Page 1

MULIGHETER

Offentlig virksOmhet


VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

EIN GRUNN TIL Å SMILE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Vest-Agder fylkeskommune har ansvaret for cirka 6.500 elever fordelt på ti videregående skoler i 4 regioner; Vennesla, Kristiansand, Lindesnes og Lister. Det er 6 private videregående skoler i fylket. Nesten 2000 lærlinger og lærekandidater får opplæring i bedrifter via fagopplæringen i fylkeskommunen. Lærling er den som har tegnet lærekontrakt med en lærebedrift med sikte på fag eller svennebrev i faget. Lærekandidat er den som har tegnet opplæringskontrakt i en bedrift, med sikte på opplæring i deler av læreplanen for faget. Videre har fylkeskommunen fagskole ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand. Fagskole er en yrkesrettet videreutdanning for de som har fagbrev / svennebrev

8

eller minst 5 år relevant praksis (realkompetanse) innen aktuelt fagområde. VOKSENOPPLÆRING Vest-Agder fylkeskommune har også ansvaret for den videregående voksenopplæringen. Tre regionale karrieresentre tilbyr veiledning og utdanning spesielt tilpasset voksne uten videregående opplæring. Karrieresentrene samarbeider med NAV og de videregående skolene om veiledning og utdanningstilbudene, og kan tilpasse dette til søkernes tidligere erfaring, utdanning og kompetanse. Karrieresentrene er lokalisert ved Kristiansand katedralskole Gimle, Mandal videregående skole og Eilert Sundt videregående skole.


VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Agder

Vest-Agder ligger helt sør I Norge og utgjør sammen med Aust-Agder fylke, landsdelen Sørlandet. I tillegg til den kjente Sørlandsskjærgården er regionen også preget av jordbruks- skogs og fjellområder. Kristiansand er regionens største by med sine mer enn 80 000 innbyggere.

Leve, bo og jobbe

Vest-Agder Fylkeskommune

Vest-Agder er Norges eksport området nr. 1 når det gjelder bearbeidede varer, altså ikke olje og gass. Det er særlig den offshore-relaterte industrien og prosessindustrien som sørger for dette. Med bakgrunn i dette og utstrakt handelsvirksomhet i mer enn 1000 år er det ikke overraskende at vi er en internasjonal region med innbyggere fra over 150 forskjellige land.

HØYERE UTDANNING Universitetet i Agder (UiA) er et moderne universitet med mer enn 9000 studenter og 1000 ansatte fordelt på campuser i Kristiansand og Grimstad. UiA har et variert studietilbud på bachelor- og masternivå. Studieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA er knyttet opp mot forskning. Flere av masterprogrammene leder videre til en doktorgradsutdanning. Nyskaping og innovasjon er i fokus, og UiA har ledende forskningsmiljøer og legger vekt på å utvikle toppforskningsmiljøer innen utvalgte felt. UiA er en aktiv medspiller i egen region både innenfor offentlig- og privat virksomhet. UiA har også et utstrakt samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner internasjonalt.

På grunn av tunge næringsinteresser innen offshore, prosessindustri og energi, har vi også et forsknings og utdannings/universitetsmiljø som satser tungt innen disse områdene. Kulturbasert næring er også et raskt voksende felt i vår region. Ikke rart når vi i tillegg til flotte rekreasjonsmuligheter hele året, har et sterkt kulturliv i regionen. Det fins over 100 ulike festivaler innen kunst, kultur og alle musikalske retninger. I 2012 åpner Norges nest største kulturbygg (etter Operaen i Oslo), konsert og teaterhuset Kilden, dørene for et spent publikum.

Mer info om regionen finner du på: www.vaf.no www.sørlandsliv.no 99


VANYLVEN

EIN GRUNN TIL Å SMILE Når vanylvingen ser seg rundt, på fjella, havet, fjorden og fridomen som ligg i heimkommunen, då opnar andletet seg i eit smil. Her er det tid til å gjere som ein sjølv vil. I Vanylven finn ein trygge og gode arbeidsplassar og eit miljø som er godt for både liten og stor. Og best av alt, ein har meir enn nok plass å leva liva sine i. Det er ein grunn til å smile. TO-ROMS PÅ GRÜNERLØKKA, ELLER EINEBUSTAD MED UTSIKT? Når to bur saman klarer ein seg på liten plass. Men kva skjer den dagen då to blir til tre eller fire?I Vanylven treng ein ikkje velje vekk noko av det ein har lyst på.

10

Her får du rett og slett meir att for pengane! Det er ein grunn til å smile. OVERPRISA DAGMAMMA ELLER GARANTERT BARNEHAGEPLASS? Å jage rundt, med poden i baksetet, på jakt etter ei barnevakt er ikkje ein god følelse. Avslag på fjerde barnehagesøknaden er heller ikkje vidare godt. I Vanylven fins det ingen grunn til å ligge vaken og bekymre seg for barnepass. Vi har barnehageplass til alle. Det er ein grunn til å smile. NYE FORSEINKINGAR MED NSB, ELLER KØFRI VEG TIL JOBBEN? Det går i grunnen greitt å sitte i ei overfylt t-banevogn, ein tog-kupé, eller i ein bil midt i morgonrushet, når ein


Møre og Romsdal

Vanylven kommune ligg lengst sørvest på Sunnmøre. Vanylven har ca. 3.500 innbyggarar, areal 366 kvadratkilometer. Kommunen har godt utbygd offentlege tenester og gode tilhøve for friluftsliv. Vi har eit aktivt kulturliv og gode tilbod for varierte idrettsaktivitetar, m.a. ein ny fleirbrukshall. I kommunen er det vidaregåande skule. Kommunen består av fleire bygder. Dei større bygdene er Rovde, Syvde, Eidså, Åram, Fiskå, Sylte og Åheim. Administrasjonsstad er Fiskå.

Leve, bo og jobbe

Vanylven kommune

Vanylven kommune trenger motiverte mennesker som vil jobbe og bo i landets beste kommune og har du (eller vil du ta) en utdanning innen følgende fagområder ligger du godt an: • Lærarar med kompetanse til å undervise på barnesteget. • Lærarar med kompetanse til å undervise på ungdomssteget. • Barne- og ungdomsarbeidarar • Sosionomar • Barnevernspedagogar • Økonomar • Ikt • Sjukepleiarar • Vernepleiarar • Hjelpepleiarar berre har seg sjølv å tenkje på. Men kva skjer den dagen ein blirforeldre og junior skal i barnehagen? Vi har morgonrushfri arbeidsveg. Det er ein grunn til å smile.

• Omsorgsarbeidarar

Mange mogleigheter i Vanylven!

• Merkantil utdanning

• Fysioterapeuarar • Ergoterapeutar • Legar

I Vanylven fins det ingen grunn til å ligge vaken og bekymre seg for barnepass. Vi har barnehageplass til alle.

For meir informasjon – sjekk ut følgende linker: www.eingrunntilåsmile.no www.vanylven.kommune.no 11


STAVANGER KOMMUNE

SKAPER FAGARBEIDERE AV LÆRLINGENE Stavanger kommune har rundt 170 lærlinger i mange forskjellige fag. Mange arbeider på helse- og sosialfeltet, men kommunen har også behov for fagarbeidere innenfor service, IKT, gartnere og mye mer.

støttelærer i 2. klasse ved Tasta Skole. I tillegg er han miljøarbeider ved de unges kulturhus Metropolis på Nytorget i Stavanger sentrum.

Wenche Sunde Gilje er leder for opplæringskontoret i Stavanger kommune. Hun kan fortelle om et stort behov for fagarbeidere. – Vi har vært vedlig heldige og har gode og motiverte lærlinger, men vi skulle gjerne hatt flere, sier hun. Stavanger kommune er blant annet godkjent for inntak av lærlinger innenfor fagene aktivitør, IKT- service, institusjonskokk, kontor, anleggsgartner, idrettsanlegg, barne- og ungdomsarbeider og helsearbeider.

– På Metropolis er jeg til stede for de unge, som en person de kan prate med. Det er kanskje lettere å prate med en som er litt mer på deres egen alder enn en eldre dame bak en pult på et kontor, sier Fredrik.

JOBB MED BARN OG UNGE Som barne- og ungdomsarbeider kan du få jobb i barnehager, barneparker, skoler, skolefritidsordningen, ungdomsklubber eller kommunale etater. Barne- og ungdomsarbeideren tilrettelegger og velger pedagogiske metoder i arbeid med barn og unge i alderen 0 til 18 år. Fredrik Fredriksen (21) er barne- og ungdomsarbeiderlærling (BUA) i Stavanger kommune. Han jobber som 144

Metropolis inneholder danse- og musikkstudio, storsal som tar 300 publikummere, møterom, organisasjonskontorer og egen kafé for unge mellom 16 og 23 år.

GIR MYE TILBAKE Fredrik har tatt helse- og sosialfag på Våland videregående skole, før han fortsatte på barne- og ungsdomsarbeid samme sted. Etterpå var han et år i Forsvaret, en arbeidsgiver han ønsker å komme tilbake til på et senere tidspunkt. – Jeg vil være med å bidra i utenrikstjenesten, kanskje dra til Afghanistan et år før jeg kommer tilbake og jobber videre som barne- og ungdsomsarbeider, sier Fredrik. Han legger til at det krever mye å arbeide med barn og unge, men man får veldig mye tilbake.


Rogaland

Stavanger Kommune trenger mange fagarbeidere og har rundt 170 lærlinger i følgende fag:

Leve, bo og jobbe

• Aktivitørfag • Barne- og ungdomsarbeiderfag • IKT-servicefag • Institusjonskokkfag

Stavanger Kommune

• Kontorfag • Helsearbeiderfaget • Anleggsgartner

T.v: Lene Harbo trives godt som helsefagarbeiderlærling i Stavanger kommune, hvor hun jobber på Stokka Sykehjem. Her sammen med pasienten Eli på spasertur i hagen.

• Idrettsanleggsfag • Salg- og service • Tømrer • Maler • Vei- og anleggsarbeiderfag

Over: Fredrik Fredriksen (21) og Lene Harbo (19) fra Stavanger er enige om at Stavanger kommune er en god arbeidsgiver, og begge ønsker å fortsette å arbeide der når utdanningen er ferdig.

BIDRAR TIL LIVSKVALITET Lene Harbo (19) er lærling i helsearbeiderfag i Stavanger kommune. Hun ønsker å arbeide med de som har levd litt lengre, og hun ser for seg en framtid i hjemmesykepleien. Men først vil hun ha mer utdanning. Lene har tatt helse- og sosialfag og helsearbeiderfag ved Tryggheim vidaregåande skule. Etter påbygg neste år ønsker hun å ta treårig høyskoleutdanning til sykepleier. Lene trives godt på Stokka sykehjem, hvor hun er lærling på andre året. – Å bidra til at mennesker får høyere livskvalitet er veldig givende arbeid for meg, sier Lene. Hun ser gjerne på seg selv som en servicetilbyder som jakter på fornøyde brukere. I tillegg skryter Lene av veldig hyggelige kolleger, et godt arbeidsmiljø og svært varierte dager. Kontakt: Stavanger kommune, opplæringskontoret Wenche Sunde Gilje, leder (+47) 51 50 86 25 wsgilje@stavanger-kommune.no

Artikkelen fortsetter på neste side.

www.minorg.no/stvgoppl 145


SIRDAL KOMMUNE

VAKKERT, SPENNENDE OG FREMTIDSRETTET I lang tid har Sirdal kommune for mange vært kjent som det naturlige valget for friluftsinteresserte og som alpin- og hytteparadiset. Turister og hytteeiere fra store deler av Rogaland reiser hele året til denne idylliske kommunen i hjertet av Vest-Agder. Det mange derimot ikke vet er at kommunen tilbyr svært gunstige forhold og betingelser - kanskje de beste i landet - til alle som ønsker å være fastboende i kommunen. VANVITTIG FLOTT STED Å BO Sirdal kommune blir ofte omtalt som kraftkommunen i Agder, og det med god grunn. Mye av inntektene fra kraftproduksjonen kommer innbyggerne til gode, og det skjer mange spennende ting i tiden fremover. Det er blant annet foretatt modernisering i hele kommunen, og den ”nye” skolen på Tonstad ligger an til å bli Norges fineste og mest moderne skole. Legger en til god økonomi, god tilstrømning av turisme og over gjennomsnittet fornøyde innbyggere, er det umulig å ikke bli imponert. Sara Mandel Birkeland er en av disse fornøyde innbyggerne. Hun flyttet med samboeren til bygda etter fullført sykepleierutdanning i Flekkefjord, og trives utrolig godt. 140

– Dette er et vanvittig flott sted å bo. Kommunen har fullt fokus på kulturtilbudet, barna får en god oppvekst uten det hektiske storbylivet og vi voksne har trygge arbeidsplasser, skryter Sara. ØNSKER FLERE TIL SIRDAL Hun legger til at det viktigste for henne er å vite at hun har en arbeidsplass å gå til i lang tid fremover. Hun jobber til daglig innen helse- og omsorgssektoren på sykehjemmet i Tonstad, og legger ikke skjul på at hun ønsker flere kollegaer som vil være med og bety noe for andre. – Vi vil også i fremtiden trenge flere som kan være med på laget og jobbe innenfor helse og omsorg. Det er et ekstremt givende yrke, og man er garantert arbeidsplass i lang tid. Man blir kjent med utrolig mange flotte mennesker, og jeg vil anbefale alle om å gjøre en karriere her. Ordfører Thor Jørgen Tjørhom (Sp) bekrefter at kommunen ønsker flere som vil jobbe innenfor helse-/ og omsorgsyrker, men har også behov for ansatte i skole- og barnehagesektoren. Derfor hilser han nye innflyttere hjertelig velkommen til Sirdal. – Vi møter utfordringer i noen sektorer grunnet mangel på arbeidskraft. Derfor ønsker vi flere som vil bosette seg i kommunen og tilbyr gunstige betingelser til innflyttere.


Rogaland

Vi har blant annet en boligstøtteordning på 400 000 kroner som tilegnes nye boligbyggere gjennom ”gratis” lån, i tillegg til et rikt kulturtilbud som vi moderniserer fortløpende.

Sirdal er en innlandskommune sentralt i Norge. På 2 timer eller mindre kan du være i Kristiansand, Stavanger, Flekkefjord, Egersund, Sandnes, Bryne og en rekke andre steder!

Leve, bo og jobbe

Sirdal er liten i folketall: 1757 innbyggere, men stor i areal: 1547 km2, og vi har god plass til flere innbyggere!

Sirdal kommune

Kommunesenteret er i Tonstad, og her finner du kommuneadministrasjonen, helsesenter, statlige kontorer og servicebedrifter. Turistsenteret er Sinnes, her finner du ulike typer servicebedrifter.

LEGGER TIL RETTE FOR GRÜNDERE Selv om kommunen møter noen utfordringer i visse sektorer, ser det mye lysere ut andre steder. Sira-Kvina Kraftselskap representerer sammen med turismen mange arbeidsplasser i kommunen, og det kommer til å bli gjort store investeringer for å fortsette denne utviklingen. Kommunen har også helt spesielle tiltak for gründere med gode ideer. Jan Magne Josdal, næringssjef i Sirdal kommune, forteller at gründere ønskes hjertelig velkommen til kommunen. – Vi tilbyr økonomisk støtte til etablerere med brennende engasjement og gode ideer. Kommunen er på topp i landet innen gründervirksomhet, og i Sirdal kommune sier vi at vi ikke bare vil ha arbeidstakere, men også arbeidsskapere. Dermed kan vi bidra til enda flere arbeidsplasser i fremtiden, understreker Josdal. Det er ikke til å stikke under en stol at det er en lys fremtid som venter innbyggerne i Sirdal. Norges kanskje mest moderne skole, ny barnehage, splitter nytt idrettsanlegg som landslagsløpere mener er Europas kanskje fineste, vakker natur og kort avstand til Egersund, Sandnes, Stavanger og Kristiansand er bare noen av argumentene for å bosette seg i Sirdal. Kan det bli bedre?

Legg til god økonomi, sterk strøm av turisme og over gjennomsnittet fornøyde innbyggere, og det er umulig å ikke bli imponert.

Kontakt: Rådhuset, Tonstadveien 28, 4440 TONSTAD 38 37 90 00 post@sirdal.kommune.no

www.sirdal.kommune.no 141


TROMS FYLKESKOMMUNE

ALLE PILER PEKER NORDOVER Hele verden fokuserer på mulighetene og verdiene i nord. Fylkesråd Kent Gudmundsen i Troms fylkeskommune er sikker på hva det betyr for ungdommen; spennende jobber! Hadde ikke Kent Gudmundsen blitt politiker, ville han satset mot å bli sivilingeniør rettet mot energisektoren. Nå derimot, har han ansvaret for hele det videregående opplæringstilbudet i Troms fylke, og ser på jobben som kjempespennende. Noe av grunnen til dét er at alle øyne er rettet mot nord. Det gir både opplæringssektoren, og ikke minst alle unge som skal utdanne seg i nord, en kjempefordel. Nordområdene er nemlig i vinden som aldri før, og ingenting peker på at vinden snur. – Det vil gi seg utslag i spennende jobbmuligheter i mulighetens landsdel. Fremover vil olje og gass skape både mange høyteknologiske og spennende industriarbeidsplasser, hvor det er interessante karrieremuligheter og gode lønnsbetingelser. I tillegg ser vi en spennende utvikling innen mineralutvinning, som kan skape nye og tilsvarende ringvirkninger for oss her i Troms. Summen av dette er at det er i nord det skjer fremover, og da er det viktig å gripe disse mulighetene for å skape det gode liv, forteller fylkesråd Kent Gudmundsen. 120

Hvilken kompetanse er det et skrikende behov for i nordområdene nå? Og om ti år? – Bedrifter leverer allerede til offshore og petroleumsnæringen i dag. Her vil alt fra skipselektriker til matros eller geolog for mineralsatsingen være yrkesmulighetene. Fremover vil industriarbeidsplassene øke og underskogen av ulike yrkesutøvere øke. Det vil også bli mer fokus på fornybar energi og teknologi rundt slike installasjoner. Han er med andre ord svært optimistisk på vegne av de som i dag holder på med sin utdanning. Men hva har Troms fylkeskommune gjort med sitt utdanningstilbud for bedre å ruste dagens unge mot forventningene som stilles i fremtida? – Fylkeskommunen jobber med å gi flere valgmuligheter for elever på videregående og for få høyere kvalitet i undervisningen, slik at flere vil gjennomføre opplæringen. Blant annet har vi satt inn tiltak innen leksehjelp, det har vært satset på sommerskole og vi jobber for å måle og følge opp resultatene i skolesektoren. Vi jobber også med å tilrettelegge spesielt enkelte utdanninger mot energisektoren. Mange ungdommer ivrer etter å reise vekk. Utforske verden og ta utdannelsen på et langt mer eksotisk (og


Nord-Norge

I Troms fylkeskommune bor det nesten 155 000 mennesker. Ca. 100 000 av disse er i yrkesaktiv alder. Fylkets største by er Tromsø med ca. 67 000 innbyggere. By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes

Leve, bo og jobbe

Troms fylkeskommune

Troms grenser i sør til Nordland fylke og i nord mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge.

Fylkesråd Kent Gudmundsen i Troms fylkeskommune sier alle piler peker oppover for Nord-Norge, og mener dagens ungdom må gripe muligheten det gir å være på topp. Her nyter han utsikten over Tromsø fra taket til Tromsø maritime skole. Foto: Stian Saur, Troms fylkeskommune

Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland og har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. • Utdanningssektoren i Troms bestod i skoleåret 2010/2011 av 19 videregående skoler (hvorav 2 private), fordelt på 21 skolesteder. • Har omlag 7300 elever og lærlinger.

kanskje varmere) sted enn Troms. Fylkesråd Gudmundsen forstår godt ungdommers trang til å oppleve verden. Samtidig minner han om viktigheten av å tenke langsiktig når viktige valg som utdanning tas. – Utdannelse er viktig for å få jobb og et godt liv, så det å jobbe hardt for en utdanning er viktig uansett. I tillegg er det mye spennende som skjer i nord, så en utdanning i landsdelen er fordelaktig når man senere skal gripe mulighetene som kommer. Helt til sist, hva ville du valgt som karriereveg om du var ung i dag og hadde de samme mulighetene som dagens unge har?

