Heimdal 2.0 Frøya H. Sveistrup Guro Blikås Julie Hovi Karine Lommerud Martine E. Kjøge Sandra Elise Nylund
11 km. sør for Trondheim finner vi tettstedet Heimdal. I 1864 ble Heimdal togstasjon åpnet som en del av Trondhjem-Størenbanen og senere som en del av Dovrebanen. Siden har tettstedet vokst som knutepunkt og stasjonsby. En typisk heimdaling bor i enebolig, har en stor, privat hage og bruker bil på selv korte avstander. Man finner det meste av næring i dagens Heimdal, og innbyggerne har ikke behov for å bevege seg langt for å finne det de trenger. situasjonsplan 1:20 000
Utfordringer
Et udefinert sentrum med spredt og ustrukturert bebyggelse. Lav tetthett.
Muligheter
Togbanen deler sentrum i to.
Stor gjennomgangstrafikk. Bilen fĂĽr stor plass.
Et definert sentrum. Strukturert bebyggelse med bevarte og nye bygg. Høyere tetthet.
Koble sammen vest og øst.
Et sosial og trafikalt knutepunkt - en stasjonsby. Tilrettelagt for myke trafikanter og kollektivtransport.
Våre tiltak
300 m. 150 m. 75 m.
tett skog park bolig
semiprivat
hovedvei
veigrønt
sykkelvei
bevarte
steg 1
næring
revet
steg 2
blandet formål
grønt på tak
gangveier
transformert
steg 3
offentlig
private hager
serviceveier
Bevaring
Trinnvis utvikling
Program
Grønne områder
Veinett
Holdeplasser for kollektivtransport
Vi har valgt å bevare mange av byggene i sentrum. Å rive fullt brukbare hus er lite bærekraftig. Det krever mye energi å både rive og sette opp nytt. Noen av byggene får derfor bli som de er, mens der vi ser det nødvendig har vi transformert byggene og gitt ny bruk. Dette er f.eks Adressa-bygget, som er et relativt nytt bygg, men hvor Adressa nå flytter inn til Trondheim. Dette bygget transformeres til en ny ungdomsskole som kan få plass til 400 elever.
1. Fortette i sentrum, skape gågate, torg og ny stasjon for både superbuss og tog. 2. Bygge boliger rundt ny bypark og transformere gamle Adressa-bygget til ungdomsskole. 3. Potensiell videre utbygging av boligområdet på tidligere industriside. Mange bygg bevares og transformeres, og atriumshus blir lagt rundt disse som et teppe.
I gågaten har vi plassert bygg som er tilrettelagt for næring i første etasje, og boliger i andre og tredje. Boliger i sentrum gir økt trygghet, særlig på kveldstid. Ved å sentrere næring langs gågaten legger vi til rette for aktiv bruk av disse byrommene. Vi ønsker å skape en livlig gågate! Offentlige bygg, som kulturhus og bibliotek, er sentrert rundt torget og stasjonen.
Vi bevarer sammenhengende grøntdrag og offentlige grøntområder. I tillegg plasserer vi en offentlig park sentralt i Heimdal. Dette er sosialt bærekraftig og bringer flere folk inn til sentrum. Private hager er en av kvalitetene ved husene i Heimdal, og vi har valgt å holde fast ved dette, så alle boligene vi tilfører har et privat uteområde. De semiprivate uteområdene mellom byggene skaper sosial bærekraft og tilrettelegger for urban dyrking.
Vi har fjernet bilen fra sentrum og lagt bedre til rette for myke trafikanter. Sykkelstier langs alle veier gjør framkomsten med sykkel enklere. For å knytte øst og vest sammen har vi bygd et stasjonstak som fungerer som en overgang.
