Page 1

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

TIPS OSS: ULLENSAKER@MDG.NO

Grønne Tider

EN VALGKAMPAVIS AV MILJØPARTIET DE GRØNNE ULLENSAKER lokal- og fylkestingsvalget 2019 SIDE 18 & 19

GRØNN UNGDOM 50 år med Pride

SIDE 5

Et grønnere ullensaker

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

FOR MENNESKER OG MILJØ Miljøpartiet De Grønne stiller til valg for et grønnere, mer inkluderende og mer mangfoldig Ullensaker. Med motiverte og entusiastiske kandidater, er målet å skape en kommune med blant annet bærekraftig arealplanlegging, gode uAREAL s.3

Arbeidet mot insektsdøden starter lokalt

uHELSE s.14

Naturen som kilde til bedre helse

LANDBRUK De Grønne vil ha bedre erstatningsordninger

SIDE 12

vilkår for bonden, massiv satsning på sykkel, inkluderende kulturliv og frivillighet, og ikke minst en flyplass med maks to rullebaner. Miljøpartiet De Grønne går foran i kampen mot forskjeller og utenforskap og mot klimaog naturkrisen, for mennesker og miljø.

HELSE Nær og grønn

Ullensaker - den grønne kjempen på Romerike. barselomsorg uUNGDOM s.10 & 11

Ungdom + klima = sant

uAREAL s.15

NEI til tredje rullebane

uVIKEN s.16

Lettere hverdag med grønn transport


LEDER s.2

Grønne Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

FOTO: NICHOLAS SELMAN

Grønne Tider UTGITT AV:

Miljøpartiet De Grønne Ullensaker

DESIGN/LAYOUT:

Espen Ludvigsen, David Høstaker og Maryan Syversen

ILLUSTRASJONER: MDG

MDG, Espen Ludvigsen, Tove Kongsvik, Nicholas Selman, Nicole Honeywill, Clay Banks, Ami Bernerus, Maryan Syversen, Markus Spiske, Birgitte Sterud

REDAKSJONSKOMITÉ:

Espen Ludvigsen, Birgitte Sterud og Magnus Thun

FINANSIERING:

Offentlig partistøtte, lokallagsstøtte og medlemskontigent

EPOST:

ullensaker@mdg.no

WEB:

ullensaker.mdg.no

FACEBOOK:

facebook.com/ ullensakermdg

LOKALE KANDIDATER:

1. Eirik Ballestad 2. Tove Kongsvik 3. Espen Ludvigsen 4. Anniken Torset

BIDRA:

Du kan støtte partiet med 200 kr ved å sende SMS MDG GAVE 200 til 2434. Ønsker du å bli medlem? Fyll ut skjemaet på www.mdg.no/bli-med eller ta kontakt med en av oss. Har du skilt som sier ”Nei takk til uadressert reklame” og har fått avisa allikevel? Det er i henhold til regelverket. Valgbrosjyrer defineres som samfunnsinformasjon og skal kunne nås alle innbyggere. Vi håper du setter deg grundig inn i hva alle partier mener før du bestemmer deg for hvem som skal representere deg på Stortinget de neste fire årene.

TRYKK:

Agderposten

KLIMAKRISE? Du holder nå i Miljøpartiet De Grønnes første avis i Ullensaker. Den er til deg. Les om vår politikk og hvordan vi skal gjøre kommunen bedre for mennesker og miljø!

LEDER: FN-panelet, IPBES, la i mai frem en rapport som viser at en million arter er sterkt truet, og at så mange som 50 millioner mennesker kan bli nødt til å forlate hjemmene sine på grunn av klimaendringer og forringelse av landområder i nær fremtid, havene forsures av CO2 og plastavfall tar livet av sjødyr og fugl. 96 prosent av verdens pattedyr er mennesker og husdyr. Det innebærer at vi kun har 4 prosent viltlevende pattedyr igjen. Insekter desimeres og arter dør ut.

Så ja, det er klimakrise, og det er bare Miljøpartiet De Grønne som målbærer tanken om miljøet først og i alle sammenhenger.

Eirik Ballestad

I Norge ligger vi foran resten av verden på noen områder, men hver femte art i Norge står på rødlista, og over 90 prosent av våre skoger er påvirket av skogbruk. Mye verdifull natur er bygget ned og bygges fortsatt ned, mange store fosser er lagt i rør, og bekker og myrer er rødlistet som truede naturtyper. I vinter og våres har hundretusenvis av barn og unge demonstrert for det de mener er en klimakrise. De ønsker at politikerne skal løfte klima, miljø og artsmangfold opp på den politiske agendaen. Miljøpartiet De Grønne mener, på samme måte som våre unge streikende, at vi er inne i en krise, en fundamental og eksistensiell krise. Det haster med å få i gang tiltak for å redde livsgrunnlaget til planter, insekter og dyr. En del av tiltakene vil også være med på å bremse den globale oppvarmingen, og klarer vi det, klarer vi også å redde livsgrunnlaget til oss mennesker. De Grønne har hatt én plass i kommunestyret den siste perioden – én av førtifem stemmer – vi har tilhørt opposisjonen i hele perioden. I denne avisen kan du lese en del om hva vi har fått til, på tross av den lave brøken, og vårt forhold til posisjonen. Du vil også kunne lese om noen av De Grønne sine tanker rundt neste 4 års periode. De andre partiene vil i denne valgkampen hevde at de er «miljøpartier», men for å bruke en metafor: En gris er fortsatt en gris, selv om den har fått på leppestift.

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

FOTO:

EIRIK BALLESTAD

1. kandidat for De Grønne i Ullensaker


AREAL s.3

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

ARBEIDET MOT INSEKTSDØDEN STARTER LOKALT

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

VIL BEKJEMPE INSEKTSDØDEN MED BÆREKRAFTIG AREALPLANLEGGING:

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

De Grønnes 2. kandidat Tove Kongsvik

Den største trusselen er arealendringer som fortrenger insektenes livsgrunnlag. AV: TOVE KONGSVIK 6. mai i år kom en omfattende rapport fra FNs naturpanel som varslet om at 1 million arter står i fare for å bli utryddet. Rapporten sier at tap av natur og annen miljøødeleggelse er en like stor trussel som klimaendringene, og at tap av arter, ren luft og drikkevann bør sidestilles med trusselen av den globale oppvarmingen.

er dette forårsaket av arealendringer, dels trolig sprøytemidler. Dermed er det mulig å reversere noe av utviklingen. Insektene våre er navet i økosystemet og færre insekter betyr dermed mindre av annet dyre- og planteliv. Hvert år legges et nytt område på størrelse med Storbritannia under betong og asfalt, på verdensbasis. Den største trusselen mot biologisk mangfold er at vi bygger ned arealene hvor artene lever. Da handler det om å ikke tillate store byggeprosjekter i intakt og verdifull natur. Det blir viktig å ha en grundig kartlegging av natur og arter og hvordan vi kan ta vare på dem.

Det er særlig alvorlig for insektene. Nylige studier bekrefter det tidligere studier har vist - nedgangen av insekter Miljøpartiet De Grønne har foreslått er verre enn for andre en 24 punkts politisk dyregrupper. Primært

krisepakke for å stoppe insektsdøden for Stortinget, som ventes å komme opp i slutten av mai, etter at denne avisen gikk i trykken. Håpet om at den skal få flertall er imidlertid ikke veldig stort. Men, mens regjeringen somler, trenger ikke vi i Ullensaker å vente på det.

I mars ble det fremlagt en omfattende byutviklingsstrategi for politikerne i Ullensaker. Her er det mange gode tiltak for å utvikle Jessheim som en grønn og miljøsmartere by. I sentrum finnes flere uutviklede tomter, og

her mener vi det er viktig å ha flere tanker i hodet samtidig for å bli både en moderne og en grønnere by. I tillegg gjøre parkene og grøntområdene mer interessante for insekter, dyr og mennesker, og foreslå strategier for grønne tak og fasader på nybygg. Bare det å så stedsegne frø kan være en viktig del i kampen for å stoppe utryddelsene. I tillegg til klimaregnskap, bør vi ha et arealregnskap. Det er liten tvil om at det er lettere å holde fokuset oppe på alt som kan måles i tall og konkrete mål. Vi bør også øke vern av skog, vektlegge miljøhensyn sterkere opp mot utbyggingsinteresser, og tenke nøye gjennom hvordan vi tar vare på areal som veikanter og grøfter, kraftgater, parker og grønne lunger.

Vi trenger en dugnad for insektene. For dette er ikke lenger et fjernt spørsmål for de som er spesielt interessert i natur. Det er et spørsmål om matsikkerhet, naturmangfold og en rettferdig fremtid for barna våre. Vi vil med dette be deg stemme på partiet for de stemmeløse, for våre fremtidige generasjoner, for våre dyr og våre insekter - Miljøpartiet De Grønne!


FELLESSKAP & INTEGRERING s.4

Grønne Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

Diaz gjorde i sin tid Jessheim norgeskjent gjennom sin sang, hvilket bringer oss inn på denne artikkelens tema: Ullensaker er en kommune som rommer så mye mer enn Jessheim, selv om Jessheim ofte står i sentrum som knutepunkt for den kraftige veksten. Miljøpartiet De Grønne er et parti for hele kommunen, og vi vil arbeide for et helhetlig syn på Ullensaker. Det skal være godt å leve og bo i alle deler av kommunen.

Ullensaker har så mange ulike kvaliteter i de ulike stedene, og det er noe De Grønne verdsetter og vil løfte fram. Vi vil arbeide for at alle lokalmiljøene skal ha riktig tilpasset tjenestetilbud, basert på befolkningsgrunnlaget. Det skal være gode kollektivløsninger mellom bygdene og Jessheim. De Grønne vil også arbeide for å ha trygge veier mellom stedene der en kan velge å gå og sykle, fortrinnsvis

gang- og sykkelveier og sykkelfelt for hurtigsykling. Vi er realistiske på at utbygging av gang- og sykkelveier må tas etappevis og over tid, på grunn av kostnader. Samtidig vil det være noe vi vektlegger, da en tilrettelegging for økt gange og sykling vil redusere bilbehovet, og dermed være positivt for både miljøet og innbyggernes helse. Det vil også gjøre Ullensaker mer fremkommelig med bil, for de som av ulike

FOTO: MDG

AV: BERNA MARIE SOMMERSETH

HELT –­ IKKE STYKKEVIS OG DELT grunner er bundet til å bruke bilen som fremkomstmiddel.

