Page 1

Utdanning - Jobb - Karriere Møre og Romsdal 2013/2014

MULIGHETER

For elever og studenter til bruk i fagene “Utdanningsvalg” og “Prosjekt til fordypning”, og som forberedelse til utdanningsmesser i Møre og Romsdal.


”Å ta et karrierevalg for resten av livet når man er 14 - 20 år, er ikke lett!”

MANGE VIL GI RÅD

MEN DU MÅ TENKE SELV!

MULIGHETER For at eleven/studenten skal kunne ta et godt valg, er det viktig at hver enkelt mottar tilstrekkelig med informasjon om de forskjellige valgmulighetene. Derfor ønsker vi å veilede leserne til å gjøre gode og fonuftige utdanning- og yrkesvalg, gjennom realistisk og ærlig informasjon direkte fortalt av elever, studenter eller ansatte i de aller fleste bransjer. I Muligheter kan leseren la seg inspirere av profilerte bedrifter, organisasjoner, offentlige etater og utdanningsinstitusjoner som vil fortelle om sin virksomhet, hva som forventes av deg, og hvorfor du skal ta nettopp dette valget. Vi gir et spesielt godt innblikk i lokale utdanning- og yrkestilbud, men synliggjør også karrieremuligheter i resten av landet. Boka inneholder også linker til oppgaver, læreplanmål og kompetansemål laget i samarbeid med offentlige opplæringsetater, slik at hver enkelt kan jobbe med informasjonen i boka for å forberede seg best mulig før valgene skal tas. Bruk gjerne oppgavene i undervisning eller i samtale med rådgiver, foreldre eller venner.

INNHOLD s.3

Hvordan bruke boken

s.4

Næringslivet i Møre og Romsdal

s.7

Studieforberedende/Studiespesialisering

s.17

Høyere utdanning

s.29

BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

s.39

DESIGN OG HÅNDVERK

Som elev på ungdomskolen og i videregående skole har du rett på utdannings- og yrkesrådgiving som en del av læreplanen. Boken Muligheter Møre og Romsdal kan med fordel brukes i fagene ”Utdanningsvalg” på ungdomsskolen og i ”Prosjekt til fordypning” på videregående skole. Muligheter Møre og Romsdal presenterer kommuner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter som er opptatt av at unge mennesker velger en utdanning som bidrar til å dekke deres behov for dyktige mennesker om akkurat dette yrket, denne utdanningen eller denne bedriften. I tillegg møter du mange som allerede har tatt et valg, og du kan lese om hvorfor og hvordan de har kommet dit de er nå.

s.43

ELEKTROFAG

s.53

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

s.59

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

s.61

NATURBRUK

s.75

RESTAURANT- OG MATFAG

s.79

SERVICE OG SAMFERDSEL

s.81

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

s.103

Elevoppgaver

Vi håper du lar deg inspirere og ønsker deg lykke til i ditt utdanning- og yrkesvalg.

Vi ønsker tilbakemeldinger fra rådgivere om bruk av boken og nettstedet www.muligheter.no Ris og ros sendes til: tekst@muligheter.no Ansvarlig utgiver: Drivkraft Forlag Tekst og design: Kjetil Hustveit, Anne Oma & Jarle Hana (Drivkraft).

Tenk riktig, tenk smart, tenk på deg selv. Lykke til! Med vennlig hilsen Redaksjonen Muligheter© er også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos læringsplattformen www.itslearning.no

FORL AG

HUSK SØKNADSFRISTENE! Videregående opplæring:

1. MARS 2014 www.vigo.no

Høyere utdanning:

15. APRIL 2014 www.samordnaopptak.no

Muligheter Møre og Romsdal 2013/2014 er et produkt fra Drivkraft Forlag og distribueres i Møre og Romsdal til elever i 8, 9. og 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentra og NAV. Muligheter Møre og Romsdal 2013/2014 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Drivkraft Forlag tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig utgiver: Drivkraft Forlag Postadresse: Saudagaten 2, 4012 STAVANGER (+47) 51 50 68 00 www.drivkraft.no www.muligheter.no Design: Drivkraft AS www.drivkraft.no

Instrukser til bruk av It’s Learnings Muligheter-app: Legg inn “Muligheter” som verktøy i tekstredigeringsverktøyet ved å klikke på “Sett inn”-boksen og deretter velge “Bla gjennom App-bibliotek”. Skriv inn “Muligheter” i søkefeltet og klikk “Inkludér denne appen”. Du kan nå enkelt koble til muligheter.no-sider ved å velge “Muligheter” under “Sett inn”. Du vil da få opp muligheter.nonettsiden i nytt vindu, og kan surfe til du finner siden du er på jakt etter. Når du har funnet den riktige siden, klikker du på ‘It’s Learning’-knappen øverst og du vil få inn et plassholder-bilde der hvor du hadde markøren i tekstområdet, denne boksen kan flyttes rundt etter behov. Boksen vises som en link til den aktuelle muligheter.no-siden etter at artikkelen er lagret.

Markedskontakt: Drivkraft Forlag

3


Industri ved havnen i Molde.

Ålesund by

DET INNOVATIVE

NÆRINGSLIVET I MØRE OG ROMSDAL Etter tilbakegang i 2009 har bedriftenes omsetning og resultat tatt seg opp igjen i 2010. Arbeidsledigheten holdt seg lavere enn resten av Norge gjennom hele året. Møre og Romsdal er et stort industrifylke med internasjonale bedrifter og nedgangskonjunkturen ble svært merkbar for flere av våre viktigste næringer. Maritim næring med underleverandørene er en viktig motor for næringslivet og flere aktører ble hardt rammet som følge av finansuroen. Nok en gang har næringslivet vist stor omstillingskraft. Flere bedrifter har brukt nedgangsperioden på markedsmessig posisjonering og kompetanseheving internt. Dette bidrar til at bedriftene står bedre styrket når tidene snur. Industrien har en enestående omstillingsevne og kjennetegnes av innovasjon og vilje til å ta i bruk ny teknologi. Det er derfor ikke tilfeldig at Møre og Romsdal har Norges mest innovative næringsliv når det gjelder innovasjon i eksisterende bedrifter. Tiltakspakken fra regjeringen var svært viktig for den maritime industrien. Tildelte ekstramidler til Innovasjon Norge og godt samarbeid med lokale banker, gjorde det mulig å finansiere søknader innenfor prioriterte områder som var viktig for å holde aktiviteten oppe. Det ble bevilget store 4

midler til omstillingstiltak og kapitalisering. Styrking av GIEK og Eksportfinans var viktige grep fra regjeringens side. Tiltakene bidro til å dempe virkningene av markedssvikten i utsatte næringer. EKSPORTVEKST Oppdrettsnæringa har hatt stor eksportvekst i 2010. Høye priser og stor etterspørsel fra utlandet bidro til svært høye eksportandeler for bedriftene i Møre og Romsdal. Problemer i Chile samt generell vekst som skyldes økt fokus på fisk som sunn mat er noen av årsakene til veksten. Det er fortsatt sterk etterspørsel av norsk sjømat i mange viktige markeder og sjømat står seg sterkt hos konsumentene til tross for den økonomiske uroen som verden fortsatt opplever. Eksport av makrell og sild har også hatt god økning i 2010. Eksport av klippfisk og saltfisk hadde tilbakegang i 2010. HÅP OM BEDRE TIDER Møbelindustrien har stort sett klart seg godt gjennom 2010, og eksporten av møbler økte med 5%. Likevel er det stor forskjell mellom bedriftene og den vanskelige perioden er fortsatt ikke over. De store bedriftene kom raskt i gang igjen og flere er på samme nivå som 2007. Størst utfordring for små og mellomstore bedrifter og dette preger også underleverandørene.

Reiselivsbedriftene har ridd av stormen, men flere har fått merke nedturen. Det er håp om bedre tider og næringa er forsiktig optimistisk for 2011.

På vegne av styret og administrasjonen i NHO Møre og Romsdal vil jeg takke medlemsbedriftene for godt og konstruktivt samarbeid i 2010.

BYGG OG ANLEGGSINDUSTRIEN Byggeaktiviteten i fylket er i betydelig bedring og inntrykket er at de fleste større entreprenørene begynner å fylle ordrebøkene igjen. Boligbygging har hatt mindre aktivitet de siste årene, men det er også bedring i dette markedet. Oppdrag for offentlige bygg og infrastruktur har hatt stabil omsetning og vært lite berørt av nedgangkonjunkturen. Oppdrag for oljenæringen og næringsbygg generelt ser ut til å øke. Den største utfordringen for næringen er mangel på fagfolk, både på ingeniørnivå og kvalifiserte håndverkere.

Terje Dyrseth, Styreleder NHO

ØKT KJØPEKRAFT Lav arbeidsledighet og lav rente har bidratt til betydelig økt kjøpekraft i norske husholdninger. Dette har gitt positive ringvirkninger for bedrifter som produserer for hjemmemarkedet. Styret har i løpet av året hatt kontaktmøter med Møre-benken, der tiltakspakker og situasjonen for vårt konkurranseutsatte næringsliv har vært tema. I tillegg har styret diskutert utfordringene med kraftsituasjonen, samferdsel samt nye leteområder for olje og gass i møter med Mørebenken.

Atlanterhavsveien

5


Studiespesialisering Du som velger studiespesialisering bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Velger du programområde for formgivingsfag, bør du ha estetisk sans og kreative evner og anlegg.

ALLE HAR RETT

TIL RÅDGIVNING Opplæringsloven sier blant annet i paragraf 22-3 at den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg. En av denne bokas beste egenskaper, er at den kan og bør brukes som et hjelpemiddel i fagene utdanningsvalg på ungdomsskolen og prosjekt til fordypning i yrkesfaglig opplæring på videregående. På denne måten vil elevene kunne dra fordel av all nyttig informasjon i boka, og forberede seg best mulig før valgene skal tas. Ungdomskoleelevene står i 10. klasse foran sitt første viktige valg i sin utdannings- og yrkeskarriere. Utdanningsvalg er et nytt fag i ungdomsskolen og er innført som en del av satsningen på bedre yrkes- og utdanningsveiledning i skolen. Faget skal derfor bidra til at elevene er godt forberedt til å gjøre et valg basert på både egne interesser og ferdigheter, samt kunnskap om utdanning, yrker og arbeidslivet generelt.

bedrift i en ”stilling” knyttet til samme utdanningsprogram. Elevene skal ha 2 fordypningsperioder – én våren i 9. klasse og én høsten i 10. klasse. Prosjekt til fordypning er et obligatorisk fag i yrkesfaglig opplæring, og utgjør en vesentlig del av fag- og yrkesopplæringen. Faget skal gi elever som har valgt yrkesfag muligheten til å prøve ut aktuelle lærefag i de forskjellige utdanningsprogrammene. Elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som preger de ulike yrkene innenfor sitt valg.

Elever og lærere kan lese mer om fagene samt laste ned læreplaner og vurderingsskjema på: www.muligheter.no

Første året kan du velge å starte med bare fellesfag. Andre året velger du fordypning innen ett av programområdene formgivingsfag, realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du kan også velge å starte med fordypning i formgivingsfag allerede fra første året.

sTUdIeForBeredeNde/ sTUdIesPesIalIserINg

sTUdIeForBeredeNde/ sTUdIesPesIalIserINg

Avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studieforberedende utdanningsprogram og programfag fra andre programområder i eget utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet gir det bredeste grunnlaget for videre studier ved høyskoler og universiteter. Alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger, vil du kunne oppnå generell eller spesiell studiekompetanse. Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.realfag.no www.velgriktig.no - www.nav.no - www.nlmvgs.no - www.orsta.vgs.no www.vestborg.no - www.fivai.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Studiespesialisering –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Studiespesialisering –> For lærere - Kompetansemål

I forbindelse med utdanningsvalg skal elevene fordype seg i 2 valgte utdanningsprogram. Den ene fordypningen består av 2 dager på besøk i videregående skole innenfor valgt utdanningsprogram, den andre omfatter 3 dager i

6

7


Møre og Romsdal

Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLM vgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes.

Å reise på utflukter er sosialt og gøy!

NLMVGS

VENNER OG MINNER FOR LIVET Fotballbane, basketbane, håndballbane, sandvolleyballbaner, klatrevegg og styrkerom. Alt bare et steinkast unna. Legg til naturskjønne omgivelser, venner for livet og en spennende skolegang, og du har oppskriften på tre herlige år på Kvitsund gymnas, en NLMvgs-skole i Telemark.

SKOLE FOR ALLE Elevene kommer fra hele landet til den idylliske skolen i Kviteseid kommune. Noen med kristen tro, andre uten. Du trenger nemlig ikke å være kristen for å gå på NLM-eide skoler, men vise toleranse for at både skole og flere av medelevene har et kristent livssyn. Ida Sofie sier kristendom selvsagt er en betydelig del av skolen, men at det er opp til hver elev å bestemme hvor mye tid man vil vie.

– Jeg har alltid hatt lyst til å gå på internatskole. Det er spennende og blir en fin overgang til man skal flytte hjemmefra.

– Hver morgen holder læreren andakt. Dette er obligatorisk for alle. Ellers har vi mulighet til å delta på andre samlinger, men disse er helt valgfrie.

– I tillegg har jeg ei storesøster som har gått her og fortalte meg mye fint om skolen, noe som gjorde at jeg bare ble enda sikrere på at det var her jeg ville tilbringe de videregående årene mine, svarer førsteårseleven Ida Sofie Vegge (16) på spørsmålet om hvorfor hun valgte nettopp Kvitsund. At hun kom til et helt ukjent område med mange fremmede mennesker tok hun bare som en utfordring. – Jeg var jo litt spent da jeg kom med flyttelasset og skulle sjekke inn på internatet, mimrer Ida Sofie. – Du må bare tenke at de fleste andre er i samme situasjon som deg. Like spente, like nye. Heldigvis går det ikke lang tid før man blir kjent med noen, og vips har du venner for livet. 8

VASSER I AKTIVITETSTILBUD Einar Ekenes (17) er en annen som har valgt å gå videregående på Kvitsund gymnas. Han har nettopp gjort seg ferdig med sitt andre år på skolen, og er i gang med forberedelsene til det tredje og siste året. Etter to år her kunne han nok sittet i timevis og ramset opp ulike grunner til å velge Kvitsund, men nøyer seg foreløpig med én; det sosiale. – Det er helt genialt, for å bruke det ordet. Du får venner umiddelbart. Forskjellen mellom offentlige skoler og NLMvgs-skoler med internat, er jo at du blir godt kjent med alle medelevene etter skoletid. Du omgås og henger jo med dem store deler av fritiden din, forteller Einar engasjert.

NLM vgs er 9 kristne internatskoler som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. Du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler.

Studiespesialisering

NLM VGS

Dette er skolene våre fra nord til sør:

På NLMvgs får man virkelig venner for livet.

Ida Sofie meddeler at man nærmest kan velge og vrake i aktiviteter etter skoletid.

• Nordborg VGS • Val VGS • Vestborg VGS • Sygna VGS • Kongshaug musikkgymnas • Lundeneset VGS • Kvitsund gymnas • Tryggheim vidaregåande skule • Drottningborg VGS

– Her finnes det noe for alle. Fotballag med egen supporterklubb, volleyballag, basketballag, turngruppe og klatreklubb. For ikke å nevne den fantastiske naturen med vann og fjell som omkranser skolen. Verken Ida Sofie eller Einar er i tvil om at Kvitsund er skolen å velge. – Man må bare oppleve det for å forstå hvor kjekt det er her, sier Einar før Ida Sofie avslutter. – Gjør som elever fra hele landet har gjort. Send søknaden til en eller flere av de ni NLMvgs-skolene. Du vil ikke angre, smiler hun.

Ida Sofie og Einar angrer ikke på skolevalget!

Du får venner umiddelbart. Forskjellen mellom offentlige skoler og NLMvgs-skoler med internat, er jo at du blir godt kjent med alle medelevene etter skoletid. www.nlmvgs.no 9


Møre og Romsdal

Ørsta vidaregåande skule er ein av dei største vidaregåande skulane på Søre Sunnmøre med ca. 330 elevar fordelt på 6 programområde og med ca. 80 tilsette. Vi er ein vidaregåande skule med lange tradisjonar med yrkes-fagleg opplæring.

Studiespesialisering

Ørsta VGS

Ørsta er senter og bygdeby i Ørsta kommune på Søre Sunnmøre. Kommunen har meir enn 10 000 innbyggjarar, og er kjend m.a. som heimkommunen til nynorskens far; Ivar Aasen. Ørsta er elles kjend for eit aktivt musikkmiljø, og for vill og vakker natur. Våre programområde • Bygg- og anleggsteknikk VG1Byggteknikk VG2

ØRSTA VGS

VERDENS VAKRESTE YRKE Ørsta videregående skole er den eneste skolen i Møre og Romsdal som tilbyr blomsterdekoratørutdanning. Som om ikke det er nok har elevene nå også mulighet til utplassering i utlandet. Vi har møtt ei flott jente som har sett mulighetene i blomsterbransjen, og akkurat nå er på vei til å utdanne seg som blomsterdekoratør. – Det er litt vilt, litt vakkert og ikke minst mer fargerikt enn andre yrker. Du omgis konstant av naturens egne kreasjoner og himmelske dufter. Lite kan sammenlignes med det å arbeide med blomster, forteller Oline Johanne Jensine Gjersdal. Hun hadde sommerjobb ved Heidatun Staudegartneri på Lauvstad og innså at hun brant for å jobbe med blomster. Under skoleåret 2012-13 gikk hun Vg1 Design og håndverk, og skal nå gå videre til Vg2 Blomsterdekoratør, som også er et utdanningstilbud ved Ørsta videregående skule. – Følg hjertet ditt. Tørr å satse! seier Oline. Blomsterdekoratøryrket er et skapende yrke og her vil du bli trent til å få et godt øye til farge og form. Som blomsterdekoratør jobber du mye med andre mennesker, du hjelper dem til å uttrykke deres følelser under både sorg og glede. 10

• Design og handverk VG1 Blomsterdekoratør VG2 • Elektrofag VG1 Automatisering VG2, Elenergi VG2, Automatiseringsfaget VG3 • Helse- og sosialfag VG1 Barne- og ungdomsarbeidarfag VG2, Helsearbeidarfag VG2

Faget består i å lage blomsterarbeid til ulike anledninger som bryllup, barnedåp, konfirmasjon, bursdager, sorg, romdekorering eller bare for å gi noe vakkert til glede for et annet menneske. INTERNASJONALISERING Skolen er med i et internasjonalt prosjekt. Skoleåret 201213 var hele klassa på studietur i Nederland for å besøke Floriaden, hvor de fikk se de flotteste botaniske kunstverkene. Mot slutten av skoleåret fikk elever være utplassert i Nederland i tre uker. Her jobba de i ulike blomsterbutikker og fikk oppleve hvordan det jobbes med faget i andre land. Elever som ikke reiser utenlands får mulighetene til å jobbe i ulike butikker i Norge. Vi er svært heldige som har så mange flotte butikker som tar godt imot oss. Oline har allerede jobbet i blomsterbutikk i prosjekt til fordypning på Vg1. – Det er kjekt å få jobbe praktisk i en butikk. Man får virkelig smake på yrket og møte andre dekoratører som man kan lære av og bli inspirert til å prøve noe nytt. – Ingen dager er like, derfor er yrket veldig spennende. Og en blomsterdekoratør har verdens vakreste yrke.

• Resturant- og matfag VG1 Kokk- og servitørfag VG2 • Teknikk og industriell produksjon VG1 - Arbeidsmaskinar VG2, Kjøretøy VG2, Industriteknologi VG2

Silje Strand trives veldig godt i faget som blomsterdekoratør.

Det er litt vilt, litt vakkert og ikke minst mer fargerikt enn andre yrker. Du omgis konstant av naturens egne kreasjoner og himmelske dufter. Lite kan sammenlignes med det å arbeide med blomster

www.orsta.vgs.no 11


T.v: Anders og Andreas i aksjon under misjonstivoliet som blir arrangert for barna på Stranda til inntekt for russeprosjektet. Møre og Romsdal

Vestborg vidaregåande skule har rundt 90 elever og ligger like ved Stranda sentrum i Stranda kommune. Skolen har studieretningene studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse og tilbyr programfag innen:

På en skole som Vestborg kommer elevene tett på lærerne.

• Realfag • Språk • Samfunnsfag og økonomi • Breddeidrett

Studiespesialisering

Vestborg VGS

Statens lånekasse for utdanning har gode lån- og stipendordninger for borteboere. Skolen er en del av NLMvgs – et internatskolesamarbeid. www.nlmvgs.no

VESTBORG VGS

TO FLUER I EN SMEKK I den vakre sunnmørsbygda Stranda ligger Vestborg vidaregåande skule. Skolen er unik i Møre og Romsdal. – Det er ingen andre skoler i fylket vårt som tilbyr videregående opplæring innen studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse – og SAMTIDIG har internat, forteller Geir Magne Engås, skolens unge og dynamiske rektor. Vestborg har rundt 90 elever, og de fleste bor på skoleområdet og serveres fire måltider daglig. Andreas Mulelid Kvam fra Valderøy ved Ålesund og Anders Nesheim Boye fra Øksendal ved Sunndal på Nordmøre er to av dem. Trivselsfaktoren er høy hos tredjeklassingene. – Jeg begynte på Vestborg fordi gode venner gikk her. Fordelene med å være elev på skolen er mange. Man blir mer selvstendig fordi man bor hjemmefra og må ta ansvar gjennom for eksempel vask av klær. Dessuten slipper jeg å reise til og fra skolen hver dag. – Men det beste er å bo på internat og ha vennene sine rundt seg. Det er alltid noen som blir med på å spille beachvolley ute eller volleyball inne, fotball i bingen eller stå på ski på Strandafjellet skisenter, forteller Andreas,

12

som også spiller på Stranda sitt herrelag i fotball som befinner seg i 3. divisjon. Geir Magne Engås, rektor.

Skolen er eid av den kristne organisasjonen Norsk Luthersk Misjonssamband og samarbeider med de ni andre skolene i NLMvgs-systemet. Må man være kristen for å gå på Vestborg? – Nei, her er det flere som ikke er kristne, men min opplevelse er at alle likevel blir inkludert i miljøet, sier Andreas. Anders begynte på Vestborg som 3. klassing. – Vestborg-russen reiser hver januar på turné. Da jeg gikk i 2. klasse var de i hjemtraktene mine, og jeg kom i prat med noen av Vestborg-elevene. De var med på å overbevise meg om at skolen var den rette for meg. Hvordan har du hatt det i vinter? – Det har vært veldig kjekt! I fritida er det veldig mye å holde på med. Jeg er veldig glad i idrett, men i tillegg har vi for eksempel grillet og gått på lommelykt-tur. I det hele tatt er samholdet mellom elevene sterkt på skolen. På skoler jeg har gått på tidligere har elevflokken vært delt i gjenger med sterke skiller gjengene i mellom. Her kan alle prate med alle uten at det oppleves rart.

– Ellers vil jeg nevne at det har vært godt å få avstand til mammas mas, men samtidig være innenfor trygge rammer, sier Anders. Hva skal dere gjøre etter Vestborg? – Jeg vil utdanne meg til ingeniør med tanke på å jobbe i Nordsjøen, forteller Andreas. – Til høsten skal jeg ta idrett på Høgskolen i Volda. Etter hvert ønsker jeg å bli fysioterapeut eller lærer, sier Anders. Har du lyst å bli lærer på Vestborg, da? – Det hadde vært gøy!

www.vestborg.no 13


STUDIER I UTLANDET! Verden er liten, og flere og flere velger å studere i utlandet. Det kan dere gjøre på mange tidspunkt i utdanningsløpet, men hvorfor ikke tenke på det allerede på videregående nivå? Da vil dere ha glede av det dere har lært så mye lenger! Dessuten er det slik at jo tidligere dere får begynt å lære et fremmedspråk, desto større mulighet har dere til å bli virkelig gode i det nye språket.

