Page 1

Årbok 9c • Hinna skole 2011/12


I følge norsk-delen av Kunnskapsløftet, den nasjonale planen som sier hva dere skal lære, er en av de grunnnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig. Det står; Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk fordypning innebærer å kunne uttrykke seg i ulike sjangere og innenfor mange tekstformer. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Videre står det under kompetansemålene, etter 10. klasse, at mål for opplæringen er at dere skal kunne; • eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere • dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforskning av språk og tekst I årboken i fjor skrev jeg litt om grunnene til hvorfor dere lager denne tekstsamlingen. Da kom jeg inn på at mange tekster fortjener å bli lest av flere, og minnene boken kan ivareta. I tillegg skrev jeg litt om at dette er et norsk- og samfunnsfagprosjekt, og at målet for arbeidet først og fremst er at dere skal kunne se noe av arbeidet dere har gjort i løpet av et år. Men bak dette ligger selvsagt det viktigste; det at dere skal bli flinkere til å uttrykke dere skriftlig! Og det har dere allerede blitt. Det beviser bloggen og denne samlingen av tekster fra 9. trinn.


Noe av det som skjedde juli 2011 - juni 2012 22. juli 2011- Terroranslaget mot Regjeringskvartalet og Utøya. 77 mennesker omkommer, mange blir skadet, og det blir store materielle ødeleggelser. 22. august 2011 - Dere starter i 9. klasse 22. august 2012 – Borgerkrigen i Libya: Under slaget om Tripoli inntar opprørerne det meste av Tripoli og Gaddafis bunker. 25. august 2011 - Steve Jobs trekker seg som toppsjef for Apple. 10. september 2012 – Minst 202 mennesker omkommer i en ferjeulykke ved Zanzibar i Tanzania. 12. september 2011 – Norge avholder kommunestyre og fylkestingsvalg. Samtidig avholdes det kirkevalg. 30. september 2011 – Kinas første romstasjon, Tiangong 1, er plassert i lav jordbane. 3. oktober 2012 – Helle Thorning-Schmidts regjering tiltrer og Thorning-Schmidt blir Danmarks første kvinnelige statsminister. 5. oktober 2011 – Steve Jobs, amerikansk dataingeniør, grunnlegger av Apple, dør bare 56 år gammel. 20. oktober 2011 – Libyas tidligere leder Muammar al-Gaddafi blir drept i Surt. 31. oktober 2011 – Verdens befolkning passerer syv milliarder. 13. november 2011 – Silvio Berlusconi trekker seg som Italias statsminister. 27. november 2011 - Molde vinner Eliteserien i fotball for første gang. 28. november 2011 – FNs klimakonferanse 2011 avholdes i Durban i Sør-Afrika, og avsluttes med en avtale om å forlenge Kyoto-avtalen frem til 2015. 18. desember 2011 – Irak-krigen: De siste amerikanske soldatene har forlatt landet. 25. desember 2011 – Ekstremværene Cato og Dagmar rammer Norge og Skandinavia og gjør spesielt stor skade på Vestlandet.

23. januar 2012 – Kinesisk nyttår brakte oss inn i dragens år. 7. februar 2012 - Venstrenestleder Helge Solum Larsen trekker seg fra alle verv i partiet etter å ha blitt anmeldt for et overgrep mot en 17 år gammel jente på et partiarrangement. 11. mars 2012 – Vladimir Putin vant presidentvalget i Russland. 15. mars 2012 – Fem norske offiserer omkom da en C 130J Hercules fra Luftforsvaret havarerte i fjellet Kebnekaise i Sverige. 19. mars 2012 - Innbyggertallet i Norge passerer 5 millioner 16. april 2012 – Rettssaken mot Anders Behring Breivik etter terrorangrepene i Norge 2011 startet. 30. april 2012 – Alexander Dale Oen, en av verdens beste svømmere, dør bare 26 år av hjerteinfarkt. 10. mai 2012 – Gunnar Sønsteby, motstandsmann under andre verdenskrig dør 94 år gammel. 13. mai 2012 - Manchester City vinner Premier Lague på målforskjell etter tidenes mest spennende sesongavslutning. 21. mai 2012 - Stortinget vedtar Grunnlovsendringen som utgjør at stat og kirke skiller lag. 30. mai 2012 - Justin Bieber holder konsert på Operataket i Oslo, og skaper kaos. 6. juni 2012 – En Venuspassasje fant sted, den siste på 105 år. 9. juni 2012 - Åge Hareide får sparken i Viking etter dårlige resultater over flere år. 9. juni 2012 – EM i fotball 2012 arrangeres i Polen og Ukraina. 12. juni 2012 - Stortinget godkjenner endelig at utbyggingen av Ryfastsambandet.


LOUISE OM CHARLOTTE

Charlotte er en blid og glad jente som sprer latter og smil til dem rundt seg. Skolen er alltid et kjekkere sted med folk som er hyggelige og har godt humør! Charlotte er flink til ganske mye. På fritiden liker hun å spille fotball, være med venner, spille fiolin og passe på hester. Fiolin har hun spilt i hele fem år og begynte på sitt sjette i år. Selv har jeg ikke hørt henne spille, men en av mine venninner sa at hun er kjempeflink! En av mange ting som hun er glad i er dyr. Kattunger og hunder er det som står øverst på lista, men selv har hun to søte kaniner som heter Trampe og Nonstop. Begge kaninene er gråbrune i pelsen. Det er alltid kjekt å snakke med henne fordi hun alltid har en god vits på lur. Charlotte har en kjempekjekk familie og mange gode venner rundt seg. Av og til kan hun være litt sta, men det går veldig raskt over og smilet stråler frem igjen. Favorittfagene hennes er kunst og håndverk, mat og helse og samfunnsfag. Disse fagene liker jeg godt selv også fordi, man kan være kreativ og lærer mye. Det kan være veldig slitsomt å stå opp tidlig om morgenen for å gå på skolen, men det blir fort mye kjekkere når man har noe å glede seg til. For eksempel friminutter, gymtimene og andre eventuelt fag slik som Charlotte gjør! Charlotte er garantert en som er med og gir mangfold til klassen!

Jakob og fugleskremselet

er ei lettlest bok. Hovudpersonane er ein gut som heitar Jakob og eit fugleskremsel som ikkje har noko spesielt namn. Han har et hovud laget av ein kålrot med knappenåler i, og ser nokså nedslite ut. De to hovudpersonane blir trufaste og gode vennar i boka, og dreg ut på mange spanande eventyr i lag. De dreg nesten verda rundt for å komme seg unna ein gjeng bandittar og røvarar.

CHARLOTTE OM LOUISE

Louise er en veldig morsom og trivelig person. Det er veldig lett å snakke henne. I fritiden liker Louise å være med venner og spille basket. Hun liker også veldig godt musikk. Piano har hun spilt i en måned, men det var ikke noe for henne, så hun sluttet. Louise har en god humor og ler av nesten alt. Hjemme har hun to katter som heter Dennis og Lillemus. Dennis har svart og hvit pels, mens Lillemus har grå, oransje og hvit pels. Hun liker også veldig godt å reise, helst til storbyer for da kan hun gå på shopping. Louise har to brødre. Den ene broren hennes heter Aleksander Vedvik, og det heter søskenbarnet mitt også. I tillegg så har hun en bror som heter Kåre Vedvik, og jeg har en onkel som heter det. Om ikke det var nok, så har jeg en søster som heter Louise. Det synes jeg og Louise var litt morsomt. Hun har veldig mange gode venner, spesielt Hanne. De har vært venner helt siden første klasse.Favorittmaten hennes er taco og lasagne. Hun liker veldig godt sommer for da kan hun bade og nyte varmen, og sommeren gir alltid mye energi, på grunn av det flotte været. Hun har tysk på skolen og hun syns det er litt vanskelig med all grammatikken. Favorittfagene hennes er norsk, gym og kunst og håndverk. Louise vet ikke hva hun vil jobbe som i nærmeste fremtid.

Louise: Eg syntes boka var kjekk å lese, sjølv om den er berekna for dei litt yngre. Fleire spanande ting skjedde i boka og gjorde at man fekk ei god oppleving av den. Sjølv om den var lett og komme seg igjennom var den både spanande og ga meg ei koseleg kjensle. Boka var lett og forstå, noe som gjorde det lett å hengje med. Eg kunne godt ha anbefale boken til nokon som er på leit etter ei fantasi og spenningsfull bok.

Charlotte: Eg syntes denne boka var litt kjekk, men det ble veldig kjedelig av og til. Denne boka syntes eg var eigentlig for barn. Men eg synas at den var også kjekk. Denne her boka ville eg ikkje hatt anbefalt til de på min alder, eg ville mykje heller anbefalt den til litt yngre, og det er fordi det er eigentlig ganske stor skrift og den er lettlest. Eg syntes ikkje at denne boka var noe for meg.


SIMEN OM KARL HENRIK

Da jeg for første gang traff Karl Henrik en eller annen gang på barneskolen var han en sprek ung mann. Han var også en av dem som var og er snill mot alle han er med og de han omgås med. Han har en hytte i Mandal og en i Sirdalen. Jeg har fått et inntrykk av at han er en person som elsker å reise enten det er til en av hyttene eller til varmere strøk i utlandet med familien eller venner. Når han er på hytten i Mandal, som er noe av det han liker best pleier han å kjøre båt, fiske, eller bare nyte den fine sørlandsidyllen sammen med familien. Og jeg ser også på ham som en reiseglad gutt som jeg har fått et inntrykk av at han ikke er en som liker så veldig godt å tilbringe så mye tid på steder der det er kaldt og guffent sånn som her i Stavanger. Og han er også en som ikke sier noe imot til å ha på seg jakken inne uansett vær. Karl Henrik er en aktiv mann som på fritiden liker å spille volleyball, kjøre båt og stå på ski. Jeg har lagt merke til at han er glad i å være ute å tilbringe tid ute unntatt når temperaturen er under 10°C.

Darlah – 172 timer på månen handlar om tre ungdomar som vinn ei trekking der premien er ei reise til månen, og bu på månebasen, DARLAH 2. Etter kvart skjer det merkelege ting på månen som skapar redsel hos alle i basen. Dei prøvar etter kvart å reise tilbake til jorda tidligare enn planlagt, men dette blir vanskeleg.

KARL HENRIK OM SIMEN

Simen er veldig aktiv og holder på med litt av hvert. Ofte drar Simen og familien på tur i seilbåten deres. Det er ei flott og stor skute. De seiler likeså godt i den norske skjærgården, som i andre utenlandske farvann. På veien setter de ofte teiner og garn. Jeg skjønner godt at Simen trives med dette! Simen er rolig, lytter på det læreren har å si, og kommenterer noe. Men når vi beveger oss utenfor klasserommets fire vegger, er han straks mer livlig… Simen har en hund som heter Lucas som trenger en del mosjon, så Simen går ofte tur sammen med ham. Om vinteren liker Simen å være litt ”høyere i terrenget”. Da drar han blant annet til Hovden, Rauland og Sirdal, hvor han står på ski – både langrenn, alpint, twintip og snowboard. Simen står som oftest på snowboard, og han finner på både det ene og det andre idet han ”cruiser” nedover løypene i høy fart. Om våren, når snøen smelter og bladene på trærne vokser frem, finner Simen frem sykkelen. Han sykler på BMX. Simen elsker ting som har med fart, usikkerhet og høyde å gjøre. Kan vel egentlig konkludere med at han liker alt som kan sette helsen på spill. Han spiller fotball, står på longboard og holder også på med andre idretter.

Simen: Mange i klassen har anbefalt meg denne boka. Eg har vore litt skeptisk til den, men etter kvart bestemte eg meg for å lesa den. Det som var dumt med boka var at det tok lang tid å komma seg inn i på grunn av ein kjedelige start. Etter at eg hadde blitt ferdig med det kjedelige å fått komet meg inn i alt det som var spanande begynte eg å lika boka. DARLAH er ei vaksenbok eller ei bok for ungdom. Det er ein del spanande, noe skummelt og ein del triste ting. Avslutninga var kjedelig, men boka i seg sjølv var ei bok som eg kunne lest om igjen.

Karl Henrik: Med sine 376 spennande og innhaldsrike sider er denne boka vanskeleg å leggje frå seg, men i byrjinga syns eg at boka var kjedeleg og vanskeleg å forstå. Det føltes som om dei første 100 sidene gikk seint. Eg var ikkje sikker på kva boka handla om før eg las 150 sider. Deretter gikk sidene fort. Då eg fyrst begynte å lese, tenkte eg at det var ei bok som alle kunne lese, og som også var barnevennleg. Det viste seg å vere feil. Boka skildrer scener som kan gjere at vaksne kan få mareritt, likso godt som barn.


HANNE OM THEA

Thea er en hyggelig og søt tvilling. Vennene beskriver Thea som snill, omtenksom og ærlig. Fagene hun liker best på skolen er musikk, engelsk og mat & helse. Hun er en aktiv jente som har drevet med mange idretter, som for eksempel håndball og volleyball. Det er ikke bare idrett hun liker å gjøre i fritiden, sang og PC er også en del av livet hennes. Vennene hennes er viktige for henne, og hun bruker en del tid med dem også i fritiden. Det de pleier å gjøre varierer litt, pc, musikk, film, bake, osv. Thea liker også kjekkasen Justin Bieber, hun har parfymen og alt. Så flink som hun er til å synge, hadde jeg trodd at hun ville bli sangstjerne, men det vil hun ikke. Hun har lyst til å bli rik og flytte til California, men hun vil ikke bli rik ved hjelp av sitt talent. Hun ønsker seg en fremtid med shopping og penger, men hun vet ikke ennå hvilken måte hun vil skaffe seg penger på.

HENRIK OM HANNE

THEA OM HENRIK

Hanne går på sportsdrill og har tenkt å fortsette med det helt til hun blir verdensmester. Hun har også gått på turn i hele sju år! For meg er Hanne en hyggelig og snill person med masse energi og humor. Venninnene hennes mener Hanne er en hyperaktive jente med mye energi. Hun er urolig, snakker mye, og finner på de rareste ting. Hanne bruker en del tid foran PC-en og snakker med venner og venninner på Facebook. Mens hun sitter der hører hun gjerne Hip Hop, Rap, R’n’B og Justin Bieber. Bortsett fra dette er hun stort sett med gode venninner. De ser på TV eller drar på kino. På TV liker hun å se på reality, og blant favorittprogrammene er det ”Idol” og ”Robinsonekspedisjonen”. Når Hanne blir voksen har hun planer om å bli fysioterapeut, og kan derfor ikke tenke seg å flytte til utlandet. Hun vil heller bli her i Norge resten av livet.

Henrik er en aktiv gutt som spiller fotball på Hinna G97 Ellers ”gamer” han Fifa på Ps3, leser nyhetene på pc-en og er, som mange andre, tilhenger av tv der han synes alt er egentlig ganske OK, unntatt såpe- og jenteserier. Når han ikke er inne og later seg, er han med vennene sine. Han har tre bestevenner; Eirik, Simen og Hamza. Ellers er han på skolen der han liker best norsk og mat og helse. Henrik har store ambisjoner til fremtiden – å bli rik, men hvordan han skal bli rik, vet han ikke. Etter vi har begynt i samme klasse har jeg blitt bedre kjent med Henrik, og derfor lært bedre hvordan han er. Jeg oppfatter han som sjenert siden han ikke snakker så mye, og smart fordi han får gode karakterer. Alt i alt er Henrik en sjenert gutt, med masse humor og et stort smil som smitter – og det er bra å ha!

Shelley og mora har nettopp flytta til ein fredleg stad i ingenmannsland. Dei nyter livet på landet, heilt til det skjer noe uventa som forandrar livet deiras for alltid.

og da blei eg litt utålmodig. Boka skummel med ei god handling og så nervepirrande at eg ikkje kunne legge den frå meg. Det er ei bok som er verdt å merkje seg.

boka er litt skummel, slik som meg..

