Page 1

Nytt DA Økonomi & Næring siste onsdag i hver måned A NØeksotneoumtgia&veNaævring D

r 24. novembe

n DRAMMENSAVISA  –  ØKONOMI & NÆRING

n NR. 8 - 2021

ET DYPDYKK I BYGGEBROPA

Bane NORs utsendte tok med seg Drammensavisa på tur i byggegropa, og gir oss samtidig informasjon om hva som skjer framover – og akkurat nå.

SIDE 12

EKSTREM AKTIVITET GIR PASSIVE BOLIGER Siden 2014 har drammenseren Rajeev Lehar (39) reist 1.202 timer i fly for å besøke ulike selskaper i verden for å finne et konsept til boligbygging av passivhus i Norge. Nå er han i mål, og straks realiserer han sin drøm ved å bygge sine første hus i Drøbak. SIDE 4-5

Derfor flagger ikke Jensen ut fra høykostlandet Norge Jan Trygve Jensen, andre generasjons leder av familiebedriften som har produsert Jensen madrasser i Svelvik i over 70 år, mener det nettopp er det at fabrikken holder til i Norge som er en del av suksessoppskriften. SIDE 8-9

MANGLER 500 METER PÅ FJELLTUNNELEN Prosjektleder Hanne Wiig oppdaterer våre lesere på arbeidet inne i Strømsåsen.

SIDE 13

Helt frampå – Helt bakpå

Visste du at Ole Andreas Fevang (59) hadde en guttedrøm om å bli kaptein på en stor båt?

SIDE 16


2

DA - Økonomi & Næring

27. oktober 2021

NÆRINGSLIVSLEDEREN «Næringslivslederen» er DA Økonomi & Nærings egen tumleplass for Drammens næringslivstopper. Til hver utgave utfordrer avisa en næringslivstopp i Drammen til å bidra til avisas nye kommentarserie. Terje Aass setter i denne utgaven av Næringslivslederen fingeren på hvilke politiske utfordringer og oppgaver Norge og Drammen står overfor etter regjeringsskiftet. Blant annet påpeker han egen bedrift og hvor stor del av verdiskapningen i Aass Bryggeri som faktisk tilfaller Staten.

www.drammensavisa.no Telefon: 32 17 88 11 Tips: red@drammensavisa.no Annonsering: annonse@drammensavisa.no Ansvarlig redaktør: Geir A. Arneberg Frilansjournalist: Marianne Bergvall Frilansjournalist: Terje Brun-Pedersen Desk ansvarlig: Jo Guribye Salgs- og markedsrådgiver: Trond E. Pedersen Salgsleder – DA Næringsliv: Ove Geir Andheim Daglig leder: Aslak Hougen Besøks- og postadresse: Knud Schartums gate 7, 3045 Drammen Utgiver: Drammensavisa AS Org. nr. 826 423 552 Layout: Edda Grafisk AS Trykk: Polaris Trykk Arendal AS Distribusjon: Amedia Distribusjon AS Har du utfordringer med levering av Drammensavisa, send epost til drift@drammensavisa.no Drammensavisa er 100% annonsefinansiert og er politisk og ideologisk uavhengig. Drammensavisas innhold er redaktørstyrt, og redaksjonen har full integritet. Medlem av Norsk Redaktørforening og redigeres etter redaktørplakaten

Norge og Drammen – hvor går vi? Stortingsvalget 2021 er historie. Valgdeltakelsen var drøye 77 %. Vi har fått en ny regjering. Både i valgkampen og i det kommende statsbudsjettet trer noen trekk og fremtidige politiske diskusjonstemaer tydelig frem: Fremtidige budsjetter må bli strammere – større økonomisk likhet i Norge – det grønne skiftet må forsterkes i tid og med større ressursinnsats – nye og flere arbeidsplasser – distriktene må prioriteres sterkere – kunnskapssamfunnet har høy prioritet – Staten ønsker større eierskap i norsk næringsliv på bekostning av privat eierskap– EØS-avtalen ligger fast, men skal revurderes – Nato-medlemskapet består uforandret. De er alle merkesaker som omfavnes gjennomgående i hele det politiske Europa. Det norske storting er langt på vei en konsensusgruppe og Norge er en solid velferdsstat. En refleksjon: I en velferdsstat marginaliseres problemene desto mer jo rikere samfunnet er. Dessuten skjerpes de politiske frontene og polariseringen; – godt hjulpet av media. Tenk da et øyeblikk på verdenssamfunnets gedigne utfordringer! I grunnholdning er jeg oppgavepolitiker, ikke person – eller partipolitiker. Jeg sympatiserer med alle partiene i enkeltsaker. Det finnes mange politiske konstellasjoner i kommunenorge – ulik den på stortinget – som ofte samarbeider godt. Den nye regjeringen kan ideologisk gå litt mer til venstre eller mer mot sentrum. I den politiske hverdagen kan det være nyttig å tenke på følgende: Det finnes ikke motsetninger i livet, bare sammenhenger. Går man litt høyere, så ser man det bedre. Jeg har en ønskeliste til den nye regjeringen: • Ta verdiskaping på alvor! Verdiskapingen er grunnlaget for all økonomisk aktivitet i et land. Det er stor forskjell på å bruke en verdiskapt krone(=politikerne) enn å skape en lønnsom krone(=verdiskaperne). Som Jens Stoltenberg alltid sa: «Skape, for å dele»! Verdiskaping og fordelingspolitikk burde være pensum i all politikk, skole og i alle familier. «Det skal god rygg til å bære gode dager»,

heter det og det er sant. Når man beslutter skatte- og/eller avgiftsskjerpelser, er det viktig å forstå alle sider ved verdiskapingen. Samfunnets drivere er ikke bare mulighetene og ressursene i den konkrete inntektssiden i statsbudsjettet, men også investeringslyst, driverglede, kreativitet og lidenskap hos flest mulige, – som ikke er tallfestet. Driv pragmatisk realpolitikk og finn brede løsninger som det er dekning for, ikke uansvarlig symbolpolitikk og opportunisme uten dekning! Som i næringslivet, bør regjeringen lage en årlig etterkalkyle/samfunnsregnskap som viser hvor god og lønnsom forvaltningen av samfunnets ressurser har vært. Det gir læring og i beste fall større tillit mellom det offentlige og skattebetalerne. Et lite eksempel fra egen bedrift til ettertanke: Siste år var bedriftens verdiskaping ca. 1 milliard kroner. De seneste 5 årene har vi gitt staten i snitt 90% av verdiskapingen – eller 900 millioner kroner – som en blankofullmakt. Eierne tar ut ca. 0.5 % i utbytte. Utbyttet er allerede beskattet med selskapsskatt og eierne betaler i snitt 80 % av utbyttet i utbytteskatt. Tenk på hva det gjør med skapeog drivergleden i det norske næringsliv, som en primær verdiskaper og en sentral forutsetning for å kunne oppfylle politikernes og borgernes løfter og ønsker. Jeg blir ydmyk ved tanken. Ca. 98 prosent av norske bedrifter er små og mellomstore med snaue 60 prosent av norske arbeidsplasser. De står for snaue 60 % av verdiskapingen i Norge. • Ta det grønne skiftet på alvor! Det grønne skiftet vil få opp farten når verdens næringsliv skjønner at det er lønnsomt. Dramatisering av kunnskapsbaserte vippepunktbilder er nødvendig. Det blir uforutsigbart dyrt hvis skiftet går for langsomt. Da kan reparasjonskostnadene bli eksponentielle og ukontrollerbare eller til syvende og sist umulig å dekke inn? Vi står foran en utvikling hvor informasjonsba-