Hvorfor skal jeg dra? Du får utfordringer faglig og sosialt. Du lærer et nytt språk og en ny kultur. Du får venner for livet. Du får internasjonalt anerkjent eksamen. Du får større perspektiver. Du får god økonomisk støtte og store stipender. Du blir kjent med verden mens du studerer. Søknadsfrister: Frankrike 1. april • United World Colleges 1. februar

Det er mye mer enn språk dere kan lære ved å ta studieopphold i utlandet. Dere lærer også fagene på en annen måte enn hjemme, og andre fag. Dere blir kjent med andre folks måte å leve på, og dere vil se vår måte å organisere livet på ikke er den eneste mulige. Dere vil få gode ideer dere kan ta med hjem, og kanskje vil dere kunne bidra til nytenkning hjemme! Dere blir også bedre kjent med dere selv. Dere lærer å organisere deres egen hverdag, og dere får praktisk trening i toleranse og fleksibilitet. Det er verdifull kompetanse å være vant til å tilpasse seg nye

sTUdIeForBeredeNde/ sTUdIesPesIalIserINg

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER

situasjoner og nye mennesker. Og dere får kompetanse i å reise. Det er nyttig å kunne ta seg fram i verden. Det er mange muligheter for deg som vil dra utenlands allerede på videregående nivå. Det er mange erfarne utvekslingsorganisasjoner, det er flere videregående skoler som har spesielle opplegg. Fylkesmannen i Vest-Agder har en spesielt hyggelig landsdekkende oppgave. Vi skal informere om og administrere opptak av elever til skoleplasser i Frankrike og på United World Colleges. Gå inn på nettsiden vår Fivai.no og se hvilke tilbud vi har. Dette er skoleplasser med god oppfølging og gode stipendordninger. Lykke til med deres utdanningsvalg! Vennlig hilsen Kari Skogen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Vest-Agder www.fylkesmannen.no/va

15


HøYere UTdaNNINg

HøYere UTdaNNINg

AGDER VITENSKAPSAKADEMI

MEDISINSKE STUDIER I POLEN POZNAN UNIVERSITY OF MEDICAL SCIENCES, POZNAN PUMS er et av Polens aller beste medisinske universiteter med 1000 internasjonale studenter. • Fysioterapi – 3 år • Tannlege – 5 år • Medisin – 6 år • Farmasi – 6 år • Medisin – 4 år COLLEGIUM MEDICUM, NICOLAUS COPERNICUS UNIVERSITY, BYDGOSZCZ Collegium Medicum er et anerkjent universitet med god oppfølging av den enkelte student. CM har et trivelig studentmiljø med ca. 160 skandinaviske studenter. • Medisin – 6 år

MEDISINSKE STUDIER I POZNAN ELLER BYDGOSZCZ GIR DEG: • Utdanning av høy kvalitet • All undervisning på engelsk • Rimelige bo- og levekostnader • Stipend og lån fra Lånekassa • Et godt studentmiljø med samhold og trivsel • En studietid med mange spennende opplevelser • Variert praksis på universitetssykehus • Internasjonal erfaring og kulturforståelse • Grunnlag for autorisasjon i Norge etter turnustjeneste/praksis. Agder Vitenskapsakademi veileder deg fra søknad til studiestart, som er om høsten. Søk gjerne allerede fra november. For mer informasjon: www.medicalstudies.no facebook.com/Agder.Vitenskapsakademi Kontakt: Agder Vitenskapsakademi, Kristiansand (+47) 38141475/38141957 poznan@uia.no cm-byd@uia.no

16

Hvorfor ta høyere utdanning ? For de fleste er det en selvfølge å lære og utvikle seg videre når videregående skole er overstått. Mange spesialiserer seg videre på jobben, men du kan også velge å utdanne deg på en høyskole eller et universitet. Med allmenn studiekompetanse har du et solid grunnlag for å følge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi , kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege. Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn. Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Les mer på: www.utdanning.no - www.muligheter.no -www.poznan.no www.dmmh.no - www.himolde.no - www.hivolda.no - www.kir.no www.kib.no - www.ka.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Høyere utdanning –> Elevoppgaver

17


Møre og Romsdal

Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) ble etablert i 1947 og ligger sentralt i Trondheim. Høyskolen har ca. 1.200 studenter og 130 ansatte, derav 95 lærere/forskere.

Å se verden med barns øyne er en del av kjernekompetansen du får gjennom førskolelærerutdanningen på Dronning Mauds Minne Høgskole.

Det skjer mye på DMMH, og det gjør det givende å gå der. Høyskolen er unik ettersom den er den eneste skolen i landet som er en egen skole for utdanning av barnehagelærere.

DRONNING MAUDS MINNE HØGSKOLE

BEST I LANDET

– Dette gjør at jeg opplever å ha fri utfoldelse på skolen, forteller Joakim. – Bygninger, arrangementer og ansatte på høgskolen er der kun for oss, noe jeg synes passer bra til en slik type utdanning. Gjennom utdanningen kan det bli en del prosjektarbeid, og da er det godt å kunne bruke rom og utstyr uten å være i veien for andre utdanninger, fortsetter han. Høgskolen har mange dyktige forelesere og ansatte. Samtidig er skolen svært ressurssterk.

Førskolelærerstudiet skifter i år navn til barnehagelærerutdanning. Men hva som er det beste studiestedet har ikke endret seg, det er fremdeles Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim. Gjennom et godt miljø og tett oppfølging av studentene gir høyskolen gode muligheter for å utvikle seg både faglig og personlig. Kunnskap om barn og barndom, pedagogikk og ledelse står sentralt i utdanningen. Høyskolen legger også stor vekt på praksis i tillegg til de teoretiske fagene. PRAKSIS I UTLANDET Etter at Joakim Aleksander Grenvik (24) begynte på høgskolen har han tilegnet seg mye kunnskap og fått mer erfaring ved å gripe mulighetene skolen har gitt ham. Man kan uten tvil karakterisere trønderen som en student med mange jern i ilden. Gjennom Dronning Mauds Minnes arbeid i det sørlige Afrika søkte Joakim praksisplass på en barneskole i Nairobi, i Kenya. De tre månedene i Afrika gav ham en unik mulighet til å bruke sine kreative sider. – Jeg bodde på college med mange andre afrikanske studenter i slutten av andre året, og hadde min egen klasse fire dager i uken med barn fra to til fire år. Siden barna er flinke i engelsk og jeg dårlig på swahili kommuniserte vi 18

på engelsk. Iblant kunne læreren hjelpe med å oversette hvis vi skulle ha noen leker, forteller han. SKOLEN ENGASJERER – Da jeg skulle søke førskolelærerutdanning var DMMH et naturlig valg. Jeg ble først og fremst fristet av de ulike retningene de tilbyr. Jeg er veldig glad i musikk, og valgte derfor en kunstfaglig retning, med fordypning i musikk, forming og drama. I starten trodde jeg en slik retning kunne bli litt ”fanatisk”, men jeg opplever at det er åpent for både de med og uten erfaring i disse fagene. Joakim har bidratt på flere forestillinger med ulike innslag gjennom tre skoleår. – I slike prosjekter er det rom for å bruke kompetansen sin. Jeg liker å synge, og har derfor fått mulighet til å synge en del på scenen. Andre har fått lage kostymer, danse, styre lyd/lys, spille i band, drive akrobatikk, organisere og annet. I tillegg har 24-åringen opptrådt sammen med skolens mannskor på flere arrangement. Og ikke nok med det, Joakim har også vært på flere utdanningsmesser der han representerte høgskolen. – Det er morsomt at jeg har fått så mange muligheter. Det har gjort at jeg har fått en sterk tilknytning til skolen.

– Studentene har nær tilgang på nyeste forskning innen barn og barnehager, da flere av lærerne er aktive innen forskningsfeltet, og skriver mye av pensumet vårt. Dette gjør at vi også har mulighet til å diskutere tema direkte med forskerne, og ytre meninger om det som foregår innen barnehagefeltet.

Barnehagelærerutdanningen I bachelor barnehagelærer, hovedmodell legger DMMH særlig vekt på barns utvikling med lek og læring, samt kunst, kultur og kreativitet.

Høyere utdanning

Dronning Mauds Minne Høgskole

Studiene er fordelt på forelesninger, veiledet praksis, gruppearbeid, prosjektarbeid og gjennomføring av aktiviteter med og uten barn. I tillegg til hovedmodellen på heltid og deltid (4 år) tilbyr DMMH tre ulike fordypninger innen barnehagelærerutdanningen, der fokuset er rettet mot barnehagen i forhold til: • Kulturelt mangfold • Kunstfaglig profil • Natur- og friluftsprofil

DET ER SPENNENDE Å JOBBE I BARNEHAGE Etter videregående jobbet Joakim ett år i barnehage mens han ventet på å gjøre noe annet. Det ga ham lyst til å lære mer om det å forholde seg til barn, medarbeidere og foreldre. – Med utdanningen ser jeg enda flere muligheter i barnehagen. Det er så mange ulike måter å være en god ansatt på, og det er rom for ulike typer voksne med ulike kompetanser og interesser. Dette gjør det spennende å jobbe i barnehage, avslutter den engasjerte studenten!

Dronning Mauds Minne har mange dyktige forelesere og ansatte. Samtidig er skolen svært ressurssterk. Her jobber det mange kunnskapsrike forskere som man kan benytte seg av hvis man trenger hjelp til noe faglig.

Når språket kan være vanskelig, må man være kreativ. Her underholder Joakim barna med et strenginstrument.

Kontakt post@dmmmh.no

www.dmmh.no 19


21


nd ogala len i R o k s t s Kun

.no

På Kunstskolen i Rogaland arbeider vi i prosjektperioder på 1 – 4 uker. Perioder med maleri, video, tegning, data, skulptur foto m.m. blir kun forstyrret av allmøte, kritiskteori og en ukentlig kunstnerpresentasjon. Undervisningen er yrkesrettet og du vil være med å lage utstillinger, utsmykningskonkurranser og andre prosjekt hvor du lærer hvordan livet som billedkunstner er. Denne kunnskapen kan du bruke i mange andre yrkesroller også. I tillegg får du veiledning til å utvikle ditt eget kunstuttrykk. Ikke bare la det kreative være en drøm, lev det!

KUNSTSKOLEN I ROGALAND

UTFORSK DINE SKAPENDE SIDER Er du en kreativ sjel som har lyst til å utforske den kunstneriske delen av deg? Da er Kunstskolen i Rogaland den rette plassen for deg. Her får du stimulert den skapende fantasien og produsere noe helt eget med opphav fra deg selv. Vi i Muligheter fikk møte kunststudent Stine Horgen Bø (26) ved Stavanger Kunstforening hvor hun presenterte sitt verk fra skolen. Det vi så var en talentfull kunstner med store ambisjoner, og en kunstutstilling som var ettertenksom og personlig. Selv gir hun mye av æren til skolen - og litt til seg selv.

22

til dOKUMENTA utstillingen i Kassel som holdes hvert 5. år, mens årets frivillige tur gikk til New York – den kostet kun 6.500,- for ti dager, rektor er sunnmøring og får det billig sier Stine og ler. Andre året fordyper man seg mer individuelt, men følger fortsatt undervisningen som holdes av lærere som alle underviser deltid ved siden av jobben som profesjonelle kunstnere. De støtter prosjektet man velger og viser mulige veier man kan gå med det.

– Jeg hadde lyst til å utvikle mine kreative sider ved å lære flere former for kunst. Jeg ville begynne på Kunstskolen fordi de har flere fag å studere som blant annet foto, skulptur, maleri og video. Selv om lærerne er flinke til å lære bort, så er det man selv som gjør jobben. Det kreves mye når man velger å male et maleri som er veldig personlig, og etterpå stå foran lærere og 20 medstudenter og forklare hva du har tenkt, forklarer Stine.

DYPE RØTTER Etter en prat med faren, i en bobil langs den norske kysten, ble Stine fortalt om sine røtter og opphav. Hun ble fascinert over den kulturelle likheten familien har med sigøynere. Stine vokste opp med folkemusikk, kjærlighet til dyr og et godt samhold med familien. Kunsttemaet til Stine handler om slekten til faren som stammer fra sigøynere. Sigøynere ble, som mange vet, voldelig forfulgt av storsamfunnet, og fikk flere barn med medfødte skader på grunn av de giftet seg med fettere og kusiner.

– Det første året på Kunstskolen arbeider vi mer sammen som klasse og læringen er erfaringsbasert og vi har kun en forelesning om historie og teori i uka. Studieturene er topp og i høst gikk turen som er inkludert i skolepengene

– Det har vært veldig gøy å jobbe med utstillingen. Vi har fått god hjelp fra den erfarne kunstneren Crispin Gurholt som har vært vår mentor og kurator. Han har jobbet sammen med oss i fem uker denne våren. Hvis vi trengte hjelp henvendte vi oss til han eller skolen.

Møre og Romsdal

Høyere utdanning

Kunstskolen i Rogaland

– Skolen har alt av materialer, og vi kan jobbe på skolen så lenge vi vil i helgene og utenom skoletid. RIK PÅ ERFARING Stine er svært fornøyd over erfaringen hun har tilegnet seg fra den toårige fagskoleutdanningen på Kunstskolen i Rogaland. Hun mener fordelen er stor ved å gå på skole i Stavanger. Regionen er ikke for stor, så man kan bli godt kjent med kunstnermiljøet og de ulike kunstutstillingene. – Det er virkelig en fantastisk by. Det er trygt å komme til Kunstskolen etter videregående eller som ny innflytter. Stavanger er en varm by som får deg til å føle deg velkommen. I tillegg er kunstmiljøet i hyppig vekst her. Det er ingen problem å få venner på skolen. Vi finner på ting hele tiden. Det er sosialt og lærerikt! Stine holder mulighetene åpne i fremtiden, men hun vil jobbe med kunst på kunsthøyskolenivå et sted i utlandet. Drømmen er å flytte til et lite land og bo i en morsom by, hvor ingen kan engelsk. 26-åringen tror man kan lære mye av seg selv på den måten. Stine ble invitert til opptaksprøve på Kunstakademiet ved KHIO og var en av de heldige søkerne som kom inn og starter høsten 2013.

Kontakt: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2 4012 Stavanger (+47) 51 51 00 00 post@kir.no

www.kir.no 23


Møre og Romsdal K UNSTSKOLEN I B ERGEN

Kunstskolen i Bergen gir studentene utdanning innen visuelle fagområder som med praktisk undervisning stimulerer til kreativ tenkning. Studentene opparbeider seg kunnskap og erfaringer gjennom prosess og utprøving med et bredt spekter av materialer og innfallsvinkler. Utdanningen klargjør studentene til en selvstendig kunstnerisk virksomhet. Studiet kan også fungere som en plattform for høyere utdanning innen billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, mediefag og design.

GRENSESPRENGENDE ERFARINGER I gangavstand fra sentrum og i tett nærhet til Bybanen, ligger Kunstskolen i Bergen. Med sin praktiske beliggenhet, spennende undervisningsopplegg og tilhørende fasiliteter som gir selv etablerte kunstnere vann i munnen, har skolen blitt et populært valg blant kunstinteresserte over hele landet. Vi har møtt ei som har tilbrakt to år på den unike skolen i Bergen, og dermed også fått en pangstart på sin kunstkarriere. Fortell litt om deg selv: Mitt navn er Irene Steinsland, jeg er 23 år og kommer fra lille Lillesand på Sørlandet. Hvorfor valgte du Kunstskolen i Bergen? Da jeg begynte på formgivningsfag på videregående, forsto jeg fort at jeg ville fortsette med å arbeide kreativt. Jeg tok først årsstudium i filosofi ved Universitetet i Bergen, før jeg ble tipset om Kunstskolen i Bergen av en bekjent. Skolen hørtes kjempeinteressant ut og jeg oversendte

24

en søknad, som resulterte i et vellykket intervju og to fantastiske år. Kan du fortelle om undervisningen på skolen? Studiene på KiB var annerledes enn noe annet jeg hadde vært borti tidligere. Det var praktisk jobbing, hver dag fra klokken 09-15. I løpet av de to årene var vi også gjennom en del tekniske øvelser. På timeplanen stod alt mulig – tegning, maling, form, farge, leire, papp, video, støping, performance – ja, omtrent alt du kan tenke deg egentlig. Vi jobbet både inne og ute, og vi utforsket noe til en hver tid. Det var en god blanding av såkalt ”klasseromsundervisning” og selvstendig arbeid. Hva vil du trekke frem som det mest positive med studiene? Det aller, aller, aller beste med studiene ved KiB var at jeg fikk rom til å være meg selv, til en hver tid. Rom til å utforske meg selv gjennom kreativ utfoldelse. Jeg lærte så utrolig mye bare ved å ta tak i det som var, og fortsatt er, meg. Selv om det var utfordrende mesteparten av tiden, hadde jeg det godt med å være i et miljø som man finner på lille, fine KiB. Hvor viktig føler du KiB har vært for din utvikling som kunstner? KiB har vært veldig viktig for meg. Hele tiden var det snakk om å tørre å være leken, tørre å slippe sitt eget krav om at

Kunstskolen i Bergen

Skolen har store funksjonelle lokaler tilpasset skolens fleksible undervisningsopplegg: tre klasserom på cirka 100 kvadratmeter hver, store verkstedarealer, prosjektarealer, lunsjrom, forelesningsrom, bibliotek, AV-/datarom og kontorer. Studentene kan benytte arbeidsrommene utenfor skoletid, frem til klokken 23.00.

KUNSTSKOLEN I BERGEN

I løpet av to år får du en omfattende innføring i kunst og prosess, utslagsgivende basiskunnskap og fordypning i visuelle kunstfag, og en erfaring som er oppskriften overlegen. Velkommen til Kunstskolen i Bergen (KIB).

Høyere utdanning

noe skal være fint for noen andre. Prosess og åpenhet var to gylne ord. Vi fikk ofte beskjed om å se hva som skjedde. Bare se, liksom, for så å ta det innover oss. På grunnlag av dette har jeg lært meg å se verdien av bittesmå ting. Jeg føler at jeg lærte meg en måte å leve på som har vært nyttig for meg på alle måter. Hvorfor bør andre se på muligheten til å studere ved Kunstskolen i Bergen? Jeg tror KiB tilbyr noe helt unikt. Det er helt klart en fordel at man kan jobbe med så utrolig mye forskjellig, og at man ikke har noen tidsfrister. Man blir heller aldri låst til å holde på med det samme over lengre tid. Dette tror jeg også er utrolig viktig hvis man vil fortsette å jobbe med kunst. Og det er her åpenheten kommer inn. Og prosessen, ikke minst. Jobb med alt, ikke bli ferdig. Lek!

Det aller, aller, aller beste med studiene ved KiB var at jeg fikk rom til å være meg selv, til en hver tid. Rom til å utforske meg selv gjennom kreativ utfoldelse. Jeg lærte så utrolig mye bare ved å ta tak i det som var, og fortsatt er, meg.

Irene Steinsland, tidligere student ved Kunstskolen i Bergen

Kontakt: Kunstskolen i Bergen Møllendalsveien 8 5009 Bergen (+47) 55 38 00 50 kib@kib.no

www.kib.no 25


Møre og Romsdal

Den norske kirke er et evangeliskluthersk kirkesamfunn. De fleste nordmenn (ca. 79 %) tilhører Den norske kirke, og mange uttrykker sitt religiøse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70 000 guds-tjenester i 1600 kirker i de 1280 menighetene.

Det er viktig å øve hvis man vil bli god. Karl Andreas og Solveig-Maria øver på orgelet. Foto: Lars Flydal

DEN NORSKE KIRKE

MENINGSFULLT OG SPENNENDE ARBEID – Det er utrolig gøy å spille på et instrument med så mye lyd!

tittelen er, må man gå på en høyskole som gir slik utdannelse, for eksempel på Norges Musikkhøyskole i Oslo.

Det var Karl Andreas Wik Opheim som sa dette til avisen Vårt Land da han deltok på ungdomsleiren; Organistspirefestival, i tilknytning til en årlig orgelfestival i Sandnes og Stavanger. Solveig-Marie Oma fra Trondheim var også på festivalen, da for andre gang.

Kirkemusikerne spiller ikke bare orgel til gudstjenestene, men deltar også aktivt i annet menighetsarbeid, for eksempel i menighetenes barne- og ungdomsarbeid, først og fremst som ledere av barne- og ungdomskor.

– Her får vi inspirasjon og mulighet til å oppleve nye perspektiver gjennom å spille for hverandre, sa Karl Andreas. ALLTID EN PLASS Å SPILLE Han får øve på orgler i Hana og Høylandet kirker i Sandnes, mens kirketjeneren åpner kirkedørene for Solveig-Maria inn til orgelet i Ila kirke i Trondheim. – Det er et litt tungt orgel å spille på, men med veldig god klang. Jeg har også tilgang på digitalt orgel hjemme. Det er veldig nyttig, særlig til innøving av pedalteknikken, sier hun. Solveig-Marie visste tidlig at hun ville satse på en organistkarriere. Derfor valgte hun musikklinjen på videregående. De som underviser på Organistspirefestivalen er kirkemusikere på toppnivå fra hele Norge - ja også fra utlandet. For å bli organist, eller kantor som den offisielle 26

Høyere utdanning

KA

Den norske kirke er delt inn i 11 bispedømmer, 105 prostier og 1 280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten. KA er den sentrale arbeidsgiverorganisasjonen for lokale arbeidsgivere i Den norske Kirken. KA jobber med de utfordringene som finnes i arbeidslivet generelt og i kirkelig virksomhet spesielt. De tar seg av tarifforhandlinger, rådgivning innen lønns- og personalspørsmål, drift av kirkegård, forvaltning av kirkebygg, utvikling av diakoni, undervisning og kirkemusikk.

Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i arbeidergiveravdelingen i KA.

I menigheten samarbeider de blant annet med prester, menighetspedagoger, diakoner, kirketjenere, kirkegårdsarbeidere og kontorsekretærer for at menighetene skal bli gode steder å være. MANGE ULIKE STILINGER Direktør for arbeidsgiveravdelingen i KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, Marit Halvorsen Hougsnæs, forteller at noen yrker i Den norske kirke krever lang utdanning, fra fire til syv år etter videregående. – For å bli prest må man ta embetseksamen, og man må ha universitetsutdanning for å bli kirkemusiker, diakon (helsefaglig utdanning) eller kateket (undervisningsutdanning), forteller Marit. I andre yrker, som kirketjener eller kirkegårdsarbeider, er det vanligvis ikke formelle utdanningskrav.

– Vi har derfor utviklet egne opplæringstilbud for dem som er tilsatt i disse stillingene. Og det er plass til flere, enten man er utdannet sosionom, snekker, pedagog, musiker helse- og sosialarbeider, avslutter Marit, og sier at det er over 8000 mennesker som jobber i kirken.

Her får vi inspirasjon og mulighet til å oppleve nye perspektiver gjennom å spille for hverandre.

Kontakt Rådhusgt. 1-3, 0151 Oslo (+47) 23 08 14 00 (sentralbord) E-post: ka@ka.no

www.ka.no 27


Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem

BYgg- og aNleggsTeKNIKK

Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia

BYgg- og aNleggsTeKNIKK

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig

– Vil du være med å bygge Norge? Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt bygg- og anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team?

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Et godt råd: Sats på en fagutdanning i bygg- og anleggsbransjen. Det er uansett et smart valg som gir mange jobbmuligheter, stor frihet og god lønn.

Sats på et yrke innen bygg og anlegg!

