KNUTEPUNKTET HEIMDAL Prosjekt laget av: Hugo A. M. Nilsen Ragnhild Fiane Trine Johnsen Sveinung Jacobsen Sondre Knutsen
HEIMDAL I DAG I sentrum av Heimdal by ligger togstasjonen som åpnet i 1864. Toglinjen gikk fra Trondheim til Støren, og i 1877 ble den knyttet til Røros, før den til slutt inngikk i Dovrelinjen. Det var heller ikke før 1964 at området rundt stasjonen fikk en samlet lokal identitet, da Tiller og Leinstrand ble slått sammen. Toglinjen markerte skillet mellom kommunegrensene, og historien reflekteres i dagens Heimdal som bærer preg av manglende helhetlig planlegging over lengere tidslinjer. Eneboligen er den dominerende boligtypologien og bebyggelsen har spredt seg i stort omfang vekk fra stasjonen, der en tettere definert bykjerne lå klar for å etableres. Frag-
mentert bebyggelse og stor opplevd avstand for beboere i bydelen har gitt grobunn for en høy andel privatbiler. Fotgjengeren er ofte skjøvet til side for bilisten og sentrum preges av parkering og oppløste byrom. Som en konsekvens mangler Heimdal de gode møteplassene for sin lokalbefolkning. Heimdal viser en utvikling som over tid har lidd ved mangel av en overordnet og sterk visjon. Mellom Trondheim by i nord og Melhus i sør strekker kommunikasjonslinjer seg til vest og Saupstad, Spongdal, Kattem og Leinstrand - mot øst er Tiller, Klæbu med flere. I tillegg ble City Syd etablert øst for E6 i 1987 og potensialet for interaksjon og
samhandling med Heimdal by ble i liten grad utnyttet. I dag fremstår derfor Heimdal som et knutepunkt med stort potensiale. Ytterligere har Heimdals befolkning en allerede sterk identitet. De har eget 17.mai-tog, forankret industri i sør, mangfoldig service- og tjenesteytende tilbud i sentrum. I vest og mot sør er et blågrønt drag med tur og rekreasjonsmuligheter og krysningspunktet Heimdalsvegen, Ringvålvegen og Bjørndalen tilrettelegger for opprettelsen av et sterkt sentrumspunkt.
VISJON Vi ser en storsatsing på Heimdal i årene som kommer. Med stabil tilflytting til regionen, umiddelbar nærhet til Trondheim by og et fremragende universitet godt i gang med sentralisering kun minutter unna; står potensialet i Heimdal by klar for å utnyttes. Ved å bygge på den etablerte grunnmuren Heimdal allerede står på, som et sterkt knutepunkt i sørlige Trondheim, styrkes identiteten og posisjonen som allerede eksisterer. Behovet for å bryte barrieren som toglinjen påfører byrommet kobles direkte opp mot potensialet i å etablere en akse som knytter øst og Tillerbyen, med vest og marka. Vi ser et urbant bærekraftig sentrum, bygget
med forståelse for sin plassering og fremtidige behov. Den nye bykjernen setter gående, syklister og kollektivtrafikk i første rekke. Kommunikasjon på toglinjene oppgraderes og setter rammene for et nytt sentrum. Den nye kommunikasjonsaksen mellom øst og vest møtes med en forsterkning av aksen mellom sør og nord, og linjene danner et naturlig midtpunkt som legger føring for videre utvikling. Med storsatsingen følger en overordnet ny gatestruktur som bygger på og utnytter eksisterende linjer i terrenget. I møtepunktet for kollektivtrafikk styrkes bysentrum med gode fellesfunksjoner for Heimdals beboere og til-
reisende (les: nytt kulturhus og et nytt bibliotek/læringsarena). Møtepunktet i sentrum defineres av rammer med variert program og sikrer derfor en aktiv ny kjerne i Heimdal. Ved å legge til rette for tilstrekkelig fortetting et aktivt byrom skapes et attraktivt bysentrum som også synes gjennom døgnets tider og årets sesonger. Heimdal tilbyr gode boliger, med arbeid og fellesfunksjoner i umiddelbar nærhet. Den nye kvartalsstrukturen fokuserer på en holistisk forståelse av næringskjedens kretsløp og Heimdal by utvikler seg, som en konsekvens av dette, mer robust over tid.
