Page 1

 

Undersøkelse av  matpåstander  ved     Skeisvang  videregående  skole        

           


Mister tomater  smak  av  å  ligge  i  kjøleskap?       Espen  Falkeid,  Ask  Heggen  &  John  Lea   06.03.13     Påstanden  er  at  tomater  mister  smaken  av  å  ligge  i  kjøleskap  og  blir  fortere  bløte.   Denne  påstanden  er  hentet  fra  bestemoren  til  John  Lea.  I  tillegg  er  denne  matpåstanden   nevnt  på  TV2-­‐programmet  ”God  Morgen  Norge”     Stikkord:  tomater,  holdbarhet,  ulike  oppbevaringssteder,  smak  

Utstyret  vi  trengte,  var:     6  tomater   Kjøleskap   Skap     Fremgangsmåten  vår  var  å  legge  3  tomater  i  et  kjøleskap  og  3  tomater  i  et  skap,  2  av   dem  i  en  lufttett  pose.  Vi  lot  dem  ligge  der  i  5  dager.  Deretter  skar  vi  dem  opp,  og  smakte   på  dem  for  å  se  om  det  var  noen  forskjell.  Vi  var  4  personer  som  smakte  på  de  ulike   tomatene.    


Resultatet ble  at  tomaten  som  ikke  hadde  ligget  i  pose,  råtnet.     I  smakstesten  kom  vi  frem  til  at  det  var  en  klar  forskjell  mellom  kjøleskap  og  vanlig  skap,   de  som  hadde  ligget  i  kjøleskap  hadde  merkbart  mindre  smak  og  var  bløtere.  De  som  lå  i   skap  var  mye  mer  smakfulle  og  faste.  Vi  har  ført  resultatene  i  en  tabell,  og  rangert   tomatene  fra  1  til  10  hvor  10  er  det  beste.  Disse  resultatene  er  etter  5  dagers   oppbevaring,  og  vi  har  basert  resultatene  på  at  tomatene  ligger  på  høyeste  mulige  sum   når  man  kjøper  dem  på  butikken.  Når  vi  har  skrevet  ”smak”  i  tabellen  så  mener  vi  hvor   gode  de  er  i  forhold  til  de  som  kommer  rett  fra  butikken.  2  av  deltakerne  i  smakstesten   hadde  et  nøytralt  forhold  til  tomat  i  utgangspunktet.         Oppbevaringsplass    

Skap

kjøleskap

Smak

8

5

Utseende

6

4

Konsistens

8

4

Sum

22/30

13/30

  Konklusjonen  er  at  tomater    er  best  på  alle  måter  dersom  de  legges  i  skap  og  ikke   kjøleskap.  Grunnen  til  dette  er  at  ved  temperaturer  under  12,5  celsius  stopper   modningsprosessen,  noe  som  betyr  at  umodne  tomater  som  oppbevares  i  et  kaldt  miljø   ikke  utvikler  optimal  smak.  Fordi  tomaten  fortsetter  å  modnes  også  etter  at  den  er  blitt   rød,  bør  den  alltid  med  tanke  på  kvalitetshensyn  oppbevares  i  romtemperatur.  Vi  kom   også  fram  til  at  tomater  som  ikke  ligger  i  en  lufttett  pose  vil  råtne  fortere  enn  de  som   ligger  i  en  lufttett  pose  eller  i  et  kjøleskap.     Feilkilder:  Tomatene  hadde  kanskje  ikke  samme  kvalitet  når  de  ble  kjøpt.  En  annen   feilkilde  kan  være  at  den  første  tomaten  påvirket  smaksløkene  våre  i  den  grad  at  det  var   vanskelig  å  skille  mellom  de  ulike  tomatene.  Vi  kunne  også  hatt  enda  flere  som  smakte   på  tomatene.       Takk  til   Bestemor  Sigrid  Lea  


God morgen  Norge,  TV2   Erik  Vie       Kilder:     http://no.wikipedia.org/wiki/Tomat   http://www.tv2.no/gmn/maten-­‐som-­‐ikke-­‐boer-­‐oppbevares-­‐i-­‐kjoeleskapet-­‐ 3843707.html      


