Page 1

KOMPETANSE OG VEKST BÆREKRAFTRAPPORT 2017


04

Vår kompetanse er i verdensklasse, og veikartet viser vei PRODUKT OG PRODUKSJON

06–13

> Verdens ledende produsent av manganlegeringer > Eramet Norway – en del av konsernets manganvirksomhet > Marked og bruksområder > Produksjon av manganlegeringer og forbruk av råvarer > Høyteknologi i verdenstoppen > ERAMETs virksomhet i Norge > Råvarene tar sjøveien

16

CCS legger grunnlag for fremtidig økonomisk vekst FORSKNING OG UTVIKLING

19–31 > > > > > >

Smart utnyttelse av ovnsgass reduserer utslipp Utvikler biokarbon til fremtidens Mn-produksjon Forskningsbasert grunnlag for grønnere produksjon Optimal design av avtrekkssystemer gir miljøgevinst Prosessen med nye utslippstillatelser i 2017 Måling av diffuse utslipp til luft

32

Bedre miljøprestasjoner og rekordhøy produksjon

33

Fokus på økt energiutnyttelse

34

Energibalansestatus for Eramet Norway i 2017

36

Varme fra manganslagg har blitt en ressurs i kvikksølvrensingen ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR

38–41

> Verdiskaping gjennom bærekraftig leverandørsamarbeid > Skjerpet etisk regelverk > Eramet Norways veikart for klima og energi

42

Kamerateknologi reduserer støvutslipp

43

PAH-fri elektrodemasse – et stort skritt i riktig retning

44

Fokus på støyproblematikk i Porsgrunn SIRKULÆR ØKONOMI

46–49

> Saudas innbyggere nyter godt av spillvarme fra Eramet Norway > Silikomanganslagg har mange bruksområder

50

NewERA-prosjektet nærmer seg implementering TILBAKEBLIKK

52–55

> En av Bellonas viktigste allierte > Grønn kraft bør lønne seg > Veikart for prosessindustrien HR OG HMS

57–65

> Industri og skole i nødvendig symbiose > Lærlingene er Eramet Norways fremtid > Livslang læring på jobb > HMS-tall > HMS-policy > Tillit er grunnlaget for vår suksess

67–71

> Utslippstall for prosessanleggene > Økonomi og nøkkeltall


ERAMET NORWAY LEVERER MANGANLEGERINGER TIL STÅLPRODUSENTER OVER HELE VERDEN – TUFTET PÅ NORSKE INDUSTRITRADISJONER OG EGENUTVIKLET HØYTEKNOLOGI


ERAMET NORWAY

BJØRN KOLBJØRNSEN Administrerende direktør i Eramet Norway

VÅR KOMPETANSE ER I VERDENSKLASSE, OG VEIKARTET VISER VEI

Året 2017 bekreftet at Eramet Norway er en av verdens mest effektive produsenter av manganlegeringer. Gunstige markedsforhold bidro selvsagt kraftig, men vår evne til å utvikle oss, skape gode prosessprestasjoner og kostnadseffektiv drift er grunnlaget for kunne oppnå slike resultater. Norge har vært et godt sted å være for vår industri i over hundre år, og myndighetenes signaler tyder på at vi er 4

E R A ME T N O R WAY

en ønsket aktør også i fremtiden. Dette gir oss motivasjon til å ta fatt på de utfordringene vi står foran, når det gjelder å utvikle og implementere fremtidens klima-, energi- og miljøteknologi for å møte storsamfunnets forventninger og krav til oss. På side 48 i denne rapporten presenterer vi resultatene av det siste årets arbeid med å utforme vårt eget veikart for klima og energi. Veikartet konkretiserer våre mål og fokusområder med bakgrunn i Norsk Industris «Veikart for prosessindustrien», som ble lansert i 2016. VI PRODUSERER SAMFUNNSNYTTIGE PRODUKTER PÅ EN RESSURSEFFEKTIV MÅTE Som en del av det franske gruve- og metallurgiselskapet ERAMET, som har industrielle operasjoner på fem kontinenter, ser vi betydningen av å tilpasse vårt samfunnsansvar til nasjonale og lokale forhold.

Vi har en grunnleggende tro på at god miljøatferd også over tid gir oss de beste forutsetningene for å skape bærekraftige økonomiske resultater, gjennom: – Bedre utnyttelse av våre viktigste råvarer; malm, reduksjonsmidler og energi – Økt stabilitet og prosesseffektivitet i våre produksjonsprosesser – Økte inntekter gjennom sirkulær økonomi-løsninger for biprodukter og avfallsmaterialer – Reduserte miljøkostnader, f.eks. knyttet til CO2-kvoter og andre avgifter – Økt attraktivitet som gir bedre muligheter for fremtidig rekruttering av kompetente og engasjerte medarbeidere samt samarbeid med eksterne kompetansemiljøer – Tilgang til støtte- og finansieringsordninger for FoU- og investeringsprosjekter

VERDENSLEDENDE PRODUSENT AV RAFFINERTE MANGANLEGERINGER Eramet Norway har oppnådd betydelige resultatforbedringer de siste årene. En stor del av forbedringen skyldes at vi i samarbeid med konsernets mangandivisjon har evnet å øke salget av raffinert ferromangan med over 40 prosent i årene etter finanskrisen. I 2017 kunne vi notere oss for produksjonsrekorder både for raffinert ferromangan og for totalt salgsvolum inkludert standardprodukter. Dette har skjedd som et resultat av flere forhold: – Vi har gjennomført investeringer for å blokke ut flaskehalser og sikre vår miljøstandard. – Vi har vunnet kunnskap gjennom målrettet FoU-arbeid som grunnlag for økt prosesskontroll. – Og ikke minst; vi har sammen med våre høyt kompetente operatører og spesialister tilpasset våre


driftsoperasjoner for å kunne håndtere ny teknologi og endret produksjonsflyt. ØKER ENDRINGSTAKTEN Vi er godt fornøyd med utviklingen de siste årene, men innser samtidig at hundre nye år med manganlegeringsproduksjon i Norge krever at vi øker endringstakten ytterligere. Vi har et godt utgangspunkt, skapt av generasjoner med dyktige ansatte.

Vår viktigste oppgave i årene som kommer, er å bygge videre på vår høye kompetanse. Og vi må sørge for at også fremtidens operatører, spesialister og ledere har kunnskaper, ferdigheter, evner, og ikke minst den innstilling som skal til, for å møte de utfordringene og mulighetene vi står overfor.

Eramet Norway er en av verdens mest bærekraftige produsenter av manganlegeringer. Vår industri er ønsket i Norge, og myndighetene følger opp med gode incentiver som utløser miljøvennlige investeringer. BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

5


ERAMET-KONSERNET OG ERAMET NORWAY

MANGAN ER ET METALLISK GRUNNSTOFF SOM TILHØRER GRUPPE 7 I GRUNNSTOFFENES PERIODESYSTEM. Rent mangan er et stålgrått metall. Det er hardt, men samtidig så sprøtt at det lar seg pulverisere. På verdensbasis finnes det store manganforekomster. I jordskorpen finnes det cirka 900 ppm, noe som gjør det til det nest vanligste tungmetallet etter jern. Det utvinnes hovedsakelig fra mineralet pyrolusitt (MnO2), på norsk ofte kalt brunstein. Over 80 prosent av forekomstene finnes i Sør-Afrika og Ukraina. Andre viktige forekomster er i Kina, Australia, Brasil, Gabon, India og Mexico. Mangan finnes også som knoller på bunnen av store havdyp.

VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV MANGANLEGERINGER Det franske ERAMET-konsernet er verdens nest største produsent av høygrads manganmalm og verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer. Konsernet konsentrerer sin virksomhet rundt gruvedrift og metallurgisk industri og er en stor internasjonal aktør på forretningsområdene spesiallegeringer, mangan og nikkel.

MANGAN ER NØDVENDIG FOR Å GJØRE STÅL SEIGT OG SLITESTERKT. Til ett tonn stål brukes omtrent ti kilo manganlegeringer. Nærmere 90 prosent av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av karbonstål, stål til bygg- og anleggssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien samt spesiallegeringer til luft- og romfartssektoren. 6

E R A ME T N O R WAY

13 000

ansatte i ERAMET-konsernet på verdensbasis

5 500

ansatte i mangandivisjonen på verdensbasis

34 MRD NOK omsatte konsernet for i 2017


ERAMET NORWAY – EN DEL AV KONSERNETS MANGANVIRKSOMHET

Norsk metallurgikompetanse i verdenstoppen

Eramet Norway er en del av ERAMET, med prosessanlegg i Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn samt en FoU-avdeling i Trondheim. Selskapet står for rundt 510 årsverk og er en del av ERAMET-konsernet, som er verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer.

Metallurgi er et bredt fagfelt med lange tradisjoner i den norske ferrolegeringsindustrien. Internasjonalt har Norge en sterk posisjon i denne industrien.

FRA SMELTEVERK TIL MODERNE PROSESSANLEGG De norske prosessanleggene viderefører tradisjonene og kompetansen som norsk ferrolegeringsindustri har opparbeidet seg siden industrialiseringen av Norge skjøt fart på begynnelsen av 1900-tallet. Eramet Norway leverer i dag manganlegeringer til den internasjonale stålindustrien.

VERDENS RENESTE MANGANLEGERINGSPRODUKSJON Eramet Norway har for lengst forstått at en grønn fastlandsindustri er Norges fremtid. Fra 1999 hvor ERAMET overtok prosessanleggene fra Elkem, har det blitt brukt cirka en halv milliard kroner for å utvikle og installere ny miljøteknologi. I dag kan Eramet Norway stolt skilte med at de driver verdens reneste manganlegeringsproduksjon.

ALL PRODUKSJON EKSPORTERES Eramet Norway eksporterer all sin produksjon av manganlegeringer hovedsakelig til Europa og NordAmerika. Anleggene transporterer 99 prosent av sin produksjon med båt og det resterende med bil. ORGANISASJONSFILOSOFI Eramet Norway opererer med en ekstremt flat organisasjonsstruktur, bygget på en sterkt medvirkningsbasert organisasjonsfilosofi og den nordiske samarbeidsmodellen.

Metallurgi er metallteknologi. Yrkesgruppen som arbeider innenfor dette fagområdet, strekker seg fra lærlinger og prosessoperatører til forskere med doktorgrad. Vi snakker om moderne metallteknologi – en teknologi som gjennom årenes løp har blitt stadig mer bærekraftig.

Internasjonal konkurransekraft En utfordring ved å drive og videreutvikle virksomheten i Norge, er at vi sammen med norske myndigheter må tilpasse våre rammebetingelser på en måte som skaper et grunnlag for å styrke vår internasjonale konkurransekraft. Eramet Norway har god dialog med myndigheter og andre relevante aktører.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

7


MARKED OG BRUKSOMRÅDER

I hverdagen er du hele tiden omgitt av produkter som inneholder manganlegeringer. Eramet Norway forsyner verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer i svært høy kvalitet. I prosessanleggene i Norge foredles manganet og prosesseres til ferromangan og silikomangan. Disse tilsatsstoffene utgjør fra én til ti prosent av stålsammensetningen avhengig av kvaliteten. Nærmere 90 prosent av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av karbonstål, stål til byggog anleggssektoren, luft- og romfartssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien. Bygg- og anleggsmarkedet alene står for mer enn halvparten av verdens stålforbruk.

BYGG OG ANLEGG

535 000

tonn manganlegeringer solgte Eramet Norway i 2017

8

E R A ME T N O R WAY

Størsteparten av manganet går med i produksjonen av karbonstål, som brukes til å lage bærende deler i moderne bygninger. Betongarmeringer inneholder mangan som gjør dem sterkere og stivere. Høyhastighets stålsager benyttes stadig oftere for å kappe til bygningsdeler ute på byggeplassene. I snitt går på verdensbasis sju kilo rent mangan eller ti kilo manganlegeringer med til produksjonen av ett tonn stål.


BATTERIER

Mangan er det viktigste råstoffet i produksjonen av alkaline-batterier. Det er også en nøkkelkomponent i katodene til litiumionebatterier.

LUFTFART

Disse stål- og superlegeringene brukes til å produsere viktige flydeler som bidrar til å sikre nødvendige kvaliteter som styrke og sikkerhet. Den ekstreme varmen og korrosjonen i motoren krever at sikkerheten står i høysetet. Landingsutstyret består av mange høypresterende ståltyper samt deler av aluminium og titan og må tåle en kollosal belastning.

ENERGISEKTOREN

Stål av høy kvalitet er en kritisk innsatsfaktor i den store energiomleggingen mot fornybare og mer effektive energikilder som verden står overfor de neste tiårene.

TRANSPORT

Manganstål har høy status på grunn av den høye sliteevnen og vridningsmotstanden i materialet. Det brukes i produksjonen av jernbanedeler som kan bære vekten av togene og holde jernbanene rette. Bilprodusenter bruker det av lignende årsaker. Noen av de mest høyteknologiske bildelene fremstilles i manganstål.

Eramet Norway har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å matche.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

9


PRODUKT OG PROSESS

PRODUKSJON AV MANGANLEGERINGER OG FORBRUK AV RÅVARER

KOKS

Karbon som reduksjonsmiddel.

MALM

Mangankilde.

SLAGGDANNERE

Gir slaggen bedre viskositet (flytbarhet) og sørger for riktig kjemisk sammensetning for å få optimal manganreduksjon.

MANGANPROSESSEN (FeMn)

ELEKTRODER

Tilfører prosessen elektrisk energi, tilsvarende forbruket til 20 000 husstander.

C (koks)

Ovn som tåler temperaturer på over 2000 OC

CO2

Overflate

Temperatur i charge: 200 0C

OVN

MnO2 (mangan)

2MnO2 + CO = Mn2O3 + CO2 3Mn2O3 + CO = 2Mn3O4 + CO2

Temperatur i charge: 400 0C Temperatur i charge: 800 0C

Mn3O4 + CO = 3MnO + CO2

1 250 0C

Koksseng Slagg

MnO + C = Mn + CO Metallbad 1 400 0C

937 000 tonn manganmalm ble benyttet i 2017

10

E R A ME T N O R WAY

239 000 tonn metallurgisk koks ble benyttet i 2017

95 000 tonn kvarts ble benyttet i 2017

CO


Råvarer fra egen gruve Eramet Norway forbruker årlig betydelige mengder råmaterialer i produksjonen. Råmaterialene kommer fra både utenlandske og norske leverandører og er i hovedsak; – Manganmalm, hvor ERAMET gjennom sitt deleide selskap Comilog har tilgang til egen gruve i Gabon – Metallurgisk koks – Kvarts og kalkstein

HØYTEKNOLOGI I VERDENSTOPPEN Eramet Norway har mer enn hundre års erfaring med å lage ulike manganlegeringer. Denne kunnskapen, utviklet gjennom generasjoner, er Eramet Norways viktigste ressurs og verdi. Og det er denne kompetansen som har gjort selskapet ledende innenfor smelting og raffinering av manganlegeringer.

13 000

tonn elektrodemasse ble benyttet i 2017

660

tonn naturgass og propan ble benyttet i 2017

Selve raffineringsprosessen er i dag en avansert, høyteknologisk prosess, som få andre land i verden klarer å matche. Fra den optimale blandingen av malm og koks mikses og fylles i ovnen, til styringen av den avgjørende raffineringsprosessen, er presisjon og erfaring avgjørende. Ved hjelp av et avansert styringssystem overvåkes hvert minste ledd i produksjonen, og fortløpende tar laboratoriene detaljprøver for å teste kvaliteten.

2,0 TWh

Andre innsatsfaktorer Andre viktige innsatsfaktorer er elektrodemasse og metalliske silisiumkilder. Det produseres og forbrukes betydelige mengder internprodukter – som forflyttes både internt i prosessanlegget, og de tre prosessanleggene imellom.

Forbruk av energi Samlet elektrisk energiforbruk til smelteprosesser og som hjelpekraft var i 2017 rundt 2,0 TWh. Som termiske energikilder var behovet for naturgass og propan på 660 tonn. Eramet Norway er også en av landets største forbrukere av industrigasser i produksjonsprosessene, spesielt flytende oksygen.

samlet elektrisk energiforbruk/hjelpekraft i 2017

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

11


ERAMETS VIRKSOMHET I NORGE

Eramet Norway er tuftet på lange industritradisjoner. De tre prosessanleggene har en lokal og helnorsk forankring mellom fjord og fjell i Rogaland, Vest-Agder og Telemark. TRONDHEIM

ERAMET NORWAY SAUDA Sauda ligger nord-øst i Rogaland og har rundt 5000 innbyggere. Kraftutbyggingen i Saudavassdraget på begynnelsen av 1900tallet la grunnlaget for industrieventyret i Sauda. I 2017 har prosessanlegget i Sauda 163 medarbeidere og er med sine to 40 MW-ovner og raffineringsanlegg det største FeMnprosessanlegget i Nord-Europa. Produksjonen er mer enn doblet siden 1960-tallet, og mer enn 75 prosent av omsetningen er basert på raffinerte produkter. Kraftforbruket er opp mot 730 GWh ved fullt utnyttet kapasitet. Målt i antall produserte tonn er prosessanlegget i Sauda det største i Eramet Norway-familien. Eramet Norway Sauda har også den høyeste produksjonen av raffinerte FeMn-legeringer og prosesserer om lag 60 prosent av manganmalmen i selskapet. Eramet Norway er en drivkraft for samfunnsutviklingen i regionen og utøver samfunnsansvar på en måte som skaper gjensidig nytte for bedriften og våre interessenter.

12

E R A ME T N O R WAY

SAUDA PORSGRUNN KRAGERØ KVINESDAL Eierskap i kvartsbrudd, Georg Tveit AS.


