RURALT URBANT ane sofie, solrun, nadia, agnes, celina & runa
heimdal trondheim
heimdal
heimdal
kart trondheim - heimdal 1:100000
kart heimdal 1:100000
bærekraft
fellesskap
Det er ingen tvil om at klimautfordringen er høyst aktuell, og kommer til å være det framover. Vi vil ikke være en del av problemet, og vi vil heller ikke at Heimdal skal være det. I hele prosjektet vårt har vi prøvd å integrere et fokus på miljø. Vi har fokusert mye på urban dyrkning og transformasjon av gamle bygg og strukturer. Spesielt tydelig er satsingen i veinettet hvor vi har utvidet kollektivtilbudet, begrenset bilbruk og fokusert på sykkel. Vi har prøvd å gjøre det vi kan for at Heimdal skal bli så grønn som mulig. Både symbolsk og bokstavelig. Vi har fremhevet den grønne, rurale siden av Heimdal med en grønn gågate og store dyrkningsområder tett på sentrum. Det skal ikke være noe tvil om at Heimdalingene drar sin egen vekt.
Sharing is caring, liker noen å si. Og det er vi enig i! Vi mener at en av nøklene til et bedre samfunn og mer personlige glede er felleskap. Det skader ikke å dele bil i et bilkollektiv - det er både billigere for deg og bedre for miljøet. Det er fint å dele hage med noen av naboene dine, og hagen kan dra nytte av litt gruppepress. Svalgangshus er både vakre og bidrar til den lille dosen tvangssosialisering som skal til for å bli litt bedre kjent med naboene dine. Vi vil ikke at beboerne i Heimdal bare skal være aleine i sin egen lille haug med eiendeler. Vi vil at folk skal møtes og bli kjent, ha glede og dra nytte av hverandres selskap. På denne måten skapes et samhold som gjør Heimdal til den hyggeligste bydelen i Trondheim.
identitet Vi vil forme Heimdal på Heimdals premisser. Folk fra Heimdal liker Heimdal, de liker det Heimdal er og det Heimdal tilbyr. De er stolt av å være fra Heimdal. Vi har sett potensiale i denne sterke og gode identiteten. For å spille på lag med Heimdal har vi tatt vare på mange gamle bygg og strukturer. Kunstforeningsbygget står der fortsatt, men den ligger ikke lenger på en stor, grå parkeringsplass, men ved et lite torg langs kulturaksen i det gamle industriområdet. Eneboligstrukturen rundt sentrum har vi fortettet med flere eneboliger. Historiske bygg som Adressabygget er blitt stedets nye stolthet som landbruksskolen. Mye av det nye vi har bygget er tilbygg og infill, vi bygger lavt, og har hatt høyt fokus på grøntområdet. Slik beholder Heimdal sin identitet som en blanding mellom by og bygd.
variasjon Det er åpenbart at ulike folk trenger ulike ting. Men hva slags ting er dette? Vi har prøvd i vårt prosjekt å lage et rom for alle. Vi har utviklet 3 ulike boligtypologier, med mange mindre tilpasninger og variasjoner. Skole, kontor og bolig ligger ikke i hver sin tydelige sone, men er blandet for å skape en levende by. Multifunksjonalitet og tilpasningsmuligheter har vært viktig for å skape et så variert tilbud som mulig til beboende og besøkende. Vi ønsker at det aldri skal være for lang vei til skolen, eller at alle må pendle til Trondheim sentrum for å jobbe på kontor. Vi har prøvd å gi Heimdal så mange ulike tilbud som mulig, på et relativt lite område. Så før du vet ordet av det er det byfolka som pendler til Heimdal.
urban dyrkning
på tak
i drivhus
i kasse
på åker
kollektivsatsning
delvis nedgrad jernbane
sykkel
Urban dyrkning er bra for både kropp og sinn, og ikke minst miljøet! Vi har vurdert de ulike og unike mulighetene Heimdal tilbyr og utviklet 4 hovedmåter å drive med urban dyrkning. På toppen av store solide betongbygg, som det gamle maxbolageret, er det mulighet for å dyrke på tak. Den nytilførte landbrukshøyskolen tar seg av den sentrale åkeren, mens for folk flest kan dyrke i bokser og i drivhus.
