Page 1

B-POST Abonnement - Retur til: Evangelisten AS, Idrettsveien 10, 5353 Straume - Husk å melde adresseendring til oss

UPARTISK EVANGELISK BLAD NR. 10

15. MAI - 2018

108 ÅRGANG

Hovedoppgaven

Oppslagstavla Bibelkurs Sørlandet Folkehøgskole Bibelkurset blir arrangert på Sørlandet Folkehøgskole 10.–15. juli. Talere og ledere er Johnn Hardang, John Halsne, Rune Ludvigsen og Jan Øystein Persson. Tema: Fri! Gode sangkrefter deltar, og det er opplegg for barn, tweens og tenåringer. Familievennlige priser. Mer info på www.p7.no og www.bibelkurset.net. Tlf 56321701.

Evangelistens Bibelkonferanse 2018 3.–8. juli på Framnes kristne vidaregåande skule i Hardanger, ved Norheimsund. Sommerens store høgdepunkt. Opplegg for hele familien. Se program og info. på side 4.

Gi Evangelisten videre Et eksempel er at Abraham sende sin tener for å finne en brud til sin sønn.

Av Edvard Foss

den oppgave Ånden skulle ha. Å være talsmann. Hva er en talsmann? Det er en person som formidler eller taler en annen persons budskap til tilhørerne. Som Jesus i dag er de troendes talsmann hos Faderen, er Den Hellige Ånd Faderens talsmann til oss mennesker.

I sangboken vår, den som brukes på de fleste bedehus, finnes det sanger Som talsmann har han flere oppgaver, av 541 navngitte forfattere. men hovedoppgaven finner vi i Joh 16,14. Enkelte av disse er godt kjente, som Lina Sandell, Trygve Bjerkrheim, Hans Adolf Brorson for å nevne noen. Andre av dem er mindre kjent. En av disse mindre kjente er Lars Bendik Henriksen. Det eneste vi vet om ham, er at han var lærer fra Stavangerområdet og «ble med i Lars Oftedal-vekkelsen». Noe utover dette leser vi ikke om han i diverse leksikon. Men han har etterlatt seg en nydelig «bønnesang», den vi finner på nr. 13 i Sangboken. Første verset lyder slik: «Hellig Ånd, o himmellue, kom og tenn mitt hjerte an. Så jeg Jesus klart kan skue som min Gud og Frelsermann! Deg å elske Jesu kjær. Er hva jeg meg ønsker her.» I disse enkle sangstrofene formidler Lars Bendik Henriksen til oss det som er Den Hellige Ånds hovedoppgave er å vise mennesker til Kristus. Før sin død holdt Jesus en tre kapitler lang avskjedstale til sine disipler. I denne talen gjengitt i Joh 14,16 leser vi blant annet: «Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann for at han skal være hos dere for evig, Sannhetens ånd». Jesus taler her om Åndens komme til jord for å ta bolig i den enkelte troende og om

Der leser vi følgende: «Han skal herliggjøre meg » Åndens oppgave er å herliggjøre Jesus for tilhørerne. Vise dem hvem han er, hva han har gjort til deres frelse og lede dem til Jesus. Det var dette han hadde forstått, Lars Bendik Hendriksen, da han i 1872 skrev i sangen på nr. 13: «så jeg Jesus klart kan skue som min Gud og frelsermann». Et eksempel på Åndens hovedoppgave finner vi i 1. Mos 24. Hele dette kapittelet handler om «å hente en brud til min sønn». Abraham sender sin mest betrodde tjener til Mesopotamia for å finne en brud til sin sønn Isak. Dette er tjenerens hovedhensikt med turen. Ved en brønn utenfor byen møter han Rebekka, datter til Betuel, en slektning av Abraham. Etter at tjeneren er blitt bedt hjem til Betuels hus, bærer han fram sitt ærende. Det han her sier, er lærerik lesing. Han vitner ikke om seg selv, hvem han er og den posisjon han har i Abrahams hus som den fremste og mest betrodde av alle Abrahams tjenere. Derimot forteller han om Abraham og Isak og tegner på den måten et nydelig bilde av Isak. Og ved gavene han deler ut, vitner

han om den rikdom som venter Rebekkka om hun vil bli Isaks brud. Det er «sønnen» og hans rikdom som er sentrum for hans vitnesbyrd og ikke han selv. Ved dette vitnesbyrdet herliggjør tjeneren Isak for Rebekkas øyne på en slik måte at når spørsmålet kommer om å bli Isaks brud, svarer hun et kontant ja og er klar til å dra i samme stund. Tjenerens ord om sønnen skaper en lengsel i hennes hjerte etter å bli sønnens brud. Og tjeneren fører henne med seg hjem og gleder seg over at oppdraget lyktes. Han har funnet en hustru til sin herres sønn. På samme måte er det Den Hellige Ånd i dag ønsker å herliggjøre Jesus for hvert menneske slik at de kan bli Jesus brud – bli frelst å få evig liv. Han retter oppmerksomheten bort fra seg selv og mot Jesus. Det er sagt så treffende; «Den Hellige Ånd drar ikke mennesker til seg, men til Kristus». Til dette bruker han Guds ord, Åndens sverd. Ved at vi leser Guds ords og lytter til forkynnelse, drar Den Hellige Ånd mennesker til Kristus. Ånden er opptatt av å male Kristus som frelser for våre øyne. Det er Kristus som har frelst oss. Han er frelseren som døde i vårt sted. Som strøk ut skyldbrevet. Som gir syndenes forlatelse til hver den som tror på Ham. Derfor formanes vi i Efes 5,18; «Bli fylt av Ånden». På dansk står det: «La jer fylles av Ånden». Hva fyller Ånden med? Ikke seg selv, men Kristus. Dette er Åndens viktigste oppgave - hovedoppgaven. En åndsfylt kristen er en Kristusopptatt kristen.

Det er mange som er flinke til å gi oss adresser på personer som kan ha glede av å abonnere på Bladet Evangelisten. Dette er vi veldig takknemlig for, og vi oppfordrer enda flere til å gjøre det samme. Bladet skal være til oppbyggelse, og det er velegnet til å gi som gave til noen i familien eller andre kjente. Kjenner dere noen som er nygifte eller ny på himmelveien? Vi gir dem et gratis årsabonnement på Bladet Evangelisten. Gi oss i administrasjonen navn og adresse, og vi formidler videre!

Landet Me tenkje på landet, det land du oss gav, Så underleg fager frå høgfjell til hav, Med ynde som ikkje kan tolkast med ord: Å Herre, din nåde mot Noreg var stor! Din nåde var stor imot Noreg. Me minnast din nåde – vår Gud, ha då takk Fordi at ditt gledesbod landet vårt rakkOg skapte ein livsdag så sæl i vårt nord! Takk, Herre – din nåde mot Noreg var stor! Me takkar deg, Herre, for Noreg! Trygve Bjerkrheim «Signa då, Gud, vårt folk og land, Signa vårt strev og vår møde, Signa kvar ærleg arbeidshand, Signa vår åker med grøde! Gud, utan deg den vesle urt, Veiknar og visnar, bleiknar bort, Ver du oss ljoset og livet.» Anders Hovden Vi ønsker våre lesere både velsignet grunnlovsdag og pinsehøgtid! Utgivere og administrasjon.


