Page 1

#02 MARS 2012 STUDENTMAGASIN FOR HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

BYGGET PÅ BRYGG DYPDYKK I HØGSKOLENS HISTORIE.

AMPUTERT STUDENTLIV

16

GRÜNDERSPIRER

PÅSKEKRYSS


BARNESKIRÆNNJ!

MIDT PÅ BJERKA

5 2 4 1 5 1 1 2 7 8 9 3 9 6 8 7 4 3

7

9 2 4

1 7 3 6 9 8 7 5 5 6 2 4 3 3 5 9 9 8 2

2

1 9

7 9 1 6

6

1 2 7 6 4 8 1 7 3 9 6 5 9 6 3 7 1 9 3 2 6 2 5 4 GULL!

Foto: Flickr.com/pietroizzo

EN NØTT Å KNEKKE I PÅSKA En eneveldig konge i et fjerntliggende land hadde bak sine høye palassmurer en bugnende, rik frukthage. Alle i landet visste at å stjele frukt fra kongens hage ble straffet med døden. En fattig bonde bestemte seg for å trosse faren og klarte å smyge seg inn for å stjele frukt. Han ble sett av vaktene, og stilt foran kongen for å få sin dødsdom. Kongens tradisjon var at tyven selv fikk velge henrettelsesmetode. Mannen skulle fremsi en påstand, og om påstanden var sann skulle han halshugges. Var påstanden usann, skulle tyven henges. Mannen funderte en liten stund før han snakket. Imponert av mannens slue utsagn, var kongen tvunget til å slippe ham fri. Hva sa den smarte tyven? Psst: svaret finner du på side 26

4 7 3 8 9 3 2 7 7 8 2 8 5 4 3 5 1 2 3 8 6 4 1 6 5 7

Oslo kommune Utdanningsetaten

Nyutdannet lærer? Foto: Harald Pettersen/Statoil

Osloskolen gir deg en god start Se ledige stillinger: www.osloskolen.no


REDAKSJONEN REDAKTØR Siri Vikøren DESKSJEF Marthe Vee KULTURSJEF Knut-Øyvind Hagen REPORTASJESJEF Marianne Sørli

16

13

INNHOLD INNHOLD 06 .................................................................................................STUDIO-FESTIVALEN TIL HIOA 08 ..............................................................................STUDENTER MED ANNERLEDES HVERDAG 13...............................................................................................FRA LIDENSKAP TIL LEVEBRØD 16......................................................................................................RUNDTUR PÅ HØGSKOLEN 20 ...........................................................................................PORTRETTET: MORTEN ROSTRUP 24.......................................................................................................................PÅSKESPESIAL 20

SKRIBENTER I DETTE NUMMERET Peter Daatland Oda Skjetne Marthe Vee Stina Karlsen Ida Falch-Olsen Jenny-Linn Lohne Johanne Flottorp Simen Meisdal Martine Furulund Tina Pettersen Milan Botani FOTOGRAFER I DETTE NUMMERET Klaudia Lech Stina Karlsen Tina Pettersen Kristine Marie Sandvoll Lindebø Siri Vikøren ILLUSTRATØRER Ragnhild Fagerheim Meriam Braanaas Ida Falch-Olsen Peter Haakonsen Gaute Bergsli LAYOUT Marthe Vee GRAFISK PROFIL Jone Fjellstad TRYKK Nr1Trykk Lillestrøm OPPLAG 2 000

8

BESØKSADRESSE Pilestredet 48 0130 Oslo TELEFON KONTOR: 22 45 28 07 SMS: 95 40 44 43 E-POST redaktor@ergomagasin.no

COVER Foto: Klaudia Lech


NYHETER 4

LEDER

HÅP OM EN NY VÅR Oslovinteret har vært snill i år, og før vi har fått sukket over kulden og mørket, er det blitt midten av mars, og jammen ligger det ikke vår i luften. Våren er en tid for forventninger, og de fleste av oss har en tendens til å krabbe ut av vinterhiet vårt med håp og optimisme til den lysere tiden som ligger foran oss. Dette håpet så vi særlig i fjor, da hele verden vendte øynene mot de nordafrikanske landene, som med sine folkeopprør sørget for at våren 2011 vil stå som ’Den arabiske våren’, i lang tid fremover. Dessverre var det å håpe for mye at revolusjonene skulle begrense seg til den ene våren. Fortsatt er det uroligheter i mange av de arabiske landene som sto opp mot brutale regimer, og særlig i Syria er situasjonen i aller høyeste grad prekær. I portrettet denne gangen har vi snakket med den norske legen Morten Rostrup, som jobbet og levde tett på konflikten i Libya, og som nå håper på bedre forhold i Syria. Les hans historie på side 20. Men med våren kommer også påsken, og heldigvis er det ikke lenge til vi studenter kan unne oss en velfortjente friuke. I dette nummeret byr vi på ekstra mye hjernetrim, med både kryssord og spørreoppgaver – enten du velger å ta med magasinet på påskefjellet, eller vil arrangere quiz med gode venner over et par øl. For hvem kom først, studenten eller ølen? I HiOA sitt tilfelle er det faktisk ølen. Brorparten av studentmassen ved høgskolen vår, tråkker daglig i de gamle bryggerigangene til gamle Frydenlund bryggerier i Pilestredet. Ta deg en kald en i vårsolen, mens du sjekker ut bildeserien fra vår jakt på bryggerirestene. Friheten til å gå ut og ta en øl midt i uken, å plutselig stikke på hyttetur med venner eller å skulke en forelesning for å henge i parken med kjæresten – det å leve spontant, er noe mange forbinder særlig med studietiden. Da er det lett å glemme at en god del studenter opplever en studiehverdag som innebærer en god del flere begrensninger. I dette nummeret har vi valgt å gi ekstra plass til de studentene som av ulike grunner ikke opplever denne friheten i like stor grad. Audun har en fortid som kriminell, og lever en studietid bak fengselsmurene, mens JanEgil og Carina lever i en hverdag med større fysiske og psykiske utfordringer enn de fleste andre studenter. Uansett hvordan hverdagen arter seg for deg, tror jeg at vi alle deler håpet og ønsket om en lys og solrik vår. Solen skinner for alle, og en ting kan vi enes om: Den varmer. Mer og mer for hver dag.

REDAKTØR Siri Vikøren

KOMMENTAR

DRØMMEN OM ET STUDENTHUS LIV-KRISTIN KORSSJØEN LEDER AV STUDENTPARLAMENTET VED HIOA

Det begynner å bli en stund siden vi først hørte ryktene om et nytt studentsenter i Oslo sentrum. Nå er ryktene i ferd med å bli virkelighet. Vil senteret leve opp til forventningene? Det var våren 2011 at Studentparlamentet ved tidligere HiO og Velferdstinget i Oslo og Akershus begynte å snakke om et kommende studenthus i Oslo sentrum. Huset skulle ligge nært tilknyttet HiOA-studentene i Pilestredet og romme blant annet et SiO-senter med velferdstjenester, et serveringssted, leseplasser og studentlokaler til foreninger, organisasjoner og sosiale sammenkomster. Studenthuset skulle være et naturlig samlingssted for Oslos sentrumsstudenter, og gjøre seg synlig i bybildet som et knutepunkt for studentkultur og –velferd. Bare litt over ett år senere kan det se ut som om drømmen er i ferd med å gå i oppfyllelse. HiOA-studentene har nylig begynt å flytte inn i det såkalte ”Senter i Sentrum”. Bygget ligger stort og staselig til i St. Olavs gate 32, i lokalene til det tidligere Kunstakademiet. Med sine 2600 kvadratmeter fremstår det som et skikkelig studenthus. I hvert fall utenfra. Studentforeningene ved HiOA har ventet i lang tid på å få flytte inn på ”Senter i Sentrum”. Helt fra man først begynte å snakke om det nye studenthuset har man lagt vekt på hvilken unik mulighet dette ville være for foreningsmiljøet ved Høgskolen. For første gang i HiO/HiAks historie skulle foreningene få plass til å boltre seg i egne lokaler. Foreningslivet skulle blomstre, og ”Senter i Sentrum” skulle bli sentrumsstudentenes høyborg. Det skulle bli debatter, konserter, filmvisninger, korøvinger og hyppig møtevirksomhet. Nå hadde man sjansen til å skapet et rikt og mangfoldig studentmiljø ved den nye, sammenslåtte høgskolen. Det er også foreningene som har vært først ute med å begynne å ta i bruk ”Senter i Sentrum”. En del av bygget er holdt av til SiO, som skal bruke sine lokaler til å etablere blant annet et lege-

senter og psykolog- og rådgivningstjenester. Dette vil imidlertid ikke stå klart før høsten 2012, så inntil videre er det kun enkelte lokaler som er åpnet for bruk; kontorlokaler for studentforeninger, enkelte undervisningsrom og en større sal som er satt av til leseplasser. Fra det øyeblikket dørene åpnet troppet foreningene mannsterke opp, ivrige etter å komme på plass. Etter bare noen få uker er det allerede rundt 10 foreninger etablert på senteret. Høgskolen har satt av et flott område til foreningene. Det er likevel påfallende at man i et bygg på 2600 kvadratmeter, et studentsenter attpåtil, ikke har klart å sette av mer enn rundt 35 kvadratmeter til studentenes egne aktiviteter. På disse knappe meterne skal det være plass til alt fra dykkerklubben og dartforeningen til veldelige og politiske organisasjoner. Det begynner allerede å bli trangt om plassen. Nye foreninger melder stadig sin interesse for lokalene, men snart ser vi oss nødt til å si stopp. Det er rett og slett ikke plass til flere. Min drøm er at ”Senter i Sentrum” skal bli det studenthuset vi så for oss i 2011. HiOA trenger sosiale møteplasser der studenter kan samles og bli kjent, på tvers av utdanning og bakgrunn. Vi har behov for å etablere en tilhørighetsfølelse og identitet ved den nye Høgskolen. Jeg tror ”Senter i Sentrum” kan bidra til nettopp dette. Jeg håper HiOA vil gi oss sjansen til å etablere et levende studenthus, yrende av kultur og studentliv. Behovet for lokaler ved HiOA er stort, noe som gjør det vanskelig å være sjenerøs med romfordelingen. Det er likevel synd dersom man ikke klarer å gi dette ene bygget et klart preg. Skal dette være studentenes hus, er man avhengig av tilstrekklig med plass til studentenes egne initiativer. HiOA må vise at de mener alvor med ambisjonen om å etablere et senter for studentene – vise at man tør å satse på studentmiljøet. ”Senter i Sentrum” er HiOAs sjanse til å la foreningsmiljøet, og dermed også studentmiljøet, ved HiOA blomstre.

Med sine 2600 kvadratmeter fremstår det som et skikkelig studenthus. I hvert fall utenfra.


NYHETER 5

SIDEN SIST

DEN FJERDE STATSMAKT

FOTO: SIRI VIKØREN

De er store og feite, de skremmer politikere. Overskriftene i norske aviser setter dagsorden.

HØGSKOLENS ÅPEN DAG SATTE FARGE PÅ VINTEREN.

