__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Eco Moyo Education Centre

AUG NORGE

ARCH ITE

S IERE NT

ER UTEN GR KT

SER EN

ARKI TE

Strategisk plan

SANS F RO URE CT


AUG NORGE

ARCH ITE

S IERE NT

ER UTEN GR KT

SER EN

ARKI TE

Oslo, 05.03.2020

SANS F RO URE CT


Innholdsfortegnelse Side

1. Innledning.........................................................................5 2. Dagens situasjon og framtidige behov.......................11 SWOT analyse 12 Bebyggelse og organisering på tomta 15 Klimaendringer, vegetasjon og jordbruk 17 Vannforsyning og -håndtering 20 Energiforsyning 20 Avfallshåndtering 20

3. Visjon...............................................................................21 4. Strategisk plan...............................................................25 Byggeprosjekter og organisering på tomta 28 Rom- og funksjonsprogram 31 Landskap 36 Overvannshåndtering 40 Vannforsyning og -håndtering 43 Energiforsyning 54 Avfallshåndtering 54 Brukermedvirkning 55 Oppsummering av strategisk plan 56 Tre-, fem- og tiårsplan 57

5. Prosjektoversikt............................................................59 6. Budsjett og finansieringsmuligheter...........................65 Investerings- og driftskostnader 66 Finansieringsplan 67 Muligheter for forretningsutvikling 67

7. Prosjektdeltakere..........................................................69


4

Eco Moyo strategisk plan


1. Innledning


Bakgrunn og hensikt

Foto foregående side: Lindsay Sanner

Eco Moyo Education Centre (Eco Moyo) med Lindsay Sanner har i samarbeid med Arkitekter Uten Grenser Norge (AUG) og Ingeniører Uten Grenser (IUG), heretter kalt prosjektgruppen, utarbeidet en strategisk plan for den videre utviklingen av Eco Moyo Education Centre. Bakgrunnen for ønsket om en strategisk plan er skolens hurtige vekst, som gjør det nødvendig å sammenstille framtidige behov og se helhetlig på utviklingen slik at skolen går en bærekraftig tid i møte. Den strategiske planen tar for seg arealbruk knyttet til skolefunksjoner, landskapsmessige tiltak og skolehager, og fremtidige behov i infrastruktur som vannforsyning, energiforsyning og overvannshåndtering. Planen redegjør også kortfattet om organisatoriske og finansielle behov. Det er prosjektgruppens mål at den strategiske planen skal være et arbeidsverktøy for skolen, og at dokumentet skal gi et overblikk i skolens planer og behov på en lettfattelig og oversiktelig måte, og at den skal inspirere aktører til engasjement i skolens videre utvikling.

Kort om Eco Moyo Education Centre

Eco Moyo Education Centre er en privat grunnskole på Kenyas østkyst, et land ved ekvator i Øst-Afrika. Kenya grenser mot Tanzania i sør, Uganda i vest, SørSudan i nordvest, Etiopia i nord, Somalia i nordøst og Indiahavet i sørøst. Kenyas har en økende befolkning på 50 millioner mennesker. Kiswahili og engelsk er offisielle språk, men det finnes 42 ulike stammer med egne språk. Omtrent 83 prosent av befolkningen er kristne, cirka 11 prosent er muslimer og rundt mindre enn 1 prosent av befolkningen er hinduer. Skolen ligger i Kilifi som et av de fattigste fylkene i landet med en befolkning på litt over en million. Arbeidsledigheten er høy, og sysselsetting er i stor grad knyttet til turisme og fisking. 70 prosent av menneskene lever under fattigdomsgrensen. Kenya har en ung befolkning og i Kilifi fylke er 47 prosent under 14 år. Kun 50 prosent har fullført grunnskolen og 13 prosent har fullført ungdomsskolen. I regionen finnes 252 kommunale barneskoler og 64 kommunale ungdomsskoler. I tillegg finnes 81 private barneskoler, 5 private ungdomsskoler og 2 internasjonale skoler. På nasjonale prøver ligger Kilifi på 34 plass av totalt 47 fylker.

Ill.: Afrika - Kenya - Kilifi

Eco Moyo Education Centre ble grunnlagt som en norskeid forening i Norge i 2013 og en CBO (Community based organization) i Kenya i 2014. Ideen om en skole kom da Lindsay Sanner arbeidet som frivillig på et barnehjem i Mombasa. Møtet med barn uten familie gjorde sterkt inntrykk på henne og ønsket om å hjelpe vokste. Etter flere forsøk på å samarbeide med både barnehjemmet og enkeltpersoner ble det åpenbart at korrupsjon var krevende å unngå med mindre hun kunne styre økonomien selv. Sjokkert over standaren på den offentlige skolen og prisen på privatskolene, bestemte hun seg omsider for å starte sin egen skole. På samme tid tok hun kurs i permakultur og naturlige byggeteknikker. Drømmen om å bygge en kvalitetsskole med grønn profil for barn fra fattige familier begynte å ta form.

Pretty much every visitor is shocked by how secluded we are in the bush. All of a sudden, these incredible buildings appear, with bright colors and modern design. Kids playing, surrounded by lush trees and the sound of birds. No Med god hjelp fra familie og venner, kjøpte hun en tomt i en rural landsbygd et traffic or noise. People are just par timer nord for Mombasa og fant samarbeidspartnere i Norge til å finansiere blown away. And with reason. It´s infrastruktur og de første klasserommene.Tyve elever fulgte med skolen da den a magical place. flyttet fra Mombasa og de bor nå på skolen fast. Øvrige elever kommer fra nærmiljøet, Nzunguni landsbyområde. Dette er et svært fattig område hvor de - Lindsay Sander, grunnlegger 6

Eco Moyo strategisk plan


fleste barna lever uten elektrisitet og rennende vann. Skolen har også en stab på sju lærere som har egen innkvartering på skolen. I tillegg driftes skolen av en stab på fire personer som sørger for mat, vedlikehold, skolens jordbruk og vakt på nattestid. På skolen får barna skoleklær og skolemat samt det de trenger for undervisningen, som bøker, ryggsekker og skrivemateriell. Drømmen er å følge barna fra førskolen og helt frem til fullført høyere utdanning. For at de skal kunne sikre en bedre fremtid for seg selv og sin familie trenger de et solid grunnlag slik at de har mulighet til å finne arbeid, eller skape sin egen arbeidsplass.

Grunnlegger Lindsay Sanner med elever Foto: Lindsay Sanner

Organisering av arbeidet

Den strategiske planen ble initiert av Lindsay Sanner i samarbeid med AUG våren 2019. AUG har hatt prosjektlederansvaret og organisert arbeidet. Prosjektet har vært delt inn i to faser. Første del handlet om å skape oversikt over skolens behov og utfordringer samt avgrense prosjektets rammer. Andre del gikk mer konkret inn på arealbruk og vurderinger knyttet til skolens infrastruktur hvor IUG bidro med fagkompetanse. Lindsay Sanner har arbeidet tett med AUG og IUG i utviklingen av planen.

Bruk av den strategiske planen

Planen gir status på dagens situasjon og peker på fremtidge utviklingsmuligheter. Kapittel 2 redegjør for dagens situasjon og lister framtidige behov. Kapittel 3 beskriver visjonen som ligger til grunn for den fysiske utviklingen av Eco Moyo. I kapittel 4 beskrives anbefalinger for framtidig arealbruk, bebyggelse og infrastruktur på et overordnet nivå. Flere av anbefalingene må verifiseres og detaljprosjekteres som en oppfølging av dette prosjektet. I kapittel 5 er tiltakene listet med prioritering i tid og hvilke avhengigheter tiltakene har til andre deler av planen. I kapittel 6 redegjøres det for budsjett og finansieringsplaner. Eco Moyo har behov for flere og ulike byggeprosjekter. Den viktigste oppgaven for prosjektgruppen har vært å kartlegge behovene, vurdere hva som haster mest og lage en god plan for rekkefølgen av behovene. Noen tiltak er enkle å implementere. Andre krever en testfase for å verifisere hvorvidt prosjektet er egnet for lokalklimaet i Kenya. Enkelte tiltak krever en større finansieringsplan og prosess for gjennomføring. Det er prosjektgruppens mål at planen skal fungere som et oppslagsverk og en guide i den videre utviklingen av skolen. Eco Moyo strategisk plan

7


10

Eco Moyo strategisk plan


2. Dagens situasjon og framtidige behov


Foto foregående side: Lindsay Sanner

I samarbeid med Lindsay Sanner ble det tidlig i prosjektet gjennomført en SWOT-analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler for Eco Moyo. Her følger en oppsummering av funnene samt andre sentrale forhold ved dagens situasjon og framtidige behov som er av betydning for videre utvikling av skolen, beskrevet nærmere i kapittel 3 og 4.

SWOT Styrker Skoleområdet Skolen har en fantastisk beliggenhet i et ruralt miljø med ren luft, rik vegetasjon, et naturreservat i umiddelbar nærhet og med stille omgivelser som danner gode rammer for undervisningen. Tomten er stor med områder for utvikling av nye bygninger og jordbruksprosjekter. Menneskelig ressurser Den kenyanske administrasjonen består av hardtarbeidende og ansvarsfulle mennesker med stor interesse i skolens utvikling og i realiseringen av skolens visjon om å forbedre vilkårene for fattige barn. Den norske stiftelsen har et solid styre med engasjerte medlemmer og partnere. Støttende lokalmiljø Det lokale samfunnet setter pris på å ha skolen i nærmiljøet og passer på at elever og lærere er trygge og ivaretatt. Landsbyens styringsmenn og eldre setter pris på arbeidet som nedlegges i skolen. Finansielle partnere Det finnes potensielle bidragsytere og samarbeidspartnere til skolens videre utvikling. Et læringsmiljø med trivsel Studentene responderer godt til nye undervisningsmetoder. Lærerstaben blir stadig mer profesjonell gjennom kursing og oppfølging. Foto: Lindsay Sanner

12

Eco Moyo strategisk plan


En verdig og ambisiøs visjon Visjonen for Eco Moyo gir rom for at mennesker, med ulik bakgrunn og med stor variasjon i ferdigheter og kunnskap, kan arbeide sammen mot et større mål. En foregangsskole Skolen består av flere bygninger, som i tillegg til å romme undervisning og sørge for ly, er spennende arkitekturprosjekter som reflekterer skolens ambisiøse visjon. Foto: Lindsay Sanner

Svakheter Uforutsigbar økonomisk situasjon Skolen har i dag liten økonomisk buffer. Det er ingen plan B for finansiering og heller ingen langtids sponsorer. Utnytter ikke potensialet i sosiale media Skolen kan med fordel promotere prosjektet mer i sosiale medier. Skjør driftsstruktur Det finnes ingen plan for hvem som skal sørge for videre drift av skolen dersom noe skulle skje med Lindsay Sanner. Manglende kunnskap om jordbruk Det finnes per nå ingen i skolens drift som har inngående kunnskap om utviklingen av jordbruket på eiendommen for å maksimere avlinger med begrenset mengde vann. Rekruttering og stabilitet i lærerstaben Lærere på høyere klassenivåer er vanskelig å holde på over tid fordi de fleste ønsker å arbeide for den kenyanske staten. Eco Moyo har ingen mulighet til å konkurrere med statlige finansierte lån til lærere og med den konsekvensen at Eco Moyo fungerer som en midlertidig arbeidsplass.

Muligheter Frivillig arbeid Besøkende viser interesse i å betale for å bo på skolens besøkssenter mens de bistår med frivillig arbeid på skolen. Eco Moyo strategisk plan

13


Utvekslingsprogram Skolebarn, fra både Kenya og utlandet, kan bo på skolens besøkssenter under skolens fridager for gjennomføring av kulturelle utvekslingsprosjekter. Basecamp I løpet av skolens ferier kan besøkssenteret i Eco Moyo benyttes som basecamp for turister som ønsker å besøke naturreservatet i nærheten. Naturreservatet er kjent for fuglebestanden og tiltrekker seg mange fugletittere. Foregangsskole i undervisning Et nytt pensum implementeres i Kenya; en mulighet for Eco Moyo å tilby verksteder for andre undervisere i felter som jordbruk, utdanning, ICT og kreative fag. Praktiske ferdigheter kan bli et yrke. Foto: Lindsay Sanner

Bygging av et større nettverk Det finnes mange og varierte skoleprosjekter på den Kenyanske kysten, men det er lite utveksling mellom prosjektene. Eco Moyo Education Centre har potensial til å bli en tverrfaglig smeltedigel for undervisning, jordbruk, arkitektur og permakultur. Mulige partnere er: Jolly Phonics, Future hope, Eco world, Watamu Marine Association and Leap learning. Undevisning av nærmiljøet og styrking av kvinnerettigheter Skolen kan tilby trening i ulike ferdigheter og initiere prosjekter for å styrke lokalsamfunnet. Eksempelvis bekjempelse av arbeidsløshet blant ungdom, leseog skriveundervising for voksne og ferdighetstrening for kvinner. Praktisk undervisning i salg og markedsføring Skolen planlegger å etablere en forretning hvor elevene lærer å utvikle produkter for salg. Dette kan være dyrking av grønnsaker, frukt, urter og sopp, eller salg av håndverk fra skolens verksteder mm. Prosjektet vil støtte skolen økonomisk, og lære studentene ulike måter å skape en inntekt.

Trusler Vannforsyning Vannforsyningen på tomten er sårbar og skolen avhenger sterkt av kommunalt vann som drikkevannskilde, men det kommunale vannet er uberegnelig da det kan være fraværende i perioder. Brønnen som ble boret for noen år tilbake er dessverre for salt til å kunne brukes, og det er prekært behov for større vannlagringskapasitet for tørkeperioder.

14

Eco Moyo strategisk plan


Klimakrisen og vannhåndtering Det blir stadig varmere i Kenya og regnfallmønsteret er i endring. 98 % av Kenyas jordbruk vannes av regnvann og avlingene lider når regnet i større grad blir uberegnelig. Hugst av skoger har i tillegg medført store erosjoner i jordoverflaten som forurenser vann, øker fordampningen og senker grunnvannskapasiteten. Ungdomsgraviditeter I 2018 var det 13000 ungdomsgraviditeter registrert i Kilifi fylke. Helse og seksualundervisning er særlig viktige tema, men det er utfordrende å implementere da undervisningsministeren har strenge regler på hva som er tillatt å undervise i temaet. Kulturell motstand og begrenset kunnskap blant lokalsamfunnets eldre er også en utfordring. Korrupsjon Kenya sliter med korrupsjon. Dersom Eco Moyo Education Centre fortsetter å vokse og eksponeres i Kenya, er det en fare for at noen på et tidspunkt vil utnytte skolen, det være seg statlige ansatte eller også lokale ledere.

