Page 1

Utgivelse 1/2015

«Finnmarksløpet»

Bygger merkevare Side 6-9

Digital markedsføring:

NHO REISELIV:

Sier nei til turistskatt

Side 10-13

Tips og triks for en ny generasjon Side 14-15

Brand Aviation:

Selg Nord-Norge all-inclusive Side 16-17

Meyergården og Fru Haugans:

Tradisjon og ekspansjon Side 40-41

inkludert: Nordnorsk reiselivsstatistikk side 19-37


leder

NHO Reiseliv Nord-Norge Bankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsø nhoreiseliv.no/nordnorge

Geir Solheim Avdelingsdirektør

geir.solheim@nho.no

Begivenheter i kø

934 34 547

Ellen Klaussen Sekretær og økonomiansvarlig

ellen.klaussen@nho.no

977 66 263

Gøran Kimsaas Distriktssjef Innkjøpskjeden

Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard goran.kimsaas@nhoreiseliv.no

994 62 241

Reiseliv i Nord AS Bankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsø reiselivinord.no

Gunnar Nilssen. daglig leder gunnar.nilssen@nhoreiseliv.no 913 32 099

Kristin L. Pettersen prosjektleder kristin.pettersen@nhoreiseliv.no 917 69 296

Året startet med et fantastisk bra Nord i Sør på MS Trollfjord, hvis vi skal tørre å skryte litt av oss selv. I følge svarene fra mange deltagere har vi full rett til det! Gode foredragsholdere, god møteledelse, god debatt, fantastisk Arktisk buffet og med Arne Trengereid som en verdig mottager av Markedsprisen 2015. Og utrolig mye bra medieomtale! SNOW15 arrangert i Tromsø 5. og 6. mai slo ettertrykkelig fast at nordlys og vinterturismen i Nord-Norge virkelig har tatt av. Det var en konferanse i optimismens tegn, med 150 deltagere hvor 90 prosent var næringsdeltagelse og med 40 av våre medlemsbedrifter til stede. Nord-Norge har nå to hovedsesonger. Det er det ikke mange turistregioner i resten av verden som har, noe som gir en unik mulighet for reiselivet i Nord-Norge og Svalbard i årene som kommer. Det bringer oss over til den andre hoved­ sesongen, den nordnorske sommer og midnattssol som historisk har vært den eneste sesongen. Vi må dessverre innrømme å ha forsømt sommeren litt de senere år. Den har liksom alltid vært der og har mer eller mindre gått av seg selv. Mens Nord-Finland og Nord-Sverige - som

Erik Joachimsen prosjektleder erik.joachimsen@nhoreiseliv.no 970 93 830

Jørn-Eirik Johnsen prosjektleder jorn.eirik.johnsen@nhoreiseliv.no 416 75 330

Kåre Hansen prosjektleder kare.hansen@nhoreiseliv.no 909 16 670

2 

 juni 2015

Ansvarlig utgiver:

NHO Reiseliv Nord-Norge v/Geir Solheim Redaktør:

Reiseliv i Nord AS v/Erik Joachimsen Annonser: Kristin L. Pettersen Layout: Krysspress® Trykk: Skipnes Kommunikasjon as Forsidefoto: Tommy Andreassen/ NordNorsk Reiseliv

ikke har så mye å by på fra naturens side - møysommelig har bygget oppunder sine sommersesonger. Bransjen må følgelig jobbe for en helhetlig plan for hvordan ta sommeren tilbake. Vi har sikkert mye å lære av hvordan nordlysturismen har utviklet seg, for den har overhodet ikke kommet av seg selv. Langsiktig jobbing gjennom mange år er suksessformel. Vi må bruke våre mange fantastiske festivaler, store idrettsarrangementer og våre store og små kulturog opplevelsesbedrifter for alt det er verd, men inn i en helhetspakke for Sommer Nord-Norge. Vi må utnytte den magiske sommernatten; fotturer, golf, sykkelritt, toppturer, havfiske, fugletitting, padleturer, rideturer innover vidda i den lyse nord­ norske sommernatten! Bransjen har hatt gleden av flere store hotellutvidelser i Nord-Norge i det siste år, slik som Clarion Hotel The Edge i Tromsø og Scandic Havet i Bodø, begge tilvekster som vi er stolte av. I mai fremsto både Fru Haugans Hotel i Mosjøen og Scandic Meyergården på Mo i ny og utvidet versjon med lokale eiere til glede for lokalsamfunn og hele reiselivet i Nord-Norge. De to sistnevnte har egen omtale i denne utgaven av RiN. Mye går bra i Nord-Norge og mye har vi fått til. Det er lett å glemme når ønske­ listen, også kalt Næringspolitisk Handlingsplan, hele tiden er lang. NordNorsk Reiseliv har gjort en solid jobb i seks år, og legger i disse dager fram strategi for veien videre med visjon: Inspirere verden til å oppleve Nord-Norge. Nordlysturismen utvikler seg hele tiden, og flere og flere destinasjoner får ta del i utviklingen.


innhold

6 9 Cruisenettverk Nord-Norge og Svalbard sørger for at Nord-Norge utvikles til en attraktiv cruisedestinasjon, inkludert vinter. Hurtigruten tjener endelig penger og ­serverer opplevelser og kortreist og lokal mat av høy klasse. 60 prosent av de reisende som besøker Nordkapp, reiser nå sjøveien. Gjennomgående bagasjehåndtering på Gardermoen er på trappene, og endelig er Charterfond Nord-Norge operativt. Det var hyggelig lesing i VG da Arne Trengereid fra NordNorsk Reiseliv og Iver Holter-Andersen fra Avinor kunne berette om Northern Light Airports, som ble en spinn off effekt i arbeidet med charterfondet og traff markedet mitt i blinken med en eksplosiv vekst i nordlysturismen.

10 13

Finnmarksløpet bygger merkevare

For og mot turistskatt

Eierne bak Finnmarksløpet pløyer alle inntekter tilbake i produktet sitt, for å fortsette å utvikle folkefesten som i løpet av de siste årene er blitt Finnmarks ­sterkeste merkevare.

Turister over hele verden pålegges gjerne ekstra turistskatt der hvor de bruker pengene sine, men slik vil hverken regjeringen eller NHO Reiseliv ha det her til lands.

16 17

40 41

«All inclusive» i Nord-Norge

Bygger ut på Helgeland

God lesning – ha en flott og hektisk ­sommer med fornøyde gjester og servicevennlige medarbeidere!

For å få reiselystne til å velge norske destinasjoner, anbefales turoperatørene å pakke kvalitetsopplevelser og levere produktet med «alt inkludert».

Både «Meyergården» og «Fru Haugans» i henholdsvis Mo og Mosjøen utvider sin virksomhet, med både flere rom og konferansefasiliteter.

Foto: Vidar Dons Lindrupsen

I denne utgaven kan du også lese om turistskatt, merkevaren Finnmarksløpet, charterpakker med alt inkludert og ikke minst Nordnorsk Reiselivsstatistikk for 2014.

Geir Solheim

avdelingsdirektør NHO Reiseliv Nord-Norge

14 15

DUGER NETTSIDEN DIN?

19 37

KOMPLETT NORDNORSK ­REISELIVSSTATISTIKK FOR 2014

42 43

Rekruttering til matfaget

44 4849

VM i sjømat på finnsnes NHO REISELIVS NÆRINGSPOLITISKE PLATTFORM 2015 juni 2015 

 3


NORTHERN LIGHTS AIRPORTS Bodø, Andøya, Evenes, Tromsø, Bardufoss, Alta, Lakselv, Kirkenes & Svalbard

avinor.no/northernlights

4 

 juni 2015


Styret NHO Reiseliv Nord-Norge og Reiseliv i Nord AS Arne Kjell Nyheim

Mona Jacobsen Saab

styreleder

Hasvik Hotel

Skagen Hotel, Bodø

Destination Harstad

Nestleder

NHO Finnmark kristin@alfaomega-alta.no

913 73 019

915 60 313 nestleder

Kristin Jensen

ha-hotel@online.no

arne.kjell@­skagen-hotel.no

Jan Erik ­Kristoffersen

Styreverv NHO Regionforeninger

909 67 680

Aid Schei Lillegård

Linda Heltne

styremedlem

(1. varamedlem)

NHO Troms og Svalbard aid@thonhotels.no

jek@destinationharstad.no

Nils Arthur Gjeitanger

458 31 838

(2. varamedlem)

911 10 130

Hanne Marthe Holan

Torbjørn Tråslett

Arne Kjell Nyheim

Scandic Svolvær

(3. varamedlem)

styreMedlem

hanne.holan­­@scandichotels.com

NHO Nordland

976 56 685

arne.kjell@­skagen-hotel.no

Fred Anton F. Ravneberg Radisson Blu Hotel Bodø

Hilde Bjørkli

fred.a.ravneberg@­radissonblu.com

NordNorsk Reiseliv AS

915 39 007

hilde@nordnorge.com

Inger-Helén Hjemvoll

Erik Taraldsen

Clarion Collection Hotel Aurora

915 60 313

Valgkomité

901 79 246 Thon Hotel Lofoten

Nasjonale verv Sølvi Øgsnes Hovedstyret

NHO Reiseliv post@breidablikk.no

inger.helen.hjemvoll@choice.no

erik.taraldsen@thonhotels.no

909 58 202

907 70 709

417 29 927

Poul Henrik Remmer

Jan B. Klev

Torild Sesseng RiBaGo AS Kirkenes ribago@online.no

970 15 357

Scandic Ishavshotel Tromsø poul.h.remmer@scandichotels.com

959 33 556

Tariffutvalget

NHO Reiseliv jan@skarven.no

909 56 710

Ove Bromseth Tariffutvalget

NHO Reiseliv

NHO Reiseliv Lokallag

ove.bromseth@meyergarden.no

952 33 554

Alta

Vesterålen

Knut Rydningen

Marit Asbjørnsen (kst. leder)

Thon Hotels

Vesterålen Sjøhus

knut.rydningen@thonhotels.no

sjoehus@online.no

915 32 900

941 73 619

Tromsø

Bodø & Omegn

Poul Henrik Remmer

Fred Anton F. Ravneberg

Scandic Ishavshotel Tromsø

Radisson Blu Hotel, Bodø

poul.h.remmer@scandichotels.com

fred.a.ravneberg@radissonblu.com

959 33 556

915 39 007

Målselv, Bardu & Omegn

Lofoten

Jonny Johansen

Siv Hilde Lillehaug

Fortauskafeen Bardufoss

Lofotmat

post@fortauskafeen.no

lofotmat@gmail.com

928 30 038

905 96 663

Harstad

Narvik

Odd Kåre Pettersen

Nils Ragnar Jensen

Thon Hotel Harstad

Narvikguten Pub

ok.pettersen@thonhotels.no

nils.ragnar.jensen@narvikguten.no

926 09 400

900 36 814

Arne Kjell Nyheim Leverandør- og innkjøpsutvalget

NHO Reiseliv arne.kjell@skagen-hotel.no

915 60 313

Dag Høybakk Leder av valgkomitéen

NHO Reiseliv dag.hoybakk@radissonblu.com

901 74 517

juni 2015 

 5


Finnmarks­ løpet

Bygger videre på merkevaren Eierne bak Finnmarksløpet ønsker å endre på organiseringen, og ruste seg bedre for fremtiden. Det betyr rendyrking av en allerede veletablert merkevare. RiN Erik Joachimsen

En gang var Finnmarksløpet et lite arrangement for noen få entusiaster. I dag har løpet ­befestet seg som en sterk merke­ vare, med lukrative sendetider på TV og gode sponsoravtaler. Så å si alle nordmenn kjenner nå samspillet mellom m ­ enneske og hund i kappestrid over Finnmarks­vidda. Reiseliv i Nord møter styre­ leder Per Aronsen i hans forretningslokaler i Sjøgata i Tromsø. Her styrer han ikke bare med hundeløp, for å si det slik. Saltdalshytta er viktigste geskjeften, men rollelisten viser også en rekke andre aktiviteter. Styre­leder i ulike TIL-selskaper, medeier i Sommarøy Arctic Hotel samt sine egne, private aksjeselskaper. I tillegg styremedlem i 17 selskaper innenfor maritim, fisk, hytte, reiseliv og eiendom, pluss ett annet hundeløp. Men det var Finnmarksløpet

6 

 juni 2015

vi kom for å snakke om. – Du har vært medeier siden kommersialiseringen startet for 15 år siden. Det er vel liten tvil om at løpet betyr mye både for lokalsamfunnet i Alta og for Finnmark. Hva er viktigst – suksess for selskapet eller for samfunnet? – Det hele startet med at vi tok utgangspunkt i et produkt der vi så et potensial. Ved å gjøre de riktige tingene, ville dette kunne utnyttes på en positiv måte. Eierne hadde og har det til felles at vi har et stort hjerte for Finnmark. Det er jo selvsagt viktig at AS‘et har underliggende verdier, men det er vel så viktig for Finnmark at selskapet utvikler merkevaren Finnmarksløpet. Det har en enorm betydning, og er det som er den virkelige verdien. Det første hundesledeløpet ble arrangert i 1981. I 2001 ble AS‘et stiftet, og Finnmarksløpet gikk fra å være en noe idealistisk

organisasjon til et kommersielt selskap. Hvor langt på vei er eierne kommet i kommersiali­ seringen? – Det er nok mer korrekt å si at det fortsatt er en kombinasjon mellom idealisme og kommersiell aktivitet, avklarer Aronsen, og legger til at han nok skulle ønske å ha mer tid til å utvikle de kommersielle sidene av ­hundesledeløpet. – Det er et svært krevende arrangement, der vi legger til rette med en komplisert logistikk som avhenger av vær og vindforhold som vi ikke har kontroll over selv. Det er få idrettsarrangement som er så krevende som et hundeløp, og det er en relativt kostbar infrastruktur som vi gjerne skulle sett hadde en egen finansiering. I fremtiden hadde det vært ønskelig med et enda sterkere offentlig engasjement for å etablere infrastrukturen for arrangementet. Dermed vil eierselskapet kunne fokusere

Foto: Kjell O. Brun/Finnmarksløpet


juni 2015 

 7


Finnmarks­ løpet

sterkere på den kommersielle delen, ved at nye aktiviteter legges inn under merkevaren Finnmarksløpet.

PÅ TV Finnmarksløpet ble direktesendt på NRK2 fra 2009, og på NRK1 et par år senere. – Riksdekkende TV-sendinger var helt avgjørende for den videre utviklingen av løpet. Det har ikke bare bidratt til å profesjonalisere arrangementet, men også gitt kjørerne profilering og økte muligheter for å skaffe sponsor­avtaler. Noe som i sin tur gir dem muligheter til å utvikle sin idrett videre. Interessen for ­hundeløp har tatt av, sier ­Aronsen, og legger til: – For NRK som allmenkring­ kaster har dette vært en vinnvinn-situasjon. De har sendt reportasjer fra et idrettsarrangement som har hatt svært høye seertall. Jeg finner det faktisk vanskelig å tro at NRK ikke skal sende fra dette arrangementet også i fremtiden. – Merkevaren FL har blitt ­styrket. I balansen står det like­ vel en goodwill på kroner null. På tide å skrive den opp? – Nei, det er ikke noe aktuelt tema. Vi som eier selskapet har jobbet med dette i over 15 år, og har ikke tatt ut verken lønn eller utbytte. Om det hadde vært en mål å tjene penger, så hadde vi

sikkert gjort det. Men det ville ikke økonomien i selskapet tåle. Hva motiverer da til å holde på med Finnmarksløpet? Aronsen bruker ikke mye tid på svaret: – I mye av det jeg er involvert i handler det om å bygge sterke merkevarer i Nord-Norge. Dersom bare produktet er godt nok, er det muligheter også i vår landsdel. Uansett.

OMORGANISERING Nå meisler eierne ut s­ trategien fremover, og det kan ende med at Finnmarksløpet AS blir todelt. Et selskap som ­jobber med tilrettelegging av i­nfrastruktur og logistikk i form av en ideell ­organisasjon. Og et annet ­selskap som rendyrker den ­kommersielle biten, med merke­varen Finnmarksløpet som viktigste verdi. – Vi kan hente ut betydelige verdier for Alta, Finnmark og landsdelen dersom vi gjør ting riktig i forhold til å bruke merkevaren i større grad, for eksempel gjennom en «Finnmarkløpet Vinterfestival». Vi skal vegetere på vår egen merkevare, og utnytte de kommersielle muligheter som ligger i det. Det vil ikke bare komme selskapet til gode, men også Alta, Finnmark og Nord-Norge. Hvordan har FL endret seg om 10 år? RiN spør i det nok en innkommende telefon avbryter intervjuet. – Vi skal styrke merke­varen ytterligere, sier Aronsen.

Stor stemning under starten i Alta sentrum.

Tove Sørensen, Tromsø Vill­mark­ senter, er en av veteranene.

Alle foto: Erik Joachimsen

Harald Thunheim startet for 20. gang i 2015. Han har vunnet fem ganger.

Finnmarksløpet AS

Aksjonærer - Finnmarksløpet AS

Styrets leder Per Aronsen Aksjekapital: Kr 100.000 Stiftet: 2001 Driftsinntekter 2013: 8,2 millioner kroner Driftsresultat 2013: 282.000 kroner Egenkapital 2013: 1,7 millioner kroner

Alta Trekkhundklubb. . . . . . . . . . . . . . . 20.00% Jan Kåre Gundegjerde. . . . . . . . . . . . . 16.00% Knut Sigurd Pettersen . . . . . . . . . . . . . 16.00% Nina K. Prebensen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.00% Gunnar Nilssen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.00% Aronsen Invest AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.00%

RiN gjør oppmerksom på at daglig leder Gunnar Nilssen i Reiseliv i Nord AS er ­ edeier i Finnmarksløpet. Dette har ikke påvirket vår dekning av saken. m

8 

 juni 2015


FEM OM FINNMARKSLØPET

Adm.direktør NordNorsk Reiseliv:

Direktør Kari Flesvik, Scandic Alta:

Hund og ­menneske

Internasjonalt kjent

– Nasjonalt sett er det svært positivt at Finnmarksløpet har TVdekning. Arrangementet i seg selv er positivt ladet, og fjernsynsbildene viser frem naturen på en fantastisk måte. Kombinasjonen hund og menneske er uslåelig, og bidrar til at vinterturismen ikke bare fokuserer på nordlyset. Turister kommer til vår landsdel for å kjøre hundespann - gjerne i kombinasjon med andre opplevelser. Sånt sett har det en betydelig markedsverdi.

– Scandic Alta har mange roller i forhold til FL. Scandic er stolt sponsor, samtidig som hotellet er sentralt for selve arrange­ mentet. For Scandic og Altas del er det viktig at hundelsledeløpet bidrar til å gjøre Alta kjent utenfor Norge. Vi merker mest trafikk i forbindelse med selve arrangementet, og sånt sett gir sponsor­ avtalen god avkastning, sier Kari Flesvik, som skulle ønske at FL bidro til trafikk også i andre deler av året.

Daglig leder Erik Nilsen, Holmen Hundesenter (Alta):

Daglig leder Jan Roger Eriksen, Sorrisniva:

Må generere mer salg

Markeds­ føringsvindu

– Finnmarksløpet er en motor for å skape oppmerksomhet, men det må jobbes med å generere salg og reiselivsaktivitet knyttet til selve arrangementet. Nå startes det jo et destinasjonsselskap i Alta, og jeg håper dette kan bidra til å etablere et system som skaper kjøpelyst. Akkurat de dagene FL går av stabelen er det stort sett fullt, men både før og etter arrangementet og i andre deler av sesongen må Alta som destinasjon jobbe for å skape økt turisme, sier den erfarne hundekjøreren og eier av egen reiselivsbedrift.

– For Sorrisniva er Finnmarksløpet viktig. Alle hundespann passerer vår bedrift i Sorrisniva to ganger. I tillegg er det veldig mange publikummere ved restarten for 1000 km i Sorrisniva. I forbindelse med restarten i Sorrisniva har vi en del av ansvaret med å legge til rette for restarten på elveisen. Finnmarksløpet er et stort sportsarrangement og et flott markeds­ føringsvindu for Alta og hele Finnmark. For oss som bedrift er det viktig å delta som samarbeidspartner for at denne folkefesten skal kunne bli gjennomført hvert år. Vi håper og tror Finnmarksløpet også vil bety mye for reiselivet og opplevelsesbedriftene i Finnmark fremover med de flotte tv-bildene, og medie­dekningen som Finnmarks­løpet får.

