Page 1

MULIGHETER

Utdanning/skoler


Foto: Glenn Karlsen

Din stolthet I politiet blir du sett opp til og stolt på. Du er tilstede på viktige begivenheter og får ofte stor oppmerksomhet fra publikum. Få yrker har så mange varierte arbeidsoppgaver som politiyrket, og få yrker lar deg være like mye i begivenhetenes sentrum. Les mer om et yrke med mening på phs.no.

hver Dag er en viktig Dag. Bli Politi. 96


Høyere utdanning

Høyere utdanning

Hvorfor ta høyere utdanning ? For de fleste er det en selvfølge å lære og utvikle seg videre når videregående skole er overstått. Mange spesialiserer seg videre på jobben, men du kan også velge å utdanne deg på en høyskole eller et universitet. Med allmenn studiekompetanse har du et solid grunnlag for å følge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi , kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege. Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn. Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Les mer på: www.utdanning.no - www.muligheter.no - www.phs.no www.hin.no - www.hifm.no - www.hih.no - www.hinesna.no

DETTE bør Du viTE om uTDanningsvaLgET For elever - læreplanmål: gå til www.muligheter.no velg: utdanning –> Høyere utdanning –> Elevoppgaver

97


Jonatan Bogren og Marianne Holden nyt utsikta ved Voldafjorden.

HØGSKULEN I VOLDA

ETTERSPURDE YRKESUTDANNINGAR Ei utdanning frå Høgskulen i Volda er inngangsbilletten til ei rekkje karrierevegar i privat og offentleg sektor. Høgskulen tilbyr etterspurde yrkesutdanningar innanfor lærar- og førskulelærarutdanning, sosialfag, administrasjon, planlegging, leiing og media. Du finn også eit breitt fagutdanningstilbod innanfor språkfag, realfag, historie, religion, musikk, idrett og friluftsliv, kunst og handverk og drama. Høgskulen tilbyr i alt 18 bachelorgrader og 5 mastergrader. GODE OG MODERNE FASILITETAR Høgskulen i Volda har ein konsentrert campus med mange gode og moderne fasilitetar. Godt og lett tilgjengeleg IT-utstyr, spesialrom som studio, teatersal, øvingsrom, datarom og lesesalar gir gode rammevilkår for læring. Dei små avstandane gir eit tett og sosialt miljø der du lett kjem i kontakt med lærarar, andre tilsette og medstudentar. I Volda har studentane råd til å vere heiltidstudentar med rimelege bustader og godt utbygde velferdsordningar. REKORDMANGE STUDENTAR PÅ UTVEKSLING Det er populært som aldri før å ta eit semester i utlandet. 70

Mange av Volda-studentane er reiselystne og vil ta eitt eller fleire semester under andre himmelstrøk, ta fag dei ikkje har tilbod om her heime, betre språkkunnskapar og bli kjende med ein annan kultur.

Jesper Vedde Gulbrandsen er lærarstudent ved Høgskulen i Volda

AUKANDE STRAUM AV VOLDA-STUDENTAR UT I VERDA Leiar for internasjonalt kontor ved Høgskulen i Volda, Cecilie Wilhelmsen, kan konstatere at stadig flere Voldastudenter vel å ta del av ei bachelor- eller mastergrad


i utlandet. Det desidert mest populære reisemålet er Hawaii Pacific University på Honolulu, Hawaii. Hit dreg det Volda-studentar frå eit breitt spekter av utdanningar. Gode tilbakemeldingar frå studentar som har vore utanlands er med på å freiste nye grupper til å reise ut. Andre populære reisemål er Høgskulen sine partnaruniversitet i USA, Canada og Australia. Studieprogrammet ”Reportasjearbeid i framand kultur”, som tek studentane med til India i seks veker, er også svært populært blant journalist- og kommunikasjonsstudentar ved Høgskulen. Vi held stadig fram med arbeidet med å skaffe praksisplassar i Europa for fleire av utdanningane ved HVO. Når det gjeld utveksling til Europa, er framleis Spania, Storbritannia og Frankrike på topp.

HVO-studentar i India gjennom studiet ”Reportasjearbeid i framand kultur

Møre og Romsdal

Med rundt 3.500 studentar og om lag 350 tilsette er Høgskulen i Volda (HVO) den største utdanningsinstitusjonen mellom Bergen og Trondheim. Høgskulen er internasjonalt orientert, og er spesielt kjend for medieutdanningane og det gode og aktive studentmiljøet med Student-VEKA, festivalen Animation Volda og Den Norske Dokumentarfilmfestivalen som dei store høgdepunkta.

Høyere utdanning

Høgskulen i Volda

ERASMUS - EUROPAS MEST POPULÆRE MOBILITETSPROGRAM Gjennom Erasmus kan ein ta eit utvekslingsopphald ved ein av våre partnarinstitusjonar i Europa. Studentar som tek utdanning gjennom dette programmet får stipend og slepp å betale skulepengar. Lånekassen gir også støtte til språkkurs, dersom dette blir gjennomført før studiestart og varer minimum fire veker. Høgskulen i Volda er blant dei fremste høgskulane i landet når det gjeld utveksling av studentar. I tillegg til studieopphald er det mogleg å reise på praksisutveksling gjennom Erasmus, eller ein kombinasjon av dei to.

Erasmusordninga gir deg høve til eit studieopphald i Europa

Kontakt: Postboks 500 6101 VOLDA (+47) 70 07 50 00 sok@hivolda.no

www.hivolda.no 71


SER DU VERDEN

MED BARNS ØYNE? BLI FØRSKOLELÆRER! Det finnes én skole i Norge med hovedfokus på førskolelærerutdanning. Den ligger i Trondheim og har rykte på seg for å være unik på flere måter. Det er mange grunner til å velge førskolelærerutdanning, og minst like mange grunner til å studere ved akkurat denne skolen. Dronning Mauds Minne Høgskole er en gammel og ærverdig utdanningsinstitusjon for førskolelærerutdanning som ligger sentralt i Trondheim. Nesten 1000 studenter studerer til enhver tid på høgskolen, og Steffen Mikalsen (25) fra Harstad forteller gjerne hvorfor hans valg falt på nettopp DMMH. – Det er betryggende å vite at førskolefaget er det eneste det undervises i her. Da vet studentene at alt bygges rundt akkurat dette faget og at vi får best mulig undervisning. Med drøyt 80 ansatte i forsknings og undervisningsstillinger er høgskolen faglig sett blant de aller beste i landet. Mange av foreleserne ved DMMH har selv jobbet i barnehage og driver gjerne forskning ved siden av undervisningen. Det fører til interessante og lærerike foredrag, men ikke alt handler om teori ved DMMH. – Vi jobber kontinuerlig med forholdet mellom teori og praksis, og har etter hvert blitt anerkjent for vårt tette samarbeid med barnehagene i Trondheim og Trøndelag, forteller webredaktør ved høgskolen, Berit Gåsbakk 20

FLINKE PÅ ORD OG HANDLING Steffen har opplevd både teorien og praksisen rundt det å jobbe med barn. Han har bred erfaring fra arbeidslivet og har jobbet mye med barn og ungdom før han valgte å ta førskolelærerutdanning. – Det gjør meg utrolig engasjert å vite at jeg lærer av de fremste i faget. Vi studenter drar stor nytte av den sterke faglige kompetansen ved skolen, og skolen kommer blant annet godt ut i nasjonale evalueringer som omhandler samarbeid mellom studenter og lærere, forteller Steffen. FLEST MENN Dronning Mauds Minne Høgskolen har gjennomsnittlig flest menn sammenlignet med andre førskolelærerutdanninger i Norge. Høgskolen har egen MIB-gruppe (Menn i barnehagen) som består av mannlige førskolelærere og førskolelærerstudenter som samles jevnlig til sosial og faglig fellesskap. I tillegg har DMMH høstet god tilbakemelding for arbeidet med rekruttering av menn gjennom nettstedet: www.mennibarnehagen.no. – Barna i barnehagene trenger også mannlige rollefigurer, og vi jobber med å tilrettelegge for at mennene skal trives og bli værende i yrket sitt, forteller Berit. Ett av virkemidlene for at menn skal trives på jobb i barnehage, er å la dem få jobbe sammen når det er flere menn på en arbeidsplass.


Trøndelag

Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH) er den eneste skolen i landet som har utdanning av førskolelærere som hovedoppgave. DMMH ble etablert i 1947, den ligger sentralt i Trondheim og har ca. 1000 elever og 110 ansatte, derav 80 lærere/ forskere.

Å se verden med barns øyne er en del av kjernekompetansen du får gjennom førskolelærerutdanningen på Dronning Maauds Minne Høgskole.

Høyere utdanning

Dronning Mauds Minne Høgskole

Førskolelærerutdanningen Bachelor førskolelærer, hovedmodell er en tverrfaglig breddemodell som omfatter ti fag: Drama, forming, fysisk fostring, KRL, matematikk, musikk, naturfag med miljølære, norsk, pedagogikk og samfunnsfag. I tillegg kommer den valgfrie fordypningsenheten som bygger på ett eller flere av fagene fra første og/eller andre studieår. Studiene er fordelt på forelesninger, veiledet praksis, gruppearbeid og prosjektarbeid. Hvert studieår er bygget opp rundt et overordnet, tverrfaglig temaområde:

– Høgskolen studerer ulike modeller for hva som fungerer best i hverdagen, og barnehager tar ofte kontakt med oss for å rekruttere førskolelærere, både mannlige og kvinnelige, sier Berit. Steffen bekrefter at høgskolen gjør en god jobb i forhold andelen menn som studerer ved DMMH. Men det bidras også utenfor skoletid. Det er blant annet startet et mannskor som har opptrådt på ”God morgen, Norge”, og flere av studentene spiller organisert fotball og volleyball.

1. Studieår: Barn i lek og skapende aktivitet 2. studieår: Natur, kultur og samfunn 3. studieår: Profesjonalitet og faglig fordypning DMMH tilbyr fire fordypningslinjer: Barnekultur og kulturarv, estetisk linje, natur- og friluftsliv, og interkulturell linje.

– DMMH har et utrolig godt miljø, og spesielt vi mannfolk har opparbeidet en ganske hard kjerne. Vi er jo i kraftig undertall da rundt 80 % er jenter, men det setter ingen stopper for oss. Vi har nok av aktiviteter å ta oss til, smiler 25-åringen. STUDENTER FRA HELE LANDET PÅ HELTID OG DELTID Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning har studenter fra hele landet. De fleste velger å studere på heltid og følger undervisning på campus, men stadig fler benytter seg av muligheten til å førskolelærerutdanningen som deltids, samlingsbasert studium. DMMH har et mangfoldig og spennende studiemiljø, midt i Trondheim, en av Norges beste studentbyer.

Kontakt Berit Gåsbakk, webredaktør (+47) 73 80 52 34 bga@dmmh.no

www.dmmh.no 21


KUNSTSKOLEN I ROGALAND

GIR DEG MULIGHETER Henning Klungtvedt (29) har en drøm om å leve av kunst når han er ferdig med utdanningen. Vanskelig tenker du kanskje, men det er nettopp derfor han valgte Kunstskolen som første stoppested på denne spennende reisen. For å få med seg nok kunnskap til å kunne nå målet. Kunstskolen i Rogaland (KiR) ligger perfekt til i indre sentrum av Stavanger. Ideelt for en skole med studenter på konstant søken etter inspirasjon, det kunstneriske og den indre fantasien. Du må sende inn egne arbeid og en søknad for å komme inn, skolen legger mest vekt på at du kan utfolde deg på en kreativ måte og har vilje til å utvikle deg. Henning har gått på KiR i ett år og sier han aldri har angret ett sekund. – For meg var ikke det å lage logoer og brosjyrer for bedrifter et alternativ. Jeg vil leve av å lage kunst på den tradisjonelle måten, og derfor føler jeg KiR er det riktige valget for meg. Nå har jeg gått her i ett av totalt to år, og bare i løpet av det første året har jeg lært utrolig mye. VIL LEVE AV KUNSTEN Emnet kunst kan være så mangt. På skolen får Henning undervisning i blant annet arkitektur, filosofi, grafikk og skulptur, rett og slett det meste som omhandler estetikk 122

og visuelle virkemidler. Det gjør at Henning får god ballast før han skal søke om inntak på Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. – Jeg ønsker jo å leve av kunsten min. Derfor ser jeg på KiR som en naturlig start hvor jeg tilegner meg kunnskap, inspirasjon og kompetanse for å nå målet mitt om å komme inn på kunstakademiet i København. Der er det ca. 700 søkere på 25 studieplasser. På Kunstskolen er jeg omringet av både studenter og lærere med massiv kunnskap om det meste innen kunst, og derfor er jeg ikke tvil om at jeg vil nå målet, sier Henning entusiastisk. ETT MENNESKES SUKSESS ER ALLES SUKSESS For det er nettopp studentene, lærerne og foreleserne som gjør KiR enestående i sitt slag. Ifølge Henning bidrar alle til å skape et idealsamfunn hvor formålet er å bli best mulig – sammen. Det betyr at man får drahjelp fra alle hold, og hvor ett menneskes suksess er alles suksess. –KiR vil fungere som et springbrett hvor man skal legge grunnlaget for at hver enkelt student skal få en så god start på kunstkarrieren som overhodet mulig, forklarer Henning. JOBBER MED PROSJEKTBASERTE OPPGAVER Studentene ved KiR arbeider prosjektbasert, hvor de konsentrerer seg om et tema eller en teknikk i en til fire uker. Det første studieåret er mer kollektivt hvor studentene


T.v: Henning Klungtvedt sitt Contemporary Emergency og et mønster inspirert av norsk strikketradisjon av Svanhild Haugen. Klassen malte fasader i tre uker. SiS gav et bidrag til reisekassen og i høst reiser hele skolen til Veneziabiennalen.”