Thea: Mus er ei spennande bok. Med hele 372 sider ser det ut som ei vanskeleg og tung bok, men i verkelegheita er det ei bok du les ut på ein blunk. Gordon Reece, forfattaren, greier for det meste å holde spenninga oppe, men til tider kan han ”dra ut” historia litt,

Hanne: Mus er ein utrolig nervepirrande, men samtidig trist bok. Den er rørande, og ekkel. Boka er kanskje litt tung for nokon, men den blir litt lettare når spenninga stig. Til tider kan forfatteren skrive litt for mykje om enkelte ting slik at den blir litt kjedelig. Nokon vil også synes at

mus

Henrik: Etter ein god start, syntes eg at den ble treigere jo lengre du kom ut i boka. Den klarar å henta seg litt inn igjen i slutten, men boka er generelt kjedelig. Midtveis i boka skjer det stort sett ingenting. Handlinga stopper opp fullstendig. I denne delen trur eg de fleste vil falle litt av, og eg føler forfattaren ikkje leg vekt på kva sjølve handlinga dreier seg om.


EIRIK OM CELINE

På første skoledag la jeg merke til hvor stille mange av oss var. Celine var definitivt en av dem. Hun var rolig og sjenert, og brukte ikke stemmen noe særlig. Ettersom tiden gikk ble Celine bedre kjent med elevene i klassen og da begynte ordene å rulle ut av munnen hennes. En energisk, hyggelig og glad jente er noe som beskriver Celine god. Hun har alltid en spøk på lur og liker godt å tulle med andre. Celine er en utadvendt ung kvinne som med sin stahet og målsetning vil komme langt i livet. Da jeg forhørte meg litt rundt i klassen, mente mange at Celine var av og til masete og ofte ute etter oppmerksomhet. Ja, enkelte kalte henne til og med oppmerksomhetsgal! Men det som jeg ble litt overrasket av, var at hun elsker søtsaker. Jeg var helt sikker på at Celine var kjempesunn og ikke spiste godter. Celine og Emily, en av bestevenninnene hennes, har store drømmer og ambisjoner om fremtiden. Drømmen deres er nemlig å starte egen skjønnhetssalong i selveste Hollywood. Der skal de ha celebert besøk av alle superstjernene i hele Amerika. Hvorvidt denne drømmen går i oppfyllelse er det bare til å vente og se.

Frendelaus

Det franske hittebarnet Remi blir seld til ein gammal mann, Vitales, fordi pleiefaren ikkje ville fø han lengre. For å få pengar til mat opptrer dei på gata saman med dyra til Vitales. I sluten av boka finnar Remi sine ekte foreldre, men hele familien har mørke hemmelegheiter. Vil alt gå bra med hittebarnet?

CELINE OM EIRIK

Aktiv, er et ord som godt beskriver Eirik. Her mangler det nemlig ikke på interesser. Han er en energisk gutt som driver med mye forskjellig fysisk aktivitet, året rundt. Om vinteren står han ofte på snowboard, og om sommeren trikser han på sin BMX sykkel, og skater på sitt longboard. Han driver i tillegg med fotball året rundt. Eirik og broren har dannet et lag hvor de spiller syverfotball. De dannet dette laget selv, og fokuserer her på spilleglede og samhold. Eirik er ikke bare sunn og sprek. Han er også en liten godtegris, og sier hverken nei til sjokolade eller søte jenter. Kanskje det er dette som gjør han så blid. Han er en blid og hyggelig gutt, og latteren hans høres ofte i timene. Ordet ”fargerik” beskriver både stilen og humøret til Eirik svært godt. I løpet av en uke kan vi se de fleste av regnbuens farger på ham. Han er en selvsikker og trygg gutt som ikke er redd for å være seg selv. Dette viser han ved stolt å stå for sine meninger. Han er en utadvendt og sosial person, og det er nok grunnen til at han fort blir kjent med mange nye mennesker. Når det gjelder yrkesvalg, kan jeg se for meg at Eirik kommer til å jobbe direkte med mennesker. Som den aktive og kreative personen han er, har han mye å bidra med på ulike plan i yrkeslivet. Han har mye å gi både faglig og sosialt. Eirik hei, Eirik hopp, Eirik er en tøysekopp!

Eirik: At ei bok kan vera så trist og rørande er utroleg. Dette er ei bok så går innpå deg, og du følar verkeleg at du er ein del av Remi. Mora vil jo fortsatt fø han, men pleiefaren er idiotisk og empatilaus. Sjølv om boka ender delvis godt, begynnar man å reflektere over innhaldet. Kvar gang eg ser eller høyrer noko om Frankrike, fattigdom eller heimlause barn, kommer denne fantastiske historia i tankane mine momentalt.

Celine: Dette er ei trist og spanande bok som kan anbefalast til alle. Eg tykkjer boka hadde ei fin og tåredryppande historie, ei historie som kan ha vore verkeleg frå den tida då boka blei skreve. Kombinasjonen av det triste og spanande gjer at du ikkje klarar og leggja den frå deg. Sjølv om boka bare er på 127 sider, er det mykje som skjer.Gjennom heile boka kan du føle korleis det må ha vore å vere ein ung og usikker gut aleine i den store verda.


ESKIL OM RAMONA

Mitt førsteinntrykk av Ramona var at hun virket som en stille person, siden hun alltid var det i klasserommet. Men da jeg hadde gått en stund i samme klasse og vi hadde vært på leirskole skjønte jeg at hun var en livlig jente. Hun liker veldig godt å synge foran mennesker og hun var med i en konkurranse som het Youth Talents og kom videre til Oslo. Dette syntes jeg var bra av henne. Hun går på kampsport, noe hun liker godt å gjøre. Når vi kommer til skolen liker hun disse fagene best: kunst og håndverk, rle, gym og norsk. Det hun ikke liker så veldig godt er matte, engelsk og naturfag. Hun elsker nesten alle dyr, for eksempel katter, hunder og hamstere. De hun ikke liker så veldig godt er krypdyr, slanger og mygg. Hun liker veldig godt å sitte foran pc-en. Hun har også en blogg hvor hun liker å dele livet sitt med andre folk. Hun sier at hun ikke er noe veldig god til å spare på pengene hun får/tjener. På vinteren liker hun å stå på slalåm. Det hun ikke liker så godt, er å stå på langrenn, for det får hun ikke til, sier hun. Håret hennes er blitt farget et par ganger. Akkurat nå er det blondt.

Den usynlige

Denne boka handlar om ei jente som skulle flytte til eit gammalt hus. Ho synast at det var noko underleg som skjer i huset og finn ut at det var ei uvelkommen som eigentlig var nekta vidare opphald i detta landet. Jenta, Elvira, og den uvelkomne blir gode venar, men plutseleg finn andre ut om dei,. og da byrjer det å skje ting.

RAMONA OM ESKIL

Mitt førsteinntrykk av Eskil var at han var en snill og koselig klassekamerat. Da vi hadde gått i samme klasse et halvt år, fant jeg ut av at Eskil likte volleyball og at det var noe han stortrivdes med. De fagene han ikke liker på skolen er naturfag og engelsk. I timen har jeg merket at Eskil er veldig rolig. Han er god til å finne på mange kjekke ting, som for eksempel spille fotball, håndball eller volleyball som helt sikkert er hans førstevalg når det gjelder idrett i gymmen. Han har bra humor som fenger andre og han lager god kjemi i klassen, noe som vil si at han får andre til å le og smile. Dette gjør det til en triveligere og bedre klasse å være i. Omtenksom og grei er han. Hjelper andre med både lekser og når han er ute. I mat og helse- faget har jeg sett at Eskil er veldig god til å lage mat og samarbeide med gruppen sin. Jeg har mange ganger hørt at Kari har skrytt av han. For et år siden var hele klassen på en leirskole på Ådneram for å stå på ski og ha det kjekt. Der merket jeg meg at Eskil var skikkelig god til å stå på slalom. Og at det var noe han burde fortsette med. Han er også veldig god til og spille gitar i musikktimene. Prøver seg på den vanskeligste grad. Og det ser jammen meg ut som han greier det også.

Eskil: Til å vera ei bok på rundt to hundre sider, synast eg denne boka var litt kjedelig i byrjinga. Den tok seg meir opp i slutten av boka. Dette er ei bok for dei som liker litt mystiske ting og spennenda avslutningar. Boka er på bokmål. Dette er ei lettlest bok som passer for de yngre som likar litt jentebøker.

Ramona: Eg synast boka var kjekk, men den var litt keisamt i starten. Men den vart kjekkere midt i boka og slutten. Viss eg skulle sagt kven boka passar til, ville eg sagt den passar til de rundt 10 -12 år. Eg føler den passar best til dei, fordi eg synast det vert litt for barnslig spøkelsesforteljing for meg. Pluss det tok lang tid før boka fekk spenning!


EMILY OM FRIDA

Jeg har nettopp ankommet skolen, ogg er egentlig ganske trøtt og litt gretten. ”Hei Emily, så fine klær du har i dag!” sier Frida mens hun smiler og gir meg en klem. Dette er veldig typisk Frida, alltid så vennlig og glad! Frida er en jente som ikke baksnakker andre eller sprer rykter og er en jente som en kan stole 100% på. I timene syntes Frida det er veldig gøy å fikle med håret sitt. Hun snakker ikke så mye i timene, men ellers er hun en veldig pratsom jente. Når det skal holdes foredrag eller presentasjoner foran klassen er Frida flink, trygg og tydelig. Frida er en sporty jente som er aktiv med håndball og liker å stå på snøbrett om vinteren. Hun er også en veldig god danser, etter mange års trening på Steps Dansestudio. ”Full av liv og latter” er en bra beskrivelse på Frida. Hun må alltid gjøre noe, og klarer ikke å sitte stille så lenge før det må skje noe. Hun er ellers en sosial jente med mange gode venner.

Hvis Jeg blir

Tragedien rammar Mia og familien hennar på årets første rennelov. Det ingen visste var at Mia overvaka heile tragedien, frå byrjinga til slutten. Ho var der på ei slagss overnaturlig måte. Kva ville du svart om du blei stelt det vanskelegaste spørsmålet av dei alle; Å forlate verda saman med familien din, eller bli hos guten som elskar deg mest?

FRIDA OM EMILY

Emily er den personen som du ler med. Hun er en søt og livlig jente som har mye energi. Hun er ikke redd for å si hva hun mener i timene. Av og til snakker hun og Celine høyt i timene om hva de har gjort en eller annen gang, som for eksempel at de så en veldig kjekk gutt da de var på Kvadrat. Emily er der for deg hvis du trenger en venn. Hun ser nesten alltid det positive i en situasjon, som for eksempel da hun, Celine og Julie måtte sykle til byen. Celine og Julie hadde ikke lyst til å gjøre det, siden de syntes det var for langt. Da sier Emily; Neida, se på det som en god treningsøkt. Noen egenskaper som Emily har er at hun er veldig snill, for hun vil alltid hjelpe andre. Hun bryr seg om hver enkel person. Hun er veldig aktiv på fritiden og holder på med yoga og går på kampsport. I helgene liker hun å gå på shopping med vennene sine. Eller bare være med dem. Emily er en av de snilleste personene jeg kjenner. Hun er den personen som støtter deg, er der for deg og får deg til å le. Hun er litt pratsom, men hun er det på en god måte!

Emily: Eg trur forfattaren prøver og få fram at kjærleik verkeleg kan overvinne alt, uansett situasjon. Boka ”Hvis jeg blir” har ein fantastisk start, men ein til og med betre slutt. Boka kunne vore enda betre om bare forfattaren hadde halde seg meir til ”tema” gjennom hele boka. Det var ikkje før eg hadde lest siste side at eg verkelig forstod bokas tittel, men nå forstår eg, og det er ein fantastisk tittel.

Frida: Boka var veldig bra i starten, men så ble den meir kjedeleg. Hovudpersonen fortel masse historiar om hennar fortid. Nokre historiar er gode å lesa, slik at du ikkje kan leggje boka frå deg. Mens andre gonger er du glad for historia er ferdig. Eg syntas bokan var litt trist, morosam og eg likte at den hadde litt kjærleik i seg. Men alt i alt så tykker eg at den ikkje er så kjekk å lesa, fordi du bler veldig lei av den etter sytti sider. Så eg var ikkje så fornøyd med boka.


HAMZA OM CONRAD

En av det vanskeligste tingene jeg synes er å skrive om andre, spesielt om en som Conrad, som er så mye mer annerledes enn meg selv. Når jeg ser Conrad fra pulten min ser jeg en grei og kjekk gutt som liker å riste med beinene i timene. Jeg har kjent Conrad siden jeg begynte i femte klasse på Jåtten skole. Jeg husker også at det var han jeg ble kjent sist, siden han kom litt senere enn alle andre fra ferien. Conrad er nærsynt så han må bruke briller eller linser, men han foretrekker linser. Familien til Conrad består av han, faren hans, lillesøsteren Synnøve, storesøsteren Margrete og halvbroren Daniel. Det Conrad liker å gjøre på fritiden er å spille fotball og være med venner. Han liker også å være på hytta hans som er i Sirdalen. Når han er på hytta pleier han å gå på langrenn og slalåm. Bestevennen til Conrad er Henrik , og han har han kjent siden han var tre år. Conrad liker veldig godt å høre på musikk. Den sjangeren han liker mest å høre på er pop og hip hop Et godt minne jeg har hatt med Conrad er den gangen vi var på leirskole med hele klassen. Vi skulle i trekket og jeg hadde ingen anelse om hvordan man sto på slalåm. Den gangen hjalp han meg mye.

Fangane på daudaborg

Fangane på Daudaborg er ein fantasi forteling av Sissel Chipman Mesteparten av boka handlar om korleis de skal rømme frå verder Frostria, som Fimlia herskar over.

CONRAD OM HAMZA

Hamza er en artig gutt med mange festlige egenskaper. Hvis vi kjeder oss vet vi alltid at han har noe gøyalt på lager. Han er født i Somalia, men flyttet tidlig til NordNorge. Etter å ha bodd der en stund flyttet familien til Haugesund. Etter noen år der flyttet de til Stavanger, der Hamza begynte i 5a på Jåtten skole. Det var der jeg traff han første gang. Siden han er voldsomt sosial og ikke sky ble det til at det bare var kjekkere å komme på skolen. For to år siden, da vi begynte på ungdomskolen, og jeg fikk gå i klasse med Hamza, visste jeg at dette kom til å bli med en kjekk klasse. Selv om Hamza har sluttet på fotball elsker han å gå på banen og spille med noen venner. Han har bodd i byen og kjenner den som sin egen baklomme . Hamza har venner nesten overalt og er nok den mest sosiale personen jeg kjenner. Noe av det festligste med han er beatboxingen hans. Jeg har aldri hørt noen så gode på det før. Han er den personen jeg kjenner som tuller mest. Det er mer et pluss enn minus i min bok. Favorittfaget til Hamza er gym, noe som nok kommer av at han er en ganske sporty gutt som liker å bevege kroppen sin. Alt i alt har det vært noen fine år med Hamza og jeg ser fram til et år til med ham.

Hamza: Eg synes at boka var grei. For det første fordi det var bra skreve, og det var god spenning. Boka hadde mange spenningstoppar. Eg likar sjølv eventyr og fantasi, så det var bra at eg valde ei bok eg kunne like. Eg trudde først at boka var kjedeleg, men det var i starten den var det. Etter kvart blei den betre. Hovudpersonane i boka likte eg. Henrik kunne skifte frå menneskje til ulv og Emma har ildkrefter og jordkrefter. Viss eg skulle anbefale boka ville eg ha gitt den til gutar som er frå 9-13 år.

Conrad: Då eg las byrjinga av boka bare gørr kjedeleg. Den starta med prating av ukjente personar som var midt oppi noko. Men kanskje burde eg forvente dette fordi boka er den tredje i ein serie. Etter å ha lest rundt halve boka ble det mye kjekkare, eg blei meir kjent med personane i historia og kunne føle kva dei opplevde. Det var bra måten korleis forfattaren fortel historia på. I det eine kapitelet var du den ein av hovudpersonane mens i det neste var du ein annan. Boka var kjedelig i starten, men tar det igjen på slutten. Veldig bra bok.