OM FINNMARKSLØPET Finnmarksløpet ble første gang arrangert i 1981, med tre spann på start­ streken. Den gang var hunde­sporten for et lite knippe spesielt interesserte. I 2001 ble Finnmarskløpet AS etablert, med en ansatt. Fra den gang har løpet blitt profesjonalisert og kommersialisert fra å være et lite sportsarrangement til å bli et av landsdelens største idretts- og kulturarrangement. I 2015 stod 132 spann fra 13 forskjellige nasjoner på startstreken, fordelt på to klasser. Fra 2009 har NRK hatt daglige sendinger fra løpet og interessen blant det norske folket har eksplodert. Publikum fra hele verden retter b ­ likket mot Nord-Norge og Finnmark mens løpet pågår. Publikums­tallene på NRKs ­sendinger og egne digitale medier viser en økning fra år til år.

Ordfører i Alta, Laila Davidsen:

Vinterens store høydepunkt Finnmarksløpet er ­vinterens vakreste ­eventyr, og høydepunktet til mange av oss som bor i Alta – men også høyde­ punktet til mange av de tilreisende som hvert år kommer for å oppleve Finnmarksløpet. Et arrangement vi alle er stolte av, og som i likhet med laksefiske om sommeren er det arrangement vi inviterer våre mest prominente gjester til. For reiselivet har Finnmarksløpet stor betydning, og både Alta og resten av Finnmark settes på kartet nasjonalt og internasjonalt disse dagene. Finnmarks­ løpet har gjennom årene utviklet seg mer og mer for hver år, og jeg tror at også i årene som ­kommer vil arrange­ mentet bli både større og viktigere for oss i nord. Finnmarksløpet skaper også samhold både i byen men også på tvers av kommunene i fylket, og vi føler stolthet hver gang vi benker oss foran NRK om kvelden og ser løpet gå gjennom de ulike kommunene.

juni mai 2014  2015 

 9


Kurtax

Ikke klima for turistskatt i Norge Stadig flere land innfører « ­ turistskatt», penger som skal b ­ enyttes til infrastruktur og felles markedsføring. Norge, og flere andre land, avstår fra en slik skatt. NHO Reiseliv har uttalt tydelig motstand mot en slik beskatning, mens NordNorsk Reiseliv AS mener at vi ikke skal gi vekk norsk natur helt gratis.

RiN Erik Joachimsen

Du har sikkert betalt det selv, gjerne uten å være klar over det, når du har vært utenlands og bodd på hotell, tatt taxi eller besøkt en attraksjon. Den havner gjerne mellom et uendelig antall linjer på hotellregningen din. Kurtax, city tax, tourist improvement, Tourist Marketing Development, ESTA-fee – kjært barn har mange navn. Europa, Amerika, Asia – Roma, Miami, Bangkok – svært mange nasjoner og destinasjoner har innført en eller annen form for beskatning for lengst, og har dermed fått midler til å tilrettelegge infrastruktur og finansiere felles markedsaktiviteter. Men i Norge kjemper NHO ­Reiseliv kraftig mot slik ­beskatning.

NEI FRA NHO REISELIV – NHO Reiseliv sloss for lavere skatter og avgifter for sine

10 

 juni 2015

bedriftsmedlemmer, samt bedre rammebetingelser fra myndig­ hetene på en rekke områder. Å øke skattleggingen av turister som kommer til Norge, vil i utgangspunktet svekke norsk ­reiselivs konkurranseevne. Vi støtter ingen økning i s­ katter eller a­ vgifter som rammer næringen, sier Kristin Krohn Devold til RiN.   Hun presiserer rollene til de ulike aktørene slik: – Det er bedriftenes oppgave å lage gode produkter, ­sam­arbeide med hverandre, og gjøre p ­ roduktene lett tilgjengelig for kundene. Så er det myndig­ hetenes oppgave å legge til rette for næringsutvikling, inkludert infrastruktur, veier, tilgjengelighet og internasjonal markeds­føring av landet vårt som reiselivsmål.  Fra NHO Reiselivs side påpekes det at norske reiselivsbedrifter betaler langt høyere skatter og avgifter enn mange av våre naboland.

– Vi forventer at disse skatteinntektene benyttes av myndig­ hetene for å tilrettelegge for næringen, sier Krohn Devold. – Det er ikke næringens ønske verken å gjøre det dyrere å være turist i Norge, eller å frita myndighetene lokalt og sentralt for sine tilretteleggingsoppgaver ved å innføre nye skatter, sier hun og tilføyer: – Bedriftene betaler i tillegg til ordinær skatt også støtte til regionale og lokale destinasjonsselskaper. Krohn Devold viser også til kostbare og byråkratiske inn­ krevingsmetoder. – Normalt fører dette til at bare brøkdelen av beløpet kommer formålet til gode, noe vi kjenner fra for eksempel ­bompengeordninger. Derfor er det langt viktigere med effektivitet rundt de midlene som allerede kreves inn, og at bedriftene får beholde mer av egne inntekter selv.

LOFOTEN ØNSKER ­BÆREKRAFT – Vi lever i et sårbart område med tynt jordsmonn, vakker natur og tidvis store volum av turister. For å sikre en bære­ kraftig utvikling, uten slitasje på den sårbare naturen, trenger vi midler for tilrettelegging, sier reiselivssjef Elisabeth Dreyer i Destinasjon Lofoten.   Samtidig hevder hun at det blir for enkelt å basere avgifter på overnattingsdøgn og salg av aktiviteter. – Alle som driver nærings­ virksomhet i Lofoten må bidra til fellesskapet, uavhengig om de er i eller utenfor reiselivet. Men hun erkjenner at en slik ordning ikke kan baseres på frivillighet. – Vi får aldri dette på plass uten en beslutning fra sentrale myndigheter. 


Arne Trengereid: Ja

Kristin Krohn Devold: Nei

Sommerdag på Moskenesøya i Lofoten. En opplevelse helt fri for turistskatt.

Foto: Bård Løken/nordnorge.com

juni 2015 

 11


Kurtax

Fornøyde turister på vei til Rorghatten. Bør de betale turistskatt i fremtiden?

FRISTES AV TANKEN NordNorsk Reiseliv AS, lands­ delens eget selskap for ­profilering i Norge og u ­ tlandet, er avhengig av offentlige tilskudd for å holde et høyt aktivitetsnivå. Siden oppstarten har disse tilskuddene kommet fra staten og de tre nordnorske fylkes­kommunene.   Administrerende direktør Arne Trengereid vet godt at dette ikke er en Sareptas krukke, og tanken på å innføre en turistskatt er derfor fristende. – Innenfor verdikjeden i reise­ livet er det mange som kan dra veksler på reiselivets verdiskapning. Vi kaller dem gjerne gratispassasjerer, og de finnes det mange av.   Samtidig er Trengereid klar over at det med dagens politiske ståsted, så er det vanskelig å bringe temaet på banen. – Ja, det er vel nesten slik at det er tabu å ta diskusjonen. Det er jo litt beklagelig, når vi samtidig ser at andre suksessrike destinasjoner har levd med turistskatt lenge, sier Trengereid. – Men jeg tror turistskatt er en god løsning. Vi betaler jo det når vi er ute og reiser, og de pengene går til å utvikle lokalsamfunn og felles markeds-

12 

 juni 2015

føring. Så hvorfor skal ikke våre gjester betale tilsvarende når de er i Norge, spør Trengereid – nærmest med et hjertesukk.   Reiselivsdirektøren legger ikke skjul på at han er uenig med de som er prinsipielt imot, men han hevder samtidig at det f­oreligger modeller som ville gjøre det mulig å implementere en form for turistskatt.

IKKE GI OSS BORT GRATIS – Det er besynderlig at man ikke kan bruke denne muligheten til å utvikle reiselivet. Ved å e ­ tablere et klokt system vil gratis­passasjerer bli fanget opp. Jeg skulle virkelig ønske at de som styrer dette landet ser denne muligheten til å gi reiselivet et løft som bransjen fortjener. Trengereid tar sats i kjent stil, og avslutter: - Vi bretter ut vakker natur, og legger den nærmest gratis foran føttene til turistene. I Italia må du betale for å gå langs en merket sti langs kysten. I utmark! I Brüssel betaler alle turister én Euro, i Gøteborg er det også turistskatt, opplyser Trengereid, og viser til en taxiregning fra Oslo Taxi som han har liggende på sin pult.

Turistskatt finnes i alle former og dukker opp mellom linjene på ­hotellregningen.

Foto: Erik Joachimsen


Hva gjør andre land? Redaksjonen i RiN har sett litt på hvordan turistskatt ­praktiseres i andre land, både basert på egne erfaringer og ved å google. Her er et lite utdrag av det vi fant:

USA

SPANIA

Turister kan reise til USA uten å søke om visum, men må likevel søke om innreisegod­ kjennelse (ESTA: Electronic System for Travel Authorization). Tidligere var denne tjenesten gratis, men nå koster den USD 14 (NOK 105). Dette er i realiteten en skjult turistskatt som ikke skiller mellom forretnings- eller feriereisende. I tillegg er det lokale turistavgifter i en del byer. Seattle krever en avgift på USD 2 per natt for tourist improvement, mens Los Angeles, San Diego og San Francisco har etablert såkalte TDM (Tourism Marketing District). Det er non-profit selskaper som a­ dministrerer TDM`ene. I Los Angeles ­for­valter selskapet markedsføringsmidler på rundt 200 millioner kroner årlig.

Katalonia, en autonom region i Spania, har innført en rekke tiltak for å skaffe mer penger til turisme. Barcelona krever Euro 2,5 per overnatting på hotell eller ombord i cruiseskip. Hotellskatten v­ arierer med antall stjerner ved hoved­inngangen til hotellet.

TYSKLAND Berlins byregjering innførte fem prosent turistskatt på hotellregningen fra januar 2014, til heftige protester fra reiselivsnæringen selv. Frykten var at næringen ville miste gjester til destinasjoner uten beskatning av turiststrømmen. Merinntektene på 190 millioner kroner benyttes til å ruste opp attraksjoner og å skape ny turistaktivitet i Berlin. Forretningsreisende betaler ikke turistskatt, men må legge ut for skatten inntil dokumentasjon på reisens formål er fremskaffet.

ITALIA Den italienske regjeringen besluttet i 2011 at alle ­italienske kommuner kan stå fritt til å innføre en turistskatt som går direkte til den lokale ferieboligutleieren. Turist­ skatten er en personskatt som blir beregnet basert på antall netter, og betales kontant ved utsjekk. Skattens størrelse skal fastsettes av den enkelte kommune, og kan maks være fem euro per person per natt. Ordningen er svært byråkratisk anlagt. Roma, Venezia og Firenze har innført en slik turistskatt.

THAILAND Fra 2014 ble det innført en fast turistskatt på cirka 100 kroner, og disse blir øre­merket til helsemyndig­ hetene for å dekke kostnader i forbindelse med turister som blir skadet eller syke mens de besøker landet. Dette er et resultat av at mange ikke har reiseforsikring eller på annen måte ikke er i stand til å gjøre opp for seg.

Innovasjon Norge:

Sliter med å få på plass turistskatt for reiselivet Fellesgoder i reiselivet løfter reisemål og utvikler mer konkurransedyktige destinasjoner, men hvem skal betale og hvor mye? Tekst: Inovasjon Norge

Et pilotprosjekt i regi av ­Innovasjon Norge har sett på mulige løsninger for finansiering av fellesgoder i reiselivet. Det skulle belyse en frivillig fellesgodefinansiering, og ble initiert av Nærings -og handelsdepartementet. Pilotene for prosjektet var Lofoten, Trysil og Valdres. Også Narvik var med fra start, men fullførte ikke prosjektet. Av de tre destinasjonene som var med hele veien var det kun Lofoten som utviklet en komplett modell, men som ikke fikk den tilslutningen den trengte for å realiseres. Prosjektet tydeliggjør at det er vanskelig å få på plass robuste løsninger for frivillig fellesgode­ finansiering. Arbeidet har likevel gitt nyttige erfaringer for alle som er opptatt av å utvikle ­konkurransedyktige reismål. Kjennetegnet på et felles gode er at godet ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler for det. Eksempler på fellesgoder i reiselivet er fjordene, midnattssolen, nordlyset eller de nasjonale turistveiene. Disse er ikoner i norsk reiseliv som flere drar nytte av. På destinasjonsnivå er typiske fellesgoder turistinformasjon, generell profilering, skiløyper og merkede stier. Rapporten peker på at det er

viktig å få på plass fellesgoder som bidrar til konkurransekraft- både i markedet og på reise­målet. Slik kan fellesgoder bidra til å tiltrekke nye og mer betalings­villige kunder eller resultere i økt trafikk i lavsesong. Tiltak på området stimulerer også infrastruktur for private entreprenører og bedrifter. Flere andre land løser felles­ gode problematikken med såkalt city tax eller kurtax. Dette er en lovpålagt omsetningsavgift som legges på gjestens ­regning, enten som et beløp eller prosentandel. Flere aktører i norsk reiseliv ønsker at norske kommuner skal få hjemmel til å innføre en slik avgift. Pilotdestinasjonene som fullførte arbeidet sier alle at de har hatt nytte av å jobbe med felles­ godeutfordringen. Også blant aktørene er det en prinsipiell tilslutning til ideen om et felles løft. Likevel viser prosjektet at det er vanskelig å få tilstrekkelig mange aktører til å forplikte seg til at en frivillig modell kan realiseres. Kjerneproblemet med frivillighet ser ut til å være å få aktørene til å forplikte seg til å betale et fast beløp til en felles pott, som de ikke har direkte kontroll på. Spørsmålet blir s­ åledes om norsk reiseliv opp­fatter fellesgode ­problematikken som så stort at man er villig til å ­involvere seg tungt for å løse det.

juni 2015 

 13


Linda Løvfall / Kaizen AS:

Hvem er dine kikkere? Den neste generasjonen kunder leser knapt noe som er trykket på papir. Fremtiden er digital, og den nye generasjonen banker på døren. Nå. Og de har det travelt. RiN Erik Joachimsen

Linda Løvfall i Kaizen AS misjonerer i digital kommunikasjon, og bruker mer enn gjerne egne erfaringer fra reiselivsbedrifter som eksempel på hvordan den digitale verden påvirker alle som jobber med markedsføring og kommunikasjon. Papir­ annonsenes tid er på hell. – Er hjemmesiden din ­mobilvennlig? Det er et av de første spørsmålene hun spør salen, der hun holder presentasjon under Snow2015. – Ikke det? Da kommer den heller ikke opp på oversikten over treff

14 

 juni 2015

dersom du googler etter tilbud via din mobiltelefon. Google har laget et filter for slikt, og er du ikke i det gode selskap, ja så er du utenfor. Og om du gjør hjemmesiden til mobilvennlig likevel, vil den bli indeksert på nytt. Da vil kundene finne frem, og ledes til bedriftens tilbud. Ettersom stadig flere benytter mobiltelefon og nettbrett til søk, blir dette stadig viktigere. Sosiale medier, som Instagram og Facebook, er nyttige red­ skaper i den digitale hverdagen. Men den gode, gamle hjemmesiden er og blir fortsatt viktigst.

Den fungerer som en trakt der all innkommende henvendelser sluses inn til rett sted. - Det er nemlig veldig få som kjøper noe på Facebook. Løvfall understreket at du må ha en plan for å nå din målgruppe. – Det viktigste er faktisk å finne ut hva det er som gjør dem glad! Og så finne ut hva du vil de skal gjøre. – Innlegg på Facebook bør således trigge en handling som leder til kjøp, ta kontakt eller ring når du kommer inn på hjemmesiden. – Gjør ting enkelt for kunden, gi dem fordeler, la dem få følelsen å bli behandlet

eksklusivt. Sørg for at hjemmesiden er oversiktlig, har mye luft og at det brukes kontrastfarger for å påkalle oppmerksomhet. Skap hastverk hos din potensielle kunde, sier Linda Løvfall. – Men det må komme helt klart frem hva som er ønskelige handlingsmekanismer, understreket hun, og anbefaler eieren av hjemmesiden å la potensielle brukere få teste siden før den lanseres. – La dem få teste noen handlinger. Fungerer det ikke, er det bare en ting å gjøre. Gjør det brukervennlig. Linda avsluttet sin seanse med å be tilhørerne utføre ønskede


handlinger på sin kollegas hjemme­side. Og hun hadde vært inne og snoket på hjemme­ sidene til en del av tilhørerne. Da var det mange som fikk seg en ubehagelig over­ raskelse…

DIGITALE TIPS Slik blir du «mobilvennlig»: • Ikke-mobilvennlig innhold ­«straffes» • Kun søk fra mobil blir påvirket • Godt og relevant innhold vil uansett nå opp i søk • Google legger vekt på mening – ikke bare ord • Når sidene blir mobilvennlige indekseres de på nytt Har din bedrift mobilvennlige sider? Her kan du teste om din hjemmeside er «mobilvennlig»: www.google.com/ webmasters/tools/mobilefriendly/

NHO Reiseliv NHO Reiseliv er en arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjon for reiselivsnæringene i Norge. Organisasjonen er en av de største landsforeningene i NHO og dekker hele landet med syv regionforeninger. NHO Reiseliv representerer mer enn 2400 bedrifter, fra de største hotellkjedene til små enkeltmannsforetak. Våre medlemsbedrifter kan grovt deles inn i kategoriene overnatting, servering, opplevelser og destinasjoner. I samspill med transportsektoren er dette elementene som utgjør de norske reislivsnæringene. Som medlem i NHO Reiseliv har du også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i ryggen. Dette er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge.

NHO Reiseliv, Postboks 5465 Majorstuen 0305 Oslo

Medlemsfordeler: • Fri juridisk bistand innenfor arbeidsrett • Blant markedets beste innkjøpsavtaler • Rimelige forsikringsordninger • Gode råd og hjelp • Fellesskap med andre i næringen Har du spørsmål om medlemskap eller ønsker å bli medlem, gå inn på www.nhoreiseliv.no, eller ring 23 08 86 20.

Telefon 23 08 86 20 post@nhoreiseliv.no www.nhoreiseliv.no

Facebook Analyser og overvåk din Facebook-side: Her får du “karakter” for din innsats på siden, og anbefalinger om hva de kan gjøre for å øke ­interessen for din FB-side. www.likealyzer.com/

Google AdWords Publiser annonser på Google, og betal kun når kundene klikker på annonsen eller ringer deg: www.google.no/adwords

Trip Advisor Brukerstyrt reiseweb og app som formidler råd fra reisende. Innholdet produseres av den reisende, og gir bedrifter direkte tilbake­melding på opplevelsen: www.TripAdvisor.com

Booking.com og Hotels.com Nettsteder og app`er der du kan legge ut overnattings­ kapasitet og få tilbakemeldinger fra k­ under som har bod hos deg.

NHO Reiseliv Innkjøpskjeden NHO Reiseliv Innkjøpskjeden er landets største grossist- og profilkjedeuavhengige innkjøpsorganisasjon for frittstående bedrifter innen overnattings- og serveringsnæringen. Vi gir deg innkjøpsbetingelser som styrker din bunnlinje. Innkjøpskjeden fremforhandler og vedlikeholder konkurransedyktige avtaler som gir medlemmene meget fordelaktige betingelser på et stort sortiment varer og tjenester som kolonialvarer, ferskvarer, non-food, øl, mineralvann, samt vin og brennevin. Over 1700 bedrifter handler i dag på våre gode avtaler og medlemmene får de samme betingelsene hos våre leverandører uavhengig av størrelse og beliggenhet. Som medlem får du dessuten direkte innflytelse på driften gjennom ulike medlemsmøter, messer og andre arrangementer.

Medlemsfordeler: • Markedets ledende innkjøpsavtaler • Alltid de beste betingelsene • Bedre avtale med de leverandørene du allerede bruker • Stor frihet til å ta egne valg • Minimum to leverandører innen de fleste varegruppene • Partnerbonus på minimum 4 % hvert år • Kalkylekurs for medlemmer • 12 personer står på for deg

Les mer på www.nhoreiseliv.no/innkjopskjeden, eller ta kontakt med Gøran Kimsaas, distriktssjef Innkjøp for Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.

juni 2015 

 15


Selg «alt ­inkludert»! Charterfond Nord-Norge ble operativt 1. november 2014. Nå er turoperatører i full gang med å planlegge charterserier. Britiske Brand Aviation vil til Alta og Evenes. RiN Erik Joachimsen

FORSKJELLIG FRA FINLAND Akkompagnert av allsang med en enkel og fengende tekst fyrte André Morall løs under Snow 2015-konferansen i mai, med svært positiv omtale av det han har fått pakket i landsdelen. – En charteroperasjon er ­ganske enkelt en operasjon der en eller flere turoperatører kjøper seteplasser om bord i et fly som skal til en destinasjon som de på forhånd vet at de kan selge og tjene penger på, sa han.

