Issuu on Google+

M U S I K K M A G A S I N - G I R D E G A LT I N N E N N O R S K M U S I K K JAN-FEB 2011 KR 69

HELE SUKSESSHISTORIEN TIL

Honningbarna HARDE SOM SEMENT SØTE SOM KONFEKT

KAKKAMADDA FAKKAAs nye “Hest”.


Norsk musikk er nesten for god til å være sant! – musikkredaktør Erik Jensen fra danske Politikken


LEDER/KOLOFON ARTIKKEL DEMO 01- 2011 DEMO

LEDER

DEMO MAGASIN Storgata 59 0182 Oslo mail@demo.no Tlf: 917 77 474 REDAKTØR Elisabeth Hansen elisabeth.2012@hotmail.com PROSJEKTANSVARLIG Camilla Tollisen DESIGN Elisabeth Hansen FOTOREDAKTØR Maria Skollevoll SALGANSVARLIG Andreas Grimsby SKRIFTSNITT Gill sans, Minion Pro og Impact PAPIR Colorit White 270g/m2 TRYKK & PRODUKSJON Trykk ved Arctic Paper Limfresing ved Lundeby LØSSALG Kr 69,- løssalg

Demo er Norges nye musikkmagasin. Det som er nytt i forhold til andre musikkmagasin, er at dette magasinet tar for seg alt innenfor norsk musikk, samt alt som skjer i musikkindustrien i Norge. Vi har brukt navnet ”Demo”, fordi i hvert nummer får du en eksklusiv artikkel fra band og artister - hele historien fra begynnelsen til hvordan de er nå. I tillegg til hovedartikkelen, får du annmeldelser fra nyeste platene og låter, samt nyheter, intervjuer og mye mer. Magasinet tar for seg musikk i alle sjangre. Alt fra rap til country. Det er derfor viktig at designet i magasinet holder seg nøytralt. For at ikke dette skal bli for kjedelig, er våre verdiord at designet i magasinet er lekent, inspirerende og spennende, og ønsker å gjøre designet slikt. I dette nummeret av Demo er Kaizers Orchestra hovedbandet. Her får du hele historien deres, og alt du trenger å vite. Dette er det bandet som synger på jærsk og laget et helt fantastisk show, har gjort stor suksess både i Norge og i utlandet. Sammen med denne eksklusive artikkelen får du anmeldelsen på deres nye plate Violeta Violeta, som er første del av deres trilogi. I resten av bladet får du lese om anmeldelser på andre nye plater, beste norske album fra 2010, årets urørtvinner – Honningbarna og nyheter. Jeg håper du vil kose deg med dette bladet av demo.

ELISABETH HANSEN Redaktør

3


4

INNHOLD

DEMO 01- 2011


INNHOLD

DEMO 01- 2011 DEMO

5

INNHOLD JAN-FEB 2011 04 NYHETER Hva er nytt i norges musikkverden?

06 HONNINGBARNA Harde som sement, søte som konfekt

10 BESTE NORSKE ALBUM De 10 beste albumene fra 2010

14 KAIZERS ORCHESTRA Alt du trenger å vite om nummerets demo

26 ANMELEDSER Av de nyeste plater

30 KAKKMADDAFAKKA Om deres nye ”Hest”.


6

NYHETER

DEMO 01- 2011

TEKST: Erik Sætrang Amundsen LINK: www.panorama.no

NYTT UOFFISIELT GATEALBUM Gatas Parlament slapp nylig en helt ny plate gratis for nedlasting og streaming på nett. - Dette er det tredje uoffisielle albumet vi gir ut. De andre to har vi trykt og distribuert for hånd i forkant og etterkant av de vanlige albumene, som en ekstra godbit til fans og folk som kommer på konserter, sier Don Martin Gateplata består av flere nye låter som gruppa har valgt å gi bort gratis istedenfor å ha med på det offisielle albumet som kommer før sommeren, samt låter fra samarbeidsprosjekter med mange forskjellige artister som El Axel, Breaknecks og Danny & Pumba. - Denne gangen legger vi plata rett ut på nett. Man kan enten laste den ned eller høre den på våre nettsider. Gateplata inneholder produksjon fra Tommy Tee, Jester og Nastykutt. Plata er å finne på bandets nettside www.gatasp.no.

TEKST: Robin Olsen LINK: www.musikknyheter.no

SAMLEPLATE FOR ET OLJEFRITT NORD-NORGE Noen av Norges mest lovende og etablerte artister har gitt et bidrag til Natur og Ungdoms ”Samleplate for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja”. Det har resultert i et dobbeltalbum med 23 sanger som både fenger og motiverer. Sjeldent har noe så vakkert kommet ut av rent engasjement. BigBang, deLillos, Kråkesølv, Hopalong Knut, Hanne Hukkelberg og Einar Stray er bare noen av bidragsyterne. Denne plata viser hvor sterk og bred motstanden mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er. Artistene som er med har tatt et klart standpunkt for det unike naturmangfoldet og verdien av de fornybare ressursene områdene har å by på. Med trusselen klimaendringene representerer, kan vi ikke lengre basere oss på oljeutvinning. Musikknorge har talt; vi må satse på en fornybar framtid foran fossil energi. Nå når regjeringa har sagt nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er det viktigere enn noen gang å vise hvor bre motstanden er. Denne miljøseieren er det første skrittet på veien mot det fornybare Norge, heter det i pressemeldingen. Slippkonsert på Revolver i Oslo 29. mars.


NYHETER

DEMO 01- 2011 DEMO

TEKST: Henning Poulsen LINK: www.panorama.no

FOTO: Julia Hank SOUTH BY SOUTHPARK 2010

MYSPACE I TRØBBEL TRAFIKKEN STUPE og antall brukere synker. Nå får nesten halvparten av MySpaces ansatte sparken, og eksperter frykter nettstedet er inne i en dødsspiral. Det sosiale nettstedet MySpace brukes fremdeles som markedsføringsverktøy av titusenvis av håpefulle artister og band, men populariteten har sunket parallellt med at Facebook og YouTube har styrket sine stillinger. I sine velmaktsdager hadde nettstedet over 100 millioner aktive brukere. I november i fjor var tallet nede i 54,4 millioner unike brukere, ifølge comScore, og tendensen er dalende.
 12. januar ble det klart at Rupert Murdochs News Corp, som kjøpte MySpace for 580 millioner dollar i 2005, i løpet av et par uker vil gi 500 av selskapets 1100 ansatte sparken. Det antas at Murdoch slanker MySpace for å gjøre den fallerte nettkjempen til et mer attraktivt kjøpsobjekt.

 Teknolologiskribent Erik Sherman i BNET mener MySpace er inne i en dødsspiral, og at det er et spørsmål om tid før selskapet går under. Han er svært bekymret for hva som skjer med opplysningene til millioner av brukere den dagen MySpace må stenge dørene.

18 NORSK TIL SOUTH BY SOUTHWEST DEN GIGANTISKE BRANSJEFESTIVALEN South By Southwest (SXSW) har i en årrekke vært et populært utstillingsvindu for norsk musikk. I år har hele 18 norske band og artister har fått en offisiell invitasjon til å spille showcase i løpet av festivalen, som arrangeres fra 16. til 20. mars.

 SOUTH BY SOUTHWEST er et viktig utstillingsvindu mot USA og resten av verden. Det er gledelig at så mange norske artister inviteres år etter år. Det vitner om at norsk musikk har et godt renommé internasjonalt, sier daglig leder i Music Export Norway, Inger Dirdal. Hun oppfordrer de norske representantene til å gjøre grundig forarbeid med markedsføring. - Med rundt 2000 artister i aksjon, sier det seg selv at konkurransen om oppmerksomheten fra internasjonal musikkbransje og presse er knallhard, sier Dirdal NORSKE INNSLAG PÅ SXSW 2011:
 Altaar, Benea Reach, Casiokids, Datarock, Death Crush, Forza, Harry`s Gym, DE Håker Flaten, Kvelertak, Marit Larsen, The Megaphonic Thrift, Mylittlepony, Nico D & Admiral P, Serpentine, Simon Says No!, Sondre Lerche, Tôg, Youth Pictures Of FlorenceHenderson.