HÅVARD OM ÅSNE

Det var først da vi begynte på Hinna skole, jeg ble kjent med Åsne. Siden vi nå har gått i samme klasse i omtrent to år, skal jeg nok klare å få frem noen av hennes mange positive sider. Det er mange ord som kan beskrive Åsne, og dette er noen av dem. Hun er en utrolig aktiv jente med mye energi. Jeg ser på henne som en snill, morsom og vennlig person. Jeg ser ikke bort i fra at hun kan bli venner med hvem som helst. Det virker også som hun driver med mye på fritiden og da spesielt shopping og med venner. Mens vi snakker om venner kan jeg jo nevne at Karen er hennes nærmeste og beste venn. I tillegg slapper Åsne mye av og sitter lenge ved PC-en sin. Når dette forekommer, hører hun på musikk og er på ”Facebook” Åsne er omtenksom og ikke minst smart, og praktiske fag er hennes favoritter. Hun er meget god til å få sagt sin mening, og kjemper hardt for å få viljen sin. Hun, som de fleste andre, har mange fjortis trekk. Åsne snakker mye og er nok litt sta. Klær og sko er jo viktig. Edderkopper og et tomt bankkort er hennes verste mareritt. Som en avslutning vil jeg bare si at Åsne er veldig trivelig å omgås med, og en god venn.

Døden på Oslo S

Denne boka, av forfattaren Ingvar Ambjørnsen, handlar om at Pelle og Proffen, to ungdommar, kjem i nær kontakt med barneprostitusjon og narkotikamiljøet rundt Oslo S. Boka har fleire bodskapar. Ein av bodskapane er at det er håp sjølv om du har byrja med heroin. Men boka kan også lesast som ei kjærleikshistorie.

ÅSNE OM HÅVARD

Håvard er en aktiv gutt som på fritiden liker å være med venner, spille fotball, høre på musikk, se på TV, være på Mac ‘en sin og se filmer, og da aller helst action eller komedie eller en action-komedie. Han sier selv at han er en svært dårlig taper og at han tror han er best i alt. I mange tilfeller er han faktisk veldig god i en del ting. De fleste jentene i klassen er misunnelige på Håvard fordi han er bedre enn dem i mye, men det bryr han seg ikke om fordi guttene synes han er veldig snill og en god venn. Spøkelser og dårlige karakterer er hans største frykt og naturfagsboka er hans beste venn. Han er veldig skoleflink og får ofte femmere og seksere. Håvard veldig er hjelpsom, og sier gjerne svaret på en oppgave i matte, samfunnsfag eller naturfag du ikke får til. Han har to søsken som han er veldig glad i.

Håvard: Viss du er ungdom og les denne boka, oppfattar du raskt kva slags personlegdom hovudpersonane har og du følar deg som ein del av handlinga. Boka var både spennande, underhaldande og lærerik. Det synas eg fordi det var fleire overraskande vendingar, det var ikkje lett å føreseie handlinga og romanen ga innsyn i samfunnsviktige tema. Døme på slike kan vera valdtekt, kjærleikssvik, og rusmiddel blant unge. Den passer for aldersgruppa 13 til 16 år. Gjennom fortellinga lar forfattaren lesaren forstå kor lett det kan vera å komma opp i vanskelege, ubehagelege og uvante situasjonar.

Åsne: Eg likar denne boka fordi ho er kjekk og spennande. Det som gjer den det er handlinga, som fortel fleire historier; om narkotika- og rusmiljø, kjærleik, venskap og håp. Eg likar at boka fortel fleire historier fordi det blir ei meir realistisk bok som fortel mykje mellom linjene. Det at boka er realistisk gjer at eg følar et eg kjenner hovudpersonane, gjennom at eg opplever alt saman med dei. Dette gjer at eg heng mykje meir med og forstår meir i handlinga. Og heilt til slutt; Av alle dei bøkene eg har lese, er dette ei av dei beste.


JULIE OM CHRISTOFFER

Ved første øyekast vil du sannsynligvis tenke at Christoffer er en veldig ordinær gutt. Men det er han absolutt ikke. Under paraplysveisen og bak det lure smilet skjuler han sitt sanne jeg; en nokså rolig gutt med en ekstremt tullete personlighet og en forferdelig uvane; å knekke fingerledd. Christoffer har som alle andre en side som ikke er fullt så positiv. Når han er i humør til det, kan han gjerne finne på å irritere de som sitter foran han i klasserommet. Et godt eksempel på dette er når han sparker i skolesekkene og legger beina oppi dem. Selv om han til tider kan være en skikkelig plage, som nevnt i forrige avsnitt, er han en innmari kjekk gutt å gå i klasse med. Christoffer oppfører seg fint, han er aldri slem mot verken lærere eller medelever. Han er en gutt med utstråling og godt humør. På skolen er Christoffer veldig stille og han sier lite. Det merkes lite deltagelse fra hans side. Når han først sier noe, pleier han som regel å gi fornuftige svar og begrunnelser. Pulten til Christoffer er alltid ryddig, og han glemmer sjelden matpakke eller pennal. Dette sier kanskje litt om guttens orden i skolesakene.

Sammen er vi én og én

Boka, skreve av Sverre Henmo, handlar om ein gut som heiter Anders. Han er interessert i Maria, men alt han gjer for å få hennar merksemd blir feil. Når Maria bestemmer seg for å flytte til USA eit år, blir det enda vanskelegare. I USA møter Maria ein gut som heitar Bob. Dette klarar Anders ikkje å komme over.

CHRISTOFFER OM JULIE

Jeg har aldri kommet nær nok inn på Julie til at jeg kan si om navnet passer. Navnet Julie kommer av det latinske ordet ioulos som betyr dunskjeggete. Om hun ikke har så mye dun har hun ihvertfall fint langt hår. Det hadde kanskje vært mer forklarende om navnet indikerte at dette er en smart person. En ting som kjennetegner Julie er hennes gode humør. Latteren hennes høres både i timene og friminuttene. Hun er nok, som de fleste andre jentene, forfengelig og bruker nok en del tid på badet. Da jeg spurte de andre i klassen hva de synes om Julie var det en ting som gikk igjen, hun er en smart person. Så du bør være forsiktig med å diskutere med Julie. Det er ikke så lett å vinne en diskusjon med henne. Jenten kan være irriterende påståelig, men jeg må dessverre medgi at hun som oftest har rett. Iveren er stor i timene, men noen ganger kan det bli i meste laget, så Eivind må be henne slippe andre til. Hun greier å balansere lekser, venninner og trening så det ser ut som Julie har tid til alt.I friminuttene er Julie alltid å finne sammen med Emily og Celine. De holder sammen i tykt og tynt.

Julie: Eg brukar ofte å lese litt meir spanande og triste bøker, og synast derfor det blir noko keisamt å lese om kjærleik blant skuleelevar. Spenningskurva er relativt slak og handlinga er forholdsvis lite interessant.Når dei pratar om festar, dataspel og militæret er tankane mine heilt andre stader enn i boka. Handlinga gjentek seg sjølv fleire gonger, dermed blir det etter kvart keisamt å lese. Boka, som eg brukte lang tid på å lese ut, er ikkje ei av mine nye favorittbøker. Eg hadde ingen problem med å leggje den frå meg, å finne den fram igjen var eit større tiltak.

Christoffer: Omslaget verka ganske kjedelig, så de fleste gutar ville nok lagt boka tilbake. Den skildrar eit ungdomsmiljø på vidergående skule med mykje festing, drikking og røyking. Tema som tas opp er kjærleik, sjalusi, bruk av rusmidlar og seksualitet. Eg synast boka gjentek seg sjølv litt for ofte. Stadig nye festar og same rutine dag etter dag. Alt i alt blei boka kjedeleg og litt for føreseieleg til at eg kan anbefala ho.


KAROLINE OM GENETTE

Genette driver med motocross. For å nå til toppen i sporten driver hun mye alternativ trening. På skolen i gymmen liker hun å vise at hun er flink i nesten alt som har med sport å gjøre. Hun hater å tape, og er en veldig dårlig taper. Favorittfaget hennes er selvfølgelig gym. Faget er hun kjempeflink i. Det første Genette gjør når hun kommer hjem er å sjekke om det er noe godt i kjøleskapet. Hun elsker å lage mat, men glemmer å lese oppskriften nøye. Og derfor blir enten kakene for tynne eller for tykke. Kanskje at det smaker ekkelt eller at det bare ikke smaker godt. Hun er en fantastisk, supersøt, glad jente. Vi merker godt når hun ikke er glad, og vi merker fort når hun ikke er fornøyd med noe, eller at hun er irritert. Men humøret hennes er som regel alltid bra. Hun smiler og er glad veldig ofte. Genette er en jente som kan få deg til å smile hvis du ikke er så glad. Hun er en veldig selvsikker jente, som står for hva hun sier.

Natt til 4.november

Boka handlar om ei jente som forsvinn ei natt, og foreldra sit og venter på at ho skal komma heim. Faren sitt heima me nokre merkelige tankar. Etter ei stund byrjar han og gå til ein psykolog for å behandla dei vonde tankane. Etter eit heilt år kjem dattera heim, sånn heilt plutseleg, og ho vil ikkje fortelja kor ho har vore.

GENETTE OM KAROLINE

Det er tre ord som beskriver Karoline: Sporty, humørsvingninger og sosial. Hun er også utrolig snill, gjør som folk ber henne om og veldig flink i sport! Karoline sitt yndlingsfag er gym, det er nok ikke så vanskelig å skjønne, når hun mestrer det meste! Hun er en allsidig jente, hun springer ekstremt fort, flink i mye forskjellig ballspill og er en smule sterk. Fotball er det Karoline er flinkest i og derfor liker hun det best. Hun ble tatt ut til skolelaget i fotball både i 8.klasse og i 9.klasse Karoline er en veldig rettferdig jente. Ofte sier hun noe er urettferdig før vi har fullført setningen. Jeg har aldri vært med Karoline uten at jeg har fått meg et skikkelig latteranfall.og er ganske sikker på at hun liker å synge, hun synger utrolig mye! Det som er litt morsomt, er at vi synger nesten alltid sammen med henne. Noe jeg bare må ta med er at hun kan lage de søteste og rareste stemmer, og vi elsker det.

Karoline: Eg syntes ikkje denne boka var noko for meg. Eg likar spenningsbøkar .Forfattaren gjekk veldig mykje inn på foreldra, om korleis de takla forsvinninga. Eg synes og at det var litt mykje tekst på ei side. Eg følte eg og ikkje interesserte meg for innhaldet, viss eg hadde gjort det hadde eg fått med meg meir enn det eg nå gjorde. Boka blei spanande mot slutten, men eg syntes fortsatt at det konne ha vore litt meir spenning. Men elles var boka helt ok.

Genette: Dette er ei bok som er tung å lese. Den byrja ikkje å bli spanande før dei 100 siste sidene Derfor måtte eg ha tolmod for å komma meg gjennom boka. Handlinga går over eit år, heima hos foreldra og handlinga handlar også mykje om deira tankar. Eg synas at det var vanskeleg å engasjera seg i dei vaksne sine tankar, det var mykje eg ikkje forsto. Men det var interessant og sjå korleis mora og faren kom seg gjennom den tunge perioden. Etter kvart, når jenta kom heim, ville eg lesa vidare. Fram til da sa mor at eg vart nødd til å lesa, men etter dette ville eg lesa. Eg blei litt skuffa over slutten, det hadde vore interessant å vita kvifor jenta rømde.


CAMILLA OM MARIA

Mitt førsteintrykk av Maria var at hun er koselig, snill, omtenksom og hyggelig. Dette har jeg merket i ettertid var rett. Ettersom jeg ble bedre kjent med Maria fikk jeg vite at hun har bodd i nokså mange land. Australia, Malaysia, USA og Norge som ganske sikkert betyr at Maria er en reiseglad jente. På fritiden liker hun blant annet å være med venner, spille volleyball, gå på fjellet (med og uten ski) og blogge. I tillegg har hun også interesse for musikk som for det meste går i Coldplay, Ellie Goulding og Two doors cinema club. Hunder er noen av favorittdyrene hennes. Hun har også en egen hund også som heter Kita. Det dyret eller insektet hun ikke liker, er store hårete edderkopper. De kan hun ikke fordra i det hele tatt. Maria er alltid oppdatert på den siste moten, noe som hun vil ha godt med i framtiden da hun drømmer om å bli klessdesigner. Når det kommer til skole og skolearbeid er Maria flink og smart. Hun får gode karakterer og gjør det bra. Fagene hun liker best er engelsk, matte og mat & helse. I tillegg til lekser og skolearbeid gjør hun også en del ekstra arbeid. Maria er nemlig klassens elevrådsrepresentant.

Å gjemme sølv blant ravner

Hasse befinnar seg på hytta si i Hvaler. Etter å ha høyrt om skatten som skal finnast over fjorden i Sverige blir Hasse nysgjerrig og kastar seg ut på farlege ferder. Her møter han nye venar og finner kjærleiken.

MARIA OM CAMILLA

Camilla liker fart og spenning. Hun bruker mye av fritiden sin på å kjøre alpint! Ettersom det ikke er noen steder i nærheten av Stavanger som tilbyr snø om sommeren, drar Camilla til en plass i høyden. Nemlig til Folgefonna som ligger i Hordaland. Om vinteren er det flere steder å velge mellom, men Camilla velger å dra til Sirdalen i Aust-Agder. Hun liker også å være med venner hvorav hennes bestevenn, Ramona, er den hun er mest med. Når Camilla er hjemme, hører hun en del på musikk. Hennes variasjon av sanger har ofte sjangre som hiphop og pop. Camilla er full av rytme og synger og danser ofte til sanger fra artister som Rihanna, Adele, Nicki Minaj og Jason Derulo. Det Camilla ønsker mest er rikdom, en slutt på fattigdom og at hun skulle få toppkarakter på hver prøve uten å pugge! I første periode av åttende klasse, ble jeg ikke så godt kjent med Camilla. Hun hang med sine venner og jeg med mine. Etter hvert begynte vi å få litt mer kontakt. Det viste seg at hun var en snill jente. I det siste har jeg sett at Camilla er mer enn bare snill. Hun er både hyggelig, ærlig, omtenksom og en glad jente. Camilla er seg selv, og behandler andre på en fin måte.

Camilla: Det var tittelen som gjorde at eg fysst fekk lyst til å lesa boka. Etter bare nokre få sider blei eg fanga opp av boka. Det blei meir spennande å lesa etter kvart. Det som eg også synas er bra er at boka ikkje er så veldig lang, men alikevel har mykje bra innhald.

Maria: Eg vil nok beskrive boka som eit kort mysterium. Eg blei fyrst fanga opp av tittelen ”Å gjemme sølv blant ravner.” Historia utviklar seg til å bli meir spennande å lesa, men eg synast at forfattaren kunne prøvd å la lesaren løyse mysteria sjølv ved hjelp av ledetrådar. Alt i alt så var boka spennande å lesa.


ODD HENNING OM KAREN

Karen er en sporty jente som liker å spille fotball. Det hun liker med å spille fotball er å møte venner og å dra på cuper. Hennes favorittposisjon er midtstopper for det er hun veldig god i forhold til andre posisjoner. I tillegg vil hun begynne på cheerleading. Hun kjenner ingen som holder på med det, men har sett et tv- program som har inspirert henne. Karen liker å være med venner, og bestevennene hennes er Åsne og Genette. Med disse vennene ser hun på youtube, gjør lekser, drar på shopping og er på pcen. På skolen er Karen en omtenksom og snill jente, og hun blir nesten aldri sur. Hun liker å diskutere om rare ting med de andre jentene i klassen. I timene snakker Karen en god del, og hun er en av de første som faller ut av tema fordi hun begynner å le når vi skal ha arbeidsro. Karen hater edderkopper og har alltid vært redd for dem og illsinte innsekter. Hun liker heller ikke så godt å få kjeft av lærerne når hun gjør noe galt. Hun er litt redd for lærerne og gir seg kanskje litt lett i de heftigste situasjonene.

I morgen, da krigen kom

Boka handlar om nokre ungar som drar aleine på tur i fjella. På den første natta er det mange fly som fyker over teltplassen. Etter eit par dagar reiser ungane heim igjen og der ser de at alle folk er vekke.