16 

 juni 2015

Morall var veldig tydelig på at Nord-Norge må skille seg fra Finland på flere måter. Finland baserer mye av salget på lave lokkepriser. – Selg «all inclusive», sa han, og siktet til at naboen i øst selger billige reiser som i liten grad inneholder pakker. – I Nord-Norge har dere all mulighet til å lage en bedre ferie, og dersom dere i tillegg tilbyr all-inclusive vil dere gjøre kundene mer interessert. De vet

på forhånd hva de får og hva det koster. Det er bare alkohol som kommer i tillegg, sa Morall til et lydhørt publikum, og viste et eksempel fra britiske Inghams som selger «Crazy Reindeer Hotel»-pakken for 624 britiske pund, eller 6.900 kroner. Det er prisen for syv netter i Finland på lav standard hotel uten en eneste utflukt.

SKRYT TIL ALTA OG NORDNORSK REISELIV Noe helt annet er gjort i Alta, der North Adventure er incoming operatør. Brand Aviation viste selvsagt ikke frem kalkylen, men det var tydelig at Morall var fornøyd med de nettoprisene han hadde fått fra ulike under­ leverandører i Alta og at han har stor tro på at dette skal bli god business. – Og hvorfor det, spurte han seg selv? – Jo, Alta har ypperlig tilgjengelighet og tette produktklynger.

Han fremhevet også at ­ estinasjonen har bred e d ­ rfaring med å håndtere til dels k­ revende cruiserederier, og det er kort vei fra flyplass til de ulike aktivitetene. Alta har «superb destination management», eller oversatt til norsk: Det er enkelt å være både turist og turoperatør i Alta. En femdagers pakke med opplevelser koster 7.240 kroner eksklusive flybilletter. NordNorsk Reiseliv AS fikk også honnør for å ha laget gode salgsprospekter, som har vært distribuert til en rekke tur­operatører. Neste steg er distribusjon av tilbudene, der pakketilbudene markedsføres i digitale kanaler, på messer og workshops eller gjennom visningsturer. – Nå må dere være frempå og presentere helt konkrete tilbud til turoperatørene, avsluttet en entusiastisk André Morall.


Eksempel: Slik kan turoperatører anvende Charterfond Nord-Norge - En Airbus A319 koster cirka USD 6.000 (NOK 45.000) per operative time å leie. - Et slikt fly har cirka 150 seter, hvorav 90 seter (60 prosent) må selges av turoperatør(ene). Ytterligere 30 seter (20 prosent) risikodeles med Charterfond Nord-Norge - Prisen per sete er kroner 2.400, og dermed er risikodelingen verdt cirka 72.000

Helpensjon og utflukter («Full board + excursions»):

Kostnadsrisiko for turoperatører

90 seter dvs. 60% av flysetene må være solgt av turoperatøren 30 seter dvs. 20% av flysetene vil bli risikodelt av charterfondet

Flysete, nettopris: 2.400 Leverandører, nettopris: Pris X Total: 2.400 + Pris X Margin til turoperatør: 20 prosent Forbrukerpris: (2.400 + Pris X) + 20 prosent brandaviation.com

juni 2015 

 17


DESIGN: BODØ NU

Velkommen til Nordens Paradis!

Velkommen til et av Norges flotteste velværesenter med eksklusiv innredning og arkitektur. Spektrum Velvære kan tilby ikke mindre enn seks forskjellige badstuer som bl.a. avspenningsbadstue med terapimusikk og aroma duft, finsk sauna, badstue med saltvannsdamp, infrarød badstue. To boblebad, et innendørs og et utendørs. Oppvarmede sittebenker, fotbad, massasjedusjer, tropisk regnskog, isgrotte og stille rom for avslapping og meditasjon. Velværeavdelingen har 18-årsgrense med egen bar. Brukervennlige billettpriser som også gir deg adgang til badelandet. Må bare oppleves! Du finner oss i Plassmyrveien 11, vis-a-vis Norsk Luftfartssenter, Bodø.

www.bodospektrum.no

18 

 juni 2015


Foto: Ernst Furuhatt/nordnorge.com,

Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2014

juni 2015 

 19


Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk������������������ 20 Reiselivet som system�������������������������������21 Oppsummering�������������������������������������������21 Reiselivsnæringens økonomiske betydning...............................22 Trafikkutvikling�������������������������������������������22 Samlet utvikling overnatting 22 Totaltrafikken22 Utlandstrafikken23 Benchmarking Nordkalotten 25 Hotell26 Kapasitetsutvikling26 Totaltrafikken26 Utlandstrafikken27 Segmentfordeling / overnatting etter formål 27 Kapasitetsutnyttelse29 Prisutvikling29 RevPAR-utvikling30 Campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem 31 Kapasitetsutvikling31 Totaltrafikken31 Utlandstrafikken32 Luftfart33 Cruise34 Hurtigruten35 Attraksjoner35

Regioninndeling36 Referanser37 Definisjoner37

8

Reiselivsnæringen er ­karakterisert som en av de landbaserte næringer i Nord-Norge med størst verdiskapingspotensial, med en beregnet verdiskaping på 7,3 milliarder kroner i 2014.

20

juni 2015

Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 15. år på rad har NHO Reiseliv Nord-Norge utarbeidet «Nordnorsk Reiselivsstatistikk.» Statistikken viser reiselivets betydning for ­Nord-Norge direkte og indirekte, og med noen av de ringvirkninger næringen utløser. I tillegg presenteres trafikkutvikling for sentrale aktører i den nordnorske reiselivsnæringen. Følgende samarbeidspartnere bidrar til medfinansiering av arbeidet med bearbeiding og utgivelse av ­statistikk for reiselivet i landsdelen: Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Hurtigruten, Scandic Hotels, Thon Hotels og NordNorsk Reiseliv. Som grunnlag for analysearbeidet har det vært benyttet ­overnattingsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) tilrettelagt ­g jennom vårt samarbeid med Statistikknett.no, samt Satellitt­ regnskap for turisme og struktur-/omsetningsstatistikk fra SSB. Oppdaterte sysselsettingsdata fra SSB er innhentet via NORUT. Deler av den økonomiske analysen bygger på beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI). I tillegg er det innhentet statistisk materiale fra organisasjoner og bedrifter. Vi håper at statistikken kan bidra til å klargjøre hvilken betydning reiselivet har for landsdelen, både økonomisk og sysselsettings­ messig. Videre håper vi undersøkelsen og utviklingstrendene kan være grunnlag for både offentlig og privat planlegging og ­beslutning. Statistikken finnes også på: www.reiselivinord.no Spesifisert statistikk for Nord-Norge finnes på www.statistikk­nett.no Tromsø mai 2015 NHO Reiseliv Nord-Norge Reiseliv i Nord AS Geir Solheim Gunnar Nilssen avdelingsdirektør daglig leder geir.solheim@nho.no gunnar.nilssen@nhoreiseliv.no


Reiselivet som system

Oppsummering

Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si «in situ».

Årets utgave av Nordnorsk Reiselivsstatistikk viser at reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 2014 er beregnet til 16,5 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 6,3 milliarder kroner. Næringen syssel­satte 15 460 personer i 2013. 7 643 av disse var sysselsatt innen over­nattingsog serveringsbransjen. Reiselivsnæringen stod for 6,5 prosent av sysselsettingen i Nord-Norge i 2013. Til sammen­ligning var syssel­ settingsandelen innen primærnæringene (inkl. fiske­foredling) og industri, petro, bergverk hhv. 6,6 prosent og 5,8 prosent.

Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som lokal- og regionalmarkedet det nasjonale markedet de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er ferie- og fritidstrafikk yrkestrafikk kurs- og konferansetrafikk

Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivsvirksom­ heten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: - overnattings- og serveringsvirksomheter - transportbedrifter - formidling – reisebyrå og turoperatører - attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser - handels- og servicebedrifter - fylkeskommuner og kommuner, som aktører og forvaltere - fellesorganisasjonene innen reiselivet

Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulig­hetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokal­ samfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transport­ selskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverkstjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner.

Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Disse er ikke medregnet i de omsetningstall som blir presentert i denne rapporten. .

Overnattingsbedriftene i Nord-Norge opplevde i 2014 på nytt en ­trafikkøkning etter at 2013 ga en nedgang for første gang på mange år. Analysen viser at antall samlet kommersielle over­nattinger hadde en økning på 8,2 prosent fra 2013 til 2014, hvorav utlands­ trafikken hadde en økning på 12,0 prosent. Hotellene hadde en økning på 9,2 prosent i totaltrafikken og 12,9 prosent økning i utlands­trafikken. Hotellenes ferie- og fritidstrafikk økte med 8,5 prosent, mens forretningstrafikken har hatt en økning på 9,9 prosent fra 2013 til 2014. Når det gjelder campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem økte totaltrafikken med 6,0 prosent, mens utlands­ trafikken hadde en økning på 10,8 prosent. I tillegg til at det har vært en positiv utvikling av forretnings­ trafikken har det også vært en stor økning i ferie- og fritids­trafikken ­gjennom hele året. Etter en svak sommer i 2013 har de fleste piler pekt ­opp­over i 2014. Samtidig som det har vært en fin vekst i viktige ­utenlandsmarkeder, har det vært en stor økning i antall nordmenn som har valgt å feriere i nord. Det gode sommer­været er en sterkt medvirkende årsak til økning i den norske sommer­trafikken. ­Økningen i utlandstrafikken skyldes en forbedret økonomisk ­situasjon i Europa, samt at kronen ble svekket i forhold til euroen. Det er også stor grunn til å tro at det markedsarbeidet som gjøres av NordNorsk Reiseliv i samarbeid med andre reiselivsaktører i nord begynner å gi resultater også for sommertrafikken. Vintertrafikken har fortsatt å øke i 2014. Med utlandstrafikken som indikator har vinteren økt sin «markedsandel» i forhold til ­sommeren fra 9 til 24 prosent de åtte siste årene. Det var bl.a. flere briter og japanere som kom til Nord-Norge vinteren 2013/2014 enn de som kom sommeren 2014. For nærmere informasjon om sesongutviklingen gå inn på http://issuu.com/erikjoachimsen/docs/n_desember_2014_lr side 17-20 i RiN 2/2014. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. Nord-Norge har hatt en minimal nedgang i RevPAR på 0,3 prosent fra 2013 til 2014. Dette indikerer at lønnsomheten innen hotellnæringen er på samme nivå som i 2013. Forbedret lønnsomhet er den største ­utfordringen for hotell­ næringen. Fersk strukturstatistikk fra SSB for 2013 (­ publisert april 2015) underbygger at hotellenes lønnsomhet er for dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personalintensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong viser bedre lønnsomhet. SSBstatistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Nord-Norge ser at NordNorsk Reiseliv AS allerede er blitt et viktig redskap i å øke besøksvolumet – og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra ytterligere positivt til en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen.

juni 2015

21


Reiselivsnæringens økonomiske betydning Kartleggingen av reiselivets økonomiske betydning bygger i hovedsak på Statistisk Sentralbyrås (SSB) Satelittregnskap for turisme, ­strukturog omsetningsstatistikk fra SSB og sysselsettingsdata* fra NORUT. Beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) ligger til grunn anslag over sysselsetting og o­ msetning relatert til de reisendes konsum av andre varer/tjenester, samt for ­tabellen som viser omsetning fordelt på de ulike besøkssegmentene. I og med at det er anslag og beregninger som ligger til grunn for den økonomiske analysen, vil vi indikere at feilmarginen for totaltallene i denne del av analysen er +/- 5 %. Fordi siste tilgjengelige TØI-analyse er fra 2010, er spesielt anslaget for reiselivsnæringens omsetning til det lokale markedet, samt omsetningsfordelingen mellom de ulike besøkssegmentene beheftet med usikkerhet. For å ha mest mulig sammenlignbare tall i forhold til andre rapporter og analyser som blir utarbeidet om reiselivsnæringene, har vi også i årets analyse valgt å se bort fra reiselivsrelatert varehandel i og med at varehandel ikke inngår i definisjonen av hva som er reiselivs­næringer. Det er i årets rapport hensyntatt at det i SSBs Satelittregnskap for 2011 (publisert september 2014) er gjort justeringer av hvilke ­næringer som inngår i beregningsgrunnlaget (rutebiltransport i by og forsteder, samt kantinevirksomhet er ikke lengere inkludert). Dette betyr at nedenstående tall ikke er direkte sammenlingbare med de tall som ble presentert i 2013-rapporten.

Trafikkutvikling De trafikkdata som benyttes i denne del av rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrås offisielle statistikker tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett, samt opplysninger fra Avinor, Cruise Norway, Hurtigruten, Svalbard Reiseliv og enkeltbedrifter. I forhold til benchmarking med de nordlige deler av Sverige og Finland har vi også innhentet statistisk materiale fra SSBs søsterorganisasjoner i disse landene. For nærmere definisjoner av de ulike begreper knyttet til overnattingsstatistikken henvises til oversikt på side 37. Vi gjør oppmerksom på at SSB i hht. EUs statistikkdirektiv fra og med 1. januar 2013 har satt ned grensen for hvilke hoteller som er rapporteringspliktig til SSB fra 20 til 10 senger og at rapporteringsgrensen for campingplasser og hyttegrender er redusert fra 8 til 3 boenheter. Dette medfører at 2013- og 2014-tallene for camping­ plasser, hyttegrender og samlet antall overnattinger ikke lenger er sammenlignbare med tall for tidligere år. Ut fra et ønske om at man i likhet med Nordland får like region­ inndelinger for hoteller og campingplasser/hyttegrender er det fra og med 1. januar 2013 gjort endringer i regioninndelingene i Troms og Finnmark. Det er samtidig gjort mindre justeringer av noen region­ inndelinger i Nordland. Mer om dette på side 36 og 37.

* Antall sysselsatte med mer enn 100 timer arbeidstid i året etter arbeidsted.

Sysselsetting og omsetning i Nord-Norge fordelt på de ulike næringer Antall sysselsatte Omsetning i mill. kroner 2013 2014 Lufttransport 919 1 338 Sjøtransport 2 287 2 843 Landtransport 2 412 2 885 Samlet transporttjenester 5 618 7 066 Overnatting 3 335 3 167 Servering 4 308 3 172 Samlet overnatting og servering 7 643 6 339 Reisebyrå/turoperatører/bilutleie 663 1 522 Kultur/attraksjoner/museer/sportsaktviteter 1 536 1 583 Sum reiselivsnæringen 15 460 16 511 Lokalt marked 4 687 Sum totale næringer ekskl. lokalt marked 11 824

Reiselivets omfang fordelt på fylkene Finnmark Troms Nordland Sum

Antall sysselsatte Omsetning i mill. kroner 2013 2014 2 281 2 162 5 590 6 249 7 589 8 100 15 460 16 511

Segmentfordelt omsetning på type trafikk Omsetning i mill. kroner 2014 Ferie/fritid utlendinger 2 876 Forretningstrafikk utlendinger 399 Sum utlendinger 3 275 Ferie/fritid nordmenn 5 812 Sum lokalmarked som ikke er på reise 4 687 Forretningstrafikk nordmenn 2 737 Sum nordmenn 13 236 Sum totalt 16 511

22

juni 2015

Samlet utvikling overnatting Totaltrafikken Antall kommersielle overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem - fylkesvis fordeling 3 500 000 3 000 000 2 500 000 l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0

Nordland

2010

Troms

Finnmark

2011

2012

2013

Nordland 1 445 784 1 523 500 Troms 898 340 1 012 530 Finnmark 501 513 559 979 Sum Nord-Norge 2 845 637 3 096 009 Sum Norge 28 540 497 29 074 313 Nord-Norges 10,0 % 10,6 % andel

1 532 080 1 041 081 548 722 3 121 883 29 914 832 10,4 %

1 435 701 1 006 623 542 457 2 984 781 29 243 016 10,2 %

Sum Nord-Norge

2014 Endring 2010-14 1 530 124 5,8 % 1 153 229 28,4 % 547 254 9,1 % 3 230 607 13,5 % 30 317 124 6,2 % 10,7 % 0,7 % -poeng

Endring 2013-14 6,6 % 14,6 % 0,9 % 8,2 % 3,7 % 0,5 % -poeng


Med 3 230 607 kommersielle overnattinger i 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall overnattinger fra 2013 på 8,2 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,7 %. Av fylkene har Troms størst økning med 14,6 %, mens Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 6,6 % og 0,9 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,5 %-poeng fra 2013 til 2014. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 13,5 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 6,2 %. Det er Troms som har hatt den største økningen med 28,4 %. Finnmark har økt med 9,1 % og Nordland har hatt økt med 5,8 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,7 %-poeng fra 2010 til 2014.

Antall kommersielle overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem - etter type overnatting

Myklebostad senior golf.

Foto: Helge Grønmo

2 500 000

Utlandstrafikken

2 000 000

l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

1 500 000

1 000 000

Antall kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem - fylkesvis fordeling 1 200 000

1 000 000

500 000

l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

800 000 0

Hotell

Hotell Hytte Sesongcamp Telt/vogn Bobil Sum Nord-Norge

Hytte/ vandrerhjem

Sesongcamp

Telt/vogn

Bobil

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 1 850 361 2 041 350 2 102 957 2 061 552 2 251 659 21,7 % 9,2 % 574 977 587 760 589 525 527 594 563 852 -1,9 % 6,9 % 134 286 138 493 139 667 162 112 163 092 21,5 % 0,6 % 154 126 180 510 143 463 135 346 133 452 -13,4 % -1,4 % 131 887 147 896 146 271 98 177 118 642 -10,0 % 20,8 % 2 845 637 3 096 009 3 121 883 2 984 781 3 230 697 13,5 % 8,2 %

Hotell sto for 70 % av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i 2013, mens 17 % av overnattingene skjedde i hytter/ vandrerhjem. 5 % av overnattingene ble foretatt av sesongcampere, 4 % overnattet i telt/vogn og 4 % overnattet i bobil. I forhold til 2013 har antall hotellovernattinger i Nord-Norge økt med 9,2 %, mens det har vært en økning på 21,7 % i antall hotellovernattinger fra 2010 til 2014. Antall hytte- /vandrerhjem­ overnattinger har økt med 6,9 % fra 2013 til 2014 og har en ­nedgang på 1,9 % i perioden fra 2010 til 2014. Nedgangen i antall overnattinger i telt/vogn fortsetter med en ­nedgang på 1,4 % fra 2013 til 2014. For perioden fra 2010 til 2014 har nedgangen vært på 13,4 %. Mens antall bobilovernattinger har hatt en nedgang på 10,0 % fra 2010 til 2014, har det vært en økning i denne overnattingsformen med hele 20,8 % fra 2013 til 2014.

