Page 1

ERAMET NORWAY BÆREKRAFTRAPPORT 2016


Eramet Norway leverer manganlegeringer til stålprodusenter over hele verden – tuftet på norske industritradisjoner og egenutviklet høyteknologi.


INNHOLD 04

Vi er i en god posisjon, men skal likevel bli mer bærekraftige

06

Verdens ledende produsent av manganlegeringer

07

Eramet Norway – en del av konsernets manganvirksomhet

08

ERAMET overalt i hverdagen

10

Produksjon av manganlegeringer og forbruk av råvarer

11

Høyteknologi i verdenstoppen

12

ERAMETs virksomhet i Norge

16

Grønn kraft bør lønne seg

19

Best i verden på miljøvennlig produksjon

20

Forskningsbasert grunnlag for grønnere produksjon

25

Arbeid med nye utslippstillatelser

26

Klimaregnskap og karbonfotavtrykk

28

Innovasjon Norge bidrar til bærekraftig industri

30

Energibalansestatus for Eramet Norway 2016

33

En inspirerende lærlingplass som åpner dører

34

Forretningsetikk har alltid vært prioritert i vår virksomhet

35

Eramet Norway utøver sitt samfunnsansvar

på ulike måter og områder

35

Utformer fremtidens utdannings- og kompetansetilbud

36

Klare for fremtidens miljøkrav

38

Nullutslipp innen 2050

39

Forbedring av miljøprestasjoner

42

Stabile driftsprosesser gir gode miljøprestasjoner

46

NewERA gjør fremskritt

50 HMS-tall 51 HMS-policy 53

Utslippstall for prosessanleggene

56

Økonomi og nøkkeltall

58

Bærekraft i fokus i hele konsernet

59

Tillit er grunnlaget for vår suksess


LEDER

Vi er i en god posisjon, men skal likevel bli mer bærekraftige.

Eramet Norway er en av verdens mest effektive produsenter av manganlegeringer, det være seg effektivitet målt i kostnader per produserte tonn eller i forhold til klima og miljø.

Bjørn Kolbjørnsen, administrerende direktør i Eramet Norway

Vi har bak oss en hundreårig historie av produksjon av legeringer. Hadde vi ikke evnet å gjøre kontinuerlige forbedringer fra år til år, ville vi ikke vært i den gode posisjonen vi er i nå. Selve produktet vårt, manganlegeringer, har ikke vært gjenstand for hyppig produktutvikling. Vi har hatt tilnærmet det samme produktspekteret de siste 30 årene. Dette høres kanskje rart ut. Hadde vi operert på denne måten innen telekom- eller bilindustrien, ville vi nok vært konkurs for lengst. Men manganlegeringer er ikke et sluttprodukt. Vi befinner oss svært tidlig i næringskjeden. Vår rolle er å konvertere manganmalm fra gruver i Afrika til nyttige legeringselementer i fremstillingen av ulike stålkvaliteter. Stål er et av de mest brukte byggematerialene i verden, det produseres for eksempel tjue ganger så mye stål som aluminium. Det er stålprodusentene som sørger for riktig kvalitet på produktene som brukes i brostrukturer, jernbaneskinner, industrianlegg, bilkarosserier, hvitevarer og så mye mer.

Gode rammevilkår og høy kompetanse Det er ingen stålproduksjon av betydning igjen i Norge, så våre hovedmarkeder er Europa og Nord-Amerika. Årsaken til at vi fremdeles holder det gående her oppe i nord, er at rammevilkårene er gode, kompetansen høy og at vi har blitt stadig mer effektive i det vi holder på med. For våre kunder og eiere er det i hovedsak kostnader og lønn4

somhet som er viktig, mens miljø samt trygge og utviklende arbeidsplasser står sentralt i de lokalsamfunnene hvor våre prosessanlegg er lokalisert. Disse forventningene til oss må vi regne med vil vedvare og forsterkes i årene fremover, noe som gjør at vi må opprettholde vårt høye fokus på forbedringer. Arbeidet med våre nye utslippskonsesjoner bekrefter også dette.

God klimaadferd vil gi god «business» Jeg føler meg likevel overbevist om at det er innen klima vi kommer til å ha mest trykk på forbedringer fremover. Ikke fordi vi er spesielt dårlige. Tvert imot, vi er i dag en av manganlegeringsprodusentene i verden med lavest klimagassutslipp per produserte tonn. Grunnen er simpelthen at klima og bærekraft i tiden framover vil ha høyeste fokus i samfunnet vi er en del av; for alle verdens nåværende og fremtidige innbyggere og konsumenter – og dermed også for nasjonale og internasjonale myndigheter. Vi har også en grunnleggende tro på at god klimaatferd over tid vil vise seg å gi god «business» – både for Eramet Norway som en ansvarlig samfunnsaktør, og for våre kunder og leverandører. Vi jobber nå med å utvikle vårt eget konkrete veikart for lavere klimagassutslipp inspirert av arbeidet vi var en del av sammen med øvrig norsk prosessindustri. Vi ser også av regjeringens industrimelding at vår industri er ønsket i Norge, og at det legges opp til ordninger som gir motivasjon til å videreutvikle våre bærekraftsprestasjoner også i årene som kommer. Vi har 100 år med forbedringer av ulike slag bak oss, og vi er sultne på å ta nye steg – så det skal vi klare!


Eramet Norway er en av verdens mest bærekraftige produsenter av manganlegeringer. Vår industri er ønsket i Norge, og myndighetene følger opp med gode incentiver som utløser miljøvennlige investeringer.


ERAMET-KONSERNET OG ERAMET NORWAY

VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV MANGANLEGERINGER Det franske ERAMET-konsernet er verdens nest største produsent av høygrads manganmalm og verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer. Konsernet konsentrerer sin virksomhet rundt gruvedrift og metallurgisk industri og er en stor internasjonal aktør på forretningsområdene spesialstål, mangan og nikkel.

13 000 6 000 MEDARBEIDER I ERAMET-

MEDARBEIDERE I MANGAN-

KONSERNET I 20 LAND

DIVISJONEN PÅ VERDENSBASIS

OM MANGAN

MANGAN ER ET METALLISK GRUNNSTOFF SOM TILHØRER GRUPPE 7 I GRUNNSTOFFENES PERIODESYSTEM. Rent mangan er et stålgrått metall. Det er hardt, men samtidig så sprøtt at det lar seg pulverisere. På verdensbasis finnes det store manganforekomster. I jordskorpen finnes det cirka 900 ppm, noe som gjør det til det nest vanligste tungmetallet etter jern. Det utvinnes hovedsakelig fra mineralet pyrolusitt (MnO2), på norsk ofte kalt brunstein. Over 80 prosent av forekomstene finnes i Sør-Afrika og Ukraina. Andre viktige forekomster er i Kina, Australia, Brasil, Gabon, India og Mexico. Mangan finnes også som knoller på bunnen av store havdyp.

PRODUKTETS BRUKSOMRÅDER MANGAN ER NØDVENDIG FOR Å GJØRE STÅL SEIGT OG SLITESTERKT. Til ett tonn stål brukes omtrent ti kilo manganlegeringer.

27,7 MRD NOK OMSATTE KONSERNET FOR I 2016

6

Nærmere 90 prosent av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av karbonstål, stål til bygg- og anleggssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien samt spesialstål til luft- og romfartssektoren.


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

ERAMET NORWAY – EN DEL AV KONSERNETS MANGANVIRKSOMHET

Norsk metallurgikompetanse i verdenstoppen Metallurgi er et bredt fagfelt med lange tradisjoner i den

Eramet Norway er en del av ERAMET, med prosessanlegg i Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn samt en FoU-avdeling i Trondheim. Selskapet sysselsetter rundt 510 medarbeidere og er en del av ERAMET-konsernet som er verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer.

norske ferrolegeringsindustrien. Internasjonalt har Norge en sterk posisjon i denne industrien. Metallurgi er metallteknologi. Yrkesgruppen som arbeider innenfor dette fagområdet, strekker seg fra lærlinger og

Fra smelteverk til moderne prosessanlegg De norske prosessanleggene viderefører tradisjonene og kompetansen som norsk ferrolegeringsindustri har opparbeidet seg siden industrialiseringen av Norge skjøt fart på begynnelsen av 1900-tallet. Eramet Norway leverer i dag manganlegeringer til den internasjonale stålindustrien.

Verdens reneste manganlegeringsproduksjon Eramet Norway har for lengst forstått at en grønn fastlandsindustri er Norges fremtid. Fra 1999 hvor ERAMET overtok prosessanleggene fra Elkem, har det blitt brukt cirka en halv milliard kroner for å utvikle og installere ny miljøteknologi. I dag kan

Eramet Norway stolt skilte med at de driver verdens reneste manganlegeringsproduksjon.

prosessoperatører til forskere med doktorgrad. Vi snakker om moderne metallteknologi

All produksjon eksporteres Eramet Norway eksporterer all sin produksjon av manganlegeringer hovedsakelig til Europa og Nord-Amerika. Anleggene transporterer 98 prosent av sin produksjon med båt og det resterende med bil.

Organisasjonsfilosofi Eramet Norway opererer med en ekstremt flat organisasjonsstruktur, bygget på en sterkt medvirkningsbasert organisasjonsfilosofi og den nordiske samarbeidsmodellen.

– en teknologi som gjennom årenes løp har blitt stadig mer bærekraftig.

Internasjonal konkurransekraft En utfordring ved å drive og videreutvikle virksomheten i Norge, er at vi sammen med norske myndigheter må tilpasse våre rammebetingelser på en måte som skaper et grunnlag for å styrke vår internasjonale konkurransekraft.

Eramet Norway forsyner verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer av svært

Eramet Norway har god dialog med myndigheter og andre relevante aktører.

høy kvalitet og har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å matche.

7


PRODUKTET

BYGG OG ANLEGG Størsteparten av manganet går med i produksjonen av karbonstål, som brukes til å lage bærende deler i moderne bygninger. Betongarmeringer inneholder mangan som gjør dem sterkere og stivere. Høyhastighets stålsager benyttes stadig oftere for å kappe til bygningsdeler ute på byggeplassene. I snitt går på verdensbasis sju kilo rent mangan eller ti kilo manganlegeringer med til produksjonen av ett tonn stål.

ERAMET OVERALT I HVERDAGEN I hverdagen er du hele tiden omgitt av produkter som inneholder manganlegeringer. Eramet Norway forsyner verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer i svært høy kvalitet. I prosessanleggene i Norge foredles manganet og prosesseres til ferromangan og silikomangan. Disse tilsatsstoffene utgjør fra én til ti prosent av stålsammensetningen avhengig av kvaliteten. Nærmere 90 prosent av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av karbonstål, stål til bygg- og anleggssektoren, luft- og romfartssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien. Bygg- og anleggsmarkedet alene står for mer enn halvparten av verdens stålforbruk.

8


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

LUFTFART Disse stål- og superlegeringene brukes til å produsere viktige flydeler som bidrar til å sikre nødvendige kvaliteter som styrke og sikkerhet. Den ekstreme varmen og korrosjonen i motoren krever at sikkerheten står i høysetet. Landingsutstyret består av mange høypresterende ståltyper samt deler av aluminium og titan og må tåle en kollosal belastning.

JERNBANE Manganstål er spesielt slitesterkt. Det reduserer vridning og kan belastes med de rå kreftene som settes i sving når tog kjører over jernbanesvillene. Ikke minst bærer manganstålet vekten av togene og holder sporene rette.

SJØFART Ståltyper med høy andel av mangan (18 til 22 prosent) brukes blant annet i produksjonen av tanker for naturlig, væskeformet gass. Dette stålet er sterkt nok til å stoppe sprekkdannelser ved lave temperaturer.

BILINDUSTRIEN Mangan gjør høyverdig stål enda sterkere til bruk i bildeler. Disse ståltypene sikrer også at vann ikke trenger inn i kritiske deler av motoren.

9


PRODUKT OG PROSESS

PRODUKSJON AV MANGANLEGERINGER OG FORBRUK AV RÅVARER KOKS MALM Mangankilde.

Karbon som reduksjonsmiddel.

SLAGGDANNERE Gir slaggen bedre viskositet (flytbarhet) og sørger for riktig kjemisk sammensetning for å få optimal manganreduksjon.

MANGANPROSESSEN (FeMn)

ELEKTRODER

OVN

CO2

CO

Overflate

2MnO2 + CO = Mn2O3 + CO2

Temperatur i charge: 200 0C

Ovn som tåler temperaturer på over 2000 OC

MnO2 (mangan)

C (koks)

Tilfører prosessen elektrisk energi, tilsvarende forbruket til 20 000 husstander.

3Mn2O3 + CO = 2Mn3O4 + CO2

Temperatur i charge: 400 0C Mn3O4 + CO = 3MnO + CO2

Temperatur i charge: 800 0C

Koksseng Slagg

1 250 0C

MnO + C = Mn + CO Metallbad 1 400 0C

885 000 231 700 101 500 TONN MANGANMALM 10

TONN METALLURGISK KOKS

TONN KVARTS


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

RÅVARER FRA EGEN GRUVE Eramet Norway forbruker årlig betydelige mengder råmaterialer i produksjonen. Råmaterialene kommer fra både utenlandske og norske leverandører og er i hovedsak; – Manganmalm, hvor Eramet gjennom sitt

deleide selskap Comilog har tilgang til egen

gruve i Gabon

– Metallurgisk koks – Kvarts og kalkstein

ANDRE INNSATSFAKTORER Andre viktige innsatsfaktorer er elektrodemasse og metalliske silisiumkilder. Det produseres og forbrukes betydelige mengder internprodukter – som forflyttes både internt i prosessanlegget, og de tre prosessanleggene imellom.

FORBRUK AV ENERGI Samlet elektrisk energiforbruk til smelteprosesser og som hjelpekraft var i 2016 rundt 1,92 TWh. Som termiske energikilder var behovet for naturgass og propan på 592 tonn. Eramet Norway er også en av landets største forbrukere av industrigasser i produksjonsprosessene, spesielt flytende oksygen.

