Page 1

ERAMET NORWAY BÆREKRAFTRAPPORT

2014


INNHOLD 04

Eramet Norway – effektivitet både for miljø og økonomi

06

Verdens ledende produsent av manganlegeringer

06

Eramet Norway – en del av konsernets manganvirksomhet

08

Eramet overalt i hverdagen

10

Eramets virksomhet i Norge

12

En byas ved smelteovnen

16

Produksjon av manganlegeringer og forbruk av råvarer

20

En viktig brikke i lokal utdanning og opplæring

22

Eramet Norways energibalanse 2014

23

Verdens grønneste manganprodusent

24

En bærebjelke for fremtidig forskning i Eramet Norway

26

Systematisk redusert støveksponering

28

Store og små miljøtiltak i Porsgrunn

3 0 Norsk ferrolegeringsindustri setter seg høye mål 32

Saudafjorden, Fedafjorden og grenlandsfjordene skal overvåkes

34

Avansert måleutstyr avekker vannlekkasjer i ovn 12

34

Etikk i leverandørkjeden

34

Avfall som ressurs

35

Nyansatte miljøingeniører styrker miljøarbeidet

38

Deponier i tråd med dagens krav og forskrifter

40

Oppdatering av utslippstillatelser

43

Utslippstall for prosessanleggene

46 HMS-tall 48

Økonomi og nøkkeltall

50 HMS-policy


Eramet Norway leverer manganlegeringer til stålprodusenter over hele verden – tuftet på norske industritradisjoner og bærekraftig høyteknologi.


LEDER

Bjørn Kolbjørnsen, administrerende direktør i Eramet Norway

Eramet Norway bidrar til å redusere belastningen på miljøet med sine produksjonsmetoder. Vi har vist over tid at våre anlegg har det minste miljøfotavtrykket i vår bransje.

4

ERAMET NORWAY – EFFEKTIVITET BÅDE FOR MILJØ OG ØKONOMI Markedet for våre produkter var i 2014 fortsatt utfordrende. Konkurransen var sterk og marginene lave. Noen av våre konkurrenter måtte ta ut kapasitet. Eramet Norway hadde imidlertid full drift, med unntak av noen planlagte vedlikeholdsstanser. Markedsforholdene tatt i betraktning ble vårt økonomiske resultat tilfredsstillende. Kostnadsforbedringsprogrammet bidro til dette, og arbeidet her sikrer at Eramet Norway fortsatt vil være en av verdens mest effektive produsenter av manganlegeringer også i årene fremover. Vi videreforedler naturressurser; ren norsk energi og rik manganmalm er de to viktigste hovedkomponentene som også gjør vår prosess effektiv med hensyn til CO2-utslipp og energieffektivitet. Imidlertid ser vi også her potensialer for forbedring.

Vi skal utvikle en ny og mer klimavennlig teknologi I 2014 startet vi Eramet Norways masterprosjekt for utvikling og implementering av ny og klimavennlig teknologi med potensial for økt produktivitet, reduksjon av CO2-utslipp og mer effektiv energiutnyttelse i våre prosessanlegg i Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal. Prosjektet er fundert på flere års FoU-arbeid. Dette arbeidet viser et potensial for å redusere spesifikt energiforbruk og CO2-utslipp med inntil ti prosent. For prosessanlegget i Sauda vil prosjektet også kunne medføre en økt energiutnyttelse på 30 prosent. Dette er et stort og langsiktig prosjekt som vil kreve målrettet arbeid i mange år fremover. Konseptstudiet som startet 2014, skal lede frem til en prosjektplan for det videre arbeidet i løpet av første halvår 2015. Enova har støttet konseptfasen med nærmere en million kroner. Den opplagte fordelen med prosjektet er at

bedriftsøkonomi og miljø går hånd i hånd. Det vil styrke vår konkurranseposisjon å drive enda mer energieffektivt. Prosjektets utfordringer ligger i investeringsnivået og risikoen for ikke å lykkes, til tross for ti års forskning. Heldigvis for oss er norske myndigheter kjent med slike utfordringer og viser stor vilje til å bidra til en vellykket prosjektgjennomføring. Vi har god dialog med både Enova og Innovasjon Norge i vårt arbeid.

Grønne skift siden 1950-tallet Vi har alltid hatt god dialog med myndighetene. Over tid kan vi vise til en kontinuerlig forbedring som gjør at vi er et av manganprosessanleggene i verden med minst miljøfotavtrykk. Viktige «grønne skift» i denne utviklingen har vært at vi på begynnelsen av 1950-tallet installerte verdens første lukkede manganovn, noe som gav en vesentlig reduksjon av utslipp til luft. På 1990-tallet utviklet vi våre egne renseanlegg for prosessvann, noe som medførte reduserte utslipp til sjø. Tidlig på 2000-tallet utviklet og bygde vi som den første bedriften i vår bransje, renseanlegg for tungmetaller i ovnsgass. Vårt neste bidrag er som beskrevet, å sikre en mer klimavennlig produksjon. Dette er et stort løft, og vi er takknemlige for at norske myndigheter spiller på lag med oss. Vi er en del av norsk prosessindustri og foredler naturressurser til produkter som er viktige i folks hverdag. Vårt samfunnsansvar strekker seg imidlertid lenger enn dette. Vi skal være bevisste på hvordan vår produksjon og våre produkter påvirker naturen – og sørge for at vi også i fremtiden oppnår kontinuerlige forbedringer. Eramet Norway skal vise vei og fortsatt være en av verdens mest bærekraftige produsenter av manganlegeringer.

ERAMET NORWAY


BÆREKRAFTRAPPORT 2014

5


ERAMET-KONSERNET

VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV MANGANLEGERINGER Det franske ERAMET-konsernet er verdens nest største produsent av manganmalm og manganlegeringer og verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer. Konsernet konsentrerer sin virksomhet rundt gruvedrift og metallurgisk industri og er en stor internasjonal aktør på forretningsområdene spesialstål, mangan og nikkel. OM MANGAN

14 000 ANSATTE I ERAMET-KONSERNET PÅ VERDENSBASIS

Mangan er et metallisk grunnstoff som tilhører gruppe 7 i grunnstoffenes periodesystem. Rent mangan er et stålgrått metall. Det er hardt, men samtidig så sprøtt at det lar seg pulverisere. På verdensbasis finnes det store manganforekomster. I jordskorpen finnes det cirka 900 ppm, noe som gjør det til det nest vanligste tungmetallet etter jern. Det utvinnes hovedsakelig fra mineralet pyrolusitt (MnO2), på norsk ofte kalt brunstein. Over 80 prosent av forekomstene finnes i Sør-Afrika og Ukraina. Andre viktige forekomster er i Kina, Australia, Brasil, Gabon, India og Mexico. Mangan finnes også som knoller på bunnen på store havdyp.

PRODUKTETS BRUKSOMRÅDER

6 000

ANSATTE I MANGAN-DIVISJONEN PÅ VERDENSBASIS

Mangan er nødvendig for å gjøre stål seigt og slitesterkt. Til ett tonn stål brukes omtrent ti kilo manganlegeringer.

26 MRD NOK

Nærmere 90 prosent av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av rustfritt stål, stål til bygg- og anleggssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien samt spesialstål til luft- og romfartssektoren.

OMSATTE KONSERNET FOR I 2014

6

ERAMET NORWAY


ERAMET NORWAY

ERAMET NORWAY – EN DEL AV KONSERNETS MANGANVIRKSOMHET Eramet Norway er en del av ERAMETs manganvirksomhet, med prosessanlegg i Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn samt en FoU-gruppe i Trondheim. Selskapet sysselsetter rundt 530 medarbeidere og er den delen av ERAMETkonsernet som produserer nest mest manganmalm og manganlegeringer på verdensbasis. Fra smelteverk til moderne prosessanlegg De norske prosessanleggene viderefører tradisjonene og kompetansen som norsk ferrolegeringsindustri har opparbeidet seg siden industrialiseringen av Norge skjøt fart på begynnelsen av 1900-tallet. Eramet Norway leverer i dag manganlegeringer til den internasjonale stålindustrien.

Verdens reneste manganlegeringsproduksjon Eramet Norway har for lengst forstått at en grønn fastlandsindustri er Norges fremtid. Fra 1999 hvor ERAMET overtok prosessanleggene fra Elkem, har det blitt brukt cirka en halv milliard kroner for å utvikle og installere ny miljøteknologi. I dag kan Eramet Norway stolt skilte med at de driver verdens reneste manganlegeringsproduksjon.

Eramet Norway sysselsetter rundt 530 medarbeidere og hører til den delen av Eramet-konsernet som produserer nest mest manganmalm og manganlegeringer på verdensbasis.

All produksjon eksporteres Eramet Norway eksporterer all sin produksjon av manganlegeringer hovedsakelig til Europa og Nord-Amerika. Anleggene transporterer 98 prosent av sin produksjon med båt og det resterende med bil.

Metallurgi er et bredt fagfelt med lange tradisjoner i den norske ferrolegeringsindustrien. Internasjonalt har Norge en sterk posisjon i denne industrien. Metallurgi er metallteknologi. Yrkesgruppen som arbeider innenfor dette fagområdet, strekker seg fra lærlinger og prosessoperatører til forskere med doktorgrad. Vi snakker om moderne metallteknologi – en teknologi som gjennom årenes løp har blitt stadig mer bærekraftig.

Organisasjonsfilosofi Eramet Norway opererer med en ekstremt flat organisasjonsstruktur, bygget på en sterkt medvirkningsbasert organisasjonsfilosofi og den nordiske samarbeidsmodellen.

Eramet Norway forsyner verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer av svært høy kvalitet, og har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å matche.

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

NORSK METALLURGIKOMPETANSE I VERDENSTOPPEN

INTERNASJONAL KONKURRANSEKRAFT En utfordring ved å drive og videreutvikle virksomheten i Norge er at vi sammen med norske myndigheter må tilpasse våre rammebetingelser på en måte som skaper et grunnlag for å styrke vår internasjonale konkurransekraft. Eramet Norway har god dialog med myndigheter og andre relevante aktører.

7


PRODUKTET

ERAMET overalt i hverdagen Stål og jern er viktige byggematerialer i et moderne samfunn. På samme måte som benbygningen vår trenger kalsium for å bli sterk, er mangan nødvendig for å gjøre stålet seigt og slitesterkt. Til ett tonn stål brukes omtrent ti kilo manganlegeringer.

NÆRMERE 90 PROSENT av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av rustfritt stål, stål til bygg- og anleggssektoren, luft- og romfartssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien. Bygg- og anleggsmarkedet alene står for mer enn halvparten av verdens stålforbruk.

8

ERAMET NORWAY


OVERALT HVOR DU FERDES vil du støte på produkter som inneholder manganlegeringer. Eramet Norway forsyner verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer i svært høy kvalitet. I prosessanleggene i Norge foredles manganet og prosesseres til ferromangan og silikomangan. Disse tilsatsstoffene utgjør fra én til ti prosent av stålsammensetningen avhengig av kvaliteten.

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

9


ERAMETS VIRKSOMHET I NORGE

Eramet Norway er tuftet på lange industritradisjoner. De tre prosessanleggene har en lokal og helnorsk forankring mellom fjord og fjell i Rogaland, Aust-Agder og Telemark.

TRONDHEIM

ERAMET NORWAY SAUDA Sauda ligger nord-øst i Rogaland og har rundt 5000 innbyggere. Kraftutbyggingen i Saudavassdraget på begynnelsen av 1900tallet la grunnlaget for industrieventyret i Sauda. I 2014 har prosessanlegget i Sauda 175 ansatte og er med sine to 40 MW-ovner og raffineringsanlegg det største FeMn-prosessanlegget i Nord-Europa. Produksjonen er mer enn doblet siden 1960-tallet, og nærmere 70 prosent av omsetningen er basert på raffinerte produkter. Kraftforbruket er opp mot 730 GWh ved fullt utnyttet kapasitet. Målt i antall produserte tonn er prosessanlegget i Sauda det største i Eramet Norway-familien. Eramet Norway Sauda har også den høyeste produksjonen av raffinerte FeMn-legeringer og prosesserer om lag 60 prosent av manganmalmen i selskapet.

