

Menn

Gjn.snittleg still.prosent

Årsverk 31.12

25,1

27

5

78,3

27,7

Kvinner

Menn

Gjn.snittleg stil.prosent

29

5

81,7

* Kommentarar: Auken i tilsette skuldast i hovudsak ekstra, øyremerka styrkingsmidlar over statsbudsjettet til tidleg innsats i 1.-4.klasse. 0,5 årsverk er lagt inn permanent til dette, medan 0,8 årsverk var midlertidig. Ut over årsverk til lærarstillingar er 1,75 til administrasjon og 0,1 til leksehjelp I tillegg er 3, 9 årsverk assistentar/fagarbeidarar til oppfølging av enkeltelevar etter tilråding frå PPT og 0,9 årsverk til drift av SFO. Sjukefråværet har dei siste åra vore under 3 %, Vi har ikkje eksakte tal for 2016, men grovt rekna ser ein at det ligg nokså stabilt på same nivået også dette året. Store vikarutgifter skuldast ofte at tilsette må vere heime med sjuke barn, møteverksemd og diverse løna velferdspermisjonar. 51


Elevtalet per 1. oktober (teljedato GSI) var 240 elevar. Dette er ein auke på 20 elevar frå 2015. Det er ein auke på 53 frå 2010. Tek ein med elevane frå mottaket, var ein hausten 2016 oppe i 276 elevar. Elevtalet vil ut frå prognosar per i dag framleis vere på rundt 240 også frå hausten 2017. Av det totale elevtalet hadde vi 54 med framandspråkleg bakgrunn (begge foreldra). Vidare hadde vi 148 elevar med nynorsk som opplæringsmål og 92 med bokmål. 69 elevar hadde skuleskyss hausten 2016. 28 elevar nytta seg av leksehjelpa for 1.-4. klasse, medan 15 elevar nytta leksehjelpa for 5.-7. klasse. SFO hadde 35 brukarar på teljedatoen 1. oktober. Det er ein fin auke frå 21 1. oktober 2015. Men dette svingar veldig frå år til år.

Anna: Skulen ved rektor har tilsynsansvar for 3 elevar i kommunen som får heimeundervisning. Det er laga eigen rutine for tilsynet, og dette blir gjennomført kvart år. Elevane er i aldersgruppa 3.-5. klasse, og har inga tilknyting til skulen ut over at rektor har tilsynet. Skulen har også i 2016 hatt lese- og reknedugleik, digital kompetanse og vurdering for læring som satsingsområde. Det viktigaste lokale styringsdokumentet for skulen er «Handlingsplan for trivsel, tryggleik og læring 2016-2020. Skulen gjer fleire grep for å auke læringsutbyttet. Vi har no avslutta deltaking i pulje 5 i ei nasjonal satsing for Vurdering for læring. Vi har hatt kurs for personalet lokalt innan lesing og læringsstrategiar i alle fag. Hausten 2016 var heile personalet på studietur til Jæren. Då hadde vi foredrag om skriving i alle fag ved Anne Håland frå UiS og skule-/sfo-besøk på Orstad skule Evje barneskule har fire lærarar på vidareutdanning frå hausten 2016.Tre på matematikk og ei på engelsk. Innan etterutdanning har vi hatt mange tilsette på ulike fagkurs/dagskurs i regi av bokforlag og anna. Skulen og SFO har også i 2016 hatt inne lærlingar. Vi tykkjer det er flott at kommunen satsar på lærlingordninga. I tillegg har vi hatt inne praksisstudentar frå Setesdal vidaregåande, Hornnes. Desse har fått arbeidstrening samtidig som dei har gjort god nytte for seg både i skule og SFO. Elles var 2016 eit spesielt år med oppretting av to mottaksklassar vinteren 2016. Vi fekk tak i dyktig personell til å undervise elevane i norsk, og vi såg at dei raskt lærte språket og fekk venner ved skulen. Det blei ein tung haust då dei blei flytta til andre mottak ein etter ein. Vi sit igjen med mange gode minner etter den perioden.

52


Evje ungdomsskule Økonomi Ansvar

Opprinnelig budsjett

Regnskap

3224

17. mai

3700

Evje ungdomsskole

3702

Elevrådet

3703

Støttetiltak Evje ungdomsskole

3704

Revidert budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

40 000

40 000

40 000

0

100

11 700 956

11 688 500

12 075 700

374 743

96,90

0

0

0

0

0

1 545 325

1 022 600

1 775 000

229 674

87,06

Grunnskoleopplæring voksne

615 542

668 000

578 000

-37 542

106,50

3705

Mottaksklasse ungdomsskole

243 126

0

0

-243 124

0

3706

Norskopplæring voksne asylsøkere

-1 133 716

0

0

1 133 416

0

37

Evje Ungdomsskule

13 011 233

13 419 100

14 468 700

1 457 468

89,93

Kommentarer: Økonomi: I tråd med budsjett med positivt avvik. Nøktern ressursbruk kombinert med at rektor fremdeles underviser samt noe større inntekter gjesteelev skaper positivt resultat. I 2016 fikk vi et mindreforbruk på voksne asylsøkere med grunnskoletilbud på i overkant av 1,1 mill. Annet: Skolens mål er slik de er beskrevet i ”Handlingsplan for trivsel, tryggleik og læring 2016 - 2020”, vedtatt i kommunestyret 10-12.2015 sak. Nr. 93/15 Kompetanseheving: Vi har i år gjort ferdig prosjektet «vurdering for læring» som har tilført skole en del ny kompetanse i forhold til vurderingspraksis. Videre er vi godt i gang med Utdanningsdirektoratets neste prosjekt. UIU (ungdomstrinn i utvikling). Her lærer vi om ulike lese/læringsstrategier. Siste halvdel av dette vil handle om klasseledelse. Vi er inne i periode med noe mer utfordringer når det gjelder elevoppførsel i forhold til tidligere år. Dette er forhold vi vet varierer. Satsing på tydelig klasseledelse blir bare viktigere når vi møter slike utfordringer. Elevtallet er med 132 elever fordelt på 7 klasser. Vi har i 8 klasse som starta opp i høst, måttet etablere 3 klasser. Likevel holder vi oss innenfor normalressursbruk for ungdomsskoler. I 2014 ferdigstilte vi en ny skoleutviklingsplan for Evje ungdomsskole. Dette er en plan som styrer satsingsområdene. Disse er, systematisk lærersamarbeid med vekt på kollektivitet, læreplanarbeid og vurdering, elevmedvirkning, ulike satsinger i enkeltfag og enkeltområder som følge av analyse av oppnådde faglige resultater. Personal Årsverk 01.01

Kvinner

Menn

Gjn.snittlig still.prosent

18,56

15

6

88,38

Årsverk 31.12

23,65

Kvinner

Menn

18

11

Gjn.snittlig stil.prosent

81,57

Kommentarer: Økningen i stillinger ligger i økte assistenter under 3703 Støttetiltak, og lærere og assistenter for norskopplæring og grunnskole for asylsøkere. Annet: Vi har en stab av dyktige og dedikerte lærere som arbeider godt med elevene. Trivselen oppfattes som høy og vi har lite utskifting av personell. Elevenes læringsresultat vurderes som tilfredsstillende og over eller på landsgjennomsnitt.