sen mangler tilstrekkelig empiri for ekstremtemperaturer selv om litteraturen om det grønne skiftet florerer. Norge er ikke verdens storforurenser, men har en aktiv moralsk plikt til å være med på å drive prosessen. • Fokuser sterkere ressursmessig på forskning, innovasjon og ny fremtidsrettet kunnskap. Den blir fort utdatert i de kommende tiår. Studer inngående og forstå etter beste evne megatrendene og handle i tide. • Den digitale revolusjonen gir utvilsomt enorme muligheter, men pass på farene: Algoritmene. Manipulering av menneskenaturen og egen personlighet og identitet. Bidra til vesentlig sterkere kontroll og begrensninger av «The Big 5» nå! De har atskillig flere fangarmer enn blekkspruten. • Helsevesenets primærfokus fremover må i større grad være det hele mennesket, ikke somatiske og psykiske lidelser hver for seg. Sammenhengen er stor. • Norge bør ta et stort ansvar for sannheten i tiden som kommer. Den er under press! Som demokratiet. • Vår egen bedrifts merkesaker: Bl.a. avgifts- og alkoholpolitikk, formues- og utbytteskatt og grensehandelen utløser som vanlig ingen gledesrop, tvert imot. I tillegg har strøm og en svak norsk krone vært negative for bedriften i 2021. • Noen tanker og refleksjoner rundt vår egen kommune: Innbyggerne, organisasjons -og næringslivet er Drammen kom-

munes kunder, ikke omvendt. Medarbeiderne som hjelper kommunen til økt verdiskaping, må få nok ressurser og god organisasjonsmessig forankring. Kommunen og Viken lever i konkurranse med andre kommuner og regioner, akkurat som i næringslivet. Byråkrati må erstattes av gjennomgripende markeds-, profil – og kommunikasjonstenking som vekker lidenskapen, patriotismen, iderikdommen, investeringslysten og konkurransekraften i kommunen/regionen. Ta aldri dugnadsånden for gitt. Innbyggerne, organisasjons- og næringslivet ønsker forutsigbarhet, effektiv og økonomisk saksbehandling, flere næringsarealer, transparens, at kommunen er på hils med byen og distriktet og lønnsom ressursforvaltning fordi de bruker innbyggernes og næringslivets betalte skatte- og avgifter. Det handler om tillit til kommunale beslutninger. Drammen kommune bør bidra til at vi får et Norge med sterke regioner uten et fylkesnivå og større og robuste kommuner hvor Drammen finner et fellesskap med Lier og Øvre Eiker, og helst Vestfold, Telemark, Kongsberg og Sande og at statlige myndigheter tilfører relevante oppgaver og nok ressurser. I denne sammenheng anbefales en oppløsning av Viken. Kommunens strategiplan for perioden 2021-2040 har for langt tidsperspektiv. Dermed blir planen for vag, målsetningene for upresise og lite målbare og aksjonsmønsteret for tilfeldig og lite drivende.

Terje Aass

For noen er alt mulig Noen mennesker har litt mer guts enn andre. De våger, tror på seg selv – og har et klart og definert mål om å lykkes. Saken i dagens avis om tobarnspappa Rajeev Lehar fra Drammen er et sånt eksempel. I dag er han en av byens mest fremgangsrike businessmenn. Dette er egentlig en historie om burgerselgeren fra Snappy’s og en gutt som strøk på Drammen videregående – men som aldri sluttet å tro på egne ferdigheter. I dag er han blitt voksen. Som 39-åring har han 276 reisedøgn i året, er som foredragsholder viden kjent

i alle verdens hjørner, men ble under koronaen transportert til den virtuelle verden – mens han mellom alle slagene, med basis hjemme fra Konnerudgata, cruiser rundt på sin Harley Davidson. En ingeniør til vanns og ingeniør i lufta. Men det var på bakken han formelig stormet fram. I eiendomsbransjen. For verdensmesteren i elvepadling fra 2013 ble rød løper mer regelen enn unntaket – bortsett fra i hjembyen Drammen. Bare via sitt selskap eiendomskoden. no har han hatt over 12 millioner visnin-

ger i Norge – alle til personer over 18 år. Og internasjonalt har han brøytet seg fram på de fleste store scener med næringstopper som sitt publikum. Og med et samarbeid mellom nyutviklet teknologi fra Ukraina og arabiske land legger han grunnlaget for det som skal kunne gjøre ørkenens knusktørre sand til fruktbar jord. Mange vil nok si at de misunner mennesker som lykkes i næringslivet, slik Rajeev Lahar har gjort. Men en ting er sikkert. Det kommer ikke av seg selv. Suksessen skyldes definerte mål, og

iherdig jobbing over flere år. Og da snakker vi ikke om en åtte til fire-jobb. Man skal med andre ord være svært så aktiv, for å lykkes – til tross for at husene blir aldri så passive.

Ansvarlig redaktør Geir Arneberg


PSSST!!! Jeg er en elvarebil ! *Jeg har en rekkevidde på hele 366km *Nyttelast på opp til 900kg *11kW ombordlader *Hurtiglading DC inntil 110 kW *Nybilgaranti 5 år / 200 000 km *Adaptive cruisekontroll *Ryggecamera *Parkeringssensorer foran og bak *LED hovedlykter *90kWh Batteripakke *App styring av varme

Og jeg kan prøvekjøres fra 1.November og leveres raskt.

Ta kontakt med Bertel O. Steen Drammen for å avtale prøvekjøring. Telefon: 32226100


4

DA - Økonomi & Næring

27. oktober 2021

Jorda rundt på jakt e Eventyret som startet med et uformelt møte med en av Østlandets største eiendoms­utviklere i slutten av 2014, er i ferd med å realisere seg i flere boligprosjekter. GEIR A. ARNEBERG tekst og foto Rajeev Lehar (39) har jobbet intenst de siste sju årene med å skjønne seg på byggebransjen, etter at hans store forbilde og mentor Vidar Lyhus (styreleder og hovedaksjonær i Conceptor AS, som utvikler og forvalter eiendom via Conceptor Eiendom AS og Conceptor Bolig AS) forklarte han at den største utfordringen i bygg- og anleggsbransjen var kontroll på byggekostnadene og risikoen knyttet til boligutvikling. Dette var rett i forkant av olje- og gasskrisen i 2015. Siden har drammenseren reist på idèjakt jorda rundt. Det har vist seg både lærerikt og givende – og løsningene Rajeev har landet på er i dag klare til å realiseres.

Perspektiv fra oven Med sin bakgrunn og store lidenskap fra flybransjen – som senere førte ham til en lynkarriere innen olje- og gass sektoren, og senere over til eiendomsutvikling – har han lært seg å se ting fra et annet perspektiv. – Det er først når man ser en problemstilling fra 33.000 fots høyde, at man får det store helhetsbilde og kan se etter gode bærekraftige løsningene, sier Rajeev. Realiteten med å ha kontroll på byggekostnader ble først virkelig for ham da han selv hadde investert i et utviklingsprosjekt i utlandet som ble forsinket og gikk over budsjett. Noe som viser seg å være ganske normalt i denne bransjen – og spesielt i Norge. Visdommen fra møtet med sitt store forbilde noen år tidligere, ble ytterligere forsterket. Drømmen om å finne en løsning ble omdannet til en målsetning. Med denne erfaringen ferskt i minne fikk Rajeev blod på tann, og endevendte så mange stener han kunne. Etter ha fulgt tett med på og analysert ulike eiendomsprosjekter både nasjonalt og i utlandet, alt fra plassbygde løsninger, elementproduksjon, volumetriske elementer, moduler og med ulike byggematerialer, dannet han seg et oversiktsbilde bokstavelig talt fra oven.