Påvirkes poteter av salt når du koker dem? Båsen, Erik Haugland | Emmerhoff, Jonas Yang | Nilsen, Kristian Mellingen Oppsummering: Forsøket gikk ut på å koke poteter, med og uten salt, for å finne ut om dette gjør en forskjell når det gjelder smak og konsistens. Til tross for diverse feilkilder, kom vi frem til at det ikke er en forskjell. Stikkord: Poteter, salt, koke, blindtest, konsistens og smak Innledning: Hensikten med dette forsøket var å finne ut om poteter påvirkes annerledes når de kokes med salt. Ulike uoffisielle kilder mener ulikt når det gjelder bruk av salt under koking av poteter. Dette er noe vi selv har lurt på, og det var derfor interessant å undersøke dette. Utstyrsliste: •

Begerglass

Termometer

Gassbrenner

Gassbrennerstativ

Fyrstikker

Kniv

Aluminiumsfolie

Fremgangsmåte: 1. Vi gjorde klar to poteter i hver sitt begerglass med vann, og tilsatte salt i det ene begerglasset. 2. Vi tente gassbrennerne, og satte dem under gassbrenner stativene, og satte begerglassene oppå. For å måle temperaturen hadde vi et termometer i hvert begerglass. 3. Til slutt dekket vi begerglassene med aluminiumsfolie som lokk. Vi ventet til potetene kokte opp, og lot dem småkoke på svak varme i 10 minutter.


Resultat: Testområde

Forskjell

Frekvens

Prosent

Konsistens

Ja

5

71 %

Nei

2

29 %

Ja

4

57 %

Nei

3

43 %

Smak

Totalt:

7 testpersoner

Konklusjon: Potetene fikk, i følge testpersonene ved blindtesten, forskjellig konsistens og ikke smaksforskjell. Testpersonene hadde ulike meninger om hvilken potet som hadde hvilken konsistens og smak, og om det i det hele tatt var forskjeller. I forsøket kjenner vi til ulike feilkilder. Vi brukte kun to poteter av samme sort. Dette kan bety at andre typer poteter reagerer annerledes. I tillegg er det vanskelig å beregne


mengde salt og vann når én potet skal kokes i et lite begerglass. En tredje feilkilde er subjektiv oppfattelse av potetene. Vi brukte én av testpersonene til å kontrollere dette. Denne testpersonen rapporterte forskjell i smak og konsistens mellom to potetbiter, som begge var ifra samme potet. Vår konklusjon er at forsøket ikke har tilstrekkelig omfang. Med det mener vi at vi ikke har nok grunnlag til å trekke en endelig konklusjon. Dette forsøket burde vært gjennomført med flere poteter av ulike typer, noen kokt med og noen kokt uten skall. Det vi imidlertid har oppdaget i dette forsøket, er at det kan være antydning til forskjell. Grunnet tid og penger hadde vi ikke mulighet til å gjennomføre forsøket med ønsket omfang. Takk til: Takk til Erik Vie for moralsk og pedagogisk støtte gjennom forsøksperioden. Takk til Torkel Sinnes, Simen Saltvedt og Johannes Matre for å stille opp som testpersoner.

                                         


Blir bananer  fortere  brune  av  å  ligge  med  epler?   -­‐  Og  har  det  noe  å  si  om  det  ligger  i  poser?     Malene  Breivik  ,  Audun  Olsen  ,  Lene  Osmundsen,    Marte  Søreng.     Kort  oppsummering:     Vi  sjekker  bananenes  modningsprosess,  og  dens  innvirkning  av  epler.  Ved  dette  forsøket   skal  vi  finne  ut  hvor  det  er  best  å  oppbevare  bananene.       Stikkord:     Banan,  eple,  modningsprosess,  tid,  eten  og  feilkilder.     Innledning:     Vårt  formål  med  dette  forsøket  er  å  teste  ut  matpåstanden  "Bananer  blir  fortere  brune   av  å  ligge  sammen  med  epler".  Vi  gjorde  forsøket  i  et  tidsrom  på  6  dager,  der  vi  sjekket   bananene  etter  5  og  6  dager.       Utstyr:     4  bananer   2  epler   2  plastposer     Fremgangsmåte:     1. Legg  2  bananer  i  et  åpent  rom.  Legg  en  av  dem  sammen  med  et  eple.   2. Legg  2  bananer  i  hver  sin  pose,  en  av  dem  sammen  med  et  eple.     3. Vent  5  dager  og  sjekk  bananene.  Er  det  forskjell  i  brunfargen  på  dem?   4. Sjekk  dem  igjen  neste  dag.  Ser  vi  tydeligere  forskjeller?     Resultat:     Første  dagen:  Dagen  vi  startet  med  forsøket,  her  er  bananen  helt  vanlig  uten  mange   brune  prikker  og  merker.  