600 000

400 000

200 000

0

Nordland

Troms

Finnmark

Sum Nord-Norge

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 Nordland 443 659 447 145 444 457 402 207 466 461 5,1 % 16,0 % Troms 234 639 269 007 293 426 286 136 333 653 42,2 % 16,6 % Finnmark 201 318 231 007 231 719 205 255 200 400 -0,5 % -2,4 % Sum Nord-Norge 879 616 947 159 969 602 893 598 1 000 514 13,7 % 12,0 % Sum Norge 7 903 186 7 844 241 7 940 468 7 691 686 8 154 400 3,2 % 6,0 % Nord-Norges andel 11,1 % 12,1 % 12,2 % 11,6 % 12,3 % 1,2 % 0,7 % -poeng -poeng

Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske overnattinger siste året på 12,0 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 6,0 %. Troms og Nordland har økt med hhv. 16,6 % og 16,0 %, mens Finnmark har hatt en nedgang med 2,4 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,7 %-poeng fra 2013 til 2014. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 13,7 %, mens Norge som ­helhet har hatt en økning på 3,2 %. Det er Troms som har hatt størst økning med 42,2 %. Nordland har økt med 5,1 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 0,5 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,2 %-poeng fra 2010 til 2014.

juni 2015

23


Kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge. Største markeder – sommer (perioden mai til september 2014) Spania Kina 0% 2% Polen Østerrike 2% 2%

Japan 0% Andre land 11%

Asia og Oceania for øvrig 3% USA 3% Italia 4% Storbritannia 4%

Tyskland 29%

Russland 4% Sveits 4% Danmark 5%

Sverige 11%

Frankrike 6%

Finland 6%

Nederland 6%

Kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge. Største markeder – vinter (perioden oktober 2013 til april 2014) Østerrike 1% Kina Danmark 1% 2% Polen 2% Spania Italia 2% 3% Japan 3  % Sveits 3% Finland 3%

Antall kommersielle utenlandske overnattinger ved ­hoteller og campingplasser/hyttegrender - regionvis fordeling Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 Brønnøysund-region 16 582 20 530 15 040 20 959 20 399 23,0 % -2,7 % Mosjøen-region 18 707 18 782 16 858 13 012 15 761 -15,7 % 21,1 % Mo/Nesna/Sandnessjøen 38 440 38 267 47 445 54 283 58 581 52,4 % 7,9 % Bodø-region 65 876 66 311 74 694 63 309 77 505 17,7 % 22,4 % Fauske-region 45 824 48 310 46 696 32 394 28 083 -38,7 % -13,3 % Narvik-region 48 353 51 595 51 452 35 892 53 788 11,2 % 49,9 % Lofoten 163 787 155 253 143 195 132 898 161 377 -1,5 % 21,4 % Vesterålen 35 379 34 134 36 478 34 277 38 677 9,3 % 12,8 % Sør-Troms 20 454 31 062 34 308 10,5 % Indre Troms 7 331 7 753 10 553 36,1 % Senja-region 22 448 21 320 24 401 15 573 25 816 15,0 % 65,8 % Tromsø 124 396 159 613 179 019 167 136 198 371 59,5 % 18,7 % Tromsø-region ekskl. Tromsø 25 857 35 530 33 759 -5,0 % Nord-Troms 22 697 26 285 26 137 21 767 24 591 8,3 % 13,0 % Svalbard 21 958 18 878 21 145 19 156 29 534 34,5 % 54,2 % Alta/Hammerfest/Kvalsund 49 922 52 480 5,1 % Nordkapp/Kysten 79 982 81 677 2,1 % Indre Finnmark 24 862 21 501 -13,5 % Varanger 41 259 44 392 7,6 %

Se side 36 og 37 for nærmere informasjon om hvilke kommuner som inngår i regioninndelingen. NB! Det offentliggjøres ikke tall dersom færre enn tre enheter ­ligger til grunn for ei celle i tabellen.

Antall overnattinger ved overnattingsstedene på Svalbard - nasjonsvis fordeling 120 000

Andre land 16%

Storbritannia 17%

100 000 l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

80 000

Sverige 13%

Tyskland 10%

60 000

40 000

20 000

Frankrike USA Asia og Oceania 4% 4% Russland Nederland for øvrig 4% 6% 4%

0

Norsk Utenlandsk Sum Svalbard

Norsk

2010 57 080 21 958 79 038

Utenlandsk

2011 65 866 18 878 84 744

2012 61 704 21 145 82 849

2013 84 168 19 156 103 324

Sum Svalbard

2014 85 956 29 534 115 490

Endring 2010-14 50,6 % 34,5 % 46,1 %

Endring 2013-14 2,1 % 54,2 % 11,8 %

Antall overnattinger ved overnattingsstedene i Longyearbyen, inkl. overnattinger på campingplassen var i 2014 totalt 115 490. Dette er en økning på 11,8 % i forhold til 2013. Den norske trafikken har økt med 2,1 %, mens utlandstrafikken har økt med hele 54,2 %. I perioden fra 2010 til 2014 har det vært en økning i trafikken på 46,1 %. Norske overnattinger har økt med 50,6 %, mens utenlandske overnattinger har økt med 34,5 %.

Midtsommer Narvikfjellet.

24

juni 2015

Foto: Pål Jakobsen/NordNorsk Reiseliv as

65,6 % av overnattingene i 2014 var relatert til ferie- og fritids­ trafikken, mens kurs-/ konferansetrafikken og yrkestrafikken stod for hhv. 28,1 % og 6,3 % av overnattingene.


Benchmarking Nordkalotten

Nord-Norge har hatt en økning i samlet antall utenlandske over­ nattinger siste året på 12,0 %. Norrbotten har hatt en økning på 5,0 %, mens Lappland har hatt en nedgang 2,5 %. Dette gir ­Nord-Norge en økning i markedsandel på 2,5 %-poeng.

Samlede kommersielle overnattinger - benchmarking Nordkalotten 8 000 000 7 000 000 6 000 000

l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

5 000 000 4 000 000 3 000 000

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 13,7 %. Norrbotten og ­Lappland har hatt en økning på hhv. 9,2 % og 23,7 %. Nord-Norge har i ­perioden hatt en nedgang i sin markedsandel med 0,7 %-poeng.

Utenlandske kommersielle overnattinger i vinterperioden (oktober-april) - benchmarking Nordkalotten fra vinteren 2009/2010 til vinteren 2013/2014

2 000 000 1 400 000 1 000 000 0

Nord-Norge

Nord-Norge Norrbotten Lappland Sum Nordkalotten Nord-Norges andel

2010 2 845 637 2 007 469 2 225 932 7 079 038 40,2 %

Norrbotten

2011 3 096 009 2 066 386 2 286 888 7 449 283 41,6 %

2012 3 121 883 2 130 917 2 399 486 7 652 286 40,8 %

Lappland

2013 2 984 781 2 152 202 2 403 104 7 540 087 39,6 %

2014 3 230 607 2 203 592 2 353 088 7 787 287 41,5 %

Endring Endring 2010-14 2013-14 13,5 % 8,2 % 9,8 % 2,4 % 5,7 % -2,1 % 10,0 % 3,3 % 1,3 % 1,9% -poeng -poeng

Nord-Norge har hatt en økning i samlede kommersielle over­ nattinger siste året på 8,2 %. Norrbotten har hatt en økning på 2,4 %, mens Lappland har en nedgang på 2,1 %. Dette gir NordNorge en økning i markedsandel på Nordkalotten med 1,9 %-poeng. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 13,5 %. Norrbotten har hatt en økning på 9,8 %, og Lappland har hatt en økning på 5,7 %. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel på Nordkalotten med 1,3 %-poeng.

Samlede kommersielle utenlandske overnattinger - benchmarking Nordkalotten

2 500 000 l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

2 000 000

1 500 000

1 000 000

500 000

Nord-Norge

Norrbotten

Lappland

l 2009/ 2010

1 000 000

l 2010/ 2011

800 000

l 2011/ 2012

600 000

l 2012/ 2013

Sum Nordkalotten

2010 2011 2012 2013 2014 Nord-Norge 879 616 947 159 969 602 893 598 1 000 514 Norrbotten 648 527 680 224 716 298 674 046 708 082 Lappland 809 694 876 784 995 438 1 027 064 1 001 400 Sum Nordkalotten 2 337 837 2 504 167 2 681 338 2 594 708 2 709 996 Nord-Norges andel 37,6 % 37,8 % 36,2 % 34,4 % 36,9 %

l 2013/ 2014

400 000 200 000 0 Nord-Norge

Nord-Norge Norrbotten Lappland Sum Nordkalotten Nord-Norges andel

2009/ 2010 120 578 170 698 588 025 879 301 13,7 %

Norrbotten

Lappland

Sum Nordkalotten

2010/ 2011/ 2012/ 2013/ 2011 2012 2013 2014 139 777 179 884 212 520 238 923 182 006 208 292 237 685 241 806 624 468 718 144 787 692 782 034 946 251 1 106 320 1 237 897 1 262 763 14,8 % 16,3 % 17,2 % 18,9 %

Endring 09/10 -13/14 98,1 % 41,7 % 33,0 % 43,6 % 5,4 % -poeng

Endring 12/13 -13/14 12,4 % 1,7 % -0,7 % 2,0 % 1,7% -poeng

I forhold til vinterperioden fra oktober til april har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste sesong på 12,4 %. Norrbotten har i samme periode hatt en økning på 1,7 %, mens Lappland har hatt en nedgang med 0,7 %. Dette gir NordNorge en økning i markedsandel på Nordkalotten med 1,7 %-poeng.

3 000 000

0

1 200 000 Sum Nordkalotten

Endring Endring 2010-14 2013-14 13,7 % 12,0 % 9,2 % 5,0 % 23,7 % -2,5 % 15,9 % 4,4 % -0,7 % 2,5 % -poeng -poeng

I perioden fra vinteren 2009/2010 til vinteren 2013/2014 har ­Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske over­nattinger på hele 98,1 %. Norrbotten og Lappland hatt en økning på hhv. 41,7 % og 33,0 %. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel på Nordkalotten med 5,4 %-poeng.

8

Det er gledelig å registrere at nordnorske overnattings­ bedrifter fortsetter å øke sin markeds­ andel på Nordkalotten når det gjelder utviklingen av utlands­trafikken i vinter­perioden fra ­oktober til april. juni 2015

25


Hotell

Totaltrafikken Antall hotellgjestedøgn totalt - fylkesvis fordeling

Kapasitetsutvikling

2 500 000

Hotellromkapasitet (anlegg med 10 senger eller mer – 20 senger eller mer t.o.m. 2012) Antall hotell 2013 2014 82 81 41 43 37 35 160 159 1 013 985 15,8 % 16,1 %

Gj. snitt i året Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge Nord-Norges andel

Antall senger 2013 2014 7 328 7 475 5 661 6 932 3 393 3 343 16 382 17 750 154 326 156 948 10,6 % 11,3 %

2 000 000

Antall rom 2013 2014 3 599 3 716 2 601 3 007 1 738 1 709 7 938 8 432 72 256 73 239 11,0 % 11,5 %

I Nord-Norge var det per 30. juni 2014 25 flere hotell i drift med 3 687 flere senger og 1 918 flere rom, enn det var ved utgangen av året. Finnmark har pr 31.12.2014 et gjennomsnitt på 40 rom pr hotell, i Troms er gjennomsnittet på 70 rom, mens det i Nordland er 46 rom i gjennomsnitt pr hotell. For Norge totalt er det et gjennomsnitt på 70 rom pr hotell. At Troms ligger på landsgjennomsnittet skyldes at byene Tromsø og Harstad med flere store hotell står for 83,6 % av romkapasiteten i Troms per 31.12.2014. Både Finnmark og Nordland har forholdsvis færre byhotell og flere landhotell.

Hotellromkapasitet (anlegg med 10 senger eller mer – 20 senger eller mer t.o.m. 2012) Gj. snitt i året Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel

2010 3 226 2 401 1 799 7 426 66 975 11,1 %

2011 3 343 2 533 1 792 7 668 68 221 11,2 %

2012 3 504 2 556 1 741 7 801 70 888 11,0 %

2013 3 599 2 601 1 738 7 938 72 256 11,0 %

2014 3 716 3 007 1 709 8 432 73 239 11,5 %

Endring 2010-14 15,2 % 25,2 % -5,0 % 13,5 % 9,4 % 0,4 % -poeng

Endring 2013-14 3,3 % 15,6 % -1,7 % 6,2 % 1,4 % 0,5 % -poeng

Det har siden 2010 vært en økning i gjennomsnittlig antall rom i løpet av året i Nord-Norge på 13,5 %, mens landet som helhet har økt romkapasiteten med 9,4 %. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst kapasitetsøkning med 25,2 %. Nordland har hatt en kapasitetsøkning på 15,2 %, mens Finnmark har hatt en nedgang i romkapasiteten på 5,0 %.

Sorrisniva, Alta.

26

juni 2015

Foto: Erik Joachimsen

1 500 000

l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

1 000 000

500 000

0

Nordland

Troms

Finnmark

Sum Nord-Norge

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 Nordland 821 862 874 860 890 666 861 406 922 667 12,3 % 7,1 % Troms 683 949 777 679 826 739 814 031 934 494 36,6 % 14,8 % Finnmark 344 550 388 811 385 552 386 115 394 498 14,5 % 2,2 % Sum Nord-Norge 1 850 361 2 041 350 2 102 957 2 061 552 2 251 659 21,7 % 9,2 % Sum Norge 18 393 018 19 203 237 19 803 632 19 767 163 20 435 106 11,1 % 3,4 % Nord-Norges 10,1 % 10,6 % 10,6 % 10,4 % 11,0 % 0,9 % 0,6 % andel -poeng -poeng

Nord-Norge har hatt en økning i totale hotellgjestedøgn siste året på 9,2 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,4 %. I Nord-Norge er det Troms som har hatt den største økningen med 14,8 %. Nordland og Finnmark har økt med hhv. 7,1 % og 2,2 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,6 %-poeng fra 2013 til 2014. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i totale hotellgjestedøgn på 21,7 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 11,1 %. Troms har hatt den største økningen med 36,6 %. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 14,5 % og 12,3 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,9 %-poeng fra 2010 til 2014.

Antall hotellgjestedøgn totalt - regionvis fordeling Hotell - totalt 2010 Brønnøysund-region 37 220 Mosjøen-region 50 512 Mo/Nesna/Sandnessjøen 99 459 Bodø-region 229 028 Fauske-region 67 260 Narvik-region 90 046 Lofoten 185 469 Vesterålen 62 868 Harstad 100 213 Sør-Troms ekskl. Harstad Indre Troms Senja-region 24 747 Tromsø 473 321 Tromsø-region ekskl. Tromsø Nord-Troms 25 416 Alta 87 326 Hammerfest/Kvalsund Nordkapp Nordkapp/Kysten Indre Finnmark Varanger ekskl. Sør-Varanger Sør-Varanger 69 179

2011 42 532 50 403 107 124 248 818 56 900 105 429 201 528 62 126 98 420

2012 47 231 51 001 100 024 258 061 67 129 112 794 188 198 66 228 105 026 16 731

25 257 28 795 560 401 585 940 30 956 22 832 22 936 114 423 114 367

72 213

68 256

2013 46 626 49 710 106 714 249 766 66 422 118 831 154 118 69 219 99 173 13 984 34 350 27 341 579 179 36 454 23 550 107 745 52 141 61 199 91 423 35 834 30 719 68 253

Endring Endring 2014 2010-14 2013-14 41 380 11,2 % -11,3 % 48 706 -3,6 % -2,0 % 122 226 22,9 % 14,5 % 269 505 17,7 % 7,9 % 60 430 -10,2 % -9,0 % 134 485 49,4 % 13,2 % 171 063 -7,8 % 11,0 % 74 872 19,1 % 8,2 % 105 397 5,2 % 6,3 % 18 242 30,4 % 32 121 -6,5 % 29 484 19,1 % 7,8 % 679 667 43,6 % 17,4 % 42 403 16,3 % 27 180 6,9 % 15,4 % 110 375 26,4 % 2,4 % 54 356 4,2 % 92 687 39 475 31 313 66 292

-4,2 %

1,4 % 10,2 % 1,9 % -2,9 %


Utlandstrafikken

Antall utenlandske hotellgjestedøgn - regionvis fordeling

Antall utenlandske hotellgjestedøgn - fylkesvis fordeling 600 000

500 000 l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

400 000

300 000

200 000

100 000

0

Nordland

Troms

Finnmark

Sum Nord-Norge

2010 2011 2012 2013 2014 Nordland 181 147 184 939 203 848 174 001 199 004 Troms 136 488 169 084 198 090 198 266 235 512 Finnmark 115 702 137 613 142 673 129 593 131 967 Sum Nord-Norge 433 337 491 636 544 611 501 860 566 483 Sum Norge 4 798 028 4 898 885 5 050 573 5 067 336 5 428 037 Nord-Norges 9,0 % 10,0 % 10,8 % 9,9 % 10,4 % andel

Endring Endring 2010-14 2013-14 9,9 % 14,4 % 72,6 % 18,8 % 14,1 % 1,8 % 30,7 % 12,9 % 13,1 % 7,1 % 1,4 % 0,5 % -poeng -poeng

Nord-Norge har hatt en økning i utenlandske gjestedøgn siste året på 12,9 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 7,1 %. Av fylkene er det Troms som har den største økningen med 18,8 %, Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 14,4 % og 1,8 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,5 %-poeng fra 2013 til 2014. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i ­utenlandske gjestedøgn på 30,7 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 13,1 %. Troms har hatt den største økningen med hele 72,6 %. Finnmark og Nordland har en økning på hhv. 14,1 % og 9,9 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,4 %-poeng fra 2010 til 2014.

Antall utenlandske hotellgjestedøgn i Nord-Norge Største markeder 2014

Brønnøysund-region Mosjøen-region Mo/Nesna/Sandnessjøen Bodø-region Fauske-region Narvik-region Lofoten Vesterålen Harstad Sør-Troms ekskl. Harstad Indre Troms Senja-region Tromsø ekskl. Tromsø Tromsø-region Nord-Troms Alta Hammerfest/Kvalsund Nordkapp Nordkapp/Kysten Indre Finnmark Varanger ekskl. Sør-Varanger Sør-Varanger

2010 2 530 7 775 12 873 30 981 8 437 27 884 68 500 22 167 19 617

2011 3 951 6 622 14 593 30 996 8 852 27 500 73 729 18 696 18 088

2012 6 081 7 082 22 956 36 221 12 991 31 319 66 794 20 404 17 402 3 052

3 160 3 577 5 391 95 560 127 737 148 574 8 534 8 361 11 415 11 381 18 885 26 019 32 064

21 084 20 971 23 188

2013 6 525 6 959 22 711 32 612 12 103 25 942 51 081 16 068 19 243 2 396 4 029 4 870 143 482 11 958 12 288 21 709 7 640 51 419 63 009 7 631 6 334 23 270

2014 4 314 6 435 29 657 38 549 10 785 31 637 59 407 18 220 18 919 4 575 4 985 6 387 175 023 12 729 12 896 23 395 7 102 62 052 7 740 6 085 25 593

Endring 2010-14 70,5 % -17,2 % 130,4 % 24,4 % 27,8 % 13,5 % -13,3 % -17,8 % -3,6 %

102,1 % 83,2 % 54,2 % 23,9 %

21,4 %

Endring 2013-14 -33,9 % -7,5 % 30,6 % 18,2 % -10,9 % 22,0 % 16,3 % 13,4 % -1,7 % 90,9 % 23,7 % 31,1 % 22,0 % 6,4 % 4,9 % 7,8 % -7,0 % -1,5 % 1,4 % -3,9 % 10,0 %

Segmentfordeling/ overnatting etter formål Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - fylkesvis fordeling 1 200 000

1 000 000 l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

800 000

600 000

400 000

200 000

Østerrike 2% Spania 2% Russland 3% Asia ellers 3% Sveits 3% Finland 3% Italia 4% Nederland 4% Danmark 5%

0

Andre land 12%

Tyskland 22%

Sverige 11% Storbritannia 10%

Frankrike 5%

USA 5%

Europa ellers 6%

Nordland

Troms

Finnmark

Sum Nord-Norge

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 Nordland 403 819 444 376 443 958 416 098 441 818 9,4 % 6,2 % Troms 292 198 351 973 388 233 383 994 455 780 56,0 % 18,7 % Finnmark 202 505 213 907 228 708 208 730 196 757 -2,8 % -5,7 % Sum Nord-Norge 898 522 1 010 256 1 060 899 1 008 822 1 094 355 21,8 % 8,5 % Sum Norge 8 910 069 9 382 029 9 568 445 9 453 054 9 878 888 10,9 % 4,5 % Nord-Norges 10,1 % 10,8 % 11,1 % 10,7 % 11,1 % 1,0 % 0,4 % andel -poeng -poeng

Nord-Norge har hatt en økning i ferie- og fritidsgjestedøgn siste året på 8,5 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,5 %. Av fylkene er det Troms som har hatt den største økningen med 18,7 %. Nordland har økt med 6,2 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 5,7 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,4 %-poeng fra 2013 til 2014.

juni 2015

27


I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i ferieog fritidsgjestedøgn på 21,8 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 10,9 %. Troms har hatt den største økningen med hele 56,0 %. Nordland har økt med 9,5 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 2,8 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,0 %-poeng fra 2010 til 2014.

Nord-Norge har hatt en økning i kurs- og konferansegjestedøgn siste året på 12,5 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 0,2 %. Av fylkene har Troms en økning på 28,1 %. Finnmark har hatt en økning på 9,7 %, mens Nordland har hatt en nedgang på 3,2 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,9 %-poeng fra 2013 til 2014.

Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - regionvis fordeling

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i kursog konferansegjestedøgn på 9,8 %, mens Norge som helhet har hatt økning på 4,4 %. Troms har en økning på 24,7 %. Finnmark har hatt en økning på 3,0 %, mens Nordland har hatt en nedgang på 4,0 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,4 %-poeng fra 2010 til 2014.

