Page 1

ANNONSE

ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV EUROPEAN MEDIA PARTNER

ANNONSE

ANALYSE SAMFUNN MED FOKUS PÅ KOMPETANSE OG DIGITALISERING

CONTENT WITH A PURPOSE

SEPTEMBER 2018 NR. 3

ANALYSENORGE.NO

Inge Kampenes i Cyberforsvaret: Norges største trussel er digital.

DIGITALISERING

Samfunnet blir stadig mer digitalisert gjennom all teknologi vi omgir oss og benytter hyppig i dagliglivet. Stadig flere manuelle oppgaver blir erstattet av billigere og mer effektiv teknologi. Dermed blir hele samfunnet og alle samfunnets strukturer avhengig av teknologien. Som følge av dette blir vi også svært sårbare. Dette får naturlig nok også konsekvenser for det norske Forsvaret. – Det er i det digitale rom vi finner den største trusselen mot Norge, sier Sjef i Cyberforsvaret, Generalmajor Inge Kampenes. Dessverre kjenner de færreste til hvordan en smarttelefon faktisk fungerer utover det rent praktiske, og da er det svært vanskelig å skulle gjøre gode sikkerhetsvurderinger. Alle vet at man kan få virus via Facebook, men erkjennelsen at klokken, brillene eller pacemakeren faktisk er datamaskiner, er ofte fraværende. – Alt som er elektronisk kan i teorien påvirkes, hackes, avleses eller tas kontroll over, opplyser cyberforsvarets sjef. Les mer på side 20

KOMPETANSE

Teknologer og ingeniører står for fremtiden

Les mer på side 12

ANALYSE NORGE

Les mer på analysenorge.no På vår kampanjeside finner du flere artikler omhandlende norsk industri, økonomi, helse, samfunn og livsstil.

SIRI BØRSUM I GOOGLE

LEDER FOR DIGITAL TRANSFORMATION

”Vi er ute etter ydmykhet, tilpasningsdyktighet og nysgjerrighet blant søkerne våre.”

DIGITALISERING

Thorvald Meyers gate oppgraderes ved bruk av 3D- og VR teknologi

Les mer på side 22

KOMPETANSE

Les mer på side 8 Annonseinnstikk i Dagens Næringsliv september 2018

Det å finne rett menneske er en kunst

I et høyutviklet kunnskapssamfunn som det norske er det tøff kamp om talentene. Ikke bare er de få, det er også mange arbeidsgivere som ønsker å slå kloa i dem. Det fører til at de best kvalifiserte kandidatene kan velge og vrake. Du må med andre ord gjøre deg selv attraktiv.

Les mer på side 14

KOMPETANSE

DIGITALISERING

DIGITALISERING

Norge trenger smarte byer Nye idéer skal sikre Equinors fremtid

Les mer på side 6

Norske kommuner er kommet sent i gang med smartbyer og de færreste har noen plan. Det er håp, men vi trenger en rakett for å ta igjen høyhastighetstoget som de europeiske byene sitter på. Les mer på side 18

PasientSky tar digitaliseringen av helsesektoren et skritt videre

Les mer på side 19


Annonse

2

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

INNHOLD – ANALYSENORGE.NO

ANALYSE SAMFUNN European Media Parter presenterer høstens store cross-media kampanje; Analyse Samfunn – med fokus på kompetanse og digitalisering. Her vil du bli presentert for innflytelsesrike personer som bedriftsledere, investorer, forretningsmenn og kjøpesterke privatpersoner. Det kan være vanskelig å tiltrekke seg mennesker med rett kompetanse i dagens samfunn. I kampen om den nødvendige kompetansen er det avgjørende for bedriftene å være attraktive, unike og troverdig. Så gjelder det selvsagt å klare å kommunisere dette på en måte som treffer rett målgruppe. Denne kampanjen analyserer kompetanse med fokus på trainee og employee branding. Vi presenterer deg blant annet for Siri Børsum, leder for Digital Transformation i Google. Hun snakker om inno-

PROFILER I PUBLIKASJONEN

vasjon, digitalisering og verdier de ser etter i sine medarbeidere. Andreas Holst, direktør for læring og utvikling i Equinor forteller hvordan unge idéer skal sikre selskapets fremtid. Fremtiden er digital og den teknologiske forandringen er et faktum. Kampanjen ser videre på cyberkriminalitet, det nye jobbmarkedet og utfordringene Norge står ovenfor. Du vil bli introdusert for Inge Kampenes, generalmajor i Cyberforsvaret. Han beretter hvordan digitalisering kan være en trussel for Norge. Du kan også lese intervjuet med Terje Christensen, gründer av Smarte Byer Norge. Han forteller hvorfor Norge ligger 2-3 år bak Europa med smartbyer. Dette er det perfekte lesestoffet for en kjølig høstdag. Redaksjonen ønsker deg god lesning!

Inge Kampenes, Cyberforsvaret

Siri Børsum, Google

Andreas Holst, Equinor

Foto: Moment Studio

Klimaendringene er bekymringsfulle. Vi begynner å se mye tydeligere tegn på hvordan endringene påvirker omgivelsene rundt oss. Det er ganske skremmende, så jeg tenkte at her må vi gjøre noe, slår Thina Saltvedt i Sustainable Finance Nordea fast.

Gå ikke glipp av filmer og annet bevegelige materiale på kampanjesiden.

Utgangspunktet er perfekt for norske bedrifter Vi må satse på innovative produkter og tjenester innenfor nisjeområder som passer våre forutsetninger. Lokal forankring og lokale arbeidsplasser med spisskompetanse er sentralt i framstilling av nisjeprodukter for markeder der konkurransen fra de store globale aktørene ikke er størst.

På kampanjesiden har vi muligheten til å gå enda dypere og gjøre videre analyser og intervjuer.

Foto: Maiken Andersen

Fra olje til grønn energi

Foto: Mathilde Vik Magnussen

Følg oss digitalt:

KOMPETENSE 4  ­Leder – Ole Erik Almlid 6 Equinor satser på nyutdannede 7  Økt forbrukermarked med nye banktjenester 8 Profil – Siri Børsum 10 Vi trenger teknologene 12 Maritim næring rekrutterer 14 Kunsten er å finne det riktige menneske DIGITALISERING 16 Leder – Håkon Haugli 18 Norge som smartby-nasjon 19  Digitalisering i fåreklær? 20 Profil – Inge Kampenes 22 Digitalisering av prosjekter gir gevinst 24 HR-teknologi skaper effektivitet

ANALYSE INDUSTRI

POPULÆRE DIGITALE ARTIKLER

– Hotellnæringen har de siste årene gjennomgått en dyptgripende omstilling på grunn av digitalisering og ny teknologi. Nå har Nordic Choice-konsernet etablerte egen avdeling for eksperimentering med nye hotellopplevelser. Digitalisering frigjør tid til menneskelig verdiskapning.

Lars-Magnus Hult, Prosjektleder

INNHOLD

DIGITALT INNHOLD Stordalen digitaliserer landets største hotellkonsern

Få med deg Ivar Engan, leder i Maritimt forum snakke om rekrutering. Gå heller ikke glipp av intervjuet med Jesper Melin, gründeren av appen PasientSky. 

EKSKLUSIVT FOR NETTET

ANALYSENORGE.NO

LARS-MAGNUS TIPSER!

CONTENT WITH A PURPOSE

Kronikker skrevet kun for våre digitale plattformer finner du på vår kampanjeside. @europeanmediapartner

analysenorge.no

Prosjektleder: Lars-Magnus Hult lars-magnus.hult@europeanmediapartner.com Managing Director: Victor Battisti Chief Content Officer: Mats Gylldorff Junior Editor: Emilie Wolf Joner Graphic Designer: Petra Danielsson Redaksjonelt innhold: Ole Bjørn Ulsnæs, Roger Ison-Haug Ole Peter Galaasen, Mikael Sundberg & Helge B. Rutgersen Forsidefoto: Ine Amundsen Kaspersen, Frederik Ringnes/Forsvaret, Arne Reidar Mortensen, Morten Iversen & Ole Peter Galaasen Distribueres med: Dagens Næringsliv European Media Partner tar forbehold om evt. trykk og fargefeil.

Resirkulere avisen!

European Media Partner Norway AS Stortingsgata 12, 0161 Oslo. Email: no@europeanmediapartner.com www.europeanmediapartner.com

European Media Partner er spesialister på content marketing. Vi hjelper firmaer med å nå en eksakt målgruppe ved hjelp av skreddersydd media. Vi distribuerer relevant informasjon av høyeste kvalitet med igjennomtenkte og aktuelle emner i fokus. Vi skaper og tilbyr riktig medieeksponering til våre kunder.

ANNONSE

Vi bygger samfunnet! Vil du være med? «En unik mulighet for fremtiden»

Nytt traineekull høsten 2019. Se mer på romeriketrainee.no


KarriereDagene 2018 17.–20. september Et møtepunkt mellom studenter og næringslivet Mandag 17. september går KarriereDagene NTNU 2018 av stabelen i Trondheim. Her kommer over 130 bedrifter og 10 000 besøkende studenter til Norges største studentdrevne karrieremesse. KarriereDagene har siden 2004 blitt arrangert av studenter fra studentorganisasjonen Bindeleddet NTNU. Fra å være et lite arrangement med 12 bedrifter, har karrieremessen nå ekspandert til å omfatte rundt 130 bedrifter og 10 000 besøkende studenter som samles i den karakteristiske hvite messehallen midt på campus på Gløshaugen. Mulighetene er mange På onsdag og torsdag vil til sammen 130 ulike bedrifter fra både offentlig og privat sektor stå på stand for å komme i kontakt med kloke og engasjerte NTNU-studenter. For de som nærmer seg slutten av studiet kan veien til fast stilling eller sommerjobb være kort – flere bedrifter gjennomfører speedintervjuer og innledende intervjurunder under arrangementet.

KarriereDagene NTNU står for arrangementer fra morgen til kveld, mandag til torsdag. I år kan KarriereDagene by på foredrag med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, Karriere DIY, frokostforedrag, bedriftspresentasjoner, summer internship-presentasjoner, speedintervjuer, KarriereKvelden og mer. Viktigst av alt er KarriereDagene NTNU en arena der bedrifter og studentene ved NTNU kan møtes. Andreklassinger som arrangører Bak KarriereDagene står ti andreklassinger fra Bindeleddet NTNU, som gjennom et år har stått på for å skape en unik møteplass mellom studenter og næringsliv. Også ledelsen på NTNU har lagt merke til innsatsen stundentene legger ned i arrangementet. Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, som selv har besøkt arrangementet, har tidligere sagt:

På KarriereDagenes deltakerliste er det små og store, norske og internasjonale, og nye og gamle bedrifter. Det ene hjørnet i messehallen er satt av til et “start up-hjørne” hele onsdagen, slik at studenter kan komme i kontakt med og bli inspirert av nyopprettede bedrifter.

«Som rektor er det inspirerende å se hvor mye tid studentene her på NTNU legger ned for å skape verdier for hverandre. KarriereDagene NTNU er et glimrende eksempel på dette, hvor engasjement, mangfold og muligheter går hånd i hånd. Dette arrangementet er ikke bare viktig for studentene og næringslivet, men også for NTNU som universitet, og det er noe vi er stolte av. Det er en unik anledning for studentene til å være med på å forme sin egen framtid.»

Et hav av ulike arrangementer

Sikt høyt!


Annonse

CONTENT WITH A PURPOSE

LEDER – KOMPETANSE – ANALYSENORGE.NO

Foto: Moment Studio

4

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør i NHO.

VI MÅ LÆRE HELE LIVET Arbeidskraften er Norges viktigste ressurs. Den anslåtte verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats tilsvarer om lag tre firedeler av nasjonalformuen. Det er derfor helt avgjørende for Norges fremtidige produksjons - og velferdsnivå at vi forvalter arbeidskraften riktig. I dag utdanner det norske høyere

utdanningssystemet, flere enn noen gang tidligere. Næringslivet er avhengig av at kompetansen som studentene tilegner seg er av høy kvalitet. Det er viktig at universitetene og høyskolene

evner å tilpasse seg de omstillingene vi ser i arbeidslivet. De aller fleste kandidater fra høyere utdanning skal ut i et arbeidsmarked utenfor akademia. Høyere utdanning må derfor være tett koblet på arbeidslivet og dets behov, og studiepoenggivende praksis bør være en del av studiet. Bedriftene må på sin side legge til rette for praksisplasser og relevante bachelor- og masteroppgaver for å tiltrekke seg studenter. Demografiske endringer, digitali-

sering og nye innovasjoner vil gi store endringer i kompetan-

”Morgendagens utfordringer krever et styrket samarbeid mellom akademia og arbeidslivet.” sebehovene fremover. Utdanningssystemet må kunne levere på arbeidsmarkedets behov for kontinuerlig oppdatering av den

eksisterende arbeidsstyrken, blant annet ved å tilby fleksible og tilpassede etter- og videreutdanningskurs. For bedriftene vil en bevisst strategi for etter- og videreutdanning kunne fremstå som attraktivt for å tiltrekke seg de beste kandidatene.

Norge har færre studenter innenfor

teknologi og realfag enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. For å ivareta kompetansebehovene i framvoksende næringer og nye satsningsområder for norsk konkurransekraft, må det utdannes flere studenter innenfor disse fagområdene. Teknologiut-

danningene må også sikres bedre finansiering og utvikles i samarbeid med næringslivet. Morgendagens utfordringer

krever et styrket samarbeid mellom akademia og arbeidslivet. Samarbeid legger til rette for både høyere faglig og pedagogisk kvalitet, og mer relevans i utdanningene. Vi mener et styrket samarbeid vil tjene alle parter, gi økt verdiskaping og bidra til å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør i NHO

ANNONSE – SPONSET INNHOLD

ANNONSE

KUNSKAPSPARKEN HELGELAND

UNG, NYUTDANNET OG EVENTYRLYSTEN? Text: Ole Bjørn Ulsnæs / Foto: Kandidat Helgeland Da kan en traineestilling i Kandidat Helgeland være midt i blinken for deg. Arbeidslivet i nord er årlig på utkikk etter nye traineer som skal bli viktige nøkkelpersoner i deres bedrift. I høst startet 17 nyutdannede sin karriere i private og offentlige virksomheter på Helgeland. I årets kull er det ansatt traineer med ulik utdannelse innen teknologi, økonomi og rettsvitenskap. Muligheten for en framtid i bedriften etter trainee-perioden er også god da over 90 % får tilbud om fast stilling.

Hvorfor bli trainee? – Traineene forteller oss at de opplever ordningen som en fin inngangsport til arbeidslivet, sier prosjektleder Torbjørn Aag. – Det er en fin overgang mellom studier og jobb. – Bedriftene ønsker å satse på kandidatene de får inn. De bruker mye ressurser på traineene, sier prosjektleder Marlene Jordbru. – Traineene får for eksempel delta på et felles kompetanseprogram. Kompetanseprogrammet er skreddersydd for dem som er nye i arbeidslivet. I løpet av året får de personlig og faglig utvikling

gjennom et praktisk lederkurs, egen fadder i bedriften og reise på studietur til Brüssel. Lederkurset gir faglig påfyll innenfor emnene kommunikasjon, organisasjon, presentasjonsteknikk, relasjonsledelse, prosjektledelse og arbeidsrett. Traineene deltar også på bedriftsbesøk, nettverkssamlinger og turer i regionen. Slik kommer de i kontakt med aktører fra næringslivet og får knyttet nettverk på tvers av regionenes mange bedrifter og fagområder. Hva kreves for å bli trainee? – Traineene må minimum ha en

UT I JOBB: Traineene i Kandidat Helgeland 2018 – 2019 som hadde oppstart i august.

bachelorgrad, forteller Aag. – Høyere utdanning er nødvendig, og vi har kandidater med både masterog bachelorgrad. Trainee-ordningen er en inngang til arbeidslivet, så Kandidat Helgeland ønsker kandidater som kommer rett fra skolebenken. Hvilke muligheter gir trainee-ordningen? Traineene blir involvert i spennende prosjekter i bedriftene og vi ser at de som ønsker det får ansvarsfulle oppgaver. I tillegg bidrar kompetanseprogrammet til at de

raskt får et godt nettverk, noe som kommer til nytte både på jobb og personlig. – Om en benytter muligheten, kan en bli kjent med utrolig mange folk. Det synes jeg var noe av det beste med å være trainee, understreker Jordbru. Kandidat Helgeland åpner for at traineene kan få en god jobb og en kick-start på karrieren. Uansett om en blir værende på Helgeland for alltid eller om det kun er i traineeperioden – så garanterer de et uforglemmelig år.