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.ebanett.no www.bnl.no - www.vibyggernorge.no - www.veidekke.no www.lemminkainen.no - www.mgf.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

EBA (Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg) har 210 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert fagutdanning! Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontorer med tilknytning til EBA.

www.byggopp.no

Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

www.eba.no

For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> For lærere - Kompetansemål

29


Møre og Romsdal

Veidekke er et av Skandinavias største entreprenørselskap og eiendomsutviklere, og har i overkant av 6300 medarbeidere. Vi utvikler, bygger og selger boliger, vi bygger næringsbygg, skoler, offentlige bygg, veier og jernbane, og vi jobber med asfalt, pukk og grus og veivedlikehold.

SATSER UNGT Beste karrieretips: Skole er viktig, men det er også viktig å emgasjere seg i aktiviteter ved siden av. Gjør en innsats for å finne ut hva du har lyst til å jobbe med, og ta i mot råd fra personer med erfaring.

Petter Nordnes er asfaltarbeider i Trondheim, og jobber nå med å legge nye E6. 19-åringen begynte som lærling i Veidekke, og elsker den varierte jobben hvor han slipper å sitte mye i ro. Navn: Petter Nordnes Alder: 19 år Jobb: Asfaltarbeider Utdanning: Grunnskole, Bygg- og anleggsteknikk (vk1) og anleggsteknikk (vk2) Beste karrieretips: Følg drømmene dine VARIERT JOBB OG STORE UTVIKLINGSMULIGHETER ”Samarbeid”. Det beskriver Petter Nordnes som en av de viktigste egenskapene man må ha for å kunne fungere godt i jobben. Det å jobbe i et asfaltlag på fem personer kan sammenlignes med å jobbe i et veldig liten bedrift. Man er hele tiden avhengig av de andre rundt seg. Samtidig har man alle fordelene ved å jobbe i et stort og ledende selskap som Veidekke. – Arbeidsoppgavene i asfaltlaget varierer; alt fra maskinkjøring til spade, men det jeg liker best er at det er variert og at vi aldri er på samme plassen over tid. Jeg liker at vi flytter oss, kommer til et nytt sted og gjør ferdig jobben der før vi igjen flytter oss videre, sier Petter. Etter at Petter fullførte bygg- og anleggsteknikk (vk1) og anleggsteknikk (vk2) begynte han som lærling i Veidekke. Veidekke er den bedriften som tar inn flest lærlinger, og etter et år som lærling ble Petter fast ansatt. 32

– Nå jobber vi på nye E6 i Trondheim, og det er et spennende prosjekt. For meg er det gøy å gjøre noe som er lokalt og som jeg kan være stolt av. Jeg jobber ute med asfalten nå, men om noen år kan jeg kanskje tenke meg å jobbe innendørs med andre utfordrende oppgaver, sier Petter. VEIDEKKESKOLEN OG STORE MULIGHETER Veidekke er en stor bedrift som og bruker mye ressurser på å ta vare på sine ansatte. Én av de viktigste arenaene for videreutvikling er Veidekkeskolen. Man tilbys et bredt utvalg av kurs og utviklingsprogrammer innen relevante temaer som byggfaglig kompetanse, HMS, lederutvikling, kommunikasjon, prosjektledelse og økonomi og jus for å nevne noe. – Veidekke er et selskap du kan utvikle deg mye i. De oppfordrer alle til å bruke Veidekkeskolen aktivt, sånn at du kan videreutvikle deg ved siden av å jobbe fullt. Jeg skal fortsette med å utvikle meg, og etter hvert kanskje jobbe på et kontor. Det handler om å følge drømmene sine og forsøke å gjennomføre dem, avslutter Petter. UTFORDRINGER OG MESTRINGSFØLELSEN Mats Strand er trainee i Veidekke og jobber nå som formann og prosjektingeniør på et prosjekt i Drøbak. Traineeordningen har gitt ham muligheten til å utvikle et kontaktnettverk i Veidekke hvor erfaring og råd blir delt. – Som trainee får man en helt unik oversikt over prosjektene. Jeg har vært involvert i mange faser og lærer utrolig mye av det underveis, sier Mats. Navn: Mats Chrisander Johnsen Strand Alder: 26 år Jobb: Prosjektingeniør/Trainee Utdanning: Master i Industriell Økonomi, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Veidekke

I Veidekke er vi opptatt av tidlig involvering av medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere i prosjektene våre, noe som både gir spennende jobber og gode resultater for våre oppdragsgivere. Og vi har prosjekter over hele landet.

VEIDEKKE

Petter og Mats er to gode eksempler at på det satses på ung arbeidskraft i Veidekke – både innenfor yrkesfag og ingeniørfag.

Bygg og anlegg

Traineeordningen i Veidekke gir mulighet til å forstå flere sider ved bedriften. Mats Strand er nå på et prosjekt i Drøbak, og får stadig nye og nyttige erfaringer i jobben sin.

Har du lyst til å bygge framtiden sammen med oss? I Veidekke har vi både traineeog lærlingprogrammer.

twitter.com/veidekke_asa youtube.com/veidekkeasa

– For meg virket traineeordningen spennende. Jeg skrev masteroppgaven min for Veidekke, og gjennom prosessen fikk jeg et meget godt inntrykk av bedriften, samtidig som jeg fikk se hvordan en fremtidig jobb kunne være. Veidekke er en solid og seriøs bedrift med klare retningslinjer og rammer som medarbeidere må forholde seg til. Det i seg selv gjør Veidekke attraktiv som arbeidsgiver. Man føler seg godt ivaretatt som ansatt, sier Mats . ALLSIDIGHET OG UTVIKLINGSMULIGHETER Mats Strand er relativt nyutdannet ingeniør og ønsker utfordrende oppgaver som gir utvikling. Sammen med mestringsfølelsen er det en stor motivasjon for ham. – Det må være en sammenheng mellom utfordringer og mestring, og målet fremover er å tilegne meg så mye kunnskap at jeg en gang i fremtiden får ansvaret for et eget prosjekt, sier Mats. Entreprenørbransjen er i konstant endring og det er alltid noe nytt å lære. Mats mener at man må være åpen, positiv, lærevillig og løsningsorientert for å kunne gjøre en god jobb. – Man jobber stort sett med mennesker, så de punktene er viktige. En stor fordel med Veidekke er størrelsen på bedriften og at de ser verdien i å utvikle sine ansatte. Da får man et selskap med høy kompetanse og høy trivsel. I tillegg får man som ansatt tilbud om å kjøpe aksjer én gang i året til redusert pris, og det er noe jeg har benyttet meg av flere ganger, sier Mats Strand.

Vil du vite mer? Gå inn på våre nettsider: www.veidekke.no 33


Møre og Romsdal

Lemminkäinen er en stor aktør i asfaltmarkedet, med asfaltvirksomhet i Finland, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Russland og Norge. Lemminkäinens forretningsområder i Norge er også pukk og grus, drift og vedlikehold av veier, asfaltfresing og tunneldrift.

Bygg og anlegg

Lemminkäinen

Verdiene til Lemmkäinen konsernet er blant annet bærekraftig vekst og utvikling, konstruktivt samarbeid, respekt og tillit. Lemminkäinen Corporation har over 9000 ansatte. Opplæring i asfaltfaget krever Vg1 Bygg- og anleggsteknikk og Vg2 anleggsteknikk, etterfulgt av to års opplæring i bedrift.

VIL DU VÆRE MED

Å BIDRA TIL SAMFUNNSUTVIKLING? Enten du liker å jobbe med asfaltutlegging, drift og vedlikehold av veier, anleggsmaskiner, tunelldrift eller pukk og grus, har Lemminkäinen Norge spennende utfordringer som venter deg. Etter grunnutdanning i bygg- og anleggsteknikk, og Vg2 i anleggsteknikk, har du mulighet til å bli både anleggsmaskinfører og asfaltør. – Dette faget var ikke det jeg så for meg til å begynne med, men da jeg fikk en lærlingstilling i Lemminkäinen, tok det kun én uke før jeg fikk stor interesse for faget, sier en av våre lærlinger. Lærlingens overraskelse over asfaltfaget er ikke spesiell – mange vet nemlig ikke hvor interessant og givende det er å jobbe i asfaltbransjen. Ifølge Bent Abrahamsen i Lemminkäinen Norge, har mange ungdommer lite kjennskap til bransjen. – Dette skyldes dårlig formidling av fagutdanningen. Lemminkäinen vil derfor prioritere yrkesmesser og seminarer for å informere elever om de gode mulighetene vår virksomhet byr på, sier Bent. LAVT SYKEFRAVÆR OG SVÆRT FÅ PERSONSKADER Asfaltyrket har minimalt med skader og lavt sykefravær 34

sammenlignet med mange andre yrkesgrupper. Bent tror dette henger sammen med den sterke kulturen for å jobbe sammen i team, og at vi i Lemminkäinen har et stort fokus på sikkerhet. – Arbeidsmiljøet vårt har veldig sterke sider, og den gode tonen blant oss bidrar til å sveise sammen en god gjeng, sier Bent. Vi mener arbeidsmiljøet i Lemminkäinen er med på å trekke opp interessen for faget. – Jeg kom inn i et godt arbeidsmiljø, og gjennom det sosiale på jobben ble jeg faktisk veldig interessert i faget, forteller en lærling. Han kan fortelle om varierte arbeidsoppgaver. TRENING GJØR MESTER Asfaltørfaget inneholder mange arbeidsoppgaver som må utføres for hånd. Dette kan være håndlegging av asfalt og valsing av fall rundt sluk, noe som krever stor nøyaktighet, mye trening og et godt øyemål. Lærlinger får også anledning til å jobbe med anleggsmaskiner, enten det skal skrus eller kjøres. – Å skru på maskiner er gøy, og jeg er den første til å melde meg til den slags arbeid. Nå som jeg har fått sertifikat for anleggsmaskiner, er jeg også i stand til å utføre større jobber som valsing av veier, fortelle en lærling.

FRAMTIDSUTSIKTER – Asfaltfaget kvalifiserer deg til å gjøre en rekke forskjellige yrker, og det er stort behov for kvalifisert personell til alle veirelaterte yrker i Norge, forteller Bent i Lemminkäinen. Blant yrkesområdene våre finner vi tunneldrift, laboratorieog kontrollarbeid, planlegging og kvalitetssikring, drift og vedlikehold av veier, pukk og grus, anleggsmaskinreparatører, samt de tradisjonelle oppgavene med å produsere og legge ut asfalt. – Vi vil i fremtiden etterspørre flere dyktige fagarbeidere. Nå som det nærmer seg et generasjonsskifte, må vi også ha flere lærlinger. Vi ser fram til å utvikle staben både i pukk og grus, mekanisk verksted, asfalt, og i tunneldrift, sier Bent.

Arbeidsmiljøet vårt har veldig sterke sider, og den gode tonen blant oss bidrar til å sveise sammen en god gjeng.

Kontakt: Bent Abrahamsen, HMS-sjef (+47) 91 70 68 15 bab@lemminkainen.no

www.lemminkainen.no 35


Møre og Romsdal

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening og medlemsmassen favner bedrifter av mange slag og størrelser. Vi har medlemmer som importerer og selger maskiner innen disse bransjene: • Verktøymaskiner • Anleggsmaskiner • Kompressorer • Slipeverktøy • Gaffeltrucker • Trebearbeidende maskiner • Kraner

ARBEIDER FOR FELLES INTERESSER

En forutsetning for medlemskap i MGF er at selskapet overholder lovgivning og foreningens interne etiske regler om illojal konkurranse. MGF arbeider for å styrke og utvikle bransjen og arbeider for maskinbransjens felles interesser og rammevilkår, gjennom medlemsaktiviteter, myndighetskontakt og medietiltak. MGF SKAL: • Være en samlende enhet for medlemsbedriftene – utvikle bransjenettverk • Arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser – faglig, politisk og sosialt • Være “aktuelle”, synlige og tydelige - vi skal synes i media, og ha et nettverk med andre bransjeforeninger og organisasjoner som gir utbytte for våre medlemmer.

36

På denne måten ivaretar man en sunn konkurranse, bedrer trivselen innad i bedriftene og øker sjansen for positiv bransjeutvikling.

(TIP), det andre året på Vg2 - Arbeidsmaskiner, før jeg valgte Vg3 - Anleggsmaskinmekanikerfaget. Deretter ble det ett års læretid hos Volvo Maskin.

En viktig del av MGFs virksomhet er messene ”Den Tekniske Messen” og maskinmessen ”Vei og Anlegg”, som vi arrangerer hvert tredje år. Begge messene har rundt 200 utstillere fra inn- og utland, og er den viktigste møteplass for kunder og virksomheter innen verktøymaskin- og anleggsmaskinbransjene. Her treffes bransjens aktører og vi ønsker også ungdommen hjertelig velkommen slik at dere selv kan se at dette er en spennende bransje med mange muligheter!

Hvorfor valgte du å utdanne deg til anleggsmaskinmekaniker? – Jeg er veldig glad i jobbe med hendene og ville bli snekker eller mekaniker av et eller annet slag. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde mer interesse av å jobbe som mekaniker, og valget ble derfor anleggsmaskinmekaniker. Jeg angrer ikke ett sekund og gleder meg hver dag til å reise på jobb.

På MGFs hjemmesider kan du se en film om hvordan hverdagen til en servicetekniker kan være. Her kan du også finne ut hvem som er medlemmer i MGF og lese om messene våre. Kan du fortelle litt om deg selv? – Mitt navn er Espen Skarpnord og jeg er 21 år. Jeg kommer fra Kirkenær i Hedmark, og jobber akkurat nå som anleggsmaskinmekanikerlærling for Volvo Maskin. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg gikk på Soler videregående skole - avd. Våler. Da gikk jeg første året på Vg1 - Teknikk og industriell produksjon

MGF

Vi er en forening som arbeider for bransjens store og små felles interesser, herunder:

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Hva er en maskingrossist? Medlemsmassen i MGF favner bedrifter av mange slag og størrelser over hele landet. Fellesnevneren er at selskapene er registrert i Norge, og ”omsetter maskiner eller teknisk utstyr i et slikt omfang og på en slik måte at det er naturlig å betegne firmaet som maskingrossist”.

Bygg og anlegg

Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Vi skrur! For det meste reparerer vi og driver vedlikehold av forskjellige anleggsmaskiner. Det kan være hjullastere, gravemaskiner, dumpere og veghøvlere. Ingen dag er lik og man får mer enn nok av variasjon. Det er alltid noe å lære, for å si det slik. Hvilke mennesker passer til dette yrket? – De aller fleste! Vel, man bør jo ha en interesse for dette faget. Man må like å skru, like å bruke kroppen, og ikke være redd for å bruke kroppen i arbeidet. Oppfyller du disse kravene kan du glede deg til et utrolig morsomt og interessant yrke.

• Være en samlende enhet for medlemsbedriftene, skape bransjenettverk • Arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser, faglig, politisk og sosialt • Være “aktuelle”. Vi skal synes i pressen og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir utbytte for våre medlemmer. For bedriftene i MGF er det viktig at hele tiden kommer nye dyktige folk inn i bransjen. Vi trenger serviceinnstilte, positive mennesker som er interessert i den spennende jobben det er å være servicetekniker og mekaniker! En viktig del av MGFs virksomhet er messene; Den Tekniske Messen og Vei og Anlegg. Dette er betydelige messer innen for verktøymaskinbransjen og for anleggsmaskiner og vi ønsker ungdommene hjertelig velkommen.

www.mgf.no 37


desIgN og HÅNdVerK

desIgN og HÅNdVerK

– Kreativitet og skaperglede! Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje design og håndverk er noe for ditt hjerte? Den som velger design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen. Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design- og håndverksyrker. Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.billedkunst.no www.nil.no - www.nid.no - www.grafill.no - www.westerdals.no www.orsta.vgs.no - www.hair-and-there.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Design og håndverk –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Design og håndverk –> For lærere - Kompetansemål

39


Møre og Romsdal

Hair & There er en frisørkjede med målsetning om å bli landsdekkende. Salongene drives i egen regi, i kompaniskap med andre eller franchise og består pr. i dag av 21 salonger. Lisa Marie Borsheim, frisørlærling.

T.v: Et godt sammensveiset arbeidsmiljø hos Hair & There på Kvadrat.

Kjeden har enerett på det internasjonal kjente kurskonseptet Hair Construction. Hair Construction ble i 2010 kåret til Årets frisør-konsern. Kjeden har som mål å bli landsdekkende. Vi tar inn ca. 25 frisørlærlinger hvert år.

Design og håndverk

Hair & There

HAIR & THERE

LA KREATIVITETEN SPIRE – Frisøryrket er midt i blinken for meg, mener Lisa Marie.

På Hair & There kan du la kreativiteten få fritt utløp. Lær å lage trendy hårkreasjoner, eller å perfeksjonere makeupen ned til hver minste detalj. Som lærling i frisørkjeden tilegner du deg nok kompetanse til å stå på egne ben etter læretiden er over. Frisørlærling Lisa Marie Borsheim gleder seg til å jobbe som frisør på fulltid i Hair & There på kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes. – Det har vært svært lærerikt å jobbe her. Jeg digger jo å klippe og farge hår, men interesserer meg også for kunsten innen makeup. Jeg kommer veldig godt overens med de jeg jobber sammen med, og ofte inspirerer vi hverandre til å få til enda bedre resultater, forteller hun fornøyd. VIDEREUTVIKLING Lisa Marie har funnet sin plass på Kvadrat og kunne ikke tenkt seg å jobbet et annet sted. Det begrunner hun med det gode arbeidsmiljøet og mulighetene hun får gjennom frisørkjeden. Alle lærlinger og frisører hos Hair & There får muligheten til å delta på kurs og videreutvikle seg både som person og innen sitt felt.

40

20-åringen har lagt bak seg ett år med design og håndverk og ett år på frisørlinjen på Gand VGS. Hun liker godt å være sosial og kreativ, og synes det er viktig å holde seg oppdatert på motefronten. – Det er gøy å gjøre andre glade ved å forandre på frisyren deres, forteller hun. Hair & There tar vare på lærlingene sine og sørger for at de får den oppfølgingen de trenger. En dag i uken har lærlingene ”lærlingkontor”. Da blir det satt fokus på hva de må øve på, og hva lærlingen selv synes er en utfordring. GOD OPPFØLGING Lisa Marie er fornøyd med at man får ansvar tidlig i læreprosessen. Det første året hadde hun hovedansvar for å rydde og holde salongen ren. Hun fikk erfaring med å stå i kassen og ta i mot kunder, samt gi veiledning rundt de ulike produktene frisørsalongen selger. I løpet av denne tiden har hun også blitt med veilederen og observert hvordan man blant annet klipper, farger og legger makeup. Det siste året har hun omtrent fungert som en vanlig frisør. – Nå klipper og farger jeg på egenhånd, men jeg har alltid noen jeg kan gå til hvis jeg trenger veiledning. Det er betryggende. På grunn av den gode oppfølgingen vi har fått her, føler jeg meg ganske trygg på det jeg gjør.

Hvis du er kreativ, sosial og liker å prate med ulike mennesker, passer du nok godt i frisøryrket. Ingen dager er like og du har mulighet til å spesialisere seg innen det du liker å gjøre best. For Lisa Marie er dette midt i blinken. I Hair & There kan hun oppnå enda mer innen frisering og makeup hvis viljen og motivasjonen ligger til rette. – Jeg er veldig glad jeg jobber i Hair & There. Her jobber jeg side om side med dyktige frisører som vet å lære bort yrkeshemmeligheter, smiler hun lurt. – For nyutdannede er dette et perfekt sted å utvikle seg og ikke minst nå målene man har satt seg, avslutter lærlingen.

Det har vært svært lærerikt å jobbe her. Jeg digger jo å klippe og farge hår, men interesserer meg også for kunsten innen makeup. Jeg kommer veldig godt overens med de jeg jobber sammen med, og ofte inspirerer vi hverandre til å få til enda bedre resultater.

Kontakt: Hair & There, hovedkontor Jakob Askelands vei 19 4314 Sandnes (+47) 51 57 81 25 hilde.jelsa@hair-and-there.no

www.hair-and-there.no 41


eleKTroFag

eleKTroFag

Foto: Statnett

BLI EN DEL AV LØSNINGEN

JOBB MED FORNYBAR ENERGI En utdanning innen fornybar energi, elkraft og vannkraft vil gi deg gode jobbmuligheter i årene som kommer. Det er mange spennende og varierte arbeidsoppgaver i norske energibedrifter for dem som vil være med, også internasjonalt. Energibransjen har gjennomgått store endringsprosesser både i teknologisk, økonomisk, regulatorisk og politisk forstand i nyere tid. I dag diskuteres rammebetingelsene for bransjen i stor grad i et miljø- og klimaperspektiv. Verden må redusere CO2 utslippene, samtidig som energibehovet øker. Dette har betydning for produksjon, transport og forbruk av energi – også i Norge.

42

Vi trenger ny teknologiutvikling og ikke minst mange engasjerte og lærevillige unge medarbeidere som kan bidra til utvikling av grønne fremtidsrettede løsninger – og nok folk til at vi kan føle oss trygge på at samfunnet til enhver tid får den kraften vi har behov for. I årene som kommer skal bransjen ansette mange nye medarbeidere. På fagarbeidernivå vil etterspørselen etter energimontører og energioperatører øke. Ingeniører og sivilingeniører innen fagområdene elkraft og vannkraft utgjør den nest største yrkesgruppen i bransjen. Disse fagene kan du studere ved flere av landets høyskoler og ved NTNU.

Store utslippsland som Kina og USA er nå tydelige på at de også vil kutte utslippene av klimagasser. Skal vi løse klimautfordringen må vi bruke energien mer effektivt og vi må bruke mindre fossil energi.

Det er mye som må gjøres på kort tid for å møte klimautfordringene verden står overfor. Energibransjen trenger engasjerte og kunnskapsrike ungdommer som ønsker å bli en del av løsningen. Vi håper at du er en av dem!

Norske energiselskaper står helt sentralt i dette arbeidet. For å kutte forbruket av fossil energi, må vi bygge ut fornybare alternativer og nett for å frakte strømmen til forbrukerne. Fram til 2020 skal energibransjen investere 150 – 200 milliarder kroner.