Det tilrettelegges for korte avstander til offentlig transport. For de aller fleste vil nærmeste holdeplass ikke være mer enn 300 meter unna. På denne måten vil offentlig transport være et mer attraktivt tilbud.
parkeringsplass for pendlere
potensiell utbyggelse klatresenter treningssenter leiligehter verksted
taxi- og bussholdeplass kulturhuset
bibliotek
eldrehjem barnehage
B
atriumshus gågaten torget grøntområde
A
mathall B
stasjonsbygg
A
byparken
kirke
ungdomsskole
parsellhager
barneskole
grøntområde
idrettsbane
sykkel- og gangbro plan 1:2000
aksionometri
torget næring
sidegate
privat terrassehage
taxi- og bussholdeplass næring
bolig
bolig næring
bolig
bibliotek
togstasjon
kulturhus kafé
byparken
undergang
gangvei mathall
atriumshus
eksisterende privatboliger
sykkelfelt
A-A snitt 1:250
bolig privat hage
privat terrassehage
grønn buffer sone
eksisterende privatbolig
gangsti
sykkelfelt
næring kjeller
semiprivat bakgård
bolig
gågaten bolig
Tomteareal: 4497 m2 næring
Atriumshus
Terrassekomplekser BYA: 2631 m2 %BYA: 59%
semiprivat bakgård
BRA: 2461 m2 %BRA: 110% Tetthet: 75 boliger 214 personer 23 m2/pr person B-B snitt 1:250
I sentrum av Heimdal har vi valgt å fortette med flere leilighetskomplekser over tre etasjer. Det er terrasseblokker som i all hovedsak er bygget opp av tre ulike moduler på henholdsvis 12x6, 9x6 og 6x6. Dette er et fleksibelt system, man kan for eksempel kan slå sammen to leiligheter. De varierer fra 36 til 110 kvadratmeter, og egner seg for både enslige og par, samt små familier. For å gi en privat følelse og hindre innsyn i leilighetene er første etasje hevet én meter over bakken. Leilighetene i første etasje har egen inngang på bakkeplan, mens leilighetene i andre og tredje etasje deler et trapperom som fører ut til svalganger. Kvartalene danner semiprivate bakgårder som er hevet en halv meter over gatenivå. Dette er gjort for å øke den private følelsen. For et sosialt og bærekraftig miljø er det i lagt opp for drivhus, parsellhager, lekestativ ol. i bakgårdene. I tillegg til felles bakgård har hver leilighet sin egen private terrassehage. Privat hage er noe vi ser på som en kvalitet i dagens Heimdal. Vi ønsker å videreføre denne kvaliteten, bare på et mer bærekraftig vis. Å legge flere leiligheter i sentrum gir en sterkere trygghetsfølelse og skaper mer liv i gatene.
Tomteareal: 4784 m2 BYA: 1067 m2 % BYA: 22% BRA: 1843 m2 % BRA: 39% Tetthet: 19 boliger 76 personer 24 m2/pr person
Øst for toglinjene har vi lagt atriumshus.. Denne typologien gir boliger med private hager uten særlig innsyn. For å legge til rette for godt naboskap er boligene plassert i klynger som danner et felles tun. Vi bevarer flere av Heimdals kvaliteter. Blant annet har alle en egen privat hage og privat inngang på bakkeplan. Samtidig skaper vi et fellesskap ved å samle husene. Det er laget to typer atriumshus. Den T-formede typen består av to leiligheter hvor begge familiene har inngang på bakkeplan og et eget privat atrium. Den L-formede typen passer fint til én familie. Her får de et større atrium og alle rom på ett plan. Denne kombinasjonen av L- og T-hus gir gode solforhold til alle boligene, samtidig vi øker tettheten. Klyngene av atriumshus ligger i grønne områder og danner et teppe mellom de store, gamle industribyggene. Industribyggene er transformert til blant annet barnehage, eldrehjem, treningssenter og verksted.
