Issuu on Google+

LPU – Lektorprogrammets programutvalg

På terskelen til programspesialisering Hvor går LAP-studentene etter PPU? LPU-rapport 1/2012

2012

1

http://uv-net.uio.no/wpmu/lpu/


Forord Den foreliggende rapporten er den andre i en serie LPU-rapporter som vurderer kvaliteten på lærerutdanningene ved UiO. Det er studentenes tillitsvalgte i LPU – Lektorprogrammets programutvalg som har tatt initiativ til undersøkelsen rapporten bygger på. Rapporten omhandler overgangen mellom PPU og programspesialiseringen (altså masterdelen) i Lektor- og adjunktprogrammet (LAP). Vi har særlig undersøkt hva studentene mener om spesialiseringene som tilbys som en del av LAP; om informasjonen knyttet til disse; og deres oppfatninger om de endelige masternes relative status. Rapporten baserer seg på svarene fra en spørreundersøkelse blant studentene på fjorårets PPU-kull på LAP (V11–H11), utført på tampen av høstsemesteret 2011. Vi vil benytte anledningen til å takke administrasjonen på ILS for å gi oss tilgang til seminargruppene, slik at vi kunne utføre denne undersøkelsen blant studentene. Rapporten er ført i pennen av medlemmer av styret i LPU.

Oslo, januar 2012

Asbjørn Rogne Bråthen

Eivind Solfjell

Leder, LPU – Lektorprogrammets programutvalg

Prosjektkoordinator

2


Innhold 1. Formål med undersøkelsen................................................................................................................4 2. Våre funn............................................................................................................................................5 2.1 Introduksjon ................................................................................................................................5 2.2 Hva studentene vil gjøre etter endt PPU......................................................................................5 2.2.1 Karrierevalg ...........................................................................................................................5 2.2.2 Utdanningsplaner..................................................................................................................6 2.3 Valg for resten av studiet på LAP..................................................................................................7 2.3.1 Faglig master, fagdidaktisk master eller adjunkt?..................................................................7 2.3.2 Valg etter PPU fordelt på åttigruppe.....................................................................................8 2.3.3 Bakgrunn for valg av spesialisering........................................................................................8 2.4 Oppfatninger om programspesialiseringene..............................................................................10 2.4.1 Tilbudet................................................................................................................................10 2.4.2 Innholdsmessige forskjeller mellom faglig og fagdidaktisk programspesialisering..............11 2.4.3 Status...................................................................................................................................12 2.5 Informasjon................................................................................................................................15 2.5.1 Oppfølgingsspørsmål om informasjon.................................................................................15 3. Konklusjoner og anbefalinger...........................................................................................................19 3.1 Strukturelle utfordringer............................................................................................................19 3.2 Tilhørighet..................................................................................................................................19 3.3 Informasjon................................................................................................................................21 3.4 Status..........................................................................................................................................22 4. Oppsummering ...............................................................................................................................23 4.1 Videre undersøkelser..................................................................................................................23 4.2 Avsluttende betraktninger..........................................................................................................23

3


1. Formål med undersøkelsen Lektorprogrammet er et femårig masterprogram, som i hovedsak består av fagstudier, Praktiskpedagogisk utdanning (PPU) og programspesialisering. Vi har kalt undersøkelsen vår «På terskelen til programspesialisering» fordi vi opplever overgangen fra fagstudiene og PPU til programspesialiseringen som et kritisk punkt i programmets oppbygning. Studentenes syv første semestre utgjøres av ex.paed og exphil, en åttigruppe og en sekstigruppe (disiplinfag én og to), og avsluttes med PPU i sjette og syvende semester. Disse elementene er i all hovedsak, for de aller fleste studentene, fastsatt i det de begynner på det første semesteret i programmet. Overgangen fra semester til semester vil dermed for de fleste oppleves som organisk og uproblematisk. De tre siste semestrene, hvor studentene skal velge en programspesialisering, er derimot ikke i samme grad fastsatt på forhånd: Skal man velge en faglig eller fagdidaktisk spesialisering, eller avslutte som adjunkt? Skal man skrive en 30- eller 60-poengs masteroppgave? Hvilke retninger kan tilby hva? Hvem skal man ha som veileder, og hvilket fakultet/institutt skal man tilhøre? En smidig overgang til programspesialiseringen forutsetter at studentene kan ta et mest mulig informert valg om hvilken spesialisering de ønsker seg – og at vi dermed ideelt sett oppnår et størst mulig samsvar mellom de valgmuligheter som faktisk finnes og de valgene studentene tar. Vi ville derfor undersøke hvordan studenter på Lektorprogrammet opplever overgangen fra PPU til programspesialisering, og hvilke hindre som eventuelt ligger i veien for at de skulle ønske å fortsette på programmet. Vi ønsket særlig å undersøke • • • • • •

i hvilken grad studentene ønsker å fortsette på programmet; hvorfor studentene velger de spesialiseringene som de gjør; hvordan studentene vurderer masterporteføljen på Lektorprogrammet; om studentene har innsikt i hva det innebærer å skrive en fagdidaktisk master; hva studentene mener om informasjonen tilknyttet programspesialiseringen, hvor og hvordan de finner informasjon, og hvordan de ønsker å bli informert; og om studentene har noen formening om statusen til de to forskjellige mulighetene for programspesialiseringer, faglig og fagdidaktisk.

