Page 25

Fanget og utnyttet: Dette er et bilde organisasjonen tok av Lume da de fant henne og konfiskerte henne.

Reddet: Kongo og Hildegunn Johannessen etter at Kongo har blitt sluppet fri fra lenkene sine.

DNA I lenker: Sammen med Lume ble også Kongo funnet i lenker.

Rørende skjebner

søker utenlandske organisasjoner å hjelpe til økonomisk. I Australia er det en støttegruppe for senteret som samler inn penger og flere av dem har også vært i Lwiro og arbeidet som frivillige. Her i Norge jobber altså organisasjonen Venner av Lwiro med å samle inn penger til senteret. Hildegunn Johannesen og Jeanette Berås driver organisasjonen og har også vært i Kongo og jobbet frivillig ved senteret. - Forholdene for apene ved senteret har bedret seg enormt siden den gang det startet, selv om det fremdeles ikke er bra. Dette er kun fordi det er veldig vanskelig å skaffe nok penger til å gjøre de forbedringer og få til den utviklingen som trengs, forteller Johannesen.

På senteret bor det både sjimpanser og andre aper som har blitt beslaglagt av myndighetene i Kongo fordi de ulovlig er blitt fanget og holdt som kjæledyr. En dag håper senteret å slippe apene tilbake ut i naturen og å drive informasjonsarbeid for å beskytte det som er igjen av villmark i Kongo. - Senteret er også en stor hjelp for den lokale befolkningen med arbeidsplasser og kjøp av produkter på lokale markeder, forteller Johannessen, som i september nok en gang reiste ned til Kongo for igjen å delta i kampen for å hindre at våre nærmeste slektninger lider og blir utryddet.

og lastebilene. Bushmeat er også en billig matkilde for arbeiderne. Mange tømmerfirmaer driver det de kaller «bærekraftig hogst» som går ut på å ta alle store trær av de artene de får mest penger for ut av et område, noe som selvfølgelig er veldig ødeleggende. Mange dyrearter kunne nok klare seg likevel hvis det ikke var for jegerne som følger i arbeiderenes fotspor. Med moderne fangstmetoder som geværer og ståltråd-snarer blir tropiske skoger og andre økosystemer tømt for ville dyr, noe som vil lede til

både økologiske og menneskelige tragedier. Denne plyndringen av skogen er også dårlige nyheter for de menneskene som lever av skogen. Urbefolkningen i Kongos skoger opplever at deres livsgrunnlag blir fullstendig rasert. Vi får det som kalles «tom skog syndromet» relativt intakte skogsområder hvor det ikke finnes noen større pattedyr. Jakt på alle menneskeaper og andre truede dyrearter er ulovlig i alle landene de eksisterer i, men det finnes lite ressurser til å håndheve lovene.

Kun litt over en prosent DNA skiller mennesker og sjimpanser, og ifølge anerkjente Jane Goodall er det slående likheter mellom menneskers og sjimpansers blod og imunsystem. Biologisk er sjimpansene nærmere i slekt med mennesker enn de er med gorillaer. I fangenskap har det blitt påvist at sjimpanser kan lære språk som tegnspråk med mer enn 300 tegn. De kan beherske bruk av datamaskiner og det har blitt demonstrert at sjimpanser er kapable til å tenke logisk, abstrakt, bruke verktøy og de er bevisste seg selv. Sjimpanser uttrykker følelser som glede, frykt, desperasjon og sorg, og kjenner både fysisk og mental smerte. Les mer: http://www.janegoodall.org/

Stadig færre De afrikanske menneskeapene sjimpanser, bonoboer og gorillaer med sin langsomme fødselsrate, en unge per 5-8år, og sene kjønnsmodning 10-15 år, er spesielt sårbare. De er også store, ofte bråkete, og er derfor lette å finne og gir mye kjøtt og er derfor ofte favorisert blant jegerne. For 100 år siden var det ca. 2 millioner sjimpanser i Afrika, i dag er de mest positive estimatene på 300.000, mens andre sier ned i 100.000.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 25

25

09-09-09 09:48:11

DF3-09_web  

med en gigant Dyrebeskyttelsen Norge HELSE: DEBATT OM VETERINÆRVAKT side 26 «Flippertreneren» SJIMPANSER KJEMPER FOR LIVET FISK OG FØLELSER...