Undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

En undersøkelse av

Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen Systemsvikt, feilrapportering og dyrevelferdsproblemer

2

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

Denne rapporten er produsert av Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for Dyrs Frihet i juni 2012.

DYREBESKYTTELSEN NORGE (DN) ble etablert i 1859 og er Norges eldste og største dyrevernorganisasjon med ca. 10.000 medlemmer. DN er en demokratisk medlemsorganisasjon organisert med landsmøte, styre, sekretariat og 26 lokalavdelinger over hele landet. Gjennom praktisk dyrevernsarbeid, informasjon og påvirkning arbeider DN mot mishandling og overgrep mot dyr.

NETTVERK FOR DYRS FRIHET (NDF) ble opprettet i 2007 og arbeider med grasrotaktivisme i kampen for dyrs frihet. NDF dokumenterer og bekjemper alle former for overgrep mot dyr. NDF arbeider for en verden der dyr ikke undertrykkes, men anses som individer med egenverdi. NDF jobber med åpne og fredelige virkemidler.

Forsidefoto Rødrev fotografert av Johan Berglund / www.berglundfoto.se GRAFISK UTFORMING Cecilie B. Hansen

KONTAKT Dyrebeskyttelsen Norge Konows gate 5 0192 Oslo Tlf. 23 13 92 50 post@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen.no Nettverk for Dyrs Frihet Postboks 7027 St. Olavs plass 0130 Oslo post@dyrsfrihet.no www.dyrsfrihet.no

Innhold 1. Introduksjon

4

1.1 1.2

4 4 4 5 5 5

Undersøkelsens formål Sammendrag: Undersøkelsens viktigste funn Ingen forbedring av dyrevelferden i pelsdyrnæringen Manglende oppfølging av dyrevelferdskrav Mattilsynets tilsyn med pelsdyr er ikke enhetlig Mattilsynet feilinformerer om tilstanden i norske pelsdyrfarmer

2. En omstridt næring

6

2.1

6

Misforhold avdekket 2008-2010

3. Gjennomgangen av Mattilsynets tilsyn med pelsdyr 3.1 3.1.1 3.1.2 3.1.3 3.2 3.2.1 3.2.2

Bakgrunn Mattilsynets tilsynskampanje i pelsdyrfarmene – Våren 2009 Mattilsynets tilsyn med pelsdyr etter tilsynskampanjen Kritikk av Mattilsynets tilsynspraksis Metode og utvalg Utvalgskriterier Karakteristikker ved datamaterialet

8 8 9 9 9 10 10 10

4. Undersøkelsens funn

11

4.1 4.1.1 4.1.2

4.1.3

4.2 4.2.1

4.3 4.3.1

4.3.2 4.3.3 4.4 4.4.1

4.4.2

4.5 4.5.1 4.5.2

11 11

Ingen forbedring av dyrevelferden Drastisk økning i avvik som resulterer i hastevedtak og politianmeldelser 12% av tilsynsrapportene beskriver avliving eller beslutning om avliving av skadde og syke dyr Mattilsynet beskriver samme type skader som er dokumentert av Nettverk for Dyrs Frihet og Dyrebeskyttelsen Norge Manglende oppfølging av sentrale dyrevelferdskrav Mattilsynet har ikke prioritert oppfølgingen av problemområdene avl og mental helse Ikke enhetlig tilsyn Mattilsynet reagerer ikke enhetlig i saker der skadde eller syke dyr har behov for behandling eller avliving Systematiske forskjeller i virkemiddelbruk fra inspektør til inspektør Tilsynet har varierende omfang Mattilsynet feilinformerer om tilstanden i norske pelsdyrfarmer Mattilsynets presentasjon av tilsynet i årsrapportene er feilaktig og underrapporterer konsekvent antall alvorlige avvik Mattilsynets mål for avvik i årsrapportene er villedende, og resultatene er ikke sammenlignbare fra år til år Andre viktige funn Tidsbruk under tilsyn Størrelsen på farmer og driften av disse

11 12 12 12 14 14 15 16 16 16 17 18 18 18

5. Oppsummering og konklusjon: Svikt på alle nivåer

19

Nivå 1: Pelsdyrnæringen Nivå 2: Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen Nivå 3: Mattilsynets tilsyn med pelsdyr Nivå 4: Mattilsynet som kilde til offentlig informasjon Nivå 5: Det politiske nivået

19 20 21 21 22

4

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

1 Introduksjon I denne rapporten presenteres de viktigste funnene fra en systematisk gjennomgang av Mattilsynets tilsyn med pelsdyrnæringen.

Rapporten bygger på et omfattende datamateriale som omhandler ulike sider av Mattilsynets tilsyn og etatens egen rapportering om tilstanden i næringen.

Sosialistisk Venstreparti et flertall for å iverksette avvikling av pelsdyrnæringen. Funnene som presenteres i denne rapporten bør få Brekk og Senterpartiet til å revurdere sin støtte til pelsdyrnæringen. Blant annet kan det nå påvises alvorlig systemsvikt i Mattilsynet og vedvarende dyrevelferdsproblemer i pelsdyrnæringen.

En evaluering av Mattilsynets tilsyn med pelsdyrnæringen er viktig fordi Mattilsynet har hatt, og fortsatt har, en stor innvirkning på den politiske behandlingen av spørsmålet om denne næringens framtid. Mattilsynets beskrivelser av sitt eget tilsyn og tilstanden i pelsdyrnæringen blir blant annet brukt som faktagrunnlag for politiske beslutninger.

1.1 Undersøkelsens formål

I 2012 konkluderte landbruksmeldingen at den rødgrønne regjeringen skal gjøre en ny vurdering av pelsdyroppdrett. Vurderingsprosessen er nå i gang. Denne rapporten gir politikerne og allmennheten et mer nyansert innblikk i Mattilsynets tilsyn med pelsdyrnæringen.

Mattilsynet forvalter regelverket som regulerer norsk pelsdyroppdrett. I perioden 2009-2011 har Mattilsynet gjennomført 7531 tilsyn ved pelsdyrfarmer rundt om i landet. Dette økte fokuset på pelsdyroppdrett har kommet som reaksjon på avsløringer av lovbrudd og misforhold innen pelsdyrnæringen.2 I perioden 2009-2011 har pelsdyrnæringen vært under sterkt press fra politisk hold, fra dyrevernorganisasjoner, fagmiljøer og andre deler av offentligheten. I samme periode har Lars Peder Brekk vært landbruks- og matminister. Som statsråd har Brekk vært en uttalt tilhenger av pelsdyrnæringen, og han har lagt tydelige føringer på Mattilsynets arbeid overfor næringen. Når Mattilsynet startet arbeidet med den nye forskriften om hold av pelsdyr, som nylig trådte i kraft, la Brekk en klar politisk forutsetning til grunn: Pelsdyrnæringen skal opprettholdes og forskriften må ha dette som utgangspunkt.3 Brekk og Senterpartiet har i dag en klar agenda og de bruker sin landbrukspolitiske maktposisjon i kampen for pelsdyrnæringen. I den rødgrønne regjeringen utgjør imidlertid Arbeiderpartiet og

Formålet med undersøkelsen har vært å gjennomgå Mattilsynets tilsyn med pelsdyroppdrett, i perioden etter Mattilsynets tilsynskampanje med pelsdyr i 2009. Av praktiske grunner, som beskrives i rapporten, er den systematiske delen av undersøkelsen avgrenset til 2010 og 2011.

Gjennom analyser av Mattilsynets saksdokumenter om pelsdyrtilsyn har undersøkelsen tatt sikte på å belyse: • • •

• •

Tilstanden og utviklingen i pelsdyrnæringen når det gjelder dyrevelferd og regelverksetterlevelse.

Forekomsten og omfanget av alvorlige skader og sykdommer i norske pelsdyrfarmer.

I hvilken grad Mattilsynet følger opp pelsdyrnæringen med tanke på dyrevelferdskravene som er definert i Stortingsmelding nr.

12: Om dyrehold og dyrevelferd.

I hvilken grad Mattilsynets tilsyn med pelsdyr er enhetlig.

I hvilken grad Mattilsynet videreformidler et korrekt bilde av pelsdyrnæringen til regjeringen og offentligheten.

1.2 Sammendrag: Undersøkelsens viktigste funn

Etter en systematisk gjennomgang av 366 tilsynsrapporter fra 2010 til 2011, i tillegg til annen dokumentasjon fra Mattilsynet, kan følgende funn dokumenteres: Ingen forbedring av dyrevelferden i pelsdyrnæringen

Det har vært en dramatisk økning av svært alvorlige regelbrudd (avvik som har resultert i hastevedtak og politianmeldelser) og regelbrudd ved forhold som innebærer alvorlig skadde eller syke dyr. I 2011 har det i gjennomsnitt vært ett hastevedtak (se beskrivelse av ulike reaksjonsformer i 3.1.1) for hvert tiende tilsyn, noe som

Introduksjon

5

er et høyt tall, også i sammenligning med andre husdyrnæringer. For 2011 ble det konkludert med avvik i 42 % av Mattilsynets inspeksjoner i norske pelsdyrfarmer. Det samme året ble likevel alle medlemmer av Norsk Pelsdyralslag sertifisert i næringens eget kvalitetssikringssystem.

Gjennomgangen av tilsynsrapportene viser, i tillegg til en dramatisk økning av antall hastevedtak og politianmeldelser, at det ved 12 % av tilsynene i 2010 og 2011 ble besluttet at syke eller skadde dyr skulle avlives. I 43 % av disse sakene resulterte forholdet ikke i en formell reaksjon fra Mattilsynet. I ytterligere 14 % av sakene resulterte forholdet bare i en påpeking av plikt (veiledning).

Mattilsynets tilsynsrapporter beskriver ved gjentatte anledninger samme type skader på dyr som er dokumentert i Nettverk for Dyrs Frihet (heretter NDF) og Dyrebeskyttelsen Norges (heretter DN) undersøkelser av pelsdyrnæringen.

Manglende oppfølging av dyrevelferdskrav

I stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd (2002-2003) ble dyrenes mentale helse definert som en hovedutfordring for pelsdyrnæringen.

Undersøkelsen avslører at Mattilsynets offisielle tall for tilstanden i pelsdyrnæringen er feilaktige, og at feilene konsekvent kommer ut til fordel for pelsdyrnæringen.

Undersøkelsen viser allikevel at Mattilsynet ikke har prioritert dette området. Ved bare halvparten av tilsynene ble de relevante forskriftskravene på dette området vurdert. Ingen forhold resulterte i reaksjoner som var sterkere enn veiledning.

Mattilsynets manglede prioritet og reaksjonsevne på dette området står heller ikke i forhold til Mattilsynets egen konklusjon om at disse problemene må tas mer på alvor i pelsdyrnæringen.

Mattilsynets tilsyn med pelsdyr er ikke enhetlig

I likhet med konklusjonene fra Riksrevisjonen og Mattilsynets egen etatsrevisjon, avdekker

Forholdene som avdekkes i denne rapporten bør få Lars Peder Brekk og Senterpartiet til å trekke sin støtte til pelsdyrnæringa. Foto: Senterpartiet

undersøkelsen at Mattilsynet ikke er enhetlig i sitt tilsyn. Undersøkelsen viser at Mattilsynet gjør svært ulike vurderinger i tilsynelatende like saker i tilsynet med pelsdyr. Inspektørene gjør ulike vurderinger både når det gjelder hvilke forhold som kvalifiserer som avvik og hvilke reaksjonsvirkemiddel som brukes ved avvik.

Manglende enhetlig tilsyn er imidlertid ikke bare et problem i enkeltsaker; det er også systematiske forskjeller i reaksjonsmønster fra inspektør til inspektør. En gjennomgang av tilsynsrapportene fra Mattilsynets 30 mest aktive inspektører viser at 15 av inspektørene (totalt 136 tilsyn) kun har reagert med 2 varsel om vedtak, 0 hastevedtak og 0 politianmeldelser. De andre 15 inspektørene (totalt 181 tilsyn) har imidlertid reagert med 119 varsel om vedtak, 26 hastevedtak og 2 politianmeldelser.