KAREN OM ODD HENNING

Odd Henning virker sjenert i klasserommet, men under det lille smilet og de perfekte ”lookene” er han en rakkerunge. Plutselig er det full krig mellom han og Sturle med støvmoppen ”Taja”. Vi har altså en støvmopp i klasserommet som er ”oppkalt” etter chihuahuaen til Celine. Dette skjer bare når Eivind er ute av klasserommet, og tar slutt når han kommer inn. På fritiden liker Odd Henning å spille fotball. Han spiller på laget som Eirik og storebroren hans har laget. På fotballbanen spiller han ving og midtbane. Når han spiller fotball er han veldig god til å sende gode pasninger til medspillerne. Grunnen til at han liker å spille fotball er for han har mange gode kompiser der og synes det er godt å komme seg ut i stedet for å sitte inne hele dagen. Noe annet han synes er kjekt er å være med Sturle. For det meste på fritiden, bortsett fra i fotballen og mens han gjør lekser, er Odd Henning veldig mye med Sturle. Når de er med hverandre pleier de å spille spill på TV og på PC-en. De pleier også å sloss med sverd. Odd Henning sørger alltid for at alle leksene blir gjort, og er flink på skolen. Han følger godt med i timene og får gode resultater på både prøver og presentasjoner. Jeg ser Odd Henning som en snill gutt som er snill mot alle. Jeg tror han er en gutt som det er kjekt å være med.

Odd Henning: Eg syns at boka både var kjekk og spennande. Til tider kan boka vere litt kjedeleg fordi det ikkje skjer så mykje. Til tider kunne det vera vanskeleg å leggja boka frå seg, men nokre gongar er det lett også. Eg anbefalar den mest til gutar fordi det var ikkje heilt ei jentebok.

Karen: Boka var nokså spennande i byrjinga og slutten, men det var tider der den var veldig kjedeleg. I midten av boka var det ikkje noko spennande eller kjekt som skjedde. Eg satt heile tida og venta på at noko spennande skulle skje, men det var bare det same som skjedde om og om igjen. Eg likar bøker eg ikkje klare å leggje frå meg, men denne boka var absolutt ikkje slik. Denne boka blei eg rettare sagt tvungent til å lese ut.


STURLE OM AMALIE

-Uff. Tenkte jeg etter trekningen om hvem vi skulle skrive om. Jeg skulle skrive om Amalie. - En jente. Oi, jenter er noen skumle dyr. På barneskolen pleide de alltid å dele inn jentene mot guttene. Men nå skulle jeg altså ha kontakt med en. Det gikk ikke lang tid før jeg kom på at jeg kunne bruke fjorårets årbok. Hun trener som en eliteidrettsutøver, og satser på å bli ortoped. Hva nå enn det er. Hun går på kampsportinsistuttet. Det gjorde jeg også, og fikk bare masse bank. Håper hun aldri har sett meg der. For å få vite mer om henne bestemte jeg meg for å begynne med: «Hva liker du?» Ganske uinteressert og oppmerksom på en bok svarte hun «Brokkoli og sko.» Jeg tenkte å få litt mer oppmerksomhet. Det måtte jeg jo kunne forlange. «Hva gjør du på fritiden?» Hun kunne kjapt svare « Jeg bokser, går på håndball, jogger...» Å herlighet, og jeg som kun får trim når jeg går opp trappene til pianoundervisning. «Hva slags boksjanger liker du?» Jeg måtte rope to ganger for å få svar. Heldigvis la hun fra seg boken og rettet all oppmerksomhet mot meg. «Krim og drama.» Hun spurte hva vitsen med spørsmålene var, og jeg rødma. Jeg spurte videre om farge og bil og hva slags type hun så på seg selv som... Alt i alt er hun veldig hyggelig og har et uvanlig godt humør.

Skranglebein Likanes

Stephanie har alltid trudd at onkel Gordons grøsserbøker er rein og skjær dikting. Onkelen dør og ho får litt av eit sjokk når ho forstår at alt han skreiv er sant. Dette fortel skjelettdetektiven Skranglebein, som seier han etterforskar saker omkring onkelen. Stephanie, som er ganske lei av det vanlige, kjedelege livet bestemmer seg for å bli med Skranglebein. Det visar seg at detektivens teori om er korrekt, og at landets skjulte, magiske side atter ein gong er i krig.

AMALIE OM STURLE

Da Eivind trakk opp den hvite, lille, krøllete lappen og ropte ut Sturle, begynte tankene mine å snurre rundt i hodet mitt. Hva skal jeg skrive? Livlig og interessant er han. Innimellom lurer jeg fælt på hva som foregår inni hodet hans. På skolen kommer han alltid med gode spørsmål og argumenter, slik at de er vanskelige å svare på. Man vet aldri hva han kommer til å si. Hvis jeg skulle beskrevet Sturle med tre ord så er det; sprø, morsom og smart. Dårlig selvtillit har han ikke. Han skryter av seg selv og sier han er helt perfekt. Ifølge Sturle er alle jentene i klassen damene hans. Veldig bra er det å si positive ting om seg selv! For den dag i dag er det dessverre mange som ikke gjør det! ’’Jeg er pen, sexy og aller digger meg, er en av de selvgode tingene Sturle sier om seg selv!’’ Wow! Tenkte jeg den gang jeg hørte han spille på piano. Man skulle trodd at fingrene bare beveget helt av seg selv, men nei da! Altså bak det lure smilet og det lange håret finnes det altså et fantastisk under på piano.

Sturle: Eg synes boka er kjempegodt skrevet. Ikkje bare er setningane gode, man får seg også ein god latter. Etter mi meining kan boka sammanliknast med Harry Potter, bare litt meir lettlest. Det kjem ikkje som ein overrasking på meg at filmselskapa såg på historia som så god at dei ønskjer å filmatisere den. Eg anbefaler boka til alle som tillater seg å vere litt barnslige innimellom, og til dei som likar usannsynlige, magiske og morosame ting.

Amalie: Eg synes ikkje den var så veldig kjekk, men boka er kjempebra skrevet. Det var for mykje fantasi. Sjølv likar eg ikkje å lesa fantasi. Alt i boka var bare så veldig unaturleg og skummelt! Alle blei drepne og skada. Denne boka er veldig lettlest, og ikkje vanskeleg å forstå i det heila tatt. Boka anbefaler eg til folk som likar å lesa om magiske og unaturlige ting. Der ting frå eit anna univers kan styre handlinga.


GLENN ANDRE OM TORD

Tord er en person som liker å være i aktivitet. Han kan finne på mye forskjellig, som å gå på ski om vinteren til å spille fotball med vennene sine på sommeren. Når han står på ski pleier han som oftest å gå lange turer eller renne ned lange slalåmbakker. Grunnen til at han liker å gå på ski er at man trener musklene på en annen måte. I tillegg går det fortere enn å jogge. Når snøen har smeltet, og det ikke er mulig å gå på ski lenger, spiller han fotball på Hinna G-97. Han spiller forsvar på syverlaget, og lar sjeldent en ball komme forbi ham, så lenge han er på banen. Så lenge han ikke blir klaget på, så bryr han seg ikke om laget taper eller vinner. Selv om Tord er mye ute liker han å være inne og slappe litt av også. Noen ganger ser han på film eller spille på iPaden sin. Han liker aller best action og komediefilmer. Når han holder på med iPaden blir den mest brukt til spill eller skolearbeid. På skolen er han er smart, intelligent og flink i omtrent alle fag. Han følger godt med i timene og får gode karakterer. Av guttene er han en av de raskeste i klassen og har vært med på Tinestafetten mange ganger i løpet av barne- og ungdomskolen.

Vi er de døde

Boka handlar om ein gut som blir mobba av to bøller.

TORD OM GLENN ANDRE

Glenn Andre, også kalt Glenny, er en stille og rolig person. Han er grei å være sammen med og er ikke masete i det hele tatt. Han fyller fritiden med aktiviteter som å gå på turer med speideren, spille fotball, samt lese bøker og den slags. Ofte er han med gode venner og finner på masse tull med dem; ‘tikken’, later som om de er ‘vikinger’, og spiller spill. Da ser det ut som om han har det spesielt gøy. Glenny er også interessert i film, actionfilmer og komedier. Den beste filmen han har sett inntil nylig er filmen ‘Thor’, som inneholder norrøn mytologi og kule slåsscener. Jeg har også sett den filmen, og tror jeg forstår hvorfor han liker å leke ‘vikinger’ med vennene sine. Å sloss med bare nevene kan være gøy. Glenny har en tvillingbror, Odd Henning . De bryr seg i hvert fall om hverandre fordi de har pleid å krangle hele tiden, men også lekt mye sammen. Glenny blir beskrevet som litt barnslig av broren sin, og han gjør det samme tilbake. De liker lego og flotte biler, som Ferarri. Hva slags gutter liker ikke flotte biler? Alt i alt er Glenny en kjekk kar, synes jeg. Han liker seg best når folk er snille og vennlige, og er helt imot mobbing. Han kan virke sjenert, men når man blir gode venner åpner han seg. Da holder han ingenting hemmelig, og lar folk vite hva han har lyst til.

Glenn Andre: Eg likte boka veldig godt. Det einaste dumme var at enkelte av kapitla ikkje heng saman med handlinga. Den var lett og rask å lese, men boka kunne også vore litt lengre. Då vi skulle velje bok, bestemte vi oss for å finne ei kort bok. Tord fann ei bok på litt over 100 sider og vi las den, men den var for kort til at vi kunne skrive om den. Seinare lånte eg ”Vi er de døde”. Då eg las den likte eg boka veldig godt. Tord sa at vi kunne skrive om boka, fordi han hadde lese den før.

Tord: Tittelen på boka er eg litt usikker på. Kvifor heiter den det? Ting som eg las i boka kunne godt ha blitt skrive litt meir utfyllande. Boka levde ikkje heilt opp til forventningane mine; den blei aldri veldig god, bare god. Hovudpersonen, Caspar, blir truverdig framstilt, men mange av dei andre personane blei eg ganske usikker på. Eg skulle også ynskje at boka var litt lengre. Litt av handlinga blei for lettvint. Teksten var spanande, og underleg. Av og til sit eg igjen med nokre lause trådar om kva som skjer, men spenninga er der.


Mat- og helsefaget AV JULIE

Mat og helse er alltid ukas høydepunkt. Det som gjør mat og helse til favoritten, er at det skiller seg fra alle andre fag; vi slipper å arbeide med oppgaver og har sjelden lekser i det. Klassen er i dette faget delt i to grupper, hvor den ene gruppa har Lena og den andre gruppen, som jeg er på, har Kari. Selv om maten vi lager ikke alltid virker like fristende, er den som oftest spiselig. Det smaker sjeldent helt fortreffelig, men det faller bestandig i smak. Kari, som er like festlig som en ungdom, forteller alltid en eller annen ”tragisk” historie fra fortiden. Jeg, som alle andre, braser ut i latter og ler bare enda høyere når hun viser noen av sine skjulte danse –og sangtalenter. Selv om jeg er kjempefornøyd med læreren, er jeg lite begeistret for matvarene vi bruker. Hun gir oss melk som har gått ut på dato for flere måneder siden og ketchup som gjerne kan være opptil flere år gammel. Selv om hun sier melka er like god fordi den har stått i fryseren, vet jeg ikke om jeg skal stole helt på det. På ketchupen har hun prøvd å stryke ut datoen med svart tusj. Vi kan gjerne

AV FRIDA

virke litt svaksynte når vi leser feil av oppskriftene iblant, men vi har nok ikke så dårlig syn som hun antakeligvis tror. Ikke er vi særlig lettlurte heller. Det må jo være en eller annen grunn til at hun ikke vil spise det vi lager. Hver gang vi lager noe, sier hun bare at vi må kose oss med det selv. Hun har visst med seg sin egen matpakke. Hvis hun mot formodning skulle smakt på maten, måtte det bare blitt en bitteliten porsjon. Eivind er modig, akkurat som oss, som tør å spise denne maten. Jeg er usikker på om jeg personlig ville spist den frivillig. Elevene blir tross alt ”presset” til å spise det, men Eivind derimot, kommer til tider stormende inn og bortimot krever mat av oss. Med glede gir vi han så mye han ønsker, så sant vi ikke har laget pizza eller annen mat som virkelig faller i smak. Vi aner ikke hvilke små, grønne vesener som plutselig dukker opp i melka. En dag finner vi et hårstrå i saltkrukken og en annen dag har matvarene fått hårvekst. Merkelig nok tenker jeg ikke over hva som kan gjemme seg i maten før jeg har spist meg mett.

Kokkekamp

Høydepunktet med mat og helse er på slutten av året, for da har vi nemlig kokkekamp! Kokkekamp går ut på å lage mat som du og gruppen har bestemt, og når maten er ferdig skal dommerne bedømme maten, meny, oppdekking og hvordan arbeidsstasjonen ser ut. De skal si hva de synes, hvordan maten ser ut og hvordan det smaker. Hver gruppe får på forhånd penger av læreren som de skal bruke på å kjøpe ingredienser som trengs til hovedrett og dessert. Vi får også noen ingredienser fra skolen, som ris, salt, pepper, smør, gulerøtter osv. I og med det også skal dømmes etter hvordan bordet ser ut fikk vi lov til å ta med ting, som som tallerken, servietter, lys, duk og bordpynt hjemmefra Maten måtte være ferdig klokken ett, for da kom

dommerne og skulle smake og rangere bordet. Dommerne våre var Eivind og Kari Maliska. De smakte på alt som var og diskuterte hva de syntes. Da de ble ferdige sa de hvem som kom på førsteplass, andreplass, tredjeplass og fjerdeplass. Den som kom på førsteplass laget laks med grønnsaker og til dessert var det sjokoladefondtant og is med bær. De vant et pizzahjul hver. Vinnerne var Simen, Celine og Amalie. Etter vinnerne hadde fått premien, fikk vi andre lov til å smake på det de hadde servert. Det var kjempegodt! Alle som skal begynne i 9.klasse bør glede seg til kokkekamp. Det er veldig gøy fordi du får bestemme hva gruppen din skal lage. Men det er også litt trist for da vet du at mat- og helsefaget nesten er over.


Litteraturoppgaven AV HENRIK

Oktober måned 2011 begynte de fleste i klassen å jobbe med litteraturoppgaven som Eivind så vidt hadde nevnt i 8. klasse. I litteraturoppgaven skulle vi skrive om en bok som helst ikke var av krimsjangeren. Dette var fordi at Eivind mente at de aller fleste av oss ville slite med å finne temaer når hovedoppgaven til krimbøkene er å bevare spenningen. Boka kunne være en bok vi hadde lest fra før eller vi kunne velge en ny bok. Etter at vi hadde fått informasjonen av Eivind fikk vi annenhver mandag frem til jul å jobbe med oppgaven. For hver norsktime noterte Eivind ned hvor langt vi hadde kommet. Han hadde skrevet ned klasselisten i en loddrett kolonne, og flere andre loddrette kolonner hvor han hadde skrevet hvor langt vi hadde kommet. Slik holdt vi på helt frem til juleferien. Den 6. januar, rett etter ferien, fikk vi utdelt et ark. Arket viste en nøyaktig instruks om hvordan litteraturoppgaven skulle se ut: Forside: Ditt navn, klasse, skole, årstall, forfatter av valgt bok og romantittel. Forord: Hvorfor vi valgte boka, hva vi tror blir kjekt å jobbe med osv. Innholdsfortegnelse/sidehenvisning Selve oppgaven med:

AV MARIA

Etter å ha fått utlevert dette arket fortsatte vi slik vi hadde gjort før jul bare at vi fikk hver eneste mandag til å jobbe på i stedet for annenhver. Ukene gikk og presset når det gjaldt innleveringen av oppgaven steg dramatisk. Den 17. februar var det vinterferie og det var her vi hadde muligheten til å gjøre mesteparten ferdig. På fredagen etter vinterferien var det innlevering. I og med at det var det, fikk vi hver eneste norsktime den siste uken til å jobbe med oppgaven. Spenningen var til å ta å føle på. De siste dagene var hektiske og det var mange av oss som hadde en god del igjen å skrive. Stresset oppstod hos mange og en del var fortvilet over at det var innlevering så snart.