2 2 NR. 10 15. MAI - 2018

Utøs hjertet for Herren Av Willy M. Nilsen

Kan Jesu gjenkomst skje når som helst?

I 1. Samuels bok, kap. 1 leser vi om Hanna. Hun var gift med Elkana, og de bodde i Rama. Hun hadde en stor sorg – hun fikk ikke barn. Hennes rivalinne, Peninna, mobbet henne hele tiden. Det førte til at Hanna ble mer og mer fortvilet. Hun sluttet å spise, satt bare og gråt. Mannen prøvde å trøste henne så godt han kunne. Men det var ingen trøst i det han sa, selv om han mente det godt. En dag dro de til Silo, hvor tabernaklet stod. Der skulle de bære fram offer til Herren. I tillegg til ofringen var det også fest, med drikking og mat. Men Hanna ville ikke delta i dette. Hun stod framfor tabernaklet. Der stod hun og ba og gråt ut sin store sorg. Presten Eli satt og så på henne. Han hørte ikke et ord, men så bare at leppene beveget seg. Derfor trodde han at hun var full. Strengt sa han til henne at hun måtte se til å te seg skikkelig og bli av med vinfylla. Da svarte hun: «Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i hjertet. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste mitt min sjel for Herrens åsyn.» (v. 15). Dette ordet vil jeg at du skal ta til ditt hjerte. Vi kjenner alle til nød og sorg. Fortvilelsens tårer renner ned over kinnene. Hva skal jeg gjøre? Hvorfor skjer det? Hvorfor rammer dette meg? Du skal få gjøre som Hanna og utøse ditt hjerte for Herren Jesus. Apostelen Peter sier: «Kast all deres bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.» (1. Pet 5,7). Jesus sier: Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt 11,27). David taler også om å utøse sitt hjerte for Herren. Han sier: «Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt.» (Salme 62,9). I Klagesangene skriver Jeremia om at de skal utøse sitt hjerte som vann (Klag 2,19). Sorgen må få utløsning; sorgen over synden, sorgen over en kjær som er borte for alltid. Du får utøse den for Herren. Det er viktig at du ikke går og brenner inne med det. Det var en som utøste sin sjel for deg og meg. Det skjedde i Getsemane der Jesus kjempet den mest intense og største bønnekamp med Gud. Hebreerbrevets forfatter beskriver denne bønnekampen slik: «Han har i sitt kjøds dager, med sterke skrik og tårer, båret fram bønner til ham som kunne frelse han fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» (Hebr 5,7). Med sterke skrik og tårer utøste Jesus sitt hjerte for Faderen. Hva ba han om? Han ba slik: «Far, er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Matt 26,39). Kjenner du på sorg og smerte? Jesus kjenner det sammen med deg. Sliter du med synd som ikke vil slippe taket, enda du har bedt om det for «ente» gang; Jesus vet om det og ser din nød. Du får utøse ditt hjerte for Ham.

han ikke tror på Jesu gjenkomst på en slik måte at han tenker: ”Han kan komma før jeg avslutter min prediken”.

Av Stig Andreasson

I denne artikkelen skal vi ta med noen eksempler fra den kristne menighets senere historie. Vi skal spørre noen kjente personer hva de mente om Jesu gjenkomst. Dessverre har dette store emne for en stor del blitt et formål for debatt i våre dager. Ingen kan påstå seg å eie alt lys over hele hendelsesforløpet som berører Jesu gjenkomst. Men at de som tror at Jesus når som helt kan komme for å hente sin brudeforsamling, i dag ofte anklages for å være falske profeter, det må betraktes som meget tragisk. Den samme anklage rammer da noen av vekkelseshistoriens fremste representanter. På grunn av begrenset plass kan vi ikke ta med en altfor lang rekke av dem. Men følgende eksempler er talende nok: Reuben A. Torrey (1856–1928). Han var mannen som den store evangelisten Moody betrodde ledelsen av Chicago Bible Institute. Torrey var også pastor i Moody-kirken samt hadde verdensvide evangeliseringskampanjer sammen med sangeren Alexander. Torrey skrev mange bøker, bl.a. studieboken ”Hva Bibelen lærer”, oversatt til mange språk. I den skriver han slik: ” Vi oppfordres stadig til å være våkende, seende og rede for Herrens gjenkomst. Den må derfor være en begivenhet som så langt vi kan vite, kan inntreffe hvilket øyeblikk som helst”. Campell Morgan (1863–1945). Denne engelskmann ble en av sin samtids mest framtredende bibellærere og forkynnere, til tross for at han fra begynnelsen ikke hadde noen formell eller offisiell teologisk eksamen. Da han en gang talte til predikanter, ytret han følgende: ”Ingen er egnet til å være evangelist eller predikant hvis

Fredrik Fransson (1862–1908). Kanskje var han en av Sveriges aller største misjonsmenn gjennom tidene. Frank Mangs skrev en gang om ham: ”Jag undrer om en så het og hellig ild noensinne har brent i hjertet på noen annen svenske”. Fransson grunnla flere misjonsselskaper, både i Norden og i USA. Den Skandinaviske Alliansemisjonen blev navnet på det amerikanske selskapet som på Franssons tid sendte ut rundt 50 misjonærer. I dag er navnet endret til Den Evangeliske Alliansemisjonen, på engelsk forkortet til Team, og de har omtrent 1000 misjonærer i ulike deler av verden. Vi har møtt flere av dem i Frankrike, hvor de har utført et godt arbeid. Flere av dem hadde skandinaviske etternavn fordi de kom fra amerikanske menigheter som opprinnelig ble grunnlagt av innvandrere fra Skandinavia. Fransson var også en ivrig forkynner av Jesu snare gjenkomst. Det fortelles at han i et møte et sted i Sverige hadde overtalt nok så mange av deltakerne til å regelmessig sende en gave til underhold av misjonærer i Kina. Da ropte en av de nærværende ut: ”Hvor lenge skal vi holde på med det?” Fransson svarte øyeblikkelig: ”Bare til Jesus kommer!” Han levde daglig i forventning på denne store begivenhet, og det ble en spore i hela hans misjonsgjerning. Med tanke på de rike fruktene av samtlige av disse menns livsgjerning, står det klart at deres levende forventning på Jesu gjenkomst og deres tro på at den kunne være umiddelbart forestående, ikke utgjorde noe handikap i deres liv og tjeneste. Tvert imot var deres forventning en drivkraft til en alt mer helhjertet innsats. Ingen menighet og ingen kristen kan derfor tape noe på å leve i den samme forventning.

