Issuu on Google+

Ă…rbok .

8c Hinna skole 2010/11


Grunnene til å lage årbok er flere. Først og fremst er det for at dere selv skal få se resultater av arbeid dere gjør i løpet av et skoleår. I tillegg er det viktig at dere lærer dere å skrive bedre. Når vi vet at flere andre skal lese det vi skriver, skjerper vi oss kanskje litt ekstra. Og jo oftere vi jobber grundig med språket vårt, jo flinkere blir vi til å skrive. I tillegg er det viktig å lære seg å formidle noe i forskjellige sjangre. En årbok, eller mulighet til å skrive valgfrie tekster, gir dere akkurat en slik sjanse. En annen grunn er at dere skal få lese noe av det de andre i klassen har skrevet. Dere leverer i løpet av et skoleår mange kjekke og gode tekster som dere har jobbet mye med, og da er det jo litt dumt at det bare er norsklæreren som skal ha gleden av å lese det. Både andre i klassen, foreldre, besteforeldre og kanskje venner bør få se hva dere skriver om.

En tredje grunn til denne samlingen med tekster er alle minnene. Tre år på ungdomsskolen går egentlig forferdelig fort. Og siden dette tross alt er en viktig periode i livet, gjør denne dokumentasjonen det lettere å huske deres første år på ungdomsskolen. Det blir også lettere å huske de dere gikk i klasse med, hva de holdt på med, hva de likte / ikke likte, og små ting det er lett å glemme. For å prøve å gjøre minnene ekstra levende, har jeg bakerst i årboken limt inn en cd dere kan høre litt på når kveldene blir mørke og dere for lengst er ferdige med ungdomsskolen. Cd-en er et utvalg av sanger som var populære da dere gikk i 8. klasse. Her er det vanskelig å ha med de som var mest populære på Hinna dette skoleåret. Sangene er derfor de som i løpet av skoleåret oftest ble spilt på norske radiostasjoner.


august 2010 - juni 2011 16. AUGUST 2010

Dere har første dag på ungdomsskolen.

1. SEPTEMBER 2010

President Obama erklærte at krigen i Irak er over.

2. SEPTEMBER 2010

VG skrev at flere statsråder hadde mottatt kostbare gaver under besøk i utlandet. Reglene var fulgt, men debatten førte til at reglene for politikeres adgang å motta gaver ble begrenset.

24. SEPTEMBER

Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker besluttet å behandle Treholt-saken på nytt. I juni 2011 avgjorde en at spionsaken ikke skulle tas opp på nytt.

8. OKTOBER

25. JANUAR 2011

De største demonstrasjonene siden brødopptøyene i 1977 ble holdt i Egypt i protest mot styret til president Hosni Mubarak

11. FEBRUAR 2011

Det ble kunngjort at Egypts president Hosni Mubarak gikk av etter revolusjonen i landet.

15. FEBRUAR 2011

500 og 600 demonstranter samlet seg i Benghazi, Libya, inspirert av det som hadde skjedd i Egypt. Flere politimenn ble drept. Dette førte til opprør i landet og et ønske om å styrte Libyas mangeårige diktator, Muammar al-Gaddafi. En internasjonal flystyrke ledet av NATO innledet et omfattende angrep mot Libyas radaranlegg og flyvåpen.

Nobels fredspris 2010 ble tildelt kinesiske Liu Xiaobo. Tildelingen ble positivt mottatt av de fleste, men Kina reagerte med straffetiltak overfor Norge.

24. FEBRUAR - 6. MARS 2011

14. OKTOBER

11. MARS 2011

Den siste av 33 chilenske gruvearbeidere ble heist opp de 625 metrene til jordoverflaten, etter å ha vært innesperret i en sammenrast gruve i 69 dager.

24. OKTOBER 2010

Rosenborg BK sikret seriegullet for 2010.

3. NOVEMBER

Den amerikanske ambassaden i Oslo drev overvåking av nordmenn. Tidligere politifolk ble engasjert til å drive virksomheten. Politikerne krevde svar fra USA.

23. NOVEMBER 2010

Nord-Korea bombet den sør-koreanske øya Yeonpyeong. To soldater og to sivile ble drept i den største trefningen mellom de to landene siden Korea-krigen.

7. – 19. DESEMBER 2010

EM i håndball for damer 2010 ble arrangert i Danmark og Norge. Norge vant ved å slå Sverige i finalen.

12. JANUAR 2011

Maria Amelie ble pågrepet for å ha oppholdt seg ulovlig i Norge.24. januar blir hun sendt til Russland, men får i april lovlig opphold i Norge etter å ha fått innvilget sin søknad om arbeidstillatelse

Ski-VM 2011 ble arrangert i Holmenkollen i Oslo. Norge ble beste nasjon med åtte gull, seks sølv og seks bronse. Minst 1 647 mennesker omkom under jordskjelvet og tsunamien i Japan. Totalt ble over 400 000 mennesker ble evakuert på grunn av tsunamien og den påfølgende atomkrisen.

29. APRIL 2011

William, hertug av Cambridge og Catherine, hertuginne av Cambridge giftet seg.

2. MAI 2011

Osama bin Laden ble drept av amerikanske Navy Seals i Pakistan.

22. MAI 2011

Siste serierunde i Premier League. Manchester United sikrer seg sitt 19. seriemesterskap, og blir dermed den mestvinnende engelske klubben i historien.

26. MAI 2011

Serbias president, Boris Tadic, bekreftet at den ettersøkte tidligere krigsforbryteren, Ratko Mladic, var arrestert.

28. MAI 2011

UEFA Champions League 2011-finale i London. Manchester United tapte 3-1 for Barcelona. Det var en trist dag.


CAMILLA HESKE AMUNDSEN populær og få mange lesere.Håpar at klassen vil fortsette med klassebloggen helt til vi sluttar i 10. klasse. Eg har også eit par forventningar som gjelder fritida. Det er å alltid gjøre leksene rett etter skulen, men også få tid til å vere med venner. Eg vil fortsette med alpint og bli betre. Eg skal vinna mange renn og reise ofte på ski. JEG ANBEFALER “Tre venninner-Søsterskapet spirer” av Ann Brashares

Jeg har en søster på 17 og en stebror på 18 år, en mor på 42 år, en far på 41 år, og en stefar på 44. Hjemme hos mor har vi en hund som heter Borris. Han er en svensk lapphund. Mens hos far har vi en katt som heter Pusi. Jeg liker veldig godt alpint og er med i Stavanger Skiforening. Det er gøy fordi vi reiser mye på treningsleirer, og i høstferien reiser vi til Østerrike. Og så renner vi renn. Jeg har fire par ski som brukes til fire forskjellige måter, men vi trenger bare tre par ski. På mandag og onsdag går jeg på barmarkstrening. Da pleier vi å jogge, trene styrke og spille ballspill. Jeg liker også veldig godt å være med venner og shoppe. Jeg går på jazzdans på Steps dansestudio, men jeg liker mye bedre alpint. Jeg går på Steps på onsdager. Før har jeg gått på jazzdans i turnhallen. Moren min bor på Gausel og faren min bor på Storhaug. Jeg er hos faren min på mandager og annenhver helg så er jeg hos moren min resten av uken. Vi har også leilighet i Sirdalen som vi pleier å være i om vinteren, og så har vi en bobåt som vi pleier å reise med om sommeren. MINE FORVENTNINGAR

Forventingane mine dei neste to åra her på Hinna skole er å ha gode karakterar. Eg vil ha gode karakterar. Og så vil eg jo ha det like kjekt på skulen som eg alltid har hatt. I 10. klasse ynskjer eg i alle fall å få gode karakterar og gjere det bra på eksamen. Slik at eg kan komme på ein bra vidaregåande skule. Klassebloggen må vi fortsette med. Den må bli litt

Polly, Ama og Jo har vært bestevenner siden 3. klasse, da de alle tre skulle hjem fra skolen. Det som skjedde var at alle tre måtte vente på at foreldrene skulle hente dem. Det var sånn de møttes for første gang. Men nå har de begynt på high school, der alt har blitt forandret. Denne boka finner sted på modell-leir med Polly, fjelltur med Ama og sommerhuset til Jo. Holder de på å skli fra hverandre eller vil de holde sammen? Ann Brashares er forfatteren bak alle de suksessrike bøkene om ‘’Jenter i jeans”. Den avsluttende boka i bokserien som handler om fire bestevenner som sender den unike buksa fram og tilbake til hverandre hvor de er i verden. ‘’Tre venninner “er etterkommeren av de fantastiske bøkene, ‘’Jenter i jeans’’. Jeg synes denne boka var så kjekk at jeg nesten ikke kunne sette den fra meg. Boka har en bra handling. Den er spennende samtidig som den er veldig morsom. Denne boka anbefales til jenter fra 12-16 år som liker kjekke og spennende bøker.


KARL HENRIK BORGERSEN og heime. Yndlingsfaga mine er matte og gymnastikk. Desse faga trur eg at eg vil gjera det best i dei neste to åra. Når det gjeld dei andre faga, har eg tru på at det òg skal gå godt, så lenge eg følgjer med i timane og gjer leksene mine. Dette håper eg at eg kjem til å klare. Så lenge eg trives, går nok dette bra. Eg har gode klassekameratar, og flinke lærarar, som kan hjelpe meg på vei. Eit anna mål eg har satt meg er å bli god i volleyball. Eg ynskjer å starte som elev ved Sand vidaregåande skule etter ungdomsskulen. For å greie dette, trur eg at eg må ha eit nokså høgt karaktersnitt. Eg set stor pris på gode vennar og vil difor vere så mykje saman med dei som mogleg. Nokon av dei spelar volleyball saman med meg, så dei er eg mykje saman med. Elles er eg saman med vennar i helgane og ein del etter skuletid. Så langt er eg veldig fornøgd med skulen, lærarane og klassekameratane mine, difor trur eg at eg greiar å oppnå dei måla eg har satt meg. Jeg er en gutt som driver med mye rart. Jeg går på tre volleyballtreninger i løpet av uken i tillegg til det går jeg på fem fotballtreninger. Vi har en hund i familien og den trenger mye mosjon, så av og til går jeg tur med den. Jeg er yngst av tre søsken. Akkurat nå så er det ingen av dem som bor hjemme, så jeg er et slags enebarn. Det er i grunnen litt greit, så slipper jeg krangling som av og til oppstår, men jeg savner dem. Vi pleier ofte å være på hytten vår i Mandal. Der kjører jeg mye båt. Av og til har jeg med meg fiskestangen i båten. Jeg får flere forskjellige fisker, for eksempel sei, lyr og torsk. Av og til får jeg også makrell. Den bruker jeg som teinemat. Når jeg setter teinene ut i sjøen, pleier jeg å få en del krabber etter en stund. Jeg liker også å bade sammen med venner. Av og til står vi på vannski. Det er ikke alltid mulig på grunn av de ekle og store brennmanetene. Temperaturen i vannet er ikke så ille, det pleier som oftest å ligge på 16-20 grader. På hytten har jeg mange venner som bor i Mandal, og som jeg ikke ser så mye til ellers i året. Hytten vår ligger på en øy så vi må kjøre ofte inn til byen for å kjøpe mat og diverse. Ellers har jeg det veldig bra. MINE FORVENTNINGAR

Korleis dei to neste åra på Hinna skole blir, veit eg ikkje. Eg håpar det blir to fine år, som eg kjem til å hugsa tilbake på med stor glede. Eit av mine mål er å få gode resultat på skulen. For å greie dette må eg jobbe mykje i alle fag, både på skulen

JEG ANBEFALER “Drageløperen” av Khaled Hosseini

Denne boken handler om to gutter fra Kabul, Afghanistan. Den ene gutten, Amir, har en far som er svært rik. Den andre gutten, Hassan, bor i tjenestehuset til Amir, sammen med sin far. Hassan er en hazara – et medlem av en lavere stand i samfunnet. Hassan og faren er tjenestefolk. De rydder og steller huset. Amir misunner Hassans mot da de møter Assef og hans to venner. Faren til Amir liker bedre Hassan enn sin egen sønn – grunnet hans mot, derfor tenker Amir at ved å vinne den årlige drageturneringen, vinner han også sin fars anerkjennelse. De to guttene er veldig gode venner helt frem til det skjer noe katastrofalt som gjør at Hassan flytter ut av hjemmet. Forfatteren av boken, Khaled Hosseini, ble født i Kabul i Afghanistan. Hosseinis minner om forholdene i Afghanistan, og hans egne erfaringer med hazaraer, førte til hans første roman “Drageløperen”. Den ble utgitt for første gang i 2003 og ble snart en bestselger. Hans andre roman, “Tusen strålende soler”, ble utgitt i 2007. Hosseini bor i dag i California hvor han arbeider som lege. Han var ferdig utdannet lege i 1993. Jeg synes det er en kjekk og spennende bok. Gjennom hele fortellingen følger vi forholdet mellom de to guttene, og hvordan det utvikler seg. Forfatteren av denne boken setter ut frampek i boken som gjør oss nysgjerrige. Denne boken kan jeg anbefale til alle på min egen alder og oppover. Den har menge og lange kapitler, derfor passer den kanskje bedre til eldre lesere. Det er kanskje også en fordel å være eldre for å forstå det som skjer i boken og de små detaljene.


STURLE BREIVIK skal syna fram hausten 2012. Håret mitt er no så langt at det rekk ned til knehasane, og i symjinga hell ikkje lenger badehetta håret på plass. Eg har til nå motteke gode karakterar i alle skulefag. Har enno ikkje fått meg ein kjæraste, men jentene i klassen er dypt forelska i meg. Glenn Andre, Odd Henning og eg er framleis gode venner og skal begynne på Stavanger katedralskole til hausten etter tiande klasse. Me har starta garasjeband som øver kvar tysdag, og spelar konsertar så ofte som mogleg. Odd Henning er ikkje med i bandet, men sel pølser til blodpris samstundes som me øver, samt under kvar Vikingkamp. Me køyrar moped sjøl om ingen av oss har førarkort. Læraren vår, Eivind, stakkar, blei far til trillingar i mars. Håret hans gjekk frå brunt til grått til kvitt før sommaren var slutt. Han var trøtt, sliten og kranglevoren i ein periode, truga med å stryke meg i nynorsk, heldigvis kom det gode humøret attende, då håret fell av i begynnelsen av tiande klasse. Eg gler meg til sommaren, då dreg me til Amerika. Sturle ble født i 1997 på Stavanger Universitetssykehus. Han er et strålende eksempel på en oppvakt ungdom. Han vet både litt av hvert og alt om litt, og er veldig hurtig til å ta avgjørelser og svare på spørsmål. Sturle bor sammen med fire andre: Moren, faren og kattene Kims og Pusedyret. Det er usikkert hva Sturle mener om husets andre beboere, men man tror at han mener de er noen ubrukelige klumser hele gjengen. Sturle og de andre beboerne bor i et stort, flott og blått hus og de har en vanvittig hage som tiltrekker seg oppmerksomhet fra alle som farer forbi. Mange folk spør om han ikke snart skal klippe plenen. I virkeligheten er det jo ikke en plen, det er en jungel. Sturle sier at han ikke liker hagen sin, men det finnes bevis for at Sturle elsker hagen sin. Sturle har en liten familie. I familien, inklusivt søskenbarnene hans, er det bare 10 familiemedlemmer. Dette syntes Sturle er helt greit. Han kan gå fra å være veldig aktiv en dag til å være helt rolig den neste. Mange mener at Sturle liker oppmerksomhet. Da de senere spurte hva slags oppmerksomhet han likte, svarte Sturle «Samme hva slags oppmerksomhet man får, bare man får oppmerksomhet.» Sturles hobbyer er pianospilling og vikingskuespill. Sturle skrev i tredje person for ikke å virke skrytende. MINE FORVENTNINGAR

Kattane har blitt eldre og giddelause. Begge har lagt på seg, og det har foreldra mine også. I pianospelinga er eg blitt mykje betre. På Rogaland Teater har eg fått ei stor og viktig rolle som blome i stykket «Betong», som teateret

JEG ANBEFALER “Den siste tempelridder” av Raymond Khoury

I Metropolitan Museum of Art i New York, blir flesteparten av Vatikanets gamle og aldri før viste skatter stjålet eller ødelagt i full offentlighet av fire ryttere forkledd som tempelriddere. Tre av rytterne stjeler alt de finner, mens den fjerde bare er ute etter en krypteringmaskin. Noen av tilskuerne blir drept og skadet før ranerne rir inn i Central Park og forsvinner. FBI får nok å gjøre med etterforskning, men står snart fast for mangel på spor. Arkeologen Tess Chaykin, som var på åstedet, har fått med seg viktige detaljer. Snart legger hun frem det hun vet for FBI. Tess og FBI-agenten Sean Reilly slår seg sammen i jakten på et kodet dokument som inneholder opplysninger som antakelig vil forandre alles synspunkt på verdenshistorien med fare for kaotiske tilstander. De vet ikke hva som står der, og må snart velge om de vil støtte de få som vil ha opplysningene ut til verden, eller de som vil gjøre hva som helst for å holde dem skjult. Raymond Khoury er født i Beirut og utdannet arkitekt. Han har lenge vært manusforfatter for tv-serier og filmer. Denne boka er hans første roman. Etter at det brøt ut uroligheter i hjemlandet Libanon, ble han evakuert til London der han og familien fremdeles bor. Jeg liker denne romanen fordi det aldri kommer noe dødpunkt. Historien holder seg spennende hele tiden. Romanen anbefales til de som liker fart og spenning. Den er i samme sjangeren som “Da-vinci koden” og “Sirkelens ende” og er en herlig sammensurium av religionshistorie og mystikk.


CHRISTOFFER CORNELIUSSEN vidare skulegang, og kan velje den skulen eg ynskjer. Sia vi spelar gitar i musikken håpar eg at eg blir god i dette. Eg likar musikk så det hadde vert kjekt å lære å spele eit instrument ordentleg. Det kan vere kjekt å spele songar eg likar. Eg kan innrømme at eg kanskje ikkje er den beste lesaren i klassen, men eg vil bli betre. Det er kjekt å lese og eg syslar med planar om å lese gjennom heile Grimbergs verdshistorie på 22 bind. Om to år håpar eg at eg framleis har alle venene mine og samstundes har fått nokre fleire. Eg forventar at eg er litt meir ute med vennar. Me kan reise inn til byen og gå på kino, eller me kan bare gå på besøk til einannan og spela musikk eller sjå ein god film. Eg ser fram til heimkunnskapen i niande klasse, fordi eg synas det er kjekt å lage mat. Sidan eg er glad i texmex, håpar eg at me får laga litt nordamerikansk mat. JEG ANBEFALER “Marg og bein - den aller ondeste” av Arne Svingen

Navnet Christoffer betyr han som bar Kristus, og det er i grunnen rart at det ble mitt navn, jeg som ikke engang er døpt. Jeg er født i Stavanger, og de første fire årene bodde vi på Randaberg. Jeg har to søsken, Camilla og Sebastian. De er tvillinger på ti år. Vi tre gjør mye kjekt sammen, særlig når vi er på hytten på Sjernarøy. Da hopper vi på trampoline, bygger, bader, spiller og leker. Favorittbandene mine er Eminem og The Black Eyed Peas. Ofte hører jeg på musikk som er lastet ned på telefonen min. Selv med to gitarer og en synthesizer har det ikke blitt dreis på spillingen. Har nok ikke øvd nok. Det er kjekt at vi lærer å spille gitar på skolen. Da kan drømmen om å spille i et band leve videre. Jeg er med i Hinna friidrett, hvor jeg trener to ganger i uken. Vi har det kjekt og gjør mye gøy sammen, som å spille bowling eller spise pizza. Det er ikke så mange jevnaldrene gutter, så jeg håper at flere vil begynne. I kjellerstuen har vi en projektor hvor vi kan se filmer og spille på Xbox eller Wii. Jeg liker spesielt godt å spille på Xbox live sammen med venner eller andre på nettet. Jeg skulle gjerne spilt mye mer, men får begrenset med spilletid. Men det er jo litt greit også, for da får jeg mer tid til å være sammen med venner. MINE FORVENTNINGAR

I løpet av ungdomsskulen håper eg at eg kan legge eit godt grunnlag for vidaregåande skule. Eg ynskjer å jobbe godt med skulearbeidet slik at eg oppnår gode karakterar når tiande klasse er over. Då får eg eit godt grunnlag for

Denne “Marg og bein” boka handler om kampen mellom det gode og det onde. Det er to personer som er blitt utvalgt til å sloss, den aller ondeste og den reneste godhet. Hvis feil krefter vinner kan jorda gå under. På veien mot denne kampen skjer det masse rart. Arne Svingen er en norsk forfatter og journalist. Han dobbeldebuterte med romanene ”Handlingens mann” og ”Flekken” i 1999. I 2005 mottok han Brageprisen for barneboka ”Svart elfenben”. Han har skrevet over 30 bøker i løpet av karrieren. I de siste årene har Arne turnert masse på forskjellige skoler og bibliotek. Dette er en veldig spendende. Den er en grøsser som du vil, men ikke kan, legge fra deg. Har du først begynt å lese er det ingen vei tilbake. Denne boka passer best for 10-14 åringer. Det er en litt lettlest, men god bok. Med bare 122 sider er dette en av favorittbøkene mine.


KAREN EIANE Både skriftleg og munnleg i engelsk forventar eg at karakterane blir betre . Symjing er og eit fag der karakterane skal bli betre. For å bli betre i symjing skal eg begynna å gå i symjehallen med vennar og familien. For å få betre karakterar i faga norsk og engelsk vil eg bruka meir tid å lesa bøker. Eg vil både lesa engelske og norske bøker. Når eg skal ha prøvar så vil eg bli betre å planlegga lesinga slik at eg ikkje sitje seint siste kvelden før prøven. Når med ska ha prøvar vil eg jobbe meir med tankekart. Det hjelpar meg med å hugse betre. Eg skal ihvertfall gjer mitt beste med å nå måla mine. JEG ANBEFALER “Natt til fjerde november” av Karin Fossum

Jeg trives veldig godt på Hinna skole og har fått mange nye venner. Jeg er en jente som liker å spille fotball og som spiller på laget Hinna. På fritiden spiller jeg fotball to ganger i uken, på tirsdager og fredager. Jeg har gått på fotball siden 1. klasse. Opp gjennom tidene har jeg gått på piano, håndball, fridrett, kor og turn. I helgene liker jeg å være med venner og handle. På tv liker jeg å se One Tree Hill, Gossip girl, Robinsonekspedisjonen, Veronica Mars, Frustrerte fruer og Home and Away. Jeg bor på Hinna sammen med Grete, Ole, Andreas, mor og far. Grete er ett år eldre enn meg. Hun liker å spille fotball, håndball og piano. Ole er ni år. Han liker å spille fotball og gitar. Andreas er syv år. Han liker også å spille fotball. Mor jobber på Universitetet i Stavanger, og far jobber i IT- selskapet Bouvet. Jeg har også en katt som heter Lizzie som vi nå har hatt i ca. fire år. Jeg har en hytte på Nesvik som er i Hjelmeland. Der er vi ofte om sommeren. På hytten pleier vi å fiske, bade, plukke blåbær, spille fotball og volleyball, være med andre fra familien og gå på turer. Der vi har hytte bodde farfar da han var liten. Vi deler hytten med resten av familien på far sin side. MINE FORVENTNINGAR

Av meg sjølv forventar eg at eg snakkar mindre i timane framover. I timane framover vil eg begynna å følgja betre med. På skulen vil eg jobba meg opp til betre karakterar. Den jobben eg får håpar eg er interessant og meiningsfull. Målet mitt framover er å bli mykje betre i engelsk.