SAUDA

PORSGRUNN KRAGERØ KVINESDAL

EIERSKAP I KVARTSBRUDD, GEORG TVEIT AS.

Eramet Norway Sauda er en hjørnesteinsbedrift i kommunen og utøver samfunnsansvar på en måte som skaper gjensidig nytte for bedriften og våre interessenter. I 2015 runder prosessanlegget 100 år med visjonen ”Klar for 100 nye år i Sauda”!

10

ERAMET NORWAY


UTVIKLINGSGRUPPEN I TRONDHEIM Eramet Norways utviklingsgruppe i Trondheim består av tre forskere med tilgang til utstyr og kompetanse knyttet til NTNU og SINTEF. Utviklingsgruppen er et anerkjent ekspertteam innenfor anvendt forskning. Her arbeides det hele tiden for økt innsikt. Utviklingsgruppen assisterer prosessanleggene i Kvinesdal, Sauda og Porsgrunn samt driver med nyskaping og formidling av kunnskap innad i Eramet Norway.

ERAMET NORWAY PORSGRUNN Porsgrunn ligger i Telemark fylke og har rundt 35 000 innbyggere. Prosessanlegget ble etablert i 1913 og er et moderne og høyteknologisk selskap med lange tradisjoner. Den gjennomsnittlige ansienniteten er på hele 23 år, og det er ikke uvanlig å møte på andreog tredjegenerasjons ansatte ved smelteovnene. Prosessanlegget er en attraktiv arbeidsplass i regionen, og i dag er det 159 medarbeidere ved anlegget. Eramet Norway Porsgrunn produserer med sine to ovner og raffineringsanlegg cirka 65 000 tonn silikomangan og 115 000 tonn raffinert ferro-mangan i året. Bedriften har et årlig kraftforbruk på 570 GWh, og av dette gjenvinner bedriften opp mot 200 GWh kjemisk energi gjennom sin leveranse av CO-gass til Yaras ammoniakkbedrift på Herøya.

ERAMET NORWAY KVINESDAL Eramet Norway Kvinesdal har en sentral beliggenhet i Listerregionen og ble etablert i 1974. Kvinesdal har cirka 5800 fastboende, og 206 av dem arbeider i Eramet Norway. Det moderne prosessanlegget utmerker seg med stor fleksibilitet og stort engasjement i lokalsamfunnet, og sitter i førersetet når det gjelder energigjenvinning, fleksibilitet, utslippskrav og ikke minst kundetilfredsstillelse. Bedriften forbruker 750 GWh (750 000 000 kWh) elektrisk energi i året og har satset stort på energigjenvinning. Så tidlig som i 1981 ble det bygget et eget varmekraftverk, som produserer nærmere 90 GWh i året til sentralnettet, mens overskuddsvann brukes både internt i prosessanlegget og av eksterne kunder. Blant de eksterne kundene finnes det blant annet et oppdrettsanlegg for piggvar, som nyttiggjør seg det varme vannet. Her produseres det 250 tonn piggvar i året. Det varme vannet går også til oppvarming av verkstedhaller på utsiden av anleggsområdet. I dag er fem kunder tilknyttet fjernvarmeanlegget, som ble bygget i 2007. Vann pumpes inn til verkstedhallene og varmer dem opp.

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

11


MILJØ OG BÆREKRAFT

En byas ved smelteovnen

Torstein Tvedt Solberg Medlem av finanskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Rogaland

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det var å gå alene inn fabrikkporten første dag. Sola var så vidt stått opp; jeg skulle ha sommerjobb på et smelteverk og var skikkelig nervøs. Selv en byas fra Stavanger forstår at metall som holder 1500 grader, ikke er til å spøke med. Spenningen ble raskt til fasinasjon og respekt. Smelteverket var ikke en skitten rest av en industri på hell, men en høyteknologisk bedrift i konstant fornying. Folka jeg traff, hadde en enorm stolthet; over faget, smelteverket og produktet, som flere år på skolebenken aldri ville lært dem. En uke i Sauda lærte meg mer enn hele det første året jeg har hatt på Stortinget.

Tesla-mangan og norsk industrihistorie Jeg tok min første sommerjobb som stortingsmann i Sauda fordi det er her norsk industrihistorie, og dermed norsk arbeiderhistorie, har blitt skapt. Fra streiken i 1970, via CO2-kompensasjonsordningen, permitteringsreglene og industrikraftregimet går det en rød tråd, der Sauda smelteverk står skrevet med store bokstaver. Det er ikke bare mangan til Teslabiler som lages her, det er også bærebjelkene i norsk industripolitikk.

En opplagt hundreåring Sauda har ikke sett til Oslo eller Stavanger; Sauda har rettet blikket ut i verden. Smelteverket har ikke brukt

12

tid på nostalgi; blikket har alltid vært rettet fremover. Investeringer for mangfoldige millioner har resultert i en av verdens mest energieffektive og reneste industribedrifter. Når produksjonen er mer enn doblet siden 1960-tallet, skyldes det en kombinasjon av godt håndverk, innovasjon og fremtidstro. Er det noe gjengen på skiftet viste meg, er det at verdens beste mangan ikke lager seg selv. Det er resultatet av hardt arbeid og godt håndverk. Det er oppskriften på en sprek 100-åring, og grunnen til at smelteverket i Sauda har minst 100 gode år til foran seg.

Fremtiden skapes i industrien Det finnes nok av dommedagsprofeter som uten betaling spår industridød i Norge. Vi skal visst leve av å lage apper, av å klippe hår og flytte papirer. I mitt fremtidsscenario har smelteverkene og industrien en sentral plass. Det er her noen av de mest banebrytende nyskapingene vil finne sted; nyskapinger som tar oss de nødvendige skrittene frem mot en fornybar verden. I Sauda har smelteverket gått fra kullsvart, urenset røyk fra fabrikkpiper til tilnærmet nullut-

slipp. Den gjengen jeg ble kjent med den sommeren, er bare så vidt i gang. Oslo må innse at det er her fremtiden skapes. Politikkens jobb er å legge til rette for at det skal skje, og i hvert fall ikke forhindre det.

Se til Sauda! I Sauda har fellesskapet alltid løftet sammen og bygget stolte katedraler. Isfri fotballbane, flunkende ny ungdomsskole, full barnehagedekning, kulturskole i Folkets Hus, vannkraftverket Saudafallene og et yrende næringsliv. Aldri før har jeg besøkt et sted der samholdet er så sterkt, ikke bare i historien, men også i livene saudabuene lever i dag. Resten av Norge har mye å lære av Sauda. Jeg kommer aldri til å glemme det tydelige fellesskapet – på pauserommet, på Kiwi-butikken. Jeg dro fra Sauda styrket i troen på industriens fremtid, med tydelige budskap fra pauserommet i bagasjen og en visshet om at vi snart ses igjen.

ERAMET NORWAY


“Oslo må innse at det er her fremtiden skapes. Politikkens jobb er å legge til rette for at det skal skje” Torstein Tvedt Solberg, medlem av finanskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Rogaland

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

13


Eramet Norway har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å matche.

14

ERAMET NORWAY


BÆREKRAFTRAPPORT 2014

15


PRODUKSJON OG PROSESS

PRODUKSJON AV MANGANLEGERINGER OG FORBRUK AV RÅVARER KOKS MALM

Karbon som reduksjonsmiddel.

Mangankilde.

SLAGGDANNERE Gir slaggen bedre viskositet (flytbarhet) og sørger for riktig kjemisk sammensetning for å få optimal manganreduksjon.

MANGANPROSESSEN (FeMn)

ELEKTRODER C (koks)

Tilfører prosessen elektrisk energi, tilsvarende forbruket til 20 000 husstander.

OVN Ovn som tåler temperaturer på over 2000 OC

MnO2 (mangan)

CO2

CO

Overflate

Temperatur i charge: 200 0C

2MnO2 + CO = Mn2O3 + CO2 3Mn2O3 + CO = 2Mn3O4 + CO2

Temperatur i charge: 400 0C

Temperatur i charge: 800 0C

Mn3O4 + CO = 3MnO + CO2

Koksseng Slagg

1 250 0C MnO + C = Mn + CO Metallbad 1 400 0C

885 000

TONN MANGANMALM

16

221 000 84 000 TONN METALLURGISK KOKS

TONN KVARTS

ERAMET NORWAY


PRODUKSJON OG PROSESS

RÅVARER FRA EGEN GRUVE Eramet Norway håndterer årlig betydelige mengder råstoffer i produksjonen. Råstoffene kommer fra både utenlandske og norske leverandører, og er i hovedsak: • manganmalm • metallurgisk koks • kvarts og kalkstein

INNSATSFAKTORER Andre viktige innsatsfaktorer er elektrodemasse og metalliske silisiumkilder. Det produseres og forbrukes betydelige mengder internprodukter – som forflyttes både internt i prosessanlegget, og de tre prosessanleggene imellom.

HØYTEKNOLOGI I VERDENSTOPPEN Eramet Norway har mer enn hundre års erfaring med å lage ulike manganlegeringer. Denne kunnskapen, utviklet gjennom generasjoner, er Eramet Norways viktigste ressurs og verdi. Og det er denne kompetansen som har gjort selskapet ledende innenfor smelting og raffinering av manganlegeringer. Selve raffineringsprosessen er i dag en avansert, høyteknologisk prosess, som få andre land i verden klarer å matche. Fra den optimale blandingen av malm og koks mikses og fylles i ovnen, til styringen av den avgjørende raffineringsprosessen, er presisjon og erfaring avgjørende. Ved hjelp av et avansert styringssystem overvåkes hvert minste ledd i produksjonen, og fortløpende tar laboratoriene detaljprøver for å teste kvaliteten.

ELEKTRISK ENERGIFORBRUK Samlet elektrisk energiforbruk til smelteprosesser og som hjelpekraft var i 2014 rundt 1,94 TWh. Som termiske energikilder var behovet for naturgass og propan på nesten 1 000 tonn. Eramet Norway er også en av landets største forbruker av industrigasser i produksjonsprosessene, spesielt flytende oksygen.

14 000

TONN ANVENDT ELEKTRODEMASSE

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

1,94 TWH 1 000 SAMLET ELEKTRISK ENERGIFORBRUK/ HJELPEKRAFT

TONN NATURGASS OG PROPAN

17


TRANSPORT

Eramet Norway eksporterer all sin produksjon av manganlegeringer hovedsakelig til Europa og Nord-Amerika, og transporterer 98 % med b책t og 2 % med bil.

18

ERAMET NORWAY


TILLIT ER GRUNNLAGET FOR VÅR SUKSESS

Vise samfunnsansvar Overholde krav

SAMFUNN

Overholde krav Overholde krav

Oppnå målsettinger

EIERE

NABOER

Respondere

Gjennomføre planer Få avkastning på kapital

Lytte og involvere

ANSATTE

LEVERANDØRER

Trygge arbeidsplasser Overholde krav

Klare rammer

KUNDER

Ansattes medvirkning

Forutsigbar adferd

Utviklingsmuligheter

Leveransesikkerhet

Kvalitet Service

Samarbeider om kunnskap

Støtte til nærmiljøet

Gjennom IndustriClusteret Grenland, Eyde-nettverket og EnergiRike engasjerer vi oss i møteplasser som har stor betydning for gjensidig kunnskapsbygging mellom myndigheter, politikere, kompetansemiljøer og vår industri om viktige, felles utfordringer.