53


Enhet for barnehage Økonomi Ansvar

Opprinnelig budsjett

Regnskap

Revidert Budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

3800

Hornnes barnehage

5 248 971

4 873 300

5 193 300

-55 671

101,07

3801

Støttetiltak Enhet for barnehage

1 484 387

1 207 900

1 541 900

57 512

96,27

3803

Tiltak minoritetsspråklige barn

0

0

0

1

0

3804

Kost barnehage

76 216

73 500

73 500

-2 716

103,70

3805

Oddeskogen barnehage

9 248 724

8 305 200

9 234 900

-13 825

100,15

38

Enhet for barnehage

16 058 298

14 459 900

16 043 600

-14 699

100,09

Kommentarer: Enheten har et lite merforbruk i forhold til budsjett. Dette blir dekket inn av enhetsfond. Totalt er det brukt 340 000 av enhetsfond til drift av barnehagen. Det er flere faktorer som påvirket dette merforbruket: 

 

 

Totalt sett er det negativt avvik på lønn, også når en korrigerer for sykepenger. I Hornnes barnehage utgjør dette 301 000 kr, og i Oddeskogen 355 000 kr, mens det på ansvar støttetiltak er et positivt avvik på kr 84 000. Det er flere grunner til dette avviket. En del av avviklet er dekket inn via diverse refusjoner, som tilskudd fra nav og fra fylkeskommunen vedrørende prøvenemd. Det er også noe overforbruk ved bruk av vikarer. Vi har hatt en gjennomgang av vikarbruk og vi setter ikke inn vikar før det er nødvendig. Men vi må alltid vurdere barnas sikkerhet og læringsmiljø, samt belastning på øvrige personal. Enheten har hatt lavt sykefravær sett i forhold til landet/ Agder, men vi har noen langtidssykemeldte og også ansatte som er hjemme med syke barn. Erfaringene fra det siste året viser at det bør være en gjennomgang av vikarbudsjettet for å se om dette er for lavt. Vi har barn som har sluttet i løpet av barnehageåret, dette gir reduserte inntekter/brukerbetalinger. Alt i alt har det kommet inn 75 000,- mindre enn budsjettert på brukerbetalinger. Det var forventet med et lite negativt avvik her pga at man var klar over at brukerbetalingen var budsjettert noe høy, dette var også omtalt i 1. tertialrapport 2016. Ansvar 3803 Tiltak minoritetsspråklige barn – her er utgiftene dekket av tilskudssmidler. Vi søkte og fikk tildelt midler, som har vært brukt til kompetanseheving og utbedring av språkmiljøet i barnehagen. Vi har også startet et prosjekt med IKT i barnehagen, og enheten har gått til innkjøp av I-pader som blir brukt til å bedre språkforståelse. Vi har en ansatt som går på ABLU (arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning), vi får dekket deler av vikarutgifter til dette studiet. Men må dekke det resterende selv. Ansvar 3804 kost: På dette området var det tidligere overforbruk. Det er nå gjort endringer i rutiner og i 2016 er det et overskudd. Området skal gå i balanse, det vil si at nettoutgiften skal være lik merverdiavgiften på området. For å få til dette har det blitt nødvendig å sette av midler på fond til bruk neste år; i overkant av kr 62 000 er satt av. Disse midlene må brukes til samme formål (kost) i 2017. Enheten har vært nøysom med innkjøp av inventar, utstyr og annet arbeidsmateriell. Det er tidligere nevnt at det er brukt 340 000,- fra enhetsfond til drift av barnehagen. Det er også investert i nytt kjøkken (industrikjøkken) i Oddeskogen barnehage. Dette fordi det gamle kjøkkenet var slitt, og lite hensiktsmessig med tanke å serve 7 avdelinger. Det tok unødvendig mye tid bort fra barna. De ansatte er svært fornøyd med denne investeringen og opplever en effektivisering av tiden de bruker på oppvask og rengjøring. Denne investeringen er finansiert ved enhetsfond, i underkant av 93 000 er brukt til dette. Vi har etablert en naturavdeling (Amazonitt) i Oddeskogen barnehage, med plass til 12 barn fra 3 til 6 år. Den stod ferdig til oppstart av nytt barnehageår høsten 2016. Avdelingen har fått 54


bygd ei fin hytte, som også er knyttet til skolens uteområde. Barna benytter seg av flotte turområder i nærheten. Dette har vært en veldig positiv investering. Ansatte og barn trives i et godt læringsmiljø, og vi får positive tilbakemeldinger fra foreldre.

Personal Nøkkeltall 01.01.2016 – Barnehage Års-verk

Antall ansatte

Antall kvinner

Antall menn

Gj.snittlig stillings %

Kvinner i deltid

Menn i deltid

35,53

42

40

2

84,59

22

0

Barnehage

Nøkkeltall 31.12.2016 – Barnehage Års-verk

Antall ansatte

Antall kvinner

Antall menn

Gj.snittlig stillings %

Kvinner i deltid

Menn i deltid

39,03

44

42

2

88,71

18

0

Barnehage

Kommentarer: I antall årsverk ligger både grunnbemanningen i barnehagene og personer ansatt pga barn som trenger ekstra oppfølging etter utredning fra PPT. Endring i årsverk gjelder oppfølging av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp, Barnehageloven § 19 a. I tillegg til personalet som har et ansettelsesforhold i enheten har vi hatt lærlinger i begge barnehagene, og elever fra videregående som har hatt behov for praksis ut fra sin utdanning. Pr 31.12 hadde vi 1 lærling på Hornnes. Barna fordelt etter alder:

01.01.16 31.12.16

Barn f 2016

Barn f 2015

Barn f 2014

Barn f 2013

Barn f 2012

Barn f 2011

Barn f 2010

I alt

0 22

22 39

30 39

39 45

33 35

49

1

174 181

Som det går fram av tabellen er det en økning i antall barn i barnehagen ved årets slutt i forhold til januar. En hovedårsak til dette er nedleggingen av Lekekassa barnehage. Dette har ført til flere søkere til barnehagene og det ble derfor tatt i bruk flere plasser ved opptak til nytt barnehageår. Pr. 01.01.16 var det 135 barn som hadde barnehageplass 4 eller 5 dager mens det pr 31.12.16 var 143 barn som hadde plass 4 og 5 dager. 38 barn benyttet seg av 3 dagers tilbudet, som er et barn mindre enn ved begynnelsen av året. Kompetanseheving: Vi har en stab av kompetente og dedikerte ansatte, både barnehagelærere og fagarbeidere/assistenter som arbeider godt med barna. Trivselen er god og vi har lite utskifting av personell. Vi har fokus på å skape et godt læringsmiljø. Dette krever kompetente voksne og en barnehage i stadig utvikling. Personalet har deltatt i kurs i regi av Nettverk Setesdal barnehage. Tema har vært «Inkludering og deltaking i fellesskap, leik og læring for alle barn», «Se meg, jeg vil leke» og «Lek, relasjon og inkludering».

55


Enhet for barnehagen deltar også i kompetanseheving for barnehagesektoren i kommunen som har tema «Pedagogisk ledelse og profesjonelle voksne- barnehagen som lærende organisasjon» og «Lekelyst-med rom for lek». I dette arbeidet inngår også oppfølging av satsingen «Være Sammen». Vi sendte også representanter fra hver barnehage til barnehagekonferanse i Oslo med tema «Relasjoner på godt og vondt». Enheten fortsetter arbeidet med implementering og videreføring av satsingen «Være sammen». Denne satsingen har fokus voksenrollen og relasjonskompetanse. Barnehagen har 3 veiledere som sammen med styrer deltar i Nettverk for veiledere. Dette er et samarbeid mellom barnehagemyndighetene i Arendal og Evje og Hornnes. Pedagogiske ledere og styrer har ansvar for kompetanseheving internt for alle ansatte. Tema for 2016 i henhold til kompetansehevingsplanen har vært lek. Leken har en egenverdi og er en grunnleggende livs- og læringsform. Sammenheng mellom lek og vennskap er viktig. Barnehagens mål må være at alle barn skal finne sin plass i leken og kjenne seg inkludert i fellesskapet. Det er viktig at de voksne har god kunnskap om leken og dens betydning for enkeltbarnet, og for å kunne lese og forstå samspill i barnegruppen. Det er de voksnes ansvar å sikre at barna har like muligheter for å delta i lek og på den måten legge til rette for å etablere og vedlikeholde vennskap. Dette krever aktive, lekende voksne med høy kompetanse. En ansatt deltar på arbeidsplassbasert barnehageutdanning. Et tilbud som gjør det mulig for fagarbeidere/assistenter i arbeid å ta barnehagelærerutdanning på deltid. Enheten får midler av fylkeskommunen til å dekke deler av vikarutgifter. Vi har også to ansatte som deltar på barnehagefaglig grunnkompetanse i regi av fylkesmannen. Dette er et tilbud for de som arbeider i barnehagen uten formell kompetanse eller fagarbeidere som kan tenke seg faglig påfyll og en oppfriskning av gammel kunnskap.

