Page 1

Bibliotekaren Tidsskrift for Bibliotekarforbundet

Nr 7 - Juli - 2012

En biblioteklov for vår tid? BF har levert sin høringsuttalelse

Resultatene etter vårens streiker

Depotbiblioteket vokser

Det nærmer seg kickoff før lokale forhandlinger


Innhold Lederen har ordet Kickoff i BF betyr avspark for lokale forhandlinger i fylkeslagene

side side

Forbundsstyret har drøftet lovforslaget flere ganger, og også innhentet synspunkter fra fylkeslagene. Her kan du lese hva BF mener om forslaget til ny lov om folkebibliotek.

6

side side side side side

Ansvarlig redaktør Erling Bergan

Runnen 4, 6800 FØRDE Telefon: 91 31 80 01 Epost: erling.bergan@bibforb.no

side 13 side 14 side 15 side 18 side 19 side 20

- Vi måtte gjennom streiken for å komme til dette resultatet, sier Kari Lifjell, Bibliotekarforbundets forhandlingsleder i Oslo-oppgjøret. Avtalen sier at dersom det viser seg at lønningene for arbeidere og funksjonærer i industrien øker mer enn forventet, skal dette ”reflekteres i de tillegg som gis” i neste års tariffoppgjør.

Logisk og brukervennlig

ISSN 0804-4147 / ISSN 1503-836X (online)

Redaksjonens adresse

Oslo-oppgjør i mål etter streik

Erfaringskonferanse i Program for skolebibliotekutvikling: Ressursskolene viser seg fram Sitter seg syke på jobben Likestillingsombudet svarer: Sikkerhet og oppsigelse BF-sekretariatet svarer: Oppfølging av langtidssykemeldte Redaktørens spalte: Hysj, vi lyser ut en biblioteksjefstilling…

Bibliotekaren Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver måned.

Hva mener BF om forslaget til ny biblioteklov?

Departementet har mottatt mer enn hundre høringssvar Nytt fra NB: Depotbiblioteket har økt hvert år siden oppstarten Slik Jan-Egil ser det: ... selvfølgelig er bibliotekaren en nerd! Streiken ga løsning i staten YS er glad for fortsatt nedgang i sykefraværet Det nyttet å streike i kommunesektoren

3 5

22

Abonnement Kr. 290 pr. år betales til BFs konto 6039.05.64093. Merk innbetalingen Abonnement. Henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat: bf@bibforb.no eller tlf. 48 02 09 00.

Annonsepriser: 1/8 side 1/4 side 1/2 side 1/1 side

kr. kr. kr. kr.

900 1600 2400 3600

Stillingsannonser: 1/8 side Gratis 1/4 side kr. 600 1/2 side kr. 1400 1/1 side kr. 2600 Mva. kommer i tillegg. Det kan gis rabatt ved samlet bestilling av flere annonser. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over)

24 26 27 28 32

Utgivelsesplan 2012 Nr: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Deadline: 21. desember 25. januar 22. februar 21. mars 25. april 23. mai 20. juni 11. juli 29. august 26. september 24. oktober 21. november

Hos medl.: 11. januar 8. februar 7. mars 4. april 9. mai 6. juni 4. juli 25. juli 12. september 10. oktober 7. november 5. desember

Trykk: Merkur-Trykk AS, Oslo

Rimelige priser på system og vedlikehold...

Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no

2

Bibliotekaren 7/2012

Ansvar Usignerte artikler står for redaktørens regning. Bladet er Creative Commons-lisensiert.

Forsidefoto: Arendal bibliotek (Foto: Erling Bergan)


Lederen har ordet Det måtte streik til før vi kom i havn i årets hovedoppgjør. Men i begynnelsen av juni kunne streiken i staten, kommunesektoren og Oslo kommune avblåses for vår del, da vi etter frivillig mekling hadde oppnådd et resultat som kunne anbefales. Storstreiken i offentlig sektor hadde da vart siden 24. mai, og de av våre streikende som ble tatt ut i første fase i statlig og kommunal sektor hadde hatt streikevestene på i ni dager. Det nyttet! Streiken var nødvendig. Og resultatet som vi oppnådde viste at det nyttet å streike! Vi gikk ut i streik på tilbud som lå under rammen til frontfaget, altså konkurranseutsatt industri i privat sektor, men vi avblåste streiken på en økonomisk ramme som lå på linje med frontfaget. Dermed fremgår det med all verdens tydelighet at det lønte seg å streike, og at nettopp streik var nødvendig for å demme opp for mindrelønnsutviklingen ansatte i offentlig sektor har opparbeidet sammenliknet

med ansatte i privat sektor. Jeg ønsker å rette en stor takk til alle BF medlemmer som har vært ute i streik i år. Belastende og upraktisk Det er belastende og upraktisk å skulle streike! Det er belastende å skulle forsvare stengte dører og reduserte tjenester for folk som er gode brukere av biblioteket, som ønsker våre tjenester, og som kanskje reagerer både med skuffelse og sinne over at vår lønnskamp skal gå utover nettopp dem. Det er dessuten fryktelig upraktisk å skulle stå på utsiden av arbeidsplassen med streikevesten på, ikke få gjort jobben sin, vite at det hoper seg opp der inne, gå glipp av viktige avtaler og verdifull arbeidstid. Allikevel har jeg og andre i sekretariatet i BF bare møtt positive holdninger, stort engasjement og kampglød hos de streikende! Praktiske problemer ble løst med kreativitet, motvilje hos publikum ble kontret med argumenter, og stemningen som gjenspeilte seg fra

Vi gikk ut i streik på tilbud som lå under rammen til frontfaget, men vi avblåste streiken på en økonomisk ramme som lå på linje med frontfaget. Dermed fremgår det med all verdens tydelighet at det lønte seg å streike.

streikestedene i Drammen, i Stavanger og på Lambertseter i Oslo var upåklagelig. Dere fortjener en stor takk for den flotte måten som dere løste oppgaven på da dere gikk ut i streik på vegne av oss alle! En betydelig innsats Våre tillitsvalgte ved Universitetsbiblioteket i Stavanger, Stavanger bibliotek – Sølvberget, Drammen bibliotek og Deichmanske bibliotek - Lambertseter filial gjorde en fantastisk jobb som lokale streikeledere, og la ned en betydelig innsats i å løse små og store utfordringer i forbindelse med det å være ledere for medlemmer i streik. Jeg er imponert over måten dere klarte å bevare roen, oversikten og det gode humøret når det kokte som verst rundt dere, og både arbeidsgivere og publikum kritiserte den pågående streiken. Det er god ledelse! Tusen takk for innsatsen. Vi oppnådde et resultat med en økonomisk ramme på om lag 4,1 % i alle de tre offentlige tariffområdene, og kan konstatere at vi streiket oss til et relativt godt lønnstillegg for de aller fleste av våre medlemmer. Med en innretning på lønnstilleggene som både gir et godt generelt tillegg i KSsektorens kapittel 4, og et tillegg på tabellen i staten og i Oslo kommune, vil de aller fleste BFere ha mottatt en god lønnsvekst allerede før de lokale lønnsforhandlingene er gjennomført. I statlig sektor er det noen som henter ut mer enn dette som et resultat av at alle på toppansiennitet i lønnsrammene og i bunnen av spennstillingene er gitt ett lønnstrinn. I KS-sektoren har lørdagsog søndagstillegget blitt økt til 50,- kr 

Bibliotekaren 7/2012

3


[ LEDEREN HAR ORDET ]

 pr time. Også dette er et tillegg som vil treffe alle.

Godkjent Resultatet er godkjent i forbundsstyret for Oslo kommune og KS-sektorens del. I staten ble det sendt ut på uravstemning. Resultatet av uravstemningen viser at et stort flertall av BFs medlemmer i staten ønsker å godkjenne resultatet, og YS Stat har meddelt at hovedsammenslutningen YS Stat på vegne av sine medlemmer aksepterer resultatet i statlig sektor. Nå starter forberedelsene til gjennomføringen av lokale forhandlinger for tillitsvalgte, for BFs fylkeslag og for sekretariatet. Vi skal gjennomføre lokale forhandlinger i KS-sektorens kapittel

3 og 5, det er satt av pott til lokale forhandlinger i KS sektorens kapittel 4, og det er avsatt pott i staten og i Oslo kommune. Kort sagt: Det blir lokale forhandlinger over hele linja. Kickoff I løpet av sommeren kommer vi til å forberede informasjon om detaljene i det sentrale oppgjøret, og vi kommer til å forberede kickoff-arrangementene til høsten. Mange av kickoff-arrangementene er allerede klare. Det hele starter i Oslo/Akershus den 27. august. Og så fortsetter vi rundt om i resten av fylkeslagene innover de påfølgende 3 ukene. Jeg håper at både erfarne og nye tillitsvalgte møter opp på kickoff, og særlig håper jeg at du møter opp,

du som kanskje ikke skal forhandle i det hele tatt, men som er nysgjerrig på å lære mer om lønnsdannelse og forhandlinger. Men først er det sommer. Håper dere får en riktig god ferie med masse sol og nok jordbær!

Monica Deildok Forbundsleder

Forbundsleder Monica Deildok roser de streikende, og spesielt de tillitsvalgte, for vel gjennomført streik. Her representert ved Siv Merethe Søbye og Mette Langeland foran Stavanger biblotek/Sølvberget. Siv Merethe er BFs tillitsvalgte ved biblioteket. (Foto: Eli Seim)

4

Bibliotekaren 7/2012


[ TARIFF 2012 ]

Når vi snakker om

Kickoffi BF

betyr det

avspark

for lokale forhandlinger

i fylkeslagene

”Kickoff” er nyttige møter for å utveksle kunnskap og erfaringer mellom BF sentralt, tillitsvalgte og medlemmer i hvert fylkeslag. Her tas resultatene av årets tariffoppgjør inn i hverdagen – i den enkeltes utforming av krav og de tillitsvalgtes gjennomføring av lokale forhandlinger. Disse arrangementene er nå under planlegging. De holdes innenfor ukene 35, 36 og 37 (27. august – 14. september). Forbundsleder Monica Deildok, nestleder Margunn Haugland og rådgiver Kari Lifjell deler fylkeslagene søsterlig seg imellom, så alle får besøk av en tariffkompetent fra BF sentralt. Her ser du en foreløpig oversikt. Nærmere info i neste nummer og på BFs nettsider.

