Page 1

UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG  20|2013  13. DESEMBER  97. ÅRGANG

B-blad

Mystikk og fakta Kornsirkler, healere og samtaler med døde. Faktasjekk er ikke etterspurt i spirituelt farvann.

FOTO: steve alexander

Side 8-13

journalisten

SVERIGE: ETC hver dag  RANSBØLGE: Duell  NYHETSLOGGEN: Rossavik

Foto: Steve Alexander

13. DESEMBER 2013

1


Me­nin­ger

LE­DER

«Jour­na­lis­ten ser på mu­li­ge ge­vins­ter ved å til­ret­te­leg­ge for å pub­li­se­re eks­klu­sivt nett­inn­hold for da­gens og fram­ti­das abon­ nen­ter.»

Ny nett­avis 2014

Nor­ske me­di­er ut­fors­ker nå in­tenst og en­tu­si­ as­tisk mo­del­ler for bæ­re­kraf­tig kva­li­tets­jour­ na­lis­tikk på nett. Ber­gens Ti­den­de im­po­ne­rer med fak­ta­sjekk og nær­por­trett i mul­ti­me­dia, VG fei­rer tri­um­fer i Chen­nai, Kom­mu­nal Rap­ port lyk­kes godt med høy betalingsmur og nye tje­nes­ter i ni­sje. Ad­res­sa lan­se­rer di­gi­tal søn­ dags­avis. Tek­nisk Uke­blad for­mid­ler ak­tu­ell tek­no­lo­gi med le­ser­suk­sess, Forskning.no går nor­disk. For å nev­ne urett­fer­dig få. Samtidig som vi leg­ger om fra 20 til 15 pa­pir­ut­ga­ver i året, dis­ku­te­rer vi her i Jour­na­ lis­ten nå en ny opp­byg­ging av nett­avi­sa med en så­kalt premiumversjon for abon­nen­ter. Det kan bli ak­tu­elt et­ter opp­gra­de­ring av pub­ li­se­rings­platt­form og de­sign til vå­ren. Le­ser­ne våre er ofte rau­se med ny­hets­tips, kom­men­ta­ rer og kri­tikk. Vi hå­per dere også vil hjel­pe oss med det­te pro­sjek­tet: Slik vi fore­lø­pig ten­ker, hø­rer alle medi­ enyheter, de­bat­ter og kom­men­ta­rer hjem­me i en åpen nett­avis som i dag. Tra­fik­ken på

Journalisten.no har vokst kraf­tig de sis­te åre­ne. Vi hå­per det også har bi­dratt til stør­re dis­ku­ sjon om me­die­nes rol­le, pres­se­etikk og fag­li­ge spørs­mål, både in­nen- og uten­for de or­ga­ni­ser­ te jour­na­lis­te­nes rek­ker. De­bat­ten er styr­ket, blant an­net gjen­nom grep som skyl­des kri­tikk av skrot i ano­ny­me bi­drag. Nett­avi­sa tren­ger lø­pen­de for­ny­el­se og for­bed­ring for å hol­de på det­te en­ga­sje­men­tet, så alle syns­punk­ter på hva vi bør gjø­re med de­sign, inn­hold, dis­tri­bu­ sjon og funk­sjo­na­li­tet er kjær­kom­ne. Snart skri­ver vi krav­spekk for den nye nett­ avi­sa. Jour­na­lis­ten ser på mu­li­ge ge­vins­ter ved å til­ret­te­leg­ge for å pub­li­se­re eks­klu­sivt nett­ inn­hold for da­gens og fram­ti­das abon­nen­ter. De fles­te vil være NJ-med­lem­mer, men som på pa­pir i dag, ten­ker vi at også and­re kan abon­ne­ re. Det kan også styr­ke fi­nan­sie­rin­gen av vårt re­dak­sjo­nel­le ar­beid og gir stør­re mang­fold. Hva kun­ne en slik ver­sjon av nett­avi­sa rom­ me i til­legg til det åpne stof­fet? Blant ide­er som er in­tro­du­sert:

• Fea­tu­re- og re­por­ta­sje­sa­ker i rik di­gi­tal­ ver­sjon. • E-ver­sjon av ma­ga­si­net, in­klu­si­ve et his­to­ risk ar­kiv. • Te­ma­si­der som sam­ler saks­kom­plek­ser. • Jour­na­list­fag­li­ge råd og er­fa­rin­ger, verk­tøy og tek­nikk for tekst, ra­dio, foto og vi­deo. Fag­li­ge res­sur­ser eg­ner seg også godt for raus de­ling, så både her og el­lers kun­ne fag­ bla­det gjø­re nyt­te som for­mid­ler av le­ser­nes kunn­ska­per. Det nye me­die­land­ska­pet stil­ler ak­tø­re­ne over­for uli­ke ut­ford­rin­ger. Fag­pres­sen skil­ler seg fra breddemediene ved sin kon­sen­tra­sjon. Det gir sam­ti­dig vå­kent kri­tis­ke le­se­re som kan bi­dra til å luke ut svak­he­ter i jour­na­li­stik­ken og gi råd om vi­de­re ut­vik­ling. Re­dak­sjo­nen hå­per dere vil bru­ke litt av rom­ju­la til å hjel­ pe oss med å gjø­re Jour­na­lis­ten bed­re og mer slag­kraf­tig. Godt 2014! HEL­GE ØGRIM

Sagt «Twit­ter«Da­gen, «Har nå fei­ bru­ke­re på man­ge get meg skil­ler seg må­ter den til­ba­ke til langt mer mest kon­ Face­book fra folk flest sen­sus­kri­ et­ter tre års enn det tis­ke dags­ fra­vær. Pga deltagerne i kom­men­ avi­sen i Nor­ge.» ny jobb i BT må jeg Bjørn Gab­ri­el­sen i Da­gens Næ­rings­liv tar­felt gjør.» være mer til­gjen­ge­lig Ida Aalen i kro­nikk om kom­men­tar­felt i Da­gens Næ­rings­liv for le­se­re.»  

«Joda. Ret­te­pro­gram­met vant. USAs uten­riks­mi­nis­ter er der­for gjort om fra John Ker­ry til coun­try­san­ger John Berry i skis­sen i da­gens DN.» Kje­til B. Al­stad­heim pre­si­se­rer på Twit­ter «Ref. de­bat­ten om tvit­ring un­der tv-se­ri­er: Er det uhøf­lig å tvit­re un­der #fi­nans­de­batt?» Da­gens Næ­rings­livs Kje­til B. Al­stad­heim tar dis­ku­sjo­nen om #apbroen til Stor­tin­get

2 journalisten 13. DESEMBER 2013

«For­sa­ker hyt­te og Tes­la for bar­na.» DN vi­ser hvor hardt det er å hjel­pe egne barn inn på bo­lig­ mar­ke­det

Kon­sti­tu­ert po­li­tisk re­dak­tør Frank Ros­sa­vik i Ber­gens Ti­den­de på Twit­ter

«Jeg trod­de at jeg had­de brekt øyet, men det had­de jeg ikke.» Pat­rick (3) til Ag­der­pos­ten «Noen har re­vet klær­ne av krab­ben.» Ti­dens Krav rap­por­te­rer om grov dy­re­mis­hand­ling

«Schibsted trives langt bedre med egen markedsmakt enn med NRKs.» Dagbladets mediekommentator Andreas Wiese svarer den ferske NRK-kritikken fra Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen med å foreslå annonseskatt øremerket til redaksjonell støtte.


Inn­spill

Skri­ben­ter: fr. Mar­tin­sen, AS­LAK BOR­GERS­RUD og san­deep singh.

fr. Mar­tin­sen er blog­ger.

In­ter­nett, min venn I lom­me­ne har jeg nett­ut­styr. Jeg rus­ler rundt i New York på de­sem­ber­fe­rie med nett­bret­tet og med en lom­me­ru­ter som gir meg så mye nett jeg tren­ger hele fe­ri­en, langt bil­li­ge­re enn utlands-mo­bil­nett. I lom­me­ne har jeg også min egen lom­me­la­der, som kan gi meg eks­tra strøm hvis jeg skul­le bli tom. Jeg er godt rus­tet for fe­rie. Jeg står i Rivington Street og spør innsjekkingsstedet Four­squa­re hva and­re bru­ke­re me­ner jeg bør se i nær­he­ten. Et par mu­se­er og par­ker kom­mer høyt opp på for­slags­lis­ta. Four­ squa­re har 40 mil­li­oner bru­ke­re. 97 av dem har lagt inn tips til meg om Tomp­kins Square Park, og jeg ser at det er gra­tis åpent nett ved The Field House og at det er a great place to do he­ro­in and take a nap. Ok. Jeg sjek­ker sta­ dig med Four­squa­re, hva syns folk om den­ne re­stau­ran­ten, hvil­ke ki­no­er er i nær­he­ten og hva går der? Om mor­ge­nen våk­ner jeg og åp­ner nett­ bret­tet. Tje­nes­ten Goog­le Now for­tel­ler meg hvor jeg kan drik­ke kaf­fe, hva tem­pe­ra­tu­ren blir i dag, hva dol­lar­kur­sen er og hva klok­ka er hjem­me. Hvor­dan vet Goog­le hva som er hjem­me? Gjen­nom me­di­ene blir jeg sta­dig for­talt at det­te bør be­kym­re meg. Men det er len­ge si­den jeg be­stem­te meg for å leg­ge den slags til side. Jeg har gitt meg hen til in­ter­nett. Før fe­ri­en goog­let jeg på fil­men Ne­bras­ka. Så glem­te jeg hele greia, til Goog­le Now en dag for­tel­ler meg at Ne­bras­ka går på An­ge­li­ka film­ sen­ter rett rundt hjør­net. Goog­le er els­ke­ren som sier: For­tell meg alt, så kan jeg bed­re gi

deg det du vil ha. Goog­le ob­ser­ve­rer meg og mer­ker seg også det jeg ikke for­tel­ler di­rek­te. Goog­le vet hvil­ke ord jeg sø­ker på, Goog­le ser hvor­dan jeg be­ve­ger meg. Og jeg gle­der meg til Goog­le kan så mye om meg og kom­bi­ne­rer det med in­for­ma­sjo­nen som fins om and­re, slik at jeg kan bli for­talt om mu­lig­he­ter jeg ikke var klar over at jeg vil­le like. Jour­na­lis­ter skri­ver ofte om de sto­re, skum­ le lin­je­ne, om over­vå­king, per­son­vern og da­ta­ lag­rings­di­rek­tiv. Els­ke­re kan ven­de seg mot oss, det er åpen­bart. Men hvor­for glem­mer me­di­ene nes­ten bort å for­tel­le at god in­for­ma­ sjons­flyt er godt? Hva skjer med rei­se­kul­tu­ren når jeg bru­ker byen på nye må­ter gjen­nom den in­for­ma­sjo­ nen jeg får av dem som bor her. Jeg har med meg New York-ere i lom­ma, ikke eks­per­ter. Jeg le­ser nes­ten ikke prof­fe re­stau­rant­an­mel­del­ser len­ger, jeg le­ser hva man­ge and­re folk me­ner om det spi­se­ste­det jeg vur­de­rer å gå på. Jeg vil lese mer om hvor­dan kul­tu­ren vår for­and­rer seg gjen­nom nye nettil­bud. Fe­rie­rei­ser er bare ett om­rå­de der sam­fun­net er i end­ring. Pri­va­ te fir­ma­er tar i bruk den in­for­ma­sjo­nen vi gir fra oss. Det gjør det of­fent­li­ge også, og bur­de gjø­re mer. Jeg var godt plas­sert i ar­beids­li­vet da mo­bil­ te­le­fon, epost og in­ter­nett­søk kom. Selv om det fort­satt fins sje­fer yng­re enn meg som ikke har lært seg å slet­te ir­re­le­vant epost og som kla­ger på hvor man­ge de får, så rek­ker vi å ha kon­takt med langt fle­re men­nes­ker i lø­pet av en dag, og vi bru­ker mer av ti­den på å kom­mu­ni­se­re

foto: he­ming lei­ra

med dem om det som er po­en­get. In­ter­nett er in­gen tids­tyv, det er en stor tids­be­spa­ren­de hjel­per. Blir vi smar­te­re av det­te? Hvor­dan er vi blitt an­ner­le­des? La kul­tur­kom­men­ta­to­re­ne snak­ke mer om det, ikke bare om nye ro­ma­ner og ny ar­ki­tek­tur. Jeg hus­ker da mo­bil­te­le­fo­nen og in­ter­ nett had­de kom­met og jeg kjør­te for­bi Da­len ho­tell og fan­ta­ser­te om at jeg kun­ne søke opp in­for­ma­sjon om ho­tel­let mens vi fort­satt var i bi­len. For en her­lig­het det så var da Edge kom. Nå bru­ker jeg de­sem­ber i tverr­ga­ta til Clin­ ton Street. Jeg gikk og sur­ret i den en dag og tenk­te Clin­ton Street, hva var det nå igjen? Så hus­ket jeg: It's four in the mor­ning, the end of December. The­re's mu­sic on Clin­ton Street all through the eve­ning. Jeg nyn­ner meg hjem og goog­ler. Leo­nard Co­hen bod­de i Clin­ton Street. Jeg fin­ner ikke ut av hvil­ket num­mer. Det­te bur­de Goog­le Now for­talt meg uten at jeg spur­te: Jeg har mer­ket meg at du bryr deg om Leo­nard Co­hen. Og ak­ku­rat nå går du i Clin­ton Street, vil du høre san­gen på øret? Ikke bare det, jeg skal pipe deg når du går for­bi hu­set han bod­de i.

«Jour­na­lis­ter skri­ver ofte om de sto­ re, skum­le lin­je­ne, om over­vå­king, per­son­vern og da­ta­lag­rings­di­rek­ tiv. Els­ke­re kan ven­de seg mot oss, det er åpen­bart.» 13. DESEMBER 2013

journalisten

3


Ransbølgen

Ikke på bøl­ge­leng­de VG-kom­men­ta­tor og mediekritisk kri­mi­no­log i ver­balt sjø­slag. AV BJØRN ÅGE MOS­SIN

Over­dra­ma­ti­ser­te me­di­ene dek­ nin­gen av de man­ge ra­ne­ne i Oslo i høst? Det var spørs­må­let da Jour­na­lis­ten sam­let to sen­tra­ le de­bat­tan­ter på ka­fé­. – Ja, sva­rer Ni­co­lay Borch­ gre­vink Jo­han­sen, post­dok­tor ved In­sti­tutt for kri­mi­no­lo­gi og retts­so­sio­lo­gi, Uni­ver­si­ te­tet i Oslo. Han er en av de frem­ste kri­ti­ker­ne av me­die­ dek­nin­gen. Jo­han­sen me­ner ld p, nekter sky det ikke er sta­tis­tisk be­legg Siktet for dra for si at Oslo opp­lev­de en rans­bøl­ge. – Vi har kun dre­vet van­lig ny­hets­jour­na­lis­tikk og brukt and­res og egne er­fa­rin­ger til å kom­men­ te­re ut­vik­lin­gen, pa­re­rer VG-kom­men­ta­tor An­ders Giæ­ver. ber lørdag 2. novem

Nyheter

|

oktober. tember og ran. et i Oslo i sep registrert 22 ble noen ran uken ble det 223 ganger dag denne dag og tors Mellom man

ransbølge Oslos verste m år på nesten fe n. Manpolitistasjo at de på Grønland t politiet også av dag varsle gen som følge øker patruljerin pig har ingen . Forelø et ransbølgen elatende påvirk av delene tilsyn

Fakta

TET KRIMINALI

leder Erik Hoøen etjent Tor Politiførsteb i Oslo. FOtO: VG politistasjon

på Grønland ransgruppen

ruppe La ned ransg opplevde like stasjon. Grupe gang Oslo til torsantall ran. ag og frem Grønland politi r for etterfors- Forrig ran, altså for nesten fem e Siden mand oktober, ble det på en som har ansva i vært mang også opprettet dag, siste dag nye ran, pen av alle ran i Oslo, har er. år siden, ble det innsatsgruppe vært rert hele 22 nemlig regist oktober endte opp kningtiv siden starten av oktobå si egen, midlertidig tasjon. De hadhøsten. at - opera flere gjernings­ av elig for meg hvilket gjør Grønland politis ransmånede Det er ofte en XX – Det er vansk kan forvente å på ater: en av de verste ble result hovedtyngd n og som gode opper, man stade de når person halvert, og e år. Hoved fullt trykk på og noe om unge menn. ne på mang Antall ran ble n økte kraftig. ater. Vi har i september ranerne er ganran result er se norske 103 sente er for e dette novem hver gspro utsatt gt av ing, men oktober ble De fleste sikted utenlandsk X Det er fire ran etterforskn saker å etterforske, klarinså ble gruppen nedla Bare timer før igjen: To personer X , med s120 i oktober. Men elige statsborgere det oppklaring ar ske vansk . ber skjedde nene sine rsårsaker, og eneste dag. bakgrunn. mobiltelefo i Oslo. in- ressu Hoøen t januar og febru ble fraranet hadde politie e per- sier påpeker at etterforskn e prosenten gikk ned. kan ikke jeg Ikke siden på Grønland Pr. mandag X 26 av en vært like mang som Han e, av an- X i Nonnegata personer for øres av at mang 2009 har det – Den beslutning denne grupngsmennen pågrepet 34 er. vanskeliggj ran, av to måneder e. Men De fem gjerni opprinnelse, skal ranene i oktob sonran i løpet ran så langt i år lig- gen ingspersoner begår ett kommenter en permanent ende til da 98 851 er at det er gjern r av gjertatt pakistansk av ofrene, før de nå. Og med ruppen opplys verste ranpen skal være ikke resultat av at e beskrivelse like. det Ransg ett bli siden mang å ned er til og person ha slått relativt og er heller e ran i septemger 2013 an . pågrepet flere personer er ti år. tid på het, mang kom seg unna ersonene komsåret på minst se noen resultater nings gjør at vi bruker mye det har vært tatt lenge mandag. – Det Og gjerningsp unna: Oppklag, som avhør ber. Beslutningen ble – At man skal en med etterforsknin oftest denne grupp te, taktisk og fornærmede, videoov- før det, sier Hoøen. mer seg som for ran i Oslo er 18. på grunn av . ten man ikke forven ringsprosen Erik av vitner og teledata, sier Hoøen en gang, kan betjent Tor ing sier politiførste ransgruppen ervåk mandag leder 22 ran siden å forhøye Hoøen, som om håp Politiet har etter å ha sprosenten oppklaring egen ransgruppe opprettet en

holm AndreAs slett

samtii ran skjer Økningen et har Oslo-politi grupdig med at et sin politi g på fullbemann det gir utsla pe – uten at pig. ikken forelø ransstatist

Ransbølgen

r det har ikke hvorfo ran denne spesielt mange

Politiet vet XX

TRONDHEIM

stanset n da han ble en i fronte et ved Sluppen like gamle mann av politi Den 42 år sentrum t for å ha r Trondheim går forsom er sikte eldre mann utenfo en 10.30 i en rundt klokk ble pågrepet kjørt ihjel , blir sitmiddag. Han er. To i Trondheim ekt asjon varet bserv ets og etter vitneo tende i politi målet ljer stoppet politipatru i dag, når spørs ling skal , før flere pofengs blokkerte veien pågrep sjåom videre nytt. lititjenestemenn vurderes på . arer, føren er en 42 år gammel forsv es – Det Ifølge sikted 42-åringen for uakt, ble . Han er siktet nssjef Tore Angen bil som kjør- mann stasjo sier en somt drap, m ved blendet av da kollisjonen Anders Sunde-Eide n til te imot ham de. dal politistasjo ingen skjed med 68-år nekter straff- Heim Mannen, son stanset etter NTB. ha skyld, skal etter for å sjek- Var etterlyst 25–30 meter en Toyoområdet, men et etterlyste odell, ke bilen og hadde truffet Politi 4, 2001-2006-m så ikke at han trod- ta Rav en 68 år gammel r NRK. Han etter at i veinoe, melde kjørt på et dyr. mann ble funnet død heim de han hadde e preget av sør for Trond – Han er gansk forteller at en på Klett g kveld. . Han torsda lskal nå situasjonen ere etter hende Fredag sjokk Politiets teknik 42-åringen november 2013 er var i 8. han 21 19 DØDSBUDSKAPET: . Mannen søke bilen den sen, sier Angenpolsk opprin- under ved graven til sin datter Nazma Begum sørger , tekstilarbeider Aakhiat. og kontrollere et. av OLYMPISK ILD TIL Hun døde da den gigantiske ifølge TV 2 er fra åsted var det kjørte en Her starter romraketten HIMMELS: bilder Plaza i Bangladesh kollapset tekstilfabrikken Rana kanal opp mot i april i år. Av de mer med-ferskt mannskap oppSoyuz sin ferdnelse. Ifølge enn 1130 et også en bil som omkom KR 254.800, til den internael mann som modeller. sjonale Politiet stopp fra tilbudte at. romstasjonen les ikke identifisert 165har myndighetene fremdeibilite ISS. Med seg omen 21 år gamm ION, FRA KUN Bildet kan avvike av dem. Nazma og fleksbord død torsdag som var i følge med Toyoten hadde den også den fikk beskjeden om datteren etter CHILI EDIT olympiske ildfant 68-åringen ien klar en DNA prøve. Foto: AFP med god plass som senere skal markere åpningen e bilen ble COUNTRYMAN kjøreglede av Viner du og famil . ter-OL i Sochi en. Fra denn kveld. NYHET! MINI an kombinerer go-kart ble bakseter akt for avhør en verdi avi 2014. *. trym jerom og fleksi utstyrspakken Chili til person innbr Foto: AP avhøre anMINI Coun liters bagas 14.900,-) du også kr bilen får 1170 skal på t r Nå (kun en. kk , inntil Politie Store skade en Toyota Med fire dører både på og utenfor asfalt pris på ALL4 firehjulstre (NTB) siktede kjørte skader dre vitner. yr halv Den event samt nye n elige for prise inkludert i Rav 4 med betyd kr 18.900,-

ASFALT ER . OPPSKRYTT

: n inneholder i delskinn Chili Editio • Sportsseter atikk i velour • Klimaautom • Gulvmatter ter spakke • Kjørecompu • Oppbevaring nsratt • Multifunksjo • Lyspakke i skinn • Sportsratt

avd. Vika BAVARIA OSLO T: 97 72 34 44 Oslo eien 20, 0250 Munkedamsv

Cooper D, Cooper S, Cooper, Cooper p: Fra 115 g/km. ring. * Gjelder Pris inkl frakt/leve Fra 0,44 l/mil, CO2-utslip Forbruk bl. kjøring:

PORSGRUNN

et død Person funn i

for t i området meldt savne siden. er funnet død nesten ett år En person preg av å Heistad i PorsPersonen bærer , opplyser et skogen på ute lenge une. Politi grunn komm om avdøde ha ligget Telemark. (NTB) et i skal undersøke n som ble politi perso er samme

• Sportsknapp

mini.no

SD.

.2013

avd. Økern BAVARIA OSLO T: 23 37 72 20 99, 0579 Oslo Økernveien

inklys • Hvite sidebl • Regnsensor l • Cruise Contro

– VG verst An­tal­let ran gikk ned i no­vem­ Oslo-politiet utvider overtidsb ber og sta­tis­tik­ken ty­der på at udsjettet: to­tal­tal­let for 2013 vil hav­ne på sam­me nivå som de sis­te 12–13 åre­ne. – Det har vært en over­dra­ ma­ti­se­ring. Det er van­ske­lig å tall­fes­te hva som er for mye i dek­nin­gen, men det er skapt et bil­de av at fe­no­me­net er mye mer dra­ma­tisk enn det er grunn­lag for. Og VG har vært en vers­ting, sier Jo­han­sen. – Det stem­mer jo ikke, re­pli­se­rer Giæ­ver og vi­ser til tal­le­ne Jour­na­lis­ten leg­ger på bor­det (se ta­bel­len). Et søk på «Rans­bøl­ge*» i me­die­ar­ki­vet Retriever vi­ser at bru­ken har eks­plo­dert i år. Spe­si­elt hos Af­ten­pos­ten og de to løs­salgs­avi­ se­ne, når vi ser pa­pir og nett un­der ett, men også i me­di­er som NTB, P4, Dags­avi­sen og NRK. Fra fær­re enn ti til­fel­ler i au­gust og sep­tem­ ber spratt an­tal­let opp i 538 i ok­to­ber og vi­de­re til 1.077 i no­vem­ber, i kjøl­van­net av øk­nin­gen i an­tall ran i Oslo.

RAN I GÅR KVELD: En person

ble i går kveld mørkhudede personer. Ransofferet ble kjørt til Ullevålranet ved Bergkrystallen T-banestasjon i Oslo. Ranerne fikk med seg en sykehus med hodesmerter. Av ROLF J. WIDERØE mobiltelefon og en bag. og Politiet leter etter fire angivelig MARCUS HUSBY Foto: CORNELIUS

Politiet satser på at et ekstra stort overtidsbudsjett skal sette en stopper for den pågående ransbølgen i Oslo.

Det bekrefter Oslos visepolitimester Roger Andresen overfor VG. – Vi har foreløpig satt av én million kroner. Dette skal blant annet brukes på TAR GREP: overtid. Oslos visepoli– Vi er inn- timester Roger stilt på å bru- Andresen. Foto: ke det som er NTB SCANPIX nødvendig for å skape den tryggheten som publikum skal ha, sier han. Millionen hentes ets eget budsjett. fra politi-

Slag i hodet

1 MILLION MOT RANSBØLGEN

POPPE, NTB SCANPIX

I oktober var det over 100 personran eller ransforsøk i hovedstaden, noe som gjør de to kjørt med siste månedene i hovedstaden ambulanse – Det vål sykehus. Vi har til Ulletil den verste ransperioden ennå ikke dukter, er særlig Apple-pro- av de siktede på pågrepet noen av er under 18 år. som iPhone, ranerne fem år.Det siste ranet de fire gjerBlant de, ifølge NTB, klokken skjed- ningsmennene, men fortsetter er ute etter. I USA har de et menn de fornærmede er det 72 og 25 kvinner 18.11 i på stedet til eget uttrykk for dette: går kveld. vi har fulgt alle «AppleI tillegg til økt overtidsbudDa ble en mann i 30-årene spor vi har, sier operasjons- hunting» - eller epleslang på sjett, har Oslo-politiet også norsk, fortalte leder Tor Gulbrandsen kjørt til sykehus etter i Oslo pressekonfer Andresen på en opprettet en egen spesialgrupå ha politidistrikt anse i forrige pe blitt slått i hodet og til nyhetsbyrået. uke. som skal forsøke å få Ransofrene blir som mobiltelefonen sin. frastjålet bukt regel med ransbølgen. Politiet har pågrepet truet til å gi bort mobiltelefo– Han ble slått i hodet 34 per– Politiet soner, som kobles til og nen. 26 av ran- ressurser har satt av ekstra sanmeldelsene i oktober. og midler ute i byFem bildet i forbindelse med de

KONG ALBERT KLAGER PÅ LØNNA

Kong Albert, som abdiserte den belgiske tronen i sommer, fra ner hans årlige apanasje mepå 923.000 euro er for lite å leve av, og vil ha en økning, skriver belgiske aviser. – Han sier han ikke blir behand-

let slik han hadde håpet han nå har vanskeligheterpå og at anonym kilde til avisen , sier en Le Soir. Albert II var konge av Belgia i 20 år. Som regent fikk han apanasje på 11,5 millioneren årlig skattefrie euro, nesten 93 millioner kro-

ner, som gikk til å lønne og vedlikeholde rojale hele hoffet bygninger og lignende. Men da han abdiserte del for sin sønn Philippe,i juli til forapanasjen til 923.000 euro,krympet om lag 7,5 millioner kroner.