Mattilsynet feilinformerer om tilstanden i norske pelsdyrfarmer

Undersøkelsen avslører at Mattilsynets offisielle tall for tilstanden i pelsdyrnæringen er feilaktige, og at feilene konsekvent kommer ut til fordel for pelsdyrnæringen. Ingen av Mattilsynets årsrapporter fra perioden oppgir mer enn halvparten av de fattede hastevedtakene for de respektive årene.

For 2011 rapporterer Mattilsynet at det ble fattet hastevedtak ved tilsammen 7 tilsyn, mens undersøkelsen viser at det faktisk er fattet totalt 21 hastevedtak ved hele 17 tilsyn. Øvrige tallfestede mål på avvik (varsel om vedtak og vedtak) i næringen inneholder også grove feil.

2009: 244 + 85 tilsyn, 2010: 208 tilsyn, 2011: 216 tilsyn.

Tallene er hentet fra Mattilsyntes årsrapporter for årene 2009, 2010 og 2011, i tillegg til tall fra MATS referert av NRK 01.11.2011 http://www.nrk.no/nyheter/ norge/1.7362726, [lesedato: 3.4.2012], og bekreftet av Mattilsynet i utittulert dokument vedlagt i epost fra Internpost.

HK.TA.Landdyr.og.dyrehelsep@ mattilsynet.no, datert 17.2.2012.

1

2 Undersøkelsene består av nærmere 200 uanmeldte inspeksjoner ved pelsfarmer over hele landet, utført av Dyrbeeskyttelsen Norge og Nettverk for Dyrs Frihet.

Rapporter, foto- og videomateriale fra inspeksjonene er tilgjengelig på www.forbypels.no.

3 Mattilsynet (2011): «Mattilsynets årsrapport 2010,» side 13.

6

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

2 En omstridt næring

Utviklingen i antall pelsfarmer 1500

1200

900

600

300 Antall pelsfarmer (1996-2012)

0 1996

1998

2000

2002

2004

2006

I 2012 er det i overkant av 280 pelsdyrfarmer i Norge. Antallet pelsdyrfarmer er i dag kraftig redusert, men farmene som gjenstår blir stadig større. Noen farmer holder opp mot 50.000 dyr i ett produksjonsanlegg. Utviklingen i næringen går stadig mer i retning av storindustri hvor oversikt over og hensyn til enkeltindividene er praktisk talt umulig. Ved mange pelsdyrfarmer er det i tillegg en trend hvor den som eier farmen verken bor i nærheten av farmen eller deltar i den daglige driften. I økende grad leies utenlandsk arbeidskraft inn for å drifte farmer, noe som gjør næringens distriktspolitiske betydning stadig mindre.4 Regjeringens siste landbruksmelding konkluderte at: «Virksomheten i pelsdyrnæringen er omstridt i Norge. Regjeringen vil foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen.» 5 Denne gjennomgangen er nå i gang 6 og konklusjonene herfra vil sannsynligvis offentliggjøres i 2012-2013.

Stortingsmeldingen fra 2002 «Om dyrehold og dyrevelferd» 7 påpekte også en rekke fundamentale utfordringer i norsk pelsdyroppdrett. Meldingen konkluderte at «[…] dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.»8 Denne tiårsperioden utgår i 2012-2013. Da

2008

2010

2012

stortingsmeldingen ble behandlet av Stortinget var det ingen politiske partier som reserverte seg mot konklusjonen om pelsdyroppdrett.

Perioden 2012-2013 er en skjebnetid for pelsdyrene. I dagens regjering utgjør Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti et flertall for å iverksette en styrt avvikling av pelsdyrfarmene.

Senterpartiet, med Lars Peder Brekk som landbruks- og matminister, er derimot uttalte tilhengere av pelsdyrnæringen. På tross av at Senterpartiet er i politisk mindretall, har partiet likevel fått avgjøre pelsdyrspørsmålet på egenhånd. Den kommende politiske vurderingen av pelsdyroppdrett åpner imidlertid for omkamp, og en ny beslutning som avgjør framtiden for pelsdyrene.

2.1 Misforhold avdekket 2008-2010

I løpet av de siste fire årene har dyrevelferdsproblemene i pelsdyroppdrett for alvor blitt satt på den politiske dagsorden og fått den oppmerksomheten de fortjener. Bakgrunnen for den intensive debatten har vært gjentatte undersøkelser av tilstanden i norske pelsdyrfarmer. Undersøkelsene har ved tre påfølgende års inspeksjoner påvist uakseptable og ulovlige forhold. Totalt har det blitt gjennomført 185 uanmeldte inspeksjoner ved pelsdyranlegg over hele landet.

Mer om dette under pkt. 4.5.2: Størrelsen på farmer og driften av disse.

4

5 Landbruks- og matdepartementet (2012): Meld. St. 9 (2011-2012): Landbruks- og matpolitikken. s. 70.

Uttalelse fra statssekretær Harald Oskar Buttedahl i Landbruks- og matdepartementet. Publisert 26.3.2012 på departementets nettside. http://www.regjeringen.no/nb/ dep/lmd/aktuelt/nyheter/2012/ mars-12/buttedahl-motte-pelsdyralslaget1.html?id=676362 [lesedato 2.4.2012].

6

Landbruksdepartementet (2002): St.meld. nr. 12 (20022003): Om dyrehold og dyrevelferd.

7

Landbruksdepartementet (2002): St.meld. nr. 12 (20022003): Om dyrehold og dyrevelferd, s. 169.

8

Nyhetssak på Landbruks- og matdepartementets nettside.

Publisert 12.6.2009. Url: http:// www.regjeringen.no/nb/dep/ lmd/aktuelt/nyheter/2009/juni09/dyr-gode-forhold-for-pelsdyr.html?id=566239 [lesedato: 2.4.2012].

9

Lars Peder Brekks uttalelse i NRK Dagsrevyen, 26.8.2009.

10

en omstridt næring

2008

DN og NDF inspiserte over 100 tilfeldig valgte pelsdyrfarmer over hele landet. Dette utgjorde den gang omtrent 20 % av landets farmer.

Undersøkelsen resulterte i over 10.000 fotografier, titalls timer med videoopptak og detaljerte tilstandsrapporter fra alle de inspiserte pelsdyrfarmene. Undersøkelsene avslørte sjokkerende tilstander. Dyr som levde i sin egen avføring, for små eller ødelagte bur og manglende beskyttelse mot vær og vind var vanlig. Mange av dyrene hadde store atferdsproblemer og alvorlige ubehandlede skader. Øyebetennelser, tannkjøttskader, avbitte kroppsdeler og store åpne sår var bare en liten del av det som ble dokumentert.

Mink med åpent sår i øre-regionen, Rogaland (2008).

Foto: Dyrebeskyttelsen Norge & Nettverk for Dyrs Frihet.

2009

Kun to måneder etter at landbruksministeren uttalte at «norske pelsdyr har det bra»9 gjennomførte DN og NDF nye, uanmeldte inspeksjoner ved 45 av de 331 gjenværende pelsdyrfarmene.

Inspeksjonene viste at lite hadde forandret seg siden året før. Undersøkelsen viste imidlertid ingen sammenheng mellom hvorvidt farmene fulgte forskriftene og de skadene og atferdsforstyrrelsene som ble avdekket. Etter et sterkt mediepress uttalte landbruksminister Lars Peder Brekk om pelsbransjen: «De har kniven på strupen. [...]

Min støtte vil forsvinne den dagen det på nytt dokumenteres utilbørlige forhold».10

Revevalp med avbitt bein, Hedmark (2009).

Foto: Dyrebeskyttelsen Norge & Nettverk for Dyrs Frihet.

2010

DN og NDF inspiserte på ny 40 pelsdyrfarmer.

Inspeksjonene avslørte at forholdene for pelsdyrene ikke har endret seg i løpet av de siste årene.

Pelsdyrnæringen hevdet at bildene stammer fra noen få useriøse oppdrettere. Inspeksjonene avdekket imidlertid kritikkverdige og uakseptable forhold på de fleste pelsdyrfarmene. I tillegg ble det påvist syke og alvorlig skadde pelsdyr hos lederen av Norges Pelsdyralslag. De kritikkverdige forholdene er ikke unntakstilfeller, og dokumentasjonen viser hvor utbredte og omfangsrike disse problemene er.

Mink med bittskade. Fotografert hos leder av Norges Pelsdyralslag, Rogaland (2010). Foto: Dyrebeskyttelsen Norge & Nettverk for Dyrs Frihet.

7

8

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

3 Gjennomgangen av Mattilsynets tilsyn med pelsdyr

Mattilsynet fant denne skadde minken under inspeksjon. At mink lever med slike skader er innenfor hva lovverket tillater, ifølge Mattilsynet.

Fra Nord-Trøndelag (2011), tilsynsrapport 2011/139523-001.

Foto: Mattilsynet.

3.1 Bakgrunn

Mattilsynets oppgave ved tilsyn er ikke å vurdere om dyrevelferden er god eller dårlig.

Mattilsynet skal kontrollere om dyreholdet drives i henhold til dyrevelferdsloven og forskrift om hold av pelsdyr. Lovverket har som formål å fremme dyrevelferd, men reglene verken kan, eller er ment å, nødvendigvis sikre god dyrevelferd.

Regelverket som forvaltes av Mattilsynet definerer ikke nødvendigvis skader og lidelser - verken alvorlige eller ubetydelige, fysiske eller mentale - som avvik eller regelbrudd. Alvorlige skader på dyrene er en kjent konsekvens av måten dyrene holdes i pelsdyrfarmer, men skadene på dyr ansees ikke å være i strid med lovverket. Det er dyreeiers oppfølging av de skadde dyrene som kan være i strid med lovverket.

Mattilsynets overordnede prinsipp ved bruk av virkemiddel er ikke at virkemiddelet skal stå i forhold til regelbruddets alvorlighetsgrad.

Mattilsynet sier selv at: «Mattilsynets rolle er ikke å gi straff til dyreholdere som har brutt regelverket. Vår oppgave er å prøve å få dyreholderen til å følge reglene [...] Vi skal ikke reagere strengere enn det vi mener er nødvendig for at reglene skal bli fulgt.»11 Selv om strenge reaksjoner reflekterer alvorlige regelbrudd, er det ikke slik at milde reaksjoner nødvendigvis reflekterer lite alvorlige regelbrudd.

FAKTA Mattilsynets reaksjonsformer ved avvik12 Påpeking av plikt innebærer at Mattilsynet veileder dyreeier om hva som står i regelverket, orienterer om at det er observert regelverksbrudd og påpeker at den som driver med dyr har plikt til å følge reglene.

Påpekning av plikt brukes oftest ved avvik og regelbrudd der det forventes at dyreeier retter opp forholdet uten at Mattilsynet trenger å ta i bruk andre reaksjonsvirkemidler.

Varsel om vedtak om pålegg: Ved alvorlige regelbrudd har Mattilsynet myndighet til å pålegge dyreeier å imøtekomme regelverket ved å fatte et vedtak. Hovedregelen er at vedtak skal forhåndsvarsles og at dyreeier får en uttalelsesfrist før Mattilsynet eventuelt fatter vedtaket. Hvis dyreeier gir tilbakemelding til Mattilsynet om at forholdet er rettet opp innen uttalelsesfristen, lukkes avviket uten at det fattes vedtak.

Vedtak uten forhåndsvarsel/hastevedtak: Under visse omstendigheter definert av forvaltningsloven, kan Mattilsynet fatte vedtak uten forhåndsvarsel. Disse vedtakene blir populært kalt «hastevedtak».

Mattilsynet sidestiller disse to begrepene.

Hastevedtak blir blant annet brukt i tilfeller der det er viktig at avvik rettes opp umiddelbart.

gjennomgang av mattilsynets tilsyn med pelsdyr

3.1.1 Mattilsynets tilsynskampanje i pelsdyrfarmene – Våren 2009

I juni 2009 offentliggjorde Mattilsynet sluttrapporten «Nasjonalt tilsynsprosjekt - Velferd for pelsdyr». Rapporten er basert på Mattilsynets tilsyn i 244 av landets den gang 331 pelsdyrgårder.