Bebyggelse og organisering på tomta

Eco Moyo har en stor eiendom på cirka 40 mål som ligger i landlige, rolige omgivelser og som innehar store muligheter for videre utvikling av skolen. Den huser klasserom for cirka 180 elever fordelt på seks klassetrinn, et internat for cirka 20 av dem, besøkshytter for 25 gjester samt boliger for lærere og administrasjon. Videre er det bygget ulike støttefunksjoner slik som kjøkken, kontor, lærerrom, lager og sanitærfunksjoner. Et større område for lek og idrett er etablert på den sør-østre delen av tomta. Bygningsmassen har vokst raskt på kort tid og er spredt over store deler av eiendommen. Bebyggelsen er i hovedsak etablert som større og mindre klynger som er organisert omkring eksisterende lysninger og adskilt av relativt tett vegetasjon. Skolen ønsker å fokusere undervisningen mer mot kreativt arbeid og praktisk kunnskap. Eco Moyo har som mål å styke elevenes digitale ferdigheter. Videre har skolen en uttalt ambisjon om å øke elevenes bevissthet og kunnskap om miljø og bærekraft. Arkitekturen i Eco Moyo Eco Moyos arkitektur er basert på lokale byggeskikker og materialer, og byggene er designet i samarbeid med studenter fra Arkitekthøyskolen i Oslo og NTNU i Trondheim samt arkitektkontorer og Arkitekter uten grenser i Norge. Flere av bygningene er presentert i Archdaily, et digitalt magasin for presentasjon av fremragende arkitektur verden over. Skolens arkitektur er variert og lager en fin kontrast til det frodige landskapet. Tilpasning til lokalt klima er et viktig premiss i måten byggene er utformet. Arkitekturen har et lett utrykk med åpne strukturer som gir lys og luft, og tilstrekkelig skjerming fra sol og regnvær. Sterk varme krever god ventilering i vegger og tak, og gjerne med løft av takflatene så varmen slipper ut. Samtidig må hvert bygg ha store overhengende takflater som gir god beskyttelse under regntiden så det ikke regner inn gjennom byggets mange åpninger. Takflatene benyttes også til oppsamling av regnvann i store tanker. Materialbruken er todelt: Byggene har en tung base bygget av korallstein; et lokalt og effektivt materiale for faste og tunge vegger. For lette vegger og Eco Moyo strategisk plan

15


16

Eco Moyo strategisk plan


Noen eksempler på klasseromsarkitekturen i Eco Moyo Foto: Lindsay Sanner

tak benyttes treverk, gjerne bygget med store åpne konstruksjoner med et lett takflatemateriale; enten korrugerte stålplater eller casuarina (tørkede palmeblader). Som overflatebehandling av korallsteinen benyttes sement blandet med lokal jord. Fargebruken i Eco Moyo binder arkitekturen sammen gjennom en ekspressiv og leken fargepalett, og som understreker det kreative skolemiljøet og Eco Moyo som barnas sted. Oppsummert har skolen følgende framtidige behov med tanke på bebyggelse og organisering av den: • Et prinsipp for organisering av bebyggelsen som sikrer fleksibilitet med tanke på finansiering og utviklingstakt • En organisering av bebyggelsen som ivaretar eksisterende skog og vegetasjon • Fasiliteter som kan huse to nye klassetrinn, undervisning i data, praktiske fag, natur og dyrking samt mer plass til besøkende, lærere og arenaer for møter med foreldre og landsbyens innbyggere

Klimaenderinger, vegetasjon og jordbruk

Naturen er hjertet av Eco Moyo. Den gir vakre omgivelser, inngår i undervisningen, sørger for skygge og gir mat; førti dekar med frodighet tett på et naturreservat og kysten. Kystklimaet i Kilifi er varmt og fuktig, og med store forskjeller mellom regn- og tørketiden. Men klimaet er også i endring. Utstrakt hugst av trær, større nedbørsmengder og lengre tørkeperioder forandrer naturen og landskapet i og rundt Eco Moyo.

Klimaendringer i Kilifi regionen

Agro-ecological Zoning (AEZ) er en kartleggingsmetode av landområder i forhold til klima, landformasjon, jordsmonn og utstrekning. Hensikten med denne inndelingen i landområder er å avklare forskjeller i sonenes vekstperioder, svingninger i temperaturen og kvaliteten på jordsmonn. Dette er viktig for å forstå områdets potensiale for vegetasjon og landbruk.1 Figur 1: Dominerende værtrender gjennom året i Kenya. Bygget på informasjon fra http://fews.net/ east-africa/kenya/seasonal-calendar/december-2013

JAN

FEB

MAR

APR

SHORT RAINS HARVEST

MAY

JUN

JUL

AUG

SEP

OKT

NOV

LONG RAINS MAIZE HARVEST

PLANTING

DEC

PLANTING

LEAN SEASON

LIVESTOCK MIGRATION TO DRY SEASON GRAZING AREAS

Figur 2: Temperatursvigninger i Kilifi fylke. Bygget på figur fra https://www.worldweatheronline.com/ kilifi-weather-averages/coast/ke.aspx

LIVESTOCK MIGRATION TO DRY SEASON GRAZING AREAS

LONG RAINS

+30°C max. temp °C

+27,5°C

avg. temp °C

+25°C

min. temp °C

Oct ‘18

Eco Moyo strategisk plan

SHORT RAINS

Nov ‘18

+22,5°C

Dec ‘18

Jan ‘19

Feb ‘19

Mar ‘19

Apr ‘19

May ‘19

Jun ‘19

Jul ‘19

Aug ‘19

Sep ‘19

Oct ‘19

17


Kilifi County er delt inn i fem AEZ-soner og Eco Moyo Education Centre er lokalisert i sonen som kalles Cashewnut-Coconut. Dette området strekker seg nordover langs kystlinjen til Arabuko Sokokeskogen. Sonen får i gjennomsnitt 900mm regn i året og har en årlig gjennomsnittstemperatur på 24 °C. På grunn av klimaendringer er imdlertid grensene mellom sonene i bevegelse. Det anbefales derfor at Eco Moyo også vurderes som del av sonen som kalles: Livestock-Millet. Denne sonen har årlige regnfall mellom 700-900 mm og mindre potensial for landbruk. Sonen egner seg godt til jordbruk med vekster som klarer tørkeperioder og for beitedrift.2 Ser vi på Kilifi fylke under ett så svinger den årlige temperaturen mellom 21°C og 30°C i kystbeltet og mellom 30°C and 34°C i innlandet. Siden Kilifi ligger langs kysten varierer vinden fra 4.8Km/t langs kysten, mens den kan bli opptil 12km/t i innlandet.

Eco is short for Ecology (the scientific study of interactions among organisms and their environment). Moyo means heart in Swahili. The name Eco Moyo therefore, refers to showing love for our environment. - Lindsay Sanner

Kilifi fylket har det som kalles biomodalt nedbørsmønster, noe som i praksis betyr to årlige regntider. Den årlige nedbørsmengden varierer fra mellom 300mm i innlandet og opp til 1300mm ved kysten. Den korte regntiden finner sted i oktober, november og desember, mens den lange regntiden er i månedene mars-mai. For innlandet er den korte regntiden essensiell for regenerering av beitemarker og vannlagring i grunnen, mens den lange regntiden er viktig for kystbeltets avlinger.3 Forskjellen mellom ulike AEZ-soner kommer tydeligst frem i nedbørsmengder. I Kilifi kan nedbørsmengden variere fra 7mm opptil 1300mm for den lange regntiden og mellom 200 til 700mm for den korte regntiden. Endringer i nedbørsmønsteret har blitt større og dette har forårsaket store utfordringer for avlinger, husdyrproduksjonen, vann- og skogressursene - med økte klimarelaterte trusler som konsekvens.4 Figur 3: Gjennomsnittlig nedbør i mm og regntidsdager. Bygget på informasjon fra https://www. worldweatheronline.com/kilifi-weather-averages/ coast/ke.aspx

+300 mm

+200 mm

+100 mm

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Klimaendringene er synlig i alle sektorer i Kilifi fylke, som husdyrsproduksjonen, jordbruk, fiskeindustrien, i naturmiljøet osv. Dette medfører at klimarelaterte katastrofer som tørke, oversvømmelser, sykdom og konflikter utgjør de største truslene i Eco Moyos nærområde.5

Landskap

Eco Moyo består av et svakt hellende terreng fra nordvest til sørøst. Vegetasjonen er rik og variert med miks av store cashew trær, mindre trær og tett bunnvegetasjon. Det finnes ingen naturlig vannkilde på tomten.

Jordsmonnskvaliteten

Kenyas jordsmonn er variert og avhenger av geologiske forhold og klima. Jordsmonnet spenner fra å være sandete til leirete, fra grunn til dyp, og fra fattig til rik i næringsinnhold. Men det er en stor utfordring med høye nivåer av salt og syre, samt lite næring kombinert med dreneringsproblemer.6 I følge grunnlegger Lindsay Sanner er det store forskjeller i jordsmonnskvaliteten internt på området, noe som gir lokale variasjoner i grotid og resultater på 18

Eco Moyo strategisk plan


avlinger. Store deler av tomten består av sand, øvrige områder av leire. Fargen på sanden endrer seg med terrengfallet. Øverst i nordvest er sanden stort sett rød, noe som er typisk for området. I bunnen av skoleområdet er sanden endret til lys farge, nesten tilsvarende den man finner langs kysten.7 Jordsmonnet er også tørrere i nordvest og fuktigst i sør hvor regnvannet samler seg. Regnvannet vasker med seg næringsstoffer og humus når vannet ledes på overflaten. Dette gir god næring for vegetasjonen i bunnen.

Overvannshåndtering

Overvannshåndteringen er mangelfull i Eco Moyo. Det finnes ingen overordnet system for å ta unna regnvannet, noe som medfører store og hyppige erosjoner ved kraftig nedbør. Enkelte skolebygninger er også utsatt for vannoppsamling i dammer. Skolen har etablert enkeltvise vanngrøfter, men disse må stadig repareres etter store regnskyll.

Jordbruk

Skolen har flere åkere med et stort utvalg av avlinger. Arter som fungerer godt i det lokale klimaet og jordsmonnet er: Mais, cassava, kale, bananer, pasjonsfrukt, aloe vera, sisal, bambus, for å nevne noen. Sistnevnte krever tilgang på konstant vann. Bambus benyttes også til å rense gråvannet. Lindsay Sanner påpeker at kvaliteten på jordbruket må ses i sammenheng med behov for bedre rutiner som: tilgang på vann, bedre oppfølging, kunnskap mm. I 2018 ble PRI Kenya, en rådgivertjeneste på permakultur, engasjert til å vurdere Eco Moyo Education Centres potensiale for å videreutvikle skolens økofilosofi med permakultur som metode. Det ble utarbeidet en rapport8 som kommer med en rekke forslag til tiltak og deler skolens jordbruksområdene inn i fem soner; hver med sin egen identitet basert på vekster og bruk. Samlet sett anbefales økt lagringsplass for utstyr til jordbruket, planting av bananer, søtpoteter, cassava, mais, belgfrukter, nitrogenplanter, urter, blomster og frukttrær. Rapporten kommer også med gode innspill til hvordan jordbruket i større grad kan inkorporeres i undervisningen hvor aquaponics bør være et element og hvor muligheten for husdyrshold bør vurderes. I besøksområdet kan jordbruket inngå som en del av undervisning og opplæring av frivillige og besøkende ved skolen. I tillegg anbefaler rapporten også bedre oppsamling av regnvann, en grundigere undersøkelse av brønnens potensial, og et avsatt areal for kompostering. PRI Kenya er en potensiell samarbeidspart i den videre utviklingen av skolens jordbruk.9

Kilder : 1. FAO (1996). Agro-ecological Zoning Guidelines. FAO Soils Bulletin 73. Rom. http://www.fao.org/3/ w2962e/w2962e-03.htm 2. AEZ definisjon for Kilifi Fylke. Kilifi County-Integrated-Development-Plan 2018-2022. Tilgjengelig fra: https://roggkenya.org/wp-content/uploads/ Kilifi_CIDP_2018-2022-ANNEX_County-Integrated-Development-Plan.pdf 3. Ibid 4. Ibid 5. Ibid 6. For mer informasjon se: https://www.infonet-biovision.org/EnvironmentalHealth/Kenyan-Soils 7. Process Report Eco Moyo Mushroom Farm by V. Vanberg & JK. Godzimirski. Tilgjengelig fra: http:// hdl.handle.net/11250/2487223. 8. PRI Kenya 2018. Eco Moyo Education Center Report, Pre-consultancy report. 9. Ibid Eco Moyo strategisk plan

Oppsummert har skolen følgende framtidige behov knyttet til landskap og jordbruk: • Et robust landskap og jordbruk som tåler store svingninger mellom tørke og regntid. • En strategi for utvikling av jordbruket med fokus på drift og oppfølging. • Bedre utnyttelse av lokale forskjeller i jordsmonnet på tomten og forbedre næringsfattig jordsmonn. • Vurdere om de vakre grønne omgivelsene kan utnyttes til andre inntektsgivende formål enn bare skole. • Håndtere regnvann for å redusere erosjoner. 19


Vannforsyning og -håndtering

Skolen forsynes i dag med drikkevann fra det kommunale ledningsnettet. Det kommunale vannet er imidlertid ustabilt og lite pålitelig, og i 2016 ble det etablert en brønn i det nordøstlige hjørnet av tomta. Etter etablering av brønnen viste det seg at vannet var så salt at det verken kunne drikkes eller brukes til vanning av planter eller til andre formål. Brønnen har derfor ikke vært i bruk i ettertid og det kommunale vannet er per i dag eneste drikkevannskilde. Det er særlig i tørkeperioden mellom november og april at vannforsyningen er mest utfordrende. I tilknytning til bebyggelsen er det etablert en serie av tanker for lagring av regnvann med en samlet kapasitet på cirka 80 000 liter. Regnvannet brukes til vaskevann og vanning. Skolen har opplevd utfordringer med å holde det lagrede vanne rent. Løv, partikler og organisk materiale har forurenset vannet og det har også vært tilfeller av algeoppblomstring. Videre er det er etablert et dryppvanningssystem for vanning av et areal for dyrking, men dette fungerer ikke optimalt og er ikke i bruk. Skolehager og øvrige arealer til dyrking vannes derfor manuelt. Noe av dagens gråvann brukes til vanning av bananplanter osv., men mesteparten av gråvannet ledes ut i terrenget. Oppsummert har skolen vannforsyning og -håndtering:

følgende

behov

med

tanke

• En trygg og pålitelig kilde for drikkevann og annet vannbehov gjennom hele året • Bedre kapasitet og kvalitet med tanke på regnvann • Trygg og bedre bruk og håndtering av gråvann • E t robust og velfungerende system for vanning av skolehager og areal for dyrking

Energiforsyning

Skolen forsynes i dag med elektrisitet kun fra solceller. Kjøkken driftes med vedovner og propan. Skolen har følgende behov knyttet til energiforsyning: • Et robust og velfungerende system som kan gi tilstrekkelig kapasitet og gjøre skolen selvforsynt med tanke på elektrisitet

Avfallshåndtering

Verken skolen eller lokalsamfunnet har et organisert system for håndtering av avfall. I dag brennes avfallet på eiendommen. Skolen har følgende behov knyttet til avfallshåndtering: • Undersøke muligheten for et mer bærekraftig system for avfallshåndtering

20

Eco Moyo strategisk plan


3. Visjon


Visjonen for Eco Moyo består av seks tema som til sammen gir et fremtidsbilde på en helhetlig og bærekraftig utvikling av skolen. I visjonen forestilles Eco Moyo når prosjekter er bygget, ønsker og mål innfridd, og merverdier og synergier skapes. Visjonen har vært en rettesnor for prosjektgruppens arbeide med den strategiske planen, og den bygger på Eco Moyo stiftelsens overordnede visjon: To increase the quality of life for underprivileged children.

Foto foregående side: Lindsay Sanner

Fremtidens Eco Moyo er:

1. Barnas sted

Eco Moyo er et trygt og engasjerende miljø som stimulerer sansene, gir rom for lek og utforskning, og inspirerer til læring og innovasjon. Vakre og funksjonelle bygninger reflekterer det lekende og nysgjerrige barnesinnet – omkranset og gjennomsyret av frodig og grønne uteområder. Elevene er engasjert i aktiviteter med en praktisk tilnærming til læring. Yngre elever lærer fra de eldre barna og sammen sørger de for at alle er ivaretatt og trygge. I skolens lærefokuserte arbeidsmiljø er lærerne særlig opptatt av elevenes progresjon og deltar i barnas undring og kreative utforskning av vår verden. Besøkende pedagoger observerer og deltar i skolens aktiviteter med glede og forundring.

22

2. Selvforsynt

Skolen er selvforsynt med mat og er også i stand til å forsyne nærmiljøet gjennom intelligente og naturbaserte dyrkemetoder. Avfallshåndtering, mat, vann og energitilførsel er integrerte systemer som er skalerbare, men også tilpasningsdyktig så skolens natur bevares i størst mulig grad. Ombruk og resirkulering er en integrert del av livet i Eco Moyo. Skolen tilbyr pensum i bevaring av naturmiljøet og klimatilpasning på den kenyanske landsbygda. Elvene og skolens ansatte spiser egendyrket økologisk mat og ingen er sultne takket være bikuber, naturbaserte dyrkemetoder og et funksjonelt vanningssystem som bidrar til gode avlinger.

3. Kreativ

Skolen underviser i praktiske ferdigheter og inspirerer elevene til å tenke selvstendig samtidig som de lærer å være ansvarlige medspillere. Datalabber, skolehager og verksteder er naturlig del av skolens undervisningsfasiliteter og lokale håndverkere underviser deltid på skolen. I skolens innovasjonslab blir elevene oppfordret til å løse utfordringer gjennom kritisk tekning og smart design. Den kreative kraften hos elevene er synlig i hvordan elevene lager egne spill, hytter og kunstverk som stadig endre skolens visuelle karakter.

