Page 1

Nr. 6 - Mai 2011 - Ă…rgang 66


Nr. 6

Innhold 26

8 To brune og en historieleksjon Ås er full av ildsjeler som er villige til å bruke verdifulle timer av sin hverdag for å gjøre studietilværelsen bedre for deg og meg. Mange har gjort mye, men få har bidratt så mye som Halvor Holtestaul. Tuntreet møtte ham til en prat.

Sprellfestivalen Sprellfestivalen er slutt. Dessverre. Men igjen sitter vi med nye minner, nye venner og kanskje en og annen forstrukket muskel. Uansett, vi elsker Sprell!

14

22 Bofellesskap

Fire gutter med vanskelige etternavn, peis, boblebad og champis. Tuntreet tar deg med til verdens koseligste kollektiv; Liaveien bo- og aktivitetssenter.

Ansvarlig redaktør: Stian Slaatten Skistad stianskistad@gmail.com Journalistredaktør: Eline Nordseth Berg eline325@hotmail.com

2

TUNTREET

Rektor Hoen

Tuntreet har tatt UMBs rektor i nærmere øyensyn. Konklusjon: En nesten helt vanlig mann.

3 3 4 6 11 12 17 18 20 30 31 32 33 34 35 36 36

Leder Rotskudd Norma Sass Tuntreet 65 år Dropbox Hunkattrevy Samfunnsmøte: Robert Løken Midtsidebilde English: Robert Løken and Dropbox Kurt Stilles Mindeløp Samfunnsstyrets side Flatlusa UMBI Rugby Innlegg English: Colombian Students Fire bak Har du hørt at...

Økonomisk disponent: Fredrik Høgestøl fredrik.hogestol@gmail.com

Annonseansvarlig: Kristian Bjørklund annonse@samfunnetiaas.no

Layoutansvarlig: Camilla Jacobsen camilla.jacobsen@student.umb.no

Distribusjonsansvarlig: Ida Gammelsæter ida.gammelsater@student.umb.no

Annonseassistent: Magnus Eckroll Wear annonse@samfunnetiaas.no

Layoutmedarbeider: Kine Aasheim kine.aasheim@student.umb.no

Redaksjonsassistent: Kjerstin Østenseth kjerstin.ostenseth@student.umb.no

IT-ansvarlig: Andreas Tutturen andreas.tutturen@student.umb.no

Layoutmedarbeider: Fredrik Fløgstad fredrik.flogstad@gmail.com


Leder Nå da. Skoleårets siste utgave av Tuntreet og den siste gang jeg skal forfatte noen lederord som ansvarlig redaktør. Dette semesteret og min tid som redaktør har vel på en måte vært som Robert Løkens tur langs den kinesiske mur, som du kan lese om senere i bladet. Det har vært utfordrende og slitsomt, men samtidig lærerikt og utrolig morsomt. På starten av året satte jeg opp ei liste med ting jeg hadde lyst til å få til. Når jeg ser på lista nå, kan man vel trygt si at ikke alt ble som jeg hadde tenkt. Men takket være gode innspill fra medarbeidere og lesere, trur jeg vi har fått til nok til at jeg nå fornøyd kan takke for meg som redaktør. Og etter å ha vært ansvarlig redaktør i et halvt år, tør jeg påstå at det meste er mulig. Hvis jeg kan være ansvarlig redaktør i en studentavis

og Robert Løken kan gå den kinesiske mur. Hvis Hans Fredrik Hoen kan bli rektor og Samfunnsstyret og de som har vært med der kan mekke en konge Sprellfestival, hva er det da man ikke kan gjøre? Alt er mulig, folkens! Hvis du har en drøm eller noe du vil gjøre, gjør som Løken sier; ta drømmen fram i lyset, dyrk den og la den vokse, før du en eller annen gang gjennomfører det. Uansett hva det er for noe, å gå langs den kinesiske mur, starte en forening, få deg et verv, reise, det er ingen ende på hva du kan gjøre og oppnå! Med en sånn innstilling er det umulig å vite hvor man er eller hva man gjør om ett, to eller tre år. Er ikke det spennende? Så får vi håpe at de kommende redaktørene

har satt seg noen drømmer eller mål for ting de vil gjennomføre i Tuntreet i løpet av sine perioder. Tuntreet har helt klart et utviklingspotensiale og områder vi kan bli bedre på. Jeg føler jeg har gjort mitt og bidratt til å føre vår studentavis et skritt lenger fram. Hva det neste skrittet blir, veit jeg ikke, men jeg er sikker på at det vil komme snart, og jeg har trua på at Eline, Fredrik og resten av redaksjonen i løpet av det neste skoleåret kan lage tolv nye, deilige utgaver med masse godt studentavisstoff. Lykke til! Takk samt skål.

Stian Slaatten Skistad Ansvarlig Redaktør

Rotskudd - Sprell 7 dager senere Tekst: Fredrik Fløgstad fredrik.flogstad@gmail.com

Gress, litt grus og en asfaltert flate snirkler seg inn i synsfeltet ditt. Vage minner av kjente bygninger og mennesker du har sett før. Høylytte skikkelser vil gi deg øl, men du har i løpet av dagen aldri befunnet deg lenger enn 10 meter fra nærmeste flaske. Du har et desperat behov for fast føde. Ser du ned oppdager du et utall engangsgriller og halvklemte pølser ingen gir den oppmerksomheten de fortjener. Det går med ett opp for deg at høylytt musikk pulserer fra høyttalere i alle retninger. Bruker du all tilgjengelig energi på å fokusere blikket klarer du å ressonere deg frem til at du befinner deg i Eplehagen. Det er Sprellfestival. Spoler vi noen timer tilbake og glemmer alt dette, er klokka nå 09:00 en torsdags morgen og vekkerklokka river deg ut av søvnen. Som den gode student du er, har du plukket opp festivalbåndet dagen før, samtidig som du var på butikken og kjøpte hva du tror er en

respektabel ladning pils for kvelden. Du er kanskje førsteårstudent, og gleder deg stort til kveldens russefest. Før du har rukket å lage frokost ringer telefonen, informasjonen som skal bli din bane for kvelden vibrerer fra røret. Vorset starter om 15 min, det blir grillings til frokost. Brødblingser forsvinner i skuffen, russebukse dras på, og før du vet ordet av det sitter du med en pils i handa på plenen og kan ikke huske sist du var så tidlig ut av senga en torsdag. Spoler vi igjen litt frem har du beveget deg flere ganger, og hva du trodde var en imponerende ladning øl, er nå borte. Barna er enda i barnehagen, og på Siås sitter de fremdeles på kontoret, du derimot er passe fjern og mangler pils. På butikken må du bevise for personalet at du kan ta deg på nesen og omtrent er edru, og da du endelig har slept deg tilbake til Pentagon finner du ut at du gikk glipp av 47 minutter med drikking, dette skal tas igjen så til gangs.

Her kommer vi tilbake til starten. Du har nå levd i symbiose med øl de siste timene, den er rett og slett blitt en del av deg. Du bryr deg ikke, klokka er 7 og Eplehagen er i full fyr. Du vet ikke hva som skjedde, men systemet ditt nærmer seg critical overload. Når du griper etter nærmeste par bryster, går resten over i en grøtete masse. Neste dag er det ikke vekkerklokka som river deg ut av søvnen, men lyden av kompisen din som står og hyler utenfor døra at han vil ha senga si tilbake. Telefon kan du glemme å oppdrive, da den ikke ligger i de blå MissSixty-buksene du for tiden har klemt deg nedi. Du har en sko og en jente liggende ved din side, sammen med det som ser ut som en del av skigarden utenfor landbruksmuseet. Trusa er full av grus og noen har putter gåsunger i øret ditt. Alt du klarer stotre frem når du faceplanter ut døra er; ”Bra de har lagt inn ein restitusjonsdag på fredagen!”

Layoutmedarbeider: Maren Tangstad marentangstad@hotmail.com

Layoutmedarbeider: Helene Totland Müller helene.muller@student.umb.no

Korrektur: Julie J. Kjetså julie.kjetsa@student.umb.no

Layoutmedarbeider: Marit Evjen marit.evjen@student.umb.no

Korrektur: Signe Strøm-Flugsrud signe.stf@gmail.com

Illustratør: Jan Erik Bustnes janerikbus@hotmail.com

Layoutmedarbeider: Linn Hunskår linn.hunskar@student.umb.no

Korrektur: Kristin Helmersmo kristin.helmersmo@ student.umb.no

Websjef: Kristian S. Førde kfoerde@gmail.com

Tuntreet er et organ for Studentsamfunnet i Ås

Opplag: 1800 Trykk: BK grafisk

Tuntreet kommer med 12 nummer i året

Forsidebilde av Jan Erik Bustnes

Redaksjonsadresse: Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås Telefon: 95 80 22 38 E-post: tuntreet@ samfunnetiaas.no

Neste nummer: 8. september

TUNTREET

Dødlinje: 31. august 3


Norma Sass Reportasje

Hvor var du dengang Ås ble inntatt av fem vakre og talentfulle musikere fra Norma Sass? Foto: Fredrik Kleven fredrik.kleven@student.umb.no Tekst: Fredrik Høgestøl fredrik.hogestol@gmail.com

Med en særegen vokal inspirert av Sigur Rós blandet med entusiasme og godt timede taktskifter fylte Sass Halvors med klingene jenterocketoner som tatt rett ut av øverste hylle - mens publikumsfrieri i form av vakre antrekk, skåler og sanger fra det glade 80-tall lagde god stemning før den vanlige bodegaen ble avholdt. Konserter slik som denne åpner for videre mulighet til å avholde kombinert bodega/konsert, så lenge prisene matcher opplevelsen og ikke er avskrekkende (jeg ser på deg, Discobodega!) kan folk nyte en kald øl i Prober bar eller finne musikk i Halvors; Å ha muligheten til å velge er herlig!

Konsert med Norma Sass

4

TUNTREET


s

TUNTREET

5


Tuntreets Historie

65 år!