2010 2011 2012 2013 2014 Brønnøysund-region 11 882 13 788 13 614 12 688 16 757 Mosjøen-region 28 274 27 840 27 367 27 113 24 802 Mo/Nesna/Sandnessjøen 49 342 47 845 51 912 54 599 55 226 Bodø-region 79 082 97 386 97 113 103 232 112 432 Fauske-region 33 092 27 427 35 286 33 415 26 566 Narvik-region 46 650 50 953 45 340 49 743 53 602 Lofoten 124 379 143 880 135 806 98 904 114 963 Vesterålen 31 118 35 257 37 520 36 404 37 470 Harstad 40 393 42 625 46 885 44 553 44 983 Sør-Troms ekskl. Harstad 4 673 5 588 4 850 Indre Troms 13 067 12 480 Senja-region 12 095 12 779 13 932 11 750 15 620 Tromsø 200 594 250 835 277 311 265 741 333 529 Tromsø-region ekskl. Tromsø 17 329 26 764 27 760 Nord-Troms 15 885 16 052 15 278 16 831 16 558 Alta 49 434 61 395 74 404 53 113 46 915 Hammerfest/Kvalsund 15 568 13 487 Nordkapp 52 502 Nordkapp/Kysten 76 238 74 490 Indre Finnmark 15 545 16 492 Varanger ekskl. Sør-Varanger 16 774 16 628 Sør-Varanger 39 240 31 893 30 876 31 492 28 475

Endring Endring 2010-14 2013-14 41,0 % 32,1 % -12,3 % -8,5 % 11,9 % 1,1 % 42,2 % 8,9 % -19,7 % -20,5 % 14,9 % 7,8 % -7,6 % 16,2 % 20,4 % 2,9 % 11,4 % 1,0 % -13,2 % -4,5 % 29,1 % 32,9 % 66,3 % 25,5 % 3,7 % 4,2 % -1,6 % -5,1 % -11,7 % -13,4 %

Antall hotellgjestedøgn yrke - fylkesvis fordeling 1 000 000 900 000 800 000 l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000

-27,4 %

-2,3 % 6,1 % -0,9 % -9,6 %

0

Nordland

Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge Nord-Norges andel

Antall hotellgjestedøgn kurs- og konferanse - fylkesvis fordeling 250 000

Troms

Finnmark

Sum Nord-Norge

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 334 343 340 114 349 148 362 440 400 537 19,8 % 10,5 % 301 217 328 317 353 775 341 941 365 850 21,5 % 7,0 % 113 463 136 605 125 813 150 560 168 326 48,4 % 11,8 % 749 023 805 036 828 736 854 941 934 713 24,8 % 9,3 % 6 972 032 7 273 672 7 642 849 7 697 958 7 934 827 13,8 % 3,1 % 10,7 % 11,1 % 10,8 % 11,1 % 11,8 % 1,1 % 0,7  % -poeng -poeng

200 000 l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

150 000

100 000

50 000

0

Nordland

Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge Nord-Norges andel

28

Troms

Finnmark

Sum Nord-Norge

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 83 700 90 370 97 560 82 967 80 312 -4,0 % -3,2 % 90 534 97 389 84 731 88 096 112 864 24,7 % 28,1 % 28 562 38 299 31 031 26 825 29 415 3,0 % 9,7 % 202 796 226 058 213 322 197 888 222 591 9,8 % 12,5 % 2 510 917 2 547 536 2 592 338 2 616 250 2 621 396 4,4 % 0,2 % 8,1 % 8,9 % 8,2 % 7,6 % 8,5 % 0,4 % 0,9 % -poeng -poeng

juni 2015

Nord-Norge har hatt en økning i yrkesgjestedøgn siste året på 9,3 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,1 %. Av ­fylkene har Finnmark og Nordland hatt en økning med hhv. 11,8 % og 10,5 %, mens Troms har en økning på 7,0 %. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 0,7 %-poeng fra 2013 til 2014. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i ­yrkesgjestedøgn på 24,8 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 13,8 %. Finnmark har hatt størst økning med 48,4 %. Troms og Nordland har en økning på hhv. 21,5 % og 19,8 %. ­Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,1 %-poeng fra 2010 til 2014.


Kapasitetsutnyttelse

Prisutvikling

Kapasitetsutnyttelse rom (i prosent) -fylkesvis

Oppnådd pris per rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i faste 2014-kroner) -fylkesvis

70 % 920 60 % l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

50 % 40 %

900

30 %

860

20 %

840

10 % 0 %

l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

880

820 Nordland

Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge

2010 49,5 % 56,5 % 38,4 % 49,1 % 50,9 %

Troms

2011 51,2 % 60,4 % 43,1 % 52,3 % 52,4 %

Finnmark

2012 49,4 % 62,7 % 43,7 % 52,5 % 52,6 %

2013 48,4 % 61,2 % 44,6 % 51,8 % 52,4 %

Sum Nord-Norge

2014 50,1 % 59,5 % 46,5 % 52,8 % 52,9 %

Sum Norge

Endring 2010-14 0,6 %-poeng 3,0 %-poeng 8,1 %-poeng 3,7 %-poeng 2,0 %-poeng

Endring 2013-14 1,7 %-poeng -1,7 %-poeng 1,9 %-poeng 1,0 %-poeng 0,5 %-poeng

Kapasitetsutnyttelsen av rom i Nord-Norge har hatt en økning på 1,0 %-poeng siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 0,5 %-poeng. Av fylkene har Finnmark og Nordland en økning på hhv. 1,9 %-poeng og 1,7 %-poeng, mens Troms har en nedgang på 1,7 %-poeng. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning på 3,7 %-poeng, mens Norge som helhet har en økning på 2,0 %-poeng. Finnmark har størst økning med 8,1 %-poeng, mens Troms og Nordland har en økning på hhv. 3,0 %-poeng og 0,6 %-poeng.

Nordkapp - Hornvika

800

Nordland

Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge

Troms

2010 871 851 901 869 913

Finnmark

2011 867 860 902 871 909

2012 900 872 905 890 911

Sum Nord-Norge

2013 884 864 896 878 902

2014 861 846 886 859 885

Sum Norge

Endring 2010-14 -1,1 % -0,6 % -1,6 % -1,1 % -3,1 %

Endring 2013-14 -2,6 % -2,1 % -1,1 % -2,2 % -1,8 %

I forhold til pris per solgt rom har Nord-Norge en nedgang på 2,2 % siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 1,8 %. Av fylkene har Nordland hatt størst nedgang med 2,6 %, mens Troms og Finnmark har gått ned med hhv. 2,1 % og 1,1 %. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge en nedgang på 1,1 %, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 3,1 %. Finnmark har størst nedgang med 1,6 %, mens Nordland og Troms har gått ned med hhv. 1,1 % og 0,6 %.

Foto: Erik Joachimsen

juni 2015

29


RevPAR-utvikling

Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre ­overnattingsbedrifter (i faste 2014-kroner) - benchmarking landsdeler

Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre ­overnattingsbedrifter (i faste 2014-kroner) - fylkesvis

600

600

500

500

400 l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

400

300

300

200

200

100

100

0

0

Nordland

Troms

2010 431 481 346 427 465

Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge

Finnmark

2011 444 519 389 456 476

2012 445 547 395 467 479

Sum Nord-Norge

2013 428 529 400 455 472

2014 432 504 412 453 469

Endring 2010-14 0,1 % 4,7 % 19,1 % 6,3 % 0,9 %

Endring 2013-14 0,9 % -4,7 % 3,1 % -0,3 % -0,7 %

I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en økning i ­RevPAR på 6,3 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 0,9 %. ­Finnmark har hatt størst økning med 19,1 %, mens Troms og ­Nordland har hatt en økning på hhv. 4,7 % og 0,1 %.

Hoteller Utvikling driftsmargin 2010-2013 2010

2011

2012

2013

Nordland

-1,0 %

3,1 %

3,5 %

5,5 %

Troms

0,0 %

3,2 %

1,9 %

0,3 %

Finnmark

2,7 %

6,9 %

3,2 %

-1,3 %

Nord-Norge

0,2 %

4,0 %

2,9 %

2,1 %

Norge

0,6 %

2,6 %

1,5 %

1,2 %

juni 2015

Indre Østland

Sum Norge

Utviklingen i inntekt per tilgjengelig rom er en svært god indikator på utviklingen av bedriftens lønnsomhet. Nord-Norge har hatt en nedgang i RevPAR på 0,3 % siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 0,7 %. Av fylkene har Finnmark og Nordland hatt en økning på hhv. 3,1 % og 0,9 %, mens Troms har en nedgang på 4,7 %.

30

l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

Indre Østland Oslofjord Sørlandet Fjord-Norge Midt-Norge Nord-Norge

Oslofjord

2010 331 550 422 523 441 427

Sørlandet

2011 330 555 410 537 464 456

Fjord-Norge

2012 334 541 428 548 461 467

Midt-Norge

2013 327 536 402 538 437 455

2014 329 526 394 531 432 453

Nord-Norge

Endring 2010-14 -0,5 % -4,5 % -6,7 % 1,6 % -2,1 % 6,3 %

Endring 2013-14 0,6 % -1,9 % -2,2 % -1,1 % -1,1 % -0,3 %

Som det framgår av ovenstående tabell /diagram har Nord-Norge hatt en RevPAR-nedgang på 0,3 % siste året. Det er nedgang i ­RevPAR i øvrige regioner også med unntak av Indre Østland som har en økning på 0,6 %. Når det gjelder perioden fra 2010 til 2014 er det bare Nord-Norge og Fjord-Norge som har hatt en økning med hhv. 6,3 % og 1,6 %.

Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre ­overnattingsbedrifter (i faste 2014-kroner) - regionvis   Brønnøysund-region Mosjøen-region Mo/Nesna/Sandnessjøen Bodø-region Fauske-region Narvik-region Lofoten Vesterålen Harstad Sør-Troms ekskl. Harstad Indre Troms Senja-region Tromsø Tromsø-region ekskl. Tromsø Nord-Troms Alta/Loppa Hammerfest / Kvalsund Nordkapp Nordkapp/Kysten Indre Finnmark Varanger ekskl. Sør-Varanger Sør-Varanger Svalbard

2010 487 438 448 537 331 364 431 313 448

2011 522 431 480 572 298 417 433 283 470

2012 522 444 485 593 345 343 429 317 487 452

402 539

360 578

267 355

259 365

387 613 317 270 374

352 480

359 530

355 503

2013 511 433 462 577 347 315 392 332 447 408 426 343 610 369 243 379 592 506 422 268 435 374 584

Endring 2014 2010-14 400 -17,8 % 435 -0,7 % 450 0,4 % 542 0,9 % 321 -3,0 % 333 -8,6 % 445 3,4 % 392 25,2 % 466 4,2 % 404 360 354 -12,2 % 559 3,7 % 340 303 13,4 % 379 6,8 % 572 467 285 401 406 697

15,2 % 45,4 %

Endring 2013-14 -21,6 % 0,3 % -2,7 % -6,1 % -7,4 % 5,5 % 13,8 % 17,8 % 4,3 % -1,0 % -15,5 % 3,1 % -8,3 % -7,9 % 24,4 % 0,2 % -3,4 % 10,8 % 6,1 % -7,8 % 8,4 % 19,3 %


Campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem Kapasitetsutvikling Kapasitetsutvikling antall campingplasser/hyttegrender

Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel

2010 89 45 27 161 1 080 14,9 %

2011 86 44 27 157 1 064 14,8 %

2012 87 42 28 157 1 068 14,7 %

2013 147 61 46 254 1 629 15,6 %

2014 136 61 42 239 1 489 16,1 %

Endring 2010-14 52,8 % 35,6 % 55,6 % 48,4 % 37,9 % 1,2 % -poeng

Endring 2013-14 -7,5 % 0,0 % -8,7 % -5,9 % -8,6 % 0,5 % -poeng

Utvikling antall hytter og rom på campingplasser/hyttegrender

Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel

2010 1 786 529 592 2 907 16 090 18,1 %

2011 1 650 508 582 2 740 15 875 17,3 %

2012 1 638 502 589 2 729 15 966 17,1 %

2013 2 258 807 741 3 806 22 696 16,8 %

2014 2 282 740 674 3 696 21 800 17,0 %

Endring 2010-14 27,8 % 39,9 % 13,9 % 27,1 % 35,5 % - 1,1 % -poeng

Endring 2013-14 1,1 % -8,3 % -9,0 % -2,9 % -3,9 % 0,2 % -poeng

Etter flere år med minimale endringer av registrert kapasitet ved campingplasser/hyttegrender har det skjedd en vesentlig endring fra 2012 til 2013. Dette skyldes i all hovedsak at SSB har senket kravene i fht. størrelsen på de bedriftene som er rapporteringspliktige. Dette betyr at tall for 2013 og 2014 ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se side 37 for nærmere informasjon.

Totaltrafikken Antall overnattinger campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem totalt - fylkesvis fordeling 1 200 000

1 000 000 l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

800 000

600 000

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2012-14 2013-14 Nordland 623 922 648 640 641 414 574 295 607 547 -2,6 % 5,8 % Troms 214 391 234 851 214 342 192 592 218 735 2,0 % 13,6 % Finnmark 156 963 171 168 163 170 156 342 152 756 -2,7 % -2,3 % Sum Nord-Norge 995 276 1 054 659 1 018 926 923 229 979 038 -1,6 % 6,0 % Sum Norge 10 147 479 9 871 076 10 111 200 9 475 853 9 882 018 -2,6 % 4,3 % Nord-Norges 9,8 % 10,7 % 10,1 % 9,7 % 9,9 % - 0,1 % - 0,2 % andel -poeng -poeng

Nord-Norge har en økning i antall overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrerhjem siste året med 6,0 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,3 %. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst økning med 13,6 %. Nordland har økt med 5,8 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 2,3 %. Nord-Norge har redusert sin markedsandel i Norge med 0,2 %-poeng fra 2013 til 2014. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en nedgang i overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem på 1,6 %, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,6 %. Troms har hatt en økning på 2,0 %, mens Finnmark og Nordland har hatt en nedgang på hhv. 2,7 % og 2,6 %. Nord-Norge har redusert sin markedsandel i Norge med 0,1 %-poeng fra 2010 til 2014.

Antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender totalt - regionvis fordeling 2010 28 150 31 797

Brønnøysund-region Mosjøen-region Mo/Nesna/Sandnessjøen 61 450 Bodø-region 81 461 Fauske-region 139 373 Narvik-region 44 576 Lofoten 185 615 Vesterålen 27 033 Sør-Troms Indre Troms Senja-region 43 792 Tromsø 58 466 Tromsø-region ekskl. Tromsø 36 866 Nord-Troms 22 393 Alta/Hammerfest/ Kvalsund Nordkapp/Kysten Indre Finnmark Varanger

2011 30 162 35 389

2012 20 468 24 902

2013 25 698 17 463

2014 31 673 27 244

66 551 98 321 133 163 47 829 179 144 29 032

76 669 110 602 136 465 44 250 171 246 30 031

46 270 69 060

36 553 42 528 59 219

104 571 82 480 91 356 17 667 183 487 34 222 20 414 28 211 28 849 43 867

72 853 87 580 94 469 38 476 202 623 34 673 25 417 23 111 38 491 45 417

30 821 26 076

32 103 25 213

44 224 15 561

40 261 20 371

55 505 20 380 45 252 23 559

67 178 23 861 31 806 29 236

Endring 2010-14 12,5 % -14,3 %

Endring 2013-14 23,3 % 56,0 %

18,6 % 7,5 % -32,2 % -13,7 % 9,2 % 28,3 %

-12,1 % -22,3 %

-30,3 % 6,2 % 3,4 % 117,8 % 10,4 % 1,3 % 24,5 % -18,1 % 33,4 % 3,5 %

9,2 % -9,0 %

-9,0 % 30,9 % 21,0 % 17,1 % -29,7 % 24,1 %

400 000

200 000

0

Nordland

Troms

Finnmark

Sum Nord-Norge

juni 2015

31


Utlandstrafikken

Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender totalt – regionvis fordeling

Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrerhjem - fylkesvis fordeling 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000

l 2010 l 2011 l 2012 l 2013 l 2014

250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0

Nordland

Troms

Finnmark

Sum Nord-Norge

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 Nordland 262 512 262 206 240 609 228 206 267 457 1,9 % 17,2 % Troms 98 151 99 923 95 336 87 870 98 141 0,0 % 11,7 % Finnmark 85 616 93 394 89 046 75 662 68 433 -20,1 % -9,6 % Sum Nord-Norge 446 279 455 523 424 991 391 738 434 031 -2,7 % 10,8 % Sum Norge 3 105 158 2 945 356 2 889 895 2 624 350 2 726 363 -12,2 % 3,9 % Nord-Norges 14,4 % 15,5 % 14,7 % 14,9 % 15,9 % 1,5 % 1,0 % andel -poeng -poeng

Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske ­overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem siste året på 10,8 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,9 %. I Nord-Norge har Nordland hatt størst økning med 17,2 %. Troms har hatt en økning på 11,7 %, mens Finnmark har en nedgang på 9,6 %. ­Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,0 %-poeng fra 2013 til 2014. I perioden fra 2010 til 2014 har Nord-Norge hatt en nedgang i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem på 2,7 %, mens Norge som helhet har en nedgang på 12,2 %. Nordland har en økning på 1,9 %, mens Finnmark har en nedgang på 20,1 %. Troms er på samme nivå i 2014 som i 2010. Nord-Norge har økt sin markedsandel i Norge med 1,5 %-poeng fra 2010 til 2014.

Utenlandske overnattinger på campingplasser/­ hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge Største markeder 2014 Spania 1% Tsjekkia Østerrike 2% Andre land 2% 9% Litauen

3% Italia Storbritannia 3% 3% Danmark 3%

Tyskland 28%

Polen 4% Sveits 4%

32

Russland 5% Frankrike 6%

juni 2015

Sverige 11%

Finland 8%

Nederland 8%

Brønnøysund-region Mosjøen-region Mo/Nesna/­ Sandnessjøen Bodø-region Fauske-region Narvik-region Lofoten Vesterålen Sør-Troms Indre Troms Senja-region Tromsø ekskl. Tromsø Tromsø-region Nord-Troms Alta/Hammerfest/ Kvalsund Nordkapp/Kysten Indre Finnmark Varanger

2010 14 052 10 932 25 567

2011 16 579 12 160 23 674

2012 8 959 9 776 24 489

2013 14 434 6 053 31 572

2014 16 085 9 326 28 924

34 895 37 387 20 469 95 287 13 212

35 315 39 458 24 095 81 524 15 438

38 473 33 705 20 133 76 401 16 074

19 288 28 836 18 348 14 336

17 743 31 876 16 888 14 870

19 010 30 445 17 323 14 756

36 697 20 291 9 950 81 817 18 209 9 424 3 741 14 289 23 654 23 572 9 479 20 573

38 956 17 298 22 151 101 970 20 457 10 816 5 568 19 429 23 348 21 030 11 695 21 983

16 973 17 231 11 655

19 625 13 761 12 714

Endring 2010-14 14,5 % -14,7 % 13,1 %

Endring 2013-14 11,4 % 54,1 % -8,4 %

11,6 % -53,7 % 8,2 % 7,0 % 54,8 %

6,2 % -14,8 % 122,6 % 24,6 % 12,3 % 14,8 % 48,8 % 36,0 % -1,3 % -10,8 % 23,4 % 6,9 %

0,7 % -19,0 % 14,6 % -18,4 %

15,6 % -20,1 % 9,1 %

8

Campingnæringen har bedre lønnsomhet enn ­hotellnæringen fordi de er mindre personalintensiv og kan stenge bedrifter i lavsesongen.