UTVIKLINGSGRUPPEN I TRONDHEIM Eramet Norways utviklingsgruppe i Trondheim består av tre forskere med tilgang til utstyr og kompetanse knyttet til NTNU og SINTEF. Utviklingsgruppen er et anerkjent ekspertteam innenfor anvendt forskning. Her arbeides det hele tiden for økt innsikt. Utviklingsgruppen assisterer prosessanleggene i Kvinesdal, Sauda og Porsgrunn samt driver med nyskaping og formidling av kunnskap innad i Eramet Norway.

ERAMET NORWAY PORSGRUNN Porsgrunn ligger i Telemark fylke og har rundt 35 000 innbyggere. Prosessanlegget ble etablert i 1913 og er et moderne og høyteknologisk selskap med lange tradisjoner. Den gjennomsnittlige ansienniteten er på hele 23 år, og det er ikke uvanlig å møte på andre- og tredjegenerasjons medarbeidere ved smelteovnene. Prosessanlegget er en attraktiv arbeidsplass i regionen, og i 2017 var det 152 medarbeidere ved anlegget. Eramet Norway Porsgrunn produserer med sine to ovner og raffineringsanlegg cirka 65 000 tonn silikomangan og 115 000 tonn raffinert ferromangan i året. Bedriften har et årlig kraftforbruk på 570 GWh, og av dette gjenvinner bedriften opp mot 200 GWh kjemisk energi gjennom sin leveranse av CO-gass til Yaras ammoniakkbedrift på Herøya.

ERAMET NORWAY KVINESDAL Eramet Norway Kvinesdal har en sentral beliggenhet i Lister-regionen og ble etablert i 1974. Kvinesdal har cirka 5800 fastboende, og 195 av dem arbeidet i Eramet Norway i 2017. Det moderne prosessanlegget utmerker seg med stor fleksibilitet og stort engasjement i lokalsamfunnet, og sitter i førersetet når det gjelder energigjenvinning, fleksibilitet, utslippskrav og ikke minst kundetilfredsstillelse. Bedriften forbruker 750 GWh (750 000 000 kWh) elektrisk energi i året og har satset stort på energigjenvinning. Så tidlig som i 1981 ble det bygget et eget varmekraftverk, som produserer nærmere 90 GWh i året til sentralnettet, mens overskuddsvann brukes både internt i prosessanlegget og av eksterne kunder. Blant de eksterne kundene finnes det blant annet et oppdrettsanlegg for piggvar, som nyttiggjør seg det varme vannet. Her produseres det 250 tonn piggvar i året. Det varme vannet går også til oppvarming av verkstedhaller på utsiden av anleggsområdet. I dag er fem kunder tilknyttet fjernvarmeanlegget, som ble bygget i 2007. Vann pumpes inn til verkstedhallene og varmer dem opp.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

13


LOGISTIKK I ERAMET NORWAY

RÅVARENE TAR SJØVEIEN Eramet Norways tre prosessanlegg ligger ved sjøen, og det aller meste fraktes til vanns. Årlig anløper 18 fraktskip med manganmalm fra Afrika, men også interntransporten mellom anleggene foregår sjøveien.

1,8 MILL tonn råvarer forbrukte selskapet i 2017

930

havneanløp i 2017

14

E R A ME T N O R WAY

Prosessanleggene i Eramet Norway forbrukte 1 769 632 tonn råvarer i fjor. Mindre enn én prosent av råvarene ble fraktet med lastebil. De fleste råvarer kommer sjøveien til prosessanleggene i Eramet Norway. Båt er vårt mest brukte transportmiddel. Våre befraktere, innkjøpere og meglere etterstreber at vi til enhver tid får konkurransemessig frakt i henhold til kontraktene og med rett kvalitet. INTERNE FRAKTPROSESSER Også prosessanleggene imellom blir det fraktet råvarer. I 2017 ble det skipet 500 000 tonn innsatsvarer mellom prosessanleggene i Norge. Og det ble solgt over 535 000 tonn ferdigvarer. Årsaken til at vi skiper så store mengder mellom anleggene er at for eksempel slagg som produseres i Sauda, brukes som råvare i Kvinesdal. Salget av våre produkter gjøres i all hovedsak med båt og/eller i container. LEVERANSER FRA OG TIL HELE VERDEN Manganmalm fra Gabon utgjør den største andelen råvarer. I fjor ble 18 fraktskip med en kapasitet på 50 000 tonn malm skipet fra Gabon og Sør-Afrika til Kvinesdal og Sauda. Underveis overføres også malm til Porsgrunn i mindre kystbåter. Omlasting til kystbåt skjer i Åmøyfjorden utenfor Stavanger og/eller ved kai i Kvinesdal. Eramet Norway kjøper også

årlig nærmere 200 000 tonn kvarts fra Kragerø, kalkstein fra Verdal, slagg fra Tyssedal. Elektrodemasse anskaffes blant annet fra Kristiansand. En annen viktig råvare er reduksjonsmidler som for eksempel koks. Vi forbruker rundt 250 000 tonn årlig og har leveranser

blant annet fra Russland, Kina, Polen og Colombia.

Ferdigvarene fra de norske prosessanleggene blir eksportert til stålverk i Europa, USA, Russland, Asia, Afrika og Sør-Amerika.


Eramet Norways tre havner har rundt 930 havneanløp, og hvert år håndterer de norske prosessanleggene i overkant av 3 millioner tonn gjennom våre tre prosessanlegg.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

15


FORSKNING OG UTVIKLING

TRUDE SUNDSET Adm. dir. Gassnova

CCS LEGGER GRUNNLAG FOR FREMTIDIG ØKONOMISK VEKST ERAMET er med i et CLIMIT-støttet prosjekt i regi av Eyde-klyngen for å utrede CO2-fangst (CCS) på anlegg i Sauda og Kvinesdal. Dette prosjektet er et viktig første steg på veien for å starte prosessen med håndtering av CO2-utslipp.

16

E R A ME T N O R WAY

Å satse grønt handler i dag ikke bare om miljøet. Det handler også om å skape et grunnlag for fremtidig økonomisk vekst. Ifølge både IEA og klimapanelet finnes det tre hovedløsninger for å stoppe globale klimaendringer og nå målene i Paris-avtalen: Energieffektivisering, fornybar energi og CCS-implementering i stor skala.

Ingen steder er CCS mer avgjørende enn i industrien. 25 prosent av verdens CO2-utslipp kommer fra industrien. Veikartet til prosessindustrien (Norsk Industri, 2016) peker derfor på CCS som et av de viktigste tiltakene for å redusere CO2-utslippene fra prosessindustrien. For mange bransjer finnes det ingen andre alternativer enn CCS for å få ned utslippene. Hvorfor? Fordi store deler av utslippene fra industrien stammer direkte fra produksjonsprosessen. CCS-VERDIKJEDE VIL VÆRE DØRÅPNER Også med solcellepaneler på hvert fabrikktak vil industrielle prosesser føre til store utslipp av CO2. Hvis disse utslippene ikke reduseres, er det ikke mulig å overholde Paris-avtalen. Det er grunnen til at norsk industri har rettet blikket mot CCS. Med tilgang til CCS-infrastruktur kan norsk industri trygt investere – siden utvidet produksjon ikke lenger fører til økte utslipp. En fullstendig verdikjede

for CCS åpner også døren for nye næringer og flere arbeidsplasser. Et spennende eksempel er hydrogen. Med CO2-lagring tilgjengelig kan vi produsere nullutslippshydrogen fra naturgass. Equinor (tidl. Statoil) og flere andre selskaper utforsker i dag forretningsmuligheter som har potensial til å gjøre naturgass til en kilde til ren

energi. Norge har fanget og lagret CO2 offshore siden 1996. Så vi har god erfaring med CCS som et godt og trygt alternativ for fjerning av CO2. GASSNOVA BISTÅR INDUSTRIEN FRA FORSKNING TIL IMPLEMENTERING Gassnova er statens foretak for CO2-håndtering – karbon-


før implementering. 3) Utvikling av infrastruktur i full skala for fangst, transport og lagring av CO2. Vi må videreføre alle disse aktivitetene for å skape den fremtiden med CCSimplementering i stor skala som vi trenger.

25 %

av verdens CO2-utslipp kommer fra industrien

fangst, transport og lagring av CO2, på engelsk forkortet til CCS. Vårt oppdrag er å bidra til å skape en grønn økonomi. Ved å fange CO2 før det når atmosfæren og transportere det til et sikkert lagringssted, er det mulig å øke produksjonen – og samtidig redusere utslippene mot null.

Gassnova består av tre like viktige – og gjensidig avhengige – deler, som kan bistå industrien på veien til å bli karbonnøytral: 1) Forskning på CCS-teknologi, organisert gjennom CLIMIT-programmet. Climit har nylig tildelt et prosjekt i regi av Eyde-klyngen, der

Eramet er med som industripartner for vurdering av CO2fangst på prosessanleggene i Sauda og Kvinesdal. 2) Testing av CO2-fangstteknologi, gjennomført ved verdens største testsenter, Teknologisenter Mongstad, TCM. Her kan aktuelle teknologileverandører teste sin teknologi i industriell skala

DET NORSKE FULLSKALA CCS-PROSJEKTET Vi arbeider for øyeblikket med å utvikle en integrert verdikjede for CO2-fangst, -transport og -lagring. I stedet for å fokusere på fangst av CO2 fra kun ett sted – som Sleipner – utvikler vi en fleksibel infrastruktur. I første rekke er det tre industriprodusenter som planlegger å koble seg til, nemlig Norcems sementfabrikk i Brevik i Telemark, Yaras gjødselanlegg på Herøya i Telemark og Fortums gjenvinningsanlegg på Klemetsrud i Oslo. Sammen står de for 1,5 millioner tonn årlige CO2utslipp – noe som grovt regnet kan sammenlignes med 20 prosent av de fossile bilene i Norge. Mens disse tre utvikler løsninger for CO2-fangst, samarbeider Equinor, Shell og Total om å etablere et CO2-lager i Nordsjøen. Dessuten fremmer vi et fleksibelt maritimt transportsystem. CO2 som fanges fra industriområder, vil bli transportert med skip til et mellomlager, før det injiseres ned i det permanente lageret.

Forts. neste side

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

17


BÆREKRAFT

Når denne infrastrukturen er på plass, vil det bli langt enklere for andre med store utslipp å koble seg til. En rekke industriprodusenter ser allerede på muligheten for å koble seg til, også utenfor Norge. Nylig kunngjorde Sveriges størst oljeraffineri, Preem, at det har fått finansiert en forstudie av en CCS-pilot ved sitt anlegg i Lysekil. Sverige har ikke egne lagre for CO2, og Preems ambisjon er et fullskala CO2-fangstanlegg som kan kobles på den planlagte norske infrastrukturen for lagring. VERDIEN AV EN FULLSTENDIG CCSVERDIKJEDE Gassnovas oppgave er å gi et godt beslutningsgrunnlag til Stortinget, som i sommer skal beslutte videre fremdrift og senere ta en investeringsbeslutning. Vi jobber med å redusere risiko og kostnader. Gassnova jobber også med å få frem verdiskapingen i det norske prosjektet: Vi får klimaeffekt fra første dag. Vi får vist verden at det er mulig og trygt. Eksisterende industri kan produsere utslippsfritt og vinne markeder. Vi kan konvertere eksisterende industri til et nytt område, og vi kan skape en helt ny næring der vi er i førersetet. Vi vet allerede at CCS-teknologien virker, og at CO2 kan lagres sikkert. Men vi må vise en full verdikjede fra industriutslipp gjennom en fleksibel transport- og lagringsløsning. Hvis vi lykkes med demonstrasjonsprosjektet vårt i Norge,

18

E R A ME T N O R WAY

kan vi endre måten verden ser på CCS på til en løsning de kan kopiere. Lærdom vi tar med oss, vil bidra til å redusere kostnadene og øke effektiviteten av fremtidige CCS-verdikjeder.

Det vil kreve betydelige investeringer å realisere en helhetlig CCS verdikjede i Norge. Men ifølge scenariene i FNs klimapanel vil det trolig bli mer enn dobbelt så dyrt hvis vi ikke benytter CCS for å nå klimamålene. Selv om det gjøres mye, og det er blitt gjort fremskritt – ligger verden langt bak klimaplanen. Å få CCS på riktig spor er kanskje den aller viktigste utfordringen som venter oss de kommende årene. CCS handler ikke bare om å unngå ødeleggende klimaendringer. CCS er en investering i fremtiden: i jobber, i ny industri og i fremtidig vekst i Norge, Europa og resten av verden.

Ifølge både IEA og klimapanelet finnes det tre hovedløsninger for å stoppe globale klimaendringer og nå målene i Paris-avtalen: 1

Energieffektivisering

2

Fornybar energi

3

CCS-implementering

Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale som ble vedtatt under klimatoppmøtet i desember 2015 i Paris. Avtalen består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling. Paris-avtalens formål: – Å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 ºC sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 ºC. – Å øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare. – Å gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling.


FORSKNING OG UTVIKLING

SMART UTNYTTELSE AV OVNSGASS REDUSERER UTSLIPP Samarbeidet mellom mangan- og amoniakkproduksjonen på Herøya i Porsgrunn har en unik historie. I snart 50 år har Eramet Norway levert ovnsgass til Yaras ammoniakkfabrikk. STRØMBRUDD MED NEGATIVE KONSEKVENSER Leveransene av ovnsgass til Yara gikk igjen etter boken frem til 24. april 2017. Et strømbrudd i Skagerak Energis regionalnett resulterte i en brann i kompressorhallen hos Yara som forårsaket driftstap og utstyrsødeleggelser. Resultatet var også et nærmere fem måneders avbrudd i ovnsgassleveransene, som først kom i gang igjen den 3. oktober. Når ovnsgass fra Eramet Norway overføres til Yara som en energikilde, faller behovet for fakling bort. Resultatet er at begge selskapenes karbonutslipp reduseres. Ovnsgassen fra de to smelteovnene ved prosessanlegget i Porsgrunn renses for støv og metaller i MRU-anlegget før den overføres som energikilde gjennom en rørledning til Yara. En enorm kompressor mater gassen inn i naboens «kjemifabrikk» og reduserer Yaras behov for jomfruelige energikilder. Samtidig har samarbeidet historisk sett re-

dusert de to virksomhetenes samlede karbonutslipp. MOTBAKKE I 2015 OG 2016 Mens verdien av ovnsgassleveransene ved høy driftsutnyttelse og regularitet i 2013 og 2014 lå på svært tilfredsstillende nivåer, ble imidlertid verdien omtrent halvert i 2015. Hovedårsaken var den reduserte verdensmarkedsprisen for olje, men driftsåret 2016 var også preget av en planlagt vedlikeholdsstans hos Yara.

ØKT KARBONUTSLIPP Rotårsaker har blitt identifisert og utbedret av Yara, men nok en uforutsett driftsstans i leveransene på 2 x 10 døgn på grunn av en lekkasje i HP-Steam System ved Nll Eramet medførte at det ble faklet betydelige mengder ovnsgass fra MRU-anlegget. Konsekvensen for Eramet Norway Porsgrunn ble derfor en betydelig økning av karbonutslippet i 2017. STYRKET STABILITET I 2018 Så langt i 2018 er ovnsgass-

leveransene nær kapasitetsgrensene igjen. Yara holder på med en mulighetsstudie for å kartlegge mulige forbedringer med hensyn til flow-svingninger og for å oppnå økt forbruksvolum av ovnsgass. Det vil i tillegg bli startet et forprosjekt hos Yara for å se på muligheten for å fjerne og redusere noen av flaskehalsene som finnes i dagens overføringssystem for å unngå fakling. Det er i 2016 og 2017 installert økt transformatorkapasitet på begge smelteovnene i Porsgrunn, og det er selvsagt av interesse også å benytte denne økte gassmengden hos Eramet Norway. Dette prosjektet vil mest sannsynlig innebære ønsker om en ny buffertank og ny kompressor med økt kapasitet samt installasjon av overføringsvifte/blower. Eramet og Yara planlegger å gjennomføre en ny kapasitetstest. Denne vil bli benyttet for å kartlegge gevinsten i prosjektet.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

19


BÆREKRAFTOG UTVIKLING FORSKNING

UTVIKLER BIOKARBON TIL FREMTIDENS Mn-PRODUKSJON Eramet Norway har identifisert erstatning av fossile karbonmaterialer med biokarbon som en av de mest lovende teknologiene for en betraktelig reduksjon av CO2-utslippene fra smelteprosessen.

Fra 2014 til 2017 var Eramet Norway involvert i det nå avsluttede kompetanseprosjektet «Biocarb+». Der opparbeidet selskapet seg fundamental kunnskap om hele verdikjeden for utnyttelse av biomasse til metallurgiske applikasjoner. Denne kunnskapen danner et viktig grunnlag for den videre forskningen på biokarbon. ØKER BIOKARBONKOMPETANSEN Kommersielt tilgjengelige biokarbonmaterialer har en del utfordringer som vil begrense bruken i Eramet Norways lukkede ovner. For å kunne erstatte større mengder av dagens fossile karbonmaterialer med biokarbon deltar Eramet Norway aktivt i flere forsknings- og 20

E R A ME T N O R WAY

utviklingsprosjekter for å øke kunnskapen om og utvikle biokarbonmaterialer tilpasset Mn-produksjon. EYDE BIOKARBON Gjennom et initiativ fra AT Skog har prosjektet «Eyde Biokarbon» fra 2014 til 2018 hatt som mål å etablere produksjon av miljøvennlig biokarbon til den metallurgiske industrien basert på norsk trevirke. AT Skog er en organisasjon som eies av nesten alle familieskogbruk i Agder og Telemark.

