Page 1

NR. 1 • MAI 2014

Foto: Egil Scott Jensen


BANKSJEFEN HAR ORDET Bankene er en del av samfunnet og de utøver avgjørende funksjoner for samfunnet – for bedrifter, for husholdninger og for enkeltpersoner. TolgaOs Sparebank ble grunnlagt av folk som hadde engasjement for den økonomiske og sosiale utviklingen. Siden starten, for snart 150 år siden, har Tolga-Os Sparebank vært en uavhengig lokal sparebank med nær og sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Gjennom finansiering av offentlige og private satsninger har banken bidratt til økonomisk og sosial utvikling. I tillegg er banken en betydelig bidragsyter når idrettsanlegg skal bygges og lag og foreninger driftes. Hvert år bidrar banken med mellom 1,5 - 2,0 millioner kroner til disse formålene. I tillegg kommer det årlige gavebidraget til lag og foreninger på cirka 200 000 kroner.

Utgitt av: Tolga-Os Sparebank 2540 Tolga Tlf.: 62 49 61 00 E-post: post@tos.no www.tos.no Grafisk utforming: DMT Alvdal Tlf.: 62 48 97 08 www.dmtalvdal.no Trykk: Nr 1 trykk Distribusjon: Alle husstander i Elverum, Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Totalt opplag: 14.000

2

Elvelangs

Dette er sparebankenes samfunnsoppdrag. Det er ingen eiere som gjør krav på den lokale sparebankens overskudd, alt banken skaper av verdier går til å styrke banken og lokalsamfunnet. Som medlem i Eika, er vi med i en allianse med 78 andre selvstendige lokalbanker og OBOS. Lokalbankene har et landsdekkende filialnettverk med 200 kontorer. I tillegg kommer eiendomsmeglingsvirksomheten med omkring 70 kontorer. Sammen ønsker vi å fremstå annerledes med bevisst satsning på nær og personlig kundebetjening, men tilbyr selvsagt moderne, digitale løsninger og rådgivere med høy kompetanse. En million kunder har valgt oss, sammen har vi ett felles mål; – å være banken ved din side. Vi takker våre kunder for samarbeidet i 2013, alle våre tillitsvalgte og ansatte som har bidratt til at Tolga-Os Sparebank i 2013 leverer tidenes beste resultat.


STRAND ØVRE: Bankens virksomhet ble i starten drevet fra garden Strand Øvre i Os sogn.

TIDENES RESULTAT for TOS i 2013

PRIVATBANK: Tolgen Privatbank startet sin virksomhet i 1917, og holdt hus i eiendommen Bergset i Tolga sentrum.

FØRSTEMANN: Gardbruker og lærer Ole Iver Strand var bankens første kasserer og regnskapsfører.

TOS – en vital 150-åring 8. mars 1865 bifalt ”Den Kongelige Norske Regjerings Finans- og ToldDepartement” planen for ”Tolgen Prestegjelds Sparebank”. Det vi i dag kjenner som Tolga-Os Sparebank var født. I dag – nesten 150 år senere – står banken fortsatt fjellstøtt på egne bein, og er mer levende enn noen gang. Et par måneder etterpå – 6. mai 1865 startet banken sine inn- og utlån, med base på garden Strand Øvre i Os sogn, med gardbruker Ole Iver Strand som regnskapsfører og kasserer. Gardbruker og lærer Ole Iver Strand var en kommunal foregangsmann. Sammen med andre gardbrukere fra Os, Vingelen og Tolgen kjempet han fram den lokale sparebanken. Han sa seg også villig til å gjøre jobben som regnskapsfører og kasserer de tre første årene uten lønn.

Tøffe år

I løpet av historien som nå strekker seg over imponerende 150 år har Tolga-Os stått støtt gjennom to verdenskriger og tøffe mellomkrigsår. I 1917 kom også en ny bank på banen – Tolgen Privatbank. I 1933 gikk Tolgen Privatbank over til å bli sparebank, under navnet Tolga Sparekasse. Det skjedde samtidig som Tolgen Prestegjelds Sparebank strevde i hard økonomisk motbakke. De kom seg ut av uføret og de to bankene levde side om side helt til 1965. Da bestemte kommunestyrene i Tolga og Os først å slå seg sammen til en kommune. Og fra 31. desember samme år ble de to tidligere bankene sammensluttet til Tolga-Os Sparebank.

Sterk vekst

Sammenslutningen ble et lykkelig ekteskap. I jubileumsberetningen for bankens 125-årsjubileum, i 1990, heter det blant annet: ”Det er en sterk og bunnsolid jubilant som runder 125-årsmerket”. Den setningen kan trygt gjentas når jubilanten snart fyller 150 år. Ved årsskiftet 1989/90 hadde banken en forvaltningskapital på 430,7 millioner, avdelinger på Tolga, Os, Dalsbygda, Vingelen og Tynset – og kunder fra Røros i nord, til Engerdal i øst, Folldal i vest og Stor-Elvdal i sør. Til sammenligning: Ved utgangen av 2009 hadde bankens forvaltningskapital vokst til 2 117 millioner kroner, kundekretsen har vokst og TOS har i løpet av de 20 åra siden forrige jubileum blant annet gjort en vellykket etablering av en avdeling i Elverum.

Fotnote: Historiske fakta, tekst og bilder er hentet fra jubileumsberetningen 1865-1990. De som er interessert i å lese mer om Tolga-Os Sparebanks historie, kan kontakte banken for å få jubileumsberetningen.

2013 ble et godt år for Tolga-Os Sparebank. Tross lav rentenetto og litt for store tap, så leverte banken det beste resultatet gjennom tidene. Banken har stabil kundemasse og kundemålinger viser sterk lojalitet til banken. Dette bekreftes ved at banken i 2013 har fått 158 nye kunder og opprettet 611 nye kundeavtaler. Aktiv i Fjellregionen, som eies av RørosBanken og Tolga-Os Sparebank, og som er bankens lokale eiendomsmegler, omsatte i 2013 i alt 92 bolig- og hytteeiendommer i hele Fjellregionen. Selskapet har kontor på Røros og Tynset og er det ledende eiendomsselskapet i Fjellregionen.

Nye lokaler

I september flyttet banken inn i nye lokaler i Parkveien 1 på Tynset. Lokalene eies nå av banken og etter ombygging og innredning har banken fått tidsmessige lokaler med sentral beliggenhet.