Finnmark BF Dato, tid og sted kommer… Innleder: Forbundsleder Monica Deildok Troms BF Torsdag 13. september Innleder: Forbundsleder Monica Deildok Nordland BF Onsdag 12. september Innleder: Nestleder Margunn Haugland Trøndelag BF Tirsdag 28. august Innleder: Forbundsleder Monica Deildok Møre og Romsdal BF Dato, tid og sted kommer… Innleder: Forbundsleder Monica Deildok Sogn og Fjordane BF Dato, tid og sted kommer… Innleder: Rådgiver Kari Lifjell

En varm sommerdag i Fredrikstad i 2007: Kickoff i Østfold BF (Foto: Erling Bergan)

Hordaland BF Onsdag 5. september kl 10.00 – 15.00 i Bergen Innleder: Nestleder Margunn Haugland Rogaland BF Tirsdag 28. august kl 12.00 – 18.00 i i Stavanger Innleder: Rådgiver Kari Lifjell Agder BF Mandag 10. september kl 09.00 – 15.30 i Kristiansand Innleder: Nestleder Margunn Haugland Telemark BF Dato, tid og sted kommer… Innleder: Nestleder Margunn Haugland Vestfold BF Dato, tid og sted kommer… Innleder: Nestleder Margunn Haugland

Buskerud BF Dato, tid og sted kommer… Innleder: Rådgiver Kari Lifjell Hedmark/Oppland BF Onsdag 29. august kl 09.00 – 15.00 på Lillehammer Innleder: Forbundsleder Monica Deildok Torsdag 30. august kl 09.00 – 15.00 på Elverum Innleder: Rådgiver Kari Lifjell Østfold BF Onsdag 5. september kl 12.00 – 17.00 i Moss Innleder: Rådgiver Kari Lifjell Oslo/Akershus BF Mandag 27. august kl 10.00 – 15.30 i Oslo (Møterommet i BF-kontorene i Øvre Vollgate 11) Innleder: Forbundsleder Monica Deildok

Bibliotekaren 7/2012

5


[ BIBLIOTEKLOVA ]

Hva mener Bibliotekarforbundet om forslaget til ny biblioteklov? Kulturdepartementet sendte 13. mars i år ut forslag om endringer i folkebiblioteklova på høring. Forslaget er i hovedsak en oppfølging av stortingsmeldinga om bibliotek fra 2009. Forbundsstyret i BF har drøftet saken flere ganger, og også innhentet synspunkter fra fylkeslagene. Da høringsfristen gikk ut 8. juni, hadde departementet mottatt mer enn hundre høringsuttalelser. Her kan du lese hva Bibliotekarforbundet mener om forslaget til ny lov om folkebibliotek.

Endringer i lov om folkebibliotek - høringssvar Vi viser til høringsbrev av 8. mars 2012 vedrørende endringer i lov om folkebibliotek, og vil framføre følgende merknader til forslaget: Lovforslaget er i hovedsak en god oppfølging av St.meld. nr. 23 (20082009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (bibliotekmeldingen), som ble lagt frem i 2009. Vi grupperer våre merknader i tråd med departementets egne punkter i høringsnotatet. •

Drammensbiblioteket (Foto: Erling Bergan)

6

Bibliotekaren 7/2012

Harmonisering av lovbestemmelser for folkebibliotek og UH-bibliotek o Vi er enige med departementet i at samarbeidet mellom UH-sektoren og folkebibliotekene kan fungere godt uten at det er nødvendig å regulere dette i lov.


Arendal bibliotek (Foto: Erling Bergan)

o Det er imidlertid et klart styringsbehov, for å sikre et omforent lånesamarbeid. Dette gjelder både forholdet mellom UH-bibliotek og folkebibliotek, og folkebibliotekene imellom. Og det gjelder utfordringene med tilgang til digitale medier. Men man bør søke andre alternativer enn lovregulering. Det bør komme både felles nasjonale lisensavtaler og statlig kompensasjon til netto-ytere i lånesamarbeidet, kombinert med vilkår som stilles for å få slik kompensasjon. Vi oppfordrer departementet til å følge opp dette, utenom lovrevisjonen. •

Justeringer i formålsparagrafen o Departementets forslag til justert formålsparagraf er en svært god beskrivelse og regulering av folkebibliotekenes funksjon og samfunnsoppdrag. Vi vil spesielt legge vekt på styrkingen av formidlingsansvaret og den store betydningen den nye setningen

Gloppen folkebibliotek (Foto: Erling Bergan)

Bibliotekaren 7/2012

7


[ BIBLIOTEKLOVA ]

i formålsparagrafen har: “Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.” Dette stadfester på en svært god måte folkebibliotekenes rolle i å oppfylle grunnlovens paragraf 100, siste ledd: “Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.” Dermed er bredden og betydningen som folkebibliotekene har i samfunnet lovfestet på en bedre måte enn noen gang tidligere! Øvrige tekstendringer i formålsparagrafen kan vi også bifalle.

Stange bibliotek (Foto: Erling Bergan)

Organisering og drift av bibliotektjenester o Det er svært viktig og riktig at alle kommuner fortsatt skal være pålagt å ha folkebibliotek. o At loven samtidig gir kommunene mulighet til å organisere sine bibliotektjenester på ulike måter, er naturlig. Vi har heller ingen innvendinger mot at unntaksmuligheten for forsøksvirksomhet foreslås fjernet. o At lovhjemling av veiledende retningslinjer faller bort er også greit.

Hemsedal folkebibliotek (Foto: Erling Bergan)

Stavanger bibliotek/Sølvberget (Foto: Erling Bergan)

Kompetansekravet i folkebibliotekloven § 5 o Vi registrerer at lovforslaget tar inn over seg hvilken positiv virkning lovens kompetansekrav har hatt de siste tiårene. Det er bra. Når det i høringsbrevet heter at “Det er grunn til å tro at lovbestemmelsen har vært medvirkende til økningen”, er vi helt enige i det. Denne virkningen har vi også dokumentert i våre henvendelser til departementet under forarbeidet med lovforslaget. Vi slutter oss derfor til departementets egen konklusjon, og støtter alternativ 1. Kompetent ledelse av folkebibliotek er avgjørende for å følge opp målene i bibliotekmeldinga. o Vi ser ikke at det er tungtveiende nok grunner til å beholde dispensasjonsadgangen til kommuner med godt utbygd bibliotektjeneste og bred bibliotekfaglig kompetanse. Vi mener derfor at denne bestemmelsen bør tas bort. Det heter i hørings-notatet: “Muligheten til å utvikle biblioteket som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena styrkes gjennom god bibliotekkompetanse på ledernivå i kommunen.” Denne kombinasjonen av faglig kompetanse og lederkompetanse er ikke mindre viktig når biblioteket er stort og staben bred. o Forskriften til § 5 definerer kvalifikasjonskrav og dispensasjonsadgang. Vi regner med å kunne

8

Bibliotekaren 7/2012


[ BIBLIOTEKLOVA ]

komme tilbake med våre synspunkter på dette når arbeidet med endring av disse settes i gang. Likevel, siden forhold som reguleres i forskriften omhandles i dette lovforslaget, finner vi det naturlig med noen kommentarer:  Vi støtter forslaget om å fjerne dispensasjonsadgangen som har vært ment som en overgangsordning. Vi mener det er rett vei å gå, når det meldes at dette skal føre til en mer offensiv holdning i kommunene, med hensyn til å oppfylle kompetansekravet: “Dersom det ved utlysning ikke melder seg kvalifisert søker, må kommunen finne alternative løsninger for å oppfylle kravet, som for eksempel forpliktende interkommunale samarbeidsløsninger om drift av folkebiblioteket.”  Det varsles at forskriften vil måtte oppdateres slik at “kompetansekravet er bedre tilpasset dagens utdanningssystem, som er basert på sammensetning av fag heller enn et gitt studieløp.” Dersom dette innebærer at forskriftens paragraf 2 Annet ledd reduseres fra to punkter til ett, slik at det første punktet fjernes, kan vi slutte oss til det. Da kan Annet ledd lyde: “Med fagutdannet biblioteksjef forstås kandidat med bachelor- eller høyere grad, med minst 120 studiepoeng bibliotekspesifikke fag i fagkretsen, eller tilsvarende utdanning innen eldre gradsstruktur, der 120 studiepoeng tilsvarer 40 vekttall, eller tilsvarende utenlandsk utdanning.” At “nordisk” endres til “utenlandsk” mener vi vil være riktig. Det får være opp til arbeidsgiver å vurdere – ved utlysing av biblioteksjefstilling – om staben for øvrig dekker opp kompetansen i det nordiske kultur- og litteraturområdet. o Når det gjelder “Alternativ 2: Fjerne kompetansekravet, fastsette funksjonskrav i forskriften”, vil vi sterkt fraråde en slik løsning. Funksjonskrav er noe helt annet enn kompetansekrav. Funksjonskrav, ut over lovens formålsparagraf og kommunens organisering, vil gi seg selv og bør ikke lovreguleres. Her bør kommunene ikke ha flere begrensninger enn formålsparagrafen setter. I høringsbrevet heter det for øvrig om alternativ 2 at “Et funksjonskrav knyttet til biblioteksjefstillingen vil bidra til å legge til rette for fleksibilitet, slik at kommunen kan tilsette gode søkere som ikke nødvendigvis har bibliotekfaglig utdanning.” Dette 

Moss bibliotek (Foto: Erling Bergan)

Nesodden bibliotek (Foto: Erling Bergan)

Bibliotekaren 7/2012

9


[ BIBLIOTEKLOVA ]

Bokbåten Epos (Foto: Finn Erik Moberg)

vil kunne svekke det viktige poenget som er fremhevet annet sted i høringsnotatet: “Muligheten til å utvikle biblioteket som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena styrkes gjennom god bibliotekkompetanse på ledernivå i kommunen.” Fylkesbibliotek – folkebibliotekloven kap. III o Det er store endringer som foreslås for det regionale leddet i biblioteknettverket. Vi er enige med departementet når det i høringsnotatet står at “Departementet mener det regionale mellomleddet er viktig for å få til en god forankring av den statlige bibliotekpolitikken.” Vi har tidligere gitt klart uttrykk for at dette burde tilsi at fylkesbibliotek bør beholdes som egen institusjon, som et slikt tydelig mellomledd. Vi registrerer at lovforslaget legger betydningen av et regionalt mellomledd til grunn, men velger en annen løsning. Departementets løsning gir Nasjonalbiblioteket betydelige utfordringer, når nasjonal bibliotekpolitikk skal forankres. Den foreslåtte lovbestemmelsen øker betydningen av at Nasjonalbiblioteket i årene som kommer blir tildelt betydelige utviklingsmidler til bruk på regionalt nivå, for å sikre at det blir en dynamikk i denne mellomledd-posisjonen. o Vi registrerer med glede at lovforslaget åpner for at fylkeskommunens bibliotekoppgaver knyttes både til veiledning/utvikling, og de mer operative regionale bibliotekoppgavene - som lånesamarbeid og bokbuss/bokbåt. Det er viktig å ta høyde for ulikhetene i landet, og at mange fylker har behov for et fylkeskommunalt bibliotekledd som kan løfte operative oppgaver som enkeltbibliotekene i fylket ikke har størrelse eller kraft nok til å løfte alene.