01

«Polsk seljar dreit på trappa» Sunnhordland

02

«Vil ha fleire bind av bygdeboka» Inderøyningen

03

«Nytt sykkelstyre» Vikebladeta

04

«Det dryp i alle endar» Os og Fusaposten

05

«Ung butikktyv rappet sjokolade» Agderposten

KVITRET Mike T. Johansen

Thomas Seltzer

Henrik Thodesen

Håkon Bast Mossige

Feil

Martin Sleipnes

For du ga meg en hit... Sommerfuggel i vinterland... Ingen kan ta fra meg... Låta jeg stjal fra deg...

Dalai Lama Del Rey Kay - Åndelig leder, popstjerne og regissør.

Blir fjernt når alle begravelser begynner å postes som events på Facebook, og alle bare "Sorry, kanke, er i Hellas da"

Grattis med 8.mars, søstre! Dagens låt: "It's Raining Mens!"

På tide å bryte isen, sa han og gikk ut på isen der den var skikkelig tynn, og de andre som var på teambuildingseminaret kalte han en skøyer

En svartmaur kan bære 13 ganger sin egen kroppsvekt, men en fyrstikk, det blir for tungt, svake drittdyr.


NYHETER 6

STUDIO-FESTIVALEN TI

Noregs største årlege studentfestival kjem til HiOA. TEKST: MARTHE VEE

STUDiO-festivalen har rundt 20-30 000 besøkande kvart år, og festivalen har opphavleg vore retta mot universitetsstudentane. I år satsar dei for fyrste gong på å nå ut til høgskulestudentane. HELD TIL PÅ UIO Frå 13.-28. august kan høgskulestudentane delta på mellom anna konsertar, grillfestar, utekino, heimebryggingskurs og stand-up. Dei største festane føregår på Chateau Neuf og på Universitet i Oslo – noko dei også skal gjere i år. Leiar for STUDiO-festivalen, Kim-Agathon Svarthol Blackhill, seier det er fleire årsaker til dette: – HiOA ligg veldig sentralt, og difor er det vanskeleg å ha store konsertar med mykje lyd her. I tillegg kan det kome andre folk utanom studentar. UiO ligg litt meir skjerma, og har eit større uteområde. Han seier også at han ikkje trur HiOA-studentar vil ha noko imot å reise på Chateau Neuf og Blindern for å delta på konsertane. KUTTAR UT FELLESPROGRAM Under fadderordninga for 2011 arrangerte Studentparlamentet eigne festar og arrangement for studentane på HiOA. I årets fadderopplegg kjem istaden STUDiO-programmet inn. I tillegg samarbeider Studentparlamentet og STUDiO-festivalen om å setje opp eit aktivitetstelt i Pilestredet. Liv-Kristin Korssjøen, leiar for Studentparlamentet, har trua på at eit slikt telt vil styrkje fadderordninga. - Det vil kunne bidra til å styrkje tilhøyrigheitskjensla til høgskulen og til campus, og skape et mylder av studentliv og aktivitetar under studiestart, seier Korssjøen. Studentparlamentet ønskjer å leggje til rette for studentar ved Kjeller. Det er difor snakk om å setje opp bussar mellom Kjeller og Pilestredet, men forslaget er ikkje vedteke enno. VIL HA MED STUDENTFOREININGANE STUDiO-festivalen opnar for at studentforeiningar, både på HiOA og UiO, har med eigne arrangement. Dimed kan festivalen vere ein god

STUDIO-FESTIVALEN KAN SYNE TIL ARTISTAR SOM LARS VAULAR OG OSLO ESS. HER FRÅ FESTIVALEN I FJOR. FOTO: FLICKR/FOTOKLUBBEN promoteringsarena for studentforeiningane. Korssjøen håpar at studentforeiningane på HiOA melder seg på i år. - Når ein startar på HiOA skal ein få kjennskap til moglegheitane som finst. Du skal få lyst til å engasjera deg og bidra ved sidan av studia, seier Korssjøen. STUDiO er ikkje avhengige av stønad frå HiOA for at arrangementet skal gå rundt. Men dei skal likevel søkje om ein mindre sum til å løne dei frivillige som arbeider ved festivalen.

STUDIO-FESTIVALEN

• VERT ARRANGERT AV DET NORSKE STUDENTERSAM-

FUND (DNS), SOM ER OSLOS ELDSTE STUDENTSAMFUNN.

• 20-30 000 BESØKANDE KVART ÅR. • HAR RUNDT 200-300 FRIVILLIGE UNDER FESTIVALPERIODEN.

• HAR SOM REGEL FASTE ARRANGEMENT, SOM

TEMAFESTAR, UTEKINO OG 'DEN STORE FESTEN'.

MISNØYE MED FJORÅRETS FADDEROPPLEGG Meir enn 1/5 av fjorårets nye studentar var misnøgde eller svært misnøgde med den oppfølginga dei fekk ved studiestart. Dette syner ei spørjeundersøking i regi av HiOA. Liv-Kristin Korssjøen, leiar for Studentparlamentet, har også fått inntrykk av at ein del studentar ikkje kjende seg godt nok mottekne. Ho meiner at tilbodet ikkje var breitt nok. – Det er ikkje sikkert at alle arrangementa trefte dei eldre studentane, og det skal me gjere noko med i år, seier Korssjøen.

350 000 KRONER I STØNAD Studentparlamentet har no fått 350 000 kroner av HiOA til såkalla ”strategiske middel”, som skal vere med på å styrkje fadderordninga. Mykje av denne summen skal gå til ein fadderkoordinator, som mellom anna skal planlegge fadderordninga og halde kontakt med alle fadderstyra. Denne stillinga er ikkje tilsett enda. Korssjøen meiner at mykje av arbeidet med å lage ei god fadderordning ligg i å finne engasjerte fadrar, som ønskjer å gjere ein innsats. Ho ønskjer også at dei ulike institutta skal organisere ein fagleg bit i studiestarten, som skal informere studentane om kva dei kan vente seg.

– Denne faglege biten skal kome i tillegg til det sosiale, understreker Korssjøen. OSLO DÅRLEG PÅ DELTAKING Blant dei største byane i Noreg kjem Oslo på siste plass når det kjem til kor mange nye studentar som deltek på fadderordninga. Studentanes helse- og trivselsundersøking (SHOT) fortel at dei studentane som deltek i fadderordninga får mellom anna: Betre kjensle av inkludering, betre inntrykk av skulen og utdanninga, og meir informasjon.


NYHETER 7

IL HIOA TRE OM STUDIO 1. HAR DU HØYRT OM STUDIO-FESTIVALEN? 2. KUNNE DU TENKT DEG Å TA TUREN OPP TIL CHATEAU NEUF ELLER BLINDERN?

GUNNHILD MARIE SETTEM BIBLIOTEK- OG INFORMASJONSVITENSKAP 1. NEI, DET HAR EG ALDRI HØYRT OM. 2. JA, DERSOM DET ER NOKO EG LIKAR HADDE EG NOK KANSKJE TATT TUREN.

JENS FOUGNER MEDIER OG KOMMUNIKASJON LARS ERIK HEMMINGSBY KUNST OG DESIGN 1. DET I AUGUST, JO, EG HAR VEL HØYRT OM DET, MEN EG VEIT IKKJE HELT KVA DET ER. 2. JA, DET KUNNE EG GODT GJORT! DET ER JO KJEKT Å BLI KJEND MED NYE MENNESKE OGSÅ.

1. JA, DET HAR EG HØYRT OM. MEN EG VEIT IKKJE HEILT KVA DET ER. 2. JA, ABSOLUTT! DERSOM DET ER NOKO BRA.


REPORTASJE 8

STUDENTVARIABELEN

Nærmere halvparten av alle som soner i norske fengsler tar en form for utdanning. En av fire studenter har langvarige helseproblemer eller nedsatt fysisk funksjonsevne, mens 13 prosent sliter med betydelige psykiske plager. ERGO møtte studentene bak tallene.

TEKST: IDA FALCH-OLSEN OG JENNY-LINN LOHNE FOTO: KRISTINE MARIE SANDVOLL LINDEBØ, KLAUDIA LECH OG SIRI VIKØREN

Kollokviegruppen til Audun skal levere inn en felles oppgave. De studerer entrepenørskap på BI og fristen for å levere inn oppgaven går ut i morgen. Hele gruppen planlegger å være på skolen i Nydalen hele natten for å bli ferdig. Audun forsøker å forklare at han ikke kan. Han må nemlig være et sted klokken 17.00. Det er viktig, han kan ikke komme for sent. – Hvor skal du da? Hva kan være viktigere enn dette? svarer studiekameratene oppgitt. Audun gjentar bare at det er umulig. Mer vil han ikke si. Det er ikke det at han ikke vil jobbe med oppgaven, men det vanskelig å forklare for sine nye venner på BI at han egentlig sitter i fengsel. – Jeg vil ikke eksponere meg på den måten. At jeg sitter i fengsel skal ikke være det første folk får vite om meg, sier Audun. I kongeblå boblejakke og hvit caps ser han ut som en hvilken som helst BI-student. Frigangen på Kroksrud fengsel gjør det mulig for ham å reise til Nydalen hver ukedag. Han er engasjert mens han snakker, og latteren sitter løst. Samtidig må han følge strenge regler. På dagtid kan han være en student som alle andre, men nettene tilbringer han på en celle.

– KOM INN SOM EN GUTT, GÅR UT SOM EN MANN Dommen Audun soner, fikk han som 24-åring. I dag er han 30. Han ble arrestert og dømt for å være involvert i en større narkotikasak, hvor det til sammen ble delt ut over 350 års fengsel. Selv fikk han 8,5 år. – Ja, det var de 20-årene, sier han spøkefullt. Nå er han én av nærmere 2500 som tar en utdanning mens de soner en dom i norske fengsler, ifølge Fylkesmannen i Hordalands rapport fra 2010. – Da jeg fikk dommen tenkte jeg at jeg måtte få en utdannelse og ordne opp i livet mitt. Jeg innså at jeg savnet det å ha en normal hverdag. Audun hadde vært en del av et kriminelt miljø siden han var 16 år. Han mener at han fortjente de årene han ble dømt til å sone og skjønte fort at det var på tide å bryte med det gamle nettverket. Så snart fengselet tillot det, meldte han seg opp i fag for å fullføre videregående skole. Men han ville også ha en høyere utdannelse som han kunne bruke til skape noe mer når han slippes fri. Derfor valgte han entrepenørskap på BI i Oslo. – Jeg har alltid vært en kreativ sjel, men frem til jeg ble dømt brukte jeg evnene mine i helt feil sammenheng. Kriminalomsorgen har ikke satt av midler til tilrette-


REPORTASJE 9

PÅ KROKSRUD ER DE INNSATTE FORDELT PÅ TRE BRAKKER MED RUNDT 20 MANN I HVERT HUS.

TODELT HVERDAG Hverdagene kan han tilbringe på BI. Der har han tilgang til alt av skolens fasiliteter og kan være sammene med venner fra studiet. Men selv om dagene til Audun innimellom kan forveksles med andre studenters, møter han helt andre utfordringer når han er tilbake bak murene. Når klokken blir fem på ettermiddagen må ha tilbake til Kroksrud for å sone dommen sin. Han forteller at han har møtt mennesker som har gjort grusomme ting. – For en tid tilbake, i et annet fengsel, satt jeg sammen med en krigsforbryter fra Kosovo som

var dømt for å ha drept over 150 personer, men tiltalt for å ha drept over 1000. Det er helt surrealistisk å måtte forholde seg til mennesker som har gjort så forferdelige ting. FORSKJELLIGE AMBISJONER Ifølge Audun er det mange i norske fengsler som fortsetter sin kriminelle adferd bak murene. – Du merker fort hvem som vil tilbake til det kriminelle livet, og hvem som vil begynne på nytt, sier han. Derfor har han nå funnet seg nye venner, innsatte som studerer. Også på BI har han fått et nettverk av folk som

«For en tid tilbake, i et annet

fengsel, satt jeg sammen med en krigsforbryter fra Kosovo som var dømt for å ha drept over 150 personer.