77


HARDE

SOM SEMENT

Søte

som konfekt

TEKST: Maria Lindberg LINK: www.P3.no/urort


HONNINGBARNA

DEMO 01- 2011

Hva f책r du om du kaster seks testosteronfylte 18-책ringer fra Kristiansand med en cello, et hammondorgel, to gitarer, en bass, et trommesett og frisk ung anarkisme

inn i en

sementblander?

HONNINGBARNA!

9


10

HONNINGBARNA DEMO 01- 2011

”For vi er harde som sement, søte som konfekt
. Kall det rølp, kall det søkt, det heter dialekt. 
Vi e’kke konger, har ikke ingått noe hellig pakt. Men inntil da ska’kke noe være usagt”


DEMO 01- 2011

Fredag 21. januar ble Honningbarna fra Kristiansand kåret til årets Urørt i storsalen på Samfundet i Trondheim, mens andreplassen gikk til de to jentene i Machine Birds. - Det er helt crazy, nå har vi fått litt rockesjokk for å si det sånn, og ikke minst en stor takk til alle bandene som har vært med oss og tusen takk til alle som har stemt på oss! utbryter Edvard Haraldsen, vokalist i Honningbarna. Edvard Haraldsen, Christoffer Trædal, Anders Eikås, Fredrik Justnes, Mathias Johansson, og Lars Anfrido Emmelthun kan dermed smykke seg med tittelen årets Urørtvinner. Sammen med pengepremien får de en festivalsommer full av spillejobber og muligheter til å virkelig sette fart på karrieren. Etter showet ramlet Honningbarna inn på presseområdet med et enormt brøl, og satte stemninga for resten av kvelden. Hvorfor tror dere at det var akkurat dere som vant i år? Det er vel fordi vi har laga en brukbar låt, ler Edvard, og smiler til bandkompisene sine. Hva har dere tenkt å gjøre videre nå med Årets Urørt-trofeet i lomma? Vi må jo bare fortsette med det vi er flinke til, og satse på at folk digger oss videre, sier gutta i Honningbarna. Hva synes dere om tilbakemeldingene fra juryen? Vi var jo sikre på at vi kom til å få slakt. Vi ble fortalt i forkant at vi måtte forberede oss på å få litt harde tilbakemeldinger, men det var det jo ingenting av, sier guttene fornøyd.

Gjennom hele stemmeperioden har Honningbarna sanket solide mengder stemmer gjennom både nett og sms. Honningbarna er også et av de bandene som flere musikkeksperter har trua på i 2011, noe som har vistes godt gjennom bred medieomtale og konsertbookinger. De er allerede klar for Øyafestivalen, og skal i tillegg på turné sammen med Urørtfinalistene i Oslo Ess. RASKT GJENNOMBRUDD Honningbarna har foreløpig gitt ut den selv-titulerte EP’en med låtene Borgerskapets Utakknemlige sønner, Til Ungdommen, Klart Blikk, og Våkn opp. De har også gitt ut en coverversjon av Raga Rockers ”Noen å hate”. Honningbarna har kun spilt sammen i ett år, og hatt en eventyrlig start på karrieren. - Hele prosessen gikk veldig raskt. Vi lasta opp ei låt på Urørt, og ble ukas Urørt nesten dagen etter, og da begynte hjulene å rulle. Vi har fortsatt ikke satt oss ned og reflektert over alt som har skjedd, men alt er selvfølgelig fantastisk, har vokalist Edvard Valberg tidligere uttalt til P3.

ÅRETS VINNERLÅT ”Borgeskapets Utakknemlige Sønner” fanget Urørtredaksjonenes oppmerksomhet rett etter den ble lastet opp på Urørt. ”En kruttkrukke med bløde konsonanter, men beinhard

rock! Honningbarna spruter om seg med streng attitude og søtladen svette slik bare testosteronhøye 18-åringer kan.”

STORE FORHÅPNINGER De seks guttene fra Kristiansand kan nå kalle seg for Året Urørt.

-Urørt om årets vinnerlåt

URØRT er nettsted hvor nye norske

De samarbeider med Zoom for å gi deg

vinnere av tittelen Årets Urørt at artis-

artister kan dele musikken sin med andre.

Zoom Urørt-turneen og Norwegian

ter som Sissy Wish, Surferosa, Heroes &

Det er også en demokonkurranse for P3,

Wood om Urørt Underwood-scenen hvor

Zeros, Side Brok, Ida Maria, 120 Days (ex

hvor de plukker ut låter de liker og spiller

uetablerte band får slippe til.

The Beautiful People), Matias Tellez og Pony The Pirate for første gang har gjort

dem på riksdekkende radio. Urørt sender to timer med ny norsk musikk hver onsdag.

HVERT ÅR KÅRES Årets Urørt som

seg virkelig bemerket på den norske, og

får 25.000 kroner (minst), turné, spille-

etterhvert internasjonale musikkscenen.

I TILLEGG LEGGER P3 ut de blod-

jobber og tonnevis med PR. Det er f.eks

ferske musikkvideoene deres på nett.

via Zoom Urørt og som finalister eller

www.P3.no/urort

11


12

BESTE NORSKE ALBUM 2010 DEMO 01- 2011

BESTE NORSKE

ALBUM 2010 TEKST: Lars-Ove Håhjem LINK: www.musikknyheter.no FOTO: Erik Sæter Jørgensen

01 Kvelertak Kvelertak

At de mjød-elskende rogalendingene er de som får vår mest prima statuett er ingen stor overraskelse. På mange måter var Kvelertak et nødvendig tilskudd i norsk musikkflora etter Turbonegro gikk av med døden. Både folket og kritikerne trengte igjen noen til å servere dem klassiske rockeriff smurt inn i en hard, unik og særnorsk smørje. En del har våget å kalle det ”tidenes norske rockedebut”, ink ludert Turbonegros pensjonerte matros, Thomas Seltzer. Selv gikk vi for 10/10 karakterpoeng og er dermed åpenbart nok ikke nevneverdig uenige med det (og resten av landets musikkelskere forøvrig).


BESTE NORSKE ALBUM 2010

DEMO 01DEMO 01- 2011 2011

02

Susanne Sundfør The Brothel Mange vil nok påstå at denne artisten, dernest kvinnen, fra Haugesund sitter på en av landets aller mest fantastiske sangstemmer. For all del. Hun er likevel så mye mer. For sjokkmomentet var stort da man satt seg ned med plata

denne plata for første gang i vår. Her var bekmørk orgelpop blandet med synther, jazz-elementer og orkesterarrangementer av episke proporsjoner. Ikke bare en av årets beste plater, men, mye takket være produsent og Jaga Jazzist-hertug Lars Horntveth, et av de desidert mest vågale og spennende stykkene norsk musikk på lenge.

04

Kollwitz Like Iron I Rust

03 Röyksopp Senior

Også i 2009 ga kongerikets mest fantastiske electroduo ut et fantastisk album. Men der Junior fra i fjor var en samling ekstremt godt utførte og utadvendte låter hovedsaklig ment for dansegølvet er oppfølgeren det ganske motsatte ytterpunktet i Röyksopps lydbilde - og ifølge tromsøværingene selv - inspirert av pensjonister. Senior er en håndfull lavmælte, mørke electronicalåter som virkelig gir en følelsen av å gli gjennom verdensrommet, ikke ulikt hva debuten tidvis kunne by på. Et lite mesterverk kan man nesten si. Ble i det hele tatt noen overrasket over hvor bra dette ble?