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN FOTO: MDG

Jessheim er sentrum for de stedene jeg nevner: Algarheim, Borgen, Nordkisa, Mogreina, Sand, Hovin og Kløfta. Flytte herfra? Shit, har vi aldri drøfta…

HELHETLIG POLITIKK:

Leder, Berna Marie Sommerseth, vil jobbe for helhetlig grønn politikk.

Å IKKE STEMME, ER EN INDIREKTE STEMME som ungdom. Fordi de har en unik sjanse og mulighet til å vokse opp som multikulturelle mennesker.

AV: SEYRAN SHARIF ZADEH

En multikulturell person står ofte mellom barken og veden, og føler

Vi med ulik bakgrunn fra forskjellige land har flyttet til Norge av ulike årsaker. Alle i kategorien «innvandrer» ønsker seg en bedre framtid. Vi har begynt på nytt i dette landet - på alle områder - skritt for skritt med håp, med alle våre drømmer. Vi får barn her og våre barn får oppleve en ganske annerledes barndom enn den vi har hatt. De vil oppleve verden annerledes enn oss også

seg usikker på grunn av ulikheter mellom samfunnet og hjemmet. En slik person er sterk nok til å finne sin vei i samfunnet. Og alt dette kaller jeg for god integrering. Derfor er integrering et veldig

viktig begrep for oss. Vi må gi jobben til de som kan jobben, til de som har god forståelse for alt dette. De med åpne og moderne tanker som vet at vi innvandrerne er en god og viktig ressurs for samfunnet. Vi trenger ikke særfordeler, bare riktig veiledning. Og for å få til dette må vi bruke vår viktige rett, stemmeretten. Ved å ikke bruke den viktige retten, gir vi sjansen til de med feil forståelse for den alvorlige jobben. Bruk din stemmerett og stem grønt!

FOTO: CLAY BANKS

De Grønne vil arbeide for at alle, uavhengig av landbakgrunn, skal føle

seg hjemme og høre til i Ullensaker. Vi ser på et flerkulturelt samfunn som inspirerende og en ressurs for kommunen.

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

Å benytte seg av stemmeretten, er avgjørende for hvilken fremtid man får.

ØNSKER GRØNN INTEGRERING: De

Grønnes 8. kandidat, Seyran Sharif Zadeh


LANDBRUK s.5

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

BEDRE ERSTATNINGSORDNINGER FOR BONDEN

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

VIL SIKRE BEDRE ERSTATNINGSORDNINGER FOR BØNDER:

De Grønnes 4. kandidat, Anniken Torset.

Tørkesommeren 2018 rammet bøndene i Ullensaker hardt. Miljøpartiet De Grønne ønsker å jobbe for bedre erstatningsordninger for avlingstap etter ekstremvær. AV: ANNIKEN TORSET Tross store tap på mellom 4 og 6 milliarder kroner fikk norske bønder bare 2 milliarder i erstatning etter tørkesommeren 2018. Oljenæringen, som både direkte og indirekte er en stor bidragsyter til klimaendringer som forårsaker denne typen ekstremvær, får på sin side årlig 10 milliarder i skattefradrag. I tillegg subsidieres oljenæringen med ytterligere 10 milliarder via

leterefusjonsordningen. I De Grønne spør vi oss hva vi skal leve av i fremtiden. Svaret vil alltid være ren mat. I takt med økt fare for tørke, flom og ekstremvær både i verden og her hjemme øker derfor behovet for å sikre en høy selvforsyningsgrad. Da må fellesskapet være med å betale for risikoen det er å drive landbruk slik at det også kan lønne seg økonomisk. I fjor kom FNs klimapanel med en rapport som sa at oljeproduksjonen må kuttes mellom 40 og 80% i løpet av de neste 12 årene for å nå 1,5-gradersmålet. Vi ser allerede tydelige tendenser til mer ekstremvær, mer tørke,

mer flom. Når vi ikke 1,5-gradersmålet vil det få fatale følger for verdens matvareproduksjon.

“ Vi ser allerede tydelige tendenser til mer ekstremvær” Tørkesommeren 2018 ble hveteavlingen nesten halvert sammenlignet med et normalår, men også andre avlinger lå langt under normalen. Aldri før har vi importert mer høy og halm til fôr enn i 2018, men mange

bønder i kommunen måtte likevel slakte ned så mange dyr at det kan ta tid å bygge opp besetningene igjen. Gjennom nasjonale støtteordninger fikk bøndene dekket ca. 1/3 av det økonomiske tapet. De Grønne mener dette er uforholdsmessig lavt for å sikre videre norsk matproduksjon

og selvberging. Vi vil derfor jobbe for bedre erstatningsordninger for å dekke tap etter ekstremvær. Som en del av vår satsing på bærekraftig landbruk og klimatilpasning går vi også inn for økt satsing på driftsformer som kan bidra til å bedre jordas evne til å tåle tørke eller store vannmengder.


Grønne Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE Ullensaker kommune vil flagge under Pride-uken. AV: TOVE KONGSVIK I mars 2019 overleverte Miljøpartiet De Grønne en interpellasjon til administrasjonen med krav om innkjøp av et regnbueflagg, samt at det skal flagges med regnbueflagget fra kommunens flaggstang ved rådhuset under Prideuken hvert år.

ENDELIG PRIDE-FLAGG! Regnbueflagget representerer en internasjonal bevegelse som er politisk og religiøst nøytral. Ved å flagge med regnbueflagget sender Ullensaker kommune ut et signal om at vi har respekt for alle, uansett legning eller kjønn.

MANGFOLD & SYKKEL s.6

Ullensaker kommune bør vise åpenhet og toleranse, slik at positive holdninger får godt feste i våre lokalsamfunn, og bidrar til ufarliggjøring av temaet. Flagg ble vedtatt innkjøpt og det ble flagget allerede i juni i år. Hurra!

Å heise regnbueflagget er en solidarisk handling overfor alle våre LHBT+innbyggere.

FOTO: MARKUS SPISKE

PRIDE:

Nå skal endelig Pride-flagget vaie i Ullensaker kommune.

MEDVIND I ALLE RETNINGER! Miljøpartiet De Grønne vil slå et slag for elsykkelen.

AV: ESPEN LUDVIGSEN Ullensaker er en forholdsvis stor kommune i areal og ikke alle bor i gangavstand fra togstasjoner og kjøpesentre. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne at Ullensaker skal gå foran når det gjelder tilrettelegging for sykkel, også utenfor by- og tettstedkjernen, slik at det også er mulig å velge et alternativ til bil ved noe lengre reisestrekning til jobb og skole. Og med elsykkel blir forflytningen lekende lett.

Første gang man prøver elsykkel, føles det nesten som å fly! En ting er at man kommer seg raskere og enklere fra A til B, men av og til føles det så bra at man gjerne tar turen innom C og D også. Elsykkel er for alle og i alle alders-

grupper. Motoren hjelper deg i oppoverbakke og gjør at du ikke trenger å slite deg ut. Man kan altså sykle til jobb, uten å måtte dusje etterpå. Kanskje du pleier å levere barn i barnehagen på vei til jobb og av den grunn velger bilen? Det er ingen problem å sykle med barn i sykkelvogn når elmotoren skyver dere avgårde. Det finnes også flotte lastesykler med kraftig elmotor, der man kan få plass til både barn og fulle handlenett. I tillegg til alt dette, slip-

per du å stampe i kø og lete etter parkeringsplass når du egentlig har dårlig tid. Elsykkel gir deg mer frihet og bedre helse, samtidig som du tar vare på kloden.

En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) utgitt tidligere i år, viser at hver nye elsykkel

på veiene reduserer CO2utslippene med mellom 50 og 200 kilo i året. Med snart 200 000 elsykler på veiene, betyr det at landets elsykler potensielt kan bidra til årlige kutt på mellom 10 000 og 40 000 tonn CO2. Hovedgrunnen til denne reduksjonen, er at elsykkel i mange tilfeller erstatter bilbruk. Den samme rapporten fra TØI, viser at elsykkel ikke bare er bra for klimaet, men også helsa og fremkommeligheten. Neste gang du skal skaffe

deg et nytt transportmiddel, vurdér elsykkel! Da får du et sunnere og enklere liv, samtidig som du er med på å redde kloden.

De Grønne vil: Skru opp tempoet i sykkelveiutbyggingen Få raske sykler bort fra fortauet Prioritere sykling til skoler Prioritere arbeidsruter etablere flere sykkelstativ og innelåst sykkelparkering

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

ELSYKKEL ER GØY, PRAKTISK OG MILJØVENNLIG:

Elsykkel kan både være et nyttig og gøyalt fremkomstmiddel

arbeide for støtteordninger til elsykkel i næringslivet


HELSE s.7

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

LAVTERSKELTILBUD FOR UNGE MED PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER

AV: ESPEN LUDVIGSEN – Hvorfor trenger vi et psykisk lavterskeltilbud, Berna? –Vi trenger å se mennesker som hele mennesker, og ikke skille så markant mellom psykisk og fysisk helse. Alle har en psykisk helse, og den svinger gjennom livet – akkurat som den fysiske helsen. Vi ser dog en økning i andelen ungdom med stor grad av psykiske helseplager og en økning i Norge for unge som er uføretrygdet som følge av angst- og depresjonslidelser. Det er en utvikling vi må ta på alvor og det er tilstander som kan forebygges, og som det har stor samfunnsøkonomisk betydning å forebygge. Det har betydning for individ, familier og samfunn. Først og fremst bygges en god og robust psykisk helse der barn og unge vokser opp og lever sine liv. Der bør den største innsatsen være, med universelle tiltak. Noen vil likevel utvikle psykiske helseplager eller -lidelser, og vil ha behov for lett tilgjengelig støtte og hjelp. Forskning viser

at angst- og depresjonslidelser gjerne debuterer i barne- og ungdomsalder, og at tidlig innsats er gunstig for å unngå at plagene blir kroniske. Da er det helt essensielt å vite hvor man kan få hjelp, og at hjelpen er lett tilgjengelig. Altså et lavterskeltilbud. Kommunen har noen gode tjenester for tidlig innsats, TENKER NYTT OM PSYKISK HELSE: så som helsesykepleiere Leder Ullensaker MDG, Berna Marie Sommerseth og FABU (forebyggende tjenester for barn og unge). muligheten til å stifte familie, gjøre karriere, Miljøpartiet De Grønne leve ut sine drømmer, nå ønsker å sikre at tilbudet sine mål og bli nyttige til ungdom med psykiske samfunnsborgere med helseplager/psykiske lidelser er godt nok. Vi vil lange og lykkelige liv. Det har en enorm samvite om de forebyggende funnsøkonomisk betydntjenestene som finnes ing å forebygge lidelser har kapasitet til å imsom angst og depresjon. øtekomme behovet for Jeg mener også at vi er psykiske lavterskeltilbud etisk forpliktet til tidlig til unge i Ullensaker. Vi innsats, når man vet at ønsker også å sikre at dette vil redusere lidelse unge som sliter vet hvor og bedre livskvaliteten til de kan søke og få hjelp. mennesker. – Høres alvorlig ut dette. Er det virkelig så ille?