Biokarbonmaterialer har blitt produsert i pilotskala ved realistiske prosessbetingelser, og forskningen i Eramet Norway består i 2018 å verifisere dette biokarbonets egnethet for produksjon av mangan. Prosjektet har blitt ledet av Teknova, og prosessindustrien gjennom Eramet, Alcoa, Elkem og Saint Gobain har vært partnere. PYROGASS Det fireårige innovasjonsprosjektet «PyroGass» ble startet i 2017 av Norske Skog Saugbrugs. Målsettingen var å utvikle ny teknologi for kombinert produksjon av biogassdrivstoff og biokarbon. Gjennom utnyttelse av rest-råstoff fra papirproduksjonen skal det utvikles en kombinert pyrolyse- og agglomereringsprosess for

produksjon av biokarbon som spesifikt skal kunne erstatte fossilt karbonmateriale i manganindustrien. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med RISE PFI i Trondheim, Høgskolen i Sør-Øst Norge i Porsgrunn (HSN) og Cambi. NYTT SINTEF-PROSJEKT I 2018 ble et nytt stort kompetanseprosjekt for næringslivet under ledelse av SINTEF kalt «Reduced CO2 emissions in metal production» innvilget av Norsk Forskningsråd. Prosjektets mål er å utvikle en basis for reduksjon av klimaeffekt fra produksjon av Si, FeSi, manganlegeringer og TiO2-slagg for å oppnå målene i «Veikartet for prosessindustrien» om økt verdiskapning og 30 prosent CO2-reduksjon i 2030 og null CO2-utslipp innen 2050. I prosjektet vil den metallurgiske industrien i Norge blant annet få tilgang til et biokoarbon-testsenter hvor de metallurgiske egenskapene til karbonmaterialene kan studeres i detalj fra sub-mikronskala og helt opp til pilotskala. Prosjektperioden vil være fra midten av 2018 til midten av 2022, og foruten institusjonspartnerne SINTEF, NTNU og CICERO vil industripartnerne i Ferrolegeringens Forskningsforening, FFF (ERAMET, Ferroglobe, Elkem, Wacker og Finnfjord) og TiZir delta i prosjektet.


BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

21


SINTEF SINTEF er et bredt, flerfaglig forskningsinstitutt med internasjonal spisskompetanse innen teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. SINTEF utfører oppdragsforskning som FoU-partner for næringsliv og forvaltning, og er blant de fire største oppdragsforskningsinstituttene i Europa.

NTNU NTNU (Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet) er landets største og ledende leverandør av ingeniører og sivilingeniører. Fagområdene spenner vidt fra nanoteknologi og IT til petroleumsteknikk og skipsdesign. NTNU samarbeider med noen av landets viktigste teknologi- og industribedrifter og har egne forskningsmiljøer.

TEKNOVA Teknova AS er et teknisknaturvitenskapelig forskningsinstitutt. Formålet med virksomheten er oppdragsforskning, teknologisk utvikling og innovasjon. Instituttet skal utvikle kunnskap og teknologi og skape verdier for sine brukere, samfunnet og sine eiere. Teknova skal skape nærhet og samvirke mellom Universitetet i Agder, Agderforskning og industri og næringsliv i Sørlandsregionen. Teknova vil i kraft av at forskning i sin karakter er internasjonal, utvikle et bredt internasjonalt arbeidsfelt og internasjonale samarbeidsrelasjoner.

22

E R A ME T N O R WAY


FORSKNING OG UTVIKLING

FORSKNINGSBASERT GRUNNLAG FOR GRØNNERE PRODUKSJON Utviklingsgruppen i Eramet Norway samarbeider med flere fremragende forskningsmiljøer. Internt samarbeider Utviklingsgruppen med Eramet Research og eksternt med aktører som SINTEF og NTNU i Trondheim og Teknova, FFF, Tel-Tek, Elkem Technology og PFI. Eramet Norways FoU-innsats skjer gjennom langsiktig samarbeid med: – ERAMET-konsernets forskningssenter ERAMET Research – Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF) siden 1990-tallet – 8-årige sentre, finansiert av Forskningsrådet (SFI Metal Production på prosess og miljø, FME HighEFF på energieffektivisering). I tillegg er det flere prosjekter som er delfinansiert av Forskningsrådet, EU, ENOVA eller Innovasjon Norge, og som bidrar til utviklingsarbeidet i Eramet Norway. I 2018 blir det fokus på følgende områder innenfor bærekraftig utvikling:

Effektiv ressursbruk: Eyde Waste to Value – med mål om å minske deponibruk og øke bruken av biprodukter (Eyde-klyngen). EU-prosjektet GO-4-0 – koordinert av Eramets forskningssenter Eramet Research.

Diffuse utslipp: DeMaskus Diffuse utslipp med Demaskus-prosjektet (FFF). Har som mål om å forstå mekanismene bak støvingen i Mn-legeringsproduksjonen for å sikre et bedre arbeidsmiljø for våre medarbeidere

GassFerroSil – med mål om bruk av naturgass i Mn-legeringsproduksjonen som et CO2-reduserende tiltak SCORE – med mål om nyskapende bruk av avgass for reduserte utslipp og økt energiutnyttelse

Energi:

FFF

Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF) er den viktigste arenaen for industriens felles forskning. Organisasjonen ble grunnlagt av den norske ferrolegeringsindustrien for å samarbeide om forskning på ferrolegeringsprosesser- og produkter. FFF tar sikte på å opprettholde den norske ferrolegeringsindustriens posisjon i fronten av utviklingen innenfor ferrolegeringsproduksjonen og utviklingen av elektrometallurgisk teknologi,Eramet Norway og Elkem er de største partnerne i FFF. Til sammen bidrar de to selskapene med nærmere 80 prosent av kontingentmidlene og har nærmest like store andeler. Og ikke minst er Eramet Norway medlem av Eyde-klyngen, der FoU står sentralt.

NewERA Utviklingsgruppen har også bidratt til det svært viktige prosjektet NewERA, som er delfinansiert av ENOVA. NewERA skal utvikle og implementere teknologier for betydelig reduksjon av CO2-utslipp og mer effektiv energiutnyttelse. (CAU/ODSU (delfinansiert av Innovasjon Norge og i samarbeid med ERAMET Ingenierie).

Klimautslippsreduksjon: Biocarb+, Pyrogass – med mål om å utvikle en prosess for biokarbon som egner seg til Mn-legeringsproduksjon. Eyde biokarbon (Eyde-klyngen) og Pyrogass (med forskningsinstitutt PFI). KPN CO2-reduksjon i prosessindustrien

Norsk prosessindustri er svært energieffektiv og baseres på ren, fornybar vannkraft. Det gjør den verdensledende på klima og miljø. BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

23


FORSKNING OG UTVIKLING BÆREKRAFT

Avsugsanlegg og oxyfuelbrenner reduserer diffuse utslipp og bedrer arbeidsforholdene i anlegget. 24

E R A ME T N O R WAY


FORSKNING OG UTVIKLING

OPTIMAL DESIGN AV AVTREKKSSYSTEMER GIR MILJØGEVINST Alle prosessanleggene i Eramet Norway har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med å redusere diffuse utslipp som genereres fra forskjellige metallurgiske prosesser.

Samarbeidet mellom anleggene og FoU-avdelingen i Eramet Norway har alltid hatt et nært og godt samar-beid om forskning og

utviklingsprosjekter, blant annet om miljø-relaterte temaer. Resultatene av disse prosjektene og innsatsen på prosessanleggene har forbedret samtlige miljørelaterte indekser i hele Eramet Norway. I dag har selskapet opparbeidet seg en uvurderlig kompetanse på hvordan kan man finne gode industrielle løsninger på aktuelle miljøproblemer.

SYSTEMATISK TILNÆRMING SOM METODE Effektiv oppsamling av røyk og støv fra forskjellige metallurgiske prosesser, for eksempel ovnstapping, utstøpning av metall og slagg, metall raffinering, inn/uthelling av metall til raffineringskonverter, øse transport og så videre, har alltid vært en stor utfordring i ferrolegeringsindustrien.

Mange bedrifter sliter med dårlige løsninger for oppsamling av utslipp. Eramet Norway har i dag tatt i bruk en systematisk tilnærming for optimal design av avtrekkssystemer og avsugspunkter.

Forskjellige trinn

Oppgaver/tiltak

Forventet resultat

1 2

Første undersøkelser

Industrielle observasjoner, industrielle malinger og diskusjon med personell/operatører

Hovedårsaker til problemet har blitt gjenkjent Utslippskilder har blitt karakterisert

Definisjon av designens suksesskriterier

Oppsett av forskjellige driftsmål for designen

Forventninger fra designen er definert

3 4

Vurdering av forskjellige aspekter av prosessen Teoretiske studier relatert til diffuse utslipp Utvikling og bruk av forskjellige modeller Simulering av forskjellige design ved Design og modifisering bruk av CFD-teknikker

5

Ferdigstilling av designen

6

Konstruksjon og installasjon av designen og Industriell implementering av designen gjennomføring av siste justeringer ved behov Industrielle observasjoner, målinger og diskusjon Evaluering av designen i drift med verkspersonell/operatører

7

Vurdering av alle praktiske og operasjonelle detaljer av designen som anbefales av erfarne verkspersonell

Styrende forholdene på prosessen har blitt simulert Hovedparametere er funnet Forskjellige designideer er samlet Forskjellige design har blitt evaluert og den optimale designen er funnet Endelig design Effektive ytelse av designen i drift akkurat sånn den ble simulert av CFD-modellen Evaluering av hele prosjektet Dokumentering av arbeidet

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

25


FORSKNING OG UTVIKLING

Evaluering av det nye tappeavtrekkssystemet viser at den nye designen har mye bedre ytelse i oppsamling av diffuse utslipper i tappeområdet til ENS12.

26

E R A ME T N O R WAY

Case: Ovn 12 i Eramet Norway Sauda (ENS12) Personellet i prosessanlegget i Sauda rapporterte om at tappeavsuget til ENS12 ikke fungerte som forventet og derfor slapp ut en del støv i ovnshuset under tapping. Eramet Norway Sauda og FoU-avdelingen startet opp et samarbeidsprosjekt for å finne en løsning på problemet. Resultatene av de første undersøkelsene viste at en lite tilfredsstillende design av avtrekksanlegget var hovedår-

saken til den dårlige støvoppsamlingen i tappeområdet til ENS12. Etter den første undersøkelsen og diskusjoner på prosjektlaget, ble det konkludert med at en ny design til tappeavsuget burde lages. Det ble også bestemt at det nye avtrekkssystemet burde være i stand til å samle opp alt støv som dannes i metall- og slaggøsene under tapping. Forskjellige designideer ble tegnet og simulert ved hjelp av

et CFD-modelleringsverktøy. Resultatene av dette arbeidet førte til at den optimale designen ble funnet, konstruert på forhånd og etter hvert installert på ovnen i løpet av én eneste driftsstans.


FORSKNING OG UTVIKLING

PROSESSEN MED NYE UTSLIPPSTILLATELSER I 2017 Arbeidet med nye utslippstillatelser for prosessanleggene i Porsgrunn og Kvinesdal går nå mot slutten – etter nærmere fire års arbeid.

I mai 2014 varslet Miljødirektoratet at utslippstillatelsene for alle manganverkene i Norge skulle revideres. Det var flere årsaker til revisjonen. Mye har endret seg med hensyn til utslipp generelt, det har kommet nye renseteknologier og nye regler og forskrifter er innført. I tillegg var de gamle tillatelsene svært ulike både med hensyn til oppbygging og grenser. Nye utslippsgrenser med samme rammeverk skulle innføres. Målet med nye utslippstillatelser var ikke å få de samme grensene for alle prosessanleggene, men at de nye grensene ble utformet med samme rammeverk.

UTSLIPPSTILLATELSER KLAGET INN FOR KLD Etter nesten fire år er situasjonen den at prosessanleggene i Porsgrunn og Kvinesdal har fått nye utslippstillatelser gjeldende fra 1. mai 2017. Utslippstillatelsen for prosessanlegget i Sauda er fortsatt under utarbeidelse og forventes ferdigstilt innen årsskiftet. Forsinkelsen med denne tillatelsen skyldes kapasitetsbegrensninger i Miljødirektoratet. Eramet Norway og Miljødirektoratet har ikke kommet til full enighet om utslippstillatelsene for Porsgrunn og Kvinesdal. Den endelige tillatelsen fastsatt av Miljødirektoratet er klaget inn for Klima og Miljødepartementet (KLD). Det avholdes møte med KLD om dette i midten av april 2018. Den viktigste grunnen til at utslippstillatelsene er påklaget, er at de utslippsgrensene som er satt for utslipp av støv ligger langt under de grensene som er fastsatt på europeisk nivå (BAT-krav). I tillegg har ikke Miljødirektoratet tatt høyde for at det må skilles mellom

hva som er normal og unormal drift i prosessindustrien, i utslippstillatelsene. DE NYE TILLATELSENE GJENSPEILER ET STERKERE MILJØFOKUS Uansett hva utfallet av klagen på de nye utslippstillatelsene blir, viser de nye tillatelsene at miljøfokuset har blitt langt sterkere. Vi ser at kravene til utslippsgrenser blir stadig strengere, flere stoffer omfattes av reguleringer og kravene til kontroll og måling skjerpes. Dette gjenspeiler en generell holdning til miljøet i hele samfunnet rundt oss. Alle har et krav og en forventning om å kunne oppholde seg i et miljø som ikke har en negativ effekt på liv og helse. Disse kravene må våre prosessbedrifter leve opp til om vi skal kunne levere våre produkter i fremtiden.

støv, utslipp via overvann fra våre tomter samt utslipp av visse komponenter fra våre renseanlegg. Gjennom stadig bedre kontroll av både prosessanlegg og renseanlegg er det fullt mulig å innfri de nye kravene, men det kreves at vi har et fokus på dette.

Vi må arbeide med tekniske forbedringer, og ikke minst må vi arbeide kontinuerlig i hele organisasjonen med å øke bevisstheten rundt vår miljøpåvirkning.

VIL ERAMET NORWAY KUNNE OPPFYLLE DE NYE KRAVENE? Faktisk ligger vi ikke så dårlig an i forhold til de nye kravene som stilles. Stort sett innfrir vi dem, men på enkelte punkter trenger vi å forbedre oss. Dette gjelder i særlig grad diffuse utslipp av BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

27


FORSKNING OG UTVIKLING

FORFATTET AV HÅKON SKISTAD Håkon Skistad har arbeidet i SINTEF med ventilasjon av smelteverk og annen industri siden 1976. Han er kjent som en nestor i norsk prosessindustri når det gjelder kartlegging og måling av støvutslipp. Håkon Skistad bistår Eramet i å kartlegge diffuse utslipp fra verkene i Porsgrunn og Kvinesdal for å kunne besvare de utredningspunktene Miljødirektoratet har kommet med i forbindelse med nye utslippstillatelser. Når Sauda får ny utslippstillatelse vil det være aktuelt å gjøre samme arbeidet der.

MÅLING AV DIFFUSE UTSLIPP TIL LUFT Diffuse utslipp til luft er forurensning som slipper ut fra prosessanlegg gjennom taklyrer, utettheter i bygningene, men også støv som virvles opp utendørs – for eksempel ved håndtering av løsmasse.

De diffuse utslippene kan utgjøre større mengder enn summen av alle de kontrollerte utslippene fra et smelteverk, som for eksempel utslipp gjennom skorsteiner. Derfor er det viktig å kunne tallfeste disse utslippene, både fordi 28

myndighetene krever det, men like viktig er det å kunne vite hvor stort utslippet er fra de ulike kildene, slik at man kan prioritere arbeidet med å redusere kildene til utslipp. HVORDAN MÅLE DIFFUSE UTSLIPP FRA OVNSHALLER? Det finnes ingen standard målemetoder som egner


seg for måling av diffuse utslipp, men det finnes tre metoder som kan brukes for å avdekke dem: Traverseringsmetoden er den som kommer nærmest det som finnes av standard målemetoder. Den går ut på at åpningene der røyk og gass slipper ut, traverseres med måleinstrument for lufthastighet og konsentrasjon av forurensning. Denne metoden benytter vi der vi kan, men den er ikke tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Sporstøvmetoden går ut på at en ovnshall fylles med røyk, før det måles hvor raskt røyken tynnes ut når røyktilførselen til rommet er stanset. Ideen har vi hentet fra sporgassmålinger, som er en kjent metode for å måle luftutskifting i ventilerte rom. I smelteverk er romvolumene så store at det vil kreves for store gassmengder for å gjøre sporgassmålinger. Men det vi har nok av, er røyk – det er bare å stenge avtrekkene fra tappe- eller støpeprosessene, så fylles ovnshallen med røyk. Den varme røyken vil stige opp og fylle øvre del av rommet, mens det i den nedre delen av ovnshallen vil være et lag med kaldere og ikke så røykfylt luft. Under

Forts. neste side

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

29


600

målingene bruker vi videokameraer til å dokumentere hvor stor del av rommet som fylles med røyk, og en støvlogger som registrerer hvor fort røyken tynnes ut i hallen. Kildesummering går ut på å at man prøver å finne ut hvor stort utslipp det er fra hver enkelt kilde i en ovnshall. UTSLIPPENE VARIERER MED TIDEN Utslippene beregnes som luftmengden multiplisert med konsentrasjonen av forurensning i utslippsluften. Luftmengden varierer både over lengde og bredde av takåpningene, og den varierer med tiden, avhengig av vindens retning og styrke. Den varierer også med varmeavgivelsen i ovnshallen. For å få et best mulig bilde av luftmengden foretar vi en traversering av utløpsåpningene i løpet av en periode på noen timer, før vi setter opp en eller

30

E R A ME T N O R WAY

to målere som registrerer lufthastigheten kontinuerlig over en periode på noen uker eller måneder. På denne måten får vi et mål for hvor stor luftmengden var i løpet av traverseringsperioden, og hvordan luftmengden varierer over tid.