Femte dagen:  Det  var  ikke  noen  merkbar  forskjell  på  bananen  som  lå  alene  i  et  åpent   rom,  og  bananen  som  lå  sammen  med  eple  i  et  åpent  rom.  Bananen  som  lå  sammen  med   eple  i  en  lukket  pose,  hadde  blitt  litt  brunere  enn  bananen  som  lå  alene  i  en  pose.   Bananene  som  lå  i  pose  hadde  også  blitt  mindre  brune  enn  dem  som  lå  i  et  åpent  rom.      


Bananen som  lå  i  åpent  rom  sammen  med  eplet.    

Bananen som  lå  alene  i  pose  

Bananen som  lå  alene  i  åpent  rom.  


Bananen som  lå  sammen  med  eplet  i  pose.       Sjette  dagen:  Siste  dagen.  Ingen  merkbar  forskjell  i  dag  heller  på  de  to  bananene  som  lå   i  åpent  rom.  Heller  ikke  noen  merkbar  forskjell  på  bananene  som  lå  i  pose.  


Banan med  eple.    

Banan alene  i  pose.    

Banan med  eple  i  pose.    


Banan alene  i  rommet.      

Venstre:  Bananen  som  lå  sammen  med  eple  i  pose.  Høyre:  Bananen  som  lå  sammen  med   eple  i  åpent  rom.    

Venstre:  Banan  som  lå  alene  i  pose.  Høyre:  Banan  som  lå  alene  i  åpent  rom.        


Dager Første   dag   Femte   dag   Sjette   dag  

Banan for  seg   selv   Gul  og  uten   merker,  ny.   Brune  merker   og  prikker.   Blitt  mykere   Store  deler  av   bananen  var   brun.  Like   moden  som   den  andre   bananen  i   åpent  rom.   Tynt  og  skjørt   skall.  

Banan med  eple  i  pose   Banan  for  seg   selv  i  pose   Gul  og  uten  merker,  ny.   Gul  og  uten   merker,  ny.   Noen  få  brune  prikker,   Noen  få  brune   men  flere  enn  den  andre   prikker,  men   bananen  i  pose.   ellers  så  den   ganske  ny  ut.   Det  er  kommet  flere   Fortsatt  veldig   brune  prikker.  Tydelig   fin,  bare  noen   flere  merker  enn  den   får  brune   andre  bananen  i  pose,   prikker  og   mer  moden  også.  Vanlig   merker.  Vanlig   tykkelse  på  skallet,  men   tykkelse  på   skjørt.   skallet,  men   skjørt.  

Banan med  eple   Gul  og  uten  merker,  ny.   Brune  merker  og  prikker.   Blitt  mykere   Store  deler  av  bananen  var   brun.  Like  moden  som  den   andre  bananen  i  åpent  rom.   Tynt  og  skjørt  skall.  Man   kunne  se  at  eplet  var   brunere  inni,  enn  eplet  i   posen.  