• Utdanningsetaten har ansvar for ordinær videregående opplæring fagopplæring, opplæring av voksne, opplæring av barn og ungdom som er til behandling på sosiale og medisinske institusjoner, opplæring av innsatte i fengsel, pedagogisk psykolgisk tjeneste og oppfølgingstjenesten som har ansvar for å gi tilbud til ungdom som ikke bruker sin rett til videregående opplæring.

– Da ville jeg satset på sivilingeniørstudier og rettet meg inn mot energisektoren. Der ligger det svært mange spennende muligheter og de gir i tillegg gode lønnsvilkår.

Fylkeskommunen jobber med å gi flere valgmuligheter for elever på videregående og for få høyere kvalitet i undervisningen slik at flere vil gjennomføre opplæringen.

Kontakt: Postboks 6600, 9296 Tromsø (+47) 777 88000 postmottak@tromsfylke.no

www.tromsfylke.no 121


INNOVASJON NORGE

START EGEN BEDRIFT! Silje Vallestad (31) er trebarnsmor og har fått støtte fra Innovasjon Norge til å starte Bipper. Hun vil motivere flere unge mennesker til å starte eget selskap. – Starter du ditt eget kan du selv skape din karrierevei, og samtidig gi arbeid til andre.

GI ALDRI OPP! Oppstarten av Bipper var tøff for Silje. Hun var nyutdannet, i morspermisjon med sitt tredje barn og hadde akkurat kjøpt sin første bolig. En trygg jobb med høy inntekt stod ventende, men hun satset alt:

– Bare de som våger, vinner, sier Bippergründer og trebarnsmor Silje Vallestad.

Silje mener det viktigste er å aldri gi opp når man møter motgang. Hun har også et konkret råd til andre unge gründere:

Etter den første støtten fra Innovasjon Norge fikk hun nettverk og investorer som ville satse på trygg teknologi for barns bruk av mobiltelefon.

– Engasjer deg 100 prosent i arbeidet og vis investorer og alle rundt deg at du er villig til å ofre alt for ideen din, sier Silje.

I kafeen i Rekstenbygget på Fjøsanger i Bergen treffer vi en glødende engasjert gründer og trebarnsmor som startet fra bunnen og har lyktes med sin forretningsidé.

Hun mener det ikke er noen grunn til å kvie seg for å kontakte næringslivet.

– Jeg opplevde at det var et produkt i mobilmarkedet som manglet, og manglende teknisk kompetanse skulle ikke hindre meg i å realisere en god idé, sier Silje Vallestad. Flybilletten til Spania var allerede kjøpt da hun ringte for å be om et møte med Chess-gründer Svein Johnsen på Costa del Sol. – Han ville ta en kaffe med meg, men etter presentasjonen av Bipper-ideen ble Svein min første private investor, sier Silje. 128

– Jeg gav meg selv sju måneder til å skaffe investorer på, og det gikk akkurat, smiler hun.

– Selv folk helt i toppen setter av tid til å møte en 18-åring med en visjon, hvis du bare våger å ringe, sier Silje. Jeg oppfordrer flere unge i dag til å utvikle eget selskap. Ikke minst drivkraften i det å få selskapet til å vokse er ekstremt utfordrende og motiverende. Jeg håper flere unge tør å ta sjansen, sier hun


Nord-Norge

Innovasjon Norge – vi gir lokale ideer globale muligheter Er du i gang med å utvikle egen bedrift, og drømmer du om å skape noe virkelig stort? Har du samtidig utviklet en radikal ny forretningsidé, og ser du for deg et marked også utenfor Norge?

Leve, bo og jobbe

Innovasjon Norge

Da kan du søke Innovasjon Norge om stipend for utvikling av bedriften. Vi kan også bistå bedriften med vekst gjennom nettverk, ulike kurs og rådgivertjenester.

Foto: C Foto.

Hvis du fortsatt går og drømmer, og kanskje har en idé, bør du kontakte din kommune. Mange har egne veiledere som kan gi deg tips og råd på veien mot ditt mål. Innovasjon Norge ønsker deg lykke til videre! Vi gleder oss til å treffe deg – den dagen du er klar for å gjøre drømmen til virkelighet!

HJELP I VANSKELIGE TIDER Innovasjon Norge var den første økonomiske støttespilleren i oppstarten av Bipper. – Jeg fikk uvurderlig hjelp til utvikling av selskapet, både økonomisk og med nettverk. Etter første runde med Innovasjon Norge var det lite å hente, men da jeg hadde kommet i gang og vist at jeg mente alvor, sto dørene åpne,. Men de stiller strenge krav til forretningen og du må vise fremdrift hele veien, forteller hun. – Finanskrisen rammet oss hardt, og uten hjelpen fra Innovasjon Norge hadde vi nok ikke klart oss gjennom krisen, sier Silje.

Jeg oppfordrer flere unge i dag til å utvikle eget selskap. Ikke minst drivkraften i det å få selskapet til å vokse er ekstremt utfordrende og motiverende. Jeg håper flere unge tør å ta sjansen...

Bipper er en programvarebasert løsning for å gjøre mobiltelefoner tryggere og bedre tilpasset de yngste mobilbrukerne (5-14 år). Bipper Communication AS holder til utenfor Bergen og ledes av Silje Vallestad. Bedriften har 10 ansatte og 15 konsulenter.

Se www.bipper.no

Kontakt Innovasjon Norge Pb. 448 Sentrum Akersgata 14 0104 Oslo (+47) 22 00 25 00

www.innovasjonnorge.no 129


BÆRUM KOMMUNE

LÆRLINGPLASS SPRINGBRETT TIL JOBB – Det sa egentlig bare «pang» da jeg begynte å jobbe med barn. Du gir mye selv, men de gir det dobbelte tilbake, smiler Kim Hansen. 19-åringen er lærling innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget og har vært på Levre skole i Bærum i ett av de to årene læretiden varer. – Hei Kim! roper en liten lyslugg som kommer syklende mot oss utenfor Levre skole.

Sammen med Edel Eek Hauge er hun veileder for den ferske lærlingen Lene Hansen (17). Lene har gått to år på det nye helsearbeiderfaget på Rud videregående skole og skal være seks måneder på Eikstunet. Hun er veldig fornøyd med veilederne. Og ikke minst synes hun kontakten med beboerne er givende.

– Kim, Kim! hviner to jenter i 7-årsalderen. Det er ingen tvil om at Kim Hansen (19) er populær.

– Det er gøy å se hvor stor pris de setter på den hjelpen de får.

Daglig leder ved Levre SFO, Inger Helene Harsem, er veileder for Kim. Hun synes lærlingene er en berikelse, og jobbmulighetene de har bør selges inn bedre.

Anne-Mette Holm og Edel Eek Hauge har nylig gått veilederkurs i kommunal regi. Det gjør at de føler seg bedre rustet. Veilederne får dessuten tett oppfølging av de fagopplæringsansvarlige i kommunen.

– De er med på å holde oss oppdatert, og er en ekstra ressurs i et trangt budsjett. På Levre skole har flere lærlinger blitt «headhuntet» rett over i skoleassistent-stillinger, sier Harsem. GOD SKOLE Å GÅ Også avdelingsleder Merete Rønning ved Eikstunet bo- og behandlingssenter mener lærlinger bidrar med både nye impulser og ungdommelig friskhet. Eikstunet har tatt inn lærlinger i flere år. 18

– Vi har et sterkt faglig miljø. Det er fint å kunne dele den kompetansen med andre, samtidig som vi får gode innspill fra lærlingene, sier hjelpepleier Anne-Mette Holm.

JOBBER OGSÅ I BARNEVERNET En av dem er Rolf Richardsen, som er ansvarlig for barneog ungdomsarbeiderfaget. Han ønsker seg flere lærlinger. Ikke minst gutter, som i dag er i fåtall. Guttene er ofte vel så motiverte som jentene, mener Richardsen. Noen av lærlingene, deriblant Kim Hansen, har Richardsen plukket ut til også å være med på aktiviteter i barnevernet.


Oslo og Akershus

Bærum kommune vil trenger nye ansatte i årene fremover. Og vi ønsker engasjerte og kreative medarbeidere. Kommunen satser på læring og fornyelse på alle plan, fra ledelsen og til grasrota.

Muligheter for jobb, Lærlinger: Både lærling Kim Hansen og veileder Inger Helene Harsem på Levre skole er glade for lærlingeordningen. Foto: mona vaagan

Videre er kommunen opptatt av at organisasjonen skal ha vilje og kraft til å gjennomføre endringer, og til å prøve ut nye og fremtidsrettede løsninger. Bærum kommune vil ødelegge myten om kommunen som et traust arbeidssted. Trygt er det fortsatt, men en yrkeskarriere her skal kunne gi gode muligheter for faglig og personlig utvikling.

Leve, bo og jobbe

Bærum kommune

Kommunen har fleksible arbeidsordninger, noe som gjør den til en flott arbeidsplass for familiemennesker: • Kompetanse og kompetanseutvikling settes høyt. • Alle tjenestestedene skal ha en kompetanseplan. Det har blitt en suksess. Han tror at det delvis skyldes at de er yngre enn de andre ansatte. De er dessuten utrolig pålitelige, synes han. – En som brakk beinet på en lørdag møtte likevel opp mandagen etter, sier Richardsen, og forteller at Bærum kommune for tiden har 35 lærlinger utplassert. Målet er 50. Lene ønsker etter hvert å bli aktivitør. Kim har lyst til å jobbe med barn i alderen 6-12 år. I likhet med Lene synes han at han er blitt godt mottatt og opplever at han gjør en jobb på lik linje med de andre ansatte. Ifølge Kim er lønnen også helt OK.på lik linje med de andre ansatte. Ifølge Kim er lønnen også helt OK.

• Det satses på å utvikle gode, kreative ledere. • Det satses på gode lærlingeordninger, og kommunen vil ta inn flere læringer. • Kommunen tenker mangfold og inkludering i rekrutteringen.

Mer informasjon om ledige stillinger finner du på våre hjemmesider under Jobb i Bærum.

– Når jeg kommer hjem så tenker jeg, «denne dagen gikk bra!

Vi har et sterkt faglig miljø. Det er fint å kunne dele den kompetansen med andre, samtidig som vi får gode innspill fra lærlingene

Artikkelen fortsetter på neste side.

Kontakt: Sentralbord: +47 67 50 40 50 Veiledningstorget: +47 67 50 40 69 post@baerum.kommune.no

www.baerum.kommune.no 19 19


BÆRUM KOMMUNE

LÆRLINGPLASS SPRINGBRETT TIL JOBB – Hjemmesykepleien er en utmerket arbeidsplass! Helene Teien og Solveig Fosdal er skjønt enige om at en bedre tjeneste kunne de ikke fått. – Vi får være mye ute, føler vær, vind og årstidene på kroppen, og treffer mange flotte brukere. Variasjonen gjør dagene spennende og givende. Helene har lang fartstid som reisende i sykepleie. Solveig kommer fra sykehus-jobb på Ullevål, og byttet beite ganske nylig. Hun var skeptisk da hun ble anbefalt den oppsøkende tjenesten. – Det var helt uten grunn. Jeg trodde det ville bli ensomt å være på farten alene, men sannheten er at dette er langt mer sosialt enn sykehus-tjeneste på en liten avdeling. – Det hender vi er to på jobb hos enkelte brukere, hvis det er tunge saker som krever flere. Ellers treffes vi inne på kontoret og i pausene, og fordelen er at vi ikke går lei av hverandre, smiler hun. Begge pleierne jobber ved Berger Arbeidslag på Rykkinn. De fremhever det gode miljøet på tjenestestedet, noe som underbygges ved at arbeidslaget er en ettertraktet arbeidsplass. Mange søker seg tilbake etter vikariat, og 20

flere studenter som har hatt praksis ytrer også ønske om å få komme tilbake etter fullførte studier. VARIERT OG FAGLIG KREVENDE – Oppfatningen blant folk flest, er at hjemmesykepleie i hovedsak dreier seg om stell. Men vi har masse sårskift, medisinering, tar prøver og stilles også overfor akuttmedisin, sier Helene, og forteller at hun aldri vet hva som møter henne bak døren – særlig når hun blir tilkalt til en akutt situasjon. – Det kan være alt fra et lite skrubbsår til slagtilfeller. Vi utfordres i det hele tatt på alle sykepleiefaglige prosedyrer, smiler hun. – Og så hender det at vi svinger støvsugeren eller langkosten, og lager mat til brukerne, sier Solveig. Hun er ikke så opptatt av titler og hvem som gjør hva. Det viktigste er at brukerne får den tjenesten de har krav på, og at vi utfører jobben vår på en god måte. Brukerundersøkelsene viser at vi lykkes. Vi må kunne litt av alt, har brukere i alderen 0 til over 100 år, og følger også opp det tverrfaglige samarbeidet med lege, fysioterapeut og ergoterapeut. Vi tilkaller ambulanse ved behov, sørger for transport til legevakt og følger pasienten dersom det er nødvendig.


Oslo og Akershus

Leve, bo og jobbe

Bærum kommune

Også de pårørende har vi ofte nær kontakt med. Med en meget dyktig tjenesteleder som legger til rette for oss i forhold til familiesituasjon og gir oss frihet under ansvar, har vi en flott jobb med mye selvstendighet. Det stilles krav til oss og vi må ta beslutninger basert på egne vurderinger. NÆRKONTAKT MED BRUKERNE Helene mener at Bærum er en god kommune for hjemmesykepleierne. Tidsrammene er ikke så stramme som i en del andre kommuner, selv om jobben kan være hektisk til tider. – Vi bruker tiden vår ulikt og prioriterer litt forskjellig. Hos brukerne vi er primærkontakt for, bruker vi ofte noe mer tid på oppfølging og observasjon. Vi kommer nært innpå brukerne og må også lære oss å sette grenser for både oss selv og brukerne. Mange forventer langt mer enn det vi skal utføre, men vi følger jo vedtakene som er gjort. Det positive er at vi blir godt kjent med brukerne, særlig de vi har over lang tid. Men vi må også hele tiden ha på minnet at vi er gjester i private hjem og ta hensyn til personvernet og den private sfæren.

rens tilværelse pasientlignende. Dette er hjemmeboende som trenger litt ekstra pleie og tilsyn. VÆR PÅ GODT OG VONDT Av utfordringer nevner Solveig og Helene sykdom blant personalet som setter de andre under press. Men arbeidslaget er ikke spesielt belastet med fravær, og som regel løser det meste seg. – Vær og føreforhold kan også sette en spiss på tilværelsen. På denne tiden av året er det bare deilig vi kan spasere eller sykle fra bruker til bruker, men om vinteren med store snøfall har det hendt at det blir noe mer kaotisk. Det er jo ikke så lett å komme i tide når man sitter fast med bil i en snøfonn, sier Solveig og ler. – Det er slike ting som bare gjør hverdagen litt mer spennende og variert. – Vi får i hvert fall føling med hvilken årstid det er og hva slags vær vi har. Det får man ikke i like stor grad med stasjonær arbeidsplass, ler Helene.

– Det er viktig at vår tilstedeværelse ikke gjør bruke-

21 21


NORDLAND FYLKESKOMMUNE

VI TRENGER DEG I NORDLAND! Kunnskap er grunnlaget for økonomisk og sosial velferd i framtidens Nordland. Vi er alle tjent med at folk arbeider med det de er gode på. Bak de fleste yrker ligger det mye lærdom, og vi vil aldri bli utlært på noe fagfelt. Nordland er et fylke og en del av en landsdel som er rik på ressurser av alle slag. Fabelaktig natur og naturrikdommer som fisk, mineraler og vannkraft har gitt grunnlag for livskraftige lokalsamfunn rundt om i hele det langstrakte fylket. Private bedrifter og offentlig virksomhet er avhengig av framtidig rekruttering av arbeidskraft, og ved universitet og høgskoler i fylket er de fleste studiene åpne for ungdom med de riktige kvalifikasjonene.

Nordland har 16 videregående skoler, 5 fagskoler og tre spesialinstitusjoner. I videregående skole vil du også stå overfor viktige valg. Hvis du har søkt og kommet inn på utdanningsprogram for studiespesialisering, må du bestemme deg for hvilke programfag du skal velge: realfag, språk, samfunnsfag og økonomi eller formgivingsfag. Hvis du for eksempel tenker på å utdanne deg til ingeniør, må du velge realfag.

Du som er elev i ungdomsskolen står foran viktige valg av utdanningsprogram i videregående skole. Det er viktig at du bruker tida godt til å orientere deg om hva du skal søke. Gjør du et riktig valg, vil du ha gode muligheter for å lykkes i skole, videre opplæring og utdanning. Det er viktig at du gjør et yrkesvalg som du vil trives med. Faget ”utdanningsvalg” i ungdomsskolen er derfor et meget viktig fag. Lærlinger. Foto: Berit Stensland

114


Nord-Norge

I Nordland fylkeskommune arbeider vi for å utvikle gode og spennende jobber for innbyggerne i Nordland, og samarbeider nært med næringsliv, kommuner og organisasjoner om dette. Veien til å finne et yrke du trives med starter på en av våre videregående skoler. Vi trenger din kompetanse! Nordland har 16 videregående skoler, et universitet og to høgskoler.

Leve, bo og jobbe

Nordland fylkeskommune

Søknadsfrister videregående opplæring:

T.v: Foto: Thor Wiggo SKille T.h: Foto: Rami Abood

1. februar: Søknadsfrist for elever med behov for spesialundervisning. Søknadsfrist for lærekandidater med behov for spesialundervisning 1. mars: Søknadsfrist for ordinære søkere. Søknadsfrist for formidling til læreplass Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mulighetene svært mange. Ditt valg er naturligvis avhengig av dine egne interesser. Faget ”prosjekt til fordypning” vil hjelpe deg til å velge din yrkesfaglige spesialisering, og vil også være til god hjelp når du etter skolen skal skaffe deg læreplass. Det er viktig å se på alle de fremtidige arbeidsmulighetene vi har i Nordland når du gjør ditt valg. Men viktigst av alt, gjør et valg ut fra dine interesser og framtidsønsker.

15. september: Frist for privatister for oppmelding til høsteksamen 1. februar: Frist for privatister for oppmelding til våreksamen

Mer info finner du på: www.vilbli.no www.nfk.no/utdanning www.karrierenordland.no

Det er du som skal skape din framtid! Vi trenger deg i Nordland!

(Ap) Fylkesråd for utdanning

Kontaktinfo: Nordland Fylkeskommune Fylkeshuset, 8048 BODØ Prinsens gate 100 (+47) 75 65 00 00 E-post: post@nfk.no

www.nfk.no 115


GLOPPEN KOMMUNE

AKTIV FRITID OG EN JOBB MED MENING Er du en omsorgsperson som ønsker et spennende og utfordrende yrke? Ønsker du en aktiv fritid med spektakulære naturopplevelser? I så fall bør du bli helsearbeider i Gloppen kommune. Gloppen har ei unik plassering mellom Ålfotbreen og Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane, noe som gjør at det regner mindre her enn ellers på Vestlandet. I kommunesenteret Sandane regner det ikke mer enn på Sørlandskysten, og det gode klimaet gjør Gloppen til fylkets største landbrukskommune. Laila Kandal er instruktør for lærlingene på korttids- og rehabiliteringsavdelingen ved Gloppen Omsorgssenter. – Å være helsearbeider krever en del av deg som person, forklarer Laila. Jobben er både utfordrende og hektisk, spesielt fordi pasientene bare er innom i kortere perioder. – Dette er virkelig et godt sted å arbeide. Vi får hyppig nye diagnoser å forholde oss til og nye pårørende å samarbeide med. De som jobber her, har humor, de er omsorgsfulle og spiller på lag med resten av teamet, forteller Laila. STADIG FLERE MENN Det gode og tette arbeidsmiljøet ved Gloppen Omsorgssenter står sammen om å løse de tverrfaglige utfordringene. Den hektiske hverdagen blir morsom på grunn av 98

lagspillet mellom kollegaene. Tendensen er at flere og flere menn søker seg inn i omsorgsyrkene, og jentene på avdelingen ser fram til å ta imot nye mannlige medarbeidere – unge som voksne. – Vi skulle gjerne hatt flere menn hos oss, understreker Laila med et smil. Som helsefaglærling i Gloppen kommune tilbringer du først åtte måneder hos Laila på Gloppen Omsorgssenter, hvor lærlingene får grunnleggende erfaring å ta med seg videre i læreprossessen. Etter åtte måneder går lærlingene videre til andre avdelinger, som for eksempel psykisk utviklingshemma, skjerma avdeling eller hjemmesykepleien. BAKKER, BLUES OG BASEJUMP Gloppen er en aktiv kommune med et mangfoldig fritidstilbud. Glopperock er den eldste rockefestivalen i landet, som hvert år trekker hete navn til Sandane. Festivalsesongen varer helt til november, da det er blueshelg og Fjæra Bluesklubb arrangerer Fjordblues. Eggenipa Opp er et av Norges mest spektakulære motbakkeløp, som går opp til toppen av Eggenipa i Breim, 1338 meter over havet. De som liker golf, kan delta i turnering på golfbanen på Eide.