transport Å ta grep om veinettet og transportsituasjonen er essensielt for byplanlegging. Det er ingen tvil om at Heimdal ble skapt i bilens bilde. Vi har prøvd å bremse denne utviklingen ved å utarbeide en bilfri sone i sentrum og satse mer på kollektivtrafikk og sykkel. Vi har forsøkt å binde vest og øst sammen ved å senke togbanen delvis, slik at den blir lettere å krysse, og det kan bygges sentrale kontorbygg på området. Delvis nedgravning er billigere og gjør at toget ikke blir helt skjult i den gamle stasjonsbyen.
bilfri sone
sosialisering
torg
bilkollektiv
deling av hage
Det er finnes mange fordeler med samarbeid. Vi har prøvd å fasilitere for slik gunstig samhandling på diverse måter. Vi har laget flere møteplasser på Heimdal i form av små torg. Vi ønsker at beboerne skal gå fra å ha egne biler til å heller benytte seg av bilkollektiv. På denne måten fjernes mange parkeringsplasser som i dag preger Heimdal. Og ikke minst vil vi at alle folk skal dele hagen sin med noen gode naboer.
heimdals identitet Det har vært viktig for oss å ta Heimdal på alvor. Vi har jobbet mye med de eksisterende byggene og strukturene i Heimdal. Vi har revet noe, men beholdt mye. Noen av byggene har vi tilpasset med tilbygg og infill, og gamle bygninger har fått nye funksjoner. For ikke å bryte for mye med Heimdals rurale kvaliteter, har vi bygget lavt og i liten skala. Dessuten har vi forsøkt å holde Heimdal like grønt som landskapet rundt.
beholde det gamle
liten skala
mye grønt og natur
beholdt/ revet
Beholdt Revet
1:10000
eksisterende/ nytt
kart heimdal 1:1500
Nybygd Eksisterende
1:10000
veinett
funksjoner
gåavstander
300 m 300 m
150 m 75 m
150 m 75 m
75 m 150 m
Offentlig tilbud Næring Blandet formål Bolig
1:10000
Bilvei Busstrasse Begrenset kjøring Bilfritt
1:10000 1:10000
kollektivtransport
høyder
300 m
grøntområder
1:5000
1:10000 6-8etasjer 3-5etasjer 1-2etasjer
Jernbane Nedgravd jernbane Buss
1:10000
Skog Offentlig Privat Dyrking på tak
1:10000
sentrum Heimdal har gått fra å være en grå og upersonlig parkeringsplass til et frodigere og mer strukturert sentrum. Sentrumskjernen er blitt gjort bilfri, men med mulighet for varelevering til butikkene. Den grønne alléen med trær leder deg opp mot det nyetablerte torget, og videre mot den dyrkningsparken og kulturplassen foran biblioteket. Metrobussen har fått sin egen gate gjennom byen tett inntil jernbanen, slik at all kollektivtransport inn og ut av Heimdal skjer langs én akse.
kulturtorget
dyrkningsparken
ankomsttorget drivhustårnet
solsiden
7,5m
4m 4m 4m
1:400
2m 4m 2m
1:400
1,5m 4m 1,5m
1:400
1,5m 4m 1,5m
1:400
2m 1,5m 1,5m 2m
perspektiv gügate vest-øst
solsiden
drivhustĂĽrnet
ankomsttorget
kulturtorget
dyrkningsparken
utvikling fase 1: dagens situasjon
1:10000
utvikling fase 4: utbygging av bolig og nĂŚringslokaler rundt togstasjonen og torget
1:10000
utvikling fase 2: utbygging i eneboligstrøk
1:10000
utvikling fase 5: videre utbygging av boliger og nĂŚring nĂŚrt sentrum, samt utvidelse av skoletilbudet
1:10000
utvikling fase 3: utvikling av veisystemet
1:10000
perspektiv boligtun
perspektiv byboliger
snitt typologi 1:500
Plan typologi 1:500
småtun I småtunene bor det familier i varierende størrelse, her finnes det eneboliger for enhver familiesammensetning. Folkene som bor her ønsker seg kvalitetene ved å bo i enebolig, men samtidig ha et tettere fellesskap med naboene sine. Vi har bedrevet eplehagefortetting og revet garasjer for å få plass til flere hus. Sammen danner husene et tun, som avgrenses av byggene og beplantning. Det blir et tydelig privat område, men med et åpent uttrykk. Det skal være enkelt å bevege seg mellom tunene, da det ikke bygges gjerder for å avgrense tomtene. Hvert tun har en felles innkjørsel med mulighet for parkering av kollektivbilen.