    Konklusjon:   Etenet  i  eplet  gjør  at  bananen  modnes.  Bananene  som  lå  i  et  åpent  rom  kan  ha  blitt   påvirket  av  andre  faktorer,  som  gjorde  at  begge  ble  like  brune.  Vi  kan  se  i  posen  at   bananen  som  lå  sammen  med  eplet  hadde  blitt  litt  brunere  enn  den  som  lå  alene  i  en   pose.  En  feilkilde  her  kan  være  at  effekten  av  etenet  i  eplet  har  avtatt  etterhvert.  En   annen  feilkilde  kan  være  at  det  var  blitt  hull  i  posen.  Vi  så  også  at  eplene  var  forskjellige,   den  som  var  ute  i  rommet  var  tørr  mens  den  som  var  inni  posen  var  saftig.  Dette  kan   skyldes  reaksjoner  med  bananene,  men  er  på  ingen  måte  noe  vi  kan  bekrefte.       Det  viste  seg  at  bananene  som  lå  inni  posene  modnet  saktere  enn  de  som  var  utenfor   posene.  Dette  kan  være  fordi  mangelen  på  oksygen  i  posene  gjorde  at   modningsprosessen  ble  forsinket  betraktelig  (mangelen  på  oksygen  virket  da  inn  på   hvor  effektivt  det  modnet)  og  resultatet  av  dette  var  da  at  de  ikke  fikk  noen  flekker.  Vi  er   ikke  helt  sikre  på  om  dette  var  tilfellet,  men  med  bedre  tid  kan  vi  finne  ut  av  dette.         Bananene  som  lå  inni  posene  smakte  også  verre  enn  de  som  lå  utenfor.  Vi  vet  at  bananer   blir  søtere  etter  hvert  som  de  modnes,  og  siden  banane  utforbi  posene  var  kommet   lengre  i  modningsprossessen  en  de  som  lå  i  posen,  kan  vi  trekke  den  slutningen  at  det  er   derfor  bananene  i  posene  smakte  verre  en  dem  utforbi.       Frukt  bør  oppbevares  i  pose  om  det  skal  spises.  Mulig  forklaring  på  hvorfor  bananen   som  lå  i  pose  sammen  med  eplet  ble  mindre  brun  enn  den  som  lå  i  åpent  rom,  kan  være   at  det  ble  mindre  oksidasjon  i  eplet.        


Griner man  mindre  om  man  tygger  tyggis  mens  man   skjærer  løk?    

Forfattere: Suzana  Murati,  Lisbeth  Skjelde  og  Emilie  Stueland  

Kort oppsummering:  Ved  dette  forsøket  fant  vi  ut  at  vi  ikke  gråter  mindre  når  vi  tygger  tyggis.    

Stikkord: Løk,  tyggis  og  tårer  

Innledning: Vi  ville  finne  ut  om  det  var  en  måte  vi  kunne  unngå  å  grine  eller  hvert  fall  grine   mindre  når  vi  skjærer  løk,  og  den  myten  vi  ville  teste  var,  om  vi  griner  mindre  av  å  skjære  løk   med  tyggis  i  munnen.    

Fremgangsmåte: Vi  begynte  aller  først  ved  å  skrelle  av  løken.  Så  skjærte  vi    løken  på  tvers  med   en  kniv.  Deretter  skjærte  vi  denne  halvdelen  i  mindre  biter.  Etter  en  liten  stund  utførte  vi  den   samme  prosessen  på  den  andre  halvdelen  av  løken.  Bare  at  denne  gangen  tygget  vi  tyggis.    

Utstyr: • • • •

               

kniv 3  løk   tyggis   papir    


Resultat: Resultatet  på  forsøket  var  at  myten  var  usann.  Vi  fikk  faktisk  mer  tårer  med  tyggis  enn   det  vi  fikk  uten.  

 

Uten tyggis  

Med tyggis  

Emilie

svak reaksjon  

større reaksjon  

Suzana

svak reaksjon  

større reaksjon    

Lisbeth

svak reaksjon  

større reaksjon  

  Konklusjon:  Vi  merket  at  effekten  av  løken  hadde  større  effekt  på  oss  når  vi  skjærte  den  mens  vi   tygget  tyggis  enn  uten.  Dette  kan  være  på  grunn  av  at  tyggisen  var  ganske  sterk  i  seg  selv  som   fikk  tårene  til  å  trille.  Men  dette  er  forskjellig  fra  person  til  person.  Noen  reagerer  mindre  med   tyggis,  mens  andre  reagerer  mer  med  tyggis.    

Feilkildene i  dette  forsøket  kan  være:  At  vi  skjærte  løken  på  et  papir.  Det  kan  gjøre  at  papiret   trekker  opp  saften  fra  løken.  En  annen  feilkilde  kan  være  at  løken  har  ligget  i  kjøleskapet  i  5   dager,  som  kanskje  gjør  at  løken  har  tørket  litt  inn.        

Takk til:  Erik  som  betalte  utstyret  vi  trengte.    

                             


Løk -­‐  bakteriebombe,  eller  ei?  

Av Hanna  Friis  Hausken,  Kristine  Kibsgaard  og  Dorthea  Qvale  

Trekker løk  virkelig  til  seg  større  mengder  bakterier  fra  lufta,  enn  andre  grønnsaker?   I  dette  forsøket  har  vi  testet  nettopp  dette  ved  å  sammenligne  bakterieveksten  i  en   løk  med  bakterieveksten  i  en  agurk.  