Eco Moyo strategisk plan


Alle foto: Lindsay Sanner

4. Engasjert i lokalmiljøet

Eco Moyo er ikke bare en skole – den er også et sted som beriker og støtter den lokale landsbyen. I Eco Moyos flerbrukshus er det et fokus på velferden til hele familien, og et sted for fellesskap, læring og hygge. I skolens flerbrukshus kan de lokale innbyggerne møtes for å lære nye ferdigheter og danne støttenettverk. Kvelds- og helgeklasser i lese- og skriveferdigheter er et tilbud til områdets mange analfabeter. Med håndverksfasiliteter kan kvinner lære seg nye ferdigheter, og ved undervisning i klimatilpasning i jordbruket og andre måter å sørge for familien, hjelpes kvinnene til å skape nye inntektskilder for seg og sin familie.

Eco Moyo strategisk plan

5. Et forbilde

Eco Moyo, med det grønne og rike læringsmiljøet, setter standarden for skolefasiliteter på den Kenyanske Østkysten. Skolen er regelmessig besøkt av nysgjerrige som ønsker å oppleve hvordan skolens oase, tuftet på kjærlighet og læring, driftes. Skolen tilbyr et stort besøksområde med fellesfunksjoner, besøkshytter med mulighet for opphold i lengre perioder for frivillige som bidrar i undervisning på skolen og i flerbrukshuset. Utveksling av kunnskap med verden utenfor bidrar til at Eco Moyo alltid er oppdatert, og oppleves relevant og inspirerende for elever, ansatte og besøkende.

6. Økonomisk uavhengig

Eco Moyo er økonomisk uavhengig og er i stand til å planlegge over tid med større nøyaktighet og med redusert risiko. Skolen samarbeider med andre destinasjoner i fylket om utveksling av besøkende og som skaper inntekter når skolens vakre fasiliteter brukes til flere formål. Skolens grønne produkter, som frukt, grønnsaker og sopp, gir studentene opplæring i salg og markedsføring samtidig som tiltakene sikrer jobb for lokale innbyggere. Besøksområdet og det fantastiske skoleanlegget benyttes til andre inntektsgivende formål når skolen er stengt i ferier, eksempelvis Eco Moyo sommerleirer, et tilbud for dem som ønsker tett kontakt med den fredelige naturen og å bo i fantastisk arkitektur.

23


24

Eco Moyo strategisk plan


4. Strategisk plan


Med utgangspunkt i analysen av dagens situasjon og visjonen som er beskrevet i foregående kapittel, foreslås det her seks strategier for videre utvikling av skolen.

Foto foregående side: Lindsay Sanner

Strategier for Eco Moyo

1. Hundremeterskogen

Hundremeterskogen er en romlig strategi som kan implementeres gradvis og tilpasses skolens behov og finansieringsevne. Strategien består av spredte klynger av skolebygninger plassert i lysninger i det grønne landskapet så eksisterende natur og vegetasjon bevares i størst mulig grad. Målet er å skape rom for barnas utforskning og lek i trygge og inspirerende omgivelser.

26

2. Selvforsynt oase

Hundremeterskogen skal forsynes av et skalerbart mikrogrid for vann, avfallshåndtering, energi- og matproduksjon og treplanting, og som på sikt gjør skolen selvforsynt og robust til å møte klimaendringene.

3. Helhetlig læringsmiljø

For ivaretakelse av Eco Moyos planer for skolens undervisning fredes områder på tomten for fremtidige klynger av skolebygninger. Det avsettes plass til klasserom, verksteder, datalabber, og hvor nærhet og overlapp av skolens funksjoner i klynger kan legge til rette for bygninger som kan ta opp i seg mange og varierte formål.

Eco Moyo strategisk plan


4. Møtested

Det avsettes plass i Eco Moyos Hundremeterskog til et flerbrukshus som i fremtiden kan være et møtested for skolens nærmiljø. I huset vil Eco Moyo kunne bringe undervisningen til landsbyen. Huset kan bli et sted hvor nettverk formes, undervisning tilbys, og i lokaler som er fleksible i bruk.

Eco Moyo strategisk plan

5. Foregangsskole

Eco Moyos mange styrker og kvaliteter skal foredles og nye kvaliteter tilføres men i tråd med en holistisk og økologisk stedsutvikling gjennom robuste strategier for infrastruktur, bygninger og vegetasjon som bevarer Eco Moyos mystiske og grønne verden.

6. Forretningsutvikling

Bebyggelsesstrukturen skal være tilpasningsdyktig over tid så den kan møte endrede behov. Eksempelvis gjennom å tilrettelegge for arealer som kan brukes til flere formål og gi grobunn for nye forretningsideer. Samtidig skal en god infrastrukturplan sørge for at Eco Moyo er enkel å bruke og drifte.

27


I dette kapitlet gjennomgås forslag til strategi for videre utvikling av Eco Moyo. Tiltakene er utarbeidet med bakgrunn i funn i SWOT-analysen, annen kartlegging og foreslåtte visjoner. Planen er langsiktig og har en helhetlig tilnærming som ser tiltakene i sammenheng og sikrer arealer for framtidige kjente og ukjente behov. Videre er planen strategisk på den måten at den angir overordnede rammer og samtidig åpner for en trinnvis utvikling der bitene kan realiseres med begrenset avhengighet og der rekkefølgen kan tilpasses endrede forutsetninger eller nye behov. Dette kapitlet foreslår tiltak knyttet til byggeri, landskap, overvann og infrastruktur. Tiltakene er beskrevet og vurdert på et overordnet nivå, og vil i flere tilfeller kreve en oppfølgende fase med detaljprosjektering og kvalitetssikring før gjennomføring. I en slik etterfølgende fase kan tiltakene tilpasses lokale forhold, omfang av materialbruk og byggetid avklares og tiltakene prissettes mer nøyaktig. Under enkelte av temaene er det listet ulike alternativer for å vise en bredde i muligheter for utviklingen. Endelig valg av løsning foretas i en etterfølgende fase.

Byggeprosjekter og organisering på tomta

Som beskrevet i foregående kapitler har videre utvikling av skolen et godt utgangspunkt i den gunstige lokaliseringen, den store store eiendommen og den frodige vegetasjonen. Bygningsmassen har vokst raskt på kort tid og er spredt over store deler av eiendommen. Bebyggelsen er i hovedsak etablert som større og mindre klynger adskilt av relativt tett vegetasjon og som er organisert omkring eksisterende lysninger. Det lokale klimaet er imidlertid utfordrende, med stadig økende temperaturer og store variasjoner i tørke og nedbørsmengder. Videre utvikling av eiendommen er sårbar med tanke på vanntilførsel, erosjon, håndtering av overvann og tilgang på fruktbar jord. I tillegg til behovet for en robust infrastruktur er organisering av bebyggelsen også kritisk. Trær og vegetasjon virker positivt på det lokale klimaet og spiller en særdeles viktig i rolle i å motvirke erosjon og derigjennom forhindre utarming av jordsmonn og bevare vannkvalitet. Derfor foreslås en forsterking av dagens prinsipp for organisering av bebyggelsen, med fokus på bevaring av trær og vegetasjon - en selvforsynt oase.

Hundremeterskogen

Hundermeterskogen er en fleksibel og skalerbar tilnærming til organisering på tomta som vist på neste side - bestående av bebyggelse i klynger omkring felles møteplasser der bevaring av trær og vegetasjon er et premiss og ny bebyggelse, så langt som mulig, plasseres i eksisterende lysninger. Klyngene kan realiseres trinnvis og utviklingstakten kan tilpasses endrede behov, nye finansielle forutsetninger osv. Hundremeterskogen er først og fremst barnas sted - små verdener i verden med en skala og distinkt utforming som til sammen utgjør en trygg og spennende ramme om læring, lek og utforskning. Hundremeterskogen består av klyngene og felles uterom ved hver av dem.

Klynger

Ill.: Prinsippdiagram små og distinkte landsbyer i skogen

Bebyggelsen organiseres som små og distinkte landsbyer i skogen innenfor en ryddig og planlagt struktur slik at infrastrukturbehov som vanntilførsel, elektrisitet, renovasjon, overvannshåndtering osv. løses så effektivt som mulig. Det eksisterer per i dag to tydelige klynger - gjesteboligene og klasserommene, 28

Eco Moyo strategisk plan


Ill. Hundremeterskogen, strategi for framtidig organisering på tomta

se illustrasjonsplanen over. I tillegg er en liten gruppe bygninger som skal huse førskolen akkurat ferdigstilt. Det foreslås en komplettering av disse klyngene til henholdsvis besøkssenter og skoleområde for de største barna samt etablering av følgende nye klynger av bebyggelse og funksjoner: Skoleområde for de minste barna, skoleverksted, Leap learning rom, flerbrukshus og personalboliger. Deler av tomta disponeres til et lite idrettsområde. I tillegg er det i tilknytning til eksisterende lysninger utpekt områder til framtidige og hittil ukjente arealbehov. Planen på neste side må forstås som veiledende. Listen er ikke uttømmende, men viser primære vurderinger. I delkapittel for landskap og infrastruktur vises forslag til nye føringsveier og installasjoner for vannhåndtering og vanntilførsel. Klyngene plasseres med nærhet til eksisterende og framtidig infrastruktur. Skoleområdene får fortsatt adkomst via stien i nord og holdes adskilt fra personalboligene. Det anbefales en plassering av framtidig bebyggelse som kompletterer og videreutvikler eksisterende klyngeprinsipp. Endelig plassering må vurderes i sammenheng med: • effektiv tilkobling til systemet for drikkevann • begrensede konsekvenser for og felling av eksisterende vegetasjon • overvannshåndtering: vanngrøfter og fordrøyning • tilført energibehov og føringsveier • behovet for nye latriner • behov for kjøretilkomst til klyngen avhengig av funksjoner

Eco Moyo strategisk plan

29


Felles uterom

Klyngene med bebyggelse organiseres omkring felles uterom som kan løse felles behov og være små møteplasser med plass til funksjoner som grønnsakshage, sitteamfi for hvile og undervisning, et sted for skygge, ildsted, utstilling, hydroponics eller lek. Skygge er vesentlig i Kenya og uteområdene må ha ly for sol og regnvær. Det felles uterommet utformes som små lette paviljonger med overdekning utført i pergola, seil eller fast tak. Høsten 2019 ble store deler av grunnen i dagens forsamlingsområde ødelagt av nedbør. Det bør i fremtiden vurderes om de felles uterommene skal få et fast underlag i form av støpt betong, belegningsstein eller tilsvarende. Området må også utføres med en liten helning som leder regnvannet bort fra flaten. Dette felles uterommet kan møbleres og fylles med innhold alt etter klyngens funksjoner. Eksempelvis vil det i en klasseromsklynge kunne være behov for et Ill.: Prinsippsnitt felles uterom

Ill.: Prinsippplan felles uterom

Vannstasjon

Skygge

Sitteamfi for undervisning

Ildsted

Sandkasse / lek

Grønnsakshage/hydroponics

30

Eco Moyo strategisk plan


lite sitteamfi for utendørsundervisning og matpause, en grønnsakshage til bruk i undervisningen, og en drikkevannskran. I besøkssenteret bør det etableres et felles samlingssted for gjestene. Et overdekket uterom kan inneholde et lite utekjøkken, hengekøyer, et langbord for måltider og arbeidsplasser, og kanskje et sitteamfi med et ildsted for samlinger etter mørkets frembrudd. Ved verkstedsklyngen vil det kunne være en overdekket platting for utstilling og salg av gjenstandene elevene lager i verkstedene. Det er også mulig å tenke seg fellesrommet som del av et overordnet system for overvannshåndtering, hvor sitteamfiet kan være et oppsamlingsbasseng for overvann ved kraftige regnskyll. En slik tanke må undersøkes videre ifm. en landskapsplan. På samme måte som det fredes plass til fremtidige bygninger bør Eco Moyo også frede plass til felles uteområde i klyngen. Anbefaling: • Det felles uterommet bør forstås og gjennomføres som et byggeprosjekt. Uterommet bør planlegges som en paviljong med opparbeidet gulv, et tak og muligheter for hvile, sitte og lek med mer. • Uterommet bør planlegges og bygges i sammenheng med den framtidige bebyggelsen. • Uterommene bør inngå i en overordnet landskapsplan som formes slik slik at regnvann vil ledes bort fra området. Dagens klasserom Foto: Lindsay Sanner

Rom- og funksjonsprogram

I dette avsnittet følger en beskrivelse av hvilke byggeprosjekter, som vil være av betydning for å nå skolens ambisjoner om å være barnas sted, være selvberget, realisere elevenes potensial, knytte bånd til den lokale landsbyen, være en foregangsskole og å være økonomisk uavhengig innenfor et tiårs-perspektiv. Beskrivelsen er relativt grovmasket og tenkt som underlag for etterfølgende arkitektoppdrag og for finansiering av prosjektene. Den inneholder en overordnet redegjørelse for hvilke ytelser og kvaliteter som er viktige å oppnå. I tillegg er det gitt et anslag på cirka størrelse og kostnader. Prosjektene er prioritert med tanke på tidshorisont, men som beskrevet i forbindelse med den romlige strategien er fleksibilitet og liten grad av avhengighet viktig. Rekkefølgen kan følgelig stokkes om på og bebyggelsen kan realiseres prosjekt for prosjekt. Kostnadene er beregnet ut fra et grovt anslag for kvadratmeterpris på 1400 kroner. Dette inkluderer ikke elektriske arbeider, utendørs arbeider eller inventar. Eco Moyo strategisk plan

31


1. Klasserom trinn 1 og 2

Begge klasserommene bør ha plass til 30 elever i første og andre trinn. Klasserommene bør gis en utforming som balanserer behovet for dagslys med inneklima, temperatur og naturlig ventilasjon. Det bør settes av godt med plass til veggoppheng og oppbevaring. Rommet bør kunne lukkes. Takflatene bør brukes til samling av regnvann og solenergi. I tilknytning til klasserommene bør det etableres et felles uterom med grønnsakshage og hvor det etableres fasiliteter for lek, skygge og sittemuligheter. Uterommet bør dessuten utstyres med vannkran og vannlagringsmuligheter dette er beskrevet nærmere i de etterfølgende kapitlet infrastruktur. Tidshorisont:

3 år

Cirka størrelse

2 x 100 kvm

Cirka kostnad:

NOK 280 000

Bidrar til ambisjonen om å:

være barnas sted, realisere elevenes potensiale og å være en foregangsskole

2. Datalab

Datalaben bør ha plass til 30 elever og gis en utforming som balanserer behovet for dagslys med inneklima, temperatur og naturlig ventilasjon. Takflatene bør brukes til samling av regnvann og solenergi. Laben bør kunne lukkes og låses. Den bør inngå i klynge av klasserom, men med nærhet til eventuelt samfunnshus for undervisning av foreldre og andre voksne i landsbyen på sikt. Tidshorisont:

3 år

Cirka størrelse

50 kvm

Cirka kostnad:

NOK 70 000

Bidrar til ambisjonen om å:

være en foregangsskole, knytte bånd til den lokale landsbyen og være økonomisk uavhengig

3. Flerbrukshus

Flerbrukshuset bør ha plass til cirka 150 mennesker og bør gis en utforming som åpner for ulike typer av bruk og arrangementer. I tillegg til å kunne huse arrangementer med den lokale landsbybefolkningen, bør flerbrukshuset blant annet kunne brukes som innendørs forsamlingslokale for elevene. Bebyggelsen bør gis en utforming som balanserer behovet for dagslys med inneklima, temperatur og naturlig ventilasjon og plasseres i nærheten av inngangen. Takflatene bør brukes til samling av regnvann og solenergi. Klyngen bør inneholde et lager for utstyr. I tilknytning til bebyggelsen bør det et felles uterom med fasiliteter for koking, ildsted, lek, skygge og sittemuligheter. Flerbrukshuset bør dessuten utstyres med vannkran og vannlagringsmuligheter - dette er beskrevet nærmere i de etterfølgende kapitlene om infrastruktur. Tidshorisont:

3 år

Cirka størrelse

200 kvm

Cirka kostnad:

NOK 280 000

Bidrar til ambisjonen om å:

knytte bånd til den lokale landsbyen

4. Skoleverksted

Verksted for metall, tre, keramikk og ulike teknikker bør ha plass til 30 elever og plasseres med kjørbar adkomst og nærhet til inngang og flerbrukshus. Byggene bør gis en utforming som balanserer behovet for dagslys med inneklima, temperatur og naturlig ventilasjon.Takflatene bør brukes til samling av regnvann og solenergi. I tilknytning til bebyggelsen bør det etableres fasiliteter for utstilling/ 32