HØYTEKNOLOGI I VERDENSTOPPEN Eramet Norway har mer enn hundre års erfaring med å lage ulike manganlegeringer. Denne kunnskapen, utviklet gjennom generasjoner, er Eramet Norways viktigste ressurs og verdi. Og det er denne kompetansen som har gjort selskapet ledende innenfor smelting og raffinering av manganlegeringer. Selve raffineringsprosessen er i dag en avansert, høyteknologisk prosess, som få andre land i verden klarer å matche. Fra den optimale blandingen av malm og koks mikses og fylles i ovnen, til styringen av den avgjørende raffineringsprosessen, er presisjon og erfaring avgjørende. Ved hjelp av et avansert styringssystem overvåkes hvert minste ledd i produksjonen, og fortløpende tar laboratoriene detaljprøver for å teste kvaliteten.

14 000 1,92 TWH 592 TONN ANVENDT ELEKTRODEMASSE

SAMLET ELEKTRISK ENERGIFORBRUK/HJELPEKRAFT

TONN NATURGASS OG PROPAN

11


ERAMETS VIRKSOMHET I NORGE

Eramet Norway er tuftet på lange industritradisjoner. De tre prosessanleggene har en lokal og helnorsk forankring mellom fjord og fjell i Rogaland, Vest-Agder og Telemark.

TRONDHEIM

ERAMET NORWAY SAUDA

SAUDA

Sauda ligger nord-øst i Rogaland og har rundt 5000 innbyggere. Kraftutbyggingen i Saudavassdraget på begynnelsen av 1900-tallet la grunnlaget for industrieventyret i Sauda. I 2016 har prosessanlegget i Sauda 163 medarbeidere og er med sine to 40 MW-ovner og raffineringsanlegg det største FeMn-prosessanlegget i Nord-Europa. Produksjonen er mer enn doblet siden 1960-tallet, og nærmere 70 prosent av omsetningen er basert på raffinerte produkter. Kraftforbruket er opp

PORSGRUNN KRAGERØ KVINESDAL

mot 730 GWh ved fullt utnyttet kapasitet. Målt i antall produserte tonn er prosessanlegget i Sauda det største i Eramet Norway-familien. Eramet Norway Sauda har også den høyeste produksjonen av raffinerte FeMn-legeringer og prosesserer om lag 60 prosent av manganmalmen i selskapet. Eramet Norway Sauda er en hjørnesteinsbedrift i kommunen og utøver samfunnsansvar på en måte som skaper gjensidig nytte for bedriften og våre interessenter.

12

Eierskap i kvartsbrudd, Georg Tveit AS.


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

UTVIKLINGSGRUPPEN I TRONDHEIM Eramet Norways ut viklingsgruppe i Trondheim består av tre forskere med tilgang til utstyr og kompetanse knyttet til NTNU og SINTEF. Utviklingsgruppen er et anerkjent ekspertteam innenfor anvendt forskning. Her arbeides det hele tiden for økt innsikt. Utviklingsgruppen assisterer prosessanleggene i Kvinesdal, Sauda og Porsgrunn samt driver med nyskaping og formidling av kunnskap innad i Eramet Norway.

ERAMET NORWAY PORSGRUNN Porsgrunn ligger i Telemark fylke og har rundt 35 000 innbyggere. Prosessanlegget ble etablert i 1913 og er et moderne og høyteknologisk selskap med lange tradisjoner. Den gjennomsnittlige ansienniteten er på hele 23 år, og det er ikke uvanlig å møte på andre- og tredjegenerasjons medarbeidere ved smelteovnene. Prosessanlegget er en attraktiv arbeidsplass i regionen, og i 2016 var det 152 medarbeidere ved anlegget. Eramet Norway Porsgrunn produserer med sine to ovner og raffineringsanlegg cirka 65 000 tonn silikomangan og 115 000 tonn raffinert ferromangan i året. Bedriften har et årlig kraftforbruk på 570 GWh, og av dette gjenvinner bedriften opp mot 200 GWh kjemisk energi gjennom sin leveranse av CO-gass til Yaras ammoniakkbedrift på Herøya.

ERAMET NORWAY KVINESDAL Eramet Norway Kvinesdal har en sentral beliggenhet i Lister-regionen og ble etablert i 1974. Kvinesdal har cirka 5800 fastboende, og 195 av dem arbeidet i Eramet Norway i 2016. Det moderne prosessanlegget utmerker seg med stor fleksibilitet og stort engasjement i lokalsamfunnet, og sitter i førersetet når det gjelder energigjenvinning, fleksibilitet, utslippskrav og ikke minst kundetilfredsstillelse. Bedriften forbruker 750 GWh (750 000 000 kWh) elektrisk energi i året og har satset stort på energigjenvinning. Så tidlig som i 1981 ble det bygget et eget varmekraftverk, som produserer nærmere 90 GWh i året til sentralnettet, mens overskuddsvann brukes både internt i prosessanlegget og av eksterne kunder. Blant de eksterne kundene finnes det blant annet et oppdrettsanlegg for piggvar, som nyttiggjør seg det varme vannet. Her produseres det 250 tonn piggvar i året. Det varme vannet går også til oppvarming av verkstedhaller på utsiden av anleggsområdet. I dag er fem kunder tilknyttet fjernvarmeanlegget, som ble bygget i 2007. Vann pumpes inn til verkstedhallene og varmer dem opp.

13


Eramet Norway har en avansert høyteknologisk kompetanse fü andre i verden klarer ü matche.

14


15


MILJØ OG BÆREKRAFT

MERKING AV KRAFT

OPPRINNELSESGARANTIER ER EN MERKEORDNING FOR ELEKTRISITET Ordningen har som hensikt å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (direktiv 2001/77/EC) i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Kraftprodusenter som selger

GRØNN KRAFT BØR LØNNE SEG

Ole Børge Ytredal, Direktør Norsk Industri

Et av de viktigste fortrinnene til industriproduksjonen i Norge er den utslippsfrie og grønne vannkraftenvannkraften. Det bør gjenspeiles i ordningen for opprinnelsesgarantier.

opprinnelsesgarantier får samtidig en ekstra inntekt fra sin fornybare kraftproduksjon. Det er kraftleverandørene som kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftprodusenter. Kraftleverandørene kan da garantere overfor kunden at den kraften kunden betaler for er fornybar, og at det produseres like mye fornybar kraft som den kraftmengden kunden bruker.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Hverken klima eller norsk verdiskaping er tjent med et system som bidrar til å grønnvaske kullkraftproduksjon.

16

Den grønne vannkraften kombinert med Norges plassering i den teknologiske verdenstoppen gir et svært godt utgangspunkt for videre industriproduksjon i Norge. Regjeringen understreker også dette i Industrimeldingen, som ble lagt fram 31. mars.

Offensiv holdning til klimavennlig satsning Industrien står nå høyt på den politiske dagsordenen fordi vi har utslippsfri vannkraft og fordi industribedrifter i Norge gjennom sitt veikart for økt verdiskaping og reduserte utslipp fram mot 2050 har vist en svært offensiv holdning til videre klimavennlig satsning i Norge. Bunnplanken for videre industrisatsning er sikkerhet for kraft til konkurransedyktige betingelser. Det må ikke skapes usikkerhet om at kraften som kjøpes i Norge, faktisk er grønn! Fysikken tilsier at sånn må det være, men det er laget et finansielt instrument, opprinnelsesgarantier, som bidrar til forvirring rundt dette.

Industrien i Norge drives med utslippsfri kraft Norsk Industri arbeider aktivt for å endre ordningen for opprinnelsesgarantier, slik at det ikke sås tvil om at norsk industriproduksjon skjer med utslippsfri kraft. Etter behandlingen av Energimeldingen i sommer, har Stortinget gitt regjeringen beskjed om å se nærmere på ordningen. Ordningen har sitt utspring i Brussel. Utkastet til et nytt fornybardirektiv legger opp til en videreføring av ordningen, men det gis rom for tilpasninger som sikrer at grønnheten i norsk vannkraft- og industriproduksjon ikke blir undergravet. Hverken klimaet eller norsk verdiskaping er tjent med et system for opprinnelsesgarantier som bidrar til å grønnvaske kullkraftproduksjon. Ordningen må endres, og Norsk Industri skal være en konstruktiv bidragsyter til at det skjer.


Norsk prosessindustri er svært energieffektiv og baseres på ren, fornybar vannkraft. Det gjør den verdensledende på klima og miljø.

17


ERAMET NORWAY

E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

BEST I VERDEN PÅ MILJØVENNLIG PRODUKSJON På vegne av Norsk Industri gjennomførte Hatch Beddows en studie av CO2-utslipp fra den globale produksjonen av silikon og manganlegeringer i 2006, basert på data fra 2005. Norsk Industri har nå bedt AlloyConsult om å oppdatere studien basert på data fra 2015.

ferromangan og middels- og lavkarbon ferromangan i de enkelte landene.

Masovner krever et minimum av elektrisitet, men svært store mengder kull.

Kilden til elektrisk kraft utgjør den største forskjellen

Eramet Norway best i verden på lave CO2-utslipp

Det er fortsatt kilden til elektrisk kraft som utgjør den største forskjellen mellom landene, sett fra et CO2-utslippsperspektiv der elektrisitet som genereres fra fornybare og nukleære kilder, sorterer under null CO2utslipp i denne analysen.

Norges CO2-utslipp per tonn ligger litt lavere for de fleste legeringer i forhold til i 2005 og gjenspeiler en endret blanding av reduktanter og en ujevn fordeling fra produsent til produsent. Kinas markedsandel har blitt større, noe som betyr at Norges relative posisjon på utslippskartet har blitt enda bedre enn ved den forrige studien.

I motsatt fall finner vi elektrisk kraft fra termiske kilder, som gir signifikante CO2utslipp. I mange land finnes det mer fornybar elektrisk kraft i produksjonen av ferrolegeringer enn i 2005, men i Kina er det motsatte tilfellet. Størsteparten av silikonog ferrolegeringsindustrien på verdensbasis skjer i elektriske lysbueovner, men produksjon i masovner forekommer fortsatt.

Denne presentasjonen oppsummerer resultatene fra den oppdaterte studien, som er basert på best tilgjengelige data per mai 2016. Studiens mandat har ikke endret seg siden 2006, som var å estimere CO2utslippene fra produksjonen av ferrosilikon, silikonmetall, silikonmangan, høykarbon

I all hovedsak befinner Norge seg innenfor kategorien på seks prosent med de laveste CO2-utslippene fra produksjon av silikon og manganlegeringer, basert på 2015-data.

9000 8000 7000

0

0,0

0,2

0,4

0,6

INDIA

KINA

JAPAN

SØR KOREA

USA

1000

SPANIA

2000

NORGE

3000

GEORGIA UKRAINA

4000

MEXICO

5000

SØR AFRICA

Weighted average 4 896 kg/t

6000

BRASIL

Kg CO2 per tonne MC & LC FeMn 2015

Global MC & LC ferromanganese production ranked by CO2 emissions 2015

0,8

1,0

1,2

1,4

1,6

1,8

2,0

Figuren viser Eramet Norways hovedprodukt, raffinert FeMn, som utgjør 40 prosent av vårt totale salg. Posisjonen for Eramet Norways øvrige produkter utgjør en mindre markedsandel, men innehar den samme ledende posisjonen på CO2-utslipp per tonn produsert.

19


FORSKNING OG UTVIKLING

FORSKNINGSBASERT GRUNNLAG FOR GRØNNERE PRODUKSJON Utviklingsgruppen i Eramet Norway samarbeider med flere fremragende forskningsmiljøer. Internt samarbeider Utviklingsgruppen med Eramet Research og eksternt med aktører som SINTEF og NTNU i Trondheim og Teknova, Tel-Tek, Elkem Technology og PFI.

Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF) Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF) er den viktigste arenaen for industriens felles forskning. Organisasjonen ble grunnlagt av den norske ferrolegeringsindustrien for å samarbeide om forskning på ferrolegeringsprosesser- og produkter. FFF tar sikte på å opprettholde den norske ferrolegeringsindustriens posisjon i fronten av utviklingen innenfor ferrolegeringsproduksjonen og utviklingen av elektrometallurgisk

Samarbeidsprosjekter med støtte fra Forskningsrådet i 2017: DeMaskus – har som mål om å forstå mekanismene bak støvingen i Mn-legeringsproduksjonen for å sikre et bedre arbeidsmiljø for våre medarbeidere

GassFerroSil – med mål om bruk av naturgass i Mn-legeringsproduksjonen som et CO2-reduserende tiltak

SCORE – med mål om nyskapende bruk av avgass for reduserte utslipp og økt energiutnyttelse

Waste to Value – med mål om å minske deponibruk og øke bruken av biprodukter

teknologi, Eramet Norway og Elkem er de største partnerne i FFF. Til sammen bidrar de to selskapene med nærmere 80 prosent av kontingentmidlene og har nærmest like store andeler. Og ikke minst er Eramet Norway medlem av Eyde-klyngen, der FoU står sentralt.

20

Biocarb+, Pyrogass – med mål om å utvikle en prosess for biokarbon som egner seg til Mn-legeringsproduksjon

NewERA Utviklingsgruppen har også bidratt til det svært viktige prosjektet NewERA, som er delfinansiert av ENOVA. NewERA skal utvikle og implementere teknologier for betydelig reduksjon av CO2-utslipp og mer effektiv energiutnyttelse.


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

Bærekraft- og miljøproblematikk i fokus hos Utviklingsgruppen Eramet Norway deltar i to åtteårige forskningsprogrammer:

FORSKNINGSPROGRAM 1 FME-senteret HighEFF Eramet Norway deltar i FME HighEFF, som ble innvilget i 2016 og samler mange av industribedriftene i Norge. FME er en forkortelse for «Forskningssenter for miljøvennlig energi». Programmet er i regi av Forskningsrådet og gir tidsbegrenset støtte til norske forskningssentre som befinner seg på et høyt internasjonalt nivå innenfor miljøvennlig energi.

FORSKNINGSPROGRAM 2 SFI Metal Production

Research & education institutes

User industries

SFI Metal Production er et program med fokus på metallurgi og bærekraftighet. Et hovedfokusområde for Eramet i arbeidet mot en mer bærekraftig drift, er kontroll av PAH (Polycyclic Aromatic Hydrocarbons) og gjenvinning av materialer.