Stikkord: løk,  agurk,  tildekking,  petriskåler,  bakterievekst  

Vi har  hørt  en  matpåstand  som  går  ut  på  at  om  man  er  syk,  kan  man  sette  en  halv  løk  i   rommet,  og  over  natten  vil  løken  da  trekke  til  seg  bakterier  du  puster  ut.  Om  morgenen  vil   du  føle  deg  bedre,  og  løken  vil  være  full  av  bakterier.  Vi  har  også  hørt  at  man  ikke  bør  spise   oppkuttet  løk  som  har  ligget  utildekket,  da  dette  vil  være  en  bakteriebombe.   Vi  ønsket  å  utforske  denne  påstanden  og  gjøre  den  om  til  et  forsøk,  sånn  at  vi  kan   finne  ut  om  løk  faktisk  trekker  til  seg  så  mye  bakterier  som  noen  påstår  at  den  gjør.  For  å   kunne  vurdere  om  forskjellene  i  bakteriefloraen  er  er  spesiell  for  løk,  ønsket  vi  å   sammenligne  med  agurk.   Vårt  ønske  med  dette  forsøket  er  å  finne  ut  om  det  er  en  betydelig  forskjell  på  hvor   mye  bakterier  en  oppskjært  løk  trekker  til  seg  i  forhold  til  andre  matvarer.   Når  en  utfører  et  forsøk  er  det  viktig  å  være  bevisst  på  at  det  kan  være  flere  faktorer   som  spiller  inn  på  resultatet  enn  det  man  i  utgangpunktet  har  tenkt  over.   Mulige  feilkilder  ved  dette  forsøket  kan  være:   • • •

at petriskålene  var  gått  ut  på  dato   uønskede  bakterier  fra  hender,  redskaper  eller  omgivelser  kan  ha  påvirket  forsøket   den  ferske  agurken  var  svært  fuktig,  bakteriene  blir  dermed  fordelt  lettere  i  skålen   enn  fra  de  andre  testobjektene.  Vi  kunne  ha  valgt  og  påføre  den  mer  forsiktig  for  at   mengden  skulle  blitt  mer  lik   løken  og  agurken  kan  ha  stått  for  lenge,  slik  at  forskjellene  mellom  tildekket  og   utildekket  jevnes  ut  

Utstyr vi  har  brukt  i  dette  forsøket:   -­‐  8  petriskåler   -­‐  løk   -­‐  agurk   -­‐  kniv   -­‐  glasskåler   -­‐  aluminiumsfolie   -­‐  varmeskap    


Framgangsmåte: Vi  skjærte  opp  en  løk  og  en  agurk.  Vi  la  to  oppskjærte  løkbiter  oppi  en  glasskål  uten  å  dekke   dem  til.  Deretter  la  vi  to  oppskjærte  løkbiter  oppi  hver  sin  glasskål  og  dekket  dem  til  med   aluminiumsfolie,  slik  at  de  skulle  være  beskyttet  mot  stadig  tilførsel  av  nye  bakterier.  Vi   fulgte  den  samme  oppskriften  med  agurken.  Vi  hadde  i  alt  fire  biter  av  hver.  Grunnen  til  at  vi   brukte  to  tildekkede  og  to  utildekkede  biter  av  samme  grønnsak,  var  for  å  kunne   sammenligne  og  vurdere  feilkilder  i  større  grad.  Vi  lot  grønnsaksbitene  stå  i  fem  dager.     Dag  fem  fant  vi  fram  petriskåler.  Vi  gnidde  overflaten  av  grønnsaksbitene  på  det  som   kalles  agar,  som  er  den  bakterieframkallende,  geléaktige  substansen  oppi  petriskålene.  Vi   skjærte  også  av  en  liten  bit  av  løkbitene  og  agurkbitene  som  vi  la  oppi  petriskålene  for  å  se   den  spesifikke  bakteriefloraen  vi  ville  få  direkte  rundt  grønnsakene.     Deretter  la  vi  petriskålene  i  varmeskap  på  37ºC,  for  at  bakteriene  skulle  ha  et  ideelt   miljø  å  florere  i.  Vi  sjekket  resultatene  etter  28  timer  og  etter  50  timer.  