Eramet Norway støtter lag, organisasjoner, kultur aktiviteter og enkelttiltak på de ulike produksjonsstedene. Det er viktig at samfunnet rundt selskapets virksomheter gir varierte muligheter for kultur- og fritidsaktiviteter.


UTDANNING OG LÆRLINGER

En viktig brikke i lokal utdanning og opplæring Eramet Norways tre prosessanlegg giver med lokale tradisjoner og lokal gode tilgang på fornybar og miljøer verdifulle springbrett for ungdom i forankring. Dette gir lærlingene det vennlig energi, og selskapets lange distriktene. Lærlingordningen har røtbeste utgangspunktet. Læretiden er erfaring innenfor ferrolegeringer, gjør ter helt tilbake til middelalderen og er som regel de unges første møte med at Eramet Norway står sterkt rustet for historisk sett en viktig rekrutfremtiden. Men bærebjelken teringsordning. Men det er i selskapet er fortsatt den også et viktig samfunnsansvar skolerte og høyt motiverte Vi trenger medarbeidere som å bidra til nødvendige lærlinarbeidsstyrken. er dyktige innenfor selskapets geplasser. Eramet Norways Den sittende regjeringen har kjernekompetanseområder, og lærlingesystem er motivert av pekt på at yrkesfagene skal begge deler. styrkes, og at det må gjøres som ønsker en videre karriere – Hvert år tar Eramet Norway mer for å sikre flere lærling­ i teknologisk retning. inn mellom 20 og 30 nye plasser. Dette er helt i tråd Det å supplere teoretisk læring lærlinger, forteller Leif Ljung, med Eramet Norways praksis lærlingskoordinator i Sauda. på området. Samtidig føyer med praktisk trening gir – Til enhver tid har vi cirka 70 Eramet Norways lærlingeaktilærlingene en smart start. lærlinger innenfor åtte ulike viteter seg inn i en lang rekke fagkategorier. I tillegg driver aktiviteter av samfunns­messig arbeidslivet; den trygge tilværelsen de vi mange prosjektrelaterte prosesser verdi, i selskapets regi. kjenner fra tiden ved skolebenken er i samarbeid med forskjellige utdanover. De lærlingeansvarlige er bevisst ningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Et godt sted å være! på dette, og loser lærlingene smerteEramet Norway trenger ansatte som fritt inn i arbeidslivet. Nært samarbeid med lokale er dyktige innenfor selskapets kjerne– Alle som tegner lærekontrakt med videregående skoler kompetanseområder, og som ønsker oss, går en spennende og variert tid i Prosessanleggene samarbeider tett en videre karriere i teknologisk retmøte. Samtidig blir de godt ivaretatt, med videregående skoler, særlig i de ning. Fagutdanning er en flott vei inn i både faglig og sosialt, bekrefter Ljung. yrkesfaglige studieprogrammene. arbeidslivet. Det å kunne supplere den – Den første dagen i bedriften får Spesielt kommer dette til uttrykk i teoretiske læringen med praktisk trelærlingene utnevnt en fadder eller en faget ”Prosjekt til fordypning (PTF)”, ning, sammen med kollegaer i et godt instruktør, som sammen med en fagsom var en av de viktigste endringene arbeidsmiljø, gir en god inngang til lig leder får ansvaret for lærlingen og etter Kunnskapsløftet i 2006. arbeidslivet. Tidvis har selskapet også dens faglige utvikling. Fadderen skal – Hver vår og høst får prosessanlegbehov for personer som ønsker en dessuten hjelpe til, slik at lærlingen gene i Kvinesdal, Sauda og Porsgrunn jobb hvor ledelse og utvikling av problir kjent med arbeidsmiljøet og nye besøk av skolelever fra lokalmiljøet. sesser og medarbeidere i selskapets kollegaer. Dette er en svært verdifull måte for samordnede fellesfunksjoner, som oss å bli kjent med fremtidige lærlinomfatter økonomi, HR, IT, innkjøp og En attraktiv arbeidsgiver ger på, fortsetter Ljung. logistikkfunksjoner. Prosessanleggene i Eramet Norway er spennende arbeidsplasser. Norges Eramet Norway er en stabil arbeids-

20

ERAMET NORWAY


“Vi vil helt klart anbefale andre jenter å prøve det samme.” Stine og Synne, lærlinger i Sauda

En internasjonal arbeidsplass Organiseringen av læreplassene i Eramet Norway er profesjonell og både faglig og sosialt godt tilrettelagt. Læreforholdet innledes med at det inngås en skriftlig lærekontrakt mellom lærlingen og bedriften. Erfarne fagarbeidere står for den

BÆREKRAFTRAPPORT 2013 2014

praktiske opplæringen i faget, mens faglige ledere sørger for at bedriften tilrettelegger opplæringen og sikrer at lærlingene får et optimalt faglig utbytte av den. Utover dette har Eramet Norway lange tradisjoner for å legge forholdene til rette for alle ansatte som ønsker å

ta høyere utdannelse – både praktisk og økonomisk. Det er også muligheter for internasjonal utveksling. Dessuten vil alle som jobber i Eramet Norway møte og jobbe sammen med utenlandske kolleger, som jobber som en del av den lokale organisasjonen.

21


MILJØ OG BÆREKRAFT

ERAMET NORWAYS ENERGIBALANSE I 2014 Både prosessanlegget i Sauda og prosessanlegget i Porsgrunn ble ISO-50001sertifisert i 2014. Dermed har alle de tre manganprosessanleggene i selskapet, inkludert Kvinesdal, formell fokus på systematisk energihusholdning. Dette fokuset vil styrke det bærekraftige grunnlaget for vår energiintensive virksomhet. Eramet Norways energiforbruk kan deles inn i tre hovedgrupperinger, der «elektroner» og «hydrokarboner» representerer rundt 45 prosent hver av det samlede energiforbruket på 4,2 TWh for 2014. De resterende 10 prosentene er knyttet til energiinnholdet i forbruket av metallisk materiale (silisium og mangan) i ovns- og raffineringsprosessene. Det samlede forbruket av

Elektrisk energi: 1.944 GWh

Karbonmaterialer: 1.824 GWh

elektrisk energi på 1,94 TWh, fordelte seg på henholdsvis Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal med 0,55 TWh, 0,67 TWh og 0,72 TWh. Koks og antrasitt brukes primært som reduksjonsmateriale i smelteovnene, men energiinnholdet er tatt med i beregningen med 1,82 TWh i balanseoppsettet. Med en salgbar produksjon i en størrelsesorden på 484 000 tonn manganlegeringer, finner vi beregningsmessig at 1,89 TWh energi er bakt inn som energi i disse produktene – eller rundt 44 prosent av tilført samlet energi inn i prosessene for standard og raffinert FeMn og SiMn.

Lavere gjenvinning i 2014 Den store utfordringen er i neste omgang hva vi klarer å gjenvinne av energi i brensel og varmestrømmer som luft og vann. For 2014 ble gjenvinningen noe lavere enn normalt, med cirka 0,4 TWh. Dette tilsvarer 10 prosent av den tilførte energien. En del av forklaringen på dette er at det ble gjennomført en større reparasjon på energigjenvinningsanlegget

46%

43%

i Kvinesdal som strakk seg over flere måneder.

Ovnsgass til Yara og varmt vann til fiskeoppdrett Betydelige bidrag til gjenvinningsbalansen gir leveransen av ovnsgass til Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn, varmtvannleveranser til fiskeoppdrett i Kvinesdal og intern bruk av ovnsgass til ildfastaktiviteter og bygningsoppvarming i Sauda. Eramet Norway endte opp med en restpost på nesten 2 TWh tapt energi. Tiltak som skal iverksettes for å redusere denne posten, er under planlegging på en rekke områder. Tiltakene er rangert i forhold til investeringsbehov, gjennomføringstid og gevinstpotensial. Det er ikke å se bort ifra at investeringskostnadene for enkelte tiltak er til dels store. I tillegg kommer at premieringen er vesensforskjellig for elektroner og termisk/ kjemisk energi. Dessuten har lokaliseringsmessige forhold betydning for attraktiviteten på gjenvunnet energi.

44% Selskapets aktiviteter og prosesser 4.235 GWh

Gjenvunnet energi: 420 GWh

10% 46%

Metalliske kilder: 467 GWh

Energi som varme i produksjoner: 1.859 GWh

Energitap: 1.956 GWh

11%

22

ERAMET NORWAY


VERDENS GRØNNESTE MANGANPRODUSENT Prosessanleggene i Eramet Norway har i løpet av de siste tiårene utviklet seg til å bli verdens grønneste manganprodusenter.

Med målsetting om et bærekraftig samfunn MILJØSTIFTELSEN BELLONA Miljøstiftelsen Bellona er en uavhengig ideell stiftelse som arbeider for å løse verdens klimautfordringer blant annet gjennom å identifisere og gjennomføre bærekraftige klimaløsninger. Stiftelsen arbeider med økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Bellona er engasjert i de viktigste nasjonale og internasjonale miljøspørsmål i verden i dag.

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

Samtidig som både kunder, forbrukere og offentlige myndigheter stiller høye krav til Eramet Norways innovasjonsevne, er vårt mål å være best i klassen på grønn manganproduksjon. Det forventes at selskapet som en aktør i prosessindustrien, strekker seg langt for å bidra til å bygge et felles bærekraftig samfunn, noe som er helt i tråd med våre egne holdninger.

Bellona – en viktig alliert

Norway og Bellona et formalisert samarbeid, der målsettingen er å utnytte hverandres spisskompetanse for å bedre selskapets miljøresultater. Eramet Norways Bærekraftrapport gir et dekkende bilde av alt arbeidet og de omfattende investeringene som legges ned i arbeidet med å redusere prosessanleggenes miljøfotavtrykk. Vi har kommet en lang vei. Mens farfar ble utsatt for stor risiko på arbeidsplassen og hans nærmiljø måtte tåle enorme helsefarlige utslipp, er barnebarnets arbeidsplass og nærmiljø langt på vei skånet for giftig miljøforurensning. Eramet Norway bidrar til å skape en fornybar verden.

Som et ledd i dette arbeidet har Eramet

23


FORSKNING OG UTVIKLING

En bærebjelke for fremtidig forskning i Eramet Norway Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) spiller en nøkkelrolle i den fremtidige forskningen i Eramet Norway, som satser tungt på forskning og utvikling. Utviklingsgruppen i Trondheim gjennomfører anvendt forskning i samarbeid med både konsernets forskningssenter Eramet Research, bransjeforeningen Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF), SINTEF og NTNU. Dette arbeidet gir støtte til kontinuerlig forbedring og innovasjon i prosessanleggene. I 2014 ble Eramet Norway med på SFI-initiativet, som vil styrke FoU og rekruttering for bedriften betraktelig.

En mer ressurseffektiv og bærekraftig metallindustri 21. november 2014 offentliggjorde Forskningsrådet at et foreslått samarbeid som involverer

nesten hele den norske metallurgiske industrien, fikk tildelt status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Hovedmålet til SFI er å styrke fremtiden for den metallurgiske industrien ved å gjøre den mer ressurseffektiv og bærekraftig. Vertsinstitusjon er NTNU og forskningspartnere er SINTEF og Teknova. I tillegg til Eramet Norway omfatter bedriftspartnerne flere andre store og forskningsaktive industribedrifter, blant annet Hydro, Elkem, TiZir og Alstom. Senteret for forskningsdrevet innovasjon skal drives i åtte år med et samlet budsjett på en kvart milliard kroner.

SFI skal bidra til følgende viktige aspekter for Eramet Norway i fremtiden:

SENTER FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON (SFI) SFI-ordningen skal styr­ke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært sam­arbeid mellom FoU-akti­ve bedrifter og fremstå­ende forskningsmiljøer. SFI skal utvikle kompe­tanse på høyt interna­sjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping og på denne måten styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning.