«

legging for studenter som ønsker å ta høyere utdanning. NAV og fengselet har allikevel en plikt til å legge til rette for det, innenfor rimelighetens grenser. Audun forteller av selv om fengselet legger strenge restriksjoner på databruk og andre ting som en student trenger, har de ansatte hele tiden vært hjelpsomme og lagt til rette for at han skal kunne gjennomføre studiene sine.

AUDUN VAR 16 ÅR DA HAN SMUGLET NARKOTIKA FOR FØRSTE GANG.

han studerer og trener sammen med. I begynnelsen synes han det var vanskelig å fortelle dem at han satt inne, men etter hvert har flere fått vite det. De alle fleste reagerte positivt og var nysgjerrige på hva livet som innsatt innebærer. – De fleste har et skjelett i skapet, det kan folk relatere seg til. Den største forskjellen på oss som sitter i fengsel og alle andre, er at vi er dømt for det. Selv om han opplever studielivet fra bak murene, bruker han fritiden sin til å gjøre mye av det samme som andre studenter. – Jeg lager mat, trener og går turer. Og gruer meg til eksamen. Når jeg skal slappe av på kveldene blir det fort til at jeg setter på «Frustrerte Fruer», sier han litt skamfullt. Men et sted går grensen for hva de mannlig innsatte ved Kroksrud kan bruke fritiden sin på. – En dag tok jeg en jeg sitter inne med i å se på «One Tree Hill». Da er man soningsskadd, ler Audun.


REPORTASJE 10

I STARTEN HÅPET LEGENE AT JAN-EGILS RYGGMARGSKADE VILLE GÅ TILBAKE. MEN ETTER FIRE OG ET HALVT ÅR ER DET LITE SANNSYNLIG.

ULIKE UTFORDRINGER ERGO møter Jan-Egil på Fyrhuset kafé. En lang pannelugg må stadig ristes vekk fra de blå øynene mens han snakker. Fire og et halvt år er gått siden han mistet følelsen i kroppen fra brystet og ned. Han forteller om en hverdag med forelesninger og timer på biblioteket, en alminnelig tilværelse for de fleste studenter. Men som rullestolbruker møter han imidlertid utfordringer som andre HiOA-elever ikke helt kan relatere seg til. Ifølge Statistisk Sentralbyrås rapport om Studenters levevilkår fra 2010 lever fire av ti

studenter med langvarig sykdom, helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne. – Heiser som står, trange klasserom eller brannalarmer som går når man sitter i 7. etasje, sier Jan-Egil. Irriterende for de fleste, men slike hverdagslige problemer får en helt annen dimensjon når man er avhengig av rullestolen for å komme seg frem. – Det med brannalarmen skjedde faktisk en gang. Da måtte noen bære meg ned. For min del gjorde det ikke så mye, men det var nok tungt for dem, ler han. SJELDEN DIAGNOSE GAV LAMMELSE Sykdommen som for Jan-Egil førte til lammelse, kalles akutt disseminert encefalomyelitt (ADEM). Han forklarer at det er vanskelig å vite hvorfor akkurat han ble rammet, men forløpet for utslaget kan ha vært en dagligdags virusinfeksjon som forkjølelse.

« Jeg hadde lengtet etter å

kunne gå på skolen igjen, så sånn sett var det godt å vende tilbake.

«

STUDENT I EN STOL – Jeg er alltid litt redd for at folk skal se på meg som hjelpesløs, eller tenke at det er noe galt med hodet mitt, men jeg tror stort sett det bare er noe jeg innbiller meg, sier Jan-Egil Aasterud. Som tredjeårsstudent på barnevernspedagogikk ved HiOA, er 22-åringen nå i gang med bacheloroppgave om bruk av adopsjon som barnevernstiltak. – Den skal være på totalt 25 sider. Det er mye altså. Han gikk siste året på Hartvig Nissens videregående skole da han plutselig en dag våknet med smerter i brystet. Uten å vite hva det skyldes ble tilstanden gradvis verre utover dagen. Da kvelden kom, kunne ikke Jan-Egil lenger gå. Siden den dagen har han sittet i rullestol.

– I prinsippet kan hvem som helst få det, legene vet ikke helt hva som utløser det. I mitt tilfelle gjorde det skade på ryggmargen. Heldigvis er det veldig sjeldent. Jeg er i hvert fall heldig som har full bevegelse i armene, sier han med et forsiktig smil. Etter mange måneder med behandling og rehabilitering kunne han vende tilbake til skolebenken på Hartvig Nissens. – Alt var plutselig mer tungvint, og det var mye å venne seg til. Men jeg hadde lengtet etter å kunne gå på skolen igjen, så sånn sett var det godt å vende tilbake, sier han. – Jeg hadde egentlig aldri noe depresjon, men det har selvfølgelig vært kjipe perioder underveis. Likevel har jeg alltid vært giret på å gjøre det beste ut av situasjonen. Jan-Egil trekker i ermene på den tykke genseren som han påstår har fungert som vinterjakke i hele år. – Mest av alt savner jeg det å kunne gjøre ting på sparket og være spontan. ETASJER OG KJELLERE I motsetning til mange andre studenter er kollektivtransport ikke den letteste måten for Jan-Egil å komme seg fra A til B. For to år siden fikk han en spesiallaget bil hvor gassen er plassert i håndhøyde. Han medgir at Oslo kan være kronglete å bevege seg i, spesielt i butikker eller


REPORTASJE 11

VONDE OPPLEVELSER PÅ SKOLEN ER HOVEDÅRSAKEN TIL DE PSYKISKE LIDELSENE CARINA STREVER MED I DAG.

i lange, brosteinbelagte bakker. Heller ikke alle bygningene på høgskolen er like godt tilrettelagt for rullestol. – Men P35, hvor jeg holder til, er et ganske nytt bygg, så det er ikke et veldig stort problem, sier han. Likevel er det noen begrensninger for hva han kan delta på. – Jeg var ikke så mye med i fadderukene, det er litt vanskelig når det plutselig skal være et vorspiel i 3. etasje. Dessuten blir jeg fortere sliten enn andre, så jeg orker ikke alltid å være med på like mye. Han forteller at han får god hjelp av medstudenter, hvis han trenger det. – Jeg holder meg unna utesteder hvor jeg vet at jeg må ned i en kjeller eller opp flere etasjer, og prøver å finne ut på forhånd hvordan forholdene er. Men hvis det dukker opp en uventet trapp greier vi alltid å løse det, sier han. STØ KURS I STUDIELIVET Jan-Egil måtte bruke året etter videregående til å ta opp fag han hadde gått glipp av, men han var aldri i tvil om han skulle begynne å studere. – Hvis jeg ikke hadde blitt syk ville jeg nok brukt friåret mitt på noe annet, kanskje gått på folkehøyskole. Men utenom det tror jeg ikke livet ville sett så annerledes ut. Han forklarer at han vurderte å bli førskolelærer, men fant ut at det kanskje var et litt

for fysisk yrke. – Da ble det heller barnevernspedagog, men jeg er veldig fornøyd med det valget så langt. Så snart han er ferdigutdannet håper han å få jobb som sosialpedagogisk rådgiver på en barneeller ungdomsskole. – Det er en sektor med stadig behov for flere folk, så jeg tror ikke det blir noe problem å finne seg en jobb. Som for mange andre studenter er planen å etter hvert kjøpe egen leilighet. Foreløpig bor han hjemme. – Det er ikke det at jeg ikke kunne bodd på egenhånd, men da jeg begynte å studere var jeg fortsatt ikke lei av å bo hjemme, smiler han. LIDELSEN PÅ INNSIDEN – Jeg var usikker på om jeg ville mestre det. Usikker på om jeg i det hele tatt egnet meg til å studere, sier Carina Lund. Hun kaster et blikk utover Drammenselva. Vannet beveger seg sakte og glinsende, nesten uten en krusning. Det er vindstille og morgensolen henger lavt på en skyfri himmel. – Jeg hadde så dårlige assosiasjoner til skolen, fra da jeg var barn. Det var et sted jeg måtte være, men hvor jeg ikke hadde det bra. For tiden bor hun i Stavanger. Denne helgen er 25-åringen imidlertid hjemme i Drammen på snarvisitt i forbindelse med sitt styreverv for

Mental Helse Ungdom. Med ansvar for lokallagene forklarer hun at blir det en del reising hit og dit. – Jeg jobbet allerede som hjelpepleier, og syntes det virket som en organisasjon som gjorde viktig arbeid for de som trenger det. Men så endte det jo opp med at det var jeg som trengte dem, sier Carina med et lite smil. VONDT TRIGGET VONDT På videregående hadde hun tatt en yrkesrettet utdanning, men da hun kom ut i arbeid som hjelpepleier kom hun plutselig tett på mennesker som hadde det vondt. – Det blir mange intime situasjoner hvor du får nære innblikk i folks liv. Det å se andres problemer begynte etter hvert å trigge ting jeg selv slet med. Til slutt klarte jeg ikke å jobbe lenger, sier Carina. Hun beskriver det å bli sykemeldt som et tungt fall. – Jeg følte at jeg var en belastning, fordi jeg mottok støtte fra NAV. At jeg liksom sto på utsiden av samfunnet. Carina bestemte seg for å flytte til Stavanger. Kjæresten, som hun senere giftet seg med, skulle studere ved universitetet der. Endelig følte hun at hun var i trygge omgivelser. Da kom også smellen. De vonde minnene fra skolen, som hadde presset henne ut av yrket som hjelpe-


REPORTASJE 12

GJENNOM YRKET SOM HJELPEPLEIER LÆRTE CARINA AT MAN MÅ BE OM HJELP FOR Å FÅ DET BEDRE.

LATENT USIKKERHET Etter å ha vært sykemeldt siden 2008, begynte Carina på Sonans i Stavanger i fjor høst. Siden hun tidligere har gått hjelpepleier, ønsker hun seg nå allmenn studiekompetanse. Imidlertid er det ikke alltid like enkelt å tilpasse seg en normal studiehverdag når man har en psykisk lidelse. – Jeg har noen tunge dager, hvor jeg vanligvis bare ville blitt hjemme. Heldigvis er jeg blitt flink til å presse meg selv til å gå på skolen likevel. Carina forklarer at usikkerheten ligger latent. Hvis hun føler at hun ikke har kontroll på alt som står på lærerplanen i forkant av en oppgave eller prøve, kan hun bli overbevist om at hun ikke vil klare det.