Selv om programmet vårt har endret både navn og innhold, er våre informanter det siste kullet på den gamle versjonen av Lektorprogrammet, Lektor- og adjunktprogrammet (LAP). Vi vil derfor i det følgende referere til utdanningen de tar som LAP.

4


2. Våre funn 2.1 Introduksjon Undersøkelsen ble foretatt i de avsluttende seminargruppene i pedagogikk og didaktikk på PPU høsten 2011, altså syvende semester av programmet. Vi fikk svar fra i alt 96 av til sammen 140 studenter på LAP denne høsten. Vi utarbeidet et spørreskjema hvor vi både hadde rene utkryssingsspørsmål, ja/nei-spørsmål og graderingsspørsmål, men hvor vi også etterspurte utfyllende kommentarer til de enkelte overordnede spørsmålstemaene. Dette har dermed generert både kvalitative og kvantitative data, noe som vil bli behandlet under ett i den følgende gjennomgangen. Den kjønnsmessige fordelingen av våre respondenter er 70 % jenter og 30 % gutter, tilnærmet lik fordelingen i den samlede gruppen LAP-studenter.

2.2 Hva studentene vil gjøre etter endt PPU 2.2.1 Karrierevalg Vi spurte først studentene hvilke planer de hadde etter endt utdanning. Av de spurte var det en overveldende majoritet som etter syv semestre på LAP fortsatt ønsket å bli lærer, omkring 85 % (se figur 1). Bare én respondent svarte at han/hun ikke ønsket dette, mens de resterende oppga at de var usikre.

Figur 1. Andel av studentene som fortsatt ønsker å bli lærere etter syv semestre på LAP.

5


2.2.2 Utdanningsplaner Videre spurte vi hvilke videre utdanningsplaner studentene hadde etter fullført PPU (figur 2). Rundt 85 % av respondentene oppga at de ønsket å fortsette på programmet, i en eller annen form. Bare omkring 10 % av de spurte ønsket å hoppe av programmet for å ta en faglig master ved et annet fakultet eller utdanningsinstitusjon.

Figur 2. Andel studenter som ønsker å fortsette på LAP etter fullført PPU.

Samlet må vi si at dette er oppløftende tall: At det blant de studentene som har gjennomført tre og et halvt år av universitetets lærerutdanning, fortsatt er stor interesse for læreryrket, og at et flertall ønsker å fortsette på programmet i en eller annen form, må bety at mye av det som gjøres er riktig og bra. Men hva gjør så de studentene som ønsker å fortsette på programmet?

6


2.3 Valg for resten av studiet på LAP 2.3.1 Faglig master, fagdidaktisk master eller adjunkt? Figur 3 viser hva gruppen av studenter som har valgt å fortsette på LAP (altså omkring 85 % av våre respondenter), velger å fortsette med. Vi ser at omkring halvparten har valgt en faglig master, cirka 30 % har valgt en fagdidaktisk, mens de resterende velger å avslutte som adjunkt.

Figur 3. Andelen studenter som fortsetter på LAP, fordelt på videre utdanningsvalg.

Her må det tillegges at det ikke er alle studentene som har mulighet til å velge mellom en faglig og en fagdidaktisk spesialisering. Noen av åttigruppene leder utelukkende frem til en faglig spesialisering, noen utelukkende til en fagdidaktisk, mens noen av studentene kan velge fritt mellom disse.

7


2.3.2 Valg etter PPU fordelt på åttigruppe En sammenligning av hvilken åttigruppe studentene har og hvilken programspesialisering de velger, viser at de mest populære fagdidaktiske programspesialiseringene er engelsk og samfunnsfag (figur 4). Samfunnsfag har ikke noe faglig alternativ, noe som påpekes som en svakhet av flere av respondentene. Tallene viser ellers tydelig at faglig programspesialisering er mer populært enn fagdidaktisk.

Figur 4. Valg blant dem som fortsetter på LAP etter fag og retning: antall studenter per åttigruppe/valg.

Her er det små tall, og det er vanskelig å komme med klare konklusjoner for hver enkelt åttigruppe. Likevel viser svarene fra studentene med engelsk som åttigruppe, at fagdidaktisk programspesialisering også kan være populært der det finnes et rent faglig alternativ. Blant de som har valget mellom en faglig og en fagdidaktisk spesialisering, velger engelskstudentene fagdidaktisk i større grad enn gjennomsnittet. Engelskstudentene er den største gruppen respondenter målt etter åttigruppe, og det er også disse som er mest fornøyde med både tilbudet og informasjonen (se 2.4.1; 2.5).