«All in» med egne midler Siden 2014 har han av egen lomme

PASSIVHUS:

Her er et eksempel på hvordan de nye passivhusene i regi av Rajeev Lehar vil se ut når de er innflyttingsklare. ILLUSTRASJON

PÅ REISEFOT: Etter å ha vært på reisefot 1.202 timer i luften og tilbake-

lagt en avstand på 786.529 kilometer fordelt på 402 flyturer har energibunten Rajeev Lehar fra Drammen vært i kontakt med og analysert 269 hus-produsenter, hvorav 42 av disse fabrikkene er blitt grundig undersøkt i detaljer – både i Norge og internasjonalt.

Har fløyet 786.529 kilometer for å bygge passivhus i Norge investert nærmere fem millioner kroner i form av reise-, kost og losji, uten å kunne kostnadsføre dette mot et konkret prosjekt, men derimot for å danne en solid grunnmur å bygge videre på. Målet har hele tiden vært å knytte sammen løsninger for å utvikle eiendom mer effektivt og bærekraftig for de som bor i byggene, miljøet og økonomien. – Jeg har aldri hatt mål om å finne opp hjulet på nytt, men knytte sammen eksisterende løsninger og teknologier for å optimalisere prosessen, sier han. Det er her erfaringen hans fra andre industrier som fly, olje- og gass-sektoren slo inn. – Jeg husker ekstremt godt hvor-

Visjonen er å utvikle nok bærekraftige boliger de neste årene, til å kunne ha nok referanseprosjekter og egenkapital for så å starte produksjon av konstruksjons­ materialene her hjemme. REJEEV LEHAR

dan det føltes å gå fra flybransjen, hvor alt handler om ytelse, optimalisering, vekt mot styrke der hver eneste skrue er serienummererte, til olje- og gass hvor det nesten ikke var vektbegrensninger, til ekstremt hard behandling av utstyr til værbestandighet. Og senere drive med eiendomsutvikling, hvor enhver entreprenør har sin egen løsning, mye svinn på byggematerialer og ikke minst uoversiktlige prosesser. For meg var det som å gå flere tiår tilbake i tid, sier han.

Rimeligere løsninger Det hele startet med å finne løsning på å utvikle eiendommer rimeligere enn dagens alternativer. Underveis har Rajeev klart å sammenstille en metode ved bruk av lettkonstruksjoner av resirkulerte materialer i bygningskroppen. Dette gjør at hus og leilighetsbygg er raskere å sette opp, oppnår bedre isolasjonsevne, tynnere vegger og klassifiseres som passivhus. Med andre ord strengere isolasjonskrav krav enn dagens TEK17. I tillegg er samtlige konstruksjonsmaterialer i bygget av ikke brennbart materiale og ikke organisk. Dette gjør at man unngår brann, sopp, mugg og råteskader. Samtlige materialer er CE-godkjente og majoriteten av materialene er i bruk i dag. Det er kun sammenstillingen som er annerledes. – Man vil ikke se forskjellen på husene hverken utvendig eller innvendig og man har full frihet

til design. På samme måte som man kjøper en og samme bilmodell med enten bensin, diesel, hybrid eller elektrisk motor.

Testet i flere land Sammenstilling av byggemetoden Rajeev har utviklet for det norske markedet med sine lettkonstruksjoner, er allerede i bruk i flere land og testet over flere år i verre miljøer enn her hjemme. Konstruksjonsteknologien er blant annet branntestet til 1.000 grader celsius på et seks-etasjers bygg i full størrelse etter å ha gjennomgått verdens største seismisk jordskjelvtest målt til 8,8 på Richters skala. Byggemetoden er i tråd med FN-s bærekraftmål om mer klimavennlige bygg og fremtidens krav til nybygg. Byggene


27. oktober 2021

DA - Økonomi & Næring

5

etter gode løsninger

LETER ETTER TOMTER: Rajeev Lehar på brygga på Bragernes. Med tiden ønsker han å bygge boliger også i Drammen, men utvalget av tomter i hjembyen har enn så lenge ikke vært det beste.

og sammenstillingen av konstruksjonsmaterialene Rajeev har evaluert, strekker seg fra kalde strøk som Sverige, Finland, Sibir og Canada til varme og svært fuktige områder som Midtøsten, Asia og Europa. Sluttkvaliteten på husene er av samme eller høyere kvalitet enn det som bygges i Norge i dag. – Med denne metoden å utvikle eiendom på kan vi bygge alt fra enebolig/tomannsbolig og leilighetskomplekser opp til åtte etasjer, både raskere og rimeligere enn dagens løsninger, innenfor fremtidens bygge- og klimakrav. Å bygge med lettkonstruksjoner medfører at vi oppnår mindre vertikalt fotavtrykk, og sparer kostnader til blant annet grunnarbeid og raskere oppføring av selve boligen, sier han.

Timingen er perfekt Rajeev har til nå ventet på det riktige tidspunktet for å satse fullt ut. Etter å ha samlet alt av dokumentasjon, testrapporter og materialsertifikater som har undergått de strengeste klassifiseringer, mener han det er riktig tidspunkt å starte for fullt i år. Materialkostnader for tradisjonelle boliger har økt, renten er på vei opp og flere vil ikke kunne få finansiering til å kunne kjøpe seg nybygg. I tillegg er det strengere krav til boligutvikling samt høyere fokus på klima-avtrykk og energivennlig byggeprosess, noe som går hånd i hanske med det Rajeev nå har lykkes i å skape. Han har nå investert i egne utviklingsprosjekter og sikret seg tomter hvor han skal utvikle

eneboliger og tomannsboliger i Drøbak rett over nyåret.

I tråd med strømprisene Lehar er overbevist om at det å kunne utvikle rimeligere boliger, med høyere standard som både er miljøvennlige, bærekraftige og koster mindre i drift, er noe som virkelig vil treffe markedet nå som vi ser hva som skjer med strømprisene. – Visjonen er å utvikle nok bærekraftige boliger de neste årene, til å kunne ha nok referanseprosjekter og egenkapital for så å starte produksjon av konstruksjonsmaterialene her hjemme, sier Rejeev Lehar. Sivilingeniøren og multikunstneren fra Drammen, virker ustoppelig i blikket idet han må suse av gårde for å møte investorene til neste byggeprosjekt …

DRØM OM PASSIVHUS: Siden 2014 har drammenseren Rajeev Lehar brukt 1.202 timer i fly for å besøke ulike selskaper i verden for å finne et konsept til boligbygging av passivhus i Norge. Nå er han i mål, og straks realiserer han sin drøm ved å bygge sine første hus i Drøbak.