Konsentrasjonen av forurensning i utslippsluften varierer også med tiden. Den viktigste faktoren i denne variasjonen er virksomheten i ovnshallen. Når vi skal måle konsentrasjonen i utslippsluften, må vi måle over flere dager. Vi bruker oppsamling av forurensing på et filter over en periode på seks til åtte timer og gjentar slike målinger en del ganger inntil vi har funnet en verdi for middelkonsentrasjonen. Denne middelkonsen-

Anslag for luftmenge

Traversering

Traversering med anemometer i utløpsåpningene

"Sporstøvmetoden" Middel røykforsøk – målinger

Traversering

0

Middel røykforsøk

100

Test 3 3 Forsøk

Test 1 1 Forsøk

200

Test 2 2 Forsøk

300

Middel røykforsøk

400

Anslag for luftmengde

500 Luftmengde (m3/h)

Utslippene beregnes som luftmengden multiplisert med konsentrasjonen av forurensning i utslippsluften.

Traversering – målinger

trasjonen omfatter alle arbeidsoperasjonene som foregår i ovnshallen.

I tillegg til gjennomsnittsmålinger bruker vi optiske målere som registrerer støvkonsentrasjon kontinuerlig over en arbeidsdag. Denne målingen bruker vi til å finne ut hvilke prosesser som gir de største utslip-

Anslag for luftmengde

pene, slik at vi kan danne oss et bilde av hva som bør prioriteres i arbeidet med å redusere utslippene. MÅLEUSIKKERHET Alle målemetodene har en usikkerhetsmargin. Vi vet foreløpig ganske lite om hvor stor usikkerheten er. I ett tilfelle har vi sammenliknet luftmengdemålinger med sporstøvmetoden og traverseringsmetoden. Vi fikk en rimelig god overensstemmelse (se figur). Foreløpig vet vi ikke om

Forhold vi trenger å se nærmere på er: – En nærmere teoretisk analyse av sporstøvmetoden – Flere sammenlikninger mellom de forskjellige målemetodene – Undersøkelse av langtidsvariasjonen i luftmengden i taklyrene, sammenlikning av teori og praksis – Sammenlikning av luftmengder ved sommertilstand, når mange porter står åpne, og ved vintertilstand, når portene stort sett er lukket


denne overensstemmelsen skyldes tilfeldigheter eller om den er reell. Vi har ingen sammenlikninger som kan si oss noe om måleusikkerheten ved kildesummeringsmetoden. VIDEREUTVIKLING AV METODENE Metodene vi beskriver her, er forbundet med stor usikkerhet. Tatt i betraktning at de største utslippene fra prosessanleggene kan være diffuse, kan det være riktig å forbedre målemetodene slik at usikkerheten reduseres og vi kan slå fast hva om er den beste målemetoden.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

31


ERAMET NORWAY SAUDA

BEDRE MILJØPRESTASJONER OG REKORDHØY PRODUKSJON Utslippsresultatene for Eramet Norway Sauda i 2017 viser en forbedring på enkelte viktige områder og bekrefter sammenhengen mellom stabile produksjonsprosesser og gode miljøprestasjoner.

Prosessanlegget i Sauda hadde ingen brudd på utslippskonsesjonen, og bedriften oppnådde en nedgang både i målt Mn-utslipp til luft og en reduksjon i antall nabohenvendelser. Kortere perioder med ustabile produksjonsprosesser medførte likevel en liten økning av utslipp til sjø for henholdsvis suspendert stoff og visse metallelementer, sammenlignet med de rekordlave nivåene året før. På tross av disse ustabile periodene oppnådde prosessanlegget i Sauda et år med produksjonsrekorder på ovner og raffineringsanlegg. 32

E R A ME T N O R WAY

STABILE PROSESSER SOM KILDE TIL LAVT ENERGIFORBRUK På prosessiden har hovedfokuset vært på å oppnå og opprettholde stabile ovnsprosesser som en viktig indikator for gode energiresultater. Bedriften oppnådde en reduksjon i spesifikt energiforbruk per tonn produsert (SEC) på 4,5 prosent, tilsvarende 32 GWh målt mot budsjett. Dette tilsvarer en forbedring på rundt 10 MNOK og viser verdien av å oppnå og opprettholde stabile prosesskontroller i primærprosessene over tid. Videre ble det oppnådd reduksjon i forbruk av hjelpekraft tilsvarende 7 prosent mot referanseåret 2012. Dette som følge av optimalisering av effekten på fyrkjel og fokus på iverksettelse av tiltak som reduserer vårt samlede energiforbruk. Høsten 2016 kjørte vi i gang

et nytt fjernvarmeanlegg for å øke vanntemperaturen til sentrumsgatene og til Idrettsanlegget Sauda Stadion. I denne prosessen henter vi overskuddskjølevann på cirka 40 ºC fra ovnene, og sender dette vannet gjennom en varmeveksler som øker temperaturen med 6 til 10 grader. Kapasiteten er på nærmere 80 m3 i timen. OMSETNING AV ENERGIKILDER Gassen fra smelteprosessen består hovedsakelig av karbonmonoksid (CO). Denne gassen brukes som energikilde til både forvarming og oppvarming av ildfaste materialer. Disse brukes videre i produksjonen av flytende slagg og metall og til intern oppvarming av bygningene på anlegget. Renset CO-gass ledes inn i en fyrkjel som blandes med luft. Videre brennes denne blandingen i et brennkammer hvor det sirkulerer vann i en rørsløyfe. Det varme vannet transporteres til radiatorer som varmer opp diverse lokaler på anlegget. Varmtvannet fra fyrkjelen brukes også til å heve temperaturen på kjølevannet fra ovnene og leveres som fjernvarme til sentrumsgatene, fotballbanen og aktivitetshallen «Saudahallen». Deler av det varme vannet benyttes også til forvarming av vannet som brukes til å blande ut jernsulfat på sluttrenseanlegget. Fyrkjelens maksimalkapasitet er 3,0 MW, og virkningsgra-

den på fyrkjelen er på rundt 95 prosent. VIRKNINGSFULLE TILTAK IVERKSATT FOR REDUKSJON AV DIFFUSE UTSLIPP I PRIMÆRPROSESSEN Driften i Sauda var i 2017 i all hovedsak preget av god prosesskontroll, med stabilitet og rekordhøy produksjon på både ovner og raffineringsanlegg som resultat. Prosessanleggets mantra er at forutsigbare og stabile prosesser skal danne grunnlaget for gode resultater innenfor Helse, Miljø, Sikkerhet og Energi. På tross av dette opplever organisasjonen i Sauda at det fra tid til annen oppstår kortere perioder med ustabile prosesser, som har resultert i uønsket støvutslipp til luft. I 2017 har bedriften jobbet svært målrettet med å styrke totalytelsen til mange av de eksisterende miljøbarrierene i prosessområdet for ovnshusoperasjoner. Det har vært jobbet med videreutvikling av nye og sterkere barrierer for reduksjon av spesielt uønsket støvutslipp til luft – både i det varme og det kalde driftsområdet. Flesteparten av disse tiltakene ble iverksatt i andre halvdel 2017, og nedfallsmålinger etter iverksettelse av disse tiltakene viser allerede at effekten av forbedringene er i henhold til den overordnede målsettingen om å eliminere støvutslipp til det ytre miljø.


ERAMET NORWAY SAUDA

Forskningsbasert tilnærming til miljøforbedringer For å styrke måloppnåelsen i arbeidet med å redusere diffuse støvutslipp har operatører og spesialister i Sauda også i 2017 jobbet tett sammen med Eramet Norways utviklingsgruppe i Trondheim.

Målsettingen for dette samarbeidet har vært å oppnå maksimal effekt på eksisterende og nytt avsugsanlegg. Eramet Norways utviklingsgruppe i Trondheim, ENT, består av tre forskere som jobber på prosjektbasis for prosessanleggene i Eramet Norway. Eramet Norways forskere har kompetanse på reduksjon av støvutslipp, prosesskontroll, karakterisering av råvarer, og raffinering av manganlegering. Avanserte modeller brukes blant annet innen masse- og varmebalanser, strømning (Computational Fluid Dynamics) og statistikk. Fokuset i vårt samarbeid har vært å optimalisere designen og ytelsen til avsugshetter og anlegg i varme prosesser. Vitenskapelig og metodisk tilnærming, som CFD-modellering og bruk av strømningsteknikker, har resultert i endringer av driftsprosedyrer som regulerer bruken av avsuganlegg. Dette har bidratt til å optimalisere effekten av hvert avsugspunkt.

FOKUS PÅ ØKT ENERGIUTNYTTELSE Eramet Norway AS ble sertifisert innenfor energiledelse, ISO5000, i 2014 og re-sertifisert i desember 2016 etter en samordnet revisjon av DNV-GL. Sertifikatet gir selskapet et godt grunnlag for å videreføre arbeidet med å forbedre verkets energiposisjon. Eramet Norway har forpliktet seg til å jobbe systematisk med å forbedre energieffektiviteten for å oppnå kostnadsreduksjoner og reduserte utslipp til ytre miljø. Det har blitt etablert et eget energiledelsesteam til dette formålet (se tekstboks).

Naboskapet som medvirkende drivkraft

ENERGILEDELSESTEAMET Det er etablert et Energiledelsesteam ved anlegget som har jobbet med følgende målsettinger: – Medvirke til å oppnå definerte energimål for 2017 – Sikre systematikk i planlegging, gjennomføring og oppfølging av energiprosjekter – Måle og rapportere relevante KPI-er på månedlig basis Energiledelsesteamet består av representanter fra alle lederområdene på prosessanlegget og har spesifikke ansvarsområder tilknyttet arbeidet med energiforbedringer. Prosjektene med størst energiutnyttelsespotensial som teamet har jobbet spesifikt med i 2017,

har vært: – Sikre gjennomføring av prosjektet som muliggjør levering av varmt kjølevann fra raffineringsprosessen med et energiinnhold tilsvarende 4,6 GWH/år til Praxair sin O2-produksjon – Ombygging av propantørke til kombinasjonstørke CO/ Propan. Denne brukes til oppvarming og tørking av ildfast fôring på metallskjenker før disse går inn i produksjonen. Dette har resultert i en reduksjon i propanforbruket tilsvarende 90 prosent målt mot referanseåret 2012 og vil resultere i en CO2reduksjon alene på 450 t/ år. Kostnadsmessig tilsvarer propanreduksjonen ca. 400 KNOK/år.

Prosessanlegget i Sauda er lokalisert slik at mange av kommunens innbyggere til enhver tid har god oversikt over bedriftens aktiviteter og utslipp. Hvert år inviteres det til åpne møter mellom prosessanlegget og naboer. Nabomøtene er viktige arenaer der driftsoperatører, spesialister og anleggsledere henter inspirasjon til å oppnå bedre miljøprestasjoner. Møtene er også en viktig kilde til informasjon for våre naboer, som får innsikt i relevante miljøforbedringsprosesser. Å oppnå og opprettholde et godt naboskap i Sauda har blitt en viktig drivkraft for Eramet Norway Sauda i arbeidet mot et null-støvutslipp fra anleggets prosesser.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

33


BÆREKRAFT

ENERGIBALANSESTATUS FOR ERAMET NORWAY 2017

har primært en rolle som reduksjonsmateriale i smelteovnene, men energiinnholdet er inkludert med 1,94 TWh i balanseoppsettet.

ENERGIANVENDELSE Med en produksjon på Eramet Norways tre 629 000 tonn manganlemanganpro­sessanlegg har geringer i 2017, finner vi beregningsmessig at 2,14 formell fokus på systemetisk TWh energi er bakt inn som energihusholdning for å energi i disse produktene – styrke det bærekraftige Manganlegeringsindustrien eller rundt 46 prosent av den er svært energiintensiv, samlede energien som er ført grunnlaget for vår Eramet Norways tre ny! inn i prosessene for standardvurdere å erstattemen sankey ill. med virksomhet. manganpro­sessanlegg i og raffinert FeMn og SiMn. Kvinesdal, Porsgrunn og Den store utfordringen er Sauda er alle ISO-50001hva vi klarer å gjenvinne av sertifisert, noe som er et energi i brensel og i varmebevis på at selskapet har en strømmer som for eksempel god energibalanse. luft og vann. For 2017 ble dette omtrent 0,4 TWh, som Energiforbruket kan deles inn er rundt 8 prosent av den i tre hovedgrupperinger (se tilførte energien. Tilsvarende illustrasjonen), der «elektrofor 2016 var 0,5 TWh og ner» og «hydrokarboner» hver 11 prosent. Energigjenvinrepresenterer henholdsvis 44 ningsanlegget i Kvinesdal og 42 prosent av totalen på produserte netto nærmere 4,6 TWh for 2017 (til sammen80 GWh. ligning 4,4 TWh for 2016). Den Leveranser av ovnsgass til ble forbrukt av resterende andelen er knyttet Yaras ammoniakkfabrikk i energi i produksjonen i 2017 til energiinnholdet i forbruket Porsgrunn gir som vanlig av metallisk materiale (siliogså en betydelig effekt, sium og mangan) i ovns- og men her var det uforutsette raffineringsprosessene. stanser som reduserte volumet. Varmtvannsleveransene ENERGIFORBRUK til fiskeoppdrettsanlegget i Forbruket av elektrisk energi Kvinesdal, kompressorvarpå 2,05 TWh fordelte seg megjenvinningen i Porsgrunn tonn manganlegeringer ble med 0,60 TWh, 0,72 TWh samt den interne bruken av produsert og solgt og 0,75 TWh på henholdsovnsgass til ildfastaktiviteter i 2017 vis Porsgrunn, Sauda og og bygningsoppvarming i Kvinesdal. Koks og antrasitt Sauda er alle aktiviteter som

2,05 TWh

535 000

34

E R A ME T N O R WAY

gir et solid bidrag til energigjenvinningen. I Porsgrunn ble et anlegg for gjenvinning av varmtvann fra slaggseng satt i drift i 2016. EN YTTERLIGERE ØKNING I ENERGIGJENVINNINGEN ER KREVENDE Som restpost endte vi opp med 2,1 TWh på tapssiden. Energiteamene på hvert av prosessanleggene er involvert i dette arbeidet og rangerer planene for forbedringstiltak etter investeringsbehov, gjennomføringstid og gevinstpotensial. Lokaliseringsmessige forhold har betydning for mulig anvendelse av og attraktiviteten til gjenvunnet energi. Offentlige støtteordninger gjennom Enova blir benyttet. Internt får hvert av de tre prosessanleggene årlig en dedikert beløpsramme øremerket for enøktiltak.


Eramet Norway ressursbalanse 2017 PROSESSER Råmaterialankomst

Råvarer Manganholdige råvarer Karbonholdige reduksjonsmidler Karbonholdig elektrodemasse Silisiumoksydholdige råvarer Silisiumholdige produkter Jernholdige råvarer Kalkholdige råvarer Resirkulerte manganholdige råvarer

Manganlegeringer for kunder 535 006 tonn

936 873 tonn Råmaterialbehandling

238 976 tonn 13 390 tonn 95 179 tonn 57 174 tonn 18 095 tonn 31 836 tonn

Biprodukter

Mn-slagg, -omsmelt, -støv intern bruk Mn-støv eksternt salg Mn kasteslagg for ekstern salg/ bruk

Ovnssmelting

Metallraffinering

334 345 tonn

Ferdigvarebehandling

Elektrisk energi (smelting og hjelpekraft) Fossil energi

Gjenvunnet energi Elektrisk og kjemisk energi

2 047 796 MWh 660 tonn

Renseprosesser for utslipp til vann og luft

Andre innsatsfaktorer

Utslipp til luft Kjemiske elementer CO2

Direkte produksjonsstøtteprosesser

11 500 000 Nm 28 727 201 Nm3 36 152 tonn 3

305 333 tonn 22 426 tonn 334 285 tonn

Avfall for deponering Slam, metaller, treverk, papir

Energi

Kjølevann forbrukt (innkjøp og elvevann) Trykkluft Prosessgasser

Hovedprodukter

29 553 tonn

346 022 tonn

115 tonn 724 951 tonn

Utslipp til vann Kjemiske elementer

Indirekte produksjonsstøtteprosesser

2 tonn

ERAMET NORWAY ENERGIBALANSE 2017 Elektrisk energi: 2 048 GWh

Karbonmaterialer: 1 965 GWh Metalliske kilder: 613 GWh

44 %

42 %

46 %

Selskapets aktiviteter og prosesser: 4 626 GWH

8% 46 %

Energi bundet i produktene: 2 136 GWh Gjenvunnet energi: 346 GWh Energitap: 2 144 GWh

14 %

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

35


ERAMET NORWAY PORSGRUNN

VARME FRA MANGANSLAGG HAR BLITT EN RESSURS I KVIKKSØLVRENSINGEN Eramet Norway Porsgrunn fjerner i dag kvikksølv fra manganmalmgassen, som vurdere å erstatte sankey ill. med ny! legger seg som avleiringer i renseanlegget, kun ved hjelp av varmtvann. Og det varme vannet hentes fra nedkjølingen av manganslagg.

1,3 MNOK ble investert i prosjektet

36

E R A ME T N O R WAY

Det har vært behov for å stanse renseanlegget for kvikksølv (MRU) for rengjøring to ganger årlig. Årsaken er at anleggets elektrofilter gradvis tettes igjen med tjærestoffer. Selve rengjøringen utgjør en risiko siden den forutsetter entring i et lukket rom samt at den må foretas med ammoniakkspritløsning. I tillegg beløper kostnaden for rengjøring og deponering av kvikksølvholdig tjære seg til nærmere én million kroner i året. Prosessanlegget i Porsgrunn innså at det var et behov for å lete etter andre løsninger.

EN TILFELDIG IDÉ GAV RESULTATER Det ansvarlige teamet for elektrofilteret hadde lenge sett etter en måte å forbedre prosessen på, og fikk en idé da en leverandør under en uforutsett rengjøring brukte kun varmt vann istedenfor ammoniakksprit til rengjøringen. Det viste seg at rengjøringen ga et tilfredsstillende resultat.

Det produseres mye varmt vann ved Eramet Porsgrunn, for eksempel kjøles slagget på ovn 10 ned med vann, som fanges opp i en tank. Elektrofilterteamet satte opp en ekstra tank og pumpe og installerte et automatisert filtervaskeprogram med mål om å rengjøre filteret daglig med varmt vann. Dette for å hindre avleiringer av tjære og opphopning av kvikksølv.