   

Resultat: Første  måling,  etter  28  timer  i  varmeskap.      

Tildekket 1  

Tildekket 2  

Utildekket 1  

Utildekket 2  

Løk

16

3

13

4

Agurk

Stor vekst  i  hele  skålen  

Stor vekst  i  hele  skålen  

3

2

Andre måling,  etter  50  timer  i  varmeskap    

Tildekket 1  

Tildekket 2  

Utildekket 1  

Utildekket 2  

Løk

23

7

26

7

Agurk

Stor vekst  i  hele  skålen  

Stor vekst  i  hele  skålen  

6

5

   


Konklusjon: Ut  i  fra  de  resultatene  vi  fikk,  da  vi  viser  tilbake  til  tabellen,  kan  vi  ikke  fastslå  at  det  vil  være   noen  forskjell  på  bakterieveksten  til  en  løk  som  har  ligget  tildekket  og  en  løk  som  har  ligget   konstant  eksponert  for  bakterier  i  luften.  Vi  ser  at  det  er  varierende  resultater  fra  løkbit  til   løkbit,  men  ikke  avhengig  av  hvordan  den  er  blitt  oppbevart.  Bakterieveksten  kan  være  liten   ved  tildekking,  men  er  også  tilsvarenede  liten  når  den  var  utildekket,  slik  som  Løk2.  Løk1   med  høy  bakterievekst  har  tilsvarende  vekst  tildekket,  som  utildekket.     Det  kan  også  være  feilkilder  vi  ikke  har  forutsetninger  for  å  regne  med,  som  har  vært   med  å  påvirke  resultatet.  Skulle  vi  hatt  mulighet  til  å  fastslå  et  bestemt  resultat  ved  dette   forsøket,  måtte  vi  ha  utført  det  i  en  mye  større  grad.  

Takk til  Ann-­‐Helén  Anvedsen  for  å  bidra  med  petriskåler,  og  takk  til  Erik  Vie  for  innspill.    


Koke- og frysetid for vann av Emilie Fjeld, Louise Flatås og Mari Kolstø Jensen.

-­‐ -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐   -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  -­‐  

Vil kaldt vann fryse raskere enn varmt vann? Vil varmt vann koke raskere enn kaldt vann? Stikkord: Frysetid, koketid, temperaturforskjeller Vi ønsket å undersøke hvordan vannets temperatur vil påvirke fryse- og koketiden. Vi valgte å bruke vannet fra springen, 46°C på det varmeste, og 14°C på det kaldeste.

Fremgangsmåte: 1) Fyll ett vannbeger med kaldt vann og et med varmt vann fra springen, 1,5 desiliter i hver. Sett dem i et fryseskap og følg med på hvor lang tid det tar før vannetfryser. 2) Mål opp 2 desiliter varmt vann, og 2 desiliter kaldt vann. Sett opp utstyret som vist på bildet. Tenn på gassbrenner, og ta tiden for hvor lang tid det tar før vannet når kokepunktet.

Utstyr: 2 vannbeger 2 pappkrus 2 Gassbrennere 2 Stativ 2 Temperaturmålere Fyrstikker Resultat: Det varme vannet begynte å kokte før det kalde vannet, og det kalde vannet frøs før det varme vannet. Koketid

Frysetid

Kaldt vann 14°C

17,43,2 min

42 min

Varmt vann 46°C

8,27,5 min

70 min

Grafen illustrerer hvor lang tid vannet brukte på å fryse i sekunder. Grafen viser også hvordan temperaturen utviklet seg:


Kaldt vann til venstre, varmt vann til høyre.

Konklusjon: Matpåstandene våre ble bekreftet, og resultatet ble som forventet. Det kalde vannet brukte over dobbel så lang tid på å koke som det varme vannet. Dette hadde vi egentlig forutsett, på grunn av at det varme vannet allerede var oppvarmet. Dermed, måtte det kalde vannet bruke tid på å nå 46°C, før temperaturen utviklet seg på samme måte som det varme gjorde. Det var også store differanser i frysetiden på det varme- og kalde vannet. Det kalde vannet frøs raskere enn det varme, i og med at det allerede hadde en lav temperatur. Det som er spesielt, er at på grafen kan vi se en brå temperaturendring når vannet nådde 4°C. Dette skyldes at vann har forskjellig vekt. Vi målte temperaturen i glassets bunn. De øverste lagene av vannet begynte å fryse først. Når dette vannet nådde 4°C, sank det til bunnen, siden 4°C-vannet er det tyngste. Dette forklarer grafens uventede utvikling. Etter denne raske nedgangen, stabiliserte temperaturen seg på ny, for å så synke på samme måte som tidligere. Takk til Erik Utne Vie som var vår inspirasjonskilde til dette forsøket. Vi takker for din støtte, det du gjør er fantastisk og det inspirerer oss til videre arbeid.  