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

Miljøpartiet De Grønne fremmet sammen med Ap, SV/Rødt og Sp en interpellasjon for å få til et lavterskeltilbud til kommunens unge. Vi har tatt en prat med leder for Miljøpartiet De Grønne Ullensaker, Berna FOTO: PRIVAT Marie SommersethOlsen.

– Jeg liker ikke å svartmale, for jeg har større tro på å løfte fram det vi vil ha mer av. Når det er sagt er det all grunn til å ta denne utviklingen på alvor. Psykiske lidelser som angst og depresjoner står i dag for så mye som 20 % av det legemeldte sykefraværet, og tendensen er økende. Vi kan på mange måter kalle dette en folkesykdom og den rammer stadig flere unge og unge voksne. Unge mennesker på terskelen til sine produktive år, som kanskje blir fratatt

– Men hvorfor et lavterskeltilbud til de unge spesielt? – Som nevnt, vet man at psykiske lidelser gjerne debuterer i ung alder. Med tidlig innsats til de unge, kan man unngå at tilstander får utviklet seg å bli kroniske. Da er det også størst sjanse for å lykkes med innsatsen. Dette er mennesker som med riktig hjelp og

bistand på et tidlig tidspunkt kan finne tilbake til lange, gode og produktive liv. Vi vet at psykisk og fysisk helse i stor grad henger sammen. Det vil si at man i større grad belastes med somatisk sykdom dersom man har psykiske lidelser. Det betyr også at tidlig innsats til unge vil kunne ha betydning for hvilken helse de utvikler når de blir eldre. Tidlig innsats = god eldrepolitikk! – Men er dette egentlig MDG-politikk, driver ikke dere bare med klima og sånn? – Det mange ikke vet er at Miljøpartiet De Grønne har en god og helhetlig politikk, og er interesserte i langt mer enn klima. Vi jobber for mennesker og miljø. Vi er opptatt av at mennesker lever i balanse med naturens bærekraftevne, og at samfunnets viktigste ressurs er sosial bærekraft. Dette er altså god politikk for å underbygge sosial bærekraft. En slik politikk har også betydning for den økonomiske situasjonen til kommunen, da det er langt billigere å forebygge psykiske lidelser enn å behandle dem. – Hvordan ser du for deg en praktisk løsning på dette? – Først må behovet kartlegges. Hva finnes av tilbud til unge som sliter psykisk, og greier kommunen å imøtekomme etterspørselen? Hva oppleves som mangelfullt?

Vet innbyggerne hvor de kan få hjelp dersom de sliter med psykiske plager? Er det gode overganger mellom tjenestene i kommunen? Jeg mener det kan finnes flere løsninger på dette. Det er mange ulike årsaker til at mennesker sliter psykisk, og det fordrer også ulike løsninger. For å ta noen eksempler så kan noen ha behov for hjelp til å navigere i et økonomisk system, mens andre kanskje sliter med å komme gjennom skoleløpet. Atter andre igjen kan ha vært utsatt for overgrep. Noen aspekter jeg mener er viktig for å lykkes er at informasjonen om hvor en kan få hjelp, er kjent hos innbyggerne. At det er ”en dør inn” til kommunen, og at kommunens tjenester samhandler godt seg imellom. BTI – Bedre Tverrfaglig Innsats - som Ullensaker kommune arbeider etter, kan være en god struktur for å få til dette, men vi må også arbeide for kort ventetid for hjelpen, god tilgjengelighet til hjelpen og at den må være gratis. – Dette høres kostbart ut, hvordan kan kommunen løse det med de økonomiske utfordringer Ullensaker står i? – Det er langt dyrere for Ullensaker å la være.


PORTRETTET s.8

Grønne Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

PORTRETTET: EIRIK BALLESTAD

– JEG ER INGEN TYPISK MDG-ER

Miljøpartiet De Grønnes 1. kandidat ved kommunevalget 2019, en forhenværende karbonbillist og motorsykkelinteresseret jeger, snakker ut.

opp på global oppvarming, hvor langt den hadde kommet og fremtidsutsiktene. Vi lærte selvfølgelig om drivhuseffekten på -70 og-80 tallet, men det var jo ikke så alvorlig da.

AV: ESPEN LUDVIGSEN

– Hvordan fortonet livet ditt seg før dine klimabekymringer?

– Eirik Ballestad, jeg smaker litt på navnet, navnet er ikke fra Ullensaker? – Hehe, nei, jeg er innflytter, sammen med navnet. Jeg er født i Bergen, oppvokst på Skedsmokorset, har bodd litt i Oslo og Sørum, før jeg stiftet familie i Ullensaker for ca 25 år siden. Familienavnet er for øvrig fra Skien, i Telemark. – Litt mer om deg selv? – Egentlig en helt vanlig A4 fyr, med klimabekymringer. Femtifire år, kone, far til tre, to barnebarn, litt grå i pelsen etterhvert, prosjektleder i et eiendomsselskap i Oslo, glad i turer på fjellet og i skauen, liker å padle, sykle og gå på ski, leser så mange bøker jeg rekker, men finner mye godt selskap i radioen. – Er du en typisk MDG-velger? – Både ja og nei. Hovedtyngden av MDG-velgere, er unge og unge voksne, ofte med barn, og veldig ofte med høy utdannelse. De er - for tiden - gjerne i alderen 18 til 36 år, vi

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

DEN VENNLIGE GRØNNE KJEMPEN:

FOTO: PRIVAT

De Grønnes 1. kandidat, Eirik Ballestad.

har velgere i alle segmenter, selv blant de eldste, men vi er et ungt parti, som tenker på de neste generasjonene og det treffer kanskje best hos de unge som ikke har tillagt seg så mange uvaner ennå. – Hvorfor MDG for deg? – Jeg ble med i MDG i 2013, etter å ha stemt på MDG ved noen stortingsvalg. Jeg hadde i et stykke tid sett hvordan miljø- og klimaødeleggelsene hopet seg opp, jeg hadde vært bekymret en god

stund, men mente at noen andre måtte ta ansvar, politikerne for eksempel, men det skjedde liksom ingenting. Ingen tok ansvar, ingen snakket om det som foregikk, annet enn det rare mikropartiet MDG, som nettopp i 2013 hadde fått sin første representant på Stortinget, Rasmus Hansson. MDG hadde et informasjonsmøte på Jessheim samme høst, jeg var nysgjerrig og stilte opp for å få litt info. Det gikk som det måtte gå, jeg var den eneste som møtte opp, og før jeg visste ordet

“ Jeg mente noen andre måtte ta ansvar, politikerne for eksempel, men det skjedde liksom ingenting.”

av det, hadde vi stiftet lokallag, og dermed var den politiske karusellen i gang. – Hva gjorde at du ble bekymret? – I tillegg til mye annet, så er jeg jeger hver høst og tidlig vinter, jakter rype på fjellet og storfugl i skogen, med hund. Det var vel her min bekymring for klima og miljø meldte seg. Det har vært en kontinuerlig nedgang i bestanden på rype og skogsfugl siden -80/-90 tallet, som ingen kunne forklare, annet enn at det ble varmere, natur og biotoper endrer seg pga et varmere klima, og at et varmere klima kunne være utfordringen som rypa og skogsfuglen slet med. I tillegg la jeg merke til at vinteren kom senere, våren tidligere og at det stadig var færre og færre insekter. Derfor begynte jeg å lese meg

– Klima og miljømessig var livet ganske avslappet, jeg har alltid hatt interesse for bil, digger fortsatt digre gamle amerikanere, med gigantiske fossilmotorer, har hatt en selv. I tillegg er jeg veldig glad i motorsykler, har selv noen motorsykler stående, de er vel primært affeksjonsgodbiter for tiden. Men etter at klima og miljøforståelsen har økt, har bruken av fossilfyrte kjøretøy avtatt, motorsyklene er for tiden nesten som museumsgjenstander å regne, de blir nesten ikke brukt lenger, i stedet har det blitt sykkel, el-sykkel, fotgjengeri, kollektivreising og en fornuftig el-bil, og litt rekkeviddeangst. – Hva gjør Eirik på fritiden? – Etter inntreden i politikken går veldig mye av fritiden til politiske møter, eller forberedelse til politiske møter, jeg er medlem av kommunestyret, hovedutvalg for Teknisk, Idrett og Kultur (HTIK), medlem i Viltnemda og Fjellstyret, samt vara til Formannskapet.


PORTRETTET s.9

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

PORTRETTET: EIRIK BALLESTAD I tillegg er jeg gruppeleder i min enmannsgruppe, det medfører også en del møtevirksomhet med de andre gruppelederne. Jeg klarer likevel å få til noen turer i skog og mark, samt til hytta i Gausdal, som er et absolutt politikkfritt sted. Familien får også noen tilmålte timer, men de mener nok at de ikke får som forventet.