Rogaland

På Kunstskolen i Rogaland arbeider vi i prosjektperioder på 1 – 4 uker. Perioder med maleri, video, tegning, data, skulptur foto m.m. blir kun forstyrret av allmøte, kritiskteori og en ukentlig kunstnerpresentasjon. Undervisningen er yrkesrettet og du vil være med å lage utstillinger, utsmykningskonkurranser og andre prosjekt hvor du lærer hvordan livet som billedkunstner er. I tillegg får du veiledning til å utvikle ditt eget kunstuttrykk. Ikke bare la det kreative være en drøm, lev det!

Høyere utdanning

Kunstskolen i Rogaland

lærer å samarbeide, mens det andre året er mer individuelt hvor hver enkelt skaper et eget prosjekt som de stadig utvikler videre. I det siste halve året skrives søknader om utstillinger, skoleplasser for fremtiden og det lages en avgangsutstilling hvor studentene viser hva de har kommet frem til kunstnerisk. – Skolen har en tanke bak alt som skjer. Blant annet må man gjennom et rimelig kult toukers kurs for å bli kjent med de andre studentene. Det fikk meg til å bryte alle barrierer, og etter dette begynte jeg å skinne, smiler 29-åringen før han fortsetter. – Du må være litt uredd og bare hoppe i det. TO STUDIETURER I ÅRET Er du en av de heldige som blir valgt som student på KiR, kan du se frem til to spennende år du sent kommer til å glemme. Som prikken over i-en drar skolen på to studieturer i året, den ene på høsten og den andre på våren. – På høsten drar vi på en obligatorisk studietur som dekkes av skolen. I fjor var vi i London, dette året skal vi til Venezia Biennalen. På våren får vi også tilbud om å reise til New York, men dette er valgfritt og må betales for. Totalt sett får man utrolig mange fine opplevelser i løpet av to år, og Kunstskolen i Rogaland er en skole jeg vil anbefale til alle.

Kontakt: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2 4012 Stavanger (+47) 51 51 00 00 post@kir.no

www.kir.no 123


HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE

– VIL DU TA DELAR AV STUDIET I SØR-AFRIKA? Eit tett studentmiljø og gode jobbretta utdanningar gjer Høgskulen i Sogn og Fjordane til eit glimrande val for framtida – anten du vil bli sjukepleiar, ingeniør eller lærar. Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) byr på eit breitt spekter av utdanningar innafor helse- og sosialfag, ingeniør- og miljøfag, idrett og friluftsliv, økonomi og reiseliv, lærarutdanningar, jus og samfunnsfag. Studiestadane i Sogndal og Førde er kjende for sine gode studentmiljø, og i Sogndal er dei 2000 studentane ein verdsett del av lokalsamfunnet med sine 7000 innbyggjarar. August 2012 står eit nytt høgskulebygg klart med topp moderne fasilitetar. CAPE TOWN, BALI OG BRASIL Sjukepleiarstudiet i Førde har opptak både i januar og august. Halve studiet består av praksis mellom anna på sjukehus, sjukeheimar og omsorgssenter. Dersom du har lyst til å reise samstundes som du studerar, kan du ta dei fyrste 30 studiepoenga gjennom Gateway College i Cape Town i Sør-Afrika. Studentane vert ikkje forseinka i studieløpet, og mens Gateway College organiserer opphaldet, er det HiSF som har det faglege ansvaret.

74

– Studentar som reiser til Sør-Afrika, får oppleve eit heilt anna helse- og velferdssystem enn heime, og det gjev mykje tilbake i form av læring og oppdaging, seier Åse Neraas i seksjon for utdanning i Sogndal. – Du kan også studere Internasjonalt sosialt arbeid i Sør-Afrika, og fortsette på bachelorstudiet i barnevern eller sosialt arbeid ved HiSF. Også idrettsstudentane kan byrje med eit studieopphald i Bali eller Brasil, og fortsette studia sine i Sogndal. INGENIØR- OG MILJØFAG Ingeniør elektro er ei treårig utdanning med spesialisering innafor automasjon. Studiet samarbeider tett med næringslivet om praktiske prosjekt. Ei studentgruppe har mellom anna laga piggemaskin for dekk på vogntog, medan andre har laga panteautomat for glas og plastbeger. Kvar sommar arrangerer høgskulen eit seks vekers forkurs for dei som treng matematikk og fysikk for å byrje på ingeniørutdanninga. Innafor fagområdet ingeniør- og miljøfag, kan du også studere fornybar energi, geologi og geofare, samt landskapsplanlegging med landskapsarkitektur.


Sogn og Fjordane

Lærarutdanning: Høgskulen i Sogn og Fjordane har grunnskulelærarutdanningar retta mot 1.-7. og mot 5.-10. klassetrinn.

GRUNNSKULELÆRAR Vil du jobbe med barn og unge kan du mellom anna studere til førskulelærar eller grunnskulelærar. For å bli grunnskulelærar, kan du velje mellom ei fireårig utdanning retta mot 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn. Båe løp gjev kandidatane sterk pedagogisk kompetanse til å jobbe i grunnskulen. Den siste delen av studiet kan du velje å fordjupa deg i ulike skulefag ut frå dine eigne interesser. Høgskulen er kjent for det tette samarbeidet mellom student og lærar, noko som gjer det lettare å gjennomføre studia med gode resultat.

Høgskulen i Sogn og Fjordane er lokalisert i Sogndal og Førde. Høgskulen har eit breitt fagleg spekter og til saman over tre tusen studentar og tre hundre tilsette. Oppgåva er å yta faglege tenester med ein yrkesrelevant profil innanfor høgskulens kunnskapsfelt.

Høyere utdanning

Høgskolen i Sogn og Fjordane

Utdanningstilbod: Bachelor-, master- og årsstudium innafor fagområda: • Idrett og friluftsliv • Helse- og sosialfag • Økonomi, leiing og reiseliv • Lærarutdanningar og språk • Jus, samfunnsfag, historie og sosiologi • Fornybar energi, geologi, landskap og ingeniørfag

SPEKTAKULÆR NATUR Studentane ved HiSF trekk fram ei rekkje viktige fortrinn med å studere i Sogndal eller Førde. Å bu og studere mellom fjell og fjordar i ein spektakulær natur, byr på uendeleg med moglegheiter for å gå i fjellet, drive med idrett og praktisere friluftsliv året rundt. Desse moglegheitene dannar rammene for det unike studentmiljøet som er her. I tillegg er studenthuset Meieriet ein viktig faktor for trivsel hos studentane. Her finn ein undergrupper for mellom anna PR, dans, foto- og film, band, spel, lyd og lys, artistvertar, kafé, VEKA og quiz. – Det kulturtilbodet som studentane greier å drive fram gjennom studentsamfunnet, er nokon som også lokalbefolkninga set pris på. Dei ser på studentane som ein verdifull tilvekst til lokalmiljøet, og difor blir du også tatt varmt imot, seier Åse Neraas. I 2011 byggjer studentsamskipnaden mange nye studentbustader i Sogndal, noko som gjer studentstaden enno meir aktuell for nye studentar utanbys frå.

Dersom du har lyst til å reise samstundes som du studerar, kan du ta dei fyrste 30 studiepoenga gjennom Gateway College i Cape Town i Sør-Afrika.

Kontakt: Høgskulen i Sogn og Fjordane Pb. 133 6851 Sogndal (+47) 57 67 60 00

www.hisf.no 75


HØGSKULEN I MOLDE

POPULÆRE STUDIER VED HØGSKOLEN I MOLDE Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk er en av ni vitenskapelige høyskoler i landet og den andre på vestlandet ved siden av Norges Handelshøyskole i Bergen. Satsningen på logistikkstudier har vært så vellykket at studenter fra mange land søker seg til Molde for å ta enten bachelor-, master- eller doktorgrad i logistikk. ET GODT FAGLIG NIVÅ Høgskolen i Molde -Vitenskapelig høgskole i logistikk som skolen nå heter fra 1. januar 2010, har som sin visjon å være annerledes og bedre. – Høgskolen holder et godt faglig nivå og er anerkjent internasjonalt – noe det høye antallet utenlandske søkere vitner om. Selv om det nå er i overkant av 1800 studenter har Høgskolen i Molde et ønske om å gi studentene en opplevelse av å være i sentrum gjennom å gi de gode lærevilkår. De peker på skolens tette oppfølging av studentene i løpet av studietiden. Med mindre klasser er det enklere for foreleserne å gi individuell oppfølging. – I og med vi er en liten skole klarer vi dette på en god måte. Mange av studentene kommer fra andre større 66

forhold og føler de får en større nærhet i læringsmiljøet, både fra lærer og medstudenter sier informasjonssjef Jens Petter Straumsheim. – Det er en kort vei for å nå folk i organisasjonen - én dør til rådgiver, lærer eller rektor om nødvendig. Administrasjonen er lett og oversiktlig! Og vi ønsker å ha en lav terskel for å ta opp ting studentene kjenner på, enten faglig eller sosialt. Studentene er det viktigste for oss, smiler Jens Petter. UTDANNER OGSÅ FOR LOKALT BEHOV Selv om høyskolen har et internasjonalt fokus, så skal vi også være en høyskole som utdanner studenter til det lokale arbeidsmarkedet. Studiene innen helse- og sosialfag, slik som sykepleie og vernepleie er begge med på dekke opp for noe av kompetansebehovet innen denne sektoren. Studiet i petroleumslogistikk i Kristiansund er også et meget godt eksempel på at Høgskolen i Molde designer studier tilpasset viktige næringer i regionen. Nytt av høsten er masterstudium i Event Management som bygger på skolens logistikkunnskaper. Studiet tar for seg økonomistyring og administrasjon av større kultur- og idrettsarrangement hvor Jazzfestivalen er et godt eksempel. Molde Internasjonale Jazzfestival og Teatret Vårt har begge bidratt med å utvikle studiet. Studentene vil få tilgang til internasjonal spisskompetanse på området.


T.v: Masterstudentene i logistikk Silja Berit Dreyer, Jan Erik Bøyum, Øyvind Sagbakken og Steffen Ugland har ingen problem med å skaffe seg jobb etter endt studie.

KONSTANT BEHOV FOR KOMPETENT ARBEIDSKRAFT Studiene inne økonomi, informatikk og samfunnsfag har gjennom flere tiår gitt fylket kompetanse og arbeidskraft gjennom ferdigutdannede studenter og flere av bachelorutdanningene tilbyr utplassering, hvor studentene får tilbud om et halvt år i bedrift og kan skrive oppgaven sin i forbindelse med bedriften. MASTERSTUDENTER I JOBB Masterstudentene i logistikk Silja Berit Dreyer, Jan Erik Bøyum, Øyvind Sagbakken og Steffen Ugland har ingen problem med å skaffe seg jobb etter endt studie. Vi treffer 4 masterstudenter i logistikk, alle med jobbtilbud før endt utdanning, noen av dem har hatt flere tilbud å velge mellom. Silja Berit Dreyer fra Tyskland havnet i Molde litt tilfeldig, men etter å ha søkt på skolen fikk hun kontakt med studenter via Facebook og ble veldig overbevist om at det var et godt valg.