Tilsynskampanjen viste at 45 % av pelsdyrgårdene hadde avvik som resulterte i ett eller flere varsel om vedtak. Ytterligere 40 % hadde mindre avvik som resulterte i påpeking av plikt for etterleving av regelverket. 14 % hadde ingen merknad. Det ble ikke avdekket brudd på regelverket som resulterte i hastevedtak eller politianmeldelse.

Mattilsynet vurderte tilstanden i revegårdene til «ikkje å være tilfredstillande når så mange som 58 % hadde så alvorlege manglar i gardene at det resulterte i varsel om vedtak. Det gjaldt mest mangel på inngjerding og mangel på burinnredning»13. Mattilsynet vurderte tilstanden i minkgårdene til «å vere rimeleg tilfredsstillande.

24 % varsla vedtak gjaldt for det meste mangel på inngjerding»14. Med bakgrunn i Mattilsynets rapport, uttalte Landbruksminister Lars Peder Brekk at «norske pelsdyr har det bra»15.

Mattilsynets rapport stod på vesentlige områder i direkte kontrast til DN og NDFs avsløringer fra 100 norske pelsdyrgårder i 2008. Disse dokumenterte i tillegg til byggetekniske avvik, et stort omfang av avvik som gikk direkte på dyrevelferd, som for eksempel atferdslidelser, alvorlige ubehandlede skader og arvelige sykdommer.16 3.1.2 Mattilsynets tilsyn med pelsdyr etter tilsynskampanjen

Pelsdyr har fortsatt å være et prioritert tilsynsområde for Mattilsynet også i etterkant av tilsynskampanjen i 2009. Mattilsynet rapporterer selv 85 tilsyn i den resterende delen av 2009,17 208 tilsyn i 201018 og 216 tilsyn i 2011.19 I ettertid av kampanjen har tilsynet angivelig blitt styrket etter innføringen av Mattilsynets tilsynssystem (MATS). I MATS ligger blant annet kravpunktmaler som er en form for sjekklister som Mattilsynets inspektører kan bruke ved planlegging av tilsyn. Mattilsynet uttalte i sin årsrapport for 2010 at «MATS er vårt viktigste hjelpemiddel for et effektivt og enhetlig tilsyn.»20 Videre har Mattilsynet, etter NDF og DNs avsløringer fra pelsdyrfarmer i 2010, angivelig skjerpet tilsynet ytterligere. I Mattilsynets årsrapport for 2010 beskrives endringene på følgende måte: «Tilsynsmetodikk og registreringsrutiner ble

endret, slik at inspeksjoner utført fra midten av november i så stor grad som mulig ble gjennomført uten forhåndsvarsel. Det ble i samme periode gjennomført en kalibreringssamling for inspektører for å samkjøre virkemiddelbruken.»21

9

11 Mattilsynet 24.6.2011 (sist oppdatert 26.1.2012): «Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler». Url: http://mattilsynet.no/ dyrevelferd/hvem_gjor_hva/mt/ mattilsynets_reaksjonsformer_ og_virkemidler_91216, [lesedato: 3.4.2012].

Mattilsynet 24.6.2011 (sist oppdatert 26.1.2012): «Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler». Url: http://mattilsynet.no/ dyrevelferd/hvem_gjor_hva/mt/ mattilsynets_reaksjonsformer_ og_virkemidler_91216, [lesedato: 3.4.2012].

12

3.1.3 Kritikk av Mattilsynets tilsynspraksis

Så langt i 2012 er det allerede blitt utgitt to viktige rapporter om Mattilsynets tilsynspraksis.

Begge tar for seg Mattilsynets tilsyn med dyrehold, og begge konkluderer med store svakheter ved tilsynet.

Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet viste til oppsiktsvekkende funn når det kom til Mattilsynets distriktskontors vurderinger i like tilsynssaker, inkludert saker som gikk direkte på dyrevelferd. Distriktskontorene vurderte sakenes alvorlighetsgrad svært forskjellig og vurderte også omfang og styrke i sanksjonene ulikt.

Riksrevisjonen konkluderte med at «Mattilsynet er ikke enhetlig i møte med brukerne» og tilføyde:

Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet viste til oppsiktsvekkende funn når det kom til Mattilsynets distriktskontors vurderinger i like tilsynssaker, inkludert saker som gikk direkte på dyrevelferd.

«Forskjellen i vedtak i saksbehandlingen av like saker øker videre risikoen for at Mattilsynet unnlater å iverksette tiltak som er nødvendige av [...] dyrevelferdsmessige årsaker».22 I den andre rapporten var det Mattilsynets egen etatsrevisjon som foretok en gjennomgang av tilsynsrapporter for å undersøke Mattilsynets tilsyn på området dyrevelferd for svin. Resultatet var nedslående: «Alvorlige regelverksbrudd beskrevet i observasjonene, følges i enkelte tilfeller ikke opp med vedtak. Vi har observert flere tilfeller der det unnlates å fatte vedtak fordi DK [Mattilsynets Distriktskontor] ønsker å bruke det minst inngripende virkemiddel for å oppnå hensikten. Det er også registrert at det påpekes plikt i de tilfeller inspektøren får en forståelse av at tilsynsobjektet har vilje til å utbedre forholdet. [...] Det er avdekket tilsynsrapporter fra 3 av 4 reviderte DK, der til dels alvorlige avvik er observert og beskrevet, uten noen form for forvaltningsmessig oppfølging. Revisjonen avdekker

13 Mattilsynet (2009): «Sluttrapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 Velferd for pelsdyr,» side 16.

Mattilsynet (2009): ”Sluttrapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 Velferd for pelsdyr,» side 16.

14

15 Brekk, Lars Peder (2009): «Dyr: Gode forhold for pelsdyr.» Fra Landbruks- og matdepartementets nettside (12.6.2009). Url: http://www. regjeringen.no/nb/dep/lmd/ aktuelt/nyheter/2009/juni-09/ dyr-gode-forhold-for-pelsdyr. html?id=566239 [lesedato:_27. mars 2012].

Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet (2008): Skinnet bedrar: En gransking av pelsdyroppdrett i Norge. Url: http://issuu.com/dyrsfrihet/ docs/skinnet-bedrar-rapport.

16

17 NRK 01.11.2011:Url: http://www. nrk.no/nyheter/norge/1.7362726, [lesedato: 3.4.2012]. Tallene er bekreftet av Mattilsynet i utittulert dokument vedlagt i epost fra Internpost.HK.TA.Landdyr. og.dyrehelsep@mattilsynet.no, datert 17.2.2012.

18 Mattilsynet (2011): «Mattilsynets årsrapport 2010,» side 24.

19 Mattilsynet (2012): «Mattilsynets årsrapport 2011,» side 25.

20 Mattilsynet (2011): «Mattilsynets årsrapport 2010,» side 3.

Mattilsynet (2011): «Mattilsynets årsrapport 2010,» side 24.

21

22 Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet: Dokument 3:8 (2011–2012), side 8.

10

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

manglende enhetlig virkemiddelbruk og frister for utbedring på tilsynelatende like observasjoner».23 3.2 Metode og utvalg

Undersøkelsens metodiske fremgangsmåte er på vesentlige områder identisk med Mattilsynets etatsrevisjonsrapport for dyrevelferd hos svin (2012)24. Metodikken består i dokumentanalyse og statistisk bearbeiding av 366 tilsynsrapporter og gjennomgang av informasjon fra de samme tilsynene i Mattilsynets tilsynsynssystem (MATS).

Tilsynsrapportene ble innhentet gjennom saksdokumentspesifikke innsynshenvendelser til Mattilsynet. Innsynshenvendelsene ble i utgangspunktet basert på søk i Mattilsynets offentlige journal. Ettersom virksomhetsnavn innen vår målgruppe (virksomheter som driver med pelsdyroppdrett) som regel var sladdet i den offentlige journalen i 2009, og fordi tilsynsrapportene fra 2009 hadde et mindre enhetlig oppsett, valgte vi å avgrense undersøkelsen til 2010 og 2011. På et senere stadium fikk vi innsyn i lister over tilsyn med pelsdyr registrert i MATS fra Mattilsynets rapportserver. På dette grunnlaget søkte vi innsyn i de resterende tilsynsrapportene som vi ikke fant i Mattilsynets offentlige journal for perioden 2010-2011.

3.2.1 Utvalgskriterier

Undersøkelsens målsetting har vært å innhente tilsynsrapporter fra alle tilsyn utført i norske pelsdyrfarmer i 2010 og 2011. De utvalgte tilsynsrapportene tilfredsstiller tre kriterier: 1) Beskriver tilsyn i pelsdyrfarm.

2) Aktuell virksomhet er vurdert ut fra forskrift om hold av pelsdyr.

3) Det er pelsdyr i pelsdyrfarmen under tilsynet.

Enkelte tilsynsrapporter er ekskludert når det foreligger to rapporter for ett og samme tilsyn.

Mattilsynet har gitt avslag på innsyn i to saker fordi sakene hadde resultert i politianmeldelse.

Vi har imidlertid fått innsyn i statistisk informasjon fra disse sakene, og de er derfor inkludert i datamaterialet.

Totalt er det innhentet 366 tilsynsrapporter som tilfredsstiller de tre utvalgskriteriene: 161 fra 2010 og 205 fra 2011. Mattilsynets egne tall tilsier at det ble utført 216 tilsyn i 2011.25 Regner man med tilsynsrapportene vi ikke har fått innsyn i og de som er ekskludert, viser tallene at vi har fått med samtlige av de rapporterte tilsynene for

2011. For 2010 er et høyere antall tilsynsrapporter ekskludert, blant annet 23 rapporter der det fremkommer at ingen dyr var tilstede under tilsynet.

I undersøkelsen er det ikke funnet opplysninger om de resterende 10 % av de 206 rapporterte26 tilsynene fra 2010.27 Det er her Mattilsynets oppgave å forklare misforholdet mellom antall tilsyn oppgitt i årsrapporten og antallet registrert i rapportserveren.

I tillegg til at det for hvert enkelt tilsyn skal foreligge en tilsynsrapport, skal det også lagres informasjon om hvert tilsyn i MATS. Vi har ikke fått fullstendig innsyn i dette elektroniske tilsynssystemet. Våre spørsmål og innsynshenvendelser til Mattilsynet om MATS har vært tildels generelle. Undersøkelsen baseres på de data vi har fått innsyn i, men det kan ikke utelukkes at det finnes ytterligere informasjon i MATS som kan være relevant for undersøkelsens tema.

Analysen av tilsynsrapportene og MATSmateriellet er fulgt opp med å innhente konkrete og generelle dokumenter og uttalelser fra Mattilsynet som omhandler tilsynet med pelsdyr.

3.2.2 Karakteristikker ved datamaterialet

Mattilsynets retningslinjer og saksbehandlingsprosess28 for utarbeidelse av tilsynsrapporter bygger i all hovedsak på å føre inn observasjoner, vurderinger og konklusjoner som omhandler avvik fra regelverket. Observasjoner og betraktninger av forhold som ikke vurderes som avvik kan beskrives i fritekst under overskriften «Hovedinntrykk» eller i en mer strukturert form under overskriften «Særskilte observasjoner». I MATS registreres hvilke tilsynspunkt som er blitt inspisert under tilsynet, konklusjonen på disse og eventuelle vedtak. I tillegg er det tre obligatoriske sjekkpunkter i MATS: 1) Er det fattet hastevedtak om avliving av dyr? 2) Er det varslet vedtak om avliving av dyr? og 3) Varslet eller uvarslet inspeksjon.

Undersøkelsens datamateriale utgjør et godt grunnlag for å føre statistikk over forhold der inspektøren har konkludert med avvik. På grunn av mangelen på obligatorisk informasjon om forhold som ikke er vurdert som avvik, har det vært utfordrende å føre statistikk på andre områder. I undersøkelsen er det likevel valgt å føre statistikk over en rekke emner der vi har trukket ut informasjon fra friteksten i tilsynsrapportene.