6 2

ANNONSE ANNONSE

27. oktober 2021

Viken Fiber i tett samarbeid me – Viken Fiber har inngått sponsorsamarbeid med mange av idrettslagene som er med i Bredde-e-sport Alliansen. Vi leverer blant annet fibernett til e-sportsentrene, sier Anne Berit Rørlien, administrerende direktør i Viken Fiber. Tom Helgesen En undersøkelse fra Medietilsynet viste at nærmere ni av ti mellom 9-18 år i Norge

gamer, eller spiller på nett som det heter på godt norsk. – For de unge er dette en viktig arena for

både vennskap og kunnskap. Dette er noe vi voksne må ta på alvor, og dette heier vi på i Viken Fiber, forteller Rørlien.

Tar et større samfunnsansvar Når barna spiller på nett, er det like seriøst som en trillende ball på gressmatta, eller klare toner på gitaren. For Viken Fiber er det viktig å støtte saker som er viktige for sine kunder og som bidrar til

et bedre lokalsamfunn. De ser at det å knytte seg til lokale klubber og idrettslag som har startet med e-sport er en fin måte å øke forståelsen for spilling som en positiv aktivitet. Samtidig tar Viken Fiber et felles samfunnsansvar ved å være med på å skape et inkluderende miljø.

Blir kjent med kundene lokalt Idrettslagene i distriktet har ofte et


ANNONSE ANNONSE

27. oktober 2021

7 3

4 Fakta Viker Fiber Viken Fiber er Norges største fiberselskap, og hovedkontoret ligger i Drammen. De leverer daglig bredbåndtjenester til 200 000 kunder i over 50 kommuner i Viken, Oslo, Vestfold og Telemark. I tillegg til hovedkontoret i Drammen, har selskapet avdelingskontorer i Oslo, Porsgrunn, Skedsmokorset, Sarpsborg og Hønefoss. Det gir Viken Fiber den lokale tilstedeværelsen og nærheten til kundene som de mener er avgjørende, og selskapet er dessuten en Altibox-partner. Viken Fiber eies av Lyse Fiberinvest AS 65 % (heleid selskap av Lyse AS), Glitre Energi AS 26,5 %, Lier Everk Holding AS 4,6 % og Hadeland Energi AS 3,9 %. Kilde: https://vikenfiber.no

SAMARBEIDER: Ola Ekeberg Apenes, styreleder i Bredde-e-sport Alliansen og klubbkoordinator i DBK og Camilla Maria Claussen, markedsrådgiver i Viken Fiber.

ed e-sportalliansen bredt utvalg av breddeidrett, men flere har også startet med e-sport som en del av sitt tilbud til barn og unge. De befinner seg i områder hvor Viken Fiber leverer nett, og dette er en fin måte for selskapet å bli kjent med kundene lokalt. I Drammensområdet er det inngått sponsorsamarbeid med Lier IL og Drammens Ballklubb. Stokke IL, Spett Gaming og IL Hei er eksempler på e-sportklubber som blir sponset i Vestfold og Telemark.

Stabilt og raskt nett – Vår erfaring er at Viken Fiber leverer stabilt og raskt nett. Samtidig tar Viken Fiber et samfunnsansvar ved å sponse lokalt, forteller Ola Ekeberg Apenes,

styreleder i Bredde-e-sport Alliansen og klubbkoordinator i Drammens Ballklubb (DBK). – Bredde-e-sport Alliansen har som hovedformål å skape aktivitet i trygge rammer for barn og unge. Som en del av å løse oppdraget, har vi seriespill, e-sport cuper og trenerkurs. Alt dette krever naturligvis et godt nettverk, derfor er vi veldig glade for at Viken Fiber er med å sikre dette ved å støtte våre medlemsklubber, forklarer han. Norsk e-sport er for øvrig nå i en viktig og ekstremt raskt voksende periode, og her er Viken Fiber med på å spille en viktig rolle. For uten stabilt nettverk, har klubbene heller ingen mulighet til å tilrettelegge for et bredde-e-sport tilbud.

4 Fakta

Bredde-esport Alliansen Bredde-e-sport Alliansen er en samling e-sport-klubber som jobber for aktivitetsglede til alle barn og unge. Alliansens hovedformål er å legge til rette for bredde-esport-serie, bredde-esport-cup og erfaringsutveksling. Klubbene i alliansen er fra idrettsklubber og private klubber. Fellesnevneren er at initiativene er registret i frivillighetsregisteret og har fokus på breddeaktivitet. Kilde: https://esportalliansen.no

HEIER PÅ UNGDOMMEN: Anne Berit Rørlien, administrerende direktør i Viken Fiber.


8

DA - Økonomi & Næring

27. oktober 2021

DERFOR BLIR JE

i høykostlandet Norge

100 000 I ÅRET: Hundrevis av Jensen-madrass-rammer utgjør én dags rammer klar for neste produksjons-

ledd. Fabrikken produserer over hundre tusen senger i året, og underleverandørene er i all hovedsak skandinaviske.

Hvordan klarer enkelte norske fabrikker år etter år å styre unna lysten til å flytte produksjonen til lavkostland? Ifølge andre generasjons leder av Jensen madrasser i Svelvik skyldes det ikke norske lønninger. MARIANNE BERGVALL tekst og foto Jan Trygve Jensen, andre generasjons leder av familiebedriften som har produsert Jensen madrasser i Svelvik i over 70 år, mener det nettopp er det at fabrikken holder til i Norge som er en del av suksessoppskriften.

Norsk er mangelvare Drammensavisa har vært nysgjerrig på å finne ut hva som gjør at enkelte fabrikker har avstått fra å flytte produksjonen til lavkostland. For de som produserer ferdigvare i Norge har blitt en mangelvare. De som er igjen er som humlen som egentlig ikke kan fly, fordi den er for tung for vingene sine – sier fysikerne – men det vet ikke humlen, så den flyr likevel. For ikke mange tiårene siden var det fabrikker som produserte ferdigvarer over hele landet, i bygd og by. Det var sko, gummistøvler, regntøy, penklær og yttertøy og sportsklær, kjøkkenting – og madrasser, for å nevne noen. Men de fleste av ferdigvarefabrikkene er nå helt borte. Før het det at «vi må ha produksjonsarbeidsplasser for å få reell verdiskapning i landet – vi kan ikke bare klippe hårene til hverandre». Utflyttingen til lavkostland tok fart i USA på åttitallet, og det inspirerte tvers over dammen. Nå var mantraet snudd til at det ikke var mulig å produsere i Norge, med våre høye lønnskostnader. Mange flyttet og lyktes med det, men mange er også rett og slett forsvunnet.

Hva må til? Vi har bedt lederen for suksessbedriften som lager Jensen madras-

ser i Svelvik fortelle sin teori om å lykkes med vareproduksjon i Norge. Jan Trygve Jensen sitter også i styret for NHOs bransjeforening for design- og ferdigvareindustrien. – Det dreier seg ikke bare om å redusere produksjonskostnader, og så får man en bedre bedrift eller et bedre produkt, sier Jensen. - For meg er nøkkelen til suksess at en må hele tiden lage et bedre produkt, fornye seg, være kreativ – innovativ. Og det er mye lettere å få til her i Norge – med kompetente norske arbeidstakere, sier han.