Vendors & technology providers

HighEFF skal gjennom energieffektivisering bidra til at Norge får verdens grønneste industri. Arbeidsområdene er inndelt i sentre som oppsummert i figuren. Eramet Norway har høye forventninger til at HighEFF skal bidra til en bedre forståelse og utnyttelse av energistrømmer i ovnene, blant annet med utgangspunkt i en dedikert PhD-oppgave. I tillegg kan aktiviteter gi drahjelp på andre viktige områder, som for eksempel når det gjelder utnyttelse av ovnsgass. Eramet Norway har høy forventninger at HighEFF skal bidra til en bedre forståelse og utnyttelse av energistrømmer i ovnen, blant annet takket være en dedikert PhD.

21


FORSKNING OG UTVIKLING

PROSJEKT «Waste to Value» – resirkulering av slam og støv Eramet Norway, Elkem Technology, Alcoa Norway, Glencore Nikkelverk, Hydro Aluminium, SINTEF, NTNU, ReSiTec og Eyde-klyngen samarbeider om prosjektet «Waste to Value». Prosjektet er del av en ambisiøs plan med mål om å utvikle teknologier for prosessering av avfall i prosessindustrien. «Waste to Value» har fått ni millioner innovasjonSkroner av Forskningsrådet gjennom BIAprogrammet (BIA står for «Brukerstyrt innovasjonsarena»). Prosjektet har en varighet på tre år fra 2016. Avfallet blir prosessert til ulike produkter eller oppgradert til råvarer i bedriftenes egne prosesser. I tillegg reduserer «Waste to Value»-prosjektet miljøets fotavtrykk fra den metallurgiske industrien ved å redusere behovet for landbaserte deponier for avfallet. Prosjektet bidrar til Eramet Norways

Prosessering av sidestrømmer fra bedriftene

Mn-slam

Fe-slam

ESP

strategiske mål om å få det minste miljøfotavtrykket i vår industri. Hovedkonseptet i prosesseringen av de forskjellige sidestrømmene fra bedriftene er illustrert i flytskjemaet under. Eramet Norway har vurdert teknikker for tilbakeføring av slam og støv i våre ovner. De tidligere årene har vi produsert pellets på labskala ved å blande slam og støv. I 2016 ble det produsert flere titalls tonn pellets med en industriell blander som er installert i Kvinesdal. Pellets ble kjørt gjennom det vanlige transportsystemet til eksisterende produksjonsovner. Under forsøksperioden, som strakk seg over noen få dager, hadde ikke pellets vesentlige konsekvenser for ovnsdriften. I 2017 skal vi jobbe videre med pelletsstyrken og utarbeide en tekno-økonomisk vurdering for en lengre testperiode i 2018. Det jobbes parallelt med en alternativ prosessering av slam og støv som inngangsmaterialer til brikettering i NewERA-prosjektet.

Støv og slampellets

Direktereduksjon

Tørke/male

Kalsinere

Høyintensitetsblander

Agglomerere

Forreduksjon

Male

Avrak

SPL

Slaggdanner

22

Knuse

Slaggprosess


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

PROSJEKT Forbedret røykoppsamling fra tappeområdet til ovn 11 i Sauda Tapping av metall og slagg fra ovner er en viktig del av produksjonsprosessen i ferrolegeringsindustrien. I ovnstappingsprosessen renner flytende metall og slagg med svært høy temperatur (rundt 1500 °C) ut fra ovnene. Den høye temperaturen fører til at flytende metall og slagg avdamper, og røyk og utslipp kan dannes i ovnshusene. En effektiv oppsamling av utslippene fra ovnenes tappeområde er derfor svært viktig. Eramet Norway Sauda (ENS) har et effektivt avsugsanlegg i hele prosessanlegget, som også omfatter ovnenes tappeområder. Selv om røykavsug som ligger over ovnstappehullet fanger opp en stor del av de totale utslippene under tappeprosessen, slipper noe røyk ut fra en tappegarasje. Metall- og slaggøsene ligger i denne tappegarasjen under ovnstappingen.

I samarbeid med ENS har Utviklingsgruppen designet en ny avsugshette for oppsamling av røyken som slippes ut fra tappegarasjen.

SINTEF SINTEF er et bredt, flerfaglig forskningsinstitutt med internasjonal spisskompetanse innen teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. SINTEF utfører oppdragsforskning som FoU-partner for næringsliv og forvaltning, og er blant de fire største

Simulerer for optimalt design I arbeidet med å utforme hetten har det blitt brukt et modelleringsverktøy som kan simulere strømmen av røyk og utslipp i det overnevnte området. Ved hjelp av denne modellen kan den nye designen simuleres under forskjellige driftsforhold. Basert på resultater av modellen for hver case-studie, kan designen endres, slik at man til slutt ender opp med den optimale utformingen. Dette er et eksempel på en vitenskapelig tilnærming til å løse et industrielt problem. Den optimale designen, som ble foreslått gjennom modelleringsarbeidet, har blitt montert på tappegarasjen til ENS11. Den nye utformingen har resultert i et langt bedre arbeidsmiljø og en mer bærekraftig produksjon.

oppdragsforskningsinstituttene i Europa.

Norges teknisknaturvitenskaplige universitet (NTNU) NTNU er landets største og ledende leverandør av ingeniører og sivilingeniører. Fagområdene spenner vidt fra nanoteknologi og IT til petroleumsteknikk og skipsdesign. NTNU samarbeider med noen av landets viktigste teknologi- og industribedrifter og har egne forskningsmiljøer.

Se også omtale av prosjektet på side 44.

Teknova Geometrien i den optimale designen til tappegarasjens avsugshette (ENS11) og resultatene av modelleringsarbeidet og den forbedrede oppsamlingen av røyk og utslipp under monteringen av den nye hetta.

Teknova AS er et teknisknaturvitenskapelig forskningsinstitutt. Formålet med virksomheten er oppdragsforskning, teknologisk utvikling og innovasjon. Instituttet skal utvikle kunnskap og teknologi og skape verdier for sine brukere, samfunnet og sine eiere. Teknova skal skape nærhet og samvirke mellom Universitetet i Agder, Agderforskning og industri og næringsliv i Sørlandsregionen. Teknova vil i kraft av at forskning i sin karakter er internasjonal, utvikle et bredt internasjonalt arbeidsfelt og internasjonale samarbeidsrelasjoner.

23


ERAMET NORWAY

PROSJEKT «PyroGass» – mot bruk av biokarbon i Mn-industrien Gjennom en prosess der man har sett på muligheter for å kutte vesentlig i CO2utslippene fra smelteprosessen i et 2030-perspektiv, er erstatning av fossilt karbon med biokarbon identifisert som det mest lovende tiltaket. Selv om det er en del utfordringer relatert til biokarbonets egenskaper, som må løses for at det skal kunne brukes som reduksjonsmateriale, vil biokarbon trolig kunne erstatte dagens reduksjonsmaterialer uten veldig store endringer i eksisterende prosesser. Eramet Norway jobber derfor med å styrke forskningen på feltet. I 2017 fikk Norske Skog innvilget 15,7 millioner over fire år fra Norsk forskningsråd til et prosjekt som heter «PyroGass» hvor Eramet Norway er en partnerbedrift. Prosjektet skal utvikle en ny teknologi for kombinert produksjon av biogassdrivstoff og biobasert agglomerat, som skal kunne erstatte fossilt karbon i manganindustrien. Agglomeratet vil benytte biorester fra papirproduksjonen. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Papir- og fiberinstituttet AS i Trondheim (PFI), Høgskolen i Sør-Øst Norge i Porsgrunn (HSN) og Cambi. Prosjektets målsetting er å produsere et akseptabelt agglomerat som kan benyttes til industrielle forsøk i manganindustrien.

24

Pres esse Pr sem mel eldi ding ng

Nors N rskkeeSS ko kgog SaS ua gb uru gsruug gb tvsiku letv r ikler n ny te tekknn olo gigfoi rfo olo å rpro å dpuro se re d usere bbiokkaarb on rb tiltimlanganlegeri on n gsindustrien sNom rske e Skolt g har esam vletefåtrk t inns vilg in et NO d K 15, u 7s utvikle produksjo mil tr l ove ie r firen år fra Norges for nen av biogassdr skningsråd til å vid ivstoff ved Norsk «Py

ereroGass», har en tot e Skog Saugbrugs al kostnadsramme i Halden. Prosjekte på NOK 31,5 mil t, som heter for kombinert pro lion er. duk Pro sjo sje ktet skal utvikle No e Skog har sam n av biogassdrivstoff og biobas ny teknologi frarsk pap irpr let fått innvilget ert reduksjonsm ksjonens å videreutvodu iddel til smeltever rester. ProsjeNO 15,7 mill over produksjbio kteK ksindu t gje AS i Trondhikle fire nno one år mf n øre av fra s bio No eim i Pro sam sjektet, som (PF s forskningsråd strien sdrivs f ved arbeid medrge gsk olen i Sørgas Pap hetI), Norske Sk irerHø «Py -Øst Norgetof fiberins til roG og ass», har Prosjektet skal ugbrugs iog en totali Po run n am Halden. tituttet (HSN), CaSa kosrsg utvikle ny teknol tna mb dsr i og me Era på NOK 31 ogi for kombin Noner bio rway AS. bas - No ert ,5me mitllio rsk redguks ert produksjon e Sko . vil jonsmiddpåd el til av biogassdrivs smelt ikling rive Prosjektet gjenn være en rksav toff og indfre ust rie Norge har utarbeomføres i sam r i utveve n ns mt frabio ide pap irp rod driv ide arb uks sto t eid et Høgskole jon ff. med Papir- og Treforens bio n i Sør-Øst Noveikart for nulluts edl res ing ter sin . dus fib lipp eri trie og rge i Porsgrunn prosjektet er en ni ituttet AS i Tro dobling i nst verdis god bidragsyt (HSN), en ndheim (PF kapingen innen Ca er til, sier Kje i og Erame ll Arve Kurmb t Norwa AS. 2050 somI), Saugbrugs. dette e, administre rende direyktø - Norsk e Skog vil r i No rske Skog være en påd Treforedlingsin river i utvikli dustrien i Norge ng av fremt PFIdis har utarbeidet ver erkap idens biodrivst et inte ingen rnasjo et innnal vei ent 20 ane off. kar rkje t 50 for nullutslipp nt fordet som sknte Ku ingpro re,ertadm sinstit bas og en dobling sjekte utt inn inissse tre,ren bioma t er enen progod sesser i ogde ekt hardir bidog ste ragpro i No rk ør sytduk kom er ter eeSk petrsk til, bas ans og ert sie r på inn Kje ug sko enSa sterk kompetans bru ll Arv g-e pyrolysetgs. eknologi. Høgsk PFI er et intern e innen anaerobe pro olen i Sør-Øst No asj ses ona ser lt rge har anerkjent forskn for biogassprodu av gba teknol sko forma kon ingsinstitutt inn ksjon. Cambi er serogi ver t bio av ste sse slam , ter en prosesser og en ledende levera oging har fornyb rk til ar ene AS Øs kom t No er en produkter basert ndør rgi en petans rgedel og høy har avste e inn Erark kva mekom lite t ts Gro på pyr bio up, pet oly ma me ans set sse d ekn e . sm innen en ologi. HøEra elteana ledend verkero verden i Kvi gskme e lev y benes olet nNoi rwa sleden pro dal eradus ses , Po Sørndør de pro ser rsg runbio for n og teknologi for entav gas Sau av leg høykvalitets bio sprda. odu Era ksjme on. t Gro vertering av Ca entkon up masse. Erame eringselem mb er. er i en er slam til fornyb t Norway AS Kvinesdal, Por ar energi og er en del av Era sgrunn og Sa - No met Group, me uda. Eramet Sko leg erirsk Sau ngesel gbr d emgent Gro sm ugs elteverk i up er en ver har som strategi er. den dende å utnytte råstof eksisterende pro pro sent av fene i hele vårsle dukter og utvikle verdikjede til ådu nye produkter. Pyr videreutvikle nem oG ass - sjo lig Non,rsk -pro å kun sje e Skog Sane ktet løfter oss inn levere ugbru bon str gs bio i en helt ny dimenharkar til sm som vid nor verutn ere skutv k. Pro ateelte tekikle gi å nologi sjerås ktetof eks t erfen påiste ytte tveren uniekti ihel rs av de tra den pro disdu jon kte oss eltr uav nddik e for at jed oghen innled vårstaver vi utn utv i en viktig gig ikle helåtred e bra nye nyuse nsj e ytte d for til år dim er. Pyr pro dukte oGass r. Pyr reens -prooG COjon unikt i den for sjeass ligfra -av, nem kte-pr å kun t vilosj ket ogs ekt lev å et bådenesm være ere løfteter være i tråd med stand at vi 2 utntryk elte verbio ksikar til sm ndubon Regjeringens utt ytter norsk tek bransj stri elt eve og er. PyroGass tra rk. nsportsektor Pro alte mål, sier Kje nologi på tvers sjeog kte -prosjektet vil t er en, Sauegbr sål edes ugs også være etll Arve Kure, adminisav tradisjonelt uav båd sm elt.everksindust viktig ledd for tre de direktør hen e ri og transport å redren Norskegig usere CO2-avitry uttalte mål, sie Sko sektoren, og sål r Kjell Arve Ku kke t fra g edes være i trå re, administreren d med Regjeringen Forskn de direktør i No skning ingsrå For srådet detss EN s ENER rske Skog Saug ERG IX-p rog GIX ram brugs. -pr ogr ttotto ammo k ikden inn mo proova ne ne sjesjo omom ktensp i den gangan r forros g 67g søk næjek ring ter slivfor et, næ 67 nad hvorin i kat søker ravgsl nad 29ive rien er ego pro t,sje hvo i kat kte rav egoinn No r 29 fikk rieova rsk pro n sjonse stø No Sko sjekter fikk stø tte. rske Sk gbr ogg Sau ugs Saug tte. bru tar gsdel ogs del å iådet tar ogs nasnas bio jonale i det stodri ff vst og off bioene ter jonsen og rgi, et ale bioene for sen bæ Bio rgi rek ter 4Fu , raf et Bio els for bætig 4Fuels , som Hø rekpro nå ,sta som rafduk ole tig sjo rternå avksj n i Sør-Øst No prondu bio oppsta driv Øsgsk . Båd rteer No t No on opp rge av . e rsk er sentrale aktrge BåSko de g,No sentrale aktøre rsk Ca ei,Sk mb ørereri sen og, PFI ogCa r i senteret. teret. Hømb gski,ole PFI n i og SørOslo/ Os lo/Ha Halde lden, n, 5. feb feb

rua ruarr201 2017 7

Norske Skogind ustrier ASA Karenslyst allé 49 P.O. Box 294 Skø yen, 0213 Oslo Norway www.norskeskog .com twitter: @Norske _Skog

Eksempel på potensielt prosjekt for å få mer miljøvennlig råvareproduksjon


ERAMET NORWAY

E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

ARBEID MED NYE UTSLIPPSTILLATELSER Miljødirektoratet kom i mai 2014 med krav om fornyelse av utslippstillatelser for alle manganverkene i Norge. Grunnlaget for kravene var at alle utslippstillatelsene var mer enn 10 år gamle, og at de trengte å revideres.

