FORORD
Denne rapporten inneholder et skisseprosjekt for utvikling av Ormsundveien Økogrend, et boligområde i Oslo med fokus på fellesskap og byøkologi. Den byr på en omfattende beskrivelse av bygningsmassen, grendas boligformer, målgruppe, det sosiale livet i grenda, kollektive løsninger, kultur- og næringsvirksomhet og organisasjonsform. Vi håper rapporten vil fungere som et kunnskapsgrunnlag for igangsetting av Oslos første storskala byøkologiske boligprosjekt. Mange europeiske storbyer har lang tradisjon for kollektive boformer og miljøvennlige forsøksområder. Å bo med en grad av fellesløsninger gir fordeler av miljømessig, sosial og økonomisk art. I Norge er slike boformer lite utviklet. Hurdalssjøen Økolandsby og Svartlamon er de mest kjente eksempelene på storskala kollektive boligprosjekt. Flere økosamfunn er derimot under planlegging i Norge, og initiativtakerne til Ormsundveien Økogrend ønsker at også Oslo med sin særegne posisjon som hovedstad skal ha rom for et større boligområde av denne typen. Ormsundveien Økogrend er vårt svar på kommunens ambisjoner om et mer mangfoldig boligtilbud og større fokus på byøkologiske boformer. Siden 2007 har
Ormsundveien 14 vært et av Oslo kommunes to vedtatte byøkologiske boligtilbud. O14 er en sveitservilla der det i dag bor familier som ønsker en klimavennlig livsstil og en enkel boligstandard. Gjennom de siste ti årene har beboerne gjort seg verdifulle erfaringer med kollektive boformer. De siste årene har beboerforeningens medlemmer hatt et ønske om å utvide prosjektet for å gi rom for flere beboere. Et større område av nabolaget er nå disponibelt, og som en naturlig videreføring det eksisterende boligprosjektet, ser vi derfor på muligheten for å etablere en økogrend i området. Ormsundveien Økogrend skal ha høyt fokus på vern av den eksisterende bygningsmassen, som er under fredning som krigsminne. Gjennom hele skisseprosjektet som har resultert i denne rapporten, har uttalelser fra antikvariske myndigheter lagt føringer for våre tanker om grenda. Vi har utviklet en modell der de verneverdige kasernebygningene bevares og rehabiliteres skånsomt og der fortetting unngås i det verneverdige området. Det aller viktigste grenda kan tilby er en bærekraftig boligmodell som ikke ekskluderer noen grupper. Det er et uttalt mål for grenda
at en andel av beboerne skal være vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse kan igjen bestå av for eksempel straffedømte, unge voksne på vei ut av fosterhjem og flyktninger. Øvrige beboere skal være mennesker med interesse for kollektive boformer og klimavennlig livsstil. Det er brukt mye tid på planlegging for godt bomiljø og god integrering av utsatte grupper, gjennom blant annet medvirkningsprosesser, oppfølging av beboere og arbeidstrening for noen av beboerne tilknyttet samarbeidsorganisasjoner. Skisseprosjektet bygger på mange års erfaring rundt om i verden med bærekraftige boformer, noe som i overraskende liten grad har vært utforsket her i landet. Noen av disse økosamfunnene, for eksempel i Danmark, Tyskland og Storbritannia, har i vitenskapelige studier vist seg å ha et økologisk fotavtrykk helt ned mot en tredjedel av det nasjonale gjennomsnitt – samtidig som de viser en nøktern men moderne livsstil. Norge ligger etter på dette området. Vi trenger flere slike forsøk, som kan møte bærekraftsmål i praksis samtidig som de representerer et sårt tiltrengt tilbud for vanskeligstilte og for folk som av både sosiale og økonomiske grunner ønsker seg en viss grad av fellesløsninger. ANNE-RITA ANDAL OG BEBOERNE I ORMSUNDVEIEN 14
ORMSUNDVEIEN ØKOGREND
3