Her må det tas hensyn til at tilsynsrapportene sannsynligvis underrapporterer på hvert område/ kategori, ettersom rapportering ikke er påkrevd.

23 Mattilsynet (2012): Rapport fra Etatsrevisjonen 2011: Området dyrevelferd svin.

Etatsrevisjonsrapport 1/2011, Saksnr, 2011/89582, side 8.

24 Mattilsynet (2012): Rapport fra Etatsrevisjonen 2011: Området dyrevelferd svin.

Etatsrevisjonsrapport 1/2011, Saksnr, 2011/89582.25 Mattilsynet (2012): «Mattilsynets årsrapport 2011,» side 25.

Mattilsynet (2011): «Mattilsynets årsrapport 2010,» side 24.

26

Vi har ikke mottatt rapportserverlister fra Nordland, men vi anser det som lite sannsynlig at vi mangler et vesentlig antall fra denne marginale pelsdyroppdretts-regionen. Vi har heller ikke konsekvent gått gjennom saker for eventuelle oppfølgingstilsyn i saker påbegynt i 2009.

27

Se Mattilsynets saksdokument 2011/207444.

28

undersøkelsens funn

11

4 Undersøkelsens funn

Utvikling i antall hastevedtak

Hastevedtak i ulike husdyrhold (2011)

12

12

10

10

8

8

6

6 Gjennomsnittlig antall 4 hastevedtak per 100 tilsyn

4

2

2

0

0 2009

2010

2011

Gjennomsnittlig antall hastevedtak per 100 tilsyn

2011

4.1 Ingen forbedring av dyrevelferden 4.1.1 Drastisk økning i avvik som resulterer i hastevedtak og politianmeldelser

For hele perioden som er undersøkt (2010 og 2011) ble det funnet 2629, 30 tilsyn som har resultert i ett eller flere hastevedtak. I over halvparten av disse tilsynene var det hastevedtak som følge av skadde og syke dyr. Det totale antall hastevedtak for perioden er 32. Det har også vært 2 tilsyn som har resultert i politianmeldelser.

17 av de 26 tilsynene som resulterte i hastevedtak, 21 av de 32 hastevedtakene, og begge politianmeldelsene kom i 2011. For 2011 betyr dette at det gjennomsnittlig var 10,1 hastevedtak per 100 tilsyn. I 2010 var det gjennomsnittlig 6,8 hastevedtak per 100 tilsyn.

Under tilsynskampanjen i 2009 var det ingen avvik som resulterte i hastevedtak eller politianmeldelse. Men i den resterende perioden av 2009, etter tilsynskampanjen, har denne undersøkelsen påvist 631 tilsyn som resulterte i ett eller flere hastevedtak, og totalt 1032 hastevedtak. Ettersom vi ikke har gjort systematiske søk fra denne perioden representerer antallene et minimum. For hele

Slaktekylling

I tilsynsrapportene 2010/149044, 2010/151135, 2010/176841,2010/209978, 2010/ 209927, 2010/ 213002, 2010/218375, 2010/ 167162003/004, 2010/ 240983, 2011/010057, 2011/124997, 2011/131645, 2011/142998, 2011/145867, 2011/146405, 2011/ 148265, 2011/150792, 2011/155193, 2010/174740003, 2011/140285, 2011/176579, 2011/177323, 2011/183146-001, 2011/183146-004, 2011/ 193701, 2011/230496.

29

30 Én tilsynsrapport (2010/062338) med hastevedtak fra 2010 ble ekskludert fra utvalget fordi det ikke var dyr i farmen ved tilsynet.

Pelsdyroppdrett

Gjennomsnittlig antall hastevedtak per 100 tilsyn

2009 tilsvarer dette gjennomsnittlig 3 hastevedtak per 100 tilsyn.

Andelen hastevedtak innenfor pelsdyrnæringen er også høy når man sammenligner med andre typer dyrehold. I Mattilsynets tilsynskampanje med slaktekylling i 2011 var det gjennomsnittlig 3,3 hastevedtak per 100 tilsyn (3,3 % av tilsynene resulterte i hastevedtak)33. For pelsdyr var det for 2011 gjennomsnittlig 10,1 hastevedtak per 100 tilsyn (8,2 % av tilsynene resulterte i hastevedtak).

4.1.2 12 % av tilsynsrapportene beskriver avliving eller beslutning om avliving av skadde og syke dyr

I 44 tilsynsrapporter beskrives det at dyr avlives eller skal bli avlivet som følge av skader og sykdom som er blitt observert34. Dette utgjør 12 % av tilsynsrapportene for 2010 og 2011. Dyrene som beskrives avlives/skal avlives enten på eiers eget initiativ eller etter anbefaling eller pålegg fra Mattilsynet. I bare et fåtall rapporter kommer det frem at alle dyrene som ble/skulle bli avlivet var under behandling/observasjon. Antall dyr som avlives eller skal avlives i hvert enkelt tilfelle, varierer mellom 1 og 13 dyr.

31 I tilsynsrapportene 2009/ 36596, 2009/116346, 2009/ 109968, 2009/ 116473, 2009138173, 2009/ 86981-005.

32 Hastevedtakene i 2009 er vanskelig å klassifisere, men 10 hastevedtak bekreftes av Mattilsynet. Se NRK 01.11.2011: Url: http://www.nrk.no/nyheter/ norge/1.7362726, [lesedato: 3.4.2012].

Mattilsynet (2012): «Sluttrapport – Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011, dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen.»

33

34 I tilsynsrapportene 2010/137958, 2010/152778, 2010/ 210302, 2010/217716, 2010/218375, 2011/ 058654, 2011/142998, 2011/141290, 2011/140228, 2011/134366, 2011/156146, 2011/176579, 2011/174764, 2011/180024, 2010/ 124039, 2010/210117, 2010/232534, 2011/ 141560, 2011/157062, 2011/230496, 2010/ 151135, 2010/217787, 2010/219110, 2010/ 227134, 2011/127767, 2011/167730, 2011/193701, 2010/217757, 2011/ 140285, 2010/213002, 2010/217627, 2010/ 215345, 2010/229326, 2010/243819, 2011/ 141514, 2011/176668, 2010/167162, 2011/ 180328, 2010/121339, 2011/183146, 2010/ 239324-002, 2011/ 131645-003, 2010/167162-003, 2010/240983.

12

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

«Det ble observert en blårevvalp med avbitt bakfot. Det var purulent betennelse i beinstumpen. Det ble observert en revevalp med avbitt øre. Ved det som skulle vært ørebasis var det hissig, rød og væskende vev, det vil si betennelse. [...]

Det ble observert en valp med øyeproblemer. Øyeeplet var ikke synlig på grunn av betennelsen. Mattilsynet vurderer det slik at alle disse dyrene har smerter. Ingen av dyrene har fått forsvarlig behandling.»

– Tilsynsrapport fra Mattilsynet35 Mattilsynet sitt eget bilde viser dyr med alvorlig skade (Rogaland, 2011).

Foto: Mattilsynet

I over halvparten av sakene resulterte de observerte forholdene ikke i sterkere reaksjon enn påpeking av plikt. I 19 saker ble ikke forholdet vurdert som et avvik.

Avliving, og beslutninger om avliving, løftes fram spesielt fordi dette er en entydig indikator på svært alvorlige skader og sykdom. Dyr som er i en så dårlig forfatning at de må avlives, er allikevel bare en liten del av det totale antallet av dyr som til enhver tid har ulike variasjoner av skader og sykdommer i norske pelsdyrfarmer.

4.1.3 Mattilsynet beskriver samme type skader som er dokumentert av Nettverk for Dyrs Frihet og Dyrebeskyttelsen Norge

Tilsynsrapportene beskriver pelsdyr med avrevne eller deformerte bein, dyr med avspiste haler og ører, dyr med store, åpne, betente og ubehandlede sår, dyr med infeksjoner, lamme dyr, dyr med alvorlige (og som regel arvelige) øye-, øre- og tannkjøttsykdommer, dyr med urinveisinfeksjoner og våtbuk, dyr som mangler et øye og dyr med diffus hevelse i hodet.36 Tilsynsrapportene viser til tilfeller hvor det blir funnet døde dyr i og utenfor burene, delvis spiste døde dyr, levende dyr som ligger i fryseboks sammen med døde dyr, bevisstløse dyr, dyr med stereotypisk atferd, dyr med nevrologiske symptomer, dyr med skeiv hodeholdning, dyr som er sålegjengere (arvelig fotlidelse/defekt), dyr tilgriset med avføring, dyr med frykt- og fluktreaksjoner og dyr som sitter fast i burnettingen.37

En del typer skader fremstår som relativt vanlige og kjente problemer i dyreholdet. Dette gjelder særlig avbitte haler, pelsgnag, samt øye-, øre- og tannkjøttsykdommer. I 74 tilsynsrapporter bemerkes det at dyr har avkortet hale. Bare unntaksvis blir disse forholdene vurdert som avvik. Når et observert forhold ikke vurderes som avvik er det opp til den enkelte inspektør om vedkommende ønsker å kommentere det i tilsynsrapporten.

Mattilsynets tilsynsrapporter viser eksempler på samme type og alvorlighetsgrad av skader og lidelser som NDF og DN har dokumentert. Allikevel reflekteres ikke omfanget av disse skadene og lidelsene like godt i Mattilsynets tilsynsrapporter.

I omtrent en tredjedel av tilsynsrapportene nevnes ikke fravær eller tilstedeværelse av sykdom og skader overhodet. Likevel bekrefter både tilsynsrapportene fra 2010 og 2011 et betydelig omfang av alvorlige skader i pelsdyrnæringen.

4.2 Manglende oppfølging av sentrale dyrevelferdskrav 4.2.1 Mattilsynet har ikke prioritert oppfølgingen av problemområdene avl og mental helse

I Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd er det tydelig at det er avl og pelsdyrenes mentale helse som er de store problemområdene innenfor norsk pelsdyroppdrett. 38 Norske dyrevernsorganisasjoner er også enige i at hovedproblemet med pelsdyroppdrett er de mentale lidelsene og den stereotype atferden som er uunngåelige symptomer ved denne typen dyrehold. Mattilsynets

undersøkelsens funn

35

«Dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.»

– Stortingsmelding nr. 12: Om dyrehold og dyrevelferd (2002-2003)

13

Fra tilsynsrapport 2010/151135.

Eksempler på tilsynsrapporter som beskriver slike skader: 2011/156146, 2010/151135, 2011/193701, 2010/217757, 2010/213002, 2010/209978, 2010/167162-003, 2011/176579, 2011/177323, 2010/217716, 2010/227134, 2011/167730, 2010/217627, 2010/219110, 2010/217757, 2010/239324002, 2010/210105, 2010/211752, 2011/163890, 2011/140228.

36

Eksempler på tilsynsrapporter som beskriver slike forhold: 2010/246855, 2010/213002, 2011/124997, 2010/122942, 2010/108636, 2011/140285, 2010/217627, 2011/134366, 2010/227808, 2010/217753, 2011/145867, 2010/210117, 2011/210851, 2011/260978, 2011/044952, 2011/131645, 2011/138494, 2010/167162-003.

37

evaluering av tilsynskampanjen med pelsdyr i 2009, trakk også frem avl, dyrenes atferd og mentale tilstand som problemområder som må tas mer på alvor.39 Til tross for bred enighet om og anerkjennelse av problemene, har ikke Mattilsynet prioritert å vurdere regelverksetterlevelsen på disse områdene i omfattende eller systematisk grad. Ingen av Mattilsynets nasjonale eller regionsvise styringsdokumenter vi har fått tilgang til, trekker frem avl, atferd eller mental helse som prioriterte områder.

Informasjonen vi har fått innsyn i fra MATS, viser at det bare ved 47 % av tilsynene inspiseres for «avl for tillitsfulle og funksjonsfriske dyr», og at det ved bare 58 % av tilsynene inspiseres for «tillitsfulle dyr». Dette er de to eneste kravpunktene (både i ny og eldre kravpunktmal) som er direkte relatert til problemstillingen mental helse.