Nasjonalbibliotekets depotbibliotek (Foto: NB)

o Fjernlån er en virksomhet som flere fylkesbibliotek driver på en god og effektiv måte, mens det i andre fylker er funnet andre løsninger. Når vi ikke foreslår at paragraf 9, første ledd, i nåværende lov skal bli stående, er det nettopp fordi den nye foreslåtte paragraf 6 sier at “Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver…”. Denne bestemmelsen bør gi tilstrekkelig pålegg til fylkeskommunen om at de har ansvar for at fjernlån fungerer godt i fylket, men den gir samtidig rom for ulike regionale løsninger. o Vi registrerer med glede at lovforslaget krever bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Dette er avgjørende for at dette leddet skal oppfattes som relevant nok for de andre aktørene i biblioteknettverket. Ber om at nye forskrifter om kvalifikasjons- 

10

Bibliotekaren 7/2012


Sindre – sortering ved innlevering Ønsker dere at innlevert materiale blir levert til et skjermet område, slik at dere kan gjennomgå og behandle materialet når det passer inn i arbeidsdagen? Vi tilbyr nå Sindre, en rimelig sorteringsenhet som kobles sammen med Mjølner innlevering. Det kan settes opp sortering opptil fem enheter og sorteringen kan skje basert på bruk av både strekkoder og RFID-brikker. Mjølner innleveringsenhet monteres i en vegg og sorteringsenheten kobles til og plasseres i rommet på baksiden av veggen. Sif bokvogner med fjærbelastet bunn, kan settes opp ved hvert

avkast på sorteringsenheten. Sorteringen styres av informasjon i biblioteksystemet, og kommunikasjon skjer ved bruk av Sip2-protokollen. Vi tilbyr Mjølner + Sindre med tre avkast og tre Sif bokvogner, ferdig montert i vegg og igangsatt for ca kr 235.000,– eks. mva. Se videoklipp av sorteringen på våre nettsider: http://www.bibsyst.no/mjolner Kontakt oss gjerne for mer informasjon!

Bibliotek-Systemer AS · Postboks 2093 · 3255 Larvik Tlf. 33 11 68 00 · firmapost@bibliofil.no · www.bibliofil.no


[ BIBLIOTEKLOVA ]

krav på dette punktet går på høring, slik at de gode intensjonene opprettholdes. o Lovpålegget om organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse er foreslått fjernet, noe vi finner svært urovekkende. Denne lovbestemmelsen har medført samarbeid av stor betydning i norske fylkeskommuner, og den har bidratt til bedre tjenester og god ressursutnyttelse. Fylkeskommunene bør ikke stilles fritt med hensyn til biblioteksamarbeid på tvers av etater i fylkeskommunen. Vi ber om at lovhjemmelen blir stående.

Telemark fylkesbibliotek (Foto: Telemarksbiblioteket)

o Et forslag til endring av kapittelets tittel: Ettersom fylkeskommunene også har ansvar for en rekke bibliotek i videregående skoler, og denne virksomheten ikke er regulert i lov om folkebibliotek, bør kapittelets tittel endres til: “Fylkeskommunens regionale bibliotekoppgaver”. •

Lovtekniske endringer o Lovpålegget om organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene foreslås fjernet. Det finner vi svært urovekkende. Denne lovbestemmelsen har medført omfattende og svært viktig samarbeid rundt i norske kommuner, noe som har bidratt til bedre tjenester og god ressursutnyttelse. Kommunene bør ikke stilles fritt med hensyn til biblioteksamarbeid på tvers av etater i kommunen. Vi ber om at lovhjemmelen blir stående.

Med vennlig hilsen Dingemoen skolebibliotek (Foto: Kari Heier Nistad)

BIBLIOTEKARFORBUNDET Monica Deildok forbundsleder

12

Bibliotekaren 7/2012


[ BIBLIOTEKLOVA ]

Departementet har mottatt mer enn hundre høringssvar Kulturdepartementet har mottatt mer enn hundre høringssvar på sitt forslag til lov om folkebibliotek. Høringsfristen gikk ut 8. juni, og departementet starter nå arbeidet med å oppsummere innholdet i disse uttalelsene. Seniorrådgiver Nina Børge-Ask forteller til Bibliotekaren at de tar sikte på å legge fram lovproposisjon for Stortinget i løpet av høsten.

Med åpenhet skal vi forme fremtiden

Noe nærmere tidspunkt kan hun ikke si nå. Først er det sommerferie, så tar det tid å gå gjennom alle høringssvarene, og så skal selvfølgelig proposisjonen behandles politisk i departementet før proposisjonen legges fram. En del av den politiske behandlingen må man regne med er å sjekke med de tre rødgrønne stortingsgruppene på forhånd. For en flertallsregjering er det rutinemessig en del av grunnlagsarbeidet før saker legges fram for Stortinget. Blant høringssvarene finner vi 16 fylkeskommuner/fylkesbibliotek og 63 kommuner/folkebibliotek - om en regner kommuner/folkebibliotek som har levert felles uttalelser. Fire universitet/universitetsbibliotek har levert uttalelser, og det har også Universitets- og høgskolerådet (UHR), samt Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Østfold. Av organisasjoner som har uttalt seg, finner vi foruten Bibliotekarforbundet også Norsk bibliotekforening, Norsk fagbibliotekforening, Den norske forfatterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Skolebibliotekarforeningen, Delta, Fagforbundet, Kulturforbundet og Voksenopplæringsforbundet. Og selvsagt Kommunenes Sentralforbund (KS). Det er også kommet svar fra Biblioteksentralen, Bibsys, Cristin og Norsk Kulturråd. Etter en første rask skumming av høringssvarene, ser det ut til at reaksjonene i all hovedsak er positive til departementets forslag. Men det gjelder ikke like mye på alle punkter. Formålsparagrafen er vel den delen som får mest ros, mens forslaget om å avskaffe det lovpålagte samarbeidet mellom folke- og skolebibliotek ser ut til å få flest negative kommentarer. Når det gjelder § 5 og kravet om fagutdanna biblioteksjef, er det ut til å være et overveldende flertall som støtter departementets foretrukne alternativ 1, det vil si at kravet fortsatt skal gjelde. Bibliotekaren kommer tilbake med en nærmere gjennomgang av høringssvarene i neste nummer.

Vi tror på ÅPENHET! Åpenhet i alle ledd. Åpenhet med brukerne våre. Åpenhet i organisasjonen. Sammen med våre brukere og samarbeidspartnere bruker vi åpenhet for å forme fremtiden. Velkommen i vårt fellesskap!

MIKROMARC – Bibliotekenes beste venn Bibliotekaren 7/2012

13

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

Tekst: Erling Bergan Redaktør


[ DEPOTBIBLIOTEKET ]

Fjernlån fra Depotbiblioteket har økt hvert år siden oppstarten i 1989 Stadig flere bibliotek tar i bruk Depotbibliotekets tjenester. Fjernlånet ble doblet fra 2004 til 2011, og antall overførte samlinger øker også kraftig. Totalt finnes det i dag om lag 1,5 million fysiske enheter i samlingen, hvorav hoveddelen er norske utgivelser.

Tekst: Helén Sakrihei Nasjonalbiblioteket

Samlingen Depotbiblioteket har 653 000 norske monografier i samlingen, fordelt på 397 000 titler. I tillegg kommer 283 000

utenlandske monografier. Tidsskriftbeholdningen består av 18 000 tidsskrifttitler med til sammen 456 000 bind. Halvparten av titlene er norske. Avlevering til Depotbiblioteket Depotbiblioteket tar i mot samlinger fra alle typer norske bibliotek. 80 % av de samlingene som mottas kommer fra fagbibliotek og 20 % fra folkebibliotek. På heimesidene til Nasjonalbiblioteket finnes inntakskriteriene. Det er ikke nødvendig å utarbeide lister i forkant, men Bibsys bør sjekkes for å finne ut om Depotbiblioteket allerede har de aktuelle publikasjonene i tilstrekkelig antall. Det er uansett viktig at Depotbiblioteket kontaktes i forkant av avleveringen, og jo større samlingen er, dess lengre tid i forveien bør vi kontaktes. Før avlevering sorteres samlingen etter språk (norsk / utenlandsk) og publikasjonstype (monografier / periodika). Publikasjonene pakkes i esker som merkes med språk, publikasjonstype, mottaker og avsender. Monografier som avleveres fra Bibsysbibliotek blir behandlet for seg, i og med at postene og strekkodene blir gjenbrukt. Monografier som avleveres fra Bibsysbibliotek skal derfor ikke kasseres i basen, og strekkodene må være intakte. Eierkode blir automatisk endret ved lesing av strekkode når publikasjonene ankommer Depotbiblioteket, og publikasjonene blir på den måten umiddelbart tilgjengelig for fjernlån. Det er viktig å merke seg at tidsskriftposter ikke kan overføres. Mer informasjon om overføring av poster finnes på heimesidene til NB. Henvendelser angående avlevering sendes til depot-mottak@nb.no.

Nytt fra Nasjonalbiblioteket 14

Bibliotekaren 7/2012

Fjernlån Fjernlån fra Depotbiblioteket har økt hvert år siden oppstarten i 1989. I 2003 ble samlingen flyttet inn i automatlageret, noe som sikrer raske uttak og rask levering til brukerne. Siden da har antall fjernlån fra Depotbiblioteket blitt doblet, og i 2011 var fjernlånet på 148 000 publikasjoner. Halvparten av bøkene som blir bestilt fra Depotbiblioteket går til folkebibliotek, og halvparten til fagbibliotek. Når det gjelder kopibestillinger er bruken av Depotbiblioteket noe mer beskjedent; i 2011 ble det levert kun 2 500 artikkelkopier. Utlånskontoret besvarer spørsmål knyttet til bestilling og lån. Utlånskontoret har e-postadresse depot-fjernlaan@nb.no og telefonnummer 75 12 12 82. Aviser Nasjonalbiblioteket har en tilnærmet komplett samling av norske aviser. Avissamlingen består av digitale aviser, mikrofilmer og originaler. De digitale avisene er tilgjengelige i Avistjenesten, som er et tilbud til alle norske bibliotek. Hittil har 273 bibliotek fått tilgang til tjenesten som pr i dag inneholder utgivelser fra ti aviser, deriblant Aftenposten og A-magasinet. Tilgang til avistjenesten fås ved å henvende seg til avistjeneste@nb.no. Depotbiblioteket har også mikrofilmer av norske aviser fram til 2007. Mikrofilmene er tilgjengelige for fjernlån, men det er også mulig å bestille kopier av enkeltartikler. Ved behov kan også digitale filer fra originalavisene leveres. Bestiller må da i forkant innhente tillatelse fra rettighetshaver. Bestillinger av papirkopier og digitale filer av aviser sendes til avis@nb.no


[ Å LESE BØKER ]

Uvitenhet er kult, eller selvfølgelig er bibliotekaren en nerd!