Boken handler om en sytten år gammel jente som heter Jonna. Hun forsvant sporløst fjerde november. Det fantes ingen brev eller dagbøker etter henne, og venninnene hennes kunne heller ikke gi noen forklaring på hvorfor hun forsvant. Jon, hennes far, fikk stygge tanker i hodet om hva som kan ha hendt henne. Dette ble vanskelig for han, og til slutt bestemte han seg for å gå til psykolog for å snakke om sine tanker. Her gikk han uten at moren til Jonna, Magnhild, fikk vite det. Jon og Magnhild ventet og ventet på at hun skulle komme tilbake. De begynte å lure på om det var deres skyld at hun forsvant. De begynte å tenke: Har vi ikke gitt Jonna kjærlighet og omsorg nok til at hun kan klare livet? Karin Fossum er født 6. november 1954 i Sandefjord. Hun er en norsk forfatter som er mest kjent som krimforfatter. Hun har også skrevet dikt, noveller og andre romaner som ”De gales hus” og ”Jonas Eckel”. ”Natt til fjerde november” er en roman. Jeg synes at boken var spennende. Da jeg leste boken greide jeg nesten ikke å legge den fra meg. Dette er en av de kjekkeste bøkene jeg har lest. Jeg anbefaler boken fra 13 år og opp til voksen alder.


ISELIN REMARK ENGEBRETSEN

Akkurat nå er livet mitt helt supert. Jeg har fått meg nye venner og begynt på ny skole. Jeg går på to idretter, dansing og håndball. Jeg går på jazz dans, ballet og ragga hiphop. Håndballaget jeg spiller på er FGI( Forus og Gausel idrettslag). Jeg har en lillebror som heter Vetle, en mor som heter Karin og en far som heter Halvor. Familien min har bodd flere steder i løpet av oppveksten min. Vi har bodd i Hammerfest i et og et halvt år .Vi bodde der fra jeg var fire, og flyttet hjem da jeg var fem år. Da jeg var syv år flyttet vi til Moskva i Russland. Her bodde jeg i to år. Vi bodde i et boligområde som heter Rosinka, i en landsby utenfor Moskva by, som heter Angelova. Der begynte jeg på British International School, og måtte lære engelsk fra første dag. I Moskva gikk vi på skole fra 8:15 til 15:15 og i Norge går vi fra 8.15 til 13:55. Fire til fem ganger i året drar vi til hytta vår i Finmark. Vi bygde hytta vår her fordi morfar sin mor bor her. Hit drar vi på jakt med hunden vår, Arko, som er 1,5 halvt år gammel. Når vi er her om vinteren pleier vi å gå på ski, kjøre snøskuter, fiske og sove på isen. Om sommeren pleier vi å dra på jakt, fluefiske og kanskje bade i Skaidikulpen. For å komme seg til hytta må vi ta fly fra Stavanger-Oslo-Alta. Når vi har kommet frem til Alta må vi kjøre i cirka en time, og så har vi kommet frem til Reparfjord. MINE FORVENTNINGAR

Eg skal flytta til Wimbledon i sommar, og har store forventningar til ny skule, nytt hus, nye vener og nye

lærarar. Å flytta trur eg kjem til å bli ei spennande ny oppleving. Faga og leksene trur eg kjem til å bli vanskelegare enn det dei var i 8. klasse. Det blir nok meir lekser og prøvar, som kjem til å ha stor betyding for framtida. Eg håpar at faga blir spennande og interessante, fordi da blir faga kjekkare å jobba med. Alle prøvar og karakterar er veldig viktige dei to siste åra, fordi dei legg grunnlaget for både val av vidaregåande skule og resten av livet mitt. Dei to neste åra på ungdomsskulen skal eg jobba enda meir med lekser for å få gode karakterar. Målet mitt er å få så gode karakterar at eg kan komma inn på den skulen eg vil. Eg trur eg må jobba ekstra mykje med engelsk for å få gode karakterar, fordi det ikkje er nokon norske vidaregåande skuler i Wimbledon eller inni London sentrum. Eg har mest lyst til å komma inn på ein danseskule, som både gir god undervisning i dans og som samtidig gir studiekompetanse. Den første tida i London trur eg blir vanskeleg for både meg og familien. Vi må bli kjende i det nye området, få nye vennar og tilpasse oss det nye huset som ligg i Wimbledon. Det blir både kjekt og trist å reisa frå Stavanger. Eg kjem til å savne dei snille lærarane, dei kjekke elevane og aller mest heile klassa. Det kjem til å bli vanskeleg å reisa, men eg kjem tilbake. JEG ANBEFALER “Miraklenes tid er forbi” av Kari Sverdrup

Jonas er 15 år og endelig blitt sammen med Katarina. Det er sommerferie, og de skal ikke være så mye sammen. Jonas skal tilbringe mye av sommeren sammen med sin gode venninne, Linda. Jonas og Linda har et veldig sterkt vennskap, som neppe kan ødelegges. Når moren til Jonas skal gifte seg, er det Linda som blir bedt med til bryllupet og ikke Katarina. Dette er selvfølgelig ikke Katarina særlig glad for, men det er ikke noe hun kan gjøre med det. I selve bryllupet oppstår det noen problemer og dette merker alle som er til stede. Etter hvert begynner Jonas å utvikle noen følelser for Linda som absolutt ikke burde være der. Disse følelsene forsvinner ikke med det samme, men i stedet utvikler de seg til noe større. Jonas begynner nå å tenke på hva Katarina vil si og hva han skal gjøre. Føler Linda det samme for Jonas? Hvem velger han? Dette er en god bok, som er både spennende og fengende. Det er en god kjærlighetsroman som jeg vil anbefale til alle som liker kjærlighet og drama. Denne boken er egnet for alle i ungdomsalderen, men jeg tror nok i alle fall at de fleste jentene vil like denne boken. Jeg syns at boken er veldig spennende, for du vet aldri hva som skjer. Denne boken er nok en av de beste bøkene jeg har lest.


JULIE ASDAL ERIKSEN MINE FORVENTNINGAR

Sikten er lik null, men vi vet det går oppover. Vi nærmer oss slutten på bestigningen av Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen. Jeg må trø varsomt for det er særdeles glatt og utsatt i bratthenget under toppen. Gps’en viser at det er ti høydemeter igjen, men jeg kan fremdeles ikke se hytta som skal være der oppe. Jeg begynner å småløpe når jeg akkurat klarer å skimte hytta bak tåken. Endelig oppe! Etter kort tid på toppen, setter vi kursen nedover. Vi går over breen, og ned den humpete veien. Fremme ved Juvasshytta er vi etter seks og en halv time i snøvær. Vi setter oss i bilen og kjører mot Turtagrø. Fem retters middagen venter på oss. Galdhøpiggen var en fantastisk opplevelse. Før vi reiste til Spania, vinteren 2010, ble vi enige om at betingelsen for å dra til Spania, var at vi måtte gå til Galdhøpiggen samme sommer. Jeg er glad i å være på fjellet, gå turer og være ute. En gang i uka løper jeg aktivt sammen med min stefar, Roy, i tillegg til at jeg trener håndball to timer i uka. Håndball har jeg gått på siden andre klasse, og jeg syntes det er veldig kjekt. I helgene er jeg med venner, drar til byen, spiller håndballkamper og vi reiser også til leiligheten i Arendal. Hver påskeferie drar vi til snøfylte steder. Jeg kjører twintip og snowboard. Om sommeren reiser vi ofte til utlandet eller Arendal. Jeg har travle sommerferier, og det blir mye reising. Julen feirer jeg annethvert år hos mamma og pappa. Vi reiser enten til Arendal, eller så er vi hjemme i Stavanger.

Eg har høge forventningar for framtida. Når det gjeld skule, ynskjer eg å få gode karakterar, i nokon fag betre enn andre. Som avgangselev på ungdomsskulen håpar eg å gå ut med eit språk som er tålig nytt for meg, altså spansk. Om ikkje eg kan det heilt flytande, men delvis, går det sannsynlegvis greit med meg i Spania. Me har no omtrent to år igjen på Hinna skule. På dei åra forventar eg av meg sjølv å forbetre meg i nokre ting. Dette er blant anna å snakke mindre i nokon av timane og å bli betre i språk. Av lærarane forventar eg å lære det eg skal, og at eg får den hjelpa eg treng. Dette er noko eg forventar av foreldra heime òg. Der har eg høge krav om å bli behandla med respekt, og ikkje minst rettferdig målt opp mot sysken. Foreldra mine støtter meg ofte, dei gir meg gode råd om korleis eg kan gjere ting lettare og betre. Dei råda er veldig nyttige, og gjerne meir nyttige seinare, derfor håpar eg at dei alltid vil gi meg nye råd. Etter at eg forhåpentlegvis har teke allmennfagleg studieretning på vidaregåande skule, vil eg veldig gjerne studere noko innan økonomi. Framtidas planar er å jobbe med noko økonomisk. Eg trur eg hadde trivst i ein bank eller noko liknande. JEG ANBEFALER “Oppfinnelsen av Hugo Cabret” av Brian Selznick

Hugo Cabret er en foreldreløs gutt som lever i Frankrike på 1930-tallet. Han bor på innsiden av veggene på en jernbanestasjon i Paris. For å overleve må han stjele alt han trenger av både mat og drikke. Da Hugos far døde i en brannulykke, arvet Hugo to ting; en notisbok og en ødelagt robot. Den gamle roboten som sitter med en penn i hånden, har gjerne et budskap fra faren. Dette budskapet vil Hugo finne ut av, og stjeler derfor mekaniske deler fra en lekebutikk for å reparere den. Men hva skjer når butikkeieren oppdager Hugo? Forfatteren Brian Selznick er født i New Jersey i 1966. Den første boka han skrev og illustrerte selv, ble i 1991 utgitt med navnet The Houdini Box. Siden har han illustrert flere bøker for barn og skrevet et par andre bøker òg, blant annet “The Boy of a Thousand Faces”. Blant alle hans bøker, er “Oppfinnelsen av Hugo Cabret” den mest populære. “Oppfinnelsen av Hugo Cabret” er en bok med mye bilder, men også en del tekst. Det er ei spennende bok full av overraskelser. Boka anbefales særlig for 11-14 åringer, men kan være veldig kjekk for alle, både gutter og jenter i alle aldre.


RAMONA ERIKSEN Eg vil og forbedra meg på leksene. Eg har bestemd meg for å jobba i to timer kver dag. Matte er ein av de tingene eg vil jobbe meir med, for det strevar eg litt med, men viss eg øver meir så kan eg ble mye betre. Eg vil jo bli ein spesiell ting, og den tingen eg vil bli må eg jobba hardt for. Nå er det jo lita tid igjen av 8. trinn så nå vil eg jobba hardt den tida eg har igjen for å bli god i de neste to åra. Neste år forventa eg eigentleg ganske mykje av meg sjølv. Ikkje bare i matte, som eg sa tidlegare, men andre fag også, til dømes norsk og naturfag. Lesing skal eg like ein dag. For det har både lærarar og foreldre sagt til meg er bra for både skolegang og for meg sjølv. Men, det er ein ting så er bra for alle. At alle skal ha det bra på den skolen de går på. Ein av de viktigaste tinga på ein skolen er at du trivast. JEG ANBEFALER “En terrorist i senga” av Endre Lund Eriksen

Jeg har to søsken og et par av verdens beste foreldre. Men, mine interesser er sang og venner. Noen ganger opptrer jeg og sangelevene på Sola kulturhus. Jeg er en person som liker og rydde hjemme og tjene noen gryn. Hjemme har jeg også noen dyr : hamster, katt, kanin og gullfisk. I sommer jobbet jeg på en kennel ved Madla. På kennelen var det hester, katter, hunder og litt smågnagere. Nesten hver helg går jeg til byen eller Kvadrat for å gå på shopping. Jeg er egentlig ikke noe matspiser, men min favorittrett er kinamat. De fagene som jeg liker best å jobbe med er: samfunn, rle og k&h. I fritiden pleier jeg å være med venner, synge, shoppe, kose med dyra mine og være med hele familien. Det kjekkeste jeg syns, er å lage mat til andre. For når de jeg lager mat til smaker på det og sier det er godt, får jeg en god følelse. At jeg er god til å lage mat! Mine drømmejobber er egentlig ganske mange, men noen av dem er dyrlege, frisør, sanger. Jeg vil bli dyrlege for å redde dyrenes liv og gjøre en god jobb. Frisør vil jeg bli for jeg synes det er kjekt å lage andre til på håret. Sanger vil jeg bli fordi det er gøy å synge. De fagene jeg vil jobbe mer med framover er matematikk, naturfag og norsk. Disse fagene vet jeg selv jeg kan bli bedre i viss jeg bare kan og vil. MINE FORVENTNINGAR

Mine forventninger til de neste åra er å forbetra i karakterane mine.

Boka handler om en gutt som heter Adrian og som ikkehar noen venner. Men en dag finner han en. En gutt som heter Ali. Ali husker ikke hvor han kommer fra eller hvem han er, men etter en stund at Adrian har fått bli kjent med Ali får han en mistanke som tror at Ali er en terrorist. Ali er fremmedkulturell, og om han sprenger flyplassen, det er vi ikke helt sikre på. Endre Lund Eriksen er forfatteren bak “En terrorist i senga”. Han ble født 10. februar 1977 i Bodø. Skriver mest barnebøker, men skriver egentlig for alle folk i alle aldre. Han skriver også filmmanus. Han har skrevet blant annet: “Pitbull-Terje blir ond” , “Førstemann som spiser pizza på månen” og en del andre bøker. Boka er egentlig ganske morsom, men litt kjedelig i lengden. Den er lett å lese, og har sånn passe mengde sider. Denne boka anbefales til både gutter og jenter fra alder 9-13 år som liker en god bok som er morsom å lese.


HENRIK GULLIKSEN eg går ut av Hinna skole håpar eg på å ha ein god gjennomsnittskarakter slik at eg kan komme inn på ein god skule. Heimkunnskapen i 9. klasse trur eg blir spennande og ikkje minst eksaman i 10. klasse. Når det gjeld utdanninga mi håpar eg at eg kan komme inn på ein god skule og at utdanninga mi kan gi meg ein god jobb, og ikkje minst ein jobb med god lønn. Som gutar flest er god lønn ein viktig del av jobben dei skal velja. Yrke eg skal ta avhenger mye av korleis eg kjem til å gjera det på skulen og. Viss eg gjer det bra kan eg kanskje få ein veldig god jobb, men hvis eg gjer det dårlegt så kjem eg ikkje til å nå målet mitt. JEG ANBEFALER “Marg og Bein - Vokteren” av Jon Ewo

Jeg har to søsken, en bror på elleve år og en søster på fire år. Før jeg begynte på Hinna skole gikk jeg på Jåtten skole. Jeg har bursdag 01. april, bor på Hinna i Furulunden 5a og på fritiden spiller jeg fotball og er med venner. Av idretter går jeg på fotball og har gått på håndball i to år. Jeg spiller på Hinna FK og der har jeg spilt i snart åtte år og på banen spiller jeg midtbane, helst sentral, men jeg kan spille stort sett på hele midtbanen. I fjor var jeg på min første Dana cup, vi hadde meldt på to Hinna lag og det ene laget kom til A-sluttspillet. Der røk vi ut i første runde. Men jeg spilte på det andre laget også, og vi eller de kom til semifinale i B-sluttspillet. Der tapte vi mot et lag som het Borre. Jeg ser mye på TV. Noen av favorittprogrammene mine er “South Park”og kanskje “71 grader nord”. Favorittfilmene mine er “Die Hard 2” og “The A-Team”. Jeg er også stor fotballfan og favorittlagene er Liverpool, Barcelona og Viking. Favorittspilleren er Steven Gerrard, som spiller for Liverpool FC. De kjekkeste fagene på skolen er gym og heimkunnskap. I gym er det kjekkest å spille fotball eller andre ballspill. MINE FORVENTNINGAR

Å finne på noko å skriva om noko eg forventar for framtida er ikkje enkelt. Eg har enno ikkje laga meg ein langsiktig plan for kordan framtida mi skal bli. Men eg har sjølvsagt tenkt litt over det. Kva eg skal bli når eg blir stor det veit eg ikkje enno, men det eg går rundt og tenkjer mest på er korleis de to neste åra kjem til å bli. Når

En vennegjeng i alderen 10-13 år har som hobby å samle ”suvenirer” fra gamle nedlagte verksted. Suvenirene blir brukt som en slags premie for den som finner den i gruppa, og deres neste mål er det mekaniske verkstedet ”Starbaut”. Det eneste de ikke hadde forutsett er at det er en vokter som passer bygget, og denne vokteren vil drepe for å holde bygget urørt. Denne boken er skrevet av den norske forfatteren Jon Ewo. Jon Ewo er utdannet bibliotekar, og har arbeidet som biblioteksjef i ”Vestby kommune”. Den dag i dag er han forfatter på heltid. Han hadde sitt store gjennombrudd med novellen ”Det sies at oktober er en fin måned”, og har senere skrevet en rekke bøker. Denne ”Marg og Bein” boken er utrolig kjekk å lese! Ikke bare er den kort, den er også veldig lett å lese. Den er kanskje litt treig i starten, men kommer seg kraftig etterhvert. Anbefales på det sterkeste. Jeg anbefaler boka til alle mellom 10 og 14 år, som er glad i ekstrem spennende grøssere. Grunnen til at jeg ikke anbefaler den til mindreårige er fordi den kan bli veldig nifs iblant. Dessuten tror jeg ikke eldre har noe glede av å lese den. Noe av grunnen til det er fordi den er litt for lettlest, og er kanskje litt for kort.


ESKIL VARAD HAMRE 8. klasse har me symjing, det er nokså kjekt. Når vi har symjing gir alle det dei har, men etterkvart blir det veldig tungt. Mine krav der i symjinga er høge, derfor gir eg alt. I 9. klasse har me heimkumskap. Då skal me lage mat og det synes eg er veldig kjekt. Spesielt når eg ska laga til andre folk. Når det gjeld det feglide elles, er gym og samfunn to av mine favorittfag, fordi i gymmen gjør me så mye forskjellig. Og samfunn fordi da får vi lære kva som skjer i samfunnet, kordan samfunnet fungerer og korden det blei sånn. Til 10. klasse gruer eg meg litt til, på grunn av at da skal vi ha eksamen. Men vi skal nokre tentamenar som også er veldig viktige. Når eg er ferdig på Hinna skole håpar eg at eg kommar inn på ein gode skole slik at eg får meg ein god jobb. Men eg håpar ikkje det at disse åra kommer til å gå altfor fort.

Jeg er født i Ratnagiri, en liten by uten forbi Phune, India, i 1997. Mor, far og Marthe var nede i Bombay, og hentet meg, da var jeg 2 ½ år gammel. Jeg husker ikke så mye, men har mange bilder og film. Likte best Marthe, det var bare hun som fikk lov å mate meg, jeg var litt redd for mor og far. Men jeg ble vant med dem etter hvert. Moren min heter Elin og faren min heter Harald. Da vi kom hjem til Norge, hadde mange møtt frem på flyplassen for å ta imot meg. Jeg fikk mange bamser og blomster fra familie og venner. Da jeg var liten leide vi hytte på Sjernarøy, der hadde vi det alltid kjekt. Vi kjørte tube, sto på vannski, badet og fisket. Og hadde alltid mye besøk, så da hadde jeg alltid noen å være sammen med. Om vinteren var vi alltid på hytta i Sirdalen og gikk på ski. Nå har vi bygget egen hytte på Sjernarøy. Der liker jeg meg godt. Jeg har en liten rød, Summer-fun, som jeg kjører rundt i. Har mange kjekke kamerater der. Vi pleier å bade, fiske, spille kort, fotball og volleyball. Når jeg er hjemme på Gausel, går jeg på fotball og volleyball. Jeg har sluttet på håndballen. Det ble litt for travelt med alle treningene. Bortsett fra å gjøre leksene er jeg sammen med kamerater. Ellers gleder jeg meg til vinteren, jeg liker veldig godt å stå på slalom og gå på ski. MINE FORVENTNINGAR

I løpet av dei neste to åra håpar eg det blir ei kjekk tid på Hinna skole for meg og dei andre i klassen. I løpet av

JEG ANBEFALER “Hemmelig Agent 24” av Lisa Männikkö

Dette er en bok hvor handlingen foregår fra 1940-1945. Det hele starter når tyskerne invaderer Norge. Det var mange som hadde blitt skutt og drept, og det var mange som hadde mistet håpet. Men alle hadde ikke gitt opp håpet. Det var en som het Gunnar Sønsteby. Han bodde på en plass som heter Rjukan, og han ble en av Norges største krigshelter. Han var med og hjalp Norge i løpet av 2. verdenskrig. Gruppen som han hadde med seg, hjalp han med å sprenge viktige poster for tyskerne. Lisa Männikkö har skrevet denne boken. Hun ble født 29. desember 1950 i Oslo, og er en norsk forfatter. Lisa Männikkö har skrevet 19 bøker så langt i karrieren sin. Jeg anbefaler denne boken til de som liker å lese litteratur. Og for de som er 12-15 år.


EMILY ANN HILLERSØY av mine mål til slutten av 10. klasse er at eg går ut med ein god gjennomsnittskarakter. Eg har ikkje bestemt meg for kva for ein vidaregåande skule eg vil gå på, men eg tenkar litt på Kongsgård. Av mine lærarar forventar eg at dei er rettferdige, at dei behandlar meg med respekt og at eg får hjelp i dei forskjellige situasjonane eg treng det. For at eg skal få månadslønna mi heime forventar foreldra mine at eg ryddar og vaskar rommet, og badet mitt, passar på Eric, og at eg tar inn og ut av oppvaskmaskinen. Eg forventar av foreldra mine at eg blir høyrt i situasjonar som eg er einig og ueinig i, at dei er elskande og omsorgsfulle, og at dei behandlar meg med respekt. Skulen og heimen er ikkje dei einaste stadane eg har forventningar og mål. Dansing er noko eg likar godt. Til sommaren har eg eit mål om å komme ned i jentespagaten, høgre og venstre side. Eg har også forventningar til å bli betre i snowboard, langrenn og yoga. Sist, men ikkje minst, så ynskjer eg å ha det fint med venner og familie! Jeg er født i 1997, 5. november. Jeg bor med mor, far og lillebror Eric. Eric er ni år, veldig plagsom, men likevel ganske søt. På Rikshospitalet i Oslo ble jeg født, og bodde mine to første år litt utenfor Oslo. Mor er fra Canada, så jeg er ofte der på ferie. Vi snakker ikke engelsk hjemme fordi vi er så vandt med å snakke norsk med venner og på skolen. Jeg liker å danse fordi jeg syntes det er en morsom sport med masse rytmer. Jeg har danset så lenge jeg kan huske. I år går jeg på Cheer Dance (det er en dans som er ganske lik Cheer Leading), Ragga og Moderne. Å være med venner er noe jeg også liker veldig godt. Drømmen er å bli profesjonell danser og starte egen danseskole i Hollywood. Noe annet jeg drømmer om å gjøre er å besøke barnehjem i Afrika. Jeg ønsker også å besøke fadderbarnet mitt i Kina. Han heter Liang Who. Jeg hører ikke så mye fra ham, men jeg sender brev og får svar av og til. Jeg sender han også julegaver. På TV liker jeg “Gossip Girl”, “The Hills”, “Mitt hemmelige tenåringliv”,” One three Hill” og “Robinsonekspedisjonen”. Familien har en hytte i fjellet på Ådneram. Der står jeg på langrenn, snøbrett og slalåm. Vi er på hytta nesten hver helg i vintersesongen. MINE FORVENTNINGAR

Eg har høge forventningar for dei neste åra på Hinna skole. Av meg sjølv forventar eg å få gode karakterar slik at eg kjem inn på den vidaregåande skulen eg ynskjer. Eit

JEG ANBEFALER “Ever - for alltid” av Alyson Noel

Etter at seksten år gamle Ever Blooms familie er drept i en grusom ulykke oppdager hun at hun kan se auraen til folk, lese tankene deres og kjenne hele livshistorien bare ved å ta på dem. Hun unngår kontakt med andre mennesker for å holde tilbake sine evner, og blir sett på som en raring på skolen. Alt blir forandret når hun møter Damen Auguste. Han er vakker, eksotisk og rik. Og han er den eneste som kan roe ned alt bråket og energien i hodet hennes, med en slags magi som er så intens at hun føler han kan se rett inn i sjelen hennes. Hun dras dypere og dypere inn i hans mystiske og hemmelighetsfulle verden, men står igjen med flere spørsmål enn svar. Og hun aner ikke hvem – eller hva han er. Det eneste hun vet sikkert, er at hun er i ferd med å forelske seg dypt og hjelpeløst i ham. Dette er Alyson Noels første bok i den nye serien “De udødelige” i en serie på seks. Kun de tre første i serien er foreløpig oversatt til norsk. Forfatteren har vunnet flere priser for novellene. Hun har blitt publisert i 39 land, og over to millioner av bøkene hennes har blitt solgt i USA. Boken gjorde meg helt hekta. Alyson Noel klarte å gripe meg inn i boken fra første side og helt til den siste setningen i boka. Hun skriver på en måte som vekker oppmerksomhet til leseren, jeg var alltid spent på hva som ville skje ”nå”. Jeg absolutt elsker denne boka, den er både spennende og romantisk på samme tid. Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste til alle jenter fra 13-15 år.