I

anledning Tuntreets jubileum har jeg vært i kontakt med tre tidligere redaksjonsmedlemmer; Redaktørene Syver Aalstad og Arne Aksnes og Sekretær Kjell Aksnes. Syver og Kjell virket i 1961 og Arne i 1971. Altså, dette er snakk om Ås-studenter for 40 og 50 år siden. Som forventet var studentlivet, Samfunnet og Tuntreet veldig annerledes da. Tekst: Eline Nordseth Berg eline325@hotmail.com

Kjell Aksnes Kjell møtte opp på Tuntrekontoret til avtalt tid med håndtrykk av den faste sorten og en haug gode minner fra sin studietid. Det ble raskt tydelig at dette var en mann som led av engasjementavhengighet, som er en ganske vanlig sykdom her på Ås. I tillegg til å bli Hankatt så fort han satte foten på agrarmetropolsk jord, var han forfatter for to UKErevyer ('60 og '62), formann i Samfunnet og selvfølgelig med i Tuntreet. Hvordan var arbeidsforløpet når Tuntreet skulle lages? Tuntreet ble trykket på Flisa, og vi fikk tilsendt spaltemeter i massevis. Så var det på'n med klipp-og-lim, bokstavelig talt. Så ble hele greia sendt tilbake til Flisa og gjort ferdig. Ting ble en del enklere da vi byttet til Ås Trykkeri istedet. Kontoret lå den gangen på Cirkus og inneholdt kun det absolutt mest nødvendige, så store deler av jobben ble gjort på hyblene. Redaksjonen sto for det aller meste av tekst, med unntak av noen få innlegg. Stemningen i tidligere Tuntrær var alvorlig, det var mange

6

tunge saker. Men på tross av begrenset antall skribenter og tungvinn layoutmetode, var Tuntreet hele 27 sider langt, som bare er ni sider kortere enn det som er vanlig nå. Syver Aalstad Som Kjell var Syver Hankatt, og disse to var gode busser som studenter. Faktisk satte Syver det som et krav at Kjell skulle være i redaksjonen for at han skulle bli redaktør. I tillegg til at begge var hankatter satt de i forfattergruppa sammen. Syver kan fortelle at hele regla med å lage Tuntreet tok mellom en uke og ti dager. Vi hadde manglende tilgang på bilder, og dessuten var det altfor dyrt å trykke dem.

Arne Aksnes Dialekten spraker gjennom telefonlinjene fra Nordheimsund til Ås, og Arne forteller om en litt mer organisert redaksjon enn den fra ti år før. I 1971 var det kommet på plass en sportsjournalist, en fotograf og en layoutansvarlig i tillegg til redaksjonsmedlemmene. Fremdeles var det klipp-og-lim-metoden som regjerte det grafiske, men Gudmar Lagen som gjorde layouten var flink i faget og fikk alt gjort på en halv dag. I 1971 var det to store saker som opptok studentene, nemlig Storflyplassen i Hobøl og EEC-debatt. De tunge sakene var fremdeles fokus i Tuntreet, med andre ord.

Han forteller også at det ikke var noen spesielle journalister/fotografer. Redaksjonen jobbet med det meste. Det er mye jobb å lage et Tuntre og all jobben falt på redaksjonen.

Hva slags posisjon hadde Tuntreet i 1971? Det var en stor ære å bli valgt, og det ga høy status å være redaktør. Tuntreet hadde fri redaksjonell stilling, og det virket som om alle leste det.

Hvordan sto Tuntreet i din tid? Alle leste Tuntreet, både studenter og ansatte. Jeg leste selv Tuntreet både før og etter jeg var redaktør.

Nytt nå var at flere og flere sendte inn tekst uoppfordret. Dikt, noveller, og instituttene hadde faste sider hvor de presenterte seg og sitt arbeid.

Videre forteller Syver at det ble mye skriving, både med Tuntreet og med UKErevyene, men det var god læring.

Tidligere fikk ikke Tuntreet pengestøtte og var fullstendig avhengige av annonseinntekter. Det kan tydelig

TUNTREET

sees hvis man blar litt i gamle Tuntrær (som er tilgjengelige på kontoret for de leselystne) som er fulle av annonser for bedrifter og forretninger i Ås og Ski vinklet mot studenter og signert med tresifrede telefonnumre. På den tid kom Tuntreet ut en gang i måneden med ti nummer i året. Ingen i redaksjonen fikk noen fordeler eller kompensasjon for sin jobb, med unntak av annonseansvarlig, som fikk provisjon fra de annonsene han solgte. Det er tydelig at Tuntreet har stått sterkt på Ås siden sin spede barndom. Og fremdeles gjør det, så vidt jeg har skjønt. Jeg håper folk gjør som meg, gleder seg til annenhver fredag når en ny forside kan sees i avisstativet. Om forsidene fremover blir bilder av vår ærede samfunnsleders herlige ende eller bukseløse ender vites ikke, men bra blir det. Tuntreet kommer til å bestå i mange, mange år fremover på grunn av oppslutningen rundt om på Campus. For å sitere Jakob Kringlebotten, Tuntreets aller første redaktør: -Jeg var jo selv spent på om bladet ville greie å overleve. Det har det absolutt gjort! En stor takk rettes til Kjell, Syver og Arne for hjelp og småprating!


!


To brune

To brune og en historieleksjo

HALV

Åmye, men få har bidratt så mye

s er fullt av ildsjeler som er villig

Ærwerdige Formand i den X-Clusiv

Tekst: Erik Seglem Bø seglembo@gmail.com Foto: Fredrik Kleven fredrik.kleven@student.umb.no

Halvor ble født i det herrens år 1932, på samme dato som USA og Dronning Sonja, 4. Juli. Han er fra Flesberg, en liten kommune i Buskerud. På den tiden var det todelt folkeskole i Flesberg, da det bare var to stykker i årsklassen til Halvor. Ting har med andre ord endret seg endel siden den gang. Videre bemerker han at det var «en spesiell tid under krigen». I 1960 ble han gift, noe som har resultert i to sønner og tre barnebarn. I dag er det derimot Halvors tilknytning til studentmiljøet på Ås som skal under lupen. Det var ingen veldig åpenbar grunn

til at Halvor skulle havne på Ås. Det kan ha vært en motiverende faktor at faren var lærer, for høyere utdanning var ikke spesielt vanlig på denne tiden. Halvor hadde alltid vært interessert i jordbruk, og havnet da på landbruksøkonomi på NLH. På den tiden var NLH mer som en internatskole, og de ca. tohundreogtredve studentene bodde på Circus og Tivoli.Det var full pensjon, og studentene fikk altså middag på skolen. Det var andre tider og Halvor minnes: - Vi hadde jo ikke kjøleskap, så vi satt melka mellom vinduene. Undervisningen foregikk på Ur og Tårn, så det var kort vei til skolen. Selv om NLH har blitt UMB og vokst, så har fortsatt skolen Norges mest helhetlige campus, og veldig mange

Bok: Tysktime av Siegfried Lenz Nettside: x-clusiv.org (PBs hjemmeside) Musikk: Jazz, type New Orleans Drikke med alkohold: Frydenlund Drikke uten alkohol: To liter springvann om dagen, flaskevann er noe tull! Godteri: Kong Haakon Drømmekonsert: James Last

8

TUNTREET

bor innen gangavstand. De aller fleste studentene var medlem av Samfunnet, og alle var med på UKA. Det var ikke mange jenter på skolen, så det ble på GF valgt en egen «rundbrennerkomité», som inviterte inn fra kvinneinstutisjoner når det var fest annenhver lørdag. De ukene det ikke var fest, var det samfunnsmøte på fredag med foredrag og kunstneriske innslag. Han ble valgt til 1. varamann i Samfunnsstyret første året. To år etter ble han UKE-sekretær, noe som ligner mest på dagens administrasjonssjef. På den tiden var UKA hovedsaklig revy, og gikk over 4 helger. Halvor ble direktør i SiÅs i 1961, og Pentagon skulle bygges. Han ville opprettholde kontakten og “komme under skinnet på studentene”, og var derfor UKE-skuespiller og aktiv i forfatterkollegiet. Dette betegner han som både en fornøyelse og nytte for jobben. Stillingen som direktør hadde han i 30 år, med noen små avbrekk. I 70-71 hadde han permisjon pga. et vikariat på statsministerens kontor. Et av Halvors viktigste bidrag er nok driftsmodellen for Samfunnsbygningen/Aud.Max., og grunnlaget han la for hele studentvelferden slik vi kjenner den i dag.


To brune

ksjon med

ALVOR HOLTESTAUL

eler som er villige til å bruke verdifulle timer av sin hverdag for å gjøre studietilværelsen bedre for deg og meg. Mange har gjort bidratt så mye som personen jeg sitter med her i dag. Han studerte på Ås i 3 år, og rakk å være i Samfunnstyret, UKE-sekretær og d i den X-Clusive Stiftelse PB. Men det var etter studietiden var ferdig at han gjorde mest for studentene.

TUNTREET

9


To brune Det var ikke bare enkelt å organisere et samarbeid mellom organisasjoner som er så forskjellige som UMB (da NLH), Samfunnet og SiÅs. Han la vekt på å utnytte de sterke sidene hos alle tre, og prosjektet kan sies å ha vært veldig vellykket. Tiden går og ting utvikler seg, og Halvor har derfor også vært med i Pluto-komiteen, hvis arbeid har blitt presentert på vårens GF. Studenttallet og studentenes behov har utviklet seg, og organisasjonene må følge med i tiden. Grunnlaget som ble lagt, har likevel vært uvurderlig for studentmiljøet på Ås. Som han så pent sier det selv, - Grunnen på elveleiet ligger, men vannet passerer over. SiÅs sin ølprispolitikk har blitt heftig diskutert i det siste, men dette er ingen ny debatt. Som direktør i SiÅs har Halvor hørt debatten mange ganger, og forstår godt argumentet med “velferd i rimelige ølpriser”. Denne evigvarende tautrekkingen er sunt mener han, men

minner på at det er mange hensyn som skal tas. Han har også klare meninger på sammenslåingen mellom UMB og NVH, og mener at sistnevnte må instille seg på fusjon, ikke på å bli en egen instutisjon liggende på Ås. Men han har ikke bare sans for avtaler og forhandlinger. Halvor har hatt en solid finger med i spillet på alt fra Pentagon, Aud.Max, utbyggingen av Samfunnet, gulv i GG-hallen og selvfølgelig utvidelsen av bodegaen. De fleste leserne vil nå forstå at man ikke kan finne på mye artig ved UMB uten å møte på noe av Halvors arv. Utvidelsen av bodegaen ble derfor døpt «Halvors hybel», noe som betyr veldig mye for ham. Han er veldig mild og ydmyk i fremtoningen, men innrømmer at han er stolt over det han har utrettet. Han er også veldig fornøyd med å se innsatsen som fortsatt legges ned av studenter, og den dugnadsånden Ås alltid har vist. Ingen kan gjøre alt alene, men dersom alle klarer å engasjere seg en brøkdel av det Halvor Holtestaul har

former for studentaktiviteter utenom lesesaler, idrettslag og sangkor.