Torget: I senteret av alle primære kommunikasjonslinjer dannes Heimdals nye torg. På nord og vest sørger den nye grønne aksen for bevegelse og aktivitet i randsonen av et nytt byrom. Sykkeltrafikk og gående får prioritet, samtidig får miljøvennlige busser fraktet beboere effektivt langs de nye linjene i terrenget. Torget rammes inn i øst og sør av to store satsninger på fellesskapet i Heimdal. Samt bolig regulert med næring i første etasje på nord- og vestside. Heimdal Kulturstasjon: Kulturstasjonen kombinerer Heimdals gamle identitet som stasjonsby med behov for samlende fellesfunksjoner til innbyggerne. Toget passerer direkte under nybygget og gir utgang og ferdsel på Torget for passasjerer. Ytterligere tilbyr bygget konsertlokale, galleri, kinosal, kontorer og andre fellesfunksjoner som i kom-
binasjon med nærliggende funksjoner gir attraktivitet til Heimdal og beboerne. Bibliotek & Læringsarena: I sør av Torget ligger Heimdals nye læringsarena og bibliotek. Her kan alle aldersgrupper søke kunnskap i sosiale omgivelser. Eksempler på tilrettelegging for læring er utnytting av spill og mulighet for å prøve ut og lære seg nye instrumenter. De kan tilbringe tid fellesverkstedene, og nye ideer kan få plass til å utfolde seg. Lille-Torget: En mindre plass oppstår i møte mellom eksisterende næringsbygg og nye kvartaler mot nord og sør. Det åpnes her opp for en mer intim og noe roligere atmosfære enn hovedtorget.
Heimdal Park og grønne omgivelser: Et raust areal er satt av til parkformål øst for Heimdal kirke. Vi har ønsket å vektlegge behovet for fysisk aktivitet og rekreasjon, med mulighet for ferdsel i varierte omgivelser med rimelig nærhet til egen bolig. Bygging planlagt for området per dags dato skrinlegges og eksisterende bolig i østre del av parken er gjort om til felleshus. Huset kan leies til festdager som dåp, konfirmasjon, bryllup eller andre formål, og bygger opp om felleskapet og bylivet. Ytterligere anskaffes bebyggelse under kommunalt eie i vest, nært knyttet det blågrønne draget langs elven og bysentrum. Her anlegges cafe og trygg nedgang mot det blågrønne draget vest for bysentrum. Turstien trekkes nordover, samt nedover mot kattemskogen. Skolen: Det etableres skole, med avsatt tomteareal på 8 mål nordøst for torget. Skolen oppnår svært gunstig plassering ved kommunikasjonslinjene
SNITT ØST M 1:500
ETABLERING AV ØST-VEST AKSE
ETABLERING AV NYE KNUTEPUNKTER
ET SAMLENDE SENTRUM NYE MØTEPLASSER
Kulturstasjon Bibliotek & kontorer Skole Eldresenter Barnehage
FUNKSJONER FOR ET SAMLENDE SENTRUM
KONTAKT MED BLÅGRØNT DRAG
NETTVERK FOR SYKKELTRAFIKK
ET SAMLENDE SENTRUM
PLAN M 1:3000
SNITT SØR M 1:500
Lokal dyrking Inngang togstasjon Gjennomgang til gårdsrom
LEN
Heimdal skole
BJØ RND A
Rema 1000
Lille- torget
RINGV ÅLVEG
EN Busstopp
Inngang togstasjon
Heimdal torg
Heimdal park
HE
IMD ALS
VEG
EN
Heimdal kulturstasjon
Avfallsstasjon
Aktivitetshuset
Heimdal Bibliotek
PLAN 1:500
TYPOLOGIEN
Den nye typologien for Heimdals bysentrum bygger på tanken om å bevare eksisterende bokvaliteter i dagens Heimdal, i balanse med et grunnleggende bærekraftig sentrum. Typologien knytter en urban kvartalstruktur med et suburbant rekkehus. Hovedfokus har vært gode og kompakte boliger, med stor fleksibilitet. Vi mener det urbane rekkehuset kan svare på en dynamisk bysituasjon i Heimdal, med krav om høy grad av tilpasningsdyktighet for fremtiden. Hvert kvartal operer som ett komplett system, med en høy grad av integrerte teknologiske løsninger. Parallelt med de teknologiske installasjonene, stiller også typologien og kvar-