Du kan lese mer på: www.energinorge/studier www.energinorge/fagopplaering www.energiutdanning.no

– Får ting til å virke! Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land - til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien? Velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. Det er viktig å skille mellom gul og grønn ledning. Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.energinorge.no www.statkraft.no - www.eltelnetworks.com - www.tussa.no www.tafjordkonsern.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Elektrofag –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Elektrofag –> For lærere - Kompetansemål

43


Møre og Romsdal

Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft har 3300 medarbeidere i mer enn 20 land. Bjørn Ivar Vold trives godt som maskingeniør og trainee i Norges ledende kraftselskap. Foto: Malin Pettersen

STATKRAFT

STØRST PÅ FORNYBAR ENERGI Statkraft – Norges ledende kraftselskap og Europas største produsent av fornybar energi. I en verden som sliter med forurensing og klimaspørsmål, er det forfriskende med en arbeidsgiver som tar fremtiden vår på alvor. – Bedriftens forhold til klima og miljø var viktig for meg da jeg skulle velge ny arbeidsgiver, innrømmer Bjørn Ivar Vold, utdannet maskiningeniør og trainee innen Asset Management Wind Offshore i Statkraft. Undrer du på hvilke arbeidsoppgaver asset management wind offshore-teamet til Statkraft har, er du nok ikke alene. Bare navnet kan få selv en auksjonarius til å se rødt og Bjørn Ivar er klar over det. Derfor begynner han å utdype før vi rekker å grave videre. – Rent konkret jobber vi med eieroppfølging av vindkraftverk. Det betyr at jeg kommer i kontakt med mange ulike typer fagfelt og mennesker – alt fra teknikeren på vindparken, kommune- og grunneierrepresentanter og interesseorgnisasjoner. – Mye av jobben handler om å overvåke og rapportere daglig drift, samt igangsette og bidra til videreanalyse der det ses nødvendig. Så langt som trainee har jeg blant annet jobbet med økonomisk analyse, kontraktsgranskning og 44

deltatt på kontraktsforhandlinger ved innkjøp av servicekontrakt for en av våre vindparker. Det har vært mye å gjøre, men jeg trives godt. Økonomiske analyser og kontraktsgranskning er kanskje ikke normale rutiner for en maskiningeniør, men med økonomi som toårig fordypningsfag i mastergraden har Bjørn Ivar kunnskapen som trengs. For det var nettopp variasjonen i stillingen og lysten på å jobbe mer praktisk som var de største årsakene til at han ønsket seg til Statkraft. – Tidligere jobbet jeg som forsker innen forebyggende miljøvern. Det var bra, men jeg ønsket å jobbe nærmere industrien, reise mer og være med på utviklingen av et nytt norsk offshore eventyr – denne gangen til og med miljøvennlig. Det er kult, forteller Bjørn Ivar tydelig fornøyd. KOMBINERER JOBB OG UTDANNING Industrimekanikeren Even Walseth er også trainee i Statkraft, dog i et annet program enn Bjørn Ivar. Even er fagarbeidertrainee og kombinerer jobb i Alta med utdanning via Statkrafts sparringspartner, Høgskolen i Narvik. Gjennom to år møtes Even og de andre traineene flere ganger for å delta på foredrag om blant annet vedlikehold, ledelse, nettdrift, maskinteknikk og produksjonsplanlegging. I Statkraft skal nemlig ikke fagarbeiderne drive ”passiv mekking”, men ”optimal mekking”.

– Utdanningen gir oss en dyp gjennomgang i kraftproduksjon, med teknisk innblikk i fag rettet mot blant annet elektroingeniører og maskiningeniører. Jeg er sikker på at jeg i løpet av disse to årene som trainee bygger opp den samme kompetansen som hvis jeg hadde jobbet ti år i arbeidslivet. På toppen av dette kan jeg også begynne på ingeniørutdanning uten forkurs, forklarer Even.

Elektrofag

Statkraft

Statkraft har virksomhet i hele Norge, fra Finnmark i nord til Agder i sør. Det betyr at det er jobbmuligheter i hele landet for deg som har lyst til å jobbe med energi. Eller kanskje du vil jobbe verden rundt? Les mer om alle våre spennende vannog vindkraftprosjekter i Norge og i utlandet, på www.statkraft.no.

Ingeniørutdanning med fagarbeiderbakgrunn er gull verdt og svært ettertraktet i denne bransjen. – Da har man det beste fra to verdener. Praktisk kompetanse som fagarbeider og teknisk kompetanse som ingeniør, sier Even før han erkjenner at han ikke har lagt planer for fremtiden helt enda. JOBBMULIGHETER PÅ DE FLESTE KONTINENTER Bjørn Ivar har derimot bestemt seg. I en hverdag som innebærer en del reising, har han fått smaken på utlandet. Det toårige traineeprogrammet består av seks måneders rotasjoner, der den ene perioden kan tilbringes i utlandet. Nå er neste stopp Düsseldorf i Tyskland. – Er du glad i å reise, kan jobb i Statkraft være midt i blinken. Statkraft er jo representert i store deler av Europa og også andre verdensdeler, og bare neste uke skal jeg innom både London og Stockholm. Fra september blir det seks måneder i England, sier Bjørn Ivar. LEGGER TIL RETTE FOR UTVIKLING Verken Bjørn Ivar eller Even har problemer med å binde seg til Statkraft i mange år fremover. Begge stortrives i selskapet og ser frem til å kontinuerlig tilegne seg ny kompetanse. – Vil vi for eksempel melde oss på et kurs, er det ingen som nøler her. Statkraft har et stort fokus på utvikling og kursing, og legger alltid til rette for at vi skal få utvikle oss hvis vi ønsker det. I tillegg er vi jo hele tiden omgitt av mennesker med høy kompetanse, så vi har det i bunn og grunn ganske bra, smiler de.

Even Walseth, trainee i Statkraft.

Kontakt: Postboks 200, Lilleaker 0216 Oslo (+47) 24 06 70 00 info@statkraft.no

www.statkraft.no 45


Møre og Romsdal

Eltel skal bli Europas ledende infranetentreprenør. Det krever strukturert arbeid og en felles arbeidsmetodikk. Med over 400 team bestående av 20 medarbeidere spredt i 10 land er Eltel en ledende aktør innen infranetbransjen. Vi skal være pioner innen teknologi og en foregangsbedrift innen effektivt arbeid.

Elektrofag

Eltel

Eltel konsernet har ca 8000 medarbeidere og en omsetning på 1011 millioner euro. Eltel i Norge har ca 600 medarbeidere spredt over hele landet. I Norge er jobber vi innenfor forretningsområdene Telekom Fastnett, Mobil Telekommunikasjon, Jernbane og Smart Måleravlesning.

ELTEL

3, 2, 1, ACTION! Med et mål om å bli Europas ledende infranetentreprenør, har Eltel en plan som krever blod og svette i flere år fremover. Noen vil kanskje si det blir vanskelig, men etter en prat med ingeniøren Richard Sherrock og lærlingen Endre Sagstad kan selv den største pessimisten få troen på at det kan være hold i denne ambisiøse målsettingen. STORT FOKUS PÅ UNGE ANSATTE Man hører alltid et snev av entusiasme i stemmen når man prater med de ansatte i Eltel. Et slags eget tonefall som gjør en nysgjerrig på hvorfor det er slik. I hvert fall er det slik når undertegnede prater med Richard Sherrock (26) og Endre Sagstad (19). De er begge relativt ferske i bedriften med drøyt halvannet års fartstid, men prater likevel med roen og erfaringen til ansatte med et tosifret antall år i jobben. Hvorfor? – For det første har Eltel et utrolig bra opplæringsprogram for nyansatte. For det andre har vi mange dyktige kolleger som vet å lære bort kunnskap. Sist, men ikke minst, Eltel er kanskje den bedriften med størst fokus på en unge ansatte, noe som gjenspeiles i blant annen min historie her, forklarer Richard.

46

26-åringen sikter naturlig nok til stegene han har tatt siden han startet i Eltel. Med en ingeniørutdannelse i kommunikasjonssystemer fra Høgskolen i Bergen, ble han ansatt som planlegger i desember 2010, men har allerede nå rukket å bli forfremmet til både prosjektleder og nå sist teamleder. Og æren til hans personlige utvikling tilskrives et fremragende traineeprogram og flinke kolleger.

åpenbaring etter han litt etter litt begynte å gå lei skolegang på fulltid.

– I løpet av de første seks månedene som trainee fikk jeg oppleve alt fra å jobbe ute med montører til skjøting av kabler og systemplanlegging. Jeg fikk erfaring innen det meste. Når man i tillegg er omgitt av flinke kolleger som alltid er behjelpelige, er det vanskelig å ikke trives, smiler han før han fortsetter.

Endre føler han blir tatt godt vare på og gleder seg spesielt til å jobbe selvstendig det siste halvåret som lærling. Da kan han endelig bryne de små grå på forskjellig problemløsing, som er en god forberedelse til tiden etter fagprøven.

– Eltel har en unik filosofi for de nyansatte. Man blir rett og slett kastet litt ut i det, på en positiv måte. Utfordringene kommer med en gang slik at man må prestere umiddelbart, og på denne måten får man en bratt erfaring- og læringskurve. Helt perfekt, understreker han. ELTEL – EN ÅPENBARING Lærlingen Endre Sagstad er en annen som har en liten solskinnshistorie på lager. Med en litt annerledes bakgrunn enn Richard, dog med like stor viktighet i arbeidet som gjøres, er han på vei inn i sitt siste år som lærling i telekommunikasjon. Han betegner jobben i Eltel som en

–Det var egentlig veldig kjekt på elektrolinja og dataelektronikklinja, men jeg har alltid vært mer interessert i å komme meg ut i jobb. Derfor fikk jeg en helt ny motivasjon etter jeg begynte læretiden min her.

– Frem til nå har vi drevet vedlikehold og reparert det som har med internett og tele å gjøre. For det meste stolper og sentraler. Jeg har fått god opplæring av de mer rutinerte montørene, men akkurat nå ser jeg bare frem til å utfordre meg selv frem mot den store prøven, sier 19-åringen entusiastisk. Både Richard og Endre er enige om at Eltel er veien å gå hvis du vil ha action og ansvar på jobb fra aller første dag. – Arbeidsdagene her er alltid spennende. Det er høyt tempo både på kontoret og ute i feltarbeidet, så man har sjelden tid til å kjede seg, avslutter de humoristisk.

Kontakt: Stanseveien 21, Kalbakken 0975 Oslo ( + 47) 815 35 835

www.eltelnetworks.com 47


Nord-Norge Møre og Romsdal

Tussa Statkraft er eit er leiande størst i energikonsern Europa innen på fornybar Nord-Vestlandet energi. Konsernet som består produav morselskapet serer og utvikler Tussa Kraft vannkraft, AS og dottervindselskapa kraft, gasskraft Tussa Nett og fjernvarme, AS, Tussa Energi og er AS, en betydelig Tussa-24 AS, aktør Tussa på de IKTeuropeiske AS, Tussa Installasjon energibørsene. AS, Statkraft Sunnmøre harEnergi 3300 AS medarbeidere og Enøk-senteret i mer enn AS. 20 land.

Elektrofag

Tussa Statkraft

Tussa Statkraft harhar omvirksomhet lag 350 medarbeidarar i hele Norge, og fraeiFinnmark årleg omsetjing i nord til på Agder om lagi 620 sør. millionar Det betyrkroner. at det er jobbmuligheter i hele landet for deg som har lyst til å jobbe med energi. Eller kanskje du vil jobbe verden rundt? Les mer om alle våre spennende vann- og vindkraftprosjekter i Norge og i utlandet, på www.statkraft.no.

TUSSA

SPENNING I ARBEIDET Moderne teknologi, stor fridomskjensle, høg trivsel og varierte dagar. I Tussa er moglegheitene mange, enten ein vel eit yrke inne eller ute. Tussa er eit moderne energi- og kommunikasjonskonsern på Sunnmøre. I dag har Tussa 350 medarbeidarar med spesialkompetanse innan kraftutbygging, linje- og kabelnett, el-installasjon, breiband, alarm, IT-drift, fiber og enøk, i tillegg til administrative stillingar. Mangfaldet i Tussa er stort, og det er heile tida behov for ny kompetanse og arbeidskraft. BLI ENERGIMONTØR! Tussa har over 70 energimontørar som syter for straum i leidningane. Eit yrke som energimontør betyr spenning i arbeidet, moderne teknolog, stor fridomskjensle, mykje frisk luft og både fysiske og praktiske utfordringar. Det blir stilt strenge krav til både utdanning og tryggleik, samstundes som det er viktig å vere kreativ og kunne improvisere. Evna til å omstille seg, både til ny teknologi og nye oppgåver, er også kjenneteikn ved energimontørane i Tussa. – I dei komande åra har vi eit stort behov for lærlingar innan energimontørfaget og ferdig utdanna energimontørar og ingeniørar.

48

INSTALLASJON I Tussa Installasjon er det også behov for fleire montørar og ingeniørar. Installasjonsverksemda er med sine 80 tilsette av dei største på Sunnmøre, og arbeid her gir mange moglegheiter. Det er arbeid utandørs og under tak, innanfor og utanfor landet sine grenser. Fagmiljøet er stort og oppgåvene er varierte. STORT IT-MILJØ Tussa er også ein betydeleg breibandsleverandør på søre Sunnmøre, og IT-miljøet i konsernet er veksande. Vi dekkjer behovet for samhandling og sikker IT-drift ved hjelp av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Vi byggjer også ut fiber, ei spennande satsing på svært framtidsretta teknologi. For mer informasjon, gå inn på våre nettsider: www.tussa.no

Lærling i Tussa Tussa tek inn lærlingar i: • Kontorfag • IKT-servicefag • Energimontørfag • Elektrikarfag Vi tek inn lærlingar ved avdelingane våre i Ålesund, Ørsta, Herøy, Ulstein, Vanylven og Hornindal. Som lærling i Tussa får du fagopplæring av høg standard og mange utfordringar i læretida. Når læretida er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskapar innanfor faget ditt. Utdanningsvegar: Vi rekrutterer breitt og dette er nokre av dei utdanningane som er relevante for ein jobb i Tussa: • IT, datateknikk og informatikk • Økonomi og administrasjon • Kommunikasjon • Marknadsføring og sal • Realfag • Elkraft • Maskin • Bygg og anlegg • Automasjon • Elektromontør

Kontakt Kontakt: Tussa, Postboks Langemyra 200, 6, 6150 Lilleaker Ørsta 0216 Oslo (+47)70 (+47) 2404 0662 7000 00(sentralbord) fi info@statkraft.no rmapost@tussa.no

www.statkraft.no www.tussa.no Sørlandsliv.no. 49


Foto: TAFJORD Møre og Romsdal

TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet driver virksomhet innen produksjon og salg av miljøvennlig energi i form av strøm og fjernvarme, infrastruktur for energi og telekommunikasjon, avfallsbehandling, samt installasjonstjenester. Konsernets kraftproduksjon omfatter i tillegg til ti egne og tre deleide kraftstasjoner, også en 34 % eierandel i Svelgen Kraft Holding AS, samt eierandeler i selskaper med omfattende utviklingsprosjekter innen vindkraft. Konsern som har hovedkontor i Ålesund, har om lag 280 ansatte.

TAFJORD

ÅPNER FLERE MULIGHETER gode ordninger. Det aller beste er jo at jeg får jobbe mye ute og får litt fysisk aktivitet, forteller 19-åringen fornøyd.

er sikkert, er at han vil fortsette å jobbe i TAFJORD. Det er kollegaene og arbeidesoppgavene som får æren over valget på arbeidsstedet.

Som energimontørlærling jobber han i team sammen med en annen, og arbeidsoppgavene er varierte. Stort sett jobber han ute på stasjoner, legger kabler i fordelingskap i hus, legger opp høyspennlinjer i store stålmastre i fjellsiden og trekker EX-kabler fra stolpe til stolpe.

– Det er et helt unikt arbeidsmiljø her, hvor alle er hyggelige og hjelper til med glede hvis du lurer på noe. Fra første dag av ble jeg en del av gjengen og jeg har utviklet meg både faglig og som person, forteller Simon.

Simon gikk Vg1 elektro og Vg2 elenergi og fra der kunne han velge å bli elektriker- eller energimontørlærling. Han har allerede vært lærling i ett år, og forteller at læreperioden har virkelig vært givende.

TILBYR VIDEREUTDANNING – Jobben er spennende og utfordrende, og som lærling har jeg mange muligheter etter fagbrevet er bestått. Jeg kan jobbe videre som energimontør, gå videre på teknikerskole eller bli ingeniør. Mange av gruppelederne har gått på teknikerskole for å få en mer faglig bakgrunn. Det er absolutt noe jeg og kunne tenkt meg.

GRUNDIG OPPFØLGING Simon får opplæring av instruktører fra de forskjellige faggruppene i selskapet, og vil på den måten en grundig innføring i arbeidet fra dyktige fagfolk. Han ble tatt godt i mot, og ble presentert til hele gjengen første dag på jobb. – Jeg begynte som lærling fordi jeg ville ut i arbeidslivet fortest mulig. TAFJORD er en stor bedrift med mange 50

Han legger ikke skjul på at han har lært enormt mye bare på ett år i lære, og han gleder seg til å se hva neste år vil bringe. TAFJORD har også tilbud om videreutdanning etter endt læretid hvis det er behov for en viss kompetanse. Som energimontørlærling er du med på å sørge for at kundene til bedriften har strøm - fra den blir produsert i et av TAFJORDs kraftstasjoner til den når frem til forbruker. Men Simon har også planer om å bli ingeniør med tid og stunder – og det kan hende det blir en master. Det som

TAFJORD

Foto: TAFJORD

Energimontørlærling Simon Fossum (19) fra Ålesund gleder seg til neste år. Da er han nemlig ferdig med lærlingtiden i TAFJORD. Med fagbrev i lommen kan han ta videreutdanning via bedriften. Han anser seg som heldig som får jobbe ute i all slags vær omringet av Møre og Romsdals vakre landskap.

– Det var ikke helt tilfeldig at valget falt på TAFJORD. Vi fikk i oppgave på skolen å se på ulike bedrifter som vi kunne tenke oss å jobbe i. Etter en lærerik utplassering var det ikke vanskelig å vite hvor jeg ville jobbe som lærling. Jeg valgte TAFJORD, forteller han.

Elektrofag

– Jobben er spennende og utfordrende, og som lærling har jeg mange muligheter etter fagbrevet er bestått. Jeg kan jobbe videre som energimontør, gå videre på teknikerskole eller bli ingeniør.

www.tafjordkonsern.no 51


VELG HELSEOG OPPVEKSTFAG! Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Ta to år på helse- og oppvekstfag i videregående skole, to år i lære og få fagbrev som helsefagarbeider. Du kan også velge mellom flere andre yrker etter Vg1 helse- og oppvekstfag. HVA GJØR EN HELSEFAGARBEIDER? Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeideren jobber blant annet: • På sykehus • På sykehjem • Hjemme hos mennesker som trenger hjelp • Innen psykisk helse • I rusomsorgen • I opptrenings- og behandlingssentre • I skolen, med barn som trenger ekstra hjelp HVORDAN BLIR DU HELSEFAGARBEIDER? For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). 52

Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring: I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 286.000 kroner (2011). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig utdannet helsefagarbeider vil du i en normal vaktordning tjene ca. 326.000 kroner i året (2011). • Gode muligheter til å videreutdanne deg. UTDANNINGEN ER BÅDE TEORETISK OG PRAKTISK Velger du helsearbeiderfaget, får du en annerledes skoledag enn du er vant til. Deler av undervisningen er i klasserommet, men du kan også være mye ute blant folk. Utdanningen gir deg en god blanding av teori og praksis. Den ene dagen lærer du om kosthold på skolen. Neste dag skal du hjelpe en slagpasient med frokosten. Du ser sammenhengen mellom det du lærer på skolen og det du gjør på jobb. Helsefagarbeideren lærer blant annet: • Helsefremmende arbeid, som sykdomslære, sykepleie, kosthold og førstehjelp • Yrkesutøvelse, som etikk, planlegging og dokumentasjon, lover og forskrifter • Kommunikasjon og samhandling, som brukermedvirkning, observasjon og rapportering

Helse- og oPPVeKsTFag

Helse- og oPPVeKsTFag

HELSEDIREKTORATET

– Kalde hoder og varme hender! Fra livets begynnelse til slutt, kommer vi i kontakt med flinke og godt utdannede mennesker som har valgt å jobbe med helse- og oppvekstfag. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institusjoner - internasjonalt eller i din hjemkommune. Jobber inne helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker. Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid. Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.helsedirektoratet.no www.farmasifag.no - www.aukra.kommune.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> For lærere - Kompetansemål

Les mer på: www.helseogsosialfag.no

53


Møre og Romsdal

Farmasi - Det finnes to forskjellige farmasøytutdanninger. Du kan bli provisorfarmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, eller du kan bli reseptarfarmasøyt med et treårig studie til bachelorgrad ved høgskolen i Oslo eller Namsos.

FARMASI

EKSPERT PÅ LEGEMIDLER I farmasøytyrket er det gode muligheter for faglig utvikling og ulike karriereretninger. Ruben Fossli Kufaas (27) jobber i Vitusapotek Oslo City og ble ferdig utdannet reseptar i 2011. Farmasøyten Ruben Fossli Kufaas (27) har alltid likt å prate med mennesker. Som liten hadde han en egen ”butikk” i fjøset, hvor bestemoren hadde sommerhus. I butikken solgte han melkebokser og hermetikkbokser. Derfor ble farmasøytyrket et naturlig valg for 27-åringen. BRED EKSPERTISE Farmasøyter er den gruppen i Norge av autorisert helsepersonell som har bredest ekspertise på legemidler. På apoteket gjør Ruben en del av alt det en farmasøyt kan. Hovedsakelig sørger han for at pasienten får det legemiddelet legen har valgt. – Vi passer på at styrken er riktig i forhold til personens vekt og vi må også dobbeltsjekke at medisinen er den rette for pasienten. – Mener vi det er behov for endringer, tar vi det opp med pasienten og legen, forteller Ruben som er ansatt på Vitusapotek Oslo City.

54

Farmasøytyrket er veldig bredt. I dette yrket lærer man utrolig mye, og blir eksperter på legemidler. Ruben stortrives på jobb. Det er hele tiden et ungt miljø på apoteket, og gode rutiner for hvordan en arbeidsplass skal være. – Arbeidsmiljøet er virkelig bra her. På Vitusapotek har apotekeren vært veldig imøtekommende og fleksibel i forbindelse med utdanning. Snart er masteren i klinisk farmasi i boks, sier han. FLERE VALGMULIGHETER Framtidsplanen er klar. Ruben vil bli apoteker. Han har allerede fått prøvd seg som stedfortreder når apotekeren har vært borte. Det har falt i god smak, og interessen for økonomi og mer ansvar har meldt seg. – Jeg har alltid vært opptatt av økonomi. Jeg passer til å være en leder. De fleste farmasøyter jobber nå i apotek, men det finnes mange andre muligheter. – Man kan også jobbe i legemiddelindustrien. Jeg tror det kommer til å bli mer vanlig at farmasøyter begynner å jobbe på sykehus i fremtiden. Ruben forteller at det er mange som jobber for at det skal bli mer dialog mellom sykepleiere, leger og kliniske farmasøyter for å diskutere hva som er best for hver enkel pasient. Han forklarer at studier viser at farmasøyter kan hindre

Ruben har lært mye siden han startet å jobbe i famasøytyrket. Drømmen er å bli apoteker.

legemiddelfeil, og at feil bruk av legemidler utgjør en stor prosentandel av årsakene til innleggelser på sykehuset. SIKKER FREMTID Uansett hva som skjer i fremtiden, er Ruben klar på én ting. Han elsker jobben som farmasøyt og anbefaler lett dette yrket til andre som liker å kommunisere med andre og som tror de kan ha interesse for faget.

Vi passer på at styrken er riktig i forhold til personens vekt og vi må også dobbeltsjekke at medisinen er den rette for pasienten. Mener vi det er behov for endringer, tar vi det opp med pasienten og legen.

Helse- og oppvekstfag

Apotekforeningen

Gjennom farmasistudiet blir du ekspert på legemidler. Du vil lære hvilke virkestoffer som brukes som legemidler, hvilken effekt legemidlene har på kroppen, hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom, hvordan legemidler fremstilles og hvordan legemidler utvikles. Alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, biologiske, medisinske og farmasøytiske fag. Du får også kunnskap om helsevesenet, legemiddellovgivningen og om legemiddelbruk sett i et samfunnsperspektiv. En del av studiet er praktisk rettet, og det gis opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter mv. I tillegg får du oppgaver som gir trening i kommunikasjon og formidling. Dette er ferdigheter som kommer til nytte når du senere skal jobbe som farmasøyt, og gi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell. Apotekforeningen er en bransjorganisasjon for alle apotekene i Norge. Foreningen jobber for høy kvalitet på apotektjenester og gode rammevilkår for apotekene.