Slik Jan-Egil ser det

Kanskje man ville trodd at dette var noe man hører fra de som går på ungdomsskolen? Men den gang ei, dette har jeg hørt fra godt voksne kvinner og menn. Man hører det nok oftere fra skoleelever enn fra voksne, men jeg får følelsen av at stoltheten over lesemangelen øker med alderen. Hva er det som får noen til å mene at å lese er bortkastet tid? At å lese ikke har noe nytte? Jeg vet at noen av de jeg har hørt ytre slike ting har slitt med selve lesingen. Selv om de ikke er dyslektikere, har de ikke fått den hjelpa de trengte. Resultatet er at bøker blir et onde, noe man bør sky fordi man føler seg dum. Disse personene har jeg forståelse for. Det er resten jeg har problemer med! Blant de som går på barne-, ungdoms-, og videregående skole ser jeg et lignende fenomen, som strekker seg over mer enn bare lesing. Nemlig at man absolutt ikke må være smart og kunnskapsrik! Dette gjelder selvfølgelig ikke fritidssysler, kan man masse om fotball eller klær så er dette bare kult blant de man henger med, og som har de samme interessene. Det er

Foto: Elvert Barnes/CC

Hvor ofte jeg har hørt folk si ”Nei, jeg leser ikke bøker jeg, siste boka jeg leste var på barneskolen”, eller lignende ting, vet jeg ikke. Ofte virker det som at personen er litt stolt av at intet litterært har tilsmusset hans/hennes plettfrie sinn.

skolesaker, samfunnet og verden man ikke kan vise seg kunnskapsrik om. Karakterene skal ikke være gode, for da skiller man seg ut fra resten flokken. Kanskje det er dette som henger igjen i voksen alder? Uansett grunn, jeg kjenner jeg rett og slett blir sinna når jeg hører noen si slike ting. Som om basisen for vårt yrke ikke er verdt noen minutter av personens dyrebare tid! Da får jeg lyst til å ta dem i øra, dra de med til nærmeste bokhylle og si: ”Er du klar over hvor mye du kan lære av disse bøkene? Er du klar over hvor mye disse har å si for mange?”. Selvfølgelig har jeg selvkontroll nok til å bare gjøre slike ting inne i hodet mitt, mens jeg utvendig nikker og smiler. Så har man de som sier de leser litt (eller til og med mye), men som raskt presiserer at de kun leser fagbøker. Nei, skjønnlitterære verker har de da absolutt ikke tid til! Hører jeg slik bygger igjen trangen seg opp til å slå de i hodet med ”Ringenes Herre”, ”Greven av Monte Cristo” eller ”Naiv.Super”, helt til de skjønner hvor viktig det er å lese skjønnlitteratur og trene fantasien sin! Igjen vet jeg at slik adferd nok vil få meg sparket og/eller satt inn, så jeg biter meg i det. Når jeg tenker meg om må man ha en enorm

tålmodighet som bibliotekar. Nei, kunnskap og lesing er for nerder. Det virker som at det er slik mange tenker. Da er det godt å vite at nerdene nå tar hevn! Sakte, men sikkert har det som har blitt ansett for nerdete fått høyere status. Å vise at man er smart, eller interessert i skole og lignende er ikke lenger like ille som tidligere. ”Harry Potter”, ”Hunger Games”, ”Twilight”-bøkene, filmatiseringen av ”Ringenes Herre” og av superhelt-tegneserier som ”The Avengers” har vist at bøker kan inneholde mye kult og tøft! Jeg har stor tro på at generasjonen som vokser opp nå vil ha en større sans for bøker og lesing enn foreldregenerasjonen. Så har dette noe med oss å gjøre? Selvfølgelig har det det! Vi er jo Konger og Dronninger av Nerdene! All den kunnskapen vi sitter på og kan finne, alle de bøkene vi har lest og kan anbefale, i utenforståendes øyne må jo dette bety at vi er nerder! Så da sier jeg, omfavn deres indre nerd og være stolt av det! Vår spaltist Jan-Egil Holter-Wilhelmsen er utdannet bibliotekar fra 2008 og jobber nå som avdelingsleder på barneavdelingen ved Horten bibliotek.

Bibliotekaren 7/2012

15


Alt du trenger – til en rimelig pris...

Selvbetjeningsautomater

Møbler

Innredningshjelp

Belysning

Mikrofilm

Scannere

– fremtidens bibliotek

Synsprodukter

Rekvisita og utstyr

Rullearkiv

Lyttestasjoner

Ergonomiprodukter

Reparasjonsmaskiner for CD/DVD

Bestill Hovedkatalogen! – Alt til biblioteket

BIBLIOTE

Hovedkatal oge

n for bibl

KUTSTY

iotek, ark

iv og mus – Alt du

Selvbetje

R

eum

trenger

ningsauto

mater Møbler Innrednin

gshjelp Belysning

Scannere Mikrofilm Synsprod

ukter Rullearki

Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no salg

Rekvisita

v

og utstyr Lyttestasj

oner

Reparasjo

– fremtidens

nsmaskin

er for CD/DVD

bibliotek

Ergonomi

produkter

–Navnet

– Vi designer

på god service

ditt nye bibliotek

Rimelig BOKPLAST – Beste kvalitet! SAMME LAVE PRISER TIL ALLE

FØR

ETTER

Leveres i Matt, Blank og Miljøvennlig. Miljøvennlig bokplast er selvsagt vår rimeligste. Kvalitetsbokplast til Norges laveste priser! Fra kr 117,- pr. rull á 25 meter.

• Rutenett på dekkpapiret forenkler påføringen Roboto Helautomatisk • Kan løsnes etter påføring og festes på nytt DVD/CD Reparasjonsmaskin • Transparent selvklebende bokplast

• Stort utvalg, hele 13 dimensjoner • Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben • Tykkelse 80 my • Miljøvennlig – du reparerer, i stedet •for å kaste Lagervare • Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen • Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg Ikke glem Bokplastskraper for enkel påføring av bokplasten! • Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten • Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide • Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray • Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert • Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll?

Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no


Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen – til en rimelig pris!

• Passer for alle moderne biblioteksystem/Bibsys • Produksjon, salg, service og support i Norge • Klare svar og rask hjelp når du trenger det • Strekkodebasert og klargjort for RFID • Eller RFID basert med RFID brikker • Svært brukervennlig og driftssikker • Ergonomisk avrundet arbeidsplate • Slank, stilrent og elegant design • Ingen løse deler eller ledninger • Enkle og logiske skjermbilder • Trenger minimalt med plass • Lagervare/Kort leveringstid • Skjult kabelføring • Norsk produkt • Plug and play • Støyfri

– navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no


[ TARIFF 2012 ]

Streiken ga løsning i staten Det ble en svært tydelig og merkbar streik i årets statlige tariffoppgjør. Men etter en drøy uke var det over. Som forbundsleder Monica Deildok skriver i denne månedens leder: ”Vi gikk ut i streik på tilbud som lå under rammen til frontfaget, men vi avblåste streiken på en økonomisk ramme som lå på linje med frontfaget. Dermed fremgår det med all verdens tydelighet at det lønte seg å streike.” Tekst & foto: Erling Bergan Redaktør

Det var like over klokka 6.00 lørdag morgen 2. juni at YS Stat-leder Pål Arnesen kunne fortelle at YS og LO hadde akseptert en avtale i tariffoppgjøret for de ansatte i staten. Avtalen har en økonomisk ramme på 4,1 prosent. Det innebærer et generelt tillegg på minimum 12 000 kroner per år til alle, noe som sikrer alle økt kjøpekraft. - Dette er et godt resultat for YS Stats medlemmer. Det er betydelig bedre enn det tilbudet staten ga oss en uke tidligere, og som presset oss ut i en storstreik, sa Pål N. Arnesen, leder for YS Stat. På linje med frontfaget Bibliotekarforbundets leder Monica Deildok legger til: - Takk til våre streikende ved Universitetsbiblioteket

i Stavanger som har stått i kampens første linje! Vi har lykkes med streiken, og vi har oppnådd et resultat der målet om en økonomisk ramme på linje med frontfaget i privat sektor er nådd! Hva ble så resultatet i staten? Alle ansatte i staten får et generelt tillegg på A-lønnstabellen på 12.000 opp til og med lønnstrinn 55. Fra lønnstrinn 56 blir det generelle tillegget på 2,7 %. Virkningsdato for tilleggene er satt til 1. mai. Relativt god lønnsvekst - Dette sikrer alle våre medlemmer en relativt god lønnsvekst, påpeker Bibliotekarforbundets leder. Det er ikke satt av pott til sentrale justeringsforhandlinger i år, men det er lagt inn noen justeringselementer i det sentrale oppgjøret pr 1. mai. Det legges 1 lønnstrinn på topp i alle lønnsrammene, noe som sikrer biblio-

tekarene i 1410 med lengst ansiennitet 1 lønnstrinn. Det gis også 1 trinn i bunnen av alle spennstillingene (stillinger der lønna er angitt å ligge i et spenn mellom en øvre og nedre grense). Dette gir uttelling for de som er tilsatt i det laveste innplasseringsalternativet i spennstillingene 1515 Spesialbibliotekar og 1077 Hovedbibliotekar. - Det er satt av en lokal pott på 1 % pr 1. september. I tillegg legges 0,1% i resirkulerte midler til den lokale potten. Dette gir en god økonomisk ramme for vårt lokale tillitsvalgte når de skal ut i 2.3.3-forhandlinger til høsten, sier Monica Deildok. I første rekke Hun retter en stor takk til de streikende, som har stått i første rekke i konflikten og har vært avgjørende for at disse resultatene ble oppnådd. YS Stats forhandlingsleder Pål N. Arnesen utdyper det generelle resultatet: - Vi vant fram med kravet om at resultatet for lønnsoppgjøret i frontfaget fortsatt skal være førende for offentlig sektor. Vi kjenner ikke det fulle resultatet for denne gruppa ennå, men skulle det bli høyere vil det reflekteres i tillegget pr. 1. mai neste år, opplyser han. - Når det gjelder kravet om at kompetanse skal lønne seg, er dette delvis innfridd ved at vi har oppnådd det samme resultatet som i privat sektor. Slik minsker vi risikoen for at staten