– Da tenker jeg alltid «jeg klarte det ikke forrige gang, så hvorfor skal jeg klare det nå?» En gang ringte hun læreren sin i forkant av en eksamen, for å varsle om at hun ikke kom til å stille opp. – Da repeterte han for meg hvordan eksamenssituasjonen ville være, og sa at det ikke var farlig om man ikke kunne alt som sto i lære-planen. Han sa at han trodde på meg. Og da trodde plutselig jeg også at jeg ville klare det. Carina sier at hun har vært åpen til lærerne sine om situasjonen sin, og at hun har god støtte og hjelp. – Sonans er den beste skoleopplevelsen jeg har hatt. Gjennomsnittsalderen på mine medelever ligger jo på rundt 24 år, så jeg tror det er en viktig forskjell fra da jeg var yngre. Hun tenker seg om et øyeblikk. – Jeg tror ikke folk har ikke det behovet for å trykke hverandre ned lenger. FRA SKOLE TIL HØYERE UTDANNING Carina har det mye bedre enn tidligere, men hun legger ikke skjul på at sykdommen er noe som

«Det må være greit å si

at man har en litt annerledes livssituasjon, at man har det vanskelig.

«

pleier, skulle plutselig bearbeides. For Carina utviklet det seg til en psykisk lidelse. – Jeg var et mobbeoffer i barndommen, og dette hadde utviklet seg til traumer, forklarer Carina. Stemmen hennes er stødig mens hun snakker. De vanskelige årene på skolen, som kroppen hennes nå var klar for å ta stilling til, gjorde at hun har fikk diagnosen post traumatisk stresslidelse. Dette gir for Carina utslag gjennom angst og depresjon. Hun forteller om en hverdag preget av usikkerhet. Usikkerhet på om hun duger. Usikkerhet på om de rundt henne vil være venner, eller om de bare jatter med. – Traumene har gjort at jeg har fått et veldig lavt selvbilde og dårlig selvtillitt. Jeg har hele tiden et behov for å greie å overbevise meg selv at jeg kan, jeg også.

alltid vil prege henne. – Et slikt traume går over i en personlighetsendring. Jeg vil aldri glemme det, men det vil ikke alltid styre livet mitt, sier hun bestemt. Tidligere har hun gått på medisiner, men hun forklarer at hun er mindre avhengig av det nå. – Likevel er det fint å vite at jeg har den muligheten, hvis jeg skulle trenge det. Nå er planen å begynne på sosiologi til høsten. Målet er å kunne jobbe med personalledelse. Hun gleder seg, men er spent på hvordan hun vil takle å ta høyere utdanning. VIKTIG MED ÅPENHET Tall fra SSBs levekårsundersøkelse for 2010 viser at om lag en av ti studenter sliter med betydelige psykiske plager. Carina er overbevist om at åpenhet er en viktig faktor for at man skal få det bedre. – Jeg er veldig for åpenhet rundt psykiske lidelser. Jeg tror det vil skape mer aksept. Alle har jo en psykisk helse. Det må være greit å si at man har en litt annerledes livssituasjon, at man har det vanskelig. Man skal ikke behøve å måtte skamme seg. Øynene beveger seg bak brune solbrilleglass. Hun myser hun mot det skarpe lyset. Carina er overbevist at hun med tiden vil bli helt fin igjen. – Vi lever i et samfunn med høyt tempo. Hvis du først faller av kan det være litt vanskelig, men min erfaring er at så snart man sier at man trenger hjelp, får man det.


REPORTASJE 13

GRÜNDERSPIRENE Cupcakes, skatefilmer og platesalg. Vi har møtt tre unge gründere med to ting til felles: De brenner for det de driver med, og jobber beinhardt for å nå målene sine.

TEKST: MARTINE FURULUND / FOTO: TINA PETTERSEN

INGRIDS GRÜNDERTIPS: NÆRINGSETATEN I OSLO HOLDER KURS OM ALT FRA MARKEDSFØRING OG SALG, TIL IDÉUTVIKLING. MANGE AV KURSENE ER GRATIS, OG MAN FÅR GOD VEILEDNING.

Ingrid Hancock Bjerknes (26) reiste til USA på utveksling og kom hjem med en forretningsidé: Hun skulle være den første i Norge som solgte cupcakes på industrielt nivå. – Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre noe selv, men jeg visste ikke hvilket produkt jeg kunne gå videre med. Da jeg reiste til USA i 2009 oppdaget jeg at det var cupcakes overalt, og jeg tenkte at det måtte være genialt å starte med dette i Norge, forteller hun.

KREDIBILITET OG PASTELLFARGER I dag jobber Ingrid med å selge cupcakes på fulltid. Hun har en avtale med et bakeri som lager kakene for henne, og leverer til kunder. I tillegg har hun utgitt en bok om cupcakes, som har solgt i tusenvis av eksemplarer. – Siden jeg ikke er fra bakebransjen har det vært viktig å få kredibilitet gjennom å lese meg opp og få kunnskap, samt ha sterke aktører i ryggen. Jeg har veldig gode samarbeidspartere som kan faget, forteller hun. Når det gjelder utfordringer har det ikke vært så mange

INGRID HANCOCK BJERKNES ER OPPTATT AV AT CUPCAKENE SKAL SMAKE GODT OG HA ET DELIKAT UTSEENDE. PASTELLFARGER ER FAVORITTEN.

HANCOCK CUPCAKES ØNSKER Å KOMME SEG INN PÅ BRYLLUPSMARKEDET, OG INGRID HAR RIGGET OPP MED STAND PÅ BYLLUPSMESSA I OSLO.

ET ÅR MED FORBEREDELSER I 2010 solgte hun sin første cupcake, etter å ha brukt et år på å forberede oppstarten. Før det tok hun en bachelorgrad i markedsføring og administrasjon på BI, med ett semester på Berkeley i San Francisco. – Tanken om å skulle gå rett fra å være student til å være gründer var skremmende, så jeg tok meg en jobb og ble der i ett år før jeg startet opp for meg selv. Det året brukte jeg på å tenke, planlegge og bli kjent med bransjen jeg skulle inn i. Jeg har jo ikke noe bakeerfaring, så jeg måtte skaffe meg kontakter.

av dem på veien. Akkurat nå er den største utfordringen å få tid til å ta i mot alle henvendelsene, ifølge Ingrid. – Jeg planlegger å få mitt eget lokale, hvor folk kan komme og hente det de har bestilt. Det skal ikke være en café, heller et slags showroom. Jeg vil at det skal være skikkelig jentete, med pastellfarger og bare et par sitteplasser, sier hun.

ORIENTER DEG OM HVA KONKURRENTENE DINE DRIVER MED. DET ER VIKTIG Å FINNE UT HVORDAN MAN KAN SKILLE SEG UT, OG HVORDAN DITT PRODUKT KAN BLI BEST.

SKYTE FRA HOFTA Ingrid Hancock Bjerknes tror det viktigste når man skal starte en bedrift er å tro på seg selv, og ikke gi opp. – Man må ha en yes we can-holdning, og skyte fra hofta. Dessuten er det greit å ha en plan da, selvfølgelig, forteller hun.


REPORTASJE 14

KRISTOFFER KUMAR STARTET MED Å LAGE SKATEFILMER, MEN HAR NÅ INTERNASJONALE MERKENAVN SOM DIESEL OG NISSAN PÅ CV-EN.

FRA HAN VAR 17 HAR HAN VÆRT UTE I GATENE OG FILMET SKATERE. FREMDELES BRENNER HAN FOR DET HAN KALLER "EKSTREMSPORTNISJEN".

Kristoffer Kumar (25) har kombinert sine to lidenskaper, filming og skating, og laget et levebrød av det. Siden oppstarten har han blitt kåret til en av Europas beste unge gründere, og tatt oppdrag for internasjonale selskaper. – Fra jeg var 17 var jeg alltid ute i gatene og filmet venner som sto på skateboard. Etter hvert fikk jeg flere og flere oppdrag, også med å filme arrangementer av ulike slag, og i begynnelsen sa jeg ja til alt, forteller Kristoffer. Da han var 18 år gammel startet han sitt eget enkeltpersonsforetak, og siden den gang har han hovedsaklig laget skate- og reklamefilmer. – Helt i starten ble det en del gratisjobbing, men det har ført til oppdrag i senere tid, sier han.

dag til administrative oppgaver, og han mener oppfølging er en av de viktigste prioriteringene når man driver et foretak. – Jeg pleier å sende ut mailer bare for å si hei og spørre hvordan det går. Det er viktig å holde kontakten med folk, sier han.

KONTAKTER ER ALT – Alt jeg har fått av jobber har jeg fått gjennom folk som vet hvem jeg er og hva jeg driver med. Kontakter er alt, sier Kristoffer Kumar. Kristoffer har tatt to år på Westerdals film og TV-linje, og studerer for tiden fotojournalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus. – Jeg studerer for å bli bedre på håndverket mitt. Det blir lange dager innimellom, med både skole og jobb, men så lenge jeg gjør det jeg elsker er det helt greit. I begynnelsen av hver uke pleier Kristoffer å sette av én

BLANT EUROPAS MEST LOVENDE UNGE GRÜNDERE I 2009 kåret Business Weeks lesere Kristoffer Kumar til en av Europas beste unge gründere. – De andre nominerte hadde liksom funnet opp spesielle vaskekluter og var skikkelig Reodor Felgen-oppfinnere, så kommer jeg med skatevideoer, smiler Kristoffer. I ettertid har han fått reklameoppdrag fra internasjonale aktører som Diesel og Nissan. Når det gjelder fremtidsplanene, er han fornøyd så lenge han får fortsette med det han liker best. IKKE FOR PENGENE – Jeg jobber for lidenskapen, og ikke for pengene. Allikevel har all jobbingen lønnet seg. Kristoffer er fulltidsstudent, men setter studielånet på sparekonto. – Det er kanskje en indikasjon på at man gjør det ganske greit? Det har jeg ikke tenkt på før, ler Kristoffer.

« Jeg pleier å sende ut mailer bare for å si hei og spørre hvordan det går. Det er viktig å holde kontakten med folk.

«

Kristoffer Kumar

KRISTOFFERS GRÜNDERTIPS: NÆRINGSETATEN I OSLO HOLDER KURS OM ALT FRA MARKEDSFØRING OG SALG, TIL IDÉUTVIKLING. MANGE AV KURSENE ER GRATIS, OG MAN FÅR GOD VEILEDNING. ORIENTER DEG OM HVA KONKURRENTENE DINE DRIVER MED. DET ER VIKTIG Å FINNE UT HVORDAN MAN KAN SKILLE SEG UT, OG HVORDAN DITT PRODUKT KAN BLI BEST.


REPORTASJE 15

ENDRE THESEN HARNES SPILLER BÅDE I BAND OG DRIVER PLATE- OG BOOKINGSELSKAP.

ENDRES GRÜNDERTIPS: HENVEND DEG TIL NOEN SOM HAR ERFARING OG KAN DET DU SKAL DRIVE MED. FOLK FLEST VIL GJERNE DELE KUNNSKAPEN SIN. FINN BRA FOLK Å JOBBE SAMMEN MED. DET ER TUNGT Å GJØRE ALT ALENE, OG GODE KOLLEGAER ER VIKTIG.