Resultatet

Årsesultatet før skatt på 26.680.977 kroner disponeres slik: • Resultat før skatt 26 680 977 • Skattekostnad 7 768 639 • Resultat etter skatt 18 912 338 • Avsetning til gaver 900 000 • Overført til sparebankens fond 18 012 338 Takk til bankens kunder, for den tillit de har vist Tolga-Os Sparebank gjennom året, og alle ansatte som har bidratt sterkt til resultatet som er oppnådd i 2013. Vi vil også takke forstanderskapets- og kontrollkomiteens medlemmer, og øvrige tillitsvalgte for godt samarbeid og støtte i arbeidet med å utvikle banken videre. Les hele årsmeldingen på www.tos.no

Elvelangs

3


Tolga-Os Sparebanks mest dramatiske dag: Nils Sandnes beskutt under bankran på Os i 1978

– Det som skjedde vil prege meg for alltid Det startet som en helt vanlig mandag i september på Os. Men mandag 4. september 1978 ble den mest dramatiske i Tolga-Os Sparebanks 150 år lange historie. Bare 20 minutter etter at avdelingsleder Nils Sandnes og hans kolleger Grethe Østgårdsgjelten og Petra Sæther hadde åpnet for dagen, stod en væpnet raner i banklokalene. Av Ivar Thoresen – Det som skjedde den dagen vil prege meg for alltid, sier Nils Sandnes. Den gangen var han 24 år og nyansatt avdelingsleder på Os-kontoret til Tolga-Os Sparebank. Nå er han 60 år gammel og fortsatt bankmann – i Rørosbanken. Det som skjedde under ranet for snart 36 år siden husker han fortsatt krystallklart.

Kjeledress og gummimaske

– Vi hadde åpnet klokka halv ni som vanlig. Grethe og Petra satt i skranken mens jeg satt på kontoret mitt og skrev lånedokumenter på skrivemaskin. Rundt ti på ni kom raneren inn. Kledd i kjeledress, med hansker og joggesko. På hodet hadde han en gummimaske med langt hår. Så hadde han en bag, og en revolver som visstnok var stjålet under et innbrudd på en gard i Stor-Elvdal, forteller Sandnes. Han husker at raneren løp inn bak skranken og truet med revolveren mens han ropte «money, money». – Han så ikke meg med en gang, så da jeg kom ut fra kontoret, skvatt vi begge to. Han satte revolveren både mot sida på meg og mot tinninga. Det var en veldig truende situasjon, husker Nils Sandnes. Han anslår at ranet varte et par minutter, men det føltes som en evighet. De tre bankansatte gjorde som de var instruert under sikkerhetsopplæringen og ga raneren litt og litt penger.

Skutt etter på vei ut

– Jeg vurderte å angripe ham, men det var nok lurt at jeg lot være, sier Nils Sandnes. I stedet så han en fluktmulighet via bankens bakdør og la på sprang mens raneren var opptatt med å fylle bagen med penger. – Da han oppdaget det snudde han seg og skjøt etter meg. Skuddet gikk rett gjennom døra i hodehøyde. Heldigvis hadde jeg fått kastet meg ned og ble ikke truffet. Kom meg opp igjen og ut bakdøra og fikk varslet. Dermed fikk også raneren panikk, avsluttet, løp ut på framsida, kastet seg i bilen og kjørte av gårde, sier Sandnes og er inderlig klar over hva som hadde vært konsekvensen om han ikke hadde fått kastet seg ned i gangen før raneren skjøt. – Da hadde jeg mest sannsynlig vært død.

Tatt etter noen timer

Heldigvis gikk det bra, og raneren – en svensk statsborger av estisk opprinnelse – ble tatt på ei hytte i Engerdal bare noen få timer etter ranet. Nils Sandnes beskriver den påfølgende rettssaken på Os samfunnshus en god stund etter ranet som en tøff og krevende belastning, selv om raneren både beklaget og unnskyldte seg. – Han skrev til og med et brev til oss i banken og ba om unnskyldning noen måneder etter ranet, husker Sandnes. Det var ikke mye trøst i det. Skaden var allerede skjedd og den dag i dag misliker Nils Sandnes sterkt å se actionfilmer på TV hvor

4

Elvelangs

det trues med våpen. Da slår han av eller skifter kanal. Folk med gummimasker er han heller ikke glad i. – Det hender jo noen kler seg ut med det på Røros-Mart´n. Det er utrivelig. Og maskerader går jeg aldri på. Sandnes innrømmer også at han ser ekstra nøye på fremmede folk i banken, hvordan de er kledd, hvordan de oppfører seg. Likevel har han, med unntak for noen år i forsikringsbransjen, vært bankmann i alle år etter ranet, først i Tolga-Os Sparebank og siden 1995 i Rørosbanken. – Jeg trives med bankjobben og er glad i folk, men jeg kunne ikke sittet i skranken med pengekassa. Det hadde jeg ikke fikset etter det som skjedde, mener Nils Sandnes.

VG kom i helikopter

Det var ikke uvanlig med væpnede bankran i Norge på 1970-tallet. Sikkerheten var ikke som i dag, og det var kontanter som gjaldt – ikke nettbanker, minibankkort og kredittkort. – I dag er bankene så godt sikret at ran av denne typen er usannsynlig. – Det uvanlige med dette ranet var at det skjedde i bygde-Norge og at det ble avfyrt skudd, sier Nils Sandnes. Han kommer på bare ett ran til hvor det ble skutt mot personalet. Det var på Østerås i Bærum, der raneren skjøt kassereren med hagle så han ble alvorlig skadet. Det eneste ranet i Tolga-Os Sparebanks historie vakte derfor nasjonal oppsikt. Blant annet kom VG til Os i helikopter for å dekke saken.

Åpnet igjen etter tre timer

I 1978 hadde ikke bankene heller noe omfattende opplegg for å følge opp ansatte som ble utsatt for noe så dramatisk som ran. Selv om 70-tallets ransbølge gjorde at både Sparebankforeningen og Bankforeningen begynte å sette fokus på sikkerheten for de ansatte var det verken snakk om debriefing eller krisepsykiatri. – Ranet skjedde i ni-tida, og rett etterpå ble vi tatt vare på hos Os Landhandel vegg i vegg. Men allerede 12.30 åpnet vi banken igjen og jobbet videre som ingenting hadde skjedd, og jeg dro videre på fotballtrening om kvelden, husker Sandnes. – De andre som var på jobb må si hvordan de opplevde det. Jeg kan bare snakke for meg sjøl, og jeg glemmer aldri den dagen. Det var ikke snakk om å bearbeide hendelsen i særlig grad, men rett tilbake til hverdagen, uten at Sandnes klandrer sin daværende arbeidsgiver av den grunn. – Vi fikk den oppfølgingen som var vanlig på den tida, sier han. Sjøl tror han den store oppmerksomheten saken fikk og de mange intervjuene han derfor var gjennom om saken hjalp ham til å bearbeide opplevelsen mentalt. Han fikk snakket seg gjennom det mange ganger, og tror det hjalp. – Likevel er det ingen tvil om at hendelsen vil prege meg for alltid, men det gikk noen år før jeg var villig til å innrømme det overfor meg sjøl.


GLEMMER ALDRI: Nils Sandnes glemmer aldri mandag 4. september 1978, da Tolga-Os Sparebanks avdeling på Os ble utsatt for væpnet bankran. Han har tatt vare på avisutklipp og dokumentasjon om saken. Foto: Ivar Thoresen

Elvelangs

5


Elverum, et lokalkontor i vekst

Etter at Tolga-Os Sparebank i oktober 2006 beveget seg sørover i fylket, og åpnet nytt avdelingskontor i Elverum, har banken skaffet seg et godt fotfeste ved Glommas bredd. Av Jan Kristoffersen 2.oktober 2006 var det klart, TOS var på plass i håndballbyen Elverum. - Vi opplevde en fantastisk mottagelse og i perioder var det kø for å bli kunde hos oss, sier Ottar Hemstad som er kontorleder. Bakgrunnen for bankens satsing i Elverum var at banken ønsket vekst. Og veksten kom – i løpet av snaut tre år var avdelingen bankens største avdeling på utlån. Og fortsatt vokser Elverumskontoret.