56


Helse og familie Økonomi

2002

Ansvar Voksenopplæring fremmedspråklige

3220

Folkehelse

4000

Regnskap

Opprinnelig budsjett

Revidert Budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

-818 488

0

0

818 488

0,00

81 430

167 400

169 100

87 670

48,15

Administrasjonen

238 156

249 500

250 800

12 643

94,96

4001

Driftstilskudd fysioterapeut

817 620

810 000

810 000

-7 620

100,94

4002

Fysioterapi

524 894

472 700

480 600

-44 292

109,22

4004

Adm. helse og familie

767 713

671 700

686 800

-82 911

112,07

4005

Fengselshelsetjeneste

33 251

0

0

-33 249

0

4100

Psykisk helsetjeneste

2 772 996

2 931 800

3 000 200

227 202

92,43

4101

Omsorgsboliger psykiatri

-261 630

-260 000

-260 000

1 631

100,63

4102

Rusarbeid

184 058

210 500

210 500

26 442

87,44

4200

Flyktningekontoret

-3 515 221

-983 900

-1 112 900

2 402 321

315,86

4201

Buss flyktning

25 616

33 000

33 000

7 384

77,62

4203

Boligadministrasjon, flyktning

646 632

0

0

-646 632

0

4300

Miljørettet helsevern

733 382

697 000

697 000

-36 382

105,22

4301

Helsestasjonstjeneste

1 568 551

1 732 400

1 809 300

240 750

86,69

4302

Skolehelsetjeneste

532 539

677 200

687 300

154 761

77,48

4303

Helsestasjon for unge

14 664

28 400

28 400

13 735

51,63

4304

673 730

651 400

659 300

-14 428

102,19

4305

Ergoterapeut Asylsøkere, vertskommunekostnader

-2 041 402

0

0

-2 041 403

0,00

4400

Legetjenesten

2 658 637

2 200 900

2 200 900

-457 737

120,80

4401

Legevakt

783 697

893 400

893 400

109 703

87,72

4402

Evjeheimen legekontor

588 383

0

0

-588 383

-

4500

Økonomisk sosialhjelp

7 817 740

7 204 200

7 317 600

-500 140

106,83

4501

Barnevern

8 796 212

7 396 500

8 371 500

-424 712

105,07

4503

Særlige tiltak funksjonshemmede

5 458 227

5 155 800

5 221 700

-236 526

104,53

4507

Voksenopplæring

51 650

91 200

92 500

40 850

55,84

4508

Boligadministrasjon

770 916

200 000

200 000

-570 917

385,46

4604

Hovslagerveien bofellesskap

5 853 564

6 920 900

6 981 700

1 128 137

83,84

41

Helse- og familie

35 759 518

38 152 000

39 428 700

3 669 189

90,69

Generelle kommentarer: Enheten går totalt sett med et mindre forbruk på kr 3 669 189,-. Dette er 90,69 % av totalt årsbudsjett. Dette er i hovedgrunn en kombinasjon av økte tilskudd i forhold til budsjetter og noen avdelinger som av ulike grunner går underbemannet og har klart det for en periode. Helse og familie består av fem ulike avdelinger. I tillegg har vi en del ansvar som ikke er direkte under avdeling, men administrativt ligger under denne enheten. Setter opp ansvarene avdelingsvis ser resultatet slik ut: Avdeling for velferd og integrering. Avdeling for psykisk helse og

Ansvarene 2002, 4200, 4201 og 4203 Ansvarene 4100, 4101 og 4102

Mindre forbruk på ca kr 2.582 Mindre forbruk på ca kr 255’ 57


rus. Helsestasjonen NAV kommune Avdeling for habilitering

Ansvarene 4301,4302 og 4303 Ansvarene 4500 og 4508 Ansvarene 4503, 4507 og 4604

Mindre forbruk på ca kr 409’ Mer forbruk på ca kr 1.071’ Mindre forbruk på ca kr 932

Her er ikke de ansvarene som ikke ligger direkte under noen avdeling tatt med. 1/9-16 ble lokal legevakt opprettet i samarbeid med Bygland kommune. Evje og Hornnes er vertskommune. Evjeheimen Legekontor ble opprettet tidlig på året 2016. Fra desember 2016 ble det ordinære desentralisert asylmottak i kommunen lagt ned. Vertskommunetilskuddet ble da redusert. Evje og Hornnes kommune står da igjen med et asylmottak for enslige mindreårige.

Under vil jeg gå inn på hver enkelt ansvar.

2002 Voksenopplæring for fremmedspråklige: Det har vært utgifter til gjennomføring av lovpålagt 50 timers samfunnskunnskapskurs + skoleskyss for dette. Denne tjenesten er kjøpt fra Kongsgård skolesenter og kostet drøyt 25.000,- + transportutgifter på drøye 20.000,-. Det er kjøpt tjenester fra Vennesla til ca 40.000,- for skoleplass i alfa-gruppe for analfabet. Det er kommet ca 1 million kr ekstra i statlige tilskudd enn budsjettert pga høy bosetting og etablering av asylnorsk som en ikke kunne forutse når budsjettet ble laget. Jevnt god kapasitet i hele 2016 for alle som har rett og plikt til opplæring. Ved ledig kapasitet har det blitt tatt inn betalingselever, men det har vært opprettet venteliste for denne gruppen høsten 2016. 3220 Folkehelse: Ca 88’ i mindre forbruk enn budsjettert. Av dette er ca kr 81’ i mindre forbruket på lønn. Dette henger sammen med mer forbruket på lønnsmidler på 4004 Adm. Helse og familie. 4000 Administrasjon: Gått omtrent i null. Her føres en del fellesutgifter for både Helse og familie og pleie og omsorg. 4001 Driftstilskudd fysioterapi: Gått i null. Lite overskudd. Skyldes litt mer i refusjoner enn budsjettert og lite brukt kjøp av varer og tjenester. 4002 Fysioterapi: Merforbruk på 44’. Dette skyldes i hovedsak oppjustering av rom og utstyr til fysioterapeutene. 4004 Adm. Helse og familie: Mer forbruk på 83’. Av dette er 47’ i merforbruk lønn. Dette henger sammen med mindre forbruket på lønnsmidler på 3220 Folkehelse. 4005 Fengselshelsetjeneste: Budsjettet her skal gå i 0. Var et mindre forbruk på ca 95000. Dette ble satt på fond til 2017. Dette vil føre til en tilsvarende reduksjon i 2017-tilskuddet fra staten. 4100 Psykisk helse og rus: Går totalt med et mindre forbruk på 227’. Dette skyldes i hovedsak ubrukte lønnsmidler. Det manglet leder store deler av året. 4101 Omsorgsboliger psykiatri: Gått i null.