«Pro­ble­ met opp­ står når si­tua­sjo­ nen haus­ ses opp til så sto­re di­men­sjo­ ner som i høst.»

Kri­mi­no­log Ni­co­lay Borch­ gre­vink Jo­han­sen

mange ranene i Oslo. både for å forebygge Det er og etterforske - slik at de kan sere hvor disse raneneanalyforegår, sier kommunikas jonssjef ved Oslo politidistrikt, Unni Grøndal. E-post: rolf.j.wideroe@vg. no marcus.husby@vg.no

TAUS OM SPIONASJE

Storbritannias utenriksminister William Hague vil ikke kommentere anklagene om britisk spionasje i Berlin. – Jeg hverken bekrefter eller avkrefter anklager og

uttalelser om våre etterretningstjenester. Det er det veldig, veldig gode grunner til, selv når det blir sagt som ikke er sant i det noe hele tatt, sa Hague i et intervju med Channel 4 News.

aftenposten 2.11

|

faksimile VG 8. og

10

2013

Mo­ralsk pa­nikk VG er ikke den flit­tig­ste bru­ke­ren av dis­se or­de­ne, men Jo­han­sen gir seg ikke. – Det kan godt være at VG ikke har brukt or­det rans­bøl­ge mest. Men hvis vi ser på dek­

4 journalisten 13. DESEMBER 2013

nin­gen de­res og va­lø­ren i må­ten de for­skjel­li­ge avi­se­ne skri­ver, så tror jeg vi får et an­net bil­de. Jeg har vært in­ter­vju­et av Af­ten­pos­ten man­ge gan­ger om rans­bøl­ge, og det har hver gang hand­let om at den har vært over­dre­vet og haus­ set opp. Det me­ner jeg er en va­lør. Jo­han­sen po­eng­te­rer at over­dra­ma­ti­se­rin­ gen ska­per så­kalt mo­ralsk pa­nikk. Det­te krimi­ nologibegrepet be­skri­ver iføl­ge Jo­han­sen en dy­na­mikk mel­lom pres­sen, po­li­ti­et og det som kal­les mo­ral­ske en­tre­pre­nø­rer. – Det vil si folk med in­ves­ter­te in­ter­es­ser i en sak. Det kan være alt fra pres­ter, som har en mo­ralsk in­ter­es­se i å snak­ke om ung­dom­men som et pro­blem, til fri­vil­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ner som får støt­te fra sta­ten og har en in­ter­es­se i å fram­stil­le pro­ble­met som stort. De bi­drar til over­dra­ma­ti­se­rin­gen. Går over? Jo­han­sen me­ner for øv­rig at ut­tryk­ket rans­bøl­ ge er en dår­lig me­ta­for. – En bøl­ge går over av seg selv. Da er det ikke be­hov for noen mot­til­tak. Men i en mo­ralsk pa­nikk, det over­drev­ne bil­det av et far­ lig fe­no­men, spil­les det over i en til­taks­pak­ke. Den til­taks­pak­ken så vi på 90-tal­let, noe som før­te til en ve­sent­lig øk­ning i straf­fe­ni­vå­et for vold. Et­ter­på vis­te det seg at også det var en opp­kon­stru­ert bøl­ge. – En bøl­ge kan gjø­re gan­ske mye ska­de, hvis vi skal gå inn i metaforbruken og dri­ve ord­kløy­ ve­ri, sva­rer Giæ­ver, som vi­ser til at det en­gel­ske ut­tryk­ket crimewave er et inn­ar­bei­det be­grep i kri­mi­no­lo­gi­en. Dess­uten min­ner han om at VG len­ge har vært kri­tisk til po­li­ti­et når det gjel­der res­surs­bruk og be­man­ning i ga­te­ne. «Bøl­ge­skvulp» Det har vært til­løp til frå­de i høs­tens fris­ke rans­ bølgedebatt. I sin me­die­kom­men­tar «Bøl­ge­ skvulp i ho­ved­sta­den» 23. no­vem­ber nær­mest lat­ter­lig­gjor­de Stav­an­ger Af­ten­blads Sven Egil Om­dal me­die­nes ster­ke fo­kus på rans­til­fel­le­ne i Oslo. «Rans­bøl­gen i Oslo har det til fel­les med and­re krim­bøl­ger at den er en fik­sjon, el­ler i vers­te fall en til­fel­dig og for­bi­gå­en­de opp­hop­ ning av sterkt uøns­ket at­ferd», skrev Om­dal. Et­ter hans opp­fat­ning er det tre P-er som van­lig­vis får sli­ke bøl­ger til å rul­le: Pres­se, po­li­ ti og po­li­ti­ke­re. – Ba­ga­tel­li­se­ring VG slo til­ba­ke på le­der­plass 26. no­vem­ber:

«Man skal vir­ke­lig kun­ne vel­dig lite om po­li­ti, krim­jour­na­lis­tikk el­ler norsk kri­mi­nal­po­li­tikk for å tro på på­stan­den om at Oslo-po­li­ti­et øns­ ker å frem­stil­le rans­tal­le­ne som høy­ere enn de er. Da er det nok stør­re grunn til å reg­ne med at po­li­ti­et er til­freds med Om­dal og en­kel­te and­ res bi­drag til å ba­ga­tel­li­se­re pro­ble­met.» Jo­han­sen pe­ker på at po­li­ti­et har for­søkt å set­te på brem­sen i sin pre­sen­ta­sjon av kri­mi­ na­li­tets­ut­vik­lin­gen. Et­ter den så­kal­te vold­tekts­ bøl­gen for et par år si­den gikk po­li­ti­et ut, blant an­net i Jour­na­lis­ten, og ad­var­te om at over­dre­ ven bruk av den­ne ty­pen be­gre­per fø­rer til at folk blir unø­dig skremt og at fle­re le­ve­rer inn an­mel­del­ser som vi­ser seg ikke å være re­el­le. Ny­hets­sak Giæ­ver er uenig i at VG har over­dra­ma­ti­sert dek­nin­gen av an­tall ran i Oslo. Han pe­ker på at det var en til­sy­ne­la­ten­de vold­som opp­gang i sep­tem­ber og ok­to­ber, noe han me­ner er en opp­lagt ny­hets­sak. – Da er ikke rans­tal­le­ne fer­dig ana­ly­sert og be­hand­let av fors­ke­re. Det hand­ler om ran som er rap­por­tert der og da. Po­li­ti­et øns­ker ikke fo­kus på rans­bøl­ge, for det vil jo si at de ikke gjør job­ben sin godt nok. Jeg me­ner at de som har prøvd å ba­ga­tel­li­se­re den­ne rans­bøl­ gen lø­per po­li­ti­ets ærend. Også vår nye jus­tis­ mi­nis­ter har be­gynt å snak­ke om den «så­kal­ te» rans­bøl­gen. For et halvt år si­den had­de han nok hop­pet på den. Del av æren – Men hvor­for ikke VG vil­lig til å ta selv­kri­tikk når det vi­ser seg at tal­le­ne, slik som nå, ikke fort­set­ter å vok­se? – At tal­le­ne ikke fort­set­ter å vok­se skyl­des jo at po­li­ti­et er tvun­get til å gå inn med vold­som­ me res­sur­ser. VG tar gjer­ne litt av æren for det. På tam­pen av in­ter­vju­et er det åpen­bart at Jo­han­sen og Giæ­ver ikke kom­mer til å fin­ ne en fel­les bøl­ge­leng­de i den­ne sa­ken. Det de­mon­stre­rer VG-kom­men­ta­to­ren ved å hev­de at nor­ske kri­mi­no­lo­ger tra­di­sjo­nelt er opp­tatt av å for­kla­re over­gri­pe­rens po­si­sjon. – Of­re­ne er mind­re in­ter­es­san­te, vir­ker det som. Folk som Jo­han­sen og Sven Egil Om­dal øns­ker å ba­ga­tel­li­se­re. Fak­tum er at det til­sy­ ne­la­ten­de var fle­re – og nye ty­per – ran i høst. De fles­te ra­ne­ne i Oslo skjer i for­bin­del­se med hel­ge­fyl­la. Nå var det fle­re ran som skjed­de til and­re ti­der og uten­for by­kjer­nen. Det var opp­ sikts­vek­ken­de. Jour­na­lis­tisk me­to­de er da å gå inn og fin­ne ut hva som skjer, snak­ke med


Bøl­gen som la seg I no­vem­ber sat­te po­li­ti­et i verk en rek­ke til­tak, blant an­net en egen rans­grup­pe, i kam­pen mot per­son­ran i Oslo. Det­te så ut til å gi ras­ ke re­sul­ta­ter. 91 ran ble an­meldt i Oslo i no­vem­ber, vi­ser tall fra Oslo po­li­ti­dis­trikt. Det var 29 fær­ re enn må­ne­den før. I sep­tem­ber og ok­to­ber sam­let ble det an­meldt 223 ran el­ler rans­ for­søk. Et­ter årets før­s­te el­le­ve må­ne­der var det en øk­ning på 14,5 pro­sent sammenliknet med sam­me pe­ri­ode i fjor, da an­tall rans­til­fel­ ler imid­ler­tid var la­ve­re enn åre­ne før. Ved sis­te må­neds­skif­te lå 2013 an til å ende med om­trent sam­me an­tall rans­an­mel­ del­ser i Oslo som i 2010 og 2011, det vil si rett i un­der­kant av 1.000. I 2012 var an­tal­let 874. – Det ser alt­så ut til at det ikke var noen bøl­ge i år, men hel­ler en bøl­ge­dal i fjor, skrev en la­ko­nisk Sven Egil Om­dal på Face­book da de nye tal­le­ne ble lagt fram. Kom­men­ta­to­ren i Stav­an­ger Af­ten­blad had­de en ukes tid tid­li­ge­re kri­ti­sert me­di­ene for kri­se­mak­si­me­ring og feil bruk av be­gre­per som «rans­bøl­ge» om ut­vik­lin­gen i høst (se ho­ved­sa­ken).

«Jeg me­ner at de som har prøvd å ba­ga­ tel­li­se­re den­ne rans­bøl­ gen lø­per po­li­ti­ets ærend.» VG-kom­men­ta­tor An­ders Giæ­ver

Ransbølge(n) 2013

1872

2012

193

2011

74

2010

287

2009

582

2013 UENIGE: Det ligger et opprørt hav mellom standpunktene til VGs Anders Giæver og kriminolog Nicolay Borchgrevink Johansen. Begge uttaler seg på egne vegne, og ikke som talspersoner for sine arbeidsgivere. FOTO: KATHRINE GEARD

dem som fak­tisk er blitt ra­net og med de­res på­rø­ren­de. Man kan gjer­ne kal­le det dra­ma­ti­ se­ring, men det er slik ny­hets­jour­na­lis­tik­ken all­tid har fun­gert. Aka­de­mia vs. VG Jo­han­sen li­ker slett ikke det han hø­rer. – Er det blitt VGs måte å for­hol­de seg til kri­ tikk på at man au­to­ma­tisk går i for­svars­po­si­ sjon og la­ger de sto­re bil­de­ne av aka­de­mia mot

VG? Da går vi glipp av det det­te hand­ler om. Der­med er kri­mi­no­lo­gen er til­ba­ke til ut­gangs­punk­tet for sam­ta­len. – Det er godt mu­lig at dere i VG vet bed­re enn meg hvil­ke nye ret­nin­ger ra­ne­ne i Oslo har tatt. Det kan være fle­re in­ter­es­san­te ting der enn jeg er klar over. Mitt pro­blem er ikke at det blir po­eng­tert. Pro­ble­met opp­står når si­tua­ sjo­nen haus­ses opp til så sto­re di­men­sjo­ner som i høst.

Papir

Nett

Aftenposten

51

104*

VG

15

37

Dagbladet

14

41

* Inkluderer Osloby

Ta­bel­len vi­ser an­tall gan­ger ut­tryk­ke­ne «Rans­bøl­ge» og «Rans­bøl­gen» er brukt i nor­ske me­di­er. To­tal­tal­let for 2013 er opp­da­tert per 6. de­sem­ber. Kilde: Retriever 13. DESEMBER 2013

journalisten

5


Ak­tu­elt

Sve­ri­ge får ny dags­avis Pa­pir­avi­sas død er opp­lest og ved­tatt. Det for­hind­rer ikke sven­ske ETC fra å star­te en ny dags­avis i ja­nu­ar. AV LEIF GJERSTAD

re­dak­tør: An­dre­as Gus­ tavs­son lo­ver en mot­vekt til den do­mi­ne­ren­de bor­ ger­li­ge pres­sen i Sve­ri­ge med den nye dags­avi­sen ETC. Foto: ETC

Man­dag 13. ja­nu­ar kom­mer al­ler før­s­te ut­ga­ve av den riks­dek­ken­de pa­pir­avi­sa Dagstidningen ETC. Fem da­ger i uka (man­dag-fre­dag) skal den selv­er­klær­te venstresideavisa brin­ge et «an­net per­spek­tiv» på ny­he­te­ne enn det den do­mi­ne­ren­de bor­ger­li­ge pres­sen i dag ser­ve­rer de sven­ske le­ser­ne, lo­ver sjef­re­dak­tør An­dre­as Gus­tavs­son. – Det er en kraf­tig bor­ger­lig slag­si­de i svensk me­dia, både på le­der­plass og i valg og vink­ling av ny­hets­sa­ker. Men det er 2,5 mil­li­ oner sven­sker som stem­mer rødt el­ler grønt, så vi er ikke i tvil om at det kan være både be­hov og plass for en avis på venst­re­si­den. Ikke minst i et valg­år som Sve­ri­ge får i 2014. Dess­uten, Dan­mark har In­for­ma­tion, Nor­ ge har Klas­se­kam­pen. Mens Sve­ri­ge ikke har noen. Før ETC. Ikke så dris­tig Å sat­se på ny­hets­avis er en sak, å sat­se på pa­pir i 2014 noe helt an­net. ETC-förlaget me­ner li­ke­ vel ikke at det er så dris­tig som man­ge kom­ men­ta­to­rer har gitt ut­trykk for. An­dre­as Gus­ tavs­son på­pe­ker at ETC al­le­re­de i dag dri­ver åtte, ukent­li­ge ETC-lo­kal­avi­ser rundt om i Sve­ ri­ge, med et sam­let opp­lag på 20.000.

6 journalisten 13. DESEMBER 2013

– De før­st­ e av dis­se har vi dre­vet si­den 2005, og vi tror den nye, riks­dek­ken­de dags­ avi­sa vil kun­ne by på et pro­dukt med så stor ver­di at noen av le­ser­ne av våre lo­ka­le uke­avi­ ser også vil ha dags­avi­sa, sam­ti­dig som den vil re­krut­te­re en del helt nye abon­nen­ter uten avis i dag. Opp­rin­ne­lig var tan­ken at de lo­ka­le ETCavi­se­ne skul­le ut­gjø­re grunn­stam­men i den nye dags­avi­sa, ved at lo­kal­avi­se­ne skul­le ha an­svar for hver sin uke­dag, men med det na­sjo­na­le per­spek­tiv som et over­bygg mel­lom de uli­ke da­ge­ne. 32 si­der Det har ETC nå gått bort fra. De lo­ka­le uke­avi­ se­ne skal be­stå slik de er, mens Dagstidningen ETC får en helt egen re­dak­sjon med 13–14 jour­ na­lis­ter. Av dis­se vil fem være sta­sjo­nert uli­ke ste­der i lan­det, mens res­ten får sin ar­beids­plass i sen­tral­re­dak­sjo­nen i Stock­holm. Dagstidningen ETC skal iføl­ge ETCförlagets ad­mi­ni­stre­ren­de di­rek­tør Jo­han Ehren­berg ha «en bred ny­hets­dek­ning med bred­de­pro­fil» og med fo­kus fram­for alt på in­nen­riks, uten­riks og kul­tur. Avi­sa, som nor­ malt skal være på 32 si­der («noen da­ger mer,

ald­ri mind­re»), vil hver dag også ha et pri­ori­ tert stoff­om­rå­de, slik som mil­jø/kli­ma, ver­den, øko­no­mi og kul­tur. I dag har ETC et na­sjo­nalt uke­ma­ga­sin som sitt flagg­skip. Sjef­re­dak­tør Gus­tavs­son for­tel­ler at også det skal kom­me som før, sam­ti­dig som han tror det på man­ge må­ter vil fun­ge­re som «dagsavisas lør­dags­avis». – Med dags­avis man­dag-fre­dag vil det være na­tur­lig å ut­vik­le uke­ma­ga­si­net i en enda mer dypt­pløy­en­de ma­ga­sin­form. Det er ikke usann­syn­lig at man­ge av Dagstidningen ETCabon­nen­te­ne vil hol­de ETC som hel­ge­avis, men av for­mel­le grun­ner kan vi ikke til­by de to i en pak­ke. Da vil vi bry­te reg­le­ne for pres­ se­støt­te. Gus­tavs­son opp­ly­ser vi­de­re at Dagstid­ ningen ETC har «en gan­ske stor frilanspott» og at de har inn­gått lang­sik­ti­ge kon­trak­ter med fri­lan­se­re rundt om i ver­den, for å sik­re god dek­ning av in­ter­na­sjo­na­le for­hold. Han hol­der også mu­lig­he­te­ne åpne for re­dak­sjo­nelt sam­ ar­beid med søs­ter­avi­ser i and­re land. Slik som Klas­se­kam­pen? – Vi har fak­tisk vært på stu­die­tur til Klas­se­ kam­pen, men da snak­ket vi ikke om re­dak­sjo­ nelt sam­ar­beid. Men hvor­for ikke? Nor­dis­ke


NÖJE

S.27

Bron – så sk a nästa säsong chocka alla

INTERVJU

DAGENS ETC MÅNDAG 13 JAN

UARI 2014

avi­ser er ofte bra på USA, men dår­li­ge på sine nær­mes­te na­bo­land. Og slik tren­ger det jo ikke være. Kro­ne­rul­ling og for­hånds­ver­ving Fi­nan­sie­rin­gen av det før­s­te året med Dags­ tidningen ETC skal være sik­ret gjen­nom god, gam­mel­dags kro­ne­rul­ling. Og ikke minst ver­ ve­kam­pan­jer av abon­nen­ter, for ETC-förlaget har som prin­sipp å ikke star­te nye bla­der før an­tall abon­nen­ter er så høyt at de fø­ler seg sik­re på at sat­sin­gen går rundt. Da ETC-förlaget be­stem­te seg for å star­te dags­avis, vis­te de­res egne kal­ky­ler at de treng­te 3000 abon­nen­ter og seks mil­li­oner kro­ner i kas­sa før opp­start. En må­ned før D-da­gen er de «om­trent der», hev­der Gus­tavs­son. – Ved må­neds­skif­tet no­vem­ber/de­sem­ber had­de 3000 teg­net abon­ne­ment, og vi had­de fått inn 5,6 mil­li­oner kro­ner. For tida får vi inn rundt 70–80 nye abon­nen­ter hver dag, så jeg tror det er rea­lis­tisk med rundt 4000 be­ta­len­ de abon­nen­ter ved opp­start, sier Gus­tavs­son. Han for­tel­ler at ETC har bud­sjet­tert med et gjen­nom­snitt­lig opp­lag på 5.000 i 2014, men at han har håp om – og også tro på – at de på

sikt kan nå 10.000, der­som «vi bare lyk­kes med å le­ve­re det vi har pla­ner om». – Kla­rer vi det, går avi­sa, med hjelp av pres­se­støt­te, rundt uten an­non­se­inn­ tek­ter. Selv om det er pa­pir­avi­ sen som er den sto­re ETCny­he­ten, på­pe­ker Gus­ tavs­son at papirsatsinga går hånd i hånd med en ut­vi­det sat­sing på nett. – Selv om vi har dag­ li­ge ny­hets­opp­da­te­rin­ ger på net­tet, kret­ser mye rundt uke­ma­ga­ si­net ETC. Når na­vet i pro­duk­sjo­nen nå blir dags­avis, vil det na­tur­ lig nok også re­sul­te­re i et høy­ere tem­po og stør­re nyhetsflyt på net­tet. Vi rus­ter opp og blir mer ak­ti­ve på alle platt­for­mer.

S.10-15

Löfven om året som ka n förändra all t

SverigeS OP

POSiTiONeL

SNABBA TIP S

LA dAgSTidN

PÅ HUR DU

iNg

ENKELT KA

Pris: 20 kr www .etc.se

N GÖRA ST

SÅ KAN DU RÄDDA KLIMATET Grönare mat , smartare re sor och

fiffigare pry lar

MARIA SVELAND ”Ingen skulle prata om Guillous ringar unde r ögonen.” S.26

OR SKILLN AD

– vi guidar

dig rätt!

S.23-25

Dum­my: Den nye dags­avi­sen ETC kom­ mer med sin før­s­te ut­ga­ ve i ja­nu­ar 2014. Ill.: fak­ si­mi­le

Av­ly­ser pa­pir­dø­den

Ta et masterkurs i journalistikk ved HiOA til våren!

– Alle som sier at pa­pi­ret er fer­dig, ly­ver. Det vi ser i dag er an­non­se­kri­se, ikke avis­kri­se, sier Jo­han Ehren­berg.

Våren 2014 tilbyr Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) to kurs som er åpne for andre enn interne studenter. Kursene er på engelsk og passer godt som etterutdanning og faglig inspirasjon. Eksamensarbeider kan leveres på norsk. Gender, media and journalism in transition Kurset byr på nyere perspektiver på kjønnsforskning, makt, seksualitet og legning. Hvordan representeres kjønn i dagens medier? Hvordan spiller kjønn sammen med andre faktorer som etnisitet, klasse og alder? Hvilke normalitetsoppfatninger dominerer nyheter og underholdning? Kurset tar sikte på å lage en publikasjon for å oppdatere forskningen på dette feltet.

Foto: ETC

I mer enn 30 år har Ehren­berg (56) vært en mar­kant fi­gur i svensk me­dia, plas­sert litt uten­for main­stream på venst­re­si­den. I 1978 star­tet han sin før­s­te ut­ga­ve av bla­det ETC, som til tross for at det har vak­let noen gan­ger, sta­dig le­ver. I dag dess­uten til­sy­ne­la­ten­de i bed­re form enn på svært len­ge. Og nå star­ter me­die­pro­fi­len og for­lags­sje­ fen alt­så dags­avis. – Det har vært drøm­men hele tida, men det er først nå tida er mo­den for det. For­di ETC-förlaget nå er blitt stort nok til å kla­re et slikt løft, for­kla­rer Ehren­berg og vi­ser til at ETC-pa­ra­ply­en al­le­re­de om­fat­ter fle­re ukent­li­ ge lo­kal­avi­ser. At ti­me­glas­set for pa­pir­avi­sa er i ferd med å ren­ne ut, på­står han er bare tull. – Se deg rundt og du vil in­ter­na­sjo­nalt se at nes­ten samt­li­ge di­gi­ta­le avi­ser/bla­der med suk­sess byg­ger på pa­pir i bunn. Det er sam­ spil­let pa­pir og nett som er den bes­te ga­ran­ ti­en for nett­suk­sess, og folk er fort­satt vil­lig til å be­ta­le for pa­pir­pro­duk­ter. Det er der­for ikke pa­pi­ret, men an­non­se­svik­ten som har skapt pro­ble­mer for så man­ge, hev­der Ehren­berg. Og på­pe­ker sam­ti­dig at i den for­stand er ETC «hel­di­ge».

– Vi har en god base i våre abon­ne­ments­ ba­ser­te pa­pir­pro­duk­ter, mens vi er gan­ske fat­ti­ge på an­non­ser. Opp- og ned­gang i an­non­se­mar­ke­det be­tyr der­for ikke så mye for oss, noe som også gjør det let­te­re for oss å lage sik­re og tro­ver­di­ge kal­ky­ler rundt nye sat­sin­ger.

Science and the Media Vitenskap får stadig større innflytelse i samfunnet. Men journalistikk som tar for seg forskning og vitenskap er fremdeles lite kritisk. Masterkurset Science and the Media ønsker å stimulere til en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap og en mer undersøkende journalistikk overfor forskningsfeltet enn det som har vært vanlig. For mer informasjon, se ‘emner våren 2014’ for master i journalistikk, www.hioa.no. Kontakt elisabeth.eide@hioa.no eller kristin.orgeret@hioa.no (Gender, media and journalism) og harald.hornmoen@hioa.no (Science and the media).

13. DESEMBER 2013

journalisten

7


Over­na­tur­lig

På jobb med de spi­ri­tu­el­le Hvor­dan skal me­di­ene for­hol­de seg til men­nes­ker som hev­der de snak­ker med dyr el­ler døde men­nes­ker? AV GLENN SLY­DAL JO­HAN­SEN

– Det set­ter jeg stor pris på. En mid­del­ald­ren­de kvin­ne hiks­ter fram or­de­ne. Hun er nett­opp for­talt at en slekt­ning som døde av kreft øns­ker å si unn­skyld for at «ting ikke var så lett på slut­ten».

Ing­vild Sæ­lid Gil­hus

Opp­skrifts­mes­sig Det er to kvin­ner som be­skri­ver seg selv som me­di­um og sier de snak­ker med døde men­nes­ ker som for­mid­ler bud­ska­pet. Se­an­sen skjer fra sce­nen i den lysegrønnmalte fest­sa­len på Bol­te­ løk­ka sko­le. Det er kom­met rundt 60 kvin­ner og ni menn til ju­le­av­slut­nin­gen i Norsk Spi­ri­ tua­list For­en­ing. Med unn­tak av noen få rundt 20-åre­ne er de fles­te godt voks­ne. Ak­ku­rat som øyen­vit­ne­skild­rin­gen som Stav­an­ger Af­ten­blad-jour­na­list Jan Zahl i høst ga fra show­et til «syn­ske» Lisa Wil­li­ams, er det noen bom før jak­ten på den éne «ut­valg­te» opp­skrifts­mes­sig lan­des med et bud­skap fra den «døde». – Jeg ser en ra­cer­bil og en høy, slank mann, sier «me­di­et». Først er det in­gen som rek­ker opp hån­den for å sig­na­li­se­re at be­skri­vel­sen pas­ser for et av­dødt fa­mi­lie­med­lem, en slekt­ning el­ler venn. Men et­ter litt pin­lig still­het mel­der det seg på en mann som har sun­ket ned i en stol ba­kerst i lo­ka­let. – Da job­ber jeg vi­de­re med deg! ly­der det fra sce­nen. – Bi­len har hvel­vet rundt. – Nei, det kan jeg ikke skjøn­ne. «Me­di­et» tar et skritt til­ba­ke. – Det gikk hardt for seg. – Det sier seg selv, sier manns­stem­men. På scenen in­vi­te­res kol­le­ga­en inn i «sam­ta­ len». Man­nen i pub­li­kum sier at sjå­fø­ren var en venn av ved­kom­men­de da det fis­kes et­ter re­la­sjo­nen til av­dø­de. – Han vil min­ne deg om de gode ti­de­ne. Vi av­slut­ter der. Husk hvor moro dere had­de det sam­men, kon­klu­de­res det fra sce­nen.