Halvor har også vært Ærwerdige Formand i den X-Clusive Stiftelse PB

Om Halvor Kjell Aksnes - forfattersjef UKErevyen 1962 Halvor - Studenten som aldri sluttet å være student Halvor tok sin kandidateksamen på Ås ett år før jeg begynte som student. Vi har ikke studert samtidig. Etter eksamen på Ås forsvant Halvor til Statistisk Sentralbyrå og deretter ble han ringleder på Ringerike. Han holdt ut i nesten to år før lengselen til Ås og studentlivet ble for stor. Siden har han vært Studenten med stor S og en sentral deltaker i de fleste studentaktiviteter ved NLH/UMB. Studiekameratene fra da han hadde formell status som student på NLH, kan fortelle om en student som fra første stund stupte inn i alle

10

TUNTREET

Det fortsatte han med da han returnerte fra sin første ørkenvandring i 1961. Da ble han en naturlig deltaker i de fleste studentaktivitetene. Hans formelle status var forretningsforfører i Samskipnaden men de fleste av oss regnet han med som en nær venn og studiekamerat. Han gikk inn som forfatter, inspirator og skuespiller i UKErevyer, var aktiv på samfunnsmøter, samfunnsfester i PB og andre sære foreninger og lag dersom det forekom selskapelig samvær i sådanne. Han har vel nærmest hatt Studentsamfunnet som sitt andre hjem gjennom de siste 56 år.. Halvor prøvde riktignok et par ganger på 70-tallet å flykte ut av studenttilværelsen. Han fikk imidlertid så store abstinenssymtomer at han relativt raskt vendte tilbake til sin profesjonelle studenttilværelse. Det kan sies mye om hvilken betydning Halvor har hatt for tilrettelegginger av studentmiljøet på Ås, for utviklingen av studentvelferd og derved også av Ås som et godt studiested. Han er vel den som har tatt initiativ, planlagt finansiering og utbygging og gjennomført flest byggeprosjekter ved Campus Ås i årene 1961 til ca. 2000. Hans merittliste er lang og mangesidig. Han gjorde studentvelferd og studentmiljø til en profesjon.

gjort, går studentmiljøet på Ås en lys fremtid i møte. Videre mener han at det er sunt for miljøet at det er krav om såpass mye dugnadsarbeid som det er her. Han er positiv til utviklingen, og håper den fortsetter. Samfunnet tåler godt 50 år til mener han, og sier: -Fraus det fast, ville det fort sjøldaue. Etter lang og iherdig innsats, har han begynt å trappe ned. I en alder av 78 år ville nok de fleste sagt at det var naturlig å roe seg ned, men Halvor sitter fortsatt i Jubileumskomiteen. Han har hatt stor glede av å være med, og interessen avtar ikke med alderen. Han kaller det uegenyttig innsats, men innrømmer at det ikke bare er det. De som engasjerer seg og gjør en innsats, vil finne ut at de har positivt igjen for det. Det viktigste er allikevel ønsket om å bidra for felleskapet, og å gjøre studiehverdagen bedre for alle rundt seg.

Det at han oppleves som en nær og god venn fra studietiden av et stort antall studenter fra flere tiår, skyldes dog først og fremst hans engasjement, hans personlighet og genuine interesse for mennesker. Halvor hadde og har alltid tid til å prate med folk, er interessert i andres meninger, har en unik sans for humor, er full av historier og trives svært godt sammen med andre mennesker. Han trives i godt lag og bidrar alltid til å gjøre et festlig lag festligere. Han er dertil den fødte diplomat og forhandler. Mange som har havnet i diskusjoner eller sittet i forhandlinger med Halvor har opplevd at han lytter til andres argumenter, er god til å klargjøre egne synspunkter, krydrer diskusjonen med humor og bidrar til å finne løsninger som motparten kan akseptere. Når man så er blitt enige og sammen har funnet en felles løsning, hender det nok av og til at den andre part kan lure på om det egenlig til slutt ble slik som Halvor mente det helt fra starten av. En side av Halvor som han selv sier lite om, er hans deltakelse og engasjement når noen har det vondt og vanskelig. Mange studenter og venner som har opplevd slike perioder, har lært å sette stor pris på Halvors deltakelse og evne til å lytte og råde i slike situasjoner.


Dropbox

D

en moderne studentens hverdag består oftere og oftere av arbeid på PC. Ganske ofte er det i tillegg snakk om å hoppe mellom flere maskiner, og mye er også gruppearbeid. Det kan bli mye rot av å sende e-post, lagre dokumenter på L:, laste opp på Fronter osv. Endel har allerede omfavnet Facebook som verktøy i gruppearbeidet, men dette er hovedsakelig egnet til planlegging og diskusjon. Hva med alle filene og dokumentene som skal sendes frem og tilbake? Svaret er Dropbox.

Tekst: Erik Seglem Bø seglembo@gmail.com

Dropbox er egentlig et forferdelig enkelt verktøy, men det har mange skjulte muligheter for den avanserte bruker. Litt googling vil gi utallige veiledninger for å utnytte verktøyet til det ytterste, men jeg vil fokusere på hovedbruken her. Kort forklart er Dropbox en slags «Mine Dokumenter», som lagres på en server. Mappene vil da være tilgjengelige på alle maskiner du lagrer dette på, og dette blir sømløst synkronisert. Lagrer du en ny fil i dropboxen på skolen, ligger den allerede på maskinen din og venter når du kommer hjem. Når du registrerer deg, får du 2 GB med lagringsplass, noe som burde holde til det meste av skolearbeid, men det er også muligheter for utvidelse dersom du vil bruke det til mer omfattende backup.

full kontroll over mappen, og kan dermed slette innhold dersom de føler for det. Historieverktøyet gjør at alt raskt kan gjenopprettes, men det tryggeste er nok å bare gi tilgang til dem som trenger det. Jeg kunne skrevet mye, men det letteste er å bare prøve det selv. Registreringen og installasjonen fra dropbox.com går fort, og du kan heller slette det dersom det ikke er noe for

deg. Personlig bruker jeg det mye i gruppearbeid, backup av viktige filer, deling av dokumenter og nå også opp mot Tuntreet. Det kan installeres på skolen, men vær forsiktig med hvilke filer som synkroniseres. Vi har bare 500 MB lagringsplass der, så det kan være nyttig å bruke «Selective Sync».

Noe av det viktigste med Dropbox er likevel muligheten for å dele mapper. Det er enkelt å invitere venner til dine mapper, noe som er svært praktisk i gruppearbeid. Websidene er enkle å forstå og gir deg full kontroll over mappene. Per i dag vil alle som inviteres ha

Dementi

I forrige utgave var vi litt uklare i vårt referat fra folkeseminaret om grønn økonomi, og kom med et par feilsitater. Dette var upresist arbeid av oss og vi beklager dette. Red.

TUNTREET

11


Hunkattrevy

Puppene komm H

unkattrevyen starter knallhardt med en introduksjonsfilm som imponerer stort. Her åpner årets Tahlia skapene med alle de gale hunkattene i, og bygger samtidig opp en enorm forventning – det er nå duket for en kveld med rivende galskap.

12

TUNTREET


Hunkattrevy

mmer ut af skapet Tekst: Åse Lund Bøe aseboe@live.no Foto: Thomas A.E. Morey thomas_aem@live.no Foto: Ingvild Tillerbakk ingvild.tillerbakk@student.umb.no

Have a good time! Revyen fortsetter med et svært godt regissert felles dansenummer til sangen Party Rock Anthem. Her stiller de opp i kostymene sine, til hver av sine gale karakterer. Sangen og dansen som foregår foran øynene våre får virkelig opp stemningen – vi er alle klare for å «have a good time» denne kvelden. Oompa-loompa Årets hunkattrevy er en godt gjennomført revy med noen numre som vil bli husket i mange år fremover. Her tenker jeg spesielt på Oompa-loompa-dansen. Her kommer noen utvalgte hunnkatter dansende inn på scenen i regnfrakker, til glade toner fra Charlie and the Chocolat Factory – ompa-lompa-sangen. Fra å være et uskyldig dansenummer, går det til å bli en høydare når regnfrakkene blir kastet til fordel for hunkatter med dusker på puppene

som de slenger rundt på en imponerende måte. Publikum er i ekstase under nettopp dette nummeret – en skikkelig klassiker. Et annet nummer som også får svært god respons hos publikum, er hunkattenes Victoria's Secret Show. Her kommer den ene hunkatten etter den andre inn på scenen i undertøy og vinger akkurat som i et moteshow. Spesielt det mannlige publikum åpnet nok øynene litt ekstra her, inntil den siste modellen dukker opp. Hun er temmelig feit og spiser kake – hunkattenes parodi på jentene i Pikekoret Ivar. Cribs og Universitetet for Livsvitenskap Et av videonummerene som blir vist er cribs. Her blir vi med rundt i de ulike foreningshusene og tar en kikk på hvordan foreningsfolket faktisk lever. Her kom hemmelighetene opp og frem i lyset. For eksempel fikk vi vite om hvordan de trener, antall sexpartnere og rensligheten. Et annet nummer som vekket entusiasmen hos publikum var sketsjen som omhandlet det nye Universitetet for Livsvitenskap. Her blir de nye studentene ønsket velkommen av den nye rektoren – Snåsamannen og Märtha Louise, den nye tro-rektoren og

professor i mange av de nye fagene; ENG100 (Engler), HOR100 (Horoskop) og ENH240 (Enhjørninger). Gode danse- og sangprestasjoner Hunkattene vinner på gode danse- og sangnummere, men de skulle nok kanskje vært litt mer nådeløse i redigeringen av sketsjene – showet ble rett og slett litt for langt. Under de siste nummerene var det mange i publikum som ikke lenger klarte å holde på konsentrasjonen – noe som førte til at støynivået økte. Det ble rett og slett vanskelig å få med seg hva som ble sagt på scenen. Ellers har hunkattene vært veldig flinke i sitt musikkvalg – både i og mellom nummerene. Dette ga en god flyt i revyen som helhet. Revyen var en suksess, men de skulle likevel spart seg for noen av sketsjene som virket som fyllmateriale. Styrken til hunkattene ligger i måten de show'er på. De gir alt for at publikum skal trives. Likevel er det nok et ord som vil sitte igjen i hodene til folk når det kommer til å beskrive kvelden – pupper. Masse pupper.

TUNTREET

13


Portrett Hans Fredrik Hoen

I

En nesten v

følge rektor Hans Fredrik Hoen hadde han en vanlig oppvekst, lever et vanlig familieliv og er en helt vanlig mann. Heldigvis har hans vanlige liv gitt oss en uvanlig dyktig mann. Tekst: Thu Strande thustr@gmail.com

Foto: UMB`s fotoarkiv

Jeg innrømmer det. Hvis jeg hadde møtt rektoren en mørk høstkveld, uten å vite at det var han som gikk bak meg, hadde jeg blitt så redd at jeg seriøst ikke hadde ant hvor jeg skulle gjøre av meg. For Hans Fredrik Hoen kan se ganske morsk ut når han trekker de store og mørke øyenbrynene sammen og ser strengt på deg.

Og det er ganske tilfeldig at Hans Fredrik selv sitter i rektorstillingen. Tanken på å bli rektor ville kanskje ikke ha streifet ham hvis det ikke var for at noen kollegaer oppfordret ham til å stille som kandidat. Og etter andre valgomgang i fjor høst, kunne Hoen inntre rektorstillingen. Og det har han foreløpig ikke angret en eneste dag på.

Kontrasten kunne derfor ikke ha vært større når han nå står i døråpningen inn til kontoret sitt og strekker armene i været for å ønske meg velkommen. Vårsola, som har omfavnet hele UMB, titter nysgjerrig inn gjennom kontorvinduene og lyser opp alt den kommer over. Hans Fredrik geleider meg bort til en sofakrok, gir meg den beste plassen og setter seg ned i en stol. Ermene på den lyseblå skjorta er brettet opp, og i fanget har han et eple som han holder med begge hendene.

