LIVET MELLOM LINJENE Kristoffer Heradstveit
Håkon Boye Toth
Brede Stokland
Oda Solum Sønstebø
Hilde Maråk
Heimdal Heimdal ligger langs Europavei 6, 10km sør for Trondheim torg. Tettstedet består grovt sett av eneboliger med hage, industri, veier, bensinstasjoner, parkeringsplasser og en jernbane som deler vest fra øst. Stedet er preget av bilisme, uordnede gateløp og byrom, og i sentrum er lyset rødt for den myke trafikkanten.
Midtbyen
Eneboligen er Heimdals lokkemat og gullmedalje. Det behagelige, kanskje amerikansk-inspirerte liv - med hver sin bolig, hage og garasjeplass, og korte kjøreturer til alle varer og tjenester. I tillegg kommer kort avstand til bymarka, som er uvurderlig for den friluftsglade nordmann.
Byåsen Vi ser kvaliteter i eneboligområdene. Vi ser med triste øyne på ensomhet i bilkø, døde oppstillingsplasser for biler, dårlige uterom for mennesker; et sted med bilen i sentrum.
Sluppen
BI L E N I S E NT R U M
P
ME NNE SK E T I SE NTR U M
I dagens Heimdal står bilen sterkt. Heimdal har Trondheims høyeste tetthet av privatbiler, og i sentrum har bilen en større plass enn mennesket.
Mennesket i sentrum Myke trafikkanter skal prioriteres. Næring og tilbud trekker folk til sentrum og gjør det til et livlig sted.
S P R E DT BE BYG G E L S E
TE T T BE BYGGE LSE
Bebyggelsen i Heimdal er spredt og har lav tetthet. Den består i hovedsak av eneboliger med store hager.
Tett bebyggelse er miljøvennlig, skaper høy tetthet av mennesker og liv i gatene.
E T DE LT S E NT R UM
E T SAMLE T SE NTR U M
Heimdal sentrum er udefinert og jernbanen er en barriære mellom øst og vest.
Jernbanen legges under bakken, og et definert sentrum med torget som knutepunkt oppstår.
Vår visjon er å legge til rette for en levende og lykkelig bydel, hvor det enkleste er å ta det gode valget for helsen, det sosiale lokalmiljøet, luftkvaliteten, og jordkloden.
Flatåsen Saupstad
Heimdal Kattem
Visjon
Dagens situasjon
E6 Øvrig vegsystem Jernbanen
Våre grep
To h ovedakser
G R AV E R N E D J E R N BAN E N
Fortettingen skjer langs to hovedakser. En smal og hyggelig øst-vest-handlegate og en bredere nord-sør-transportåre. Langs disse to hovedårene legges alle viktige funksjoner og næringer.
Ved å grave ned jernbanelinjen fjerner man en fysisk adskillelse mellom øst og vest, som åpner for tettere utbygging i tilknytning til torget, og en sammenhengende øst-vest-akse. .
Orden med varias jo n
G ata s om samlende element
Ved å forholde seg til byggelinjer og like gesimshøyder kan man tillate variasjon i farger og utforming av fasader.
Istedenfor veier som skiller folk og funksjoner er gata et sted hvor folk kan møtes. Dette oppnås ved å senke hastigheten og tilrettelegge for livet i og mellom husene.
Trondheim
Saupstad
Kolstad
Heimdal sentrum
Tiller
Kattem Knutepunkt Ved å anlegge et ekstra spor mellom Heimdal og Stjørdal kan det opprettes hyppigere togavganger. Busser går i rute mellom Heimdal og de omliggende områdene.
Resten av verden
Torget sett fra Heimdal Stasjon
epletrær skulpturpark
D
D’
stien fortsetter opp til marka
beplantning
Takplan bygård A’
B’
petanque
privatbil-stop forhager parsellhage
grill
benk
ute-gym
scene
Kort fortalt
skøytebane speilbasseng
kulturhuset
gjennomgang
drivhus
nivåer
kino festhus bibliotek restaurant gågaten
verksted C’
mathall
A
Torget
sandkasse
Plan 1.etg
B Takplan rekkegård
C
holdeplass metrobuss
bordtennis
café
bank NAV
benkebord
klatresenter togstasjon sykkelhotell
Vi fortetter langs to akser og tilrettelegger for aktiviteter og offentlige og private tilbud langs disse. Nord-sør-aksen fungerer som en transportåre for buss og sykkel, og tåler høyere bebyggelse. Øst-vest-aksen har lavere hastighet og er spesielt egnet for fotgjengere. De to aksene møtes på torget, hvor man har flere offentlige funksjoner og buss- og togstasjon.