Upartisk Evangelisk blad

Bankgiro:

Postadresse:

Jyske bank, Danmark: 5068-1121237.

Utkommer med 20 nr. i året, og eget Julenummer som inngår i abonnementet.

Idrettsvegen 10, 5353 Straume Tlf: 38 02 63 57 E-post: post@evangelisten.no www.evangelisten.no Kontortid: Man-tors; 09:00-14:30. VIPPS: nr. 126534

Bladet Evangelisten AS 3000.13.20064.

Årskontingent

Fra 2018 - kr 470,- i de nordiske land. Kr. 540,- (eller 85 dollar) i de øvrige land. Abonnementet er bindende inntil oppsigelse skjer.

Stiftelsen

Bladet Evangelisten Styre: Eivind Flå, Johnn Hardang, Sigmund Måge, Kurt Urhaug, Edvard Foss og Håkon C. Hartvedt Redaktør Kurt Urhaug Mobil: 913 34 079 E-post: kurt@evangelisten.no Produksjon: ImF Media. Trykk: Avisa Hordaland.


NR. 10

Sier Bibelen noen om det? Eller er vi bare henvist til våre egne gjetninger og spekulasjoner hva dette angår? Vi spør ikke av kjødelig nysjerrighet; Gud bevare oss for det! Men vi spør for å få en klarere forståelse av det som hører endetiden til. Og dette ikke av akademisk interesse, men til hjelp for å holde oss selv våkne i denne søvnens tid. Ved Jesu første komme ble det utløst høy aktivitet både i den synlige og usynlige verden, blant engler og demoner. Og ved Jesu død og oppstandelse skjedde det underlige manifestasjoner. Skriften vitner om solformørkelse og jordskjelv. Klipper revnet, og i Templet ble forhenget til det Allerhelligste spjerret i to fra øverst til nederst. Og flere døde stod opp og gikk ut av sine graver. Også Bortrykkelsen vil, så langt vi kan forstå, bli etterfulgt av bestemte hendelser både i himmelen og på jorden. Vi har ikke fått kjennskap til alt, mange detaljer er skjult, men noe har Gud latt oss få vite. En viktig hendelse for den store skare av alle kristne mennesker fra tidligere generasjoner – som ved Åndens kraft er blitt løftet opp fra jord til møte med Jesus i sky – er at de skal bli framstilt for Kristi domstol. Dette vil være en stor og viktig begivenhet. Her vil antagelig noen umiddelbart spørre om dette vil skje i nær tilknytning til Bortrykkelsen. Finnes det i så fall noen skriftmessig begrunnelse for en slik påstand?

Å vise muslimer Jesu kjærlighet Vi lever i en tid da Jesus på en særskilt måte åpenbarer seg for muslimer. De siste 15–20 årene er flere muslimer kommet til tro på Ham enn alle de foregående århundrer helt fra islams begynnelse på 600-tallet. Denne vekkelsen er ikke begrenset til noen få utvalgte steder. Over hele verden kommer muslimer til tro på Jesus! Det skjer i Nord-Afrika, Midtøsten, Sentral-Asia, det fjerne Østen og i Europa. Mange av disse nyomvendte muslimene er frimodige, ja, endatil villige til å dø for Jesus.

Mye kan tyde på det. Ved avslutningen av sitt liv skrev apostelen Paulus om sin egen forestående død. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme. Døden vil ikke gi oss adgang til noen seierskrans. Dette er noe som ennå hører framtiden til, også for de sjeler som nå er i Paradis, inkludert Paulus. Apostelen Peter synes å gi uttrykk for samme tanke når han skriver: Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans. (1. Pet 5,4). Men ikke før dette skjer. Ingen vil bli kronet før en legemlig oppstandelse har funnet sted. Derfor sa også Jesus til mennesker som i sjenerøs gjestfrihet hadde åpnet sine hjem for fattige, vanføre, lamme, blinde: Du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse. (Luk 14,13-14). Og i Bibelens siste kapitel gir Jesus oss denne hilsen fra Tronen i det høye: Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver etter som hans gjerning er. (Åp 22,12). Døden er ingen lønningsdag i den betydning at vi da mottar en eventuell seierskrans. Ingen lønn blir utbetalt, og ingen seierskrans vil bli oss til del før vi er blitt ikledt våre herlighetslegemer. Og de rettferdiges oppstandelse forbinder Skriften med Bortrykkelsens dag. De døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. (1. Tess 4,16b-17).

Åndens salvelse Herre, salv du mine øyne Med din Ånd som du meg gav! Hjertet lenges å få favne Dypere i Ordets hav. Salv du meg, salv du meg, Så jeg klart kan skue deg!

Herre, salv du mine lepper, så jeg vitne kan om deg! Åndens gnist jeg såre trenger, om du skal få bruke meg. Salv du meg, salv du meg, Så at andre får se deg!

Herre, salv du mine ører, Så jeg høre kan din røst, I ditt ord som sikkert fører meg til sjelen er forløst. Salv du meg, salv du meg, Så jeg klart kan høre deg!

Legem, sjel og ånd jeg gjerne vil som offer bringe deg! Gi meg nåde til å fjerne Alt som du ser hindrer meg. Rolig jeg ser til deg Med din Ånd salv også meg! A. Thompson.

3

Glimt

Hva vil skje etter bortrykkelsen? Av Per Braaten

15. MAI - 2018

Israel er et tegn i tiden Israel er et tegn i tiden. Det føles ganske forløsende å høre Knessets talsmann, Yuli Edelstein, i en bønn betegne Israel som den første manifestasjon på at forløsningen nærmer seg. Det er ingen hvem som helst som sier det. Edelstein er nest i rangeringen etter Israels president. Knessets talsmann sa det ikke på et lukket møte, men da han åpnet den offisielle markeringen av staten Israels 70-årsdag. Programmet ble kringkastet til hele Israel. Statsminister Benjamin Netanyahu påpekte i sin tale at den jødiske sjuarmede lysestaken ble slukket i år 70. Det var da det romerske riket ødela templet. Men etter 2000 år er menoraen staten Israels symbol, tent for all verden. Han mener det er bare begynnelsen. Faktum er at man i denne tid er vitne til et mirakel. Det jødiske folk kommer hjem fra de land folket ble spredt til for 2000 år siden. Landet og folket hører sammen. Det betyr at det også gir sin grøde når Guds utvalgte folk er tilbake. Grøden er ikke bare Jaffa-appelsiner. Yuli Edelstein har helt rett når han antyder at det i dag er genmodifiserte cherrytomater og høyteknologi. For bibellesere er det klart at nå bygger Gud opp igjen Davids falne hytte. Økonomien blomstrer, men det trenger også Israel slik at de kan beskytte seg mot en hær av antisemitter. De finnes like over grensen og særlig i Europa. Man ser at Jerusalem er blitt en tumleskål for alle folk. At Israel er på manges, for ikke å si alles, lepper, er fordi dette varsler et tidsskifte. Utviklingen varsler en opprykkelse, den store trengsel og Messias’ komme som jødenes konge med Riket for Israel. Da skal Israel bli et lys for verden, som jo mange jøder taler om og venter på. Forberedelsene er i gang. Israel er fikentreet som Jesus taler om. Når det springer ut, vet man at sommeren er nær. Israel er et tegn i tiden. Nettopp derfor er Israels 70-årsjubileet en praktisk stadfestelse av at Bibelens profetier oppfylles bokstavelig! KARMEL, VIDAR NORBERG