CHARLOTTE HØINES til dømes matte, naturfag også vidare. Eg har ei forventning til at vi kan gå meir på teater og gjere andre kjekke ting. Mest av alt så ønskjer eg verkeleg at eg får gode nok karakterar slik at eg kommer inn på den vidaregåande skulen eg vil. Det har eg store forventningar til. Noko anna òg som eg har forventningar til, og det er heile klassen kan reise til eit eller anna sted som ikkje er i Noreg. Ein annan ting som eg har forventningar til de neste åra, er at vi har mindre lekser i ei eller to veker. Til dømes kan vi ha bare ei lekse i matte, så ei lekse i norsk og til slutt ei i engelsk. Eg synes det er herleg med litt mindre lekser ein gang i blant. Elles har eg eigentlig ikkje andre forventningar. Det er fordi eg trur det kommer heilt sikkert til å vere veldig kjekt også de neste åra på skulen. I særleg grad med Eivind som lærar. Det skal bli verkeleg gøy, trur eg.

Jeg ble født den 27. november 1997 i Stavanger. Jeg hadde da fire eldre søsken, og etter hvert fikk jeg en lillebror, og en lillesøster. Vi var da til sammen syv barn i familien. De er; Susanne er 19 år, Henrik er 18 år, Louise er 16 år, Petter er 14 år, jeg er 13 år, Sivert er 10 år og Julia er 7 år. Jeg har også 72 søskenbarn, ti tanter og syv onkler. Så det er en stor slekt jeg har. I fritiden liker jeg å spille fiolin. Jeg har gått på kulturskolen i fire år, og begynner nå på mitt femte år. Jeg liker godt å være med venner, og å ri. Jeg har hest i andel, så jeg er i stallen hver lørdag. Noe av det jeg liker aller best av mine interesser er å spille fotball. Før jeg begynte på Hinna skole gikk jeg på Gausel skole. Mine yndlingsfag på skolen er kunst og håndverk, svømming og spansk. Naturfag og samfunnsfag liker jeg litt. Fagene på ungdomsskolen er litt vanskeligere enn på barneskolen, synes jeg. De to første årene mine bodde jeg på Tasta. Nå bor jeg og familien min i et stort, grønt hus på Forus. Utenfor huset har vi en stor hage. I hagen har vi mange leker og epletre, plommetre osv. Jeg liker veldig godt å lese Nancy Drew-bøker. De er veldig spennende bøker. Favorittmaten min er pizza, nachos, taco og mye mer. MINE FORVENTNINGAR

De forventningane eg har, er fyrst og fremst at vi skal ha nokon veldig kjekke sommaravslutningar. Det synast eg er ganske viktig. I tillegg synast eg at vi kan lære noko som er ekstra kjekt, noko som eg faktisk kan forstå som

JEG ANBEFALER “Monstertanta” av Ingelin Røssland

Julie skal nå ha sin livs verste sommer. Foreldrene er skilte og de drar til Kreta for å prøve å bli sammen igjen. så da må Julie blir sendt på landet for å bo hos tanten sin, som hater barn. Julie kaller henne Monstertante. Monstertante får Julie til å spise sunt og jobbe hardt. En dag bestemmer hun seg for å rømme, men mislykkes. Om sommeren er det ikke bare dårlig for hun får nemlig en venninne som vet om en fin badeplass, som de bader ved. Ikke minst får hun en egen kalv av monstertante. Hun er først redd for kalven, men etter hvert blir de gode venner. Men dessverre dør kalven. Ingelin Røssland er født 19. februar 1976. hun er en norsk forfatter og journalist. Hun er også utdannet skuespiller og har tidligere blant annet skrevet “Diana”, “Engleslakt”, “Englejakt”, “Englefjes”, “Handgranateple”, “Flyt”, “Kunsten å inhalere” og “Viss du vil”. Boka var egentlig ikke så veldig kjekk den var litt kjedelig. Men det er en nynorsk bok som jeg faktisk kan forstå. Det er ikke så veldig vanskelige ord. Dette er altså en bok som er veldig lett å lese. og jeg ville kanskje anbefalt den til de som er 10-12 år hvis det ikke hadde vært på nynorsk. Men vil nå anbefale boken til de som er 13 år. For det er litt vanskelig å forstå når det er nynorsk, men lettere når du har lært deg det.


HAMZA FARAH JAMA eg forventar å vere med de vennene som eg pleier å vere med på ungdomskolen også i vidaregåande skole. Det eg ikkje er heilt sikker på er kva eg skal bli, men eg forventar å få ei god utdanning. Eg forventar å vere eit godt menneske og ikkje eit dårlegt, som mobbar andre folk. Eg forventar at familien holder sammen som den er i dag. Eg forventar å forbetra meg i noen fag, der eg har problemer eller vanskelegheter. Og det hadde vore fint å bli betre i fotball sånn at eg kommer på A-laget i Hinna fotball, men det kan hende at eg sluttar fordi eg bor litt langt borte frå det laget eg vil gå på, men det kommar fohåpentlegvis ikkje til å skje. Det hadde sjølvagt vert kjdeleg å flytte så eg forventar at med ikkje flyttar fra Stavanger fordi det er ein fine og kjekke plass. Eg forventar å ikkje krangla med vennene mine. JEG ANBEFALER “Gravbøygen våkner” av Sigbjørn Mostue

Jeg er gutt som spiller fotball, liker slappe av, være med venner og liker å høre på musikk i fritida. Favorittfotballaget mitt er Manchester United. Jeg spiller selv for Hinna fotballklubb og har spilt på Hinna snart i fire år. Jeg begynte på fotball da jeg var seks år og da gikk jeg på et lag som heter Djerv. Klassen min er en veldig kjekk klasse og læreren vår er en kjempegrei fyr. Vi er tretti stykker i klassen. Jeg kommer fra Somalia og har bodd i Frankrike, Malbø, Sandnes og Haugesund. Av dem likte jeg best Haugesund og selvfølgelig Stavanger fordi jeg har mange venner der, og har bodd der lengst. Jeg pleier å være med venner mye og vi finner på morsomme ting sammen hele tiden, men vi pleier å spille Playstation 3/Xbox 360 eller gå til byen. Min bestevenn heter Sebastian (han bor på Våland). Vi har vært bestevenner siden barnehagen. Da jeg flyttet fra Haugesund til Stavanger så flyttet han et år senere til Stavanger han òg. Jeg begynte å spille fotball da jeg var seks år og har alltid likt det. Jeg har en veldig stor familie. Vi er ti i familien. Det er to som er mindre enn meg, fem som er større enn meg og selvfølgelig mor og far. MINE FORVENTNINGAR

Å finne noe eg forventar de to neste årene er slettes ikkje lett, men dette er noe eg forventar eller ønskjer: Eg har lyst på å få gode karakterar på skulen, ikkje minst for da kjem eg på gode skolar som kan lere bra. Og

I sommeren drar Espen sammen med moren opp til gården til morfar. Men morfar har begynt å bli “litt tullete”, og det er nå Espens onkel som driver gården. Til morfars voldsomme protester skal onkel Svein hugge ned gammalskauen. En dag finner Espen en magisk nøkkel rett etter et lynnedslag. Nøkkelen fører Espen til en ny verden; En verden der omgivelsene er de samme, men hvor trær dyr og fugler snakker, og hvor nisser, alver, skrømter og tusser dukker opp. Hvis onkel Svein hugger ned skogen vil denne verdenen være fortapt og gravbøygen vil våkne og ødelegge begge verdenene. Espen blir den utvalgte som må stoppe dette. Sigbjørn Mostue er født den 8. oktober 1969 og er en norsk forfatter og forlagsredaktør. Mostue var tidligere ansatt som direktør i de norske bokklubbene, men er nå forfatter på heltid. I 2005 debuterte han med gravbøygen våkner og med den boken vant han Arks barnebokpris. Jeg selv likte boken veldig godt egentlig. Den var ganske spennende og veldig kjekk, og jeg anbefaler den til alle. Spesielt de som liker norske myter og fantasi.


HÅVARD LANDRÅK læra om mykje nytt. Sjølv om det berre blir vanskeligare fagleg, med høgare krav. Det faget eg likar best er matte, og eg håpar me kan få mange nye utfordringar i dette faget. Etter 8. klasse kjem me ikkje til å ha symjetrening lengre. Det inneber at me må gi alt for ein god karakter no. Som ein erstatning skal me i løpet av 9. klassetrinn ha eit nytt fag, heimkunnskap. Dette er nok faget eg gler meg mest til. Eg likar nemleg å laga mat for andre, og få gode idéar til nye oppskrifter. No har 8. trinnet vore gjennom tentamen, men det er mange igjen. Dette gruer mange seg til. Og berre for å toppa det, skal det vera eksamen på slutten av 10. klasse. Men det er jo dette me førebur oss på. Når ungdomsskulen er ferdig, håpar eg at eg har fått eit godt vitnemål, og kan halde fram utdanninga mi. Å komma inn på ein bra skule er viktig for meg. Eg trur, og håpar, på å komma inn på anten Kongsgård eller ein annan bra vidaregåande skule.

Jeg er veldig aktiv, og driver med fotball og volleyball. Jeg går i Hinna Fotball Klubb, og dette har jeg gjort i åtte år. Jeg spiller midtbane, men jeg spilte forsvar helt til tidlig i år. Vi trener tre-fire ganger i uken + kamp. I sommer var jeg på Dana cup i Hjørring. Mitt lag kom til første runde i A-sluttspillet, mens det andre laget kom til semifinale i B-sluttspillet. For to år siden begynte Hinna med volleyball, og jeg har vært med helt fra starten. Vi spiller turneringer i helger, og trener tre ganger i uken. På onsdager har vi styrketreninger med faren min, Åge. Om vinteren drar vi ofte til Sirdal for å stå på ski. Jeg liker godt å gå lange skiturer og å stå på slalåm. Når vi drar til Sirdal har vi ofte med oss venner, og i vinterferien har vi som tradisjon å reise med familien Faugstad. Jeg liker også godt å høre på musikk, og jeg liker best pop. Yndlingssangen min er ”Beautiful girl’s” med Sean Kingston. Jeg bor i Ringaberget 4 på Gausel. Dette er en mørkegrønn enebolig med tre etasjer. Jeg har en bror og en søster, Bjarte og Irene. Bjarte er fotballgal, mens Irene elsker golf og håndball. I tillegg elsker hun taco. Moren min heter Ingrid, og faren min heter Åge. Ingrid jobber i et oljeselskap, mens Åge jobber med data. MINE FORVENTNINGAR

Eg håpar at me i klassen kjem til å bli betre kjende og berre ha det kjekt dei neste åra her på Hinna skole. I tillegg trur eg at me kjem til å læra mykje meir. Mine eigne forventingar er høge. Det vil nok bli gøy å

JEG ANBEFALER “Ravneporten” av Anthony Horowitz

”Ravneporten” er en grøsserroman om Matthew Freeman, helst kalt Matt. Han har alltid følt at han var spesiell siden det hele tiden skjer mystiske ting med ham og livet hans. Som fjortenåring blir han tvunget til å stjele fra et gammelt lager, sammen med Kelvin, en to år eldre bølle. De blir sammen med et par andre venner, tatt av politiet. Da blir Matt sendt til fostermoren Jayne Deverill i Yorkshire. Hun bor på en gammel, slitt gård, og Matt blir tvunget til å jobbe for henne. Mens han er på gården skjer merkelige og skumle ting, og gang på gang dukker navnet ”Ravneporten” opp. Dette vekker oppsikt rundt Matt, og etter utallige fluktforsøk, klarer Matt endelig å flykte fra gården. Da møter han Richard Cole, journalist i ”Greater Malling Gazette”, og han flytter midlertidig inn hos han. Sammen finner de en professor som kan mye om Ravneporten, og han hjelper dem med å finne ut mer om denne porten. Når mørke krefter slippes løs gjennom Ravneporten, frigjøres enorme krefter og skaper en krig mellom godt og ondt. ”Ravneporten” er spennende grøsser og kan opptre skremmende for de minste, men anbefales sterkt til ungdommer. Den mister aldri spenningen og har mange spenningstopper gjennom sine 255 sider. Boka har mye god skildring av miljøet og dette gjør at det føles som du opplever handlingen selv. Boka er skrevet av den britiske Anthony Horowitz. Han er mest kjent for bøkene i ”Alex Rider” serien. ”Ravneporten” er den første boka i serien ”De fem utvalgte”. Horowitz har senere skrevet tre til bøker i samme serie, men serien anses ikke som fullført.


THEA BJARNEDATTER MOEN må også gå meir tur med hunden min Tom, og eg skal ha meir enn ein kanin i meir enn eit år. Eg skal sitje mindre framfor tv og Facebook, for eg skal heller vere ute å shoppe med vennene mine, eller bare ”chille” med dei. Eg skal også ha lese ei bok på meir enn 300 sider. Ryggen min skal ikkje være skeiv, og hovud- og mageproblema mine skal være vekke. To til fire veker skal eg vere hos mamma eller pappa om gongen, i staden for ei veke. Og eg skal ha nok klede hos kvar av dei til å ikkje pakka min store rosa koffert kvar gong. Asia er det største reisemålet, men eg vil også reisa til to store shoppingbyar kor eg aldri har vore før, kanskje Los Angeles eller Berlin? Elles så skal eg ha vore i Sverige, kor alle seier det er så billig. Og kanskje ta meg ein dagstur til København. Det eg veit, er at eg kommer til å ha to fine og bra år. JEG ANBEFALER “Jug” av Heidi Linde

To hus, en uke om gangen. Når jeg skriver dette skjønner dere vel at jeg har skilte foreldre. Det er ikke kjekt, jeg og tvillingsøsteren min Vilde, flytter hver fredag til mamma eller pappa. Og hver eneste gang må vi drasse på disse store koffertene fylt med klær. Men når jeg ikke flytter er det ”skoletid”, og etter det er det lekser som må gjøres. Og så kommer det kjekke! Danse, synge, spille håndball, shoppe og være med venner, det er det beste jeg vet. Jeg tar også vare på hunden min, Tom. Han er nesten syv år, men oppfører seg som en valp, han er søt, men kan være plagsom fordi han alltid skal ha oppmerksomhet. Onsdager er en av de beste dagene, for da drar nesten hele familien (på pappa sin side) til farmoren. Der spiser vi middag og dessert, og koser oss. På moren min sin side er ikke familien så stor, og det er ikke så mange som bor i Stavanger. De fleste bor på Lillehammer. Mens storesøsteren min, Eva, bor i Bergen. Så jeg ser dem ikke så mye. Det er litt dumt, men da er det jo bra at jeg har farmor og resten av familien min. Fordelen med å ha skilte foreldre er at jeg reiser dobbelt så mye som mange andre. Jeg liker å se verden. Så det er ikke bare en ulempe å ha skilte foreldre. MINE FORVENTNINGAR

Om to år skal karakterane mine være gode. Eg skal ha gode karakterar i samfunn, norsk, matte, gym, naturfag, spansk, RLE og ikkje minst nynorsk. Men selv om eg har gode karakterar skal også ha eit liv i tillegg til skulen. Eg skal vere mye betre i sang, dans og handball. Eg

Før var det bare mamma og Annika. De hadde det alltid kjekt, mamma var alltid morsom, snill og pen. Men så kom Fredrik. Han hadde en fin jobb, masse penger og en hytte ved sjøen, men verste av alt; han hadde en datter, Erle. Denne sommeren ble Annikas liv snudd på hodet, mamma var aldri som før, aldri morsom eller pen, men kledde seg som en kjerring og løy hele tiden. Hun lo av Annika som om hun var en dum liten jente, men Annika visste bedre, og nå skulle alt bli som før igjen. Heidi Linde er 38 år og har gått på forfatterstudiet i Bø. Hun har også utdannet seg som manusforfatter fra den Norske Filmskolen på Lillehammer. Hennes første bok var barneboka Myggstikk, den ga hun ut i 1998, og i 2002 kom hennes første roman ut, Under bordet. Hun har også skrevet flere bøker for barn og voksne, og manus for TV, radioteater og film. Noen av barnebøkene er også blitt oversatt til fransk og dansk. Denne boka er en bok jeg kjenner meg igjen i, alle har vel blitt utsatt for løgn? Jeg lever meg inn i boka, for jeg blir sur på personene rundt Annika som gjør henne vondt og jeg blir opprørt av hva som skjer med henne. Og det er slike bøker jeg liker å lese. Boka anbefaler jeg til jenter som er mellom 9 og 16 år. Grunnen er at boka kan være litt vanskelig å forstå for jenter som er under 9 år, dette er på grunn av den har en litt vanskelig handling og alt skjer litt fort. Jentene som er over 16 år kan synes boka er litt barnslig og kjedelig, rett og slett på grunn av at handlingen er litt for kjedelig for dem som er litt eldre. Men jenter rundt min alder (13 år) vil den passe veldig bra for. Jeg har lest den to ganger og synes den var like bra hver gang.


TORD LEIULFSRUD NEDREBØ i lengden. I den næraste framtid gleder eg meg til årmålsdagen min, og klasseturen til Ådneram. Eg trur eg skal klare å få gode karakterar, men det kan vel ikkje gå supert kvar gong. I samfunnsfag er geografi noe av det eg likar best, og det kjenner eg at eg er god i. Andre fag, som “mat og helse”, blir nok litt meir utfordrane enn i sjette klasse. Men det blir sikkert like kjekt. Eg lærte å lesa engelsk før norsk, noko som kanskje er litt rart, men vonar eg får det bra til i engelsk. Sidan vi har klassetur allerede i åttande klasse, lurer eg fælt på kva vi skal finne på i niende og tiende av sosiale hendingar. Å ha noko å glede seg til, er noko av det beste med å vere på skulen. Kanskje det vert små utflukter, eller noko i den duren. På heimebane ynskjer eg meg fortsatt mange gode hytteturar for å gå på ski, sidan snø er noko av det beste eg veit. Eg likar også leik i vatnet om sommaren og vonar at far min har tenkt å ta familien med til sommarhuset vårt i Frankrike dei neste to somrane òg. Jeg er 13 år gammel, og kommer fra en helnorsk familie. Jeg har en to år yngre bror. Jeg liker ham. F.eks har jeg “bare” skutt én sugekopp-pil på øyet hans så han måtte på sykehus. Vi barna er første generasjon siddiser, og det er jeg stolt av. Lillesøster er bare fem år, og derfor har hun ikke opplevd alt det som jeg og broren min har opplevd. Jeg gikk i første klasse i Skottland. Veldig mye lekser og prøver, mens lunchen derimot var full av spennende snacks og godteri. Mamma mente at den britiske barneoppdragelsen var en smule for streng for norske barn, så vi flyttet hjem. Når jeg blir stor har jeg lyst til å bli flyger. Morfar var i Luftforsvaret og pappa gikk på flyskolen, så interessen er kanskje arvelig? Nå er faren min advokat. Mamma er lege. Hun hjelper oss med litt, og pappa med alt annet. Mamma sier at da hun var på min alder fantes verken mobiltelefonen eller laptop’er. De hadde én telefon hjemme, som alle måtte dele på. Hun brydde seg ikke om det, for det eneste hun kan huske er hvor stort det var å få brusmaskin hjemme! Mormor bor i Tromsø, men hun har desverre ikke brusmaskinen lengre, mens farmor bor i Tvedestrand. Ellers liker jeg også å gjøre andre ting enn å bare sitte foran flysimulatoren min på rommet; som ishockey og fotball. Jeg heier forøvrig på et annet fotballag enn faren min, bare for å markere at jeg er meg! MINE FORVENTNINGAR

Når det kjem til skule, så tek eg det seriøst, vil eg seie. Eg yter kanskje ikkje 100% heile tida, men 80% er godt nok

JEG ANBEFALER “Hundene i Riga” av Henning Mankell

Vinteren 1991 flyter en redningsflåte i land på den skånske sydkysten. Det ligger to menn i 30-årene i flåten. De er skutt på nært hold, rett i hjertet. Blodet er fullt av spor etter amfetamin og tannfyllingen peker mot Øst-Europa. Et nytt drap fører kriminalbetjent Kurt Wallander til Riga. Her trekkes han inn i et handlingsforløp som har sammenheng med de dramatiske omveltningene i de baltiske stater. Altfor sent oppdager han at det ikke bare er han som jager en ukjent forbryter. Også han blir jaget. Henning Mankell, født 1948 og bosatt i Mosambik, er forfatter og dramatiker. Hundene i Riga er den andre romanen av i alt ni med førstebetjent Kurt Wallander, en krimserie som topper salgslistene i hele Europa. I 1995 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for “Comédia infantil”, en roman om gatebarn i Afrika. Han har også skrevet flere barnebøker. Boka er en av de beste kriminalromanene jeg noen gang har lest. Den har alt fra spenning til action og videre. Hvis du er en som elsker kriminalromaner anbefales boka på det sterkeste. Jeg anbefaler boka til barn og voksne over 13. Dette er fordi boka kan være vanskelig å lese og du må lese skikkelig for å få med deg hva som skjer.