Energikretsløp urban dyrking
kompost
mat
solcelle
gjennvinningsstasjoner
rent oppvarmet vann
oppvarming av vann
Søppel
Det installeres lett tilgjengelige resirkuleringsstasjoner i utvalgte knutepunkter i Heimdal. Det skal være enkelt å sortere søppel. I alle knutepunktene er det separate søppelkasser for matavfall, plast, papir, glass og metall. Alle søppelkassene er utstyrt med nøkkelbrikker, slik at mengden avfall som kastes kan kontrolleres. Alle husholdninger har en kvote for mengde restavfall som kan kastes i måneden. Overskrides kvoten må en avgift betales for å kaste mer restavfall. Dette vil føre til at Heimdalingene kaster mindre mat og sorterer mer.
rent oppvarmet vann
Fjernvarme
varmeutveksling mellom oppvarmet gråvann og kaldt, rent vann
klimanøytral fjernvarme
dusj
oppvarmet gråvann
Restavfall og brennbart industriavfall benyttes av Heimdal Varmesentral, hvor avfallet brennes og sendes ut som klimanøytral fjernvarme. Fjernvarme i Trondheim utgjør en betydelig andel av stasjonært energiforbruk i Trondheim, og utviklingen i fjernvarmeleveranse betyr mye for utviklingen i elektrisitetsforbruket. Alt av bebyggelse i Heimdal vil bli koblet på det allerede eksisterende fjernvarmenettet og får vannbåren varme. Det vannbårne systemet gir en jevn varme i huset, og bidrar til et behagelig og godt inneklima. En undersøkelse fra Enova viser at hver tredje boligkjøper er villig til å betale mer for en bolig med bedre energi-
karakter. Eksempelboligen har et oppvarmet areal på 150 kvadratmeter. Energiforbruket er 27.600 kWh årlig. 60 prosent av strømmen går til oppvarming, og 15 prosent går til varmtvann.
Oppvarming av vann
Boligene er utstyrt med solfangere på taket som er koblet til varmtvannsanlegget. Gråvann er vann som har vært brukt til dusjing, klesvask, oppvask og matlaging. Dette vannet er ofte varmt, og kan brukes til å forvarme nytt kaldtvann som kommer inn i huset. På denne måten sparer du energi på oppvarming av vann. Energitiltaket er rimelig og relativt enkelt å montere. Teknologien har ikke pumpe eller bevegelige deler, og egner seg for alle boligtyper. Dette systemet egner seg spesielt godt til store bygg som bruker mye varmtvann og vil derfor også tas i bruk på eldrehjemmet og skolen.
Urban dyrking
Matavfallet blir til kompost som brukes i den urbane dyrkingen i Heimdal. Med urban dyrking blir kortreist mat tilgjengelig og et attraktivt tilbud for heimdalingene. Det legges til rette for dyrking flere steder i byen, blant annet i bakgårder og på taket av ungdomsskolen. I tillegg til de miljømessige fordelene dette medfører vil også den sosiale
samholdet styrkes gjennom samarbeid og felleskap. Kilder: Enova (2016) Anbefalte energitiltakt for ditt hus Tilgjengelig fra: https://www.enova.no/privat/anbefalte-energitiltak-for-ditt-hus/byggenytt-hus/ (Hentet 16.11.2017) Enova (2016) Solfanger Tilgjengelig fra: https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/solenergi/solfanger-/ (Hentet 02.11.2017) Husbanken (2013) Fra gråvann til varmtvann Tilgjengelig fra: https://husbanken.no/miljo-energi/verdt_aa_vite/fra_gravann_til_varmtvann/ (Hentet 02.11.2017) Statkraft (xxxx) Trondheim Fjernvarme Tilgjengelig fra: https://www.statkraft.no/Energikilder/vaare-kraftverk/norge/trondheim-fjernvarme/ (Hentet 16.11.2017) Ung Energi (2016) Solfanger Tilgjengjengelig fra: http://ungenergi.no/ energikilder/solenergi/solfanger/ (Hentet 02.11.2017)