2010 beste Bodø-plate uansett sjanger er signert metallhodene i Kollwitz, som med sin svevende og stemningsfulle post-metal fikk Musikknyheter.no sin anmelder til å måpe av begeistring og juble av glede da debutalbumet Like Iron I Rust kom ut i mars, og var ikke snauere enn å gi plata full pott, 10/10. Full pott fikk forresten også Cold Mailman, som

flere av medlemmene spiller i. Med andre ord nok et flott år for musikkmiljøet i Bodø. Åtte låter og 62 minutter er fasiten, et storslagent og vakkert album som er vel fortjent årets fjerde beste norske utgivelse i 2010.

13 13


14

BESTE NORSKE ALBUM 2010 DEMO 01- 2011

05

Youth Pictures of Florence Henderson s/t

Youth Pictures of Florence Henderson ble kanskje forbigått i mengden av store kommersielle plateutgivelsene i år, men skapte allikevel blest rundt nytenkning innen fysisk

cd-salg da de i mars ga ut sitt selvtitulerte andrealbum, to disker innpakket i en 32-siders bok i A5-format i fire forskjellige farger. Musikknyheter.no ga albumet 8/10, men postrockerne fikk vel så mye, om ikke mer skryt ute i Europa. Etter en fantastisk konsert på Øyafestivalen kronet bandet året med en to ukers Europaturné, hvor de blant annet i Nederland delte scene med det canadiske bandet Wintersleep.

07 06

Casiokids Topp stemning på lokal bar

Bergenserne skaper topp stemning med sin andre plate, som er fullstappet med lekne miks av indie og electropop, i tillegg til housemusikkens dansbarhet, og afrobeatens bestemte rytmer og humør. Barnemusikk for hipstere er en halvgrei beskrivelse av Casiokids. Ikke at det er ekstremt sært i god, gammal hipsterforstand, for dette er rimelig enkle saker å elske, men det er åpenbart at det er hentet en del inspirasjon fra The Flaming Lips absurditeter - ikke minst deres liveaspekt der farger, ballonger og ekstrem barnlig moro står i høysetet. For det samme gjelder for Casiokids. Selvsagt følger gamle casio-keyboards, apekostymer og et naivt barnesinns tekstunivers. Alt dette vet vi godt fra singlene som denne plata består av, men for en samling av singler! Legg til en bonusplate med flotte remixer, så er alt slik det skal være.

Shining Blackjazz

Det sjangerutfordrende bandet Shining imponerer igjen på sin femte plate Blackjazz, der tittelen på platen gir riktige indikasjoner på hva man får servert. Det er mørkt, frenetisk og fantastisk! Akkurat nå er det få band som er mer intense og agressive enn Shining, og da er det rart å tenke at det hele startet som et relativt typisk jazzband for ca. 10 år siden. Selvsagt er jazzen

fortsatt der, dette er tross alt jazzmusikere det er snakk om, med sinnsyk rytmikk og saxofon. Metallens mørke, ekstremt raske og schizofrene vesen blandet med jazz. Bandet er heldigvis ikke de eneste som mener de har skapt en ny sjanger, for det har Jørgen Munkeby og venner virkelig klart. En grensesprengende og helt sinnsyk skive som låter som soundtracket til en gammel sinnsykeanstalt der lobotomi, kannibalisme og lærstropper står i høysetet.


BESTE NORSKE ALBUM 2010

DEMO 01- 2011 DEMO

09

08

Kråkesølv Bomtur til Jorda

Mye skal vel til for å toppe debutalbumet til Kråkesølv, Trådnøsting, som kun ble slått av John Olav Nilsen & Gjengen i kampen om beste norske album i 2009. Men ingen skal kunne beskylde bodøbandet for å ha ligget på latsiden i 2010 heller. For sjeldent har vel et noe norsk band gitt ut en så god andreplate så kort tid etter debutplata som Kråkesølv har gjort. Bomtur Til Jorda er både røffere og tøffere enn debuten, uttrykket er råere og produksjonen hakket vassere. Kanskje mye takket være Øystein Greni og hans Grand Sport Studio. Musikknyheter.no sin anmelder mente det ikke holdt til mer enn 7/10 på skalaen, allikevel ble det konkludert med at ”bandet fortsatt er blant de største håpene for norsk rocks fremtid”.

Pow Pow Last Days on Earth Med sitt andre album beveger instrumentalbandet Pow Pow seg bort fra post-rocken som dominerte Las Palmas fra 2007, til fordel for synthpop. Bandet har riktignok forandret sound ganske drastisk siden forrige plate, men det er minst like gjennomført, minst like musikalsk og minst like fengende, det er

bare blitt veldig veldig dansbart i tillegg. Albumet er produsert av Pow Pow i samarbeid med Audun Borrmann og Knut Sævik, deretter mastret på The Exchange i London (Daft Punk, Röyksopp, Air).

10

Death By Unga Bunga Juvenile Jungle

Østfoldbandet imponerte stort under årets by:Larm med sin primale

rock n’ roll, og de har klart å overføre sin enorme energi fra scene til plate. Det gjør det til helt umulig å sitte stille når de leverer sin 60-talls inspirerte rock, og platen ble belønnet med 8/10 her på Musikknyheter.no. - Befriende og energisk rock fra unge mossinger.

15


16

ARTIKKEL

DEMO 01- 2011


ARTIKKEL

DEMO 01- 2011

De stormet ut fra intet på den norske musikkscenen høsten 2001. Her får du hele deres suksesshistorien!

17


18

KAIZERS ORCHESTRA DEMO 01- 2011

LT VAR IKKE BEDRE FØR Bryne, et lite tettsted på sør-vestkysten av Norge, 1990. Blod, Snått & Juling dannes. Det var ganske kjedelig å være ungdom i småby Norge på 80-tallet. Det er kanskje vanskelig å savne noe man ikke vet hva er enda, men iallefall, ikke hadde vi noe Nintendo eller chatting eller mobiltelefon, internett eller kabel TV, eller hva det nå er ungdommen driver med nå om dagen. Bare lekser og foreldre som la seg bort i alt mulig. Hva gjør man? For Janove og Geir ble det å sitte i kjellerstua til Geir og spille. Av og til med to gitarer og tre-fire keitete akkorder, av og til med Janove på gitar og Geir hamrende på en kladdebok med to penner. Slik oppsto Blod, Snått & Juling. Og kassettspilleren stod alltid klar med både rec og play knappene inne. Det betydde opptak. KASSETTER Som Blod, Snått & Juling gjorde Janove og Geir mange opptak på kassettspilleren. Første studioerfaring fikk de i 94. “Ein Glad Tunnel” ble spillt inn hos en kar på Klepp som het Daffy. Han hadde studio i kjelleren, og en dag drakk han rødsprit bare for å vise at det gikk an. Ni låter ble spilt inn på to dager. Janove og Geir stod selv for all instrumentering. Resultatet ble ganske vindskeivt, mest fordi gutta ikke var klar over at det gikk an å gjøre ting omigjen i studio. Men likevel, hele opplaget (50 kassetter) ble solgt ut! Neste år oppsøkte B,S&J i et skikkelig studio på Sandnes og spilte inn seks låter, tre av dem med fullt band (Frode Efteland på trommer og Terje Vinterstø på el.gitar). Nok en gang ble det gitt ut en kassett, 100 eks denne gang. “Sympatiske fisk” inneholdt hiter som “Kadavers”, “Månemann” og “Ut av kroppen opplevelse”, og fikk hederlig omtale i Jærbladet. Janove og Geir gjorde også sporadiske live opptredener på denne tiden. De huskes gjerne som “sjarmerende”. BERGEN Høsten 95 flyttet Jan Ove og Geir til Bergen for å studere. Konsul Børs gt 19 på Møhlenpris ble den nye basen. Mange nye sanger ble lagd, fremdeles med norske tekster, nå på litt mer popete musikk med mye koringer. Sommeren