bikuber
basketball
basseng næringsplassen
Skatepark
barnehage
Plan 1.etg lekeplass
Heimdal VGS
volleyball
Idrettsparken
(kapasitet: 700 tilsk.)
artige sitteplasser
svømmehall
natursti / lysløype
tursti til natursti P-plasser
zip-line frisbeegolf-bane 8-hulls
sykkelbro
andedam
grøntdrag
offentlig rom
bolig
bolig med næring
næring
offentlig
bilfritt
togstasjon
metrobuss
rutebuss
Oversikt
OFFE NT L I G E OM R ÅDE R OG AK T I V IT E T E R
Of f entlige bygg og n æ ring
T R A N S P ORT
Offentlige områder og aktiviteter er anlagt langs de to hovedaksene. Dette for å trekke folk inn til sentrum og skape liv til alle døgnets tider.
Offentlige bygg og næring er lagt rundt krysningspunktet mellom aksene. Det er lagt til rette for næring i 1. etasje i alle bygårder og rekkegårder. I takt med at Heimdal vokser kan også næringen spre seg utover.
Sentrum er bilfri sone. Med korte avstander mellom alle næringer og funksjoner vil bilen være overflødig i dette avgrensede området. Metrobussen er det eneste kjøretøyet som får passere torget. Den stopper på togstasjonen og legger til rette for effektiv transport til Trondheim uten bilen som fremkomstmiddel. Busser går i rute til områdene rundt Heimdal, og frakter folk inn til sentrum. Sykkelen vil bli et hyppigere brukt fremkomstmiddel med nyanlagte oppvarmede og opphevede sykkelfelt.
Bygård private parseller på felles tak
en privat parsell tilhører hver leilighet
soverom mot bakgård
felles møblert område på tak
oppholdsrom mot gate
privat takhage
Hver leilighet eier en privat parsell på det felles taket. Her er du delvis skjermet fra resten av beboerne.
hovedgate øst - vest bilfri boliggate
gågate
Innganger til trapperommene ligger i bagården for en mer privat ankomst til boligene, og en hyppigere bruk av fellesarealet.
Man ankommer taket via trapperom i hvert hjørne av bygården.
Leilighetene i 1. etasje har en liten privat hage i tilknytning til boligen, og en privat utgang til bakgården. uteservering
beplantning gir avstand til bolig
møblering
vinterhage
felleshage
møblering i gaten bygård med næring
bygård
privat hage foran leilighetene i 1. etasje
semiprivat bakgård
bikuber
gjennomgang fra sidegate til bakgård
sykkelparkering felles verksted / festlokale
Et felles møblert område ligger utenfor hvert av trapperommene.
forhage
bygård
rekkehus
Den semiprivate bakgården er et sted hvor beboerene kan møtes. Her finnes fellesfunksjoner og tilbud de kan benytte seg av. Vinterhage, sykkelparkering, parsellhager og lekeplass er noen av disse. Her kan man stifte bekjentskaper og få følelsen av et fellsskap.
Verksted og festlokale ligger i tilknytning til gjennomgangene fra gaten, og kan brukes av alle beboerene.
Bygården er en typologi som passer godt for å blande bolig og næring, og oppnå høy tetthet av mennesker. Samtidig skal man ha følelsen av å ha flere oppholdmuligheter. Du har en offentlig side mot gata, en semiprivat bakgård, og en privat leilighet og parsell på taket. Bygårdene har 3 - 4 etasjer. Leilighetene er alle på ett plan, og varierer i størrelse. De ulike størrelsene er 40, 60 og 90 kvm. Det legges til rette for 25 kvm per person, og en utnyttelsesgrad på 259% i en bygård på 4 etasjer.
To gjennomganger til bakgården. Disse ligger i rolige sidegater, og ikke inntil hovedaksene.
Beplantning skaper en buffersone mellom boligene i 1. etasje og gaten.