Holder avokadoer seg lengre når de ligger med kjerne? av Austrheim Elisabeth Haugland, Dyngen June Framnes, Løkås Marie Kristin Thuestad, Mortveit Marie og Vårvik Aslaug  

For å teste om en avokado holdt seg best med eller uten kjerne, tok vi bilder av den omtrent en gang i timen for å se på fargen, i tillegg til å kjenne på konsistensen.

Stikkord: Avokado, kjerne, modningsprosess

Påstand/Hypotese Dersom avokadoen er åpnet, holder den seg bedre om den ligger sammen med kjernen.  

 

Fremgangsmåte Bruk en avokado som er passelig moden.   Del avokadoen i to deler, og la kjernen ligge igjen i den ene halvdelen. Legg avokadoen på et ark, og ta bilder av avokadoen for hver time (ta også bildet et døgn senere) for å sjekke forandringen. Se etter om avokadoen endrer seg på fargen, og kjenn på den for å se om konsistensen forandret seg.  

Utstyr - En avokado   - Kamera (Canon EOS 1100d)   - Kniv  

Resulatat

Med stein

Uten stein

0830

Ingen utvikling

Ingen utvikling

0930

Ingen utvikling

Ingen utvikling

1030

Lite utvikling

Lite utvikling

1130

Lite utvikling

Lite utvikling

1230

Lite utvikling, men har blitt brunere

Lite utvikling, men har blitt brunere

1330

Brunere

Brunere

1430

Brunere

Brunere

dagen etter, morgen

Lyse, brune flekker

Svært brune flekker

dagen etter, ettermiddag

Brune flekker

Svært brun overflate på (nesten) hele avokadoen. Tydelig brunere enn avokadoen med stein.


08.30

09.30

10.30

11.30

12.30

                 

13.30


14.30

Dagen etterpå(morgen)

Endelig resultat, dagen etterpå(ettermiddag)

Konklusjon Avokadoen holder seg best sammen med kjernen.   Avokadoer får en brunere farge når den er delt opp, fordi oksygenet i luften gjør at den blir mørk. Oksygenet oksiderer altså ned avokadoen. Denne bruningsprosessen går saktere dersom avokadoen får ligge med kjernen, fordi kjernen gjør at overflaten blir mindre, og har dermed mindre plass til å oksidere. Kjernen fungerer som et naturlig konserveringsmiddel i avokadoen (Gorenje 2013). Kjernen beskytter fruktkjøttet, og det blir vanskeligere for oksygenet, å trekke inn i avokadoen.   (Derfor vil du nok ta enda bedre vare på avokadoen hvis den pakkes inn i pastfolie, fordi plastfolien kan gjennskape avokadoens opprinnelig beskyttelse mot oksygen. Dette gjelder også om du har laget for eksempel guacomola av avokadoen)  

I utgangspunktet hadde vi tenkt å se på avokadoens utvikling i en time. Dette forstod vi raskt at var for kort tid, og vi utvidet derfor tiden til en skoledag. Da dette også viste seg å være i knappeste laget, lot vi avokadoen ligge til neste dag. Da så vi en tydelig forskjell: Avokadoen med kjernen var mye mindre brun enn avokadoen uten kjerne. Vi har altså bevist at påstanden vår stemmer. En avokado får lengre holdbarhet om den ligger med kjernen.  

Takk til Takk til Skeisvang videregående skole for sponsing av avokado og Inge Harald for å skjære opp avokadoen.  

Kilder “Slik unngår du at avokadoen blir brun”, ukjent forfatter http://www.gorenje.no/support/gode_kjokkenrad/uuuh/emballasje/guacamole - 04.03.13  


Undersøkelse av matpåstanser  

Matpåstander ved Skeisvang vgs, utført av klasse 1c