Tydelig alternativ

– Fra dag én har vi hatt som mål å skape en tydelig profil om at vi er ulik de store bankene. Vi liker å fortelle at vi med hånden på hjertet kan si at vi kjenner alle kundene våre, sier Hemstad, og legger til: – Vi har ofte brukt slagordet «litt mindre – mye triveligere». Dette synes vi passer godt for oss, det er nettopp det vi ønsker å være for våre kunder. Mange kunder setter pris på å være kunde i en liten bank. Hos oss blir en vanlig familie en betydningsfull kunde, større er vi ikke.

mellom innskudd og utlån ikke er for stor, og vi har derfor siste året hatt et mål om å øke andelen innskudd. Strategien har vært gode rentebetingelser i kombinasjon med aktiviteter mot enkeltpersoner, bedrifter, lag og foreninger. Så langt har vi lykkes med dette og har i løpet av siste et og et halvt år doblet innskuddene fra publikum, sier Ottar Hemstad med et bredt smil.

Utfordringer

Men avdelingen i Elverum er fullstendig klar på at det er utfordringer i byen. – Vi er bekymret over at det forsvinner så mange industriarbeidsplasser i byen vår. Dette rammer mange familier både direkte og indirekte, og det skapes utrygghet. Særlig rundt økonomiske spørsmål hos de som blir berørt. – Som bankforbindelsen til mange av disse kundene har vi et stort ansvar for å være kundens partner og hjelpe til med å komme gjennom en eventuell vanskelig økonomisk periode, lover Ottar Hemstad.

Uformelt og hyggelig

En annen ting som vektlegges hos de fire på avdelingen, er at de skal være uformelle, det skal være hyggelig å komme innom. – Vi byr gjerne på en kopp kaffe og tar oss tid til litt spøk og skjemt med kundene. Den kraftige utlånsveksten førte til at banken og særlig kontoret i Elverum, i en periode hadde lånt ut langt flere kroner enn de hadde i innskudd. – For en bank kan det være lurt at differansen

Her er Elverumsavdelingen:

6

LEDER: Ottar Hemstad er kontorleder på TOS sitt kontor i Elverum.

VELKOMMEN: De ansatte ved TOS sin avdeling i Elverum ønsker kundene velkommen med et smil. Fra venstre Mona Haug, Vidar Falldalen og Marit Storsveen. Foto: Jan Kristoffersen

Mona Haug:

Marit Storsveen:

Vidar Falldalen:

Ottar Hemstad:

Hun er kontorets forsikringsekspert og jobber mest med salg av skade- og personforsikring. Ved siden har hun mange oppgaver knyttet til våre kunders daglige bruk av banken. Mona er autorisert forsikringsrådgiver.

Hun er en allrounder, jobber med lån, skade- og personforsikring og mye dagligbank. Marit er autorisert finansiell rådgiver og kan dermed gi råd om plassering av sparemidler. Hun er også autorisert forsikringsrådgiver

Vidar har ansvaret for investeringsrådgivningen for Tolga-Os Sparebank og jobber følgelig med spare- og pensjonsrådgivning. Men i tillegg har han mange lånekunder som betjenes. Vidar er autorisert finansiell rådgiver.

Kontorleder på Elverum og leder for kundesenter og personmarkedet i Tolga-Os Sparebank. Kundene møter ham i all hovedsak i forbindelse med spørsmål om lån og sparing. Ottar er også autorisert finansiell rådgiver.

Elvelangs


Styrer en solid bank-skute På slutten av 2013 tok advokat Berit V.J. Stubsjøen over som styreleder i Tolga-Os Sparebank (TOS). Av Jan Kristoffersen – Bankerfaringen min er 12 år i kontrollkomiteen i Sparebanken Hedmark, så den økonomiske utdannelsen i familien min er det tre barn og ektemann, Egil Magnar Stubsjøen, som står for, sier styrelederen med et bredt smil. Hun er født i 1959, bor like ved riksveg 3 rett litt

nord for Tynset, og er blant annet en ivrig jeger. – Elgjakt er noe jeg må ha med meg hvert eneste år, sier Berit. Når det gjelder “bankarbeidet”, er Berit opptatt av at TOS skal være den nære lokalbanken som bidrar sterkt i lokalsamfunnet. – Vi har blant annet nå gått sterkt inn i Materialbanken, som fusjonerer med Alvdal Skurlag. Veldig viktig at vi går inn for å opprettholde bedrifter og grender, så langt det er forsvarlig for vår drift, sier Stubsjøen. Framtiden for Tolga-Os Sparebank er også under stadig evaluering. – Banken er solid, men samtidig kan vi ikke sette oss ned og se på at verden rundt oss utvikler seg. Så vi skal gjøre vårt for å følge med i den rivende utviklingen som er, og ikke minst, vi skal neste år feire oss selv. Da er vi 150 år, og det skal alle og enhver få merke positivt, sier Berit V.J. Stubsjøen uten at hun røper detaljer om feiringen. – Det får bli en positiv overraskelse for våre kunder.

STYRELEDER: Berit V. J. Stubsjøen er styrelder i Tolga-Os Sparebank. Foto: Jan Kristoffersen

Elvelangs

7


Bankens jubileumsga ga Oslo-tur 17. mai

JUBILEUMSKORPSET: Tolga skolemusikkorps i 2014. Sittende fra venstre: Marte Leinan Lund, Truls Kristian Brennmoen, Sigve Nyvoll og Irja Røstum Stabell. Stående fra venstre: Micheline Kalinde, Synne Nygjelten, Heidi Vingelen, Leocadie Mukojo, Mari Leinan Lund, Marit Bakken, Meine Taede Baas, Kirsti Flaten, Mali Heggstad Graven, Zara Noori, Ingunn Haug Harsjøen, Dirigent Leif Martin Kristoffersen, Ingeborg Thorsheim Selmer og Marte Johanne Lunheim. Foto: Ivar Øyan

Av Jan Kristoffersen Det har vært en hektisk høst, vinter og vår for de 23 unge musikantene i Tolga skolemusikkorps. Årsaken til den hektiske aktiviteten var TV-opptredenen på NRK selveste 17. mai. Som nummer 34 i korpsrekken opp nasjonalgaten, fikk de vist seg for mange hundretusen TV-seere på formiddagen da landet feiret 200 år. – En fantastisk gave for oss som brenner for korpsmusikk, sier Jorunn Erlien Nyvoll, som har vært leder for korpset dette musikkåret. Korpset, med et par forsterkninger, satte kursen mot Oslo 15. mai. Overnatting på Haraldsheimen ble satt stor pris på, og dagen før dagen benyttet de blant annet til 1814-undervisning på Morellbakken skole.