58


4102 Rusarbeid: Fikk 140’ overført nye midler i 2016. Kjøpt private tjenester som budsjettert. En pasient på Grubeli og en pasient på Mysen. Noe mindre forbruk i forhold til kjøregodtgjørelse og kursutgifter. Må sees i sammenheng med 4100 som har omtrent tilsvarende mer forbruk på kjørekostnader, Totalt 26’ i mindre forbruk. Ser en 4100,4101 og 4101 totalt, hadde denne avdelingen 255’ i mindre forbruk enn budsjettert. 4200 Flyktningetjenesten: Totalt et mindre forbruk på ca kr 2.402’. Integreringstilskudd: Inntekt: kr 10.342.800,Budsjett: kr. 7.237.800,Det er mottatt ca 3.105.000,- mer i integreringstilskudd fra IMDi (+ sekundærtilflyttingstilskudd fra andre kommuner på 140.000,-) enn budsjettert. Grunnen til dette er:  Bosetting av 20 personer i 2016, det ble bare budsjettert med 15 da en måtte avvente kommunestyrebehandling av IMDis ekstraanmodning.  Bosetning på 2017- kvoten som kom i slutten av 2016 og derfor må inntektsføres i 2016  Familiegjenforeninger som det ikke ble budsjettert for.  Sekundærtilflytting fra Iveland og Valle som det ikke var budsjettert for  Bosetting av flere enslige (som utløser høyere tilskudd per person) enn det er budsjettert for, samt enslig mindreårig som utløser ekstra tilskudd.

Utgifter til intoduksjonsstønad: Forbruk: kr 4.356.116,Budsjett: kr 3.675.000,Mao høyere enn budsjettert, men i klar sammenheng med økt bosetting av enslige + sekundærtilflytting og familiegjenforeninger. I tillegg kom det en endring i introduksjonsloven i sommer som utvidet rettighetene til introduksjonsdeltakere til også å gjelde videregående opplæring. Dette medførte at 4 av deltakerne som etter gammelt regelverk skulle vært avsluttet i august, fikk fortsette i introduksjonsordningen. Ingen økonomisk kompensasjon for kommunen for dette, kun økte utgifter med ca 200.000,- per år per deltaker. Utgifter til sosialhjelp: Forbruk: kr 209.000 Budsjett: kr 400 000 Mao et gledelig mindre forbruk på samme nivå som i 2015, på tross av doblet bosettingstall. Totalt sett ble det et overskudd på drøyt 3,5 mill, på dette kapittelet, men det er opprettet et eget kapittel 4203 på boligadministrasjon hvor det er gått med ca 646.000,- som en også må ta med i det totale bildet.

4201 Buss flyktning: Omtrent i null. 4203 Boligadministrasjon, flyktning Nytt ansvar som det ikke var budsjettert for. Husleieinntekter 1.059.000,Husleieutgifter 1.308.000,Skyldes tomgangsleie hvor en også betaler avgifter som f.eks strøm mm.

59


Kommunen har hatt utgifter på 48’ til reparasjoner utover normal slitasje etter langtidsleie. I tillegg utgift på ca 215’ til innkjøp av inventar og utstyr. 4300 Miljørettet helsevern: Er mer forbruk på 36’ kr. Her ligger lønn til kommunelegen. 4301 Helsestasjon: Økonomi: Mindre forbruk i forhold til budsjett på ca 241’ kr (86.69 %). Skyldes i hovedsak ubrukte lønnsmidler – sykepleier i helsesøster-stilling og vakanser. Høy arbeidsbelastning pga. vakanse og asylmottak. Helsestasjonen utførte en kartlegging av 77 barn ekstra dette året. Estimert til ca. 260 arbeidstimer utenom papirarbeid, tolk, avtale om kjør/hent/etterlyse journaler/ned vask etc. 4302 Skolehelsetjeneste: Mindre forbruk i forhold til budsjett på ca 139’ kr (77,48 %). Skyldes i hovedsak ubrukte lønnsmidler. På grunn av disse vakansene, ble skolehelsetjenesten redusert på 2 skoler, og det var ingen skolehelsetjeneste på 2 andre før i uke 42. 4303 Helsestasjon for unge Mindre forbruk i forhold til budsjett på ca 14’ kr (51,63%) Skyldes i hovedsak ubrukte lønnsmidler. Lege/turnusmangel-ikke lege på HFU i fra september og ut året. HFU var stengt 3. hver uke pga. mangel på helsesøster i samme periode. 4304 Ergoterapeut: Gikk i null. 4305 Asylsøkere, vertskommunekostnader: 4305 ble et nyopprettet ansvar som ikke ble budsjettbehandlet for 2016. Asylsøkere, vertskommunekostnader: Her var det utgifter på 0,332 mill, og inntekter på 2,373 mill. Dette ga et positivt avvik på 2,041 mill. Det har vært utgifter knyttet til vertskommunekostnader på andre områder, uten at midler er overført. Det betyr at et så stort overskudd på dette området ikke er reelt, men det ser ut til å ha gått i pluss totalt sett. I desember 2016 ble Evje Statlige Mottak lagt ned. Antall plasser for asylsøkere i Evje og Hornnes kommune ble da redusert fra 185 (150 på Evje Statlige mottak + 35 på Evje enslige mindreårige mottak) til 35. Evje enslige mindreårige mottak besto. Det førte til en reduksjon i vertskommuneinntektene på 1.400250 – fullårseffekt. I om med at reduksjonen av plasser skjedde i desember, var det ikke så dramatisk for kommunen i 2016. En kunne fortsette uten å si opp ansatte i helse og omsorg, men omdisponere en sykepleier til andre oppgaver. 4400 Legetjenesten: Totalt et merforbruk på kr 458’. Hoveddelen av dette mer forbruket skyldes utjamningstilskuddet som kommunen måtte betale til de tre privatpraktiserende legene ved opprettelsen av Evjeheimen legekontor. Samt at det har blitt mindre inntekter på refusjoner enn budsjettert. DVS mindre inntekter fra turnuslege. Dette skyldes at siden 1/9 -16 fikk ikke kommunen turnuslege.

4401 Legevakt: 1/9-16 ble det opprettet lokal legevakt i samarbeid med Bygland kommune. Evje og Hornnes kommune er vertskommune. Dette var et resultat av ny akuttmedisinforskrift. Totalt sett for E&H som del (etter refusjon fra Bygland er tatt med i regnskapet) var det et mindre forbruk i forhold til budsjett på 110’.

60


4402 Evjeheimen legekontor: Nyopprettet ansvar, som ikke ble budsjettbehandlet for 2016. Brukt kr 588’ her. Mesteparten av dette er lønnsutgifter og kjøp av varer og tjenester. 4500 NAV kommune: Totalt er det et mer forbruk på 500’ kr på NAV kommune. Største delen av mer forbruket skyldes utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelp (kap. 4500) Forbruk: 4 338 815,Budsjett: 3 670 000,-

(mot kr 4 756 400,- i 2015)

Det er mer forbruk på økonomisk sosialhjelp på kr 669’. Det er imidlertid ingen som har gjennomført kvalifiseringsprogrammet (KVP) i 2016. Vi har således kr 0 i forbruk på KVP (budsjett kr 530 200). Dette gir et reelt mer forbruk på sosialhjelp kr 138 600 I 2016 mottok 149 personer sosialhjelp (mot 158 personer i 2015 og 166 personer i 2014) Gjeldsrådgivning I 2016 har vi kjøpt gjeldsrådgivningstjenester for kr 441 000. Ved en feil var vi ikke blitt fakturert for kjøp av gjeldsrådgivning i des. 2015. Dette utgjorde et beløp på kr 53 622, og kom i tillegg til kjøp i 2016. Det har vært stor pågang av nye gjeldssaker i 2016.