8 journalisten 13. DESEMBER 2013

Ny­re­li­gi­øsi­tet i me­di­ene Et søk i me­die­ar­ki­vet Atekst blant me­di­er som har de før­s­te søk­ba­re ar­tik­le­ne i 2004 el­ler tid­ li­ge­re, vi­ser en jevn vekst i om­ta­len av fe­no­ me­ner som «klar­syn­te», «syn­ske» og «hea­ler» si­den 1980. Fra 2006 til 2007 dob­les den sam­ le­de bru­ken av «synsk» og «klar­synt» fra 116 om­ta­ler til 237. Det var i 2007 prin­ses­se Mär­tha Loui­se opp­ret­tet sin engleskole sam­men med en ven­nin­ne. Året et­ter kom for­fat­ter In­gar Slet­ten Kol­ lens bok «Snå­sa­man­nen» om Jor­alf Gjerstads så­kal­te var­me hen­der. Si­den det har me­die­om­ ta­len av de nevn­te fe­no­me­ne­ne holdt seg på et høy­ere nivå enn tid­li­ge­re år, men har dalt noe igjen de sis­te to åre­ne. Re­li­gi­ons­his­to­ri­ker Ing­vild Sæ­lid Gil­hus ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen sier den mo­der­ne ny­re­li­gi­øsi­te­ten har vokst fram jevnt og trutt si­den 1960-tal­let, men skutt fart si­den 1990åre­ne. – Til tross for at til­hø­rig­he­ten til fol­ke­kir­ken fort­satt er stor, er det re­li­gi­øse mo­no­po­let med stats­kir­ken som autoritetsinstitusjon svek­ket. Du kan mene and­re ting enn kir­ken, sier Gil­ hus. Hun me­ner me­di­ene i sterk grad har bi­dratt til frem­veks­ten. – For 30 el­ler 50 år si­den had­de de re­li­gi­øse in­sti­tu­sjo­ne­ne kon­trol­len. Det er ra­dio­guds­ tje­nes­ter, og fort­satt fjern­syns­guds­tje­nes­ter. Men pro­gram­mer som «Ån­de­nes makt» og «Den 6. sans» har fle­re se­ere. De er re­li­gi­øse pro­gram­mer som egent­lig ikke har et re­li­gi­øst ut­gangs­punkt. Hoff­or­gan Pro­fes­so­ren me­ner også man­nen fra Snå­sa har hatt stor be­tyd­ning for fol­ke­lig re­li­gi­øsi­tet, men un­der­stre­ker at han står in­nen­for stats­kir­kens kris­ten­dom. I en mas­ter­opp­ga­ve fra Uni­ver­si­te­tet i Oslo skri­ver Kareen Iver­sen at Gjer­stad er et eks­em­pel på at så­kal­te klo­ke selv kan 


SPI­RI­TUA­LIS­ME: De rundt 70 fram­ møt­te har be­talt mel­lom 50 og 100 kro­ner for å få kom­me inn på ju­le­ av­slut­ning i Norsk Spi­ri­tua­list For­en­ ing. Der blir de vit­ ne til at to kvin­ner som be­skri­ver seg selv som me­di­um hev­der døde men­ nes­ker har be­skje­ der til en­kelt­per­so­ ner i sa­len (øverst til venst­re). I en pau­se får de fram­ møt­te mu­lig­het til å bli «be­hand­let» av le­der Tu­rid Dah­len Tof­te (un­ der, til høy­re) i for­en­in­gens hea­ ler­for­bund og and­ re som går rundt med nav­ne­lap­per hvor det står «hea­ ler». Alle foto: Kath­ rine Geard

13. DESEMBER 2013

journalisten

9


Over­na­tur­lig

SKEP­TI­KER: Gun­ nar Tjom­lid gir «bloggdask» på blog­gen Saksynt til jour­na­lis­ter som ikke stil­ler kri­tis­ke spørs­mål til per­so­ ner som hev­der de har over­na­tur­li­ge ev­ner. Foto: Glenn Sly­dal Jo­han­sen

Kjers­ti Lø­ken Stav­rum

John Arne Mar­kus­sen

bru­ke me­di­ene til å for­me sin ka­rak­ter i øns­ket ret­ning. Den tid­lig­ste me­die­om­ta­len om Snå­sa­ man­nen skjed­de i for­bin­del­se med hans før­s­te fjern­syns­opp­tre­den på NRK ju­len 1992. Det var VG som un­der pro­gram­om­ta­len be­skrev Gjer­stad som en «hel­bre­der». Si­den den gang er det lo­ka­le Trøn­der-Avi­sa som blant alle kil­ der i Atekst har skre­vet mest om Gjer­stad med sine 148 om­ta­ler. Dag­bla­det er en god num­ mer to med 142 om­ta­ler. VG har 102 om­ta­ler mens Ad­res­se­avi­sen har 90. – Dag­bla­det fun­ge­rer i stor grad som «hoff­ or­gan» for Snå­sa­man­nen og kjø­rer en en­ty­dig po­si­tiv vink­ling. Uan­sett om han har ev­ner el­ler ikke, vil­le det være na­tur­lig om de også åp­net for and­re for­kla­rin­ger. Det sier me­die­vi­ter og for­fat­ter av boka KonspiraNorge John Fær­seth. Se­nest fre­dag for to uker si­den had­de Dag­bla­det som ho­ved­ opp­slag at Gjer­stad «ra­ser mot hea­le­re og bløff­ ma­ke­re». Fær­seth me­ner tab­lo­idens om­ta­le har sam­men­heng med hvil­ket pub­li­kum avi­ sen ret­ter seg mot. – Dag­bla­det skri­ver for et for­holds­vis ungt, kvin­ne­lig pub­li­kum som de nok reg­ner med fore­trek­ker lett stoff, sier Fær­seth. Ba­lan­se Sjef­re­dak­tør John Arne Mar­kus­sen sier Dag­bla­ det står sterkt blant kvin­ner, men at le­sin­gen er jevnt for­delt mel­lom kjøn­ne­ne. Han for­kla­rer dek­nin­gen med at det er stor in­ter­es­se for fe­no­ me­net. – Vi mer­ker åpen­bart at det har ap­pell. Fe­no­me­net står sterkt i Nor­ge, sier Mar­kus­sen, som også vi­ser til TV­Nor­ge-se­ri­en «Ån­de­nes Makt», som star­ter inn­spil­lin­gen av sin ti­en­de se­song i ja­nu­ar.

10 journalisten 13. DESEMBER 2013

Re­dak­tø­ren er uenig i at Dag­bla­det ikke har grans­ket Gjerstads ev­ner kri­tisk. – Jeg me­ner vi har hatt en ba­lan­sert dek­ ning. Snå­sa­man­nen har stor ap­pell, men Dag­bla­dets re­dak­sjo­nel­le lin­je er til de gra­ der for­ank­ret i det ra­sjo­nel­le. Du fin­ner for eks­em­pel ikke ho­ro­skop hos oss. I til­legg til tab­lo­ide­ne trek­ker Fær­seth fram lo­kal­avi­ser som eks­po­nen­ter for al­ter­ na­ti­ve be­hand­lings­for­mer, syn­ske, dy­re­tol­ ker og over­na­tur­li­ge fe­no­me­ner. Dy­re­tolk og jor­ding Noen eks­emp­ler. En grup­pe som kal­te seg Nor­we­gi­an Ghost Hunters fikk litt opp­ merk­som­het for noen år si­den for å ryk­ke ut til hus det angivelig spøk­te i. De selv­ er­klær­te et­ter­fors­ker­ne be­kref­tet fle­re gan­ger at det skjed­de mer enn hva som kun­ne for­kla­res. «– Ja, her spø­ker det» for­tal­te Fredriksstad Blad 31. mars 2011. Fle­re me­di­er fulg­te imid­ler­tid opp, da­to­ en 1. ap­ril vel å mer­ke. Et an­net fe­no­men som vek­ker me­die­in­ter­es­se er men­nes­ker som kan snak­ke med dyr. I au­gust ble en dy­re­ tolk pre­sen­tert som en del av en se­rie om grün­de­re på nett­si­den til Moss Avis. – Zara vet at dere els­ker hen­ne, hun vet også at dere ikke har pla­ner om å ut­vi­de fa­mi­li­en med det før­s­te, for­tel­ler tol­ken til eie­ren. Sist­nevn­te er også jour­na­list i Moss Avis. En sam­ta­le tar mel­lom en og to ti­mer, og kos­ter 700 kro­ner. Den kan også skje på av­stand, iføl­ge dy­re­tol­ kens nett­sted. Moss-avis.no NRK Øst­fold for­tal­te i fjor om 28.8.2013


fe­no­me­net «jor­ding» som hand­ler om på gå bar­beint på vå­ren. Tv-ka­na­len had­de in­ter­vju­et to per­so­ner som kun­ne for­tel­le at man­ge av ves­tens syk­dom­mer de sis­te 50 åra er kom­met for­di vi har mis­tet den fy­sis­ke kon­tak­ten med jor­da. For­uten en gra­tis e-bok om fe­no­me­net sel­ger be­drif­ten de to står bak pro­duk­ter som «jordingslaken» og «jordingsmatte», for hen­ holds­vis 1.790 og 490 kro­ner. At de nevn­te eks­emp­le­ne er fra Øst­fold, er en til­fel­dig­het. Vi­ten­ska­pe­li­ge for­kla­rin­ger Ver­ken John Fær­seth el­ler Gun­nar Tjom­lid, som står bak blog­gen Saksynt, me­ner sli­ke sa­ker over­ho­det ikke for­tje­ner me­die­om­ta­le. Men beg­ge et­ter­spør mer kri­tisk jour­na­li­stikk på fel­tet. Fær­seth me­ner det er den sam­le­de po­si­ti­ve dek­nin­gen av alternativfeltet som er pro­ble­ma­tisk. – Jeg sav­ner and­re inn­falls­vink­ler, men det er lite av det. Hea­le­re får stort sett po­si­tiv dek­ ning, sier Fær­seth og leg­ger til at når det gis plass til kri­tis­ke stem­mer kom­mer dis­se stort sett fra kir­ke­lig hold og fo­ku­se­rer på at noe er i strid med kir­kens lære, og ikke fra vi­ten­ska­ pen. Han me­ner fe­no­me­ne­ne lett slip­per til på re­dak­sjo­nell plass for­di det er et­ter­spør­sel et­ter dem, og for­di de er enk­le å skri­ve om. – Skal du skri­ve skep­tisk ten­ker man­ge jour­na­lis­ter at det­te blir tørt og van­ske­lig. Man må for eks­em­pel for­kla­re hvor­for hjer­nen fun­ge­rer som den gjør, som at den le­ter et­ter mønst­re. Jeg tror også man­ge jour­na­lis­ter er usik­re på hvor de skal hen­ven­de seg, sier Fær­ seth. – Hva må me­di­ene gjø­re? – Snakk med fors­ke­re og ha med vi­ten­ ska­pe­li­ge for­kla­rin­ger. Spør hvor­for vi tror på fe­no­me­ner som at hea­ling fun­ge­rer. Folk li­ker po­pu­lær­vi­ten­skap. Bare se på «Fol­ke­opp­lys­ nin­gen». Unn­gå fantasisaken Tjom­lid er mest opp­tatt av at jour­na­lis­ter må bli flin­ke­re til å bru­ke her­me­tegn rundt be­skri­ vel­ser som hea­ler el­ler klar­synt. El­ler om­ta­le dem som selv­er­klær­te. Blog­ge­ren me­ner jour­ na­lis­te­ne også må in­klu­de­re kri­tis­ke spørs­mål i ar­tik­le­ne. – Samtidig er det to­delt. Jour­na­lis­te­ne bør stil­le seg tre spørs­mål for å fin­ne ut om det er verdt å skri­ve om sa­ken, sier Tjom­lid, som også er ak­tu­ell med boka «Pla­ce­bo­ef­fek­ten». Spørs­må­le­ne han vi­ser til ble om­talt i et blogg­inn­legg un­der tit­te­len «Vær voksenplakaten», som også ble gjen­gitt på Journalisten.no. De tre spørs­må­le­ne er: 1) Hø­res det for godt ut til å være sant? 2) Bry­ter hen­del­sen/på­stan­den med na­tur­ lo­ve­ne? Der­som sva­ret på beg­ge dis­se spørs­må­le­ ne er «ja», me­ner Tjom­lid sann­syn­lig­he­ten

ALTERNATIVPRESSE: Me­die­vi­ter og for­fat­ter av boka KonspiraNorge, John Fær­seth, me­ner det lig­ger et stort pub­li­kums­po­ten­si­al i å for­kla­re det ufor­klar­li­ge. Her blar han i alternativbladet Me­di­um, som be­skri­ver seg selv som «ma­ga­si­net for inn­sikt og ut­sikt» og som «in­spi­ra­sjons­kil­den for kropp og sjel». Bladet kom­ mer 11 gan­ger i året i 12.000 eks­em­pla­rer. Kon­kur­ren­ten Vi­sjon lig­ger på bor­det. Foto: Glenn Sly­dal Jo­han­sen

er 99,9 pro­sent for at det er det han kal­ler en fantasisak. Han er­kjen­ner li­ke­vel at det skjer ba­ne­bry­ten­de ting som gjør at be­vis må un­der­ sø­kes. Der­for spør han til slutt: 3) Fin­nes det so­li­de be­vis? Der­som du som jour­na­list bry­ter med «pla­ ka­ten» ri­si­ke­rer du å bli om­talt i det Tjom­lid kal­ler «Pres­sens pa­ra­nor­ma­le skam­me­krok» på blog­gen med rundt 250.000 uni­ke be­sø­ ken­de i må­ne­den. – Jeg var lei og be­gyn­te med «bloggdasking» av jour­na­lis­ter som gjor­de en dår­lig jobb. Po­en­get var ikke å hen­ge ut jour­na­lis­te­ne.

Skam­me­kro­ken unn­går du alt­så ved å føl­ge rå­de­ne over. Har yt­rings­fri­het Hel­ler ikke ge­ne­ral­sek­re­tær Kjers­ti Lø­ken Stav­ rum i Norsk Pres­se­for­bund ser noen grunn til at me­di­ene skal la være å om­ta­le fe­no­me­ner, selv om de ikke kan for­kla­res vi­ten­ska­pe­lig. Hun syns det bare skul­le mang­le at me­di­ene om­ta­ler fe­no­me­ner som man­ge men­nes­ker er opp­tatt av. Li­ke­vel øns­ ker også hun seg mer un­der­sø­ken­de jour­na­li­stikk på dy­re­tol­ke­re og and­re som på­be­ro­per seg spe­si­el­le ev­ner.  13. DESEMBER 2013

journalisten

11


Over­na­tur­lig Arkivanalyse - Journalisten

Uttak 04.12.2013 Kilde: Retriever

Dekning over tid

Arkivanalyse - Journalisten

Uttak 04.12.2013 Kilde: Retriever

Dekning over tid

Profiler

01.01.1980 - 04.12.2013

synsk klarsynt healer

Søk synsk klarsynt healer Totalt

01.01.1980 - 30.11.2013 01.01.1980 - 30.11.2013

1980

1981

1982

2 2 0 4

Søk synsk klarsynt healer Totalt

1988

Søk synsk

1995

1983

7 0 0 7 1989 20 7 2 29 1996

1997

1998

13 9 3 25

1993 37 15 30 82

1999 41

1987

20 12 0 32

1992 25 11 15 51

50

1986

12 5 1 18

1991 21 8 11 40

55

1985

10 3 0 13

1990 10 12 6 28

28

1984

11 3 1 15

1994 38 23 21 82

2000 53

18 9 1 28

39 21 49 109

KLAGER: Leder André Kirsebom i Norsk Spiritualist Forening klagde NRK inn for navnevalget på skepsisserien «Folkeopplysningen». Men han mener han aldri kan få for mye presseomtale. Foto: Kathrine Geard

2001 65

72

Side 1 av 2

Profiler

ME­snåsamann* DIE­OM­TA­LE: Tall fra me­die­ar­ki­vet Atekst vi­ser01.01.1980 øverst- 30.11.2013 at bru­ken av ord som «synsk», «klar­synt» og «hea­ler» har vokst jevnt fra 1980 tal­let fram til 2007. Da eks­plo­de­rer bru­ken av Søk 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 «synsk». To år se­ året et­ter snåsamann* 0 ne­re 0bru­kes 0 «hea­ 0ler» mest, 0 1 1 at en0 0 0 1 0 bokTotalt om Snå­sa­m0an­nen0 er lan­0sert. Un­ der må­ les 1bru­ken av «snåsamann*» i sam­ pe­ri­ode. die­om­1992 ta­len eks­ de­rer i 2009 Søk 1988 me 1989 1990 Me­1991 1993 plo­1994 0 0 0 0 2 0 0 og faltsnåsamann* fra 730 om­ t a­ l er til 170 i fjor. Kil­de: Retriever Totalt 0 0 0 0 2 0 0 Søk 1995 snåsamann* Totalt

1996

d · onSdag 4. September Stavanger aftenbla

0 0

2013

Kultur

1997 0 0

1998 0 0

0 0

Søk 2002 2003 2004 2005 tisme snåsamann*Stavanger0konserthus 0 Spiri 0 Totalt

0

0

1999

0

2000 0 0

0 0

31

· Epost: kultur@aftenbladet.no Leder: Kine Hult · Tlf. 05150

2006 0 0

2001

2007 0 0

0 0

2008 0 0

185 185

Side 1 av 2

med lisa Williams «snakka 800 dei døde» framfor rundt levande i stavanger konserthus. Foto: Lars Idar Waage

Dødsshowet

ikkje trur ein ting er oss som problekva med dermed trampa inn i ein som har på Williams’ evner. Men privat og seg: Opp med handa alle dei på , litt sånn matikk og tematikk så dei 799 andre i salen. Trur for meg med miniskjørt brukt sminke, til noko å der for å bilde eg ei mor som har vanskeleg at han ikkje har alle som henne? Eller sit dei bare swingin’ 60s? Veit du kva 800 tildømes. Opp med handa gjera i ein konsertsal med ne av denne sjelemed underhald Opp bli sine. snakkar om? og snufsar liknar på foreldra litt det ikkje skodarar. Mange sit og lege grafsinga, som om Monica tenkjer lenge. Ristar damer som har arva rørte. Eg alle handa ? tydelegvis er og menneske nå, gret handla om verkelege på hovudet. Seier til slutt: smykke frå mor si. er bare kvalm av ubehag. måtte – Eg hugsar ikkje. eventuelt å Og til deg som som sat i Så held Williams fram med meneg trur mange av dei – Mor di sminka seg? mot eitt lura på kva bodskap døde mottabomma og leita seg fram . Skal konserthussalen var svært – Ja. neske har til sine nærmaste då «syn». Eg trur eller anna. Williams’ dette: for det er kelege – Du malte neglene hennar slags ein tru Lisa Williams , sårbare t? – Eg ser eit smykke, ein det bra. her var mange sørgjande ho var sjuk, på sjukehuse eg snakDøden gjekk fint. Dei har behov medaljong. Veit du kva Men mest og gode menneske med – Ja. Dei sender sin kjærleik. Mange kar om? av klede, for trøyst, for å bli sett. – Har du ringen hennar? har rin- av alt er dei opptekne med ei tru, – Nei. og som lever med eit håp, – Ja. Eller, nei: Søster mi smykke, flekkar på vindauget på meg – Bur du med mor di? kanskje til og med ei overtydingi gane hennar. Men eg har rot på rommet. koma å Nei. – råd vera må Jan Zahl det at om skoa hennar. medaldøde. – Det er noko med den harmjan.zahl@aftenbladet.no kontakt med sine kjære – Og dei glinsar? det. Har alt Dette er relativt jongen. Mor di vil skjøna nok følt – Eh. Nei. å skriva? lause greier. Eg ville rett nok, du nokon gong tenkt på betalt i Kjenner Du Dette sterkt – Er du sjukepleiar? meg snytt om eg hadde eg for to timar – Skriva? Kva då? betaler du 600 kroner – Nei. (tenkepause) Men dommar og fekk så dårleg dyre – Ei bok? det som med tvilsam gjetting. Kanskje tenkte på å bli det. valuta for pengane. Men av dei va seier det om oss på. – Nei. meg kjøper du med deg nokre – Ja, det var det ho tenkte på å gjer at denne kvelden fyller at 800 sindige ro– Har nokon andre tenkt esigna armbanda frå handlar Williams-d Har du katt? ubehag, betaler stigande ar med til galending skriva ei bok? kome standen ute i foajeen. Kanskje – Nei. ikkje om at Williams har 600 kroner kvar for der du – Nei. sog med det rosa bandet – Ho snakkar om ein katt. opp med ein lukrativ forretning frå Staå oppleva «synske» om nofår lasta ned heile showet Monica veit ikkje noko det når konsertidé basert på nesten ingenting, liKe problematisK blir Lisa Williams i Stavanger ning vanger konserthus. kon katt. til ei som fylt alle men når ho lagar underhald er: Eit Ein Williams leitar seg fram hus? Akkurat som ho har For det er altså det dette – Du kjem til å sjå ein katt. sin – ho og show av og med menneske har mista den unge sonen setene alle dei andre stadene Har du ein bror, kjære? Business. katt. show. sårbare. svart mest at sitt seg på sin? som er sitt einaste barn. Det viser besøker på norgesturnéen – Nei. – ein Ein han har omkome i ein brann slik – Kan det vera ein annan? var ei av huse ein ting er når ho bommar, brann Williams seier ikkje Kvifor går Kvinner nevø? Ein annan gut? prosent av «syna» var men at det heller ikkje frå Mo- ho gjorde i 70 for å høyra «synske» passusar lisa Williams (f. 1973) Det kjem ingen respons konserthus. Verre ulukke, kvinne som gutar, sine i Stavanger meininga å ta livet av sonen. som denne, der ei ung mindre nica. Ho veit ikkje om nokon etter at og er det når ho meir eller – Og så står det feil i politirapei dotter. heiter Monica reiser seg og har ho Sjølverklært klarsynt, healar hh punkta seier vonde men dei har side 33. tilfeldig treff kommuniporten, sannsynlegvis på «mediet» Williams på scenen medium. Hevdar å kunna – Rundt åtte år? seg det som er av denne det skiftar frå og nærmar andre «kontakt» dei har driv ho så Og sagt at kvelden sera med dei døde. – Ja. sitt eige bringer verda. Som då ho denne «Life forklaringar for å redda hinsidige med nokon som Har hatt eige tv-show – ung hh ei til fram eg veit og «kreft». manøvrerte seg har vore på på eitt vis skinn, seier Williams. Og fram namnet «Monica» among the dead» – og Denne seKvensen er overdosedødsfall, og plasho ferske at deg? verst: jentes for er Norge. som dette i er kva oppgir ikkje – Kven fleire utselde turnear i djup sorg uproblematisk. Williams den forfekk ei motvillig søster snakka vanleg serer desse tankane hos – Mor. Hevdar blant anna å ha hh eit vanleg namn og ein ggjer til å reisa seg opp. Diana, blant tvilte mora, at ho mistenkele – Ho døydde av kreft? med Bob Hope, Prinsesse sjukdom, og får eit treff som Charles – i salen. dei andre som var i huset – Ja. rD. Marilyn Monroe og Ray dei 800 forventningsfulle at politiet – Det var iKKje sjølvmo sett, eller brann eller at ho påstår – Og du liknar på mor di? etter at dei døydde. Williams Sidan bommar ho stort nga. Det var ei ulukke, seier ting og har gjort feil i etterforski – Ja. jenta, og har treff med særs generelle gråtande henne, den av til bilde har meldt – Du har eit får god hjelp av ho som henne der ho liknar deg. Eg ser

K

lad Stav­an­ger Af­ten­b

12 journalisten 13. DESEMBER 2013

4.9.2013

– Jour­na­lis­ter må være be­viss­te sin egen rol­le i dek­nin­gen av sli­ke sa­ker. Jour­na­li­stikk er fak­ta­ba­sert i sin na­tur. Den er ba­sert på hva man ob­ser­ve­rer, men også and­res syns­punk­ter og me­nin­ger, sier Stav­rum. – I hvil­ken grad bi­drar me­di­ene selv til in­ter­es­sen? – Jeg har san­sen for at pres­sen skal være kri­tisk og un­der­sø­ken­de til alt. Jeg syns ikke man skal leg­ge igjen den rol­len i mø­tet med det tran­scen­den­ta­le. Ge­ne­ral­sek­re­tæ­ren de­ler sy­net hen­nes for­gjen­ger ga ut­trykk for i et in­ter­vju med fri­ tanke.no for to år si­den: – Pres­sen har et klart an­svar for å opp­ly­se, og da må de også ta med den vi­ten­ska­pe­li­ge for­kla­rin­gen hvis den fin­nes. Hvis ikke for­ søm­mer de seg, sa Per Ed­gar Kokk­vold. – Også men­nes­ker som hev­der de snak­ker med dyr har yt­rings­fri­het. Men jour­na­lis­ter skal være kri­tis­ke, sier Stav­rum. – Må man inn og tes­te alt for eks­em­pel dy­re­tol­ker hev­der? – Når sant skal sies gjør vi ikke det med alle and­re kil­der hel­ler. Når en po­li­ti­ker pre­sen­te­ rer en løs­ning for å gjø­re sko­len bed­re ven­ter vi ikke med å tryk­ke den til den er tes­tet. Stavrum var redaktør for A-magasinet, som blant annet Journalisten i 2008 rettet kritikk mot for å skrive ukritisk om el-overfølsomhet. Stavrum er ikke uten videre enig i at el-allergi kommer i klasse med overnaturlige fenome­ ner som dyretolkning, men står fast på at jour­

nalister må være kritiske. Fel­les­se­an­sen i fest­sa­len på Bol­te­løk­ka sko­le er slutt. For noen knap­pe mi­nut­ter får de fram­møt­te til­bud om gra­tis «hea­ling» og «rea­ding», som sam­ta­le med en av­død he­ter på fag­språ­ket. Journalistskepsis Le­der og tals­per­son An­dré Kir­se­bom i spiritua­ listforeningen er opp­tatt av å for­mid­le at kvel­ den var spe­si­ell for­di pub­li­kum­met an­gi­ve­lig skal ha vært vit­ne til både hea­ling og ka­na­li­se­ ring på sce­nen på sam­me tid. Når det gjel­der pres­se­dek­ning leg­ger han ikke skjul på at han ikke kan få for mye pres­se­ dek­ning. Han syns det er hyg­ge­lig med me­die­ be­søk. Men jour­na­lis­te­ne må være ær­li­ge om hen­sik­ten, un­der­stre­ker han. – Det er ål­reit når vi vet hva vi går inn i. Vi er ikke redd for kri­tis­ke spørs­mål, og sva­rer så godt vi kan. Men pres­sen får for­tel­le om sin hen­sikt med å be­sø­ke oss. Vi har ald­ri sagt nei til noen. Og om jour­na­lis­ter er skep­tis­ke til me­di­um, kan vi be­kref­te at skep­si­sen også går mot­satt vei. Ani­ta Ade­le Leyha var en av de to som sto på sce­nen i fest­sa­len. – Jeg er skep­tisk til jour­na­lis­ter. Jeg for­står at de er skep­tis­ke også, men jeg tror det hand­ ler om for­vent­nin­ger, sier hun. Og vi­ser til forsk­ning fra 1960-tal­let som skal un­der­byg­ge at det ufor­klar­li­ge skal være mu­lig.