8

Elvelangs

– Blant marsjene de framførte var selvsagt Gammel Jegermarsj, og fellesmarsjen for hele kongeriket denne dagen “Et festtog gjennom landet”. I folketoget var de Morellbakken skoles eget korps, et ærefullt oppdrag de gjennomførte til terningkast seks. – Fra bankens side er banksjef Arne Sund glad de fikk gi musikkorpset denne gaven. – Musikk er og blir en viktig faktor i det rike kulturlivet i Nord-Østerdal. På Tolga har de klart kunststykket å holde det gående siden 1963. Derfor fortjente de så utrolig godt å få denne opplevelsen, sier Sund, som selv var i Oslo 17. mai og fikk se korpsets deltakelse i landets mest berømte tog på nasjonaldagen. Tolga skolemusikkorps fikk oppleve Oslo på sitt

beste da de 16. mai gjestet Morellbakken skole. De fikk delta i markeringen av Grunnlovsjubileet og i strålende sol fikk de marsjere med skolen rundt i nærområdet og øve på marsjene før den store dagen. Det ble godt mottatt av beboerne i området som syntes det var stas korpsmusikk. Etter frokost på skolen den 17. kl. 07-00 med flaggheising, fanfare og tale av elevrådsleder ved Morellbakken skole, bar det til sentrum med Tbanen og marsjering og spill gjennom Oslos gater til oppstilling ved Akershus Festning. Herfra marsjerte korpset, som nummer 34 i rekken, sammen med 111 andre korps opp Karl Johansgate, forbi Stortinget og opp foran slottet der kongefamilien hilste korpsene etter tur. I et fantastisk 17. mai vær var det rekordstor oppslutning om årets 17. mai i hovedstaden.


ave

Fjorårets gave fra Tolga-Os Sparebank til den gang 50-årsjubilant Tolga skolemusikkorps gjorde sitt til at de unge musikerne fikk paradert opp Karl Johansgate i Oslo på selveste nasjonaldagen i år.

PÅ KARL JOHAN: Her er korpset på tur opp mot Slottet.

OSLO: Tolga skolemusikkorps satte sitt preg på 17. maitoget i Oslo. Foto: Privat

Elvelangs

9


Med ve

Etter tre år på Nord-Østerdal

Konkurranse – Vet du dette? Svar riktig på spørsmålene og vær med i trekning av premier fra banken 1. Hvem var ordfører i Tynset i 2006? 2. Hvem vant 50 km i Kollen i 2008? 3. Hvem ble cupmester i fotball herrer i 2010 ? 4. Hva heter Norges 5.støste by? 5. Hva heter Norges 3. største innsjø? 6. Hvilken hesterase er Norges eldste? 7. Hva betyr ordet Tupull ? 8. Hva heter Tolgas høyeste fjell ? 9. Hvilken komme er størst i areal Tolga eller Os ? 10. Hvem synger sangen Yellow Raincoat ? 11. Elverumsing som har OL- sølv og VM sølv fra stafett skiskyting 12. Han sang Lille Laila, hva var navnet på vokalisten og bandet

10

Elvelangs

Svar sendes på e-post til maren.riise@tos.no Tre personer med alle svar riktige trekkes ut og premieres.

Av Jan Kristoffersen Det er fire samstemte gutter som slår fast at de tre årene på Tynset har vært flotte. – Her har det ikke vært noe å utsette på den læringen vi har fått, slår de samstemt fast, Erling Vingelsgård, Simen Solvang Aamodt, Vemund C. Horten og Håvard S. Sanum. Veien videre er i ferd med å legges, i alle fall i hodene deres. Men som de fleste andre russ, er det ikke skråsikkert hva de skal satse på. Men én ting vet de. De må ut fra NordØsterdal en periode for å skaffe seg tiltrengt utdannelse. – Om jeg kommer tilbake? Tja, det vet jeg ikke nå. Men vi har det bra her i vårt område, så kommer det en jobbmulighet som kan passe meg, ser jeg ikke bort fra det, sier Håvard S. Sanum. Erling Vingelsgård drar litt på det når vi spør om hans eventuelle returplaner til Alvdal. – Men som Håvard er jeg åpen for å komme tilbake om den rette muligheten dukker opp. Men aller først skal gutta gjøre unna sine eksamener, nyte en fortjent sommerferie, før de setter i gang med sine respektive studier.


erden for sine føtter

UT I VERDEN: 13 års skolegang er over for russen. Nå legger de verden for sine føtter. Alle foto: Jan Kristoffersen

videregående skole er russetiden over, eksamener pågår, og framtidsplaner er delvis lagt.

Erling Vingelsgård, Alvdal: – Jeg drar til Trondheim for sivilingeniørstudier ved NTNU. Det gode studiemiljøet det sies er der betyr mye for meg.

Simen Solvang Aamodt, Tylldalen:

– For min del blir det tjeneste i Forsvaret. Antageligvis langt mot nord. Så får en se om det blir forsvarskarriere.

Vemund C. Horten, Os:

– Jeg drar enten til Trondheim eller Oslo for å ta forkurs til ingeniørstudier. Det går på ett ut om det blir nord eller sør jeg drar.

Håvard S. Saanum, Tolga:

– Jeg har bestemt meg for å satse på en karriere i Forsvaret. Skal uansett inn i kongens klær neste år, så jeg søker befalsskole.

Elvelangs

11


Med pappa Grue som

Søstrene Eline og Ingrid Grue har herjet i skiskyttersporten denne vinteren og. Men det hadde ikke latt seg gjøre uten pappa Jorulf og resten av familien. Samt gode sponsorer.

Av Jan Kristoffersen Det har vakt oppsikt, men ikke sportslig, når den reklametunge bobilen fra Kvikne har dratt Norge på kryss og tvers for å stille seg opp så nær en skiskytterarena som mulig. Inni den, med stø hånd på rattet, har pappa Jorulf Grue sittet. Litt skjeggete med smilet på lur, har han tenkt gjennom hva som kommer til å skje kommende konkurransehelger. Hvilke detaljer han har måttet finpusse, for egen del. Og ikke minst, er det bra med “småtuppene” bak i det reisende lille hjemmet. Småtuppene bak er Eline og Ingrid. Kanskje ikke lenger småtupper fysisk sett, høye og blonde med en fysikk en gjennomsnittlig norsk tenåring kan misunne dem. Men for sjåføren er de alltid “småtupper”. Det er hans og fruen Inger Helene sitt kjøtt og blod som representerer familien aktivt på høyt nasjonalt nivå.

12

Elvelangs

Fordeler med bobil

Mange spørsmål har Jorulf fått om denne bobilen, om hva det koster osv. – Når en reiser Norge på kryss og tvers helg etter helg gjennom sesongen, vil det uansett koste en god del å leie seg inn på hotell. Derfor tok vi dette valget om å investere i en bobil, sier Jorulf. Fordelen med en bobil mener Jorulf er udiskutabel, også idrettslig sett. – Vi kan dra hele familien. Vi har vårt hjem her. Det er her Eline og Ingrid slapper av og lader opp til konkurransene. Det er her vi spiser, sover og har det vanvittig mye morsomt, sier han og legger til. – Det er også her det er utløp for følelser etter konkurransene. Både de mange glade øyeblikk og de få gangene vi skal bearbeide noen skuffelser.