Begge tilsynspunktene var obligatoriske i tilsynskampanjen i 2009, men er det ikke i perioden 2010-2011.

I perioden 2010-2011 var det ingen forhold knyttet til pelsdyrenes atferd eller mentale helse som resulterte i reaksjoner som var strengere enn påpeking av plikt (veiledning).

Dyrevernorganisasjoner og forskere40,41 har i en årrekke trukket frem stereotyp atferd som alvorlige og omfangsrike problem i både norsk og internasjonal pelsdyroppdrett. Også pelsdyrnæringen peker på dette som problemområder42,43.

I NDF og DN sin rapport som oppsummerte funn fra 100 uanmeldte inspeksjoner i norske pelsdyrgårder i 200844, ble det vist til observasjoner av stereotypisk atferd hos dyr i alle farmene som ble inspisert for slike forhold (82 farmer).

Observasjonene fra liknende inspeksjonsrunder i 2009 og 2010 viser at det er dyr med stereotyp atferd i tilnærmet alle pelsdyrgårdene som ble besøkt.

Ingen av Mattilsynets nasjonale eller regionsvise styringsdokumenter trekker frem avl, atferd eller mental helse som prioriterte områder.

Mattilsynet trakk spesifikt fram stereotyp atferd som et problem pelsdyrnæringen må ta mer på alvor i rapporten etter tilsynskampanjen i 2009.

Allikevel er dette et fokus som ikke reflekteres i tilsynsrapportene. I bare 11 (3 %) av de 366 tilsynsrapportene blir observasjoner av stereotypisk atferd eller tvangsatferd kommentert. I 8 av disse sakene resulterte forholdet i påpeking av plikt. Én enkelt inspektør stod for 5 av disse reaksjonene. Apati og øvrige symptomer på mentale lidelser og atferdslidelser er så å si et ikke-tema i tilsynsrapportene.

38 Landbruksdepartementet (002): St.meld. nr. 12 (20022003): Om dyrehold og dyrevelferd, s. 169.

Mattilsynet (2009): «Sluttrapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 Velferd for pelsdyr,» side 13-14.

39

Scientific committee on animal health and animal welfare (2001): The welfare of animals kept for fur production.

Utgitt av The European Commission, EU.

40

41 Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2008): Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production: A Report to the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. Utgitt av Department of Animal and Aquacultural Sciences, Norwegian University of Life Sciences.

Norges Pelsdyralslag (2008): «Tillitsfulle avlsdyr gir godt arbeidsmiljø.» Norsk Pelsdyrblad nr 4/2008.

42

43 Norges Pelsdyralslag (2000).

Lær reven din bedre å kjenne: Hvilken atferd ønsker du at reven din skal ha? Norges Pelsdyralslag, Arbeidsutvalget for dyrevelferdstiltak.

Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet (2008): Skinnet bedrar: En gransking av pelsdyroppdrett i Norge. Url: http://issuu.com/dyrsfrihet/ docs/skinnet-bedrar-rapport.

44

14

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

«Forskjellen i vedtak i saksbehandlingen av like saker øker videre risikoen for at Mattilsynet unnlater å iverksette tiltak som er nødvendige av [...] dyrevelferdsmessige årsaker.»

«God dyrevelferd fremmes først og fremst ved korrekt og om nødvendig opptrappende bruk av virkemiddelbruk. Revisjonen avdekker et stort forbedringspotensial.»

- Riksrevisjonen 201245

- Mattilsynets etatsrevisjon 201246

4.3 Ikke enhetlig tilsyn 4.3.1 Mattilsynet reagerer ikke enhetlig i saker der skadde eller syke dyr har behov for behandling eller avliving

Ikke enhetlig bruk av virkemidler I de 44 tilsynsrapportene der det beskrives at dyr avlives eller skal bli avlivet som følge av skader og sykdom reageres det ulikt. I 19 saker resulterer forholdet i ingen reaksjon. I 6 saker resulterer forholdet i påpeking av plikt (veiledning). I 8 saker resulterer forholdet i varsel om vedtak. Og i 11 saker resulterer forholdet i hastevedtak.

I 19 av disse 44 sakene kvalifiserer ikke omstendighetene rundt dyrenes skader eller sykdom som avvik fra regelverket, slik Mattilsynet har vurdert det. Observasjoner av forhold som ikke vurderes som avvik er ikke påkrevd å nevnes i Mattilsynets tilsynsrapporter. De urovekkende implikasjonene av dette er selvfølgelig at slike forhold kan ha blitt utelatt fra flere tilsynsrapporter, under flere andre tilsyn.

Selv om forholdenes alvorlighetsgrad selvsagt varierer i disse 44 sakene, står ikke Mattilsynets virkemiddelbruk nødvendigvis i en logisk sammenheng med de beskrevne forhold. En tendens er likevel at Mattilsynet ikke reagerer der det beskrives at dyreeier selv tar initiativ til beslutningen om avliving.

Under presenteres fem ulike saker som vi mener er sammenlignbare, for å illustrere vilkårligheten i Mattilsynets virkelmiddelbruk. Sak 5 illustrerer i tillegg at Mattilsynets formelle reaksjoner ved skader og atferdslidelser kan omhandle helt andre ting enn avliving og behandling.

Sak 147: «Vi fann 5 minkkvelpar med sår etter slåsting. 2 blei avliva på staden.»

- Forholdet ble ikke vurdert som avvik og resulterte ikke i en reaksjon.

Sak 248: «Ved inspeksjonen ble det observert 2 små valper med store, gamle sårskader i

nakkeregionen. [...] skadenes omfang ble vurdert å være så store at dyra skulle ha vært avlivet tidligere. Mattilsynet påpeker virksomhetens plikt til å straks avlive dyr som har så store, dype bittskader at de må avlives.»

- Forholdet resulterte i påpeking av plikt.

Sak 349: «Dei sjuke dyra må få forsvarleg behandling, og dei som ikkje blir friske må avlivast straks. Det vart observert 1 dyr med lam bakkropp [og] 1 dyr med entropion. Dyr med lamma bakpart kan ikkje behandlast, og har dermed inga framtid. Dyr med entropion gir sjeldan respons på behandling.»

- Forholdet resulterte i varsel om vedtak om pålegg.

Sak 450: «En valp med skadet bakfot ble pålagt avlivet straks.»

- Forholdet resulterte i hastevedtak.

Sak 551: «Ei tispe vart brutalt skambiten og fillerista til ho låg livlaus. Personell som registrerte paring greip ikkje inn under inspeksjon av buret. Driftsansvarleg avliva tispa då inspektørane frå Mattilsynet gjorde han merksam på tilstanden til tispa. I eit anna bur var det ei tispe med blodig nakkesår og ein del blod på golvnettingen. Ei tispe hadde eit gamalt nakkesår. I eit bur jaga hannen ei tispe over lengre tid. Inntrykket var at tispa var panisk.»

- Forholdet resulterte ikke i en reaksjon som omhandlet behandling eller avliving. Det ble imidlertid varsel om vedtak om utarbeiding av en skriftlig rutine om at alt personell har ansvar for å skille dyr som viser tydelige tegn til aggressiv atferd.

Feil bruk av virkemiddel I betydelig mer alvorlige saker enn de som er beskrevet over øker frekvensen av varsel om vedtak eller hastevedtak. I en rekke svært alvorlige saker er det blitt reagert med varsel om vedtak. Selv om et varsel om vedtak er et strengere

undersøkelsens funn

reaksjonsvirkemiddel enn påpeking av plikt (og ingen reaksjon), er dette reaksjonsvirkemiddelet i praksis en meningsløs reaksjonsform når reaksjonen omhandler pålegg om behandling eller avliving av skadde dyr.

15

Systematisk forskjell i inspektørers virkemiddelbruk Gjennomsnittlig antall reaksjoner pr. tilsyn for de 30 inspektørene som har utført flest tilsyn (se pkt. 4.3.2. under).

Gruppe A

2,0

Gruppe B

1,8

I en annen sak der Mattilsynet konkluderte med varsel om vedtak er det naturlig å spørre seg hvor grensen settes for politianmeldelse. Under tilsynet der Mattilsynet53 mente 12 dyr burde avlives «straks» (men med en uttalelsesfrist på 23 dager), ble det i tillegg funnet ytterligere 4 alvorlige avvik som resulterte i 3 varsel om vedtak. Drøye to måneder senere ble det gjort nytt tilsyn54 der 3 avvik resulterte i 2 varsel om vedtak, og ett avvik der dyr stod uten vanntilgang resulterte i hastevedtak.

Et annet eksempel der politianmeldelse må ansees som en mer passende reaksjonsform, er i en sak der det første tilsynet resulterte i 3 varsel om vedtak, deriblant ett som omhandlet skadde dyr.

Dyreeier fikk beskjed om å avlive «fleire av desse dyra [...] same dag», men med en uttalelsesfrist på 15 dager. Eieren ga verken tilbakemelding innen uttalelsesfristen eller fristen som ble gitt i et påfølgende vedtak. Et oppfølgingstilsyn56 drøye to måneder senere resulterer i varsel om vedtak om tvangsmulkt og hastevedtak om avliving av 7 dyr, og med krav om skriftlig tilbakemelding om dyreeiers oppfølging av ytterligere 12 skadde eller syke dyr. Videre beskrives et forsiktig anslag om at 10 % (310 dyr) av dyrebesetningen hadde varierende grad av forkortet hale (en vanlig konsekvens av biteskader).

55

1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0 A1 (RK: HO) A2 (RK: HO) A3 (RK: TMR) A4 (RK: HSF) A5 (RK: HSF) A6 (RK: RA) A7 (RK: TMR) A8 (RK: HO) A9 (RK: BVT) A10 (RK: HO) A11 (RK: BVT) A12 (RK: TMR) A13 (RK: TMR) A14 (RK: BVT) A15 (RK: HSF) B1 (RK: RA) B2 (RK: RA) B3 (RK: N) B4 (RK: TMR) B5 (RK: RA) B6 (RK: HO) B7 (RK: RA) B8 (RK: HO) B9 (RK: RA) B10 (RK: RA) B11 (RK: RA) B12 (RK: TMR) B13 (RK: HO) B14 (RK: TMR) B15 (RK: TMR)

I 5 saker52 der Mattilsynet ønsker å pålegge dyreeier å avlive skadde dyr, blir varsel om vedtak brukt som virkemiddel. I 4 av disse sakene skriver Mattilsynet at berørte dyr må avlives «straks», «umiddelbart» eller «i løpet av dagen». Disse uttalelsene er imidlertid uten forvaltningsmessig gjennomslagskraft og hastevedtak ville derfor vært en mer korrekt reaksjonsform. Når Mattilsynet sender ut et varsel om vedtak har dyreeier en uttalelsesfrist før vedtaket eventuelt kan fattes. I disse 5 sakene varierte denne fristen mellom 8 og 44 dager. Hvis Mattilsynet ikke mottar tilbakemeldinger om utførte tiltak innen uttalelsesfristen, kan endelig vedtak med en ny tidsfrist fattes. I det mest oppsiktsvekkende tilfellet ble endelig frist for avliving av 3 dyr satt til 3 måneder og 4 dager etter at forholdet ble avdekket.

Politianmeldelse Hastevedtak Varsel om vedtak

4.3.2 Systematisk forskjell i inspektørers virkemiddelbruk

De 30 inspektørene som har utført flest tilsyn i 2010 og 2011 står for 317 av de totalt 368 tilsynene (se tabellen over). Fordeler man disse inspektørene etter hvor mange reaksjonsvirkemidler de har brukt, sitter man igjen med to tilnærmet like store grupper. Den første gruppen på 15 inspektører (gruppe A) med totalt 136 tilsyn har til sammen reagert med 2 varsel om vedtak, 0 hastevedtak og 0 politianmeldelser. Den andre gruppen på 15 inspektører (gruppe B) med totalt 181 tilsyn har til sammen reagert med 119 varsel om vedtak, 26 hastevedtak, og 2 politianmeldelser. For den mildeste reaksjonsformen, påpeking av plikt, er forskjellen ikke like slående, men likevel betydelig. I gruppe A er denne reaksjonsformen brukt 25 ganger, mens gruppe B har brukt dette 142 ganger.