Hoen vokste opp på et lite industristed mellom Drammen og Hønefoss, nærmere bestemt i Modum, ikke så langt ifra Blaafarveværket. Det var mye skog i Modum, og skogbruk var en naturlig del av Hoens oppvekst, som raskt fikk sommerjobb i en av papirfabrikkene som lå i Hokksund. Arbeidet var hardt, og han måtte ta imot tømmer fra lastebilene både dag og natt. Tømmeret ble deretter sendt videre til slipemaskinene.

14

TUNTREET

Ellers var barndommen ganske så bekymringsløs. Han vokste opp i trygge omgivelser sammen med foreldrene, en søster og en bror, som henholdsvis var fem og seks år eldre enn ham. – Vi levde som en vanlig standardfamilie slik det skulle være på 60- og 70-tallet. Faren min var veterinær og mor var hjemmeværende da vi var små. Som liten var Hoen en aktiv gutt som tidlig fikk sansen for idrett, og prøvde seg på det meste. Om sommeren ble det mye fotballspilling, og når vinteren kom, var det skihopping som var tingen i guttegjengen. – Vi var en fast guttegjeng på fem til seks gutter som holdt sammen helt fra barneskolen til videregående. Vi hadde det veldig gøy sammen, mimrer Hans Fredrik.


Portrett Hans Fredrik Hoen

n vanlig mann Etter hvert var tiden kommet for å flytte ut hjemmefra. Hoen sendte søknader til både Norges Landbrukshøgskole (NLH) og Norges

i dag, men for å opprettholde aktiviteten i studentorganisasjonene er det en fordel at studentene bor nær Ås. Hoen er en mann med mange jern i ilden. Men noen ganger liker også han å slappe av. Noen forbinder avslapping med å bli smurt inn i olje og bli massert av sin bedre halvdel. Men Hoen trekker fram noe så uromantisk som vedhogging når han skal koble av. – Vi var selvforsynte med ved i vinter, sier han med

Tekniske Høgskole (NTH), og kom inn begge steder. Valget falt til slutt på NLH ettersom han hadde hørt mye bra om skolen. Hoen begynte på skogbrukerlinja på begynnelsen av 1980-tallet, og klassen bestod av 24 studenter, som etter hvert ble en veldig sammensveiset gjeng. – Vi hadde mye moro – både på dagtid og på kveldstid. Undervisningen kombinerte teori og praksis, og under studietiden var vi blant annet med på å plante skog, minnes Hoen. En hendelse som huskes spesielt godt er studieturen til Brasil i 1984. – Vi dro på en femukers utferd til Brasil. Det var en stor opplevelse! På den tiden var det ikke så vanlig å reise så langt. Vi jobbet mye dugnad i forkant for å skrape sammen penger til turen, sier Hoen. Under studiedagene møtte Hoen ei jente som fikk hjertet hans til å galoppere ganske så raskt. De møttes på Pentagon, og han la fort merke til henne. Hun studerte næringsmiddelfag, og de to ble raskt et par. Senere fikk de også tre barn sammen. – Til høsten har vi holdt sammen i 30 år, sier Hoen stolt. – Studietiden gav meg veldig mye. Den ble uforglemmelig, og det var en eventyrlig tid. Man utvikler seg sosialt og lærer å tilpasse seg andre. Dessuten lærer man å bidra og å ta initiativ, og dra i gang ting hvis det skal skje noe konstruktivt og positivt, sier Hoen og fortsetter ivrig: – Det er en utfordring å få nok studenthybler

Musikk og dans er også noe Hoen bruker tid på for å slappe av. – Jeg liker å danse. Men de gangene jeg danser nå, så blir det standard pardans; man tar to skritt den ene veien og noen skritt den andre veien. Så jeg er ikke så bevandra på dansegulvet, sier Hoen, som foreløpig ikke har noen planer om å prøve seg på salsa eller tango med det første. Hoen har også sunget i kor, men har nå fått permisjon fra det. Men han lytter mer enn gjerne til musikk, og da går det stort sett i de gamle klassikerne. – Musikk var en av de store interessene i guttegjengen fra ungdomstiden, husker jeg. Vi ble podet inn med blant annet Led Zeppelin, The Beatles og The Rolling Stones på 70-tallet. Utover 80- og 90-tallet begynte vi å høre mer på norsk og svensk musikk. Jeg husker jeg syntes det var artig å høre på Imperiet. Også var det stort å være med på UKA i 1985 da deLillos hadde konsert, minnes han. Og Bluesasylet, det er veldig bra! Det må du høre på, sier Hoen med stjerner i øynene. – Har du noen uvaner forresten?

stolthet i stemmen, før han smiler og sier: – Vi må jo satse på bioenergi, vet du. For å slappe av bruker Hoen også mye tid ute i naturen, sommer som vinter. Når han får være utendørs, som for eksempel på ski, og være på hytta på Norefjell sammen med familien, ja, da har han det som plommen i egget. – Det å oppleve naturkreftene og naturelementene gir meg store opplevelser. Det er utrolig givende å være ute i naturen. Jeg er fascinert av den, den er jo grunnlaget for biologien og det levende livet, sier Hoen mens hans snufser. Så reiser han seg opp fra stolen og pusser nesa. – Unnskyld, jeg er litt forkjøla, skjønner du. Men ja, jeg skulle gjerne hatt mer tid til å være ute, sier han og lener seg tilbake i stolen.

– Hm, jeg vet ikke. Men jeg har noen vaner da. Som for eksempel at jeg spiser havregrøt til frokost hver dag. – Så hva skjer hvis du ikke får det? – Det er ikke sånn at jeg blir desperat hvis jeg ikke får det, men det har blitt en fast rutine. Dét og å lytte til P2 om morgenen. Det er en god start på dagen, synes jeg.

TUNTREET

15


Portrett Hans Fredrik Hoen og ler tappert mens han snufser litt og drar lommetørkleet opp mot nesa.

Nyhetsdelen deres er veldig bra, og man blir raskt oppdatert på det som skjer. Dessuten har de mange gode diskusjoner i kanalen. Og så prøver jeg å få med meg Dagsnytt 18. Hoen er en arbeidsom og målrettet mann, og kan også titulere seg som professor i skogøkonomi og planlegging. Men noen ganger kan det være nærliggende å tro at han kan bli ganske så lei når han jobber så intenst innenfor et fagområde. Men ifølge ham selv hender det sjeldent at han blir lei. – Kombinasjonen av blant annet biologi, økonomi og skogforvaltning er veldig spennende. – Men har det ikke hendt at du noen ganger bare vil bort? Ikke bare litt engang? – Hm, hvis jeg vil bort, så tar jeg en pause, der jeg for eksempel tar en kopp kaffe eller går til noen arbeidskollegaer og snakker litt med dem, sier han rolig. – Var familien din ambisiøse på dine vegne? – Jeg kan ikke akkurat si at det ble podet inn fra oppveksten at man skulle hive seg innpå og gjøre karriere. Men det ble lagt vekt på at man skulle stille opp, ta sin del av arbeidet og være en lagspiller. – Hva tenker du om at skillet mellom dem med utdannelse og dem uten utdannelse stadig blir større? – Det er en utfordring for samfunnet angående det med skillet. Det er viktig at man ikke tror man er noe mer enn det man er. Ovenfra og nedad-holdning provoserer meg. – Har du opplevd det? – Hm, det har vel skjedd innimellom, der noen ut fra posisjon og tittel tror man er noe mer enn andre, sier han og fortsetter: – Jeg har lite sans for akademisk snobberi eller dem som er høy på pæra angående karrierevei. Det er viktig at folk kan treffes, og at man har respekt for alle når det gjelder hvordan folk velger å leve livet sitt.

16

TUNTREET

En mann stikker plutselig hodet inn gjennom døra og venter på å få et møte med Hans Fredrik. Jeg pakker sakene mine sammen og går ut i vårsola, som har fått selskap av vinden. Jeg lener hodet bakover og titter opp på kontorvinduene hans.

– Har du noen personer som du beundrer? – Jeg har sansen for hverdagshelter, som står på og sliter og leverer resultater i det daglige liv. Og det får vi jo stadig bekreftet, med tanke på alle de flinke og positive studentene på UMB. Også kan jeg ha sansen for noen av disse politikerne som sliter, spesielt Obama. Også beundrer jeg kona mi, som har holdt ut med meg i snart 30 år. – Har du hatt utfordringer i livet ditt? – Hm, det er ikke så lett å si. Livet i seg selv gir utfordringer hele tiden. Men jeg har vært heldig på mange måter. Jeg har hatt en stabil familie hele veien og har en god helse, selv om jeg er litt forkjøla akkurat nå da, sier han

Og det er da jeg kommer på det. Kanskje det ikke nødvendigvis er slik at Hans Fredrik er så mye heldigere enn alle oss andre. Kanskje er det heller slik at han har tatt imot det han har fått med åpne armer og ikke tenkt på alle de andre mulighetene han har valgt bort, som følge av valgene han har tatt. Uten å se seg tilbake har han grepet sjansene og mulighetene han har fått med begge hendene. Og det er kanskje vi som er de heldige – som kan nyte godt av det.

Leser: urat lest biografien til Keith akk har n Me lig. kjel fors Litt ling Stones. Synes også at Richards, gitaristen i The Rol Tiller var veldig bra. den første boka til Carl Frode Ser: det hender jeg ser noen fotmen TV, på e my så e ikk Ser srevyen, debattprogrammer ballkamper. Ellers blir det Dag K. og fredagsprogrammene til NR Ønsker: med studentene framover Håper å få til et bra samarbeid opprettholdes, og at UMB slik at det gode studentmiljøet studiested med mange flotte fortsetter å være et attraktivt tradisjoner.


Samfunnsmøte

Robert Løken 6

– the great wall’ker

01 dager tilbragte Robert Løken i Kina der han fulgte muren fra Ming-dynastiet fra ende til ende, vest til øst. Løken er så langt den eneste i moderne tid som har gjort dette.

sende størrelse. Robert forteller også om lokalbefolkningen på landsbygda som var svært imøtekommende. Da det var på varmeste om dagen i ørkenen, ble han ofte invitert inn i skyggen hos de lokale. I løpet av tiden Løken befant seg i Gobi-ørkenen gikk han også ned 8 kg. Han syntes det var vanskelig å få i seg føde, så dietten bestod i hovedsak av væske.

Tekst: Åse Lund Bøe aseboe@live.no

Drømmen begynte i 1987 da Løken var i Nord England og gikk Hadrian's Wall, en mur somgår England på langs. Ved denne muren var det en plankett som nevnte «the other wall» - den kinesiske mur. Dette sådde ideen om å ta drømmen til det neste nivå – å gå langs muren fra Ming-dynastiet i Kina, en enda større utfordring.