> Utvikling av modeller til å løse industrielle utfordringer > Fundamental kunnskap rundt sentrale metallurgiske prosesser > Innovative løsninger for avfallsmaterialer, spesielt slam > Reduksjon av støvutslipp, groing i avgasskanaler og bedre miljømåleteknikker > Utdanning av sivilingeniører og PhD på høyt faglig nivå

innen metallurgi og andre relevante fagfelter

> Samarbeid på tvers av industribedrifter for å løse miljøutfordringer.

24

ERAMET NORWAY


Prosessanlegg i Norge Aluminium

Innovasjon Norge

Silikon/ferrosilikon

Spin Off selskaper

Ferromangan, silikomangan SiC2, TiO2

Ironman

Sjeldne jordarter

Ni, Zn, Cu, Co Stål

Horizon 2020

Aluminiumsindustrien SFI metallproduksjon

Ferrolegeringsindustrien

Saint Gobain

SilMag

Celsa AS Alstom

TiZir

SFI Metal Production-Struktur Innovasjonsprosjekter

SFI

Støping av lettmetaller

Koblete Research Domains

Primær metallproduksjon

2

Samfunn

Industri

1 fundamentals and modelling

4

3 Utslipp og miljø

Raffinering og gjenvinning

Materialer og samfunn

5 BÆREKRAFTRAPPORT 2014

2014.04.24

PhD postdoc

25


FORSKNING OG UTVIKLING

Systematisk redusert støveksponering Hvor sterkt du eksponeres for støv, avhenger av hvor du oppholder deg, hva du gjør og hvordan du gjør det. En operatør utsettes for støv i en kort periode hver dag. Det er ikke uvanlig at 80 prosent av støvbelastningen begrenser seg til mindre enn 10 prosent av arbeidstiden. Gjennom en ny kartleggingsmetode som kalles PIMEX, er det enkelt å få en god og konkret forståelse av hvordan dette henger sammen. Kartleggingsmetoden gjør det langt enklere å iverksette tiltak både med hensyn til arbeidsmetoder, oppholdssted og utstyr.

Picture Mix Exposure Ordet PIMEX er en forkortelse for Picture Mix Exposure. PIMEX er en kartleggingsmetode der arbeidsoperasjoner blir filmet, samtidig som konsentrasjonen av støv vises grafisk. Støvkonsentrasjon blir registrert av en elektronisk støvmåler som operatøren bærer på seg, og data blir overført trådløst til en PC som er koblet til kamera og fungerer som opptaksenhet.

Forløpende rapportering til Arbeidstilsynet PIMEX brukes primært i forbedringsprosesser, men også til dokumentasjon. Når tiltak er iverksatt, blir støvbelastningen målt på en tradisjonell, gravimetrisk måte med målepumpe gjennom et helt skift. Det er disse tallene som blir sammenlignet med grenseverdien for støv, og deretter blir rapportert til Arbeidstilsynet. Selv om nivået i løpet av en arbeidsdag kan være forsvarlig, kan eksponeringen i enkelte øyeblikk likevel være så høy at dette ikke er fullt forsvarlig. En kvantifisering av korttidseksponering er komplisert siden det dreier seg om små

26

mengder. PIMEX gir et bilde av slike situasjoner, og målet er å tallfeste disse.

Semikvantitative målinger PIMEX er utviklet som et pedagogisk hjelpemiddel for å lære å unngå støv- eller gasseksponering. Eramet Norway dokumenterer også målingene på en måte som kan sammenlignes over tid. Arbeidstilsynet ønsker at Eramet Norway kvantifiserer korttidseksponering i sine rapporter, og med erfaring og videreutvikling skal vi greie å gjøre målingene semikvantitative.

Sentralstøvsuging erstatter rengjøring med kost Det har kommet fram mange erkjennelser i løpet av kartleggingen med PIMEX. Det er iverksatt flere tiltak som ellers ikke ville ha blitt vurdert som nødvendige. Generelt er noe av det mest tydelige i kartleggingen at rengjøring med kost gir sterk støveksponering, og derfor er helsefarlig. Sentralstøvsuging er stort sett den eneste akseptable rengjøringsmetoden i prosessområdene. Eramet Norway Porsgrunn har i år begynt arbeidet med å forberede investeringen i et nytt avsugsanlegg i knusehallen. Prosjektet Nytt avsugsanlegg i knusehall ENP omfatter et nytt støvavsug med avtrekkskanaler og filteranlegg. Dette anlegget skal ivareta alle krav til avtrekkskapasitet og dermed bidra til å redusere diffuse utslipp og forbedre innemiljøet betraktelig.

PIMEX – PICTURE MIX EXPOSURE PIMEX er en kartleggingsmetode der arbeidsoperasjoner blir filmet, samtidig som konsentrasjonen av støv vises grafisk. Støvkonsentrasjon blir registrert av en elektronisk støvmåler som operatøren bærer på seg, og data blir overført trådløst til en PC som er koblet til kamera og fungerer som opptaksenhet.

ERAMET NORWAY


BÆREKRAFTRAPPORT 2014

27


ERAMET NORWAY PORSGRUNN

STORE OG SMÅ MILJØTILTAK I PORSGRUNN ANSETTELSE AV MILJØINGENIØR Miljøingeniør Elke Kummer kom til Eramet Norway Porsgrunn fra Veolia Miljø Industri / Norsk Gjenvinning. Hun studerte prosessog miljøteknikk i Wismar i Tyskland og arbeidet som prosjektleder innen industrirengjøring i hjemlandet før hun flyttet til Norge. Du kan lese mer om Eramet Norways miljøingeniørsatsning på side 35.

REKORDLEVERANSE AV OVNSGASS TIL YARA Ovnsgass leveres til Yara for energigjenvinning. Aldri har det blitt levert et større volum til Yara enn i 2014. Hele 210 HWh ovnsgass ble levert i året som gikk.

I Porsgrunn har vi fortsatt arbeidet med å redusere prosessanleggets miljøfotavtrykk i 2014, et år som ble preget av flere større milepæler i miljøarbeidet. Eramet Norway Porsgrunn ble i 2014 sertifisert etter ISO 50001 for implementering av energiledelse. Sertifiseringen innebærer en sterk forpliktelse til både arbeidsmetodikk og oppfølging, og ikke minst innebærer den et krav om å sette energiforbruk, utslipp og gjenvinning på dagsorden. Leveransene av ovnsgass til Yara for energigjenvinning, inngår i dette arbeidet. Aldri har det blitt levert et større volum til Yara enn i 2014. I tillegg har vi gjennomført flere større og mindre ENØK-prosjekter, som videre utbygging av nærvarmenettet ved å utnytte kjølevann fra hvelvet på ovn 11 til oppvarming i ovnshuset. Flere prosjekter er planlagt for 2015.

Nytt avsugsanlegg i knusehallen En annen viktig milepæl i Porsgrunn er oppstarten på investeringen i nytt avsugsanlegg i knusehallen. Avsugsanlegget vi har i dag, har for dårlig kapasitet, og deler av anlegget er nedslitt. Dette medfører diffuse utslipp og dårlig innemiljø. Prosjektet Nytt avsugsanlegg i knusehall ENP omfatter et nytt støvavsug med avtrekkskanaler og filteranlegg. Dette anlegget skal ivareta alle krav til avtrekkskapasitet. De viktigste målene for prosjektet er å redusere diffuse utslipp fra knuseanlegget ytterligere samt å forbedre arbeidsmiljøet for operatørene i knuseområdet. I tillegg har krav til støynivå

28

og sikkerhet i henhold til ATEX-klassifisering vært vesentlige momenter ved valg av teknisk løsning og utstyr. Totalkostnad for prosjektet er estimert til 20 millioner kroner, og anlegget skal stå ferdig sommeren 2015.

Oxyfuel gir bedre effektivitet Blant de mindre forbedringene som det har blitt jobbet med hos Eramet Norway Porsgrunn, er implementeringen av en oxyfuel-brenner for å bedre prosessanleggets effektivitet. Ved å bruke ren oksygen i forbrenningen av naturgass økes flammetemperaturen betraktelig. Dette gjør det mulig å forvarme metalløsene til en mye høyere temperatur enn tidligere samt smelte ut metall og slagg som har størknet i øsene (såkalt groing). Den økte temperaturen resulterer i mindre grodd, noe som gjør at det går lengre tid før øsene må ut til meisling. Meisling er en operasjon med støvog støypåkjenning og dessuten en kilde til diffuse utslipp hos Eramet Norway Porsgrunn. Det å redusere behovet for meisling vil både redusere diffuse utslipp og bedre arbeidsforholdene på anlegget. I tillegg reduserer vi mengden av groing som må smeltes om, med et totalt potensiale for energisparing på 3750 MW i året. I 2015 fortsetter vi der vi slapp i 2014, på vei mot et stadig mindre miljøfotavtrykk.

ERAMET NORWAY


Nytt avsugsanlegg og oxyfuelbrenner reduserer diffuse utslipp og bedrer arbeidsforholdene i anlegget.

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

29


ERAMET NORWAY SAUDA

NORSK FERROLEGERINGSINDUSTRI SETTER SEG HØYE MÅL Gode miljøprestasjoner er et hovedelement i Eramet Norway Saudas arbeid for å sikre langsiktig og bærekraftig drift.

ANSETTELSE AV MILJØINGENIØR Miljøingeniør Oliver Severin var miljøingeniør i det verdensledende gruve-og metallselskapet BHP Billitons nikkelvirksom­het i Vest-Australia før han kom til Sauda, hvor han i dag er en verdifull kapasitet i prosessanleggets miljøoppfølging. Du kan lese mer om Eramet Norways miljøingeniørsatsning på side 35.

Eramet Norways prosessanlegg i Sauda jobbet i 2014 mot målet om en ISO 50001-sertifisering innen energiledelse. Dette målet er nådd. Neste målsetting er å sikre anleggets deponikapasitet fra og med sommeren 2016.

at myndighetenes krav og reguleringer på utslippssiden vil bli stadig strengere, og at forventningene både fra prosessanleggets egne ansatte og fra samfunnet i sin helhet vil fortsette å øke.

Solide forbedringer

I samarbeid med Sintef og flere av de andre største aktørene innen ferrolegeringsindustrien har Eramet Norway Sauda arbeidet seg jevnt og trutt frem mot målet om nullutslipp.

– Utslippsresultatene i 2014 bekrefter at det i konsesjonsperioden er oppnådd solide forbedringer på de fleste konsesjonsbelagte områdene, forteller verksdirektør Kåre Bjarte Bjelland. – Sammen med ISO-sertifiseringen gir dette oss et godt utgangspunkt for å forbedre våre miljø- og energiprestasjoner ytterligere i årene som kommer.

Veien mot nullutslipp Prosessanlegget i Sauda er lokalisert i sentrum av Sauda og tett på en betydelig andel av kommunens innbyggere. Det er å forvente

30

– Eramet Norway Sauda er faktisk den bedriften som har kommet lengst. Saudaverket er den aktøren som setter inn flest folk i miljøarbeidet. Dette arbeidet tas på alvor, slo Bernd Wittgens fra Sintef fast i et intervju med lokalavisen Ryfylke tidligere i år.

Diffuse utslipp – I arbeidet med reduksjon av diffuse utslipp

ERAMET NORWAY


1.