hjemmekontor, eller til næringsformål med reklamerende og inviterende fasade mot gaten. Bæresystemet og dimensjonene er konstruert for å etterkomme behov for større plass. Ved ønske kan flere enheter åpnes i første etasje og tilrettelegge for andre arealbehov mot gaten. Det kan også utnyttes ved behov for generasjonsbolig der eldre tilflyttede eller andre med bevegelsesvansker kan gjøre nytte av arealet for boformål. 2. og 3. etg gir i seg selv romslig, men kompakt familiebolig på 133m² med balkong mot indre gårdsrom, i tillegg til kontakten med byen utenfor. Den generelle karakteren og byggets bæresystem gir mulighet for
talet krav om et samspill blant beboerne. Gjennom fokus på en sirkulær forståelse av næringskjeden forsøker kvartalet å svare på flere grunnleggende behov foruten det sosiale. Kvartalet produserer egen strøm og lagrer overskuddsenergien, den tilrettelegger for bærekraftig dyrking av mat, samler og renser regnvann samt forhindrer overvannsproblematikk. Utover dette sorteres og resirkuleres store deler av beboernes avfall, og deler av dette konverteres tilbake til energi for kvartalet. Bilkollektiv og sykkelkollektiv deles blant beboere og det er tilrettelagt for utnyttelse av felles verksted med mer. Den grunnleggende styrken i typologien er
endring av alt fra møbleringssituasjoner, til sammenslåing og ny totalutnyttelse av enhetene. Hjørnene byr på variert bruk etter behov, med heis og oppgang til takterrassen nær kjernen. Fellesfunksjoner som sykkeldeling, bildeling, verksted og arbeidsrom preger første etasje i sin nåværende form. Ytterligere ønsker vi gjerne utnyttelse av hjørnene for større byfunksjoner, men i folkelig skala. Eksempler er posisjonering av matbutikk, eldrebolig, veksthus, barnehage, by-verksted, næringslokale med mer. Gjerne over flere etasjer, og i kombinasjon med utnyttelse av
evnen til å tilpasse seg behov som endrer seg med tid. Grunnenheten, funnet ved sidene i kvartalet, er et rekkehus i tre etasjer. Kvartalets hjørner skiller seg markant fra rekkehuset i volum og oppbygning, og tilrettelegger for byfunksjoner og bolig. Første etasje har inngang fra gateplan og fra kvartalets indre gårdsrom. Inngangen fra gateplan inviterer til variert bruk av arealet. Det byr seg som en mulighet til utleie, som disponibel leilighet på 30,5m². Plassen kan også utnyttes som et mer offentlig
sideliggende arealer. Det indre gårdsrommet er direkte tilgjengelig for beboerne ved portrommene som følger hjørne-enhetene. Det tilrettelegges for grønne omgivelser, med åpne og lukkede soner. Det er givende å stelle sin egen parsell, men samtidig se det i sammenheng med den sosiale helheten. Felles arealer, med og uten program, er til beboernes disposisjon. Taket utnyttes både til dyrking, vannsamling og energiproduksjon. Dette gjelder også flere deler av kvartalets struktur. Fasaden på utsiden gir mulighet for større by-integrasjon, med varierte første-etasjer langs gateplanet. Situasjonen inviterer for å gjøre boligens inngang fra gaten personlig og betydningsfull. Over tid håper vi dette kan skape et spennende samspill mellom beboere, kvartalet, gaten og byen.
Sykkelkollektiv Bilkollektiv NĂŚring Verksted Barnehage Eldresenter
3 1 2 6 5
4
7
1. Roterende solpanel 2. Energilager 3. Dyrking pĂĽ tak 4. Parsellhager 5. Fasade kledd med solpanel 6. Vannansamler 7. Vannlager