Page 1

Innledning og forord

Eva Høiby, «prosjektleder for Drammensskolen, Norges beste skole» 1


Denne ressurspermen og planen for ”Godt læringsmiljø i Drammensskolen” er ment som • et hjelpemiddel i arbeidet med å etablere en trygg, inkluderende og læringsstimulerende Drammensskole • et styringsredskap for å oppfylle Opplæringslovens § 9a om elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt elevmiljø For å etablere et godt og stimulerende læringsmiljø på alle skoler i en hel kommune, er det viktig at vi samordner både ressurser og tiltak fra skoleeiernivå. Prosjektet ”Drammensskolen – Norges beste skole” ble opprettet høsten 2009, med et prosjektteam med funksjonstid på 3 år. Prosjektet ble vedtatt forlenget (Bystyret 2011) med føring om en videre samordning og fellesinnsats på kommunenivå for å nå målet om ”Norges beste skole”.

Innholdet i planen/permen er knyttet opp mot ulike sider av arbeidet med et godt læringsmiljø: Forankring i lov- og planverk I Opplæringsloven § 9a og Kunnskapsløftets generelle del finner vi klare forventninger til skolenes forpliktelser i forbindelse med elevenes fysiske og psykososiale læringsmiljø. Dette grunnlaget er gjengitt i dette kapitlet.

Arbeid med helhetlig læringsmiljø Vi har valgt å starte med et dokument utarbeidet av Forskergruppen (Thomas Nordahl m. fl.) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette dokumentet gir en god oversikt over de områdene man bør jobbe systematisk med for å involvere hele personalet. Hvert enkelt område kan også brukes som et utgangspunkt for diskusjoner og refleksjoner over egen praksis, både som skole og som ansatt.

Valg av program for arbeid med læringsmiljø I det forebyggende og holdningsskapende arbeidet finnes det mange programmer som skolene kan bruke. 12 av disse programmene er blitt vurdert til å ha dokumentert eller antatt effekt, sett fra et forskningsmessig synspunkt (Forskergruppen 2010) www.udir.no/laringsmiljo Programmene har ulike innfallsvinkler og ulike mål. Noen er rene antimobbe-program, andre er mer trivselsorientert, og enkelte gir opplæring

2

i sosiale ferdigheter. Noen av programmene er skoleomfattende og forutsetter arbeid med hele skolen som organisasjon, både ved initiering, implementering og institusjonalisering. Skoleeier i Drammen ønsker å gi opplæring og driftshjelp til ett program for alle skolene. I dette valget ble det lagt vekt på følgende kriterier: • Program som har forskningsmessig dokumentert effekt • Program som er skoleomfattende og implementerer mange områder ved læringsmiljøet • Program som gir opplæring og oppfølging av anerkjente kompetansemiljøer • Program som er holdningsskapende og har en positiv vinkling • Program som gir valide data om uønsket elevatferd, for å kunne gjøre riktige tiltak • Program som allerede er i bruk i Drammensskolen og som ønskes videreført Det er flere program som tilfredsstiller de fire første punktene på denne lista. Programmet som har det mest solide datafangerredskapet er imidlertid PALS. Dette programmet er også et av de mest skoleomfattende, og det mest brukte programmet i Drammen i dag (2010).


7 av 13 barneskoler har allerede fått opplæring, bruker det og ønsker å videreføre det. Prosjektbasen for Drammensskolen – Norges beste skole vil derfor samordne og sørge for opplæring i dette programmet til alle skoler i Drammen, både barne- og ungdomsskoler. Atferdssenteret i Oslo er kompetansemiljø og faglig ansvarlig for programmet og gir opplæringen. Det er en forutsetning at skoleeier utdanner PALS-veiledere for skolene (én veileder for 4 skoler). Prosjektbasen er skoleeiernivå i denne sammenhengen. Programmet er nærmere beskrevet i eget kapittel. ”Steg for steg” er et program for opplæring av sosiale ferdigheter for 1. - 7. trinn og anbefales brukt sammen med PALS-programmet av Atferdssenteret i Oslo. Det vil derfor også gis opplæring og materiell for å bruke dette programmet i alle barneskolene i Drammen. For ungdomsskolene vil det være naturlig å bruke andre programmer som utgangspunkt for sosial ferdighetsopplæring, for eksempel deler av ART. Galterud skole har laget en slik plan, og denne ligger som vedlegg i permen under punkt 4: Opplæring av sosiale ferdigheter.