KUNNSKAP OG ENGASJEMENT SIKRER ØKT GJENNOMFØRINGSKRAFT

Forstå rotårsaker, sette riktige mål og planer, finne riktige tiltak

4. Videreutvikle kompetanse og optimalisere utstyr/anlegg

2. Kunnskap og engasjement

Forbedre prosedyrer og rutiner, videreutvikle utstyr/ anlegg, øke prosessforståelse

3. Måle resultater, vurdere effekter av tiltak

har vi engasjert oss i og hatt stor nytte av samarbeidet med Eramet Norways FoUavdeling i Trondheim og FFF, blant annet gjennom FUME-prosjektet, forteller Bjelland. Eksempler på prosjekter Eramet Norway Sauda har samarbeidet om: – Hallvind-prosjektet: forståelse av støv og bevegelse i smeltehallen – Modellering av avsugssystemer – Lasermålinger i lyr – Forståelse av støvdimensjonering Bjelland forsikrer at prosessanlegget i Sauda vil opprettholde innsatsen rundt diffuse utslipp i årene som kommer, og sikre økt fokus på økt robusthet ved særskilt vanskelige prosessforhold. Blant annet ved ytterligere å forsterke sine «miljøbarrierer», redusere diffuse ra våre materialhåndteringsaktiviteter.

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

Kunnskap og engasjement er nøkkelen Sommeren 2010 ble det iverksatt løpende registrering av utslipp fra fire punkter i prosessanleggets ovnshus. Formålet med denne registreringen var å sikre et faktabasert grunnlag for vurderingen av forbedringstiltak. Videre er det gjennomført opplæring av skiftoperatører og etablert en rolle i skiftorganisasjonen med dedikert ansvar for miljøoppfølgingen. Sentralt i den daglige oppfølgingen står bruk av videokameraer og skjermer, samt visualisering av status i form av diagrammer og målepanel. Alt dette har bidratt til å gi Eramet Norway Sauda et løft i kunnskapsnivå og hevet engasjementet i alle deler av organisasjonen.

KONKRETE MILJØTILTAK I SAUDA Konkrete tiltak som er gjennomført i Sauda de siste årene, er: • Elektrodetetting • Tetting av ovnslokk • Gardiner og luftkniver rundt ovner og i tappeområdet • Vannspray ved utstøping av raffinerte legeringer og slagg • Nytt rensesystem for raffineringsanlegget • CO2-bunnomrøring i MOR-skjenker • Kompetanseutvikling knyttet til bruk av miljøanleggene

31


MILJØ OG BÆREKRAFT

SAUDAFJORDEN, FEDAFJORDEN OG GRENLANDSFJORDENE SKAL OVERVÅKES I forbindelse med krav nedfelt i vannforskriften, har Miljødirektoratet kommet med krav til vannovervåkning i alle fjorder som grenser til våre prosessanlegg.

Hensikten med overvåkningsprogrammet er å få mer systematisk kunnskap om kjemisk og økologisk tilstand i nær sagt alle fjorder som er påvirket av forskjellige virksomheter.

32

Hensikten med denne overvåkningen er å finne ut hvilken påvirkning de forskjellige bedriftene har på fjordene, eller resipientene som de kalles. Eramet Norway mottok våren 2014 varsel om at overvåkningsprogrammet for nærliggende fjorder måtte være på plass innen 1. mars 2015. I løpet av høsten 2014 ble overvåkningsprogrammene utarbeidet for Saudafjorden, Fedafjorden og grenlandsfjordene. I Fedafjorden var det Cowi som utarbeidet programmet, mens det var Niva som gjorde jobben i Sauda og Grenland.

Samarbeid om fjordovervåkningen i Grenland I Grenland samarbeider Eramet Norway med 11 andre bedrifter som har utslipp til fjordene. Utarbeidelsen av programmene skjedde i tett samarbeid med Miljødirektoratet. I ettertid har programmene vært ute til høring hos respektive fylkesmenn. Det er innhentet tilbud på utførelse av overvåkningen. Resultatet er at Niva utfører overvåkningen i grenlandsfjordene, mens Cowi forstår overvåkningen av Fedafjorden og Saudafjorden. Hensikten med overvåkningsprogrammet er å få mer systematisk kunnskap om kjemisk og økologisk tilstand i nær sagt alle fjorder som er påvirket av forskjellige virksomheter. Ut fra

denne kunnskapen skal myndighetene vurdere om oppsatte miljømål for fjordene kan nås. Dersom ikke målene nås, kan det bli aktuelt å sette i gang tiltak for å nå målene.

Undersøker kvaliteten på vann, bunnsedimenter og biomateriale I fjordene Eramet Norway grenser til, vil det i sommer- og høstsesongen 2015 bli foretatt undersøkelser med hensyn til vannkvalitet og kvalitet på bunnsedimenter og biologisk materiale. Alt dette blir sammenstilt og rapportert til Miljødirektoratet innen 1. mars 2016. Når resultatene foreligger, vil Miljødirektoratet avgjøre hvilken hyppighet det blir for videre overvåkning.

Dobbel overvåkning av Fedafjorden De siste årene har det blitt gjennomført undersøkelser i Fedafjorden. Disse undersøkelsene har blitt fulgt opp med risikoanalyser og utarbeidelse av tiltaksplaner. Eramet avventer nå utspill fra Miljødirektoratet med hensyn til hva som skjer videre i denne saken. For Fedafjorden betyr det nye overvåkningsprogrammet at denne fjorden får ekstra stor oppmerksomhet. Det blir opp til Miljødirektoratet å komme med forslag til hvordan resultatene fra de to undersøkelsene skal koordineres.

ERAMET NORWAY


BÆREKRAFTRAPPORT 2014

33


MILJØ OG BÆREKRAFT

AVANSERT MÅLEUTSTYR AVDEKKER VANNLEKKASJER I OVN 12 Som et ledd i å oppnå sikker og stabil drift samt høy produksjon av HCFeMn, ble ovn 12 i Sauda oppgradert for 70 millioner kroner i 2014. I tilknytning til oppgraderingen ble det installert et vannlekkasjedeteksjonssystem der det ved hjelp av avansert måleutstyr kan avdekkes vannlekkasjer på et tidlig tidspunkt. Måleutstyret måler vannstrøm inn og ut av ovnsutstyret og reduserer dermed denne svært betydelige sikkerhetsrisikoen. Vannlekkasjer kan medføre store materielle skader og i ytterste konsekvens, fare for våre medarbeiders liv og helse. De aktuelle oppgraderingene tar sikkerheten til våre medarbeidere ved ovn 12 i Sauda på alvor.

ETIKK I LEVERANDØRKJEDEN Konsernets etiske retningslinjer for innkjøp legges til grunn for Eramet Norways etiske standard og krav i alle leverandørforhold. De etiske retningslinjene er basert på FN- og ILO-konvensjoner og er kontraktfestet med sentrale leverandører. Det forventes at leverandørene inntar en positiv og proaktiv rolle. På denne måten kan de sammen med Eramet finne frem til gode løsninger som sikrer at grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø blir ivaretatt. Vi krever også at våre leverandører forsikrer seg om at leverandører bakover i forsyningskjeden, opptrer i samsvar med disse.

Etisk forretningsførsel i fokus Eramet Norway har vært aktiv i utvikling og implementering av konsernets verktøy for risikovurdering av leverandører. Ved hjelp av dette verktøyet bedømmes leverandørens oppfyllelse av våre krav til etisk forretningsførsel på lik linje med HMS, kvalitet og økonomi.

Rettferdige leverandørrelasjoner Våre etiske retningslinjer for innkjøp beskriver detaljert hvordan alle ansatte skal opptre i leverandørrelasjoner. Retningslinjene er et nyttig verktøy for å øke bevisstheten både internt og eksternt, slik at vi skal kunne unngå interessekonflikter og korrupsjon, og ikke minst fremme fri konkurranse og lik behandling av leverandører. Spesielt kritisk er forespørselsfasen, der vi har strenge krav til konfidensialitet og rolledeling mellom innkjøper og rekvirent. Eramet Norway skal være en krevende og attraktiv kunde for leverandørmarkedet med klare og rettferdige avtaler og relasjoner.

AVFALL SOM RESSURS AVFALLSHÅNDTERING Eramet Norway jobber kontinuerlig med å håndtere avfall som en ressurs. Driftsorganisasjonene i de ulike prosessanleggene jobber både med resirkulering av materialer tilbake til produksjonsprosessen og avhending av avfall til eksterne aktører, som har resirkulering som sin kjernevirksomhet. Ved prosessanlegget i Sauda samles blant annet skrapjern og ren betong opp fra ulike aktiviteter på anlegget. Det er stort fokus på at avfall skal ivaretas på en forsvarlig måte. I store prosjekter etableres det egne avfallsplaner, der hver enkelt delprosjektleder er ansvarlig for å håndtere avfall innenfor sine ansvarsområder.

34

God praksis gir oss flere fordeler: • Vi møter forskriftskrav om å resirkulere minst 60 prosent av avfall generert. • Vi reduserer belastning på ytre miljø (forurensing og eksponering mot naboer etc.). • Vi ivaretar økonomiske forhold siden resirkulering kan gi inntekter, mens avhending av blandet avfall er kostbart. • Vi sikrer god HMS-standard på byggeplassen; en ryddig byggeplass reduserer prosjektets HMS-risiko.

ERAMET NORWAY


MILJØ OG BÆREKRAFT

NYANSATTE MILJØINGENIØRER STYRKER MILJØARBEIDET ELKE KUMMER Miljøingeniør Elke Kummer kom til Eramet Norway Porsgrunn fra Veolia Miljø Industri / Norsk Gjenvinning. Hun studerte prosess- og miljøteknikk i Wismar i Tyskland og arbeidet som prosjektleder innen industrirengjøring i hjemlandet før hun flyttet til Norge.

I 2014 utvidet Eramet Norway arbeidsstokken med to miljøingeniører som skal sikre rene produksjonsprosesser ved våre tre prosessanlegg. Eramet Norways produksjonsprosesser videreutvikles kontinuerlig med mål om en minst mulig innvirkning på miljøet. Vi arbeider hardt for å redusere virkningen produksjonsanleggene har på naturen når det gjelder luftkvalitet og utslipp til vann og luft, og prøver hele veien å redusere støv- og støyutslippene til fordel for våre ansatte og omgivelsene.

Resultater vi er stolte av

OLIVER SEVERIN Oliver Severin har studert Environmental Science ved Murdoch University i Perth i Australia. Han var tidligere miljøvernleder i offentlige vannverk i Sydney, før han tiltrådte en stilling som miljøingeniør i det verdensledende gruveog metallselskapet BHP Billitons nikkelvirksomhet i Vest-Australia.

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

Vår mangeårige innsats gir resultater. Eramet Norway er stolte av å drive en av verdens reneste produksjonsprosesser for fremstilling av manganlegeringer. Men ambisjonene for våre miljøprestasjoner er fortsatt høye, og vi jobber systematisk for å nå stadig nye mål og for å tilfredsstille stadig høyere krav. Det var i tråd med dette vi utlyste to ledige miljøingeniørstillinger på forsommeren 2014 og ansatte Elke Kummer i Porsgrunn og Oliver Severin i Sauda. Kummer og Severin har i dag ansvaret for det langsiktige forbedringsarbeidet innenfor miljø og energi. De følger opp tillatelser og interne mål som er satt for disse områdene, og videreutvikler bedriftens rutiner og systemer for oppfølging av miljødata.

Fra Universitetet i Wismar til Eramet Norway Porsgrunn

kontorsted og hovedfokus. Kummer kom til oss fra Veolia Miljø Industri / Norsk Gjenvinning med en solid miljø- og gjenvinningskompetanse i bagasjen. Hun har studert prosess- og miljøteknikk ved teknisk universitet i Wismar i Tyskland, hvor hun fordypet seg i avfall og gjenvinning. Kummer har allerede vist seg å være en nyttig og ønsket tilvekst og bidrar både i miljørapporteringen til konsernet og myndighetene ved oppfølging av utslipp. Eramet Norway er styrket av hennes evne til å finne gode løsninger til forbedringer.