BF-tillitsvalgt John David Didriksen og varatillitsvalgt Linda Johnsen var i streik ved Universitetsbiblioteket i Stavanger. Biblioteket holdt stengt helt fram til det kommer en løsning 2. juni. (Foto: Erling Bergan)

18

Bibliotekaren 7/2012


[ TARIFF 2012 ]

YS er glad for fortsatt nedgang i sykefraværet Riksmegler Kari Gjesteby førte partene i det statlige tariffoppgjøret fram til enighet natt til lørdag 2. juni. (Foto: Jimmy Bjerkansmo)

taper konkurransen om ansatte med høy kompetanse, sier Arnesen. YS Stat har også fått en garanti for likebehandling av innleid arbeidskraft og fast ansatte. Oppgjøret har i tillegg resultert i en god likelønnsprofil. Uravstemning Resultatet av det statlige oppgjøret ble sendt ut til uravstemning blant alle YS Stats medlemmer. Torsdag 21. juni ble resultatet klart. 50 prosent hadde stemt, og av disse hadde 90 prosent sagt ja til resultatet som foreligger i årets lønnsoppgjør. - Jeg er fornøyd med at så mange har stemt ja. Dette viser at medlemmene våre er enige i at det lønte seg å streike, sier Pål N. Arnesen, som legger til: - Selv om så mange som 90 prosent av de avgitte stemmene er ja-stemmer, må vi følge YS Stats vedtekter. Her slås det fast at to tredjedeler av medlemmene må ha godtatt resultatet. Om dette ikke er tilfelle, er avstemmingen kun rådgivende, sier han. Og dagen etter fulgte YS Stats sektorstyre oppfordringen fra medlemmene, og vedtok resultatet.

For tredje gang på rad går sykefraværet ned. - Nedgangen er gledelige, og jeg velger å tro at dette skyldes mye godt arbeid med IA-avtalen, sier YSleder Tore Eugen Kvalheim. I følge Nav gikk sykefraværet ned fra 7,3 til 6,9 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Dette er det laveste nivået for 1. kvartal siden Nav startet med denne målingen i 2001. - Dette er andre gang sykefraværet går ned. I tillegg til innsatsen med IA-arbeidet, kan fjorårets endringer i reglene om oppfølging av sykemeldte være en medvirkende faktor til at fraværet har gått ned. Det skal bli spennende å se om fraværet fortsetter å synke også i neste kvartal, sier Kvalheim. Det legemeldte ukefraværet gjekk ned fra 6,1 til 5,7 prosent, mens det egenmeldte ligger uendret på 1,2 prosent. Nedgangen gjelder både menn og kvinner, alle fylker og alle næringer.

Nedgangen er størst for sykdommer som skyldes muskel- og skjelettplager. Totalt er det legemeldte sykefraværet redusert med 334 000 dagsverk. Nedgangen er størst for menn i alderen 25-29 år, med 11,5 prosent, og for arbeidstakere innen bygg og anlegg med 13,5 prosent. Nav melder også at sykefraværet har gått ned i alle diagnosegrupper, med unntak av sykdommer i luftveiene. Der økte sykefraværet fra 21 til 24 prosent. Stadig flere arbeidsgivere sender inn oppfølgingsplaner. Antall dialogmøter og bruken av graderte sykemeldinger er stadig økende.

Foto: Colourbox

En streik ble avblåst, andre fortsatte... Selv om streiken som BF var med i på statsområdet ble avblåst 2. juni for alle forbund innen YS og LO, fortsatte Unio streiken ennå noen dager – inntil de måtte bite i det sure eplet og be om frivillig lønnsnemd for å avslutte streiken. Og for de streikende i kommunesektoren og Oslo kommune gikk det også noen dager etter avslutning av streiken i det statlige oppgjøret, før også de kom i mål.

Bibliotekaren 7/2012

19


[ TARIFF 2012 ]

Det nyttet å streike i kommunesektoren Mange mener det burde ha vært unødvendig å streike i kommunesektoren i år. Og det kan de nok ha rett i. Men det betyr ikke at det var feil å streike. Det forteller kanskje heller at KS som arbeidsgiver var for defensive, da de burde ha tatt grep. Streikevåpenet var noe vi var nødt til å ta i bruk, da KS ikke kom med tilbud. Og etter nesten to ukers streik viste det seg at det var mulig å innfri vårt hovedpoeng: Offentlig ansatte skal holde tritt med lønnsutviklinga i privat sektor. Tekst & foto: Erling Bergan Redaktør

Bibliotekarforbundet gikk ut i streik da rammen som ble drøftet for kommunesektoren, lå klart under rammen til frontfaget. Men BF avblåste streiken da den økonomisk ramma kom på linje med frontfaget, altså den konkurranseutsatte industrien. - Dermed fremgår det med all verdens tydelighet at det lønte seg å streike, sa forbundsleder Monica Deildok da dette var realitetene i statlig sektor. Samme kunne sies om kommunal sektor.

20

Bibliotekaren 7/2012

Gjennomslag for at lønnsutviklingen skal holde tritt Det var tirsdag 5. juni kl 22.00 at det ble offentliggjort at det var enighet mellom alle organisasjoner på arbeidstakersiden og kommunesektorens organisasjon KS i tariffoppgjøret i kommunal sektor. Det avsluttet streiken, og samtlige streikende var tilbake på jobb fra arbeidstidens begynnelse onsdag 6. juni. - Streiken har gitt gjennomslag for at lønnsutviklingen for kommuneansatte skal holde tritt med lønnsutviklingen for ansatte i privat sektor både i år og fremover, sa forhandlingsleder Gunn Olander i YS Kommune.

Hva ble oppnådd? De viktigste elementene i oppgjøret er: • Oppgjøret har en total ramme på 4,07 prosent, det samme som i oppgjøret i staten. • Alle kommuneansatte (for stillinger som ligger i kapittel 4) får et lønnstillegg på 2,7 prosent eller minst 12 000 kroner. Virkningsdato er 6. juni. • Minstelønnssatsene er justert opp, der det gis mest til høgskolegruppene. Se ny minstelønnstabell her. • Det er avsatt 1,2 prosent til lokale forhandlinger. • Lørdags/søndags-tillegget er økt med


Streikevakter ved Drammensbiblioteket: Nina Fredrikke Lehne (til venstre) og Cecilie Bruun foran inngangen til Papirbredden, der Drammensbiblioteket ligger. Cecilie er tillitsvalgt og organiserte arbeidet i de to ukene streiken varte. BFs nestleder Margunn Haugland roser de streikende for å ha gjort en god jobb i en vanskelig situasjon.

15 kroner til 50 kroner. • Lokale tillegg gitt etter 1. august 2010, og/eller 1. januar 2011, skal komme oppå de nye minstelønnene. • Det samme gjelder også for kompetansetillegg gitt f.o.m. 1. mai 2008. Olander er også tilfreds med å ha slått tilbake arbeidsgivernes forsøk på å øke helgejobbingen for de som er i turnus. - Ingen tvinges til å jobbe mer enn hver tredje helg og det har vært et viktig prinsipp for YS Kommune, sier hun. Streiken har lønt seg YS Kommune er også fornøyd med at høgskolegruppene i kommunene

har fått et løft. Dette gjelder blant annet bibliotekarer. - Det er viktig at disse får lønnsmessig uttelling for sin kompetanse, sa Olander. - Vi har oppnådd resultater som viser at streiken har lønt seg. Vi har fått mer enn det som lå på bordet da vi gikk inn i streiken, sa BFs nestleder Margunn Haugland da streiken var over. Hun var vår forhandlingsleder på kommunal sektor. Og hun la til: - Samtidig er jeg glad for at det nå er en løsning. Våre streikende i Drammen og Stavanger har gjort en god jobb i en vanskelig situasjon. All ære til dem, sa hun.

Lokale forhandlinger Og nå er det lokale forhandlinger som står for døra. I og med meglingsresultatet, blir det lokale forhandlinger for stillinger plassert i alle tre kapitler i KS-avtalen. HVor godt årets tariffresultat i kommunal sektor blir alt i alt for BFs medlemmer, vet vi derfor ikke før protokollene fra disse lokale forhandlingene har kommet inn til BFs sekretariat.

Bibliotekaren 7/2012

21


[ TARIFF 2012 ]

Oslo-oppgjør i mål etter streik - Vi måtte gjennom streiken for å komme til dette resultatet, sier Kari Lifjell, Bibliotekarforbundets forhandlingsleder i Oslo-oppgjøret. Avtalen sier at dersom det viser seg at lønningene for arbeidere og funksjonærer i industrien øker mer enn forventet, skal dette ”reflekteres i de tillegg som gis” i neste års tariffoppgjør. Tekst & foto: Erling Bergan Redaktør

Tariffoppgjøret for de ansatte i Oslo kommune kom i mål 6. juni, etter en ukes streik. Og det var en rar uke, kan man trygt si. En uke etter at streiken var i gang i kommunesektoren for øvrig, og arbeidsgiver fremdeles ikke kunne legge mer på bordet enn det alle hovedorganisasjonene streiket for i KS-sektoren, da har ikke forbundene i YS og Unio noe annet valg enn å gå til streik også i hovedstaden. Men Akademikerne og Fagforbundet finner overraskende sammen om å godta et meglingsresultat! Og dette er et resultat med et betydelig innslag av lokale forhandlinger. Altså en profil vi forstår at Akademikerne gjerne vil ha, men som er svært lite i tråd med interessene til medlemmene i Fagforbundet. Tre andre LO-forbund bryter derfor vekk fra Fagforbundet og streiker sammen med YS og Unio. Enighet 6. juni Men etter en ukes Oslo-streik, der først staten får et resultat som gjør at streiken kan avsluttes, og det samme deretter skjer i KS-sektoren, megler partene i Oslo-oppgjøret seg gjennom en kveld og natt og kommer tidlig om morgenen 6. juni til enighet om en tariffavtale for de ansatte i Oslo kommune. - Vi er fornøyd med å ha fått i havn en avtale i dette tariffområdet, sier Kari Lifjell, Bibliotekarforbundets forhandlingsleder i Oslo-oppgjøret. Både YS, Unio og de tre LO-forbundene FO (barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer), Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes landsforbund sa ja til meklerens forslag. Avtalen som ble inngått sier at dersom det

22

Bibliotekaren 7/2012

viser seg at lønningene for arbeidere og funksjonærer i industrien øker mer enn forventet, skal dette reflekteres i de tillegg som gis fra 1. mai 2013. Som andre grupper i arbeidslivet - Våre medlemmer i Oslo kommune har krav på samme lønnsutvikling som andre grupper i arbeidslivet. Derfor er vi fornøyd med at vi nå har en avtale med Oslo kommune som reflekterer dette, sier Kari Lifjell. Den nye lønnsavtalen sikrer alle minst 10 750 kroner i generelt tillegg. Det blir en økning av minstelønnssatsene. Det skal gjennomføres lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet med virkning fra 1. juli tilsvarende 0,7 % av lønnsmassen på årsbasis. - Streiken har vært en del av det vi måtte gjennom for å komme til dette resultatet. En stor takk går til våre streikende, som har gjennomført dette på en svært god måte, sier Kari Lifjell. En unødvendig streikevår Avslutningen av streiken i Oslo var en del av det som i mange fagforeningskretser omtales som en unødvendig streikevår i offentlig sektor. Det som begynte med dårlig klima i statsoppgjøret, på grunn av tvil om tallgrunnlaget og hva man skulle regne at frontfaget hadde fått, fortsatte med dårlig forhandlingshåndverk fra statens side, både på administrativt og politisk nivå, for deretter å spre seg til manglende grep fra arbeidsgiversida på KS-sektoren, som til slutt gjør det vanskelig for Oslo kommune å bryte ut av den onde sirkelen. Og i og med at Fagforbundet og Akademikerne fant sammen uten streik i Oslo-oppgjøret, ble det ikke bare en unødvendig streikevår. Det ble også en underlig streikevår.