Aktiv Evje og Hornnes Utgiftene til aktiv i Evje og Hornnes var kr 608 244 i 2016 (mot kr 659 000,- i 2015) I 2016 var det et mindre forbruk i forhold til budsjett på kr 42’ Antall deltakere Jan Feb Mars 7 7 7

April 5

Mai 9

Juni 6

Juli 3

Aug 3

Sept 4

Okt 4

Nov 6

Des 4

Snitt 5,5

Resultater etter deltakelse i Aktiv Evje og Hornnes er særdeles positive: Tiltaket fungerer. 10 personer: 3 personer: 2 personer: 2 personer: 1 person: 2 personer:

Statlig ytelse Tilbakeført NAV Flyttet Jobb Utdanning Ikke møtt

4501 Barnevern: Det ble tidlig varslet fra Midt-Agder Barnevern at en kunne forvente en stor mer kostnad i forhold til budsjett. Dette skyldes noen få spesielle saker som ille være svært kostnadskrevende. Det ble i løpet av 2016 gjort en revidering av budsjett – økt med 975’. Til tross for dette ble det et mer forbruk på 425’. Barnevern er en svært vanskelig post å budsjettere. Dette skyldes at dersom kun et barn skal plasseres i tiltak, koster det mye og en vet ikke om / når dette blir aktuelt. Så store utgifter kan plutselig komme. Dette skjedde som sagt i 2016 for flere barn i fra Evje og Hornnes kommune.

4503 særlige tiltak funksjonshemmede: Det er totalt et mer forbruk på kr 236’. Dette skyldes i hovedsak økte lønnsutgifter i forbindelse med fire nye brukere som skulle ha oppfølging på dagtid. Det ble vedtatt i kommunestyre at dette skulle samlokaliseres i 2.etg på Setpro. Inntil dette er i gang på Setpro har det krevd ekstra bemanning. 4507 Voksenopplæring: 61


Er et mindre forbruk på ca 41’ kr. Midlene her gikk voksenopplæring til en bestemt bruker. En kunne avslutte denne opplæringen før sommeren 2016.

4508 Boligadministrasjon: Det er et merforbruk på kr 571’. Dette skyldes flere faktorer som f.eks. boliger som står tomme i en periode før de blir leid ut, manglende innbetaling av husleie o.l.. Våren 2016 måtte vi i tillegg betale en regning på kr 91 000 som gjaldt div. innkjøp i 2015 knyttet til klargjøring av boliger som vi leier. Høsten 2016 har vi betalt ca. kr 25 000 knyttet til klargjøring av bolig til bruker med særskilt behov. For øvrig har vi hatt en gjennomgang/opprydning når det gjelder fjernsynsapparat som er utplassert i våre utleieboliger og som vi har betalt lisens for. Vi har funnet at en del av disse har gått tapt, og varsel om dette er sendt lisensavdelingen. Vi innehar nå to apparat som det skal betale lisens for fremover. Praksis med å utstyre våre boliger med fjernsynsapparat er avviklet.

4604 Hovslagervegen bofellesskap: Her er et mindre forbruk i forhold til budsjett på kr 1.128’ I dette er det et mindre forbruk på lønn 1.191. Dette skyldes flere omstendigheter; Turnusomlegging + riktigere utbetalinger ift tillegg enn tidligere år + ikke tatt inn vikar for leder i barselpermisjon. I tillegg til dette ble det budsjettert med utgifter for hele 2016 for en bruker som hadde omfattende hjelpebehov, men døde tidlig på året, uten at budsjettet ble redusert.. Det var også et mer forbruk på innkjøp av varer og tjenester på ca 93’ kr. Ser en på 4503 Særlige tiltak funksjonshemmede, 4507 Voksenopplæring og 4604 Hovslagerveien samlet er det et positivt avvik på ca kr 923’.

Personal År

Årsverk 01.01

Antall

Kvinner

Menn

2016 2015 2014

38,18 37,36 33,63

58 61 55

47 53 52

11 8 3

Gjn.snittlig still.prose nt 65,83 61,24 61,15

Kvinner i deltid

Menn i deltid

34 36 58

6 6 6

Kommentarer: Det er en gjennomsnittlig økning av stillingsprosent pr ansatt fra 2014 til 2016 på 4,68%. Dette ser enhetsleder på som positivt både for å få redusert uønsket deltid og for å bedre kontinuiteten overfor hver enkelt bruker i enheten.

62


Pleie og omsorg Økonomi Ansvar

Opprinnelig budsjett

Regnskap

Revidert budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

4600

Hjemmehjelp

847 026

1 272 500

1 287 900

440 874

65,77

4601

Hjemmesykepleie

9 286 792

9 515 900

9 687 800

401 008

95,86

4603

Hornnesheimen

5 347 206

5 566 500

5 638 600

291 395

94,83

4607

Arbeidsstua

0

0

0

0

0,00

4610

Administrasjon

1 922 229

1 943 800

1 976 300

54 069

97,26

4611

Sykehjemmet

11 978 718

12 875 300

13 069 000

1 090 282

91,66

4612

Nattevakter

4 550 724

4 369 700

4 416 700

-134 026

103,30

4613

Kjøkken/kafeteria

2 934 531

3 027 800

3 054 400

119 871

96,08

4615

Aktivitetssenter

-113 846

117 700

124 200

238 046

-91,66

4616

Lærlinger

11 975

56 900

56 900

44 924

21,05

46

Pleie- og omsorg

36 765 356

38 746 100

39 311 800

2 546 443

93,52

Kommentarer: Regnskapet viser et mindreforbruk på kr. 2 546 443,-. Dette utgjør 93,52 %. Hovedårsakene til at alle ansvarene innenfor enheten, med unntak av ett, kommer ut med et så stort mindreforbruk gjennom året, skyldes at vi har hatt mindre lønnsutgifter enn budsjettert, samtidig som inntektene gjennom brukerbetalinger, husleieinntekter og overføring til drift av KØH har vært høyere enn budsjettert . Budsjettdisiplinen innenfor de største utgiftsområdene er svært god og har også vært med å bidra positivt til dette. Når det gjelder de reduserte lønnsutgiftene, utgjør disse til sammen ca 1,4 mill. Det er store avvik på Evjeheimen, der det er et avvik på 0,758 mill når en ser ansvarene Sykehjemmet og Nattevakter sammen. På Evjeheimen har det vært et litt spesielt år med relativt mange sykepleiere ute i svangerskapspermisjoner. Det har vært problemer med å skaffe sykepleiere i vikariatene og fagarbeidere har derfor gått inn i disse. Det har også til tider vært lite pasienter innlagt slik at ikke alle ute i permisjon til enhver tid har blitt erstattet. På hjemmehjelp er det også et relativt stort avvik på lønn, 0,3 mill. Dette skyldes vakanse i budsjetterte stillinger. Utfordringene fremover innenfor våre tjenester vil være å kunne opprettholde et like godt eller bedre kvalitativt tjenestenivå, når behovene, spesielt i form av en stadig voksende eldre befolkning, vil øke. For å møte noen av disse utfordringene er det i løpet av året blitt satt i gang ulike endringsprosjekt som skal bidra til en mer målrettet og effektiv tjenesteutøvelse. Samtidig ser en en økning i relativt ressurskrevende brukere, ofte i yngre aldersgrupper, som binder opp store ressurser i mange år fremover. Antall innleggelser i institusjon i løpet av året har vært 103. Utskrivelser i samme tidsrom har vært 88. I forhold til året før var tallene henholdsvis innleggelser 78 og utskrivelser 72. Pr. 31.12.15 er det 84 brukere som mottar hjemmesykepleie. Brukere som mottar hjemmehjelp er 70. Personal Årsverk 01.01

Kvinner

Menn

Gjn.snittlig still.prosent

Årsverk 31.12

Kvinner

Menn

Gjn.snittlig still.prosent

61,33

93

7

61,33

63,00

90

6

65,62

Kommentarer: 63


Årsverk er litt økt i løpet av året. Gjennomsnittlig stillingsprosent har også hatt en liten økning. Andelen menn er stabil, men fremdeles lav. Utfordring å få økt den. Personellsituasjonen er stabil, med relativt få utskiftninger i løpet av året. Høy kompetanse blant personale, høy andel høyskoleutdannede. Det har blitt jobbet svært målrettet med oppfølgingsarbeid og tilrettelegging i forhold til sykefravær som har medført at fraværet har vært stabilt lavt.