Eco Moyo strategisk plan


salg og en vannkran. Fasadene mot dette felles uterommet bør kunne åpnes helt. Tidshorisont:

5 år

Cirka størrelse

150 kvm

Cirka kostnad:

NOK 210 000

Bidrar til ambisjonen om å:

realisere elevenes potensiale, være en foregangsskole og knytte bånd til den lokale landsbyen

5. Leap learning-rom

Leap learning-rommene bør ha plass til fire klasser og gis en utforming som balanserer behovet for dagslys med inneklima, temperatur og naturlig ventilasjon. Takflatene bør brukes til samling av regnvann og solenergi. Tidshorisont:

5 år

Cirka størrelse

200 kvm

Cirka kostnad:

NOK 280 000

Bidrar til ambisjonen om å:

realisere elevenes potensiale og å være en foregangsskole

6. Besøkssenter

Dagens gjestehytter har sengeplasser til 25 og det er bygget egne toaletter og dusjer for gjestene. Det er behov for å bygge et felleshus med kjøkkenfasiliteter der gjestene kan slappe av, lage mat osv. Gjestene vil typisk være en gruppe elever med lærere eller frivillige som ønsker å bidra i prosjekter for skolen. På sikt kan det bli aktuelt å tilby overnattingsmuligheter for turister som skal besøke naturreservatet i Kilifi. Det bør derfor settes av arealer slik at området kan kompletteres med flere hytter på lengre sikt. Alle bygg bør gis en utforming som balanserer behovet for dagslys med inneklima, temperatur og naturlig ventilasjon.Takflatene bør brukes til samling av regnvann og solenergi. Utendørs bør det i tilknytning til bebyggelsen etableres fasiliteter for koking, ildsted, skygge, grønnsakshage, og sittemuligheter. Besøkssenteret bør dessuten utstyres med vannkran og vannlagringsmuligheter - dette er beskrevet nærmere i de etterfølgende kapitlene om infrastruktur. Tidshorisont:

5 år

Cirka størrelse

100 kvm

Cirka kostnad:

NOK 140 000

Bidrar til ambisjonen om å:

være selvberget, være en foregangsskole og være økonomisk uavhengig

7. Lærerboliger

Lærerboligene utvides med 6 nye rom, 4 dusjer og 2 toaletter. I tilknytning til boligene bør det etableres et felles innendørs oppholdsrom og -kjøkken. Boligdelen og fellesarealene bør gis en utforming som balanserer behovet for dagslys med inneklima, temperatur og naturlig ventilasjon.Takflatene bør brukes til samling av regnvann og solenergi.

Eco Moyo strategisk plan

Tidshorisont:

10 år

Cirka størrelse

150 kvm

Cirka kostnad:

NOK 210 000

Bidrar til ambisjonen om å:

være en foregangsskole

33


34

Eco Moyo strategisk plan


Eco Moyo strategisk plan

35


Landskap

Foregående sider: Dyrking i Eco Moyo Alle foto: Lindsay Sanner

Permakultur

Eco Moyo har økofilosofi som kjerneverdi, hvor målet er en utvikling av skolen med respekt for naturen og stedlige naturverdier. Skolens tilnærming til bevaring og utvikling av landskapet skal i størst mulig grad skje med naturbaserte metoder. Permakultur ble først gang nevnt på 1970 tallet da to australiere, Bill Mollison og David Holmgren, skapte begrepet basert på ordene “permanent” og “agrikultur”. Filosofien bak begrepet er en naturbasert tilgang til måten vi bruker og former våre omgivelser. Ved å studere hvordan naturen selv regenerer jordsmonnet, beskytter og lagrer H2O, lærer vi hvordan naturressursene kan nyttes på best mulig måte og med minst mulig skade og utarming. Målet er å imitere disse prosessene slik at vi forvalter naturen så balanse oppnås og skade unngås.1

Foto: MetsikGarden from Pixabay

Permakultur kan være et fundament for den videre utviklingen av landskapet i Eco Moyo. Dette blir særlig viktig i møtet med større klimapåkjenninger som langvarig tørke og oversvømmelser. Samtidig kan bruk av naturbaserte metoder styrke det biologiske mangfoldet og skape gode trivselsforhold for planter, insekter og dyr. På de neste sidene gjennomgås ulike naturbaserte metoder - forslag til strategier for Eco Moyos landskapsutvikling. Ansettelse av en agronom er et tiltak som vi anbefaler Eco Moyo å få på plass tidlig. En kunnskapsrik person med bakgrunn i permakultur og naturbasert dyrkning kan være en generator for det videre hagearbeidet. Målsettingen med de grønne strategiene er å få frem ideer til kultivering av Eco Moyos Hundremeterskog til en frodig og selvforsynt oase. For å nå dette målet må utviklingen av landskapset ses i sammenheng med følgende momenter:

Foto: WhisperingJane_ASMR from Pixabay

• en overordnet plan for håndtering av overvann som reduserer omfang av erosjoner • vannforsyning og vannlagring med god kapasitet, og som gir gode vanningsmuligheter, også i tørkeperioder • organisatoriske tiltak som sørger for jevnlig oppfølging av landskap og jordbrukstiltak • en plan for typer og omfang av beplantning for å kunne forsyne skolen med mat • utprøving av innovative metoder for å øke skolens omdømme som en foregangsskole i permakultur

Kilder permakultur: 1. Never Ending Food. Permaculture – Designing a Sustainable Culture. 2019. Tilgjengelig fra: http:// www.neverendingfood.org/b-what-is-permaculture/

Agronom

Det anbefales å etablere en stilling for en agronom med utdannelse i permakultur, og med interesse i å bygge opp en langsiktig og ambisiøs beplantningsstrategi. Alle tiltakene vil kreve daglig oppfølging, vedlikehold og strategisk planlegging, søking av midler og støtte, og innhenting av samarbeidspartnere som kan hjelpe til med å finne frem til de aller beste naturbaserte metodene for Eco Moyo. Anbefaling: • Søke midler for opprettelse av en agronomstilling med relevant utdannelse og erfaring fra tilsvarende arbeider i Kenya, og om mulig med et nettverk som kan bidra til spennende grønne prosjekter. 36

Eco Moyo strategisk plan


Hugelkultur

På tysk betyr Hugelkultur “jordkultur”. Dette er en form for permakultur som utnytter nedbrytningsprosesessene i jorden til å lage gode vekstforhold på overflaten.Treverk graves ned i jord for å etterligne nedbrytningsprosessene som skjer naturlig i nedfalne trær i naturen. I nedbrytningsprosessen vil forråtnelsen gi ny næring til jordsmonnet og gi grobunn for nye vekster. Hensikten er å forbedre jordsmonnet for jordbruk og/eller optimalisere landskap for økt artsmangfold.1 Hugel som jordbrukstiltak kan oppsummeres i to typer: • Hugelhaug: Treverk legges direkte på bakken og dekkes til av jord. Eksempel på hugelgrøft. Foto: Jon Roberts fra Austin TX, USA - Garden, 12 Apr 2012Uploaded by zellfaze, CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=31402143

• Hugelgrøft: En mer brukt metode ved å grave ut grøfter som fylles med tre tildekket av mindre treverk, blader, og toppet med jord. I begge metoder skapes det, ettersom forråtnelsen skrider frem, gode vekstforhold for planter. Inne i hugelhaugen eller hugelgrøftene vil det råtne treverket holde på fuktighet fra regnskyll og sakte slippe ut næringsstoffer fra nedbrytelsen av treverket. Sopp og andre mikroorganismer hjelper til i denne prosessen. Hugelprinsippene sørger også for:3 • Lufting av jordsmonnet da forråtnelsen medfører at treverket synker sammen og får jorden til å bevege seg. • Potensielt større vekstområder da alle sider på hugelhaugene kan benyttes til dyrking. • Ved å orientere haugene nord-syd kan sydsiden benyttes for planting av vekster som krever mye sol, og tilsvarende nordsiden benyttes for vekster som trenger skygge. Det anbefales å kombinere hugeltiltak i forbindelse med områder med mye vann, eksempelvis fordrøyningsbasseng eller grøfter for overvannshåndtering (se figursnitt under). Det fuktige klimaet vil akselerere nedbrytningsprosessen.

Ill.:Hugelhaug i tilknytning til en overvannsgrøft

overflateavrenning

“Hugelhaug” begravde tømmerstokker og grener

Kilder Hugelkultur: 1. Wildlife Gardening Forum. A New Apporach – Hugelkultur. Tilgjengelig fra: http://www.wlgf.org/ Hugelkultur.html 2. Ibid 3. Ibid

vann infiltrasjon

Anbefaling: • Etablere et testprosjekt for undersøke effekten av hugelhauger i Eco Moyos jordbruk • Se på muligheten for å bygge hugelhauger i kombinasjon med nye grøfter for overvannshåndtering

Eco Moyo strategisk plan

37


Keyhole hagebruk

Keyhole hagebruk ble oppfunnet av CARE organisasjonen på 1990 tallet i Zimbabwe og ble videreutviklet av Consortium for Southern Africa Food Security Emergency (C-SAFE). Hageprinsippet ble utformet med tanke på bruk av lett tilgjengelig materiale som murstein, jord, blader, aske mm. Dette er et lukket system for kompostering mens nedbrytningsprosessen sørger for næring til plantevekstene som dyrkes i keyhole hagen. Mer enn 20 000 slike har blitt bygget i Afrika.1 Grønnsaksavfall, gråvann og dyreekskrementer brukes som ressurser og fylles ned i en beholder som sitter i senter av den sirkulære hagen. Dette er næring for plantene. Prinsippet egner seg godt til tørt klima og for intensiv jordbruk på små arealer. 2 planteområdet

tilgang til kompostbinge

Kilder Keyhole-hager: 1. Wikipedia. Keyhole Garden. 2019. Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Keyhole_garden 2. Ibid.

kompostbinge Ill.: Tverrsnitt av keyhold-hage

drenering

Anbefaling: • Etablere et testprosjekt for å undersøke effekten av keyholehager

Hydroponics

Hydroponics er dyrking av vekster i vann tilsatt næringsstoffer. Fordelen med dyrkemetoden er hurtig vekst og dyrking på et lite areal, eksempelvis i etasjer. Hydroponics gir også 20 % raskere vekst og 20-25 prosent større avlinger enn ved tradisjonell dyrking i jord. Ved å dyrke i vann i lukkede beholdere hindrer man også at vann fordamper og man sparer på vannressursene. Det finnes mange og ulike systemer hvor hovedforskjellen er hvordan systemet mater vann, okysgen og næring til vekstene. 1

Kilder Hydroponics: 1. https://www.advancednutrients.com/articles/ easy-hydroponics-beginners-guide/

Hydroponics Foto: Pixabay

Hydroponics kan være et supplement til skolens jordbrukssatsning spesielt dersom det planlegges å utvikle skolens landbruk til en inntektskilde. Anbefaling: • Teste hydroponics

Forbedring av jordsmonn

Utarming av jordsmonnet i jordbruk utgjør et stort problem i det afrikanske klimaet. I følge et studie fra Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) fra 2001 mister jord i Afrika gjennomsnittelig 48 kg/ hektar næringsstoffer per år, noe som tilsvarer 100 kg med gjødsel årlig. På verdensbasis gjødsles jordbruket med ca. 90 kg mineralgjødsel, mens i Afrika er dette tallet kun 10 kg. Å sørge for stabilt og næringsmettet jordsmonn er et sentralt tiltak for å lykkes med jordbruk. Men det avhenger av kunnskap om det lokale jordsmonnet, bærekraftige jordbruksmetoder, og metoder for bevaring og optimalisering av jordsmonnet.1 38

Eco Moyo strategisk plan


Kjenn - ditt - jordsmonn! Se lenke: https://www. infonet-biovision.org/ EnvironmentalHealth/Soilmonitoring-Know-your-soil

Det er relevant for Eco Moyo å undersøke tiltak for å bedre jordbetingelsene på eiendommen. Det presenteres to muligheter for optimalisering som kan undersøkes videre i en fase 2. Larvekompostering Bruk av mikro- og makroorganismer til dekompostering av organisk masse er en god måte å skape næringsmettet jord. Spesielt larver og mark spiller en sentral rolle i dannelsen av næring fra organisk materiale. Jordmarken spiser og fordøyer død plantematerie og hvor avføringen er næringsrik mat for plantejorden. Marken fremskynder dekomposteringsprosessen og omdannelsen gjennom fordøyelsessystemet til marken forbedrer jordsmonnsbetingelsene og gir bedre vekstvilkår. Dette er en god og naturbasert måte å omdanne organisk kildemateriale til en rik og mettet gjødsel.2 Følgende jordmarker kan være aktuelle å bruke i Eco Moyo: • The tiger worm (Eisenia foetida). Denne arten dyrkes frem av flere blomsterfarmer i de sentrale høylandet og i Rift Valley i Kenya. Dette er den mest kjente marktypen og vanlig brukt i kommersiell larvekompostering og for avfallsreduksjon. • Kenyan highland forest pigmented earthworm. En jordorm som fremdeles ikke har fått et latinsk navn, men har sitt opphav i Muguga i Kenya. Den produserer finere larvekompost enn E. foetida, men med tilsvarende kjemisk sammensetning. • African night crawler (Eudrilus eugeniae). Dette er en stor ormtype som finnes kultivert blant annet i USA. Bruken er begrenset til tropiske og sub-tropiske regioner da den foretrekker varmere temperaturer, og det bemerkes at den regnes som noe utfordrende å dyrke frem. Anbefaling: • Undersøke muligheten for bruk av jordormer for optimalisering av kompostering og forbedring av jordbruket

Kilder Forbedring av jordsmonn: 1. Infonet Biovision. How to improve soil fertility. 2019. Tilgjengelig fra: https://www.infonet-biovision. org/EnvironmentalHealth/How-improve-soil-fertility 2. Infonet Biovision. How to improve soil fertility. 2019. Tilgjengelig fra: https://www.infonet-biovision. org/EnvironmentalHealth/How-improve-soil-fertility 3. Sintef. Dette kullet gjør planter og bytrær til «klimaaktivister». TIlgjengelig fra: https://www.sintef.no/ siste-nytt/denne-kulla-gjor-planter-og-bytrar-til-klimaaktivister/ 4. Oregon Biochar solutions. What is biocha and other frequently asked questions. Tilgjengelig fra: https://www.chardirect.com/what-is-biochar-andother-frequently-asked-questions

Biokull 
 “Det kan kanskje kalles verdens enkleste miljøteknologi: Å plante i biokull”, skriver Sintef.3 Biokull binder CO2 i jorden samtidig som den gjødsler. Materialet er rent og organisk, og det kan produseres av lokale materialer som vedlis, møkk og halm. Omdannelsensprosessen skjer under høy forbrenningstemperatur på mellom 500-700 grader i en forbrenningsovn med begrenset tilførsel av oksygen. Dette er en svært bærekraftig gjødslingsmetode som også bidrar i kampen mot global oppvarming.4 Anbefaling: • Undersøke muligheten for å benytte biokull til å forbedre jordsmonnet

Treplanting

Treplanting er ikke bare en verdifullt tiltak som øker trivsel i et område, det er også en sosial prosess og et klimatiltak som passer godt inn i Eco Moyos økofilosofiske tilgang. Treplanting bidrar til å stabilisere grunnen, reduserer erosjon av jordsmonn og Eco Moyo strategisk plan

39


bidrar til stabile habitater for insekter og dyr. I en tid med store klimaendringer og mye tørke er treplanting en viktig aktivitet for Eco Moyo i kultiveringen av skolen som en grønn og stabil oase.

Kenya har mistet nesten halvparten av sine skoger siden 1963.

Kenya har mistet store deler av sine skoger, og barn og unge i Kenya må lære om bærekraftig jordbruk og natubaserte metoder så de kan bidra aktivt i bekjempelsen av klimaendringene og bevaring av naturen i Kenya.1 Treplanting kan bli et eget prosjekt som inngår i skolens undervisning, og som del av en plantestrategi på selve skoletomten og/eller omkring i nærområdet.