Drømmen om å reise på Europaturné fikk Endre Thesen Harnes (26) og Simen Herning (26) til å starte eget booking- og plateselskap. Siden den gang har de signert seks artister og arrangert konsert i Oslo spektrum. – Vi startet opp som en kompisgjeng som ville reise på Europaturné med våre egne band, men etter hvert har vi begynt å jobbe med andre artister også. Vi laget selskapet for å ha et flagg å seile under, forteller Endre Thesen Harnes. Selskapet holder til i et toetasjers, småshabby lokale på Tøyen. Her tilbringer Endre og kollegaene mesteparten av våketimene sine. I første etasje er det studio og øvingsrom, og i andre etasje finner man kontorplasser og pauserom. Midt i pauserommet står et bordtennisbord, og Endre og Simen tar seg tid til en match om dagen. – Det er viktig å ha det gøy på jobb, og man skal jo fungere både sosialt og profesjonelt, sier Endre. BEINHARD JOBBING – Da vi startet med dette var vi 20 år gamle og kunne ingenting om å drive et selskap profesjonelt. Vi har lært alt underveis. Om det er et tegn på naivitet eller arroganse, kan jeg ikke si noe om, smiler Endre. En vanlig dag på jobb betyr å tilbringe mesteparten av tiden bak kontorpulten. – Det er først nå vi kan si at vi kan alt av regler, og vet hvordan systemene fungerer. Det er alltid flere lover og regler enn man tror, og da handler det bare om å lære seg

de kjedelige tingene også, før det går galt. Hvis man skal få det til å funke, er det bare en ting som gjelder, og det er beinhard jobbing. BOOKER INTERNASJONALE ARTISTER I 2011 booket gutta i Spoon Train det amerikanske bandet Band of Horses til Oslo spektrum, og arrangerte konsert for over 5000 publikummere. – Vi omsatte like mye på den ene kvelden, som vi ellers gjør i løpet av et helt år, forteller Endre. – Vi har en egen mann som jobber med internasjonale artister. Markedet har utviklet seg sånn at vi som et lite selskap i Norge kan ha ganske stor påvirkningskraft, sier han. MOTBAKKE I dag er det totalt seks medarbeidere tilknyttet booking- og plateselskapet, og målsetningen er å bli en stødig organisasjon som kan fortsette å formidle god musikk. – Vi må bare fokusere på å bli bedre på det vi gjør, og ikke være redde for kommersiell suksess, mener Endre. Hittil har de ikke blitt rike på å drive eget selskap, men i dag kan de i hvert fall ta ut litt lønn. – Hvis man skal gjøre noe som dette, er man nødt til å like det man gjør, hvis ikke orker men ikke å gå i motbakke i fem år, avslutter Endre.

STARTHJELP TIL ANDRE GRÜNDERSPIRER

• Innovasjon Norge tilbyr lån og etablerings-

tilskudd til gründere, samt en mentorordning hvor du kan få samtaler med en mentor fra næringslivet.

• Narviktelefonene er en gratis telefontjeneste hvor målsettingen er å gjøre det enklere å starte og drive bedrift i Norge. Ring 800 33 840, og du får svar på spørsmålet ditt innen 24 timer.

• Næringsetaten i Oslo arrangerer gratis

etablererkurs for deg som vil starte egen bedrift.

• Gründerskolen er et studieprogram for deg som

har en bachelorgrad. Studiet er et samarbeid mellom ulike universiteter og høgskoler i Norge, og skal gi deg kunnskap om og erfaring med internasjonal forretningsutvikling.


FRA ØL TIL AKADEMIA Før HiOA havnet i Pilestredet, var det øltanker, lukt av gjær og svette arbeidere som fylte lokalene. Åsulv Frøysnes tok ERGO med på leting etter etterlevningene av Norges største bryggeri.

TEKST: PETER DAATLAND OG MILAN BOTANI / FOTO: KLAUDIA LECH

Tidligere høgskoledirektør Åsulv Frøysnes tråkker i kjente stier. Her i Pilestredet har han fullført sitt store prosjekt – å samle høgskolen til ett. Opprinnelig er han historiker. Summen er et vandrende leksikon. Ved inngangen til festsalen henger to enorme lysekroner i jern, med bryggeriherre Mads Landgaards initialer ML inngravert på en sekstagget stjerne. Åsulv tar oss med til Fyrhuset café. I lokalet som i dag huser hvetebakst og kaffetørste studenter, sto ei enorm trakt, forteller Åsulv. Trakta førte ned under jorda, og ble fortløpende fylt med kull til svære fyrkjeler som holdt varme i bryggeriet. Vi rusler videre gjennom katakombene, og styrer mot gymsalen og ropene fra fotballspillende studenter. I hallen hvor høgskolens idrettslag i dag produserer svette, ble det i bryggeritiden produsert en helt annen væske - øl. I hallen sto støvete, enorme øltanker tett i tett over et areal større

enn en fotballbane. Da tankene ble utdaterte og ødelagte, bygget de nye oppå, lag på lag. – Da høgskolen tok over, ble øltankene heist opp og ut gjennom taket, minnes Åsulv. Da høgskolen gravde ut det gamle bryggeriet, tok de imidlertid ikke i bruk alle rom under bakkenivå. Men før du setter i gang en skattejakt: De ’hemmelige’ rommene er ikke høyere enn krabbehøyde, og forseglet med jern. Frydenlund i Christiania ble blant Nord-Europas største, og bygningene kunne romme tre millioner potter øl. Her ble daglig brygget 36.000 potter øl i døgnet, noe som tilsvarer omtrent en flaske per innbygger i datidens Christiania. Etter 131 år og produksjon av utallige liter øl på Frydenlund, stengte ølkranene en gang for alle i 1990. Fire år senere ble Norges største høgskole etablert her.


REPORTASJE 18

GAMMEL STEINTRAPP: – Dette er en av de eldste trappene fra bryggeritida, sier Åsulv mens han forsiktig klatrer nedover. De røde murveggene i Studentersamfunnets tre klangfulle haller stammer sannsynligvis fra bryggeriets tid, og i kjelleren, hvor ølkranene i dag er skrudd igjen, sto svære eikefat fylt med øl. Bryggpanna på overflaten ledet ned til gjæringstankene under bakken, hvor gjæringsprosessen fant sted.

HØYSKOLETAKET: Bryggeriherre Mads Landgaards initialer ML pryder fortsatt høgskolens tak. I 1884 ble logoen registrert som Norges første beskyttende varemerke, og merket finner du fortsatt på etikettene til Frydenlund, som i dag eies av giganten Ringnes AS.


REPORTASJE 19

« Det lukta gjær her helt fram til ’95.

«

Åsulv Frøysnes

KUBANSK MAHOGNI: Idet vi åpner døra til høyre for hovedinngangen, stiger vi inn i et annet århundre. I det romslige forværelset smiler ulike høgskoleprofiler, deriblant pedagogikkpionéren Eva Balke, mot oss. – Mahogni importert fra Cuba, kommer det fra Åsulv. Steingulvet er rutete som et sjakkbrett. Mahognien skinner mot oss, og påkaller ærefrykt. Rommet som en gang var fylt av sigardampende bryggeriherrer, benyttes i dag av lærerutdanningen.

LUKSUS I DETALJENE: Bryggeriherrene var ikke fremmed for å unne seg litt luksus. På herretoalettet i P52 møter den krasse lukta av urin nydelig, fransk porselen fra midten av 1800-tallet. Oppe i høgskolens festsal, bak massive eikedører prydet med dørhammere i jern, er fasaden bevart, med samme søyler som da hallen var velkomsthall for bryggeriets gjester.


PORTRETTET 20

MORTEN ROSTRUP HAR VALGT ET UVANLIG LIV. HAN ER 53 ÅR, SINGEL, BARNLØS, OG LEVER AV Å REDDE LIV I KRISEOMRDER OVER HELE VERDEN.


PORTRETTET 21

EN REISE I LIDELSE

Morten Rostrup har reddet liv mens bombene regnet rundt han.

TEKST: ODA LERAAN SKJETNE / FOTO: KLAUDIA LECH

MORTEN ROSTRUP: 53 ÅR AKTUELL MED: LEGER UTEN GRENSERS RAPPORTERING OM FORHOLDENE I SYRIA VAR MED PÅ Å STIFTE LEGER UTEN GRENSER I NORGE I 1996

En høy og rakrygget lege kommer gående mot oss på Ullevål sykehus, som tatt rett ut av en amerikansk tv-serie. Det lyser autoritet av mannen som har vært med å starte Leger uten grenser i Norge. – For å kunne bistå folk i krise, må leger ta en risiko, sier Rostrup. Og det har han gjort. Morten Rostrup har reddet liv i krisesituasjoner over hele verden. TOPPHEMMELIG OPPDRAG Fra desperasjon på Haiti og sult i Darfur, til et flomødelagt Indonesia, og bomberegn i Bagdad. Rostrup har valgt et liv på reise. Våren 2011 var han på topphemmelig oppdrag i Libya, på et sykehus som var under angrep fra Gaddafis styrker. – Vi fikk ikke komme inn i Libya, så vi tok kontakt med rebellene og ble smuglet inn i landet. Jeg måtte holde reisen hemmelig, og det var bare Leger uten grenser som visste at jeg var der. Til slutt ble det for farlig, og teamet til Rostrup måtte evakueres. – Sykehuset var under angrep, og rakettene landet hundre meter fra oss. Noe av det vanskeligste jeg gjør er å forlate pasientene mine, sier han. BARN PÅVIRKER MEST Rostrup har sett død og lidelser i mange land, men har likevel ikke blitt mer hardbarket med årene. – De mest hardbarkede er de med minst erfaring. Jo mer erfaring jeg får, jo mer følsom blir jeg. Det at du blir kynisk av å se så mye lidelser, er en myte. Av de mange opplevelsene i felten, er det barn som påvirker han mest. Han husker spesielt en gutt på 9 år, som hadde lekt med en håndgranat. Granaten gikk av og ødela begge hendene hans, og mange av granatsplintene gikk også inn i magen. Han var merket for livet.

HELSEPERSONELL TORTURERT For tiden er det opprøret i Syria som engasjerer Rostrup. Situasjonen i landet har siden mars i fjor gradvis utviklet seg til et blodig opprør mot det sittende regimet. Leger uten grenser melder om syrisk helsepersonell som arresteres og tortureres. Sikkerhetsstyrkene kontrollerer pasientene på sykehusene, og arresterer eller dreper alle med skader fra opprøret. – Det å nekte folk legehjelp blir brukt som et våpen. Det så vi også i Libya. Hvis opprørerne ikke dør i møte med sikkerhetsstyrkene, dør de av mangel på medisinsk hjelp. Rostrup forteller at myndighetene forbyr privatpersoner å oppbevare bandasjer og medisinsk utstyr hjemme, så leger ikke skal kunne opprette hemmelige klinikker. – Jeg håper Syria åpner opp for humanitære organisasjoner, så folk får hjelp. IKKE ET A4-LIV Rostrup er en av legene med mest erfaring fra felten, og får derfor best betalt. Likevel tjente han ikke mer enn åtte til ni tusen netto på en måneds arbeid i Libya. Og da var han på jobb døgnet rundt. – Vi får ikke akkurat noe risikotillegg, ler han. Å tjene penger har aldri vært noen motivasjon. Eventyreren i han drev han ut på reise, og siden har han stadig vært på flyttefot. Som femtiåring sluttet han å leie, og kjøpte sin aller første leilighet. – Det er ikke mange norske leger over 50 som aldri har eid egen bolig. Til slutt fant jeg ut at det var fint med en fast base. Derfor kjøpte han leilighet på Grønland. – Jeg hater det homogene og forutsigbare, og hadde nok ikke trivdes i et streit norsk nabolag. På Grønland er det mangfold og mye liv. Jeg trives godt der.