Samtidig hører vi hvordan verden trues av islamsk terrorisme. Den vestlige verden er et uttalt mål, og det har medført store endringer, blant annet for våre reisevaner. Men kan det være at den virkelige historien om muslimer handler om noe annet? Kan det være at den største begivenheten i den muslimske verden akkurat nå handler om Jesus – som på en særlig måte åpenbarer seg for muslimer i drømmer og syner? Det er nærliggende å tro at islamsk terrorisme er Satans førsøk på å holde evangeliets budskap borte fra muslimene. Mørkets fyrste tror at han gjennom global terror skal spre frykt for å gjøre oss redde for muslimer, ja, endatil få oss til å hate dem, for å hindre kirken i nå dem med evangeliet. Men det fungerer ikke! Nå har Jesus entret scenen, og han åpner selv muslimenes hjerte. ÅPNE DØRER. Velsignende møter Mandag 26. mars 2018 la vi «Elieser 6» til kai i Bødø. Skipets og dets mannskap kom da fra Drag i Tysfjord der de hadde to møter. Før Tysfjord var betelskipet i Henningsvær i fire uker som fiskarheim. Nå har vi i Bodø hatt gleden av å ha betelskipet her i hele påsken. Dette tror jeg aldri har skjedd før. Spenningen var nok stor hos oss i Bodø, for vi er jo ikke den store flokken her, og hele påsken var ganske mange møter. Vi hadde første møte tirsdag 27. mars. Onsdag hadde vi formiddagstreff og skjærtorsdag og langfredag møter. Lørdag var det formiddagstreff, og om ettermiddagen bar det til Helligvær for å ha møter der. Det var åtte styrer med fra Bodø, Drag og Kvikstad. En flott tur med fint vær. Møtene var godt besøkt, og her i Bodø er det så fint at folk fra flere organisasjoner kommer om bord. Vi håper at alle som var til stede, ble velsignet av dette besøket. Vi ønsker alle «Elieser 6» med mannskap velkommen snart tilbake. Gud velsigne dere på den videre ferden langs vår langstrakte kyst! TRYGG HAVN


4 4 NR. 10 15. MAI - 2018

Glimt fra arbeidet

Det er mye rikt og stort med den daglige driften av Bladet Evangelisten. Bladet opprettholdes med abonnenter. Dette gir store ringvirkninger blant annet til arbeidet i India. Det skapes forbønn og givere.

Vi er takknemlige. Mange er dyktige med å sende inn gode og innholdsrike artikler. Vi er velsignet med mange gode artikkelforfattere! Det er rikt å oppleve Guds velsignelse med det vi gjør. Administrasjonen er ikke stor, men likevel får vi være ute med møter, møteuker og bibelhelger. Det er både i sør og nord, øst og vest. Tusen takk til alle som ønsker møter og organiserer og legger til rette for at folket kan samles om Guds ord, fellesskap og bønn!

Det er stort å være med i denne delen av Guds rikes arbeid. Hver uke sendes flere radioprogrammer hvor vi kan fortelle både om evangeliet og om arbeidet vårt i Bladet Evangelisten. Sendingene finner du på P7 Kristen Riksradio. Denne våren har det også vært sendinger på TV, God Søndag – opptak fra Hermon, i samarbeid med P7. Vi vet at budskapet når langt. Idet Bladet går i trykken, samles mange på Gavelstad Gjestegård til bibel- og profethelg. Vi kommer tilbake med referat fra weekenden der i neste nr. Men kjenner gleden og forventingen til å samles. Vi er takknemlige for at vi kan også legge til rette for Bibelkonferansen på Framnes i sommer! Kom og vær med!

Randi, Alfred, Hallvard og Ingebrikt Kvernset synger.

Evangelistens Bibelkonferanse tirsdag 3. til søndag 8. juli 2018

Framnes kristne vidaregåande skule, Norheimsund Talere/ledere: Eivind Flå, Johnn Hardang, Edvard Foss, Håkon C. Hartvedt, Sigmund Måge og Kurt Urhaug. Barnelederne: Kari og Bjarne Fløtre, Olene Ydstebø, Anna Gard Ydstebø, Anne Gry og Frank Tveit, Liv Urhaug m.fl. Tenåringsledere: Erlend Hardang, Johnn Hardang, Kristoffer Algrøy, Cecilie Urhaug og Elisa Urhaug. Sangere/musikere: Johnn Hardang, Håkon C. Hartvedt, Anna og Olene, Rune Ludvigsen, stevnemusikken, Eivind og Even m.fl. Tirsdag 3. juli Kl. 16.00-18.00: Velkommen til Bibelkonferanse/innkvartering. Kl. 18.00- 19.00: Kveldsmat Kl. 19.30: Åpningsmøte. Tale ved Edvard Foss. Sang: Håkon C. Hartvedt. Dagsprogram Kl. 08.30 Bønnemøte Kl. 10.00 Bibeltime Kl. 11.30 Bibeltime Kl. 15.30 Kaffi Kl. 16.30 Hageselskap/friluftsmøte/ konsert/Misjonssamling Kl. 19.30 Kveldsmøte. Kl. 21.30 Kveldstreff. Sang, intervju, vitnesbyrd. Håkon C. Hartvedt

Søndag 8. juli Kl. 09.30 Nattverdmøte. Ansvarlige er Sigmund Måge og Johnn Hardang Kl. 11.00 Høytidsmøte. Tale ved Sigmund Måge. Stevnemusikken. Håkon C. Hartvedt Kl. 13.00 Middag og heimreise MÅLTIDER: Kl. 08.30–09.30 Frokost - fleksibel Kl. 13.00 Middag - fleksibel Kl. 15.30 Ettermiddagskaffe (onsdag kl. 16.00) Kl. 18.00 Kveldsmat - fleksibel Alle bibeltimer, kveldsmøter, konsert, misjonsmøte m.fl er åpne for alle. Gode muligheter for dagsbesøk og kjøp av måltider på Framnes! Priser med stevneavgift: (pr person) 5 dg. 1-3.dg Enkeltrom m dusj/wc 3925 895 Enkeltrom u dus/wc 3425 785 Db.rom m dusj/wc 3425 785 Db.rom u dusj/wc 3175 735 Barn ferdig 6. klasse: Gratis Tilrettelagt for båt og campingvogn/-bil. Egne priser. Barnas Bibelkonferanse (1) i gamlesalen. Tweens-gruppen Talere: Olene Ydstebø og Anna Gard