Campingplasser og annen ­overnatting Utvikling driftsmargin 2010-2013 2010

2011

2012

2013

-3,3 %

7,7 %

7,2 %

4,1 %

Troms

7,2 %

9,4 %

7,3 %

9,5 %

Finnmark

3,8 %

11,9 %

16,1 %

8,0 %

Nord-Norge

0,3 %

8,8 %

8,9 %

5,9 %

Norge

8,6 %

11,3 %

11,2 %

9,3 %

Nordland


Luftfart Rute, offshore og chartertrafikk inkl. transfer og transitt

Bardufoss Tromsø Sørkjosen Sum Troms

190 584 194 624 203 809 207 792 218 451 1 649 584 1 800 093 1 889 023 1 936 022 2 006 924 23 181 24 949 25 866 27 304 25 764 1 863 349 2 019 666 2 118 698 2 171 118 2 251 139

14,6 % 21,7 % 11,1 % 20,8 %

5,1 % 3,7 % -5,6 % 3,7 %

Hasvik Alta Hammerfest Lakselv Honningsvåg Mehamn Berlevåg Båtsfjord Vadsø Vardø Kirkenes Sum Finnmark

14 504 15 948 15 684 15 215 14 437 333 593 344 775 345 073 353 142 376 863 123 273 147 290 149 425 171 525 172 191 58 331 66 811 74 889 65 954 63 381 27 222 24 898 24 846 23 632 24 326 24 275 25 349 25 439 21 185 23 147 15 119 15 700 15 406 14 204 14 078 24 427 25 284 28 053 25 379 25 878 102 015 107 314 105 682 90 732 101 756 27 928 29 580 32 217 28 875 30 786 281 487 301 190 297 840 297 083 310 350 1 032 174 1 104 139 1 114 554 1 106 926 1 157 193

-0,5 % 13,0 % 39,7 % 8,7 % -10,6 % -4,6 % -6,9 % 5,9 % -0,3 % 10,2 % 10,3 % 12,1 %

-5,1 % 6,7 % 0,4 % -3,9 % 2,9 % 9,3 % -0,9 % 2,0 % 12,2 % 6,6 % 4,5 % 4,5 %

Sum Nord-Norge 5 855 590 6 320 492 6 473 422 6 492 436 6 665 943

13,8 %

2,7 %

Svalbard

161 223

28,2 %

6,3 %

43 956 402 48 199 115 50 751 432 53 004 909 54 537 626

24,1 %

2,9 %

Sum Norge

125 781

126 350

133 481

151 651

Foto: Terje Rakke

Brønnøysund Sandnessjøen Mo i Rana Mosjøen Bodø Røst Værøy Leknes Svolvær Stokmarknes Narvik Harstad/Narvik Andøya Sum Nordland

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 130 379 158 168 169 096 172 881 142 539 9,3 % -17,6 % 93 686 100 599 106 599 107 464 97 445 4,0 % -9,3 % 108 860 112 092 110 170 113 550 120 137 10,4 % 5,8 % 80 023 84 405 87 333 86 808 85 022 6,2 % -2,1 % 1 611 869 1 736 754 1 730 656 1 670 453 1 703 597 5,7 % 2,0 % 10 577 13 116 18 978 15 622 15 560 47,1 % -0,4 % 10 459 10 261 10 210 8 976 9 420 -9,9 % 4,9 % 99 358 104 017 103 999 112 957 106 497 7,2 % -5,7 % 73 136 81 921 80 181 66 980 78 205 6,9 % 16,8 % 106 795 113 345 116 944 111 098 107 262 0,4 % -3,5 % 33 039 31 607 32 128 29 034 27 197 -17,7 % -6,3 % 551 573 598 017 616 453 655 178 705 874 28,0 % 7,7 % 50 313 52 385 57 423 63 391 58 856 17,0 % -7,2 % 2 960 067 3 196 687 3 240 170 3 214 392 3 257 611 10,1 % 1,3 %

MIMIR - rådgivere

for norsk reiseliv i snart 20 år Helt siden starten i 1996 har Mimir AS også levert tjenester til utviklingen av reiselivet i Nord-Norge. Våre rådgivere har derfor god innsikt i landsdelens muligheter, virksomheter, opplevelser, destinasjoner og markeder, - hele veien fra Sør-Helgeland til Svalbard. Reisemålsutvikling i Lofoten, Vesterålen, Hamsuns rike, Narvik, Meløy, Vega, Sør-Helgeland, Nordkapp, Kirkenes, Svalbard, Bodø og Hammerfest. Utredninger for Nordland FK, Innovasjon Norge, NordNorsk Reiseliv, Univ. i Nordland, Statens Vegvesen og OED. Prosjektledelse av nettverket Innovative Opplevelser, Samisk Reiseliv og andre klynger og nettverk, gjennomføring av DiP-piloter (designdrevet innovasjon) og store arrangementer som Norsk Opplevelseskonferanse. Kurs i opplevelsesdesign (LEO-kurs) og andre kompetansetiltak.

Total passasjertrafikk på 6 665 994 ved flyplassene i Nord-Norge i 2014 er en økning på 2,7 % i forhold til 2013. Norge hadde totalt en økning på 2,9 % fra 2013 til 2014. Antall passasjerer ved ­Svalbard Lufthavn var 161 223 i 2014, en økning på 6,3 % i forhold til 2013.

Vi ser en landsdel med potensial og behov for en kunnskapsbasert utvikling. Kontakt gjerne en av oss for dialog.

I perioden fra 2010 til 2014 hadde de nordnorske flyplassene en økning i passasjertrafikken på 13,8 %, mens Svalbard har hatt en økning på 28,2 % i samme periode. Norge hadde en økning på 24,1 % fra 2010 til 2014.

Bård Jervan, Marie Bergsli, Ann-Jorid Pedersen, Torill Olsson, Magnus Mackay

www.mimir.no

juni 2015

33


Cruise Totalt var det 380 anløp av cruisebåter i Nord-Norge i 2014, hvilket er en økning på 7,6 % i forhold til 2013. 373 162 passasjerer til havn representerer en økning på 5,8 %. Alle norske cruisehavner hadde samlet en nedgang på 8,8 % i antall anløp og en nedgang på 10,3 % i antall passasjerer til havn. I perioden fra 2010 til 2014 har antall anløp i de nordnorske ­havnene økt med 24,6 %. Økningen i antall passasjerer til havn er på 40,7 %. Tilsvarende tall for Norge som helhet er en økning på hhv. 20,7 % og 46,9 %. Siste års økning i antall passasjerer per skip er nå flatet ut. Svalbard hadde 41 anløp av cruiseskip i 2014, en nedgang på 14,6 % fra 2013. Antall passasjerer til havn har gått ned med 1,8 % fra 38 956 passasjerer i 2013 til 38 238 passasjerer i 2014. I perioden fra 2010 til 2014 har antall anløp på Svalbard hatt en nedgang på 12,8 %, mens antall passasjerer har økt med 55,7 %.

Cruise antall anløp

Alta Bodø Brønnøysund Hammerfest Harstad Lofoten Lyngen Narvik Nordkapp Sortland Tromsø Øst-Finnmark (Vardø & Kirkenes) Sum Nord-Norge Svalbard Sum Oslo Sum Norge ellers Sum Norge

18,5 % -100,0 %

Endring 2013-14 81,3 % -25,0 % 50,0 % -16,7 % 50,0 % 15,2 % -100,0 % 33,3 % 6,1 % 20,0 % 5,8 % -100,0 %

380

24,6 %

7,6 %

48

41

-12,8 %

-14,6 %

158 1 630 2 189

129 1 447 1 997

-14,6 % 25,7 % 20,7 %

-18,4 % -11,2 % -8,8 %

2010 5 6 5 15 5 68 2 9 97 0 92 1

2011 11 6 3 20 3 55 2 6 80 1 84 2

2012 14 6 13 19 4 86 0 8 112 0 108 7

2013 16 12 8 24 2 66 2 9 98 5 103 8

2014 29 9 12 20 3 76 0 12 104 6 109

305

273

377

353

47

42

40

151 1 151 1 654

174 1 206 1 695

166 1 480 2 063

Endring 2010-14 480,0 % 50,0 % 140,0 % 33,3 % -40,0 % 11,8 % -100,0 % 33,3 % 7,2 %

Hurtigruten Midnatsol i Brønnøysund.

Foto: Orsolya Haarberg/nordnorge.com

Cruise antall passasjerer

Alta Bodø Brønnøysund Hammerfest Harstad Lofoten Lyngen Narvik Nordkapp Sortland Tromsø Øst-Finnmark (Vardø & Kirkenes) Sum Nord-Norge Svalbard Sum Oslo Sum Norge ellers Sum Norge

2010 2 726 1 802 1 500 12 517 2 804 52 076 1 200 6 387 98 170 0 85 397 560

2011 6 721 3 959 1 800 14 949 2 530 57 273 1 200 5 000 87 901 728 75 002 790

2012 9 022 2 735 2 612 18 713 2 215 68 591 0 5 746 121 054 0 107 000

2013 11 600 5 849 2 781 25 300 1 071 59 073 1 600 7 281 121 189 4 000 108 500 4 418

Endring Endring 2014 2010-14 2013-14 29 300 974,8 % 152,6 % 4 392 143,7 % -24,9 % 5 274 251,6 % 89,6 % 18 734 49,7 % -26,0 % 2 297 -18,1 % 114,5 % 66 203 27,1 % 12,1 % 0 -100,0 % -100,0 % 8 586 34,4 % 17,9 % 121 782 24,1 % 0,5 % 4 848 21,2 % 111 746 30,9 % 3,0 % -100,0 % -100,0 %

265 139

257 853

337 688

352 662

373 162

40,7 %

5,8 %

24 560

22 937

36 000

38 956

38 238

55,7 %

-1,8 %

261 000 315 000 300 000 300 000 235 000 1 271 612 1 446 313 1 851 577 2 292 576 2 031 178 1 822 311 2 042 103 2 525 265 2 984 194 2 677 578

-10,0 % 59,7 % 46,9 %

-21,7 % -11,4 % -10,3 %

Antall passasjerer per anløp

Nord-Norge Svalbard Oslo Norge ellers Norge

Cruiseskipet Le Boreal utenfor Bodø.

34

juni 2015

Foto: Johnny Harrang/Bodø Havn

2010 869 523 1 728 1 105 1 102

2011 945 546 1 810 1 199 1 205

2012 896 900 1 807 1 251 1 224

2013 999 812 1 899 1 406 1 363

Endring Endring 2014 2010-14 2013-14 982 13,0 % -1,7 % 933 78,5 % 14,9 % 1 822 5,4 % -4,1 % 1 404 27,1 % -0,2 % 1 341 21,7 % -1,6 %

NB! Årsaken til at det ikke er 100 % samsvar med Cruise Norway sine tall er at ovenstående oppstillinger inkluderer Lyngen som anløpssted.


Hurtigruten

Attraksjoner

Hurtigruten hadde totalt 352 024 gjester om bord på de 11 skipene langs norskekysten i 2014 mot 342 968 i 2013. I alt 201 915 hurtigrutegjester reiste til eller fra nordnorske havner i 2014, mot 202 333 i 2013. Hurtigruten hadde i 2014 totalt 1 074 278 gjestedøgn, mot 1 038 403 i 2013, en økning på 3,5 prosent.

Besøksutvikling opplevelser/ attraksjoner i Nord-Norge

Av Hurtigrutens rundreiseprogram Bergen-Kirkenes-Bergen/­ Kirkenes-Bergen-Kirkenes går 7 av 11 døgn i Nord-Norge. 26 av 34 anløpshavner ligger i landets tre nordligste fylker. Hurtigruten bidro med totalt 97 millioner kroner i havne­relaterte kostnader i 2014. Rundt 70 prosent av dette gikk til havner i Nord-Norge. Hurtigruten har de siste årene jobbet strategisk med å utvikle et omfattende utfluktsprogram satt sammen av lokale leverandører, med spesiell oppmerksomhet rettet mot de tre nordligste fylkene. I 2014 solgte Hurtigruten utflukter for rundt 182 ­millioner kroner. Av dette var rundt 80 prosent knyttet til utflukter på seilingen i Nord-Norge. Hurtigruten har avtale om leveranse av i alt 36 forskjellige utflukter med leverandører i landsdelen. ­Selskapet har også igangsatt en omfattende satsing på lokalmat hvor et bredt utvalg av nordnorske leverandører er representert. Møter mellom ­mennesker, autentiske naturbaserte opplevelser og lokal mat som forsterker reiseopplevelsen, er viktige elementer i Hurtigrutens strategi for å differensiere seg fra konkurrentene.

Antall passasjerer påstigende/avstigende fordelt på de enkelte havnene Brønnøysund Sandnessjøen Nesna Ørnes Bodø Stamsund Svolvær Stokmarknes Sortland Risøyhamn Sum Nordland Harstad Finnsnes Tromsø Skjervøy Sum Troms Øksfjord Hammerfest Havøysund Honningsvåg Kjøllefjord Mehamn Berlevåg Båtsfjord Vardø Vadsø Kirkenes Sum Finnmark Sum Nord-Norge

2012 5 823 5 651 3 118 3 473 23 229 14 375 21 746 7 724 4 404 1 921 91 461 11 716 5 421 41 262 7 141 65 539 4 437 11 382 1 951 7 163 2 340 1 250 740 988 2 150 4 077 36 436 72 911 229 910

2013 5 239 4 770 2 590 2 807 19 748 11 700 19 305 6 602 3 994 1 462 78 215 9 851 4 910 38 119 5 873 58 753 5 461 11 709 2 037 7 298 2 072 1 037 760 932 1 965 3 489 28 610 65 366 202 333

2014 Endring 2013-14 5 050 -3,6 % 4 803 0,7 % 2 599 0,3 % 2 817 0,4 % 19 904 0,8 % 11 736 0,3 % 21 471 11,2 % 6 638 0,5 % 3 844 -3,7 % 1 399 -4,3 % 80 260 2,6 % 9 680 -1,7 % 4 714 -4,0 % 38 851 1,9 % 5 422 -7,7 % 58 666 -0,1 % 6 294 15,3 % 11 096 -5,2 % 2 001 -1,7 % 6 638 -9,0 % 2 489 20,1 % 268 -74,2 % 773 1,6 % 1 036 11,2 % 1 778 -9,5 % 2 753 -21,1 % 27 867 -2,6 % 62 990 -3,6 % 201 915 -0,2 %

Sum Vestlandet/Trøndelag Totalt

163 938 393 848

140 635 342 968

150 110 352 024

6,7 % 2,6 %

Endring Endring 2010 2011 2012 2013 2014 2010-14 2013-14 119 828 125 433 121 008 121 460 123 562 3,1 % 1,7 %

Nordlandsbadet, Bodø Galleri Harr/Lofotens Hus, 73 762 70 433 70 102 66 789 74 122 Henningsvær Lofotr, Vikingmuseet på Borg 70 790 73 202 75 313 67 978 71 663 Hurtigrutemuseet, 52 903 54 085 60 122 55 257 55 047 ­Stokmarkenes Norsk Luftfartsmuseum, 41 572 40 088 40 762 48 643 38 416 Bodø Lofotakvariet, Storvågan 46 110 46 922 47 053 40 136 35 587 Hamsunsenteret, Hamarøy 20 384 16 371 20 144 17 691 21 955 Petter Dass-museet, 19 761 19 968 16 774 14 688 17 520 Alstadhaug Kjerringøy Handelssted, 9 096 8 191 9 304 12 275 15 403 Bodø Norsk Fiskeværsmuseum, 17 251 17 250 15 992 11 822 12 178 Å i Lofoten Lofotmuseet, Storvågan 9 336 8 598 9 782 9 140 8 824 Lofoten Krigsmuseum, 9 449 7 338 6 545 6 384 6 176 Svolvær Sum Nordland 490 242 487 879 492 901 472 263 480 453

0,5 % 11,0 % 1,2 %

5,4 %

4,1 %

-0,4 %

-7,6 % -21,0 % -22,8 % -11,3 % 7,7 % 24,1 % -11,3 % 19,3 % 69,3 % 25,5 % -29,4 %

3,0 %

-5,5 %

-3,5 %

-34,6 %

-3,3 %

-2,0 %

1,7 %

Grottebadet, Harstad 201 375 203 037 204 835 202 119 204 691 1,6 % 1,3 % Polaria, Tromsø 117 095 121 090 124 929 119 312 121 515 3,8 % 1,8 % Fjellheisen, Tromsø 90 203 94 052 96 000 98 000 117 994 30,8 % 20,4 % Ishavskatedralen, Tromsø 88 909 84 435 91 107 86 692 89 740 0,9 % 3,5 % Polarbadet, Bardufoss 74 997 72 500 38 510 54 944 55 645 -25,8 % 1,3 % 51 557 47 336 49 905 46 799 55 637 7,9 % 18,9 % Tromsø Museum, Tromsø 33 591 37 250 41 531 43 025 47 686 42,0 % 10,8 % Polarmuseet, Tromsø Arktisk Botanisk Hage, 43 029 34 038 35 127 36 128 2,8 % Tromsø Trondenes Historiske Senter, 29 177 30 015 29 903 29 507 30 163 3,4 % 2,2 % Harstad Polar Park, Bardu 24 865 24 104 24 756 21 710 19 383 -22,0 % -10,7 % Trondenes Kirke, Harstad 19 837 21 089 19 326 17 198 16 716 -15,7 % -2,8 % MS Polstjerna, Tromsø 5 856 12 310 6 999 7 401 7 978 36,2 % 7,8 % 737 462 790 247 761 839 761 834 803 276 8,9 % 5,4 % Sum Troms Nordkapphallen, Nordkapp 233 033 236 238 244 309 228 844 240 300 3,1 % 5,0 % Isbjørnklubben, Hammerfest 79 763 71 948 82 109 92 136 95 672 19,9 % 3,8 % Nordlysbadet, Alta 130 727 115 411 105 000 94 261 -10,2 % Juhl’s Sølvsmie, Kautokeino 91 780 80 320 74 775 73 322 74 211 -19,1 % 1,2 % Alta Museum 48 061 48 048 39 487 41 024 45 000 -6,4 % 9,7 % Varanger Museum IKS 27 131 29 852 31 228 34 676 38 355 41,4 % 10,6 % Sápmi Park, Karasjok 10 809 12 162 10 062 20 000 22 068 104,2 % 10,3 % Gjenreisningsmuseet, 17 546 9 670 15 464 13 664 14 880 -15,2 % 8,9 % ­Hammerfest RidduDuottarMuseat 6 683 6 902 7 212 9 429 8 363 25,1 % -11,3 % Nordkappmuseet, 6 268 7 456 8 420 7 487 6 637 5,9 % -11,4 % ­Honningsvåg Stabbursnes Naturhus 2 849 2 967 2 642 2 817 2 362 -17,1 % -16,2 % og Museum Sum Finnmark 523 923 636 290 631 119 628 399 642 109 22,6 % 2,2 % Sum Nord-Norge

1 751 627 1 914 416 1 885 859 1 862 496 1 925 838

9,9 %

3,4 %

I og med at museumsstrukturen er blitt endret de siste årene er ikke alle tall direkte sammenlignbare. Noen av bedriftene har kun angitt tall for sommersesongen.

juni 2015

35


Regioninndeling NB! Endrede regioninndelinger fra og med 1. januar 2013, ­fortrinnsvis i Troms og Finnmark.

Samlet overnatting

Hotell

Brønnøysund-region: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/­ Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Sandnessjøen: Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Træna og Rødøy (flyttet fra Bodøreg. fra 2013). Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Steigen (og Rødøy t.o.m. 2012). Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold, Hamarøy og Tysfjord (flyttet fra Narvik-region fra 2013). Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, ­Tjeldsund, Evenes, Ballangen (og Tysfjord og ­Lødingen t.o.m. 2012). Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, ­Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy og Lødingen (flyttet fra Narvik-region fra 2013). Sør-Troms: Omfatter kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Indre Troms: Omfatter kommunene Bardu, Målselv, ­Sørreisa og Dyrøy. Senja-region: Omfatter kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik (og Sørreisa t.o.m. 2012). Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen (og Kåfjord t.o.m. 2012). Svalbard: Omfatter Longyearbyen. NB! Svalbardtallene er ikke tatt med i øvrig statstikk. Alta/Hammerfest/ Omfatter kommunene Alta, Hammerfest og Kvalsund: Kvalsund. Nordkapp/Kysten: Omfatter kommunene Nordkapp, Loppa, Hasvik, Måsøy, Lebesby, Gamvik, ­Berlevåg og Båtsfjord. Indre Finnmark: Omfatter kommunene Porsanger, ­Kautokeino og Karasjok. Varanger: Omfatter kommunene Vardø, Vadsø, Tana, Nesseby og Sør-Varanger.

Brønnøysund-region:

36

juni 2015

Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Sandnessjøen: Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Træna og Rødøy (flyttet fra Bodøreg. fra 2013). Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Steigen (og Rødøy t.o.m. 2012). Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold, Hamarøy og Tysfjord (flyttet fra Narvik-region fra 2013). Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tjeldsund, Evenes, Ballangen (og Tysfjord og Lødingen t.o.m. 2012). Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy og Lødingen (flyttet fra Narvik-region fra 2013). Harstad: Omfatter Harstad kommune. Sør-Troms: Omfatter kommunene Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Indre Troms: Omfatter kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa og Dyrøy. Senja-region: Omfatter kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik (og Sørreisa t.o.m. 2012). Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen (og Kåfjord t.o.m. 2012). Alta: Omfatter Alta kommune (og Loppa kommune t.o.m. 2012). Hammerfest/Kvalsund: Omfatter kommunene Hammerfest og Kvalsund. Nordkapp: Omfatter Nordkapp kommune. Kysten: Omfatter kommunene Loppa, Hasvik, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord. Indre Finnmark: Omfatter kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Varanger ekskl. ­­ Omfatter kommunene Vardø, Vadsø, Tana Sør-Varanger: og Nesseby. Sør-Varanger: Omfatter Sør-Varanger kommune (og Tana kommune t.o.m. 2012).