I løpet av vinteren 2009/2010 befant Robert seg i Indre Mongolia. Det var veldig kaldt, og dette kom delvis av at han hadde lite klær med seg grunnet vekten på sekken. I dette området var det mye kullindustri – så mye at han til og med fikk et lag med kull i ansiktet. Grunnet vinterværet var han mye værfast – dette resulterte i at han hørte mye på lydbøker for å få litt stimulering. Robert forteller at han var halvveis i dvale, han la seg i 17-tiden, og stod ikke opp før i 09-tiden. Avstandene han gikk om dagen varierte mellom 5 og 40 km. Dette var også mye grunnet vanskelig fremkommelighet i terrenget.

Denne utfordringen forble en drøm i mange år, før i april 2009 – da var det på tide å leve ut drømmen. Under foredraget presiserer Løken hvor viktig det er å faktisk følge drømmene sine. - Man skal dyrke drømmene, ikke la dem bli liggende i skuffen - Hør på ekspertene - Ikke hør på ekspertene – ting er faktisk mulig! - Del drømmene med flere og flere – jo flere du forteller det til – jo høyere blir presset til å gjennomføre.

Robert Løken lærte svært mye om den kinesiske kulturen under ekspedisjonen. Han erfarte ofte på landsbygda at små barn bodde sammen med besteforeldrene sine. Foreldrene hadde forlatt landsbygda til fordel for industribyene, der det er stor sjanse for et lønnet arbeid i Kinas massive masseproduksjon av varer.

De kinesiske murene ble bygget som forsvarsverk, og de ulike dynastiene bygget murer utifra de eksisterende landegrensene som skulle forsvares. Løken fulgte altså muren som ble til under Ming-dynastiet. I dag er store deler av murene svært nedslitte, med unntak av de delene som er i de typiske turiststedene som ble pusset opp på 80-tallet, dette er ca 5% av muren. Muren er mellom 6-8 meter bred på det bredeste, men kan ikke sees fra verdensrommet – slik det tidligere ble hevdet.

Da Løken ankom Beijing-området var det et svært kupert terreng og mye torner. Mingmuren fulgte naturlige stengsler som fjell, og ofte måtte Robert gå rundt disse fjellene fordi de var så bratte at muren bare stoppet bare ved foten av fjellet. Dermed ble han nødt til å finne små stier gjennom krattet og fikk mange småkutt fra alle tornene. I tillegg til dette brakk han et lite bein i tåen på en stein – og måtte derfor ta seg tid til en ufrivillig pause på 7 uker.

De første månedene langs muren gikk Robert sammen med broren sin, for deretter å gå alene. Under foredraget forteller Robert om vanskelige forhold i Kina. For eksempel var alt av naturlige vannkilder han kom over så forurenset på grunn av alle utslippene at han ble nødt til å kjøpe vann på flaske. Robert forteller også om skorpioner som ofte la seg under teltet om natten, og når teltet ble tatt ned om morgenen, løp de ofte inn under sekken hans. Robert Løken forteller at han likte svært godt dette med uforutsigbarheten, å aldri vite hva det neste som skjer blir. Det kunne være store endringer i landskapet, mennesker man møter og uventede situasjoner som oppstår. Da han krysset Gobi-ørkenen bar han mye vekt, noe som var tungt for føttene, og som igjen resulterte i at føttene hans este ut fra størrelse

44 til 46. Problemet var dermed å skaffe så store sko i et land som Kina, der gjennomsnittsstørrelsen på føtter er noe mindre enn i Norge. Dermed måtte han få tilsendt nye sko fra Norge, for å kunne fortsette med sko i pas-

På turen fant Robert Løken også et stykke av Ming-muren som tidligere var ukjent for Vesten. Da Løken var kommet til veis ende etter 601 dager langs muren, var det en stille lettelse over å være ferdig med turen, men likevel litt vemodig med tanke på å dra hjem til stress og mas hjemme i Norge. En total omstilling av livet stod for tur. Hvis du vil lese mer om Robert Løkens reise, kan du gå inn på hjemmesiden hans: www.thegreatwallker.com TUNTREET

17


Pikekoret Ivar

Vinnerne av Tuntree


var

treets publikumspris 2011 Foto: Fredrik Høgestøl og Fredrik Kleven


English

Robert Løken

– the great wall’ker

R

obert Løken spent 601 days in China where he followed The Great Wall from west to east. He is the only one who has done this, in modern times. Text: Åse Lund Bøe aseboe@live.no

The dream began in 1987 when Løken walked Hadrian’s Wall in Northern England. There he saw a sign referring to «the other wall» - The Great Wall. The dream of walking this wall as well was born. The challenge remained a dream for many years, but in April, 2009 it became reality. During the presentation Løken emphasizes how important it is to folow ones dreams. One should charish ones dream, don’t leave them in the desk drawer. And don’t listen to the experts, things aren’t impossible. - Share your dreams with more and more people. The more you tell, the higher the pressure for execution. The Great Wall was built as a defense mechanism and the old chinese dynasties built walls according to the existing borders. The Great Wall was

20

TUNTREET

made during the Ming Dynasty, and this was the one Løken followed. Today, large parts of the wall is rundown, exceptions are the parts rehabilitated in the 1980’s, near typical tourist places. These parts are about 5 % of The Wall. It is 6-8 meters wide on its broadest, but it is not possible to see it from the moon, which is a common myth. The first months Løken’s brother accompanied him, but after that he was on his own. He shares experiences with difficult conditions in China, such as the difficulty of finding clean water. Because of water pollution Løken had to buy bottle water. Løken tells us that he liked the uncertainty in not knowing what was next. Weather this is change in scenery, people to be met or unexpected situations. One of these strange situations occurred when he was crossing the

Gobi Dessert. Because of to a heavy rucksack, his feet swelled to sizes, and he had to have shoes sent from Norway to continue walking. In this hot and dry terrain, the locals were very nice, and invited him in to have some shade. Around Beijing the terrain was very difficult with a lot of thorns. The Wall follows nature, and often use mountains as a part of it. Løken had to walk around these mountains. In addition to these detours he broke a bone in one of his feet, and this delayed the trip with seven weeks. During his trip Løken found a «new» piece of the wall. Or at least it is new to the western contries. After 601 days, when the trip came to an end, he felt a combination of relief and sadness. Yes, the dream was complete, but the thought of going home to the hustle and bustle of everyday life in

Norway was not tempting. Life would have to change in many ways. If you want to read more about Robert Løkens travel, visit www.thegreatwallker.com


English

M

ore and more often, a student’s work is done on a personal computer. In a lot of this work it is necessary to use several machines and you often work with other students, too, as a group. It can get quite messy to send e-mails, creating documents on L:, upload to Fronter, etc. Some have already embraced Facebook as a tool in groupwork, but this is mainly for planning and discussions. How about all those files and documents being sent back and forth? The answer is Dropbox. Text: Erik Seglem Bø seglembo@gmail.com

Dropbox is actually a horribly simpel tool, but it has a lot of hidden qualities for users of the mmore advanced kind. If you google it, you can get countless recipies to use Dropbox to the extreme, but I want to focus on the main use. In short terms, Dropbox is a kind of «My Documents» saved on a server. The files will then be available on all Pcs who has Dropbox, and they will be updated continuously. If you save a file at school, it will be waiting for you at home when you get there. When you sign up for Dropbox you will get 2 GB of space, which should be enough for your ordinary schoolwork, but expansions are possible if you need it.

Still, the most important thing about Dropbox is the possibility to share folders and files. It’s easy to invite friends and share your folders. This can be very useful in group work. The web pages are easy enough to understand, and you are on control of all your folders. As of today, all invitees also get control over the folder and they can delete everything if they choose. The history tool makes it easy to recover deleted documents, but the safest is probably to give access only to the people who need it.

There are more things to be said about Dropbox, but the best is to try it out for yourself. Registration and installation are quckly done from dropbox.com. Personally, I use Dropbox in group work, backup and sharing of documents, and now also in mye work with Tuntreet. It can be installed at school, but be careful with syncronisation with the computer. You only have 500 MB storage space there, and using “Selective Sync” is recommended.


Bofellesskap

Tuntreet tar deg med til the

i Liaveien bo- og aktivitetssenter

stod tidlig opp og satte seg i bilen for å dra til det siste kollektivet som skal besøkes denne T untreet våren. Huset vi skal besøke rommer fire studenter med vanskelige etternavn, en peis som ikke funker, boblebad og så klart ei flaske champagne. Tuntreet tar deg med til Liaveien bo- og aktivitetssenter.


Bofellesskap

D

a vi ble forklart veien, ble vi bedt om å finne det store huset på toppen av den eneste motbakken i Ås. Etter at vi først kjørte opp feil motbakke (ja, det finnes tydeligvis flere) stopper vi utenfor et hus med tre inngangsdører og ringer på samtlige før vi blir sluppet inn. Vi blir guidet rett ut på en solfylt terrasse som peker ut mot en stor hage. Der sitter resten av beboerne og drikker morgenkaffen. Tekst: Marthe-Lise Lein marthelise@hotmail.com Foto: Fredrik Kleven frekl@student.umb.no

Pentahell Lars Floan Almli, Andreas Ribe Duus, Anders Jarstad Platou og Kjetil Valen Høihjelle studerer alle industriell økonomi på andre året. De ble kjent med hverandre i løpet av fadderuka og ble raskt enige om at Pentagon ikke var noe blivende sted. Kontrakten ble sagt opp i god tid før første semester var ferdig, og husjakten satt i gang. - Etter et halvt år på Pentahell hadde vi fått nok. Det var helt greit å bo der under fadderuka, men etter det var det et helvete fram til jul, kan Andreas meddele. Guttene forteller videre om en frastjålet mobil og om hvordan de alltid holdt alle dører låst. Andreas rømte til og med hjem hver eneste torsdag og ble der til helgen var over. - Det var skikkelig god stemning og vi kunne virkelig stole på de vi bodde med, forteller Andreas med en god dose ironi i stemmen. Det var mange ledige hus på leiemarkedet da gutta begynte å lete etter et nytt tak å ha over hodet, men de brukte en god stund på å finne det rette huset. Leiekontrakten med Pentagon gikk sakte, men sikkert ut, og jakten på drømmehuset for fire begynte å bli stressende. Da de så på huset i Liaveien 43 falt plutselig alt på plass. Huset hadde fire ledige soverom og et boblebad. Prisen var litt stiv, men økonomene i gutta slo til og de fikk prutet ned husleia med 2000 kr. - Da vi flyttet inn i januar 2010 var det som å komme til himmelen. Vi sammenlignet til og med bilder av dusjen på pentagon og her for å

se hvor mye bedre vi bodde nå, forteller Kjetil og smiler fra øre til øre. - Pluss at det var innlagt vann, spøker Anders.

var plassert inntil veggen mot kjellerstua. Det må da bli nevnt at det er en hel etasje mellom dette lydanlegget og kjelleren.