96 ble det gjort enda en innspilling med tanke på kassettmarkedet. Seks nye sanger med fullt band (Frode og Terje, pluss Gaute Tengsareid på bass). Denne innspillingen ble en nedtur. Blod, Snått & Juling var ikke fornøyde og opptakene ble aldri offentliggjort. Høsten 96 stakk Janove i militæret. Geir ble igjen i Bergen. Litt forvirra nå, begge to. Det var trøbbel i tårnet, og ingen utsikt til bedring, tvert imot, egentlig. GNOM Militæret ble en nedtur for Janove (- Nedtur!? Det var helt forjævlig!). Ganske raskt angret han på sesjonen et par år i forveien, der trangen til å imponere på de fysiske testene med god margin overgikk trangen til å tenke litt mer strategisk. Top score på tredemølla brakte ham rett til Evenes flystasjon utenfor Harstad, et helt unyttig militæranlegg som bare ventet på nedlegging. Janove holdt vakt, spilte gitar, lagde sanger og la seg klokka ni om kvelden. Etter et dårlig år flyttet han til Bergen igjen høsten 97, og begynte på musikklærerutdanning på Høyskolen på Landås. Livet ble bedre, og musikalsk skjedde det også ting. Etter å ha plukket opp et par tips om overgangsakkorder og lignende på høyskolen ble han plutselig veldig kreativ. Dette resulterte i en del trivelige sanger. Det som ble gnom. BAND Man måtte etterhvert bestemme seg for hvordan man skulle høres ut. Skulle man fortsette å gjøre koselige duoting med akustiske gitarer og fine harmonier, eller skulle man sette sammen et band og få litt mer lyd? Valget falt på det siste. Bandnavnet ble gnom, med liten g. Dårlige bandnavn har funket før, så hvorfor ikke.

Så man trengte et band. Janove hadde allerede drevet og spilt litt med en fyr i klassen på lærerhøyskolen, en tangentist som het Helge Risa, han ble med. Etter å ha prøvd litt forskjellig på trommer og bass, og fått beskjed om at dette bandet aldri kom til å komme noen vei, fikk man med Rune Solheim, som også gikk i klassen til Janove og Helge. I tillegg rekrutterte man en eldre kontrabassist som het Rolf Prestø. Nå ble det øving hver mandag på Lærerhøyskolen. På huset var de umåtelig upopulære, i all hovedsak p.g.a. oljefatøvingen, det var tungt å holde det skjøre bandet i gang, men meget sakte, men sikkert ble bråkebandet bedre. Og det hjalp å ha en plateinnspilling å øve frem mot. “MYS” Etter å ha kommet i kontakt med Eirik Grønner ble albumet “Mys” innspillt i Shimmer recordings i september 98. En ganske rolig og trivelig plate, ganske temmet i forhold til det som hadde vært og det som skulle komme. Lett å like, men vanskelig å selge. Selv ikke etter å ha fått femmer i Rogalands Avis ble det noe fart på salget eller live-jobbingen. Uten verken distribusjon, plateselskap eller markedsføring av noe slag skal det godt gjøres å komme noen vei egentlig. Det kan dere bare notere dere med en gang. Det er faktisk en grunn til at plateselskaper eksisterer, eventuelt eksisterte.


KAIZERS ORCHESTRA

«

DEMO DEMO 01- 2011

»

Et særdeles velsmurt live-maskineri

– Simon Høgh, www.gaffa.dk

L I N K : www.kaizers.no

BASTARD gnom ble ikke det man hadde håpet på, og bandet solgte ca 500 eksemplarer av Mys i 98. Ikke at forventningene hadde vært all verden, men man var likevel skuffet. Det var nok en gang på tide å bestemme seg for hvilken musikalsk retning man skulle ta. “Mys” inneholdt alt fra streite popsanger (Hysj, Lauritzens Kafe) og sarte ballader (Takk som byr, Trøst) til litt heftigere “ompaaktige” ting som Hemmelig Beskjed. Sistnevnte var en klar favoritt hos bandet, og i livesammenheng hadde denne låten en mye mer umiddelbar appell på publikum enn de rolige sangene. Omleggingen var dermed i gang, og det definitive skiftet kom med sangen Bastard. Både Jan Ove og Geir hadde alltid lagd sanger på gitar. Akustisk sådan, med melodi først og tekst senere. Bastard var den første sangen Janove lagde på pumpeorgel. Selv om pumpeorgelet ble brukt mye på Mys også, ble Bastard annerledes. Et seigt og langsomt komp, bare pumpeorgel, bass og stortromme, tok vekk mye av hi-fi feelingen fra de akustiske gitarene og Mys-inspillingen. Uttrykket ble mer mørkt, åpent og mystisk, noe som virket mye mer komfortabelt for bandet. Det som gjorde Bastard spesiell var

FOTO: Espen Brenli GRANITTROCK FESTIVAL 2009

tønnesoloen i midten. Det var noe nytt. Soloen var inspirert av noen snedige Ringo breaks på «Drive My Car». Janove syntes de var veldig morsomme, og når man brukte oljefat og slegger istedet for trommer ble det mye mer krutt og originalitet i greiene. Responsen på Bastard live var noe helt annet enn på de andre sangene. Dette konseptet var både morsomt, fengende og spesielt. Nå trengte man bare flere slike sanger, og fra nå av lagde Janove omtrent kun sanger på orgel eller piano. I denne fasen kom låter som Bøn Fra Helvete, Katastrofen og Dekk Bord til torgs. Det var en ny stemning på gang. KAIZERS ORCHESTRA Bastard linjen “Eg blei tatt hånd om av enn viss Mr. Kaizer/ han er den stolte eiger av verdens tyngste siameser” brakte navnet Kaizer, og dermed ”Kaizers Orchestra” på banen. Det er forøvrig kun en mann som vet hvem Mr Kaizer er, og han er ikke her.

Jon Sjøen hadde kommet inn på kontrabass og blitt en mer integrert del av bandet enn Rolf hadde vært. Bandet føltes mer som et band, ikke som en duo med et backingband. Man ville begynne på nytt. Den 01.01.2000 ble den veike gnomen erstattet med det mektige Kaizers Orchestra. Store forandringer var i gjære. NY MANN Til nå hadde Kaizers bestått av 5 mann, med en slags 3-2 formasjon på scenen. Rune, Helge og Jon bak, og Janove og Geir fremme. Janove var giret på å konsentrere seg mer om syngingen og være litt friere til å bevege seg på scenen, noe som var vanskelig når han måtte spille gitar hele tiden. Det begynte også å bli endel sanger der det trengtes en tilleggstønnist, så derfor ble det reist forslag om å