64


Lokalmedisinske tjenester Setesdal Økonomi

4900

Ansvar Interkommunal samhandlingskoordinator

4901

Hukommelsesteamet

4902

Interkommunal ruskonsulent

4904

Ikt systemansvarlig/superbruker

4905 4906

Kardiolog – sykepleietjeneste Fellesområde interkommunal helseenhet

4907

Prosjekter LMT

4908

Opprinnelig budsjett

Regnskap

Revidert Budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

834 158

968 500

942 100

107 941

88,54

257 051

260 200

263 400

6 350

97,59

65 107

792 000

302 800

237 694

21,50

698 221

845 300

856 800

158 581

81,49

42 932

45 900

46 800

3 868

91,74

-1 190 490

-1 960 100

-1 659 300

-468 810

71,75

893

0

0

-893

0,00

Kreftkoordinator

136 875

196 700

196 700

59 826

69,59

4910

KØH – døgnopphold

892 999

893 000

893 000

0

100,00

4911

Interkommunal audiograf

155 953

213 400

213 400

57 447

73,08

4912

Friskliv/folkehelse Samhandlingsmodeller psykisk helse og rus Lokalmedisinske tjenester

0

144 900

144 900

144 900

0,00

121 256 2 014 956

115 000 2 514 800

115 000 2 315 600

-6 257 300 647

105,44 87,02

4913 49

Personal: Årsverk 01.01.16

Kvinner

Menn

Gjennomsnittlig stillingsprosent

6,53*

7

3

59,36

*Inkludert Hørselskoordinator/audiograf, som lønnes via Sørlandet sykehus. Stillinger

Årsverk 2016

Kvinner / Årsverk menn 2017

Merknad

Hele enheten

6,53*

6 / 3*

6,38*

Inkludert Hørselskoordinator*

Leder/samhandlingskoordinator

1,0

1/0

1,0

Ruskonsulent (Ruskoordinator)

1,0

1/0

1,0

IKT/Systemansvarlig

1,0

0/1

1,0

Kreftkoordinator

0,4 / 0,5

1/0

0,5

*Hørselskoordinator (Audiograf)

0,5

1/0

0,5

Demenskoordinator (Hukommelsesteamet)

0,3

0/1

0,3

Sykepleier i Kardiologitjenesten

0,08

1/0

0,08

KØH – lege

0,15

0/1

0*

Også ansatt 20 % som tilsynslege Evjeheimen. *Stillingen overføres Pleie og omsorg fra 2017.

Prosjekt Psykisk helse og rus

2,0

2/0

2

Prosjektet er ferdig ultimo 2017.

Navnet endres til «Interkommunal Ruskoordinator i Setesdal» fra 01.01.17

Stillingen har i perioden februar – august vært 40 % og delt av to personer. Ny kreftkoordinator fra 1.sep. i 50 %. Også ansatt ved SSHF i 25 %. *Ansatt 100 % SSHF, vi refunderer 50 %. Utgiften føres på driftsutgifter, og ikke på lønnskostnader. Navnet endres til «Interkommunal Audiograf i Setesdal» fra 01.01.17 Også ansatt 70 % som Avd. leder Hornnes heimen Navnet endres til «Koordinator Hukommelsesteamet i Setesdal» fra 01.01.17 Også ansatt 90 % som Sykepleier Evjeheimen

65


Kommentarer: Lokalmedisinske tjenester (LMT) Setesdal er et vertskommunesamarbeid mellom Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes. LMT Setesdal skal ha ansvaret for koordinering av lovpålagte samarbeidsavtaler og ha en rolle opp mot spesialisthelsetjenesten. Likedan skal LMT Setesdal ivareta funksjonene til ruskonsulent, systemansvarlig IKT, kreftkoordinator, hørselskoordinator, demenskoordinator, sykepleier i Kardiologitjenesten, Prosjekt utvikle samhandlingsmodell psykisk helse og rus og budsjettmessig KØH - døgnenhet. Som et ledd i synliggjøring av LMT Setesdal, valgte vi i år å stå på Stand på Landbruksmessa Naturligvis 12. – 14. august. Også i 2016 har det tilkommet LMT Setesdal mer tilskuddsmidler enn beregnet. Dette gjør at kommunene tilbakeføres midler. Fordeling av utgifter er 60 % etter folketall og 40 % fast. Ramme 2016

Regnskap 2016

Bykle

Folketall Pr 1.01.16 945

648 500

433 506

Valle

1242

746 000

494 608

Bygland Evje og Hornnes SUM

1204

740 400

486 790

3582

1 551 800

976 014

6973

3 453 300

2 390 917

Kommune

Tillegg for Evje og Hornnes: Lønnskostnadene til Kreftkoordinator er ikke fordelt på alle kommunene, kun driftsutgifter. Evje og Hornnes kostnader til lønn til Kreftkoordinator: kr 93 562,Leder/samhandlingskoordinator: Hatt noe mindre forbruk på lønn og drift. Samt at en tilleggs ramme på lønnsjusteringer for avdelingen står på leder. Går 107 941,- i positiv balanse. Demenskoordinator/Koordinator Hukommelsesteamet: Brukt mer på lønn, betalt ut en del timer som er vanskelig å få avspasert. Brukt mindre på drift. Går 6350,- i positiv balanse. Ruskonsulent: Fått tilskudd på 610 000,- til lønn fra Helsedirektoratet og 50 000,- fra Fylkesmannen for å arrangere kurs (Fagdag) innenfor psykisk helse og rus. Disse tilskuddene hadde vi ikke kalkulert med i opprinnelig budsjett. Har hatt mindre forbruk på lønn, pga refusjon sykepenger. Dette medfører tilbakebetaling av midler til Fylkesmannen på 60 670,- slik at tilskuddet er redusert til 549 329,-. Totalt sett går stillingen i overskudd i forhold til opprinnelig budsjett. Stillingen går 237 694,- i positiv balanse i forhold til justert budsjett. IKT Systemansvarlig: Overforbruk på drift som hovedsakelig skyldes reise- og kursvirksomhet. Har fått tilskudd fra Norsk Helsenett til frikjøp av Systemansvarlig til KomUt kompetanseorganisasjonen gjennom Arendal kommune på kr 160 000,- Går 158 581,- i positiv balanse. Sykepleier i Kardiologitjeneste: Går 3868,- i positiv balanse. Kreftkoordinator: Mindre forbruk på lønn (132 340,-) og drift (23 501,-), grunnet delvis vakans i stilling. Tilskudd til lønn fra Kreftforeningen har vært justert ned i forhold til besatt stillingsprosent. Tilskudd fra Kreftforeningen i år (161 689,-). Utgifter til lønn utover Kreftforeningens bidrag dekkes av Evje og Hornnes kommune (93 562,-). Utgiftene på drift (38 600,-) fordeles på de fire kommunene 40 % fast og 60 % etter folketall. Stillingen går totalt 59 826,- i positiv balanse.