Prosjektet var en investering på 1,3 millioner kroner som fikk 33 prosent støtte fra ENOVA, og ble ferdigstilt høsten 2016 med oppstart i februar 2018. FÆRRE DRIFTSSTANSER OG REDUSERTE KOSTNADER Daglig rengjøring av elektrofilteret med varmt vann er en suksess. Den nye metoden hindrer avleiring og ansamling av kvikksølv. Og vannet gjenvinnes i det eksisterende vannrenseanlegget. Samlet gir dette Eramet Norway Porsgrunn en innsparing på nærmere én million kroner i rengjøringskostnader per år samt en mer stabil prosess uten unødig stans av renseanlegget og påfølgende forstyrrelser i produksjonen på ovnene.


Daglig rengjøring av elektrofilteret med varmt vann er en suksess.

Når vann brukes til å kjøle ned varmt slagg, varmes det opp. Det varme vannet brukes igjen til å rengjøringen av renseanlegget.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

37


ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR

VERDISKAPNING GJENNOM BÆREKRAFTIG LEVERANDØRSAMARBEID

og utvikling hos eksisterende leverandører sjekkes systematisk, og samarbeidet med leverandørene blir av avgjørende betydning. Vi stiller tydelige krav til både oss selv og til våre samarbeidspartnere. Som ERAMET-ansatt er det hver enkelt Eramet Norway er helt medarbeiders plikt å lese og følge konsernets etiske avhengig av sine leverandører. retningslinjer. Dette kravet viVi arbeider derfor kontinuerlig derefører vi i våre kontrakter, for å ha den rette leveranvurdere å erstatte sankey ill. med ny! der leverandøren bekrefter å respektere og utføre arbeid/ dørporteføljen som vi kan ha Kravene Eramet Norway service i henhold til ERAMETs langsiktige og felles utviklende stiller til sine leverandører og etiske prinsipper (Responsible relasjoner med. samarbeidspartnere handler Purchasing Charter), som er å både om omdømme, bærefinne på konsernets nettsider kraft og økonomisk soliditet. (eramet.com). Og partnere som leverer, Dersom leverandøren oppdabelønnes med forutsigbarger brudd på ERAMETs etiske het og felles utfordrende retningslinjer fra ERAMETs samarbeid. Vi tilstreber en side, så skal dette varsles felles plattform for å utvikle til e-postadressen varsel@ relasjoner som kan resultere erametgroup.com. Les mer i innovative forbedringsom dette på side 51. forslag, noe som igjen gir grunnlag for gjensidig økt ALLE KAN TA AFFÆRE konkurransekraft. På oppfordring må leverandøren kunne dokumentere GOD SAMARBEIDSÅND at retningslinjene etterleves. BETYR ALT Det gjøres ved egenerklæLeverandører kan reprering, oppfølgingssamtaler og/ sentere en betydelig og eller kartlegging av arbeidsøkende risikofaktor i forhold forholdene på produksjonstil bærekraft og selskapets stedet. Leverandøren plikter omdømme. Eramet Norway å oppgi navn og kontaker derfor nøye med å sjekke topplysninger på eventuelle potensielle nye leverandører underleverandører, slik at vi for å sikre at de tilfredsstiller kan kartlegge og ha kontroll selskapets krav. Etterlevelse med hele verdikjeden.

38

E R A ME T N O R WAY

Innenfor Eramet Norway og resten av konsernet har vi tett samarbeid på tvers av samtlige avdelinger og funksjoner for hele tiden å være bevisst og redusere risikoen for etiske overtramp, korrupsjon og mislighold i våre verdikjeder. LIVSSYKLUSKOST ER DEN VIKTIGSTE KOSTNADEN Eramet Norway skal være en krevende og attraktiv kunde med klare og rettferdige avtaler og relasjoner basert på tillit, åpenhet og sporbarhet.

Alle våre leverandører skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Vi skal føle oss trygge på produktene og tjenestene vi kjøper. Vi skal alltid ta utgangspunkt i total livssykluskost, og ikke bare i anskaffelseskost.


ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR

Eramet Norway utøver sitt samfunnsansvar ved at:

SKJERPET ETISK REGELVERK

Blant annet ved at – Eierne får en forventet avkastning på investert kapital – Våre medarbeidere har trygghet for seg og sine familier – Leverandørene har en krevende kunde – Kundene får sine produkter til rett tid og kvalitet – Miljøet får minimale belastninger – Vi tar initiativ til omstilling i forhold til våre omgivelser – Vi produserer nyttige produkter som verden trenger på en miljømessig effektiv måte

Et nytt varslingssystem skal sikre at det ikke får negative konsekvenser for den som varsler om brudd på ERAMETs etiske regler.

Bygger robuste regioner: Eramet Norway er opptatt av å bidra til å bygge robuste industriregioner. Ved å utvikle arenaer som bidrar til samfunnsbygging der vi er etablert, forsterkes vår konkurransekraft. En robust industriregion kjennetegnes av: – Et likeverdig og stabilt velferdstilbud – Et konkurransedyktig, lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv – God tilgang på kompetanse – Varierte arbeidsmarkeds-, bo- og servicetilbud

Korrupsjon, svindel og trakassering på arbeidsplassen er eksempler på brudd på ERAMETs etiske regelverk. I 2017 etablerte ERAMET et nettverk av etikkledere og etikkambassadører i hvert datterselskap eller geografis-

ke område over hele verden. I Eramet Norway ble Økonomidirektøren Mickael Panol, nå Jose Manuel Sanchez, utnevnt til lokal etikkleder mens Marianne Synnes Kaasa er lokal etikkambassadør. Sammen skal jobbe for å fremme god etikk-kultur i Eramet Norway. Eramet Norway har lagt ut de etiske retningslinjene på selskapet intranettsider. Denne håndboken skisserer selskapets verdier og retningslinjer og skal sikre både et godt arbeidsmiljø for alle ansatte og en ansvarlig oppførsel mot selskapets ulike interessenter. – Det er også god økonomi

i et godt varslingssystem ved at det kan bidra til å gi konsernet godt omdømme, sier etikkleder Mickael Panol. – Marianne og jeg er tilgjengelige for å avklare reglene og bidra til å løse de problemene som kan oppstå ved anvendelsen av disse reglene.

Varslingsadressen varsel@erametgroup.com kan brukes av alle ansatte i ERAMET samt ERAMETs kunder og samarbeidspartnere, som mener at et prinsipp eller en verdi fastsatt i det etiske regelverket, er brutt. Det kan varsles ved mistanke eller kunnskap om: – korrupsjon, svindel eller interessekonflikt – konkurransevridende handlinger – diskriminering og trakassering på arbeidsplassen – oppførsel i strid med konsernets retningslinjer og standarder innen helse, hygiene, sikkerhet på arbeidsplassen eller miljø – alvorlig skade, eller risiko for skade på menneskerettighetene til konsernets ansatte, eller eksterne personer berørt av konsernets virksomhet

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

39


ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR

ERAMET NORWAYS VEIKART FOR KLIMA OG ENERGI Eramet Norway produserer nyttige produkter på en ressurseffektiv måte. Med bakgrunn prosessindustriens veikart, samt selskapets risikoanalyse gjennomført i første del av 2017, besluttet Eramet Norways styre å utarbeide et veikart for klima, energi og miljø frem mot 2030. våre langsiktige KEM-mål:

I årets bærekraftrapport velger vi å beskrive aktiviteter knyttet til klima og energi. Formålet med ENOs veikart er å styrke grunnlaget for å oppnå våre mål og videreutvikle vår konkurransekraft gjennom god strategisk planlegging og effektiv gjennomføring av utviklingsprosesser og prosjekter. Flere ulike faktorer påvirker prosessen med å etablere

40

E R A ME T N O R WAY

FORVENTNINGER – Samfunnets forventninger til oss, som uttrykt gjennom etablerte nasjonale og internasjonale ambisjoner, mål og reguleringer – og gjennom storsamfunnets oppfatninger av vår virksomhets rolle i et fremtidig lavkarbon- og lavutslippssamfunn. KONKURRANSEPOSISJON – Vår konkurranseposisjon i markedet, gitt av interne sterke og svake sider og omgivelsenes muligheter og trusler. NYE LØSNINGER – Teknologiske og øko-

nomiske potensialer og kompleksitet knyttet til nye teknologiske løsninger, veid opp mot kompleksiteten ved utvikling og gjennomføring av disse. RAMMEVILKÅR – Rammevilkår relatert til klima, energi og miljø, inkludert forskningspolitikk og tilgang til relevante støtteog finansieringsordninger for utvikling og implementering av ny teknologi.


ENO Visjon

Samfunnets forventninger / CSR

Konkurranseposisjon ENO Strategiske mål

Langsiktige mål (2030): KLIMA

ENERGI

Vi skal redusere CO2-utslipp med minst 43 % innen 2030 og 80 % innen 2050, i forhold til referanseåret 2005.

Vi skal øke energiutnyttelsen med minst 27 % innen 2030, i forhold til referanseåret 2005.

Teknologisk og økonomisk kompleksitet

Teknologisk og økonomisk potensial

Rammevilkår og støtteordninger

Veikart klima og energi: 2018

2019

2020

2023

2026

2030

2035

2040

Energigjenvinning

ENS: Energigjenvinningsprosjekt (ERU)

Salg av CO-gass

ENP: Økt salg av CO-gass

Bio-reduksjonsmidler

Tilpasse ovn til begrenset bruk

Utvikle biokarbon for Mn-prosessen

R&D / PFS

Implempentering

Prereduksjon

Tekniske studier og strategiske prosjekter

R&D / PFS

Implempentering

PFS

Pilot

Forbehandling av malm Strategisk prosjekt - NewERA

Implempentering

Implempentering

R&D / PFS

Færre karboner

Kartlegge muligheter for reduksjon

CCU

Strategisk prosjekt - LanzaTech

R&D / PFS

CCS

Nasjonalt CCUS initiativ - Climit / Gassnova / Eyde

R&D / PFS

Generelt

Landstrømanlegg på alle verkene

Kontinuerlig forbedring / ISO 500001 og 14001

Benchmarking og alliansebygging

Vurdere potensialer i nye teknologier

Utvikle scenarier og forbedre veikartet

R&D / PFS

PFS

2050

Implempentering PFS

Demo

2045

Implempentering Implempentering

Demo

Implempentering Implempentering Implempentering

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

41


ERAMET NORWAY KVINESDAL

KAMERATEKNOLOGI REDUSERER STØVUTSLIPP Det er ikke til å komme bort ifra at Eramet Norways prosessanlegg påvirker miljøet, og støvutslipp er en særlig belastning på anleggenes omgivelser. Støvmålinger har stor praktisk betydning i dette miljøvernet, noe prosessanlegget i Kvinesdal i løpet av 2017 har tatt konsekvensene av.

Miljøkameraet overvåker omgivelsene rundt prosessanlegget kontinuerlig.

Den overordnede målsettingen for Eramet Norway Kvinesdal har vært å redusere støvpåvirkningen til et minimum. REDUKSJON AV STØVUTSLIPP I FOKUS I løpet av 2017 ble det gjennomført en rekke større og mindre tiltak for å redusere utslipp av støv til prosessanleggets omgivelser. Mindre tiltak har vært å innføre arbeidsprosedyrer som sikrer minst mulig støving, mens to større investeringer var installasjonen av en støvmåler og overvåkningskameraer i anlegget.

Støvmålestasjonen viste at vi overholdt luftskvalitetskriteriet på mangan i 2017. 42

E R A ME T N O R WAY

Resultatet er at det totale støvutslippet til omgivelsene rundt prosessanlegget i Kvinesdal, i dag overvåkes kontinuerlig. Overvåkningskameraene er installert på

strategiske steder i prosessanlegget, og bildene brukes til å identifisere produksjonsprosessens direkte påvirkning på luften i omgivelsene.

Ved hjelp av kameraene og måleren får vi dokumentert hvilken innvirkning prosessanlegget har på omgivelsene, og blir dermed i stand til å tallfeste enkelthendelsers påvirkning på miljøet.

prosessanlegget i Kvinesdal overholder luftkvalitetskriteriet på mangan. I omgivelsesluft skal det ikke være mer enn 150 nanogram mangan per kubikkmeter luft (1 nanogram = 0,000000001 gram). Målingene i Kvinesdal viste at det var 122 nanogram per kubikkmeter. I praksis innebærer det at vi kan lære av tidsrom da det ikke registreres støvutslipp og bruke prosessparameterne fra disse tidsrommene som «beste praksis». Samtidig er det like viktig å identifisere avvik i andre tidsrom, samt justere prosessparametere for å unngå gjentakelse.

Identifikasjonen av støv i omgivelsene gjør oss i stand til å justere anleggsprosessene for en minimal miljøpåvirkning.

For Eramet Norway Kvinesdal er dette riktige og viktige skritt på veien mot en nullpåvirkning på våre omgivelser.

Støvmåleren spiller på lag med kameraene og måler kontinuerlig støvkonsentrasjonen i våre nærområder.

ET OVERBEVISENDE RESULTAT Målinger Eramet Norway gjennomførte i 2017 viser at


ERAMET NORWAY KVINESDAL

PAH-FRI ELEKTRODEMASSE – ET STORT SKRITT RIKTIG RETNING I arbeidet med å redusere utslipp av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og eksponering av PAH i arbeidsatmosfæren har Eramet Norway nådd en milepæl med gjennomføringen av den første vellykkede industrielle testen av PAH-fri elektrodemasse i en stor søderbergelektrode.

Siden søderbergelektroden ble oppfunnet av Carl Wilhelm Søderberg i Elektrokjemisk, nå Elkem, for rundt 100 år siden, har steinkulltjærebek vært en essensiell bestanddel i elektrodemassen. Industrien har i løpet av 100 år ikke klart å finne gode tekniske alternativer til steinkulltjærebaserte bindemidler i store smelteovner.

Testen representer i så måte et gjennombrudd – ikke bare for Eramet, men for hele smelteverksindustrien. I dag ser vi omrisset av PAH-fri og mer miljøvennlig elektrodemasse. Mål om utfasing innen 2020 Testen ble gjennomført over en godt forberedt seksmåneders periode ved Eramet

Norways SiMn-smelteverk i Kvinesdal i 2017. Den kom i stand etter en tilsvarende test med en elektrodemasse med lavt PAH-innhold. Mye arbeid gjenstår for å kvalifisere PAH-fri elektrodemasse til smelteovnene, men smelteverkene i Eramet Norway vil i løpet av 2018 og 2019 gjennomføre et ambisiøst program i samarbeid med leverandører og forskningsinstitusjoner med mål om å fase ut steinkulltjærebek i all elektrodemasse innen 2020. MOT ET PAH-FRITT ARBEIDSMILJØ Steinkulltjærebek inneholder mange forskjellige PAH-forbindelser og er definert som et stoff som gir stor grunn til bekymring («Substance of very high concern, SVHC») i det europeiske kjemikalieregelverket REACH. Det befinner seg på kandidatlisten til godkjenningsordningen i REACH, og bransjen kan bli pålagt å søke godkjenning om lov til å bruke kulltjærebasert elektrodemasse i 2020.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

43


ERAMET NORWAY PORSGRUNN

FOKUS PÅ STØYPROBLEMATIKK I PORSGRUNN Eramet Norway Porsgrunn tar støyproblematikken på alvor. Støy vil alltid være en del av vår virksomhet, desto viktigere er det å ha et aktivt fokus for å redusere det eksterne støynivået.

fra Miljødirektoratet, har det i 2017 også blitt utarbeidet støysonekart.

Prosessanlegget på Herøya i Porsgrunn er opptatt av å ha et godt forhold til naboene og lytter aktivt til klager og innspill fra omgivelsene. Prosessanlegget har en lang tradisjon for årlige nabomøter, der bedriften orienterer naboene om tiltak og miljøutvikling. GODT NABOSKAP I det daglige har vi en jevnlig og god dialog med våre nærmeste naboer om aktuelle problemstillinger, og vi har god hjelp i arbeidet med å identifisere avvik og utarbeide underlag for forbedringer.

55 dB

var høyeste måling på dagtid I 2017

44

E R A ME T N O R WAY

I det systematiske arbeidet med støyreduksjon har det historisk sett blitt gjennomført støymålinger hvert år, hvert tredje år har målingene blitt utført av Det Norske Veritas. For å utbedre systematikken samt for å imøtekomme den reviderte utslippstillatelsen

STØYSONEKART SOM NY MÅLEMETODIKK For utarbeidelsen av dette ble Brekke & Strand Akustikk AS valgt som leverandør istedenfor Det Norske Veritas. Årsaken var at Eramet Norway Porsgrunn ønsket nye øyne på saken – fortrinnsvis fra en aktør med lokalkunnskap om industrien. Målemetodikken er lik den som benyttes av DNV og samsvarer med gjeldende normer. Beregningene er imidlertid utført med noen andre forutsetninger samt uten fratrekk av støy fra Yara. Rapporten fra Brekke & Strand viser et støynivå på 55 dB på det mest eksponerte beregningstidspunktet på dagtid. Resultatet ligger 5 dB over grensen i utslippstillatelsen. Brekke & Strand gjør oppmerksom på at det i beregningen er forutsatt svært høy grad av samtidige støykilder. På nattestid er nivået lavere og befinner seg 1 dB over grensen (51 dB).

Tidligere har evaluering av støy mot konsesjon vært gjort basert på støymålingene, og ikke med utgangspunkt i et beregnet støykart som tydeligere får frem problemstillingene. De største kildene til støy er: - Piggingen av øser - Skorsteinen i ferdigvareknuseren - Lossingen av malm fra Assmang - Råvarekjøringen med mobile hjullastere Miljødirektoratet fikk den 20. mars i 2018 henvendelser fra naboer i Knardalstrand om støy fra Eramet Norway Porsgrunn og Yara samt fra tømmerlossingen på Tinnfosskaia. Her ble blant annet støy fra båter, uling fra vifter og lignende trukket frem som et økende problem. Videre ble det pekt på at Eramet har båter i helgene som losser med grabber og maskiner på dagtid. HVA GJØR ENP FOR Å REDUSERE DET EKSTERNE STØYNIVÅET Basert på støymålingene,


på grunn av høy fallhøyde på råvarene og knirking og piping fra grabber.