Lar und­rer­ne slip­pe til De sis­te uke­ne har TV 2 sendt do­ku­men­tar­se­ri­en «Korn­sir­kel­mys­ te­ri­et» i tre de­ler. I før­s­te epi­so­de ble en­gel­ske korn­sirk­ler frem­stilt som mys­tisk. At men­nes­ker har inn­røm­met å ha la­get de fles­te, er ikke nevnt.

– Søp­pel-TV Af­ten­pos­tens kom­men­ta­tor Mala Wang-Na­veen re­ager­te spon­tant med å kal­le pro­gram­met søp­pel-TV på Twit­ter. Over­for Jour­na­lis­ten ut­dy­per hun: – Det var en time av li­vet jeg ikke får til­ba­ke. Jeg syns det var vås. Kri­tisk jour­na­li­stikk er det de­fi­ni­tivt ikke. Det er et pro­gram i for­len­gel­sen av «Ån­de­nes makt» og hand­ler om å fyl­le et rom med liksomtro, sier Wang-Na­veen, som ikke var opp­merk­som på de to opp­føl­ger­ne.

«Støy» Pro­gram­ska­per Roy Ler­aand har man­ge år bak seg i TV 2, men har nå star­tet for seg selv. Med pro­gram­se­ri­en har han øns­ket å for­tel­le om det han be­skri­ver som «korn­sir­kel­mys­te­ri­et» på en ny­ska­ pen­de måte. – Når vink­lin­gen er und­ring og hand­lin­gen er over­na­tur­li­ge fe­no­ me­ner kan det være lurt å kom­me unna van­li­ge jour­na­lis­tis­ke grep som å ska­pe mot­po­ler. La hel­ler en av par­te­ne slip­pe fullt og helt til. Jeg har øns­ket å ska­pe en­ga­sje­

ment, gle­de, uro og en trang som gjør at se­er­ne fy­rer opp PC og nett­bret­tet for å un­der­sø­ke mer. At du som seer fø­ler noe og ak­ti­vi­se­ res, sier Ler­aand. Han vil der­for bort fra den det han om­ta­ler som den tra­di­sjo­ nel­le kon­flikt­lin­jen og «støy­en» i do­ku­men­ta­rer og de­batt­pro­gram. Pro­gram­ska­pe­ren vil sna­re­re bru­ke und­ring som jour­na­lis­tisk grep.

Und­ring – Men hvor­for ikke bare for­tel­le om korn­sirk­ler som kunst­verk i ste­det for å an­ty­de at men­nes­ ker ikke står bak? – Korn­sirk­ler hand­ler kan­skje ikke først og fremst om å vite hvem el­ler hva som står bak, men om å und­re seg. – Jeg me­ner det ikke er min jobb som re­gis­sør å kon­klu­de­re med at alle dis­se er la­get av men­nes­ker. Til det vet vi for lite. Pro­duk­sjons­ for­men og pro­gram­inn­hol­det sam­stem­mer og med ett ty­de­lig pre­miss. Å for­tel­le his­to­ri­en om kornsirkelfenomenet av en­tu­si­as­ te­ne selv og und­re oss sam­men med dem. Ler­aand leg­ger til at han som pro­du­sent ikke tar stil­ling til spørs­ må­le­ne som rei­ses. Han øns­ker de­batt om fe­no­me­net og pro­duk­ sjo­nen vel­kom­men.

Be­ly­ses Pro­gram­di­rek­tør Nils Ke­til An­dre­

sen sier TV 2 tak­ket ja til se­ri­en for­ di my­ter rundt korn­sirk­le­ne ska­per stor nys­gjer­rig­het. – Det­te er en se­rie på tre pro­ gram­mer der vi blant an­net føl­ger

fle­re kornsirkelentusiaster. Et­ter hvert som se­ri­en ut­vik­ler seg ser du at fle­re si­der av det­te mys­te­ri­et blir be­lyst, sier An­dre­sen.

KORNSIRKLER: Slik solgte TV 2 inn serien «Kornsirkelmysteriet», som nylig ble sendt i 3 episoder. Foto: TV 2/ Melon Media

Roy Ler­aand. Foto: pri­vat

Nils Ke­til An­dre­sen. Foto: Es­pen Sol­li, TV 2

Mala Wang-Na­veen. Foto: Kath­rine Geard 13. DESEMBER 2013

journalisten

13


Ak­tu­elt

Jour­na­list og ak­ti­vist Hun voks­te opp i flykt­ning­lei­re. Som barn be­stem­te hun seg for å bli of­re­nes stem­me. Nå bru­ker hun un­der­sø­ken­de jour­na­li­stikk for å for­and­re freds­pris­vin­ner El­len John­son Sirleafs Li­be­ria. AV BJØRN ÅGE MOS­SIN

«Pre­si­den­ ten vår er ikke blitt den gud­ in­nen folk trod­de hun skul­le bli.» Tecee Boley

– I to uker i no­vem­ber del­tok du og 24 and­ re af­ri­kan­ske jour­na­lis­ter på et kurs­opp­legg i Oslo, i regi av Publish What You Pay (PWYP) Nor­ge. Hva er PWYP og hvil­ke er­fa­rin­ger tar du med deg hjem til Li­be­ria? – PWYP er et glo­balt nett­verk av or­ga­ni­sa­ sjo­ner som ar­bei­der for åpen­het om fi­nan­si­el­ le for­hold hos fler­na­sjo­na­le sel­ska­per i ut­vin­ nings­in­du­stri­en. Kor­rup­sjon og ka­pi­tal­flukt er et stort pro­blem, ikke minst i ut­vik­lings­lan­de­ ne. Mul­ti­na­sjo­na­le sel­ska­per unn­drar pen­ger fra be­skat­ning ved hjelp av fi­nan­si­elt hem­me­ lig­hold. En an­nen ut­ford­ring er å få sel­ska­pe­ ne til å opp­gi hvor mye pen­ger de bi­drar med til myn­dig­he­te­ne i det en­kel­te land. Der­for har det vært in­ter­es­sant for meg å lære om Nor­ ges uav­hen­gig­het og den åpen­he­ten som har pre­get nord­menn opp gjen­nom åre­ne. Jeg er blitt kjent med den nor­ske of­fent­lig­hets­lo­ven og ar­bei­det med å for­nye den. Ev­nen de­res til å gå vi­de­re og ar­bei­de for enda stør­re åpen­het in­spi­re­rer meg. Det­te er svært vik­tig. – På hvil­ken måte? – Vi har lik­en­de lov­verk i Li­be­ria, men det er li­ke­vel et stort be­hov for å ska­pe stør­re åpen­ het. Ikke minst om de na­sjo­na­le res­sur­se­ne. For jo mer vi vet, des­to mer ka­pab­le blir vi som folk. Åpen­het og kor­rekt in­for­ma­sjon er av­gjø­ren­de for å sik­re en rett­fer­dig for­de­ling av sam­fun­nets res­sur­ser og ska­pe et bed­re sam­funn. Det mot­sat­te før­te oss inn i en 14 år lang bor­ger­krig i Li­be­ria. Vi mot­tar bi­stand, og mul­ti­na­sjo­na­le sel­ska­per har etab­lert seg i lan­ det. Li­ke­vel mang­ler vi vann og strøm i hu­se­ ne våre, og vei­ene er i en be­kla­ge­lig til­stand. Pen­ge­ne sild­rer ikke ned slik at de hjel­per be­folk­nin­gen i de­res dag­li­ge liv. Folk er svært skep­tis­ke til hvor pen­ge­ne fra in­ter­na­sjo­na­le sel­ska­per tar vei­en. De an­tar at sel­ska­pe­ne gir mer til­ba­ke enn de of­fi­si­el­le tal­le­ne vi­ser. – Som føl­ge av bor­ger­kri­gen i Li­be­ria til­ brak­te du sto­re de­ler av barn­dom­men din i flykt­ning­lei­re i na­bo­lan­det Elfenbenskysten. Hvor­dan inn­vir­ket det­te på din be­slut­ning om å bli jour­na­list? – Barn­dom­men min er år­sa­ken til at jeg er blitt jour­na­list. Jeg blir fak­tisk gan­ske emo­sjo­

14 journalisten 13. DESEMBER 2013

nell når jeg får det­te spørs­må­let. Det brin­ger tan­ke­ne mine til­ba­ke til de tin­ge­ne jeg så, til det som hend­te. De som var an­svar­lig for det som skjed­de med oss, bod­de i ut­lan­det. De tok be­slut­nin­ge­ne, men var ikke der slik at de kun­ne se hva vi gjen­nom­gikk. De så ikke at ven­nin­nen min ble vold­tatt. Da jeg var ti år gam­mel så jeg en kvin­ne som fød­te i lei­ren, uten me­di­sinsk hjelp. Hun døde. Om kvel­de­ ne sam­let men­ne­ne seg for å lyt­te til ny­he­te­ne fra BBC og lo­ka­le ra­dio­sta­sjo­ner. Kvin­ne­ne tok seg som van­lig av bar­na og kjøk­ken­ar­bei­det. Jeg var et nys­gjer­rig barn og gikk for å høre hva men­ne­ne snak­ket om. De snak­ket ikke om kvin­nen som døde el­ler om ven­nin­nen min som ble vold­tatt. For meg var det de sa­ke­ ne som var ny­he­ter, men de nåd­de ald­ri opp i ny­hets­bil­det. Da sa jeg til meg selv: «Kan­skje jeg kan være den stem­men. Kan­skje jeg en dag kan hjel­pe til med å få fram dis­se te­ma­ene». Det var det­te som drev meg til å bli jour­na­list. – I 2011 mot­tok Li­be­rias pre­si­dent El­len John­son Sirleaf No­bels freds­pris. Bi­dro det­te til å end­re noe for be­folk­nin­gen og me­di­ene i lan­det? – Det spørs­må­let er fak­tisk litt mor­somt, sy­nes jeg. Pre­si­den­ten vår er ikke blitt den gud­in­nen folk trod­de hun skul­le bli. Hun har ikke gitt oss mer mat på bor­det. Dess­ver­re kan jeg ikke se at freds­pri­sen har hatt noen som helst be­tyd­ning for folk flest i Li­be­ria. Pre­si­ den­ten er mest opp­tatt av sitt image, sett uten­ fra. I sin til­tre­del­ses­ta­le sa hun at kor­rup­sjon skul­le være sam­funns­fi­en­de num­mer 1. Men re­sul­ta­tet er blitt et helt an­net. – Hvor­dan på­vir­ker det­te si­tua­sjo­nen for me­di­ene i Li­be­ria i dag? – De sis­te åre­ne har vi opp­levd at myn­dig­ he­te­ne i øken­de grad for­føl­ger me­di­er og jour­ na­lis­ter som tar opp og kri­ti­se­rer kor­rup­sjon. Pres­se­fri­he­ten har fått enda dår­li­ge­re kår et­ter gjen­val­get av John­son Sirleaf i 2011. Re­pre­ sen­tan­ter for re­gje­rin­gen bru­ker lov­ver­ket til å brin­ge me­di­er inn for ret­ten. En­kel­te me­die­be­ drif­ter er blitt dømt til å be­ta­le uover­kom­me­ li­ge bø­ter. Re­dak­tør Rod­ney Sieh i Front­Page Af­ri­ca, der jeg job­ber til dag­lig, ble felt et­ter at avi­sa om­tal­te kor­rup­sjons­mis­tan­ker mot den tid­li­ge­re land­bruks­mi­nis­te­ren, ba­sert på do­ku­ men­ter fra riks­re­vi­so­ren. Avi­sa ble dømt til å be­ta­le 1,5 mil­li­oner ame­ri­kan­ske dol­lar, noe som er umu­lig for oss. Rod­ney satt fengs­let i tre må­ne­der un­der for­fer­de­li­ge for­hold. – I til­legg til job­ben i Front­Page Af­ri­ca del­ tar du også i pro­sjek­tet New Narratives i Li­be­ ria. Hva går det ut på?

– New Narratives er en ame­ri­kansk me­die­ or­ga­ni­sa­sjon som støt­ter uav­hen­gig jour­na­ li­stikk, blant an­net i Li­be­ria. Må­let er å bed­re kva­li­te­ten på jour­na­li­stik­ken gjen­nom å støt­te en­kelt­jour­na­lis­ter, i sam­ar­beid med me­di­ene de job­ber i. De fles­te jour­na­lis­ter i Li­be­ria får be­talt mind­re enn 100 ame­ri­kan­ske dol­lar i må­ne­den og ar­bei­der un­der svært dår­li­ge for­ hold. – Hvor­dan over­le­ver dere på sli­ke vil­kår? – Først og fremst på Guds nåde. For det and­re er tra­di­sjo­nen slik at de fles­te jour­na­lis­ ter mot­tar be­stik­kel­ser. De får pen­ger fra kil­der de om­ta­ler. Det gjør de for å brød­fø sine fa­mi­ li­er. New Narratives, der vi i dag er seks jour­ na­lis­ter, kom som et al­ter­na­tiv. Der får vi be­talt 100 dol­lar for hver ar­tik­kel som blir pub­li­sert, og kan­skje 200 dol­lar hvis det lig­ger mye re­search og kil­de­ar­beid bak. Vi for­plik­ter oss til ikke å mot­ta be­stik­kel­ser. Men New Narratives er ikke minst vik­tig når det gjel­der å gjø­re noe med den lave an­de­len kvin­ner i me­di­ene våre. I min avis er vi kun fire kvin­ner blant de til sam­men 50 med­ar­bei­der­ne i re­dak­sjo­nen. I Li­be­ria er mind­re enn fem pro­sent av alle re­dak­sjo­nel­le le­de­re kvin­ner. For å bli aner­ kjent, må kvin­ne­li­ge jour­na­lis­ter i Li­be­ria be­vi­ se at de er bed­re enn sine mann­li­ge kol­le­ger. – Dine ny­hets­re­por­ta­sjer har vun­net pri­ser og re­sul­tert i at både re­gje­rin­gen i Li­be­ria og FN har star­tet et­ter­forsk­ning av sa­ker. Det må vel fø­les som en til­freds­stil­lel­se for deg som jour­na­list? – Driv­kraf­ten min er at jeg øns­ker for­and­ ring, ikke å få pri­ser. Til­freds­stil­lel­sen drei­er seg ikke bare om at sa­ker et­ter­fors­kes. Min til­ freds­stil­lel­se hand­ler om at na­sjo­na­le og in­ter­ na­sjo­na­le myn­dig­he­ter stil­ler de an­svar­li­ge til an­svar. Og så øns­ker jeg en lov som slår fast at kvin­ner kan ta abort hvis de øns­ker det. –Du er svært en­ga­sjert som jour­na­list. Trek­ker du en lin­je mel­lom jour­na­li­stikk og ak­ti­vis­me? – Nei, det er stort sett sam­me ting. Noen gan­ger ser du for­and­rin­ger når du har skre­vet en sak. Det så jeg da jeg skrev en se­rie ar­tik­ler om de håp­lø­se vann- og sa­ni­tær­for­hol­de­ne i Mon­ro­via. En av sa­ke­ne ble også pub­li­sert av PBS NewsHour i USA. Det før­te til at pre­si­ den­ten spar­ket sje­fen for vann- og klo­akk­sel­ ska­pet. – Er det gren­ser for hva du vil til­la­te deg å gjø­re som jour­na­list? – Jeg kom­mer ald­ri til å mot­ta be­stik­kel­ser. Tro­ver­dig­het er fun­da­men­tet for det jeg hol­der på med.


Språk Øv­el­sen: En hel skri­ve­må­ned uten «fo­kus», «i for­hold til» og «-messig». Vin­den In­gen lege får slip­pe unna med å snak­ke om øsofagus (spi­se­rør) og me­ta­bo­lis­me (stoff­ skif­te). Vi kre­ver klar tale fra eks­per­ter som ut­ta­ler seg i me­di­ene. Unn­ta­ket er me­teo­ ro­lo­ge­ne. I lø­pet av den­ne stormhøsten har vi bare unn­taks­vis blitt med­delt vind­styr­ker ut­trykt som ki­lo­me­ter i ti­men. Den fore­truk­ne va­ri­an­ten på Blin­dern er m/s, me­ter i se­kun­ det. Svært få av oss er i stand til å skjøn­ne hvor fort 15 me­ter i se­kun­det egent­lig er. Vi må gan­ge med 60 se­kun­der, der­et­ter med 60 mi­nut­ter. Da får vi sva­ret: 54 ki­lo­me­ter i ti­men. Smits, Gis­le­foss og alle and­re vær­folk: Blås bort me­te­ren. Bruk tall som folk for­står.

Valg­fri­he­ten Det er lov å skri­ve både tun­nel og tunell. På bok­mål kan du skri­ve fallekniv, fol­de­kniv og fol­le­kniv, på ny­norsk bare fallekniv.

Re­fe­ran­sen Jeg li­ker wes­tern-re­fe­ran­ser: «For en neve Be­zos» er tit­te­len på DNs fea­tu­re­ar­tik­kel om Ama­zon-grynder Jeff Be­zos. Her tros­ser jeg ord­bo­ka: Grynder bør li­ke­stil­les med grün­der. Merk at or­det had­de ne­ga­tiv klang i hine hår­ de da­ger. Nynorskordboka ser dit: «Per­son som startar eit føretak (særleg ak­sje­sel­skap) for å spe­ku­le­re». Bok­måls­ord­bo­ka har den mo­der­ne for­kla­rin­gen: «Ini­tia­tiv­rik per­son som set­ter i gang ny virk­som­het, grunn­leg­ger».

Over­set­tel­sen Nei, Af­ten­pos­ten – ord som skri­ves nes­ten likt på eng­elsk og norsk be­tyr ikke nød­ven­dig­vis det sam­me: «Sje­fen for Kievs po­li­ti­styr­ker har le­vert inn sin re­sig­na­sjon.»

På­min­nel­sen Len­ger el­ler leng­re? Len­ger kom­mer av «langt» el­ler av «len­ge».«Stats­rå­den vil­le ikke være der len­ger». «Me­di­si­nen vir­ket len­ger enn an­tatt». Leng­re kom­mer av «lang»: «Svin­ de­len har på­gått i leng­re tid».

Gjes­te­ne

Pro­fi­len • Navn: Tecee Boley (27) • Jobb: Jour­na­list i Front­Page Af­ri­ca, den stør­ste avi­sa og nett­avi­sa i Li­be­ria. Kjent for kri­tisk, un­der­sø­ken­de jour­na­li­stikk • Hob­by­er: Jeg li­ker å lese ro­ma­ner

AVSLØRER URETT: Tecee Boley ble kåret til Årets utviklingsreporter i Liberia i 2011, for en reportasje om alle jentene som dør som følge av at lovforbudet tvinger dem til å få utført risikable aborter. Bolyey ønsker ikke bare å avsløre urett og misbruk, men å stille de ansvarlige til ansvar. FOTO: BIRGIT DANNENBERG

NRK Dags­nytt, om he­li­kop­te­ret som falt ned på en pub i Glas­gow: «De tre i he­li­kop­te­ret ble drept, i til­legg til seks and­re pub­gjes­ter». Språkspalteleser As­lak T. Fjer­me­dal pe­ker på at de tre først­nevn­te gjes­tet ste­det nok­så ufri­vil­lig. Fle­re? Meld fra til laa@komma.no, el­ler meld deg inn i Språkspalta på Face­book.

Lars Aarø­næs 13. DESEMBER 2013

journalisten

15


2013

Mediesak

Romkvinnesaken, svensk/norsk rasismekr

Hør er blant mediesakene som har satt pre

AV GLENN SLY­DAL JO­HAN­SEN, KATH­RINE GEARD OG AS

Norsk rasisme diskuteres i Sverige: Himanshu Gulati i FrPU hører på når Bjørn Lindblad i Svenska Dagbladet intervjues av NRK etter FrPs internasjonale pressekonferanse, der de imøtegikk beskrivelser partiet fikk i utenlandske medier etter valget. Foto: Kathrine Geard

En kro­nikk pub­li­sert i mars og ført i pen­nen av uni­ver­si­tets­lek­tor og fri­lans­jour­na­list Anki Ger­hard­sen er årets mest les­te på journalisten. no. Den hand­ler om me­die­om­ta­len av og re­ak­ sjo­ne­ne på nor­ske sol­da­ters krigs­rop i Af­gha­ni­ stan. Kro­nik­ken er også den mest del­te Jour­na­ lis­ten-sa­ken på Face­book. Nestmest lest og delt er sa­ken om Kris­tin Cle­met, Øy­vind Strøm­men og Kje­til Rak­nes, som ikke fikk et til­svar på trykk i Da­gens Nyheter, et­ter at jour­na­list Hen­ rik Arn­stad had­de kri­ti­sert norsk inn­vand­rings­ po­li­tikk som ra­sis­tisk. Kran­gel Den­ne sa­ken er en grein av høs­tens svensk-nor­ske kran­gel der ra­sis­me, partikarakteristikker og sen­sur er sen­ tra­le ele­men­ter. Det star­tet med uten­ land­ske me­di­ers om­ta­le av Frp som et høy­re­eks­tremt og ra­sis­tisk par­ti et­ter val­get. Og fort­sat­te med be­skyld­nin­ ger mot NRK om sen­sur av Frp-kri­ tis­ke ut­ta­lel­ser på Skav­lan og en his­ sig de­batt et­ter at Eh­san Fadakar, sjef for so­sia­le me­di­er i Af­ton­bla­det, skrev kom­men­ta­ren med tit­te­len «Nor­ge är ett själviskt land som behandlar de fat­ tigaste som djur». I høst har også de­bat­ten rundt Ma­rit Christensens bok «Mo­ren» og for­hol­ det til Wen­che Beh­ring Brei­vik fått mye opp­merk­som­het. Det sam­me gjel­der den så­kal­te «Korssaken» og på­bu­ det om nøy­tral på­kled­ning for NRKs ny­hets­opp­le­se­re.

Massiv kritikk: NRK kom til at reportasjen om romkvinnen aldri burde vært sendt. Foto: Skjermdump fra NRKs Nett-TV

End­rin­ger Sa­ken som set­ter mest preg Jour­na­lis­tens toppti lis­te er imid­ler­tid Romkvinnesaken. Fire uli­ ke sa­ker om det­te er inne på mest­lest-sta­tis­tik­ ken vår. Og tall fra me­die­ar­ki­vet Atekst vi­ser at et søk på romkvinne* og NRK sam­let er om­talt 784 gan­ger i riks-, re­gi­on- og lo­kal­avi­se­ne hit­til i år (9. de­sem­ber).  Ikke bare har dek­nin­gen av sa­ken tatt stor plass. Den har også ført til fle­re end­rin­ger i Nor­ges stør­ste me­di­um, NRK.

FAKS DAGBLADET 14.11.2013

16 journalisten 13. DESEMBER 2013

Dags­re­vy­en Det som ut­løs­te romkvinnesaken var et åtte mi­nut­ter langt inn­slag sendt på Dags­re­vy­ en 12. ja­nu­ar om en si­gøy­ner­kvin­ne dømt for


kene vi hus­ker

rangel og Hof­fets kla­ge mot Se og

eg på 2013.

S­LAUG OLET­TE KLAU­SEN

Straks­til­tak NRK inn­før­te etis­ke straks­til­tak, som at en re­dak­tør all­tid skul­le være på jobb, uken et­ter at kri­tik­ken blus­set opp. Se­ne­re valg­te den nye kring­kas­tings­sje­fen Thor-Gjer­mund Erik­sen å gjen­opp­ret­te ny­he­te­ne som en egen di­vi­sjon med Per Arne Kal­bakk som di­rek­tør. I høst har de­bat­ten rundt fo­to­graf Erik Holands ma­ni­pu­ler­te bil­de vært blant våre mest leset og mes­te del­te. Den sa­ken før­te også til stort en­ga­sje­ment i kom­men­tar­fel­tet. And­re sto­re me­die­sa­ker i året som er gått er sal­get av Dag­bla­det fra Ber­ner Gruppen til Al­ler Me­dia. Sa­ken sprakk i mai, og al­le­re­de i au­gust var sal­get fullt ut gjen­nom­ført. Kåre Va­le­brokk har også pre­get året. Først ved sin bort­gang 9. feb­ruar. I høst er det kom­ met fle­re bio­gra­fi­er om den tid­li­ge­re sjef­re­dak­ tø­ren i Da­gens Næ­rings­liv og TV 2. Fle­re kla­ger PFU har hatt et tra­velt år. Før årets sis­te møte har sek­re­ta­ria­tet re­gist­rert 334 kla­ger mot 323 på sam­me tids­punkt i fjor (per 9. de­sem­ ber). Ut­val­get har til nå ut­talt seg om 121 sa­ker. Sju sa­ker har endt med kri­tikk, mens 50 er fel­lel­ser   Sta­tis­tik­ken for 2013 er imid­ler­tid ikke full­sten­dig. Det gjen­står ett møte i PFU før jul. På agen­da­en står rundt tolv sa­ker. I til­legg kom­mer om­trent like man­ge kla­ge­ sa­ker som ble be­hand­let for­enk­let, løst i min­ ne­lig­het, truk­ket, av­vist el­ler hen­lagt.

Se og Hør For­enk­le­de sa­ker går rett til ut­val­get uten tilsvarsrunde, med inn­s til­l in­g en «ikke brudd». Det skjer når sek­re­ta­ria­tet, ba­sert på tid­li­ge­re av­gjø­rel­ser, me­ner lite ty­der på at kla­ger vil få med­hold. Men hvil­ken sak har vakt størst opp­ merk­som­het? – Det er in­gen tvil. Det er hof­fets kla­ge mot Se og Hør. Vi måt­te  fin­ ne nye lo­ka­ler for å av­vik­le mø­tet og PFU-be­hand­lin­gen ble di­rek­te­sendt i di­ver­se ka­na­ler, sier or­ga­ni­sa­sjons­ sek­re­tær Kjell Ny­huus  i Pres­se­for­ bun­det. Det kon­ge­li­ge hoff kla­get inn Se og Hør for en rek­ke brudd på pri­vat­ li­vets fred i åtte uli­ke re­por­ta­sjer. Da sa­ken ble be­hand­let på ju­ni­mø­tet var det størst spen­ning knyt­tet til en bil­ de­re­por­ta­sje fra kron­prins­fa­mi­li­ens fe­rie på øya St. Barts i Ka­ri­bia. PFUsek­re­ta­ria­tet vil­le «fri­kjen­ne» uke­bla­ det be­grun­net i at kon­ge­li­ges kost­ ba­re fe­rie­valg har of­fent­lig in­ter­es­se, og at stran­da på St. Barts er en ut­stil­ lings­plass for be­røm­mel­se og rik­ dom. Men fler­tal­let i ut­val­get, an­ført av Eva San­num, men­te tolv si­der med bi­ki­ni­bil­der fra en pri­vat fe­rie, tatt uten sam­tyk­ke, ikke er for­en­lig med Vær var­som-pla­ka­tens be­stem­mel­ser om å vise hen­syns­full­het og re­spekt for privatlivsfreden.