– Noen seire er vel og bra, men hvilke ambisjoner har du med MDG i Ullensaker etter valget? – Mye er bra i Ullensaker, men først og fremst må vi få orden på økonomien i kommunen, det vil ta litt tid, da den ikke har blitt sånn over natten, posisjonen har med sitt flertall styrt kommunen gjennom snart

20 år, og da tar det litt tid å rette opp saker og ting igjen, hvis velgerne gir oss sjansen. Den store tilflyttingen gjennom mange år gjør at kommunens økonomi er under et hardt og stadig press, og behovet for tjenester, tjenesteinfrastruktur og bygninger er stadig økende. Vi må derfor få kontroll på utbyggerne og tilflyttingen slik at vi får utnyttet kommun-

– Det er et ganske godt politisk kollegium her i Ullensaker, mange gode folk som vil det beste for innbyggerne, men det er selvfølgelig meningsbrytninger og forskjellige målsettinger som gjelder. Tross meningsforskjeller mellom posisjonen og opposisjonen, føler jeg at i alle fall vi i opposisjonen (MDG, AP, SV/RØDT og SP) har hatt et veldig godt samarbeid i løpet av perioden, og faktisk fått noen tilmålte seiere.

FOTO: PRIVAT

– Hva tenker du om politikken i Ullensaker?

TRAVEL MANN:

Eirik har mange jern i ilden. Her er det en elsykkel som må repareres.

ens infrastruktur, altså skoler, barnehager og tjenester på en optimal måte. I tillegg ønsker jeg at vi skal ta inn over oss den klima og miljømessige krisen vi står midt i, og gjøre den til et bærende element i all planlegging og gjennomføring. Jeg ønsker også å få til en plan for småhusbebyggelse, slik at vi i alle fall noen definerte områder kan slippe eplehageutbygging. Jeg vil gjerne at alle nye kommunale bygninger skal bygges i tre og være nullutslippshus eller plusshus, vi forsøkte det forslaget med nye Algarheim skole, men ble nedstemt. Vi må også få til en skole som fanger opp unge menn, skolepolitikken har nok blitt såpass rigid at en del gutter ikke finner den interessant nok, og derfor faller fra, eller kommer gjennom grunnskolen med dårlige resultater. Mange unge og unge voksne sliter med psyken, pga krav de føler samfunnet pålegger dem. Jeg

kunne derfor tenke meg et lavterskeltilbud på psykologi for unge. Vi foreslo dette i forrige periode, men ble nedstemt. Vi vil også ha trukket opp noen grønne grenser for hvor det skal være mulig å bygge og en mobilitetsplan for Jessheim. – Hva vil du si til en potensiell MDG-velger? – Først og fremst, gå og stem. Engasjer deg gjerne politisk, vi har plass til mange flere i lokallaget. Bruk stemmen din. Bruk den gjerne på MDG dersom du også ser at vi kan gjøre en forskjell, samfunnet er i økologisk ubalanse, dersom du mener naturmangfold, klimakrise og en naturlig fremtid er viktig, så bruk stemmen din på MDG, vi vil forvalte stemmen din på en måte som vil gjøre deg stolt over bidraget ditt, stolt av Ullensaker og stolt av MDG.

FOTO: MDG

VELKOMMEN, ROBERT MOOD! President i Norges Røde Kors, Robert Mood har meldt seg inn i Miljøpartiet De Grønne. Velkommen! AV: TOVE KONGSVIK

NYTT MELDEM:

President i Norges Røde Kors, Robert Mood blir ønsket velkommen av talspersonene Arild Hermstad og Une Bastholm.

Tidligere generalløytnant Robert Mood har meldt seg inn i MDG. Mood har bakgrunn som Generalinspektør for hæren, han har

vært sjef for FN`s observatørkorps i midtøsten, sjef for observatørstyrke i Syria og er nå president for Norges Røde Kors. Han sier følgende om årsaken til valg av parti: – Det viktigste er at ute i verden og her hjemme har jeg allerede sett konsekvensene av klimaendringene. Frustrasjonen over at det er altfor mye tildekking og

bortforklaringer fra de etablerte, om du vil, gjør at jeg lar meg inspirere av et parti som faktisk peker retning og viser vei med løsninger som setter mennesket, naturen og klima i sentrum, sa Mood under landsmøtet. Gjør som Robert Mood og engasjer deg! Eller rett og slett - stem grønt ved valget!


UNGDOM s.10

Grønne Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

UNGDOM + KLIMA = SANT

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

HÅPET ER UNGT OG GRØNT:

Miriam (t.v.), Dabrowka og Hanna Sofie er alle i forskjellig grad opptatt av klima og miljø.

Barn og unge verden over engasjerer seg i vår tids viktigste sak. Vi har tatt turen til Jessheim videregående skole, for å se om engasjementet kan gjenspeiles i vår egen kommune. AV: ESPEN LUDVIGSEN Solen skinner og kun noen små skyer danser over himmelen. Det er en deilig maidag, når vi møter tre jenter utenfor Jessheim videregående skole. De har travle dager, med både russetid og eksamensforberedelser. Miriam (19), Dabrowka (19) og Hanna Sofie (18) diskuterer matteprøven Miriam akkurat har gjennomført. Alle er kledd i rød russedress, men på spørsmål om russekort, svarer Miriam at hun ikke

har bestilt det. Av hensyn til miljøet. – Engasjerer du deg i klima- og miljøsaken? – Jeg har alltid vært ganske opptatt av klima og miljø. Det er jo helt forferdelig hvordan jordkloden kommer til å se ut hvis vi fortsetter med å produsere så ufattelig mye vi ikke trenger. Jeg er ikke medlem av noen organisasjoner, men dette kommer jeg mest sannsynlig til å gjøre noe med i nærmeste fremtid, sier Miriam. De to andre jentene nikker bekreftende og forklarer at de også holder seg oppdatert på saken. – På en skala ville jeg plassert meg som litt over midten engasjert i miljøet. I hverdagen prøver jeg å ta gode og miljøbevisste valg, som for eksempel

å sortere søpla og spise mindre kjøtt, sier Hanna Sofie.

tiltakene slik at vi mer naturlig tar miljøvennlige valg, sier Hanna Sofie.

– Jeg er ikke en del av en miljøorganisasjon, men prøver å holde meg oppdatert på klima- og miljøsaken og dele viktige ting jeg finner med andre. Jeg var også med på skolestreiken for klimaet foran Stortinget den 22. Mars, legger Dabrowka til.

De to andre kunne ikke vært mer enige.

Det er tydelig at jentene tar klimaspørsmålet på alvor og synes kanskje ikke ting skjer raskt nok her i landet. – Hva tenker dere om måten politikerne våre håndterer klimakrisa på? – Altså, ting tar tid. Politikerne og det offentlige må handle raskere. Det er lenge snakket om en klimakrise, men snakket må bli til handling. Jeg tenker politikerne må normalisere og hverdagsliggjøre

– Jeg tenker at politikerne må handle mye raskere og mye mer enn de gjør nå. De burde prioritere å redde kloden, i stedet for å ødelegge den enda mer. Vi som er et såpass rikt land, og har muligheten til å gjøre noe, burde nettopp ta tak i denne forferdelige situasjonen, sier Miriam. – Jeg er veldig enig med Miriam. Vi i Norge har faktisk mulighet til å utrette en forskjell og da synes jeg politikerne skal bruke den muligheten. Men det er også noe bra som skjer, jeg tror jeg leste at Norge fikk gjennom et forslag om en ny global plasthandelavtale i rekordfart. Jeg håper vi ser mer av dette, sier

Dabrowka. Jentene viser også et stort engasjement for insektene. – Hva tenker dere om at vi har mistet 75% av insektene våre på bare 30 år?

– Det er virkelig skremmende å tenke på. Spesielt når man setter det i perspektiv av hvor lite 30 år er i forhold til hvor lenge insektene har eksistert. Det er heller ikke noe man tenker på med en gang, man hører for det meste om biene som forsvinner, men ikke om insekter generelt, sier Dabrowka. – Det er sikkert flere som tenker «yes, da slipper vi de irriterende, små skapningene


UNGDOM & SKOLE s.11

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE som ikke har noe her å gjøre», men det kanskje ikke alle vet, er at insektene er utrolig viktig for at naturen skal i det hele tatt fungere. I tillegg er de en stor del av økosystemet vårt. Mange dyr er jo avhengig av å leve på å spise insekter. Samtidig er det flere insekter som trengs for å pollinere, bestøve og formere planter. Uten alt dette vil derfor utrolig mye av maten vi spiser være i fare, forklarer Miriam. Hanna Sofie også bekymret. – Tallet er skremmende høyt. Slik Miriam sier, har insektene en viktig funksjon i økosystemet vårt. Det er derfor urovekkende at en slik utvikling foregår. Personlig visste jeg ikke det var så ille, og kanskje er jeg ikke alene om det. Jeg har inntrykk av at når folk snakker om miljø er det ikke insektene det første som nevnes, kanskje fordi,

som Miriam sier, det er mange som synes de er irriterende og ikke ser meningen med dem, sier hun.

talene hennes og blir like overveldet hver gang. Hun er så dedikert og kan så utrolig mye. Hun har også en veldig unik evne til å nå – Greta Thunberg har frem til andre på, folk engasjert mange og stilt hører på det hun har å verdensledere til veggs si og det er bra for det i ulike fora. Hva tenker hun sier er ekstremt dere om måten hun får viktig. Dedikasjonen frem budskapet på? hennes til skolestreiken er eksemplarisk, jeg har – Greta inspirerer flere aldri sett noen som er unge og voksne til å enså målbevisste. Gjengasjere seg i saken. Jeg nom instagram kontoen tror tallet på engasjerte sin motiverer hun også unge har steget utrolig andre til å streike ved å mye etter at hun begynte. dokumentere sin egen Hun fremstiller på en streik, men også vise måte de unge, som mest frem streiker fra andre sannsynlig må leve med land. Jeg synes hun er et feilene til politikerne forbilde, sier hun. og individets valg når det kommer til miljø og – Flere land og byer har klima. At en så ung jente erklært klimakrise. Hva tenker og handler slik tenker dere om det? som henne, er ganske sjokkerende, sier Miriam. – Det høres jo litt skummelt ut. Det blir en Dabrowka digger Greta og «wake up call», så på synes hun er helt fantas- den måten er det bra. tisk. Første steg for å endre noe er å se hva prob– Jeg har hørt mange av lemet er, hva som må

endres. Erklæringen kan kanskje få flere til å bry seg om miljøet og bli mer obs. Det blir tydeligere at vi ikke kan fortsette som vi har gjort til nå. Vi må endre vaner og lage nye som er sunne for miljøet, sier Hanna Sofie.

må gjøre alt vi kan for å bekjempe den, sier hun.