ÅSNE NYGARD ikkje så veldig strenge. I byrjinga av det første halvåret var det ganske skummelt med nye klassar og ny lærar. Men no har eg blitt god ven med mange i klassen, særleg jentene, så det var ikkje så skummelt likevel. Eg likar veldig godt å jobba i grupper med eit prosjekt, så eg håpar at det bli meir av det. Dei neste to åra ønskjer eg også å jobbe med karakterane mine, slik at eg kan komma inn på den vidaregåande skulen eg vil, og ta den utdanninga eg ønskjer å ta. Sjølv om eg ikkje heilt veit kva eg vil bli, har eg i det siste tenkt på å bli barnevernspedagog, men det kan jo forandra seg med tida. Eg synest barnevernspedagog høyres ut som eit kjekt og spennande yrke, fordi det høyres kjekt ut å jobba med barn og ungdom. Så derfor satsar eg på å gå ut av tiande klasse med eit høgt snitt, som tar meg inn på den skulen eg ønskjer å gå på. JEG ANBEFALER “Prinsessen og morderen” av Magnus Nordin

For ca. 13 år siden ble jeg født på Stavanger universitetssykehus den andre februar 1997. Da jeg var ett eller to år skilte foreldrene mine seg. Nå bor jeg med pappa på Sandnes annenhver helg og hver mandag til tirsdag. Der bor også søsknene mine Matilda, August og stemoren min, Alexandra. Vi har tre hunder, to rotter og en kanin. Alexandra er halvt spansk, så derfor har jeg også stefamilie i Madrid. Vi drar ofte til Spania om sommeren, fordi vi har en leilighet i Orgiva. Jeg bor hos mamma resten av dagene. Der bor resten av småsøsknene mine Thala, Konrad, Ludvig og stefaren min, Jan Robert. Der har vi tre marsvin. Vi drar ofte til Bergen, fordi Jan Robert kommer derfra. På fritiden spiller jeg fotball to ganger i uka, tirsdag og fredag. Jeg går på fotball med mange av vennene mine, nesten alle. Mange av oss har gått på fotball i ca. 6 - 8 år. I tillegg har jeg blitt kjent med mange nye folk som spiller på andre lag. Og så går jeg på teater hver onsdag. Jeg har masse venner fra teateret også. Vi ble kjent med en gang. På teateret har vi øvelser på å være selvsikker og å spille forskjellige roller. Og så har vi uttak til stykker. Jeg liker teateret fordi vi har det kjekt, blir kjent med mange nye folk og alle de jeg har blitt kjent med er så koselige. MINE FORVENTNINGAR

I sjuande klasse grua eg meg til å byrja på ungdomsskulen. Det var fordi det var mange som sa at det var masse lekser, og at lærarane var veldig strenge. No har eg funne ut at det ikkje er så mykje lekser, og lærarane er heller

Nina og faren har akkurat flyttet inn i et hus i Sødebro, som ligger rett utenfor Stockholm. Hun blir fort venn med den kuleste jenta i klassen, Lenita, og læreren Walle eg også veldig snill med henne. Markus er naboen til Nina, og de to blir gode venner. Nina blir invitert til Lenitas bursdag, og får beskjed om at hun skal ha med seg en gutt. Siden Nina ikke kjenner noen av de andre guttene, ber hun med seg Markus. På festen kommer bandet Defcon, sammen med damene sine. Den eneste som ikke er sammen med noen er solisten i bandet som heter Jajje, og han blir invitert fordi Lenita er forelsket i ham. Utover kvelden blir Lenita full og går og legger seg. Samtidig vil Jajje ta følge med Nina hjem istedet for Markus, og han synes det er helt greit. Markus begynner fort å kjede seg, og går hjem. På hjemveien må han gå gjennom en skog. I utkanten av skogen ser han en bil som krasjer i et tre. Personen som kommer ut av bilen er faren til Nina. Han kaster en blodig kniv langt inn i skogen før han snur og kjører tilbake. Neste dag er det funnet et lik i akkurat samme skogen. Markus blir redd. Var det faren til Nina som var morderen? Hvis ikke, hvem var det da? Magnus Nordin, som har skrevet boken, er en svensk forfatter. Han har også gitt ut flere bøker i denne serien, for eksempel Årstamorderen, som også er veldig bra. Jeg synes boka er veldig spennende. Alle ledetrådene leder mot en person, men det er ikke den personen du tror det er. Det er derfor jeg liker denne boken. Den har en veldig overraskende slutt, og dette er den type krim jeg liker. Jeg anbefaler boka til de som er 12-15 år fordi den kan bli litt for skummel for de minste, og kanskje litt kjedelig for de som er litt eldre.


CONRAD JOHAN OMMUNDSEN Til matten håpar eg at den skal bli litt vanskeligare, men ikkje for fort. Eg tror nok at det skal bli vanskeligare i løpet av ungdomsskoletida. I engelsken har vi hatt mykje tekstar og eg håpar at vi skal fortsetje med det. Eg synast det er bra at Maria gjer oss klare til eksamen i 10. klasse frå start. Naturfag er nokså bra, men eg tror at det skal bli litt keisamt i 9.–10. klasse. Gymmen er eg spent om det skal bli vanskeligare eller lettare. Det eg er mest spent på er matlaging i 9. klasse. Eg tror at man skal følgje med når vi skal lære oppskriftene. Eg lurar på kordan lærarane skal fortsette å lære oss ting. Norsken forventar eg av vi skal lære bedre om kordan vi skal skrive ein god tekst. I samfunnsfag tror eg at vi skal lære mer om politikk og historie. Alt i alt tror eg at det skal bli to fine år. JEG ANBEFALER “Skriften på Veggen” av Gunnar Staalesen

Jeg er født og oppvokst i Stavanger. Folk synes at jeg snakker østlandsk. Men det har seg sånn at den beste vennen min i barnehagen var fra Østlandet og til slutt begynte jeg også å snakke som han. Jeg gikk i Tyrihansbarnehage ved Helgø og likte det godt. Da jeg var seks år begynte jeg på Jåtten skole. Der har jeg gått i syv år. Favorittfagene mine er samfunnsfag, naturfag og matte. Min favoritthobby er fotball og jeg spiller for “Gutter 97” i Hinna Fk. Der står jeg i mål for 1. laget og har bare fremgang. Jeg har spilt fotball siden 1. klasse og har likt det siden. Favorittfotballlagene mine er Manchester United, Viking og Real Madrid Jeg bor i Furulunden 5b på Hinna og har levd der så lenge jeg kan huske. I huset bor jeg, far (54), Synnøve (11) og Margrete (16). Halvbroren min, Daniel (27) bor i Oslo, men er for tiden på reise rundt i Afrika og Asia. I huset har vi to hunder. Pia og Luna. Det beste minnet jeg kan komme på var da jeg var på fotballtur i Manchester og så favorittlaget mitt (Manchester United) da de vant 3-2 på Old Trafford mot Aston Villa i 2007- 2008 sesongen. Der var jeg med min far, Margrethe og onkelen min Rune. Vi satt rett ved åpningen, så vi fikk se spillerne veldig godt. MINE FORVENTNINGAR

Til de to siste åra er eg nokså spente til kordan fransken skal utvikla seg . Eg tror at det skal bli vanskelegare i 9. klasse, og litt lettare i 10. klasse. Eg håpar då at eg kan snakke nok fransk til å ha ein samtale på fransk.

Denne boka handler om at en byrettsdommer blir funnet død på et hotell i Bergen med ikke annet på seg enn sitt eget undertøy. Noen dager senere får privatdetektiven Varg Veum i oppdrag å finne en ung pike i ungdommen som har forsvunnet. Jenta ble visst sett sist torsdag noen dager før byrettsdommeren ble funnet. Noe som kanskje har noe med hverandre. Samtidig får Veum en dødsannonse om sin egen død. Noe som vil føre til noe ganske skummelt og kanskje hans egen død. Denne boken var egentlig ganske god å lese, men jeg vil nok ikke anbefale den til noen på min alder. Ganske enkelt er det egentlig at den kan bli litt kjedelig i lengden, men jeg vil ikke si at den er kjedelig for du som leser dette. Jeg vil si at den er verd å lese, men du må ha tålmodighet og bare holde deg til boken. For det som kommer i slutten av boken er nok verd å lese og det blir ganske spennende. Alt i alt har forfatteren Gunnar Staalesen skrevet en god bok selv om jeg nok ikke kommer til å lese så mye Varg Veum bøker i fremtiden. Boken er på 291 sider og jeg vil nok anbefale den for voksne. Jeg vil nok også anbefale at du bare ville prøve å lese denne eller en annen av bøkene. Bare for å se om du kan bli glad i Varg Veum og hans mysterier.


MARIA KRISTIANSEN POOLE MINE FORVENTNINGAR

Jeg er født den 11. april 1997 i Stavanger. Jeg er en snill, glad og morsom jente. Familien min er viktig for meg og jeg er utrolig glad i dem. Moren min heter Liss, faren min heter David. Jeg har to søstre. De heter Louise og Emily. Barndommen min er en spennende tid. Jeg har bodd på fire forskjellige kontinenter i verden. Da jeg var ett år flyttet familien til Kuala Lumpur i Malaysia. Der bodde vi i ett år før vi flyttet tilbake til Norge. Da begynte vi å bygge hus og flyttet inn den dagen jeg fylte tre år! I det nye huset bodde vi i bare to måneder før vi flyttet på ny. Denne gang til Houston, Texas. Der bodde vi i 1,5 år. Det jeg husker best er den store stormen som kom. Det var både oversvømmelse, lyn, torden og trær som falt ned. Da vi flyttet tilbake til Stavanger, var jeg fem år gammel. Jeg gikk ett år i barnehage før jeg begynte på Gausel skole. Etter sjette klasse flyttet familien på ny. Denne gangen til Perth, Australia. Der gikk jeg på en skole som het “St. Hildas Anglican School for Girls”. Vi måtte bruke uniform og skolen begynte kl. 8.25 og sluttet kl. 15.25. Vi bodde i Australia i ett år. Jeg driver med volleyball og synes det er kjempekjekt. Jeg liker også å reise til nye steder og høre om historien til stedene jeg besøker. Familien min reiser mye og opplever masse. Piano har jeg spilt siden jeg var 8 år. Når jeg blir stor, vil jeg bli barnelege. Jeg vil også få min egen kleskolleksjon og designe klær.

De neste to åra forventar eg å få gode karakterar, ein rimelig jobb på fritida når eg blir 16 år, som også gir meg tid til skolearbeid. Da kan eg byrja å spare pengar til sertifikatet og studier. Eg vil gå ut av ungdomsskulen med eit godt snitt, slik at eg har sikra ein plass på ToppVolley. Der vil eg trena volleyball og ta realfag på Sauda videregåande skule. Det vil bli noen fullpakka år med trening, lekser, eksamenar og prøver, men eg ska klara å komma gjennom det. Eg vil bli profesjonell i volleyball i løpet av tida eg går på den skolen. Etter eksamenar i tredje klasse, vil eg reise rundt i verda, komme på landslaget, vere med på OL, og bli norgesmeister. Når eg har blitt suksessrik med volleyball, vil eg begynna å studera medisin. Eg vil utdanna meg som lege på eit godt universitet. For å klare det, må eg jobbe hardt med faga mine. Særlegt matte og naturfag. Til sommeren vil syster mi på 18 år, flytte heimefra for å studere i Trondheim eller Bergen. Da vil vi bli fire som bor i huset vårt, ikkje fem. Eg vil sakna henne veldig mykje. Hun er jo ein av mine beste venner. JEG ANBEFALER “Kurt Quo Vadis?” av Erlend Loe

Historien er på 90 sider og gir en gøyal opplevelse. “Kurt Quo Vadis” ble gitt ut for første gang i 2001 av Bokforlaget Cappelen. Kurt er en truckfører med en familie på kone og tre barn. Han synes han er den mest mislykkede personen av alle. En dag blir han invitert på fest av kona, Anne-Lise. Det er noen venner av Anne-Lise som arrangerer denne festen. Andre personer som blir invitert er viktige personer som leger og advokater. Kurt føler seg gretten og sur etter å ha snakket med en av doktorene. Dagen etter tar Kurt turen hjemover etter jobben. Plutselig får han øye på et telt hvor det står: ”Spådam, kjænd från tv och press.” En stemme høres fra teltet og Kurt blir invitert inn. Spådamen ser inn i krystallkulen, og der ser hun at Kurt vil komme til å gjøre noe viktig i framtiden, men han må finne ut hva det er på egenhånd. Etter å ha lest denne boken selv, vil jeg anbefale “Kurt Quo Vadis” til barn under 14 år. Grunnen er fordi historien er best egnet for barn med god fantasi. Boken er en morsom, spennende og gøyal opplevelse for barn. Jeg liker personlig spennende og morsomme bøker som gir meg glede av å lese. “Kurt Quo Vadis” er en bok jeg likte, og den er heller ikke så veldig lang.


EIRIK LEJON SKJOLD koselege turar! Når det gjeld karakterar og liknande håpar eg å få betre karakterar enn i åttande klassa. Det er fordi det gjeld å byggje vidare på den informasjonen du allereie har, slik at eg kan få ei bra utdanning og ein god jobb. Innanfor sporten skal eg forsetje på fotball så lenge det er kjekt. Det blir nok betre no som broren min, Håvard, og ein kompis av han, skal byrje å trene oss i 7-er fotball. I tiande klassa, skal eg gjere mitt aller beste. Det er då det gjeld. Eg skal få betre karakterar i alle fag slik at eg kjem inn på Kongsgård. Eg vil inn på den skolen på grunn av at Thorbjørn og Kathrine gjekk der. Når eg skal ta utdanning, er eg ikkje sikker på kva eg skal bli. Men eg finn vel ut kva eg skal bli når den tida kjem. Eg har lyst til å bli politimann når eg blir vaksen, men det kan vere at astma hindrar meg. Det håpar eg ikkje! JEG ANBEFALER “Doppler” av Erlend Loe

Jeg har bodd på Hinna i 7-8 år. Før bodde familien min på Forus, men vi flyttet til et hus på toppen av Hinna. Familien min består av to brødre, en søster og mamma og pappa. Søsteren min heter Kathrine og brødrene mine, som er ni og syv år eldre en meg, heter Thorbjørn og Håvard. Mine foreldre, som jeg synes er best, heter Nina og Kjell. Til nå har det vært kjekt på ungdomskolen. Det er kulere enn på barneskolen. Det kommer til å bli tre kjempekjekke år med Eivind som lærer. Klassen min er veldig morsom å være i! På fritiden liker jeg veldig godt å spille fotball. Det er også veldig kjekt å sykle i terreng. Jeg sykler mest med Christoffer eller alene. Det jeg liker å gjøre om vinteren er å stå på ski og snowboard. Jeg står på snowboard ved hytta, i skitrekk eller i fjell rundt omkring. Familien min har hytte i Sirdal som vi har hatt helt siden jeg ble født i 1997. Når familien er på hytta om sommeren liker vi best å fiske og gå på turer. Jeg liker best hip-hop og rap når det er snakk om musikk. Den sangen jeg hører mest på er ”No love – Eminem & Lil Wayne.” Språket jeg skal lære meg på ungdomskolen er tysk. Det er et veldig interessant og nyttig språk. MINE FORVENTNINGAR

No som vi har byrja på Hinna skole, byrjar òg karakterane å renne inn. For meg, har det gått relativt godt. I niande klassa håpar eg at vi skal dra på fleire turar, kanskje ikkje like langt som til Ådneram, men i alle fall

Andreas Doppler liker ikke mennesker. Han liker å holde seg unna dem og helst ikke kommunisere med andre. Det eneste Andreas liker er skummet melk. Det er menneskets største oppfinnelse. Men det er ikke så lett å finne det ute i skogen. Han har ikke penger, og må derfor drive med byttehandel. Han ga kjøttet han fikk av en drept elg i bytte mot melken. Uheldigvis har kalven til elgen fulgt etter han uansett hva. Mitt første inntrykk av denne boken var den kule permen. Den var nesten identisk til Tine lettmelks design. Jeg fikk med en gang lyst til å lese den. Boken åpner grotesk og rart da Andreas tar livet av en voksen elg. Etter hvert som sidene blir lest, kommer det mange bisarre og morsomme øyeblikk. Erlend Loe er en norsk romanforfatter. Skrivemåten hans er, etter min mening, utrolig bra. Han vil at leseren skal bite seg merke i små detaljer som for eksempel i “Doppler”, med skummet melk. Skrivemåten er preget av overdrivelser, humor og mye ironi. Bøkene er lette å lese og forstå, og de er oversatt til en rekke språk. Loes største suksess er boken “Naiv.Super.” Jeg ville anbefalt denne boken til alle ungdommer og voksne med en klype humor.


KAROLINE SÆTHRE med i timane og få eit bra snitt. Eg forventar at eg blir mykje betre i matte og naturfag. Hjemma forventer eg at eg ska spørre mamma og pappa om meire hjelp med leksane. Men berre hvis eg trenger det. Eg håpar at eg skjerper meg med leksene. På fridtida mi håpar eg at eg blir betre i fotball. Mine forventningar er at eg ska bli betre med å ikkje ta feil bøker med meg heim eller til skolen. Eg håpar at eg får gode karakterar, sånn at eg kan gå på den skulen eg vil, og håper eg kan gå på. Eg håpar at eg kan bli flinkare til å rekk opp håndå, om og spørre om hjelp. Eg veit at eg skal bli betre med å spørre om hjelp. Eg håpar at eg komme til å bli betre etter kvert år som går. Eg håpar at eg får dette til. Eg vil gå på ein skule så heiter Jåttå etter Hinna skole. Der kan eg holda på med idrett. JEG ANBEFALER “Sisters - Venner i tykt og tynt” av C. B. Lessmann

Jeg har bursdag den 8. august. På fridtiden liker jeg og spille fotball og være med venner, noen av dem er Karen, Åsne, Frida, Iselin og Elisabet. Jeg har jo også en familiesom jeg liker å være med. Min søster heter Maren, mammaen min heter Tone, og pappa heter John-Arne. Min aller beste venn heter Elisabet, hun er veldig søt, kul og alltid glad. I livet mitt er det noe tragisk og litt bra. Det tragiske er at vi må kanskje flytte opp i stua siden det er en lekkasje nede i kjelleren der vi sover . Dette skjedde i september 2010. Men det var da ikke så veldig viktig. Det som er bra med livet mitt er at i det hele tatt at vi har et hus å bo i. I tillegg til huset har vi en hytte som ligger på Børøy i Ryfylket. Jeg går på Hinna skole, som nok er en av beste skolene i Norge. Den har kjempegode lærere så derfor kjeder jeg meg ikke i timen. Faktisk så synes jeg at det på barneskolen gikk kjempesent, og jeg kjedet meg. Men på ungdomsskolen synes jeg det går fort, men av og til kan det gå litt seint. Jeg synes selv det har gått veldig fint. På fritiden så spiller jeg fotball og er med venner. Men uten om det så ser jeg også på TV. Da liker jeg å se på “One Three Hill”, “Home and Away” og “Veronica Mars”. Vi er en familie som elsker å reise, spesielt til hytten vår på Børøy. MINE FORVENTNINGAR

Eg ska få betre karakterar. Mine forventringar er å følge

Den positive og lojale Jasmin bor sammen med rotete og kranglete Laura og hunden Amigo. Så flytter Magdalene inn. Hun stjeler, har de hørt. Likevel finner Jasmine og Magdalene raskt tonen og blir gode venninner. Laura blir sjalu. Hun og Magdalene møtte hverandre før de visste om hverandre, da løy begge så det rant av dem. Magdalene påsto at hun var modell og het Desirèe. Laura fortalte at hun kom fra en veldig rik famile. De har fått en dårlig start, selv om de er to om hemmeligheten. Det er ikke bare en bok av sisters det er flere. Dette er en serie. Denne boken er full av treffsikre og såre replikker, og drømmer om å bli berømt. Hverdagen er bare ikke helt som på tv. Det jeg synes om boken er at den var en kjempebra bok. Og jeg skal faktisk prøve å lese de andre bøkene også. Det var en bok som jeg faktisk ikke kunne legge fra meg, og det er ikke sånn jeg er. Jeg liker ikke så veldig godt å lese bøker, men det må jeg nesten gjøre for og få og enda bedre karkater i norsk. Jeg anbefaler denne boken til jenter som liker litt drama.


CELINE KVAM TVETERÅS på ein god vidaregåande skule. Eg har lyst til å få meg eit spannande og givande yrke, der eg kan få visa fram dei beste eigenskapane mine. Er ikkje lenger sikker på kva eg vil bli, men har vore inne på tanken på alt i frå stilist til jordmor. Mitt største mål framover no må vere å klara å snakka mindre i timane, slik at eg kan få med meg alt som skjer. Eg kjem frå ein pratsam familie, så på skulen er min største utfordring å ikkje snakke hål i hovudet på den stakkars læraren. Det er i den alderen vi er i no, vi forandrar oss mest og tar store og viktige val som vil påverka oss, resten av våre liv. Framover forventar eg at lærarane gjer timane litt meir spannande ved å la oss diskutera og seie vår meining om emner, som opptek oss. Det blir nok både skuffelsar og gleder dei neste åra, men det er jo ein del av livet. JEG ANBEFALER “Dødelig dose” av Guri B. Hagen

Det er en utfordring å skrive om seg selv, men jeg kan begynne med å fortelle litt om min familie. Jeg er en del av en familie på fem som består av mamma, pappa, og mine yngre søsken Camilla og Mina. Pappaen min tror han er veldig god i fotball, og drømmer om å spille på Arsenal en dag, men jeg tror han er litt for gammel til det, og kanskje ikke fullt så talentfull heller. Jeg har bodd i Stavanger hele mitt liv, på forskjellige steder. Nå bor jeg i et brunt hus på Gausel. To av mine beste venner har jeg kjent helt siden vi gikk i barnehagen. Mine yndlingsfag på barneskolen var matte og kunst og håndtverk, og det er det fortsatt. Jeg er en aktiv jente med masse energi som danser hiphop og spiller håndball på fritiden. I helgene drar jeg gjerne på shopping med venner, spiller håndballkamper, eller slapper av hjemme. Om vinteren liker jeg å stå på ski og snowboard. På våren og sommeren, og noen helger ellers i året, drar vi på hytta. Her står vi på vannski, bader og fisker. Hver sommerferie drar vi med biltog til Kroatia, der vi bor i en leilighet ved en nydelig strand. MINE FORVENTNINGAR

Kva for ein vidaregåande skule begynner eg på om to år? Er eg den same jenta som eg er no? Har eg dei same tankar, draumar og håp? Kor mange kjærastar har eg om to år? Når eg tenkar på mine forventningar er det alltid mange spørsmål som svirrer rundt i hovudet mitt. Det eg i alle fall er sikker på, er at eg vil gjere mitt beste på ungdomsskulen for å oppnå gode karakterar, og komma inn

Boken er den første av de seks bøkene i serien om Veitvetspanerne. Den handler om søsknene Mia og Tom som er 11 og 12 år gamle. Sammen med deres venn Faruk løser de mysterier som skjer rundt i nabolaget, Veitvet. Boka begynner med at ei dame i blokken deres blir funnet død. Politiet mener dette er et selvmord, men det tror ikke Veitvetspanerne. Plutselig befinner de seg midt i en mye farligere og alvorligere sak enn de noen sinne har gjort tidligere. Men Mias kløkt, Toms freidighet og Faruks datakunnskaper, leder dem til løsningen. Forfatteren er en norsk forfatter som skriver detektivbøker for både unge og voksne lesere. Guri har skrevet ni forskjellige bøker, seks av disse bøkene er fra serien Veitvetspanerne. Jeg har lest både ”Liket i elva”, ”Forfulgt” og ”Uskyldig dømt” fra serien, i tillegg til ”Dødelig dose”. De er alle spennende bøker som jeg anbefaler på det varmeste. Guri B. Hagen debuterte med ”Tvillingspanerne og de gamle som forsvant” i 1994. ”Dødelig dose” er en bok i kategorien spenning. Jeg synes selv boka var veldig god. Faktisk er den en av de beste og mest spennende jeg har lest. Jeg har en tendens til fort å miste interessen for en bok. Hvis det ikke skjer noe som fanger min fulle og hele oppmerksomhet i begynnelsen av boka, blir den ofte lagt bort. Mens i denne boka er spenningen fordelt i hele boka ikke bare i siste del. ”Dødelig dose” er lett å forstå og er en bok som er vel verdt å lese. Boka passer best i aldersgruppen 10-14 år. For lesere yngre enn 10 år, kan den bli litt for skummel. For de over 14 år, kan boka sannsynligvis bli litt for ”enkel”.


GLENN ANDRE ULVEN ennå trivast. Eg vil ikkje bli mobba. Eg vil ikkje få vanskelegare leksar, men eg trur me får det allikevel. Eg vil fortsetje med å reise på klasseturar med klassen. Eg håpar ikkje at det skjer herverk på skulen sånn at den blir stengt, fordi eg vil ikkje flytte til ein annan skule. Eg håpar ikkje at utbygginga blir forsinka, fordi gymsalen er for liten. Eg håpar at Eivind ikkje sluttar som lærar. Eg forventar at det blir rolegare og meir arbeidsro i timane, fordi det nesten alltid er minst ein i klassen som snakkar i timane utan å få lov. Eg håpar at eg ikkje begynnar å røyke eller snuse. Eg håpar at eg blir betre kjent med klassekameratane mine og nokon på dei andre trinna. Eg håpar eg blir betre i alle faga på skulen. Eg vil bli flinkare å skrive nynorsk. JEG ANBEFALER “Illsinte insekter” av Paul Buchanan og Rod Randall.