Nye utslippsgrenser og utredningskrav Det er mange nye punkter i de nye tillatelsene. De viktigste er: – Det har blitt fastsatt utslippsgrense for PAH til luft – Hvert utslippspunkt til luft blir regulert med hensyn til støvmengde – Det blir fastsatt begrensning for total utslippsmengde av støv til luft

Det var flere grunner til revisjonen. Mye har endret seg med hensyn til utslipp generelt, og det har kommet nye renseteknologier og nye regler og forskrifter. I tillegg var de gamle tillatelsene svært ulike både med hensyn til oppbygging og grenser.

Nye utslippsgrenser med samme rammeverk Målet med nye utslippstillatelser er ikke å få samme grensene for alle prosessanleggene, men at de nye grensene ble utformet med samme rammeverk. Arbeidet med de nye tillatelsene har pågått mer eller mindre kontinuerlig siden våren 2014, og nå begynner vi å se slutten på prosessen. Utslippstillatelsene for Porsgrunn og Kvinesdal har vært ute på høring, og Miljødirektoratet holder nå på å fastsette de endelige vilkårene. På grunn av kapasitetsproblemer i Miljødirektoratet har ferdigstillelsen av tillatelsene i Sauda blitt utsatt til andre halvår 2017.

tilgjengelige teknologi innenfor vårt område, og hva som er tillatte konsentrasjoner på utslipp.

Økt fokus på luftkvalitet nær prosessanleggene Generelt sett kan en si at de nye grensene er betydelig lavere enn tidligere og ligger like over det vi har prestert de senere årene, både til luft og vann. De nye tillatelsene gjenspeiler et økt fokus på luftkvalitet i områdene rundt prosessanleggene, men også utslipp til vann er regulert strengere enn tidligere. Med de nye utslippstillatelsene stilles det enda strengere krav til både drift av ovner og renseanlegg. Miljødirektoratet mener at prosessanleggene skal klare å oppfylle de nye tillatelsene uten store investeringer i nye renseanlegg. Det eneste unntaket er senterskorsteinene i Kvinesdal. Der må det investeres i nye filtre. Dette arbeidet er allerede i gang i form av en studie / et forprosjekt. Krav om senterskorsteinsfilter i Kvinesdal er en direkte følge av de nye BAT-kravene.

fra prosessanleggene – Det blir fastsatt flere utslippsgrenser for flere tungmetaller til vann – Cyanidutslipp til vann blir regulert – Oljeutslipp fra oljeutskillere til vann blir regulert

I tillegg til lavere utslippsgrenser er det gitt en rekke utredningskrav. De viktigste blant disse er: – Kartlegging av diffuse støvutslipp – Kartlegging av utslipp via overvann – Støykartlegging – Tilstandskartlegging for grunnen på smelteverkstomtene – Kartlegging og reduksjon av en rekke elementer/stoffer til vann

I de nye tillatelsene er nyere regelverk fra EU tatt inn. Blant annet implementeres de nye BAT-kravene. BAT står for Best Available Technique og beskriver hva som er beste 25


MILJØ OG BÆREKRAFT

KLIMAREGNSKAP OG KARBONFOTAVTRYKK Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer, og mangelen på reduksjon av klimagasser og tilpasning til klimaendringer er rangert som en av de største risikoene i World Economic Forum Global Risk Report 2017.

GHG-protokollen GHG står for «The Greenhouse Gas Protocol» og er en CO2-kalkulator som deler opp en virksomhets

utslipp av CO2 og andre klimagasser i tre områder (Områdes).

Disse er inndelt etter hvor utslippet foregår (egen virksomhet eller hos andre virksomheter) og hvor stor innflytelse virksomheten har til å endre utslippene.

Hva er område 1, 2 og 3? Område 1 er de direkte kildene til bedriftens utslipp av klimagasser. Område 2 og 3 er de indirekte utslippskildene.

26

Samtidig ser vi som følge av Paris-avtalen at klimainitiativene er i raskere utvikling enn noensinne tidligere.

Karbonfotavtrykket inn på agendaen Det å være i stand til å informere om og rapportere selskapets karbonfotavtrykk står nå på flere selskapers agendaer. Denne informasjonen benyttes som et verktøy til posisjonering av selskapet og til å sammenligne seg med andre selskapers karbonfotavtrykk. I Eramet Norway innledet vi arbeidet med å etablere vårt karbonfotavtrykk i 2016 og har nå på plass vårt klimaregnskap med basisår 2015. I fremtiden vil vi være i stand til å overvåke og følge opp effekten av prosjekter og handlinger som skal øke energieffektiviteten og karbonreduksjonen i Eramet Norway.

Beregningen av Eramet Norways karbonfotavtrykk Vi engasjerte DNV GL til å fasilitere prosessen med å samle inn informasjon og

data som var nødvendig for å beregne CO2-utslippene per tonn produsert produkt fra, våre prosessanlegg i Porsgrunn, Kvinesdal og Sauda. Karbonfotavtrykket er beregnet på grunnlag av selskapets klimagassutslipp i henhold til den internasjonalt anerkjente GHGprotokollen (og ISO-standarden 14064-1). Klimaregnskapet for våre prosessanlegg omfatter direkte utslipp fra kilder som kontrolleres av Eramet Norway (Område 1) og indirekte utslipp fra forbruk av elektrisk kraft (Område 2). Klimaregnskapet omfatter ikke utslipp relatert til produksjonen av råmaterialer (som for eksempel koks), transport av råmaterialer og produkter og utslipp relatert til de ansattes reiser eller andre utslipp utenfor Eramet sine anlegg (Område 3).


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

Klimaregnskap tonn CO2

Tonn CO2/tonn metall 1,50

400 000

1,00

200 000 0

0,50

Område 1 Sauda

Område 2* Porsgrunn

0,00

Totalt

Sauda

Porsgrunn Kvinesdal

Eramet Norway

Kvinesdal

*) Område 2 er utslipp relatert til elektrisitetsforbruk og beregnet med lokasjonsbasert elektrisitetsfaktor for CO2 (gram CO2/kWh) (Kilde: CO2-emissions from fuel combustion (IEA, 2013)) Karbonfotavtrykket varierer fra prosessanlegg til prosessanlegg, i Porsgrunn har vi sett en positiv effekt fra salget av CO-gass (inkludert CO2) til Yara, utslippet relatert til dette trekkes da fra klimaregnskapet hos Eramet og allokeres til forbruker av gassen, som er Yara. Dette reduserer karbonfotavtrykket til vårt anlegg i Porsgrunn.

Modellen for karbonfotavtrykk er utarbeidet ved å allokere utslipp til de ulike produktene (FeMn og SiMn) basert på forbruket av råmaterialer. Tonn CO2/tonn FeMn metall 2,000 1,500 1,000 0,500 0,000 Sauda

HC FeMn

Porsgrunn

MC FeMn

Gjennomsnittlig for Eramet Norway LC FeMn

Tonn CO2/tonn SiMn metall 1,400 1,200 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 0,000 Porsgrunn

Kvinesdal HC SiMn

Gjennomsnittlig for Eramet Norway

LC SiMn

Eramet Norways gjennomsnittlige karbonfotavtrykk (for alle produkter) er 1,1 tonn CO2 per tonn metall.

27


MILJØ OG BÆREKRAFT

OM INNOVASJON NORGE Innovasjon Norge bidrar til nyskaping og vekst i næringslivet, utvikling i distriktene og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål.

INNOVASJON NORGE BIDRAR TIL BÆREKRAFTIG INDUSTRI Innovasjon Norge ønsker å synliggjøre mulighetene innen fangst og utnyttelse av karbongasser (CCU). Norsk prosessindustri slipper ut betydelige mengder COog CO2-gasser hvert år. Dette utslippet kan brukes som råstoff for en lang rekke verdifulle produkter, slik som fornybart drivstoff, plastmaterialer og kanskje til og med ingredienser til fiskefôr.

Kari Holmefjord Vervik, Direktør Innovasjon Norge Rogaland

Mulighetene for å omdanne industrielle avfallsstrømmer til produkter som kan erstatte fossile alternativer, er en viktig del av Innovasjon Norges arbeid for økt bærekraft i næringslivet. Denne innsatsen er forankret i regjeringens bioøkonomistrategi, som ble lansert i november 2016.

En fremtidsrettet teknologiplattform

Ole Jørgen Marvik, Spesialrådgiver, Biobaserte Næringer

28

I tillegg til høy tilgang på karbongasser er Norge internasjonalt ledende innen teknologi som kan konsentrere og rense slike gasser før de inngår i biologiske eller kjemiske omdanningsprosesser. Selve omdanningen til produkter krever et effektivt reduksjonsmiddel slik som hydrogen, og norske vannkraftressurser har skapt lange tradisjoner innen bærekraftig produksjon av hydrogen basert på elektrolyse av vann. I juni 2016 tok Innovasjon Norge initiativet til en workshop som samlet en rekke bedrifter og kunnskapsaktører for å vurdere mulighetene innen mikrobiell fermentering av CO- og CO2 -avgasser. Nøkkelelementet i denne typen foredlingsprosesser er en unik

teknologiplattform utviklet av det amerikanske selskapet LanzaTech.

Nye muligheter gjennom tverrsektorielt samspill I forlengelsen av dette initiativet har Eramet med støtte fra Innovasjon Norge, gjennomført en innledende forstudie av potensialet for å utnytte ovnsgasser til produksjon av etanol som drivstofferstatning. Ved å benytte litt andre mikroorganismer i den samme fermenteringsprosessen, kan produktspekteret utvides til andre organiske forbindelser og potensielt fôringredienser. Ettersom tilgangen på bærekraftig fôr er en viktig begrensning for videre vekst i norsk lakseoppdrett vil Eramets prosjekt på sikt kunne få stor betydning i forhold til oppdrettsnæringen. En slik kobling av metallurgisk industri med produksjon av bærekraftig drivstoff og sjømat er et glimrende eksempel på hvordan bioøkonomien skaper nye muligheter på tvers av tradisjonelle sektorgrenser og verdikjeder. 


En kobling av metallurgisk industri med produksjon av sjømat er et glimrende eksempel pü hvordan bioøkonomien skaper nye muligheter.

29


ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR

ENERGIBALANSESTATUS FOR ERAMET NORWAY 2016 Eramet Norways tre manganprosessanlegg er alle ISO50001-sertifisert. Eramet Norway Sauda og Eramet Norway Porsgrunn fikk sine sertifiseringer i 2014. I likhet med Eramet Norway Kvinesdal har prosessanleggene, og dermed selskapet, formell fokus på systematisk energihusholdning for å styrke den bærekraftige basisen for vår energiintensive manganlegeringsvirksomhet. Energiforbruket kan deles inn i tre hovedgrupperinger (se illustrasjonen), der «elektroner» og «hydrokarboner» hver representerer henholdsvis 46 og 43 prosent av totalen på 4,4 TWh for 2016 (til sammenligning 4,2 TWh for 2015). Den resterende andelen er knyttet til energiinnholdet i forbruket av metallisk materiale (silisium og mangan) i ovns- og raffineringsprosessene.

Energiforbruk Forbruket av elektrisk energi på 2,04 TWh fordelte seg med 0,56 TWh, 0,71 TWh og

Elektrisk energi: 2035 GWh

Karbonmaterialer: 1890 GWh

Energianvendelse Med en salgbar produksjon i en størrelsesorden på 523 000 tonn manganlegeringer i 2016, finner vi beregningsmessig at 1,96 TWh energi er bakt inn som energi i disse produktene – eller rundt 44 prosent av den samlede energien som er ført inn i prosessene for standard- og raffinert FeMn og SiMn. Den store utfordringen er hva vi klarer å gjenvinne av energi i brensel og i varmestrømmer som for eksempel luft og vann. For 2016 ble dette omtrent 0,5 TWh, som er rundt 11 prosent av den tilførte energien. Tilsvarende for 2015 var 0,34 TWh og 8 prosent. Energigjenvinningsanlegget i Kvinesdal produserte netto nærmere 58 GWh, noe som ligger under den samlede kapasiteten på grunn av en gjennomført planlagt stans. Leveranser av ovnsgass til Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn gir som vanlig også en betydelig effekt, men også her var det en lengre vedlikeholdsstans som reduserte vo-

46 %

43 %

lumet i forhold til 2015. Varmtvannsleveransene til fiskeoppdrettsanlegget i Kvinesdal, kompressorvarmegjenvinningen i Porsgrunn samt den interne bruken av ovnsgass til ildfastaktiviteter og bygningsoppvarming i Sauda er alle aktiviteter som gir et solid bidrag til energigjenvinningen. I Porsgrunn ble et anlegg for gjenvinning av varmtvann fra slaggseng satt i drift i 2016.

En ytterligere økning i energigjenvinningen er krevende Som restpost endte vi opp med nesten 2,0 TWh på tapssiden også i 2016, som i 2015. Energiteamene på hvert av prosessanleggene er involvert i dette arbeidet og rangerer planene for forbedringstiltak etter investeringsbehov, gjennomføringstid og gevinstpotensial. Lokaliseringsmessige forhold har betydning for mulig anvendelse av og attraktiviteten til gjenvunnet energi. Offentlige støtteordninger gjennom Enova blir benyttet. Internt får hvert av de tre prosessanleggene årlig en dedikert beløpsramme øremerket for enøktiltak.