– Jeg skjønner hvorfor flere land erklærer klimakrise. De trenger å si ifra at nå må vi stoppe med det vi driver med, og redde hverandre. Det kan også være problematisk å skjønne at andre land har klimakriser, så nå vil forhåpentligvis folk hjelpe disse landene og gjøre noe med det, sier Miriam.

– Til slutt, hva er deres beste miljøtips?

Dabrowka er enig.

Miriam er med på den.

Selv om jentene er opptatte med skole, venner og fritidsaktiviteter, har de gjort seg tanker om hva hver og en av oss kan gjøre for miljøet.

– Bruk ting flere ganger og pass på tingene dine. Vi har blitt et kjøp-ogkast-samfunn. Det er unødvendig å bruke mange ressurser og energi på å produsere en vare som er til engangsbruk, sier Hanna Sofie

– Jeg synes det er veldig – Reparer heller tingene bra. Det bidrar til å virkedine, bruk det du allerede liggjøre klimaproblemene, har eller benytt deg av spesielt for skeptikerne. gjenbruk. Da slipper vi all FOTO: ROGER BRENDHAGEN De som har makt eller den unødvendige produker mer synlige vil derfor sjonen, som er utrolig kanskje høre mer på dem. skadelig for miljøet, sier Det virker også litt skremhun. mende. Det er faktisk en erklært klimakrise og vi

GOD OG GRØNN SKOLEPOLITIKK FOTO: NICOLE HONEYWILL

Barn og unge bygges og formes der barn og unge lever sine liv. Derfor mener Miljøpartiet De Grønne at skolene er en av de aller viktigste arenaene for å legge til rette for et godt og mestrende liv. AV: BERNA MARIE SOMMERSETH

De Grønne arbeider for at skolene i Ullensaker skal ha god kvalitet i undervisningen, slik at alle barn henger med og får utfordringer tilpasset sitt nivå. Det innebærer også at det må være en høy nok voksentettheten, slik at det er ressurser til å håndtere ulike nivå og utfordringer i

skolehverdagen. Vi er særlig opptatt av at skolene skal ha et godt sosialt miljø som fremmer trivsel og mestring for elevene. Det skal være trygt og godt å gå på skolen, og

De Grønne vil sørge for at undervisningen forankres i et helhetlig menneskesyn og kan ivareta elevmangfoldet. Fravær, frafall og lite læring kan bare forebygges ved å gjøre skolen bedre for flere. Læring må skje

i varierte omgivelser og ta utgangspunkt i barn og unges iboende evne og vilje til å lære og utvikle seg. Det vil vi legge til rette for gjennom en friere og mer verdibasert skolepolitikk. De Grønne er opptatt av at

skolene skal ha varierte utearealer og skolehager som alternative læringsarenaer, og til bruk for fri lek, natur- og kulturopplevelser.

Det er klare sammenhenger mellom utdanningsnivå (sosioøkonomiske forhold) og helsetilstand gjennom hele livsløpet. Det betyr at å arbeide for at alle barn skal mestre og trives i skolen ikke bare er god skolepolitikk, men også god helsepolitikk.


HELSE s.12

Grønne Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

NÆR OG GRØNN BARSELOMSORG Vi lever i en tid da barselomsorgen foregår hjemme hos de nybakte foreldrene. De fleste mødre og nyfødte blir sendt hjem kun få dager etter fødsel. Da er det kommunen som har ansvaret for å ta imot dem og ta vare på dem. AV: MONA MELLSTRØM HOLE Miljøpartiet De Grønne mener at flest mulig av de som får barn i Ullensaker skal ha en nærhet til helsestasjonen i fysisk avstand og at det skal være et lavterskeltilbud å kontakte helsestasjonen for å få hjelp og råd.

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

tidlig innsats gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten og føre en en helsepolitikk som legger større vekt på å fremme god helse og å forebygge helseskade.

av helsestasjonene i Ullensaker, med den konsekvens at helsestasjonen for barn 0-5 år på Kløfta ble lagt ned og tjenesten sentralisert på Jessheim fra sommeren 2019. Dette mener De Grønne var en gal beslutning som bør reverseres.

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

Høsten 2018 ble det i Hovedutvalget for Helsevern og sosialomsorg (HHS) i Ullensaker Nasjonalt vil De Grønne kommune, besluttet å Helsestasjonen arbeigjennomføre et løft for endre organiseringen der for å fremme barns helse og trivsel, samt å forebygge sykdom og skade. De Grønne mener helsestasjonen som et lavterskeltilbud blir svekket for innbyggerne på Kløfta og at det ikke fremmer god helse for mor og barn at flere må reise lenger for å få hjelp og råd i de sårbare ukene og månedene etter en fødsel.

FOTO: HÅKON BORCH

KJEMPER FOR NÆRHET TIL VELFERDSTJENESTER:

De Grønnes 12. kandidat, Mona Mellstrøm Hole

De Grønne ønsker at det skal være gode nærmiljøer i Ullensaker, der innbyggerne har nærhet til viktige tjenester og kan leve gode og bærekraftige liv. Vi ønsker at det i størst mulig grad skal være

BAKKE SKOLE:

Fra disse lokalene på Bakke skole, skal helsestasjonen fjernes.

mulig å velge å gå, sykle eller benytte kollektivtransport, framfor å kjøre bil. Ved å sentralisere helsestasjon på Jessheim legges det opp til at flere skal kjøre bil, noe som også påvirker miljøet og luftkvaliteten negativt lokalt. Alle som har født og vært i barsel vet at det å stable seg på beina og komme seg ut døra er en utfordring i seg selv. De som til nå har kunnet gå til fots og trille barnevogn hjemmefra og til helsestasjonen på Kløfta, må heretter enten kjøre eller reise med tog. Det vil skape mer stress i form av en høyere terskel for å besøke helsestasjonen.

av Ruters billettsystem koster kr 118,- kan det letteste valget være å bli hjemme. De Grønne vil prioritere barselomsorgen i Ullensaker og mener det bør finnes et lavterskeltilbud for nybakte foreldre flere steder i kommunen. Det bør være et helsestasjonstilbud for de aller minste barna både på Kløfta og på Jessheim.

Ullensaker kommune har den sterkeste befolkningsveksten i Akershus og ønsker å være tilgjengelig og attraktiv for nye innbyggere. I 2018 ble det født 416 barn i Ullensaker. Miljøpartiet De Grønne ønsker at alle barn som fødes og vokser opp i Uten tilgang til bil, må Ullensaker skal få en man først gå til Kløfta stasjon, reise med toget, trygg og god start på for så å gå fra Jessheim livet. Dette kan best stasjon til helsestasjon. oppnås med en nær og grønnere barselomsorg. Når kostnaden for reisen tur-retur på grunn


AREAL s.13

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE I mars i år fremmet Miljøpartiet De Grønne en interpellasjon om blågrønn faktor (BGF) i kommunestyret. Interpellasjonen ble enstemmig vedtatt og administrasjonen skal komme med en sak til kommunestyret om innføring. Men hva er egentlig BGF? Vi har spurt De Grønnes gruppeleder i Ullensaker, Eirik Ballestad. AV: ESPEN LUDVIGSEN

BLÅGRØNN FAKTOR I ULLENSAKER

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

BRENNER FOR BLÅGRØNN FAKTOR:

De Grønnes gruppeleder, Eirik Ballestad.

– Hva er BGF, Eirik? – BGF står for blågrønn faktor og er en måte å ivareta det blå overvannet, eller regnvannet hvis du vil, på en grønn måte. – Stadig forvirret… – Klimaendringene er over oss, vi vil få mer ekstremvær, flom og store uhåndterlige vannmengder. Kommunens rørsystemer for overvann vil ikke kunne ta unna alt overvannet, heller ikke bekker og små elvedrag vil ha nødvendig kapasitet. Dette vil gi et potensiale for flomsituasjoner rundt om i kommunen. Vann er en ressurs, men store mengder nedbør innenfor en kort tidsramme kan gjøre stor skade på mennesker, dyr, infrastruktur og private verdier. Det kan også føre til forurensing av drikkevannskilder, og gjøre at vann ikke lenger har de ønskede kvaliteter for å kunne drikkes eller brukes i matlaging. – Så helt konkret?

– BGF er altså en fellesbetegnelse på mange metoder for å fordrøye, eller bremse det potensielt skadelige regnvannet på. – Som for eksempel? – Grønne tak for eksempel, også kalt sedumtak, er tak som fungerer på samme måte som gammeldagse torvtak. Sedumtak tar

eventuelt nedsenkede bed som fungerer som fordrøyende vannmagasin. Man kan også anlegge dumper, eller kulper i terrenget som magasinerer vannet til det infiltreres mer gradvis i grunnen. Det finnes også en del trinnvise løsninger, passive løsninger som aktiveres etterhvert som nedbørsintensiteten

“Det er helt klart kostnader med BGF, men det blir enda større kostnader av å ikke gjøre noen ting.” vannet opp i seg, og sender det ikke videre før det når et metningspunkt. Det samme med grønne fasader og balkonger, vekster og jordsmonn som opptar og fordrøyer. På bakkeplan kan man ha tilsvarende løsninger, for eksempel bed med absorberende jordsmonn,

krever det. – Finnes det andre gevinster enn flomsikring? – I de senere årene har jeg hørt mange ullsokninger si at det er nok glass, betong og stål rundt om kring. Folk savner grønt, folk

savner grønne lunger, folk savner levende biotoper i hverdagen, og vi vil kunne få mange flere grønne arealer som en bonus av BGF. BGF vil kunne gi et rikere planteliv, som igjen gir økt insektsliv, som igjen gir et økt fugleliv osv. BGF er et kinderegg av gevinster for natur og miljø, og til glede for alle generasjoner. Fordelen med gode BGF løsninger er at overvannet og BGF løsningene blir en ressurs for opplevelse, lek, biologisk mangfold og en grønn fryd for øyet. Dette gir økt trivsel, økt flomsikkerhet og reduserte utslipp av forurensninger. – Dette høres jo flott ut, men må jo bli kostbart? – Det er helt klart kostnader med BGF, men det blir enda større kostnader av å ikke gjøre noen ting, med flom og vanninntrenginger i de tusen hjem og offentlige bygninger. BGF vil primært komme til anvendelse på nye bygninger, samt kanskje større

renoveringsprosjekter. Slik vil kostnadene bli dirigert til utbyggerne, samt kjøperne av boliger og bygninger. Alternativet til BGF er enten uønsket flomproblematikk, eller at kommunen må bygge ut overvannsrørsystemene. Uansett vil da kostnadene falle på alle innbyggerne, enten gjennom økte forsikringspremier eller gjennom økte avgifter til kommunen. – Du brenner virkelig for BGF? – Ja, vi i Miljøpartiet De Grønne er klar over at klimaendringene er her og at konsekvensen av disse vil forverre seg fremover. Vi ønsker derfor å sikre folk, dyr og eiendom overfor flom og uønskede vanninntrenginger. Kanskje kan dette også hjelpe innbyggerne et skritt på veien til å gjøre Ullensaker grønnere, og kanskje til Romerikes grønneste kommune. Vi håper i alle fall det.