FELT: Sjefredaktør Ellen Arnstad i Se og Hør ønsket mediedebatt etter PFUs konklusjoner. Foto: Glenn Slydal Johansen

faksimile Journalisten.no 18.11.2013 og nrk 2.12.2013

men­nes­ke­han­del. Re­por­ta­sjen frem­stil­te det som at romkulturen har kol­li­dert med norsk rett­ve­sen. Men re­por­ta­sjen ute­lot at kvin­nen også var dømt for med­virk­ning til vold­tekt av sin egen 11 år gam­le dat­ter, som nå bor på hem­me­lig ad­res­se i Sve­ri­ge. To da­ger se­ne­re er nett­ste­det Nina Hjerpest-Øst­lie i Document.no først til å skri­ve om de ute­lat­te opp­lys­nin­ge­ne. Dag og Tids jour­na­list Jon Hu­stad føl­ger opp noen da­ger se­ne­re med kom­men­ta­ren «Når Dags­re­vy­en ikkje fortel sanninga». Der­et­ter går Jour­na­lis­ten inn i sa­ken og la­ger et­ter hvert fle­re opp­føl­ge­re. Sa­ken blir kla­get inn for Pres­ sens Fag­li­ge Utvalg (PFU). NRK er­kjen­ner like et­ter at re­por­ta­sjen ald­ri bur­de vært sendt, og be­kla­ger den. Stats­ad­vo­ka­ten som før­te sa­ken i retts­ve­se­net på­pek­te også fle­re feil i re­por­ta­ sjen.

Nyhetstoppen En kikk på hvil­ke ge­ne­rel­le ny­hets­sa­ ker som er mest delt på so­sia­le me­di­er, vi­ser at valg­sa­ken «Om flesk og vir­ke­lig­het» fra Ber­gens Ti­den­de top­per lis­ta. Der­nest føl­ ger «- Hun er jen­ta mi uan­sett» fra Bud­stik­ ka, som hand­ler om de­mens. Num­mer tre er Nett­avi­sens sak «-Mer­ke­klær er best for barn». 13. DESEMBER 2013

journalisten

17


2013

Mest lest i Jour­na­lis­ten De ti ar­tik­le­ne som har gitt flest klikk. 1. Den nor­ske må­ten Med ett run­ger det: Til Val­hall 2. Kom ikke på trykk 3. Schjen­ken skjel­te ut Gil­bert 4. NRK-logg: Vil­le kom­pli­se­re sa­ken 5. – Mis­ter tro­ver­dig­het – Le­ der for Pres­se­fo­to­gra­fe­nes klubb me­ner pris­be­løn­net bil­de er juks 6. Por­no­til­bu­det som nok ald­ri var sant 7. NRK inn­røm­mer domstabbe 8. “Som å lage sak på Tre­holt uten å nev­ne spio­na­sjen” 9. Det­te in­ter­vju­et må du bare høre – Kom­men­tar av Hel­ge Øgrim om uvan­lig po­li­ti­ker­ ut­spør­ring i NRK Øst­fold 10. Kla­ger NRK inn for PFU Bildekritikk: Som nr. 5 på Journalistens mest lest-liste. Foto: Erik Holand

Mest delt 1. Den nor­ske må­ten Med ett run­ger det: Til Val­hall 2. Kom ikke på trykk 3. Jeg vil se map­pa mi, mam­ma 4. Ny mu­sikk­jour­na­lis­tikk 5. Det­te in­ter­vju­et må du bare hø­res 6. NRK-logg: Vil­le kom­pli­se­re sa­ken 7. – Mis­ter tro­ver­dig­het 8. Bråk­ma­ker i Brenn­punkt 9. Sek­su­el­le trus­ler ble til gra­tu­la­sjo­ner 10. Sen­der jour­na­lis­ter i skam­me­kro­ken 18 journalisten 13. DESEMBER 2013

faksimile bt.no 21.8.2013

Dis­se Journalistensakene fikk flest til å dele på Face­book.


Mest delt fra me­dia

FAKSIMILE JOURNALISTEN.NO

Dis­se sa­ke­ne er de mest del­te sa­ke­ne fra nor­ske me­di­er i 2013. 1. Om flesk og vir­ke­lig­het – i BT.no 2. – Hun er jen­ta mi uan­sett. Det har hun krav på. – Bud­stik­ka 3. – Mer­ke­klær er det bes­te for barn – Nett­avi­ sen 4. Det søte i å gjø­re in­gen­ting – Af­ten­pos­ten 5. Jannes his­to­rie del 1 – BT.no 6. To hel­se­ve­se­ner, to ver­de­ner – NRK 7. – Jens Stol­ten­berg har en skjult for­mue på 45 mil­li­oner – NA24 8. Her hø­rer Fred (96) for før­s­te gang san­gen han skrev til sin kone – Dag­bla­det 9. Frp-topp fryk­ter ny­norsk kan føre til kri­mi­na­li­ tet – Øst­len­din­gen 10. De som spi­ser ofte og mye sjo­ko­la­de er slan­ ke­re – Nett­avi­sen

Nordisk Råds Journaliststipend 2014 Stipendet utdeles årlig i hvert av de nordiske land og utgjør 90.000 danske kroner til søkere bosatt i Norge. Stipendet gir journalister mulighet til å øke kjennskapet til andre nordiske land og nordisk samarbeid. Beløpet kan deles og gis til én eller flere journalister fra dagsaviser, periodiske tidsskrifter, radio eller tv, fast ansatte eller frilans. Nordisk råd kan prioritere søknader som har tilknytning til aktuelle hovedtemaer i Nordisk råd. I 2014 er det rettet et spesielt fokus på samarbeidet mellom EU og Norden og på bærekraftig utvinning av naturressurser. Pressens Stipendkomité gjennomgår norske søknader og innstiller overfor den norske delegasjon. Søkere blir bedt om å opplyse om de har fått stipend tidligere, i så fall hvilke og når. Søknadsfrist er 31. januar 2014. Avgjørelsen om tildelingen vil bli gitt i mars. Stipendet skal anvendes innen ett år. For nærmere informasjon og instrukser, se www.norden.org/journaliststipendier2014 Det nordiske samarbeidet er et av verdens mest omfattende regionale samarbeid. Det omfatter Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge samt Færøyene, Grønland og Åland. Nordisk råd er de nordiske parlamentarikernes samarbeidsforum som er nært tilknyttet regjeringssamarbeidet i Nordisk ministerråd.

kilde: storyboard.mx

The Preben Munthe Fellowship Call for applications for journalists ordinarily resident in Norway for the inaugural Preben Munthe Fellowship sponsored by the Fritt Ord Foundation at the Reuters Institute for the Study of Journalism, Oxford University, commencing April 2014. This gives a unique opportunity for Norwegian journalists to benefit from a funded fellowship at the University of Oxford. There is a minimum requirement of 5 years’ professional journalistic experience, but exceptional applicants who do not meet this requirement may be considered. All Institute and Universit/College fees will be paid by the Fellowship, and the fellows will also receive their travel costs and a modest stipend to cover housing and living expenses from the Fritt Ord Foundation directly. STUDER DOKUMENTARFOTO I VOLDA Høgskulen i Volda tilbyr vårsemesteret 2014 eit studium i praktisk dokumentarfotografering. Studiet er gratis, samlingsbasert og høver for pressefolk og andre med interesse for fordjuping i temaet. Forkravet er studiekompetanse og praktisk fotoerfaring. Fagansvarleg er Dr. Stuart Franklin, sjå http://www.stuartfranklin.com/ Nærare opplysningar: http://hivolda.studiehandbok.no/content/view/full/33322 Søknad med vedlegg kan sendast til: sok@hivolda.no eller gauteh@hivolda.no Søknadsfrist er 13. januar 2014

The first Preben Munthe Fellow will spend one term (three months from April to June 2014) in Oxford based at the Reuters Institute for the Study of Journalism, where they join a diverse group of journalists from other parts of the world. Closing date for applications: Friday 14 February, 2014 at noon REUTERS INSTITUTE for the STUDY of JOURNALISM

For more information, please go to: www.fritt-ord.no.

13. DESEMBER 2013

journalisten

19


Asyl­bar­na

Me­ner me­die­kjør er sunt for barn Yal­da (11) og and­re asyl­barn tar ikke ska­de av å bli eks­po­nert i me­di­ene. – Tvert imot, sier pro­fes­sor i bar­ne­psy­ko­lo­gi. AV BJØRN ÅGE MOS­SIN

FAK­TA ASYL­KAMP • 4. de­sem­ber fikk elleve år gam­le Yal­da Bahadori og hen­nes for­eld­re med­hold i Oslo ting­rett. Ret­ten kon­klu­ de­rer med at ved­ta­ket om å ut­vi­se fa­mi­li­en er ugyl­dig og bry­ter med bar­ne­kon­ven­sjo­nen. • Fa­mi­li­en Bahadori har i fle­re år kjem­pet for å få lov til å bli bo­en­de i Trom­sø. De kom til Nor­ge som asyl­sø­ke­re i 2005 og fikk av­slag på søk­na­den om opp­holds­til­la­tel­se. • Tid­li­ge­re i år har Oslo ting­rett også om­gjort ut­vis­nings­ ved­tak for asyl­bar­na Neda Ib­ra­him og Nat­ han Eshete og de­res fa­mi­li­er.

«Asyl­bar­na – blir de el­ler vi i pres­sen brukt?» Det­te var ett av te­ma­ene på den nord­nor­ske jour­na­list­kon­fe­ran­sen Svar­te nat­ta, som fant sted i Trom­sø i slut­ten av no­vem­ber. Wil­ly-Tore Mørch, pro­fes­sor og spe­sia­list i bar­ne­psy­ko­lo­gi ved Uni­ver­si­te­tet i Trom­sø, del­tok i pa­ne­let og over­ras­ket de nord­nor­ske me­die­fol­ke­ne i sa­len. Mørch me­ner, i strid med ad­vars­ler fra and­ re fag­folk og fra asyl­bar­nas støt­te­grup­per, at fø­lel­ses­la­de­de in­ter­vju­er og vink­lin­ger har en po­si­tiv ef­fekt for bar­na som om­ta­les. – Det er sunt for barn at de er agen­ter for eget liv. Me­die­dek­ning med barn i ho­ved­rol­len og som in­ter­vju­ob­jek­ter er vik­tig og bra for bar­na, sier han. I sam­me de­batt ad­var­te imid­ler­tid Anna Grøn­dahl Lar­sen, me­die­vi­ter fra Uni­ver­si­te­tet i Oslo, mot å gå for tett på barn i den­ne ty­pen sa­ker. Bar­ne­om­bu­det ad­var­te I Jour­na­lis­tens pa­pir­ut­ga­ve nr. 14 i sep­tem­ber i år ad­var­te bar­ne­om­bud Anne Lind­boe me­di­ ene mot å bru­ke asyl­barn som front­fi­gu­rer. Det sam­me gjor­de Norsk Or­ga­ni­sa­sjon for Asyl­sø­ ke­re. Nor­ske re­dak­sjo­ner er på­lagt å skå­ne og vise sær­li­ge hen­syn ved om­ta­le av barn, i tråd med Vær Var­som-pla­ka­tens punkt 4.8: «Når barn om­ta­les, er det god pres­se­skikk å ta hen­syn til hvil­ke kon­se­kven­ser me­die­om­ ta­len kan få for bar­net. Det­te gjel­der også når fore­sat­te har gitt sitt sam­tyk­ke til eks­po­ne­ring. Barns iden­ti­tet skal som ho­ved­re­gel ikke rø­pes i fa­mi­lie­tvis­ter, bar­ne­verns­sa­ker el­ler retts­sa­ ker.» Hen­sik­ten med pa­ra­gra­fen er å fore­byg­ge ne­ga­ti­ve kon­se­kven­ser for bar­na på kort og lang sikt. Sterkt fo­kus Me­di­ene har de sis­te åre­ne fo­ku­sert sterkt på asyl­sa­ker som in­vol­ve­rer barn: • Neda fra Jor­dan som ble ut­sendt et­ter ti

20 journalisten 13. DESEMBER 2013

år i asyl­mot­tak i Sand­nes, men som har fått nytt håp et­ter av­gjø­rel­se i Oslo ting­rett. • Nat­han fra Ytre Arna som fikk opp­holds­ til­la­tel­se et­ter dom i Oslo ting­rett tid­li­ge­re i år. • I Trom­sø har me­di­ene fulgt el­le­ve år gam­ le Yal­da tett gjen­nom den åre­lan­ge pro­ses­sen om opp­holds­til­la­tel­se for hen­ne og for­eld­re­ne. Oslo ting­rett ga dem med­hold 4. de­sem­ber. Se fak­ta­ram­men. Mørch sva­rer nei på sen­tra­le spørs­mål som: – Blir barn brukt av me­di­ene i om­ta­len av sa­ke­ne? Svik­ter me­di­ene i å be­skyt­te bar­na mot seg selv? Kan barn bli ska­det av me­die­eks­ po­ne­rin­gen? Bar­ne­kon­ven­sjo­nen For å un­der­byg­ge sitt syn vi­ser han til Bar­ne­ kon­ven­sjo­nen. Der he­ter det i ar­tik­kel 12 og 13: «Par­te­ne skal ga­ran­te­re et barn som er i stand til å dan­ne seg egne syns­punk­ter, ret­ten til fritt å gi ut­trykk for dis­se syns­punk­ter (...)» og «Bar­net skal ha rett til yt­rings­fri­het; den­ne skal om­fat­te fri­het til å søke, mot­ta og med­de­le opp­ lys­nin­ger og ide­er av et­hvert slag uten hen­syn til gren­ser (...)». – Barn har uinn­skren­ket yt­rings­fri­het, som oss voks­ne. Å hind­re dem el­ler neg­li­sje­re de­res rett til å ut­tryk­ke seg, er brudd på bar­ne­ kon­ven­sjo­nen, sier Mørch. Han vekt­leg­ger at barns rol­le i me­die­eks­ po­ne­ring er å bi­dra til å ska­pe et mer hel­het­lig bil­de av sa­ke­ne. Bar­nets stem­me – Be­slut­nin­gen om hva som er til bar­nets bes­te kan ikke tas uten å høre bar­nets stem­me. Ut­len­ dings­myn­dig­he­te­ne snak­ker ikke med bar­na. Når asyl­bar­na ut­ta­ler seg i me­di­ene, ret­ter de sø­ke­ly­set mot sitt bes­te og bi­drar til sa­kens opp­lys­ning. Det som ska­der asyl­bar­na, er den håp­lø­se si­tua­sjo­nen bar­na be­fin­ner seg i. – Ut fra sam­me re­son­ne­ment, me­ner du at

også barn som hav­ner i bar­ne­ verns­sa­ker vil ha en po­si­tiv ef­fekt av å bli in­ter­vju­et av me­di­ene? – Prin­si­pi­elt, ja. Bar­ne­verns­barn har sam­ me nyt­te av å ak­tivt kun­ne på­vir­ke sin si­tua­ sjon som asyl­bar­na. Men si­tua­sjo­nen er noe mer kom­pli­sert for bar­ne­verns­bar­na. Mot­par­ ten i asyl­sa­ker er UNE og norsk asyl­po­li­tikk. Mot­par­ten i bar­ne­verns­sa­ker er som re­gel bar­ nas bio­lo­gi­ske for­eld­re. Sam­tyk­ke­pro­ble­ma­tik­ ken er stør­re si­den for­eld­re­ne er bar­nas fød­te ver­ge og skal sam­tyk­ke i eks­po­ne­ring der­som iden­ti­te­ten skal rø­pes og der­som bar­net ikke er myn­dig. Det er tvil­somt om for­eld­re­ne til­la­ ter det si­den de er i sø­ke­ly­set for om­sorgs­svikt el­ler over­grep og vold. In­gen over­tramp Mørch sier til Jour­na­lis­ten at han ikke har re­gist­rert noen kla­re over­tramp fra me­die­nes side i dek­nin­gen av asyl­barn-sa­ke­ne. – Man kan all­tid dis­ku­te­re hvor tett man skal gå inn på barn. Det har vært vel­dig nære in­ter­vju­er med noen av de mest pro­fi­ler­te asyl­ bar­na, både ved at de har vist fø­lel­ser og i form av bil­der. Det er en jour­na­lis­tisk-etisk vur­de­ ring hvor nært man skal gå inn­på. Sett ut fra et psy­ko­lo­gisk stå­sted ten­ker jeg at barn i en så van­ske­lig livs­si­tua­sjon har godt av å snak­ke om si­tua­sjo­nen og vise fø­lel­ser. Det er vik­tig at barn får an­led­ning til å del­ta i ut­vik­lin­gen av eget liv. Me­die­eks­po­ne­ring kan være et bi­drag i den­ne sam­men­hen­gen. Mørch sy­nes imid­ler­tid at det er pro­ble­ma­ tisk at in­ter­vju­er, bil­der og fil­mer blir lig­gen­de ute på nett. Han me­ner det­te in­ne­bæ­rer en fare for at stof­fet kan bru­kes se­ne­re, i and­re sam­men­hen­ger enn den opp­rin­ne­li­ge. – Yal­da og and­re barn kan da opp­le­ve å bli brukt i sa­ker som strengt tatt ikke an­går dem. Me­di­ene bør være var­som­me med la sli­ke per­


fak­si­mi­le itroms

ø 5.12.2013

son­li­ge vit­ nes­byrd og bil­der bli lig­gen­de ute på nett. – For tett på Anna Grøn­ dahl Lar­sen har stu­dert ny­hets­dek­ nin­gen av asyl­barn i Ber­gens­ avi­sen, Ber­gens Ti­den­de,

iTromsø og Nord­lys. Hun har gjen­nom­ført in­ter­vju­er med jour­na­lis­ter og re­dak­tø­rer i de fire avi­se­ne, samt med samt med per­so­ner i støt­te­grup­per for asyl­barn. – Det er mu­lig å dek­ke sli­ke te­ma­er og å få fram bar­nas egne per­spek­ti­ver uten å ha et så nært og tett fo­kus på en­kelt­barn. Spe­si­elt lo­kalt har opp­merk­som­he­ten og fo­ku­set på en­kelt­ barn vært enormt, sammenlignet med alle and­re sa­ker som om­hand­ler barn. Uav­hen­gig av hva Mørch me­ner, er det jour­na­lis­te­nes opp­ ga­ve å ta en selv­sten­dig vur­de­ring i alle sa­ker som om­hand­ler barn, sier Grøn­dahl Lar­sen. For­eld­re­sam­tyk­ke Un­der­sø­kel­sen hen­nes ty­der på at jour­na­lis­ te­ne, før de valg­te å dek­ke sa­ke­ne, i li­ten grad re­flek­ter­te rundt hvor­vidt dek­nin­gen vil­le være

be­las­ten­de for bar­na. Vur­de­rin­gen om å gå inn i sa­ke­ne ser i ho­ved­sak ut til å være ba­sert på for­eld­re­nes sam­tyk­ke, iføl­ge Grøn­dahl Lar­sen. Hun vi­ser til at støt­te­grup­pe­ne opp­fat­ter det som en be­last­ning for bar­na å være i me­di­ene, spe­si­elt i et slikt om­fang som de ak­tu­el­le bar­na har vært. Så godt som samt­li­ge jour­na­lis­ter og re­dak­ tø­rer hun har snak­ket med, fram­he­ver at et mål ved dek­nin­gen har vært å be­ly­se si­tua­sjo­ nen til asyl­barn som grup­pe og å be­dri­ve en form for sy­stem­kri­tikk. Samtidig har de sett be­hov for et an­sikt på dis­se sa­ke­ne for å ska­pe for­stå­el­se og en­ga­sje­ment. – Al­li­ke­vel ser man at mye av dek­nin­gen hand­ler om noen få en­kelt­barn og de­res kon­ kre­te sa­ker, mens de mer prin­si­pi­el­le si­de­ne ved te­ma­et i mind­re grad be­ly­ses, sier me­die­vi­te­ren.

AD­VA­RER: Me­die­ vi­ter Anna Grøn­ dahl Lar­sen. FOTO: PRI­VAT

«Det er sunt for barn at de er agen­ter for eget liv.» Psy­ko­lo­gi­pro­fes­sor Wil­ly-Tore Mørch

BALANSE: iTromsø-redaktør Jørn Christian Skoglund understreker nødvendigheten av saklig balanse. FOTO: TOM BENJAMINSEN

– Gir sa­ke­ne et an­sikt

PO­SI­TIV: Psy­ko­lo­gi­pro­fes­sor Wil­ly-Tore Mørch vi­ser til at barn har sam­me yt­rings­fri­ het som voks­ne. FOTO: PRI­VAT

Sjef­re­dak­tør Jørn Chris­ti­an Skog­lund i Me­die­hu­set iTromsø er ikke over­ras­ket over Mørchs syns­punk­ter. – Uten å være psy­ko­log el­ler eks­pert på barns psy­ke, er jeg av den opp­fat­ning at det er til det bes­te for bar­na – i en sak som be­rø­rer hver­da­gen, li­ve­ne og fram­ti­den de­res – at de kan gi pro­ble­ma­tik­ken et an­sikt, for­tel­le om sine opp­le­vel­ser og re­ak­sjo­ner. Skog­lund me­ner at Yal­da-sa­ken i Trom­sø, el­ler and­re sa­ker om asyl­bar­na, vil­le ald­ri fått den sam­me opp­merk­som­he­ten uten at bar­na og fa­mi­lie­ne ga si­tua­sjo­nen et an­sikt. – Jeg tip­per vi, iste­den­for å gi sa­ken stor opp­merk­som­het på nett og pa­pir og man­ge for­si­de­opp­slag, vil­le nøyd oss med en sak el­ler to, der­som sa­ken ikke had­de hatt et an­sikt. – Hva er vik­tigst for me­di­ene å være opp­merk­som på ved dek­nin­gen av den­ne ty­pen sa­ker? – Den stør­ste fa­ren er å bli uba­lan­sert i dek­nin­gen. At ive­ren et­ter å for­mid­le strøm­nin­ge­ne i be­folk­nin­gen, som går i fak­kel­tog og de­mon­ stre­rer for at asyl­bar­na skal få bli, blir så stor at den over­skyg­ger vik­ tig­he­ten av å gi dek­nin­gen en sak­lig ba­lan­se. Selv om vi på kom­men­ tar­plass an­gri­per myn­dig­he­te­nes kal­de skul­der i for­hold til asyl­bar­na, skal vi selv­sagt dri­ve en kri­tisk, men ba­lan­sert jour­na­li­stikk på te­ma­et, hvor alle par­ter skal bli hørt.

13. DESEMBER 2013

journalisten

21


OM­STRIDT LOV: Par­la­men­tet i Ke­nya ved­tok 5. de­sem­ber en ny me­die­lov som in­ne­bæ­rer at en­kelt­jour­na­lis­ter kan bli bø­te­lagt for mer enn en års­lønn, der­som de bry­ter myn­dig­he­te­nes re­gu­le­rin­ger. Lo­ven gir også sta­ten mu­lig­he­ter til å sten­

Ak­tu­elt

ge re­dak­sjo­ner, mel­der ny­hets­by­rå­et AFP. Den nye me­die­lo­ven har ført til mas­si­ve pro­tes­ter. Kon­se­kven­sen er at det selv­re­gu­ le­ren­de sy­ste­met for pres­se­etikk i Ke­nya er er­stat­tet av en mediemyndighet med vide full­mak­ter.

NJ-valg SOGN OG FJOR­DA­NE: Geir Bjar­te Hjet­land (NRK) er attvald som lei­ar for Sogn og

Fjor­da­ne jour­na­list­lag. Med seg i sty­ret får han Sil­je Gud­dal (NRK), Han­ne Sted­je (Sogn

Akershus Amtstidende (Amta) er en 138 år gammel lokalavis som dekker kommunene Frogn og Nesodden, med fem papirutgivelser per uke, mandag til fredag. Amta har en sterk posisjon i lokalsamfunnet, og når til sammen ut til 21.000 lesere på papir og nett (Forbruker & Media ’13/2). Avisen drives med hovedkontor i Drøbak og lokalkontor på Nesodden, og er en del av Amediakonsernet hvor den hører inn under Region Stor-Oslo.

Ansvarlig redaktør/ daglig leder Akershus Amtstidende søker etter en aktiv og engasjert leder med solid redaksjonell bakgrunn, dokumentert ledererfaring og god innsikt i utviklingen og utfordringene i medie­ bransjen. Viktige arbeidsoppgaver: • Daglig ledelse av arbeidet i mediehuset • Aktiv deltagelse i samfunnsdebatten på mediehusets plattformer • Tett samarbeid med egne medarbeidere, regional ledelse og ressurspersoner i Amedia • Budsjett­ og resultatoppfølging Kvalifikasjoner: • Relevant utdannelse og erfaring • Flermedial kompetanse og god forretnings­ forståelse Personlige egenskaper: • God på relasjonsbygging internt og eksternt • Gode samarbeids­ og kommunikasjonsevner • Sterk på planlegging og gjennomføring • Vi tilbyr en utfordrende og allsidig stilling, dyktige og engasjerte medarbeidere, et bredt kontaktnett og gode muligheter for personlig og faglig utvikling. Søknad og CV sendes til direktør HR Anne Setsaas i Amedia på mail anne.setsaas@amedia.no innen onsdag 15. januar 2014. Spørsmål om stillingen rettes til styreleder Pål Eskås på mobil 90150027 eller mail pal.eskas@rb.no

Avis) og Gunn­hild Sind­re (Fjor­ din­gen). FRI­LAN­SER­NE: Det nye sty­ ret i Fri­lans­jour­na­lis­te­ne kon­ sti­tu­er­te seg i sty­re­mø­te 20. no­vem­ber. På års­mø­tet tid­li­ge­re i høst tak­ket Sil­je Midt­tun for seg, og Inge Ove Tys­nes ble valgt til ny. Med seg i sty­ret har han Ann-Ma­grit Ber­ge (nest­ le­der), Knut Ran­dem, Tor­alf Sand­åker, Anet­te An­dre­sen, Au­dun Has­vik og Cath­rine Bryn­ild­sen. FINN­MARK: Ro­bin Mor­ten­sen (NRK Finn­mark) ble gjen­valgt som le­der da Finn­mark Journa­ listlag av­holdt års­mø­te i Trom­sø fre­dag 22. no­vem­ber. Det nye sty­ret be­står for øv­rig av nest­le­ der Kita Ei­lert­sen (Al­ta­pos­ten),

sek­re­tær Liv In­ger Som­by (NRK Sápmi), kas­se­rer Sti­an Eli­as­sen (Finn­mark Dag­blad, ny) og sty­re­med­lem An­ni­ken Rens­lo Sand­vik (Finn­mar­ken, ny). EHM: Ha­rald Grev­skott (VO Mann/Vi Menn) ble på års­mø­ tet 20. no­vem­ber valgt til ny le­der av re­dak­sjons­klub­ben i Eg­mont Hjem­met Mor­ten­sen. Cath­rine Bar­land Jen­sen (VO Ung Kvin­ne/bo­lig/for­eld­re/For­ eld­re og barn) er ny nest­le­der og midlertidigkontakt. Beg­ge er valgt for ett år. Sty­re­med­lem­mer: Sek­re­tær Per Hel­ge Segls­ten (VO Kvin­ne/Hjem­met), kas­se­ rer Ran­di Holth Skar­bø (Elle), Anne-Beth Døn­nem (VO Ung kvin­ne/bo­lig/for­eld­re/Bo­lig-re­

dak­sjo­nen), Tore Strøm (VO Mann/ak­tua­li­tet/Alt om fis­ke) og Elin Da­vid­sen (Klikk). Døn­nem og Da­vid­sen er nye i sty­ret og sist­nevn­te er også mel­lom­le­derkon­takt. ØSTFOLD: Terje Andresen fra Sarpsborg Arbeiderblad er valgt til ny leder i Østfold Jour­ nalistlag. Han etterfølger Lotte Olsen (NRK Østfold). De øvrige styremedlemmene er: KarlMartin Bakke (uavhengig), Anne Ognedal (NRK Østfold), Svein Thoresen (Moss Avis) og Anja Lillerud (Halden Arbei­ derblad). POLARIS: Årsmøtet i NJ Polaris har gjenvalgt Helge Gloppen (Sunnmørsposten) som leder. Det øvrige styret består av nest­

SKUP-prisen 2013 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse premierer hvert år det beste graveprosjektet i landet med den høythengende SKUP-prisen. Hovedprisen er på 50.000 kroner, og finansieres av Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og SKUP. Juryen kan også dele ut diplomer.