44 % Selskapets aktiviteter og prosesser 4442 GWh

11 % 45 %

Metalliske kilder: 517 GWh 11 %

30

0,76 TWh på henholdsvis Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal. Koks og antrasitt har primært en rolle som reduksjonsmateriale i smelteovnene, men energiinnholdet er inkludert med 1,89 TWh i balanseoppsettet.

Energi som varme i produksjoner: 1965 GWh Gjenvunnet energi: 502 GWh

Energitap: 1975 GWh


Charlottes arbeidsdag 07.00–08.00: Morgenmøte der gårsdagens arbeid evalueres, avvik registreres og dagens oppgaver gjennomgås 08.00–11.00: Arbeidsdagen er i gang, og den går med til alt fra å sette opp stikkontakter til å fikse motorer 11.00–11.30: Lunsj 11.30–14.45: Arbeidsdagen fortsetter, og det siste kvarteret er det tid til å ta en seg dusj før det er på tide å gå hjem.

Charlottes favoritter TV-serie: Bones Film:

Harry Potter-filmene

Bok:

Alt av Lars Kepler, Jørn Lier Horst

og Jo Nesbø

Musikk: Det går mye i NRK MP3

32


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

Mens hun gikk på elektronikklinja på videregående visste Charlotte Lindrum at det ikke var huselektriker hun skulle bli. Det var da klassen fikk besøk av en industrilærling fra Eramet Norway i Porsgrunn, at alle brikker falt på plass …

EN INSPIRERENDE LÆRLINGPLASS SOM ÅPNER DØRER – Jeg visste at ingen andre i klassen kom til å søke og at jeg dermed hadde stor sjans for å få læreplassen, forteller Charlotte, som er født i 1998 og nettopp har begynt læretiden sin på Herøya. – Det gikk veien, og jeg har aldri angret på at jeg søkte meg hit. Hun beskriver en arbeidsplass der alle hilser på hverandre, der trivselen og sikkerheten til medarbeiderne står i fokus og der arbeidsdagen går med til elektro- og automasjonsoppgaver og er så variert at hun aldri kjeder seg. – Det at alle er på hils gjør at jeg føler tilhørighet; jeg føler meg hjemme her. Også senker det terskelen for å ta kontakt og be andre om råd når jeg trenger det, at alle er så vennlige.

– Jeg har vært med på noen større prosjekter som jeg er stolt over å ha bidratt til, forteller hun. – Man er ikke sikker på hvordan løsningen skal se ut eller hvordan man vil ha det. Man må rett og slett finne ut av det; stole på seg selv og spørre om hjelp når man trenger det. Her er det alltid rom for å lære. Charlotte trekker frem et stort ENØKprosjekt der hun var ansvarlig for å utarbeide og implementere en løsning for styring av varmeelementer, pumper og ventiler. Prosjektet går ut på å benytte overskuddsvarme fra slaggseng til å produsere varmt vann. Det varme vannet benyttes til rengjøring av ESP på MRU. Prosjektet er støttet av ENOVA.

Med på noe stort

Alt ordner seg!

Personlige egenskaper som kommer godt med i arbeidet som elektriker på prosessanleggene i Eramet Norway, er nøyaktighet og kreativitet. Ofte må utfordringer løses som ikke nødvendigvis har noen fasitsvar. Dette er noe av det Charlotte liker best ved jobben sin.

Om Charlotte har noe livsmotto, er det nok dette: «Alt ordner seg!» For henne handler begrepet om vissheten om at man må jobbe for å nå målene sine og om ikke å gi opp når en utfordring skal takles – egenskaper som kommer godt med som lærling i Eramet Norway.

– Jeg tror også at gode kommunikasjonsevner er en fordel her, legger Charlotte til. – Det er viktig for å kunne gi gode tilbakemeldinger til dem som har satt deg på en jobb, og for å avgi statusrapporter underveis.

Lærlingplassen åpner dører Charlottes viktigste mål nå er å bestå fagprøva i februar 2019. Når den milepælen er passert, vil hun ta en mastergrad i fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og kanskje flytte til Danmark for å fordype seg ytterligere i fornybar energi. Kursen er staket ut; mange spennende muligheter åpner seg for lærlinger i Eramet Norway. – Akkurat nå har jeg aller størst fokus på å lære mest mulig for å nå målene mine, avslutter Charlotte, som på fritiden spiller Minecraft med venner, legger puslespill med mange tusen biter, gjerne drar på fisketur med hundene sine og dessuten jobber som frivillig i Redd Dyra Telemark med omplassering av hjemløse katter.

33


ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR

FORRETNINGSETIKK HAR ALLTID VÆRT PRIORITERT I VÅR VIRKSOMHET

Pierre Lassalle

I 2015 reviderte ERAMET sin etiske erklæring, Ethics Charter, etterfulgt av en oppdatert erklæring om rettferdige innkjøp, Responsible Purchasing Charter, i 2016. Vi har besluttet å gjøre det til en rutine å dele innholdet i denne erklæringen med våre leverandører ved å inkludere den i vilkår og betingelser og gjøre erklæringen til en spesifikk klausul i våre leverandørkontrakter.

Samfunnsansvar

ERAMET har nå nærmere 3500 aktive leverandører rundt omkring i verden og har nylig etablert en dedikert plattform som skal støtte oss i evalueringen av våre leverandørers samfunnsansvarspraksis.

34

Corporate Social Responsibility (CSR), eller bedriftens samfunnsansvar, har blitt en del av den regulære evalueringen vi foretar av våre leverandører og deres partnere, i tillegg til evalueringen av sikkerhet, kvalitet, kapasitet og økonomiske aspekter. Selvsagt gjelder dette også for våre kunder, som krever at vi driver en transparent virksomhet. Dette omfatter selvsagt også måten vi håndterer vår egen leverandørkjede på, hvor regelmessige revisjoner og kontroller inngår. ERAMET har nå nærmere 3500 aktive leverandører rundt omkring i verden. Nylig etablerte konsernet en dedikert plattform som skal støtte oss i evalueringen av våre leverandørers samfunnsansvarspraksis. Ved hjelp av denne plattformen kan

ERAMET hente ut nøkkelinformasjon om leverandørenes samfunnsansvarspraksis og få tilgang til tredjeparts evalueringer basert på deres svar og dokumentasjon. Vi er overbevist om at en slik tilnærming med mål om økt åpenhet vil medføre enda bedre relasjoner og langvarig samarbeid med våre leverandører.

Fokus på forretningsetikk – en global trend Økt fokus på den etiske delen av forretningsvirksomheten er helt klart en global trend som i stadig større grad støttes av strengere lover. I Frankrike, der konsernets hovedkvarter holder til, er man i ferd med å skjerpe det juridiske rammeverket for forretningsetikk. Nylig ble lovene for å forhindre korrupsjon og interessekonflikter strammet inn, i tillegg til at franske selskaper oppfordres til å implementere rutiner for selskapsgjennomgang, eller due diligence, i sine leverandørkjeder.


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

Eramet Norway utøver blant annet sitt samfunnsansvar ved at: – Eierne får en forventet avkastning på investert kapital – Våre medarbeidere har trygghet for seg og sine familier – Leverandørene har en krevende kunde – Kundene får sine produkter til rett tid og kvalitet – Miljøet får minimale belastninger – Vi tar initiativ til omstilling i forhold til våre omgivelser – Vi produserer nyttige produkter som verden trenger på en miljømessig effektiv måte

Eramet Norway utøver sitt samfunnsansvar på ulike måter og områder

Eramet Norway er i tillegg opptatt av å bidra til å bygge robuste industriregioner. Ved å utvikle arenaer som bidrar til samfunnsbygging der vi er etablert, forsterkes vår konkurransekraft. En robust industriregion kjennetegnes av: – Et likeverdig og stabilt velferdstilbud – Et konkurransedyktig, lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv – God tilgang på kompetanse – Varierte arbeidsmarkeds-, bo- og servicetilbud

Utformer fremtidens utdannings- og kompetansetilbud Våren 2016 initierte Sauda videregående skole sammen med

Eramet Norway er også en del av partnerskapet som utgjør

Eramet Norway, samt kommunene og næringsselskapene i Suldal

Utdanning i Ryfylke (UIR), hvor Sauda og Strand videregående

og Sauda, en strategiutviklingsprosess.

skoler i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet utvikler og tilbyr skreddersydde etterutdannings- og kompetansetilbud for arbeids-

Den videregående skolen i Indre Ryfylke har et utvidet ansvar som

livet i regionen.

regional utviklingsaktør, noe som krever at det jobbes systematisk og målrettet med å utvikle attraktive studietilbud både for

«Skal du ta tempen på Sauda-samfunnet og forstå hvordan

ungdommer og voksne.

utviklingen i lokalsamfunnet vil bli i årene som kommer, er tilstan-

Første del av prosjektet skal være ferdig i første kvartal 2017,

den ved Sauda videregående skole den aller beste indikatoren.

som grunnlag for prioritering av fokusområder og prosjektaktivi-

Relevante studietilbud, flinke og motiverte lærere og ivrige elever

teter i neste fase av arbeidet.

er den beste garantien for framtida.»

Rune Dolmen, verksdirektør Eramet Norway Sauda

35


ERAMET NORWAY PORSGRUNN

KLARE FOR FREMTIDENS MILJØKRAV Eramet Norway har som overordnet målsetting å bli den grønneste manganlegeringsprodusenten i verden. Det er en målsetting som forplikter og krever stor handlekraft i alle prosessanleggene i Norge.

Prosessanlegget på Herøya i Porsgrunn demonstrerer både forpliktelse og handlekraft og har i 2016 gjennomført mange spennende prosjekter som bidrar til at prosessanlegget står sterkere rustet for framtiden.

Oppgradering og vedlikehold av ovn 11 og MOR Det mest omfattende prosjektet har vært nødvendig vedlikehold, men også kapasitetsøkning på ovn 11 og MOR-anlegget. Etter en lang og grundig planleggingsfase, ble ovnen stanset for en arbeidsintensiv periode på 25 døgn i november og desember. Kraftigere transformatorer, nye strømoverføringsskinner i kobber, nye vannkjølte strømkabler og strømrør til elektrodeut-

styret ble montert. Alt dette muliggjør økt pådrag av strøm mellom elektrodene og dermed større smeltekapasitet. Endret design og overgang fra aluminium til kobber gir dessuten lavere elektriske overføringstap. For å øke innmating av råstoff er det gjort investeringer i veie- og transportanlegget, og for å håndtere og rense en større mengde ovnsgass er det også investert i gassrenseanlegget. Huset rundt MORreaktoren ble skiftet ut med et redesignet hus, som i enda større grad leder røyken fra MOR-prosessen inn i den store avsugskanalen. Her ble det benyttet avanserte dataverktøy for å simulere hvordan røyken kom til å oppføre seg og for å minimere diffuse utslipp til ovnshallen. Huset rundt MOR-reaktoren er redesignet

36


ERAMET NORWAY

E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

PORSGRUNN

Reduserte diffuse utslipp fra ovn 11 En positiv effekt av å bytte til strømoverføringsskinner av kobber, er at kobberskinnene ikke behøver den omfattende luftkjølingen som aluminiumsskinnene måtte ha. Tidligere tilførte vi 45 000 m3/t friskluft rundt Al-skinnene, som igjen måtte fjernes via avtrekk til senterskorsteinsfilteret. Senterskorsteinsfilteret har samme kapasitet som tidligere, men siden det ikke lenger tilføres friskluft merker vi at det suges mye mer effektivt fra avgass og støv som genereres av ovnen. Resultatet er at mengen av diffuse utslipp som unnslipper fra ovn 11, reduseres.

Smartere håndtering av tjære

Nye strømoverføringsskinner som krever mindre kjøling

Nye vannkjølte strømkabler

Ovnsgassen inneholder noe kvikksølv, og dette renses i MRU-anlegget. Ovnsgassen inneholder også tjære som kondenserer i anlegget, blant annet i det elektrostatiske filteret på MRU-anlegget. For å fjerne tjærebelegget har det jevnlig blitt spylt med ammoniakkløsning inne i det elektrostatiske filteret. Dette har dessverre ikke vært veldig effektivt, og med jevne mellomrom har vi måttet stanse og rengjøre filteret med varmt høytrykksvann fra en spylebil. Den akkumulerte tjæra vi da fjerner, er å anse som spesialavfall og må deponeres på en kostbar måte. I 2015 forsøkte vi å spyle filteret jevnlig med eget varmtvann, noe som ga en brukbar effekt på tjærebelegget. For å forbedre dette ytterligere ble det i 2016 satt sammen en tverrfaglig gruppe som jobbet med hvordan vi best kunne utnytte andre varmekilder til å hjelpe oss å holde elektrostatfilteret tjærefritt. Resultatet ble å ta varme fra slaggsenga på ovn 10, som ligger i nærheten av MRU. Her spyles vann på det varme slagget, og det oppvarmede restvannet lagres i en varmtvannsbeholder. Herfra tappes vannet med temperatur > 80 °C og spyles hyppig inn i elektrostatfilteret. Som et resultat av dette vil ikke tjære akkumuleres i filteret. På denne måten oppnår vi både å utnytte spillvarme og redusere behovet for deponering av spesialavfall, samtidig som effektiviteten og driftstilgjengeligheten på det elektrostatiske filteret blir bedre. Og ikke minst sparer vi både ubehag og penger (350’ kr/år) ved å eliminere bruken av ammoniakk. 37


ERAMET NORWAY KVINESDAL

0

UTSLIPP INNEN

2050

COP21 i Paris i desember 2015 vedtok ambisiøse klimamål. Som en aktør i prosessindustrien bør Eramet Norway være en del av løsningen, og ikke problemet. Med det som bakgrunn utarbeidet prosessindustrien selv et veikart for veien videre. Eramet Norway deltok i dette arbeidet.

Tradisjon for klimaeffektive løsninger Gjennom 35 år har Eramet Norway Kvinesdal jobbet med energi- og klimaeffektive løsninger. Varmekraftverket som produserer 90 GWh elektrisitet årlig, er vår største stolthet. Men vi har flere fortrinn: Vi leverer også spillvarme til fiskeoppdrettsnæringen, som produserer 250 tonn piggvar årlig. Og

38

vi leverer fjernvarme til våre nabobedrifter i nærområdet.