Fra BHP Billiton i Australia til Eramet Norway i Sauda Oliver Severin studerte Environmental Science ved Murdoch University i Perth i Australia. Etter utdanningen arbeidet han som miljøvernleder i offentlige vannverk i Sydney, før han tiltrådte en stilling som miljøingeniør i det verdensledende gruve- og metallselskapet BHP Billitons nikkelvirksomhet i Vest-Australia. Severins hovedoppgaver i Eramet Norway er kontroll, oppfølging og rapportering av kvotepliktige utslipp av klimagasser og øvrige miljøutslipp, både internt og til myndighetene. Han er også involvert som internrevisor for våre styringssystemer og har dermed hele Eramet Norway som sitt arbeidsområde med base i Sauda.

Elke Kummer har fabrikken i Porsgrunn som sitt

35


Grønn fastlandsindustri er Norges fremtid. Siden 2001 har Eramet Norway investert nærmere en halv milliard kroner i utvikling og installasjon av ny miljøteknologi.

36

ERAMET NORWAY


BÆREKRAFTRAPPORT 2014

37


ERAMET NORWAY KVINESDAL

DEPONIER I TRÅD MED DAGENS KRAV OG FORSKRIFTER Eramet Norway har tidligere deponert slam og støv fra alle prosessanleggene på egne deponier. I Porsgrunn opphørte deponeringen på eget deponi for noen år siden, mens i Sauda og Kvinesdal drives de fortsatt.

Deponiet for Mnslam på Fosseland blir det første i sitt slag i Norge.

38

De gamle deponiene i Sauda og Kvinesdal ble satt i drift før deponiforskriften ble innført i 2002. De er således ikke i tråd med den nye forskriften. Gjennom et omfattende arbeid tidlig på 2000-tallet ble det foretatt risikovurderinger av de gamle deponiene, og det ble gitt tillatelse til videre drift. For både Sauda og Kvinesdal betød det at deponiene skulle kunne drives til de ble fulle. For Kvinesdals del skjedde dette i august 2014. For Saudas del kunne deponiet vært brukt til nærmere 2018, men for to–tre år siden bestemte Miljødirektoratet at det gamle deponiet på Kviå må avvikles innen 1. januar 2016. I ettertid har Mdir gitt tillatelse til en forlenget drift frem til 1. oktober 2016.

Midlertidig lagring i Kvinesdal I Kvinesdal ble et nytt deponi tatt i bruk i begynnelsen av mars 2015. I ett år har slam fra prosessanlegget i Kvinesdal blitt lagret midlertidig på anleggsområdet. Dette har skjedd på et sted der det er lagt ekstra tykk asfalt og tett membran under. Området er også drenert, slik at sigevann fra slammet fanges opp. Dette sigevannet transporteres til prosessanleggets vannrenseanlegg. Det midlertidige lagringsområdet har hatt to funksjoner. For det første har stedet fungert som lagerplass inntil det nye

deponiet har blitt klart, og for det andre har lagringen her gitt en ekstra avvanning av slammet, som bør være så tørt som mulig når det legges på deponiet. Om den midlertidige lagringen skal brukes videre, er ikke helt avklart ennå. Driftserfaringene fra det nye deponiet avgjør dette. Det gamle deponiet på Fosseland har bare blitt brukt i liten grad i 2014. En liten restkapasitet ble utnyttet frem til 1. august i fjor.

Nytt deponi i tråd med dagens krav Det nye deponiet er bygd etter de nye forskriftene og er et deponi med såkalt dobbel bunntetting. Det vil si at det er to forskjellige bunntettinger i deponiet. Den nederste bunntettingen er et 50 cm tykt lag av leire, som er lagt ut i tre lag. Hvert lag er grundig komprimert. Denne leiren er av en spesiell kvalitet og kommer fra Danmark. Den må overholde myndighetenes krav til tetthet. Leiren er det man kaller geologisk stabil, og skal holde tett i lang tid – det vil si i hundrevis eller tusenvis av år. Over leiren er det en plastmembran. Denne er 1,5 mm tykk og sveises sammen for å bli helt tett. Levetiden på denne er beregnet til 50–100 år avhengig av hva den utsettes for. På det nye deponiet på Fosseland er det også

ERAMET NORWAY


installert et anlegg for sigevannsrensing. Dette betyr at alt vannet som renner gjennom slammet og ut via sigevannet, blir fanget opp og kjørt gjennom et renseanlegg. Renseanlegget er bygget på toppen av det gamle deponiet og består av to bassenger og en container der kjemikalier kan tilsettes. Prinsippet for rensingen er at vannet først går gjennom et luftetrinn. Deretter tilsettes kjemikalier som gjør at tungmetaller og PAH felles ut, og at partiklene synker til bunns i basseng nummer to.

Nytt og banebrytende deponi på Fosseland På det nye deponiet på Fosseland er det plass til slam i nærmere 10 år fremover. Når deponiet er fullt, er det omfattende krav til hvordan det skal avsluttes. Det må blant annet legges tett membran over hele

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

flaten. Også det gamle deponiet på Fosseland må avsluttes på lignende måte. Dette arbeidet vil skje i 2015. Deponiet for Mn-slam på Fosseland blir det første i sitt slag i Norge. Vi følger derfor spent med på hvordan prosjektet utvikler seg. Som tidligere nevnt må deponiet i Sauda (Kviå) stenge innen 1. oktober 2016. I Sauda kjøres det derfor en tilsvarende prosess med å opprette et nytt deponi. Vi er nå i en søknadsprosess med Miljødirektoratet og satser på at byggearbeidene kan skje i 2016.

Etterdriftsfasen innen rekkevidde i Kvinesdal Siden 1970-tallet har prosessanlegget i Kvinesdal deponert slam fra slamrenseanleggene på deponiet på Fosselandsheia

mellom Kvinesdal og Flekkefjord. Deponiet var fullt 1. august 2014, og arbeidet med avslutningen ble påbegynt. En prosjektgruppe under ledelse av en intern prosjektleder, styrer de aktivitetene som skal til for å sluttføre tildekning innen fristen 30. november 2015. Eksterne aktører prosjektgruppa spiller på, er COWI, NGI og Miljødirektoratet. Toppdekket som skal legges ut, består av slagg i forskjellige fraksjoner, subbus-lag, dobbel membran av plast og bentonitt og et lag med jord på toppen, som såes til. Når deponiet er dekket til, går vi inn i det som heter etterdriftsfasen. Da skal det være utarbeidet rutiner for inspeksjon, prøvetaking og analyser av prøver – såkalt måleprogram. Dette skal sikre at det ikke kommer forurensinger fra deponiet ut i vassdraget nedenfor.

39


MILJØ OG BÆREKRAFT

Oppdatering av utslippstillatelser Miljødirektoratet (Mdir) meddelte våren 2014 at det var ønskelig med en gjennomgang og oppdatering av utslippstillatelsene for manganprosessanleggene i Norge: Eramet Norway og Glencore. Siste gjennomgang av alle vilkår ble gjort i 2003 for prosessanleggene i Sauda og Porsgrunn, og i 1996 for prosessanlegget i Kvinesdal. Alle tillatelsene har vært fortløpende endret flere ganger fram til i dag.

Utkast til nye utslippstillatelser sommeren 2015 I arbeidet med oppdateringene av tillatelsene har det på flere områder vært behov for å oppdatere kunnskap for å kunne vurdere muligheter for endrede utslippsgrenser. Eramet Norway har i denne prosessen lagt ned betydelige ressurser og i stor grad benyttet ekstern spisskompetanse på målinger og vurderinger av utslippene. Det har også vært et tett samarbeid med Glencore i denne prosessen, der både data og vurderinger har vært delt og diskutert for å legge et best mulig grunnlag for de nye oppdaterte tillatelsene. Hele prosessen har vært tett kommunisert til Mdir, og flere møter har vært gjennomført for å presentere resultater og vurderinger underveis i arbeidet.

Målet for Mdir har vært å kunne framlegge utkast til nye utslippstillatelser sommeren 2015, og at disse kan være operative fra begynnelsen av 2016. Denne tidsplanen ser foreløpig ut til å holde.

Utslipp av PAH til luft Denne utslippsparameteren har ikke vært regulert ved prosessanleggene i foreliggende utslippstillatelser. En tidligere kartlegging hos Glencore har vist at disse utslippene kan være av en slik størrelse at Mdir vil regulere dem i de nye, oppdaterte tillatelsene. Eramet Norway har derfor utført målinger for å kartlegge størrelsen av slike utslipp fra sine tre prosessanlegg med hjelp fra Applica AS. Disse målingene har vist at det er behov for ytterligere informasjon, og flere kartlegginger vil derfor gjennomføres. Det vil også arbeides med å kartlegge hvilke kilder disse utslippene har, og tiltaksvurderinger knyttet til eventuelle behov for utslippsreduksjoner.

Vi har kort oppsummert de ulike utslippsområdene som gir et bilde over hva som har vært gjort, og hvilke konklusjoner som foreløpig foreligger på de ulike områdene.

40

ERAMET NORWAY


Eramet Norway har lagt ned betydelige ressurser og i stor grad benyttet ekstern spisskompetanse på målinger og vurderinger av utslippene.

Utslipp av NOx til luft

Utslipp av støv til luft

Prosessanleggene har utslipp til luft av NOx siden denne parameteren dannes i forbrenningsprosesser. Det er forbrenning av CO-gass som dannes i ovnsprosessene, som genererer disse utslippene. Kvinesdal forbrenner sin CO-gass i et kjelanlegg for energigjenvinning. Sauda har imidlertid ikke et tilsvarende anlegg, og forbrenner derfor sin gass i en åpen flamme av sikkerhetshensyn. Porsgrunn har samme forbrenningsprosess som Sauda, men her sendes mest mulig av CO-gassen til Yara. I neste omgang benytter Yara gassen som energikilde i sine prosesser i stedet for andre energibærere.

Prosessanleggenes utslipp av støv til luft gjennom de siste årene har blitt gjennomgått med hensyn til trender og nivåer. Gjennomgående har utslippsnivåene vært lave i forhold til grenseverdier i tillatelsene, og samlet støvutslipp har vist en positiv trend siden tidlig på 2000-tallet. Mdir har meddelt at direktoratet ønsker en tettere oppfølging av slike utslipp gjennom grenseverdier som krever kontinuerlige målinger i utslippspunktene.

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

Det er ulik oppfatning av hvordan ressursene skal benyttes i forhold til dette og eventuelt andre prioriterte utslippsreduserende tiltak, og foreløpig konklusjon er at det vil arbeides med sikte på en tettere oppfølging av de største utslippskildene for utslipp av støv til luft. Grenseverdiene vil sannsynligvis generelt bli redusert i takt med oppnådde prestasjoner ved prosessanleggene.

Utslipp av As, Cd, Cr, Cu, Hg og Pb til luft og sjø Utslippsmålinger for de siste 10–12 årene har blitt gjennomgått og vurdert med hensyn til trender og nivåer. Utslippene har gjennomgående vært lave i forhold til utslippstillatelsene, og det er vurdert muligheter for å foreslå lavere grenseverdier i de nye tillatelsene. Flere forhold må tas hensyn til, og for Eramet Norway vil det knytte seg stor usikkerhet til disse utslippene ved eventuelle endringer i råvaresammensetningen. Utslippene av disse stoffene vil være avhengig av hvilken råvaremiks som benyttes, og nye tillatelser må ta hensyn til dette forholdet.