Møre og Romsdal

Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk har over 1800 studenter fordelt på 32 linjer. Hovedretningene er: • Økonomi • Informatikk • Jus og samfunnsfag • Idrett • Logistikk • Helse og sosial

Høyere utdanning

Høgskulen i Molde

– Her er en fantastisk beliggenhet og et godt studentliv. For meg som utenlandsk er det veldig godt med en liten skole hvor en får mulighet til å bli bedre kjent med medstudenter også etter skoledagen er over. De tre andre, Jan Erik Bøyum, Øyvind Sagbakken og Steffen Ugland tok sine bachelor utdanninger forskjellige steder i landet og fikk høre om studiet via professorer og forelesere fra Høgskolen i Molde på sine respektive studiesteder. De fire har ikke akkurat utdannet seg til arbeidsledighet heller, alle av dem har fått spennende jobber før endt studie, noen har hatt flere tilbud å velge i. – Selv i et trangt arbeidsmarket, hvor flere bedrifter vegrer seg for å ansette, ser de behov for oss, smiler de fire. Alle bedrifter med en verdikjede har behov for å tenke logistikk. Veien videre for de fire er ganske ulik - to av dem har fått en såkalt traineestilling hvor de får gå i dybden på ulike aspekter ved bedriften før de får tilbud om fast stilling.

Sykepleier i arbeid

Øyvind skal til Statoil for 2 år som trainee. I løpet av de årene får han prøve seg på litt forskjellig innenfor logistikk og innkjøp flere plasser i landet. Jan Erik har fått jobb som prosjektleder i Ludo, hvor han får jobbe med flere deler av driften i dette forholdsvis nye selskapet. Han merker han har fått en solid plattform gjennom studietiden i Molde. Siden han hadde en økonomiutdanning i bunn har han også fått tilbud om å ta siviløkonomutdanning i tillegg til masteren i logistikk, ett stort pluss mener han. – Kompetansen jeg har fått ved Høgskolen i Molde har vist seg å være veldig god i samtaler med bedrifter. Kombinert med et lite og sammensveiset studentmiljø har dette vært gode år, avslutter Jan Erik Bøyum.

Petroleumslogistikkstudenter i praksis på Vestbase i Kristiansund.

www.himolde.no 67


Foto: Rune Kongsro

HØGSKOLER/UNIVERSITET

SOM TILBYR SAMISKE STUDIER! “Uten kommager er det vanskelig å komme fram” – samisk ordtak NJUIKE MIELDE - SÁMI ALIT OHPPUI BLI MED - SAMISK HØYERE UTDANNING Innenfor samiske studier tilbys det noen heltidsstudier, itillegg til samlingsbaserte studier, nettundervisning og fjernundervisning. De samiske fagene kan taes som etterutdanning eller som en del av andre utdanninger. Vi gjennomfører årlig innføringsstudier i lule-, sør, og nordsamisk for de som ikke behersker språket, dette kvalifiserer til videre studier i samisk språk hos oss. Nybegynnerkurs, innføringsstudier og videregående emner i samisk, samt nordsamisk som fremmedspråk er emner som velges etter kompetansenivå. Ta kontakt med den enkelte skole for mer informasjon. HØGSKOLEN I BODØ www.hibo.no Høgskolen i Bodø har et særskilt ansvar for lulesamisk språk og kultur innenfor lærerutdanning. HiBo gir studietilbud i lulesamisk språk som kan inngå som en del av grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning. Studiet er samlings- og nettbasert, med samlinger bl. a. på Árran lulesamisk senter på Drag.

2

HØGSKOLEN I FINNMARK www.hifm.no Høgskolen i Finnmark har en rekke studietilbud der samisk kultur, historie og samfunnsliv inngår som en integrert del. Det gjelder både innen profesjonsutdanninger som lærerutdanning og ulike sosial- og helsefagutdanninger. Innen utdanninger som reiseliv, friluftsliv og natur- og ressursforvaltning inngår samiske emner. HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG www.hint.no Høgskolen i Nord-Trøndelag har et særskilt ansvar for sørsamisk språk og kultur innenfor lærerutdanning. HiNT tilbyr sørsamisk som enten kan inngå i ordinær lærerutdanning på bachelornivå, eller som videreutdanning. HiNT har deltidsstudium i Joik – 15 stp, som inngår i faglærerutdanninga i musikk. Studiet ”Med joik som utgangspunkt” er også åpent for andre søkere. SAMISK HØGSKOLE / SÁMI ALLASKUVLA www.samiskhs.no Samisk høgskole i Kautokeino er den eneste høgskolen som har samisk som hovespråk, både i undervisning, forskning og administrasjon. Samisk høgskole har ansatte og studenter fra hele Sápmi; Norge, Sverige, Finland og Russland. Studietilbudene har samisk og urfolksperspektiv.


Samisk høgskole tilbyr studier innen språkvitenskap, samfunnsvitenskap og duodji-, nærings- og naturvitenskap, og profesjonsutdanninger innen lærerutdanninger og journalistikk. UNIVERSITETET I TROMSØ/ROMSSA UNIVERSITEHTA www.sami.uit.no Ved Universitetet i Tromsø kan du studere et bachelorprogram i samisk, både som fremmedspråk og som morsmål - samt masterprogram i samisk språk og litteratur. UiT har også en integrert lektorutdanning (8.-13. klassetrinn) med samisk som fordypningsfag. Mange studier på Universitetet i Tromsø inkluderer samiske emner i sin undervisning, og tilbyr mulighet for fordypning i samisk tematikk. ”Uten kommager er det vanskelig å komme seg fram ”. Det er ikke lett å klare seg i verden uten tilstrekkelig kompetanse. Ved å studere i et samisk miljø og velge studier med samisk- og urfolksperspektiv oppdager du kanskje andre og nye tankesett og verdier. Den samiske kulturen innbefatter et stort mangfold. Har du samisk bakgrunn selv, vil du kanskje oppdage nye sider ved det samiske og din egen samiske identitet. Samiske studier gir deg god kompetanse, både språk- og kulturmessig. Det er gull verdt! Da står du også sterkere i arbeidslivet. Det finnes mange grunner til å velge samiske studier. I Norge har vi mange kommuner, både i nord-, lule- og sørsamiske områder, som har behov for ansatte som behersker samisk. Alle yrkesgrupper trenger personer som kan kommunisere med befolkningen på deres eget språk og som har samisk kulturforståelse. Slike yrkesgrupper kan være lærere, politi og fengselsinstitusjoner, helse- og omsorgspersonell, kirkelige ansatte, ansatte i offentlige institusjoner, journalister, ungdomsarbeidere og mange flere.

Nord-Norge

Det finnes flere ordninger der du får nedskrevet studielånet ditt i Statens Lånekasse. Du får slettet gjelda på inntil kr. 50 000,- dersom du tar 60 studiepoeng i samisk språk som en del av førskole- og lærerutdanningen, eller PPU.

Høyere utdanning

Samisk Høgskole

Visste du at samisk språkstudier kan inngå som en del av førskoleog lærerutdanning og som du kan søke ekstra stipend for? Ta kontakt med studieveileder ved høgskolene/ universitetet Det finnes mange gode stipend- og permisjonsordninger for de som ønsker å studere samisk språk. Ta kontakt med Sametinget og Fylkesmenn for nærmere informasjon. Det finnes flere ordninger der du får nedskrevet studielånet ditt i Statens Lånekasse. Du kan også få mer i lønn om du har kompetanse i samisk språk.

For mer informasjon gå inn på disse nettsidene:

www.hibo.no www.hifm.no www.hint.no www.samiskhs.no www.sami.uit.no 3


HØGSKOLEN I FINNMARK

MELLOM VILLMARK OG KAFFE LATTE Nordlysbyen innerst i Altafjorden er med sine 20.000 innbyggere den største byen i Finnmark. Allikevel er veien fra caffe latte i gågata til kakao i villmarka kortere enn Karl Johan i Oslo. Irene Støen Krogsti er 22 år og kommer fra Brummunddal i Hedmark. Irene er leder for Studentunionen ved Høgskolen i Finnmark og har bodd i Alta de siste to årene. Hva får en hedmarking til å flytte til Alta for å studere? – Naturen lokket mest, og så hadde jeg lyst til å oppleve noe nytt uten å havne i en storby, sier Irene. Med bachelorgrad i friluftsliv og idrettsfag, samt pedagogikkstudier, ser Irene fram til å bli lærer. – Jeg hadde aldri vært i Alta før jeg flyttet hit for å studere, og jeg ble møtt av en koselig by. Studentmiljøet her er også utrolig bra – vi får venner på tvers av studiegrenene, skryter Irene. STOR KONSERTSCENE Det godt sammensveisede studentmiljøet består av 1800 studenter på høgskolen. Mange deltar i idrettsarrangementer som fotball, klatring, bandy, badminton, håndball og volleyball. I tillegg bruker studentene

100

langrennsløyper og alpinanlegg i nærheten av skolen. Snowboardmiljøet i Alta er velkjent. Finnes det ikke litt mindre svette aktiviteter for studenter i Alta? – Joda, et steinkast fra høgskolen ligger studenthuset City, som har restaurant, utested og konsertscene. City avholder tre-fire konserter i måneden, og nylig har Veronica Maggio, Superfamily og Trond Viggo Torgersen opptrådt på scenen, sier Irene. ET GODT LIV I ALTA Høgskolen i Finnmark har et godt studiemiljø og god studentvelferd. – Studietida handler ikke bare om å lese og gjøre skolearbeid, sier Jørgen Masvik, direktør ved Studentsamskipnaden i Finnmark. – Vi ønsker også at studentene skal bo og leve godt, og at de engasjerer seg i livet rundt studiene, legger han til. Høgskolen har et unikt samarbeid med lokale aktører innenfor idretts- og fritidssektoren i Alta og ellers i Finnmark. Noen av disse er Finnmarksløpet, Aronnesrocken, ungdomshuset, Studentunionen Studenten, fotball- og håndballmiljøet, samt sykkelløpet Offroadfinnmark.


Nord-Norge

Høgskolen i Finnmark (HiF) har hovedsete i Alta og avdeling i Hammerfest, med til sammen rundt 1800 studenter. HiF tilbyr en rekke profesjonsutdanninger (bl.a. sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanninger). Det gis også studietilbud i reiseliv, økonomi og administrasjon, språkfag, idrett og friluftsliv – og en rekke andre fag. Høgskolen i Finnmark er kjent som idrettshøgskolen i nord.

Høyere utdanning

Høgskolen i Finnmark

Vil du finne et studietilbud som passer for deg? Sjekk www.hifm.no

Christian Gauseth sjonglerer studier og fotball.

En av de som utnytter det tette samarbeidet, er Christian Gauseth på Altas 1. divisjonslag i fotball. Avtalen mellom Høgskolen i Alta og Alta IF går ut på fleksible og individuelle studietilbud til fotballspillerne. – Foreleserne tar hensyn til at jeg har viktige oppgaver i forbindelse med toppidretten, og de tilbyr et undervisningsopplegg spesielt for meg, sier Christian. Han forteller at det ville vært umulig å ta utdanning uten dette opplegget. 24-åringen mener utdanning er viktig – nesten like viktig som fotball!

www.hifm.no 101


HØGSKOLEN I TELEMARK

SKAL BLI BEST I LANDET Det mangler ikke på ambisjonene til Høgskolen i Telemark. Her har de ansatte ett mål; å bli best i landet. Universitetsstatusen får heller komme senere. Mette Venheim (39), rekruttering- og opptaksansvarlig ved HiT, er rolig og sindig når hun prater om bakgrunnen sin som student på sin nåværende arbeidsplass. Hun forteller om en minnerik studenttilværelse, studiene og det unike miljøet som dannet grunnlaget for returen hennes til HiT. For det er det mye omtalte studentmiljøet som tiltrekker studenter fra hele landet til HiT. Det blir betegnet som kanskje det beste i Norge, og Venheim er ikke tvil om at det kan være riktig. – Vi har innsett at det er sterk konkurranse om studentene. De har mange høgskoler og universiteter å velge mellom med utallige studietilbud på hver skole. Derfor ønsker vi på HiT å satse på andre ting enn bare studietilbudet. Et av våre klare prioriteringsområder er studentmiljøet som har rukket å bli et kjennetegn på skolen vår. Jeg husker jo selv det unike studentmiljøet vi hadde her da jeg var student, og heldigvis er det noe skolen har klart å bevare etter alle disse årene, sier Venheim. ØNSKER Å TILBY BEST MULIG STUDIUM Det som var en rolig og sindig rådgiver, har nå forandret 76

seg til å bli en engasjert og ambisiøs sådan. Man får en følelse av at de ansatte virkelig brenner for denne høgskolen, samtidig som de er klar over vanskelighetene med å klare å fremheve seg i konkurranse med massevis av andre skoler. Derfor ønsker man rett og slett å bli best i de målene man har satt seg. – Jeg tror nok de fleste høgskoler ønsker å bli et fremtidig universitet. I utgangspunktet hadde vi et mål om å få universitetsstatus i 2013, men har nå utsatt det til 2016. Derfor har vi satt oss andre mål i mellomtiden. Vi ønsker å tilby best mulig studium og det beste studentmiljøet. I tillegg satses det på Y-VEI – yrkesfaglig vei til ingeniør – som betyr at hvis du har fagbrev innen mekaniske fag, kjemiske prosessfag, byggfag, tekniske byggfag eller elektrofag, kan du søke om opptak til treårig ingeniørstudier hos oss – uten å måtte ha forkurs eller teknisk fagskole, forklarer Venheim. TENKER NYTT Høgskolen i Telemark var i 2002 den første høgskolen i landet til å ta i bruk Y-VEI, og denne evnen til å tenke nytt og banebrytende er viktig for at alle studentene skal stimuleres både miljø- og kunnskapsmessig. Med fem studiesteder i henholdsvis Bø, Drammen, Notodden, Porsgrunn og Rauland, gir man studentene stor frihet til å velge og tiltrekker seg studenter man kanskje ikke hadde appellert til om man bare hadde et studiested.