Aarsland. Aktiviteter, sporløp, sang, hobbystund, bading m.m hver dag fra kl.10.00. og kl. 11.30. Barnas Bibelkonferanse (2) i klasserom/gamlesalen Talere: Liv Urhaug og Kari Fløtre. Aktiviteter, sporløp, sang, hobbystund, bading m.m hver dag fra kl.10.00. og kl. 11.30. Tenåringsopplegget Fra 8. kl. Bibeltime kl. 10.00 i gymsalen. Sandvolleyball, turnering, temasamling m.m. Kveldssamling kl. 21.30. Ansvarlige: Erlend Hardang, Cecilie Urhaug, Kristoffer Algrøy og Elisa Urhaug. Båtaktiviteter om ettermiddagen. Vannski, tupe m.m. ansvarlig er Edvind Ydstebø. Stevnemusikken Bibelkonferansen har eget stevnekor. Even og Eivind Ydstebø. Ta gjerne med gode sanger og musikkinstrumenter. Påmelding: Bladet Evangelisten Idrettsveien 10,5353 Straume. Tlf 38026357/91334079. E-post: post@evangelisten.no. Se mer detaljert program på evangelisten.no

Framnes ligger ved Norheimsund i Hardanger og er en perle på Vestlandet. Alt ligger til gode og minnerike dager. Velkommen til sommerens store høydepunkt – for hele familien! Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» (Joh 4,29).


NR. 10

15. MAI - 2018

5

MISJONSRAPPORT Misjonsrapport fra Evangelistens Misjonstjeneste, Sør-India, ved nestleder i Orientmisjonen - Allan Neset

Bethel Assembly Som vil være kjent for våre trofaste lesere, støtter misjonstjenesten to forskjellige organisasjoner i India. Vi har tidligere påpekt både likheter og forskjeller på disse. En betydelig fellesnevner er at de begge kunne ha drevet mer arbeid dersom de hadde hatt mer midler til rådighet. Bethel Assembly (BA) har ekspandert kraftig den seneste tiden og har en vanskelig oppgave i det å skulle prioritere bruken av de midler vi hver måned sender ut. BA startet sitt arbeid for vel 55 år siden. Arbeidet ledes av pastor Bob Luke, og det var hans far, pastor Israel, som grunnla organisasjonen i landsbyen Nallajerla hvor de fremdeles har sitt hovedsete. Det er fra dette stedet arbeidet har vokst og forplantet seg utover, først ved «muntlig overlevering» ved at evangelister og bibelkvinner stadig dro ut for å fortelle om Jesus. Senere har BA gjort stort bruk av litteraturspredning og ikke minst evangelisk TV-arbeid. Fjoråret bød på en stor forandring da de bestemte å flytte TV-produksjonen fra studioet de hadde bygget i Nallajerla, til et mer moderne anlegg i millionbyen Hyderabad. Det betød også flytting av staben på mellom 10 og 15 personer som er involvert i TV-arbeidet. På sikt håper BA på at det kan generere økte inntekter all den tid det er flere kristne med inntekt i byen enn det er på landsbygda. BA legger også opp til møtevirksomhet knyttet til TV-arbeidet, og håpet er at man i Hyderabad kan bygge opp en slagkraftig menighet. De har etablert seks «dattermenigheter» i Telangana-provinsen, som nylig ble skilt ut fra Andhra Pradesh. Enn så lenge er det nok sånn at det å flytte har skapt økte utgifter all den tid levekostnadene er langt høyere i byen enn på landet. Bob Luke er opptatt av at han ikke ønsker at TVprogrammene skal være «oversvømt» av pengemas, noe han sier mange andre aktører er. Allikevel har vi snakket om at all den tid programmene har så utrolig mange seere og en så flott respons, kan det være greit for driften om seerne iallfall gis en sjanse til å være med på å støtte

Jerusalem

Det eldste navnet på byen som finnes i en skriftlig kilde, er «Salem». «Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høgste Gud.» (1.Mos 14,18). Byen lå langt fra de viktige handelsruter og hadde liten tilgang til vatn. Men det var noen lokalruter som gikk langs Samarias og Judeas fjellrygg. Følger vi patriarken Abrahams fotspor, er det fra Dotan, Sikem Betel, Betlehem, Hebron, Moria og Beer Sjeba. Profeten Esekiel omtaler denne fjellryggen for Israels fjell! Ca. 2000 år før Kristus kom jødenes stamfar, Abraham, til Jerusalem. 1000 år senere gjorde David Jerusalem til det åndelige og det politiske sentrum. I Det gamle testamentet er Jerusalem nevnt 657 ganger, og i Det Nye Testamentet er byen omtalt 154 ganger. I Koranen er Jerusalem ikke omtalt. Gjennom historien har det alltid vært stor interesse for Jerusalem. Byen har vært erobret av faraoer,

Mange mennesker har møtt frem for å høre Bob Luke tale Guds ord.

arbeidet. Så det jobbes med å finne en god balanse her. Imidlertid er det slik at selv om TV-produksjon er kostbart, så går det aller meste av de midlene BA mottar fra Norge, til å støtte pastorer, evangelister og bibelkvinner. Det er ca. 180 personer som får underhold gjennom gaver fra Norge. I tillegg til fast underhold legger også BA stor vekt på opplæring og oppmuntring av forkynnerne, og i løpet av året arrangeres det ca. 30 lederskapsseminarer for de faste medarbeiderne. Noe av de utsendte midlene går også til å drifte organisasjonens bibelskole. Det er 50 bibelskolestudenter som bor på BAs base i Nallajerla og som jobber målrettet med tanke på å dra ut i menighetsbyggende arbeid. Studentene får støtte til kost, losji, bøker og annet skolemateriell. Som tilfellet er også med Evangelistens Helping Hand, er vi imponert over hvor mye evangelisk virksomhet de klarer å opprettholde på de midlene vi overfører. Vi kan

assyrere, babylonere, persere, grekere, romere. Etter at jødene hadde gjort opprør mot romerne i år 132-135 e.Kr., gav keiser Hadrian byen et nytt navn, Aelia Capitolina. Det var til ære for Rom og Jupiter. Jerusalem har vært under arabisk og muslims beleiring, men byen har aldri vært noen hovedstad i en arabisk stat eller muslimsk land. Korsfarerne har satt sine spor i byen, og senere var det tyrkerne fra 1517-1917. Engelskmennene fikk dette som sitt mandatområde og stod i den romerske tradisjon og kalte sitt mandat for Palestina. Samtidig skjer det på nytt en folkevandring av jøder til fedrenes sitt land. Hverken arabere eller andre viste noen interesse for Jerusalem før Israel gjenoppstår i mai 1948. Jødene sin hjemkomst er forutsagt av de gamle Herrens profeter, og de bosetter seg i Judea og Samaria. Verdens ledere gjør Jerusalem til noe internasjonalt. I nyere tid er det gjort avtaler om deling av Jerusalem mellom jøder og arabere. FN har gjort vedtak på at jødene ikke har rett eller tilhørighet til Jerusalem. Den eldste og den mest pålitelige kilde for Jerusalems