Opptur

For Ingrid og Eline har sesongen de akkurat er ferdig med vært en stor idrettslig opptur. Her måles

resultater ubønnhørlig, og for Eline, som hadde fem seier i Norgescupen på rad i klasse 18 år, endte det med totalseier og tittelen landets beste i sin klasse. – Det gikk utrolig bra det meste av sesongen, så jeg har all grunn til å være kjempefornøyd, sier Eline. En ørliten nedtur fikk hun da var det var konkurranser på “hjemmebane”, TOS Arena Hummelfjell. – Det har aldri vært en fin arena for meg. Merkelig nok. For det er et fantastisk anlegg. Men jeg lykkes ikke i Norgescupen der i vinter, og heller ikke i NM. Men jeg kommer sterkt tilbake, også på Os, lover hun. Lillesøster Ingrid, som ikke fikset det like bra i Norgescupen, hadde allikevel en skikkelig opptur under NM i Brumunddal, der hun tok en bronsemedalje. – Er litt ekstra morsomt å kunne vise Eline medaljen hun ikke fikk da, sier Ingrid med et bredt smil.


sjef utenfor løypa

I SAUEFJØSET: Gleden over å være med i sauefjøset er stor for jentene. Til venstre Ingrid, i bakgrunnen pappa Jorulf og til høyre Eline Grue. Foto: Jan Kristoffersen

Konkurrenter og bestevenner

For selv om de ikke slåss mot hverandre i konkurransesammenheng, så har de naturlig nok en intern liten konkurranse. Men samtidig er de veldig raske med å slå fast at de er verdens aller beste venner. – Her er det søskenkjærlighet så det holder. Vi bor fortsatt sammen, nå på hybel på Tynset, der vi er elever ved Nord-Østerdal videregående skole. – Vi trener sammen, vi spiser sammen og vi diskuterer selvsagt innimellom også gutter sammen, sier de samstemt med brede lure smil. Det er nemlig slik at vi må skuffe dere unge menn som synes det er to flotte jenter. De er begge opptatt og har det veldig bra sammen med sine kjærester. Når det gjelder framtiden, så er de begge supermotiverte for å ta fatt på en ny sesong. I henholdsvis 19-årsklassen (Eline) og 18-årsklassen (Ingrid). – Vi vet det blir tøffere tak når en går opp en klasse. Men sammen skal vi gjøre hverandre gode kommende vinter. Og målet for oss begge er helt klart, å ta medaljer i NM og gjøre det godt i Norgescupen, sier Eline og Ingrid Grue.

ANDRE HJEM: Bobilen er familien Grues andre hjem og pappa Jorulf sørger for at den er nyvasket og klar for en ny tur. Foto: Jan Kristoffersen

Elvelangs

13


Materialbanken + Alvdal Skurlag er sant! – Dette er en allianse vi tror vil videreutvikle Materialbankens kjerneprodukter. Vi er svært godt fornøyd med denne løsningen, sier styreleder Per Skaare i Materialbanken. Av Jan Kristoffersen Etter en lengre periode med god ordremengde for Materialbanken, men dessverre ikke så gode økonomiske resultater, har det blitt tatt grep mellom to av de største innen “tre”. Materialbanken og Alvdal Skurlag AS vil bli ett. – For vår del var det helt nødvendig med en løsning. Vi tjente ikke penger, og det var i realiteten en viss fare for at hele Materialbanken kunne havne i kjempeproblemer, sier styreleder Per Skaare. Etter samtaler med Glommen Skog SA og Tolga-Os Sparebank (TOS) ble alle stener som kan snus snudd, og Alvdal Skurlag AS ble “redningen”. Selskapenes generalforsamlinger vil bestemme seg for en fusjon. – For vår del betyr det at de om lag 14 arbeidsplassene i Vingelen delvis blir reddet. Vi risikerer at det forsvinner noen jobber, men ikke så ille som vi først fryktet, sier styreleder Skaare, som berømmer både Glommen og TOS for den jobben som ble gjort i forkant av fusjonen.

STYRER I VINGELEN: Torfinn Røe er hentet tilbake som “sjef” for Materialbanken. Foto: Jan Kristoffersen

GODE TALL: Daglig leder ved Alvdal Skurlag AS, Roar Voll, ser fram til at de to store innen tre blir en. Foto: Ivar Thoresem

Tjener veldig godt

For Alvdal Skurlag AS sin del har de siste årene vært fantastisk gode. Firmaet hadde i fjor (2013) et resultat etter skatt på 9 millioner kroner. – Vi gjør det bra, ja, og nå ser vi fram til å få denne fusjonen i orden. Da vil de produktene som Materialbanken og Skurlaget har felles bli samlet på Alvdal. Materialbanken skal fortsatt produsere tømmerelementer, sage spesialtømmer og takspon, i Vingelen, sier daglig leder ved Skurlaget Roar Voll.

Materialbanken

Materialbanken har en sterk markedsposisjon på malmfuru og spesialsaging av grove furudimensjoner. For malmfuruprodukter er de en av Norges største produsenter. Denne delen av virksomheten har vært stabil. Bedriften har lagt ned mye arbeid i å finne nye produkter som kan bidra til vekst og dermed være en viktig arbeidsplass i sitt nærområde. Bedriften har de siste årene satset sterkt innen utvikling og produksjon av tømmerelementbygg. Dette har vært grunnlaget for omsetningsveksten fra 18 millioner kroner i 2008 til over 40 millioner kroner i 2013. Elementbyggene har vært en ubetinget markedssuksess. Mye av suksessen skyldes det estetiske ved disse byggene som glir godt inn i kulturlandskapet vi finner på bygdene og på mange gardsbruk. Satsingen har kostet mye da nye produkter skal utvikles, læres og ofte viser seg å bli mer ressurskrevende enn antatt.

14

Elvelangs

Dette preger også Materialbankens resultat som de to siste årene har vært negative. For å kunne videreutvikle satsingen omkring tømmerelementbygg og andre kjerneprodukter Materialbanken er kjent for, har styret i Materialbanken sett etter allianser som kan delta og som kan bidra til å løfte både elementbyggproduktet og gårdssagproduktene. I denne prosessen har selskapet fått god bistand fra Tolga - Os Sparebank og Glommen Skog.

Alvdal Skurlag

Alvdal Skurlag har på linje med Materialbanken utviklet sine spesialiteter innenfor eksteriørtre, og har på enkeltområder en betydelig markedsposisjon i Norge. De har spesialisert seg på eksteriørprodukter i gran og furu (tretak, terrassebord og kledninger). Alvdal Skurlag er Norges nest største royalimpregnertprodusent, og Norges største produsent av malmfuruprodukter. Alvdal Skurlag er av de mest lønnsomme

trelastprodusentene i Norge, og har en solid økonomi. Bedriften har også økt sin omsetning jevnt over de siste 10 årene, i 2005 hadde bedriften en omsetning på 50 millioner kroner, som hadde vokst til 137 millioner kroner i 2013.