Telemark

Høgskolen i Telemark har nær 5. 900 studenter og tilbyr studier på alle nivåer: Fra årsstudier via fordypningsstudier og profesjonsutdanninger til studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Høgskolen har studiesteder i Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland og Drammen, og er en av høgskolene i landet med bredest studieportefølje:

Høyere utdanning

Høgskolen i Telemark

• Helse- og sosialfag • Lærer og førskolelærer • Ingeniør/ teknologiske fag • Kunst og kultur • Kunst, design og tradisjonskunst • Natur og miljøvern • Informatikk, økonomi og administrasjon • Språk, litteratur og historiske fag • Idrett, kroppsøving og friluftsliv

Legger man til utenlandsoppholdene som tilbys, er man oppe i ganske mange studiesteder som HiT er en del av. – Vi har forstått at mange elever tiltrekkes av mulighetene for å studere i utlandet, og prøver å tilby utenlandsopphold til alle som ønsker det. HiT har over hundre samarbeidsavtaler med utenlandske intstitusjoner, og hvor man kan studere avhenger av fagområdet man har valgt. Mange sykepleierstudenter har vært i India, men vi har også avtaler om utenlandsopphold i blant annet Canada, Cuba, Estland, New Zealand, Kina og USA, forklarer Venheim. Hun insisterer på at selv om man har inngått mange utenlandsavtaler, er det største ønsket å beholde studentene her hjemme. Ikke fordi studiene i utlandet er dårligere, men fordi man aller helst vil spre kunnskap selv. – Her på HiT har vi god kvalitet på studiene og et godt studentmiljø. Som student er man synlig, får god kontakt med foreleserne og en tilhørende god oppfølging. Det er kanskje det viktigste. Jeg har hørt flere historier om studenter som har slitt med oppgaver på kvelden, men som likevel har fått hjelp av våre forelesere. Det sier litt om miljøet vi har, avslutter Venheim.

Mette Venheim Rekruttering- og opptaksansvarlig

Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn (+47) 35 02 62 00 postmottak@hit.no

www.hit.no 77


Helse- og sosialfag

Økonomistudier

Logistikkstudier

Idrettsstudier

Bachelor / årsstudier • Vernepleie • Sykepleie • IT og logistikk • IT-basert bedriftsutvikling • Informasjonsbehandling • Logistikk og S C M • Petroleumslogistikk, Kristiansund • Internasjonal logistikk, Ålesund • Sport Management • Idrett • Jus og administrasjon • Juridiske fag (Jus) • Statsvitenskap • Siviløkonom 1. Avdeling • Revisjon • Økonomi og administrasjon • Bedriftsøkonomi

Master / videreutdanning Jus og samfunnsfag

IT studier

• Master i helse- og sosialfag • Psykisk helsearbeid • Psykososialt arbeid med barn/unge • Aldring og eldreomsorg • Praksisveiledning • MSc Logistics/Mastergrad i logistikk • MSc Logistics and S C M • MSc Event Management • Samferdselsplanlegging • Samfunnsendring, org. og ledelse • Anvendt informatikk

www.himolde.no Søknadsfrist 15 april


STUDIEMULIGHETER Ingeniørfag: Automatiseringsteknikk Byggingeniør Dataingeniør Produkt- og systemdesign Skipsdesign Marine og biologiske fag: Bioingeniør Marine og biologiske fag Medisinsk og marint årsstudium Helsefag: Sykepleie Maritime fag: Nautikk Shipping og logistikk Shipping og økonomi Økonomisk-administrative fag: Eksportmarkedsføring Handels- og serviceledelse Innovasjonsledelse og entreprenørskap Internasjonal logistikk Økonomi og administrasjon Økonomi og ledelse

MASTERGRADER Produkt- og systemdesig n Skipsdesign

www.hials.no


Gå på videregående skole i Frankrike eller på United World Colleges. videregående skole i Frankrike eller United World Colleges. GåGå påpå videregående skole i Frankrike eller påpå United World Colleges.

SE VERDEN SEVERDEN VERDEN SE MENS DU GÅR MENSDU DUGÅR GÅR MENS PÅ SKOLE! PÅSKOLE! SKOLE! PÅ DU F D U OP ÅR M E R PFLEVE D U D U REM E R Å ÅR D D M U U D M F BPF UUO D ER LLÅ U RM IERR P M O F P DD EERR Å P R U OøPkPpRL E E MV V S R D U OD E E M! E R R L D E M å U V R P fi E B v U P R a L i. L B I n M E R oR E DU BL VIE ER R R RM E M M L E ! DU B I R R E S !! øk p Sø E RR pååM fifivvEaaM SøLkkI R i. o i.n Søk p på fivaR i.n n!o å fivai.n

o

o

Hvorfor skal jeg dra? Du får utfordringer faglig og sosialt. Du lærer et nytt språk og en ny Hvorfor skal jeg dra? Hvorfor skal jeg dra? Hvorfor skal dra? kultur. fårjeg venner og opplevelser anerkjent Du får Du utfordringer faglig og sosialt. for Dulivet. lærerDu et får nyttinternasjonalt språk og en ny Du får utfordringer faglig og sosialt. Du lærer et nytt språk og en ny Dukultur. får utfordringer faglig og sosialt. Dufor lærer etDu nytt språk og støtte en nyanerkjent eksamen. Du venner får større Du får god økonomisk og store Du får og perspektiver. opplevelser livet. får internasjonalt kultur. Du får venner og opplevelser for livet. Du får internasjonalt anerkjent kultur. Du fårDu venner og opplevelser formens livet. Du fårøkonomisk internasjonalt anerkjent stipender. Du blirstørre kjent med verden studerer. eksamen. får perspektiver. Du fårdu god støtte og store eksamen. Du får større perspektiver. Du får god økonomisk støtte og store eksamen. Du får større perspektiver. Du får god økonomisk støtte og store Søknadsfrister: Frankrike 1. april • United World Colleges 1. februar stipender. Du blir kjent med verden mens du studerer. stipender. blir kjent med verden mens studerer. stipender. DuDu blir kjent med mens dudu studerer. Søknadsfrister: Frankrike 1. april •• United Colleges 1. Søknadsfrister: Frankrike 1. aprilverden United World World Colleges 1. februar februar


STUDIER I UTLANDET! Verden er liten, og flere og flere velger å studere i utlandet. Det kan dere gjøre på mange tidspunkt i utdanningsløpet, men hvorfor ikke tenke på det allerede på videregående nivå? Da vil dere ha glede av det dere har lært så mye lenger! Dessuten er det slik at jo tidligere dere får begynt å lære et fremmedspråk, desto større mulighet har dere til å bli virkelig gode i det nye språket.

Det er mye mer enn språk dere kan lære ved å ta studieopphold i utlandet. Dere lærer også fagene på en annen måte enn hjemme, og andre fag. Dere blir kjent med andre folks måte å leve på, og dere vil se vår måte å organisere livet på ikke er den eneste mulige. Dere vil få gode ideer dere kan ta med hjem, og kanskje vil dere kunne bidra til nytenkning hjemme! Dere blir også bedre kjent med dere selv. Dere lærer å organisere deres egen hverdag, og dere får praktisk trening i toleranse og fleksibilitet. Det er verdifull kompetanse å være vant til å tilpasse

STUDEIEFORBEREDENDE/ STUDEIESPESIALISERING

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER

seg nye situasjoner og nye mennesker. Og dere får kompetanse i å reise. Det er nyttig å kunne ta seg fram i verden. Det er mange muligheter for deg som vil dra utenlands allerede på videregående nivå. Det er mange erfarne utvekslingsorganisasjoner, det er flere videregående skoler som har spesielle opplegg. Fylkesmannen i Vest-Agder har en spesielt hyggelig landsdekkende oppgave. Vi skal informere om og administrere opptak av elever til skoleplasser i Frankrike og på United World Colleges. Gå inn på nettsiden vår Fivai.no og se hvilke tilbud vi har. Dette er skoleplasser med god oppfølging og gode stipendordninger. Lykke til med deres utdanningsvalg! Vennlig hilsen Kari Skogen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Vest-Agder www.fylkesmannen.no/va

95


AKADEMIET

FOR DEG SOM VIL LITT MER! Akademiet er landets største privatskole med 2200 plasser i seks byer. Skolen er kjent for sine tilfredse elever og motiverte og godt kvalifiserte lærere, som stiller opp også utenfor undervisningstiden. – Akademiet er en videregående skole med høy trivsel og gode resultater, sier rektor Harald Unneland Dyngen. Han leder Akademiet i Sandnes, en videregående skole som er offentlig godkjent, har statsstøtte og gir generell studiekompetanse for høyere utdanning. Skolen er åpen fra 7.30 til 22, og elevene oppfordres til å bruke skolen utenfor undervisningen – til å jobbe sammen om oppgaveløsning. Lærerne er til stede hele tiden og er tilgjengelige for å hjelpe elevene i de enkelte fag. Det er lagt inn ekstraundervisning i matematikk, spansk og i realfagene. – Lærerne følger opp elevene tett og oppdaterer foreldrene på elevenes utvikling, sier Dyngen. TAVLENOTATER PÅ NETT Akademiet holder høy standard på inventar, utstyr og inneklima. Alle elevene får skikkelige kontorstoler, og 112

lærerne har gode arbeidsforhold. På den pedagogiske siden har Akademiet noen av landets beste teknologiske løsninger. All undervisning er digitalt tilgjengelig for eleven tre uker i forveien. I tillegg bruker skolen smartboards – elektroniske tavler som lagrer alt som blir notert og sender dette ut til elevene etter at timen er ferdig.


Rogaland

Akademiet er både en privat videregående skole med statsstøtte og en privatistskole. Studieplasser innenfor media og kommunikasjon, påbygg og studiespesialisering.

Studiespesialiserende

Akademiet i Langgata i Sandnes har rundt 300 elever fordelt på tre årstrinn og tilbyr studiespesialisering og medier og kommunikasjon.

Akademiet

ALLE FÅR MAC PRO Akademiet er pilotskole for Apple Norge, og ved skolestart får elevene utdelt hver sin Mac Pro med fullversjonen av Adobe Master Collection inkludert. Programpakken er det ultimate verktøysettet for design av trykksaker, e-bøker, websider og interaktivt innhold. I begynnelsen av høstsemesteret drar alle elevene sammen til fjells for å forberede seg på skoleåret. Også denne turen er inkludert i skolepengene, som er lavere enn det du ellers ville brukt på skolemateriell ved en offentlig videregående skole.

Lærerne er til stede hele tiden, og elevene får ekstra oppfølging på ettermiddagstid.

Artikkelen fortsetter på neste side.

Kontakt: Akademiet Vgs, avd. Sandnes Langgt 1 Postboks 3223, 4398 Sandnes (+47) 51 90 55 30 sandnes@akademiet.no

www.akademiet.no 113


AKADEMIET

FOR DEG SOM VIL LITT MER! –IKKE SNOBBETE 16 år gamle Runa Bårdsgård fra Ganddal og 15 år gamle Gyri Reiersen fra Sviland går førsteåret på studiespesialiserende på Akademiet i Sandnes. De kan fortelle at det er høyt snitt på elevene som blir akseptert på skolen, noe som gir ekstra motiverte og fokuserte elever.

presentasjon og andre faktorer. Veldig mange ligger mellom 5 og 6, ifølge skolen. Nylig gjennomførte Akademiet en undersøkelse blant sine elever, hvor 98 prosent oppga at de trivdes svært godt, og at de anbefaler skolen til venner og kjente.