Kontakt: Apotekforeningen (+47) 21 62 02 00 apotekforeningen@apotek.no

www.farmasifag.no 55


Møre og Romsdal

Aukra kommune er ei naturperle på Romsdalskysten. Aukra kommune har 3.341 innbyggarar og er i vekst. Eit allsidig nærings- og kulturliv, god økonomi og godt utbygde tenester gir grunnlag for trivsel og velferd. Nyhamna i Aukra kommune er ilandføringsstad for gassen frå Ormen Langefeltet, og er aktuelt gassknutepunkt for Norskehavet. Dette gir kommunen gode utviklingsmulegheiter, utfordingane er store og mange interessante prosjekt blir realisert dei næraste åra. Avstanden er kort til kultur-, fotball- og industribyen Molde.

Helse- og oppvekstfag

Aukra kommune

AUKRA KOMMUNE

GODFØLELSE HVER DAG Aukra kommune er stadig i utvikling. Etter gassfeltet Ormen-Lange kan ikke kommunen legge skjul på at økonomien har blitt bedre enn før. Dette har skapt nye og spennende muligheter i arbeidslivet. Det kan konstituert førskolelærer Monica Helseth (30) og pedagogisk leder Heidi Ilestad (33) gå god for. Etter at fagbrevet i barne- og ungdomsarbeiderfaget var i boks, begynte Monica å jobbe som fagarbeider i Bergetippen Barnehage i 2006. På den tiden var det mangel på førskolelærere, og etter samtale med kommunen og styrer i barnehagen, fikk hun økonomisk støtte av kommunen til å ta utdanning til førskolelærer mens hun jobbet deltid. – Kommunen sørget for at jeg kunne jobbe og studere på samme tid. Jeg trives veldig godt sammen med barn og det var grunnen til at jeg vil bli førskolelærer. Samtidig synes jeg det er spennende å planlegge og kartlegge aktiviteter for barna, forteller Monica. UNIK FØLELSE Å komme på jobb hver morgen gir Monica og Heidi en unik følelse. Hvis man har hatt en dårlig dag, glemmer man fort hvorfor når man møter smilende og trippende barn i døren som har noe å fortelle eller som vil vise frem hva de har funnet. 56

– På vei til jobb tenker jeg alltid: lurer på hva dagen i dag vil bringe? Det er det jeg synes er så spennende med jobben min - man starter hver dag på nytt. Å se barnas engasjement og glede over å bli tatt på alvor i sine interesser er gull verdt i min hverdag, forteller Heidi som jobber i Barnebo barnehage. KARRIEREOPPRYKK Heidi har ansvaret for 18 seksåringer og samarbeidet med foreldrene. Hun har også ansvaret for veiledning og å avholde medarbeidersamtale med de som jobber på avdelingen. Selv om det er muligheter for karriereopprykk, vil Heidi fortsette der hun er nå. – Aukra kommune har gode ordninger og har virkelig lagt til rette for at de som jobber i kommunen skal kunne ta etter- og videreutdanning. Så dersom man søker nye utfordringer eller vil ha faglig påfyll får man gode ordninger i kommunen som gjør dette mulig, sier Heidi. Monica har også flere muligheter hvis hun tar mer utdanning, men også hun har lyst til å fortsette førskolelærerstillingen i første omgang i Bergetippen barnehage. Arbeidsoppgavene hennes er alt fra bleieskift og turer til aktivitetsplanlegging og gjennomføre samlingsstunder. – Aukra kommune er jo et kjempefint område og har mye å by på. Vi har et stort fokus på friluftsliv og språk i barnehagen,

og ungene lærer å beherske datamaskiner. Selv kan vi delta på flere språkkurs. Hvis man finner et spennende kurs kan vi komme med innspill. Det er gøy å være i en jobb hvor vi får faglige oppdateringer og kan utveksle erfaringer med andre ansatte, forteller Monica.

På vei til jobb tenker jeg alltid: lurer på hva dagen i dag vil bringe? Det er det jeg synes er så spennende med jobben min – man starter hver dag på nytt.

Kontakt: 6480 Aukra (+47) 71 17 15 00 post@aukra.kommune.no

www.aukra.kommune.no 57


PÅ VEI UT I ARBEIDSMARKEDET?

VÆR KREATIV I JAKTEN PÅ JOBB! OK, la oss bare innrømme det med en gang: Unge stiller som regel ikke fremst i køen når en stilling er ledig. Derfor er det lurt å tenke annerledes i jobbjakten! Søk på utlyste stillinger, men vær klar over at mange stillinger får en haug med søknader. Da er det også lurt å prøve to andre strategier: Skriv en annerledes søknad eller prøv å finne en jobb som ikke er lyst ut. BEKJENTSKAPER? Kun et mindretall av alle stillinger lyses ut i aviser eller på nett. Bekjentskaper er en døråpner. Snakk med familie og venner, og bruk gjerne Facebook eller andre sosiale medier. PERSONLIG OPPMØTE Hvis du har mulighet til det, er det alltid bedre å møte opp personlig med jobbsøknaden og CV-en i hånda. Be om å få snakke med sjefen og vær hyggelig og imøtekommende. Forklar ærendet ditt og opptre entusiastisk. Skummelt? Overvinn skrekken ved å ta den ved roten! FØLG OPP! Ikke sett deg og tvinn tommeltotter når søknaden er sendt. Ta kontakt med arbeidsgiver for å følge opp søknaden. Da viser du interesse, og de får snakket med deg! 58

HVA ØNSKER DU? Hvilken type jobb ønsker du deg? Arbeidsinnsatsen er som regel mye bedre dersom du trives med arbeidet, men husk at du sjelden får drømmejobben med en gang. HVA KAN DU? Har du tenkt over hvilke egenskaper og kvalifikasjoner du har? Du kan sikkert bruke kompetansen din i ulike typer jobber.

MedIer og KoMMUNIKasJoN

MedIer og KoMMUNIKasJoN

– Når de gode historier skal formidles! Og disse historiene kan være foto, tekst, lys, lyd , 3D, film eller andre måter å uttrykke seg på. Liker du å kommunisere med andre mennesker? Ser du nyheter og gode saker der andre bare ser? Liker du å skrive? Ta bilder? Var det du som alltid meldte deg først når gruppeoppgaven skulle presenteres i lyd og bilder for klassen? – Velkommen til utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon! Du som velger medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. I tillegg bør du ha godt fargesyn og være interessert i IKT og digital teknologi. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig. Medier og kommunikasjon forbereder eleven på yrker innen reklame- og kommunikasjonsbyråer, magasinredaksjoner, forlag, trykkerier, markedsavdelinger, fotobedrifter, internettbedrifter, filmselskaper, radio og fjernsyn. Svennebrev kan tas innen fotograffaget eller mediagrafikerfaget etter to år videregående skole og påfølgende to års læretid i bedrift. Fagbrev kan oppnås etter fullført programområde Mediedesign. Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no

JOBBSØKNADEN Har du lite peiling på hva en jobbsøknad skal inneholde? Snakk med voksne, foreldre eller foresatte, og bruk gjerne tipsene på www.nav.no. VÆR KREATIV! Skriv en søknad som gjør arbeidsgiver nysgjerrig. Ta med noen av dine personlige egenskaper. Spør andre om dine positive sider, og hvorfor de liker å samarbeide med deg. En kreativ jobbsøknad, uten å overdrive, gir et godt inntrykk av deg som søker. LITE ERFARING? Kanskje har du lite jobberfaring. Da må du få med andre relevante erfaringer og egenskaper. Kanskje har du arbeidet som frivillig på en konsert eller andre arrangement? Eller har du vært med i lag eller foreninger? Ta med noe du har gjort som viser initiativ.

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> For lærere - Kompetansemål

59


NaTUrBrUK

NaTUrBrUK

MØRE OG ROMSDAL BONDELAG

SKAP EN KARRIERE INNEN LANDBRUK Vil du ut i jobb om 1 år, 3 år eller 10 år? Innen landbruket har du alle muligheter! Kunnskap om landbruk og naturforvaltning er avgjørende når det gjelder å løse framtidas utfordringer innen miljø, klima og energi. Det er behov for folk med landbruksutdanning for å møte framtidas behov for rådgiving, undervisning, forsking og forvaltning. Noen blir bønder og mange blir noe helt annet. For den som skal dyrke jord og stelle dyr er kompetanse viktig. For de som ikke skal bli bønder er det flere veier fram til jobb innen landbruket, både for praktikere og for de som trives godt på skolebenken. Landbrukskompetansen er internasjonal, og arbeidsmulighetene spenner over et vidt spekter innen privat og offentlig sektor. Bachelor- og mastergrader i de tradisjonelle landbruksfagene er ettertraktet hos mange arbeidsgivere både innen landbruk, privat næringsliv og offentlig forvaltning. Turisme, jakt og fiske, lokal og regional matkultur, tjenester som snørydding, energiproduksjon og tilrettelegging av naturopplevelser er andre aktuelle arbeidsområder.

60

Matindustrien er Norges største landbaserte industrisektor. Hver tiende bedrift er en landbruksbedrift, så landbrukskompetanse er viktig både for matproduksjon og for å sikre at vi fortsatt kan ha en god plante- og dyrehelse. På verdensbasis må noen sørge for å skaffe mat nok til alle i framtida.

– Med naturen som verdens største kontor! Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at din PC eller spaden er ditt viktigste verktøy; Innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør like å arbeide ute, under varierende naturog klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3 gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet. Les mer på: www.muligheter.no - www.bondelaget.no/moreogromsdal www.marineharvest.no - www.havfisk.no - www.leroyseafood.com www.skretting.no - www.epax.no -www.imr.no

Dersom du ønsker en utdannelse innen landbruk/naturbruk, har vi videregående skole i Møre og Romsdal som tilbyr utdanning innen blant annet naturbruk og agronomi. Gjermundnes videregående skole : www.gjermundnes.vgs.no Velkommen inn i landbruket. www.bondelaget.no/moreogromsdal

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Naturbruk –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Naturbruk –> For lærere - Kompetansemål

61


Møre og Romsdal

MARINE HARVEST

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for en driftstekniker i Marine Harvest? Her på settefiskanlegget har vi ansvar for en viktig fase av fiskens liv. Det er vår oppgave å gjøre den levedyktig og klar til livet i saltvann. Vaksinering, fôring og sortering av fisken er typiske oppgaver. Vi har også overvåking av vannkvalitet og temperatur for at fisken skal ha det best mulig til enhver tid.

Hva er grunnen til at du valgte nettopp oppdrettsnæringen? Jeg synes først og fremst det er meningsfylt å produsere mat til verdensbefolkningen. Vi trenger jo mat for å overleve. I tillegg er det en veldig spennende industri i stadig utvikling.

Du er også utdannet marinbiolog ved Høgskolen i Ålesund. Hvordan kommer det til gode i et selskap som Marine Harvest? Forhåpentligvis kan jeg bidra med kompetanse og kunnskap til videre utvikling av oppdrettsdriften. Oppdrettsnæringen handler i stor grad om biologi, og jo større anlegg, jo større er viktigheten av en biolog.

Du jobber jo som driftstekniker på et av Marine Harvests settefiskanlegg i Møre og Romsdal. Fortell litt om forskjellen på et settefiskanlegg og et matfiskanlegg. Settefiskanlegget er først og fremst et ferskvannsanlegg. Her er fisken, eller smolten som vi kaller det, i cirka ni måneder frem til den er 60-100 gram. Da er den tilpasset livet i sjøen og fraktes videre med brønnbåt til en av våre oppdrettsanlegg i sjøen, hvor fisken vokser til rundt 4,5 og 5,5 kilo.

62

Hva liker du best med jobben din? Først og fremst variasjonen i hverdagen der ingen dager er like. Jeg liker mestringsfølelsen når jeg ser at fisken vokser bra grunnet vårt arbeid. Følelsen når et kull du har jobbet med i nesten ett år blir fraktet til et sjøanlegg, er også veldig spesiell. Hvilke egenskaper behøves for å jobbe på et oppdrettsanlegg? I perioder kan det være ganske hektisk, så du må alltid være parat til å prestere. Det er også en fordel å være fingernem.

Naturbruk

Marine Harvest Norway er Norges største produsent av laks. På verdensbasis eksporterer selskapet 392.000 tonn fisk årlig. Vi leverer rundt 255.000 tonn laks hvert år fra anlegg som strekker seg langs norskekysten, fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord for Bodø. Det er en fjerdedel av alle fiskene som forsvinner ut av landet. Det meste av laksen eksporteres til Europa, USA og Asia.

Marine Harvest

Vår virksomhet dekker hele verdikjeden, fra stamfisk, rogn, smolt, matfisk og prosessering, til distribusjon og salg. I hele Marine Harvest Norway er det rundt 1300 ansatte. Selskapets virksomhet er delt inn i fire geografiske regioner, samt en egen region for ferskvannsvirksomheten.

EN MENINGSFULL FREMTID Per Larsgård Steinsvik (28) så tidlig potensialet innen akvakultur. Født og oppvokst i Norges eget oppdrettsfylke, Møre og Romsdal, fikk han sett den positive utviklingen i oppdrettsnæringen på nært hold. Nå er han ferdig utdannet marinbiolog og ser frem til å forbedre en av Norges stolteste eksportvarer.

Marine Harvest Norways hovedkontor ligger i Bergen. Selskapet er en del av konsernet Marine Harvest ASA, som er notert på Oslo Børs og har rundt 6200 ansatte og aktivitet i 22 land.

Hvorfor er Marine Harvest den beste arbeidsgiveren i bransjen? Marine Harvest har tyngden og størrelsen til å gi deg trygge arbeidsvilkår. Vi er helt i tet når det gjelder miljøvennlighet, teknologiutvikling og effektivisering, og er blant annet i gang med å bygge et nytt topp moderne anlegg her i Møre og Romsdal. Er fremtiden din viktig, bør du satse på Marine Harvest.

Jorunn Skjoldvor Foss, HR-direktør

Vil du være med oss på Lakseeventyret? Les gjerne mer om Marine Harvest på www.marineharvest.no

Kontakt: Sandviksboder 78A 5035 Bergen (+47) 21 56 23 00 norway@marineharvest.com www.marineharvest.no 63


T.v: Øystein og Siv Hege får oppleve naturkreftene hver dag på nært hold.

Møre og Romsdal

Øystein rensker fisken nede i fabrikken.

Havfisk ASA er et ledende sjømatselskap og det største fangstselskapet innen hvitfisk i Europa. Tre rederier med et mannskap på 320 kvinner og menn, 11 fryse- og ferskfisktrålere med 29 lisenser og kvoter på 57.000 tonn. Fisket foregår i hovedsak langs kysten av Nord-Norge, i Barentshavet og Nordsjøen.

Naturbruk

HAVFISK ASA

Selskapet har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Tilbyr lærlingplasser i maskinfag, fiske og fangst.

Fisket langs norskekysten har skapt arbeidsplasser så lenge det har bodd folk i Norge. Her er Havfisks nyeste tråler.

HAVFISK ASA

FISKELYKKE HVER DAG Fiskelærling har nettopp vært på sin første fisketur om bord Vesttind.

Fiskelærlingene Øystein Åsebø (20) fra Møre og Romsdal og Siv Hege Iversen (20) fra Nordland har mye til felles. Begge vokste opp ved havet og hadde en fisker i familien. Drømmen er å bli kaptein, men først vil de lære mest mulig om yrket som fisker ute på det store hav. Interessen for sjøfiske har alltid vært tilstede for Øystein og Siv Hege. Da var det ikke så rart at begge valgte å gå naturfag Vg1 og fiske og fangst Vg2. Gjennom opplæringskontoret fikk de seg lærlingplass i det største fangstselskapet innen hvitfisk i Europa – Havfisk. Selskapet Havfisk skiftet navn fra Aker Seafoods i april 2013. GODE ARBEIDSVILKÅR – Havfisk er et stort rederi som tar godt vare på arbeidstakerne sine. Det er mange morsomme utfordringer, og best av alt er turnusordningen vi har, forteller Siv Hege. Fiskelærlingene jobber fem uker på og fem uker av. Som lærling er de med på alt det som fiskeren gjør. Det vil si å være ute på dekk å legge ut trålen, og være nede i fabrikken hvor man sløyer og sorterer fisken.

– Jeg jobber seks timer på og seks timer av når jeg er om bord i båten. Å komme ut på sjøen er alltid godt og fredelig. Du vet alltid sånn cirka når du har fri og når du er på sjøen. Med turnusordningen er det veldig enkelt å planlegge i god tid fremover, sier Øystein. Han er for tiden om bord i Båtsfjord, en fiskebåt på omkring 60 meter, og ble akkurat ferdig med fagbrevet etter to år som lærling. Siv Hege har derimot ett år igjen før hun blir fisker. Hun synes at hun ble tatt veldig godt i mot når hun begynte i Havfisk. – Jeg var litt nervøs når jeg skulle begynne på båten Vesttind. Det er jo mange mannfolk som jobber her, og jeg var litt bekymret for at jeg ikke skulle klare alle de fysisk tunge arbeidsoppgavene. Det viste seg at det gikk kjempe fint. Trålerfiske er mye bedre tilrettelagt nå enn det var for ti år siden. Nå har vi mer og bedre utstyr, sier Siv Hege. FRAMTIDEN KLAR Om noen år vil Siv Hege tilbake til studenttilværelsen for å bli kaptein. Drømmen hennes er å være kaptein på en stor fiskebåt, og helst i Havfisk. Øystein har lyst til å gjøre seg ferdig med skipperutdanningen og jobbe som styrmann noen år før han går veien mot kaptein.

– Jeg synes det er viktig å være litt på sjøen først og lære seg alt det grunnleggende før man går videre. Man lærer mye av seg selv og andre her på fiskebåten. Har man lyst å bli fiskelærling må man tåle hardt arbeid i lange perioder og ha en positiv innstilling til ting som kan gå galt. Man må også være flink til å arbeide på lag med andre, forteller Øystein. Siv Hege er helt enig og mener at alle kan passe til en sånn type jobb. Hun påpeker viktigheten med å være omgjengelig da man jobber tett sammen med 18 andre i fem uker. – Vi har det veldig morsomt i lag. Hver dag er gøy. Det aller beste er når været er på sitt beste. Det er nydelig, sier hun.

Å komme ut på sjøen er alltid godt og fredelig. Du vet alltid sånn cirka når du har fri og når du er på sjøen. Med turnusordningen er det veldig enkelt å planlegge i god tid fremover.

Øystein trives godt om bord på Båtsfjord

Kontakt: Anne Karin Ferstad (+47) 70 11 86 44 anne.ferstad@havfisk.no Inger Tove Liland (+47) 76 05 52 28 inger.liland@havfisk.no Christopher Mohn (+47) 78 40 66 13 christopher.mohn@havfisk.no

www.havfisk.no 64

65


Vil du jobbe i framtidens næring? Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i næringskjeden blir gitt for å skaffe den beste produktkunnskap - og dette er nøkkelen til vår suksess!

Ubegrensede globale karrieremuligheter! Vi jobber i framtidens næring og er et av landets ledende sjømatselskap med over 110 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og verdens nest største produsent

av laks og ørret. med en omsetning i fjor på 9,2 milliarder. Hovedkontoret ligger i Bergen med omlag 150 arbeidsplasser. Våre 1200 andre ansatter lokalisert i Laksefjorden, Tromsø, Skjærvøy, Hitra, Kristiansund, Trondheim,

Bergen, Austevoll, Stavanger og Oslo. Vi har også egne kontorer i Kina, Japan, Sverige, Finland, Frankrike, Nederland, Spania og USA og er tilknyttet selskaper også i Skottland, Tyrkia og Portugal.

Bryggen anno Elias Fjellstad.

1928.

Vi har en hånd på hele verdikjeden!

Smakfull innovasjon – i mer enn 110 år! Leroy har vært en pioner innenfor sjømat virksomheten i mer enn 110 år. Våre sjømatprodukter er etterspurt over hele verden og vi bestreber alltid å oppfylle forventningene.

Creating tasteful solutions

Kompetansebehov:

Veien videre:

• Ledelse

• Aquakultur

• IT

• Økonomi

• Markedsføring

• Kvalitet

• Myndighetskontakt • Forvaltning • Språk • Mekaniker

• Veterinær/ Fiskehelsebiolog • Rørlegger

• HMS • Salg

• Ernæring osv.

Vi tilbyr store muligheter for de rette kandidatene: • • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

For mer informasjon: leroyseafood.com


w

Martin og Guro stortrives med jobb i Skretting Møre og Romsdal

Skretting – verdens ledende fiskefôrprodusent – har virksomhet i fem verdensdeler og produserer årlig over 1,7 millioner tonn (2012) fôr til mer enn 60 arter. Med våre høykvalitetsprodukter kan oppdrettere over hele verden produsere sunn og delikat sjømat på en bærekraftig måte.

Naturbruk

Skretting

I Norge er vi 300 ansatte, med fabrikker i Stavanger, Averøy og Stokmarknes. Skretting eies av det internasjonale fôrkonsernet Nutreco.

SKRETTING

FÔR FOR FREMTIDEN Som verdensledende aktør i en fremtidsrettet bransje, kan fiskefôrprodusenten Skretting vise seg å være et smart jobbvalg. Martin Davidsen (26) og Guro Hoem Hegerberg (20) er i hvert fall skråsikre på at Skretting er stedet å være i årene som kommer. Det var ingen tilfeldighet at det ble jobb i fiskerinæringen for Martin Davidsen. Med stor interesse for fiske og biologi, samt et ønske om en varierende hverdag, ble oppdrettsnæringen kjapt et potensielt karrierevalg for tromsøværingen. Etter å ha gjort seg kjent med jobbmuligheter og industriens fremtid, tok det heller ikke lang tid før studiene ble igangsatt. Resultatet ble en bachelorgrad i fiskerifag fra Norges Fiskerihøgskole, mastergrad i Marine coastal development fra NTNU, og en meget spennende stilling som kundekonsulent i Skretting. – Som kundekonsulent er jeg i kontinuerlig kontakt med kunder, altså oppdrettsanleggene i mitt ansvarsområde, og bistår dem med aktiv oppfølging og anbefaling av fiskefôr. Kundekonsulenter er et viktig ledd i produksjonen av oppdrettsfisk da vi i samarbeid med kunden skal finne frem til riktig fôr og strategi som gir høyest 68

produktivitet og lønnsomhet på fisk i nettopp deres område, forteller Martin. MULIGHETER FOR UTENLANDSOPPHOLD 26-åringen har bare vært i Skretting i noen måneder, men understreker at han er storfornøyd med den nye arbeidshverdagen. – Dette er en kjempemulighet for meg. Vi er ledende internasjonalt i en fremtidsrettet næring, hvor forskning og innovasjon er i høysetet. Som kundekonsulent får jeg mulighet å bli godt kjent med næringen og være tett på utviklingen, forklarer Martin som også er åpen for større arbeidsansvar i årene som kommer. – Jeg legger ikke skjul på at jeg ønsker meg mer ansvar etter hvert som erfaringen øker.Det kunne også være interessant med et utenlandsopphold hos en av våre søsterselskap for å erfare næringen utenfor Norges grenser, gjerne i Chile eller Storbritannia, smiler han. PRODUSERER MAT TIL FISK Unge Guro Hoem Hegerberg er en annen som stortrives under Skretting-paraplyen. 20-åringen har bakgrunn fra TIP og kjemi- og prosessfag på videregående, og jobber nå som prosessoperatørlærling i produksjonen. Der får hun delta i hele prosessen fra råvarene settes sammen til ferdige pellets sendes ut til oppdrettsanleggene.