TRAINEE INNLANDET

ANNONSE

TRAINEE-PROGRAMMET SPISSER TALENTENE OG GIR OSS ARBEIDSKRAFTEN VI TRENGER Text: Morten Iversen / Foto: PR-foto Dette sier økonomi- og personalsjef Hans Bjørnstad i Gjermundshaug Gruppen. En pioner-entreprenør innen feltet fjernstyrte anleggsmaskiner. Gjennom Trainee Innlandet ønsker de å rekruttere kloke hoder som kan læres opp for å møte en virkelighet universitetene foreløpig ikke utdanner folk til. – Å ligge i tet av teknologi-utviklingen er

spennende og gir oss definitivt en fordel i kampen om oppdragene, men å ligge i front skaper også problemer når det kommer til rekruttering. Gjennom Trainee Innlandet får vi ikke bare huket tak i det ypperste av nyutdannede ingeniører, vi får også testet ut flere og kan gi traineene et skreddersydd jobbtilbud ut fra vårt behov og den enkelte kandidatens utdannelse og preferanser. Med andre ord en vinn-vinn situasjon for begge parter, sier Bjørnstad.

Bleeding edge-teknologi Gjermundshaug Gruppen introduserte fjernstyring av anleggsmaskiner i forbindelse med ryddingen av Forsvarets skytefelt på Hjerkinn for omtrent ti år siden.

Hans Bjørnstad, økonomi- og personalsjef i Gjermundshaug Gruppen.

Det har skjedd mye med teknologien på de årene som har gått og stadig nye muligheter åpner seg. I sommer koblet datterselskapet Steer sitt system på den nye generasjonen CAT-gravemaskiner som det så langt ikke finnes mange av i Norden. – På mange måter kan du si at de er datamaskiner man kan grave med, i motsetning til gårsdagens gravemaskiner med datamaskiner i. Disse maskinene er helt i tråd med vårt ønske om å være i tet når det kommer til digitalisering. Fjernstyring har vi etterhvert fått til sånn tålelig bra, men vi har noen skritt igjen å gå i forhold til digitalisering av samhandling, integrasjon, logging, og kontroll, sier Bjørnstad. Plukke fra øverste hylle Foreløpig er applikasjoner og andre digitale verktøy for de ulike feltene og oppgavene relativt spesialiserte. Å beherske dem - og de virksomhets-spesifikke verdikjedene - krever opplæring og kursing. I tillegg til deltakelse i Trainee Innlandet har derfor Gjermundshaug Gruppen opprettet sin egen GG-skole. – Vi satser på ansatte et sted mellom

fem og 10 sivilingeniører i året. Som alle skal innom fire - fem fagområder hvor de blant annet får testet seg på felt som; HMS. kvalitet, prosjektering, innkjøp og anleggsledelse. Vi opplever en relativt solid vekst og trenger stadig flere hoder. Ved årsskiftet var vi totalt 192 ansatte. Så langt i 2018 har vi allerede blitt mer enn 250 ansatte. Vi har som visjon å «være førstevalget for kunder, leverandører og medarbeidere». I dette ligger det at vi skal skal være på lag med fremtiden og ha god gjennomføringsevne. Av den grunn bruker vi alle virkemidler i rekrutteringen og opplæringen, sier Bjørnstad. Friskt blod Bjørnstad forteller at det å ha mange kandidater innom også fører til at organisasjonen blir tilført nytt blod og friske impulser. For de som kommer fra skolebenken er digitale verktøy en naturlig del av hverdagen. Slik er det ikke nødvendigvis for de som har hengt med noen tiår. – Det er suverent å kunne gi de unge fremadstormende muligheten. Ikke bare er de generelt sett superdyktige folk med

høyt engasjement, dette er også mennesker som gir store, positive bidrag inn i organisasjonen, sier Bjørnstad. Teste kunnskap i praksis Ole S. Tveiten er nyutdannet sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk fra NTNU, og har skrevet masteroppgaven «A qualitative assessment of performance monitoring systems and productivity of excavator loading operations in construction.» I tillegg til å få se en ny del av landet, er det spesielt muligheten for variasjon – og dermed en bredere erfaring – som har lokket ham inn i Traineeprogrammet. – Det som gjør Trainee Innlandet så attraktivt for meg er at jeg får prøve meg på mange områder og i flere virksomheter. Dette vil gi meg bred innsikt og variert erfaring. Gjermundshaug Gruppen er blant de som har kommet lengst innen digitaliseringen på sitt felt. Jeg er derfor glad for å få muligheten til å få testet ut ideene mine akkurat hos dem, og i praksis finne ut hvor nettopp MIN kompetanse passer best inn, avslutter Tveiten. ANNONSE

ANNONSE

ISS FACILITY SERVICES

ISS FACILITY SERVICES – ET GLOBALT OG LEDENDE SERVICESELSKAP Tekst: Mads Møglestue / Foto: PR-foto ISS Facility Services AS er en del av et verdensomspennende, børsnotert Facility Management-selskap med hovedkontor i København. Selskapet leverer tjenester til offentlig og privat sektor innen eiendom, kontorstøtte, renhold, catering og sikkerhet. ISS har en halv million ansatte fordelt på mer enn 50 land og en omsetning på verdensbasis som overstiger 80 milliarder DKK. ISS er den ledende aktøren i sin bransje og er for eksempel markedsledende i Norge med 40% markedsandel og har tilstedeværelse over hele landet. I Norge har ISS over 10.000 medarbeidere og er en av Norges største private arbeidsgivere. ISS er etablert som en betydelig aktør i inkluderingsdugnaden i Norge. ISS Global Management Trainee Program Målet med programmet er å finne engasjerte og handlekraftige kandidater, med et sterkt ønske om å bli fremtidens ledere. Våre trainee’er får 18 måneders erfaring i en av verdens største bedrifter innen både drift, stab og prosjektarbeid. Vi er spesielt stolte av: - Internasjonal utveksling i 3 måneder hos en stor ISS kunde et sted i «ISS verden» - Tett samarbeid med ISS Norge sin toppledelse - Trainee’enes jobbønsker vektlegges i jobbtilbud og videre karriereplan - Lederjobb med stort ansvar etter fullført program

3 ISS MANAGEMENT TRAINEER OM SINE Erlend Liestøl Jahnsen

1. Hva har vært spesielt bra med å være trainee/jobbe i ISS? Bredden i programmets innhold. I løpet av min tid i ISS har jeg hatt gleden av å lære av ekstremt mange ressurssterke personer i hele verdikjeden, fra servicemedarbeidere til konserndirektører. 2. Hvor var ditt 3 måneders utenlandsopphold? Jeg fikk muligheten til å arbeide med en av våre globale kunder i San Francisco Bay Area, California i USA. 3. Hva slags ansvar og jobb har du fått etter endt trainee program? Jeg har fått stilling som Kontraktsjef for en av våre større kunder. Stillingen innebærer totalansvar for P&L, personal og tjenesteleveranse.

Våre erfaringer med programmet Trainee- programmet er betydningsfullt for ISS. Som ledende aktør i bransjen med over 10.000 ansatte er gode ledere helt sentralt for at vi skal drive utviklingen fremover. Våre traineer er fremtidens ledere som vi ønsker å investere i og ISS har et stort fokus på deres utvikling. / Carl-Fredrik Bjor, CEO ISS Norge

Synne Hoffmann Wendelborg

Marius Stokholm

2. Hvor var ditt 3 måneders utenlandsopphold? Jeg har vært så heldig å få reise til København der vi har vårt hovedkontor. Jeg skal jobbe på Danske Bank kontrakten, en av våre «lighthouse kontrakter»

2. Hvor var ditt 3 måneders utenlandsopphold? I London hvor jeg jobbet på Barclays-kontrakten.

1. Hvorfor valgte du å søke på trainee programmet i ISS? Det var helt tydelig at programmet hadde et fokus på å utvikle de unge talentene i bedriften, gi de både muligheter og utfordringer, hvilket var avgjørende for meg. I tillegg får man muligheten til å bli kjent og dele kunnskap med ISS traineer fra hele verden, gjennom workshops rundt i Europa.

3. Hva slags ansvar og jobb har du fått etter endt trainee program? Etter endt program har jeg fått muligheten til å starte som Key Account Manager for en av våre kunder. Der får jeg lederansvar, eierskap for P&L og ansvar for leveranse av våre tjenester. Jeg få muligheten til å samarbeide med kunden gjennom vårt partnerskap, samt jobbe med å utvikle teamet mitt.

1. Hvorfor valgte du å søke på trainee programmet i ISS? Først og fremst fordi jeg var på jakt etter en allsidig start på karrieren i et selskap hvor jeg ville bli satset på. I løpet av rekrutteringsprosessen ble jeg imponert over den ambisiøse strategien og den globale profilen til selskapet. Videre ble jeg trygg på at dette var et program som ville ta meg fra A-Å gjennom verdikjeden, samt sette meg i stand til en lederrolle i fremtiden.

3. Hva har vært spesielt bra med å være trainee/jobbe i ISS? Bred erfaring fra ulike deler av verdikjeden til et av verdens største serviceselskaper. Det globale aspektet både gjennom globale trainee workshops og en 3 måneders «utveksling» i London har vært spesielt bra. Samtidig er det slik i ISS at hvis man vil ha ansvar og spennende oppgaver er det bare å rekke opp hånden, men da må man også være klar for å levere.


Annonse

CONTENT WITH A PURPOSE

KOMPETANSE – ANALYSENORGE.NO

Foto: Harald Pettersen

6

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

Andreas Holst, direktør for læring og utvikling i Equinor.

NYE IDÉER SKAL SIKRE EQUINORS FRAMTID Omstillingen fra olje- og gassvirksomhet til å være et bredt energiselskap stiller nye krav til Equinor. Det gjelder også innen rekruttering. Ungdom med nye idéer og alternative måter å tenke på skal inn i selskapet for å sikre videre utvikling av den norske energigiganten.

Equinor få inn ny kompetanse. Selskapet ønsker å rekruttere ungdom med nye ideer og nye måter å tenke på for å sikre utvikling av det som for Norge har vært en fantastisk industri.

til endringene, og da tenker jeg spesielt på klimautfordringene. – Vi må utvikle Equinor videre. Selskapet rekrutterer sterke fagfolk innen petroleum, undervannsteknologi, prosjektstyring i tillegg til ingeniører. Det skal vi fortsette å gjøre i flere ti-år framover. Equinor er akkurat blitt godkjent som opplæringsbedrift for energioperatører. Energioperatørene skal tilbringe deler av sin læretid på vindfarmene i Skottland, og dette viser at Equinors kompetanseprofil dreier seg mot nye energikilder.

”Det er viktig for oss å dele vår kompetanse med lærlingene. Opplæring er en del av vår industrihistorie og faglige stolthet.”

– Energibransjen har vært gjen-

– De utfordringene vi står overfor,

Den store interessen fra studenter har flere årsaker, men Holst mener at det først og fremst skyldes at Equinor har lykkes med å kommunisere ut at selskapet består av helt vanlige folk som ønsker å diskutere og løse utfordringer. – Vi er opptatt av å finne en balanse mellom olje og gass, og ny energi. Da må vi både forstå og jobbe sammen med samfunnet rundt oss. Derfor har fagfolkene i Equinor vært ute på universiteter og

For å løse nye utfordringer må

nom store omstillinger, og vi står foran nye endringer når det gjelder teknologi, digitalisering, klimautfordringer og det å sikre effektivitet på tvers av svingninger i markedet. Det som en gang var olje- og gassvirksomhet, er blitt en energibedrift. Equinor er blitt et bredere energiselskap, fastslår direktør for læring og utvikling Andreas Holst. – Det er utfordringer ikke bare vi som bedrift står midt oppe i. Hele samfunnet må forholde seg

krever smarte løsninger og samarbeid på tvers av fagdisipliner. Vi ser at teknologi vil spille en avgjørende rolle i de løsningene vi må finne framover, mener Holst. – Equinor er helt avhengig av å få inn ny kompetanse. – Vi er veldig stolte av at vi er den bedriften som er mest attraktiv for teknologistudenter, og vi er fornøyde med den store veksten vi har hatt i interessen fra studenter innen IT og økonomi.

høyskoler for å møte studenter – både for å forklare hva selskapet driver med, hvilke utfordringer som skal løses, og for å høre hva studentene er opptatt av. – Nå har vi hatt en kampanje vi kalte «Når gode råd er unge». Målet var å komme i dialog. Det er viktig for oss å være der ungdommene møtes med våre kampanjer. Equinor har satset på lærlinger i

mange år, og i år er det tatt inn 159 lærlinger i en rekke ulike fag - fra kokk til prosessoperatør, som er et kjernefag for virksomheten. I fjor ble det tatt inn 150 lærlinger. Opplæringen går over to år, så det betyr at Equinor har mer enn 300 lærlinger offshore og på sine landanlegg. – De kommer med nye idéer. Det er helt fantastisk å møte unge folk med øredobb og lilla hår og få dem inn i vår organisasjon. Framover nå tror jeg at ca. halvparten av lærlingene vil få jobb i Equinor når de får sine fagbrev, sier Holst. – Vi har bruk for mange nye fagfolk i årene som kommer. Lærlingeordningen er viktig

for Equinor. Ca. en tredel jobber offshore, og det er positivt for hele organisasjonen å få unge krefter inn i miljøet. – Det er viktig for oss å dele vår kompetanse med lærlingene. Opplæring er en del av vår industrihistorie og faglige stolthet. Vi har også en rekke ordninger for ingeniører og sivilingeniører. I august startet 149 nyutdannede kandidater fra universitet og høyskoler i vårt graduate program. Vi er opptatt av å rekruttere et mangfold inn i vår virksomhet, og vi har en rekke spennende oppgaver som skal løses, avslutter Holst.

Tekst: Ole Bjørn Ulsnæs

KONKURRANSEN OM IT-EKSPERTISE ANALYSENORGE.NO Denne kunnskapen snur arbeidsmarkedet på hodet. Les mer på analysenorge.no


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

7

Foto: bnenin

Foto: Nana Stojanovic

KOMPETANSE – ANALYSENORGE.NO

ØKT FORBRUKERMAKT MED NYE BANKTJENESTER Nå utvikler norske banker nye tjenester og forretningsmodeller for å møte konkurransen fra Apple Pay og andre globale teknologikjemper.