Hjelpekraftforbruket reduseres fortløpende I 2010 ble Eramet Norway Kvinesdal energiledelsessertifisert i henhold til EN 16001 (erstattet av ISO 50001 nå), som den tredje bedriften i Norge. Gjennom systematisk arbeid med fokus på å høste de lavthengende fruktene som ikke koster noe, og å velge energieffektive løsninger i prosjekter og jobber, har vi redusert hjelpekraftforbruket jevnt og trutt gjennom de siste 6 årene. Når vi nå skal jobbe mot et nullutslipp i 2050, sammen med resten av Norges prosessindustri, er det viktig å videreføre det jevne og gode arbeidet med energiledelseslokomotivet, samtidig som vi må undersøke alle muligheter for store og små kvantesprang i teknologi og løsninger.

Målet for en samlet prosessindustri i Norge er å øke verdiskapingen og redusere klimagassutslippene til null innen 2050.

• •

Hvordan kan vi enten redusere eller gjenbruke side- og avfallsstrømmer som innsatsfaktor i egne eller andres prosesser? Hvordan kan vi produsere en større mengde manganlegeringer mer energieffektivt? Hvordan unngår vi å bruke elektrisitettil oppvarming? Hvilke næringer kan etableres basert på våre side- og avfallsstrømmer?

Ser lyst på fremtiden Vi vet at verden i stadig større grad etterspør produkter med lavt karbonavtrykk, i både produksjon og forbruk. Basert på bruk av norsk vannkraft, mange års produksjonskompetanse, godt samarbeid med fagforeningen og en felles forståelse for nødvendigheten av hele tiden å forbedre oss, har vil all grunn til å se lyst på fremtiden.


ERAMET NORWAY

E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

KVINESDAL

Forbedring av miljøprestasjoner

Bedre utnyttelse av MC-slagg Siden våren 2014 har Eramet Norway Kvinesdal (ENK) brukt MC-slagg fra Eramet Norway Porsgrunn (ENP) som mangankilde i sine prosesser. Tidligere var dette slagget en mangankilde som ikke ble utnyttet optimalt.

En verdifull råvare MC-slagg har et lavt innhold av både bor og titan og er derfor av stor verdi som råvare i ENK, der det er spesielt lave krav til disse to elementene. Slagg fra prosessanlegget Marietta (USA) blir nå erstattet med slagg fra prosessanlegget i Porsgrunn. MC-slagg inneholder kalsiumoksid som er allerede ferdig brent og bidrar til å kunne redusere innsats av slaggdannere i prosessen. Samtidig gir dette en energibesparelse siden det ikke lenger blir nødvendig å spalte CO2 fra kalkstein

Kjente negative effekter Negative effekter ved bruk av MCslagg er variasjon i analyser og stor andel av finstoff.

PROSJEKT:

MILJØOVERVÅKNING ERAMET NORWAY KVINESDAL

4 3 2 1

INSTALLERING AV KAMERAER

vil bli utført på tre forskjellige steder i bedriften. Kameraene kan spore støvutslipp fra bygninger og uteområder og vil sette bedriften bedre i stand til å ta fatt i hendelser som gir støvutslipp.

KONTINUERLIG STØVOVERVÅKNING

vil bli innført i bedriftens nabolag. Det vil bli kjøpt inn topp moderne mobilt støvmålerutstyr. Dette utstyret vil bli koblet opp mot en værstasjon og spore utslipp som kommer fra bedriften. Utstyret måler støvmengden og støvets partikkelstørrelse kontinuerlig. Sistnevnte er viktig i forhold til helsepåvirkning fra støvet. Utstyret kan enkelt flyttes rundt på forskjellige steder utenfor bedriften.

MÅLINGER AV LUFTKVALITET

Det vil bli gjennomført målinger i nærområdet for å konstatere om luftkvalitetskriteriet for mangan overholdes. Dette er en direkte følge av de nye utslippstillatelsene.

OPPDATERING AV STØYKART

Oppdatert støykart vil bli utarbeidet for bedriften. Dette vil gjøre det enklere å iverksette målrettede tiltak mot støy. Det finnes allerede støykart, men det er et behov for å oppgradere dem i takt med endringer i prosessene og på utstyrsfronten.

Som et ledd i arbeidet med å forbedre miljøprestasjonene ved prosessanlegget i Kvinesdal vil det våren 2017 bli startet opp et prosjekt vi har gitt navnet «Miljøovervåkning Eramet Norway Kvinesdal». Det nye prosjektet vil bli gjennomført i fire trinn, og ha fokus på å overvåke utslipp fra prosessanlegget som påvirker naboene.

39


40


Grønn fastlandsindustri er Norges fremtid. Siden 2001 har Eramet Norway investert nÌrmere en halv milliard kroner i utvikling og installasjon av ny miljøteknologi.

41


ERAMET NORWAY SAUDA

STABILE DRIFTSPROSESSER GIR GODE MILJØPRESTASJONER Utslippsresultatene for Eramet Norway Sauda i 2016 viser sammenhengen mellom kortvarig negativ prosessvariasjon og diffuse støvutslipp. Prosessanlegget i Sauda opplevde i 2016 en økning i målt Mn-utslipp til luft og antall nabohenvendelser.

Økningen inntraff på tross av et år med produksjonsrekorder på ovner og raffineringsanlegg. Lange perioder med gode og stabile primærprosesser resulterte videre i en signifikant reduksjon av mengde suspendert stoff i prosessvannet inn til vannrenseanlegget.

Faktabasert tilnærming til kilder til diffuse støvutslipp Driften i Sauda var i 2016 i all hovedsak preget av prosesskontroll og en rekordhøy produksjon i både ovner og raffineringsanlegg. På tross av dette opplevde prosessanlegget en økning i antall nabohenvendelser og i nedfallsmålingene, som måler antall milligram Mn-støv per kvadratmeter. Henvendelsene fra våre naboer har i all hovedsak vært knyttet til uønskede hendelser med diffuse støvutslipp. De økte kravene fra våre omgivelser har vært med-

virkende til prosessanleggets sterke fokus på utvikling av barrierer tilknyttet denne utslippskilden. Kartleggingsprosessen med avdekkingen av rotårsakene til de forskjellige utslippskildene har resultert i økt kunnskap om det aktuelle konsekvenspotensialet for diffuse støvutslipp når ytelsene på eksisterende barrierer svekkes. Målinger utført i 2016 viser at kortvarig ustabilitet i primærprosessene sammen, kombinert med svak design på avsugsinstallasjoner og samtidighetskonflikter tilknyttet bruk av avsugsinstallasjoner, kan resultere i økte diffuse støvutslipp.

Nært samarbeid med forskerne i Utviklingsgruppen Prosessanlegget i Sauda er lokalisert slik at mange av kommunens innbyggere har god oversikt over bedriftens utslippssituasjon til

Nytt fjernvarmeanlegg Høsten 2016 kjørte vi i gang vi et nytt fjernvarmeanlegg for å øke vanntemperaturen i sentrumsgatene og idrettsanlegget Sauda Stadion. I denne prosessen henter vi overskuddskjølevann fra ovnene, som har cirka 40 ºC. Dette vannet sendes gjennom en varmeveksler, som øker temperaturen med 6–10 grader, ved 80 kubikkmeter i timen. VDL-operatør Rolf Egil Steen foran det nye fjernvarmeanlegget.

42


ERAMET NORWAY

E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

I 2012 ble det nye filteranlegget til raffineringsprosessen kjørt i gang (OGC2). Formålet med nytt filter var å forbedre arbeidsforholdene på anlegget, redusere grunnlag for VDL og sikre god miljøstandard tilknyttet raffineringsprosessen. Anlegget har i ettertid innfridd på alle områder, også hensyntatt økt raffineringsvolum på verket. Operatør i avdelingen for miljø og operativ støtte Magne Årthun foran OGC2-filteranlegget.

43


ERAMET NORWAY SAUDA

enhver tid. For å styrke måloppnåelsen spesielt på reduksjon av diffuse støvutslipp, har operatører og spesialister i Sauda jobbet tett sammen med Eramet Norways utviklingsgruppe i Trondheim (ENT). Denne Utviklingsgrupen (ENT) består av forskere som jobber på prosjektbasis for alle Eramet Norway sine prosessanlegg i Norge. Eramets forskere har kompetanse på reduksjon av støvutslipp, prosesskontroll, karakterisering av råvarer, og raffinering av manganlegeringer.

leggets drifts, vedlikeholds- og prosessavdelinger. Før implementering av tappeavsug over tappegarasje på ovn 11

Sertifisert og re-sertifisert energiledelse

Etter implementering av tappeavsug over tappegarasje på ovn 11

Avanserte modeller brukes blant annet innen masseog varmebalanser, strømning (Computational Fluid Dynamics) og statistikk. Fokuset i dette samarbeidet har vært å optimalisere design og ytelser på avugshetter og anlegg i de varme prosessene. Vitenskapelige og metodiske tilnærminger som CFD-modellering og bruk av strømningsteknikker, har resultert i endringer av driftsprosedyrer som regulerer bruk av avsuganlegg. Formålet med denne reguleringen er å optimalisere effekten av hvert avsugspunkt. Forsøk med ny design på avsugsanlegg ble gjennomført mot slutten av 2016 og viste

44

Vi jobber videre med å videreutvikle denne teknologien, slik at metoden kan anvendes også for reduksjon av diffuse støvutslipp fra andre aktiviteter i inneværende år.

signifikant forbedring i ytelse på det aktuelle avsugsanlegget.

Reduserte diffuse støvutslipp fra utstøpning Også i året som gikk, har det vært høyt fokus på aktiviteter tilknyttet utstøpning av flytende metall og slagg samt logistikkaktiviteter. Vi er glade for å ha lykkes med en varig løsning for reduksjon av diffuse støvutslipp fra utstøpningsprosessen for raffinert ferromangan. Denne løsningen er resultatet av et stort engasjement fra operatører, spesialister og ledere i prosessan-

Vi ble sertifisert innenfor energiledelse, ISO50001, i 2014, og re-sertifisert i desember 2016 etter en samordnet revisjon av DNV-GL. Sertifikatet gir oss et godt grunnlag for å videreføre arbeidet med å forbedre prosessanleggets energiposisjon. I 2016 har hovedfokuset vært å opprettholde gjenvinning av CO-gass som en viktig erstatter for elektrisk kraft.

Høsten 2016 kjørte vi i gang vi et nytt fjernvarmeanlegg for å øke vanntemperaturen i sentrumsgatene og idrettsanlegget Sauda Stadion. I denne prosessen henter vi overskuddskjølevann fra ovnene, som har cirka 40 ºC. Dette vannet sendes gjennom en varmeveksler, som øker temperaturen med 6–10 grader, ved 80 kubikkmeter i timen.


ERAMET NORWAY

E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

SAUDA

ET KRAFTTAK FOR REDUSERT FOTAVTRYKK Eramet Norway Sauda hadde ingen brudd på utslippstillatelsene i 2016, men har lagt bak seg et utfordrende år med hensyn til diffuse støvutslipp. Samtidig har prosessanlegget redusert sitt spesifikke energiforbruk per tonn. De diffuse støvutslippene i denne perioden var årsaken til at prosessanlegget i Sauda har gjennomført en systematisk kartlegging og måling av effekter på dagens avsugsinstallasjoner.

Formålet med kartleggingen er å øke effekten av avsugene og dessuten etablere nye avsug der dette er teknisk mulig. Videre skal sekundærbarrierer mot diffuse utslipp til ytre miljø forbedres gjennom bruk av vanntåke der det er hensiktsmessig.

Energikostnader og hjelpekraftforbruk redusert Prosessanlegget i Sauda oppnådde i 2016 en reduksjon i spesifikt energiforbruk per tonn produsert på fire prosent, tilsvarende 27 GWh. Dette tilsvarer en forbedring på rundt åtte millioner kroner og viser verdien av å oppnå stabile prosesser over tid. Vi klarte også å redusere vårt hjelpekraftforbruk med nærmere fem prosent i 2016.

I perioden fra august til september ble Eramet Norway sertifisert innenfor alle tre standardene Kvalitet 9001:2015), Miljø (14001:2015) og Energiledelse (50001:2015). Hovedformålet med denne revisjonen var å få bekreftet styringssystemets overensstemmelse med standardenes krav. I tillegg evalueres styringssystemets virkningsgrad for å sikre at organisasjonen er i stand til å oppnå fastsatte mål og tilfredsstille relevante krav i lover og forskrifter og kontraktsmessige krav.

Sentrale aktiviteter i vårt daglige HMSE-arbeid – Daglige morgenmøter med gjennomgang av registrerte

– Skift- og avdelingsmøter gjennomføres regelmessig.

HMSE-hendelser som første sak.

Referat er tilgjengelig.

– Ukentlig ledermøte der HMSE-forhold er første punkt.

– Risikokartlegging og -analyser er standard arbeidsform i

– Månedlig oppfølgingsmøte hvor det blir redegjort for HMSE-

resultater for siste måned samt fremdrift i arbeidet med

– Vi gjennomfører årlig en HMSE-dag for egne medarbeidere

gjennomføring av tiltak i HMSE-planen. Møtet avholdes

første onsdag i hver måned og er åpent for alle.

– Vi har flere møteplasser (arenaer) for samarbeid med de

alle prosjekter og andre utviklingsaktiviteter. og bedrifter vi samarbeider med.

– Alle avdelinger gjennomfører HMSE-runder (vernerunder)

– Vi følger opp og rapporterer jevnlig status på konsernets og

i henhold til fastlagt plan.

andre norske Eramet-prosessanleggene.

– Alle ledere gjennomfører åpne sikkerhetssamtaler

– Vi har et nært samarbeid med International SOS,

med alle medarbeidere.

mangandivisjonens handlingsplaner.

– Arbeidet med HMSE-planen evalueres hvert kvartal

med fokus på måloppnåelse og gjennomføringsgrad.

– Vi har i 2016 startet med en årlig sikkerhetssamling

vår bedriftshelsetjeneste.

Referat og statusrapport er tilgjengelig for alle.

for og sammen med lærlingene våre.

– Verneombudsmøter avholdes fire ganger i året.

Referat er tilgjengelig for alle medarbeidere.