En blanding av fellesområder og private hager på taket
Rekkegård privat skjermet tak i to nivåer
En skjermet og privat takhage ligger inn mot bakgården. Her kan man være usett i frisk luft.
privat takhage
hovedgate øst - vest
privat altan kjøkken mot gaten
I hjørnene på rekkegården ligger det 3 leiligheter på 110 kvm. Disse har en etasje hver, og et felles trapperom leder dem opp til takterassen.
møteplass
gate for myke trafikkanter privat inngang fra bakgård permeabel gatebelegning rekkegård med næring
privat hage i bakgård
privat inngang fra hovedgate rekkegård
frukttrær
drivhus felles hage semiprivat bakgård
bikuber
inngang fra sidegate
privat utgang til bakgård rekkegård
bilfri boliggate
En utgang på bakkeplan leder til en privat hage i tilknytning til den felles bakgården. Her kan de ha sitt eget område, men fortsatt ha kontakt med naboene.
forhage
rekkehus
Ut fra tredje etasje i hver bolig ligger en altan. Denne vender ut mot gaten, og har en trapp som leder videre opp til takhagen.
Rekkegården består av rekkehus satt sammen til en kvartalstruktur. Privat inngang, bolig over flere etasjer, en rolig semiprivat side, lys fra flere sider og flere utearealer av ulik kvalitet, skal gi følelsen av å ha enebolig i byen. Man har ikke samme avstand til naboen, men man kan trekke seg tilbake, og har stort utvalg av oppholdsrom.
Ut mot gaten har hver bolig en fire meter dyp forhage som leder til den private inngangen. Denne fungerer som en overgangssone mellom offentlig og privat, hvor man fremdeles kan være en del av det sosiale livet i gaten.
Boligene er tre etasjer høye, og 4,5 eller 6 meter brede innvendig. De to forskjellige breddene gir boligstørrelser på 120 og 150 kvm. I hjørnene er det leiligheter over ett plan på 110 kvm. Det legges til rette for 35 kvm per person, og en utnyttingsgrad på 130%.
Forhager gir liv til gata og skjerming for 1. etasje.
I den semiprivate bakgården ligger et bygg med verksted og festlokale. Dette kan brukes av beboerene etter behov. I tillegg til dette finner man møblering, drivhus, bikuber, nyttevekster og diverse andre fellesfunksjoner og tilbud. Her kan man stifte bekjentskaper og få følelsen av et fellsskap.
Gatene mellom rekkegårdene er bilfrie. Her er det lagt til rette for liv i gaten ved å innføre møblering. Bord, benker, bordtennisbord og sjakkbrett finnes her.
Inn i framtiden
책r 2025 nye enheter: 7 total vekst: 1500 pers.
책r 2035 nye enheter: 18 total vekst: 3800 pers.
책r 2075 nye enheter: 44 total veksat: 10 700 pers.
책r 2100 nye enheter: 91 total vekst: 23 500 pers.
Ø konomisk bæ rekraf t Tett bebyggelse vil være lønnsomt for utbygger, fordi man får solgt mye på et lite område, som dessuten er attraktivt grunnet offentlig investering i tilbud. Tettheten skaper også grunnlag for næringer, lokale og internasjonale. Samfunnsøkonomisk vil tett bebyggelse redusere kostnader på infrastruktur, og helseutgifter der man får folk til å gå og sykle.
Ø kologisk bærekra f t Å bygge er ikke miljøvennlig. Men mennesker trenger beskyttelse og trygghet. Derfor bygger vi. Målet må være å planlegge bygg, og byer som varer og ikke tar større arealer enn de trenger. Å bygge tett sparer inngrep i naturen. Mindre natur ødelegges til fordel for bygg og infrastruktur, og det tas ut, og produseres mindre materialer. Tettheten gir korte avstander, og korte avstander gjør transportbehovet lite. Målet er å gjøre tilbudstettheten stor og fremkommeligheten enklest for gående og syklende.
Ø KON OM I
SOSI ALT
Sosial b ærekraf t Mennesker er flokkdyr. Vi trenger vår private sfære, men det er i kontakt med andre vi blir til og gis mening. Det er også fellesskapets oppgave å løse fremtidens utfordringer. For å tilrettelegge for fellesskap former vi uformelle møterom av ulik karakter. Semiprivate rom hvor du føler deg trygg, som forhager mot gata og bakhage mot det mindre fellesskapet i bakgården. Tetthet av tilbud og boliger, møblerte gater i skala for mennesker, og offentlige bygg for kultur, idrett, kunnskap, gir mulighet for opphold, intensitet, attraktivitet, og sosial kontakt.
Ø KOLOGI
Andre grep vi tilføyer er bl.a. permeabelt gatebelegg, konstruksjoner i massivtre, beplantning på tak, og opvarming fra fjernvarme.
Modellfoto