Kriteriene for SKUP-prisen og kravene til metoderapporten finnes på www.skup.no. Vær oppmerksom på at hele metoderapporten blir offentlig tilgjengelig på skup.no etter juryering. Alle som arbeider med journalistikk og bruker undersøkende metoder kan delta, uansett hvor arbeidet er publisert. Regler og informasjon om innsending finner du på www.skup.no Innsendingsfrist 20. januar 2014.

22 journalisten 13. DESEMBER 2013


MAN­DE­LA-DEK­NING: BBCs ny­hets­ di­rek­tør har gått ut og for­svart all­menn­kring­kas­te­rens dek­ning av Nel­son Mandelas døds­fall tors­dag kveld. Den bri­ti­ske avi­sen The Guar­dian skri­ver at ka­na­len har mot­tatt 850 kla­ger på må­ten de

hånd­ter­te dek­nin­gen på. Se­er­ne som har re­agert ut­tryk­ker mis­ nøye med at ka­na­len av­brøt en si­tua­ sjons­ko­me­die ti mi­nut­ter før det var fer­dig, og at stor­men på øst­kys­ten fikk for lite om­ta­le.

leder Christer Pedersen (Mediehuset iTromsø), Knut Okkenhaug (Adres­ seavisen, ny), Marte Mona (Avisa SørTrøndelag, ny), Trond Idås (NJ), Terje

POOL­FO­TO: Fo­to­gra­fer som job­ber i en pool­ord­ning skal kre­di­te­res og ha ret­tig­he­ter til egne bil­der. Det har Norsk Pres­se­for­bund be­stemt. Det er bran­sjen selv som har øns­ket bed­re re­gu­le­ring av pool­fo­to­gra­fer­ing, som skjer

Eidsvåg (Adresseavisen), Knut Godø (Harstad Tidende) og Tormod Ellingsen (Adresseavisen). HÅLOGALAND: Hålogaland journalist­

lag hadde årsmøte 22. november under Svarta Natta-konferansen i Tromsø. Nils Mehren (NRK Troms) ble valgt til ny leder. Med seg i det nye styret har han

Har du tatt Årets Bil­de 2013?

Frist for inn­le­ve­ring til kon­kur­ran­sen er satt til søn­dag 12. ja­nu­ ar  2014 klok­ka 23.59. Pres­se­fo­to­gra­fe­nes Klubb har tid­li­ge­re in­vi­tert til Årets bil­deut­de­ling fre­dag 21. mars  2014 på Vic­to­ria sce­ne. Fris­ten for inn­le­ve­ring til kon­kur­ran­sen er satt til søn­dag 12. ja­nu­ar. Sty­ret i PK hol­der på å opp­ da­te­re ka­te­go­ri­ene og kri­te­rie­ne for både bil­de- og vi­deo­de­len. Vik­tig­ste end­rin­gen for stillbildedelen er at ka­te­go­ri 7 «men­ nes­ker» fjer­nes, og er­stat­tes  av «Por­trett se­rie». En vik­tig ny­het er også at alle stu­dent­med­lem­mer i PK får del­ta gra­tis i Årets bil­de. Det­te gjel­der også nye stu­dent­med­ lem­mer som teg­ner med­lem­ skap for 2014. PK er i til­legg opp­tatt av å få fle­re vi­deo­fo­to­ gra­fer med i kon­kur­ran­sen. «Man­ge av med­lem­me­ne i Pres­se­fo­to­gra­fe­nes klubb job­ ber nå både med foto, vi­deo og lyd. I Årets bil­de skal vi løf­te fram de bes­te nyhetsvideoene, videoreportasjene og do­ku­ men­ta­re­ne som la­ges rundt om. Man­ge av dem som job­ ber i web-tv-re­dak­sjo­ne­ne har imid­ler­tid ikke noe for­hold til Pres­se­fo­to­gra­fe­nes Klubb. Vi hå­per der­for at du kan bi­dra til å ut­ford­re videokolleger til å mel­de seg inn og del­ta for å løf­ te videokategorien», skri­ver PK.

når ut­valg­te fo­to­gra­fer dek­ker et ar­ran­ge­ ment på veg­ne av fle­re av hen­syn til plass, sik­ker­het el­ler lig­nen­de. Reg­le­ne slår også fast at pool­ord­nin­gen kun skal bru­kes unn­taks­vis. (Journalisten.no)

2012: I fjor vant And­rea Gjest­vang Årets Bil­de med sitt fo­to­gra­fi av en av Utøya-of­re­ne. Foto: Kath­rine Geard

Åshild Marita Håvelsrud (Lofotposten), Karin Skarby (Lofot-Tidende), Tone Marit Sørensen (Bladet Vesterålen) og Lars R. Olsen (Harstad Tidende).

NA er den ledende nyhetsformidleren i Namdalen, og dekker 15 kommuner i et svært variert, vakkert og spennende distrikt. Utgiversted er Namsos i Nord-Trøndelag. Vi har et opplag på rundt 12 000 eksemplarer, og når daglig 34 000 lesere på nett og papir. NA har 38 ansatte, stor arbeidsglede og et godt arbeidsmiljø. NA er prisbelønt for innovasjon, kåret til årets IA-bedrift i Nord-Trøndelag og vant sølv i WAN-IFRAs kåring av beste merkevare for unge lesere i 2013.

DIGITALSJEF Vi søker en digitalsjef som vil få ansvaret for å gjennomføre det digitale taktskiftet i Namdalsavisa. Som digitalsjef vil du få mulighet til å løfte en av Norges mest framoverlente lokalaviser videre inn i en ny mediehverdag. Du vil få ansvar for et digitalt kompetanseløft for hele mediehuset, i redaksjonen, markedog salgsavdelingen. Evne til å se nye muligheter og ta i bruk nye verktøy for å styrke NA på alle våre plattformer er avgjørende. Digitalsjefen vil ha ansvar for å se etter nye digitale inntektsmuligheter. Digitalsjefen vil inngå som en del av ledergruppa i NA, og ha stor innflytelse på strategiske vurderinger. Som digitalsjef i NA vil du samarbeide tett med utviklingsavdelingen i Amedia, Norges største lokalaviskonsern. Gjennomføringskraft, samarbeidsevne, erfaring fra prosjektledelse og lagarbeid vil bli vektlagt.

JOURNALIST

Vil du være med å lage en helt ny avis? Vi starter en ny avis i Bodø og søker etter en allsidig

Til vårt avdelingskontor i Grong søker vi journalist i fast stilling. Du må ha nyhetsteft, forståelse for den gode lokalavissaken, rask formidlingsevne til alle våre plattformer, kunne jobbe selvstendig og drive fram egne saker. Avdelingskontoret i Grong dekker primært våre kommuner i Indre Namdal.

Vi ønsker oss en person som kan se Bodø med nye øyne, og finne fram til spennende nyheter og reportasjer som skal prege et helt nytt produkt. Byavisa Bodø har lokaler midt i sentrum. I tillegg til de fire som arbeider her, vil Byavisa Bodø dra veksler på Saltenposten, som er lokalisert på Fauske med 17 ansatte.

Nærmere informasjon om stillingene gis av sjefredaktør og administrerende direktør Kim Riseth, tlf. 905 48 997, og for journaliststillingen, leder i redaksjonsklubben, Øivind Rånes, tlf. 905 91 164.

Byavisa Bodø er et heleid datterselskap av Saltenposten AS. Byavisa Bodø skal komme ut hver onsdag, med første nummer 8. januar 2014. Avisen skal distribueres ut til alle husstandene i Bodø by. Byavisa Bodø vil ha fire ansatte, derav to journalister.

Journalist

Søknad og CV sendes fortrinnsvis på e-post til kim.riseth@namdalsavisa.no eller Namdalsavisa v/sjefredaktør, Søren R. Thornæs veg 10, 7800 Namsos.

For spørsmål vedrørende stillingen, kontakt ansvarlig redaktør Frank Øvrewall, tlf 97 79 53 28 eller tillitsvalgt/redaksjonell leder Frida Kalbakk, tlf 99 50 70 81 Søknaden sendes på e-post til: frank.ovrewall@saltenposten.no Søknadsfrist er mandag 6. januar

Søknadsfrist: 12. januar 2014.

Byavisa

www.namdalsavisa.no/jobb namdalsavisa.no 13. DESEMBER 2013

journalisten

23


telefon

23 29 00 00

Informasjonssjef Anne Lene Johnsen Mobil 900 11 030 anne.lene.johnsen@ adecco.no

A-E Pres­se­kon­tak­ten Advokatforeningen

Ad­vo­kat­for­en­in­gen Te­le­fon:  22 03 50 50 Hjem­me­si­de: www.advokatforeningen.no www.advokatenhjelperdeg.no

BKK AS Kokstadv. 37 Post­boks 7050 5020 Ber­gen Te­le­fon 55 12 70 00 bkk.no

Be­søks­ad­res­se: 0164 Oslo Kr. Au­gusts­ga­te 9 Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Baard Ole Amund­sen Te­le­fon (j) 22 03 51 20 Mobil  922 46 300 ba@advokatforeningen.no Ge­ne­ral­sek­re­tær Me­re­te Smith Te­le­fon (j)  22 03 51 03 Mobil  970 29 597 ms@advokatforeningen.no Re­dak­tør Ma­rit Asche­houg Ad­vo­kat­bla­det Te­le­fon (j)  22 03 51 32 Mobil  900 66 527 marit@advokatforeningen.no

Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Ton­ny Nun­dal Te­le­fon 55 12 71 34 Mobil 905 95 845 tonny.nundal@bkk.no In­for­ma­sjons­sjef Nina H. Knud­sen Te­le­fon 55 12 71 33 Mobil 481 76 839 nina.knudsen@bkk.no

kr. Augustsgate 9, 0164 oslo telefon 22 03 50 50 BLÅ KORS NOR­GE telefaks 22 11 53 25 www.blakors.no www.advokatforeningen. Te­ fon www.jus.no 22 03 27 40 nole­ eller Stor­ga­ta 38, 0182 Oslo Informasjonssjef Sigrid elsrud telefon (j) 22 03 51 20 Mobil 913 05 407 se@jus.no Generalsekretær Merete Smith telefon (j) 22 03 51 03 Ge­ ne­ral­sek­r970 e­tær Mobil 29 597 Jan El­ver­um ms@jus.no Mobil 920 31 316 redaktør Marit Aschehoug jan.elverum@blakors.no Advokatbladet telefon (j) 22 03 51 32 Fag­ sjef Mobil 900 66 527 Sten Mag­ne Berg­lund mas@jus.no Mobil 907 30 790 sten.magne.berglund@ blakors.no In­for­ma­sjons­sjef Stei­nar Glims­dal Mobil 926 36 739 steinar.glimsdal@blakors. no

akerkvaerner.com

telefon

466 15 056

Informasjonssjef kjetil Hillestad telefon 466 15 058 Statens Hus 7468 trondheim telefon 73 19 97 00

Informasjonsrådgiver, bufetat, region nord bente Wistven telefon 915 20 712

Informasjonsdirektør odd einar Johansen Mobil 416 32 736 odd.einar.johansen@ arbeidstilsynet.no

Informasjonsrådgiver bufetat, region øst Lin bull-Valen telefon 466 16 097

www.arbeidstilsynet.no Coop Nor­ge Coop er Nor­ges enes­te dag­lig­va­re- og detaljhandelsaktør som eies av kun­de­ne. Virk­som­he­ten telefon 22li­o94 20med­ 00 eies av 1,4 mil­ ner lem­mer ved at dis­se eier Hovedkontoret: sam­vir­ke­la­ge­ne som igjen Christian Frederiks plass eier fel­les­o r­ga­ni­sa­sjo­ nen 6 0154 CoopoSLo Nor­ge. www.avinor.no Sam­vir­ke­la­ge­ne dri­ver 1100 bu­tik­ker over hele kommunikasjonsdirektør lan­det, hvor­av 840 er dag­ ove lig­va­rNarvesen e­bu­tik­ker i kje­de­ne Mobil 413 00 200 Coop Ex­tra, Coop Obs!, telefon (p) Coop 22 28 86 Coop Mega, Prix27 ove.narvesen@avinor.no og Coop Mar­ked. Pressesjef Pres­se­kon­takt: Sindre Ånonsen Mobil Kon­sti­tu­ert 916 75 707 sindre.anonsen@avinor.no in­for­ma­sjons­di­rek­tør Kris­tin Paus kristin.paus@coop.no Te­le­fon 916 02 752

Vestlandets eget kraftselskap Sentralbord 55 12 70 00 www.bkk.no

Informasjonsrådgiver bufetat, region sør dan­ske Bank Marit Aune Hjem­m e­si­de: telefon 466 17 786 www.danskebank.no Informasjonsrådgiver Dan­ske Bank øns­ker en bufetat, region Midt-Norge åpen dia­ log med pres­sen. tor VårtHavnevik mål er at det ald­ri skal telefon 466mi­ 17 384 gå mer enn 30 nut­ ter fra en jour­na­list tar kon­takt til Informasjonssjef han el­ler hun får den før­s­ bufetat, te til­ba­ke­region mel­din­vest gen. Mirjam Glosvik telefon 18s949 Kom­mu­ni­ka­466 sjons­ jef Sti­an Ar­ne­sen Te­le­fon: 970 123 50 stian.arnesen@ danskebank.no

Pres­se­tals­mann Hel­ge Qvig­stad Mobil 913 55 855 pressetalsmann@dnfo.no helge@qvigstad.no

Det Nor­ske Ve­ri­tas Te­le­fon 67 57 99 00 Pres­se­tals­mann Tore Høi­født Te­le­fon 906 02 694

BRYG­GE­RI- OG DRIKKEVARE­ FORENINGEN Hjem­me­si­de: www.drikkeglede.no

Di­rek­tør Pet­ter Nome petter.nome@drikkeglede.no Mobil 95 95 00 00 Den nor­ske le­ge­for­en­ing Le­ge­nes hus, Akersg. 2, PB 1152, Sen­trum, 0107 Oslo Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Knut E. Braa­ten Te­le­fon 23 10 91 72 Mobil 980 47 951 knut.braaten@ legeforeningen.no

24 journalisten 13. DESEMBER 2013

• Salgs­tall • Al­ko­hol­po­li­tikk • Øl­kul­tur og bryggetradisjon • Helse og drik­ke­va­rer • Mil­jø og sam­funns­an­svar Bryggeri- og drikkevareforeningen or­ga­ni­se­rer øl- brus og vann­pro­du­sen­te­ne i Nor­ge. For­en­in­gen har ca. 40 med­ lem­mer som spen­ner fra små pub- gårds og mik­

ro­bryg­ge­ri­er, via lo­ka­le brus- og vann­pro­du­sen­ter til alle tra­di­sjo­nel­le mer­ke­ va­re­pro­du­sen­ter.

Informasjonsdirektør bjørn V. kløvstad telefon (j) 22 89 99 38 telefon (p) 62 52 91 81 Mobil 950 45 688 bjorn.klovstad@coop.no

Pb. 9202 Grønland 0134 OSLO Besøksadresse: Brugt. 19 FORBUNDSLEDER Gunn Olander Telefon 21 01 36 06 Mobil 415 29 725 gunn.olander@delta.no KOMMUNIKASJONSSJEF Karl Haakon Sævold Telefon 21 01 36 67 Mobil 901 88 258 karl.haakon.saevold@delta.no

- en arbeidstakerorganisasjon i YS

CA­NAL DI­GI­TAL www.canaldigital.no In­for­ma­sjons­di­rek­tør Ken­neth Tjønn­dal Pet­ter­ sen Mobil 982 57 555 kenneth.tjonndalCanal Digital pettersen@canaldigital.no

Dom­stol­ad­mi­nist­ra­sjo­nen Te­le­fon 73 56 70 00 Te­le­faks 73 56 70 01 Post­ad­res­se: 7485 Trond­heim www.domstoladministrasjonen.no www.domstol.no Le­der av en­he­ten for in­for­ma­sjon og sam­funns­kon­takt: Av­de­lings­di­rek­tør Er­ling Moe Te­le­fon 73 56 70 40 Mobil 915 44 404 erling.moe@domstoladministrasjonen.no

telefon telefak Postad 7485 t www. domsto www.d

Leder inform samfu Avdelin erling M telefo Mobil erling. domsto

DELTA Telefon 21 01 36 00 Faks 85 02 85 39

www.delta.no

www.canaldigital.no Presseansvarlig vil du at jour­na­lis­te­ne skal kom­me let­te­re i kon­takt med din be­drift? E-post: journalisten@journalisten.no Juliet balgobin Informasjonsansvarlig telefon 55 12 71 42 Geir Holen Mobil 920 24 724 Mobil 913 83 011 juliet.balgobin@bkk.no geir.holen@canaldigital.no

Den Nor­ske Fri­mu­rer­or­den Ned­re Voll­ga­te 19 0158 Oslo

Coop Norge AS med datterselskaper.

Den norske legeforening Legenes hus, Akersgt. 2, Pb 1152, Sentrum, 0107 oslo Informasjonssjef ellen Juul Andersen te­le­fon: 23 4010 0090480088 telefon telefaks 23 10 91 70 telefon (p) 22 49 02 22 Mobil 900 98 507

Eno­va SF Prof. Brochs gt. 2 N-7030 Trond­heim Te­le­fon 73 19 04 30 Te­le­faks 73 19 04 31 Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Ei­liv Flak­ne post@enova.no eiliv.flakne@enova.no Te­le­fon 73 19 04 30 Mobil +47 950 66 565

ekspor

Strand 9291 t

http://

Inform Christi telefon Mobil christia food.n

komm katrine telefon Mobil katrine.


f-J Pres­se­kon­tak­ten

ener­gi nor­ge Energi Nor­ge re­pre­sen­te­ rer ca. 270 be­drif­ter som pro­du­se­rer, trans­por­te­rer og sel­ger strøm. Te­le­fon  23 08 89 00 www.energinorge.no In­for­ma­sjons­sjef As­lak Øver­ås Mobil  90 08 60 20 ao@energinorge.no

FOR­SVA­RETS FORSK­NINGS­IN­STI­TUTT www.ffi.no   Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Anne-Lise Ham­mer Te­le­fon 63 80 71 03 Mobil 414 09 212 Anne-Lise.Hammer@ffi.no Kom­mu­ni­ka­sjons­en­he­ten Te­le­fon 63 80 71 30 info@ffi.no

FI­NANS­TIL­SY­NET Be­søks­ad­res­se: Revierstredet 3 0151 Oslo Post­ad­res­se: Post­boks 1187 Sen­trum 0107 Oslo Te­le­fon22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Kje­til Kars­rud Te­le­fon 22 93 99 34 Mobil 906 57 621 kjetil.karsrud@ finanstilsynet.no Se­ni­or kom­mu­ni­ka­sjons­ råd­gi­ver Jo Sing­stad Te­le­fon 22 93 99 99 Mobil 950 39 521 jo.singstad@ finanstilsynet.no

Fors­ker­for­bun­det Post­boks 1025 Sen­trum 0104 Oslo Te­le­fon 21 02 34 00 (Be­søks­ad­res­se Tollbugt. 35) Le­der Pet­ter Aas­le­stad Te­le­fon 21 02 34 11 Mobil 928 43 739 p.aaslestad@ forskerforbundet.no

Hav­forsk­nings­in­sti­tut­tet www.imr.no

Han­del og Kon­tor i Nor­ge Te­le­fon:  23 06 11 80

Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Kari Øs­ter­vold Toft Te­le­fon 55 23 85 38 Mobil 913 80 629

Hjem­me­si­de: www.handelogkontor.no Post­ad­res­se: Youngsgate 11 0181 Oslo Av­de­lings­le­der

Kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver Kjar­tan Mæ­stad Te­le­fon 55 23 84 28 Mobil 958 08 470

Ge­ne­ral­sek­re­tær Sig­rid Lem Te­le­fon 21 02 34 10 Mobil 957 55 483 s.lem@ forskerforbundet.no www.forskerforbundet.no

HYDRO www.hydro.com Pres­se­vakt 24/7: 22 53 82 10 Ca­nal Di­gi­tal In­ for­ma­sjons­di­rek­tør www.canaldigital.no Hal­vor Mol­land Mobil 929 In­for­ma­sjons­di­rek­ tør79 797 halvor.molland@hydro.com Ken­neth Tjønn­dal

Se­ni­or kom­mu­ni­ka­sjons­ råd­gi­ver Arild Eide Jo­han­sen Te­le­fon 22 93 99 94 Mobil 971 52 011 arild.eide.johansen@ finanstilsynet.no

in­for­ma­sjon Ove Mag­nus Hal­kjær Te­le­fon kon­tor:  23 06 12 14 Mobil  90 85 44 18 omh@handelogkontor.no

Pet­ter­sen Mobil 982 57 555 kenneth.tjonndalpettersen@canaldigital.no

K-O Pres­se­kon­tak­ten

Pres­se­mel­din­ger, bil­der og an­nen in­for­ma­sjon: www.mynewsdesk.com/ no/if-ska­de­for­sik­ring

IKEA Te­le­fon:  99 48 59 50 Hjem­me­si­de: www.IKEA.no

Jern­ba­ne­ver­ket Pres­se­vakt 24 t: 91 65 65 65 Sen­tral­bord: 05280

Våre nett­si­der: www.if.no www.europeiske.no

Post­ad­res­se: Post­boks 54 1375 Bil­ling­stad

Sen­tralt: Svein Hor­ris­land 916 55155 e-post: sh@jbv.no

In­for­ma­sjons­di­rek­tør Jon Ber­ge Te­le­fon (j) 67 84 01 28 Mobil  905 98 680 jon.berge@if.no

Be­søks­ad­res­se: 1396 Bil­ling­stad Nesbruveien 42

Pres­se­sjef: Jan Erik Kreg­nes 916 55421 E-post: erik@jbv.no

Ca­mil­la Lin­de­mann Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Mobil  995 06 010

Info Ut­byg­ging: Kjell Bak­ken 916 57573 e-post: kba@jbv.no

In­for­ma­sjons­sjef Jen­ny Ann Ham­me­rø Mobil 916 99 817

IKEAs medievakt: 99 48 49 50 E-post: pressesenter@ikea.com

Info Øst: Thor Erik Skar­pen 916 55144 e-post: skat@jbv.no

Sted­for­tre­den­de in­for­ma­sjons­sjef Øi­vind T. Han­sen Mobil 976 75 600

Ass. in­for­ma­sjons­di­rek­tør Emma Eli­sa­beth Ven­nes­land Te­le­fon (j) 67 84 09 01 Mobil  928 93 719 emma-eli­sa­beth. vennesland@if.no Kom­mu­ni­ka­sjons­råd­ gi­ver Sig­mund Cle­mentz Te­le­fon (j) 67 84 12 26 Mobil 982 49 805 sigmund.clementz@if.no

Info Vest: Inge Hjert­aas 916 50176 e-post: ihj@jbv.no Info Nord: Dag Svins­ås 916 72 525 e-post: dags@jbv.no Info Sør­lands­ba­nen: Hen­ning Lode 916 69 650 Epost: holde@jbv.no

Ju­rist­for­bun­det Te­le­fon 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Pre­si­dent Curt A. Lier Mobil cl@jus.no

le­der­ne Te­le­fon:  22 54 51 50 Hjem­me­si­de: http://www.lederne.no/

Lands­or­ga­ni­sa­sjo­ nen i Nor­ge Te­le­fon 03200 www.lo.no

480 84 587

In­for­ma­sjons­sjef Jan Lind­gren Mobil 917 10 480 jl@jus.no

For­bunds­le­der Jan Olav Brek­ke jan@lederne.no Mobil:  982 88 861 Nest­le­der Tor Hæh­re tor@lederne.no Mobil:  982 88 859

Kom­mu­ni­ka­sjons­le­der Sver­re Si­men Hov sverre@lederne.no Mobil 915 95 055

Post­ad­res­se: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Be­søks­ad­res­se: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Kon­takt­per­so­ner:

Faks03201 Vakt­te­le­fon

23 06 18 00

Le­der­ne har si­den 1910 vært Nor­ges uav­hen­gi­ge ledelsesorganisasjon. Til­byr bl.a. ju­ri­ disk støt­te, om­fat­ten­de støt­te til kurs og et­ter­ut­dan­ning, for­sik­rin­ger for med­lem­met og fa­mi­li­en og øko­no­misk støt­te ved ar­beids­le­dig­het. 13. DESEMBER 2013

journalisten

25


K-P Pres­se­kon­tak­ten

msd Hjem­me­si­de www.msd.no

NA­SJO­NAL BIB­LIO­TE­ KET Te­le­fon:  810 01 300 Hjem­me­si­de: www.nb.no Post­ad­res­se: Post­boks 2674 0203 Oslo

Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Hans Pet­ter Stri­feldt Mobil  99480650 E-post: hans. pet­ter. strifeldt@merck.com

na­tur­vi­ter­ne In­for­ma­sjons­sjef Tor­bjørn Hun­de­re Te­le­fon 22 03 34 11 Mobil 90 86 60 68 th@naturviterne.no www.naturviterne.no

Be­søks­ad­res­se: Hen­rik Ib­sens­ga­te 110 0255 Oslo og Finsetveien 2, 8624 Mo i Rana

nrk Te­le­fon 23 04 70 00 www.nrk.no Sen­tral­bord Ma­ri­en­lyst 23 04 70 00 Sen­tral­bord Ty­holt 73 88 14 00 Pres­se­te­le­fon 41 42 88 00

net­com

Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Tom­my Han­sen Te­le­fon 23 04 21 90 Mobil 909 58 450 tommy.hansen@nrk.no

Øy­vind Ve­der­hus Head of Com­mu­ni­ca­tions and pub­lic affairs Mo­bi­le  +47 951 37 950

In­for­ma­sjons­sjef Kjell Pihl­strøm Te­le­fon 23 04 82 01 Mobil 906 62 618 kjell.pihlstrom@nrk.no

Adm. Dir. An­dre­as Berg Mobil 909 12 284 E-post: andreas_berg@merck. com

Mar­keds­sjef Anne Britt Os­land Te­le­fon 23 04 73 71 Mobil 905 07 433 anne.britt.osland@nrk.no

In­for­ma­sjons­di­rek­tør Ing­jerd Skre­de Te­le­fon:  +47 23 27 60 38 Mobil: +47 952 14 067 E-post: Ingjerd.Skrede@nb.no

Pub­li­kums­hen­ven­del­ser 815 65 900

Nor­ges­Grup­pen ASA Te­le­fon 24 11 31 00 www.norgesgruppen.no

Net­com Part of Te­lia­So­ne­ra Sand­aker­vei­en 140 0403 Oslo

Pres­se­kon­takt: Kon­sern­di­rek­tør kom­mu­ni­ka­sjon og sam­funns­kon­takt Per Ro­skif­te Mobil 415 16 500 per.roskifte@ norgesgruppen.no Næ­rings­po­li­tisk di­rek­tør Bård Gul­tvedt Mobil 913 35 104

www.netcom.no www.teliasonera.com

Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Kine Søy­land Mobil 900 79 888 kine.soyland@ norgesgruppen.no

Te­lia­So­ne­ra Nor­ge Hol­ding AB, Oslo, 958 958 949

Kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver Ing­rid Sol­berg Gun­der­sen Te­le­fon 975 14 495

Te­lia So­ne­ra In­ter­na­sjo­nal styr­ke. Lo­kal kunn­skap. Til kun­dens bes­te.

vil du at jour­na­lis­te­ne skal kom­me let­te­re i kon­takt med din be­drift? E-post: journalisten@journalisten.no te­le­fon: 40 00 48 88

A/S Nor­ske Shell Te­le­fon 51 69 30 00 Hjem­me­si­de: www.shell.no Post­ad­res­se: Post­boks 40 4098 Tan­an­ger Be­søks­ad­res­se: Tankvegen 1 4056 Tan­an­ger Sen­tral­bord  Te­le­faks 

51 69 30 00 51 69 30 30

Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør An­dre­as Lun­de Te­le­fon 51 69 36 84 Mobil 952 94 073 andreas.lunde@shell.com Un­der­sø­kel­se og pro­duk­sjon Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Ter­je Jo­nas­sen Te­le­fon 51 69 35 10 Mobil 907 44 574 terje.jonassen@shell.com

26 journalisten 13. DESEMBER 2013

Drift Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Kit­ty Eide Te­le­fon 71 56 41 46 Mobil 415 03 540 kitty.eide@shell.com Mar­keds­fø­ring og raf­fi­ne­ring Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Lil­lian Aas­heim Te­le­fon 22 66 54 41 Mobil 902 40 191 lillian.aasheim@shell.com

NORSK IN­DU­STRI Hjem­me­si­de: www.norskindustri.no

Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­ tør Finn Lan­ge­land fl@norskindustri.no Mobil  900 64 282 Norsk Industri er or­ga­ni­ sa­sjo­nen for in­du­stri­en i Nor­ge. In­du­stri­en fin­nes over hele lan­det. In­du­stri­ eks­por­ten er helt av­gjø­ ren­de for ver­di­ska­ping og vel­ferd her i lan­det.