Digitalisering og globalisering har ført til en bransjeglidning hvor lokalt monopol blir utfordret av internasjonale aktører. Nå utvikler norske banker nye tjenester og forretningsmodeller for å møte konkurransen fra Apple Pay og andre globale teknologikjemper. – Som forbrukere har vi høye for-

ventninger til brukervennlighet. Dette skaper også en forventing om at banktjenester ikke er mas-

Han jobber til daglig med strate-

gisk rådgivning og kostnadseffektivisering, samt optimalisering og automatisering av prosesser i bank- og forsikringsbransjen. – Om du har nedbetalt hus, jevn inntekt og sikkerhet, forventer du lånetilbud med lav rente og gode betingelser. Internasjonale operatører har ikke kostnadene til tradisjonelle banker og kan tilby lån til veldig gunstige renter. Samtidig ser vi

”Bankenes sterkeste kort har til nå vært trygghet, men nå kan andre aktører tilby samme sikkerhet som tradisjonelle banker.” seprodusert, men skreddersydd og tilpasset personlige preferanser. I tillegg forventer vi en sømløs kundeopplevelse også ved kapitalkrevende kjøp. Dette stiller helt nye krav til tradisjonelle banker, sier Ola Holm, leder for bank- og forsikringsrådgivning i Sopra Steria.

mange velge beste rente uavhengig av bankforbindelse. Bankenes sterkeste kort har til nå vært trygghet, men nå kan andre aktører tilby samme sikkerhet som tradisjonelle banker, sier han. Den siste tiden har Holm fokusert

på hvordan norske banker kan

Ola Holm, leder for bank- og forsikringsrådgivning i Sopra Steria.

tilpasse seg EUs betalingsdirektiv PSD2. – PSD2 gjør teknologigigantene til den største trusselen for bankene. Ved å etablere seg mellom kunden og banken kan nye aktører håndtere betalingstransaksjonene og unngå bankens gebyrer. Verdens største fintech-selskap, Alipay har siden høsten 2017 gjort det mulig for kinesiske turister å betale med mobilen i Norge. Tidligere i år lanserte Apple Pay sin betalingstjeneste her i landet. Utviklingen går utrolig raskt, sier han. Holm forteller at fremtidens

banktjenester vil gi forbrukeren bedre oversikt over priser fra konkurrerende leverandører. – Bankene har ikke vært flinke nok til å utnytte betalingshistorikken og lage nye tjenester basert på den. Betalingstransaksjonene viser hvordan vi faktisk lever. Denne informasjon er svært verdifull om den brukes på en fornuftig måte, sier han. PSD2 pålegger blant annet ban-

kene å gi tilgang til kontohistorikk etter kundens samtykke. – Med PSD2 vil kundene få bedre kontroll over egen betalingshistorikk og nye tjenester vil gi bedre økonomisk oversikt, oppdaterte budsjetter, og priser fra andre leverandører av strøm, mobil, nett eller annet. Alle er interessert i å betale minst mulig og ved hjelp av tjenester for prissammenligning kan vi enkelt bytte leverandør. En leverandør som flår kundene sine lever farlig når alle prisene blir transparente. Samtidig vil de som gjør det enkelt å spare penger stille sterkt i et slikt marked, sier han.

for å tilby gode tjenester som Vipps, sier han.

Han peker på flere nye banktjenes-

ter som vil øke kundeopplevelsen i årene som kommer. – Vi opplever stor etterspørsel etter sikkerhetskompetanse. Når man slipper tredjepart inn i egne systemer må man ha standardiserte grensesnitt og kontroll på sikkerhet. Nye banktjenester skaper enorme muligheter, men også store utfordringer. De aktørene som kan orientere seg i dette landskapet vil vinne fremtidens kunder, avslutter Holm. Tekst: Ole Peter Galaasen

Holm mener bankene må tenke

som et økosystem og koble sammen egne og andres tjenester og produkter. – Banker har lenge hatt bilfinansieringsavtaler med bilforhandlere og egne kampanjerenter. Nå ser vi også andre typer betalingstjenester bli tilbudt sammen med tradisjonelle banktjenester. Et eksempel er hvordan DNB og andre banker velger å samarbeide

FREMTIDENS DESIGN ANALYSENORGE.NO ISO GPS er et sett med standarder utviklet av ingeniører i over 60 land. Les mer på analysenorge.no


Annonse

8

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

PROFIL – KOMPETANSE – ANALYSENORGE.NO

INNOVASJON KREVER EVNE TIL LÆRING Innovasjon – det er det vi driver med i Google og i resten av næringslivet. Digital utvikling er i praksis innovasjon, og det er oppgaver som løses i fellesskap – uansett hvor vi jobber, sier Siri Børsum, leder for Digital Transformation i Google Norge.

– Det stiller krav til kompetanse,

men det er ikke så viktig hvor man har skaffet seg kompetansen. Det viktigste er evnen til å lære og vite hvordan læringen skal brukes til å løse oppgaver. I Google kan vi godt hente inn en person som har studert litteratur til å jobbe med noe annet enn litteratur. Om vedkommende har vist seg å ha de riktige evnene til å bidra i teamet – vi kaller det Googliness – så er det riktig person for oss, forutsatt at grunnkompetansen for å gjøre jobben også er der. – En kan gå tilbake til da vi fikk elektrisitet for mange år siden. Da var det ganske få som forstod konsekvensen av hva det ville bety. Og vi bruker å sammenligne

et krav for oss å være trådløst pålogget hele tiden. – Utviklingen går fort. Derfor er det vanskelig å si hva digitalisering vil bety utover at det vil ha mange positive aspekter både i hverdagen og jobbsituasjon. Digitalisering vil påvirke livene våre og endre alle bransjer. Det betyr ikke at alle må være digitale eksperter, men det er lurt å forstå hvordan man kan utnytte de mulighetene teknologien åpner for i arbeidslivet, mener Børsum. – Det gjelder enten du er hjelpepleier, musikklærer eller advokat. Digitaliseringen vil prege alt vi driver med, på samme måte som elektrisiteten en gang endret vår arbeidshverdag og vårt privatliv i positiv retning.

”Vi tenker at om søkeren har de egenskapene vi ser etter, så kan en lære seg hva som helst.” den situasjonen med digitaliseringen, forklarer Børsum. Etter at folk hadde hatt strøm en stund, var det ingen som spurte «er du på strøm?» Elektrisitet ble en selvfølge. Det samme gjelder nå nett-tilkobling. I starten koblet vi oss til Internett via en kabel i veggen. Nå er det

Børsum er klar på at endringen

som kommer av økt digitalisering, vil være til glede for oss – både profesjonelt og privat. – Framtiden vil by på flere automatiserte arbeidsoppgaver. Vi vil bli mye mer effektive, og jeg tror vi vil få bedre verktøy å jobbe med – noe som igjen

vil gjøre alt enklere. Det gjør at vi kan bruke tiden på ting som er morsommere og mer utfordrende enn rutinearbeid. Digitaliseringen vil ikke ta fra folk jobb, men det blir helt klart endringer i måten vi jobber på, og de oppgavene vi skal løse. – Jeg tror ikke at alle må bli teknologer, men jeg tror at god teknologi vil gjøre det enklere å løse oppgavene, enten vi jobber som snekker eller innen helsevesenet. En snekker vil alltid måtte kunne snekre, men alle oppgavene som føring av timelister, fakturering og tilsvarende vil bli digitalisert. Det vil gjøre jobben enklere og raskere når slike rutiner kan gjøres digitalt. – Jeg tenker at teknologien vil

være en ressurs som gjør arbeidshverdagen mer effektiv for alle bransjer. Om vi tar helsesektoren som eksempel, vil teknologien lette arbeidsoppgavene slik at de ansatte kan bruke tiden sin på det som er viktig og verdifullt – den menneskelige interaksjonen mellom pleier og pasient. Børsum tar eksempel i Google, som de fleste opplever som et teknologiselskap. – Det er litt over halvparten hos oss som jobber som teknologer. Resten av oss har ikke tekno-

logisk bakgrunn, men vi jobber likevel med teknologi. Vår jobb er å forstå hvordan vi kan bruke de digitale verktøyene vi har for å løse oppgavene våre bedre. Det er klart at det er et stort behov

for realfagskompetanse i Norge. Næringslivet har ønske om at flere studerer realfag, og spesielt er det behov for flere jenter som velger den studieretningen. – Utfordringen er å få folk til å forstå at det ikke er skummelt og vanskelig å studere realfag. Det ble sett på som en studieretning for «nerder», men det er de folkene vi vil ha, understreker Børsum. – I Google må vi ha realfagskompetansen på plass, men når vi skal ansette unge mennesker hos oss, ser vi etter flere parameter. Minst like viktig er den spesialiteten og kunnskapen som må til for å gjøre jobben. Vi tenker at om søkeren har de egenskapene vi ser etter, så kan en lære seg hva som helst. Og antagelig så kommer søkeren til å ha en helt annen jobb om fem år. Slik er det i næringslivet nå. Endringene skjer fort. – Vi ser først og fremst etter kognitive ferdigheter – evnen til å løse oppgaver som du kanskje aldri har løst før. Vi er ikke så opptatt av hvordan søkerne har tilegnet seg kunnskap, men

heller hvordan kompetansen brukes. Lederskap er ekstremt viktig for oss. Da tenker vi spesielt på lederskap som brukes i teamarbeid - evnen til å ta initiativ og ansvar for å lede gruppen gjennom oppgaven eller evnen til å gjøre andre i teamet gode til å styre prosjektet i mål. I Google legges det vekt på læring

gjennom praktisk arbeid – først og fremst i team. – Undersøkelser viser at de som kommer rett fra universitetet med topp karakterer, aldri har feilet. De mangler ofte den ydmykheten vi er opptatt av. Det er masse læring i å feile, konstaterer Børsum. – Vi er ute etter medarbeidere som kan si: Dette forstår jeg ikke, så her må jeg hente inn andre ressurser for å komme i mål. De som har den evnen, er ofte de som lykkes best hos oss. Verdier som evne til samarbeid, ydmykhet, tilpasningsdyktighet, nysgjerrighet og vilje til å lære ting på nytt – det er viktig om en skal lykkes hos oss i Google. Disse myke verdiene blir bare viktigere og viktigere framover – også i andre virksomheter enn vår, avslutter Børsum. Tekst: Ole Bjørn Ulsnæs

ANNONSE

KICKSTART DIN KARRIERE I LOFOTEN OG VESTERÅLEN! De råeste jobbene utføres der ressursene er og verdiene skapes.

Se mot nord. Mot Norges mest spennende region. Les mer om vårt ettårige traineeprogram, våre partnerbedrifter, ledige stillinger og sjekk søknadsfrister på www.look-north.net. Velkommen!


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

9

Foto: Ine Amundsen Kaspersen

KOMPETANSE – ANALYSENORGE.NO

FAKTA Navn: Siri Gomnæs Børsum Alder: 44 år Stilling: Leader of Digital Information Google Norway Google Evangelist Alumini Utdannelse: BA Media & Communication Queen Margaret University College. MA European Business & Languages

ANNONSE

LES FLERE ARTIKLER PÅ ANALYSENORGE.NO Besøk vår kampanjeside for inspirasjon og for å lese flere interessante artikler.

CONTENT WITH A PURPOSE


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

Foto: Pressbilde/NITO

10 KOMPETANSE – ANALYSENORGE.NO

– VI TRENGER TEKNOLOGENE Tobias Lynghaug, studentleder i NITO retorisk.

– Politikerne snakker om et grønnere samfunn. Digitalisering er stikkordet for utvikling innen nær sagt alle samfunnsområder. Og hvem skal sørge for at vi beveger oss i riktig tetning? spør studentleder Tobias Lynghaug i NITO retorisk. – Jo, det er teknologer og ingeniører. Slik samfunnet har utviklet seg, er

det mer og mer som handler om teknologi. Politikerne snakker om teknologi og hvordan vi skal utvikle samfunnet i en grønn retning. Erna Solberg sier at vi skal leve av det som er smart, grønt og nyskapende. Og da er spørsmålet: Hvem skal skape en framtid som er smart, grønn og nyskapende, og som i tillegg skal være bærekraftig? – Det er jo i stor grad ingeniører og teknologer som kommer til å stå for den utviklingen. Oljeindustrien skal videreføres og samtidig bli mer bærekraftig i perioden fram til oljealderen er

over. Samtidig skal det utvikles smarte løsninger innen energi, smarte byer, IKT og datasikkerhet. Ingeniører og teknologer blir mer og mer aktuelle om vi sammenligner med andre yrkesgrupper, presisere Lynghaug. – Det er vanskelig å si eksakt hvilken kompetanse vi trenger framover, men det er helt sikkert at vi trenger folk som kan løse problemer og bruke naturvitenskap til å komme opp med nye løsninger. Det som kanskje er aller mest aktuelt nå, er automatiseringen av både landbasert og vannbasert industri – altså ingeniører innen automasjon, mekatronikk og maskin. Alle snakker om automatisering, men vi må begynne å fylle begrepet med innhold. Vi skal automatisere produksjon, og vi skal lage selvkjørende biler og annen infrastruktur som går uavhengig av mennesker. Da blir det økt behov for kompetanse på dette området, i tillegg til spesialister på

”Det er i stor grad ingeniører og teknologer som vil stå for en smart, grønn, og nyskapende fremtid.”

IKT-sikkerhet, når alt er koblet opp på internett. Nå har vi hatt en dipp i petrole-

umsindustrien. Det har skapt et inntrykk hos mange unge at ingeniør er et utrygt yrkesvalg med dårlige utsikter på jobbmarkedet. Men ingeniøryrket handler om mye mer enn offshorevirksomhet og petroleum.

– Se på Yara for eksempel, som jobber med verdens første selvkjørende containerskip. Det er så mange oppgaver som skal løses. Vi må både utdanne de beste ingeniørene, og vi må ha nok av dem til å løse oppgavene. Hvis vi ikke lykkes med å utdanne nok, må vi hente ingeniører og teknologer fra utlandet eller importere løsningene fordi vi ikke er i stand til å utvikle dem selv. – Jeg tror nok at noen av retningene innen teknologifag er veldig spesialisert, mens andre utdanninger favner bredere. Men alle ingeniørstudier bygger på de samme grunnelementene som matematikk og fysikk, og med den kunnskapen kan en tilegne seg kompetanse i nye fagretninger. Om en velger en teknisk utdanning, er det mulig å gå fra en bransje til en annen, og jeg tror at vi framover må være forberedt på økt grad av videreutdanning. – Jeg tror at det blir viktigere og viktigere at vi tenker på etikk

og bærekraft for ingeniører og teknologer. Det er noen aspekter ved samfunnet vi utvikler, som utfordrer etikken. Når ting skal bli selvkjørende og alt skal løses digitalt, er det nødvendig å tenke over konsekvenser i større grad enn tidligere. Fra et utdanningsperspektiv er det essensielt at etikken implementeres på en slik måte at det kan knyttes til fagområdet man studerer, og at etikk ikke er en ekstern greie som kommer ved siden av de faglige spørsmålene. Etiske problemstillinger må inn i den tekniske utdanningen og knyttes direkte til fagene. Tekst: Ole Bjørn Ulsnæs

KULTURHUS MED BLÅ-GRØNT TAK ANALYSENORGE.NO Vega Scene det første BREEAMsertifiserte kulturhuset i landet. Les mer på analysenorge.no