HELSE s.14

Grønne Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE Ullensaker kommune vokser i rekordfart, og det utfordrer tilgangen til naturomgivelser. Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for at innbyggerne skal ha tilgang på natur og grønne omgivelser.

NATUREN SOM KILDE TIL BEDRE HELSE

AV: BERNA MARIE SOMMERSETH Mennesket har gjennom hundretusener av år utviklet seg i nær kontakt med naturen. Ved å bo i naturen og ved å leve av og i harmoni med naturen. Gjennom blant annet sanking, jakt og dyrking av mat. Vi har måtte overleve farer, lese naturen og søke trygghet og ly i den. Gjennom evolusjonen har vi blitt formet og vi har tilpasset oss livet i og av naturen. Forskning understøtter at mennesket har en naturlig tilbøyelighet til å knytte seg til naturen, og at å være i samspill med naturen kan gi positive effekter på trivsel og helse. Det kan være alt fra å være i skogen, til å være omgitt av planter, trær og elementer av vann. Men siden industrialiseringen har utviklingen skjedd raskt, og de siste 150 årene har mennesket fjernet seg mer og mer fra å leve i og av naturen. Det har skjedd så raskt, at endringen ikke har rukket å endre vår genetiske sammensetning som er formet av evolusjonen. Underskudd eller fravær av å være i kontakt med naturomgivelser er antatt å kunne påvirke vår helse i negativ forstand, både når det kommer til psykisk og

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

BEDRE FOLKEHELSE:

Leder i Miljøpartiet De Grønne Ullensaker, Berna Marie Sommerseth, snakker varmt om naturen som kilde til bedre helse.

fysisk helse. Fravær av grønne omgivelser kan, også ubevisst, være en stressfaktor

har betydning for innbyggernes trivsel på kort sikt, og innbyggernes

“Vi må ha et langsiktig perspektiv på bærekraftig stedsutvikling, fremfor kortsiktig økonomisk gevinst.” for mennesker. Det kan ha en negativ effekt, selv på mennesker som ikke anser å bry seg om planter og natur. Ullensaker kommune er den kommunen i Norge som vokser raskest, med en befolkningsvekst på 4,5 % i 2018. I den situasjonen befinner det seg både store muligheter og store utfordringer. En av utfordringene er at utbyggingen skjer så raskt at en ikke godt nok ivaretar tilgangen til naturomgivelser og nærnatur for innbyggerne i kommunen. Dette

helsetilstand på lengre sikt. Det betyr igjen at det kan påvirke kommunens kommende utgifter i helsesektoren. Miljøpartiet De Grønne

mener at vi må ha et langsiktig perspektiv på bærekraftig stedsutvikling, framfor kortsiktig økonomisk gevinst. Vi vil alltid tilstrebe å ha en balansert sosial-, miljømessig- og økonomisk bærekraft. Helsefremmende stedsutvikling vil være med på å bygge opp under innbyggernes ressurser, hvilket vil komme hele samfunnet til gode. Med andre ord betyr dette at De Grønne vil arbeide for at det skal være god tilgang på grønne omgivelser for innbyggerne i kommunen, og vil arbeide for å ivareta

marka og nærnaturen. Forskning viser at naturen har en stor helsefremmende verdi ved at mennesker raskere henter seg inn igjen mentalt og fysisk, bare ved å være i naturen. En ser ikke den samme effekten av å slappe av på sofaen. I tillegg til de ovennevnte helsemessige hensyn, så er nærhet til og tilgang på natur positivt for blant annet renere luft, for å ta vare på biologisk mangfold og naturens egenverdi, og for at kommende generasjoner skal ha tilgang til natur, slik som vi har.


AREAL s.15

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE

NEI TIL TREDJE RULLEBANE

par nye lavtlønnsarbeidsplasser, ingen økt skatteinngang, ingen økt skatteinngang fra nye selskaper (selskapsskatten går til staten for fordeling). Hva har Ullensaker å tape på tredje rullebane?

FOTO: ESPEN BUNÆS

FOTO: ESPEN LUDVIGSEN

SAMLET NEI TIL TREDJE RULLEBANE:

1. kandidat Viken MDG, Kristoffer Robin Haug (t.v.), 2. kandidat Ullensaker MDG, Tove Kongsvik, nasjonal talsperson MDG, Une Aina Bastholm og 1. kandidat Ullensaker MDG, Eirik Ballestad

Hvorfor ønsker Avinor en tredje rullebane på Gardermoen? Og hva tenker og mener De Grønne om dette? Hva er spinn og hva er fakta fra Avinor? Og hva tenker og mener De Grønne om dette? AV: EIRIK BALLESTAD I skrivende stund, og over de foregående år, har vi til stadighet fått høre at det er behov for en tredje rullebane i 2030. Hvorfor er det et behov for nok en rullebane? Avinor hevder i sin «Masterplan» fra 2012, at framskrivning av trafikk til og fra flyplassen vil medføre behov for en ny rullebane, antagelig rundt 2030. De hevder altså at et økende passasjerantall vil medføre flere flyvninger. Avinor glemmer, i sin iver, å si at dette er en villet økning fra deres side. Avinor ønsker å gjøre Gardermoen til en hub for Nord-Europa. En hub hvor man flyr inn passasjerer, ikke bare solhungrige turister fra Norges øvrige flyplasser, men turister fra

hele Nord-Europa, for å frakte dem videre på interkontinentale ruter, til Østen og Amerika, og her kommer rosinen i pølsa: sammen med fersk norsk oppdrettslaks og sjømat. Avinor og sjømateksportørene har i sin søken etter nye markeder, regnet ut at dersom de sender oppdrettslaks og sjømat sammen med passasjerer, så blir det betydelig rimeligere frakt på laksen og sjømaten, enn om de må fly inn tomme fraktfly, for å sende de samme varene ut, det er visst ikke økonomisk bærekraftig. Det er altså ikke tilbudet til solhungrige eller storbyferierende norske turister Avinor har i tankene når de ønsker å ødelegge nærmiljøene på Sand og Mogreina? Nei, Avinor tenker på laks og sjømatek-

sportørene, de ønsker å fly inn utenlandske turister som skal til Østen eller Amerika for å subsidiere eksport av levende oppdrettslaks og sjømat. Avinor ønsker altså å påføre Ullensaker tap av lokalsamfunn og de menneskelige lidelsene dette medfører, tap av naturmangfold, økt forurensing, økt flytrafikk bare for å lose utenlandske turister i transitt gjennom Gardermoen, for å subsidiere frakt av, for tiden, norskprodusert sjømat – her åpner det seg selvfølgelig også eksportmuligheter på ferskvarer fra andre land, også de i transitt gjennom Gardermoen. Hva kan Ullensaker tjene på en tredje rullebane? Ingen ting. Vi kan i beste fall få et

Masse. Ødelagte nærsamfunn på Sand og Mogreina, mange tvinges til å forlate sine hjem, skoler, barnehager og nabolag, vennskap og naboskap blir oppløst, vi får økt støy, økt forurensing, økt belastning på våre veier, økt belastning på økosystemer, økt beredskapsbelastning på kommunelege og administrasjon. Miljøpartiet De Grønne er selvfølgelig sterkt imot en tredje rullebane. Vi er imot i lokallaget, i kommunestyret, på fylkestinget og på Stortinget. De Grønne synes selvfølgelig at det er helt feil å ødelegge lokalsamfunnene på Sand og Mogreina, for å stimulere til økte utslipp, økt forurensing,

ytterligere ødeleggelse av natur og biomangfold. De Grønne mener at det ikke er en menneskerett å spise fersk, norsk oppdrettslaks og sjømat, så lenge det ikke kan produseres og distribueres på en økologisk bærekraftig måte. Fly er ikke en økologisk bærekraftig

distribusjon, i alle fall ikke på mange, mange år. I tillegg taler Avinor med minst to tunger i denne saken. Samtidig som de vil øke flytrafikken på Gardermoen, for det er en villet utvikling, så skriver Avinor i et brev til Regjeringen, i juli 2018, at veksten i luftfarten (les gjerne Gardermoen) kan være i strid med klimamålene. Det innebærer altså, kort og greit, at en tredje rullebane er i strid med Norges klimamål og internasjonale klimaforpliktelser. Naturvernforbundet og andre naturvernorganisasjoner kaller dette klimagalskap, den samme uttalelsen har De Grønne kommet med i mange år. Vår felles naturkapital er for lengst overskredet, vi bruker opp naturen raskere enn den klarer å fornye seg, vi lever på en overdreven naturkreditt, og kan ikke tåle ytterligere belastning. De Grønne sier nei til tredje rullebane og mener at vårt politiske arbeid kan medføre at Avinor og samferdselsdepartementet vil komme til samme nei konklusjon, og meddeler Stortinget dette. Nei til ødeleggelse av bomiljøene på Sand og Mogreina, nei til ytterligere forurensing og CO2-utslipp, nei til ytterligere ødelegging av naturmangfold. Nei til tredje rullebane!