66


Hørselskoordinator / Interkommunal audiograf: Grunnet høyere tilskudd (140 000,-) fra Fylkesmannen enn beregnet (100 000,-), samt lave driftsutgifter går stillingen 57 447,- i positiv balanse. Friskliv og folkehelse: Prosjektet ble ikke igangsatt. Har ikke hatt noe forbruk over dette området i 2016. Går 144 900,- i positiv balanse. Utvikle samhandlingsmodell psykisk helse og rus i Setesdal: Prosjektet fikk tilskudd på 1 220 000,- fra Helsedirektoratet via Fylkesmannen. Brukt mer på lønn og mindre på drift. Går 6 257,- i negativ balanse. Fellesområdet interkommunal helseenhet: Refusjoner fra kommunene, husleie og andre fellesutgifter. Brukt noe mer på drift, men ikke fakturert kommunene i samarbeidet for fulle rammetilskudd, da enheten totalt sett går i positiv balanse i forhold til opprinnelig ramme. KØH-døgnopphold: Rammetilskudd til de fire Setesdalkommunene på totalt 1 647 500,- Det har vært forbruk av lønnsmidler som forventet. Utgifter utover lønn har vist 424 989,- bedre enn budsjettert og kommunene tilbakeføres midler etter samme nøkkel som innskutte midler. Andel i budsjett

Andel i %

424 989,00

Bykle

212 000

10,90

46 323

Valle

383 000

19,69

83 687

Bygland

457 000

23,50

99 856

E&H

893 000

45,91

195 123

Totalt

1 945 000

100,00

424 989

Fra 01.01.17 overføres regnskapet for KØH- døgnopphold til pleie og omsorg i Evje og Hornnes kommune. Dette gjøres på bakgrunn av at Valle og Bykle trekker seg fra KØH- samarbeidet fra og med 1. juli 2017 og nåværende KØH - døgnopphold kun vil bli et vertskommunesamarbeid mellom Bygland og Evje og Hornnes kommune.

67


Drift og forvaltning Økonomi Enhet for drift og forvaltning, utenom selvkost: Ansvar 2003

Kommunal beredskapsplanlegging

4605

Ambulerende vaktmester

4609

Bussen

5203

Regnskap

Opprinnelig budsjett

Revidert budsjett

Forbruk i %

Avvik i kr

10 897

25 000

25 000

14 102

43,59

663 826

613 200

625 400

-38 424

106,14

32 441

44 000

44 000

11 561

73,73

Renholdsavdeling

7 256 466

7 250 200

7 349 400

92 936

98,74

5204

Vedlikeholdsavdeling, komm. bygg

1 768 924

7 550 700

7 577 000

5 808 075

23,35

5205

Maskinforvaltning

5206

Kommunale veier, veg og gatelys

5207

Park, idretts- og grøntanlegg

5208

Administrasjon drift

5210

Festetomter

5211

Stiftelsen Evje sentrum

5220

226 478

227 900

227 900

1 421

99,38

3 171 992

3 423 000

3 429 900

257 909

92,48

974 049

811 200

814 100

-159 949

119,65

1 936 423,21

2 323 200

2 332 800

396 376

83,01

4 387

-2 000

-2 000

-6 387

-219,32

25 000

25 000

25 000

0

100,00

Evjemoen kino

291 828

339 500

339 500

47 671

85,96

5221

Sentrumsbygget

148 507

0

0

-148 507

0,00

5222

Evjeheimen

2 816 845

0

0

-2 816 845

0,00

5223

Hornnesheimen

353 752

0

0

-353 754

0,00

5224

Hornnes barneskole

552 389

0

0

-552 390

0,00

5225

Evje barneskole

1 125 672

0

0

-1 125 672

0,00

5226

Evje ungdomsskole

755 714

0

0

-755 713

0,00

5227

Oddeskogen barnehage

395 030

0

0

-395 029

0,00

5228

Hornnes barnehage

220 574

0

0

-220 575

0,00

5229

Hovslagerveien

246 318

0

0

-246 316

0,00

5230

Helse- og familiesenter (Soltun)

188 059

0

0

-188 058

0,00

5231

Bibliotek

278 245

231 500

231 500

-46 745

120,19

5232

Furuly

190 106

-40 000

-40 000

-230 107

-475,26

5233

Tingberget omsorgsboliger

58 909

0

0

-58 909

0,00

5234

Brannstasjonen

146 121

0

0

-146 121

0,00

5235

UV bygg Evjemoen

-0

0

0

0

0,00

5500

Forvaltningsavdelingen

1 532 764

2 062 600

2 140 200

607 436

71,62

5501

Plan og miljø

442 296

643 000

653 000

210 705

67,73

5502

Landbruk

1 001 539

1 066 900

1 116 200

114 662

89,73

5504

Skogeiendommer

2 196

0

0

-2 196

0

5505

Kommunalt viltfond

9 527

35 000

35 000

25 473

27,22

5506

Viltforvaltning

39 756

16 000

16 000

-23 736

248,35

5507

Vassdragsforvaltning

95 843

77 900

77 900

-17 943

123,03

5510

Veterinær

107 810

37 300

47 200

-60 610

228,41

52

Drift og forvaltning

27 070 665

26 761 100

27 065 000

-5 665

100,02

Når det gjelder bygg er budsjettet på et ansvar, mens regnskapet er fordelt på flere. Dersom en slår ansvarene for bygg sammen får en et slikt resultat:

68


Ansvar

Beløp

Bygg

Rev. budsjett 8 980 049

Avvik i kr

8 858 900

Forbruk i %

-121 150

101,37

Selvkostområdene viser slikt resultat: Ansvar

Regnskap

Opprinnelig budsjett

Revidert budsjett

Avvik i kr

Forbruk i %

5200

Vannforsyning

0,0

0,0

0,0

4

0,00

5201

Avløp/rensing

0,0

0,0

0,0

0

0,00

5202

Renovasjon

173 278

-125 200

-125 200

-298 473

-138,40

5209

Feiervesen

0,0

0,0

0,0

-1

0,00

5213

Slam

0,0

0,0

0,0

1

0,00

53

Selvkost

173 278

-125 200

-125 200

-298 475

-138,40

Kommentarer: Budsjettet er et rammebudsjett for hele enheten slik at ved behov så må vi omfordele midlene noe. Totalt sett hadde enheten ett mer forbruk på kr 5048,Det er da som varslet i andre tertial brukt kr 339.000,- av enhetsfondet til ekstra oppussing og vedlikehold av bolig og idrettsanlegg. Enheten har en streng budsjettdisiplin og ansatte som er godt motivert. Det største avviket i merforbruk har vært på park, idrett og grøntanlegg og på bygg. På idrettsanlegg er gatelysene på friidrettsbanen oppgradert og innen bygg er det ekstra oppussing av boliger som er utført. Inntektene på forvaltning innen plan og miljø og byggesak er større en budsjettert. Ellers så er det mindre justeringer mellom ansvarene. Selvkostområdene er i hovedsak i henhold til budsjett, med noe merforbruk på renovasjon og hvor det ikke er fond å tære på. Utfordringen er å klare å bruke oppsparte mindre forbruk (fond) til rett tid. Men dette jamner seg ut etter hvert.

