Issuu on Google+

ÅRBOK FOR RAUMA - RAUMA HISTORIELAG 2008

isbn 978-82-7955-090-7

9 788279 550907

ÅRBOK FOR RAUMA RAUMA HISTORIELAG 2008


Utgiver: Rauma Historielag Produksjon: ekh.no Opplag: 600 ISBN 978-82-7955-090-7 4


Innhold Forord........................................................................................................... 7 Oppstart av videregående skole på Åndalsnes................................................ av Lars Ramstad.......................................................................................... 8 Gjenåpning av Kors kirke av Bjørn Jøran Pedersen............................................................................. 32 Snørasa på Nordre Flatmark og Rygg 12.april 1858 Et 150 – års minne av Per Bersås.............................................................................................. 34 Ras i Øverdalen av Asmund Kylling.................................................................................... 41 Reistaddalen – bygdeby og samlingsstad av Øystein Talberg..................................................................................... 47 Arveskifte på Kavli i 1774 og 1776 av John A. Aasen....................................................................................... 57 Mellom himmel og jord i Isfjorden av John A. Aasen....................................................................................... 71 ”…og når du leser dette, er jeg nok alt død.” av Torgeir Næss......................................................................................... 77 Med tyskere i kjelleren fortalt av Odd Dyrkorn til Einar Klungnes................................................ 95 Kleivegrytenes hemmeligheter av Nils Hole............................................................................................. 100 Etableringsbonde på slutten av 18-hundretallet av Erling Hagen...................................................................................... 108 5


Husmannsplasser av Asmund Kylling.................................................................................. 118 Berit Eiriksdotter Skare og Ivar Olesen Moa.Ei kjærlighetshistorie Fra ”Åpne stier” av Oddbjørg S. Gundersen. Sammendrag ved Reidun Skjølsvik ......................................................... 122 Sykehustur og amputasjon for lenge siden av Solveig Brude...................................................................................... 144 Av de første bilulykker, med døden til følge, i indre Romsdal. av Asmund Kylling.................................................................................. 146 Bedehus i nåværende Rauma kommune gjennom flere år av Solveig Brude...................................................................................... 148 Da Gjerdsetbygda og Torvikeidet ville ha postombæring Av Einar Klungnes................................................................................... 152 Veteplasser gjennom Romsdalen av Asmund Kylling ................................................................................. 154

6


Dei gode forteljingane om Rauma

Rauma kommune har dei siste åra drive aktivt med merkevarebygging. Målet med det har vore å bygge opp ein eigen «raumaidentitet», som kan gjere oss som bur i kommunen stolte og sikre på oss sjølve, - og som kan bli lagt merke til også av andre. Vi skal bli flinke til å fortelje dei gode historiene om Rauma, både dei gamle og dei nye. Og vi har nok av slike historier å fortelje. Rauma historielag vart skipa i vår, og det vart valgt eit interimstyre som skal fungere fram til det første ordinære årsmøtet, på vårparten 2009. Men vi ventar ikkje med å komme i gang. Eit av arbeidsmåla til historielaget er å gje ut eit lokalhistorisk årsskrift kvart år, «Årbok for Rauma». Det vart nedsett ei skriftnemd som har stått for arbeidet. Det første produktet har du i hendene no. Vi vonar det vil vekke interesse hos mange. Skal «Årbok for Rauma» bli ein suksess, er det avgjerande at mange, frå heile kommunen er med i innsamlinga av lokalt stoff, skriv historier om det små og det store, frå langt tilbake og nærare i tid, tek vare på foto og bilete, interessante artiklar i aviser og bøker, intervjuar dei som veit noko, og gir skriftnemda tips om stoff. Vi vil appellere til den «store historiedugnaden» i by og bygd. Slik kan «Årbok for Rauma» bli allemannseige. Slik kan vi forstå kommunen og livet her betre. Slik kan vi bli stolte og sterke.

Per Arne Skomsø Leiar i interimsstyret

7


Oppstart av videregående skole på Åndalsnes Av Lars Ramstad

I Grytten kommune (fra 01.01.1964 ble kommunene Grytten, Hen, Eid, Voll og deler av Veøy slått sammen til en kommune) var det nok enkelte innspill etter krigen for å få til et videregående skoletilbud. Allerede i 1946 var det fra kommunens side arbeidet med å få til en statsrealskole på Åndalsnes. År 1917 ble det etablert i Grytten kommune Åndalsnes mellomskole med realskoletilbud. Fra 1947 fikk den kommunale skolen eksamensrett som realskole og denne eksisterte til 1973 da 9-årig skole ble innført i kommunen. Hadde dette forsøket om å få til en statsrealskole i 1947 lyktes ville det etter stor sannsynlighet bli etablert et samlegymnas på et senere tidspunkt. Innspillet fra Grytten kommune kom imidlertid så sent til fylkestinget at det ikke hadde mulighet for å få flertall. Tingvoll fikk flertall og fikk sin statsrealskole allerede samme høst og senere sitt samlegymnas. I 1963 nedsatte fylket et uvalg som skulle foreslå nye elevplasser i yrkes­skolene. Utvalget kom med forslag om at det skulle etableres 2 yrkesskoleklasser i mekaniske fag på Åndalsnes. Jeg antar at forslaget var grunnen til at den nye kommunen Rauma satte ned et utvalg som skulle arbeide for å få til en videregående skole. Utvalget ble nedsatt høsten 1964. Sammensetning av utvalget viser at det skulle arbeides hurtig og konkret for å etablert en videregående skole. Skolestyreformann Kenneth Bruaseth skulle innkalle til første møte. I utvalget satt det i tillegg følgende personer: rektor Skrondal (Åndalsnes realskole), skolesjef Hagen, bestyrer for arbeidskontoret Hanekamhaug og politikerne Skjølsvik og Aaserud. Det som er interessant er at utvalget ble kalt «Gymnasutvalget» og det er liten tvil om at det var det som var målet; å få etablert et gymnas på stedet hurtigst mulig. Jeg regner med at utvalget hadde møter med fylkeskommunen som orienterte om fylkets planer om yrkeskoleplasser på stedet. Fylket var nok negativ til at det 8


Årbok for Rauma 2008