2.3.3 Bakgrunn for valg av spesialisering 8


Under spørsmålet om hvilke spesialiseringer studentene hadde valgt, ba vi dem gjøre rede for årsakene til disse valgene. Faglig programspesialisering Av studentene som har valgt en faglig programspesialisering fremfor en fagdidaktisk, er det mange som oppgir faglig interesse som årsak. Flere konkrete eksempler kom fra nordiskstudenter, som ønsker å studere litteratur. Andre trekker frem den faglige tyngden i en femårig lærerutdanning som det viktigste. Videre påpeker mange av respondentene at en faglig master kan brukes til mer. Dette klargjør de ved å vise til at de vil få bedre muligheter på arbeidsmarkedet, samt være mer fleksible med en faglig master. Enkelte respondenter oppgir også at de ønsker å kombinere lærerjobben med forskning, og at de derfor ønsker å ta en faglig programspesialisering. Enkelte har gitt uttrykk for at de føler seg sikrere på muligheten av å ta en doktorgrad med en faglig master. Mange studenter oppgir at de har valgt en faglig master fordi det er det eneste som tilbys (dette gjelder historie og fremmedspråk); enkelte understreker at de skulle ønske tilbudet var bredere. Bredden i tilbudet tas opp i mange sammenhenger, og det virker som om respondentene her har ønsker i som går i mange retninger. Noen ønsker at det skal tilbys både 30- og 60-poengs oppgaver i alle fag. Andre ønsker både faglig og fagdidaktisk tilbud. Flere påpeker at de ønsker mer valgfrihet innenfor 90-gruppen, og en større portefølje av relevante fag. Flere av respondentene er av den oppfatning at det er mye pedagogikk i en fagdidaktisk programspesialisering, noe de ønsker å unngå. Noen få respondenter har pekt på ønske om bedre lønn og høyere status som årsak til å velge faglig fremfor fagdidaktisk master. Enkelte har oppgitt at de velger en faglig master for å unngå videre kontakt med ILS. Fagdidaktisk programspesialisering Respondentene oppgir i hovedsak to årsaker til at de har valgt fagdidaktisk fremfor faglig programspesialisering: Veldig mange av respondentene oppgir skolerelevans som årsak. Den fagdidaktiske programspesialiseringen blir oppfattet av de som velger dette som en skolerelevant utdanning. Dette gjelder både fagene man tar i første del av programspesialiseringen, og arbeidet man gjør i selve oppgaven. Respondentene peker på at forskningen som introduseres gjennom fagdidaktikken ofte er hentet fra skolen. En respondent forteller at han/hun har fått en fagdidaktisk masteroppgave som oppdrag fra sin arbeidsgiver i skolen. Enkelte respondenter har påpekt at den fagdidaktiske masteroppgaven er kortere enn den faglige, noe de ser på som positivt.

Master utenfor LAP

9


De fleste oppgir mangel på valgfrihet som hovedårsak til at de har valgt å ikke fullføre en master på LAP. Flere av respondentene som har valgt å slutte på programmet, begrunner dette med at den masteren de ønsker, ikke tilbys der. Enkelte respondenter har en sterk tilknytning til fagmiljøene, og ønsker dermed å ta en faglig master ved det fakultetet de føler at de hører hjemme. Én respondent mener at tre semestre er for kort tid til en programspesialisering, og at en femårig integrert lektorutdanning er for kort. Noen av respondentene som ønsker å avslutte som adjunkt, oppgir at de er studieleie eller at de ikke ønsker høyere studielån. Én legger til at dersom et fagdidaktisk tilbud hadde eksistert for respondentens disiplinfag, ville hun/han fortsatt på LAP.

2.4 Oppfatninger om programspesialiseringene 2.4.1 Tilbudet Her ønsket vi å finne ut hva studentene mener om kvaliteten på mastertilbudet på programspesialiseringen – både hva de mener om helheten i tilbudet som sådan, men også hvordan de vurderer statusen for henholdsvis fagdidaktiske og faglige mastere. I begge tilfeller søkte vi etter respondentenes subjektive oppfatning, slik den er på dette stadiet i utdanningen: Våre respondenters erfaring med programspesialiseringene på LAP er begrenset, i og med at de enda ikke har begynt på disse; likevel vil bildet de har dannet seg på dette tidspunktet i utdanningen, være avgjørende for valgene de tar. Vårt formål var altså å undersøke graden av tilbudets attraktivitet for studentene på LAP etter fullført PPU. Vi stilte følgende spørsmål til våre respondenter: «I hvor stor grad opplever du at Lektorprogrammet tilbyr programspesialiseringer som du får lyst til å ta?» Svarene skulle graderes på en skala fra «ikke i det hele tatt» til «i svært stor grad» (se figur 5).