VIKEN s.16

Grønne Tider valgkampavis 2019 - MILJØPARTIET DE GRØNNE

De Grønne går til valg på å gjøre det enklere for Vikens 1,2 millioner innbyggere å reise mest mulig utslippsfritt. - Flere skal kunne reise

MED GRØNN TRANSPORT mer klimavennlig om Miljøpartiet De Grønne får gjennomslag i valget til høsten. Vi vil jobbe for smartere løsninger og satse stort på tog og bedre kollektivtilbud i distriktene, sier Kristoffer Robin. De Grønne vil utnytte veiene bedre og gi kollektivtransporten fortrinn og forkjørsrett. Vi vil utvide kollektiv­ tilbudet med internettbaserte tilkallingsløsninger som «hent meg-buss»

(Flex-busser) og bildeleordninger, og flere pendlerbusser til og fra lokalsamfunn som i dag mangler busstilbud.

for borettslag og boliger, sier Kristoffer Robin.

Miljøpartiet De Grønne vil ruste næringslivet i Viken til en fremtid uten olje. De mener Viken med sine viktige miljøer innen landbruk, industri, teknologi og reiseliv har en unik mulighet til å lede an og skape trygge arbeidsplasser uten å ødelegge klima og miljø. Hanne Lisa Matt er andrekandidat for Viken MDG og snakker næring på innpust og miljø på utpust. -Næring og

miljø er så tett koblet, men vi ser dessverre at beslutningstagere setter disse opp mot hverandre, sier Matt. Tap av natur er en like stor krise som global oppvarming. Næringslivet må tjene både mennesker og miljø. Win-win or no deal! Matt vet at hun taler de fleste partiene midt imot og innrømmer at det er mange som frykter for industrien og jobbene når klima og miljøkrav blir for høye. Likevel er ikke hun bekymret for næringslivet når det stilles tøffe miljøkrav. - Mennesker frykter endringer vi ikke helt kan forutse følgene av. Men vi er også

KRISTOFFER ROBIN HAUG,

1. kandidat for De Grønne i Viken

- Flere steder i Viken er bilen fortsatt nødvendig for mange. Derfor vil vi gjøre bilparken i Viken utslippsfri så fort som mulig. Vi vil blant annet ha en storstilt utbygging av ladestasjoner langs fylkesveiene og tilrettelegge for smarte og sikre hjemmeladere

BLOMSTRENDE NÆRINGSLIV Tap av biologisk mangfold og ikke fornybare ressurser er et like stort problem for menneskelig overlevelse som klimaendringer.

FOTO: MDG

Smart trafikkstyring og «hent-meg-buss» - I dag er det så tungvint å komme seg rundt i regionen rundt hovedstaden at man tvinges til å ofre klima og miljø for å at hverdagen skal gå opp. Viken vil ta ledelsen i Norge og verden i å tenke langsiktig, nytt og bærekraftig om transport, sier Kristoffer Robin Haug, De Grønnes førstekandidat i Viken.

LETTERE ­HVERDAG

meget oppfinnsomme og tilpasningsdyktige. Miljøødeleggelser vil ramme oss hardt, de koster oss enorme summer allerede i dag. Jeg tror det grønne skiftet kommer til Norge hvis det blir en konkurransefaktor. Næringslivet tilpasser seg hvis politikere tør å lede an, sier hun bestemt. MDG mangler ikke planer for fremtidens næringsliv. Grønn politikk er i kjernen i vår tids fellesprosjekt – samfunnsutvikling med naturens tålegrense som absolutt ramme, sier hun. Det er det eneste lønnsomme, og vi må sette en prislapp på intakt natur.

Hun forklarer at dette må skje ved å satse på fornybare råvarer og ressurser, og kontinuerlig redusere alle utslipp til luft, vann og jord fra produksjon og distribusjon. MDG vil at det skal lønne seg å verne biologisk mangfold, være innovative og delta i et ekte grønt skifte. - Og vi må tenke nytt i arbeidslivet; vi må dele på jobbene og redusere forbruket, sier hun. MDG vil avskaffe både ufrivillig deltid og ufrivillig heltid, og gjennomføre forsøk der lønnsøkning kan tas ut som fritid framfor penger. Skal vi lykkes med omstillingen fra fossilt

til fornybart kan vi ikke godta at gode hensyn her slår i hjel livsviktige hensyn et annet sted. Vi politikere kan ikke bare hoppe på grønne trender. Vi må se sammenhenger og stille tøffe krav. Summen av grønne og sosiale tiltak skal ikke bli en fallgruve.

FOTO: B. STERUD

Miljøpartiet De Grønne går i bresjen for klima- og hverdagsvennlige transportløsninger.

HANNE LISA MATT,

2. kandidat for De Grønne i Viken


VIKEN S.17

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - MJØPARTIET DE GRØNNE

«Levekår» og «kommunale velferds­ tjenester» er de vanlige ordene som beskriver hvor vellykket sam­ funnet er og hvor bra folk har det. Dette sier likevel alt for lite om hvordan det faktisk er å være menneske i kommunen. «Livskvalitet» sier mye om hvordan folk selv føler at de har det. I tillegg til statistikken i levekårsmålingene. «Livskvalitet»

BEDRE LIVSKVALITET

TIL FOLKET beskriver i hvilken grad folk deltar i hyggelige treff med andre. Har de gode muligheter for opplevelser i naturen? Har barna deres det bra med venner og på skolen? Har de kontakt med folk i andre aldre enn sin egen? Kan de få klappet en katt? Eller en hund? Er deres innsats viktig for andre, kanskje gjennom frivillig arbeid, eller

ELEVENE ER FRAMTIDA Som landets

største skoleeier får Viken et enormt ansvar.

Skolene skal fremme kunnskap, læringslyst og livsglede slik at alle Vikens unge får mulighet til å utvikle sine evner. Vi må legge til rette for at unge får utvikle seg til nysgjerrige, kritisk

tenkende og gode mennesker, som er så glade i kloden at de ønsker å ta vare på den – og som er kreative og trygge nok til å klare det. God utdanning forutsetter at vi har tillit til fagfolkene, og gir lærerne nok tid til å undervise. Alle elever i Viken skal

omsorg for noen de er glade i? Er det noen som bryr seg om om

FOTO: B. STERUD

5. kandidat for De Grønne i Viken

Levekårsstatistikk beskriver inntekt, arbeidsledighet, og andel unge som dropper ut av skolen. Dette gir klare tall på utfordringer i kommunen, men gir lite fokus på forebygging og tiltak for å bidra til folks mulighet for gode liv.

BENEDICTE LUND,

MDG er det eneste partiet vil legge til rette for at «livskvalitet»

ha et godt og bredt fagtilbud som sikrer valgfrihet for alle. I tillegg må skolene være gode steder å tilbringe ungdomstida. I en tid med stadig større press på å være vellykket på alle fronter, opplever mange elever stress og psykiske utfordringer. Det må Vikenskolene være med og motvirke. En god skole er en skole som gir elevene trygghet til å være seg selv, slik at de kan

finne ut hva deres beste bidrag til samfunnet kan være.

FOTO: MDG i moss og 3. Varaordfører kandidat for De Grønne i Viken

VI HAR ÈN KLODE PÅ DELING

ØYVIND SOLUM,

de har det bra? Har de vært på en flott konsert nylig? Er busstilbudet så godt at de kan dra på kino? Finnes tilgang til trening i varmtvannsbasseng så reumatismen kan holdes i sjakk?

Om verden hadde samme forbruk som oss hadde vi trengt tre jordkloder.

som dør ut. Vi henter ut økonomisk vekst, men på bekostning av neste generasjon som må rydde opp og får en mer ustabil verden.

Likevel har stortingsflertallet økt forbruk som mål. Resultatet av verdens overforbruk er godt kjent: klimaendringer, forsøpling av havene, arealødeleggelser, og plante- og dyrearter

For å sikre rimelig grad av velferd og trygghet må vi skape et samfunn som tar utgangspunkt i at vi har én jord på deling. Likevel var det bare MDG som leverte et

I vinter har vi sett et enormt engasjement fra elevene i forbindelse med skolestreik for klimaet. Det er ungdommene som skal leve med den framtida vi skaper. Det skal vi ta med oss i skolepolitikken, og i all annen politikk. Stem grønt!

forslag til statsbudsjett som sørget for klimagassutslipp på nivå med det FN anbefaler. De to neste partiene lå på rundt halvparten. Dette tilsynelatende selvsagte, at jorden vi lever på, og dens ressurser, må være rammen for samfunnet, er det bare MDG som har som utgangspunkt. De røde og blå er enige om en utvikling med økende forbruk, selv

skal inn i all kommunal planlegging! Vi ønsker oss kommuner som legger til rette for at vi kan fylle livene våre med innhold som gjør livet verd å leve. Da blir helsa og humøret bedre. Vi tar bedre vare på hverandre. Vi nyter naturen mer og vil dermed ta vare på den også. Kort sagt vi får bedre livskvalitet.

FOTO: PRIVAT

Hvordan har folk det her? Egentlig? Hvordan rangeres kommunenes «vellykkethet»?

KRISTIN ANTUN,

4. kandidat for De Grønne i Viken

om de krangler om fordelingen av det de vil tappe jorden for. Bærekraftige lokalsamfunn handler ikke bare om å sørge for klimakutt, men også om å skape et samfunn som er mer robust overfor de endringene som uansett kommer.


GRØNN UNGDOM s.18

Grønne Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE LESERBREV FRA CAMILLA BJØRNBAKKEN LANGEN

Skolestreikene for klima som nå foregår over hele verden kommer til å skrives inn i lærebøkene, som det 21. århundrets generasjonsopprør. Kanskje gjør disse demonstrasjonene at politikerne tar ansvar og sørger for at kloden ikke varmes opp mer enn to grader, eller kanskje gjør de ikke det. Det vil uansett bli husket. Hvis vi ikke lykkes med å begrense oppvarmingen vil verdens

økosystemer endres dramatisk. Hvis vi for eksempel passerer det punktet der alle jordens korallrev dør, har vi tapt de økosystemene for alltid. Vi har allerede varmet opp klimaet vårt med omtrent én grad. Det har ført til flere naturkatastrofer og hetebølger som tar liv. Hvis vi ikke stanser oppvarmingen av klimaet vil flere mennesker dø av sult fordi klimaendringen vil gjøre det vanskeligere å dyrke mat. Flere mennesker vil tørste i hjel på grunn

av tørke, og vi får mange flere flyktninger i verden. I en reportasje på NRK kan vi lese om at livet på jorden vil være helt annerledes om 30 år, hvis vi ikke begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. Et mulig fremtidsscenario er at vi i 2050 har varmet opp jorden 2,5 grader. Da er Norge et av få land i verden som fortsatt har rent drikkevann. I Afrika er store områder blitt ubeboelige på grunn av tørke. 140 millioner mennesker kan være på

FOTO: VIKEN MDG

HVILKEN SIDE AV HISTORIEN VIL DU VÆRE PÅ? CAMILLA BJØRNBAKKEN LANGEN

Nestleder Grønn Ungdom Buskerud

flukt, dobbelt så mange som i dag. Hvor skal vi gjøre av alle disse menneskene som ikke lenger kan bo der de bor på grunn av tørke og havstigning? Er det riktig at de, som ofte kommer fra land som har sluppet ut lite klimagasser, skal dø fordi vi i den rike verden ikke gjorde

nok for å begrense våre klimautslipp? Jeg vil være blant de som sa ifra at dette ikke er greit. Vil du også det? I så fall: Bli med Grønn Ungdom og Miljøpartiet og kjemp for at vi må stoppe dette. Forandring kommer ikke av seg selv.