Ø. M. FJELD

ANNONSE

MATHILDE SIKTER MOT EN KARRIERE SOM PROSJEKTLEDER Text: Jøran Ledal / Foto: Jøran Ledal – For byggingeniørstudenter bør det være obligatorisk med praksis ute på byggeplass. Å se ting i virkeligheten er noe helt annet enn å lese om det i en bok eller teste noe på et laboratorium. Mathilde Skeide (24) har allerede en bachelor fra byggingeniørstudiet ved OsloMet, men ønsker å gjøre sin egen faglige plattform enda mer solid i form av en master innenfor prosjektledelse. Målet er en fremtidig karriere som prosjektleder i byggebransjen. Gjennom åtte uker i sommerferien fikk NTNU-studenten anledning til å oppleve entreprenørbransjen på nært hold i Ø.M. Fjeld. – Noe av det mest nyttige var å få snakke med både firmaets egne fagarbeidere og underentreprenører fra ulike fag. Alle har en mening om hva som er best og hvordan ting bør gjøres. Jeg kunne iblant få en følelse av å være mellom barken og veden, men på sikt tror jeg det er verdifullt å se byggeprosessen fra flere perspektiver. Forhåpentlig får jeg bruk for denne erfaringen en dag, sier Mathilde, som er innstilt på at hun først må samle erfaring som prosjektingeniør før hun kan slippe til som prosjektleder. – Etter endt utdanning blir jeg sivil-

ingeniør med master i prosjektledelse. Håpet er å stille litt sterkere enn andre medstudenter som ikke har denne fordypningen. Jeg er klar over at selskapene i tillegg vurderer mange personlige egenskaper når de velger ut sine fremtidige prosjektledere, men en god faglig ballast er særdeles viktig, mener hun. Ø.M. Fjelds leder for kompetanse og forbedring, Odd Anders Amdahl, er ansvarlig for selskapets rekruttering av studenter. Han er godt fornøyd med at sommeren kunne brukes til å bli bedre kjent med Mathilde og andre studenter fra ulike læresteder. – På mange måter er sommerjobben som et langt jobbintervju. Studentene får en gyllen anledning til å vise seg frem og praktisere det de har lært på skolebenken, mens for oss handler det om å opprette tidlig kontakt med studentene som er kandidater for en fast ansettelse etter studietiden, sier Amdahl. – Å skaffe de aller beste medarbeiderne for fremtiden, er noe av det aller viktigste vi som en stor og langsiktig entreprenør kan bruke tid og krefter på. Disse studentene er bransjens fremtidige ledere, og derfor er det naturlig nok også sterk

konkurranse om å knytte til seg de største talentene, forklarer Amdahl, og konstaterer tilfreds at Ø.M. Fjeld har klatret stadig høyere på ingeniørstudentenes attraktivitetsbarometre. Ø.M. Fjeld-konsernet har vokst raskt de siste fem årene, og regnes i dag som en av de ledende byggentreprenørene på Østlandet. Det familie- og medarbeidereide selskapet teller rundt 500 ansatte, og utfører større byggeprosjekter i regionene rundt Jessheim, Hamar, Asker, Oslo, Hønefoss, Moss, Lillehammer og Kongsvinger. Entreprenør-virksomheten vil alene gi en omsetning på rundt 2,7 milliarder kroner i 2018, og i tillegg har konsernet et eget utviklingsselskap som de neste årene planlegger og utvikler egenregiprosjekter for rundt 7 milliarder kroner. – Ø.M. Fjeld er et selskap som passer veldig godt for nyutdannede med ambisjoner og innsatsvilje. Alle får god anledning til å utvikle seg i sitt eget tempo, og man får raskt muligheten til å ta ansvar og påvirke sin egen arbeidsdag. En av de store fordelene med å være i et entreprenørselskap er at du får gleden av å følge prosjektet fra den spede starten på tegnebrettet til bygget står ferdig. Det er en

helt spesiell følelse å se «bygget ditt» reise seg fysisk. I stedet for å forlate prosjektet ved skrivebordet, får du være med på å lage noe som skal vare i mange, mange år. Som ingeniør er det knapt noe som slår denne opplevelsen, avslutter Amdahl.

NTNU-student Mathilde Skeide tilbragte sommeren hos Ø.M. Fjeld. Selskapet er en av Østlandets ledende byggentreprenører. ANNONSE

TRAINEE SØR

ANNONSE

TRAINEE SØR – FOR DE MEST AMBISIØSE OG KOMPETENTE HODENE. ET TETT SAMARBEID MED NYE VEIER Tekst: Emilie Wolf Joner / Foto: Daniel Wiese Møller-Stray

Navn; Richard Stake Utdanning; Master Industriell økonomi og teknologiledelse Stilling; Teknologi og utbyggingsstrategi hos Nye Veier Richard om Trainee Sør; Trainee Sør sitt program har nok påvirket meg mest i form av personlig utvikling. Som traineer har vi tre ulike plasseringer i løpet av halvannet år, hvilket gjør at vi blir svært tilpasningsdyktig til nye roller og miljøer. Samtidig får man prøve ulike bransjer og sektorer, og får gjerne svært forskjellige arbeidsoppgaver i de ulike plasseringene, hvilket gjør at man blir mer bevisst på egne styrker og svakheter.

Navn; Daniel Wiese Møller-Stray Utdanning; Master Multimedia and educational technology Stilling; HMSK og samfunnsansvar hos Nye Veier Daniel om Trainee Sør; Oss traineer er i etableringen av egen karriere. Vi får jobbe i virksomheter som ser nytten av å tilegne seg ny kunnskap, levere umiddelbart, og ofte i prosjekter som er tilknyttet kjernen til virksomheten man er plassert i. Konsekvensene av programmet er mange og positive, men den viktigste for meg er nettverk på tvers av næringslivet i Agder med de mulighetene det gir.

Navn; Camille Espagne Utdanning; Master Miljøøkonomi og miljøteknikk Stilling; HMS og samfunnsansvar hos Nye Veier Camille om Trainee Sør; Jeg søkte Trainee Sør fordi det åpnet muligheten for varierte og utfordrende arbeidsoppgaver innen mitt fagfelt. I tillegg til spennende plasseringer var jeg ute etter et program som oppfordret meg til å tenke nytt og for å utvide mitt profesjonelle nettverk. Trainee Sør har vært en god start for en karriere med flerfaglig og innovativt samarbeid.

Navn; Kristine Amundsen Wold Utdanning; Master Økonomi og administrasjon Stilling; Planprosesser og samfunnskunnskap hos Nye Veier. Kristine om Trainee Sør; Trainee Sør har gitt meg nyttig erfaring for hvordan tilpasse seg en arbeidsplass raskt, og på best mulig måte. Både med tanke på arbeidsoppgaver og læring, men også kollegiale forhold. Min største læring er at jeg i stor grad kan påvirke hvor mye jeg vil ha ut av min trainee periode ved å spørre, ta initiativ og være nysgjerrig på det som skjer rundt meg. Kolleger er kanskje den viktigste kunnskapskilden som det gjelder å utnytte.

OM TRAINEE SØR TRAINEEPROGRAM Formålet til Trainee Sør er å styrke Sørlandets konkurranseevne. Trainee Sør samarbeider med omlag 40 ledende virksomheter, deriblant Nye Veier. Nye Veier er nå inne i sitt tredje år, og helt siden selskapet ble etablert har de engasjert traineer fra Trainee Sør. Nye Veier har mange spennende arbeidsoppgaver da de gjennomfører store samferdselsprosjekter med nye metoder. Traineene bidrar med ny kunnskap, er nysgjerrige og selvstendige. Akkurat nå er fire traineer med ulik fagbakgrunn engasjert i selskapet. Programmet gir både faglig og personlig utvikling gjennom arbeidserfaring fra tre ulike plasseringer i både offentlig og privat næring. For nyutdannede med master representerer Trainee Sør virkelig en døråpner for de som ønsker seg arbeidsplass og karriere på Sørlandet. ”9 av 10 har får tilbud om arbeid på Sørlandet i etterkant av programmet.” Søknadsfristen er 15. oktober. Les mer på traineesor.no


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

Ivar Engan, daglig leder i Maritimt Forum.

Foto: Fotolia/ Güven CAN

Foto: Pressebilde/Maritimt forum

12 KOMPETANSE – ANALYSENORGE.NO

Maritim næring trenger rekruttering.

MARITIM NÆRING TRENGER REKRUTTERING Den maritime virksomheten er viktig for Norge. Næringen sysselsetter nær 100.000 mennesker, og behovet for nye, dyktige medarbeidere er stort. – Vi trenger de klokeste hodene og

folk i alle deler av bransjen. Det vil si at vi trenger fagarbeidere, jurister, skipsmeglere og ingeniører, understeker daglig leder i Maritimt Forum Ivar Engan. – I konkurranse med andre næringer ønsker vi selvfølgelig å få tak i de beste folkene – både fra maritime fagskoler, høyskoler, universitet og de med praktisk utdannelse. Engan snakker om et mye større

felt enn det å bemanne skipene som seiler kysten og verdenshavene. – Det å ha norske sjøfolk er sentralt for oss. Vi har en viktig kompetanse vi skal videreutvikle, og sjøfolkene våre er bærere av

en tradisjon som er grunnlaget for hele den maritime klyngen. Norge er fortsatt verdens femte største sjøfartsnasjon målt i flåteverdi. Maritimt Forum ønsker å beholde så mange norske sjøfolk som mulig i deep-sea-flåten, og bransjen er opptatt av å videreføre de gode ordningene som gjør det mulig også i framtiden. – Vi er veldig glade for at det autonome skipet Yara Birkeland skal bygges ved et norsk verft. Den båten blir en viktig ambassadør for det den maritime klyngen i Norge klarer å drive fram av verdensledende teknologi. Yara Birkeland blir et utrolig viktig utstillingsvindu for norsk maritim industri. Automatisering og digitalisering

stiller krav til kompetanse. Autonome skip og framtidas fartøy trenger fortsatt norske sjøfolk, men det er behov for en annen type sjøfolk i framtiden. Det er

”Med optimisme i oljebransjen tror vi på vekst i vår bransje framover.” behov for sjøfolk som opererer de autonome skipene fra land. – Vi trenger også sjøfolk som kan videreføre den norske modellen med nært samarbeid mellom fagarbeid og ledelse. Det bidrar til innovasjon og nye løsninger. – Vi bygger fortsatt skip i Norge – først og fremst høyteknologiske skip. Det er en utvikling som bare vil akselerere. Jo nærmere nullutslipp-samfunnet vi kommer, jo større blir kravene til høyteknologisk kompetanse. Det er skip som er krevende å

bygge. Derfor trenger vi i større grad ansatte med høy kompetanse i verftene. – Vi mener vi trenger folk i alle ledd. Vi trenger ordninger som gjør at vi får flere kadettklasser om bord på fartøy slik at de som har yrkesfaglig utdannelse, får praksisplasser på skip. Vi trenger flere ingeniører som kan være med å utvikle de nye fartøyene. Engan tror at maritim næring blir

enda viktigere for Norge i tiden som kommer, og han mener det er nødvendig å bevare den maritime kompetansen som har vært så viktig for Norge i lang tid. – Med optimisme i oljebransjen tror vi på vekst i vår bransje framover. Vi har en komplett maritim klynge i Norge med rederier, skipsverft, maritime finansinstitusjoner, klasseselskap og sjøfolk. Oslo har et verdensledende maritimt finansmiljø. Sørlandet og Stavanger er knyttet til

offshorenæringen. I Bergen har vi deep-sea-rederier samt offshorevirksomhet. På Nord-Vestlandet ligger verftsindustrien. Trondheim er vertskap for kunnskaps- og teknologimiljøet, og Nord-Norge driver virksomhet knyttet til arktisk skipsfart i tillegg til en sterk fiskerinæring. Bransjen er utrolig mangfoldig, og det er behov for rekruttering i alle leddene - både på land og på havet, avslutter Engan.

Tekst: Ole Bjørn Ulsnæs

FISK KAN LØSE KLIMAPROBLEMENE ANALYSENORGE.NO CO2-utslippene fra lakseoppdrett er bare 1/10 sammenlignet med storfe.


Ønsker du å jobbe i Norges mest internasjonale næring, arbeide i et verdensledende selskap og å delta på et akademisk program i Norge, Singapore og London? Da er Maritime Trainee programmet noe for deg! Maritime Trainee er et av Norges ledende management trainee program. Mer enn 200 traineer har gjennomført programmet siden 2005. Programmet varer i 18 måneder og har deltakende bedrifter fra ulike deler av den maritime næringen. I tillegg til en spennende jobb vil du få tildelt en egen mentor som følger deg i begynnelsen av din karriere.

VIL DU BLI TRAINEE I NORGES MEST INTERNASJONALE N®RING?

Maritime Trainee retter seg mot studenter med mastergrad innen økonomi, teknologi, IT eller juss. Kandidater med inntil to års erfaring vil også bli vurdert. Les mer om programmet på www.maritimetrainee.no

Søknadsfrist: 21.10.2018. Les mer om programmet på www.maritimetrainee.no og følg oss på Facebook, Instagram og Linkedin.

A management trainee program by the Norwegian Shipowners’ Association – www.r ANNONSE Organized by Menon Economics – www.menon.no

Blå: C Orang Font:

LES FLERE ARTIKLER PÅ ANALYSELIVSSTIL.NO vår kampanjeside for inspirasjon og for å lese flere interessante artikler. Read moreBesøk about the program and apply at www.maritimetrainee.no

CONTENT WITH A PURPOSE


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

EMPLOYER BRANDING: KUNSTEN ER Å FINNE DET RIKTIGE MENNESKET I et høyutviklet kunnskapssamfunn som det norske er det tøff kamp om talentene. Om du er så heldig at du får søkere overhodet, er det på ingen måte gitt at noen av dem er kvalifiserte. For å vekke den rette kandidatens interesse må du «selge» deg selv og jobben. Dette kalles employer branding. Vi har snakket med en av de beste på feltet.

Foto: Mikael Sundberg

14 KOMPETANSE – ANALYSENORGE.NO

Mange norske virksomheter og

organisasjoner har stort potensial, men sliter med å nå det. Hvilke innsatsfaktorer skal til for å bli en suksess i en stadig mer konkurranseutsatt virkelighet. Er det kapital det skorter på? Neppe, med dagens rentenivå er det å låne penger nærmest gratis. Kan det være smartere reklame i riktigere kanaler? Antageligvis ikke det heller. God, målrettet annonsering har mer eller mindre blitt standardisert gjennom lett tilgjengelige, digitale kanaler. Teknologi, råvarer eller lokalisering kanskje? Ja, muligens, for gitte bransjer kan disse faktorene være kriterier for å lykkes, men det er et helt annet felt som blinker seg ut for alle; nemlig talent. – I dag tør jeg påstå at den van-

skeligste tilgjengelige - og dermed mest kritiske - innsatsfaktoren for norske virksomheter er å få tak i de riktige menneskene. På grunn av etterkrigsårenes store årskull i forhold til åtti- og nittiårenes tilsvarende små, er det færre mennesker til å erstatte de som går ut av arbeidslivet. Dette kunne ha vært kjempebra for den yngre garde samlet sett, problemet er imidlertid at svært mange av dem har blitt tutet ørene fulle av «at de kan følge hjertet» i yrkesvalget. Med den følge at alt for mange har studert moderne dans, filmmusikk og en rekke andre fag og yrker som verken det private næringsliv eller offentlig sektor har det grann bruk for. Vi blir færre og færre som faktisk har studert noe samfunnet etterspør, sier Hans Petter Stub, daglig leder og «head of employer branding» i Whydentify, Norges ledende byrå innen employer branding og stillingskommunikasjon. Stub har blant annet jobbet for kunder som Equinor, IKEA, DNB, BMW, McDonald’s og Statens vegvesen. Av den grunn er det ifølge Stub

Hans Petter Stub, daglig leder og «head of employer branding» i Whydentify, Norges ledende byrå innen employer branding og stillingskommunikasjon.

en konstant mangel på dyktige Hans Petter Stub, daglig leder og «head of employer branding» i Whydentify, Norges ledende byrå innen employer branding og stillingskommunikasjon. og hvilke kan avhenge litt av konjunkturer og geografi. Det er for eksempel en skrikende mangel på fastleger i mange kommuner, mens nyutdannede medisinere går arbeidsledige i hovedstaden. Ingeniører er en annen yrkesgruppe det atter har blitt vanskelig å rekruttere, men etter oljeprisfallet var det et markant overskudd. Slik vil det fortsette, men det understreker allikevel Stubs poeng. Mennesker er viktige, men det handler alltid om å skaffe seg de riktige. – Det er en kamp om talentene. Ikke bare er de få, det er også mange arbeidsgivere som ønsker å slå kloa i dem. At det er slik, fører til at de best kvalifiserte kandidatene kan velge og vrake. Du må med andre ord gjøre deg selv attraktiv. Du må ha noe mer enn bare jobben i seg selv, noe troverdig. Dem du vil tiltrekke deg må oppleve dette som et faktisk fortrinn. Du kan ikke si at «vi er sykt innovative» og få mange søkere på det, og så viser det seg at den siste innovasjonen er en espressomaskin. Da vil de slutte med en gang. Nei, man må være: 1: Attraktiv 2: Unik. 3:

”I dag tør jeg påstå at den vanskeligste tilgjengelige - og dermed mest kritiske innsatsfaktoren for norske virksomheter er å få tak i de riktige menneskene.” Troverdig. Når man har funnet noe som svarer til disse tre punktene, nærmer man seg kjernen av det man kan være og hvilken posisjon man kan innta som arbeidsgiver, sier Stub. Når man så har funnet sitt unike

fortrinn, må dette kommuniseres for å nå målgruppen. Ikke veldig ulikt det å markedsføre et produkt. Det er hundre forskjellige joggesko på markedet, hvorfor

velge akkurat dine? – Det er her historien - budskapet - blir viktig. Den aller flinkeste på dette har de siste syv, åtte årene vært Forsvaret. Da de startet sin employer branding-kampanje hadde så og si ingen et fordelaktig bilde av dem som arbeidsplass. Folk forbant Forsvaret med Afganistan, krig, nedbemanning og dårlige lønninger. Så fortalte de historier som snudde alt på hodet. Historier som virkelig spiller på følelser og som er ekskluderende; «vi er ikke for alle, men for noen er vi alt.» Det er Forsvaret som tar vare på arven, friheten og beskytter Norge. Det som er bra med denne kampanjen er at de ikke et eneste sted avslører at dette faktisk er stillingsannonser. De forteller ikke med et eneste ord hva du skal gjøre for å søke. Nevner heller ikke at det er gratis utdanning, sier Stub.

dette er ikke noe for meg, » er det heller ingen som kan si; «ja, dette vil jeg bruke livet mitt på.» Det er likegyldigheten som er fienden. Om budskapet ikke får hjertet til å banke, går aktuelle kandidater videre til noe som vekker engasjement. De tenker at det er sikker helt ålreit å jobbe der, men det får ikke hjertet mitt til å banke. Akkurat dette er et utrolig viktig poeng. Et poeng svært få innen HR tør å innse. For å få den éne riktige kandidaten er man nødt til å skyve noen vekk. Det er derfor de aller fleste HR-folk er så inderlig fornøyde med å få tre tusen søkere. Sikkert hyggelig det, men det de glemmer er at de bare har én stilling å «selge.» Nøkkelen til å rekruttere sanne talenter ligger i å nå de to, tre personene som virkelig vil jobbe for deg, avslutter Stub. Tekst: Morten Iversen

Stub er av den oppfatning at

dersom ingen hater deg så er det heller ingen som vil elske deg. Dette har Forsvaret forstått. De er spisse, ekskluderende og erkjenner at de fleste verken orker eller har evne til å gjøre plikttjeneste på Andøya. Men for de som virkelig vil, treffer budskapet midt i hjertet. – Hvis ingen kan si «nei,

EVENTER SOM MARKEDSFØRING ANALYSENORGE.NO Kunsten å knytte knakende gode relasjoner. Les mer på analysenorge.no


TRAINEE I MOLDEREGIONEN

ANNONSE

FØRSTE FOTEN INNAFOR – EN GOD START PÅ KARRIEREN Text: Britt Blichfeldt / Foto: Einar Engdal Trainee i Molderegionen (TiM) er et traineeprogram for nyutdannede bachelor- og masterstudenter som ønsker å jobbe hos en av mange spennende bedrifter i Molderegionen. Vi ser etter kandidater som har utdanning på bachelor- eller masternivå og har maks 3 års arbeidserfaring etter avsluttede studier. Og så må du selvfølgelig være sulten på å lære og ønske å jobbe for en spennende bedrift i en av Norges vakreste regioner! TiM kan tilby et spennende traineeår i en av regionens innovative og fremtidsrettede bedrifter. Vi har med bedrifter innen alle bransjer og fagfelt. Du får en mentor i bedriften som skal hjelpe og veilede deg gjennom traineeåret. I tillegg til verdifull arbeidserfaring og en fot innenfor arbeidslivet får man bygget seg et nettverk innen sin egen bransje. Flertallet av traineene vi har hatt i TiM har fått fast jobb i Molderegionen

etter endt traineeløp. Vi tilbyr også felles fagsamlinger for traineene. Dette er samlinger med fokus på ulike tema som nettverksbygging, relasjonsledelse, presentasjonsteknikk, LØFT mm der vi bruker profesjonelle kursholdere. Personlig utvikling, teambuilding, bedriftsbesøk og erfaringsutveksling mellom traineene vil være en del av fagsamlingene. Kommunikasjons- og reklamebyrået Tibe i Molde er en av bedriftene som

rekrutterte trainee høsten 2018. Daglig leder i Tibe, Stine Strande, sier: «Vi ser at et godt faglig og sosialt nettverk er avgjørende for at tilflyttende nyansatte trives og blir boende her». Hvorfor en traineeordning? Siden oppstarten av TiM i 2007 har vi møtt flere tusen studenter via deltagelse på karrieredager og arrangementer på universitet og høgskoler og nærmere 1000 studenter har søkt på traineeordningen. Det viser godt samarbeid mellom bedriftene i regionen at de gjennom en felles traineeordning søker og rekrutter gode hoder til regionen vår. Vi finner bedrifter innenfor ulike bransjer og fagretninger i TiM og det varierer fra år til år hvilke som er med. Her

finnes gode muligheter for deg som ønsker å starte karrieren i en region med bedrifter som er gode på utvikling, samarbeid og innovasjon. Og så er Molderegionen kjent for en fantastisk natur og friluftsliv, både sommer og vinter! Prosjektleder for Trainee i Molderegionen, Britt Blichfeldt sier «Vi tror at grunnen til at det finnes så mange ulike traineeordninger, er fordi det er en god måte å markedsføre seg mot nyutdannede på. Man får gode søkere og fellesskapet som en slik ordning gir er med på å forsterke trivselen til traineene». Hun oppfordrer alle som er klar for å søke seg ut i arbeidslivet til å søke på stilling som trainee i TiM. Å være trainee er en god start på karrieren!

Martin Iversen

Da traineeperioden var over, fikk Martin Iversen fast jobb i Glamox, bedriften han var trainee i. «Nettverket med de andre traineene har betydd mye. Nå skal det sies at det skal litt til for at jeg ikke trives, men det å ha andre rundt meg som var i samme situasjon gjorde alt mye lettere og tryggere. Jeg var også heldig som begynte i bedrifter med både nye og gamle traineer. Det er disse man blir først og best kjent med, kanskje foruten om sine nærmeste kollegaer. Ny i jobben er jo en ting, men jeg var også ny i området, så jeg kjente nesten ingen da jeg flyttet hit. Da ble det jo til at vi i traineenettverket møttes utenfor jobb og på traineearrangement – det gjør vi fortsatt. Om jeg ikke er med hver gang får jeg hvert fall tilbudet og det skjer noe nesten hver helg. De faglige dagene er også fine avbrekk i hverdagen som også er interessant og lærerikt» sier Martin. ANNONSE ANNONSE – SPONSET INNHOLD

Rett til topps Visste du at du finn Norges største traineeprogram i Sogn og Fjordane? Christina Tønset frå Røros hadde vore trainee i Sparebanken Sogn og Fjordane i berre to månadar, då ho presenterte presenterte arbeidet sitt for heile konsernleiinga. – Det var sjølvsagt skummelt, men det var også artig å få kjenne litt på presset om å prestere. Det er kanskje den største skilnaden på å vere her framfor i ei bedrift i ein storby. Ein får prøvd seg tidleg, og ein blir høyrd, seier Rørosingen. Som Framtidsfylket trainee får du - Ein spennande jobb og eit nettverk med andre trainear i bedrifter i Sogn og Fjordane - Fagleg og personleg utvikling - Innsyn i eit mangfaldig næringsliv som få kjenner til - Fire traineesamlingar og ein utanlandstur // Du treff oss på Framtidsfylket karrieremesser Oslo 26. januar Trondheim 31. januar Bergen 13. februar

God start i arbeidslivet Då Christina skulle søke jobb etter ferdig utdanning, gjekk ho inn på framtidsfylket.no for å leite etter ledige stillingar i eit fylke ho hadde lite kjennskap til. – Bransjeval var litt tilfeldig, men målet var å finne ein jobb innan innovasjon og forretningsutvikling. Og det fann ho. Sparebanken Sogn og Fjordane søkte etter ein trainee som

skulle jobbe med nettopp dette feltet. Tønset syntest stillinga verka spennande, og nokre månadar seinare var ho på plass i flotte banklokale midt i Førde sentrum. – Det å vere trainee gir ein god start i arbeidslivet. Ein får varierte arbeidsoppgåver, og får i stor grad påverke sin eigen arbeidskvardag.

og samtlege sit på enten bachelor eller mastergrad. Stillingane vert skreddarsydd til kvar einskild trainee, og til no har over 180 vore gjennom programmet. – Traineeordninga trekker til seg kandidatar med høg kompetanse, gir god integrering og auka tilflytting til Sogn og Fjordane, seier Hovland.

1000 søkjarar Framtidsfylket Trainee er Norges største regionale traineeprogram. Det vart starta i 2004 med fire bedrifter som saman ville satse på ein langsiktig rekrutteringsstrategi til Sogn og Fjordane. Hausten 2018 startar 27 trainear i ny jobb i fylket. – Traineeordninga er ein døropnar til den aha-opplevinga næringslivet i Sogn og Fjordane er. Dei siste åra har Framtidsfylket fått inn over 1000 søknadar til stillingane, seier Linda Hovland, dagleg leiar i Framtidsfylket.

Med på utviklinga Fire av årets traineebedrifter brukar traineear som forretningsutviklarar. Jon Olav Aurdal er trainee i Sødermann AS på Eid. Med ei mastergrad innan økonomisk styring og finansiell økonomi skal han vere med og stake kursen vidare. – Dette er ei ung bedrift under utvikling. Her får ein tidleg ansvar og bli med på alt. Ein blir ikkje sett til rutinebaserte oppgåver, men får bli med på sjølve utviklinga, seier Aurdal.

Heile 75 prosent av søkjarane kjem frå andre fylke,

www.framtidsfylket.no


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

Foto: Jakkapan

Foto: Esben Johansen

16 LEDER – DIGITALISERING – ANALYSENORGE.NO

Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.

DEN NORSKE PROPELLEN Norge er avhengig av et tett samarbeid mellom offentlig sektor og næringsliv for å lykkes med digitaliseringen.

40 prosent av alle dagens arbeids-

oppgaver kan være automatisert om få år. Mange jobber endres, en del vil forsvinne. Den fjerde industrielle revolusjon med automatisering, datautveksling og nye produksjonsteknologier krever politisk ledelse og aktivt samspill med kunnskaps- og teknologinæringslivet. Automatisering og robotisering,

tingenes og tjenestenes internett, algoritmer og kunstig intelligens, store datamengder og sirkulær økonomi er deler av det mange omtaler som ”den fjerde industrielle revolusjon”. Både hver for seg og til sammen

vil disse nye teknologiene endre spillereglene. Programvare og roboter har allerede erstattet mange oppgaver som gjøres i butikker, bakerier, industrien og på byggeplasser. Nå kommer robotene som bidrar i apotek, advokatfirmaer og finansinstitusjoner. Tyskland, Kina og India er

eksempler på land som har satt i gang store prosjekter for å kunne ligge i forkant i den fjerde industrielle revolusjonen. Vårt naboland Sverige gjør det samme. Målet er å skape flere millioner nye arbeidsplasser. EU skal bruke 23 milliarder euro frem til 2020 for å gjøre Europa ledende i den fjerde industrielle revolusjon. Norges hovedutfordring er ikke primært å få flere gründere,

men å få skalert opp nye virksomheter til globale vekstbedrifter. Flere ting må til. For det første må vi etablere

grunnleggende forutsetninger gjennom å styrke tilgangen på digital kompetanse og kapital i tidlige faser for nye bedrifter. Det er også behov for velfungerende koblingsarenaer mellom offentlige virksomheter, eksisterende og nytt næringsliv, og at vi gjør det mer attraktivt å etablere, eie, rekruttere til og drive virksomhet fra Norge. For det andre må vi ha ambisjoner om å utvikle løsninger som svarer på de store globale utfordringene, enten det er helse- og velferdsteknologi, teknologi for bærekraftig utvikling og bruk av energi, eller annen miljøteknologi.

”Norge er avhengig av et tett samarbeid mellom offentlig sektor og næringsliv for å lykkes med digitaliseringen.” For det tredje trenger vi en effek-

tiv og brukervennlig offentlig sektor som gjør det attraktivt for kunnskapsbasert og automatiserbar industri å etablere eller flytte virksomhet til Norge. Den brede oppslutningen

om velferdsstaten er et gode for Norge. Velferden er et resultat av at de skatte- og eksportinntekter næringslivet bidrar med. Denne tette koblingen mellom inntekter og utgifter må også ligge til grunn for et tettere samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet for å sikre et digitalt og konkurransedyktig næringsliv. Den norske modellen, basert på tillit og samarbeid, har gitt oss høy levestandard, produktivitet og internasjonal konkurranseevne. En viktig forklaring har vært vår kontinuerlige vilje og evne til å ta i bruk ny teknologi. Denne resepten – den norske propellen – er også vårt viktigste konkurransefortrinn i møte med teknologiene som i sum omtales som ”industri 4.0”.

Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia

ANNONSE

Elite Systemer AS leverer systemer forenkler oppdragstyring og gir god informasjonsflyt i bedriften uavhengig av hvor de ansatte arbeider.

KJENNETEGNER DETTE DIN BEDRIFT? Informasjonen forsvinner i inn-bokser og mapper Rotete kommunikasjon med ansatte ute Tungvint timefangst Oppgaver blir ikke fulgt opp Det hele begynte i 2012 med en venn som arbeidet i entreprenørbransjen. Han ønsket seg noen få digitale verktøy på mobilen sin for å forenkle det daglige arbeidet. Med bakgrunn fra IT, kvalitetssikring og nærhet til fagmiljøet begynte vi å utvikle vi løsninger. Alt vi lagde var behovsprøvd! Vi satte sammen e-verktøyene til et system og lot andre bedrifter prøve det ut. Systemet var en umiddelbar suksess og tydelig etterlengtet. Programvaren fikk noe utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge, og ideer fra flere hold har hjulpet oss å skape et enda bedre og mer brukervennlig system. Kontakt oss i dag, fortell om dine utfordringer og la oss se om vi kan finne bedre løsninger for din bedrift!

www.elitesystemer.no post@elitesystemer.no


Frigi tid til det som virkelig betyr noe! Med Nordens ledende HR-software og dedikerte eksperter hjelper vi deg ĂĽ lykkes med digitaliseringen av HR og bygge en effektiv organisasjon.

www.catalystone.no


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

Foto: William Perugini

Foto: Pressebilde/Smarte Byer Norge/Fotolia

18 DIGITALISERING – ANALYSENORGE.NO

NORGE TRENGER SMARTERE BYER Terje Christensen, gründer av Smarte Byer Norge.