10


Figur 5. Studentenes oppfatning av programspesialiseringstilbudet på LAP.

Som vi ser av figuren, virket studentene å være relativt positive til tilbudet; omkring 60 % av svarene fordelte seg på de to øverste kategoriene. Likevel må resultatene her kvalifiseres av det studentene har skrevet under oppfølgingsspørsmålet, hvor vi ba dem om å begrunne svarene sine. Flere av studentene oppgir som årsak til sin avkryssing at de savner frie 4000-emner i programspesialiseringen. Enkelte respondenter som har valgt fagdidaktikk, sier det er vanskelig å finne relevante emner til programspesialiseringen. Andre respondenter påpeker at sammensetningen av fag, emner og pensum ikke er god nok. En respondent skriver: «Det trekker ned at man ikke kan skrive faglig master i samfunnsfag.» Flere respondenter synes det er synd at de ikke kan skrive en fagdidaktisk oppgave i historie. Mange andre respondenter oppgir lignende begrunnelser for sin misnøye med programspesialiseringstilbudet. Disse trekker like gjerne frem mangelen på et fagdidaktisk tilbud som et faglig. Som vi skrev over (se 2.2.4), er det engelskstudentene som er mest fornøyde med både tilbudet og informasjonen (se 2.5). Når vi sammenligner dem med gjennomsnittet av de andre studentene, ser vi at nærmere 80 % av engelskstudentene i noen grad eller i svært stor grad er fornøyd med tilbudet, mot rundt 50 % av de resterende studentene.

2.4.2 Innholdsmessige forskjeller mellom faglig og fagdidaktisk programspesialisering Som vi nevnte innledningsvis (del 1), spurte vi også studentene hvorvidt de hadde en forståelse for forskjellene mellom en faglig og en fagdidaktisk spesialisering («hva vet du om forskjellene i innholdet mellom en faglig og fagdidaktisk programspesialisering») – særlig med tanke på å finne ut om 11


de faktisk hadde en tilstrekkelig erfaringsbakgrunn etter fagdidaktikken på PPU, til å ha dannet seg et bilde av hva det vil si å skrive en fagdidaktisk masteroppgave. Denne problemstillingen egnet seg nok ikke så godt for den formen for datainnsamling som vi valgte. Følgende var et typisk svar fra våre respondenter: «Faglig [spesialisering] fokuserer på fag; didaktisk på undervisningen av fag.» Dette er jo et helt presist svar, og en god oppsummering gitt lengden på svaret, som igjen naturlig nok var begrenset av den plassen som var til rådighet på spørreskjemaet. Samtidig er det så abstrakt og generelt at det sier lite om det rent konkrete faglige innholdet tre semestre med fagdidaktisk programspesialisering innebærer. Vi tror likevel at dette er et viktig spørsmål, men et spørsmål som hadde egnet seg bedre for en diskusjon i en referansegruppe heller enn i kortsvar i et spørreskjema. Vi kommer tilbake til denne problemstillingen i del 3.

2.4.3 Status 12


På spørsmål om respondentene oppfatter statusen for henholdsvis faglige og fagdidaktiske programspesialiseringer som forskjellig («har du inntrykk av at faglige og fagdidaktiske programspesialiseringer har ulik status?»), svarte i overkant av 45 % bekreftende på dette. Når vi videre spurte denne gruppen hvilken spesialisering som de i så fall opplevde hadde høyest status, svarte alle unntatt to respondenter (som begge vil avslutte LAP som adjunkter) at det var den faglige spesialiseringen som hadde høyest status (figur 6).

Figur 6. Andel av de som svarte at spesialiseringen har forskjellig status (altså i overkant av 45 % av de spurte), som mente at den faglige spesialiseringen har høyest status.

Det er dermed tydelig at i overkant av 45 % av respondentene opplever at det er en forskjell i status mellom de to mulighetene for programspesialisering; og at alle minus to av de som mener dette, mener at statusen går i favør av den faglige spesialiseringen. Vi gjorde også en sammenligning av studentenes valg etter PPU og oppfatningen av status (figur 7). Denne sammenligningen viser at de som har valgt en fagdidaktisk masterspesialisering i litt mindre grad enn de som har valgt en faglig, mener at den fagdidaktiske har lavere status. Videre ser vi at de som skal avslutte som adjunkt, i liten grad opplever at det er en forskjell i status. Derimot ser vi at det blant respondentene som har bestemt seg for å avslutte på LAP, er flere som mener at en faglig spesialisering har høyere status enn de som mener at det ikke er noen forskjell.

13


Figur 7. Forholdet mellom respondentenes valg etter PPU og hvordan de opplever eventuell forskjell i status for spesialiseringene. Oppgitt i antall respondenter.