Sogn og Fjordane

Velkomne til Gloppen kommune. Den største landbrukskommunen i Sogn og Fjordane, sentralt plassert i fylket på sørsida av Nordfjord, midt i Fjordane. Kommunen er vel 1000 km2 og har ca 5.700 innbyggjarar. Sandane Lufthamn, Anda, flyplassen i Nordfjord med fleire daglege avganger til Oslo og Bergen, ligg 15 minutt frå kommunesenteret. E39 går gjennom kommunen.

Leve, bo og jobbe

Gloppen kommune

Hvis du har humor, omsorg og lagånd, kan Laila Kandal by på en meningsfylt lærlingeplass i Gloppen kommune.

For deg som jakter på litt mer ekstreme opplevelser, er området rundt Gloppen kjent for ekstremsport. Hvis ikke arbeidshverdagen på Gloppen Omsorgssenter gir nok adrenalin, kan du prøve deg på storfjellskjøring, basejump og ski, gjerne kombinert med paragliding. VELG HELSE- OG SOSIALFAG! Å jobbe med barn, unge, eldre, funksjonshemmede, psykisk syke og andre som trenger hjelp, er i høyeste grad meningsfylt. Som helsefagarbeider får du i tilllegg en trygg og variert jobb. Fagbrev som helsefagarbeider får du etter to år på helse- og sosialfag i videregående skole og to år som lærling på arbeidsplass. Det finnes også andre alternativer etter Vg1 helse- og sosialfag, som leder fram til en rekke forskjellige yrker. Som helsefagarbeider i Gloppen kommune får du lønn mens du er lærling, fleksibel arbeidstid og en jobb der din viktigste oppgave er å gi andre en god dag. – Det å ha godt humør er en viktig egenskap for å bli en god omsorgsperson, avslutter Laila, som oppfordrer deg til å søke på lærlingplass i helse- og omsorgssektoren.

Kontakt: Gloppen kommune Ragnhild S. Eimhjellen, helse- og omsorgssjef Grandavegen 9 6823 Sandane (+47) 57 88 38 56 post@gloppen.kommune.no

www.gloppen.kommune.no 99


FINNMARK FYLKESKOMMUNE

MULIGHETENES FYLKE Finnmark regnes som et av Norges viktigste vekstområder de kommende tiårene. Dette henger sammen med nærheten til rike naturressurser som fisk, mineraler og ikke minst olje og energi. Flere ser derfor til Finnmark for satsing på nye næringer, og naboskapet til Russland og EU-landet Finland gjør at fylket har en viktig posisjon i Norge og Europa. – Det er på tide å avlive den gamle klisjeen om at fiske og reindrift er hovednæringene i Finnmark. I dag sysselsetter reiselivsbransjen flere mennesker enn reindrifta. Vekst i spennende bransjer som vinterturisme, industri, gruvedrift og energi sørger for en ny og spennende epoke for fylket. Bransjer som forventer en kraftig vekst i fremtiden, og som for lengst har overtatt som hovednæringene i fylket. Offentlig sektor har også spennende muligheter å tilby og et kontinuerlig behov for alt fra flyktningmedarbeidere til tannleger, forteller kommunikasjonsrådgiver Kari Bjørkli Thomassen. I Finnmark venter over 200 ledige stillinger på deg som er sulten på en spennende karriere. TRENGER FOLK I ALLE BRANSJER – De siste årene har det skjedd en dreiing i næringslivet. Arbeidsledigheten er svært lav, og det er derfor ikke bare innenfor de åpenbare pressnæringene man trenger folk. 122

Noen sa engang til meg at ”Folk må fortsatt ha både mat og pleie selv om vi har olje og gass rett utenfor kysten vår”. Det ligger mye sannhet i disse ordene, og mange spennende jobber i alle næringer, sier Thomassen. EN GOD START PÅ YRKESLIVET Svært mange har hatt sine første yrkesaktive år etter endt utdanning i Finnmark. Dette gir spennende muligheter for deg som er nyutdannet – her kan du nemlig få arbeid som er både mer krevende og mer utviklende i startfasen enn andre steder i landet. Forklaringen er egentlig enkel – det er få mennesker her, så du må betjene et bredere spekter innen ditt fag enn det som er vanlig i mer folkerike regioner. Arbeidserfaring fra Finnmark er også svært ettertraktet hvis du noen gang skulle ønske å forlate fylket igjen - gode arbeidsgivere vet nemlig nettopp det at folk har bredere fagbakgrunn etter noen år her enn det som er vanlig andre steder. I Finnmark betaler dessuten staten deler av studielånet ditt. Fra og med ditt andre år i nord, godskrives 25 000 kroner per år. Ekstra barnetrygd utgjør 3792 kroner mer pr. barn pr. år. I tillegg gis skattefradrag på 15.000 kroner i skatteklasse 1 og 30.000 kroner i skatteklasse 2. VERDIFULL ERFARING I tillegg er det lave barrierer mellom fagområder, yrkesgrupper og samfunnslag. Det gjør det lettere å få en


Nord-Norge

Viktige næringer i Finnmark:

Kenneth Rønbeck, Statoil - Foto: Mongstad

Energi På Snøhvitfeltet venter gass for 200 milliarder kroner på å bli pumpet opp fra havet. Statoils nye gassanlegg på Melkøya har skapt mange nye arbeidsplasser og stor vekst i Hammerfest.

Leve, bo og jobbe

Finnmark fylkeskommune

Reiseliv Finnmark er et stort turistfylke, med 250 000 besøkende på Nordkapp hvert år. Tradisjonelt har sommeren vært høysesong, men også vinteren er i ferd med å bli en populær årstid for turistene. Fiskeri- og oppdrettsnæring Barentshavet er Europas spiskammer når det gjelder sjømat. Yrende kulturliv i Finnmark

helhetlig oversikt over hvordan et samfunn fungerer. Ting er oversiktelige. Med utgangspunkt i Finnmark er det også gode muligheter til å jobbe internasjonalt. Både privat- og offentlig sektor har mye internasjonalt samarbeid, særlig med Nordvest-Russland. Kort sagt - du jobber tettere på beslutningstakerne og du jobber internasjonalt. Det gir et bra perspektiv. Og skulle du trenge et avbrekk fra en travel arbeidshverdag, er det jo kort vei til flott natur og fantastiske rekreasjonsmuligheter... GODE FREMTIDSUTSIKTER Framtidig satsing på nordområdene setter Finnmark i en særstilling når det gjelder næringsutvikling. Store, tunge industriaktører satser tungt i fylket, noe som igjen gir grobunn for lokalt næringsliv og nye virksomheter. For deg som lurer på hvilken utdanning du bør velge for å sette deg i posisjon på morgendagens arbeidsmarked, har plansjefen et godt råd. – Det aller viktigste er at du fullfører den utdanningen du bestemmer deg for. Det har vist seg at vi har bruk for all den arbeidskraften som er tilgjengelig, uansett hvilken bransje du sikter deg inn på. Selvfølgelig er det slik at jo høyere kompetanse du har, jo lettere er det å få en spennende jobb. Likevel vil jeg si at bare du fullfører og har papirer og bevis på hva du kan, så er du gull verdt, råder hun.

Mineralutvinning Flere viktige forekomster av jern, kobber, gull og platina er kartlagt i Finnmark. Økende priser på mineraler skaper økt interesse for å drive gruveindustri i her. Kultur som næring Finnmark går foran som et godt eksempel på hvordan man kan leve av kultur. Gjennom en stor satsing på kulturnæringsprosjekter har flere små kulturbedrifter fått etablert seg som levedyktige forretningsideer.

Vil du vite meir om Finnmark fylkeskommune? Sjekk: • ffk.no • facebook.com finnmarkfylkeskommune • twitter.com/finnmarkfylkeskommune • flickr.com/finnmarkfylkeskommune

www. ffk.no 123


ÅLESUND KOMMUNE

VIL DU JOBBE I NORGES VAKRESTE BY? Roar Reiten er personalsjef i Ålesund kommune og arbeider med menneskene som utgjør bærebjelken i landets vakreste by. Han er på jakt etter flere kolleger innenfor de fleste enhetene i kommunen, som er blant de største arbeidsgiverne mellom Bergen og Trondheim. Med 3100 fast ansatte tilbyr Ålesund kommune et vell av karrieremuligheter, enten du vil bli lærer, førskolelærer, sykepleier, ingeniør, arkitekt eller noe helt annet...

78

VILLE JOBBE MED BARN Lene Slyngstadli er en av ressurspersonene som er med på å gjøre Ålesund til en god kommune å bo i. Lene er 30 år gammel og har jobbet som kokk i flere år. Deretter bestemte hun seg for å følge sine ambisjoner videre innenfor et nytt yrke. – Jeg begynte på utdanningen som førskolelærer fordi jeg ville arbeide med barn, forteller Lene. Utdanningen krevde mye av henne, samtidig som hun fikk mye tilbake. Spesielt viktig var det å få mye praksis underveis.

– Å jobbe i vår kommune betyr at du ikke bare jobber med hender eller hjerne – du jobber også med hjertet, forteller personalsjef Roar Reiten i Ålesund.

– Det er ikke slik at matematikk eller naturfag er rene lesefag i førskolelærerutdanningen. Tvert i mot er dette praktiske fag hvor vi lærer å lære barna noe på deres nivå, forteller Lene.

Hvert år ansetter kommunen 3-400 nye medarbeidere, men behovet stiger stadig, og det er ikke lett å finne nok mennesker til å utføre alle oppgavene. Derfor er de ansatte høyt verdsatte – både av arbeidsgiveren og av brukerne – som det blir stadig flere av i vekstkommunen Ålesund.

GOD OG TRYGG ARBEIDSGIVER Med hele ti uker praksis hvert år under utdanningen fikk Lene det rette utgangspunktet for å kaste seg ut i jobb og ta ansvar etter eksamen. Dermed søkte hun på jobb som pedagogisk leder for en kommunal barnehage i Ålesund. Det har hun ikke angret på.

– I likhet med andre kommuner trenger vi kompentanse på de store områdene innenfor omsorg og opplæring. Samtidig har kommunen karrieremuligheter på en rekke andre yrkesområder, sier Reiten.

– Dette er en veldig viktig jobb hos en god og trygg arbeidsgiver. Det var en viktig grunn til å søke jobb i Ålesund kommune, forteller Lene.


Møre og Romsdal

Ålesund er regionsenteret for hele Sunnmøre. Byen er et handelssentrum innen den maritime næringen og er internasjonalt kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil med tårn, spir og fantasifulle ornamenter på husfasadene.

Leve, bo og jobbe

Ålesund kommune

Ålesund kommune er, med sine 3.100 fast ansatte, den største arbeidsgiveren i kommunen og leverandør av et bredt spekter av tjenester til innbyggerne.

– Vi er veldig opptatt av at hver enkelt skal få de utfordringene som er viktige for han eller henne. Roar Reiten, personalsjef i Ålesund kommune

UTVIKLER SINE ANSATTE Roar Reiten er tydelig på at Ålesund er en arbeidsgiver som prioriterer sine ansatte. Når du får en jobb i kommunen, kan du være sikker på å utvikle deg videre som fagperson og medarbeider. Kommunen arbeider kontinuerlig med kompetanseplaner, kursing og mulighet for videre skolegang for ansatte som ønsker det.

Tjenestetilbudet i Ålesund er stadig i utvikling, og derfor trenger kommunen flere sivilingeniører, lærere, sykepleiere, førskolelærere, maskinkjørere, helsefagarbeidere, teknikere, sosialkuratorer, rørleggere, barne- og ungdomsarbeidere, økonomer, miljøterapeuter, ITkonsulenter, sivilarkitekter og mange flere. Er du opptatt av å ha en meningsfylt jobb med varierte og utfordrende oppgaver? Da er Ålesund kommune et spennende alternativ. Besøk våre nettsider og les mer om dine jobbmulighetene i kommunen.

– Vi er veldig opptatt av at hver enkelt skal få de utfordringene som er viktige for han eller henne, sier Reiten. At kommunen byr på utfordring og utvikling, har Lene erfart. – Å jobbe med barn i en barnehagehverdag er krevende, men samtidig gir det utrolig mye tilbake, sier hun.

Å jobbe i vår kommune betyr at du ikke bare jobber med hender eller hjerne – du jobber også med hjertet

Lene Slyngstadli skiftet karriere fra kokk til pedagogisk leder i barnehage – et valg hun stortrives med i Ålesund kommune.

www.alesund.kommune.no 79


GRIMSTAD KOMMUNE

GOD PLANLEGGING ER HALVE JOBBEN! Har du tenkt igjennom hvorfor skolen din ligger der den ligger? Eller hvorfor riksveien går i en sving der den gjerne kunne gått rett frem? Eller hvorfor noen boligområder bare har rekkehus der andre har blokker? Antakelig ikke. Da er det godt å vite at det finnes noen som bruker store deler av sin karriere til å planlegge hvordan steder, byer og regioner skal formes. De har som motto at de ikke planlegger noe de ikke kan stå for – for hvem som helst – uansett! Egil Andre Mortensen(26) er en slik type. Han jobber som arealplanlegger i Grimstad kommune. – Nå arbeider jeg blant annet med en områdereguleringsplan for Campus Grimstad. – Og når jeg tenker på det, så slår det meg at det i grunnen er litt stort å være med på å utvikle Grimstad som universitetsby, smiler Egil-André. TETT PÅ FAG – OG BESLUTNINGER Den tradisjonelle veien inn i planbransjen er gjerne via en ingeniørutdanning, men faget har plass til mange ulike bakgrunner. Selv har Egil-André tatt en samfunnsgeografisk utdanning på masternivå ved Samfunnsvitenskaplig Fakultet ved Universitetet i Bergen, og følte at dette var en riktig vei å gå allerede fra første studiedag. 16

– Det var vel ikke så mye planlegging fra min side i starten av studiet, det at interessen for faget var tilstede tidlig baserer seg nok mer på tilfeldigheter. Jeg startet studiene allerede som 19-åring og da etterspørselen etter våre fag er størst innen statlig og kommunal sektor, så jeg tidlig for meg at jeg ville havne innen offentlig sektor. – Jeg er glad for at valget falt på Grimstad kommune ettersom de prosjekter og de arbeidsoppgavene jeg får lov til å jobbe med her gir meg stor nærhet til viktige beslutningstakere lokalt og regionalt. – Vi er i kontakt med svært mange og tunge fagmiljøer, samt sentrale eiendomsutviklere og andre faginstanser som fylkeskommune, Statens Vegvesen. Vi på planavdelingen blir på mange måter en ”nøkkelspiller” i den videre utviklingen av byen. ”DEN GYLNE MIDDELVEI” Egil-André forteller om en spennende og krevende balansegang mellom mange interessefelt når man står overfor prosjekter av denne størrelsen. Grunneiere, regionale myndigheter, arkitekter og andre fagmiljø har alle sine interesser de ønsker ivaretatt, men en av de viktigste for Egil-André og hans kolleger er likevel brukerne. Eller deg og meg om du vil. – Vi forsøker å være så nærme befolkning og samfunnet generelt som vi kan i våre planprosesser. Det er jo viktigst,


i dette tilfellet, at universitetet skal gis rammer for å fungere som det skal. Det gjør at ikke alle aktører i denne prosessen blir 100% fornøyd, men sånn er livet. Alle må bli hørt og de beste løsninger er som regel preget av kompromisser. – Et av de viktigste verktøyene for å få til gode planprosesser og gode planer er at man har en evne til å bruke dialog og kommunisere med folk for å komme frem til løsninger. Man må med andre ord være glad i å prate med folk både på uformelle og formelle areanaer. MAN SATSER PÅ VIDEREUTVIKLING Grimstad kommune har tatt godt i mot Egil-André, og han er spesielt imponert over hvor godt gehør han har fått for sine forespørsler omkring videre utdanning- og kurs relatert til jobben. – Jeg har fått anledning til å delta på en rekke viktige kurs, deriblant innen prosessledelse, og det er mitt inntrykk at kommunen har en god og gjennomtenkt plan(ja, ikke sant) for videreutvikling av sine ansatte. Grimstad kommune har bl.a nylig iverksatt arbeidet med kartlegging av ansattkompetanse som visstnok skal munne ut i konkrete karriereplaner for hver enkelt ansatt, forteller han videre.

Agder

Grimstad kommune Vekstkommunen Grimstad tilbyr spennende framtidsutsikter, utfordrende jobber og solide tjenester. Næringslivet er mangfoldig og Universitetet i Agder satser stort med ny campus her. Ny E18 gjør sørlandsbyene til ett felles bo- og arbeidsmarked med mange valgmuligheter. 20.000 innbyggere i Grimstad kan i tillegg nyte godt av landets mest tilgjengelige skjærgård og et skapende kulturliv i det som også er Ibsens og Hamsuns by.

Leve, bo og jobbe

Grimstad kommune

TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET Grimstad kommune er en trygg og god arbeidsplass – og er en kommune i en rivende utvikling. Selv om man er nyutdannet og ung av alder blir man hørt, og nettopp det å bli oppmuntret til å tørre å si hva man mener er noe av det som Egil-André trekker frem som særdeles positivt. – I starten så må man jo gjerne bevise at man har noe å fare med, men etter hvert så føler jeg at man får lov til å prøve og feile. I tillegg blir man jo inspirert av all den faglig kompetanse som er samlet her, markedsfører han videre. – Og vi får virkelig ansvar så det monner i vårt arbeid. Nå er jeg med i arbeidsgruppen for kommuneplanrulleringen – et arbeid som skal resultere i kommunens viktigste overordnede strategiske dokument, nemlig en en ny kommuneplan for Grimstad. Egil-André arbeider i en kommune som vil opp og frem – som han selv. Og Grimstad kommune trenger flere som Egil-André for å lykkes i tiden som kommer. Kunne du tenke deg en karriere der du virkelig kan sette sport etter deg for generasjonene fremover? Trives du med mye ansvar og tett kontakt med sentrale beslutningstakere og tunge fagmiljøer? Vil du planlegge din karriere – sammen med oss?

Egil André Mortensen (26) stortrives som arealplanlegger i Grimstad kommune.

For mer informasjon gå inn på våre nettsider!

www.grimstad.kommune.no 17 17


SORTLAND KOMMUNE

BLI MED PÅ Å UTVIKLE SORTLAND VIDERE! Per Olav Jore er enhetsleder for kommunal teknisk enhet i Sortland kommune. Han (og hans kolleger) drifter og vedlikeholder, bygger ut og forvalter kommunalteknisk infrastruktur (puh…) eller sagt på en annen måte: Sørger for vei, vann og kloakk!

sin tid i forsvaret. En kone, tre barn og 12 år senere er han fremdeles i kommunen. Og stortrives!

– Sortland kommune spesielt(og kommuner) generelt er kanskje det beste stedet å starte sin karriere for unge og nyutdannede, starter Per Olav friskt.

– Jeg startet som driftsingeniør og tok min del av arbeidet ute på anleggene, ble seksjonsleder og nå sitter jeg altså som enhetsleder i kommunen. Nå er jeg mer ”skrivebordsgeneral” enn ”lagleder i felt”, men er glad for den praktisk erfaringen som jeg skaffet meg i starten som driftsingeniør. Jeg har vært i grøftene og skjønner de praktiske utfordringene som våre vedtak av og til innebærer.

– I offentlig sektor får man et helhetlig blikk for omgivelsene rundt seg og skjønner viktige sammenhenger kanskje fortere enn i det private. Arbeidsoppgavene er varierte og spennende og grovt sagt så får man være med på samfunnsutvikling i praksis og sette preg på omgivelsene rundt seg. Og mer spennende enn det blir det vel ikke?, undrer han. Per Olav har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting er skrudd sammen og fungerer. Og med forsvaret og flysertifikat(ja, faktisk) unnagjort, tok nysgjerrigPer 3 år på Høyskolen i Agder innen bygg og anlegg, i tillegg til 1 år ved universitetet med en cand.mag som resultat. En reiselysten nyutdannet ingeniør trengte litt mer erfaring før han ville jobbe i FN og søkte seg til Sortland som han hadde opplevd fra 12

SORTLAND KOMMUNE UTVIKLER LEDERE – Sortland kommune legger opp til at man skal kunne utvikle seg i jobben og jeg har vært heldig (og flink..?) som har fått anledning til å utvikle meg som leder i tillegg til fagansvar.