PORTRETTET 22

«Jeg har en naiv tro på at ting alltid vil gå bra. EN FARLIG REISE Så langt har Rostrup kommet helskinnet hjem, men på vei ut av Libya gikk det nesten galt. På kjøreturen til Tunisia møtte de en patruljebil, og måtte gjemme både bil og team bak en stor busk. – Hvis en bil hadde kunnet sittet på huk, hadde den nok gjort det da. Patruljebilen kjørte like forbi oss. Hadde vi blitt tatt, hadde vi blitt arrestert og kanskje torturert. Sjåføren hadde sannsynligvis blitt drept. De måtte bytte bil ofte for ikke å bli oppdaget. På et byttepunkt i ørkenen møtte ikke den neste bilen opp, og sjåføren måtte forlate dem midt i ingenmannsland. De søkte tilflukt i en hule, og etter lang tid kom den nye sjåføren gående. Bilen hadde fått motorstopp. De måtte vente til mørkets frembrudd, og deretter gå i ørkenmørket i flere timer. Legen innrømmer at han kan bli redd i slike situasjoner, men aldri handlingslammet eller

panisk. –Det er jo en spenning i det, og jeg har en naiv tro på at ting alltid vil gå bra. VENNENE HAR GITT OPP Rostrup var en gang nyutdannet lege med kone og et allminnelig liv. Det varte ikke lenge. – Vi ble skilt. Jeg hadde lyst til å gjøre så mye annet. Det er helt i orden at folk lever vanlige liv med kone, barn og hytte på fjellet, men det er ikke noe for meg. Kompiser mente det måtte stå dårlig til med den single og barnløse 40-åringen, som i tillegg hadde mistet begge foreldrene. – Jeg har alltid gjort litt spesielle ting, og når jeg er ute i felt er det bra at ingen kone sitter hjemme og bekymrer seg for meg. I mange år håpet vennegjengen at Rostrup skulle slå seg til ro. Men nå er han 53 år, og vennene har gitt opp.

«

Morten Rostrup

Å REISE HJEM Ifølge Rostrup blir respekten for humanitære hjelpearbeidere mindre og mindre, og en av årsakene kan være at militære aksjoner og humanitær hjelp blandes. I Libya jobbet Rostrup som lege, mens norske bombefly angrep Gaddafis styrker. – Det er vanskelig for folk å se meg som uavhengig, hvis Norge er en del av konflikten. Selv om han ikke skal reise til Syria, er det nok ikke lenge før Morten Rostrup igjen er ute i felten og redder liv i krigsherjede områder. Overgangen fra Norge til krise, og tilbake igjen, går som regel fint. Noen ganger er det vanskelig. – En gang dro jeg rett fra oppdrag i Afrika til et selskap på Holmenkollåsen. Den overgangen ble litt voldsom. Jeg var den første som gikk hjem.

SELV OM MORTEN ROSTRUP HAR SETT DØD OG LIDELSER OVER HELE VERDEN, HAR HAN IKKE BLITT KYNISK AV DEN GRUNN. HAN BLI MER FØLSOM FOR HVER GANG.


MATSPALTEN 23

FIREKRONERS MIDDAG Det flotte navnet til tross, fransk løksuppe er noe av det billigste du kan lage.

TEKST: MARIA TVEITEN HELGEBY

Løksuppen var fattigmannskost allerede i antikken, fordi løk både var lettdyrkelig og billig. De to løkene man trenger til denne suppen, koster for eksempel bare et par kroner. Resten av ingrediensene er basisvarer mange allerede har i skapet. Den billige prisen er for øvrig ikke den eneste fordelen med denne retten. Løk er nemlig en veldig næringsrik grønnsak, og den inneholder stoffer som har en positiv innvirkning på alt fra kolesterolnivå til beinskjørhet. I tillegg er den stappfull av antioksidanter. Men viktigst av alt, så smaker fransk løksuppe fantastisk godt. Og kanskje særlig nå i influensasesongen, når mange sårt trenger en oppkvikker. Nevnte vi forresten at løk virker som et naturlig antibiotikum?

Du trenger (1-2 personer): 1 ss. olje og 1 ss. smør til steking 2 gule løk, skåret i tynne skiver 5 dl vann 1 buljongterning (grønnsaks-, kjøtt- og hønsebuljong passer) Salt og pepper etter smak Tørket timian (valgfritt) Brødskiver Gulost

1. Varm oljen og smøret i en stor gryte, og stek løkskivene på svak varme i ca. 15 minutter, eller til de er myke. Imens kan du sette ovnen på 225 grader. 2. Hell vannet over løken, og tilsett buljongterningen. La dette koke i ca. et kvarter, til løken er mør. Smak til med salt, pepper og eventuelt tørket timian. 3. Legg noen skiver gulost på brødskivene, og stek dem midt i ovnen til osten er gylden. 4. Hell suppen i en bolle, legg et ostesmørbrød over, og la suppen trekke inn i brødet. Nytes med god økonomisk samvittighet.


KULTUR 24

TID FOR PÅSKE TID FOR SPILL DRIKK

ESEL

KOMPONIST

TEMA

SANSE

UTTRYKK I AM. FOTBALL LAND

PRONOMEN

ARBEIDET AXEL JENSENROMAN

LEVER

KJØTTPRODUKTENE

-TOP

TEMA

UTD.INST.

HÅLKE ENDELSE

GENIENE

MAT

ORGAN

KV.NAVN

EN ANELSE

RYKE

ELV

KONJ.

SYK

TEMA

TALL

ØK KAPITAL-

LEGGE MERKE TIL

KOSTNAD

IND.GIGANT

POPULÆR

LAND

AKTIVITET

TITTE LANDSBY I NEDERLAND

SLETTE

RELIGION

MATREST

NESTE

NORD...

KV.NAVN MUNTLIG KV.NAVN UNG.PARTI

TO LIKE

PÅ BILSKILT I HARSTAD

UNGE (ENG.)

TO LIKE

HOVEDSTAD

FRED

BINDEORD

SJENERTE

SØR- OG

VERSUS

GRUS (OMV.)

STAD

INVITERTE

PLUSS

TALL

OKSYGEN

VERKTØY

FUGL

M.NAVN

MESTERSKAP

MENNESKEKJENNEREN

NEW HAMSHIRE

KV.NAVN

TALL

DÅRLIGST (OMV.)

BØKER

KV.NAVN

M.NAVN BLOMST

UNGDOMSPART. (FORK.)

STUDÉR

SVELL

2

ORGANISK VÆSKE (ENG.)

FORLATT GERMANIUM

YRKESTITTEL

M.NAVN

SPIS

DATIV AV "DET"

FRUKTTYPE TEMA

HASSIUM

NYHETSBYRÅ

BOLIGEN

DOVEN

FLYPLASSBY I FORK. MAROKKO BØNN

ORGAN

TRASKER TEMA

TIDL. HØGSKOLE (FORK.)

TIDL. PARTI

INVITERTE

ELV

YRKE

TRÆR LAGDE LYD

PLATE

IT-GIGANT

GROV

DOVNE

TEMA

DRETT

LYSTIG REISE

NYHETSBYRÅ

LEVER

VÅRGLEDE FOR MANGE STUDENTER

TEMA

SKRATTE

SVARORD

LEVE

DISKRIMINERING

TEMA

4 LIKE

SIER

FØDE

MÅNEFASE

STAT I USA TEATER

GIKK NED

MUSIKKINTRUMENT

TEMA

GAVENE (OMV.)

UTESTED I OSLO (OMV.)

JENTA

IDRETTSPREMIE

PREP.

HØGSKOLE (FORK.) TALL

TEMA

FUGL

TEMA MÅNEFASE

DEL AV ÅRSTID

SEND INN LØSNINGSORDENE I DE GRØNNE FELTENE TIL KRYSSORD@ERGOMAGASIN.NO OG DELTA I TREKNINGENE AV 3 FLAX-LODD.


KULTUR 25

QUIZ Lett (1 poeng per riktige svar) 1. I hvilket land er Lisboa hovedstad? 2. Hvem har regissert Ringenes Herre-filmtriologien? 3. Hvor henger maleriet «Mona Lisa» av Leonardo da Vinci? 4. Hvem skrev Vildanden i 1884? 5. Hvilken canadisk by arrangerte vinter-OL i 2010?

Medium (2 poeng per riktige svar) 1. Hvem er generalsekretær i FN? 2. Hvilket symbol har grunnstoffet jern i det periodiske system? 3. Hvem spilte den kvinnelige hovedrollen i Moulin Rouge? 4. Hvilket norsk band har gitt ut albumene «Trådnøsting» og «Bomtur til jorda»? 5. Hvem regnes som grunnleggeren av psykoanalysen?

Vanskelig (3 poeng per riktige svar) 1. I hvilket år vant Albert Einstein Nobelprisen i fysikk? 2. Hvilken kjent skuespiller er nevøen til regissøren Francis Ford Coppola? 3. Adele har gjort suksess med låten «To make you feel my love», men hvem har egentlig skrevet den? 4. Hva heter presidenten i Brasil? 5. Hva kalles folkegruppen som ble utsatt for folkemord i Rwanda i 1994?

Nøtter (5 poeng per riktige svar) 1. Hvem ble USAs 16. president? 2. På hvilken dato faller skjærtorsdag i 2013? 3. Hva heter de seks barna til Angelina Jolie? 4. Hvem skrev boken «The road ahead» i 1996? 5. I hvilket land er Bisjkek hovedstad?

Litt vanskelig? Fem spørsmål om populærkultur (Gir ingen poeng, kun for selvtillitens skyld): 1. Hvilken kjent sangerinne og skuespiller var forlovet med Ben Affleck og senere gift med Marc Anthony? 2. Hvem fikk kickstartet karrieren gjennom en frossenpizzareklame for Grandiosa? 3. Fra hvilken TV-serie stammer sitatet «I'm looking for love. Real love. Ridiculous, inconvenient, consuming, can'tlive-without-each-other love»? 4. Hva er maksgrensen for antall tegn i en Twitter-melding? 5. Hvilken TV-serie baserer seg løst på Mark Wahlbergs opplevelser som kommende filmstjerne?

Test historiekunnskapene dine. Er du en racer på årstatt? Hvilket skal vi frem til her? Les fra venstre, for hver rute du må lese for å komme frem til årstallet, mister du et poeng. Vi skal frem til syv årstall.

4 poeng

3 poeng

2 poeng

1 poeng

Spanias statsminister, Luis Carrero Bianco, blir drept i et bombeattentat.

AKP-ml blir offisielt stiftet i Norge.

Kronprins Haakon Magnus blir født i Oslo.

Chiles president, Salvador Allende, blir drept i et statskupp ledet av Augusto Pinochet.

Sauen Dolly bli klonet i Skottland.

Den første Harry Hotter-boken publiseres.

Labour vinner valget i Storbritannia, og Tony Blai blir ny statsminister.

Prinsesse Diana av Wales dør i en bilulykke i Paris.

Vulkanen på Balis høyeste fjell, Ga- Munchmuseet åpnes, hundre nung Agung, bryter ut. Over 1000 år etter Edward Munchs mennesker omkommer. fødsel.

Johhny Depp, Brad Pitt og Whitney Houston blir født.

John F. Kennedy blir skutt og drept i Dallas.