Fra målinger med akustisk kamera. Bilde tatt fra sørenden av kaikranbanen mot lydkilder ved ovn 10. I øverste bilde ser man også bidragene fra aktivitet ved Dypvannskaia/ Yara.

Målinger med acoustic eraser (rød pil).

støysonekartet og tilbakemeldinger fra naboer er det identifisert en rekke tiltak som skal redusere støyutslippet til et nivå som overholder konsesjonen samt reduserer sjenerende støy for naboer. Det er et lite paradoks i denne sammenheng at det verken er de samme støykildene som nødvendigvis fører

til nivåer over konsesjonen eller som oppleves som mest sjenerende for naboer.

Støyreduserende tiltak innebærer både tekniske prosjekter og forbedring av operasjonell praksis.

Tekniske tiltak som er høyest prioritert: - Lyddemper til skorstein i ferdigvareknuser - Lyddempere på div. vifter rundt ovn 11 - Miljøfilter i ovn 11 (vifte og sjekk av eksiterende lyddemper) - Prosess øserens

OPERASJONELLE ENDRINGER Det har vært store endringer de siste ti årene når det gjelder lossing av båter. Tidligere kom det årlig tolv store båter på 27 kilotonn i året som hadde en liggetid på fem døgn med kontinuerlig lossing av råvarer. Det var mye støy relatert til disse

I 2012 begynte arbeidet med å gå over til mindre og selvlossende båter på fem til seks kilotonn med langt kortere liggetid. I dag er alle de store båtene faset ut, noe som har eliminert behovet for lossing om natten.

Nå losses det kun mellom klokken 7 og 22 på hverdager og mellom klokken 8.30 og 22 i helger. Når råvarene er losset av båtene, håndteres de med hjullastere. Dette er en aktivitet som til tider kan foregå døgnet rundt. Ettersom produksjonen har økt de siste årene, har behovet for innkjøring av råvarer til ovnene økt og ført til noe høyere trafikk med hjullastere. Det er tatt en bevisst vurdering av hvilke råvarer som kjøres når på døgnet, for å redusere støynivået på kveldstid og nattestid i størst mulig grad. I praksis betyr det at harde og tunge materialer som malm og kvarts blir kjørt på dagtid, mens lette materialer som koks og sinter kjøres om natten. Støybildet har også endret seg noe siste par årene, siden det nesten ikke losses fra Tinnfosskaia lenger. Mesteparten av råvarene losses nå ved Eramet Norway Porsgrunns eget kaianlegg.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

45


SIRKULÆR ØKONOMI

SAUDAS INNBYGGERE NYTER GODT AV SPILLVARME FRA ERAMET NORWAY Høsten 2000 inngikk Eramet Norway et samarbeid med kraftselskapet Saudefaldene med sikte på å ta i bruk spillvarme å erstatte sankey ill. med ny! fra prosessanleggetvurdere for lokale oppvarmingsformål.

Det ble etablert fjernvarme i sentrumsgatene for å holde disse is- og snøfrie i vintersesongen. Senere ble det lagt til rette for undervarme i Sauda kommunes nye stadionanlegg.

ENOVA

beslutter i 2018 å støtte prosjektet

46

E R A ME T N O R WAY

I 2013 tok det lokale næringsutviklingsselskapet Sauda Vekst initiativ til å styrke arbeidet om å øke energiutnyttelsen i Sauda. Viktige faktorer i dette arbeidet var: - Å etablere et eget aksjeselskap, Sauda Fjernvarme

AS (SFV), med delt eierskap mellom lokale næringsdrivere med relevant kompetanse og Sauda kommune - Å gjennomføre en mulighetsstudie for utnyttelse av spillenergi, i samarbeid med Norsk Energi - Å etablere en langsiktig leveranseavtale mellom Eramet Norway og Sauda Fjernvarme GIR INNBYGGERNE I SAUDA ØKT LIVSKVALITET I 2016 ble fjernvarmesystemet utvidet til å omfatte Saudahallen og det nye utebassenget. Gjennom dette tiltaket ble det også lagt til rette for å forsyne Saudahallen og «nye» Folkets Hus, som åpner sommeren 2018, med fjernvarme. I 2017 startet planleggingen av neste trinn, som vil medføre etablering av nettverk for distribusjon av fjernvarme til blant annet Sauda vidaregåande skule, Fløgstad skule og det tidligere sykehuset, som nå rommer blant annet institusjonsplasser, helses-

tasjon og legesenter. Enova besluttet tidlig i 2018 å støtte dette prosjektet gjennom sitt fjernvarmeprogram. OG DETTE ER BARE STARTEN! Sauda Fjernvarme tar sikte på å utvide bruken av spillenergi fra smelteverket trinn for trinn i årene fremover. Eramet Norways storskala energigjenvinningsprosjekt (se egen omtale av NewERA-prosjektet på side 46) vil dessuten medføre en betydelig økning i potensialet for ytterligere verdiskaping knyttet til bruk av spillenergi. Sauda Fjernvarme vil derfor i årene fremover søke aktivt etter muligheter for industriell utnyttelse av spillenergi i form av produksjonsprosesser som krever tilgang til store mengder termisk energi.


LEVERANDØR AV SPILLVARME

Økt energiutnyttelse Bedre klima- og energiposisjon Potensial for økte inntekter Potensial for reduserte miljø– og klimakostnader Styrket omdømme

BRUKERE AV SPILLVARME Bedre klima- og energiposisjon

SAUDA FJERNVARME AS Omsetter spillvarme til en ressurs i lokalsamfunnet

Styrking av lokalsamfunnet

Grunnlag for innovasjon og nyskaping

Styrking av eksisterende arbeidsplasser

Kompetanseutvikling

KLIMA OG ENERGITEKNIKK AS

SAUDA KOMMUNE

Utebassenget i Saudahallen varmes opp med fjernvarme, det gjør også kommunens stadionanlegg. I tillegg er det lagt til rette for å forsyne selve Saudahallen og «nye» Folkets Hus, som åpner sommeren 2018.

Riktig energiutnyttelse Lavere energikostnad Bolyst Folkehelse Reiseliv og handel Grunnlag for næringsutvikling Styrket omdømme

48 %

Et samarbeide mellom lokale aktører

26 %

SAUDA INSTALLASJON AS

26 %

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

47


SIRKULÆR ØKONOMI

SILIKOMANGANSLAGG HAR MANGE BRUKSOMRÅDER

I 2017 har det i Eramet Norway blitt jobbet med bruk av slagg i flere sammenhenger. Avhengig av bruksformål kan slagget knuses ned til forskjellige fraksjoner: – For utfylling på land eller i sjø brukes slagg i fraksjon 0–500 mm – For tildekking av forurenset sjøbunn knuses slagget ned til 0–8 mm – Som grovere topplag (f. eks. 14–64 mm) der det trengs erosjonssikring av tildekkingsmasser SLAGG ER ET MILJØVENNLIG PRODUKT For at slagg og andre materialer kan brukes til utfylling/ tildekking på land eller i sjø stilles det strenge krav til kjemiske egenskaper.

Det spesielle ved slagget er at det er dannet under svært høy temperatur, det er hardt som glass og er kjemisk stabilt. Dette gjør slagget til et miljøvennlig produkt. Siden slagget er dannet fra smeltede malmer eller bergarter kan det sammenlignes med vulkanske bergarter. Analyser viser at slagget i hovedsak består av mineralene SiO2 (43 prosent), CaO (20 prosent), Al2O3 (15 prosent), MnO (8 prosent) og MgO (8 prosent). LITEN UTLEKKING AV UORGANISKE MILJØGIFTER I henhold til Miljødirektoratets tildekkingsveileder er det utført både ristetest (måler akutt utlekking) og kolonnetest (måler langsiktig utlekking). Resultatene viser lite utlekking av uorganiske miljøgifter. Det er noen overskridelser av de strenge

kriteriene for kobber (Cu) og sink (Zn), men utlekkingen av dises to metallene er mye lavere enn det man finner i naturlige bergarter som i dag brukes til tildekking av sedimenter. HVORDAN SLAGGET OPPFØRER SEG PÅ LAND OG I VANN Utlekking av miljøgifter fra slagg eller andre produkt er knyttet til størrelsen på overflatearealet som er i direkte kontakt med vann. Det vil si at det er størst potensial for utlekking fra finknust materiale. På generell basis kan man ved håndtering av forurenset jord gå ut fra at partikler større enn 25 mm kan disponeres fritt, dersom de ikke er synlig forurenset. Utlekkingstestene er utført på masser i størrelse 0–4 mm, noe som er omtrent samme kornstørrelse som brukes for tildekking av sedimenter. Ved utfylling på land og i sjø brukes det grov grus til stein med størrelse 20–600 mm. I de grove utfyllingsmassene er det tilgjengelig overflateareal som er i kontakt med

Forskjell i binding- og utlekkingspotensial 1000000

Antall ganger

100000 10000 1000 100

Silt

48

E R A ME T N O R WAY

Sand

Grus

grov

middels

fin

grov

middels

fin

grov

middels

1

fin

10

Stein

Blokk


Silikomanganslagget benyttes blant annet i asfalt, bærelag til veiformål og som råstoff i klinker (sement), samt i veggfasader.

vann, mindre enn 1/100 del av massene som er testet. Man kan derfor forvente langt mindre utlekking fra de grovere massene. HVILKET DOKUMENTASJONSARBEID ER GJORT? Slaggprøver fra anlegget i Kvinesdal er knust ned til størrelse 0–4 mm og sendt til laboratoriet til Aquateam COWI, der det er gjennomført en lang rekke tester for å dokumentere utlekkingspotensialet. Testingen omfatter kornfordelingsanalyser, utlekkingstester (ristetest og kolonnetest) samt økotoksikologiske tester for å vurdere eventuell påvirkning på biologien i resipienten. Vannprøver fra utlekkingstestene er sendt til de akkrediterte laboratoriene Eurofins og ALS, der det også er utført en XRD-analyse for å bestemme mineralogisk sammensetning. For å få godkjent slagg som tildekkingsmateriale utføres det i 2018 omfattende supplerende utlekkingstester.

Slipt slaggflate hvor en innimellom ser rester av kvarts, kalkstein og koks.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

49


FORSKNING OG UTVIKLING

NewERA-PROSJEKTET NÆRMER SEG IMPLEMENTERING En av Eramet Norways strategiske målsettinger er å ha det minste miljøfotavtrykket i vår bransje.

NewERA-prosjektet handler om utvikling og implementering av ny og klimavennlig teknologi med et betydelig potensial for bedre energiutnyttelse. Prosjektet er en konsekvens av Eramet Norways målsetting om å redusere vårt miljøfotavtrykk. Gjennom prosjektet skal vi sikre: • Økt effektivitet i våre kjerneprosesser • Bedre total ressursutnyttelse • Høyere miljøstandard NewERA-prosjektets hovedmålsettinger er å: – Øke energiutnyttelsen med med minst 250 GWh (redusere energitap med 30 prosent) – Øke stabiliteten i ovnsprosessene og redusere det spesifikke energiforbruket i fremstillingen av manganlegeringer med minst 6 prosent – Redusere CO2-utslipp per produsert tonn med minst 2 prosent – Sikre bærekraftig håndtering av biprodukter og avfallsmaterialer

50

E R A ME T N O R WAY

De første utviklingsfasene i prosjektet ble gjennomført i 2015 og 2016. I 2017 ble de lansert to separate mulighetsstudier. 1. Energigjenvinning: Det skal utarbeides en detaljert prosjektplan med et investeringsprogram for en pilotinstallasjon med mål om implementering i 2018. Enova støtter dette prosjektet som en del av sitt industrielle pilotprogram, som ble lansert i 2017. 2. Tørking/sikring og agglomerering av biprodukter og avfallsmaterialer: Hovedmålet er å velge et teknologikonsept for agglomerering og forberede neste fase i prosjektutviklingen. Enova støtter dette delprosjektet gjennom hele forprosjektfasen.


Ved ERAMETS teknologisenter i Trappes utenfor Paris utvikles ny teknologi som tar sikte på økt prosesseffektivitet og redusert miljøfotavtrrykk.

MILJØ FOTAVTRYKK

NewERA

RESSURSUTNYTTING

PROSESSEFFEKTIVITET

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

51


TILBAKEBLIKK

Artikkel hentet fra Eramet Norways MILJØ Bærekraftrapport i 2013

En av Bellonas viktigste allierte

Av Frederic Hauge Faglig leder Miljøstiftelsen Bellona

Miljøutfordringene etterspør lange tanker. Hvem ville for tjue år siden spådd at Bellona i 2014 ser Eramet Norway og prosessindustrien som sine viktige allierte i arbeidet for en renere, mer energieffektiv og bærekraftig verden?

MILJØSTIFTELSEN BELLONA

Tilbakeblikket fører med seg bilder av kraftig, urenset røyk fra bedriftspiper, tønnegraving og pipeklatring. Bilder av arbeidernes frykt for arbeidsplasser og anmeldelser. Dette er minner som fortsatt sitter fast i mange og farger synet på et forurensende uhyre av en industri som man helst vil holde på trygg avstand. Når vi i dag står sammen med Eramet Norway og slåss for at industrien skal få CO2-kompensasjonen, gjør vi dette fordi prosessindustrien og Eramet Norway har vist at omfattende og systematiske miljøtiltak gjennom flere år har resultert i en av verdens mest energieffektive og reneste ferrolegeringsindustrier. Vi kan si at miljøkampen nyttet. Sammen kjempet vi for mer enn ti år siden mot at bedriftene skulle betale en skatt på sine svovelutslipp betingelsesløst til statskassen. I stedet mente vi at pengene skulle innbetales til et fond og utbetales for å gjennomføre konkrete tiltak mot svovelforurensing. Vår felles innsats førte frem. Svovelutslippene fra industrien er dramatisk redusert. Da myndighetene på nytt foreslo skatt på ut-

24

52

E R A ME T N O R WAY

slipp, denne gangen på nitrogenoksyd (NOx), ble troppene samlet igjen. Vår felles påstand om at finansdepartementet mangler evnen til å redusere utslipp, vant fram. Et fungerende NOx-fond ble etablert. Selv om Bellona fortsatt jakter på miljøsyndere, retter vi blikket stadig lenger inn i fremtiden. Eramet Norway tilhører den industrien som benytter flere år på å planlegge og gjennomføre nyinvesteringer som skal fungere i et 2050-perspektiv. Vi vet at manglende offensive miljøhensyn undergraver fremtidig lønnsomhet. Derfor er vår jobb å lete etter, utfordre og samarbeide om de gode eksemplene som baner vei i kampen for et bærekraftig samfunn. Dette samfunnet har behov for ferrolegeringsindustriens produkter og for at disse produktene produseres med et minimum av energi og uten belastende utslipp. Forutsetningen er omfattende investeringer og gode rammevilkår vedtatt av myndigheter som våger å utfordres på miljøutfordringene. Vi kan nemlig ikke skape en fornybar verden uten ferrolegeringer.

Miljøstiftelsen Bellona er en uavhengig ideell stiftelse som arbeider for å løse verdens klimautfordringer blant annet gjennom å identifisere og gjennomføre bærekraftige klimaløsninger. Stiftelsen arbeider med økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Bellona er engasjert i de viktigste nasjonale og internasjonale miljøspørsmål i verden i dag.

Eramet Norway og Bellona har et formalisert samarbeid, hvor målsettingen er å utnytte hverandres spisskompetanse for å bedre selskapets miljøresultater.

ERAMET NORWAY


TILBAKEBLIKK

Artikkel hentet fra MILJØ Eramet Norways OG BÆREKRAFT Bærekraftrapport i 2015

MERKING AV KRAFT

OPPRINNELSESGARANTIER ER EN MERKEORDNING FOR ELEKTRISITET Ordningen har som hensikt å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (direktiv 2001/77/EC) i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Kraftprodusenter som selger

GRØNN KRAFT BØR LØNNE SEG

Ole Børge Ytredal, Direktør Norsk Industri

Et av de viktigste fortrinnene til industriproduksjonen i Norge er den utslippsfrie og grønne vannkraftenvannkraften. Det bør gjenspeiles i ordningen for opprinnelsesgarantier.

opprinnelsesgarantier får samtidig en ekstra inntekt fra sin fornybare kraftproduksjon. Det er kraftleverandørene som kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftprodusenter. Kraftleverandørene kan da garantere overfor kunden at den kraften kunden betaler for er fornybar, og at det produseres like mye fornybar kraft som den kraftmengden kunden bruker.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Hverken klima eller norsk verdiskaping er tjent med et system som bidrar til å grønnvaske kullkraftproduksjon.

Den grønne vannkraften kombinert med Norges plassering i den teknologiske verdenstoppen gir et svært godt utgangspunkt for videre industriproduksjon i Norge. Regjeringen understreker også dette i Industrimeldingen, som ble lagt fram 31. mars.

Offensiv holdning til klimavennlig satsning Industrien står nå høyt på den politiske dagsordenen fordi vi har utslippsfri vannkraft og fordi industribedrifter i Norge gjennom sitt veikart for økt verdiskaping og reduserte utslipp fram mot 2050 har vist en svært offensiv holdning til videre klimavennlig satsning i Norge. Bunnplanken for videre industrisatsning er sikkerhet for kraft til konkurransedyktige betingelser. Det må ikke skapes usikkerhet om at kraften som kjøpes i Norge, faktisk er grønn! Fysikken tilsier at sånn må det være, men det er laget et finansielt instrument, opprinnelsesgarantier, som bidrar til forvirring rundt dette.