Les mer her: https://www. theafricareport.com/16150/ kenya-has-lost-nearly-half-itsforests-time-for-the-young-to-act/ amp/?__twitter_impression=true

Informsjonen som følger er hentet fra en større guide om treplanting som ble utviklet av forskere fra Kenya Forestry Research Institute (KEFRI) som en håndbok for bønder og andre landbrukere som driver med skogplanting i Kenya. Guiden redegjør for rammebetingelsene for ulike trearter avhengig av jordsmonn, klimasone, bruk og forventninger om levetid.2

Den røde jorden i Eco Moyo som er karakteristisk for Kenya. Foto : Lindsay Sanner

Valg av trearter avhenger av intensjonen med plantingen: • Hensikten med plantingen: Skal treet benyttes for å forbedre vann- og jordsmonnsforholdene, gi skygge, for å produsere salgbare produkter (nøtter, frukt mm). Skal treverket benyttes som ved eller til produksjon av biokull, som treverk til bygging etc. • Vekstforholdene: Miljøet treet plantes i må vurderes mht. klimasone, jordsmonn og høyde over havet. • Bruksvennligheten til arten: Treet bør fortrinnsvis kunne oppfylle flere formål. The Kenya Tree Seed Centre, et program drevet av KEFRI, kan levere frø til Eco Moyo. De bistår også med rådgivning på valg av trearter. Senteret har lokal underavdeling i Gede nord for Kilifi.3 Anbefaling:

Frodige Eco Moyo Foto: Lindsay Sanner

• Etablere et treplantingprosjekt som del av undervisningen. • Inngå samarbeid med en lokale kunnskapspartnere, eksempelvis The Kenya Tree Seed Centre. • Se på treplanting som et aktivt tiltak mot erodering av barmark i Eco Moyo. • Vurdere hvordan treplanting i skolens nærområder kan være et sosialt engasjement drevet av Eco Moyo.

Kilder Treplanting: 1. Kaluki Paul Mutuku 2019. Kenya has lost nearly half its forests – time for the young to act. The Africa Report. Tilgjengelig fra: https://www.theafricareport.com/16150/kenya-has-lost-nearly-half-its-forests-time-for-the-young-to-act/amp/?__twitter_impression=true 2. Infonet Biovision. Guide to treeplanting in Kenya. Tilgjengelig fra: https://www.infonet-biovision.org/ EnvironmentalHealth/guide-tree-planting-Kenya 3. Ibid.

Overvannshåndtering

Det beskrives her en strategi for overvannshåndtering som må verifiseres og detaljprosjekteres i en oppfølgende landskapsplan. Løsningen har fire elementer: • Grøftesystem • Flomvern • Fordrøyningsbasseng • Erosjonssikring av grøfter 40

Eco Moyo strategisk plan


Hovedveier for overvann

Det foreslås å etablere et grøftesystem som løper fra nordvest og videre sentralt gjennom skoleområdet og avsluttes i sydøst ved eksisterende brønn. Grøftesystemet for bortleding av overvann ses i sammenheng med forslag til kunstig infiltrasjon av overvann ned til grunnvannet (se avsnitt for brønn). Grøftesystem: • Første fase skal sikre rask gjennomføring og med lave kostnader. Det etableres grøfter med en viss dybde, som beplantes med gress eller andre tiltak slik at vannet forsinkes. Kanalene kan støttes av hugelhauger/-grøfter som drar nytte av å ligge inntil det fuktige miljøet. • I andre fase kan primære grøfter forsterkes med mer faste materialer og som gjør dem mindre sårbar for erosjoner. Oppgraderingen kan skje gradvis og med tilgjengelig midler. En slik oppgradering anbefales å gjøres i samråd med en landskapsarkitekt.

Sekundærveier for flomvann

Ny bebyggelse i form av klynger må anlegges på en flate med fall som leder vannet ut til overvannsgrøftene. For eksisterende bebyggelse blir det et spørsmål hvordan man kan istandsette eksisterende uteområder slik at vannet ledes kontrollert bort.

Flomvern

Flomvern skal beskytte klyngene mot oversvømmelse, og kan utføres etter to prinsipper: • Fysiske tiltak i form av landskapsvoller som leder vannet til grøftesystemet. • Løfting av terrenget lokalt for nye klynger. Dette innebærer at hele flaten, inkludert alle skolebygninger og felles uteområdet, løftes før utførelse. På denne måten vil klyngen ligge høyere i terrenget enn tilgrensende områder. Klyngens «gulv» må ha fall til nærmeste overvannsgrøft. På samme måte som øvrige klynger, bør felles uteområdet opparbeides med en form for fast belegning som reduserer erosjonen av uteområdene.

Fordrøyningsbasseng

På steder der topografien tilsier det og i god avstand fra bebyggelsen bør det settes av tilstrekkelig areal til forsinkelse og fordrøyning av overvann ved store nedbørsmengder. Bassengene kan utformes på en måte som gjør den egnet for annen bruk i tørkeperioder.

Erosjonssikring av grøfter

Grøftene bør ha kapasitet til å håndtere flomsituasjoner slik at en unngår flomvann andre steder i området og varige skader på bebyggelse og veier. Likevel kan det oppstå erosjon i og rundt selve grøftene og det er et problem Eco Moyo opplever med dagens grøfter. Erosjon innebærer at partikler rives løs og føres til et annet sted ved hjelp av vannets påvirkning. Dette forårsakes av at vannet har større hastighet enn det grunnforholdene tåler. Det er en sammenheng mellom ruheten (altså hvilket materiale grøften er laget av) og kritisk vannhastighet der erosjon opptrer. Den kritiske hastigheten er f.eks. mye lavere for jord med innhold av leire eller sand enn for grøfter som er dekket med stein, dekket med tett gress eller har blitt erosjonssikret. Erosjon opptrer oftest der det er: • Retningsendringer i vannvegen (yttersvinger er mest utsatt) Eco Moyo strategisk plan

41


• Overgang til smalere vannveger (vannet får en høyere hastighet ved innsnevringer) • Utvidelse av tverrsnittet, noe som kan føre til stor turbulens der vannet bremses opp • Rundt hindringer i vannvegen For å redusere vannhastigheten kan man: • Øke bredden på grøften • Gjøre grøften slakere • Øke ruheten til grøften • Legge til trappetrinn eller terskler for å innføre lokale energitap og dermed redusere hastigheten • Innføre vannstandssprang Det som er vanligst å gjøre for å forhindre erosjon er å øke bredden eller å øke ruheten og dermed erosjonsmotstanden til grøften. Hvis det legges stein i bunn og sidene av grøften er det viktig å påse at vannet ikke begynner å grave ut masser til side eller under steinsettingen.

Overflatevann i forbindelse med regntid er en stor utfordring..Foto: Jan Kazimierz Godzimirski

Bygges det trappetrinn eller terskler er det viktig å påse at det blir god erosjonssikring i sidene av grøften. Høyden på trinnene er vesentlig, og både for lave og for høye trinn kan føre til problemer. For lave trinn gir ikke ønsket effekt når det kommer til erosjonssikring og for høye trinn kan gi problemer med erosjon nedenfor trinnet. Det samme gjelder for tersklene. Tersklene kan bestå av mange ulike materialer; stein, mur eller kvist. Slike kvistdammer vil kunne fange opp sedimenter som fraktes av vannet i grøften, redusere energinivået og dermed også hastigheten i vannet og kan til en viss grad fungere som et flomdempende tiltak. Disse kan godt settes i serie i grøftene for å oppnå ønsket effekt. Det er viktig å ta hensyn til at vannstanden vil øke ved disse kvistdammene og de kan kun brukes der det ikke er fare for oversvømmelse. Erosjon ved og nedenfor kvistdammen kan også bli et problem, og erosjonssikrende tiltak må vurderes.

Overordnet landskapsplan

Det er behov for en overordnet landskapsplan som ivaretar bruk av skolens uteområder, terreng, vegetasjon, landbruk og håndtering av overvann samlet og foreslår konkrete løsninger for opparbeidelse og utforming. En landskapsplan bør bli eget prosjekt med høy prioritet og bør igangsettes snarlig. Det vil bli behov for bistand fra et landskapskontor med god erfaring på detaljprosjektering av åpne overvannsystemer, og som kan utføres med enkle midler og lave kostnader. Landskapsplanen må vise en fallplan med nytt kanalsystem som kan lede vannet til dedikerte oppsamlingsbasseng, evt. for å forsyne grunnvannet ved brønnen (se kapittel for infrastruktur). I tillegg bør det vurderes hvordan sentrale uteområder og samlingsområder for skolen kan beskyttes mot erosjon ved å opparbeide grunnen med en form for fast belegning med fall til overvannskanaler for bortleding av regnvannet.

42

Eco Moyo strategisk plan


Anbefaling: Kilder: Overvannshåndtering: “Lærebok - Drenering og håndtering av overvann” Rapport 681. Februar 2018

• Det må lages en detaljert landskapsplan som vurderer grøftesystem og flomveier i relasjon til videre utbygging av området. Her bør også erosjonssikrende (hastighetsdempende) tiltak vurderes

Vannforsyning og -håndtering Brønn

Det er etablert en brønn på tomtens nordøstlige hjørne. I følge brønnborer er brønnen 25 meter dyp og med et grunnvannsspeil som ligger cirka 22 meter under overflaten. Brønnens kapasitet er ikke kjent, og det er ikke opplyst om det er utført prøvepumping av brønnen. Brønnen ble etablert på bakgrunn av en hydrogeologisk undersøkelse utført av Smart Systems Consultants i 2016. Det ble da utført resistivitetsmålinger som indikerte sandmasser ned til cirka 14 meter, deretter sandig leire ned til cirka 40 meter under bakken. Resistivitetsmålingene indikerte videre at vannkvaliteten ville være dårlig og kunne karakteriseres som brackish groundwater, altså grunnvann med liten bevegelse som er utsatt for betydelig fordampning, og som derfor har et høyt mineralinnhold. Det ble antatt at vannets ledningsevne, som er et mål for totalt ioneinnhold i vannet, ville være cirka 3000 mS/cm, noe som er for høyt til at det kan benyttes som drikkevann. Brønnen ble etablert på bakgrunn av anbefalinger i hydrogeologisk rapport. Etter etablering av brønnen viste det seg at vannet den ga var så salt at det verken kunne drikkes eller brukes til vanning av planter eller til andre formål. Brønnen har derfor ikke vært i bruk i ettertid.

Vurdering av situasjonen

Grunnvann kan være salt hovedsakelig av to grunner: inntrengning av sjøvann eller oppløste salter fra løsmasser og berg. Denne brønnen ligger flere kilometer fra kystlinjen, og det vurderes derfor som mest sannsynlig at saltinnholdet har bakgrunn i oppløste mineralsalter i jorden. Det antas at fordampning og lav hastighet på grunnvannsstrømmen bidrar til økt konsentrasjon av salt i grunnvannet. Brønnen ligger i en slak skråning, og det antas at grunnvannet beveger seg parallelt med terrenghelningen. Jordas og løsmassenes permeabilitet er ikke kjent. I følge brønnborer er brønnens kapasitet over 8000 liter per dag. Det antas at overflaten på store deler av eiendommen er hard og lite permeabel, slik at en stor del av nedbøren forsvinner som avrenning. En betydelig andel forsvinner også som fordampning og transpirasjon, slik at kun en liten andel av nedbøren faktisk infiltrerer grunnvannsmagasinet. På bakgrunn av dette vurderes høy fordampning og for lite nydannelse av grunnvann som de styrende mekanismene for saltkonsentrasjonen i grunnvannet.

Mulige løsninger

Som alternative løsninger kan boring av dypere brønn, boring av ny brønn med annen lokalisering, og forbedringstiltak i eksisterende brønn vurderes. Eco Moyo strategisk plan

43


Boring av dypere brønn Eksisterende brønn har en dybde på 25 meter. Dersom etablering av dypere brønn skal vurderes, må det antas at grunnvann i dypere del av løsmassene enten har høyere hastighet på grunnvannsstrømmen, har lavere ioneinnhold som følge av annen mineralogi i løsmassene, eller består av vann med opphav fra et annet nedslagsfelt (for eksempel isolert fra overliggende grunnvann på grunn av tette lag i løsmassene). Ut fra opplysninger i hydrogeologisk rapport er det ikke noe som tyder på at dette er situasjonen. En dypere brønn kan også bores ned i selve berget. Grunnvann i berg opptrer primært i sprekker og andre hulrom i berget, og kan ha sitt opphav i vann fra andre nedslagsfelt enn de lokale. Dette kan gi vann med annen kvalitet enn det som er i løsmassene ovenfor. Kapasitet og vannkvalitet fra en slik brønn er imidlertid vanskelig å forutsi på forhånd, og gjennomføring av et slikt alternativ vil derfor være forbundet med stor usikkerhet. Ny brønn på annen lokalitet på eiendommen Vurdering av ny brønn med annen beliggenhet på eiendommen må forutsette at grunnforholdene varierer på eiendommen eller at deler av eiendommen ligger i et annen nedslagsfelt enn eksisterende brønn. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det ikke noe som tyder på dette. Forbedringstiltak i eksisterende brønn Forholdene i eksisterende brønn kan forbedres ved å øke nydannelsen av grunnvann i magasinet. Dette kan føre til forbedret vannkvalitet og økt kapasitet for uttak i brønnen. Økt nydannelse av grunnvann gjennomføres ved å lede vann fra overflaten ned til grunnvannsmagasinet på en så effektiv måte som mulig, også omtalt som kunstig infiltrasjon. Kunstig infiltrasjon er flere steder brukt for å unngå inntrengning av saltvann i brønner, spesielt i tilknytning til sjøvann. Forbedringstiltak i eksisterende brønn gjennom kunstig infiltrasjon er derfor det alternativet som omtales videre. Det antas at kunstig infiltrasjon i dette tilfellet vil kunne bidra til følgende: • Øke uttakskapasiteten i brønnen • Bedra vannkvaliteten i brønnen • Bidra til bedre håndtering av overflatevann Anbefaling • Forbedringstiltak i eksisterende brønn gjennom kunstig infiltrasjon vurderes som den løsningen som kan ha positiv effekt

Kunstig infiltrasjon generelt

Kunstig infiltrasjon er en teknikk som brukes til forbedring av kapasitet og/ eller vannkvalitet i brønner, og omfatter en rekke forskjellige metoder. Hovedtanken bak bedring av vannkvalitet gjennom kunstig infiltrasjon er at infiltrert overflatevann, gjennom forskjeller i tetthet, vil helt eller delvis fortrenge saltvannet, slik at det vannet som omgir brønnen er vann av god kvalitet og lavt saltinnhold. Metodene kan deles inn i direkte og indirekte metoder, samt metoder på overflaten og under overflaten. For dette prosjektet antas direkte metoder, altså 44

Eco Moyo strategisk plan


metoder der overflatevann direkte ledes inn i grunnvannsmagasinet, samt tiltak under overflaten, å være mest aktuelt. Disse tiltakene vil ha lite konsekvenser for arealet i permanent fase, og vurderes å være effektive for å oppnå bedre vannkvalitet i brønnen.

Utvalgte metoder Infiltrasjonsbrønn Dette tiltaket omfatter etablering av en egen brønn, nært og like oppstrøms eksisterende brønn. Overflatevann kan føres inn i brønnen og infiltreres i grunnvannsmagasinet. Med hensyn til dybden til grunnvannsspeilet i dette tilfellet, vil vann trolig kunne infiltreres gjennom brønnen uten trykk, altså kun ved hjelp av gravitasjon. Infiltrasjonsbrønnen må etableres med filterrør i det meste av brønnens lengde, slik at infiltrasjon av vann skjer i tilnærmet hele umettet sone. Infiltrasjonsgrop Dette er en utgravd grop som er dyp nok at den penetrerer tette lag ved overflaten, slik at infiltrasjonsvann ledes inn i permeable masser i umettet sone. Gropen kan være gjenfylt med grove steiner og grus, med et lag av filtersand på toppen. Dimensjoner på en infiltrasjonsgrop er fleksibel, men jo større diameteren på gropen er, jo mer effektiv vil infiltrasjonen være. Figur 1: Infiltrasjonsgrop (bygget på illustrasjon fra www.engineeringcivil.com)

bakkenivå

forsenkning

2m

ugjennomtrengelig leire

10m

umettet sand

forventet vannstand opprinnelig vannstand

IInfiltrasjonssjakt En infiltrasjonssjakt ligner en infiltrasjonsgrop, men konstrueres for å infiltrere vann inn i et dypere grunnvannsmagasin. Sjakten kan graves om løsmasseforholdene tillater det. I bunnen av sjakten etableres et grus- og sandfilter. Infiltrasjonsvannet ledes ned til filterlaget i bunnen av sjakten, for deretter å infiltreres i grunnvannsmagasinet. Infiltrasjon direkte i eksisterende brønn Infiltrasjon kan også vurderes direkte i eksisterende brønn. Dette kan for eksempel vurderes i perioder med tilgang på overflatevann i regntiden, slik at vann som ikke blir benyttet lagres i grunnen for senere bruk. Forutsetninger for vellykket infiltrasjon En viktig forutsetning for at et opplegg for kunstig infiltrasjon blir vellykket, er at det brukes kildevann tilnærmet fritt for silt og annet finstoff. Finstoff i kildevannet vil føre til at filterlaget i infiltrasjonsløsningen tettes, slik at effektiv infiltrasjon hindres. Det vil også være nødvendig med et visst vedlikehold av infiltrasjonsløsningen. Type og nivå på vedlikeholdet vil avhenge av hvilken Eco Moyo strategisk plan

45


løsning det er snakk om. For en infiltrasjonsgrop vil det for eksempel være behov for periodisk rengjøring av overflaten for silt.