Sosiale og språkforvirrede En slurk av den sure kaffen vi tok med fra Shell denne morgenen sklir ned i halsen og får nesa til en kaffeglad Tuntreet-journalist til å rynke seg. Dette må de oppmerksomme gutta ha lagt merke til da de straks spør om vi vil ha litt ny kaffe. Morgensol på terrassen, nykokt kaffe og hyggelige mennesker – det blir ikke bedre.

- Ellers går festene her ganske smertefritt. Det er bare dedikerte festmennesker som gidder å ta turen helt opp hit. De vet det er langt å gå hjem igjen dersom de lager kvalm, kan Andreas legge til.

De fire beboerne representerer til sammen et lite knippe av dialekter, da en er fra Lillehammer, en er fra Bærum og to er fra Trøndelag. Andreas kan fortelle at språket til samtlige har blitt ødelagt, og at han stadig vekk får refs for tonefallet han har når han snakker. Med fire sosiale og engasjerte gutter samlet under et tak blir det ikke så rent lite festing heller. Selv om huset ligger et stykke unna UMB, finner guttene løsninger og arrangerer gjerne fester og vors. Lars begynner å fortelle om festlivet i Liaveien: - I fadderuka drev vi skytteltrafikk mellom universitetet og her. Det var nesten alltid en som var ute og hentet fadderbarn, men hjemkjøring ble det litt verre med. Da måtte vi bestille en maxitaxi, skyve alle inn og håpe på at de kom seg hjem.

Skole og Champions League Etter at livet på Ås begynte, har disse gutta – som mange andre – valgt å engasjere seg i foreninger og verv på universitetet. - Anders ble jo nettopp valgt til ny UKEsjef, og ellers er vi to ferske medlemmer av Unity og en slapp trønder, humrer Andreas. Kjetil bryter inn og forklarer oss at den slappe Trønderen Lars har valgt å vie Ås-livet sitt til å jobbe for GG-hallen, og er dermed egentlig den minst slappe av dem. Men det er ikke bare Lars som bruker tiden sin på sport. Da vi får en omvisning blir det et stopp ved flatskjermen. Her blir vi forklart at Champions League og Fifa står høyt i kurs hos samtlige. Det veddes, gråtes, feires og druknes sorger over og etter kamper. Det blir arrangert egne Champions League-kamper ved hjelp av Fifa, små lapper, de runde boksene kinderegglekene ligger i og en isboks.

Anders fortsetter: - Det er gjerne en eller to som sover på sofaene i helgene også, og er du heldig finner du en random dude i senga di også. Huset guttene leier ligger midt i et rolig boligstrøk med en del barnefamilier, og man skulle tro at det hadde tikket inn en del klager i løpet av tiden de har bodd der. Vi blir derimot fortalt at de kun har fått én klage gjennom hele sin tid i huset. Det var en nabo som kom klokken fire på natten og spurte om de ikke kunne skru ned lyden litt da han hadde problemer med å få sove. Kjelleren på huset blir også leid ut og Kjetil kan fortelle at de som leier der – aka Kjellertrollene – blir byttet ut omtrent hvert halve år. Samtlige mumler at det nok kan ha noe å gjøre med dårlig isolasjon, et kraftig lydanlegg og fester til klokken 5 på morgenen. Spesielt gikk det nok opp for dem da de fikk høre at kjellerbeboerne trodde lydanlegget TUNTREET

23


Bofellesskap Til og med medaljer blir delt ut. Man skal med andre ord ikke kimse av engasjementet og fotballiveren til disse gutta. Videre på omvisningen i huset er det visse ting som skiller seg ut, blant annet en enorm peis midt i stua. - Peisen funker ikke. Vi vet egentlig ikke helt hva som er galt med den, men vi har fått beskjed om å ikke fyre opp i den, så da gjør vi ikke det, sier Kjetil og viser oss resten av stua. Anders begynner å humre mens vi titter videre på stua og kjøkkenet. Vi snur oss spørrende mot han, - Dere reagerer ikke på at det står en mikrobølgeovn på gulvet ved sofaen altså? Vi må innrømme at den store peisen, «the wall of glory» og den hjemmelagede kalenderen fanget øyet vårt først. - Sikringa går dersom vi har den på kjøkkenet, kan Lars forklare. - Og det er jo veldig praktisk å kunne lage middagen foran TVen også, legger Anders til.

Hvordan får fire rimelig opptatte gutter tid til husvask og rydding? - Vi vasker ganske ofte. Det er som regel en som begynner, så følger de andre etter. Vi vasker kanskje to ganger i uka, smiler Andreas lurt. Kjetil bryter ut i latter: - Det stemmer i hvertfall ikke. Heller to ganger i semesteret tror jeg vi sier. Fotoshoot og bobler Vi beveger oss videre rundt i huset og stopper i ren misunnelse når vi kommer inn på badet. Et boblebad! Gutta har allerede lagt planer for bilder som skal tas og karet er fylt opp med vann. - Vi tenkte det hadde vært kult å ta bilder av oss i boblebadet mens vi drikker champagne, sier Andreas og titter bort på fotografen. Det blir fastslått at det er en god idé, og badeshortsene blir tatt ut av skapet for anledningen. Nå mangler det bare å skru på boblene. - Vi bruker som regel et kvarter på å skru på

boblene og en halvtime på å skru dem av igjen, kan Lars fortelle. «hvor mange studenter trengs det for å skru på et boblebad?»-vitsen blir fort nevnt i det alle fire står rundt karet for å få skrudd på boblene. Etter mye trykking på alle knappene starter det endelig å boble. Fotoshooten kan begynne. Utflytting og splitting av the fantastic four Familien som eier huset har vært i utlandet det siste halvannet året, men de flytter hjem igjen om en måned. Guttene har med andre ord vært tvunget til å finne seg nye steder å bo. Anders og Kjetil har fått hybel i eplehagen og Andreas flytter til Oslo for et halvt år før ferden forhåpentligvis går videre til USA. Lars har fortsatt ikke funnet seg et nytt sted å bo, men kanskje han får noen tilbud etter å ha posert med champis og morgenkåpe i Tuntreet..?

Koser seg med boblebad!

24

TUNTREET


Bofellesskap

Harde fakta Antall beboere nå: 4

Type beboere: Andreas (24), Anders(21), Kjetil (22) og Lars (22) Type bolig: Enebolig Type stemning: Behagelig og bubbly

Morsomme fakta

Hvem er mest husmor? Lars - Oldschool gammel husmor med forkle og skaut Hvem er mest morgengretten? Anders - Kaster ut ukvemsord mens han trasker inn i dusjen når Kjetil vekker han Hvem fester mest? Andreas Hvem er minst på skolen? Det spørs om de har bil eller ikke, men alle er omtrent like ofte på skolen Hvem lager den beste middagen? Kjetil – han lager en berømt rypemiddag Flott peis som ikke fungerer...

TUNTREET

25


Sprellfestivalen

Zumba W

aka waka med Tuntreet under Tuntreet, Zumba er kommet til Ås og Universitetstunet! Tekst: Eline Nordseth Berg eline325@hotmail.com

Dette semesteret har GG-hallen fått et nytt og livlig tilskudd til sine gruppetimer, Zumba har kommet på timeplanen. Den første timen var stappfull og kapasiteten var sprengt i lille gymsal i GG. Heldigvis har deltakertallet sunket litt så alle har fått mulighet til å riste skikkelig løs. For dem som ennå ikke har fått rumpa si bort i GG, onsdager i firetiden, så er Zumba en blanding av forskjellige danseformer. Det er høyintensitets «dance fitness training» til hovedsakelig latinske rytmer, men også til internasjonale beats og dansetrinn.

Så mens Samfunnsstyret spiste is og solgte billetter ristet zumbadanserne på rumpa i alle retninger, kastet på hodet, smilte og danset. Selv om svetten silte og ansiktet ble dypere og dypere rødfarget er det ingen tvil om at Zumba gjør seg både ute og inne, og det anbefales på det varmeste (og svetteste) til alle!

Fotos Nina Huynh

”Ditch thejoin workout, !” the party

Urkonsert med OverIvar

- I mine timer går vi gjennom merengue, salsa, reggeaton og cumbia. I tillegg kjører vi også hip hop og elementer av house. Musikken er viktig i Zumba, men det aller viktigste er å ha det gøy! Gjør så godt du kan og prøv å henge med på bevegelsene. Det spiller ingen rolle om man driter seg litt ut, sier Anders Småhaug, Ås' egen zumbainstruktør. Onsdagen under Sprellfestivalen fikk Zumba sitt utendørsgjennombrudd på Ås. Samtidig med båndpåsetting av festivalpass og en liten danseoppvisning var det planlagt en zumbati-

me under Tuntreet. Zumba i GG er svett nok, men Zumba utendørs i stekende sol er intet mindre enn en utrolig svett og herlig opplevelse. Det er bare én mann på Ås som får så mange jenter (på en gang) til å puste og pese og vrikke på rumpa, og det er Anders. Det er ikke til å komme forbi at de fleste deltakerne er jenter, men slik trenger det virkelig ikke å være. På det meste har jeg sett tre gutter på Zumba, og de klarte seg ikke noe dårligere enn jentene. Det var tydelig på onsdagens utetime at noen hadde vært på Zumba før og kunne de fleste av trinnene. Likevel var det gøy å se at folk uten treningstøy ikke klarte å holde seg unna, og slang seg med.

26

TUNTREET

Foto: Ingvild Tillerbakk


X-RUSSEFEST!

Huynh

e join !�

Fotos av Oda Aase Johnsen og Thomas Mo Willig


Sprellfestivalen

Intervju med Johan Golden E

n smånervøs utsendt journalist står og tripper. Hun tror hun skimter noe. Der ja. Med motlys midt i fjeset strekker hun hånda fram og hilser så smått på selveste Johan Golden. Det er ikke hver dag en får sjansen til å snakke med en tv-kjendis. Tekst: Kristin L. Tufte krla@student.umb.no Foto: Thomas A.E. Morey thomas_aem@live.no

Vi flytter oss backstage, og setter oss til rette i de dype sofaene. Først og fremst, har du vært på Ås før? - Ja, usikker på hvor mange ganger. Vært her både på standup, spilt med DDR, og som politiker. Og besøkt fetteren min som har gått her, men det er lenge siden, sier han mens han tar opp ipaden sin. Hva skal du snakke om i dag, er det noe liknende det vi ser på Golden Goal? - Det er noe helt annet, men jeg vet ikke helt hva jeg skal snakke om. Undertegnede foreslår Bryllupet, men får inntrykk av at Golden har fått nok av det for en dag. Gleder du deg? - Ja, jeg er spent. Det har gått i ett i de siste dagene, men det var litt derfor jeg takket ja. Det er gøy. Så det er både positivt og litt slitsomt. Jeg bytter samtaleemne over til historien. Hva får en til å bli komiker? - Jeg nektet militæret, og fikk høre at det var en ledig sivilarbeiderstilling i NRK. Det var der det hele begynte, hvor jeg begynte å tjene penger på det. Golden har også jobbet på en fritidsklubb med Atle Antonsen, før han begynte i NRK. Det er tydeligvis en tett gjeng som har jobbet en stund sammen. Har du alltid vært morsom? - Hehe, nei, nå er jeg morsom. Men det jeg produserte før var ikke noe særlig. Han begynner å snakke om en bæsjekassett,

Innholdet på handlelisten til verdens styggeste mann

28

TUNTREET

men Tuntreet lar det ligge. Golden har en professor i lingvistikk til mor, og en ernæringsfysiolog til far, og tror nok at komikergenet ikke kom derfra. Selv om noen tørre språkvitser nok har kommet gjennom årene. Siden vi er på et universitet, er jo et obligatorisk spørsmål om han har studert? - Jeg har tatt forberedende, tok et år i Frankrike. Det stoppet der. Men jeg sier fortsatt at jeg skal studere når jeg blir stor. Jeg skal bli astronaut eller profesjonell fotballspiller. Jeg begynner jo å innse at jeg har dårlig tid. Familien kommer jo fra gård, så han burde jo bli bonde. Kanskje man en gang ser han som student som andre i familien, ikke bare på scenen? Nå som kommunevalget nærmer seg, må man jo bare spørre; er politikerollen lagt på hylla?