41


Utslipp av cyanid til sjø Prosessanleggene har gjennomført en kartlegging av miljøkonsekvenser i resipientene for utslippene av cyanid til sjø. Vurderingene har vært gjort med bakgrunn i foreliggende utslippsanalyser fra prosessanleggene. Eramet Norway har benyttet COWI AS til å gjennomføre disse konsekvensvurderingene. Foreløpige konklusjoner er gjort: – Analysefrekvensen for alle prosessanleggene bør økes for å få bedre oversikt over hvordan utslippene varierer – Flere former for cyanid (fritt, totalt og thiocyanat) bør analyseres for å kunne øke kvaliteten på konsekvens vurderinger – Bedre innblanding i vann massene bør vurderes for utslippene

Utslipp av overvann fra prosessanleggsområdene til sjø Det har vært lite fokusert på denne typen utslipp i tidligere utslippstillatelser, men ettersom prosessanleggenes totale utslipp har blitt betydelig redusert over de siste 10–15 årene, har den relative betydningen av disse utslippene økt. Det har derfor blitt signalisert fra Mdir at direktoratet ønsker å vurdere regulering av disse utslippene i de nye oppdaterte tillatelsene. Foreliggende målinger og kartlegging av disse utslippene har blitt gjennomgått, og mulige utslippsgrenser har blitt vurdert. Foreløpige konklusjoner fra dette arbeidet er: – Det bør utføres hyppigere prøvetaking av slike utslipp for å forbedre kunnskap om variasjoner – Det bør gjøres vurderinger av ulike kilder til forurensning i overvannet og i tillegg risikovurderinger av hvilke materialer som bør lagres hvor på prosessanleggsområdene

Begrensning av utslipp i Sauda Eramet Norway har utført måling og vurdering av sine NOx-utslipp i samarbeid med Norsk Energi. Utslippene fra kjelanlegget i Kvinesdal er målt, og disse er funnet beskjedne vurdert mot andre kilder. Det er lite sannsynlig at Mdir vil regulere dette utslippet. Utslipp fra Sauda og Porsgrunn er beregnet ved hjelp av internasjonale faktorer, da det ikke er mulig å måle utslippene all den tid forbrenning skjer i en åpen fakkel. For Porsgrunn vil utslippene med dagens leveringsmønster til Yara bli relativt beskjedne, mens for Sauda er utslippene sannsynligvis av reguleringsmessig betydning. Her er imidlertid usikkerheten rundt utslippenes størrelse stor, da eksisterende internasjonale beregningsfaktorer er under endring (flere foreligger). Mdir må ta stilling til hvilken begrensning som skal legges på utslippene fra Sauda-prosessanlegget i revidert tillatelse.

42

Innskjerping av støygrensene Mdir har foreslått at eksisterende støygrenser skal innskjerpes. Derfor er de siste årenes støymålinger gjennomgått i samarbeid med DNV-GL (tidligere Det Norske Veritas). Foreløpige konklusjoner er følgende: – Foreslåtte innskjerpede grenseverdier fra Mdir vil ikke kunne møtes uten gjennomføring av omfattende tiltak. – For alle tre prosessanlegg er noen tiltak foreslått for å oppnå forbedringer for de nærmeste naboene. Nye foreslåtte grenser er praktisk umulig å oppnå for alle tre prosessanleggene med dagens driftsform.

ERAMET NORWAY


ERAMET NORWAY SAUDA

– 350 000 – 300 000 – 250 000 – 200 000 – 150 000 – 100 000 – 50 000 2009

2010

Utslipp av støv

2011

2012

Utslipp av SO2

2013

–0

2014

50 – 45 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

350 –

180 –

300 –

160 –

2012

2013

2014

Sum (As, Cd, Cu, Cr)

– 40

224

– 35

140 –

– 30

120 – 100 –

150 –

80 –

Kobber – kg pr. år

200 –

100 – Kg pr. år

2011

Utslipp av Pb

KOBBER/SUM (As, Cd, Cr, Pb) utslipp til Saudafjorden 2008-2014*

250 –

50 – 2008

2009

2010

2011

Utslipp av oppløst sink

2012

2013

2014

40 –

– 10

20 –

–5

0–

2008

3 000 – 2 500 – 2 000 – 1 500 – Kg pr. år

1 000 – 500 – 2011

Utslipp av partikler

2012

2009

2010

2013

2011

2012

2013

2014

–0

Utslipp av sum (As, Cd, Cr, Pb)

PAH utslipp til Saudafjorden 2008-2014*

3 500 –

2010

– 15

60 –

Utslipp kobber

4 000 –

2009

– 20

Tillatte utslippsnivåer: Kobber = 150 kg/år Sum (As, Cd, Cr, Pb) = 20 kg/år

PARTIKLER utslipp til Saudafjorden 2008-2014*

2008

– 25

Utslipp av mangan

Tillatte utslippsnivåer: Oppløst sink = 400 kg/år Mangan = 400 kg/år

Kg pr. år

2010

Tillatte utslippsnivåer: Hg = 36 kg/år Pb = 100 kg/år sum (As, Cd, Cu, Cr) = 50 kg/år

SINK/MANGAN utslipp til Saudafjorden 2008-2014*

0–

2009

Utslipp av Hg

Tillatte utslippsnivåer: Støv = 35 tonn/år SO2 = 50 tonn/år

0–

2008

Utslipp av CO2

2014

50 – 45 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

2008

Tillatt utslippsnivå

2009

Utslipp av PAH

2010

2011

2012

2013

2014

Tillatt utslippsnivå

*Utslipp er fra renseanlegg

Avfall og biprodukt KATEGORI

2013

2014

0 tonn

0 tonn

Slam og støv (deponi)

4 614 tonn

4 880 tonn

Restavfall

229,2 tonn

143 tonn

Plast

Metallavfall

332,5 tonn

64 tonn

Asfalt

Spesialavfall

35,1 tonn

84 tonn

Slagg

KATEGORI Papir og papp Treavfall

2013

2014

5,2 tonn

9,94 tonn

133,2 tonn

186 tonn

6 tonn

4,5 tonn

84,8 tonn

8,7 tonn

Sum (As, Cd, Cr, Pb) – kg pr. år

2008

Kg pr. år

50 – 45 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

Hg/Pb/Sum (As, Cd, Cu, Cr) utslipp til luft 2008-2014

Tonn CO2 pr. år

Tonn støv og SO2 pr. år

STØV, SO2, CO2 utslipp til luft 2008-2014


ERAMET NORWAY PORSGRUNN

STØV, SO2, CO2 utslipp til luft 2008-2014

Hg/Pb/Sum (As, Cd, Cu, Cr) utslipp til luft 2008-2014

30 – 20 – 10 – 0–

2008

2009

2010

Utslipp av støv

2011

2012

2013

Utslipp av SO2

2014

35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

2009

2010

Utslipp av Hg

2011

2012

Utslipp av Pb

2014

Sum (As, Cd, Cu, Cr)

SINK/MANGAN utslipp til Frierfjorden 2008-2014*

KOBBER/SUM (As, Cd, Cr, Pb) utslipp til Frierfjorden 2008-2014*

24 – 22 – 20 – 18 – 16 – 14 – 12 – 10 – 8– 6– 4– 2– 0–

90 –

– 10

80 – –8

70 – 60 –

–6

50 –

2008

2009

2010

2011

Utslipp av oppløst sink

2012

2013

2014

2010

Utslipp av partikler

20 –

–2

10 – 0–

2008

2011

2012

2009

2010

Utslipp kobber

2013

2011

2012

2013

–0

2014

Utslipp av sum (As, Cd, Cr, Pb)

PAH utslipp til Frierfjorden 2008-2014*

Kg pr. år

2009

–4

30 –

Tillatte utslippsnivåer: Kobber = 100 kg/år Sum (As, Cd, Cr, Pb) = 10 kg/år

PARTIKLER utslipp til Frierfjorden 2008-2014*

2008

40 –

Utslipp av mangan

Tillatte utslippsnivåer: Oppløst sink = 50 kg/år Mangan = 50 kg/år

500 – 450 – 400 – 350 – 300 – 250 – 200 – 150 – 100 – 50 – 0–

2013

Tillatte utslippsnivåer: Hg = 15 kg/år Pb = 150 kg/år Sum (As, Cd, Cu, Cr) = 50 kg/år

Kobber – kg pr. år

Kg pr. år

2008

Utslipp av CO2

Tillatte utslippsnivåer: Støv = 35 tonn/år SO2 = 50 tonn/år

Kg pr. år

Sum As, Cd, Cu, Cr – kg pr. år

40 –

– 100 – 90 – 80 – 70 – 60 – 50 – 40 – 30 – 20 – 10 –0

Sum (As, Cd, Cr, Pb) – kg pr. år

Tonn støv og SO2 pr. år

50 –

40 –

Hg, Pb – kg pr. år

60 –

– 200 000 – 180 000 – 160 000 – 140 000 – 120 000 – 100 000 – 80 000 – 60 000 – 40 000 – 20 000 –0

Tonn CO2 pr. år

70 –

2014

5,0 – 4,5 – 4,0 – 3,5 – 3,0 – 2,5 – 2,0 – 1,5 – 1,0 – 0,5 – 0–

Tillatt utslippsnivå

10

10

2008

2009

Utslipp av PAH

10

2010

10

2011

10

10

2012

2013

10

2014

Tillatt utslippsnivå

*Utslipp er fra renseanlegg

Avfall og biprodukt KATEGORI

2013

2014

86 377 tonn

78 125 tonn

Spesialavfall

Slam og støv (deponi)

5 100 tonn

12 250 tonn

Papir og papp

Restavfall

121,5 tonn

118,2 tonn

Treavfall

67,5 tonn

110,3 tonn

Blandet gummiavfall

Slagg

Metallavfall

44

KATEGORI

2013

2014

43,3 tonn

20,4 tonn

3,8 tonn

5,8 tonn

154,6 tonn

163,7 tonn

21,4 tonn

ERAMET NORWAY


ERAMET NORWAY KVINESDAL

– 250 000 – 200 000 – 150 000 – 100 000 – 50 000 2010

Utslipp av støv

2011

2012

2013

Utslipp av SO2

–0

2014

Kobber – kg pr. år

2010

2011

Utslipp av oppløst sink

2012

2013

2014

24 – 22 – 20 – 18 – 16 – 14 – 12 – 10 – 8– 6– 4– 2– 0–

2014

Sum (As, Cd, Cu, Cr)

– 50 – 40 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 –5

2008

2009

2010

2011

Utslipp kobber

2012

2013

–0

2014

Utslipp av sum (As, Cd, Cr, Pb)

PAH utslipp til Fedafjorden 2008-2014* 3,0 –

2100

2100

2100

2100

2100

2100

2100

Utslipp av Hg

2013

Tillatte utslippsnivåer: Ingen konsesjonsgrenser

PARTIKLER utslipp til Fedafjorden 2008-2014*

24

24

2008

2009

24

24

24

24

24

2012

2013

2014

2,5 – 2,0 – 1,5 – 1,0 –

2008

2009

2010

2011

Utslipp av partikler

Kg pr. år

Kg pr. år

2012

– 35

Utslipp av mangan

Tillatte utslippsnivåer: Oppløst sink = 240 kg/år Mangan = 420 kg/år

1 000 – 900 – 800 – 700 – 600 – 500 – 400 – 300 – 200 – 100 – 0–

2011

KOBBER/SUM (As, Cd, Cr, Pb) utslipp til Fedafjorden 2008-2014*

Kg pr. år

2009

2010

Tillatte utslippsnivåer: Hg = 15 kg/år Pb = 150 kg/år Sum (As, Cd, Cu, Cr) = Ingen konsesjonsgrenser