Egnet metode i dette prosjektet

Kunstig infiltrasjon vil kunne føre til en bedret vannsituasjon, også med hensyn til vannkvalitet i brønnen. Dersom dette skal vurderes, må det inkluderes i planer for landskap og håndtering av overflatevann på eiendommen. En løsning med kunstig infiltrasjon vil kunne planlegges slik at den tilpasses landskapet, etterlater seg få spor i terrenget og tar opp lite areal (se eksempel i figur 2). Hvilken metode som egner seg i dette tilfellet må bestemmes på bakgrunn av nærmere undersøkelser. Varierende permeabilitet i grunnen, overflateforhold og andre lokale forhold må kartlegges for å få en så effektiv og tilpasset løsning som mulig. Som nevnt ovenfor er det svært viktig at vannet som brukes som kildevann er så fritt for silt og annet finstoff som mulig. Regnvann som samles opp fra takflater og lignende vil derfor være spesielt egnet til infiltrasjon. Infiltrasjonsløsningen må derfor ses i sammenheng med andre løsninger for oppsamling og lagring av regnvann. For eksempel kan det kombineres med oppsamling av regnvann i tanker, slik at vann først samles i tanker, og når tankens kapasitet er nådd føres vannet til brønnområdet og infiltreres i grunnen. På denne måten vil en infiltrasjonsløsning fungere som lagring av regnvann i grunnen for senere bruk. Som en enkel begynnelse kan vann infiltreres i eksisterende brønn. Dette er trolig ikke den beste løsningen på sikt, da brønnens filterrør trolig har begrenset lengde. Metoden kan imidlertid gi en indikasjon på hvilken effekt infiltrasjon vil ha for vannkvaliteten i brønnen. Dersom dette skal prøves ut er det svært viktig at vannet som infiltreres er helt rent. En kartlegging av hvordan vannkvalitet og grunnvannsnivået i brønnen varierer over tid kan gi et bilde av hvordan perioder med økt nydannelse av grunnvann (for eksempel i regntiden) påvirker vannkvaliteten. Dette kan gjøres ved å montere en CTD-logger i brønnen. En CTD-logger overvåker på en enkel måte grunnvannsnivået og vannets ledningsevne automatisk. Eventuelt kan dette gjøres ved manuelle målinger fra sesong til sesong. Opplysninger om kunstig infiltrasjon er brukt på andre brønner i området vil gi et godt grunnlag for eventuell planlegging av kunstig infiltrasjon i dette prosjektet. Anbefaling: • Lokale forhold bør kartlegges for å vurdere hvilken metode for kunstig infiltrasjon som egner seg best. • Løsninger for oppsamling av regnvann må ses i sammenheng med en infiltrasjonsløsning for brønnen.

46

Kilder: 1. Hydrogeological survey report. Smart Systems Consultants, 2016 2. Manual on artificial recharge of ground water. Government of India, Central Ground Water Board, 2007 3. www.engineeringcivil.com 4. www.indiawaterportal.org

Eco Moyo strategisk plan


Filtrert drikkevann Framtidig filtrert drikkevann Ikke-filtrert, blandet med regnvann Framtidig ikke-filtrert, blandet med regnvann

G

Figur 1: Eksisterende og planlagt ledningsnett for vann på skoleområdet. Heltrukne linjer angir eksisterende ledningsnett og stiplede linjer angir foreslått fremtidig utvidelse av ledningsnettet. De grønne ledningene er det vannet som blir filtrert og som brukes til drikkevann. De rosa ledningene leder det vannet som ikke blir filtrert og som kan blandes med regnvann i tankene ved de ulike byggene.

Framtidig ledningsnett og vannforbruk

Det vil fremdeles være hensiktsmessig å bruke det kommunale vannet så lenge grunnvannsbrønnen ikke kan brukes. Prisen på det kommunale vannet har også blitt redusert. Ledningsnettet utvides derfor i takt med utbyggingen, f.eks. som vist på figur 1. Ikke alle klyngene trenger tilgang på vann, da disse i hovedsak brukes som undervisningsrom og ikke steder hvor det lages mat eller vaskes. Det må vurderes underveis som utbyggingene foregår hvor ledningsnettet skal føres.

Vannforbruk

Det er gjort en grov overslagsberegning på det maksimale vannforbruket, når det ikke regner og det må brukes lagret vann til vanning. Beregningene er basert på verdier fra lignende prosjekt, men det er stor usikkerhet knyttet til dem. Beregningene viser at hvis det er en situasjon der det ikke regner og det må vannes, samtidig som det er fullt på skolen og i besøkshyttene så vil skolens vannlagring knapt holde i to døgn. Normalt vil nok vannet holde noe lengre, men hvis det ikke har regnet på en stund og det kommunale vannet blir slått av vil det ikke ta lang tid før lagrene er tomme for vann. Det er derfor vesentlig å øke vannlagringskapasiteten. Beregningene og erfaringene til Eco Moyo er at vanning krever mye vann. Skolen har et dripline irrigasjonssystem, men dette fungerer ikke per dags dato. Et dripline system har potensial for mer effektiv vanning uten like mye sløsing og fordamping som manuell vanning har. Et fungerende dripline system kan bidra til å redusere vannforbruket.

Eco Moyo strategisk plan

47


Brukere

Antall (pers)

Mat og drikke (l/pers/dag)

Hygiene (l/pers/dag)

Vannforsyning (l/pers/dag)

Totalt (l/dag)

Elever, bor på skolen

20

50

50

10

2200

Elever, øvrige

240

20

-

-

4800

Adm., bor på skolen

3

50

50

10

180

Lærere, bor på skolen

6

50

50

50

660

Gjestehytter

20

50

50

10

1000

Dyrking

2200 (m2)

10

-

-

22000

Sum

Tabell 1: Estimert vannforbruk

30840

Anbefaling: Det anbefales at det utarbeides en rasjoneringsplan for vann i de periodene der det verken regner eller kommunalt vann er tilgjengelig. Lagringskapasiteten kan alltid økes, men begrenses av plass, oppsamlingsflater for vann og mulig lagringstid før kvaliteten til vannet forringes. Foreslåtte tiltak i perioder der tilgangen på vann er kritisk lav: • Vanning reduseres til et minimum: mer effektivt vanningssystem og eventuelt ha lite vannkrevende planter • G råvann brukes så langt det er mulig til vanning av planter (se kapittel om gråvann for hvilke hensyn som da må tas) • L egge vekt på vannsparing ved dusjing og vasking – mer fokus på å samle opp gråvannet som blir dannet

Regnvannsoppsamling

Eco Moyo samler i dag opp regnvann fra de ulike takflatene på skoleområdet. Skolen har problemer med å holde det lagrede regnvannet rent. Løv, partikler og organisk materiale kommer ned i tankene og forurenser vannet og det har også vært tilfeller av algeoppblomstring.

Forbedring av vannkvalitet

Regnvannsoppsamling er en enkel og rimelig metode for å samle opp og lagre regnvann og/eller grunnvann. Dette kapittelet tar for seg det å samle regnvann fra tak og bruke dette. Bortledning av regnvann fra bakken og å utnytte dette i steinmagasiner eller for å mate grunnvannet er andre gode alternativ som omhandles i avsnittet om brønn. Regnvann er relativt fritt for urenheter bortsett fra det som følger med regnet fra atmosfæren, men kvaliteten på vannet reduseres gjennom oppsamlingen, lagringen og bruken i husholdningen. Støv og skitt som har blitt transportert med vinden, blader, avføring fra fugler og dyr, insekter og forurenset avfall i nedslagsfeltet (området hvor vann samles opp fra) kan bidra til å forurense regnvannet, som igjen kan utøve en helserisiko når vannet blir brukt. Dårlig hygiene ved lagring av vannet eller ved bruk av vannet kan også være problematisk. Det er viktig at regnvannssystemet er godt designet, har rene nedslagsfelt og gode lagringsløsninger. Oppsamlet regnvann har vist seg å inneholde E.coli, spesielt rett etter en regnhendelse, men også flere andre patogener (sykdomsfremkallende virus og bakterier) kan finnes i regnvann. Regnvann har likevel et lavere innhold av slike patogener enn ubeskyttet overflatevann. De største konsentrasjonene av bakterier og virus kan bli funnet i det første vannet som samles opp etter et regnskyll og konsentrasjonene reduseres med tiden når det regner. I regntiden er konsentrasjonene kraftig redusert når det er hyppige regnskyll som skyller f.eks. takflatene ren. 48

Eco Moyo strategisk plan


Figur 1: Standard oppsett for regnvannsoppsamling fra tak (basert på Jojo’s Rainwater Harvesting Solution)

Kilde: 1. “Guidelines for drinking water quality, 3rd edition: Volume 1 – Recommendations” World Health Organization (WHO), 2008 2. https://www.jojo.co.za/water-storage-solutions/ water-storage-solutions-rainwater-harvesting-above-ground/ (hentet 04.12.19)

Oppsamlingstanker (eller oppsamlingsdammer) kan være områder hvor mygg holder til og dette må tas hensyn til hvis malariamygg er et problem i området. Regnvann er ofte noe surt og er dermed aggressivt. Regnvannet kan derfor løse opp tungmetaller og andre urenheter fra materialer i nedslagsfeltet og i lagringstankene. Stort sett er de kjemiske konsentrasjonene i regnvann innenfor anbefalte verdier, men høye verdier av sink og bly har blitt observert. Dette kan komme fra metalltak eller lagringstanker av metall. Oppsamlingstankene må derfor være at material som er tilpasset å være i kontakt med drikkevann hvis regnvannet skal brukes til dette. Regnvann har lave verdier av viktige mineraler som kalsium, magnesium, jern og fluorid, og dette kan være problematisk hvis regnvann brukes som drikkevann i området hvor det er lite mineraler i dietten. Anbefaling: For å forbedre vannkvaliteten til regnvannet anbefales følgende: 1. Jevnlig vask av oppsamlingsområder – takene og takrennene/rørene – for å hindre sedimenter og partikler i vannet 2. Netting eller filter ved innløpet til tankene for å hindre løv og annen forurensing å komme inn i tankene – disse må renses jevnlig for å hindre at de går tette 3. First flush diverter – leder bort de første 20 – 25 literne av takvannet for å forhindre det mest forurensede vannet å komme ned i tankene. Et manuelt rør som kan flyttes på kan også benyttes hvis standardiserte ikke er tilgjengelige (se figur 2)

Figur 2: Prinsipp for first flush diverter Det første vannet fra taket (det mest forurensede) ledes ned i kammeret

I tillegg er følgende viktig: • Jevnlig rensing av tankene for å fjerne sedimenter er anbefalt • Å dekke til tankene for å hindre at mygg formerer seg der og for å hindre at solen skinner på vannet for dette gir algeblomstring. Eventuelle åpninger må dekkes til med myggnetting. • D et må ikke være sprekker/åpninger i tankene hvor forurensinger lett kan komme inn, og når det tappes vann fra tankene må dette utføres på en hygienisk måte. • Tankene bør stå på et solid fundament, opphøyd fra terrenget.

Når kammeret er fullt, stenger ballen kammeret og regnvann strømmer inn i tanken

• Hvis vannet skal brukes som drikkevann, bør det kontrolleres jevnlig for innhold av bakterier og tungmetaller.

Kapasitetsøkning vannlagring

Eco Moyo har i dag mulighet til å lagre omtrent 80 000 liter vann om gangen. Dette er ofte ikke tilstrekkelig, spesielt i de periodene når det ikke regner og skolen samtidig har behov for vannimgEco Moyo har vurdert å etablere en nedgravd lagringstank øverst på skoleområdet. Dette er en egnet måte til å få samlet opp mye regnvann som siden kan fordeles rundt om på området ved hjelp av det eksisterende ledningsnettet. Et nedgravd magasin vil i større grad enn plasttanker på overflaten kunne holde vannet kjølig og dermed motvirke alge- og bakterievekst. Et magasin som er for eksempel to meter dypt, fem meter bredt og seks meter langt vil kunne lagre 60 000 liter og dermed doble vannlagringskapasiteten på skolen. På toppen av magasinet vil

Eco Moyo strategisk plan

49


man kunne etablere et bygg eller en takoverdekket plass, der avrenningen fra taket blir ledet ned til det nedgravde magasinet. Anbefaling: • Det bør etableres et nedgravd magasin helt øverst på området slik at områdets naturlige høydeforskjell blir mest mulig utnyttet til å lede vannet nedover på området.

• Magasinet bør etableres i et materiale som er beregnet på å lagre vann og som er tett og dermed hindrer forurensinger å trenge inn i magasinet, eksempelvis plast- eller betongmagasin. • Vannet ledes fra taket via takrenner og rør inn til toppen av magasinet. Utløpet plasseres i bunnen av magasinet. • Vannet som kommer inn i magasinet må være mest mulig fritt for forurensninger; tiltakene nevnt under kapittelet Forbedring av vannkvalitet gjelder også her. • Fordi utløpet fra magasinet vil ligge lavere enn utløpet fra de eksisterende vanntankene øverst på området anbefales det å installere en tilbakeslagsventil på utløpet til det nedgravde magasinet for å forhindre at vann fra tankene ikke føres til det nedgravde magasinet. Det kan også installeres stengeventil på utløpet fra det nedgravde magasinet og fra tankene slik at det er mulig å regulere fra hvilken vannkilde en ønsker å forsyne området. • I tillegg til å etablere et nedgravd magasin som øker vannlagringskapasiteten betydelig anbefales det å sette opp overflowtanker ved de eksisterende vannoppsamlingstankene rundt om på området. Dette forhindrer at mye vann går til spille hvis lagret kommunalt vann eller lagret regnvann i det nedgravde magasinet har blitt brukt til å fylle opp tankene på området og det så begynner å regne.

Gråvannshåndtering

Gråvann er den delen av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. I Eco Moyo vil dette gråvannet i hovedsak bestå av vann brukt i matlagingen, vann som har vært brukt til hygiene, til oppvask og til klesvask. Normal bruk av produkter som såpe, sjampo, tannpasta, matrester, matolje, oppvaskmidler og vaskemidler vil ikke være skadelig for planter og plantejord hvis gråvannet brukes til vanning. Den tydeligste forurensingen i gråvann er vaskemiddel i pulverformat. Disse inneholder en høy konsentrasjon av salter og i mange tilfeller inneholder de fosfor. Bruk av vann som inneholder slike vaskemidler over lang tid kan føre til høye salt- og fosforkonsentrasjoner i jordsmonnet og redusert vekst for planter med lav fosfortoleranse. Områder med jevnlig regn vil ikke ha like store problem med at saltkonsentrasjonene bygger seg opp, da de jevnlig vil tynnes ut. Det kan også vurderes å bruke alternativer til vaskemidler i pulverform. Flytende vaskemidler inneholder ofte betydelig lavere konsentrasjoner av salter. Gråvann har ofte en høyere temperatur enn vannet hadde før det ble brukt. Høy temperatur medfører blant annet mikrobiologisk vekst. Det har også en annen farge og turbiditet (partikkelinnhold) og kan derfor være lite innbydende å gjenbruke.