Jeg bor på Hinna i Vodlaveien. Bursdagen min er den 15. september. Når jeg er hjemme liker jeg å se på tv, spille på pc, spille fotball, leke med lego og være sammen med venner. Jeg bor sammen med mamma, pappa og to brødre. Brødrene mine heter Odd Henning, som er tvillingbroren min, og John Magnus som er 6 år. Vi kan krangle om mye forskjellig. For eksempel hvem som skal spille pc først. Noen ganger sloss vi, men vi blir aldri skadet. Foreldrene mine heter Anne Solveig og Odd Arne. Jeg gikk på Jåtten skole før jeg begynte på Hinna skole. Yndlingsfagene mine på skolen er svømming, matte, gym, musikk og rle. Jeg liker disse fagene, fordi de er morsomme. Og så jeg er flinkest i de fagene også. De fagene jeg ikke liker er de jeg synes er vanskelige og noen av dem er kjedelige. Før jeg begynte på ungdomskolen ville jeg ikke begynne på ny skole, men jeg liker meg bedre her enn på barneskolen. I fritiden går jeg på speideren. Der gjør vi mange forskjellige ting. For eksempel lager ting, klatrer, lærer viktige ting om naturen, drar på leir og deltar i konkurranser. Jeg har gått på speideren i to år og holder på med det tredje. MINE FORVENTNINGAR

Har du lurt på korleis forventningane dine er til dei to neste åra? Eg forventar at det blir nesten heilt likt som i 8. klasse, men bare litt vanskelegare. Eg trur at det blir like spennande, men eg gruar meg litt. Eg håpar at eg får betre karakterar og eg håpar at eg

Willy Plump er en 13 år gammel gutt som bor i Gråstad. Han liker å bygge forskjellige ting. Han har en storebror som heter Orvill og en storesøster som heter Anita. Vennene hans heter Fillip og Sara. Boka handler om en gresshoppekonkurranse der folk konkurrerer mot hverandre og prøver å fange den største gresshoppen. Vinnerpremien er 50 000 kr. Willy prøver så godt han kan å fange den største gresshoppen, men klarer han å fange den? Forfatterne som skrev “Willy Plum-bøkene” heter Paul Buchanan og Rod Randall. De har skrevet alle de seks Willy Plump bøkene. Begge forfatterne er forskere og har funnet opp mange ting. Jeg anbefaler boka til ungdommer som ikke liker å lese lange bøker.


ODD HENNING ULVEN MINE FORVENTNINGAR

Dei neste åra har eg eit mål om å lære masse nytt. Eg forventar at det blir kjekt og håpar med finne på noko kult. Eg trur de neste åra skal bli veldig bra, men de går nok fort. Eg håpar me ikkje skiftar tema så ofte i timane, sånn at me snakke om så masse som me ikkje trenger å seie. Eg trur eg kan få gode karakterar i 10. men eg trur det kan bli vanskelig. Eg håpar at åra ikkje går altfor fort. Eg har eit mål om å få betre gjennomsnittskarakter enn broren min. Eg forventar at eg får ein eller fleire nye venner på trinnet og kanskje nokon i klassen. I faga forventar eg å få gode karakterar, og eg håpar å forbetre julekarakterane. Når eg er heime trur eg at det kan bli litt masse pc, men det er det så er kjekt å gjere når me er ungdommar. Eg trur ikkje eg sloss like mye med brørne mine som eg har gjort de førre åra, men det blir nok litt. På fritida forventar eg å bli betre til å spela fotball, og eg forventar at eg lagar noen mål. Eg veit ikkje heilt kva eg skal bli, men eg håpar det blir eit yrke eg får masse pengar for, for då kan eg spara til mange kule ting. Bursdagen min er 15. september. Jeg har en tvillingbror og en lillebror. Vi liker veldig godt å krangle. Til vanlig pleier jeg å vinne. Den ene broren min er altså like gammel som meg og den andre er sju år yngre enn meg. Vi bor i et stort rødt hus med en stor hage i Vodlaveien. På fritiden liker jeg å spille fotball, være med venner og å spille tv spill. Jeg spiller i Hinna Fotball klubb. Jeg har fotballtrening tre ganger i uken. På sommeren var jeg i Dana cup. Vi kom til A-sluttspillet. Når jeg er på skolen liker jeg veldig godt matte, gym og samfunn. Jeg liker disse fagene best fordi at de er gøyest å holde på med. Når jeg har besøk liker jeg å spille pc og spille fotball eller finne på noe rart. Mine besteforeldre bor på Østlandet. Mormor og morfar bor i Bærum. De bor i en leilighet på toppen av en blokk. Der pleier vi å se på tv og leke ute. Bestemor og bestefar bor på Raufoss med god plass til å spille fotball i hagen. Om vinteren er det mye snø som vi kan leke og ha snøballkrig i. Bestemor og bestefar har en hytte i Valdres.Vi reiser dit i påsken for der er det alltid mye snø og da treffer jeg søskenbarnene mine. På påskeaften er det skirenn. På skirennet kan vi delta på langrenn, hopprenn og i et skirenn med noen spørsmål. Når vi kommer i mål blir det alltid grilling. Hytta ligger i et stort område så vi kan for eksempel lage noe med snø om vinteren.

JEG ANBEFALER “Den uendelige historie” av Michael Ende

Bastian er en ti år gammel gutt som hater skolen. Han hater skolen for at der erter alle ham for utseendet og han har heller ingen venner. En dag når Bastian skal gå til skolen går han inn på et bibliotek. Det er en mann her inne som snakker i telefonen. Imens lister Bastian seg inn og stjeler en bok. Med boka i hendene løper han mot skolen. Vel framme på skolen går han opp på skoleloftet og begynner å lese boka. Inni boka står det om en person som heter Atreju. Atreju får et oppdrag av lederen, barnekeiserinnen, i landet. Landet hun styrer heter Fantasia og det landet vil snart forsvinne i intetheten. Intetheten gjør sånn at alle ting forsvinner og derfor er Fantasia i livsfare. For å redde Fantasia trengs det en mann fra den vanlige verdenen og det er der Bastian kommer inn. Det er Michael Ende som har skrevet denne boka. Han var en tysk forfatter som var født 12. november 1929 i Garmisch-Partenkirchen. Han har skrevet veldig mange bøker, men han er mest kjent for hans barnebøker. Han døde stille i 1995 som 65-åring. Jeg anbefaler boken til dem som liker å lese bøker, fordi det er litt liten skrift. Boka passer ikke så godt til barneskoleelever fordi de ville sannsynligvis gi opp eller bruke ganske lang tid. Boken anbefales til dem som har god motivasjon og som har god tid til å lese. Det kan bli litt kjedelig etter hvert, og det kan være lurt å ta en liten pause hvis du ikke orker mer.


LOUISE SADE B. VEDVIK kap og masse folk. Første gang vi dro, syntes jeg det var en helt ny opplevelse, jeg fikk mange varme velkomster fra både venner og familie. MINE FORVENTNINGAR

Basketball er den kjekkeste sporten jeg vet om. Det er så mye å delta på, kjempekjekt å se på og hvis man har lyst så kan hele laget melde seg på treningsleirer i utlandet, for eksempel: Tyskland, England, Spania. Før jeg begynte på basketball har jeg prøvd meg på fotball, håndball og friidrett, men jeg syntes ikke sporten passet helt for meg. Til slutt fant jeg ut at basketball var den sporten jeg likte best. Jeg har også vurdert å begynne på friidrett igjen, men jeg vet ikke helt om jeg har tid til det. I fritiden liker jeg å være med venner, høre på musikk og trene. Jeg har mange gode venner som jeg pleier å være med, mine bestevenninner er Hanne og Mari, vi har vært bestevenner helt siden 1. klasse, og jeg kan fortelle alt til dem. Jeg liker litt forskjellig type musikk, men jeg hører helst på R&B og hiphop. Noen fag på skolen jeg syntes er spesielt kjekke er gym, samfunnsfag og tysk. Jeg syntes det er veldig kjekt å lære et nytt språk som tysk, og jeg tror nok jeg kommer til å få mye bruk for det siden vi reiser en del til Tyskland i feriene. Gym syntes jeg er kjekt fordi jeg liker å holde meg i aktivitet som for eksempel; springing, styrkeøvelser og ballsport som basketball, volleyball, fotball osv. Det faget jeg syntes er mest interessant er samfunnsfag. Vi lærer masse interessante ting om hvordan jorden fungerer, luftlaget rundt oss og masse mer. Jeg har en mor, en far, to eldre brødre og to katter. Moren og faren min er skilt, så jeg bor på to steder. Faren min er fra Nigeria og moren min fra Norge. Vi har vært et par ganger på familiebesøk, og det er like spennende hver gang. Når vi reiser bor vi i huset vårt, det er flott lands-

Nå har me gått på Hinna skule i cirka eit år. Det har vore kjekt, lærerikt og spennande. Ny skule, nye kompisar, nytt skulebygg og masse meir. Men korleis kjem dei to neste åra til å bli? Me kjem til å møte nye utfordringar, det trur eg er noko som kjem til å merkas ganske godt. Me blir eldre og skal lære meir. Det er også spennande å tenkje korleis tida susar forbi, mens me skal klare å ta opp alt det nye me skal lære. Da er det slik at ein må følgje med. På toppen av å konsentrere seg om skulen veit eg at mange driv med ein idrett utanom, å da er det viktig å vite korleis man skal klare begge delar. Gjere det bra på skulen og prestere bra på trening? Dette høyrest kanskje litt mykje ut, men da er det verkelig viktig å planleggje godt. Det å ha god orden, følgje med på kva som skjer rundt deg trur eg kjem til å bli viktig framover. Dette gjeld ikkje berre på skulen men også i kvardagen. For å oppnå det målet eg vil framover må eg både gi og vise innsats. Det går ikkje an å vera lat n��r du vil gjera det bra. JEG ANBEFALER “Alene sammen” av Charlotte Glaser Munch

Boka handler om en gutt og en jente, som heter Enrique og Kira. Enrique blir kalt for Kikke. I boken er det mye snakk om tanker og følelser som disse to personene har for hverandre. Da jeg leste denne boken klarte jeg ikke å legge den fra meg, den var virkelig bra. Boken kan minne litt om en slags dagbok bare at det er to pesoner som deler tankene sine i en bok. Fortellingen viser hvor ensom man kan være til tross for et såpass tett forhold til en kjæreste. Boken inneholder kjærlighet, drama, følelser og tanker. Personen som har skrevet boken heter Charlotte Glaser Munch. Hun er en norsk ungdomsforfatter og ble født 25. februar 1972 i Bærum utenfor Oslo. Hun har skrevet en del andre ungdomsbøker for eksempel “Trylleslag” og “Det du ser”. Boken vil jeg absolutt anbefale å lese. Den har passelig skriftstørrelse og er ikke vanskelig. Det mest intressanne med boken er at du får vite hva begge personene tenker. Det kan ofte oppstå misforståelser når man ikke vet hva den ene tenker. Dette skjer i hvetfall mellom Kikke og Kira. Jeg ville nok anbefale boken fra aldersgruppen 13 år og oppover.


AMALIE ABRAHAMSEN VIK nemnde er viktigast viss eg skal bli noko av dei tinga. På skulen eller andre stader håper eg og at klassen kommer til å ha mange gode opplevingar saman. Eg håpar også at bloggen kommer til å bli ein stor suksess. På skulen har eg lyst til å få betre kondis i gymmen, slik at eg kan få ein god karakter på “Cooper-testen” og alle andre springeøvingar med gjer. Det gjeld også handballen. Heime ønsker eg å jobba meir med skulearbeidet og å lesa mange bøker. Heime vil eg også bli betre til å hjelpa mamma og pappa med å rydda og kasta bosset. Eg vil òg bli betre i gitar, sida eg har tenkt å spilla ein song for bestemor og bestefar på julaftan. På fritida vil eg bli tøff og betre på kickboksinga, slik at eg kan begynna å sperra med fullt utstyr. Det er litt for skummelt enno. Når eg er på handballen vil eg få raskare refleksar sidan eg står i mål, og når eg står i mål er det lurt å ha raske refleksar.

Jeg ble født 1997 på Stavanger sykehus. Da jeg ble født var bestemor og bestefar i Disneyland i Paris. Det som er litt rart med det er at jeg og Donal Duck har bursdag på samme dag. Da jeg var seks år ble jeg medlem på kampsportinstituttet. Der har jeg gått på judo, akido, boksing og nå går jeg bare på kickboksing. Vi kan også gå på kampsport, fitnes og extreme-fitnes der. Da jeg var elleve år fikk jeg lyst å prøve håndball og det var veldig bra. Jeg trener nå kickboksing tre ganger i uken, håndball to ganger og jogging en gang i uken. Når jeg ikke trener er jeg med venner eller gjør lekser. Jeg har to søsken, hun eldste heter Mariell og hun yngste heter Julie. Da jeg var elleve år skilte mamma og pappa seg. Mamma flyttet ut og pappa beholdt det store huset på Gausel. Den første uken vi bodde hos mamma bodde vi på Hundvåg, men etter noen uker flyttet vi til et annet sted på Gausel. Da vi hadde bodd ca. to år i det store huset flyttet vi til et litt mindre sted på Gausel med pappa. Vi bor annenhver uke hos mamma og pappa. Om sommeren pleier vi å være litt hos mamma og litt hos pappa. Bestemor og bestefar pleier å ta med meg og Alfred et sted i verden, i år tok de oss med til Paris. MINE FORVENTNINGAR

Forventningane mine dei neste åra på ungdomsskulen er at eg skal få gode karakterar. På skulen ønsker eg å få spesielt gode karakterar i naturfag, matte og engelsk. Fordi når eg blir vaksen skal eg bli kirurg, barnelege eller ortoped. Alle dei andre faga er også viktige, men dei eg

JEG ANBEFALER “Kompani Orheim” av Tore Renberg

“Jeg var full da det skjedde. Pappa er død, og jeg fikk aldri være skikkelig med han. Nå skal jeg reise til Stavanger for å gå i begravelsen hans. Mamma vil at jeg skal holde tale, men hva skal jeg si? Noen gode minner sier mamma, men jeg husker ingenting.” Jarle er født i august 1972, og vokser opp i Stavanger. Hele familien har det fint helt fram til Terjes alkoholproblem. Terje jobber som inspektør på Stavanger Tekniske Fagskole, og når han er der er han snill og grei. I helgene når han er hjemme er han ikke snill og grei. Da er han voldsom sint og sur. Terje klarte aldri å slutte å drikke, og alkoholen var årsaken til døden. Han krasjet i en hekk og ble kvelt av sitt eget spy. “Kompani Orheim” er en roman av Tore Renberg. Han har også gitt ut tre andre bøker som handler om Jarle Klepp. “Mannen som elsket Yngve”, “Charlotte Isabel Hansen” og “Pixley Mapogo”. Denne boken anbefaler jeg til de som klarer å lese en hel bok uten å begynne på en annen, altså at de klarer å lese den helt ut. Kompani Orheim er morsom, og du får også se hvordan en tenåring har det med en far som drikker. Det som også er veldig bra er at den begynner spennende. Da jeg leste den klarte jeg nesten ikke å legge den fra meg.


GENETTE KLYVE VÅGE som begynner på skulen og som er mindre enn oss. Noko anna eg forventar på skulen er at lærarane respekterer den eg er, at me kan få lov til å spela fotball på kunstgressbanen og at 9.- og 10.klasse skal få vera meir enn ein dag på miljørommet. Eg forventar at eg skal klare å oppnå måla på skulen; at eg ein gang skal klare å få noko rundt 5.0 i snitt og å komme inn på NTG, for å kome inn på NTG må eg ha over 4.0 i snitt. Eg har nokon mål på crossen og dei er at eg skal bli tøffare på motocrossbanen og at eg skal greie å kvalifisera meg i det store amerikanske meisterskapet, som heiter Loretta Lynn, kor eg skal delta i juni. JEG ANBEFALER “Det er ditt liv!” av Mia Tørnblom

Dette er typisk meg: Låse en av kompisene mine inne i bilen og glemme at jeg har gjort det, hoppe på sykkel og brekke bein. Alt har gått fort med meg siden jeg kom til verden i en styrt fødsel på en time. Før jeg var ett år gikk jeg, og bare 14 måneder gammel stod jeg for første gang på slalom, på Hafjell. Det var lurt å ha sele på meg, ellers hadde jeg bare kjørt rett utfor. Da jeg var tre år ble det enda verre, da skulle jeg alltid være med og handle. Hvis mor ikke fant meg lå jeg enten oppi frydedisken eller var på vei inn gjennom panteautomaten. Men jeg var også fornuftig, jeg tok svømmeknappen og kunne sykle uten støttehjul. For barnehagetantene var det et mareritt da jeg begynte. Ting som jeg og bestekompisen min Anders fant på, var for eksempel å hive alle ytterklærne i en haug på gulvet, grise med maten og slikke på frosne stålrør så tunga satt fast. Bedre ble det ikke på skolen, for da fristet naboens rabarbra og jeg tok meg stadig en tur opp i barnehagen for å treffe gamle kjente. Den gangen jeg var på rabarbraslang ble det et skikkelig bråk hjemme. Trampolinen jeg hadde fått noen måneder før fikk jeg ikke hoppe på de neste fire ukene. Jeg begynte med motocross da jeg gikk i første klasse. Det driver jeg på med ennå, nå satser jeg for fullt. MINE FORVENTNINGAR

Skulen er ein viktig ting i livet mitt om eg skal greie å kome meg inn på NTG (Norges Toppidrettsgymnas). Som er eit av mine høgaste mål her i livet. Neste år forventar eg at me ikkje trur me er mye kulare enn de

Fra vi er små lærer vi å pusse tennene to ganger om dagen, spise pent og gangetabellen, men ingen forteller oss om å ha en god selvfølelse. I denne boka lærer vi hvordan man skal trene på god selvfølelse. Det er det samme som sport, en blir bedre desto mer en trener. Folk tror at selvfølelse er det samme som selvtillit, men det er det rake motsatte. Selvtillit er å tro på evnen til å prestere ting, mens selvfølelse er at vi føler oss fantastiske og synes vi er gode nok, uavhengig av hva vi gjør. Boka tar for seg oppgaver som er lagt frem på en humoristisk måte slik at vi lærer å bygge opp selvfølelsen vår. Eks: Skriv de tre viktigste personene i livet ditt opp:

***

Du har nok skrevet mamma, pappa og noen venner, søsken eller trenere, men jeg regner med du ikke har skrevet deg selv? Forfatter Mia Tørnblom har selv vært langt nede. Hun startet med en slankekur basert på piller som inneholdt amfetamin. Hun måtte stadig ha sterkere piller og endte opp som narkoman. Etter ti år som narkoman bestemte hun seg for å forandre livet sitt. Mia bruker sin erfaring og veileder innen selvfølelse for unge jenter og gutter på skoler, ungdomshjem og foreninger. Mia har gitt ut mange bøker innen personlig utvikling. Boka er et godt verktøy om du ønsker å bli en bedre versjon av deg selv og bygge opp selvfølelsen din. Med alt det presset som finnes blant ungdommer nå til dags er det viktig å ha det godt med seg selv, og ikke bry seg om og være den flinkeste, den kuleste eller den tynneste. Dette lærte jeg ekstremt mye om i boka ”Det er ditt liv”, men dette er også en bok som du stadig må ta frem for å vedlikeholde selvfølelsen. Kort og godt vil jeg anbefale denne boka til deg som går og føler deg nedfor på grunn av ubetydelige ting. Selv om du har dårlig selvfølelse kan du føle deg smart, fin, klok, hurtig bare det ikke kommer noen inn i rommet som er smartere, finere, klokere og hurtigere.


FRIDA IREN C. WOLLBERG MINE FORVENTNINGAR

Jeg er født 23. januar, og bor i Oddahagen. Jeg har fått nye venner og de er kjempesnille. Jeg har en storebror, en mor og en far. Jeg har også en hund og han heter Doffen og er kjempesøt. Det som er med meg er at jeg er en ekspert å gå meg vill. Det har jeg allerede gjort to ganger. Den første gangen jeg gikk meg vill var da jeg og Iselin skulle jogge med hundene og hadde lyst å ta en annen vei enn det vi pleide. Vi tok en skogsvei som vi ikke hadde tatt før og vi gikk lengre og lengre inn i skogen. Det hadde gått mange minutter og vi tenkte at vi ikke kunne forsette. Men da vi skulle tilbake fant vi ikke veien. Vi var borte veldig lenge, men etter hvert fant vi veien hjem. Den andre gangen jeg gikk meg vill var på Hovden med Tuva. Jeg har hytte veldig nær alpinbakken så vi kan gå til den hver dag. En dag vi skulle hjem fra bakken, og skulle ta en vei vi hadde tatt mange ganger før, mistet vi fart veldig fort så vi løsnet det ene beinet og laget litt fart. Det gikk fortere å renne nedover enn bortover. Vi rant og rant og mistet mer og mer fart. Vi måtte ta av oss hele brettet å gå i stedet, men det var veldig mye snø så jeg og Tuva datt igjennom snøen for hvert skritt. Så i stedet for det satt vi på brettet og laget fart med armene. Vi ringte til fedrene og fortalte at vi hadde rent nedover og nedover. De fikk panikk og skulle ringe til helikopter og snøskuter hvis vi ikke var hjemme innen et kvarter. Det gikk to og en halv time før vi var på hytten. Vi var kjempeslitne.

Forventningane mine til skulen er at faga og leksene kjem til å vera mykje vanskelegare. Eg trur at me kjem til å ha prøver kvar einaste veke. Eg trur også at me kjem til å få mykje meir lekser enn det me har nå. Faga kjem til å bli annleis, trur eg. Kanskje me kjem til å slutta ein dag tidleg, og ein dag seint. Eg trur at eg kjem til å bli kjent med nye personar. Nye venner som eg aldri har møtt før, eller ikkje lagt merke til. Når eg går i 10. klasse må eg byrja å tenkje på kva utdanning eg skal ta. Kva skal eg bli? Kva skule skal eg gå på? Nett nå har eg berre ein tanke i hovudet mitt, men eg veit ikkje om det er det eg har bestemt meg for. Det eg tenkjer på er å bli lærar, men eg har ikkje tenkt på det så veldig lenge. Så eg er ikkje sikker. Heime hos meg kjem det til å bli litt annleis. Sidan broren min kanskje skal flytta når han byrjar på universitetet. Hvis han skal flytta, flyttar han om eitt år. Og då trur eg at eg kjem til å få mykje meir husarbeid, og eg må gå mykje meir turar med hunden min Doffen. Det er ikkje bare gode forventningar eg har. Min bestevenn skal flytta til London i sommar. Eg kjem til å savne henne kjempemykje. Men eg kjem til å besøkja henne. Ønsk det. Draum det. Gjer det.

JEG ANBEFALER “KKGID” av Janne Aasebø Johnsen

Etter sommerferien begynte Vibeke i 8. klasse, og var klar får audition til skolerevyen. Det var lenge siden hun hadde sett de to bestevenninnene sine, Jane og Karianne, Hun gledet seg veldig mye til å se dem igjen. Vibeke møtte dem, men de ville ikke snakke med henne. Vibeke spurte dem om hun hadde gjort noe galt. Jane spurte hvorfor hun hadde skrevet noe så stygt på hjemmesiden til Karianne. Vibeke visste ikke hva de snakket om og sa at hun ikke hadde skrevet noe på hjemmesiden hennes. Men de trodde ikke på henne, og vendte ryggen til henne. Det er Janne Aasebø Johnsen som har skrevet boken. Hun ble født 1967, er adjunkt og forfatter. Hun har skrevet blant annet “Mobiltelefonen” og “KKGID 4 ever”. Jeg anbefaler denne boken til de som liker litt jentekrangler. Dette handler om noe som kan skje i hverdagen. Det kan ta litt tid før dere skjønner den, men dere må ikke stoppe å lese. Jeg syntes denne boken var litt kjedelig i begynnelsen, men etter hvert kom jeg inn i det. Ellers var den en veldig kjekk bok å lese, og etter jeg hadde lest mange sider klarte jeg ikke å stoppe. Den var veldig kjekk i slutten for da er det mye som skjer, men det skal jeg ikke røpe.


HANNE ØGLÆND Hinna skole. Når eg er ferdig med ungdomsskulen vil eg gå på vidaregåande linja, ”Helse og Sosial.” Eg har nemleg lyst til å bli fysioterapeut. Eg håpar at eg tener mykje pengar. I fritida likar eg å drille og turne. Eg trur at eg satsar litt meir på drillen enn turnen. Det eg håpar på er å få bli med i EM eller VM i drill. Eg har lyst til å bli profesjonell. Eg trenar mykje og har ikkje så veldig mykje tid til vennar. På skulen kan eg vere med vennane mine i friminutta. Karakterar er også viktig for meg. Viss eg ikkje får så bra karakterar kan det henda at eg ikkje kjem inn på dei skulane eg vil. Dei karakterane eg håpar på i dei fleste fag er fem og seks. Det er ikkje alltid eg får dei karakterane eg ønskjer. Då er det berra å tenka at eg har gjort så godt eg kunne. Til sommaren håpar eg at eg har forbetra meg med karakterane i forholdet til jul. Dei to neste åra blir kjekke og eg gleder meg til eg startar på vidaregåande. ”Hanne, Frida det brenner!” roper Iselin. ”Slutt og tull nå” sier jeg og Frida. Da skriker Iselin; jeg mener det, kom ned med en gang. Brannen startet ved at Iselin hadde aluminiumsfolie rundt kyllingvingene mikrobølgeovnen. Iselin ”skrudde på” brannslukningsapparatet, og jeg hjalp henne å holde det. Vi løp ut og Iselin besvimte tre ganger. Jeg hentet mamma og pappa. Da vi igjen kunne gå inn i huset, lå det et hvitt lag med pulver over hele kjøkkenet. Mikroen var smelta. Historien handler om meg, Frida og Iselin i klassen. På fridtiden liker jeg å drille og turne. Drill har jeg gått på i fire år og turn i syv år. På drillen bruker vi en drillstav, det er en kombinasjon av dans og turn. Vi har egne danser som vi utfører i konkurranser. På turnen bruker vi trampett, tumling og frittstående. På drill, driller vi en dans alene og en sammen med andre. I turn turner vi sammen med cirka ti stykker. Jeg har vært med i NM, KM og andre konkurranser i begge sportene. Jeg har hytte i Sirdal. Vi deler hytta med søskenbarna mine. Hytta reiser vi mest på om vinteren. På skolen liker jeg best gym, matte og norsk. Da jeg begynte på Hinna gruet jeg meg til karakterer. Nå synes jeg det er gøy. Jeg har mange nye venner. Lillesøsteren min heter Rikke, hun er seks år. Moren min heter Tone, faren min Per Ove og kaninen min Tussi. MINE FORVENTNINGAR

Skulen er viktig i mitt liv. No er det jo slik at det er mykje å læra og få med seg. Eg har ikkje alltid like mykje tid til leksene, men eg må berra stå på. Det er to år igjen på

JEG ANBEFALER “35 kilo med håp” av Anna Gavalda

Boka ble gitt ut som norsk utgave i 2008. Forlaget som gav ut boka heter Mangschou. Tove Bakke oversatte boka fra fransk til norsk. Opprinnelig ble boka gitt ut i 2002 av Bayard Editions Jeunesse fra Paris. “35 kilo med håp” er ikke en lang bok. Den består av 93 sider og skriften er sånn passe stor. En gutt med navn Georg er hovedpersonen i denne boka. Han hater skolen, livet sitt og alt annet. Den eneste personen på jorda han liker er bestefaren. Georg ”strøk” i tredje klasse og da støttet bestefaren, Leon han. Når Leon får vite at han stryker i sjette klasse også blir han sint og Georg kjenner ikke igjen sin egen bestefar. Georg blir sendt på kostskole og er kjempetrist. Det hender noe med bestefaren mens Georg er på kostskolen. Da blir han skikkelig engstelig. Hvordan vil det gå? Hva har hendt med bestefaren? Kommer Georg seg ut av kostskolen? Jeg anbefaler boka fordi den var gøy, trist og spennende. Du vet aldri hva som kan skje. Boka passer for dem som er 11-14 år. Det er en lett bok å lese som ikke tar alt for lang tid for dem som er utålmodige.


SIMEN SOLLI ØRITSLAND MINE FORVENTNINGAR

For de to neste årene på ungdomsskulen har eg lyst til og gjere det bra, og få ei bra utdanning. Eg har enno ikkje begynt tenkja så mye på kva eg vil bli, men eg har enno god tid på meg. Eg synes at det har gått heilt greit på skulen til no, etter litt meir enn eit halvt år. Eg går i ein kjekk klasse som det er mykje liv i. Av og til så kunne eg tenkt meg at klassen hadde vore litt roligare så alle kunne konsentrert seg litt meir i timane. Lærarane vi har nå syns eg er ganske snille, av og til kan de vere litt for snille, synes eg. Men det hadde vore kjekt om me kunne hatt lærarane me har no også de to neste åra. Nå er eg snart 14 år, og då forventar eg at foreldra mine ikkje trengar å passa på meg og at eg får lov til å vere lengar ute eller lengar oppe om kveldane. JEG ANBEFALER “St. Michaels løyndom “ av Bjørn Sortland

Om sommeren liker jeg å sykle. Jeg sykler mest i Hinna skatepark og av og til ved Viking stadion. Jeg syns det kan være litt kjedelig å sykle ved Hinna skatepark fordi det er få ramper og hopp. Det kan også se ut som den ikke er blitt pusset opp på de siste femti årene. Sommerferiene liker jeg ikke så godt, siden da er vi i seilbåten. Seilbåten går tregt og det er trangt. Der har vi ikke oppvaskmaskin og det er stress å ta oppvasken selv. Det positive med seilbåt er at du får mye frisk luft og at du får se nye steder. Om vinteren står jeg på snowboard, som er noe av det kjekkeste jeg vet. Når vi er på fjellet går jeg også på langrenn, men jeg synes at langrenn og seilbåt er nesten like kjedelige. Begge deler går for sakte. Jeg liker også å være med venner. Når jeg er med venner finner vi på mye gøy. Jeg kan også holde kontakten med vennene mine på Facebook. Før jeg får gå ut, gjør jeg alltid leksene mine. Etter leksene kan jeg gjøre hva jeg vil. Når jeg er hjemme og gjør lekser kan det være ganske plagsomt med mine to brødre. Lillebroren min springer rundt og forstyrrer meg fordi han ikke har andre ting å gjøre. Han plager meg så mye at jeg nesten blir sprø. Storebroren min sitter oppe på rommet og hører på musikk, han tramper takten og bråker. Jeg har også en hund som alltid vil ha kos når jeg gjør lekser og en katt som liker å ligge i sengen min hele dagen.

Boken handler om de to personene Julie og Jonas som skal være med foreldrene på jobb til Gibraltar. På Gibraltar er det mange hemmeligheter og mange av dem er farlige. Julie og Jonas er de to hovedpersonene i boken og begge er svært nysgjerrige på hva som finnes på Gibraltar. Bjørn Sortland er utdannet sosionom og har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han har siden 1998 jobbet som forfatter. Han er oppvokst i Svortland i Bømlo på Sunnhordland. Sortland skriver bøker for både ungdom og barn og har mottatt mange litteraturpriser. Jeg selv synes at dette var en bok jeg godt kunne lest en gang til. Det er en bok jeg vil anbefale for alle fra 7. klasse og oppover som har lyst til å lære seg nynorsk eller bare bli bedre i faget. Etter å lest boken synes jeg at nynorsk faktisk kan være nyttig. Jeg har også lest mange ord som jeg aldri har hørt på nynorsk før.


Bli-godt-kjent-tur til Trollskogen Louise Solen er stått opp og vi er klare til å dra. Vi kastet oss inn i bilene morgenen den 7. oktober og kjørte av gårde til Hundvåg, og Trollskogen. Trollskogen er et kjekt sted for alle, men spesielt for barn. Det er masse natur, da mener jeg altså vakker skog, fine svaberg og mange andre vakre ting. Den første tingen jeg la merke til da vi kom frem var den flotte skogen som lå nær sjøkanten. Du kunne kjenne den friske vinden som kom fra sjøen. Alt var herlig. Det første vi gjorde var å gå til det stedet vi skulle være en liten stund. Vi gikk bort til et sted der det hadde vært et gammelt krigsområde. Der delte Eivind oss opp i grupper, i disse gruppene fikk vi utdelt en geografioppgave som gikk ut på å finne enkelte steder på kartet. Oppgavearket viste et kart over Hundvåg. Det var merket av enkelte steder som gruppen skulle finne ved hjelp av å gå rundt og lete. Det skjedde en del rare episoder da jeg og gruppen min gikk rundt for å lete etter de forskjellige punktene på kartet. Plutselig hørte vi noen som sang et stykke borte fra oss. Det var fire stykker fra klassen som hadde begynt å synge og danse midt ute på svaberget. Jeg måtte le, det var så komisk. Etter at alle gruppene var samlet skulle vi telle opp poengene gruppen hadde samlet. Det eneste jeg husker er at vi ikke vant. Etter at denne oppgaven var gjennomført fikk vi en ny oppgave. Vi skulle prøve å regne ut hvor mye vann som hadde falt ned siste av

døgn innenfor et område Eivind viste. Området var en stor sirkelformet plass som hadde blitt brukt som kanonstilling under krigen. Det var litt gøy å høre hva de andre hadde funnet ut, noen var langt vekke fra svaret, mens andre var virkelig nært. Da disse oppgaven hadde blitt fullført pakket vi sammen og begynte å lete etter et sted vi kunne sette oss ned og spise. Vi kom frem til et koselig sted som var omringet av steiner som vi brukte til å sitte på. Jeg syntes det er veldig kjekt å gå på tur med klassekameratene mine. Vi var virkelig heldige som fikk med oss det fine været på tur! Da vi skulle spise fyrte vi opp grillen og folk begynte å pakke ut grillmaten de hadde med seg. Noen i klassen hadde tatt med seg spikkekniv som vi kunne bruke til å spikke en pinne som vi kunne grille pølsene på. Det var noen som hadde med seg pinnebrød, og de var veldig snille og delte med de andre i klassen. Vi grillte pølser, hamburgere, pinnebrød med sjokolade (som smakte veldig godt) og marshmellows. Etter at vi hadde spist ferdig hadde vi ”Sardinmamma”. En slags hjemmelek der to fikk lov å gjemme seg, og resten skulle finne dem. Når noen fant de som hadde gjemt seg skulle de sette seg ned sammen med dem og være stille til de andre kom. På den måten ble det flere og flere som gjemte seg, og bare noen få som lette. Dette var en virkelig kjekk dag og vi koste oss kjempemye!


Leggetidens fem faser

Sturle Det er sent. Snart er det «loppetid». Dette er foreldrenes siste og den mest harde av foreldrenes arbeid med barna før de får seg en velfortjent hvil. Det kan være veldig tungt å få et barn i seng, fordi barnet skal diskutere om det. Når voksne mener vi barn skal legge oss har vi alltid så mye krefter igjen at vi kan holde på litt til. Noen familier trenger bare å krangle litt, mens andre familier holder på så lenge at både den dagen og den neste er ødelagt. Selv en stund før de foresatte sier det er «lalletid» begynner de å gi barnet tips som kanskje, men svært sjeldent, får barnet til å gå i seng av egen fri vilje. Dette utgjør den første av det vi kan kalle for de fem av

leggefasene. De tre første fasene kommer før foreldrene har skreket. Her er de i rekkefølge: 1. Forslaget: Eks: «Kanskje du burde legge deg snart?» Her får barnet tydelig velge selv. Går det og legger seg? Nei. Nå kan man gå rundt i huset, leke med Lego eller se en film. Det er fortsatt mulig å være i samme rom som foreldrene. Å be om å få servert saker og ting byr ikke på problemer. Full forpleining er fortsatt mulig.

ikke vise seg. Masing om mat er nå ikke mulig uten å få stikkende blikk. Det er fremdeles mulig å tilbringe tid på rommet med lav lyd og ufornuftig lesestoff som man ikke har tid til å gjøre på dagen fordi man da skal man gjøre snusfornuftige ting som spille og se film. Forpleiningen er under denne fasen begrenset til et glass vann servert uten smil. 3. Andre spørsmål: Eks: «Har ikke du lagt deg ennå?» Dette er en videreutvikling av fase 2. Demokratiet er dødt. Nå har foreldrene lagt merke til at barnet ennå ikke har lagt seg. Det er ikke mulig å være i bevegelse på rommet lenger. Mat er det ikke snakk om at man får. Skal man lese må man passe på å bare velge nyttige bøker. 4. Den direkte kommandoen: «NÅ GÅR DU OG LEGGER DEG!» Dette er kjent som den store finalen. Demokratiet er definitivt dødt og er erstattet av diktatur. Nå bør du holde hodet lavt og ikke lage lyd. 5. Seieren og sorgen etter fase 4: Eks. «Nå går iallefall vi og legger oss!» Selv om dette er en seier, er den ikke særlig morsom eller lykkelig. Dagen er ødelagt. Neste dag likeså.

Julefrokost

Håvard Det var fredag morgen 26. november, og jeg var på vei til skolen. Dagen i dag var imidlertid en annerledes dag. Foreldrekontaktene, mødrene til Eskil og Simen, hadde nemlig invitert til julefrokost med foreldre. Vi hadde fått beskjed om å ta med et fat med pålegg, og jeg hadde med dansk salami. Da jeg kom inn i klasserommet så jeg et fantastisk flott dekket påleggsbord. På påleggsbordet var det ost, skinke, laks, eggerøre og mye annen god mat. Rundt om i klasserommet var det gjort i stand bord og stoler. Det ble også bestemt at elevene skulle sitte på høyre side av klasserommet og foreldrene på venstre side. Julefrokosten var blant annet en flott anledning til å bli kjent med foreldre jeg ikke hadde truffet før. Da klokken var 08.20, begynte alle å forsyne seg med av

2. Første spørsmål: Eks: «Skal du legge deg snart?» Dette er bare en fin måte å si «GÅ OG LEGG DEG NÅ!» på. Demokratiet begynner å svinne. Det er smart å

god mat og drikke. Det var mange som forsynte seg flere ganger, men det var også noen som allerede hadde spist frokost. De satt helst bare og snakket og drakk juice. Dette gjorde at det ofte var vanskelig å høre hva som ble sagt. Litt senere ba Maria om stillhet. Hun gikk opp til Eivind, og overrakte ham en flott blomsterbukett. Buketten var for den fantastiske jobben han hadde gjort for oss i 8c. Eivind takket for buketten, og frokosten fortsatte. Det var enda noen som spiste, men de fleste var forsynte og begynte å rydde tallerkner og kopper. Klokken nærmet seg ni. Foreldrene takket for seg og gikk hjem eller tilbake på jobb. Da alle foreldrene var gått, ryddet vi opp resten og fortsatte skoledagen som normalt.


Leirskolen på Ådneram DAG 1 - FØRSTE DEL:

i hvertfall noe lignende. Vi begynte middagsproskjektet med å skrelle nærmere åtte kilo med poteter og fire pakker gulrøtter. Deretter delte vi oss opp slik at noen skjærte potetene og gulrøttene i terninger, mens andre skrelte videre på grønnsakene. Dette ble en “blodig hendelse”, der både Karen og Julie kuttet seg på de elendige potetskrellerene. Dette brukte vi lang tid på, men vi fikk likevel hygget oss med masse latter og musikk fra Karens telefon. Oppkutting av purre, kålerabi og pølser i store mengder gikk fort da vi skjønte at maten egentlig skulle vært

i hytten. Til slutt sa Eivind at vi skulle snakke sammen i stuen og der diskuterte vi hva som skulle skje videre. Vi fikk en drøy halvtime på oss til å finne fram ski, kle på oss og møte utenfor. Vi skulle gå et lite stykke fra hytta til en bakke ved siden av trekket. I bakken lagde vi et hopp; et lite og et stort. Guttene viste fort at de hadde gode ferdigheter på ski, men noen av jentene beviste at de var litt bedre. På slutten av turen hadde vi stafett. Det var fire lag med syv personer. Stafetten dreide seg om; å gå på ski bort til Lena og kaste en snøball på et stort bjørketre.Hvis du traff fortsatte du opp en liten bakke der Eivind stod. Vi måtte gå rundt han og derfra renne ned til laget der nestemann stod klar. Laget som vant bestod av: Karoline, Celine, Tord, Maria, Eirik, Åsne og Conrad. De vant ett poeng til helikopterturen. Da vi var ferdige var det bare å komme seg hjem og gjøre oss klar til middag. Karoline, Iselin og Frida

servert. Grytene ble fylt opp med vann, og vi puttet alle ingrediensene oppi. De sto lenge og vi merket ingen forandring på innholdet før Eivind kom inn og sa at vi hadde tatt alt for mye vann i gryta. Dette førte til at vi måtte øse ut masse vann. Etter 3 - 4 timer på kjøkkenet viste det seg at resultatet ikke ble like vellykket som vi håpet. Vi kan ikke akuratt si at maten smakte nydelig, men vi er likevel stolte over at maten ble spiselig. Tiden var nå inne for underholdingen som ble holdt av gruppe 4 og 6. Gruppe 4 som består av Hamza, Simen, Eirik, Conrad og Henrik arrangerte en slags form for gjemsel utendørs. Da denne leken hadde blitt holdt på to forskjellige måter, gikk vi inn. Frida, Karoline og Iselin på gruppe 6 var klar med et par leker. I den første leken begynte vi med å gå sammen i “romgruppene”. En fra hver gruppe skulle løpe til soverommet sitt og hente forskjellige gjenstander etter hvert som de ble oppropt av arrangørene. Gruppe 7, som består av Hanne, Louise, Maria og Thea vant denne konkurransen. Alle satt seg ned i sofaene, og vi hadde en “setningslek” om hver enkelt i klassen. Leken gikk ut på at hver elev skulle si et adjektiv, verb, substantiv og en preposisjon. Det ble mange morsomme setninger ut av dette. Alle lo ekstra da vinnersetningen om Karl Henrik ble lest opp. Vi løp inn på rommene våre og spiste mye godteri. Dette ble vi ganske hypre av, noe som viste seg å ikke være så lurt rett før vi skulle legge oss. Dagen har vært en fantastisk begynnelse på leirskolen. Åsne, Celine, Emily, Julie og Karen

I dag var dagen, da vi skulle reise til Ådneram. Alle var kjempespente og er klare til å dra. Da bussen kom begynte alle å bære kofferter, mat og ski inn i bussen. Vi merket fort at det ble liten plass og valgte derfor å bære noen ting inn i Eivind sin bil. Bussturen startet klokken 09.10. Hele turen varte i ca. 2 timer. I bussen så vi filmen ”Robot” som de fleste syntes var en helt ok film. Vi ankom turisthytten klokken 11.10, Vi fant rommene våre og tok oss godt til rette. Etter ankomsten fikk vi god tid til å spise og bli kjent

DAG 1 - ANDRE DEL:

Akuratt nå er det ekstremt rotete på rommet, og det ser ut som om det har vært en tornado her. Men likevel har vi klart å finne en vei bort til sengene våre. Da klokka var omtrent fire, begynte vi på hjemturen fra bakken ved trekket. Vi ble litt forskinket med middagen, som vår gruppe skulle lage i dag, på grunn av litt vanskeligheter i starten. I dag var det lapskaus som sto på middagsmenyen. Den ble ikke akuratt som planlagt, men


DAG 2 - FØRSTE DEL:

Vi ble vekket klokka 8:00 da noen fra de andre gruppene kom inn på rommet vårt. Vi kledde på oss og gikk til spisestuen. Klokka halv 9 var frokosten ferdig. Det var gruppa med Amalie, Ramona, Camilla og Charlotte som hadde laget den. Alle spiste seg gode og mette, i tillegg laget mange matpakker til dagens langrennstur. Vi gikk inn på rommene våre og gjorde oss klare til turen. Turen startet halv elleve, men alle gikk ikke samme tur. Vi kunne nemlig velge om vi ville gå en lang eller kort løype. De fleste valgte den lange løypa, bortsett fra fire stykker. Den lengste turen startet med å gå opp Ådneram skitrekk. Det var mange protester mot å gå opp, i stedet for å ta heisen. Men Eivind greide å overbevise dem om å gå. Da vi nesten var helt på toppen, hadde vi en liten pause. Her ble det dramatikk da Åsne på mirakuløst vis greide å miste den ene skien. Skien rant helt ned til bunn. Åsne og Kjetil, Karl Henriks far, måtte gå ned etter den. Dermed ble det litt venting, men vi kom oss til slutt videre. Eivind sa at når vi møtte de som gikk den korte turen, de gikk motsatt vei av oss, skulle vi ha en velfortjent pause. I pausen spiste vi lunsjen vår. I tillegg varmet Eivind opp lapskaus fra i går. Det var også noen som grillet pølser og marshmellows. Etter maten skulle vi ha leker. Eivind og Lena hadde hver sin lek. Da klokka passerte 15.30 begynte vi på hjemveien. Alle gikk i selvvalgt tempo, så vi kom hjem til forskjellig tid. Christoffer, Karl Henrik, Håvard, Eskil og Tord

DAG 2 - ANDRE DEL:

“Middag!” skrek Karoline ut, og da var det på tide å sette seg ved bordet. På menyen var det spagetti og kjøttdeig. Etter middag gikk alle til forskjellige steder, mens vi spilte mafia med mange andre.

Så var det underholdningen alle hadde ventet på. De som tok over underholdningen i dag var Celine, Emily, Åsne, Julie og Karen. På underholdningen hadde de X - factor med mye dans og sang. Dansen besto av risting på forskjellige kroppsdeler. En av gruppene var en gruppe som kalte seg Spice Girls, og de hadde en stor mengde med brunkrem i trynet. Etter X-factor var det quiz. Da vi var ferdig med det var det Glenn Andre, Sturle og Odd Henning sin tur. Vi gikk ut og hadde bl.a “Sniken”. Den leken går ut på at alle skulle gjemme seg og en skulle lete med hodelykt og finne de andre . Etter kvelds bar det i seng! Amalie, Camilla, Charlotte og Ramona

DAG 3 - FØRSTE DEL:

Så var det tid for å renne i trekket. Det var sol og ikke tegn til skyer. Klokken 10:15 dro de fleste til trekket. Noen dro tidligere for å slå opp lavvoen vi hadde med oss i bunnen av barnetrekket. Etter hvert kom resten av klassen, noen til fots og andre på ski. Når alle hadde samlet seg ved lavvoen fikk vi lov å hente skikortene og begynne å renne. Det er fire forskjellige skitrekk på Ådneram; barnetrekket, et litt større trekk, et stort trekk og fjelltrekket. De fleste rant i det store trekket og fjelltrekket. Det var også noen som aldri hadde stått på slalåm før. De som prøvde for første gang var; Louise, Ramona, Odd Henning, Glenn Andre og Hamza. De ble kjempeflinke og lærte fort. I ett-tiden var det mange som rant til lavvoen for å spise. Noen gikk også til varmestuen for å kjøpe seg Red Bull og andre godsaker. Da klokken nærmet seg fire kunne folk begynne å levere inn skikortene og dra tilbake til hytta. Alle var slitne etter en lang dag i trekket, men var likevel fornøyd med dagen. Hanne, Louise, Maria og Thea


DAG 3 - ANDRE DEL

Da vi kom hjem fra dagen i skitrekket, spiste vi først brødskiver med det vi ville ha på. Etter det var det var det noen som spilte kort, mens andre var på rommene og snakket om mye rart. Vi syntes det var mye mas, men hva kan man forvente med all redbulldrikkingen som mange ble ville av. Da kvelden kom skulle vi spise taco. Det var ekstremt godt. Iselin, Karoline, Frida og Hanne lagde denne herlige retten. Og da vi var ferdige med maten skulle vi først spille litt kort og snakke. Så samlet alle sammen seg i stuen og kom med kake og gaver til Eivind som fyller 43 år på søndag. Han fikk et Manchester United skjerf og en drakt. Drakten spleiset hele klassen på, mens skjerfet kjøpte Genette, Åsne og Karen. Håvard & Co var først ut i underholdningen. De skulle ha en vanskelig quiz med både matteoppgaver, byfakta og mye mer. Det tok en stund å rette quizen, men vinneren var Odd Henning, Glenn Andre og Sturle sin gruppe. Men vi syntes det var litt urettferdig siden de hadde fått hjelp av de voksne. Men det var jo helt greit, vi raste inn til en god andreplass. Etter quizen var det tid for Thea sin gruppes underholding. De begynte med en dopapir lek. Leken gikk ut på å spinne papiret rundt en person fortest. Denne gangen var det Amalie og noen andre jenter som vant. Da neste lek kom, var det lakrisstenger stafett. Igjen var det Amalie sin gruppe som vant. Vi ville også vinne, men neste lek var kanskje vår tur til å vinne. Leken som kom, har vi hatt før, men nå var det med en vri. Poenget med leken var å springe inn på rommet og finne ting. Vi syntes det var feigt igjen siden vi hadde rom lengst borte fra stuen. Vi vant når vi skulle finne en rød eller blå jakke. Det var vi fornøyde med. I den siste leken skulle vi ut og ha gjemmeleken. Det var kjempekjekt. Vår siste kveld på leirskolen var dessverre over. Eirik, Hamza, Henrik, Simen og Conrad

DAG 4 - SISTE DAG

Vi ble vekket kl: 08.30, fordi vi skulle spise frokost. Under frokosten ga Eivind beskjed om hvilke rom vi skulle vaske før vi dro. Det var noen som protesterte på at de ikke ville vaske doene. Men noen måtte jo gjøre det også. Vår gruppe skulle vaske guttedusjene. Eivind sa at det var det stedet som var verst å få rent, fordi det bare kom mer og mer støv på gulvet. Etter noen timer ble vi endelig ferdige og var klare til å dra. Da vi hadde ventet en stund til hadde vi lastet all bagasjen i bussen og var helt klare til å gå til inn i bussen. Åsne, Celine og Emily ble igjen på Ådneram, fordi de hadde en avtale om at de skulle på hytta til Emily, og Hanne ble hentet av foreldrene. Hun skulle på være på deres hytte hele vinterferien. På veien tilbake til Hinna så vi på en film. Filmen handlet om en mann som hater barn, men som var forelsket i moren deres. Derfor ville han hjelpe ungene hennes med å komme til Canada. Han klarte det til slutt. Etter dette så vi en annen film om en rotte, men den fikk vi ikke se ferdig. På veien hjem ble Frida kvalm og vi måtte stoppe fordi hun skulle gå ut for å lufte seg litt. Etterpå fikk hun sitte foran med bussjåføren. Noen få minutter senere måtte bussen stoppe igjen. Denne gangen var det Camilla som skulle av, fordi hun skulle være på Ålsheia i vinterferien. Etter at bussen hadde startet igjen stoppet vi ikke før vi var framme på Hinna skole. Vel framme ved skolen pakket vi ut av bussen. Da bussen var tom fikk vi gå hjem. Nå hadde vi endelig vinterferie. Odd Henning og Glenn Andre


Åsne Mandag 6. juni skulle hele klassen gå for å se Jungelboken 2099 på Rogaland Teater. Vi, eller ihvertfall jeg, hadde sett frem til dette. Selve stykket handlet om Mowgli, som spilles av Kristian Berg Jåtten. Han er et menneske som blir funnet og oppdratt av ulver. Tigeren, Shere Khan, som spilles av Svein Solenes, vil ta Mowgli og spise ham. For å klare dette må Shere Khan drepe ulveflokkens leder Akela, spilt av Lars ”Atlars” Tønnesen. Da Shere Khan dreper Akela, Marianne Holter,, dreper han også Raksha, som er ulvemoren til Mowgli. Resten av ulveflokken skyller på Mowgli. Han blir lei seg og løper vekk. Plutselig møter Mowgli de to apekattene Candy og Dandy som spilles av Lars Funderud Johannessen og Christian Eriksen. De er de to rikeste og mest bortskjemte apekattene i hele jungelen. De skifter navnet til Mowgli fra Mowgli til Mandy. Så får de han med seg til Bananrepublikken, som i følge Candy og Dandy er stedet hvor alle som er noe går. Når de finner ut at Mowgli ikke vil ”sprute flammer med røret som skyter flammer,” eller som vi ville sagt det skyte med en pistol, vil de ikke ha ham mer. Alle som er i Bananrepublikken blir enige om at de skal heise ham opp i en discokule før de knuser av

Sjonglering i norsktimen

Thea Onsdag 24. august besøkte ”Atlars” og Anders Hinna skole for å vise sjonglering. De begynte ganske enkelt med to baller, og med de lærte de oss hvordan vi ikke skulle sjonglere. Etter hvert tok de med flere og flere baller, og til slutt endte de opp med syv. Etter ballene sto det skjerf for tur, og med dem sjonglerte de i “sakte film”. Etter skjerfene viste de en veldig rar/kul jojo. Med den kunne en gjøre all slags triks! Og så var det diabolo noe Anders var skikkelig god i. Han kastet den nesten helt opp i taket. Etter diabolo kom de med av

hodeskallen hans. Etter at de har heist Mowgli opp i disckokulen, kommer Baloo (Svein Harry Schøttker Hauge), og Bagheera (Anders Dale), og redder ham. De sier at han må kjempe mot Shere Khan samme natt og da må han bruke pistolen han har funnet. Da det er tid for å kjempe mot Shere Khan, ser det ut som han har overtaket på Mowgli. Men plutselig får Mowgli overtaket, og legger Shere Khan i bakken. Han retter pistolen mot hodet til Shere Khan som ber om nåde. Mowgli lar han gå hvis han lover å aldri komme tilbake. Etter seieren går Mowgli lengre ut på scenen. Da senkes det et speil ned slik at han er helt alene. Han har vendt tilbake til menneskene. Han ser på publikum og begynner å synge ”Man in the mirror” av Michael Jackson, mens han klatrer på stolryggene. Mowgli står på toppen av balkongen og synger ferdig. Da blir det mørkt og han går ut. Lysene går på igjen, og stykket er ferdig. Jeg synes dette er et veldig bra skuespill. Det inneholdt sang, dans og musikk. Regissøren, Erik Ulfsby, har brukt den orginale Jungelbokhistorien som mal, og utviklet et stykke som både er morsomt, spennende og trist. Jeg anbefaler dette skuespillet på det sterkeste. Hvis jeg skulle gitt et terningkast så hadde det blitt en soleklar sekser.

noen store kjegler og spurte om noen i publikum ville komme opp på “scenen”. Mange ville hjelpe, men bare seks ble spurt. De ble stilt på en rekke der de måtte stå helt stille. Atlars og Anders stilte seg på hver sin side av rekken og begynte å kaste kjeglene. Første gangen klarte de det ikke, og heller ikke den andre gangen, men den tredje klarte de det. Til slutt fikk vi høre den siste sangen til Atlars; “Sjekk Grooven!” en veldig kul sang! En ting er sikkert: Det var den kjekkeste norsktimen på lenge.


(T)Opptur 2011 Julie Etter en hektisk morgen med diskusjoner om kles –og skovalg, var jeg klar for å sykle til skolen. Jeg syklet som vanlig opp til Emily hvor vi møtte Celine for å slå følge. Vi var litt sent ute, men rakk selvfølgelig skolen. Oppmøte på skolen var til vanlig tid; 0815, og bussene gikk 0845. Den halvtimen vi var på skolen, ga Eivind oss litt informasjon om turen og delte oss inn i grupper. Hver gruppe hadde ansvar for at ingen i deres gruppe gikk alene. Det ble stilt en del spørsmål før vi drog, noen spørsmål viktigere enn andre. Eivind fortalte om en fotokonkurranse i forbindelse med turen vi skulle på. Har du tatt et fint bilde fra turen, kan du sende det til Kri@ stavanger-turistforening.no og du er med i trekningen av produkter fra Bergans. Opptur er en tur som arrangeres hvert år for mange 8. klassinger rundt i landet. En 10 kilometer lang tur som fokuserer på sosialt samvær, fysisk aktivitet og flotte naturopplevelser. Turen startet ved Vatne i Sandnes opp mot Vassfjell. Dette var nok den tyngste delen av løypa, terrenget var nokså bratt enkelte steder. I begynnelsen gikk vi veldig tett og det var mye kø. Et rent kaos. Køen løste seg opp etter hvert, slik at vi kunne gå litt mer spredd. På toppen av Vassfjellet fikk alle et klipp i kortet vi hadde fått. Hadde du alle tre klippene når turen var ferdig, kunne du legge kortet i en kasse der det ble trukket tilfeldige vinnere senere. Turen fortsatte nedover mot Gramstad der det ventet pølser og vannflasker. På vei ned ble jeg, Emily, Celine, Karen, Maria og Åsne kjent med noen gutter fra Buøy. Dem tok vi følge med et lite stykke før de skulle spise. Da vi kom ned til Gramstad, stilte vi oss i kø for å få t-skjorter, pølser og vann. Vi spiste pølser og koste oss en god stund før vi gikk videre oppover. Neste topp vi skulle over var Øvre Eikenuten. Det var en liten topp på bare noen få høydemeter over Gramstad. Før vi kom oss opp på toppen måtte vi ha oss enda en spisepause. Jeg, Emily, Maria og Åsne spiste og frøs, mens Karen og Celine gikk i forveien. Vi kom fram til at vi ville ta dem igjen hvis de skulle fortsette med å gå i samme tempo som tidligere. Toppen ankom vi mette, men fortsatt kalde. Der stod av

Karen og Celine utrolig nok og ventet på oss. To klipp i kortet, og siste fjell ventet. Kursen fortsatte mot Dalsnuten. Mange begynte å bli slitne, men iskremen som ventet i mål motiverte både meg og Celine. Hvis vi leverte inn tomflaskene våre når vi kom i mål fikk vi hver vår is. Sannsynligvis var dette en måte for å få elevene til å ta med tomflaskene til mål, slik at det ikke skulle ligge søppel langs stien. Jeg tror dette var en lur måte å forhindre søppel på, for det var uventet lite søppel å se. På toppen møtte vi mange av jentene på trinnet, og snakket med dem ei lita stund før vi møtte guttene vi snakket med tidligere. Da bestemte vi oss for å ta følge med dem ned. Vi tuslet nedover og gikk bare den veien som passet oss til vi fant ut av at vi hadde gått oss vill. Jentene fikk som vanlig panikk og ville snu, noe guttene absolutt ikke ville. De hadde visst full kontroll, og var gode til å lese kart. Guttene vant, så vi jenter måtte gi oss. Alle huiet da vi så mennesker foran oss. Jeg hadde egentlig liten tro på at det ville gå bra, noe det faktisk gjorde. Turen fortsatte oppover og nedover, gjørme og grus, knall og fall, til vi endelig kunne se målet! Der hadde festen allerede startet, musikk og underholdning var i full gang. Vi pratet og lo en liten stund før vi gikk til bussene. Buss nummer 5, som vår klasse skulle ta, stod selvfølgelig lengst borte. Det var en nytelse å sette seg inn i den varme bussen. Ingen andre enn Emily hadde klart å rote seg vekk da vi skulle til bussene. Hun hadde fulgt etter en haug med elever uten at hun visste at bussen deres stod et annet sted enn det vår buss gjorde. Utrolig nok hadde hun fått panikkanfall. For de første som kom inn i bussen, ble det en stund å vente på resten av elevene. En halv time tok det før alle var i bussen, og vi var klare for avgang. Etter en humpete busstur tilbake til skolen, satte jeg meg på sykkelen hjemover. Opptur var et veldig bra arrangement som Stavanger Turistforening burde fortsette med. Jeg koste meg veldig, noe jeg tror de aller fleste gjorde.


Foreldrekonferansene

Emily Høst Det er eksakt fem dager til konferansetimen min. Hva er egentlig det verste Eivind kan si om meg til mamma? Jeg gruer meg som bare det, men hvor ille kan dette virkelig bli? Noe som er sikkert, er at jeg framover kommer til å være stille som en mus. Da konferansedagen kom var jeg veldig nervøs. Eivind hadde fortalt klassen at ingen av oss trengte å grue oss noe særlig, men jeg klarte ikke å slappe helt av der jeg satt med Eivind og mamma. Vi snakket om ting jeg kunne forbedre meg i og hva slags karakterer jeg fikk. Noen prøver vi snakket om var Kartleggeren, Brøk og Prosent. Vi snakket også om at det nå i det siste hadde vært litt for mye støy i klassen. Det var mange fag vi skulle innom, men ikke så god tid. Da vi hadde snakket om hvordan jeg klarte meg med å sitte ved siden av Celine banket det på døra, og neste mann skulle inn. Vi gikk deretter bort til biblioteket der Maria og Lena satt. Der snakket vi mest om hvordan jeg gjorde det i engelsk og naturfag. Vi så igjennom en engelskprøve som du kan si at mamma ikke akkurat ble ”helt i hundre av”. Lena sa at jeg måtte delta mer i naturfagstimene, men ellers var alt fint. Lena fortalte meg også om noen gode studieteknikker å bruke på naturfagsprøven som vi skal ha neste uke. Mamma syntes alle lærene mine virket veldig dyktige og koselige. Jeg selv syntes konferansetimen gikk veldig bra og det egentlig ikke var noe å grue seg til. av

Vår Igjen var det tid for foreldrekonferanser. Det er vel ikke det morsomste jeg vet om, men jeg var heldigvis ikke særlig nervøs denne gang. Pappa var bortreist, så det var bare mamma og jeg som var på konferansetimen. Vi måtte vente i ca. ti minutt før

Kakesalg

Hanne 8c fikk godkjent søknaden om å ha kakesalg torsdag 4.november og fredag 5.november. Alle i klassen fikk utdelt hvem de skulle bake sammen med og hvilken dag de skulle bake til. Fem frivillige meldte seg til å stå og selge de ulike dagene. Det var ekstra gøy for Emily, siden hun hadde bursdag på fredagen. Da kakesalget åpnet stormet det elever fra alle klasser. For dem som skulle selge var det ganske kaotisk i starten. av

vi gikk inn til Eivind. Da klokka slo 19.30 kom Amalies familie ut, og vi fikk komme inn i klasserommet. I første delen av konferansen, mens Eivind snakket mye om hvordan jeg lå an i fagene matte og norsk, satt jeg å nikket og smilte. For en gangs skyld hadde jeg egentlig ikke så mye å si. Men etter en liten stund ble jeg litt mer sosial, og begynte å være en del av samtalen. Eivind mente at jeg av og til kunne bli veldig engasjert, kanskje litt for engasjert. Han nevnte derfor at jeg måtte prøve å ta med meg yogaen inn i klasserommet, for å roe meg ned. Mens mamma satt og noterte som en gal, fikk vi utdelt noen ark som viste litt om hvilke karakterer jeg hadde fått på spansk- og engelskprøver. Etter en liten stund var det noen som dundret i døra, det kunne ikke være noen andre enn familien Klyve Våge. Etter enda noen bank gikk vi ut i vestibylen og lot Gennettes familie komme inn. Da var det tid for å høre hva som ble sagt om naturfag og svømming av gymlærer Lena og rle.-lærer Julia. Inne på biblioteket var det Julia som begynte å vise meg hvilke karakterer jeg hadde fått i rle. Hun sa hva jeg måtte øve mer på og hvordan jeg oppførte meg i timene hennes. Etter at Julia var ferdig var det Lenas tur å snakke. Lena syntes jeg og noen andre jenter i klassen ”showet” litt for mye i begynnelsen av timene hennes, spesielt i gymtimene. Jeg hadde også en tendens til å skrike litt hvis jeg ble spesielt glad, men jeg hadde visst blitt mye bedre etter hun hadde gitt beskjed. Lena gav meg noen gode studietips om hvordan jeg burde øve til prøver. Og til slutt fortalte hun oss hvordan jeg lå an i fagene hennes. Konferansen var egentlig ikke så ille som jeg hadde trodd. Det var bare greit å få en liten oppsummering av hvordan jeg lå an i de forskjellige fagene.

Mot slutten jevnet det seg ut med elever, og det var nesten ikke mer kaker igjen. På barneskolen hadde vi kakesalg cirka en gang i halvåret. Da var det kun de i 6. og 7.klasse som fikk selge. Akkurat da min klasse begynte i 6. klasse ble det slutt på kakesalg. Grunnen var at lærerne og rektor syntes at det var for usunt. Jeg syntes at det var gøy å bake til kakesalget i 8. klasse siden det var nytt for meg. Nå er det elevene i klassen som bestemmer når de vil ha kakesalg, mens på barneskolen var det rektor som bestemte.


En altfor lang juleferie

Julie Det var siste dag i juleferien. Skolesekken var pakket og klærne var lagt fram til jeg skulle på skolen. For at jeg skulle være godt opplagt, så la jeg meg litt tidlig. Den natten var jeg veldig mye våken, hostet og fikk ikke sove. Da klokken var 07.05 om morgenen, kom Roy inn og vekket meg. Formen var ikke bra, men jeg gikk rett på badet for å stelle meg likevel. Plutselig følte jeg meg svimmel og ville gå opp på sofaen. Jeg var på vei ut døra til trappeoppgangen da det skjedde. Det smalt, og jeg falt i bakken. Roy hadde hørt smellet to etasjer opp og var på vei ned da jeg våknet. Lite skjønte jeg, og hadde ikke spesielt vondt, før jeg tok meg på haken og hånda var rød. Det var blod. Da jeg besvimte hadde jeg vært maks uheldig og falt i en kant på gulvet som var av fliser. Roy så på kuttet og så med en gang at dette måtte sys. Kuttet var dypt og omtrent to centimeter langt. Han kom med en kald klut til meg som jeg la på haken. Jeg fikk kledd på meg og vi kjørte til legen. Vi satt lenge på venterommet. Da jeg kom inn til legen la jeg meg på sengen med en gang. Legen satte en sprøyte i kanten av såret, altså bedøvelse, før han skulle av

Leseprosjekt i høst

Eirik I klasse 8c fikk vi beskjed at 8. trinnet arrangerte en lesekonkurranse. Den skulle vare i hele fire uker, fra 24. september til 25. oktober De fleste syntes dette var en god ide. Vi fikk poeng for hver bok vi leste etter hvilket innhold den hadde. Hver mandag hadde vi lesetime som det var lov å lese bøker i .Vi fikk også i lekse å lese. Da første uka hadde gått, var det Iselin som ledet. Da mandagen i den andre uken kom var det flere som nesten ikke hadde klart å lese noe. Jeg hadde lest to bra bøker. Vi forsatte å lese og konkurrere mot hverandre.
 Da fredagen kom fikk vi beskjed om at den som vant i vår klasse, skulle bli premiert av Eivind. Dette fikk enda mer konkurranseivrige lesere ! Alle spurte om hva premien skulle bli, men han sa enkelt og greit at vi måtte vente og se. 
 Dagene som kom skulle vise seg å være fylt av lesing, og nesten alle fikk poeng for en eller flere bøker. Da høstferien var over, var det bare en uke igjen. I høstferien hadde de fleste lest masse bøker. Jeg hadde lest tre stykker og var veldig fornøyd. 
 Da mandagen kom og vi skulle levere inn de siste poengene for bøkene skulle vinneren kåres. Eivind viste oss et søylediagram over hvem som hadde lånt mest bøker av klassene på skolen. Den vant vi suverent. I klassen hadde det vært et tett løp mellom meg, Tord og Iselin. Jeg var av

sy. Sprøyten var ikke så vond, jeg kjente bare et lite stikk. Legen fant fram nål og tråd, og begynte å sy. Oda, lillesøsteren min på 3 år, syntes dette var veldig spennende og måtte selvfølgelig være med og se. Hun stilte ham mange spørsmål om syingen, og syntes det var veldig interessant å se på. Lange tiden tok det ikke før han var ferdig. Han satte på et plaster og vi gikk ut til bilen. Hjemme fikk jeg i meg en matbit, og så på Megaquiz, Ungkarskvinnen og Mommas boys sammen med Ane. Elevene på hennes skole hadde fri den mandagen. Resten av uka lå jeg på sofaen og så de samme programmene hver dag. Jeg hadde influensa; høy feber og følte meg svimmel. Vi fant ut at grunnen til at jeg besvimte, var at jeg hadde influensa. Heldigvis var Roy hjemme den uka, så jeg hadde god service. Han laget god mat til meg og hentet ting for meg hvis jeg trengte noe. På lørdag tok vi ut de fire stingene legen hadde sydd. At det gjorde litt vondt, må jeg innrømme, men da var jeg heldigvis blitt frisk igjen og klar til å begynne på skolen igjen etter en altfor lang juleferie.

heldig og vant med ni poeng. Summen jeg endte opp med var rundt 52 poeng. Det var jeg kjempeglad for. I premie fikk jeg et gavekort på kinoen fylt opp med 200 kroner. 


I ettertid har vi forsatt å lese og få poeng på bøkene vi leser. Eivind sier det kanskje kommer en ny konkurranse for å få opp konkurranseinstinktet vårt igjen. Det håper jeg også. For hvem vet, kanskje jeg er så heldig og vinner igjen.


Svømming på mandager Karen Da vi begynte i åttende startet vi med svømming som et fag på skolen. Det var delte meninger om dette faget. Noen gledet seg til å starte med svømming, mens andre var ikke fullt så begeistret. Etter hvert tror jeg de fleste fant ut at svømming var ett greit fag. Vi hadde svømming to skoletimer annen hver mandag gjennom hele åttende klasse. Da vi hadde svømming øvde vi på dykking, stuping, crawling, brystsvømming og flyteøvelser på ryggen. Vi hadde også noen tester: livredningstesten, livredningstesten med klær, dykketesten, 50 av

– meteren og 15 minutteren. Den siste dagen i svømmingen var også Eivind med. I denne svømmetimen hadde vi 50 meter brystsvømming og etterpå 50 meter med valgfrie svømmetyper. Det var også noen som hadde livredningstesten med klær. Svømmingen gikk veldig fort for fire stykker svømte om gangen. Til slutt svømte Eivind og Maria kappløp på 25 meteren og resultatet ble omtrent helt likt. Denne svømmetimen ble Lena endelig dyttet ut i bassenget så hun også ble våt.

Klasseblogg

Tord Det har gått en stund siden Eivind fortalte oss om klassebloggen for første gang. Noen av jentene ble helt hysteriske fordi de trodde de skulle bli kjendiser. Dette ble det ikke noe av, men det var imidlertid to som ble intervjuet av Stavanger Aftenblad: Celine og Karl Henrik. Første bloggtekst ble skrevet av Karl Henrik og deretter følger en haug med andre tekster, gode og dårlige. I begynnelsen var ikke noen av oss elever noe særlig flinke til å skrive gode tekster, men etter hvert som vi skrev ble tekstene bare bedre og bedre. Eivind begynte jo også å tenke på norsk sidemål, nynorsk. Han krevde etterhvert at vi skrev kommentarer til hverandres tekster på nynorsk. Nå ble vi også flinkere i nynorsk, men bare hvis vi skrev korrekt selvfølgelig. av

Etter masse hard jobbing, kom Eivind med nyheten om at Stavanger Aftenblad ville samarbeide med bloggen vår. “Endelig skal vi bli kjendiser,” skrek noen av jentene ut i timen. Nå ja, kjendiser er nok kanskje ikke noe alle av oss vil bli, men navnet på bloggen kom i hvert fall på nettsiden til Aftenbladet hvor flere titalls tusen er inne hver dag. Å ha blogg er på en måte en vinn-vinn situasjon. Vi elever forbedrer skrivemåtene, mens foreldrene kan sitte hjemme og lese om skoledagen. Jeg kunne ikke tenke meg at noen lærer ville noen gang ha finnet på noe slikt. Den som intet våger, intet vinner: eivindsklasse.wordpress.com


Tinestafetten 2011

Maria Klokken tikket av gårde i engelsktimen. Da den passerte halv elleve gikk jeg ned til klasserommet for å spise. Ni stykker fra min klasse skulle sykle til Stavanger stadion for å løpe sitt beste i Tinestafetten! I følge med oss syklet de andre åttendeklassingene som skulle springe. Sykkelturen var litt slitsom ettersom mange oppoverbakker fulgte med. Lærerne som syklet med oss var Sigve og Heidi. Helt fremst syklet Sigve, og i enden av rekken var Heidi. Det ble litt problemer og noen havnet et stykke bak oss. En fra de andre klassene fikk problemer med sykkelen sin og måtte derfor dra tilbake til skolen. Da vi hadde lagt en 40 minutters lang sykkeltur bak oss, fikk vi lov til å låse syklene våre. Mange folk var der og nesten alle gikk rundt med en grønn t-skjorte det sto ”Tinestafetten 2011” på. Vi fikk nemlig delt ut en hver etter ankomsten på stadion. Da vi hadde mottatt litt informasjon om alle hendelsene og når de tok plass, begynte noen å varme opp. De jogget fram og tilbake på en lang løype utenfor banen. Da klokken ble 12.00, sprang vi bort til banen. Der gikk alle deltakerene i vårt heat til sin bane. Karl Henrik startet løpet og sprang 200 meter før han ga stafettpinnen til Karoline med en gjeldende 2. plass. Da Karoline kom springende inn rundt hjørnet, lå vi på 1. av

av Iselin

plass! Hun ga vekk pinnen til Tord som sprang alt han kunne til neste mottaker. Etter hvert mistet vi ledelsen og da Christoffer kom løpende inn mot mål, var det tre personer foran han. Det endte med en 4. plass for 8C i år, men det var et bra resultat ettersom motstanderne var til sammen syv lag! Jeg synes de gjorde en kjempejobb! Det laget som vant heatet vårt var 8D fra Hinna skole! De så veldig glade og fornøyde ut. Da alle lagene fra Hinna skole hadde sprunget, fikk vi eplejuice! Det var veldig godt med noe forfriskende i varmen! Etter hvert begynte vi på hjemturen. Det gikk ganske radig, men vi fikk jo også mange nedoverbakker. Vi kom tilbake til skolen klokken 13. 25 da det hadde blitt gitt beskjed på sykkelturen at vi kunne dra hjem. Det ble litt drama da Eivind sa at vi måtte være igjen til skolen sluttet. Læreren som hadde sagt det kom inn i klasserommet og sa at det hadde blitt en liten misforståelse ettersom det var forventet å komme tilbake rundt skoleslutt. Problemet ordnet seg til slutt og vi fikk regne på matte, mens noen andre valgte å fortsette på prosjektet vi har i norsk om tegneserier.

De første tentamenene

Tentamen er en stor prøve som hele 8., 9. og 10. klasse har hvert år. For alle som går i 8. klasse var tentamen en spennende og ny opplevelse. Mange synes at tentamen er en skummel ting, men mange synes også at det er kjekt. Den 11.11.2010 var det tid for norsktentamen. I alt hadde vi fire timer på oss til å skrive en norsk tekst. Vi kunne velge mellom forskjellige oppgaver som å skrive et leserinnlegg, en historie, en spennende opplevelse eller noe annet. Jeg valgte å skrive en historie med overskriften: ”Hemmeligheten”. Engelsktentamen ble holdt den 18.11.2010. Før vi skulle ha tentamen hadde vi to timer med matte, fordi det nærmet seg mattetentamen. Da engelsktentamen begynte, delte Maria ut et ark med forskjellige oppgaver. På arket

var det fem oppgaver vi kunne velge mellom. Jeg valgte oppgave 1. Der stod det en setning som vi måtte skrive en overskrift og en historie til. I alt hadde vi fire timer på å skrive teksten ferdig. Mattetentamen var den siste tentamen før jul, den 2. desember. Tentamen begynte klokken 8:30 og vi hadde en hel skoledag på oss. Mattetentamen var delt inn i to deler. I den første delen fikk vi ikke lov til å bruke kalkulator, men bare noen få hjelpemidler som skrivesaker, passer, linjal og gradskive (vinkelmåler). Vi hadde maks to timer på oss til å gjøre ferdig del 1. For å løse del 2 kunne vi bruke kalkulator, matteboken og andre hjelpemidler. I del 2 var det 14 oppgaver og vi hadde resten av skoledagen til å gjøre oss ferdige. Vi kunne gå hjem klokken ett. Da vi var ferdige med mattetentamen, var alle tentamenene gjort.


Løpsdagen

Genette Jeg lå halvvåken i senga, det var kun tre timer til første trening skulle gå. Jeg lå og hørte på regnet som datt ned på bobilen, far som tok ut cross-syklene og mor som laget havregryn før jeg skulle ut og kjøre. Endelig kom de og vekket meg. Jeg var trøtt, men fikk kommet meg ut av sengan og gikk mot badet, så på meg selv i speilet og sa: ”Denne dagen er min, jeg skal ut på banen og gjøre alt jeg har for å komme først over målstreken!” Langsomt tok jeg skjeen til munnen og spiste en munnfull, sa ingen ting. Hadde for mye å tenke på om jeg skulle klare dette. Jeg måtte ha 110 % fokus! Det smakte ikke noe godt med havregryn, men jeg fikk den i meg til slutt. Jeg har mye problemer med å få i meg mat under et løp. Vi har prøvd alt fra sjokolade til blomkål, men ingenting smaker. Jeg endte opp med havregryn med melk. Da jeg kom ut i teltet, så jeg det sto mange barn som kikket på motorsyklene mine. De visste hvem jeg var så jeg sa: ”Heisann, har dere var ute og kjørt allerede?” De var nok litt sjenerte, men sa til slutt: ”Ja, vi kjørte for noen minutter siden.” Jeg visste jeg måtte spørre hvordan det gikk, og da var de ikke så sjenerte lengre. Jeg gikk inn i garasjen, tok på meg t-skjorte og strømpebukse. Etterpå tok jeg på alt beskyttelsesutstyret. Først knebeskyttere, ryggskinne, nakkebeskytter, brynje og etter at alt beskyttelsesutstyret var på, sponsorklærne. ”Det er bare 20 minutter til trening for klasse 4 skal ut og kjøre!” skrek speakeren ut. Det var den klassen jeg kjører. Brillene var ordnet, hjelmen var vasket og pusset, og hanskene var rene og varme. Far trillet sykkelen ned til ventesonen. Jeg gikk etter, musikken sto på fullt. Jeg satte sykkelen i ventesonen og sprang ut for å varme opp. Jeg tok på meg hjelmen, så hanskene. Mannen som skulle sende oss ut på treningen viste klarsignal. Jeg tok på meg brillene, startet sykkelen, satte den i 2.gir og slapp clutchen. Jeg var først ut på banen. Første runden så jeg på banen, andre runden tok jeg alle hopp, tredje runden så jeg på raske spor. Så gjaldt det. Nå skulle jeg sette tidenes av

Filmprosjekt i matten

Karl Henrik I midten av mai ble Håvard, Julie, Celine, Tord og jeg bedt av Eivind om å komme ut på gangen. Vi skulle være gruppeledere i det kommende prosjektet, som vi skulle holde på med. Prosjektet gikk ut på at vi skulle lage videoer til de forskjellige kapitlene i matteboka vår. Siden det var syv kapitler og bare fem grupper, fikk Håvard og min gruppe ansvar for to kapitler, mens de andre fikk ansvar for ett kapittel. Filmene skulle til slutt bli lagt ut på bloggen. av

runde og hadde som mål å slå den beste runden min på 2.00 minutt og visste at ett sekund var ekstremt mye på runden. Jeg pustet ut, så kom tellesløyfa. Tiden begynte å telle. Hoppene gikk fint og fort, svingene var glatte, men jeg fikk dem til dersom jeg kjørte sporene jeg hadde planlagt. Det var 15 meter inn til tellesløyfa. Jeg hoppet det siste hoppet og det lyste opp med tiden min på tavla. Genette Våge har sin tid på 1.57,019 ! 15 sekunder til start. Jeg tok på, meg brillene satte den i gir. Fem sekunder! Jeg satte meg i riktig posisjon og så ned på startgrinden. Så gikk starten. Første heat var i gang. Jeg var kommet langt fram, og skulle bremse ned før første sving, men jeg hadde ikke frambremse. Hva hadde skjedd? Hva hadde jeg gjort. Jeg tenkte igjennom da jeg ordnet sykkelen. Nei! Jeg hadde smurt bremsene feil. Jeg hadde tatt fett i stedet for rensemiddel. Jeg datt ikke, men kom i ubalanse. Andre mann gikk forbi meg. Men det tok ikke så lang tid før jeg tok han igjen, og jeg hadde fortsatt ikke frambremse. Etter hvert som jeg fikk brukt bremsene, rant fettet av. Da jeg var kommet inn fikk vi oss en god latter, og jeg lærte i hvert fall noe mer den dagen. 15 sekunder til start, jeg sjekket bremsene og tok på meg brillene. Fem sekunder til start! Starten gikk. Andre heat var i gang. Jeg var først denne gangen også, men nå hadde jeg bremser, så jeg klarte svingen. Planen var å trene på godt med gass inn i svingene og slå den beste rundetiden min. Jeg fikk til det med å ha god gass inn i svingen, men jeg klarte ikke å slå min egen rundetid, siden banen hadde forandrer seg til det verre.

Gruppen min, Åsne, Simen, Louise, Maria, Thea og meg, gikk raskt i gang med å filme de forskjellige temaene i kapitlene Brøk og Prosent. Vi brukte mesteparten av tiden på et grupperom, på skolen. Der fikk vi gjort unna en god del arbeid. Filmene ble stort sett tatt opp med mobiltelefonene våre, og redigert i iMovie. De ferdige filmene legges ut på bloggen slik at de som vil ha repetert innholdet fra 8. klasse matematikk kan få gjort det der.


17. mai

Thea Himmelen var grå, jeg kunne se bittesmå solstråler som prøvde å komme igjennom de tunge skyene. Det var ingen perfekt dag å feire 17. mai på. Men 17. mai var når den var, og ingen kunne forandre på dagen eller været. Vi skulle møte opp kvart på ti i skolegården. Da jeg kom var det masse av folk allerede. Først traff jeg noen jenter i klassen, de var kledd i fine kjoler eller bunad. Folk begynte å stille opp, og klokka ti begynte toget å gå. ”Gi meg en H! Gi meg en I! Gi meg en N!” Celines stemme hørte vi hele tiden. Og det var ikke noe dumt med det. Hun var kjempeflink! Hun sang og ropte, og var av

Ullandhaugstafetten

Celine Ullandhaugstafetten er et arrangement der flere skoler i Rogaland konkurrerer i en stafett. Bare de beste jentene og guttene fra hver skole får være med. Karoline i klassen vårvar den eneste jenta på 8. trinn fra Hinna skole som var god nok til å være med. Vår klasse var så heldig å få lov til å dra til Ullandhaug skole og se på stafetten. Vi skulle møte opp på parkeringsplassen mellom skolen og barnehagen. Sturle var dagens helt, med sin ELsykkel. Flere av jentene stod i kø for å prøve den, og avreisen ble en smule forsinket. Alle i klassen hadde fått beskjed om å ha på seg hjelm. Det hadde Ramona glemt, og hun måtte derfor låne en gul hjelm fra skolen. Vi passet på at alle var til stede før vi begynte å sykle. Simen fikk i oppgave av Eivind å sykle bakerst og passe på at alle i klassen hang med. Etter å ha syklet i et par minutter, punkterte dekket til Hanne. Hun ble derfor hentet av faren sin, og vi måtte av

den beste i klassen til å synge 17. maisangene, og kanskje den beste på skolen. Hun er en skikkelig gledesspreder! Det var ganske mange andre som hang seg på og begynte å synge eller å rope ”hipp hurra” til alle de kjente som sto og så på. Det var kjempekjekt å gå i toget, til det begynte å regne… Men heldigvis hadde jeg og ganske mange andre med oss paraplyer, så vi ble ikke så våte. Da toget var slutt dro noen til Gausel skole og noen til Jåtten skole for å kjøpe kaker og å være med på leker.

møte henne senere. Da vi var nesten framme, stoppet vi ved en Coop Prix butikk, hvor Eivind var så snill å kjøpe is til hele klassen. Etter å ha spist opp syklet vi videre. Det var en fin sykkeltur! Da vi kom fram parkerte vi syklene våre få meter fra der stafetten skulle starte. Vi sprang bort mot startplassen siden det var bare var snakk om minutter før jentene skulle begynne å springe. Det var veldig jevnt mellom skolelagene, og vi endte på en 4.plass, som vi var fornøyde med. Noen minuttet senere skulle guttene springe. Guttelagene var også ganske jevne. De kom på en 4. plass de også. Ingen gutter fra vår klasse deltok på guttelaget. Vi vendte deretter nesene hjemover. Hjemturen gikk uten knall og fall. Noen av oss jenter fikk bare litt kjeft på grunn av at vi somlet og snakket for mye. Typisk det! Da vi kom til skolen igjen, var skolen allerede slutt, og vi fikk alle dra hjem for dagen.


Innsamlingsaksjonen Maria Fredag12. november var det innsamlingsaksjon på Hinna skole. Vi skulle jobbe for å samle inn penger til SOS barnebyer. Pengene skulle gå til barn i Murmansk som ikke får den omsorgen de trenger fra familien. SOS - barnebyer har hjulpet mange barn i Murmansk og støtten fra Hinna skole hjelper dem et steg videre. Denne dagen hadde vi bare tre skoletimer med undervisning. Dagen før fikk vi utdelt to kakebokser som vi skulle selge for 60 kroner per stykk. Mange kjøpte boksene selv. Etterpå, fikk vi dra hjem for å rydde rommet, vaske klær, støvsuge stua og mye mer. Det var også mulig å gå til forskjellige bedrifter og spørre om de ville bidra med penger. Hvis vi skulle gjøre dette, måtte vi ta med oss noen gavekort fra skolen som bedriftene skulle av

“Stuck” på hytta

Hanne Jeg har hytte i Furuåsen i Sirdalen. Vi pleier å være der oftest om vinteren. Denne helgen, 14.-16. januar , var en ganske spesiell helg. På søndagen pakket vi og var klar til å reise hjem klokken to. Vi hadde funnet ut at Hunnedalen var stengt så vi måtte kjøre rundt. Det vi fant ut rett før vi skulle kjøre var at den andre veien også var stengt. Begge veiene var altså stengt p.g.a. oversvømmelse og ras. Så åpnet de den lengste veien for dem med store biler. Plutselig kom det tre ras til og det regnet enda mer. Bilene var innesperret av ras og det var oversvøm av

skrive under på. Da klokken nærmet seg 13.30, dro de fleste elevene tilbake til skolen. Alle elevene klarte til sammen å samle inn over 70.000 kroner! På juleballet ble det ropt opp en jente fra niende klasse som hadde samlet inn mest blant elevene. Hun fikk et gavekort som premie. Skolen selv har et fadderbarn som bor i Murmansk. Hun er ni år gammel og heter Alyona. Et lite beløp av det som ble samlet inn, går til Alyona for å hjelpe henne med å gå på skole og klare seg i livet. Akkurat nå bor hun på et barnehjem hvor hun blir tatt godt vare på. Det synes vi er kjekt! Resten av beløpet vi samlet inn, fordelte SOS – barnebyer.

melse av vann på veiene. Alt var helt kaotisk, og det var store elver på veiene. Mange kom seg hjem til slutt, etter 9-13 timers kjøretur. Vi bestemte oss for å ikke dra hjem, og vi fikk heller ikke lov. Alle utveier fra Sirdalen var stengte, og da satt vi der på hytta. På mandagen satte vi oss i bilen for å kjøre hjem. Vi måtte kjøre til Tonstad, Flekkefjord og så ut på E39. Etter å ha levert mormor, og fylt bensin på bilen, var vi hjemme etter fire timer.

Cooper-testen

Conrad Det er gym og noe av det verste du kan høre er at læreren sier at du skal ta Cooper-testen. 12 intense minutter der du skal du presse deg til dine ytterste grenser og du vet at 2000-2500 harde meter ikke kommer av seg selv. Cooper-testen er nok den desidert største kondisjonstesten som jeg har tatt og sikkert kommer til å ta. Det går ut på å løpe i 12 minutter på en bane og se hvor langt du kommer. Den er veldig bra, for uansett om du har god eller dårlig kondis får du brukt alle kreftene dine på 12 minutter. 12 minutter det er det som kan stå mellom en god eller en dårlig karakter i gym. Litt rart å tenke på når du alle av

timene du må jobbe for å oppnå en god karakter. Jeg har tatt Cooper-testen tre ganger dette skoleåret. En gang tidlig på høsten i glohet varme, og to ganger i mildt vær denne våren. Det er stor forskjell å ta testen i varme og i mildt vær. I varm temperatur renner svetten som bare det og du føler litt at du må spy. I den milde temperaturen er det også ganske forferdelig, for kvalmenheten er der enda og du kan fort kjenne smaken av svette.


Besøk på biblioteket og i Domkirken

Julie 7. september var klassen i byen. Vi var innom Stavanger bibliotek, Domkirken og Kongsgård skole. Vi syklet til byen i fint vær. På veien punkterte Amalie og Conrad, så de måtte ta bussen videre til byen. Da vi kom til byen møtte vi de som hadde punktert, spiste litt, og gikk deretter opp på biblioteket. En dame som jobbet der, fortalte oss litt om bøker hun anbefalte oss å lese, og de fleste lånte hver sin bok. Mange av bøkene hun fortalte om virket veldig kjekke, men jeg lot være å låne, siden jeg nettopp har begynt på ei kjekk bok. Vi var en tur innom musikk- og filmbiblioteket også. av

Etter biblioteket gikk vi til Domkirken der det stod en ”guide” og ventet på oss. Han tok oss med på en liten omvisning og fortalte oss litt om kirken, om hvordan den ble bygd og litt om biskoper og sånt. Jeg var ganske trøtt, men klarte å følge med allikevel. Han fulgte oss videre ned til baksiden av Kongsgård skole der ble vi blant annet fortalt om kjente personer som hadde gått på Kongsgård skole. Vi syklet hjem i sterk motvind med en del stopp. Elevene som hadde punktert, ble kjørt hjem av en annen lærer.

Juleball i gymsalen

Maria Onsdag 15.12.2010, klokken 19.00 var det mange elever ved Hinna skole som ankom i kjoler og dress. Det var nemlig da juleballet startet! De fleste møtte opp i klasserommene deres og snakket med venner. Da klokken var litt over 19.00, gikk alle inn i gymsalen for å se på underholdningen som ble vist. Det var elever fra åttende, niende og tiende som både sang og danset. Da underholdningen var ferdig, gikk alle til klasserommene deres for å spise pizza og drikke brus. Vi måtte vente litt før pizzaen kom, men etter ti minutter kom Eivind inn i klasserommet og spurte om noen kunne hjelpe til å bære maten og drikken. Da brusen kom, var det fire forskjellige varianter å velge mellom: Villa, Solo, 7up og Pepsi. Det tok ikke lang tid før alle Villa-flaskene var tatt! Da pizzaen kom, var det mange som spiste to av

stykker hver. Etter at vi hadde spist oss mette, var det diskotek inne i gymsalen. Det var mange som gikk inn dit og danset med venner fra andre klasser. Musikken som ble spilt var forskjellig. Også noe av dette var polka- og jenkamusikk. Da det ble spilt musikk til jenka, var det noen som begynte å lage et tog som mange elever hang seg på. Polka er jo en pardans, så da gikk mange to og to og danset sammen. I musikk har vi lært å danse polka og jenka, så det var mange som kunne disse dansene. Etter en stund, ble det fryktelig varmt i gymsalen! Miljørommet var også åpent. Noen gikk dit og spilte bordtennis, biljard mens noen bare satt og snakket. Da klokken nærmet seg elleve gikk folk og hentet tingene sine. De fleste ble hentet mens andre gikk hjem.


Vårt første ungdomsskoleår

Sturle Den første dagen gikk veldig fort, som alle «førstedag-etter-sommerferien» gjør. Siden det var i slutten av sommeren var det ganske lyst ute... tror jeg da! Vi skulle treffe fremmede personer som vi måtte godta som våre lærere, enten vi likte dem eller ikke. Jeg er ikke så god med navn og husket faktisk ikke hva kontaktlæreren vår het, så jeg valgte å kalle ham Bjørnar i første omgang. Det viste seg senere at Bjørnar het Eivind. Navnet Bjørnar passer igrunnen bedre fordi han knurrer når han er sur på oss. Vi ble kjent med de andre lærerne den første dagen. Jeg husker at Maria hadde på seg militærjakke og patronbelte. Det fikk meg til å lure på om det fremover ville bli veldig hardt. Men det viste seg at det jeg hadde sett ved første øyekast ikke var korrekt. Maria var ikke en knallhard gymlærer likevel. Hun var en engelsklærer. Lena derimot hun er en knallhard gymlærer som burde vært oberstløytnant. Julia som er rle-læreren vår husker jeg ikke så godt fra første dag, men Julia er den eneste læreren vi har som faktisk liker at vi snakker og diskuterer. Det er trist at vi mister henne til neste år. Jeg har lært at enkelte av ordene vi lærte på barneskolen ikke har samme betydning på ungdomskolen. For eksempel valgfri. Akkurat nå skriver jeg en «valgfri» tekst, men jeg er syk, og resten av klassen ute og sykler for å bli kjent i byen. Så det er ikke alt som lærerne drasser oss med på som har noe med skole å gjøre. F.eks. å overleve langt ute i bushen, på fjellet og kanskje neste år i en ørken. Leirskolen på Ådneram og fjellhopping er eksempler på dette. Det lærerne ikke har skjønt ennå er at jeg ikke er noen veddeløpshest eller fjellgeit. Jeg er en byas og trives med det. Gymmen her på ungdomskolen er vanvittig mye hardere enn på barneskolen. Der hvor det før var mulig å gå rundt i gymsalen å snakke med andre og ha det morsomt, har blitt erstattet med armhevinger, situps, turn og løpeturer til Ullandhaugstårnet. Alt blir målt. Står der av

på siden av deg og teller situps: eeh.. null; armhevinger: eeh.. null; sekunder jeg greier å stå på hodet: null og hvor mange ganger jeg greier å stå på hodet: null! Hallo, denne kroppen er ikke bygget for slik ekstremsport. Et annet ord som har en annerledes betydning på ungdomskolen er «gøy». Det at det er annerledes la jeg merke til på den første nynorskprøven der vi skulle skrive ti setninger som handler om hvor gøy nynorsk er. Tilvalgsfag er nytt. Jeg syntes spansk er vanskelig, men interessant. Verbene forandrer seg i forhold til hvem det handler om i spansk. Kunst og sløyd liker jeg ikke. Jeg syntes det er kjedelig å spikke dokker og hekle rørepinner som havner rett i ovnen når de kommer hjem. Musikken er kjekkere nå på ungdomskolen. Vi har sluppet blokkfløyter og har fått kassegitarer istedet. Dette gir et pluss fra meg. I norsken har vi fått noe nytt som ingen andre enn Eivinds klasse har hatt: blogg. Det er en side hvor vi legger ut hva vi har gjort på skolen den dagen. Det at man vet at andre vil lese det du har skrevet gjør det bare kjekkere å skrive. Syntes jeg iallefall. De to puddingene hjemme leser også bloggen, noe som har bydd på bortforklaringsproblemer. Vi har også lest en hel haug med bøker «frivillig». Det skal vi også gjøre «frivillig» i sommerferien. I engelsken har det vært mange prosjekter og framføringer. Noe som både er kjekt og lærerikt. Samfunnsfag var etter min mening kjedelig det første halvåret. Da var det bare snakk om isbreer og kløfter, bakker, ørkener, fjorder og sprekker på og i jorden. Det andre halvåret var mye kjekkere. Da hadde vi om revolusjoner, krig, makt og maktbalanse under «den franske revolusjonen», men også om «den industrielle revolusjon» og Napoleonskrigene. Gleder meg til samfunnsfag neste år. Da skal vi ha om første verdenskrig, børskrakket i 1929, andre verdenskrig, Blitzkrieg og nasjonalisme, fascisme, rasisme, komunisme og kanskje terrorisme. Matte er «gøy». Det har vi også lært i år.


Kjenn din by


CD


Årbok 2011