128 m2
72 m2
Totalt 290 nye store boliger i prosjektet. Dette gir 37 120 m2 tilført areale. Totalt 128 nye store boliger i prosjektet. Dette gir 9216 m2 tilført areale.
Tunets private område Felles mellomrom mellom tunene Små boliger, 72 m2 boligareal Store boliger, 128 m2 boligareal Tetthet pr. tun er 30%.
aksonometri boligtun 1:400
Totalt 418 nye tun-boliger. Dette gir totalt 46 336 m2 tilført areale.
aksonometri byboliger 1:400
byboliger Hjørnehusene brukes som felles trapperom eller dyrkningshus. Fellesskapet i byboligene skjer hovedsakelig i den felles hagen de deler mellom husene. Her ser vi for oss at beboerne kan bedrive dyrking, lage felles kjøkkenhage, ha lekeplass for barna og felles grill. Beboerne deler også kjeller, trapp og drivhus.
I byboligene bor det familier, par og enslige – her er det boliger for enhver smak. Her kan man bo sentralt med nærhet til alt Heimdal sentrum har å tilby, men fortsatt ha mange av kvalitetene vi finner i småtunene. Hvert hus er delt opp i flere enheter i forskjellige størrelser, på denne måten blir det en variasjon i sammensetningen av mennesker. Beboerne i hvert hus bestemmer selv hvilken farge de på huset, og slik får vi varierte fasader med ulike farger. Her har vi hentet inspirasjon fra Kartoffelrækerne i København.
large + 135 m2
small 30 m2 large 100 m2
3m Privat areal Felles areal 3 etasjer 4 etasjer 3 etasjer
3m
7m 6m 10 m
medium 130 m2 large 100 m2
5m
Boligene kommer i tre ulike bredder: 5,6 og 7 m. Inndeling innad i enhetene, representert ved bolig med 5 meters bredde.
aksonometri punkthus 1:400
punkthus I punkthusene finnes det leiligheter for mennesker i forskjellige faser i livet. Her kan nyetablerte par innvie sitt første hjem, studenter dele kollektivets gleder, små og store familier får bo rimelig og sentralt, og eldre kan leve komfortabelt med alle funksjoner på ett plan. Alle leilighetene har tilgang til balkong og en felles takterrasse. Her skapes fellesskapet gjennom dyrkingsmuligheter på taket, og møter i trappeoppganger og svalganger foran leilighetene. Den ultimate fellesskapsfølelsen får man i kollektivhyblene hvor man deler stue, kjøkken og bad. I noen av punkthusene har vi lagt inn næring og offentlige funksjoner i første etasje, som matbutikk og barnehage. I tillegg er det lagt inn en felles grønn park mellom byggene. På denne måten gir punkthusene noe tilbake til byen, og området rundt.
punkthus med næring i 1.etasje
Offentlig inngang Privat inngang 21 m høy 21 og 27 m høy 27 m høy
punkthus uten næring i 1.etasje Offentlig område Delvis privat område 21 m høy 21 og 27 m høy 27 m høy
87 m2 18,8 m2
57 m2 18,8 m2
114 m2 46 m2 88 m2
120 m2 165 m2
269 m2
325 m2