FLAT STRUKTUR OG KORT VEI TIL DE RETTE PERSONER Sortland kommune er en spennende arbeidsplass og med kort vei til beslutningstakerne – både for kommunens innbyggere og for dem som arbeider i kommunen, og man opparbeider seg etter hvert mye god kunnskap fra flere fagområder enn sitt eget. – Vi sitter jo samlet i et kommunebygg og det utveksles mye erfaring mellom andre faggrupper i tillegg til vårt eget, fortsetter Per Olav. Man får tett og nær kontakt også med ansatte innen de andre sektorer og det er til hverdags


Nord-Norge

Sortland er by- og regionsenter i Vesterålen, en region som også består av kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen og Øksnes. Vesterålen er et barskt men variert og vakkert kystlandskap med store muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Det bor 9.800 mennesker i Sortland, og ca. 40.000 i det omlandet som benytter Sortland som handels- og servicesenter. Kommunen har en ung og velutdannet befolkning, et variert og aktivt kulturliv, samt mange tilbud du ellers finner i større byer.

Leve, bo og jobbe

Sortland kommune

ingen forskjell på ”høyeste” og ”laveste” nivå i kommunen. Gjennom min fartstid opplever jeg at det å jobbe i en litt mindre kommune gir store rom for utfordringer og mange muligheter og man får ofte store ansvarsområder. – Sortland har utviklet seg mye de senere årene og vi arbeider i en kommune i vekst. Befolkningsvekst og nye bedrifter gjøre at vi får et positiv press på oss til å utvikle og drifte en region og infrastruktur som tilfredsstiller nye krav. Regionen er i utvikling – og menneskene med den. Det er en positiv spiral som det er en glede for meg å være en del av. CAPPUCHINO OG KONSERTER, FISKE OG JAKT Sortland tilbyr flotte muligheter for friluftsliv i tillegg til et aktivt kulturliv – og selv er Per Olav m/frue ivrige fiskere med deltakelse i flere VM i skreifiske bak seg. – Vi forsøker å benytte oss så ofte små barn og tiden tillater det de tilbud som finnes, og toppen av lykke kan jo godt beskrives som en fisketur sammen med gode venner i midnattssol og havblikk, avslutter den blide sørlending som trenger flere motiverte kolleger på laget - til å utvikle Sortland videre! Kan du tenke deg en fremtid i den blå byen? Er du nysjerrig på hva Sortland har å by på av karriere- og fremtidsmuligheter? Sjekk ut vår nettside – og lær mer!

13 13


NAV

SATSINGSOMRÅDER OG UTDANNING Med rike kystområder og et fruktbart innland har Sør-Trøndelag lange tradisjoner innen fiske og landbruk. Det skjer mye innen oppdrettsnæringa i fylket, men den største veksten finner man i IT og olje- og gass-sektoren. Dette er næringer som trenger realfagkompetanse. Men vi har også store utfordringer i å skaffe nok fagarbeidere innen helse- og transportsektorene. HVA SKAL DU BLI? Dette er noe mange tenker på, både de som skal velge utdanning for første gang, og de som vil videreutdanne seg eller skifte yrke. Skal du velge utdanningsprogram på videregående? Kanskje trenger du noen å snakke med? Da kan Sør-Trøndelag fylkeskommune være en medspiller. FYLKESKOMMUNEN? HVEM ER DET DA? Fylkeskommunen har ansvaret for 22 videregående skoler spredt rundt i hele fylket. Totalt går det over 10800 elever i videregående skole til enhver tid, og hvert år tar i overkant av 1600 lærlinger og praksiskandidater fag- eller svennebrev. Her kan du velge mellom tolv ulike utdanningsprogram; ni yrkesfaglige og tre studieforberedende. Vi samarbeider 8

tett med ungdomsskolene, og alle ungdommer på tiende trinn får tilbud om et hospiteringsopphold på en videregående skole. Her kan du få prøve deg før du skal søke videregående skole. FAGOPPLÆRING Videregående opplæring har 12 ulike utdanningsprogram. Innenfor 9 av disse tilbys yrkesfaglig opplæring og i de fleste av disse foregår de to første årene av opplæringen på skolen, vg1 og vg2. Deretter følger to års læretid som lærling i bedrift. Ved å velge blant de 3 andre utdanningsprogrammene får du studiekompetanse og kan søke deg inn på universitet eller høgskoler. LÆRLINGER De som gjennomfører sin avsluttende opplæring i bedrift i fag med læretid, kalles lærlinger eller lærekandidater. For lærlingene fører opplæringen normalt fram til fag- eller svenneprøve, for lærekandidatene kompetanseprøve. LÆRELØP Hovedmodellen for denne opplæringen er 2 år i videregående skole og deretter 2 års opplæring i bedrift. Opplæringen i bedrift er en kombinasjon av opplæring og verdiskaping. Verdiskapingen innebærer at lærlingen eller lærekandidaten deltar i bedriftens produksjon og mottar lønn etter gjeldende tariffavtaler i bedriften.


SÆRLØPSFAG For disse fagene er det normalt med ett års opplæring i skole (vg1) og deretter tre års opplæring i bedrift. Av disse tre årene er 2 år opplæringsår og ett år verdiskapningsår. AVVIKSFAG I enkelte lærefag kan opplærings- og verdiskapingsdelen til sammen være fire og et halvt eller fem år, og noen har vg3 i skole. Disse lærefagene finnes innenfor utdanningsprogrammene for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon. ALTERNATIV ORGANISERING AV YRKESFAGLIG OPPLÆRING Det er mulig å tegne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den vanlige opplæringsordningen for det enkelte faget. Det kan være at en større del av opplæringen foregår i bedrift, for eksempel at lære-/opplæringskontrakt tegnes etter 10. klasse eller vg1. Det understrekes at det er samme kravet til teori som for lærlinger som følger det normale løpet og gjør ferdig skole-gangen først. Hvordan teoriopplæringen skal legges opp må planlegges sammen med fylkeskommunen, og dette skal være klart før lærekontrakten kan godkjennes. SÆRORDNING UTEN LÆREPLASS Vg3 i skole blir bare opprettet i de tilfellene der det ikke er mulig å skaffe nok læreplasser i bedrifter. Tilbudet kan også gis utenfor elevens eget fylke. Søkerne kan ikke velge mellom læreplass etter hovedmodellen og vg3 i skole, men må ta imot læreplass i bedrift så fremt dette kan fremskaffes i hjemfylket eller annet fylke. GENERELL STUDIEKOMPETANSE Fagopplæring i arbeidslivet kan også være en vei for dem som tar sikte på studiekompetanse. Generell studiekompetanse kan oppnås ved å ta et allmennfaglig påbyggingsår etter at fag- eller svennebrevet er tatt. Det er en fordel både for den enkelte yrkesutøveren og for bedriftene at høyere utdanning kan bygge på fagutdanning. Personer med høyere utdanning bygget på grunnleggende fagutdanning representerer en høy faglig kompetanse og innebærer et stort utviklingspotensiale for bedriften.

Mer informasjon om fagopplæring og skoletilbudet: www.stfk.no (- tjenester – opplæring) www.velgetyrke.no www.vilbli.no Har du spørsmål om inntak til skole og søkning til bedrift, kan du kontakte Fagenhet for videregående opplæring: (+47) 73 86 63 40 eller sende e-post til inntak@stfk.no Frister for søknader: For mer informasjon gå inn på: www.stfk.no All søkning skal skje elektronisk på www.vigo.no (Kun eventuelle vedleggsskjemaer skal sendes i posten som tidligere.)

Trøndelag

NAV betyr noe for de fleste innbyggerne i Norge. Hele 2,8 millioner mennesker mottar tjenester fra NAV, som forvalter en tredjedel av statsbudsjettet på fellesskapet sine vegne. NAV utfører en av de viktigste jobbene i det norske samfunnet.

Redaksjonelt

NAV Trøndelag

Mange mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, uføre eller fordi de trenger ekstra hjelp for å fungere i arbeidslivet. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot, engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.

Andre tilbud til deg som er ung i Sør-Trøndelag: • Ungdomsfondet i Sør-Trøndelag, www.ungdomsfondet.no • Elev- og lærlingeombudet i Sør-Trøndelag www.elevombudet.no • Ungdommens fylkesutvalg (UFU) og Ungdommens fylkesting www.ufu.no • Trygt hjem for en femtilapp www.femtilapp.no • Ungdommens kulturmønstring www.ukm.no Ungt entreprenørskap www.ue.no

Kontakt: Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350, Sluppen 7004 TRONDHEIM (+47) 73 86 60 00 postmottak@stfk.no www.stfk.no www.nav.no 9


NAV TELEMARK

UTDANNING GIR DEG MULIGHETER Hva er et godt liv for deg? Du står overfor et av de viktigste valgene i livet ditt – hva slags jobb og utdanning skal du satse på? Når du skal ta dette valget er det viktig at du har tenkt gjennom hva som er viktig for deg og at du gjør deg kjent med mulighetene som finnes. Det beste er å satse på et yrke du kan trives i og som passer til dine ferdigheter, dine interesser og dine verdier. Vil du jobbe praktisk eller er du mer teoretisk anlagt? Vil du ta en kort eller lang utdanning? Verdsetter du høy lønn, eller ønsker du trygghet? Dette er momenter som har betydning for det valget du skal ta. SOMMERJOBB KAN VÆRE EN GOD START Å skaffe seg en sommerjobb eller bijobb er ofte den beste måten å komme inn i arbeidslivet på. Man får skaffet seg en fot innenfor, prøvd ut hvordan det er å jobbe innenfor en bestemt bransje og tilegnet seg erfaringer som er gode å ta med seg videre. Men det viktigste av alt er betydningen av å ha arbeidserfaring med seg videre i neste søkeprosess. UT I VERDEN? Å jobbe i utlandet gir en unik sjanse til læring og utvikling i et internasjonalt miljø. NAV EURES hjelper arbeids8

søkere med jobbsøk og informasjon om det europeiske arbeidsmarkedet. EURES-rådgivere finnes i alle fylker og kan gi deg informasjon om arbeids- og levekår i de land som er interessante for deg. I Telemark regner vi med at det vil være stor etterspørsel etter disse yrkene i årene som kommer: • Alle utdanninger innen helsesektoren, men spesielt helsefagarbeidere, leger og sykepleiere. • Tannleger • Faglært arbeidskraft til industrien og bygg og anlegg • Ingeniører/sivilingeniører • Personer med kunnskaper innen datateknologi • Lærere, spesielt allmennlærere og realfagslærere. Det er viktig å være klar over at arbeidsmarkedet svinger, og det vil alltid være behov for kompetente og dyktige folk i de fleste yrker. Med utdanning får du lettere jobb og større muligheter til å finne en jobb du vil trives i. UTDANNING GJØR DET LETTERE Uansett hva du ønsker, er vårt råd at du satser på en utdanning, kort eller lang. De som har utdanning kommer lettere i jobb, og har flere valgmuligheter enn de som ikke


Telemark

– Sats på utdanning! Det gir deg valgmuligheter og et godt utgangspunkt for å få en jobb du kan trives med, sier Hilde Røneid, markedskoordinator ved NAV Telemark.

tar utdanning. Det blir lettere å finne spennende og interessante jobber som du kan trives i. Utdanning gir en kompetanse som alltid vil være verdifull og som du kan bygge videre på hvis du vil. Lykke til!

NAV betyr noe for de fleste innbyggerne i Norge. Hele 2,8 millioner mennesker mottar tjenester fra NAV, som forvalter en tredjedel av statsbudsjettet på fellesskapet sine vegne. NAV utfører en av de viktigste jobbene i det norske samfunnet. Mange mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, fordi de er uføre eller trenger ekstra hjelp for å fungere i arbeidslivet. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt.

Redaksjonelt

NAV Telemark

Å jobbe i NAV Vi i NAV trenger medarbeidere med mange ulike utdanninger. I tillegg ser vi etter deg med med pågangsmot, engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.

BRUK VÅRE NETTSIDER Nav.no har mye å tilby deg som er i jobbsøkerfasen eller lurer på hva du skal bli. Du kan få mange gode tips og råd om jobbsøking, cv-utforming, forberedelser til jobbintervju og om å starte egen bedrift. Du kan søke etter ledige stillinger, legge inn cv-en din og abonnere på ledige stillinger som passer for deg. På nav.no finner du tre yrkesvalgprogrammer som kan hjelpe deg å ta valgene: • Interessetesten – egnet for deg som har behov for å reflektere og få systematisert dine interesser • Veivalg – egnet for deg som skal velge videregående og/eller høyere utdanning. Består av ferdighetsdelen, interessedelen og verdidelen. • Akademia – egnet for deg som avslutter høyere utdanning og som skal orientere deg i arbeidsmarkedet og søke på jobber, og for deg som skal bytte jobb.

Du finner dem på nav.no// Arbeid // Yrker og utdanning // Veiledning på internett

NAV Telemark Postboks 2860 Kjørbekk, 3702 Skien (+47) 35 11 37 50 nav.telemark@nav.no

www.nav.no 9


SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE

UTDANNINGSTILBUD I FYLKET Vidaregåande opplæring for ungdom og vaksne er det største tenesteområdet i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylket har 14 vidaregåande skular med plass til vel 4500 elevar. Dei fleste skulane gir tilbod innanfor både studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram.

6

Fylkeskommunen har også ansvaret for at over 800 lærlingar og lærekandidatar får vidaregåande opplæring i bedrift. I tillegg gir Fagskulen i Sogn og Fjordane undervisningstilbod til over 150 studentar innan tekniske og maritime fag. Opplæringsavdelinga med sine 36 tilsette har det administrative ansvaret for at ungdom og vaksne får ei


Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane fylkeskommune er ein samarbeidsorganisasjon for løysing av offentlege saker. Hovudansvarsområda er opplæring, tannhelse, samferdsle, kultur, næringsutvikling, fylkesvegar, energipolitikk og planlegging. Mange av oppgåvene blir gjennomførte gjennom lover og reguleringer, som staten har pålagd fylkeskommunen. I tillegg tek fylkeskommunen på seg andre viktige oppgåver, som ikkje er pålagde ved lov eller regulerte av andre offentlege etatar.

Redaksjonelt

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Fylkeskommunen er òg med som ein regional utviklar. Dette er ein funksjon der oppgåva framleis er under utvikling. I tillegg er fylkeskommunen ein viktig tilbydar av tenester som alle, på ein dagleg basis, har behov for. Som tenesteytar, er fylkeskommunen ei stor verksemd som årleg forvaltar 1,2 milliardar kroner og har meir enn 1300 tilsette. Det tilsvarer 1100 årsverk. Fylkeskommunen er det øvste politiske nivået i Sogn og Fjordane, styrt av folk i fylket gjennom dei politiske organa. Fylkeskommunen er såleis eit verkty både for folket i Sogn og Fjordane og for Stortinget og regjeringa. kvalitativt god vidaregåande opplæring som fører fram til studiekompetanse, fag-/sveinebrev eller annan kompetanse. Avdelinga er organisert med ein administrativ stab i tillegg til fire fagteam; Inntak og formidling, Fagog vaksenopplæring, Kvalitet og utvikling og Eksamen og dokumentasjon.

Vil du vite meir om oss og opplæringskontora? Gå inn på våre nettsider eller www.vilbli.no

Kontakt: Fylkeshuset, Askedalen 2, 6863 Leikanger (+47) 57 65 61 00 postmottak.sentraladm@sfj.no

www.sfj.no 7


SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

UTDANNING OG FAGOPPLÆRING Med rike kystområder og et fruktbart innland har Sør-Trøndelag lange tradisjoner innen fiske og landbruk. Det skjer mye innen oppdrettsnæringa i fylket, men den største veksten finner man i IT og olje- og gassektoren. Dette er næringer som trenger realfagkompetanse. Men vi har også store utfordringer i å skaffe nok fagarbeidere innen helse- og transportsektorene. HVA SKAL DU BLI? Dette er noe mange tenker på, både de som skal velge utdanning for første gang, og de som vil videreutdanne seg eller skifte yrke. Skal du velge utdanningsprogram på videregående? Kanskje trenger du noen å snakke med? Da kan Sør-Trøndelag fylkeskommune være en medspiller. FYLKESKOMMUNEN? HVEM ER DET DA? Fylkeskommunen har ansvaret for 22 videregående skoler spredt rundt i hele fylket. Totalt går det over 10800 elever i videregående skole til enhver tid, og hvert år tar i overkant av 1600 lærlinger og praksiskandidater fag- eller svennebrev. Her kan du velge mellom tolv ulike utdanningsprogram: ni yrkesfaglige og tre studieforberedende. 4

Vi samarbeider tett med ungdomsskolene, og alle ungdommer på tiende trinn får tilbud om et hospiteringsopphold på en videregående skole. Her kan du få prøve deg før du skal søke videregående skole. Elevene på videregående har på sin side mulighet til å prøve ut ulike yrker gjennom faget prosjekt til fordypning. VIDEREGÅENDE Videregående opplæring har 12 ulike utdanningsprogram. Innenfor 9 av disse tilbys yrkesfaglig opplæring og i de fleste av disse foregår de to første årene av opplæringen på skolen, vg1 og vg2. Deretter følger to års læretid som lærling i bedrift. Ved å velge blant de 3 andre utdanningsprogrammene får du studiekompetanse og kan søke deg inn på universitet eller høgskoler. LÆRLINGER De som gjennomfører sin avsluttende opplæring i bedrift i fag med læretid, kalles lærlinger eller lærekandidater. For lærlingene fører opplæringen normalt fram til fag- eller svenneprøve, for lærekandidatene kompetanseprøve. LÆRELØP Hovedmodellen for denne opplæringen er 2 år i videregående skole og deretter 2 års opplæring i bedrift. Opplæringen i bedrift er en kombinasjon av opplæring og verdiskaping. Verdiskapingen innebærer at lærlingen


Trøndelag

eller lærekandidaten deltar i bedriftens produksjon og mottar lønn etter gjeldende tariffavtaler i bedriften. SÆRLØPSFAG For disse fagene er det normalt med ett års opplæring i skole (vg1) og deretter tre års opplæring i bedrift. Av disse tre årene er 2 år opplæringsår og ett år verdiskapningsår. AVVIKSFAG I enkelte lærefag kan opplærings- og verdiskapingsdelen til sammen være fire og et halvt eller fem år, og noen har vg3 i skole. Disse lærefagene finnes innenfor utdanningsprogrammene for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon. ALTERNATIV ORGANISERING AV YRKESFAGLIG OPPLÆRING Det er mulig å tegne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den vanlige opplæringsordningen for det enkelte faget. Det kan være at en større del av opplæringen foregår i bedrift, for eksempel at lære-/opplæringskontrakt tegnes etter 10. klasse eller vg1. Det understrekes at det er samme kravet til teori som for lærlinger som følger det normale løpet og gjør ferdig skolegangen først. Hvordan teoriopplæringen skal legges opp må planlegges sammen med fylkeskommunen, og dette skal være klart før lærekontrakten kan godkjennes.

Sør-Trøndelag fylke ligger i MidtNorge. I vest grenser fylket til Norskehavet, i nord til Nord-Trøndelag, i øst til Jämtlands len i Sverige, og i sør til Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal. Den sørlige delen av fylket omfatter dalførene mot Dovrefjell og Rørosvidda (Oppdal, Orkdal og Gauldal). Den vestlige delen består av områdene omkring utløpet av Trondheimsfjorden, og av et stort antall øyer, med Hitra og Frøya som de største. Den nordlige delen omfatter kyststripen Fosna.

Redaksjonelt

SørTrøndelag fylkeskommune

SÆRORDNING UTEN LÆREPLASS Vg3 i skole blir bare opprettet i de tilfellene der det ikke er mulig å skaffe nok læreplasser i bedrifter. Tilbudet kan også gis utenfor elevens eget fylke. Søkerne kan ikke velge mellom læreplass etter hovedmodellen og vg3 i skole, men må ta imot læreplass i bedrift så fremt dette kan fremskaffes i hjemfylket eller annet fylke. GENERELL STUDIEKOMPETANSE Fagopplæring i arbeidslivet kan også være en vei for dem som tar sikte på studiekompetanse. Generell studiekompetanse kan oppnås ved å ta et allmennfaglig påbyggingsår etter at fag- eller svennebrevet er tatt. Det er en fordel både for den enkelte yrkesutøveren og for bedriftene at høyere utdanning kan bygge på fagutdanning. Personer med høyere utdanning bygget på grunnleggende fagutdanning representerer en høy faglig kompetanse og innebærer et stort utviklingspotensiale for bedriften.