Synergier

Med unntak av elementbyggene, opptrer begge bedriftene i det samme markedet i dag. For elementbygg vil Alvdal Skurlag sitt byggevareutsalg styrke kompetansen og lønnsomheten. Det er allerede en jevn samhandel mellom bedriftene. En fusjon vil gi en rasjonaliseringseffekt på produksjonssiden. Materialbanken spesialiseres mot elementbygg og gårdssagprodukter, mens Alvdal Skurlag vil håndtere den tradisjonelle høvlingen. Samlingen av salgsavdelingene vil styrke den samlede konkurransekraften for det nye selskapet. I dette ligger muligheter for ytterligere vekst som igjen vil medføre flere arbeidsplasser for regionen.


Klart for tredje TransØsterdalen Midtsommerhelgens store sykkelritt i distriktet er tredagersrittet TransØsterdalen, som arrangeres for tredje gang.

NYHET, egen bedriftsklasse

Av Jan Kristoffersen De to første rittene har blitt gjennomført med omkring 80 deltakere, noe arrangørene ønsker å få økt til sommeren. – Både Tynset Idrettsforening (TIF) og Koppang Fotballklubb, som er hovedarrangører, vil selvsagt trekke så mange som mulig hit. Derfor gjør vi noen endringer til sommeren, sier Per Inge Sagmoen i TIF.

Utsatt ei uke

For det første har arrangøren flyttet rittet slik at det går ei helg senere enn før. – Det betyr at vi starter på Tynset fredag 20. juni, og første etappe blir som før. Med traseen opp til Sparsjøvollen, via Savalen og ned til Tynset sentrum igjen, sier Sagmoen. – Men dagen etter kommer nyvinningen. Det blir en skikkelig runde i Tynsets vakre natur. Fra sentrum, opp mot Bygda, opp på Åsan, via Telnes til Gammeldalen. Så går ferden mot Aumdalen og Ripan, før målgang i Tynset sentrum, sier en meget engasjert Sagmoen.

Tynset-Koppang

– Det er to av de lokale toppsyklistene, Knut Erik Nesteby og Tor Halvor Bjørnstad-Tuveng, som sammen med oss arrangører, har kommet fram til at denne etappen blir aldeles glimrende, sier Sagmoen som forteller at etappen vil være cirka sju mil. For dem som sykler hele rittet vil avslutningsetappen gå fra Tynset til Koppang, slik den gjorde det første

OGSÅ PÅ SETERVEIER: Aumdalen i Tynset blir besøkt av syklistene også under årets ritt. Foto: Jan Kristoffersen

I år kan man sykle TransØsterdalen som deltager i bedriftsklassen. MER KOMPAKT: Årets ritt blir mer kompakt med blant annet to etapper i Tynsetområdet, opplyser Per Inge Sagmoen. Foto: Jan Kristoffersen året rittet ble kjørt. Her vil det bli muligheter for bedrifter å stille et “stafettlag” slik at ingen trenger å være redd for å ikke være godt nok trent.

Mer kompakt

– Det er ønskelig fra mange av syklistene at målgangen blir på Koppang, og det har vi tatt hensyn til sier Per Inge Sagmoen. Sist sommer var avslutningsetappen fra Koppang til Engerdal. – Engerdal Sykkelklubb gjorde en formidabel jobb som arrangør. Så det er ikke derfor vi kutter ut denne etappen. Men hensynet til at arrangementet skal være mer kompakt veier tungt, sier Per Inge Sagmoen. Det vil også i kommende TransØsterdalen bli anledning til å sykle enkeltetapper for dem som ønsker det. – Vi oppfordrer spesielt bedrifter til å melde seg på, også i trimklassene, er Per inge Sagmoens klare melding til de som teller på knappene. For mer informasjon se sykkelrittets hjemmesider.

Søndagens etappe som stafett for bedrift / trim. Avslutningsetappen fra Tynset til Koppang over Fonnåsfjellet og gjennom Rendalen, går i et flott sykkelterreng, og i år åpnes det for bedriftsstafett på denne etappen. Det kjøres tomannslag med veksling ved Elvål i Rendalen, der førsteetappen går fra Tynset over Fonnåsfjellet og ned til Elvål. Andreetappen går fra Elvål gjennom Rendalen over Morakjølen, gjennom løypas mest tekniske partier til mål på Koppang. Egentlig to relativt forskjellige etapper, første etappen er den tøffeste med fleste høydemeter. Etappe lengde er omtrent lik. Det blir flere klasser i stafetten, både aktiv og tur. Målet er å få flest mulig i aktivitet ved å tilby et konsept som er et attraktivt og sosialt treningsmål både for bedriftenes ansatte og for trimere generelt.

Elvelangs

15


HJEMME: Verdensmester Tore Leren hjemme p책 Tolga. Foto: Jan Kristoffersen

verd

16

Elvelangs


Ikke en gang i Ludo liker densmester Leren å bli slått Med et konkurranseinstinkt det lukter krutt av, smelte Tore Leren til i sitt siste mesterskap som junior, og sørget for gull i junior-VM i skiskyting. Av Jan Kristoffersen 5. oktober i 1993 kom en liten lyslugg til verden. Tore ble han døpt, og etternavnet er Leren. Bosatt på Lillehammer, men tolging så god som noen. Verdensmester i skiskyting for junior ble han som utøver for Vingelen. – Det var som å komme inn i en utrolig lykkerus, da jeg stod der i målområdet og ventet på at den verste konkurrenten, en franskmann, skulle komme seg i mål, sier Tore, og tenker tilbake med gullglimt i øya der vi sitter hjemme på Tolga og snakker om tiden etter VM-tittelen. Men også om tiden før den store kvelden, onsdag 5. mars i Presque Isle, i staten Maine i USA.

Sistemann i troppen

Tore var tatt ut som sistemann i den norske troppen. «Fordi de visste» at han hadde kapasitet, lød uttakelseskriteriene på. At det skulle ende med ett gull, en sølv, en fjerdeplass og en femteplass, viste at de høye herrer i Skiskytterforbundet hadde rett. 21-åringen hadde kapasitet, og han utnyttet den maks. Men for å komme dit han er har det vært mye blod, svette og tårer. 700 treningstimer på en sesong høres kanskje ikke ut som fulltidsjobb. Men det er faktisk det. For det tredobbelte antall timer går med til restitusjon. – Jeg er jo heldig. VM-gull er jo en ting. Mange opplevelser er en annen ting. Men det viktigste er faktisk at jeg er så heldig at jeg har foreldre, Amund og Hanne, som stiller opp for meg på en fantastisk måte. Uten dem hadde det ikke vært mulig å komme dit jeg er i dag, sier han med oppriktighet og kjærlighet i stemmen.