Nor­ges Handelshøyskole Kom­mu­ni­ka­sjons­av­de­lin­gen Te­le­fon 55 95 92 40 presse@nhh.no Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Kris­tin Ris­vand Mo Te­le­fon 55 95 96 61 Mobil 91 59 96 61 kristin.mo@nhh.no

NORSK OLJE & GASS Norsk olje og gass er en in­ter­es­se- og ar­beids­gi­ver­ or­ga­ni­sa­sjon for ol­je­sel­ska­ per og le­ve­ran­dør­be­drif­ter knyt­tet til le­ting og pro­duk­ sjon av olje og gass. Te­le­fon

51 84 65 00

Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Kris­tin Bre­mer Neb­ben Te­le­fon 51 84 65 92 Mobil 957 24 363

Pe­to­ro AS Te­le­fon 51 50 20 00 www.petoro.no Post­ad­res­se: Post­boks 300, Sen­trum 4002 Stav­an­ger Be­søks­ad­res­se: Øvre Strand­ga­te 124

In­for­ma­sjons­di­rek­tør Svein­ung Slet­ten Te­le­fon (j) 51 50 20 24 Te­le­fon (p)  51 53 54 03 Mobil  950 75 554 sveinung.sletten@petoro. no


S-Å Pres­se­kon­tak­ten

POS­TEN NOR­GE AS Pos­tens døgn­åp­ne pres­se­te­le­fon 95 14 80 00 presse@posten.no Pres­se­kon­tak­ter: Kon­sern­di­rek­tør Eli­sa­beth Hegg Gjøl­me Mobil 901 40 449 elisabeth.gjolme@posten.no

Petroleum Geo-Services www.pgs.com Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Tore D. Lang­bal­le Te­le­fon 67 51 43 75 Mobil 907 77 841 tore.langballe@pgs.com

In­for­ma­sjons­di­rek­tør Mads Yng­ve Stor­vik Mobil 900 45 079 mads.storvik@posten.no Pres­se­sjef Hil­de Ebel­toft-Skaug­rud Mobil 922 49 477 hilde.skaugrud@posten.no Få med deg det som skjer i Pos­ten og Bring på www.postennorge.no

sta­tens veg­ve­sen Te­le­fon:  02030 www.vegvesen.no firmapost@vegvesen.no Twitter.com/pres­se­rom

Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Hege Njaa Rygh Mobil 913 70 172

Ru­ters pres­se­vakt Te­le­fon: 40 00 15 18 e-post: presse@ruter.no

stat­nett Pres­se­vakt

Kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver Eva Kvan­dal Mobil 901 73 330 23 90 40 00

www.statnett.no

TINE BA Te­le­fon: 03080 Hjem­me­si­de: www.tine.no Post­ad­res­se: Pb. 25 0051 OSLO Be­søks­ad­res­se: Dron­ning Eufemias gate 6 firmapost@tine.no

Re­gi­on øst Pres­se­vakt

ru­ter www.ruter.no

Av­de­lings­di­rek­tør Met­te Nord­hus Mobil 900 30 577

Pres­se­kon­tak­ter: Veg­di­rek­to­ra­tet Kjell Bjørn Vin­je Mobil 951 36 757

stats­bygg www.statsbygg.no

Pres­se­vakt Te­le­fon 482 30 994

Kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver Mir­ja­na Rød­nin­gen Mobil 480 66 674

Takeda Ny­co­med AS

Re­dak­tør Hans An­dre­as Fri­stad Te­le­fon:  970 92 446

Pres­se­kon­tak­ter: Ad­mi­ni­stre­ren­de di­rek­tør Per S. Tho­re­sen Per-S.Thoresen@ takeda.com Te­le­fon:  66 76 35 11 Mobil:  906 14 620

Oslo T-ba­ne­drift AS Se­ni­or­råd­gi­ver Bjørn Ryd­mark Te­le­fon (j):  22 08 53 55 Mobil:  957 46 742 bjorn.rydmark@ktpas.no Be­søks­ad­res­se: Dron­nin­gens­ga­te 40 0104 Oslo In­for­ma­sjons­sjef Gry A. Is­berg Te­le­fon:  464 09 304 gry.isberg@ruter.no

Kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver Pål Wei­by Mobil 922 33 395

Pres­se­tals­per­son So­fie Brun Te­le­fon: 952 10 371 Sofie.bruun@ruter.no

Tek­na Tek­nisk-na­tur­vi­ten­ska­pe­lig for­en­ing

tv2 Te­le­fon:  02255 Hjem­me­si­de: www.tv2.no

Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Tore Westh­rin Mobil 932 59 600

Kon­sern­di­rek­tør Rune Indr­øy rune.indroy@tv2.no Te­le­fon (j):  55 90 80 09 Mobil:  905 57 723 Te­le­fon (p):  56 14 97 00

Pres­se­råd­gi­ver Haa­kon Bruus­gaard Mobil 932 59 572

Kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver Gro Jan­borg Te­le­fon:  464 09 349 gro.janborg@ruter.no

Kom­mu­ni­ka­sjonsav­de­lin­gen: Te­le­fon:  55 90 80 10

Hjem­me­si­de: www.takedanycomed.no

Oslo Spor­vogns­drift AS Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Cato As­pe­rud Te­le­fon (j): 22 08 45 04 Mobil:  908 56 044 cato.asperud@ktpas.no Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Bri­ta San­golt Brita.sangolt@ takeda.com Te­le­fon:  66 76 36 46 Mobil:  918 80 646

wi­de­røe

YS www.ys.no Be­søks­ad­res­se: Bru­ga­ta 19 Te­le­fon 21 01 36 00

Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Rich­ard Kongs­tei­en Mobil 957 14 011 richard.kongsteien@ wideroe.no

YS-le­der Jo­runn Ber­land Mobil 924 44 889 jorunn.berland@ys.no Pres­se­kon­takt Ma­rit Mom­rak Wright

953 00 727

Re­gi­on nord Lisa Sund­strøm Mobil 917 03 293 Re­gi­on midt Chris­tin Her­mann Mobil 922 10 476 Re­gi­on vest Pres­se­vakt 468 90 170 (kl. 08–1530 på hver­da­ger) Arne Ei­thun Mobil 970 55 223 Re­gi­on sør Lars Hel­ge Rasch Mobil 901 01 005

Kom­mu­ni­ka­sjons­sjef Jan-Pet­ter Dahl jpd@tv2.no Te­le­fon (j):  55 90 80 51 Mobil:  928 60 363

In­for­ma­sjons­sjef Sil­je Brand­voll Mobil 957 14 012 silje.brandvoll@wideroe.no

Mobil 91 88 11 92 mmw@ys.no

Se også TV 2s in­ter­nett­si­ der på www.tv2.no

13. DESEMBER 2013

journalisten

27


Ak­tu­elt

På Norgesbesøk: Stu­art Frank­ lin i mid­ten un­der vis­ning av bil­der frå Gaza I Kris­ti­an­ sund i 2010. Stu­art var ku­ra­tor for en ut­stil­ling (Point of no re­turn) tatt av lo­ka­le fo­to­gra­fer og for­søkt stop­ pet av AP. Her i dis­ku­sjon med en en­ga­sjert Ro­ma­ no Cagnoni t.v.. Til høy­re Mor­ten Lø­berg. Foto: Gau­te Har­ei­de

Mag­num-fo­to­graf blir Vol­da- læ­rer Høg­sko­len i Vol­da til­byr nytt halv­års stu­di­um i prak­tisk do­ku­men­tar­fo­to. AV KATH­RINE GEARD

Kur­set star­ter al­le­re­de i ja­nu­ar. Det har 25 stu­ die­plas­ser og er myn­tet på jour­na­lis­ter med grunn­leg­gen­de fotoferdigheter med be­hov for for­dyp­ning i do­ku­men­tar­fo­to. Kurs­le­der blir den pris­be­løn­te bri­ti­ske Mag­num-fo­to­gra­fen Stu­art Frank­lin. – Vi spur­te ham i vår og et­ter at han var over i juni og så på for­hol­de­ne hos oss tak­ket han ja til å un­der­vi­se på kur­set. Vi er svært gla­ de for det­te, og ser fram til det vi­de­re sam­ar­ bei­det, sier høy­sko­le­lek­tor Gau­te Har­ei­de. Er­fa­ren  Frank­lin (57) har vært fullt med­lem i Mag­num Pho­to si­den 1989. Før det var han kor­re­spon­ dent for Syg­ma Agence Pres­se i Pa­ris, og dek­ ket blant an­net bor­ger­kri­gen i Li­ba­non, hun­ gers­nød i Su­dan, og tra­ge­di­en på Hey­sel Sta­ di­on. Som Mag­num-fo­to­graf var han til ste­de på Tia­nan­men-plas­sen i 1989 og fo­to­gra­fer­te «man­nen for­an strids­vog­nen». Et bil­de han fikk World Press Pho­to-pris for. Han har også fått en rek­ke and­re ut­mer­kel­ser, hatt ut­stil­ lin­ger og ut­gitt fle­re bø­ker. Den sis­te i rek­ka, «Narcissus» fra 2013, er et landskapsprosjekt fo­to­gra­fert gjen­nom fle­re år Nor­ge. Frank­lin har stu­dert film og fo­to­gra­fi, men han også en dok­tor­grad i geo­gra­fi fra Uni­ver­si­ te­tet i Ox­ford. Han har be­ty­de­lig er­fa­ring med un­der­vis­ning fra før. Både i for­bin­del­se med work­shops og på uni­ver­si­te­tet i Ox­ford. Noe han trek­ker fram når vi spør hva som fikk ham til å ta job­ben. – Å un­der­vi­se er ikke en ny er­fa­ring for meg. Jeg har un­der­vist i man­ge år. Fak­tisk er det en vik­tig og for­yn­gen­de del av ar­beid i

28 journalisten 13. DESEMBER 2013

prak­sis. For­skjel­len i Vol­da er at det er på mer for­mell ba­sis. Men det var også til­fel­let da jeg un­der­vis­te i Ox­ford i 2001–02. – Din in­ter­es­se for nor­ske land­skap had­de kan­skje også litt med sa­ken å gjø­re? – Vel, ja jeg er jo litt av en nor­ges­fan. Jeg har hyt­te der. Det er et her­lig sted å være. Kjen­te fra før Har­ei­de kjen­te Frank­lin litt fra før et­ter å ha møt­te ham i Oslo  for et par år si­den, og sei­ne­re un­der fo­to­fes­ti­va­len Nor­dic Light i Kris­ti­an­sund. – Hva er bak­grun­nen for at dere set­ter i gang det­te kur­set? –  Ide­en kom for­di vi re­gist­rer­te be­hov for mer opp­læ­ring i   fo­to­gra­fe­ring blant jour­na­list­ stu­den­te­ne. De sis­te ti åra har vi hatt et til­bud in­nen grunn­leg­gen­de foto, men det er også be­hov for et til­bud på mer vi­de­re­gå­en­de nivå. Et­ter­spør­se­len et­ter jour­na­lis­ter som tar bil­der er jo også øken­de i bran­sjen, sier Har­ei­de. Sam­lin­ger Kur­set, som er ut­vik­let i sam­ar­beid med Frank­ lin gjen­nom som­me­ren og høs­ten, be­står av to em­ner. «Peop­le and Places» og «Capturing Mo­ments», som hver gir 15 stu­die­po­eng. Det fag­li­ge opp­leg­get er også så­kalt fagfellevur­ dert av Bernt Eide (HiOA) og Ear­le Bridger (Queens­land Col­le­ge of Art). Studiumet vil være sam­lings­ba­sert med prak­tis­ke opp­ga­ver som skal lø­ses mel­lom sam­lin­ge­ne. Det vil si at stu­den­te­ne skal lage en por­te­føl­je på 12–15 bil­der over et gitt tema, som der­et­ter blir eva­lu­ert på nes­te sam­ling. Det leg­ges også opp til hjem­me­eks­amen med

le­ve­ring av tekst knyt­tet til opp­ga­ve­løs­nin­gen. Por­te­føl­je Kur­set er al­le­re­de gjort kjent in­ternt ved Høg­ sko­len i Vol­da. Og an­non­se­res nå of­fent­lig et­ter at  god­kjen­nin­gen var på plass for to uker si­den. Alle som har ge­ne­rell stu­die­kom­pe­tan­se kan søke. Men det blir stilt krav om grunn­leg­ gen­de kunn­ska­per i fo­to­gra­fe­ring. Folk vil bli bedt om å sen­de inn 10–15 bil­der og skri­ve om sin egen bak­grunn. – Vi har  al­le­re­de noen sø­ke­re, men det er man­ge plas­ser le­dig, sier Gau­te Har­ei­de.

Gaute Hareide.


Bergens Tidende

mandag 2. dese

mBer 2013

leder // 3

nettopp da. Det føltes jævlig uret tferdig. Prøv å forstå én ting til: Heller ikke i dag er homofili noe vinnerlodd, uans ett hvor mye bedre forh oldene er blitt. Noen har store problemer med det, andre har små. Noen kan etter hver t gjøre legningen til en plussfaktor for seg, men det krever jobb og vilje. ing JEg vAR aldri i noe skap. Jeg var åpen allerede på ungdoms skolen. Dermed ble jeg heller ikke stolt av å komme ut av skapet, slik mange sier at de ble. Jeg har alltid tenkt at ok, det er ikke noe pluss å være homo, men det kunne vært verre, jeg kunne for eksempel ha man glet sans for hum or.

Kanskje blir jeg syk men hvor gøy er detog dør, egentlig å leve hvis man ikke eng ang kan ha god sex?

PARADE: Første bok Frank Rossavik. Rasm i Jonas Gardells romantrilogi, som vi fra i us (Adam Pålsson, holms utemiljø. til v.) og Benjamin (Adakveld kan følge filmversjonen av på NRK , m Lundgren) lever i filmen for første gangble et eneste langt déjà vu, skriver ut livet som homofile i StockHvorfor fikk så ma

nge av oss AIDS selv

Foto:

Peter Cederling når vi visste hvorda n sykdommen smi ttet? Svaret er ikke pent.

Å ligge med døden

Men dødsdriften? Jo, tenk deg nå: er ung på 1980-talle Du t, du oppdager at du er homo, du merker at mange ser ned på deg, du ser at en mys tisk og hundre prosent dødelig sykdom rammer nettopp slike som deg, og at den smitter netto pp ved det som skulle gi glede – sex og kjær lighet. Og så blir venn er og kjente syke , og enda sykere, og så dør de. Selvfølgelig kjenner du også etter hovn e lymfekjertler eller rare flekker på hude ser n din.

HvA gJøR det med deg? Du blir ikke glad i livet. Hvis du attpå til ikke er spesielt bust, og – skrekk ro– ikke evner å mob ilisere galgenhumor, er det ikke så rart om noe skjer med deg. Noen kapslet seg helt husker jeg, andr inn, e tenkte «faen helle r» og gjorde det mots atte. Jeg var ganske robust, og jeg hadde humor, men selv ikke jeg tok alle forholdsregler. Jeg har sett – og delvis JEg lå utslått på vært med på – det utroligst sengen, han sto e på 1980 -tallet. ved siden DET av meg, bekymret Ok, det ER ikkE  så rart er en risiko, tenk . En sykepleier kom Gardell treffer, te mange, kanskje inn, skriver fra så på meg, og tok for han syk og blir jeg egen erfaring. Han så kjæresten min dør, men hvor gøy Politisk redaktør med år eldre seg ut på gangen: er knapt to leve er det egentlig å enn meg. Jeg nikk hvis man ikke enga «Det kan være i Bergens Tidende et meg gjennom AIDS», siden ng kan ha god sex? fikk han vite. Jeg e, og husk halvt fortrengte er ikke om pleie frank.rossavik@bt.no episoder sto hadde hansker ren plutselig JEg HAR  sett flere midt i livet mitt på da hun kom sexpartnere dø igjen. tilbake, men jeg husker av AIDS. Ett spørsmål utkr En gang var et port munnbindet, og ystalliserte seg: rett av en av dem at min for slurv kjæreste ikke fikk Hvor- på Nasj utstilt et så mange av oss komme inn igjen onalgalleriet. Jeg med kondomer . nikket til ham, Og dette var altså og andre forholds der han hang innr så sent som i 1990 regle r ammet på vegg også alle burde vite at , da visste hvor etter at vi visst en. Jeg smitte ikke skjed dan e du sykd var syk, omm sa jeg til ham, men en smittet? Og de gjen- hvor nom pusten. Men for er «barebac var det god frykten satt i. sex. k», altså ubeskytte Sykepleieren og sex, så utbredt i t «Tørk aldri tårer legen fant ut at dag? Selv om hivs uten hansker» hadde dobbeltsi jeg den som mitten, bli en skal leder til AIDS, i dig lungebetenne trilogi. Jeg har dag kan holdes lse, og i sjakk altså de så svært lette lest «Kjæ rligheten». Nummer med medikamente t ut. to, som nettopp r, er det fortsatt øRk AlDRi  tårer forbundet med kom, heter «Sykdom uten hansker», stort ubehag, vedv men». Den siste JonAs gARDElls arende «Døden». heter Jonas Gard pilleinntak og en skal hete   roman handler ells roman- dan Den første er visst viss livsfare å bli om hvorsmittet. men trilogi, som vi fra det var å være den lyseste, nattsvart likevel. homo i Stockhol i kveld kan tidli Det er helt greit m svARET ER mitt g på 1980-tallet, følge filmversjonen skal lese resten , jeg da den kom, den , ikke Gardells: Det av på NRK. sykd med glede. rare om en slags er snakk Tittelen var også ommen som bare dødsdrift, i alle beskjeden en rammet homser, svensk sykepleie fall en forakt som alle døde av for livet. r fikk da hun ville FoR DETTE  var jo og ingen visste pleie en smittet. svart. I 1992 fikk av landets første hvordan jeg aidssyke. Prøv å forstå: febe i fem uker. Over r Homoseksualitet legen på Ullevål Jeg leste den først Gardell treffer perf avkriminalisert ble var overbevi sykehus e boken, «Kjærligh ekt med personte i Norge i 1972. Da st om at jeg befa ten», nylig. Den e- ningene, med g- seks. Sykd var jeg lom hiv nt meg meler et eneste lang skildringen av ommen begynte og AIDS. Siden t déjà vu, spill allerede tittelen det sosiale og å bli definert vi begge hadde et, og i er det: Våren 1990 kjent i 1983-84, humor, haglet da jeg altså var 17–18 kollap- gjøringen det hele tatt med anskueligset jeg på gaten kvik khetene. Han men den hadde år, etter hvert i Larvik. Min davæ av hvordan det fant begynt å spre seg ut at jeg hadde fått artet seg når rende man som kjæreste fikk stab før. et beslektet ung og forvirret let meg inn i en virus, ett som ofte skulle forholde bil og seg til kjørt meg til Tøns dreper aidspasie at man var hom AiDsEn  rammet berg, til Sentralsy nter i siste fase, men voksne som på ofil og samtidig kehu- umiddel det er ikke farli set i Vestfold. 1980 -tal- jeg i let hadde g bar fare for å så leng e bare ikke får hiv. begynt å leve lide en smerte med en viss full død. - frihet som Jeg regner med «lovlige», og den at viruset ligge rammet forts unge som meg r der att, som en suve , som ble seksuelt nir fra en heftig aktive og som tid, en trussel.

Frank Rossavik

FAK­SI­MI­LE BERGENS TI­DEN­DE 2.12.2013

Nyhetsloggen • Navn: Frank Ros­sa­vik • Jobb: Po­li­tisk re­dak­tør i Ber­gens Ti­den­de (BT) • Sak: Per­son­lig kom­men­tar om ho­mo­fi­li og AIDS på 1990-tal­let ak­tua­li­sert av fil­ma­ti­se­rin­gen av den sven­ske for­fat­te­ren Jo­nas Gardells tre­binds­verk «Tørk ald­ri tå­rer uten hans­ker», som sen­des nå i de­sem­ber på NRK. – Hvor­dan opp­sto ide­en til å skri­ve den per­ son­li­ge kom­men­ta­ren som 2. de­sem­ber sto på trykk i BT un­der tit­te­len «Å lig­ge med dø­den»? – Det skjed­de rett og slett gjen­nom le­sing av den før­s­te bo­ken i Jo­nas Gardells se­rie tid­li­ge­re i høst. Som jeg skri­ver fikk den en del his­to­ri­er fram fra halvglemselen. Tan­ken var egent­lig å pub­li­se­re teks­ten opp­un­der jul. Men så kom den­ne TV-se­ri­en som jeg ikke var opp­merk­som på før jeg be­gyn­te å skri­ve om boka. TV-se­ri­en ak­tua­li­ser­te kom­men­ta­ren. Der­for valg­te vi å tryk­ke den nå. – I hvil­ken grad skrev «den seg selv», el­ler ble til som et re­sul­tat av en pro­sess med deg selv? – Det tok ikke lang tid å skri­ve den. Da jeg først les­te boka til Gar­dell ram­let det man­ge ting ned i ho­det som jeg halv­veis had­de glemt. – Måt­te du gå noen run­der på om det var ele­men­ter i den som ikke bur­de være med? – Jeg had­de en run­de med kol­le­ge­ne i re­dak­ tør­korp­set i BT. Som føl­ge av den tok vi ut et par de­tal­jer som var unø­dig ster­ke. Det er bare bra, for det var noen de­tal­jer som ikke treng­te å være der. – Hva slags bud­skap vil du nå ut med? – Det hand­ler om den smer­ten man­ge men­ nes­ker føl­te, og fort­satt fø­ler om en syk­dom som ram­mer vel­dig bru­talt og vel­dig urett­fer­dig.

T

Nordmenn er et folk som kommuniserer med sarka sme derstatements og smile og unr av alle som prøver å bryte fra flokken.

Forfatter Mads Larse n, Dagbladet

Det er nødvendig å minn om at finanskapitalen e folk på gang har kastet gang oss ut i finanskriser. Økonomiprofessor Eirik S. Reinert, Klassekampen

Og som for man­ge ble en eks­tra­be­last­ning. – Man­ge får HIV uten å være i umid­del­ bar fare. De må gjen­nom tøff me­di­ka­men­tell be­hand­ling for å leve. Den be­hand­lin­gen svek­ ker dem også kraf­tig. Så skal vi for all del ikke glem­me at AIDS er et stort pro­blem i den tred­je ver­den for­di de ikke har råd til så dyre me­di­si­ner som på våre kan­ter. – Hvor­for var det vik­tig for deg å skri­ve den? – På­skud­det, for å bru­ke det ut­tryk­ket, var at jeg ten­ker de er­fa­rin­ge­ne som jeg har gjort meg kan være re­le­vant for and­re men­nes­ker. Det er er­fa­rin­ger som kan gi folk inn­blikk i noe de el­lers ikke ten­ker mye over. – Nett­ar­tik­ke­len har over 22.000 si­de­vis­ nin­ger og den er delt i so­sia­le me­di­er rundt 3.000 gan­ger. Hvor­dan har du opp­levd le­ser­ re­ak­sjo­ne­ne? – Sver­men av til­ba­ke­mel­din­ger på Twit­ter og Face­book har jeg ikke over­sikt over. Det som har kom­met di­rek­te til meg drei­er seg om rundt 100 hen­ven­del­ser på te­le­fon, SMS og epost. Én har vært ne­ga­tiv. Det var en som men­te at jeg var for per­son­lig og gikk for langt. – Det er man­ge som tak­ker meg for åpen­het, og for inn­blikk i ting de el­lers ikke ten­ker over. Og for­bau­sen­de man­ge for­tel­ler meg at den må­ten å ten­ke på, døds­drift, i be­stem­te si­tua­sjo­ ner er mer ut­bredt enn jeg trod­de. Det over­ras­

En skal aldri ønske en som så dann, men ser krise på historien, ser det man ut kriser er nødvendig til at .