Litt bakgrunn Jan Trygve Jensen tok over etter sin far Arne K. Jensen, som ledet bedriften i førti år, fra 1949 til -89. Bedriftens historie er som å følge utviklingen i det norske samfunnet, fra trange kår for 75 år siden, til en betydelig velstand i dagen samfunn. – Det begynte i Svelvik, med to familier som drev hver sin lille bedrift – den ene laget bomullsvatt, og den andre – min fars fetter - laget hestehår. Begge hadde et ønske om å videreforedle råvarene sine til ferdige produkter til folk, så de slo seg sammen og etablerte det som ble Jensen og Birkeland. Min far kom inn som daglig leder fra 1949, forteller Jensen. – Det første de begynte med var babymadrasser, og så litt stoler og sofaer. Den første fjærmadrassen kom i 1952, og siden har madrasser vært vårt kjerneområde. – Boligene og rommene var små, og dermed ble det et marked for sovesofaen, som kom inn for fullt på femtitallet. På sekstitallet trakk flere av de opprinnelige grunderne seg ut, og tre blad Jensen fortsatte eierskapet.

Med tid og stunder kom et nytt generasjonsskifte (det ble mange barn og barnebarn), så på et tidspunkt ble en ekstern aktør invitert inn på eiersiden – Hilding Anders. – Det er en gruppe som har spesialisert seg innen madrasser, og eier ca. femten madrass-fabrikker over hele Europa, sier Jensen. Det var med åttitallets store madrass-hit – vannsengen – at det begynte å ta av. – Madrasser før i tiden var solid laget og varte i mange år, men de var ikke alltid like gode å ligge i. Vannsengen var behagelig å sove i, og brakte inn noe helt nytt – hvor viktig den gode søvnen er. Det var mange ulemper med vannsengen, så den gikk ut – men fokuset på liggekomfort ble værende, sier Jensen.

Internasjonalt gjennombrudd Fabrikken i Svelvik ble bygget i 1994, og vel ti år etter ble de første kontinental-sengene laget. Deretter har det gått slag i slag. Farger i bunnen, bevegelige bunner, topp anatomi-kunnskap inn på konseptsiden, som har frembragt den ene pocket-løsningen bedre enn det andre. Designprisene begynte å komme. Jensen-madrassene var nå å finne i store møbelforretninger over hele Europa. – Vi har lest at oljesjeiker bestiller Jensen-madrasser til et par hundre tusen kroner – per stykk. Er det sant? Jensen smiler litt lurt, men kan bekrefte at det faktisk hender. – Men hvordan kan de bli så dyre? Gulltråder i stoffet? – Det går an å bygge alt mulig inn i en seng i dag, og oljesjeikene får en seng som er helt skreddersydd. De har gjerne tekstilvalg som

koster en del, og en rekke andre ønsker bygget inn. Med «Hallo madrass»-appen kan de fortelle mobilen hva de vil at sengen skal gjøre, fast eller myk, opp eller ned. – Og musikkanlegg i, kanskje? – Ja, det også, om de vil ha det, sier Jensen. Selv med innslag av sånn kundegruppe er det ingenting som minner om snobbete med Jensen – snarere tvert imot. – Fra vi startet opp har det blitt en endring i den norske velstanden – i dag har folk «alt» - selv når de er unge, og kan velge å bruke penger på en god seng. Men vi har ikke en prangende rikdom i Norge, og det er jeg veldig glad for. Her

har vi en nasjonal diskusjon om hvordan vi vil ha det, og jeg tror at folk ser verdien i at vi ikke har så store forskjeller, sier fabrikklederen, som også er veldig opptatt av et godt arbeidsmiljø for de ansatte.

Gleder seg hver dag På en runde i fabrikken treffer vi Azra Sabanovic, opprinnelig fra Bosnia, som har vært ansatt i 23 år. – Og jeg håper å bli her i 23 år til – minst, sier Azra med et stort smil. Hun er syerske, og gleder seg over alle de nye fargene de nå kan jobbe med. Som mange andre ansatte, roterer hun og har en rekke andre arbeidsoppgaver. – Så det blir aldri kjedelig. Jeg


27. oktober 2021

DA - Økonomi & Næring

9

ENSEN VÆRENDE

LANG FARTSTID: Jan Trygve Jensen, andre generasjons leder av familiebedriften som har produsert Jensen madrasser i Svelvik i over 70 år. Her sammen med Azra som kom til Jensen-fabrikken fra Bosnia for 23 år siden. Og håper å bli der i 23 år til – minst!

gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier hun. Azra kan ikke skryte nok av sjefen sin, som ser litt pinlig berørt ut over all rosen. For et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv – det er det sjefen som har ansvaret for, er Azras budskap. – Jeg har en enorm yrkesstolthet over det vi lager her. Her er alle avhengige av hverandre, og det at vi sammen kan skape sånne vakre og gode ting, gir meg en enorm glede, sier hun.

Lettere i Norge Azra er et eksempel på Jan Trygve Jensens poeng – at det kan være

større fordeler med å produsere her hjemme, fremfor å etablere seg i utlandet. – Vi har en arbeidskraft i Norge, om de opprinnelig er norske eller utenlandske, som er veldig kompetente, fleksible, de jobber godt i team, de er selvstendige og kan fylle mange ulike roller. Høye lønnskostnader er ikke problemet – det kan kompenseres på så mange andre måter. – Vi må lære oss å bli en ferdigvarenasjon, sier Jensen. – Vi har hatt en råvarebasert tenkning i Norge i alt for lang tid. Nå er det på tide å investere i konkurranseutsatte industriområder. – Så ditt råd til de som vil

starte produksjon i Norge, eller kanskje komme hjem igjen, er? – For å lykkes, må en ha et totalt fokus på det en driver med, og et mål om å være blant de beste. Får en ikke til det, da får en ikke til eksport, og da forblir man relativt liten. Vi har hatt et klart mål i snart 75 år, om å ha basen i Svelvik, og være sterke her. Og når vi er det her, da kan vi bli best, sier Jensen, med kledelig ubeskjedenhet. Og humlen – den har fire vinger, som den roterer i åttetallsmønster. Og med den teknikken er den veldig flyvedyktig. Som de ikke visste noe om – de kloke hodene som sa den ikke kunne fly.

LOKALER I SVELVIK: Her er fabrikklokalene til Jensen Madrasser i Svelvik.


10

ANNONSE

27. oktober 2021

Regnskap og økonomirådgiving:

Value dobler staben i Drammen - Vi ønsker å bli den foretrukne samarbeidspartner for næringslivet i Drammensområdet, sier kontorleder Diana Sjursen ved Values kontor i Drammen. Gjennom oppkjøp og nyansettelser har de tatt et sjumilssteg for å realisere ambisjonen. Tekst og foto: Polinor Media Tidligere i år kjøpte de Anka Regnskap, og i midten av oktober flyttet de ansatte inn hos sin nye arbeidsgiver Value i Engene 18, sentralt i Drammen. Med på laget har de også avdelingskontoret i Svelvik. - Vi har nå 19 ansatte, 16 i Drammen

- Vi i Value er gode på utvikling og digitale løsninger som gjør hverdagen enklere for kunden, sier Diana Sjursen.

og tre i Svelvik som føler opp 560 kunder, derav løpende regnskap og rådgiving for 360 virksomheter. De øvrige 200 er såkalte årskunder med enkelt regnskap, i det vesentlige holdingselskap, sier Diana Sjursen.