Hedret av Olav Jordet

Han ble hedret av så godt som hele Vingelen idrettslag rett før påske, og en som var full av lovord var Norges første verdensmester i skiskyting, vingelsingen Olav Jordet. – Tore er et supertalent. Han har en vilje som det virkelig står respekt av. Og jeg er sikker på at han kan nå langt. Veldig langt. Men det kreves knallhard jobbing, og det er jeg sikker på at Tore vil vise, sier Olav mens han studerer Tore sitt skiskyttergevær og sammenligner med sin mauser. – Det er noen kilo forskjell, sier Olav med et bredt smil og tenker tilbake til da han stod og fyrte av på oppblåste ballonger, og resultatene ikke ble klar før lenge etter at de kom i mål – Verden har utviklet seg enormt. Den kvelden Tore tok tittelen satt vi på Tolga, en gjeng venner samlet, og så direkte fra USA. Da Tore var klar som gullvinner var det en rørende, men også glødende, stemning. En kveld jeg aldri vil glemme.

Ikke landslagsplass

Tore fikk seg en liten nedtur rett før påske. Uttaket til de nasjonale lag for neste sesong inneholdt ikke Tore Leren sitt navn. – Ja, det var en nedtur. Men jeg har kommet meg over den. Nå er jeg klar for et «fabrikklag» og skal satse for fullt på å vise at jeg skulle vært med på rekruttlandslaget. – En slik nedtur gir egentlig bare rot til å vekke konkurranseinstinktet skikkelig, sier Tore, som ikke legger skjul på at han er en veldig dårlig taper. Han nevner at det finnes familiemedlemmer som ikke en gang vil spille Ludo mot han. – Nei, taper jeg så er det ikke lett å være i nærheten. Men samtidig er jeg klar på at det er kun et spill, eller kall det gjerne en konkurranse, som en må kunne tåle å tape, sier han med et bredt konkurransesmil.

Vil bli best

Han er i skiskyttersammenheng så heldig at han har en lillesøster, Anne, som har tatt mer NM-medaljer enn ham selv. – Det har vært irriterende å bli minnet på det. Men nå har hun ikke lenger noe hun skulle sagt, ler han, og tenker da på sin VM-tittel. Til vinteren er han igjen å se i løypene. Da som seniorløper, og med en målsetting en kan bli skuggredd av å skrive om. Men vi drar til, for Tore står for det han sier: – Jeg skal bli best. Ikke bare mester som junior, men også verdensmester som senior, sier han uten å vike journalistens blikk en millimeter.

MESTERMØTE: Olav Jordet og Tore Leren hadde en lang samtale kvelden Vingelen idrettslag hyllet sine ferske og gamle skiskytterhelter. Foto Jan Kristoffersen

Elvelangs

17


FAMILIEBDRIFT: Familiebedriften Tynset Varme & Sanitør. Fra venstre ser vi: Jon Konrad Svee, Liv Randi Svee, Morten Emil Rønning, Mads Johnsgård, Espen Øverby. Foran fra venstre: Johnny og Thomas Svee. Foto: Jan Kristoffersen

Familiebedriften som fortsatt skal stå på egne ben Med nestor Jon Konrad Svee som avtroppende sjef, er det sønnen Thomas som styrer bedriften Tynset varme og sanitær as. Men nesten hele familien Svee er inkludert i den snart 60 år gamle rørleggerbedriften. Av Jan Kristoffersen I 1957 så Tynset varme og sanitær as dagens lys. Kåre Svee havnet på Tynset, etter flere år som rørlegger ved gruven i Folldal, og fant ut at det her var liv laga for en rørleggerbedrift. Sønnen Jon Konrad tok over som sjef i 1978, og han er fortsatt høyst delaktig i det daglige, selv om han har overlatt ledelsen til Thomas. – Jeg kan jo ikke gi meg helt da, selv om jeg blir 66 og snart kan gjøre som jeg vil, sier Jon Kon, som han kalles på folkemunne på Tynset, med sin sedvanlige undertone og et smil og et blikk på fruen Liv Randi.

Bunnsolid

Stemningen er lett og ledig denne morgenen, etter at fotfolket har forlatt oppmøteplass Tynset og satt kursen mot Alvdal, der årets store oppdrag gjennomføres VVSarbeidet ved det nye TFF-bygget. Bedriften er bunnsolid. Er i den heldige situasjon at de er kvitt all gjeld, og de er inne i nye lokaler. – Etter storbrannen på Tynset i august 2012 kom vi i gang igjen umiddelbart. Alle våre ansatte dro ut på sine oppdrag, og vi fikk på en måte løst det meste av utfordringer, forteller Thomas Svee, mens han ser seg om i de nye flotte lokalene som ble bygd etter brannen.

Nye lokaler

For bedriften var, FØR brannen, på et stadium der de tenkte på hva nå, veien videre med andre ord. – Det var aldri i våre tanker å trappe ned, men vi vurderte blant annet de butikklokalene vi den gang var i. Skulle vi gjøre noe med dem, minnes Thomas. Nå ble det nye lokaler, både lager og forretningslokaler. Samt en stor flott garasje for bedriftens firmabiler. – Vi flyttet i fjor inn i nye flotte lokaler, og vi ser veldig lyst på framtiden, sier Johnny Svee, mens han viser oss rundt i lyse fine lokaler. Romslige og med god utstillingsplass. For nestoren i bedriften, Jon Kon, ble byggingen av de nye lokalene hans andre bygg siden han tok over i 1974.

Jobben som livsstil

I dag er nestoren ansatt i en 20 prosent stilling. Han er ikke den som er ute blant kundene lenger, men han bidrar sterkt. Blant annet er han å se på sitt eget “leketøy” mellom reolene på lageret. – Jeg tenkte som så, skal vi holde disse lokalene i orden får jeg gjøre det jeg kan. Dermed tok jeg på meg en del av vaskingen, sier han stolt før han starter opp og demonstrerer sin motoriserte måte å rengjøre gulv på. For en familiebedrift er det ofte at jobben blir en livsstil. Det har det ogå vært for familien Svee. – Vi omgås veldig mye i jobbsammenheng, og da er det naturlig at vi ikke drikker kaffe hver ettermiddag, sier brødrene Thomas og Johnny. At de innimellom har sine diskusjoner, det legger de ikke skjul på. – Men vi har vært flinke til å legge ting bak oss. Uenigheter er til for å løses. Temperatur kan det innimellom være mens en diskusjon står på. Men uvenner, nei det blir vi ikke, slår de to brødrene fast. – Forresten, sier far sjøl, dere er nå ganske avhengige av hverandre, noe brødrene bifaller samstemt.

Ni ansatte

For tiden er det ni ansatte ved bedriften. I tillegg til familien Svee jobber Arild H. Høie, Espen Øverby, Mads Johnsgård, Morten Emil Rønning og Odd Gunnar Jevnaker som utegående rørleggere. Renholdet er det Kari Garsjø som tar seg av. – Vi har en fin gjeng ansatte, som gjør sitt beste hele tiden. Så får vi håpe for deres og vår skyld at det fortsatt vil være bra aktivitet i distriktet, sier brødrene Thomas og Johnny Svee, bifalt av opphavet Liv Randi og Jon Konrad. For øvrig omsatte bedriften for 14 millioner kroner i 2013. Det er plusstall på bunnlinja, og likviditeten er god.