Campingplasser og hyttegrender Brønnøysund-region: Mosjøen-region: Mo/Nesna/ Sandnessjøen: Bodø-region: Fauske-region: Narvik-region: Lofoten: Vesterålen: Sør-Troms: Indre Troms: Senja-region: Tromsø: Tromsø-region: Nord-Troms: Alta/Hammerfest/ Kvalsund: Nordkapp/Kysten: Indre Finnmark: Varanger:

Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Træna og Rødøy (flyttet fra Bodøreg. fra 2013). Omfatter kommunene Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Steigen (og Rødøy t.o.m. 2012). Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold, Hamarøy og Tysfjord (flyttet fra Narvik-region fra 2013). Omfatter kommunene Narvik, Tjeldsund, Evenes, Ballangen (og Tysfjord og Lødingen t.o.m. 2012). Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy og Lødingen (flyttet fra Narvik-region fra 2013). Omfatter kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Omfatter kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa og Dyrøy. Omfatter kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik (og Sørreisa t.o.m. 2012). Omfatter Tromsø kommune. Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen (og Kåfjord t.o.m. 2012). Omfatter kommunene Alta, Hammerfest og Kvalsund. Omfatter kommunene Nordkapp, Loppa, Hasvik, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord. Omfatter kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Omfatter kommunene Vardø, Vadsø, Tana, Nesseby og Sør-Varanger.

Referanser Avinor AS Cruise Norway Hurtigruten AS NordNorsk Reiseliv AS Svalbard Reiseliv Statistikcentralen, Finland Statistisk Sentralbyrå Statistiska Centralbyrån, Stockholm Statistikknett.no/nord-norge Transportøkonomisk Institutt SSB rapport 2009/32. «Norsk reiselivs økonomiske rolle» - En analyse basert på satelittregnskapet for turisme v/ Anne Mari Auno og Knut Ø. Sørensen

Definisjoner Hotellstatistikken omfatter alle hotell og liknende overnattings­ bedrifter med 10 senger eller mer (minst 20 senger t.o.m.2012). Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på minst 10 enheter(enten minst åtte hytter eller minst 50 enheter t.o.m. 2012). Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet 10 sengeplasser (minst tre hytter eller mer t.o.m. 2012). Statistikken for Norske Vandrerhjem gjelder alle overnattings­ bedriftene som er medlemmer i Norske Vandrerhjem. En offentliggjør ikke tall dersom færre enn tre enheter ligg til grunn for ei celle i tabellen. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå, f.eks. fylker i ­camping og hyttegrendstatistikken utenfor sommersesongen.

juni 2015

37


Nordnorsk

Storhusholdningsmesse

VELKOMMEN TIL NORD-NORGES STØRSTE BRANSJETREFF I 2015!

Nordnorsk

Storhusholdningsmesse

Med NM i kokkekunst og NM i servitørfag, samt kåring av Arktisk Kokk og utdeling av Arktisk Verdiskapingpris. En unik mulighet til å oppdatere seg, gjøre gode avtaler og treffe mange bransjefolk på kort tid! På messen deltar et meget bredt utvalg av leverandører fra hele landet! Egen avdeling for øl, vin og brennevin sentralt plassert på messeområdet.

Nordnorsk Storhusholdningsmesse Fløyahallen i Tromsø, 16. – 17. september 2015 onsdag torsdag

10 - 17 10 - 15

Gratis inngang for bransjefolk

NM

I KOKKEKUNST

Arrangør NHO Reiseliv Nord-Norge / Reiseliv i Nord AS

38 

 juni 2015

Leverandører kan bestille standplass på: www.messeselskapet.no

Teknisk arrangør Messeselskapet AS Tlf: 73 80 97 57 • Epost: utleie@messeseselskapet.no www.messeselskapet.no


Hvem gjør hva i NHO Reiseliv

NHO Reiseliv

Kristin Krohn Devold

Dagny Øren

Lise Stensrud

Adm. Direktør

Bransjeansvarlig

Koordinator

Merete Habberstad

Øystein Eian

Jan Henrik Larsen

Kommunikasjonsdirektør

Kommunikasjonsrådgiver

Avdelingsleder camping

Jostein Hansen

Hilde Nordlund

Heidi Ellefsen

Direktør arbeidspolitikk

Kommunikasjonsrådgiver

Innkjøpssjef

Morten Karlsen

Christin Oldebråten

Helle Andresen

Innkjøpsdirektør

Kommunikasjonsrådgiver

Innkjøpskonsulent netthandel

Brith Fagerlund Hallén

Ida Bakken Tønder

Richard Hagel

Økonomisjef

(Perm. til jan 2016) Kommunikasjonsrådgiver

Salgssjef

Advokat

Hilde Veum

Salgskoordinator

Magne Braadland

(Perm. til okt. 2015) Kommunikasjonsrådgiver

Kjell Ola Berg

Advokat

Elisabeth Kloster Advokat

Magne Kristensen Advokat

Helen Remman Advokat

Kari Tretterud (I permisjon) Bedriftsrådgiver HMS

Hilde Mannsåker Bedriftsrådgiver HMS-vikar

Ingjerd Sælid Gilhus Fagsjef Næringspolitikk

Vibeke Myrstad Fagsjef kompetanse og rekruttering

Eddy Kjær (Perm. til sept. 2015) Fagsjef kompetanse og rekruttering

Alexandra Buan

Hovedkontor Besøksadresse: Næringslivets Hus Middelthuns gate 27 0368 Oslo Postadresse: NHO Reiseliv Postboks 5465 0305 Oslo

Gry Lippestad Innkjøpskonsulent

Christina Korodi

Telefon: 23 08 86 20

Markedskoordinator Innkjøp

Faks: 23 08 86 21

Gøran Kimsaas Distriktssjef Innkjøp Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard

E-postadresse: post@nhoreiseliv.no

Yvonne Lie Koordinator

Veronika Vian Avdelingssjef medlemsservice

VERYGOOD Kaffeblandingen i EVERGOOD består av spesielt utvalgte Arabica-bønner dyrket i 1200 til 2000 meters høyde i land som Kenya og Colombia. Her er jordsmonnet fruktbart og klimaet kjøligere. Slike forhold gjør at modningstiden for kaffen blir lengre, og fører til at den naturlige smaksfyldigheten og aromaen får bedre tid til å utvikle seg. Det er derfor vi kun bruker høytvoksende bønner med lang modningstid – for smakens skyld. EVERGOODs smak kjennetegnes av lett syrlighet, fyldig aroma, mild bouquet og en velbalansert ettersmak. For kaffe med et mer kontinentalt preg, prøv EVERGOOD DARK ROAST. Den har en mørkere brenningsgrad som gir en kraftigere aroma.

EVERGOOD KAFFE – LITT DYRERE, FOR SMAKENS SKYLD JOH. JOHANNSON – kjent for god kaffe siden 1866 www.evergood.no

juni 2015 

 39


Helgeland

1 1: Fru Haugans Hotel på Mosjøen har utvidet. 2: Scandic Meyergården åpnet nylig Meyergården Spektrum. 3: Fru Haugans Hotel. 4 og 5: Fra åpning

Tradisjonsrike hoteller Det er gode tider for hotell på Mo og i Mosjøen. Både Meyergården og Fru Haugans Hotel har nylig ekspandert betydelig. Det ene har kjedetilknytning til Scandic, det andre er frittstående og familieeid. RiN Erik Joachimsen

Samme dag som M ­ eyergården hang opp Scandic-skiltet på ­fasaden, åpnet også det tradisjonsrike hotellet landsdelens største kongresshall på 900 ­kvadratmeter. Meyergården Spektrum heter den, og fikk like godt Rana Næringsforenings pris for «Årets Nyskapning». – ­Scandic Meyergården vil være viktig for Scandics satsing i nord, sa Svein Arild Steen-Mevold under den storslåtte åpningen. Hotellet er i dag privateid gjennom familien Aavatsmark,

40 

 juni 2015

og er organisert gjennom et holdningselskap på topp; Meyergården AS. Eiendommen er eid av Meyergården Eiendom AS, som leier ut til Meyergården Turisthotell AS. Dette ­selskapet står for den daglige drift. Ove Bromseth er administrerende direktør i alle selskaper. ­– ­Driftsselskapet Meyergården Turisthotell AS har en franchiseavtale med Scandic, og derav markedsnavnet Scandic Meyergården, forklarer Bromseth. Kongressalen ble påbegynt i 2014, og alle fasiliteter er av beste standard. – Vi har

a­ mbisjoner om å sette Mo i Rana på konferansekartet, med konserter, utstillinger og arrangementer som Mo i Rana tidligere ikke har hatt kapasitet til, sier en stolt direktør til RiN.

FRU HAUGANS SATSER OGSÅ Sør for Korgfjellet, i Mosjøen, ligger ærverdige Fru Haugans Hotell. Hotellet hadde sin ­forløper i form av et gjest­giveri som ble åpnet i 1794. For kort tid siden åpnet også dette hotellet nye fasiliteter, etter å ha ­investert 60 millioner kroner i nye rom og konferansesal.

– Dette er en stor stund for meg. Vi har gjennomført og fått til et langsiktig mål. Prosjektet har medført både medgang og motgang. Men uansett så betyr denne investeringen at ­hotellet går inn i framtiden som et kvalitets­hotell, sa Gilroy ­Johannessen til lokalavisen i forbindelse med åpningen av nybygget. ­Datteren Ellen er femte generasjon kvinne som skal styre hotellskuta videre. – Det er Norgesrekord, ­konstaterte en stolt eier under åpningen. Arkitekten bak hotellets nye


3

4

5

2

av Meyergården Spektrum.

utvider fløy, Daniel Grande, sa i forbindelse med åpningen av nybygget at det har blitt slik han tenkte i utgangspunktet. – Ideen bak bygget er basert på å lage en forbindelse mellom hotell­byggene og videre til vannet. Vi ønsket å lage et nytt byrom i form av den nye og lange baren og uteserveringen utenfor og ned mot elva. Jeg sier at ­bygget har blitt et «lite, stort bygg», sa ­arkitekten. Regionansvarlig i Helgeland Reiseliv, Gunn Johansen, gleder seg over kapasitetsøkningen: – Jeg gleder meg til å markeds­føre hotellet. Bygget i seg selv har varme, fine farger og framstår i tillegg som svært f­unksjonelt.

«Meyergårdens» historie 1880: Arbeidet med «Heim» startet. Dette kalles i dag «gamlebygget» på ­Meyergården Hotell 1890: «Heim» var klar for innflytting 1873: Kong Oscar II over­natter på hotellet da han ga audiens til bygdefolket 1928: Tora Meyer vil ha bedre lønnsomhet, og «Heim» drives derfor som hotell 1964: 45 nye hotellrom bygges, samt fire møterom 1978: 30 nye hotellrom, samt flere møterom 1990: 40 nye hotellrom. Kurs- og konferansesenter oppføres på nabo­eiendommen 1991: Ramona nattklubb 1997: Big Ben Pub 2015: Meyergården Spektrum, 900 kvadratmeter / 800 gjester åpner. «Heim» er i dag en vernet bygning, og i daglig bruk

«Fru Haugans» historie 1794: Erik Sjursen får kongelig bevilgning for å drive gjestgiveri 1885: Ellen Haugan (Fru Haugan) overtok drift (1. generasjon) 1914: Eli Haugan Jensen Hals overtar når moren Ellen dør (2. generasjon) 1962: Eli Marie Jürgensen overtar for sin tante (3. generasjon) 1992: Bjørg Jürgensen Johannessen tar over driften etter sin tante (4. generasjon) 2015: Ellen Løvold Strand overtar drift etter at faren Alf G. Johannessen har holdt i roret i 10 år (5. generasjon). Hotellet utvides Investering: 60 millioner kroner Antall nye rom 36 nye rom (129 totalt) Konferansesal: Kapasitet 300 personer Nord-Norges eldste hotell, i drift siden 1794 og i samme families eie siden 1885. ­Kvinnedrevet gjennom fem generasjoner

juni 2015 

 41


Opplæringskontorene i Nord-Norge: • Opplæringskontoret for Restaurant og matfag i Nordre Nordland www.ormnn.no • Opplæringskontoret for Hotell-, Restaurant og Reiselivsfag i Troms www.reiselivsfagtroms.no • Opplæringskontoret for hotellog næringsmiddelfag i Finnmark • Lærlingekontoret i Salten www.lis-salten.no • Opplæringskontoret Nord-­Helgeland Alle foto: Marius Fiskum

42 

 juni 2015


­Fagkompetanse til ­hotell, ­restaurant og reiseliv:

Hvor blir det av kompetansen? Hotell, restaurant og øvrig reiseliv har i flere år hatt ­utfordringer med å rekruttere fagkyndig arbeidskraft. Vi ser at trendene er lokale og naturlige opplevelser, mat med identitet eller kortreist mat. Fokuset er særdeles sterkt på lokalmat og de gode historiene rundt råvarer og ­tradisjoner, spørsmålet er: hvem skal ta dette videre, og hvordan? Petter Markussen, leder for Opplærings­kontoret for Hotell-, Restaurant og Reiselivsfag i Troms

Hvordan jobber din bedrift med rekruttering, hvordan viser dere fagene frem for ungdommen? Det som er sikkert, er at det trengs ambassadører for fagene våre. Fagene må framsnakkes og gode forbilder som har ­jobbet noen år bør være med ut i skolen for å fortelle om faget de jobber i samt hvorfor de liker og trives så godt i jobbene sine. Til høsten starter Opplæringskontoret for Hotell-, restaurant og reiselivsfag i Troms opp et lite prosjekt med noen medlemsbedrifter. Vi har troen på at det vi skal gjøre vil bære frukter, og ikke minst pense ungdommen i riktig retning i forhold til å gå videre ut i læretid. En liten beskrivelse av hva vi tenker å gjøre; Hvor mange elever som tar videregående utdanning har egentlig vært på restaurant og fått en god opplevelse med et godt måltid og rammen rundt? Tenk deg at du er 15 - 17 år, og skal ta et valg om hva du skal gjøre videre i livet. Vi ønsker at flest mulig skal velge lærlingetid. En

viktig brikke for å få elevene til å velge akkurat dette er å gi dem en god opplevelse med et godt måltid, med presentasjoner av valg av drikkevarer til måltidet på en utvalgt restaurant. Det at elevene får se ting fra den andre siden, hva er det man egentlig jobber for som kokk eller servitør? Personlig er jeg av en opp­ fatning at utdanningsinstitusjonene og næringslivet ikke har hatt et tilstrekkelig godt nok samarbeid over lang tid. Det er svært uheldig at det er person­ avhengig i forhold til hvor godt samarbeidet mellom skole og næringsliv er. Skolen trenger engasjerte lærere som har et innstendig ønske om legge grunnlaget for morgen­dagens fagarbeidere. Dette g ­ jøres ­gjennom god og riktig vei­ ledning og styring av elevene ut i Prosjekt til fordypning (PTF), slik at flere elever treffer riktig type bedrift i forhold til hva eleven selv ønsker og ikke minst har evner til. Relasjonene mellom skole og næringsliv må styrkes, ikke bare gjennom opplæringskontorene, men direkte ut i bedriftene.

Hvorfor være medlem i et opplæringskontor som har hotell, ­restaurant og øvrig reiseliv som spesifikke fag? - Rekrutteringsarbeid som er s­ pisset i forhold til våre fag - Vi lager individuell opplæringsplan sammen med faglig leder og lærling - Sikrer at lærlingen kommer seg igjennom alle målene i læreplanen - Opprettelse av lærlingekontrakt samt kontakt med det offentlige - Dokumentasjon gjennom kompetansebok og oppgaver - Halvårssamtaler og dokumentasjon av disse - Lærlingesamlinger og kursing av lærlingene i mål som ikke dekkes i lærebedriften - Samlinger for faglige ledere - Være en del av et faglig nettverk og fagmiljø Kort sagt: Vi tar oss av papir­arbeidet, slik at andre kan bruke tiden på den praktiske opp­læringen.

juni 2015 

 43


VM i sjømat

Northern Delight arrangerte i april første utgave av VM i sjømat på Finnsnes. Konkurransen har som målsetning å bli et årlig verdens­ mester­skap i sjømat fra 2017.

Fylkedsrådsleder i Troms, Line Mirian Sandberg, sammen med elever fra Senja VGS. Alle foto: Simen G. Fangel

Et mesterskap for publikum RiN Jørn-Eirik Johnsen

Nord-Norge har i flere år sendt fantastisk sjømat ut i verden, til forlystelse for kokker og konsumenter. Northern Delight ønsker nå å få kokkene til landsdelen, der hvor råvarene blir fangstet og høstet. Ideen om et VM i sjømat har samlet bred støtte, og arrangørene har mobilisert på mange hold. Under konkurransene var det innledet et samarbeide med Kokkenes Mesterlaug Troms samt leder av faglig utvalg i NKL, Svein Magnus Gjønvik, for den praktiske gjennomfø-

ringen sammen med Arktisk Meny. ­Norges sjømatråd, Norges Råfisklag, Lerøy Aurora SalMar Nord, Norway Royal Salmon, Asko Nord, Sparebankstiftelsen ­SpareBank1 Nord-Norge og Troms Fylkeskommune var blant sam­arbeids­partnerne. Som et ledd i rekruttering til mat og sjømatfagene bidro Senja og Nordkjosbotn videregående skoler med elever og lærere fra restaurant og matfag samt Naturbruk Blå både i forkant og under sjømatdagene. Disse ­presenterte fagene under messen til over 300 elever fra grunnskolene i omliggende

Sandra Degerstrøm forbereder rettene.

44 

 juni 2015

regioner som var invitert til arrangementet. – Vi ønsker at publikum skal integreres mest mulig i det som skjer underveis i mesterskapet, sier Jon Eirik Jakobsen i Northern Delight. Han lover et arrangement som både skal engasjere og overraske i årene framover. Konkurransene som ble gjennomført i Finnsneshallen var: Nordnorsk sjømatmesterskap for lærlinger som ble vunnet av Sandra Degerstrøm fra Vardø med Marius Hernes på andreplass. NM i sjømat for matentusi­ aster, hobbykokker og mat ­bloggere som ble vunnet av

Vinner av sjømatkonkurransen for lærlinger: Sandra Degerstrøm, Vardø

Arve Serigstad fra Stavanger. Nordisk mesterskap i sjømat for juniorkokker (deltakere i Young Chef 2015) hvor Eric Seger (Sverige) vant, Martin Trana Flak (Norge) på andreplass og Lari Helenius (Finland) på bronseplass. Under Nordisk mesterskap deltok også flere unge kokker fra landsdelen i semifinalene, men nådde dessverre ikke helt opp denne gangen. Alle dager ble det rigget til pop-up-restauranter hvor Emmas Drømmekjøkken og De fire Roser Harstad/Tromsø hver sin dag ­serverte femretters menyer basert på sjømat til i overkant av 100 personer. Under banketten siste dag ble over 150 gjester s­ ervert en herlig meny k­ omponert av Øyvind Bøe Dalelv, Gunnar Jenssen og Kim-Håvard Larsen. Alle dager bidro RM-­elevene i forproduksjon og service. Andre del av Northern Delight VM i sjømat foregår i n ­ ovember i Tromsø, der elitekokken inntar byen for å kokkelere med ­verdens beste råvarer.


REISELIV I NORD DENNE ANNONSEPLASSEN KAN BLI DIN! To ganger i året publiserer vi magasinet Reiseliv i Nord, med aktuelle artikler, statistikk og nyttig informasjon. TA KONTAKT I DAG, OG BESTILL ANNONSEPLASS I NESTE UTGAVE! HER KAN DU LESE TIDLIGERE UTGAVER: REISELIVINORD.NO/REISELIVSMAGASINET

KRISTIN PETTERSEN

MOB 917 69 296

KRISTIN.PETTERSEN@NHOREISELIV.NO

NHO Regionkontor i Nord-Norge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. Vår hovedoppgave er å drive opinionsskapende arbeid, påvirke lokale og regionale myndigheter, og å gi råd til våre medlemmer i nærområdet. Medlemsfordeler: • Fri juridisk bistand innenfor arbeidsrett • Omfattende bransjenettverk • Rimelige forsikringsordninger

• NHOs arbeidsgiverkurs • Fellesskap med andre i næringen • Regionkontor som bistår deg

Vil du holde deg oppdatert på hva som skjer i din region, kan du abonnere på våre nyhetsbrev. Kontakt ditt lokale kontor eller gå inn på www.nho.no for å melde deg på.