Lokal forankring Hun legger vekt på at Value Drammen har en sterk lokal forankring både blant de ansatte og blant kundene, og dermed også betydelig innsikt i utfordringene og behovene for næringslivet i regionen. - Vi ønsker å være bedriftens beste venn. Da er lokal forankring, gode relasjoner og tillit helt avgjørende. Men det krever også høy kompetanse og kvalitet i alle ledd. Vi må ha oversikt over alle regler og forordninger som til enhver tid gjelder. Det kan være vanskelig for den enkelte bedrift å holde seg orientert. Et eksempel på dette er de statlige ordningene under koronapandemien, sier Sjursen. - Som et avdelingskontor i et konsern, kan vi samarbeide og finne løsninger innenfor vår egen organisasjon. Det vi ikke kan her, kan kollegaer andre steder hjelpe oss med, sier hun. Value Group har rundt 85 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Kragerø og Kristiansand. Hovedkontoret ligger i Oslo.

Epost: ds@vacc.no Telefon: +47 93852804 Besøksadresse: Engene 18, 3015 Drammen Internett: www.valuegroup.no

Kontorleder Diana Sjursen i Value Drammen har fått doblet staben etter oppkjøpet av Anka Regnskap. I midten av oktober flyttet de ansatte derfra inn hos sin nye arbeidsgiver.

Innovasjon og digitalisering Diana Sjursen mener at Value er veldige god på utvikling og digitale løsninger som gjør hverdagen enklere for kundene. - Bort fra papir og over til digitale dokumenter, er ett eksempel. Rask og sømløs behandling i regnskapssystemene et annet. Dette sparer både oss og kundene for mye manuelt arbeid. - Dette kan virke noe overveldende for nye og små kunder, men poenget er at

de digitale løsningene skal være enkle å forstå og bruke. En håndverker kan for eksempel registrere timeforbruket på mobilen og ved et tastetrykk gjøre oppdragene klar for fakturering. - Ved å gjøre økonomihåndtering enklest mulig, frigjør man tid til andre aktiviteter som for eksempel utvikling av bedriften. Og mer enn å være en bilagsbehandler, ønsker vi i Value å være en sparringspartner for kundene våre.


27. oktober 2021

ANNONSE

- Vi er mer enn et regnskapshus - Regnskap og kontroll er viktig i alle virksomheter. Men papir og manuell registrering er utdatert. Bruk heller tiden til utvikling av bedriften, sier partner Bård Hemnes i Value Oslo. Nøkkelen er digitalisering og god flyt av dokumenter i regnskapssystemene. Hemnes hevder ubeskjedent at Value er kommet lenger enn de fleste i å utvikle gode digitale løsninger for bedriftenes økonomihåndtering. - Før brukte man 80 prosent av tida til

registrering og 20 prosent til utvikling. Det bør være omvendt. Det er dette vi jobber med, sier han. - For tiden arbeider vi med kunstig intelligens for å redusere tiden som brukes på bilagsbehandling ytterligere. Altså digitale løsninger der programmene lærer seg å forstå og behandle bilagene automatisk. - Regnskap er ikke bare tall som bedriften er pålagt å registrere. Regnskapet kan gi deg verdifull innsikt og et solid beslutningsgrunnlag hvis du følger de riktige og oppdaterte nøkkeltallene. Som kunde hos oss får du tilgang til et tverrfaglig team, noe som både sikrer rask respons, stabilitet og bred kompetanse.

Stor bredde Value har et bredt kundegrunnlag, fra store, etablerte virksomheter til små firmaer og oppstartbedrifter. Det er Hemnes godt fornøyd med. Nå ønsker de å spisse kompetansen på noen områder. Han nevner netthandel, konsulentselskap, teknologibedrifter og eiendom som eksempel på bransjer de vi satse ekstra på. - Samtidig føler jeg meg trygg på at vi kan tilby gode løsninger uavhengig av virksomhetens størrelse og bransje. Se på oss som «fastlegen» din. Sammen kan vi finne svar på de fleste utfordringer. Og trenger du henvisning til spesialist, ordner vi det også. Det er bare å ta kontakt, sier Bård Hemnes.

Partner Bård Hemnes i Value Oslo.

11


12

DA - Økonomi & Næring

27. oktober 2021

NYSTØPT: Her står forskalingssnekker og bas Martin Johansen foran forskalingsvognen, inne på bunnplata og ser opp på nystøpte vegger og tak. FOTO: MARIANNE HENRIKSEN, BANE NOR

ET DYPDYKK I BYG

Bane NORs utsendte tok med seg Drammensavisa på tur i byggegropa, og gir oss samtidig informasjon om hva som skjer framover – og akkurat nå. JAN H. OLSEN tekst Vi ønsket å få vite mer om de viktigste arbeidene med byggegropa og kulverten på Nedre Strøm, for her har arbeidet pågått for fullt over lang tid. – Det gir resultater. I dag er byggingen vår av kulvert og løsmassetunnel godt over halvveis, forklarer Marianne Henriksen, som har jobbet med å formidle informasjon om prosjektet siden byggestart. Hun forstår at arbeidet som pågår til tider er krevende for naboene, og beklager ulempene de påføres mens det bygges for at flere kan kjøre mer tog. – Ta gjerne en titt på prosjektfilmen vår, som viser hvordan det kan bli til slutt, her vi står akkurat nå – langt nede i byggegropa der vi bygger betongtunnel, oppfordrer hun.

Her følger den siste informasjonen om de ulike aktivitetene som pågår på området du ser på bildet som er merket med tall fra 1 til 7: 1. Her graver vi ut og stiver av byggegropa hvor vi rammet spunt i sommer. Siden da har vi grunnforsterket mellom spunten. Dette må til for å forsterke jorda og å sørge for at byggegropa skal være tett, slik at den ikke blir fylt opp av vann mens vi graver ut. 2. 2 Her er støpearbeidene i gang for selve betongtunnelen. Sist uke støpte vi tredje kulvertstøp av totalt 48. Vi planlegger å støpe en ny del av kulverten med 2-3 ukers mellomrom i dette området. Frem mot midten av november vil nye deler av betongtunnelen bli støpt fortløpende sørover. Deretter vil forskalingsvogna bli flyttet til området markert med 1. Da vil støpearbeidene fortsette i dette området. Dette må gjøres før arbeidene med å legge sporet til sørlandsbanen over kulverten kan skje. Etter hvert som kulvertdelene i område 2 blir ferdig støpt, starter arbeidet med å fylle igjen byggegropa. Dette vil starte rundt nyttår, og pågå fortløpende et lite stykke etter betongarbeidene. 3. Her jobber vi med å støpe gulvet, eller bunnplata, til kulverten. Disse arbeidene ligger et stykke foran øvrige betongar-