Journalist Jon Husta d, NA24

Renere hus. Slankere Lekrere barn. Sunn kropp. ere Morsommere venner. mat. visst det kvinner vil Det er ha

Politisk redaktør Hege Ulstein, Dagsavisen

ket meg litt. – Hvil­ke de­ler av teks­ten re­age­rer folk på? – Først og fremst at den er så di­rek­te. Rå. Rå i be­tyd­nin­gen bru­tal. Både på hva som har skjedd og hvor­dan jeg tenk­te rundt det. Og til meg å være er det svært lite hu­mor. – Også tid­li­ge­re har du bydd på deg selv i det du skri­ver. Hvor­for? – Jeg gjør det i alle mu­li­ge sam­men­hen­ger, som i ar­tik­ler jeg har skre­vet om re­li­gi­øs tro – uten å være re­li­gi­øs – og om ho­mo­fi­li. Hvis vi tar det­te med ho­mo­fi­li har jeg vært åpen si­den tid­lig på 1990-tal­let. Jeg for­tel­ler det gjer­ne i en bi­set­ ning her og der, men uten å gjø­re noe stort num­ mer ut av det. Det leg­ger folk mer­ke til, og gjør at folk ten­ker gjen­nom ting på en an­nen måte. – Hvor­for bru­ker du så mye av deg selv? – Jeg vet ikke helt hvor­for. Men jeg har god er­fa­ring for at det åp­ner en del dø­rer som er van­ske­lig å åpne el­lers. Det blir næ­re­re, og folk kan let­te knyt­te seg an til ting. Men det kan også mis­bru­kes. – Hvil­ke kjø­re­reg­ler har du for hva du skal unn­gå el­ler hva du kan gjø­re? – At det ikke er noe po­eng i seg selv å sjok­ ke­re. Skal man være ær­lig må man være både ær­lig og re­le­vant. Det må ikke bli påklistra, men en na­tur­lig del av te­ma­et. GLENN SLY­DAL JO­HAN­SEN 13. DESEMBER 2013

journalisten

29


Bren­ner for norsk inn­hold Først skal Ger­hard Hel­skog full­fø­re suk­sesseri­en «Vårt lil­le land». I mars nes­te år blir han

Re­dak­tør HEL­GE ØGRIM

ak­tua­li­tets­re­dak­tør i TV 2. Kan vi ven­te nye slug­ger-av­slø­rin­ger?

99 21 46 06 helge@journalisten.no Ma­ga­sinan­svar­lig KATH­RINE GEARD 90 61 77 86 kathrine@journalisten.no

Kath­rine

Jour­na­list LEIF GJERSTAD

NY JOBB

91 32 41 53 leif@journalisten.no

Navn: Ger­hard Hel­sko Ny jobb: Re­dak­tør for g (50) TV 2s nye ak­tua­li­tets­av­de­ling

Jour­na­list Mar­tin Hu­se­by Jen­sen 92 80 51 51 martin@journalisten.no (i per­mi­sjon) Jour­na­list GLENN SLY­DAL JO­HAN­SEN 93 03 79 76 glenn@journalisten.no Jour­na­list BJØRN ÅGE MOS­SIN 93 40 90 14 mossin@journalisten.no Jour­na­list AS­LAUG OLET­TE KLAU­SEN 93 26 89 89 aslaug@journalisten.no (vi­kar) Fo­to­graf/ Deskmedarb. BIR­GIT DANNENBERG 90 07 75 70 birgit@journalisten.no An­non­se­sjef Pao­la T. Tho­ner 97 96 57 79 paola@journalisten.no Ad­mi­nist­ra­sjon KARI-MET­TE RUG­LAND 48 23 84 99 km@journalisten.no Post­ad­res­se: Post­boks 8793, 0028 Oslo Twit­ter: @jour­na­lis­ten Te­le­fon: 4000 4888

SJEF: – Vi er eks­per­ter på å lage pro­gram­mer om Nor­ge, på norsk. Det kon­sta­te­rer på­trop­pen­de TV 2-re­dak­tør Ger­hard Hel­skog. FOTO: Birgit Dannenberg – Hva var den vik­tig­ste grun­nen til at du sa ja til den­ne ut­ford­rin­gen? – Jeg har ar­gu­men­tert in­ternt for at TV 2 skul­ le gjen­opp­ret­te en ak­tua­li­tets­av­de­ling. Ikke for at jeg skul­le lede den, men for at vi skul­le sam­le ak­tua­li­tets­pro­gram­me­ne vi al­le­re­de har og styr­ ke det fag­li­ge mil­jø­et. Pro­gram­me­ne er vel­dig gode, og nå skal vi sam­ord­ne oss og bru­ke kom­pe­tan­sen i de uli­ke re­dak­sjo­ne­ne til å ska­pe nye ting. – Kan du an­ty­de hvil­ke ty­per pro­gram­mer det kan bli ak­tu­elt å sat­se på? – Jeg bren­ner for norsk inn­hold, kva­li­tet og jour­na­li­stikk. Pro­ble­met er ikke at folk ikke er in­ter­es­sert i ny­he­ter og ak­tua­li­te­ter. De er det, men vi må fin­ne nye for­mer så vi når nye se­ere. Vi må hele ti­den se hvor­dan vi kan bi­dra i sam­ funns­de­bat­ten. – Du an­ty­der at det kom­mer nye de­batt­ pro­gram­mer? – Det er for tid­lig å si. Men me­nings­ut­veks­ lin­ger er som vann, de fort­set­ter å kom­me og fin­ner sta­dig nye vei­er. Vi må fin­ne de rik­ti­ge for­ me­ne, og ikke minst sør­ge for at vi når nye grup­ per. Alle jour­na­lis­ter må føle an­svar for at nye ge­ne­ra­sjo­ner er med i den lø­pen­de dis­ku­sjo­nen om hvil­ket sam­funn vi øns­ker å leve i. Det gjel­der også for oss som job­ber i TV. – Så det er fort­satt håp for ny­he­te­ne i

30 journalisten 13. DESEMBER 2013

tv-ver­den? – Jeg vi si det ster­ke­re enn det. Det er en stor mu­lig­het for oss som la­ger norsk inn­hold. De sto­re in­ter­na­sjo­na­le ak­tø­re­ne som for eks­em­pel Net­flix og HBO pres­ser oss. De mest fan­tas­tis­ ke se­ri­er er bare noen tas­te­trykk unna. Da må vi spør­re oss, hva er vi best på? Sva­ret er at vi er eks­per­ter på å lage pro­gram­mer om Nor­ge, på norsk. Vi kan ikke lage Ho­me­land, men vi kan hjel­pe folk å drøf­te det som skjer i vårt eget hjem­land. – Den nye ak­tua­li­tets­av­de­lin­gen vil ha rundt 50 an­sat­te. Så man­ge har du vel ikke le­det før? – Nei. Av­de­lin­gen in­klu­de­rer blant an­net God mor­gen, Nor­ge, der det job­ber man­ge. Det er vel­dig gode re­dak­sjons­le­de­re både der og i de and­re pro­gram­mer. Jeg skal prø­ve å være til nyt­ te for dem. – Hvor­dan har du tenkt å få sam­let alle om fel­les mål, slik at dere kan opp­fyl­le TV 2-le­del­sens øns­ke om å set­te dags­or­den? – Vi har vel sam­me mål som alle se­ri­øse ny­hets­me­di­er. Vi skal ha noe å mel­de, noe in­ter­ es­sant og vik­tig å for­tel­le. Jeg tror rett og slett på kva­li­tet. Ton­je Steins­land, som le­der Vårt lil­le land-re­dak­sjo­nen, er helt kom­pro­miss­løs når det gjel­der kva­li­tet. Pro­gram­met har hatt stor suk­ sess og er blitt pre­mi­ert, noe som ikke kom­mer

Tid­li­ge­re er­fa­ring: 1983-85: Jour­na­list i Østl­an­ dets Blad 1987-88: Po­li­tisk re­por­ter i NRK Øst­lands­sen­din­gen 1989-90: Pro­gram­le­der i NR K Fjernsynet 1991: Fea­tu­re­jour­na­list i Dag ­bla­det 1992: An­satt i TV 2 fra star t­en. Le­det uli­ke pro­gram­s e­ri­ er og do­ku­men­ta­rer, bl.a. Do kument2 og Ri­kets til­stand 2004: TV 2s kor­re­spon­dent i USA 2007: Uten­riks- og po­li­tisk re­por­ter 2012: La­get «Vårt lil­le lan d» samm ­ en med Ton­je Steins­land Ut­dan­nel­se: 1982: Examen ar­ti­um, Ski vi­de­re­gå­en­de sko­le 1988: Be­drifts­øko­nom-ek s­amen, BI 1988 1990: His­to­rie mel­lom­fag UiO gra­tis. Kva­li­tet og hardt ar­beid be­ta­ler seg. – Gravemagasinet Ri­kets til­stand, som du var sjef for, gjen­nom­før­te i 2002 et hel­ler mis­ lyk­ket for­søk på å av­slø­re do­ping­bruk blant nor­ske ski­lø­pe­re un­der Lil­le­ham­mer-OL. Nå er du klar for nye hardt­slå­en­de av­slø­rin­ger? – Jeg var le­der for Ri­kets til­stand. Vi gjor­de en stor feil som jeg ale­ne had­de an­sva­ret for, som sjef for re­dak­sjo­nen. Da var se­ri­en al­le­re­de be­slut­tet ned­lagt, noe som var om­talt i me­di­ene før den­ne fei­len kom. Det var en svart dag for jour­na­li­stik­ken og for TV 2. Vi for­søk­te å hånd­te­ re det så åpent og skik­ke­lig vi mak­tet. Det er et ne­der­lag jeg all­tid vil bære med meg. Det er en er­fa­ring. Om vi skal lage et nytt Ri­kets til­stand nå, tror jeg nok ikke. Alt har sin tid. – Du er gift med VGs po­li­tis­ke re­dak­tør Han­ne Skar­tveit. Blir det mind­re kon­kur­ran­ se­ut­satt prat om fag mel­lom dere, nå som du får et over­ord­net an­svar for ak­tua­li­tets­pro­ gram­me­ne i TV 2? – Jeg tror at kona og jeg skal pra­te mye mind­re fag. Hun er så pen, at når jeg ser hen­ne, så er det ikke jour­na­li­stikk jeg har mest lyst til å dis­ku­te­re. BJØRN ÅGE MOS­SIN


me­die­folk Mads Yng­ve Stor­vik er an­satt som ny sjef­ re­dak­tør i Na­tio­nen og dag­lig le­der i AS Na­tio­nen og mor­sel­ ska­pet Tun Me­dia AS. Stor­vik har de sis­te seks åre­ne job­bet som in­for­ma­sjons­di­ rek­tør i Pos­ten. Han et­ter­føl­ger Mari Vel­ sand, som 1. ja­nu­ar be­gyn­ner som kon­ sern­di­rek­tør i Amedia. Fra nytt­år og fram til Stor­vik til­trer stil­lin­gen 1. mars, blir Per­nil­le Hu­se­by kon­sti­tu­ert som sjef­re­dak­tør i Na­tio­nen og Lise Ved­de-Fjæ­re­stad som dag­lig le­der i beg­ge sel­skap. Stor­ vik har lang er­fa­ring som jour­na­list, vakt­ sjef og re­dak­sjons­sjef både på dis­trikts- og riks­ni­vå, blant an­net i NRKs ny­hets­di­vi­sjon. Kris­tin Mon­stad Lund er an­satt som ny­hets­re­dak­tør i me­die­hu­set Dram­ mens Ti­den­de. Mon­ stad Lund kom­mer fra jobb som re­dak­sjons­ sjef i Tøns­bergs Blad, en stil­ling hun har hatt si­den 2010. Hun føl­ ger der­med i fot­spo­ re­ne til sin tid­li­ge­re sjef Hå­kon Bo­rud, som gikk fra sjef­re­ dak­tør­job­ben i Tøns­ bergs Blad til sam­me stil­ling i DT tid­li­ge­re i høst. Mon­stad Lund har også fagligpolitisk er­fa­ring som le­der av re­dak­sjons­klub­ben i Tøns­bergs Blad.

Hege Løv­dal Gul­ seth (35) er an­satt som re­dak­tør i Var­den med an­svar for kul­tur, per­so­na­lia og fea­tu­re. Hun be­gyn­ner i sin nye jobb 1. mars nes­ te år. Gul­seth kom­mer fra stil­lin­gen som kom­mu­ni­ka­sjons­an­ svar­lig i Skatt Sør og har tid­li­ge­re job­bet i blant an­net Dag­bla­ det og Var­den. Jon-Inge Han­sen (54) er an­satt som ny­hets­re­dak­tør i Var­ den, et­ter tre år som ny­hets­jour­na­list sam­ me sted. Han kom til Var­den et­ter et kor­te­re opp­hold som jour­na­ list i San­de­fjords Blad. Før det var Han­sen an­satt 21 år i VG, på lo­kal­kon­tor i Åle­sund og Ski­en. Han star­tet som jour­na­list i Aura Avis på Sunn­dals­øra og had­de et kor­te­re opp­hold i Sør­lan­det i Kris­tian­sand. Tom Erik Thor­ sen (33) er ny po­li­tisk re­dak­tør i Var­den. Han kom­mer fra stil­lin­gen som ny­hets­re­dak­tør i sam­me me­die­hus. Thor­sen har job­ bet som jour­na­list i Var­den si­den 2005, først som fri­lan­ser og der­et­ter som fast an­satt fra 2008. Han avan­ser­te til ny­hets­re­ dak­tør i feb­ruar 2011. Thor­sen har blant an­net en mas­ter­grad i jour­na­li­stikk fra Uni­ ver­si­te­tet i Oslo og Høg­sko­len i Oslo.

Tom Erik Thorsen

Kristin Monstad Lund

Svein Enersen

René Svendsen

Elisabeth Skarsbø Moen

An­dre­as Fos­se (28) er an­satt som ny­hets­sjef i E24 Dine Pen­ger. Han kom­ mer fra stil­lin­gen som ut­vik­lings­sjef i E24. Cars­ten Hen­rik Pihl (42) er an­satt som ny­hets­sjef i E24 Dine Pen­ger. Han kom­mer fra stil­lin­gen som re­dak­ sjons­sjef i Dine Pen­ger. Øy­vind Hen­rik­ sen (33) er an­satt som ma­ga­sin­re­dak­tør i E24 Dine Pen­ger. Han kom­ mer fra stil­lin­gen som ny­hets­sjef i E24. Ing­rid Ind­seth (33) er an­satt som ny­hets­re­dak­tør i E24 Dine Pen­ger. Hun kom­mer fra stil­lin­gen som ny­hets­sjef i E24. Bjørn Bø (67) har slut­tet i NRK for å bli pen­sjo­nist. Han er blant an­net kjent som po­li­tisk kom­men­ta­tor, pro­gram­le­der for Po­li­ tisk kvar­ter (der han le­det sitt sis­te pro­ gram 2. de­sem­ber) og for sin inn­sats un­der NRKs valg­sen­din­ger helt fra 1970-tal­let. Bø star­tet som sti­pen­ diat i NRK i 1976. Han job­bet NRK Te­le­mark i åre­ne 1977–1984 og si­den i Dags­ nytt. Bø har si­den 1986 vært i po­li­tisk av­de­ling, også som le­der. Han var NRKs Stock­holms-kor­re­ spon­dent i 1998–99. Bø er fra Vin­je i Te­le­ mark og mot­tok i 2005 Storegutprisen for sin le­ven­de og le­di­ge

Un­der Stor­tin­gets be­hand­ling av Norsk Riks­kring­kas­tings bud­sjett reis­te Kris­ti­an As­dahl spørs­må­let om man ikke 50 år si­den bur­de inn­fø­re re­kla­me i fjern­sy­net. På den må­ten kan det skaf­fes 15 mil­li­oner kr. år­lig, sa han og føy­de til at han ikke trod­de man vil­le opp­le­ve noen økt avis­død om man gikk til et slikt skritt. Det to­ta­le re­kla­me­for­bruk i lan­det er på ca. 600 mil­li­oner kr. år­lig og sti­ger med ca. 5 pro­sent pr. år. Avi­se­ne får 3/4 av sine inn­tek­ter fra and­re enn riks­an­non­sø­re­ne og det ble vel dis­se som først og fremst vil­le in­ter­es­se­re seg for TV-re­kla­me. Jour­na­lis­ten, de­sem­ber 1963

bruk av ny­norsk. Eli­sa­beth Skars­ bø Moen slut­ter som de­batt­re­dak­tør og po­li­tisk kom­men­ta­tor i VG ved års­skif­tet. Hun er an­satt som råd­gi­ver i kom­mu­ni­ka­sjons­ by­rå­et Zynk fra 1. feb­ruar 2014. Skars­bø Moen star­tet i VG som po­li­tisk jour­na­ list 1997 et­ter fire år i NRK. I VG har hun han hatt en rek­ke uli­ke rol­ ler til­knyt­tet sam­funns­ av­de­lin­gen, re­por­ta­ sje­av­de­lin­gen og po­li­ tisk av­de­ling, før hun i 2009 ble an­satt som de­batt­re­dak­tør. Hun har også job­bet i VG Mobil opp­start­fa­sen av VG+, som er VGs di­gi­ta­le be­tal­te platt­ form. Skars­bø Moen var inn­til ny­lig le­der av Stor­tin­gets pres­ se­lo­sje og har skre­vet po­li­tis­ke bio­gra­fi­er om Carl I. Ha­gen, Jens Stol­ten­berg og Ola Bor­ten Moe. Siri Me­re­te Berg­seth over­ tar som re­dak­tør i Ra­dio­gra­fen, som er fag­pres­sens min­ste med­lems­blad med et opp­lag på 425 eks­em­ pla­rer. Re­dak­tør­ver­vet av­gjø­res på Norsk Audiografforbunds lands­mø­te og gjel­der for tre år. René Svend­sen (42) er an­satt som ny an­svar­lig re­dak­tør i Fredriksstad Blad et­ter Er­ling Om­vik. Svend­sen har vært

Andreas Fosse

Carsten Henrik Pihl

Ingrid Indseth

Mads Yngve Storvik

Hege Løvdal Gulseth

kon­sti­tu­ert i stil­lin­gen si­den i som­mer og til­trer umid­del­bart. Han har vært an­satt i Fredriksstad Blad i to om­gan­ger, først i åre­ ne 1997 til 2007 som hen­holds­vis vakt­sjef og nett-/ra­dio­re­dak­ tør, der­et­ter fra 2012 som ny­hets­re­dak­tør. Fra 2007 til 2012 job­ bet han i VG som re­dak­sjons­sjef og pro­sjekt­le­der for di­gi­ tal ut­vik­ling. Om­vik vil for­melt slut­te i Fredriksstad Blad ved års­skif­tet, et­ter 14 år som an­svar­lig re­dak­ tør og til sam­men 29 år i me­die­hu­set. John Arne Holm­ lund (49) har sagt opp sin stil­ling som an­svar­lig re­dak­tør for Rings­aker Blad, få da­ger et­ter at han star­tet i job­ben. Holm­ lund går til­ba­ke til sin gam­le jobb i Ha­mar Ar­bei­der­blad. Han un­der­stre­ker over­for HA at det ikke lig­ger noen kon­flikt bak av­gjø­rel­sen, men at han inn­så at det var i HA han hør­te til. Svein Ener­sen (45) har sagt opp sin stil­ling som an­svar­lig re­dak­tør i Lin­des­nes Avis. Han har tak­ket ja til en ny­opp­ret­tet stil­ ling som kom­mu­ni­ka­ sjons­råd­gi­ver i Ag­der po­li­ti­dis­trikt. Ener­sen har tid­li­ge­re job­bet i Ro­ga­lands Avis, Fæd­ re­lands­ven­nen og Schib­sted.

Hå­kon Let­vik er tro­lig den NJ-klubb­le­de­ren som sit­ter på mest er­fa­ring fra ned­be­man­nings­pro­ses­ser. Han er inne 10 år si­den i sin fjer­de run­de med ned­skjæ­rin­ger som klubb­le­der, og har sett hund­re­vis av kol­le­ger i Af­ten­pos­ten-hu­set for­svin­ne ut por­ten. Når den på­gå­ en­de ned­be­man­nin­gen er av­slut­tet, tro­lig i lø­pet av 2006, vil an­tall an­sat­te i Af­ten­ pos­ten være slan­ket med om lag 400 per­so­ner si­den Hå­kon Let­vik gikk på som klubb­le­der i de­sem­ber 1997. Ny­lig tok han gjen­valg for sju­en­de gang. (...) Det har vært nære på, men til nå har man mak­tet å unn­gå opp­si­gel­ser i Af­ten­pos­ten. Jour­na­lis­ten, de­sem­ber 2003

Ny ad­res­se? Skriv til njpost@nj.no el­ler NJ, Pb 8793, 0028 Oslo 13. DESEMBER 2013

journalisten

31


B-Post­abon­ne­ment Re­tur­ad­res­se: Jour­na­lis­ten, post­boks 8793, St. Olavs Plass N-0028 Oslo

jour­na­lis­ten  

Torg­ga­ta 5, Oslo   Tlf. 4000 4888   E-­post­ jour­na­lis­ten@jour­na­lis­ten.no   In­ter­nett www.jour­na­lis­ten.no   

Nes­te num­mer: 24. ja­nu­ar. An­non­se­frist: 17. ja­nu­ar.

Foto: Javad Moghimi Parsa

Bil­det Navn: Ja­vad Moghimi Par­sa (28) Jobb: Fri­lans­fo­to­graf

– Et bil­de fra ditt pro­sjekt «Mo­ments of Freedom». Hva hand­ler det om? – Pro­sjek­tet er om det iran­ske mil­jø­et i Oslo. Der er det man­ge ty­per folk, fra man­ge for­skjel­li­ge yr­ker og fra fle­re ge­ne­ra­sjo­ner. Jeg had­de gan­ske kort tid på å lage pro­sjek­tet og måt­te gjø­re vel­dig mye på en må­ned. Jeg valg­te ut og fo­to­gra­fer­te 20 fa­mi­li­er. Per­so­ne­ne på det­te bil­det er en fa­mi­lie jeg kjen­ner fra før. Mina Torabzadegan (35) er pa­pir­løs flykt­ning og bor i Oslo med kjæ­res­ten og dat­te­ren sin. Hun må dra til­ba­ke til Iran. Men sam­ti­dig kan hun ikke dra hjem. Nå job­ber hun for Am­nes­ty og noen and­re. Jeg vil­le vise hen­nes håp, liv og jobb. Det jeg øns­ker å for­tel­le med pro­sjek­tet er at alle øns­ker seg til­ba­ke til Iran, de hå­per på fri­het og de­mo­kra­ti og ven­ter og ven­ter på at det skal skje. Det­te er også min egen his­to­rie. Jeg flyk­tet til Nor­ ge og kan ikke rei­se til­ba­ke el­ler be­sø­ke fa­mi­li­en. Men jeg hå­per jeg kan kom­me hjem en dag. – Du var fo­to­graf i Fars News Agen­cy i

Te­he­ran fra 2005. Men flyk­tet fra ditt fø­de­ land i 2009, et­ter at bil­de­ne dine fra opp­rø­ ret sam­me år før­te til at myn­dig­he­te­ne vil­le på­gri­pe deg? – Ja, jeg måt­te flyk­te for­di ett av bil­de­ne mine fra opp­rø­ret ble tryk­ket som co­ver på Time Ma­ga­zi­ne, og fle­re ble pub­li­sert i News­week, Fi­ga­ro og and­re uten­land­ske me­di­er. Myn­dig­he­ te­ne ble sin­te og vil­le ar­res­te­re meg, så jeg flyk­ tet til Tyr­kia. Sei­ne­re fkk jeg og kona hjelp av FN og fikk opp­hold i Nor­ge, i no­vem­ber 2010. – Og her har du al­le­re­de job­bet litt både for DN og VG? – Med en gang jeg kom til Nor­ge møt­te jeg fo­to­gra­fen Tom Hetlestad. Han sa jeg måt­te vise fram bil­de­ne mine og kon­tak­tet Ei­vind Nat­ vig i Mo­ment, som igjen ring­te til Aleks­an­der Nor­dahl, som da var fo­to­sjef i DN. Han tok imot meg i avi­sa og hjalp meg slik at jeg fikk prak­sis­ plass med støt­te fra NAV. Men da DN fikk ny fo­to­sjef fikk jeg ikke være der len­ger. Be­grun­nel­ sen var at jeg ikke var god i norsk og ikke had­de lap­pen. Men så snak­ket Jan Jo­han­nes­sen i DN med fotosjefene i VG, og i fjor fikk jeg prak­sis­ plass der. Noen gan­ger job­ber jeg fri­lans også. Men jeg må ha lap­pen for å være fo­to­graf, så nå

tar jeg kjø­re­ti­mer. Det er dyrt, men vik­tig. Jeg har be­stått teo­ri­prø­ven og ven­ter på opp­kjø­ring. – Pro­sjek­tet ditt la­get du som en av tolv del­ta­ke­re pluk­ket ut til Joop Swart mas­ter­ class 2013, et prestisjekurs i regi av World Press Pho­to. Hvor­dan opp­lev­de du å være med der? – Det var kjem­pe­gøy og vel­dig læ­re­rikt. Blant an­net lær­te jeg mye om ut­vel­gel­se av bil­der til pro­sjek­ter og om å få god kon­takt med men­ nes­ker. Alle var vel­dig flin­ke, og alle had­de gode pro­sjek­ter, det var en fan­tas­tisk opp­le­vel­se å få være med. – Hvor­dan var det å være fo­to­graf i Iran? – På man­ge må­ter var det fint å være ny­hets­ fo­to­graf i Irans stør­ste byrå. Men i Iran har vi jo ikke pres­se­fri­het og for­di det er mye sen­sur, er det van­ske­lig å fort­set­te som fo­to­graf. Myn­dig­ he­te­ne to­le­re­rer bare po­si­ti­ve bil­der av re­gi­met, in­gen ne­ga­ti­ve. – Hva ten­ker du om fram­ti­da? – Jeg hå­per jeg kan job­be som fo­to­graf i Nor­ ge fram­over, for jeg els­ker å fo­to­gra­fe­re. Det var vel­dig bra at jeg fikk be­gyn­ne i VG. Jeg er svært glad for å være der. KATH­RINE GEARD

Journalisten 1320  

Mystikk og fakta. Kornsirkler, healere og samtaler med døde. Faktasjekk er ikke etterspurt i spirituelt farvann.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you