Issuu on Google+

Inn­spill

Skri­ben­ter: fr. Mar­tin­sen, AS­LAK BOR­GERS­RUD og san­deep singh.

San­deep Singh er snart 27, fri­lans­jour­na­list og pro­fe­sjo­nell hår­ball.

Kom­men­tar­troll De­bat­ten om #norsk­ra­sis­me de sis­te uke­ne har fått meg til å inn­se at jeg er med­lem av en eks­ klu­siv klubb. Ikke for å være han bru­ne fy­ren som all­ tid snak­ker om å være brun, men jeg har for lengst be­stemt meg for å om­fav­ne pig­men­te­ne og har slått meg til ro med at dis­kri­mi­ne­ring all­tid vil fore­kom­me. Jeg har jo nok av for­dom­ mer selv. En Uni­ted-drakt, Ed Har­dy-caps el­ler Hot­mail-ad­res­se er nok til at jeg set­ter deg i en bås. Val­ge­ne dine for­tel­ler noe om per­son­lig­ he­ten din. Men hud­far­ge, kjønn og sek­su­ell leg­ning er, så vidt jeg vet, ikke valg­fritt ennå. Der­for blir det et tynt og gan­ske upå­li­te­lig grunn­lag for å for­hånds­døm­me en per­son. Men skitt au. Vi gjør det li­ke­vel. For­eld­re­ne mine kom­mer fra et land som er byg­get på å frem­he­ve for­skjel­ler. Barn får kal­le­navn et­ter sine fy­sis­ke at­tri­but­ter, som «Bolla», «Svar­ten» og «Småen». Kas­te­sy­ ste­mets hie­rar­kis­ke struk­tur er nes­ten et far­ge­kart. De lyse er øverst og de mør­ke er et­ter­kom­me­re av de­mo­ner. I Nor­ge er ikke dis­kri­mi­ne­rin­gen på langt nær så di­rek­te. Den kom­mer sni­ken­de. De av oss som fal­ler uten­for ka­te­go­ri­en «hvit he­te­ro­fil mann», har med stør­re sann­ syn­lig­het opp­levd skjell­set­ten­de mø­ter med dis­kri­mi­ne­ring. Den før­s­te gan­gen jeg ble kalt Sam­bo, fløy den ra­sis­tis­ke re­fe­ran­sen over ho­det mitt. Det var en av læ­rer­ne som for­klar­te

at jeg var blitt et of­fer for ra­sis­me. Jeg for­sto kan­skje ikke helt hva or­det in­ne­bar, men tenk­ te at det hang sam­men med noe jeg had­de sett før. En grå­ten­de tan­te og et krøl­le­te brev på stue­bor­det hen­nes. Jeg hus­ker noen av or­de­ne, nes­ten som poe­si: «Nei til et far­ge­rikt fa­en­ skap» og «dere ber til Al­lah med nigger-ræva i væ­ret». Det set­ter mer­ker på en ni­åring. Mer­ker som vil­le vært enda dy­pe­re om jeg var mus­lim. Men hu­den blir hard. Jeg er egent­lig takk­nem­ lig for dis­se små do­se­ne av ra­sis­me. De har gjort at jeg har tatt fyllekommentarer og «hver­ dags­ra­sis­me» med knu­sen­de ro. Jeg had­de nok sip­pet meg selv i fosterstillingsøvn hver kveld jeg til­brak­te i Ja­pan om det ikke var for rasismevaksinen jeg fikk som ung. Så jeg vil ret­te en takk til alle som kal­te meg pakk­is, har bedt meg om å dra hjem, spurt om jeg sel­ger hasj el­ler nyn­net hå­nen­de på en Dr. Bom­baylåt. De fles­te ho­mo­fi­le menn og både les­bis­ke og he­te­ro­fi­le kvin­ner har nok følt lig­nen­de, og ver­re på krop­pen, og for­hå­pent­lig blitt ster­ke­re av det. Der­for er det ikke rart at det er den hvi­te he­te­ro­fi­le (og ikke-rød­hå­re­de) man­nen som skri­ker høy­est i kom­men­tar­fel­te­ne hver gang noen «sy­ter om» dis­kri­mi­ne­ring. Han fø­ler seg ute­latt for­di han ikke kva­li­fi­se­rer til med­ lem­skap i den eks­klu­si­ve klub­ben av urett­fer­ dig mot­gang. Han fø­ler seg dis­kri­mi­nert for­di

foto: gagan deep singh jas­sal

han ikke be­sit­ter pri­vi­le­gi­et ved å være blitt dis­kri­mi­nert mot. Han fikk ald­ri vak­si­nen, og nå tar han of­fer­rol­len. Vi and­re har ikke det sam­me be­ho­vet for å skri­ke. Vi hol­der fø­lel­se­ne i sjakk, for­di vi er blitt her­det av ver­ba­le apart­heid-stikk mot krop­pen og ikke le­ver i en våt fan­ta­si om PK-skyg­gen som sen­ker seg over Nor­ge. Dess­ uten tren­ger vi ikke å skri­ke når vi har hvi­te, he­te­ro­fi­le ka­rer som Au­dun Lys­bak­ken som skri­ker for oss. Men, hei. Jeg sier ikke at alle hvi­te he­te­ro­ fi­le menn er kommentarfelttroll, men vi vet jo godt at kommentarfelttrollene er hvi­te he­te­ro­ fi­le menn. Født med vin­ner­lod­det, men redd for å mis­te det. Men de har in­gen grunn til be­kym­ring – for om det står mel­lom å bli bedt om å dra hjem en gang iblant el­ler å være en av dis­se sy­te­te ka­re­ne med et pa­to­lo­gisk be­hov for en virkelighetsjekk, er jeg klar til å kjø­pe en tur-re­tur-bil­lett til i New Del­hi på flek­ken.

«Jeg er egent­lig takk­nem­lig for dis­ se små do­se­ne av ra­sis­me. De har gjort at jeg har tatt fylle­kommen­ tarer og «hver­dags­ra­sis­me» med knu­sen­de ro.» 29. NOVEMBER 2013

journalisten

3


Jou11one13112903000