Alex Ferguson blir født i Glasgow.

Filmen 'Citizen Kane', av Orson Welles, har premiere i New York.

Tyskland invaderer Sovjetunionen.

Japanske bombefly angriper Pearl Harbour.

Kosovo erklærer seg som uanvengig stat.

Fidel Castro trekker seg som Cubas president.

Stabæk vinner seriegull i tippeligaen, Vålerenga vinner cupfinalen i fotball for menn.

Barack Obama vinner presidentvalget i USA.

Vigdis Finnbogadóttir blir verdens første demokratisk valgte president.

Boligplattformen Alexander L. Kielland kantrer i Nordsjøen. 123 mennesker mister livet.

John Arne Riise, Christina Aguilera og Marit Bjørgen blir født.

John Lennon blir skutt og drept i New York.

Wikipedia blir lansert.

Filmen 'Gladiatoren' vinner Oascar-prisen for beste film.

Kronprins Haakon Magnus gifter seg med Mette-Marit Tjessem Høiby.

World Trade Center og Pentagon i USA blir utsatt for terrorangrep.

Løsninger:

Lett: 1. Portugal 2. Peter Jackson 3. Louvre, Paris 4. Henrik Ibsen 5. Vancouver Medium: 1. Ban Ki-moon 2. Fe 3. Nicole Kidman 4. Kråkesølv 5. Sigmund Freud Vanskelig: 1. 1921 2. Nicolas Cage 3. Bob Dylan 4. Dilma Vana Rousseff 5. Tutsiene Nøtter: 1. Arbraham Lincoln 2. 28. mars 3. Maddox , Zahara, Pax, Shiloh og tvillingene Knox og Vivienne. 4. Bill Gate 5. Kirgistan Populærkultur:1. Jennifer Lopez 2. Jenny Skavland 3. Sex og singelliv 4. 140 tegn 5. Entourage Årstall: 1973, 1997, 1963, 1941, 2008, 1980, 2001


KULTUR 26

ANMELDELSER Musikk: LONDONUTSTIKKARAR MED SÆRPREG Det har skjedd mykje spanande på nufolk-scena i London dei seinare åra med artistar som Laura Marling, Mumford and Sons og Johnny Flynn. Det dei har hatt til felles, er at dei trass i ein eigen musikalsk karakter har hatt noko folkeleg i botnen. Når Dry the River no slepper debutalbumet, skjer ikkje det utan at formatet liknar på noko ein har høyrd før. Forvetningane om ein ny Marcus Mumford er der, men blir ganske raskt avkrefta når vokalfar Peter Liddle opnar munnen.

5/6

Dry the River gjer ein del ting likt som dei andre London-banda. Musikken er ein perfekt miks av elektrisk, rå gitar, melodiøs fele, gode tekstar og særeigen vokal. Liddle har sjølv skildra musikken som «gospel-folk spelt av eit progrock-band». Men samanlikna med resten av bølgja i London, er musikken til Dry the River meir som ein musikalsk einskap å rekne, og alle elementa framstår som likeverdige. Vokalen kan til tider vere litt for utydeleg, og det er synd, fordi tekstane druknar i

Artist: Dry the River Plate: Shallow Bed

det elles fyldige lydbiletet. Vokalist og låtskrivar Peter Liddle er fødd i Noreg av engelske foreldre. Det gjer til dømes låten «Bible belt» til eit litt festleg innslag, men det er berre når ein ser tittelen. For innhaldet er som så mange av dei andre låtene fylt av sterke og mørke skjebnar. Liddle syng godt gjennom heile albumet, men songtalentet hans kjem best til uttrykk dei gongene han får vere ganske åleine i musikken. Vel tør Liddle å sleppe seg meir laus når han har heile bandet i ryggen, men i einskilde parti med få instrument bak, visar Liddle at han er sterk nok til å klare seg på eigahand, og det var der det heile starta. Som soloprosjektet til Liddle. Men plata har likevel ein heilskap som gjer at dei resterande musikarane ikkje bør gå arbeidslause. Dei høyrer nemleg saman i dette elvefellesskapet. TEKST: JOHANNE FLOTTORP

Kino:

Kino:

Kino:

KOMPANI ORHEIM

HAMILTON - I NASJONENS INTERESSE

MAKTENS MENN

Regi: Arild Andresen Med: Kristoffer Joner, Vebjørn Enger

4/6

Regi: Kathrine Windfeld Med: Mikael Persbrandt, Jason Flemyng

4/6

Regi: George Clooney Med: George Clooney, Ryan Gosling

FOTO/COPYRIGHT: SF NORGE

FOTO/COPYRIGHT: MOTLYS / NORSK FILMDISTRIBUSJON

FOTO/COPYRIGHT: THE WALT DISNEY COMPANY NORDIC

4/6

TEKST: SIMEN MEISDAL

TEKST: SIMEN MEISDAL

TEKST: MARTHE VEE

GREIT DRAMA MED JARLE KLEPP

SVENSK SPION VS. AMERIKANSKE LEIESOLDATER

IKKJE MEKTIG NOK

På 80-tallet bærer Jarle etternavnet Orheim. Han bor hjemme med sin mor og en alkoholisert far. Stemningen i huset er mildt sagt uhyggelig, og Jarle gjør opprør gjennom musikk og politikk. Kristoffer Joner leverer varene i rollen som Jarles far, en karakter som bare vil alle godt, men som feiler fatalt på alle punkter. Vebjørn Enger gjør det også greit i rollen som ”barne-Jarle”, men de fleste kinogjengere vil nok alltid tenke på Jarle i skikkelsen av Rolf Kristian Larsen. Historien er godt skrevet og velspilt, men fremkaller følelsen av at dette kunne vært morsommere, samtidig som det også blir litt langt mellom de dramatiske høydepunktene. Undertegnede har liten kjennskap til 80-tallet, men hvis en dømmer ut i fra fra publikums anerkjennende nikking, kan det konkluderes med at filmen har klart seg rimelig bra på å gjenskape tiåret. Terningen så likevel lenge ut til å lande på 3, før en meget rørende sluttscene rullet filmen opp til 4.

Da svenske våpen havner i gale hender, settes spionen Hamilton (Persbrandt) på saken for å forhindre krig. Filmen imponerer på et punkt: action. Struper kuttes, nakker knekkes og hoder skytes. Resten av filmen kan beskrives som ”helt grei”. De fleste skuespillerne gjør en ok jobb, og Persbrandt fungerer godt i rollen som agent. Handlingen underholder, men byr på få overraskelser. Dialogen flyter greit, men går noen ganger over i det svulstige og pinlige. Litt humor kunne løftet filmen enda et hakk. Hamilton - I nasjonens interesse byr på grei underholdning, men når aldri opp til James Bond, Jason Bourne og de andre tøffe gutta. Dette er nok ikke en film mange ser to ganger, men flere kinogjengere setter nok likevel pris på å se en svenske banke dritten ut av amerikanske leiesoldater.

Maktens Menn syner oss kor langt maktsjuke menn er villige til å gå. Clooney spelar presididentkandidat Morris, ein demokrat med tilsynelatande viktige verdiar i behald. Hardtarbeidande Stephen (Gosling) gjer alt han kan for å få Morris til å vinne valet, men gjer eit feilgrep han snart må betale dyrt for. Kampen om å nå opp, uansett kva, er ganske underhaldande. Kjærleiksforholdet mellom Stephen og assistenten hans og innpåslitne journalistar, krydrar historia. Men Maktens Menn når ikkje heilt opp. Eg sit igjen med kjensla om at dette kunne ha vore endå betre. Det er for få overraskingar, for lita spenningskurve, og ikkje nok brutalitet. Skodespelarprestasjonane og samspelet mellom desse gjer at Maktens Menn sit igjen som ein interessant, og ein overalt god film. Men ikkje ein i toppsjiket. SVAR PÅ PÅSKENØTTEN


KULTUR 27

STILLESTÅANDE SYMFONI Katie Melua er tilbake i nytt format, med fokus på synginga og ikkje så mykje på songskrivinga, og med eit orkester i bakgrunnen. Opningssporet «Gold in Them Hills», ein song som har blitt spelt inn og framført av fleire. Grunnen til det kan vere at det er strykarane som står for den viktigaste akkompagneringa til Melua. For det er eit instrument som øydelegg heilskapen på plata jamnt over. Dei malplasserte trommene, som for det meste blir slått på med vispar, er plasserte langt fram i lydbiletet. Ein legg meir merke til dei enn ein gjer til orkesteret.

3/6

Artist: Katie Melua Plate: Secret Symphony

Det er berre unntaksvis at Melua glimtar til med låtar som festar seg i minnet, for heilskapen på plata er på det jamne, med lite krumspring og utfordringar både for musikarar og lyttarar. Med tanke på at det faktisk er eit heilt orkester som er sysselsett på denne innspelinga, er det skuffande dårleg utnytta, for det er så mange element som kunne ha blitt ytterlegare forsterka om

orkesteret berre hadde fått utfalde seg litt meir. Melua har skrive tre av dei elleve songane på albumet. Ein av dei er «Forgetting all my troubles», som er ein god komposisjon der Melua får unytta spekteret sitt. På «Secret Symphony» går det an å like stemma til Melua på ein annan måte enn tidlegare. Ho er meir gjennomsnittleg no, for før har stemmar hennar vore meir som eit elsk-/hat-objekt. Melua er enno dronninga av glidande overgangar, og somme tider kan måten ho dreg melodilinene med seg inn i den neste strofa vere eit effektfullt trekk som får fram ein samanheng i låtane. Likevel sklir låt etter låt over i kvarandre utan å bryte for mykje med den førre, og i lengda blir det ganske keisamt.

TEKST: JOHANNE FLOTTORP

MANNEN SA: "DERE KOMMER TIL Å HENGE MEG." OM KONGEN DA HADDE BEORDRET OM Å HENGE MANNEN HADDE PÅSTÅNDEN VÆRT SANN, OG DA SKULLE HAN JO HALSHUGGES. OM KUNGEN HADDE BEORDRET OM Å HALSHUGGE HAM HADDE PÅSTANDEN VÆRT USANN, OG DA SKULLE HAN JO HENGES.


KULTUR 28

TEMA: CLINT EASTWOOD Barsk cowboy, hardkokt politibetjent, genial filmregissør. Tøffere fyr enn Clint Eastwood skal du lete lenge etter. DU VET IKKE AT CLINT EASTWOOD… … er et anagram for ”old west action”. … jobbet som svømmeinstruktør for den amerikanske hæren (1950-1954). … har sju barn med fem forskjellige kvinner.

