Page 23

De

3 R’ene

REDUCE: Redusere antall dyr som brukes i forsøk REFINE: Raffinere og forbedre metodene, miljøet og modellene REPLACE: Erstatte forsøk på levende dyr med alternative metoder

VISSTE DU AT? Viste du at vi opererte på spedbarn uten bedøvelse helt opp til 1980-tallet fordi vi antok at de ikke hadde godt nok utviklet nervesystem til å kunne føle smerte. På 1600-tallet mente man at dyr ikke kunne føle smerte og at en hunds hyl hvis den ble sparket ble sett på som «knirk i maskineriet».

Oppdrettsfisk I 2008 ble det produsert ca. 870.000 tonn oppdrettsfisk i Norge. Fisken ales opp i innhegninger under vann, såkalte merder. Fiskene lever et liv langt unna et naturlig habitat og med liten eller ingen mulighet til å dekke instinkter og behov. Oppdrettsfisk er mye mer eksponert for sykdom, skader, samt at de viser store adferdsavvik. Her lever de ekstremt tett, noe som blant annet medfører økte problemer med aggresjon. Den store fisketettheten medfører også dårlig kvalitet på vannet med lavt oksygeninnhold. Slakt av oppdrettsfisk er også en enorm ufordring, blant annet grunnet det store antallet. Fisken blir først transportert i nett til slakteriet hvor det blandes ut CO2 i vannet for å bedøve fisken før avblødning ved at strupen kuttes. Det kan ta lang tid før bedøvelsen virker og man kan observere at stressnivået er stort i perioden før bedøvelsen virker. Mange av fiskene forsøker å rømme i panikk.

Fiske Fiske kan utøves på forskjellige måter. Mest utbredt er stangfiske med sluk. Fisken biter på en krok og blir sveivet inn. Det er liten tvil, med den kunnskap vi nå besitter, at det er meget smertefullt for fisken å bli dratt opp etter en krok i munnen. Flere ganger

kan vi se at fisken har svelget kroken hel eller at den har satt seg fast andre steder på kroppen. Fluefiske gjøres på tilsvarende måte, men sluket er byttet ut med en flue. Det kan ta lang tid og det er ofte en lang kamp å hale inn fisken, særlig de større fiskene. Såkalt «fang og slipp» fiske betyr at fisken etter å ha bitt på og blitt halt opp, blir kastet ut i vannet igjen. Fisket foregår kun for forlystelsen skyld. Mange av fiskene blir sluppet uti med sår og andre skader for å klare seg så godt de kan. Flere dør kort tid senere grunnet påførte skader. Det viser seg at de fleste fisker som har bitt på kroken tidligere unngår å gjøre dette igjen. Opplevelsen av smerte og stresset medfører endret adferd. Ved garnfiske setter mange fisk seg fast i garnet. I forsøket på å komme seg fri vikler de seg ofte helt fast før dør av kvelning.

Moralskt ansvar Ved at man anser det som klart at fisk også kan ha følelser som smerte, frykt, sult, så følger det et moralsk ansvar for oss mennesker. Det faktum at fisken er så ulik oss i adferd og uttrykksform tilsier at det er enda viktigere å gi dem en sterk beskyttelse gjennom regelverk og retningslinjer for vår behandling av dem.

Kilder NORECOPA Consensus meeting 23. Mai 2005: Harmonisation of the care and use of fish in research 2005 diverse innlegg: - Mejdell, C. (2005), innlegg Norecopa Ethicsdifferent attitudes to fish welfare depending on the situation. - Baihttwaite, V. (2005) How should we conduct fish researchin the liht of our current knowledgeon pain reception. - Erikson, U.(2005) Ethical slaughter of fish: Practices from large- scale production of Atlantic salmon. Past, present and future slaughter methods - Sverdrup, (2005) «Neurophysiology in fish in relation to pain» Forsøksdyrutvalget, Årsrapport 2008 Sneddon et al.2003, , Proceedings of the Royal Society B (DOI 10.1098/rspb.2003.2349) New Scientist, 2003 April - http://www.newscientist. com/article/dn3673 Dyrevernloven Rose (2002), «The neurobiological Nature of Fishes and the Question of Awareness and Pain», Reviews in Fisheries Science Børresen, B. (2007) «Fiskenes ukjente liv» Broom D. (2001) «Evolution of pain». In: Soulsby ELJ and Morton D og «Pain: Its Nature and Management in Man and Animals» (London, U.K.: Royal Society of Medicine Press, pp. 17-25). Sohlberg er al (2004) «Oppfatter fisk smerte, frykt og ubehag?» Veterinærtidsskrift nr. 6,. Rådet for dyreetikk, (1997) «Etiske normer for fiskeoppdrett» St.meld. nr. 12 (2002-2003) «Om dyrehold og dyrevelferd»

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 23

23

09-09-09 09:47:54

DF3-09_web  

med en gigant Dyrebeskyttelsen Norge HELSE: DEBATT OM VETERINÆRVAKT side 26 «Flippertreneren» SJIMPANSER KJEMPER FOR LIVET FISK OG FØLELSER...

Advertisement