Industrien i Norge drives med utslippsfri kraft Norsk Industri arbeider aktivt for å endre ordningen for opprinnelsesgarantier, slik at det ikke sås tvil om at norsk industriproduksjon skjer med utslippsfri kraft. Etter behandlingen av Energimeldingen i sommer, har Stortinget gitt regjeringen beskjed om å se nærmere på ordningen. Ordningen har sitt utspring i Brussel. Utkastet til et nytt fornybardirektiv legger opp til en videreføring av ordningen, men det gis rom for tilpasninger som sikrer at grønnheten i norsk vannkraft- og industriproduksjon ikke blir undergravet. Hverken klimaet eller norsk verdiskaping er tjent med et system for opprinnelsesgarantier som bidrar til å grønnvaske kullkraftproduksjon. Ordningen må endres, og Norsk Industri skal være en konstruktiv bidragsyter til at det skjer.

16

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

53


TILBAKEBLIKK

Artikkel hentet fra Eramet Norways MILJØ OG BÆREKRAFT Bærekraftrapport i 2015

Veikart for prosessindustrien Klimatoppmøtet i Paris COP21 vedtok ambisiøse klimamål. Målet om at gjennomsnittstemperaturen på kloden ikke skal øke med mer enn to grader frem til 2050 gjelder fortsatt, men det ble i tillegg vedtatt at en skal strekke seg mot maksimalt 1,5 graders økning. COP21 vedtok også at fra 2050 til 2100 skal menneskeskapte klimagassutslipp ikke være høyere enn hva som kan absorberes i naturen og gjennom CCS. Dette vil være rammene for fremtidens lavutslippssamfunn. For at norsk næringsliv skal være forberedt på lavutslippssamfunnet har regjeringen bedt et ekspertutvalg utarbeide en strategi for grønn konkurransekraft. Utvalget skal fremme forslag til en overordnet strategi, slik at næringslivet evner å konkurrere globalt i en tid hvor sterkere virkemidler tas i bruk i klimapolitikken.

Nytt veikart for en innovativ og verdiskapende norsk prosessindustri Like før årsskiftet henvendte ekspertutvalget seg til Norsk Industri med en forespørsel om å utarbeide et veikart for prosessindustrien frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Norsk Industri, som er prosessindustriens bransjeorganisasjon, takket selvfølgelig ja til denne utfordringen. Arbeidet med å utforme veikartet er godt i gang og er planlagt overlevert til ekspertutvalget i mai 2016.

14

54

Øyvind Slåke Fagsjef Energi- og miljøavdelingen Norsk Industri

E R A ME T N O R WAY

Norsk prosessindustri er svært energieffektiv og baseres på ren, fornybar vannkraft. Det gjør den verdensledende på klima og miljø. Den utgjør en viktig del av norsk verdiskaping og står for betydelige eksportverdier. Prosessindustribedriftene er lokalisert over hele landet, og flesteparten av dem er viktige hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene. Norsk Industri mener at prosessindustrien bør utgjøre en større andel av norsk verdiskaping i lavutslippssamfunnet enn i dag. En forutsetning for dette er en etterspørsel etter produktene i det globale markedet, konkurransedyktige rammebetingelser, tilgang til fornybar energi til konkurransedyktige priser og at industrien reduserer sine klimagassutslipp i henhold til EU-ETS og internasjonale avtaler.

Norsk forskning – en avgjørende kompetanse i verdenssammenheng Prosessindustrien er en kompetansedrevet industri. Industrien har møtt den vedvarende og økende globale konkurransen med kontinuerlig effektivisering. Dette har ført til at norsk

prosessindustri, sammen med flere forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner, representerer en betydelig kompetanse. Denne kompetansen vil være et helt avgjørende fundament for utviklingen fremover.

Vi må styrke posisjonen i lavutslippssafunnet I lavutslippssamfunnet vil det være økt etterspørsel etter produkter med lite karbonfotavtrykk. Det samme gjelder produkter som ved bruk bidrar til lavere forbruk av energi, produkter som inngår i installasjoner for produksjon og lagring av energi, og produkter basert på fornybare råvarer. Norsk prosessindustri er svært godt posisjonert i dag og har alle forutsetninger for å styrke sin posisjon ytterligere i lavutslippssamfunnet. Det forutsetter at vi innen 2050 har en innovativ og verdiskapende norsk prosessindustri. Veikartet skal vise hvordan vi kan oppnå det. Det skal beskrive teknologiske muligheter og barrierer, og hvilke virkemidler og rammevilkår som må være til stede for at vi skal kunne lykkes.

ERAMET NORWAY


Norsk prosessindustri er svært energieffektiv og baserer seg på ren, fornybar vannkraft. Det gjør den verdensledene på klima og miljø. BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

55


ERAMET HR – ERAMET NORWAY NORWAY SAUDA

HANS HYLEN SOLBERG Rådgiver, Sauda vidaregåande skule

INDUSTRI OG SKOLE I NØDVENDIG SYMBIOSE Høsten 2017 ble Sauda vidaregåande skule tilført en ny dimensjon som regional utviklingsaktør ved inngåelse av partnerskapsavtale om et utviklingsprosjekt, der kommunene, næringsselskapene og sentrale bedrifter i Indre Ryfylke er avtalepartnere.

56

E R A ME T N O R WAY

Avtalens formål er å samordne opplærings- og utdanningstilbud med kompetansebehov i nærings- og arbeidslivet, slik at bedriftene kan bygge konkurransekraft på kort og lang sikt. Samfunnsansvar gjøres til et felles anliggende ved at alle plasseres i samme båt med likeverdig ansvar for framdrift og utvikling.

Det strategiske grepet følges opp med målsettinger om å: – – – –

tilføre kompetanseintensivt næringsliv treffsikker og etterspurt kompetanse Forsterke samfunnslimet ved samarbeid mellom skole og bedrift lære opp og siden rekruttere lokal ungdom til viktige samfunnsoppgaver sørge for at ungdommene blir boende og får jobb etter endt utdanning


SAMEKSISTENS OG SAMFUNNSANSVAR Næringslivet utfordrer fellesskapet og vice versa, for å sikre arbeidsplasser og bygge samfunn. Samfunnsansvar løftes til felles gagn og nytte ved et liv i sameksistens. I desember 2017 vedtok fylkestinget i Rogaland å etablere Yrkes- og

studiekompetanse (YSK) som et prøveprosjekt lagt til Sauda vidaregåande skule. Dette fireårige opplæringsløpet der yrkesog studiespesialiserende fag kombineres ukentlig ved veksling mellom opplæring i skole og bedrift, byr på et unikt utviklingsrom for ungdom med både fagbrev og studiekompetanse med

realfagsfordypning som sluttresultat. Samtidig er dette en unik mulighet for bedriftene til både å synliggjøre industrien som arbeidsplass, og til å knytte til seg framtidig velkvalifisert arbeidskraft. Eramet Norway Sauda og Norsk Stein, som det største pukkverket i Europa, har vært pådriverne for etableringen

av dette opplæringstilbudet i Rogaland.

De store prosessindustribedriftene i Indre Ryfylke har inntatt sentrale posisjoner på et fremadstormende regionalt lag. BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

57


58

E R A ME T N O R WAY


HR – ERAMET NORWAY

LÆRLINGENE ER ERAMET NORWAYS FREMTID Lærlingene i Eramet Norway forynger driften og gir selskapet en god rekrutteringsbase.

i fremtiden, om hun da ikke blir tilbudt fast jobb i Eramet Norway. Hun liker å være fysisk aktiv i jobben, så det var industrimekaniker, og prosessoperatør, det ny! vurdere å erstatte ikke sankey ill. med måtte bli.

Det er et faktum at nærmere halvparten av arbeidsstokken i Eramet Norway kommer til å skiftes ut de neste ti årene, primært fordi folk går av med pensjon. Lærlinger er et satsningsområde i selskapet, faktisk ble rekorden i antall lærlinger fra 2016, tangert. En av lærlingene er Tonje Elise Bastesen Feirud, som trives svært godt som mekanikerlærling på prosessanlegget på Herøya i Porsgrunn. SLIPPER Å ANGRE PÅ IKKE Å HA TATT SJANSEN Tonje Elise Bastesen Feirud er en målrettet ung kvinne som drømmer om å jobbe turnus i Nordsjøen en gang

– Jeg elsker å jobbe med henda, skru og få ting til å funke, forteller Tonje. – Inspirasjon har jeg hentet fra tre onkler som alle jobber i Nordsjøen. Og da jeg fikk utplassering på Eramet Norway Porsgrunn ble jeg veldig positivt overrasket over hvor bra folka og miljøet her er. Den kvinnelige industrimekanikerlærlingen er glad for at hun ikke har latt seg bremse av den stereotypiske oppfatning av at dette er et yrke kun for menn. – Gutter er gutter. De har kanskje sin egen humor, ler Tonje. – Men det skal ikke stå i veien for drømmen min. Gutta forstår nå at her er det ei som tar igjen med samme mynt.

Når lærlingtiden er over i 2019, skal Tonje inn til andre sesjon. Hun ønsker seg til marinen, men kommer uansett til få fortsette på skolen for å få full studiekompetanse og senere ha muligheten til å utdanne seg til ingeniør. Men fast jobb hos Eramet Norway lokker, så Tonje tar et halvår av gangen.

– Til jenter som er usikre på om de våger å begi seg inn i et så mannsdominert yrke, vil jeg bare si: Gjør det! Så slipper du å angre på at du ikke gjorde det, senere. Dette er gøy!

61

lærlinger hadde Eramet Norway i 2017

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

59


HR – ERAMET NORWAY

LIVSLANG LÆRING PÅ JOBB Med flere fremtidsrettede tiltak sparket Eramet Norway i gang et generelt kompetanseløft i selskapet i 2017. Og alle får bli med – både lærlinger, operatører og ledere.

relevant og godt innhold. Kompetanseheving er en viktig del av dette arbeidet. – Vi ønsker at de nye

kompetansetiltakene vil vurdere å erstatte sankey ill. med ny! gjøre medarbeiderne enda mer selvstendige i rollen sin og gjøre det enklere for dem å samarbeide godt seg imellom, sier HR-direktør Marianne Synnes Kaasa. – Forhåpentligvis vil programmene gi den enkelte påfyll, nye ideer og et bedre nettverk for erfaringsutveksling internt i Eramet.

Fjoråret ble et vendepunkt for Eramet Norway som organisasjon. Gjennom et skreddersydd operaturutviklingskurs og et lederopplæringsprogram har selskapet startet på arbeidet med å avdekke kompetansehull hos samtlige medarbeidere, og fylle dem.

Eramet Norway har et strategisk mål om å være en lærende organisasjon som skal fylles med 60

E R A ME T N O R WAY

LÆRING PÅ JOBB På Eramet Norway Porsgrunn har operatørene selv deltatt i utformingen av pilotprosjek­ tet «Læring på jobb». Også lærlinger fikk være med på utviklingsarbeidet og bidro med sin spissede og oppdaterte kunnskap om dagens HMS-krav. Prosessoperatør gjennom 34 år, Ivar Røstberg, hadde selv ansvaret for en av lærlingene som utviklet pilotprosjektet.

– I starten ble «Læring på jobb» møtt med stor skepsis, forteller Røstberg. – Men det tok ikke lang tid før deltakerne meldte tilbake om at de faktisk lærte noe av dette, og at det var både spennende og nyttig. Målsettingen med «Læring på jobb» er å gjøre prosessoperatørene bevisst på hvordan de faktisk utfører arbeidsoppgavene sine, hele tiden med tanke på relevante HMS-problemstillinger. – Det var viktig for prosjektets gjennomslagskraft at prosjektoperatørene ikke fikk en følelse av å måtte gå opp til et nytt fagbrev, fortsetter Røstberg. – Eramet Norways prosessoperatører er kompetente industriarbeidere som så absolutt vet hva de driver med, men her gjelder det å henge med i utviklingen. «Læring på jobb» er utformet i flere moduler. En for generell kompetanse om bedriften, en for kunnskap om området (f.eks. hver av ovnene) og en modul til her av de ulike rollene på skift. Det er utarbeidet et arbeids-

hefte som man kan notere i, og bruke som utgangspunkt for læringsprosessen. Når operatørene opplever at de er klare med sine moduler, blir de satt opp på en «sensortime». Her møter de en sensor som stiller dem spørsmål om innholdet, og de må forklare og vise hva de har lært. «Læring på jobb» skal også innføres i Sauda og Kvinesdal i løpet av 2018. LEDERUTVIKLINGSPROGRAMMET God ledelse står sentralt i arbeidet med å utvikle organisasjonen, øke produktiviteten og skape større evne til endring. Eramet Norway satser fremover på mer systematisk kompetanseutvikling på alle nivåer, og lederutviklingen med årlige ledersamlinger, kurs, workshops, veiledning og lederutviklingsprogram er viktige deler av dette.


Prosessoperatør gjennom 34 år, Ivar Røstberg, hadde selv ansvaret for en av lærlingene som utviklet pilotprosjektet.

– Vårt mål er at vi som ledere skal sitte igjen med verktøy som hjelper oss i hverdagen, og som gjør lederjobben enklere. Det sier HR-direktør Marianne Synnes Kaasa og fremhever workshopene med ulike relevante temaer som: planarbeid, kompetanseutvikling, metallurgi for ledere, personlig effektivitet og selvledelse, innkjøp og IT og mye mer. – Deltakerne er engasjerte og forbereder seg godt i forkant, forteller Synnes Kaasa. – Programmet er ønsket av lederne! Ledersamlingen og de ulike månedlige workshopene har fått høy skår på evalueringene.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

61


HMS – ERAMET NORWAY

SAUDA SKADETALL H1 OG SYKEFRAVÆR

HMS-TALL

H-tall og årlig sykefravær i % H-tall

% sykefravær

KATEGORI

2016

2017

Sykefravær

6,1 %

5,3 %

15

Skader med fravær

0

3*

10

Skadetall H1 (H-tall)

0

9,2

Uønskede hendelser – miljø

226

139

Nabohenvendelser

51

47

Brudd på utslippstillatelse

0

0

KATEGORI

2016

2017

Sykefravær

5 0 09

10

11

12

13

14

15

16

17

år

PORSGRUNN SKADETALL H1 OG SYKEFRAVÆR

HMS-TALL

H-tall og årlig sykefravær i %

5,5 %

6,0 %

15

Skader med fravær

1

3

10

Skadetall H1 (H-tall)

3,3

6,9

Uønskede hendelser – miljø

121

54

Nabohenvendelser

24

23

Brudd på utslippstillatelse

0

1

KATEGORI

2016

2017

Sykefravær

4,5 %

6,2 %

Skader med fravær

1*

0

Skadetall H1 (H-tall)

2,2

0

Uønskede hendelser – miljø

24

48

Nabohenvendelser

0

1

Brudd på utslippstillatelse

0

1

H-tall

% sykefravær

5 0

år 09

10

11

12

13

14

15

16

17

KVINESDAL SKADETALL H1 OG SYKEFRAVÆR

HMS-TALL

H-tall og årlig sykefravær i % H-tall

20

% sykefravær

15 10 5 0 09

10

11

12

13

14

15

16

17

år

* Eksterne arbeider

62

E R A ME T N O R WAY


Selve bærebjelken i selskapet er den skolerte og høyt motiverte arbeidsstyrken.

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

63


HELSE, MILJØ, SIKKERHET

ERAMET NORWAYs HMSPOLICY Mål

Eramet Norway skal drive sin virksomhet slik at belastningen på helse, miljø og sikkerhet blir minst mulig gjennom hele verdiskapningskjeden. Fremstillingen av metaller, materialer og andre produkter skal foregå ved ressurseffektive prosesser som ivaretar hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Eramet Norway skal være et miljøbevisst selskap, med et sikkert arbeidsmiljø som beskytter sine medarbeidere, sine anlegg og verdier. Planmessig, kontinuerlig forbedring av HMS-prestasjoner og forebygging av miljøbelastning skal være grunnleggende mål for alle selskapets aktiviteter.

Prioritering

Helse-, miljø- og sikkerhetsaktiviteter skal være en integrert del av driften. Vårt viktigste hensyn er å verne våre egne medarbeidere og andre som berøres av vår virksomhet, mot arbeidsulykker og helseskader. Alle gjeldende lover og reguleringer på området samt andre krav selskapet slutter seg til, skal overholdes. Miljø- og sikkerhetsaspekter skal alltid vurderes og tillegges vekt når beslutninger om investeringer, driftsmetoder og endringer skal fattes.

Ansvar

Ledere på alle nivåer har totalansvaret for HMS innenfor sine respektive ansvarsområder. De er ansvarlig for planlegging, organisering, opplæring og gjennomføring av helse-, miljø- og sikkerhetsprosedyrer, og for å sikre at praksis overensstemmer med lover, offentlige reguleringer og bestemmelser innenfor eget område. Ledere skal i planene sette

spesifikke forbedringsmål og søke samarbeid med alle medarbeidere for å nå disse. Alle medarbeidere har ansvar for å skape et sikkert indre arbeidsmiljø, beskytte det ytre miljø og ivareta selskapets ressurser og utstyr. Hver enkelt medarbeider har ansvar for å beskytte seg selv og rette seg etter etablerte instrukser og retningslinjer for gjennomføring av oppgaver.

prosedyrer og praksis, og skal være en grunnleggende del i forkant av endringer, og i planlegging av investeringer. Potensielle farer skal identifiseres og vurderes. Uønskede hendelser som nestenulykker, ulykker, helseskader og miljøskader skal registreres og undersøkes for å finne rotårsak, og hindre gjentagelse.

Forbedring

For å sikre overholdelse av lover og offentlige reguleringer og etterlevelse av Eramets egne miljømål, policy og retningslinjer, skal det finnes et system for kontinuerlig registrering, rapportering og revisjon.