– Fordi Akademiet er en privatskole, var jeg litt bekymret for at miljøet skulle være snobbete, men der tok jeg helt feil. Skolen er full av forskjellige elever som er opptatt av å lære, sier Gyri. Begge jentene er fulle av lovord om sin nye skole. – Vi er ganske ferske her på skolen, men førsteinntrykket er veldig positivt. Vi har strukturerte og motiverte lærere, og alt virker veldig organisert og planlagt. De teknologiske verktøyene vi bruker i undervisningen, fungerer veldig godt, sier de. 98 PROSENT TRIVES Akademiet jobber hele tiden for at skolene skal være best mulig. Skolen stiller som absolutte krav til lærerne at de skal være engasjerte og godt kvalifiserte. Til gjengjeld blir lærerne kontinuerlig kurset for å holde et faglig høyt nivå. Skolen har jevnlige evalueringer av lærerne, hvor elever må gi dem mellom 1 til 6 i score på undervisning, forberedelse, 114

Gyri Reiersen (15) fra Sviland og Runa Bårdsgård (16) fra Ganddal er ferskinger på Akademiet Videregående Skole i Sandnes, men de har begge opparbeidet seg et solid inntrykk de første ukene.


Rogaland

Studiespesialiserende

Akademiet

EFFEKTIV SKOLE Gyri og Runa synes ikke prisen på skoleåret er høy. Tvert imot mener de at de får mer igjen enn om de hadde gått på offentlig skole. Rektor Dyngen har en forklaring på dette. – Vi har en effektiv administrasjon og mange elever og kursdeltakere, noe som gir oss muligheten til å yte ekstra. Som elev på Akademiet Videregående Skole får du mer enn på en offentlig skole. I tillegg til Mac´en får elevene skolebøker, notatbøker, skrivesaker, skoletur og mye mer, sier Dyngen. MEDIA, PÅBYGG OG STUDIESPESIALISERENDE Akademiet er både en privat videregående skole med statsstøtte og en privatistskole. Eksamen fra Akademiet gir deg like rettigheter og muligheter som offentlig eksamen. Privatistskolen har 350 plasser på dag- og kveldsskole for de som trenger allmenn studiekompetanse eller ønsker å forbedre vitnemålet.

Den videregående skolen er for elever med ungdomsrett. Skolen har 75 plasser på media og kommunikasjon, 16 plasser på påbygning til generell studiekompetanse og 183 plasser på studiespesialisering. En stor andel av elevene velger realfag med fokus på matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Akademiet har tradisjon for å sende godt forberedte studenter inn på ingeniør- og legestudiene ved landets universiteter.

Akademiet jobber hele tiden for at skolene skal være best mulig. Skolen stiller som absolutte krav til lærerne at de skal være engasjerte og godt kvalifiserte. Til gjengjeld blir lærerne kontinuerlig kurset for å holde et faglig høyt nivå.

I tillegg til skolen i Sandnes finnes Akademiet i Bergen, Drammen, Molde, Oslo og Ålesund. Skolen i Bergen åpnet høsten 2004, mens de fem andre startet i 2005.

115


LUNDENESET VGS

SKOLEN FOR DE EVENTYRLYSTNE Dypt inne i Ryfylke - nesten på grensen mellom Rogaland og Hordaland - finner man Lundeneset videregående skole. Den er på mange måter en helt vanlig skole, med unntak av en stor og vesentlig forskjell; her samles elever fra hele Norge.

SPESIELL HVERDAG Hun går nå første året på utdanningsprogrammet ”Service og samferdsel” som medfører en hverdag utenom det vanlige. I motsetning til de fleste andre elever rundt omkring i landet som hver dag våkner opp hjemme hos familien, har Ragnhild og de andre medelevene på Lundeneset valgt å tilbringe skoleukene på internat.

Mange vil nok påstå at å flytte hjemmefra i en alder av 16 år kan virke skremmende, dristig og kanskje på grensen til vanvidd. Men hva om stedet man flytter til tar vare på deg, stiller opp for deg, og gjør steget fra å være ungdom til å bli voksen litt enklere?

Hun er ikke sen med å presisere at internat-tilværelsen utelukkende har vært en positiv opplevelse.

Ragnhild Naterstad (16) fra Kvinnherad er en av nesten 180 elever som i år har valgt å tilbringe skoleåret på internatet til den kristne friskolen. – Jeg hadde egentlig planer om å gå helse og sosial da jeg er veldig glad i å jobbe med mennesker, sier hun. – Av forskjellige grunner, blant annet en svært innflytelsesrik storesøster som tidligere har vært elev her, måtte det bare bli Lundeneset, forklarer Ragnhild med et smil.

116

– Når man bor på internat blir man bedre kjent med veldig mange mennesker. Man omgås mer med alle medelevene og det bidrar til et utrolig godt miljø. I tillegg er det jo ikke til å unngå at man blir mer selvstendig som person, at man på en måte blir mer voksen, sier 16-åringen. Foruten det å bli mer selvstendig, legger Ragnhild vekt på kunnskapen, omsorgen og gleden de ansatte gir elevene hver eneste skoledag. Det kan være en fagtur i terrenget, hobbygruppe, padling eller rett og slett et kveldsmøte med besøk av Norsk Luthersk Misjonssamband, som også drifter skolen. – Lundeneset har som kristen friskole et større fokus på kristendom enn mange andre skoler. Det betyr derimot


Rogaland

Lundeneset VGS er en kristen friskole med offentlig godkjenning og eksamensrett for 198 elever. Skolen har plass til ca. 180 elever i internatet. Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband. Vi tilbyr utdanningsprogrammene: Studiespesialisering, Service og samferdsel, Medier og kommunikasjon og påbygging til generell studiekompetanse.

Studiespesialiserende

Lundeneset VGS

Skolen ligger i Vindafjord kommune, ca. 45 km øst for Haugesund.

ikke at skolen bare har kristne elever. Her har vi et mangfold av elever med forskjellig livssyn fra hele Norge, og det beviser at Lundeneset er en skole for alle. MØTER HVER DAG MED ET SMIL Ragnhild er ikke i tvil om at hun ønsker å tilbringe nok et år på skolen i Vindafjord. På spørsmål om hvorfor det er så kjekt og hvorfor elever skal velge Lundeneset, er hun ikke sen med å gi gode svar. – Lundeneset har veldig bra oppfølging, godt miljø og tar ansvar ovenfor elevene. Det er selvsagt litt uvant i starten når man bor borte fra familien, men etter hvert blir det så mye bedre. Møter man hver dag med et smil kan man se frem til et uforglemmelig skoleår, avslutter hun.

Når man bor på internat blir man bedre kjent med veldig mange mennesker. Man omgås mer med alle medelevene og det bidrar til et utrolig godt miljø.

Kontakt: Lundeneset VGS AS 5582 Ølensvåg (+47) 53 77 51 00 post@lvs.no

www.lvs.no 117


NHO UNG

HVORFOR SKAL VI ANSETTE DEG? Kanskje får du spørsmålet i morgen, eller kanskje om noen år. Hva slags person du blir, avgjøres av hva du lærer og valgene du tar hver dag. NHO UNG Gjennom NHO Ung blir du bedre forberedt for hva som venter deg videre fremover i utdanning og jobb. Du får også tips til hvordan du får mer ut av skoleårene. Vi tilbyr blant annet: • nettstedet nhoung.no • besøkssenter • partnerskapsavtaler mellom skoler og bedrifter NHO UNG PÅ NETT - WWW.NHOUNG.NO • næringsliv for unge • tips om kurs, utvekslingsprogrammer, arrangementer og konkurranser • hvordan er det å jobbe? Møt ansatte i bedrifter • forstå mer om praktisk nytte av det du lærer i skolen • se nye muligheter rundt deg for inspirasjon til egen karriere NHO BESØKSSENTER NHO Besøkssenter i Oslo er et multimedierom hvor du lærer om næringslivet. Gjennom et interaktivt spill konkurerer du om å skape flest verdier for bedrifter. Deretter får 72

du fordele disse verdiene til ulike velferdsgoder. Kanskje oppdager du noen nye sammenhenger? 3500 elever fra hele Norge har besøkt oss første året, og tilbakemeldingene er positive. Det er mulig å søke om reisestøtte. Tips læreren din om NHO Besøkssenter neste gang det er snakk om Oslotur. ”Veldig bra! Spillet gjorde at vi lærte mye vi ikke visste fra før av. Er veldig glad for at jeg ble med hit. Jeg ble mer nysgjerrig på hva jeg skulle gjøre videre, og på hvordan jeg skal gå frem.” Elev, 16 år. – nhoung.no/besokssenter NHO NÆRINGSLIV I SKOLEN Skolen din har eller kan få partnerskapsavtaler med ulike bedrifter. Eksempler på hva dette kan gi deg og klassen: • forelesere fra bedrifter • bedriftsbesøk • hospitering i bedrift • testing av yrker • deltakelse i prosjektarbeid For mer informasjon: Næringsliv i skolen: nhoung.no/nis


LEVE, BO OG JOBBE

LEVE, BO OG JOBBE

Valg av bosted – enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller flytte fra et sted til et annet, innbærer det at en må ta stilling til en rekke faktorer som blant annet yrkes- og utdanningsmuligheter, livskvalitet, velferdstilbud og trygge oppvekstvilkår. Mange forhold spiller inn og man har ofte flere spørsmål. Er forholdene gode for å etablere seg med bolig og familie? Tilfredsstiller kulturtilbudet i kommunen dine krav? Hva kan regionen tilby deg? Muligheter(c) presenterer mange livskraftige lokalsamfunn, og når du endelig er klar for din første jobb, enten som fagutdannet eller trainee eller i et annet arbeidsforhold, skal du også vurdere hvor du vil etablere deg. Vi presenterer flere fylker og kommuner som gjerne svarer på disse spørsmålene og ønsker deg velkommen med et smil! Les videre for å finne ditt neste hjemsted. Lykke til!

www.nhoung.no - www.alesund.kommune.no - www.haram.kommune.no

73


UNIVERSITETET I TROMSØ

DE FLESTE SER MOT NORD. OFTERE. Interessen og endringene i nord er merkbare. Nå melder flere nordnorske virksomheter om mangel på høyt utdannet arbeidskraft. Folketallet øker i nord. Det er vekst i alle tre fylker. Interessen for naturressursene i nord (olje, gass, mineraler, fisk) er stor både i vårt eget land og utenlands. Det er framvekst av spennende arbeidsplasser og etableringer fra så vel landsdelen som utenfra. Nord-Norge er mer enn noen gang tidligere mulighetenes landsdel. Mye ligger til rette for at landsdelen har framtida med seg. “Konjunkturbarometeret for Nord-Norge” (våren 2011) viser at nordnorsk økonomi er i vekst, eksporttallene fra landsdelen er svært gode og framtidsoptimismen hersker i store deler av næringslivet og i husholdningene. En viktig utfordring for landsdelen i tida framover blir å møte det voksende behovet for høyt utdannet arbeidskraft. Flere nordnorske bedrifter og offentlige virksomheter melder om vansker med å få tak i slike medarbeidere. Denne utviklingen samsvarer for øvrig med en generell utvikling i Norge, der etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft vokser langt sterkere enn forøvrig arbeidskraft. 4

Universitetet i Tromsø (UiT) er den største utdanningsog forskningsinstitusjonen på Nordkalotten. Som eneste breddeuniversitetet i nord, dekker UiT alle typer fag, og det finnes mer enn 100 studieprogram å velge mellom. Landsdelens behov for høyt utdannende personer innen blant annet helsevesen, utdanning samt olje og gass forventes å øke i tråd med den øvrige utviklinga i landsdelen. Vi ser også at interessen for tradisjonelle utdanninger som medisin, sykepleie, fysioterapi, juss og lærerutdanning holder stand som svært populære, samtidig som nordområdetilpassede utdanninger innenfor blant annet ingeniørfag, marine fag og luftfartsfag opplever stadig økende interesse. Regjeringens Nordområdesatsning har vært viktig for den positive utviklingen i landsdelen. Mange spennende utdanningstilbud, forskningsprosjekter og arbeidsplasser har blitt skapt i prosessen. Utenriksminister Jonas Gard Støre bekreftet viljen til satsning i nord gjennom dikteren Rolf Jacobsens ord under et Nordområde-foredrag ved Universitetet i Tromsø i 2010: SE MOT NORD OFTERE DET ER LANGT, DETTE LANDET DET MESTE ER NORD


Bildet t.v: Foto: Bård Løken © Destinasjon Tromsø Bildet over: Campus, Universitetet i Tromsø - Foto: Lars Nordmo

I tillegg til et stort utdanningstilbud, tilbyr UiT et svært godt studentmiljø. Vi vet også at studentene lett får seg arbeid etter endt UiT-utdanning. Vår siste kandidatundersøkelse (2010) viste at tre av fire av våre studenter var i arbeid innen seks måneder etter endt utdanning. Undersøkelsen viste også at 85% var fornøyd eller svært fornøyd med utdanningen de hadde fått ved UiT. Dette bekrefter at det er behov for kompetansen som utvikles ved Universitetet i Tromsø, og at våre studenter har gode utsikter til jobb etter endt utdanning.