– Vårt ansvar er å forme og skape struktur i pelletene ved hjelp av riktig mengde av de ulike råvarene. Vi følger nøye med på produksjonen og ser til at pelletene hele tiden har høyest mulig kvalitet. ATTRAKTIV SKIFTORDNING Guro har nettopp gått inn i det andre og siste året som lærling hos Skretting. Der følger hun og de andre på produksjonsavdelinga en skiftordning som varer i seks uker. To uker med dagskift, ei uke kveldsskift, ei uke nattskift, før skiftperioden avsluttes med helgejobbing. Deretter kan de ansatte se frem til hele åtte dager fri. Perfekt, ifølge Guro. – Jeg synes det er kjempegod skiftordning, smiler hun. Hun kommer også med noen gode ord om arbeidsmiljøet. – Arbeidsmiljøet er nok det beste her. Jeg føler meg verdsatt og trives godt i lag med kollegene mine, så det blir nok Skretting i mange år fremover. Martin nikker bekreftende og mener Skretting er stedet å være for fremtidsbevisste ungdommer. – Havbruksnæringen har endret seg mye siden tidenes morgen, og er en svært innovativ og høyteknologisk næring. Det er behov for kloke hoder både i dag og i fremtiden, sier han.

Kontakt: Skretting Norge Sjøhagen 15 4016 Stavanger (+47) 815 21 300 E-post: post@skretting.no

www.skretting.no 69


Møre og Romsdal

EPAX AS er en av de fremste produsenter i verden av marint baserte Omega-3 konsentrater til det globale kosttilskudd- og farmasimarkedet. Denne posisjonen er oppnådd gjennom flere års offensiv satsning på oppbygging av kvalitetssystemer, FoU, et moderne produksjonsapparat og innovativ markedskommunikasjon. Epax leverer høykvalitets produktformuleringer som er vitenskapelig underbygget og skreddersydde for spesifike helsetilstander. Epax produktformuleringer er vitensskaplig underbygget av kliniske studier. Våre kunde kjennetegnes ved sin høye kravog kvalitetsprofil. Epax’ verdikjede er fullt integrert for sporbarhet og produktsikkerhet fra hav til ferdig Omega3 produkt i bulk.

EPAX

BLI MED PÅ EVENTYRET! EPAX i Møre og Romsdal produserer konsentrerte omega 3-produkter og selger dem til markedsføringsselskaper og kapslatører i hele verden. Tidligere prosessoperatør og nåværende skiftleder Espen Gillesvik (39) er én blant de ansatte som er med å lager fettsyrer med rå fiskeolje fra Peru. – Vi renser, destillerer og bygger omega 3-fettsyrer til å bli en mer kraftigere fettsyre. Dette skjer gjennom mange ledd i fabrikken, forteller Espen. FREMDELES I UTVIKLING Skiftlederen begynte å jobbe i EPAX i 1991, rett etter den mekaniske yrkesskolen. Det har vært store forandringer i løpet av den tid. – På grunn av teknologien har EPAX blitt en totalt annerledes arbeidsplass. Før var det mye tunge løft som nå er blitt erstattet av maskiner. Bedriften har steget voldsom i utvikling siden den gang. De tyngre takene har blitt bort imot eliminert, og er nå datastyrt. Grunnen til den brusende utviklingen ligger i arbeidet til de ansatte. Alt blir dokumentert og registrert at alt er gjort til hver en tid. I bedriften er det skriving og oppfølging på alt i tilfelle noe kan gå galt. – Hvis noe ikke går den rette veien, er det enkelt å gå tilbake å rette opp problemet. 70

– Opplæringen her er veldig bra. Jeg har nettopp vært i en ansettelsefase som fungerte veldig godt. Det har blitt en stor vekst i bedriften siden den gangen jeg var under opplæring.

Epax-gruppen eies av bioteknologiselskapet Aker Bio og investeringsselskapet Lindsay Goldberg.

OPP I SYSTEMET Hvis du vil jobbe i en bedrift som er trygg, og mulighet for å få enda høyere stillinger, er dette plassen. Espen forteller at mange av de som har vært i bedriften lengst, har fått tildelt 30 års klokke.

En jobb her passer for deg som er veldig interessert og engasjert i det du gjør. Det er viktig å stå på, og ta de sjansene som byr seg. Espen trives så godt, at han vil fortsette i samme stilling i EPAX i fremtiden. Arbeidstidene er varierte, og om sommeren jobber de ansatte fire uker på og 17 dager av. Resten av året er det fem uker på og 11 dager av. – Detter noe som fungerer veldig bra fordi da har jeg flere dager hvor jeg kan ordne andre ting på fritiden. En uke kan jeg reise på tur, eller reise å besøke venner som bor lengre borte.

EPAX

Langsiktige avtaler for tilgang til råvarer sikrer leveringstrygghet og framtidig vekst. Epax’ eget miljøprogram “EcoVision” fokuserer på bærekraftig forvaltning av havets ressurser og miljøvennlig produksjon. Epax-gruppen har hovedkontor i Oslo, samt produksjonsfasiliteter i Ålesund og i Storbritannia.

Espen er også tillitsvalgt blant de andre prosessoperatørarbeiderne. Dette har fungert veldig bra, og han har fått gode tilbakemeldinger. Opplæringen er noe de fleste kan si seg fornøyde med.

– På grunn av det gode arbeidsmiljøet vi har her, er det veldig få som har sluttet i bedriften. Mange av de som har kommet rett fra videregående skole har opplevd å gått videre og kommet høyere opp i systemet hos oss.

Naturbruk

Espen Gillesvik, Prosessoperatør.

På grunn av det gode arbeidsmiljøet vi har her, er det veldig få som har sluttet i bedriften. Mange av de som har kommet rett fra videregående skole har opplevd å gått videre og kommet høyere opp i systemet hos oss.

Kontakt: Epax Norway AS (+47) 70 13 59 60 epax@epax.com

www.epax.com 71


Møre og Romsdal

Visjon Kunnskap og råd for rike og reine havog kystområde. Ambisjon Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

Naturbruk

IMR

Verdiar Alt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

FOKUS PÅ HAVET Med nærare 700 tilsette er Havforskingsinstituttet det største marine forskingsmiljøet i Noreg. Hovudansvaret vårt er å forske for å kunne gi råd til det offentlege om akvakultur og om økosystema i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsona. Havforskingsinstituttet har hovudkontor i Bergen, men viktige delar av aktivitetane føregår på avdelinga vår i Tromsø, på forskingsstasjonane i Matre, Austevoll og Flødevigen og på fartøya våre, som til saman er på havet over 1600 døgn i året. I tillegg leiger instituttet kommersielle fartøy med nærare 1000 toktdøgn i året. Instituttet har òg ein stor bistandsretta aktivitet gjennom Fiskerifagleg senter for utviklingssamarbeid. Forsking og

72

råd frå Havforskingsinstituttet skal vere med å leggje grunnlaget for at samfunnet også i framtida skal kunne hauste av dei store verdiane i havet og på kysten. Havforskingsinstituttet har ansvar for drifta av fem store forskingsfartøy. Forskingsfartøya er dei viktigaste reiskapane for innsamling av data innan marine ressursar og miljø. Forskningsvirksomheten foregår i tverrfaglige forskningsgrupper som leverer resultater til instituttets forsknings- og rådgivningsprogram. Forsknings- og rådgivingprogrammene leverer råd til myndigheter, næring og samfunn, men identifiserer også nye problemstillinger som løses i forskningsgruppene. Den tette sammenhengen mellom datainnsamling, forskning og rådgiving gir gode muligheter for å nå målet om enda bedre overvåking, ny kunnskap gjennom forskning og helhetlige, økosystembaserte råd.

Kan du tenkje deg å jobbe med forskning og rådgivning i Havforskningsinstituttet? Me treng fleire engasjerte feltarbeidarar. Ta kontakt eller gå inn på våre nettsider.

Kontakt: Nordnesgaten 50, 5005 Bergen (+47) 55 23 85 00 post@imr.no

www.imr.no 73


GODE TIPS

TIL Å GJØRE ET GODT JOBBINTERVJU 1. PLANLEGG DET PRAKTISKE Bestem antrekket dagen før. Velg noe som du vanligvis føler deg vel i, hvis ikke kleskoden krever bestemte typer klær. Beregn reisetiden dit du skal, og pass på at du har tatt høyde for forsinkelser, kø, osv. Møt presis! 2. HVIL PÅ DINE FORBEREDELSER Med gode forberedelser stiller du roligere og mer velformulert til intervjuet. Ta med notatene du har gjort på forhånd, og CV og søknad. Vær forberedt på å gi en sammenhengende presentasjon av deg selv, å utdype ting du skrev i søknaden, og å forklare eventuelle huller i CV’en. 3. VIS AT DU ER MOTIVERT Enhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lyst til å gjøre en god jobb, og er ekte interessert i oppgaver og fagfelt. Begrunn din interesse for jobben og vis hvordan din interesse også har forbindelse med f.eks. studievalg, fritidsinteresser og frivillige verv. 4. VÆR AKTIV, MEN IKKE EPLEKJEKK Vis initiativ og smidighet under samtalen. Still gjerne spørsmål, og pass på at du får flettet inn de tingene du har tenkt ut, selv om det ikke spørres direkte etter dem.

74

Avklar eventuelle uklare spørsmål før du svarer, men ikke avbryt intervjueren. Husk god blikkontakt og et ”fremoverlent” kroppsspråk! 5. PRESENTÉR DIN AKADEMISKE KOMPETANSE Som akademiker må du være god til å vise sammenhengene mellom dine studier, annen relevant erfaring og arbeidsoppgavene i den jobben du søker. Bruk gode eksempler til å illustrere, og vis både resonnerende og reflekterende ferdigheter i praksis. 6. BEREGN DITT PUBLIKUM Ikke alle arbeidsgivere er like kjent med terminologien innen spesifikke fagområder, eller innholdet i grader og karaktersystem. Unngå akademisk ”stammespråk”, og oversett det du har gjort til alminnelig og lettfattelig språk.

resTaUraNT- og MaTFag

resTaUraNT- og MaTFag

– Trivsel med mat og mennesker! Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit! Du som velger restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kolleger. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig. Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.matfag.no www.umb.no - www.kjottbransjen.no - www.gastronomi.no www.mattilsynet.no - www.lo.no - www.tine.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> For lærere - Kompetansemål

7. SVAR ÆRLIG OG STRATEGISK I løpet av et intervju vil det som regel dukke opp kinkige spørsmål, f.eks. ”Hva vil du si er dine svakeste sider?” Svar sant og relevant i forhold til jobben, men si heller ikke mer enn du behøver. Vis dessuten at du har selvinnsikt, og tar ansvar for din innflytelse på andre. Artikklen er hentet fra magasinet Prospekt, utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.

75


Foto: Øystein Syrstad, TINE. T.v: Stig Rune Garthen og Hanne Marie Eklid håper flere søker lærlingeplass i industriell matproduksjon (IMP) hos TINE i fremtiden. Møre og Romsdal

TINE Gruppa er en av Norges største næringsmiddelbedrifter og leverandør av kjente merkevarer som Jarlsberg, Norvegia, Biola, YT, Litago og Piano. TINE eies av 15.000 melkebønder i samvirke. Konsernet består av både norske og utenlandske helog deleide datterselskaper, blant annet Diplom-Is, FellesJuice, Wernersson Ost i Sverige og Norseland Inc. i USA. TINE Gruppa har 5500 ansatte og ca. 19 milliarder i omsetning i 2011.

TINE

UNGT OG MODERNE

Hanne Marie Eklid, IMP-lærling.

Restaurantog matfag

TINE

Karrieremuligheter: TINE har en lang verdikjede med et mangfold av jobber og karriereveier. Vi er opptatt av å gi våre ansatte muligheter til faglig og personlige utvikling, både gjennom arbeidsoppgaver og kompetansepåfyll.

jobbe med kjente merkevarer. Her på Tunga produserer vi blant annet Go’Morgen-yoghurt, Biola og Cultura forteller Hanne Marie stolt før Stig Rune avslutter. – I TINE kan du jobbe med hva som helst og føle deg trygg på at du har jobb i mange tiår fremover.

På TINE Meieriet Tunga i Trondheim planlegger to unge lærlinger fremtiden. Lærlingetida i TINE har nemlig gjort dem så interessert i industriell matproduksjon at videre utdanning kan bli en realitet. Hanne Marie Eklid (20) lener seg komfortabelt tilbake i stolen. Den hvite arbeidsfrakken er byttet ut med hverdagsklær, og det er ingenting som tyder på at jenta er nervøs før hun skal skildre sitt første år i TINE. Tvert i mot har hun en glød som lyser selvtillit. Før vi rekker å stille det første spørsmålet, kommer en oppriktig Hanne Marie oss i forkjøpet. – Jeg føler meg veldig ivaretatt her. Hun trekker litt på smilebåndet før hun følger opp med en mer alvorlig tone. – Det er åpenbart at lærlinger er noe TINE kan. Vi er jo fremtiden. Derfor er det satt tydelige rammer rundt opplæring av lærlinger. Vi har gode instruktører som er dyktige til å lære bort, og har ofte oppfølgingssamtaler med faglig leder som tilpasser opplæringen og motiverer for videre læring. I disse samtalene deler vi erfaringer og stiller spørsmål. TINE-FINANSIERT UTDANNING Stig Rune Garthen (21) nikker anerkjennende. Han er åpenbart også fornøyd med sine to lærlingeår i TINE. Kanskje ikke 76

så rart; etter utallige lærerike leksjoner foran produksjonsmaskinene med ansvarsoppgaver som smakstilsetning, emballering, vedlikehold og kvalitetskontroll, har han nylig bestått fagprøven innen industriell matproduksjon. Men han har ikke tid til å hvile på laurbærene. Han trekker pusten, gestikulerer litt og lener seg fremover. Nå skal fokuset rettes mot fast stilling, men også eventuell videreutdanning. – TINE er jo en stor bedrift med mange muligheter, så det finnes jo noe for alle. Personlig synes jeg det er mest spennende med automatiserte styringssystem og det tekniske bak behandlingen av melk som for eksempel pasteurisering, sier Stig Rune. Han benytter anledningen til å avsløre en ”hemmelighet” for dem som er lystne på høyere utdanning. – TINE bidrar ofte med økonomisk støtte til målrettede ansatte som ønsker å utdanne seg videre. Det er helt klart en gulrot og kan bli aktuelt for meg etter hvert. TRYGG ARBEIDSPLASS Både Hanne Marie og Stig Rune håper flere er villige til å følge i deres fotspor. Velger du Vg1 Restaurant- og matfag og Vg2 Matfag, er veien til TINE kort – uansett hvor du bor. – TINEs størrelse er jo en av mange fordeler med å jobbe her. De er representert over hele landet. I tillegg får man jo

Vil du vite mer om jobb i matbransjen - les mer i denne linken: www.jobbimatbransjen.no TINE trenger lærlinger i flere fag • Industriell matproduksjon • Logistikk • Yrkessjåfør • Kjemiprosess Tekniske fag • Automatiker • Elektro • Industrimekaniker • Industrirørlegger • Produksjonsteknikk Vi tilbyr: • En spennende og teknologisk næringsmiddelindustri med læreplasser over hele Norge • Godt sosialt arbeidsmiljø • Interessante arbeidsoppgaver • Personlige- og faglige utviklingsmuligheter • Systematisk og god opplæring • Lønn i lærlingetiden

www.tine.no 77


LETER DU ETTER EN

SPENNENDE OG UTFORDRENDE JOBB? Reiselivsnæringen byr på mange muligheter! Her finnes jobber innen overnatting, servering, opplevelse og destinasjoner. Reiselivet har behov for unge, positive og engasjerte mennesker. Er du kanskje en av dem? Ingen dag er lik og alle gjestene er forskjellige. Derfor er en jobb innen reiseliv full av spennende utfordringer. Det er utrolig gøy når man klarer å løse utfordringene som dukker opp, enten alene eller i lag med kollegaer. Du vil kunne reise og arbeide over hele verden dersom du ønsker det. Du kan starte opp en egen bedrift, eller være på lag med andre entreprenører. Du kan jobbe i en liten bedrift, eller et stort multikulturelt internasjonalt konsern. Valget er ditt. – For å jobbe med reiseliv må du være løsningsorientert, like å arbeide med folk samtidig som du liker å møte nye utfordringer. Med en utdanning innen hotell, restaurant eller reiseliv vil du garantert stå godt rustet til disse oppgavene, sier Hilde Veum, rådgiver i NHO Reiseliv.

Du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv! – Har du et fagbrev som kokk, servitør, reiselivsmedarbeider eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. Det finnes også mange utdanningsmuligheter på høgskoler og Universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen – vi trenger flinke folk, avslutter Veum. NHO Reiseliv representerer mer enn 2500 bedrifter innen reiseliv, servering, overnatting, opplevelse og annen reiselivsvirksomhet. I medlemsmassen finnes alt fra store nordiske og internasjonale hotellkjeder til små lokale enkeltmannsforetak. For mer informasjon: reiselivsutdanning.no verdenerdin.no nhoreiseliv.no

serVICe og saMFerdsel

serVICe og saMFerdsel

– Salg, service, sikkerhet og smil! Service- og samferdelsfaget er inngangsporten til et spennende valg mellom 8 ulike fagområder. Salg, administrasjon, sikkerhet, IKT Service, logistikk, yrkessjåfør, resepsjons- og reiselivsfaget er stikkordene. Har du lyst har du lov - og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra! Du bør derfor være høflig, utadvendt og serviceinnstilt. Trives du med andre mennesker? Du må også ha respekt for ulike kulturer, tradisjoner og etiske normer. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt. Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.nhoreiseliv.no www.restaurantogmatfag.no - www.serviceogsamferdsel.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Service og samferdsel –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Service og samferdsel –> For lærere - Kompetansemål

Reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet.

78

79


HVORFOR VELGE YRKESFAGLIG UTDANNING? For noen er det bevisst valg, og at man virkelig ønsker å lære et fag mens man går på skolen. I tillegg så får du lønn i læretida, og du kan søke om stipend i tillegg. For elever som ikke er helt sikre med hensyn til valg av yrke eller ikke er så veldig motiverte for mye teori, er yrkesfag også et godt alternativ - uansett hvilke karakterer du har fra grunnskolen. Veien frem til fagbrev er en kort yrkesrettet utdannelse, og behovet for faglært arbeidskraft er økende. Dersom du etter endt læretid og med fagbrevet i lomma, skulle ombestemme deg og likevel ønske høyere utdanning, er det mange måter å skaffe seg studiekompetansen på. Noen velger å søke seg inn i videregående skole på almennfaglig påbygning. Andre velger å bruke fagkompetanse til å jobbe hel- eller deltid og ta studiekompetansen på kveldstid. Det finnes et utall kursarrangører, både offentlige og private, som tilbyr kurs som leder frem mot generell eller spesiell

80

studiekompetanse. Da har du inntekt mens du tar studiekompetansen, og fagbrevet gjør det lettere å få godt betalt arbeid før og mens du studerer. Mange lærlinger velger bevisst å ta læretid og fagbrev før de satser videre på høgskolestudier. To år med erfaring fra arbeidslivet og samarbeid med ulike yrkesgrupper innen bransjen, gjør at et senere valg av høgskolestudier er mer bevisst. Man har sett representanter for yrkesgruppen i arbeid, og vet mer hva yrket innebærer. Praktisk erfaring i løpet av læretiden på to år innebærer også modning både med hensyn til alder og motivasjon for videre læring. Det vil bli lettere å se sammenhengen mellom teori og praksis, og som student vil du med fagbrevet som utgangspunkt ha praktiske knagger å henge all teorien på. I forhold til medstudenter som har ren teoretisk bakgrunn vil dette gjøre studiet lettere for deg.

– Stålkontroll og millimeterpresisjon! Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen teknikk og industriell produksjon. I Norge finner du høyteknologiske bedrifter og avanserte produksjonsmiljøer omtrent på hvert gatehjørne – og det satses på innovasjon og nytenking som aldri før!

TeKNIKK og INdUsTrIell ProdUKsJoN

TeKNIKK og INdUsTrIell ProdUKsJoN

Vil du være med? Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig. Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.hials.no - www.shell.no www.rolls-royce.com - www.brunvoll.no -www.ekornes.no - www.farstad.com www.iphuse.no - www.ulstein.com - www.scana.no - www.aasmek.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> Læreplanmål - Oppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> For lærere - Kompetansemål

81


T.v: Margrethe (t.v) og Barbro på Ormen Langes landanlegg, Nyhamna. Møre og Romsdal

Barbro Ramstad, utdannet petroleumsingeniør og graduate i Shell.

Shell i Norge Shell er et internasjonalt energiselskap med virksomhet i over 90 land og med 93 000 ansatte. A/S Norske Shell har om lag 1 000 ansatte og er engasjert i leting og produksjon på norsk sokkel, distribusjon og salg av gass samt raffinering, markedsføring og salg av petroleumsprodukter. Hovedkontoret ligger ved Stavanger, med driftskontor i Kristiansund samt kontorer i Oslo og Aukra.

Margrethe Malmedal, prosesslærling i Shell.

Ormen lange Ormen Lange er Norges mest komplekse feltutbygging og det første feltet som ble bygd ut på dypt vann. Gassen produseres fra brønnrammer som ligger nesten 1000 meter under havoverflaten, og prosesseres på landanlegget på Nyhamna i Aukra kommune, 120 kilometer fra feltet. Gassen fra Ormen Lange eksporteres til Storbritannia gjennom Langeled, en av verdens lengste undersjøiske rørledninger, og tilsvarer opptil 20 prosent av landets gassforbruk.

SHELL

THE BEST OF THE BEST På Ormen Langes landanlegg på Nyhamna, jobbes det med store volum. Faktisk så store volum at man årlig regner med å kunne prosessere gass tilsvarende det samlede norske energibehovet per år. Da er det ikke rart at Margrethe Malmedal og Barbro Ramstad føler seg sterkt delaktig i det norske industrieventyret. Det er ingen industrihemmelighet at det er evigvarende etterspørsel etter unge ingeniører og faglærte i olje- og gassbransjen. Bransjen er i konstant utvikling, nye oljeog gassfelt oppdages og disse skaper tusenvis av arbeidsplasser. Prosesslærlingen Margrethe (21) og ”graduate” Barbro (29) har tatt steget til denne spennende bransjen via to forskjellige utdanningsvalg, og tilbringer nå hverdagen på det massive landanlegget på Nyhamna i Aukra kommune. – På videregående gikk jeg teknikk og industriell produksjon, før jeg fortsatte på kjemiprosesslinja. Før jeg skulle ut i lære lyste Shell ut lærlingstillinger til dette anlegget, noe som passet meg perfekt. Da var det bare å søke og krysse fingrene, smiler Margrethe. Hun stortrives som lærling i Shell og er skråsikker på at hun har valgt det rette stedet for å forberede seg til fagprøven.

82

– Shell har et kjempebra læringsprogram. Vi er vel omkring 32 lærlinger, så det merkes jo at dette er noe som satses på. Alle lærlingene har egne faddere på hvert skift, og vi har også en lærlingsansvarlig vi har samtaler med månedlig for å evaluere arbeidsdagene og faglig fremgang. PROSESSERER BRØNNSTRØM FRA ORMEN LANGE Som prosesslærling handler det meste om å overvåke prosessene på anlegget, drive vedlikehold og passe på at alt fungerer som det skal. Landanlegget på Nyhamna tar inn såkalt ubehandlet brønnstrøm fra Ormen Lange-feltet, 120 kilometer ut i havet. Margrethe og Barbro bidrar til at gass, kondensat, vann og frostvæske blir separert i en plettfri prosess før det blir lagret og sendt videre til kunder, eventuelt gjenbrukt i en ny prosess. – Hver eneste dag er forskjellig og byr på nye utfordringer, understreker Barbro. Hun er utdannet petroleumsingeniør fra Universitetet i Stavanger, og som graduate har hun opplevd de forskjellige aspektene ved å jobbe i en så stor bedrift som Shell. Målet er at hun i løpet av de 3,5 årene graduateperioden varer, skal ha funnet ut eksakt hva hun ønsker å jobbe med. – Jeg har opplevd hvordan det er å jobbe som operatør, blant annet på skift sammen med Margrethe. Jeg har også jobbet med vedlikehold, drift og produksjon og har erfaring

fra kontrollrommet hvor jeg har fått opplæring i å styre hele anlegget, forteller Barbro fornøyd. VIL TIL UTLANDET På spørsmål om hun har funnet sin ønskede rolle med bare kort tid igjen av graduateperioden, er hun litt tilbakeholden, men røper likevel deler av drømmen.