Lambertseter filial Tydeligere kunne ikke dette komme til uttrykk enn ved Lambertseter filial av Deichmanske bibliotek. BF hadde tatt ut medlemmer i streik ved denne filialen, vel vitende om at Fagforbundet hadde gjort det samme. Samme logikk gjaldt for Fagforbundet, slik at man – på rent praktisk grunnlag – søker å foreta streikeuttak som virker, som fører til at virksomheten man rammer faktisk stenger. Men når Fagforbundet plutselig finner sammen med Akademikerne, blir ikke bare tarifflogikken rar, selve streiken blir også rar. Våre medlemmer satt altså streikevakt utenfor en filial som stort sett holdt åpent. De visste hva som var bakgrunnen, og satt der med rak rygg og imponerende holdninger. De informerte publikum og gjorde det beste ut av situasjonen. Kari Lifjells ros til de streikende virker derfor svært fortjent.

Silje Grimseid (til venstre) og Sigrun Aas var streikevakter for Bibliotekarforbundet på Lambertseter filial av Deichmanske bibliotek. Det ble ikke helt som planlagt, ettersom Fagforbundet inngikk en overraskende avtale, sammen med Akademikerne, med Oslo kommune. Dermed var det nok ansatte på jobbe til at filialen kunne holde åpent det meste av tida under streiken. Men Silje og Sigrun gjennomførte streikevaktene sine på en god måte uansett. (Foto: Erling Bergan)


[ SKOLEBIBLIOTEK ]

Erfaringskonferanse i Program for skolebibliotekutvikling:

Ressursskolene viser seg fram Ingunn Astrup har vært på skolebibliotekkonferanse i Kristiansand med bidrag fra BFs studentstipend. Her er hennes rapport. Tekst & foto: Ingunn Astrup Redaktør

Lærelyst og leseglede i skolebiblioteket er et program for skolebibliotekutvikling i regi av Universitetet i Agder etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Programmet er en statlig satsing

for å styrke skolebiblioteket som arena for læring og lesing. Målet er å styrke elevenes leseferdigheter og informasjonskompetanse og å bedre lærernes kunnskap om skolebiblioteket som viktig ressurs i undervisningen. Programmet startet opp i 2009 og avsluttes neste år. I denne perioden har en rekke skoler blitt tildelt prosjektmidler

En bokutstilling om 2.verdenskrig, i forbindelse med et prosjekt på Vågå skule.

24

Bibliotekaren 7/2012

for å delta. I alt 61 skoler har vært med dette skoleåret, og alle landets fylker er representert. Noen av årets ressursskoler var representert med utstillinger og foredrag på erfaringskonferansen i Kristiansand 4.juni i år. Åsheim ungdomsskole Leseambassadører er tittelen på Åsheim ungdomsskoles prosjekt. Det handler om å bruke elever som ressurs i skolebiblioteket. Ved å knytte en gruppe elever tettere til skolebiblioteket oppnår man at biblioteket brukes mere aktivt av alle. Skolen har to leseambassadører på hvert årstrinn, og interesserte elever kan søke om å bli det. Det har vært et mål at leseambassadørene ved skolen selv skulle velge å definere oppgavene sine i prosjektet. Jentene på 8.trinn valgte å lage utstillinger. Ambassadørene på 9.trinn har ansvar for www.lesekongen.blogg.no der de legger ut boktips og drar i gang diskusjoner om bøker. De ansvarlige i 10. klasse valgte å promotere Manga (Japansk tegneserie) for å få flere gutter til å lese bøker. Gjennom sin kontakt med brukerne får leseambassadørene ideer til bokkjøp. De er også med på å handle inn nye sjangere og forfattere. Leseambassadørene arrangerer i tillegg bokprat og bokdager på både skolebiblioteket og folkebiblioteket. Lunsjmøtene med skolebibliotekaren hver mandag er uunnværlig for planlegging og gjennomføringen av dette prosjektet. Og følgene av alle tiltakene er ikke til å ta feil av: et større utlån av bøker. Lye skule Lye skule i Rogaland er en 1-7-skole. Deres prosjekt handler om et felles løft for leseopplæringen, og målet er


[ SKOLEBIBLIOTEK ]

at skolebibliotek og lærere skal være pådrivere for å gi elevene en god leseutvikling. For å oppnå dette har skolen satset på en kompetanseøkning hos lærerne når det gjelder lesing og bruk av skolebiblioteket. Skolen har blant annet begynt å bruke et eget kartleggingsverktøy for å måle elevenes leseferdigheter. Bibliotekkort for hver elev er et annet nyttig hjelpemiddel. På dette kortet registreres data om hva den enkelte eleven er interessert i å lese om, vanskelighetsgrad og hvilke bøker han/hun liker å lese, det være seg faktabøker, romaner, tegneserier eller annet. Eleven fører også opp favorittboken sin på kortet. Informasjonen på kortet oppdateres to ganger i året og registreres på skolens læringsplattform som hjelpemiddel for den som skal hjelpe elevene å finne litteratur. I tillegg til vanlige leselystaksjoner har skolen hatt fellesopplegg som månedens forfatter, månedens bok og opplegget Frå bok til film der skolebiblioteket også arrangerer skolekino. Vågå skule Informasjonskompetanseutvikling er Vågå skules satsningsområde. Biblioteket ved skolen har utdannet bibliotekar og er flittig besøkt av elever og lærere, men man ønsket å øke elevenes kunnskap og trening i å bruke digital informasjon. Lærerne på sin side hadde også behov for å øke egen informasjonskompetanse for å kunne rettlede elevene i informasjonssøk og kildekritisk tenkning. Det var også viktig å få på plass forpliktende og systematisk samarbeid mellom skolebibliotekar og faglærer. Skolen har som en del av prosjektet oppgradert det trådløse nettet ved skolen, og det er oppbygd en lenkesamling på hjemmesiden organisert etter fag: Gode hjelpere på nettet. Alle årstrinn har årlig et fast prosjektarbeid og bruker biblioteket aktivt i den sammenhengen. Skolebibliotekaren er krumtappen i dette arbeidet, særlig i den innledende fasen når elevene skal lage problemstilling og har behov for å søke i ulike typer kilder. En annen viktig faktor er det at biblioteket er åpent gjennom hele skoledagen til nytte og glede for både lærere og elever. Skolen har bibliotekar i 50 % stilling, og alle lærere har en time skrankevakt

i uka som en del av arbeidsplanen sin. Det er dessuten blitt utarbeidet læringsmål i informasjonskompetanse for alle klassetrinn. Rektor har nøkkelrolle I alle prosjektene spiller rektor en nøkkelrolle for å styrke biblioteket i organisasjonen. Gjettum ungdomsskole har biblioteket med i årsplanen og i skolens utviklingsplan. I vurderingssamtalen, for eksempel, har man med et eget punkt der man melder til foreldrene om hvor mye elevene bruker skolebiblioteket. Av andre innslag på konferansen vil jeg framheve Kåre Kverndokkens foredrag: 101 måter å lese leseleksa på om lesing, lesebestilling og tekstvalg, om hvordan få til en mer hensiktsmessig og variert leseopplæring for elever

i grunnskolen. Kverndokken kom nylig ut med bok om samme tema. Interesserte kan for øvrig gå inn på skolebibliotek.uia.no og lese mer om prosjektene. Det er også mulig å komme på besøk til de aktuelle skolene.

Leseambassadørene Lars Marius Larsen og Peter Arntzen Olaussen fra Åsheim ungdomsskole.

Bibliotekaren 7/2012

25


[ ARBEIDSMILJØ ]

Sitter seg syke på jobben Jobbstrekk og gode ergonomiske vaner holder de ansatte unna sykemelding. Muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsaken til sykefravær i Norge, og et stort problem i alle yrkesgrupper. Typiske «kontorplager» er smerter i rygg, nakke, skulder, samt den velkjente «musearmen». – Selv om de fleste bedrifter har investert i moderne ergonomiske kontormøbler, er det fortsatt altfor mange som sitter seg selv syke. Verste konsekvens av dårlige vaner og feil sittestilling på jobb er langtidssykemelding, sier fysioterapeut Jarle Marheim i Storebrand Helseforsikring. Storebrand Helseforsikring hadde lyst til å bidra til å endre den stygge statistikken og har nå lansert «Jarles jobbstrekk», en nettside med gratis filmer og råd til hvordan man ved hjelp av enkle grep og øvelser kan forebygge plager og redusere sykefraværet. Vanlige tabber Fysioterapeuten mener at de tre vanligste tabbene blant kontoransatte er gal innstilling på bord og pult, dårlig planlegging av arbeidsdagen og at arbeidet sluker alt av oppmerksomhet. – Det viktig å ta kroppens signaler på alvor, selv om plagene ikke alltid oppleves som alvorlige i starten. Det begynner gjerne med smerter fra øvre rygg og nakke, i skuldre eller i armen. Dette er vanlige plager, som er spesielt utbredt blant kontoransatte, sier Jarle. Lettere å forebygge enn å behandle Fysioterapeuten mener arbeidsgivere som tar problematikken på alvor, kan få en

vesentlig gevinst – både for de ansattes helse og bedriftens bunnlinje. – Man kan oppnå store resultater med små grep. Det er mye lettere å forebygge enn å behandle disse plagene, som i verste konsekvens kan bli kroniske hvis man påfører kroppen feil belastning over tid. Det er viktig at de ansatte får opplæring i hvordan man tilpasser arbeidsstasjonen etter egen kropp, og er bevisste på sittestilling og gode vaner, forklarer Jarle. Gratis jobbstrekk til alle Storebrand Helseforsikring har lansert «Jarles jobbstrekk», en gratis nettside med tips til hvordan man kan forebygge muskel- og skjelettplager. På siden finner du ikke bare råd om ergonomi og riktig sittestilling, men også en instruksjonsfilm med øvelser som kan spilles av på egen pc. Dermed kan alle som vil gjøre jobbstrekk sammen med Jarle – når det passer best i løpet av en arbeidsdag. – Jobbstrekkøvelsene motvirker og forebygger de negative effektene av stillesittende kontorarbeid. Dessuten er de fine fordi du blir bevisst kroppen din og den belastningen du selv påfører den gjennom arbeidsdagen, forklarer Jarle. Jarles jobbstrekk er gratis og tilgjengelig for alle. Du kan lese Jarles ergonomitips og gjøre jobbstrekk med Jarle på storebrand.no/jobbstrekk eller på Jarles jobbstrekks egen Facebook-side.