Nord-Norge er mer enn noen gang tidligere mulighetenes landsdel. Mye ligger til rette for at landsdelen har framtida med seg.

Foto: Marius Hansen

5


FRISØR- OG HUDPLEIEINSTIITUTET

KUNSTEN Å FÅ FOLK TIL Å FØLE SEG VEL! Med elever fra hele landet har Frisør- og Hudpleieinstituttet i Sandnes på kort tid rukket å bli et av landets mest anerkjente opplæringsmiljøer for unge (og ikke fullt så unge) mennesker som trives med å få sine kunder til å føle seg vel. – Du kan gjerne si det slik: Vi arbeider med å få frem den indre skjønnheten hos folk, smiler Gro Rosland. Gro er leder av Frisør- og Hudpleieinstituttet og sammen med motiverte instruktører og lærekrefter arbeider hun hver eneste dag for å utdanne flere ivrige og kreative krefter til en bransje som er i sterk vekst. Og mulighetene er mange innenfor instituttets ulike fagdisipliner. – Vår undervisning legger stor vekt på de praktiske fagene og vi bruker intervjuer med elevene for å avdekke interesse og motivasjonen den enkelte har. Vi opplever også stor pågang fra elever som kanskje har valgt ”feil” retning i tidligere fagstudier og som ønsker å foreta et nytt valg i livet. PRAKTISKE FAG – OG MYE TRENING Frisør og hudpleie er meget praktisk anlagte fag og elevene er på mange måter ulike. Der hudpleiebehandling på 4

mange måter er preget av ro og en avslappet atmosfære kan hårklipp gjerne være litt mer ”rock and roll”. – Du finner selvsagt alle typer personligheter innen begge fag, men det er nok slik at disse fagene appellerer til litt ulike typer, konstaterer Gro. FRA FJELL TIL STRAND.. Fremtidsutsiktene for fremtidens frisører og hudpleiere er gode og Gro nøler ikke med å forklare hvorfor: – Folk blir mer og mer bevisste(og opptatte) av sitt eget utseende og det å ta vare på seg selv i en hektisk hverdag. I tillegg gjør fremveksten av reklame fra tv/andre medier at etterspørselen etter fagkunnskap innen hår, hud, make-up og styling er økende. Det finnes nå nesten ikke et eneste hotell med respekt for seg selv som ikke har, eller samarbeider med, et spainstitutt, og frisørsalongene utvider til stadighet sine tilbud. – Det handler om den totale opplevelsen av velvære. Huden vår trenger forskjellig pleie – alt etter vær og temperaturforhold, og som hudpleier er det gjerne store muligheter for å kunne flytte på seg. En kan for eksempel gjerne jobbe ved et høyfjellshotell om vinteren og forflytte seg til sjøen om sommeren., smiler Gro. Hudpleiestudiet drives over en periode på 40 uker. Først 10 uker på skolen, så er det ut i 10 ukers praksis i bedrift


Rogaland

Modern Design startet privat frisørskole i januar 2000. To år senere ble Frisørinstituttet AS etablert. Skolen har som mål å være et alternativ til det offentlige. Høsten 2008 ble navnet endret til Frisør- og Hudpleieinstituttet. I tillegg til frisør og hudpleieutdannelse tilbys kurs i makeupartist/stylist og negledesign.

Design og håndverk

Frisør- og hudpleieinstitutet

Utdanning: Foto: Ingrid Eide Vik

Frisør: Varighet 20 uker Pris 62.000,Godkjent lånekassen. Undervisning: 5 dager i uken fra 08.30 - 15.45 Hudpleie: Varighet 40 uker. Pris 96.000,Godkjent lånekassen. Undervisning: 5 dager i uken fra 08.30 - 16.00

– tilbake på skolen for 10 nye uker og til slutt 10 uker ute i bedriftene igjen. Dette opplegget er unikt for Frisør- og Hudpleieinstituttet og Gro er overbevist om at den praktiske tilnærmingen skaper gode resultater for elevene. – Hos oss får elevene meget god praksis, og gjennom trening. Hudpleie starter ofte innenfra og man er gjerne like opptatt av helseaspektet som det ytre. Vi jobber med å få frem personligheten til våre kunder og der er godt at det finnes skoler som oss som kan utdanne våre elever til å få folk til å føle seg vel, avslutter Gro.

Folk blir mer og mer bevisste(og opptatte) av sitt eget utseende og det å ta vare på seg selv i en hektisk hverdag. I tillegg gjør fremveksten av reklame fra tv/andre medier at etterspørselen etter fagkunnskap innen hår, hud, make-up og styling er økende.

Makeup/stylist: Varighet 10 helger. Pris 33.000,Undervisning: Lørdager og søndager fra 10.00 - 17.00 Negledesign - Manikyr: Varighet 2 kvelder. pris 3.400,Undervisning: 17.00 - 21.00 Axxium: Varighet 4 kvelder. pris 12.900,Undervisning: Fra 17.00 - 21.00 Pedikyr: Varighet 2 kvelder. pris 3.400,Undervisning: 17.00 - 21.00

www.f-i.no 5


Her i Kannikgården holder NKF til i tredje etasje

NORGES KREATIVE FAGSKOLE

VEIEN TIL EN KREATIV JOBB Er du interessert i kreative fag og klar til å jobbe målrettet? Da bør du undersøke tilbudet til Norges Kreative Fagskole i Stavanger. Er du interessert i kreative fag og klar til å jobbe målrettet? Da bør du undersøke tilbudet til Norges Kreative Fagskole i Stavanger.

REELLE KUNDEOPPDRAG På NKF jobber studenter og lærere tett sammen. Klassene er relativt små, slik at oppfølgingen av studentene blir tettere enn i mye annen høyere utdanning. I tillegg inneholder undervisningen mange praktiske øvelser med læreren som veileder. – Skolen er praktisk orientert mot reelle kundeoppdrag, sier Vesteraas.

Norges Kreative Fagskole (NKF) har stor suksess med sin modell, som følger prinsippet om at kreativitet kan læres. – Studentene våre kommer langt med helhjertet innsats og interesse for kreative fag. Vi ser at de studentene som jobber hardt og målrettet er de som når lengst, sier rektor Johan Vesteraas ved NKF i Stavanger. KREATIV BRANSJE I STERK VEKST Den kreative bransjen i Norge er i sterk vekst, noe som gir gode jobbmuligheter i årene som kommer. Nye bransjer åpner dørene for kreativ kompetanse og Johan viser fram avisutklipp fra DN og Aftenposten som beskriver de skandinaviske storbyene som sentre for kreativt arbeid i Europa. – Stockholm, Oslo og København ligger helt i toppen på antall kreative arbeidsplasser, sier NKF-rektoren. Johan Vesteraas, rektor ved NKF i Stavanger

48


MEDIER OG KOMMUNIKASJON

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

MULIGHETER - Når de gode historier skal formidles! Og disse historiene kan være foto, tekst, lys, lyd , 3d, film eller andre måter å uttrykke seg på. Liker du å kommunisere med andre mennesker? Ser du nyheter og gode saker der andre bare ser? Liker du å skrive? Ta bilder? Var det du som alltid meldte deg først når gruppeoppgaven skulle presenteres i lyd og bilder for klassen? –Velkommen til utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon! Du som velger medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. I tillegg bør du ha godt fargesyn og være interessert i IKT og digital teknologi. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig. ”Medier og kommunikasjon forbereder eleven på yrker innen reklame- og kommunikasjonsbyråer, magasinredaksjoner, forlag, trykkerier, markedsavdelinger, fotobedrifter, internettbedrifter, filmselskaper, radio og fjernsyn. Svennebrev kan tas innen fotograffaget eller mediagrafikerfaget etter to år videregående skole og påfølgende to års læretid i bedrift. Fagbrev kan oppnås etter fullført programområde Mediedesign. Kilde: www.vilbli.no

Dette er noe av det du kan kan jobbe med etter medier og kommunikasjon: Fotograf, Animasjon, Reklame, Illustrasjon, Film/video, Grafisk design, Lyd/ lys, Internett, Førtrykk. - eller vil du heller overta etter Skavlan? Mer info: www.nhografisk.no - www.muligheter.no - www.mediebedriftene.no www.ntnu.no - www.medienorge.no - www.fono.no - www.spillforeningen.no www.nfi.no - www.nj.no

49


Emma Backlund nyter studenttilværelsen i Australia

NORGES KREATIVE FAGSKOLE

5 PÅ SKOLEN Vi har spurt fem nåværende og tidligere studenter ved NKF i Stavanger.

jeg planer om å etablere et kreativt miljø for ungdom på Bokn.

1. Hva vil du jobbe med når du er ferdig på skolen? 2. Hvilken del av studiet har vært mest interessant?

2. Photoshop er det mest interessante til nå, men vi har også spennende prosjektoppgaver. Akkurat nå lager vi en plakat for Kaizers Orchestra sin single Hjerteknuser.

Julie Stojkovic Johansen, 2. klasse interiørdesign 1. Jeg kommer til å jobbe videre mot bachelor- og mastergrad. Etterpå har jeg lyst å jobbe med offentlige bygg som skoler, rådhus, kantiner og lignende. Jeg tror dette vil gi gode utfordringer. 2. Jeg har hatt stort utbytte av å lære designprogrammet Arki-cad. Jeg liker godt å tegne og synes 3D-modellering er veldig spennende. Carina Johansen, uteksaminert fotograf våren 2011. Jobber frilans for lokal dagspresse. 1. Jeg ønsker å jobbe fulltid som pressefotograf, enten frilans eller som fast ansatt i avis eller magasin. 2. Jeg likte best å studere pressefoto, men det var veldig interessant å få innsikt i andre sjangere som mote og reklame. David Santiago Vatnaland, 1. klasse grafisk design 1. Jeg finner det spennende og givende å starte for seg selv. Jeg har vært i bransjen tidligere, og etter utdanningen har 50

Andreas Kydland, uteksaminert journalist, jobber i Sandnesposten 1. Jeg ønsker å jobbe i dagspressen en stund framover. Senere blir det gjerne en karriere innenfor kommunikasjon i en større bedrift. Jeg synes det er veldig spennende å jobbe i Sandnesposten, hvor jeg får erfaring fra blant annet nyheter, økonomi og kulturstoff. 2. Kunnskap om nyhets- og featureskriving har vært nyttig. I tillegg kommer fotokunnskapene fra studiet godt med. Emma Backlund, uteksaminert reklame våren 2011. Bachelorstudent i Australia 1. Etter NKF valgte jeg å studere videre i utlandet. Dette gir meg selvtillit og kompetanse til å håndtere verktøy for visuell designforståelse – og ikke minst nettverk! 2. Å studere og jobbe med reklame betyr å sette seg inn i nye produkter og tjenester for hver ny brief. Det er veldig lærerikt og gir økt forståelse for mennesker. Ellers er idé-fasen, hvor man får være sprø og kreativ, både den morsomste og mest krevende.