Kjetil & Kjartans Trivselsprogram I arbeidet med å etablere et godt læringsmiljø er det avgjørende at skolene sørger for at elevene også har positive aktiviteter i friminuttene. Drammensskolen har derfor gitt tilbud til alle skoler, både barne-og ungdomsskoler, om deltakelse i

Kjetil & Kjartans Trivselsprogram. Vi har i dag deltakelse fra alle barneskolene i Drammen og 4 av ungdomsskolene, hvor Prosjektbasen for Norges beste skole leder trivselsdager for alle trivselsledere (ca 650 elever). De får opplæring i nye leker og aktiviteter som de skal lære bort til sine medlever på egen skole. Programmet er omtalt i eget kapittel.

Fysisk miljø Skolens fysiske miljø er en vesentlig del av det læringsmiljøet elevene møter på skolen. Utearealene skal være utformet slik at de gir gode muligheter for fysisk aktivitet. Det må legges til rette for å få elevene i aktivitet, og skoledagen kan evt. organiseres slik at det ikke er så mange elever ute i hvert friminutt. Videre må det legges en plan for hvordan elevene kan bli mer aktive. I dette arbeidet bør elevene involveres.

Handlingsplan mot mobbing Arbeidet med PALS implementerer arbeidet med forebygging, avdekking og stopping av mobbing. I tillegg må hver skole lage en egen handlingsplan for dette arbeidet, med egne frister for tiltak etter et årshjul, og konkrete planer ved avdekking av mobbing. Dette er nødvendig også i forhold til Opplæringslovens § 9a. Både forslag til mal og eksempler på slike planer finnes i kapitlet: Arbeid mot mobbing.

3


4

Sosial læreplan

Varierte metoder i undervisningen

Alle skoler skal også ha sin egen sosiale læreplan. Dette er en oversikt over noe av det som gjøres i forbindelse med den planmessige sosialiseringen av elevene ved skolen; – Sosiale aktiviteter (årshjul) – Sosiale arenaer – Opplæring i sosiale ferdigheter – Klassemiljøarbeid /elevråd – Fadderordninger, Lesevenn – Vurderingsarbeid – Elevsamtaler – Annet I denne planen kan man henvise til andre planer eller program, f. eks PALS , Steg for Steg, ART osv. for nærmere beskrivelse av tiltakene. Den sosiale læreplanen skal bare være et oversiktsdokument. Eksempler fra enkelte skoler i Drammen er vedlagt kapitlet.

For å tilpasse opplæringen til alle elever, må lærerne kunne differensiere undervisningen i stadig større grad. Drammensskolen bruker veiledet lesing som metode i leseopplæringen, og dette innebærer organisering av elevene i mestringsgrupper. For å sikre at elevene skal oppleve en metodevariasjon, kan det være gunstig å lage en metodeplan for skolen. Et eksempel på en metodeplan ligger vedlagt. Skolene kan endre/utvide planen med de metodene de selv ønsker. Kunnskapsløftet legger opp til en metodefrihet for hver skole, men fritar ikke skolene fra å dokumentere variasjon.

Vurdering for læring (underveisvurdering) For å kunne øke læringstrykket og stille klarere forventninger til elevene, er det nødvendig å sette kompetansemål som er knyttet til lære-


planen. Disse kompetansemålene må brytes ned til kriterier og kjennetegn for måloppnåelse. Arbeidet må gjøres sammen med elevene, slik at de blir bevisst hva de skal kunne og hva det innebærer. Egenvurdering, kameratvurdering og lærervurdering bør være en del av skolehverdagen slik at skolen framstår som en lærende organisasjon. Slik kan elevene oppleve at klasserommet blir en arena for læring hvor det er lov til å prøve og feile. Læringsmiljøet skal oppleves som trygt og utviklende.

Samarbeid hjem-skole Forskning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til gode elevresultater, i tillegg til at det styrker elevenes opplevelse av trygghet og tilhørighet. Foreldrene betyr mye i arbeidet med å skape et godt fysisk og psykososialt miljø. De formelle samarbeidsorganene, særlig skolemiljøutvalget, spiller en viktig rolle for elevenes læringsmiljø. Hver skole bør ha en egen plan for samarbeidet mellom hjem og skole. Denne må ta utgangspunkt i det kommunale dokumentet for hjemskolesamarbeid (utarbeidet i 2010, vedlagt permen).

Skolens egne planer Bakerst i permen settes skolens egne planerdokumenter vedrørende læringsmiljø: Dokumenter som skal være med: Dokumenter som bør være med: Dokumenter som kan være med:

Handlingsplan mot mobbing Sosial læreplan for skolen Arbeid med PALS og Steg for Steg (evt andre program/planer) Plan for hjem-skolesamarbeidet Metodeplan for skolen Arbeid med vurdering for læring på skolen

5


«For å etablere et godt og stimulerende læringsmiljø på alle skoler i en hel kommune, er det viktig at vi samordner både ressurser og tiltak fra skoleeiernivå.»

6

Læringsmiljø Innledning  

Innledningskapittel

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you