NHO Finnmark

Regiondirektør Marit Helene Pedersen Telefon 78 94 22 90 www.nho.no/finnmark

NHO Troms og Svalbard

NHO Nordland

Regiondirektor Christian Chramer

Regiondirektor Ivar Kristiansen

Telefon 77 66 25 25 www.nho.no troms

Telefon 75 40 25 00 www.nho.no nordland

juni 2015 

 45


Folk i farta på Nord i Sør 2015

Alle foto: Erik Joachimsen/ ­Reiseliv i Nord AS

1 Kulturelt innslag av Elin Kåven.

2 Arctic Race of Norway: KnutEirik Dybdal og Thor Hushovd.

3 Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

1

og møteleder Geir Seljeseth.

4

4 Arne Trengereid, NordNorsk Reiseliv. 5 Ole-Jacob Wold fra Forum for Reiseliv. 6 Debattpanelet med Hans-Kristian ­ mundsen, Line Miriam Sandberg, A Frank Bakke-Jensen, Arve Knutsen og Bente Haug.

7 Christian Chramer, regiondirektør i NHO Troms og Svalbard.

8 Renate Larsen, administrerende direktør i Lerøy Aurora.

2

9 Jørn-Eirik Johnsen, Arktisk Meny og to av deltagerne, Hilde Bjørkli og Roy Odd Schøyen.

10 Hilde D. Johansen, Morten Walthinsen og Sølvi Øgsnes.

11 Nordnorsk Markedsføringspris ble delt ut av våre samarbeidspartnere H ­ urtigruten AS, SpareBank1 Nord-Norge, Statoil, NHO R ­ eiseliv Nord-Norge og NordNorsk ­Reiseliv AS. Billedkunstneren er Hilde ­Eilertsen Sletvold (t.v). Vinner ble Arne Trengereid, administre­ rende direktør i NordNorsk Reiseliv (t.h).

46 

 juni 2015

3


Nytt fra NHO ­Reiseliv Nord-Norge 5

6

7

9

10

11

8

NHO Reiseliv har nettopp ­gjennomført et strålende landsmøte i Molde. Godt faglig innhold og et meget bra aktivitetsprogram inkludert seks sangkor à 60 sangere og det nordnorske koret – det beste koret - sang Levva Livet med Sambandet som back up band. Så Nord-Norge får litt av en utfordring når vi skal følge opp Molde og være vertskap for Landsmøte NHO Reiseliv i Svolvær og Lofoten 22. til 24. mai i 2016. Kryss av datoene allerede nå! Landsmøtet vedtok at region­apparatet skal ha en god og grundig evaluering, der alle parter skal involveres. Styret i NHO Regionforening NordNorge har allerede nedsatt et utvalg som skal jobbe inn mot styret i arbeidet framover. Nå er det opp til regionforeningene og styrene å gjøre en god jobb fram til landsmøtet i Svolvær, hvor den framtidige regionstrukturen skal vedtas. Landsmøtet takket av flere styremedlemmer, inkludert vår egen Tor-Ragnar Fjeldstad. Han har representert NHO Reiseliv Nord-Norge på en utmerket måte i mange år, også som styreleder i regionforeningen. Vel blåst Tor Ragnar! Sølvi Øgsnes erstatter Tor-Ragnar i hovedstyret etter flere år som 1. varemedlem. Så får vi bruke tiden fram til Svolvær å finne et nytt varamedlem. Regionalt har vi hatt et flott årsmøte i Tromsø med god deltagelse. Kari Flesvik ble takket av etter mange år som styremedlem, nestleder og som styreleder i de siste fire år, sammen med sine styre­ medlemmer Pål A. Dørmenen og Sølvi Øgsnes. Og NHO Troms og Svalbard

Kari Flesvik

Tor-Ragnar Fjeldstad har fått ny regiondirektør i Christian Chramer, som ­presenterte seg så bra på årsmøtet vårt at han ble invitert til landsmøtet i Molde for å si hvordan NHO-kontorene kan stå enda bedre til tjeneste for våre medlemmer i framtiden. Og gratulerer til Arne Kjell Nyheim, som overtok styre­ ledervervet for både NHO Reiseliv Nord-Norge og datter­ selskapet Reiseliv i Nord AS, som etter snart 20 år med to separate styrer nå har ett ­gjennomgående styre. Mange har etterlyst opp­ følging etter den fantastiske turen til Chablis for tre år siden. Styret har nå vedtatt at vi skal gjenta suksessen, denne gangen til Italia og vakre Toscana en gang i oktober. Invitasjon kommer straks datoen er klar. Tromsø, juni 2015 Geir Solheim, Avdelingsdirektør NHO Reiseliv Nord-Norge

juni 2015 

 47


Tema: 1. Lovendring, deregulering og forenkling 2. Skatt, avgift og tilskudd/stimulanser 3. Myndighetenes tilsynspraksis 4. Organisasjon og samarbeid 5. Markedsføring 6. Reiselivets infrastruktur 7. Kompetanse og rekruttering

1

Lovendring, deregulering og forenkling

Fraværet av forenkling i tillegg til ytterligere reguleringer er tyngende i den daglige driften for reiselivsnæringen. • Oppmyking av arbeidsmiljø­ loven, spesielt det som går på arbeidstid. (Arb. dep.) • Reiselivsbedriftene må kunne velge bort kontanter. I dag er bedrifter pliktet til å ta imot kontanter, men kan velge om bankkort aksepteres som betalingsmiddel (Fin. dep.) • Oppheve fireårsregelen for skjenkebevillinger i alkoholloven. En skjenkebevilling må gis inntil videre. (Helse. dep.) • Det er varslet innføring av et nasjonalt ­prikktildelingssystem ved skjenkekontroll. NHO

48 

 juni 2015

­Reiseliv er imot ordningen, og vil arbeide for at ordningen tilpasses reiselivsnæringens behov i størst mulig grad. (Helse. dep.) • Droppe igangsetting av en ny og kostbar nasjonal smilefjesordning ved serveringssteder. (Helse. dep.) • Implementeringen av allergenmerking, matinformasjonsforordningen, i norsk lov må tilpasses serveringsbedriften. (Helse. dep.) • Oppheve ordningen med regionale verneombud (RVO) innenfor hotell- og restaurantbransjen. (Arb. dep.) • Felles nasjonale skjema for bevillingssøknader, som for eksempel skjenkebevilling. • Fjerne urimelige vandelskrav i alkoholloven i tilknytning til skjenkebevilling. (Helse. dep.) • En ny skiltpraksis tilpasset reiselivet, i hver av Statens Vegvesens fem regionkontor. (Samf. dep.) • Forenkle anbudskravene ved offentlige anskaffelser. I hoved-

NHO Reiselivs næri sak for levering av hotelltjenester. (Nærings.dep.) • Gjennomgående bagasje­ håndtering på flyplasser (Samf. dep.) • Muligheter for lokal styring av cruisetrafikken med miljø­ hensyn som begrunnelse (Klima- og miljødep.) • Reduserte etterutdanningskrav til reiselivsbedrifter med minibusser (Samf. dep.) • Begrense tigging og den ­kriminaliteten det medfører. (Justis.dep.) • Mer synlig politi i bybildet. (Justis. dep.) • Oppmyking av regelverket for turistfiske, og konkret øke fiskekvoten utenlandske fiskere har lov til å ta med ut av ­landet. (Fiskeri.dep.) • Endre permitteringsreglene tilbake til 10 dager, og ikke 20 som det er i dag (Arb. dep.)

2

Skatt, avgift og ­tilskudd/stimulanser

• Fjerne formueskatt, arveavgift og eiendomsskatt på næringsbygg. • Fjerne konkurransevridning mellom take-away mat og restaurantmat. Førstnevnte har en redusert mva-sats på 15 %, mens restaurantmat har ordinær sats på 25 %. • Endre MVA-regelverket for bilutleiefirmaene, halvere ­avskrivingsreglene fra 36 måneder til 18 måneder. • Kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift for skiheiser.

• Elavgiften må være lik for industri og tjenestenæringer, som reiseliv.

3

Myndighetenes ­tilsynspraksis

I senere tid har det kommet en rekke nye krav og tilsyn til reiselivsnæringen og flere er varslet. I dag har reiselivs­ bedrifter bl.a. tilsyn av skjenkekontrollen, brannvesen, skatteetaten, kemneren, NAV, arbeidstilsynet, tolletaten, og Mattilsynet. Dette er krav som rammer bedriftene økonomisk i form av gebyrer ved bagatellmessige mangler, i tillegg til at det krever tid å sette seg inn i regelverket og å følge det. Summen av reguleringer må ned, før det innføres flere. • Det må skje en holdnings­ endring hos tilsynet. Tilsynene må slutte å kriminalisere utelivsnæringen, bl.a. gjennom medieoppslag. NHO Reiseliv mener at tilsynene må ­pålegges opplæring og veiledning som prioritert oppgave, fremfor å gi bøter og fremme byråkratiske prosesser. NHO Reiseliv vil møte med ­øverste leder i alle aktuelle tilsyn nasjonalt, for å sikre at en holdningsendring prioriteres. • Sikre felles kvalitetskrav til de som utfører kontroller og tilsyn. • Endre tilsynenes målrapportering. Målet må være å rette tilsynene til bedrifter man tror bryter loven, og ikke ha mål om at flest mulig bedrifter skal kontrolleres. Fremfor å fokusere


ings­politiske plattform februar 2015 på å finne feil og ilegge store gebyrer, må fokus dreies til veiledning, forhindre at feil oppstår og gi bedriftene hjelp til å rette opp feil. • Gi bedrifter rett til innsyn i statlige og kommunale tilsyn for å sikre en mest mulig rettferdig praktisering, i hovedsak tilsyn av Mattilsynet og skjenke­kontrollen. Viktig med oversikt med innsynsmulig­ heter kvartalsvis eller halvårlig over hvilke bedrifter som er ­kontrollert, slik at det er trygghet for en rettferdig fordeling av hvem og hvor ofte bedrifter ­kontrolleres. Noen kommuner har dette allerede. • Fremme økt samordning ­mellom de ulike departementene som har ansvarsområder som påvirker reiselivsnæringen.

4

Organisasjon og ­samarbeid

• Jobbe for å få på plass en reiselivsmelding eller annet helhetlig dokument fra ny regjering. • Få på plass en ny destinasjonsstruktur i Norge, hvor målet er effektive og færre reisemålsselskaper. • Jobbe for festival- og arrange­ mentsturisme, og store nasjonale idrettsarrangement, som Ungdoms-OL 2016 i Norge, Arctic Race, Sykkel-VM 2017 mm. • Tilrettelegge for økt chartertrafikk til aktuelle reisemål, og utvikle denne trafikken som et supplement til ordinær flyrutetrafikk.

• NHO Reiseliv har fått gjennom en utredning om serveringsnæringen på oppdrag fra Næringsog fiskeridepartementet. NHO Reiseliv arbeider for at resultatet skal komme næringen mest mulig til nytte i form av å synliggjøre viktigheten av serveringsnæringen og dens positive bidrag inn i samfunnet.

Turistundersøkelsen som en av SSBs faste oppgaver. SSBs p ­ rioritering av reiselivs­ statistikken må gjennomgås og styrkes. (Fin. dep.)

6

Reiselivets ­infrastruktur

5

Markedsføring

Foto: Øystein Lunde Ingvaldsen

Norske reisende er i dag den viktigste kundegruppen i norsk reiseliv. Målet er å beholde den sterke norske kundegruppen, samtidig som potensialet for flere utenlandske gjester utnyttes i langt større grad. • Opprettholde volumet på markeds­føringsordningen for reiselivet og sikre at midlene gir best mulig «return on investment» gjennom bruk av markedsmidlene gjennom digitale kanaler. Organiseringen av midlene må drøftes, herunder om midlene bør rendyrkes som Visit Norway direkte under departementet og løsrevet fra de bransje-nøytrale virkemidlene til Innovasjon Norge. (Nærings.dep.) • Etablere en incentivordning for både norsk og utenlandsk tv- og filmproduksjon i Norge. (Kulturdep.) • Økt satsing på å profilere Norge som reisemål både i utlandet og på hjemmemarkedet. • Tilrettelegge for representativ reiselivstatistikk. Finans­ departementet må sette

• Arbeide for bedre integrering av reiseliv i samferdsels­ politikken inkl. oppfølging av ­rammene i NTP. (Samf. dep.) • Utvikle en digital nasjonal reiseplanlegger for alle transportmidler, med informasjon og system for billettbestilling. (Samf. dep.) • Innføre krav om at alle rute­ tider legges ut 6 til 12 måneder i forkant av en ny sesong. (Samf. dep.) • Opprettholde en liberal og turistvennlig ordning for turistbusser og NHO Reiseliv vil ha ingen endringer i midlertidig persontransportkabotasje. (Samf. dep.) • Legge til rette for utvikling av sykkelløyper, vandrestier, skiløyper o.l. (Samf. dep.) • Arbeide for tiltak som stopper gjengroing av kulturlandskapet. (Klima- og miljødep.) • Tilrettelegge for Wi-Fi tilgang på sentrale turistdestinasjoner. (Kommunaldep.) • Jobbe for å redusere roamingavgiftene ved telefonbruk for utenlandske gjester i Norge. • Reiselivet motsetter seg ikke at adgang til snøscooterkjøring for reiselivsformål kan avgjøres av den enkelte kommune, men det er avgjørende at

merkevaren til eksisterende reiseliv, med naturopplevelser, skiopplevelser og stillhet/ro ikke ødelegges av fremtidige snøscooteraktiviteter. Både friluftsliv og etablert reiseliv må kunne ha avgjørende innflytelse på hvor tillatelser innvilges, og lukkede snø­ scooter­løyper må ikke komme i konflikt med etablerte tur og langrennsområder, eller hytteturismen. Norsk reiseliv jobber aktivt med bærekraft, og hvordan norske reiselivsprodukter kan fremme folkehelsen, der ikkemotorisert aktivitet knyttet til aktiviteter som ski, sykling, padling, fotturer er det viktigste satsingsområdet

7

Kompetanse og ­rekruttering

Reiselivsnæringen trenger å sikre nok fagfolk for å imøtekomme den økende etterspørselen i norsk reiseliv, og rekrutteringen til kokkefaget er en særlig utfordring. NHO Reiseliv er opptatt av det må i større grad tilrettelegges for det praktiske i utdanningen. • Sikre at utdanningstilbudet gjenspeiler reiselivsnæringens behov. • Økt lærlingtilskudd. (Kunnskapsdep.) • Fagbrev må være tilstrekkelig for enkelte utdanninger til å gi tilgang til høyere utdanning. • Sikre og utvikle Y-veitilbud ved hotellhøyskolen i Stavanger. • Krav om lærlingbedrift inn i anbudskrav.

juni 2015 

 49


Reiseliv i Nord bringer her en oversikt over alle store festivaler, idrettsarrangementer og kulturbegivenheter i Nord-Norge.

Honningsvåg

Tromsø og omegn

Nordkappfestivalen

Riddu Riddu Dette er en internasjonal urfolksfestival med et bredt spekter av konserter, h ­ ovedsakelig fra kunstnere med samisk eller annen urfolksbakgrunn. Måned: Juli

Bredt spekter av aktiviteter, som konserter, marked og underholdning presentert av byens innbyggere. Måned: Juni

Nordkapp Filmfestival

Buktafestivalen

En fem-dagers festival er fullpakket med filmer, seminarer og andre spennende ­arrangementer som verdens nordligste festival­parade, og en stor fest som ­presentere utsøkt, arktisk sjømat. Måned: September nordkappfilmfestival.no

Festivalen er en årlig rockefestival, som fremmer rock’n roll og sjømat i den lyse midnattssolen. Lørdag er festivalen åpen på dagtid, og tilbyr gratis konserter. Måned: Juli bukta.no

Alta

Nordlysfestivalen Nordlysfestivalen er 25 år gammel, og presenterer hvert år toppartister fra et bredt spekter av sjangere som spenner fra tidlig musikk til det helt moderne, fra opera til jazz, fra kammermusikk til symfoniske orkestre. Måned: Januar nordlysfestivalen.no

Tromsø Internasjonale Filmfestival

Finnmarksløpet En hundesledeløp krysset den tøffe villmarka i Finnmark; fra Alta til Kirkenes og tilbake. To distanser: 500 km og 1000 km. Muligheter for turister å delta i prologen. Måned: Mars finnmarkslopet.no

50 

 juni 2015

Norges største filmfestival og en viktig møteplass for norsk og internasjonal filmbransje. På torget kan du se filmer gratis på et utendørs lerret av snø og is. Måned: Januar TIFF.no

Midnight Sun Marathon Denne maratonløpet i den lyse arktiske natten har eksistert i 25 år, og tiltrekker seg løpere fra hele verden. Måned: Juni MSM.no

Harstad Festspillene i Nord-Norge Denne festivalen ble etablert i 1965 og er et topp internasjonalt arrangement som ­presenterer og produserer en enorm bredde av musikalske sjangere, kunst, litteratur og film. Måned: Juni festspillene.no

Arctic Race of Norway Dette er et nytt internasjonal etapperitt som samler noen av de beste syklistene i verden, og går gjennom noe av de vakreste landskap som kan tenkes. Arctic Race of Norway ble en stor suksess allerede i sitt første år. I 2015 går rittet fra Harstad til Bardu, Senja, Målselv og Narvik. Måned: 13.-16. august letour.com/arctic-race-of-norway


Bodø International Organ ­Festival

Narvik Vinterfestuka i Narvik

Bodø Internasjonale Orgelfestival er en faglig og sosial møteplass for kirkemusikere og organister i alle aldre fra inn-og utland. Denne femdagers festivalen holder et høyt kunstnerisk nivå med konserter og kurs. Måned: April biof.no

Vinterfestuka snur Narvik på hodet en hel uke, med et bredt spekter av konserter, feiringer og konkurranser. Innbyggerne kler seg i klær fra begynnelsen av det forrige ­århundre for å hedre rallarne, som bygde Ofotbanen. Måned: Mars vinterfestuka.no

Lofotr Viking Festival

Lofoten

Bodø

VM i Skreifiske

Nordland Music Festival – vinter

På dagtid er den berømte Vestfjorden overfylt med fiskefartøy, og om bord finnes deltakere fra hele verden i håp om å fange den største torsken noensinne. Om natten feires dagens fangst i alle lokale puber og restauranter. Måned: Mars vmiskreifiske.no

Klassisk musikk står på programmet i denne vinterfestivalen, og bringer topp musikere fra Norge og utlandet til Bodø. Måned: Mars musikkfestuka.no

Lofoten International Chamber Music Festival

I løpet av ti sommerdager presenterer Nordland Musikkfestuke en solid bredde av musikalske sjangere, med ulike konserter over hele Bodø. Måned: August musikkfestuka.no

Festivalen byr på utendørs konserter i den spektakulære naturen i Lofoten. Dette er uforglemmelige opplevelser, både musikalsk og opplevelsesmessig. Måned: Juli lofotenfestival.com

Lær om vikinghistorien fra mat, håndverk, feiringer, spill og konkurranser. Vikinger fra hele verden samles her hver sommer. Måned: August lofotr.no

Nordland Musikkfestuke – ­sommer

Brønnøysund Rootsfestivalen En populær, utendørs musikkfestival i sentrum av Brønnøysund med headliners fra både Norge og utlandet. Måned: Juli rootsfestivalen.no

Torghattmessa Årlige tre-dagers messe i Sør-Helgeland kombinerer underholdning, informasjon, kampanjer og fornøyelses - og med en livlig atmosfære, midt i trivelige Brønnøysund. Måned: Juli torghattmessen.no

juni 2015 

 51


Returadresse:

www.Impuls.no

NHO Reiseliv Nord-Norge Postboks 448 9255 Tromsø

Når vi sier ekspress, så mener vi ekspress! ASKO – best på ekstraservice

Hos ASKO er ingen utfordring for stor. Vi er til for deg, og det betyr at vi strekker oss langt for å gi deg akkurat den service du trenger. Har du behov for varer litt raskere enn normalt? – Da kan du stole på at ASKO gir deg det lille ekstra. www.asko-netthandel.no

Profile for Erik Joachimsen

Reiseliv i Nord-magasinet # 1 / 2015  

Les om: ¤ Turistskatt ¤ Finnmarksløpet ¤ Digital markedsføring ¤ Charterfond Nord-Norge ¤ Hotellekspansjon i Nordland ¤ VM i sjømat 2015 ¤ N...

Reiseliv i Nord-magasinet # 1 / 2015  

Les om: ¤ Turistskatt ¤ Finnmarksløpet ¤ Digital markedsføring ¤ Charterfond Nord-Norge ¤ Hotellekspansjon i Nordland ¤ VM i sjømat 2015 ¤ N...

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded