Page 20

den opprinnelige tradisjonen Lenge før Teresa og Johannes, var karmelittene klar over at deres kall var å streve mot kontemplasjon. I år 1270 skriver karmelittordenens generalforstander Nicolaus Gallus (=franskmannen) et brev, Ignea sagitta (den brennende pilen), til forsvar for Ordenens eremittiske tradisjon. Overflyttingen fra det hellige land til Europa hadde ført til at Ordenen hadde beveget seg fra et mer eremittisk liv til et apostolisk. Ordenes opprinnelige ideal var dermed havnet i krise. Nicolaus ber sine brødre om å besinne seg og huske at kontemplasjon i ensomhet gir Ordenen dens eksistensberettigelse. Hans brev er en lovsang til ensomheten. Han skriver: «Ga ikke Herren vår Frelser oss nåde til å gå inn i ensomhet, der han taler fortrolig til vårt hjerte, han som ikke åpenbarer seg for sine venner for alles øyne, på gater og torg, i bråk eller larm? Nei, det er i indre fortrolighet han åpenbarer seg, gjennom den åndelige gledens nåde, for å vise dem sine hemmeligheters mysterier ... Våre forgjengere levde stadig i ørkenens ensomhet. En sjelden gang forlot de denne ensomheten – for sjelenes og sin egen sjels beste – for gjennom sin prekenvirksomhet fritt å dele med seg av det de hadde høstet med kontemplasjonens ljå i ørkenen» (kap 6). Han priser klostercellen som en form for ensomhet: «I vår celle har vi den store gleden av å få del i den hellige Ånds lys og veiledning... Siden Kongenes Konge har ført oss inn i ’vinkjelleren’, fyller han oss der med kjærlighet. Å, hvor passende er det ikke at våre celler kalles en ’vinkjeller’!... Hvordan skal vi kunne tale om den på en verdig måte? Jeg har ikke ord for å synge dens lov, jeg 20

«Gjem deg ved bekken Kerit», Wilfrid Stinissen  

En bok om det indre liv i (klosterordenen) Karmel. En bok med åndelig veiledning – og gave til mennesker utenfor klosteret – fra den store k...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you