19 19


få inn en sjette mann. Terje Vinterstø var en gammel musikerkamerat av Janove og Geir, og hadde bidratt på alle innspillinger B, S& J og gnom hadde gjort.Terje hadde, som Geir, bakgrunn fra Klepp Rockeklubb og spillte tøff funk/rockegitar i Zombie Porkchop og senere tøff indie-gitar i Watershed, som enda senere ble til rockebandet Skambankt. En dyktig og trivelig fyr som utfylte Geir fint som gitarist. Fra nå av var Kaizers Orchestra seks mann. 2001. OMPA TIME Etter en del konserter rundt på øst, sør og vestlandet våren 2001, ble det bestemt at neste steg må bli å spille inn en hel plate. Remo Rehder, som hadde signert bandet til sin en-manns platelabel, hadde kontakter ved NRK`s studioer i Stavanger og foreslo å gjøre innspillingen der. Kaizers, som stort sett bodde i Bergen, ville heller til Duper Sudio og Jørgen Træen, etter å ha hørt litt på ting Jørgen hadde produsert tidligere. Innspillingen i juni 2001 ble ganske intens og brutal. Man hadde seks dager på å gjøre 14 sanger, og det hadde neppe gått bra viss man ikke hadde hatt med kyndige folk. Stian Carstensen fra Farmers Market ble hyret inn av Remo for å bidra med å ivareta det østeuopeiske preget og spille banjo, og ellers komme med smarte betraktninger. To uker senere brukte man fem nye dager på nedmiksing og mindre reparasjoner. 13 sanger ble mikset ned. Tolv av dem finnes på platen Ompa Til Du Dør. RELEASE OMPA TIL DU DØR, SEPTEMBER 2001 Remo Broilerfarm trykket opp 3000 eks av Ompa. Et herlig frekt antall album man tenkte det ville ta minst et år å få solgt, men det fikk våge seg. Albumet kom ut i salg tredje september. To dager senere våknet gutta opp til et halvsides oppslag og en sekser i VG. Kaizers Orchestra var en sensasjon!! Andre aviser fulgte opp. Fra å være et ubeskrevet blad og totalt ukjent band uka før, var nå Kaizers Orchestra et band du bare måtte sjekke ut. Første opplaget røk ut på åtte dager. Releaseturnéen i september 2001 var booket av Janove selv. Etter å ha mast hull i hodet på diverse arrangører rundt om i forsøk på å selge inn verdens beste og mest ukjente band, fikk han plottet in nærmere 15 job-

ber i september 2001. Kaizers kjøpte inn bandbussen Constanze, en Ford Transit 86 modell med et heftig stereoanlegg, 5 1/2 sitteplass og en sjaber eksospotte, og la ut på tur.

mellom september 2001 og september 2002, og gikk gradene fra en glissent besøkt releasegig på Garage i Bergen til headliner status på Øya festivalen ett år etter. Et sant oljefateventyr var det.

MORTEN ABEL TOUR 2002 Kaizers fikk en forespørsel om de kunne tenke seg å bli med som support for Morten Abel på hans «I `ll come back and love you forever» Norgesturné i februar-mars 2002. Dette var en storartet mulighet for å få spilt for et nytt stort publikum, bli med på en heftig produksjon og jobbe med erfarne folk og en artist de hadde stor sans for, Kaizers takket ja. Turnéen ble en kjempesuksess og solgte et hav av billetter, blant annet to utsolgte Oslo Spektrum. For Kaizers var effekten av å få spilt for et nytt publikum ekstrem. Det hele toppet det seg da de endelig nådde nr 1. på VG lista rett etter Abel turnéen, i slutten av mars 2002, sju måneder etter release. Ompa Til Du Dør hadde den ene uka på topp-plassen, men lå på lista i tilsammen 48 uker, og solgte rundt 80 000 eks på ett år. I tillegg høstet Kaizers utmerkelser som Spellemannsprisen for beste Rockalbum, og to Alarm priser, Årets Live band og Årets Rock Album for 2001. De var visst et friskt pust disse vestlendingene. Resten av året, frem til september besto av turnéring, turnéring og atter turnéring. Kaizers Orchestra ´s signingsferd Ompa Til Du Tour besto av 144 konserter

EVIG PINT Etter en måned fri (Janove Geir og Terje reiste på ferie sammen!), begynte Kaizers å øve på nykomponert materiale i Stavanger i oktober 2002. Diverse demoer var spillt inn i forkant, og nå var det på tide å sortere ut det som skulle bli neste album. Igjen reiste Kaizers til Bergen for å spille inn hos Jørgen Træen i Duper Studio. Det var november 2002, og Kaizers hadde gått fra å være et lite kred band til å bli et stort kommerst band på ett år. Mange skeptikere var tvilsomme til om bandet hadde noe mer å gi, og at de hadde brukt opp formelen. Bandet selv var klar for å vise en litt annen side av seg selv, og videreutforske det musikalske landskapet de hadde åpnet. Andrealbumet Evig Pint var stort sett komponert på veien, og låtene bar preg av en litt mørkere stemning enn forgjenge-

blevet pop


KAIZERS ORCHESTRA

DEMO 01- 2011 DEMO

ren. Innspilling, pålegg og miksing av de 12 låtene Kaizers gikk i studio med tok i underkant av en måned, og albumet var klar for utgivelse 3 februar 2003. Evig Pint gikk rett inn på første plass på VG lista, ble der i tre uker og solgte nærmere 50 000 eks i løpet av året. Evig Pint Tour ble en manifestasjon på at Kaizers Orchestra var et av landets mest kraftfulle liveband, og at de var kommet for å bli i norsk musikkliv UTENLANDSSATSING Kaizers Orchestra ble invitert til å spille på Roskildefestivalen i 2002. En drøm og en milepæl for de fleste norske band, men gjerne uten de store ringvirkningene utover selve jobben. For Kaizers ble

det både pose og sekk. Etter å ha levert en komplett fest av en konsert i det gule teltet foran ca 12 000 mennesker, ble bandet framhevet som et av festivalens høydepunkter, spesielt av dansk presse, men også i tyske og hollandske aviser. Et unikt band med et helt spesielt sound, en sjeldent karismatisk frontfigur, original og fengende musikk. Utenlandsk presse hadde ikke sett på maken! Som et resultat av all omtale og furore fikk manager Brydøy ordnet bandet inn på bransjetreffet «Eurosonic» i Groningen, Holland, i januar 2003. Etter å ha høstet allsang blandt skeptiske bransjefolk ”vant” Kaizers en del festivaljobber I Europa den sommeren. Etter å ha plantet frøet i løpet av

sommerens festivaler var det duket for Kaizers første skikkelige europaturné i september/oktober 2003. I fem uker trålte man opp og ned på kontinentet, foran alt fra 20 mann på småklubber til 5000 mann på festivaler. Det var midt i denne turnéen, i Hamburg, at Jon Sjøen kallte inn til møte og fortalte at han ikke kunne fortsette i bandet. Dermed måtte man finne ny bassist. NY BASSIST IGJEN Øyvind Storesund hadde allerede vært med som vikar noen jobber sommeren 2003, og var den åpenbare kandidaten til å overta for Jon. Med fortid i band som Wunderkammer og Cloroform var han

«Norges

musikalske stolthed er et velsmurt pmaskineri» – Anders Cold, Soundvenue

21


22

KAIZERS ORCHESTRA DEMO 01- 2011

FOTO: Lise Lode EUROSONIC 2010

allerede godt forankret i lignende skeive musikalske foretak. Øyvind trengte en måneds tenkepause, men bestemte seg for å mønstre på Kaizerskuta til slutt. Lettelse i leiren da den beskjeden kom. Bandet følte seg komplett igjen. MAESTRO Kaizers Orchestra valgte nok en gang å ringe Jørgen Træen når tredje albumet skulle spilles inn, og når innspillingsrunden startet var alle parter bedre forberedt enn noen gang før. Bandet hadde øvd en del, Jørgen hadde hørt på demoer, kjente materialet, og sammen hadde man en ganske klar idé om sound og retning for det kommende albumet. 16 sanger ble spillt inn på tre ukers tid, på det som må kunne kalles den mest harmoniske innspillingsperioden i Kaizers historie. Man følte virkelig, kanskje for første gang, at godt 300 spillejobber og to album endelig begynte å betale seg i kraft av skaperkraft og tightness. Bandet følte endelig de fikk tatt ut sitt fulle potensiale i studio. Kaizers hadde skrevet en historisk lisensavtale med Universal Tyskland, som første norskspråklige band I historien, og Maestro kom ut over hele Europa den 15 august. I Norge gikk den rett inn

på første plass på salgslistene, mens den i Danmark debuterte på en fjerdeplass. Kritikkene var overveldende og for første gang fikk bandet en skikkellig radiohit i hjemlandet med tittellåten “Maestro”, så senere igjen med “Knekker Deg Til Sist”. September ble brukt til å turnére hele Europa, mens oktober og november ble satt av til å besøke alle kriker og kroker av Norge. 2006. OPPSUMMERINGER, LIVE-DVD OG KAIZERBOK Den neste utgivelsen fra Kaizers Orchestra ble en etterlengtet live DVD, tatt opp på Kaizerfavoritt Store Vega i København foran 1300 elleville fans den 6/9 2005. Viva La Vega fanger, så godt som det er mulig via TV skjermen, den kokende stemningen og entusiasmen rundt Kaizers Orchestra som liveband, samt dokumentarer og musikkvideoer. Senere i 2006 kom også boken «Kontroll på Kontinentet» ut. Jan Zahl hadde vært flue på veggen under «Maestro» turnéen, og i tillegg forsket på bandets spesielle historie og appell, sammen med Kaizers hoff-fotograf Paal Audestad sto han for nok en meget opprost Kaizer utgivelse, denne gang i bokform.


