Når fylkesbiblioteksjefene møter departementet om ABM De kunne ikke komme. Hverken nyss avgåtte kulturminister Åslaug Haga eller den ferske kulturminister Ellen Horn. Fylkesbiblioteksjefenes møte med hverandre og med Statens bibliotektilsyn i Førde 21. mars var lovet ministeren for ABM som innleder, men regjeringsskiftet gjorde at det glapp. Det var synd, for fylkesbiblioteksjefene vartet opp med en serie gode og poengterte innlegg som enhver minister ville blitt klokere av å lytte til. Og da var det jo godt at departementet var representert - om enn av en byråkrat. Underdirektør Alf Modvar talte og lyttet, med stort utbytte såvidt vi kunne se. Og det var naturlig nok Alf Modvar som ble gitt ordet først. Han hilste kledelig fra statsråden, som håpet forsamlingen forsto at hun forble i regjeringskvartalet på sin andre arbeidsdag som statsråd. Modvar gikk deretter over til å snakke om dagens tema - St.meld. nr. 22 (1999-2000) «Kjelder til kunnskap og oppleving : Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet» populært kalt ABM-meldinga. Han opplyste at Familie, kultur- og administrasjonskomiteen i Stortinget skal avgi sin innstilling 30. mai, og at saka skal debatteres i Stortinget 8. juni. Men han måtte jo skynde seg å si: - Den nye regjeringa har ikke rukket å ta stilling til meldinga. Ellen Horn har lest den, men ennå ikke rukket å kommentere den, hverken internt i departementet eller overfor offentligheten. Den ligger nå til behandling i Stortinget. Jeg kan altså ikke forsvare meldinga på vegne av regjeringa. Jeg vil høre synspunktene deres og samle dem for bruk når Stortinget har sagt sitt, presiserte Modvar. Han gikk videre med å påpeke at bevilgningsøkningen som var foreslått i meldinga var ment som varige ordninger. At den helhetlige tenkning og prioritering i meldinga var uttrykk for noe helt nytt. At den største utfordringa på bibliotekomrdet i åra framover, er videreutvikling av Nasjonalbiblioteket, med topp prioritet for nytt magasin og oppussing av NB i Drammensveien. Det skal komme penger til dette i statsbudsjettet for 2001. (Årets tidligste og minst klarerte budsjett-lekasje?) I det hele tatt vil Nasjonalbiblioteket, og da spesielt virksomheten i Drammensveien, bli gjenstand for en løpende oppfølging i åra framover, sa Alf Modvar. Departementets mann tok så opp noe av kritikken som har kommet mot ABM-meldinga: At den mangler visjoner, at den inneholder for lite penger og at den bare bringer videre kjente løsninger.
- Men det er bedre å se på mulighetene som ligger i meldinga, enn å bruke krefter på elendighetsbeskrivelser og pessimisme, sa han. Men før de lydløse sukkene fikk satt seg i rommet, parerte han med følgende: - Det er ingen tvil om at bibliotekene trenger større ressurser og bør få det. Men det må forbli en kommunal oppgave. Så i tillegg til økte overføringer til kommunesektoren, trengs det en bevisstgjøring av det kommunale apparatet, sa han. Og man kunne høre at de dypeste sukkene ga seg.
Erling Bergan Redaktør (Tekst og foto)
Alf Modvar sa at det ellers var et av de mer «perifere forslag» i meldinga som hadde påkalt størst oppmerksomhet. Han gjorde det helt klart at det ikke var lagt fram forslag om at ordinære bokutlån skulle kunne avgiftsbelegges, og viste tydelig forakt overfor det TVinnslaget han hadde sett, der forslaget om å åpne for visse betalingsordninger i bibliotek ble kritisert, mens Underdirektør Alf Modvar noterte seg mange bildet viste barn som lånte viktige og konstruktive synspunkter om ABMbøker. Det var åpenbart meldinga fra fylkesbiblioteksjefene. den værste fordreining han hadde sett av ABM-meldinga sitt forslag om justering av gratisprinsippet. - Dette dreier seg tvert imot om hvor småbedrifter rundt i Norge kan gå for å få dekket sitt informasjonsbehov. Hvis ikke folkebibliotekene blir gitt anledning til å ta denne typen oppdrag, vil bedriftene måtte gå langt utenfor kommunens grenser for å få den informasjonen de er ute etter, sa Modvar. Han problematiserte ikke at de små folkebibliotekene selv vil måtte gå utenfor sine kommunegrenser for å hente inn svar på det den lokale bedriften spør etter. Om det foreslåtte nye organet ABM Utvikling, sa underdirektøren at det ikke var misnøye med nåværende statlige organer som lå bak dette forslaget, men et ønske om å bli bedre i stand til å møte utviklingen og utnytte samordningspotensialet. - Departementet vil nedsette en samordningsgruppe for å forberede saken og stå for gjennomføringa. Og denne arbeidsgruppa vil også se om det er andre statlige organer som kan finne sin plass i det nye organet, sa han. Om dette kan innbefatte Riksbibliotektjenesten, er vel for mye å forlange. Samordning er én ting, departementsgrenser noe annet.
"
Lars Hansen Juvik fikk ordet etter Alf Modvar. Juvik er
Bibliotekaren - 4/2000
Side 29