Obligatorisk Eastwood-pensum: - GRAN TORINO (2008) - UNFORGIVEN (1992) - DIRTY HARRY (1971) - THE GOOD, THE BAD AND THE UGLY (1966) - A FISTFUL OF DOLLARS (1964) Eastwoods tre siste: - J. EDGAR (2011) - HEREAFTER (2010) - INVICTUS (2009)

GRAN TORINO (2008) Regi: Clint Eastwood Med: Clint Eastwood, Bee Vang og Christopher Carley

Eastwood har regissert en effektiv fortelling om en bitter mann som finner en slags ny mening med livet. Publikums bånd til karakterene bygges opp med fine skuespillerprestasjoner og realistisk dialog. Gode miljøskildringer underbygger historiens troverdighet, og jammen greier ikke Eastwood også å avlevere et par morsomme replikker. Det skal allikevel nevnes at noen deler av filmen er ekstremt overtydelige: For at publikum skal få med seg at Kowalski er syk, ser vi karakteren hoste blod opp mot fire-fem ganger, og Kowlaski har selvfølgelig en hund slik at han kan tenke høyt. Gran Torino er en varm film om et kaldt menneske, og anbefales også til dem som ikke er Eastwood-fans fra før. Terningkast: 5

DIRTY HARRY (1971) Regi: Don Siegel Med: Clint Eastwood og Andrew Robinson – Do I feel lucky? Well, do ya, punk? Politiinspektør Harry Callahan (Eastwood) blir satt på saken da en gal seriemorder sniper tilfeldige ofre i San Francisco. Harry er av typen bad ass purk som skyter bankranere i lunsjpausen, og irriterer seg over teite byråkrater som lar drapsmenn gå grunnet mangel på bevis. Filmskurken er selvfølgelig såpass irriterende at publikum bare venter på at Harry skal utdele grisebank. Dessverre er ikke alle actionsekvensene like spennende, og filmen kunne godt trengt noen morsommere replikker. Karakterutviklingen er ikke uventet ganske ikkeeksisterende, og et par av de mindre rollene kunne vært hakket mer interessante.

FOTO/COPYRIGHT: SF NORGE VIDEO

Krigsveteran Walt Kowalski (Eastwood) er en fordomsfull mann, og bor alene i en forfallende forstad som nå hovedsakelig er bebodd av innvandrere. Da Walt redder nabogutten fra en kriminell gjeng, startes utviklingen av et uventet vennskap.

THE GOOD, THE BAD AND THE UGLY (1966) Regi: Sergio Leone Med: Clint Eastwood, Eli Wallach og Lee Van Cleef The Good (Eastwood), The Bad (Van Cleef) og The Ugly (Wallach) inngår et ufrivillig samarbeid for å finne en nedgravd skatt. Dette er en langsom westernfilm. Karakterintroduksjonene er særdeles elegante, og de første minuttene forteller mye med nærbilder og få ord. Handlingen er strømlinjeformet, men preges likevel av et par situasjoner som virker en smule tvunget og tilfeldige. Ellers er Eastwood en fåmælt sjarmør i rollen som The Good. Resten av skuespillerprestasjonene er like gode som man forventer fra en 60-talls westernfilm. Effektiv kryssklipping skaper også flere spennende sekvenser, og en liten dose humor bidrar til å gjøre det hele meget severdig. Ennio Morricones udødelige soundtrack gjør heller ikke filmopplevelsen noe dårligere.

Det er underholdende å se Clint Eastwood i rollen som politimannen som kjemper mot systemet. Undertegnede hadde allikevel håpet på at Harry skulle være enda tøffere.

The Good, The Bad and The Ugly vil kunne nytes til det fulle av de som vet å sette pris på en langsom westernklassiker. Fjortisene vil nok derimot syte over mangel på biljakter og skuddvekslinger i slow motion.AV

Terningkast: 4

Terningkast: 5


KULTUR 29

« My involvement goes deeper than acting or directing. I love every aspect of the creation of motion pictures and I guess I'm committed to it for life.

«

TEKST: SIMEN MEISDAL ILLUSTRASJON: RAGNHILD FAGERHEIM


KULTUR 30

MÅNEDENS KULTURPROFIL

TEKST OG FOTO: TINA PETTERSEN

Ernæringsstudent, matblogger og studentambassadør Kaia Fagerheim (22) vil fremme norsk folkehelse. Hva studerer du på HiOA? Jeg studerer samfunnsernæring 2. året.

KULTUR 30

PUBSPALTEN

CLUEDO-MORRO PÅ KIELLANDSPLASS ”I did it in the kitchen with a knife” - Drapsmistenkte Colonel Mustard fra det kjente og kjære brettspillet Cluedo, er nå blitt navnet på et ypperlig vannhull midt på Alexander Kiellands plass. TEKST: STINA KARLSEN OG MARTHE VEE FOTO: STINA KARLSEN

Hvorfor er ernæring og folkehelse så viktig for deg? Vi lager mat, men vi vet egentlig ikke hva vi lager og hvilke utslag det gir helsen vår. Selv har jeg mange venner som spiser sunt, men gjerne bare fordi de trener og ikke fordi sunt kosthold gjør kroppen nytte og er bra for dem og samfunnet. Jeg har så lyst til å fortelle folk om dette. Derfor er ernæring og folkehelse viktig for meg. Hva vil du forandre i dagens matsamfunn? Det må nok bli den ukritiske formidlingen av kosthold og ernæring i mediene. Det er så mange som uttaler seg og skriver nesten hva som helst. I det siste halvåret har det vært veldig mye snakk om lavkarbo, og flere ganger har jeg kunnet bla opp på en avisside og raskt se at det er flere ting som ikke stemmer. Hva er ambisjonene dine? Å jobbe med formidlingen av sunn mat. Det å formidle budskapet om at vi bør spise forskjellig og at vi kan spise hva vi vil, men at man ikke bør holde seg til kun en type mat. Spis med måte. Spis variert og bra mat. Hva mener du er nordmenns dårligste matvaner? At vi blir mer og mer amerikaniserte i matveien. Det er jo ikke til å legge skjul på at vi blir tjukkere og tjukkere. Nordmenn har blitt mer glade i å reise og vi har blitt mer urbane enn det vi var på den tiden da vi spiste klubb og dupp. I fjor vant du LOs inspirasjonsstipend, og i april skal du delta på en stor ernæringskonferansen i Rio. Fortell. Det er en konferanse som omhandler hvordan vi skal få kunnskap og makt til å fremme folkehelse. Det kommer folk fra hele verden. Flere hundre studenter og mange anerkjente forelesere. Planen er at vi skal jobbe sammen, ha work-shops og debattforum. Det blir veldig spennende. Du jobber jo for å fremme sunne matvaner, men alle har en guilty pleasure! Hva er din? Kebaben i Stange. Den er god den, hehe.

Med en samling av over hundre brettspill i hyllene er dette det perfekte sted for spillentusiastene. Men baren har også langt mer å by på. Colonel Mustard er kjent for god matservering, som starter med lunsjmeny fra klokken 11. Det ryktes om fantastisk gode burgere og saftige halloumi-salater. Prisene er ikke verst, og du kan bestille mat helt til klokken 10 på kvelden. Når det kommer til drikkevarer er det øl som er hovedfokus, og Colonel Mustard har flere merker å by på. Blant annet selger de Schous øl, som en av få steder i Oslo. Interiøret kler konseptet og fremstår som ”stilrent retro” med en miks av murstein, slitt maling og store, røde lamper. En blanding av høye og lave bord, barkrakker og sofakroker skaper en avslappet atmosfære, og tegneserieblader og små gummidinosaurer i hyllene understreker den lekne stilen. Puben åpnet for under et år siden (på selveste 17. mai), og spesielt uteserver-

SOM SELVERKLÆRTE BRETTSPILLNERDER ER DET ENKELT Å FALLE FOR KONSEPTET

COLONEL MUSTARD Adresse: Darresgate 2 Aldersgrense: 20 år

ingen, som vil åpne igjen i april, ble svært populær. Om du, som oss, lurer på hvorfor navnet er oppkalt etter en drapsmistenkt spillfigur, så er det enkelt: ”You want to associate the name with what you´re doing here: Playing.” forklarer den irske bartenderen. Pubeieren er dessuten engelsk, og veldig glad i Cluedo. Vi koser oss her på Colonel Mustard en torsdagskveld. Som de ungpikene vi er må vi selvfølgelig gi plusspoeng for kjekke menn bak bardisken, og som selverklærte brettspillnerder er det enkelt å falle for konseptet. Det stenger imidlertid klokken 1, så start gjerne kvelden her, før dere går videre. Alt i alt, har vi falt pladask.

MILJØ:

PRIS:

STUDENTVENNLIG:

Rett og slett råbra! Vi digger det.

Ikke egne studentpriser, men 54 kroner for halvliteren er allikevel ikke avskrekkende.

Majoriteten er folk rundt 25-30 år. Med gratis inngang og greie priser, kommer vi gjerne igjen.

TERNINGKAST: 5

TERNINGKAST: 5

TERNINGKAST: 6


KULTURKALENDER 10. mars

14. mars

KL. 10.00-16.00 Norges CD- og platemesse på Rockefeller. Her har du sjansen til å finne favorittskiva di.

KL. 21.00 Bokbadet, Norges lengst levende litteraturarrangement. Thom Hell kommer for å spille søt musikk.

Foto: flickr.com/slightlyeverything

16. mars

Foto: Erik Sæter Jørgensen

KL 21.30 Kinopremiere på den oscarbelønnende filmen "Hugo Cabret", regissert av Martin Scorsese.

19. mars

24. mars

24. mars

KL. 17.00 Gratis visning av dokumentarfilmen "The American Nightmare" (Imdb-rated: 7.3) på Deichmanske Hovedbibliotek.

KL. 21.00 Luksusproblem! Her må du velge mellom LidoLido på John Dee eller supersøte Laleh på Sentrum Scene.

ALLE FESTERS MOR. Den årlige festen på Chateau Neuf, som kan huse 3000 personer.

16. mars

17. mars

KL. 20.00 Hvor skal du gå? Jo, på ekstrakonsert med Siri Nilsen. På Rockefeller.

KL. 22.00 Reggae-kveld på Leiligheten, over Rockefeller.

31. mars Foto: aAne Charlotte Spilde

KL 13.00 Loppemarked på Huseby skole i Sørkedalen. Åpent både lørdag og søndag.

KL. 21.00 På Rockefeller får du både i pose og sekk: Team Me + Jonas Alaska. Og Mikhael Paskalev som support.

Foto:Tom Øverli/NRK P3

24.-25. mars

Torsdager

Fredager

Tips

KORTFILM PÅ RINGEN KINO Gratis kortfilmvisning alle dager klokka 17.30.

JAZZ-JAM på bokCaféen. Hør, eller spill selv!

Tangokurs på KAVAKAVA for nybegynnere. Studenter betaler kun 50 kr per gang.

SKAL DU ARRANGERE NOE? Fortell oss om det! Send en kort beskrivelse til Ergo 95 40 44 43, så kanskje vi trykker det i neste kulturkalender.

Foto:flickr.com/kaete_hh

01.-23. mars

Lite å finne på? Det er mer som skjer i Oslo enn du tror. Lukk ned Facebook og gå inn på underskog.no eller detskjerioslo.no. ...tar forbehold om endringer i arrangementene.

SNITT MEG UT OG HENG MEG OPP!


Foto: Jan Lillehamre

Jobber du naken? Som medlem i Fagforbundet Ungdom står du ikke naken i arbeidslivet. Vi jobber for dine rettigheter, både som student og arbeidstaker:

 Bedre studiefinansiering  Arbeidsmiljø på studiestedet

 Sosial boligpolitikk  Riktig lønn for arbeidet

Medlemskap i Fagforbundet koster bare 250,- i året og inkluderer innboforsikring gjennom LOfavør. Bli medlem i dag: Send Fagforbundet medlem til 1980

#2 2012  

Les om HiOAs alkoholiserte fortid, gründerspirer og studenter som har en litt annerledes hverdag.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you