LESERBREV FRA SIGNE BAKKE JOHANNESEN

BORGERLØNN, IKKE STUDENTGJELD Du må ha bodd på Pærra for ikke å ha fått med deg at AI og automati­ sering vil overta flere av dagens jobber. Så lenge arbeidplasser ikke er målet i seg selv, er det greit. Men behovet for borgerlønn melder seg fort. Vi investerer i utdannelse i håp om at den vil tilbakebetales av en høytlønnet, kunnskapsintensiv jobb. Det forutsetter at utdannelsen forblir nyttig. Drømmen om det etablerte liv med gjeldsnedbetaling kan bli knust av en giga-trend eller maskin som gjør deg irrelevant.

egen utvikling er verken bærekraftig for mennesker eller miljø. Borgerlønn kan gi samfunnet hvilepulsen tilbake.

SIGNE BAKKE JOHANNESEN,

Grønn Ungdom Akershus

Uutdannede må på sin side løpe fortere til den samme, lave lønna fordi vi prøver å konkurrere i et maskinelt tempo. De tar den kroppslige støyten av stadig effektivisering. I tillegg utsetter vi økosystemene våre for store skader for å skape vekst og jobber. Dette kappløpet med vår

Borgerlønn kan bety særlig mye for studenter. Dagens stipendordning har hatt enormt mye å si for landet fordi den stimulerte til masseutdannelsen da den ble innført. Men uten å ha blitt festet til grunnbeløpet (G) i folketrygden (slik pensjon er, for å ta høyde for inflasjon), kan støtteordningen bare skape arbeidende fattige eller deltidsstudenter. Den tradisjonelle kampsaker i studentpolitikken er å heve beløpet på sti-

pendet og tilpasse det til framgangen i økonomien, så det går an å leve godt som heltidsstudent. Det er ok, men en universal, avkortet borgerlønn er bedre. At den er avkortet vil si at den dekker nesten alle behov, men indirekte aktiverer til arbeid fordi beløpet bare imiterer et levebrød. Du vil jo ha råd til mer enn to Seidel i uka. Derfor vil mange ønske å jobbe uansett. Det er omtrent slik stipendet fungerer i dag. Borgerlønnen ville til forskjell bli utbetalt uavhengig av studieprestasjoner og ikke bli til gjeld i etterkant. En effekt kunne vært at

ingen tok opp studieplasser de ikke ut­nytter fullt ut bare for å få stipend. Den ville også gjort oss mindre avhengig av upresise, kvalifiserte gjetninger om fremtidens arbeidsmarked. For når verden utvikler seg i rekord­fart og gradene våre blir utdaterte, må vi ha økonomisk trygghet til å starte en ny. I tillegg til studenter, vil den hjelpe frilans­ journalister, gründere, kunstnere, bønder og syke folk uten klare diagnoser. Det vil bli normalt, ikke et problem, å ha lønnet arbeid på deltid. Det er et vinnerprosjekt vi ikke må avskrive som utopi, men grundig analysere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av. Maskinen kan bli vår beste venn.


GRØNN UNGDOM S.19

Grønnere Tider valgkampavis 2019 - VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE LESERBREV FRA MAGNUS THUN

50 ÅR MED PRIDE

Mot slutten av 1960-tallet inntraff et vendepunkt i kampen for skeive rettig­ heter, ved opprøret mot politiets razzia på Stonewall Inn i New York i 1969, en bar mye besøkt av homofile og transpersoner. Dette førte til flere pride-parader i San ­Fransisco og Los Angeles, og nå arrangeres slike over hele verden. I Norge erklærte Kim Friele krig mot § 213 i straffeloven som kriminaliserte sex mellom menn. Dette var en del av utviklingen til en sterkere skeiv bevegelse som aktivt kjempet for endring. Siden har seirene vært flere. § 213 ble fjernet og i 1977 ble homofili også fjernet som en medisinsk diagnose. I senere tid har vi fått en kjønnsnøytral ekteskapslov, og vårt største kirke­ samfunn har begynt å vie likekjønnede par. Den nye diskriminerings­loven som trådte i kraft 2014 ga et utvidet vern til både lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

og ­seksualitet. I flere land har den positive utvikling­en snudd når antallet høyrepopulister og politi­kere med tette bånd til religiøse grupp­ er har økt. I blant annet

noen av ­lærebøkene som er godkjent for bruk i grunnskolen. Skolens seksualundervisning må bli mer relevant for dagens unge, norm­kritisk og med relevant informasjon til mang­foldet av elever i landets klasserom.

dommer. Gjennom dialog og åpenhet kan folk med veldig ulike utgangspunkt forstå at det å være skeiv ikke er rart eller ­skummelt, men naturlig.

med regnbueflagg ved relevante anledninger som f.eks. pride-parader og lignende, som de to siste årene har hatt en enorm vekst i Norge. Pride er ikke lenger et fenomen forbeholdt de største byene. Også tettsteder og mindre byer som Jessheim, ­Drammen, Darbu, Nesodden, Fredrik­stad og Nord Odal er noen av de nye stedene som har fått sin egen pride-parade. Utviklingen ser ut til å fortsette.

Et av de enkleste tiltakene som kan gjennomføres lokalt er å flagge

MAGNUS THUN

Grønn Ungdom Buskerud

Samtidig som aksepten ovenfor skeive gledelig har økt i befolkningen generelt, har motstanden blitt mer høylytt. Over flere år har politiet opplevd en økning i hatkriminalitet mot lhbtiq-personer. Levekårs­undersøkelsen FRA PRIDE-PARADEN fra 2013 samsvarer med dette. 42% av homofile menn oppgir å ha opplevd Polen, Russland og USA vold det siste året grunnet har det blitt gjennomført sin seksualitet. politikk som målrettet angriper rettighetene til Bildene av den Nordiske lhbtiq-befolkningen. Motstandsbevegelsen marsjerende med ­paroler I Norge er slike krefter med teksten «knus heldigvis svake blant homo­lobbyen» gjorde stortingspartiene, men det tydelig for mange flere tegn gir grunn at vi fortsatt må stå på til bekymring. Ett er for et trygt samfunn at stadig flere skeive for dem som bryter de holder sin identitet gamle normene om kjønn skjult blant kollega­er,

FOTO: MARYAN SYVERSEN

Siden 1969 har lhbtiqbevegelsen opplevd flere gjennombrudd i kampen for et mer inkluderende og mangfoldig samfunn. Lhbtiq er en forkortelse og inter­nasjonal fellesbetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, trans­ personer, intersex­ personer og queer­ personer. Her hjemme også kalt «skeive». Skeive seire møter likevel kraftige motreaksjoner mange steder i verden, også her hjemme.

FOTO: AMI BERNÉRUS

I år markerer vi 50-årsdagen til pride-bevegelsen.

­ lassekamerater og fjern k familie, selv om mange heldigvis er åpne om sin seksualitet overfor sine nærmeste. Når noen mennesker ikke aksepterer skeive, er det viktig med åpenhet. På hver skole og i hver lille bygd finnes skeive menne­sker, og de bør trygt kunne være åpne om det. Bare slik kan vi bygge ned vrangforestillinger og for-

For unge som føler seg annerledes og alene kan det være livreddende og vite at flere er som dem. Psykiske plager og psykisk lidelse er dessverre mer utbredt blant skeive enn andre. Angst, depresjon og selvmords­ tanker er vanligere. Den psykiske helsen forbedrer seg drastisk om man ­velger å være åpen. Ansvaret for åpent samfunn er ikke den enkeltes, men de ­manges, også politikernes. Utfordring­ene krever ny regnbuepolitikk lokalt og nasjo­nalt. Først og fremst økt kompetanse i skolen, helsevesenet, politiet og barnevernet. Skeiv seksualitet er i dag ikke inkludert i

Kampen for et mer mang­ foldig samfunn fort­setter, og pride er utvilsomt en viktig katalysator for ­videre fremgang. Prideparadene rundt om i landet er ikke bare viktige arenaer for regnbue­ politikk, men også sentrale for det skeive miljøet. Viktigst av alt: De bidrar til synlighet. Den er viktig også av resten av året.


TIDEN ER UTE!

Earth overshoot day for 2118 kom jammen tidlig i år!

S K O L E K U LT U R

14. AUG US T 2117

STORTI N G SVALG E T 2117

GRÅERE TIDER E N VA L G K A M PAV I S AV O L J E PA RT I E N E D E G R Å D I G E . D R I T I F R E M T I D E N . FRI MOTORISERT FERDSEL OVER ALT FOR ALLE!

DETTE ER NÅTIDEN s.5

Restaurantguiden

s.10

Fjorder er utmerkede for å lagre avfall

s.18

Gassmasker til de minste

VI GJORDE DET!

s.23

Hvor ble det av biene?

Varmere asylpolitkk N Å K U N 1 2 $ FAT E T !

Gråere tider er sponset av: Trist torsk – plasthval – ulykkelige fremtidige generasjoner – sultne barn – mikroplastmat – kokte korallrev – utrydda dyr – død skog – asfalt, asfalt og atter asfalt – co2 – høy vannstand – snøen som falt for 20 år siden – stengte grenser (nei, du slipper ikke ut heller). D U L I K T E I K K E D E T T E N E I ? S N U AV I S A R I K T I G V E I !

Profile for espenludvig

Grønne Tider - Ullensaker MDG