45


NewERA GJØR FREMSKRITT Målsettinger for 2017

1 Å gjennomføre siste trinn i forprosjektet, «feasibility study», samt utarbeide prosjektplan og investeringssøknad for delprosjektet energigjenvinning med sikte på gjennomføring av et pilotprosjekt med gassmotorer i 2018/2019.

I 2014 gjennomførte Eramet Norway «Vision 2020prosessen» med mål om å identifisere mellom- og langsiktige utfordringer og forbedringspotensialer. Prosessen resulterte i en definisjon av selskapets strategiske målsettinger. Disse målsettingene vil være retningsgivende for vår utviklingsinnsats i årene som kommer.

ENO – STRATEGISKE MÅL • • • •

2 Å videreføre forprosjektet i form av en «prefeasibility study» som grunnlag for teknologivalg knyttet til delprosjektene for økt malmkvalitet og håndtering av biprodukter og avfallsmaterialer.

46

Helse og Sikkerhet først! Det minste klima- og miljøfotavtrykket i vår bransje Verdens ledende produsent av raffinerte manganlegerniger Blant de mest kostnadseffektive produsentene av manganlegeringer

For å oppnå våre strategiske mål må vi sikre at vi er en lærende organisasjon som gjør oss nytte av våre medarbeideres kunnskaper, ferdigheter og erfaringer for stadig å kunne forbedre oss. En konsekvens av disse målsettingene var lanseringen av NewERA-prosjektet, som sikrer utvikling og implementering av ny og klimavennlig teknologi med et betydelig potensiale for å forbedre energiutnyttelse, prosesseffektivitet og miljøfotavtrykket.

De viktigste fokusområdene i prosjektet kan deles inn i tre kategorier: • Prosesseffektivitet • Russursoptimalisering • Fotavtrykk Følgelig er NewERA-prosjektet en vesentlig del av innsatsen for å videreutvikle Eramet Norways posisjon i markedet i samsvar med våre strategiske målsettinger. Prosjektets identifikasjonsfase ble fullført i 2015, og den industrielle ledelsen i mangandivisjonen besluttet å gå videre til forprosjektfasen. Første trinn i forprosjektet, «scoping study», ble gjennomført i 2016. Basert på studiens sluttrapport ble det i slutten av oktober 2016 besluttet å forberede neste trinn i forprosjektet


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

NewERAs fokusområder

Prosess effektivitet

Redusere CO2 utslipp Redusere andre utslipp til miljøet Redusere deponeringsomfang

Redusere spesifikt energiforbruk

Redusere spesifikt karbonforbruk

Fotavtrykk

> Redusere produksjonskostnader

Øke stabiliteten i ovnsog raffineringsprosessene

> Øke produksjonskapasitet > Redusere miljøkostnader > Redusere fremtidige investeringsbehov > Overholde fremtidige miljøkrav > Oppnå støtte fra virkemiddelapparatet

Ressursoptimalisering

Gjenvinne energi, selge elektrisitet Utnytte spillenergi for industrielle formål Øke totalt manganutbytte (i våre prosesser)

NewERA tar sikte på å utvikle og implementere ny og klimavennlig teknologi med potensial for betydelig reduksjon av CO2-utslipp og mer effektiv energiutnyttelse i våre prosessanlegg. 47


48


Eramet Norway skal vÌre et miljøbevisst selskap med et sikkert arbeidsmiljø som beskytter sine medarbeidere, anlegg og verdier.

49


HMS

SAUDA Skadetall H1 og sykefravær

HMS-tall

H-tall og årlig sykefravær i % H-tall

% sykefravær

KATEGORI

2015

2016

Sykefravær

3,8 %

6,1 %

15

Skader med fravær

0

0

10

Skadetall H1 (H-tall)

0

0

Uønskede hendelser – miljø

160

226

Nabohenvendelser

28

51

Brudd på utslippstillatelse

0

0

KATEGORI

2015

2016

Sykefravær

5 0 08

09

10

11

12

13

14

15

16

år

PORSGRUNN Skadetall H1 og sykefravær

HMS-tall

H-tall og årlig sykefravær i %

5,6 %

5,5 %

15

Skader med fravær

2

1

10

Skadetall H1 (H-tall)

6,6

3,3

Uønskede hendelser – miljø

71

121

Nabohenvendelser

20

24

Brudd på utslippstillatelse

0

0

KATEGORI

2015

2016

Sykefravær

3,9 %

4,5 %

H-tall

% sykefravær

5 0 08

09

10

11

12

13

14

15

16

år

KVINESDAL Skadetall H1 og sykefravær

HMS-tall

H-tall og årlig sykefravær i % H-tall

20

% sykefravær

15 10 5 0 08

09

10

11

12

13

14

15

16

år

Skader med fravær

1

1*

Skadetall H1 (H-tall)

2,2

2,2

Uønskede hendelser – miljø

18

24

Nabohenvendelser

3

0

Brudd på utslippstillatelse

1

0 * Ekstern arbeider

50


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

ERAMET NORWAY HMSPOLICY

MÅL Eramet Norway skal drive sin virksomhet slik at belastningen på helse, miljø og sikkerhet blir minst mulig gjennom hele verdiskapningskjeden. Fremstillingen av metaller, materialer og andre produkter skal foregå ved ressurseffek-

med alle medarbeidere for å nå disse. Alle medarbeidere har ansvar for å skape et sikkert indre arbeidsmiljø, beskytte det ytre miljø og ivareta selskapets ressurser og utstyr. Hver enkelt medarbeider har ansvar for å beskytte seg selv og rette seg etter etablerte instrukser og retningslinjer for gjennomføring av oppgaver.

tive prosesser som ivaretar hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Eramet Norway skal være et miljøbevisst

FORBEDRING

selskap, med et sikkert arbeidsmiljø som beskytter sine medarbeidere, sine anlegg og

Helse, miljø og sikkerhet er integrert i Eramet

verdier. Planmessig, kontinuerlig forbedring av

Norways styringssystem. Uønskede hendelser

HMS-prestasjoner og forebygging av miljøbe-

og forbedringsforslag skal behandles og danne

lastning skal være grunnleggende mål for alle

grunnlag for tiltak og kontinuerlig forbedring.

selskapets aktiviteter.

Innrapportering av uønskede hendelser danner grunnlaget for å gjennomføre både korrektiver og forebyggende tiltak, og skal således ha

PRIORITERING Helse-, miljø- og sikkerhetsaktiviteter skal være en integrert del av driften. Vårt viktigste hensyn

særlig oppmerksomhet.

FOREBYGGELSE

er å verne våre egne medarbeidere og andre som berøres av vår virksomhet, mot arbeidsu-

Risikovurderinger skal være basis for HMS-

lykker og helseskader.

prosedyrer og praksis, og skal være en

Alle gjeldende lover og reguleringer på området

grunnleggende del i forkant av endringer, og i

samt andre krav selskapet slutter seg til, skal

planlegging av investeringer.

overholdes.

Potensielle farer skal identifiseres og vurderes.

Miljø- og sikkerhetsaspekter skal alltid

Uønskede hendelser som nestenulykker,

vurderes og tillegges vekt når beslutninger om

ulykker, helseskader og miljøskader skal re-

investeringer, driftsmetoder og endringer skal

gistreres og undersøkes for å finne rotårsak,

fattes.

og hindre gjentagelse.

ANSVAR

OPPFØLGING

Ledere på alle nivåer har totalansvaret for HMS

For å sikre overholdelse av lover og offentlige

innenfor sine respektive ansvars-

reguleringer og etterlevelse av Eramets egne

områder. De er ansvarlig for planlegging,

miljømål, policy og retningslinjer, skal det

organisering, opplæring og gjennomføring av

finnes et system for kontinuerlig registrering,

helse-, miljø- og sikkerhetsprosedyrer, og for

rapportering og revisjon.

å sikre at praksis overensstemmer med lover, offentlige reguleringer og bestemmelser innen-

Eramet Norway skal årlig utgi Bærekraft-

for eget område. Ledere skal i planene sette

rapport.

spesifikke forbedringsmål og søke samarbeid

51


Eramet Norway eksporterer all sin produksjon av manganlegeringer hovedsakelig til Europa og Nord-Amerika, og transporterer 98 % med bĂĽt og 2 % med bil.

52


ERAMET NORWAY SAUDA

– 350 000 – 300 000 – 250 000 – 200 000 – 150 000 – 100 000 – 50 000 2011

2012

Utslipp av støv

2013

2014

Utslipp av SO2

2015

–0

2016

50 – 45 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

350 –

180 –

300 –

160 –

2014

2015

2016

Sum (As, Cd, Cu, Cr)

– 40

224

– 35

140 –

– 30

120 – 100 –

150 –

80 –

Kobber – kg pr. år

200 –

100 – Kg pr. år

2013

Utslipp av Pb

KOBBER/SUM (As, Cd, Cr, Pb) utslipp til Saudafjorden 2010-2016*

250 –

50 – 2010

2011

2012

Utslipp av oppløst sink

2013

2014

2015

2016

3 000 – 2 500 – 2 000 – 1 500 – Kg pr. år

1 000 – 500 –

Utslipp av partikler

40 –

– 10

20 –

–5

0–

2010

2013

2014

2011

2012

2015

2013

2014

2015

2016

–0

Utslipp av sum (As, Cd, Cr, Pb)

PAH utslipp til Saudafjorden 2010-2016*

3 500 –

2012

– 15

60 –

Utslipp kobber

4 000 –

2011

– 20

Tillatte utslippsnivåer: Kobber = 150 kg/år Sum (As, Cd, Cr, Pb) = 20 kg/år

PARTIKLER utslipp til Saudafjorden 2010-2016*

2010

– 25

Utslipp av mangan

Tillatte utslippsnivåer: Oppløst sink = 400 kg/år Mangan = 400 kg/år

Kg pr. år

2012

Tillatte utslippsnivåer: Hg = 36 kg/år Pb = 100 kg/år sum (As, Cd, Cu, Cr) = 50 kg/år

SINK/MANGAN utslipp til Saudafjorden 2010-2016*

0–

2011

Utslipp av Hg

Tillatte utslippsnivåer: Støv = 35 tonn/år SO2 = 50 tonn/år

0–

2010

Utslipp av CO2

Sum (As, Cd, Cr, Pb) – kg pr. år

2010

Kg pr. år

50 – 45 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

Hg/Pb/Sum (As, Cd, Cu, Cr) utslipp til luft 2010-2016

Tonn CO2 pr. år

Tonn støv og SO2 pr. år

STØV, SO2, CO2 utslipp til luft 2010-2016

2016

50 – 45 – 40 – 35 – 30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

2010

Tillatt utslippsnivå

2011

Utslipp av PAH

2012

2013

2014

2015

2016

Tillatt utslippsnivå

*Utslipp er fra renseanlegg

Avfall og biprodukt KATEGORI Slagg Slam og støv (deponi)

2016

2015

0 tonn

0 tonn

KATEGORI Papir og papp

2 030 tonn

3 716 tonn

Restavfall

107 tonn

120 tonn

Plast

Metallavfall

396 tonn

207 tonn

Asfalt

Spesialavfall

77 tonn

102 tonn

Treavfall

2016

2015

7,5 tonn

5 tonn

141 tonn

248 tonn

3,9 tonn

8 tonn

0 tonn

14,3 tonn

53


ERAMET NORWAY PORSGRUNN

STØV, SO2, CO2 utslipp til luft 2010-2016

Hg/Pb/Sum (As, Cd, Cu, Cr) utslipp til luft 2010-2016

30 – 20 – 10 – 0–

2010

2011

2012

Utslipp av støv

2013

2014

2015

Utslipp av SO2

2016

30 – 25 – 20 – 15 – 10 – 5– 0–

2011

Utslipp av Hg

2012

2013

2014

Utslipp av Pb

2016

Sum (As, Cd, Cu, Cr)

SINK/MANGAN utslipp til Frierfjorden 2010-2016*

KOBBER/SUM (As, Cd, Cr, Pb) utslipp til Frierfjorden 2010-2016*

24 – 22 – 20 – 18 – 16 – 14 – 12 – 10 – 8– 6– 4– 2– 0–

90 –

– 10

80 – –8

70 – 60 –

–6

50 –

2010

2011

2012

2013

Utslipp av oppløst sink

2014

2015

2016

2012

20 –

2013

Utslipp av partikler

2014

–2

10 – 0–

2010

2011

Utslipp kobber

2015

2012

2013

2014

2015

2016

–0

Utslipp av sum (As, Cd, Cr, Pb)

PAH utslipp til Frierfjorden 2010-2016*

2016

Kg pr. år

2011

–4

30 –

Tillatte utslippsnivåer: Kobber = 100 kg/år Sum (As, Cd, Cr, Pb) = 10 kg/år

PARTIKLER utslipp til Frierfjorden 2010-2016*

2010

40 –

Utslipp av mangan

Tillatte utslippsnivåer: Oppløst sink = 50 kg/år Mangan = 50 kg/år

500 – 450 – 400 – 350 – 300 – 250 – 200 – 150 – 100 – 50 – 0–

2015

Tillatte utslippsnivåer: Hg = 15 kg/år Pb = 150 kg/år Sum (As, Cd, Cu, Cr) = 50 kg/år

Kobber – kg pr. år

Kg pr. år

2010

Utslipp av CO2

Tillatte utslippsnivåer: Støv = 35 tonn/år SO2 = 50 tonn/år

Kg pr. år

Sum As, Cd, Cu, Cr – kg pr. år

40 –

35 –

– 100 – 90 – 80 – 70 – 60 – 50 – 40 – 30 – 20 – 10 –0

5,0 – 4,5 – 4,0 – 3,5 – 3,0 – 2,5 – 2,0 – 1,5 – 1,0 – 0,5 – 0–

Tillatt utslippsnivå

10

2010

10

2011

Utslipp av PAH

10

2012

10

2013

10

10

2015

2016

10

2014

Tillatt utslippsnivå

*Utslipp er fra renseanlegg

Avfall og biprodukt KATEGORI

2016

2015

89 913 tonn

85 668 tonn

Spesialavfall

5 203 tonn

8 077 tonn

Papir og papp

Restavfall

115 tonn

108,2 tonn

Metallavfall

158 tonn

180,1 tonn

Slagg Slam og støv (deponi)