DEMO 01- 2011

2008. MASKINERI 2007 ble et bortimot livefritt år for Kaizers. Janove lagde teatermusikk, Geir Zahl ga ut soloalbum, Terje ga ut Skambanktalbum, Øyvind og Rune var med og ga ut henholdsvis Cloroform og Kloster album, mens Helge jobbet på gravemaskin og hadde fingeren i jorda. Likevel, helt siden «Maestro» kom ut møttes bandet med jevne mellomrom for å teste ut nye låter og idéer til neste album. Mye materiale kom og gikk før man tok en siste opptelling, 18 låter ble vurdert som gode nok til å bli med inn i studio. Så, i november 2007 reiste Kaizers i samlet flokk til Berlin for å starte innspillingen av det fjerde studioalbumet sitt. Via myspace-siden sin hadde de fått en henvendelse fra den Canadiske, LA baserte, produsenten/lydmannen Mark Howard, som tidligere hadde jobbet med artister som Bob Dylan, U2, Tom Waits og REM, for å nevne noen. Etter en måned i det fascinerende Planet Roc studioet i utkanten av Berlin, og to uker i LA for å mikse med Mark, var «Maskineri» ferdig. ”Maskineri” kom ut 18 februar 2008, og nok en gang føk Kaizers rett til topps på norske salgslister!

B-SIDER Som de fleste band har også Kaizers alltid hatt låtkandidater som ikke har nådd opp når endelig album skal utformes. Bandet er i det hele tatt ganske lite tilbakeskuende, og disse sangene hadde man egentlig bare tenkt å la forbli i hvelvet. Men etter stadige henvendelser fra sin lojale og hengivne fanskare bestemte bandet seg for å gå i studio i januar 2009 for å spille inn et utvalg av disse kasserte låtene. Ganske så ut av det blå kom dermed ”Våre Demoner” ut på markedet 27 april, for kun å være tilgjengelig for salg i én uke. Dette ble den femte Kaizer-platen (av fem) til å nå nr 1. På salgslistene i Norge. Et par radiohits kom det også ut av det hele, live ekstranummeret ”Die Polizei” og den ti år gamle poplåten ”Prosessen”, som var tiltenkt plass på ”Ompa” en gang for lenge siden, gikk mange runder på P3 og overlot ingen tvil om at det lå kvalitetsvarer til og med i nedstøvete Kaizer-arkiver.

23

VIOLETA, VIOLETA TRILOGIEN Kaizers Orchestra feirer sitt tiårs jubileum som plateutgivende band i 2011, og i stedet for å hvile på laurbærene har de satt i gang sitt hittil mest ambisiøse prosjekt; en trilogiutgivelse kalt ”Violeta, Violeta”. De tre platene tar Kaizers til nye høyder, bøyer og brekker på alle musikalske rammeverk, og blåser hodet av alle forutinntattheter folk eventuelt måtte ha om hva Kaizers står for. Organismen Kaizers Orchestra fortsetter å utvikle seg, og ser ingen grunn til å sette bremsene på enda. Formidlings - og skapertrangen er fortsatt glødende, og det ser bandet frem til å vise publikum over de neste tre årene. Volum I kommer 31 januar 2011, Volum II, i november 2011, før det hele toppes med Volum III i november 2012. Needless to say så skal det også turnéres både høyt og lavt i løpet av denne perioden.

«

Jeg blir lysten på å finne ut hvordan dette ender. – Harald Fossberg om Violeta Violeta Vol. 1

»


24

ANMELDELSER DEMO 01- 2011

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN DET NÆRMESTE DU KOMMER BESTE LÅT: Kom så går vi I SALG: 7. februar 2011 ANMELDER: Robert Hoftun Gjerstad LINK: www.aftenposten.no

Den store rastløsheten har sluppet taket hos John Olav Nilsen & Gjengen. På sitt andre album har han blitt ganske så bråmoden, og ser livet fra nye sider, både tekstmessig og musikalsk.

ET STYKKE UTENFOR sentrum

av Bergen ligger bydelen Loddefjord Et realt «suburbia» med høye blokker, tomme gater, lite å gjøre og mer regn enn normalt på Vestlandet. Artist John Olav Nilsen kommer derfra, og skildret sin oppvekst med knuste drømmer og sviktende håp på debutalbumet For sant til å være godt for to år siden. Det gjorde han så direkte og imponerende at han raskt ble norsk rocks redning. En stemme fra gatene alle ville lytte til. DUALITET. Nå kommer det virkelig vanskelige andrealbumet, Det nærmeste du kommer. «Min historie gir meg ingen svar, alt eg vet det lærte eg i dag» synger John Olav Nilsen i åpningslåten «Lengsel i luften», før han i samme refreng slår fast at «min historie gir meg ingen svar, eg vetsje kor eg ska bare kor eg kommer fra». Denne dualiteten går som en rød tråd gjennom hele albumet, et spill mellom håp og fortvilelse, mellom lykke og tap. FREMOVER. For Nilsen er ikke den som lærer spesielt mye av sine opplevelser, feil eller suksesser, men kjører på videre. «Eg vet vi blir en skrekkfilm hver gang, vi skal slå oss til ro», synger han i singlen «Skrekkfilm». Likevel prøver han seg på den kompliserte kjærligheten, gang på gang. «Eg går til krig for ditt kyss, og så svelger eg min sprit med ditt spytt», som det heter i «Emilie». Det mest markante med John Olav Nilsens andre album, er hvor bråmoden han er blitt. Her er ingen knuste flasker

som plukkes opp fra rennesteinen og brukes som diamanter, men tekster fra andre rom, andre gater der lyden av byens kirkeklokker er bakteppet. ROET NED. Også musikalsk har Nilsen og hans faste musikere i Gjengen beveget seg fremover. Den store rastløsheten som ofte preget debutalbumet, har sluppet taket. I spann med produsent Yngve L. Sætre er tempoet stort sett skrudd ned, den spillende gitaren gitt mer boltreplass, og man stoler mer på melodi enn energi. Dessverre fungerer ikke dette alltid. Litt for mange låter står igjen som nokså anonyme, som kopier av eget uttrykk, med for lite variasjon. DYNAMIKK. Aller best er albumet midtveis, med låtene «Hundeår», «Klokkene», «Svarte sko» og «Kom så går vi». To doser melodisk rock av det tidløse slaget, en røff rocker, så en sår pianoballade. En dynamisk kvartett som viser at John Olav Nilsen nok får rett når han i avslutningslåten synger «eg vet at eg skal leve lenger, lenger enn kroppen min». For han har funnet en vei videre. Dette albumet er godt, ikke hundre prosent vellykket, men neste gang...


ANMELDELSER DEMO DEMO 01- 2011

BERNHOFT SOLIDARITY BREAKS BESTE LÅT: Stay With Me I SALG: 31. januar 2011 ANMELDER: Marius Asp LINK: www.lydverket.no

Tidligere rockehelts ferd mot soulprins skjemmes fortsatt av annenhåndsfunk, men Jarle Bernhoft glimter til med jevne mellomrom.