50

Eco Moyo strategisk plan


Følgende problemer kan forekomme ved bruk av gråvann til irrigasjon: • Fare for å forurense grunnen og det underliggende grunnvannet da gråvannet har en sammensetning av mange ulike former for forurensinger (kjemiske forbindelser og mikroorganismer). For å vurdere risikoen er det nødvending å kjenne til sammensetningen i gråvannet og oppbyggingen til jordsmonnet og vannstrømningen i grunnen. • Gjentetting av porer i jorden – gråvann inneholder større partikler eller stoffer som kan forme enda større partikler i jorden. Dette kan forhindres noe ved å la partiklene sedimentere før vanning. • Egenskapene til jorden kan bli påvirket ved å benytte gråvann til irrigasjon; bufferkapasiteten kan gå ned, den kjemiske sammensetningen kan endres, evnen til å tilbakeholde forurensing kan svekkes og noen planter kan lide når jorden får forhøyede pH-verdier på grunn av gråvannet og det kan bli for mye fosfor i grunnen. Det er flere problemer knyttet til å gjenbruke ubehandlet gråvann. Risikoen for å spre sykdommer, da det ofte er mikroorganismer i gråvannet, er spesielt viktig å tenke på hvis gråvannet skal brukes til irrigasjon. I gråvannet kan det befinne seg patogener som virus, bakterier og parasitter slik som bendelorm og rundorm. Disse mikroorganismene kan overføres til gråvannet ved at det har vært vasket hender etter et toalettbesøk. Det er sterke indikasjoner på at slike mikroorganismer kan overleve i jordsmonnet og i dammer over så lang tid at de kan utgjøre en risiko for de som arbeider med jorden eller dammene. Mikroorganismene lever betydelig kortere på jordoverflaten enn nede i jordsmonnet, da de på overflaten utsettes for sollys og uttørking. Smitte gjennom gråvann kan skje via direkte inntak (for eksempel gjennom hender som har vært i direkte kontakt med gråvannet) eller gjennom indirekte inntak der man har vært i kontakt med forurensede objekter som gress, jordsmonn eller grønnsaker som har blitt vannet med gråvannet. Det kan også foregå ved å inhalere gråvannspartikler som befinner seg i luften etter vanning. Helserisikoen ved bruk av ubehandlet gråvann kan ikke bli eliminert, men den kan minimeres ved å ta i bruk tilfredsstillende behandling, god ledelse og ansvarlig bruk av gråvannet. Dette kan oppnås ved å: • Separere klesvask som tydelig har fått avføring på seg fra renere klesvask • Aldri bruke gråvann til drikkevann eller til hygieniske formål, og heller aldri la husdyrene få tilgang på det • S ørge for at gråvannet ikke forurenser drikkevannskilder – som for eksempel et grunnvannsmagasin • N år gråvann brukes til vanning bør det gjøres under jordoverflaten, slik at menneskelig kontakt med gråvannet reduseres. Her vil gråvannet også være i kontakt med den mest aktive delen av jordsmonnet som uskadeliggjør patogener, bryter ned organisk materiale i gråvannet og utnytter næringstoffene i gråvannet • I kke bruke gråvannet til vanning av vekster som skal spises rå eller uten behandling • I kke tillate gråvann å samle seg i dammer, da dette vil tiltrekke seg insekter og skadedyr som kan spre smitte • Alltid vaske hendene etter kontakt med gråvannet Eco Moyo strategisk plan

51


Gråvannet som skal gjenbrukes må også være av tilfredsstillende fysisk kvalitet. Store suspenderte partikler kan føre til gjentetting av jordsmonnet. Et annet problem kan være sulfidproduksjon, som produseres når oksygenet brytes ned og dette skaper en ubehagelig odør. Overforbruk av ubehandlet gråvann til vanning kan føre til uapetittelige områder med grågrønt slim. Dette slimet kommer fra såper, sjampo, vaskemidler og fettet i gråvannet. Det er viktig å passe på at det ikke vannes for mye slik at gråvannet renner utenfor vanningsområdet. Lagring av gråvann er generelt sett ikke anbefalt, da det er potensiale for bakterievekst, anaerobe forhold (som skaper sterk lukt) og et område hvor mygg ønsker å formere seg. Lagring av gråvann i dammer er utfordrende og utgjør en helserisiko hvis det ikke håndteres rett. Overflatedammer med gråvann eller dårlig vedlikeholdte gråvannsrenseanlegg er gode områder for mygg å oppholde seg. Hvis gråvann skal lagres må det i så fall være i tette tanker der mygg ikke kommer til. Skal gråvannet samles opp og lagres over tid vil det være nødvendig med rensing av gråvannet.

Rensemetoder

Rensing av avløpsvann deles ofte inn i tre ulike nivå: primær-, sekundær- og tertiærrensing. Det er kun eksempler på rensemetoder under de to første nivåene som vil gjennomgås her, da tertiærrensing vurderes som for omfattende og unødvendig for bruk av gråvann til irrigasjon.

Primærrensing Sedimenteringsdammer Kan brukes som renseløsning der plass ikke er et problem. Gråvannet ledes inn til dammen og de større partiklene synker til bunns, mens væsken holder seg på overflaten og kan ledes ut av dammen. Oppholdstiden i dammen er ofte lang. Det blir ikke derfor bare sedimentering av større partikler, men også en anaerobisk nedbrytning av stoffer i gråvannet som forbedrer kvaliteten til gråvannet. Både slam og sedimenter må fjernes fra dammen jevnlig. Sedimentene bør fjernes etter at dammen er tømt og de har fått tørke. Det er nødvendig med minst to parallelle dammer for å ha kontinuerlig drift Figur 1: Prinsipp for slamavskiller

Inspeksjonsluke Ubehandlet gråvann inn

Renset gråvann ut

Skumlag

Gråvann

Slam

Slamavskiller Septiktanken eller slamavskilleren er den vanligste rensemetoden for avløpsvann for små og desentraliserte områder. Den består av en underjordisk sedimenteringstank med to eller tre kamre. Slammet som har skilt seg fra gråvannet må pumpes ut med jevne mellomrom. 52

Eco Moyo strategisk plan


Imhoff-tank Imhoff-tanker brukes for gråvannsmengder større enn tre kubikkmeter per dag. Her separeres slammet fra det flytende gråvannet. Det er to kammere over hverandre, et kammer der partiklene sedimenterer øverst og et kammer hvor slammet brytes ned nederst. Diagonale vegger innvendig hindrer slammet fra å komme opp igjen i det rensede gråvannet. Figur 2: Prinsipp for imhofftank

Lufting gass Behandlet gråvann ut

Gråvann inn

Utløp slam

Slam

Sekundærrensing Tilbakeholdne slamavskillere Dette er en forbedring av den vanlige slamavskilleren som i større grad kan rense gråvann. De er bygget opp som en vanlig slamavskiller, men inneholder to til fem kamre i serie med et anaerobisk filter til slutt. Det første kammeret er et sedimenteringskammer og de etterfølgende er kamre som har omrøring. Det foregår en nedbrytning av sedimentene i kamrene. Fixed bed-filter Kan bare brukes hvis det har vært utført primærrensing av gråvannet først. Dette filteret er også bygget opp som en slamavskiller med flere kamre, med et sedimenteringskammer først. I de etterfølgende kamrene er det et biologisk filter. Dette filteret kan også fjerne partikler og substanser i vannet som ikke har samlet seg i større partikler. Gråvann som skal brukes til irrigasjon fra undersiden trenger gjerne bare innledende partikkelfjerning og sedimentering.

Tabell 2: Vurdering rensemetoder

Kilde: “Greywater treatment on household level in developing countries – a state of the art review” Barbara Imhof & Joëlle Mühlemann, februar 2005. Eco Moyo strategisk plan

Rensemetode

Fordeler

Ulemper

Sedimenteringsdammer

Enkel prosess Billig konstruksjon Effektiv for sedimentering Stabiliserer gråvannet og forbedrer kvaliteten

Krever mye landareal

Slamavskiller

Enkel prosess Plasseffektiv (underjordisk) Kostnadseffektiv behandligsmåte

Ikke så effektiv behandling gråvannet Kan forårsake ubehagelig lukt

Imhofftank

Plasseffektiv (underjordisk) Luktfritt gråvann etter behandling Klart skille mellom sedimentering og nedbryting av slam Pålitelig og bestandig system

Mer komplisert enn septiktank Ikke så effektiv i behandlingen av gråvannet Må tømmes for slam relativt ofte

Tilbakeholden slamavskiller

Effektiv behandling Enkel prosess Liten fare for tilstopninger og blokkeringer Pålitelig og bestandig system Relativt rimelig

Mindre effektiv hvis gråvannet ikke er spesielt forurenset Lang tid for å få ordentlig i gang

Fixed bed-filter

Enkelt og varig system hvis det er konstruert godt og gråvannet har blitt primærrenset først Behandler gråvannet effektivt Plasseffektivt

Høye konstruksjonskostnader Fare for at filteret går tett Fare for ubehagelig lukt fra det rensede gråvannet

53


Anbefaling: • Fortsett uten lagring av gråvann foreløpig, men implementer keyhole hagebruk beskrevet i landskapskapittelet i første omgang – både effekten på dyrkingen av grønnsaker, men også kvaliteten på jordsmonnet over tid. Forsiktig håndtering av gråvann som beskrevet over er fortsatt viktig. • H vis det er ønskelig å utnytte gråvannet ytterligere kan neste steg være å implementere lagring og rensing av gråvannet. Renseprosess er avhengig av hvor lenge det skal lagres og hva gråvannet skal brukes til, samt hva som er mulig å realisere med tanke på arealutnyttelse og kostnader. Dette må da vurderes av ingeniører med god kjennskap til dimensjonering og utforming av gråvannsrenseanlegg, spesielt for desentraliserte, varmere strøk.

Energiforsyning

Ved etablering av en egen datalab har skolen behov for en større kapasitet med tanke på elektrisitet. Skolen har vokst kraftig på kort tid og har fortsatt et utbyggingsbehov, samtidig som hensyn til erosjonsfare og lokalklima gjør det viktig å bevare trær og vegetasjon. Derfor anbefales det at løsninger for solenergi etableres lokalt ved bebyggelse og på tak, ikke som større farmer som beslaglegger mer av jorda. Anbefaling: • Løsninger for solenergi bør etableres lokalt og på bebyggelsens tak. • Det må engasjeres en fagperson med kunnskap om temaet, eksemplvis noen fra IUG, for utarbeidelse av mer detaljert plan for energiforsyningen.

Avfallshåndtering

Som beskrevet i kapittel 2 har verken skolen eller den lokale landsbyen et system for avfallshåndtering. Anbefaling: • Det må engasjeres en fagperson med kunnskap om temaet, eksemplvis noen fra IUG, for utarbeidelse av mer detaljert plan for avfallshåndteringen.

54

Eco Moyo strategisk plan


Brukermedvirkning

Eco Moyo har flere planer for skolens utvikling. I den sammenheng anbefaler AUG at det gjennomføres en brukermedvirkning med skolens elever og ansatte. Hensikten med medvirkningen er å engasjere elever, lærere og ansatte i utviklingen av Eco Moyo, og få innspill på hvordan de opplever skoleområdet, hvordan de bruker stedet og hva som kunne vært bedre. Målsettingen er økt kunnskap om områdets verdier og ressurser, og integrere disse kvalitetene i de langsiktige planene for skolen. Medvirkning kan øke trivselen og tilfredsheten. Innspillene kan gi verdifull kunnskap til skolens ledelse som kan påvirke rekkefølgen på prosjektene som skal gjennomføres, kan gi innspill på om byggeprosjektene er plassert riktig på tomten, og om det er behov og ønsker hos skolens elever og ansatte som kan berike området. Undervisning på Eco Moyo Foto: Lindsay Sanner

Her følger noen forslag til metoder for brukermedvirkningen som vil være forskjellig etter elevenes alder og skolens ansatte.

1. Tegneworkshop, elever i alder 6-8 år.

Barna kan tegne deres egen” Hundremeterskog” i Eco Moyo. Hensikten er å få vite mer om hvordan de små barna opplever å være i Eco Moyo, hvilke områder som er viktige for dem og om de har noen kreative forslag til stedsnavn.

2. Navnekonkurranser, elever i alder 8-14 år

Hensikten er å få kunnskap om hvordan de eldre barna bruker stedet i dag, og skape eierskap til stedet ved å involvere barna i navngivningen.

3. Spørsmål til lærere og staff

En kort spørsmålsliste som distribueres til de ansatte for å lære mer om hvordan stedet brukes, hva de ansatte trives med og hva de eventuelt savner. Anbefaling: • Gjennomføre medvirkning med skolens brukere for å hente inn innspill til skolens utvikling. Bør gjennomføres i tidlig fase og før igangsetting av fremtidige utviklingsprosjekter.

Eco Moyo strategisk plan

55


Oppsummering av strategisk plan

AUG og IUG har foreslått et sett med anbefalinger som vi ser på som potensielle tiltak som kan være med til å realisere visjonen for Eco Moyos fremtid. Anbefalingene er ment som underlag når tiltakene videreutvikles i en fase 2. Nødvendig prosjektering og analyser på tomten vil verifisere tiltakene. Tiltakene i dette kapittelet er oppsummert i prosjektlisten i kap. 6. Det er foreslått en romlig strategi med utvidelse gjennom klynger av bygninger omkring felles overdekkede uterom. Det er forslått fredet plass til fremtidige klasseromsfunksjoner i plan. Videre anbefaler prosjektgruppen at det lages en overordnet landskapsplan som ser på landbruk, vegetasjon overvannsproblematikk og forbedring av brønnen under ett. Det er vår anbefaling at det ansettes en dedikert person som kan utvikle skolens grønne prosjekter videre og som kan være bindeleddet mellom en god og robust overvannshåndtering og jordbruket. For infrastruktur har det vært lagt mest vekt på å utrede og løse vanntilførelsen. Vannforsyningen betinger realisering av skolens videre utvikling. I et område med varierende regn og tørke er en sikker vanntilførsel helt avgjørende. IUG anbefaler at det lages en langsiktig plan for lagring av vann og rasjonering i tørkeperioder. Det bør også på sikt vurders hvordan gråvannet kan utnyttes bedre, slik at ingenting går spille, men inngår i et bærekraftig kretsløp for skolen. IUG har vurdert muligheter for en ekstra vannkilde. Konklusjonen er å bedre vannkvaliteten i eksisterende brønn slik at vannet som minimum kan benyttes til vanning av jordbruket, eventuelt også som drikkevann. Anbefaling om kunstig infiltrasjon til grunnvannet må ses i sammenheng med en plan for overvannshåndtering.

56

Eco Moyo strategisk plan


Tre-, fem- og tiårsplan

Oppsummert anbefales det at prosjektene prioriteres med utgangspunkt i følgende tidshorisont:

Planlegging Vanntilførsel og -håndtering Landskap Bebyggelse

Landskaps- og overvannsplan Overflowtanksystem Kapasitetsøkning vannlagring Forbedring vannkvalitet regnvann Forbedring vannkvalitet brønn Agronom

Gjenbruk gråvann keyholegardens

Hugelkultur testlab

Treplanting

Keyhole hagebruk

Komposteringsormer testlab

Klasserom trinn 1

Hydroponic testlab

Klasserom trinn 2

Learning lab-rom

Opparbeide fotballbane

Datlab

Felleshus besøkssenter

Lærerboliger

Flerbrukshus

Skoleverksted

Flere klasserom

1-3 år

3-5 år

5-10 år

Eco Moyo strategisk plan

57


58

Eco Moyo strategisk plan


5. Prosjektoversikt


Her følger en oversikt på anbefalte tiltak for Eco Moyo og som er synliggjort i denne planen. Det er flere avhengigheter mellom tiltakene og som sier noe om en gunstig rekkefølge for gjennomføring. Eksempelvis vil en landskapsplan med løsninger for håndtering av regnvann legge grunnlaget for senere bygge- og landskapsprosjekter. Tiltakene har fått en anbefalt prioritet etter hastegrad. Kort sikt er tiltak som bør gjennomføres innenfor 1-3 år. Mellomlang sikt, 3-5 år, er prosjekter som kan vente, men vil være gunstig for skolens måloppfyllelse. Lang sikt, 5-10 år, er tiltak som er nice-tohave, men kan avventes til skolen har midler og behovene melder seg i større grad. Prosjektoversikten er ment som et levende dokument hvor rekkefølge kan stokkes om etter endringer i skolens rammebetingelser, det være seg økonomiske årsaker eller nye behov som melder seg.

60

Eco Moyo strategisk plan


Prioritet Kort sikt (1-3 år)

1

Mellomlangsikt (3-5 år)

2

Lang sikt (5-10 år)

3

Prosjekt

Prioritet

Str.