beider. Etter uke 41 var totalt 15 av 48 bunnplatedeler støpt. Bunnplaten støpes først, deretter støpes tak- og vegg på en kulvertdel. I det samme området jobber vi også med å montere en ny forskalingsvogn. Forskalingsvogna som brukes lengre nord på området har firkantprofil (se bilde til høyre), mens denne forskalingsvogna vil ha et rundt profil. Første støp med den runde vogna vil etter planen skje i slutten av november. Her planlegger vi å bruke en til to uker mellom hver støp. Denne vogna vil bevege seg fortløpende sørover (fra stiplet linje). 4. Her fortsetter arbeidene med å grave ut og avstive byggegropa. Disse arbeidene beveger seg gradvis sørover. 5. Her jobber vi med grunnforsterkning av det vi kaller bunnproppen. Bunnproppen består av jetpeler og er nødvendig for at byggegropa ikke skal bli fylt av vann. Jetpelene er sylindere med ca. 2 m diameter som er etablert tett-i-tett inne i hele gropa. Siden oppstarten det det satt over 4000 slike peler. Etter uke 41 gjenstår det kun 100-150 slike peler før hele bunnproppen er ferdig etablert. Etter planen skal disse arbeidene være fullført midten av november. Selv om jetpelene ikke er synlige, er de en svært viktig del av arbeidene. 6. Fra Smithestrømsveien og frem til Konnerudgata pågår det også utgraving og avstivning. Her etablerer vi i første omgang en nedkjøringsrampe fra Smithestrømsveien og ned til påhugget der løsmassetunnelen starter, rett før Konnerudgata (se rød strek i bildet). Utgraving og avstivning av denne rampa vil pågå fram mot jul. Dette er nødvendig arbeid for å komme til der vi skal starte å grave ut løsmassetunnelen. Etter planen vil de første spadetakene på løsmassetunnelen tas helt i starten av januar. 7. Fra Danvik forsetter arbeidene med grunnforsterkning for løsmassetunnelen. Dette pågår frem til årsskiftet. Deretter vil ta kjerneprøver langs traseen. Utover våren, sommeren og høsten neste år vil vi tilbakeføre området over løsmassetunnelen.

ETAPPEVIS: Kartet over tunnelen som viser de ulike sju etappene.


27. oktober 2021

DA - Økonomi & Næring

13

4 Fakta Drammenstunnelen ■ Til sammen blir betongtunnelen og fjelltunnelen en ny, dobbeltsporet jernbanetunnel med det velklingende navnet Drammenstunnelen. ■ Det blir en viktig del av Vestfoldbanen som gir mulighet til å kjøre fire tog i timen hver vei mellom Oslo og Tønsberg – i tillegg til nye områder for byutvikling og rekreasjon der dagens spor ligger.

GANGSTI: Det er et omfattende arbeid, der alt henger sammen med alt – og mengden armeringsjern før støp viser et sinnrikt system som skal stemme ned til den minste detalj i modellen det bygges etter.

GGEGROPA

– se hva som skjer!

PROSJEKTLEDER: Alt arbeid i dagsonen ved Skoger, og gjennom Strømsåsen ledes av Hanne Wiig.

Status på fjelltunnelen Her er en oppdatert status for fjelltunnelen, fra Hanne Wiig, som er prosjektlederen for arbeidet som pågår inne i Strømsåsen. – Vi har nå sprengt ut over 5,5 km av totalt 6 km hovedløp. Sprenging fra Gulliksrud er avsluttet og her er vi i gang med etterarbeider i tunnelen, inkludert vann- og frostsikring - såkalt kompletterende arbeider. Hovedløp fra Danserud har møtt tunnelen som er sprengt fra Gulliksrud slik at det nå er 3,5 km tunnel fra Skoger mot Drammen, sier Wiig. Hun legger til at sprengningsarbeidene i evakueringstunnelene på Danserud er avsluttet og kompletterende arbeider er påbegynt. – Før jul regner vi med å ha fullført sprengningsarbeidet i hele hovedløpet mellom Austad og Gulliksrud. Det blir en stor milepæl for oss og vår

Leverandør Veidekke, sier prosjektlederen.

Dette skjer fram mot 2025 I 2022 og første halvdel av 2023 skal vi jobbe med vann- og frostsikring og etablere tekniske bygg inne i tunnelen. Masser skal skiftes ut, og vi skal bygge underbygning for jernbanespor. Fra april til oktober 2022 pågår det arbeider i dagsonen på Skoger. Sommeren 2022 skal kulverten på Granerud forlenges, og vi skal gjøre grunnarbeidene for den nye banen inn til dagens eksisterende spor. Arbeidene med bergtunnelen skal fullføres sommeren 2023. Da rykker nye fagfolk inn for å bygge alt som må til for å få jernbanen i drift fra 2025.

AKTIVITET: Her er det mye aktivitet, spesielt rundt forskalingsvognen, som figuren her viser målene til. Den flyttes i takt med armering og klargjøring for støp – suksessivt framover. ILLUSTRASJON BANE NOR

Nærmer seg nye milepæler Når vi går opp fra byggegropa, møtes vi av Lise Backer, som er prosjektleder for arbeidet med å bygge kulvert og løsmassetunnel. Hun kan legge til dette om status akkurat nå: – Vi har nå ferdigstilt 90 % av de planlagte grunnforsterkningsarbeidene. Dersom arbeidene går som planlagt de neste månedene, vil arbeidene med grunnforsterkning være avsluttet ved årsskiftet. – Når vi er ferdig med grunnforsterkningen kan vi etter hvert starte arbeidene med å tilbakeføre hele nabolaget slik det var før vi startet arbeidet vårt. Denne jobben skjer hovedsakelig fra våren, gjennom sommeren før den avsluttes i løpet av neste høst, forklarer Backer.

Snart ferdig med sprengninger Utover arbeidene med grunnforsterkning der løsmassetunnelen bygges, er det høy aktivitet langs resten av prosjektområdet der vi bygger betongtunnel, fornyer Drammen stasjon og klargjør for de 10 km nye dobbeltspor som skal bygges fram til Kobbervikdalen. Samtidig som arbeidene med grunnforsterkningen går inn i en avsluttende fase, nærmer de som driver tunnel inne i fjellet seg overgangen til løsmassetunnelen. I slutten av oktober er 6 km hovedtunnel gjennom Strømsåsen snart ferdig sprengt – totalt 11 km tunnel medregnet service- og evakueringssystemene som også bygges inne i fjellet.

Flere på skinner setter mindre spor Det er et høyt antall anleggsfolk fra byggherre, entreprenører og andre leverandører som nå ser fram til at Bane NORs bygging i Drammen blir ferdig i 2025. For når Drammen stasjon er fornyet og de nye dobbeltsporene langs Vestfoldbanen kan tas i bruk betyr det større kapasitet på jernbanen, bedre punktlighet og stabilitet – og en enklere hverdag for mange. Da kan flere kjøre mer tog!

Menger og tall Her er tall som forteller om dimensjonene på byggingen av betongtunnelen, som består av en kulvert og en løsmassetunnel: Fra denne åpne byggegropa skal det totalt graves ut ca.

120 000 kubikkmeter med masser For løsmassetunnelen skal det kjøres ut over 40 000 kubikkmeter med løsmasser. Etter planen skal Bane NOR ha nådd siste støp i mai 2023, og totalt regner prosjektet med at det vil gå med hele 21.400 kubikkmeter betong. Total mengde betong for kulvert og løsmassetunnel er 38 000 m3, det tilsvarer over 5000 betongbiler inn på anlegget. I kulvertkonstruksjonen skal det monteres over 3000 tonn armeringsjern. Kulvertens vegger er 80 cm tykke og står på en bunnplate som er 1 meter tykk. Over kulverten skal det fylles jord slik at det til slutt kan bli et grønt parkområde

4 Fakta Dobbeltspor-prosjektet: ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Byggestart 2019 Planlagt åpning 2025 10 km nytt dobbeltspor 6 km ny bergtunnel 275 m løsmassetunnel 540 meter kulvert/betongtunnel Ombygging av Drammen stasjon, sikres mot flom ved å heves 40 cm, samt utvidelse til 6 spor med 350 meter plattform, god tilgang mellom bybru, jernbanekaia og sporområdene.