EN HYPPIG INSINUERT, men like fordømt banal innvending mot en artist som Jarle Bernhoft – som om hans fortid som frontfigur i det eksepsjonelt elendige bandet Span ikke var nok – er at fyren er hvit, og at dette i seg selv skulle være noen hemsko som utøver innen soultradisjonen. Putt på en skive med Lewis Taylor og Jamie Lidell, sett deg i skammekroken og klapp igjen. DET ER IKKE til å komme unna at norsk musikkliv kunne trengt en karakter á la svenskenes Salem Al Fakir; en drøyt talentfull multiinstrumentalist og vokalist som både behersker sjangerkonvensjonene og evner å dytte dem videre. Og Jarle Bernhoft fremstår som nettopp denne personen. I det minste på papiret. MANNEN ER EN vokalteknisk begavelse, og flere av låtene på andre platen Solidarity Breaks, som lyrisk kretser rundt det allerede smått antikvariske begrepet i tittelen, viser i tillegg et betydelig øre for melodiske krumspring, arrangementer og detaljer. En Princefrekk, åleglatt og skeletal versjon av Tears For Fears’ åttitallsklassiker “Shout” balanserer mot avgrunnen, men fungerer nettopp i kraft av Bernhofts fingerspissfornemmelse for virkemidler. DERMED ER DET både underlig og trist at dette albumet teller såpass mange øyeblikk der åpenbart talent skusles bort til fordel for kavende, brekende og

stivbeint “funk” som strekker soniske linjer tilbake til perioden da den kunstneriske lufta for alvor gikk ut av Lenny Kravitz. Åpningssporet “Say Hello & Then Some” er et grovt eksempel, helt ned til frasering og harmonisering, mens “C’Mon Talk” og “Bad Place To Reside” basker seg i hul, selvfornøyd bluesrock som snytt ut av nesegrevet til en middels talentfull Dressmann-regissør. I hoppsporten snakkes det gjerne om “å mase på hoppkanten” og slik miste oppdriften nedover i svevet; metaforen duger i aller høyeste grad også i denne sammenhengen. SOLIDARITY BREAKS BYR imidlertid på enkelte godbiter, med vakre “Stay With Me” og avsluttende, Johan Harstad-parafraserende “Buzz Aldrin” funklende aller sterkest. Singelen “Choices” fungerer på sin side betegnende nok bedre når Jarle sparrer med effektpedalene sine mutters aleine i konsertsammenheng – se videoen over – enn med fullt studioband. Om Bernhoft senker skuldrene ytterligere ved neste korsvei, kan vi ha med et sårt tiltrengt norsk soul-storverk å gjøre. Det er lett å ønske ham lykke til på ferden dit.

2525


26

ANMELDELSER DEMO 01- 2011

KAIZERS ORCHESTRA VIOLETA VIOLETA VOLUME 1 BESTE LÅT: Svarte katter & flosshatter I SALG: 31. januar 2011 ANMELDER: Harald Fossberg LINK: www.aftenposten.no

Det skorter ikke på ambisjonene når Janove Ottesen og Kaizers slår til med første delen av en trilogi om et familiedrama der en far kidnapper datteren for at hun ikke skal bli som sin «synske/syke» mor. Det må jo by på komplikasjoner og situasjoner?

GJETT... For å toppe det hele begynner de hele moroa med en finte; de lar både låttittel og deler av teksten på åpningslåten referere til et obskurt svensk band fra 70-tallet(*). Da kan det være lett for noen hver å falle av – eller bli enda mer interessert. Som dere trolig gjetter, skjedde det siste med meg. SPRINGENDE. Med en fortellende eller forklarende undertekst til alle låtene og en kronologi som hopper verre enn en flosshatt full av kaniner, blir det klart at det er musikken som er viktigst. Her sikter kaizerne høyere enn tidligere – her er både hiphopvokallinjer, østlige strykere, fullt orkester, groovy mellomspill og music hall-psykedelia ved siden av det skakkbastante Kaizer-dunket. Mye av de rumlende tønnene er blitt noe dempet i miksen, og de nye sidesporene fungerer ganske bra. Faktisk blir låten «Femtakt filosofi », som ligner «gamle» Kaizers mest, nesten litt sidrumpa. «Svarte katter & flosshatter» er nesten som et James Bond-soundtrack med tunge blåsere og dramatiske kast. LANGT UTE. Janove Ottesen skyter høyt både i persontegning og fortelling: Det er ikke måte på hvor sprø mor Beatrice er. Hun fremstår som en frue med overnaturlige evner som hun ser ut til å slite litt med, for å si det mildt. Men faren og broren hans er tydeligvis ikke Guds beste barn

heller, så her er det nok å bite i for noen hver. Samtidig klarer Ottesen å få frem de ulike figurenes stemmer, noe som antyder at dette kan bli en tøff sceneproduksjon – hvis de tar sjansen på det. Avsluttende «Syv bøtter tårer er nok, Beatrice» klarer på merkverdig vis både å markere starten på historien og være en cliffhanger mot neste del av «platestafetten». Det fungerer merkelig nok: Jeg blir lysten på å finne ut hvordan dette ender.


ANMELDELSER DEMO 01- 2011 DEMO

DEMO 01- 2011

LARS HÅVARD HAUGEN SIX STRINGS AND THE TRUTH BESTE LÅT: Closing Time I SALG: 31. januar 2011 ANMELDER: Arild R. Andersen LINK: www.aftenposten.no

Det skal en heidudrandes gitarist til for å kunne rettferdiggjøre et instrumental«forfengelighets-

HVER GANG JEG hører Hellbillies

på radio, blir jeg opptatt av bandets gitarist, bror til vokalisten. Ikke bare fordi han får meg til å tenke på andre utøvere jeg liker, som Albert Lee, Steve Morse og Richard Thompson, men fordi Lars Haavard Haugen har en gitarfeeling som fyller teknikken hans med mening.

DETTE INSTRUMENTALALBUMET

er Hellbillies’ Lars

faller derfor inn i en stolt gitarplatetradisjon, og Haugen lar seksstrengeren tre frem med sterke melodilinjer og tydelige riff, tett assistert av sine to medmusikere. Det er imidlertid alle de mesterlige detaljene som gleder. En bedre stilforvalter enn hellbilly-Lars må du over havet for å finne, til et eksklusivt sørstatsmiljø med kontakter i Nashville.

Haavard Haugen

DETTE ER NI flotte låter hvor det

prosjekt» i langspillerformat i 2011. Heldigvis

en helt hinsides heidudrandes gitarist.

akustisk lettbente, på låter som «All alone», er like bra som galoppen i tittelsporet.

HAUGEN HAR lenge vært inspirert

av The Allman brothers Band, hovedarkitektene bak sørstatsrocken som dukket opp på begynnelsen av 70-tallet. En annen inspirasjonskilde er instrumentalbandet Dixie Dregs der gitaristen Steve Morse (Senere medlem i Deep Purple) var nøkkelmedlem. Bandet ble dannet på begynnelsen av 70-tallet og holder fremdeles koken. De spiller instrumental rock påvirket av country og jazz.

SIX STRINGS AND THE TRUTH åpner med den rocka og livlige

låten A walk in the park. Deretter varieres det med den mer funkaktige How long can you go on og bluesete Landscapes. To av låtene, Urban Twang(Slight Return) og Pick it up(’Tvil på Travbanen’), er tidligere Hellbillies-instrumental låter. Albumet avslutter med nydelige Closing Time, rolig og avdempet med mye country-feeling. Med seg på albumet har Haugen med seg Trond Augland på trommer og Kyrre Sætran på bass, begge plasserer seg høflig i bakgrunnen i lydbildet for å gi plass til hovedpersonen, gitarist Lars Haavard Haugen. Og Haugen innfrir presset.