Mer informasjon om fagopplæring finner du på: www.stfk.no (- tjenester – utdanning) www.velgetyrke.no

Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM (+47) 73 86 60 00 postmottak@stfk.no

www.stfk.no 5


HORDALAND FYLKESKOMMUNE

MANGE MULEGHEITER I HORDALAND OPPLÆRING OG UTDANNING I HORDALAND VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Hordaland fylkeskommune har ansvaret for 46 vidaregåande skular og ein folkehøgskule finansiert av fylkeskommunen med ca. 17 000 elevar. 4 500 lærlingar får fagopplæring i bedrift. Fylkeskommunen har også teknisk fagskuleutdanning ved fem skular og helsefagskuleutdanning ved to skular. Det er 14 private vidaregåande skular i Hordaland, med 2 286 elevar.

UNIVERSITET OG HØGSKULAR Hordaland og Bergen har nokre av dei fremste utdanningsog forskingsmiljøa i landet. Dei viktigaste institusjonane i denne samanheng er Universitetet i Bergen (UiB), Norges Handelshøyskole (NHH), Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Chr. Michelsens institutt (CMI) og Chr. Michelsens Research AS, Havforskningsinstituttet, NUTEC AS (Norsk undervassteknologisk senter) og Høgteknologisenteret i Bergen (HIB).

ANNAN VIDAREGÅANDE UTDANNING, FOLKEHØGSKULAR 8 folkehøgskular (av desse ein fylkeskommunal) – 77 på landsplan, 30 kristne og 47 frilynte.

ANDRE UTDANNINGSINSTITUSJONAR I HORDALAND Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund, Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen arkitektskole, Norsk lærerakademi (NLA), Sjøkrigsskolen og Haraldsplass diakonale høgskole. Det var kring 30 000 studentar ved universitet og høgskular i Hordaland i 2008, om lag 15 prosent av studentane i Noreg.

Folkehøgskulane er eitt-årige internatskular der undervisning, sosiale aktivitetar og internatmiljø utgjer ein heilskap. Folkehøgskulane er pensum- og eksamensfrie skular som skal fremje allmenndanning og folkeopplysning. Eit år på folkehøgskule gir tre tilleggspoeng ved opptak til offentleg høgre utdanning. VAKSENOPPLÆRING Kommunar, fylkeskommunen, studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonar og andre tilbyr vaksenopplæring og kompetanseutvikling. Kommunane har ansvar for norskopplæringa for minoritetsspråklege vaksne.

INTERNASJONALISERING Over 1 200 studentar studerer i Bergen, og mange norske studentar reiser ut. Det går også føre seg elevutveksling på vidaregåande nivå. Hordaland fylkeskommune har slike opplegg på Orknøyane, Skottland, i Thuringen, Tyskland, Cardiff i Wales og i Ungarn.


Hordaland

Hordaland fylke ligg i sørvest Noreg, sentralt på Vestlandet mellom Sogn og Fjordane i nord og Rogaland i sør. I aust grensar fylket til Buskerud og Telemark og i vest til Nordsjøen, med Skottland på hi sida av havet. Landskapet er variert og storslått med høge fjell, fjellplatå – Hardangervidda, fjordar, imponerande fossefall, isbrear – Folgefonni i sør og Hardangerjøkulen i aust, øyer, skjer og lune vikar.

Bilder er hentet fra Regional Utviklingsplan Hordaland 2010

TIPS PÅ VEIEN TIL ET GODT VALG AV YRKE OG UTDANNING TENK GJENNOM: • Hva interesserer du deg for og hva er meningsfyllt arbeid for deg? • Hva er dine sterke sider og fremste egenskaper? • Hvilke fag eller type aktivitet presterer du best i?

Redaksjonelt

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland har 484 240 innbyggjarar (01.01.2011), om lag 10 % av det totale folketalet i landet, og er det tredje største fylket i landet rekna etter folketal. Hordaland er eit tverrkulturelt fylke med kring 33 000 utanlandske statsborgarar fordelt på vel 150 ulike nasjonalitetar. Fylket er delt inn i 33 kommunar av svært ulik storleik frå Modalen med 370 innbyggjarar til Bergen med over 260 392 (01.01.2011)

BRUK NETTET: • Finn informasjon om skoler og utdanninger • Finn informasjon om yrker, bedrifter og bransjer • Ta tester og finn verktøy som kan skissere dine interesser og din kompetanse EKSPERIMENT Om du har noen utdanninger eller yrker som du tenker kan være aktuelle for deg, kan det være greit å gjøre følgende eksperiment: 1) sett deg litt inn i et fag som ligger litt ved siden av/som ligner litt på ditt opprinnelige ønske. 2) sett deg litt inn i et fag som ligner, men som du ikke vet noe om fra før. TENK STED Før du bestemmer deg for en utdanning eller yrke, finn også ut om det er mulig å ta den utdanningen eller å få den type arbeid du ønsker der du bor, eller om du må flytte til et annet sted. LYTT TIL ANDRE, MEN TENK SELV Også dine foreldre, slektninger eller kjente kan ha kunnskap om ulike yrker og utdanniger. Det vil være fornuftig å høre på den informasjonen de kan gi deg. Men du kan godt stille spørsmål ved om dette er noe de vet eller om det er noe de tror. DITT VALG Lytt til de du har rundt deg, men ta avgjørelsen selv!

www.vilbli.no www.mittyrke.no www.hordaland.no 5


Gode muligheter for ungdom i helse- og sosialsektoren i Telemark (Foto: Eva Susanne Drugg)

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

BLI MED – SKAP DET NYE TELEMARK! For rundt 100 år siden klekket industrigründeren Sam Eyde og ingeniøren Kristian Birkeland ut den geniale ideen å produsere kunstgjødsel av luft, med elektrisitet som kraftkilde. På få år gikk produktene fra Notodden og Rjukan sin seiersgang i inn- og utland, skapte tusenvis av arbeidsplasser, og satte Telemark på verdenskartet. I dag gir kunstgjødselproduksjonen fortsatt verdifulle eksportinntekter og er en viktig del av fylkets næringsliv. Men nye virksomheter på ulike områder har gitt mer variasjon og større bredde i arbeidslivet: Plastprodukter, solceller, metaller, offshore- og skipsutstyr, IT-teknologi og bio-teknologi. Samtidig jobber flere hundre forskere for å skape nye produkter, nye og mer lønnsomme produksjonsmetoder, nye løsninger på miljøutfordringene. Næringslivet i Telemark har jobber både til ingeniører og fagarbeidere, IT-spesialister og salgsmedarbeidere, teknikere og kontorpersonale. I tillegg kommer behov for lærere, helsepersonell og andre offentlige ansatte som er viktige i samfunnet. I morgen skal dere som er unge skape et nytt Telemark. Et fylke som er enda bedre å bo og arbeide i. Dere er allerede i gang. Gjennom Ungt entreprenørskap blomstrer kreativiteten i elevbedrifter i grunnskolen, ungdomsbe4

drifter i videregående og studentbedrifter på Høgskolen i Telemark. Nye og spennende produkter ser dagens lys, unge mennesker opplever å få til noe, og noen bruker erfaringene til å starte egen bedrift. Ikke minst er jentene både kreative og aktive. Du som leser dette kan være med å utvikle det nye Telemark. Samtidig skal du skape en framtid for deg selv og dine nærmeste. Du skal velge utdannings- og yrkesvei. Du skal skaffe deg kunnskap og kompetanse. Du skal prøve og feile og gjøre erfaringer. Det kan bli noen vanskelige valg, og du kan oppleve motgang. Bruk de mulighetene som finnes for å søke råd. Det gjelder å ikke gi opp. Stol på dine evner, tro at du kan noe, vis at du vil noe! HELSE OG OMSORG STØRST I TELEMARK Helse- og omsorgssektoren er den største bransjen i Telemark. I 2009 var det vel 14.000 personer som jobbet i denne sektoren. På de neste plassene kom industri og handel side om side med nær 11.000 arbeidsplasser hver. Deretter fulgte bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og undervisning med mellom 5000 og 6000 arbeidsplasser hver, viser en rapport fra Telemarksforsking. Det har skjedd store endringer de siste ti årene. Det mest dramatiske er at antall industriarbeidsplasser er kraftig


Telemark

Telemark fylkeskommune har 1.537 ansatte (pr.31.12.10). Vi har flest ansatte i de videregående skolene, som er fylkeskommunens største tjenesteområde i dag. I fylkeskommunen vår er det 57% kvinner og 43% menn. Vi har en gjennomsnittsalder på 49 år, og en turnover på 9%. Kreativiteten blomstrer i Telemarks elevbedrifter, ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Her er Legcare UB fra Kragerø, som ble kåret til beste ungdomsbedrift i 2010, med produktet leggbeskytter for fotballspillere. (Foto: Jan Fredrik Vinje)

redusert. I 2000 jobbet 15.000 personer her, mens det i 2009 var vel 4.000 eller 28 prosent færre. Samtidig er det andre bransjer som har gått kraftig fram. Størst økning har forretningsmessig tjenesteyting med 42 prosent og privat tjenesteyting med 37 prosent. Finans/eiendom og IT/ telekom er små bransjer, men har også hatt kraftig vekst. Offentlig virksomhet utenom helse og sosial har derimot hatt en nedgang på 16 prosent i antall arbeidsplasser. UTVIKLER KREATIVITET, SKAPERGLEDE OG SELVTILLIT De videregående skolene i Telemark gir elevene mulighet til å utvikle sin kreativitet, skaperglede og selvtillit gjennom å delta i en ungdomsbedrift. Ungdomsbedriftene får hjelp av organisasjonen Ungt Entreprenørskap (UE), motiverte lærere og lokalt næringsliv til å starte egen bedrift, drive den og avvikle den i løpet av et skoleår. For de fleste er dette en opplevelse og erfaring som stimulerer trivsel og lærelyst.

Redaksjonelt

Telemark fylkeskommune

Navnet Telemark svarer til det tidligere Bratsberg amt som endret navn 1919. Navnet kommer av norrønt Þilamork, av folkenavnet Þilir og mork, ‘mark, skog’. Antall innbyggere i Telemark 1. oktober 2010 er beregnet til 169 094, som utgjør 3,45% av landets totale befolkning. Fylket består av 18 kommuner; Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje. I Telemark er det 8 byer; Brevik, Kragerø, Langesund, Notodden, Porsgrunn, Rjukan, Skien og Stathelle. Den største byen i Telemark er Skien , det er også der fylkesadministrasjonen holder til. Telemark grenser mot fylkene Vestfold, Buskerud, Hordaland, Rogaland og Aust-Agder.

Telemark var et av de første fylkene i landet som introduserte denne typen læring om arbeidslivet. Siste skoleår (2010/2011) var det 34 ungdomsbedrifter i fylket fordelt på 7 skoler. Hvert år i mars arrangerer Telemark, Buskerud og Vestfold en felles utstillingsmesse for ungdomsbedrifter, hvor deles ut fylkesvise premier i ulike klasser. De beste får delta i nasjonale og internasjonale konkurranser

I morgen skal dere som er unge skape et nytt Telemark. Et fylke som er enda bedre å bo og arbeide i. Dere er allerede i gang.

www.telemark-fk.no 5


ROGALAND FYLKESKOMMUNE

SATSINGSOMRÅDER OG UTDANNING Der det finnes vilje, finnes en vei. I Rogaland har vi viljen til å se mulighetene og bruke dem for å vår felles framgang. I Rogaland finner du en rekke muligheter innenfor flere bransjer og yrker. Petroleumsnæringen er viktig for Rogaland, men også for hele landet. Her finnes jobber innen olje og gass, fornybar energi, og ulik industri knyttet til petroleumsnæringen. Rogaland er også et matfylke, og matproduksjon, jordbruk, fisk og oppdrett er viktige næringer. Du vil også finne spennende og givende yrker innen helse, skole, utdanning og forskning, samferdsel, reiseliv og kultur. Uansett - kunnskap er viktig, og uten kloke hoder greier vi ikke utvikle fylket vårt videre. Derfor er ditt kloke hode viktig når Rogalands framtid skal skapes. Det er du som må gå på skolen. Det er du som må bruke dine evner og følge dine drømmer. Det er du som må skape din fremtid, men vi i Rogaland fylkeskommune hjelper deg et stykke på veien. Vi har ansvar for 16 000 elevplasser i den videregående skolen fordelt på 27 skoler. Årlig får 5 000 også læreplasser i ulike bedrifter. Målet vårt er å gi et opplæringstilbud av høy kvalitet tilpasset alle mellom 16 og 21 år. 4

Dine evner, din dyktighet og kreativitet. Ditt mot og engasjement. Din vilje skaper vår felles framtid. Lytt gjerne til andre rundt deg, spør, vær aktiv og engasjert i avgjørelsene du tar i forhold til utdanning. Da kommer også mulighetene. Uansett hva du måtte velge – det vil være brukt for de som viser vilje til å gjøre noe. Sammen gjør vi det mulig.


ROGALAND FYLKESKOMMUNE

I Rogaland har vi vokst med viljen. Vi utforsker og lærer. Holder beina på jorda, men løfter også blikket og prøver å forme en bedre fremtid for oss alle sammen. Transport, kultur, næring, folkehelse, tannhelse, planarbeid, samarbeid nasjonalt og internasjonalt, miljø, og videregående opplæring.

Rogaland

Redaksjonelt

Rogaland Fylkeskommune

Daglig ser du spor av arbeidet vårt, og målet er å skape et fylke det er godt å bo, leve og arbeide i. Med andre ord et tilbud for kropp og sjel, for kunnskap og fritid. Både for det enkelte menneske og for bedrifter. Vi er også opptatt av at alle skal ha et likeverdig tilbud og muligheter for utdanning, arbeid, og offentlige tjenester. Mer informasjon? • www.31skoler.no (Oversikt over tilbud i de offentlige videregåend skolene, snittkalkulator) sØknADsfrister viDeregÅenDe OPPlÆring • 1. februar - særskilt inntak (inntak etter sakkyndig vurdering) i de fl este fylker. nettstedet stenger for slikt inntak 1. februar kl. 23.59. • 1. mars - Ordinært inntak til videregående skole og læreplass. søk gjennom vigo.no. nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar til 1. mars kl. 23.59. søker du etter fristen, må du søke skriftlig. i konkurransen om plass stiller du da bak de som har overholdt fristen.

• www.vilbli.no • www.karrieresenter.rogfk.no • www.vogo.no (Videregående skole i opplæring og bedrift, fagskoleutdanning og voksenopplæring/ realkompetanse. • www.rogfk.no

PrivAtisteksAmen: • 1. februar - Oppmelding til privatisteksamen vårsemester. Bruk privatistweb.no • 15. september - Oppmelding til privatisteksamen høstsemester. Bruk privatistweb.no hØYere utDAnning 15. april - Ordinær søknadsfrist til høyere utdanning. enkelte grupper har søknadsfrist 1. mars. les mer på samordnaopptak.no kilde: www.rogfk.no

Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Seksjon inntak og yrkesveiledning Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 Stavanger +47 51 51 69 00 Faks: 51 51 67 53 inntak@rogfk.no

www.rogfk.no 5


PLAN- OG BYGNINGSETATEN

JOBB MED BYUTVIKLING I OSLO I Plan- og bygningsetaten er du med på å bygge Norges hovedstad. Du jobber med spennende byutviklingsprosjekter og får store muligheter for personlig utvikling. Det siste året jobbet etaten blant annet med Holmenkollen arena og Tryvann vinterpark, Munchmuseet og Deichman. Etaten utarbeidet også bygg for fremtiden gjennom FutureBuilt-programmet og fokuserte på videre etablering av byens blågrønne struktur – elveleier mellom Marka og fjorden åpnes og grønne lunger bevares. INNFLYTELSE OG KOMPETANSE Etatens medarbeidere har høy grad av innflytelse på noen av de viktigste beslutningene som tas om utviklingen i landets største by. Det er store og varierte oppgaver, som gir mulighet for å møte nye utfordringer og sette seg inn i nye problemstillinger hver dag. I tillegg legges det vekt på å utvikle medarbeidernes nåværende og fremtidige kompetanse. – Jeg var opptatt av hvordan jeg skulle bli ivaretatt i kommunen da jeg startet. Det er mye kontakt med ledelsen, og ofte medarbeidersamtaler, der vi setter opp kortsiktige og langsiktige mål, både i forhold til hvordan vi løser problemstillinger på jobben og hvordan vi best mulig skal 16

få personlig utvikling, sier ingeniør Marit Henriksdatter, som har vært i etaten i tre år. Plan- og bygningsetaten er kommunens faginstans for plansaker, byggesaker og karttjenester. Etaten tar ansvar for byens arealmessige og arkitektoniske utvikling og bidrar til å sette dagsorden for byutvikling i hovedstaden. Etaten gir råd til, samhandler med og er løsningsorientert overfor politikere, byens borgere og utviklere. I tillegg forvalter etaten plan- og bygningsloven på vegne av Oslo kommune. UTVIKLING OG VEKST Siden 2005 har etaten utviklet en egen kompetanseplan som inkluderer klare og entydige programmer, interne opplæringsprogrammer og mye kursing. – Helt siden starten har vi hatt en plan for hvordan jeg skulle bli nok stimulert. Hvis jeg for eksempel ønsker å ta utdanning som etaten har bruk for, kan vi få dekket det gjennom kompetanseplanen, sier Henriksdatter, som tar 20 studiepoeng i matrikkellære ved siden av jobben. Framover skal etaten tilrettelegge for en befolkningsvekst i hovedstaden på 10.000 mennesker i året. Den sterke veksten medfører behov for boliger, næring, løsninger for trafikk og kollektivtransport, barnehager,


Oslo og Akershus

I Plan- og bygningsetaten arbeider ingeniører, arkitekter, økonomer og jurister. Etaten har i dag i overkant av 450 medarbeidere. Plan- og bygningsetaten har som mål å gi byen verdi. Det betyr at etaten skal være verdiskapende, endringsvillig, ryddig, drivende og inkluderende. Fra høsten 2012 deltar etaten i Kommunesektorens Traineeprogram, som første arbeidsgiver i Oslo.

T.v: Byutvikling i fjor. Nordmenn jubler på nye Holmenkollen arena under ski- VM. Den nye arenaen var et av de store utviklingsprosjektene Plan- og bygningsetaten jobbet med i fjor. Kikkert og GPS: Ingeniør Marit Henriksdatter og landmåler Tom Le har tipp topp utstyr.

Høyere utdanning

Plan- og bygningsetaten

For mer informasjon se: ks.no/rekruttering

Etaten byr på kantine, sommerfester og treningstilbud. Det er fleksitidsordning og ryddige arbeidsforhold. pbe.oslo.kommune.no facebook.com/planogbygningsetaten twitter.com/planogbygning

skoler, idrettsanlegg og friområder. Plan- og bygningsetaten tilrettelegger for etablering av dette gjennom overordnet planlegging. Etaten har ofte behov for nye medarbeidere, som arkitekter og rådgivere, arealplanleggere, eiendomsutformere, geomatikere og eiendomsmålere, til å gjøre denne viktige jobben. Innen flere fagområder har etaten solide miljøer. Blant annet finnes et av Norges største og mest oppdaterte miljøer innen eiendomsmåling.

For spørsmål om ledige stillinger: Brit Høglien Tlf 23 491268 brit.hoglien@pbe.oslo.kommune.no Berit Aadne Tlf 23 491444 berit.aadne@pbe.oslo.kommune.no

TOPP UTSTYR OG GPS Eiendomsmålerne er de som ivaretar kartgrunnlaget i hovedstaden. Målerne har det siste av utstyr. Mye av arbeidsdagen foregår utendørs med GPS. De måler også opp eiendomsgrenser og virker gjerne som objektive konfliktløsere blant byens befolkning. Og det møter de mye takknemlighet for. – Tenk så mye krangling vi kunne unngått om vi hadde målt opp for ti år siden, er blant de kommentarene eiendomsmålerne får.