Enkelte respondenter har begrunnet sitt svar på dette spørsmålet. Flere mener at ILS sin status trekker den fagdidaktiske masterens status ned. Flere påpeker imidlertid at statusen til masterne kommer an på øynene som ser, og da særlig at forskjellige fremtidige arbeidsgivere vil vektlegge forskjellige typer kompetanser. Som nevnt tidligere, er det noen som tror en må skrive en 60-poengs faglig oppgave for å kvalifisere til en doktorgrad. De aller fleste som har svart, understreker at den faglige tyngden fra en faglig master ofte har høyere status enn den undervisningsteoretiske kunnskapen fra en fagdidaktisk.

14


2.5 Informasjon Her ba vi studentene gradere i hvor stor grad de opplever seg godt informert. Av de som har svart, sier i overkant av 70 % «verken eller», «i liten grad», eller «ikke i det hele tatt» (figur 8).

Figur 8. Grad av fornøydhet om informasjon om programspesialiseringstilbudet.

Dette må vi kunne si er lite gledelige tall for programmet. Likevel må disse tallene vurderes mot det faktum at studentene på den ene siden er relativt godt fornøyde med mastertilbudet (se 2.4.1; figur 5), samtidig som de er relativt lite godt fornøyde med den generelle informasjonen om det. Det kan se ut som om mange av våre respondenter her har tenkt på informasjon som sådan (for eksempel om programmet som helhet, eller om PPU) og ikke spesifikt om overgangen til programspesialiseringen. Dette kan vi til dels tolke ut fra svarene studentene har gitt under oppfølgingsspørsmålene (se 2.5.1), hvor vi har bedt dem presisere hva av informasjon de er fornøyde med, hvor og hvordan de har fått informasjon, og så videre. Likevel må vi ta dette som en indikasjon på en viss grad av misnøye med informasjonsstrømmen som blir studentene til del, noe vi må ta på alvor.

2.5.1 Oppfølgingsspørsmål om informasjon Som oppfølgingsspørsmål til respondentenes vurdering av informasjonen generelt, ba vi dem si noe om hva de opplevde at de var godt informerte om; hva de savnet informasjon om; hvor de hadde funnet informasjon; og hvordan de ønsket å bli informert. Her kunne respondentene svare fritt; noen har unnlatt å svare på ett eller flere av spørsmålene, mens andre har gitt flere svar under samme spørsmål – for eksempel «uio.no og mastertorget» på 15


hvor de har funnet informasjon. Figurene under viser dermed ikke én verdi per respondent, men summen av alle elementene som kom frem i svarene sett under ett. Hva studentene er godt informerte om

Figur 9. Hva studentene opplever seg godt informerte om. «Antall» er det samlede antall elementer som har blitt trukket frem, ikke én verdi per respondent.

De klart fleste trekker frem valgmuligheter (faglig/fagdidaktisk) som den tingen de er mest opplyst om, i tillegg til studieløpet og søknadsprosessen. Over 40 % har unnlatt å svare på dette spørsmålet; av gruppen som har svart, har én av tre besvart dette med «ingenting».

Hva studentene savner informasjon om

16


Figur 10. Hva studentene savner informasjon om. «Antall» er det samlede antall elementer som har blitt trukket frem, ikke én verdi per respondent.

Mange respondenter påpeker at de savner informasjon. Valg av emner og emnesammensetning er de mest hyppige temaene. Det er også en rekke studenter som mener de savner informasjon om alt. Tema, oppgaven og veiledning er en annen kategori som studentene savner informasjon om. Enkelte studenter etterspør også informasjon som engasjerer. Hvor studentene finner informasjon

Figur 11. Hvor studentene har funnet informasjon. «Antall» er det samlede antall elementer som har blitt trukket frem, ikke én verdi per respondent.

Som vi kan se fra figuren, har respondentene primært funnet informasjon via nettet og på mastertorget. 17


Vi sammenlignet tallene over hvor studentene har funnet informasjon, med oversikten over hvor fornøyde studentene var med informasjonen (se 2.5; figur 8). Det er vanskelig å trekke noen klare slutninger fra denne sammenligningen, i og med at det er så små tall. Likevel kan det se ut som om studentene som har deltatt på mastertorget er litt over gjennomsnittet fornøyd med informasjonen – men dette er som sagt så små tall at det er en usikker slutning. Hvordan studentene ønsker å bli informert

Figur 12. Hvordan studentene ønsker å bli informert. «Antall» er det samlede antall elementer som har blitt trukket frem, ikke én verdi per respondent.

Veldig mange av respondentene ønsker seg informasjon gjennom nettsidene, som de også understreker at må bli bedre og mer oversiktlige. Det er også tydelig at informasjon på mail er noe studentene ønsker. Dette ser ut til å være et manglende tilbud, når vi tenker på hvor få studenter som faktisk oppgir å ha funnet informasjon via mail (figur 11). Mastertorget trekkes ofte frem som et godt tilbud som kan bli enda bedre. Noen respondenter foreslår å gjøre mastertorget obligatorisk.