NESTOR: Jon Konrad Svee er fortsatt aktiv i familiebedriften. Foto: Jan Kristoffersen

18

Elvelangs


LEKETØY: Jon Konrad Svee demonstrerer sitt ”leketøy” – rengjøringsmaskina i de nye lokalene. Foto: Jan Kristoffersen

GODE VENNER: Johnny og Thomas Svee er brødre, kolleger og gode venner. Foto: Jan Kristoffersen

Elvelangs

19


Hvor i Fjellregionen er dette? Hvor i Fjellregionen er disse bildene fra? Bli med i konkurransen og send dine svar p책 e-post til maren.riise@tos.no. Blant de med riktige svar trekker vi ut en vinner som f책r en premie fra banken

2

20

Elvelangs

3

1

4


TOS-KRYSS

Løs vårt spesiallagde kryssord og kom fram til de to løsningsordene. Send løsningen på e-post til maren.riise@tos.no Blant de riktige svarene trekker vi ut 5 vinnere som premieres med ryggsekk eller gavekort.

Elvelangs

21


Tynsets eldste i sin bransje Larsen & Waagan Karosseri og Lakk as ble stiftet 3. august i 1983, av Bjarne Larsen og Terje Waagan. Av Jan Kristoffersen – Vi er stolt av å være Tynsets eldste karosseri- og lakkeringsverksted, sier Stian og Eirik Tharaldsteen, som er dagens eiere av bedriften. Målet til eierne er også helt klart. – Vi skal gjøre vårt for å være best innen vår bransje. Det er vårt daglige mål, så får det bli opp til kundene å bedømme om vi klarer det. Men vi lover i alle fall at vi skal gjøre vårt aller beste, sier de to eierne.

Eldst og størst

De er ikke bare eiere av det eldste, men også det største karosseriverkstedet i Nord-Østerdalen. – Per dato er vi fire ansatte, og tar på oss reparasjoner av det aller meste. Det være seg karosseri og lakk, selvsagt. Ikke bare lakkering av stål, men også av plast. Vi tar også på oss vanlig verkstedarbeid, og er et uavhengig verksted hvilket gjør det til at vi kan reparere hvilket bilmerke som helst, sier Stian, mens han er inne og sjekker timelista over bestilte oppdrag. For oppdrag er det mye av. På bedriftens hjemmeside er det remset opp alle oppdrag de tar på seg, og en liste over samarbeidspartnere. Her er bilforhandlere i fleng remset opp, men også Tynset Maxitaxi og Taxi Hedmark er nevnt, sammen med Tess. – Hvorfor har dere listet opp samarbeidspartnerne? – Det er for å vise at vi har samarbeid med disse. De hjelper oss, og vi hjelper dem. Slik skal det være på

22

Elvelangs

en liten plass, sier Stian og kan ikke få fullrost de samarbeidspartnerne de har. – Vi utfyller hverandre på en god måte, hevder han.

Bra med konkurranse

De er ikke alene om å holde på med karosseri og lakk, men det er bare et pluss for Tynset, mener Tharaldsteen. – Det er viktig at et regionsenter som Tynset har mange aktører å velge mellom. Det er bra for kundene og det er bra for oss. Bedriften har en lærling blant sine ansatte. Det er Marius Mobakken Aaen. Han har to år igjen av sin utdannelse til å bli bilmekaniker, og er veldig godt fornøyd med læreplassen han har. – Her får en prøve seg på det aller meste av oppdrag, slik det skal være etter læreplanen. Om jeg blir her etter at fagbrevet er tatt, det vet jeg ikke. Det kan hende jeg tar videreutdanning, men først og fremst får jeg fokusere på å klare fagprøven, sier Marius. Framtidsutsiktene for bilbransjen generelt mener sjefene Tharaldsteen er gode. – Det var derfor vi benyttet oss av muligheten til å kjøpe oss inn i firmaet, og vi er optimister vi, sier Stian og Eirik Tharaldsteen.


SVEISER: Sveising av karosseri hører naturlig nok med for Eirik Tharaldsteen. Foto: Jan Kristoffersen

OPTIMISTER: Stian (t.v.) og Eirik Tharaldsteen ser lyst på framtiden for Larsen og Waagan. Foto: Jan Kristoffersen

LÆRLING: Marius Mobakken Aaen er bedriftens lærling. Foto: Jan Kristoffersen

MEKANIKER: Lars-Erik Skogstad er ansatt som mekaniker. Foto: Jan Kristoffersen

Elvelangs

23


EVENTYR: – Idol var et eventyr, sier Astrid Sugaren. Foto: Jan Kristoffersen

Det er lapp-tid for Idol-Astrid Et drøyt år etter at Idol-eventyret var over, er Astrid Sugaren i ferd med å avslutte andre året på videregående, ta førerkort samt jobbe med sin cd. Av Jan Kristoffersen Hun tok Norge med storm, nå 18 år gamle Astrid Sugaren fra Tolga. Hun nådde ikke helt opp, og endte på det en på sportsspråket ofte beskriver som den sure fjerdeplassen, rett utenfor pallen. – For meg var det ingen sur fjerdeplass. Hele Idol var for meg bare et stort eventyr. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på alle de fantastiske opplevelsene jeg fikk være med på. På de fantastiske menneskene jeg fikk lære å kjenne. Og ikke minst på hvordan dette var en rakettstart på det som kan bli en karriere som artist, sier Astrid mens det strømmer elever fra den videregående skolen på Tynset forbi oss.

Musikklinja

Det er her hun holder til, som elev på musikklinja, og det er musikk som er drømmen om å få som levebrød. – Drømmen er artistlivet. På heltid. Eller kanskje jeg skal bli lærer? Sier hun helt plutselig. Blir hun det er det historie og samfunnsfag som står hennes hjerte nærmest, og selvsagt gym.

– Jeg trener hver eneste dag. Det vil jeg fortsette med. Så får en nå se hva framtiden bringer.

Alltid tolging

Med sitt asiatiske utseende er det mange som har lurt på om hun er adoptert. Men nei da, Astrid er tolging hun. Tvers gjennom. – Tolging vil jeg alltid bli også. Selv om jeg helt sikkert må forlate Nord-Østerdal og de kjære der hjemme på Tolga og i Øversjødalen en periode. Utdannelse må en uansett ha. Men tilbake til familien, det er målet. Når det skjer vet jeg ikke. Mye kan jo skje. Men jeg er for glad i distriktet til å flytte herfra for godt, sier hun skråsikkert. Hva Idolkarrieren har gjort med hennes liv er hun helt klar på. – Det ga meg en rakettstart, og den skal jeg benytte med å snart komme med en cd. Men før den er klar må jeg finne min egen stil, sier hun uten å røpe noe av innholdet ennå. – Det får vi ta da det kommer.

Ta sjansen

Idol var for Astrid et eventyr, og hun vet, med sitt daglige frammøte i musikklivet i Nord-Østerdal, at det finnes talenter i fleng. – Ikke vær redd. Meld dere på. Jeg tok steget og meldte meg på både Norske Talenter og Idol. Uten å snakke med mange om det. Den eneste kommentaren jeg fikk fra mamma da jeg sa jeg hadde meldt meg på, var om når jeg skulle møte, sier Astrid Sugaren.

Elvelangs #1 2014  

Utgitt av: Tolga-Os Sparebank

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you