Her kan du følge utbyggingsarbeidene til Bane NOR i Drammen: www.banenor.no/drammen-utbygging Hver måned kan du se i kart hva status er: www.banenor.no/dk-framdrift-tunnel

LADING: Her er vi inne i tunnelen, og ser lading før neste salve. Etter beregningene vil sprengingene i hele hovedløpet mellom Gulliksrud og Austad være ferdig før jul. Foto: Marianne Henriksen


14

ANNONSE

27. oktober 2021

Julen er i gang hos Kontorcompaniet – I år slår vi alle rekorder

Tradisjonen tro på denne tiden av året åpner Kontorcompaniet dørene til årets Julehus. Hit kommer bedriftsledere for å handle julegaver til sine ansatte, og det varierte utvalget skulle passe for de fleste.

Tom Helgesen Nå som bedriftene har droppet julebord og andre «utskeielser» det siste året, er det nok mange som er rause med julegaver i år. - Ja, vi forventer faktisk enda større trykk enn i fjor, som også var meget bra. I år slår vi alle rekorder, tror Pål Moen, daglig leder hos Kontorcompaniet. - Vi er allerede godt i gang, og prognosene så langt er meget gode, forteller han. Til Kontorcompaniets Julehus, i annen

etasje i lokalene på Tangen, kommer alle typer bedrifter. Fra de med noen få medarbeidere til børsnoterte selskaper med tusenvis av ansatte, og alle bør finne noe som passer. Her skal det være julegaver til ansatte i forskjellige typer bedrifter, og mange synes nok det er ekstra viktig å sette pris på de ansatte i år etter en lang og tung pandemi. - Vi har mange forskjellige leverandører. Deriblant kjente navn som Halvor Bakke, Lakrids by Bülow og Cemo Gourmet.

Ellers har vi også flere typer friluftsartikler, matesker og søtsaker, bokstavelig talt noe for enhver smak, sier Moen og smiler. Gaveartiklene er i alle prisklasser, og Kontorcompaniet kan også levere gavene ferdig innpakket levert på døra for de som ønsker det. Så daglig leder Pål Moen, og foreldrene Ulf og Eva, får nok å henge fingrene i hos Kontorcompaniet framover mot jul.

Kunstige men vedlig ”levende” lys er blant gavene du får kjøpt.

Rikelig utvalg av gløgg og eddiker fra Drit Forbanna.

Nissen(e) er selvfølgelig reprensentert også.

4 Fakta – Kontorcompaniet Kontorcompaniet er et familiedrevet selskap med base i Drammen. Nærmere 40 års erfaring med salg av møbler, interiør og gaver til næringslivet. Leverer kontormøbler og innredninger både lokalt, regionalt og nasjonalt. På høsten er julegaver for næringslivet en hyggelig tradisjon og viktig del av omsetningen. Kontorcompaniet er en Miljøfyrtårnbedrift som tar miljøet på alvor. Daglig leder er Pål Moen, og bedriften omsetter for ca. 20 millioner kroner i et normal-år. Aldri en jul uten julekalender.


27. oktober 2021

Petter Nystrøm i Italmarin AS handler julegavene sine hos Kontorcompaniet hvert år. Her sammen selger Ulf Moen.

ANNONSE

15


HELT BAKPÅ Ole Andreas Fevang – Daglig leder i Fevang AS -Hvilken bok har betydd mest for deg profesjonelt? Bibelen. Den leser jeg i stadig vekk. Jeg er kristen og har blant annet vært svært delaktig i Filadelfiakirken. Ellers leste jeg «Den store rentebølgen» av Jan Andreassen i sommer. Det var en tankevekker.

Hellstrøm» bruker jeg å få med meg. Dette pørogrammet serverer god mat med god humor.

-Hva gjør du etter jobb? Går tur med kona. Til fots når det er bart og på ski når det er snø. Ellers er vi en del ute og spiser på restauranter i Drammen.

-Hva ler du av? Spontan humor. Ellers ler jeg en del av meg selv, og dumme ting jeg gjør.

-Er du aktiv i idrett? Nei, men tok et valg for 15 år siden at jeg skulle gjøre minst en aktivitet hver dag for å holde meg i form. -Hvor drar du på ferie? Hytta på Nøtterøy eller hytta på Norefjell. Men det hender også vi reiser på ferie til Syd-Europa eller til Danmark. -Sjø eller fjell Sjø -Ditt yndlingsprogram på TV? Nyheter og matprogram. «Truls a’la

-Hvilken duppeditt har gjort livet ditt enklere? IPhone. Det er skummelt mye nytte og informasjon samlet i denne lille boksen.

-Ditt livsmotto? Jeg tror det finnes noe etter livet på jorden, og da er det viktig å tro på noe. Det gir livet håp og mening. -Favorittmat? En saftig biffmiddag er det beste, men jeg er også blitt glad i fisk. Skjønt en god biff, ferske grønnsaker og pepperbiff med god rødvin til forblir nok favoritten. -Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg? Jeg hadde en guttedrøm om å bli kaptein på stor båt. Ellers er jeg glad i alt som triller. Men som utdannet økonom og pølsemaker er det nok greit med den reisen jeg har hatt.

4 Fakta Navn: Ole Andreas Fevang Tittel/selskap: Daglig leder i Fevang AS. Alder: 59 Bosted: Bragernes Sivil stand: Gift med Hilde og tre voksne sønner.

Korte fakta om selskapet: Fevang AS har drevet med eiendom i Drammen i 50 år. De fire brødrene Fevang overtok all driften da faren døde for 2,5 år siden. Har fem ansatte og 50 millioner i omsetning. Ble i sin tid startet opp som kjøttbedrift. Driver også et vaktmesterselskap som datterfirma med tre ansatte.

Én løsning, skreddersydde muligheter CustomPublish AS lager nettsider, nettbutikk og portalløsninger til bedrifter, kommuner og det offentlige. Med CustomPublish CMS har du alle verktøy du trenger for å lage et profesjonelt nettsted på en rask og enkel måte. CustomPublish lager en profesjonell hjemmeside til din bedrift, organisasjon, forening, lag og annen virksomhet. Vi sikrer både store og små virksomheter en hjemmeside av høy kvalitet, som fungerer like bra på alle enheter. Med nettbutikk fra CustomPublish kan dine kunder handle fra mobil, nettbrett eller laptop. Vi sikrer deg en nettbutikk av høy kvalitet, klar for søkemotoroptimalisering og digital markedsføring. Velg mellom våre flotte maler eller få en skreddersydd nettbutikk. Trenger du nettbutikk med PCKasse-integrasjon? Vi hjelper deg med det også. CustomPublish AS er i dag blant Norges største leverandører av kommunale nettsider, kommuneportaler og nettsider for offentlige tjenester. Vi har laget nettsider for over 140 kommuner, og våre løsninger gjør det enkelt å imøtekomme krav til universell utforming og tilgjengelighet. Trenger du egen app? Vi leverer fleksible og utvidbare mobilapper for Android og Apple iOS. Vi har gjort det enkelt for deg som kunde å komme i gang med apputvikling, hvor vi er med deg hele veien fra ideutvikling til lansering!

Møllergata 24, 0179 Oslo salg@custompublish.com

Ta kontakt m ed oss for en uforplikte nde prat på

tlf 22 20 07 1

0