54

KATEGORI

2016

2015

44,6 tonn

38,1 tonn

4 tonn

4,7 tonn

Treavfall

152 tonn

138,7 tonn

Blandet gummiavfall

23,5 tonn

25,7 tonn

Sum (As, Cd, Cr, Pb) – kg pr. år

Tonn støv og SO2 pr. år

50 –

40 –

Hg, Pb – kg pr. år

60 –

– 200 000 – 180 000 – 160 000 – 140 000 – 120 000 – 100 000 – 80 000 – 60 000 – 40 000 – 20 000 –0

Tonn CO2 pr. år

70 –


ERAMET NORWAY KVINESDAL

– 300 000 – 250 000 – 200 000 – 150 000 – 100 000 – 50 000

2011

2012

Utslipp av støv

2013

2014

2015

Utslipp av SO2

–0

2016

Kobber – kg pr. år

270,1

2012

2013

Utslipp av oppløst sink

2014

2015

2016

24 – 22 – 20 – 18 – 16 – 14 – 12 – 10 – 8– 6– 4– 2– 0–

2016

Sum (As, Cd, Cu, Cr)

– 40

– 25 – 20 – 15 – 10 –5 2009

2011

2012

2013

2014

2015

2016

–0

Utslipp av sum (As, Cd, Cr, Pb)

PAH utslipp til Fedafjorden 2010-2016* 3,0 –

2100

2100

– 50

– 30

Utslipp kobber

2 573

2100

2100

2100

2100

2100

Utslipp av Hg

2015

Tillatte utslippsnivåer: Ingen konsesjonsgrenser

PARTIKLER utslipp til Fedafjorden 2010-2016*

24

24

24

24

24

24

24

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2015

2,5 – 2,0 – 1,5 – 1,0 –

2010

2011

2012

2013

Utslipp av partikler

2015

2014

Kg pr. år

Kg pr. år

2014

– 35

Utslipp av mangan

Tillatte utslippsnivåer: Oppløst sink = 240 kg/år Mangan = 420 kg/år

1 000 – 900 – 800 – 700 – 600 – 500 – 400 – 300 – 200 – 100 – 0–

2013

KOBBER/SUM (As, Cd, Cr, Pb) utslipp til Fedafjorden 2010-2016*

Kg pr. år

2011

2012

Tillatte utslippsnivåer: Hg = 15 kg/år Pb = 150 kg/år Sum (As, Cd, Cu, Cr) = Ingen konsesjonsgrenser

SINK/MANGAN utslipp til Fedafjorden 2010-2016*

2010

2011

Utslipp av Pb

Utslipp av CO2

Tillatte utslippsnivåer: Ingen konsesjonsgrenser

120 – 110 – 100 – 90 – 80 – 70 – 60 – 50 – 40 – 30 – 20 – 10 – 0–

2010

– 15 – 14 – 13 – 12 – 11 – 10 –9 –8 –7 –6 –5 –4 –3 –2 –1 –0

Sum (As, Cd, Cr, Pb) – kg pr. år

2010

120 – 110 – 100 – 90 – 80 – 70 – 60 – 50 – 40 – 30 – 20 – 10 – 0–

Hg – kg pr. år

Hg/Pb/Sum (As, Cd, Cu, Cr) utslipp til luft 2010-2016

16,4

51,8

17,9

31,6

24,8

Pb – og Sum (As, Cd, Cu, Cr) kg pr. år

15 – 14 – 13 – 12 – 11 – 10 – 9– 8– 7– 6– 5– 4– 3– 2– 1– 0–

25,4

Tonn CO2 pr. år

Tonn støv og SO2 pr. år

STØV, SO2, CO2 utslipp til luft 2010-2016

2016

0,5 – 0–

Tillatt utslippsnivå

Utslipp av PAH

Tillatt utslippsnivå

*Utslipp er fra renseanlegg

Avfall og biprodukt KATEGORI

2015

2016

Slagg

199 729 tonn

214 856 tonn

Slam og støv (deponi)

30 269,3 tonn

32 531 tonn

102,9 tonn

111,16 tonn

Treavfall

91,7 tonn

110 tonn

Restavfall Metallavfall

KATEGORI

2015

2016

Spesialavfall

20 040 kg

37 160 kg

Papir og papp

7 200 kg

7 200 kg

43 200 kg

38 500 kg

4 400 kg

4 500 kg

Plast

55


ØKONOMI OG NØKKELTALL

VERDIER SKAPT AV VANN

MILJØINNTEKTER 2016 Miljøinntektene er fordelt på salg av CO-gass til Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya i Porsgrunn, salg av manganstøv, samt salg av elektrisk energi i Kvinesdal.

15 MNOK 72 MNOK 22 MNOK SALG AV CO-GASS TIL YARA

SALG AV MANGANSTØV

SALG AV ELEKTRISK ENERGI I KVINESDAL

INVESTERINGER 2005-2016 Årlige investeringer i MNOK for Porsgrunn og Sauda i perioden 2005-2016, samt Kvinesdal for 2010-2016. 2 PROSESSANLEGG (PORSGRUNN, SAUDA) År:

3 PROSESSANLEGG (PORSGRUNN, SAUDA, KVINESDAL)

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

SUM*

11

24

27

25

11

18

43

113

37

55

45

67

672

Andre investeringer

132

61

86

192

40

166

81

144

103

86

92

187

1591

SUM INVESTERINGER

143

86

113

217

51

184

123

257

140

141

137

254

2263

Miljø- og sikkerhetsinvesteringer

*) Sum tall er inklusive tall fra år 2000.

Rehabilitering Sauda ovn 12

MNOK

Rehabilitering Sauda ovn 11

Rehabilitering Kvinesdal ovn 1

250 200

Kvikksølvrenseanlegg Sauda/Porsgrunn (ca 100 MNOK)

Sauda MOR-miljøfilter

Rehabilitering Porsgrunn ovn 10

Rehabilitering Porsgrunn ovn 11

Omfôring Sauda ovn 12

150

Slamdeponi Kvinesdal

100 50 0

2001

2002

2003

Andre investeringer

56

2004

2005

2006

2007

2008

Miljø- og sikkerhetsinvesteringer

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

RESULTATREGNSKAP 2015 OG 2016 Alle tall er i MNOK og omfatter Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal. Siste år 2016 BRUTTO ALLE INNTEKTER

Foregående år 2015

4 481

Vare-/energikostnader og beholdningsendringer

-2 541

Endring

4 861 68 %

%

-400

-8 %

-2 921

68 %

380

13 %

Lønn- og sosiale kostnader

-267

7%

-424

10 %

157

37 %

Avskrivninger av anlegg

-214

6%

-237

6%

24

10 %

Elektrisk kraft og andre driftskostnader

-717

19 %

-718

17 %

1

0%

-3 738

-4 300

DRIFTSRESULTAT

722

561

162

29 %

Rente- og finanskostnader

-153

-203

50

25 %

-48

-53 %

164

61 %

Skatter på overskudd

-139

NETTORESULTAT

-91

431

267

19 %

68 %

Elektrisk kraft og andre kostnader

6%

Avskrivninger av anlegg

FORDELING DRIFTSKOSTNADER 2016

7%

Varekostnader og beholdningsendringer

Lønn og sosiale kostnader

OMSETNING OG DRIFTSRESULTATER Historikk for prosessanleggene i Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal. Tall er i MRD NOK.

4481 MNOK

DRIFTSINNTEKTER 2016

722

MNOK

DRIFTSRESULTAT 2016

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

1,43

3,96

-1,07

1,39

0,42

0,31

0,17

0,27

0,56

0,72

Driftsresultat Driftsinntekter Driftsmargin

7950,0 7450,0 6950,0 6450,0 5950,0 5450,0 4950,0 4450,0 3950,0 3450,0 2950,0 2450,0 1950,0 1450,0 950,0 450,0 0,00 -450 -950 -1450 -1950

4,45

7,54

3,31

5,26

4,85

4,34

4,12

4,22

4,86

4,46

32,2 %

52,5 %

-32,5 %

26,4 %

8,6 %

7,2 %

4,0 %

6,5 %

11,5 %

16,2 %

7 536

5 260

4 850

4 446 3 956

3 296

4 861 4 336

4 117

4 225

4 481

3 306 1 431

1 390

442

419

311

2011

2012

167

273

2013

2014

561

722

-1 074 2006

Tall er i MNOK

2007

2008

2009

2010

Driftsinntekter

2015

2016 Driftsresultat

57


MILJØ OG BÆREKRAFT

Protect our emp loyees’ health and safety Foster professiona and industrial dial l development ogue Make employees play in Sustainable Dev ers elopment

MANAGE OUR HEA LTH AND ENVIRO RISKS AND IMPACT NMENTAL BALANCES ON A S IN ORDER TO PROTECT SUSTAINABLE BAS IS Control the health impacts of our faci and environmental lities and industria processes l Reducing energy consumption and fighting clim ate change Aim for better use and develop recy of natural resources cling

Leisch, Antonin Borgeau

d

SEIZE THE OPPORT BY SUSTAINABLE UNITIES OFFERED DEVELOPMENT FOR THE BENEFI T OF OUR CUSTOM ERS

credit : Andrew Mac

Factor Sustainable the Group’s inno Development into vati diversification poli on and business cy

Highlight the env ironmental benefits of using our prod ucts approach and redu in our customer for people and the ce the risks from products environment Undertake a resp onsible purchasing process

gence.com / Photo

Eramet Norway er en del av det franske gruve- og metallurgikonsernet ERAMET. Konsernets policy for bærekraftig utvikling er styrende for selskapets industrielle operasjoner på global basis.

PROTECT AND DEV ELOP ERAMET’S BY INVOLVING THE EMPLOYEES M IN ITS ACTION S

Creation : charnila

BÆREKRAFT I FOKUS I HELE KONSERNET

SUSTAINABLE DE VELOPMENT POLICY

SUSTAIN A TRUSTI NG RELATIONSHIP WITH OUR STAKEH OLDERS TO CREATE VALUE FOR ALL Meet our stakeho lders’ expectation better s Contribute transpa economic and soci rently to host regions’ by ensuring good al development governance of its operations Share our challen ges and achievemen as widely as pos ts sible

Konsernets bærekraftige utviklingspolicy ERAMET-konsernet opererer etter et verdiskapende fornuftsgrunnlag som er under kontinuerlig utvikling. Dette rammeverket setter premissene for en bærekraftig utviklingspolicy som gjør konsernet i stand til å styre sine aktiviteter på lang sikt i områdene der virksomheten befinner seg, og støtte virksomhetens utvikling på nye territorier. Konsernet holder seg alltid til reguleringene som gjelder for konsernets aktiviteter, og

58

utvikler hele tiden sine prestasjonsstandarder i samsvar med beste praksis i industrien. Denne policyen omfatter konsernets medarbeidere, kunder og aksjonærer og omfatter også kontrollen på industrielle, helsemessige, sosiale og miljømessige risikoer som angår konsernets aktiviteter. Implementeringen av policyen er basert på spesifikke kontrakter og policyer som er innført i hele konsernet, som for eksempel The Ethics Charter, The Environmental Charter og en rekke HMS-policyer.

En fremtidsrettet bærekraftstrategi Eramet Norway besluttet i 2016, med utgangspunkt i konsernets policy og Norsk Industris prosess for etablering av veikartet, å starte et arbeid for å utforme selskapets langsiktige ambisjoner og prioriteringer knyttet til klima, energi og miljø. Dette arbeidet vil i neste omgang definere vår bærekraftsstrategi frem mot 2030.


E R A M E T N O R W AY B Æ R E K R A F T R A P P O RT 2 0 1 6

TILLIT ER GRUNNLAGET FOR VÅR SUKSESS

SAMARBEIDER OM KUNNSKAP Gjennom IndustriClusteret Grenland, Eyde-nettverket og EnergiRike engasjerer vi oss i møteplasser som har stor betydning for gjensidig kunnskapsbygging mellom myndigheter, politikere, kompetansemiljøer og vår industri, om viktige, felles utfordringer.

SAMFUNN

SAMARBEID MED BELLONA Eramet Norway og miljøstiftelsen EIERE

NABOER

Bellona har et formalisert samarbeid, hvor målsettingen er å utnytte hverandres spisskompetanse for å bedre selskapets miljøresultater.

MEDARBEIDERE

LEVERANDØRER

SAMARBEID MED INDUSTRIEN Gjennom Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening

KUNDER

(FFF) har Eramet Norway deltatt i viktige samarbeidsprosjekter mellom industrien, Sintef og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

STØTTE TIL NÆRMILJØET

KUNDENE STILLER ØKENDE KRAV TIL BÆREKRAFT

Eramet Norway støtter lag, organisasjoner, kultur

Bærekraftige produkter og prosesser er i stadig økende grad et tema også

aktiviteter og enkelttiltak på de ulike produksjons-

i våre kunderelasjoner. Som en ledende leverandør av manganlegeringer

stedene. Det er viktig at samfunnet rundt

jobber vi aktivt for å forholde oss til kundenes krav, slik disse formuleres i

selskapets virksomheter gir varierte muligheter

deres overordnede policyer, kravspesifikasjoner og retningslinjer. I samar-

for kultur- og fritidsaktiviteter.

beid med våre hovedkunder gjennomføres også jevnlige revisjoner.

59


Tenk Kommunikasjon // tenkkom.no // Foto: Benjamin Nordhagen, Max Emanuelson og DSFOTO // Trykket på 100% resirkulert miljøpapir.

SAUDA Postboks 243, 4201 Sauda. Telefon: 52 78 50 00, faks: 52 78 50 02

PORSGRUNN Postboks 82, 3901 Porsgrunn. Telefon: 35 56 18 00, faks: 35 55 36 10

Org. nr.: 980 518 647 I E-post: eramet.norway@erametgroup.com

I

www.eramet.no

KVINESDAL Øyesletta 61, 4484 Øyestranda. Telefon: 38 35 72 00, faks: 38 35 11 28

The Manganese Source ®

NORSK AKKREDITERING QUAL 002/EMS 001 ISO 9001/ISO 14001/ISO 50001 SERTIFISERT BEDRIFT

Eramet Norway Bærekraftrapport 2016  

Eramet Norway

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you