trygt si at her går ikke mye til spille. Gavebudsjettet fra oss i misjonstjenesten til arbeidet i BA er på ca. 750 000 i året. For det beløpet drifter de evangelisk virksomhet med 180 forkynnere, omfattende TV-arbeid som i tillegg til tekniske produksjonskostnader, også sysselsetter rundt 12 personer. Det bygges kirkebygg i fattige landsbyer, og det drives, som vi skrev om tidligere, et oppsøkende helsearbeid. Bob Luke har gjort oss oppmerksomm på at det på grunn av stram økonomi også har blitt forsømt mye vedlikeholdsarbeid på eiendommer, slik at flere kirkebygg, ikke minst det ved hovedkontoret i Nallajerla, kunne trenge til betydelig utbedring. Noen begynner å nærme seg farefulle å oppholde seg i. Vær med oss fortsatt i bønn for dette viktige arbeidet, at vi stadig må ha midler å kunne sende ut til våre nådesøsken som står på i Herrens arbeid under tidvis vanskelige kår.

4000 års historie er Bibelen. David gjorde byen til et politisk sentrum, men også en bolig for Israels Gud. «Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste. Du leder dem ved din kraft til din hellige bolig.» (2. Mos 15,13). Tre av Herrens høyder skulle jødene feire i Jerusalem. Det må aldri glemmes de planer Israels Gud selv har for byen Jerusalem. «For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig: Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det.» (Sal 132,13). Det er fortsatt tanker og visjoner for Jerusalem. Det er Herrens plan som er veikartet til fred. «På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én og hans navn ett. Og folket skal bo der. Det skal aldri mer lyses bann over det. Jerusalem skal ligge der trygt. Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!» (Jes 62. Sak 14).


6 6 NR. 10 15. MAI - 2018

Troen på en treenig Gud blir minnet om fundamentet for troen, den treenige Gud, Fader, Sønn og Den Hellige Ånd, som er grunnlaget og forutsetningen for alt åndelig liv, åndelig vekst og tjenesten for Herren. Teksten på årets treenighetssøndag er Luk 10, 21– 24: «I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øyne som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

Av Ivar Gjerdi

Når dette skrives, nærmer vi oss treenighetstiden, den lange perioden etter pinse. En viktig tid for kristenheten. Treenighetssøndag markerer avslutningen på festhalvåret i kirken, med jul, påske, Kristi himmelfartsdag og pinse. Vi går over i det «festløse» halvåret med flest hverdager. Da troen skal styrkes og leves ut i Guds menighet, og der du og jeg lever og ferdes i hverdagen, blant medmennesker. Gjennom tekstene i denne perioden skal vi grunnfeste troen, helliggjøres og utrustes til tjeneste. Vi

Jesus vet vi sendte ut to og to foran seg, til hver by og hvert sted han skulle besøke. Og han sa, «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. Gå avsted!» (Matt 10,2). Vi leser om Jesu utsendinger at de kom tilbake glade etter sterke opplevelser. I Jesu navn hadde de fått makt over onde ånder og alt fiendens velde. Ingen ting hadde skadet dem. Men for Jesus var dette det viktigste: «Gled der ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er innskrevet i himmelen!» Treenighet Noen ord om det viktige ordet treenighet. Vi finner ikke ordet treenighet i Bibelen, men ordet er på sett og vis en gave fra den første kirken. Vi har fått dette ordet fra dem som hadde båret troen og evangeliet gjennom tre hundre år med forfølgelse og lidelser. Mange av dem hadde så vidt unnsluppet løvene i Colosseum i Rom. Mange hadde mistet arbeid og slektninger på grunn av troen. Etter tre hundre år ble det satt en stopper for forfølgelsene. Keiser Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion i Romerriket. Nå forandret mye seg.

Israels Gud er en «krigsmann» Av Borgvald Birkeland Israels historie forteller at Herren mange ganger har kjempet og stridt for folket sitt, både med og uten Israels våpen. Bibelen sier at Israels Gud er en kjempe: «Herren skal dra ut som en kjempe, som en «krigsmann» egge sin harme. Han skal rope høyt, ja skrike; mot sine fiender skal Han vise sin makt» (Jes 42,13). Herren har gjennom de mange kriger fra 1948 til i dag vist at han er en «krigsmann» som står på Israels side mot deres fiender. Israels fiender har gang på gang glemt at Israels Gud er en kjempe og en krigsmann som har kjempet for Israels kriger, og det har blitt deres nederlag og ulykke frem til i dag. Nå i endetiden vil også nederlag ramme dem som vil utslette Israel. I Salme 83 ser vi at Herren igjen kjemper for Israels seier for å oppfylle Asafs bønn om hevn over deres fiender. Alle islamske folk i Asafs profeti som vil utslette Israel, sårer seg selv og ligger på marken. Et fryktelig nederlag for den islamske millitærmakt som blir knust og gjort til gjødsel på marken (v.10:11). Hva kan en ny intifada og den profetiske krigen i Asafs salme føre til? Asaf bønn er: «La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under». Den krigen vil bli slutten på Israels åk under den islamske terror. Herren setter foten ned og sier «nok er nok!». Israel begynner fra da av et nytt kapitel i sin lange historie. Det nye Templet kommer på plass på tempelhøyden, og Israel vil inngå

De kristne samlet seg til et stort kirkemøte i Nikea i år 325. Det er sagt at aldri har verden sett en slik forsamling. Utsendingene kom hinkende med krykker og staver. Noen akte seg frem på små vogner fordi bena var ødelagt i keiserens torturkamre. Det var en flokk som var kommet ut av den store trengsel. Det lå dem på hjertet at de måtte gi videre den troen som var verd å dø før. Troen er ikke bare en verdi som gjør livet rikere å leve. Troen er verd å dø for. Og det de framhevet som en forutsetning for tro og liv, var treenighet. Det var ikke noen ny lære, men en påminnelse om noe vi aldri må miste av syne: Faderen og Sønnen og Ånden. Gled deg over at navnet ditt er skrevet i himmelen, sier Jesus. Jeg tror at vi trenger å be om at Jesus må skape en fornyet glede og begeistring over at vi er innskrevet i livets bok i himmelen. For vi eier vel en slik glad visshet? Tenk å kunne få oppleve en fornyet glede i Herren, en ny kallsbevissthet og tjenestevillighet. Jesus jublet og frydet seg. Det brøt fram en glede i Den hellige Ånd. Han priser Guds underlige og menneskelig talt uforståelige frelse. Og det er en glede som ikke bygger på hva fornuften og følelsene kan glede seg over. Den går dypere. Jesus priser sin Far, Herre over himmel og jord. Og han bruker ord som samtidig betyr å bekjenne seg til Gud og gi Ham æren for alt det han gjør. Det finnes ingen større glede enn å få se og oppleve hvem Jesus er. Å få øynene opp for hva Gud vil vise oss i Ordet, kan bare skje ved et under. Det er det underet som Den Hellige Ånd kan gjøre når vi hører hva Guds ord sier og fester blikket på Jesus som troens opphavsmann og fullender.