Teknikk og industriell produksjon

Shell

www.ormenlangeworld.com Et fantastisk eventyr 1000 meter under havet! Se filmene, last ned spillet og lær hvordan du kan være med å sikre energi for fremtiden.

– Jeg er nok mest lysten på å jobbe med drift og produksjon, og gjerne i utlandet. Det viktigste er likevel å få erfaring her først, deretter kan jeg se på mulighetene til å jobbe i andre deler av Europa, Asia eller Australia. Som Margrethe er hun ikke i tvil om at hun har valgt riktig arbeidsplass. Kjekke kolleger og utfordringer i fleng har gjort sitt til at Barbro gjerne anbefaler Shell til unge fremadstormende ingeniører på jakt etter det ultimate jobbeventyret. – Ormen Lange-anlegget på Nyhamna er en veldig attraktiv arbeidsplass for mange. Og er du interessert i en lang karriere i Shell, legges det til rette for at du kan vokse og innta lederstillinger etter hvert, både i innland og utland. Det viktigste er at du viser mot og stå-på-vilje, uansett hvilken stilling du har. Da går det av seg selv, avslutter Barbro. www.shell.no 83


Møre og Romsdal

Rolls-Royce er verdens ledende leverandør av skipsdesign, skipsutstyr og komplette systemløsninger for de fleste typer fartøy. Circa 30 000 skip rundt om i verden seiler med utstyr fra Rolls-Royce. Antall ansatte: 6 500 medarbeidere over hele verden som arbeider innen Rolls-Royces marine virksomhet.

Teknikk og industriell produksjon

RollsRoyce

Veier inn: Graduate programmes er en fin vei inn i Rolls-Royce, og selskapet tilbyr også sommerjobber innen flere ulike fagfelt. DET VAR EN GANG...I 1904 ble RollsRoyce etablert i England av Henry Royce og Charles Rolls. Rolls-Royce kjøpte Vickers i 1999 og etablerte seg dermed i Norge. Historien i Norge skriver seg imidlertid tilbake helt til 1917 da Ulstein Mek. Verksted ble etablert.

ROLLS-ROYCE

KVALITET FRA A TIL Å

Kontakt: www.rolls-royce.com/careers

På verdensbasis får rundt tre hundre heldige nyutdannede hvert år plass i Rolls-Royces velrenommerte graduate-program. Maskiningeniøren Dan Eirik Voldsnes er en av tjue graduates som jobber i marinedivisjonen. Fortell litt om deg selv. Mitt navn er Dan Eirik Voldnes, jeg er 26 år og jobber som maskingingeniør-graduate i Rolls-Royce. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? På videregående gikk jeg TAF, Tekniske & Allmenne Fag, og var lærling hos Rolls-Royce i Hjørungavåg. Etter fagbrevet bestemte jeg meg for å studere til maskiningeniør på NTNU, og fikk stipend og sommerjobb av Rolls-Royce i ”bytte”. De fleste har nok hørt om Rolls-Royce. Kan du likevel i korte trekk forklare hva dere gjør? Rolls-Royce er et stort internasjonalt selskap som driver innen flere bransjer. Marinedivisjonenen til Rolls-Royce er verdensledende leverandør av skipsdesign, skipsutstyr og komplette systemløsninger for de fleste typer fartøy. Vi kan levere alt du trenger til en båt – fra motorer, thrustere, propeller, styringssystem og vinsjer, til totale løsninger. 84

Fortell litt om hva graduate-ordningen innebærer. Hensikten med å være graduate er å bli kjent med de forskjellige avdelingene i selskapet. I løpet av seksten måneder skal jeg bli kjent med fire avdelinger, der jeg tilbringer fire måneder hver. Jeg var først i Brattvåg, deretter i Hjørungavåg. Nå er jeg i Stavanger før jeg avslutter i Ålesund. Graduate-ordningen er en kjempefin måte å lære om selskapet, men også finne ut hva man liker best. Hvilke oppgaver har du fått som maskiningeniør-graduate? I Brattvåg fikk jeg mitt eget prosjekt der jeg jobbet med utvikling av et eksisterende produkt. I Hjørungavåg utviklet vi et helt nytt ”LARS-system” – Launch and Recovery System – for ROV-fartøy, et fjernstyrt undervannsfarkost. Her i Stavanger jobber jeg med prosedyrer og arbeidsinstrukser om hvordan man kan jobbe mest mulig effektivt. Så du kan trygt si jeg lærer litt om alt. Har du gjort deg noen tanker om fremtiden? Jeg har jo lyst å vokse innad i Rolls-Royce. Selskapet er flinke til å utvikle ledertyper, og jeg ser ikke bort ifra at jeg i hvert fall kan bli en mellomleder med årene. Noen toppleder tror jeg nødvendigvis ikke at jeg kommer til å bli, da jeg vil fortsette å jobbe teknisk, men en lederrolle hadde nok vært spennende.

Rolls-Royce er jo et internasjonalt selskap. Hvordan er mulighetene for utenlandsopphold? Mulighetene er absolutt til stede. Vi har jo over 4000 kunder globalt og utstyr installert på 30 000 fartøy rundt om i verden, så sjansen er stor for både korte og lengre utenlandsopphold hvis stillingen tilsier det. USA og Brasil er for eksempel populære land å jobbe i. Hvorfor bør unge mennesker se på Rolls-Royce som en fremtidig arbeidsplass? Først og fremst har vi et veldig godt arbeidsmiljø. Vi er en tradisjonsrik bedrift med tyngde i markedet. Det er mange folk med god kunnskap og erfaring, og det nyter man godt av her. Det er også stort fokus på opplæring og utvikling, så det finnes nesten ikke begrensninger for hvilke felt man kan spesialisere seg i.

Jeg har jo lyst å vokse innad i Rolls-Royce. Selskapet er flinke til å utvikle ledertyper, og jeg ser ikke bort ifra at jeg i hvert fall kan bli en mellomleder med årene. www.rolls-royce.com 85


Møre og Romsdal

Brunvoll AS er en ledende produsent av sidepropell- og azimuthpropellsystemer for manøvrering av skip. En betydelig eksportrettet produksjon gjør at bedriften er representert på de fleste kontinenter.

Teknikk og industriell produksjon

Brunvoll

Brunvoll AS, like ved Molde sentrum.

Brunvoll har 300 ansatte sentralt plassert i Molde, i nær tilknytning til det maritime klusteret på Nordvestlandet. I Molde finner du gode utdanningstilbud, en unik natur knyttet til fjell og sjø, kulturliv med teater, jazz, eliteseriefotball med mer.

BRUNVOLL AS

TAR DEG MED VIDERE Hedda trives svært godt som prosjektingeniør.

Brunvoll tilbyr spennende arbeidsplasser for folk med fagbrev, bachelor eller master. Her kan man få ansvar raskt og mulighet til å videreutvikle seg. I denne bedriften er det alltid spennende utfordringer rett rundt hjørnet. Preban Thirunavukkarasu (19) har jobbet som lærling i ett år og mener Brunvoll er verdens beste arbeidsplass. Kjekke kollegaer, et veldig godt miljø og frynsegoder som for eksempel gode treningsmuligheter er noe som topper Prebans trivselliste. Med bakgrunn fra teknikk og industriell produksjon (TIP) og industrimekaniker er 19-åringen godt rustet til CNC maskineringsstillingen hos Brunvoll. – Jeg liker å jobbe med hendene og skru, og etter jeg ble utplassert hos Brunvoll, var jeg ikke i tvil om hvor jeg ville fortsette. Brunvoll er en god bedrift og jeg hadde hørt mye positivt om arbeidsplassen. Her vil jeg fortsette så lenge jeg kan, forteller Preban. Han møter opp på jobb kl syv og starter opp datamaskinen for å se hva han skal lage. Arbeidsoppgavene består av å programmere maskiner som går automatisk og passe på at alt går knirkefritt. 86

BRUNVOLL VANT En annen person som trives godt er prosjektingeniør Hedda Norby Krogstad (26). Etter fem år innen materialteknologi på NTNU hadde hun ikke lyst til å følge vennene inn i oljeindustrien.

SELVUTVIKLING Ca en gang i måneden er Hedda ute på reise. Brunvoll har mange serviceoppdrag ute i verden, og Hedda synes det er gøy å få være en del av det. Det er ikke overraskende at prosjektingeniøren vil fortsette i Brunvoll. Planen videre er å ta en doktorgrad.

Jeg tok master i brenselceller og fornybar energi og fikk tips om Brunvoll av en som bor i Molde. For min del så stod det mellom å ta doktorgrad eller å jobbe. Brunvoll vant, smiler Hedda fornøyd.

– I Brunvoll får vi utvikle oss ved å dra på kurs og ta videreutdanning. Brunvoll og Norges forskningsråd skal støtte meg med finansieringen av en doktorgrad innen nikkel-aluminium bronse.

26-åringen ser på hvor man kan spare penger ved å bytte materialer, og dermed øke kvaliteten. Brunvolls visjon er «Trusted World Wide», vi lever av kvalitet. Hedda er også prosjektleder i industriklyngen iKuben hvor det samarbeides med SINTEF og NTNU. Hedda syntes ikke det var skummelt å starte i jobb rett etter studiene.

Brunvoll er en bedrift som ikke holder deg nede, men heller drar deg frem. Har man den grunnleggende interessen for realfag og interesse for hvordan ting henger sammen, er målrettet og kreativ er Brunvoll arbeidsplassen for deg.

– Det gikk veldig bra å gå ut i jobb. Jeg har fått frihet til å bruke mye av tiden på å lese meg opp på tre typer materialer. Ellers er det mange møter, og jeg har fått mye ansvar – noe som passer meg utmerket. Det er lite rutinearbeid, og jeg får mulighet til å bli med på langsiktige prosjekter, forteller hun.

Etter jeg ble utplassert hos Brunvoll, var jeg ikke i tvil om hvor jeg ville fortsette. Brunvoll er en god bedrift og jeg hadde hørt mye positivt om arbeidsplassen. Her vil jeg fortsette så lenge jeg kan

Kontakt: Marthe Outzen (+47) 71 11 98 12 Marthe.Outzen@brunvoll.no

www.brunvoll.no 87


Møre og Romsdal

Vegard Dybvikstrand Eidem, automatikerlærling i Ekornes.

FAGKOMPETANSE I FOKUS

– Jeg får jobbe med det jeg liker best, smiler lærling Hans Joakim i industrisømfaget. 18-åringens store lidenskap er å sy kostymer. Da var det ikke overraskende at han gikk ett år på kunst og håndverk og fortsatte med ett år på sømlinja . Han er storfornøyd med jobben hos Ekornes. Her får han jobbe med sin interesse, samtidig som han lærer noe nytt hver dag. – Mitt første møte med Ekornes fikk jeg når jeg hadde praksisplass i forbindelse med videregående skole. Jeg ble da imponert over hvor mye man lærer. Ekornes er jo en verdenskjent bedrift, så jeg er heldig som har fått læreplass her. Nå jobber jeg på sømavdelinga og syr trekk i tekstil og lær til stolene vi produserer. 88

Teknikk og industriell produksjon

Ekornes

Historien til Ekornes startet i 1934 da grunnleggeren Jens E. Ekornes startet produksjon av møbelfjærer ved J.E. Ekornes Fjærfabrikk i Sykkylven kommune på Sunnmøre. De første Stressless®-stolene ble lansert på det norske markedet i 1971.

EKORNES

Det er ikke tvil om at lærlinger betyr mye for Ekornes. Kontinuerlig satsing og investeringer i ny teknologi krever stadig mer spesialkompetente medarbeidere. Hvert år ansettes et titalls nye ungdommer som får ta del i den innovative og høyteknologiske produksjonen Ekornes er kjent for. Vegard Dybvikstrand Eidem (21) og Hans Joakim Rokstad Ramsvik (18) er to av de som har inngått lærekontrakt med Ekornes.

Ekornes ASA er den største møbelprodusenten i Norge og eier merkenavnene Ekornes®, Stressless® og Svane®. Stressless® er et av verdens mest kjente varemerker innen møbelbransjen, mens Ekornes®, Stressless® og Svane® er de mest kjente innen møbelbransjen i Norge.

VIL BLI AUTOMASJONSINGENIØR En annen som utvilsomt er fornøyd med å begynne jobbkarrieren i ung alder, er automatikerlærlingen Vegard på Ekornes fabrikk på Tynes. Etter ett år med media og kommunikasjon, ville han ha mer praktisk arbeid og startet på TIP (teknisk industriell produksjon). Som Hans Joakim er Vegard inne i sitt siste år som lærling, men kvier seg ikke av den grunn. Planen for Vegard er å fullføre fagprøven før han utdanner seg til ingeniør på høgskolen. – Det er spennende å komme med idéer og utvikle systemer på fabrikken. Med både fagbrev og ingeniørutdanning er man rimelig etterspurt i et marked som ofte er på utkikk etter ingeniører, forklarer 21-åringen før han avslører noen av arbeidsoppgavene til en automasjonsingeniør. – Som automatikerlærling jobber jeg mye med vedlikehold, reparasjoner og feilsøking av maskinene vi bruker. Vi fikser alt fra maskiner til elektriske styringsskap. Automasjonsingeniøren jobber mer i kulissene og utvikler systemet maskinene bruker. Jeg liker å se at det blir et resultat og et ferdig produkt som jeg har vært med å utvikle. Hans Joakim er helt enig og håper å få en fast stilling i Ekornes etter læretiden.

Dyp konsentrasjon er viktig i automatikeryrket.

– Jeg har lyst å jobbe her videre. I Ekornes er det stor mulighet til å få fast jobb. Jeg gleder meg å komme på jobb og gjøre det jeg liker best. Det er det ikke alle som kan si, smiler Hans Joakim. BERØMMER OPPLÆRINGSANSVARLIGE Det er ikke tilfeldig at Hans Joakim og Vegard ser for seg en lang fremtid i Ekornes, Norges største møbelprodusent og eier av verdenskjente merkenavn som Stressless® og Svane®. Her får de jobbe tett med høyteknologiske maskiner, roboter og styreskap til de forskjellige anleggene. Det betyr at de opparbeider seg verdifull erfaring og kompetanse de fleste andre bare kan drømme om.

Produksjonen foregår i konsernets tre produksjonsselskaper fordelt på syv fabrikker. Seks fabrikker i Norge og en sofafabrikk i USA, beliggende i Morganton, North Carolina. Produktene selges over store deler av verden gjennom egne salgsselskaper eller importører i utvalgte markeder. Ekornes ASAs hovedkontor er samlokalisert med konsernets hovedanlegg for Stressless® på Ikornnes i Sykkylven kommune. Ekornes ASA er morselskapet i Ekornes-konsernet. Fabrikkene i konsernet er organisert etter produktområdene Stressless®, Ekornes Collection (sofa) og Svane®. Alle fellesfunksjonene ligger i Ekornes ASA, herunder konsernledelse, markedsføring, økonomiforvaltning, innkjøp og produktutvikling for Stressless® og Ekornes Collection.

– Det er viktig å få frem at mye av grunnen til at det er så kjekt å jobbe her er miljøet, selv om det tekniske selvsagt også spiller inn. I tillegg har vi dyktige opplæringsansvarlige som virkelig vet hva de driver med, og da er det vanskelig å ikke la seg rive med, avslutter de. Ekornes tilbyr per i dag opplæring i følgende fag: Industrisømfaget, industrisnekkerfaget, industritapetsererfaget, IKTservicefag, automatiseringsfaget, logistikkfaget og industrimekanikerfaget. www.ekornes.no 89


Møre og Romsdal

Farstad Shipping. Snart 40 års erfaring innen operasjon av offshorefartøy, blant de ledende i verden, med kontorer i Norge, Skottland, Australia, Singapore og Brasil. 59 skip opereres rundt om i verden og sysselsetter ca. 2100 ansatte på sjø og land. I tillegg har selskapet 6 skip under bygging pr. oktober 2013.

Teknikk og industriell produksjon

Farstad Shipping

Farstad Shipping har som strategi å være en langsiktig og betydelig leverandør av store, moderne offshore servicefartøyer til olje- og gassindustrien internasjonalt. Selskapet tar sikte på å opprettholde en langsiktig befraktningsprofil.

FARSTAD SHIPPING

SHIPPING ER MER ENN BARE ET SKIP Kompetente og dedikerte mennesker i alle ledd i organisasjonen er hemmeligheten bak vår suksess og den stadige forbedringen av kvaliteten i våre tjenester. Farstad har nærmere 40 års erfaring innen drift av offshore serviceskip. Kombinert med et nært samarbeid med leverandører i den maritime klyngen har vi vært pådriver i utviklingen av sikrere og mer effektive måter å utføre jobbene på. 90

Det er dette engasjementet som har bygget Farstad til en av de ledende aktørene innen vår bransje. Farstad Shipping er og skal være en foretrukken arbeidsgiver, og det skal oppnås gjennom fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), kompetansebygging, velferdstilbud og mulighet til å skaffe seg allsidig erfaring. Til våre skip og kontorer rundt om i verden trengs mennesker med

svært ulik teoretisk og praktisk bakgrunn. Operasjon og drift av offshoreskip krever en betydelig innsats av mennesker med ulik bakgrunn og utdannelse. Farstad Shipping inviterer deg til å skape din karriere hos oss, innenfor flere alternative fagområder. Du staker ut kursen, vi hjelper deg videre og tilbyr en spennende arbeidsplass med en sikker fremtid, hvor du blir verdsatt, fulgt opp og satset på.

Kompetente og dedikerte mennesker i alle ledd i organisasjonen er hemmeligheten bak vår suksess

Kontakt: Farstad Shipping ASA Postboks 1301 - Sentrum 6001 Ålesund Besøksadresse: Notenesgt. 14

www.farstad.com 91


Møre og Romsdal

I.P. Huse ligger på Harøya i Sandøy kommune, mellom Molde og Ålesund. Bedriften har ca. 130 ansatte. Selskapet er verdensledende innenfor konstruksjon og produksjon av vinsjer til ankerhåndteringsfartøy.

Teknikk og industriell produksjon

I.P HUSE

I.P. Huse lager vinsjer til spesialfartøy og flytende oljeinstallasjoner. Vinsjeanleggene har en trekkraft på over 600 tonn. Kundene er oljeselskaper, rederier og skipsverft. I.P. Huse foretar dessuten fortløpende oppgradering av anlegg og maskiner. I.P Huse har behov for lærlinger, samt ingeniører.

VERDENSLEDENDE TEKNOLOGI

I ET GLOBALT MARKED Man skulle kanskje ikke tro at på en liten øy i havgapet på Sunnmøre ligger en verdensledende bedrift innen konstruksjon- og produksjon av vinsjer til fartøy og flytende oljeinstallasjoner. 130 ansatte er daglig i sving for å betjene hele verden med det nyeste av teknolgi i en spennende bransje. Det er stor aktivitet når jeg ankommer Harøya utenfor Ålesund på Sunnmøre. Ved første øyekast skulle man ikke tro at dette var plassen å etablere en bedrift hvis man vil nå ut i et globalt marked, men den gang ei. Hos I.P. Huse finnes det fremste av teknologi verden har sett maken til hva angår vinsjesystemer til offshore bruk. Et enormt område med store industribygninger, kraner og kaianlegg avslører at det ikke er småskala produksjon som foregår her. Og i lyse kontorlokaler sitter designere og ingeniører med avansert 3d-teknologi for å tilfredstille kravene fra olje – og offshorebedrifter worldwide. INGENIØRER MED ANSVAR Like innenfor resepsjonsavdelingen møter jeg Håkon Heieraas som er Manager Project Department hos I.P. Huse. I denne avdelingen sitter ingeniører og administrasjon i herlig harmoni med lav terskel og lave skuldre. Det er nettopp dette som er en av grunnene til godt samarbeid og god synergi 92

i bedriften som har levert avanserte ankerhåndteringsystemer siden 1970. – Det er her det skjer, smiler Håkon og viser til smekkfulle ordrebøker for flere år frem i tid. Med stadig nye oppdragsgivere på verdensbasis må bedriften hele tiden sørge for å ligge i rute for å kunne ta unna oppdragsmengden. Og med åtte nye rigger på blokka må man stadig ta inn nye folk i alle ledd. – Vi opererer i et spesielt segment og har spesialisert oss innenfor konstruksjon og produksjon av vinsjer. Dette er spesialkonstruerte vinsjer til bruk offshore enten på ankerhåndteringsfartøy eller på flytende rigger. – Teknologien er unik og det er sjelden snakk om serieproduksjon. For hvert oppdrag kreves det nøye beregninger, tilpassede systemer og innovativ design. Da må man ha folk med kompetanse, forklarer Håkon. Selv studerte han på Høgskolen i Trondheim og videre ved Universitetet i Stavanger. Han har spesialisert seg innen kontraktsadministrasjon – og prosjektledelse. Og bedriften han arbeider i byr på spennende oppgaver i et særdeles innovativt miljø. – Olje- og offshore relaterte bransjer er blant de fremste i verden på teknologi. I vårt tilfelle er det svært viktig å levere produkter som både utfører oppgaver korrekt og samtidig tåler den tøffe påkjenningen de blir utsatt for

T.v: Håkon Heieraas, Manager Project Department, på kontoret på Harøya. Tekst og foto: Runar Andersen

i ekstreme maritime miljø. Med vinsjer som skal trekke over 600 tonn langt ute i havet kan man ikke ta noen sjanser. Da må man vite at tingene fungerer, og dette er det blant annet ingeniørene stadig arbeider med og videreutvikler. Så skal dette formidles videre i systemet helt ned på gulvet i produksjonen der produktene blir realisert, påpeker Håkon. Med fremtidens satsinger vil I.P. Huse stadig trenge ny arbeidskraft på ingeniørsiden. Og med kommende pensjoneringer i arbeidstokken oppfordres dagens lyse hoder til å satse nettopp denne veien da behovet vil være enormt i kommende år. – Dette er en spennende bransje for ingeniører, og det blir garantert etterspørsel etter kompetansen i årene som kommer.

Teknologien er unik og det er sjelden snakk om serieproduksjon. For hvert oppdrag kreves det nøye beregninger, tilpassede systemer og innovativ design. Da må man ha folk med kompetanse.

Artikkel fortsetter på neste side

Vil du vite mer om hvordan vi jobber og om dette er noe for deg?

Kontakt: Olav Løvoll (+47) 40 40 53 03 olav.lovoll@iphuse.no I.P Huse AS Steinshamn N-6487 Harøy +47 99 27 60 00 iph@iphuse.no

www.iphuse.no 93


Møre og Romsdal

Teknikk og industriell produksjon

I.P HUSE

VERDENSLEDENDE TEKNOLOGI

Ingeniørene er i full gang med arbeidet på verkstedet. Tekst og foto: Runar Andersen

HVORDAN FORLØPER DAGENE TIL INGENIØRENE HOS I.P. HUSE SEG? – Det kommer selvfølgelig helt an på hvilken divisjon man er ansatt i. Noen arbeider med forespørsel fra en kunde om en vinsj eller et problem som må løses. Andre arbeider med salg av ulike løsninger vi tilbyr mens andre ingeniører sitter med 3-d verktøy og konstruerer, beregner og designer. Når hovedjobben til ingeniørene er ferdig skal det videre til produksjon og følges opp.

maskiner for å gjøre jobben. Men uten fagarbeidere ville det skjedd svært lite i bransjen generelt.

