Page 4

Tolga-Os Sparebanks mest dramatiske dag: Nils Sandnes beskutt under bankran på Os i 1978

– Det som skjedde vil prege meg for alltid Det startet som en helt vanlig mandag i september på Os. Men mandag 4. september 1978 ble den mest dramatiske i Tolga-Os Sparebanks 150 år lange historie. Bare 20 minutter etter at avdelingsleder Nils Sandnes og hans kolleger Grethe Østgårdsgjelten og Petra Sæther hadde åpnet for dagen, stod en væpnet raner i banklokalene. Av Ivar Thoresen – Det som skjedde den dagen vil prege meg for alltid, sier Nils Sandnes. Den gangen var han 24 år og nyansatt avdelingsleder på Os-kontoret til Tolga-Os Sparebank. Nå er han 60 år gammel og fortsatt bankmann – i Rørosbanken. Det som skjedde under ranet for snart 36 år siden husker han fortsatt krystallklart.

Kjeledress og gummimaske

– Vi hadde åpnet klokka halv ni som vanlig. Grethe og Petra satt i skranken mens jeg satt på kontoret mitt og skrev lånedokumenter på skrivemaskin. Rundt ti på ni kom raneren inn. Kledd i kjeledress, med hansker og joggesko. På hodet hadde han en gummimaske med langt hår. Så hadde han en bag, og en revolver som visstnok var stjålet under et innbrudd på en gard i Stor-Elvdal, forteller Sandnes. Han husker at raneren løp inn bak skranken og truet med revolveren mens han ropte «money, money». – Han så ikke meg med en gang, så da jeg kom ut fra kontoret, skvatt vi begge to. Han satte revolveren både mot sida på meg og mot tinninga. Det var en veldig truende situasjon, husker Nils Sandnes. Han anslår at ranet varte et par minutter, men det føltes som en evighet. De tre bankansatte gjorde som de var instruert under sikkerhetsopplæringen og ga raneren litt og litt penger.

Skutt etter på vei ut

– Jeg vurderte å angripe ham, men det var nok lurt at jeg lot være, sier Nils Sandnes. I stedet så han en fluktmulighet via bankens bakdør og la på sprang mens raneren var opptatt med å fylle bagen med penger. – Da han oppdaget det snudde han seg og skjøt etter meg. Skuddet gikk rett gjennom døra i hodehøyde. Heldigvis hadde jeg fått kastet meg ned og ble ikke truffet. Kom meg opp igjen og ut bakdøra og fikk varslet. Dermed fikk også raneren panikk, avsluttet, løp ut på framsida, kastet seg i bilen og kjørte av gårde, sier Sandnes og er inderlig klar over hva som hadde vært konsekvensen om han ikke hadde fått kastet seg ned i gangen før raneren skjøt. – Da hadde jeg mest sannsynlig vært død.

Tatt etter noen timer

Heldigvis gikk det bra, og raneren – en svensk statsborger av estisk opprinnelse – ble tatt på ei hytte i Engerdal bare noen få timer etter ranet. Nils Sandnes beskriver den påfølgende rettssaken på Os samfunnshus en god stund etter ranet som en tøff og krevende belastning, selv om raneren både beklaget og unnskyldte seg. – Han skrev til og med et brev til oss i banken og ba om unnskyldning noen måneder etter ranet, husker Sandnes. Det var ikke mye trøst i det. Skaden var allerede skjedd og den dag i dag misliker Nils Sandnes sterkt å se actionfilmer på TV hvor

4

Elvelangs

det trues med våpen. Da slår han av eller skifter kanal. Folk med gummimasker er han heller ikke glad i. – Det hender jo noen kler seg ut med det på Røros-Mart´n. Det er utrivelig. Og maskerader går jeg aldri på. Sandnes innrømmer også at han ser ekstra nøye på fremmede folk i banken, hvordan de er kledd, hvordan de oppfører seg. Likevel har han, med unntak for noen år i forsikringsbransjen, vært bankmann i alle år etter ranet, først i Tolga-Os Sparebank og siden 1995 i Rørosbanken. – Jeg trives med bankjobben og er glad i folk, men jeg kunne ikke sittet i skranken med pengekassa. Det hadde jeg ikke fikset etter det som skjedde, mener Nils Sandnes.

VG kom i helikopter

Det var ikke uvanlig med væpnede bankran i Norge på 1970-tallet. Sikkerheten var ikke som i dag, og det var kontanter som gjaldt – ikke nettbanker, minibankkort og kredittkort. – I dag er bankene så godt sikret at ran av denne typen er usannsynlig. – Det uvanlige med dette ranet var at det skjedde i bygde-Norge og at det ble avfyrt skudd, sier Nils Sandnes. Han kommer på bare ett ran til hvor det ble skutt mot personalet. Det var på Østerås i Bærum, der raneren skjøt kassereren med hagle så han ble alvorlig skadet. Det eneste ranet i Tolga-Os Sparebanks historie vakte derfor nasjonal oppsikt. Blant annet kom VG til Os i helikopter for å dekke saken.

Åpnet igjen etter tre timer

I 1978 hadde ikke bankene heller noe omfattende opplegg for å følge opp ansatte som ble utsatt for noe så dramatisk som ran. Selv om 70-tallets ransbølge gjorde at både Sparebankforeningen og Bankforeningen begynte å sette fokus på sikkerheten for de ansatte var det verken snakk om debriefing eller krisepsykiatri. – Ranet skjedde i ni-tida, og rett etterpå ble vi tatt vare på hos Os Landhandel vegg i vegg. Men allerede 12.30 åpnet vi banken igjen og jobbet videre som ingenting hadde skjedd, og jeg dro videre på fotballtrening om kvelden, husker Sandnes. – De andre som var på jobb må si hvordan de opplevde det. Jeg kan bare snakke for meg sjøl, og jeg glemmer aldri den dagen. Det var ikke snakk om å bearbeide hendelsen i særlig grad, men rett tilbake til hverdagen, uten at Sandnes klandrer sin daværende arbeidsgiver av den grunn. – Vi fikk den oppfølgingen som var vanlig på den tida, sier han. Sjøl tror han den store oppmerksomheten saken fikk og de mange intervjuene han derfor var gjennom om saken hjalp ham til å bearbeide opplevelsen mentalt. Han fikk snakket seg gjennom det mange ganger, og tror det hjalp. – Likevel er det ingen tvil om at hendelsen vil prege meg for alltid, men det gikk noen år før jeg var villig til å innrømme det overfor meg sjøl.

Elvelangs #1 2014  

Utgitt av: Tolga-Os Sparebank