Beskrivelse

Avhengighet til andre tiltak

Kostnad

Systemer for overvann, vann- og energitilførsel Systemer for overvann, vann- og energitilførsel Systemer for overvann, vann- og energitilførsel

140 000

(m2)

(NOK)

Bebyggelse Klasserom trinn 1

1

100

30 elever

Klasserom trinn2

1

100

30 elever

Datalab

1

50

30 elever

Felleshus

1

100

Skoleverksted

2

150

Leap learning-rom

2

200

Flerbrukshus

2

200

Lærerboliger

3

150

Latriner

-

Langsiktig utbygging av skolen Avfallshåndteringsplan Felles uterom, 4 stk

3

Felleskjøkken, spiseplass, arbeidssone og forsamlingsareal. Kan vurderes som overdekket uteområde. 30 elever fordelt på verksteder for metall, tre, keramikk ol. Leap learning-rommene bør ha plass til fire klasser Til varierte formål Som del av prosjekt for og arrangementer. underjordisk vanntank i Skal kunne brukes nordvest. som overdekket forsamlingslokale for elever og nærmiljøet og inneholde lager for utstyr. Utvidelse med 6 rom, 4 dusjer og 2 toaletter. Innendørs oppholdsrom og kjøkken. Utvidelse av latriner i takt med økt elevantall.

Eco Moyo strategisk plan

1 varierer

varierer Felles uterom i tilknytning til nye klynger

140 000 70 000 210 000

210 000 280 000 280 000

210 000

Ses i sammenheng med bygging av nye skolebyginger (for mer informasjon se kap. 4)

61


Prosjekt

Prioritet

Str.

(m2)

Beskrivelse

Avhengighet

Kostnad (NOK)

Landskap Hugelkultur testlab

1

Testing av hugelkultur i Vurderes i sammenheng Eco Moyos jordsmonn med prosjektering av og klima. landskapsplan

Keyhole hagebruk

1

Testing av keyhole hagebruk i Eco Moyos jordsmonn og klima.

Hydroponic testlab

2

Forbedring av jordsmonn 1: Komposteringsormer

2

Forbedring av jordsmonn 2

2

Treplanting

2

Samarbeidsprosjekt med Ås. Undersøke mulighet for bruk av jordomer til kompostering. Undersøke muligheten for bruk av biokull for optimalisering a jordbruket. Undersøke hvordan treplanting kan inngå som del av skolens aktiviteter og sosiale engasjement.

Overvannshåndtering

1

Opparbeidet fotballbane 40x60 m

3

Utarbeide en overordnet og langsiktig plan for hele eiendommen ca. 2400 Bedre forholdene for dagnes fotballbane

Vurderes i sammenheng med innledende prosjektering av landskapsplanen.

Vurderes i sammenheng med prosjektering av landskapsplanen.

Vanntilførsel Forbedring av vannkvalitet regnvann Forbedring av vannkvalitet brønn

62

1 1

First flush diverter eller tilsvarende Kunstig infiltrasjon til Må løses i sammenheng grunnvannet. Egnet med overvannsmetode for infiltrasjon håndteringen bestemmes ved nærmere undersøkelse på stedet.

Eco Moyo strategisk plan


Prosjekt

Prioritet

Str.

(m2)

Beskrivelse

Avhengighet Ses i sammenheng med bygging av flerbrukshus. Takflater brukes til oppsamling av regnvann. Vurderes i sammenheng med skolens vannforsyning og -lagringskapasitet

Kapasitetsøkning vannlagring: ny underjordisk tank

1

Et nedgravd magasin med kapasitet for 60 000 liter vann.

Nytt driplinesystem

1

Vanningssystem for jordbruket

Overflowtanksystem Utvidelse av ledningsnetet i takt med utbyggingen

1 -

Rasjoneringsplan for vann

1

Gjenbruk gråvann 1: Keyholegardens

1

Gjenbruk gråvann 2: Rensesystem

2

Til eventuelle perioder uten kommunalt vann og i tørkeperioder. Bruk av gråvann i kompostering i keyhole hager. Lagring og rensing av gråvann

Kostnad (NOK)

Ses i sammenheng med etablering av keyhole hager. Dimensjonering og prosjektering av kynding fagpersonell.

Energitilførsel Solcelleanlegg

-

Utvidelse av eksisterende solcelleanlegg ved behov.

Kan med fordeles vurders montert på nye takflater.

1

En fulltidsstilling for videreutvikling og oppfølging av Eco Moyos landskap og landbrukstiltak.

Kan med stor fordel være del av utviklingen av landskapsplanen.

Bemanning Agronom / gartner

Rektor

Eco Moyo strategisk plan

1800 kr/mnd

5000 kr/mnd

63


64

Eco Moyo strategisk plan


6. Budsjett og finansieringsmuligheterer


Her følger budsjetter for skolens løpende utgifter samt kostnader knyttet til planlagte bygge- og landskapsprosjekter med kort tidshorisont, 1-3 år. Budsjettene tilsvarer norsk kroneverdi per november 2019. Skolen er i dag 100 prosent finansiert av donasjoner. - Hovedsponsorer er for tiden Eco Moyo Auction, EQuality foundation, Kavlifondet, Barnas fredspris og andre private givere. For å minimere risiko for skolens drift samt for å kunne planlegge langsiktig og med større nøyaktighet, har Eco Moyo Education Centre som mål å bli 50 prosent økonomisk uavhengige innen 2025. Det fordrer en finansieringsplan hvor skolens potensial for inntekter undersøkes.

Investerings- og driftskostnader

Skolens utviklingsprosjekter er oppsummert i oversikten i kapittel 5. Oversikten viser cirkafordeling av kvadratmetre samt en estimert kostnad per bygning. Flere av tiltakene som venter skolen omfatter landskap og overvannshåndtering. Utomhusarbeidene er vanskelig å prise da de varerier stort i omfang, materialbruk og kompleksitet, men det er antatt en nøktern byggepris per kvadratmeter og et omfang for å synliggjøre posten i budsjettet.

Byggekostnader Ca. byggepris per m2 per november 2019 Bygninger uten strøm, inventar eller uteområder Landskap inkl. overvannshåndtering og landbruk

NOK/m2 NOK/m2

1 400 350

Estimat byggeprosjekter på kort sikt (1-3 år) 900 m2 (se prosjektliste kap. 5)

NOK 1 260 000

Estimat landskapsprosjekter på kort sikt (1-3 år) Opparbeidet uteareal i nye klynger: 1130 m2 Overvannskanal, BxL ca. 1x300 m: 300 m2 Div. uteareal inkl. opparbeidet fotballbane

NOK NOK NOK

Estimat byggekostnader Bygninger Landskap

NOK 1 260 000 NOK 650 500

Total

NOK 1 910 500

66

395 500 105 000 150 000

Eco Moyo strategisk plan


Driftskostnader

NOK

Årlige driftskostnader Kenya Gjennomsnittlig kostnad per elev 2019* Forventet årlig kostnad 2020 med 212 elever Forventet årlig kostnad ved ferdig utbygget skole med 240 elever

3500 742 000 840 000

Årlige driftskostander Norge Regnskapsføring, revisor mm. for den norske organisasjonen Lønn daglig leder Lindsay Sanner, inkl. forsikring og ferie

30 000 350 000

Forventet årlig driftskostnad fom. 2021 Drift i Kenya Drift i Norge

840 000 380 000

Forventet årlig driftskostnad fom. 2021

1 220 000

*inkl. mat, bøker, uniform, lønninger, transport mm.

Finansieringsplan Fremtidige sponsorer

Eco Moyo vil i nærmeste fremtid være avhengig av donasjoner, og en stor del av skolens arbeid er å sikre nye sponsorer. Et viktig marked er det norske næringslivet. Prosjektlisten, som følger denne rapporten, gir oversikt på delprosjektenes kostnadsramme, og vil gjøre det lettere for potensielle sponsorer å velge prosjekter etter interesse og pris.

Prosjekteringsstøtte

Arkitekter Uten Grenser og Ingeniører uten grenser har bistått Eco Moyo Education Centre med gratis timer i utredning og prosjektering av bygg og infrastruktur, og vil trolig kunne bistå skolen med fagpersonell også i fremtiden. I tillegg har skolen tidligere mottatt prosjektering- og byggestøtte fra Arkitekthøgskolen i Oslo. Trolig vil fremtidige prosjekteringskostnader kunne dekkes inn via frivillig arbeid der prosjektenes rammer gjør det mulig.

Muligheter for forretningsutvikling

Eco Moyo Education Centre har planer om å gjøre forretning på en rekke spinoff prosjekter i skolens regi, eksempelvis: • Eco Moyo Basecamp: utleie av skolens funksjoner til ulike reiselivsformål • Innlosjering av frivillige arbeidere med betalingsløsning • Dannelsesreise for folkehøgskole elever • Skolens eget utsalg av egenprodusert mat og håndverk mm.

Eco Moyo Basecamp

Et viktig utviklingsprosjekt er å se på bruksmuligheter for tomten i skolens ferier. Eco Moyo er et vakkert område med spennende arkitektur og bygninger som kan romme mange formål, eksempelvis konferanser, yogaklasser, retreats, undervisning for folkehøyskoler og kurs for pedagoger i Kenya, for å nevne noen. I tillegg har skolen 25 gjestesenger i vakre bygninger som gir gode overnattingsmuligheter og det er planer for utvikling av fellesskapsløsninger for gjestene som dusjfasiliteter, kjøkken og forsamlingsområde med arbeidsplasser. Eco Moyo strategisk plan

67


Frivillige og elever Foto: Lindsay Sanner

Innlosjering av frivillige

Frivillige som ønsker å bidra i undervisningen har mulighet til å bo i skolens besøksområde for en nøktern sum.

Dannelsesreise for folkehøyskoler

Invitere elever til Eco Moyo for å bidra i utviklingen av skolen. Det være seg i undervisningen eller i byggeprosjektene.

Skolens eget utsalg

En viktig del av skolens økofilosofi er å gjøre skolen selvberget med vann, mat og inntekter. Skolen har mulighet til å drive kommersielt landbruk med den riktige kompetansen in-house (se agronom under kap. 5), eksempelvis dyrking av grønnsaker, frukt, sopp eller urter. I tillegg er det mulig å se for seg at skolens verksteder kan ha et eget utsalg av møbler og andre gjenstander som elvene lager. Elevene lærer ikke bare et håndverk, men får også undervisning i markedsføring og salg. En viktig referanse i dette arbeidet er African Start-up and MyFarm i Gambia (se https://africastartup.org). Anbefaling: • Satse på verksteder med gode verktøy og med erfarne håndverkere. Ansette en agronom som snarlig kan være del av utviklingen av en ny landskapsplan for Eco Moyo. Undersøke markedet for egenprodusert mat. Hva selger, hva mangler og hva bør skolen satse på? • Utvikle et reiselivsprodukt. Reklamere for fasiliteter og muligheter i sosiale medier og på nettside. Spre informasjon om tilbudet i relevante miljøer. • Synliggjøre tilbudet i sosiale medier og på nettsider. • Utvikle et undervisningsprodukt og reklamere for tilbudet blant folkehøyskoler i Norge. 68

Eco Moyo strategisk plan


7. Prosjektdeltakere


Lindsay Sanner

Lindsay er grunnlegger og daglig leder av Eco Moyo Education Centre. Hun er utdannet som film- og TV-arbeider og jobbet i norsk mediebransje før hun etter et opphold som frivillig på barnehjem i Mombasa, i 2014 startet arbeidet med å utvikle det som etter hvert skulle bli Eco Moyo-skolen i Kenya. Drømmen var å bygge en kvalitets skole med grønn profil for barn fra fattige familier og hun har tatt kurs i permakultur og naturlige byggeteknikker. Siden prosjektets oppstart har Lindsay jobbet på frivillig basis og livnært seg som sesongbasert landmålerassistent i Norge. Fra og med januar 2020 mottar hun lønn og tilbringer cirka halve året i Kenya. Lindsay er Eco Moyo-prosjektet sin oppdragsgiver og har bidratt med tekst og kvalitetssikring.

Maria Riddervold

Maria er utdannet arkitekt (2014) og byplanlegger (2017) fra arkitekthøgskolen i Oslo. Hun har lang og allsidig erfaring i prosjektering av bygg og i strategisk planlegging i stedsutvikling. Maria er særlig opptatt av hvordan naturbaserte løsninger, gjenbruk og sirkulær økonomi kan bidra til dannelsen av bærekraftige steder og gode møteplasser. Til daglig freelancer Maria som arkitekt og urbanist og arbeider også som kunstner. Maria er prosjektleder for den strategiske planen for Eco Moyo og har koordinert arbeidet mellom AUG, IUG og oppdragsgiver.

Jan Kazimierz Godzimirski

Jan ble utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2018. Siden da har han blant annet laget instillasjoner, utstillingsarkitektur, nettsider og undervist. Fra 2015 har han vært med på å organisere og arrangere verdens største arkitektkonkurranse for studenter, 120 hours. I 2019 ble Jan medlem av Eco Moyo sitt styre og har hatt fokus på utvikling og forvaltning av eiendommen i Kenya med eksempelvis tilstandsvurderinger av eksisterende bygnignsmasse, utviklingsstrategier og koordinering av nye byggeprosjekter. I Eco Moyoprosjektet har Jan bistått prosjektgruppen som fagperson med svært god lokalkunnskap.

70

Eco Moyo strategisk plan


Peder Eide Helgason

Peder jobber til daglig som seksjonsleder på seksjon for bergteknikk i Multiconsult Region Nord. Han har jobbet innenfor geofag i alle de 15 årene siden han ble ferdigutdannet, og har opparbeidet seg en bred faglig erfaringsbakgrunn. Peder er utdannet hydrogeolog, og har erfaring med kartlegging av grunnvannsressurser og vurdering av brønnetablering. Arbeidet hans har i stor grad bestått av feltarbeid. Av internasjonal erfaring har han jobbet med prosjektoppfølging på Island og geologisk kartlegging i Etiopia. I Eco Moyo-prosjektet har Peder sin oppgave vært å vurdere den eksisterende brønnen på eiendommen.

Rebecca Martinsen

Rebecca er utdannet sivilingeniør i Bygg- og miljøteknikk fra NTNU i 2018, med spesialisering innen vann- og avløpsteknikk.Til vanlig jobber hun hos Asplan Viak i Trondheim, der prosjektering av ledningsnett og overvannsløsninger på ulike detaljnivå er blant hovedoppgavene. Hun skrev masteroppgave i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, der hun evaluerte bærekraften til installerte håndpumper i det landlige Tanzania. Dette innebar et seks ukers feltarbeid i det nordlige Tanzania, med intervjuer med de ansvarlige for vannforsyningen i landsbyene, tekniske vurderinger av håndpumpene, installasjon av vannføringssensorer på pumpene og en helhetlig vurdering av årsaken til at så mange av pumpene er ute av funksjon etter kort tid. Hun har også deltatt på et tidligere oppdrag med Ingeniører uten grenser (IUG) i Kenya, i mars 2019. Her var oppgaven å vurdere et helhetlig system for vannforsyning og mulighetene for et solcelleanlegg for å forsyne hele skolen med bærekraftig strøm. I Eco Moyo-prosjektet har hun hatt ansvar for temaene vannforsyning og -håndterings samt overvann.

Michal Jaszczyk

Michal er utdannet skogtekniker og landskapsarkitekt. Dette har gitt ham et godt utgangspunkt for videre utvikling og praksis som arborist og landmåler. Han er nysgjerrig på verden og opptatt av hvordan vi kan få til global rettferdighet og økologisk balanse mellom mennesker og natur. I Eco Moyo-prosjektet har Michal vært prosjektmedarbeider i AUG-teamet og hatt ansvar for naturbaserte løsninger for overvannshåndtering, forbedret jordkvalitet og dyrking. I tillegg har han drevet research om klima og klimautfordringer i området.

Eco Moyo strategisk plan

71


Grete Lyche

Grete er utdannet arkitekt fra NTNU. Hun har variert erfaring fra småskala byggeprosjekter så vel som overordnet planlegging og bakgrunn fra studier i samfunnsgeografi som til sammen har vært med på å forme en skalauahengig og samfunnsengasjert interesse for faget. Grete jobber i dag i avdeling for byutvikling ved Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. I Eco Moyo-prosjektet har Grete vært prosjektmedarbeider i AUG-teamet, bidratt med diverse tekst-og illustrasjonsarbeid og hatt særlig fokus på bebyggelsesplan, rom- og funksjonsdiagram samt ansvar for å ferdigstille denne rapporten.

72

Eco Moyo strategisk plan

Profile for ecomoyokenya

Eco Moyo Strategisk Plan  

Eco Moyo Strategisk Plan  

Advertisement