Kontakt: Plan- og bygningsetaten Tlf 02180 Vahls gate 1 Oslo

pbe.oslo.kommune.no 17


SKATTEETATEN VEST

SKATTEMISJONÆREN Visste du at ordet ”dugnad” er helt spesielt for Norge og at ordet ikke finnes på andre språk? Hele det norske samfunnet er bygget opp som ett eneste stort spleiselag der alle bidrar litt for at alle skal få skoler å gå på, veier å kjøre på, sykehus, ungdomsklubber og alt annet som liksom bare er der – og som ”noen” har betalt for. Denne ”noen” er deg og meg og gjennom å betale skatt bidrar vi alle litt til den store dugnaden som kalles Norge. Det er ikke alle som er like klar over hvordan denne dugnaden fungerer, og da sender Skatt Vest ut Stanley Benitez Jensen(29) for å forklare oss hvorfor og hvordan. – ”Skattemisjonær” var ett nytt uttrykk for meg, men på mange måter beskriver det den delen av arbeidet mitt som går på informasjon ut mot ungdom, bedrifter og eventuelt nye landsmenn som ikke er like bevisste på hvordan det norske skattesystemet fungerer, smiler Stanley. SKATTEETATEN: – MER ENN INNKREVING Stanley er som rådgiver i avdelingen for veiledning og forebygging, utstyrt med studiespesialiserende innen allmennfag og en bachelorgrad innen markedskommunikasjon fra BI i Bergen og Stavanger. Han startet sin karriere i Skatteetaten i 2006 i avdelingen for utenlandssaker, men som levende engasjert i informasjons-, og kommunika6

sjonsfaget var beslutningen enkel da han fikk muligheten i ny avdeling i 2009. – Vi skal være i forkant av eventuelle problemer, slår Stanley fast. – Jobben består i å utarbeide ulike typer av informasjonsmateriell, jeg er mye ute og holder foredrag for skoler og bedrifter, og nå i den senere tid er det også mange arbeidsinnvandrere fra EØS-land som trenger informasjon om det norske skattesystemet. Avdelinger er relativt ny, og det viktigste for oss er ikke å være ”vaktbikkjer”, men heller hjelpe folk til å handle riktig. Skattesystemet inneholder mange plikter, men det er like viktig at man gjør folk oppmerksomme på sine rettigheter. – Vi viser dem den ”rette vei” og motiverer til at man skal betale sin skatt med glede. Det er vel her ”misjonæren” kommer inn, ler han. ALT MÅ VÆRE I ORDEN Stanley og hans kolleger samarbeider tett med andre avdelinger i etaten og eksterne aktører som NAV og Arbeidstilsynet og han er opptatt av å se det norske skattesystemet som en kake som alle forsyner seg fra. –Da er det jo nødvendig at vi alle bidrar til å bake denne kaken, fortsetter han. – Og dessverre er det slik at alle ikke er like ivrige (eller flinke) ”kakebakere”. For å sikre at alle følger med i timen


så er vi også mye ute på kontroller og sjekker at arbeidsgivere betaler sin arbeidsgiveravgift, moms, at ansatte har skikkelige arbeidskontrakter etc. Det er mye å holde i orden når man driver virksomhet i Norge – og vi hjelper til så godt vi kan. INFORMASJON, IT, ØKONOMI, JUSS, LEDELSE – OG FLINKE FOLK Arbeidet i Skatteetaten er innholdsrikt og spennende og Stanley trekker frem kompetanseutvikling som nøkkelord på spørsmål om hva som motiverer han mest i sitt arbeid. – Jeg føler jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og det er utrolig mye flinke folk her på huset innen ”tunge” fagområder som juss, økonomi, IT og ledelse, skryter han. – Det er tette bånd og god samhandling mellom de ulike avdelinger og slik jeg har skjønt det er det et ønske fra etaten at folk ”beveger” seg mellom avdelinger. Slik sikrer man en bred kompetanse og økt forståelse for andre problemstillinger enn bare sine egne, forklarer han. Skatteetaten er med på å bygge landet gjennom sitt arbeid, men de bygger også folk – og Stanley er ikke i tvil om at det å arbeide i Skatteetaten gir de fleste ett solid grunnlag for faglig kompetanse. – Her får man arbeide med sentrale økonomiske og juridiske problemstillinger som, når vedtak settes ut i livet, får konsekvenser for alle i det norske samfunnet. Vi jobber tett mot lovgiverne og jeg er stolt og glad for at jeg har fått denne muligheten. Miljøet her på jobben er utrolig bra, og det er mange og gode ordninger som gjør at vi har stor fleksibilitet i vårt arbeid. – Systemet er bygget slik at man skal kunne utvikle seg selv videre – både karrieremessig, men også personlig. For min egen del betyr det blant annet at jeg etter hvert også skal ut å jobbe internasjonalt gjennom å reise ut for å informere om det norske skattesystemet til bedrifter som ønsker å etablere seg i Norge. – Jeg lurer på hvordan jeg skal oversette ”dugnad” til nederlandsk?, avslutter skattemisjonæren i Skatt Vest.

Hordaland

Skatteetaten er en stor organisasjon med spennende utfordringer og mange muligheter. Vi er en moderne statlig etat, blant annet blir mange av de største IT-prosjektene i Norge gjennomført i Skatteetaten. Våre medarbeidere skaper et unikt nettverk, og er et profesjonelt og spennende arbeidsmiljø sammensatt av blant annet økonomer, jurister, etatsutdannede, sivilingeniører, informatikere og statsvitere.

Høyere utdanning

Skatteetaten

Skatteetaten er underlagt Finansdepartementet og omfatter Skattedirektoratet inklusiv Skatteetatens IT-og servicepartner, fem skatteregioner og 3 sentralskattekontorer. I alt er vi ca. 6000 ansatte over hele landet. Våre kunder er alle landets innbyggere, bedrifter og foretak. Region Skatt vest har ca 1100 ansatte fordelt i fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, med regionledelse i Bergen. Vi er delt inn i avdelingene Innkreving, Veiledning, Fastsetting, Kontroll- og rettsanvendelse, Skattekrim og Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Visjon: Et samfunn der alle vil gjøre opp for seg Våre verdier: profesjonell, imøtekommende og nytenkende.

Karriere? Vi gir deg muligheter. Det er gjennom det daglige arbeidet at den aller viktigste kompetanseutviklingen foregår. Konkrete og utfordrende arbeidsoppgaver kombinert med dyktige kolleger, gjør Skatteetaten til en attraktiv arbeidsplass. Vi ønsker å ta vare på den kunnskapen og de erfaringene som våre medarbeidere opparbeider seg. Dette gjør vi blant annet ved å tilrettelegge for samarbeid også på tvers i organisasjonen gjennom ulike prosjekter og arbeidsoppgaver. I Skatteetaten har du gode muligheter for å delta på kurs, seminarer og større videreutdanningsprogrammer - både internt og gjennom vårt samarbeid med høyskoleinstitusjoner. Vi tilbyr masterprogram i skatte- og avgiftsrett. Skatteetaten har et stort internt stillingsmarked. Du har også mulighet til å hospitere i andre avdelinger eller ved andre kontorer i etaten. Vi tilbyr gode lønnsbetingelser

Høres dette spennende og interessant ut? For informasjon om oss, se våre nettsider, eller ta kontakt! Kontakt: Arne Mellemstrand +47 51 82 58 19 arne.mellemstrand@skatteetaten.no

www.skatteetaten.no 77


Synne L.H. Ose og Fredrik Rødvand Thomassen

STATENS INNKREVINGSSENTRAL (SI)

STERKE FAGMILJØER OG GODT ARBEIDSMILJØ I Norge er vi avhengige av at alle bidrar for at vi skal kunne opprettholde det velferdssamfunnet som vi er så stolte av. De som arbeider hos SI er satt til å sørge for at vi gjør nettopp det. For å gjøre jobben best mulig skal avanserte IT-løsninger driftes og vedlikeholdes og norsk lov skal følges. Synne L.H. Ose og Fredrik Rødvand Thomassen er en del av det gode miljøet på SI. MED LOVEN SOM VERKTØY Synne er juridisk 1.konsulent på SI og arbeider med små og store saker innen klagebehandling. Med bakgrunn fra videregående skole i Porsgrunn, folkehøyskole på Jæren og språkstudier i Frankrike, var hun ferdig med jusstudiet i Bergen høsten 2009. Mot slutten av studietiden kom hun litt tilfeldig over en jobbannonse fra SI og hadde jobben klar allerede før siste eksamen. – Når man er ung ligger på mange måter hele verden foran deg. At valget av Mo i Rana som arbeidssted var riktig, følte jeg i det jeg landet på flyplassen. Jobben hos SI er meget relevant i forhold til studiet, og da jeg var opptatt av nettopp å få brukt utdanningen i jobben, var valget enkelt da tilbudet fra SI lå på bordet. 110

Synne er en av atten jurister på SI og arbeidsområdene er omfattende. Selv jobber hun i en enhet som ble opprettet da hun begynte i jobben, og hun skryter av den faglige kompetansen hun opplever fra gode kolleger. – Jeg får meget god hjelp fra mine kolleger, og den vennligheten og takhøyden som finnes her er kanskje litt typisk den nord-norske væremåten, slår hun fast. – Jeg har jo bare vært her i ett og et halvt år og har jo ikke noe å sammenlikne med, men tror likevel at miljøet i gangene og i arbeidssituasjonen må være unik. Her hilser alle på alle, og man er opptatt av å dra i samme retning. Nettopp dette er noe av det jeg gleder meg mest til når jeg skal på jobb. NÅR NETTVERK SKAL BYGGES For å sikre at Synne og hennes kolleger har de beste verktøy i sitt arbeid, har SI en egen teknisk avdeling hvor Fredrik Rødvand Thomassen (21) jobber. Fredrik var lærling i halvannet år, og har sin bakgrunn fra grunnkurs elektro, data og elektronikk VG2 og 3 fra Kongsvegen videregående skole i Mo i Rana. – Vi kobler datamaskiner, installerer programvare, setter opp nettverk og skrivere, skifter tonere og så videre, ramser han opp.


Nord-Norge

– Det er travle og spennende dager der nesten ingen arbeidsdager er like. Jeg er på en måte en slags ”vandrende helpdesk” der en del av jobben også består i å lære opp brukere av maskiner og utstyr. Sånn sett er vi også litt pedagogisk anlagt i vårt arbeid, forklarer 21-åringen. Fredrik fikk en tett oppfølging og gikk gjennom åtte mappeoppgaver i løpet av sin læretid. Før selve fagprøven valgte sensor en av disse som han skulle avlegge, og Fredrik kunne dermed kalle seg faglært dataelektroniker i mars 2011. – Jeg var yngstemann i min avdeling, men opplevde ikke at dette var noen hindring. Lærlingene blir tatt godt vare på, det er mye humør og latter i gangene og det er bare hyggelige folk her på SI, avslutter Fredrik smilende.

Statens Innkrevingssentral (SI) ble etablert i 1990 og er en virksomhet under Finansdepartementet. Kjerneoppgaven er innkreving ved hjelp av moderne IT-verktøy. SI er også driftssentral for politi- og lensmannsetatens økonomisystem og har tilrettelagt deler av innkrevningsløsningen til bruk for namsmannsapparatet i Norge. Vi ca 350 fornøyde SI-ansatte - holder til i nye lokaler i Mo i Rana. SI er en IAbedrift.

Trainees

Statens innkrevingssentral (SI)

HVILKE ARBEIDSOMRÅDER KAN DU ARBEIDE MED PÅ SI? JURIST Her kan du forvente å jobbe med rådgivning, utarbeide rutiner for saksbehandlingen, utredning og kvalitetssikring, opplæring og veiledning, klagebehandling og rettslig behandling. IT KONSULENT Som IT konsulent på SI kan arbeidsoppgavene variere i alt fra installasjon, konfigurering, drift og vedlikehold av nettverks-, kommunikasjons- og sikkerhetsløsninger og til utvikling og administrasjon av overvåkingsløsninger og etablering av nettverks- og sikkerhetsløsninger.

SI krever inn penger på vegne av en rekke statlige oppdragsgivere. Politiet og domsstolene er våre største oppdragsgivere, men NRK lisens-avdelingen, Vegdirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens lånekasse for utdanning er også store oppdragsgivere.

SAKSBEHANDLER Du kan forvente å få arbeide med både frivillig og tvangsinnkreving. I tillegg til produksjonskontroll herunder kontinuerlig oppbygging og forbedring av kvalitetssikringsrutiner rundt innfordring av pengekrav. ADMINISTRASJONEN I administrasjonsavdelingen ligger støttefunksjonen for kjernevirksomheten. Herunder ligger arbeid med økonomi/ regnskap, personal, post/arkiv og den oppgaveløsing som ligger under de respektive områdene. LEDELSE Som leder på SI vil det stilles krav til både erfaring, faglig dyktighet og personlig egenhet som til sammen i kombinasjon dekker behovet i den respektive ledergruppa i seksjonen/avdelingen du er satt til å lede. For å være en utviklings- og serviceorientert organisasjon vil det forventes at lederen er i stand til å tenke strategisk og løsning, samtidig som en evne til å motivere og lede seksjonen/ avdelingen på en formålstjenlig måte.

www.sismo.no 111


ASKER KOMMUNE

GODE MULIGHETER INNEN HELSEFAG Er du klar for å gjøre en forskjell? Ønsker du å la ditt arbeid påvirke hvordan andre mennesker ser på livet? Vil du at andre skal få et bedre liv på grunn av ditt og dine kollegaers arbeid? Da er dette absolutt noe for deg. – Helsefagarbeider er absolutt noe man bør tenke på å bli hvis man ønsker å hjelpe andre, forteller Pia Oftedal Loennechen (19) fra Asker. Pia besto nettopp fagprøven som helsefagarbeider og jobber til daglig i Asker kommune, nærmere bestemt på Asker bo- og omsorgssenter. Der hjelper hun beboerne med daglige gjøremål og sørger for at de får en så problemfri hverdag som overhodet mulig. Det kan være å gå turer, hjelpe til med stell, føre noen varmende samtaler eller rett og slett å arrangere en god gammeldags quiz. Ingen dager er like, og det er noe av det som er morsomt med jobben, mener Pia. – Hverdagen her er svært variert og vi har muligheten til å selv legge opp deler av arbeidsdagen til aktiviteter med beboerne. Derfor føler man ikke alltid at man er på jobb, men heller at man er en del av en gruppe og innehar det største ansvaret i gruppa. Det liker jeg.

40

KJEMPESPENNENDE! Pia forteller videre at hun alltid har ønsket å bli helsefagarbeider. Etter totalt to år med helse- og sosialfag og helsefagarbeiderlinja på Rud videregående skole i Bærum, fikk hun endelig gå ut i lære og føle hvordan yrket hun lenge hadde drømt om virkelig var. – Jeg synes dette er kjempespennende. I læretiden har jeg jobbet på både sykehjem, spesialskole og her på Asker bo- og omsorgssenter, og felles for dem alle er at nesten alle vi omgås er så takknemlige for arbeidet vi helsefagarbeidere gjør. Det hadde jeg ikke forventet meg, smiler Pia fornøyd. VIL UTDANNE SEG TIL VERNEPLEIER Helsefagarbeiderlinja gir også gode muligheter for videreutdanning etter fagbrevet er i lomma. Fagskoler tilbyr flere retninger, blant annet sykepleie, barsel og barnepleie, eldreomsorg og psykisk helse. Pia på sin side ser for seg en fremtid som vernepleier. – Jeg vil nok jobbe som helsefagarbeider i en stund fremover, men vil gjerne begynne på en treårig bachelorgrad i vernepleie etter hvert. Da får jeg jobbet mer opp mot psykisk utviklingshemmede og psykiatri, som jeg engasjerer meg mye i.


Oslo og Akershus

Asker kommune er Askers største arbeidsgiver med 3400 ansatte. I kommunen er det et utall av spennende jobber innenfor helse, omsorg, barnehage, undervisning, kultur og tekniske yrker, og du finner hele spekteret av administrative stillinger. Gjennom visjonen «Mulighetenes kommune» har Asker satset over mange år på et mangfoldig tilbud til innbyggerne.

F.v: Anne Marie Skattebo, Pia Oftedal Loennechen og Anne Ellen Staib

Helse- og sosialfag

Asker kommune

Asker kommune gir sine ansatte gode muligheter for kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid. Målet er å gi innbyggerne gode tjenester. Karrieremulighetene er mange innen ledelse, fag og tjenesteområder. Kompetente medarbeidere er det viktigste redskapet for å oppnå engasjement og vilje til utvikling. Derfor satser Asker kommune på å beholde og rekruttere dyktige medarbeidere.

JOBBE HELGER? INGEN PROBLEM Selv om planene er store for fremtiden, vil Pia gjerne fokusere på nåtiden som helsefagarbeider. Hun trives godt på arbeidsplassen, har en sikker jobb og kjekke kollegaer. Da gjør det ikke så mye om hun må jobbe hver fjerde helg. – Å jobbe turnus var bedre enn forventet. Jeg starter dagen som oftest tidlig på morgenen, men har også kveldsvakter i løpet av en uke. Det går helt fint og jeg har muligheten til å sove litt lenger når jeg har kveldsvakt. Det er deilig, ler Pia før hun blir alvorlig igjen. – I bunn og grunn er dette et kjempespennende yrke. Man lærer mye om andre mennesker, hvordan man skal kommunisere med dem og hvordan man skal håndtere ulike situasjoner. Alle er jo forskjellige, så man lærer stadig noe nytt hver eneste dag, avslutter Pia.

Hverdagen her er svært variert og vi har muligheten til å selv legge opp deler av arbeidsdagen til aktiviteter med beboerne.

Les mer om sykepleierne i Asker kommune på neste side.

Vil du vite mer? Gå inn på våre nettsider:

www.asker.kommune.no 41


ASKER KOMMUNE

ALLTID BEHOV FOR FLERE Anne Ellen Staib og Anne Marie Skattebo har tatt stegene Pia er i ferd med å gjøre innen helsesektoren. Da er det godt for Pia å vite at de fortsatt er like glad i arbeidet sitt. – SETTER UTROLIG STOR PRIS PÅ ARBEIDET VÅRT Anne Ellen Staib og Anne Marie Skattebo har begge årevis med erfaring innen helsesektoren. De har jobbet med dette lengre enn de kan huske, men sier de aldri går lei. Årsaken? Variasjonen, utfordringene og følelsen av at man hele tiden gjør en forskjell for andre. Anne Marie Skattebo mener at sykepleieryrket må være et av de yrkene hvor ”kundene” er mest takknemlige. Titt og ofte får sykepleierne ved Asker bo- og omsorgssenter ros fra fornøyde brukere, rett og slett kommentarer som kan redde en hel arbeidsuke. – Slike ting varmer innvendig, sier Anne Marie. – Det går nesten ikke en eneste dag uten at vi får en haug med positive tilbakemeldinger fra mennesker vi jobber tett med. De fleste setter utrolig stor pris på arbeidet vi gjør, og det gjør jo selvsagt noe med deg innvendig. Selv om jeg føler at hver ting jeg gjør er ren rutine for meg, betyr det mye mer for de jeg jobber med. De blir veldig glade for selv den minste jobb. 42

Med bred erfaring fra forskjellige sykehus i Oslo-regionen, søkte Anne Marie nye utfordringer og landet i februar hos Hjemmesykepleien i Asker kommune. Det har ifølge den sjarmerende sykepleieren vært et smart valg. – Hvis jeg skal beskrive jobben min i Hjemmesykepleien, vil jeg bruke setningen ”frihet under ansvar”. Vi har større frihet og mer variert arbeidsdag enn for eksempel på et sykehus, i og med at vi ofte er ute og ivaretar brukere som trenger vår hjelp. Det synes jeg er ålreit, smiler hun. IKKE VANSKELIG Å MOTIVERE SEG Anne Ellen Staib har vanskeligheter med å være uenig med Anne Marie. Hun har jobbet i Hjemmesykepleien i 13 år og er fremdeles like glad i jobben, noe som virker symptomatisk for alle som jobber på senteret. Anne Ellen trekker spesielt frem følelsen av å gjøre en forskjell som en god grunn til at de fleste ansatte jobber her i mange år. – Dette er en utrolig fin jobb. Vi er mye ute og får jobbet med mange forskjellige mennesker, noen jobber vi kanskje tett med over flere år. Når vi da ser at disse menneskene ofte forbedrer livene sine på grunn av vårt arbeid, er det ikke vanskelig å motivere seg til hver eneste arbeidsdag, forteller Anne Ellen entusiastisk.


Oslo og Akershus

Helse- og sosialfag

Asker kommune

De tre fornøyde damene ved Asker bo- og omsorgssenter.