I gruppe A har enkeltinspektører utført opp til 20 tilsyn uten å varsle eller fatte et eneste vedtak.

6 enkeltinspektører har utført fra 4 og opp til 12 tilsyn uten å bruke reaksjonsvirkemidler overhodet. I gruppe B er det en relativt jevn og høy reaksjonsrate, med 6 inspektører som har like mange eller flere varsel om vedtak/hastevedtak/ politianmeldelser som antall tilsyn.

Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet: Dokument 3:8 (2011–2012).

45

Mattilsynet (2012): Rapport fra Etatrevisjonen 2011: Området dyrevelferd svin, s. 6.

46

47 Fra tilsynsrapport 2011/ 157062-001.

Fra tilsynsrapport 2010/ 124039-001.

48

Fra tilsynsrapport 2010/ 217716-001.

49

50 Fra tilsynsrapport 2011/ 142998-001.

51 Fra tilsynsrapport 2011/ 058654-001.

52 Se tilsynsrapportene 2010/217757, 2010/152778, 2010/167162, 2010/217716, 2010/217627.

53

Se tilsynsrapport 2010/217627.

54

Se tilsynsrapport 2011/010057.

Se tilsynsrapport 2010/167162001.

55

Se tilsynsrapport 2010/167162003/004.

56

16

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

Tilsynets omfang varierer Tabellen viser variasjonen i antall tilsynspunkt som er blitt vurdert ved tilsyn, etter innføringen av ny pelsdyr-forskrift (i besetninger med bare én dyreart).

Antall tilsyn 10 9 8 7 6 2011-forskrift

5 4 3 2 1 0 5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Antall tilsynspunkt i kravpunktmal (2011-forskrift)

4.3.3 Tilsynet har varierende omfang

Under Mattilsynets tilsynskampanje i 2009 ble det brukt tilsynsskjema der vurderinger og konklusjoner ble notert for hvert punkt i tilsynsskjemaet.

Dette sikret at tilsynet hadde et bredt og standardisert fokus med lovhjemmel i fire regelverk, inkludert pelsdyrforskriften, produksjonsdyrforskriften og den daværende dyrevernloven.

For perioden som er undersøkt (2010-2011) har det bare unntaksvis blitt brukt tilsynsskjema. Etter Mattilsynets innføring av MATS har tilsynsskjema blitt erstattet med kravpunktmaler. Dette er en form for sjekkliste som inspektørene kan ha med seg under tilsyn. Inspektørene velger selv hvilke tilsynspunkter i kravpunktmalen som skal inspiseres ved tilsyn. De ulike punktene beskriver de ulike kravene i regelverket. Et fåtall av tilsynspunktene kan i perioder være obligatoriske.

Hvilke av kravpunktmalens tilsynspunkter som faktisk vurderes i hvert enkelt tilsyn fremkommer av Mattilsynets rapportserver. Denne viser en betydelig variasjon i bredden på tilsynets fokus.57 I utgangspunktet skiller verken Mattilsynet eller denne rapporten mellom tilsyn med bredt og smalt fokus. I praksis betyr dette at undersøkelsen ikke har ekskludert noen tilsyn på grunnlag av mangelfullt antall tilsynspunkter, og tilsyn som er gjort ut fra bare ett tilsynspunkt (f.eks. tilsyn som kun undersøker om yttergjerde er forskriftsmessig; se bl.a. tilsynsrapport 2010/121809-001) sidestilles dermed med tilsyn der alle tilsynspunkt er blitt inspisert.

Mattilsynets tilsynsrapporter fra 2010 og 2011 inneholder liten grad av obligatorisk informasjon.

Så fremt det ikke avdekkes avvik som resulterer i formell reaksjon, kan man i verste fall bare sitte igjen med dato for tilsyn, hvem som var til stede og henvisninger til regelverk som tilsynet er vurdert ut fra.58 Baserer man seg utelukkende på tilsynsrapportenes obligatoriske henvisninger til anvendte regelverk, kan det i perioden 2010 og frem til 1. mai 2011 (dvs. frem til den nye pelsdyrforskriften trådte i kraft) påvises, at hele 44,2 % av tilsynene bare ble vurdert etter pelsdyrforskriften. 37,5 % viste i tillegg til én av enten dyrevelferdsloven eller produksjonsdyrforskriften, mens bare 18,3 % viste til alle tre regelverkene. Som nevnt hadde Mattilsynets tilsynskampanje i 2009 hjemmel i alle disse tre regelverkene.

4.4 Mattilsynet feilinformerer om tilstanden i norske pelsdyrfarmer

Mattilsynet utarbeider årlige årsrapporter hvor de redegjør for sitt arbeid og status i etaten. Tilsynet med pelsdyr er kommentert spesifikt i årsrapportene for 2009, 2010 og 2011.

4.4.1 Mattilsynets presentasjon av tilsynet i årsrapportene er feilaktig og underrapporterer konsekvent antall alvorlige avvik

Området der Mattilsynets tall mest tydelig avviker fra våre, er i beregningene av hastevedtak. For perioden (på 7 måneder) etter tilsynskampanjen i 2009, viser Mattilsynets årsrapport til 2

undersøkelsens funn

hastevedtak, mens undersøkelsen, ut fra et begrenset utvalg, kan vise til 6 tilsyn med til sammen 10 hastevedtak. Mattilsynets tall for varsel om vedtak er dessuten feil: I årsrapporten nevnes 13.

Undersøkelsen har ikke systematisk innhentet tilsynsrapporter fra perioden, men Mattilsynet har ved en annen anledning offentliggjort at antallet er 56.59 Vi kan dokumentere at antallet på 13 varsel om vedtak (og 2 hastevedtak) som Mattilsynet viser til i årsrapporten er hentet fra en oppsummering av 2 ukers tilsyn høsten 2009.60 For 2010 rapporterer Mattilsynet om 5 tilsyn som resulterte i hastevedtak. For samme periode har undersøkelsen funnet 10 tilsyn med til sammen 12 hastevedtak. Mattilsynet rapporterer videre 4 tilsyn med vedtak som var forhåndsvarslede.

Dette tallet er også feil. Undersøkelsen har ikke en fullstendig oversikt over antall fattede vedtak, men det kan likevel dokumenteres minst 11 tilsyn som resulterte i vedtak som var forhåndsvarslede i én region alene.61

Mattilsynets offisielle tall sammenliknet med undersøkelsens funn

18 16 14 12 10 8

Mattilsynets å regionvise års

6

Undersøkelsen

4 2 0 2009: Hastevedtak totalt

2010: Tilsyn m/hastevedtak

Undersøkelsens funn

2010: 2011: mellom tilsyn der det fattes hastevedtak og vedtak rapporterer ikke Mattilsynet spesifikt Tilsyn m/hastevedtak Tilsyn m/hastevedtak som var forhåndsvarslet (som det gjøres i 2010). om hastevedtak, men de rapporterer at det totalt er blitt fattet vedtak ved 25 tilsyn. Dokumentet Undersøkelsen viser at Mattilsynets bruk av antall som tallene i årsrapporten er hentet fra, er imidvedtak som mål på avvik i pelsdyrnæringen er lertid også blitt videresendt til departementet.62 Her fremgår det at det ble fattet hastevedtak ved særdeles misvisende. Med unntak av hastevedtak/ tilsammen 7 tilsyn i 2011. Undersøkelsen kan vise vedtak uten forhåndsvarsel, er ikke et fattet vedtak til hele 17 tilsyn med til sammen 21 en umiddelbar reaksjonsform ved avvik. Hvorvidt hastevedtak for 2011.63 Mattilsynet fatter et vedtak avhenger ikke av

I Mattilsynets årsrapport for 2009 presenteres det totale antall av hastevedtak og varsel om vedtak for et ukjent antall tilsyn. Det nevnes ingenting om hvor mange varsel om vedtak som resulterer i et endelig vedtak.

I Mattilsynets årsrapport for 2010 oppgis antall tilsyn, men ikke antall varsel om vedtak (som i 2009) eller antall hastevedtak (som i 2009).

Istedet får vi vite ved hvor mange tilsyn det blir fattet henholdsvis hastevedtak og vedtak som var forhåndsvarslet.

I Mattilsynets årsrapport for 2011 opplyses også totalt antall tilsyn, men heller ikke her oppgis antall varsel om vedtak (som i 2009) eller antall hastevedtak (som i 2009). Vi får vite totalt antall av tilsyn der det ble fattet vedtak, men det skilles ikke

2011: Tilsyn m/hastevedtak

Mattilsynets årsmeldinger/ regionvise årsrapport

2009:For 2011 Hastevedtak totalt

4.4.2 Mattilsynets mål for avvik i årsrapportene er villedende, og resultatene er ikke sammenlignbare fra år til år

17

Undersøkelsen viser at Mattilsynets bruk av antall vedtak som mål på avvik i pelsdyrnæringen er særdeles misvisende avvikets alvorlighetsgrad, men hovedsaklig av om dyreeier gir (en udokumentert) tilbakemelding om at avvik er rettet opp innen uttalelsesfristen gitt i varselet.

Mattilsynets 4 rapporterte forhåndsvarslede vedtak i årsrapporten for 2010 er (i tillegg til å være feil) særdeles misvisende. Denne framstillingen gir svært lite relevant informasjon om tilstanden i norske pelsdyrfarmer når det i samme periode er blitt avdekket avvik innenfor samme alvorlighetskategori som har resultert i totalt 78 varsel om vedtak ved til sammen 39 tilsyn.

Undersøkelse har forøvrig korrigert for at enkelte tilsyn er registrert flere ganger i rapportserveren.

57

58 For eksempel 2011/061013001. 42 av de gjennomgåtte tilsynsrapportene inneholder kun en side.

NRK 01.11.2011. Url: http:// www.nrk.no/nyheter/norge/ 1.7362726, [lesedato: 3.4.2012].

59

Mattilsynet 11.9.2009. Url: http://mattilsynet.no/aktuelt/ nyhetsarkiv/dyrevelferd/ oppf_lging_av_bekymringsmeldinger_fra_nettverk_for_ dyrs_frihet_72884, [lesedato: 3.4.2012].

60

61 Se tilsynsrapportene 2010/34851, 2010/115619, 2010/149523, 2010/152778, 2010/174740, 2010/210105, 2010/217797, 2010/217764, 2010/217757, 2010/217716, 2010/237954.

Bekreftet i Epost fra Bjorn.

Groven@mattilsynet.no, datert 30.03.2012

62

Se tilsynsrapportene 2011/010057, 2011/124997, 2011/131645, 2011/142998, 2011/145867, 2011/146405, 2011/148265, 2011/150792, 2011/155193, 2010/174740-003, 2011/140285, 2011/176579, 2011/177323, 2011/183146-001, 2011/183146-004, 2011/193701, 2011/230496.

63

18

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

4.5 Andre viktige funn

I denne delen gjengis funn som er basert på informasjon som Mattilsynet ikke systematisk innrapporterer etter tilsyn, men som fremkommer i enkeltrapporter.

4.5.1 Tidsbruk under tilsyn

I undersøkelsens materiale er det kun tre tilsynsrapporter som beskriver hvor mye tid Mattilsynet bruker under tilsyn i pelsdyrfarmer. Disse tre rapportene kom som reaksjon på bekymringsmeldinger om skadde dyr.64 Ved disse tilsynene tilsvarte gjennomsnittlig tid brukt på hvert enkelt dyr henholdsvis 0,9 sekund, 1,1 sekund og 2,4 sekunder. Inspeksjonsrapportene fra de tre tilsynene danner et bilde av at det ble brukt mer tid her enn hva som er normalt i slike tilsyn.