Anmerkninger og orden og oppførsel

Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen er veldig stor for mange. Vi begynner med karakterer og alt blir umiddelbart tatt på alvor. Orden og oppførselskarakter er også noe nytt vi begynner med. Til forskjell fra tallkarakterene i andre fag i kan vi her få godt (G), nokså godt (NG) og lite godt (LG). Mye av disse karakterene blir satt ut fra anmerkninger Det er forskjellige kriterier som stilles når læreren skal gi en anmerkning. Har vi ikke gjort leksen, får vi en ”mild” anmerkning. Det vil si at den ikke påvirker karakteren med mindre vi har flere av dem. Om vi så velger å skulke, vil dette gi bli strengere vurdert. Jeg synes det er bra med anmerkninger, men hvorfor trenger vi dem? Min første teori er at lærerne skal oppdra elevene selv på skolen. Jeg vil tro det er for at elevene skal gjøre

AV HANNE

Kort handlingsreferat: Hva boka handler om. Tema og sjanger: Temaene og sjangeren i boka. Forfatterskap (om forfatteren av boka) Virkemidler: Hvilke virkemidler forfatteren bruker for å fenge leseren. Refleksjoner over temaene: Her skulle vi skrive hva vi syntes om temaene i boka. Etterord: Hva vi syntes om arbeidet med oppgaven, hva som var lett og vanskelig osv. Litteraturliste: Hvilke bøker vi hadde brukt, internettsider osv.

de samme handlingene hjemme som de gjør på skolen. Forhåpentligvis er det gode handlinger. Teori nummer to er at eleven skal være forberedt for det som skal skje i timene og holde fokus. Skulker du eller snakker i en time, vet du ikke hva som er gjennomgått og er derfor ikke forberedt til neste skoledag. Min tredje og siste teori er at anmerkninger skal være en slags frykt for eleven. Om en så glemmer å gjøre leksene flere ganger, blir konsekvensene å få nedsatt karakter. Dette er ikke ønsket hos noen elever og gir dem derfor en ting dem burde unngå. Selv tror jeg en blanding av teori nummer en og to er det riktige svaret på hvorfor det blir gitt anmerkninger. Man skal lære av sine feil og fortsette med det man gjør riktig!

17. mai

Regnet høljet ned og om noen få timer skulle vi ut å gå i 17. mai tog. Gleden var ikke særlig stor, men til skolen bar det. Kvart på ti skulle vi stå klar i skolegården og klokka ti startet selve toget. Som vanlig var det Hinna skole som fikk æren av å gå aller sist. Nedover paraplyene silte regnet, stakkars dem som gikk uten. Barnetoget rundet av ved Jåtten skole og aktiviteter på Gausel ventet.

Etter noen få timer på Gausel skole dro vi hjem for en liten stund. Da klokka slo tre var det ut igjen. Vi kjørte ned til Sandnes, og tilslutt var vi fremme. Noen kjente i folketoget var det, men i Stavanger kan jeg tenke meg det var det mer. Timene gikk og da kvelden kom reiste vi hjem. Klokka åtte fikk jeg gjesester og de gikk ikke med det første. Ved midnatt ble de siste hentet og for meg bar det rett i seng.


GOSENREVYEN AV GENETTE

Fredag 17. februar 2012 var det tid for den årlige Gosenrevyen. Alle var spente og gledet seg veldig! Noen av jentene gledet seg ekstra, fordi ryktene sa at det var mange pene gutter som skulle opptre. Andre gledet seg fordi dette ville bli en god avslutning før vinterferien. Gosenrevyen ble startet i 1989 og har vært gjennomført hvert år siden den gang. Fra 1991 har forestillingene blitt satt opp hver vår og blir spilt for opptil 9000 tilskuere. Det er elever fra Gosen skole (9.trinn og 10.trinn) som spiller revyen for oss. Det kan nevnes at Erik Thorstvedt, «Jarle Klepp», Tore Renberg, Christin Brox og Arthur Berning er tidligere elever av Gosen skole. Endelig begynte det – lysene kom på, artistene kom på scenen og musikerne begynte å spille for fullt. Revyen startet med en sang som handlet om skole. Da sangen og dansen var ferdig, ble det dramatisert som om skuespillerne var elever i en klasse. Læreren kom og fortalte dem at de skulle ha et prosjekt i musikken. De delte seg inn i grupper og sto fritt til å velge om de ville opptre i sang eller dans. Dette skulle de vise for læreren uken etter. Vi fikk lov til å være med på deres reise gjennom de forskjellige øvingene, temaene de valgte og diskusjonene. Noen hadde valgt å fremføre rap der de utrykte sine følelser, andre hadde valgt å etterligne musikaler. Den første gruppen vi fikk lov til å ta del i, var en jentegruppe som ville danse. Det var bare ett lite problem, de manglet «Lise», hun som var den beste til og koreografere

dans. Lise var ikke på skolen. Jente gjengen kom frem til at hun nok var hjemme og så på Justin Bieber filmen «Never say Never». Hun var nemlig stor Justin Bieber fan! Da de kom hjem til Lise satt hun selvfølgelig og så på akkurat denne filmen. Jentene prøvde å overtale henne til å komme på skolen, men det ville hun ikke i det hele tatt. Til slutt spurte de henne om hva som var så spesielt med Justin Bieber. De dramatiserte og sang, om hvordan Lise drømte om Justin Bieber og hennes eget bryllup. En annen gruppe vi fikk lov til å ta del i, var en guttegruppe, som var irriterte over at jentene kun likte gutter som kunne danse. De ville derfor bevise for jentene, at de var like gode som Justin Bieber og Jonas Brothers. Publikum fikk ikke bare et innblikk i de forskjellige gruppenes øvinger og diskusjoner, vi fikk også være med inn i «Tøffe Toms hverdag». Dette var en dramatisert scene, som ble spilt av to gutter. Disse to guttene spilte flere roller i dette rollespillet, et rollespill som var et meget morsomt! Gjennom revyen fikk vi som publikum også høre mange flotte sanginnslag. Tekstene hadde de skrevet selv, mens melodiene var hentet fra kjente artister/grupper som: Kaisers – Drømmehjertet og Justin Biebers – Baby. Årets Gosenrevy som ble kalt «SJanger & ST(v)il» var en veldig bra revy. Gosen skole har utrolig mange dyktige sangere og dansere. Vi gleder oss allerede til neste års oppsetning.

Ullandhaugstafetten AV KARL HENRIK

Torsdag 3. mai 2012 skulle den 45. utgaven av den tradisjonsrike Ullandhaugstafetten holdes. Hinna skole måtte derfor samle sammen ett guttelag og ett jentelag som skulle representere skolen. Kun de guttene og jentene som hadde best tid på 400-meteren fikk delta. Fra vår klasse ble det Karoline, Hanne, Håvard og meg som skulle konkurrere. Jeg og Håvard fikk, på onsdagen før, beskjed fra Sigve om at vi skulle stille med sykkel og treningstøy på parkeringsplassen utenfor skolen på torsdag. Vi syklet til Ullandhaug, hvor stafetten foregikk. Jentestafetten skulle starte tidligere enn vår, så jentelaget tok bussen. Vi var tidlig ute og tok derfor en liten rundtur i løypa for å se, hvor da Sigve ledet an mens vi andre lå like bak.

Det var ulike distanser på etappene. Den korteste var på cirka 350 meter og den lengste var på cirka 520 meter. Det var i alt fem harde etapper, som alle skulle løpes to ganger av ulike personer. Jeg og Håvard fant vel egentlig begge ut at vi heller kunne tenke oss å springe enn å være innbyttere, men sånn ble det ikke. Vi rakk akkurat å gå hele runden, møte ved skolen igjen, og til slutt fordele oss på de ulike etappene før startskuddet smalt. Guttene fra Hinna sprang seg inn til en 3. plass, like bak Austbø og Kannik. Jentene hadde løpt løypa før oss, og de snek seg også til en 3. plass. Begge lagene fra Hinna skole ble da med på premieutdeling, før vi alle sammen vendte nesen hjemover mot Hinna, nå uten Sigve i front.


Om ett år...

AV ÅSNE

Torsdag den 15. september skulle hele klassen til Bjegsted for å markere at det bare var ett år til det nye konserthuset åpnet. Hele showet startet allerede utenfor Bjergstedsparken, der vi skulle se på en dans. Da de åpnet portene var alle klare til å få komme inn i konserthuset, men uheldigvis for oss måtte vi vente ca. en halv time før vi slapp inn. Mens vi sto ute og ventet ble vi underholdt av en mann på stylter og to helt like og merkelige skapninger som gikk rundt og tok bilder. De fleste syntes de var morsomme, mens andre syntes de var litt skumle. Da vi endelig slapp inn, gikk vi og satt oss på plassene våre. Det tok litt tid før showet begynte fordi alle

AV THEA

de andre skolene også skulle finne plassene sine. Men sammen med lysene dempet bråket i salen seg og forestillingen begynte. Tre elever fra Gosenrevyen skulle lede showet. I forestillingen var det forskjellige innslag av musikk, dans, sang og forskjellige mellominnslag og små stunt fra programlederne. Det var veldig kjekt og artistene var veldig dyktige. Jeg tror de fleste i klassen koste seg og hadde det gøy. Da showet var ferdig fikk vi gjøre hva vi ville. Noen tok bussen hjem eller ble hentet, mens andre ble i byen litt lenger.

Alle mann i jobb - og på skolebesøk

I uke 10 var hele niendeklassetrinnet borte fra Hinna skole. Ungdommene var ute og så seg rundt på videregående skoler og jobber de hadde søkt om uker i forveien. Alle hadde gledet seg til én uke utenom det vanlige. Utdanningsvalg er noe niendeklasse på alle skoler i Norge har. I denne uken skal de være utplassert to dager på en videregående skole, hvor de har bestemt linje selv. De tre dagene som er igjen skal elevene jobbe. Formålet med utdanningsvalg er at ungdomskoleelever skal se hvordan grunnskoleopplæringen og videregående opplæringen er knyttet sammen. Elevene skal få teste ut en linje de kunne tenke seg å gå på etter ungdomsskolen. I løpet av de to dagene som de hospiterer skal elevene få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring. Grunnen til at de går ut i jobb er fordi de skal få et inntrykk av hvordan dagene blir brukt i det yrket elevene har valgt å jobbe med. Min uke begynte med to dager hospitering på musikklinjen i det nye bygget til Kongsgård – avdeling Bjergsted. Her hadde de kjekke sosiale timer med både musikk, dans og drama, men også vanlige fag som matte og tilvalg. Det hørtes ut som elevene på skolen hadde det kjekt, og var veldig positive til skolen og til linjen de gikk på. De tre siste dagene jobbet jeg på Studio Hjelm. Disse dagene gikk til redigering av bilder, kutting av takkekort, snakke med de som jobbet der og se på når noen ble fotografert. Jeg hadde noen veldig kjekke dager og fikk

en god opplevelse. Som sagt så var det ikke bare jeg, men hele trinnet som hadde utdanningsuke. Blant annet var det noen som hospiterte på studiespesialiserende på Hetland og på Kongsgård. De som hospiterte på Hetland fikk blant annet være med på å kutte opp fisk og lage håndkrem. Og de som hospiterte på Kongsgård fikk for eksempel være med på naturfagforsøk. Studiespesialiserende er en linje hvor man har alle fagene fra grunnskolen, i hvert fall til å begynne med. Når man begynner i andreklasse må man velge om man vil ha realfag, som innebærer mattematikk og naturfag eller så kan man velge språk, samfunn og økonomi som innebærer rettslære, språk og andre fag som man ikke har hatt før. En annen linje som noen hospiterte på var helse og sosial på Jåttå videregående skole. Elevene fikk omvisning på skolen, møtte forskjellige lærere og deltok i ulike timer. De nevnte skolene er noen av skolene som klassekameratene mine og jeg hospiterte på. Klassen hadde valgt mange forskjellige jobber; alt fra å jobbe i butikker til å jobbe på verft. Noen hadde hatt det veldig kjekt, mens andre var lei og kunne ikke tenke seg å jobbe med det de hadde gjort hver dag. Alt i alt var uken en uke som jeg tror alle har lært noe av. Og vi skal ta opplevelsene våre med oss videre, i ny hospiteringsuke til høsten og når vi skal søke om videregående skole neste år.


Helikopter tur som premie AV SIMEN

En helt tilfeldig dag i 8. klasse kom faren til Genette inn i klasserommet med en gave som var fra selskapet Helikopterdrift, som han har vært eier i. Gaven var noe hele klassen skulle konkurrere om: En helikoptertur for tre. Den første konkurransen som Eivind laget. var å sette opp en lavvo i forkant av leirskolen. Det var to lag, guttene mot jentene. Guttene vant og fikk derfor 1 poeng hver. Senere i 8. klasse dro vi på leirskole til Ådneram. På fjellet ble det også arrangert et par konkurranser. I den første konkurransen ble vi delt opp i lag og skulle ha en skistafett. Det var selvfølgelig en ulempe for dem som ikke likte eller ikke kunne gå på ski, men vi gjorde alle så godt vi kunne for å fullføre den korte, men upreparerte og dårlige skiløypen. En annen dag på Ådneram var det enda en konkurranse vi måtte igjennom. Denne gangen skulle vi sette opp skistavene til hver av oss i en klynge. Etter å ha blitt delt opp i grupper, og vi hadde gjort ferdig alt som hadde med stavene å gjøre, fikk hver gruppe et sted vi skulle stå på. Det var like langt mellom hvert sted gruppene skulle stå på og til klyngen med alle stavene. Kun en fra hver av gruppene skulle springe om gangen for å ta sin egen stav. Sånn holdt vi på helt til vi alle hadde fått tak i stavene våre. Denne konkurransen gikk rett i dass fordi mange prøvde å jukse. Dermed talte den ikke, og de som egentlig vant denne konkurransen var ikke særlig fornøyde. Senere på året hadde vi 2-3 nyhetsquizer i samfunnsfagtimene hvor vi kunne få poeng hvis vi kom blant de tre beste. Da vi var ferdige med alle konkurransene litt før sommerferien måtte vi ha loddtrekning om hvem som skulle få helikopterturen. Men for at alle skulle ha en sjanse ble det loddtrekning. For hvert poeng vi hadde klart å få tidligere ble det lagt en lapp med vårt navn på, i en boks.

De som hadde vært med å gjøre det bra i flere konkurranser hadde altså flere lapper i boksen. Da dagen vi skulle ha loddtrekning kom var mange veldig spente på om det var de selv som kom til å være en av de tre heldige som kom til å vinne. Alle satt stille på plassene sine, og Genette, som ikke var med på konkurransen, trakk. Da Genette tok hånden sin opp i boksen pirket hun opp en lapp der det sto Eirik. Han fikk selvsagt applaus for å ha blitt trukket først. Neste gang var det mitt navn som ble plukket opp fra boksen. Den aller siste var Henrik. Vi skulle selv avtale når vi ville ut og fly, men klarte ikke å få det til å passe for alle. Så vi ble heller enige med Eivind at vi kunne ta turen når vi skulle på tur på Jærstrendene. Der kunne vi bli plukket opp på crossbanen hvor Genette trener. Den store dagen hadde endelig kommet og vi sto klare på parkeringsplassen ved crossbanen og ventet på helikopteret etter å ha vandret på strendene en stund. Vi sto bare i noen minutter før vi hørte et helikopter komme flyvende over oss. Etter at helikopteret hadde landet fikk vi sette oss inn i det. Da vi hadde fått satt oss godt til rette var det bare å ta på selen og noen hodetelefoner og alle tre var klare til en flytur. Vi var oppe i luften i et lite helikopter som sikkert kunne minne folk om et litt stort lekehelikopter og kjørte over mange store åkere, over veier og over Sandnes. Da vi fløy over Sandnes begynte helikopterpiloten å kjøre rundt i ring og mye annet som jeg faktisk ble ganske kvalm av. Etter at vi hadde flydd over Sandnes i noen minutter kjørte vi over noen fjell og så videre igjen til parkeringsplassen der vi ble hentet. På vei tilbake var det akkurat det samme å se. Store grønne åkere med noen kuer på, noen små elver og noen hus og gårder, strender og sanddyner. Etter en kjekk flytur hadde vi fått landet, og jeg var vel den som var mest kvalm av alle tre. Uansett synes jeg

Fengslet av Ersland

AV CONRAD

27. februar gikk vi av bussen på Mariero. Klassen var delt i to etter mat og helse gruppene. Vi skulle på et prosjekt kalt ”Fengslet” som egentlig er et program ment for videregående. Med mye forvirring om hvor vi kunne finne Breiflåtveien 15 var vi endelig framme. Her traff vi en mann som het Bjørn Arild som skulle holde en presentasjon for oss. Bjørn Arild, som er forfatter, viste oss inn i en blå container. Der inne var den ene siden dekorert med bilder fra boken hans ”Fengslet”. Den andre siden av containeren var det enn slags dagbok som en fengslet mann hadde skrevet. Bjørn Arild begynte presentasjonen med å snakke om hvordan han kom på ideen om å skrive boken sin ”

”Fengslet”, en bok som handler om å sitte inne. Etter en stund hoppet han over til enn litt annerledes bok ”Det første barn på månen” som er en barnebok. Ersland leste denne boken for oss for at vi skulle forstå hvor enkelt det er å få mye ut av noe så lite. Til slutt avsluttet han presentasjonen med å lese litt av boken ”Fengslet”.