- Den ligger på øverste hylla. Det tok jo av sist, vi ble livredde for at vi faktisk skulle bli valgt inn. Men kanskje hvis det blir bruk for oss? Avslutningsvis snakker han om reising og fotball, og hvor vanskelig det er å overbevise folk hjemme om at han faktisk er på jobbtur mens han drikker England tom for øl. Tuntreet ønsker Golden lykke til, og lover å kose seg mens hun tusler ut fra backstage.

Stemningsrapport

Oppvarmingen besto av duoen Andreas Amb og Bengt Skar Andersen. Med både sang og tørre vitser, og til og med litt stumfilm, lyktes de godt i varme opp publikum. Bordene var fulle, og arbeidskarene måtte finne fram flere stoler da folk strømmet inn. Tydeligvis er en komiker et bra trekkplaster. Folk hadde allerede fått i gang lattermusklene sine da Johan Golden kom på scenen. Han var sitt sedvanlige selv, med spark både hit og dit. Askim fikk spesielt gjennomgå. En fikk og innblikk av den eksotiske oppveksten en gutt kan ha, med en mor fra Halden og en far fra Karibien. Moralen er: hjelp folk på ski når du ser de ligger i grøfta. Overraskende nok ble ikke bryllupet tatt opp, annet enn at han uttrykte en tydelig frustrasjon om å bla i Dagbladet med sine 26 sider om temaet. Ellers så drysset det av mer eller mindre samfunnsaktuelle temaer, som flytting av Plata og vanskeligheter å komme seg inn i USA. Etter gode tre kvarter klappet et fornøyd publikum seg ferdig. Stemningen på Bodegaen etterpå var god og lun, og det var tydelig at folk koste seg.

Amb og Andersen varmet opp for Johan Golden


Vignett

Postgirobygget

Lukestar


Kurt Stilles Mindeløp

Kurt Stilles Mindeløp S

ola skinner, vinterjakkene er bytta ut og isen på Andedammen er like tynn som papir. Da er det igjen på tide å ha Kurt Stilles Mindeløp! «Boksmia-Laila», Lærkens egne Heidrun Ullerud og så klart selveste Kurt Stille hadde blåst støv av sine gamle kunstløpferdigheter og stilte som dommere. Magnus Ruderaas var dagens konferansier og startet showet!

Tekst: Marthe-Lise Lein marthelise@hotmail.com Foto: Thomas A.E. Morey thomas_aem@live.no

Lagene som stilte var Blæst'n, Nga's 1. og 2. lag, Lærkens 1. og 2. lag, Ivar, PB og Hankattene. Konkurransen begynte og fallene kom som perler på en snor. Spesielt spennende var det når lagene nærmet seg den ene delen av dammen der isen hadde gitt etter for sola og laget et fint lite basseng. Det var tydeligvis en utfordring for løperne å styre seg unna den delen, da samtlige tok seg en løpetur ut i «bassenget». Tradisjon tro brukte Hankattene første del av konkurransen på å male Andehuset som snart må bestå av mer maling enn treverk. Blæst'n ble som vanlig bitre og truet med å ta instrumentene sine og gå dersom de ikke fikk være med i finalen og PB stilte med én mann på laget. Med tanke på det relativt lave nivået går naturligvis en del av tiden på isen til å sabotere for de andre lagene - både dytting, splitting og bytting av partnere. Konkurranseinstinktene kicker inn mens hemningene og moralen kickes ut.

30

TUNTREET

Til tross for høylytte klager på vonde skøyter og bading i bokstavelig talt iskaldt vann imponerte løperne stort i år. Løft, hopp og piruetter ble utført med stor eleganse og presisjon. Dessverre kunne ikke alle vinne og finalistene ble til slutt NgA's 2. lag, Lærkens 1. lag og Blæst'n. Ikke veldig overraskende gikk førsteplassen og gullskøyten til Lærkens 1.lag. Etter NgA's knallavslutning med svalestup ut i «bassenget» fikk 2.laget den velfortjente sølvskøyten, noe som ga Blæst'n tredjeplassen. Morsomt, underholdene, kaldt og imponerende er ordene som best beskriver årets Mindeløp.


Vignett

Har du sansen for Tôg?

Gled deg til august! Da kommer de to vestlandsbandene Tôg og Dig Deeper til Samfunnet! Billetter kommer på billettservice.no snart!

Sommerhilsen fra Samfunnsstyret! Torvald og Tora, alle medlemmer og brukere av Samfunnet, takk for et herlig år! Alle som har bidratt og jobbet i de sene nattetimer, takk for en kjempeinnsats! Vi har hatt det fantastisk og håper det samme gjelder for dere. Nå er det eksamen. Les godt, men glem ikke at dere lever livene deres ved Universitetet for Lag og Foreninger!

Til høsten sees vi i fadderuka. I august byr vi på graskurs, konsert med Tôg og Dig Deeper, Hawaii-Party og masse god stemning!

Tuntreet søker også ny web-sjef fra høsten av. Se hjemmesiden vår for mer info. tuntreet. umb.no

Og ikke glem at august er en gylden mulighet til å bli med i en av Samfunnets komiteer. Ordensvern, Bar, Disco, Lys og Lyd åpner for opptak av nye medlemmer, så løft øynene fra bøkene og utnytt muligheten til å utvide deres horisont!

Med dette ønsker vi alle en kjempesommer, og kjenner at vi savner dere allerede! Hilsen Samfunnsstyret

TUNTREET

TUNTREET

31 31


Flatlusa

Trekkspill er livet! En ny giv Men alt er ikke fryd og gammen. De trenger flere medlemmer. Nettopp, DU JA. Ideene florerer mens man diskuterer taktikk for å få nye medlemmer. Kanskje burde de gamle kostymene finnes fram? Det hviskes om en hatt med ører, og hva er en forening på UMB uten kostyme? I tillegg er kanskje ikke Flatlusa et spesielt tiltrekkende navn og er i fare for å bli utrydningstruet. Men det har sin historie. I 1979 ble laget startet, og stifteren ville ha mange hardingfeler med. Dessverre ble det bare flatfeler, og kallenavnet Flatlusa (som i noen kretser er et skjellsord på flatfele) ble skapt.

E

tter å karret seg over diverse trekkspill og feler kommer Tuntreet endelig fram til de to siste gjenværende medlemmene av Flatlusa Spelemannslag. Trekkspill hører jo litt til på Ås. Men det er fareturende nærme for å forsvinne.

Tekst: Kristin L. Tufte krla@student.umb.no Foto: Halvor Ingul

Hvem er Flatlusa? Linn Agnethe Hunskår og Terje Myrland utgjør studentmassen av spelemannslaget, som også består av såkalte ikke-studenter. De spiller gammelnorsk musikk, med øvinger hver mandag (19.30). Diverse spilleoppdrag har det også vært, som har ført dem rundt

omkring i frodige Follo, sist med dansegruppen Frøya på Ås. Både Hunskår og Myrland understreker at det er veldig lav terskel for å bli med, alle er hjertelig velkomne. Det er nesten så du bare behøver et instrument for å bli med. Undertegnede tenkte selv på sitt støvete trekkspill i kjelleren, som kanskje kunne trengt et trekk. Generelt er det et godt humør i gruppen, og man får fort en varm følelse av inkludering der man sitter.

Rybak-boom Selv om de ikke merket Rybak-boomen noe nevneverdig, er det ikke nødvendig at glansdagene er forbi. Hunskår og Myrland frister med godt humør, og et tak som kan nå uanete høyder. De spirer også med mange ideer om hvordan tiltrekke seg nye medlemmer, med alt fra spontante spillinger til metal på trekkspill. - Det skal swinge, sier Myrland. Dermed trenger de alle instrumentene som kan skaffes. Velkommen Har du et indre ønske om å tørke støv av gamle kunster, men har ikke turt? Møt opp på mandager 19.30 i Festspisesalen!

Ta kontakt

med oss på mail; flatlusa@student.umb.no eller ring oss på telefon; 936 07 797

32

TUNTREET


RUGBY F

UMBI-Rugby

or å bringe rugbytradisjonen videre på Ås og UMB trenger UMBI Rugby DEG! Av: Målfrid Jakobsen malfja@student.umb.no

Guttene Rugby for herrer i Norge vokser og vokser.Hvor stolt blir man ikke da, av at våre rugbygutter er gode nok til å komme med på 7mannslandslaget? Guttene var også deltakere i student-VM i rugby som ble arrangert i Portugal. Her var hele 5 av 9 gutter fra UMBI. Jentene På jentesiden vokser det også, dog ikke like hurtig som på herresiden. Miljøet i Oslo er stort og noen av jentene fra UMBI reiser inn til Oslo for å trene og spille kamper med dem. For å bringe rugbytradisjonen videre på Ås og UMB trenger UMBI Rugby DEG! På trening De pleier å være 10-12 stykker på trening, og da det er 7 personer på ett lag sier det seg selv at det blir litt snaut. Jentene og guttene pleier å trene sammen, men det er flertall av guttene. Undertegnede fikk gleden av å være med på en treningsøkt og er fullstendig enig i

at dette er fantastisk god trening. Alle muskler i kroppen må benyttes. Så, er du litt treningslei, synes ikke at det er like moro å trene inne lenger, men hater lange joggeturer ute eller har du bare lyst til å teste ut en ny sport? Uansett vil du få det fantastisk gøy sammen med rugbygjengen. Jeg anbefaler deg å teste det ut! Kriterier Du trenger ikke å ha noe kunnskap om rugby, her er det rom for å feile! Du blir møtt av en trivelig gjeng som ønsker at du skal lære rugby, ha det gøy og fortsette å spille rugby sammen med dem! Rugbygruppa har ingen fast trener, men de mer erfarne rugbyspillerne bytter på å komme med nye øvelser som de går gjennom på trening. De har også fått litt hjelp av Wesley, som er profesjonell rugbyspiller og spiller på det norske rugbylandslaget. Velkommen Så har du lyst til å teste ut noe nytt, komme i form og ha det sosialt sammen med en herlig gjeng? Test ut Rugby! Fra rugbyturnering i Porto

Er det noe du lurer på? Send en mail til rugby@student.umb.no eller kontakt Olav Brauti, lederen i Rugbygruppa, på telefonnummer 467 95 021.