Over halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer. Andelen forventes å øke raskt i årene som kommer og vil skape store utfordringer for offentlig kommunikasjon og andre urbane tjenester. Nå ønsker flere norske aktører å utvikle nye løsninger for å hjelpe byene å bli smartere. – Det siste året har det vært

enormt fokus på smarte byer og hvordan vi kan ta i bruk digital

smarte byer er organisering av arbeidet og tilgang på tilrettelagte data. – 99 prosent av alle løsninger for smarte byer er avhengig av publiserte, tilrettelagte og åpne data. Foreløpig er det stor mangel på slike åpne datakilder. Her har både kommunene, staten og næringslivet en gigantisk jobb foran seg. Vi har i prinsippet alt vi trenger av teknologi i dag for å gjøre byene smarte. Men vi

”Vi trenger en rakett for å ta igjen høyhastighetstoget som de europeiske byene sitter på.” teknologi og innovative metoder for å gjøre byer og tettsteder mer bærekraftige, lønnsomme og enda bedre å leve i, sier Terje Christensen. Han er gründer av Smarte Byer Norge og brenner for at Norge skal bli en smartby-nasjon. Christensen mener den største ut-

fordringen for utviklingen mot

trenger data og en god måte å organisere oss på, slik at alle parter kan jobbe sammen for å komme i mål, sier han. – Vi må også ha bedre tilgang på offentlige standardiserte data, spesielt fra kommunene, for å skape et stort nok marked for løsninger. Om ikke markedet er stort nok vil ingen ta risikoen

og man risikerer å lage løsninger som bare fungerer i den ene byen. Det vil føre til dårlig og dyr innovasjon på skattebetalernes regning, sier han. Flere norske selskaper er i gang

med å utvikle teknologi og plattformer som kan være med på å gjøre byene våre smartere. Christensen viser til både EasyPark, eSmart systems, og Urban Infrastructure med Oslo Bysykkel som eksempel på aktører som både har installasjoner i Norge og som eksporterer til utlandet. – Jeg tror vi bare har sett begynnelsen av innovasjon innen smarte byer. Vi har massevis av selskaper som er gode på smart offshore infrastruktur. Utfordringen er å omstille slike bedrifter til å utvikle smart onshore og urban infrastruktur. Ved at kommunal og statlig sektor investerer i smart infrastruktur kan dette skape et marked til å utvikle og eksportere slik teknologi, sier han. Norske kommuner er kommet

sent i gang med smartbyer og de

færreste har noen plan. Rambølls undersøkelse “Smarte og bærekraftige byer” viser at kun 5 prosent har en strategi. – Om ikke byene er krevende innkjøpere, vil ikke norske bedrifter ha et marked for sine løsninger. Når kommunene omsider er klare til å kjøpe, risikerer vi at det ikke finnes norske bedrifter som kan måle seg med de europeiske som har hatt 2-3 år på å utvikle sine løsninger. I vår stemte Stortinget ned et

forslag om nasjonal strategi for smarte byer. Christensen er bekymret for at det som har et godt utgangspunkt for å bli en ny industri, ikke kommer i gang før det er for sent.

kan finne hverandre, møtes på nøytral grunn, diskutere, dele erfaringer og bistå hverandre. Nettverket har sammen med

storbynettverket tatt initiativ til Smartby-avtalen for åpne data. Med Smartby-avtalen starter vi jobben med å standardisere data fra byene. Med standardiserte data er det mulig å lage en løsning som fungerer i flere byer. Det gir byene mer å velge mellom og skaper et større marked for leverandørene av smartby-løsninger. – Det er håp, men vi trenger en rakett for å ta igjen høyhastighetstoget som de europeiske byene sitter på, avslutter Christensen. Tekst: Ole Peter Galaasen

Christensen tror at det skjer noe

når flere snakker sammen. Smarte Byer Norge driver et nettverk av aktører innen smartby som en samfunnsansvar-aktivitet. Smarte Byer Norge-nettverket er i første rekke et uformelt nettverk der alle aktører som er interessert i smartby-utvikling

FRA OLJE TIL GRØNN ENERGI ANALYSENORGE.NO Fremtiden er innenfor grønn energi. Les mer på Analysenorge.no


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

19

DIGITAL KRONIKK

ALEXANDER HANENG Foto: Moment Studios

Foto: Ole Peter Galaasen

DIGITALISERING – ANALYSENORGE.NO

Alexander Haneng, Direktør Digital Innovasjon i Posten og Bring.

I debatter om digitalisering så er det ofte to helt motsatte synspunkter.

Iselin Johnsen (28) er produktsjef for PasientSky og opplever at flere unge strømmer til oppstartsbedrifter innen velferdsteknologi.

UTVIKLER PLATTFORM FOR ET MER EFFEKTIVT HELSEVESEN Digitaliseringen av helsesektoren er kommet langt her til lands. Nå vil PasientSky ta utviklingen et skritt videre gjennom å tilrettelegge for enkel pasientkommunikasjon og behandling av helsedata. – Jeg har selv jobbet som lege

og så hvordan kommunikasjon mellom lege og pasient manglet struktur. Min ambisjon ble derfor å ta tak i denne problematikken og fundamentalt endre helsesektoren til det bedre, sier Jesper Melin, grunnleggeren bak PasientSky, en helseplattform som forenkler dialogen mellom pasienter og le-

fremme inne anvendelse av velferdsteknologi. Både på digitalisering av legejournaler og telemedisin er Norge verdensledende. Selv om helse- og omsorgsdepartementet har gjort mye bra, er vi allikevel uenige på en del områder, sier Melin. Melin peker på samspillet mellom

det offentlige og det private, og hvordan det norske markedet er for lite for store satsninger. – Vi har snart investere en halv milliard i utviklingen av en ny plattform for e-helse. Problemet er at Norge er et for lite land til å bygge lønnsomme bedrifter i

”Norge ligger allerede langt fremme inne anvendelse av velferdsteknologi.” gekontorene, blant annet gjennom PasientSky-appen. Han mener mange ikke er klar over hvor langt Norge er kommet innen e-helse sammenlignet med andre land. – Norge ligger allerede langt

denne størrelsen. Vi har derfor valgt å teste løsningene her, for så å ta den videre ut i det internasjonale markedet, sier han. Han mener også at kravene som stilles fra myndighetene medfører store merkostnader for

utvikling av løsningene. – Vi har gjort alt for å innfri kravene til GDPR og andre krav fra myndighetene, noe som medfører store merkostnader og gjør den total kostnaden på utviklingen høy. Dessverre har ikke aktørene i helsesektoren forståelse for slike merkostnader. I tillegg utvikler det offentlige systemer som konkurrerer med private aktører. Det må være lov å være kritisk til dette, sier Melin. Melin forteller at PasientSky er

en åpen plattform og et rammeverk hvor andre kan levere ulike tjenester. – Pasientsky fungerer som en app-store hvor andre aktører kan utvikle løsninger på toppen av vårt rammeverk. Vi benytter eksisterende standarder som gjør det enkelt for andre å bruke dataene som blir tilgjengelig, sier han. – Dette innebærer at universitetssykehus eller andre kan lage apper på toppen av PasienSky. Så lenge man innhenter samtykke fra pasienten kan slike data brukes på mange måter. Medisinske forskere vil eksempelvis få

helt andre muligheter til å gjøre analyser, sier Melin. Han tror at nye tjenester innen

velferdsteknologi vil oppstå som følge av at helsedata blir mer tilgjengelig. – En av de største utfordringene i dag er innhenting av data til medisinsk forskning. Om man har strukturert data i bunnen av systemene, er det ikke grenser for hva du kan bruke slik informasjon til. Så lenge det innhentes samtykke, lagres sikkert og gir pasienten fordeler tror jeg dette er fremtiden. Vi bygger langsomt med fokus på sikkerhet og nytte. På sikt vil dette skape store muligheter for et mer effektivt helsevesen, avslutter Melin. Tekst: Ole Peter Galaasen

ØKT INNOVASJON MED SKYBASERT TJENESTE ANALYSENORGE.NO Er din bedrift klar for den digitale transformasjonen? Les mer på analysenorge.no

På den ene siden har vi de som forkynner digital dommedag over bedriften din dersom du ikke snarest kaster deg på digitaliseringstoget, som for øvrig allerede har forlatt perrongen. På den helt andre siden har vi de som avfeier dette som «teknosprøyt» og «overdreven svartmaling». Hvilken side skal man lytte til? Er digitaliseringen en ulv eller et får? Digitaliseringen oppleves så forskjellig fordi den rammer bransjer til så ulik tid. Posten har opplevd mange teknologiske endringer, men det var først med internetts gjennombrudd på slutten av 90-tallet at man opplevde et dramatisk fall i brevvolumene. Konsernet har måtte gå gjennom en stor omstilling og satse på nye vekstområder innen logistikk. Mediebransjen har også blitt tvunget til å omstille seg. Nå ser vi at retailbransjen og finansbransjen står for tur. Spørsmålet bør derfor ikke være om digitalisering er farlig eller ikke, men når kommer den til min bransje?

HELE ARTIKKELEN PÅ ANALYSENORGE.NO

– MÅ UTNYTTE NY TEKNOLOGI

– Det er på høy tid at norske bedrifter utnytter det enorme potensialet i ny teknologi. Konsekvensene av å ikke henge med i utviklingen kan fort bli dramatiske, skriver CEO i Azets, Roar Wiik Andreassen på selskapets nettside. Selskapet forstod tidlig de store gevinstene av å flytte fra ringperm og papirfaktura til skjerm. Teknologi har bidratt til å effektivisere og forenkle hverdagen for Azets’ kunder. For bedriftene er det penger å spare – og millioner av timer å frigjøre.


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

20 PROFIL – DIGITALISERING – ANALYSENORGE.NO

NORGES STØRSTE TRUSSEL ER DIGITAL Cyberforsvaret må være på høyde med det aktuelle trusselbildet da de jevnlig angripes av aktører som spionerer på Forsvarets digitale systemer.

Samfunnet blir stadig mer digita-

lisert gjennom all teknologi vi omgir oss og benytter hyppig i dagliglivet. Stadig flere manuelle oppgaver blir erstattet av billigere og mer effektiv teknologi. Dermed blir hele samfunnet og alle samfunnets strukturer avhengig av teknologien. Som følge av dette blir vi også svært sårbare. Dette får naturlig nok også konsekvenser for det norske Forsvaret. – Det er i det digitale rom vi finner den største trusselen mot Norge, sier Sjef i Cyberforsvaret, Generalmajor Inge Kampenes.

hvordan en smarttelefon faktisk fungerer utover det rent praktiske, og da er det svært vanskelig å skulle gjøre gode sikkerhetsvurderinger. Alle vet at man kan få virus via Facebook, men erkjennelsen at klokken, brillene eller pacemakeren faktisk er datamaskiner, er ofte fraværende. – Alt som er elektronisk kan i teorien påvirkes, hackes, avleses eller tas kontroll over, opplyser cyberforsvarets sjef. Hver dag er det tusenvis av uønskede hendelser i de fleste datanettverk, der det meste

”Det er i det digitale rom vi finner den største trusselen mot Norge.” Ironien er at vi omgir oss med,

og gjør oss avhengig av digitale hjelpemidler som vi ikke vet hvordan fungerer eller hvordan vi kan sikre oss mot. For andre hjelpemidler vi benytter oss av, som motorsager, biler eller våpen, vil de fleste sette seg inn i hvordan fungerer og hvordan man kan bruke det på en sikker måte. Dessverre kjenner de færreste til

kommer fra spam samt mer generelle og mindre farlige virus. Også Cyberforsvaret, som drifter, opererer og beskytter Forsvarets datasystemer og nettverk, opplever disse uønskede hendelsene. Men fra tid til annen er det mer alvorlige hendelser som rammer Cyberforsvaret, som spionasje eller profesjonell inntrengning i systemene. – Det er riktignok ikke veldig

ofte vi opplever de store og seriøse angrepene, men det er jevnlig forsøk fra aktører som ønsker å spionere på Norges forsvarsressurser, bekrefter Kampenes.

annen form for vei inn i et nettverk eller et system, det være seg kabler, minnepinner, CD-plater eller manuelle operatører.

I høst er Norge vertskap for

lige. 100 % sikkerhet er derfor en utopi. Ikke minst fordi det dukker opp ny teknologi hele tiden som skaper ny sårbarhet og nye muligheter, sier sjefen for Cyberforsvaret. – Vår oppgave er å bygge så gode sikkerhetsmekanismer som mulig, og samtidig ha evne til å håndtere trusler dersom noen lykkes i å trenge inn i systemene våre, føyer Kampenes til. – Siden Cyberforsvarets oppgave i utgangspunktet er avgrenset til å ivareta sikkerheten i Forsvaret og Forsvarets systemer, må hver enkelt sektor og hver enkelt aktør sørge for seg selv og ha god cybersikkerhet slik at konsekvensene av cyberangrep blir så små som mulig, opplyser Kampenes.

Nato-alliansens største øvelse «Trident Juncture», hvor rundt 40 000 soldater fra en rekke land skal øve på å forsvare Norge. Cyberforsvaret vil bruke øvelsen for alt den er verdt, siden de er leverandør av IKT-tjenester til hele øvelsen, samtidig som det skal beskytte nettverkene og systemene. – For Cyberforsvaret blir «Trident Juncture» en reell operasjon da vi forventer ganske høyt trykk og forsøk på spionasje og inntrenging i systemene våre fra aktører som ønsker å få innsikt i hva vi gjør, forteller Kampenes. Cyberforsvaret erkjenner at de fleste er i etterkant på nær alle fronter hva angår IT-sikkerhet, da den teknologiske utviklingen går svært raskt. Men uansett hvor gode Cyberforsvarets systemer faktisk er, så lenge man skal samhandle med andre aktører, er det risiko for at systemene er utsatt. – Det vil alltid være en eller

Mulighetene er nærmest uende-

Samtidig er Cyberforsvaret helt

avhengig av at alle andre sektorer, bedrifter og privatpersoner passer på seg selv å sørge for at de har en god cyberhygiene. –

Det er helt vesentlig at alle sørger for seg selv for at vi skal kunne holde forsvarets nettverk og systemer åpne, slik at vi har den handlefriheten i det digitale rom som vi trenger, sier Kampenes. Og han fortsetter: – Således er vi veldig interessert i å samarbeide med så mange som mulig. Og vi er interessert i å bruke disse samarbeidene slik at både det militære og det sivile blir i bedre stand til å gjøre jobben som skal gjøres. Gjennom samarbeid vil tilliten til hverandre øke. – Fremveksten av det digitale rom visker ut skillet mellom det militære og det sivile samfunnet. Derfor er det beste vi kan gjøre å samarbeide; lære hverandre opp og utnytte den siste teknologien enten den er sivil eller militær. Vi må alle lære hvordan vi skal bli gode på å tenke cybersikkerhet, avslutter Sjef Cyberforsvaret, Generalmajor Inge Kampenes. Tekst: Helge B. Rutgersen

DIGITAL KOMPETANSE ANALYSENORGE.NO Den har du allerede i din bedrift. Les mer på analysenorge.no ANNONSE

We develop IT-solutions that matter


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

Foto: Anette Ask/Forsvaret

DIGITALISERING – ANALYSENORGE.NO

21

DATASIKKERHET ER SAMFUNNSANSVAR

At systemene i samfunnet blir mer og mer digitale, endrer ikke på grunnkravet. De må være stabile, sikre og fungere selv under press. Blant trusler mot en stabil verdensøkonomi listes datasvindel og cyberangrep på 5. og 6. plass, sier Verdens økonomiske forum (WEF). Angriperens motiv varierer, men spionasje og industrispionasje er vanlige motiver for målrettede angrep. Norge er et land som er avhengig av kompetanse og innovasjon, noe som gjør oss sårbare. Den digitale trusselen kan også være menneskelige feil eller inkompetanse. Når en driftsmedarbeider langt unna skrur av oljeproduksjonen i Nordsjøen, koster det næringsliv og samfunn millioner hver time. Sikring av egne digitale løsninger er ikke bare snakk om å ta ansvar for målene og visjonene i egen virksomhet, og evnen til å tjene gode penger. Det er et samfunnsansvar der din virksomhet er et av leddene i sikkerhetskjeden. Det digitale lederskapet er å legge inn sikkerhet fra starten, og sørge for å ha en overvåking som følges opp med utvikling av sikkerheten etter hvert som truslene endres. Søk allianser og partnerskap for å bygge et så bredt vern av it og data som mulig. Skaff den beste kunnskapen om interne it-systemer du kan, inkludert gode medarbeidere, og oppdater dem og it-sikkerheten kontinuerlig. Det norske Forsvaret har i noen år brukt mottoet «For alt vi har. Og alt vi er». Det er også et godt råd til bedriftslederen som skal sikre den digitale endringen.

FAKTA Navn: Inge Kampenes Alder: 51 år Stilling: Generalmajor i Cyberforsvaret Øvrig: Kampenes har 33 års arbeidserfaring fra forsvaret. Han tiltrådte sin nåværende stilling i 2017

Tekst: Roger Ison-Haug ANNONSE

CRM som forenkler arbeidsflyten Sikker og smidig!