AV TORD

Langs Jærstrendene

5. oktober møtte vi opp på skolen til vanlig tid. Med oss hadde vi turutstyr som: Jakke, regnbukse, støvler, matpakke og sekk. Ikke alle hadde med støvler, så ikke alle kunne vasse litt i bølgene. Eivind ga oss til et oppgaveark med 4 oppgaver: 1. Beskriv været 2. Hvor langt går sjøen inn på land? Er det like langt over alt? 3. Hvilke tegn til forurensing ser dere? 4. Skriv en hyllest eller et dikt om Jæren. Disse oppgavene skulle vi gjøre i løpet av turen. Vi ble plukket opp ved skolen av foreldrene til noen i klassen. De skulle kjøre oss til Hellestø. Eivind hadde alt delt oss oppi bilgrupper, så det gikk ikke lange stunden før vi kjørte av gårde. Vel framme ved stranden ga Eivind noen beskjeder, og etter det kunne vi begynne å gå mot Byberg, hvor crossbanen Genette trener på ligger. På turen løp vi opp

AV EIRIK

og ned sanddynene, i bølgene og på stranden. Da vi kom fram til crossbanen satte vi oss ned ved bordene og ventet. Vi ventet på et helikopter. Det skulle nemlig ta med seg Eirik, Henrik og Simen. Da det kom, måtte vi andre sitte og vente i omtrent 20 minutter. Vel nede på bakken igjen og med sekkene klargjort gikk vi videre. Lengre bortover på stranden fikk vi en matpause. Det regnet litt, men slik er Jæren. Noen kunne sette seg bak noen av sjøhusene hvis de ville. Det gjorde nesten alle. Etter matpausen gikk vi videre i regnet. Vinden blåste sterkt, men vi gikk videre. Da vi kom fram til et lunt sted mellom sanddynene ba Eivind oss om å lese diktene vi hadde skrevet. Noen dikt var veldig bra skrevet, andre ikke fullt så bra. Ingen var direkte dårlige. Noen minutter senere var vi på parkeringsplassen på Bore. Vi satte oss inn i bilene og kjørte hjem. En helt vanlig hverdag ble til en veldig kjekk skoledag.

Innsamlingsaksjon

Fredag 11. september var det duket for innsamlingsaksjon på Hinna skole, og flere var spente på hvilken klasse som ville samle inn mest penger. Formålet med innsamlingen er PADC-prosjektet i Brasil og SOS-barnebyer i Murmansk, Russland. PADC-prosjektet går ut på at fattige gatebarn i Brasil skal få penger til skolegang og et hjem. Jeg ryddet i hagen og fikk auksjonert bort en signert Viking FK drakt. Den ble solgt for 500 kroner og det var skikkelig kult at Viking ga meg drakten, selv på kort varsel. Flere andre ryddet i hagen, hjalp naboer, ryddet eller vasket. Men det ble også samlet inn mange gavekort, altså bedrifter som ga oss penger. Da opptellingen var ferdig, viste det seg at skolen

hadde samlet inn 100 000 kroner, noe som betyr at det ble satt ny rekord. Klasse 8D samlet alene inn 25000 kroner! Neste år håper jeg at vi vil slå denne rekorden, men jeg synes konseptet med at det er en slags konkurranse om hvilken klasse som samler inn mest penger, er litt rart. Det skal være en glede å hjelpe verdenssamfunnet videre i økonomien. Derfor burde det ikke være en konkurranse, men en hjelpende hånd. Alt i alt syns jeg dette er en kjekk tradisjon, som er atter en måte å hjelpe de som ikke har like gode leveforhold som oss her i Norge. Derfor burde dette fortsette i mange år fremover.


AV JULIE

De nasjonale prøvene

Nasjonale prøver skal vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. I læreplanen er de grunnleggende ferdighetene definert som å kunne: • Uttrykke seg muntlig • Uttrykke seg skriftlig • Lese • Regne • Bruke digitale verktøy Formålet med nasjonale prøver er å se på forbedringer fra tidligere år. I og med at det blir gitt samme prøve til niendeklassinger og åttendeklassinger, burde det være en forbedring fra 8. klasse til 9. klasse. Onsdag 14. september 2011 hadde vi nasjonal prøve i norsk. Klokka 09.15, i starten av andre time, fikk vi utdelt hver vårt eksemplar. Vi flyttet pultene fra hverandre før, som bestod av fem tekster og en tabell, startet; • Faktatekst om Claude Monet • En novelle • Informasjon om Redd Barna • Artikkel om enkle tapasretter • En tale holdt av Barack Obama • Tabell over truede pattedyr i Norge Etter hver tekst var det tilhørende spørsmål. Det varierte fra flervalgsoppgaver med flere svaralternativer til spørsmål der vi måtte skrive svaret selv. Etter 90 minutter skulle prøven leveres igjen, ikke før eller senere. Prøven

AV MARIA

gikk for så vidt greit for mange, og de fleste ble ferdige før det hadde gått 90 minutter. Da vi på foreldrekonferansen fikk vite resultatene, var det flere som hadde forbedret seg mye siden i fjor. Seks uker senere; 26. oktober 2011 hadde vi nasjonal prøve i regning. I første time møtte vi på datarommet. Vi logget oss på brukerne våre, og fant linken til prøven på skolens hjemmeside (linksidene.no/hinna). Eivind delte ut brukernavn og passord til hver enkelt. Videre fulgte det et dagspassord. Da Eivind hadde lest opp dette, startet prøven og alle måtte være rolige. Vi skulle løse 58 oppgaver på 90 minutter. Det var flere som ble ferdige, men noen hadde et par oppgaver igjen. Også her fikk mange seg en positiv overraskelse da de fikk vite resultatene. Jeg tror både elevene, foreldrene og Eivind ble ganske fornøyde med resultatene. Vi ble blant annet fortalt at vi var den beste klassen på trinnet i matematikk, og det skal man ikke klage på. I matematikken har vi lenge regnet uten kalkulator på kapittelprøvene, dette kan være årsaken til at resultatene ble så gode. I norsk har vi blitt motivert til å lese mer, noe som øker lesehastigheten og forbedrer leseforståelsen. Selv om det til tider har vært litt slitsomt med tanke på at vi verken fikk fri fra lesingen eller fikk bruke kalkulator, har jeg i ettertid vært veldig takknemlig for at vi har vært nødt til å gjøre det på denne måten. Det er ikke veldig mye som skal til for at både karakterer og resultater skal bli litt bedre!

Elevrådet

Hver mandag har vi klassens time. Da kan vi spørre læreren om noe vi lurer på eller snakke om et spesielt tema, men det første læreren spør om er hva tillitsvalgt har å si. Det er nemlig denne timen jeg får lov til å stå ved tavla og være lærer. En gang i måneden har elevrådet møte. Her kan vi ta frem saker klassen har kommet med. Dette kan være alt fra knagger på toalettet til hva vi får servert på jule-/ vårballet. Noen ganger blir det gjort noe med dem, men det kan ta lang tid før vi merker noen endringer. Siden alle i elevrådet har facebook har lederen opprettet en gruppe hvor vi kan spørre når neste møte er, eller søke om kakesalg. Personlig mener jeg den gruppen ikke er til noen nytte ettersom saker fra klassen må bli tatt opp på

møtene for at læreren skal videreføre det til rektor. Selv om vi tar opp viktige saker på møtene, er kakesalg det vi har mest ansvar for. Søknader går rett til lederen av elevrådet i stedet for til rektor eller en annen lærer. Her skal hun ha oversikt over alle kakesalg framover, forhåpentligvis. Flere ønsker å ha kakesalg for å tjene penger til avslutningstur i tiende klasse. Derfor er det en del kø hver gang en klasse ønsker å selge kaker til resten av skolen! Etter å ha vært i elevrådet gjennom hele ungdomsskoletiden, har jeg blitt kjent med hvordan det skal være i et elevråd og hvilket ansvar du får. Til neste år håper jeg på å bli elevrådsleder.


Lundsvågen naturskole - snorkling AV CHARLOTTE

Mandag 19. september skulle hele klassen til Lundsvågen naturskole. Noen skulle snorkle, mens andre halvparten skulle vade. Jeg skulle snorkle. Da vi kom til skolen på Hundvåg ble vi inndelt i snorkle- og vadegruppene. Min gruppe hørte på en av lærerne fra Lundsvågen fortelle litt om forskjellige ting som hadde med sjø å gjøre. Blant annet litt om flo (høyvann) og fjære (lavvann) og hvilke vann som avgrenset de forskjellige verdensdelene. Etter dette gikk vi til akvariet og så på alle fiskene og sjødyrene de hadde der. Mens vi sto der hørte vi plutselig et dask og noe som sprellet. Det var en fisk som hadde hoppet ut av akvariet! Men læreren som jobbet på skolen klarte å få kastet den oppi akvariet igjen.

Etter at vi hadde fått sett litt rundt omkring i akvariet, gikk vi for å få på oss våtdraktene. Det var mange som slet med å ta på draktene, men det gikk til slutt. Da alle hadde kommet seg i båten, var vi klare til å dra. Det tok ikke lang tid før vi kom der vi skulle snorkle. Alle gjorde klar snorkelen og masken for å hoppe uti. Det var litt kaldt med en gang jeg hoppet uti, men så kjente jeg at våtdrakten varmet meg. Vi snorklet i over en time og fant forskjellige skjell og steiner. Da vi ble ropt opp i båten igjen var mange kalde og gledet seg til å få på ordentlige klær og begynne å grille. Det var veldig godt med varm mat etter en veldig kjekk dag.

Lundsvågen naturskole - vading AV LOUISE

I dag, 19. september, har vi vært på klassetur til Lundsvågen naturskole. Det var både lærerikt og spennende. Fint vær og kjekke klassekamerater. Kan det bli noe bedre ? Helt i starten av dagen fikk vi litt informasjon om hva dagens aktiviteter skulle gå ut på. Deretter ble vi delt opp i to grupper som vi skulle være på resten av dagen. Den ene gruppa som vi kalte, snorkelgruppen, begynte på en ”stasjon” der de fikk vite en god del fakta om havet og om det som befinner seg i der. Etterpå gikk de inn i akvariet på Lundsvågen, og så blant annet en blå hummer og andre interessante sjødyr. I mens var vi i vadegruppen på en annen stasjon der vi fikk se på organismer som levde i havet. Dette så vi ved å legge en liten dråpe saltvann på et mikroskop. Det var veldig spennende, syntes jeg! Etterpå byttet vi stasjoner slik at alle fikk sett og gjort alt. Etter informasjonen om havet var det tid for å vade og vi fikk alle tak i det utstyret som trengtes. Vi måtte ha på oss noen lange bukser som kan minne om regnbukser bortsett fra at nederst på disse buksene henger det støvler

slik at vann ikke trenger inn. Da alle hadde tatt på seg vadebuksene gikk vi og fikk tak i resten av utstyret. Det vi måtte ha med oss var en balje til å ha fangsten i, en håv og en undervannskikkert. Alle fikk på seg redningsvestene, vi hoppet i båten og var klare til å dra til øyen der vi skulle vade. Samme sted som den andre gruppen snorklet. Da vi kom frem til øyen var alle spente og ville komme seg ut i vannet. Etter en liten stund begynte folk å finne en del sjødyr. Vi gikk rundt i vannet på desperat leting etter fangst. Snorklerne, som så litt bedre i vannet, var snille og ga oss en hel haug med østers og en stor krabbe. Noen fikk faktisk tak i en trompetfisk, fisker og reker. Mot slutten samlet vi oss og så på de forskjellige sjødyrene som vi hadde funnet. Etter en fin tur med båt tilbake til Lundsvågen, tok vi frem grillmat og spiste. Dette var en veldig kjekk dag og jeg ville absolutt dratt der igjen!


På bylitterær vandring AV MARIA

Fredag, 09.09.11, var klassen på en bylitterær vandring, en del av den kulturelle skolesekken. Klokken 08.50 fant vi fram syklene våre. Eivind hadde gitt oss beskjed om å møtes på parkeringsplassen hvor lærerne parkerer. Alle hvar klar til å sykle den 6,5 kilometer lange strekningen til byen. Klasse 9c syklet på lang rekke, noe som ikke var så vellykket ettersom de bakerste begynte å havne lengre og lengre bak. Da vi ankom det første lyskrysset, klarte vi å stoppe trafikken fire-fem ganger før alle hadde kommet seg over veien! Tanken var at vi alle skulle sykle samlet, men siden noen ikke klarte å følge farten, fikk de andre lov til å sykle i forveien der det ikke var trafikk. Vi fikk sykle til vi ankom en parkeringsplass ved Felleskjøpet. Der ventet vi noen minutter før de andre kom. Det var ikke langt igjen og Eivind var på plass framme i rekken. Vi syklet gjennom en kirkegård (Lagård) og bare noen få minutter etterpå var vi på Obstfelders plass. Vi parkerte syklene og stilte oss i en halvsirkel. En Egil Henriksen kom og fortalte oss litt om hva vi skulle få lære i dag. Han begynte å snakke om en kjent forfatter som ble født i Stavanger i 1866; lyrikeren bak diktet «Jeg ser». Obstfelder gikk på Stavanger katedralskole som i dag kalles Kongsgård. I 1887 skrev Obstfelder forskjellige dikt under navnet Sigbjørn Bukseslider. Han døde tidlig av tuberkulose. Obstfelder ble bare 33 år gammel. Plutselig kom det en skuespiller, Katrine Fagerland, og begynte å si hva hun klarte å se. Hun proklamerte diktet av Sigbjørn Obstfelder; Jeg ser. Vi gikk til neste post hvor skuespilleren fra forrige plass hadde ankommet. Dette var ved Stavanger katedralskole. Skolen ble etablert i 1824 og var først bare for gutter. Fortelleren begynte å snakke om en kjent norsk dikter, Jens Zetlitz. Han ble født i 1761 og flyttet til København for å studere teologi. Etter fullførte studier flyttet han tilbake til Norge og jobbet som sokneprest i Vikedal og

senere Kviteseid. Han har skrevet diktet «En norsk høst». En annen person som ble tatt opp på samme sted var Tore Renberg. Han er en kjent, norsk forfatter som ble født i 1972. Han har publisert flere bøker inkludert «Mannen som elsket Yngve» som handler om en elev ved Kongsgård videregående skole. Tore Renberg studerte ved Universitet i Bergen hvor han studerte filosofi og litteraturvitenskap. Kathrine Fagerland dramatiserte for oss før vi gikk til neste stopp. Vi ble ledet mot en statue som står og ser mot vågen i sentrum. Statuen er av Alexander Lange Kielland. Han var født i 1849 og var også elev ved Kongsgård. Kielland er en kjent forfatter i norsk litteraturhistorie og har skrevet flere noveller og romaner. «Gift» er en av de mest kjente. Alexander Kielland døde i 1906 i Bergen. Kathrine Fagerland dramatiserte for oss en scene tatt fra boken «Skipper Worse». Vi var på vei ned til siste post som lå ved Rosenkildehuset. Her begynte Egil Henriksen å snakke om boken «Kaninbyen» av Arild Rein. Mesteparten av informasjonen på dette stedet fikk vi gjennom et skuespill. Kathrine Fagerland spilte rollen som Sebastian som hadde jobbet i politiet, men ble sparket. Han har nå fått plass som selger på Gladmatfestivalen. I stykket solgte Sebastian gamle poteter med gammel mais og rømme. Han brydde seg ikke om folk ble syke av å spise maten hans. Gjennom stykket ble Sebastian framstilt som ganske grov i språket. Da vandringen gjennom kjente forfattere fra norsk litteraturhistorie var over, tok vi på tur mot biblioteket. Der fikk vi lete etter bøker vi ville låne. De fleste hadde ikke tatt med lånekortet sitt, men med den teknologien vi har i dag, var det ikke noe problem for bibliotekaren å finne oss fram på datamaskinen. Vi syklet samme vei tilbake mesteparten av tiden. Da vi nærmet oss skolen syklet vi gjennom trærklynger hvor det var gjørme og vått siden det hadde regnet dagen før. Flere ble skitne og den hvite sykkelen min skiftet farge til brunt. Vi ankom skolen og dagen var over.