SINK/MANGAN utslipp til Fedafjorden 2008-2014*

2008

2009

Utslipp av Pb

Utslipp av CO2

Tillatte utslippsnivåer: Ingen konsesjonsgrenser

120 – 110 – 100 – 90 – 80 – 70 – 60 – 50 – 40 – 30 – 20 – 10 – 0–

2008

– 15 – 14 – 13 – 12 – 11 – 10 –9 –8 –7 –6 –5 –4 –3 –2 –1 –0

41,4

Sum (As, Cd, Cr, Pb) – kg pr. år

2009

61,6

31,6

2008

120 – 110 – 100 – 90 – 80 – 70 – 60 – 50 – 40 – 30 – 20 – 10 – 0–

Hg og Sum (As, Cd, Cu, Cr) – kg pr. år

– 300 000

Pb – kg pr. år

15 – 14 – 13 – 12 – 11 – 10 – 9– 8– 7– 6– 5– 4– 3– 2– 1– 0–

Hg/Pb/Sum (As, Cd, Cu, Cr) utslipp til luft 2008-2014

Tonn CO2 pr. år

Tonn støv og SO2 pr. år

STØV, SO2, CO2 utslipp til luft 2008-2014

2012

2013

2014

0,5 – 0–

Tillatt utslippsnivå

Utslipp av PAH

2010

2011

Tillatt utslippsnivå

*Utslipp er fra renseanlegg

Avfall og biprodukt KATEGORI Slagg Slam og støv (deponi) Restavfall Metallavfall

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

2013

2014

184 547 tonn

102 994 tonn

KATEGORI Spesialavfall

11 131 tonn

28 506,1 tonn

Papir og papp

99,3 tonn

101 tonn

Treavfall

107,2 tonn

91,7 tonn

Plast

2013

2014

13,2 tonn

6,718 tonn

7,2 tonn

7,2 tonn

36,9 tonn

34,4 tonn

4,7 tonn

5 tonn

45


HMS

SAUDA Skadetall H1 og sykefravær

HMS-tall

H-tall og årlig sykefravær i % H-tall

% sykefravær

15 10 5 0 07

08

09

10

11

12

13

14

år

KATEGORI

2013

2014

Sykefravær

5,1 %

4,7 %

Skader med fravær

1

3

Skadetall H1 (H-tall)

2,7

8,1

Uønskede hendelser - miljø

91

103

Nabohenvendelser

30

20

Brudd på utslippstillatelse

0

0

KATEGORI

2013

2014

Sykefravær

PORSGRUNN Skadetall H1 og sykefravær

HMS-tall

H-tall og årlig sykefravær i % H-tall

% sykefravær

15 10 5 0 07

08

09

10

11

12

13

14

år

5,6 %

3,8 %

Skader med fravær

0

1

Skadetall H1 (H-tall)

0

3,2

Uønskede hendelser - miljø

40

38

Nabohenvendelser

9

15

Brudd på utslippstillatelse

0

0

KATEGORI

2013

2014

Sykefravær

5,4 %

6,0 %

KVINESDAL Skadetall H1 og sykefravær

HMS-tall

H-tall og årlig sykefravær i % H-tall

20

% sykefravær

15

Skader med fravær

1

3

10

Skadetall H1 (H-tall)

2,7

7,6

Uønskede hendelser - miljø

0

19

Nabohenvendelser

0

0

Brudd på utslippstillatelse

0

0

5 0 07

46

08

09

10

11

12

13

14

år

ERAMET NORWAY


Eramet Norways bærebjelke er selskapets kompetente og høyt motiverte arbeidsstyrke.

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

47


MILJØINNTEKTER 2014

40 MNOK 67 MNOK

Miljøinntektene er fordelt på salg av CO-gass til Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya i Porsgrunn for i underkant av 40 MNOK, samt salg av manganstøv for 67 MNOK.

SALG AV CO-GASS TIL YARA

SALG AV MANGANSTØV

BIDRAG TIL INTERESSENTER 2014 Forenklet presentasjon av bidrag til interessenter: MNOK

Til leverandører

%

Kommentarer

2 367

70 %

Til ansatte

317

9%

Utbetalt/overført til lønnskonto fratrukket skatt til myndigheter

Til myndigheter

194

6%

Arbeidsgiveravgift+skatter til ansatte+eiendomsskatt+miljøavgift+ bedriftsskatter+forbruksavgift energi+toll

Til banker

199

6%

Finansposter netto (inklusive valutaposter)

Til bedriften, konsernet og eiere

311

9%

Avspeiler overskudd/utbytte, konsernkostnader, kapitalslit etc.

3389

100 %

SUM

3389 MNOK

Innkjøpsverdier eksklusive merverdiavgift

Til banker

I BIDRAG TIL INTERESSENTER I 2014

Til myndigheter

Til bedriften, konsernet og eiere

6%

9%

6% 9%

Til leverandører

70 %

BIDRAG TIL INTERESSENTER 2014

Til ansatte

INVESTERINGER 2003-2014 Årlige investeringer i MNOK for Porsgrunn og Sauda i perioden 2003-2014, samt Kvinesdal for 2010-2014.

2 PROSESSANLEGG (PORSGRUNN OG SAUDA) År:

Miljø- og sikkerhetsinvesteringer

3 PROSESSANLEGG

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

SUM*

20

27

11

24

27

25

11

18

43

113

37

54

559

Andre investeringer

37

75

132

61

86

192

40

166

81

144

103

87

1313

SUM INVESTERINGER

57

102

143

86

113

217

51

184

123

257

140

141

1872

*) Sum tall er inklusive tall fra år 2000.

MNOK

Rehabilitering Sauda ovn 12

Rehabilitering Sauda ovn 11

Rehabilitering Kvinesdal ovn 1

250 Kvikksølvrenseanlegg Sauda/Porsgrunn (ca 100 MNOK)

200

Rehabilitering Porsgrunn ovn 10

Rehabilitering Porsgrunn ovn 11

Sauda MOR-miljøfilter

150

Omfôring Sauda ovn 12

100

Slamdeponi Kvinesdal

50 0

2000

2001

2002

Andre investeringer

48

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Miljø- og sikkerhetsinvesteringer

ERAMET NORWAY


RESULTATREGNSKAP 2013 OG 2014 Alle tall er i MNOK og omfatter Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal. Siste år 2014

BRUTTO ALLE INNTEKTER

Foregående år 2013

4 225

Varekostnader og beholdningsendringer

Endring

4 117

-2 552

65 %

%

108

3%

-2 547

64 %

-5

0%

Lønn- og sosiale kostnader

-421

11 %

-412

10 %

-9

-2 %

Avskrivninger av anlegg

-268

7%

-273

7%

5

2%

Elektrisk kraft og andre driftskostnader

-710

18 %

-718

18 %

8

1% 64 %

-3 952

DRIFTSRESULTAT Rente- og finanskostnader

-3 950

273

167

106

-199

-225

26

21

-41

Skatter på overskudd

-20

NETTORESULTAT

54

-37

91

18 % 7% Avskrivninger av anlegg

Elektrisk kraft og andre kostnader

65 % FORDELING DRIFTSKOSTNADER 2014

11 %

Varekostnader og beholdningsendringer

Lønn og sosiale kostnader

OMSETNING OG DRIFTSRESULTATER Historikk for prosessanleggene i Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal. Tall er i MNOK

Driftsresultat Driftsinntekter Driftsmargin

273 MNOK DRIFTSRESULTAT 2014

4225 MNOK DRIFTSINNTEKTER 2014

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Akkumulert 2002-2014

746

442

1 431

3 956

-1,074

1 390

419

311

167

273

9 916

7 536

3 306

5 260

4 850

4 336

4 117

4 225

54 186

52,5 % -32,5 %

26,4 %

8,6 %

7,2 %

4,0 %

6,5 %

18,3 %

3 573

3 296

4 446

20,9 %

13,4 %

32,2 %

7950,0 7450,0 6950,0 6450,0 5950,0 5450,0 4950,0 4450,0 3950,0 3450,0 2950,0 2450,0 1950,0 1450,0 950,0 450,0 0,00 -450 -950 -1450 -1950

7 536

5 260

3 573 3 296

4 117

4 225

3 306 1 390

1 431 746

4 336

3 956

442

419

311

167

273

2011

2012

2013

2014

-1 074 2005

2006

TALL ER I MNOK

BÆREKRAFTRAPPORT 2014

4 850

4 446

2007

2008

2009

2010

Driftsresultat

Driftsinntekter

49


ERAMET NORWAY HMSPOLICY

MÅL Eramet Norway skal drive sin virksomhet slik at belastningen på helse, miljø og sikkerhet blir minst mulig gjennom hele verdiskapningskjeden. Fremstillingen av metaller, materialer og andre produkter skal foregå ved ressurseffektive prosesser som ivaretar hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Eramet Norway skal være et miljøbevisst selskap, med et sikkert arbeidsmiljø som beskytter sine ansatte, sine anlegg og verdier. Planmessig, kontinuerlig forbedring av HMS-prestasjoner og forebygging av miljøbelastning skal være grunnleggende mål for alle selskapets aktiviteter.

PRIORITERING Helse-, miljø- og sikkerhetsaktiviteter skal være en integrert del av driften. Vårt viktigste hensyn er å verne våre egne ansatte og andre som berøres av vår virksomhet, mot arbeidsulykker og helseskader. Alle gjeldende lover og reguleringer på området samt andre krav selskapet slutter seg til, skal overholdes. Miljø- og sikkerhetsaspekter skal alltid vurderes og tillegges vekt når beslutninger om investeringer, driftsmetoder og endringer skal fattes.

for å nå disse. Alle medarbeidere har ansvar for å skape et sikkert indre arbeidsmiljø, beskytte det ytre miljø og ivareta selskapets ressurser og utstyr. Hver enkelt medarbeider har ansvar for å beskytte seg selv og rette seg etter etablerte instrukser og retningslinjer for gjennomføring av oppgaver.

FORBEDRING Helse, miljø og sikkerhet er integrert i Eramet Norways styringssystem. Uønskede hendelser og forbedringsforslag skal behandles og danne grunnlag for tiltak og kontinuerlig forbedring. Innrapportering av uønskede hendelser danner grunnlaget for å gjennomføre både korrektiver og forebyggende tiltak, og skal således ha særlig oppmerksomhet.

FOREBYGGELSE Risikovurderinger skal være basis for HMSprosedyrer og praksis, og skal være en grunnleggende del i forkant av endringer, og i planlegging av investeringer. Potensielle farer skal identifiseres og vurderes. Uønskede hendelser som nestenulykker, ulykker, helseskader og miljøskader skal registreres og undersøkes for å finne rotårsak, og hindre gjentagelse.

ANSVAR OPPFØLGING Ledere på alle nivåer har totalansvaret for HMS innenfor sine respektive ansvarsområder. De er ansvarlig for planlegging, organisering, opplæring og gjennomføring av helse-, miljø- og sikkerhetsprosedyrer, og for å sikre at praksis overensstemmer med lover, offentlige reguleringer og bestemmelser innenfor eget område. Ledere skal i planene sette spesifikke forbedringsmål og søke samarbeid med alle ansatte

For å sikre overholdelse av lover og offentlige reguleringer og etterlevelse av Eramets egne miljømål, policy og retningslinjer, skal det finnes et system for kontinuerlig registrering, rapportering og revisjon. Eramet Norway skal årlig utgi HMS-rapport.


Eramet Norway skal vÌre et miljøbevisst selskap med et sikkert arbeidsmiljø som beskytter sine ansatte, sine anlegg og verdier.


Tenk Kommunikasjon // tenkkom.no // Foto: Benjamin Nordhagen, Max Emanuelson og DSFOTO // Trykket på 100% resirkulert miljøpapir.

SAUDA Postboks 243, 4201 Sauda. Telefon: 52 78 50 00, faks: 52 78 50 02

PORSGRUNN Postboks 82, 3901 Porsgrunn. Telefon: 35 56 18 00, faks: 35 55 36 10

Org. nr.: 980 518 647 I E-post: eramet.norway@erametgroup.com

I

www.eramet.no

KVINESDAL Øyesletta 61, 4484 Øyestranda. Telefon: 38 35 72 00, faks: 38 35 11 28

The Manganese Source ®

NORSK AKKREDITERING QUAL 002/EMS 001 ISO 9001/ISO 14001/ISO 50001 SERTIFISERT BEDRIFT

Eramet Norway Bærekraftrapport 2014  
Eramet Norway Bærekraftrapport 2014  
Advertisement