Stipend til studentmedlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre setter av midler til stipend for studentmedlemmer av BF ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø i 2012. Stipendet skal brukes til deltakelse på konferanser og seminar innen bibliotekbransjen. Forbundsstyret skal ha kortfattet rapport om hvilket utbytte man hadde av deltakelsen. Søknad sendes: bf@bibforb.no. Det er ingen søknadsfrist, søknader kan sendes hele året. Har du spørsmål, ring BFs sekretariat: 48 02 09 00.

26

Bibliotekaren 7/2012


Likestillings- og diskrimineringsombudet svarer

Sikkerhet og oppsigelse

SVAR: Det er forståelig at denne saken oppleves som ubehagelig og når spørsmålet om oppsigelse reises så bør du ta dette svært alvorlig. Du bør derfor kontakte din tillitsvalgte og be denne bistå deg i saken. Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om oppsigelsesvern. Det sentrale i denne sammenheng er at arbeidsgiver må ha en saklig grunn for oppsigelse.

Hensynet til barnas sikkerhet vil kunne være en saklig grunn for oppsigelse. Spørsmålet er om det finnes en måte hvor barnas sikkerhet kan sikres, samtidig som dine rettigheter som ansatt ivaretas. Når det gjelder nedsatt funksjonsevne er det en klar hovedregel om at det er forbudt å behandle deg dårligere enn andre ansatte på grunn av funksjonsnedsettelsen din, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Arbeidsgiveren har også en tilretteleggingsplikt på grunn av funksjonsnedsettelsen din. Han kan derfor ikke si deg opp, uten at det forsøkt godt nok med tilretteleggingstiltak for at du kan beholde jobben din. Tilretteleggingsplikten gjelder blant annet fysiske tiltak og organisatoriske tiltak. Arbeidsgiver har også en plikt til å drøfte ulike tiltak med deg. Arbeidsgiver skal også innhente råd og veiledning fra faginstanser hvis de ikke selv

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. (Foto: CF Wesenberg)

besitter nok kunnskap. Ombudet kan ikke gi en konkret vurdering av innholdet i saken uten flere opplysninger. Hvis saken ikke løses lokalt, kan du og din tillitsvalgte ta kontakt med ombudet for mer veiledning.

Med vennlig hilsen Sunniva Ørstavik Likestillings- og diskrimineringsombud

Foto: Colourbox

SPØRSMÅL: Jeg har jobbet med barn i mange år og har en nedsatt funksjonsevne som gjør at jeg har dårlig balanse og ikke kommer meg frem like fort som andre. Nå har arbeidsgiver innkalt meg til møte fordi de frykter at jeg ikke kan ta vare på barna hvis brannalarmen går. De truer med at de muligens vil bli nødt til å si meg opp på grunn av barnas sikkerhet. Har de lov til det?

Bibliotekaren 7/2012

27


BF-sekretariatet svarer

Oppfølging av langtidssykemeldte

SVAR: Du skal samarbeide med arbeidsgiver og har plikt til å medvirke i tilretteleggingsarbeidet, det vil si å bidra til å utarbeide oppfølgingsplan og delta på dialogmøte, og gi opplysninger til arbeidsgiver og NAV om egen arbeidsevne. Din diagnose

skal ikke være tema verken på dialogmøter eller i oppfølgingsplan. Du kan ha med deg en tillitsvalgt på dialogmøte. Planen skal beskrive hva som skal til for at du skal kunne komme helt eller delvis tilbake i arbeid. Du må bidra med opplysninger om egen arbeidsevne, være med på å diskutere mulige tilretteleggingstiltak eller andre mulige løsninger for at du skal kunne være i arbeidsrelatert aktivitet. Du og arbeidsgiver bør også diskutere om det er behov for bistand fra NAV, bedriftshelsetjeneste eller andre. Du skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i ditt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden,

endring av arbeidsutstyr, gjennomgått attføring eller lignende.

Med vennlig hilsen Kari S. Lifjell Rådgiver i BF

Samfunnsansvarkonferanse 2012 Tittel: Norske virksomheters samfunnsansvar ute og hjemme / Sted: Røde kors møtesenter i Hausmannsgata 7. / Tid: 11. september kl. 09.00 til kl. 15.00 Del 1: Tar norske virksomheter samfunnsansvar ute? Med Gro Granden, medlem av kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I tillegg har vi invitert Human Rights House Foundation til å holde innlegg. Del 2: Virksomhetenes innkjøp og investeringer Framtiden i våre hender forteller om deres nye rapport om offentlige innkjøp og KLP snakker om samfunnsansvarlige investeringer. Panel med innkjøpsansvarlige fra ulike sektorer. / Innspill og spørsmål fra salen Del 3: Hvordan kan vi i fagbevegelsen fremme samfunnsansvar? Eksempler og dialog. / Her ønsker vi fortsatt innspill fra forbundene om aktiviteter de har vært involvert i. Påmelding innen 4. september til : signe.karlsen@ys.no / Pris per deltaker: 800,Spørsmål om konferansen kan rettes til: gunn.kristoffersen@ys.no / Fullt program sendes ut i løpet av sommeren

28

Bibliotekaren 7/2012

Foto: Erling Bergan

SPØRSMÅL: Jeg er langtidssykemeldt og i den forbindelsen er det mange spørsmål som dukker opp: Hva forventes av meg i dialogmøtet? Må jeg oppgi diagnose og hva kan arbeidsgiver kreve av meg? Har jeg noen påvirkning på oppfølgingsplanen og kan arbeidsgiver pålegge meg andre arbeidsoppgaver enn de jeg vanligvis har?


[ ARBEIDSMARKEDET ]

Flere i arbeid Nasjonalbiblioteket er et multimedialt kunnskapssenter som har som oppgave å bevare og gjøre tilgjengelig den norske kunnskaps- og kulturarven. Det gjør vi gjennom ulike typer medier, som for eksempel bøker, tidsskrifter, aviser, musikk, film, foto, kringkasting og nett, med spesielt fokus på digitalisering og tilbud på digitale tjenester. Basert på dette har Nasjonalbiblioteket som oppdrag å bidra til å utvikle en nasjonal bibliotekpolitikk for alle bibliotek.

Bibliotekar -

Avdeling Tilvekst og kunnskapsorganisering Utarbeidelse av bibliografier er et av Nasjonalbibliotekets satsingsområder. Vi søker rett person til å delta i produksjon og videreutvikling av Nasjonalbibliotekets bibliografier. Bibliografiene produseres i dag i Bibsys og er tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettsider. Bibliografiarbeidet innebærer utstrakt samarbeid med forskningsbibliotekarer og systemutviklere. Stillingen er organisatorisk plassert i seksjon Kunnskapsorganisering monografier med arbeidssted Oslo. Stillingen vil også innebære deltakelse i seksjonens øvrige oppgaver. Til å delta i dette arbeidet søker vi en bibliotekar med interesse for bibliografisk arbeid og teknologisk utvikling For spørsmål om stillingen kontakt: Irene Hole, seksjonsleder, 924 63 554 / 23 27 61 18, irene.hole@nb.no eller Jonny Edvardsen, avdelingsdirektør, 75 12 11 45, jonny.edvardsen@nb.no

Søk på stillingen og se full utlysning på www.nb.no eller www.jobbdirekte.no/nb

Jobbdirekte AS

For landet sett under ett gikk tallet på sysselsatte personer opp med 1,8 prosent fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011, melder Statistisk sentralbyrå. Rogaland og Akershus hadde størst økning, med henholdsvis 3,5 og 3,0 prosent, mens økningen var minst i Hedmark og Telemark, begge med 0,2 prosent. Antall sysselsatte i de tjenesteytende næringene økte med 1,8 prosent fra 2010 til 2011. Den prosentvise økningen var størst i Akershus og Rogaland, med henholdsvis 3,3 og 2,8 prosent, mens Hedmark hadde minst økning med 0,6 prosent. Alle fylkene hadde en økning i disse næringene. Den prosentvise økningen i de tjenesteytende næringene var størst innenfor arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet mv, utleie av arbeidskraft og tjenester tilknyttet eiendomsdrift, som alle hadde en økning på mer enn 8 prosent. For offentlige tjenester, så som administrasjon, undervisning samt helse- og sosialtjenester, var økningen 1,9 prosent. Fra 2010 til 2011 har det vært en økning i andelen sysselsatte i befolkningen for alle aldersgrupper, unntatt i gruppen 15-19 år. Gjennomsnittsalderen for de sysselsatte var 41,5 år i 2011 mot 41,4 år i 2010 og 41,0 år i 2006. Høyest gjennomsnittsalder i 2011 var det i Hedmark med 43,1 år. Oslo hadde lavest med 39,4 år. Av kommunene var det kun Hå i Rogaland som hadde lavere gjennomsnittsalder enn Oslo, og høyest gjennomsnittsalder for sysselsatte hadde Bjarkøy i Troms og Kvalsund i Finnmark, med henholdsvis 47,7 og 46,0 år.