DET ER ALLTID en fare på instru-

mental-album at det blir for kjedelig, for mye av det samme hele tiden. Heldigvis så unngår Haugen dette med stor variasjon i låtvalget og med melodiøse og sangbare melodier. Selve gitarspillingen er ypperlig utført uten at man får følelsen av at dette er et briljerings-album. Tony Conley utrykker det bra i sin blogg rockguitardaily.blogspot.com: ’Haugen plays with a wonderfully relaxed passion that keeps you on the edge of your seat without hearing the anxiety that most instrumental guitarists display. He’s not saying, ’Please love me,’ but rather, ’Don’t you love this?’

27


28

ARTIKKEL

DEMO 01- 2011


ARTIKKEL

DEMO 01- 2011

Bergenske Kakkmaddafakka er den typen band som utmerket kunne gått hele karrieren uten å gi ut et eneste album. Ikke fordi de er et dårlig band, men fordi de er så sagnomsuste live at et studioalbum bare blir en attpåklatt. – Alf Wehus i P3

HEST KAKKMADDAFAKKA BESTÅR AV brødreparet

Axel og Pål Vindenes, i tillegg til Jonas Nielsen, Stian Sævig og Kristoffer Van Der Pas på henholdsvis vokal, gitar, cello, piano, bass og trommer. Sammen med koret Kakkmaddachoir og blåserekken The Blowjobbers låter dette som en blanding av alt fra funk, rap og jazz til rock og indiepop. Hest er bergensbandets andre album på sju (!) år, og hele Bergens danseguru Erlend Øyes debut som produsent. Kakkmaddafakka har lenge hatt rykte på seg som et av landets mest underholdende liveband. Senest under årets by:Larm fikk bergenserne anmelder og resten av publikum til å danse så gulvet gynget i et sirkus av en konsert. Energien har imidlertid blitt igjen på scena, og bandets første utgivelse Down To Earth fikk rett og slett slakt (Dagbladet omtalte skiva som ”nachspielmusikk”). Tross en viss suksess, blant annet som kandidat til MTVs kåring av 2008s beste norske band, har bergenserne aldri blitt helt akseptert. Nettopp fordi de ikke leverer på plate. Kanskje det hadde vært best å holde seg unna studio, og forbli et liveband? Svaret er nei. Hest er beviset på at Kakkmaddafakka kan lage fest også på plate. Fra første låt er det klokkeklart for enhver at dette handler om å ha det moro. Og om jenter, ikke minst. Ikke bare på den uimotståelige singelutgivelsen Restless synges det om det kvinnelige kjønn. Det gjøres også på andre-, tredje-, fjerde-, femte-, og ja, sjettelåta. Det handler om sjekking, jenter uten selvtillit, tafsing og dansing. Nevnte Restless og Is She må trekkes fram som absolutte høydepunkter. Intelektuelt er det ikke, men så er også dette en skive laget for lørdagskvelden. Til forskjell fra de foregående, uimotståelig catchy låtene, er sjuende låt Heidelberg en ren instrumental dansebeat som ikke helt klarer å fenge. Funky Gangsta får imidlertid fart på beina igjen. Platas siste og eneste norskspråklige låt er Drø Sø, som i følge en medfølgende guide til bergenslangspråket ”ballabang”, betyr fyllesyk. Og handler om nettopp tømmermenn. Tekstene er akk så enkle og pubertale, men samtidig lekne, velkomponerte og dansbare. Tekstlinjer som ”Eg var så jævli ute i går. Nå e eg inne. Ooohooh!” på Drø Sø vil garantert få deg til å danse. Erlend Øye har for øvrig bidratt med tekstskriving på blant annet nevnte låt. Budskapet er ikke vanskeligere enn: Slå deg løs! Eller som Kakkmaddafakka sier det: ”Party is a trend that never stops”. Hest er kort sagt en stor porsjon musikkglede som løfter Kakkmaddafakka til vestlands- og dansebrødrene Casiokids og Datarocks nivå. Et spark i ballene til de som mener Kakkamaddafakka burde holdt seg unna studio.

29


Live rock&roll-talkshow Seansen består av portrettintervju av band og artister, samt konsert. i følge arrangøren har rocktalk to misjoner. det ene er å skape et spesielt møte mellom band/artister og publikum, og samtidig en sympatisk showcase for band/ artister, for eksempel i forbindelse med jubileum, plateutgivelser og turneer.

Mandag 30. mai er det klart for første RockTalk på John Dee i Oslo. Da snakker Tom Stalsberg med sine ”brødre” i Buicken Lars Saabye Christensen, Knut Reiersrud og Stian Carstensen. Musikknyheter.no tok en RockTalk med Stalsberg. HVA ER ROCKTALK? - Etter det jeg veit, er det en ny sak som det har vært jobbet lenge med å få stablet på beina, blant annet av Erik Holien. Han ønsker en salig blanding av intervju og konsert. Et portrett av musikere i tråd med Bokbadet, kan man vel si. HVA ER MÅLET MED ROCKTALK? - Å få vite litt mer om musikernes referanser, hvem de har hørt på, lært av etc. HVORFOR BØR PUBLIKUM FÅ MED SEG ROCKTALK? - Fordi det er bedre enn å sitte hjemme med pollenallergi. Dessuten er det en unik anledning til å få et dypdykk inn i de forskjellige musikernes bakgrunn og perspektiver. Hvorfor og hvordan har de for eksempel kommet dit de er i dag? HVORFOR TRENGER MAN ROCKTALK NÅR MAN KAN LESE INTERVJUER MED ARISTER? - Det er sjelden at papiraviser har lyd. Samtidig er jo det meste live i dag på en eller annen måte der ute på det fabelaktive net-

tet. Men, det er fortsatt grei skuring å få musikken analogt og live, eller? Det er som teater; det skjer noe når folk treffes og ikke sitter og blir snøblinde av en eller annen skjerm. DU SKAL SELV INTERVJUE DINE MEDMUSIKANTER. HVA VIL ROCKTALKEN INNEHOLDE? - Tre femtenminutters miniportretter av Reiersrud, Carstensen og Saabye Christensen. Vi avrunder med en Buicken med blues, tango, pols, kols, banjo, kaval, kavaler og dikt, pluss noen skrøner, naturligvis. HVEM VILLE DU VALGT HVIS DU FIKK VELGE FRITT EN ROCKTALK-GJEST? - Det må bli Tom Waits sammen med Neil Young. HVA ER DET BESTE INTERVJUET DU HAR SETT ELLER HØRT MED EN ARTIST? - Puh, det er fanker´n ikke lett å svare på, men en dokumentar av John Hammond jr. fra 1992 på leit etter Robert Johnson, er noe jeg virkelig satte og fortsatt setter pris på. Det er vel ikke akkurat et intervju ettersom Robert døde i 1938, men her er en fantastisk mix av kunnskap, levd liv, prat, film, musikk med etterkommere og raringer som hadde et forhold til tidenes bluesmusiker. HVORFOR HUSKER DU DETTE INTERVJUET SÅ GODT? - Jeg fikk lyst til å lære meg å bli bluesgitarist og reise for å treffe Lucifer i veikrysset. Jeg lærte utrolig mye om blues og denne fantastiske gitaristen og låtskriveren. Dessverre er jeg ikke gitarist, men jeg snakker med Lucifer nå og da for å sjekke om han liker diktene våre. Og han setter pris på samlinga ”Men Buicken står her fremdeles”, men vi kan jo som kjent ikke stole på djevelen.


Av all støy synes jeg norsk musikk er den minst ubehagelige. - Samuel M. Johnson (1709-1784)


BESØK VÅR NETTSIDE FOR FLERE NYHETER OG ANNMELDELSER FRA NORSK MUSIKK. HER KAN DU OGSÅ BESTILLE ABONNOMENT, Å FÅ DEMO RETT I POSTKASSA!

W W W. D E M O . N O


Demo