STORT ANTALL VIDEREUTDANNINGER Noe som gjorde at både Anne Ellen og Anne Marie valgte å ta sykepleierutdanning, var de uendelige mulighetene som åpner seg med en gang den treårige utdanningen er fullført. Man har muligheten til å velge mellom et hav av videreutdanninger, og her finnes det absolutt noe for enhver smak. Man kan blant annet velge mellom operasjonssykepleier, intensivsykepleier, aldring og eldreomsorg, jordmor, helsesøster, kreftsykepleie og psykiatri. – Videreutdanningene er noe som gjør sykepleieryrket så variert og attraktivt. Du har utallige muligheter til å gjøre det som passer deg, og jeg valgte å ta videreutdanning i behandling av sår, sier Anne Ellen. – Jeg er fortsatt i tenkeboksen, men lander nok på enten kreftsykepleie eller aldring og eldreomsorg. Det er meget relevant til jobben min, og absolutt noe jeg kunne tenke meg å lære mer om, forteller Anne Marie. GARANTERT JOBB Til slutt vil de gjerne fortelle hvorfor flere unge bør jobbe som sykepleier i Asker kommune. Kommunen satser på kvalitetsarbeid og kompetanseheving av

de ansatte. Nylig er det opprettet en egen enhet som fokuserer på forskning, opplæring og utvikling. – Å være sykepleier er et utfordrende og trivelig yrke. Ønsker du å gjøre en forskjell samtidig som du blir satt umåtelig pris på, er dette yrket for deg, skryter Anne Ellen. Anne Marie er helt enig, men vil gjerne legge til at det alltid er behov for sykepleiere. Derfor kan du regne med å ha en sikker inntekt i mange år fremover. – Som sykepleier er du så unik at du får jobb uansett. Du har mange muligheter, trygg inntekt og sikker jobb. Du blir også en del av et kjempegodt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer som utfyller hverandre på en god måte, avslutter Anne Marie.

Dette er en utrolig fin jobb. Vi er mye ute og får jobbet med mange forskjellige mennesker, noen jobber vi kanskje tett med over flere år. www.nav.no 43


TRONDHEIM KOMMUNE

TØFFE TRONDHEIM! Tøffe menn står øverst på ønskelista når Trondheim kommune skal utvide med 1300 stillinger for helsepersonell de neste årene. – Jeg har tatt mitt tøffeste og viktigste valg. Ta helsefaglig utdanning, du også! sier Richard Skog. 29-åringen er er kåret til Norges sterkeste mann og har deltatt i konkurransen World`s Strongest Man. Richard forteller at det å sette seg på skolebenken for å bli hjelpepleier er noe av det lureste han har gjort. – Å få være med å bidra til at andre mennesker skal få et bedre liv, gir meg motivasjon og mening, forteller Richard. Som mann i helsevesenet er det stor «fare» for å bli attraktiv både hos pasienter og kolleger. Blant helsepersonell i Trondheim kommune er bare én av ti ansatte menn. Selv om disse mennene stortrives blant alle damene, ønsker kommunen nå å øke andelen menn kraftig. Trondheim kommune skisserer et bemanningsbehov på om lag 1300 nye stillinger innenfor helse og velferd de neste 25 årene. – Målet er å øke andelen menn innenfor utdanningene sykepleier, vernepleier og helsefagarbeider, forteller Frode Rønsberg. Han jobber i rådmannens fagstab og leder prosjektet «Mangfold og kvalitet – flere menn i omsorgstjenesten». 28

HELSEFAGARBEIDER Helsearbeiderfaget er et ypperlig utgangspunkt for å få en spennende og variert stilling innenfor arbeid med både yngre og eldre mennesker. I løpet av den toårige læretida får du opplæring i kommunens helse- og velferdssenter, hjemmetjenester og botiltak. Kommunen har også et tilbud om seks måneders opplæring ved St. Olavs hospital. Lærling Daniel Juvik har valgt helsearbeiderfaget og mener det er et godt grunnlag å ha i arbeidslivet. – Først tenkte jeg å ta allmennfaglig påbygning etter VG2 Helsefag, men jeg ombestemte meg og gikk ut i læra i stedet, forteller Daniel. I læretida fikk han ansvar og tillit. – Jeg er en sosial person og liker å ha folk rundt meg. I kommunen hadde jeg både folk rundt meg som jeg kunne spørre, og jeg ble kjent med pasientene og fikk et godt forhold til dem, forteller Daniel, som tenker på å utdanne seg til å bli sykepleier en gang i framtida. HEFFI Trondheim kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune tilbyr et fireårig utdanningsløp for å rekruttere fremmedspråklige til et mangfoldig arbeidsliv i kommunen. Programmet kalles HEFFI, Helsefagarbeiderutdanning for innvandrere.


Nede: Norges sterkeste mann 2010, Richard Skog har tatt sitt tøffeste og viktigste valg – ta helsefaglig utdanning, du også! (Foto: Carl-Erik Eriksson)

Trøndelag

Trondheim kommune tar inn lærlinger i følgende fag: • Helsearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Aktivitør • Institusjonskokk • Anleggsgartner • Idrettsanlegg • Kjemiprosess • Vei - og anlegg • Feier • Kontor- og administrasjon • IKT - service • Skomaker • Mediegrafiker • Renholdsoperatør

Leve, bo og jobbe

Trondheim kommune

For mer informasjon: www.trondheim.kommune.no/ fagopplaring/ Eller send mail til: fagopplaring.postmottak@trondheim.kommune.no Sluttkompetansen er fagbrev, men under utdanningen går praksis og teori parallelt. Kandidater med ulik skolebakgrunn, arbeidserfaring og norskkunnskaper kan få tilbud om tilpasset opplæring. – Tilbudet gjennom HEFFI er enestående, sier Cheick Traore fra Elfenbenskysten. Han tok fagbrev høsten 2010 som deltaker i det tredje kullet. Han legger ikke skjul på at han tidligere har ulik erfaring med å komme ut i arbeid som innvandrer. – Gjennom læretida kommer vi i kontakt med arbeidsmarkedet, og dette er et godt tilbud med tanke på integrasjon, sier Cheick.

Som mann i helsevesenet er det stor «fare» for å bli attraktiv både hos pasienter og kolleger.

Sjekk vår tøffe hjemmeside: www.mennihelse.no

Trondheim kommune sitt prosjekt «Mangfold og kvalitet – flere menn i omsorgstjenesten» skal rekruttere menn til pleie- og omsorgssektoren. Menn tilbys åtte uker praksis for å få en smakebit på helsevesenet. Prosjektet startet i 2010, og tilbakemeldingene så langt er meget gode. Følg oss på facebook: www.facebook.com/mennihelse

Kontakt: Frode Rønsberg, prosjektleder Menn i Helse (+47) 916 72 677 frode.ronsberg@trondheim. kommune.no www.mennihelse.no www.trondheim.kommune.no 29


SYKEHUSET TELEMARK

MED FOKUS PÅ FAGLIG DYKTIGHET Tevje Revheim har ingen problemer med å anbefale unge med interesse for mennesker og menneskesinnet, den seks år lange psykologutdannelsen. Han vet at det er stor etterspørsel etter psykologer - særlig innenfor det offentlige behandlingssystemet i Norge. Det er stadig flere private bedrifter som ser at de kan dra nytte av en psykolog eller organisasjonspsykolog for å utvikle bedriften og menneskene som jobber der. Revheim var ferdig psykolog i 2002, og har allerede rukket å skaffe seg flere års praksis med både direkte pasientbehandling på en rusbehandlingsinstitusjon i Oslo. Siden 2008 har han ledet rusprosjektet for Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Telemark i Skien. – De fleste psykologer jobber direkte med pasienter, men det er også andre muligheter og roller for psykologer både privat og i det offentlige. Akkurat nå jobber jeg med systemene på ST. Det handler om å jobbe med holdninger, lage systemer, og å innføre metoder som sikrer høyere kvalitet i behandlingen av paseinter, sier Tevje. Hvilke egenskaper må du ha som psykolog? – Du er nødt til å ville folk vel og ha empati og evnen til å lytte. Du må også ha en grad av egenkontroll og selvkontroll. 40

I tillegg er det en del ferdigheter som du tar til deg gjennom psykologstudiet og ute i praksis. Hva med jobbutsiktene? – Det er lett å få jobb som psykolog f. eks på et distriktspsykiatrisk senter på et sykehus, og nå er det er satt i gang tiltak for å rekruttere flere psykologer til kommunene. Bedrifter ansetter i dag stadig flere organisasjonspsykologer, i tillegg til at mye av testingen som skjer f. eks i forbindelse med rekruttering, gjøres av psykologer. Er det tøft å jobbe med mennesker som sliter psykisk? – Mange tenker nok at det må være tungt å høre på mennesker som har det trist og trasig hver eneste dag, men det jeg opplever er at jobben min er å følge med på en ferd der folk som har det vanskelig, blir mer kjent med seg selv, tar tak i sine problemer, endrer seg og etter hvert får det bedre. Noe av det positive i psykologjobben er å oppdage de ressursene folk har når de først begynner å ta tak i problemene sine. Jeg blir glad, rørt og stolt på pasientens vegne når de har gjort endringer som har ført til at de har fått det bedre. Hvordan fant du ut at du ville bli psykolog? – Det var litt tilfeldig. Først ville jeg bli arkeolog, men slo det fra meg. Jeg var mer interessert i psykologiske prosesser enn i å bli psykolog, men jeg har ikke angret på at jeg ble det, forsikrer Revheim.


Telemark

Over: Tevje Revheim T.v: Christina Dahl Solberg og kollegaene på traumekurs

Christina Dahl Solberg vet godt at liv avhenger av at hun gjør de riktige tingene når det gjelder. Hun stortrives som lege med blant annet ansvar for intensivenheten og operasjonsstuene ved Sykehuset Telemark i Skien. 29-åringen hadde bestemt seg for å bli doktor allerede på ungdomsskolen hjemme i Vadsø i Finnmark. Etter flere års medisinstudium og to års erfaring som lege, kan hun fremdeles av hele sitt hjerte anbefale andre unge å søke seg inn på medisinstudiet. Hva er det mest utfordrende ved å være lege? – Som lege har du ansvar for andre menneskers liv og helse. Gjør du feil, så går det utover pasienten, svarer Christina Dahl Solberg alvorlig. Hva slags egenskaper er viktige i yrket? – Du trenger en viss faglig dyktighet og du må være interessert i å tilegne deg kunnskap, lese og lære. Selv om du kommer deg gjennom medisinstudiet, så må du være forberedt på å oppdatere deg hele tida. Du må også ha evne til å sette deg inn i andres situasjon og skape trygghet for pasientene via god kommunikasjon. Etter seks års medisinstudier er de unge legespirene pålagt å ta halvannet års turnus-tjeneste. Her får de prøve seg både som lege i en kommune og på sykehus. Christina Dahl Solberg havnet på Sykehuset Telemark i Skien som turnuskandidat. Nå er hun i gang med fem års opplæring for å bli spesialist i anestesi. – Anestesileger må være gode på akuttmedisin. Vi jobber ofte med de dårligste pasientene, vi tilkalles ved hastekeisersnitt og vi kan bli utkalt ved katastrofer. Det er også anestesileger som bemanner ambulansehelikoptrene. Dette er et actionyrke, fastslår Christina og anbefaler gjerne legeyrket til ungdommen. – Legeyrket er krevende, men også morsomt og givende. Å yte en viktig service til andre mennesker er en meningsfylt og ofte takknemlig jobb. Leger jobber ikke kun for å heve lønn, men fordi de elsker jobben sin, avslutter Christina.

Sykehuset Telemark HF, med sine 4000 ansatte, har behandlingstilbud i sykehuslokaler i Skien, Porsgrunn, Kragerø, Notodden, Rjukan, Seljord, Nome, Bamble og Sauherad. Hovedadministrasjonen ligger i Skien. Vi yter spesialiserte helsetjenester og har allsidige akuttfunksjoner innenfor somatikk og psykiatri. Hvert år behandler sykehuset omkring 290.000 pasienter.

Helse- og sosialfag

Sykehuset Telemark

Vi har ca. 50 yrkesgrupper representert hos oss. Sykehuset trenger mange flere yrkesretninger enn helsefag, f.eks. bygningsingeniører, gartnere, elektrikere, pedagoger, konsulenter/ rådgivere, sjåfører osv. Utdanning av helsepersonell er blant hovedfunksjonene som sykehuset har. Vi tilbyr hvert år praksisplasser og klinisk undervisning til mange studenter fra høgskoler og universiteter. De som skal spesialisere seg etter fullført universitetsutdanning, for eksempel innenfor medisinske fagområder eller psykologi, kan gjøre dette gjennom praksis i jobben ved sykehuset sammen med veiledning og teori. Sykehuset Telemark er lærebedrift innen bl.a. ambulansefag, institusjonskokk og helsefagarbeider. Vi samarbeider med høgskoler, universiteter og videregående skoler både for å organisere praksis som del av utdanningen og for videreutdanning/spesialisering av egne ansatte. Les mer om oss på våre nettsider.

Kontakt: Sykehuset Telemark HF Ulefossveien 3710 Skien (+47) 35 00 35 00 postmottak@sthf.no

www.sthf.no 41


TANNHELSETJENESTA I TELEMARK

HUN STYRER LANDETS STØRSTE TANNKLINIKK! Litt kjapp der kanskje, men sannheten er at man som tannhelsesekretær har orden og reda på det meste på et tannlegekontor, i tillegg til også å delta i behandlingen av pasientene. StineJeanette Hermansen(25) er tannhelsesekretær i Tannhelsetjenesten i Telemark med travle dager på Tannklinikken i Skien. – Det stemmer at jeg har varierte og kjekke arbeidsoppgaver, men om jeg styrer hele butikken er vel å ta hardt i, smiler Stine-Jeanette. – Typiske arbeidsoppgaver for oss tannhelsesekretærer er rydding, assistere tannlegen, føre timebøker og gjøre avtaler, betjene sentralbordet, gjerne også føre regnskap, ta røngten, ha kontakt med pasienter og da slik blir vi involvert i det meste som skjer her. Så du kan trygt si at vi vet hva som foregår, spøker hun. SPENNENDE UTDANNING Stine-Jeanette har ikke alltid visst at det var tannhelsesekretær som var det riktige for henne. Hun startet på almennfaglig på videregående, men skiftet etter hvert over til Helse og Sosialfag. Med VG1 – helse og sosial ved Skogmo VGS og VG2 – helseservice tok hun det tredje

38

året på tannhelsesekretær og opplevde et kjempegodt miljø på skolen. – Fagene var interessante og vi hadde blant annet sykdomslære, medisinlære, etikk og service og litt psykologi. Det tredje året er det mye utplassering på offentlige og private tannklinikker, gjerne 2-3 dager i uken. Så var det tilbake på skolen for å diskutere hva vi hadde lært. Det første man gjerne lærer er noe så enkelt som å rydde. Renslighet og god hygiene betinger at man har det ryddig rundt seg, og kontroll på alt utstyr, så det er litt av grunnfjellet for oss som jobber med tannhelse. DEN GODE KONTAKTEN MED MENNESKER Stine-Jeanette jobber som nevnt på landets største tannklinikk og har mellom 40-45 gode kolleger i nye og flotte lokale i Skien. Nye lokaler betyr også mye nytt utstyr, og hun er synlig stolt over arbeidsplassen og det gode miljøet. – Jeg gleder meg hver dag til å treffe de jeg jobber sammen med, og ikke minst ser jeg også frem til kontakten med pasientene, fortsetter hun. – Vi jobber med alle pasientgrupper her på kontoret, noe som man ikke alltid opplever i privat virksomhet. Vi må kunne takle alle aldersgrupper, fra tre-åringen


Telemark

Tannhelsetjenesten skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket har rimelig tilgang til nødvendige tannhelsetjenester. Vi skal også spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å fremme tannhelsen, samt organisere forebyggende tiltak.

Helse- og sosialfag

Tannhelsetjenesta i Telemark

Hvem får behandling? Bestemte grupper i befolkningen har rett til gratis tannbehandling på offentlige tannklinikker: • Barn og ungdom t.o.m. det året de fyller 18 • Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon • Grupper av eldre, langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie I tillegg tar vi imot voksne pasienter mot betaling etter fastsatte takster.

til han på hundre, så en viss grad av psykologi er det godt å ha med seg i hverdagen.

Hvor finner jeg tannklinikkene? Den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark består av 22 tannklinikker, og er delt inn i fire distrikter.

– Noe av det mest spennende vi er med på er kirurgiske inngrep, og da kommer man veldig tett på pasienten. For de minste hender det også at vi må spille dukketeater for å få dem til å forstå hva som skjer, så her kreves det mange talenter, smiler hun. MULIGHETER FOR VIDERE UTDANNING Stine-Jeanette kan hvis hun vil, gå videre i sin utdanning og søke høyskolen uten formell studiekompetanse etter fem år i jobb, og kan således ta bachelorgraden som tannpleier. En tannpleier behandler egne pasienter og hun er ikke helt fremmed for å gå videre. – Jeg trives bra akkurat nå, og vi har muligheten til å ta mange ulike kurs og opplæringsprogram for å videreutvikle oss. – Men hvem vet hva fremtiden bringer, kontoret er i stadig utvikling og mangel på personell gjør at vi er nødt til å ta på oss enda flere oppgaver i tiden som kommer, avslutter hun.

Kan en fremtid innen tannpleie være noe for deg? Les mer om oss på våre nettsider!

Kontakt: Fylkestannlegen Fylkeshuset, 3706 Skien (+47) 35 91 73 07 tfk-fylkestannlegen@vfk.no

www.telemark-fk.no 39


BERGEN KOMMUNE

SAMMEN HELE DAGEN Wiggo Harry Svanø bor hjemme hos seg selv. Men han trenger hele tiden noen til å være der sammen med ham. Derfor henger Wiggo og vernepleier Erlend Skavland alltid sammen enten det er snakk om familiebesøk, dans ellers sydentur. Wiggo har autisme og har bodd på institusjon store deler av livet. For 15 år siden fikk han egen leilighet i Hatleveien bofellesskap. Politikerne ville at utviklingshemmede mennesker skulle bo i vanlige hjem og ikke på store institusjoner. I bofellesskap «deler» han på Erlend og de andre ansatte som er på plass hele døgnet for de fem som bor her. GJØRE VANLIGE TING VANLIG Det er en helt vanlig morgen. Wiggo spiser frokost og rydder av bordet. Erlend er den som tar seg av pratingen, siden Wiggo ikke snakker. På en måte forstår de hverandre likevel. Etter frokost er det tid for morgenkaffe. Wiggo ordner kaffen og får hjelp til å gjøre den passe sterk. Erlend setter kopper og fat på bordet. Etter kaffe er det tid for tannpuss og avreise til dagsenteret. – En arbeidsdag for meg består egentlig av dagliglivets rutiner for Wiggo og de andre som bor i bofellesskapet. Jobben min går ut på å hjelpe dem som bor her med å få 34

hverdagen til å gå så smurt som mulig. Jeg hjelper beboerne med å gjøre ting som kanskje kan virke små for de fleste av oss som, men som kan være vanskelig å mestre for beboerene, sier vernepleier Erlend Skavland i Bergen kommune. TRE ÅR PÅ HØYSKOLE For å bli vernepleier må du ta treårig utdanning på høyskole. Vernepleiere kan jobbe mange steder. Noen jobber i boligene til personer med utviklingshemming. Andre jobber med eldre og personer med demens eller i rusomsorgen. – Jeg ble vernepleier ved en tilfeldighet. Lenge drev jeg butikk. Så stod jeg uten jobb og fikk en mulighet til å arbeide litt på et bofellesskap. Det gikk ikke lang tid før jeg fant ut at dette ville jeg gjøre resten av yrkeslivet, sier Erlend. Erlend forteller at yrket hans er en slags blanding av å være sykepleier og lærer. UTJEVNER FUNKSJONSGAPET – Jobben går ut på å jevne ut gapet som er mellom hvordan de som bor her fungerer og det som vi kaller for normalt. Vi må også sørge for at alt det vi gjør er forsvarlig, både faglige og etisk, forteller han.


Hordaland

Bergen kommune er den største arbeidsplassen i regionen med over 16.300 ansatte. Våre ansatte jobber over et vidt spekter. Vi har flest ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke andre områder. Kommunen er viktig for lokalsamfunnet. Som tjenesteyter, politisk system, samfunnsutvikler og forvaltningsorgan har vi stor innvirkning på innbyggernes levekår gjennom hele livet. Bergen kommune har i 2011 et budsjett på 14.2 milliarder kroner.