18


3. Konklusjoner og anbefalinger 3.1 Strukturelle utfordringer Gjennom fordypningene i disiplinfagene de fem første semestrene får LAP-studentene en mer naturlig tilhørighet til sine disiplinfagfakultet. Det er her de tilbringer mesteparten av sin tid på universitetet, og det er også her de blir introdusert for og kjent med faglige tradisjoner, terminologier, forskningsobjekter og metoder. Siden studentene har hovedtyngden av sin universitetserfaring fra fagstudier og disiplinfagfakultetene, og at det for mange kan være vanskelig å se for seg hva en fagdidaktisk master innebærer etter to semestre på PPU, tror vi at det for mange av våre studenter er mest nærliggende å velge en faglig programspesialisering – enten innenfor LAP om de har muligheten til det, eller tilknyttet en institusjon som tilbyr en master i disiplinfaget. Som vi så av svarene på spørsmålet om hva studentene vet om forskjellene mellom en faglig og en fagdidaktisk programspesialisering (se 2.4.2), er det tydelig at våre respondenter vet veldig godt at en fagdidaktisk master retter seg inn mot skolen, at den handler om didaktisering av disiplinfag, og at den er en mer skolerelevant fordypning. Denne innsikten er jo også å forvente, etter ett års studier på PPU. Likevel tror vi at det, «på terskelen til programspesialisering», for våre studenter er lettere å danne seg et bilde av teori, litteratur, forskningsobjekter og forskningsmetoder relevante for disiplinfaget heller enn for didaktikkfaget. Våre anbefalinger er derfor som følger: •

Problemstillingen drøftet ovenfor bør undersøkes nærmere, slik at vi kan få en bedre innsikt i studentenes overveininger i det de velger retning etter PPU.

Det bør vurderes å spre de fagdidaktiske elementene i programmet utover flere av de syv første semestrene, slik at studentene på et tidligere tidspunkt kan bli introdusert for fagdidaktisk tenkning.

3.2 Tilhørighet En utfordring for programmet vil uansett være å skape en sterkere og tydeligere tilknytning til Det utdanningsvitenskapelige fakultet som LAP-studentenes hjemfakultet. Dette vet vi er en utfordring som allerede er tatt på alvor av mange av de involverte i lærerutdanningene ved UiO: Tiltak som utvidet praksis; revisjonen av tilbudet av emne- og fagkombinasjoner; revisjonen av vurderingsformer på PPU, hvis resultat vi håper blir implementert høsten 2012; opprettelsen av egne (seminar)grupper for LeP-studenter på noen av disiplinfagemnene; og enkelttiltak som EKVAs masterseminar høsten 2011; mastertorget for PPU-studentene; og faglige og sosiale seminar og samlinger i regi av programmet og/eller studentforeningene – eller alle gode bidrag til dette. Opprettelsen av SVLEP3090, et eget samfunnsfaglig bacheloremne for LeP-studenter, er et tiltak som vi støtter helhjertet – forutsatt at fagdidaktikken blir involvert i bacheloroppgaven, og at den får et faktisk skolerettet fokus. Likevel tror vi det er et uutnyttet potensial i å legge til rette for at den jevne lektorstudent skal bli kjent med og føle seg hjemme på UV-fakultetet, og oppleve dette som et naturlig hjemfakultet. 19


Motsatt mener vi også at det må være en mulighet for å involvere de enkelte fagfakultetene i de fagdidaktiske programspesialiseringene. Her håper vi at den prospekterte SV-masteren kan bli et eksempel til etterfølgelse. Våre anbefalinger er derfor som følger: •

Arbeidet til skolerelevante forskningsmiljø som KiS, TEPEC, EKVA og ProTed bør bli bedre kjent for studentene. Vi bør få vite mer om hva de gjør tidligere i utdanningen, og de bør gjøre seg og sine prosjekter mer synlige, mer tilgjengelige og mer relevante for studentene på lærerutdanningene generelt.

Særlig bør studentene få beskjed om seminarer, diskusjoner, publikasjoner og lignende når disse er direkte knyttet til deres respektive fagdidaktiske fag, og uavhengig av hvor langt de er kommet i utdanningsløpet. Arrangement bør også planlegges slik at det ikke kolliderer med for eksempel fagdidaktikkgrupper eller forelesninger generelt.

I forlengelsen av dette bør studentene tidlig i programmet bli introdusert for og kjent med fagmiljø som det senere kan være naturlig å knytte seg til, om man ønsker å skrive en fagdidaktisk master.

Tilbudet om faglige og sosiale arrangementer på kveldstid i regi av studentforeningene og/eller LeP-administrasjonen bør videreutvikles, bli bredere og bli bedre markedsført.

Alle lektorprogramstudenter fra alle årskull bør få tilbud om å delta på kursene i kursuka på PPU (eventuelt med unntak av mikroundervisningskurset, som vi vet er ressurskrevende). Denne kursuka kan også med fordel utvides til et to uker langt arrangement, slik at kurs som kolliderer med hverandre kan holdes flere ganger.