I en farm med 13.500 dyr varte tilsynet i 4 timer og «alle dyr ble inspisert av én inspektør ved at hver eneste kasse ble åpnet og dyrene 'jaget' ut i burene.»65 Om det legges til grunn at hele tilsynet uavbrutt ble brukt til å inspisere dyrene, noe som sjelden er tilfelle, tilsvarer dette gjennomsnittlig 1,1 sekunder på hvert enkelt dyr. Hvis dette tidsforholdet overføres til tilsyn av andre typer dyrehold, ville for eksempel en tilsvarende inspeksjon i en besetning med 60 storfe kunne gjennomføres på ett minutt og seks sekunder. Dette tidsaspektet belyser det uunngåelige faktum at hensynet til enkeltindividet, og dermed deres helse og velferd, blir dårligere ivaretatt i slike store dyrebesetninger.

I all hovedsak utfører inspektører sjelden mer enn to tilsyn med pelsdyr på samme dag, men unntakene viser at enkeltinspektører utfører opp til 6 tilsyn på én dag.66 Disse opplysningene gir også en indikasjon på tidsbruken ved tilsynet.

4.5.2 Størrelsen på farmer og driften av disse

Den offentlige oversikten over landets pelsdyrfarmer og antallet dyr i farmer (pr. 1.1.2011), opplyser ikke om antallet dyr i landets to største farmer.

I oversikten oppgis ingen virksomheter mer enn 5.070 avlstisper (hver tispe føder ca. 5 valper), men i Mattilsynets tilsynsrapporter framgår det imidlertid at flere farmer har et betydelig høyere

antall dyr. I Telemark beskrives én enkelt farm med 8.000 avlstisper av mink67. Når man inkluderer avlshanner og regner med et gjennomsnittlig valperesultatet på 5,2, tilsvarer dette totalt 50.000 dyr. I tillegg har daglig leder/driftsansvarlig ved farmen en nabofarm med 1.000 avlsdyr på samme fellesområde registrert på en separat virksomhet68. Begge virksomhetene er registrert på samme adresse. Vurderer man dem som én farm er man totalt oppe i 56.000 dyr.

Om det legges til grunn at hele tilsynet uavbrutt ble brukt til å inspisere dyrene, noe som sjelden er tilfelle, tilsvarer dette gjennomsnittlig 1,1 sekunder på hvert enkelt dyr.

Se tilsynsrapportene 2010/209927, 2010/215345, 2010/01376-063.

64

65 Se tilsynsrapport 2010/215345.

Se tilsynsrapportene 2011/063245, 2011/064879, 2011/059479, 2011/062504, 2011/063760, 2011/063942.

66

67 Se tilsynsrapport 2011/058654-001.

68 Se tilsynsrapport 2011/138012-001.

69 Utrengning basert på størrelsesforhold på driftsbygninger sammenlignet med nabofarmen som har samme type driftsbygninger. Nabofarmen har 5200 avlstisper, slik det framgår av tilsynsrapport 2011/111586.

Se tilsynsrapport 2011/049485-001.

70

Se tilsynsrapportene 2011/058654-001 og 2011/176579-001.

71

I følge Arbeidstilsynets saksdokumenter 2011/ 19971 og 98386/2011.

72

Stavanger Aftenblad, 26.11.2004, side 8. Se også tilsynsrapport 2009/109968 for enda en sak om avvikling av hold av rev for virksomhet registrert på rogalendingens adresse. Selv om denne farmen er registrert på et annet navn, er det i lokalpressen tydelig hvem som eier farmen (Gjesdalbuen 15.9.2009, s 2 og Gjesdalbuen 1.6.2010, s. 2).

73

I én av de største farmene i Rogaland, fylket med flest store pelsdyrfarmer, har vi ikke et eksakt antall dyr for en av de antatt største farmen.

Gjennom utregninger kan det allikevel anslås et antall på rundt 30.000 dyr (5000 avlstisper).69 Farmen i Rogaland eies av et aksjeselskap. Eieren av farmen i Telemark bor og driver annet husdyrhold i Rogaland70. Informasjon som fremkommer i Mattilsynets rapporter71 og fra Arbeidstilsynet72 viser at den daglige driften av begge farmene utføres av innleide utenlandske arbeidere. Eieren av farmen i Telemark er tidligere blitt pålagt av Mattilsynet å avvikle pelsdyrhold i Rogaland.73 Ved tilsyn i begge farmene har Mattilsynet stilt spørsmål ved rutiner for drift og arbeidernes kompetanse.74 I saken fra Rogaland ”[...] setter Mattilsynet tvil ved om farmen stelles av et tilstrekkelig antall personer og med tilstrekkelig kompetanse til å ivareta alle dyrenes velferd.”75 Forhold som ble avdekket ved et annet tilsyn i denne farmen, resulterte i politianmeldelse fra Mattilsynet.76

74 Se tilsynsrapportene 2011/176579-001 og 2011/058654-001.

Se tilsynsrapport 2011/176579-001.

75

76 Mattilsynet 24.8.2011: Url: http://mattilsynet.no/aktuelt/ nyhetsarkiv/dyrevelferd/ mattilsynet_har_anmeldt_ pelsdyrhold_i_rogaland_93536 [lesedato: 30.3.2012].

oppsummering og konklusjon: svikt på alle nivåer

19

5 Oppsummering og konklusjon: Svikt på alle nivåer

Nivå 1: Pelsdyrnæringen Ingen forbedring av dyrevelferd i pelsdyrnæringen

I den grad man kan bruke regelverketterlevelse og Mattilsynets bruk av virkemidler som mål på dyrevelferd, er det svært vanskelig å konkludere at pelsdyrnæringen har forbedret seg siden 2009.

På enkelte områder tyder resultatene heller på det motsatte. Dette gjelder svært alvorlige regelbrudd (avvik som har resultert i hastevedtak og politianmeldelser) og regelbrudd ved forhold som innebærer alvorlig skadde eller syke dyr. I 2011 har det i gjennomsnitt vært ett hastevedtak for hvert tiende tilsyn (se pkt. 4.1.1).

At 2011 er et historisk rekordår for svært alvorlige avvik er oppsiktsvekkende. Spesielt fordi pelsdyrnæringen også implementerte sin egen sertifiseringsordning dette året. Ordningen innebærer en obligatorisk sertifisering som gjelder alle aktive pelsdyroppdrettere som er tilsluttet Norges Pelsdyralslag.77 2011 var, ifølge Norges Pelsdyralslag sitt medlemsblad «året hvor en hel næring viste seg fra sin gode side.»78 Denne beskrivelsen passer dårlig med økningen i svært alvorlige avvik. I tillegg har Mattilsynet konkludert med avvik i 42 % av de utførte tilsynene i 2011.

Næringens positive selvoppfatning er overraskende når man tar i betraktning 21 hastevedtak, 2 politianmeldelser og avvik i 42 % av Mattilsynets inspeksjoner. Like overraskende er Mattilsynets konklusjon om næringen i årsrapporten for 2011: «Mattilsynets inntrykk er at forholdene er bedret,

selv om det fortsatt avdekkes enkelte alvorlige brudd på regelverket for dyrevelferd.»79 I samme rapport legger de til: «Generelt inntrykk er at bransjen i stor grad har tatt grep, og fulgt opp problemområder.»80 Mattilsynets overraskende konklusjoner har to sannsynlige forklaringer. Mattilsynet har bare registrert 7 av de 17 tilsynene som resulterte i hastevedtak. Og bedringen som Mattilsynet beskriver omfatter bare de tre mest fremtredende problemområdene fra tilsynskampanjen i 2009: burinnredning, inngjerding og burstørrelse i forhold til antall dyr. Det er imidlertid lite imponerende at lovverket nå endelig ser ut til å etterleves av de fleste pelsdyroppdretterne på disse tre områdene. Det har nemlig tatt pelsdyrnæringen særdeles lang tid å oppfylle disse kravene. Etter at reglene ble innført i 1998 fikk næringen en 10 års overgangsperiode for å tilpasse seg kravene. I 2008 skulle alle ha tilpasset seg til regelverket. I perioden 2009-2011 har allikevel de samme tre problemene vedvart og ført til omtrent 230 pålegg og en lang rekke påpekninger av plikt fra Mattilsynet.81 Når det gjelder utviklingen siden Mattilsynets tilsynskampanje i 2009 konkluderer vi, med bakgrunn i Mattilsynets egen rapportering, at: 1) Pelsdyrnæringen har vist en vesentlig forverring når det gjelder svært alvorlige avvik og avvik som omhandler alvorlige skader og sykdom.

77 Norges Pelsdyralslag (2012): «Velkommen til vår sertifiserte næring» i Norsk Pelsdyrblad, 85(1).

78 Norges Pelsdyralslag (2012): «Velkommen til vår sertifiserte næring» i Norsk Pelsdyrblad, 85(1).

79 Mattilsynet (2012): «Mattilsynets årsrapport 2011,» side 80.

Mattilsynet (2012): «Mattilsynets årsrapport 2011,» side 25.

80

81 Tallet er en oppsummering fra vår undersøkelse av antall varsel om vedtak og hastevedtak fra 2009 som er rapportert i: Mattilsynet (2009): «Sluttrapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 Velferd for pelsdyr,» Og tallene som Mattilsynets bekrefter her; NRK 1.11.2011, Url: http://www.nrk. no/nyheter/norge/1.7362726, [lesedato: 3.4.2012]. Tallene er bekreftet av Mattilsynet i utittulert dokument vedlagt i epost fra Internpost.HK.TA.Landdyr. og.dyrehelsep@mattilsynet.no, datert 17.2.2012.;

20

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

2) Pelsdyrnæringen har vist en vesentlig forbedring når det gjelder å overholde regelverkets krav til burinnredning, inngjerding og burstørrelse i forhold til antall dyr.

3) Pelsdyrnæringen har ikke vist vesentlig endring på andre områder.82 To faktorer som kan påvirke konklusjonene i hver sin retning må nevnes: På den ene siden har Mattilsynet, i perioden 2010-2011, hatt en varierende oppfølging av tilsynspunktene i regelverket. Det er ikke blitt brukt tilsynsskjema, og svært få av tilsynspunktene har vært obligatoriske. Undersøkelsens sammenligningsgrunnlag (Mattilsynets tilsynskampanje i 2009), var på sin side basert på et bredt regelverksgrunnlag og standardiserte tilsynsskjema. Tilsynet som er utført i 2010 og 2011 representerer derfor et svakere tilsyn på dette området.

På den annen side har Mattilsynet imidlertid styrket sitt tilsyn på noen områder. Tilsynet har blitt mer risikobasert med tanke på valg av årstid for inspeksjoner. Fra høsten 2010 gikk Mattilsynet over fra en hovedvekt på varslede tilsyn, til å gjøre flest uvarslede tilsyn. Begge tiltakene kom etter kritikk utenfra. I samme periode gjorde Mattilsynet også forsøk på å samkjøre egen virkemiddelbruk. At Mattilsynet har bedret rutinene for å fange opp og reagere på enkelte typer avvik gir ikke grunn til å moderere alvorlighetsgraden i deres nyere funn. Det kan derimot bidra til å forklare hvorfor antallet hastevedtak og avdekkede dyrevelferdsavvik har vært oppsiktsvekkende lavt i tidligere tilsyn.

Nivå 2: Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen Manglende oppfølging av dyrevelferdskrav

Etter sin tilsynskampanje med pelsdyr i 2009 publiserte Mattilsynet en rapport som pekte spesielt på to problemområder, i tillegg til problemene med burinnredning, inngjerding og burstørrelse.

De to problemområdene er direkte relatert til viktige velferdskrav og omhandler pelsdyrenes atferd og mentale helse (se pkt. 4.2).

Når det gjaldt dyreeiers plikt til å tilvenne revevalper mennesker - for å motvirke blant annet stereotyp atferd, fryktreaksjoner, bitereaksjoner

og uro - konkluderte Mattilsynet: «Resultat frå kampanjen tyder på at pelsdyrhaldet må ta problemet meir på alvor.»83 Når det gjaldt dyreeiers plikt til å bruke bare tillitsfulle og mentalt robuste dyr i avl, konkluderte Mattilsynet med at resultatene tilsa «[...] at utplukk av tillitsfulle avlsdyr vert vektlagt i for liten grad. Forbetring av dette punktet vil krevje eit målretta arbeid frå pelsdyroppdrettarane.»