Personal Drift og forvaltnin g

Årsv. 31.12. 16

Antall ansatte

Antall kvinn er

Antall menn

Gjn.snit tligstill. prosent

Kvinner i deltid

Menn i deltid

30,12

26

19

17

83,66

13

4

Kommentarer: På enhet for drift & forvaltning har vi et motto; enhet for engasjement og utvikling. Dette prøver vi å gjenspeile i alt vi gjør og dette har gitt gode resultater. De ansatte har et særdeles godt eierskap til jobben og utførelsen av den. Annet om personale: Enheten har til enhver tid en eller flere personer inne på arbeidstrening og/eller som en praktisk språktrening (flyktninger). Vi har et utstrakt samarbeid med Setpro og NAV om dette. Vi har også elever fra Setesdal videregående skole inne på praksis. Ved flere anledninger har vi bistått kriminalomsorgen i forbindelse med soning av samfunnstjeneste. Alt dette er oppgaver som vi mener er viktige å bidra med, og som kommunen på linje med andre aktører i arbeidslivet må støtte opp om. Store aktiviteter innen drift: 69


Gjennom dette året har vi i tillegg til stor ordinær aktivitet, hatt store investeringer i forbindelse med miljøgate Evje sentrum og parken på torget, gjennomføring av prosjekt flerbrukshall på Evje skole, nytt friidrettsanlegg på Hornnes, ferdigstillelse av Evjemoen kino, lagerbygg på Furuly mm. Det er også etablert Naturbarnehage i Oddelia i tilknytning til Oddeskogen barnehage. Dette er prosjekter som går i regi av kommunen, med litt konsulentbistand på enkelte felter. Men med et godt samspill med ansatte, verneombud og prosjektorganisasjonen, så har dette gitt et veldig bra resultat. Og nettopp det med medvirkning hvor alle blir involverte på en god måte tror vi er nøkkelen for å løse utfordringer. Forvaltning: Forvaltning sine hovedoppgaver består av plan og miljø, byggesak, tilsyn, kart og oppmåling og landbruk/ skogbruk samt veterinær. Innen forvaltning har det i 2016 blant annet vært mye arbeid med reguleringsplaner. Reguleringsplanene for Verksmoen, Vinbekken og Sindremoen har krevd mye med hensyn til ressursbruk. Disse planene er ventet ferdigbehandlet i første halvdel av 2017. Det har også i 2016 vært krevende saksbehandling omkring det nye sentrumsbygget, med tilsyn, klage og oppfølgingsaker rundt dette. Vi har i 2016 sluttført adresseringsprosjektet i kommunen, der også alle hyttefelt er med. Nå er alt skiltet og alle hus og hytter har sin adresse og nr. Selvkost På vann og avløp har det i året vært fokus på renovering og sanering av asbestrør i forbindelse med bygging av den nye flerbrukshallen. Dette er gjort i området så vi ikke om kort tid må grave opp utearealene på skolen igjen. Det er også startet et prosjekt med oppgradering av pumpestasjonen ved Vinbekken. Dette er et omfattende prosjekt som gjelder oppgradering av hele pumpestasjonen, mens den er i drift. Det er også renovert VA ledninger i Svartevegen. Det er startet en prosjektering av ny innløpsrist på renseanlegget, dette vil bli realisert i 2017.

Kvalitet på vann og avløpstjenesten: Evje og Hornnes kommune har eget vannverk og avløpsanlegg for de sentrale deler av kommunen. Regelmessige prøveanalyser viser at vannkvaliteten er svært god. Prøveanalysene på utslippet fra renseanlegget er tilfredsstillende. Nytt av året er levering av vann til det private vannverket i Flatebygd. Dette vannverket har slitt med tidvis dårlig kvalitet på vannet og ønsket å kjøpe vann fra kommunen. Det er etablert egen ledning fra Odde til Flatebygd.

70


Tiltak i 2016 I denne delen av årsmeldingen gis det en tilbakemelding på tiltaksdelen vedtatt i økonomiplanen 1619. Tiltakene er delt inn i hovedområdene i kommuneplanen: Levekår, kultur og fritid, næringsliv og regionsenter Evje.

Levekår

TILTAK ANSVAR Opprettholde og videreutvikle kvaliteten i tilbudet som gis: PLO/HF Utarbeidelse og implementering av arbeidsplaner ut fra overordnet plan for helse- og omsorgstilbudet Videreføring prosjekt ikt i skolen

Rektorer

Tiltak fra boligpolitisk handlingsplan 2013-2021 Samlokalisering av boliger Omsorgsboliger Institusjonsplasser

PLO/HF PLO/HF PLO

Samarbeid: Tidlig innsats

SLT-modellen (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak)

Rådg. oppvekst

Rådg. oppvekst

Kompetanse: Lederutvikling

Barn og unge: Tidlig innsats barnefattigdom (TIBA)- videreføring Rådgiver av prosjekt oppvekst

Utredning – oppvekst og kultur: Rektorer ved Utarbeide forprosjekt Evjeskolene i tråd med vedtak i k-sak 35/13 prioritering av bygg, oppvekst Evje-skolene, drift/forvaltn og kultur. Skal munne ut i plan for opprusting av skoler og uteområde.

Kommentarer

Ble utarbeidet i 2014 og 2015, er gjennomført.

Plan er implementert. Utstyr kjøpes inn årlig.

Byggetrinn 1 Evjeheimen ferdigstilt 2013 Byggetrinn 2 Evjeheimen ferdigstilles 2017

Modell for tidlig innsats i barnehagen er etablert. Tidlig innsats i skolen 1.-4.trinn – økt lærertetthet ( nasjonal ordning) Skolene har kontinuerlig fokus på tidlig innsats. SLT-modellen er i implementert og i ordinær drift.

1 leder har tatt videreutdanning i 2016. Det har vært brukt midler fra fond til lederutvikling avsatt hos rådmannen.

Prosjektet er startet opp. Mandat gitt i administrativt vedtak saknr. 257/16 Utarbeiding av handlingsplan tidlig innsats barnefattigdom.

Forprosjekt rehabilitering Evjeskolene er gjennomført i 2016, og rapport lagt fram for rådmann.

71


Kultur og fritid

TILTAK Lokalhistorie- og kultur Møteplasser: Videreutvikling av Furuly Skateanlegg Furuly

ANSVAR Kommentarer

Kult/drift og forv. Opprusting av bygg, investeringer Kult/drift og forv. Ved utbygging av Fennefossen: Utvikling av området Drift/forv langs Otra

Ferdig våren 2016

Videreutvikle samarbeidet med Otra Idrettslag

Dette er en kontinuerlig prosess. Greit samarbeid per i dag.

Kultur

Ferdig våren 2016 Blir evt. realisert ved en utbygging

72


Næringsliv TILTAK Kompetansearbeidsplasser: Legge til rette for et sterkt næringsselskap som pådriver/markedsfører for etableringer i regionen

ANSVAR Kommentarer Rådmann

Samarbeid mellom Evjemoen Næringspark AS og Setesdal Regionråd.

73


Regionsenter Evje TILTAK ANSVAR Identitet: Se på muligheten for bruk av gruvehistorien Alle Vurderes i aktuelle tilfeller i profileringen av kommunen Tettstedsutvikling Evje sentrum: Torg Evje Sentrum

Drift/forv

Samferdsel: Styrke samarbeidet med nabokommuner om Ordf. opprusting av fylkesveg 42 Opprettholde godt samarbeid med Ordf. regionrådet om riksveg 9

Utbygging gjennomført i 2016

Pågår kontinuerlig Pågår kontinuerlig

Være pådriver for bedre kollektivtransporttilbud til Arendal og Kristiansand

Ordf.

Pågår kontinuerlig

Beholde og skape flere etableringer av offentlige tjenester som kan betjene regionen Sikre et tilbud om videregående skole på Setesdal vgs, avd. Hornnes

Rådm

Pågår kontinuerlig

ORDF

Pågår kontinuerlig. Halvårlig møte med Setesdal videregående skole.

Øke valgmuligheter for elever gjennom flere utdanningsprogram

ORDF

Pågår kontinuerlig. Halvårig møte med videregående skole.

74

Årsmelding 2016  
Årsmelding 2016  
Advertisement