Plassering i klassen AV ESKIL

Det var dårlig sikt ute. Utenfor de skitne vinduene som vaktmesteren ikke har tid og anledning til å vaske. Det var i femte time, alle hadde spurt Eivind veldig lenge om når vi skulle bytte plasser. Alle de andre gangene vi hadde spurt svarte han at han skulle lage rebus til klassen. Som alle skulle prøve å løse. Eivind sier at det ikke er så enkelt å finne plasser, da det er vanskelig å gjøre alle fornøyde. Derfor fortalte han om rebusen, og at vi skulle løse den selv, eller sammen med en annen elev, eller venn. Siden det ikke er så enkelt å plassere alle elevene, og ikke minst gjøre alle fornøyde, fortalte han en time at vi heller skulle skrive navnet vårt på en liten papirlapp, for så å ta den med ut på gangen. Så stilte vi oss i kø ute på gangen. En etter en skulle vi gå inn for å legge lappen med navnet vårt på den pulten vi aller helst ville sitte ved. Jeg var forberedt på at mange ville sitte ved vindusrekka. Da det var min tur gikk jeg inn for å legge fra meg lappen

på den plassen jeg ville sitte på. Som forventet lå det allerede noen lapper der fra før, men jeg la lappen fra meg på pulten, sammen med de andre lappene. Da alle var ferdige skulle vi sette oss på de gamle plassene våre, ikke der vi hadde lagt lappene. Eivind ba oss som hadde lapper på pulten om å lese den høyt. Da forsto vi hvor vanskelig det var for ham. Etter ca. en uke, fikk Julie og Celine i oppgave å skrive alle sine navn på gule og blå lapper. På de blå lappene stod guttenavnene, og på de gule lappene skulle jentenes navn stå. Etterpå bestemte vi hvordan vi skulle sitte, og til slutt ble vi enige om at vi skulle sitte annenhver, gutt og jente. Men det som var problemet var at det er flere jenter enn gutter i klassen vår. Etter å ha prøvd ut de nye sitteplassene en stund tror jeg at alle er blitt komfortable med den nye plassen, og at alle stort sett er godt fornøyd.

Forandring fryder AV EMILY

I motsetning til det nyoppussede klasserommet vi hadde hatt på Gausel skole så ble jeg i 8. klasse møtt med slitte grå – hvite vegger, stoler og pulter som sikkert ikke har blitt byttet ut siden skolen åpnet i 67, og de styggeste spy - oransje gardinene jeg noen sinne har sett, det var ikke akkurat mye å skryte av. I begynnelsen virket kontaktlærer vår Eivind streng og litt skummel, men etter hvert forsto jeg at han ikke var å være redd for. Om det var noen man skulle frykte var det 9. og 10. klassingene. Jeg tror vi alle var ganske nervøse. Å begynne på en ny skole, i en ny klasse med nye elever var skremmende, men også spendende. Første skoledag var det ikke mye annet en Eivinds stemme som lød utover klasserommet. Jeg var absolutt en av dem som ikke sa et ord. Jeg satt stille og rolig så rett fram og konsentrerte meg om hva Eivind hadde å si, som det lille englebarnet jeg en gang var. Jeg ble plassert på nest bakerste rekke ved siden av Karen. Hun kom fra Jåtten skole og våre første uker sammen var alt annet enn sosiale. Jeg syntes at det å få seg nye venner var skummelt og ukomfertabelt. Etter noen uker fant jeg ut at disse ukjente ”Jåtten elevene” ikke

var så skumle likevel, og i dag er Karen en av mine beste venner. Nå som jeg ser utover den høylytte klassen min er det vanskelig å forstå at det bare er litt over ett og et halvt år siden vi først satt tause og nervøse i det ”nye” klasserommet vårt. Som klasse har vi forandret oss utrolig mye. Vi har gått fra å være ukjente og sjenerte til å bli en utrolig sammensveiset og kjekk klasse. Det er lett å føle seg trygg og sikker på seg selv i en klasse som vår. Det er ingen som vil noen vondt, og vi er alle hyggelige mot hverandre. To år har snart passert og jeg har gått fra å grue meg til å begynne på ungdomskolen til å grue meg til å slutte. Takket være utrolige klassekamerater og ikke minst Eivind, er jeg ikke lengre det uskyldige og sjenerte ”englebarnet” fra første skoledag, men høylytt, utadvent og litt gal. I dag ville jeg ikke ha byttet ut noen ting om jeg hadde hatt muligheten; ingen av mine snille klassekamerater eller min lærer, ikke engang det stygge klasserommet som nå har blitt enda styggere med bilder av oss alle hengende på veggen.


Hvordan idrettsdagen påvirker oss. Med skrubbsår, smerter og hele pakka AV STURLE

Så er dagen her. Dagen jeg har prøvd å unngå i hele år. Idrettsdagen må være den verste dagen av alle. Jeg slo meg sammen med Oddi og Glenny, som begge er veldig spretne, - i motsetning til meg. Hva skulle vi ta først? Armhevinger (uff), 2000 meteren (nei), sykling til en eller annen skole (niks). Tvillingene ville sykle hinderløypen først. De foreslo at jeg allerede kunne begynne å gå mot Ullandhaugstårnet mens de tok sykkeltestingen, men jeg ristet på hodet og sa: “Nei jeg ser på mens dere sykler. Hvorfor tror dere jeg trenger å starte foran dere? Antyder dere at jeg er treig?” (Det er langt til Ullandhaugstårnet så kanskje jeg burde ha startet allerede da.) Da tvillingene var ferdige med å vise sykkelferdighetene sine tok jeg til vettet og sa til dem at jeg skulle gå i forveien og møte dem ved gravlunden. Jeg trasket opp bakkene og ventet på dem. “Dere var da fryktelig seine,” sa jeg. Senere fikk de hevn. Så var vi på vei oppover mot Ullandhaugstårnet. Vi gikk forbi Christoffers hus og inn i skogen, trasket sakte langs stien et godt stykke innover. Mange passerte oss i stort tempo. Det var viktig å spare kreftene våre fordi vi (spesielt jeg) kjente godt til hvor hard den siste bakken er. Gikk forbi en benk, et veltet tre og et gjørmehull som en jente hadde sklidd ut i. Venninnene hennes prøvde iherdig å hale henne opp. Vi kom til den delen av Sørmarka hvor de store høyspentmastene står til pynt. Gikk opp langs den steinete og humpete stien og hadde tornekratt til alle kanter. Labbet forbi noen andre 9. klassinger og en “dridas” gammel gubbe som skrek til meg at hunden trengte penger. Utrolig fascinerende utvikling i dyreriket, tenkte jeg, mens vi tok igjen mange av de som hadde løpt foran oss. Vi prøvde å få alle vi passerte til å tro at her kom de profesjonelle, og skjulte hvor andpustne vi var. Gikk fort og stødig, og var egentlig svært flinke. Så tok vi en snarvei som ingen andre tok, og forsto snart hvorfor. Mygg, rotter og alt slags djevelskap lurte langs hele snarveien, som viste seg å være en sørpevei også. Da vi endelig kom ut av dette myrhullet fniste noen åttendeklassejenter av oss, men vi lot som om vi var menn og trasket barskt og mandig videre. Vi gikk fort for å unngå de som lo av oss. Så kom vi ut på hovedstien igjen og bestemte oss for ikke å ta andre snarveier. (I alle fall ikke de som det ikke var noen andre på.) Nå diltet vi etter to måpende gutter som så ut som de aldri hadde sett en skog før. Rett før jeg sa til tvillingene at nå ville vi i hvert fall rote oss helt vekk dukket endelig den siste og verste bakken av dem alle opp. Gud hjelpe meg så andpusten jeg var da jeg kom opp den bakken. Alle rundt meg stirret på meg og gikk

i en stor sirkel rundt. De trodde vel jeg var alvorlig syk. “Næmen Sturle da. Det var da fælt så sen du var,” sa Oddi til meg da jeg tok ham igjen ved selve tårnet. “Jeg trodde du skulle greie deg bedre.” “Din sprettball,” sa jeg til ham. Vi gikk til læreren som sto der for å få bevis på at vi hadde vært der. Jeg sa til henne på en måte som viste at det var tull: “Å nei, jeg har trasket gjennom skogen, ramlet ned i sørpehull, klatret denne bakken, men jeg har glemt lappen som du skal skrive merke på.” “Å nei! Å nei!” Svarte hun med et flir, hun satt i bil. Feiging! Nedover trodde vi det ville gå bedre. Det gjorde det faktisk også, men det var like før jeg hold på å skli i sørpe og dette ned i et kratt. Heldigvis tok Glenny et godt tak i armen min så jeg kunne få bedre fotfeste. “Takk, det var like før,” sa jeg. Så begynte vi å kødde. “Ja, så nå tar du og vrir armen min skikkelig hardt rundt slik at jeg blir tvunget til å gå fremover og ramler ned allikevel.” “Ja, så klart,” svarte Glenny. Vi trasket nedover mot skolen igjen. Heldigvis fulgte ingen myggsvermer eller fnisende jenter etter oss, og vi kom oss ned. Der satt Kari Maliska, den milde, og ventet på oss. “Så der kommer dere to, med han der haltende etter,” sa hun og pekte på meg. Jeg var veldig rævsvett. Går det an? Jeg trengte noe å narre Oddi og Glenny med. Jeg mumlet noe om medisiner og cola, fikk lurt dem med hjem, sendte dem opp på loftet, og spurte mor veldig stille om vi hadde noe jeg kunne smøre en svett rumpe med. Mor lo. Jeg har aldri sett henne le så mye, så hun bare pekte på… hva var det nå det kaltes? Jo. Inotyol. Jeg spurte om det ikke var noe annet jeg kunne smøre på. Mor sa jeg kunne jo pepre rumpa med potetmel i kveld. Så begynte hun å le igjen. Hun skrudde på kranen til badekaret for å dekke latteren, men jeg kunne fremdeles høre en svak latter da vi gikk ut av huset. Oddi og Glenny fikk en glup ide. Vi skulle ta orienteringsløypen i Sørmarka. “Må vi opp der igjen da?” spurte jeg. Ja, vel, vi skal opp for å ha orientering. Oddi gikk først, så Glenny rett bak, jeg prøvde å halte etter dem i den store farten de holdt. Vi greide å traske rundt i Sørmarka en gang til. På veien traff vi på åttendeklassejentene som nok en gang brølte av latter. Det kan ha vært fordi jeg nå også hadde begynt å gå fjollete. Huffa meg så flaut. Til tross for enkelte mindre problemer greide vi idrettsdagen noenlunde greit. Jeg er veldig fornøyd. Vi samlet alle sammen inn en mengde poeng. I kveld ligger jeg med rompa i været pudret med potetmel og skriver “knolske” tekster.


Klassefesten AV AMALIE

Da den rosa kjolen med blomster over brystet var på, var det på tide for meg og Thea å rusle av gårde til Gausel bydelshus. Der skulle nemlig hele klasse 9c møtes. Vi er så heldige som har foreldre som var villige til å arrangere klassefest for oss. Jeg er veldig sikker på at hele klassen er veldig takknemlig for at vi har så kjekke foreldre som gidder det! Da hele den velkledde klassen var på plass satte vi oss ned og ble servert pizza. På pizzaene var det flere mulige valg, det var blant annet en pizza med ost og skinke Under spisingen ble vi møtt av en overraskelse; en tale av Julie og Celine. Mens de snakket var det mange som holdt på med andre ting, så jeg tipper at mange ikke fikk meg seg hva de sa, blant annet meg. I slutten av talen sto nesten bordet tomt, de fleste var inne på diskoteket.

AV KAROLINE

Idrettsdagen

Endelig var det idrettsdag. Den som hadde blitt utsatt i høst og som klassen hadde ventet på. Været var ikke noe å skryte av, men det stoppet ikke oss. Da jeg kom inn i klasserommet kom jeg inn til en gjeng som hadde smilet fremme selv om været ikke var så fint. Og de var klare til å få masse poeng. Hvordan idrettsdagen er? Det er 8 ting en må gjøre for å få mest mulig poeng. Det er veldig viktig at man har på deg treningstøy, for da får en to poeng, og så måtte en ha med deg en sykkel og hjelm. Vi må ha med oss en lapp for hvert sted eller aktivitet vi skal på, fordi læreren som er på den idretten vi skal til må skrive under på at vi har fullført. Og etter det skal vi tilbake til eget klasserom for der sitter en annen lærer som skriver ned poengene vi har fått. Deretter kan vi gå til neste aktivitet. Det er ikke alt du får tid til. For du starter klokken halv ni og lærerne slutter å skrive poeng

AV EIRIK

Helt utsvettet var de fleste etter bare noen få minutter på dansegulvet, noe som førte til mange turer ut, men etter bare noen få sekunder var det inn igjen. Inne på diskoteket fortsatte de med dansing og synging til høy musikk. Samtidig som mange slo seg løs inne på diskoteket, spilte noen billiard, og andre spill. Ettersom klassefesten sluttet klokken ti, og klokken begynte å nærme seg det, prøvde mange av jentene å få med seg hele klassen inn på dansegulvet. Slik at hele klassen kunne danse en siste dans sammen. Mange vellykkete forsøk ble det, men dessverre klarte de ikke å holde hele klassen der inne lengre enn noen få sekunder. Da diskoteket ble stengt, og de dansegalne jentene var blitt kastet ut av diskoteket ble de fleste hentet av foreldre. Dette var en veldig koselig kveld, og jeg håper vi kan gjøre noe der hele klassen er samlet i igjen i 10. klasse!

når klokken er tolv. De 8 tingene vi kunne gjøre denne dagen var: Jogge til Ullandhaugtårnet, orientering i Sørmarka, sykle til Godset skole, springe 2000m rundt fotballbanen, 30 armhevninger, maratondansing (må danse til 3 sanger uten å stoppe), hinderløype med sykkelen, kamper i forskjellige aktiviteter, klasser mot klasser. Aktivitetene var kanonball, fotball, frisbee og hockey Kampene varte bare i 10 minutter. Da klokken ble tolv måtte alle være tilbake . Hvis de kom 5 minutter for sent fikk de ikke skrevet ned poengene. Etter en hard økt i 3 og en halv time, skulle vi ha en stafett. Det var fire gutter og fire jenter fra hver klasse som sprang. Stafetten foregikk rundt banen. Dessverre ble det ingen førsteplass på oss. Men neste år kommer vi sterkere tilbake. Etter stafetten var idrettsdagen ferdig og vi kunne gå hjem og ta oss en velfortjent varm dusj.

Leseprosjektet

Fra uke 39 til 44, inkludert høstferien, har hele klassen hatt leseprosjekt, man skulle lese så mange bøker som mulig og sanke flest poeng. Hver mandag har vi hatt lesetime. Denne anledningen kunne en benytte til å lese, samt å levere ferdigleste bøker til Eivind. Når en eller flere bøker ble innlevert, fikk man poeng for dem. Poengskalaen gikk fra ett til ni poeng. Eivind ga oss flere råd før vi startet. Han anbefalte at vi leste den samme boken som en annen elev, samtidig som vi burde bestemme oss for hvilken bok vi ville lese til litteraturprosjektet. I tillegg fikk vi utdelt en tegneserie som het ”Hitler, Jesus og farfar”. Denne var årets ”Hele Rogaland leser”-bok, en forhåndsbestemt bok som alle i fylket får tilbud om å motta gratis. Eivind ville også at tegneserien skulle være utlest i slutten av prosjektet. Forøvrig kunne man lese hvilke bøker som helst.

Hensikten med prosjektet var å bli bedre lesere, samt å bli flinkere til å lese mer jevnlig. Videre var målet å utvikle språket vårt, både muntlig og skriftlig. Eivind har flere ganger nevnt hvor viktig leseforståelse er, både i norsk og i alle andre fag. Et eksempel kan være matematikken, hvor det kan komme vanskelige tekstoppgaver, og da kan det være godt å ha lest mye slik at du ikke misforstår oppgaven.Mandag i uke 44 var siste sjanse til å levere bøker. Etter at alle hadde fått de poengene de skulle ha var resultatet klart. Eivind ble skuffet over hvor lite enkelte hadde lest i løpet fem uker. Han sa at de som fikk under ti poeng burde være meget skuffet over seg selv. Det var til og med et par elever som ikke hadde levert en eneste bok. I andre enden av tabellen tronet Amalie øverst, tett fulgt av fjorårets vinner, Eirik.