Carina Johansen Rogaland

David Santiago Vatnaland Medier og kommunikasjon

Norges Kreative Fagskole

Julie Stojkovic Johansen

Andreas Kydland

51


Foto: Marius Fiskum

DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET, UiT

ALT UNDER ETT TAK Det helsevitenskapelige fakultet er de eneste i Norge som tilbyr utdannelse innen alle helseprofesjoner under ett og samme tak. Prikken over i’en er at flesteparten går rett ut i jobb etter endt utdannelse. Det er stor konkurranse om medisinstudentene som noen år frem i tid kan være noen av menneskene du møter på sykehuset hvis uhellet skulle være ute. Mange forbinder medisinstudiet med lesing og pugging på lesesalen, men Det helsevitenskapelige fakultet holder nå på med å revidere hele medisinstudiet. Nå skal studentene ha mye mer praksis og casebasert læring. Legeyrket er et håndverk, så da må nyutdannede leger kunne yrket sitt – helt ut i fingerspissene. – Her i Tromsø har man sett på de forskjellige studiemodellene som er i bruk, tatt det beste fra hver modell, og implementert det inn i vår egen. Det gjør at man appellerer til et større antall studenter, som ellers kanskje ikke ville vurdert UiT som et reelt alternativ, forklarer medisinstudent Cathrine Finvåg (22). FORSKING PÅ FULLTID Men fakultetet tilbyr også et annet alternativ rettet mot medisinerstudentene som har en genuin interesse for forskning. 44

– Forskerlinjen er en fordypning innenfor medisinsk forskning for medisinstudentene. Da har man ett års fri fra ren undervisning i medisinstudiene, og driver i stedet fulltidsforskning. Hver enkelt student får mulighet til å fordype seg innenfor et fagfelt, med tilhørende læring om hvordan man samler inn data og hvordan dette skal analyseres. Gjennom seminarer i regi av Forskerlinjen, vil studentene få presentere sine egne prosjekt og forskningsresultat, forteller Finvåg. NOE FOR ALLE Merethe Iren Simonsen, seksjonsleder for Utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet, legger til at man også tilbyr mange andre spennende studier med tilknytning til helse, utvikling og forskning. – Det som er interessant med vårt fakultet, er at vi er de eneste i Norge som har samlet alle helseprofesjonene under ett og samme tak. Sånn sett er Det helsevitenskapelige fakultet en nasjonal nyskapning. Her tilbyr vi et stort antall bachelor- og masterprogrammer, og studentene kan utdanne seg til blant annet psykolog, tannlege, sykepleier. fysioterapeut, farmasøyt, bioingeniør og ergoterapeut. Vi kan tilby noe til alle med en interesse for helsefag. Helt nytt og unikt i Norge, er fakultetets “CSI-utdannelse”. Tidligere måtte studenter utenlands for å lære


rettsgenetikk som går ut på å analysere blant annet blod, sæd og hår. Nå kan man gjøre dette i Tromsø. Simonsen trekker også frem farmasi og idrett og helse som noen av studiene det vil bli satset på i fremtiden. Fakultetet har tilsatt den meritterte fotballtreneren Per Mathias Høgmo som stipendiat ved Kompetansesenteret for idrett og helse, og jobber nå tett med Tromsø IL for å være i verdenstoppen på analyse og sporing av spillernes fysiske prestasjoner i kamp og trening. Høgmo selv mener at samarbeidet er en av årsakene til at TIL i dag ligger på toppen av Tippeligaen. Arbeidet som gjøres er så interessant at fotballklubben Chelsea har tatt kontakt for å høre mer om samarbeidet. GODE JOBBMULIGHETER Med tanke på fremtidige yrkesmuligheter, vil det i årene fremover være stort behov for helsearbeidere. Cathrine Finvåg forteller at de gode jobbmulighetene er en av godene ved å studere på Det helsevitenskapelige fakultet. Hun vil likevel understreke at det beste med studiene er å vite at man til slutt er utdannet for å hjelpe andre. – Det er tilfredsstillende å vite at vi etter fullført utdanning får en jobb hvor vi betyr noe for andre. Enten du er lege, farmasøyt, tannlege eller kirurg, så har man et ansvar for å gjøre det man kan for å hjelpe de som trenger det. Det gjør meg motivert, sier den engasjerte 22-åringen. GODT STUDENTMILJØ Selv om motivasjonen er viktig for krevende studier som går over flere år, forklarer hun at også egenskaper som god forberedelsesevne og selvdisiplin er alfa og omega for å komme seg gjennom studiene. Besitter man disse egenskapene, er mye gjort og man vil ha det gøy i Tromsø. – Man bør være forberedt på å jobbe jevnt og trutt. Det første året er litt roligere, fordi mange studenter kommer direkte fra videregående og trenger litt tid for å tilpasse seg. Ellers er det et ungt og godt studentmiljø her på UiT, og det gjør mye for trivselen. UiT er jo litt mindre sammenlignet med andre universiteter i landet, og derfor får man knyttet tettere bånd med både medelever og forelesere, avslutter Finvåg.

Nord-Norge

Det helsevitenskapelige fakultet er en nasjonal nyskapning med helt nye muligheter for samarbeid innen helseforskning og helseprofesjonsutdanningene. Det nye fakultet er stort; 2500 studenter, 600 millioner norske kroner i økonomisk årlig driftsramme, 700 årsverk og et omfattende og krevende grensesnitt mot primær og spesialisthelsetjenesten i landsdelen, spesielt Universitetssykehuset Nord-Norge. Samlingen av ”alle” helseprofesjons utdanningene gir et strukturelt grunnlag for synerger og samhandling under grunnutdanningene. Her legges plattformen for livslang læring, respekt og forståelse for flerfaglighet, arbeid i helsearbeiderteam, samhandling og systemforståelse – alle honnørordene som skal gis et konkret innhold i klinisk praksis og skape grunnlag for morgendagens helsearbeidere.

Helse og sosialfag

Helsefakultetet UiT

Nyskapningen skaper også en helhetlig og spennende arena for moderne flerfaglig helseforskning i nært samarbeid med praksisfeltet

Kontakt: Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø +47 77 64 40 00 post@helsefak.uit.no

www.uit.no Foto: Elisabeth Øvreberg

45


DIAKONHJEMMET

FREMMER HELSE OG AKTIVITET Mye hadde vært annerledes dersom vi ikke hadde hatt ergoterapeuter. De får kanskje ikke så mye oppmerksomhet som de fortjener, men du verden så viktige de er for hverdagen vår. Velformulert og full av entusiasme forteller Maren Borsheim (24) fra Kverneland om ergoterapiutdannelsen ved Diakonhjemmet høgskole i Sandnes. Jenta legger ikke noe i mellom når hun betegner ergoterapiutdannelsen på Diakonhjemmet som det beste valget hun har tatt. – Jeg prøvde først lærerutdannelse rett etter allmenn videregående, men det passet ikke helt for meg. Ergoterapi var alltid en utdannelse jeg så på som et reelt alternativ etter videregående, og derfor var det naturlig å velge dette, forklarer Maren. HVER ELEV BLIR SETT Det var ingen tilfeldighet for Maren at det ble ergoterapiutdannelse ved Diakonhjemmet. Etter et studieår hvor hun følte seg som en liten del av en stor mengde, ville hun prøve en mindre skole hvor man ikke ble sett på som en av mange. – Det er mange som tilbyr ergoterapi rundt omkring i landet, men for meg var det ingen andre alternativ enn Diakonhjemmet. Jeg hadde hørt mye godt om skolen, den var sentral i forhold til hvor jeg kommer fra, og jeg 44

ville ikke gå på en skole hvor jeg følte jeg ikke ble ”sett”. På Diakonhjemmet blir man kjent med alle, både elever og lærere, og det er et ekstra pluss. GODE JOBBMULIGHETER FOR ERGOTERAPEUTER Ergoterapeutene er nok litt mer ukjente for folk flest i motsetning til de mer kjente terapiyrkene kiropraktor og fysioterapeut. Likevel har flere bedrifter i statlig og privat sektor den senere tid fått øynene opp for dette viktige faget, og jobbmulighetene er i dag veldig gode og varierte. Hovedsakelig skal ergoterapeuten fremme helse gjennom aktivitet og deltakelse, og jobber målrettet for å hjelpe andre med å utføre daglige gjøremål på grunn av sykdom, skade eller annen funksjonshemming. Maren er nå ferdig med det andre året av den treårige ergoterapiutdannelsen. Hun forteller at utdanningen er veldig variert med blant annet forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og såkalt ferdighetstrening. – Ferdighetstrening lar oss gå mer inn i den praktiske delen av ergoterapien. Man kan godt kalle det et skuespill hvor noen er syke, noen er ergoterapeuter, og resten er observatører. Dette er en veldig god læringsprosess fordi man får selv ta del i læringen. Det er for eksempel vanskelig å bli fortalt hvordan man skal løfte, men man lærer det mye lettere hvis man får prøve selv og kjenne det på kroppen, sier 24-åringen.


Rogaland

Ergoterapeutens hovedoppgave er å fremme helse gjennom aktivitet. Ergoterapi er et tilbud til mennesker i alle aldre – mennesker som gjennom aktivitet og deltagelse har vansker med å utføre aktiviteter i dagliglivet, eller står i fare for å få det.

Helse- og Sosialfag

Diakonhjemmet Høgskole

Ergoterapeuten kan gjennomføre tiltak overfor befolkningen generelt. Tiltakene kan da rette seg mot forhold i omgivelsene, stimulering til utvikling og læring, for å forebygge skade eller minske risiko for helseplager.

FORBEREDER STUDENTENE PÅ ARBEIDSLIVET I tillegg til ferdighetstrening bruker man også tid på PBLarbeid (problembasert læring). Dette er gruppearbeid hvor noen ganger bruker et par timer, mens andre ganger kan man bruke en hel dag. Maren mener denne typen studiemetode kommer godt med når man skal ut i arbeidslivet. – Personlig synes jeg PBL-arbeid er veldig kjekt. Gruppene varierer fra gang til gang, og man lærer å jobbe i team på eksempelvis åtte personer. Siden man som ergoterapeut ofte jobber i team, er dette en god og effektiv studiemetode som forbereder studentene på arbeidslivet, sier Maren alvorlig.

Ergoterapeuten kan videre samarbeide med mennesker med ulike sykdommer, skader eller funksjonsvansker for å styrke deltakelse, tilhørighet og tilfredshet. Gjennom å bygge opp under motivasjon og mestring søker en sammen å fremme aktiviteter som er betydningsfulle for personen selv. For en person med psykisk lidelse kan det for eksempel være trening i daglige gjøremål for at han eller hun skal kunne bo alene. For en person med bevegelsesvansker eller sansetap kan det dreie seg om tilrettelegging av transport eller arbeidsplass for at personen skal kunne leve det livet en selv ønsker. Ergoterapeuten samarbeider med andre faggrupper for å bidra til helhetlig rehabilitering.

ERGOTERAPI ER KJEKT! Når Maren blir spurt om hvorfor fremtidige studenter skal velge ergoterapi, lå svaret bare og ventet på tunga. – Fordi det er kjekt! Det sier de fleste her på skolen, smiler hun. – Ergoterapi er også interessant og lærerikt, og det er mye variasjon både i skoledagen og arbeidslivet. Man får hele tiden nye utfordringer å bryne seg på. Her på Diakonhjemmet har vi mye fokus på medmenneskelighet og det å ta vare på din neste, og det passer ekstra godt til ergoterapiutdanningen, avslutter hun. www.diakonhjemmet.no 45


Velkommen til Folkeuniversitetet! Er du ute etter videreutdanning ved siden av jobben? Eller ønsker du å ta opp fag som privatist? Studiekompetanse Yrkesrettet utdanning: Barne- og ungdomsmedarbeiderfag Kontor og økonomimedarbeider med IT Høyere utdanning: Lønn- personalarbeid (30 sp) Offentlig Administrasjon og ledelse (60 sp) Regnskapsfører (30 sp) Sosialpedagogikk (30 sp) Ta gjerne kontakt for mer informasjon: 370 03 660 eller www.fusorlandet.no

Folkeuniversitetet Sørlandet


AGDER VITENSKAPSAKADEMI

VELG EN UTDANNING FOR LIVET! POZNAN UNIVERSITY OF MEDICAL SCIENCES, POZNAN Kjent som et av Polens aller beste medisinske universiteter. Over 200 norske studenter. Lengst erfaring (fra 1993) og flest engelskspråklige studier i Polen: • Fysioterapi– 3 år • Tannlegestudium – 5 år • Medisin – 6 år • Farmasi – 6 år

Medisinske studier i Poznan eller Bydgoszcz gir deg: • Utdanning av høy kvalitet • All undervisning på engelsk • Rimelige bo- og levekostnader • Stipend og lån fra Lånekassa • Et godt studentmiljø med samhold og trivsel • En studietid med mange spennende opplevelser • Variert praksis på universitetssykehus • Internasjonal erfaring og kulturforståelse • Grunnlag for autorisasjon i Norge etter turnustjeneste/praksis. Agder Vitenskapsakademi veileder deg fra søknad til studiestart. Søknadsfrister for studiestart august/september 2012: 1. februar / 1. mars / 12. april avhengig av når og hvor du ønsker å bli testet/intervjuet. For mer informasjon: www.poznan.no

COLLEGIUM MEDICUM, NICOLAUS COPERNICUS UNIVERSITY, BYDGOSZCZ Anerkjent universitet nord i Polen med god oppfølging og et trivelig studentmiljø med ca. 75 skandinaviske studenter. • Medisin – 6 år