CRM-system for små og mellomstore bedrifter

Brukervennlig, skybasert løsning for kundedataoversikt

Oppfyller GDPR-kravene

90 dagers gratis, uforpliktende demo

www.adventor.no // salg@adventor.no

Prøv i dag

SIKKERT

BRUKERVENNLIG

SKYBASERT


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

Alison Lem (t.v.) og Katrine Opdahl Sousa (t.h.) i Norconsult jobber med 3D BIMog VR-modeller for å skape medvirkning og felles forståelse i prosjekter.

Foto: bymiljøetaten

Foto: Pressebilde/Norconsult

22 DIGITALISERING – ANALYSENORGE.NO

Med VR kan man vise sluttresultatet av store oppgraderingsprosjekter, noe som gir svært god forståelse av omfanget.

DIGITALISERING AV PROSJEKTER GIR GEVINST Det er store gevinster ved bruk av ny teknologi som 3D og VR i oppgraderingsprosjekt. Færre forsinkelser og færre feil gir bedre fremdrift.

Den én kilometer lange Thorvald

Meyers gate er hovedgaten i Bydel Grünerløkka i Oslo. Den skal nå oppgraderes, med ferdigstillelse i 2020. Hensikten er å prioritere trikk og fotgjengere. Gaten stenges for gjennomfartstrafikk og parkering. Med svært mange berørte parter

som næringsliv og beboere, har det hele veien vært tett dialog mellom Bymiljøetaten og de prosjektet påvirker. – I Thorvald Meyers gate, hvor veldig mange blir påvirket, er det viktig å involvere, dele kunnskap og skape forståelse for prosjektet gjennom visualisering

av sluttresultatet, sier Katarina Young, assisterende prosjektleder i Bymiljøetaten. Norconsult er rådgiver i prosjektet, og bruker BIM, en stedsnøyaktig 3D-modell som inneholder tekniske beskrivelser, mengder og fremdriftsinformasjon. Norconsult har utviklet en VR-modell som gir brukere mulighet til å se hvordan gaten kommer til å se ut fra forskjellige perspektiver. – I Thorvald Meyers gate prosjekterte vi som alltid i 3D, i tillegg til en VR-modell. Da kan vi visualisere fra perspektivet til gående eller trikkefører, og illustrere sluttresultatet på en svært effektiv og tilgjengelig måte, sier Alison Lem, Rådgiver Lightrail og Kollektivtrafikk, divisjon Plan og samferdsel i Norconsult. – Oppgradering av Thorvald Meyers gate berører mange, og vi

ønsker å nå ut til så mange som mulig med relevant informasjon via forskjellige kanaler. Ved bruk

”Gevinsten med å bruke digitale modeller er at alle sitter med samme forståelse av prosjektet.” av VR kan vi vise sluttresultatet, noe vi tror vil gi mindre usikkerhet og skape en felles forståelse, forteller Young i Bymiljøetaten. I andre prosjekter Norconsult er involvert i, ser de at VR-modeller er et svært effektivt verktøy

som en del av medvirkningsprosesser. Da kan man på en lett tilgjengelig måte illustrere mulige løsninger, vise hvordan området vil se ut under gjennomføring og visualisere det endelige resultatet. – De som berøres av et byggeprosjekt er ofte bekymret for hvordan det vil påvirke dem. Gjennom bruk av VR-modeller kan de se både forløpet og resultatet, noe som skaper forståelse og gir trygghet, forteller Lem i Norconsult.

Ved å benytte 3D BIM- og VR-modeller i prosjekteringsfasen gir det betydelig mindre sannsynlighet for forsinkelser og feil. Modellene både engasjerer og sikrer at viktig informasjon er lett tilgjengelig for alle i prosjektet. – Når vi bygger nøyaktige digitale modeller kan vi beregne kostnader mer presist, samt

effektivt utforske alternative løsninger. Kundene våre kan ta godt informerte beslutninger og det blir mindre omprosjektering, sier Katrine Opdahl Sousa, BIM-/ VDC-rådgiver i Norconsult. – Gevinsten med å bruke digitale modeller er at alle sitter med samme forståelse av prosjektet. Entreprenøren forstår hva som skal bygges og de forskjellige fagområdene forstår hverandres utfordringer, ganske enkelt fordi man ser alt i én sammenstilt modell. Det gir gode løsninger, god fremdrift og færre byggefeil, avslutter Sousa i Norconsult. Tekst: Helge B. Rutgersen

MÅ UTNYTTE NY TEKNOLOGI ANALYSENORGE.NO På høy tid at norske bedrifter utnytter potensialet i nye teknologi. Les mer på analysenorge.no ANNONSE ANNONSE – SPONSET INNHOLD

Dataangrep og GDPR gir økt fokus på sikker datalagring Løspengevirus og personopplysninger på avveie er blitt et fast innslag i mediabildet. For å møte etterspørselen etter sikre skytjenester har Purity IT utviklet egne tjenester innen backup, datalagring og disaster recovery. – Hele markedet for sikkerhet og lagring har flyttet til skyen. Som følge av økende antall virusangrep og innføringen av GDPR har etterspørselen etter backup, recovery, og lagring på norsk grunn økt dramatisk. Med eget datasenter for sikker lagring av alle typer data har vi hatt stor suksess i markedet, Kjell Rune Øyrås, partner og gründer i selskapet. Det innovative selskapet omsetter for nær 100 millioner og har både offentlige og private kunder. Nå jobber de med NRK for sikring av over syv Petabyte, noe som gjør de til en av de største i markedet. Kundene er ofte store bedrifter og organisasjoner som krever 100 prosent oppetid og sikker lagring av sensitive data, deriblant Rikstoto, Elkjøp Norden og Apotek 1. Purity ble i 2017 kjøpt opp av Dustin og oppkjøpet muliggjør leveranse av Purity sine tjenester på deres kundeportefølje i Sverige, Danmark, Finland og Nederland.

Fordel med lokal tilstedeværelse Han mener selskapet har hatt store fordeler som skyleverandør med fysisk lokasjon i Norge. – Det kan være vanskelig å ha kontroll på data om man bruker store internasjonale skytjenester. Vi leverer komplekse tjenester med dedikert teknisk personell som holder kontakt med kunden og deres systemer, sier Øyrås. Selv om markedet for skytjenester er stort ser han fortsatt at mange kunder bruker flere lagringstjenester både lokalt og i skyen. – Vi kan håndtere data både fra kundens interne systemer, andre skytjenester eller andre lokale leverandører. Vi kan gå inn å kjøre bakcup på tvers av alle slike lagringsløsninger og kan gjenopprette data, uavhengig av størrelse, sekunder før et virus traff. Denne type backup og disaster recovery er et botemiddel mot alle typer dataangrep, sier han. Synkroniserer data fra hele kloden Øyrås forteller at flere bedrifter tar virusangrep og andre trusler på alvor. – Vi har hatt tilfeller av brann hos kunder hvor vi må gjenopprette store mengder data på kort tid. Tjenestene våre innen ”disaster revovery” går i

sanntid og speiler alle systemene hos kundene, ved brann eller andre ulykker kan vi derfor gjenopprette komplekse tjenester på kort tid. For å sørge for sikkerhet i hele økesystemet samarbeider vi også med andre IT-sikkerhetsleverandører innen ”intrusion detection”, sier han og tilføyer: – I møte med økende datamengder har vi strømlinjeformet hele organisasjonen. Nå kan vi lagre uendelige mengder data i skyen og det er spennende å jobbe med data som er lagret på flere steder. Vi kan synkroniserer data fra Houston og Singapore til våre datasentre her i Norge. I slike prosesser må vi ofte rydde opp i datastrukturer for å sørge for at data blir lagret på en sikker og systematisk måte. Dokumenterer etterlevelse av GDPR I møte med strengere krav til lagring av personopplysninger ser nå selskapet økende behov for tjenester rettet mot GDPR. – I dag ser vi at nesten alle IT-verktøy har støtte for skylagring og de store leverandørene går i retning mot at man kan migrere fra sky til sky. Vi ser også at ”big data” og maskinlæring gjør at vi kan analysere dataene for kundene. I dag jobber vi med GDPR ”som en tjeneste” hvor vi indekserer kundens data og eksempelvis kan søke etter personnummer

på tvers av ulike databaser, filservere og backups. Tjenesten gjør det enklere for kunden å dokumentere etterlevelse av kravene i GDPR, sier han. – Vi kan garantere dokumentasjon på hvor data er lagret, hvem som har tilgang, og mange andre krav i GDPR. I dette arbeidet er det viktig med en lokal leverandør som kan bidra med rådgivning. Sammen med kundene utvikler vi skytjenester basert i lokale datasentret som gir både økt sikkerhet og store besparelser, avslutter Øyrås.

Kjell Rune Øyrås, partner og gründer i Purity IT.


Foto: Foxyburrow

ANNONSE – SPONSET INNHOLD

TØR DU LA VÆRE? Mange bedrifter drøyer med å gi ansatte en enklere arbeidshverdag gjennom tekniske hjelpemidler. Det kan koste dem dyrt. Når ansatte får en god opplevelse av tekniske hjelpemidler og opplever dem som nyttige og tidsbesparende, gir det ikke bare en enklere arbeidsdag. Det er også betydelige kostnader å spare. For noen bransjer er det snakk om titalls millioner kroner. Sparer tid, liv og penger Mobilitet med nyere mobiler og applikasjoner er et av de fremste moderniseringsverktøyene for å forbedre interne prosesser og legge opp til en ny brukerhverdag. At brukeren får en positiv opplevelse av teknologien er essensielt, understreker John Olve Andersen, direktør for produktinnovasjon i Techstep. Privat helse har ifølge Andersen kommet veldig langt, og offentlig helse er på full vei til å integrere løsninger. – Vi har i dag en rekke private aktører og flere offentlige sykehus som satser på en ren mobilopplevelse basert på iPhone for enkelthet, sikkerhet og en rekke nye ansattfunksjoner. Slik sikrer man tilgang til telefon over 4G eller Wifi tale, viktige sykehusapplikasjoner, kunnskapsdeling og nærhetsstatus på de man jobber med, sier Andersen. Mobilitet handler om å få til en sømløshet på tvers av enheter som nettbrett, mobil og PC/Mac. Å vite at tingene man trenger for å utføre jobben er på riktig sted til riktig tid, kan spare både liv og penger. – I sektorer som helse, privat og

offentlig, er det vanvittig store tall å hente. Ikke minst sparer den ansatte verdifull tid, når man for eksempel skal hente hjertemaskinen og enkelt i en app kan se nøyaktig lokalisering, i stedet for at man skal bruke tid på å lete. Innenfor helsesektoren oppgir 30-50 % at de må kjøpe mer utstyr fordi de ikke finner det til riktig tid, selv om utstyret er i sam-

Integrerte løsninger er i de fleste tilfeller blitt uunværlig.

me bygg. Mange sykepleiere melder om at de bruker opptil flere timer hver dag for å finne utstyr eller rett person. Konkurransedyktig Flere sektorer har de siste årene tatt til seg den digitale omstillingen. Innen energi, olje og gass, har det skjedd formidable fremskritt. I vare- og detaljhandelen, som apotek og store matkjeder, skjer digitaliseringen i alle ledd. Også innen bank og finans vil det komme helt nye løsninger framover. Men ikke alle har tatt innover seg teknologirevolusjonen. Mange bedrifter og organisasjoner nøler. De

Ønsker du å lese mer om hva Techstep kan bistå med?

Techstep.no

blir hengende igjen i en teknologisk utvikling som går rivende fort. – I store deler av næringslivet og det offentlige i Norge ligger det et vanvittig potensiale som arbeidsgiverne ikke har tatt ut, for eksempel løsninger rundt priskalkyle, attesteringer, signatur og reiseutlegg, sier Andersen, og minner om at det har skjedd en revolusjon siden iPhonen kom for 10-12 år siden. – Man må investere nå for å være konkurransedyktig. Det kommer bare til å bli verre hvis man ikke kommer inn på denne reisen snarest. Rustet mot robotiseringen Innovasjonsdirektøren mener vi er bedre rustet mot robotiseringen, dersom vi oppdager hvordan teknologien kan brukes. – Tar vi den i bruk på egne vegne, og forstår hvordan den virker, er bruksområdet fenomenalt. Vår utfordring er å få i gang den hybride medarbeideren, og få både dem og bedriften til å gi fra seg mer informasjon for å ta skrittet ut i læringssamfunnet vi nå er en del av. Kundene forventer dessuten at banken, flyselskapet og matbutikken som de kjenner, klarer å henge med i utviklingen. Norge i fremtiden – Mange spør hvorfor de skal betale flere tusen for en iPhone. Da sier vi at du skal iallfall ha fem eller ti skreddersydde applikasjoner som

John Olve Andersen Direktør for produktinnovasjon i Techstep

dekker bedriftens behov, og som gir medarbeiderne alt de trenger for å jobbe effektivt – uansett hvor de er. Det skal verken være avansert eller vanskelig, og brukeren skal kunne ta det i bruk med veldig enkle midler, sier Andersen. I Norden har vi høy tillitt til det å gi fra oss opplysninger. – Noen sier vi er blåøyde. Jeg vil kalle det digital modenhet. Tør du virkelig å overlate denne egenskapen til konkurrentene dine? Tekniske løsninger som fungerer sømløst gir en bedre arbeidshverdag. Og bedriften sparer betydelig på kostnadene. Integrerte løsninger er i de fleste tilfeller blitt uunværlig, avslutter innovasjonsdirektøren, og understreker at Techstep har et svært bevisst forhold til sikkerhet og kontroll på hvor opplysningene befinner seg.

Om Techstep

• Ledende leverandør av mobilitet til store bedrifter • Skreddersyr digitaliseringsog mobilitetsløsninger • Spesielt kompetente på Appleteknologi • Dekker en komplett plattform med Unified Enterprise Management, app-distribusjon, dokumenttilganger, og tilgjengeliggjør intranett på mobil og nettbrett


Annonse

Annonseinnstikk utgitt av European Media Partner

CONTENT WITH A PURPOSE

GRUNNLA EGET SELSKAP I REN FRUSTRASJON Foto: Pressebilde/Adventor

Foto: Pressebilde/CatalystOne

24 DIGITALISERING – ANALYSENORGE.NO

Frode Heimen, gründere av Adventor.

Avtar Jasser, CEO i CatalystOne.

BYGGER EFFEKTIVE ORGANISASJONER MED HR-TEKNOLOGI De ansatte er ofte den mest verdifulle ressursen i en moderne bedrift. Nå bruker stadig flere selskaper avanserte HR-systemer for å optimalisere driften. Teknologien skaper både store muligheter, men også mange utfordringer. Norske CatalystOne, danske Inno-

mate og svenske HRM Software er aktører som tilbyr ulike HR-løsninger. Vi slo an en prat med CEO i CatalystOne, Avtar Jasser. – Effektiviseringspotensialet i norsk næringsliv er stort som følge av digitalisering av HR-prosesser. Vi opplever fortsatt at flertallet av norske virksomheter arbeider tungvint med ansattdata. Data tastes inn manuelt og det brukes store ressurser på vedlikehold. Dette medfører unødige kostander, dårlig datakvalitet og økt risiko for urettmessig tilgang til virksomhetens forretningssystemer. Mange tidligere ansatte har fortsatt adgang til bedriftens IT-systemer fordi koblingen mellom avsluttet arbeidsforhold og tilgangsstyring er mangelfull, sier Avtar Jasser. CatalystOne leverer skyløsninger

innen Human Capital Management, inkl. Core HR, Continuous Performance, Competence & Learning, Talent & Succession, Organisation & Culture og Recruitment. Jasser forteller at den største trenden innen HR-teknologi er

knyttet innsamling og kontroll av grunnleggende data om ansatte, såkalt ansattdata eller HR-masterdata. – I dag er ofte ansattdata av dårlig kvalitet og spredt over flere systemer. Dårlig datakvalitet og -kontroll blir derfor et risikoelement for bedrifter. Dette er blant annet drevet av et økt fokus på å forbedre Identity-Management, som omhandler å holde styr på hvem som har tilgang på hva, sier han. Han mener den nye EU-lovgivning

om personvern (GDPR) har vekket investeringslysten for å sikre bedre kontroll på persondata. – Selv om tilsvarende lovgivning har eksistert i mange år, har det høye bøtenivået under GDPR lagt større press på næringslivet. Noen ser det som unødig økning av kostnadene. Et mer konstruktivt tankesett er å se det som en nødvendig investering for å effektivisere arbeidsprosesser og redusere risiko for dårlig datakvalitet og mangelfull dataflyt mellom de ulike systemene, sier han. Han mener HR-funksjonen allerede er kommet langt i bruk av skytjenester og at sikkerhetsfokuset er viktig. – Vi ser at teknologien blir billigere, enklere å implementere og lettere å bruke. Moderne strategi innen HR-teknologi baserer seg i dag på en bred skybasert plattform som både håndterer grunn-

leggende ansattdata og støtter de vanligste HR-prosessene. I tillegg dekker man spesifikke behov med smale best-of-breed løsninger på toppen av en slik plattform.