De studieretningsansvarlige for de forskjellige studieretningene bør bli mer synlige for studentene. I forlengelsen av dette bør det være ansatte ved de relevante disiplinfagfakultet/institutt som har ansvar for å gi råd til kommende masterstudenter fra Lektorprogrammet i sine faglige valg.

Det bør bli laget en liste over programspesialiseringsstudenter, som er tilgjengelig for studentene slik at de kan samarbeide og sammen drøfte problemstillinger knyttet til det å være student på programspesialiseringene, og til å skrive en masteroppgave. Studentene kan selv, med litt starthjelp, arrangere eksempelvis frokostmøter og lignende, der de selv bestemmer tema og innhold. Listen kan lages i forbindelse med et felles velkomstmøte for alle masterstudentene. Denne typen miljø som da vil kunne oppstå, kan være en ressurs for andre lektorstudenter som ikke har kommet like langt i løpet (jf informasjonskurs for SVLEP3090/SOS3090). De studieretningsansvarlige bør aktivt bidra i utformingen og oppstarten av et slikt opplegg.

Det overordnede her er å styrke sammenhengen mellom de forskjellige leddene i utdanningen, som vil skape en opplevelse av et mer organisk oppbygget program, og som dermed kan gjøre at studentene på programmet oppfatter seg som lærerstudenter gjennom ti semestre på universitetet.

20


Bedre informasjon er et viktig ledd i å oppfylle dette. Vi tror at det til dels kan være en sammenheng mellom mangel på informasjon og forvirring om tilhørighet.

3.3 Informasjon Er man lærerstudent, disiplinfagstudent, PPU-student eller programspesialiseringsstudent når man går på LAP? For hver enkelt opplysning man trenger, og avhengig av hvor man er i løpet, må man kunne svare riktig på dette spørsmålet, for å vite hvor hen man skal henvende seg: LeP/LAPadministrasjonen, ILS eller disiplinfakultetene? Vi ser flere sider ved programspesialiseringen som i dag blir for utydelig formidlet til studentene: formålet med å ta en mastergrad; hva det vil si å skrive en masteroppgave; ulike muligheter for valg av faglig retning og forskningsområder; og praktiske forhold som for eksempel hvordan og når man bør gå frem for å skaffe seg veileder, hvilke emner som bør inngå i graden, osv. I tillegg er vi bekymret for at mange institutt ikke klart nok formidler et ønske om å ha lektorprogramstudenter som masterstudenter. Våre anbefalinger er derfor som følger: •

Generelt må all informasjon som skal tilflyte studentene bli mer oversiktlig, og mer tilgjengelig.

Nettsidene må få en bedre struktur. Vi har registrert at dette er et arbeid som allerede er godt i gang, noe som vi selvsagt støtter, og som foreløpig tegner meget bra.

De programansvarlige/studieretningsansvarlige for Lektorprogrammet på disiplinfagfakultetene bør bli mer synlige og tilgjengelige for studentene, gjerne tidligere i utdanningsløpet.

Undersøkelsen vår viser at våre respondenter ønsker seg informasjon via mail.

Et tiltak som har vært forsøkt tidligere, nemlig at man inviterer tidligere studenter til å fortelle om hvordan det har vært å gå ut i læreryrket, bør videreføres. Dette kan knyttes både til ex.paed, samlinger i forkant av utvidet praksis, eller seminargruppene/forelesningene på PPU. Her kan man også ta opp hvordan det er å ta en master, hvilke kompetanser man oppnår gjennom den prosessen, forskningsobjekter som er relevante for lærerprofesjonen, og drøfte i hvilken grad forskjellige valg av fordypning i programspesialiseringen vært nyttig for senere yrkesutøvelse. Hva ville for eksempel en nåværende lærer valgt å fordype seg i på programspesialiseringen, etter erfaringer gjort over et antall år som praktiserende lærer i skolen?

Undersøkelsen vår viser at mastertorget er populært, og fremfor alt en kilde til informasjon om programspesialiseringene; noen av våre respondenter har til og med foreslått å gjøre mastertorget obligatorisk. Vi vil ikke ta stilling til om det er veien å gå, men vi mener at dette er et tilbud som absolutt bør videreføres, og styrkes, og særlig at man anstrenger seg så langt det er mulig for at alle mulige programspesialiseringer etter PPU skal bli representert.

Vi ser også for oss et «minimastertorg» på vårsemesteret i PPU, gjerne i tilknytning til kursuka, eventuelt rett i etterkant av fireukerspraksis. Dette kan forberede studenten til å 21


tenke frem mot spesialiseringen, til å se etter eventuell problemstillinger for en master i løpet av åtteukerspraksis på PPU, og spesialiseringsvalget man skal ta mot slutten av syvende semester. •

Noen av respondentene vil gjerne ha informasjon av eldre studenter som følger det løpet de ser for seg. Kunne vi begynne med en fadderordning, hvor studenter som er i ferd med å skrive en master kunne veiledet yngre medstudenter med samme fagfordypning?