en pakt med Antikrist som de vil bryte etter 3,5 år. Gogkrigen kommer, og Herren gjør et under i Israel. Jødene i landet vil komme i stor trengsel inntil Messias kommer og setter sine føtter på Oljeberget.

tillate at «Guds land» legges øde. Folket og landet går nå en meget vanskelig tid i møte fordi islam vil utrydde dem, og jødehatet blusser opp som aldri før, men Herren har sine veier og planer med jødene.

Hizbollah har nå lagret over 100 000 raketter til bruk mot Israel i en ny krig, ifølge Israels etterretning. Men når den krigen, kommer vil mesteparten av disse raketter ligge i grus. Israels Gud sier: «Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha fremgang», og – «meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde». Herren våker over Israel og vil ikke

Gud har lovet Israel en herlig fremtid. Når Messias kommer, vil de se opp til Ham som de har korsfestet og gråte sårt over Han. Da vil Israel som nasjon bli frelst på en dag. Inntil den dag vil Herren være en vokter og «krigsmann» for folket sitt. Bildet: 2. Krøn 32,7


NR. 10

15. MAI - 2018

7

ARKIVET

17. mai Tekst for dagen: Matt 7,7-11. Det tales mange store ord en syttende mai om fedrelandskjærlighet og det som dermed følger. «Talen for dagen» hører med i programmet, og det vil sikkert bli sagt mange sanne og kloke ord også i dag. Det er bare det at så svært mange av de talene blir glemt straks de er hørt. De får egentlig så liten betydning. De viktigste ordene som blir sagt en syttende mai, er de som blir sagt i lønnkammeret. For de ordene blir hørt i himmelen, og der blir de ikke glemt. Det er en dyp mening bak når vår kirke har valgt ord om bønnen som «tekst for dagen». Foldede hender for Norge er nemlig et dypt og sant uttrykk for ekte fedrelandskjærlighet! Det er ikke så vanskelig å si litt om hva Norge trenger nå. Ord om arbeidsinnsats og arbeidsglede er både nødvendig og rett. Vi trenger å tale om edruelighet på mer enn ett område. Vi kan peke på nye sosiale tiltak av stor verdi, og de forskjellige politiske partier kan peke på veier de mener en må gå for å trygge landets fremtid. En kan dvele ved historiens tale og snakke om at arven fra fedrene forplikter osv. Men det viktigste en syttende mai er å gå inn til Gud i bønn for land og folk! Når det derfor «ringer fra tårnet» i dag, kalles vi til bønnetjeneste. Der skal vår fedrelandskjærlighet prøves.

Landet er fagert! Hvem ser ikke det. Det ligger der som et eventyrslott i vårsol; men våre synder kaster mørke skygger inn over folket som bygger her. Våre folkesynder huler ut folkekarakteren. Guds evige lov respekteres ikke alltid, og troen på den levende Gud – den som har vært og fremdeles skulle være den dype sammenheng i et sunt folks liv – er blitt borte for så mange. Ukjent ligger fremtiden. Det er så meget ved det uvisse som skremmer. Og vi står rådløse. Hva skal vi gjøre? - Be, så skal dere få! sier himmelens Gud til det norske folk i dag. Gå ikke først og fremst ut med de store ord, men gå inn til Gud med et ydmykt og sanndru hjerte. Bekjenn dine synder og ditt medansvar for ditt folks synder! Be Gud være oss nådig! Be han sende folkevekkelsen over oss! Gud har gitt oss landet vårt. Den gaven er stor, og den forplikter. Det følger stort ansvar med en stor gave. Men Gud har gitt oss mer enn Norge. Han har betrodd oss sitt rike og bedt oss bygge det i det land han har betrodd oss. Og samtidig har han gitt oss bønnens rett og bønnens løfte: Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, og bank på, så skal det lukkes opp for dere. Vi trenger det ordet i dag.

Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma. Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma. Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma. Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss, Gud, so me kan bu i heimen med fred og hyggja. Elias Blix

Av H.E. Wisløff Evangelisten mai 1954

Den Hellige Ånds gave

- Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han kan være hos dere for evig, Sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Løftet om Den Hellige Ånd peker frem til pinsen. Jesu disipler hadde ennå ikke forutsetning for å forstå det Jesus talte om. Det var dunkelt for dem. Derfor gjentok han løftet flere ganger både før korset og etter oppstandelsen. Han underviste dem grundig og inngående om Den Hellige Ånd, hvem han var, hvordan han var og hvilken betydning det ville ha for dem at han kom og tok bolig i dem. De forsto lite av dette, men deres forventning ble vakt. Deres hjerter ble forberedt til pinsens veldige begivenhet. Da de sto på Oljeberget og så opp mot himmelen etter den himmelfarne frelser, sank de ikke sammen, men de hadde hans ord å holde seg til. Noe av det siste han hadde sagt til dem var: - Jeg sender over dere det som min Fader har lovt, men dere skal bli i byen inntil dere blir ikledd kraft fra det høye. Luk 24,49. De ble i byen. Ånden kom, - han kom mektig og overveldende. Det viste seg for dem tunger likesom av ild, de hørte lyden som av et fremfarende veldig vær, og stedet skalv. De talte med andre tunger. Folk stimlet sammen og var forundret og forferdet over dette ukjente fenomen. Dette er de erfaringsmessige kjensgjerninger om pinsen. Men det er Skriften som lærer oss hva som egentlig skjedde. Troens ord må være vår veileder her som i alt annet som har med Guds rike å gjøre. Pinsen knytter tro og erfaring sammen. Men kommer

vi bort fra det bibelske læregrunnlag om hva pinsen innebærer, vil vi havne i ukontrollert åndelig føleri, og veien er åpen for hva som helst fra svermeri til demonisme. Tar vi vare på Guds ord om forholdet mellom Den Hellige Ånd og Guds barn, blir vi bevart fra den farlige utglidning. Det gjelder å være sunn både i troen og erfaringslivet. Hva var det da som skjedde? Kan bare nevne én ting i denne lille betraktning, og jeg mener det er det bærende. Guds ånd tok bolig i den enkelte troende, og Kristi menighet ble dannet. Se Joh 14,20: På den dag skal dere kjenne at jeg er i min Fader, og dere i meg, og jeg i dere. Kristus identifiserer seg selv med Den Hellige Ånd. Guds ånd i den troende er Kristus i den troende. Jesus sa jo: Jeg vil ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. Se v. 18. Det er Talsmannen som skal være hos oss for evig. – Han blir hos dere og skal være i dere. v. 17. Ja, Jesus er nær, om stundom han synes langt borte.