Prosjekt - ”Kjenn din bydel”

DAG1

AV LOUISE

Gjennom prosjektet ”Kjenn din bydel” skal vi bli kjent med bydelen vi bor i, som i vårt tilfelle er Hinna, Gausel, Jåtten og Vaulenområdet. Vi har i løpet av to dager gått rundt i de forskjellige delene av bydelen og svart på spørsmål og gjort oppgaver som går på de forskjellige stedene. Det har vært både lærerikt og utrolig kjekt! Onsdag den 13. juni fikk klassen beskjed om å møte opp klokken 09:00 i Skogsbakken. Det var kjekt å kunne sove litt lengre enn normalt for en gangs skyld, å kunne slippe å stå opp klokken 07:15 om morningen. Været var ikke så mye å skryte av. Vi hadde overskyet himmel, men heldigvis kom der et glimt av sol ut over dagen, det kunne vært verre for å si det slik. Etter at de fleste hadde fått dratt seg ut av sengen og kommet seg til møtestedet, ble vi delt inn i grupper der vi svarte på forskjellige spørsmål. Da mesteparten av gruppene var ferdige med å svare på spørsmålene, hadde vi en times pause før vi kunne gå videre til neste post som var oppe ved fritidsgården. På denne posten ble det mye snakk om dyr. Vi skulle finne alle de forskjellige dyrene som levde oppe ved fritidsgården. Mens vi gikk rundt for å lete etter dyrene hilste vi på noen utrolig søte geitekillinger. Vi matet dem og det så ut som om de stortrivdes med det. Vi oppdaget også mange andre dyr som f.eks. griser, høns og til og med en utro lig flott påfugl som viste frem de flotte, blå fjærene sine. Etter å ha matet de søte små på fire ben hadde vi en tegneoppgave og en annen oppgave der vi skulle lage et hinnarop som måtte inneholde ordene; Hinna skole og bra. Du kan tenke deg at det ble ikke akkurat de mest kreative ropene ut av disse ordene. Etterpå gikk vi tilbake til lærerne som hadde delt ut oppgavene. De telte opp poengene vi hadde samlet opp. Så var vi ferdige for dagen og kunne dra hjem. Det var en utrolig kjekt og spennende dag med en flott klasse!

DAG 2

AV KAREN

På grunn av meldinger om fint vær til i dag møtte de fleste opp i tynne jakker som ikke var vindtette. Men

værmeldingen var feil og det ble en kald og vindfull dag på Stadionparken. Noen ble så kalde at de fikk foreldrene sine til å bringe jakker og sko. Trodde ikke det skulle være nødvendig med Canada Goose og Uggs i juni. Vi gjorde ulike matteoppgaver på en lekeplass med Stadionparken, og var på til sammen fem poster. Vi ble delt inn i grupper etter klasselisten. Den første posten gikk ut på å måle farten til en fotball som noen skjøt fra et punkt ti meter fra målet. Andre post var mer krevende. Her måtte vi finne omkrets og areal til håndballbanen ved hjelp av å bruke kroppen. Post tre skulle vi gå en strekning i omtrent fem kilometer i timen og finne ut strekningen ved hjelp av tiden og farten. Den fjerde og nest siste posten var å stå på lekeplassen å se ned over Jåttåvågen til det skjeve tårnet. Oppgaven gikk ut på å regne seg fram til høyden og hvor mange grader det heller den ene veien ved hjelp av en opplysning om hvor langt vekke fra bygningen vi var og ellers bruke andre gjenstander til hjelp. Det var bare en gruppe som var så smarte at de fant lengden på bygningen ved hjelp av en lyktestolpe, og deretter brukte de kunnskapen deres om forhold. Siste post var å se på et kart og regne ut ulike ting ved hjelp av å få opplyst hvilken målestokk kartet var i. Ut over dagen kom sola fram og det ble mer vindstille, vi skulle virkelig ønsket at det var slik vær vi fikk hele dagen. Det var nå tid for å komme oss til Vaulen, der vi skulle få vår siste oppgave for dagen. Her ble vi delt inn i grupper etter kjønn. Guttene var en gruppe, og jentene en annen. Det var opp i mot 15 oppgaver vi skulle få gjort på omtrent to timer. Denne oppgaven var mer strevsom enn den første. Her måtte vi gå fra Vaulen badeplass og helt opp til Sørmarka, og selvfølgelig tilbake til Vaulen igjen. Det var mange ulike steder, gater og oppgaver vi skulle finne og gjøre. Det var konkurranse mellom jentene og guttene. Desverre tapte jentene denne gangen. Guttenes premie var sjokolade og jentenes trøstepremie ble en slikkepinne som vi valgte å gi til vår gode og betryggende leder, Maria. Dette prosjektet synes jeg har vært kjekkere enn forventet. Har egentlig ikke blitt så mye mer kjent på Hinna i og med at jeg bor her, men tror nok at de fleste som bor på Gausel og Forus har blitt litt mer kjent i bydelen vår.


Et kjipt veddemål å tape AV HÅVARD

En ordenselev jobb er å holde orden rundt vasken, hente melk og frukt, gå tilbake med det resterende av dette og kaste tomme melkekartonger og mat- og papirbosset. I tillegg får den all kjeften uansett hva. En grå torsdag vinterdag, i siste time, endte et grufullt veddemål. Det var delingstime og jeg hadde norsk. Eivind hadde funnet en fotball. Det var en hvitblå puffet Adidas ball. På Genettes pult sto en Imsdal vannflaske. Ballen lå på gulvet, syv meter fra flasken, og Eivind siktet. Han bommet, men klagde ikke overraskende nok på ballen. En gang til, nok en bom. Ingen unnskyldning denne gang. Det var da jeg gjorde en stor tabbe. Grunnet min ironiske klapping utfordret Eivind meg til et veddemål. Hvis jeg traff flasken på første forsøk, skulle jeg slippe ordenstjeneste resten av ungdomsskolen. Men hvis jeg av en eller annen usannsynlig grunn skulle bomme, måtte jeg være ordensmann i hele januar og februar. Ballen var igjen satt tilbake på plass. Bena mine beveget seg sakte bakover, mens resten av gruppen holdt pusten. Blikket var rettet mot vannflasken. Jeg tok et par skritt og plasserte høyrefoten ved siden av ballen

Venstreslegga mi traff drittballen med et ”pfhfghihf”. Den fôr mot målet, Eivind svettet, tydelig nervøs, men selvsikker på at jeg kom til å bomme. Dessverre hadde han rett. Ballen, hadde etter kort tid i lufta, streifet Imsdal-flasken med et par centimeter. Januar kom og skolestart var her. Med en gang startet oppgaven. Eivind maset mye de første dagene. Han mente jeg gjorde ting for sent og glemte å gjøre klar melke- og matposer. Heldigvis hadde jeg en medelev med meg til å gjøre disse gjøremålene. Men denne ”hjelperen” var ikke alltid like hjelpsom, og selvfølgelig fikk jeg kjeften for den andres latskap. Etter vinterferien var jeg endelig inne i min siste uke som ordenselev. Deretter skulle Eirik overta stafettpinnen. Eivind var irritert på meg de siste dagene. En ordenselev skal nemlig tømme papirbosset hver fredag. Selv hadde jeg aldri tømt det, men når konsekvensene ble for store var jeg nødt. Den stae læreren min hadde truet meg med to måneders ekstra tjeneste, noe som ikke virket særlig lokkende. Av denne grunn tvang jeg meg ut og tømte bosset. Endelig var ordenstjenesten over. To måneder med hardt slit forbi og stakkars Eirik, lykke til.

Juleball - vårball - sommerball

AV EMILY

Vi hadde ventet på ball i et halvt år. Ballet som skulle være juleball, ble til vårball, og var nå blitt sommerball. Forsinkelsene oppstod på grunn av gymsalen, som var under utbygging og oppussning, ikke ble ferdig på tiden. Mange var bekymret for at det ville oppstå flere forsinkelser, og at vi ikke skulle få ball i det hele tatt før det ble sommerferie. Da vi ble opplyst i en klassens time at det var sikkert vi skulle ha sommerball, torsdag 7. juni, ble de fleste av oss utrolig glade. Ukene før ballet gikk det for det meste i snakking om hvordan kjolen, skoene, håret og sminken skulle se ut; for å ikke glemme hvem vi skulle gå med. Samme dag som ballet, var jeg så uheldig og falt på sykkelen på vei til skolen. Jeg ble heldigvis ikke alvorlig skadd, men endte opp med oppskrapte og bandasjerte hender, og et par skrubbsår i ansiktet. Jeg klarte også å slå lårene ganske kraftig, og det var først utenkelig at jeg skulle klare å gå på 14 centimeter høye sko og danse. Etter et par timer med hvile sammen med et par smertestillende tabletter, ble verken i lårene mindre; jeg bestemte meg for å ta på meg skoene og dra på ballet. Gymsalen var diger i forhold til hva den pleide å være. Det var nesten rart å tenke på at vi alle var klemt sammen i den bitte lille gymsalen i fjor. Som vanlig begynte ballet med underholdningen. Den ble innledet med en sangopptreden av Caroline fra

9b. Hun, som alle de andre, var utrolig flinke. Underholdningen bestod av flere sanginnslag, mens mange spilte forskjellige instrumenter til. Det ble også fremført et dansenummer. Etter underholdningen, skulle alle trekke seg tilbake til klasserommene sine for å spise pizza og drikke brus. Alle hadde pyntet seg, og var kjempefine, så vi fikk Eivind til å ta et par bilder av oss alle samlet. Da vi var ferdige å spise kunne man velge om man ville slappe av i klasserommet eller dra inn i gymsalen hvor det var disko. I begynnelsen av kvelden var det ganske lyst og ikke så veldig mange som danset. Men utover kvelden ble det både mørkere og bedre stemning på diskoen. Etter litt dansing ble vi opplyst av ”programlederne” Håvard og Kristin i 10. om hvem som var kåret til beste jente og gutt under idrettsdagen; vinnerne ble Marthine og Rasmus i 10a. Vi ble også opplyst om at Helene i klasse 8d var den på skolen som hadde samlet inn mest penger på innsamlingsaksjonen vi hadde i høst. Til slutt ble vinneren av kveldens opptredener kåret. Juryen bestod av Tim i 9b og Merete i 9d. Vinneren av ”talentkonkurransen” var Anna som sang og Joakim som spilte gitar til, fra 10b. Resten av kvelden gikk mest ut på å danse og ha det gøy. Som mange vet så er ball på Hinna skole alt annet enn glamorøse, men jeg tror de fleste hadde det supergøy. Det hadde i hvert fall jeg!


Vårt andre ungdomsskoleår AV STURLE

Så var det på an igjen. Jeg kom inn i klasserommet og hørte “Hei Sturle!” Fra alle jentene. I løpet av fjoråret hadde jeg bygget meg opp til å bli svært så populær hos jentene i motsetning til de andre guttene som bare er daffe. Jentene hadde blitt flottere, og det hadde Karl Henrik også. I løpet av dette året har kattene mine blitt feitere, og det har foreldrene mine også naturligvis. Heldigvis er jeg mer sporty enn jeg var ment å være, må si å løpe i trappene gir god mosjon og vedlikehold av en velskapt kropp. Ingenting nytt på hjemmefronten altså. Dette året har jeg i hovedsak forsøkt å blidgjøre Maliska. Hun og jeg førte mange gode diskusjoner om matlaging. Dette tok imidlertid brått slutt etter foreldremøtet før jul, da Maliska overraskende nok ga utrykk for at hun slett ikke liker lange, gode diskusjoner. All matlaging skulle nemlig gjøres eksakt slik Maliska mente. Til da hadde vi lært å lage hvit saus, brun saus og en nydelig grå saus som bare jeg fikk til. Etter dette foreldremøtet fikk jeg en sjeldent seriøs beskjed hjemmefra: “Vi driter i hva du får i andre fag. I år er det bare matstell og helselære som teller.” Så nå har jeg brukt et halvt år av mitt liv til å blidgjøre milde Maliska, for å i det minste få en firer i faget. Det er ingen som har hatt så strøkne forklær og grytekluter på Hinna skole ever! Samfunnsfag har vi hatt i år også, heldigvis. Vi begynte på det blå kapittelet som handler om Landskapene våre, De livsviktige naturresursene og Maten på landjorda. Forplantningsevnen til potetene. Kjedelig, kjedelig, kjedelig. Nå ja, det var enkelte høydepunkt innimellom. Bildet av den griske gutten på side 53 og bildet på side 50 av orangutagen som prøver å gå på do, er interesse-skapende. Etter et par måneder var det tid for historie. Tyskland gadd ikke lenger å holde ut Frankrike og besluttet å starte en filosofisk diskusjon i enorm skala. Det vil si en verdenskrig som endte i et katastrofalt tap av menneskeliv. Så kom mellomkrigstiden, som fikk navnet etter at det hadde vært enda en verdenskrig. Eivind har opp igjennom året spurt slik som “Var det bra de fant opp atombomben?” og “Ville dere hatt andre verdenskrig?” Jeg tenker gjennom før jeg gjør opp en mening, det gjør jeg alltid! Men jeg kan si at det var bra de fant opp atombomben for det er muligens den som sikrer verdensfreden. Vi skulle ha avstemning for om vi skulle fortsette med verdenskriger eller begynne på noe ukjent som Eivind lovte ville fenge. Jentene stemte på dette ukjente. Jeg ropte at guttene måtte stemme på verdenskrigene fordi

jeg visste omtrent hva vi ellers ville få. Det endte med at vi fortsatte med narkotika, alkohol og tobakk. Jeg anbefalte medelever å ikke klage på foreldrene dersom de røyker. Jeg har selv prøvd. Da freste mor i ukevis. Vi har sett mange svenske filmer i år og husker “Ondskapen” bedre enn vi ønsker. I musikken skulle alle synge en sang. Jeg greide ikke finne noen så læreren fant en sang til meg. Det endte med at jeg forsøkte å fremføre Blowin in the wind i gladgospelversjon. RLE-læreren er borte fordi hun er på hemmelig oppdrag i Russland, Eivind er derfor lærer i RLE også. Vi har lært om buddhismen, hinduismen, kristendommen og livssynshumanismen. Synd vi ikke har fått tid til å gå igjennom kapittelet om menneskerettigheter. Det er jo uvurderlig for videre diskusjon i klassen. Norsken går fremdeles fremover på grunn av bloggen. Nynorsk er det vel ikke så mange som kan noe av. Vi hadde ikke mange timene med det i år. Dikttolkning er nytt, lurer på hvorfor vi må lære dette. Engelsk stabber av gårde som vanlig. Forandringene er at nå fokuserer vi mer på engelske utrykk. According to, except of, tragically, luckely, ironocally og on the other hand, er prioritert. Gamle uttrykk blir også belønnet, som: “Den som graver en grav for andre, graver ikke forgjeves.” Når det kommer til spansken, fortsatte vi med spansk. Vi har hatt om Cuba. Konfirmasjonen har de fleste gått igjennom. Jeg skal ha Hedningfest for den skrale familien min i sommer. Det har ellers ikke skjedd så mye. Juleballet ble avlyst. Vårballet ble avlyst. Før vi visste ordet av det var det sommerball. I naturfag gikk vi igjen glipp av romforskningskapittelet. I stedet hadde vi om gasser og hvorfor de reagerer som de gjør. Jeg må si at Olje og Gass kapittelet var det kjekkeste. Olav er vår gymlærer, og fra neste år av også naturfagslærer. Er han like streng der som i gymmen blir jeg god i naturfag igjen. Gymmen blir fra nå av målt i innsats også. Jeg gjør en god innsats i forhold til hva som blir forventet av meg. Fra neste år av skal vi visst ha en egen dagbok hvor vi forteller hva vi har gjort av idrett på fritiden. Den blir nok veldig blank. Vi vil i neste år ha gym som lekse. Farvel fritid. Som kjent er 9. klasse det store hvileåret. Nå kommer 10. klasse som et smell.

Årbok 2012  

årbok, 9c, HInna skole

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you