Dette gjør at det blir mye enklere

å holde informasjon om ansatte oppdatert. I tillegg blir det enklere å etterleve GDPR da man får økt datasikkerhet. Sist men ikke minst, reduserer oppdaterte ansattdata faren for urettmessig tilgang til bedriftens forretnings-

”Digitalisering av grunnleggende prosesser innen HR vil skape en rekke nye muligheter.” systemer, sier han og tilføyer: – Dette er teknologi som brukes av alle ansatte og ikke bare HR. Den må derfor være enkel å bruke og på nivå med det ansatte er vant til å bruke. Ved å tilby moderne teknologi til sine ansatte blir man ikke bare mer effektiv men også en mer attraktiv arbeidsgiver. Jasser ser at HR-teknologi på en felles plattform med høy kvalitet åpner for helt nye muligheter.

– Store deler av arbeidslivet har fortsatt problemer med å holde oversikt på antall årsverk, særlig med organisasjoner på tvers av landegrenser. Moderne HR-teknologi gjør det enklere å hente ut slike rapporter, samt bedriftens kompetanse og sertifiseringer. Slik informasjon er svært viktig når det stilles krav til sertifisering, samt for vurdering av om man har rett kompetanse for fremtiden, sier han. Han tror vi bare har sett begynnel-

sen på digitaliseringen av HR. – Digitalisering av grunnleggende prosesser innen HR vil skape en rekke nye muligheter. Når man får strukturert opp HR-data kan man ta i bruk maskinlæring for å øke verdien på dataene. Vi ser også økende bruk av «chat-bots» på helpdesk hos HR. All denne teknologien kommer veldig raskt, så det store spørsmålet er om bedriftene er forberedt på å ta den i bruk. Mitt råd til norske ledere er å tenke som husbyggere. Bygg et solid fundament før du starter med vegger og tak, avslutter Jasser.

Tekst: Ole Peter Galaasen

DÅRLIG NATTESØVN? ANALYSENORGE.NO Les hvordan du får den beste søvnen på Analyse Norge.

Gründeren Frode Heimen utviklet sin første prototype ved kjøkkenbordet. – Jeg har fulgt CRM-markedet i en årrekke og følte på en økende frustrasjon over de etablerte aktørenes stadig mer komplekse oppdateringer. Jeg testet noen teorier og utviklet en prototype på kjøkkenbordet, sier Heimen, daglig leder i Adventor. Da prototypen var ferdigutviklet tok han den ut til potensielle kunder og fikk positive tilbakemeldinger. – Jeg fikk bekreftet min frustrasjon og så hvordan markedet for CRM-løsninger bar preg av misnøye med etablerte aktører. Jeg ble tatt opp i inkubatoren Protomore, og sa opp jobben for å satse på idéen, sier han. Nå er han snart klar for lansering av en ny salg- og kundeserviceløsning som passer for små og mellomstore bedrifter. – Vi ser ikke på hva andre selskaper gjør, men jobber tett med våre pilotkunder for å kartlegge behovet. Det er ikke alle gründere som kan revolusjonere verden, men av og til dukker det opp muligheter for de som tør å tenke annerledes. «Mastodontene sover i timen» og deres smuler er vårt levebrød, avslutter han.

Tekst: Ole Peter Galaasen

DIGITAL LØSNING FOR HÅNDTERING AV GDPR Tudu AS har tidligere lansert en løsning for digital internkontroll for næringslivet. Nå har selskapet utviklet en løsning for å håndtere de nye personvernkravene, GDPR. Den nye løsningen for personvern passer sammen med eksisterende modul og internkontroll. – Den nye personvernloven gjelder alle som skal handtere personinformasjon. Det vil i praksis si nesten alle norske bedrifter, forklarer daglig leder i Tudu AS Ole Wormdal.


VISSTE DU AT..?

65 %

av nordmenn har handlet på nettet den siste måneden.

Innen 2020 vil

200 milliarder

enheter være koblet på internett.

45.900.000.000 Nordmenn brukte 45.9 milliarder på netthandel i 2016.

Bedrifter tjener 20 kr for hver 10 kr de legger i rett online marketing. Cyberkriminalitet kostet bedrifter 109 milliarder dollar i 2016

109 milliarder $

71 %

av alle som handler tror de får en bedre deal online.

46 %

av alle jobber kan bli erstattet innen 20 år. Kilde: nchannel.com, postnord.com, nrk.no, engadget.com og devrix.com ANNONSE

Brukertjenester

Infrastrukturtjenester

Konsulenttjenester

Fri DRIFT & SUPPORT

La brukerne fokusere på sine kjerneoppgaver

Vår kompetanse, til din fordel

Design av nye systemer eller løpende driftsoppgaver

Mer informasjon og

Kompetanse, effektivitet og kommunikasjon

bekymringsfri IT på www.braathe.no


En tiåring i Norge, godt voksen i Sverige Det startet med to ansatte i 2008. Pedab har i dag 30 ansatte i Norge som har en blanding av teknologisk spisskompetanse og forretningsforståelse, samt noen av de beste it-leverandørene i bransjen.

S

atsingen i Norge har vært bra for Pedab. Tosifret vekst hvert år, og en jevn tilførsel av partnere, kunder, leverandører og kompetente medarbeidere. For norske kunder har Pedab levert det de har etterspurt – både hyllevare og skreddersøm. Pedab har også vært godt for norske partnere og kunder. En femdobling i omsetning siste fem år alene. Femti prosent vekst i omsetning i 2017. Det vitner om tillit og utvikling av forretningene og partnerskap med en verdiøkende aktør som Pedab. Femten nye partnere det siste året bekrefter at vi leverer. Et økosystem med over femti partnere gir muligheter for å få løst både nye og komplekse utfordringer på premissene til kunden.

I vår visjon for sikkerhet er både klassisk it-sikkerhet og nye, moderne krav på plass. Råd om vern av persondata etter nye regler er like naturlig som vern av mobile enheter og sikkerhetskopi. Moderne krav om tilgang og oppetid til systemer og oppetid tilbys gjennom partnere eller gjennom egne datasentre i Norge med geografisk adskilte reserveløsninger.

Pedab er sikkerhetsekspertene som kan og vil sikre alle deler av den digitale infrastrukturen.

Støtter digitalisering og fikser utfordringene Samfunnet vårt digitaliseres, og det gir store muligheter for alle som er med på ferden. Men også utfordringer.

Vi setter av en fjerdedel av våre ansatte til å jobbe med it-sikkerhet alene. I tråd med ønskene til partnere og kunder øker vi innsatsen og antall ansatte for å holde oss i tet. Med en ventet dobling i behovet for it-sikkerhet de neste fem årene er Pedab klar for utfordringene. Med nye leverandører som Clavister og Centrify breddes også tilbudet.

Pedab er sikkerhetsekspertene som kan og vil sikre alle deler av den digitale infrastrukturen. Slik at mulighetene i digitalisering ikke glipper fordi sikkerhetsbrister stjeler omdømme, data og kunder.

Klar for nye muligheter i digitalisering Den klassiske distribusjonsmodellen endres også med digitalisering. Kundene blir smartere og mer selvgående, de har tilgang til mye informasjon og venter at it-tjenester

Det er mulig med leverandører som er ledere innen sine felt, som IBM, Symantec, Huawei, Toshiba og Informatica.

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE INNEN SIKKERHET

i profesjonell sammenheng skal være like enkel å skaffe og bruke som it-tjenester privat. Med digitalisering kommer også hurtige endringer i markedet, rift om spisskompetanse og et behov for rask tilgang til nye it-løsninger uten lang utviklingstid. Gjennom kompetente medarbeidere, gode lokale partnere og internasjonale leverandører har Pedab tilgang et bredt felt av kompetanse og tilpassete, ferdigutviklete it-løsninger som kan tas i bruk raskt. Og den lokale støtten som trengs i drift og videreutvikling. Pedab er også skodd for nye trender. Muligheter innen maskinlæring og kunstig intelligens, analyse av store datasett, kontinuerlig drift- og utviklingsprosjekter og rådgiving for å unngå feller i nye krav til personvern er også på menyen. Investeringer i nye felter og bygging av kompetanse har høy prioritet. Kunder blant de største norske virksomheter både innen privat næringsliv og offentlig sektor nyter allerede godt av kompetanse og partnernettverket til Pedab. Vi er godt posisjonert til å levere nye løsninger og produkter til nye kunder både i dag og i årene som kommer. Hos Pedab er engasjementet for kundene konsentrert i tett samarbeid, dedikering og høy kompetanse hele veien.


Alle med fremtidstro er i gang med å øke innsatsen på digitalisering. Kundeorientering, raskere prosesser, dyktigere til å ta omstillinger når det kreves og effektiv ressursbruk er blant målene. En mulighet i din digitale ferd er også å få kontroll over og redusere risiko. Digitalisering betyr ikke fravær av sikkerhetsutfordringer. Men nå kan de designes inn fra start, og ikke klattes på i etterkant. Pedab er sikkerhetsekspertene som hjelper deg å se helheten i din digitale satsning. Siden vi også er en breddeaktør med mer enn femti partnere, har vi ikke bare én sikkerhetsløsning som passer én type infrastruktur. Med oss som sikkerhetspartner får du den beste sikkerhetløsningen som passer din infrastruktur. Eller den nye digitale infrastrukturen du ser dine kunder vil ha, med en sikkerhetsløsning som passer. For oss er det tre viktige områder der vi kan tilby helt unik kompetanse og løsning:

Vi forstår og kan analysere forretningsrisiko. Sammen finner vi utfordringene der det er fare for direkte eller indirekte tap av data, kunder, penger eller omdømme i viktige forretningssystemer. Det kan dreie seg om systemene i seg selv, prosesser i driften, prosedyrer for å håndtere hendelser, eller kompetansen hos medarbeidere.

Vi forstår verdien av omdømme Virksomhetens omdømme eller inntrykk i offentligheten har stor betydning for hvor godt forretningsdriften går. Vi finner og nøytraliserer sikkerhetsrisiki som har potensial for å skade omdømme eller hvordan virksomheten fremstår for kunder, partnere, medarbeidere og for myndigheter.

Vi forstår nye krav til sikkerhet og personvern Juridisk og samsvarsrisiko og potensialet for tap eller skade som skyldes at rettslige skritt blir truffet mot en organisasjon for å bryte lov eller forskrifter. Noe som treffer for fullt med økende kraft nå som GDPR er en realitet.

Sikkerhet i alle verdens hjørner

E

n av våre kunder trengte sikkerhet i drift, vern mot omdømmetap, samsvar med nasjonale og internasjonale regler i bransjen og fra myndigheter i hele verden. Men med norsk kontroll. Alt ble levert fra Pedab. En løsning som kan gi oppetid og sikkerhet over hele verden, men der drift og lager skjer fra Norge. Ikke et helt umulig ønske, og flere aktører finnes. Men en sikkerhetsorientert løsning, bygget for risikohåndtering og risikoreduksjon er nytt i Norge.

Pedab lagde løsningen med partnere med IBM programvare, og Tussa IKT og deres fiberlinjer og sikre datasenter på Sunnmøre. Langvarig partnerskap med globale IBM og nitid forpliktelse og fleksibilitet fra en lokal leverandør var nøkkelfaktorer. Et internasjonalt perspektiv En spesiell utfordring med å drive forretninger i hele verden, er at tap av omdømme på grunn av sikkerhetsbrist og datatap gir så store konsekvenser. Mange konkurrenter og nye kunder som orienterer seg etter gode referanser gir lite slingringsmonn for negative hendelser som sikkerhetsbrudd.

Å jobbe sammen med dedikerte partnere som kan trekke på et mangfold av kompetanse blir fort gull verdt. Systemer som ikke bare reagerer når katastrofen er et faktum, men som kan forutsi at et sikkerhetsbrudd er i ferd med å skje og som kan avverge trusselen i sanntid er helt nødvendig. De beste metodene Pedab brukte sin kompetanse innen Cyber-risikohåndtering til å vurdere og måle den potensielle effekten av cyber-trusler. Derfra ble det etablert et tilpasset sett med handlingsveier, retningslinjer og verktøy for å motstå og håndtere truslene. Alt i tråd med de beste standardene i Cyber Risk Management.

Slik bygges en global norsk suksessløsning fra norske fjell og fjorder. Kunden så etter en sikkerhetspartner som kunne fungere på lang sikt, med dokumentert erfaring og kompetanse. Det å forstå sikkerhetslandskapet nå, og forutse og håndtere endring var en del av kriteriet.

Betalingsmodellen er i tråd med nettskytankegang etter bruk. Det gir kunden oversikt og forutsigbarhet. De gode partnerne Tussa IKT kjører et sikkert og miljøvennlig datasenter i Ørsta-Volda-området, med bytte til reserveløsninger både internt og eksternt. Løsningen er fleksibel og ikke minst skalerbar. Analyse av hendelser og andre opplysninger fra dataene kjøres av Pedab. Det er også Pedab som er vert og drifter av IBM QRadar, som brukes til å levere selve enhetskontrollen og hendelsesloggingen. Pedab og IBM har vært gode partnere siden Pedab startet for 25 år siden. Denne kombinasjonen av gode partnere er forpliktet ikke bare til egen suksess, men også til kunden. Med lokal kompetanse og nærhet til egen infrastruktur er det også pragmatisme i å få laget de tilpasningene som må til for at kundens behov skal fylles. Raskt og uten for mange vanskeligheter. Slikt bygges en global norsk suksessløsning fra norske fjell og fjorder. Les mer på: pedab.no/digital-risiko

Slike hendelser skjer dessverre for ofte, og kostnadene er store. Ikke bare i omdømme, men også i ryddekostnader og eventuelle sanksjoner fra myndigheter og kontrollorganer. Samtidig er det også slik at truslene som eksisterer og utvikles er store og små, og ofte ufattelig komplekse.

Kravet var også at produktene som løsningen bygger på er blant de beste i klassen, og løsningen for styring og kontroll av produktet var av samme klasse. Lagring av data i Norge var et krav som følger både av hensyn til kontroll, nærhet, reguleringer og ønske om mest mulig grønn drift.

Byrå: Oktanoslo.no

Bedre håndtering av digital risiko


HK REKLAMEBYRÅ

CHALLENGE

Det er når vi utfordrer kunnskap at vi oppnår framskritt. Når vi tør å stille spørsmål ved det vi tar for gitt, slik som tyngdekraften, og ser mulighetene der andre ser umuligheter. Det er slik vi får til ting som ingen andre kan. Det er det som gjør oss til NTNU.

Analyse Samfunn #3  

Distributed with Dagens Næringsliv on Monday 17th of September 2018.

Analyse Samfunn #3  

Distributed with Dagens Næringsliv on Monday 17th of September 2018.