Treningstider:

Mandag 18.00-20.00 Lillebrand Onsdag 18.30-20.00 Lillebrand Torsdag 18.00-19.30 GG-hallen

Resultater, kamper i GG-hallen Håndball: 06.04.2011 UMBI - Tveter 2

0 – Ikke møtt

Volleyball: 15.04.2011 UMBI Herrer - Holstad 3

3 - 0

(25-23, 25-20, 25-22)

TUNTREET

33


Innlegg til gemen piasavakost og noe måtte gjøres. Undertegnede tar umiddelbart turen til nærmeste gemene sentrum, hvorpå Undertegnede går innom den første gemene frisøren lokalisert ved en matbutikk vi kan kalle appelsin ( for å unngå å dra butikkens navn ned i søla, samt røpe hvilken frisørsalong det dreier seg om ). Første feil: Dårlig tid og research Før marerittet begynner, vil jeg først foreta en reise (i stikkordsform) tilbake til det jeg engang husker som avslappende, oppfriskende samt nødvendig, også kalt frisørbesøkets gleder. DERES REF: Visjon.. VÅR REF: Skamklipt FADERLOFTET, DEN: 27.04 I DET: 109. K.Å. Efta ! Frisørbesøkets gleder En ekte gentleman lar seg (med unntak av Objekt(er)) bare berøre av sin lege, sin skredder og sin frisør, heter det i den gamle regel. Til saken: En vårdag før påske hadde håret til Undertegnede grodd fra klassisk ¨short on back and sides¨

E

TUNTREET

Andre feil. Snudde ikke i døra. Skål så ingen lunde for andre feil!!! Når frisøren var ferdig i telefonen kommanderte han Undertegnede bort til en stol der frisøren ba Undertegnede vente på en annen frisør. Undertegnede fikk en svak følelse av angst da den andre frisøren entret rommet. Frisøren var av typen Polakk, og fikk Blomster-Finn til å virke hetero. En meget skummel kombinasjon. Ønsket frisyre var: ¨short on back and sides¨

- Glede - Sindighet - Friskhet - Opphisselse - Billig (studentpris) - Nytelse - Velvære Man kan jo si at av de syv ovennevnte, så hadde vel denne såkalte frisørsalongen 0 rette, og ikke-eksisterende tilleggstall. Hva skjedde med kundebehandling, og den søte dama bak disken som smiler fra ende til annen i det du åpner døra? Jo, det skjedde ikke. Det Underteg-

I det frisøren tok fatt i saks og kam kjente Undertegnede en trang til å (for å unngå gemen small talk) plukke opp, samt lese Aftenposten. Etter en tid merket Undertegnede instinktivt at noe var galt. Klumpen i halsen begynnte å vokse ukontrollerbart, og Undertegnede prøvde å undertrykke de første fluktimpulsene. Undertegnede følte seg som et nysluppet lam på beite, mens ulven blodtørstig i bakrunnen gjør seg klar til å kaste seg i strupen på det.

I det Undertegnede oppfatter hva som er galt er skaden allerede skjedd. Frisøren, med sine listige samt kjappe pianofingre, tok sin blodtrimma Phillips barbermaskin og beveget seg i stor fart fra back and sides, til toppen av hodet, og med en forrykende fart pløyer frisøren igjennom håret som en rabiat avløser med en sju-skjærs vendeplog på jordet til en bonde i vårrus. Undertegnede kommenterte denne ugjerningen, og trodde det var en aprilspøk, hvorpå Undertegnede får følgende til svar : - Do er heldig det er varmt og snart er sommer vettu... Hva frisøren mente med kommentaren og hærverket kan man vel undres over, men etter dette frisørbesøket vil Undertegnede gjøre drastiske endringer angående planlegging samt valg av frisør. Skål Administrerende Direktør!!!! Skål Hankatter!!! Skål for våren og dens sprell! Materialforvalter – Erik Lønnum

UnitedAid

tter 1½ måned med plan- legging og 6 dager aktiv innsamling er UnitedAid veldig stolte av å ha oversteget innsamlingsbeløpet med 25 000 kr. Målet vi satte var 50 000 kr, og vi sitter nå på 75 000 kr som om kort tid vil presenteres for UNICEF og vårt arbeidsområde innenfor «Schools for Africa»-kampanjen i Mosambik. 34

nede fikk var en pause til å tenke, mens den gemene frisøren var opptatt i telefonen.

Vi er kjempefornøyd med den innsatsen og givende holdningen studenter ved UMB har vist under hele prosjektet. I forkant av Kultur X-plosjonen ble det lagt veldig mye arbeid ned i programmet for kvelden, og UnitedAid er derfor veldig takknemlig for alle som stilte opp og skapte den fantastiske stemningen som varte kvelden ut. Sammen med Håvard Lilleheie,

foreningene og studenter auksjonerte vi bort varer til en sum av ca. 20 000 kr. Dette er begynnelsen på noe som kommer til å bli et stort arrangement på Ås i framtiden, og UnitedAid vil takke alle som har bidratt nå i oppstartsfasen. Vi har skapt et solid grunnlag for neste år og ser fram til å fortsette med kampanjen høsten 2011.


ACEU

O

ACEU

n the 12th of April, SAIH-Ås got a visit from a Colombian student rights group, ACEU. They were represented by Ingrid Hurtado and Oscar Salas. ACEU works for better student and human rights, as well as an autonomous, democratic, free public higher education and the right to organize in unions. Their fight for these rights is very difficult and dangerous in a country such as Colombia. Colombia is one of the most dangerous and risky countries in the world for students to organize and they are being arrested, tortured and killed in their attempt to fight for students rights.

ACEU was founded in 1998, created by the idea to defend the universities autonomy. Their ideal university is open for everyone, free and inspires you to have critical thoughts and individual opinions. These thoughts are a contrast to the government’s beliefs of education being a merchandise where students are made into “machines” to improve the country’s economic growth. Neo-liberalism has a strong position in Colombia which makes privatization of higher education one of the highly debated issues between students and the government. The government already has much influence over the curriculum in Colombian schools and anyone who opposes the idea of being homogenised is in danger

of being persecuted and repressed. Many in the government see the universities as “nests” of terrorists whose aim is to overthrow the government and as a response to this the government perform threats and violence against often innocent students. When Álvaro Uribe Vélez became president in 2002, the military conflict intensified and this had extreme consequences for Colombian students; 225 cases of threats to the student body, 23 cases of judicial assemblies, 30 cases of torture, 47 teachers and workers murdered and 31 students were killed. These numbers decreased when Juan Manuel Santos took office in 2010, but the situation for Colombian students is still dangerous. Even though Santos is proving to be a more democratic president, he takes the reforms of

privatization further. To make the situation worse, there have been made lists of student names targeted as military goals which make it difficult for the students to carry out their work. Ingrid`s name is on one of these lists. The situation escalated last month when an important member of ACEU, Carlos Andrès Valencia, was murdered. So far nine students have been murdered under Santos`s rule. Even though the situation for Colombian students is highly dangerous and difficult, they still oppose the government by organizing in groups to fight for equal rights. Their fight is also a call for solidarity. It is important for the Colombian students to stress to the world that they are not terrorists, but simply students fighting for educational rights.

TUNTREET

35


w

5 på studentpremiære 4 X-russefest tar russeknuter...

Siri Rafdal 1. Poledance rundt et tre

Elisabeth Ringdalen 2. Signatur av et Samfunnsstyremedlem på puppen

Martine Stave 3. Drikk uten hender og assistanse

Har du hørt at... Metalldetekt : finner pengene dine på sandvolleybanen? Lukestar : leverte varene på sprell! dette : havner Nille kommerpåtilbaksiden Ås?! av tuntreet? Administrato UMBI Rugby::Meldinger UMBs stolthet! her skal passe med første ordet ”Hørt at...”? Sykkelbutikken : erAlt helt annet super! blirStort slettet. utvalg og lave Over Rævne : arrangerer 3000 meter øl den 30. priser. september, Det : liggerklokka en død 17.00!!! fugl vedTa detmed gamle 7 pils datarommet og idrettsani trekk! på Ur kjelleren yessda Skål : Administrerende : kan innrømme Direktør!!!!! at noen nådde sitt lavmål i helgen : UNITY overrekker ikke publikumsprisen til Frekk! ...... : lurer IVAR, det er påTT hvor som detdeler ble av denne onsdag ut. Skjerpings! til søndag rundt jubileumsrevyen: i sentrum er knalldyr? Sykkelbutikken Ivarinne Det er trygt : synes : Mayakalenderen likevel at det var slutter koselig førstå21 ha desemHunkatter på ber 2012 besøk :) IVAR Det : må : må daby være på sterkere mulig å spørre saker dersom gud eller Hunkatter noen pent skal settedesine om kanPoter utsette i IVARinn verdensundergangen til etter uka ... : visse personer samt forening har nådd sitt lavmål, 2012? ja du vet! : kommer uka 2012 til å skje i det hele tatt?? hmmmm noen : lurer Skulle ikke verden på når tuntreet gå underkommer? da? I utlandet DU : kan søke : Savne komitésjefstilling Ås! til UKA i Ås 2012? 130 :sangglad Det det er altfor : korister mangeoggriser katterher skal påpå Ås? togtur Det ligger sammenogtiltomme søppel trondheim:) ølflasker overalt!! Observerer Påsken : er over : det og finnes det en er tid egen forPB-knapp sprell og galskap? på heiser i Sør-Amerika! Ås : + Vår = sant det : er altfor mange hunder på Ås, det er hunderdrit over alt. Sprell : er rett rundt hjørnet? du: bor på landet, deal with it? det : er alt for mange hester på Ås, det er hestemøkk over alt. Hest er best til pølse og lim. de : satt på loftet og drakk? Hvor : ble det av Hankattene på Kultur-Xplosjonen? det : er påske og god plass på lesesalen? Ingvaldsen : har blitt ny Administrerende Direktør i Norges eldste studentforening? Debatten : er tilbake og dritten renner som aldri før :D britney spears : was born to make you happy? Pentagon : plutselig ble stille? .. : F&F er heite, og fortjente prisen som kveldens overraskelse, men ikke kveldens kleineste? Pikekoret IVAR : vant publikumsprisen fortjent! Askim : Lilleheie er en flink klemmer jeg : elsker body? m : ingenting var kleint på Kultur X-plosjonen? jeg : kommer ikke over nivå 3 uten de forbudte ordene instruktøren : snakker i koder jeg : drar på spinning for å bli pusha Mårnmårn : mårnmårn

Har du sett at...

Har du sett at... Espen Strand Andersen 4. Moon en medruss

Tuntreet 6 2011  

Tuntreet 6 2011

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you