Det mest oppsiktsvekkende med undersøkelsens resultat for disse såkalte «problemområdene» er at det på to år ikke har vært et eneste avvik som har resultert i sterkere reaksjon enn påpekning av plikt (veiledning).

Det mest oppsiktsvekkende med undersøkelsens resultat for disse såkalte «problemområdene» er at det på to år ikke har vært et eneste avvik som har resultert i sterkere reaksjon enn påpekning av plikt (veiledning). Tilsynsrapportene er veldig sparsommelige med informasjon på disse områdene, og informasjon fra MATS bekrefter at de relevante tilsynspunktene bare blir vurdert i omtrent halvparten av tilsynene. Selv om problemene er særlig uttalte for rev, viser resultatene at det i et av landets største revefarmdistrikter ikke ble inspisert for disse tilsynspunktene overhodet i 2010 og 2011. Stereotypier blir sjelden tematisert (i 5 % av tilsynene) og enda sjeldnere rapportert observert (i 3 % av tilsynene).

Ut i fra Mattilsynets rapportering er det vanskelig å si hvorvidt pelsdyrnæringen har tatt problemområdene mer på alvor. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at Mattilsynet selv ikke har gjort det. Det er ikke første gang Mattilsynet nedprioriterer disse problemene. Med bakgrunn i at Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd etterlyste vesentlige dyrevelferdsmessige bedringer på nettopp disse områdene,84 utarbeidet Mattilsynet utkastet til pelsdyrforskriften som trådte i kraft 1. mai 2011. Den nye pelsdyrforskriften har ikke medført nevneverdige endringer

oppsummering og konklusjon: svikt på alle nivåer

i kravene om tilsynrutiner og avlsarbeid som kan fremme god mental helse hos dyrene. Regelverket er lite konkret på dette området, og håndhevelse av reglene forutsetter flere nivåer av vanskelige skjønnsvurderinger.

Det er alvorlig at Mattilsynets distriktskontorer ikke klarer å fange opp ulikheter og kvalitetssikre på inspektørnivå. Regionskontorene og hovedkontoret har også et ansvar for å reagere på tydelige ulikheter mellom distrikter og mellom regioner.

Undersøkelsen konkluderer derfor at Mattilsynet har vist manglende vilje til å gjøre tilsyn som tar en av næringens alvorligste dyrevelferdsutfordringer på alvor. Mattilsynets tilsyn gir heller ikke noe godt grunnlag for å vurdere situasjonen i pelsdyrnæringen med hensyn til disse problemområdene.

Et annet aspekt ved mangelen på enhetlig tilsyn er at det er svært få obligatoriske tilsynspunkter for tilsynet med pelsdyr. Mattilsynet har forlatt den standardiserte tilsynsprosedyren fra 2009 hvor det ble brukt tilsynsskjema og et bredt regelverksfokus. Nå praktiseres heller et system der inspektøren i stor grad står fritt til å velge bort å inspisere for sentrale forskriftskrav. Resultatet av denne omleggingen er en betydelig variasjon i hvilke og hvor mange forskriftskrav som blir vurdert ved hvert enkelt tilsyn.

Nivå 3: Mattilsynets tilsyn med pelsdyr Mattilsynets tilsyn med pelsdyr er ikke enhetlig

Mattilsynet gjør ikke like vurderinger i tilsynelatende like saker. Det er variasjon både i vurderinger om hvorvidt det observerte forhold utgjør et avvik, og i bruken av reaksjonsvirkemidler (se pkt.

4.3). Mangelen på enhetlige vurderinger gjelder også i saker som innebærer alvorlig sykdom og skade. I 19 av 44 saker der det beskrives at dyr avlives eller skal bli avlivet som følge av sykdom eller skade, resulterer ikke forholdet i noen formell reaksjon.

Undersøkelsen konkluderer derfor at Mattilsynet har vist manglende vilje til å gjøre tilsyn som tar en av næringens alvorligste dyrevelferdsutfordringer på alvor.

Mangelen på enhetlig tilsyn kommer ikke bare til uttrykk i enkeltsaker. Systematiske forskjeller i vurderinger er tydelige på både distrikts- og regionsnivå. Forskjellene er likevel mest slående på inspektørnivå. En gjennomgang av tilsynsrapportene til de 30 mest aktive inspektørene viser at den ene halvparten (15 inspektører, 136 tilsyn) bare har reagert med 2 varsel om vedtak, 0 hastevedtak og 0 politianmeldelser. Mens den andre halvparten (15 inspektører, 181 tilsyn) har reagert med 119 varsel om vedtak, 26 hastevedtak og 2 politianmeldelser.

Undersøkelsens konklusjon om at Mattilsynets tilsyn ikke er enhetlig underbygges forøvrig av funn og konklusjoner fra Riksrevisjonens rapport om Mattilsynet fra 201285 og Mattilsynets egen etatsrevisjon fra samme år86.

Nivå 4: Mattilsynet som kilde til offentlig informasjon Mattilsynet er ikke troverdige eller nøytrale i pelsdyrsaken

Mattilsynet formidler feilaktig informasjon om tilstanden i den norske pelsdyrnæringen til regjeringen og offentligheten. I sine offisielle årsrapporter for 2009, 2010 og 2011 har Mattilsynet ikke én eneste gang oppgitt mer enn halvparten av hastevedtakene som er fattet i løpet av de respektive årene (se pkt. 4.4). For 2011 oppgir Mattilsynet at det var 7 tilsyn med hastevedtak.

Undersøkelsen dokumenterer 17 tilsyn med til sammen 21 hastevedtak i samme periode. Øvrige tall på avvik (varsel om vedtak og vedtak) inneholder også grove feil. I Mattilsynets årsrapport for 2009, presenteres tall fra en tilsynsperiode på bare to uker for å beskrive den 7 måneder lange perioden etter tilsynskampanjen i 2009.

Mattilsynet varierer også hvilke mål på avvik de tallfester fra år til år. Konsekvensen av dette er at utenforstående, deriblant politikere, ikke kan sammenligne tallene fra år til år og på dette grunnlaget gjøre konklusjoner om utviklingen i pelsdyrnæringen.

21

Det er visse tegn på at næringen har bedret helsejournalføringen, men Mattilsynet har ikke i 2010 og 2011 nevnt dette som problemområde. Mattilsynet har heller ikke i tidligere år tidligere inspisert regelmessig eller konsekvent for helsejournaler.

Utviklingen er også tvetydig på dette området ettersom antallet avvik har gått ned mens antallet alvorlige avvik har økt.

82

83 Mattilsynet (2009): «Sluttrapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 Velferd for pelsdyr,» side 13.

Landbruksdepartementet (2002): St.meld. nr. 12 (20022003): Om dyrehold og dyrevelferd.

84

Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet: Dokument 3:8 (2011–2012).

85

86 Mattilsynet (2012): Rapport fra Etatrevisjonen 2011: Området dyrevelferd svin.

22

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnæringen

I årsrapportene for 2010 og 2011 bruker Mattilsynet antall fattede vedtak som mål på avvik.

Som beskrevet tidligere er dette et særdeles misvisende mål på avvik.

En konsekvens av at Mattilsynet opererer med ukorrekte tall er at etatens konklusjoner også blir feilaktige. Når Mattilsynet formidler ukorrekte tall og feilaktige konklusjoner til Landbruksog matdepartementet og statsråd Lars Peder Brekk, da er også faktagrunnlaget for videre politiske beslutninger feil. Til syvende og sist er det pelsdyrene som lider den største lasten for Mattilsynets egen systemsvikt. Alvorlighetsgraden av Mattilsynets systemsvikt kan derfor ikke undervurderes. Årsaken til Mattilsynets feil- og underrapporteringen av avvik er ukjent. Det kan skyldes alt fra dårlig kvalitetssikringsrutiner av egne resultater til at Mattilsynet selv er underlagt politiske føringer i pelsdyrsaken. Implikasjonene er uansett de samme: Alle feilrapporteringene taler konsekvent til pelsdyrnæringens fordel. Mattilsynets offisielle rapporteringer om tilsynet med pelsdyr er derfor verken troverdig eller nøytral.

Da en intern mediaplan fra Mattilsynets lekket ut til pressen i 200987, kom det fram at etatens ansatte ble bedt om å ”friskmelde” landets pelsdyrfarmer i kontakt med journalister. Dette til tross for at kun 79 av 367 planlagte tilsyn på dette tidspunktet var gjennomført, og at de fleste tilsynsrapportene avdekket avvik.88 Dette tilfellet gjenspeiler sterke føringer internt i Mattilsynet når det gjelder informasjonen som formidles om pelsdyrnæringen til offentligheten.

Nivå 5: Det politiske nivået Systemsvikt, implikasjoner og ansvar

I pelsdyrsaken har Mattilsynet vist at de evner å ta til seg kritikk og bedre egen tilsynspraksis, til tross for at de sjelden innrømmer feil. Som svar på funnene i denne undersøkelsen vil ikke Mattilsynets vanlige reaksjon – «vi er gode, men det er fortsatt et forbedringspotensiale» – være nok. En politisk beslutning om pelsdyrnæringens fremtid er nært forestående. Både

pelsdyrnæringen og Mattilsynet har allerede fått mer enn nok tid og sjanser til å kunne vise forbedring.

Mattilsynets reaksjoner overfor pelsdyrnæringen viser at pelsdyrnæringen ikke har bedret forholdene for pelsdyrene. En forbedring av forholdene for pelsdyrene har vært et uttalt politisk krav ovenfor pelsdyrnæringen, og Mattilsynets funn må derfor tas til inntekt for en politisk beslutning om avvikling av pelsdyrnæringen. Ettersom de fleste politiske partier allerede har fattet beslutninger vedrørende pelsdyrnæringens fremtid på grunnlag av feilaktig informasjon fra Mattilsynet, er det legitimt å spørre om ikke disse vurderingene bør gjøres på nytt.

Systemsvikten i Mattilsynet og de vedvarende dyrevelferdsproblemene må få konsekvenser for den politiske støtten til pelsdyrnæringa.

Som denne rapporten dokumenterer er Mattilsynets tilsyn med pelsdyrnæringen særdeles kritikkverdig på flere områder. Dette betyr at Mattilsynets vurderinger av pelsdyrnæringen bør få mindre betydning i den videre politiske debatten. I tillegg bør Mattilsynets vurderinger ikke lenger kunne anses som verken troverdige eller nøytrale i pelsdyrsaken.

Mattilsynets systemsvikt i pelsdyrsaken har ikke bare direkte konsekvenser for eierdepartementet og tilhørende statsråd, men også for den offentlige og politiske debatten rundt pelsdyrsaken. Et oppgjør med de kritikkverdige forholdene bør derfor ikke være en intern sak for Mattilsynet eller Landbruks- og matdepartementet. Ansvaret har for lenge ligget hos pelsdyrnæringens forsvarer; Lars Peder Brekk. Saken bør nå løftes til et høyere politisk nivå. Systemsvikten i Mattilsynet og de vedvarende dyrevelferdsproblemene i pelsdyrnæringa må nå få kosekvenser for den politiske støtten til pelsdyroppdrett.

87 Intern medieplan fra Mattilsynet ifbm. Nasjonal tilsynskampanje på velferd for pelsdyr, datert 24.2.2009.

88 Aftenposten (16.4.2009): «Mattilsynet ber ansatte gå god for pelsdyrfarmer». Nettversjon.

Url: http://www.aftenposten. no/nyheter/iriks/Mattilsynetber-ansatte-ga-god-forpelsdyrfarmer-5569455.html [lesedato: 11.4.2012].

En undersøkelse av Mattilsynets kontroll med pelsdyrnÌringen

23

«Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. [...] Den Norske Veterinærforening mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.»

– Den Norske Veterinærforening (2009)