Hvilket syn man har eller ikke har på pinsen og det som står i forbindelse med den, så må det være fastslått for alle kristne som tror på Bibelen som Guds ord, at alle Guds barn har Den Hellige Ånd. Har noen ikke Kristi ånd, da hører han ikke ham til. Det er likeså sikkert som at Jesus døde på korset for oss alle. Så blir vi atter minnet om den kraft som står til vår rådighet, fordi vi har fått Den Hellige Ånd. Derfor trenger vi be med salmedikteren: Styrk meg rett kraftig i sjelen her inne, at jeg kan kjenne hva Ånden formår. Ja, det må hentes inn i min erfaring hva Ånden formår i dag. Det er hans kraft som må gjøre utslaget i vårt liv og virke i dag som i apostlenes dager. Av Thor Stenseth Evangelisten Mai 1961


FORBØNN

Kviteringsliste nr 10

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» Åp 3,20. Ber om forbønn for min søster som har mange plager og har det vondt. Be også for min datter som sliter med nervesykdom. Be om helbredelse og frelse for dem begge. Tror på forbønn. Be for vårt hjem og ekteskap. Tror at forbønn kan rette vårt forhold. Fortvilet ektefelle. Er i en tung depresjon og opplever ikke glede i noen ting. Kan dere være med og be for meg? Vær med og be om helbredelse for en familie som opplever mye sykdom.

Be for studentene som skal til med eksamen. Mye er avgjørende for viktige veivalg videre i livet. Be for statsministeren og de andre på Stortinget. Be om at Gud må røre og bevege deres hjerte mot Herren. Det er mange nyfrelste på himmelveien. Be om at Gud og Guds Ord må få rotfeste i deres sinn og hjerte.

Be om fred for Jerusalem.

Kan Gud gløyme? For litt sidan såg eg eit program på P7 i serien «Tett på» av Irene Krokeide Alnes. Gjesten denne gongen, Marit Stokke las diktet «Den glemsomme Gud». Vanlegvis tenkjer vi nok på Gud som ein som ikkje gløymer, slik det kjem fram i t.d. Jes 49,15: «Kan ei kvinne gløyma sitt diande barn, ei omsorgsfull mor det barnet ho bar? Sjølv om dei skulle gløyma, skal ikkje eg gløyma deg.» Gud gløymer aldri deg og meg! Men du verden så godt det er at Gud òg kan gløyme! Om nokon har fornærma oss eller gjort noko galt mot oss, så kan vi tilgi og seie at vi skal gløyme det, men vi hugsar det likevel. Vi kan ikkje bestemme oss for å gløyme. Gud kan faktisk gløyme. Bare les desse versa frå Bibelen (Jes 43,25): «Eg, eg er den som utslettar dine brot for mi skuld, og syndene dine minnest eg ikkje.» Hebr 8,12: «For i nåde vil eg tilgje all uretten deira og ikkje lenger hugsa syndene deira.»

Vi takker hjertelig for alle gaver!

Be om frelse for min bror og min familie. Gud kan, og Gud vet!

FOR LITEN OG STOR

Av Ingunn Skeie Buanes

I perioden 22. april–2. mai har det kommet inn 18.521 kr fra 38 givere. Til nå i år her det kommet inn ca. 900.000 fordelt på 300.000 til sykehus, 7300 kr til barnehjem 19.000 kr til evangelister og bibelkvinner 22.500 til ett nytt kirkebygg 550.000 ikke øremerket.

Vi finn òg bilete i Bibelen som kan hjelpe oss med å forstå dette, som Mika 7,19: «Herren skal igjen visa miskunn mot oss og trø vår skuld under fot. Du skal kasta alle syndene våre ned i havsens djup.» Det er truleg utifrå dette bibelverset vi har henta uttrykket «glemselens hav». Eit anna bilete finn vi i Jes 44,22: «Eg stryk bort brota dine som ei skodde og syndene dine som ei sky. Vend om til meg, for eg løyser deg ut!» Ofte kan det vere skodde om morgonen, men når sola kjem, forsvinn skodda, og då er den borte, vi ser den ikkje meir. Dette å gløyme synda vår eller å slette den ut er ikkje ei «lettvint løysing» for Gud. Han betalte dyrt for å kunne gjere det.

Misjonstjenesten

Tlf. 901 38 020 Bankgiro 3000.13.11391 Vipps nr 131251

Orientmisjonens medarbeider Svein Løvdal fylte nettopp 49 år. I stedet for gaver til seg selv ønsket han en gave til barnehjemmet i Ginnipalli. Dette resulterte i mer enn 20.000 kroner som blir nok til å kjøpe madrasser til alle barna på barnehjemmet. Tidligere har barna sovet på et teppe. Takk til Svein, og han oppfordrer andre som har bursdag, til å gjøre det samme.

E-mail: eom@eom.no evangelistensmisjonstjeneste.no Adresse: Dronningens gate 37 4610 Kristiansand.

Formann: Arild Nordlie. Roald Føreland (daglig leder), Kurt Urhaug, Sigmund Måge, Anne Johanne Botterud og Rolf Martin Næss.

www.evangelisten.no

Kol 2,14: «Skuldbrevet mot oss sletta han, det som var skrive med lovbod; han tok det bort frå oss då han nagla det til krossen.» Gud kan gløyme synda vår fordi Jesus sona for den/betalte då han døydde på krossen. Vi du høyre diktet «Den glemsomme Gud» som på ein fin måte får fram at Gud verkeleg har gløymt synda, kan du klikke deg inn på P7 Kristen Riksradio og velje programserien «Tett på» program 2.

Shutterstock

Evangeliske og profetiske artikler! Gratis blad til nyfrelste og nygifte i ett år! Prøv et gratis abonnoment i 3mnd Julehefte – Fine verve- og velkomstgaver.

Årsabonnement kr 470,Prøveabonnement

(porto ikke inkludert)

Nyfrelst Nygift

Tlf: 38 02 63 57 E-post: post@evangelisten.no Send SMS til 913 34 079 - Idrettsveien 10, 5353 Straume

Giver/Eget abonnement Navn:............................................................................ Adr:............................................................................... Postnr:............................................................................ Gaveabonnement til: Navn:............................................................................ Adr:................................................................................ Postnr:............................................................................ Ønsker/Ønsker ikke at dere sender gaveabonnenten en hilsen fra meg som giver

Eva101005 digital  
Eva101005 digital  
Advertisement