Helse, miljø og sikkerhet er integrert i Eramet Norways styringssystem. Uønskede hendelser og forbedringsforslag skal behandles og danne grunnlag for tiltak og kontinuerlig forbedring. Innrapportering av uønskede hendelser danner grunnlaget for å gjennomføre både korrektiver og forebyggende tiltak, og skal således ha særlig oppmerksomhet.

Oppfølging

Eramet Norway skal årlig utgi Bærekraftrapport.

Forebyggelse

Risikovurderinger skal være basis for HMS-

Eramet Norway skal være et miljøbevisst selskap, med et sikkert arbeidsmiljø som beskytter sine medarbeidere, sine anlegg og verdier.

64

E R A ME T N O R WAY


MILJØ OG BÆREKRAFT

TILLIT ER GRUNNLAGET FOR VÅR SUKSESS SAMFUNN

Samarbeider om kunnskap Gjennom IndustriClusteret Grenland, Eyde-nettverket og EnergiRike engasjerer vi oss i møteplasser som har stor betydning for gjensidig kunnskapsbygging mellom myndigheter, politikere, kompetansemiljøer og vår industri, om viktige, felles utfordringer.

Samarbeid med Bellona EIERE

NABOER

MEDARBEIDERE

LEVERANDØRER KUNDER

Støtte til nærmiljøet

Kundene stiller økende krav til bærekraft

Eramet Norway støtter lag, organisasjoner, kultur aktiviteter og enkelttiltak på de ulike produksjonsstedene. Det er viktig at samfunnet rundt selskapets virksomheter gir varierte muligheter for kultur- og fritidsaktiviteter.

Bærekraftige produkter og prosesser er i stadig økende grad et tema også i våre kunderelasjoner. Som en ledende leverandør av manganlegeringer jobber vi aktivt for å forholde oss til kundenes krav, slik disse formuleres i deres overordnede policyer, kravspesifikasjoner og retningslinjer. I samarbeid med våre hovedkunder gjennomføres også jevnlige revisjoner.

Eramet Norway og miljøstiftelsen Bellona har et formalisert samarbeid, hvor målsettingen er å utnytte hverandres spisskompetanse for å bedre selskapets miljøresultater.

Samarbeid med industrien Gjennom Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF) har Eramet Norway deltatt i viktige samarbeidsprosjekter mellom industrien, Sintef og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

65


Siden 2001 har Eramet Norway investert nÌrmere en halv milliard kroner i utvikling og installasjon av ny miljøteknologi. 66

E R A ME T N O R WAY


ERAMET NORWAY SAUDA

– 350 000 – 300 000 – 250 000 – 200 000 – 150 000 – 100 000 – 50 000 2012

2013

Utslipp av støv

2014

2015

2016

Utslipp av SO2

–0

2017

50 – 45 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0– 2011

Tillatte utslippsnivåer: Støv = 35 tonn/år SO2 = 50 tonn/år

180 –

300 –

160 –

2016

2017

Sum (As, Cd, Cu, Cr)

– 40

224

– 35 – 30

120 – 100 –

150 –

80 –

Kobber – kg pr. år

200 –

100 – Kg pr. år

2015

140 –

250 –

50 – 2011

2012

2013

Utslipp av oppløst sink

2014

2015

2016

2017

– 15

40 –

– 10

20 –

–5

0–

2011

2 500 – 2 000 – 1 500 – Kg pr. år

1 000 – 500 –

Utslipp av partikler

2015

2016

2014

2015

2016

2017

–0

Utslipp av sum (As, Cd, Cr, Pb)

PAH utslipp til Saudafjorden 2011-2017*

3 000 –

2014

2013

Utslipp kobber

3 500 –

2013

2012

Tillatte utslippsnivåer: Kobber = 150 kg/år Sum (As, Cd, Cr, Pb) = 20 kg/år

4 000 –

2012

– 20

Utslipp av mangan

PARTIKLER utslipp til Saudafjorden 2011-2017*

2011

– 25

60 –

Tillatte utslippsnivåer: Oppløst sink = 400 kg/år Mangan = 400 kg/år

Kg pr. år

2014

Utslipp av Pb

KOBBER/SUM (As, Cd, Cr, Pb) utslipp til Saudafjorden 2011-2017*

350 –

0–

2013

Tillatte utslippsnivåer: Hg = 36 kg/år Pb = 100 kg/år sum (As, Cd, Cu, Cr) = 50 kg/år

SINK/MANGAN utslipp til Saudafjorden 2011-2017*

0–

2012

Utslipp av Hg

Utslipp av CO2

Sum (As, Cd, Cr, Pb) – kg pr. år

2011

Kg pr. år

50 – 45 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

Hg/Pb/Sum (As, Cd, Cu, Cr) utslipp til luft 2011-2017

Tonn CO2 pr. år

Tonn støv og SO2 pr. år

STØV, SO2, CO2 utslipp til luft 2011-2017

2017

50 – 45 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

2011

2012

Utslipp av PAH

Tillatt utslippsnivå

2013

2014

2015

2016

2017

Tillatt utslippsnivå

*Utslipp er fra renseanlegg

Avfall og biprodukt KATEGORI

2017

2016

0 tonn

0 tonn

3 338 tonn

2 030 tonn

Restavfall

116 tonn

107 tonn

Plast

Metallavfall

301 tonn

396 tonn

Asfalt

Spesialavfall

72,9 tonn

77 tonn

Slagg Slam og støv (deponi)

KATEGORI

2017

2016

Papir og papp

8,86 tonn

7,5 tonn

Treavfall

193 tonn

141 tonn

3,1 tonn

3,9 tonn

0 tonn

0 tonn

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

67


ERAMET NORWAY PORSGRUNN Hg/Pb/Sum (As, Cd, Cu, Cr) utslipp til luft 2011-2017

40 – 30 – 20 – 10 – 0–

2011

2012

2013

Utslipp av støv

2014

2015

2016

Utslipp av SO2

2017

35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

2012

Utslipp av Hg

Utslipp av CO2

Tillatte utslippsnivåer: Støv = 35 tonn/år SO2 = 50 tonn/år

2013

2014

2015

Utslipp av Pb

2016

2017

Sum (As, Cd, Cu, Cr)

Tillatte utslippsnivåer: Hg = 15 kg/år Pb = 150 kg/år Sum (As, Cd, Cu, Cr) = 50 kg/år

SINK/MANGAN utslipp til Frierfjorden 2011-2017*

KOBBER/SUM (As, Cd, Cr, Pb) utslipp til Frierfjorden 2011-2017*

24 – 22 – 20 – 18 – 16 – 14 – 12 – 10 – 8– 6– 4– 2– 0–

90 –

– 10

80 – –8

70 – 60 –

–6

50 – Kobber – kg pr. år

Kg pr. år

2011

– 100 – 90 – 80 – 70 – 60 – 50 – 40 – 30 – 20 – 10 –0

*)

2011

2012

2013

2014

Utslipp av oppløst sink

2015

2016

2017

40 –

–4

30 – 20 –

–2

10 – 0–

2011

Utslipp av mangan

2012

Utslipp kobber

Tillatte utslippsnivåer: Oppløst sink = 50 kg/år Mangan = 50 kg/år

2013

2014

2015

2016

2017

–0

Utslipp av sum (As, Cd, Cr, Pb)

Tillatte utslippsnivåer: Kobber = 100 kg/år Sum (As, Cd, Cr, Pb) = 10 kg/år

*) Fra 2017 rapporteres total sink.

PAH utslipp til Frierfjorden 2011-2017*

Kg pr. år

500 – 450 – 400 – 350 – 300 – 250 – 200 – 150 – 100 – 50 – 0–

Kg pr. år

PARTIKLER utslipp til Frierfjorden 2011-2017*

2011

2012

2013

2014

Utslipp av partikler

2015

2016

2017

5,0 – 4,5 – 4,0 – 3,5 – 3,0 – 2,5 – 2,0 – 1,5 – 1,0 – 0,5 – 0–

10

2011

Tillatt utslippsnivå

10

2012

Utslipp av PAH

10

2013

10

2014

10

10

10

2015

2016

2017

Tillatt utslippsnivå

*Utslipp er fra renseanlegg

Avfall og biprodukt KATEGORI Slagg Slam og støv (deponi)

68

E R A ME T N O R WAY

2017

2016

87 687 tonn

89 913 tonn

KATEGORI Spesialavfall Papir og papp

2017

2016

65,4 tonn

44,6 tonn

6 029 tonn

5 203 tonn

3,8 tonn

4 tonn

Restavfall

148 tonn

115 tonn

Treavfall

142 tonn

152 tonn

Metallavfall

120 tonn

158 tonn

Blandet gummiavfall

20,2 tonn

23,5 tonn

Sum (As, Cd, Cr, Pb) – kg pr. år

Tonn støv og SO2 pr. år

50 –

40 –

Hg, Pb – kg pr. år

60 –

– 200 000 – 180 000 – 160 000 – 140 000 – 120 000 – 100 000 – 80 000 – 60 000 – 40 000 – 20 000 –0

Tonn CO2 pr. år

70 –

Sum As, Cd, Cu, Cr – kg pr. år

STØV, SO2, CO2 utslipp til luft 2011-2017


ERAMET NORWAY KVINESDAL

16,4

– 300 000 – 250 000 – 200 000 – 150 000 – 100 000 – 50 000

2011

2012

2013

Utslipp av støv

2014

2015

2016

Utslipp av SO2

–0

2017

120 – 110 – 100 – 90 – 80 – 70 – 60 – 50 – 40 – 30 – 20 – 10 – 0–

2013

2014

2015

2016

2017

Kobber – kg pr. år

– 120 – 110 – 100 – 90 – 80 – 70 – 60 – 50 – 40 – 30 – 20 – 10 –0

Mangan – kg pr. år

Sink – kg pr. år

Utslipp av oppløst sink

2017

Sum (As, Cd, Cu, Cr)

– 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 –5 2011

2012

2013

2014

Utslipp kobber

2015

2016

2017

–0

Utslipp av sum (As, Cd, Cr, Pb)

Tillatte utslippsnivåer: Ingen konsesjonsgrenser

PAH utslipp til Fedafjorden 2011-2017* 3,0 –

2100

2100

2100

2 573

2100

2100

2100

Utslipp av Hg

2016

– 40

Utslipp av mangan

PARTIKLER utslipp til Fedafjorden 2011-2017* 2100

2015

– 50

60 – 50 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

Tillatte utslippsnivåer: Oppløst sink = 240 kg/år Mangan = 420 kg/år

24

24

24

24

24

24

24

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2,5 – 2,0 – 1,5 –

Kg pr. år

1,0 –

Kg pr. år

1 000 – 900 – 800 – 700 – 600 – 500 – 400 – 300 – 200 – 100 – 0–

2014

KOBBER/SUM (As, Cd, Cr, Pb) utslipp til Fedafjorden 2011-2017* 270,1

2012

2013

Tillatte utslippsnivåer: Hg = 15 kg/år Pb = 150 kg/år Sum (As, Cd, Cu, Cr) = Ingen konsesjonsgrenser

SINK/MANGAN utslipp til Fedafjorden 2011-2017*

2011

2012

Utslipp av Pb

Utslipp av CO2

Tillatte utslippsnivåer: Ingen konsesjonsgrenser

15 – 14 – 13 – 12 – 11 – 10 – 9– 8– 7– 6– 5– 4– 3– 2– 1– 0–

2011

– 15 – 14 – 13 – 12 – 11 – 10 –9 –8 –7 –6 –5 –4 –3 –2 –1 –0

Hg – kg pr. år

17,9

Sum (As, Cd, Cr, Pb) – kg pr. år

24,8

Pb – og Sum (As, Cd, Cu, Cr) kg pr. år

15 – 14 – 13 – 12 – 11 – 10 – 9– 8– 7– 6– 5– 4– 3– 2– 1– 0–

Hg/Pb/Sum (As, Cd, Cu, Cr) utslipp til luft 2011-2017

Tonn CO2 pr. år

Tonn støv og SO2 pr. år

STØV, SO2, CO2 utslipp til luft 2011-2017

2011

2012

2013

2014

Utslipp av partikler

2015

2016

2017

0,5 – 0–

Tillatt utslippsnivå

Utslipp av PAH

Tillatt utslippsnivå

*Utslipp er fra renseanlegg

Avfall og biprodukt KATEGORI

2017

2016

221 816 tonn

214 856 tonn

26 446 tonn

32 531 tonn

Restavfall

92,2 tonn

111,16 tonn

Treavfall

Metallavfall

92,7 tonn

110 tonn

Slagg Slam og støv (deponi)

KATEGORI

2017

2016

Spesialavfall

83 947 kg

37 160 kg

Papir og papp

2 061 kg

7 200 kg

35 300 kg

38 500 kg

4 752 kg

4 500 kg

Plast

BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

69


ØKONOMI OG NØKKELTALL

VERDIER SKAPT AV VANN

MILJØINNTEKTER 2017

Miljøinntektene er fordelt på salg av CO-gass til Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya i Porsgrunn, salg av manganstøv, samt salg av elektrisk energi i Kvinesdal.

16,5 MNOK 129,5 MNOK 34,5 MNOK SALG AV CO-GASS TIL YARA

SALG AV MANGANSTØV

SALG AV ELEKTRISK ENERGI I KVINESDAL

INVESTERINGER 2006–2017

Årlige investeringer i MNOK for Porsgrunn og Sauda i perioden 2006-2017, samt Kvinesdal for 2010-2017. 2 PROSESSANLEGG (PORSGRUNN, SAUDA) År: 2006

3 PROSESSANLEGG (PORSGRUNN, SAUDA, KVINESDAL)

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

SUM*

Miljø- og sikkerhetsinvesteringer

24

27

25

11

18

43

113

37

55

45

67

24

693

29 %

Andre investeringer

61

86

192

40

166

81

144

103

86

92

187

94

1685

71 %

SUM INVESTERINGER

86

113

217

51

184

123

257

140

141

137

254

115

2378

100 %

*) Sum tall er inklusive tall fra år 2000. MNOK

300 250 200

Rehabilitering Sauda ovn 12

Rehabilitering Kvinesdal ovn 1

Rehabilitering Sauda ovn 11

Okt trafo-kapasitet ovner Porsgrunn

Sauda MOR-miljøfilter

Kvikksølvrenseanlegg Sauda/Porsgrunn (ca 100 MNOK)

Rehabilitering Porsgrunn ovn 10

Rehabilitering Porsgrunn ovn 11

Omfôring Sauda ovn 12 Slamdeponi Kvinesdal

150 100 50 0

2002

2003

2004

Miljø- og sikkerhetsinvesteringer

70

E R A ME T N O R WAY

2005

2006

Andre investeringer

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017


RESULTATREGNSKAP 2016 og 2017 Alle tall er i MNOK og omfatter Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal.

Siste år 2017 7 156

BRUTTO ALLE INNTEKTER Vare-/energikostnader og beholdningsendringer Lønn- og sosiale kostnader Avskrivninger av anlegg Elektrisk kraft og andre driftskostnader DRIFTSRESULTAT Rente- og finanskostnader Skatter på overskudd NETTORESULTAT

-3 463 -440 -220 -908

Foregående år 2016 4 461 -2 422 -267 -214 -835 -3 738 722 -153 -139 431

69 % 9% 4% 18 %

-5 030 2 125 -168 -467 1 490

18 %

4%

Varekostnader og beholdningsendringer

FORDELING DRIFTSKOSTNADER 2017

9%

% 60 % -43 % -65 % -3 % -9 % 194 % -10 % -237 % 246 %

69 %

Elektrisk kraft og andre kostnader

Avskrivninger av anlegg

65 % 7% 6% 22 %

Endring 2 695 -1 041 -172 -6 -72 1 403 -15 -329 1 059

Lønn og sosiale kostnader

OMSETNING OG DRIFTSRESULTATER Historikk for prosessanleggene i Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal. Tall er i MNOK.

7156 MNOK

DRIFTSINNTEKTER 2017

2125 MNOK

DRIFTSRESULTAT 2017

Driftsresultat Driftsinntekter Driftsmargin 7950,0 7450,0 6950,0 6450,0 5950,0 5450,0 4950,0 4450,0 3950,0 3450,0 2950,0 2450,0 1950,0 1450,0 950,0 450,0 0,00 -450 -950 -1450 -1950

Tall er i MNOK

2008 3 956 7 536 52,5 %

2009 -1 074 3 306 -32,5 %

2010 1 390 5 260 26,4 %

2011 419 4 850 8,6 %

2012 311 4 336 7,2 %

2013 166 4 117 4,0 %

2014 273 4 224 6,5 %

2015 560 4 861 11,5 %

7 536

2016 722 4 460 16,2 %

2017 2 125 7 156 29,7 %

7 156 5 260 4 861

4 850 4 336

3 956

4 117

4 460

4 225

3 306

2 125 1 390 419

311

2011

2012

167

273

2013

2014

561

722

2015

2016

-1 074 2008

2009

2010

Driftsinntekter

2017

Driftsresultat BÆREKRAF T RAPPORT 20 1 7

71


Tenk Kommunikasjon // tenkkom.no // Foto: Benjamin Nordhagen, Max Emanuelson, ERAMET Research, DSFOTO // Trykket på 100% resirkulert miljøpapir.

SAUDA

Postboks 243, 4201 Sauda. Telefon: 52 78 50 00, faks: 52 78 50 02

PORSGRUNN

Postboks 82, 3901 Porsgrunn. Telefon: 35 56 18 00, faks: 35 55 36 10

KVINESDAL

Øyesletta 61, 4484 Øyestranda. Telefon: 38 35 72 00, faks: 38 35 11 28

Org. nr.: 980 518 647 I E-post: eramet.norway@erametgroup.com I www.eramet.no The Manganese Source ®

NORSK AKKREDITERING QUAL 002/EMS 001 ISO 9001/ISO 14001/ISO 50001 SERTIFISERT BEDRIFT

Eramet Norway Bærekraftrapport 2017  
Eramet Norway Bærekraftrapport 2017  
Advertisement