Bilde: Wiggo Harry Svanø bor (t.v.) og vernepleier Erlend Skavland jobber på et bofellesskap i Bergen kommune.

Wiggo og Erlend og noen av de andre som bor eller arbeider i bofellesskapet har nettopp kommet hjem fra sommerferie i Spania. – Jobben er veldig allsidig. Jeg er med på alt som mennene som bor her er med på, enten det er trim, dansegalla eller familiebesøk. Noen av oss må være med dem hele tiden. De som bor her trenger kontinuerlig omsorg, sier Erlend. Han synes det kjekkeste med jobben er når han ser at tiltak som er satt i verk gir resultat ved at beboerne viser en utvikling.

Helse og sosialfag

Bergen kommune

Bergen kommune styres etter en parlamentarisk modell med et byråd som regjering og bystyret som det øverste folkevalgte organ. Bystyret har vedtatt at verdiene åpen, pålitelig, kompetent og samfunnsengasjert skal være rettesnoren for alle som er ansatt i kommunen. Kommunen skal ha medarbeidere som utvikler kompetansen sin, er ansvarlige og tydelige, bidrar til et inkluderende arbeidsmiljø og som blir motivert av kommunens samfunnsoppdrag.

Bergen kommune er stor lærebedrift med 230 lærlinger. Er du interessert i informasjon om læreplass? Kontakt Yrkesopplæringsavdelingen på: (+47) 55 56 69 41

– I denne jobben må du like å omgås mennesker. Du får også anledning til å hjelpe dem som er aller svakest i samfunnet, sier vernepleier Erlend Skavland. GODE JOBBMULIGHETER I fremtiden blir det behov for flere faglærte unge som vil jobbe innen helse og omsorg. Du får en meningsfull jobb med mennesker som setter pris på jobben du gjør. Bergen kommune trenger særlig sykepleiere og helsefagarbeidere til å jobbe med eldre og vernepleiere og helsefagarbeidere til å jobbe med utviklingshemmede. I dag jobber 4000 ansatte i eldreomsorgen i Bergen og 2000 ansatte med utviklingshemmede i Bergen. Les mer om Bergen kommune på side 90

For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kommune, kontakt HR-seksjonen. Kontakt: (+47) 55 56 65 56 (+47) 05556 (sentralbord) e-post hr@bergen.kommune

www.bergen.kommune.no 35


BERGEN KOMMUNE

KOMMER TIL SIN RETT Et kjapt søk på oversikten over lover i Norge gir over 600 treff på lover som styrer hverdagen i en kommune. Karl Morten Bårdsen (39) er derfor en av 130 jurister som jobber i Bergen kommune. Juridisk rådgiver Karl Morten Bårdsen har jobbet som jurist i kommunal sektor siden han ble ferdig på Universitetet i Bergen i 2000. DRO PÅ SKATTEJAKT – Jeg har jobbet hos Kemneren som blant annet krever inn skatter. Da møtte jeg også av og til i skifteretten i forbindelse med konkursbegjæringer. Jobben gikk kort og greit ut på å få inn skattepenger som bedrifter og privatpersoner skyldte skattemyndighetene, forteller Karl Morten Bårdsen. Den gangen var det sidene med skattebetalingsloven og tvangsfullbyrdelsesloven som fikk flest eselører i lovsamlingen til juristen. De største sakene kunne dreie seg om flere titalls millioner i utestående krav. BEHANDLER KLAGER Siden har 39-åringen jobbet blant annet med arbeidsrett på avdelingen som har med personalsaker å gjøre. 90

Nå er det dem som mener de har blitt utsatt for urett av kommunen som opptar arbeidstiden til Karl Morten. Bergen kommune har en egen klagenemnd. Den er valgt av bystyret og behandler klager på enkeltvedtak. Bårdsen utreder klagesakene og kommer med forslag til vedtak i sakene som politikerne skal avgjøre. – Jeg behandler klager på gebyrer som er ilagt. Dersom noen mener de har krav på parkeringstillatelse for forflytningshemmede og ikke har fått det, kommer klagene til meg. Ansatte som har fått advarsel kommer også med klager. En annen stor gruppe saker går på rett til nødvendig helsehjelp etter lov om helsetjenesten i kommunene, forteller Karl Morten Bårdsen. FORBEREDTE 124 SAKER I FJOR I hverdagen bryner han seg på mange lover. Klagerne kan være alt fra en innbygger som er blitt ilagt et gebyr av «bosspolitiet» eller en pleietrengende som ønsker mer bistand fra kommunen. – Jeg går inn i sakene for å se om det er gjort noen feil i saksbehandlingen og prøver også vedtakene som er gjort i forhold til regelverket. Rett og slett for å se om det er gjort et riktig vedtak, sier Karl Morten. Han synes han får brukt juristutdanningen fra universitetet. Og han gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag.


Hordaland

I Bergen kommune finner du over 50 forskjellige yrker:

Bilde: Karl Morten Bårdsen bryner seg på mange lover og saker i løpet av arbeidsdagen.

– Jeg har hyggelige kolleger. Og for dem som klager, betyr utfallet av sakene mye for hver enkelt. I mange tilfeller er klagenemnden siste instans med mindre noen velger å gå til søksmål. Det er en reell klagebehandling som skjer, fo teller Karl Morten Bårdsen. Over 130 jurister jobber i Bergen kommune. De jobber på alle avdelingene. Et stort saksfelt som krever juridisk kompetanse er plan- og byggesaker. Lov om offentlige anskaffelser er i vinden. Hos oss jobber mange jurister på innkjøpsseksjonen. Innenfor helse og sosiale tjenester er det også mange med juridisk utdanning som har sin arbeidsplass.

Jeg går inn i sakene for å se om det er gjort noen feil i saksbehandlingen og prøver også vedtakene som er gjort i forhold til regelverket. Rett og slett for å se om det er gjort et riktig vedtak...

(Les mer om Bergen kommune på side 34

• Aktivitør • Arkitekt • Arkivar • Assistent • Barnevernspedagog • Barne- og ungdomsarbeider • Bibliotekar • Brannkonstabel • Driftsleder • Ergoterapeut • Fagarbeider • Feier • Feltarbeider • Fysioterapeut • Førskolelærer • Helsefagarbeider • Helsesøster • Hjemmehjelp • Informasjonsrådgiver • IKT-rådgiver • Ingeniør • Jurist • Jordmor • Klubbarbeider • Konsulent • Kulturkonsulent • Leder • Lege • Lærer • Lønnsmedarbeider • Miljøterapeut • Personalkonsulent • Prosjektleder • Planlegger • Psykolog • Regnskapsmedarbeider • Rektor • Renholder • Rådgiver • Saksbehandler • Sekretær • Sosialkurator • Spesialpedagog • Sykepleier • Styrer • Tekniker • Tolk • Vernepleier • Vaktmester • Økonom • ... og mye, mye mer!

Helse og sosialfag

Bergen kommune

www.bergen.kommune.no 91


FISKEDIREKTORATET

FRA LINEFISKER TIL INSPEKTØR Wenche (27) mønstret av linebåten for å få mer tid til familien og to små barn. Samtidig trengte Fiskeridirektoratet en dyktig inspektør med praktisk erfaring. Wenche Johannessen (27) jobber som inspektør i Fiskeridirektoratet etter noen år på sjøen som linefisker. Hun bor i Kalvåg i Bremanger kommune, en bygd med mange sjøfolk og fiskere. – Jeg var med far min ut på båt som lita jente, og det var vel der jeg fikk smaken på sjølivet, sier Wenche. Hun har jobbet med havfiske og på fiskemottak, men hun har for det meste hovedsakelig vært på linefiske de siste årene – før hun begynte som inspektør. – Da jeg fikk barn, kunne jeg ikke jobbe flere uker på sjøen i strekk. For to år siden grep jeg sjansen og søkte på en ledig stilling som inspektør hos Fiskeridirektoratet i Måløy, sier Wenche. KONTROLLERER LIVET I SJØEN Wenche stortrives med å ha tett kontakt med fiskere og båter, og hun får holde seg faglig oppdatert på det som skjer i bransjen. Samtidig har hun god tid sammen med de to små barna sine. 22

– Stillingen som inspektør innenfor ressurskontroll innebærer at vi kontrollerer så å si alt som har med livet i sjøen å gjøre. Fiskerinæringen forvalter viktige naturressurser og må derfor følge en del regler, forklarer hun. ROLLEN TIL FISKERIDIREKTORATET Hans Cato Haddal er regiondirektør for region Vest i Fiskeridirektoratet. Han kan forklare Fiskeridirektoratets rolle: – Gjennom kontroll, tilsyn og samarbeid ønsker vi å bidra aktivt til å utvikle verdens beste og mest lønnsomme fiskeri og akvakulturnæring, sier han. Norge er verdens nest største eksportnasjon av sjømat. Bare Kina eksporterer mer enn oss. Fiskeridirektoratet sin oppgave er å legge til rette for at Norge også framtiden kan skape verdier og lønnsomme arbeidsplasser i sjømatnæringen, iføgle Haddal. KJENNER KULTUREN – SNAKKER SPRÅKET Fiskeridirektoratets sine oppgaver er på mange måter et speilbilde av viktige utfordringer i næringen. Wenche sin bakgrunn som linefisker er derfor en stor fordel i jobben som inspektør. Hun kjenner kulturen, snakker språket og vet at linebåter har andre utfordringer enn trålere.


Hordaland

Fiskeridirektoratet arbeider for at fiskerinæringen ikke skal ta mer fisk enn det havforskerne mener er forsvarlig. For oppdrettsnæringen er målet å redusere utslipp og rømming. Den tredje området er marin arealforvaltning, som handler om bruk og vern av kystsonen og de marine ressursene.

Naturbruk

Fiskeridirektoratet

T.h: Fiskeridirektoratets oppgave er å sikre et lønnsomt fiskeri også i framtida. (Foto: Leni Lisæter) T.v: Wenche Johannessen har lang erfaring fra jobb ombord på linebåt. Nå jobber hun for å forvalte fiskeriet til beste for framtida. (Foto: Leni Lisæter)

– Utfordringene endrer seg over tid, og det er noe av det som gjør jobben i Fiskeridirektoratet særlig krevende og interessant, sier Hans Haddal. FÅR FRI TIL Å STUDERE Wenche har tatt grunnkurs i naturbruk ved Måløy videregående skole, før hun gikk videre med fagbrev i fiske og fangst. Planen er å ta allmenn påbygging for å få generell studiekompetanse. – Arbeidsgiveren min legger til rette for videreutdanning. Jeg kan be om fri til å studere, og jeg blir oppmuntret til å utvide kompetansen min, forteller Wenche. Hun vil gjerne stå sterkere faglig, men trives veldig godt som inspektør. – Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg noen annen jobb, sier hun. Regiondirektør Haddal har en klart råd til ungdom: – Dersom du ønsker å arbeide for en mer miljøvennlig fiskerinæring, er Fiskeridirektoratet rette stedet å jobbe. Få steder får du bedre innsikt i viktige utfordringer for fiskeri- og havbruksnæringen, sier han.

Vil du vite mer om dine muligheter i Fiskeridirektoratet?

Kontakt: Hans Haddal, regiondirektør Vestlandet +47 41 44 64 52 hans.haddal@fiskeridir.no

www.fiskeridir.no 23 23


RENOVASJONSETATEN

KARRIEREMULIGHETER I AVFALL Renovasjonsetaten (REN), Oslo kommune ble i 2010 godkjent lærlingbedrift i Gjenvinningfaget. Fagområdene vil være gjenvinning av avfall, logistikk og kundebehandling, Kvalitet og rammebetingelser samt Miljø og økonomi. Læretiden er 3 år, og det er maksimum fire lærlingplasser. KARRIEREMULIGHETER I REN er det mange yrkesmuligheter og arbeidsområder, og du kan begynne allerede fra 10. klasse. Det er gode muligheter for å ta ulike fagbrev. Vi har også eget opplegg for sjåfører som kan ta ulike sertifikater. Det er gode utviklingsmuligheter gjennom kurs og opplæring, og derfor mange forskjellige karrieremuligheter innad i etaten. Kundeavdelingen har saksbehandlere, innkjøpere, jurister, logistikk og kontrollører som er ute og følger opp prosjekter fysisk. Samt et eget kundetorg hvor det jobber kundebehandlere og konsulenter. I utviklings-avdelingen jobber hovedsakelig ingeniører. De utvikler helhetlige og kundetilpassede avfallsløsninger og følger opp politiske bestillinger.

62

I driftsavdelingen jobber det spesialarbeidere, fagarbeidere, maskinførere, sjåfører, ingeniører, konsulenter, seksjonsledere og baser. I kommunikasjonsenheten jobber det kommunikasjons-rådgivere, web-redaktør og konsulenter. I tillegg stab og økonomiavdeling. OM RENOVASJONSETATEN Renovasjonsetaten jobber for et bedre miljø med fokus på økt kildesortering av avfall og avfallsreduksjon. Den tradisjonelle avfallsinnhentingen er satt ut på anbud, men REN inngår kontrakter, kontrollerer og følger opp leverandører. Etaten har hovedkontor i Nydalen og driver to gjenbruksstasjoner, fire minigjenbruksstasjoner og tre hageavfallsmottak. REN er i ferd med å utarbeide en ny Avfallsplan gjeldende fra 2011 til 2014 hvor det blant annet legges opp til 50 % materialgjenvinning innen 2014, og at alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om. Innsamling av farlig avfall gjøres til vår gjenbruksstasjon, utplasserte miljøstasjoner på bensinstasjoner, via bydelsvise innsamlinger som gjøres en gang per år, innsamling av farlig avfall i borettslag eller via våre minigjenbruks-stasjoner.


Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo og Akershus

REN kan tilby en trygg arbeidsplass med livslang læring i et aktivt og meget engasjerende miljø. Bedriften er opptatt av etikk og sunne verdier og et sterkt miljøengasjement! Lærlingbedrift: • 4 lærlingplasser • Læretid 3 år • Fra 10. klasse • Fagbrev • Sertifikater • Kurs og opplæring

Service og samferdsel

Renovasjonsetaten

Et av de viktigste tiltakene for å sikre 50 % materialgjenvinning er prosjektet ”Utvidet kildesortering i Oslo”. Målet for prosjektet er å tilby henteordning for kildesortering av matavfall og plast-emballasje fra alle husstander i Oslo Mat- avfallet skal legges i grønn pose, plastemballasjen i blå pose og restavfallet skal leveres i en brukt handlepose. Alle tre posene skal legges i restavfallsbeholderen. Dette blir igjen sortert ved Energigjenvinningsetatens (EGE) optiske sorteringsanlegg der matavfallet blir til biogass og biogjødsel. Plasten går til gjenvinning til utlandet og restavfallet går til energigjenvinning. Glass- og metallemballasje samles inn via utplasserte returpunkt og vi har dermed ansvar for drift og vedlikehold av disse. Alt øvrig kildesortert avfall blir viderelevert til gjenvinning i markedet.

REN er i ferd med å utarbeide en ny Avfallsplan gjeldende fra 2011 til 2014 hvor det blant annet legges opp til 50 % materialgjenvinning innen 2014

Kontakt: Tormod Kisen, Seksjonsleder for deponi og kompost (+47) 23483676 (+47) 91394308 tormod.kisen@ren.oslo.kommune.no Karin Lien, Seksjonsleder for personal og lønn (+47) 23 48 37 56 karin.lien@ren.oslo.kommune.no

www.renovasjonsetaten.no 63


IVAR

GJØR REGIONEN RENERE De fleste tenker ikke på at vannet går gjennom en avansert prosess før det blir til drikkevannet vårt. Lærlingen Cindy Nicole Eliassen (18) fra Sandnes er en av dem som er med på denne spennende prosessen.

kontakt med de ansatte og derfor ble jeg kjempeglad da jeg fikk tilbud om læreplass her, sier hun fornøyd.

Cindys plan var egentlig å gå idrettsfag på videregående for å drive med noe relatert til sin store interesse for dans. De fleste kan skrive under på at planer ender ikke alltid som man har tenkt, og Cindy er intet unntak.

– Vi trenger yngre arbeidstakere i næringen vår og det er ikke fordi vi ansatte drar på åra, smiler han. – Vi trenger rett og slett flere med god kompetanse innen blant annet kjemiprosessfag, og da er det naturlig å se etter arbeidslystne lærlinger som er villig til å lære.

– Jeg er veldig glad i dans og målet var alltid å velge idrettsfag for å bruke skolegangen til å komme nærmere det jeg liker best. ”Problemet” var bare at jeg hadde to foreldre som var veldig gode å snakke for seg og overtalte meg til å heller gå for en karriere innen kjemiprosessfag, smiler Cindy. Etter ett år med Teknikk og industriell produksjon på Stavanger Offshore Tekniske Skole, gikk veien videre til VG2 Kjemiprosessfag og utplassering ved IVARs renseanlegg på Langevatn i Gjesdal kommune. Det ga mersmak, ifølge den 19-årige jenta. – Jeg angrer ikke i det hele tatt at jeg til slutt valgte Kjemiprosessfaget. Under utplasseringen hos IVAR fikk jeg et innblikk i arbeidet man gjør og hvilken effekt det har på blant annet drikkevannet vårt. I tillegg fikk jeg veldig god 92

SATSER PÅ DE YNGRE Avdelingsleder ved renseanlegget, Jone Bakke, forklarer at IVAR satser hardt på unge mennesker med kompetanse og trenger flere som Cindy.

Cindy forteller om morsomme og varierte arbeidsdager i sitt første år som lærling. Noen dager kontrollerer hun via datamaskiner om alt går greit i renseprosessen, andre dager brukes til å sjekke UV-aggregatene, og hver fjortende dag må filtrene spyles. Det er mye å henge fingrene i, og alt gjøres for at vi skal få best mulig drikkevann. Jone bekrefter at det første året går mye av tiden til å gi lærlingene opplæring i de forskjellige aspektene ved jobben, mens de får jobbe mye mer selvstendig det andre året. Han understreker likevel at noen lærer svært hurtig og derfor er man svært fleksible i forhold til hvilke arbeidsoppgaver lærlingene er klar for.


Rogaland

IVARs renseanlegg på Langevatn i Gjesdal kommune

IVAR (Interkommmunalt Vann, Avløp og Renovasjon) har som formål å anlegge og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avløp og renovasjon. Selskapets visjon er å sikre regionen markedets mest konkurransedyktige vann-, avløps-, og renovasjonstjenester. Selskapet eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time, med et samlet innbyggertall på ca. 260.000.

Teknikk og industriell produksjon

IVAR

Det beste drikkevannet kommer rett fra springen. IVAR leverer drikkevann til alle eierkommunene. Vårt drikkevann er underlagt de strengeste kvalitetskrav for hygienisk vannkvalitet Vi renser avløpsvannet for et bedre liv i sjøen. IVAR tar i mot og behandler avløpsvannet fra eierkommunene. Vårt mål er at utslipp av avløpsvann ikke skal skade vassdrag og sjøområder, samt å resirkulere mest mulig tørt slam som tas ut ved renseanleggene. SER ALLTID PÅ MULIGHETEN TIL Å TILBY FAST ANSETTELSE Cindy og Jone er begge enige i at de ikke bare er arbeidsoppgavene som gjør arbeidsdagen morsom. Det kollegiale på anlegget og de daglige utfordringene betyr svært mye for trivselen.

Vi skaper verdier av det du kaster IVAR tar imot og sørger for viderehåndtering av avfall via eierkommunenes innsamlingsordninger.

– For oss er det viktig å ikke skille mellom lærlinger og fast ansatte. Lærlingene skal ha de samme forutsetningene som alle oss andre. Vi hadde nettopp en studietur til utlandet og da var selvfølgelig lærlingene med, legger Jone til. Han sier også at IVAR alltid ser på muligheten til å tilby lærlingene fast ansettelse etter avsluttet læretid. – Vi legger til rette for at lærlingene skal fortsette hos oss etter læretiden. Vi hadde nettopp en lærling som besto fagprøven etter to år i lære hos oss, og som ville ta et steg videre for å bli ingeniør. Derfor tilbød vi henne et stipend for at hun skulle kunne ingeniørutdanning, for deretter å bruke denne kompetansen hos oss, avslutter Jone.

Kontakt: Postboks 8134, 4069 Stavanger (+47) 51 90 85 00 ivar@ivar.no

www.ivar.no 93


www.muligheter.nO


Muligheter, Offentlig virksomhet  

Offentlig virksomhet, kommuner, fylkeskommuner, Muligheter

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you