Søknadsfrist: 15.08.12

Stipend for BF-medlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre setter av midler til stipend for medlemmer av BF i 2012. Stipendet skal bidra til faglig utvikling for BFs medlemmer. Søknaden kan gjelde etter- og videreutdanning, kurs, aktiv deltakelse på arrangement, arbeid med større artikler for Bibliotekaren, studieturer, studieopphold, hospitering, prosjekt, m.m. Alle som er medlem av BF kan søke stipend. Medlemmer i statssektoren oppfordres spesielt til å søke. Det er ingen søknadsfrist, søknader kan sendes hele året. Stipendmidler tildeles fortløpende etter vurdering. Søknader skal inneholde oversikt over alle kostnader, egenandeler og andre bidrag. Etter at stipendet er brukt, skal søkeren sende BF en kortfattet rapport om hva som er gjort og hvordan midlene er brukt. Skriving av artikkel til Bibliotekaren kan være en del av gjenytelsen for tildelt stipend. Søknad sendes til bf@bibforb.no

Bibliotekaren 7/2012

29


ISDN

ISBN

Skal du søke eller arkivere må du vite forskjellen på ISDN og ISBN

Flinke folk kjenner til den viktige forskjellen. Ønsker du å utgjøre en stor forskjell som informasjonsforvalter, så har vi ledige jobber innen bibliotek, dokumenthåndtering, arkiv og webpublisering. Xtra personell er spesialister på å finne riktig jobb til riktig person. Xtra personell – stolt leverandør av flinke folk.

tlf: 02360

www.xtra.no


Bibliotekarforbundet Sekretariatet Leder: Monica Deildok Postadresse: Bibliotekarforbundet Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt 11, Oslo (øverst i Tollbugata) Telefon: 48 02 09 00 E-post: bf@bibforb.no URL: www.bibforb.no

Forbundsstyret

Innmeldingsskjema

Navn

Født

Adresse

Tlf.

Mobil

Postnr.

E-post:

Yrkesaktiv

Poststed

Innmelding på nett: www.bibforb.no Godkj. Bibliotekareksamen (År)

Student

Leder Monica Deildok Mobil: 41 21 23 57 E-post: monica.deildok@bibforb.no Nestleder Margunn Haugland Mobil: 99 01 44 19 E-post: margunn.haugland@bibforb.no Styremedlemmer Elisabeth Bergstrøm, Longyearbyen bibliotek Monica Skybakmoen, Elverum bibliotek Mette Rysjedal, Fjaler folkebibliotek Knut Hverven, Lovisenberg diakonale høgskole Monica Roos, Høgskolen i Bergen Varamedlemmer Randi Egge Svendsen, Moss bibliotek Anne Husøy, Molde bibliotek Kari Angelsen, Bodin videregående skole Gro F. Haugastuen, Statoil Arild Skalmeraas, Høgskolen i Telemark

yrkesativ I Ikke mai 2009 åpnet BF for å ta imot Fra og med januar-nummeret 2010 har innmeldinger på nett. Både studenter og vi derfor tatt innmeldingsskjema av Arbeidsgiver Sektorut (Komm/Stat/Fylke/Priv) ferdig utdanna bibliotekarer kan fylle inn et Bibliotekaren. Det har stått jevnlig i bladet Arbeidssted skjema på våre nettsider og klikke Sendsiden startenTlf.i 1993. Men nå er dette altså knappen. Så er de registrert som medlem. ikke lenger nødvendig. Adresse Faks. Ferdig utdanna bibliotekarer må sende Trenger du hjelp med innmelding på Postnr. Poststed dokumentasjon på bibliotekarutdanning nett, tar du kontakt med BF-sekretariatet i posten til BF. Ellers er alt elektronisk. tlf 48 02 09 00 eller bf@bibforb.no. Ansiennitet fra Stilling BF - sek ret ariatet har mottatt 70 innmeldinger Stillingskode Årslønn 100% / Lønnstrinn Stillingsandel på denne måten fra mai til desember 2009. Av disse Dato 18 studentmedSignatur gjaldt lemskap og 52 bibliotekarmedlemskap. Rutinen Kontingentsatser: Yrkesaktive: 1,32 %nå av bruttolønn. virker godt, og bør være (Min. kr. 2220 pr. år. / Maks. kr. 4800 pr. år.) Ikke-yrkesaktive: kr. 250 pr. år. Studenter: pr. skoleår. tilgjengelig forkr. 100 alle som ønsker medlemskap. Skjemaet sendes: Bibliotekarforbundet, Lakkegt. 21, 0187 Oslo, vedlagt dokumentasjon av bibliotekarutdanning.

Fylkeslag Finnmark Ragnhild Måsø Tana bibliotek Telefon: 46 40 03 16 E-post: ragnhild.maso@tana.kommune.no

Sogn og Fjordane Gry Hatlelid Årdal bibliotek Telefon: 47 26 18 61 Epost: gha@ardal.kommune.no

Vestfold Trygve Kikut Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Telefon: 95 24 22 78 E-post: trygve@tnb.no

Troms Marit Somby Troms fylkesbibliotek Telefon: 47 30 40 49 Epost: marit.andersen.somby@tromsfylke.no

Hordaland Irene Eikefjord Universitetsbiblioteket i Bergen Telefon: 95 74 71 52 E-post: ireneeikefjord@gmail.com

Buskerud Bror Von Krogh Kongsberg videregående skole Telefon: 90 77 85 46 E-post: bror.krogh@skole.bfk.no

Nordland Grete Gløsen Josefsen Rana bibliotek Telefon: 95 06 65 26 E-post: grete.g.josefsen@rana.kommune.no

Rogaland Elisabeth Haug Hetland videregående skole Telefon: 95 16 16 86 Epost: elihaug@gmail.com

Hedmark og Oppland Øystein Stabell Oppland fylkesbibliotek Telefon: 93 63 84 23 Epost: Oystein.Stabell@oppland.org

Trøndelag Morten Haugen Høgskolen i Nord-Trøndelag Telefon: 41 51 76 33 Epost: bokmorten@gmail.com

Agder Mari Hauge Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Telefon: 99 16 12 78 E-post: mari@aabk.no

Østfold Lise Haugen Larsen Moss bibliotek Telefon: 97 70 10 20 E-post: lise.haugen.larsen@moss.kommune.no

Møre og Romsdal Hilde Gjessing Møre og Romsdal fylkesbibliotek Telefon: 90 79 92 45 E-post: hilde.gjessing@mr.fylkesbibl.no

Telemark Kari Moldvær Porsgrunn bibliotek Telefon: 93 21 58 41 E-post: karim@porsgrunn.folkebibl.no

Oslo/Akershus Siri Iversen Norsk lokalhistorisk Institutt Telefon: 93 43 11 05 E-post: siri.iversen@lokalhistorie.no

Bibliotekaren 7/2012

31


B-PostAbonnement Returadresse: Bibliotekarforbundet Postboks 431 Sentrum 0103 Oslo

Hysj, vi lyser ut en biblioteksjefstilling… Å lyse ut en ledig stilling er en ganske entydig affære, tenker du kanskje. Enten er den utlyst. Eller så er den ikke utlyst. Du kan altså svare med et ja eller nei, når noen spør om en stilling har vært lyst ut? Men, nei, så enkelt er det ikke. For en utlysing skal være en kunngjøring som på en rimelig måte blir kjent for de som bør eller kan ha interesse av utlysningen. Enten det gjelder utlysning av en anbudskonkurranse i EU, eller invitasjon til jubileumsfest for et studentkull. Den rimelige måten å lyse ut et større anbud på overfor mulige entreprenører i EU, er selvfølgelig ikke postlista biblioteknorge, og tilsvarende er det ikke rimelig at et bibliotekstudentkull fra Dælenenggata kunngjør sitt jubileumstreff i Frankfurter Allgemeine. Det er forskjell på å åpne vinduet og rope over til naboen, og å kjøpe helside i Aftenposten. Hva vil det si å ha utlyst en stilling? Ikke helt greit å svare entydig på? Nei, det er ikke det. Og vi skal ha litt slingringsmonn når vi vurderer dette. Men når en biblioteksjefstilling bare lyses ut i lokalavisa, er det åpenbart noe som skurrer. For det kan ikke regnes å være noen fornuftig måte å gjøre stillingen kjent for potensielle søkere i bibliotekmiljøet i Norge. Noen ganger aner man at slike måter å lyse ut på, har sammenheng med at man egentlig ikke ønsker andre søkere. Man har allerede noen som man lokalt har lagt sin elsk på. Eller kanskje en ansatt som man ikke vet hvor man skal omplassere. Eller en som ikke viser ubehagelig mye lederskap og selvstendighet. Det har blitt både lettere og vanskeligere å orientere seg i utlysingsmarkedet i det digitale nettsamfunnet, sammenlignet med de gamle dagene med Norsk lysningsblad på papir. Nå skal alle offentlige stillinger registreres hos NAV. Og ellers er det finn.no som har ganske stor dekning. For folk på målbevisst jobbjakt, er dette

hovedarenaene å følge med på. Men det er mange som – med hell – skifter jobb etter å ha funnet en ny utfordring interessant, men uten å ha vært på bevisst jakt etter noe nytt. For å treffe disse, og for å gjøre spesielle miljøer oppmerksomme på en ledig stilling, hva den har å by på, hvem de ønsker i stillingen, osv, så bør utlysing også gjøres i bransjeorganer. Ah, tenker du. Her kommer tekstreklamen. Redaktøren har et vikarierende motiv, et ønske om flere stillingsannonser i Bibliotekaren. Vel, det er ikke usant. Men antall stillingsannonser, og prisene vi har satt på dem, er uten betydning for vår økonomi. Jeg tenker bare på at ledige stillinger skal få mange og gode søkere. Og at jobbsøkende skal bli kjent med flere muligheter. Det får da være et hederlig nok motiv. Med dette i bakhodet lurer jeg på en ting: Hva tenker arbeidsgivere og ulike sjefer på, når de først lager stillingsutlysning og fastsetter søknadsfrist, og først etterpå kontakter fagbladet og spør om når neste utgivelse er? Herved er utfordringa gitt: Ledige stillinger, og kanskje spesielt biblioteksjefstillinger, bør markedsføres langt bedre enn bare å legges på NAV. Bruk postlista, bruk riksaviser, bruk hva dere vil. Og vil dere treffe målgruppa på en presis og billig måte? Da er det bare å ta kontakt…. Var dette reklame? Nei, som en god, moderne bibliotekar stikker jeg bare huet fram og markedsfører produktet mitt! Slik dere som har ledige stillinger også burde gjøre...

Erling Bergan Redaktør

Sitatet

”Aksjonar må koma godt i gang og slutta i tide. Særlig når motparten er det offentlige. Det forsto bøndene betre enn dei langtidsutdanna i Unio.” Andreas Hompland i artikkelen ”Høgt utdanna gateteater” i Dagbladet 10. juni 2012.

bk1207  

http://www.bibforb.no/filestore/BIKA/BIKA/bk1207.pdf