3.4 Status Denne rapporten viser at det fortsatt er en oppfatning blant mange av studentene om at en fagdidaktisk spesialisering har en lavere status enn en faglig master. Videre begrunner flere av våre respondenter sitt valg av faglig spesialisering fremfor fagdidaktisk med at de ikke ønsker å lukke dører for fremtidig faglig karriere, og at de oppfatter en faglig spesialisering som mer fleksibel for en fremtidig yrkeskarriere som ikke nødvendigvis innebærer en jobb i skolen. Vi i LPU har forsikret oss om at det er mulig å gå videre til en doktorgrad med en fagdidaktisk master i bunn. Svarene fra våre respondenter viser at dette ikke er kjent for alle. Vi tror ikke at det er en fordel for den fagdidaktiske spesialiseringens status, at studentene ikke er innforstått med at den kan være et utgangspunkt for en akademisk karriere. Våre anbefalinger er derfor som følger: •

De reelle mulighetene som ligger i didaktisk kompetanse kan og bør gis et mye større fokus, både i de fagdidaktiske seminargruppene på PPU, men også om mulig i forelesninger og seminargrupper i disiplinfagene. Fagdidaktisk kompetanse er relevant ikke bare for lærere, men for alle som ønsker å formidle sitt fag i en eller annen setting. Det fagdidaktiske tilbudet kan øke sin status og sin nytteverdi gjennom å erkjenne sin vidtspennende og iboende relevans for alle som tar høyere utdanning, og som, i en eller annen kapasitet, skal formidle faget sitt videre.

Det bør synliggjøres for studentene at en fagdidaktisk programspesialisering, uavhengig av oppgavestørrelse, kan kvalifisere for opptak på et doktorgradsprogram.

Om det eksisterer tall over doktorander som har en fagdidaktisk bakgrunn, eller om vi vet noe om disse er attraktive arbeidstakere innen universitets- og høyskolesektoren, bør disse bli kjent for studentene

Doktorander med fagdidaktisk bakgrunn og/eller et fagdidaktisk fokus for sin forskning, bør presenteres for studentene, for eksempel i fagdidaktikkgruppene eller på mastertorget. Innsikt i forskningsfronten innenfor ens egen fagdidaktikk vil være relevant både for studenter som vurderer en fagdidaktisk programspesialisering, men også for dem som velger en faglig spesialisering, men som likevel tenker å bruke faget sitt som undervisningsfag i skolen.

Studentene bør tidlig i løpet settes i stand til å tilegne seg og vurdere relevant fagdidaktisk forskning innefor sine spesifikke disiplinfagfelt, slik at de stiller bedre forberedt både til fagdidaktikken på PPU, og til å ta et mer kvalifisert og informert valg om program22


spesialiseringen. Dette kan også ha en positiv effekt tidligere i utdanningen, dersom studentene for eksempel skal skrive en oppgave som er fagdidaktisk og dermed er i stand til, på egenhånd, å finne relevant informasjon.

4. Oppsummering 4.1 Videre undersøkelser Vår identitet som lærerutdanner Vi ser at studentene både i større grad velger en faglig master, at noen avslutter programmet for å ta en vanlig firesemesters faglig master, og at de rangerer den faglige som å ha høyere status. Kan dette henge sammen med at de har valgt å gå på universitet heller enn høyskole? Dette er noe som både kunne og burde bli undersøkt nærmere, som man særlig burde spørre nye studenter på programmet om – og som bør ha innvirkning både på hvordan vi legger opp programmet, og hvordan vi markedsfører det. Engelskstudentene Videre viser våre data at engelskstudentene er mer enn gjennomsnittet fornøyd både med informasjonen og med programspesialiseringstilbudet, og i større grad velger en fagdidaktisk programspesialisering. Hva som er årsaken til dette, vet vi ikke. Dette tror vi det kunne ha vært nyttig å finne ut mer om.

4.2 Avsluttende betraktninger Vi har i utgangspunktet ikke noen formening om det bør være flere eller færre som tar en fagdidaktisk master fremfor en faglig – selv om vi mener at programmet bør ivareta en innretning mot skolen, også som en del av programspesialiseringen. Men vi er av den oppfatning at den faglige statusen for selve utdanningen ikke bør være utslagsgivende for det videre utdanningsvalget man tar; og at LAP skal tilby attraktive mastere, som oppfattes å ha høy status, uavhengig om de er skolerettede eller ikke. Det overordnede målet må være at overgangen fra PPU til programspesialisering er så sømløs som mulig – slik at komplikasjoner knyttet til overgangen aldri blir en avgjørende faktor, og at studentene gis muligheten til å ta et mest mulig kvalifisert, informert og inspirert videre utdanningsvalg.

23


På terskelen til programspesialisering: Hvor går LAP-studentene etter PPU?