Kontakt: Agder Vitenskapsakademi, Kristiansand (+47) 38 14 14 75 poznan@uia.no

7 31


BØRGE HARESTAD

– SOTS LIGGER MIDT I SMØRØYET Børge Harestad begynte som elev i 1997, gikk gradene og fikk suksessjobb offshore. Nå er han tilbake på skolen, som en av flere høyt kvalifiserte lærere. – Jeg fikk plass på videregående brønnteknikk her på skolen i -97, og så ble jeg tilbudt læreplass hos Maritime Well Service på Karmøy, forteller Børge. Utdanningen hans fra SOTS har lagt grunnlaget for en meget interessant og spennende karriere. Med fagbrevet i hånda tok han seg jobb offshore, samtidig som han fortsatte med teknisk fagskole mellom periodene ute på plattform. – Fordypningen var boring og brønn, og ved siden av studerte jeg matte og fysikk, forteller den engasjerte læreren. 112

Han trivdes godt offshore men ville gjerne jobbe med fag og lære mer. Derfor studerte han til ingeniør på det som i dag heter Universitetet i Stavanger, hvor han gikk ut med bachelorgrad i 2002. I dag jobber Børge som lærer på fulltid på SOTS, hvor han underviser både på teknisk fagskole og videregående skole. – Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt, og på SOTS får jeg både undervise nye fagarbeidere og kan samtidig holde tett kontakt med industrien og bedriftene i bransjen, sier Børge. PARTNER MED INDUSTRIEN I tillegg til at mange av lærerne er ingeniører, har SOTS tette og gode avtaler med industrien. En rekke selskaper er faste samarbeidspartnere, hvor elevene kommer på utplassering og blir tilbudt læreplasser. I tillegg får skolen


Rogaland

Teknikk og industriell produksjon

Stavanger offshore tekniske skole

Børge Harestad er en av de engasjerte lærerne på Stavanger offshore tekniske skole. (Foto: Nyhetstjenester) Stavanger offshore tekniske skole har tett samarbeid med offshoresektoren, hvor mange av elevene begynner å jobbe etter at de går ut av skolen.

meget god kjennskap til behovene ute på arbeidsplassene, den får oppdatert laboriatorie- og testinstrumenter, og bedriftene kan markedsføre seg mot potensielle ansatte.

elektro og petroleum. Tilbudet er toårig, med unntak av petroleumsteknologi, som er spesielt tilpasset studenter som allerede er i arbeid offshore. Dette tilbudet er treårig.

Blant bedriftene som samarbeider tett med SOTS, finner vi konsulentselskapet COWI, Seadrill, Odfjell Drilling, Weatherford, Halliburton, Transocean og Kruse Smith. Hvert år har skolen fagdager og rekrutteringskampanjer sammen med næringslivet. Da møtes næringsliv, studenter, elever, lærere, politikere og skoleledere.

SPAR ETT ÅR AV INGENIØRUTDANNINGEN Toårig teknisk fagskole gir mulighet for både fast arbeid og ett år kortere bachelorutdanning enn andre studenter på Universitetet i Stavanger.

– Jeg pleier å si at det er lov å knytte kontakter, smiler Børge. Tilbudet ved teknisk fagskole ved SOTS består av bygg og anlegg, teknikk og industriell produksjon, 113


STAVANGER OFFSHORE TEKNISKE SKOLE

RETT I ARBEID MED EFFEKTIVE STUDIER Dyktige lærere og tett samarbeid med næringslivet gjør Stavanger offshore tekniske skole til en av landets største og mest attraktive skoler i sitt slag. – Hvis du har anlegg og interesse for det praktiske, så er vårt tilbud midt i blinken, forteller Helge Torkildsen. Han er rektor på Stavanger offshore tekniske skole, SOTS. Skolen består av teknisk fagskole og videregående skole, i tillegg til SOTS kurssenter. Programområdene på videregående skole er maritime fag, brønnteknikk og kjemiprosess. MARITIME FAG Thore Karlsen Hjelmervik (17) tar maritime fag, en praktisk rettet utdanning som fører fram til yrker som matros eller motormann. Han gikk først Vg1 TIP, også dette på SOTS. – Jeg fant ut veldig tidlig at jeg skulle jobbe på sjøen, forteller. – SOTS har hele tiden vært mitt førstevalg, og nå får jeg to år fra den beste skolen på CV-en min, sier Thore. Planen hans er å satse på en lærlingeplass i Marinen og ta videre utdanning der. I det lange løp håper Thore å bli styrmann – gjerne på et krigsskip eller cruisefartøy. Men foreløpig fokuserer han hundre prosent på skolearbeidet. 110

– Rådet mitt er at du hiver deg rett på maritime fag på SOTS – en god linje med gode lærere, sier Thore. BRØNNTEKNIKK Brønnteknikk på SOTS har stor rift om plassene. Programområdet leder fram til flere forskjellige jobber i oljebransjen – hos rederier, kontraktører og serviceselskaper. Mange velger å gå videre som lærling i boring, havbunnsinstallasjoner, hydrauliske rør, kabeloperasjoner, komplettering eller sementering. – I tiende klasse satte jeg meg et mål om å komme ut i Nordsjøen og bli borer, forteller Edvard Deisz. 17-åringen fra Vanse går andreåret på brønnteknikk, etter at han tok TIP hjemme på Lister videregående skole. Edvard hadde hørt fra kamerater at SOTS er skolen å søke seg inn på. – Det var en stor overgang fra de mekaniske fagene på den TIP-linja jeg tok. Å lære brønnfag betyr en del pugging og teori, og da må du jobbe seriøst, sier Edvard – Jeg har fått et godt bilde av hvordan jobben kommer til å bli, sier Edvard. Planen hans er å få en god lærlingeplass og deretter begynne å jobbe på dekk på plattform. Senere kan det bli teknisk fagskole og utdanning til driller.


T.v: Thore Karlsen Hjelmervik, Jorunn Marie Oltedal og Edvard Deiz – utenfor Stavanger offshore tekniske skole. (Foto: Nyhetstjenester) Rogaland

Stavanger offshore tekniske skole ligger vakkert til ved sjøkanten ved innseilingen til Stavanger havn. Vi tilbyr programområdene kjemiprosess, brønnteknikk og martime fag som videregående opplæring. I faget prosjekt til fordypning på Vg1 TIP, får elevene velge to av emnene brønnteknikk, maritime fag eller kjemiprosess. Her vil elevene få en ”smakebit” av Vg2-utdanningen i disse programområdene og yrkessituasjonen etter fagbrevet. Dette gir elevene et godt grunnlag for å velge rett utdanning etter Vg1.

Teknikk og industriell produksjon

Stavanger offshore tekniske skole

Avdelingsleder Torstein Øiom ved SOTS ønsker velkommen til en effektiv praksisrettet utdanning som fører rett til godt betalt arbeid. (Foto: Anne Lise Norheim)

– Min anbefaling til andre er å begynne på SOTS hvis du vil ha en bra jobb i Nordsjøen. Men du må takle å være hjemmefra i to uker på jobb! sier Edvard. KJEMIPROSESS Det tredje videregående tilbudet på SOTS er programmet for prosess- og kjemifag. Med denne utdanningen blir du fagoperatør eller prosesstekniker og kan jobbe i en rekke forskjellige bransjer, både offshore og på land. Jorunn Marie Oltedal Brembo går andreåret på kjemiprosess, etter å ha tatt førsteåret TIP på SOTS. – Med prosjekt til fordypning i TIP kan du forberede deg godt til andreåret, sier Jorunn. Hennes klasse har fem jenter av totalt 15 elever. – Det er kjempegøy å være jente her på SOTS. Du får venner med én gang, og elevene hjelper hverandre med leksene, forteller Jorunn. Hun kommer fra en familie hvor både mor, far og søsken jobber med kjemiprosess. Målet hennes er først å bli lærling i energiselskapet ConocoPhillips, og deretter å få en spennende jobb – gjerne med vanninjeksjon. – Jeg synes det virker gøy å være offshore – godt miljø, god lønn og nye utfordringer hele tiden. Jeg vil ikke ha en kjedelig kontorjobb! avslutter Jorunn.

Artikkelen fortsetter på neste side.

Kontakt: Stavanger offshore tekniske skole, Kalhammarveien 54, 4007 Stavanger Gry Kapstad, rådgiver (+47) 51 50 03 17

www.sots.no 111


FAGBREV PÅ KRAN

EN LØFTERIK FREMTID I HØYDEN Med fagbrev i Kran- og Løfteoperasjonsfaget får du mulighet til et spennende og variert yrke. Rogaland Kranskole er eneste skole i landet som tilbyr VG3 Kranfag. De første kranfaglærlingene kom til Rogaland Kranskole høsten 2002, og siden har skolen fortløpende tatt opp nye kull, med et snitt på 15 lærlinger per år. – Lærebedriftene har i prinsippet ansvar for både teori og praksis, men har ingen mulighet til å gi den nødvendige opplæringen. Derfor kjøper de tjenesten hos oss, sier daglig leder ved Rogaland Kranskole, Harry Berge. Det er ingen hemmelighet at de fleste som søker seg til kranfag vil offshore. Utfordringen er nå å få landsbaserte lærlinger. – Enten du i utgangspunktet velger et landbasert eller et offshorerelatert fagbrev, er veien til et fagbrev som gjelder både offshore og på land kort. Bedriftene på land ønsker søkere, fortsetter Harry. Har man landbasert kranfagbrev, må en i tillegg ta offshore kranføreropplæring og sikkerhetskurs dersom man vil offshore. De med offshore kranfagbrev må ha tårnkranføreropplæring. 68

PÅ VEI MOT FAGBREV Tillitsmann for lærlingeklassen Morten S. Saue (23) er lærling på landbasert kranfagbrev og har lærekontrakt med VestKran. Han er under kyndig oppsyn av instruktørene Egil Sunde og Helge Christensen, og Morten stortrives inne i sine første 14 uker på skolen. – Utdanningsløpet på skolen er et spennende og tett opplegg som stiller krav til at jeg tar ansvar for min egen læring og utvikling. Over en toårsperiode skal tiden fordeles mellom skole og arbeidspraksis i lærebedriften. Underveis mot fagprøven er det fire delprøver. Da får vi peiling på hvordan vi ligger an, slik at vi er godt forberedt når fagprøven kommer, sier Morten. – Det kjekkeste er selvfølgelig det praktiske arbeidet, fortsetter han. Det er store utfordringer i arbeidet og som kranfører har du mye ansvar. Både for at HMS etterleves og for store materielle verdier. DYKTIGE OG ERFARNE INSTRUKTØRER Egil og Helge har mange års erfaring i kranfaget og er to av de 12 dyktige instruktørene ved skolen. – Vi stortrives her, sier de begge. Det å arbeide med motiverte elever gir oss mye motivasjon, og elevene er virkelig spørrelystne. Det gjør at vi hele tiden må være oppdatert på laget vårt og nye ting som skjer i bransjen.


Sogn og Fjordane

Eneste skole i landet med tilbud om VG3 Kranfag. Vi tilbyr også kurstilbud til Kranfag praksiskandidater med 5 års relevant erfaring.

Rogaland Kranskoles avgangskull i 2010

Rogaland Kranskole kurstyper: • Stroppekurs • G1 Mobilkranfører • G2 Tårnkranfører • G3 Havne-/verftskranfører • G4 Traverskranfører • G5 Offshorekranfører • G8 Lastebilkranfører • G20 Fastmontert hydraulis kran • G11 Kontrollør løfteredskap • Truckfører • VHF-kurs • Rigger • Kranfag • Simulator-trening • Lastsikring(OLF-godkjent) • Tilpassede spesialkurs

Teknikk og industriell produksjon

Rogaland Kranskole

– Kranfaget passer godt til den som liker utfordringer og ja, du kommer godt opp i høyden så man bør ikke ha for mye høydeskrekk, smiler de. KAMP OM PLASSENE Rogaland Kranskole har en meget godt oppdatert maskinpark med flere moderne mobilkraner og elevene tilbys også mye simulatortrening. Helge forteller at nåløyet for å komme inn på skolen er trangt, og under 10% av de som søker får plass. – Vi får meget gode tilbakemeldinger fra de bedriftene vi utdanner kranførere til, og det tyder vel på at vi har lykkes bra med opplæringen. Lærlingene er bevisste at de får mange kostbare kurs som sikrer dem jobb i fremtiden, avslutter Egil. Med fagbrev i kranfag er muligheten til å komme videre stor, enten til ingeniørstudier, fagbrev i mekaniske fag eller kanskje også en mastergrad i petroleumslogistikk.

Det er ingen hemmelighet at de fleste som søker seg til kranfag vil offshore. Utfordringen er nå å få landsbaserte lærlinger.

Fagarbeider i kran- og løfteoperasjonsfaget, er dette noe for deg ? Kontakt: Rogaland Kranskole Postboks 1 4339 ÅLGÅRD (+47) 51 61 59 99 post@rogaland-kranskole.no

www.rogaland-kranskole.no 69


www.muligheter.no

Muligheter, Utdanning/Skole  

Utdanning, skole, universitet, muligheter