For tiden går mye av dagene hans med på å organisere de ansatte på avdelingen. Over 50 mennesker skal følges opp og dagene skal planlegges. Dokumentasjon skal innhentes og tegninger fra ingeniørene skal på rett plass. Det skal med andre ord skje mye på en gang, og samtidig skal nye lærlinger kontinuerlig følges opp.

– Det er svært lave skuldre og lite formelt mellom de ulike avdelingene. Vi spiller på samme lag, det må man gjøre om man skal være best i verden, smiler Håkon.

Der de før i tiden måtte sveise for hånd brukes det i dag roboter i stor skala. Dette har både effektivisert driften og gitt sveiserne en enklere hverdag fysisk sett. Samtidig har krav til kompetanse også økt betraktelig med databaserte styringsystemer og kommunikasjon.

I ET GLOBALT MARKED

Han viser også til at I.P. Huse tydelig illustrerer at det går an å satse stort selv på en plass som er avhengig av fergeforbindelse med fastlandet. Nå håper han med mange andre på at den omdiskuterte fastlandsforbindelsen skal skape muligheter for enda flere som sitter på unik kompetanse med kysten og havet som nærmeste nabo. MED FOKUS PÅ FAGET Fra kontoravdelingen slår vi følge med en av de ansatte til produksjonen. Store produksjonshaller deler de ulike avdelingene mellom seg med henholdsvis platebrenning, sveiseverksted, maskinverksted, sandblåsing, lakk og montering. Med enorme dimensjoner trengs det avanserte 94

– Det er her magien skjer, sier Tore Magnus Haugen. Han er assisterende formann og har ansvaret på sveiseavdelingen hos I.P. Huse. Siden han tok fagbrev i 1990 har han vært fast tilsatt her og har fått være med på en rivende utvikling.

– Bare på det som angår sveis har det skjedd en god del. Vi har redusert sveisetiden betraktelig med bruk av roboter, noe vi har fokusert på lenge for å kunne effektivisere driften. Det kommer stadig nye metoder inn i faget og nye produkter som skal gjøre produktene bedre. Dette er jo tunge konstruksjoner, så sveisen må være ordentlig. – Dette året installerte vi Europas største robot-anlegg for sveis. Her kan vi sveise 35 tonns komponenter direkte på roboten, og det to man tidligere brukte en uke på gjøres nå unna på 1 døgn, forklarer Haugen.

En av dem som har læretiden sin hos I.P. Huse er Jann Edu. Han har lærlingtiden sin hos platesveis avdelingen og er godt fornøyd med arbeidsforholdene. – Det var godt å komme hit etter endt skolegang. Jeg søkte faktisk ingen andre steder, det var nemlig her jeg ville ha lærekontrakt, smiler lærlingen som nettopp har tatt seg en liten kaffepause. Som lærling her skal man gjennom et omfattende opplæringsprogram der man hele tiden arbeider på team med en fadder. Fadderordningen har blitt godt mottatt hos de nye og har gitt lærlingene en effektiv opplæring. – Vi har ulike oppgaver fra dag til dag. Sammen med fadderen lager vi en plan for opplæringsperioden som vi følger. På den måte får jeg god erfaring og får stadig nye utfordringer. Det er spennende og gjør dette til en svært relevant utdannelse, påpeker Jann.

Bedriften på Harøya tar de fleste utfordringer som ankommer ordrekontoret, og ifølge Haugen er målet tydelig. – Som vi sier her: Målet er å ikke ha magemål. Med det mener vi at samme hvilken utfordringer vi får så skal vi løse dem. Takket være at alle divisjoner arbeider såpass tett sammen flyter informasjonen godt i alle ledd. Det er god kommunikasjon mellom ingeniører og fagarbeidere, og det er et viktig poeng om man skal drive såpass effektivt som vi gjør her. Vi leverer jo tross alt et produkt i verdensklasse, avslutter Tor Magne Haugen hos I.P. Huse.

Andre arbeider med salg av ulike løsninger vi tilbyr mens andre ingeniører sitter med 3-d verktøy og konstruerer, beregner og designer. Når hovedjobben til ingeniørene er ferdig skal det videre til produksjon og følges opp.

95


Møre og Romsdal

ULSTEIN starta aktiviteten i 1917, og skal om få år feire 100-årsjubileum. Frå ein sped start som mekanisk verkstad med hovudvekt på reparasjon av fiskebåtar, er konsernet i dag ei global bedrift med meir enn 800 tilsette i fleire land. Skaparglede gjennom berekraftig vekst, internasjonalisering og innovasjon er viktige berebjelkar i bedriftsfilosofien.

Teknikk og industriell produksjon

ULSTEIN

Lær meir om ULSTEIN ved å bli ven med oss på Facebook eller følg oss på Twitter.

ULSTEIN

SKAPARGLEDE I ULSTEIN Å jobbe i ULSTEIN gir deg erfaring som varer heile livet. Meir enn 70 ulike yrkesgrupper arbeider i ULSTEIN, og bedrifta treng stadig påfyll av nye medarbeidarar med vilje og evne til å skape. Bedrifta er så stor at ein har gode moglegheiter til å kome seg vidare i konsernet seinare. Ei stor lærlinggruppe fører til eit ungt miljø der ein snakkast mykje om felles erfaringar. TAF OPNAR DØRENE – Eg har alltid interessert meg for tekniske fag, seier 18 år gamle Susann Drønnen, som er TAF-elev i elektrofag ved Haram vidaregåande skule. Som TAF-elev får Susann kombinere skulen med arbeid ved Ulstein Verft, som er Susann si utplasseringsbedrift i dei fire og eit halvt åra ho er TAF-elev. Dei første to åra er ho på jobb to dagar i veka, dei to neste tre dagar i veka og det siste halvåret på heiltid. I haust tok ho til på det tredje året sitt ved verftet. – Det er veldig spennande å kunne kombinere skule med arbeid, seier elektrofaglærlingen og legg til: – Det er ekstra kjekt at desse åra både gir meg spesiell studiekompetanse og fagbrev. 96

TRIVST PÅ ARBEIDSPLASSEN Elektrikar er eit mannsdominert yrke, men det hindrar ikkje at Susann er godt nøgd med både miljøet og arbeidsoppgåvene ho blir tildelt ved arbeidsplassen. – Heilt frå eg byrja å arbeide ved Ulstein Verft har eg fått veldig god oppfølging av bedrifta. Eg arbeider mykje med å trekke og legge kablar, og vere med på å teste utstyret, og eg får alltid hjelp av kollegaene dersom eg er usikker på arbeidsoppgåvene. Eg gler meg til å kome på jobb om morgonen, fortel ho. Susann har ikkje lagt dei endelege planane vidare, men ho ser ikkje bort frå ei framtid innan den maritime næringa. – Etter eg at er ferdig som TAF-elev og har fått fagbrev, har eg eit ynskje om å ta ingeniørutdanning ved NTNU. – Eg likar å tenke kreativt, og innan ingeniørfaget får ein moglegheita til dette, seier Susann, som ser fram til dei neste åra ved ULSTEIN.

Det er veldig spennande å kunne kombinere skule med arbeid. Det er ekstra kjekt at desse åra både gir meg spesiell studiekompetanse og fagbrev.

T.v: ULSTEIN har ei stor gruppe lærlingar og TAF-elevar. Dette var dei nye lærlingane ved ULSTEIN 2011-12, saman med dei lærlingansvarlege Hanne og Jostein. Fleire av desse fekk jobbe med å gjere ferdig seismikkskipet Oceanic Sirius i bakgrunnen. Bilde over: 18 år gamle Susann trivst med å kombinere skule og arbeidsliv.

MOGLEGHEITER I ULSTEIN I snart 100 år har ULSTEIN utvikla morgondagens løysingar for det maritime miljøet, innan områda skipsbygging, skipsdesign, systemløysingar innan power og kontroll, og tenester for marine operasjonar. For å kunne utvikle seg vidare treng bedrifta stadig nye dyktige fagfolk. TAF Årleg vert to-tre TAF-elevar utplasserte i bedrifta, i hovudsak innan fagområda industrimekanikar, industrirørleggar og elektromontør. LÆRLING ULSTEIN har lang tradisjon for inntak av lærlingar i fagområde som industrisnikkar, industrirørleggar, industrimekanikar, sveisar, platearbeidar, IKT-driftsfag og elektrikar. ULSTEIN kan tilby dyktige fagarbeidarar og rettleiarar i eit godt og etablert læringsmiljø. MARITIM TRAINEE Som trainee får ein moglegheit til å skaffe seg verdifull erfaring tidleg i karrieren. I samarbeid med Rederiforbundet tek ULSTEIN inn maritime traineear, der ein i løpet av to år får prøve seg innan fleire ulike arbeidsfelt.

IMR-skipet Seven Viking vart levert i 2013, og vart kåra til Årets Skip. IMR står for Inspection, Maintenance, Repair, og inneber at skipet arbeider med å vedlikehalde og halde oppe straumen i etablerte oljebrønnar på havbotnen. Foto: Per Eide

Vil du vite meir om jobbmoglegheiter i ULSTEIN? Kontakt: Ingrid Redse Mjaaseth (+47) 70 00 80 00 ingrid.mjaaseth@ulstein.com

www.ulstein.com 97


Møre og Romsdal

Scana Volda AS, det tidligere AS Volda Mekaniske Verksted som ble etablert i 1913 i Volda, Norge, ble i 1998 oppkjøpt av Scana Industrier ASA. Volda Mekaniske Verksted startet som motorfabrikk og utvidet senere til også å omfatte skipsbygging og produksjon av propeller og gir. På slutten av 80-tallet ble det siste skroget levert og slippen ble fjernet i 1997. Siden 1996 har gir og fremdriftssystemer vært de viktigste produktene. Lene Dalseth får god oppfølging av Thor Humberset i Scana Volda

FREMTIDENS PRODUKTER

HOS SCANA VOLDA Industrien i Norge vokser stadig og behovet for mer arbeidskraft er stor. Den maritime klyngen på Sunnmøre er verdenskjent for sin kompetanse innen offshore- og shippingteknologi. Skal den positive trenden fortsette, er man imidlertid avhengig av å ligge i forkant av utviklingen og å kunne ta nye innovasjoner fra tegnebrettet til ferdige produkter som leveres over hele verden. Dette har de lykkes med hos Scana Volda AS. Industrien i landet har på ingen måte havnet i bakleksa. Med verdens økende energibehov og stadig nye oljefunn på norsk og internasjonal sokkel går den maritime næringen lyse tider i møte. En av de viktige aktørene i bransjen er Scana Volda AS, som i dag er en betydelig leverandør innen fremdriftssystemer til det globale maritime markedet. Daglig arbeider mer enn 160 ansatte med alt fra prosjektering til produksjon. UTVIKLING OG DESIGN Scana Volda AS leverer ”skreddersøm” til sine kunder og produktene utvikles i nært samarbeid med kunden. Bedriften er en del av Scana Propulsion AS og presenterte i 2012 to nyutviklede produkt, Permanent Magnet Propulsionsmotor og kontraroterende propeller (CRP). 98

Begge produktene har blitt svært godt mottatt i markedet. Dag Magnus Eriksen er hydrodynamiker hos Scana Volda AS og arbeider med design og utvikling av propeller og fremdriftssystemer. – Jeg tegner og designer propeller til ulike typer båter, forklarer Dag Magnus og viser frem en propell han arbeider med på datamaskinen. Det finnes like mange propelltyper som båter. Alt ettersom båten skal drive med ankerhåndtering eller forskning, må den ha tilpassede propeller som er designet nøyaktig for sitt bruk – det skaper stadig nye utfordringer for ingeniørene på avdelingen. – Vi må beregne og simulere hvordan de vil fungere under virkelige forhold. Noen ganger tester vi dem i basseng, andre ganger med dataverktøy. Noen båter skal eksempelvis operere i områder med mye is, da må også propellene tåle å treffe isflak, forklarer han. Veien dit han er i dag har gått via høgskole og universitet. – Jeg tok utdannelsen min på NTNU i Trondheim. Her studerte jeg væske- og gassdynamikk. Etter å ha fullført studiene har jeg arbeidet med mange spennende oppgaver. Å reise rundt for å treffe kollegaer i andre land er også en del av det å jobbe med denne typen prosjekter, avslutter Dag Magnus Eriksen ved Scana Volda AS.

DAGENS LÆRLINGER – FREMTIDENS SPESIALISTER Hvert år kommer det nye lærlinger til Scana i Volda. Vi har mange søkere og ved utvelgelsen ser vi først på hvordan fraværet har utviklet seg fra første til andre skoleår. Lærlingen Thomas Steinnes Foldal har lenge vært sikker på sitt valg av lærebedrift:

Teknikk og industriell produksjon

Scana

I 2012 ble Scana Propulsion AS etablert, med Scana Volda som største bedrift i denne gruppen og hovedkontor for administrasjon, salg, service og utvikling. Foruten Scana Volda består Scana Propulsion av Scana Mar-El, og salgsog service kontor i Polen, Singapore, Shanghai, Korea, USA og Brasil.

– For meg var det klart allerede når jeg startet på videregående skole at det var her jeg ville begynne. Her får jeg arbeide med spennende prosjekter og tilegne meg viktig kompetanse som jeg vet vil bli etterspurt i fremtiden, forklarer Thomas En annen av fjorårets nye lærlinger, Lene Dalseth, startet med to år videregående for å bli bilmekaniker, men etter en praksisperiode hos Scana var hun sikker i sin sak: – Jeg stortrives med CNC-programmering og her i bedriften får jeg spennende utfordringer og god oppfølging, smiler hun mens hun gjør klar en CNC-styrt fres som skal produsere akslingen på et girsystem. Med deler i hundretusenkronersklassen, må hun holde tunga bent i munnen før maskinen settes i gang. Hun får trene mye på å beherske forskjellige maskiner som brukes i produksjonen.

Dag Magnus liker utfordringene som hydrodynamiker

Å være jente i en mannsdominert bransje er på ingen måte negativt ifølge Lene. Tvert imot blir hun tatt godt vare på i miljøet og får stadig tilbud om hjelp når hun skal til med noe nytt. – Det er helt supert. Alle synes det er kjekt med en jente i miljøet, smiler Lene.

www.scana.no 99


Pål Martin Lien Sivertsen, industrirørleggerlærling. Møre og Romsdal

Aas Mek. Verksted A/S er et skipsverft med lange tradisjoner. Veftet ble etablert i 1911 og eies og drives i dag av tredje generasjon. Tradisjonelt har aktiviteten vært nybygging av fiskebåter for kyst- og havfiskeflåten, men vi har de senere årene også spesialisert oss på utvikling og bygging av brønnbåter og spesialskip.

ÉN BÅT OG DU ER HEKTA

– Det første jeg vil si er tommel opp til opplæringssystemet her i Aas Mek. Verksted, sier TIP-eleven og industrirørleggerlærlingen Pål Martin Lien Sivertsen. Vi aner et lite smil i munnviken til Bjørn-Magne Aas, økonom på skipsverftet som hvert år lager skip verdt flere hundre millioner kroner. Det varmer alltid litt ekstra å høre at det man gjør er riktig og spesielt når det kommer fra dine egne. – Aas. Mek. Verksted har hatt lærlinger i nesten 15 år, så det er klart de betyr mye for oss. Vi er alltid på utkikk etter nye talenter og akkurat nå søker vi lærlinger innen blant annet industrimekaniker, rørlegger og snekker. Det er mye jobb fremover og da er det viktig å ruste opp for å bli mannsterk, sier Bjørn-Magne og ser lyst på fremtiden. – Det kommer stadig inn nye kontrakter på brønnbåter som skal bygges hos oss. Det er den type båter vi spesialiserer 100

Aas Mek. Verksted

Vårt verft kan tilby nybygging, ombygging og servicearbeid på de fleste fartøytyper opp til en lengde på ca. 100 meter. Vi kan også tilby våre kunder utrustning av nybygg og reparasjonsoppdrag under tak for skip opp til 65 meter.

AAS MEK. VERKSTED

Aas Mek. Verksted har lange tradisjoner som skipsverft i idylliske Vestnes kommune. Over hundre år med skipsbygging har gjort bedriften til et av landets mest kvalifiserte og erfaringsrike verft, noe lærlingen Pål Martin Lien Sivertsen og ingeniøren Jarle Rusten er så heldig å kunne dra fordel av.

Teknikk og industriell produksjon

oss på. Vi er i stadig utvikling og er en trygg arbeidsplass. Det beviser den lille gjennomtrekken av ansatte hos oss. For å si det slik, det har blitt delt ut noen gullklokker, smiler han. TEGNER NYE BÅTER Jarle Rusten er en av dem som stortrives i bedriften og begynner etter hvert å få noen års erfaring. Hele seksten år har skipsarkitekten med utdanningsgrad fra skipsdesignlinja på Høgskolen i Ålesund jobbet for Aas Mek. Verksted, og kan skryte av å være en av pådriverne som fikk bedriften til å gå over fra å tegne for hånd til å lage skissene ved hjelp av data. Nå jobber han som konstruksjon- og designsjef og er ansvarlig for at rederiene får akkurat det de vil ha når en ny båt skal bygges. – Det er en utrolig spennende å delta i prosessen fra første møte med rederiene til ferdig design. Spesielt fordi vi er en av få verft som utvikler egne design og konsept i samarbeid med kundene, forklarer Jarle. På spørsmål om det er et omfattende og teknisk vanskelig yrke, er han klar i sin sak. – Å være skipsarkitekt handler om å være kreativ, strukturert og faglig flink. Du kan ikke bare være flink til å tegne, du må ha forståelse for båter og det som er om bord.

– Rørsystemer, maskinsystemer og struktur, all kunnskap må legges i tegningene. Det er kanskje derfor det er så vanskelig å få tak i dyktige skipsarkitekter. Du bør absolutt ha et talent for dette. TRIVDES FRA DAG ÉN Når Jarle og teamet hans har gjort ferdig designjobben, er det blant annet Pål Martin og de andre rørleggernes oppgave å installere rørsystemene i båten som bygges på verftet. Det er alltid en overgang å gå fra skole til lærling på fulltid, men Pål Martin forteller at forandringen har gått overraskende bra. – Jeg må innrømme at jeg var positivt overrasket etter noen uker i jobben. Kollegene mine tok godt imot meg, vi har et godt arbeidsmiljø og opplæringen er som sagt utrolig lærerik. Så er det jo veldig kjekt å legge rør også da, ler han.

Aas Mek. Verksted er i dag et rasjonelt og topp moderne verft med 50 ansatte. Våre ansatte er høyt kvalifiserte fagfolk med lang erfaring inne skipsbygging. Dette gjenspeiles i våre produkter og tjenester som holder høy standard og god kvalitet. Verftet bruker anerkjente underleverandører og sluttkontroll system på alle prosjekter, noe som bidrar til økt kvalitet og reduserte driftsproblemer på fartøyene. Vi har egne folk på design og konstruksjon som sikrer kontinuerlig utvikling av gode løsninger i tett dialog med våre kunder. Skrog og stålproduksjon skjer i samarbeid med utvalgte verft i utlandet.

Da gjenstår det bare å se om Pål Martin har på seg gullklokka fra Aas Mek. Verksted når vi treffer på ham igjen om tjuefem år.

Aas. Mek. Verksted har hatt lærlinger i nesten 15 år, så det er klart de betyr mye for oss. Vi er alltid på utkikk etter nye talenter og akkurat nå søker vi lærlinger innen blant annet industrimekaniker, rørlegger og snekker. Det er mye jobb fremover og da er det viktig å ruste opp for å bli mannsterk.

Bjørn-Magne Aas, økonom.

www.aasmek.no 101


eleVoPPgaVer

eleVoPPgaVer

Vi ønsker alle ungdommer ei god studietid!

Fremtiden venter Det er slett ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Slike spørsmål kan man få svar på hvis man bruker tid på elevoppgavene i boka og løser de sammen med foreldre, lærer eller kanskje vennegjengen din. Lykke til! Ved å løse oppgavene i Muligheter, finner du ut hvor mye du vet om utdanning, yrker og bransjer, slik at du er godt forberedt når valgene skal tas.

Ønsker du å kombinere en interessant jobb med naturglede – da ligger mulighetene i Rauma – Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Er du friluftsglad, så regner vi å se deg i Romsdalen i studietiden også. Mange studenter kommer til oss for å buldre på Skiri, klatre i Hornaksla, kjøre ski ned Kirketaket og fra Skjervan eller for å gå den fantastiske Romsdalseggen. Les mer om mulighetene på romsdal.com. Du har sikkert hørt merkenavn som Wonderland, Wenaas, Rauma garn og Tollpost. Dette er alle merkevarer som har sin bakgrunn i næringslivet her, men mangfoldet er mye større. Vi vil derfor anbefale at du besøker vår heimeside www.nordveggen.no. Vi vil utvikle næringslivet i Rauma – vil du være med på laget som ansatt eller som grûnder så ta kontakt!

Les mer på: www.muligheter.no “Før du starter å arbeide, spør alltid deg selv tre spørsmål – Hvorfor gjør jeg det? Hvordan vil resultatene bli? Vil jeg gjøre suksess? Bare når du tenker dypt og finner tilfredsstillende svar på disse spørsmålene, bør du starte arbeidet” Chanakya 350 – 283 f. Kr

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET For elever - læreplanmål: Gå til www.muligheter.no Velg: elevoppgaver For lærere - kompetansemål: Gå til www.muligheter.no Velg: utdanning –> For lærere

103


Senergy Hologram/3D og materiell til messestand

Sjømatboken Konsept, design og produksjon Årets kokebok 2011

Stavanger Symfoniorkester Nettsider, geriljamarkedsføring, filmer og annonser

Lister Alliance Profil, messestand og webside

NY I NORGE Praktiske opplysninger fra offentlige etater

Praktiske opplysninger fra offentlige etater

461115

NY I NORGE 2013

-8246-111-5

Drivkraft Forlag Konsept, design og produksjon

Mosaique Profil, annonser og interiør2013 design

NY UTGAVE 2013

IMDi Brosjyrer og annonser

Aa Magasin Webside

Sommerfest!

KAMPANJEPERIODE 22. MAI – 28. JULI

Riedel Chianti glass

Normal u/slogan

Kampanjeperiode: 22. mai - 22. juni veil 249,- nå 124,-

DRIVKR

÷50% Eva Solo Termokanne hvit, sort, rød og lime veil 499,- nå 249,-

÷50%

IVAR Årsrapporter, magasiner og messestand

Kitch´n Total profilering ÷50%

Kundeklubbtilbud Rosendahl Grand Cru 4 stk isasjetter veil 219,- nå 109,-

kitchn.no

Køhler-Paviljongen Profil og produktdesign

SAR Film, annonser og messestand

Bli medlem i vår kundeklubb og få spesialtilbud tilsendt pr. mail!

VI KAN MYE MER ENN Å LAGE BØKER Nå til dags driver vi nemlig med ting som går langt utover det et typisk reklamebyrå gjør. Vi har flinke grafikere og designere. Vi har flinke tekstforfattere og konseptmakere. Vi har flinke digitale trollmenn og illustratører. Vi har gode hoder, gode ideer for det meste mellom himmel og helvete, gode rådgivere og masse, masse erfaring å dele. Ikke minst har vi vår egen greie. Vi er personlige, og legger sjela i å ikke gjenta oss selv. Ingen av våre kunder er like. Derfor finner man også veldig lite som er “typisk Drivkraft”. La oss forandre verden sammen. Ring oss på 51 50 68 80. Skriv til oss på post@drivkraft.no

www.drivkraft.no

Muligheter Møre og Romsdal 2013/2014  

Møre og Romsdals kanskje beste utdanning- og yrkesmagasin.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you